Realfagsutdanning mot Utdanningsstrategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

Transkript

1 Realfagsutdanning mot 2010 Utdanningsstrategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Vedtatt av fakultetsstyret 24. mai 2006

2 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Spesielle utfordringer for MNT-fagene... 4 Basis for fakultetets utdanningsstrategi... 4 Fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsprofil Undervisning og læring Læringsmiljø og studentmedvirkning Rekruttering og studiegjennomføring Kvalitetssikring Internasjonalisering Etter- og videreutdanning...13

3 Forord Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ser det som naturlig å ha et hovedansvar ved Universitetet i Bergen (UiB) for utdanning i fagene innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene), men da selvsagt i nært samarbeid med andre relevante fakulteter, Unifob A/S og randsonen. Denne planen er et strategisk dokument for å heve utdanningskvaliteten ved fakultetet i perioden En uttalt visjon og klar strategi for utdanningen vil være til hjelp for fakultetsstyret, ledelsen, ansatte og studenter i viktige valg og prioriteringer i utdanningsspørsmål i denne perioden. Tiltak for å iverksette strategien vil nedfelles i det årlige strategiske arbeidet knyttet til utdanningsmeldingene og tilhørende budsjetter ved instituttene, fakultetet og institusjonen som sådan. Fakultetets utdanningsstrategi er en utdyping og konkretisering av Strategisk plan for Universitetet i Bergen 1[1] på de områdene der det var nødvendig å identifisere mål og utfordringer som er spesielle for MNT-fagene. I tillegg vil fakultetet selvsagt følge opp de øvrige delene av UiBs utdanningsstrategi. Strategiarbeidet ble innledet med et arbeidsseminar med bred deltakelse fra studentene og vitenskapelig og administrativt ansatte 26. januar 2006 der mål og utfordringer ble identifisert. 1[1]

4 Innledning Spesielle utfordringer for MNT-fagene Barn og unge har i en årrekke valgt bort MNT-fagene. I følge OECDs tall 2[2],3[3] er det i Norge etter 2000 bare 20 % av elevene som har valgt realfag i den videregående skole, mot 40 % i Finland og 35 % i Danmark. Også de øvrige OECD-landene ligger i all hovedsak over 30 %. Konsekvensen er at en relativt liten andel av ungdomskullene har forutsetning for å starte opp realfagstudier på universitet i Norge. Samtidig er behovet for ferdige realfagskandidater stort i næringslivet og ikke minst i skolen. Dette gir fakultetets utdanning spesielle utfordringer i å bidra til at flest mulig av de studentene som starter sine studier også gjennomfører med best mulig resultater. Omfattende reformer i skolen på 90-tallet har medført at nye studenter i dag har en annen ballast når de starter sine studier enn de hadde tidligere. Dette stiller en rekke nye krav til utdanningsformer og hvordan studentene følges opp i undervisningen. En del endringer er allerede gjennomført i forkant og som en følge av den nye reformen i høyere utdanning. Fakultetet er da også inne i en positiv utvikling innen utdanningen med økt produksjon av studiepoeng og kandidater, og i nasjonal sammenheng en relativt god rekruttering av nye studenter. Det er imidlertid fortsatt for mange studenter som velger å slutte sine studier. Basis for fakultetets utdanningsstrategi ategi Blant grunnlaget for fakultetets utdanningsstrategi er Strategisk plan for Universitetet i Bergen, og fakultetets forskningsstrategi 4[4]. Av den strategiske planen framgår det at Universitetet i Bergen har som overordnet målsetning å videreutvikle seg som et internasjonalt synlig forskningsuniversitet, noe som innebærer at forskning utgjør