Sanitet. ToK FEM LIV. Ulykkesfjellet. Fagblad. bratt satsing I NORD-ØSTERDAL. termisk teknologi NÅ OGSÅ FOR SØKELAG? travle tider FOR NF JÆREN

Transkript

1 Fagblad Sanitet Nr Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste bratt satsing I NORD-ØSTERDAL termisk teknologi NÅ OGSÅ FOR SØKELAG? Ulykkesfjellet travle tider FOR NF JÆREN ToK FEM LIV

2 Aksjoner 2012 Første kvartal Jan 8 Feb 6 Mars Søk etter savnet Assistanse person SEAO Snøskred Annet Jan 4 Feb 2 0 Mars

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 4 ISSN opplag dette nummer: trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette NUmmer: Børge Johnsen, Monica Lunde, Vegard Lindbæk og Odd Terje Kvål. Bilder: Jan Erik Vassnes, Kenneth Pettersen, Per Roger Bekken, Thomas Baar, Norsk Folkehjelp Rena, Johannes Nilsen, Espen Brekke, Kjetil Haugberg, Kristoffer Andreas Kleven, Norsk Folkehjelp Jæren og Vegard Vang. ForsideBildet: Skred i Kåfjord. Foto: Jan Erik Vassnes. DENNE SIDEN: En enslig skistav står igjen etter skredulykken i kåfjord. Foto: Stian Edvardsen. BaksideN: Vintersamling sanitetsungdom. Foto: Espen Brekke. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. Fagblad SAnITET nr. 2/2012 Innhold leder Bli med på kurs i sommer ulykkesfjellet tok fem liv bratt sasting i nord-østerdal termisk teknologi nå også for søkelag? rolig påske 27 oppdrag for norsk folkehjelp ungdom i vekst sanitetsungdom på rena travle tider for norsk folkehjelp jæren lærerikt på vinterleir sanitetsungdommen i vinterfjellet Fagblad SANITET Nr. 2/2012 3

4 Bli med på kurs i sommer! Flere redningsaksjoner, mer kompetanse og høyt aktivitetsnivå. I sommer kan du være med på gode kurs, og få viktige erfaringer. TEKST Børge Johnsen Da var påsken over for denne gang, og jeg vil benytte anledningen til å takke våre mannskaper som var i påskeberedskap i år. Påsken ble rolig for de fleste, men jeg regner med at dere har hatt det svært hyggelig på hytter rundt omkring i hele landet. Men det har vært aksjoner i påska, og de gangene vi blir kalt til innsats svarer vi, og gjør en god jobb. I dette nummeret av fagbladet kan du lese at Norsk Folkehjelp blir brukt til søk og redningsaksjoner i økende grad over hele landet. Dette er svært positivt for oss som organisasjon, og jeg tolker økningen som en reaksjon på at vi er på riktig spor. Vi har svært mange dyktige folk i organisasjonen som kan gjøre en veldig god jobb. Dette, kombinert med videre satsing på fagutvikling og utdanning, vil gjøre oss enda bedre rustet til å møte forventningene som stilles til oss. Det er mye spennende som rører seg i Norsk Folkehjelp for tiden. Norsk Folkehjelp Nord Østerdal satser tungt på redning i bratte og vertikale områder. Norsk Folkehjelp Jæren har en imponerende beredskap og aktivitet. Og ikke minst, Sanitetsungdommen fosser fremover. Detter er bare noe av det som nevnes i dette Fagblad Sanitet, og det finnes selvsagt mange flere lag som virkelig imponerer. Til sommeren kommer aktiviteter som perler på en snor. Jeg kan nevne sentrale kurs, ungdomsleir, Bre og Fjell, og Norway cup som noen av de viktigste. I tillegg har mange lokallag mye egen aktivitet fremover, så tiden blir travel, men spennende for de fleste. Benytt anledningen til å utvikle deg selv som førstehjelper, søk og redningsmannskap, eller leder. Utfordre deg selv på sentrale kurs, og kom tilbake til lokallaget ditt med Norsk Folkehjelp høyeste utdanning. Eller du kan unne deg flotte naturopplevelser i Jotunheimen, og treff andre friluftsinteresserte 4 Fagblad SANITET Nr. 2/2012 folkehjelpere på Bre og Fjell Og sist, men ikke minst, ta turen til Norway Cup i Oslo for å virkelig få praktisert dine førstehjelpkunnskaper. Her får du virkelig testet deg på alt fra gnagsår og vepsestikk til mer alvorlige skader som brudd, hodeskader og lignende. Få tjenester kan tilby like mye erfaringslæring som Norway Cup I skrivende stund er jeg nesten pakket og klar for å reise til Fagkonferansen. Fagkonferansen er en enestående mulighet for å læring, faglig utvikling, og ikke minst en sosial arena der du kan møte likesinnede, med et like stort engasjement som deg. Da dette er vår første konferanse med bare sanitetsinnhold har arbeidet med konferansen har vært utfordrende, men svært spennende. Jeg har stor tro på årets program, og våre forelesere, og jeg gleder meg veldig til å få ønske dere alle velkommen. Vel møtt! Børge Johnsen Leder Sentralt Sanitetsutvalg

5 Det er søk etter savnede personer som utgjør den største andelen av aksjonene. 37 slike aksjoner har det vært i år. I fjor var det 19 på samme tid. Tallene forteller også at over halvparten (54 %) av søkene har pågått mens det har vært mørkt. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende i den mørkeste årstiden, men det sier allikevel noe om behovet for at alle lag har godt og oppdatert lysutstyr. livreddende innsats Omkring 30 prosent av aksjonene er utløst av at man er bekymret for om savnede har økt selvmordsrisiko. I tillegg er 19 prosent knyttet til mennesker med demens som blir savnet. I de tilfellene der den savnede har økt selvmordsrisiko blir rundt en tredjedel funnet omkommet. Sagt på en annen måte så finner vi savnede i live ved to tredjedeler av disse aksjonene. Det er med andre ord et stort livreddende potensiale, og rask innsats er viktig. Pilen peker oppover I skrivende stund har vi også fått inn aksjonsrapporter fra påsken og tiden etter. Disse tallene er ikke ferdig analysert, men i midten av april har vi hatt totalt 104 redningsoppdrag. Dersom trenden holder seg vil vi ende opp på rundt 250 aksjoner i alle piler peker oppover Norsk Folkehjelp har aldri hatt flere aksjoner TEKST Erlend Aarsæther FoTo Kenneth Pettersen Bruken av Norsk Folkehjelp sine redningsressurser øker stadig. I løpet av første kvartal 2012 har vi vært involvert i hele 74 aksjoner. Til sammenligning hadde vi på samme tid i fjor blitt brukt på 47 aksjoner. Det er en økning på nesten 60 prosent. Det kan selvfølgelig være tilfeldigheter som gjør at det har vært så mange aksjoner i årets første tre måneder, men det er allikevel grunn til å tro at vi har en reell økning i antallet oppdrag der ressurser fra Norsk Folkehjelp blir brukt. Øker i alle regioner Dersom vi sammenligner med 2011 er det også en økning i antall aksjoner i alle regioner, bortsett fra region nord. Det skyldes nok til dels at fjoråret var et ekstremt år for denne regionen, men svært mange aksjoner. Til tross for det har region Nord bare en aksjon mindre i år enn i fjor. For region Sør-Vest har det vært en økning fra 17 til 27 aksjoner i første kvartal. Også i region Øst er det en liknende utvikling med 17 aksjoner i år mot 7 i fjor. Mest søk etter savnede Fremdeles potensiale Selv om vi blir stadig mer brukt er det all grunn til å tro at potensialet er enda større. Dersom enda flere grupper jobber systematisk med beredskap, og sørger for at politiet er kjent med ressursene våre kan antallet aksjoner øke ytterligere i årene som kommer. For de mest aktive gruppene innebærer det at man kanskje blir brukt ukentlig på redningsoppdrag i løpet av noen få år. Da blir det enda viktigere at man jobber kontinuerlig med rekruttering, og at det regelmessig blir gjennomført kurs og opplæring for både nye og gamle mannskaper. Skriv refusjonsregninger Aksjonene gir også hardt tiltrengte kroner til kassa. Det er viktig at alle grupper skriver refusjonsskjema, og får sendt dette inn i tide. På nettsiden ligger det til en hver tid oppdaterte skjemaet, og det er meget enkelt å bruke. Da gjenstår det bare at en person tar ansvar for å fylle ut og sende inn til politiet så snart som mulig når aksjonen er avsluttet. Fagblad SANITET Nr. 2/2012 5

