Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 41/17 Endringer i studieporteføljen - søknader fra fakultetene Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken Søknad fra Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet med vedlegg Søknad fra Handelshøgskolen UiS Søknad fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora med vedlegg Saken gjelder Fakultetene søker om endringer i studieporteføljen: akkreditering, navneendring og nedlegging av studium. Utdanningsutvalget skal ta stilling til om søknadene gir grunnlag for akkreditering, og gi råd til universitetsstyret om endringene i porteføljen. Bakgrunn Ny Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning ble fastsatt av NOKUT i februar i år, og utdanningsutvalget ved UiS vedtok nye retningslinjer for akkreditering og etablering av studier i mai. Det nye regelverket skal gjelde alle nye akkrediteringer ved UiS. I en overgangsordning kan gammel søknadsmal bli brukt. Det viktigste er å sørge for at gjeldene krav til studiene blir oppfylt. I det følgende blir søknadene presentert. Deretter gir utdanningsdirektøren sin vurdering og legger fram forslag til vedtak. Om søknadene 1. Porteføljeendringer ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet På bakgrunn av arbeidet med revidering av fakultetets strategi, har Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet planlagt et betydelig antall porteføljeendringer fra I samsvar med avtale med fakultetet, ble alle forslag om porteføljeendringer oversendt utdanningsdirektøren for gjennomgang. Utdanningsdirektøren mottok følgende saker: Søknad om endring av navn på femårig master i Offshoreteknologi Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Data Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Elektro Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Elektro Y-vei Søknad om endring av navn på det toårige masterprogrammet i Datateknikk Søknad om nye profileringsnavn på det femårige masterprogrammet i Informasjonsteknologi Søknad om engelsk navneendring på Konstruksjoner og materialer Søknad om endring av navn på Masterstudiet i Samfunnssikkerhet Søknad om ny studieretning på bachelorprogrammet i Kjemi og miljø Søknad om etablering av Y-vei i bachelorprogrammet i maskin Søknad om etablering av spesialisering på Konstruksjoner og materialer Søknad om etablering av ny spesialisering på Konstruksjoner og materialer Søknad om internasjonalt opptak på Konstruksjoner og materialer Søknad om etablering av ny spesialisering på Industriell teknologi og driftsledelse Søknad om ny spesialisering på masterprogrammet i Biologisk kjemi Søknad om oppretting av ny spesialisering i masterprogrammet i Datateknologi Søknad om endring i opptaksgrunnlag, om etablering av nye spesialiseringer og om internasjonalt opptak på det toårige masterstudiet i Byplanlegging 1

2 Utdanningsdirektøren har gjennomgått og sortert alle søknadene med tanke på behandling i fakultetet, utdanningsutvalget og styret. På grunnlag av gjennomgangen, har utdanningsdirektøren lagt følgende prinsipper til grunn for saksbehandlingen av årets porteføljeendringer på TN-fakultetet: Under forutsetning av at studieprogrammene er i samsvar med kravene i studietilsynsforskriften, gjelder følgende: - I ingeniørutdanningene kan etablering av Y-vei besluttes av dekanen. Planlagt opptak tas med i den årlige saken om studentopptaket. Dette er allerede forelagt styret. - Navneendringer på studieprogrammer skal behandles av UU og styret. - Etablering av spesialiseringer og studieretninger i akkreditert program er innenfor dekanens myndighet. - Etablering av internasjonale opptak er innenfor dekanens myndighet og gjøres i samarbeid med UA (Internasjonalt kontor og Enhet for studentservice). Planlagt opptak tas med i sak til styret om studentopptaket. Alle studieprogram inkludert nye studieretninger og spesialiseringer skal gjennomgås innen utgangen av 2018 for å sikre at disse oppfyller nye standarder og kriterier i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Søknadene om etableringer av studieretninger og spesialiseringer i akkrediterte studieprogrammer er således returnert fakultetet til behandling av dekan. Det samme gjelder søknader om åpning av internasjonalt opptak som dekanen beslutter etter samarbeid med UA/Internasjonalt kontor/enhet for studentservice. Fakultetets forslag om navneendringer på program Universitetsstyret skal fastsette navn på studieprogram etter tilråding fra utdanningsutvalget. Dekanen selv fastsetter navn på studieretninger og spesialiseringer innen akkreditert studieprogram. Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Fakultet søker om følgende navneendringer: - Endring av navn på bachelorprogrammet i «Data» til «Datateknologi». Det nye navnet gjør profilen som blir undervist på instituttet tydeligere og beskriver bedre til søkerne hva studiet inneholder. - Endring av navn på bachelorprogrammet i «Elektro» til «Automatisering og elektronikkdesign». Det nye navnet vil være mer beskrivende for hva studentene lærer og også mer attraktivt i markedet. Endringen gjelder også Y-veien. - Endring av navn på det toårige masterprogrammet i «Datateknikk» til «Datateknologi». Det nye navnet vil være mer beskrivende for hva innholdet i studiet er. Navnet er også mer attraktivt i markedet og vil tiltrekke seg flere søkere. Det engelske navnet forblir uendret: «Computer Science». - Endring av navn på det toårige masterprogrammet i «Automatisering og signalbehandling» til «Robotteknologi og signalbehandling» Det nye navnet vil være mer dekkende for hva studieprogrammet inneholder. Studieprogrammet består av en stor andel emner som inneholder robotteknologi, så navnet vil fortelle søkerne bedre hvilket læringsutbytte studiet gir. - Endring av navn på det femårige masterprogrammet i «informasjonsteknologi» og oppsplitting i tre søknadsalternativer i SO: «Datateknologi», «Datavitenskap» og «Kybernetikk og robotteknologi» 2

3 For å synliggjøre tydeligere hvilke utdanningsvalg søkerne har, ønsker instituttet å profilere studietilbudet og opptaket til femårig mastergrad via SO ved hjelp av tre nye navn med egne opptaksveier. Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) Fakultet søker om følgende navneendringer: - Endring av navn på det femårige masterprogrammet i «Offshoreteknologi» til «Marin- og offshoreteknologi». Engelsk navn på programmet vil være: «Marine and Offshore Technology» Dette er en endring som tidligere er gjort for det toårige masterprogrammet. Endringen innebærer at det femårige programmet harmoniseres med det toårige. - Endring av engelsk navn på det toårige masterprogrammet i konstruksjoner og materialer fra «Mechanical and Structural Engineering and Materials Science til «Engineering Structures and Materials I forbindelse med at masterprogrammet i konstruksjoner og materialer åpnes for internasjonalt opptak, har fagmiljøet foreslått å endre det engelske navnet på programmet. Engineering Structures and Materials gir et bedre bilde av studiets fagområde enn det opprinnelige, og er også en bedre oversettelse av det norske navnet. Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IIØRP) Fakultet søker om følgende navneendring: - Endring av navn på masterprogrammet i «Samfunnssikkerhet» innen graden master i teknologi til «Teknisk samfunnssikkerhet». Engelsk navn på programmet vil være «Technical Societal Safety» Etter at det ble vedtatt å samle samfunnssikkerhet og risikostyring i Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IIØRP), er det nå to masterprogram innen samfunnssikkerhet på instituttet med samme navn, men med forskjellig opptakskrav, innhold og læringsutbytte. Det ene programmet er et teknologiprogram som fører fram til «Master i teknologi, sivilingeniør» og det andre programmet er et samfunnsfaglig program som fører frem til tittelen «Master i samfunnssikkerhet». Det er ønskelig å skille de to programmene ved at de får ulikt navn. 2. Porteføljeendring ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultetet søker om å akkreditere og etablere en erfaringsbasert master (90 studiepoeng) for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring. Studiet bygger på en videreutdanning på 60 studiepoeng i regi av Lesesenteret ved UiS og Skrivesenteret ved NTNU. Dette er et tilbud på 60 studiepoeng som ligger på mastergradsnivå. Opptakskravet er lærerutdanning, 60 studiepoeng i norskfaglige emner og fem års praksis. Utvidelsen til masterstudium består i å etablere et 30 studiepoengs emne som vil utgjøre masteroppgaven. Den eksisterende videreutdanningen på 60 studiepoeng er finansiert av Kunnskapsdepartementet, og har vært tilbudt siden De nye 30 studiepoengene, som vil utgjøre masteroppgaven, skal finansieres ved studentenes egenbetaling. Fakultetet viser til at det er godt rekrutteringsgrunnlag for masterutvidelsen blant dem som i dag tar videreutdanning til lærerspesialiststudiet på 60 studiepoeng. Det tas i dag opp 30 studenter pr utlysning. I følge søknaden vil dette tilbudet ikke konkurrere med andre mastertilbud ved fakultetet. Det vises til opptakskravet med fem års lærerpraksis og kvalifisering til skolebasert kompetanseutvikling for å underbygge dette. Studiet vil ikke kvalifisere til opptak på ph.d.-studier. 3

4 3. Porteføljeendring ved Handelshøgskolen UiS HH-UiS søker om at bachelor i regnskap og revisjon blir nedlagt med virkning fra Begrunnelsen for søknaden er en foreslått endring i revisorloven, og endringer i kravet til å bli revisor. Nytt krav for å bli godkjent revisor vil etter forslaget være masterutdanning. Det regnes som sikkert at denne endringen i kravet blir vedtatt. Studenter som tas opp på en bachelorutdanning i regnskap og revisjon fra 2018 vil ikke få sertifisering som revisor, og dermed vil dette studietilbudet ikke være relevant. Eksisterende bachelor i økonomi og administrasjon gir grunnlag for opptak til master i regnskap og revisjon. Det vises til søknaden fra fakultetet. Utdanningsdirektørens vurdering Søknaden fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Når det gjelder navneendringer på programmer på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, har fakultetsstyret og dekanen gitt positiv anbefaling på alle endringsforslagene. Fakultetet gjør et stort arbeid med å utvikle studieporteføljen i samsvar med fakultetets satsingsområder og å profilere studieprogrammene bedre slik at søkerne får tydelig informasjon om hva fakultetet kan tilby. Utdanningsdirektøren støtter fakultetets navneforslag og mener det er viktig at enhetene arbeider kontinuerlig med profilering av studiene for et marked i stadig endring. Søknaden fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Søknaden er utarbeidet etter tidligere mal for søknad om akkreditering og etablering av studier ved UiS. Arbeidet med akkrediteringssøknaden startet en god stund før ny mal for arbeidet var godkjent av styret ved UiS, og det ble derfor avklart med utdanningsdirektøren at tidligere mal kunne benyttes. Utdanningsdirektøren ser at mastertilbudet bygger på et godt utarbeidet og utprøvd videreutdanningstilbud. Det eksisterende videreutdanningstilbudet er finansiert av Kunnskapsdepartementet som en pilot, og departementet viderefører nå piloteringen. Dermed er finansieringen av de første 60 studiepoengene sikret. De nye 30 studiepoengene skal finansieres ved egenbetaling dersom ikke Kunnskapsdepartementet velger å finansiere hele graden. Studietilbudet vil derfor ikke få konsekvenser for fakultetets økonomi, da det vil i sin helhet være selvfinansiert. Studiet skriver seg inn i en internasjonal sammenheng og det blir vist til et bredt internasjonalt forskningsnettverk. Søknaden gjør godt rede for hvordan studentene vil møte internasjonalisering og det legges til rette for ekskursjoner i samarbeid med University of Reading. Utdanningsdirektøren støtter ordningen for internasjonalisering slik den er beskrevet i søknaden. I arbeidet med å utvikle søknaden om akkreditering av et masterstudium, har fakultetet gått gjennom læringsutbyttebeskrivelsen for de eksisterende tre emnene og skrevet inn ny lub-er for masteremnet og programnivået. Læringsutbyttebeskrivelsene er en sentral del av akkrediteringsgrunnlaget og skal skrives i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). NOKUT legger stor vekt på disse i sine tilsyn med studier. Utdanningsdirektørens vurdering er at læringsutbyttene er skrevet inn på masternivå og at de fleste av deskriptorene fra NKR finnes igjen på programnivået. Der er spesifikke læringsutbytter i kategorien kunnskap for både programnivået og de enkelte emnene. I kategoriene ferdigheter og generell kompetanse ser utdanningsdirektøren at noen punkter er identiske i de ulike emnene. Utdanningsdirektøren forstår det slik at disse forholder seg til kunnskapsgrunnlaget for de enkelte emnene, og at de derfor må sees som godkjente. Noen av punktene er også kopier av tilsvarende punkter i NKR. Utdanningsutvalget har lagt opp en plan for gjennomgang av alle studiene ved UiS innen utgangen av 2018, og også dette studiet blir en del av denne gjennomgangen. Læringsutbyttebeskrivelsene bør gis en spesiell oppmerksomhet i gjennomgangen. Det er læringsutbyttebeskrivelsene slik de framkommer på side i søknaden som legges til grunn for overnevnte vurdering. Noen av punktene i de ulike emnebeskrivelsene seinere i søknaden avviker fra disse og må oppdateres. 4

5 Gradsnavnet skal inngå i akkrediterings- og etableringsvedtakene. I søknaden er dette angitt i det vedlagte vitnemålet. Utdanningsdirektøren foreslår at gradsnavnet blir Master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister. Det framgår av vitnemålet at graden er gitt på grunnlag av et erfaringsbasert masterstudium. Utdanningsdirektøren anser kravene til erfaringsbasert masterstudium å være oppfylt og anbefaler akkreditering. Søknaden fra Handelshøgskolen UiS Søknaden fra Handelshøgskolen UiS er begrunnet i endringer i lovverket som ligger utenfor universitetet. Utdanningsdirektøren støtter søknaden, og ber fakultetet legge til rette for overgangsordninger slik at studenter som er tatt opp ved studiet får fullføre. Forslag til vedtak: a) Utdanningsutvalget gir sin tilslutning til de foreslåtte navneendringene på studieprogram ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og anbefaler styret å fastsette nye navn slik det framgår av saken. b) Utdanningsutvalget akkrediterer erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister. Det engelske navnet er Experience-based Master in the Teaching of Reading and Writing for Teacher Leaders. Fullført studium gir graden Master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister. Utdanningsutvalget anbefaler styret å etablere studietilbudet med virkning fra c) Utdanningsutvalget støtter søknadene fra Handelshøgskolen UiS og anbefaler styret å legge ned bachelor i regnskap og revisjon med virkning fra høsten Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Kristofer Henrichsen og Eilef Johan Gard seniorrådgivere Dokumentet er godkjent i P360 5

