Innstilling fra driftskomiteen i sakene 3/10, 7/10 og 8/10 vil bli utlagt i møtet.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Innstilling fra driftskomiteen i sakene 3/10, 7/10 og 8/10 vil bli utlagt i møtet. Det vil i starten av møtet bli orientering om: - Økonomisk rapporteringer pr v/arnstein Kjeldsen, økonomienheten. Etter formannskapets møte vil det bli opplæring i forbindelse med innføring av elektronisk formannskap. Varighet ca 2 timer. Verdal, 15. januar 2010 Bjørn Iversen ordfører Side 1 av 32

2 Sakliste formannskapets møte 21. januar 2010 Saksnr PS 1/10 PS 2/10 PS 3/10 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Evaluering av driftskomiteens arbeid Koordinerende enhet - sluttrapport PS 4/10 Verdal prestegård. Forlengelse av jordleieavtale /27/1 PS 5/10 PS 6/10 PS 7/10 PS 8/10 Nessemo Transport AS - Søknad om kjøp av tomt på Ørin industriområde. Kommunesektoren og EØS-avtalen Egenandeler og vederlag ved bruk av kommunale pleie og omsorgstjenester Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag PS 9/10 Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalparkstyret for Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark PS 10/10 PS 11/10 Orientering TILLEGGSSAK : Organisering av samspill- og beslutningsgrupper for skoleutbygging Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, svømmehall og flerbrukshall Side 2 av 32

3 Verdal kommune Sakspapir Evaluering av driftskomiteens arbeid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2006/317 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Samlet saksframstilling av sak 86/08 i Driftskomitèen. Samlet saksframstilling av sak 7/09 i Driftskomitèen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reglement for komitèene Verdal kommune datert Samlet saksframstilling av kommunestyresak 108/08. Innstilling fra prosjektgruppe Politisk organisering i Verdal kommune. Utdelt driftskomiteens medlemmer i møtet 9. desember Driftskomitèen og brukergrupper innstilling fra nedsatt utvalg. Samlet saksframstilling av formannskapssak 62/07. Saksopplysninger: I sak 83/09 gjennomførte driftskomiteen i Verdal kommune en evaluering av komiteens arbeid. Side 3 av 32

4 I 2009 gjennomførte driftskomiteen 10 møter. Det ble behandlet 84 saker. Det ble oppsatt årsplan for arbeidet i komiteen for Komitèen gjennomførte interessante befaringer og hadde mange nyttige orienteringer. Første del av novembermøtet startet med felles møte med plan- og utviklingskomitèen. Ellers har de resterende møtene vært gjennomført som rene komitèmøter. Et utvalg ledet av Atle Vikan la i mai 2007 fram sin innstilling som omhandlet forholdet mellom driftskomiteen og brukergruppene. Innstillingen følger saken som utrykt vedlegg. Innstillingen inneholder 15 punkter som hadde som mål å ivareta informasjon fra brukernivå til folkevalgte. Ved oppsett av årsplanen for komiteen for 2009 ble det forsøkt å ivareta intensjonene i framlegget. I desembermøtet vurderte komiteen arbeidet som ble gjennomført i Momenter som kunne belyses av medlemmene i møtet var: Komiteens rolle opp mot o formannskap o kommunestyre Komiteen som politisk verksted o innhold i møtene Samarbeid og samhandling med o administrasjonen o organisasjonen o frivillige lag og foreninger Komiteen hadde en interessant diskusjon. Stikkord fra diskusjonen: Lurt med evaluering gjøre seg refleksjoner. Flere av medlemmene er ferske i politikken det kan være lurt å ha med seg. Viktig å ut i organisasjonen bli kjent, skaffe seg kunnskap. Bruke dagen når det er møter driftskomiteen som et politisk verksted/diskusjonsforum. Driftskomiteen har satt en del saker på dagsorden. Veien videre hvordan? Kommunens økonomistyring viktig at man kan følge med dette som medlem av driftskomiteen. Komiteens mener at lederen skulle vært medlem av formannskapet for å bringe sakene/argumentene videre. Oppleves trygt å være medlem av driftskomiteen. Lederen oppleves ryddig og strukturert. Hvordan komme i land med årsplanen kanskje senke ambisjonsnivået? Lederen har vært flink til å drive oppsøkende virksomhet, kanskje komiteen kan dras mer inn? Store muligheter til påvirkning i komiteen. Komiteen bør fortsatt holde fokus på sykefraværet. Medlemmene kan bli flinkere til å spille inn saker til komiteen. Side 4 av 32

5 Oppleves at driftskomiteen har stort ansvar og medlemmene får dermed også tilsvarende ansvar. Viktig med årsplan som omfatter ALLE områdene i organisasjonen. Planen bør gjøres kjent for hele organisasjonen. Være klare i bestillingene til de som inviteres til møtene. Brukermedvirkning driftskomiteen må gi tilbakemelding/signal på at det er brukermedvirkning selv om de ikke får gjennomslag for sine synspunkter. Varamedlemmene bør få delta på politikeropplæring. De 15 punktene til tiltak i innstilling fra nedsatt utvalg driftskomiteen og brukergrupper ble gjennomgått. Vurdering: Saken ble i driftskomiteen framlagt uten forslag til vedtak. Driftskomiteen fremmet i møtet følgende forslag til vedtak: Evaluering av driftskomiteen oversendes formannskapet. Driftskomiteen anmoder om at komiteens leder får orientere formannskapet om komiteens evaluering. Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Saken legges med dette fram for formannskapet. Side 5 av 32

