Sanitet 32% opp. Aksjoner Fagblad. jæren fikk en milion til vaktstasjon. fagkonferanse sanitet. Aldri før har Norsk Folkehjelp. som i 2011.

Transkript

1 Fagblad Sanitet Nr Norsk Folkehjelp Sanitets fagblad om redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Aksjoner % opp Aldri før har Norsk Folkehjelp hatt så mange redningsaksjoner som i fagkonferanse sanitet a p r i l p å garderm oen jæren fikk en milion til vaktstasjon Norsk Folkehjelp jæren fikk penger av gjensidigestiftelsen

2 Le d e r Samfunnet trenger deg! Å være frivillig i Norsk Folkehjelp Sanitet kan sees på som en viktig og verdifull byttehandel, hvor du får lov til å drive med noe som du synes er spennende og gøy, mot at du er en ressurs for Norsk Folkehjelp, og det norske samfunn når det trengs. Og hvis det er noe 2011 har vist oss, så er det at vi trengs. Samfunnet trenger og forventer vår kunnskap, vårt matriell, og ikke minst våre mannskaper. Det norske samfunnet trenger altså deg. Forventninger til frivillige redningsorganisasjoner har økt betraktelig de senere år, uten at våre økonomiske rammevilkår har endret seg i takt med dette. Dette skaper utfordringer for vår organisasjon, spesielt på lokalt nivå. Å drive sanitetsarbeid på høyt nivå er ressurskrevende, og jeg mener det er et misforhold mellom hva det faktisk koster å drive organisasjonen, og de midler våre lokale lag har til rådighet. Det fører, paradoksalt nok, til at flere av våre lokale medlemmer bruker mye av sin fritid på å skaffe midler, slik at de skal kunne arbeide frivillig! Flere lag har slitt seg ut på sanitetsvakter, eller lignende aktivitet som ikke har noen annen funksjon enn å være inntektsgivende for lokallaget, og gir på den måten ingen egenverdi for medlemmet. Hvis vi skal tilby en «meningsfull fritid» må vi være oppmerksom på dette, og skape balanse mellom økonomiske krav, og våre egne personlige krav til hobbyen vår. Dette blir en ufordring i årene som kommer, både for oss som sitter sentralt, men ikke minst for dere på lokalt nivå. Landsmøtet vedtok flere endringer som det blir spennende å se resultatet av i Noen har allerede trådt i kraft og vært i drift en stund. Sanitetsutvalg har, med fjerning av regionale representanter, blitt mindre, og forhåpentligvis mer effektivt. Sanitetsungdommen har allerede begynt å finne seg til rette i den nye organisasjonsformen, og funnet sin plass i Sentralt Sanitetsutvalg. Det blir spennende å se videre hvordan disse, og andre endringer fungerer på litt lengre sikt. I januar publiserte vi veilederen «Redningstjeneste og personer med økt selvmordsrisiko» i samarbeid med Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Veilederen er skrevet av vår nasjonale beredskapsansvarlig Erlend Aarsæther, og er et teoretisk og taktisk hjelpemiddel ved søk etter personer med økt selvmordsrisiko. Dette er en svært god veileder som jeg anser som en obligatorisk del av den «faglige ryggsekken» for personell som har lederansvar i søk og redningsaksjoner. Jeg vil benytte anledningen til å berømme Erlend for en svært god veileder. Vinteren er ikke så mye å skryte av i Bergen, men hos mange lokallag er vinteraktiviteten i full gang. Sanitetsungdommen har allerede arrangert årets første alpintur til Haukelifjell for sine medlemmer. Jeg ønsker Sanitetsungdommen lykke til med vinterleiren 2012, og ønsker alle våre øvrige medlemmer lykke til med vintertjenesten. Kanskje jeg ser deg på opplysningssentralen i påsken? Børge Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet 2 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

3 Fagblad SANITET Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 4 ISSN Opplag dette nummer: Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Børge Johnsen, Tor Arne Naley, Sondre Emil Torgersen, Runi Putten og Odd Terje Kvål. Bilder: Marius Hansen, Cilvia Luther, Sara Orstadius, Sture Wikestad, Espen Brekke, Erlend Aarsæther, Norsk Folkehjelp Haugaland, Sondre Emil Torgersen, Norsk Folkehjelp Haugaland, Norsk Folkehjelp Jærne. Forsidebildet: Ras i Ramfjorden. Foto: Marius Hansen. Fagblad SANITET Nr. 1/2012 Innhold leder samfunnnet trenger deg aksjoner 2011 fem millioner mer til redningstjeneste i 2012 vi reddet nok et liv den kvelden søk etter savnet i moelv høy beredskap ved prekestolen mange oppdrag for Strand og forsand de pårørende fortjener en grav å gå til langvarig søk i haugesund en fjelltur utenom det vanlige sentrale kurs 2012 fikk en million til vaktstasjon mange har fått penger fra gjensidigestiftelsen mulighetenes marked møt ungdomsgruppa til Norsk Folkehjelp Jæren FOTO Sara Orstadius Baksiden: Skredulykke på Kvaløya. Foto: Sara Orstadius. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet. Fagblad SANITET Nr. 1/2012 3

4 Aksjoner 2011 Aksjoner % opp I 2011 rykket Norsk Folkehjelp ut på 210 redningsoppdrag. Det er flere oppdrag enn noen gang tidligere, og økningen fra 2010 er på formidable 32 prosent. 4 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