6 Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet NOTAT MED OPPFØLGING Til: Eilef Johan Gard/Utdanningsavdelingen, Eilef Johan Gard/Utdanningsavdelingen, Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen, Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen, Veslemøy Hagen/Utdanningsavdelingen, Veslemøy Hagen/Utdanningsavdelingen Sak: 17/ Dato: Oversendelse av søknader om endringer i studieporteføljen til Det teknisknaturvitenskapelige fakultet Dokumenter i saken: Vedlegg 1: Søknad om endring av navn på femårig master i Offshoreteknologi Vedlegg 2: Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Data, Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Elektro, Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Elektro Y-vei, Søknad om endring av navn på det toårige masterprogrammet i Datateknikk (Computer Science), Søknad om nye profileringsnavn på det femårige masterprogrammet i Informasjonsteknologi Vedlegg 3: Søknad om ny spesialisering på bachelorprogrammet i Kjemi og miljø Vedlegg 4: Søknad om etablering av Y-vei opptak i bachelorprogrammet i maskin Vedlegg 5: Søknad om etablering av spesialisering på Konstruksjoner og materialer Vedlegg 6: Søknad om engelsk navneendring på Konstruksjoner og materialer Vedlegg 7: Søknad om etablering av ny spesialisering på Konstruksjoner og materialer Vedlegg 8: Søknad om internasjonalt opptak på Konstruksjoner og materialer Vedlegg 9: Søknad om etablering av ny spesialisering på Industriell teknologi og driftsledelse Vedlegg 10: Søknad om ny spesialisering på masterprogrammet i Biologisk kjemi Vedlegg 11: Søknad om endring i opptaksgrunnlag, om etablering av nye spesialiseringer og om internasjonalt opptak på det toårige masterstudiet i Byplanlegging Vedlegg 12: Søknad om endring av navn på Masterstudiet i Samfunnssikkerhet Vedlegg 13: Søknad om oppretting av ny spesialisering i akkreditert masterprogram i Datateknologi Vedlegg 14: Null opptak for Masterprogrammet i miljøovervåkning og naturforvaltning Bakgrunn Fakultetet har i løpet av det siste året arbeidet med revisjon av strategien for , som en oppfølging og implementering av revidert UIS-strategi og av utviklingsavtalen med KD. Fakultetsstyret har tidligere, ref sak FSTN 24/17, vedtatt fem overordnede strategiske utviklingsområder/tema: Hav, olje og energi, helse, IKT og infrastruktur, samt et mer generelt tema kalt fremragende forskning og utvikling. Med dette som bakteppe har vi jobbet videre med hvordan vi skal profilere vårt studietilbud slik at søkerne får tydelig informasjon om hva fakultetet kan tilby. Søkertallene har gått ned på noen studieprogram innen petroleum og offshore, selv om vi ser en økning på det internasjonale opptaket. Instituttene har jobbet godt med utvikling av studieporteføljen både med tanke på strategiske utviklingsområder, og med tanke på utfordringene fakultetet møter med søkertall. Side 1/12

7 På bakgrunn av dette sender fakultetet i år en rekke søknader til behandling, som gjelder endringer av studieporteføljen som er av en slik art at de må til behandling for ny akkreditering til Utdanningsutvalget og endelig godkjenning til Styret. Alle søknadene vil bli behandlet i Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige de 10. oktober Det vil si at dekan sin anbefaling er med forutsetning av at fakultetsstyret godkjenner søknadene i sitt møte. Vedlegg 1: Søknad om endring av navn på det femårige masterprogrammet i «Offshoreteknologi» Vedlagt følger søknad om å få endret navn på det femårige masterprogrammet i «Offshoreteknologi» til «Marin- og offshoreteknologi». Engelsk navn på programmet vil bli: «Marine and Offshore Technology» I tillegg endres innholdet slik at det ene veivalget for høyere nivå «Industriell teknologi og driftsledelse» faller vekk. På denne måten ønsker instituttet å «spisse» navnet slik at det blir tydeligere for søkerne hva de søker på og hva studieprogrammet inneholder. For detaljer i studieplan vises det til vedlagte beskrivelse fra instituttet. Dekan sin vurdering: Dekan anbefaler den foreslåtte navneendringen. Offshoreteknologi har tidligere bestått av tre masterprogrammer. De siste årene har alle tre blitt egne fagområder og tilbys nå som selvstendige masterprogram. Dekan støtter forslag til nytt navn: Femårig masterprogram i «Marin og offshoreteknologi» / «Marine and Offshore Technology» Vedlegg 2: Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i Data For å gjøre profilen som blir undervist på instituttet enda tydeligere ønsker fagmiljøet bl.a. å endre navn på bachelorprogrammet fra «Data» til «Datateknologi». Dette navnet beskriver litt mer til søkerne om hva studiet inneholder. Søknad om endring av navn på bachelorprogrammet i «Elektro» Den samme argumentasjonen som foreligger for bachelorprogrammet i «Data» gjelder og for bachelorprogrammet i «Elektro». Forslag til nytt navn på dette studieprogrammet er fra «Elektro» til «Automatisering og elektronikkdesign». Det nye navnet vil være mer beskrivende for hva studentene lærer og også mer attraktivt i markedet. Side 2/12

8 Dekan sin vurdering: Dekan støtter endringsforslagene på navn på bachelorprogrammene til Instituttet for data og elektroteknikk (IDE). Navnene vil gi mer informasjon til søkerne om hva som forventes av studieprogrammet, noe som igjen kan føre til mindre frafall og økt gjennomstrømning. Søknad om endring av navn på det toårige masterprogrammet i «Datateknikk» (Computer Science) Instituttet ønsker å endre det norske navnet på dette masterprogrammet fra «Datateknikk» til «Datateknologi» fordi dette vil være mer beskrivende for hva innholdet i studiet er. Navnet er også mer attraktivt i markedet og vil tiltrekke seg flere søkere. Det engelske navnet ønsker instituttet å beholde som det er i dag: «Computer Science». Dekan sin vurdering: Dekan anbefaler endringen av det norske navnet fra Datateknikk til Datateknologi da dette navnet forteller søkerne noe mer om hva studiet inneholder. Søknad om endring av navn på det toårige masterprogrammet i «Automatisering og signalbehandling» Instituttet ønsker å endre navnet på det toårige masterprogrammet i «Automatisering og signalbehandling» til «Robotteknologi og signalbehandling» fordi dette vil være mer dekkende for hva studieprogrammet inneholder. Studieprogrammet består av stor andel emner som inneholder robotteknologi så navnet vil fortelle søkerne mer hva læringsutbyttet i studieprogrammet vil gi. Dekan sin vurdering: Dekan anbefaler endringen av navnet fra «Automatisering og signalbehandling» til «Robotteknologi og signalbehandling» da robotteknologi er viktig i tiden og navnet forteller søkerne hva studiet inneholder. Søknad om nye profileringsnavn på det femårige masterprogrammet i Informasjonsteknologi Instituttet har i dag tilbud om et femårig masterprogram hvor studentene kan velge fritt mellom bachelorprogrammene i data og elektro, og deretter mellom masterprogrammene alt etter hva de kvalifiserer til. For å synliggjøre tydeligere hvilke utdanningsvalg søkerne har ønsker instituttet å profilere studietilbudet og opptaket til femårig mastergrad via SO ved hjelp at tre nye navn slik: Datateknologi: Studenter som søker opptak til dette programmet tar først bachelorprogrammet i Datateknologi og deretter masterprogrammet i Datateknologi, pålitelige og sikre systemer (se egen søknad om etablering av ny spesialisering i akkreditert studieprogram. Datavitenskap: Studenter som søker opptak til dette programmet tar først bachelorprogrammet i Datateknologi og deretter Masterstudiet i datateknologi, datavitenskap Side 3/12

9 Kybernetikk og robotteknologi: Studenter som søker opptak til dette programmet tar først bachelorprogrammet i Automatisering og elektronikkdesign og deretter masterstudiet i datateknologi, pålitelige og sikre systemer Dekan sin vurdering: Dekan ser positiv på navneendringen som instituttet foreslår og har anbefalt fakultetsstyret å godkjenne denne. Søkere som er sikrere på hva de søker opptak til fører normalt til mindre frafall. Vedlegg 3: Søknad om oppretting av ny spesialisering i det etablerte bachelorprogrammet i «Kjemi og miljø» Bachelorprogrammet i «kjemi og miljø» tilbys som et bachelorprogram i ingeniørfag under rammeplan for ingeniørutdanningen. Bachelorprogrammet har hatt noe svakere rekruttering enn ønsket de siste årene. Instituttet ønsker å etablere en ny studieretning innen «Vann og miljøteknikk» innen bachelorprogrammet i Kjemi og miljø. Dette er en studieretning som har vært etterspurt og det er og i henhold til fakultetets strategi. Det vil være 20 studiepoeng i tillegg til bacheloroppgaven som skiller de to studieretningene fra hverandre, i tillegg til at studentene kan få muligheten til å velge litt forskjellige valgemner. Etablering av ny studieretning vil fremme tverrfaglig samarbeid på tvers av instituttene på fakultetet da tilbudet innen vann og miljøteknikk vil bli tilbudt av et annet instituttet enn instituttet som gir utdanningen innen kjemi og miljø. For mer informasjon om studieplan og innhold, se vedlagte beskrivelse av studieplan fra instituttet. Dekanens vurderinger: Det teknisk naturvitenskapelige fakultets strategi sier følgende: «Fakultetet skal med utgangspunkt i eksisterende kompetanse, aktiviteter og studieprogram fortsatt styrke det vi allerede er gode på, men samtidig utvide perspektivet og videreutvikle oss mot nye anvendelser og nye områder.» Den nye studieretningen innen «Vann og miljøteknologi» møter etterspørsel fra regionen, har en tydelig miljøprofil og bygger opp under den strategiske satsningen mot infrastruktur og fremtidsrettete byer. Den nye studieretningen tar utgangspunkt i eksisterende kompetanse, styrker et område vi allerede er dyktige på, samtidig som kompetansen anvendes på nye områder. Ved å utarbeide 2 adskilte studieretninger inn kjemiingeniørstudiet, blir profilen tydeligere. Dette er en fordel både for fremtidige studenter som skal søke seg inn på våre studier og for næringsliv som skal ansette de ferdige kandidatene. Side 4/12

10 Hvis studieretningen er en suksess, er det mulig å utvide. Det er også relativt enkelt å legge ned en studieretning som ikke møter forventningene. Den nye studieretningen i «Vann og miljøteknikk» utvider fakultetets studietilbud på en ressursbesparende måte. Det opprettes ingen nye emner, derimot utnyttes fakultetets matrisemodell med sambruk av emner og med samarbeid over instituttgrenser. Dette er i tråd med UiS strategi, og var en av intensjonene bak den pågående organisasjonsutviklingsprosessen. Dekan anbefaler at det etableres en studieretning i Vann og miljøteknikk innen Bachelor ingeniør kjemi og miljø, samtidig som den eksisterende studieplanen i Kjemi og miljø blir en spesialisering i «Kjemi». Vedlegg 4: Søknad om etablering av ny opptaksvei Y-vei på Bachelorprogrammet i ingeniørfag, maskin Styret for Universitetet i Stavanger vedtok i sak US 30/17 blant annet å vurdere Y-vei i profesjonsutdanningene. På bakgrunn av dette ba dekan ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet instituttene på TN om å vurdere Y-vei opptak på sine bachelorprogram. Institutt for maskin, bygg og materialteknologi (IMBM) fremmer på bakgrunn av dette nå en søknad om etablering av Y-vei på bachelor i ingeniørfag, maskin. Instituttet har tro på at rekrutteringen til studiet vil kunne styrkes ved å rekruttere søkere med fagbrev og praktisk erfaring fra utdanning innen Teknikk og industriell produksjon Industrimekaniker fag CNC-maskineringsfag Automatiseringsfag Maritime fag Flyfag Kran- og løfteoperasjonsfag Andre relevante fag etter individuell vurdering Læringsmiljøet vil og styrkes i og med at kandidatene som blir tatt opp via Y-veien vil dra nytte av kandidater som har med seg erfaring fra arbeidslivet og eksempler fra praktisk erfaring. Aktuelle eksempler på arbeid er i bedrifter knyttet både til landbasert virksomhet og til offshorevirksomhet, som oljeselskaper, mekanisk industri, ingeniør- og servicebedrifter, offentlig forvaltning og en rekke andre næringer med behov for allsidig og helhetlig ingeniørkompetanse. Institutt for maskin, bygg og materialteknologi har vært i kontakt med Institutt for data og elektroteknikk om samarbeid med realfagsemnene som allerede undervises for y-vei studentene på elektro. Side 5/12

11 Dekanens vurderinger: Dekan anbefaler etablering av opptaksvei y-vei til bachelorprogrammet i Maskin. Etableringen er i henhold til styrets vedtak og dekan regner med at y-veien vil ha en positiv effekt på rekrutteringen til studiet, og også for det totale læringsutbyttet for studieprogrammet. Vedlegg 5, 6, 7: Søknad om etablering av ny spesialisering i det toårige masterprogrammet i Konstruksjoner og materialer, nytt engelsk navn på masterprogrammet Konstruksjoner og materialer med tilhørende spesialiseringer og opptak av internasjonale studenter til masterprogrammet i Konstruksjoner og materialer Toårig masterprogram i Konstruksjoner og materialer har to opptak. De har et opptak til spesialiseringen i maskinkonstruksjoner. Her er det studenter som har fullført bachelorprogram i maskin som kan søke opptak. I tillegg har de direkte opptak til bygg- og offshorekonstruksjoner. Her er det studenter som har fullført bachelorprogram i Bygg, studieretning Konstruksjonsteknikk, som kan søke opptak. Det er avsatt en opptaksramme på 30 opptaksplasser til studieprogrammet, fordelt slik at bygg- og offshorekonstruksjoner kan ta opp 20 studenter og maskinkonstruksjoner kan ta opp 10 studenter. Instituttet ønsker nå å opprette en ny spesialisering innen «Fornybar energi» under Konstruksjoner og materialer. Opptak til denne spesialiseringen vil instituttet ta opp via spesialiseringen i maskin. Denne spesialiseringen er i tråd med de strategiske utviklingsområder som er vedtatt på fakultetet. Engelsk navn på spesialiseringen vil være «Renewable Energy». I tillegg til at instituttet ønsker å opprette en ny spesialisering innen «Fornybar energi» / «Renewable Energy» ønsker de samtidig å tilby masterprogrammet på det internasjonale markedet. Dette fordi de ønsker et bredere rekrutteringsfelt for programmet, men også fordi instituttet ønsker en større internasjonal profil på programmet. Dette er og i henhold til utviklingsavtalen med KD som sier at andelen internasjonale studenter på campus skal økes. Masterprogrammet har i dag følgende navn på engelsk: Mechanical and Structural Engineering and Materials Science Master s Degree Programme Civil Engineering Offshore Structural Engineering Mechanical Engineering Dette ønsker instituttet å endre til følgende: Engineering Structures and Materials med følgende spesialiseringer: Civil Engineering Offshore Structures Side 6/12

