Eldres råd. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Eldres råd Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter kan også møte. Støren, den Margret Innset Buberg sekretær Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 6/13 RS 1/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Særutskrift - Samarbeid - sammenslåing - eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2013/109 PS 7/13 Budsjett eldres råd 2013/407 PS 8/13 Kommunale gebyrer og avgifter 2013/344 PS 9/13 Pleie- og omsorgsplan - revisjon /3302 Mulig andre saker Følgende orientering vil bli gitt: Tilskudd og låneordninger for eldre og uføre/funksjonshemmede v/per Ingar Almås. Omstilling pleie- og omsorg (sammenslåing av sykehjemmet og enhet for hjemmetjenester) Side3

4 PS6/13Referatsaker Side4

5 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/109-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 1/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 4/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Samarbeid - sammenslåing - eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling Saksprotokoll i Eldres råd Det ble fremmet følgende forslag: Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er positivt innstilt til et aktivt samarbeid med eventuelt tanke på en fremtidig sammenslåing av disse to rådene. Det etableres felles møtevirksomhet samt at det undersøkes mulighetene for å føre en felles møteprotokoll. I løpet av inneværende periode skal ordningen evalueres. Det forutsettes at nåværende ledere samarbeider om løpende ledelse av møtene. Saken oversendes rådmannen for videre behandling i kommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er positivt innstilt til et aktivt samarbeid med eventuelt tanke på en fremtidig sammenslåing av disse to rådene. Det etableres felles møtevirksomhet samt at det undersøkes mulighetene for å føre en felles møteprotokoll. I løpet av inneværende periode skal ordningen evalueres. Det forutsettes at nåværende ledere samarbeider om løpende ledelse av møtene. Saken oversendes rådmannen for videre behandling i kommunestyret. Side5

6 Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Det ble fremmet følgende forslag: Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er positivt innstilt til et aktivt samarbeid med eventuelt tanke på en fremtidig sammenslåing av disse to rådene. Det etableres felles møtevirksomhet samt at det undersøkes mulighetene for å føre en felles møteprotokoll. I løpet av inneværende periode skal ordningen evalueres. Det forutsettes at nåværende ledere samarbeider om løpende ledelse av møtene. Saken oversendes rådmannen for videre behandling i kommunestyret. Enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne er positivt innstilt til et aktivt samarbeid med eventuelt tanke på en fremtidig sammenslåing av disse to rådene. Det etableres felles møtevirksomhet samt at det undersøkes mulighetene for å føre en felles møteprotokoll. I løpet av inneværende periode skal ordningen evalueres. Det forutsettes at nåværende ledere samarbeider om løpende ledelse av møtene. Saken oversendes rådmannen for videre behandling i kommunestyret. Side6

7 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/407-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 7/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Budsjett eldres råd Saksopplysninger Kommunestyret har vedtatt rammen for rammeområde 1 i møte Rådmannen er delegert myndighet til å vedta budsjettet på ansvar og arter innen rammeområdet. Budsjett eldres råd 2013 Møtegodtgjørelse kr Arbeidsgiveravgift Bevertning Møte- og konferanseutgifter Opplæring/kurs Reiseutgifter Utgiftene er avhengig av aktiviteten i rådet. Hvis det viser seg at aktiviteten blir stor, vil rådmannen vurdere om budsjettreguleringer innen rammeområdet skal skje. Rådmannens innstilling Eldres råd tar rådmannens vedtak vedr budsjett for eldres råd til etterretning. Side7

8 Saksframlegg Arkivnr. 231 Saksnr. 2013/344-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 4/ Eldres råd 8/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg 6/ Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Frode Larssen Kommunale gebyrer og avgifter Dokumenter i saken: 1 S Kommunale gebyrer og avgifter 2 X Hefte - Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Vedlegg 1 Hefte - Kommunale gebyrer og avgifter 2013 Saksopplysninger Kommunen krever inn gebyrer og avgifter som dels er regulert i lover og forskrifter. I forbindelse med K-sak 87/12 Handlingsplan med økonomiplan for ble det opplyst at Rådmannen arbeidet med en samlet oversikt over kommunens avgifter og gebyrer. Denne oversikten er vedlagt. Oversikten, som er organisert per rammeområde, vil bli gjort tilgjengelig for brukerne både i papirutgave samt via kommunens hjemmeside. Økonomiske konsekvenser Gebyrene og avgiftene vil først tre i kraft etter å ha blitt vedtatt. Side8

9 Rådmannens innstilling 1. Kommunale gebyrer og avgifter som vist i vedlagte hefte vedtas. Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 9/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 8/ Utvalg for helse og omsorg 7/ Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Pleie- og omsorgsplan - rullering Dokumenter i saken: 1 S Pleie- og omsorgsplan - rullering 2 Pleie- og omsorgsplan- Egenmestring-trygghet- livskvalitet Saksopplysninger Bakgrunn: Pleie- og omsorgsplanen - Egenmestring-trygghet- livskvalitet ble vedtatt i kommunestyret , sak 2010/1489. Det ble vedtatt at planen skulle rulleres første gang i En revidert utgave legges med dette fram til politisk behandling. Faktiske opplysninger: I det nye plandokumentet er det oppdatert grunnlag og status over endringer som har skjedd innenfor pleie- og omsorgssektoren, både på statlig og kommunalt nivå. Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 2012, innebærer en endret rolle for kommunen, med hensyn til medfinansiering - og at kommunen må være i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten fra dag 1. Det er vedtatt og iverksatt nye helselover fra Oppdaterte befolkningsprognoser, samt statlige endringer i lover, regelverk og nasjonale føringer legges til grunn for den videre utvikling og vurderingene i denne planen. Rådmannen har fått innspill fra Eldres råd, utvalget for helse- og omsorg, samt enhetslederne i pleie- og omsorg. Side32

