TOPPLEDERKONFERANSEN 2010

Transkript

1 oppsummering TOPPLEDERKONFERANSEN 2010 Midt-Norges viktigste møteplass for FOU og næringsliv 11. NOVEMBER 2010 NTNU GLØSHAUGEN PARTNERE f o r NYSKAPING

2 P A R T N E R E f o r NYSKAPING SpareBank 1 SMN, NTE og NTNU har inngått et partnerskap for å være pådrivere i samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene i Midt-Norge. Målet er å bidra til mer nyskaping. Samarbeidet skal gå over flere år, og vi har innstiftet flere priser for å belønne og støtte gründere, industridesignere og andre nyskapere. Når mennesker jobber sammen kan de utroligste ting bli skapt. Bak de fleste kommersielle suksesser står det mennesker som utfyller hverandres kompetanse. Det er denne samhandlingen mellom næringsliv og FOU som er viktig i nyskaping, og som er et av Midt-Norges største konkurransefortrinn. Mye å ta videre fra Topplederkonferansen Partnere for nyskaping kan igjen takke våre deltakere, foredragsholdere, programkomité, samarbeidspartnere og medarrangører for en begivenhetsrik og vellykket samling. Med Topplederkonferansen ønsker vi å bidra til å forsterke båndene mellom næringsliv og forskningsmiljøene i Midt-Norge, og vil fortsette å jobbe for å utvikle regionens viktigste møteplass for kobling av FOU og næringsliv. Allerede på konferansen så vi konkrete samarbeid på tvers av næringsliv og forskningsmiljøer bli startet opp, og vil følge spent med på fortsettelsen i året som kommer. I dette nyhetsbrevet har vi samlet oppsummeringer, bilder og deltakernes evalueringer av arrangementet. Filmklipp og flere bilder ligger ute på Partnere for nyskapings nettside: Vi håper du som deltaker har fått ny inspirasjon til å jobbe innovativt, nyskapende og i tett samarbeid på tvers av næringsliv og forskningsmiljøer. Hold oss gjerne oppdatert på hvilke aktiviteter du er i gang med, og kom gjerne med ønsker til Topplederkonferansen Hilsen Partnere for nyskapings kjerneteam Trondheim, 23.november 2010 heidi fossland Adm. leder, rektors stab for nyskaping og eksterne relasjoner ntnu håvard belbo Konserndirektør strategi og forretningsutvikling nte asbjørn norberg konsernbanksjef SpareBank 1 smn linn benedicte brubakken prosjektleder og koordinator ntnu svein sivertsen Partner i investinor og borgersen & partners as

3 REDAKSJON ansvarlig redaktør Linn Benedicte Brubakken grafisk design Marit Sivertsvold Fredrik Øfsteng foto fra konferansen Fredrik Øfsteng skribenter Hans Myraune Andreas Elingesen Helge Andersen Julie Foyn Arv Breistøl Jon Hermann Rismoen MILJØKRAV 8 av 10 ønsker å motta oppsummeringer fra Topplederkonferansen på e-post. Dette samt smarte designløsninger har gjort at årets konferanse, sparte miljøet for over 40 kilo papir. Totalt forbruk ble ca. 3 kilo miljøpapir. TOPPLEDER KONFERANSEN 2010 Minsker avstanden mellom FOU og næringsliv Også i år var Topplederkonferansen fullsatt med 120 deltakere, med god representasjon fra både toppledere, forskningsledere og forskere fra regionen. Godt over halvparten har gitt sin evaluering av årets arrangement, og tilbakemeldingene er positive. Svarene bekrefter at Topplederkonferansen er en sentral koblingsarena for forskingsmiljøer og næringsliv i Midt-Norge, og at den prioriteres i økende grad blant regionens toppledere. 