Loven er opphevet av lov 5 mai 1995 nr. 20 fra 1 juli 1997 iflg. res. 21 mars Se nå plan- og bygningsloven 14 juni 1985 nr

Transkript

1 JUROFF1201 UTVALGTE LOVTEKSTER Lov om sikring av brønner m.v Loven er opphevet av lov 5 mai 1995 nr. 20 fra 1 juli 1997 iflg. res. 21 mars Se nå plan- og bygningsloven 14 juni 1985 nr Med brønn forstås i denne lov ethvert bygget eller utgravet anlegg for oppsamling av vann med åpning ved jordoverflaten. 2. Brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i den. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan brønner skal være sikret. 3. Ansvarlig for at en brønn er sikret, er eieren av den grunn brønnen ligger i. Er grunnen bortleid for et tidsrom av over 2 år, påhviler ansvaret leieren (bygsleren). Blir brønnen utelukkende benyttet av noen som ikke er ansvarlig etter første eller annet punktum, påhviler ansvaret brukeren. Vil leier (bygsler) eller bruker fylle igjen brønnen istedenfor å sikre den, må han ha grunneierens samtykke. Motsetter eieren seg gjenfylling, er han ansvarlig for at brønnen sikres. 4. Den som er ansvarlig for en brønn, plikter å gi politiet melding om brønnen. Kongen kan gi nærmere forskrifter om meldeplikten, herunder om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde. 5. Politiet skal føre tilsyn med at brønner er sikret eller gjenfylt. Etter tilråding fra kommunestyret kan politimesteren bemyndige også andre til å føre tilsyn innen en kommune. Den som har tilsynsmyndighet, skal ha uhindret adgang til å inspisere brønner. 6. Er en brønn ikke forskriftsmessig sikret, kan politiet rette pålegg til den ansvarlige om at han innen en fastsatt frist og under daglig løpende mulkt skal ha sikret eller fylt igjen brønnen. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Vedtak som en lensmann treffer, kan påklages til politimesteren. Vedtak som politimesteren treffer og hans vedtak i klagesak kan påklages til departementet såframt det påstås ikke å være lovmessig. 1

2 Blir pålegget ikke etterkommet, kan det etter politiets bestemmelse besørges utført av kommunen på den ansvarliges bekostning. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønnen er i bruk eller er påkrevet av brannmessige hensyn. Kommunens krav om refusjon for utgifter er tvangsgrunnlag for utlegg. 7. Gårdsdam eller annen dam, som - de stedlige forhold tatt i betraktning - antas å medføre særlig fare for barn, kan politimesteren pålegge grunneieren å gjenfylle eller sikre i samsvar med 2. Bestemmelsene i 6 kommer tilsvarende til anvendelse. Politimesteren kan også gi andre tillatelse til å inngjerde eller gjenfylle naturlig dam som antas å medføre slik fare. Før tillatelse gis, skal grunneieren og brannsjefen gis anledning til å uttale seg. Bestemmelsene i 5 gjelder tilsvarende for tilsynet med dammer. Vedtak etter denne bestemmelse kan påklages til departementet såframt det påstås ikke å være lovmessig. 8. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i henhold til denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. 9. Denne lov trer i kraft fra den tid 1 Kongen bestemmer. Eldre brønner, som ikke er sikret i samsvar med 2, skal sikres eller gjenfylles så snart råd er og senest innen 12 måneder etter lovens ikrafttreden. Politiet kan etter søknad forlenge fristen når stedlige eller andre særlige forhold tilsier det og utsettelsen finnes forsvarlig. 2