basisen i den øvrige virksomheten, blant annet utdanningen. Det understrekes samtidig at dette ikke betyr at utdanningen nedprioriteres, og det vises til at det nettopp er de fremste forskningsuniversitetene som tilbyr de mest attraktive utdanningsprogrammene. Også fakultetets forskningsstrategi berører forholdet mellom forskning og utdanning. Der heter det innledningsvis: Høy forskningskvalitet innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene) er viktig for å framstå som et høyt rangert universitet. Det er ingen motsetning mellom målet om å framstå som et forskningsuniversitet på den ene siden og en attraktiv utdanningsinstitusjon på den andre. Det er nettopp de fremste forskningsuniversitetene som tilbyr de mest attraktive universitetsutdanningene. En viktig utfordring for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (fakultetet) er nettopp å gjøre utdanningene bedre og mer attraktive gjennom økt kvalitet og synlighet av forskningsaktivitetene. 2[2] 3[3] 4[4]

5 I tillegg til de institusjonsinterne føringene, som for øvrig er i tråd med signaler i forskningsmeldingen 5[5] når det gjelder bredde-universitetenes rolle som forskningsuniversiteter, kommer også de intensjoner som lå til grunn for innføring av Kvalitetsreformen 6[6],7[7] og krav som kom og kommer - som følge av både reformen og Bologna-prosessen 8[8]. Med noen unntak omhandler utdanningsstrategien ikke PhD-utdanningen ettersom dette utdanningsnivået i alle hovedsak er dekket i fakultetets forskningsstrategi og ligger under forskningsdelen i UiBs strategiske plan som fakultetet også er forpliktet på. Det er videre et overordnet mål at fakultetets utdanningsstrategi skal utvikles i tråd med ledelsesstrukturen med tilsatte instituttledere som har både faglig og økonomisk ansvar for virksomheten i fagmiljøene, inkludert utdanningen. Fakultetsnivået må likefullt ha et overordnet styringsansvar for helhetlig utvikling av studieprogrammenes profil, dimensjonering og kvalitet. I tillegg til fakultetets vitenskapelig ansatte spiller spesielt den studieadministrative staben en viktig rolle i fakultetets utdanningsvirksomhet. I forbindelse med Kvalitetsreformen er studieadministrasjonen ved fakultetet styrket, og følgende målsetning er i forbindelse med fakultetets administrative utviklingsarbeid 9[9] satt for den samlede studieadministrasjonen ved fakultetet: Den samlede studieadministrasjonen ved fakultetet skal på en profesjonell måte legge til rette for rekruttering til og utvikling av fakultetets utdanningstilbud. Studieadministrasjonen skal legge forholdene til rette for at studentene ved fakultetet får gode arbeidsforhold innenfor et attraktivt og relevant utdanningstilbud. Studieadministrasjonen skal yte god service til studenter og ansatte, initiere og bidra til et systematisk utviklingsarbeid knyttet til læringsmiljø, undervisning og studieadministrasjon, samt bidra med innspill til og innsikt i den offentlige debatt rundt utdanningspolitiske spørsmål, med vekt på realfag. Fakultetets utdanningsstrategi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet tar et hovedansvar ved Universitetet i Bergen (UiB) for utdanning i fagene innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene). Fakultetet har som overordnet mål at høy kvalitet skal være det fremste kjennetegnet i alle aspekter ved fakultetets utdanningstilbud. Basis for utdanningen er forskning av høy internasjonal kvalitet. 1. Utdanningsprofil 10 10[10] 5[5] Vilje til forskning. St.meld. nr. 20. ( ), 6[6] Gjør din plikt, krev din rett. St. meld. Nr. 27 ( ) 7[7] 8[8] 9[9] 10[10] Korresponderer til punkt 2 i utdanningskapittelet i Strategisk plan for UiB