8 av 10 mener at konferansen bidrar til å minske avstanden mellom akademia og næringsliv. Hele 93 prosent av de samlede deltakerne og 97 prosent av bedriftslederne planlegger å delta på neste års Topplederkonferanse. I fjor var 89 prosent positive til å delta neste år, mens 11 prosent var usikre (ingen svarte nei, verken i år eller i fjor). I gjennomsnitt knyttet deltakerne så mange som tre til fem nye kontakter. Bare 13 prosent av deltakerne oppga at de fikk for lite tid til nettverksbygging på konferansen. Også det faglige innholdet ble godt mottatt av deltakerne, og vi har allerede fått mange spennende forslag til foredragsholdere og tema for neste års konferanse. Tenke dele skape - handle På de neste sidene kan du lese oppsummeringene fra årets workshops. Her fikk deltakerne innblikk i nye satsinger på nyskaping og innovasjon og mulighet til å utvikle eget samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Både deltakere og workshopinnledere har tatt aktive roller i videreføringen av forslag til tiltak fra årets gruppearbeid. Partnere for nyskaping følger med og vil løfte frem resultater på Topplederkonferansen neste år. Prosjektlederen sjekker de siste detaljene før deltakerne ankommer Rockheim

4 WORKSHOP 1 HVORDAN BIDRA TIL RASKERE KOMMERSIALISERING AV IDEER FRA KUNNSKAPSMILJØENE? 71 % opplever Topplederkonferansen som en viktig møteplass johan e. hustad prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner svein ivar larsen daglig leder Proneo ORDSTYRER: kirsti jensen ph.d.-kandidat Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse NTNU hans myraune (START NTNU) fou-miljøene bidrar til verdiskaping I workshop om raskere kommersialisering innledet Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner ved NTNU, og Svein Ivar Larsen, daglig leder av Proneo, et rådgivningsfirma med fokus på nyskaping og omstilling. Hustad presenterte nyskapingsaktiviteter ved NTNU og fra miljøet rundt universitetet og SINTEF, og synliggjorde miljøenes sentrale rolle i videre verdiskaping. Det er behov for mer systematisk dokumentasjon av denne betydningen, i form av følgeforskning og uttalelser fra internasjonalt anerkjente eksperter. IØT vil ta initiativ til et slikt prosjekt. behov for støtte i risikofylte faser Svein Ivar Larsen satte fokus på tidligfasen i kommersialiseringsløpet, den såkalte «pollenfasen», før såkornkapital er tilgjengelig for oppstartsbedriftene. Det ble påpekt at det finnes et hull i verdikjeden for finansiering av oppstartsbedrifter, og at dette behovet må dekkes for å kunne få til raskere kommersialisering av forretningsideer fra kunnskapsmiljøene. vilje til økt fokus og samhandling For å kunne utvikle flere av de gode ideene fra kunnskapsmiljøene trengs også flere industrifond og venturekapitalselskap i regionen det mangler både på kapasitet og konkurranse. Proneo skisserte forslag for å tette hullet i verdikjeden og vil jobbe videre for å skape en arena for samhandling mellom kunnskapsmiljøene, innovasjonsmiljøene og industrien med mål om økt kommersialiseringskraft. når vet vi at en ide er god? NTNU har også igangsatt utviklingen av NTNU Discovery, et prosjekt for verifisering av ideers kommersialiserbarhet. Prorektor Johan E. Hustad og NTNU tar ansvar for at NTNU Discovery sjøsettes i tiden som kommer. åpner skuffen med glemte ideer Midtnorsk næringsliv savner kunnskap om forretningsideer som blir klekket ut på NTNU og hos TTO (NTNU Technology Transfer Office). Mange gode ideer blir bare lagt i skuffen og glemt. Deltakerne fra næringslivet var enige om at slike ideer kan ha et markedspotensial for eksisterende bedrifter. TTO vil jobbe videre for å gjøre ideene tilgjengelige for eksterne parter. ønsker felles kontaktpunkt Deltakerne er enige om at NTNU med fordel kan opprette et felles kontaktpunkt for all kontakt i forbindelse med ideskaping og innovasjon. NTNUs innovasjonsøkosystem vil jobbe for å finne en god løsning.

