Kirkeblad for Øyer og Tretten. Nr. 2. Mars årgang

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 2 Mars årgang

2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf Kasserer: Jørn Haug. Tlf Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Kongsvegen 325, 2636 Øyer Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjenere (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: E-post: Anders Stenseng: Mobil: Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 10. mai Frist for innlevering av stoff er 27. april Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kjære lesere! I dette nummeret er det fyldige årsmeldinger og -rapporter. Det er tid for årsoppgjør, og vi har lest i avisene de siste ukene om resultater og om det har blitt røde tall på bunnlinjen. Arbeidet innen den kirkelige virksomhet, i hvert fall en stor del av det, er vanskelig å måle. Er vi tilfreds med året som er gått? Er det noe som burde vært gjort annerledes? Spørsmålene er mange, og det er vanskelig å gi entydige svar. I hvertfall har kirkelig råd gitt en grundig årsmelding sammen med rapportene fra under utvalgene. Det blir således opp til hver enkelt av oss å trekke slutninger. Menighetsmøtet 29. mars vil være den rette plassen å komme med innspill. Gjennom kirkedemokratiet har vi anledning til å påvirke og medvirke. Jeg oppfordrer derfor til at prestegards salen blir full den kvelden. (Se egen annonse). Jeg takker for positive tilbakemeldinger fra mange av Klokkeklangs lesere. Sammen med bidragene fra enkelt personer og firmaer så gjør dette at vi kan ha et kirkeblad med mye informasjon og anna stoff. Jeg oppfordrer alle til å lese årsmeldingene, og så får hver enkelt gjøre seg opp meninger om hvorvidt bunnlinjen har røde eller svarte tall. Vel møtt til menighetenes årsmøte! Framsiden: "Når vårsola blenkjer i bakken". Foto: Knut Mellemberg. KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Påskeandakt 2012 En grensesprengende kjærlighet Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen. Påskehøytiden som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, svik, ensomhet, vold, hat og død. Langfredagen gjorde korset til kristendommens viktigste symbol. Korset som tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Korset er tegnet på Skaperens identifikasjon med sin skapning. Det formidler medfølelse og trøst med mennesker i lidelse og sorg og det utfordrer og kaller oss til nærvær og lindring for mennesker i nød. Korset og påskedagens tomme graverdet sterkeste symbol på og vitnesbyrd om en kjærlighet sterkere enn døden.kirkens tro er at Jesu død var i dypeste berøring med alle menneskers død, atall verdens krenkelse, ondskap og død samles der. Gjennom korset viser Gud sitt ansikt i verden. Påsketiden er liv og død på samme tid. Det er fellesskap, levd liv, svik, lidelse og grensesprengende kjærlighet slik som Brorson skriver i salmen «Åpen ligger graven»: «Her er trøst i nøden, her er førstegrøden av Guds nådes vår» Solveig Fiske biskop Mot påske Mester! Helst ville vi gå forbi langfredags smerte. Skjærtorsdags svik holder vi ikke ut. Det kan så fort bli vårt eget. Men i håpet om påskedags oppstandelsesglede skal vi prøve å følge Deg denne påsken også. Lær oss å lytte til Deg med barnets tillit, vel vitende at DU aldri møter oss med løftebrudd. For Dine avskjedsord holder Du ved: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på Meg. I Min Fars hus er det mange rom. Jeg går for å gjøre i stand. Dit Jeg går vet dere veien.. Brit Lundeby (I Klokkeklang ne.3/4-1992) 3

4 Tidens salme NoS 184 Av Kari Irene Lien Kantor Påskemorgen slukker sorgen, skrevet i Dette er N.F. S. Grundtvig store påskesalme. Her til lands er denne sunget med glede av både små og store, I salmens hjemland, Danmark, er den ute fra de fleste salmebøker. Der er den sunget til en annen melodi, som kanskje er noe av forklaringen på at den ikke har slått an. Salmen har opprinnelig 9 strofer (vers), men i NoS er strofe 4, 6 og 8 sløyfet. Det er en like sterk hendelse hver påskedag når gudstjenesten er over og menigheten har gått ut i vårdagen på kirkegården, og der synger alle versene på «Påskemorgen slukker sorgen». Det gir et ekstra perspektiv på livet og døden, ikke minst etter å ha mistet noen som sto en nær. Ludvig Mathias Lindeman ( ) skrev denne melodien i Jeg håper å komme tilbake til ham senere, da han har 200-års jubileum i år. Han var født i Trondheim, han virket som komponist, organist og folkemusikksamler. Det er sagt at denne melodien ble kritisert for «på en frastødende Maade» å minne om drikkevisen «Her i muntre Venners Klynge» også en melodi L. M. Lindeman selv hadde utgitt. LML svarer at han kan ikke ta hensyn til slike tilfeldige likheter. (Sitat fra S. W. Holters doktoravhandling: Hellig Sang med Himmelsk Lyd») Denne salmen er ikke ny, den er gammel. Men idet vi synger den, gis den liv og lever. Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn. 2 Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! Helvede greder, himlen seg gleder, himlen seg gleder med lovsang ny. Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! 3 Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris; han ville bløde for oss å møte, for oss å møte i paradis. Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris. 4 Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold!* Nå ligger graven midt i gudshaven, midt i gudshaven i Jesu vold. Bøtt er brøden, død er døden, død er døden som syndens sold. 5 Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn. Om enn bedrøvet smiler dog støvet, smiler dog støvet ved englesyn. Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn. 6 Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky. Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny. Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky. 4

5 Den kirkelige årsstatistikk noen refleksjoner Av Øyvind Sagedal Skjemaet for utfylling av den krikelige årsstatistikken er endret i løpet av de siste årene. Dessuten har det blitt endringer i antall gudstjenester i og med at Sølvskottberget er lagt ned. Dermed ble det også slutt på å feire kveldsmesser i Sirabølkapellet, da disse først og fremst var beregnet på Sølvskottbergets beboere. Siden år 2000 har vi jevnlig sunget gregorianske tidebønner i våre to kirker. Disse registreres også som gudstjenester, siden de faktisk er nettopp det. De siste par årene har vi så begynt å feire fire gudstjenester i året på Bakketun. Disse kommer i tillegg til de ordinære gudstjenestene i kirkene, selv om de er lagt til søndager. I alle år har vi også hatt gudstjenester på Sjukeheimen. Kantor og prest, og nå i det siste forsterket med Erling Fossum på fele, er der annenhver onsdag. For noen år siden ble det gjort en avtale om at vi har gudstjeneste og sangstund annenhver gang vi er der. På bakgrunn av det nevnte, ville det være et nokså møysommelig arbeid å prøve å finne tilnærmelsesvis de nøyaktige tall å sammenligne med, dersom vi f. eks. ønsket å se på utviklingen fra år Men hovedgudstjenester på søn- og helligdager kan sammenlignes. Da viser det seg at det var gjennomsnittlig 77,4 deltaker i år 2000, og det samme tallet finner vi for 2011! I år 2000 ble 41 barn, som tilhører våre to menigheter døpt. Det tilsvarende tallet for 2011 er 26. Dette kan tilsynelatende sees som en nedgang i antall døpte der en eller begge foreldrene tilhører Den norske kirke. Hvor stor nedgangen eventuelt er i prosent, kan bare avgjøres ved en gjennomgang av hvor mange fødte det var i de respektive år der en eller begge foreldrene tilhører vår kirke. Konfirmasjonsprosenten synes imidlertid å holde seg svært høy. I 2011 var det riktignok et stort aktuelt årskull. 81 ungdommer ble konfirmert hos oss i fjor mot 48 i En av grunnene til den høye prosenten kirkelige konfirmasjoner må nok tilskrives konfirmantleiren i Kragerø. Den er blitt svært populær blant ungdommene. 19 vielser ble forrettet ved årtusenskiftet, mens i 2011 var tallet 13. Hvor mange av ekteparene som hadde bosted i Øyer, går ikke fram av disse tallene. Men vi vet jo at samboerskap er blitt en likeså vanlig samlivsform som ekteskap. 43 kirkelige gravferder ble utført forrige år mot 56 i år Forskjellen i disse tallene betyr ikke at det blir forholdsvis færre kirkelige gravferder. Tvert i mot ser det ut som om nesten all som tilhører den norske kirke i Øyer og på Tretten blir gravlagt i kirkelig regi. Øyer og Tretten menigheter er vel nokså like mange andre menigheter i Folkekirken. Et forhold som jeg imidlertid er slående hos oss, er antallet frivillige medarbeidere. Antallet frivillige ble ikke registrert tidligere, så vi kan ikke sammenligne med Men jeg er nokså sikker på at vi ikke kunne telle 110 personer i denne kategorien den gang. Det er i hvert fall et forhold som er endret i nyer tid, og det er alle de frivillige som er med og distribuerer Klokkeklang. 110 frivillige medarbeidere det er all grunn til å stoppe opp ved det tallet. Og det er grunn til å uttrykke en dyptfølt takk for den store innsatsen som blir lagt ned på så mange områder av det kirkelige arbeidet. For øvrig må det sies at den frivillige aktiviteten ikke har blitt mindre etter at menighetsrådene i Øyer og på Tretten fikk anledning til å organisere seg som Øyer og Tretten kirkelige råd. Det kirkelige råd knytter til seg frivillige medarbeidere gjennom fagutvalgene: Kirkeutvalget, Kirkegårdsutvalget, Trosopplæringsutvalget, som inkluderer arbeidet med konfirmantene, Diakoniutvalget, Utvalget for kirkemusikk og Klokkeklang. Dessuten er det opprettet et eget Gudstjenesteutvalg i forbindelse med utprøvingen og innføringen av ny liturgi til hovedgudstjenesten. I tillegg har kantor etablert liturgiske kor i begge kirkene, og klokkertjenesten er begge steder en frivillig tjeneste. At konfirmantene utfører minstrant-tjeneste, er en del av konfirmanttidens opplegg, og både faste medlemmer og vararepresentantene gjør tjeneste som kirkeverter. I denne sammenheng kan det også nevnes at Schola Gregoriana gruppen som synger tidebønner - består av personer utenom kantor og prest. I denne sammenheng er det umulig å nevne alt som gjøres i våre menigheter, men på Menighetenes årsmøte vil det bli anledning til å få en mer detaljert orientering. Dog kan det sies at arbeidet synes å være i rimelig godt gjenge. Noen utfordringer vil det imidlertid alltid være. Vi vet at trosopplæringen er en prioritert oppgave i den norske kirke. I mange år har det blitt drevet et godt arbeid på dette området, først og fremst gjennom frivillig innsats. Vi venter likevel fortsatt på økonomiske midler her i Sør-Gudbrandsdal for å få noen ansatt som kan drive med dette arbeidet. I påvente av dette gjøres det nå et forsøk på å utvide trosopplæringen noe ved hjelp av frivillige og ansatte. 5

