Odd Fellow. Bladet 5 00 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 77. årgang. Forsidebildet: Ordenshuset i Sarpsborg

Transkript

1 OFB no :18 Side Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 77. årgang Forsidebildet: Ordenshuset i Sarpsborg Intervju med Arnfrid Ruud side 4 Fidelio en Ordensopera side 12

2 OFB no :18 Side 2 Stor Sire har ordet Betingelsesløst! Dette er et sjelden brukt ord. Årsaken er at det er så definitivt i sin form. Et av de få steder vi bruker det er i tilknytning til kapitulasjon. Når fienden er slått, kan seierherren diktere vilkårene. Det blir en betingelsesløs kapitulasjon. Seierherren kan utelukkende se på sine egne interesser være fullstendig egosentrisk. Fienden er totalt i seierherrens vold. Denne situasjonen er analysert i tallrike bøker og sett fra en mengde synsvinkler. Hele tiden reises det spørsmål om hvor klok en seierherre er som dikterer kapitulasjonsvilkårene utelukkende ut fra et egosentrisk perspektiv. Når det gjelder å hjelpe, er begrepet betingelsesløst også meget sjelden brukt. Vår hjelp er i de aller fleste tilfeller gitt med en rekke betingelser. Vi vil vite at gaver vi yter, blir brukt fornuftig. Vi vil at den som mottar den hjelp vi gir, skikker seg vel og kommer seg ut av elendigheten. Vi elsker "hjelp til selvhjelp", ikke minst fordi da tar jo hjelpen slutt en gang. Vi tar gjerne et skippertak og "reiser kjerringa", og synes vel om oss selv. Slik må det vel også være blant mennesker. Men det er noen som aldri vil bruke hjelpen fornuftig eller løfte seg selv etter hårene ut av elendigheten. Disse kalles ofte for "filleproletariatet". Hvis du setter betingelser for hjelp til denne gruppen at de eksempelvis skal bli rene, hjelpe seg selv, bli avruset, "oppføre seg som folk" vil de ikke få noen hjelp. I vårt kompliserte samfunn vokser nok denne gruppen. Det er taperne i livet, noen av dem fikk "litt mindre håndbagasje", og noen har fått slag og spark som kunne ha knekket selv den sterkeste. "Filleproletariatet" er en meget sammensatt gruppe bestående av Foto:Jon Esben Johnsen livsskjebner de fleste av oss er forskånet for selv å få snev av innsikt i. Det de trenger er betingelsesløs hjelp. Enhver moralsk pekefinger og enhver antydning om at "nå må du ta deg sammen" er i virkeligheten en hån mot et menneske i ytterste nød. I møte med denne type nød, kan vi bare stille med hjelp. Ikke betingelser. I denne type nød er det bare den altruistiske kjærlighet som kan yte det som trenges. Det stilles bare ett spørsmål: Hva kan jeg gjøre for deg? Visst må vi i en rekke forhold komme med betinget hjelp. Men ikke alltid. Det å skille klinten fra hveten i denne åker, og finne frem til når den betingelsesløse hjelp skal gis, er ytterst krevende. Det setter vårt Ordensmotto på den sterkeste prøve. Da vil det vise seg hvilket hold det er i vår praktisering av Sannhet, Kjærlighet og Vennskap. Med hilsen i V. K. og S. Oddvar Granlund Stor Sire 5 00 Ansvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen Redaksjonen avsluttet: 1 september 2000 Redaksjonsavslutning neste nr: 15 oktober 2000 Opplag: Layout/prepress/foto: Jon Esben Johnsen Trykk: Media Øst Trykk, 1850 Mysen Sats: Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren 2

3 OFB no :18 Side 3 Innhold 5 00 Betingelsesløst! 2 Kjære leser... 3 Kjære leser... Intervju med Arnfrid Ruud 4 SiRius 6 Storlogen 80 år 8 Min mening Sangen «Jag vill tacka livet...» gikk som en farsott over landet for noen år siden. Det var tydelig at den traff en dyp streng i våre liv. Men den ble faktisk skrevet i sydamerikansk fattigdom, en fattigdom som er en skarp kontrast til den jubel som sangen uttrykker. Den konsentrerer seg om de grunnleggende livsgoder, ikke om luksus og velstand. Henrik Wergeland formaner oss «Klag ikke under stjernene over manglende lyspunkter i ditt liv!» Men jeg klager lett over manglende lyspunkter, og jeg takker sjelden for de grunnleggende livsgoder. Det er lett å bli med i klagekoret og «å stå på krava...». Det konstateres om igjen og om igjen at aldri har vi hatt det så materielt godt som i dag. Hadde våre forfedre sett de fleste nordmenns velstand, ville de ikke kunne tro at det var sant. De ville ha sagt at vi ikke befant oss i Norge, men i Slaraffenland. Allikevel er vi mange som klager. I klagens kjølvann vokser manglende evne til å glede seg over de virkelig livsverdier som eksempelvis helse, samliv, venner og Foto: Jon Esben Johnsen trygghet. Uvesentlige bagateller blåses opp til vesentligheter. Vi blir navlebeskuende og egosentriske. Vår Orden kan være med i sutrekoret, men kan også være med på å få oss ut av det. Det er et spørsmål om hvordan vi steller oss i våre Ordensenheter og i våre liv. De fleste av oss har umåtelig mye å takke for. Vi kan takke for alt vi har og ikke minst for alt vi er spart for. Dersom dette er sant og det må være sant for hver enkelt av oss er det etisk riktig og mentalhygienisk nødvendig at vi bekjemper utakknemligheten i våre sinn. I vår Ordenstradisjon har vi både Festloger og Minneloger. Disse skal hjelpe oss til å se viktige dimensjoner i våre liv. Kanskje trenger vi også en Takkeloge som kunne hjelpe oss til å se hvor umåtelig mye de fleste av oss har å takke for. Også takken trenger synliggjøring. Med hilsen i V. K. og S. Kjell-Henrik Henriksen Redaktør Trøndersk 17 mai 11 Fidelio en Ordensopera 12 Intervju med Odd Sunde 14 Lokalstoff 15 Nye Brødre og Søstre 19 Torget 21 Hjelperen 24 Neste nummer av kommer 15. desember! 3

4 OFB no :19 Side 4 Intervju med Arnfrid Ruud Det eldste bunn for v Arnfrid Ruud med sitt DDRP-regalie som synliggjør det verv og de oppgaver hun er pålagt og som hun utfører i sitt distrikt. For 47 år siden ved juletider inviterte loge nr 31 Erling Skjalgsson også brødrenes ektefeller med til en Festloge ved juletider. En av brødrene i logen var ganske fersk. Han het Ernst Ruud. Senere ble han en sentral skikkelse i Ordenen, blant annet gjennom sin innsats som DDSS. Lite ante han den gang at hans kone skulle bli bergtatt av Festlogen, og at de senere skulle bli det første ektepar som er henholdsvis DDSS og DDRP. Jeg husker det nesten som i dag da CM ba damene stille opp på to rekker og at vi toget inn i logesalen. Stemningen, høytiden, alvoret og godheten gjorde et varig inntrykk på meg. Det er derfor med vemod jeg minnes de gamle logelokalene i Ny Olavsklev, selv om vi i dag har det både flottere og bedre. Men det skulle ennå gå 13 år før jeg ble innviet i Rebekkaloge nr 12 Elisabeth. Det skjedde 27. oktober I mellomtiden hadde jeg mer enn nok å gjøre med hus og barn. Men jeg var med i logens kvinneforening. Det var den gang ganske mange Odd Fellow loger som hadde kvinneforeninger. Kvinneforeningen var noe annet enn opptakt til Rebekkaloger. De var mer uforpliktende, og samsvarte kanskje mer med at man den gang støttet opp under mannens virke. Og de dannet et viktig og godt nettverk blant ektefellene til logebrødrene. Foreningen hadde som formål å gi logen en gave på kr hver jul. Jeg tror at pengene gikk til sosialt arbeid. Nå finnes det kanskje ikke slike foreninger lenger. Derimot er kvinnene engasjert langt sterkere i Rebekkalogene. Dette er en god utvikling, selv om jeg savner noe av kvinneforeningens virksomhet. Etter kort tid fikk jeg verv i logen. Sekretær, Skattmester og UM dannet grunnlaget for to perioder som OM. Dette var arbeidssomme og lærerike år. Som embedsmann får man jo en innføring og innsikt i logearbeid som ikke blir alle søstre forundt. Og så ser man verdiene av våre ritualer. Første gang man hører dem, kan man ikke gripe dybden i dem. Da forstår man kanskje heller ikke gjentakelsens hemmelighet. Men når man deltar i så godt som alle logemøter i år etter år, ser man hvor viktig det er med fasthet i form og innhold. Ritualene skal ha slitestyrke for et liv. Derfor må de bevares mest mulig uforandret. Jeg har til gode å se en forandring som jeg oppfatter er til det bedre. Min bestefar var beste venn med br. Jacob Imsland. Imsland ble resipert i Ordenen i USA 27. september 1892, og var blant Chartermedlemmene i loge nr. 9 Ekestubben med det grønne Skudd. Nakor Imsland var sønn av Jacob, og Nakor ble fadder til min mann, Ernst, da han ble innviet 23. februar Min onkel Jonas Steene var OM i loge nr 5 Vesterlen, og min tante, Mary Stene, ble innviet i Rebekkaloge nr. 3 Vaar den dagen jeg ble født, 13. januar Disse merkverdighetene, tilfeldighetene og kontaktpunktene er jeg blitt klar over lenge etter at det hele skjedde. Men jeg kan vel si at jeg nesten ble eslet til å bli Rebekkasøster gjen- 4