33 Vurdering Midtre Gauldal - i likhet de fleste andre kommuner, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å utvikle bærekraftige pleie- og omsorgstjenester i kommunen, noe som innebærer å balansere kvalitet, arbeidsmiljø og effektivitet. Kommunen skal også møte Samhandlingsreformens krav. Frem til i dag har hovedfokus i utviklings- og omstillingsarbeidet vært rettet mot spørsmål om kapasitet, og først og fremst om behovet for institusjonsplasser. For å komme videre med å utvikle bærekraftige tjenester i kommunen, synes det nødvendig å vektlegge arbeidsmiljø og spørsmålet heltid/ deltid og hva som utgjør brukeropplevd kvalitet i større grad. Dette er forsøkt synliggjort i planen. Det skisseres også at det i det videre arbeid må legges et helhetlig organisasjonsperspektiv på utviklingen av tjenestene. Dette innebærer i større grad enn før å ta tak i utfordringene slik de fremstår for arbeidsgiver, brukere og ansatte. Pleie- og omsorgstjenesten vil i framtida måtte yte tjenester til brukere med større og sammensatte behov, noe som vil kreve mer kompetanse for å gi gode og brukerorienterte tjenester. Samarbeidet mellom ulike tjenestested må styrkes for å få bedre koordinerte tjenester og bedre ressursutnyttelse. Økonomiske konsekvenser Før nye tiltak iverksettes må disse behandles særskilt og innarbeides i gjeldende økonomiplan og årsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar fremlagte forslag til rullering av pleie- og omsorgsplan Planen rulleres 1. halvår i 2016 og Tiltak som krever økonomiske bevilgninger forsøkes innarbeidet i kommunens økonomiplan/ årsbudsjett. Side33

34 Pleie- og omsorgsplan EGENMESTRING -TRYGGHET- LIVSKVALITET K-sak 66/10 sak 2010/1489 RULLERING Side34

35 Side35

36 Innhold Side 1. Innledning Statlige føringer Fremtidas omsorgsutfordringer Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Ressursbruk / Kostnadsnivå Strategi og målsetting Vurdering Rådmannens forslag til tiltak PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side36

37 1. Innledning 1.1 Generelle kommentarer Etter at pleie- og omsorgsplan ble behandlet i november 2010, har det skjedd flere endringer både på statlig og kommunalt nivå. Det ble vedtatt nye helselover med forskrifter i 2011, med iverksettelse fra Samhandlingsreformen som gradvis ble iverksatt fra , innebærer en endret rolle for kommunen og nye oppgaver. Det forventes at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse slik at unødige sykehusinnleggelser unngås, og at det gis et tilbud til utskrivingsklare pasienter fra 1.dag. Dette legges også til grunn for vurderinger og videre prioriteringer i denne planen. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene og ST. Olavs hospital/ RUS Midt- Norge i2012. Midtre Gauldal kommune deltar i interkommunalt samarbeid om Samhandlingsreformen med kommunene Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu (i Trondheimsområdet). Av de lokale politiske vedtakene er den mest omfattende endringen, og som har tatt lengst tid å gjennomføre, nedfasing av langtidsplasser ved bo- og dagsentrene. Rullering av pleie- og omsorgsplanen bygger på oppdaterte befolkningsprognoser, innspill fra Utvalget for helse og omsorg og Eldres råd, samt innspill og vurderinger fra ledere og ansatte. 1.2 Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgsplanen Ut fra en faglig vurdering og med hensyn til ressursbruken synes det riktig å stå fast ved forutsetningene og det definerte verdigrunnlaget i opprinnelig PLO-plan. Målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov og ut fra LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at man får en individuell vurdering av behovet for hjelp, tilrettelegging og evt. opplæring, samt tilpassede omsorgstjenester. Dette gir følelse av både mestring og trygghet. Det henvises også til omsorgstrappa som beskriver de ulike nivå i omsorgskjeden. 1.3 Grunnlag for økonomisk planlegging Som grunnlag for økonomisk planlegging er det blant annet gjort beregninger i forhold til nedfasing av sykehjemsplasser og økning i antall boenheter. KOSTRA-tall viser at kommunen har forholdsvis god dekning på institusjonsplasser, og at det er flere innbyggere som mottar hjemmetjenester enn i resten av Sør-Trøndelag og landet, (tabell 1 s.13). Kommunen må forholde seg til statlige rammebetingelser og egen økonomi, og samtidig sørge for at tjenester tilpasses til beste for kommunens innbyggere innenfor disse rammene. Konkret vurdering og tilpasning skjer videre i Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side37

38 1.4 Mandat Arbeidet med rullering av planen er gjort i samarbeid mellom rådmannen og berørte enhetslederne. Eldres råd og utvalget for helse og omsorg har kommet med innspill underveis i prosessen. Planen behandles politisk av kommunale råd og utvalg, og vedtas av kommunestyret. Med utgangspunkt i plandokumentet av nov og nye innspill, er følgende områder vurdert: - Enhetenes drift med hensyn til effektiv ressursutnyttelse og riktig omsorgsnivå, herunder sammenslåing av sykehjemmet og hjemmetjenesten. - Muligheter og begrensninger knyttet til heldøgns bemanning - Utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen - Vurdering og tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem og bo- og dagsentrene i kommunen. - Behov og dekningsgrad når det gjelder tilrettelagte boenheter for unge funksjonshemmede i kommunen. Det vises også til Strategiplan for boligpolitikken i Midtre Gauldal - Framtidig behov for institusjonsplasser - Arbeidsmilø/nærvær - videreføring av nærværsprosjekt - Arbeidstidsordninger herunder heltid-/ deltid 2. Statlige føringer Pleie- og omsorgstjenester utgjør en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud og er i stor grad underlagt statlige føringer og regulert av lover, forskrifter og gjennom økonomiske føringer i form av statlige tilskudd. 2.1 Lovgrunnlag Kommunenes forpliktelser og lovpålagte oppgaver på disse tjenesteområdene reguleres gjennom en rekke lover og forskrifter ( ). Lover og forskrifter beskriver bl.a. pasientenes rettigheter, og tildeling av tjenester skjer gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side38