6 UlyKKESFJEllET tok Fem liv 6 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

7 Fagblad SANITET Nr. 2/2012 7

8 Redningsmannskaper i arbeid i det enorme raset. Ulykkesfjellet tok fem liv Sorbmegaisa, Kåfjord 19. mars Seks utenlandske skiturister blir tatt av et enormt snøskred. En massiv redningsaksjon blir iverksatt. En blir reddet ut i live, men for fem personer kommer hjelpen for sent. Etter flere timers hardt arbeid blir de gravd ut, men de er alle omkommet. TEKST Erlend Aarsæther FoTo Jan Erik Vassnes Like etter klokken halv tre om ettermiddagen går alarmen. Politiet i Troms trykker på skredknappen og varsler alle tilgjengelige ressurser. Meldingen er at seks personer skal være involvert i en skredulykke i Lyngen. Fagleder skred ut med helikopter Stian Sjöskog Kvalvik fra Norsk Folkehjelp blir utpekt som fagleder skred, og reiser umiddelbart til helikopterbasen for å bli med luftambulansen ut. Jeg jobbet på ambulansen når alarmen gikk, så jeg var på plass på helikopterbasen mindre enn fem minutter etterpå, forteller Stian. På vei ut diskuterer de hvordan de skal organisere søket når de kommer frem. Fremdeles er mye av informasjonen man har usikker, og man vet derfor ikke helt sikkert hva man vil møte. Når meldingen er at seks personer er 8 Fagblad SANITET Nr. 2/2012 involvert forstår vi umiddelbart at det kunne bli behov for mye ressurser, sier Stian. Politiet i Troms varsler alt som er tilgjengelig. Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Norske Redningshunder, ambulansetjenesten, ambulansehelikopteret, politiets egne ressurser og forsvaret blir varslet i løpet av minutter. Svært mye ressurser Når ulykken skjedde hadde forsvaret store ressurser de kunne bidra med på kort tid. Øvelsen Cold Respons pågikk, og de kunne derfor stille med både hundeekvipasjer, skredpersonell og flere helikoptre. Totalt er rundt 220 mannskaper involvert i aksjonen. Krevende sikkerhetsvurderinger Stian er i helikopteret sammen med en hundeekvipasje fra politiet og crewet. Da vi flydde inn hadde vi informasjon om at seks personer var involvert, men ikke at seks var savnet, sier Stian. I det vi kommer inn ser vi et enormt stort skred, uten at vi kan se en eneste person i skredet. Da forstod vi at dette kom

9 Stian Sjöskog Kvalvik i innsats som fagleder skred under den massive redningsaksjonen til å bli en stor jobb, fortsetter han. Før de lander flyr de en runde over området for å vurdere sikkerheten. Skadestedet er innerst i en lang dal, som ender i en skålformasjon. Store deler av snøen har rast ut, men i høyresiden når de kommer nedenifra ligger det fremdeles igjen snø. Vi vurderte den snøen som lå igjen til å være en potensiell risiko, forteller Stian. Det fikk innvirkning på i hvilke områder vi hadde mannskaper i innsats, men vi følte allikevel at vi fikk gjennomført aksjonen på en god måte, uten å eksponere oss for unødig risiko. Finner med sender/mottaker Stian og hundeføreren fra politiet settes av i skredet og begynner umiddelbart å søke med sine sender/mottakere. Kort tid etter finner de den første personen. Avstanden på displayet viser 4,1 meter på det sterkeste. Det viste seg etter hvert at fire av de seks savnede lå så dypt begravet at søkestengene var for korte til å treffe dem, sier han. Samtidig kommer de seks andre turistene fra turfølget inn i skredet. Jeg satt umiddelbart noen av dem til å begynne å grave på det stedet, før jeg fortsatte mitt søk, sier Stian. I mellomtiden har helikopteret gjennomført et søk med en underhengende sender/mottaker antenne. De har droppet markører der signalet er sterkest. Jeg gikk oppover mot markørene og klarte relativt raskt å skille ut to ulike signaler som var like ved hverandre, sier Stian. Kort tid etter har de med hjelp av sender/mottakerutstyr funnet signal fra fire personer. Stian fordeler de åtte personene han har tilgjengelig på de fire funnstedene. Signalene forteller oss at alle ligger langt nede i snøen, og vi har stort behov for flere mannskaper til å grave de ut, forklarer Stian. En funnet i live Fremdeles er det to personer man ikke har klart å lokalisere. En skiguide har kommet til stedet, og forteller Stian at han har hørt rop lengre opp i skredet. Guiden begynner å gå oppover, og helikopteret blir dirigert tilbake for å søke i de øvre delene av skredmassene. Mannskaper fra Norsk Folkehjelp Tromsø gjør klar utstyr mens de venter på å bli flydd ut med helikopteret. Helikopteret setter av folk i toppen for å søke nedover. Redningsmannen og legen finner etter kort tid signal fra en person som de graver ut. Dessverre er vedkommende død, og de fortsetter derfor søket. De får deretter kontakt med guiden som har hørt ropene, og i løpet av noen minutter klarer guiden å lokalisere personen. Den savnede blir funnet med hodet så vidt over snøen. Han er våken, men desorientert. Vedkommende hadde heller ikke sender/ mottaker, og hadde derfor blir svært vanskelig å finne dersom han hadde blitt fullstendig begravet. Fagblad SANITET Nr. 2/2012 9