6 Fra UiBs strategi: Solide, disiplininnrettede studier og profesjonsutdanninger basert på forskning og høy faglig kompetanse utgjør fundamentet for utdanningstilbudet ved Universitetet i Bergen. Undervisningen skal fremme en vitenskapelig måte å forholde seg til kunnskap på og skape forståelse for og kritisk refleksjon over hva som kjennetegner god forskning. [ ] Antallet utdanningstilbud og sammensetningen av disse må tilpasses institusjonens ressurstilgang. UiB vil bidra til utvikling og nyskaping av studietilbud som reflekterer kompetansebehovet i samfunnet. De svært ambisiøse mål som er satt for Universitetet i Bergen innebærer store utfordringer i det å opprettholde et utdanningstilbud med høy kvalitet samtidig som fakultetet skal drive forskning på høyt og internasjonalt nivå i en stor faglig bredde så vel som i særskilte interdisiplinære forskningssatsinger. Utfordringene er av både faglig og ressursmessig art, og fakultetet har som mål å bidra til at MNT-fagene blir tilført mer ressurser til både forskning og utdanning. Fakultetets utdanninger har tradisjonelt vært representert ved to hovedretninger: Den tradisjonelle disiplinutdanningen og profesjonsutdanninger 11[11]. Det faglige innholdet i disiplinutdanningene er først og fremst bestemt av fagenes utvikling og må følgelig defineres av fagdisiplinene. Disiplinutdanningene utgjør grunnstammen i fakultetets undervisning og gir kandidatene basis for et bredt spektrum av yrkesvalg innen områder som f.eks. forskning og utdanning, industri og offentlig forvaltning. Kvaliteten av og relevansen i denne undervisningen vil i særlig grad være bestemt av instituttenes evne til å delta i front av den internasjonale kunnskapsutviklingen, noe som fordrer en høy evne hos den vitenskapelige staben til å absorbere ny viten framkommet i den internasjonale forskningsfronten. Samtidig er det slik at fagdisiplinene i stor grad bygger på hverandre og er gjensidig avhengige av hverandre, noe som må gjenspeiles i et bredt fagtilbud ved fakultetet. Det innebærer dessuten at instituttene må betjene hverandre med relevante fagemner, og at fakultetet til en viss grad må ha en bestillerfunksjon i forhold til dette. Også for profesjonsutdanningene, inklusiv lærerutdanningen, gjelder kravene til faglig kvalitet og relevans, men her kommer det inn et vesentlig tilleggskrav. Utdanningene må gi de ferdig utdannete kandidatene den nødvendige kompetanse i forhold til det segmentet av arbeidslivet de er ment å betjene. For lærerutdanningen er det dessuten et overordnet mål at det utdannes realfagslærere som kan være med å styrke realfagsundervisningen for å sikre det framtidige rekrutteringsgrunnlaget til MNT-fagene. Profesjonsprogrammene vil normalt måtte inneholde ulike fagkomponenter på tvers av institutter og fakulteter. For disse utdanningene vil fakultets- og universitetsnivået i større grad ha en bestillerfunksjon. En tredje retning innenfor det matematisk-naturvitenskapelige utdanningstilbudet er interdisiplinære utdanningstilbud som først og fremst har en vitenskapelig, og ikke en profesjonsorientert, innretning. Eksempelvis kan dette være utdanningstilbud innenfor beregningsvitenskap, bioinformatikk og nanovitenskap. For denne typen studier vil kvalitet og relevans være knyttet til vitenskapelige aspekter og fagmiljøenes absorpsjonsevne og evne til å følge den internasjonale kunnskapsutviklingen, slik som for disiplinutdanningene. 11[11] Med profesjonsutdanninger menes her utdanninger rettet mot bestemte yrker, og som har formelle krav til kompetanse, eksempelvis fiskehelsebiolog, farmasøyt, lærer, eller spesifikke bransjer, som havbruk og petroleumsvirksomhet.