39 Nye helselover Ny Folkehelselov, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft fra I den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Helsepersonelloven (endret fra 2012) gjelder for alt personell som yter tjenester etter de nye helselovene. Brukerrettigheter er videreført og samlet i Pasient og brukerrettighetsloven for at rettighetene skal bli mer helhetlige for brukere som må forholde seg til flere deltjenester i kommunene og flere nivå i helsetjenesten. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i Folkehelseloven. Her legges det vekt på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Folkehelseloven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer, økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringene. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven om lokalt folkehelsearbeid, og fylkeskommunen har sendt forslag til planprogram på høring med frist I Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet å sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den skal også sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. 2.2 Lover og skjønnsutøvelse Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger. Sosialtjenestelovens 4-3 viser at det er betydelig skjønnsutøvelse knyttet til begrepet hvem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Ulike faggrupper kan ha ulik tilnærming til behovet hos samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser også forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig vurdering, skjønnsutøvelse og politisk prioritering. 3. Fremtidas omsorgsutfordringer Stortingsmelding nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening omtales som Omsorgsmeldinga. Hovedfokuset i meldingen er framtidas omsorgsutfordringer og regjeringens strategier for å møte dem. Meldingen trekker opp følgende perspektiver på utviklingen helt fram mot 2050: - Vekst i antall eldre i aldersgruppen år PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side39

40 - Vekst i antall tilfeller av alvorlige sykdommer (kreft) - Kompetansebehov i forhold til eldreomsorg, med spesielt fokus på demens, samt kroniske og sammensatte lidelser - Vekst i antall nye brukergrupper, unge voksne med nedsatt funksjonsevne - Rekruttering og tilgang på utdannet helsepersonell og frivillige omsorgsytere - Behov for bedre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging - Fokus på helhetlige pasientforløp - Økt krav til aktiv omsorg vil utfordre tjenesten i forhold til større faglig bredde Regjeringens omsorgsplan er basert på 5 langsiktige strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn For å møte disse utfordringene er bl.a. Samhandlingsreformen vedtatt og iverksatt fra Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Det legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, omstilles spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig, mens utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side40

41 Utvikling av kommunehelsetjenesten stiller store krav til kommunal organisering og ledelse, men samtidig gir det mulighet for å utvikle gode tjenester til brukerne lokalt, noe som kommer befolkningen til gode. Samhandling med Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital helseforetak Utfordringer og strategi Helse Midt-Norge skal sørge for å levere likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Styret for HMN har lagt til grunn følgende 4 hovedutfordringer for helsetjenesten i Strategi 2020 for de neste 10 år: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret for HMN har vedtatt følgende strategiske mål for perioden: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Spesialisthelsetjenesten skal ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/ rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. 4. Status og fremtidig behov for pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal Etter at gjeldende pleie- og omsorgsplan ble vedtatt har det skjedd endringer både nasjonalt og lokalt. Dagens tjenestetilbud samt endring av behov beskrives for å få et oppdatert vurderingsgrunnlag for pleie- og omsorgsplanen. 4.1 De ulike typer tjenestetilbud definisjoner De ulike typer tjenestetilbud defineres ut fra definert grad av behov og omsorgsnivå (omsorgstrappa). Tjenester skal tildeles på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side41

42 Beskrivelse av de ulike omsorgsnivåene i Omsorgstrappa og kommunens tilbud Alle tjenester tildeles av omsorgskontoret, etter individuell vurdering og vedtak. Nivå 1 Trygghetsalarm, matombringing, andre praktiske hjelpeordninger. Nivå 2 Hjemmetjeneste - praktisk bistand (hjemmehjelp, opplæring) gis i brukerens hjem. Nivå 3 Hjemmesykepleie - bistand til å ivareta medisinske behov, personlig hygiene, medisinering, hjelp til medisinske prosedyrer i forbindelse med funksjonstap, skade eller sykdom. Omfanget av hjemmesykepleie varierer fra besøk annenhver uke til besøk flere ganger daglig, 7 dager i uka. Tjenesten gis i brukerens hjem, som også kan være omsorgsbolig eller bofellesskap. Hjemmesykepleie reguleres av Lov om helsetjenestene i kommunene. Tjenestemottaker betaler ikke for tjenesten. Nivå 4 Heldøgns pleie og omsorg er det høyeste omsorgsnivået i kommunen. Slike tjenester kan gis ved sykehjemmet eller i omsorgsbolig med heldøgns pleie og omsorg for personer som har et omfattende og sammensatt omsorgs- og pleiebehov, og i eget hjem. Det foreligger ingen nasjonal standard eller entydig definisjon på hvor tjenestene kan gis. Det er derfor store forskjeller mellom kommunene på hvordan tjenestene er organisert. Nivå 4 inneholder både omsorgstjenester fra middels behov - til de mest omfattende behov for omsorgstjenester for en kortere eller lengre periode. Heldøgns pleie og omsorg i bolig kan variere fra en til flere hjelpere tilstede i bygningen hele døgnet (fast bemanning). PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side42