6 Litt av hvert Redigert av Ole J. Gillebo GAUSDAL HAR FÅTT NYTT MENIGHETSBLAD. I Gausdal kommune er det fem menigheter: Aulstad, Follebu, Svatsum, V.Gausdal og Ø.Gausdal. Til nå har det vært to kirkeblad i kommunen, ett for V.Gausdal,Svatsum og Aulstad, og ett for Ø.Gausdal og Follebu. Fra 2012 er det ett kirkeblad for hele kommunen med navnet Menighetsblad for Gausdal. Det planlegges 6 nummer pr. år. Finansieringen er en abonnementsordning der innenbygdsboende betaler 200 kr. pr. år, og utenbygds 250 kr. Alle husstander innenbygds får bladet enten det betales eller ei. Distribueringen innebygds skjer med med Posten. Redaktør er Terje Dannemark. Vi ønsker lykke til! BABYSANG I NABOPROSTIET. Ringsaker Blad kan fortelle at det var oppstart med babysang i alle menigheter i Ringsaker i midten av februar. (Ringsaker kommune er eget prosti med 6 menigheter og 10 kirker.) Det er menighetspedagog Kirsten Bjerkestrand Tscudi som står for opplegget. Hun forteller til RB at responsen fra foreldrene har vært stor. Det læres bort sanger som kan brukes hjemme. Sang knytter bånd mellom foreldre og barn og stimulerer barnet., sier menighetspedagogen. SPARETILTAK? Ein kan vel kalle det det. I Firda Tidend i slutten av januar kan ein lesa at det var berre ein søkjar til stillinga som sokneprest i i Breim og Gimmestad sokn i Gloppen kommune i Bjørgvin bispedømme. Søkjaren var ein 48 år gamal svenske. Bispdømerådet har vedteki å lyse ut stillinga på nytt, men ny utlysing blir det ikkje med det første blir det opplyst frå bispekontoret. Bispedømet gjekk nemleg på eit større underskot i 2011, og med å vente med å lyse ut stillinga vil ein kanskje spare inn att noko av underskotet. I fyrste omgang kan ein tru at dette ville gå utover prestetenesta i dei to sokna, men prosten har allereie løysinga på plass: Prostiprest og seniorprest Sigurd Vengen fungerer i stillinga. Og underskotet minkar til lenger Vengen vikarierar. Lillehammer kirkekontor har flytta til Fåberggata 128, 3.etasje (Gjensidigebygget). Det er heis i bygget og bussen stopper rett utenfor bygget. Her er administrasjonen til Lillehammer kirkelige fellesråd, Lillehammer- Søre Ål- Vingrom og Saksumdal menighetskontor, kateketen i Lillehammer, diakonene i Lillehammer (fra 1.mars) og kantorene i Lillehammer, Søre Ål og Nordre Ål. Prosten i Sør-Gudbrandsdal har kontorfellesskap med kirkekontoret. Telefonnummeret til kontorene blir som før: Sokneprest i Skjåk, Hege Fagermoen, er utnevnt til prost i Søndre Follo prosti. Vemodig å reise frå stillinga som sokneprest i Skjåk, sier ho til GD Rørvik kirke i Nidaros bispedømme ble sterkt brannskadet lørdag Kirkeminister Rigmor Aasrud ønsker å uttrykke medfølelse for menigheten i Rørvik og befolkningen i området.: Å miste kirken din gjør noe med deg. Uansett om man kan restaurere Rørvik kirke eller ikke, er brannen en tragedie. En kirkebrann berører veldig mange og gjør stort inntrykk i nærmiljøet, sier Aasrud til Vårt Land. Hun opplevde selv at hennes lokale kirke, Grymyr kirke, brant i Jeg så flammehavet fra stuevinduet. Folk stod på kirkegården og gråt. I ettertid klarte vi likevel å få noe godt ut av det, i form av ei ny kirke som fungerer veldig godt. Man må se framover, selv om man har lov til å ha noen dager der man er veldig lei seg nå. (Vårt Land nett ) FORTSETTER MED SALMESANG. Slik var overskriften i en NTB melding gjengitt bl.a. i GD I over 40 år har det vært tradisjon i Grimstad at kommunestyremøtene starta med salmesang. Det har tydeligvis vært noe om og men, og Agderposten brukte uttrykket at saken hadde vært en het potet. Men- så står det videre referert følgende vedtak i kommunestyret: Grimstad kommunestyre opprettholder tradisjonen med å synge fedrelandssalmen før kommunestyret settes. I respekt for enkeltrepresentanters tro og overbevisning, kan de som ønsker det, innta sine plasser etter at det er sunget og før navneopprop foretas. 6