12 Mechanical systems Renewable Energy Dekanens vurdering: Spesialiseringen innen Fornybar energi kan på sikt utvikle seg til å bli en faglig profil i flere studieplaner. Dette understøttes av fakultetets utviklingsområder i strategidokumentet som ligger til godkjenning. Dekan støtter navneendringene som er foreslått som er mer beskrivende for det tilbudet som blir gitt på instituttet. Dekan støtter forslaget om opptak av internasjonale studenter på masterprogrammet i Konstruksjoner og materialer for å øke rekrutteringsgrunnlaget for programmet. Vedlegg 8 og 9: Søknad om etablering av nye spesialiseringer i det toårige masterstudiet i Industriell teknologi og driftsledelse Det toårige masterprogrammet tilbys i dag via lokalt og via internasjonalt opptak. Studieprogrammet tilbys til søkere som har fullført en bachelorgrad i ingeniørfag, med prioritet innen fagområdene maskinteknikk, produksjonsteknikk, prosessteknikk, industriell ingeniørfag og bygg konstruksjonsteknikk. Industriell teknologi og driftsledelse har tidligere ikke hatt noen spesialiseringer, men det ønsker fagmiljøet nå å etablere. De ønsker å etablere en spesialisering innen «Teknisk og operasjonell integritet»/ «Technical and Operational integrity». Denne spesialiseringen vil i hovedsak bestå av emnene som tidligere har vært studieprogrammet. I tillegg ønsker fagmiljøet å opprette en spesialisering innen «Innovasjon og entreprenørskap»/ «Innovation and Entrepreneurship». «Innovasjon og entrenørskap» er viktige områder som vi skal satse på i strategien vår. En av hensikten ved å etablere en egen spesialisering på dette masterstudiet er at dette fagområdet skal gjøres mer tilgjengelig for studenter på TN. En ønsker å etablere og tverrfaglig samarbeid med Handelshøgskolen ved UiS. Det er foreslått å utvide opptaksrammen til dette studieprogrammet med 10 studenter slik at en tar opp 30 studenter til programmet høsten 2018 dersom denne spesialiseringen blir vedtatt. Studentene vil velge spesialisering i løpet av det andre semesteret etter at de har fått opptak. Det vil si at spesialiseringsemnene ligger i 3. semester i tillegg til at masteroppgaven må skrives innen valgt spesialisering. Se vedlagte søknad og studieplan for nærmere beskrivelse. Dekanens vurdering: Dekan anbefaler den tverrfaglige satsningen som dette fagmiljøet gjør ved å gi studentene tilbud om en spesialisering innen Innovasjon og entreprenørskap. Innovasjon er sentralt begrep i strategidokumentet for både UiS og fakultetet. Side 7/12

13 Vedlegg 10: Søknad om etablering av nye spesialiseringer i masterstudiet i Biologisk kjemi Masterstudiet i Biologisk kjemi er et av to realfagsstudier som fakultetet har tilbud om på masternivå. De andre masterstudiene fakultetet tilbyr er Master i teknologi / sivilingeniør. Det vil si at det er litt andre krav til både sammensetning og opptak til dette studieprogrammet. Masterstudiet har opptak via både lokalt og internasjonalt opptak. Lokalt rekrutterer studiet en del studenter fra eget bachelorprogram i Biologisk kjemi, men internasjonalt kommer det søkere fra hele verden. Fra høsten 2018 er det ønskelig å opprette spesialiseringene Kjemi / Chemistry og Molekylærbiologi / Molecular Biology. Bakgrunnen for å etablere en spesialisering innen Kjemi er at instituttet mangler et fullt studieløp innen kjemi med BSc, MSc og PhD. Forskningsaktiviteten innen kjemi er i sterk vekst. Etablering av en spesialisering i kjemi innen masterstudiet i Biologisk kjemi vil bidra til å øke forskningsinnsatsen, utvikle fagmiljøet og rekruttere og beholde dyktige medarbeidere. Noe som har vist seg å være en suksess innen andre Science-retninger. Studentene velger spesialisering i løpet av det første semesteret og starter opp med emnene tilhørende spesialiseringene allerede i 2. semester. For nærmere informasjon om studieplanen, se vedlagte beskrivelse. Fakultetet tar sikte på å utvikle dette masterstudiet videre slik at vi kan starte opp med en egen spesialisering innen Biomedisin til Dette er i henhold til fakultetets vedtatte strategi. Dekanens vurdering: Dekan støtter etableringen av en spesialisering innen kjemi på masterprogrammet i Biologisk kjemi, selv om denne har et mer generelt fagområde enn masterprogrammet som den tilhører. Betingelsen for anbefalingen er at instituttet på sikt jobber mot at studieprogrammet blir det generelle fagområdet og at studentene kan spesialisere seg i spesielle fagområder. Instituttet jobber og med planer om utvikling av spesialisering innen medisinalkjemi på dette masterprogrammet. Vedlegg 11: Søknad om endring i opptaksgrunnlag, om etablering av nye spesialiseringer og om internasjonalt opptak på det toårige masterstudiet i Byplanlegging Side 8/12

14 Det toårige masterstudiet i Byplanlegging er et sivilingeniørstudium og tilbys kandidater som har fullført en bachelorgrad i ingeniørfag innen Hvert år får vi inn flere søknader fra kandidater som f.eks. arealplanleggere, lanskapsplanleggere, arkitekter, og andre med samfunnsfaglig bakgrunn som er interessert i planlegging og arkitektfag. Disse må få avslag på grunn av manglende realfagskompetanse og på grunn av krav om ingeniørfag. Søknaden fra fagmiljøet går nå på å kunne tilby nettopp disse kandidatene et opptak, men da at de kommer ut med en annen grad enn «Master i teknologi Sivilingeniør». Sivilingeniørgraden er vernet, og det er strenge krav til hvem som kan få denne, og det omfatter ikke de med en samfunnsfaglig bachelorgrad. Prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og fagmiljøet på Institutt for Industriell økonomi, risikostyring og teknisk planlegging har vurdert søknaden ut fra følgende bestemmelser: Ifølge «Vilkår for bruk av den beskyttede tittelen sivilingeniør (siv.ing) som tilleggsbetegnelse på vitnemål» utstedt av UHR , stilles det krav om 45 stp «ingeniørfag» i den toårige delen av et masterprogram. Samtidig sies det i samme dokument: «For sivilingeniørutdanninger som har et sterkt innslag av ledelse og/eller økonomi, kan økonomiske og/eller administrative fag erstatte ingeniørfag i et omfang på inntil 45 studiepoeng». I UHR sin «Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning» av juni 2011 er det i Vedlegg 1 gitt følgende definisjon av «Ingeniørfag»: Ingeniørfag (profesjonen) innebærer tekniske fag med nødvendige grunnlagsfag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, samfunnsfag, økonomi etc., og at fagene ses i systemmessig sammenheng. Videre er arbeidsmetodikk sentralt, herunder nytenkning, identifisering av problemer, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering (syntese), evaluering (innbefatter også konsekvensvurdering) valg, rapportering og realisering/entreprenørskap. Med denne definisjonen til grunn anses studieplanen i Byplanlegging å imøtekomme kravet om 45 studiepoeng ingeniørfag. Samtidig kan det argumenteres at studieprogrammet i Byplanlegging inneholder et sterkt innslag av ledelsesfag/administrative fag, og at dette i tilfelle tvil om ingeniørfagenes omfang likevel vil gjøre at den omsøkte masteren i Byplanlegging vil imøtekomme kravene til å utstede vitnemål med tilleggsbetegnelsen siv.ing. Fagmiljøet ønsker å åpne opp for muligheten til å ta opp søkere med annen bakgrunn enn kandidater med ingeniørbakgrunn. Formålet med denne endringen skal være å støtte opp om samfunnets behov samtidig som en øker rekrutteringsgrunnlaget for studiet. En økning av studenttallet vil også styrke rekrutteringsgrunnlaget for doktorgradsstudiet. Studenter som blir rekruttert inn på studieprogrammet uten en bachelorgrad i ingeniørfag vil ikke oppnå en sivilingeniørgrad, men en «Mastergrad i Byplanlegging». I tillegg ønsker fagmiljøet å opprette tre nye spesialiseringer på studieprogrammet, en innen Bærekraftig byutvikling og mobilitet / Sustainable urban development and mobility, en innen Byens sikkerhet og robusthet / Urban safety and resilience og til slutt en innen Side 9/12

15 Urbane fornybare energiløsninger/ Urban renewable energy solutions. Studentene skal kunne velge fritt mellom spesialiseringene etter opptak uavhengig av opptaksvei. På denne måten vil samarbeidet mellom fagmiljøene øke på tvers av instituttet. Samtidig som instituttet søker om å få opprette nye spesialiseringer og å få ta opp studenter som har samfunnsfaglig bakgrunn til masterstudiet i Byplanlegging ønsker de og å søke om å få åpne opp for internasjonalt opptak på programmet. Det er ikke økt i opptaksrammene til programmet fordi denne søknaden er under forutsetning av at de to andre søknadene (søknad om å få ta opp kandidater med samfunnsfaglig bakgrunn og søknad om etablering av spesialiseringer blir innvilget). Dersom søknaden blir innvilget må opptaksrammene internt på fakultetet omrokkeres noe slik at det blir rom for å ta opp internasjonale studenter i tillegg til studenter ved lokalt opptak. Dekanens vurdering: I fakultetets strategiske perspektiv mot 2020 sier strategidokumentet at fakultetet skal utvikle nye fagområder innen bl.a. smarte byer. Fagmiljøet i Byplanlegging berømmes for både nytenkning med nye spesialiseringer, men og med tverrfaglig samarbeid opp mot både andre institutt og fakultet. Dekanen anbefaler de foreslåtte endringene og håper dette fører til en internasjonal profil og økt opptak på studieprogrammet. Dette støtter og opp mot utviklingsavtalen Universitetet har med KD som legger opp til flere internasjonale studenter på Campus. Vedlegg 12: Søknad om endring av navn på Masterstudiet i Samfunnssikkerhet I styremøtet 8. juni 2017, sak US 44/17 pkt 3 ble det vedtatt å samle samfunnssikkerhet og risikostyring i Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IIØRP) på TN-fakultetet. På bakgrunn av dette vedtaket er det nå to masterprogram innen samfunnssikkerhet på instituttet med samme navn, men med forskjellig opptakskrav, innhold og læringsutbytte. Det ene programmet er «Master i teknologi, sivilingeniør» og det andre programmet er et samfunnsfaglig program som fører frem til tittelen «Master i samfunnssikkerhet». Instituttet og fagmiljøet ønsker å lage et skille slik at det bl.a. skal være enklere for søkerne å vite hvilket studieprogram de kan søke opptak til. Det er studieprogrammet i teknologi som instituttet ønsker å endre navn på til «Teknisk samfunnssikkerhet». På engelsk blir offisielt navn «Technical Societal safety» Dekanens vurdering: Dekan støtter forslaget til instituttet om å skille mellom navnene på de to masterprogrammene slik at søkerne vet hvilket masterprogram de søker opptak til. Søknad om oppretting av ny spesialisering i akkreditert masterprogram i Datateknologi (vedlegg 13) Institutt for Data og elektroteknikk (IDE) søker om etablering av ny spesialisering på det toårige masterprogrammet i Datateknologi. Den nye spesialiseringen skal hete Datavitenskap / Data Science. Side 10/12

16 Det er både lokal og global mangel på Data Scientists. Etterspørsel etter kompetanse i datavitenskap og datateknologi forventes å vokse med 39% innen Det forventes ledige stillinger innen Data Science i Europa innen IDE opplever allerede stor etterspørsel fra industrien etter studenter med sterk dataanalyse profil. Den andre spesialiseringen vil hete Pålitelige og sikre systemer / Reliable and secure systems. Det vil være direkte opptak til begge spesialiseringene pga opptakskravet til spesialiseringene vil være noe forskjellig. Opptaket vil bli organisert via både lokalt nasjonalt og internasjonalt opptak. Det er en opptaksramme på totalt 45 opptaksplasser på programmet hvorav 25 er satt av til Pålitelige og sikre systemer og 20 er satt av til Data Science. Det vil ikke være behov for bemanningsøkning for etablering av denne spesialiseringen. Instituttet har allerede flere ansatte som forsker på analyse av store datasett, skyløsninger og maskinlæring. I stillegg er det planlegg ansettelse av ny førsteamanuensis og førsteamanuensis II som skal bidra til forskning og undervisning i dette programmet. I tillegg vil IMF tilby et nytt emne som inngår i dette studieprogrammet. Dekanens vurdering: Dekanen anbefaler etablering av ny spesialisering innen «Datavitenskap» / «Data Science» innenfor det toårige masterprogrammet i Datateknologi. Det er stor etterspørsel etter opptaksplasser innen Data Science så dekan regner med at denne spesialiseringen vil øke rekrutteringen til masterprogrammet i Datateknologi, både nasjonalt og internasjonalt. Nullopptak i masterprogrammet i miljøovervåkning og naturforvaltning (vedlegg 14) Masterprogrammet i miljøovervåkning og naturforvaltning er et toårig masterprogram med en egen avtale med St. Petersburg State University (SPbSU). Det er en opptaksramme på kun fem studenter på dette programmet. Studentene som blir tatt opp tar de samme emnene som studentene på masterprogrammet i Miljøteknologi tar i 1., 3. og 4. semester. I 2. semester reiser de til St. Petersburg State University og tar emner der. I henhold til instituttet er kvaliteten på avtalen med SPbSU blitt dårligere og studentene opplever ikke at de får den hjelpen som de trenger når de er i Russland. På bakgrunn av dette ønsker instituttet å revurdere Masterprogrammet før de tar opp nye studenter og vil derfor sette 0- opptak høsten Dekanens vurdering: Dekan støtter instituttet om å sette 0-opptak på masterprogrammet i miljøovervåkning til en har gått igjennom de praktiske problemene med masterprogrammet i miljøovervåkning og naturforvaltning. De fem opptaksplassene som er avsatt til programmet overføres til masterprogrammet i Miljøteknologi inntil avklaring foreligger. Øystein Lund Bø dekan Gro Sokn fakultetsdirektør 1 BUILDING THE DATA SCIENCE FUTURE: THE EDISON DATA SCIENCE FRAMEWORK Side 11/12