43 Behovet for heldøgns omsorg oppfattes ofte som en langvarig eller permanent situasjon, men mange av disse brukerne trenger et midlertidig opphold i institusjon for et kortere tidsrom inntil behandling er iverksatt eller situasjonen har stabilisert seg eller forbedret seg. Korttidsopphold betyr det høyeste trinnet i omsorgstrappa i betydningen fordi det ytes omfattende og sammensatte tjenester i en tidsbegrenset periode. Vedtak om sykehjemsplass gis som et tidsbegrenset opphold i sykehjem, rehabilitering eller et langtidsopphold. Spørsmålet om bolig eller institusjon Mange brukere i målgruppen for heldøgns omsorg kan ikke lenger greie seg i egen bolig, men har behov for tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Tilrettelagte boliger har flere benevnelser, hvor omsorgsbolig er mest brukt. Det kan være ulike boligtyper bygd med tilskudd via statlige ordninger. Det brukes benevnelser som bokollektiv eller bofellesskap når tilrettelagt bolig kombineres med heldøgns omsorg i et bofellesskap med fellearealer og felles bemanning. Fra 2012 regulerer den nye helse- og omsorgstjenesteloven driften av heldøgns omsorgstjenester. Sykehjem, som er heldøgns omsorgstjeneste i institusjon, regnes som et høyere nivå i omsorgstrappa enn heldøgns omsorgstjenester i tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Dette skyldes blant annet at det som oftest er høyere bemanning, bedre kompetanse og mer avansert medisinsk utstyr i sykehjem. Kommunene har stor frihet til å organisere tjenestene som de selv ønsker, i fht. lover og forskrifter. Valg mellom institusjon eller bolig for heldøgns omsorgstjenester handler for en stor del om ideologi og egenomsorg, men også om å finne den rette balansen mellom menneskeverd, livskvalitet, myndiggjøring og faglig forsvarlighet. Det er også ulike forventningsnivå blant innbyggere, tjenestemottakere, pårørende og tjenesteutøvere. Mht. organiseringen av heldøgns omsorg. Eldre brukere tilbys i større grad heldøgns omsorg i institusjon, mens yngre brukere ofte mottar heldøgns omsorg i egen bolig i form av omsorgsbolig, bofellesskap eller lignende. 4.2 Omfang og organisering av tjenestetilbudet Midtre Gauldal Sykehjem og Hjemmetjenesten har vært organisert som selvstendige enheter med enhetsledere og avdelingsledere t.o.m Fra 2013 slås enhetene sammen til en enhet med felles leder. Status 2012 Tjenester 2012 Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmetjenesten (inkl. Enhet for funksjonshemmede) Sum , PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side43

44 Omsorgskontoret Omsorgskontoret er kommunens forvaltningskontor innenfor pleie, rehabilitering og omsorg med saksbehandlere med helsefaglig og merkantil kompetanse. Omsorgskontoret skal bidra til å ivareta og sikre brukerens rettigheter, samt sørge for likeverdig behandling av søknader. Det tilstrebes at alle innbyggere uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted får individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester på riktig tjenestenivå. Omsorgskontoret er pr. i dag organisert under hjemmetjenesten og sykehjemmet. Omfang av og utførelse av tjenestene vurderes i samarbeid med enhetene. Vedtaksmyndigheten ligger hos enhetslederne. Midtre Gauldal sykehjem Sykehjemmet har pr. i dag 76 plasser, derav 9 korttidsplasser og 67 langtidsplasser. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Det er vedtatt at sykehjemmet skal ha 66 plasser etter ombygging av den eldste fløyen (rød og blå avd.). Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, en på sykehjemmet og en på Rådhuset. De 76 plassene ved sykehjemmet er fordelt på 4 avdelinger Gruppe 1, 2 og 3 Gruppe 4 Gruppe 5-6 Gruppe 7-8 Kjøkken Vaskeri 22 langtidsplasser (pleie, demens og psykogeriatri) 8 korttidsplasser (korttid: rehabilitering/pleie) 19 langtidsplasser 27 langtidsplasser Eget kjøkken som tilbereder all varm mat for sykehjemmets beboere, og middag som bringes ut til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet driver kantine på sykehjemmet og på Rådhuset. Sykehjemmet har eget vaskeri for vask av beboernes privattøy. Sykehjemmet som er lokalisert i 1. etg. av helsesentret ble bygd i Senere er det gjort bygningsmessige forbedringer og utbygging. I 1996 ble legekontorets lokaler ferdig i sokkeletasjen, med 2 leiligheter på plan 1. I 2003 stod ny fløy mot nord ferdig med 30 plasser for pleie, aldersdemente, psykogeriatri og rehabilitering, samt kantine og kontorer for bl.a. enhetsleder ved sykehjemmet og fysio-/ergoterapitjenesten. I sokkeletasjen ved helsesentret er følgende funksjoner lokalisert: Hjemmetjenesten, Omsorgskontoret, Støren fysioterapi, Støren legesenter, Støren tannklinikk og helsestasjonen, sykehjemmets kjøkken, vaskeri, lagerplass, fryse- og kjølerom, bårerom og kapell, kontor renholdsleder og vaktmester, m.fl., garderober, etc. I 2. etg. nybygg er følgende lokalisert: Private næringsdrivende (Audiograf, kiropraktor, optiker, homøopat, Thai-massasje). Over tannklinikken (plan 1): 5 boenheter (bygd i 2009). Over legekontoret (plan 1): 2 leiligheter (1996) PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side44