7 UTTALELSER FRA BISPEMØTET: Bispemøtet er hjemlet i kirkelovens pgf.26 og består av samtlige tjenestegjørende biskoper. Bispemøtet er et selvstendig forvaltningsorgan og skal bl.a. sørge for samordning av gjøremål til biskopene. Det avgir uttalelser i saker som de blir forelagt av departementet eller Kirkemøtet. Bispemøtet var samlet februar og ga bl.a. følgende uttalelser: Uttalelse om tidlig ultralyd: Bispemøtet mener at et offentlig tilbud om ultralydundersøkelse i 12. uke for alle gravide ikke lar seg begrunne utfra hensynet til svangerskapsomsorgen. Biskopene mener et slikt tiltak i praksis vil fungere som fosterdiagnostikk, og føre til at flere velger bort fostre med Downs syndrom. Ut fra et kristent menneskesyn vil Bispemøtet understreke alle menneskers likeverd uansett utviklings- og funksjonsnivå. På dette grunnlag går Bispemøtet mot et offentlig tilbud om tidlig ultralyd for alle. Om kirkelig medvirkning ved askespredning Bispemøtet er av Kirkerådet bedt om å gi en læremessig vurdering av spørsmålet om Den norske kirkes medvirkning ved askespredning før Kirkemøtets endelige beslutning i april i år. Den nye gravferdsloven regulerer ikke spørsmålet om Den norske kirkes medvirkning ved askespredning. Dette gjør det nødvendig for Den norske kirke å utvikle sine egne regler om dette. Bispemøtet mener at det ikke er læremessig grunnlag for å avvise kirkelig gravferd som etterfølges av askespredning. Det er heller ikke læremessig nødvendig å avvise kirkelig medvirkning ved selve askespredningen. I Bispemøtets vedtak heter det: Det er ulike oppfatninger i Bispemøtet om hvorvidt askespredning som symbolhandling formidler forestillinger som gjør at kirkelig med virkning ved en slik handling ikke er ønsket. Bispemøtet er samlet av den oppfatning at prester og andre kirkelige ansatte kan reservere seg mot å delta i askespredning og eventuelt gravferden forut for denne. Tilslutning til dokument om vern av hellige steder Biskopene i Den norske kirke har fått seg forelagt Universal Code on Holy Sites fra organisasjonen En verden i dialog, og gir sin tilslutning til denne. Dette handler om å slutte seg til felles retningslinjer for å beskytte hellige steder i verden (Universal Code on Holy Sites). Universal Code on Holy Sites er utviklet fordi hellige steder er arenaer for konflikt i mange steder i verden i dag. Flere nye prester Ved utgangen av 2011 var det tilsatt 1335 prester i bispedømmene. Det var 20 stillinger mer enn året før og en økning på mer enn 40 stillinger fra høsten (kirken.no)... Sjømannskirken 937 par giftet seg i en sjømannskirke i fjor, og det er 31 færre par enn året før. Men det var stor økning i antall møter med mennesker og besøk i Nettkirken sist år. Tallene som Dagen har innhentet fra Sjømannskirkens virksomhet i 2011 viser sterk økning i aktiviteten, så nær som vielser. Men fortsatt er det populært for mange å inngå ekteskap i en sjømannskirke i utlandet. Vi registrerer at det en svak nedgang i antall vielser. Vi hadde et rekordår i 2008 med par, og siden har det gått noe ned, sier informasjonssjef Linn Mevold Skogheim til Dagen. Den mest populære sjømannskirken for å gi hverandre sitt ja, er fortsatt Gran Canaria med 141 vielser (- 21). Deretter følger sjømannskirkene i København 106 vielser (+ 8) og Mallorca 95 vielser (+ 10). (Sjømannskirken) PROSTIPREST I N.GUDBRANDSDAL Søndag 5. februar kl ble Kenneth Hansen ordinert til prest. Ordinasjonen foregikk i Sel kirke. Kenneth Hansen tiltrådte 1. februar som prostiprest i Nord-Gudbrandsdal prosti. Han har de siste månedene vikariert i stillingen. Kenneth Hansen er 28 år gammel. Han var ferdig utdannet Cand.Theol ved det Teologiske Fakultet i juni (GD) 7

8 MER Litt av hvert Redigert av Leiv Tore Briseid Kraftig kirkevekst i Elverum I løpet av de siste 15 årene har kirkebesøket i Elverum sokn hatt en sterk økning. Mens gudstjenestedeltakelsen på landsbasis i Den norske kirke har gått ned med 12 prosent, har det vært en økning på 38 prosent i Østerdalen prosti. Prost Sevat Lappegard sier han ser en klar sammenheng mellom kirkesøkningen og folkekirkens posisjon i distriktet. Om lag mennesker besøkte i fjor stedets kirker mot i snitt året før. Folk er rett og slett blitt flinke til å bruke kirken i alle sammenhenger, sier Lappegard. (Fra avisen Vårt Land ). Organisasjoner øker inntektene Troens bevis- Verdens evangelisering i Kvinesdal gikk ut av 2011 med en rekord på 38 millioner i gaveinntekter. Etter underskudd i oktober ble organisasjonen reddet av rause givere i desember. Troens bevis driver et stort evangelisk og sosialt arbeid i midt østen og Afrika. I midt østen støttes en stor kristen fjernsynsstasjon og i Afrika støttes 900 innfødte evangelister i 40 land. De foreløpige tallene for 2011 viser at Frelsesarmeen i Norge mottok 75 millioner kroner i testamentariske gaver. Selv om dette er noe lavere enn rekorden i 2010 da det ble gitt 95 millioner kroner, er Frelsesarmeens ledelse svært godt fornøyd. (Fra Vårt Land ). Stefanusalliansen (tidligere Norsk misjon i Øst) økte de ordinære gaveinntektene med 6,8 prosent fra 2010 til Organisasjonen fikk i alt 19,9 millioner kroner i ordinære gaver. I tillegg til dette kommer betydelige beløp i testamentariske gaver og spesielle gaver. Pengene kommer forfulgte kristne minoriteter i en rekke land til gode i form av ulike former for støtte. (Fra Vårt Land ) Kristne iranere knivstukket. To iranske menn som har konvertert fra islam til kristen tro ble for ikke lenge siden overfalt og knivstukket i Haugesund. Begge ble lettere skadet i angrepet. Overfallsmennene skal ha ropt det islamske ordet kafer som betyr vantro og som brukes mot dem som forlater islam. Dette er andre gang på kort tid at personer som har konvertert fra islam til kristen tro er blitt angrepet i Rogaland. I august 2011 ble en afghansk asylsøker skoldet med kokende vann på et asylmottak på Jæren. (Fra Vårt Land ). Leter etter ny genneralsekretær Norges Samemisjon sliter med å finne ny generalsekretær, men går nå i gang på nytt med å finne sin nye leder. Magne Gamlemshaug som var tidligere leder gikk av i oktober 2011 etter 32 år i stillingen. Når det enda ikke har lykkes å finne ny leder kommer det av det ikke var gode nok kvalifiserte lederemner blant søkerne til stillingen. Konstituert generalsekretær er Thor Henrik With. Han er etter eget utsagn ikke kandidat til stillingen. (Fra Vårt Land ). Sjømannskirken med ny kirke i Rio de Janeiro Mens det for fem år siden var rundt 50 norske selskaper etablert i Brasil, fins det i dag over det dobbelte bare i Rio området. Mange av disse selskapene har norske ansatte. Sjømannskirken som alltid, helt fra starten i 1864 har forsøkt å følge etter hvor landsmenn drar foran, har nå også etablert seg i denne berømte byen. De ansatte merker at behovet for en sjømannskirke er stort. Her er som før nevnt en rekke norske firmaer til stede. Her er norske studenter og her er til en hver tid 150 norske sjøfolk i brasiliansk farvann. Mange av de norske kjenner på behovet både for den sosiale støtten men også for den kirkelige og åndelige støtten sjømannskirken kan gi dem. Sjømannskirkens ledelse håper nå det vil være mulig å få kjøpe eller leie egnede lokaler som kan brukes i arbeidet. (Fra Vårt Land.). Stadig nye kirkesamfunn. Antall kristne kirkesamfunn verden rundt har økt med 26 prosent siden år