3 Lov om folkeregistrering Kap. I. Organisasjon. 1. For hver herreds- og bykommune føres folkeregister over enhver som er bosatt i kommunen. Etter regler som fastsettes av Kongen, skal det dessuten føres et sentralt register over de personer som er eller har vært bosatt i Norge og andre som det er fastsatt fødselsnummer eller D-nummer for. Departementet kan bestemme at to eller flere kommuner skal utgjøre ett folkeregisterdistrikt. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 16 des 1994 nr Staten sørger for føringen av folkeregistrene og bærer kostnadene ved deres virksomhet. 3. Det skal være et Sentralkontor for folkeregistreringen. Kongen bestemmer hvilken institusjon Sentralkontorets funksjoner skal legges til. Sentralkontoret skal føre kontroll med folkeregistrenes virksomhet, gi de nødvendige pålegg vedkommende registreringen, avgjøre prinsipielle registreringsspørsmål og løse tvister mellom registrene i den utstrekning det ikke er bestemt i lov at tvisten avgjøres av annen myndighet. Nærmere bestemmelser om organiseringen av folkeregistrene gis av Kongen. Endret ved lov 15 mai 1992 nr For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for det. Nærmere bestemmelser om tildeling og endring av fødselsnummer eller D-nummer gis av Kongen. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 15 mai 1992 nr. 44, 16 des 1994 nr. 68. Kap. II. Opplysnings- og meldeplikt m.v. 5. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale undersøkelser med sikte på å kontrollere, revidere og supplere opplysningene i folkeregistrene. 6. Ved undersøkelser som nevnt i 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i folkeregisterdistriktet, å gi folkeregisteret følgende opplysninger om seg selv og 3

4 sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i folkeregisterdistriktet (for midlertidig tilstedeværende også i hvilket folkeregisterdistrikt de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet folkeregisterdistriktet i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Folkeregistrets opplysninger om tilhørighet i Den norske kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i 1 annet ledd. Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til folkeregisteret over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører. Etter Sentralkontorets nærmere bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 21 mai 1993 nr Den som bosetter seg i et folkeregisterdistrikt etter innflytning fra et annet norsk distrikt, plikter innen 8 dager etter innflytningen å melde dette til folkeregisteret i innflytningsdistriktet. Han og den husstand som flytter med ham regnes i forhold til bestemmelsene i denne lov som bosatt i innflytningsdistriktet fra den dag meldingen er mottatt av folkeregisteret. 8. Når en person som er bosatt eller som har oppholdt seg i Norge minst 6 måneder flytter til utlandet for å bosette seg der eller for å oppholde seg der i minst 6 måneder, skal han før utreisen melde fra til bostedets, eventuelt oppholdsstedets, folkeregister. Den som har meldt fravær, plikter også å melde fra til samme folkeregister når han vender tilbake. Den som kommer fra utlandet til et norsk folkeregisterdistrikt for å bosette seg der, skal innen 8 dager etter ankomsten personlig melde seg til folkeregisteret og vise fram pass eller annet legitimasjonspapir. Det samme gjelder personer som kommer fra utlandet for å oppholde seg i et norsk folkeregisterdistrikt i minst 6 måneder. Den meldepliktige kan pålegges å skaffe og levere inn flytteattest. Kongen kan bestemme at det helt eller delvis kan gjøres unntak fra denne meldeplikten for utlendinger (enhver som ikke er norsk statsborger) som ved innreisen også har meldeplikt til annen offentlig myndighet. Endret ved lov 16 mai 1991 nr Den som skifter bosted innenfor samme folkeregisterdistrikt, skal innen 8 dager etter flytningen melde dette til folkeregisteret for seg og sin husstand. 10. Den som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter å gi melding som nevnt i 7-9 om de personer som flytter til eller fra hans eiendom eller husvære. Denne plikt faller bort når den som flytter, viser bevitnelse fra folkeregisteret for at han selv har gitt påbudt melding. 4