45 Bygningsmessig standard fra utbyggingen i 2003 er meget bra. Bygningsmessig standard fra 1977 er ikke tilfredsstillende i fht. dagens krav og funksjoner. Det er 3 2-sengsrom, og det mangler dusj og WC på de fleste rommene som ble bygd i Det innebærer at brukere må kjøres gjennom en lang korridor for å få ta en dusj. Det har vært stort press på sykehjemsplasser de siste 2-3 år, men det er ikke ventelister til sykehjemsplass. Dette skyldes at man forsøker å finne en tilfredsstillende løsning om et tilbud for brukeren. Kommunen har hittil ( i 2012) stort sett greid å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St. Olavs hospital i løpet av kort tid. Hjemmetjenester Hjemmetjenesten omfatter følgende avdelinger og tjenester: Alderspensjonatet på Støren - er et bofellesskap med bemanning på dag og kveld for de som trenger tilsyn og lettere pleie, men ikke for de med omfattende behov for sykepleie. Snurruhagen bofellesskap - er et bofellesskap (bolig-, avlastnings- og aktivitetstilbud) med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne og stort hjelpebehov. Trygg framtid er et eget tilbud til en ung bruker med stort hjelpebehov. Tiltaket har egen personalgruppe hele døgnet, og er en del av Snurruhagen bofellesskap. Boveiledertjenesten Kalvtrøa er et bofellesskap med heldøgns bemanning for voksne med nedsatt funksjonsevne der det gis tjenester slik at brukeren kan klare seg i egen bolig. Det gjelder både praktisk bistand og i noen grad tilrettelagte fritidstilbud. Lysgården verksted dagtilbud med arbeid og opplæring for voksne med nedsatt funksjonsevne. Avdelingen er overført til enhet for kultur og voksenopplæring fra Hjemmesykepleie gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Hjemmehjelp- praktisk bistand og opplæring, gis i brukerens hjem etter søknad og vedtak. Singsås og Soknedal bo- og dagsentre har pt. heldøgns bemanning til de brukerne som bor der, p.g.a. behovet for assistert evakuering ved brann. Trygghetsalarmer - tildeles etter søknad og vedtak. Matombringing - tildeles etter søknad og vedtak. Generelle tjenester Ledsagerbevis, støttekontakt, besøkshjem og avlastning. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side45

46 Tabell 1. Mottakere av hjemmetjenester pr innb Midtre-Gauldal Sør-Tr.lag landet år år. 80 år og over. Midtre Gauldal har flere mottakere av hjemmetjenester enn Sør-Trøndelag og landet. Høsten 2012 ble langtidsplassene ved bo- og dagsentrene nedfaset. Det bygges 3 omsorgsleiligheter ved Soknedal bo- og dagsenter for brukere med behov for tilrettelegging og tilsyn, men som ikke trenger sykehjemsplass. På grunn av begrenset plass og kapasitet er det fortsatt kjøkkendrift ved Soknedal bo- og dagsenter. Det er vanskelig å forutsi omfanget av tjenestene som skal gis av hjemmetjenesten, da kommunen er pliktig til å gi tjenester til alle som har behov for det og som oppholder seg i kommunen. Tjenesteomfanget varierer, og ved behov for akutt hjelp må dette prioriteres uavhengig av allerede planlagte aktiviteter. I hjemmetjenesten har en mye fokus på praktisk bistand og pleie/ behandling. Helsefremmende og forebyggende tiltak bør prioriteres mer framover for å redusere behovet for både hjemmesykepleie og institusjonsplasser. Fagkompetansen fordeles slik at de samme medarbeiderne i størst mulig grad betjener de samme brukerne til enhver tid. Soneinndeling ble vurdert i 2011, og konklusjonen var da at det må tilføres mer ressurser for å få gjennomført en slik organisering. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side46

47 4.3 Befolkningsutvikling 67 år og eldre. Tall og prognoser Tabell 2. Andelen av kommunens innbyggere i gruppen år vil øke jevnt i de kommende 10 år. Aldersgruppen over 80 år vil holde seg stabilt med en svak nedgang de kommende år, for så å øke fra Befolkningsutvikling - pleie og omsorg 67 år og eldre år 80+ år PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side47

48 4.4 Behov for pleie- og omsorgstjenester Tabell 3. Utvikling behovsgrupper Hovedgruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er eldre, og behovet for tjenester er økende med alderen. Kommunene får beregnet rammetilskuddet ut fra ulike behovskriterier. Antall Utvikling behovsgrupper år år 90 år og eldre Prognose for antall personer/alder 2010 til 2020 Midtre Gauldal : Endr år ,2 % år ,1 % Over 90 år ,1 % 4.5 Kvalitet og samarbeid Hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem har et godt samarbeid, noe som er viktig på grunn av brukere som i perioder mottar tjenester fra begge enhetene. Brukerne ved sykehjemmet har ofte mottatt tjenester av hjemmetjenesten, og tett samarbeid er viktig for å sikre at brukerne får hjelp og omsorg preget av kontinuitet og helhet. Samarbeidet mellom tjenesteområdene må videreutvikles. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Det er et mål at brukerne skal kunne få nødvendig tilrettelegging og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester i eget hjem eller omsorgsboliger så lenge som mulig. Det er viktig at det gjøres funksjonsvurdering av boliger for nødvendig tilrettelegging. Kommunen bør ha en aktiv rolle for å få dette gjort. Mer helsefremmende og forebyggende arbeid er nødvendig for at folk skal kunne bo hjemme lenger og unngå eller utsette innleggelse i institusjon. Det blir derfor svært viktig fremover å gi tjenester på riktig omsorgsnivå (Jf.omsorgstrappa). Erfaringer viser at det er nødvendig med en gjensidig avklaring mellom tjenesteutøver og tjenestemottakere om forventninger til innhold og kvalitet på de tjenestene som gis. Dette gjøres gjennom at det utarbeides tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer og at det lages tydelige vedtak på omfanget av tjenesten. Kvalitetssikring vil være sentralt på flere områder i tida som kommer. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer, samt implementering av system for avviksmeldinger og håndtering av disse er en omfattende oppgave som krever ressurser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave for å komme PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side48