5 OFB no :19 Side 5 Intervju med Arnfrid Ruud te jordsmonn gir grovekst... nom dette. At både Ernst og jeg skulle få gleden av å inneha Distrikt Deputert embedene samtidig her i Rogaland, er jo også ganske mye av en tilfeldighet. Vi har jo hatt så mange gleder felles. Nå for tiden er det ikke minst sangen og musikken som opptar oss, og som vi kan dele med andre. Det skjer jo så mye gledelig i vår Orden. I år skal Rebekkalogene i Stavanger ha felles julemesse. Dette gjør messen både større og den blir mer synlig. I messen selges husflid av beste sort med alt fra strikketøy, broderier og dekorasjoner. Alle som besøker messen kan få servering. Og inntektene går til vårt sosiale arbeid. Julemessen i Sandnes er også i full gang. Der kan de besøkende få risengrøt. Disse julemessene er vel ganske typiske for Rebekkaloger, og de er viktige for både å synliggjøre Ordenen og for å skaffe inntekter til vårt sosiale arbeid. Når vi ser nedover kysten vår, finner vi områder som vi ennå ikke har nådd. Det er både brødre og søstre bosatt nedover mot Egersund og enda lenger. Og det hadde ikke vært av veien med logedannelser eksempelvis på Bryne. Men jeg tror kanskje det vil komme enda en Rebekkaforening i Sandnes, og kanskje en broderforening også, før Ordenen begir seg utover Jæren og ned til Egersund. Men at Ordenen vil spre seg til enda flere deler av Rogaland, er jeg viss på. Når vår Orden har fått slik oppslutning, får vi etter hvert også mange eldre søstre. Vi må se i øynene at en del av dem ikke kan komme på møter hvor gjerne de ønsker det. De makter det ganske enkelt ikke. Men de har sterkt behov for kontakt med logesøstrene. Det er etter min mening en forpliktelse vi har å holde god kontakt med dem som står bak Ordenens vekst og tidligere arbeid. Vi må i det hele tatt se det som en fornem utfordring å holde dem fast som en del av vår krets. Det skjer gjennom søstertreffene en gang i måneden, og gjennom 5 systematisk besøkstjeneste. Dette skjer på den indre front. Men det har vært særs hyggelig å få være med på vårt største utadvendte sosiale løft, nemlig SIRIUS-prosjektet. I tillegg til at vi gjør den ønskede innsats for kreftsyke ved Sentralsykehuset i Rogaland, synliggjør vi Ordenen på en fin måte, og det skapes et samhold mellom brødre og søstre som er gull verd. Arnfrid og Erst Ruud underholder mange mennesker med henholdsvis sang og klavermusikk.

6 OFB no :19 Side 6 Sentralsykehuset i Rogaland Sirius OF SiR = san Sirius OF SiR = san Hver dag klokka ni møtes tre Ordensmedlemmer vanligvis en bror og to søstre - på den nye kreftavdelingen Hemato-onkologisk avdeling - i Stavanger ved Sentralsykehuset i Rogaland. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne og finnes i stjernebildet Store Hund. Sirius OF 100 er navnet på Rogalandslogenes prosjekt ved Sentralsykehuset i Rogaland. SiR er ikke en engelsk tittel, men forbokstavene i navnet Sentralsykehuset i Rogaland. Disse to størrelser er nå lykkelig forenet i et viktig, frivillig arbeid for kreftsyke. Ordenen i Rogaland har stått i spissen for å starte og drive dette prosjektet. Så vel DDRP som DDSS ser på dette som en svært hensiktsmessig synliggjøring av vår Orden. Den tar jo på alvor å besøke de syke og hjelpe de nødstedte. Hva skjer i det daglige? Hver dag klokka ni møtes tre Ordensmedlemmer vanligvis en bror og to søstre - på den nye kreftavdelingen Hemato-onkologisk avdeling - ved SiR. Sykehusledelsen har stilt til disposisjon lokaler som kan brukes til avslapning, bespisning og til å gjøre i stand serveringen. Et medlem går ut for å handle inn til dagens bevertning, et annet medlem rydder i den vakre foajeen med gode stoler og sofaer. Det tredje medlem lager dagens første kaffe og vaffelrøre. Utover dagen lages det stadig nye og ferske porsjoner. Arbeidet går rolig og effektivt, slik erfarne husmødre og husfedre - kan det. Fat med enkle, delikate snitter blir smurt. Egg og sild er nok favoritten blant "kundene". Klokken ti starter serveringen av kaffe - the snitter, frukt og vafler til pasienter som skal til sin daglige, eller ukentlige behandling. De fleste kommer fra Rogaland. Men også folk fra andre landsdeler kommer hit. Tilbudet på denne avdelingen gis fem ukedager hele året, og har allerede vært i drift i halvannet år. Det var meningen å lukke i sommermånedene, men behovet allerede nå tilsier helårsdrift. Opptakten til det hele Ved Ordenens 100-årsjubileum samlet brødre og søstre i distrikt 2 inn omlag kroner. Dette ble grunnkapital for prosjektet. Det ble tatt kontakt med SiR som den gang hadde en nye kreftavdeling under oppføring. Ordenen tilbød seg å etablere et opplegg lik det som allerede er praktisert i en årrekke av logene i Bergen ved Haukeland Sykehus. Opplegget går ut på å gi et daglig ser- Det sittende styret i SiRius/OF 100 fra høyre: Berit Kvia, Borghild Torjussen,, Margot Pedersen, Oddvar Hole og Merethe Bjerga fra Logedistrikt 2. 6

7 OFB no :19 Side 7 Sentralsykehuset i Rogaland nt veringstilbud til pasienter som er inne til kreftbehandling. Ledelsen ved sykehuset og ved avdelingen mottok forslaget med glede. Straks ble byggeplanene utformet slik at prosjektet både fikk serveringslokaler og kjøkken. Det ble etablert et styre med en representant fra hver av distriktets ti loger. Og så ble det studiereise til Bergen for å lære av Bergenslogenes erfaringer. Bergenslogene har vært en plogspiss i dette synliggjøringsarbeidet. Styret står i dag ansvarlig for en vesentlig drift som krever planlegning og gjennomføring. 150 mennesker skal administreres slik at de er på plass til rett tid. Driftsbudsjettet er årlig på omlag kr For å sikre driften, har styret allerede skaffet noen sponsorer slik at ikke driftsutgiftene øker for sterkt. Så langt gir lokalavdelingen av NKL all kaffe. Styret håper at flere sponsorer følger opp. Fra starten meldte omlag 100 søstre og brødre seg til tjeneste. Senere er tallet økt. Høsten 2000 er det 101 søstre og 43 brødre som tar sin tørn. Fordelt på alle gir dette 2-3 vakter på hver. Alle som skal delta i tjenesten gjennomgår et kurs i sykehusets regi. I kurset undervises det i sykehusetikette og interne regler. Alle underskriver også et taushetsløfte. De som deltar i arbeidet, gjenkjennes på forklær med navneskilt. Synliggjøring Dagens vertskap: Astrid Ekstrøm og Lillian Saua fra Rebekkaloge Perlen og Leif Mælquist fra Ekestubben m.d.g.s. For Ordenen er dette synliggjøring og utadvendt arbeid av beste merke. Pasientene er imponert over at de blir tilbudt mat og drikke i ventetiden, og overraskes over at det hele er gratis. Finansieringen av driften ordnes gjennom bidrag fra distriktets Ordensenheter. Pasientene har en alvorlig sykdom som de får behandling for. Avdelingens personale registrerer at tilbudet har en beroligende virkning. Det skapes et vennlig og oppmuntrende miljø. Det gjør godt å bli tilbudt noe, og godt å få prate for den som ønsker det. Ordenens folk skal bare «være til stede». Hvis noen av pasientene vil prate, bør de ta initiativet til samtale. «Vi skal stå til disposisjon, ikke være påtrengende», heter det fra dem som deltar i tjenesten. Det primære er å være noe for pasienter som er til behandling. Men arbeidet skaper en fellesfølelse som springer ut av det å gjøre noe sammen. Brødre og søstre fra ulike Ordensenheter kommer sammen til positivt arbeid og samarbeid. Dette er også noe som kan synliggjøres; et samarbeid i det godes tjeneste. A thing of beauty is a joy forever Det estetiske er kommet sterkere inn i all omgang mellom mennesker. Det kommer også inn som en del av behandlingen av syke. Det er godt å ha noe vakkert å se på, konsentrere seg om og finne mening i. Sirius er nå bedt om å ta hånd om og distribuere kunst til pasienter som er innlagt på avdelingen. Sykehuset har etablert et arotek en billedkunstsamling. Disse bildene vil bli tilbudt slik at pasientene kan ha dem hengende på sine rom under oppholdet. Pasientene kan plukke ut bilder etter en katalog, og de kan skiftes hver uke. To Ordensmedlemmer vil ta hånd om dette et par timer hver torsdag. Det er altså ikke bare mat og samtale som vil bli tilbudt. Også maler- og billedkunst legges til rette for å øke trivsel og velvære. Det er et kompliment at sykehusledelsen finner det naturlig at det er våre Ordensmedlemmer som tar hånd om denne estetiske nyvinning. Den menneskelige faktor Ordensmedlemmer som deltar i dette arbeidet får stadig bekreftelse på den 7 gamle hemmelighet: «Det er ved å gi at man får.» Takknemlighet for samvær med mennesker i en vanskelig livssituasjon er én ting. Å se inn i mange av livets prøvelser er en annen. Og med slik innsikt følger også takknemlighet for de prøvelser man selv er spart for. Å besøke de syke har en toveis virkning. Det gjør godt for den som får besøk, og den som besøker går ikke upåvirket bort. Kanskje blir man et helere menneske gjennom det å møte andre mennesker i en alvorlig livssituasjon. Kanskje blir man et klokere menneske. I det minste blir man mer menneske. Dette ligger skjult i den gamle formaning: «Hold deg ikke borte fra den som lider!» Brødre og søstre som deltar i Sirius-prosjektet, kan bekrefte at dette ikke først og fremst dreier seg om penger. Det kan og skal ikke stikkes under en stol at driften koster penger. Men det er ikke der verdien ligger. For vår Orden som i hele sitt vesen er altruistisk andreorienter -, i motsetning til egosentrisk, er det å vende blikket utad mot mennesker i alle livssituasjoner av grunnleggende betydning. Vennskapets, Kjærlighetens og Sannhetens grunnprinsipper er andreorienter. Filosofen Emil Brunner stiller spørsmålet slik: «Hva er kjærlighet annet enn at en blir åpen for andre mennesker?» Når vi snakker om synliggjøring, må denne dimensjon veie tungt. Bergenslogene gikk foran i arbeidet for kreftsyke. Rogalandslogene har fulgt etter. Andre distrikter kan følge opp i samme spor, eller finne nye.