5 WORKSHOP 2 INTERNASJONALISERING AV SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER - HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES 97 % av bedriftslederne prioriterer å delta neste år arild aspelund førsteamanuensis i markedsføring og leder for forskningsgruppen Global Produksjon og Kommunikasjon i Globaliseringsprogrammet ved NTNU bård benum administrerende direktør i Powel ASA andreas ellingsen (START NTNU) Verden er på trappa, i stua, på kontoret og ikke minst i butikken hvordan kan midtnorske bedrifter styrke tilstedeværelsen i internasjonale markeder, og hvordan få hjelp av forskningsmiljøene? sats på innovative forretningsmodeller Skal flere midtnorske bedrifter lykkes internasjonalt må vi fokusere mer på innovasjon av forretningsmodeller og partnermodeller, ikke bare på innovasjon rundt produkter og teknologi. Frykt for konkurranse resulterer som regel i at man stenger kompetansen fra andre bedrifter ute. Offensive bedrifter har ofte flere samarbeidspartnere, bedre kontakter og tilgang på mer relevant kompetanse. De gjør seg viktige erfaringer og jobber på måter som midtnorske bedrifter kan lære av. Gruppens deltakere var enige i at samarbeid mellom næringsliv og NTNU er verdifullt for å fremme internasjonalisering av midtnorsk næringsliv. skap interesse for små og mellomstore arbeidsgivere Det ble også diskutert utfordringer ved å ha for mange teknologer og for få strateger fra kunnskapsmiljøene inn i små og mellomstore bedrifter. For å lykkes med internasjonalisering må midtnorsk næringsliv få flere kompetente ansatte med visjoner og evne til å satse stort i et internasjonalt marked. For å få tak i de gode hodene fra universitetet må man satse mer på å synliggjøre de interessante oppgavene som finnes i små og mellomstore bedrifter. På oppfordring fra gruppens deltakere vil NTNU og IØT (institutt for industriell økonomiog teknologiledelse) søke større involvering av midtnorsk næringsliv i undervisningsaktiviteter som er relevant for internasjonalisering. midtnorsk erfaringsdeling Flere etterlyser de gode historiene om midtnorske entreprenører som har lykkes i internasjonale markeder. Historiene bør løftes frem oftere slik at de fremstår som eksempler til etterfølgelse. Det vil fra NTNUs side blir arbeidet videre for å bringe disse problemstillingene inn i et brukerstyrt forskningsprosjekt (for eksempel type KMB) hvor de deltakende bedriftene vil bli invitert til å delta. Forskerne ved IØT tar på seg ansvaret for å lede dette arbeidet. trenger nettverk for internasjonalisering For å kunne utnytte kunnskapsfortrinnet i vår region må vi fortsette å knytte nettverk og relasjoner, og Topplederkonferansen ble trukket frem som et eksempel på en viktig arena for å få større kontaktflate. Midtnorske bedrifter må også lære av bedrifter i andre land og analysere hva de har gjort feil og riktig på dette området. Det vil være naturlig at NTNU ved IØT tar en rolle for å skape slike møteplasser og legge til rette for erfaringsutveksling mellom aktører i midtnorsk næringsliv og akademia. IØT vil jobbe videre for å se på hvordan vi kan få dette til på en effektiv måte som fungerer godt for deltakere fra FOU og næringsliv.

6 WORKSHOP 3 INNOVASJON SOM DRIVER FOR VEKST I EKSISTERENDE BEDRIFTER 78 % mener Topplederkonferansen minsker avstanden mellom FOU og næringsliv kari melby prorektor for forskning NTNU jan erik lystad direktør Siemens Electrics Centre ORDSTYRER: heidi fossland administrativ leder, rektors stab for nyskaping og eksterne relasjoner NTNU terje jacobsen (START NTNU) forskningsdrevet innovasjon Workshop om innovasjon i eksisterende bedrifter ble innledet av Kari Melby, prorektor for forskning, og Jan Erik Lystad, direktør i Siemens. Kari Melby fokuserte på hvordan SFI (senter for innovasjonsdrevet forskning) kan være et flaggskip i satsning på langsiktig næringsrettet forskning. SFI fokuserer på å støtte langsiktig dybdeforskning med internasjonal kompetanse. Langsiktig forskning mellom akademia og næringsliv fører ofte til utvikling av kommersielle løsninger for næringslivet, og gir midler til forskning og publisering for universitetet. utnytter kunnskapsfortrinnet Jan Erik Lystad viste eksempler