6 Verdal kommune Sakspapir Koordinerende enhet - sluttrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Turid Krizak turid.krizak@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/107 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir sin tilsutning til konklusjonene i Sluttrapport for Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering % stillingsressurs Koordinerende enhet dekkes av midler avsatt i økonomiplanen gjennom vedtatt rehabiliteringsplan. Vedlegg: Sluttrapport Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: 8 i Forskrift om habilitering og rehabilitering skal det finnes en Koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Gjennom Verdal kommunes vedtatte rehabiliteringsplan for ble det besluttet å opprette Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering med funksjoner på individ og systemnivå. Side 6 av 32

7 Det ble høsten 2009 nedsatt et forprosjekt med mål om å utarbeide og implementere funksjonen Koordinerende enhet i Verdal kommune innen utgangen av januar Vurdering: Prosjektgruppen har hatt to måneder på arbeidet, gjennomført 5 møter og har til tross for kort tid på prosessen besvart alle punktene i mandatet. Koordinerende er å forstå som en funksjon som er tillagt bestemte oppgaver og er ikke en avgrenset organisatorisk enhet. Virksomhetsleder Ressurssenter helse, omsorg og velferd tillegges funksjonen som systemansvarlig for Koordinerende enhet som sammen med oppnevnte kontaktepersoner innen de ulike hovedområdene beskrevet i sluttrapporten utgjør et nettverk i Koordinerende enhet. Prosjektgruppen sin konklusjon er at Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering trår i kraft fra januar Utarbeidelse av Sluttrapport er sluttfasen. Det gjenstår kun små justeringer som ikke vil ha betydning for konklusjonene i rapporten. Side 7 av 32

8 Verdal kommune Sakspapir Verdal prestegård 1721/27/1. Fornying av jordleieavtale. Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther Arkivref: 2006/ /1721/27/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune godkjenner fornying av jordleieavtale med Opplysningsvesenets fond for perioden for leie av 122 da av Prestgårdsjorda. 2. Leieprisen settes til kr. 350 pr. da /år. 3. Etablerte avtaler om videre utleie videreføres på tilsvarende vilkår. 4. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre avtalene. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Verdal kommunestyre i møte , sak Verdal prestegård. Leie og kjøp av areal. NORSKOG på vegne av Opplysningsvesenets fond: Brev av Verdal prestegård - Fornying av jordleieavtale vedlagt standard leieavtale. Saksopplysninger: I forbindelse med gjennomføring av Reguleringsplan Stiklestad og makeskifte med grunneierne Hofstad og Hovdahl, vedtok kommunestyret i møte å kjøpe om lag 134 da, samt å inngå jordleieavtale av ca 122 da av Prestgårdsjorda for videre Side 8 av 32

9 utleie. Leiekostnader ble i sin helhet dekt gjennom utleie til de som inngikk i makeskifte. Ved brev av er NORSKOG på vegne av Opplysningsvesenets fond villig til å fornye leieavtalen for en periode på 5 år fom Leieprisen var opprinnelig satt til kr. 375 pr. da/år, men er forhandlet til kr De aktuelle grunneiere er meget interessert i videre leie. Saken er forelagt landbrukssjefen som er positiv til videreføring av leieavtalen for videreutleie på de foreliggende premisser. Vurdering: Jordkjøp og jordleieavtale var en følge av realiseringen av reguleringsplanen for Stiklestad. Makeskifte og formaliteter knyttet til dette og gjennomføring av vegløsning mv. for Stiklestad er snart avsluttet. I en overgangsperiode kan det være hensiktsmessig med en videreføring av tidligere leieforhold for videreutleie. En stiller seg derfor positiv til forespørsel fra NORSKOG om fornying av tidligere jordleieavtale med 5 år. Side 9 av 32

10 Verdal kommune Sakspapir Nessemo Transport AS - Søknad om kjøp av tomt på Ørin industriområde. Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther john.r.saether@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ /1721/18/1199 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nessemo Transport AS tilbys å kjøpe eiendommen Kometvegen 8, gnr. 18, bnr Tomteprisen settes til kr. 223,20 pr. m Tilbudet står ved lag fram til Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nessemo Transport AS er eier av bl.a. Kometvegen 6, og leier ut til bl.a. Veolia Miljø og Sellæg Maskin AS i dag. Ved henvendelse av søker Nessemo Tramsport AS om kjøp av nabotomten Kometvegen 8, gnr. 18, bnr. 1199, med formål slik det framgår nedenfor: Sender en søknad om tomtekjøp i krysset ved kometveien/havfruveien (Gnr 18 Bnr 1199),som grenser i mot min nåværende tomt med byggninger som jeg leier ut til Veolia Miljø og Sellæg Maskin AS. Formålet med tomta er att leietakere har behov for mere areal,både til oppstilling av containere og bil/maskiner til tider. Side 10 av 32

11 Noe bygg kan også med tiden være aktuelt,men ikke på nåværende tidspunkt. Ole Nessemo Nessemo Transport AS Kometvegen 8 er en ubebygd hjørnetomt på om lag 3000 m 2, og er tidligere leid av Røstad Entreprenør AS. Mot nord grenser tomta til kjøpers eiendom, og mot øst mot Asbjørn Mathisen. På tomta har kommunen en pumpestasjon som ved evt. salg forutsettes opprettholdt og gitt egnet atkomst. Justert tomtepris for industriområdet i forhold til vedtatt veiledende tomteprisen i 2006 er pr. november 2009 kr. 223,20 pr. m 2. Det vises for øvrig til situasjonskart nedenfor. Vurdering: Kjøp av Kometvegen 8 begrunnes i utvidet behov for oppstillingsareal for containere og biler/maskiner i tilknytning til virksomheten på eget areal. Bygging anføres i søknaden ikke å være aktuelt foreløpig. En kan ikke se at søkers formål eller andre forhold skulle være i vegen for at søknaden imøtekommes. Justert tomtepris legges til grunn, med forholdsvis fradrag for arealer til pumpestasjon og atkomst til denne. Side 11 av 32