8 OFB no :19 Side 8 Storlogen 80 år Den Norske Storloge fyll Den Norske Storloge fyll Den første Uavhængige Norske Storloge anno 7 august 1920: Fra venstre, øverste rekke: Øivind Arnesen, Rune, Lars Hansen, Møre- Jarl, J M Bergstrøm, Eystein, Ingvald Haaland, Vesterlen, Ansgar Hegrenæss, De Syv Fjelde, Jacob Imsland, Ekestubben, J I Jenssen, Eidsvold og Albert Sande, St Halvard. Sittende i første rekke: Joh Haavaldsen, Norvegia og Urania, Gustav Eriksen, Leir Norge, Stor Sire Sam Johnsson, C S Habberstad, Sta Sunniva og Ove Caspersen, Harald Haarfagre. For våre første Ordensledere var nok spørsmålet om å få en egen Storloge for Norge ikke av de mest påtrengende oppgaver da Ordenen fikk fotfeste her til lands 26.april Men med reetableringen i 1908 skulle dette forandre seg raskt i løpet av de kommende ti år. En forsiktig start Etter at Ordenen hadde fått nytt fotfeste i hovedstaden i 1908, gikk det forholdsvis tregt med Ordensveksten de første år, spesielt hvis vi sammenlikner med den ekspansjon vi er blitt vant med og vitner til i de senere år. Først etter seks-syv år kom det fart i utviklingen av nydannelser. Året 1918 kom det ikke mindre enn tre nye loger, og i 1919 to nye. Et vesentlig nytt skritt ble gjort ved at den første Leir ble instituert 2. november Etterhvert som Ordenen vokste i vårt vidstrakte land, ble det tyngre å administrere den fra København. Dermed snek tanken og ønsket om egen Storloge for Norge seg frem. Etableringsarbeidet ble satt i gang og fikk støtte av Stor Sire Petrus Beyer. Søknad og nye krav Søknad om å danne Storloge ble sendt til Danmark 15. desember Etter en del korrespondanse fikk man beskjed 27. april 1920 om at Den Suverene Storloge i USA hadde fattet en ny lovbestemmelse om at søknad om egen Storloge skal innsendes av 10 loger. I denne sammenheng må man huske at det i hver amerikansk delstat er en Storloge. Det er ingen grunn til å få flere Storloger enn nødvendig. Reglen om minst 10 loger må sees på denne bakgrunn. Man ville definitivt ikke ha mer enn en Storloge i hver delstat. Norge hadde 1. januar 1920 åtte Odd Fellow loger og to Rebekkaloger. Den gang var det mannslogene som telte med i beregningsgrunnlaget, og 26. april 1920 ble loge nr 9 Ekestubben m.d.g.s. instituert. Og 15. mai 1920 ble loge nr. 10 St. Hallvard instituert. Dermed var kravet oppfylt. Ny søknad ble innsendt. I brev av 1. juli 1920 kom beskjed gjennom Stor Sire Petrus Beyer at 1ørdag 7. august 1920 var fastlagt som institueringsdato for Den Norske Storloge. Institueringen Kl. 10 om formiddagen 7. august 1920 ble Den Norske Storloge instituert og dens embedsmenn ble innsatt. Det ble en minnerik begivenhet, og de to Stor Sirers den danske Petrus Beyer og den norske Samuel Johnson - gjensidige henvendelser og taler til de forsamlede brødre var preget av en dyp forståelse for den betydningsfulle handling. Etter lunch møttes alle igjen kl til en Festloge, hvor takken til 8

9 OFB no :19 Side 9 Storlogen 80 år ller 80 år ller 80 år Stor Sire Petrus Beyer for hans trofaste og målbevisste ledelse av de norske loger ble utdypet i en tale av den nye norske Stor Sire, Samuel Johnson. På vegne av de norske søstre og brødre overrakte han br. Beyer en vakker og verdifull sølvgave. Etter Festlogen møttes søstre og brødre til middag. Denne ble holdt i Ordenshuset i Kristian Augusts gate 6. I pakt med datiden ble det hold en rekke taler. Begge Stor Sirer var kjent for sine eminente talegaver. Det er grunn til å tro at dette har bragt festen opp i det øvre stemningsleie. Sangen, diktet og sunget til Stor Sire Petrus Beyer, er karakteristisk for de norske Ordensmedlemmers oppfatning av hans person og gjerning. Selv om den i dag virker svulstig og gammelmodig, skinner en ekte takknemlighet og hengivenhet ut mellom linjene: Vel mødt, hvor engang i fjeldes ly du reiste broderskabs kirke, vor byrde bar du ved kveld og gry, og signet blev dit virke. Nu stiger solen om vort hjem, som ingen taage slører, nu har du ført os veien frem, du djerve bannerfører. Til sejer gik du fra slag til slag for brødres voksende rækker, din viljestyrke, det hjertelag, har mangt, som ingen stækker; med sandheds sværd og styrkens skrud og klogt i al din mening stod du med kjærlighedens Gud i lys og varm forening. En menneskealder for broderdont med tusind mærker efter og altid godhed og aldrig ondt, slig gav du dine kræfter. Saa fyrigt sind, saa taalsom sjæl, hvor brødre langhalm træsked, og slog du en dag dig halvt ihjel, den neste stod du og hersked. saa se dig stolt tilbage, og tag vor tak for alt, du gav til os i alle dage. Forglem os ei! Se Danmarks land staar fyldt for os af minder, men forrest brødres største mand; hans stærke øine skinner. Søndag formiddag 8. august kl foretok omlag150 søstre og brødre i strålende vær, en rundtur på Kristianiafjorden, som den den gang fortsatt het. med dampskipet «Nesodden», Lunch ble inntatt ombord og kl anløp skipet Bygdø. Her gikk mange i land for se på Norsk Folkemuseums interessante samlinger. Resten av forsamlingen fortsatte inn til Kristiania. Kl om aftenen møttes alle på Frognerseteren hvor deltakerne ble fotografert og inntok en soupé. Da Stor Sire Petrus Beyer skulle reise kl , henvendte den norske Stor Sire ordet igjen til ham, til Danmark og de danske søstre og brødre. Han gjorde dette på en så stemningsfull og hjertevarm måte at de tilstedeværende betraktet dette øyeblikk som et av høydepunktene under de begivenhetsrike dager. Mandag 9. august 1920 begynte så Den Norske Storloge sin nye arbeidsdag. Hva er resultatet av Storlogens arbeid? I dag har den norske jurisdiksjon 136 loger 111 Rebekkaloger 22 leire 21 Rebekkaleire 83 Ordenshus og lokaler Medlemstallet er i dag omkring Tyngden i veksten har funnet sted etter Relativt og absolutt har Rebekkainstitusjonen vokst sterkest. Ordenen i Norge gjennomfører nå full organisatorisk likestilling mellom søstre og brødre. Det dannes stadig nye Rebekkaforeninger og Broderforeninger. Ordensenheter som tidligere har hatt tjenlige Ordenshus, skifter nå ut disse for å få plass til ekspansjonen i form av nye loger. Det etableres stadig nye loger på nye steder i landet. Storlogens arbeid med Utviklingsprogram Handlingsplaner Visjoner for vekst er i ferd med å gi Ordenen en dynamikk og vekst som kan gjøre at den snart blir å finne på enda flere steder i landet. Dermed når den også nye mennesker som kan trekkes inn i vårt verdensomspennende søskenfellesskap. Og det hele tuftes på å utbre grunnsetningene for Vennskap, Kjærlighet og Sannhet gjennom å fordype seg i Ordenens læresetninger og ritualer slik disse har talt til generasjoner før oss. Naar her du lægger din førerstav, Her er den sittende utgave av Den Uavhængige Norske Storloge. 9