fra hvordan Siemens utnytter universitetsmiljøet i sitt innovasjonsarbeid. Det tungt teknologidrevne konsernet har spesielt gode erfaringer med kontraktsforsking, der en styringsgruppe fra Siemens og NTNU styrer flere mindre forskningsprosjekter. Siemens finansierer prosjektene og beholder patentrettigheter, mens NTNU får økt kompetanse på forskningsområdet og utgitt publikasjoner på forskningen. Det meste av samarbeidet skjer gjennom de ansattes nettverk og initiativ, uten noe sentral koordinering. Siemens utnytter også kunnskapsfortrinnet ved å tilby sommerjobber, bedriftspresentasjoner, gjesteforelesninger, masterprosjekter og andre mindre studentprosjekter i tilegg til å bidra til å styrke forskningsprogrammer. småbedrifter og forskningssamarbeid Utfordringen for mange små og mellomstore bedrifter(smb) er at de ønsker å delta i forskningsprosjekter, men mangler ressurser til å dra lasset. Deltakerne etterlyste måter for SMBene å få kontakt med de riktige miljøene ved NTNU, med mindre ressurser og kontaktnett enn store selskaper. vet for lite om mulighetene I diskusjonen ble det satt fokus på at næringslivet har for liten kunnskap om egne muligheter til å samarbeide med NTNUs forskningsmiljøer, og at de ikke kjenner godt nok til virkemiddelapparatet som allerede finnes. Det ble foreslått å starte et «industry-liaison» prosjekt der næringslivet betaler for en stillingsressurs som er knutepunkt for kontakt med akademia. Erfaringer viser at dette fungerer bra og vil kunne gi alle deltakende bedrifter tilgang på universitetssamarbeid på lik linje med industrigigantene. NTNU følger opp dette initiativet gjennom sin rolle i Partnere for Nyskaping. bedrifter som forsøkslab Andre forslag var å opprette fagklynger for å øke kompetansenivået og samarbeide om forskning i midtnorsk næringsliv. Et initiativ som finnes på flere institutter allerede er næringslivsringer, som kan gi SMBer enkel og rimelig tilgang til et stort nettverk av ressurser. Næringslivsdeltakerne ønsker å stille opp som forskningslaboratorium, noe som kan gjøres eksempelvis i småskalaforsøk eller i studentoppgaver. vil ha «master grand prix» Næringslivet etterlyser mer formidling av forskning fra masteroppgaver. Kanskje kan dette løses gjennom arrangement etter modell av «Forskning Grand Prix», et vellykket og populært arrangement som ble prøvd ut for doktorgradsarbeider i november Fra workshopen ble følgende «liste over bestillinger» oppsummert: Ønskes at det fasiliteres møteplasser Utrede mulighet for en industrial-liason modell Åpenhet om resultater fra masteroppgaver, kanskje etter modell av forsknings-grand prix Utrede bedriftenes ønske om å stille som «forskningslab er»/ småskala forsøk Bidra til økt kjennskap om eksisterende virkemidler for samarbeid universitet/ næringsliv Utrede behov for teknologimeglingstjenester

7 WORKSHOP 4 HVORDAN SIKRE TILGANG TIL DE GODE HODENE I REGIONEN 100 % av de som svarte anbefaler andre å delta neste år berit kjeldstad prorektor for utdanning og læringskvalitet NTNU stein berg oshaug adm. direktør Oshaug Metall AS ORDSTYRER: øyvind skogvoll prosjektleder VRI Trøndelag helge andersen (START NTNU) mangfold gir muligheter Denne workshopen tok utgangspunkt i hvordan næringsliv og kunnskapsmiljøer kan jobbe sammen for å sikre at kompetanse fra NTNU og andre utdanningsinstitusjoner blir overført og utnyttet i regionen. Prorektor Berit Kjeldstad fokuserte på NTNUs mangfoldighet, med over 200 studieprogrammer. Med et slikt utgangspunkt er det umulig, og kanskje heller ikke ønsket med én inngangsport til NTNU. mer enn karrieredager Ideportalen er et annet viktig virkemiddel, hvor næringslivet lar studenter bruke sin ferske fagkunnskap til å løse reelle oppgaver og problemstillinger. Eksperter i Team og masteroppgaver er obligatoriske for studenter på masternivå, og er gode utgangspunkter for kontakt og kompetanseoverføring mellom bedrifter og studenter. Studentorganisasjonene ved NTNU (som for eksempel linjeforeningene og START NTNU) gjør viktig koblingsarbeid med blant annet karrieredagene og bedriftspresentasjoner. Samtidig oppfordres bedriftene til å bruke alle former for samarbeid på en langsiktig og strategisk måte for