7 Fakultetet vil: Tilby tre hovedkategorier av utdanningsretninger; disiplinutdanning, interdisiplinær utdanning og profesjonsutdanning, men med hovedvekt på disiplinutdanningen. Det interdisiplinære utdanningstilbudet skal gjenspeile særskilte interdisiplinære forskningsaktiviteter og satsingsområder ved UiB, mens det for profesjonsutdanningene er en forutsetning at de tilbys innenfor områder der fakultetet har særlige forutsetninger for å kunne gjøre det eller er tildelt et spesielt ansvar, slik som for lærerutdanningen. o Kvaliteten i de disiplinære og interdisiplinære utdanningene skal først og fremst fremmes gjennom instituttenes og fagmiljøenes evne til faglig fornyelse og til samtidig å opprettholde en høy vitenskapelig relevans og kvalitet i sin forskningsaktivitet. o Kvaliteten i profesjonsutdanningene skal i tillegg fremmes gjennom å øke relevansen til det segmentet av arbeidslivet de er ment å betjene. Arbeide for at organisatoriske skillelinjer og systemer knyttet til disse ikke er til hinder for å drive tverrfaglige program av høy faglig kvalitet på en hensiktsmessig og ressurseffektiv måte. Tilby utdanningsløp som gjennom å gå i dybden gir studentene mulighet til å tilegne seg fagkunnskap, trene akademiske og generelle ferdigheter og utvikle forsknings- og yrkesetiske holdninger. Tilby utdanningsløp som på henholdsvis bachelor- og masternivå gir studentene en kombinasjon av basiskunnskaper og spesialiserte kunnskaper som sammen med nødvendige ferdigheter og holdninger gjør dem i stand til å tilegne seg kompetanse også på andre områder. Tilby utdanningsløp først og fremst som 3+2-løp, det vil si 3-årige bachelorstudier med mulighet for å gå videre på 2-årige masterstudier. Alle bachelorprogram skal kunne føre videre til ett eller flere masterprogram, samtidig som fakultetets bachelorkandidater skal være kvalifisert til å gå direkte ut i arbeidslivet. Tilby masterprogrammer og PhD-utdanning som gjenspeiler fakultetets forskningsaktivitet og som integreres i denne. Ha et utdanningstilbud som kjennetegnes av både valgfrihet og rammer, og der begge aspektene er identifisert og tydelig beskrevet overfor studentene. Dette innebærer for fakultetet at o Studentene skal kunne velge innenfor et bredt og forutsigbart studietilbud både innenfor og mellom de enkelte studieprogram. o Studentene skal kunne gjøre sine valg av studieprogram og emner basert på oppdatert og relevant informasjon, både i form av trykket materiell og internett o Studentene enkelt skal kunne skifte studieprogram tidlig i studieforløpet, først og fremst på bachelornivå, uten unødig tap av tid. o Studentene skal ha mulighet til å velge unike fagkombinasjoner innen fakultetet så framt de oppfyller nødvendige faglige forutsetninger. Fakultetet vil arbeide for at det også skal være mulig å velge unike fagkombinasjoner på tvers av fakultetsgrensene. o Studentene skal ha mulighet til å velge en orientering på sin utdanning som i størst mulig grad er i tråd med den enkeltes karrieremål.

8 o Studentene skal ha mulighet til å kunne ta deler av sin utdanning i utlandet eller ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) for de fag der det er relevant. o Fakultetet garanterer at studenter som velger et anbefalt studieløp, fyller formelle krav som er satt for utdanningene. Samarbeide med norske og utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner samt industri og næringsliv om utdanningstilbud der det øker kvalitet og relevans på studietilbudet. I større grad inngå avtaler om fellesgrader (joint degrees) med norske og utenlandske læresteder der det øker kvalitet og relevans på utdanningen. 2. Undervisning og læring 12 Fra UiBs strategi: 12[12] Universitetsutdanning har en omfattende målsetting: Den skal utvikle studentenes faglige og intellektuelle modenhet og selvstendighet, og den skal innenfor de normerte studieløp gi studentene en forskningsbasert utdanning på høyt nivå som er etterspurt i samfunnet og som tilfredsstiller de faglige krav til en fullverdig universitetsutdanning. Den skal videre utvikle studentenes evne til å gjennomføre studier og oppgaver innen gitte rammer. Det matematisk-naturvitenskapelige fagområdet spenner over et vidt spektrum av tilnærmingsmåter; de rent teoretiske, eksperimenter og feltstudier