9 Dette året var antallet kristne trossamfunn Nå beregnes tilsvarende tall å ha økt til Da 1900 tallet begynte fantes det bare 1600 kirkesamfunn. Veksten i antall nye kirkesamfunn skjer mest i pinsekarismatiske og evangelikale miljøer som karakteriseres som en vekstbransje med mange entrepenører. Innvandring har også ført til etablering av en rekke nasjonale kirker i vertslandet. For det tredje er det slik at modernitet fører ikke til sekularisering men til pluralisering og ønske om å starte noe for seg selv. Det vi kan konstatere ut fra dette er at Jesu Kristi kirke verden over er i stadig vekst og skaper fornyelse og åndelig liv over alt. (Fra Vårt Land ) Liten motstand mot askespredning Da Kirkemøtet i 1994 uttalte seg om et utkast til ny gravferdslov, var kirkens motstand mot askespredning nesten unison. Fra nyttår endres Gravferdsloven igjen, og Den norske kirke må på nytt revidere sine bestemmelser om medvirkning ved gravferd. Nå er det liten kirkelig motstand mot askespredning. Kirkerådet drøftet 6. desember kirkelig medvirkning i forbindelse med askespredning. Gravferdsloven endres fra 1. januar Denne loven har en paragraf ( 20) om privat gravsted og spredning av aske. Inntil 1. januar 2012 heter det der at man ikke kan kreve kirkelig medvirkning ved askespredning. Alterbokens bestemmelser for gravferd som henviser til denne lov-formuleringen, må derfor endres. Oppsummeringen av en rask høringsrunde til bispedømmeråd, biskoper og et utvalg av institusjoner/organisasjoner, ble lagt fram for Kirkerådet. Høringen viser at de fleste høringsinstansene er langt mer åpne for kirkelig medvirkning ved askespredning etter kirkelig gravferd enn det Kirkemøtet i 1994 ga uttrykk for. Noen få høringsinstanser, Stavanger bispedømmeråd og biskop, Bjørgvin biskop og Møre biskop og bispedømmeråd, ønsker ikke at det skal åpnes for askespredning ved kirkelig gravferd og anfører i hovedsak teologiske synspunkter for dette. Men flertallet svarer i høringen ganske klart "nei" på spørsmål om det er teologiske grunner som taler mot kirkelig medvirkning ved kremasjon med etterfølgende askespredning. Flere peker på at når kirken har akseptert kremasjon med urnenedsettelse, vil det være problematisk å si nei til kremasjon med etterfølgende askespredning. Flertallet av høringsinstansene setter klart skille mellom medvirkning ved selve gravferden og medvirkning ved askespredningen. Blant Kirkerådets medlemmer var det tydelig at man ikke ønsket å bidra til at askespredning blir en vanlig avslutning på en kirkelig gravferd. Sokneprest Stein Reinertsen som representerer Agder og Telemark bispedømme i Kirkerådet, så i den forbindelse et stort kommunikasjonsproblem: - Enten må kirken se askespredning som et likeverdig alternativ, eller så må kirken gå imot. Vi kan ikke kommunisere at vi aksepterer dette som en slags "b-løsning", sa Reinertsen. Harald Askeland fra Tunsberg bispedømmeråd understreket at askespredning har vært praktisert i mange år (se f.eks. tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) - Kirken bør bidra til at askespredning kan forstås i rammen av en kristen livstolkning. Alternativet er en panteistisk fortolkningsramme, sa Askeland. Bispemøtet får nå oversendt saken til læremessig uttalelse. Kirkemøtet tar endelig stilling til saken på sitt møte i april Fra kirken.no

10 Dåp vegen inn i kyrkja Det skjer et under i kirken større enn verden vet. Barnet får del i Guds rike, svøpt i hans kjærlighet. (Frå Det skjer et under i verden, Gerd Grønvold Saue, S97 93) Det er dåp. Namna til to små barn i kvite dåpskjolar vert nemnd for første gong i kyrkjerommet. Presten gjer korsteikn og auser vatn over hovudet til dei som vert døypte. I Den norske kyrkja vert dei fleste døypte som spedbarn, ofte i løpet av dei første tre månadene, men det er inga aldersgrense for dåp. Konfirmasjonstida fører kvart år til at mange unge ønskjer dåp. Dei døypte vert automatisk medlemmer i det kyrkjesamfunnet der dei vert døypte. Samstundes vert dei del av ein større fellesskap med alle døypte den universelle kyrkja. Dåpen har tradisjonar heilt tilbake til urkyrkja. I Noreg står tradisjonen framleis sterkt. I 2008 vart det døypt personar. Det gir ein dåpsprosent på 70,4 av årskullet. På dei følgjande sidene (sjå menyen øvst til venstre) er det meir detaljert informasjon om dåp i Den norske kyrkja og praktiske råd til den som skal ha dåp. (Fra kirken.no) En vinterdag En vinterdag, jeg bær ved i en butt. Sola er lite oppe, dagen er stutt. Det er mørke vinteren, jeg savner lyset, Jeg må fyre i ovna for ikke å fryse. Alle blomer døde. Det snør og snør. Mange fugler som spilte har reist mot sør. Jeg ser snøtunge kvister på det store treet der en hare har hoppet så lett gjennom leet. Alt er så rent. Se den snøhvite dyne der dyrespor kommer så godt til syne. Men jakta er slutt, og haren hopper i fred. Nattbeitet er over og haren har gjemt seg. Både dompapp og meiser og andre slag dei krangler om maten på foringsbrettet. Dei kvitrer og lage et lystig lag og jubler over livet, de kan eta seg mette. Alfred Kråbøl 10

11 Synd og frelse Av Sigmund Ihle I Bibelen (Forkynnaren kap. 3, v. 11) står: «Alt har han laga fagert til si tid; ja, æva har han lagt i hjarta deira, men så at mennesjka ikkje kan skjøna til fullnads det verk som Gud har gjort, frå opphav og til endes.» Vi skjønar så lite. Likevel kan vi vita. Til dømes: Vi skjønar ikkje kvifor Gud skapte menneskja, men vi veit at han gjorde det, og det på underfullt vis. Vi skjønar ikkje det vonde sitt problem, men vi veit at det vonde finst. Vi må slå oss til ro med dette: Å vita utan å skjøna. Synd er eit velkjent ord, men ordet er kome meir og meir i bakgrunnen. Det blir hevda at vi er så gode på botnen. Paulus seier noko anna, der han talar om seg sjølv: «For eg veit at i meg bur det ikkje noko godt.» Og i ein kjend salme, ( av Allendorf) er nemnt: «fordervelsens avgrunn i meg.» Sjølv om vi opplever uendeleg mykje godleik og kjærleik frå våre medmenneske, kristne som ikkjekristne, trur eg at både Paulus og Allendorf visste kva dei tala om. For min eigen del må eg vitna: Ei av mine kjæraste og mest naudsynte bøner lyder: «Sjå i nåde til meg, arme, syndige menneske!» Om ikkje VI tek synda på ramme alvor, så gjer Gud det. I fyrste Mosebok, kap. 6, står det om verda som var full av vondskap og vald, og om den gudfryktige Noah som bygde arken til berging for seg og huslyden da flaumen kom. Myter vil dei fleste seia. Noahforteljinga peikar fram mot Jesus som vår frelsesark. Og Jesus seier: Slik det var i Noahs dagar, slik skal det og vera i Menneskesonens dagar. Jesus visste at det var berre han som kunne frelsa oss, og at det måtte skje på den måten han gjorde det. Alvoret kjem så tydeleg fram i eit par salmevers: «Hvem kan tenke på den smerte uten med et såret hjerte, om endog en synder led! Men her led den evig høye smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, se, her lider hellighet. / Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, som deg, frelsens fyrste bar! Men la kors og død og smerte tale, rope i mitt hjerte hva min frelse kostet har!«peter sa: «Herre, kven skulle vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi trur og veit at du er Guds Heilage.» (Joh ) Og den tvilande Tomas sa: «Min Herre og min Gud!» (Joh. 20,28) Jesus veit at vi alle sit fast i syndegarnet, utan sjanse til å fri oss. Den eigentlege synda blir difor, slik Jesus seier: «Synda er at dei ikkje trur på meg.» Kva er det så å tru på Jesus? Det er å ta han på ordet, der han seier: «Kom til meg, alle som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!» Til dette har han gjeve oss nådemidlane til hjelp. Lat oss nytta dei! Også dei vonde åndene trur på Jesus, men dei er redde, og skjelv. Vi skal få vera hans kjære born. Men så lenge vi er her i verda, er vi ikkje utanfor fare. Paulus skriv i 2. Tim. 4,10: «Demas gjekk frå meg fordi han fekk denne verda kjær.» Jesus seier i Matt. 10,37: «Den som elskar far eller mor meir enn meg, er ikkje verd meg. Den som elskar son eller dotter meir enn meg, er ikkje verd meg.» Difor er også sjette bøna i «Fadervår» ei viktig bøn. Den lyder: «Og lat oss ikkje koma i freisting.» Salmer 97, nr. 116, v. 4 og 5: «Det alle søker, er en nådig neste! Vi ser det godt, men svikter likevel. O Herre, fri oss fra vår onde sirkel der alle tanker kretser om oss selv./ La veien ryddes for ditt rikes komme, vårt eget selvopptatte liv til tross! Og la et glimt av nådens herredømme bli klart og synlig i og gjennom oss. (Svein Ellingsen) Landstad reviderte nr. 454, v. 1: Du fødes må på ny om du vil se Guds rike. Den tale synes hård og høi og mørk til like. Ti din fornuft er blind og viljen altfor svak, og hele verket er Guds Ånds og nådes sak. (Johan Nordahl Brun) 11