å få mest mulig utbytte. gjør regionen attraktiv Stein Berg Oshaug fortalte om suksessen til Trainee Ingeniør Molderegionen (TIM) som et verktøy for rekruttering av høy kompetanse til Molde og omegn. Fokus på regionens attraktivitet er viktig, samtidig som terskelen inn til næringslivet må senkes. Dette kan gjøres gjennom å opprette god kontakt med regionens egne ungdommer. mobiliserer næringslivet Øyvind Skogvold informerte om VRI Trøndelag, som blant annet mobiliserer næringslivet til større bruk av forskning. Et delmål i VRI Trøndelag er å bidra til flest mulig koblinger mellom studenter og bedrifter, blant annet gjennom økt bruk av Ideportalen. fag og faglærer avgjør God kobling mellom næringsliv og lærested handler om mer enn kontakt mellom den enkelte student og bedrift. God kontakt involverer også faglæreren. Bedriftenes kompetanse kan utnyttes eksempelvis ved større omlegg- inger av studiene, når næringslivet og samfunnet møter nye utfordringer. strategisk videreføring av innspillene Workshopens deltakere er enige om at Midt- Norge trenger strategisk satsing for å styrke kontakten mellom studenter og næringslivet. Et viktig resultat av workshopen er at VRI Trøndelag tar med innspillene i sitt strategiarbeid for å fremme tiltak for styrket kontakt mellom studenter og næringsliv. de viktigste utfordringene kan oppsummeres slik: Lærestedene må opprettholde nødvendig mangfold, som må kommuniseres bedre utad Fellestiltak, som for eksempel Ideportalen, må opprettholdes for å ivareta behovet for ett kontaktpunkt mot lærestedene og for mindre bedrifter som ikke har ressurser til egne tiltak Finansiering av fellestiltak som er til nytte for flere parter bør vurderes Muligheter for samhandling mellom lærested og næringsliv bør beskrives, og også inne holde tiltak som påvirker innholdet i studiene Best practice - tiltak bør analyseres nærmere for å finne mulige generelle suksessfaktorer

8 WORKSHOP 5 HVORDAN MØTE ØKENDE KRAV TIL MILJØ- OG SAMFUNNSANSVAR 74 % syns workshopene var nyttige eller svært nyttige annik magerholm fet professor, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU svein sivertsen partner i Investinor og Borgersen & Partners AS julie foyn (START NTNU) Målet med workshopen var å diskutere regionens behov for ny kunnskap om miljø- og samfunnsansvar, og hvordan NTNU i samspill med næringslivet i Midt- Norge kan bidra til å møte kommende utfordringer. Trenger Midt- Norge et innovasjonsdrevet kompetansesenter på CSR (Corporate Social Responsibility)? Og i tilfelle, hvilket kompetansebehov har næringslivet? behov for strategisk håndtering Annik Magerholm Fet, professor ved NTNU argumenterte i sitt innlegg for at strategisk håndtering av kravene til miljø- og samfunnsansvar kan bidra til ny innovasjon og konkurransedyktighet for midtnorske bedrifter. hva kan ntnu tilby? Bedriftenes håndtering av miljø og samfunnsspørsmål er et felt i rask utvikling, og miljøene ved NTNU og SINTEF har allerede flere samarbeidsprosjekter med næringslivet. FOUmiljøene kan tilby tverrfaglig kunnskap og kompetanse som bidrar til å styrke næringslivets evne til å møte økende krav på området. Flere fag og mange studenter arbeider i dag med problemstillinger knyttet til temaet i sine prosjektoppgaver, masteroppgaver og doktorgradsarbeider NTNU har jobbet en stund med ideen om å utvikle et innovasjonsdrevet kompetansesenter på CSR, under forutsetningen at interessen fra næringslivet er til stede. innovasjon gjennom ansvarliggjøring Investor og næringslivstopp Svein Sivertsen belyste en rekke utfordringer knyttet til bedriftenes håndtering av miljø og samfunnsspørsmål, og trakk særlig frem at det er et paradigmeskifte på gang i kundenes forventninger til bedrifter. Hans poeng er at næringslivet må bli mer proaktive i miljøsammenheng. For å kunne gjøre CSR til et konkurransefortrinn må bedrifter ligge foran standarder som allerede er i dag, tenke miljøog samfunnsansvar i hele verdikjeden og selv være raske til å informere når de oppdager noe de ikke ønsker å være del av. Næringslivet går ofte foran det offentlige når det kommer til tiltak for miljø og samfunn, og det gjelder da å vite hva som er de riktige tiltakene. vil ha innovasjonsdrevet