10 Utgraving i V-formasjon. Effektivt, men allikevel et tungt arbeid. 10 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

11 Utgraving pågår. De skredtatte ligger svært dypt i snøen. Vedkommende flys til sykehuset i Tromsø av Sea King helikopteret som har kommet til med flere mannskaper. Alle de seks er lokalisert, men det gjenstår fortsatt en formidabel gravejobb for å få de ut av snøen. løftet inn store mannskaper Helikoptrene går snart i skytteltrafikk mellom veien og skadestedet. Mannskaper flyttes inn til skredet og de settes umiddelbart i arbeid med å grave Innsatsen er over og mannskapene pakker sammen. ut de savnede. Vi opplevde dessverre å få inn ressurser som ikke var utstyrt eller trent til slike oppgaver, sier Stian. De ble umiddelbart snudd og flydd ned igjen til veien. Dette er krevende operasjoner der det står om liv, vi er derfor avhengig av at vi får inn kvalifiserte ressurser, fortsetter han. Utfordrende kommunikasjon Dårlige forhold for samband og mobiltelefon gjør at kommunikasjonen mellom skadestedet, fremmøtestedet og operasjonssentralen blir vanskelig. Vi hadde problemer med å få kommunisert hvordan situasjonen på stedet var, og hvilke ressursbehov vi hadde, forteller Stian. Heldigvis hadde vi mye ressurser tilgjengelig, aksjonen gikk også svært raskt med tanke på omfanget, fortsetter han. Bare fire timer etter at meldingen kommer inn er alle de savnede gravd ut. Redningsmannskapene har flyttet tonnevis med snø, men dessverre kommer hjelpen for sent for de fire siste savnede. Viktige erfaringer I etterkant av aksjonen har det vært flere gjennomganger. Alle aktører har fokusert på hvordan de kan optimalisere læringsutbyttet, og hvordan erfaringene bør få innvirkning på prosedyrer. Vi opplevde særlig at med så mange ressurser som kom til fra ulike steder var det vanskelig å holde oversikt over hvem og hvor mange som var inne i skredet. Det kunne blitt en kjempeutfordring dersom det hadde kommet et nytt skred, forklarer Stian. I tillegg er det utfordrende å koordinere en aksjon med så mange helikoptre som flyr på et lite område. I tillegg var det noe misforståelser i forhold til oppmøtested for utløfting med helikopter, noe som dessverre førte til at deler av skredgruppa til Tromsø Røde Kors ikke kom ut til stedet. Det er helt klart uheldig at meget kompetente ressurser ikke blir transportert inn, og at andre mindre trente mannskaper kommer isteden, sier Stian. Det er viktig at vi er enige om hvor mannskapene skal møte, og at dette blir kommunisert på en tydelig måte, fortsetter han. Et av forslagene som har kommet i etterkant av ulykken er om man skal operere med faste henteplasser, slik at ingen er tvil om hvor de skal reise. Blant de største siden Vassdalen Regnet i antall omkomne er dette en av de største skredulykkene i Norge siden Vassdalenulykken i Til tross for det tragiske utfallet er oppsummeringen av redningsinnsatsen at det gikk meget raskt, og at samhandlingen mellom de ulike ressursene var svært god. For Norsk Folkehjelp Tromsø var dette den andre skredulykken i år der folk har omkommet. Vi jobber veldig mye med beredskapen vår, men av og til spiller det ingen rolle hvor fort vi klarer å være der, sier Stian. Kreftene i et skred er enorme, og dersom du blir liggende dypt under snøen tar det rett og slett for lang tid å få deg ut til at vi kan klare å redde deg, fortsetter han. Skredgruppa i Tromsø håper at ulykkesesongen er over for i år. Vi har hatt altfor mange alvorlige skredulykker i Troms de siste årene, sier Stian. Vi håper at de som kjører på ski kan bli flinkere til å ta forholdsregler, vi er jo i en beredskap der vi aller helst vil slippe å bli brukt, avslutter han. Fakta om skredet 500 meter på det bredeste 2 km langt fra bruddkant til skredtunge 500 meter lang bruddkant Høydeforskjell på 600 høydemeter mellom de skredtatte Fagblad SANITET Nr. 2/

12 Arnfinn Storli fra Norsk Folkehjelp Nord-Østerdal på rapell under trening på isklatring. 12 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

13 Bratt satsing i Nord-østerdal Utvikler Norsk Folkehjelp Nord Østerdal er en nystartet gruppe som spesialiserer seg på redningsaksjoner i bratte og vertikale område. Siden oppstarten rett før jul har gruppa allerede vært ute på to aksjoner. metodesett NF Nord Østerdal vil spesialisere seg på redningsoppdrag der sikring med tau er påkrevd. Fra oppstarten og til nå har de jobbet med å lage metodesett for dette arbeidet som er tilpasset deres aksjonsområde. Det er viktig at metoden er tilpasset terrenget som er der gruppa skal fungere, forklarer Per Roger. TEKST Monica Lunde FoTo Per Roger Bekken og Thomas Baar - Allerede har vi deltatt på 2 skredaksjoner i vinter. Ett i Tronfjell i Alvdal kommune og ett i Engerdal på grensen mot Sverige, sier Per Roger Bekken, som er leder av laget. Begge gangene var det felles utrykning med vår gruppe og skredgruppen i Tynset RKH. Vi skal jobbe videre med et tett samarbeid på skred med disse, fortsetter han. Den nye redningsgruppa startet opp i høst etter initiativ fra Per Roger Bekken. Han har lang erfaring fra skredberedskap og ledelse fra Røde Kors Hjelpekorps. I tillegg er han en erfaren klatrer. Han og noen andre engasjerte klatrere blåste liv i det som var Norsk Folkehjelp Alvdal, som ikke har vært operative på flere år. På sitt første årsmøte vedtok de å utvide aksjonsområdet til å gjelde hele Nord-Østerdalen og søkte om og fikk innvilget navneendring og geografisk område. Søker klatrere Gruppa vil rekruttere redningsmannskap fra klatremiljøet i Nord Østerdal og Røros, som de så vil trene opp i grunnleggende førstehjelps- og søk og redningsfaglig kompetanse. Man baserer seg på å ha få men effektive treningssamlinger i løpet av året. I tillegg kreves det at hvert enkelt mannskap må opprettholde klatreferdigheten gjennom egentrening. Gjennom vinteren har gruppen hatt sporadiske treninger på isklatring Fellesøvelse med nak flytjeneste I påsken hadde laget en fellesøvelse med NAK Flytjeneste Tynset. -Vi trente samhandlingen mellom fly og bakkemannskaper i fjellveggen. I tillegg kartla vi sambandsbruken og muligheten for å bruke NAK på våre oppdrag, både som rekognoseringsverktøy og som transportenhet forteller Bekken. Øvelsen var meget positiv for begge parter og de vil fortsette samarbeidet. Klar for Bre og fjell Den største utfordringen framover blir å finansiere innkjøp av nødvendig klatreutstyr, samband osv. De jobber med å få godkjent de siste av gruppens medlemmer på sanitet. Deretter blir det flere treninger både for NF Nord Østerdal og sammen med NAK flytjeneste utover våren og sommeren. Vi jobber også med å få tur til 330 skvadronen på Ørland for utsjekk på Sea King, avslutter Per Roger. Bre og fjellsamlingen til Norsk Folkehjelp i Jotunheimen blir også obligatorisk trening for gruppen. Per Roger Bekken fra Norsk Folkehjelp Nord-Østerdal på skred i Tronfjell Fagblad SANITET Nr. 2/