12 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Øyer og Tretten kirkelige råd hadde møte Følgende er tilført protokollen: Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte godkjent. Geir ønsket velkommen og ledet møtet. Kari ledet og instruerte melodien i salmen No stig av hav av Edvard Hoem. Nydelig tekst og melodi Sak 5/2012 Gudstjenesteutvalg Det gudstjenesteutvalget som var i arbeid med ny lokal grunnordning anbefalte at utvalget burde videreføres som et fast rådgivende utvalg. I så fall bør sokneprest, kantor, kirketjener og rådsleder være faste medlemmer av utvalget, og 4 6 medlemmer oppnevnes av det kirkelige råd for en periode på 2 år. Vedtak: Gudstjenesteutvalget videreføres som et fast rådgivende utvalg med slik sammensetning: Faste medlemmer: sokneprest, kantor, kirketjener, rådsleder. Valgte medlemmer. 4 6 som oppnevnes for en periode på 2 år. For perioden oppnevnes: Brit Ragnhild Manengen, Gunnar Styve, Svein Ørslien, Odd Letrud, Alma Hovda Bø, Ann Karin Hongshagen Sak 6/2012 Ny liturgi i våre sokn. Nytt orgel Øyer kirke. Grunnet forfall fra de fleste medlemmene i orgelkomiteen ble saken utsatt til den 17. April Kari Irene Lien hadde derfor en redegjørelse om liturgisk musikk. Vi har vært prøvingsmenighet for ny liturgi, Det er et stort materiale å velge musikk fra og vi brukte en periode Kjell Mørk Karlsens musikk. Dette har vi nå gått bort fra.. Gudstjenesteutvalget vil vurdere alternativer og gi innspill til rådet for valg av liturgisk musikk. Salmevalg: Det velges salmer ut fra dagens tekster og hendelse /temaer som er aktuelt å knytte salmeteksten til. Vi har som regel kjente salmer, men iblant brukes nye salmer for å bli kjent med andre deler av salmeskatten. Program/agenda for gudstjenesten. Det skal utarbeides et program til bruk i hovedgudstjenesten. Hele rådet må komme med innspill for hvordan dette programmet skal utformes. Informasjon om dagens gudstjeneste bør benyttes til å gjøre menigheten bedre kjent med vår lokale grunnordning. Sak 7/2012 Kirkens SOS. Frivillighetsentralen Øyer og Tretten kirkelige råd har representanter til årsmøtet i kirkens SOS Hedmark og Oppland og i Øyer frivillighetssentral Vi har dermed møte- og stemmerett på deres årsmøte. Britt Haaland var vår utsending til kirkens SOS. Kari Skyberg var vår utsending til Frivillighetsentralen. Deres periode er over, og vi må velge nye representanter. Vedtak: Representant til Kirkens SOS for 2 år: Borghild Nysveen, vara Ann Karin Hongshagen Representant til Frivillighetsentralen for 2 år: Mona Janett Mosveen, Vara Alma Hovda Bø Sak 8/2012 Referatsaker Konfirmat-opplegget. Kragerø-leiren utgjør det meste av undervisningen for konfirmantene. Leiren koster ca 2400,-, og menigheten betaler ungdomsledere for hver 5. Konfirmant. Det er samling med konfirmantene ca 1 gang pr mnd i begge sokn. Konfirmantene er ministranter ved gudstjenestene i begge kirker. Gave til menighetene. Til nå har vi fått ca ,- til menighetsarbeidet. Trosopplæring og konfirmantopplegg vil få største delen av dette. Ny kirkeordning-høring Kurs i ny liturgi. Referat fra kurset. Ann Karin hadde grei redegjørelse fra kurset. DNB har gitt tilbud om langsiktig plassering av penger på fond. Vi vil få best mulig rente, uten å risikere aksje-spekulasjon på gavemidler gitt f.eks orgel. Regnskap 2011 er ferdig. Det blir sendt til revisor for godkjenning. Vi kan sannsynligvis behandle det på neste møte. Tretten kirke er med i Linda Eides Norske attraksjoner lørdag 18. Februar. For Øyer og Tretten kirkelige råd Berit Sundli Kirkeverge 12

13 ÅRSBERETNING 2011 ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD I. Rådets sammensetning og virksomhet Øyer og Tretten kirkelige råd (ØTKR) har ansvaret for all kirkelig virksomhet i kommunen: menighetsrådenes ansvar, jfr. 9, og kirkelig fellesråds ansvar jfr. 14 i kirkeloven. Øyer og Tretten kirkelige råd i Leder: Geir Korslund Nestleder: Kristian Tande Anne Marit Haug Stensrud Sigrun Irene Bjørke Jan Erik Nordlien Svein Ørslien Gro Helene Hjelmstad Geir Leren Kari Margrethe Skyberg Brit Haaland Eldar Kjørstad Øystein Svendsen Ole Hageløkken kommunens representant Øyvind Sagedal biskopens representant Morten Brendløkken- ansattes representant Vara Elise Solberg Løvlund Kjersti Riseng John Magnar Lysbakken Borghild Nysveen Bjørn Erik Lien Nils Kristian Gillebo Elin Brendløkken Bodil Marie Høybakken Elin Paulsrud Merethe Blomberg Inger Johanne Aasveen Ingrid Olaug Mork Geir Halvor Vedum - kommunens vara-representant Prosten i Sør-Gudbrandsdal biskopens vara-representant Etter valget september 2011 er sammensetningen av ØTKR: Leder: Geir Korslund Nestleder: Kristian Tande Svein Ørslien Gro Helene Hjelmstad Alma Hovda Bø Synnøve Bratt Borghild Nysveen Eldar Kjørstad Øystein Svendsen Ann-Karin Hongshagen Elin paulsrud Bente Kråbøl Kåre Solbakken kommunens representant Øyvind Sagedal biskopens representant Morten Brendløkken- ansattes representant Vara: Kåre Odden Ivar Bryhn Bente Huuse Knut Kramprud Kristian Flatstuelen Lill Chanett O Andersen Mina Janette Mosveen Randi Solberg Hermod Botterud Ole Christian Mathisen Erling Haugen Amund Bjørn Sandvik Anne Aronsveen- kommunens representant Administrasjon Ved utgangen av året hadde ØTKR følgende ansatte: Kirkeverge 100 % Berit Sundli Kantor 100 % Kari Irene Lien Kirketjener 100 % Morten Brendløkken Kirketjener 50 % Anders Stenseng fra Øyer og Tretten kirkelige råd har avholdt 10 ordinære møter dette året, og behandlet til sammen 49 saker. I tillegg er det avholdt møter i arbeidsutvalget, samt møter med Øyer kommune. Krevende saker i 2011: Nominasjon og valg til nytt kirkelig råd. Åpen kirke i begge sokn Konfirmasjonsopplegget Betaling ved utleie av kirkene Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten 13