kompetansesenter på csr Med utgangspunkt i de innledende spørsmålene var det enighet om at Midt-Norge har behov for å styrke sin kompetanse på området, og at næringsliv og forskningsmiljøene i fellesskap skal arbeide for å etablere et innovasjonsdrevet kompetansesenter på CSR. Temaet vil bli fulgt opp ved utvikling av en prosjektplan og søknad om utviklingsmidler for å imøtekomme utfordringer som ble diskutert, og næringslivslederne som deltok stiller seg unisont bak dette initiativet. Det vil bli utviklet en søknad om et felles kompetanseprosjekt der bedriftene skal lære av NTNU og omvendt, noe som vil gi regionen ønskede synergieffekter. Annik Magerholm Fet fra NTNU vil koordinere innsatsen videre og holder workshopens deltakere oppdatert på videre utvikling.

9 WORKSHOP 6 KRAFTSYSTEMET I MIDT-NORGE: KAN NY KUNNSKAP LØFTE OSS UT AV KRISA? Deltakerne knyttet 3-5 nye kontakter i gjennomsnitt håvard belbo konserndirektør, NTE kjell sand seniorforsker, SINTEF Energi arv breistøl (START NTNU) Vinteren 2009/2010 var strømprisene i Midt- Norge opp mot 12 kr/kwh ved tre anledninger. Selv om varigheten var kort (noen få timer), illustrerer dette den tidvis anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge. Lite er gjort for å forhindre ny kraftkrise kommende vinter, selv om situasjonen har vært kjent og varslet i mange år. Bør det ikke være mulig å se for seg en fremtid der regionens gode utgangspunkt med store fornybare ressurser, regionalt eide energiselskap og sterke kompetansemiljø gjør Midt- Norge til en eksportør av fornybar energi og tilhørende teknologi og kompetanse? Med dette som utgangspunkt diskuterte deltagerne forslag til løsninger på en av regionens største utfordringer, for å unngå nye vintre med skyhøye strømpriser. intelligente kraftsystemer Innledningene av seniorforsker ved SINTEF Kjell Sand og NTEs konserndirektør for strategi og forretningsutvikling Håvard Belbo ga et innblikk i mulighetene som ligger i å utvikle et mer intelligent kraftsystem - Smart Grid, en fremtidig løsning som fusjonerer kraftnett og internett. Smart Grid har fått mye oppmerksomhet internasjonalt, men ennå ikke i samme grad her i Norge. landslag i smart grids The Norwegian Smartgrid Centre ble etablert i august 2010 av NTNU sammen med noen andre forskningsmiljøer og en rekke sentrale aktører i energibransjen. Store internasjonale selskaper som Siemens, GE, ABB, Google, Microsoft og IBM har Smart Grids som satsningsområder og innlederne håper nå at også politikerne blir mer oppmerksomme på de kortsiktige og langsiktige mulighetene som Smart Grids representerer. Begge innlederne, som representerer lokalt næringsliv og forskningsmiljø påpekte at rammevilkårene vil være viktige for å få på plass investeringer i Smart Grids, og at spesielt den økonomiske reguleringen av nettselskapene vil være en viktig katalysator - eller barriere for videre utvikling. behov for raske løsninger Flere av deltakerne var opptatt av kortsiktige løsninger, som kan settes i verk umiddelbart. Forskriftskravet om AMS investeringer blir stadig utsatt på grunn av mulig fremtidig EU-standardisering på teknologisiden. Deltakerne argumenterte derimot for at det kan ligge gevinst i å være tidlig ute med denne investeringen. Sterke regionale fagmiljø kombinert med et prekært behov for å kunne styre forbruket bort fra topplastperioder gjør det aktuelt å foreta Smart Grid investeringer langt tidligere enn forskriftskravet tilsier. Dette kan også danne grunnlaget for industriell utvikling på området. Med de riktige grepene kan Midt-Norge bli en ledende aktør på det europeiske markedet, og etableringen av The Norwegian Smartgrid Centre er et viktig ledd for å nå dette målet. jobber videre med konkrete tiltak Gruppen, som bestod av forskere fra NTNU og SINTEF, representanter fra regionens næringsliv og en liten håndfull politikere fra regionen formulerte tre forslag til løsninger på regionens kraftsituasjon. Smart Grid-senteret utfordres til å fremme nye forslag til løsninger overfor Olje- og energiministerens kraftutvalg. I tillegg vil det bli hentet inn tall og erfaringer fra den danske satsningen, som danner sammenligningsgrunnlag for det videre arbeidet.