14 termisk teknologi nå også for søkelag? En eldre mann er savnet fra et sykehjem. Store redningsressurser brukes for å finne han. Dessverre lykkes man ikke med søket, og den savnede blir funnet omkommet noen uker senere i et tett kratt. Kunne termisk teknologi bidratt til å finne han i tide? TEKST Erlend Aarsæther Kameraer som ser temperatur, såkalte termiske kameraer eller varmekameraer, har i lang tid blitt brukt til å søke fra helikopter. Nå har teknologien blitt både billigere og leveres i så små enheter at de kan være et alternativ for våre søkelag på bakken. hvordan virker et termisk kamera Et termisk kamera virker ved at det registrerer infrarød energi (varme) og gjør dette om til et elektronisk signal. Dette blir igjen vist som et termisk bilde på en skjerm. Med andre ord tillater teknologien oss å se temperaturforskjeller. Det er særlig i noen typer terreng og i forhold til noen grupper savnede det er grunn til å tro at denne teknologien kan bidra til mer effektive søk. Billigere teknologi Tidligere var slike kameraer svært kostbare, og langt på vei forbeholdt militære avdelinger eller som fastmontert utstyr på helikopter. Utvikling har ført til at teknologien har blitt både billigere og lettere. For å prøve ut teknologien tok vi derfor kontakt med et norsk firma som levere slike produkter. Vi fikk låne to forskjellige kameraer, og tok de med ut i skogen for å teste. Prisene på håndholdte termiske kikkerter er nå fra rundt kroner for de rimeligste, til for den dyreste modellen som leveres av firmaet vi fikk låne våre enheter fra. Vi mener imidlertid at med en pris i underkant av kroner, er dette et alternativt som det kan være spennende å teste ut for enkelte av våre grupper. Spennende test Testen vi gjennomførte var relativt rask og enkel. Vi plasserte ut markører i terreng med ulik grad av vegetasjon, og forsøkte deretter å lokalisere vedkommende med kikkerten og ved bruk av vanlig lysutstyr. I tillegg til de termiske kameraene hadde vi også fått låne noen håndholdte lykter. Disse ga mye mer lys (opptil 2000 lumen) enn de fleste andre lykter vi har testet, og dette var også med på å gjøre søkene langt bedre. Billigst fungerte best Særlig i terreng med tett vegetasjon var vi imponert over hvor godt de termiske kameraene fungerte. I slikt terreng opplevde vi faktisk at det billigste kameraet fungerte best. Dette skyldtes at 14 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

15 FlIR Scout PS-32 og PS-24 FLIR Scout PS-32 gir deg et skarpt termisk bilde i hvilket som helst forhold, dag eller natt. PS-32 har en oppløsning på 320 x 240 piksel. PS-24 har en oppløsning på 240 x 180. FlIR Scout PS-32 Størrelse: 172x59x62 mm Vekt: 340 gram inkl batterier Pris: ,- InsAlert funksjonen fargelegger de varmeste delene av det termiske bilde rødt. Det gjør at det blir veldig lett å oppdage mennesker eller dyr. FLIR Scout PS serien er kompakte og veldig lette å ta med. Begge versjonene kommer med et oppladbart Li-Ion Batterier. Flir Scout PS serien har en batteritid opptil 5 timer på en ladning. den kortere rekkevidden ga et bredere synsfelt i terrenget som lå nærmest. Vi slapp dermed å bevege kameraet like mye som vi måtte med den dyrere modellen med større rekkevidde. For søk i åpent fjellterreng er det nok grunn til å tro at den dyrere modellen vil være bedre egnet. FlIR Scout TS-32 Størrelse:240x85x60 mm Vekt: 653 gram inkl batterier Pris: ,- Inntrykket etter testen er at dette er et spennende verktøy, men som krever en del trening for at man skal kunne utnytte effekten maksimalt. Vi tror imidlertid at dette er et verktøy med potensiale til å øke kvaliteten på søk, særlig om natten og i områder med tett vegetasjon, og kanskje enda mer på fjellet men det har vi ikke fått testet i denne omgang. PS-32 koster ,- og PS-24 koster kroner. Vi testet også en kikkert kalt FLIR Scout TS-32R Pro. Denne har bedre rekkevidde en de to andre modellene. Prisen er kroner. For mer informasjon om produktene, kontakt Erlend Aarsæther på erlenda@ npaid.org. Eller firmaet Teno Astro på FlIR Scout TS-32 TS-serien gir termiske bilder på 240 x 180 eller 320 x 240 piksler hvor selv den minste detalj er synlig. den interne, avanserte kameraprogramvaren leverer et skarpt bilde uten behov for brukerjusteringer. TS-serien har et 24 synsfelt. Et menneske kan for eksempel være synlig ca. 450 meter unna, i totalt mørke. En 2 X Extender-enhet er tilgjengelig dersom lengre rekkevidde er nødvendig. da kan man observere et menneske på ca. 790 meter. For enda lengre rekkevidde er TS32r tilgjengelig. den er utstyrt med en 7 linse. Grunnet Begrenset synsfelt kan man få øye på et menneske om lag 1450 meter unna. TS 32R Pro kan lagre bilder og film på Sd minnebrikke. Fagblad SANITET Nr. 2/

16 Norsk Folkehjelp Rena var på plass i påskefjellet. rolig påske TEKST For andre året på rad ble det en rolig påske for Norsk Folkehjelp. Selv om utfarten i fjellet har vært stor er det registrert relativt få skader under årets påske. Vegard Lindbæk FoTo Norsk Folkehjelp Rena og Johannes Nilsen En oppsummering av årets påske viser at Norsk Folkehjelp har hatt totalt 27 oppdrag i løpet av påsken. Hele 23 av disse er pasientoppdrag, også kalt assistanse person. I tillegg ble Norsk Folkehjelp varslet om et skred, to leteaksjoner og ett oppdrag av der vi ble bedt om å bistå politiet i forbindelse med fyll og slåssing i et hyttefelt. dramatikk i Trøndelag Norsk Folkehjelp Tydal måtte to ganger i påsken rykke ut i forbindelse med at personer hadde gått igjennom isen. Først to stykker som hadde gått igjennom isen dagen i forveien, men som nå hadde problemer med frostskader på føttene. Og dagen etter hadde syv personer i et turfølge også gått 16 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