5 Flere aksjoner enn noen gang Søk etter savnet per måned I 2011 rykket Norsk Folkehjelp ut på 210 redningsoppdrag. Det er flere aksjoner enn noen gang tidligere, og økningen er på formidable 32 prosent fra Hovedredningssentralen (HRS) har i noen år registrert en jevn økning i antallet redningsoppdrag. Imidlertid har hendelser i kategorien søk etter savnet person stabilisert seg de siste årene. Det samme er ikke tilfellet for Norsk Folkehjelp. For oss er det denne kategorien som øker mest, og som alene står for nesten hele økningen. Hvorfor er det slik? At antallet søksaksjoner øker så mye for våre redningsgrupper kan nok først og fremst forklares med at vi blir brukt ved en stadig større andel av de aksjonene som finner sted. Sagt på en annen måte; Norsk Folkehjelp er en ressurs som blir etterspurt stadig oftere. Da er det også viktig at vi fortsetter å ha fokus på å levere ressurser med høy kvalitet. Søk etter savnet per region Fire distrikter, 60 prosent av oppdragene Det er særlig i noen områder at Norsk Folkehjelp sine ressurser blir svært hyppig benyttet. Troms Politidistrikt (44 aksjoner), Rogaland Politidistrikt (38 aksjoner), Hedmark Politidistrikt (24 aksjoner) og Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt (20 aksjoner), står for tilsammen for 60 prosent av aksjonene der vi blir brukt. Dette har nok sammenheng med at man i disse områdene har redningsgrupper som gjennom mange år har jobbet godt med rekruttering, utdanning og kvalitet. I tillegg er dette områder der vi har jobbet godt i mange år med kontakten med oppdragsgiver. Gjennom året For Norsk Follkehjelp har alltid påsken vært en periode med svært mange aksjoner. Det vi imidlertid ser i 2011 er at aksjonene fordeler seg mer jevnt utover året. Ingen måneder ble det registrert mindre enn 10 aksjoner, men Mai og Oktober hadde færreste med 13 aksjoner. Påsken i 2011 var sen, og mange steder i landet var det lite snø. Det medførte at påsken i fjor ble roligere enn på mange år. Søk etter savnet per ukedag For første gang er det også registrert hvilken dag en aksjon begynte. Noe overraskende er tirsdag, sammen med søndager, den dagen der det er flest aksjoner. Om det er en tilfeldighet at det er slik i 2011, eller om en stor andel av aksjonen faktisk er på tirsdag vil fremtiden vise. aksjoner norsk folkehjelp Norsk Folkehjelp registrerer aksjoner i fem ulike kategorier. Søk etter savnede, assistanse person, søk etter antatt omkomne, skred og andre oppdrag. Alle oppdrag som registreres er enten etter utkalling fra politi, helsevesen eller andre oppdragsgivere, eller der Norsk Folkehjelp tar pasienter til behandling som henvises videre til legevakt eller sykehus. Alle aksjoner skal meldes inn til nasjonal beredskapansvarlig, på e-post beredskap@folkehjelp,no Fagblad SANITET Nr. 1/2012 5

6 Søk etter savnet Søk etter savnet 56% opp Antall oppdrag i kategorien søk etter savnet gikk opp med hele 56 prosent i Totalt utgjør disse aksjonene 66 prosent av det totale antallet aksjoner. 6 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

7 Betydelig økning Antallet aksjoner i kategorien søk etter savnet har vært relativt stabilt i perioden 2007 til I 2011 registrerte imidlertid Norsk Folkehjelp en formidabel økning i denne aksjonskategorien. Hele 139 aksjoner ble registrert, noe som tilsvarer en økning på 56 prosent fra Søk etter savnet per måned Det er vanskelig å vite hva denne økningen skyldes, men det er rimelig å tro at mye av økningen har sammenheng med at Norsk Folkehjelp sine redningsgrupper blir brukt ved en større andel av leteaksjonene enn det som var tilfellet for noen år tilbake. Med andre ord har politiet blitt flinkere til å bruke våre ressurser når noen blir meldt savnet. Aksjoner hele året Aksjonene fordeler seg ut over alle landets måneder, men januar og februar var markert roligere enn resten. Eller holdt antallet aksjoner seg stabilt høyt gjennom sommeren og høsten. August er den måneden med flest aksjoner, noe som nok er påvirket av at det er jakt- og bærsesong. Flest aksjoner på tirsdag Dersom man ser på hvilke dager Norsk Folkehjelp blir kalt ut på søk etter savnede personer, er det noe overraskende på tirsdag det har vært flest aksjoner. Vi har per i dag ikke noe grunnlag til å forklare hvorfor det er slik. Mentale faktorer ofte utløsende Det er et bredt spekter av årsaker som ligger bak når noen blir meldt savnet. Det er imidlertid helt klart at en stor andel av aksjonene er knyttet til savnedes mentale status. Dette kan for eksempel være at den savnede er rammet av demens, autisme eller har økt selvmordsrisiko. Søk etter savnet per region I tillegg er en del av aksjonene knyttet til barn som blir borte, turgåere som får vanskelige værforhold eller at den savnede er rammet av en ulykke. De fleste aksjonene løses realtivt raskt, og majoriteten av de savnede blir funnet i live. Samtidig er Norsk Folkehjelp stadig invovlert i aksjoner som pågår over flere dager, og vi er også med på å finne savnede som har omkommet. Prosjekt om selvmordsrisiko Norsk Folkehjelp har i to år jobbet med et prosjekt om redningstjeneste og personer med økt selvmordsrisiko. Dette er årsaken til at den savnede er borte ved rundt 20 prosent av alle aksjoner. Det er produsert en veileder om emnet, og denne blir i disse dager sendt ut til alle lagene i ett eksemplar. Søk etter savnet per ukedag Søk etter savnet Mandag Søk etter savnet person Dette er den aksjonskategorien der Norsk Folkehjelp oftest er i innsats. Oppdragene koordineres av politiet, og ledes av innsatsleder fra politiet sammen med leder fra Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner. Aksjonene kan være langvarige og krever ofte store mannskapsstyrker. Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Søk etter sa Fagblad SANITET Nr. 1/2012 7