17 Saksbehandler: Marit Håvardsholm Side 12/12

18 Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet ll. i Til: Universitetsdirektøren Universitetet i Stavanger Sak: 17/ Dato: Søknad om nedleggelse av Bachelor i regnskap og revisjon Revisorloven er under endring, og det vil bli gjort endringer i kravet for å bli revisor. I dag kan man søke Finanstilsynet om å få revisortittel etter gjennomført bachelorgrad i regnskap og revisjon dersom man har godkjent praksis og krav for øvrig er innfridd. En slik mulighet vil opphøre, og det vil komme krav om masterutdanning for å bli godkjent revisor. Det blir da bare én mulighet for å bli revisor i Norge, og det er å bli statsautorisert gjennom utdanning på masternivå samt tre års relevant praksis. Forslag til ny lov om revisjon og revisorer, i form av NOU 2017:15, ble avgitt til Finansdepartementet 29. juni Ny revisorlov er ennå ikke vedtatt. Handelshøgskolen ved UiS ønsker likevel å legge ned bachelorprogrammet i regnskap og revisjon allerede nå, da det regnes som sikkert at denne endringen i krav til revisorutdanning vil bli vedtatt. Dette er også i tråd med det andre institusjonene som tilbyr revisorutdanning gjør. Når ny revisorlov blir vedtatt, vil studenter som tas opp på en bachelorutdanning i regnskap og revisjon høsten 2018 ikke få sertifiseringen som utdannelsen tidligere ga. Studieplassene som blir frigjort, vil i sin helhet bli overført til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon på Handelshøgskolen ved UiS. Masterprogrammet i regnskap og revisjon startet opp ved HH-UiS i (8)3 - ila, Raga % Bjarte Ravndal Dekan Handelshøgskolen ved UiS Saksbehandler: Lene Katrine Hoff Side 1/1

19 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen UH Utdanningsdirektøren Sak: 2017/03953 Dato: Søknad om akkreditering og etablering av Erfaringsbasert master for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (UH) søker herved om opprettelse av Erfaringsbasert master for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring på 90 studiepoeng ved Lesesenteret. Bakgrunn I henhold til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid skal det ved etablering av nye studier over 60 studiepoeng søkes universitetsdirektøren om etablering, jfr pkt Etter avtale med Utdanningsavdelingen er søknad om etablering skrevet etter Mal for søknad om etablering av emner og studier ved Universitetet i Stavanger. Kunnskapsdepartementet finansierer i dag tilbud om Lærerspesialist i regi av Lesesenteret og skrivesenteret ved NTNU. Dette er et tilbud på 60 studiepoeng som ligger på mastergradsnivå. Opptakskravet er lærerutdanning, 60 studiepoeng i norskfaglige emner og fem års praksis. Studiet er et nasjonalt pilotprosjekt. Det er Kunnskapsdepartementet som gir opptak til lærere i skolen, etter anbefaling fra den enkelte rektor. Disse studentene får avsatt tid til å studere, de er høyt motiverte og det er god gjennomstrømning. Lesesenteret ønsker å gi disse studentene videre mulighet til å ta en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng. Lærerspesialisttilbudet på 60 studiepoeng vil utgjøre 1. studieår i masterstudiet, noe som betyr at det kun er behov for 30 friske studiepoeng, som består av et masteroppgaveemne. Studiet er tenkt som et betalingsstudium som skal tilbys gjennom UiS EVU. Det er godt rekrutteringsgrunnlag blant dem som i dag tar lærerspesialiststudiet på 60 studiepoeng. Det tas i dag opp 30 studenter pr. kull. Internasjonalisering hjemme og mulighet for mobilitet er krav til alle gradsstudier på UiS. Mobilitet er krevende for studenter på erfaringsbaserte studier som forutsetter at studentene er i jobb som lærer i studietiden. Lesesenteret løser med å legge inn nettseminar og gjesteforelesninger med samarbeidende miljø i Storbritannia i planen. I saksfremlegget til Kvalitetsutvalget ble problemstillingen om fakultetets norskfaglige mastergradstilbud særskilt kommentert. Dette erfaringsbaserte masterprogrammet retter seg særskilt til de studentene som i dag går på Lærerspesialist og er håndplukket av rektor/kd. Det tredje og siste semesteret skal være betalingsbasert gjennom UiS EVU. Denne masteren kvalifiserer ikke til opptak til ph.d. Denne erfaringsbaserte masteren er ikke i direkte konkurranse med fakultetets øvrige studieportefølje. Kvalitetsutvalget ved fakultetet behandlet saken på sirkulasjon med vedtak om fastsetting av programplanen og anbefaling at dekan sender saken til Utdanningsutvalget for videre behandling. Sign. Elaine Munthe dekan Side: 1/2

20 Vedlegg: - Søknad om akkreditering og etablering av Erfaringsbasert master for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring, inkludert Programplan for Erfaringsbasert master for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring med emnebeskrivelser - Saksfremlegg fra Kvalitetsutvalget Sak 31/17 Erfaringsbasert mastergradsprogram for lærerspesialister med vekt på lese- og skriveopplæring etableringssøknad Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde, tlf.: Side: 2/2

21 FAKULTET FOR UTDANNINGSVITENSKAP OG HUMANIORA Søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger Erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister 90 studiepoeng [ ]

22 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen HF Sak: 2017/03953 Dekanvedtak Utredningstillatelse for erfaringsbasert master ved Lesesenteret - dekanvedtak Fakultetet har mottatt en henvendelse fra Lesesenteret om utredningstillatelse av erfaringsbasert master ved Lesesenteret. I henhold til Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger punkt skal utredning av studier vedtas av dekan. Utredningstillatelse skal sendes til universitetsdirektør til orientering for behandling som orienteringssak i Utdanningsutvalget. Etter- og videreutdanninger kan fravike de ordinære fristene om utredningstillatelse. Utdanningsavdelingen er orientert om utredningen og det er laget en fremdriftsplan i samråd med saksbehandler Eilef Johan Gard. Saken ble opplyst muntlig i Utdanningsutvalget. Lesesenteret tilbyr i dag 60 studiepoeng på mastergradsnivå som kan danne grunnlaget for første studieåret i en mastergrad. Studentene på dette kurset vil danne et godt grunnlag som potensielle søkere for opptak til en erfaringsbasert master. Vedtak: Dekan gir utredningstillatelse til Lesesenteret om å utrede en erfaringsbasert master ved Lesesenteret på 90 studiepoeng Elaine Munthe... dekan Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde, tlf.: Universitetet i Stava

23 Vedtatt i Utdanningsutvalget Generelt om studiet Om studiet Navn: Erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet: Videreutvikling av eksisterende 60 studiepoeng studium i Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister som startet opp høsten 2016 med finansiering fra Utdanningsdirektoratet. Tidspunkt for oppstart studiet: Høst 2018 Type studium (kryss av) Bachelorgradsstudium x Masterstudium Ph.d. Videreutdanning Årsstudium Annet (spesifiser) Studiet skal tilbys som (kryss av) Campus-/stedbasert studium Samlingsbasert studium Desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium x Nettstudium med fysiske samlinger Studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant) Vedtak fra instituttstyre Vedlegg Vedtak fra kvalitetsutvalg Vedlegg Vedtak fra fakultetsstyre Vedlegg 0

24 Vedtatt i Utdanningsutvalget Del 1 Utredning av studium Bakgrunn Høsten 2015 satt Kunnskapsdepartementet i gang en toårig pilot med funksjonstillinger som lærerspesialister i realfag og norsk i grunnskolen og i videregående skole. Målsettingen er å gi lærere nye utfordringer og profesjonell videreutvikling samtidig som de fortsetter arbeidet i klasserommet. Fra høsten 2015 har 37 skoleeiere deltatt i pilotering med totalt 205 lærere. Denne prøveordningen ble forlenget med to nye år fra 2017 og antallet lærespesialister økes til 300. Krav for tilsetting som lærerspesialist er minst 60 studiepoeng fordypning (bachelornivå) i spesialiseringsfaget og minst fem års erfaring som lærer. En lærerspesialist skal ifølge rammeverket for utlysning av funksjonsstilling blant annet være faglig oppdatert innenfor skoleutvikling og skoleforskning, fagdidaktikk og ny undervisningspraksis. Lærerspesialistene har et særlig ansvar for å bidra til den kollektive kompetansen og utviklingen på egen skole. Kunnskapsdepartementet ønsket også å pilotere et formelt kvalifiseringsløp (60 stp.) til funksjonen og inviterte UiS ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking i samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking til å utarbeide spesialistlærerutdanninger i Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring. Samtidig ble NTNU i samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen invitert til å utarbeide spesialistlærerutdanninger i matematikk. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet, KS, Utdanningsforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning ble det bestemt at disse spesialistutdanningene måtte være på masternivå, siden grunnskolelærerutdanningen nå er blitt femårig og fremtidige lærere vil ha mastergrad. I 2016 startet 24 lærere opp på lærerspesialiststudiene i norsk og 18 lærere i matematikk. Studiene ble finansiert av Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet viderefører nå piloteringen av spesialistutdanningene og oppfordrer skoleeiere til å se piloteringene i sammenheng med andre tiltak, som for eksempel satsingen på språk. Høsten 2017 starter ytterligere 26 lærere på studiet Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialsiter ved Universitetet i Stavanger. Det søkes med dette om å utvikle studiet Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister (60 studiepoeng) med ytterligere 30 studiepoeng til en erfaringsbasert mastergrad for lærerspesialsiter med vekt på lese- og skriveopplæring (90 studiepoeng). Videreutdanningen består i dag av tre emner på masternivå. Det planlagte masteremnet vil supplere den eksiterende videreutdanningen ved at studentene skal anvende sine kunnskaper og ferdigheter i et forsknings- og utviklingsprosjekt som leder frem til fullført mastergrad. Planlagt oppstart for studiet er høsten

25 Vedtatt i Utdanningsutvalget Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet Med innføring av strategien Læreløftet - på lag for kunnskapsskolen har regjeringen signalisert et tydelig nasjonalt behov for 1) å øke kompetansen hos lærere i sentrale fag i den norske skolen, 2) å forsterke skolebasert kompetanseutvikling samt 3) å lage karriereveier for lærere. Det foreslåtte studiet vil bidra til at alle de tre målene realiseres. Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister tar for seg sentrale temaer innenfor lese- og skriveopplæring. Studentene får mulighet til å planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning i tråd med forskning på feltet. I tillegg vil en erfaringsbasert mastergrad gi lærerspesialistene nødvendig kompetanse og autonomi til å drive forskning på egen skole. Lærerspesialistene får kompetanse til å lede skolebasert utviklingsarbeid knyttet til lese- og skriveopplæring på egen skole. Forskning (Penuel et al. 2007; Desimone, 2009; Haris, 2011) viser at skolebaserte kompetanseprogrammer er effektive i forhold til å forbedre læring hos elevene. En mastergrad vil gi lærerspesialistene nødvendig kompetanse og legitimitet til å fungere som pådrivere av slik skolebasert kompetanseutvikling. Mastergradutdanningen vil gi dyktige lærere en karriereutvikling innenfor klasserom. Masterstudiet vil gi Norge mulighet til å holde tritt med internasjonal utvikling, siden det vil være et nasjonalt svar på en internasjonal skoleutvikling der flere utdanningsinstitusjoner (særlig i USA og Storbritannia) har utviklet masterstudier for «teacher leaders» over lengre tid. Se oversiktsartikkel fra 2004 (York-Barr, J., & Duke, K. 2004). Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner Siden lærerspesialistordningen er ny i Norge, finnes det i dag ikke noe fullt studietilbud på masternivå rettet spesifikt mot lærerspesialister. UiS tilbyr som nevnt 60 studiepoeng i Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister, og NTNU tilbyr som nevnt i samarbeid med Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 60 studiepoeng i Matematikk for ungdomstrinnet for lærerspesialister. Det eksisterer erfaringsbaserte masterprogram i norsk og i utdanningsledelse på flere læresteder, men disse er ikke spesielt innrettet mot funksjonen lærerspesialist. Ved Universitetet i Bergen tilbys erfaringsbasert mastergrad i undervisning med fordyping i norsk. Universitetet i Oslo tilbyr erfaringsbasert mastergrad i utdanningsledelse som kvalifiserer for ledelses- og utviklingsoppgaver i utdanningssektoren. Internasjonalt er det som nevnt flere studier som er skreddersydd for lærere som allerede har lederfunksjoner eller ønsker å lede kollegaer samtidig som de også underviser. Flere av disse utdanningsprogrammene har hovedfokus på ledelse uten å være knyttet til spesifikke 2

26 Vedtatt i Utdanningsutvalget fagområder. Både University of Delaware og Indiana Wesley University tilbyr for eksempel masterprogram spesielt designet for praktiserende lærere som ønsker kompetanse for å lede endringsprosesser i skolen. Masterprogrammet til Oakland University fokuserer i større grad på lærerens undervisningskompetanse og er designet for lærere som vil bli models of excellence i tillegg til at de ønsker å påvirke kollegaer på egen skole. Ved Quinnipiac University i Connecticut er masterprogrammet i «Teacher Leadership» knyttet til ulike fagområder på samme måte som pilotstudiene i Norge. Her kan lærerne kan ta et literacyspor eller de kan velge et matematikkspor. Det finnes også forskning på hvordan disse masterprogrammene i «teacher leadership» ruster og former lærerne for lederroller (Hunzicker, 2012; Taylor et. al., 2011). Felles for utdanningsprogrammene som det vises til i disse studiene, er at lærerne oppfordres til å utforske og forbedre egen praksis gjennom metoder som aksjonsforskning samt at de gjennom studiet samler inn artefakter som dokumentasjon på egen utvikling. Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet I arbeidet med denne søknaden ble et tidligere utkast sendt til en rekke instanser. Disse ble invitert til å komme med innspill og kommentarer: Fylkesmannen i Rogaland (ved utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul), Utdanningsforbundet (ved Martin Minken), KS (ved Jorun Sandsmark), Nasjonalt råd for lærerutdanning, (ved nestleder Kristin Barstad) Stavanger kommune (ved skolesjef Jørn Pedersen), Randaberg kommune (ved skolesjef Jenny Nilsen), Lillehammer kommune (ved skolesjef Trond Johansen) og Drammen kommune (ved rådgiver Marianne Støa). Nasjonalt råd for lærerutdanning og Randaberg kommune har kommet med skriftlige tilbakemeldinger. Begge er positive til opprettelsen av masterstudiet, og har også gitt verdifulle innspill til innhold og innretning. Kommentarene er forsøkt ivaretatt i denne søknaden. I tillegg ble lærerspesialiststudentene i det første lærerspesialistkullet invitert til å uttale seg og melde interesse om å utvide studiet til en erfaringsbasert mastergrad. Samtlige av de 23 studentene har skriftlig meldt seg som interesserte, selv om det også vil kunne innebære egenbetaling. Det ble også sendt en forespørsel til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet for å undersøke muligheten for finansiering av hele eller deler av den planlagte utdanningen. I henvendelsen foreslås det en videreføring av dagens ordning med finansiering tilsvarende den som ligger i satsingen Kompetanse for kvalitet for å kunne sikre forutsigbarhet både for skoleeiere, studenter og UiS. Kunnskapsdepartementet ved Anbjørg Rimeslåtten sier i mail at departementet vil se nærmere på forespørselen. 3