5 Gårdens bestyrer eller forretningsfører har samme ansvar som eieren for at melding som nevnt i 7-9 blir avgitt i rett tid. 11. På henvendelse fra folkeregisteret plikter alle personer over 15 år som oppholder seg i distriktet, til enhver tid å gi de opplysninger om seg og sin husstand som er nevnt i Har en person gitt uriktige, ufullstendige, unøyaktige eller innbyrdes motstridende meldinger eller opplysninger, plikter han etter oppfordring å møte personlig på folkeregisterets kontor for å gi nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile på at de opplysninger som er gitt til folkeregisteret er riktige, kan dette kreve at vedkommende på egen kostnad skaffer de attester eller andre beviser som trengs. Folkeregisteret kan om nødvendig kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter denne lov. 12. Etter pålegg fra folkeregisteret eller Sentralkontoret plikter offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for folkeregistreringen. Departementet kan i forskrift bestemme at offentlige myndigheter skal gi opplysninger til bruk for folkeregistreringen i elektronisk form. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 16 juni 2006 nr. 24. Kap. III. Taushetsplikt, bruk av registrenes opplysninger, straffebestemmelser m.v. 13. Enhver som i stillings medfør eller som i medhold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har høve til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregistrene om noens private forhold, er pliktige til å bevare taushet om det han får kjennskap til. Som private forhold regnes ikke en persons fulle navn, fødested, fødselsdato og personnummer, adresse og eventuell dødsdato med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlig. Etter begjæring fra personer og private institusjoner kan folkeregisteret bestemme at opplysning om sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige tilfelle kan unntas fra taushetsplikt. Et avslag kan påklages til Sentralkontoret av den som har satt fram begjæringen. Opplysninger nevnt i første ledd som det ikke gjelder taushetsplikt for, kan utleveres til personer og private institusjoner når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. Til sosiale organisasjoner kan utlevering av opplysninger nevnt i foregående punktum også finne sted når det foreligger anbefaling fra kompetent kommunal eller statlig myndighet og opplysningene er ønskelige av hensyn til realisering av organisasjonens ideelle formål. Det kan stilles vilkår for utlevering av opplysninger etter de foregående punktum. Sentralkontoret kan i forskrift gi nærmere 5

6 regler om i hvilken utstrekning begjæring om utlevering av opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkommes. Tjenestemenn som i stillings medfør har adgang til folkeregistrene, skal ved tiltredelsen underskrive erklæring om taushetsplikt. Forvaltningsloven 13 til 13 e gjelder ikke. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 15 mai 1992 nr. 44, 21 mai 1993 nr Uten hinder av taushetsplikten etter 13 kan det i medhold av lov eller regler fastsatt av Kongen gis opplysninger fra folkeregisteret eller Sentralkontoret til offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet. For statistiske formål skal Statistisk sentralbyrå ha adgang til de registrerte opplysningene. I overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at det kan gis opplysninger til denne stats offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikten etter 13. Når det finnes rimelig, og det ikke medfører skade for vedkommendes interesser, kan Sentralkontoret bestemme at opplysninger uten hinder av taushetsplikten i 13 skal gis til forskning. Til vedtak som nevnt i foregående punkt kan det knyttes vilkår. Forvaltningsloven 13 d annet ledd og 13 e gjelder tilsvarende. Det kan etter regler som fastsettes av Kongen kreves godtgjørelse for opplysninger som folkeregisteret gir. Endret ved lover 16 mai 1991 nr. 18, 10 des 2004 nr a. En kommune kan innen rammen av de regler som fastsettes av Kongen, kreve at folkeregisteret foretar undersøkelser i statistisk øyemed. Kommunene kan pålegges å dekke utgiftene ved særlige tiltak. Tilføyd ved lov 16 mai 1991 nr Kongen fastsetter nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av denne lov. 16. Dersom strengere straffebestemmelser ikke kommer til anvendelse, blir forsettlige eller uaktsomme overtredelser av denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av loven å straffe med bøter. Er påbudt melding unnlatt, eller uriktige opplysninger gitt, i den hensikt å unndra seg eller en annen en offentlig forpliktelse, kan fengsel inntil 3 måneder anvendes. Den skyldige plikter å erstatte de utgifter som hans forhold har påført folkeregisteret. 17. Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer

7 Loven trådte i kraft 1 feb 1970 iflg. res. 16 jan 1970 nr. 2. Kap. IV. Bostedsregistrering av regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter m.v. Tilføyd ved lov 19 juni 1997 nr. 70 (i kraft f o m 1997). 18. Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i det distrikt der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i distriktet. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen. Tilføyd ved lov 19 juni 1997 nr. 70 (i kraft f o m 1997). 7