samt simuleringer. Samspillet mellom teori, eksperiment og simulering i utvikling av fagene og fremskaffelse av ny viten krever at utdanning innenfor de fleste retningene av MNT-fagene må bygge undervisningen både på en solid teoretisk tilnærming og opparbeiding av studentenes kompetanse gjennom erfaring fra felt-, laboratorium og annen praksis, for eksempel programutvikling. Det er også sterke trender i de tradisjonelt mest deskriptive fagene for å ta i bruk kvantitative betraktninger og modellering. Det ligger derfor spesielle utfordringer i å utvikle undervisningstilbudet slik at det kan styrke mulighetene for dyrke synergier i skjæringspunktet mellom de teoretiske og de eksperiment- og feltbaserte fagene. For å oppnå dette er det også nødvendig at utvikling av studentenes eksperimentelle kompetanse gjør effektiv og kreativ bruk av kunnskaper innen matematikk og IKT. Fakultetet vil derfor Tilby en utdanning der det er nær og logisk sammenheng mellom fagenes egenart, læringsmål, læringsinnhold, læringsmetodikk og vurderingsformer. Gi undervisning som virker motiverende og stimulerende på studentene og gir dem et best mulig bredde- og dybdegrunnlag for videre studier og arbeidsliv. Dette medfører bruk av varierte undervisningsformer der det på den eksperimentelle siden til en hver tid brukes moderne utstyr og metoder. Videreutvikle den felt- og laboratoriebaserte undervisningsprofilen. Gjennom utdanning basert på forskning av høy internasjonal kvalitet gjøre studentene i stand til å tilegne seg modell-, metode- og begrepsapparat som gjør dem kompetente til å anvende teorier og prinsipper innenfor eget fag på en analytisk måte. 12[12] Korresponderer til punkt 1 i utdanningskapittelet i Strategisk plan for UiB

9 Utnytte undervisningsressurser og fagkompetanse på en mest mulig optimal måte gjennom at fagmiljøene underviser i sine spesialområder. Dette inkluderer også å tilrettelegge undervisning i basisfaglige emner og tema på høyere nivå for andre fag/program. Arbeide for å skape forståelse for at kvalitet i eksperimentelt baserte fagområder belønnes og at UiB etablerer hensiktsmessige økonomiske modeller som muliggjør satsing på og prioritering av dette. Tilby utdanninger på henholdsvis bachelor- og masternivå som gir studentene mulighet til å utvikle nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å gå ut i et arbeidsliv i stadig endring. Legge til rette for læring hos de nye studentene fra første dag gjennom faglige og faglig-sosiale tiltak. Videreføre arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for at undervisnings- og læringsformer ikke skaper kjønnsbarrierer. Tilby utdanninger der studentene får utviklet sine evner til å gjennomføre studier og oppgaver innenfor gitte rammer. Fakultetet vil kunne garantere at studenter som følger den oppsatte progresjonen i et program, vil kunne oppnå den aktuelle graden innenfor normert tid. Sikre at alle bachelorkandidater utdannet fra fakultetet har fått relevante datakunnskaper. Legge til rette for at studentene skal kunne øke læringsutbyttet og utvikle kreativitet og ferdigheter gjennom bruk av moderne IKT-baserte verktøy i både den teoretiske og den felt- og eksperiment- og simuleringsbaserte undervisningen. Styrke universitetslærernes pedagogiske kompetanse. 3. Læringsmiljø og studentmedvirkning Fra UiBs strategi: UiB vil både nasjonalt og internasjonalt opprettholde og styrke Bergen som et attraktivt studiested og stimulere til en mer aktiv studentrolle og et bedre studiemiljø. Etter at studentkullene økte sent på 1980-tallet har fakultetet arbeidet bevisst med studiemiljøet, og fra 1999 har fakultetet organisert mottaket av de nye studentene med siktemålet at de sosialiseres inn i akademia fra første dag og når sine studiemål. Et kjennetegn ved fakultetets høyeregradsutdanning er at studentene på dette nivået integreres i forskningsmiljøene og er aktive bidragsytere. På grunn av felt- og laboratorievirksomhet er det forbundet risiko med deler av fakultetets undervisning. Høy kompetanse innen HMS og gode rutiner innen feltet er derfor helt nødvendig. Fakultetet vil: Fortsette og videreutvikle arbeidet med å skape et godt studiemiljø og aktive studenter ved at nye studenter gjennom fagligsosiale tiltak inkluderes i den akademiske verden.