12 Verdal kommune Sakspapir Kommunesektoren og EØS-avtalen - EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/738 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Kommunalsjef Inger Marie Bakken redegjorde for saken. Tilleggsforslag fra AP v/trine S. Hallem: Saken oversendes formannskapet til orientering og videre oppfølging. Driftskomiteen anmoder om at formannskapet sender saken til kommunestyret. Ved votering ble rådmannens forslag til vedtak og tilleggsforslaget fra AP v/trine S. Hallem enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken tas til orientering. Saken oversendes formannskapet til orientering og videre oppfølging. Driftskomiteen anmoder om at formannskapet sender saken til kommunestyret. Side 12 av 32

13 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PS 91/08 Driftskomiteens møte 3. desember 2008 Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen. NIBR-rapport 2008:12) EØS-avtalen og kommunesektoren, KS Brusselkontor Guide to EU Programmes ( ), EFTA Bulletin November Rondell et interregprosjekt for voksne som arbeidet med ungdom, informasjonsark Saksopplysninger: Bakgrunn I Driftskomiteens møte 3. desember 2008 bes administrasjonen komme tilbake til en orienteringssak som belyser EØS-avtalens muligheter og handlingsrom for kommunen vår, så snart det faglig sett lar seg gjøre" EØS-avtalen er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har inngått. Norge har forpliktet seg til å tilpasse norsk lov til EU s lovgiving på en rekke samfunnsområder. Pr mars 2006 var det ca 5300 rettsakter i EØS-avtalen. Norske myndigheter kan bidra til utforming/konkretisering av EUs rettsakter mens EUkommisjonen forbereder forslag til ny EU-politikk. Dette gjøres gjennom ekspertkomiteer og arbeidsgrupper. Norske departementer og direktorater deltar på bred front i den forberedende fasen. Hvordan EU-direktiver, som utgjør hovedtyngden av regelverksmassen, skal gjennomføres i norsk rett har norske myndigheter selv avgjørende innflytelse på, da direktiver pr definisjon angir mål og det enkelte land må selv bestemme hvordan målene skal oppnås. Dette gir et handlingsrom som norske aktører kunne ha utnyttet bedre i følge NIBR-rapporten. EØS-avtalen gir nye muligheter for kommunene til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom samarbeid med andre i europeiske programmer. EØS-avtalen åpner for at norske aktører kan delta i ca 40 handlingsprogrammer. Det er tre hovedtyper samarbeid som aktører i Norge kan delta i: 1. EU- programmer som Norge har adgang til gjennom EØS-avtalen. 2. Europeisk territorielt samarbeid (ETS, tidligere Interreg), er en del av EU s regionalpolitikk, som ikke omfattes av EØS-avtalen, men som Norge kan delta i som naboland til EU. EU-programmet Interreg Sverige-Norge inngår i ETC. Side 13 av 32

14 3. EØS-finansieringsordningene fra 2004, som styres av mottakerlandene og har som formål å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, støtte opp under integrering av de nye EU-landene i EØS og styrke politiske og økonomiske bånd mellom Liechtenstein, Island, Norge og de 15 mottakerlandene. Finansieringsordningen er en form for EØS-strukturfond. Ulike program i perioden og deres hovedområde Hovedregelen er at det samarbeides på tvers av landegrenser i programmene for å lære av hverandre, og for i felleskap å utvikle Europa til den mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte regionen i verden. Hvor mange som samarbeider i hver enkelt prosjekt, varierer fra 2 til og i noen store forskningsprosjekter ennå flere. Her følger et utvalg av EU-programmer for perioden med hovedområder (Kilde: KS Brusselkontor): 7. Rammeprogram for forskning felles forskning og utveksling av kunnskap blant europeiske forskningssentre Livslang læring støtter kvaliteten av livslang læring og utdanningsplaner innenfor landene Competitiveness and Innovation (CIP) søker å fremme konkurransedyktighet og innovasjon, spesielt innenfor små og middelstore bedrifter Employment and Social Solidarity (PROGRESS) har som mål å forbedre kvalitet og trivsel på arbeidsplassen Daphne handler om bekjemping av vold Folkehelseprogrammet har som mål å forbedre det fysiske og psykiske helsenivået innenfor Europa EUs forbrukerprogram støtter forbrukerpolitikk og forbrukeres interesser Civil Protection forsøker å forbedre den sivile beredskapen (gjelder og katastrofehåndtering) innenfor Europa gjennom blant annet koordinering og samling av ressurser Aktiv Ungdom har som hovedfokus å støtte aktiviteter utenfor skolen som fremmer forståelse og samarbeid blant ungdom på kryss av landegrensene Kultur 2007 fremmer kulturelt samarbeid over landegrensene Safer Internet Plus har som formål å skape en tryggere bruk av internett Marco Polo II (Transport) forsøker å forbedre effektiviteten innenfor transportsektoren Side 14 av 32