10 OFB no :19 Side 10 Dagfinn Anrnesen min mening min mening... «Den ideale fordring» Eks OM Dagfinn Arnesen. Jeg har i de siste numre av dette blad vært ubeskjeden nok til å uttale meg om diverse forhold: Likestilling, omgangsformen på ettermøtene, vår omgang med ritualene og sist - men ikke minst - arbeidet på oss selv og for våre nærmeste. Hvorvidt mine meningsytringer har vakt gehør eller misbilligelse, har jeg ingen klar formening om. Dertil har jeg mottatt for få tilbakemeldinger - et par fra mine egne logebrødre og noe tilsvarende fra annet hold. "Den som tier, samtykker", heter det. Imidlertid velger jeg ikke å tolke den manglende reaksjon så optimistisk. Jeg anser det for mer realistisk å anta at de fleste som leser min spalte, betrakter meg som en slags Gregers Werle i "Vildanden", han som led av akutt "rettskaffenhetsfeber" og presenterte "den ideale fordring" til inkasso. En slik betraktning kan jeg leve med, ganske enkelt fordi Ordenen er grunnlagt på og bæres oppe av en "ideal fordring". Helt uten bekymring er jeg likevel ikke. Jeg kom forleden dag til å lese en bønn tillagt en 1700-talls nonne. Den innledes slik: "Herre, du vet bedre enn jeg selv at jeg blir eldre, og at en vakker dag er jeg blitt gammel. Fri meg fra den ulykksalige uvanen å tro at jeg for enhver pris må uttale meg ved enhver anledning og om ethvert emne. Frigjør meg fra trangen til å ordne opp i andres saker". Kloke ord - og ord til ettertanke. Forfatteren Helge Krogs ord rant meg i hu: "Moralens voktere er aldri bekymret for seg selv, men alltid for andre". En skribent kan miste motet av mindre enn dette, og jeg føler at mitt er på vei ut. Og jeg som også denne gang hadde tenkt å komme med noen alvorsord! Det får stå sin prøve. Jeg ber både den kloke nonnen og Helge Krog om tilgivelse for at min siste rest av Gregers Werle gis utløp: Jeg vil si litt om kraftuttrykk - skjemmende sådanne. Vi er alle på vakt mot forurensning av miljøet, og vi ønsker alle en "bærekraftig utvikling" - materielt sett. Hva så med den immaterielle forurensning? Kan en offisiell - og noe diffus - verdikommisjon hjelpe oss, eller må vi trå til selv? Det er nok av områder å ta fatt i: grådighet, karriere- og statusjag, sexfiksert markedsføring, forflating og vulgarisering av språk og omgangstone. La oss gripe tak i det siste. "Kraftuttrykk" i form av mer eller mindre direkte banning synes mer og mer å inngå som en fast bestanddel av vårt vokabular. At noe er "veldig bra", uttrykkes gjerne ved at det er "jævlig ålreit". Dette er av de uskyldigste eksempler, og jeg avstår fra å komme med mindre uskyldige. Apropos uskyldig: "I jøsse navn" betyr likefrem "I Jesu navn", og er en utidig og unødvendig omgåelse av nr. 2 av de 10 bud. Uskyldig, ja vel, men dog Kjære lesere! Dere vet allerede hvor jeg vil. Gammel vane er vond å vende. Men la oss prøve! Som s bør vi - på våre ettermøter og i hverdagen - ha en omgangstone som er minst mulig forsøplende. Hvis vi tar oss selv i nakken og er på vakt, kan en god del av den språklige forurensning overvinnes, til glede for oss selv og våre medmennesker. Husk at vi bedømmes ikke bare ut fra vår handlemåte, men også vår talemåte. Med håp om forståelse hos tallsnonnen og hos dere alle, tegner jeg med hilsen i V.K. og S. Dagfinn Arnesen 10

11 OFB no :19 Side maifeiring i Trondheim Vi ere en Nation, vi med... Synliggjøring på 17. mai Etter at fanen var en virkelighet, ble det foreslått at søstre og brødre skulle delta i Folketoget 17. mai 1998, og da nettopp under egen fane. Dessverre ble DDSS Kjell Kruse syk og døde dette året. Han fikk ikke oppleve fanen i bruk. 17. mai 1998 markerte Ordenen seg godt i Trondheim. På grunn av Ordenens 100- årsjubileum i Norge fikk Ordenens brødre og søstre gå først i Folketoget under egen fane. Det var med en viss spenning Ordensmedlemmene dro inn til Trondheim for å delta i Folketoget for første gang. Men gleden var stor over å registrere svært god oppslutning. Ingen kunne vite hvordan folk reagerte på denne synliggjøringen. Den eneste synliggjøring av lukkede Ordener som nordmenn så langt har sett, er TV-bildene av Oransjeordenens marsjer i Nord-Irland. Og det er jo ikke noe godt sammenligningsgrunnlag eller noe Ordenen liker å bli slått i hartkorn med. I Trondheim uteble enhver negativ reaksjon. Grunnlaget for et nytt synliggjøringsområde er nå til stede. Henrik Wergeland diktet denne kjente sangen for å peke på at også barna hadde sin naturlige og viktige plass i feiringen av Grunnlovsdagen. Nå kan vi kanskje lage en variant: "Vi ere i Nationen, vi med, vi i Ordenen!" Distrikt 6 har med sitt nye tiltak satt dette spørsmålet på dagsordenen. Det er åpenbart at det ikke gir seg selv at Ordenens enheter skal delta i et offentlig arrangement. Men hva er mer naturlig for vår Orden enn å være en engasjert part i å gjøre vår nasjonaldag til en fest hvor alle deltar. Først var det barna som Henrik Wergeland trakk med. Så kom Borgertoget og ettter hvert studentene. Så kom gymnasiastene med sine russeløyer. Nå står kanskje andre byggende krefter for tur. Blant disse kan vår Orden være. Hvordan skal vi synliggjøre oss? Ordensenhetene i Distrikt 6 har lenge vært opptatt av utfordringen om positiv synliggjøring av Ordenen. Synliggjøring kan skje på mange måter. Å tre inn i det offentlige rom kan kreve et godt gjenkjennelig blikkfang som eksempelvis en markant fane. Bror Terje Selboe i Loge nr. 111 Olav Tryggvason lanserte tanken om en egen fane til bruk såvel ved Ordensarrangement som mer utadrettet virksomhet. DDSS Kjell Kruse syntes tanken var god, og bror Karl Edmar Bye, også fra Loge nr. 111 Olav Tryggvason, tok på seg oppdraget med å lage utkast til en fane. Utkastet ble godkjent av DDSS og Stor Sire. På vei mot en tradisjon? 17. mai 2000 møtte også godt over 100 Ordenssøsken for å danne togformasjonen i Trondheims gater. Alt tyder på at en tradisjon er i ferd med å etableres. Tradisjoner er viktige for både vår Ordens identitet og for vår nasjonale identitet. At vi synliggjør Ordenen i et så tradisjonsbundet arrangement som Folketoget, gjør synliggjøringen udelt positivt ladet. I tillegg til fanen, benyttes også store hvite Ordensflagg med de tre røde kjedeledd, samt trykte små Ordensflagg som deles ut. Tilbakemeldingen fra publikum, brødre og søstre har vært overveldende positiv. Det er en alminnelig oppfatning at dette er en vakker og fin form for synliggjøring. Den viser at Ordenen er en del av samfunnet. Fane, flagg og over hundre deltakere gjorde oss til et av de store og mest iøynefallende innslag i Folketoget. 11

12 OFB no :19 Side 12 Fidelio en Ordensopera Fidelio en Orden Ludvig van Beethoven, eller Ludvig Reddikhagen på norsk, ble født i Bonn i Det var i en tid hvor Europa var i støpeskjeen på en annen måte enn i dag. Den gang var det de nye idéer som brøt frem. I dag er det den politiske integrering som står på dagsordenen. Opplysningstiden med troen på idealer, menneskerettigheter, frihet, likhet og brorskap hadde en kraft som vi vanskelig kan forestille oss. Beethoven satte musikk til en rekke av disse tanker. Selv om han står i en tradisjon, skapte han en revolusjon. Blant sine utallige verk skrev Beethoven én opera, Fidelio. Operaens idé Tiden Beethoven skrev i var full av intriger, svik, overgrep på alle plan i samfunnet. The survival of the fittest skjedde over alt. Enhver fikk hjelpe seg som best man kunne. Fattigdom, fornedrelse og elendighet slo mot en hvor man vendte seg, i byene og på landsbygden. På denne bakgrunn dyrket Beethoven de byggende krefter. Han var en sterk tilhenger av Napoleon Bonaparte inntil denne svek sin frigjøringsmisjon og i stedet ble som dem han nedkjempet. Å være tro mot idealet må ha vært svært viktig for Beethovens tenkemåte. Helten som svikter og blir tyrann, er på alle måter forkastelig. Du skal være tro! Og du skal være tro uansett hva det koster deg! Det er troskapsidealet som lyser i denne operaen. Og det fremføres i sin edleste form av Leonore. vel nærmest kalle ham for en samvittighetsfange, en mann som er kommet i klammerier med mektige myndigheter, og som er fengslet uten lov og dom, som en hevnakt. Florestan har ligget så lenge i de dypeste fangehull at han er i ferd med å dø. Leonore har brutt opp hjemmefra og har snust seg frem til at mannen antakelig er fengslet av deres fiende, don Pizarro. Hun forkler seg om til en ung mann, kaller seg Fidelio og tar tjeneste som fangevokterens assistent. I dette avsnittet kommer den mer komiske og folkelige del av operaen frem. Fangevokteren Rocco er en mann av folket som vet hvor han hører hjemme og setter næring etter tæring. Hans datter, Marzelline, forelsker seg i Fidelio og tror han er en mann. Rocco merker dette, og synes at det kan være greit å få en svigersønn som kan overta stillingen som fangevokter etter ham. Fidelio, som i virkeligheten er Leonore, kommer under dobbelt press. Hun kan ikke avsløre sitt kjønn og ektestand overfor den elskovssyke Marzelline. Da vil hun ikke kunne komme ned i fengselet og søke etter sin mann. På den annen side kan hun ikke slippe Marzelline for tett inn på seg eller gi henne løfter som ikke kan holdes. Operaens handling Operaens handling er lagt til Spania. Der bor et ektepar. Han heter Florestan og hun heter Leonore. Av årsaker som vi ikke blir delaktige i, blir Florestan tatt til fange av don Pizarro, direktøren for et statsfengsel. At det er et fengsel med politiske fanger, gir en assosiasjon til datidens rettstilstand. Florestan har intet galt gjort, og vi kan Et av de mest berømte scenene hvor Fidelio hindrer Pizarro i å drepe Florestan. 12