49 videre med dette. En viktig forutsetning for å kunne lykkes med dette, er at ansatte har tilgang til og god kunnskap om bruken av PC og programvare. Det gjennomføres systematisk kartlegging av tjenestekvaliteten i form av brukerundersøkelser hvert annet år, noe som gir nyttige tilbakemeldinger. Enhetene får også tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om den opplevde kvaliteten gjennom samtaler og dialog i hverdagen. Tilbakemeldingene viser at det er stor grad av tilfredshet med tjenestene i Midtre Gauldal, men avviksmeldinger, klager og observasjoner i hverdagen tyder også på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Eksempler på dette er behov for bedre helhet og sammenheng i pasientforløpet og behov for bedre aktivitetstilbud for brukerne. I den forbindelse er Livsglede for eldre igangsatt, som et samarbeid mellom kommunen og Gauldal videregående skole. Tjenesteyterne opplever mer begrenset tid hos brukerne fordi antall brukere med flere diagnoser og med behov for mer omfattende tjenester øker. Kompetanseheving er nødvendig for å møte disse faglige utfordringene. 4.6 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT er et sentralt virkemiddel for å løse framtidas helseutfordringer. Nye tekniske løsninger må på plass for at nødvendig informasjon skal være tilgjengelig der pasienten befinner seg for å kunne ivareta et helhetlig pasientforløp. Pasienten skal være informert - og så langt det er mulig, være en aktiv deltager i behandlingen. I utviklingen av IKT-løsninger er det en statlig målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasienter/brukere og innebærer bl.a. mulighet for elektronisk timebestilling, helseinformasjon, opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til pasientjournal. IKT er også et viktig verktøy i forhold til administrasjon og effektivstyring av virksomheten. Norsk Helsenett (NHN) er i dag en avdeling i Helsedirektoratet. Flere virksomheter som statlige helseforetak, kommuner og en stor del av fastlegekontorene er i dag tilknyttet NHN. Fagsystemet Gerica er tatt i bruk ved alle enheter i kommunen. Kontinuerlig opplæring er nødvendig, og det er fokus på utvikling av tiltaksplaner som beskriver de tiltak som er iverksatt for den enkelte bruker. For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet, må det finnes tilgjengelige PCer på alle avdelinger og gis opplæring i bruk av PC og programvare. Legene har nå tilgang til Gerica på legekontoret, noe som effektiviserer samhandlingen. Mulighetene ved fagprogrammet Gerica må tas i bruk av alle for å kunne overføre pasientinformasjon på en effektiv måte. PDA mobil pleie er tatt i bruk i Hjemmetjenesten og må bruken videreutvikles. Trådløst internett letter informasjonsutvekslingen. Elektroniske timelister er tatt i bruk og gir en mer effektiv administrering og drift. Det er likevel en utfordring å effektivisere driften slik at sykepleiere og hjelpepleiere får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side49

50 Turnusprogrammet Notus Turnusplan ble tatt i bruk i Notus portal, som administrerer innleie av vikarer, tas i bruk i løpet av planperioden. Dette er nyttige verktøy for å oppnå økt effektivitet i arbeidet med arbeidstidsplanlegging og vikarinnleie. Helse Midt-Norge/ St. Olavs hospital vil etter hvert komme med nye løsninger og rutiner for elektroniske pasientjournaler. I Stortingsmelding nr. 9 ( ) En innbygger en journal (Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren) beskrives en planlagt utredning av en felles journal på nasjonalt nivå, med endring av regelverk, mer strukturert informasjon og en gradvis innføring med mulig regional utprøving. På oppdrag fra Helsedirektoratet startes et pilotprosjekt i Trondheimsområdet med en kjernejournal. I første omgang vil en kjernejournal inneholde opplysninger om: Personalia, fastlege, kontaktliste i spesialisthelsetjenesten, faste medisiner/ utleverte legemidler fra apotek. Brukerne av kjernejournal vil være fastlege og helsepersonell som behandler pasienter ved legevakt og akuttmottak. Fastlege vil kunne legge inn kritisk informasjon som alvorlige lidelser og allergier. AMK-sentralen og ambulanse vil få tilgang til kjernejournalen for å få kritisk informasjon. Midtre Gauldal kommune har startet en prosess med innføring av Meldingsløftet, innføring av elektroniske meldinger internt i kommunen, og mellom kommunen og eksterne aktører/ spesialisthelsetjenesten (St.Olavs hospital, m.fl.) All nødvendig informasjon skal være tilgjengelig for helsepersonell ved behov der pasienten befinner seg, for å ivareta et helhetlig pasientforløp. 4.7 Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig for å hindre sykefravær, bidra til tjenester av god kvalitet, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljøtiltak og nærvær ved alle enhetene. HMS-arbeid ved enhetene styrkes gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Utviklingssamtaler med alle ansatte gjennomføres årlig. Arbeidsmiljøprosjekt for pleie- og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger videreføres i 2013 gjennom deltakelse i prosjektet Saman om ein betre kommune. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side50

51 5. Ressursbruk / kostnadsnivå 5.1 Fordeling mellom rammeområdene Rammefordeling etter vedtatt økonomiplan : Tabell 4. Budsjett Tabellen viser fordelingen mellom rammeområdene. netto utgiftsramme 2013 i 1000 kr. R7 - Eiendom og kom.tek.; R6 - Næring, plan, forv.; 7571 R5 - Nav/Helse og fam.; R8 - spesielle tiltak/ytjenester; 8542 R1 - folkevalgt/stab; R2 - oppvekst; R1 - folkevalgt/stab R2 - oppvekst R3 - kultur/fritid R4 - pleie og omsorg R5 - Nav/Helse og fam. R6 - Næring, plan, forv. R7 - Eiendom og kom.tek. R8 - spesielle tiltak/ytjenester R4 - pleie og omsorg; R3 - kultur/fritid; 7120 Tabell 5. Tabellen viser at kostnadene pr. plass i institusjon er lavere i Midtre Gauldal enn Sør-Trøndelag og landet. Korr.bto. drift.utg. pr. plass i institusjon Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side51