8 Søk etter savnet - Vi reddet nok et liv den kvelden Onsdag 16. mars En mann i 70-årene er innlagt på Ringen Rehabiliteringssenter i Moelv i Hedmark. Rundt klokken blir han observert i det han forlater senteret. Klokken har han enda ikke kommet tilbake, og blir meldt savnet til politiet i Hedmark. Det er minusgrader og mannen er ikke kledd for å være utendørs. Det haster. TEKST og FOTO Erlend Aarsæther Operasjonssentralen i Hedmark varsler regional vaktleder i Norsk Folkehjelp Region Øst. Ivar Windju er på vakt, og kaller umiddelbart ut lokallaget sitt i Moelv. Vi hadde litt flaks når alarmen kom for to av mannskapene var i ferd med å reise opp på vakthytta på fjellet, så de var fremme på stedet bare syv minutter etter at alarmen kom, forteller Ivar. Selv var han heller ikke langt unna, og i løpet av 30 minutter hadde Norsk Folkehjelp Moelv seks mannskaper på plass. Søket er vellykket, men nå må man planlegge hvordan man skal få behandlet og transportert den savnede til veien. Mannskapene på stedet begynte med en gang med tiltak for å forebygge ytterligere nedkjøling, forteller Ivar. Samtidig begynte man å planlegge hvordan man skulle få transportert den savnede til vei. Han lå midt på et jorde og det var mye snø og bratt der, forteller han. Man fikk raskt sendt flere mannskaper og utstyr for varmekonservering til funnstedet. Med ambulanse til sykehus Den beste umiddelbare løsningen vi fant var å pakke savnede i bobleplast og en fjellduk, og deretter å skli han i fjellduken ned til nærmeste gård, sier Ivar. Samtidig blir AMK varslet og sender nærmeste ambulanse. De ankommer raskt og transporterer mannen til nærmeste sykehus. Ved ankomst blir kroppstemperaturen målt til 31 grader. Det er liten tvil om at han ikke hadde tålt å ligge veldig mye lengre utendørs, sier Ivar ettertenksomt. Det at vi kom så raskt på plass og at vi allerede med det første søket fant han gjorde at utfallet ble så godt. Det er vel liten tvil om at vi var med på å redde et liv den kvelden, avslutter han. Mannskapene raskt i søk De ansatte på institusjonen hadde allerede lett etter mannen i flere timer, uten å finne han. Sammen med innsatsleder fra politiet blir Ivar i løpet av minutter enige om noen teiger der mannskapene kan begynne å søke. De to første mannskapene blir sendt ut i søk, mens Ivar og politiet forsøker å få oversikt over hva som er gjort og hvilke tiltak som skal prioriteres videre. Vi forsøkte å tenke logisk i forhold til hvor den savnede kunne ha gått, og hva som kunne ha skjedd, forteller Ivar. Samtidig blir både Røde Kors, Norske Redningshunder og politihelikopteret varslet. En stor redningsaksjon iverksettes. Funnet kraftig nedkjølt Før helikopteret rekker å komme frem kommer meldingen; det ene søkelaget har gjort funn. Den savnede er funnet utendørs på et jorde, og virker kraftig nedkjølt. Ivar Windju fra Norsk Folkehjelp Moelv peker mot stedet der den savnede ble funnet. Rehabiliteringssenteret han var savnet fra kan skimtes i bakgrunnen. 8 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

9 Fagblad SANITET Nr. 1/2012 9

10 Assistanse person Assistanse person 24% NED Antall oppdrag i kategorien assistanse person gikk ned i 2011, sammenlignet med Totalt sett utgjør disse oppdragene 18 prosent av aksjonene der Norsk Folkehjelp er involvert. 10 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

11 Reduksjon i antall oppdrag I 2011 hadde Norsk Folkehjelp 38 oppdrag i denne kategorien, mot 50 slike oppdrag i Hvis vi derimot går lengre tilbake i tid er trenden klart stigende. I 2011 var vi omtrent på nivå med 2009, men dette er allikevel omtrent dobbelt så mange oppdrag som i Assistanse person per måned Høy andel skyldes skader Mange av disse oppdragene er knyttet til folk som skader seg mens de er invovlert i en eller annen form for aktivitet. Det er ofte turgåere eller skiløpere som skader seg, og særlig er det skader i bena som er en gjenganger. I tillegg er noen av oppdragene knyttet til personer som har meldt i fra om at de er værfast, eller ikke kommer seg videre på den planlagte turen på grunn av andre forhold. Noen oppdrag er også knyttet til akutt sykdom eller andre mer alvorlige skader. I 2011 rykket Norsk Folkehjelp blant annet ut til oppdrag på hjertestans, feberkramper og brystsmerter. Rolig påske En sen påske kan være noe av forklaringen på hvorfor denne oppdragskategorien er redusert fra I påsken var mange tradisjonelle utfartsområder uten snø, og det var derfor færre folk i fjellet. Denne delen av året er normalt den travleste tiden for Norsk Folkehjelp sine ressurser, men påsken 2011 var langt roligere enn normalt. Mange oppdrag i Sør-Vest I region Sør-Vest hadde Norsk Folkehjelp i 2011 hele 20 oppdrag i denne kategorien. De står dermed for over halvparten av disse oppdragene. Dette har blant annet sammenheng med god tilstedeværelse i fjellet gjennom hele sesongen, populære utfartsområder og god beredskap for slike oppdrag. Assistanse person per region Manglende rapportering Utviklingen i enkelte regioner fremstår som såpass oppsiktsvekkende at det er grunn til å lure på om det er oppdrag som ikke er rapportert inn. God innrapportering er viktig for å sikre kvaliteten på statistikken, og for å synliggjøre den viktige jobben lokallagene gjør. Redning eller helseoppdrag I ulike deler av landet er det forskjell i hvorvidt disse oppdragene registreres som redningsoppdrag og håndteres av politiet, eller om helsevesenet alarmerer og koordinerer ressursene. Norsk Folkehjelp jobber for å få en bedre avklaring av disse forholdene, som blant annet har konsekvenser for hvordan våre kostnader blir dekket og hvilke forsikringer mannskapene som løser oppdraget er omfattet av. Det overordnede målet er at den nødstedte skal få så rask og god hjelp som mulig, samtidig som våre operative forutsetninger ivaretas på en best mulig måte. Assistanse person per ukedag Assistanse person Assistanse person er den type oppdrag der Norsk Folkehjelp sine redningsgrupper blir kalt ut av politiet eller helsevesenet for å bistå en person som er skadet, syk eller trenger annen type bistand, og der man med rimelig grad av sikkerhet vet hvor vedkommende befinner seg. Det er med andre ord ikke det samme behovet for søksinnsats, og oppdragene løses ofte raskt og med relativt få ressurser. Samtidig er dette oppdrag som stiller store krav til høy kompetanse og god beredskap. Fagblad SANITET Nr. 1/