15 Status i Verdal kommune Så langt er det i næringsutviklingssammenheng og på kultursektoren Verdal kommune har forsøkt å samarbeide med andre land gjennom programmer. I tillegg er vi eier av et ungdomsprosjekt. Vi vil omtale 4 programmer Verdal kommune har vært/er involvert i, 2 innen helseteknologi, ett kulturpogram og ett program for læring utenom klasserommet. Vi kaler dem eksempler, de illustrer samtidig på en god måte kompleksiteten og mangfoldet i programarbeidet. Først næringsutvikling. I næringsplanen er helseteknologi ett av 7 fokusområder. Delmålet er at Levanger og Verdal er en viktig internasjonal region innen forskning og næringsutvikling på området helseteknologi og Satse på forskning og næringsutvikling innen helseteknologi er et vegvalg. Gjennom samarbeid med bl.a. forskningsmiljøet i Trondheim har Verdal og Levanger meldt sin interesse som lokal myndighet i to EU-prosjekter, uten at det ennå har blitt noe tilslag. Eksempel 1 Konkurransedyktighet og innovasjonsprogram (CIP) Programmet har som målsetting å øke konkurransedyktigheten til europeiske næringsaktører, fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter. Én satsing er innenfor Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi støtteprogram 2 som har som formål å stimulere innovasjon og konkurransekraft gjennom beste bruk av tilgjengelig IKT for innbyggere, offentlig sektor og privat sektor. Her var det søknadsfrist i juni 2009 for en kunngjøring hvor EU ønsket a) å få testet ut i stor skala i mange land personlige helsesysteme med nye telemedisinske løsninger for pasienter med kroniske sykdommer (hjerte, diabetes eller kols) og b) IKT brukt på tjenester slik at det er mulig å bli boende lengre hjemme. Siden Levanger og Verdal kommuner har helseteknologi som fokusområde i næringsplanen, ble kommunene invitert inn i et mulig samarbeid, hvor etter hvert Telemedisinsk senter i Tromsø tok ledelsen. De valgte etter noen sonderingsrunder å holde fast på tidligere partnere fra ulike land. Eksempel 2 Det 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling Det er stor konkurranse om å få delta i programmet og mindre enn 20 % av søkerne får tildeling, norske aktører med SINTEF i spissen får oftere tilslag enn gjennomsnittet. 1 The Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP) 2 Information and Communication Technology (ICT) Policy Support Programme (PSP) Side 15 av 32

16 Én satsing har betegnelsen Kunnskapens regioner 3, hvor formålet er å fremme innovasjon og samarbeid mellom forskningsdrevne klynger i Europa basert på FoUinstitusjoner, bedrifter og regionale/lokale myndigheter i tett samarbeid. Temaet for 2010 er helserelatert virksomhet. Målsettingen er å øke evnen til nytenkning i helserelatert industri og foretak (inkludert sykehus) samtidig som en forbedrer helsa til europeiske innbyggere og tar opp globale helsespørsmål. Støtten skal ikke gis til forskning i denne omgang, men til å bygge nettverk og skape basis for framtidig felles utviklingsprosjekter. Forskningsrådet tror miljøet rundt ARENA-programmet 4 Meditnor (med bl.a. NTNU, HIST, SINTEF, St.Olavs hospital, medisinske/ikt firma) er det miljøet i Norge som har størst sjanse til å bli med på europeisk samarbeid. Meditnor har nå gått ut for å søke partnere innenfor e-helsedrevne klynger for samarbeid, mange potensielle partnere har også selv tatt kontakt. Søknadsfristen er 4. januar. Eksempel 3 - Det polske kulturutvekslingsfondet som en del av EØSfinansieringsordningen Verdal kommune fikk i juni 2008 forespørsel om å være partner til Zakopane-regionen i Polen som en del av EØS-finansieringsordningen for Polen. Formålet med samarbeidet var gjensidig utveksling av erfaring med å gjøre regionale kulturminner bærekraftige og involvering av kunstnere og håndverkere i lokale kulturarrangement. Intensjonsavtale ble underskrevet, men vår felles søknad nådde ikke opp i konkurransen om midler. Fra Verdal var det Juniorspelmannslaget som var tiltenkt rollen som den operative samarbeidsparten. Siden kontakten mellom Juniorspelmannslaget og tradisjonsmusikkmiljøet i Zakopane var opprettet gjennom søknadsprosessen og interessen for å møtes stor, besøkte Juniorspelmannslaget Zakopane under en festival i august 2009 og polske musikere/dansere kommer til Midtvinterdansen februar Rimelige flybilletter, enkel overnatting og mye gratisarbeid har gjort dette mulig selv om EØS-finansieringen har uteblitt. Det polske kulturutvekslingsfondet har ny søknadsfrist i slutten av november Via den norske ambassaden i Warszawa har vi vært i kontakt med Zakopane for å sjekke ut muligheten for fornyet intensjonsavtale, men polakkene vil heller søke midler for andre utvekslingsformål fra kulturfondet. Til Verdal kommer de uansett i februar Eksempel 4 Rondell et Interreg Sverige-Norge -prosjekt, del av Europeisk territorielt samarbeid 3 Regions of Knowledge 4 Felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA Side 16 av 32

17 Gjennom selskapet Naboer AB er Verdal kommune eier av Rondell-prosjektet som har som målsetting å støtte voksne nøkkelpersoner som arbeider for å skape gode forutsetninger for ungdommers utvikling i midt-regionen. De voksne skal veilede og sluse unge og deres ideer videre til gjennomføring. Prosjektperioden går fra 1. januar 2008 til 31. desember 2010, samarbeidspartnere er Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Jämtlands läns landsting, NTBUR og altså Naboer AB. Andre programmer verdt å satse på for Verdal Vi har nå nevnt to store, tunge næringsutviklingsprogrammer og to enklere programmer. Vi vil også nevne to programmer som Verdal kommune, så langt vi er kjent med, ikke har erfaring fra men som trolig kan være aktuelle. Comenius et Livslangt læringsprogram Mange skoler i Norge har positiv erfaring med å søke på Livslang lærings-programmer (Sokrates, Comenius and Leonardo da Vinci for henholdsvis høgre utdanning, barnehage/grunnskole/videregående skole og fagopplæring/lærlinger). Både ansatte og elever kan delta. Målsettingen er å utvikle elevers og læreres kjennskap og forståelse for kultur og språklig mangfold i Europa. Programmet kan ta svært mange former, her er det fantasien og behovet som er begrensningen. Et svært enkelt eksempel er muligheten til å få en læreassistent fra et annet land som kan tilbringe et år i norsk barnehage eller skole som assistent. Nytt for høsten 2010 er at enkeltelever fra videregående skole kan reise på utveksling til et annet europeisk land. En elev kan tilbringe mellom 3 og 10 måneder på en vertsskole og hos en vertsfamilie i utlandet. Formålet er å få europeisk utdanningserfaring, få økt forståelse for forskjeller i europeisk kultur og språk samt å utvikle ferdigheter som er nødvendig for personlig vekst og utvikling. Aktiv Ungdom Aktiv ungdom er et program for ungdom i alderen år hvor innholdet i programmet foregår utenfor skolen. Ungdomsarbeide og lignende er også inkludert. Dette er det enkleste EU-prosjektet å benytte seg av. Aktiv ungdom kunngjøres flere ganger i året, og er mye mindre omstendelig å søke på at de fleste andre programmene. En kan reise ut som frivillig for å arbeide ett år i frivillig, sosial organisasjon som er innefor feltet miljø, kultur, barn- og ungdomsaktiviteter. Ungdommer fra Europa kan Side 17 av 32