52 Tabell 6. Kostnader pr. mottaker av hjemmetjenester er lavere enn i Sør-Trøndelag og landet. Dette samsvarer med at vi har flere tjenestemottakere; altså mange brukere med mindre omfattende tjenester. korr.bto.drift.utg. pr. mottaker hjemmetjenester Midtre Gauldal Sør-Tr.lag Landet Strategi og målsetting Følgende mål og strategier er nedfelt i kommuneplanen : 6.1 Strategier Kommunen bør fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot tjenesteproduksjonen da dette vil være en vesentlig faktor i forhold til å være en attraktiv bostedskommune og også det området som krever en vesentlig del av kommunens ressurser. Omfang og organisering av tjenestene må tilpasses kontinuerlig gjennom vurdering av samlet behov og best mulig ressursbruk. Det bør være et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og dette må skje i nær dialog mellom brukere, ledere og ansatte og med utgangspunkt i kartlegging og dokumentasjon av tjenestekvalitet. Kommunen bør i økende grad ta i bruk digitale verktøy både for å bedre informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne men også for å oppnå bedre effektivitet og kvalitetssikring i administrasjon og tjenesteproduksjon. God samhandling og tverrfaglige nettverk må sørge for best mulig samordning og bistand til enkeltmennesker. Bygninger til kommunal tjenesteproduksjon må tilrettelegges med tanke på universell utforming og mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. Ikke minst er det viktig at bygningene framstår på en slik måte at både ansatte og brukere trives med omgivelsene. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side52

53 6.2 Hovedmål for kommunale tjenester Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Delmål Dette vil vi oppnå ved at: Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. 6.3 Mål for helse og omsorgstjenester Brukerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig og i størst mulig grad mestre dagliglivets gjøremål. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere i hht. gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer, gjeldende planer og individuell vurdering. Tjenestene som gis skal være individuelt tilpasset den enkelte bruker, og på riktig nivå i forhold til omsorgstrappa. 7. Vurdering 7.1 Generell vurdering Den demografiske utviklingen betyr en kraftig økning av antall eldre i årene fremover. Den sterke økningen av de eldste eldre vil skje fra rundt år Samtidig som antallet eldre øker, blir det færre i yrkesaktiv alder til å yte omsorg. Dette gir utfordringer i forhold til kompetanse og rekruttering, og betyr konkurranse om arbeidskraft. Samhandlingsreformen har medført endret rolle og nye oppgaver for kommunen. Omsorgsmeldingen 2015 skisserer at fremtidens brukere vil ha andre behov og kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud enn dagens tjenestemottakere. Kommunen må være i stand til å møte krav og utfordringer i Samhandlingsreformen. Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) omtaler den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste årene; det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Samhandlingsreformen ligger i bunnen som et retningsgivende kompass. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side53

54 Helsefremmende og forebyggende arbeid på alle områder, og ikke minst i pleie- og omsorg, er svært viktig for å forebygge sykdom hos eldre, og i størst mulig grad unngå at de blir avhengig av omfattende pleie- og omsorgstjenester. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, med trygghet for at man får hjelp når man trenger det. Disse forhold gjør at det fortsatt er nødvendig med omstilling og effektivisering og at innsatsen må dreies fra tjenesteyting til forebygging og hverdagsrehabilitering. Kommunens økonomiske rammer tilsier at nye tiltak må gjennomføres ved endring av arbeidsrutiner og prioritering innenfor vedtatte rammer. KOSTRA-tall viser at i forhold til Sør-Trøndelag og landet yter kommunen mange små tjenester (praktisk bistand) til mange brukere. (Tabell 1 og 5) 7.2 Hjemmetjenesten Det bør i større grad enn i dag satses på hverdagsrehabilitering, helsefremmende og forebyggende arbeid som bidrar til at så mange som mulig kan klare seg i egen bolig. Målet er at brukerne skal kunne bo hjemme og mestre dagliglivets gjøremål med nødvendige tilpasninger og tjenester på laveste effektive omsorgsnivå, som praktisk bistand og opplæring, aktivitetstilbud/ dagtilbud og tilbud om matombringing. Derfor må det skje en dreining av innsatsen fra å motta hjelp til bistand/ opplæring/ tilrettelegging og hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål. Eksempler på helsefremmende og forebyggende tiltak som bør etableres og/ eller videreutvikles: Besøk og kartlegging av behov hos hjemmeboende eldre over 75 år, som ikke mottar tjenester fra kommunen Funksjonsvurdering av boliger mht. livsløpsstandard, tilrettelegging i boligen og/eller utprøving av tekniske hjelpemidler. Livsglede for eldre - et aktivitetstilbud som er et samarbeid mellom Gauldal videregående skole og kommunen. Frisklivstilbud/ Lærings- og mestringstilbud - er tiltak rettet mot enkeltindivider og grupper for bl.a. å fremme god helseadferd og sosialt fellesskap. Dagsentre - dagtilbud for hjemmeboende eldre i tilknytning til bo- og dagsentrene i kommunen som et lavterskeltilbud. Inn på tunet - et dagtilbud til eldre med lettere form for demens, ved gårdsbruk i kommunen. Matombringing tilbys hjemmeboende brukere som har behov for det. Tiltak på de laveste nivå i omsorgstrappa kan bidra til å forebygge/ utsette behov for tiltak på høyere nivå. Nærmere beskrivelse av tiltakene: PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side54