12 Assistanse person Høy beredskap ved Prekestolen Midt i beredskapsområdet til Norsk Folkehjelp Strand og Forsand ligger turistattraksjonen Prekestolen. Hvert år må gruppa rykke ut på en rekke aksjoner for å bistå personer som har skadet seg, blitt syke eller av andre grunner trenger hjelp til å komme seg ned fra fjellet. TEKST Erlend Aarsæther FOTO Espen Brekke Mange oppdrag til prekestolen I 2011 hadde vi elleve oppdrag på Prekestolen, forteller Thor Egil Solberg Siem, som er sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Strand og Forsand. Noen ganger er det folk som har skader i bena som gjør at vi må bære dem ned på båre, andre ganger er det folk som har blitt overrasket av mørket og som trenger hjelp til å finne veien ned, forteller han. I fjor var det i perioder en del dårlig vær, og det kan nok ha ført til flere skader og at flere mistet stien. I tillegg gjør det dårlige været at helikoptrene ikke kan fly, eller at de må snu underveis, sier han. Selv om Norsk Folkehjelp har hatt rekordmange oppdrag til Prekestolen har det allikevel vært nok å gjøre også for helikoptrene. I følge politiet i Rogaland har det vært hele 36 oppdrag på Prekestolen for helikoptrene. må de rigge om helikopteret for å kunne løfte ut personen underhengende. Da går verdifull tid tapt i prosessen. Sea King helikopteret har selvfølgelig ikke samme utfordringer med dette, men de setter også pris på at vi rydder noen av landingsplassene så store at også de kan lande der, sier Siem. Jobber også forebyggende Mange av aksjonene skyldes at folk har undervurdert hvor lang og hard turen er, at de har fått mørket over seg eller at de har tatt feil i et stikryss, forteller Siem. Derfor har redningsgruppa tatt initiativ til at man skal få satt opp informasjon og skilt som forteller folk at de ikke lengre er på vei til Prekestolen hvis de går feil. Viktig ressurs Norsk Folkehjelp Strand og Forsand er en svært viktig ressurs for redningstjenesten i Rogaland. I 2011 var gruppa involvert i 20 HRS aksjoner og tre oppdrag for helsevesenet. Åtte av oppdragene var rene assistanseoppdrag, 12 var søk etter savnede personer og tre var søk etter antatt omkomne personer. Til sammenligning hadde gruppa elleve aksjoner i 2010, og antalle oppdrag er dermed nesten doblet det siste året. Investerer i utstyr For at beredskapen skal være på topp har redningsgruppen investert i mye nytt ustyr i Investeringene er særlig knyttet til utstyr for å håndtere oppdrag der vi må assistere personer, sier Siem. Vi fikk kroner i materiellstøtte, og dette har blant annet gått til å kjøpe inn beredskapssekker, spjelkeutstyr, fjellduker, bæreseler og lysutstyr, forteller han. Kostnaden for lysutstyret alene beløper seg til nesten kroner. Skarp beredskap Redningsgruppa har stort fokus på at beredskapen skal være så skarp som mulig. Vi har alltid to biler som står ferdig pakket til å rykke ut på assistanseoppdrag. Det eneste som må hentes på depot er samband, men vi jobber med løsninger for å ha dette også liggende i bilene, forteller han. En person henter bil og utstyr, de andre møter direkte på oppmøtested. Dermed kommer de seg raskt i innsats hver gang alarmen går. Rydder for luftambulansen I tillegg har Norsk Folkehjelp Strand og Forsand i løpet av 2011 ryddet fire landingsplasser for luftambulansen langs stien til Prekestolen og to til skal ryddes i Da kan luftambulansen lande nærmere pasienten, og særlig ved akuttoppdrag er det viktig, forklarer Siem. Dersom luftambulansen ikke kan lande på stedet 12 Fagblad SANITET Nr. 1/2012 Prekestolen i Rogaland er et meget populært turmål.

13 Fagblad SANITET Nr. 1/

14 Søk etter antatt omkommet SEAO 240% OPP De siste årene har Norsk Folkehjelp bare deltatt ved fem oppdrag i denne kategorien hvert år. I 2011 hadde man hele 17 oppdrag, og den prosentvise økningen blir dermed enorm. 14 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

15 Flere søk etter antatt omkomne Norsk Folkehjelp registrerte i 2011 en dramatisk økning i søk etter antatt omkomne sammenlignet med perioden Det er imidlertid vanskelig å si noe om hva økningen skyldes, og om det reellt sett er flere slike aksjoner enn tidligere. Søk etter antatt omkommet per år Flest aksjoner på vinteren Over halvparten av aksjonene fant sted i de tre vintermånedene desember, januar og februar. Ellers fordeler aksjonene seg ut over året, men det var ingen aksjoner i denne kategorien i august, september eller oktober. Mange søk gir flere søk etter omkomne De områdene der Norsk Folkehjelp har flest aksjoner i kategorien søk etter antatt omkommet (SEAO), er de samme områdene som der organisasjonen gjennomgående har mange aksjoner. Region Nord, Sør-Vest og Øst er de tre regionene med flest aksjoner, og har også flest søk etter antatt omkomne. De kan dermed se ut til at det å bli brukt på vanlige søk etter savnede, øker sannsynligheten for også å bli brukt ved SEAO aksjoner. Hele uken Aksjoner i denne kateogrien forekommer på alle ukedager. Også her ser vi trenden med at tirsdag står for mange aksjoner. Det er uklart hvorfor det er slik. Søk etter antatt omkommet per region Lange aksjoner Dersom man går inn å ser på hver enkelt aksjon i denne kategorien er det tydelig at disse aksjonen relativt ofte kan vare lenge. Det er flere aksjoner der man har lett over mange dager, før man har lykkes med å finne den savnede. Ved enkelte anledninger har man heller ikke lykkes med å finne den savnede til tross for omfattende søkstiltak. Ofte vil den savnede blir funnet etter hvert, men det er en allminnelig oppfatning at det er bedre at trente redningsmannskaper finner savnede som er omkommet, enn tilfeldige turgåere, jeger eller liknende. Ofte søk i vann Relativt mange av søkene etter antatt omkomne personer er søk som foregår i sjøen eller i vann. Dette har nok sammenheng med at de i slike tilfeller ofte er vanskeligere å finne den savnede, og at det i relativt kort tid vil være en redningsaksjon med håp om å berge liv dersom den savnede er under vann. Søk etter antatt omkommet per region Søk etter antatt omkommet person Dette er oppdrag der man mener det ikke lengre er håp om å finne den savnede i live. Oppdraget regnes ikke lengre som redningstjeneste, men politiet har en egen pengepott til å søke etter personer man antar er omkommet. Til forskjell fra redningsaksjoner får man ved denne type aksjoner kompensert tapt arbeidsfortjeneste. Fagblad SANITET Nr. 1/

