Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Kommunesektoren og EØS-avtalen - EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/738 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Kommunalsjef Inger Marie Bakken redegjorde for saken. Tilleggsforslag fra AP v/trine S. Hallem: Saken oversendes formannskapet til orientering og videre oppfølging. Driftskomiteen anmoder om at formannskapet sender saken til kommunestyret. Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak og tilleggsforslaget fra AP v/trine S. Hallem enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken tas til orientering. Saken oversendes formannskapet til orientering og videre oppfølging. Driftskomiteen anmoder om at formannskapet sender saken til kommunestyret. Vedlegg: Ingen

2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PS 91/08 Driftskomiteens møte 3. desember 2008 Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen. NIBR-rapport 2008:12) EØS-avtalen og kommunesektoren, KS Brusselkontor Guide to EU Programmes ( ), EFTA Bulletin November Rondell et interregprosjekt for voksne som arbeidet med ungdom, informasjonsark Saksopplysninger: Bakgrunn I Driftskomiteens møte 3. desember 2008 bes administrasjonen komme tilbake til en orienteringssak som belyser EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår, så snart det faglig sett lar seg gjøre" EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. Norge har forpliktet seg til å tilpasse norsk lov til EU s lovgiving på en rekke samfunnsområder. Pr mars 2006 var det ca 5300 rettsakter i EØS-avtalen. Norske myndigheter kan bidra til utforming/konkretisering av EUs rettsakter mens EUkommisjonen forbereder forslag til ny EU-politikk. Dette gjøres gjennom ekspertkomiteer og arbeidsgrupper. Norske departementer og direktorater deltar på bred front i den forberedende fasen. Hvordan EU-direktiver, som utgjør hovedtyngden av regelverksmassen, skal gjennomføres i norsk rett har norske myndigheter selv avgjørende innflytelse på, da direktiver pr definisjon angir mål og det enkelte land må selv bestemme hvordan målene skal oppnås. Dette gir et handlingsrom som norske aktører kunne ha utnyttet bedre i følge NIBR-rapporten. EØS-avtalen gir nye muligheter for kommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom samarbeid med andre i europeiske programmer. EØS-avtalen åpner for at norske aktører kan delta i ca 40 handlingsprogrammer. Det er tre hovedtyper samarbeid som aktører i Norge kan delta i: 1. EU- programmer som Norge har adgang til gjennom EØS-avtalen. 2. Europeisk territorielt samarbeid (ETS, tidligere Interreg), er en del av EU s regionalpolitikk, som ikke omfattes av EØS-avtalen, men som Norge kan delta i som naboland til EU. EU-programmet Interreg Sverige-Norge inngår i ETC. 3. EØS-finansieringsordningene fra 2004, som styres av mottakerlandene og har som formål å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, støtte opp under integrering av de nye EU-landene i EØS og styrke politiske og

3 økonomiske bånd mellom Liechtenstein, Island, Norge og de 15 mottakerlandene. Finansieringsordningen er en form for EØS-strukturfond. Ulike program i perioden og deres hovedområde Hovedregelen er at det samarbeides på tvers av landegrenser i programmene for å lære av hverandre, og for i felleskap å utvikle Europa til den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte regionen i verden. Hvor mange som samarbeider i hver enkelt prosjekt, varierer fra 2 til og i noen store forskningsprosjekter ennå flere. Her følger et utvalg av EU-programmer for perioden med hovedområder (Kilde: KS Brusselkontor): 7. Rammeprogram for forskning felles forskning og utveksling av kunnskap blant europeiske forskningssentre Livslang læring støtter kvaliteten av livslang læring og utdanningsplaner innenfor landene Competitiveness and Innovation (CIP) søker å fremme konkurransedyktighet og innovasjon, spesielt innenfor små og middelstore bedrifter Employment and Social Solidarity (PROGRESS) har som mål å forbedre kvalitet og trivsel på arbeidsplassen Daphne handler om bekjemping av vold Folkehelseprogrammet har som mål å forbedre det fysiske og psykiske helsenivået innenfor Europa EUs forbrukerprogram støtter forbrukerpolitikk og forbrukeres interesser Civil Protection forsøker å forbedre den sivile beredskapen (gjelder og katastrofehåndtering) innenfor Europa gjennom blant annet koordinering og samling av ressurser Aktiv Ungdom har som hovedfokus å støtte aktiviteter utenfor skolen som fremmer forståelse og samarbeid blant ungdom på kryss av landegrensene Kultur 2007 fremmer kulturelt samarbeid over landegrensene Safer Internet Plus har som formål å skape en tryggere bruk av internett Marco Polo II (Transport) forsøker å forbedre effektiviteten innenfor transportsektoren Status i Verdal kommune Så langt er det i næringsutviklingssammenheng og på kultursektoren Verdal kommune har forsøkt å samarbeide med andre land gjennom programmer. I tillegg er vi eier av et ungdomsprosjekt. Vi vil omtale 4 programmer Verdal kommune har vært/er involvert i, 2 innen helseteknologi, ett kulturpogram og ett program for læring utenom klasserommet. Vi kaler dem eksempler, de illustrer samtidig på en god måte kompleksiteten og mangfoldet i programarbeidet.