8 Lov om naturvern 1970 Jfr. tidligere lover 25 juli 1910 nr. 3, 1 des 1954 nr. 2. Kap. I. Formål og alminnelige bestemmelser. 1. Naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden. Enhver skal vise hensyn og varsomhet i omgang med naturen. Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. 2. Den som planlegger større arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medføre vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade på naturmiljøet for øvrig, skal før de iverksettes, forelegge saken til uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. Når utbygging, anlegg eller annen virksomhet må medføre skade på landskapet eller naturmiljøet for øvrig, må det gjennomføres tiltak for å begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning. Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføring av disse bestemmelser, herunder regler om hvilke arbeider, anlegg eller virksomheter som omfattes av bestemmelsene og frist for vedkommende myndighet til å avgi uttalelse. Forskriften kan omfatte forbud mot igangsetting av arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt, før vedkommende myndighet har gitt uttalelse. Antas det at arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt i første ledd vil medføre vesentlig skade for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen bestemme at det innen en nærmere fastsatt frist skal utføres naturvitenskapelige undersøkelser før vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes i gang og at utgiftene til dette i rimelig utstrekning dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret for virksomheten. Kap. II. Vern av spesielle naturområder og naturforekomster. Nasjonalparker. 3. For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn. I nasjonalparker skal naturmiljøet vernes. Landskapet med planter, dyreliv og naturog kulturminner skal vernes mot utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep. 8

9 4. Vedtak om å legge ut et område til nasjonalpark treffes av Kongen som gir nærmere bestemmelser om området og dets skjøtsel, herunder om fredning av plante- og dyrelivet. Landskapsvernområder. 5. For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. 6. Vedtak om å legge ut et areal som landskapsvernområde treffes av Kongen, som kan fastsette nærmere bestemmelser om området, dets skjøtsel og bruken av det. 7. Bestemmelsene i 5 og 6 gjelder ikke områder som omfattes av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 77. Naturreservater. 8. Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Et område kan totalfredes eller fredes for bestemte formål som skogreservat, myrreservat, fuglereservat eller liknende. 9. I område som har vesentlig betydning for planter eller dyr som blir fredet i medhold av 13 eller 14, kan utbygging, anlegg, forurensninger og andre inngrep forbys for å bevare deres livsmiljø. Det samme gjelder område for planter eller dyr som er eller blir fredet i eller i medhold av annen lovgivning. Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 91, 2 juni 1972 nr Vedtak i medhold av 8, og 9 treffes av Kongen som kan fastsette nærmere bestemmelser om områdene og deres skjøtsel. Naturminne. 11. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som har vitenskapelig eller historisk interesse eller som er særpregede, kan fredes som naturminne. Arealer omkring forekomsten kan fredes sammen med den som naturminne når det anses nødvendig for å verne den. 9

10 Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for fosser og andre deler av vassdrag. 11a. Kongen kan treffe vedtak om vern etter loven her av et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, jf vannressursloven 32, eller del av det med den nærmeste strandsonen. I vedtaket fastsettes nærmere bestemmelser om vernet og om skjøtsel av vassdraget. Tilføyd ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169). 12. Vedtak i medhold av 11 treffes av Kongen som fastsetter nærmere bestemmelser om gjennomføring av fredningen og naturminnets skjøtsel. Kap. III. Særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr. 13. Kongen kan gjøre vedtak om at viltvoksende plantearter eller plantesamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. 14. Kongen kan gjøre vedtak om at dyrearter eller dyresamfunn som er sjeldne eller står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. I et område som har særlig betydning som tilholdssted for en rekke arter kan pattedyr og fugler fredes. Vedtak i medhold av første og annet ledd gjelder også artenes hi, reir og egg. Fredningen kan tidsbegrenses. Kap. IV. Vern av landskapsbilde og naturmiljø. 15. Frittstående reklameskilt eller reklameinnretning eller innskrift, tegning eller innretning på hus, trær, berg, stein o.l. i reklameøyemed må ikke anbringes utenfor tettbygd strøk. I særlige tilfelle kan fylkesmannen på nærmere vilkår gjøre unntak fra denne bestemmelse etter uttalelse fra vedkommende kommune. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle hva som er tettbygd strøk. Forbudet gjelder ikke skilt m.v. som angir en bedrifts navn og art, samt reklame for varer bedriften forhandler og som settes opp på bedriftsområdet. 16. (Opphevet ved lov 13 mars 1981 nr. 6.) Kap. V. Statens naturvernråd. 17. (Opphevet ved lov 8 juni 1990 nr. 16.) 10