27 Vedtatt i Utdanningsutvalget Strategisk begrunnelse Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner Ved å utvikle studiet Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister til Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister ivaretar man fakultetets mål om å arbeide for å bli ledende innen våre fag- og profesjonsutdanninger regionalt og nasjonalt. Vi oppfyller fakultetets nasjonale forpliktelser, og gjennom arbeidet er vi en drivkraft i forskningsbasert skoleutvikling og utvikling av lærerutdanningen ved UiS. I fakultetets strategi heter det at «Fakultetets to nasjonale kompetanse- og forskningssentre skal være aktivt involvert i fakultetets utdanningsprogram og være spydspisser nasjonalt innen sine respektive fagfelt» (s. 2). Det heter videre at Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling med vekt på nyskaping og innovasjon. (s. 4) Som det eneste tilbudet i sitt slag i Norge har piloten som danner grunnlaget for denne masteren vært nyskapende og innovativ. En utvidelse av dette studiet til mastergrad vil underbygge dette arbeidet ytterligere. Lærerspesialistfunksjonen og skolebasert kompetanseutvikling er to tema som har vært sentrale og godt debattert i internasjonal forskning over lengre tid. Se f.eks. (Fairman, J. C., & Mackenzie, S. V. 2012; Frost, D. 2012; Westerman, D.A.1991). Gjennom dette studiet vil UiS få anledning til å bidra til å markere seg i denne debatten. Lærerspesialistordningen kommer til å bli utvidet til å dekke andre fagområde, f.eks. utvides det nå til å inkludere IKT og yrkesfag. Dette studiet kan tenkes å fungere som en prototype for tilsvarende studier innen andre fagområder. Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre føringer på nasjonalt nivå Mastergraden er godt forankret i flere relevante nasjonale føringer. Her nevnes spesielt strategien Lærerløftet - På lag for kunnskapsskolen, Språkløyper, Kompetanse for kvalitet og NOU fremtidens skole. Som nevnt tidligere i søknaden støtter studiet direkte målene i strategien Lærerløftet - På lag for kunnskapsskolen. Gjennom et fokus på lese- og skriveopplæringen støtter studiet også Språkløyper, nasjonal strategi for lesing og skriving. Lærenes kompetanse innen språk, lesing og skriving styrkes. Forsking viser at skoler med godt fungerende profesjonelle fellesskap har bedre forutsetninger for å 4

28 Vedtatt i Utdanningsutvalget skape god opplæring for elever. Lærerspesialister får særlig ansvar for å lede utviklingsprosesser med fokus på refleksjon, veiledninger og bruk av nye metoder innen lese og skriveopplæring i alle fag. Studiet er derfor forankret i både Kompetanse for kvalitet og NOU Fremtidens skole siden planlegging, dialog, skolebasert kompetanseutvikling og lokalt læreplanarbeid står sentralt i disse. Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje Ved UiS finnes det per i dag tre 5-årige utdannelser som gir mulighet til å ta norsk/nordisk på masternivå: i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (med norsk som masterfag), master i grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 (med norsk som masterfag) samt i lektorstudiet 8-13 (med nordisk som masterfag). I tillegg finnes det to 2-årige masterprogram (norskdidaktikk samt nordisk og lesevitenskap) som gir masterkompetanse for studenter som allerede har bachelorgrad. Selv om det ved UiS finnes flere etablerte studier i norsk/nordisk på masternivå, vil det masterstudiet som søkes opprettet ikke konkurrere med disse. Snarere vil det komplementere det eksisterende studietilbudet. Det er hovedsakelig fire grunner til det: 1) Studiet retter seg mot en spesiell målgruppe: lærere som ønsker å utvikle formell kompetanse som lærerspesialister på egen skole. Studiet rekrutterer studenter som har 5 års erfaring som lærere. 2) Studiet er erfaringsbasert: Studiet legger stor vekt på egen erfaring, ved at alle arbeidskravene fordrer at studentene går i dialog med egen praksis i skolen, og ved at masteroppgaven henter materiale fra forskning på egen praksis. 3) Studiet legger vekt på organisasjonsutvikling: Studiet integrerer emner knyttet til lese- og skriveopplæring med skolebasert kompetanseutvikling. Studentene skal utvikle kompetanse til å lede og drive skolebasert kompetanseutvikling i lese- og skriveopplæring overfor den øvrige lærerstaben på egen skole. 4) UiS satser på erfaringsbaserte mastergrader. Målet med denne mastergraden er ikke å kvalifisere kandidater til et doktorgradsløp, som de eksisterende masterprogrammene gjør, men å styrke kompetansen til lærere som vil fortsette å undervise i skolen. Dimensjonering og studieplasser Antall studieplasser: Max 30 Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra Studiet bygger på et oppdrag som kom fra Kunnskapsdepartementet våren 2016 om å utvikle et videreutdanningstilbud i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister 60 studiepoeng deltid på masternivå, med mulighet for innpass i et 5

29 Vedtatt i Utdanningsutvalget masterstudium. De første 23 studentene anslås å være ferdige med de første 60 studiepoengene sommeren 2018, og vil være klare til å starte på masteroppgaven høsten Deretter vil det være i snitt 25 nye studenter som har fullført de første 60 studiepoengene hvert år. Disse første 60 studiepoeng er fullfinansiert av midler fra Kunnskapsdepartementet. De resterende 30 studiepoengene knyttet til masteroppgaven vil finansieres gjennom egenbetaling dersom ikke Kunnskapsdepartementet velger å finansiere hele graden. Sambruk innebærer at studenter vil kunne ta bare 60 studiepoeng eller de kan ta hele graden. Dersom finansieringen fra KD når det gjelder første del av studiet faller vekk, blir hele graden egenfinansiert. Det er liten grunn til å tro at satsingen på lærerspesialister skal opphøre, i og med at antallet studieplasser er doblet fra 2016 til 2017, og lærerspesialistordningen er utvidet til å gjelde yrkesfag og praktisk-estetiske fag i tillegg til matematikk og norsk. ( 6

30 Vedtatt i Utdanningsutvalget Del 2 Akkreditering og etablering av studiet 1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering Studietilsynsforskriften Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være oppfylt Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt Oppfyllelsen av studietilsynsforskriften og forskrift om krav til mastergrad fremgår av den videre redegjørelsen i søknaden. Studiet og dets gjennomføring vil være underlagt bestemmelsene i Forskrift om eksamen ved UiS. Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes. Opptakskrav er 1) godkjent lærerutdanning, med minimum 60 studiepoeng i norskfaglige emner og 2) minst fem års undervisningserfaring. Studenter med 30 studiepoeng i norsk og minst 30 studiepoeng lesing og/eller skriving som grunnleggende ferdighet kan også søke opptak. Studiet retter seg spesielt mot lærere som ønsker profesjonell videreutvikling og som ønsker å ta et spesielt ansvar for den kollektive kompetansen og utviklingen på egen skole. Lærere som allerede har tatt lederroller i faglig utviklingsarbeid, har gode forutsetninger for opptak til studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist. Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt Ikke relevant Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet 1.2 Vitnemål og Diploma Supplement Mal for vitnemål og Diploma Supplement er lagt ved (Vedlegg 2) 7

31 Vedtatt i Utdanningsutvalget Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet Erfaring fra 60 studiepoeng-studiet bekrefter at mellom studenter hvert år vil skape et tilfredsstillende læringsmiljø. Et slikt antall gir mulighet for gruppearbeid med utveksling og erfaring, samt mulighet til å øve på å lede refleksjon og dialog. Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet Fra høsten 2015 har 37 skoleeiere med totalt 205 lærere deltatt i piloteringen av toårig engasjement som lærerspesialist. Fra høsten 2017 deltar 43 kommunale, fylkeskommunale og private skoleeiere med til sammen 300 lærerspesialister. ( Det er forventet at en stor del av lærerne som i dag tar lærerspesialiststudiet vil ønske å fullføre mastergraden (jfr. stor interesse for masterstudiet fra studenter). Vi mener også at det er rimelig å anta at muligheten til å oppnå en erfaringsbasert mastergrad vil gjøre utdanningen enda mer attraktiv enn den er i dag. Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne Lærerspesialistene som deltar i pilotstudien har rektors anbefaling med seg i søknaden. I og med at dette kalles en kvalifisering til lærerspesialistfunksjonen, en funksjon som innebærer en karrierevei for lærere, erfarer vi også at vi får særdeles interesserte og faglig sterke studenter. Studentene har dessuten hatt «kompetanse for kvalitet»-betingelser, som innebærer ca 40 % reduksjon i arbeidstiden for å studere og ingen økonomiske omkostninger. Gjennomføringsgraden har vært 100%. De siste 30 studiepoengene av masterstudiet vil ikke gi studentene samme betingelser når det gjelder frikjøp av tid, men krever betydelig investering fra studentene i form av egen tid, innsats og egenbetaling. Derfor forventes det at de studentene som søker vil være svært motivert for studiet. Vi forventer derfor høy grad av gjennomføring. Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium Politiske endringer kan innebære skolepolitiske endringer, men større omveltinger av eksisterende praksis med lærerspesialister regnes ikke som sannsynlig. For tredje syklus må rekrutteringspotensialet for doktorgradsstudenter sannsynliggjøres Målet med denne erfaringsbaserte mastergraden er ikke å kvalifisere kandidater til et doktorgradsløp. Graden vil være en del av karriereveier for lærere som vil fortsette å undervise i skolen. 8

32 Vedtatt i Utdanningsutvalget For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis Ikke relevant siden deltakerne er praktiserende lærere allerede. Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet Ikke relevant. For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskriv hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Ikke relevant Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vedlegg nr. Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet 2 Praksisavtaler og intensjonsavtaler Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram (tabell 1) Ikke relevant Se s. 27 9

33 Vedtatt i Utdanningsutvalget Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn Det norske navnet på studiet Erfaringsbasert mastergrad i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Det engelske navnet på studiet Experience-based Master in the teaching of reading and writing for teacher leaders Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Navnet markerer studiets nivå, målgruppe og fagområde. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Studiet er en påbygning på VLS 201, Lesing, skriving og literacy, VLS 202, Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering og VLS 203, Forsknings- og utviklingsarbeid En kandidat som har fullført erfaringsbasert masterstudie i lese- og skriveopplæring for lærerspesialsiter skal ha følgende læringsutbytte, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Erfaringsbasert mastergrad i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Kunnskap: Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert teoretisk kunnskap om literacy, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen lese- og skriveopplæring i skolen omfattende kunnskap om skolebasert kompetanseutvikling og kollegabasert veiledning 10

34 Vedtatt i Utdanningsutvalget Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å strukturere faglige problemstillinger og resonnementer analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger formidle og delta i videreutviklingen av kompetansen studiet retter seg mot å utvikle lede læringssamtaler og utviklingsprosesser knyttet til lese- og skriveopplæringen Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger analysere og kritisk vurdere ulike faktorer som påvirker et forsknings- og utviklingsprosjekt anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forskningsog utviklingsprosjekter være utviklingsorientert og problemløsende og kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser på egen skole 11

35 Vedtatt i Utdanningsutvalget Masteroppgaven (VLS xxx) 30 stp. Kunnskaper Den ferdig utdannede kandidaten skal ha inngående kunnskap om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen literacyfeltet evne til å drøfte styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign inngående kunnskaper om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk innsikt i utviklingsprosesser som bidrar til utikling av lese- og skriveopplæring Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere faglige problemstillinger og resonnementer analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere og vurdere ulike kontekstuelle forhold som kan virke inn på et forskningsdesign og en utviklingsprosess mestre et vitenskapelig språk og fremstille forskningsresultater og argumentasjon i tråd med vitenskapelig praksis ta i bruk kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å bidra til nytenking og kompetanseutvikling på egen skole Litteratur: Selvvalgt 12

36 Vedtatt i Utdanningsutvalget VLS201: Lesing, skriving og literacy Læringsutbytte Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert forståelse av hvordan estetikk og kreativitet er grunnleggende kvaliteter i skriving, lesing og muntlig ytring omfattende kunnskap om teori og nyere forskning knytet til lese- og skriveopplæring i alle fag i grunnskolen inngående forståelse av hvordan språklig og kulturelt mangfold utfordrer og beriker læringsprosesser Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til lese- og skriveopplæring, og kan planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan utforske nye handlingsalternativ i egen praksis, gjøre egen tenking og planlegging synlig for kollegaer og støtte kollegaer i å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring 13

37 Vedtatt i Utdanningsutvalget VLS202: Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering Læringsutbytte Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha omfattende kunnskap om ulike kartleggingsverktøy og vurderingsformer som kan fremme læring og bevissthet om egen læring inngående kunnskap om undervisningsrelatert veiledning, læringsprosesser, kommunikasjon og samspill Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne forholde seg kritisk og selvstendig til samt anvende kartleggings- og vurderingsverktøy på en pedagogisk måte anvende teori i analyser av læreplan, læreverk eller digitale ressurser på en selvstendig måte operasjonalisere kompetansemål og planlegge helhetlig leseog skriveundervisning i tråd med gjeldende læreplan vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne på en selvstendig måte planlegge utveksling og deling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring analysere og vurdere behov for samt ta initiativ til utvikling på egen skole formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig til kollegaer på egen arbeidsplass 14

38 Vedtatt i Utdanningsutvalget VLS 203 Forsknings- og utviklingsarbeid Læringsutbytte Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert teoretisk kunnskap om literacy og læring inngående kunnskap om hvordan en kan ta inititativ til, støtte og utfordre kollegaer i skolebasert kompetanseutvikling Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne anvende ulike metoder for å studere egen og skolens praksis med et forskerblikk på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til lese- og skriveopplæring, og kan planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan på en selvstendig måte planlegge utveksling og deling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring analysere og vurdere behov for samt ta initiativ til utvikling på egen skole formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid 15