13 OFB no :20 Side 13 Fidelio en Ordensopera nsopera Etter hvert får Rocco stadig større tillit til Fidelio og merker at han er mer enn arbeidsvillig. Det skjer også en lite revolusjon i fengselet etter at Fidelio kom dit. Fangene som er innesperret hele tiden, får komme ut og lufte seg i det friske vårværet. Til slutt slipper Fidelio ned i de dypeste deler av fengselet hvor hun oppdager at Florestan oppholder seg. Han er nesten død av mangel på mat og drikke. Så må hun være med på å grave Florestans grav, for don Pizarro vil fremskynde Florestans død ved å drepe ham. Når da don Pizarro kommer, vil han først at Rocco skal forestå udåden. Rocco viker tilbake. Vel har han holdt mennesker urettmessig i fengsel, men morder vil han ikke bli. Så topper det hele seg i at don Pizarro hever dolken for selv å drepe Florestan. Da utbryter Fidelio "Da må du først drepe hans kone!" Don Pizarro blir sjokkert over at Florestans kone er kommet og har avslørt hans renkespill. Rocco blir også målløs, men av andre grunner. I det samme lyder frihetens trompeter idet Don Fernando, rettferdighetens representant kommer for å ta fengselet i nærmere øyensyn. Operaens musikk Denne del av den tyske opera stammer fra de såkalte syngespill. Det var folkelige forestillinger, en form for datidens popmusikk. Med sin musikalske genius gjør Beethoven dette om til et livsdrama og en idéopera. Mens syngespillene med sine iørenfallende melodier kunne høres igjen på gater og streder, er Beethovens musikk så krevende at det må store kunstnere til for å gi det liv og dybde. Musikken veksler mellom resitativer, det vil si avsnitt som er en blanding av tale og sang, og hvor teksten er den dominerende. Og på den annen side er det de store arier, duetter, kor og kvartetter. Når ikke ariene så ofte fremføres utenom operaen, skyldes dette at hele operaen er et hele, både musikalsk og idémessig. En enkeltstående arie vil derfor lett bli oppfattet å være Et ansikt og en myte man ikke så lett tar feil av: Ludvig van Beethoven. uten hode og hale. Men i sine sammenhenger er de musikalske skjønnhetsåpenbaringer. Den som begir seg inn i operaen Fidelio, vil aldri komme ut av den uten å være varig merket. Troskapen Fides troskap er en grunnleggende forutsetning for alt virkelig menneskeverd. Den løfter oss opp fra det selvopptatte og egosentriske. Vi er avhengig av den som livet selv. Uten troskap fra våre foreldre, går vi raskt til grunne. Og uten selv å være tro mot mennesker og idealer, vil vi miste vesentlige deler av det man opplever som det sant menneskelige. I operaen Fidelio gir Beethoven oss et flammende vitnesbyrd om både hva virkelig troskap er og ikke minst hva som kan være troskapens pris. Dette har mennesker hatt en anelse om til alle tider. Fidestempler finner vi i oldtiden og i flere kulturer. Budskapet om troskap er aldri populært, ikke minst fordi det koster å være tro. Hvis du vil ha en vakker, dramatisk, genial og kunstnerisk opplevelse av troskap, er Ludvig van Beethovens opera Fidelio et lærestykke av første klasse. Nettopp derfor er denne opera en Ordensopera for de fleste lukkede Ordener, også Ordenen. 13

14 OFB no :20 Side 14 Intervju med Odd Sunde 50-års Veteran i Loge nr. 1 Norvegia Foto: Jon Esben Johnsen Odd Sunde er 50-årsveteran og går i sitt 93 år! Uten å overdrive må vi si at han ser svært godt ut! Når dette leses, er han på 10 året blant Ordenssøsken på Mallorca. Han går i sitt 93. år og er nå for 10. gang på vinteropphold i Syden, nærmere bestemt Mallorca, hvor han regner med å bli feiret som Sydenveteran blant mange hyggelige venner og Ordenssøsken der nede. Odd Sunde heter han og er en ekte Christianiagutt ettersom han ble født i denne byen 20. september Han ble resipert i Norvegia 28. januar Jeg hadde egentlig ganske mye imot lukkede Ordener og slikt, jeg vet ikke egentlig hvorfor. Men min gode venn og senere fadder, Fridtjof Birkheim, var stadig på meg og sa at "dette passer for deg, Odd, og du vil ikke angre". Han stilte seg nærmest som garantist for at jeg ville passe inn i Ordenen. Og det fikk han rett i. Jeg har ikke angret ett minutt på at jeg ble og har fra første dag stortrivdes i Loge nr. 1 Norvegia. Jeg var meget aktiv i min loge fra starten av. Og nå har jeg langt opp i 80-årene fått være med på å starte arbeid på Mallorca. Dette synes jeg er ganske meningsfullt. Selv om vi ikke driver rituelt Ordensarbeid, har disse samlingene vært flotte på mange måter, og dempet savnet etter min gamle loge. Det meste av min tidligere organisasjonserfaring hadde jeg fra speiderarbeidet. Min mor hadde kontakt med Trefoldighet menighet en av de gamle Christianiamenighetene og derfor ble jeg med i speiderarbeidet og i KFUM der. Det var lærerikt og nyttig på mange måter. Speidervirksomheten er jo også opptatt av etikk og den gode livsførsel. Derfor fnyser jeg av dem som har forakt for eller taler nedlatende om dette byggende arbeid. Alle gutter og jenter burde ha vært en tur innom speidern. Der lærer man jo noe så viktig som folkeskikk og å ta hensyn til andre. Etter endt utdannelse, stupte vi inn i 1930-årene. Vi kom jo gjennom "de harde tredveåra" på en måte. I 1938 startet jeg på bar bakke med nyetablert konservesfabrikk. Det var et bikkjeslit fra tidlig til sent. Men det ble etter hvert en solid virksomhet. Det du er med på å skape er det alltid en glede å drive med, selv om det er slitsomt. Byggende arbeid er en velsignelse både for en selv og andre. Da jeg gikk inn i Ordenen hadde jeg fortsatt mye pågangsmot. Ordensarbeidet tiltalte meg på alle måter. Jeg var Skattmester en periode. Men da måtte jeg innrømme at både å være Embedsmann og nærligslivsleder ble mer enn tid og krefter maktet. Så har jeg da etter evne tjent min loge ved å stille meg til disposisjon til andre oppgaver som det alltid trenges folk til i en loge. Når har jeg vært Veteran i nærmere 27 år. Og jeg opplever både når jeg er i Syden og ikke minst når jeg er hjemme at jeg har en broderkrets omkring meg som både når meg på telefonen og som kommer på besøk. Og når jeg kommer hjem om våren, er det alltid et prioritert mål for meg å kunne besøke Loge nr. 1 Norvegia, for logesangen synger i meg: «Norvegia, vårt logehjem, du skal vårt hjerte eie!» 14

15 OFB no :20 Side 15 Lokalstoff Veterandryss i Loge nr 5 Vesterlen Loge nr. 5 Vesterlen ble instituert 21. januar 1918, noen dager før loge nr. 4 De Syv Fjelde og loge nr. 3 Eystein. Planen var at de skulle institueres tidsmessig i omvendt rekkefølge. Slik ble det ikke, hovedsaklig på grunn av vind og vær. Det var i forbindelse med "Den store Institueringsreise" som daværende Stor Sire Petrus Beyer med sine Embedsmenn fra Danmark foretok før Norge fikk sin egen Storloge 7. august Loge nr. 5 Vesterlen ble instituert omlag 20 år etter at den første Odd Fellow loge ble instituert i Norge, 26. april Dermed var Odd Fellow Ordenen igjen plantet i den jord hvor dens første norske spire hadde stått. 30. mai 2000 ble det avholdt et historisk møte i Ordenslokalene til Ordenen i Stavanger. Da ble Eks OM Jørgen A. Jørgensen og Einar Ludvig Børresen tildelt Veteranjuvelen for 50 års medlemsskap i Ordenen. Ved samme anledning ble også Eks OM Jon Lennart Aagesen, Ivar På bildet er alle 50 års Veteranene samlet sammen med Storrepresentant Age Steinar Rosenlund, DDSS Einar Haga og OM Arne Ekrheim. I fremste rekke fra venstre står Viktor Westlye, Torbjørn Arnold Hegre, Eks OM Jørgen A. Jørgensen, Arvid Johannes Sandvik og Einar Ludvig Børresen. Iversen og Rolf William Ludvigsen tildelt 25-års Veteranjuveler. Det hører også med til det ekstraordinære at en 50-års Veteran, i dette tilfellet Jørgen A. Jørgensen har med seg sin fadder, Torbjørn Arnold Hegre, ved tildelingen. Det var DDSS Einar Haga og Storrepresentant Age Steinar Rosenlund som foresto de høytidelige tildelinger. Loge nr. 5 Vesterlen har ikke mindre enn fem 50 års Veteraner i sin midte. Samtlige fem var til stede på møtet og overvar den høytidelige handlingen. Det er vel knapt noen annen loge i Norge som kan vise til noe lignende. Logen er stolt av sine 50 års Veteraner, og imponert over at de møter svært flittig. De unge slekter... I forrige nummer hadde vi med et bilde fra Loge nr. 13 Malm. Denne logen har en av de laveste gjennomsnittsaldre i landet. Nettopp har den resipiert seks unge, nye brødre som vil trekke gjennomsnittsalderen ytterligere nedover. En hadde imidlertid falt ut av bildet. Men her er alle seks på plass! Denne gangen ble det riktig! F v Kjell Arne Sommerseth, Ketil Svenningdal, Håkon Enevoldsen, OM Harald Enevoldsen, Harald Martin Enevoldsen (OMs sønn), Roger Harila og Stig Andresen!! 15