17 Vest for Sanitetsungdom Vegard Lindæk, sanitestkonsulent i region Nord igjennom isen i samme område. Forholdene var skumle med mye overvann. Heldigvis gikk det bra med alle de forulykkede. Vårt inntrykk er at det gjennomgående har vært mye folk i fjellet der det fremdeles har vært snø, kunne Vegard Lindbæk på opplysningssentralen fortelle. Påsken i fjor var meget spesiell, og vi registrerte bare 13 oppdrag. I år har forholdene vært mer normale, men vi vet at for eksempel i Veggli kunne ikke gruppa ha beredskap på fjellet fordi det ikke var snø igjen, fortsetter Lindbæk. Flinke turister Vår erfaring er at de aller fleste er flinke til å planlegge tur etter evne og tar kloke valg i vinterfjellet, sier Lindbæk. Samtidig er det selvfølgelig en ekstra trygghet at de frivillige redningsmannskapene er stasjonert i fjellet, og kan bistå dersom noe skulle skje, avslutter han. Markeringsvesten skal brukes til egne aktiviteter for Sanitetsungdom, og når sanitetsungdom er på tjenester sammen med sanitetsmannskaper. Vesten er utformet av Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet og godkjent av Sentralt Sanitetsutvalg. Den blir en del av uniformsreglementet. Vesten kommer i salg fra mai og selges som vanlig gjennom Produkt og undervisning. Sanitetsungdom har med dette fått en fin profilrekke med t-skjorte, fleecegenser og markeringsvest. I tillegg er det laget brosjyre, plakat, film og nye nettsider. Så da bør det være mulig å vise seg frem med stolthet og være litt kul. I en overgangsfase til gruppene får kjøpt inn nye vester brukes de gamle vestene som i dag. Fagblad SANITET Nr. 2/

18 Bre og fjell Fagblad SANITET Nr. 2/2012

19 Vi ser Gjende og Memurudalen som starter ved Memurubu og går opp til Memurubreene Nok en gang arrangerer Norsk Folkehjelp Bre og Fjell. Som vanlig er det i uke 28 vi samles i Jotunheimens fantastiske natur, for turer på nettopp isbreer og fjelltopper. TEKST Espen Brekke FoTo Espen Brekke og Kjetil Haugberg I løpet av uken blir det aktiviteter på isbre, men brevandring, klatring i komplisert is og kameratredning. I tillegg legger vi turen over flere topper over 2000 meter. Noen relativt tilgjengelige, andre luftigere og tyngre turer. Det legges ikke opp til topper som krever fjellklatring. Dette er en uke for deg som allerede har en del turerfaring, men som gjerne søker nye utfordringer og som trives godt over tregrensen med teltet som bolig. Deltagerne må selv ordne transport til Jotunheimen. I år ser det ut til at vi samles ved Gjendesheim og skal bruke området rundt Memurubu. Deltagerne ordner også selv med telt, mat og annet utstyr som trengs for en uke i høyfjellet. Har du ikke klatresele, hjelm, stegjern og isøks. Fortvil ikke. Gi oss beskjed, så tar vi med utstyr du kan låne. For påmelding eller informasjon, kontakt Jon Halvorsen på telefon , eller Espen Brekke på telefon Velkommen til Bre og Fjell 2012! Bre og fjell 2012 Når: Uke 28 Hvor: Jotunheimen Hva: Topp- og breturer Hvordan: Deltagerne tar selv med telt, sovepose, motivasjon, turglede og alt som trengs for å klare seg en uke i høy-fjellet. Alle som har breutstyr tar dette med. I tillegg har vi noe utlånsutstyr. Fagblad SANITET Nr. 2/

20 Ungdom i vekst på Rena vi har egentlig ikke startet helt enda. ordene tilhører kristoffer Andreas kleven, leder for sanitetsungdommen på Rena TEKST Espen Brekke FoTo Kristoffer Andreas Kleven Til tross for han beskjedne fremstilling er det høyt aktivitetsnivå for ungdommen her, men slik var det ikke for bare noen få år siden. Da Kristoffer meldte seg inn i Norsk Folkehjelp Rena for over tre år siden, var det bare tre ungdommer i laget. De ble med sanitetsgruppen på deres aktiviteter, og ikke minst på vinterfjeller der laget har egen hytte. Gjengen på Rena består stort sett av unge mennesker, og det er lite markert skille mellom ungdommer og sanitetsmedlemmer. Det er selvfølgelig noen forskjeller på hva vi kan være med på, men samtidig er det flott å være en blandet gjeng som motiverer hverandre, sier Kristoffer. I dag er de 7-10 stykker som er aktive i ungdomsgruppa. Vi har enda ikke fått startet opp med fast aktivitet på ukedager enda, men vi har planene klare for det, forteller Kristoffer. Når vi sprø hvordan de har vervet ungdommer er svaret enkelt; Vi har vel pratet med folk og sagt vi har det kjekt, sier han. hytte på fjellet Selv om det ikke er så mye fast aktivitet er ungdommene med sanitetsgruppen og hospiterer på vakter og andre aktiviteter. De arrangerte også aktiviteter i vinterferien på hytta til laget på Skramstadsætra. Hytta har 30 sengeplasser, og er basisen for mye av aktiviteten i laget. Plassert midt i birkebeinerløypa er hytta også en viktig vaktstasjon gjennom vinteren. Aktivitetsnivået øker sakte men sikkert, og ambisjonene er klare. Til sommeren har vi lyst til å sende deltagere på sommerleir i Rondane. Det er spennende å møte ungdommer fra andre steder i landet, som har de samme interessene som oss, avslutter Kristoffer. Sanitetsungdommen på Rena har mye av sin aktivitet på vinterfjellet sammen med sanitetsgruppa. 20 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

21 Fagblad SANITET Nr. 2/

22 Snøscooter er en viktig del av beredskapen. Det krever mye øvelse å kunne beherske verktøyet fullt ut. Travle tider for Norsk Folkehjelp jæren Norsk Folkehjelp Jæren er en aktiv gruppe. vintertjeneste i Sirdalen, redningsoppdrag og vakttjenester. I tillegg holder de mye kurs for både bedrifter og egne mannskaper. TEKST Odd Terje Kvål FoTo Norsk Folkehjelp Jæren og tre leteaksjoner. Det siste året har de også rykket ut på 3 hjertestanser i vinterfjellet. Ansvar under Sesilåmi Norsk Folkehjelp Jæren har deler av ansvaret for førstehjelpsberedskapen under skiløpet Sesilåmi. Her har de med seg medlemmer fra resten av gruppene i regionen på løpet som finner sted hvert år i helgen før palmehelgen. Under årets løp behandlet gruppa 25 skader på sykestuen de drifter under løpet, to pasienter som ble hentet med luftambulanse og en de transporterte til sykehus med sin egen ambulanse. Om sommeren har gruppa vakter på blant annet Nordsjørittet sammen med Røde Kors, og førstehjelpsberedskap på sykkelløp, BMX løp, Speedway stevner, gocartløp, festivaler, russetreff og trailstevner. Mange av tjenestene stiller krav til at det er ambulanse til stede, noe som har sammenheng med høy fart og til dels stort skadepotensiale. Vintertjenesten i Sirdal er for tiden det største trekkplasteret for gruppa. En tjeneste som byr på spennende erfaringer. Tre vaktlag deler på å bemanne hytta i helgene fra nyttår til påske. Så langt i 2011 har laget hatt 24 pasientoppdrag Norsk Folkehjelp Jæren vil i løpet av året bygge ny vaktstasjon i Sirdalen. Til dette har de blant annet fått en million kroner fra Gjensidigestiftelsen, men må i tillegg skaffe mye penger fra andre steder. Jobber med kompetanse Norsk Folkehjelp Jæren gjennomfører også mange kurs for å øke kompetansen hos egne mannskaper. Det er temakvelder den første onsdagen hver måned der det trenes på bruk av utstyr 22 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