16 Søk etter antatt omkommet person De pårørende fortjener en grav å gå til Av og til må redningsoppdrag avsluttes, uten at man har klart å finne den savnede i live. Politiet har allikevel mulighet til å iverksette videre søk, selv om alt håp om å redde liv er ute. Det handler ikke lengre om å redde liv, det handler om å gi de pårørende en grav å gå til. TEKST Erlend Aarsæther FOTO Norsk Folkehjelp Haugaland Torsdag 6. januar blir 41 år gamle Per Frode Rasmussen meldt savnet til politiet i Haugesund. Pårørende har ikke fått kontakt med han, og er bekymret. En langvarig søksoperasjon blir iverksatt. Ikke før 22. januar blir Per Frode funnet omkommet av mannskaper fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Tor Arne Naley fra Norsk Folkehjelp Haugaland var med på å organisere letingen. For han ble det en spesiell aksjon, da han hadde gått ni år på skole sammen med savnede. Per Frode hadde i mange år levd et hardt liv. Til tross for at lite etterretningsinformasjon var tilgjengelig fikk politiet gjort et søk på savnedes mobiltelefon, og fant ut i hvilket område den var sist brukt. Sporingen var i nærheten av et mye brukt turområde, med fine turstier og lysløype, men også tette kratt som det var meget vanskelig å ta seg frem i, forteller Tor Arne. Krevende leting Letingen ble raskt rettet inn mot dette området, men det viste seg at det var enormt krevende å få søkt det så godt som man ønsket. Mye av søket ble gjennomført som søkekjeder i områder som var så tette at letemannskapene måtte krype på knærne for å få oversikt i buskaset. GPSene virket ikke, for krattet var så tett, sier Tor Arne. Etter noe tids søk fant man spor etter den savnede. Vi fant blant annet telefonen og flere andre eiendeler som tilhørte savnede, vi følte oss sikre på at vi var i rett område, men det er det teknisk mest krevende søket jeg noen gang har vært med på, forsetter han. Liksøkshunder og helikopter På bakgrunn av funnene som var gjort intensiverte man søket i nærområdet rundt disse. Spesielle liksøkshunder fra politiet og politihelikopteret ble tilkalt, men klarte heller ikke å finne den savnede. Etter fire dager intensivt søk, ble innsatsen trappet ned. Det var vanskelig å få tak i folk som kunne stille opp på dagtid for å være med. Funnet av mannskaper Derfor ble man enige om at søket skulle tas opp igjen neste helg. Man begynte søk i et område der likhundene ikke hadde klart å komme til på grunn av vegetasjon. Med god tilgang til redningsmannskaper besluttet man også å søke et annet område like i nærheten. Når lørdagen gikk mot slutten var det endelig et søkelag som gjorde funn. Den savnede ble funnet omkommet i det siste området vi lette. I en normal leteaksjon er dette områder vi hadde avsøkt i en tidlig fase, men på grunn av at det var så vanskelig å søke tok det tid før vi kom hit, forteller Tor Arne. Med økt antall redningsoppdrag, øker også antallet aksjoner som går over til søk etter antatt omkomne (SEAO). Vi skal ikke mange årene tilbake før vi sjeldent hadde slike søk, men økt fokus på å finne noen, og ikke minst avsatte midler til politidistriktene gjør det lettere å fortsette søket etter at en redningsaksjoner er avsluttet, sier Tor Arne. For Norsk Folkehjelp sine redningsgrupper er det kanskje noe overraskende også god butikk å søke etter personer som man antar er omkommet. I motsetningen til det som er tilfellet ved redningsaksjoner får vi faktisk i disse tilfellene betalt per person per time ved slike søk, fortsetter Tor Arne. Dersom søket pågår over noen dager blir det faktisk ganske bra med penger ut av det, men ofte foregår disse aksjonene på dagtid i uka og da kan det være vanskelig å få nok folk, sier han. Til tross for at aksjonen ble lang, og at savnede ble funnet omkommet er Tor Arne fornøyd. Det er alltid godt å vite at vi har gjort jobben og løst oppdraget, i tillegg er det hyggelig med tilbakemelding fra politiet som var veldig fornøyd med den innsatsen vi gjorde, avslutter han. Tor Arne Naley fra Norsk Folkehjelp Haugaland var med å lede den krevende aksjonen. 16 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

17 Fagblad SANITET Nr. 1/

18 Sk re d Skred 9% NED Norsk Folkehjelp har vært involvert i relativt mange redningsoppdrag ved snøskredulykker de siste årene. I 2011 rykket vi ut til 10 slike aksjoner. Desverre omkom hele 13 personer i snøskred vinteren 2010/ Fagblad SANITET Nr. 1/2012