18 møtes for å utveksle tanker og synspunkter. Unge, aktive innen frivillige organisasjoner for unge kan møtes, for å nevne noen formål en kan få støtte til. Vurdering: Å samarbeide med mennesker i andre land kan være nyttig, både for å løse felles oppgaver, utvikle felles markeder og for å øke forståelsen for europeisk kultur. Internasjonalisering har ført til at mange også er opptatt av å gjøre seg kjent utenfor landets egne grenser. Det er svært krevende å opparbeide tilstrekkelig kompetanse til å ta del i de ulike programmene. Konkurransen for å bli med er betydelig, sterkt varierende mellom de ulike programmene. Søkerprosessen er kompleks, og fagområdende i EU utvikler seg i stor fart slik at en må følge med utviklingen innenfor de forskjellige politikkområdene for å henge med. Vi har utfordret Proneo til å utvikle søkerkompetanse, uten at vi vet hvor langt de har kommet ennå. I vårt nærmiljø er det SINTEF som er best på søknadsarbeid. Trøndelags Brusselkontor har formidlet en del grunnleggende kunnskap til rådmannsmøtet i Nord-Trøndelag etter forepørsel fra KS. Forsamlingen var enig i at dette må det arbeides videre med. KS jobber med å få finansiert tilsetting av en person som kan vedlikeholde og forbedre søkerkompetansen sin og bringe denne kompetansen ut til kommunene. Rådmannen kan vanskelig se at kommunen selv skal på dette tidspunkt utvikle egen søkerkompetanse. NIBR fant at de kommunene som var mest aktive på samarbeidsfronten jobbet langsiktig og systematisk med programmene, med god faglig og politisk forankring. Det var fokus på kommunens muligheter til å nyttiggjøre seg deltakelse id et enkelte program i forhold til sine kjerneoppgaver. Dette i motsetning til enkelte kommuner som arbeidet ad hoc, med utgangspunkt i en ide eller interesse. På den andre siden må en begynne et sted. I tillegg til å fortsette arbeidet innenfor næringsutvikling med å søke samarbeidspartnere, kan det muligens være aktuelt for Verdal kommune å tilrettelegge for programsamarbeid innenfor Comenius og Aktiv ungdom i første omgang. Side 18 av 32

19 Verdal kommune Sakspapir Egenandeler og vederlag ved bruk av kommunale pleie og omsorgstjenester Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan Arkivref: 2010/209 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Egenandelen for kortidsopphold i kommunal institusjon (sykehjem) endres fra kr 121,- til kr 125,- per døgn. Egenandel for hjemmetjenester i henhold til sosialtjenesteloven endres fra kr 155,- til kr 160,- for de som har inntekt under 2G. Vedlegg: Helse- og omsorgsdepartementets Rundskriv nr I-1/ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune bruker Helse- og omsorgsdepartementets maksimalsatser med hensyn til betaling for korttidsopphold i institusjon og hjemmetjenester for de med inntekt under 2G. Satsene er vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen. I ettertid er det mottatt brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert med varsel om endrede satser ( se vedlegg). Side 19 av 32

20 Vurdering: Satsene for korttidsopphold og hjemmetjenester til de med inntekt under 2G er svært lave. Som innspill til statsbudsjettet 2009 ble det fra Verdal kommune sendt en henvendelse til daværende Helseminister med anmodning om å vurdere satsene da de over år hadde vært uendret. Resultatet ble at det i 2009 ble en økning, fra kroner pr døgn og fra kroner for hjemmetjenester til de med inntekt under 2G. Årets økning er 4 kroner pr døgn og 5 kroner pr. måned for hjemmetjenester, noe som fortsatt er lite i forhold til andre prisstigninger. Side 20 av 32

21 Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/347 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap /10 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Verdal kommune søker om at Verdal bo og helsetun får godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Styringsgruppen for hovedundervisningssykehjemmet i helse region Midt-Norge, Søbstad Helsehus i Trondheim kommune, behandlet den søknad fra Verdal kommune om å bli Undervisningssykehjem i Nord-Trøndelag. Verdal kommune v/verdal bo- og helsetun fikk tildelt status som kjerneinstitusjon i Nord- Trøndelag. Side 21 av 32