10 WORKSHOP 7 ØK VERDISKAPINGEN MED DESIGN 83 % vil ha oppsummeringer i nyhetsbrev på e-post ingvald strømmen dekanus, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NTNU asbjørn norberg konsernbanksjef, SpareBank 1 SMN ORDSTYRER: carl-andré nørstebø industridesigner Kadabra produktdesign AS jon herman rismoen instituttleder, Institutt for produktdesign, NTNU samarbeid gir konkurransefortrinn Asbjørn Norberg fra SpareBank 1 SMN pekte i sin innledning på at Trondheim er dyktige innen teknologi, som i kombinasjon med design vil bli et sterkt fortrinn både for Midt- Norge og nasjonalt. Dekanus Ingvald Strømmen delte erfaringer fra samarbeid med næringslivet fra fagmiljøene på bygg og marin og viste til konkrete samarbeidsformer som gir resultater. vil ha innspill fra midtnorsk næringsliv Institutt for Produktdesign har allerede etablert arenaer for kontakt med næringslivet, blant annet gjennom den nasjonale Designprisen og den trønderske Designspireprisen, som deles ut i samarbeid med Partnere for nyskaping. Et formalisert samarbeid med produktdesignmiljøet gir regionens bedrifter mange muligheter, for eksempel å bidra til utvikling av realistiske prosjekt- og masteroppgaver, knytte kontakter med framtidige medarbeidere samt å sørge for at relevante forskningsprosjekt gjennomføres. ønsker døråpner for småbedrifter Mange bedrifter har høy terskel for å ta i bruk produktdesignere, og Høgskolebakken kan være «veldig bratt» for de minste bedriftene. Deltakerne oppfordret produktdesignmiljøet til å besøke bedriftene på hjemmebane, og å sørge for å bruke næringslivspartnere som ambassadører for samarbeid. Det ble også etterlyst en plass på NTNU hvor bedrifter kan henvende seg, siden det oppleves som vanskelig å finne fram til rett person eller institutt. En annen utfordring for midtnorsk næringsliv er å ha kapasitet (tid og penger) til å følge opp studenter og til å ta i mot og utnytte studentresultatene. etablerer samarbeid om designring Deltakerne var opptatt av både kortsiktige og langsiktige løsninger og støttet IPDs ønsker om å organisere en næringslivsring for design som et bindeledd mellom studenter, faglærere og næringsliv. En slik designring kan for eksempel ha en egen kontaktperson, som fungerer som bindeledd mellom næringslivet og institutt. Det må samtidig tydeliggjøres hva designringen kan tilby næringslivet og ønskede måter å samarbeide på, gjerne utformet som «ufarlige pakker», som det ble uttrykt av flere av deltakerne. satser mot neste topplederkonferanse Gruppen viste stor vilje til å samarbeide videre, og oppfordret Institutt for produktdesign til å jobbe videre så raskt som mulig med å formalisere samarbeid med næringslivet både regionalt og nasjonalt. Målet er at designringen skal være etablert og presenteres på Topplederkonferansen 2011.

11 PARTNERE f o r NYSKAPING Les mer på: Design: Fredrik Øfsteng Marit Sivertsvold