39 Vedtatt i Utdanningsutvalget Veiledende litteraturliste til VLS 201, VLS 202 og VLS 203 Appleyard, J. A (1991). Becoming A Reader : The Experience of Fiction from Childhood to Adulthood. Cambridge: Cambridge University Press. Andersen, P. T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen. I Norsklæreren 2/2011 Bale, Kjersti (2009). Hva er estetikk. I K. Bale. Estetikk. En innføring. Oslo: Pax, 9-26 Barton, D. (2007). Literacy: An introduction to the ecology of written language (2 nd ed.). Hoboken, NJ: Wiley-Blackwell. Bråten, I og Strømsø, H. (2009). Multiple tekster til innsikt og besvær. I Norsk pedagogisk tidsskrift nr s Bergem, O. K. & Dalland, C. (2010). Arbeidsplaner, læringsmål og vurdering. Hva gjør vi? Oslo: Universitetsforlaget. Berggren, H., Sørland, K. og Alver, V. (2012): God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Buehl, D. (2011). Developing readers in the academic disciplines. Newark. DE: International Reading Association. Børresen, P. F. (2005). Fiksjonskompetanse - en vei til økt leselyst? I Norsklæreren nr. 5, s Dale, A. E., Gabrielsen, N. og Skaathun, A. (2015). Når skriftspråket blir utfordrende. Utvikling, kartlegging og tiltak på begynnertrinnene. (På nett fra januar 2016). Dyson, A.H. (1997). Writing Superheroes : Contemporary Childhood, Populare Culture and Classroom Literacy. New York and Londen: Teachers College Press. Elstad, E. og Helstad, K. (red.). (2014). Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Elstad, E. og Turmo, A. (2006). Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. Fjørtoft, H. (2015). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget. Frost, J. og Refsahl, V. (2014). Den intensive leseopplæringen - dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm. Gee, J. P (2012). Social Linguistics and Literacy. Ideology in discourses (4 th ed.). London & New York: Routledge. Gee, J. P. & Hayes E. (2011). Language and Learning in the Digital Age. London & New York: Routledge. Gibbons, P. (2009). Lyft språket, lyft tänkandet. Språk og lärande. Stockholm: Hallgren & Fallgren. Gillis, V. (2014). Disciplinary Literacy. Adapt not adopt. I Journal of Adolescent & Adult Literacy 57(8). s , May Golden, A. og Selj, E. (2015). Skriving på norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback. I Review of Educational Research, 77: Haugaløkken, O. K., Evensen, L. S., Hertzberg, F. & Otnes, H. (red.). (2009). Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget. Hedeboe, B. (2009). Kan en eksplicit genrepædagogisk undervisning udvikle elevers læseog skrivefærdigheder? I Viden om læsning nr.6/2009. s Hennig, Å. (2010). Litterær forståelse: innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. 16

40 Vedtatt i Utdanningsutvalget Hoem, T. F. og Nielsen. I. (2014). Lesing av multiple tekster. En tilnærming til Palestina- Konflikten som eksempel i samfunnsfag. I Norsklæreren 3/2014, s Hoem, T. H, Håland, A. og Skartveit, B. (2015). Kva vil det seie å vere leselærar på faget sine eigne premissar? Norsklæraren 2/2015, Hopfenbeck, T. N. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget. Håland, A. (2016). Å skrive i fag. Oslo: Universitetsforlaget. Iversen, H.M. & Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Katzenmeyer, M., & Moller, G. (2001). Awakening the sleeping giant: Helping teachers develop as leaders (2nd ed.). Thousand Oaks, CA: Sage. Karlsen, T. (red.). (2011).Veiledning under nye vilkår. Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Gyldendal Akademisk. Kennedy, M. (2016). How Does Professional Development Improve Teaching? Review of Educational Research. 86(4), Killèn, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning. Fagbokforlaget. Klæboe, G. og Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing og skriving i begynneropplæringen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kress, G. (1997). Before writing: rethinking the paths to literacy. London: Routledge. Kress, G. (2010/2003). Literacy in the New Media Age. London: Routledge Kringstad, T. og Kvithyld, T. (red.) (2014). Vurdering av skriving. Bergen: Fagbokforlaget. Kringstad, T. og Kvithyld, T. (2013). Kva er fagskriving i norskfaget? Norsklæraren 4/2013, s Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse. Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I B. K Nicolaysen og L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det Norske Samlaget, s Kvithyld, T., Melby, G. og Kringstad, T. (2014). Gode skrivestrategier - på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm. Langer, J. (2011). Envisioning Knowledge. Building Literacy in the Academic Disciplines. New York & London: Teachers College Press. Lauvås, P. Hofgaard Lycke, K. og Handal. G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm Lundetræ, K. og Tønnessen, F. E. (2014). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk forlag. Mangin, M. M., & Stoelinga, S. R. (2011). Peer? Expert? Teacher Leaders Struggle to Gain Trust While Establishing Their Expertise. Journal of Staff Development, 32(3), Matre, S., Sjøhelle, D. K. og Solheim, R. (2012). (red.). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. og Fotland, H. (2004). Eit klasserom to blikk. I T. Petterson og M.B.Postholm(red.). Klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 5, s Maagerø, E. og Tønnesen, E. S. (2015). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring. Om nye forventninger til lærerprofesjon og lærerarbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Munthe, E. (2005). Læreren og læring. Mellom usikkerhet og skråsikkerhet. I Norsk pedagogisk tidsskrift nr s Munthe, E., Bjuland, R., og Helgevold, N. (2016). Hva er forskningsgrunnlaget for Lesson Study som 17

41 Vedtatt i Utdanningsutvalget metode til styrking av profesjonskunnskap i skolen? I G. Grimseth & O. Hallås (red.), Lesson Study i en nordisk kontekst (kap. 2). Oslo: Gyldendal Akademiske. Otnes, H. (red.).(2015). Å invitere elever til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget. Palm, K. og Ryen, E. (2014). Vurdering av andrespråksinnlærere en utfordring i skolen. I Acta Didactica Norge Vol 8 Nr Parr, J. Timperley, H., Reddish, P., Jesson, R., & Adams R. (2007). Literacy Professional Development Project: Identifying Effective Teaching and Professional Development Practices for Enhanced Student Learning. Wellington: Ministry of Education. Postholm, M. B. og Jacobsen, D. I. (2011): Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Penne, S. & Hertzberg, F. (2015). Muntlige tekster i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivå for unge og voksne. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Riley, J. & Reedy, D. (2005): Developing young children s thinking through learning to write argument. I Journal of Early Childhood Literacy. 5, s Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. Ruge, H. (1933). Morsmålsundervisningen. Oslo: Cappelen. Kap 1. Shanahan, C. (2015). Disciplinary literacy strategies in content area classes. International Literacy Assosiation. ILA E- essentials Shanahan, T. & Shanahan, C. (2012). What is disciplinary literacy and why does it matter? Topics in Language Disorders, 32(1), s Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget. Skaftun, A., Solheim, O. J. og Uppstad, P. H. (2014). Leseboka: leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Cappelen Damm akademisk forlag. Skjelbred, D. og Veum, A. (red.) (2013), Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Sjklovskij, V. B. (1998/1916). Kunsten som grep. I Kittang, Linneberg, Melberg & Skei (red.). Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J.(red.). (2010), Skriving i alle fag: innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Smidt, J. (2004). Sjangrer og stemmer i norskrommet. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. Solheim, R. og A. J. Aasen (red). (2011). På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Sommervold, T. (2011). Læreren og den litterære samtalen: om å legge til rette for litterær og diskursiv tenkning i klasserommet. Norsklæreren nr. 4, s York-Barr, J., & Duke, K. (2004). What Do We Know About Teacher Leadership? Findings From Two Decades of Scholarship Review of Educational Research, 74(3), Professional Development in Education, 38(2), Wenner, J. & Cambell, T. (2016). The Theoretical and Empirical Basis of Teacher Leadership: A Review of the Literature. Review of Educational Research. Published online before print June 16, s Wæge, K. ( 2015). Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner. Tangenten 2/2015, s Aas, M. (2013). Ledelse av skoleutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Aasen, A. J., Skaftun, A. og Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole en besøkelsestid for norskfaget? I Norsklæraren 2/2015, s

42 Vedtatt i Utdanningsutvalget Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng sikret i studiet Sammenhengen i studiet sikres gjennom at de tre sentrale teoretiske emnene Lesing, skriving og literacy, Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering og Forsknings- og utviklingsarbeid, bygger på hverandre. Det vil legges vekt på at arbeidskrav og vurderingssituasjoner ivaretar en slik integrering. Med sterkt innslag av studentaktive arbeidsmåter (seminarundervisning, gruppeveiledning, hverandre-veiledning og utbredt bruk av dialog og refleksjonsbasert undervisning), vil den faglige substansen komme sterkt til uttrykk og binde sammen ulike delprosesser for å realisere studiets læringsutbytte. I tillegg vil Vitenskapsteori og metode være et eget emne, hvor sentrale problemstillinger vil gjennomsyre undervisning og arbeidsmåter, noe som også vil forberede studentene for masteroppgaven. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås Matrisen under viser hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne. Alle emnene er obligatoriske År 1 VLS 201 Lesing, skriving og literacy 30 stp. År 2 VLS 202 Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering 15 stp. År 2 VLS 203 Forsknings- og utviklingsarbeid 15 stp. År 3 Masteroppgave 30 stp. 19

43 Vedtatt i Utdanningsutvalget Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester Studiet er samlings- og nettbasert. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester i år 1 og 2. Samlingene vil være basert på forelesninger, seminarframlegg, samtale og diskusjoner. År 3 vil studentene få individuell og gruppebasert veiledning på egne prosjekt. Etter hver samling skal studentene skrive refleksjonslogg. I tillegg skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som utarbeiding av fagtekster knyttet til utprøving i egen praksis, og de skal gjennomføre veiledning og kunnskapsdeling på egen skole. Den nettbaserte delen gjennomføres gjennom læringsplattformen CANVAS. Studentene skriver oppgaver, deltar på nettseminarer, gir hverandre respons på oppgaver og får respons både av medstudenter og faglærer på nettet. Studentene må også lage sine egne annoterte litteraturlister på ca sider pr semester. Pensumlisten skal ta utgangspunkt i et kjernepensum og en veiledende litteraturliste. Dette for at fagstoffet i størst mulig grad skal være knyttet til egen praksis. Studiet innebærer også veiledet planlegging, gjennomføring og rapportering av et avgrenset empirisk feltarbeid våren år 2. Feltarbeidet skal være tematisk knyttet til lese- og skriveopplæring, og gjennomføring og resultat skal diskuteres i lys av de metodologiske og teoretiske utgangspunktene som framkommer i emnets pensum. 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk Etter to semestre (30 stp.) vil eksamen bestå av en mappe som inneholder to utvalgte fagtekster som er produsert gjennom året, tilhørende presentasjons- og refleksjonsnotat samt annoterte litteraturlister. Etter tredje semester (15 stp.) vil eksamen være en muntlig diskusjon i grupper over emner som blir oppgitt av faglærer. Fjerde semester avsluttes med et empirisk arbeid på egen skole (FOU-arbeid). Studentene må utarbeide en prosjektbeskrivelse med problemstilling, mål, metode, teorigrunnlag og framdriftsplan som må godkjennes av veileder. Studentene vil få veiledning på FOU- 20

44 Vedtatt i Utdanningsutvalget prosjektet underveis i prosjektperioden. Eksamen består av en muntlig presentasjon av FOU-arbeidet basert på en skriftlig rapport som leveres på forhånd. Femte semester avsluttes med masteroppgave. Studentene vil få individuell veiledning underveis. Alle arbeidskrav må være levert for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over vurderingsformer: Vurderingsform Karakter Varighet/omfang Vår 2018: Mappe bestående av to fagtekster og tilhørende presentasjonsnotat og refleksjonsnotat, annoterte litteraturlister Høst 2018: Eksamen gjennomføres som muntlige diskusjoner i grupper over emner som blir oppgitt av faglærer Vår 2019: Muntlig presentasjon av FOU-arbeid Høst 2019 Masteroppgave (alene eller sammen i par) A - F A - F A F A F 30 stp. Tilsammen 8000 ord 45 min 15 stp. 15 stp. 30 min presentasjon og 15 min diskusjon 30 stp sider 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Med innføring av strategien Læreløftet- på lag for kunnskapsskolen har regjeringen signalisert et tydelig nasjonalt behov for å lage karriereveier for lærere. Det forslåtte studiet vil bidra til at dette målet realiseres. 21

45 Vedtatt i Utdanningsutvalget Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Studentene vil gjennom pensum, forelesninger og studentaktive læringsaktiviteter møte ny og relevant forskning innenfor feltene literacy og skoleutvikling. Studiet vil legge vekt på at studentene skal kunne reflektere over hvordan forskning kan anvendes i egen praksis. Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant. Studentene vil gjennomføre flere mindre forskningsprosjekt knyttet til egen praksis i løpet av studiet. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskriv ordninger for internasjonalisering Siden studiet forutsetter at alle studentene er i ordinært arbeid (for å kunne oppfylle arbeidskravene om utprøving i egen praksis på egen skole), vil det ikke være aktuelt med et lengre utenlandsopphold som et tilbud om internasjonal studentutveksling. Ordningen for internasjonalisering vil i dette studiet være basert på en gjennomgående dialog med et fagmiljø i Storbritannia som er kjent for sitt arbeid innen både literacyfeltet og «expert teachers» ledet av professor Andy Goodwyn ved University of Reading. Goodwyn har sagt seg villig til å samarbeide med UiS, og intensjonsavtalen vil gjøres bindene når studiet blir formelt opprettet. Studenter vil delta i regelmessige nettseminar, og gjesteforelesninger. Det faglig opplegget vil bli styrket gjennom utveksling av en «visiting scholar». Det vil legges til rette for studentfinansierte ekskursjoner i samarbeid med fagmiljøet i Reading. Alternativt vil nettbaserte «Spor en forsker»-seminar bli satt opp for dem som ikke deltar i slike ekskursjoner. I et slikt seminar samles 4-5 studenter til en spørretime med en kjent forsker. I etterkant arbeider gruppen med å reflektere over spørretimen i forhold til egen praksis og i forhold til relevant forskning som er kjent fra pensum. Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng) Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling 22

46 Vedtatt i Utdanningsutvalget Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig Gode avtaler med EVU. For studier som tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbasert studium): Gjør rede for valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr o.l. CANVAS Gjør rede for eventuelle behov for teknisk støtte til studenter og lærere IT-hjelp og EVU Vedlegg til Plan for studiet: Studieplan Avtaler om studentutveksling Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Vedlegg nr. Ikke relevant Se s. 27 Fagmiljø tilknyttet studiet (Studietilsynsforskriften 7-3) 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som studiet krever Lesesenteret har faglig kompetanse innenfor de sentrale feltene som omfattes av mastergraden. Følgende personer er ansatt ved Lesesenteret, UiS - Toril Frafjord Hoem, førstelektor 23