10 Rette spesiell oppmerksomhet mot at kvinnelige studenter skal finne seg til rette ved fakultetet. Stimulere til studentpolitisk aktivitet og engasjement i studentorganisasjoner ved fakultetet. Videreføre og -utvikle integreringen av masterstudentene i forskningsmiljøene. Sikre at studenter og stab har nødvendig HMS-kompetanse, og at gode rutiner eksisterer og følges. 4. Rekruttering og studiegjennomføring Fra UiBs strategi: Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid og god profilering skal UiB rekruttere faglig sterke og studiemotiverte studenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med studentrekruttering skal baseres på universitetets særtrekk som forsknings- og utdanningsinstitusjon og ha en enhetlig profil. Trenden i Norge som i resten av den vestlige verden har vært at altfor mange unge har valgt vekk MNT-fagene i både skole- og utdanningssituasjon. Fakultetet har derfor de siste tiårene drevet et aktivt rekrutteringsarbeid. Fra slutten av 1990-tallet har fakultetet dessuten arbeidet målrettet med å redusere frafall blant studentene, ikke minst med sikte på å rekruttere faglig sterke og studiemotiverte studenter til videre høyeregradsstudier ved fakultetet. Av de rekrutteringstiltakene fakultetet har iverksatt eller vært med på for å rekruttere til fakultetet som helhet, har det vist seg at det meste effektive tiltaket er arbeidet som gjøres for de nye studentene i førstesemesteret for å få dem til å trives faglig og sosialt og bestå sine eksamener. Overfor kvinner har dette tiltaket vist seg å ha en særlig god effekt. Dette arbeidet sammen med enkelte instituttspesifikke tiltak har gjort at rekrutteringen til fakultetet har vært god sammenlignet med andre realfaglige universitetsstudier i Norge, noe som danner et godt utgangspunkt for et fortsatt aktivt og bevisst arbeid med rekruttering til studier ved fakultetet og å øke kvinneandelen blant studentene. Når det gjelder fakultetets konkurransesituasjon i forhold til studentrekruttering har analyser av søkertall til laveregradsutdanningen vist at fakultetet så langt i liten grad konkurrerer med ikke-teknologiske realfagsstudier ved universitetene i Oslo og Tromsø samt NTNU, mens NTNU er en klar konkurrent i når det gjelder studietilbud innen teknologi. Fakultetets hovedkonkurrenter til bachelorstudier generelt er høyskoler i regionen som tilbyr korte profesjonsutdanninger som gir grunnlag for videre studier på masternivå innen MNT-fagene på universitetet. I tillegg til arbeidet med å rekruttere til fakultetets studietilbud, har fakultetet også et medansvar for å vekke interessen for realfag hos allmennheten og sikre det framtidige rekrutteringsgrunnlaget til utdanning, arbeid og forskning innenfor MNT-fagene. Fakultetet vil: Rekruttere faglig sterke og studiemotiverte studenter til alle studienivå og fagretninger ved fakultetet gjennom tiltak som øker antall søkere til fakultetets studieprogram, men særlig tiltak som reduserer frafall fra studiene ved fakultetet. Arbeide for at det blir kjønnsbalanse blant de nye bachelorstudentene på alle program ved fakultetet, og at hvert kjønn er representert med minst 30 % på hvert enkelt program innen 2015.