14 Menighetsmøte Det har vært 2 menighetsmøter i hvert sokn i Det var dårlig frammøte i begge sokn. Tema som har vært lagt fram og drøftet er: Lokal grunnordning for hovedgudstjenesten. Menighetenes årsberetning og regnskap. Forsøksordning for organisering Øyer og Tretten kirkelige råd har lagt bak seg det 7. året i forsøksordningen med ett bestemmende organ. Både de folkevalgte i rådet og de ansatte på Kirkekontoret er godt fornøyd med ordningen og arbeidsformen. Kirkene Øyer kirke er i bra stand. Taket reparert og det er lagt på plass løs takstein. Av store arbeider på Øyer kirke gjenstår bl.a. renovering av: gravkapellet, trapp og utgangsdør mot vest. Tretten kirke har store utfordringer. Etter søknad har vi nå fått positivt svar fra Riksantikvar og Biskop om å rekonstruere det opprinnelige tårnet. Vi har investert i oppjustering av høyttaleranlegget og teleslynge i begge kirker. Kirkegårdene Kirkegårdene er i meget god stand. Og folk er meget flinke til å stelle sine graver. Men det er en del gravminner og beplantning som ikke er i samsvar med vedtektene. Også i år møtte ca 40 arbeidsvillige, frivillige opp på de årlige vårdugnadene på kirkegårdene i Øyer og Tretten. TRETTEN Ingen endring siden 2010 ØYER. Pr er det 14 ledige nye dobbeltgraver på Øyer kirkegård BRUVIN Gravlunden er tatt i bruk på urnefelt og kistefelt Innkjøp av nødvendig utstyr Åpen kirke Det ble igjen åpen kirke i begge sokn i juli Mange frivillige stilte opp til denne tjenesten. Besøket varierte fra 2-3 til pr dag. P.g.a. veiarbeidet på E-6 er det å finne fram til kirkene en prestasjon i seg selv. Men de som fant fram var godt fornøyd med å få god service, og mange som er hjemme på gamle trakter setter stor pris på at kirken er åpen II Menighetsarbeidet Frivillig mannskap Gjennom de ulike fagutvalgene har mange frivillige vært i virksomhet også i året som har gått. I forbindelse med gudstjenestefeiring betjenes også både klokker- og kirkeverttjenestene av frivillige. Liturgisk kor bidrar til god sang ved gudstjenestene. Konfirmantene er ministranter og prestens medhjelpere ved innsamling av offer og andre oppgaver. Utover dette nedlegges en stor frivillig innsats i alt fra utkjøring av menighetsblad, til musikk- og koraktivitet og arrangement som hyggetreff på Sjukehjemmet og Bakketun. I alt er godt over 100 personer er med på å gjøre dette viktige og nødvendige frivillige arbeidet. De ble takket på en fest for alle frivillige 20.dag jul. Rømmegrøt, spekemat, forskjellige kulturelle innslag med lokale utøvere. ØTKR retter også gjennom årsmeldinga en stor takk til alle som bidrar til at menigheten kan ha så stor aktivitet. Følgende utvalg har vært i funksjon i 2011: - Kirkeutvalget med underutvalg for tekstiler - Utvalg for kirkemusikk - Kirkegårdsutvalget - Trosopplæringsutvalget med underutvalg Konfirmasjon - Diakoniutvalget - Økonomiutvalget - Gudstjenesteutvalget UTVALGENES ÅRSMELDING 2011: Utvalgene gjør menighetsarbeidet i Øyer og Tretten. Det har meget stor betydning for menighetene at de som er i utvalgene jobber så godt. Uten deres medvirkning ble det vanskelig å ha slik aktivitet på alle områder. Årsmelding for kirkegårdsutvalget Kirkegårdsutvalget består av : Nils Kristian Gillebo, leder Svein Ørslien Øystein Svendsen Morten Brendløkken Ingrid Olaug Mork 14

15 Kirkegårdsutvalget har hatt to møter i 11. I april hadde vi møte i Øyer kirke og befaring på kirkegården i Øyer. Der ble vårens dugnader planlagt og vi drøfta oppgaver som skulle utføres i løpet av sommeren. Vårdugnadene ble holdt 4.og 5. mai. Det var godt frammøte både i Øyer og på Tretten. Vel 40 personer på hvert sted. Ros til alle som deltok på dugnaden og til Sanitetskvinnene som ordnet med kaffe. Den 11. mai var leder i Kirkelig råd for å orientere om Kirkegårdsutvalgets oppgaver. Den 15 juni var det maledugnad for Kirkegårdutvalgets medlemmer på Øyer kikegård. Noe av stakitten ble malt. I september ble vi av Øyer og Tretten kirkelige råd bedt om å gi en uttalelse om hvordan man skulle gjøre overgangen fra Øyer kirkegård til Bruvin. Vi ga en uttalelse om dette og den ble lagt fram i møte i Øyer og Tretten kirkelige råd 7.september. Vi har også drøfta redskapsbehovet til Bruvin og dette har kommet fram i forslag til budsjett. Kirkegårdsutvalget var også invitert og representert ved åpningen av Bruvin. Til slutt vil jeg tilføye at Kirkegårdsutvalget er glad for å kunne støtte seg på kirketjener Morten Brendløkkens lange erfaring og kunnskaper om kirkegårdene og kirkene. Årsmelding for kirkeutvalget 2011 Kirkeutvalget har dette året bestått av: Anne Marit Stensrud, leder Inger Johanne Åssveen, Elin Brendløkken, Geir Leren, Bjørn Erik Lien, Borghild Nysveen Kirkeutvalget har hatt et møte i I tillegg har i hatt telefonmøter og planleggingsmøter før konfirmantjubileene. 18. september på Tretten og 25. september i Øyer arrangerte vi jubileum for 50, 60 og 70 års konfirmantene. Først var vi med på gudstjenestene i kirkene og etterpå var det samvær med lunsj, sang og taler på Glomstad og på Nermo. Til Høsttakkegudstjenestene avtalte vi med Bygdekvinnelagene slik at de pyntet i kirkene. Oppbevaringsbordet som vi har bestilt til oppbevaring av kirketekstilene i Tretten kirke er, av kirkevergen, avbestilt i påvente av hva som skjer under restaureringen av kirka. Vi har utarbeidet liste over kirkeverter og parkeringsvakter for 2012 Årsmelding for trosopplæringsutvalget 2011 Utvalget har bestått av Merethe Blomberg, leder Elin Paulsrud, Elise S. Løvlund Kjersti Riseng. Vi har hatt et år med mye aktivitet og morsomme samlinger. Vi har hatt Påskesamling, bibelutdeling og adventssamling. Det blir også skrevet hilsninger til dåpsbarn. Påskesamlingen Gikk for seg på tradisjonelt vis, og vi gjorde påskebok, som de fikk utdelt på våronnmessa. Vi hadde et greit oppmøte, men kunne nok ønsket at flere hadde hatt muligheten til å komme. Presten fortalte, og organisten spilte, og alle sang fine sanger. Bibelutdeling Vi hadde tradisjonen tro utdeling av bibler på høstakkemessa, det ble sendt ut invitasjoner til alle 5. klassingene, og vi var fornøyd med oppmøtet i år også. Alle som kom og fikk bibel fikk en liten innføring av presten, der de fikk forklart litt om selve boka. Mange ivrige unger fulgte godt med. Det var en utdelig i Øyer og en på Tretten Adventsamling Vi hadde som før 3 samlinger ved adventstider, der vi inviterte kommunens 4 åringer på samling. Vi hadde 1 samling i tilhørende kirke, en samling i Kapellet på Tretten og en samling på prestegården, der vi også åt en koselig enkel kveldsmat sammen. Presten fortalte historier, og vi sang fine sanger, og foreldrene var meget engasjerte. Vi hadde også i år et meget godt oppmøte på disse samlingene. Det var mange barn med deres foreldre tilstede. Et medlem av utvalget har også ansvar for å sende ut hilsen til dåpsbarn i kommunen. Både 1,2 og 3 år etter dåpen. Dette følges opp jevnlig og Elin Paulsrud har hatt ansvar for dette. Utvalget har hatt møter for å planlegge samlingene gjennom året. Vi har hatt et år med fine samlinger og masse koselige barn Konfirmantutvalget Konfirmantutvalget har bestått av følgende personer: 15