16 OFB no :20 Side 16 Lokalstoff Nystiftet Rebekkaforening i Skien Skien Rebekkaforening ble stiftet søndag 24. september 2000 i Odd Styret i Skien Rebekkaforening, bestående av formann Elsa Runde, viseformann Kate Pedersen, sekretær Jorunn P Nordbakke, kasserer Kari Spange og arkivar Vera Hammer Andersen. Fellows lokaler i Skien. DDRP Gerd Strøm sammen med sine embedsmenn foresto den høytidelige seremoni med stiftelsen og innsettelse av styret. 43 søstre var til stede. Styret i Skien Rebekkaforening er sammensatt slik: Formann Elsa Runde Viseformann Kate Pedersen Sekretær Jorunn P. Jordbakke Kasserer Kari Spange Arkivar Vera Hammer Andersen Etter seremonien i logesalen inntok søstrene et vakkert pyntet festbord hvor det ble servert viltgryte, kake og kaffe. Det var brødre fra loge nr. 24 Gregorius Dagssønn som sto for serveringen. Dette gjensidige samspillet mellom brødre og søstre når Ordensenheter skal feire Ordenesbegivenheter, er av særs stor verdi for samhold og likeverdighetsopplevelse i Ordenen. Det ble holdt taler og overrakt blomster og gaver til den nystiftede foreningen. Formann Elsa Runde takket for hilsener og gaver. Initiativtakerne til Rebekkaforeningen hadde lørdagen før holdt et ganske privat garasjesalg og skaffet til veie kr Beløpet ble gitt som en kjærkommen startkapital til foreningen. Som avslutning på et hyggelig måltid underholdt vår nye formann Elsa Runde sammen med sin mann Peter Runde med to musikkstykker. Den vakre høstdagen med sol fra skyfri himmel og trærne kledd i gylden høstskrud dannet en vakker ramme om den minnerike dagen. Foreningen starter med sitt første ordinære møte 24. oktober Fire 40-års Veteraner i Rebekkaloge nr 27 Deborah På logemøtet 30. august i år ble fire søstre tildelt 40-års Veteran juvelen. Eks DDRP Wenche Fahlvik Pettersen presiderte ved begivenheten. Hun ble bistått av Rådsmarsjall Astri Karin Lie. Det at hele fire søstre mottok denne utmerkelsen på samme dag, hører med til de absolutte sjeldenheter. Det var Eks OM Alette Hagestuen, str. Asta Berg, str. Hilgot Schaathun, og str. Aslaug Rane som ble tildelt Veteranjuvelen. OM Grethe Isdahl takket Veteranene for at de fortsatt er like flittige til å møte nå som da de begynte i logen for 40 år siden. De Bak fra venstre Rådsmarsjall Astri Karin Lie, OM Grethe Isdahl, Eks DDRP Wenche Fahlvik Pettersen, foran fra venstre str. Asta Berg, str. Hilgot Schaathun og str. Aslaug Rane, Eks OM Alette Hagestuen. fire ble resipert i loge nr. 5 De Syv Stjerner. Men allerede før innvielsen var det planlagt at de skulle gå over i Rebekkaloge nr. 27 Deborah når den ble instituert 26. februar De fire utgjør således grunnstammen i det som den gang var en nye loge, men som nå er førti år om få måneder. 16

17 OFB no :20 Side 17 Lokalstoff Loge nr 30 Grimkell feirer 50-års jubileum I det historisk rike Østfold var det naturlig at kretsen omkring kong Olav Haraldsson, også kalt Den Hellige, fantes mange personer som kunne gi opphav til logenavn. Grimkell var kong Olavs hirdbiskop og geistlige rådgiver. Snorre tillegger ham noe av æren for å ha innført kristenretten, noe som nok ikke bare var enkelt for den djerve vikingkongen. Han gjorde seg jo sterkt gjeldende i Sarpsborgområdet i årene før 1030 da han falt på Stiklestad. Grimkell er nok en av dem som mente at det er med det gode man bekjemper det onde. Da den første loge skulle dannes i Sarpsborg som i vikingtiden bare kaltes Borg er det betegnende at man valgte Olavs biskop som navngiver. Først tredve år etter 1. desember fikk kongen sitt navn knyttet til en loge, loge nr. 100 Olav Haraldsson. Det skulle vært spennende å vite hvordan kongen hadde sett på at hans biskop gikk foran ham i denne sak. Men svaret på dette spørsmål er skjult for oss. Lørdag 23.september 2000 feiret loge nr. 30 Grimkell sitt 50 års jubileum med Festloge i huset i Sarpsborg. Til stede var Stor Sire Oddvar Granlund, Stor Sekretær Gunnar Hasle og Stor Skattmester Per Espen fra Storlogen. DDRP Vivi Aase representerte Rebekkarådet og DDSS Leif - Egill Karlsen Distrikt nr 7. Leir nr. 7 Østfold og logene i distriktet, samt Sarpsborgs to Rebekkaloger, nr. 38 Astrid og nr. 50 Kjeden, 30 brødre fra den danske vennskapsloge nr. 36 Treuga Dei i Odense og 55 Grimkells kollegium sammen med Stor Sire: Foran fra venstre: Eks OM Thorbjørn Knape, Stor Sire Oddvar Granlund, OM Arve Rognerud, UM Thorleif Weberg. Bak fra venstre: Sekretær Sverre Gundersen, Skattmester Hans Bjørnstad, CM Terje Johnsen, Kasserer Arild Stenrød. brødre fra jubileumslogen samlet seg til begivenheten. Under sikker ledelse av OM Arve Rognerud ble det gjennomført en stilfull Festloge med innlagt spill skrevet av br. Kapellan Gard Arntzen. Spillet dramatiserte forholdet mellom biskop Grimkell og kong Olav Haraldsson. Festbankett for omlag 200 medlemmer ble holdt på Quality Hotel Sarpsborg. Gjestene ble ønsket velkommen av Jubileumskomitéens formann, Eks.OM Thorbjorn Knape. Prolog var skrevet av brr. Karl Solbakken og William Karlsen og ble lest av br. Karl Solbakken. Prologen ga en historisk gjennomgang. Den ble avsluttet med en hilsen til Ordenen ved Stor Sire. Stor Sire Oddvar Granlund holdt hilsningstalen fra Storlogen. Han festet deltakernes oppmerksomhet på hvor viktig det er ved et jubileum å se fremover. I et jubileum er det både rett og riktig å se på hva som er skjedd, men det er i fremtiden utfordringene ligger. Fortiden skal inspirere til fremtidig innsats og ikke være en sovepute. Fra Storlogen overrakte Stor Sire en plakett. OM Arve Rognerud holdt talen for dagen. I sin tale mintes han logens Chartermedlemmer og de brødre som var gått bort. Videre takket han de eldste brødrene for deres innsats i og for logen. Avslutningsvis opplyste han at logen også feiret et 40 års jubileum, idet det er 40 år siden logen fikk vår danske vennskapsloge, nr 36 Treuga Dei. Det ble holdt en rekke hilsningstaler fra de fremmøtte Ordensenheter. Det kunstneriske innslaget sto Merete Løkkeberg Meyer og Bjørnar Spydevold for, godt assistert av Solveig Berentzen Lie ved flygelet. Rettelser, feil og utelatelser Alle henvendelser om rettelser, feil og utelatelser i må sendes skriftlig til Kanselliet i Stortingsgaten 28, 0161 Oslo. Ved adresseendringer kan man med fordel bruke Postverkets eget formular. Dette er både hensiktsmessig og gratis. Innleste telefonbeskjeder bør unngås. Husk at Kanselliet skal holde orden på medlemmer. 17

18 OFB no :20 Side 18 Lokalnytt Tildeling av Storlogegraden på Fagernes Storlogegraden er vår høyeste Ordensgrad. Den tildeles i alt vesentlig til Eks Overmestre, men kan også tildeles andre som på noen måte skal tjenestegjøre for Storlogen. Storlogegradens ritual og belæring foregår vanligvis i det distrikt vedkommende Eks OM hører hjemme. Det er DDSS som er presiderende Embedsmann ved Gradtildelingen. 9.april 2000 ble 8 nye Eks Overmestre fra Hedmark og Oppland tildelt Storlogegraden. Dette skjedde på Fagernes. Gradtildelingen ble foretatt av DDSS Odd Gulbrandsen assistert av Fungerende Stor Marsjall A. Karlsen. Hele 31 Eks Overmestre fra distriktet var til stede ved begivenheten. Bildet viser fra venstre Ole S. Ødegaard, Mikael Mikkelsgård, Konrad Henriksen, Kolbjørn Hellum, DDSS Odd Gulbrandsen, Ola H. Anderson, Eirik Asplin, Trygve O. Thorud og Jan O. Lien. 50-Ârs Veteran i loge nr. 60 Hans Egede 12. september 2000 ble Eks Storrepresentant Kjervall Rolness, som den første i Loge nr. 60 Hans Egedes historie, tildelt 50-Ârs Veteranjuvelen. Den høytidelige handlingen ble ledet av DDSS Bernt Simonsen. Bror Kjervall Rolness ble innviet i loge nr. 14 Polarlys i Harstad 7. desember Han var et sentralt medlem i opptakten til og stiftelsen av loge nr. 60 Hans Egede ti år senere. Logen feiret sitt 40-Ârs jubileum 4. september Utenom de mange embeder og verv i både loge og leir, ble Bror Kjervall Rolness valgt som Storrepresentant i sin loge i to perioder, siste gang Han innehar også Rebekkagraden. Bror Kjervall Rolness kan se tilbake på et rikt og godt medlemsskap i Ordenen. Han ble beskrevet som en «grunnpilar» i sin loge. Og som det ble uttrykt i en av de mange taler og hilsener Bildet viser fra venstre DDSS Bernt Simonsen, Eks Storrepresentant Kjervall Rolness og OM Jan N. Ytterstad. under brodermåltidet: «Vi er stolte over å ha ham i vår midte». 11. oktober 2000 fylte bror Kjervall Rolness 90 år. Dagen ble feiret med en mottakelse i Ordenes lokaler i Harstad. Der var et stort oppbud av gjester som bidro med taler og hilsener. Det ble også gitt en rekke gaver fra jubilantens familie, yrkeskolleger, Ordensbrødre og hans store vennekrets. 18