11 Kap. VI. Enkelte saksbehandlingsregler. Overskrift endret ved lov 15 feb 1985 nr Når et arbeid med vern etter denne lov starter opp skal det tas kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner for å drøfte avgrensing av området, innhold i vernebestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid. Vernemyndigheten skal kunngjøre en melding, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet, der det gjøres rede for det påtenkte vernetiltak og de følger det antas å få. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes. På et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal det søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. 2. Når verneforslaget er utarbeidet skal det kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet at forslag om vern er utlagt til offentlig ettersyn. Kunngjøringen skal beskrive området forslaget omfatter og gi en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker fra kunngjøringen. Såvidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere underrettes ved brev. I samband med kunngjøringen skal saken legges fram for fylkeskommunen og berørte statlige fagorganer til uttalelse. 3. Før vedtak om vern treffes, skal forslaget forelegges kommunestyret. Det kan settes en frist for kommunestyrets uttalelse. 4. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken er avgjort. Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 13 juni 1980 nr. 41, 21 april 1989 nr Vedtak i medhold av kap. II og III og 18 nr. 4 skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og i en eller flere aviser i distriktet. Vedtaket skal meddeles eieren og brukeren og vedkommende kommuner. Gjelder vedtaket en eller flere særskilt angitte eiendommer, skal det tinglyses på vedkommende eiendom. I andre tilfelle skal anmerkning om vedtaket etter krav av vedkommende departement noteres på grunnboksbladet for de eiendommer som antas i vesentlig grad å ville bli berørt av vedtaket. Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). 11

12 Kap. VII. Erstatning og innløsning. Overskriften tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr Eiere av og rettighetshavere i eiendom som blir fredet etter 8, 9 og 11 har i samsvar med reglene i annet og tredje ledd krav på erstatning av staten for økonomisk tap som er en følge av vedtaket. Erstatningen fastsettes i samsvar med reglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom. Ved anvendelsen av nevnte lov 10 er det tidspunktet for fredningen som skal legges til grunn. Blir det ved erstatningens utmåling tatt hensyn til påregnelige fremtidige bruksendringer, skal det ved erstatningsfastsettingen ses bort fra offentlige tilskudd som i tilfelle gis til bruksomleggingen. Endret ved lov 15 feb 1985 nr a. Krav om erstatning som følge av vedtak etter 8, 9 og 11 må settes fram skriftlig for fylkesmannen innen ett år etter at vedtaket ble kunngjort. Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppreisning for oversittelse av fristen. Reglene i domstolsloven gjelder her så langt de passer. Fremsettelsen av kravet avbryter foreldelse etter lov 18. mai 1979 nr. 18. Blir partene ikke enige om hvilken erstatning som skal gis, avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn. Skjønnet begjæres av staten. Dette skal gjøres senest 6 måneder etter at fristen i første ledd er løpt ut. Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 54 tredje ledd gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr b. Økonomisk tap som følge av vedtak etter 3, 5 og 18 nr. 4 i denne lov kan i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av staten. Med mindre annet blir avtalt, avgjøres spørsmålet ved rettslig skjønn etter begjæring av en av partene innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolsloven gjelder så langt de passer. Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr. 2, endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). 20c. Når en eiendom som helt eller delvis omfattes av vedtak etter denne lov ikke lenger kan utnyttes på regningssvarende måte, kan eieren kreve den innløst av staten. Med mindre annet blir avtalt, avgjøres spørsmålet om vilkårene for innløsning er til stede ved rettslig skjønn som fastsetter erstatningen. Begjæring om rettslig skjønn må settes fram innen ett år etter at vedtaket om vern er kunngjort. Tredje og fjerde punktum i 20 b gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr

13 Kap. VIII. Forskjellige bestemmelser. Overskriften tilføyd ved lov 15 feb 1985 nr Kongen gir bestemmelser om merking av fredninger m.v. i medhold av kap. II og III og om nødvendige tiltak for å beskytte vedkommende område, art eller forekomst. 22. I landskapsvernområder, naturreservater, naturminne og områder som omfattes av forbud etter 9, kan Kongen forby enhver ferdsel hele året eller en del av året når det anses nødvendig for å bevare plante- eller dyrelivet eller geologiske forekomster. I nasjonalparker kan Kongen på samme måte forby motorisert ferdsel og kan også innenfor nærmere avgrensede områder regulere andre former for ferdsel når hensynet til naturmiljøet og de forhold som er nevnt i første ledd særlig taler for det. Bestemmelsene gjelder ikke ferdsel som skjer i politi-, brannvern-, ambulanse- eller sikringsøyemed. Endret ved lover 2 juni 1972 nr. 29, 8 mai 1981 nr Kongen kan gjøre unntak fra vedtak om verne- og fredningsbestemmelser for bestemte institusjoner eller for bestemte personer når det gjelder vitenskapelige undersøkelser og arbeider eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller når formålet med fredningen krever det. 24. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudsbestemmelser gitt i medhold av denne lov, eller 15, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Overtredelse anses som en forseelse. Forsøk er straffbart. Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 13 mars 1981 nr. 6, 25 aug 1995 nr Denne lov trer i kraft 1 juli 1970, dog slik at 2 trer i kraft først fra den tid Kongen bestemmer. 13

14 Lov om vern mot tobakksskader 1973 Lovens tittel endret ved lover 6 mai 1988 nr. 24, 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 23 mai 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626). - Jfr. forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter, fastsatt ved res. 13 okt 1989 nr. 1044, med hjemmel i lov 11 juni 1976 nr Jfr. tidligere lov 19 april 1899 nr. 2. Jfr. EØS-avtalen vedlegg II kap. XXV nr. 3 (direktiv 2001/37/EF). 1. Formålet med denne lov er å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører. Med tobakksvarer forstås i denne lov varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk. Endret ved lov 21 juni 2002 nr. 33 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 575). 2. Alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt. Det samme gjelder for piper, sigarettpapir og sigarettrullere. Tobakksvarer må ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare kan ikke benyttes i reklame for andre varer eller tjenester, så lenge det aktuelle merke benyttes i forbindelse med en tobakksvare. Tobakksvarer kan ikke lanseres ved hjelp av varemerker som er kjent som, eller i bruk som, merke for andre varer eller tjenester. Enhver form for gratis utdeling av tobakksvarer er forbudt. Kongen kan gi forskrifter om unntak fra reglene i denne paragraf. Endret ved lover 15 april 1977 nr. 29, 17 feb 1995 nr. 10 (i kraft 1 jan 1996). 3. Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ikke er merket med advarsel som peker på farene for helseskade ved bruk av slike. Tilsvarende skal sigarettpakker være merket med en innholdsdeklarasjon. Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ved tekst, navn, varemerke, illustrasjoner eller andre tegn antyder at et spesielt tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre. Den som produserer eller selger tobakksvarer, kan ikke ved symbol eller tekst på pakninger gi egne opplysninger om de helsemessige konsekvenser ved å røyke. Departementet gir nærmere forskrifter om merkingen etter denne paragraf. Endret ved lover 4 des 1992 nr. 132, 21 juni 2002 nr. 33 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 575, med unntak av annet ledd som trådte i kraft 30 sep 2003). 14

15 4. Departementet kan gi forskrifter om tobakksvarers innhold, herunder maksimalgrenser for bestanddeler, vekt, filter, innpakning m.v. Endret ved lov 4 des 1992 nr Det er forbudt å selge eller overlate tobakksvarer eller imitasjoner som kan oppfordre til bruk av slike varer, til personer under 18 år. Er det tvil om kjøperens alder, kan salg bare finne sted dersom kjøperen dokumenterer å ha fylt 18 år. Salg av tobakksvarer til forbruker kan bare foretas av personer over 18 år. Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Salg av tobakksvarer fra automat er forbudt. Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel av tobakksvarer og sigarettpapir. Endret ved lover 17 feb 1995 nr. 10 (i kraft 1 jan 1996), 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997). 6. I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene, plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. For å sikre at forbudet mot røyking på serveringssteder etterleves, skal serveringssteder føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene. Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet eller transportmidlet. Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Kommunestyrets myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet. 15

16 Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis 4a-7 til 4a-9 og 4a-12 i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og 18-4 til 18-8 i arbeidsmiljøloven får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her. Oljedirektoratet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes innen det ansvarsområde Oljedirektoratet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten. Forsvarets overkommando fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Forsvarets fartøyer. Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem. Tilføyd ved lov 6 mai 1988 nr. 24, endret ved lover 17 feb 1995 nr. 10 (i kraft 1 jan 1996), 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), 15 juni 2001 nr. 66 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 695), 21 juni 2002 nr. 33 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 575), 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juni 2004 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609). 7. Enhver plikter etter pålegg av Sosial- og helsedirektoratet å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakk medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven. Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, gir opplysninger om tobakksvarens innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første punktum. Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Sosial- og 16