22 I prosjektperioden er bo- og helsetunet tilknyttet det nasjonale nettverket for undervisningssykehjem (USH), og er organisert som en satellitt under Søbstad Helsehus som er regionens hovedundervisningssykehjem (hoved-ush). Etter å ha vært i prosjekt siden oppstarten (snart 3 år) ønsker nå Verdal kommune å søke om at Verdal bo og helsetun (Vbh) får godkjenning som undervisningssykehjemmet (heretter omtalt som USH) i Nord Trøndelag på permanent basis. En godkjenning av søknad som undervisningssykehjem forutsetter at prosjektet defineres inn i ordinær drift. Etter søknad hvert år, mottas det pr. i dag et årlig tilskudd på kr gjennom Statsbudsjettet. Dette gjelder både USH-ene som fortsatt har prosjektstatus og de som har fått permanent status. Statusen som USH forutsetter kommunal egenandel. Krav til egenandel har vi i årsrapportene til Helsedirektoratet i stor grad beskrevet som bruk av driftsmidler til kurs, kompetanseheving og lønn til egne ansatte. Ved en eventuell godkjenning bør vi vurdere å synliggjøre kommunal egenandel i budsjettsammenheng på en annen måte, noe andre kommuner gjør. Det er stort behov for å utvide og styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i den kommunale omsorgssektoren. Viktig aktører i denne sammenheng er nyopprettede «Senter for omsorgsforskning», et i hver helseregion. De skal være regionale forsknings- og utviklingssenter på omsorgstjenestenes område, i tett samarbeid med blant annet undervisningssykehjemmene. Dette omtales også i St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Innsatsen på dette forskningsfeltet er under opptrapping, med midler kanalisert gjennom Forskningsrådet og Helsedirektoratet. Gjennom status som USH viser dessuten erfaring at det åpnes for mange muligheter for eksterne prosjektmidler. I denne sammenhengen er Fylkesmannen en viktig samarbeidspartner. Mandat for undervisningssykehjemmene (USH) i Norge Helsedirektoratet har opprettet undervisningssykehjem i hvert fylke. Verdal bo og helstun dekker Nord-Trøndelag fylke med sine 24 kommuner. Disse er gitt i oppdrag å være ressurssentre for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse og omsorgstjenester. USH skal vektlegge utvikling av fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester basert på føringene gitt i Omsorgsplan 2015, St.meld.nr.25 ( ). USH skal initiere, implementere og dokumentere utviklingstiltak samt jobbe for spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Side 22 av 32

23 Hovedmålsettingen er: 1. Bedre kvalitet på tjenestene til tjenestemottakere med vekt på eldre og geriatrisk omsorgsarbeid 2. Styrke, beholde og rekruttere kompetente medarbeidere En sentral del av målsettingen til undervisningssykehjem er å utvikle et akademisk miljø innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer dels kompetanseheving og systematisk kvalitetsutvikling for å få kvalitativt gode tjenester og dels systematisk fagutvikling og forskning for å utvikle ny kunnskap. At ansatte på ulike måter deltar i disse prosessene, bidrar til å gjøre kommunale helse- og omsorgstjenester til et attraktivt arbeidsfelt, bedre rekrutteringen og øke arbeidets status. Bevisst og målrettet samarbeid med etablerte akademiske fagmiljøer er en viktig forutsetning for å lykkes.. Undervisningshjemmetjeneste (UHT) Pleie- og omsorgstjenestene handler om hele livsløpet og er skal gi tilbud til brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Hjemmetjenesten er en sammensatt sektor som yter tjenester til mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester. UHT ble i 2009 etablert i alle fylker etter samme modell som USH..UHT etableres for å møte dagens og fremtidens behov for kompetanseheving innen en kompleks tjeneste og utvikle den praksisnære forskningen. I Nord Trøndelag fikk Stjørdal kommune tildelt denne statusen høsten Kommunene som etablerer UHT skal inngå i nettverk med ulike fagmiljø som USH. Prosjektleder i USH sitter i styringsrådet til UHT og det er allerede etablert et felles utviklingsprosjekt innen demensomsorgen med Stjørdal kommune. Senter for omsorgsforskning og Høgskolen i Nord-Trøndelag deltar som samarbeidspartnere i prosjektet. Strategidokument Helsedirektoratet holder på med en utarbeidelse en felles overordnet og langsiktig strategi for USH og UHT. Strategidokumentet skal være ferdig høsten Dokumentet skal beskrive visjoner og mål for USH og UHT og tydeliggjøre roller og ansvar for aktørene. Strategien skal gi overordnede føringer i forhold til prioritering av faglige satsningsområder for perioden , og beskrive virkemidler, tiltak og metoder for å spre fagutviklingsprosjektene til de øvrige sykehjemmene og hjemmetjenestene i landet. Parallelt med strategiarbeidet skal Helsedirektoratet utvikle en ny felles logo og finne et nytt felles navn for undervisningssykehjem og - hjemmetjenester. Vurdering: Undervisningssykehjemmene er godt etablert som kommunale ressurssentre i alle landets fylker. Profilen til USH, Verdal bo og helsetun har i prosjektperioden vært en helhetlig satsning i hele omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune. Det er Side 23 av 32