19 Rekordmange omkomne De siste årene har Norsk Folkehjelp vært involvert i relativt mange skredulykker. Dette er ulykker som ofte er dramatiske, og der en relativt stor andel av de forulykkede omkommer. I tillegg blir redningstjenesten kalt ut til en del snøskred der det er usikkert om noen er tatt. Skred per år Dersom noen er tatt i et snøskred er tiden før vedkommende blir funnet helt avgjørende for muligheten til å overleve. I situasjoner der man er usikker på om noen er tatt er det derfor viktig at man kaller ut ressurser, og begynner en redningsoperasjon. Dersom man etter hvert får oversikt over at ingen er involvert kan man heller snu ressursene. Naturlig nok finner disse aksjonene primært sted på vinteren. Imidlertid er vintersesongen relativt lang i Norge, og Norsk Folkehjelp har rykket ut på snøskredulykker i løpet av de siste årene i perioden fra oktober til mai. De mest ivrige skikjørerne er på fjellet fra den første snøen kommer på høsten, og til det ikke lengre er mulig å kjøre på ski. Overlevde tre timer under snøen Norsk Folkehjelp Årdal ble i 2011 kalt ut på en snøskred der to snøbrettkjørere var involvert. Den ene ble funnet i overflaten når de første redningsmannskapene kom frem, men den andre var fremdeles savnet. Knut Skår og hunden Dino fra Norsk Redningshunder fant imidlertid den savnede i live, tre timer etter at han ble tatt av skredet. Redningsaksjonen vakte stor oppsikt, da det er svært sjelden organiserte redningsmannskaper er med på å finne savnede i live så lang tid etter ulykken. Knut er også medlem i Norsk Folkehjelp Årdal. Skred per region Svært mange omkomne I vintersesongen 2010/2011 omkom hele 13 personer i snøskred i Norge. Det er det høyeste antallet omkomne siden Det året omkom 22 mennesker i skredulykker, med ulykken i Vassdalen som den værste enkeltulykken med 16 omkomne. Også i sesongen 2009/2010 omkom flere personer en gjennomsnittet. Ni personer omkom den sesongen. Man kan bare håpe at de høye dødstallene fra de to siste sesongene er en tilfeldighet, men det virker tydelig at en endret bruk av fjellet kan være en av årsakene til dette. De to siste sesongene har det i tillegg vært noe spesielle snøforhold, med vedvarende svake sjikt i snødekket. Skred per ukedag Skred Skred er hendelser der Norsk Folkehjelp sine redningsressurser blir kalt ut fordi noen er rammet av et skred. Det vanligste er snøskredulykker, men man har de siste årene i Norge også hatt tilfeller med jordskred og leirskred, i tillegg til snøskred. Disse redningsaskjonene er svært tidskritiske, og grupper som har en dedikert snøskredberedskap jobber mye med at beredskapen skal være så god som mulig. Fagblad SANITET Nr. 1/

20 Andre oppdrag Andre oppdrag 50% OPP Norsk Folkehjelp hadde i 2011 seks oppdrag i denne kategorien. Terrorangrepet i Oslo og på Utøya utløste alene tre oppdrag i kategorien. 20 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

21 Fler søk etter antatt omkomne I tillegg til å være en ressurs for redningstjenesten har Norsk Folkehjelp også beredskap for andre type hendelser. Dette kan være i forbindelse med flom, skogbranner eller andre typer hendelser som ikke er ordinær redning. Andre oppdrag per måned I 2011 rykket organisasjonen ut på seks slike oppdrag. Terrorangrepet 22. juli Halvparten av oppdragene i denne kategorien var knyttet til terrorangrepet 22. juli. Norsk Folkehjelp ble varslet av AMK Oslo og Akershus, AMK Buskerud, Nordre Buskerud Politidistrikt og Oslo kommunale legevakt. Store ressurser var i innsats både i Oslo sentrum og på landsiden ved Utøya. I tillegg var Norsk Folkehjelp Hadeland ute på Utøya under angrepet, og gjorde en svært viktig innsats for å berge menneskeliv. Katastrofeberedskap i tromsø To ganger i 2011 ble Norsk Folkehjelp Tromsø varslet om at fly som skulle lande på Tromsø lufthavn hadde meldt om problemer, og at det var slått katastrofealarm. Norsk Folkehjelp rykket ut med ambulanse for å styrke beredskapen. Ved begge tilfellene landet flyene som normalt på flyplassen. Hyttebrann i sirdal Norsk Folkehjelp Jæren ble varslet om en hyttebrann i Sirdal. De rykket ut og bistod brannvesenet med å transportere utstyr og personell inn til brannstedet. Andre oppdrag per region Bred beredskap Norsk Folkehjelp er en beredskapsorganisasjon. Det at organisasjonen har ressurser som er trent til å gjøre innsats ved ulike redningstilfeller gjør at man også kan være en viktig ressurs ved andre hendelser der samfunnet har behov for bistand. Tidligere har man blitt brukt både i forbindelse med influensapandemi, flom og andre type hendelser. En bred utdanning og gode beredskapssystemer gjør at man er en lett gripbar og svært anvendelig ressurs. andre oppdrag Andre oppdrag per ukedag Dette er oppdrag som det ikke er mulig å plassere i en av de andre kategoriene. Det er imidlertid så få oppdrag i denne kategorien, at det ikke har vært mulig å lage egne kategorier basert på hvem som har kalt oss ut, eller hvilken type hendelse det er snakk om. Samtidig viser disse oppdragene hvordan Norsk Folkehjelp kan ivareta mange ulike oppgaver i forbindelse med nød- og beredskapssituasjoner. Fagblad SANITET Nr. 1/