16 Tretten: Astrid Rudstuen, Merete Blomberg og Elin Paulsrud. Øyer: Sigrun Irene Bjørke, leder, Kjersti Riseng og Elise Solberg Løvlund. Arbeidsoppgavene er knyttet til gjennomføring av konfirmasjonsfestene og konfirmasjonsdagene, samt at leder setter opp lister over ministranter i begge sogn. Utvalget har hatt 1 møte, her ble alle arbeidsoppgaver knyttet til konfirmasjonsfestene og konfirmasjonen gjennomgått og fordelt. Øvrig kontakt via telefon. Konfirmasjonsfestene ble holdt henholdsvis 22. og 29.aug på Tretten samfunnshus og i Øyer prestegård. 28 konfirmanter på Tretten og 52 i Øyer. I forkant hadde leder laget invitasjon til festene og bordkort til begge sogn, samt sett over alle kapper i Øyer. Pga. stort kull måtte vi låne noen kapper fra Sør-Fron.. Nytt av året er ordningen med kaker til festen. Forrige års foreldre bidro med kaker. Dette var en betydelig lettelse fra tidligere ordning. Øvrig organisering og gjennomføring besørget rep. for i hvert sogn. Fotografering er ordnet via kirkekontoret. Gjennomføringene gikk greit og det er en flott dag for de unge med allsang, dikt og underholdning av konfirmantene selv. Konfirmasjonsdagene ble organisert og gjennomført av representanter i hvert sitt sogn. Øyer hadde konf. over 2 dager, 1 pulje lørdag og 2 på søndag. Konfirmantene hadde på forhånd fått henvist plasser og oppsett over dette ble overlevert på konf.festen. I tillegg var alle kirkebenker navnet med konf. navn. Årsmelding for diakoniutvalget 2011 Diakoniutvalget har bestått av Eldar Kjørstad, leder Kari Skyberg, Gro Helene Hjelmstad Solbjørg Skruklien. Kari Skyberg og Eldar Kjørstad har hatt ansvar for formiddagstreffene på Tretten Sjukeheim og Gro Helene Hjelmstad for formiddagstreffene på Bakketun bosenter. På Bakketun bosenter har det også dette året blitt arrangert formiddagstreff den siste torsdagen i måneden, i alt åtte treff. Planen for treffene blir lagt i samarbeid med Ingrid Holtet og Randi Bolstad. Disse to er også med på å lede treffene. De som har vært spesielle gjester dette året er: Geir Korslund (aktuelt om kirkene), Ingrid B Kunzendorf (om Birgitta fra Vadstena), Steinar Solbakken (om sitt liv), Jan Vidar Lie Pedersen (dramaer i Øyer), Rudi Kjøl og elever ved Solvang (sangprogram), Arne Sørhagen livet som prest), Kari Irene Lien og Gro Helene Hjelmstad (sang og diktlesing), Steinar Flatemo og Ingrid Holtet (adventsprogram). Vi har hatt mange medhjelpere som stiller opp i forbindelse med treffene, noe som er av stor betydning for å få det til. Besøkstallet har ligget på personer Kontaktperson for Kirkens Nødhjelp har vært Solbjørg Skruklien. Hun har organisert Kirkens Nødhjelps fasteaksjon som årets konfirmanter gjennomførte. I forkant av aksjonen ble det arrangert en inspirasjonskveld for konfirmanter og foreldre som Kirkens Nødhjelp, Diakoniutvalget og noen representanter fra Kirkerådet sto bak. Årets innsamlingsaksjon ga et resultat på kr i Øyer, og kr i Tretten Solbjørg Skruklien har sammen med Øyvind Sagedal og Kari Irene Lien holdt fire gudstjenester på Bakketun. Besøkstallet har vært ca 30 personer ved hver gudstjeneste. Da seniorkoret var med 1. Søndag i advent, møtte 70 personer. På Tretten alders og sjukeheim har Diakoniutvalget en månedlig hyggestund for beboerne. Dette formiddagstreffet blir holdt den siste torsdagen i hver måned og samler oftest personer. Her er det bevertning, diverse underholdning og god tid til en kaffeprat. Sang og musikk er nok underholdning som faller best i smak, således har Øyer Trekkspillklubb vært en populær underholder. Allsangen Syng med oss har ved flere anledninger holdt sine sangstunder sammen med beboerne på sjukeheimen. Oddvar Stensrud, Ivar Botheim og Arne Nustad har også deltatt som unerholdere. Diakoniutvalget ser gjerne at flere utenfra Sjukeheimen deltar på de månedlige hyggestundene, idet beboerne setter stor pris på en god kaffeprat. Årsmelding for Utvalget for Kirkemusikk 2011 Utvalget har bestått av Britt Haaland, leder, Eldar Kjørstad, Annemor Rivertz Torgersen, Liv Svendsen Berg, Elise Løvlund, Gro Helene Hjelmstad, Kari Irene Lien, sekr. 16

17 Utvalget har hatt fire møter, og vi har gjort ferdig lokal Plan for Kirkemusikk som ble vedtatt på rådsmøte den 31. Mai Utvalget har arrangert følgende konserter: Tredjedagskonserten 2010 ble avlyst på grunn av sykdom. Denne ble gjennomført onsdag den 23. Februar 2011, i Øyer kirke. Konserten ble arrangert i samarbeid med Øyer Kirkeakademi. Utøverne var Ingeborg Dalheim, sopran, Sigrid Egtvedt, barokkfløyte og Kristian Kjos, cembalo. To av sangelevene til Ingeborg deltok også: Inger Helen Sperre Sørlien fra Lillehammer, og Marion Kvernengen Moe. Blix-kveld Øyer kirke 24. November 2011, med tittelen: Elias Blix i ord og toner der lærer me det under at turre tre skyt knopp Her var det Leiv Tore Briseid som presenterte E. Blix for oss, Hallbjørg Briseid resiterte tekster av Blix og Liturgisk Kor sang alene og sammen med de frammøtte. UfK arrangerte kirkekaffe i Øyer Prestegård etter folkemusikkmessa den 20. november. Dette ble et trivelig arrangement med omtrent 15 personer ved kaffebordet. Tredjedagskonserten var ved Ingeborg Schübeler Gillebo, mezzosopran, og Kristin Fyrand Mikkelsen, klaver. Denne konserten arrangeres i samarbeid med Øyer Kirkeakademi. Utvalget for Kirkemusikk har ikke arrangert mange konserter på grunn av at det kommer for få publikummere. Dette er en erfaring som deles med mange som arrangerer konserter der det dreier seg om klassisk musikk. Dette er også en utfordring for utvalget. Årsmelding for Orgelkomitèen 2011 Orgelkomièen som arbeider for nytt orgel til Øyer kirke består av: Rigmor Aarø Spiten, Randi Bolstad, Ole Gunnar Austvik, Jan Erik Nordlien, Kari Irene Lien. Orgelkomitèen har hatt 4 møter. Vi har sendt brev til de politiske partiene i Øyer og bedt dem ta med anskaffelse av nytt orgel i partiprogrammene for denne kommunestyreperioden. Orgelkomitèen har arrangert inspirasjonskveld den 5. April kl i Øyer Prestegård. Her var det kirkevergen i Elverum, Jon Veflingstad, som kom til Øyer for å fortelle om arbeidet med å anskaffe nytt orgel til Elverum hovedkirke. Han hadde et interessant foredrag om deres orgelprosjekt. Her var det mange nyttige tips å få som vi kan dra nytte av. Vi har en fast spalte i Klokkeklang som rommer siste nytt på orgelfronten: innkomne gaver, konserter og arrangement i regi av orgelkomitèen, og takk til de som har gitt gave. Vi har fått opp en god hjemmeside, Rigmor Aarø Spiten er ansvarlig for den. Her finnes alt som skjer itilknytning til orgelsaken. Marie Skavnes og Lars Berg ga en fin konsert til inntekt for orgelsaken på Lunke gård den 18. Oktober. Her stilte Sjur Lunke med gratis lokale, og god hjelp fra Grethe Helene og Sjur På konserten kom det inn kr På slutten av året fikk vi en egen facebook-side, denne er det Nanna Egedius og Ole Gunnar Austvik som har opprettet. Her er det også meningen at det skal oppdateres med siste nytt, og at en når mange gjennom dette mediet. Orgelkomitèen er svært takknemlige for alle bidrag til nytt orgel som ved forskjellige anledninger er kommet inn i 2011! Ved årsskiftet sto det på konto kr ,68! Klokkeklang Klokkeklang har i 2011 kommet ut med med 8 nummer. Nr. 5 var et rent valgnummer i forbindelse med Kirkevalget Redaksjonen har Ole J. Gillebo stått for sammen med Jørn Haug som kassereri Knut Mellemberg har vært delaktig i rikt mon med billedbehandling og datahjelp. Vi har hatt en rekke innspill av mange med forslag til stoff, og med stoff. Dale-Gudbrands Trykkeri på Tretten står for lay-outen og trykkinga. Faste spalter i bladet er Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd, sokneprestens innlegg til vanlig med utgangspunkt i en av tekstene til nærliggende søndag eller høytid, kantorens Tidens salme, oversikt over kirkelige handlinger og gudstjenesteplaner. I tillegg har vi vanligvis Litt av hvert, som navnet tilsier som er små nyheter. Gavelista både fra enkeltpersoner og bedrifter er med hver gang.ellers får vi innlegg fra fjern og nær, og dette setter vi stor pris på. Og ikke rent sjelden kommer det innspill omtrent som så: Dette kunne vori lugomt åt Klokkeklang! Innenbygds blir Klokkeklang kjørt ut på dugnad, og dette er en ordning som fungerer aldeles utmerket. Klokkeklang som sendes utenbygds og 17