47 Vedtatt i Utdanningsutvalget Ingrid Nielsen, førsteamanuensis - Mary G. Billington, førsteamanuensis - Anne Håland, førsteamanuensis - Åse Kari Hansen Wagner, professor - Anne Mangen, professor - Videre samarbeider Lesesenteret med Skrivesenteret, NTNU, slik at halvparten av samlingene i emnene VLS 201, VLS 202 og VLS 203 er lokalisert i Trondheim. Det betyr at ansatte ved NTNU også deltar i masterutdanningens første 60 studiepoeng som timeforelesere. Dette gjelder i første rekke - Trude Kringstad, rådgiver (universitetslektor) ved nasjonalt senter for Skriveopplæring og skriveforsking - Marthe Lønnum, rådgiver (universitetslektor) ved nasjonalt senter for Skriveopplæring og skriveforsking - Synnøve Matre, professor ved NTNU - Kjersti Wæge, førsteamanuensis ved NTNU og leder for Matematikksenteret - Henning Fjørtoft, førsteamanuensis ved NTNU - Gustaf Skar, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i Kjernegruppa bestående av de 6 vitenskapelig ansatte ved UiS (Lesesenteret) deltar i/leder følgende nettverk/nasjonale og internasjonale prosjekt: - Nettverk av 10 nasjonale sentre i utdanningen - COST Action IS1404 E-READ: Evolution of Reading in the Age of Digitization (ca. 180 forskere fra 33 land), nov nov Rolle: MC Chair - IGEL: The International Society for the Empirical Study of Literature. Rolle: Vice-President 24

48 Vedtatt i Utdanningsutvalget & Conference Chair, 16th biennial conference, Stavanger juli, Programområde for forskning: Grensesnitt i lesing og skriving ( Samarbeidspartnere: Theresa Schilhab, Dansk pedagogisk universitet, Aarhus, DK. Rolle: Leder. - Programområde for forskning: Nye Literacy-praksisar ( Rolle: Leder. Samarbeidspartnere: Ola Erstad, UiO; Henning Fjørtoft, NTNU; Elisabeth Moje, University of Michigan; Elaine Munthe, UiS; Dennis Shirley, Lynch School of Education; Timothy Shanahan, University of Illinois; Cynthia Shanahan, University of Illinois; Julia Gillen, Lancaster Literacy Research Centre; Ellen Krogh, Syddansk Universitet. - Programområde for forskning: Literacy og læring ( med en rekke samarbeidspartnere, jf bla FINNUT-prosjektene På sporet, Two teachers, nevnt under. - FINNUT VEBB: Samarbeidspartnere: Stavanger kommune (prosjekteier), UiO (Riikka Mononen), UiA (Elise Seip Tønnessen mfl.), HSN (Thomas Moser mfl.). Rolle: Prosjektleder. - FINNUT På sporet ( Samarbeidspartnere: University of Sheffield (Jenny Thomson), Brock University (Jan Frijters), London City University (Fiona Kyle). - FINNUT Two Teachers ( Samarbeidspartnere: Handelshøgskolen UiS (Mari Rege), Universitetet i Bergen (Bjarte Furnes), Læringsmiljøsenteret (Thormod Idsøe), Universitetet i Jyväskyä (Marja-Kristiina Lerkkanen) - Stavangerprosjektet ( Samarbeidspartnere: Stavanger kommune. - Medlem av International Collaborative action reasearch network, CARN. - Medlem av forskergruppe ledet av HVL (Høgskolen på Vestlandet), Bergen. Fokusområde: begynneropplæring. - Språkløyper (ledet av Lesesenteret) ( Samarbeidspartnere: Skrivesenteret, de andre nasjonale sentrene i opplæringen, Statped, med flere. - FRIHUMSAM Unge forskertalenter: Partner i søknad v/karin Kukkonen, UiO. - MSCA ITN ELIT søknad, sendes for andre gang januar-18. Rolle: beneficiary i konsortium. Samarbeidspartnere: FU Berlin, DE; Utrecht University, NL; Univ Basel, CH; Univ Verona, IT; 25

49 Vedtatt i Utdanningsutvalget Univ Warsaw, PL; Univ Haifa, IL; Univ Vienna, AT; Trnava Univ, SK. 3.3 Minst 60 prosent av årsverkene knyttet til studiets første 60 studiepoeng utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved Lesesenteret og UiS, og alle disse personene har førstekompetanse. 100% prosent av årsverkene knyttet til studiets neste 30 studiepoeng utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved Lesesenteret og UiS. 33 prosent av dette fagmiljøet er professorer og 66% er ansatte med førstekompetanse. 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå. Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år Viser til vedlagte CV-er (vedlegg 3) og Lesesenterets profil på For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet 3.6 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en fellesgrad 3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram 26

50 Vedtatt i Utdanningsutvalget Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet: Vedlegg nr. CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen) 3 Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Se vedlagt cv Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Se s

51 Vedtatt i Utdanningsutvalget Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye studieprogram Informasjon om programmet/studieplanen Tall/tekst Studiets omfang (antall studiepoeng) 90 Antall studenter (årlig opptak) 30 Maksimalt studenttall på emne/klasse 30 Fagområde (for beregning av finansieringskategori) Nye emner (antall/studiepoeng) Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng) 0 Omfang av praksis (antall studiepoeng) 0 Omfang på oppgave (antall studiepoeng) 30 Praksis? Hvor stor andel av studiet? 0 Spørsmål om finansiering Opptaksplasser gitt av KD (antall)? 26 Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)? 0 Ekstern finansiering? KD/Egenbetaling Andre ressursspørsmål Beskriv spesielle arealbehov Beskriv spesielle utstyrsbehov Kommentar Skriv eventuelle kommentarer her 28

52 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Toril Frafjord Hoem Ingrid Nielsen Mary Billington Anne Håland Åse Kari Hansen Wagner Anne Mangen Trude Kringstad Stillingsbetegnelse Årsverk i andre studier oppgi studium og institutt Formell pedagogisk kompetanse Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Førstelektor Fast 0 Ja VLE 101, 102, 103, masteroppgaven Ansettels esforhold Førsteamanuensis Fast 50 Ja VLE 101, 102, 103, masteroppgaven Førsteamanuensis Engasjem 20 Ja VLE 103, masteroppgaven ent Førsteamanuensis Fast 15 Ja VLE 101, masteroppgaven Professor Fast 5 Ja VLE 101, masteroppgaven Professor Fast 0 Ja masteroppgaven Rådgiver, (universitetslektor) Skrivesenteret Fast Skrivesenteret 0 Ja VLE 101, 102, 103, Ekstern praksiserfaring Antall år Årstall 29

53 Marthe Lønnum Rådgiver, (universitetslektor) Skrivesenteret Fast Skrivesenteret 0 Ja VLE 101 SUM Kommentar: 30

54 Del 3 Mal for program- og emnebeskrivelse Programbeskrivelse Det norske navnet på studiet Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Det engelske navnet på studiet Experience based Master in the teaching of reading and writing for teacher leaders Studiepoeng Antall studiepoeng: 90 Ansvarlig fakultet og institutt Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonale senter for leseopplæring og leseforsking. Målgruppe Studiet retter seg spesielt mot erfarne lærere i hele grunnskoleløpet som ønsker profesjonell videreutvikling og som ønsker å ta et spesielt ansvar for den kollektive kompetansen og utviklingen på egen skole. Lærere som allerede har tatt lederroller i faglig utviklingsarbeid, vil ha gode forutsetninger for studiet. Det samme kan gjelde fungerende lærerspesialister som ønsker å få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist. Opptakskrav Opptakskrav er godkjent lærerutdanning, minimum 60 studiepoeng i norskfaglige emner og minst fem års undervisningserfaring. Studenter med 30 studiepoeng norsk og minst 30 studiepoeng lesing og/eller skriving som grunnleggende ferdighet kan også søke opptak. 31

55 Læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap: Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert teoretisk kunnskap om literacy, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen lese- og skriveopplæring i skolen inngående kunnskap om ledelse av undervisningsrelatert veiledning, læringsprosesser, kommunikasjon og samspill Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å strukturere faglige problemstillinger og resonnementer analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger formidle og delta i videreutviklingen av kompetansen studiet retter seg mot å utvikle lede læringssamtaler og utviklingsprosesser knyttet til lese- og skriveopplæringen Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger analysere og kritisk vurdere ulike faktorer som påvirker et forsknings- og utviklingsprosjekt anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter være utviklingsorientert og problemløsende og kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser på egen skole 32

56 Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier I strategien Læreløftet - på lag for kunnskapsskolen har regjeringen signalisert et tydelig nasjonalt behov for 1) å øke kompetansen hos lærere i sentrale fag i den norske skolen, 2) å forsterke skolebasert kompetanseutvikling samt 3) å lage karriereveier for lærere. Det foreslåtte studiet vil bidra til at alle de tre målene realiseres. Den erfaringsbaserte mastergraden kvalifiserer ikke til et Ph.d-løp. Organisering av studiet Studiet gjennomføres på deltid over 3 år, og er samlings- og nettbasert. Undervisningen foregår i samlinger og er på den måten tilrettelagt for å kunne kombinere jobb og studium. Det vil være to samlinger à tre dager hvert semester i år 1 og 2. Den nettbaserte delen av studiet gjennomføres gjennom læringsplattformen (CANVAS). Mellom samlingene skriver studentene oppgaver, deltar på nettseminarer, gir hverandre respons på oppgaver og får respons både av medstudenter og faglærer på nettet. I år 3 vil det være et skriveseminar og individuell veiledning. Arbeids- og undervisningsformer Følgende arbeidsformer står sentralt: Forelesninger, seminar-undervisning, gruppearbeid, individuelt arbeid, tekstskriving, samt utprøvinger av teorier og prinsipper i egen praksis og kunnskaps- og erfaringsdeling i eget personale. Pedagogisk bruk av digitale verktøy blir modellert på samlinger. Studentene får selv erfaring med bruk av digitale verktøy gjennom CANVAS ( f.eks. samskriving, tekstrespons) og gjennom arbeidskrav som innebærer utprøvinger av pedagogisk bruk av digitale verktøy i egen praksis Praksis i studiet Det vil ikke være praksis, da studentene allerede er lærere som er i jobb ved siden av studiet. I stedet legges det vekt på utprøving i egen praksis og deling i eget personale. Internasjonalisering Siden studiet forutsetter at alle studentene er i ordinært arbeid (for å kunne oppfylle arbeidskravene om utprøving i egen praksis på egen skole), vil det ikke være aktuelt med et lengre utenlandsopphold som et tilbud om internasjonal studentutveksling. 33

57 Ordningen for internasjonalisering vil i dette studiet være basert på en gjennomgående dialog med et fagmiljø i Storbritannia som er kjent for sitt arbeid innen både literacyfeltet og «expert teachers» ledet av professor Andy Goodwyn ved University of Reading. Goodwyn har sagt seg villig til å samarbeide med UiS, og intensjonsavtalen vil gjøres bindene når studiet blir formelt opprettet. Studenter vil delta i regelmessige nettseminar, og gjesteforelesninger. Det faglig opplegget vil bli styrket gjennom utveksling av en «visiting scholar». Det vil legges til rette for studentfinansierte ekskursjoner i samarbeid med fagmiljøet i Reading. Alternativt vil nettbaserte «Spor en forsker»-seminar bli satt opp for dem som ikke deltar i slike ekskursjoner. I et slikt seminar samles 4-5 studenter til en spørretime med en kjent forsker. I etterkant arbeider gruppen med å reflektere over spørretimen i forhold til egen praksis og i forhold til relevant forskning som er kjent fra pensum. Oversikt over emner: År Emner Studiepoeng Fagansvarlig År 1 VLS 201 Lesing, skriving og literacy 30 stp. Førstelektor Toril Frafjord Hoem År 2 År 2 VLS 202 Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering VLS 203 Forsknings- og utviklingsarbeid 15 stp. Førsteamanuensis Ingrid Nielsen 15 stp. Førsteamanuensis Mary G. Billington År 3 Masteroppgave 30 stp. Førsteamanuensis Anne Håland Studieprogramleder: Toril Frafjord Hoem, førstelektor 34

58 VLS201: Lesing, skriving og literacy Emnekode VLS 201 Antall studiepoeng 30 Navn på emnet Undervisningsspråk Semester (vår/høst) Studierett Forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper Innhold Lesing, skriving og literacy Norsk Høst og vår Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Ingen Ingen Formålskapitlet i læreplanen i norskfaget framhever det å kunne lese, skrive og ytre seg muntlig som helt sentrale aktiviteter i det moderne samfunnet, og er grunnleggende for å kunne forme kunnskap og kommunisere på relevante måter. Denne språklige kompetansen er ofte uttrykt gjennom begrepet literacy. Tilgangskompetanse eller skriftkyndighet er mulige oversettelser av begrepet literacy til norsk. I skolen får elevene tilgang til skrift gjennom begynneropplæringen. Utviklingen av literacy handler videre om å gjøre elevene i stand til å lese, forstå, tolke og selv produsere et bredt spekter av tekster i ulike medier; skriftlige, muntlige og digitale, og etter hvert utvikle seg til selvstendige og myndige deltakere i tekstkulturen. Emnet innebærer å utvikle forståelse av og innsikt i lesing og skriving som læringsvilkår og som del av fagkunnskapen i alle fag. Emnet omfatter også kunnskap om forholdet mellom skriftspråkskompetanse og fagkunnskap i skolefagene, og kompetanse i å utnytte sammenhengen mellom lesing og skriving i fagopplæringen. Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle når det gjelder lese- og skriveopplæring, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning. 35

59 Læringsutbytte Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert forståelse av hvordan estetikk og kreativitet er grunnleggende kvaliteter i skriving, lesing og muntlig ytring omfattende kunnskap om teori og nyere forskning knytet til lese- og skriveopplæring i alle fag i grunnskolen inngående forståelse av hvordan språklig og kulturelt mangfold utfordrer og beriker læringsprosesser Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til lese- og skriveopplæring, og kan planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan utforske nye handlingsalternativ i egen praksis, gjøre egen tenking og planlegging synlig for kollegaer og støtte kollegaer i å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring Arbeidsformer Forelesinger, seminarer, nettseminar med nasjonale og internasjonale forskere, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene. I samlingene vil erfaringene som studenter har fra skolen være en viktig ressurs. Teorier og metoder presenteres slik at 36

60 de kan anvendes til å møte utfordringer som studentene møter i sin arbeidshverdag. Vilkår for å gå opp til eksamen Studentene må ha gjennomført alle arbeidskrav som ligger i emnet. Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling, gjennomføre tekstseminar i grupper, utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis og gi medstudenter respons på fagtekster, utarbeide annotert litteraturlister på ca sider og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Eksamensordning og vurdering Mappe bestående av to fagtekster og tilhørende presentasjonsnotat og refleksjonsnotat, (til sammen 8000 ord, begge målformer må være representert), annotert litteraturliste. Karakter A - F Litteratur/pensum Studenten lager sin egen annoterte litteraturlister på ca sider som godkjennes av faglærer. Pensumlisten skal ta utgangspunkt i et kjernepensum og en veiledende litteraturliste. Dette for at fagstoffet i størst mulig grad skal være knyttet til egen praksis. Privatister Studentevaluering Ansvarlig fakultet og institutt Emneansvarlig Ikke åpent for privatister Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Førstelektor Toril Frafjord Hoem 37