22 Sentrale kurs 2012 En fjelltur utenom det vanlige! «Hvorfor har ikke jeg vært med på dette før?», «en ting er helt sikkert jeg skal på kurs neste år også», «Når jeg ikke har igjen flere kurs å gå på, så får jeg søke som hjelpeinstruktør for jeg skal på sentrale kurs til neste år også». Dette er noen av tilbakemeldingene som tidligere deltakere på sentrale kurs gir. De synes at dette er noe av det morsomste, mest lærerike og utfordrende de noen sinne har vært med på. Utenfor døra har vi et av Norges flotteste fjellområde Rondane dette er vårt undervisningslokale for uka. Norsk Folkehjelp har en gledelig økning i antall medlemmer i Vi har en økning på 19 %. Som en ressurs i redningstjenesten setter Politiet mer og mer pris på Norsk Folkehjelp Sanitet. Dette har ført til en formidabel økning på 32 % i redningsoppdrag der vi er i innsats. Norsk Folkehjelp trenger derfor flere dyktige ledere og instruktører som kan utdanne nye mannskap og lede et søk. Vi håper at du er en av de som vil være med oss å ta del i denne oppturen. Lederkurs operativ ledelse hadde i 2011 mange flotte øvelser ute i fjellet og i elva. Søkstaktikk og søksmetoder var stikkordene for godt planlagte og gjennomførte øvelser. Politiet og Luftambulansen var også på besøk. Gjennom kurset har vi den savnede i fokus. Du lærer å planlegge og iverksette søk og får verktøy som bidrar til at du blir en trygg og effektiv leder for Norsk Folkehjelp Sanitet i KO. Instruktørkurs førstehjelp brukte deler av tiden innendørs, men deltakerne ble også utfordret til å flytte undervisningen utendørs for å gjennomføre kurs med aktuelle skader i fjellet som tema. Fjellet var arenaen for instruktørkurs søk og redning som brukte nesten hele uka ute. Turen opp til Rondeslottet på 2178 moh ble ukas desiderte høydepunkt. Gjennom instruktørkursene vil vi hjelpe deg til å bli den GODE instruktøren; en som formidler engasjement og begeistring i tillegg til å fremvise faglig dyktighet. Sentrale kurs 2012 Høvringen Rondane Uke 26, 23. juni 1.juli Instruktørkurs førstehjelp Opptakskrav: bestått grunnkurs instruksjon. Instruktørkurs søk og redning Opptakskrav: bestått grunnkurs instruksjon. Lederkurs Operativ ledelse Opptakskrav: bestått grunnkurs lederskap Pris: 1000 kroner pluss reisefordeling Påmelding og informasjon: sanitet@folkehjelp.no Runi Putten, tlf Påmeldingsfrist: 1.mai Påmelding på eget skjema via leder i lokallaget 22 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

23 Fagblad SANITET Nr. 1/

24 In f o r m a s j o n Fikk en million til ny vaktstasjon Norsk Folkehjelp Jæren har fått 1 million kroner fra Gjensidigestiftelsen til oppføring av ny vaktstasjon i Sirdalen. - Vi skal rive den gamle hytten som er bygget på 50 tallet som er noe liten og trang, forteller Odd Terje Kvål fra Norsk Folkehjelp Jæren. -Vi har i løpet av de 12 årene vi har hatt vakt i Sirdalen fått mye mer og bedre utstyr og trenger derfor mer plass, fortsetter han. Den nye vaktstasjonen blir bygget med mulighet for at rullestol brukere også kan benytte den, med tanke på utlånsmuligheter utenom vaktsesongen. Omfattende tjeneste - Tjenesten som vi tilbyr i Sirdalen har blitt større og mer omfattende de siste årene. Vi har godt samarbeid med Sirdals ambulansen og får en del transportoppdrag til sykehus,, I tillegg har vi noen henteoppdrag med snøscooter som blir rekvirert av AMK sentralen, forteller han. Vi har også godt samarbeid med Solheimsdalen velforening der vi er med på en del arrangement hvor vi har kiosk drift og plastring av uheldige barn, sier Odd Terje. Støtter gjerne - Gjensidigestiftelsen forteller oss at de veldig gjerne ønsker å støtte organisasjoner som driver med arbeid som Norsk Folkehjelp, vi har fått en del gode tips hvordan søknaden bør skrives og kan godt hjelpe andre lag med å formulere søknader, avslutter Odd Terje. For mer informasjon ta kontakt med Odd Terje Kvål på OddTerje.Kval@gk.no til ny beredskapsbåt Norsk Folkehjelp Haugaland søkte Gjendigestiftelsen om kroner til ny beredskapsbåt. Båten de hadde fra før var utslitt, og det var derfor stort behov for en ny. Haugaland har også hatt flere ulykker på sjøen i sitt område de siste årene, og bruker også båten ved vakter og forebyggende tiltak. Gjensidigestiftelsen innvilget søknaden, og ny båt er bestilt. Dette er kjærkomne penger, sier prosjektleder Kjetil Tronstad. Skulle vi finansiert båten selv, ville det gått mange år før vi hadde hatt nok penger, fortsetter han. Båten som er bestilt er av typen Polar cirkel 560, med 100 hk motor. Den blir utstyrt med sidescanning, slik at man kan scanne havbunnen ned til 60 meter i full 3D. I tillegg er godt søkelys prioritert. Båten vil bli levert i april måned. Bildetekst: Leder Heine Ihle og Alf Magne Severinsen tar imot sjekken fra gjensidigestiftelsen. Fikk penger til ATV Norsk Folkehjelp Sande søkte gjensidigestiftelsen om penger til å kjøpe ATV. Behovet for et slikt kjøretøy er både knyttet til redningsaksjoner og førstehjelpsvakter. Norsk Folkehjelp Sande er hvert eneste år involvert i en rekke redningsaksjoner. I fjor hadde Norsk Folkehjelp i region Sør-Øst totalt 21 redningsaksjoner, og redningsgruppa i Sande var involvert i flertallet av disse. Gjensidigestiftelsen innvilget søknaden med kroner. ATVen er innkjøpt og har allerede vært ute på sin første leteaksjon. 24 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