55 Matombringing Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men et viktig tilbud for at eldre brukere som har behov for det, skal kunne greie seg lenger i eget hjem. Middag produseres ved kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem og bringes varm ut til brukerne (i hht. vedtak i HO). ASVO administrerer p.t. tjenesten og bringer maten ut til hjemmeboende brukere. Det bringes ut i gjennomsnitt ca. 50 porsjoner pr. dag 5 dager i uka. På helge- og høytidsdager bringes varm mat ut av hjemmetjenesten. Dagtilbud Dagtilbud for hjemmeboende eldre ved bo- og dagsentrene i kommunen med aktivitør er vedtatt i forrige PLO-plan, og bør iverksettes. Dagtilbud kan bidra til å utsette institusjonsopphold for eldre når brukerne får mulighet til sosial deltagelse og en meningsfull hverdag. For pårørende i en krevende omsorgssituasjon er dette viktig som avlastningstilbud. For brukere med demens eller andre langvarige sammensatte sykdomsforløp vil tilbudet også være av stor betydning. Pårørende får avlastning noen timer 2-3 dager pr. uke slik at de kan greie å ha sine hjemme lengre. Tilsyn fra hjemmetjenesten kan reduseres på dagtid da en kan effektivisere oppgaver som tilsyn og medisinering og vil gi en bedre ressursutnyttelse. Aktivitørressurs i hjemmetjenesten kan benyttes ved dagsenter/ dagtilbud. Det må organiseres felles skyss for de som skal benytte seg av dagtilbud, og bruker må betale for mat og transport. Det er startet et prosjekt Livskvalitet for eldre. Dette omfatter Livsglede for eldre et samarbeid mellom Gauldal videregående skole, Støren ungdomsskole og Midtre Gauldal helsesenter. Elevene har faste dager hvor de besøker brukerne på sykehjemmet, finner på aktiviteter og har kaffekos. En del av dette prosjektet er Inn På tunet, som skal være et dagtilbud til eldre med lettere form for demens. Det gjøres avtale med interesserte og aktuelle aktører. Det er utarbeidet en egen prosjektplan. Prosjektperioden er planlagt å gå over 3 år, med oppstart våren Frisklivstilbud - lærings- og mestringstilbud er tiltak rettet mot enkeltindivid og grupper med vekt på forebyggende arbeid og tiltak som skal bidra til at pasienter og brukere mestrer sine livssituasjoner, god helseadferd og sosialt fellesskap. Lærings- og mestringstilbud er et viktig tjenestetilbud for å styrke innsatsen innen forebygging og mestring til mennesker som har ulike kroniske sykdommer. Lærings- og mestringsarbeidet må struktureres og organiseres på en måte som gjør det mulig å hente ut god og ønsket informasjon og oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og helseutfordringer hos befolkningen. Lærings- og mestringstilbud skal gi pasienter, brukere, pårørende informasjon, økt kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side55

56 Hensikten med lærings- og mestringstilbud er å forebygge bruk av helsetjenester. Det finnes lite forskning på den helseøkonomiske gevinsten og det meste av forskningen området er gjort utenfor Norge. Eks: En norsk doktorgrad (Gallefoss og Bakke) viser til at astmaopplæring førte til 70 % reduksjon i primærlegekonsultasjoner og 70 % reduksjon i sykemeldingsdager. Dette medfører også økonomiske besparelser. Frisklivssentralen skal være en del av kommunens helsetilbud og bidra til endring og mestring av livsstil og levevaner gjennom bl.a. samtaler, fysisk aktivitetstilbud, kostveiledning og tilbud om hjelp til røykeslutt. Tilbudet skal kunne styrke den enkeltes mestring av egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning. Nasjonal veileder for kommunale frisklivssentraler beskriver kvalitetskrav og anbefalinger for etablering, organisering, videreutvikling og drift av kommunale frisklivssentraler og frisklivsresepten samt utviklingsområder for frisklivstilbudene. Grenseflaten mellom frisklivstilbud og læring og mestring er overlappende. Kommunens ansvar for å legge til rette for brukermedvirkning er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, Målet er å utvikle tjenester og tilbud som er tilpasset brukergruppens behov. Boligutfordringer Høsten 2013 vil det stå ferdig 12 nye boenheter på Svartøymoen, med planlagt felles bemanning med Alderspensjonatet. Dette vil innebære en effektiv ressursutnyttelse og samtidig gi trygghet for brukerne. Ut fra vedtak om opphør av døgnkontinuerlig bemanning ved bo- og dagsentrene, vil brukere med behov for hjelp/ assistanse på kveld/natt få tilbud på Støren. Det er behov for tilrettelagte boliger til flere unge voksne med nedsatt funksjonsevne. Det er mangel på slike boliger i dag. Mange av disse brukerne trenger boveiledning, praktisk bistand og tilrettelegging. For best mulig ressursutnyttelse, gode fagmiljø og mer koordinerte tjenester, kan dette organiseres gjennom bofellesskap og samlokalisering. 7.3 Sykehjemsdrift I følge en nasjonal veiledende norm bør kommunene ha heldøgns pleie- og omsorgsplasser tilsvarende 25 % av befolkningen over 80 år. For Midtre Gauldal utgjør dette ca. 90 plasser med heldøgns pleie og omsorg i perioden , (sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter). Sykehjemsplass er et tilbud til de som trenger omfattende pleie og omsorg på det høyeste nivået i omsorgstrappa. Det er vedtatt i tidligere PLO-plan at sykehjemmet skal ha 66 institusjonsplasser og at det i tillegg skal være ca boenheter med heldøgns pleie og omsorg (alderspensjonatet og omsorgsboliger på Svartøymoen). Dette betyr at i perioden frem til ca. 2025, vil planlagt kapasitet når det gjelder institusjonsplasser være tilstrekkelig. Befolkningsprognosen viser at antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra ca. 2025, noe som gjør at det må tas høyde for enten gjennom påbygg og/eller omdisponering av areal ved Midtre Gauldal helsesenter. PLO-plan , EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET- Rullering Side56