23 Norsk Folkehjelp Jæren har nylig investert i ny ambulanse. De har mange oppdrag for ambulansetjenesten. som kart og kompass, GPS, eller besøk hos samarbeidspartnere som luftambulansen og Sea King helikopteret. De siste årene har de fornyet en del av utstyrsparken. Ny ambulanse, skiftet ut flere snøscootere og en gradvis fornying av redningsutstyret gjør at gruppa i dag fremstår med moderne og egnet utstyr til de fleste oppdragstyper. Fokus på rekruttering og samarbeid De siste ti årene har gruppa også lykkes med å verve mange nye dyktige mannskaper. Alarmplanen er fylt opp med kompetente redningsmannskaper, som stiller opp når alarmen går. I tillegg har de et godt samarbeid med de andre lokallagene fra Norsk Folkehjelp i området, og et like godt samarbeid med Røde Kors sine hjelpekorps. Trening på skredredning er også viktig. Helgene på hytta brukes ofte til øvelser og opplæring. Fagblad SANITET Nr. 2/

24 lærerikt på vinterleir Sanitetsungdom har gjennomført en vellykket leir på vinterfjellet med mye uteaktiviteter til tross for varierende vær. Ungdommene lærte alt fra skredfare til å kunne bruke kart og GPS. 24 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

25 TEKST Espen Brekke FoTo Espen Brekke og Vegard Vang For andre året på rad ble det arrangert vinterleir i skolenes vinterferier. Denne gang ble det gjennomført leir i Korgen, og base for leiren var Norsk Folkehjelps egen vakthytte på Korgfjellet. I fem dager var ungdom fra tre lokale lag samlet. Det var deltakere både fra Nord-Norge og Sør-Norge. Lokale mannskaper fra folkehjelpslaget i Korgen hjalp til med praktiske gjøremål som transport og øvelser. Varierende værforhold Været kan være en stor utfordring på vinterfjellet og det fikk deltakerne merke godt. Fra kuldegrader kombinert med mye vind som gjorde kuldepåvirkningen på kroppen ekstra stor. Til plussgrader med regn som var minst like skummelt med tanke på nedkjøling. Det er ikke alltid like koselig å kle på seg når regnet pisker på vinduene. Men når ungdommene først var kommet ut var innsatsen upåklagelig. Tross god innsats reiste nok noen hjem med tanker om å ønske seg litt bedre fjellklær til neste bursdag eller til jul. Det ble også Sanitetsleder Vegard Vang fra Norsk Folkehjelp Korgen hjalp til under hele vinterleiren. Fagblad SANITET Nr. 2/

26 Riktig innpakning av pasienten er viktig for å unngå nedkjøling fokusert mye på å kunne ta vare på en pasient som må hjelpes av Norsk Folkehjelp. Selv om et benbrudd er smertefullt og må til sykehus er det antakelig like viktig å sørge for at pasienten har tørre klær, ligger på isolerende underlag og pakkes skikkelig inn. Trente orientering Hele uken ble fylt med praktiske aktiviteter som skiturer og orientering med kart, kompass og GPS. Ja, vi vet hvor fortreffelig god en GPS kan være, men den lille skjermen gir oss ikke noe godt å orientere etter. Og vi skal faktisk være i stand til å klare oss på fjellet når batteriene tar slutt eller teknikken svikter. Det er også mye lettere å forstå GPS-en når en er flink på papirkart. Vinterfjellet gav En positiv gjeng på leir kom seg ut på skiturer tross værutfordringer. 26 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

27 deltakerne noen ekstra utfordringer da en ikke klarer å se om det er ett vann, en myr eller bare en stor flate under snøen. Skredfare Med store værskifter øker også den generelle snøskredfaren. Mye vind, temperaturforandringer og nedbør er alle faktorer som en skal være påpasselig for. Det var stort fokus på dette under turene og undervisningen. Tross dette raste en skavl ukontrollert ned, men uten at noen ble skadet. En ekstra tankevekker selv når en prøver å se etter farene, men samtidig god læring som tas med til senere. To dager med mildvær og mye regn gjorde at gravingen av snøhule ikke ble fullført og en fikk dessverre ikke en natt utendørs denne gangen. I stedet ble matlaging og middag utendørs den ene kvelden, kombinert med bål, litt snop og flott utsikt over Korgen. Tilbakemeldingene fra deltakerne etter en uke på vinterleir var veldig gode og en satser på enda flere deltakere til neste år. Morgendagens redningsmannskaper trener på å spjelke benbrudd. Fagblad SANITET Nr. 2/

28 StyRkeR SJØBEREdSKAPEn med penger FRA gjensidigestiftelsen har NoRSk FolkehJelp haugaland gått til INNkJØp Av Ny Båt og ekkolodd FoR å FINNe SAvNede. Norsk Folkehjelp Haugaland har mange redningsoppdrag på sjøen. Med kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen kunne de investere i ny båt, med tilhørende ekkolodd. 28 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