19 OFB no :20 Side 19 Nye brødre og søstre Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Nye brødre: 1 NORVEGIA OSLO Jonasson, Kåre Enger, Trygve 2 EIDSVOLD OSLO Tolderlund, Glenn. Tosterud, Svein-Erik 3 EYSTEIN TRONDHEIM Grønlie, Per Erik 5 VESTERLEN STAVANGER Resvold, Svein Tore Kristiansen, Øyvind 6 RUNE KRISTIANSUND Ellingsen, Svein 8 HARALD HAARFAGRE HAUGESUND Bøe, Knut Helge Birk, Trond Karsten 9 EGESTUBBEN m.d.g.s. STAVANGER Hansen, Ole Jakob Larsen, Thor Magne Enoksen, Tore 11 VEØY MOLDE Vassdal, Jan-Helge Sandblåst, Odd 13 MALM NARVIK Enevoldsen, Harald Martin Enevoldsen, Håkon A Svenningdal, Ketil Sommerseth, Kjell Arne Harila, Roger Andersen, Stig 14 POLARLYS HARSTAD Antonsen, Geir Johannessen, John-Arne Eidissen, Knut Haslevang, Magne Kristensen, Per Kristian 15 KONGSHAUG SANDEFJORD Andersson, Ole Johnny Aune, Ulf 18 VARNA MOSS Gulland, Hans Jørgen 20 FRIDTJOF NANSEN OSLO Graver, Pål Singdahlsen, Thore 21 FRATERNITAS BERGEN Hjelle, Erik Ivar 22 THOMAS WILDEY OSLO Mood, Jørn Arild Størkersen, Terje Gunnar 23 GANGE-ROLV ÅLESUND Osdal, Helge Drabløs, Svein 25 SAM. JOHNSON BERGEN Steffensen, Arne John Chopra, Ashwani Kumar Helle, Kjell Ragnar Scherffenberg jr., Ragnvald Krogsæther, Ronny 26 SVENØR LARVIK Hellenes, Nils 27 KONG SVERRE TØNSBERG Hansen Sundvoll, John Petter Wang, Rolf A Mc D Wang Dalva, Tor 29 DROFNUM DRAMMEN Gulbrandsen, Leif 31 ERLING SKJALGSSON STAVANGER Johansen, Jim Inge Sundsbø, Johannes 32 VIKEN OSLO Tandberg, Arild Larsen, Finn Eriksson, Gerth Owe Reinertsen, Håkon Larsen, Haavard B Grüner, Jacob Andresen, John Olav Maroni, Knut Daus, Norbert 35 HEIDMORK HAMAR Øvregaard, Otto Høines, Roy Synstad, Tore 39 ANKERET KRISTIANSUND Dahl, Eivind 42 HUMANITAS TRONDHEIM Bakkebø, Roar Kirkbakk, Tor 48 FÆRDER SANDEFJORD Aaby, Knut 51 FOLDEN MOSS Eriksen, Bjørn Rune Øvrevåge, Ivar Likvern, Roger 54 LOFOTKJEDEN SVOLVÆR Helsing, Svein Magne 55 VARANGER KIRKENES Kardoley, Christopher Ackermann, Ståle Larsen, Ulf Erik 62 HÅKON HÅKONSSON MYSEN Bodal, Knut Arne 64 OLAF HALLAN DRAMMEN Jacobsen, Morten Jensen, Stein Fredheim 65 BOREA TROMSØ Kristoffersen, Arne Gundersen, E G J 66 GUNNERUS TRONDHEIM Olstad, Kjell Hybertsen, Per Gunnar Strømdal, Steinar 68 LANDEGO BODØ Jensen, Johnny Pedersen, Per-Arne Angelsen, Per-Arnt Hansen, Terje 69 SANKT OLAV SYKKYLVEN Harstad, Arne Inge Bjørke, Arnvid Inge Sudasshen, Bhatia Kjøde, Frank Rødset, Geir Giskemo, Harald Lied, Kjartan Heimstad, Norvald Hellebostad, Odd Arnfin Steinsvik, Olav Arne Tandstad, Petter E Olsen, Steinar Osvald Hatlemark, Svein Ove Lied, Sverre Røvik, Viktor 71 ØYFJELL MOSJØEN Steinrud, Lars Hansen, Olaf H Slind, Randulf 73 NAMSEN NAMSOS Aglen, Arnljot Bjarne Knotten, Bjørn Sandbakken, K E Brøndbo, Per Kristian Lysø, Åge 74 FJORDLENKEN FØRDE Sunde, Bjarte Gulholm, Egil Njøsen, Finn Ove Steen, Frode 82 VESTERVEG ÅLESUND Østraat, Håkon-Jarle Sylte, Jan. Tollås, Johan Pedersen, Roger Johan 86 SIGURD SYR HØNEFOSS Andersen, Kent Vidar Dinger, Terje Kristoffersen, Yngve 88 HÅKON DEN GODE STORD Rommetveit, Odd Stuve Risnes, Vidar 92 ROMERIKE JESSHEIM Kyletveit, Bjørn-Per Kolderup, Ole Jørgen Jenssen, Snorre Emil 96 ORIGO TROMSØ Eilertsen, Arvid Lennart Husby, Erling Johansen, Inge Helgesen, Oddmund 97 LODVE LANGE NARVIK Gabrielsen, Erling Mareno Nytræ, Filip Raulo Hansen, Kjell Strøm, Steinar Johan 100 OLAV HARALDSSON SARPSBORG Gundersen, Svein Roger 102 SVANEN ALTA Mikkelsen, Harald 103 LISTER FARSUND Lund, Henrik J.F Løland, Kjell-Sigbjørn 107 TORUNGEN ARENDAL Tan, Edward 108 STEINVIKHOLM STJØRDAL Bjørgen, Alf Erik Balsvik, Morten 111 OLAV TRYGGVASON TRONDHEIM Lauritsen, Arve Husby, Asbjørn Tjelle, Håkon Vorvik, Ingvar Martin Torstensen, Nicolai Leknes, Olav Gunnar 112 HØYEVARDE KOPERVIK Mathisen, Alf Morten Grindhaug, Per Terje Steinsnes, Ronald Arthura 114 TORD FOLESSON LEVANGER Aabakken, Bjørn. Fossum, Erling Stangvik, Roy Inge 116 UTSTEIN STAVANGER Norland, Arne Staurland, Odd 117 OSEBERG TØNSBERG Hansen, Per Kristian 120 COLIN ARCHER LARVIK Halvorsen, Reidar 121 YGGDRASIL MO I RANA Vesterbekkmo, R K Løvstrand, Stig Harald 122 GYLDENBORG KONGSVINGER Hansen, 127 GABRIEL SCOTT LILLESAND Trondahl, Arne Georg Aas, Toralf 128 LYNGØR TVEDESTRAND Mikkelsen Lindtveit, George 129 OSCARSBORG SKI Andreassen, Ingar Ohlsson, Ingmar Skredderstuen, Nils Arvid 132 ALBERT SCHWEITZER OSLO Lislien, Haavard Eriksen, Jan 133 OTTO SVERDRUP STEINKJER Øie, Per Margon 134 GODTHAAB SANDNES Holsen, Arne I Hesby, Eivind Abrahamsen, Jan Inge 135 MÆRDØ ARENDAL Andersen, Alf Ivar Møller-Hansen, Finn Haugen, Kåre Martin Krogh, Mads Stensrup, Nils Olav Tengelsen, Odd Bendik 136 MILLENNIUM OSLO Sanna, Espen Jakobsen, Thorgren Nye søstre: 2 URANIA OSLO Nilsen, Hanne M. Håkansson, Tora Korsvold Hjelle, Torill Borgo 4 PAX TRONDHEIM Løkken, Bente Lerstad, Bjørg Solberg 5 DE SYV STJERNER BERGEN Seeberg, Gunnvor Anne Hufthammer, J A 6 ST. VERONIKA ÅLESUND Volstad, Else Olsen, Hildegunn 7 DE HVITE LILJER KRISTIANSAND S Enger, Bjørg Sidsel Kjevik, Reidun 8 MIDNATSOL NARVIK Dalskjær, Anita Stensland, Anne Margrete Forselv, Else Marie Strømsnes Hope, Merete 9 CARITAS OSLO Prange, A M Kolskogen 10 SEMPER ARDENS MOSS Løes, Elizabeth Grundt Lunde, Eva. 11 CONCORDIA TROMSØ Aasgrav, Anne-Bri Nilsen, Ellen Mollan Thyholdt, Greta Fossum, Helen Tessem, Solveig 12 ELISABETH STAVANGER Larsen, Gro Houge Bastiansen, Kari Houge Ørke, Lene Lyngsaa Paulsen, Ruth Marie Thorsrud, W M Solem 13 RUTH HAUGESUND Rygg, Anne Bjørg Amdal, Anne Jorunn Foss, Aud Jorunn Strand, Berit Eriksen, Brita Aanderaa, Edith Veikse, Eva Elin Hovland, Unni Bjørk, Vigdis Skjoldal 15 VIA NOVA SKIEN Strand, Ingrid Lidahl, Siss 17 UNITAS HALDEN Sandberg, Else 20 MARTHA TRONDHEIM Buarøy, Eli Ulleberg Kvello, Tove Jorid 21 MAUD HAMAR Gaalaas-Berg, Else Helseth, Helen Tofasterud, Åse Marit 23 LABOREMUS HARSTAD Hanssen, Britt Edel Gundersen, Brynhild Irene 19