11 Videreføre og videreutvikle tilretteleggingen av læringssituasjonen slik at kjønnsbalansen opprettholdes utover i utdanningsløpet både innen ett utdanningsnivå og fra et nivå til det neste. Gjennomføre rekrutteringstiltak alene eller i samarbeid med andre innenfor og utenfor institusjonen, og innrette tiltakene regionalt, nasjonalt eller internasjonalt i tråd med hva som er hensiktsmessig for ulike fagretninger og ulike nivå. Alene og i samarbeid med andre bidra til å vekke og øke interessen for MNT-fagene hos allmenheten og sikre det framtidige rekrutteringsgrunnlaget til utdanning, arbeid og forskning innen MNT-fagene. Ta ansvar i utdanningen av lærere med kompetanse i fakultetets fagområder for å sikre det framtidige rekrutteringsgrunnlaget til MNT-fagene. Dette omfatter både utdanning av realfagslærere og etter- og videreutdanning av lærere. Fordele ansvaret for rekrutteringsarbeidet mellom fakultetsnivået og fagmiljøene slik at: o Fagmiljøene har ansvar for spesifikke tiltak til eget fagfelt samt å synliggjøre forskningsaktiviteten for allmenheten gjennom populærvitenskapelige aktiviteter i for eksempel ulike medier, på Forskningsdagene og gjennom Vitensenteret i Bergen. o Fagmiljøene og Skolelaboratoriet i realfag har ansvar for faglig kontakt med elever og lærere i skolen. o Fakultetsnivået har ansvar for tiltak og arbeid som skal bidra til å styrke rekrutteringen til og hindre frafall fra fakultetet som helhet. Fakultetsnivået har ansvar for rammer og helhet og skal koordinere og organisere studiene ved fakultetet på en slik måte at flest mulig av studentene som har som målsetning å fullføre en grad ved fakultetet, når sitt mål. Fakultetet har et spesielt ansvar for koordinering av studier på bachelornivå, og tilrettelegging av førstesemesteret. o Fakultetsnivået har ansvar for, gjennom fortløpende dialog med de administrative avdelinger ved UiB (f.eks. Utdanningsavdelingen og Formidlingsavdelingen), å sikre at informasjon om fakultetets utdanningstilbud i størst mulig grad bidrar til god rekruttering. 5. Kvalitetssikring Fra UiBs strategi: Universitetets kvalitetssikringssystem er etablert for å vedlikeholde og videreutvikle studiekvaliteten slik at resultatene kan brukes i det videre planleggingsarbeid. Siden tidlig på 1990-tallet har fakultetet arbeidet systematisk med å videreutvikle studiekvaliteten, og studentevaluering av undervisningen har stått sentralt i dette arbeidet. Etter at fakultetet har styrket den faglige ledelsen på instituttnivå, har ansvaret for kvaliteten i utdanningen blitt tydeligere forankret i fagmiljøene, selv om fakultetet har et overordnet ansvar for dimensjonering av studiene og bredden i studietilbudet. Innføring av studieprogram i tråd med kravene i Kvalitetsreformen har også bidratt til dette. Samtidig har fakultetet et helhetlig ansvar for kvaliteten og kvalitetsutviklingen i fakultetets utdanningstilbud. I kjølvannet av innføringen av kvalitetsreformen er det implementert en rekke kvantitative mål for studiekvalitet og -gjennomføring. Fakultetet ser imidlertid behov for å komplementere dette ved å identifisere parametre og mål som i større grad vil reflektere utdanningens kvalitet utover bruk av karakterer og gjennomføringsstatistikk. Et eksempel kan være å måle de uteksaminerte kandidatenes konkurranseevne på arbeidsmarkedet.

12 Fakultetet vil: I tråd med universitetets kvalitetssikringssystem arbeide med å vedlikeholde og videreutvikle kvaliteten i studietilbudet. Videreføre arbeidet med å integrere kvalitetssikringssystemet i fakultetets utdanningsvirksomhet og i ordinære planprosesser. Sikre at alle aktører i utdanningsvirksomheten ved fakultetet studenter, lærere, administrasjon og ledelse - er godt kjent med mål for og implementering av kvalitetsarbeidet og deltar aktivt i kvalitetshevingsarbeidet. Bruke kvalitetssikringssystemet til å ha en kontinuerlig evaluering og justering av utdanningsvirksomheten ved fakultetet i forhold til fakultetets utdanningsstrategi gjennom å: o Bruke fakultetets utdanningsmelding som en rullerende tiltaksplan for iverksetting av fakultetets utdanningsstrategi. o Utvide instituttenes årlige evalueringsrapport til å bli en utdanningsmelding som også skal brukes som en rullerende tiltaksplan for iverksetting av fakultetets utdanningsstrategi på instituttnivå o Knytte utdanningsmeldingene opp mot budsjettarbeidet på både på institutt- og fakultetsnivå o Arbeide for å identifisere nye parametere og mål for utdanningskvalitet og bidra til at disse kan innarbeides i kvalitetsarbeidet, både lokalt og nasjonalt. 6. Internasjonalisering Fra UiBs strategi: Universitetet i Bergen skal videreutvikle sine sterke internasjonale tradisjoner og satse på økt studentmobilitet og utvikling av internasjonale studietilbud. Gjennom internasjonalisering blir universitetets studenter og ansatte kjent med andre kunnskaps- og læringsmiljøer, og dette vil ha positive konsekvenser for forskningen og undervisningen ved universitetet. MNT-fagene er internasjonale i sin natur, og internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid er en naturlig del av virksomheten ved fakultetet. Dette innebærer at internasjonal erfaring er en viktig del av realfaglig utdanning, og at et viktig kriterium for internasjonalisering av studiene er at studentene får et faglig utbytte av utenlandsopphold/delstudier i utlandet. Fakultetet vil: Tilby tilrettelagte delstudier i utlandet også på bachelor- og/eller masternivå, og knytte studentutvekslingen i størst mulig grad til forskningssamarbeid for slik å sørge for høy kvalitet og relevans i utenlandsoppholdene. La høy kvalitet være et avgjørende kriterium i utvelgelsen av institusjoner vi anbefaler studieopphold ved. At flest mulig av fakultetets studenter på master- og PhD-nivå, får internasjonal erfaring i løpet av studiene. Videreføre tradisjonen med å ta imot et stort antall dyktige utvekslingsstudenter.

13 Rekruttere dyktige utenlandske studenter til master- og PhD-utdanning. Inngå avtaler med fremtredende utenlandske samarbeidsinstitusjoner om fellesgrader/doble grader på master- og PhD-nivå, jfr målsetning under punkt 1. Fakultetet og studieprogrammene skal fortløpende vurdere sitt behov for og tilbud av engelskspråklig undervisningstilbud. 7. Etter- og videreutdanning Fra UiBs strategi: Universitetet vil bidra til kompetanseutvikling i samfunns- og næringsliv ved å tilby et bredt utvalg relevante etter- og videreutdanningskurs. En særlig forpliktelse ligger i å gi etterutdanningstilbud til skoleverket og til kandidater med universitetsutdanning. Fra UiBs formidlingsstrategi: UiB vil være en bidragsyter i samfunnsdebatten og bidra til forståelse, refleksjon og kunnskapsbasert utvikling av kultur, natur og samfunn. Universitetet har et samfunnsansvar for å tilby kompetanseheving også til personer som ikke ønsker å ta en hel grad, eller som har fullført et gradsstudium tidligere. Fakultetet har derfor alltid hatt et stort antall videreutdanningsstudenter, det vil si voksne, yrkesaktive personer som ønsker videreutdanning eller kompetanseheving, som har fulgt fakultetets ordinære emner sammen med programstudenter/ordinære gradsstudenter. Skolelaboratoriet i realfag har et spesielt ansvar for tilrettelagt etter- og videreutdanning for lærere i grunnskole og videregående skole, og i tillegg tilbyr fakultetet spesielt tilrettelagte videreutdanningskurs gjennom Senter for etter- og videreutdanning. Fakultetet vil: Fortsette med å tilby ordinære emner som videreutdanning. Ta i bruk datastøttede læringssystemer, blant annet for å gjøre tilgangen til emnene enklere for studentene som ikke kan følge ordinær undervisning. Arbeide for å identifisere og synliggjøre videreutdanningsstudenter som tar ordinære emner for å kunne gi disse et best mulig tilbud. Bruke Skolelaboratoriet i realfag som primærtilbyder av etter- og videreutdanning i matematikk og naturvitenskap spesielt tilrettelagt for lærere. Arbeide for å få til ordninger som gjør at ferdige kandidater jevnlig kan få faglig påfyll gjennom databaserte løsninger og møter på campus (alumni). Tilby etter- og videreutdanning på oppdrag fra industri og næringsliv.