29 Norsk Folkehjelp Haugaland er ute å tester den nyanskaffede båten. TEKST Espen Brekke FoTo Tor Arne Naley norsk Folkehjelp haugaland er en av flere redningsgrupper som styrker sin sjøberedskap med nytt utstyr og høyere kompetanse. Redningsgruppen holder til i Haugesund og har store områder både ut mot kysten og innover i fjorder. De har allerede i dag stor aktivitet på sjø og ca. halvparten av deres redningsaksjoner er relatert til innsatser på sjø eller vann. Vi prater om oppdrag i året. Til nå har de brukt en mindre gummibåt under aksjoner, denne vil de beholde til søk der den passer bedre. det er moderne utstyr som er innkjøpt og testes ut frem mot båtsesongen. En flunkende ny båt av typen Polarsirkel 560 med 100 hk motor er kjernen i utstyret. På den er det montert godt lysutstyr for søk i vannflaten. Det er også mulig å vippe ned en langside på båten for å lette opptak av personer. Men det er også investert i en helt spesiell type ekkolodd som skanner havbunnen i 3D format ned til 60 meters dyp. Denne teknologien som kalles «Side scanning» vil vise større steiner, trær og mennesker, og dette ses på 3D bildet oppe i båten. Funnet kan logges nøyaktig på GPS og mannskapene har så et undervannskamera som de kan senke ned og verifisere funnet med klare bilder. I skrivende stund har redningsgruppen kun hatt båten hos seg i noen dager. Men allerede er det meldt interesse fra politiet på utstyret og beredskapen til Norsk Folkehjelp. Dette er utstyr som det har tatt tid å få tak i tidligere. Brannvesenet i Haugesund har også mangler i sin beredskap for innsats på sjø. Det nye utstyret og beredskapen vil derfor også bli markedsført mot brann og redningsetaten. Alt utstyret står klart i Norsk Folkehjelps garasje. Som ett ledd i satsningen har Norsk Folkehjelp Haugaland også kjøpt inn en ny beredskapsbil som alltid står klar. I denne er alt utstyr for innsatser på sjø og land pakket klart. Bilen inneholder sågar en ATV som de bruker på ettersøkninger på turveier og andre tilgjengelige områder. Støtte fra Gjensidigestiftelsen gjorde denne satsningen mulig. Av kroner som båt og utstyr vil koste, dekker stiftelsen hele kroner. Det er også inngått samarbeid med Sjøfartsdirektoratet for å drive forebyggende arbeid slik at drukningsulykker kan unngås. Fagblad SANITET Nr. 2/

30 30 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

31 Husk høstens Ungdomsaktiviteter TEKST Espen Brekke FoTo Espen Brekke og Vi er i vårmodus og ser frem til varme sommerdager og sommerleir. Men vi våger å minne om høstens aktiviteter for Sanitetsungdom slik at de ikke kommer helt overaskende; «Dette har vi aldri fått informasjon om» «Det er alltid for kort frist og vi har planlagt andre ting». Fullstendig oversikt ble sendt ut sammen med Fagblad Sanitet før jul og ligger på nettsidene til Sanitetsungdom. www. folkehjelp.no/sanitetsungdom. om vi sammen motiverer hverandre til å delta på aktiviteter er lysten til å reise mye større. Noen har kanskje litt lyst, men trenger å bli pushet på slik at vedkommende melder seg på. Noen blir kanskje med om andre også reiser sammen med dem. Skal dere be lokallaget om økonomisk støtte til å reise på leirer og turer, kan det være smart å gjøre dette i god tid slik at dere får vite hva det vil koste ( i tillegg til det de evt får av støtte fra lokallaget?) nasjonale aktiviteter er krydderet i organisasjonen. Når vi til høsten inviterer til ungdomslederkurs og høstleirer, håper vi at det kommer på toppen av spennende lokale og regionale aktiviteter. Når sanitetsmannskaper og sanitetsungdommer drar på Norway Cup håper vi at de lærer mye. Samtidig ønsker vi de tar med seg motivasjon og kunnskap og sprer til andre som ikke har vært der. husk å planlegge oppstart i gruppene etter sommerferien. Plutselig er vi langt ute i september og har ikke funnet på noe og ikke vervet noen nye medlemmer. Legg opp til ukentlig aktivitet med kjekt innhold og turer lokalt og sammen med andre ungdomsgrupper. Et tips er å bruke de nasjonale aktivitetene som trekkplaster ved verving og oppstart av nye grupper. norsk Folkehjelp lyser ut pengestøtte til lokalt ungdomsarbeid. Dette er midler vi fordeler videre fra myndighetene. Normalt deles det ut litt over kroner i Frifondmidler, som ordningen heter. Dette fordeles både til Solidaritetsungdomsgrupper og Sanitetsungdomsgrupper. Pengene kan brukes til samlinger, turer, arrangementer, deltakelse på leirer og mye mer. Informasjon og kriterier sendes alle lokallag i god tid, husk søknadsfrist 1.oktober. Det er kun en utdeling i året. Fornøyde deltagere på ungdomslederkurs. høsten 2012 norway cup Oslo - Ekebergsletta 28.juli 4. august Ungdomslederkurs Levanger Nord Trøndelag september høstleir (2 stk) Lysebotn Rogaland Uke 40: oktober Uke 41: oktober Frifondmidler Søknadsfrist 1.oktober Fagblad SANITET Nr. 2/

32 Sanitetsungdom I sterk vekst Allerede et halvt år etter ungdomsdelingen på Norsk Folkehjelps landsmøte er strukturen på plass for Sanitetsungdommen. TEKST Espen Brekke FoTo og KART Espen Brekke det er nå 27 grupper med denne type aktivitet, og flere er på gang. Hele 17 av sanitetsungdomsgruppene var representert på første Fagkonferanse Sanitet. Til sammen 46 sanitetsungdommer møttes for å lære mye nytt, utveksle erfaringer og for å velge tillitsvalgte for Sanitetsungdom. Dette bekrefter at satsningen på sanitetsungdom i organisasjonen var veldig riktig, og vil være utrolig viktig i årene fremover. 32 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

33 Sør-Varanger Lenangen Tromsø Midt-Troms Andøy Harstad Bjerkvik Korgen Stjørdal Vestre Toten/ Gjøvik Nordmøre Årdal Askøy Haugaland Strand og Forsand Stavanger Jæren Mandal Moelv Rena Hamar Stange-Løten Hadeland Oslo Veggli og Rollag Askim Kragerø Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) ønsker å være forbilde for de lokale gruppene og gjennomfører alltid en aktivitet når de har sine møter. Her på skitur under møtet i Korgen i mars, med fantastiske omgivelser og flott vær. det skal innrømmes at det ikke var snakk om nyetablering i august i 2011, men snarere en reetablering og styrking. Vi har hatt ungdomsgrupper med sanitetsfokus siden midten av åttitallet, men de siste ti årene i tett samarbeid med ungdom som engasjerer seg i solidaritetsspørsmål. Som kjent ble det lite fruktbart for begge grupperinger, og en deling tvang seg frem. Administrasjonen jobbet allerede før landsmøte med styrking av de to grupperingene, i samarbeid med det gamle ungdomsutvalget. Sanitetsungdom har nå eget utvalg som ledes av Christian Bolstad. Christian har tidligere jobbet ett år i Norsk Folkehjelp som sivilarbeider. Han jobbet hovedsakelig med ungdomsarbeid og var blant annet med på å gjennomføre de første høstleirene og vinterleirene. Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) består for øvrig av tre medlemmer og to varamedlemmer. Fra sanitetsseksjonen er det Espen Brekke som har hovedansvar for Sanitetsungdom, og han er gjerne behjelpelig med både oppstart av nye grupper og aktiviteter i eksiterende. For Sanitetsungdom er det like viktig å få god aktivitet og verving i eksisterende grupper som å etablere nye grupper. Lokalt skal det være spennende tilbud som er bygget på; Førstehjelp Redningstjeneste Friluftsliv. Det bør være aktivitet minst hver 14.dag, ja helst hver uke. Og en bør reise på turer og sende deltakere til regionale og nasjonale samlinger. Det er utrolig viktig å rekruttere hele tiden. Mange ungdomsgrupper har opplevd at store årskull slutter samtidig p.g.a. skolegang og alder. Har en da ikke mange yngre med seg, vil gruppen få en knekk. norsk Folkehjelp har 60 sanitetsgrupper og egentlig burde alle disse ha sin sanitetsungdomsgruppe. Underliggende mål vil selvsagt være å få tilgang av unge dyktige redningsmannskaper inn i sanitetsgruppene på sikt. Slik kan en få vitalisert sanitetsgruppen og stoppe utvikling mot forgubbing i organisasjonen. Samtidig vil ungdomsarbeidet være et flott og meningsfylt tilbud som vi kan være stolte av. Men noen voksne må trå til, så mye verre er det ikke. Kartet viser en oversikt pr. mars Noen av sanitetsungdomsgruppene er store og superaktive, mens andre er små og har utfordringer med aktiviteten. Målet er selvsagt at alle gruppene skal fungere best mulig med mye rekruttering. Og målet er også å fylle opp kartet med mange nye grupper i løpet av kort tid. Fagblad SANITET Nr. 2/