20 OFB no :20 Side 20 Nye brødre og søstre Nye Ordensmedlemmer og Veteraner Mortensen, Eli Hellem Holen, Ingebjørg Kristensen, Jorunn Kristine Myreng, Margit Killengren 24 BAUGEID DAGSDATTER PORSGRUNN Fjelldalen, Inger Gausel, J A Refsland Svendsen, Marit Oppebøen Eriksrød, Reidun 30 SIGRID UNDSET LILLEHAMMER Skrebergene, Målfrid 31 CECILIA MYSEN Gundersen, Eli Synøve Buraas, Gretha Evelyn Tørfoss, Mimmi Krogh, Torill Lindahl Stokstad, Turid 32 HILD MOLDE Lia, Grete Julnes Mortensen, Liv Unni Bjordal, Mette Brit 33 CORONA KIRKENES Norbeck, A H Kaski, Berit Nilsson Kardoley, Ingebjørg Olsen 34 LIV ÅLESUND Lervåg, Grethe Irene Breivik, Kirsten Arhaug, Reidun Kari Nordhus, Åshild Meyer 35 ARNICA GJØVIK Engen, Berit Åsengen, Inger Berg, Ruth Karin 36 TINN RJUKAN Guneiksrud, Bjørg Pedersen, Lisbeth Lind Malvea, Zebun 37 VERDANDE SANDEFJORD Svensen, Grethe 38 ASTRID SARPSBORG Meum, Erna Iren Østmark, M Margaretha Ertzaas, Sigrid 39 SIGNI NAMSOS Bondø, Elisabeth. Alte, Eva. Opdahl, Jorunn Antonsen, Lill Ingunn Espejord, Ragni Kvalø, Rigmor Kvalstad, T S 40 PROVIDENTIA BODØ Skau, Anne Marie Steinsvik, E B Eliassen Olsen, Eva Teigen Åsheim, Rand 41 MIRJAM HONNINGSVÅG Sandvik, Grethe Opdøhl, Jorunn Harriet. Olsen, Trude Johanne Prytz 44 VENIA SYKKYLVEN Furholm, Amalie Putten, Anne Grete Engeseth, Anne Marit Berg, Eli Rødseth Nordang, Else Øen Langlo, Grete Brekke, Gunnhild Fet, Inger Anna Svindseth, Jorunn Straumsheim, L N Ringstad, Magny Årvik Midtlid, Marit Støylen, Randi Bjørke, Reidun Nybø, Siv 47 VICTORIA OSLO Lund, Laila Marie Sletmoen, Margrete Lomsdalen, Ranveig Anthonsen, Reidun Grude Foss, Solveig 49 AD ASTRA KONGSVINGER Eikeland, Berit Gjelsnes, Hanne Thorrud Kristiansen, Inger Oustad, Karene Aastebøl, Maj Anne Judin, Marit Helene Strømstad, S B Gledje Ljøstad, Torborg 50 KJEDEN SARPSBORG Helgar, Anne Karin Fjeld, Karen-Marie 51 FORTUNA ARENDAL Angelstas, Aud 52 GROTTEN MO Marthinussen, Gunn-Irene Fagerli, Sissel 53 GYDA HEGGENES Berge, Randi Hamre 54 BØLGEN SORTLAND Johnsen, Elin S. Nilsen, Gulla Holm, Lisbeth Nilsen, Mary Johanne Bø Nilsen, Mona 56 CAMILLA COLLETT KRISTIANSAND S Nordlid, Laila Dargan Hovet, Åse 57 RØSSLYNG BERGEN Pedersen, Britt Elin Johannessen, Mona Særsten, Solveig 58 GUDRUN LEVANGER Ellekjær, Brit Strugstad, Eva Jahen Vandvik, Tordis Storø, Turid 61 SPIREN FØRDE Hansen, Anne Britt Reiten, Else Osland, Gerd Kjelsnes, Randi E F Johansen 62 TILLA VALSTAD ASKER Sigernes, Ann-Kristin Spolkeli, Anna U Elisabeth 64 ELSE FREDRIKSTAD Østmoe, Anne Lise T Dietzel, Grete Holmstrøm, Wenche H 67 CORDELIA HORTEN Stensrud, Bente Asker, Gerd Røed, Rita Landaas 68 LINNEA SAUDA Brekke, Anne Marie. 72 KONKYLIE BODØ Rædergård, Ann Brit Nyheim, Hanne Sandsleth, Torill Aase 73 MAGDALENE TRONDHEIM Guldberg, Gerd Wenche Næss, Toril 74 AURORA STOKMARKNES Fagerheim, Elin 77 MALMFRID NARVIK Karoliussen, Rita 78 HEBE DRAMMEN. Jahren, Else-Berit Bakke, Karin Moen Engebretsen, Margareth Brastad, Sonja Widell. 80 VELA VADSØ Olsen, Gerd Karin Larsen, Karen Berg Gamst, Lilly Markussen, Magny Kostamo, Solgunn Dahl, Turid 82 FELICITAS HØNEFOSS Breien, Ingrid Haugerud 83 SANCTA MARGARETHA STJØRDAL Røssing, Nina E Eggen 85 REGNBUEN OSLO Becher, Monika Juvet, Aase Berit 89 TERNEN BRØNNØYSUND Flostrand, Bente S Kristoffersen, Fridhild 91 SITAREH BYRKJELO Klausen, Karoline 93 KAPRIFOL ARENDAL Kvastad, Line Kristin 96 FABIOLA KOPERVIK Johannesen, Eldrid Haukås, Kirsten Egeland, Rita Frette Wiksnes, S M 97 LANTERNEN FLORØ Johannessen, Anita Solheim, Berit. Kvammen, Ragnhild Hjelle, Solveig Borge, Unni Jorunn 98 ISSOLEIE NARVIK Trønnes, Ann Elisabeth Pedersen, Elisabeth Onarheim Nordeng, Hallfrid Elisabeth Strøm, Unni 100 SAREPTA HOLMESTRAND Hovd, Lise Karoline Andersen, Synøve Hansen, Vigdis 101 BIRGITTA SANDNES Frøiland, Anne Marie Fjermestad, Gerd Marie Haga, Jeanette Søderlund, Margaret 102 CONSTANTIA OSLO Enger, Beate Færstad 106 EMBLA KRISTIANSUND N Bakeng, Ann Kristin Gjeldnes, Gunn Torild Skarvøy, Sisel Frengen Kvinge, Wenche 108 KIRSTEN FLAGSTAD HAMAR Pedersen, Anne Irene Nesteby Steen, Anne Kari Ruud, Elisabeth Larsen, Erdis Maria Nordahl, Liv Fossum, Ragnhild Nesheim, Ranveig 109 SILDRE BODØ Rostrup, Kari Othilie 110 SØLVKJEDEN KONGSBERG Gjestemoen, H M. Winsand Olsen, Liv Eid Aas, Torhild Johanne Lindbjør Wang, Tove Kristiansen, Turid 25-års veteraner brødre: 5 VESTERLEN STAVANGER Iversen, Ivar Ludvigsen, Rolf William Aagesen, Jon Lennart 11 VEØY MOLDE Johansen, Eivind Robert 12 KONGSSTEN FREDRIKSTAD Fosby, Odd Kristian 19 THULE TROMSØ Isaksen, Henning 20 FRIDTJOF NANSEN OSLO Sogge, Svein 28 AGDESIDEN KRISTIANSAND Dalene, Toralf 46 FRENDAR ØRSTA Myklebust, Magnar Ertesvåg, John 47 GRENMAR PORSGRUNN Nilssen, Kjell Bjaaland Meyer-Lund, Svein 52 CATENA HAUGESUND Breitve, Rolf Bjarne Myrbakk, Jan 54 LOFOTKJEDEN SVOLVÆR Hægdahl, Magne Helge Krogstad, Knut Leiv Edvart Helmersen, Odd 59 HERMAN ANKER HAMAR Sørensen, Morten Bern, Arild 60 HANS EGEDE HARSTAD Bådsvik, Ivar Karsten 68 LANDEGO BODØ Bernhoft, Tor 72 ETERNA KRISTIANSAND S Brunvatne, Knut 79 ROALD AMUNDSEN SKI Dahl, Stein Erik Bunæs, Rolf Risdal, Svein 90 VESTERHAV HAUGESUND Hustvedt, Arne H. Eriksen, Roald Lund Digernes, John Dybdahl, Johannes Onerheim, Steinar Birger 25-års veteraner Søstre: 10 SEMPER ARDENS MOSS Hammersborg, Marie Louise 11 CONCORDIA TROMSØ Eilertsen, Kirsten Nanna 15 VIA NOVA SKIEN Bjørklund, Helma Slåttedalen, Elin Margrethe Bergsli, Bjørg Solveig 16 URD PORSGRUNN Christiansen, Gunøi 17 UNITAS HALDEN Goksøyr, Aud Svenkerud, Eva 18 RAGNHILD OSLO Kristiansen, Amy S Wulff, Erna OBS! Grunnet plassmangel ser seg nødt til å vente til neste nummer med å gi de manglende Odd Fellow veteraner deres velfortjente plass i bladet!! Redaktøren 20