17 helsedirektoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Sosial- og helsedirektoratet kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg. Endret ved lover 6 mai 1988 nr. 24, endret paragraftall fra 6, 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1 nov 1997), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 21 juni 2002 nr. 33 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 575). 8. Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i 2 og 3, og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Finner Sosial- og helsedirektoratet at noen av disse bestemmelser er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig settes en frist for rettingen. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Dersom Sosial- og helsedirektoratet ved avdekking av en overtredelse av 2 eller bestemmelser gitt i medhold av denne, finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått nye brudd på reklamebestemmelsene som ikke kan stanses etter annet og tredje ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes for inntil ett år. Når særlige grunner taler for det, kan Sosial- og helsedirektoratet helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt. For Svalbard kan Sysselmannen fatte vedtak etter denne paragrafen. Vedtak etter denne paragrafen kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) så langt de passer. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt. Tilføyd ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626). 9. Det er forbudt å eksportere snus til land som er medlem av det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, og som har utferdiget forbud mot omsetning av snus. 17

18 Eksportforbudet gjelder ikke for snus som tas med av en reisende til dennes personlige bruk eller til gave for personlig bruk. Med snus menes i denne bestemmelse tobakksvarer beregnet på oral bruk, laget helt eller delvis av tobakk, med unntak av de tobakksvarer som er beregnet på å røykes eller tygges. Tilføyd ved lov 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), endret ved lov 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret paragraftall fra Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud eller påbud gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk straffes som fullbyrdet forseelse. Departementet kan ved forskrift bestemme at straff for uaktsom overtredelse ikke skal anvendes uten etter advarsel fra politiet. Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 6 mai 1988 nr. 24, endret paragraftall fra 7, 20 juli 1991 nr. 66, 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), endret paragraftall fra 8, 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret paragraftall fra Departementet kan gi overgangsregler og forskrifter ellers til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov. Endret ved lover 6 mai 1988 nr. 24, endret paragraftall fra 8, 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), endret paragraftall fra 9, 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret paragraftall fra Loven får samme anvendelse for petroleumsvirksomhet til havs som lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø. Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen. Endret ved lover 6 mai 1988 nr. 24, endret paragraftall fra 9, 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), endret paragraftall fra 10, 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret paragraftall fra Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra lovens ikrafttreden oppheves Endret ved lover 6 mai 1988 nr. 24, endret paragraftall fra 10, 17 jan 1997 nr. 13 (i kraft 1 mars 1997), endret paragraftall fra 11, 23 mai 2003 nr. 34 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 23 mai 2003 nr. 626), endret paragraftall fra

19 Kommunehelstetjenesteloven 1982 Kap. 4a. Miljørettet helsevern. Kapitlet tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr a-1. (Definisjon og forskrifter) Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som nevnt i 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. I samsvar med lov om vern mot smittsomme sykdommer jfr. kommunehelsetjenesteloven 1-2, kan departementet gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som kan medføre fare for overføring av smittsomme sykdommer, må søke om tillatelse. I forskriftene kan det bl.a. fastsettes kvalitetskrav/grenseverdier til anlegg, utstyr og virksomhet og kvalifikasjonskrav til personell knyttet til slik virksomhet. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995), 5 aug 1994 nr. 55 (i kraft 1 jan 1995). 4a-2. (Kommunestyrets oppgaver) Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal kommunestyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jfr Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995). 4a-3. (Delegering av myndighet) Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommunestyret har lagt oppgavene innen 19