18 til utlandet blir adressert og ekspedert av Aktivitetessenteret på Tretten, også en ordning som fungerer aldeles perfekt. Det er ca. 480 eksemplarer som sendes utenbygds og utenlands, og fra tid til annen har vi kontakt med mange av disse. Dette er personer som har en eller annen tilknytning til Øyer og Tretten. III Års-statistikk kirkelig virksomhet Hvert år sendes det årsstatistikk for Den norske kirke til Statistisk sentralbyrå. Her gjengis noen av tallene fra denne statistikken som bygger på registreringer i Dagsregisteret. I 2011 ble det avholdt 149 gudstjenester i Øyer og Tretten sokn, med til sammen 7512 deltakere: 121 gudstjenester i soknenes kirker, 18 på institusjon, 10 gudstjenester avholdt andre steder. Av dette var det 6 familiegudstjenester, 6 ungdomsgudstjeneste, 6 gudstjenester for barnehager og skoler, 5 konfirmasjonsgudstjenester, 3 julaftensgudstjenester og 1 folkemusikkmesser. Det har vært 3 fjellmesser, 1 friluftsmesse, gudstjenester på Tretten sjukeheim, Sirabøl og Bakketun. Ukentlige tidebønner i begge kirker. Totalt ble 34 dåpshandlinger utført i 2011, og antall konfirmanter var kirkelige vigsler har funnet sted, og 43 kirkelige gravferder. Alle 4-åringer som ønsker det får Min kirkebok. I år var det 26 4-åringer som fikk bok. Bibler til 5-klassingene er gitt av Normisjon. I år ble det delt ut i alt 15 bibler. Det arrangeres dåpsskole for 4- åringer. Her var det 25 deltakere og for 6-åringer, her var det 13 deltakere Vi har 3 korgrupper med til sammen 30 medlemmer; Liturgisk kor (15 medl) i begge kirkene og Schola Gregoriana, Øyer (15 medl) som synger ukentlige tidebønner. I 2011 ble det arrangert i 1 konsert i egen regi. Det er samlet inn offer/kollekt i kirkene for til sammen kr 91330,50, av dette er kr ,50 til egen virksomhet. Vi opprettet en gavekonto til arbeid i våre menigheter. Det har vært meget god respons på dette, og vi har ved utgangen av året mottatt gaver for til sammen kr ,54. Giverlista trykkes i Klokkeklang, og vi vil skrive om hva pengene brukes til. IV Økonomi Regnskapet for ØTKR 2011 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Beløpet forslås avsatt til disposisjonsfond fellesråd. Likviditeten i ØTKR er god. Tabellen nedenfor viser hovedtrekk i den økonomiske utviklingen for Øyer og Tretten kirkelige råd de siste 5 år Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Regnskapsmessig midreforbruk/merforbruk Av driftsinntektene i 2011 er kr festeinntekter for gravsted, og kr driftstilskudd fra Øyer kommune. De største driftsutgifter er til lønn, energi, husleie Tingberg, avgifter, gebyrer og lisenser. Regnskapet 2011 for Klokkeklang kommer i neste nummer. 18

19 Driftsregnskap Øyer og Tretten kirkelige råd Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Salg av driftsmidler/fast eiendom Refusjoner/overføringer Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale Statlige tilskudd Rammeoverføring/tilskudd fra egen kommune Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Refusjoner/overføringer Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale Tilskudd og gaver Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l Netto finansinntekter/-utgifter Avskrivninger Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av udisponert fra tidl. År Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Overført til investeringsbudsjettet Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

20 Kirkevalget 2011 Refleksjoner og åpenhet I forrige nummer av Klokkeklang på s. 15 hadde jeg noen refleksjoner etter kirkevalget Jeg ga uttrykk for at dersom det ble mer åpenhet rundt det de kirkelige rådsorganer driver med på lokalt plan, så kunne kanskje interessen for å delta i valgene øke. Ofrestnan dug itte, mente jeg. Jeg utfordra både prost og biskop til å skuve på. Begge instanser har tatt utfordringen. De gjengis her. Hver enkelt leser får trekke konklusjon! Red. Prostens svar dat Du gir en god refleksjon og interessant analyse. Ut over å synes dette er interessant, har jeg p. t. lite å kommentere fordi det har vært så mye arbeid å være opptatt av i det siste. Men jeg synes det er en gledelig utvikling i deltakelsen i de kirkelige valg. Det viser bare at jevnt arbeid med informasjon og motivasjon bringer gode frukter på sikt. Jeg har ikke sans for å bruke noen slags form for instruksjonsmyndighet på den geistlige medlemmet i rådet når det gjelder åpenhet og saker som tas opp i rådet. En slik åpenhet avgjøres i rådet ved en bevisstgjøring som du er flink til å være pådriver for. Så jeg tenker: Du kan gjøre en henvendelse til rådene du ønsker opplysninger/saker fra og jeg kan ta dette opp i sammenhenger jeg møter prestene i. Lykke til og vær hilset fra Per Halstein Nielsen. Biskopens svar dat : Vi viser til e-post av med forespørsel om en kommentar i neste nummer av Klokkeklang. Følgende tekst er vår kommentar til din refleksjon vedrørende kirkevalget i nr. 1/2012: Det som ikke kommuniseres, kommuniseres ikke. Menighetsbladets redaktør utfordret i forrige nummer prost og biskop på større åpenhet rundt de kirkelige rådenes arbeid. Redaktøren har rett i at det er viktig med åpenhet og informasjon om arbeidet i menigheten og ikke minst om saker menighetsråd og fellesråd har til behandling i sine møter. Som han selv påpeker er nok praksisen rundt dette svært forskjellig i vårt bispedømme. Noe gjøres, men flere tiltak kan iverksettes for å styrke informasjonsflyten. Ett av tiltakene som bispedømmekontoret hadde i forbindelse med fjorårets kirkevalg var fem samlinger med informasjonsarbeid som fokus. Kveldssamlingene ble holdt på Leira, Otta, Tynset, Elverum og Gjøvik, og en representant fra lokalavisa på stedet innledet om hva som er interessant kirkestoff, hvordan kirken kan ta kontakt og stoffet presenteres. Målgruppen var de informasjons-ansvarlige på kirkekontoret og i menigheten. Mange mente at samlingene var vellykkede, og det var flere oppslag om kirkevalget i avisene i fjor enn ved tidligere valg. Dette kunne kanskje skjedd uansett, men på disse kveldene ble behovet for informasjon løftet frem, og de ansvarlige lokalt fikk gode tips. I demokratireformen er informasjon nødvendig og helt avgjørende for engasjement og valgdeltagelse, men det er ikke bare kirkevalg det er snakk om. Vi er nå inne i en periode hvor det er like nødvendig med oppmerksomhet og fokus på kirkelig arbeid generelt. Hvis kirken og rådenes arbeid blir fraværende i media de tre årene frem mot neste valg, må vi «begynne på nytt» foran valget i Bispedømmerådet har derfor i sin handlingsplan for inneværende år lagt opp til tiltak for synliggjøring av kirken i lokalsamfunnet. Dette betyr bl.a. å oppfordre råd og utvalg i aktiv bruk av media for å bekjentgjøre møter og aktiviteter både i forkant og etterkant, samt etablere og ha oppdaterte hjemmesider. Kommunikasjonskonferansen bispedømmerådet arrangerte på Østre Toten 25. januar var et første steg i denne satsningen og hadde overskriften «Det som ikke kommuniseres, kommuniseres ikke». Dette må også være grunnleggende for informasjonsarbeidet i Hamar bispedømme denne valgperioden. Biskop Solveig Fiske 20