4 Først næringsutvikling. I næringsplanen er helseteknologi ett av 7 fokusområder. Delmålet er at Levanger og Verdal er en viktig internasjonal region innen forskning og næringsutvikling på området helseteknologi og Satse på forskning og næringsutvikling innen helseteknologi er et vegvalg. Gjennom samarbeid med bl.a. forskningsmiljøet i Trondheim har Verdal og Levanger meldt sin interesse som lokal myndighet i to EU-prosjekter, uten at det ennå har blitt noe tilslag. Eksempel 1 Konkurransedyktighet og innovasjonsprogram (CIP) Programmet har som målsetting å øke konkurransedyktigheten til europeiske næringsaktører, fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter. Én satsing er innenfor Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi støtteprogram 2 som har som formål å stimulere innovasjon og konkurransekraft gjennom beste bruk av tilgjengelig IKT for innbyggere, offentlig sektor og privat sektor. Her var det søknadsfrist i juni 2009 for en kunngjøring hvor EU ønsket a) å få testet ut i stor skala i mange land personlige helsesysteme med nye telemedisinske løsninger for pasienter med kroniske sykdommer (hjerte, diabetes eller kols) og b) IKT brukt på tjenester slik at det er mulig å bli boende lengre hjemme. Siden Levanger og Verdal kommuner har helseteknologi som fokusområde i næringsplanen, ble kommunene invitert inn i et mulig samarbeid, hvor etter hvert Telemedisinsk senter i Tromsø tok ledelsen. De valgte etter noen sonderingsrunder å holde fast på tidligere partnere fra ulike land. Eksempel 2 Det 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling Det er stor konkurranse om å få delta i programmet og mindre enn 20 % av søkerne får tildeling, norske aktører med SINTEF i spissen får oftere tilslag enn gjennomsnittet. Én satsing har betegnelsen Kunnskapens regioner 3, hvor formålet er å fremme innovasjon og samarbeid mellom forskningsdrevne klynger i Europa basert på FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale/lokale myndigheter i tett samarbeid. Temaet for 2010 er helserelatert virksomhet. Målsettingen er å øke evnen til nytenkning i helserelatert industri og foretak (inkludert sykehus) samtidig som en forbedrer helsa til europeiske innbyggere og tar opp globale helsespørsmål. Støtten skal ikke gis til forskning i denne omgang, men til å bygge nettverk og skape basis for framtidig felles utviklingsprosjekter. 1 The Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP) 2 Information and Communication Technology (ICT) Policy Support Programme (PSP) 3 Regions of Knowledge

5 Forskningsrådet tror miljøet rundt ARENA-programmet 4 Meditnor (med bl.a. NTNU, HIST, SINTEF, St.Olavs hospital, medisinske/ikt firma) er det miljøet i Norge som har størst sjanse til å bli med på europeisk samarbeid. Meditnor har nå gått ut for å søke partnere innenfor e-helsedrevne klynger for samarbeid, mange potensielle partnere har også selv tatt kontakt. Søknadsfristen er 4. januar. Eksempel 3 - Det polske kulturutvekslingsfondet som en del av EØSfinansieringsordningen Verdal kommune fikk i juni 2008 forespørsel om å være partner til Zakopane-regionen i Polen som en del av EØS-finansieringsordningen for Polen. Formålet med samarbeidet var gjensidig utveksling av erfaring med å gjøre regionale kulturminner bærekraftige og involvering av kunstnere og håndverkere i lokale kulturarrangement. Intensjonsavtale ble underskrevet, men vår felles søknad nådde ikke opp i konkurransen om midler. Fra Verdal var det Juniorspelmannslaget som var tiltenkt rollen som den operative samarbeidsparten. Siden kontakten mellom Juniorspelmannslaget og tradisjonsmusikkmiljøet i Zakopane var opprettet gjennom søknadsprosessen og interessen for å møtes stor, besøkte Juniorspelmannslaget Zakopane under en festival i august 2009 og polske musikere/dansere kommer til Midtvinterdansen februar Rimelige flybilletter, enkel overnatting og mye gratisarbeid har gjort dette mulig selv om EØS-finansieringen har uteblitt. Det polske kulturutvekslingsfondet har ny søknadsfrist i slutten av november Via den norske ambassaden i Warszawa har vi vært i kontakt med Zakopane for å sjekke ut muligheten for fornyet intensjonsavtale, men polakkene vil heller søke midler for andre utvekslingsformål fra kulturfondet. Til Verdal kommer de uansett i februar Eksempel 4 Rondell et Interreg Sverige-Norge -prosjekt, del av Europeisk territorielt samarbeid Gjennom selskapet Naboer AB er Verdal kommune eier av Rondell-prosjektet som har som målsetting å støtte voksne nøkkelpersoner som arbeider for å skape gode forutsetninger for ungdommers utvikling i midt-regionen. De voksne skal veilede og sluse unge og deres ideer videre til gjennomføring. Prosjektperioden går fra 1. januar 2008 til 31. desember 2010, samarbeidspartnere er Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Jämtlands läns landsting, NTBUR og altså Naboer AB. 4 Felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA

6 Andre programmer verdt å satse på for Verdal Vi har nå nevnt to store, tunge næringsutviklingsprogrammer og to enklere programmer. Vi vil også nevne to programmer som Verdal kommune, så langt vi er kjent med, ikke har erfaring fra men som trolig kan være aktuelle. Comenius et Livslangt læringsprogram Mange skoler i Norge har positiv erfaring med å søke på Livslang lærings-programmer (Sokrates, Comenius and Leonardo da Vinci for henholdsvis høgre utdanning, barnehage/grunnskole/videregående skole og fagopplæring/lærlinger). Både ansatte og elever kan delta. Målsettingen er å utvikle elevers og læreres kjennskap og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa. Programmet kan ta svært mange former, her er det fantasien og behovet som er begrensningen. Et svært enkelt eksempel er muligheten til å få en læreassistent fra et annet land som kan tilbringe et år i norsk barnehage eller skole som assistent. Nytt for høsten 2010 er at enkeltelever fra videregående skole kan reise på utveksling til et annet europeisk land. En elev kan tilbringe mellom 3 og 10 måneder på en vertsskole og hos en vertsfamilie i utlandet. Formålet er å få europeisk utdanningserfaring, få økt forståelse for forskjeller i europeisk kultur og språk samt å utvikle ferdigheter som er nødvendig for personlig vekst og utvikling. Aktiv Ungdom Aktiv ungdom er et program for ungdom i alderen år hvor innholdet i programmet foregår utenfor skolen. Ungdomsarbeide og lignende er også inkludert. Dette er det enkleste EU-prosjektet å benytte seg av. Aktiv ungdom kunngjøres flere ganger i året, og er mye mindre omstendelig å søke på at de fleste andre programmene. En kan reise ut som frivillig for å arbeide ett år i frivillig, sosial organisasjon som er innefor feltet miljø, kultur, barn- og ungdomsaktiviteter. Ungdommer fra Europa kan møtes for å utveksle tanker og synspunkter. Unge, aktive innen frivillige organisasjoner for unge kan møtes, for å nevne noen formål en kan få støtte til. Vurdering: Å samarbeide med mennesker i andre land kan være nyttig, både for å løse felles oppgaver, utvikle felles markeder og for å øke forståelsen for europeisk kultur. Internasjonalisering har ført til at mange også er opptatt av å gjøre seg kjent utenfor landets egne grenser. Det er svært krevende å opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å ta del i de ulike programmene. Konkurransen for å bli med er betydelig, sterkt varierende mellom de ulike

7 programmene. Søkerprosessen er kompleks, og fagområdende i EU utvikler seg i stor fart slik at en må følge med utviklingen innenfor de forskjellige politikkområdene for å henge med. Vi har utfordret Proneo til å utvikle søkerkompetanse, uten at vi vet hvor langt de har kommet ennå. I vårt nærmiljø er det SINTEF som er best på søknadsarbeid. Trøndelags Brusselkontor har formidlet en del grunnleggende kunnskap til rådmannsmøtet i Nord-Trøndelag etter forepørsel fra KS. Forsamlingen var enig i at dette må det arbeides videre med. KS jobber med å få finansiert tilsetting av en person som kan vedlikeholde og forbedre søkerkompetansen sin og bringe denne kompetansen ut til kommunene. Rådmannen kan vanskelig se at kommunen selv skal på dette tidspunkt utvikle egen søkerkompetanse. NIBR fant at de kommunene som var mest aktive på samarbeidsfronten jobbet langsiktig og systematisk med programmene, med god faglig og politisk forankring. Det var fokus på kommunens muligheter til å nyttiggjøre seg deltakelse id et enkelte program i forhold til sine kjerneoppgaver. Dette i motsetning til enkelte kommuner som arbeidet ad hoc, med utgangspunkt i en ide eller interesse. På den andre siden må en begynne et sted. I tillegg til å fortsette arbeidet innenfor næringsutvikling med å søke samarbeidspartnere, kan det muligens være aktuelt for Verdal kommune å tilrettelegge for programsamarbeid innenfor Comenius og Aktiv ungdom i første omgang.