25 Fagkonferanse sanitet 2012 Fagkonferanse sanitet foregår i tidsrommet april 2012 på Gardermoen. Dette er en konferanse for deg som er sanitetsmannskap, leder/instruktør eller sanitetsungdom. Hvis du ikke allerede har satt av denne helga, så bør du gjøre det nå! Fagkonferanse Sanitet blir avholdt i april, og Norsk Folkehjelp Sanitet og Sanitetsungdom inviterer alle lokale grupper. Hovedmålet med konferansen er at deltakerne skal reise hjem med mye i bagasjen. Fagbolkene blir lenger og mer dyptgående enn tidligere. Konferansen legges til Gardermoen slik at tilreisende får kortest mulig reis utover flyturen. Hovedfokus for helgen er pasientbehandling utenfor vei. Mads Gilbert, som er en kjent anestesilege med lang prehospital erfaring, vil holde hovedforedraget under konferansen. I tillegg kommer Jo Kramer-Johansen, lege og medlem av NRR (Norsk Resuscitasjonsråd), for å forelese om blant annet nye retningslinjer for HLR på hypoterme pasienter. I tillegg til disse forelesningene vil sanitetsungdommen bli invitert til å være med på ulike aktiviteter både innendørs og utendørs. Søndag arrangerer vi ulike typer workshops noe som vil være med å heve kompetansen ute i lagene, samt inspirere de fremmøtte deltakerne. Søkstaktiske vurderinger ved økt selvmordsfare, førstehjelp for eldre, idrettsskader, orientering og GPS, voksenrollen for sanitetsungdom. Sanitetsungdom skal velge Sentralt ungdomsutvalg sanitet (SUS) på konferansen og se på viktige ungdomssaker. Men ungdom blir også tilbudt fagsamlinger for ungdomsgruppeledere, voksenledere og ungdomsmedlemmer. Det er viktig at flest mulig av de lokale sanitetsungdomsgruppene er representert på konferansen. Pasientoppdrag utenfor vei vil være hovedtema under konferansen. Det vil være fokus på førstehjelpsfaglig og medisinsk innsats. Nesten hele året vil hypotermi være en utfordring ved pasientoppdrag, og dette vil bli vektlagt under konferansen. Mange mannskaper og lokale grupper har mye bra erfaring som kan utveksles på konferansen. Fagblad SANITET Nr. 1/

26 s a n i t e t s un g d o m Mulighetenes marked I 2008 startet Norsk Folkehjelp Jæren ny ungdomsgruppe. Den gamle ble oppløst da alle medlemmene gikk over i saniteten og man ikke hadde nok fokus på å rekruttere nye. TEKST Sondre Emil Torgersen FOTO Espen Brekke Medlemsutvikling Å få i gang gruppa gikk kanskje trått de første årene. Ofte var de kun to personer og av og til dukket det opp fem. Men medlemstallet har sakte men sikkert økt de siste årene. Stadig har noen falt av, og hele tiden har det vært noen som har gått over til saniteten. Samtidig har ungdommene tatt med venner, venninner og kjærester, i tillegg til eventuelle andre. Dermed har medlemstallet økt jevnt og trutt. I Løpet av høsten 2011 var det kun på et møte at under 11 møtte, og selv da var åtte ungdommer med. I dag består ungdomsgruppa av rundt 25 aktive ungdommer (ca. 30 ungdomsmedlemmer totalt). Noen møter ofte og andre møter bare av og til. På fagkurs vinter februar som NF Jæren arrangerte deltok 6 ungdommer og 6 sanitetsmannskap. Egen minigruppe Norsk Folkehjelp Jæren har også opprettet en minigruppe som er for de som går i 5. til 8. klasse, med en glidende overgang til ungdomsgruppa når de blir gamle nok. Denne gruppa har nå 9 barn og øker stadig. Ungdomsgruppa og minigruppa har et godt samarbeid med flere øvelser i året, det samme har saniteten og ungdomsgruppa som også samarbeider godt. Blant annet får ungdommene mulighet til å hospitere på vakter og på vintervakter i lokallagets vakthytte, i tillegg til andre felles aktiviteter Ungdomsgruppa til Norsk Folkehjelp Jæren ser nå lyst på fremtiden, men ser også enkelte utfordringer knyttet til integrering med saniteten og hvordan opprettholde den gode medlemsmassen i ungdomsgruppa. Aktiviteter/ tema på møtene: Bekledning Besøke luftambulansen Blødninger Brann og etseskader Brudd og behandling DHLR/ HLR Fagkurs vinter (teori) Filmkveld GPS/ orientering opplæring Grunnleggende førstehjelpskurs 6t Kart og kompass opplæring Spjelking og bruk av vakummadrass Matlaging på bål/ stormkjøkken Øvelser innen SR og førstehjelp Aktiviteter utenom: Fakta om ungdomsgruppa Ble startet etter nyttår 2008 I 2008 varierte oppmøtet fra 1 til 5 personer I 2009 varierte oppmøtet fra 3 til 8 I 2010 varierte oppmøtet fra 6 til 13 I 2011 varierte oppmøtet fra 7 til 20 Så langt i 2012 har oppmøtet variert fra 8 til 16 Førstehjelp Knopelære Friluftsliv Overlevelsestur Pasientundersøkelse Samband opplæring Skadesminking Klatring TASS Turer Turorientering Utstyrslære Vannredning Vinteraktiviteter Vinteropplæring Båtførerkurs Kurs: Lederkurs ungdom, fagkurs vinter, skadesminkekurs, førstehjelpskurs osv. Leirer: Vinterleir, sommerleir, høstleir Norway Cup Pokalkonkurranse (har ikke vært arrangert på 2 år) Turer: hyttetur, telttur, kanotur, overlevelsestur, vintertur osv. Har som mål å ha minst to turer i året som er arrangert lokalt av NF Jæren for ungdomsgruppa. møtes hver uke Ungdomsgruppa møtes hver mandag fra klokken 18 til 20 på Folkehjelpshuset, der ungdomsgruppa bruker et undervisningsrom som fast base. Det er et mål om at flest mulig av møtene skal foregå med praktiske øvelser og aktiviteter, og da helst utendørs. 26 Fagblad SANITET Nr. 1/2012

27 Fagblad SANITET Nr. 1/

28 Skredulykke på Kvaløya Foto Sara Orstadius