34 Bestilling av produkter Frist for bestilling våren 2012 er 1. juni. aksjonsantrekk gode tilbakemeldinger og stor etterspørsel. Det nye aksjonsantrekket har blitt populært. Faktisk så populært at Norrøna gikk tomme for jakken på lager i vinter. Nye jakker kommer dessverre ikke inn før i månedsskifte juli/august, men det er viktig at vi er ute med bestilling så tidlig som mulig for at alle som vil ha skal få. Jakker på lager Vi har i tillegg fått tak i et ekstra parti med jakker, og har derfor noe på lager. Dette gjelder modellen Norrøna Trollveggen Proshell. Vi har imidlertid svært få jakker i størrelsene Large og Medium, men hvis du trenger en annen størrelse kan det hende vi kan levere raskt. Ta kontakt! Godt fornøyde brukere Tilbakemeldingen fra de som har brukt produktene en stund er meget gode. Jakkene oppleves som svært gode under alle forhold, og det visuelle inntrykket er også meget godt. Vi har dessverre hatt noen tilfeller der merkingen som er trykt på har løsnet. Vi har tatt dette opp med leverandøren, og dette skal være løst. For de som har jakker der dette er et problem, ber vi om at jakken sendes inn til oss, så skal vi få trykt på merking på nytt i bedre kvalitet. oversikt Oversikt over produkter og priser finner du folkehjelp.no under redningstjeneste og produktsalg. nye produkter Vi jobber også med å finne en fleecejakke med profilering til aksjoner, samt muligens en fiber/varmejakke. Mer informasjon om dette kommer så snart det er avklart. Aksjonsantrekk eller uniform? Norsk Folkehjelp har allerede en uniform som er godt egnet til bruk på førstehjelpsvakter. Aksjonsantrekket skal derfor ikke erstatte uniformen, men være et godt tilbud på produkter som egner seg til bruk på redningsaksjoner. Samtidig mener vi det er grunn til å understreke at uniformen levert av Wenaas112 ikke er ment til bruk i aksjonssammenheng. Antrekk på aksjon skal enten være aksjonsantrekk, eller privat turutstyr. Markeringsvest skal fremdeles alltid brukes som ytterste plagg når man er på aksjon. Spørsmål eller innspill kan rettes til bekledning@folkehjelp.no Det må påregnes noe leveringstid, da jakker ikke leveres fra Norrøna før i Juli/august, og må deretter sendes til brodering/profilering før de kan sendes videre. Disse produktene er for mannskaper i Norsk Folkehjelp som er godkjent søk og redningsmannskap og godkjente operative ledere. Det er sterkt ønskelig at lokallagene samler opp bestillinger fra medlemmene og sender inn en felles bestilling. Vedrørende størrelser og retur Da produktene broderes/profileres for hver bestilling er det svært viktig at man bestiller i rett størrelse. Norsk Folkehjelp sitter i dag ikke på noe eget lager av disse produktene, og det vil derfor ikke være mulig å få endret produktet etter at man har fått det levert. Alle anmodes derfor om å prøve produktene i en sportsbutikk før man bestiller, slik at størrelsen blir korrekt. Det er dessverre ikke mulig å returnere produktene. hvordan bestille Bestilling må inneholde følgende: Type produkt (navn på varen og modell (D/H)) Størrelse Navn på bestiller Kontaktinformasjon og fakturaadresse (Navn, adresse, e-post og mobiltelefon). Leveringsadresse. For bestilling av navnestriper må navn og funksjon sendes med. Bestilling sendes til bekledning@ folkehjelp.no Spørsmål vedrørende produktene kan også sendes til samme adresse. Fraktkostnader vil komme i tillegg. 34 Fagblad SANITET Nr. 2/2012

35 Tillitsvalge Sentralt Sanitetsuttvalg E-post SSU: Børge Johnsen Leder E-post: Tlf: Kari-Anne Thygesen 1. nestleder E-post: Tlf: Simon Simonsen 2.nestleder E-post: Tlf: Christian Bolstad Sanitetsungdomsleder E-post: Tlf: Sanitetsseksjonen Jon Halvorsen Leder av sanitetsseksjonen E-post: Tlf: Vi samles på Høvringen til sommeren Runi Putten Rådgiver redning og beredskap E-post: Tlf: Følgende blir arrangert: Erlend Aarsæther Fagkonsulent-redningstjeneste E-post: Tlf: Monica Lunde Regionssekretær NF Region Øst E-post: Tlf: Norsk Folkehjelp Sanitet og Sanitetsungdom legger sine sentrale sommersamlinger til naturskjønne Høvringen ved Rondane i uke 26. Instruktørkurs førstehjelp Instruktørkurs søk og redning Lederkurs operativ ledelse Sommerleir for sanitetsungdom En unik mulighet til å bruke litt av sommeren til å lære mer. Har du glemt å melde deg på? Ta snarest mulig kontakt med Runi Putten på runi@npaid.org. Espen Brekke Rådgiver redning og ungdom for sanitetsungdom E-post: espenb@npaid.org Tlf: Bidra til et bedre blad Tor Øyvind Bertheussen Sanitetskonsulent E-post: torbert@npaid.org Tlf: Fagblad Sanitet forsøker hele tiden å bli bedre. Vi ønsker å formidle mest mulig av hva gruppene driver med, og viderebringe gode initiativer og ideer. Til det trenger vi din hjelp. Den gode historien Ta kontakt med oss hvis du har erfaringer fra en aksjon du vil skrive om, dere har gjennomført kurs eller har vært på en spennende førstehjelpsvakt. Husk at en artikkel trenger ikke være på mange sider og at gode bilder er viktig. Du kan også bidra med leserinnlegg, fagartikler eller andre tekst og fotobidrag. Bidrag kan sendes til fagbladet@folkehjelp.no Ronny Frantzen Sanitetskonsulent E-post: ronnyf@npaid.org Tlf: Vegard Lindbæk Sanitetskonsulent E-post: vegardl@npaid.org Tlf: