NORD-TROMS TINGRETT i Nord-Troms tingrett, Tromsø. Skjønnsmedlemmer: Knut Flatebø Johannes Grønvoll Arve Kleiven Harald Drøpping Sletten

Transkript

1 NORD-TROMS TINGRETT Skjønn Avsagt: Saksnr.: i Nord-Troms tingrett, Tromsø SKJ-NHER Dommer: Skjønnsmedlemmer: Tingrettsdommer Knut Rye-Holmboe Knut Flatebø Johannes Grønvoll Arve Kleiven Harald Drøpping Sletten Saken gjelder: Ekspropriasjonskjønn til fastsettelse av erstatning fremme av skjønnet Statnett Sf Advokat Jarle Wallevik Holstrøm, Advokat Pål-Martin Abell, Advokat Johan Fredrik Remmen mot Hjalmar Johannes Hilmarsen Alexander Midtbø Odd Lydersen Randolf Nilsen Henrik Mathias Giæver May Lise Hegrand Rolf Hugo Hegrand Trond Harald Hegrand Valdemar Isak H Isaksen Jenny Alvilde Larsen Else Margareth Nilsen Per-Einar Rasch Georgsen Tore Joar Døhl Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Gunnar Nerdrum Aagaard Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Torild Helene Døhl Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Maar Ingard Stangeland Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Odd Harald Fagerli Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Anna Rasmine Lund Anna Rasmine Lund Charlotte Johanne Enoksen John Tarald Taraldsen Anny Elise Hansen Dagmar Pauline Johansen Ann-Mari Steinnes Liv Unni Opgård Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Sonja Adriansen Ivar Reidar Thoresen Dagenborg Gudmund Ommelstad Per Christian Arnesen Johan Aslaksen Skum Tor Arne Thomassen Johansen Eiendom AS Håkon Kornelius Korsnes Snorre Korsnes Terje Korsnes Liv Victoria Korsnes Nordli Mauken/tromsdalen Reinbeitedistrikt Advokat Geir Johan Haugen Helligskogen Reinbeitedistrikt Advokat Anja Marie Jonassen Reinbeitedistrikt 34 Aborassa Advokat Geir Johan Haugen Reinbeitedistrikt 25 Advokat Geir Johan Haugen Reinbeitedistrikt 21 Gearretn Advokat Geir Johan Haugen Asbjørn Hansen Reinbeitedistrikt 23 S/n J Advokat Geir Johan Haugen Reinbeitedistrikt 23D Advokat Geir Johan Haugen Skarfvakki Siida Advokat Thomas Hjermann, Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli Advokat Thomas Hjermann, Advokat Jon-Andreas Lange D-26 Läkkonjärga Advokat Thomas Hjermann, Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 22 Advokat Nils Mikkelsen Utsi Reinbeitedistrikt 20 Kvaløy/fala Advokat Thomas Hjermann, Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 36 Cåkolat Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 39 Arnøy/kågen Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 35 A Favresorda Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 33-Spalcca Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 32 Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 40 Orda Advokat John Jonassen Reinbeitedistr.28 Bergsfjord Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 27 Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 41 Bæskadas Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 23 B Hætta Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 19 Sørøy/sallan Advokat John Jonassen SKJ-NHER

3 Könkämä sameby Reinbeitedistrikt 30 B Distrikt 29 Frakfjord M/silden Reinbeitedistrikt 23 A Seinos Navgastat Valgenjarga Vårsiida Reinbeitedistrikt 23 A Reinbeitedistrikt 19/32 Reinøy Reinbeitedistrikt Reinbeitedistrikt 33 Rendalen Reinbeitedistrikt 24 B Reinbeitedistrikt 24 A Seiland Reinbeitedistrikt 30c Østre Sone Vestre sonestyre Oarjjabealli (Rbd 30A) Anna Rasmine Lund Anna Rasmine Lund Anna Rasmine Lund Jan Egil Hansen Troms Kraft AS Hans Simon Raftstrand Sigrid Marie Fagertun Tor Helge Pedersen Ingrid Janne Pedersen Heidi Elisabeth Pedersen Ove Simensen Tverrelvdalen Idrettslag Odd Kristen Kristensen Sylvi Andreassen Per-Arne Andreassen Kristian Hammari Olaf Olsen Geir-Tore Larsen Dorit Helene Andersen Egil Hansen Per-Bjørnar Hansen Kurt Magne Wergeland Troms kraftforsyning og energi as Troms Kraft Produksjon AS Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Jenny Alvilde Larsen Kent Arne Larsen Randi Johnsen Li Anton Thoresen Ken-Ivan Holsmo Inger Johanne Strøm Bakke Advokat John Jonassen Advokat John Jonassen Advokat Geir Johan Haugen Advokat Thomas Hjermann, Advokat Jon-Andreas Lange Advokat Geir Johan Haugen Advokat Anja Marie Jonassen Advokat Gunnar Nerdrum Aagaard Advokat Gunnar Nerdrum Aagaard Advokat Gunnar Nerdrum Aagaard SKJ-NHER

4 Johansen Eiendom AS Reinbeitedistrikt 40 Orda Reinbeitedistrikt 26 Lákkonjárga Reinbeitedistrikt 11 T Reinøy Reinbeitedistrikt 29 Seakkesnjárga Siida Johan Mikkel M.M. Hætta Advokat Thomas Hjermann Advokat Thomas Hjermann Advokat Geir Johan Haugen Advokat John Jonassen SKJ-NHER

5 SKJØNN Skjønnsbegjæringen gjelder skjønn til fastsettelse av erstatning for berørte grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med Statnetts utbygging av ca 360 km lang 420 kilovolt (kv) kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi. Ledningen berører reinbeiteland på store deler av strekningen. Skjønnet berører mange interesser, grunneiere og rettighetshavere. Det er besluttet at skjønnet deles i fire sesjoner. Fire reinbeitedistrikt, Helligskogen (distrikt 24), Skarfvaggi (distrikt 37), Lakkonjarga (distrikt 26) og Fiettar (distrikt 22), har anført at skjønnet nektes fremmet. Reinbeitedistriktene har anført at skjønnet ikke skal fremmes fordi tiltakene skjønnet gjelder er i strid med folkeretten, det foreligger saksbehandlingsfeil og vilkår for ekspropriasjon er ikke oppfylt. Om skjønnet skal fremmes må derfor avgjøres prejudisielt av retten, jf. skjønnsprosessloven 26 og 48. Partene har i samråd med skjønnsretten vært enig om at spørsmålet om skjønnets fremme gjøres til gjenstand for særskilt forhandling og avgjørelse i medhold av tvl Det ble gjennomført befaring av distriktene 4. til 6. september Hovedforhandling knyttet til sesjon 1 ble avholdt den 9. til 20. oktober 2017 i Nord-Troms tingrett. Det ble avgitt partsforklaringer samt ført 16 vitner i saken. Bakgrunnen for saken Statnett SF fremmet den 29. mai 2009 en konsesjonssøknad for en ny 420 kv kraftledning fra Balsfjord i Troms til Hammerfest i Finnmark. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) innvilget søknaden med ekspropriasjonstillatelse i vedtak av 2. mai Av punkt 7.3 i NVE s behandling fremkom: «I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til: En 360 km lang 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Ledningen vil gå gjennom Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner i Troms og Finnmark fylker, etter følgende trasé: Trasé 1.0 i Balsfjord kommune, trasé i Storfjord kommune, trasé i Kåfjord kommune, trasé 1.0 i Nordreisa kommune, trasé 1.0 i Kvænangen kommune, trasé i Alta kommune, trasé 1.0 i Kvalsund kommune, og trasé i Hammerfest kommune.» Om Miljø-, transport- og anleggsplan heter det: «Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE. Planen SKJ-NHER

6 skal også inkludere arbeid med nødvendig omlegging av eksisterende 132 kv-ledninger, gitt i konsesjon av dagens dato (NVE og NVE ). Arbeider relatert til anlegget kan ikke settes i gang før miljø-, transport- og anleggsplanen er godkjent av NVE. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av anlegg med konsesjon etter energiloven. Planen skal utarbeides i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere.» Om reindrift: «Miljø- transport og anleggsplan skal beskrive særskilte behov og muligheter for å tilpasse anleggsvirksomhet til reindriftas bruk av arealene, særlig knyttet til kalving og flytting av rein, samt andre aktuelle tiltak for å avbøte ulemper for reindrifta. Statnett skal involvere berørte reinbeitedistrikt i arbeidet med planen og i detaljprosjekteringen av kraftledningen i viktige funksjonsområder for reindrifta.» Bakgrunn for søknaden om ny kraftlinje var dels knyttet til å trygge forsyningssikkerheten i Nord-Norge nord for Ofoten, samt legge til rette for forventet fremtidig utvikling i Finnmark. Vekst i forbruk antas å komme som følge av økt forbruk i petroleumssektoren, ny industriaktivitet samt vekst i alminnelig forsyning. Konsesjon ble gitt samtidig med godkjenning av konsesjon for etablering av ny 420 kvlinje fra Ofoten til Balsfjord. For kraftlinja fra Ofoten til Balsfjord ble det fremmet innsigelser mot å fremme skjønnet fra fire berørte reinbeitedistrikt. Saken ble behandlet av Ofoten tingrett og i avgjørelse av 30. desember 2015 besluttet tingretten å fremme skjønnet. Avgjørelsen er rettskraftig. Fra NVE s vurdering av tiltaket i herværende sak gjengis: «Dagens nett er ikke tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten i Finnmark over tid, verken ved dagens forbruk eller forventet økning i forbruk. NVE mener at det er behov for å styrke forsyningssikkerheten i dette området for å redusere risikoen for utfall av store deler av Nord-Norge nord for Ofoten, og NVE gir derfor samtidig konsesjon til en 420 kv ledning mellom Ofoten og Balsfjord. En styrking av kraftnettet nordover fra Balsfjord er en forutsetning for videre styrking av nettet i Nord-Troms og Finnmark. Dette kan igjen være avgjørende for muligheter for industri- og næringsutvikling/etablering eller for tilrettelegging for ny fornybar produksjon. En 420 kv kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest, vil etter NVEs mening være den beste løsningen for å ivareta disse hensynene. Alternativene i form av økt produksjon, redusert forbruk og økt bruk av utkobling av forbruk ansees ikke å gi akseptable løsninger med tanke på forsyningssikkerhet.», og videre: «Ledningen berører 30 reinbeitedistrikt og en svensk sameby, hovedsakelig i sommerbeiteområder eller trekkleier. For reindrifta isolert er ferdsel og nye inngrep generelt negativt. NVE mener at anleggsperioden kan gi negativ påvirking, men at SKJ-NHER

7 gjennomført forskning ikke er entydig når det gjelder kraftledninger i driftsfasen og eventuelle virkninger for rein. Reindrifta har uttrykt klar motstand mot ledningen og særlig mot at den bygges som luftledning i reindriftsområder. Gjennom høringer, konsultasjoner og øvrige møter har NVE gjennomført en omfattende dialog med reindrifta, reindriftsforvaltningen og andre samiske interesser. Med god detaljplanlegging og tilpasning av anleggsperioden mener NVE at ledningen vil kunne etableres uten store negative ulemper for reindrifta. Samlet vurderer NVE tiltaket for ikke å bryte med den særskilte beskyttelse samisk kultur er gitt gjennom norsk rett og folkerett.» NVE konkluderte deretter: «NVE mener at fordelene i form av et velfungerende kraftsystem, økt forsyningssikkerhet og redusert risiko for avbrudd som kan ha vesentlige negative virkninger for samfunnet, er større enn de negative virkningene kraftledningen vil medføre for miljø- og arealbruksinteresser i berørte områder. NVE vil i medhold av energiloven derfor gi konsesjon til den omsøkte kraftledningen med tilhørende transformatorstasjoner» Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet av flere klageparter. I forbindelse med klagebehandlingen hadde departementet konsultasjoner med Sametinget, Könkämä sameby og 14 reinbeitedistrikt, herunder reinbeitedistriktene Helligskogen, Skarfvaggi og Fiettar. Departementet fattet vedtak den 30. april 2015 hvor NVE s vedtak ble stadfestet med følgende endringer: «Klagesaken for strekningen Skaidi - Hammerfest avgjøres først etter at konseptvalgutredning for kraftforsyningen i Nord-Norge er behandlet. Statnett gis konsesjon til en trinnvis utbygging av 420 kv kraftledningen mellom Balsfjord og Skaidi. 420 kv anlegget drives inntil videre med 132 kv spenninglinje mellom Alta og Skaidi. Etablering av nye 420 kv transformatorstasjoner i Skaidi og Nordreisa utsettes i påvente av forbruksutviklingen. Ved passering av Skibotndalen i Storfjord kommune bygges ledningen etter tilleggssøkt trase ( ). Ved passering av Kåfjorddalen i Kåfjord kommune bygges ledningen etter nordligste omsøkte trase (alternativ l ). Skaidi transformatorstasjon bygges som gassisolert transformatoranlegg (SF6-anlegg) på eksisterende transformatortomt etter tilleggs søkt løsning.» Behandling av miljø, transport og anleggsplan (MTA-plan): I etterkant av departementets behandling fremmet Statnett en miljø, transport og anleggsplan (MTA-plan) for NVE s godkjenning. Den 22. januar 2016 godkjente NVE MTA-plan for strekningen Balsfjord Reisadalen, Reisadalen - Skillemoen og Skillemoen Skaidi SKJ-NHER

8 For Helligskogen ble det satt restriksjonsperiode fra 1. mai til 25.juni for mastepunkter under henvisning til at området er helårsbeite og at det er kalving i den gitte periode. For Skarfvaggi ble det satt restriksjon i anleggsarbeider for perioden 25. april til 25. juni grunnet reinkalving og flytting, for perioden 10. juli til 20. juli grunnet kalvemerking, og videre fra 10. september til 1. oktober grunnet samling av flokk for slakting og flytting. Restriksjonsperioden fra 10. juli til 20. juli ble senere tatt ut av MTA-planen. I retten ble det redegjort fra Statnett at bakgrunnen for dette var at partene hadde kommet til enighet om avbøtende tiltak som trådte i stedefor restriksjonsperioden. Distriktet bestred at det var kommet til slik enighet. Skarfvaggi reinbeitedistriktet påklaget vedtaket fra NVE til Olje og energidepartementet, og klagen ble delvis tatt til følge: «NVEs vedtak av 22. januar 2016 om godkjenning av MTA-plan gis følgende tillegg hva gjelder rbd. 37: - Det skal ytes støtte til gjerdeanlegg ved Goulas. - Det skal ytes støtte til nødvendige tiltak for å hindre sammenblanding med rbd. 24 Helligskogen. - Statnett må bistå i planleggingen og utføringen av de avbøtende tiltakene for å sikre fremdrift. - Anleggsvirksomhet før nødvendige avbøtende tiltak er på plass må skje med stor varsomhet og i tett dialog med reinbeitedistriktet.» I Statnetts MTA-plan datert 15. november 2015 var det lagt inn følgende restriksjoner for distrikt 26 Lákkonjárga: Vårflytting/kalving: Ingen anleggsaktivitet i restriksjonsperioden uten avtale med reinbeitedistriktet i perioden 1. mai 20. juni mellom mast Kalvemerking: Ingen anleggsaktivitet i perioden 20. juni 10. juli mellom mast Høstflytting: Ingen anleggsaktivitet i restriksjonsperioden 1. september 1. oktober På bakgrunn av høringsuttalelsen fra distrikt 26 imøtekom Statnett i brev av 12. januar 2016 enkelte endringer i restriksjonsområdene. Dette medfører følgende ytterligere restriksjoner. For vårflyttingen mellom mast 588 og 606: Bávdna-siida: 2 dagers anleggsstans etter tre dager forutgående varsel i perioden 1. mai-10. mai. Oaggovarri-siida: 2 dagers anleggsstans etter tre dager forutgående varsel i perioden 25. april- 5. mai. Sáivvuopmi-siida: 2 dagers anleggsstans etter tre dager forutgående varsel i perioden 20. juni- 30. juni. Guormotvuopmi-siida: 2 dagers anleggsstans etter tre dager forutgående varsel i perioden 25. april-10. mai. For høstbeite/-flyttingen utvides restriksjonsområdet til mast SKJ-NHER

9 Distriktet påklaget vedtaket til Olje- og energidepartementet som stadfestet vedtaket med følgende tillegg: «Kostnader knyttet til flytting av distriktets merkeanlegg skal dekkes av Statnett innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av punkt » Fra hitsettes: «Distrikt 26 mener det må etableres nytt merkeanlegg. Departementet viser til at det i konsekvensutredningen fremgår at det vil være svært avbøtende hvis Statnett dekker kostnadene til flytting av merkeanlegget. Etter departementets oppfatning vil flytting av merkeanlegget avbøte negative virkninger av kraftledningen både i anleggsperioden og i driftsperioden, også dersom tiltaket ikke blir realisert før sesongen Departementet mener fordelen ved å flytte merkeanlegget oppveier kostnadene. Departementet setter på denne bakgrunn vilkår om at Statnett skal dekke kostnadene forbundet med å flytte merkeanlegget og eventuell arbeider som må gjøre med tilkomstvei. Distriktet har fremlagt et kostnadsestimat for flyttingen. Departementet har ikke grunnlag for å gå særskilt inn i distriktets vurdering av kostnadsestimatet. Departementet presiserer imidlertid at kostnadene skal holdes på et rimelig nivå. Alle påløpte kostnader skal dokumenteres ut fra de krav Statnett skal stille. Ingen tilbud skal aksepteres av distriktet før de er forelagt for og godkjent av Statnett. I distriktets estimat er det inkludert prosjekt- og prosesskostnader. Departementet mener det er hensiktsmessig at de anførte påløpte kostnadene blir vurdert i forbindelse med skjønnssaken Distriktet har anmodet om at planlegging av driftsomlegging og prosesser om tillatelse til å sette opp merkegjerdet, gjennomføres i samråd med Statnett eller departementet. Departementet mener distriktet selv i all hovedsak må stå som ansvarlig for de søknader som er nødvendige etter annet lovverk for å flytte merkeanlegget. Iverksettelse av de avbøtende tiltakene er imidlertid av betydning for foretakets anleggsvirksomhet. Departementet forventer derfor at Statnett i noen grad bistår i planleggingen der foretaket finner dette hensiktsmessig.» For Fiettar ble det fastsatt restriksjonsperioder fra 20. april til 1. mai for vårflytting, 25. juni til 10. juli for samling til merking og 10. september til 20. oktober for samling til slakting og høstflytting ut av distriktet. Det ble opplyst at vedtaket er påklaget av distriktet Fiettar. Klagebehandlingen i Olje- og energidepartementet er satt på vent som følge av utsatt gjennomføring av strekningen Skillemoen Skaidi. Statnett fremmet den 15. juli 2015 skjønnsbegjæring for Alta tingrett. Behandling av saken ble senere besluttet flyttet til Nord-Troms tingrett. Helligskogen reinbeitedistrikt la i prosesskriv av 10. november 2016, Fiettar reinbeitedistrikt i prosesskriv av 14. november 2016 og Skarfvaggi og Lakkonjarga i felles prosesskriv av 28. november 2016, alle ned påstand om at skjønnet nektes fremmet SKJ-NHER

10 Det er hovedsakelig fremført tre anførsler fra de saksøkte til at skjønnet ikke skal fremmes: - Brudd på folkeretten; - Saksbehandlingsfeil; - Vilkårene for ekspropriasjon er ikke oppfylt, jf. orl. 2 (kun fremført av Fiettar). Statnett har i hovedsak anført: I medhold av skjønnsprosessloven 48 første ledd avgjør retten gyldighetsspørsmålet som del av skjønnet. Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil ved vedtak om konsesjon. Saken er undergitt en grundig behandling med et solid kunnskapsgrunnlag for beslutningen. Det foreligger en lang erfaring hos Statnett ved etablering av kraftlinjer i reindriftsområder, og det er utført grundige utredninger med sterk involvering av de berørte reindriftsinteresser. Tiltaket vil medføre noe ulemper og tap særlig i anleggsfasen. Det er ingen holdepunkter for å anta at kraftledningen skaper omfattende fremtidige ulemper for distriktene. Det økonomiske tap skal uansett erstattes i skjønnet. Brudd på folkeretten: Det er FNs konvensjon for sivile og politiske menneskerettigheter (SP) artikkel 27 som gir det sterkeste materielle vernet for reindriften. Det er reindriften som «kultur» som er vernet, jf. både ordlyd og rettspraksis. Problemstillingen er om reineierne nektes å utøve sin kultur som følge av etableringen av kraftledningen. Terskelen for folkerettsbrudd er høy, jf. både uttalelser fra menneskerettskomiteen og de to høyesterettsavgjørelsene som er relevante, Altasaken (Rt s. 241) og Sør-Senja (Rt s. 1092). Kraftledninger medfører ikke varige ulemper av betydning for reindriften. Erfaring fra mange tidligere prosjekter viser at reinsdyr venner seg til kraftledninger. Det illustreres for så vidt av at den nye ledningen på store deler av strekningen etableres parallelt med eksisterende ledning, og samtlige berørte distrikter hevder at områdene er i bruk. Vi kan også vise til skjønn for Nea-Svenskegrensen (LF ) og Ofoten-Balsfjord (Ofoten tingrett 31. desember 2015 / 21. januar 2016). De midlertidige ulempene reindriften påføres i anleggsperioden er i stor grad redusert med omfattende stans i anleggsvirksomheten og andre tilpasninger i prosjektet. Eventuelle tap som likevel måtte oppstå, erstattes fullt ut i skjønnet. Den nye kraftledningen vil ikke medføre at reindriften må legges ned i noen av de berørte områdene. Det er gjennomført konsultasjoner og høringer med alle berørte distrikter SKJ-NHER

11 Saksbehandlingsfeil: Det er påberopt flere saksbehandlingsfeil fra de ulike distriktene. Det som er fremhevet er to forhold: Mangelfulle utredninger (forvaltningsloven 17) og manglende begrunnelse (forvaltningsloven 25). Statnett mener at det ikke er gjort saksbehandlingsfeil, og uansett ikke feil som har virket inn på vedtaket. Det er gjennomført grundig konsekvensutredning, jf. reindriftsutredningene. Flere av distriktene har hatt innvendinger mot innholdet i utredningene. Distriktene har benyttet sin mulighet til å supplere utredningene med egne erfaringer og synspunkter gjennom høringsuttalelser, konsultasjoner og klager til OED. Utredningene og det øvrige faktagrunnlaget konsesjonsmyndigheten har hatt tilgang på, beskriver situasjonen for de berørte distriktene på konsesjonstidspunktet. Det er den samlede saksbehandling som er avgjørende for gyldighetsspørsmålet, og samlet har konsesjonsmyndigheten hatt svært godt grunnlag for sin beslutning om å gi konsesjon. Utredningsplikten er følgelig oppfylt. Vedtaket er også mer enn tilstrekkelig begrunnet. Anførselen om at OED skulle beskrevet rettstilstanden etter SP artikkel 27 utover hva som er gjort, er vanskelig å forstå. OED har redegjort for den generelle rettstilstanden etter bestemmelsen over flere sider, etter å ha innhentet en folkerettslig betenkning fra professor Geir Ulfstein. Videre er det gjort en grundig vurdering av virkningene for reindriften. Begrunnelsen går vesentlig utover forvaltningslovens krav. Det er uansett iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å redusere ulemper for reindriften, blant annet ved anleggsstans i sårbare perioder og utstrakt bruk av vintertransport for å redusere bruken av helikopter. Helligskogens anførsel om at et hydrogenalternativ skulle vært utredet er åpenbart uten betydning for gyldighetsspørsmålet. Dette var ikke et tema under konsesjonsbehandlingen, og ble først fremmet ved advokat Jonassens prosesskriv av 11. mai Det er ikke påvist noen prosjekter som viser at det er aktuelt eller realistisk å erstatte kraftlinjen med et hydrogenalternativ. Vilkårene for ekspropriasjon, oreigningslova 2 andre ledd: To av distriktene (Fiettar og Helligskogen) har problematisert spørsmålet om vilkår for ekspropriasjon etter oreigningslova 2 andre ledd er oppfylt. Vilkåret etter bestemmelsen er at «tvillaust er til meir gagn enn skade». OED har foretatt en grundig vurdering av de motstridende interesser, jf. særlig vedtaket side Vurderingen er et utslag av fritt forvaltningsskjønn. Det konkrete skjønnet skal ikke prøves utover en kontroll om at dette er tilstrekkelig bredt og saklig, og at resultatet ikke fremstår som åpenbart urimelig. Departementets behovsvurdering er både bred og saklig, og det er i ikke ubetydelig grad politiske vurderinger som gjøres etter bestemmelsen. Konklusjonen i interesseavveiningen skal ikke overprøves av retten. Det er ikke påberopt forhold som gir grunnlag for å sette OEDs vurdering av om det skal gis ekspropriasjon til side. Statnett la ned slik påstand: Skjønnet fremmes SKJ-NHER

12 Lakkonjarga reinbeitedsitrikt har i hovedsak anført: Dersom konsesjonen, med avbøtende tiltak, er skadelig for og medfører en reell fare for at en eller flere utøvere mister eller får betydelig innsnevret inntektsgrunnlaget fra reindriften, så foreligger en krenkelse av det folkerettslige vern. Det anføres at dette medfører ugyldighet av vedtaket slik at skjønnet ikke skal fremmes. Lakkonjarga vil bli hardt rammet av tiltaket som går langs og gjennom sentrale områder for distriktet og deler kjernekalvingsområdet i to. Området er også svært verdifullt for vårog høstbeite. Det finnes ingen aktuelle alternative områder innenfor distriktet. De er derfor avskåret fra å tilpasse seg anlegget ved å legge om driftsmønsteret. Sakkyndige utredninger viser at kalvingsområder påvirkes også i driftsfasen. Det er ulike faglige vurderinger av omfang av påvirkning og det vil også være avhengig av lokale forskjeller. Sakkyndig vitne Skum Gaup forklarte at dersom kalvingslandet tapes vil mange måtte slutte med driften. Distriktet har også erfaring med den etablerte 132 kv-linja som har medført unnvikelse særlig ved at simler i kalvingsperioden trekker seg unna linja. Tidligere tiltak, som Ailegas-utbyggingen, har vist at det har fått konsekvenser for reindriften ved at flere siida-andeler har gitt opp sin virksomhet. Det gjelder et «føre/var-prinsipp», og Statnett har bevisbyrden for at tiltaket ikke får slike konsekvenser at det hindrer reindriftsutøvelsen. Det anføres at tiltaket vil medføre inntektstap ved kalvetap, vekttap ved tap av beiteområder og følgelig tap av slakteverdi. Videre vil det medføre økt behov for gjetning og økte kostnader for å unngå sammenblanding mellom distriktene. Distriktet har allerede måtte tåle en rekke begrensinger ved andre tiltak, herunder pålegg om reintallsreduksjoner. Det ble ført beviser for at en rekke av siida-andelene opererer i et grenseland knyttet til økonomisk bærekraft, og en økt begrensning vil innebære stor risiko for at de må slutte med sin virksomhet. Det foreligger også stor uenighet om hvilke avbøtende tiltak som vil være nødvendige for at distriktet skal kunne ivaretas. Dette knytter seg både til konkrete tiltak som gjerder, anlegg o.l. samt til hvilke restriksjonsperioder som skal gjelde SKJ-NHER

13 Tiltaket er i strid med FN s konvensjon om sivile og politiske rettigheter art 27. Staten er pålagt å sikre at aktiviteten kan drives slik at utøveren er sikret et fortsatt økonomisk utbytte. Det er kumulative effekter, sumvirkninger, av alle tiltak som er avgjørende. Det innebærer at selv om et tiltak i seg selv ikke er tilstrekkelig til å hindre virksomheten, kan tiltaket sammen med andre begrensninger være nok til å stadfeste en krenkelse. Tilleggsforpliktelser etter art 27 er heller ikke oppfylt. Bestemmelsen stiller et krav til at utøverne gis en reell innflytelse på vedtaket. Det påhviler en plikt til å utrede konsekvenser av tiltaket, og det skal gjennomføres på en måte som er minst til skade for kulturutøvelsen. Ingen av tilleggsvilkårene er oppfylt i denne saken. Statnett har avslått konkrete forslag til avbøtende tiltak, de har avvist distriktets krav om tilleggsutredning og distriktet har ikke fått deltatt i detaljplanleggingen. Prosessen oppfyller heller ikke kravet til «free, prior and informative consent». Distriktet manglet kapsitet til deltakelse, og ble invitert inn i prosessen for sent til å ha en reell innflytelse på trasevalg. Distriktet fremmet et begrunnet krav om tilleggsutredninger som Statnett avslo. Vedtaket er derfor ikke tilstrekkelig utredet. Lakkonjarga reinbeitedistrikt 26 la ned slik påstand: Skjønnet nektes fremmet Distrikt 26 tilkjennes saksomkostninger. Skarfvaggi reinbeitedistrikt har i hovedsak anført: Distriktet viste til anførsler fra Lakkonjarga knyttet til saksbehandling og FN s konvensjon for Sivile og politiske rettigheter art 27, og sluttet seg til gjennomgangen. Det ble anført at konsesjonsvedtak i saken er ugyldig fordi det strider mot folkerettens regler om vern av reindriften som samisk næring og kulturutøvelse. Vernet er nedfelt i flere bestemmelser, herunder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Folkeretten utgjør en materiell og absolutt skranke mot inngrep. Tiltaket, med de avbøtende tiltak som per i dag ligger «på bordet», vil være skadelig for reindriften i distrikt 37, og medfører en reell fare for at en eller flere utøvere mister eller får betydelig innsnevret sitt inntektsgrunnlag. Dette innebærer en krenkelse av det folkerettslige vernet, som medfører ugyldighet. Konsesjonsprosessen oppfyller heller ikke kravet til at det skal foreligge et «free, prior and informative consent» fra de berørte utøverne, jf ILO-konvensjon nr SKJ-NHER

14 Videre er det i prosessen ikke gjort tilstrekkelige konsekvensutredninger til at det har vært mulig å ta stilling til om folkerettens krav er oppfylt. Prosessen er generelt ikke lagt opp til, eller egnet til, å sikre at Norges folkerettslige forpliktelser overholdes. Den nye linja skal ikke parallellføres med den gamle 132 kv-linja i sentrale områder av distriktet. Det er behov for en rekke avbøtende tiltak, som Statnett ikke har ville etterkomme. Disse ble fremført i klage for Olje- og energidepartementet: 1. Oppgradering av sperregjerde mot rbd 24 og 36, 2. oppsetting av nytt gjerde ned i Manndalen ca. 5 km, 3. oppsetting av nytt gjerdestykke mot rbd 24 ved Smuolkovaggi, ca. 5 km, 4. oppsetting av fangarmer/beitehage ved gjerdeanlegg Duibarsa, 5. oppsetting av fangarmer/beitehage ved gjerdeanlegg Guolasjavri, 6. midlertidig gjerdemateriell for bruk på snødekte gjerdestykker 5 km, 7. foring innkjøp av for, tilvenning, 8. 2 stk. mobile gjetebrakker, 9. bistand til etablering av gjeterhytte i Manndalen (kostnad rasundersøkelse. Delfinansiering/tilskudd oppsetting/innkjøp), 10. samling med helikopter ved tidligere flytting ut av sommerdistriktet og til slakting/merking, 11. reduksjon av reintall i anleggsperioden, og oppbygging til samme nivå etter anleggsperioden, og dekning av kostnader i forbindelse med dette, 12. e-bjeller til rein og 13. innleie av ekstra gjeterhjelp Disse er bare i liten grad hensyntatt av Statnett, og klagen ble delvis tatt til følge av departementet. Distriktet mener at Statnett i forhandlingene med reindriften har tatt utgangspunkt i en altfor omfattende tilpasningsplikt for reindriften, og at det ikke er gjennomført reelle forhandlinger om avbøtende tiltak. Videre mener klager at fremsatte krav om gjerdebygging ikke er vurdert av NVE, og at dette er en vesentlig saksbehandlingsfeil. Distriktet er sårbart, med få personer, liten reinflokk og flere tidligere inngrep. Tiltaket er svært inngripende for distriktet, og vil medføre store skader, tap og ulemper. Ved å legge linjen i ny trase som medfører en unnvikelse fra anleggsområdet og senere kraftlinjen, vil øke presset på distriktets grenser. Dette vil igjen lede til fare for sammenblanding med andre distrikt både i Norge og mot Finland. De avbøtende tiltak er ikke tilfredsstillende til å sikre videre drift i distriktet. Statnett har i forhandlingene forsøkt å flytte risikoen over på distriktet ved å tilby runde summer fremfor å sikre funksjonskrav i avbøtende tiltak Distriktet har høstet erfaring fra oppstarten av anleggsarbeidene sist sommer. Det innebar stor økning i gjetning av flokken. Det ble satt ut 28 «e-bjeller» (gps-sendere på rein) i SKJ-NHER

15 flokken, og 7 av disse har ikke kommet til rette. Dette innebærer ¼ av alle merkede dyr med sendere. For flokken totalt på 2600 dyr tilsvarer det 650. Erstatning vil ikke være tilfredsstillende idet distriktet har behov for likviditet og kapasitet for å hindre sammenblanding i anleggsfasen, slik at driften ikke tvinges til opphør. Påvirkningen av tiltaket i anleggsfasen og de påfølgende driftsår vil være så stor at det er stor risiko for at distriktet taper så mange rein at næringsgrunnlaget forsvinner. Distriktet bestrider at det ble inngått en avtale med Statnett om opphør av en restriksjonsperiode mot avbøtende tiltak. Det ble lagt ned slik påstand: Skjønnet vert nekta fremma. Reinbeitedistrikt 37 vert tilkjent sakas omkostningar. Helligskogen reinbeitedistrikt har i hovedsak anført: Prinsipalt ble det anført at konsesjonsvedtaket er ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil og rettsanvendelsesfeil. Saken gjelder ikke «tvillaustvilkåret» i oreigningsl. 2. Distriktet viste til anførsler fra Lakkonjarga knyttet til saksbehandling og FN s konvensjon for Sivile og politiske rettigheter art 27, og sluttet seg til gjennomgangen. Manglende begrunnelse, jf forvaltningsloven 25: Vedtaket bærer lite preg av å gjengi og vurdere problemstillingene i SP art 27 opp mot situasjonen i Helligskogen reinbeitedistrikt. Rettstilstanden etter artikkel 27 følger av konvensjonspraksis som ikke er konkret problematisert i forhold til den enkelte og alle utøverne. Vedtaket mangler derfor begrunnelse. Undersøkelsesplikten er ikke gjennomført, jf forvaltningsloven 17, jf SP 27: Forvaltningens undersøkelsesplikt for tiltak etter energiloven følger av forvaltningslovens 17. I forhold til reindriften følger det en skjerpet og særskilt streng undersøkelsesplikt, som er et utslag av den norske stats folkerettslige forpliktelser og plikter om vern etter Grunnloven 108, jf SOMB-46 (2009 S 198). Forvaltningen plikter av eget tiltak å undersøke og vurdere om den folkerettslige terskel er overskredet. Det mangler tilstrekkelig undersøkelser av sumvirkningene som er i samsvar med de problemstillinger som SP art 27 krever at vurderes. Det mangler en isolert vurdering av dagens tilstand for SKJ-NHER

16 reindriftsutøverne, hvordan den er preget av historiske inngrep. En trenger kunnskap om den økonomiske og arbeidsmessige bærekraften hos hver enkelt reineier, og hva som er virkningen av menneskelige forstyrrelser i dag. Det er kritikkverdig at myndighetene ikke har undersøkt det totale inngrepsbildet som har vært, og ikke minst det historiske arealtapet. Det er en realitet at det bare er 14 % villmark igjen i distriktet. Det vil si at 86% av arealet allerede har forsvunnet som villmarksbeite. Videre skulle det vært undersøkt hvor mange siidaandeler som har gått tapt etter inngrepene startet å eskalere siden tallet. Myndighetene har utelatt å ta med at minst to siidaandeler er forsvunnet, og at reintallet er nær halvert, men likevel er slaktevektene lave. Det mangler også en isolert vurdering av hvordan dagens tiltak skal virke i interaksjon med de historiske inngrepene og den pågående menneskelige aktiviteten. Det mangler også en vurdering av de sikre tiltak man vet kommer i interaksjon med dette tiltaket. Manglende eller mangelfull kunnskap om sumvirkninger medfører at man ikke sikrer en helhetlig utmarksforvaltning. Som følge av at sumvirkningene ikke er integrert del av sakens beslutningsgrunnlag er det fare for at det legges til grunn et mindre omfattende konfliktbilde enn hva de reelle skadevirkningene faktisk er. Ved å unnlate å integrere sumvirkningene svekkes rettsvernet til arealinteressene som skal være beskyttet av Norges folkerettslige forpliktelser. Det er ikke gjennomført fornuftige og meningsfulle konsultasjoner, jf SP artikkel 27: Reindriftsutøverne har ikke fått delta aktivt i beslutningsprosessen frem til vedtaket. Det forhold at det ikke har blitt bestilt fagrapport av kompetente og uavhengige utredere for reindriftsutøverne, vitner om at deltagelsen ikke har vært effektivt og samtykkende. Det er heller ikke noen avbøtende tiltak for reindriften på nåværende tidspunkt. Konsultasjonsmøtene har vært «informasjonsmøter» og ikke dialog, og har ikke vært relevante, reelle og meningsfulle. Det ble anført at konsultasjonene har kommet for sent i gang og at det ikke forelå noen reell mulighet til å påvirke beslutning om f.eks. trasevalg. Statnett nektet også å signere distriktets konsultasjonsavtale som skulle ligge til grunn for forhandlingene mellom partene. Avbøtende tiltak skal være på plass før anleggsstart, jf SP art 27. Helligskogen reinbeitedistrikt har anført at det ikke er på plass avbøtende tiltak for anleggsfasen, og at dette alene er et brudd på SP art 27. Det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilene «kan ha virket inn» på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven 41. På grunn av feilene har man ikke kunnet foreta en kontroll av hvorvidt SP artikkel 27 er overtrådt. Undersøkelsene til myndighetene har ikke har gått ut på å klargjøre et grunnlag for å vurdere de folkerettslige problemstillingene som gjør seg gjeldene SKJ-NHER

17 Manglende utredning av hydrogenbasert alternativ til kraftlinje: Det ble anført at det er en saksbehandlingsfeil at konsesjonsbehandlingen ikke har utredet hydrogenbasert kraft som alternativ til den godkjente kraftlinje, og at dette må lede til at vedtaket er ugyldig. Dersom det viser seg at hydrogen er en likeså god og rimeligere løsning er det ikke tvilsomt at reindriften i Helligskogen skal skånes, jf SP 27, og at føre-var- prinsippet i naturmangfoldloven 9 slår inn. Vedtaket bygger også på feil rettsanvendelse av SP art 27, jf Grunnloven 92. Konsultasjonsplikten ikke er oppfylt, jf SP 27, jf Grunnloven 92, og den samfunnsøkonomiske analysen er mangelfull og feil, jf energiloven 2-1, plan- og bygningsloven kapittel 14 og oreigningsloven 2 annet ledd. Et vilkår under SP 27 er at den økonomiske bærekraften til individene i reindriften kan fortsette, jf Angela Poma Poma vs Peru (Communication No 1457/2006) avsnitt 7.6 avgjort av menneskerettskomiteen i 2009, og Hålogland lagmannsretts dom avsnitt 6.3 flg. Helligskogen reinbeitedistrikt 24 la ned slik påstand: Skjønnet nektes fremmet Helligskogen reinbeitedistrikt tilkjennes saksomkostninger Fiettar reinbeitedistrikt har i hovedsak anført: Det ble anført at grunnvilkåret for ekspropriasjonsvedtaket ikke er tilstede, jf oreigningslova 2, dvs at det ikke er «tvillaust at inngrepet er til mer gagn enn skade» og at skjønnet ikke kan fremmes. De materielle vilkår for å fremme skjønnet er ikke oppfylt. Konsesjonsvedtaket er av flere grunner ugyldig. De planlagte inngrepene vil være i strid med Grunnloven 108, 110 og 112 og folkeretten, herunder SP art 27. Fiettar reinbeitedistrikt viste til anførslene fra Lakkonjarga reinbeitedistrikt knyttet til saksbehandlingen og folkerettsvernet, og sluttet seg til disse. Det ble vist til at planlagte trase, som følger dagens 132-linje deler distriktet på langs i viktige områder, og at Skaiddaduottarsiida mister kalvingsland, sommerbeiter og tidlig høstbeite. Dette har stor negativ konsekvens for kalvingsland, sommerbeite, tidlig høstbeite, merke-, slakte- og skilleanlegg. Konsekvensene av dagens kraftlinje er unnvikelse og press mot distriktets grense, og de har i dag store utfordringer med å holde reinen tilbake mot Guhkesgurra og Repparfjorddalen vår og sommer. Dette vil øke dersom en ny linje legges parallelt med SKJ-NHER

18 dagens linje. Distriktet har derfor fra de ble kjent med tiltaket anført at linjen må flyttes til distriktets grense i øst langs flyttekorridoren til sommersiidaene i distrikt 16. Etablering av ny trafostasjon på Skaidi ble drøftet med annet distrikt selv om denne er plassert innenfor distriktet. Distriktet viste videre til mange tiltak innenfor distriktets grense som har påvirket reindriften over år. Dette er blant annet dagens kraftlinje. Det er etablert et stort antall hytter fra Skaidi og til Aisaroaivi (langs hele distriktet). E6 deler hele distriktet på langs. Det ble videre vist til at Gosjoga-siida kalver innenfor distrikt 30C som følge av at de opplevde et økende press fra Nussir, lagringsplass borreslam fra gassutvinning på Melkøya og senere års gruvevirksomhetsplaner knyttet til Nussir. Distriktet har ingen mulighet for tilpassing ved å ta i bruk andre områder. Avbøtende tiltak ved restriksjonsperioder er verdiløse da distriktet ikke har alternative områder verken for anleggsperiode eller driftsperiode, og når kalvingsområder blir rasert av anlegget. Konsekvensen av tiltaket er at flere vil måtte avvikle driften i distriktet. Vedtaket er derfor i strid med FN s artikkel 27 om retten til å utøve og dyrke minoriteters kultur. Det foreligger saksbehandlingsfeil som krenker artikkel 27 da kravene til «Free, prior and informed consent» ikke er oppfylt. Distriktet ble invitert for sent inn i prosessen og ble derfor ikke gitt reell innflytelse. Det sentrale her var at linjetrase allerede var besluttet. Kravet om tilleggsutredning av en østre trase ble avvist av Statnett som unødvendig. Det foreligger ingen avtale mellom Statnett og distriktet. Det er heller ikke påvist at tiltaket «tvillaust» er til mer gagn enn skade, jf. oreign.l. 2 og skjønnet skal derfor ikke fremmes. Fiettar reinbeitedistrikt 22 la ned slik påstand: Skjønnet nektes fremmet. Fiettar reinbeitedistrikt 22 tilkjennes saksomkostninger SKJ-NHER

19 Rettens vurdering Reinbeitedistriktene har anført at skjønnet ikke skal fremmes fordi tiltakene skjønnet gjelder er i strid med folkeretten. Om tiltakene er i strid med folkeretten må derfor avgjøres prejudisielt av retten, jf. skjønnsprosessloven 26 og 48. Alle fire reinbeitedistriktene har vist til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Denne bestemmelsen er inkorporert i norsk rett ved menneskerettsloven 2, og lyder i norsk versjon slik: «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.» Innholdet i denne bestemmelsen ble behandlet i Hålogaland lagmannsrettssak inntatt i Rg side 1121 og hvor det er vist til NOU 2007:13 A (Den nye sameretten; Utredning fra Samerettsutvalget) hvor denne praksisen er gjennomgått. Fra dommens side 7 hitsettes: «Retten til å dyrke sin egen kultur omfatter også spesielle leveveier knyttet til bruk av land og naturressurser. Sikring av urfolks mulighet til å kunne bruke de landområdene og naturressursene som har dannet grunnlag for deres spesielle leveveier, er således vernet under artikkel 27. Vernet omfatter også moderne måter å utøve tradisjonelle næringer på. Tidligere urettferdigheter og inngrep i urfolkskulturen skal trekkes inn i vurderingen av om nye inngrep kan være folkerettsstridige. Det betyr at i vurderingen av om det foreligger en krenkelse av artikkel 27, må det foretas en samlet vurdering av tidligere og nye inngrep. I hvilken grad representanter for urfolkskulturen har fått delta i og påvirke beslutningsprosessen forut for det aktuelle inngrepet, vil være et moment i helhetsvurderingen av om artikkel 27 er krenket.» Det er fra reinbeitedistriktene vist til Grunnlovens 92 hvor det påhviler statens myndigheter å sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i grunnloven. Etter Høyesteretts behandling i «Holship-saken» HR P avsnitt 64-70, skal bestemmelsen forstås som et pålegg for norske domstoler om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett. Grunnlovsvernet for den samiske folkegruppen følger av Grunnloven 108, som lyder slik: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» SKJ-NHER

20 Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at den i utgangspunktet er ment å samsvare med den folkerettslige forpliktelsen i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. I NOU 2007: 13A avsnitt oppsummeres rekkevidden av kulturvernet slik: «En nektelse i artikkel 27 s forstand vil følgelig ikke bare omfatte totale nektelser ( ), men også krenkelser ( ) av retten til kulturutøvelse. I tillegg til de tiltakene som rent faktisk vil utgjøre en total nektelse av retten til kulturutøvelse, vil dermed trolig også tiltak som betydelig innsnevrer klagerens eller klagernes muligheter til kulturutøvelse, men uten at de innebærer en total nektelse, være i strid med bestemmelsen." I FN s menneskerettskomites avgjørelse i saken "Ilmari Länsman v. Finland" fremkommer at det vil ikke nødvendigvis være et brudd på artikkel 27 dersom tiltaket kun har en viss begrenset innvirkning ("av certain limited impact") på de berørte individenes levemåte. Saken gjaldt reindrift, og det ble understreket at for å unngå krenkelse av artikkel 27 måtte reindriftsutøverne fortsatt sikres et økonomisk utbytte fra reindriften. Vurderingstemaet for kulturvernet i artikkel 27 ble videre vurdert i saken «Angela Poma- Poma mot Peru» og beskrevet i avgjørelsen punkt 7.6 at tiltaket: In the Committee s view, the admissibility of measures which substantially compromise or interfere with the culturally significant economic activities of a minority or indigenous community depends on whether the members of the community in question have had the opportunity to participate in the decision-making process in relation to these measures and whether they will continue to benefit from their traditional economy. Uttalelsen er behandlet av Funderud Skogvang i manuskript til Samerett 3. utgave side 173: «Ifølge Menneskerettskomiteen må altså to vilkår være oppfylt for at et tiltak som i vesentlig grad griper inn i kulturelt viktige økonomiske aktiviteter skal være berettiget. For det første må de berørte minoriteter/urfolk ha hatt mulighet til å delta i beslutningsprosessen. For det andre må de berørte minoriteter/urfolk kunne fortsette å ha økonomisk utbytte av tradisjonelle næringsveier etter inngrepet.» Til spørsmål om artikkel 27 verner individuelle rettigheter har Hålogaland lagmannsrett uttalt i sak LH at bestemmelsen: SKJ-NHER

21 «verner samene som etnisk minoritet, og gir individuelt vern for aktiviteter som utøves som ledd i minoritetens felles kultur. Dette innebærer at den enkelte reindriftsutøver ikke kan nektes retten til å drive med reindrift.» Artikkelen gir individuelle rettigheter men er knyttet til rettigheter som utøves i en felles kultur, og har således et kollektivt preg. Kraftlinjens påvirkning på reindriften: Det ble ført flere sakkyndige vitner for retten knyttet til spørsmålet om hvilken påvirkning tiltaket ved etablering av en ny kraftlinje har på reindriften. Retten mottok forklaringer fra de sakkyndige vitnene Sindre Eftestøl, Anna Skarin og Nicolas Tylor i tillegg til at ulike forskningsrapporter ble gjennomgått. Retten legger til grunn at tiltaket vil påvirke utøvelse av reindriftsnæringen dels i en anleggsfase og deretter i driftsfasen. De sakkyndige hadde noe ulik oppfatning av omfanget av hvilken påvirkning en kraftlinje har for reindriften. Det er utarbeidet flere forskningsrapporter hvor det er konstatert unnvikelsesproblematikk, men i ulik grad. Den sakkyndige Tylor pekte på hypotese om unnvikelse knyttet til at rein kan se koronalys fra kraftledninger på lang avstand, og at dette kan skape en unnvikelsesproblematikk på vinterstid. Retten bemerker at dette kun vil ha betydning i foreliggende sak for Helligskogen reinbeitedistrikt som er et helårsbeitedistrikt. For de øvrige er det kun vår- til høstbeiter. Tylor konkluderte med at koronalys kan være årsak til unnvikelse, men at det ikke er forsket særskilt på om koranalys har slik påvirkning. Anna Skaarin viste til to studier publisert i 2014 som viste effekt på reinens bruk av området hvor et studie viste unnvikelsessone på 4 kilometer for tamrein (utdrag side 2377) mens annen viser 2,5 km. Det ble videre pekt på store lokale variasjoner. Hun deltok også i et arbeid med vitne Eftestøl som ble utgitt i 2016 hvor det ble konkludert med at noen ganger er det unnvikelse og andre ganger ikke. Vitne Sindre Eftestøl pekte på at unnvikelsessoner varierer avhengig av type tiltak. Han gjennomgikk flere studier som er utarbeidet som Repparfjordstudiet fra 1998/99 og Vindrein/kraftrein-studiet fra 2005/06. Studiene fra 1998/99 utført av Nelleman og Vistnes viste antatt stor unnvikelse fra linjen, men Eftestøl pekte på det han mente var et tynt datagrunnlag og i stor grad basert på visuelle observasjoner. I senere studier er rein utstyrt med GPS-sendere slik at bevegelsesmønster kan fastslås sikkert. Eftestøl fremførte at flere studier, som Essan og SKJ-NHER

22 Setesdal, viste at det var stor påvirkning i anleggsfasen, fra 4 til 7 kilometer, men at de i senere driftsfase ikke fant noen påvirkning fra kraftlinjen. I fagrapport utarbeidet på oppdrag for Statnett av Colman m.fl. fra mars 2009 ble det gitt følgende anslag: «Som begrunnet i kapittel 4.6, har vi anslått unnvikelsessoner fra 500 m til 2 km på hver side av ledningen. 500 m der ledningen er parallellført med annet inngrep i skog, 1000 m ved parallellføring i fjellet eller i uberørt skog, og 2 km hvis ledningen går gjennom uberørte fjellområder. Dette må forstås som gjennomsnittlige anslag hvor unnvikelsen varierer ut i fra hva som er anslått i påvirkningsgraden. Hvis påvirkningsgraden er stor negativ, som for eksempel i sentrale kalvingsområder, antar vi større enn gjennomsnittlig unnvikelse. I vanlige sommerbeiter kan unnvikelsessonene være mindre. Det ligger stor usikkerhet i disse anslagene.» Retten finner etter en samlet vurdering av sakkyndige redegjørelser at det er en påvirkning fra tiltaket, og at den største påvirkning vil være knyttet til menneskelige aktiviteter og at disse klart vil være størst i anleggsfasen. Denne fasen innebærer høy menneskelig aktivitet, og med bruk av helikopter og maskiner for oppsett av linjemaster og trekking av linjen. I driftsfasen vil aktiviteten være langt mindre, og hovedsakelig knyttet til vedlikehold av kraftlinjen. Den fremlagte forskning viser imidlertid at det også i driftsfasen kan være en unnvikelsesproblematikk ved at rein, og særlig er det vist til at simler er vare, og vil trekke bort fra kraftlinjer. Den planlagte linjen vil i all hovedsak gå parallelt med dagens 132 kv-linje hvilket igjen innebærer at tiltaket bare i begrenset grad berører urørt land. Retten finner at tiltaket påvirker reinens bevegelse, særlig gjelder det når kraftlinjen deler beiteområder, trekkleier og kalvingsland. Dette vil igjen få konsekvenser i form av unnvikelse og fare for sammenblanding med andre distrikt hvis rein presses mot distriktsgrenser. Tapt beiteland kan få konsekvenser for blant annet slakteverdien på flokken. Det er videre pekt på fare for at simler er særlig vare og kan forlate kalver, med dertil tap av kalver. Konsultasjoner i beslutningsprosessen: Retten viser til tidligere redegjørelse om at de berørte minoriteter/urfolk må ha hatt mulighet til å delta i beslutningsprosessen. Retten finner at Statnett klart har overholdt sine plikter knyttet til involvering av reinbeitedistriktene i beslutningsgrunnlaget SKJ-NHER

23 Den planlagte kraftlinjen strekker seg over et stort geografisk område, og berører svært mange interesser. Blant annet er det vist til at det berører ca 30 reinbeitedistrikter i tillegg til mange grunneiere og rettighetshavere. Som grunnlag for beslutningen er det gjort studier knyttet til kraftlinjens påvirkning av reindriften, og det ble innhentet en egen fagrapport for reindriften av mars Det ble videre utarbeidet en tilleggsrapport til fagutredningen som vurderte en alternativ trase mellom Levdunfjellet ved E6 fra Alta til Skaidi. Dette var direkte knyttet til trasevalget som berørte Fiettar reinbeitedistrikt. Det har vært dialog med alle reinbeitedistriktene, og det ble inngitt høringsuttalelser på vegne av distriktene. Det ble gjennomført konsultasjoner med distriktene Helligskogen den 20. mai 2010, Skarfvaggi 26. mai 2010 og Fiettar den 9. mars Lakkonjarga ba ikke om særskilt konsultasjon. Det ble redegjort for at Statnett har betalt for distriktenes behov for bistand, herunder advokatbistand under behandlingen. I partsforklaringen fra Statnett ved Hagen ble det redegjort for hvilken tilnærming som ble gjort til reindriften hvor den skulle tas på største alvor. Det ble etablert en utvidet dialog med distriktene for at tiltakshaver skulle skaffe seg et så godt kunnskapsgrunnlag om distriktene som overhodet mulig. Det ble gjennomført dialog i både felles- og særmøter med distriktene. Vitne Helmo redegjorde også for at det i prosessen har vært gjennomført befaringer knyttet til alle berørte distrikt. Reindriftsspørsmål ble viet særskilt behandling i søknad og NVE s vedtak. Fra NVE s redegjørelse som bakgrunn for vedtak på side 25 (utdrag side 79) fremkom: «Gjennom høring av søknad og tilleggssøknad, samt gjennom konsultasjoner med reindriftsutøverne har det kommet mange innspill knyttet til reindriftsutredningene og til reindrift generelt. Tilbakemeldinger som gjelder konsekvensutredningen omtales nedenfor. Konkrete opplysninger og suppleringer av utredningenes beskrivelser av de enkelte distrikt, bruksmønster osv. er omhandlet i kapittel Trasevurderinger generelt. NVEs vurderinger av tiltakets virkninger for reindriften samlet, og videre hvordan disse virkningene skal vurderes opp mot de særskilte rettsbestemmelser for beskyttelse av samisk interesser og samisk kultur mv. er gitt i kapittel 5.7.» Under Olje- og energidepartementets behandling ble det innhentet uttalelse fra Sametinget, som behandlet saken i plenum den 5. mars «Sametinget legger til grunn at alle avbøtende tiltak gjennomføres i konsultasjoner med berørte parter. Ulemper forårsaket av kraftlinjeutbyggingen må søkes redusert. Sametinget ser behov for før- og etterundersøkelser og følgeforskning på enkelte utvalgte strekninger for å heve kunnskapen om kraftlinjas virkninger for reindrift og samiske lokalsamfunn, dette gjelder særlig aktiviteter som vil forstyrre reinen under flytte- og kalvingsperioder. Det forutsettes at samiske rettighetshaveres rettigheter følges opp i henhold til både norsk lov og urfolksretten i den videre prosessen SKJ-NHER

24 Sametinget erkjenner at forsyningssikkerhet er viktig for å sikre viktige samfunnsfunksjoner som sikkerhet og beredskap i Troms og Finnmark. Med disse forutsetningene motsetter ikke Sametinget seg en utbygging av linja Balsfjord - Skaidi.» Retten er etter dette kommet til at Sametinget og samiske grupper i form av reinbeitedistriktene er invitert til og har deltatt aktivt i prosessen frem til konsesjonsvedtaket forelå. De har fått anledning til å la seg bistå i prosessen. Kravene til «Free, prior and informed consent» er oppfylt. Retten vil i det følgende vurdere tiltaket opp mot det enkelte reinbeitedistrikt. Helligskogen reinbeitedistrikt: Helligskogen reinbeitedistrikt utgjør et stort areal, og er et distrikt med helårsbeite. Distriktet grenser mot Signaldalen i vest og Manndalen i øst. Kraftledningen går gjennom sentrale områder for distriktet, og blir mest berørt i vår- og høstbeiter. Ressursregnskap per 31. mars 2016 viser at distriktet utgjør 8 siidaer og 22 personer. Reintall viser at distriktet har opplevd en betydelig nedgang bare de siste årene fra vel 2000 dyr til 1331 i Det ble påvist mange ulike aktiviteter som påvirker reindrift som hyttefelt, campingplasser, europavei, turområder med bær og jaktterreng, sykkelritt, gjennomførte og planlagt vannkraftutbygging samt utstrakt scootertrafikk. Det ble vist til kart som viste at det gjenstår ca 14 % uberørt villmark i reinbeitedistriktet. Distriktets representanter viste til en nærliggende sammenblandingsproblematikk ved at flokken presses mot yttergrensene særlig mot Skarfvaggi og mot distrikter i Finland. Bevisførselen viste imidlertid at det var uenighet mellom distriktene om hvor et grensegjerde skal gå mot Skarfvaggi, og er et forhold som ikke kan tilskrives en ny kraftlinje. Kraftlinjen vil beskjære kalvingsland med dertil lavere kalvetilgang idet brunsttiden ødelegges ved at reinen ikke er der den tidligere var. Det ble videre fremhevet at det var feil i fagrapport hvor det fremkommer at distriktet har vinterbeiter på svensk side. Distriktet har ikke tilgang på disse arealene. Fra OED s behandling på side 46 fremkommer: «tilleggssøkt trase går i distriktets kalvingsområder. Etter departementets oppfatning vil anleggsfasen være det mest kritiske for distriktet uavhengig av trasevalg. Departementet forutsetter at Statnett forsøker å komme til enighet med distriktet om tidsperiode og SKJ-NHER

25 avbøtende tiltak i anleggsperioden. Hvis det ikke oppnås enighet, skal tidsperioden og avbøtende tiltak for anleggsperioden avgjøres av NVE i forbindelse med MTA-planen, med sikte på å begrense skadevirkningene for Helligskogen reinbeitedistrikt. NVE skal i en slik behandling sørge for at Helligskogen er informert og har fatt anledning til å fremme sitt syn på saken. NVE skal så langt det er rimelig søke å oppnå enighet med distriktet. Departementet mener også støtte til foringsgjerder og tilskudd til slakteanlegg som foreslått av distriktet, må vurderes i en slik prosess.» Det er fra distriktet anført at det ikke har vært mulig å sette seg tilfredsstillende inn i prosjektet og virkningene av dette. Det ble videre vist til at forhandlingene stanset som følge av at Statnett nektet å signere en konsultasjonsavtale som distriktet fremla. Retten er ikke enig i denne anførsel. Distriktet har, på linje med øvrige berørte rettighetshavere fått mulighet til å delta i konsesjonsbehandlingen, og har også gitt sine uttalelser. Retten kan ikke se at det skulle være grunnlag for å stille krav til Statnett om å signere en omfattende konsultasjonsavtale (inntatt i utdrag side 1798 ff) for at distriktet skulle innlede videre forhandlinger med Statnett om en avtale. Det er satt restriksjoner for anleggsfasen. Retten viser til at MTA-planen satte restriksjonsperiode fra 1. mai til 25. juni med anleggsstans for å unngå arbeider i kalvingsperioden. Retten finner at øvrige forhold vil kunne ivaretas med avbøtende tiltak som gjerdeanlegg, økt gjetning, økt foring o.l. uten at retten tar stilling til hvilke tiltak som skal etableres. Det ble fra distriktet i saksforberedelsen anført at avbøtende tiltak ikke er på plass ved anleggsoppstart og følgelig en feil som må lede til ugyldighet. Retten viser til korrespondanse mellom distriktets advokat og Statnett hvor det fremkommer at det er et sammensatt bilde hvorfor det ikke er kommet til enighet mellom Statnett og reinbeitedistriktet. Retten viser blant annet til at det fremkom under hovedforhandling at distriktet takket nei til deltakelse i GPS- prosjekt for å kunne kartlegge flokkens bevegelse. Partsrepresentant Baal forklarte at distriktet har hatt store økonomiske utlegg til avbøtende tiltak som ekstra gjeting samt sette opp gjerder og gjeterhytter. De har bedt om og har fått innvilget 20 timer helikopterbistand. Det er fra distriktet ikke redegjort for store tap som følge av igangsatte anleggsarbeider. Retten finner at de utfordringer distriktet vil påføres som følge av ny kraftlinje vil kunne ivaretas med avbøtende tiltak slik at kraftlinjen ikke utfordrer utøvernes driftsgrunnlag. Skarfvaggi reinbeitedistrikt: Skarfvaggi er et lite distrikt med få aktører. Distriktet er sommerbeite for 3 siidaandeler, og ligger høyt på mellom 700 og 1360 moh mellom Manndalen og Kåfjorddalen. Distriktet har en sommerflokk på ca dyr, og reintallet har siden 1990 vært stigende. Den vedtatte linjetrase følger ikke dagens 132 kv-linje og krysser tvers over distriktet. Det ble redegjort for tekniske forhold som gjør det nødvendig med en ny trase for kraftlinjen. Distriktet deltok aktivt i spørsmål om trasevalg og fikk justert konsesjonsgitte trase ved departementets behandling. Det fremkom imidlertid klart både fra departementets SKJ-NHER

26 behandling og under bevisførsel at distriktet motsatte seg etablering som sådan men at justeringen kom som uttrykk av at dette var minst skadelig for drifta. Distriktet har tidligere vært utsatt for inngrep, og det ble redegjort for Goulasutbyggingen (vannkraftutbygging) på 1960-tallet som fikk store konsekvenser for reindrifta i området. Vitne Johan Hætta redegjorde for at distriktet i hadde noe vintertap, så kom anleggsperioden og reintallet ble så lavt at det ikke var drivverdig. I 1972 var det verken folk eller dyr i området- hans onkel søkte seg deretter dit i 1978 og startet opp ny virksomhet i området. Distriktet har klart å holde på aktiviteten ved aktiv gjeting, men området er presset med fare for sammenblanding mot nabodistriktene Helligskogen, Chokolat og mot Finland. Det ble fremlagt rapport om kumulative effekter for Skarfvaggi som følge av alle påvirkningsinngrep i distriktet. Rapporten er utarbeidet av stiftelsen Protekt Sapmi, og ble i retten gjennomgått av vitne Isak Eira. I følge rapporten vil så mye som 89 % av kalvingsland være berørt under anleggsfasen for kraftlinjen, og at denne andelen reduseres til 74 % i en senere driftsfase. Vitne Anders Blom fra Protect Sapmi forklarte i retten at ulike tiltak og inngrep kan ofte ha ulik påvirkning på reindriften ved at noen inngrep påvirker mer enn andre inngrep. Retten finner av denne grunn ikke å kunne se utelukkende hen til arealpåvirkningsgrad uten å se hen til hvor mye inngrepet faktisk påvirker reindriften. Retten finner at tiltaket med ny kraftlinje vil øke presset mot distriktsgrensene som følge av unnvikelsesfare. Partsrepresentant Ole Ante Utsi forklarte seg om erfaringer ved anleggsstart sist sommer. Dette innebar endring i bevegelsesmønsteret og stort behov for økt gjetning for å unngå sammenblanding av dyr mot tilgrensede distrikt. Distriktet har som følge av små arealer ingen alternativer til arealbruken, og det at distriktet ligger høyt skaper utfordringer med hensyn til gjerdeanlegg. Retten viser til at det er etablert en rekke avbøtingstiltak i form av tilskudd til ATV, gjetebrakker, helikopterbistand, gjerdeanlegg/beitehage. Det er også satt restriksjonsperioder for anleggsvirksomheten for å begrense skadevirkninger i særlig sårbare perioder. Retten er enig med distriktets representanter om at anleggsvirksomhet innbefatter henting av maskiner og utstyr i området, og at denne virksomhet skal opphøre i de satte restriksjonsperiodene. Retten bemerker imidlertid at et eventuelt brudd på avbøtende tiltak ikke leder til at vedtaket som sådan er ugyldig. Det ble videre satt 28 e-bjeller på rein for å holde oversikt over flokken. Utsi forklarte at 7 av disse hadde han ikke kontroll på da flokken ble samlet og at det kunne gi en indikasjon på tap av ca 25 % av flokken. Retten viser imidlertid til at ressursregnskap året før anleggsoppstart viser at distriktet hadde anført et samlet tap på 637 dyr, som utgjør vel 21 % av flokken (637/2983). Til dette skal bemerkes at e-bjellene var SKJ-NHER

27 satt på simler, og at ressursregnskapet for 2015/16 viste kun 8 % av simlene ikke var kommet til rette. Retten er ikke i tvil om at tiltaket, særlig i anleggsfasen, vil stille store krav til avbøtende tiltak for å holde flokken innenfor distriktets grenser. Erfaringene fra anleggsstart sist sommer viste at det stilte store krav til utøverne, noe som vil forsterkes gjennom anleggsfasen. Retten konstaterer videre at det er stor uenighet mellom Statnett og distriktet knyttet til behovet for avbøtende tiltak. Retten viser her til oppstillingen om avbøtende tiltak fra distriktet ved klage til OED. Retten finner imidlertid at distriktets drift kan sikres ved avbøtende tiltak uten at retten vil gå nærmere inn på innholdet i dette, og viser til at partene ved forhandling viste til at de var svært nære ved å komme til enighet om en avtale. Lakkonjarga reinbeitedistrikt: Lakkonjarga reinbeitedistrikt ligger i Alta kommune, og grenser mot reinbeitedistrikt 40 i vest, fellesbeitene innenfor 30B i sør, og 27 i nord. Arealet innenfor distriktsgrensene er på 584 km kv-ledningen vil passere sør for distriktets sommerbeitegrenser, men vil berøre distriktets vårbeite/kalvingsområde, høstbeite og kalvemerkeanlegg som ligger innenfor 30B. Traseen går gjennom og deler sentrale kalvingsområder på langs. Fastsatt øvre reintall er på 3600 dyr, mens antallet per var 8983 dyr, og det har variert mellom 5550 og dyr de siste 10 år. Distriktet har en siida om sommeren og 163 personer er involvert i driften (i siida-andelene). Vinterbeitene til distrikt 26 ligger sør på Finnmarksvidda, ned mot grensen til Finland, og berøres ikke av kraftledningen. Vårflytting skjer i slutten av april og reinen er inne i vårbeitene som berøres av kraftledningen innen kalvingen starter. Kalving skjer generelt i hele Gurpmotvuopmi-området. Fra fremlagte fagrapport for reindriften er det nærmere redegjort for andre inngrep i distriktet. Her fremkommer av rapportens side 138 at totalt sett er distrikt 26 relativt hardt presset fra inngrep og forstyrrelser i store deler av sitt sommerbeiteområde. Utbygging av småkraftverk i Kjerringdal, Kåfjord og Talvikdalen kan gi beitetap i frodige bekkedaler. Utvidelser i jordbruksarealer i Talvikdalen, Kjerringdalen og Melsvik, og jordbruksland i Mattisdalen opp til Sikkajavri har redusert mengden grøntbeiter. Hytteområder som er oppført eller planlagt i Talvikdalen, øverst i Bognelvdalen og i Mattisdalen gir / har gitt økt aktivitet inn i fjellet. Det er stor utfart til utsiktspunktene ved det gamle nordlysobservatoriet på Sukkertoppen og til toppen ved Storsandnes hvor det går anleggsvei opp til Ailegas antenneanlegg. Langvarig anleggsarbeid og sprengningsarbeider på E6 presser rein vekk fra beiter langs kysten. Langs E6 gjøres også en del gammelt jordbruksland om til fritidsboliger med medfølgende turistaktivitet. Ångajoksetra i Mattisdalen gir turisme som kan forstyrre reinen. Vitne Per Henrik Eira, som er aktiv reineier i distriktet, forklarte for retten det sentrale kalvingslandet som den planlagte linjen deler i to på langs. Dette området blir først grønt i distriktet og gir de beste beitene. Hans erfaring er at drektige simler ikke holder seg ved dagens trase men trekker lengere sør der det ikke er beiter om våren. Eira utrykte stor frykt SKJ-NHER

28 for at det ikke var noen fremtid for driften om skadene forsterkes med en ny og større kraftlinje. Vitne Ingrid Skum Gaup gjennomgikk analyser av reintall for distriktet som for vitnets gjennomgang viste at det er nødvendig med en flokk på ca 230 dyr med vel 7 kilo pr. livrein for at den er regningssvarende. Reintall for de ulike siidaer pr 31. mars 2015 viser at flere siidaer i distriktet har et lavere reintall. Ved ytterligere tap av beiteland vil disse stå i fare for å presses ut av driften. Det ble under hovedforhandlingen redegjort for utstrakt scooteraktivitet i området og hvor distriktet årlig får forespørsel om utvidelse av scootersesong. I en rapport utarbeidet av Protect Sapmi av 14. oktober 2016 utarbeidet i forbindelse med sjørettete industriområdet Lille-Langnes er det inntatt kart hvor alle inngrep i distriktet var medtatt. Dette viste at distriktet over år har vært utsatt for et betydelig press i reindriftsområdet. Distriktet har også opplevd en stor reduksjon i driften de siste 20 år hvor reinflokken er halvert og antall siidaer er redusert fra 24 til 16. Dette har sammenheng med at det faktiske reintallet har vært for høyt, og følgelig ikke med herværende sak å gjøre. Det ble redegjort særlig for stor fare for sammenblanding med distrikt 40 Orda, men også for øvrig fare for at tiltak vil presse rein ut av området. Distriktet deltok i NVE s behandling av saken og gav sin uttalelse til valg av trase. Vedtaket fra NVE ble ikke påklaget, og fra vurderingen av trasevalg fremkom (side 139): «Alternativ 1.0 ligger også innenfor kalvingsområdet, men her går det allerede 132 kv-ledninger som har forringet verdien noe. Områdene er også viktige i forhold til slakte- og merkeanlegget ved Iskløfta. Ledningen går ikke over selve anlegget men rett vest for det, parallelt med eksisterende 132 kv-ledninger. Fordi reindriften er en nomadisk næring kan inngrep i et område få effekter andre steder. Inngrepene i sommerområdet gjør kalvingsområdene her mindre aktuelle og gjør kalvingslandet rundt Gurpmotvuopmi enda viktigere. Området som berøres av alternativ 1.0 ved Iskløfta vurderes til stor verdi basert på merkeanlegget og driving og trekk av dyr inn og ut av sommerområdet, som skjer her. Fra Iskløfta til Holmvannet er 1.0 parallellført med de to 132 kv-ledningene og går gjennom kalvingsland og høstbeiter. Verdien vurderes til stor fordi reinen er særlig sårbar i kalvingstiden og er avhengig av relativt uberørte og tidlig bare områder.» Statnett utarbeidet MTA-plan som ble påklaget av distriktet, og ble behandlet av OED den 19. april 2017, og som er redegjort for tidligere. Det ble satt flere restriksjonsperioder samt at departementet vedtok at kostnader knyttet til flytting av merkeanlegg skulle dekkes av Statnett SKJ-NHER

29 Retten er enig med advokat Lange om at vurderingen må skje med bakgrunn i et «føre-varprinsipp», jf. naturmangfoldl. 9. Prinsippet gjelder håndtering av usikkerhet om miljøvirkningene når det skal treffes beslutning som kan ha miljøvirkninger. I den foreliggende sak finner imidlertid retten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger tiltaket har for reindriften, og viser til at det er gjort flere studier av kraftlinjers påvirkning av reindrift. Retten er heller ikke for Lakkonjarga reinbeitedistrikt i tvil om at tiltaket, særlig i anleggsfasen, vil stille store krav til avbøtende tiltak for å holde flokken innenfor distriktets grenser samt at tapte beite- og kalvingsland må ivaretas. Retten konstaterer at det er stor uenighet mellom Statnett og distriktet knyttet til behovet for avbøtende tiltak. Nabodistriktet Orda, har mottatt kompensasjon for oppføring av grensegjerde, noe som også skal være et avbøtende tiltak for Lakkonjarga. Dette er det grunn til å rette kritikk mot idet Lakkonjarga ikke kan påvirke gjennomføring og oppføring av tiltaket. Retten har lagt til grunn at distriktet ikke har ønsket ny kraftlinje gjennom distriktet, men at de har fått deltatt i valg av trase for å begrense inngrepet knyttet til reindriften. Retten finner at distriktets drift kan sikres ved avbøtende tiltak og finner ikke at utøvere står i fare for å presses ut av sin virksomhet som følge av tiltaket. Fiettar reinbeitedistrikt: I konsekvensutredningen ble det gitt følgende status for distriktet: «Distrikt 22 sine sommerbeiter ligger nord for distrikt 23 og sør for Skaidi. De grenser mot distrikt 21 mot nord ved Skaidi og Store Hahttir, og flyttkorridoren for distrikt 16 (Øst-Finnmark) i øst. Mot vest grenser distriktet mot Vargsundet og i nord Repparfjorden. Distriktet har et areal på 990 km2 og det er et fastsatt øvre reintall i vårflokken på 4900 dyr. Per var det faktiske antallet på 7346 dyr. Distriktet har tre siidaer som driver uavhengig av hverandre om vinteren og arealbruken for de tre siidaene er skilt i beskrivelsen under. Totalt så er det 106 personer involvert i driften (i 15 siida-andeler). De siste 10 år har reintallet variert fra 4668 i sesongen 00/01 til 7521 i sesongen 03/04. Distrikt 22 har tre vintersiidaer. Disse er Madijoga-siida som har sitt sommerbeiteområde øst for Repparfjorddalen, og Fielbmajoga-siida som har sommerområdet vest for Repparfjorddalen. I tillegg kommer Gosjoga-siida som i de senere år vært i en mellomstilling med bruk av arealer på begge sider av dalen, og det er uenighet innenfor distriktet i forhold til hva som skal være gjeldende praksis for dem. Den planlagte trase går parallelt med dagens 132 kv-linje. Merke/slakteanlegg og beitehage ved Skadjavarit for Madijogga-siida berøres av ledningen. Hele strekningen er også kalvingsområder. Selv om denne bruken allerede kan være betydelig redusert pga den SKJ-NHER

30 eksisterende 132 kv-ledningen er dette området fortsatt verdifullt. På høsten er reinen i den sørlige delen av sommerdistriktet til slutten av oktober og berøres da av kraftlinjen. Flytteleien over Guhkasgurra-elva om våren ligger i samme område som dagens 132 kv-ledning. Dalen er relativt smal og kryssing av elva og passering av ledningene kan være krevende. Tatt i betraktning at merke- og slakteanlegg, kalvingsområder, vanlig sommerbeite og interne flyttleier berøres av ledningen øst for Repparfjorddalen må verdien vurderes til stor fra Vuggenes til Muvravärri. Nord for Muvravärri er den også stor, men her berøres ikke flyttleier og gjerdeanlegg i samme grad. Verdien faller jevnt jo nærmere hyttefeltene den kommer og er ubetydelig ved Skaidi.» Distriktet har allerede fra utredningene startet anført at linjetraseen måtte flyttes til distriktsgrensen i øst mot distrikt 16. Etter ønske fra distriktet ble det utredet et alternativ til linjetrase som gikk langs flyttekorridor i øst mot distrikt 16. Dette kom i en tilleggsrapport for reindrift i mars 2009 utarbeidet av Colman, Eftestøl, Flydal og Labba. En ny trase ville berørt flere distrikt. I tilleggsutredningen ble det konkludert med at selv om en endret trase ville virket positivt inn på Madijoga-siida, ville det totalt sett medført en større belastning for reindriften fordi den ville berørt flere kalvingsområder og en lengere trase innenfor reinbeiter. Denne vurdering ble videre lagt til grunn av OED ved klagebehandlingen, og det fremkom at de negative effektene vil være størst i en anleggsfase. Imidlertid vil avbøtende tiltak kunne sikre fortsatt drift i distriktet. Under hovedforhandlingen ble det fra distriktet vist til at det har vært utsatt for en rekke forhold som virker inn på driftsmønsteret og legger press på virksomheten. Store dele av Repparfjorden og særlig mot Skaidi har over tid vært utbygd med et stort antall hytter med dertil stor økning av menneskelig aktivitet i distriktet gjennom hele året. Området er et populært utfartsområde med stort innslag av scooterkjøring samt jakt- og fiskeområder. Utvikling av Nussir påvirker distriktet mot vest, og E6 skjærer distriktet på langs sammen med dagens 132 kv-linje. Distriktet viste særlig til at det i dag er et press på flokken mot distriktsgrensen i øst, og de er ilagt bøter for at flokken har spredd seg mot nabodistriktet. Retten finner ikke at distriktets reindriftsutøvere står i fare for å måtte avvikle driften som følge av en ny kraftlinje. Tiltaket vil, særlig i en anleggsfase, påvirke reindriften negativt. Retten finner at dette kan avhjelpes ved avbøtende tiltak som restriksjon for anleggsvirksomhet i særlig sårbare perioder og andre avbøtende tiltak som grensegjerder. Retten bemerker til distriktets ønske om å flytte traseen at dette vil øke presset på andre distrikt, og en vil stå i fare for å øke presset på Fiettar ved at hele området mellom dagens 132-linje og distriktsgrensen mot øst påvirkes av det nye tiltaket SKJ-NHER

31 Konklusjon knyttet til alle reinbeitedistriktene: Retten har etter en konkret vurdering av tiltakets forventete konsekvenser for alle distriktene kommet til at det ikke foreligger et brudd på folkeretten verken for det enkelte distrikt eller den enkelte utøver. Retten viser til at den påvirkning etablering av ny kraftlinje innebærer kan ivaretas ved avbøtende tiltak, og at disse er på plass før anleggsstart. I motsatt fall vil det kunne få alvorlige følger for en eller flere næringsutøvere. Inngrepet er ikke av en slik karakter at noen nektes retten til å drive næring. Retten er etter en samlet vurdering kommet til at retten til å utøve den samiske kultur ikke er truet som følge av etablering av en ny 420 kv-kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi. Forvaltningslovens krav til saksbehandling og begrunnelse: Det neste spørsmålet retten må ta stilling til er om skjønnet skal nektes fremmet på grunn av saksbehandlingsfeil. Av forvaltningsloven 17 følger at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Inngrep i reindriften må, som ovenfor redegjort for, ligge innenfor rammen av folkeretten. Det er naturlig å kreve at konsesjonsmyndigheten ved tillatelse til slike inngrep i sin saksbehandling viser at forholdet til folkeretten er vurdert. Retten viser til at tiltakets forhold til folkeretten er særskilt vurdert av NVE (utdrag side 82 og side 215 ff). I forbindelse med klagebehandlingen for Olje- og energidepartementet ble det innhentet en utredning fra dr. juris Geir Ulfstein av 16. juni 2013 om samiske folkerettslige rettigheter ved naturinngrep, og i klagebehandlingen vurderte departementet forholdet til folkeretten for hvert enkelt distrikt som påklaget vedtaket fra NVE. Retten finner at det er gjort en grundig saksbehandling, herunder knyttet til reindriften, og viser til gjennomgangen ovenfor om distriktenes involvering i beslutningsprosessen knyttet til dialog med distriktene. Det ble innhentet særskilt fagrapport med tilleggsrapporter knyttet til reindriften, herunder alle reinbeitedistriktene. Saken ble konsekvensutredet før konsesjonsvedtaket forelå, og den er gitt en utførlig klagebehandling for Olje- og energidepartementet. Reinbeitedistriktene har vist til at det ikke er samer selv som har skrevet denne. De har følt at viktige hensyn ikke er ivaretatt. Retten bemerker at det er brukt de fagmiljøer som er kjent i Norge og Sverige og er internasjonalt publisert. Det foreligger et omfattende fakta- og dokumentgrunnlag, og hvor det er det kvalitativt innholdet som er avgjørende. Det er videre utarbeidet MTA-planer som også er undergitt en utførlig klagebehandling. Under hovedforhandlingen fremkom det at Statnett hadde kommet til enighet med de langt fleste reinbeitedistrikt, og det ble også redegjort for forhandlingene som var gjennomført med de saksøkte. I denne vurdering vil retten peke på at det er en ubalanse i forholdet hvor SKJ-NHER

32 Statnett besitter større ressurser, noe som er søkt kompensert ved å godtgjøre distriktenes bruk av sakkyndig bistand. Det fremkom under hovedforhandlingen at Statnett i stor grad har tilbudt penger for å kompensere avbøtende tiltak. Utøverne måtte samtidig påta seg ansvar for gjennomføring av nødvendige avbøtende tiltak, uten at det var avklart om de tilbudte summer ville være tilstrekkelig for å oppnå nødvendige funksjonskrav. Retten finner grunn til å rette en viss kritikk mot denne ordning hvor risikoen for å sikre fortsatt drift for reindriften derved skyves over på reindriftsutøverne fremfor at tiltakshaver selv besørger sikring av nødvendige tiltak. Retten er kommet til at saken er godt nok opplyst før vedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven 17. Det er i avgjørelsen vist til hvilke regler vedtaket bygger på, jf. forvaltningsloven 25. Det ble fra Skarfvaggi anført at Statnett sist sommer hadde brutt restriksjonsperiodene under anleggsarbeidene. Retten finner ikke at det er en saksbehandlingsfeil, men mer et forhold som kan danne et særskilt krav fra distriktet. Helligskogen har anført at Statnett skulle ha vurdert alternative energiformer i tillegg til kraftlinje. Det er videre anført at manglende utredning er en saksbehandlingsfeil som må lede til at vedtaket er ugyldig. Distriktet har i saksforberedelsen fremmet krav om at retten skulle oppnevne sakkyndige for utredning av hydrogen som alternativ til kraftlinje. Retten avviste kravet ved kjennelse, og avgjørelsen ble opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett. Advokat Jonassen fremla omfattende lovforarbeider knyttet til hydrogen som energibærer, bruk av naturgass og energimelding. Det ble ført sakkyndige vitner for tingretten knyttet til hydrogen som energiform, som viste til ulike bruksområder hvor denne teknologi kan brukes. Det ble særlig vist til bruk i industrianlegg. Vitne Bjørn Simonsen viste til at hydrogenteknologi er utviklet, men at den er kostnadskrevende. Det ble for retten vist til et prosjekt med hydrogenanlegg på Utsira, som i korthet besto av å installere vindmøller i tillegg til hydrogenanlegg. Vindkraft ble omdannet til hydrogen og lagret i en stor tank. Hydrogenet ble senere omdannet til elektrisitet hvor ti hus var tilknyttet anlegget og fikk strøm fra dette. Det var et vellykket prosjekt ved at det er mulig å gjøre dette, men prosjektet ble stoppet etter noen tid. Retten finner å bemerke at det ikke ble ført noen bevis, verken teknisk eller økonomisk, for at et hydrogenalternativ er et reelt alternativ til kraftlinje for å sikre strømforsyning til Nord-Norge. Det er etter rettens oppfatning ingen saksbehandlingsfeil at alternativet ikke ble utredet. Anførselen fra distriktet er etter rettens oppfatning en unødvendig vidløftiggjøring av saken. Retten vil komme tilbake på dette under vurderingen av nødvendige sakskostnader. Idet retten ikke finner at det foreligger saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven 17 er det ikke nødvendig å vurdere saken opp mot forvaltningslovens 41 om virkningen av saksbehandlingsfeil SKJ-NHER

33 Oreigningsloven 2: Fiettar reinbeitedistrikt har påberopt som selvstendig anførsel at etablering av en ny kraftlinje er i strid med oreigningsl. 2 annet ledd som lyder: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere, herunder reindriftsutøverne, som blir berørt. Den enkelte rettighetshaver skal motta erstatning for det økonomiske tap som påføres. Retten finner at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket klart veier tyngre enn hensynet til den enkelte interesse og rettigheter som blir berørt av tiltaket. Forvaltningens konkrete, skjønnsmessige vurdering av hvorvidt ekspropriasjon bør tillates eller ikke, kan som hovedregel ikke prøves av domstolene. Vilkåret i oreigningsloven 2, annet ledd er derfor oppfylt. Retten har etter dette kommet til at ingen av ugyldighetsinnsigelsene har ført frem, og skjønnet skal fremmes. Sakskostnader: Advokatbistand: Utgangspunktet for dekning av saksomkostninger følger av skjønnsprosessloven 54 første ledd: «Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken.» Det er inngitt omkostningsoppgaver fra de enkelte distrikt og Statnett har protestert på omkostningsomfanget SKJ-NHER

34 Statnett har anført at det ikke kan anses nødvendig at distriktene har latt seg representere av hver sin advokat, og at det skulle skjedd en samordning hvor eksproprianten har akseptert bruk av to advokater under henvisning til gyldighetstvistens omfang. Det følger av skjønnsprosessloven 54 annet ledd: «Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. Vil saksøkeren pårope denne bestemmelse, må han ta spørsmålet opp snarest mulig under saken. Bestemmelsen har gjennom hele prosessen vært påberopt av Statnett. Retten er enig med Statnett i at saken reiser hovedsakelig felles rettslige spørsmål for alle reinbeitedistriktene, og hvor hovedspørsmålet har vært knyttet til de folkerettslige sider ved vedtaket. Dette må imidlertid utvides med at hvert enkelt distrikt har måtte belyses både av hensyn til driftsmønster og hvilke utfordringer de står overfor. Dette innebærer at dersom distriktene hadde samlet seg om to advokater ville ikke kostnadene blitt halvert, men de hadde vært lavere enn det som er krevd. Til spørsmål om gyldighet av konsesjonsvedtaket har hvert reinbeitedistrikt latt seg representere av hver sin advokat vel vitende om innsigelsen fra Statnett. Retten finner at gyldighetsspørsmålet står i en særstilling for reinbeitedistriktene ved at dette angriper eksistensgrunnlaget for reindriftsutøverne. Retten presiserer at dette kan stille seg annerledes ved en senere behandling av erstatning. For retten har det vært viktig å sikre at alle distrikt har fått redegjøre utførlig for sin sak. Det fremkom også under hovedforhandlingen at det er noe ulike interesser mellom distriktene, og hvert distrikt består av flere utøvere som skal samles om felles representasjon. Retten viser blant annet til at det fremkom uenighet mellom Skarfvaggi og Helligskogen om plassering av distriktsgjerder. Det foreligger derfor etter rettens syn sterke sosiale hensyn, og retten er under noe tvil kommet til at det må anses nødvendig at distriktene har engasjert hver sin advokat. Retten vil så behandle kravene fra hver enkelt advokat for deretter å ta stilling til øvrige påløpte kostnader. Det er fremmet krav av svært ulik størrelse fra prosessfullmektigene. Skjønnssaken har pågått over lang tid, og spørsmålet om skjønnets fremme ble behandlet over til sammen 13 rettsdager, hvorav tre dager var knyttet til befaring og ti rettsdager til behandling av bevisførsel og prosedyrer SKJ-NHER

35 Advokat Anja Jonassen har fremmet et salærkrav knyttet til sine arbeider for Helligskogen på kr ,- eksklusive merverdiavgift for til sammen 767 timer arbeid. Advokat Nils Utsi har fremmet et salærkrav knyttet til sine arbeider for Fiettar på kr ,- eksklusive merverdiavgift for til sammen 172,15 timer arbeid. Advokat Jon-Andreas Lange har fremmet et salærkrav knyttet til sine arbeider for Lakkonjarga på kr ,- eksklusive merverdiavgift for til sammen 193,5 timer arbeid. For Skarfvaggi er det fremmet et samlet salærkrav på kr ,- eksklusive merverdiavgift fordelt på tre advokater (Hjermann, Lange og Gudesen) for til sammen 298,25 timer arbeid. Statnett har i prosesskriv av 3. november 2017 varslet at de ikke har innsigelser mot salærkravet til advokats Hjermanns bistand for Skarfvaggi, og retten legger dette til grunn som nødvendige kostnader. Retten finner videre at kravene knyttet til advokat fra hhv Fiettar og Lakkonjarga må anses som nødvendige kostnader. Kravet fra Helligskogen skiller seg vesentlig ut fra de øvrige krav uten at retten kan se at det skal knyttes større arbeider til dette distriktet. Det er krevd salær på ca 400 timer mer arbeid enn for Skarfvaggi. Arbeidsoppgaven er bare i begrenset grad spesifisert slik at retten ikke kan vurdere hvor mye arbeid som knytter seg til de enkelte oppgaver, herunder spørsmål om utredning og forberedelse av hydrogen som alternativ til kraftlinje. Retten har tidligere bemerket at dette har, etter rettens syn, vært en unødvendig vidløftiggjøring av saken. Retten finner at omkostningskravet fra Helligskogen ikke står i samsvar med sakens omfang og vanskelighetsgrad. Retten er kommet til at salærkravet fra advokat Jonassen justeres til kr ,- eksklusive merverdiavgift som kan kreves dekket av Statnett. Andre kostnader: Distriktene har videre fremmet kostnadskrav knyttet til utlegg for part og vitner for øvrig. For Helligskogen og Fiettar er det ikke fremmet innsigelser, og retten legger disse til grunn. For Helligskogen utgjør utlegg kr ,- inklusive merverdiavgift SKJ-NHER

36 For Fiettar utgjør utlegg kr ,23 inklusive merverdiavgift. Skarfvaggi har krevd følgende utleggsdekning: Beløpene er eksklusive merverdiavgift. Statnett har reist innsigelse mot utlegg til Protect Sapmis utredning på kr ,- eks mva. Det er anført at kravet fremstår uforholdsmessig hensett til undersøkelser og vurderinger som er gjort og hvordan disse har bidratt til å belyse sakens problemstilling. Fra distriktets side er det anført at utredningen og vitneførsel fra Isak Eira i Protect Sapmi var svært viktig for å få saken nødvendig opplyst basert på tidsaktuell forsking. Retten er kommet til at kravet må reduseres. Retten har ingen merknader til krav knyttet til at Eira møtte som vitne i saken. Rapporten som ble fremlagt er omfattende men har for retten bare i begrenset grad vært belyst og hatt betydning for sakens opplysning. Kravet for utredning justeres til kr ,- eks mva. Statnett har videre reist innsigelse mot krav på kostnadsdekning for partsrepresentant med kr ,- samt styrets godtgjøring for til sammen kr ,-. I prosesskriv av 7. november 2017 har advokat Hjermann redegjort for at posten omfatter flere møter, herunder forhandlingsmøter, i forkant av skjønnsforhandlingene samt også kostnader til reindriftsavløser i forbindelse med møtevirksomheten. Retten har ikke funnet grunn til å justere kravene fra Skarfvaggi. Distriktene må gis anledning til å ivareta sine interesser ved å delta i møter som avholdes, og det er påregnelig at det kan medføre økte driftskostnader som kostnader til avløsere. Kostnadene anses følgelig også nødvendige. Til støtte for rettens syn hitsettes fra lovkommentar til skjønnsprosesslovens 54: «Ekspropriatens og prosessfullmektigens utgifter til reiser og fremskaffelse av nødvendig materiale til bruk for skjønnet, vil som hovedregel kunne kreves dekket. Avgjørelsen i Rt s. 702, hvor det ble lagt til grunn at ekspropriater ikke hadde noe alminnelig krav på å SKJ-NHER