24 arbeidet systematisk med ulike fag og forskningsprosjekt for å styrke kvaliteten slik at tjenestemottakere i omsorg og velferd kan få ivaretatt sine behov for omsorg, pleie, behandling og aktivitet på en god måte. I tråd med de krav og forventninger som ligger i kriteriene for å inneha status som kjerneinstitusjon i Nord Trøndelag har det i prosjektperioden vært fokus på følgende: Kompetanseheving blant de ansatte Ta initiativ til, delta i og dokumentere fagutviklingsprosjekt Utvide og etablere samarbeid i fag- og praksisnærforskning med andre kompetansemiljø, som f.eks Høgskolen i Nord-Trøndelag og Senter for omsorgsforskning i regionen. Målsettingen og profilen til USH, Verdal bo og helstun, har vært å heve og sikre kvaliteten på omsorg- og velferdstjenestene i hele kommunen, både institusjonstjenester, hjemmetjenester og andre deltjenester innen omsorg og velferd. Sett i lys av krav og kriterier som er lagt til grunn for å ha status som USH har hovedfokuset vært rettet mot eldreomsorgen i sykehjem. Motto: Tenke nytt, se muligheter! Generelt kan det sies at det er arbeidet aktivt med mange ulike delprosjekter innenfor hele omsorg og velferd, på tvers av distrikt og avdelinger, og det er gjort betydelig utviklingsarbeid som har bidratt til gode erfaringer og resultater. Stortingsmelding nr 25.( ) presiserer betydningen av kommunenes bidrag til å arbeide med kravene til kvalitet i samsvar med kvalitetsforskriften. Videre er det helsepolitisk enighet om å møte fremtidens utfordringer innenfor omsorgtjenestene med økt prioritering på kompetanseheving og samhandling. Erfaringene vi har gjort oss er at statusen som USH gir omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune muligheter til å jobbe systematisk på disse områdene i mye større grad enn om vi ikke hadde hatt statusen. USH som prosjekt har hatt egen prosjektleder som har koordinert det pågående utviklingsarbeidet. Prosjektleder har også hatt en sentral rolle knyttet til samarbeidspartnere og i forhold til spredning av erfaringer og resultat til andre kommuner. Satsningsområder Hovedsatsningsområde for USH de to siste årene har vært demensomsorgen. Med tanke på de store utfordringene vi får mht. flere eldre og derigjennom flere med demens er dette arbeidet en betydelig kvalitetsheving for å møte framtida. Et adekvat og hensiktsmessig tjenestetilbud av høy faglig kvalitet forutsetter høy kompetanse hos våre ansatte. God kvalitet kjennetegnes og bestemmes blant annet av helsepersonellets kunnskaper, ferdigheter men ikke minst personlige egenskaper som evne til etisk refleksjon over egen praksis. Hverdagen i omsorgstjenesten i kommunen består av en rekke utfordringer som krever godt etisk skjønn. I 2009 er det etablert refleksjonsgrupper på flere avdelinger innen omsorg og velferd. Erfaringer med. refleksjonsgrupper er gode og vi ønsker å fortsatt ha fokus på etikk i tiden fremover. Etisk kompetanseheving er derfor planlagt som et av satsningsområdene i Side 24 av 32

25 Et annet satsningsområde i 2010 er Kunnskapsbasert praksis. (KBP). Daglig står helsepersonell i praksis overfor en rekke situasjoner som innebærer å ta faglige beslutninger som er gode nok. KBP er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten gjennom at praksis baseres på best tilgjengelige kunnskap. På den måten bedres kvaliteten på tjenestene til tjenestemottaker. Det er viktig for Verdal kommune, helse- omsorg og velferd, å videreføre det pågående utviklingsarbeidet og mulighetene som ligger i statusen som undervisningssykehjem, da kommunen har store utfordringer fremover med hensyn til blant annet demografi, rekruttering og kompetanse. Side 25 av 32

26 Verdal kommune Sakspapir Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalparkstyret for Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Sørholt rusr@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /K12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune ønsker å delta i den fremtidlige forvaltningen av Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark gjennom deltagelse i nasjonalparkstyret. 2. Representanten fra kommunen velges av kommunestyret etter at den endelige forvaltningsmodellen er valgt. Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen har gjennom Miljøverndepartementets budsjettproposisjon (Prop.1 S ( ), s ) lagt fram en ny modell for forvaltning av verneområdene. Kommunene vil få forvaltningsmyndighet gjennom deltagelse i et interkommunalt nasjonalparkstyre bestående av folkevalgte fra kommunene. Verdal kommune er av Side 26 av 32

27 Miljøverndepartementet invitert til å delta i nasjonalparkstyret for Blåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark. Kommunen har en frist innen 10. februar 2010 til å gi tilbakemelding om man ønsker å delta eller ikke. Vurdering: Regjeringen ønsker med dette å styrke lokaldemokratiet i forvaltningen av verneområdene. Store verneområder som blant annet nasjonalparker skal sikres lokal forvaltning gjennom et interkommunalt verneområdestyre. Et vilkår for at lokal forvaltning kan etableres, er at flertallet av berørte kommuner i nasjonalparken ønsker å delta i forvaltningen. (Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne og Grong) Dersom flertallet ikke ønsker å delta gjennom en slik ordning, skal fylkesmannen fortsatt være forvaltningsmyndighet. Styrets oppgave er å være forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Styret skal oppnevne et bredt nedsatt faglig rådgivende utvalg. Sekretariatet for styret legges til en nasjonalparkforvalter tilsatt hos fylkesmannen, men underlagt styret i forhold knyttet til forvaltningen av nasjonalparken. Ansettelse av forvalteren vil skje i nær dialog med styret. Forvalteren skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering i nær tilknytning til nasjonalparken. Målet er at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av lokale/regionale forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktsmessig, blir knyttet til nasjonalparksentre eller andre typer naturinformasjonssentre. Styret velges av kommunestyrene og skal bestå av en representant fra hver kommune. Styret bør primært bestå av ordførere eller andre folkevalgte / kommunestyrerepresentanter i kommunen. Varaordfører, leder plan- og utviklingskomiteen eller leder i utmarksnemnda kan være aktuelle representanter fra kommunen. I tillegg skal fylkestinget oppnevne politisk(e) representant(er) fra berørte fylkeskommune(r). Andelen av eventuell samisk representasjon i styret skal vurderes ut i fra områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Miljøverndepartementet vil etter samråd med Sametinget ta den endelige beslutningen om samisk representasjon i de aktuelle styrene. Miljøverndepartementet har som mål å etablere den nye modellen for de kommunene som ønsker det i løpet av Miljøverndepartementet tar sikte på at styrene kan etableres fra mars-april Side 27 av 32