61 VLS202: Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering Emnekode VLS 202 Antall studiepoeng 15 Namn på emnet Undervisningsspråk Semester (vår/høst) Studierett Forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper Innhold Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering Norsk Høst Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Ingen Ingen Emnet har spesielt fokus på undervisningsplanlegging i ulike tidsspenn, og løfter fram viktigheten av god sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsformer, innhold og vurdering. I emnet drøftes spesielt en sentral modell for undervisningsplanlegging hvor lærerne inviteres til å predikere hva som vil være vanskelig for elevene når det gjelder lesing og skriving for deretter å bygge støttende strukturer for elevenes læring. Emnet vil vektlegge studentenes refleksjon over egen praksis. Siden studentene skal utvikle kompetanse til å utøve en faglig lederrolle innen undervisningsplanlegging og vurdering, vil emnet også inneholde organisasjonsutvikling og veiledning. Læringsutbytte Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha omfattende kunnskap om ulike kartleggingsverktøy og vurderingsformer som kan fremme læring og bevissthet om egen læring omfattende kunnskap om skolebasert kompetanseutvikling og kollegabasert veiledning 38

62 Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne forholde seg kritisk og selvstendig til samt anvende kartleggings- og vurderingsverktøy på en pedagogisk måte anvende teori i analyser av læreplan, læreverk eller digitale ressurser på en selvstendig måte operasjonalisere kompetansemål og planlegge helhetlig lese- og skriveundervisning i tråd med gjeldende læreplan vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne på en selvstendig måte planlegge utveksling og deling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring analysere og vurdere behov for samt ta initiativ til utvikling på egen skole formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig til kollegaer på egen arbeidsplass Arbeidsformer Forelesinger, seminarer, nettseminar med nasjonale og internasjonale forskere, gruppearbeid og individuelt arbeid vil inngå som arbeidsformer. Det legges vekt på selvstudium, utprøvinger i praksis og deling i eget personale. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer og mellom studentene er bærende elementer i de pedagogiske arbeidsformene. Vilkår for å gå opp til eksamen Studentene må ha gjennomført alle arbeidskrav som ligger i emnet. Arbeidskravene innbefatter å skrive og levere refleksjonslogg etter hver samling, gjennomføre tekstseminar i grupper, utarbeide fagtekster knyttet til utprøvinger i egen praksis og gi medstudenter respons på fagtekster, utarbeide annotert litteraturlister på ca sider 39

63 og gjennomføre kunnskapsdeling på egen skole. Eksamensordning og vurdering Eksamen være en muntlig diskusjon i grupper over emner som blir oppgitt av faglærer. (45 minutt pr gruppe) Karakter A-F. Litteratur/pensum Studenten lager sin egen annoterte litteraturlister på ca sider. Pensumlisten skal ta utgangspunkt i et kjernepensum og en veiledende litteraturliste. Privatister Studentevaluering Ansvarlig fakultet og institutt Emneansvarlig Ikke åpent for privatister Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonale senter for leseopplæring og leseforsking. Førsteamanuensis Ingrid Nielsen 40

64 VLS 203 Forsknings- og utviklingsarbeid Emnekode VLS 203 Antall studiepoeng 15 Navn på emnet Forsknings- og utviklingsarbeid Undervisningsspråk Semester (vår/høst) Studierett Forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper Innhold Læringsutbytte Norsk Vår Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Ingen Ingen Emnet inneholder en presentasjon og drøfting av grunnlaget for god vitenskapelig forsking innenfor humaniora inkludert sentrale begreper, etiske problemstillinger og etablerte tenkemåter i vitenskapsteori og metode som er relevant for skoleforskning. Emnet inneholder derfor temaer som aksjonsforskning, skoleutvikling, veiledning og kollegiale læringsfellesskap. Kunnskap Den ferdig utdannede kandidaten skal ha avansert teoretisk kunnskap om literacy og læring inngående kunnskap om hvordan en kan ta inititativ til, støtte og utfordre kollegaer i skolebasert kompetanseutvikling Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne anvende ulike metoder for å studere egen og skolens praksis med et forskerblikk på en selvstendig måte reflektere over og formulere problemstillinger knyttet til lese- og skriveopplæring, og kan planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole gjennom å bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap vurdere, begrunne og anvende relevant teori og relevante forskningsresultater som grunnlag for profesjonell veiledning 41

65 Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne Arbeidsformer Vilkår for å gå opp til eksamen Eksamensordning og vurdering anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å organisere lese- og skriveopplæring etter faglig begrunnede prinsipper og i samsvar med gjeldende læreplan på en selvstendig måte planlegge utveksling og deling av synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder lese- og skriveopplæring analysere og vurdere behov for samt ta initiativ til utvikling på egen skole formidle omfattende selvstendig kunnskapsbasert arbeid Empirisk arbeid på egen skole (FOU-arbeid). Feltarbeidet skal være tematisk knyttet til lese- og skriveopplæring, og gjennomføring og resultat skal diskuteres i lys av de metodologiske og teoretiske utgangspunktene som framkommer i emnets pensum. Studentene må utarbeide en prosjektbeskrivelse med problemstilling, mål, metode, teorigrunnlag og framdriftsplan som må godkjennes av veileder. Studentene vil få veiledning på FOU-prosjektet underveis i prosjektperioden. Studentene må ha gjennomført alle arbeidskrav som ligger i emnet. Arbeidskravene dreier seg om å dokumentere planlegging, gjennomføring og rapportering av et avgrenset empirisk feltarbeid som er tematisk knyttet til lese- og skriveopplæring. Arbeidet kan være individuelt eller foregå i små grupper (2-4 studenter), og med veiledning fra faglærer. Muntlig presentasjon av FOU-arbeid. 30 min presentasjon og 15 min diskusjon. Karakter A-F Litteratur/pensum Studenten lager sin egen annoterte litteraturliste på ca sider. Pensumlisten skal ta utgangspunkt i et kjernepensum og en veiledende litteraturliste. Privatister Studentevaluering Ansvarlig fakultet og institutt Emneansvarlig Ikke åpent for privatister Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH fakultetet. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Førsteamanuensis Mary G. Billington 42

66 Masteroppgaven (VLS xxx) 30 stp. Emnekode VLS xxx Antall studiepoeng 30 Navn på emnet Masteroppgave Undervisningsspråk Semester (vår/høst) Studierett Forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper Innhold Læringsutbytte Norsk Høst og vår Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Ingen Ingen Masteroppgaven er et godt formulert akademisk arbeid som presenterer forskningsspørsmål og selvstendige argumenter. Det er et uavhengig og veiledet vitenskapelig arbeid. Studenten kan jobbe individuelt eller i par. Oppgaven skal ha en substansiell forskningskomponent som bygger på teorier, metoder og empiri fra skolefeltet. Oppgaven må skrives under veiledning. Oppgaven gir studenten mulighet til å demonstrere ekspertise i det valgte forskningsemnet. Kunnskaper Den ferdig utdannede kandidaten skal ha inngående kunnskap om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen literacyfeltet evne til å drøfte styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign inngående kunnskaper om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk innsikt i utviklingsprosesser som bidrar til utikling av lese- og skriveopplæring Ferdigheter Den ferdig utdannede kandidaten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere faglige problemstillinger og resonnementer analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig 43

67 med praktiske og teoretiske problemstillinger anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid Generell kompetanse Den ferdig utdannede kandidaten kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger analysere og kritisk vurdere ulike faktorer som påvirker et forsknings- og utviklingsprosjekt beherske vitenskapelig språk og formidle forskningsresultater anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter bidra til nytenking og innovasjonsprosesser Arbeidsformer Vilkår for å gå opp til eksamen Skriveseminar, nettseminar med nasjonale og internasjonale forskere og veiledning Studentene har avlagt og bestått eksamen i VLS 201, VLS 202 og VLS 203. Studentene må ha gjennomført alle arbeidskrav som ligger i emnet. Arbeidskrav inkluderer deltakelse på skriveseminar, godkjenning av prosjektbeskrivelse og gjennomført 10 timer veiledning. Eksamensordning og vurdering Masteroppgave (alene eller i par). Oppgaven skal være på mellom sider. Karakter A-F. Alle tilgjengelige hjelpemidler Litteratur/pensum Privatister Studentevaluering Ansvarlig fakultet og institutt Emneansvarlig Valgt i samråd med veileder Ikke åpent for privatister Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og UH-fakultetet. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Førsteamanuensis Anne Håland 44

68 Vedlegg 1. Finansieringsplan for VLS 201, 202 og 203 samt for MA-emnet 2. Mal for vitnemål og Diploma Supplement 3. CV-er 45

69 Vedlegg 1. Finansiering for VLS 201, 202 og 203 LÆRERSPESIALISTER BUDSJETT HØST 2016 Inntekter Bevilgning fra Udir Utgifter Lønnskostnader Overheadutgifter Andre driftsutgifter RESULTAT LÆRERSPESIALISTER BUDSJETT VÅR OG HØST 2017 Inntekter Bevilgning Utgifter Lønnskostnader Overheadutgifter Andre driftsutgifter RESULTAT LÆRERSPESIALISTER BUDSJETT VÅR 2018 Inntekter Bevilgning Utgifter Lønnskostnader Overheadutgifter Andre driftsutgifter RESULTAT

70 Prosjektkalkyle for masteremnet (Basert på 20 studenter) INNTEKTER Inngående balanse 2018 M Konto og kontobeskrivelse Beløp (Ant) Tot beløp LØNNSKOSTNADER Konto og kontobeskrivelse Ressursnr Ltr Timerate Konsulent UiS Pluss Delsum inntekt SUM INNTEKTER Ant timer Beløp 5530 Konsulenttimer UiS EVU 685, Ad uts Timebasert Delsum konsulent Fast tilsatte , Tim 5001 Fast tilsatte , Vei 5113 Sensorer , Tim Honorar Delsum timebasert Feriepenger - timelønn Feriepenger - honorar Avsatt pensjon - timelønn Arb.g.avg. - timelønn (inkl feriepeng/pensjon) Arb.g.avg. - honorar (inkl feriepeng) EKSTERNE KOSTNADER Delsum honorar 0 12,00 % av ,00 % av ,35 % av ,10 % av ,10 % av 0 0 Delsum arb.g.avg. mv SUM LØNNSKOSTNADER Konto og kontobeskrivelse Beløp (Ant) Tot beløp 47

71 7799 Annen kostnad INTERNE KOSTNADER 9111 Indirekte kostnader 9110 Dekningsbidrag SUM EKSTERNE KOSTNADER ,00 % av SUM INTERNE KOSTNADER SUM KOSTNADER Lønnstabell / stipulert lønnstabell pr: RESULTAT

72 Terje TN født 1. januar 1900 er den 16. juni 2019 tildelt graden Erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister Studieprogram: Erfaringsbasert mastergrad i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister for lærerspesialister Masteroppgave: ENG tittel på oppgave Vitnemålet er utstedt 19. juni dekan Gyldig originalt vitnemål har Universitetets logo som vannmerke i papiret Side 1 av 5 fakultetsdirektør

73 Generell informasjon om graden Erfaringsbasert master med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister er tildelt i henhold til «forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler» av Grunnlag for opptak er godkjent lærerutdanning med minst 60 studiepoeng i norskfaglige emner og minst fem års undervisningserfaring. Normert studietid for utdanningen er 3 år (deltid 30 studiepoeng per år), og den har et omfang av 90 studiepoeng. Erfaringsbasert master med vekt på lese- og skriveopplæring for lærerspesialister er en kvalifikasjon som inngår i andre syklus i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Studieprogrammets målsetting, innhold og organisering Målet med studiet er å gi lærerspesialiteter kompetanse til å lede skolebasert utviklingsarbeid knyttet til lese- og skriveopplæring. Studiet består av tre obligatoriske emner på tilsammen 60 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. I studiet står følgende arbeidsformer sentralt: Forelesninger, seminarundervising, gruppearbeid, individuelt arbeid, tekstskriving, samt utprøvinger av teorier og prinsipper i egen praksis og kunnskapsog erfaringsdeling i eget personale. Mastergraden er erfaringsbasert og kvalifiserer ikke for opptak til tredje syklus studier. Læringsutbytte En kandidat som har fullført utdannelsen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap: har avansert teoretisk kunnskap om literacy, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen lese- og skriveopplæring i skolen har inngående kunnskap om ledelse av undervisningsrelatert veiledning, læringsprosesser, kommunikasjon og samspill Ferdigheter: kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere faglige problemstillinger og resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger kan formidle og delta i videreutviklingen av kompetansen studiet retter seg mot å utvikle kan lede læringssamtaler og utviklingsprosesser knyttet til lese- og skriveopplæringen Generell kompetanse: kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger kan analysere og kritisk vurdere ulike faktorer som påvirker et forsknings- og utviklingsprosjekt kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter er utviklingsorientert og problemløsende og kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser på egen skole Gyldig originalt vitnemål har Universitetets logo som vannmerke i papiret Side 2 av 5

74 Grunnlag for vitnemål Universitetet i Stavanger Navn: TN, Terje Født: Grad: Erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærespesialister Oppnådd grad: Emne Termin Studiepoeng Karakter Karakter- 1) fordeling A B C D E VLS 201 Lesing, skriving og literacy 2017 vår 30 A VLS 202 Helhetlig undervisningsplanlegging og vurdering 2017 høst 15 A VLS 203 Forsknings- og utviklingsarbeid 2018 vår 15 A VLS 204 Masteroppgave 2019 vår 30 A NO tittel på oppgave Sum: 90 Stavanger, 19. juni 2019 saksbehandler 1) For en forklaring på karakterfordelingen, se siste side. Side 4 av 5

75 Grunnlag for vitnemål Universitetet i Stavanger Navn: TN, Terje Født: Grad: Erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialsiter Oppnådd grad: Studiepoeng- og karaktersystem Studieåret varer normalt 10 måneder. Et fullt studieår er beregnet til arbeidstimer og 30 studiepoeng. Det norske karaktersystemet består av to karakterskalaer: en skala med karakterene bestått og ikke bestått og en gradert bokstavkarakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. For den graderte skalaen gjelder følgende kvalitative beskrivelser: A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Karakterskalaen er brukt absolutt. Det vil si at vurderingene er kriteriebaserte. Karakterfordeling Karakterfordelingen viser fordeling i prosent for emner med gradert karakterskala A F. Strykkarakter inngår ikke i fordelingen. Alle resultater fra de siste fem år tas med i beregningen. Fordelingen vises også for emner som har vært aktive i mindre enn fem år. Det er en forutsetning at det finnes minst 10 godkjente resultater i løpet av perioden. Side 5 av 5