20 miljørettet helsevern etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndighet etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger ansatt i dette organet. Dette gjelder likevel ikke for kommunestyrets myndighet etter 4a-11, tredje ledd. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995), 25 juni 2004 nr a-4. (Meldingsplikt og godkjenning) I forskrifter etter 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere bestemmelser om meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger eller iverksetter virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, eller endring i slik virksomhet. I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter som det etter første ledd kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret. Nærmere bestemmelser om slik godkjenning kan gis i forskriftene. I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning dersom slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan bestemmes at departementet gir godkjenning. Det kan videre gis bestemmelser om klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen eller departementet gir godkjenning. I forskriftene kan det bestemmes at Mattilsynet gir godkjenning av drikkevann og vannforsyningsanlegg, og regler om klage over slike vedtak. Kommunestyret kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jfr. 1-2 og 4a-1. Dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger, eller vilkår ikke oppfylles, kan kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning kan bare kreves dersom ulempene stansningen vil medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995), 13 des 2002 nr. 78 (i kraft 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1600), 19 des 2003 nr. 124 (i kraft 1 jan 2004), 17 juni 2005 nr a-5. (Konsekvensutredning) Kommunestyret kan pålegge den ansvarlige for et forhold ved en eiendom eller virksomhet for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Kommunestyrets pålegg kan påklages etter reglene i 4a-12. Fylkesmannen har ved behandlingen av klagesaker tilsvarende rett til å kreve utredning. Tilføyd ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995). 4a-6. (Opplysningsplikt) Kommunestyret kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, en plikt til uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunestyret de opplysninger som er nødvendige for at det kan utføre sine gjøremål 20

21 etter loven. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunestyret kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder. Den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd skal av eget tiltak gi kommunestyret opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunestyret kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd, en plikt til å gi allmennheten eller kunder m.v. opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. Departementet kan kreve de opplysninger fra kommunestyret som er påkrevet for overordnet oversikt og tilsyn og for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Tilføyd ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995). 4a-7. (Granskning) Kommunestyret kan under dets gjøremål etter dette kapittel beslutte at det skal foretas granskning av eiendom eller virksomhet. Beslutningen kan gjennomføres av kommunestyret eller kommunelegen, om nødvendig med bistand fra politiet. De som utfører granskningen skal ha uhindret adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. De kan videre kreve fremlagt dokumenter og materiale samt foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunestyrets gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskningen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å beslutte og gjennomføre granskning. Ved granskning av virksomhet eller eiendom skal de som utfører granskningen først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a-5). 4a-8. (Retting) Kommunestyret kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller det er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan, herunder selskap eller annen sammenslutning, stiftelse, kommune, fylkeskommune eller annen offentlig innretning. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan, jfr. annet ledd. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a-6). 21

22 4a-9. (Tvangsmulkt) Kommunestyret kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 4a-8 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må enten være fastsatt samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a-7). 4a-10. (Stansning) Oppstår det ved en virksomhet forhold som medfører en overhengende fare for helseskade skal kommunestyret stanse hele eller deler av virksomheten inntil forholdene er rettet. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lov 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a-8). 4a-11. (Straff) Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a-9). 4a-12. (Klage) Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret, kommunelegen eller interkommunalt organ etter dette kapittel. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan tidligere 4a- 10), 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092), 25 juni 2004 nr

23 Plan- og bygningsloven Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift. Myndigheten til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan, er med mindre annet er bestemt i vedkommende plan, lagt til det faste utvalget for plansaker etter denne lovs 9-1. Vilkårene for å dispensere fra planer eller planbestemmelser som nevnt i punktet foran, er de samme som etter første komma i første punktum. Det faste utvalg for plansaker er videre dispensasjonsmyndighet etter 17-2, 23 og 33 i loven her. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid og innebærer at søkeren ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg uten utgift for kommunen må fjerne eller endre det utførte eller opphøre med midlertidig tillatt bruk eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier (fester) for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Før det gjøres vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måten som nevnt i 94 nr. 3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter 93 eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Ved dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller fra denne lovs 17-2 og 23, skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997) Planleggingsmyndigheter i kommunen Kommunestyret skal ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. I hver kommune skal det være et fast utvalg for plansaker. I kommuner med parlamentarisk styreform, jf kommuneloven kapittel 3, kan kommunestyret selv legge utvalgets funksjoner til kommunerådet. Kommuneloven 31 nr. 6 kommer ikke til anvendelse når kommunerådet behandler saker som etter loven her er lagt til det faste utvalget for plansaker. Kommunestyret skal peke ut en etatsjef eller annen tjenestemann som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388). 23