28 Verdal kommune Sakspapir Organisering av samspill- og beslutningsgrupper for skoleutbygging Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, svømmehall og flerbrukshall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2007/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /10 Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med utbyggingsvedtak for Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall ble det inngått kontrakt mellom Verdal kommune og NCC mandag 4. januar Deretter ble det gjennomført en samspillsdag med alle ansatte ved skolene, svømmehallen, frivillige lag og foreninger, ansatte i NCC samt deres samarbeidspartnere på Stiklestad nasjonale kultursenter torsdag 7. januar. Totalt deltok over 150 personer i arbeidet med å vurdere innendørs og utendørs løsninger for nybyggene. Det var en intens dag med mange gode innspill fra 11 store grupper. I 2010 vil det være stort trykk på deltakerne som berøres av prosjektet. Det er avsatt møtetid på torsdager hele året. Rådmannen vil sørge for at driftskomite og formannskap holdes løpende orientert om framdriften i prosjektet. Side 28 av 32

29 Vurdering: I den fasen vi nå er inne i vil det bli behov for avklaringer og det fremmes derfor innstilling på 3 ulike grupper som skal delta i det arbeidet som ligger foran oss. 1. Samspillgruppe 2. Referansegruppe 3. Brukergrupper Rådmannen foreslår at gruppene settes sammen på følgende måte: 1. Samspillgruppe med NCC / beslutningsgruppe Gruppen har hovedansvar for å følge opp politiske vedtak, holde økonomisk styring, rapportere til politisk og administrativ ledelse og sørge for godt samarbeid med NCC. Rektorene har i hele prosessen et særskilt informasjonsansvar overfor elever, ansatte og foresatte. Varaordfører Tomas I Hallem, leder Rektor Verdalsøra barneskole Håvard Holmen Rektor Verdalsøra ungdomsskole Kjartan Høstland Kommunalsjef oppvekst Randi Segtnan Virksomhetsleder Bård Kotheim Virksomhetsleder Ingvild Aasen Kontroller Trond Selseth Kjell Kvam, Myklebust AS, sekretær NCC prosjektleder, prosjekteringsleder, arkitekt 2. Referansegruppe Gruppen kalles sammen for å belyse aktuelle problemstillinger i prosessen, eller kan også selv komme med spørsmål de ønsker belyst Tillitsvalgte fra skolene Joar Wibe, Sissel Gundersen Representanter fra FAU ved skolene Vidar Lie, Robert Bye Elevrådsrepresentanter Brukerrepresentanter for lag og foreninger Kommunelege Representant fra ungdomsrådet Representant fra rådet for likestilling av funksjonshemmede Representant fra eldrerådet. Side 29 av 32

30 3. Brukergrupper Gruppene er ikke fullstendige, men tas med for å vise omfanget av prosjektet. Gruppene skal samarbeide med arkitektene i utformingen av de ulike rommene. 1. FELLES AREALER 1.1 Kantine - 1 fra barneskolen 1. FELLES AREALER 1.1 Kantine - 1 fra barneskolen - 2 fra ungdomsskolen 1.2 Bibliotek - 1 fra barneskolen - 1 fra ungdomsskolen 1.3 Administrasjon - 1 fra barneskolen - 2 fra ungdomsskolen 1.4 Mat og helse - 2 fra barneskolen - 2 fra ungdomsskolen 1.5 Utearealer - 3 fra barneskolen - 2 fra ungdomsskolen 2. VERDALSØRA BARNESKOLE 2.1 Basearealer - 4 personer Elisabeth R. Green Siv Tone Mære Bye Cecilie B Sande Sissel Gundersen Siv Anita S Fosse Gro Røkke Grethe Hesselberg Kjartan Høstland Elisabeth R. Green og Solena Myhre Lillian D Torset og Merete T Skrove Tove Norum, Lisa Jenssen og Bjørnar Aksnes Elevrepresentanter Christian P Vist og Tove Henriksen Elevrepresentanter? Bente Aksnes Elin Turid Elbjørg Holmvik Helge Grønn 2.2 SFO -areal - 3 personer Hildegunn Heggås Bente Hermann Sissel Skaret. 2.3 Kunst og håndverk - 3 personer Anne Tove Lyng Unni Bjørbekk Liv Laila Reitan 2.4 Musikk - 3 personer Stein Farstad Hans Kristian Øyan Rolf Erik Lyng 2.5 Naturfag - 2 personer Arne Olsen og Lisa Jenssen. Side 30 av 32

31 2.6 Spesialrom for elever med særskilt behov - 3 personer Marie Wanderås Ingegjerd Søvik Svein Gustad (Elbjørg Holmvik, grunnleggende norsk). 2.7 Lærerarbeidsplasser - 3 personer Ida M. Jenssen. Liv Laila Reitan Berit A. Hoseth 3. VERDALSØRA UNGDOMSSKOLE 3.1 Basearealer - 4 personer Kristin Ertzaas Arne Holtan, Lene K Kvernmo Åse Storholmen 3.2 Spesialbase 3 personer Jorunn M Guddingsmo Kristin J Hildrum Merete Svendsen 3.3 Lærerarbeidsplasser 3 personer Dordi Ravlo Grethe W Larsen Terje Leinum 3.4 Kunst og håndverk - 3 personer Ingunn S Sandholm Siri J Larsen Torunn Rotmo 3.5 Musikk- 3 personer Morten Reinås Ragnhild Strand Siri Brenne 3.6 Naturfag 3 personer Bjørn Ivar Gomo Kirsten Malmo Truls Tangstad 4. FLERBRUKSHALL 4 personer 5. SVØMMEHALL 5 personer Joar Wibe Roger K Hansen Nina Einarsen Bjørnar Aksnes Leif Åge Rindsem Roger K Hansen Nina Einarsen Bjørnar Aksnes Side 31 av 32

32 Side 32 av 32