ÅRSRAPPORT Fjordkraftkonsernet INNHOLD. Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 Fjordkraftkonsernet INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Trondheim Kraft Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49

2 Fjordkraftkonsernet Årsrapport 2014 FJORDKRAFTKONSERNET Fjordkraftkonsernet består av Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Vi selger strøm til kunder over hele Norge. Vår virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommuner, samt private- og offentlige bedrifter. Vår virksomhet Over har Fjordkraft i stikkontakten. Det er en målsetning for oss å tilby kundene strømavtaler og fordeler som gir kundene mer for pengene. Eierforhold Trondheim Kraft AS eies 100 prosent av Fjordkraft AS. Fjordkraft eies av BKK AS med 48,85%, Skagerak Energi AS eier 48 % og Statkraft Industrial Holding AS eier 3,15 %. Fjordkraft ble opprettet 1. april 2001 som et resultat av fusjon mellom BKK Kraftsalg AS og omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi AS. Misjon Sammen skal vi skape den mest attraktive strømleverandøren i Norge. Visjon 2 millioner skal ha Fjordkraft i stikkontakten, hjemme og på jobb. INNHOLD Verdier Gjør det enklere - Vær vennlig - Skap verdi Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49 HOVEDTALL KONSERNET (Fjordkraft og Trondheim Kraft) (mill kr) Driftsinntekter Driftsresultat Resultat f. skatt EK Egenkapital prosent (soliditet) 21% 13,3% Antall ansatte

3 Fjordkraftkonsernet Årsrapport 2014 ORGANISASJON Fjordkrafts hovedkontor er i Bergen. Regionskontorene er i Sandefjord og Bergen. I 2015 etablerte selskapet kontorer i Stavanger og Oslo. IT Alf Kåre Hjarnes Strategi Arnstein Flaskerud Adm. direktør Fjordkraft AS Rolf Barmen HR og Kommunikasjon Jeanne K. Tjomsland Økonomi og Finans * Birte Strander Divisjon Kundetjenester Ingeborg C. Morken Divisjon Krafthandel og Allianse Torkel Rolfseng Adm.dir. Trondheim Kraft Divisjon Salg, Marked og Produktledelse Trond Larsen * Finanssjef Bjørge Pedersen vikarierer i perioden mai 2015 til mai 2016, mens Birte Strander har fødselspermisjon. INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49 Verdt å vite: Også vinteren 2013/2014 var mild, slik som den foregående. Systemprisen på den nordiske kraftbørsen var i 2014 i gjennomsnitt for året 24,8 øre/kwh ekskl. mva, sammenliknet med 29,7 øre/kwh i Det finnes ca 110 strømleverandører og 154 nettselskap i Norge. Fjordkraft deltok for 1.gang i undersøkelsen Great Place to Work. 93 % av de ansatte svarte at Fjordkraft er et flott sted å jobbe. I bedriftene på Topp 10-listen i undersøkelsen var det 94 % som svarte dette. Resultater fra Norsk Kundebarometer i mai 2015 viste 76,3 i kundetilfredshet. Sammenliknet med 73,6 i Fjordkraft vinner av Kundeserviceprisen for test av callsentre i

4 Årsrapport 2009 Årsrapport 2014 Fjordkraft 4

5 Årsrapport 2009 STYRETS BERETNING INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49 5

6 FJORDKRAFTKONSERNET OG MORSELSKAPET FJORDKRAFT AS 2014 ga et svært godt økonomisk resultat og kundevekst. Konsernet fikk i 2014 et overskudd på 165 millioner kroner (morselskap 165 millioner kroner), mot 50 millioner kroner i Kundetilfredsheten er på sitt høyeste nivå siden målingene startet og viser at selskapet har tilfredse kunder. Medarbeidertilfredsheten er svært høy og er den beste som er målt. (tall i parentes for morselskapet) Selskapets virksomhet Fjordkrafts virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger, kommuner, offentlige og private bedrifter. Selskapet selger også energitjenester til egne kunder og andre energiverk. Enkelhet er bærebjelken i all dialog med kunden, spesielt innenfor nøkkelområdene: fakturering, kundeservice og på websiden fjordkraft.no. Målet er at kundene skal oppleve Fjordkraft som så attraktiv at de anbefaler selskapet til sine venner. Fjordkraft AS har hovedkontor i Bergen. Selskapet har regionskontor i Sandefjord, samt i Trondheim gjennom datterselskapet Trondheim Kraft AS. Fra inngangen av 2015 har selskapet etablert kontorer i Oslo og Stavanger. Fjordkrafts eiere inngår blant selskapets samarbeidspartnere. BKK Kundetjenester AS og Skagerak Nett AS er tjenesteleverandører innen kundeservice, avregning, fakturering og innfordring. Statkraft Energi AS handelsmiljø i Trondheim leverer tjenester innen fysisk og finansiell krafthandel. Fjordkraft økte kundemassen i 2014 og over innbyggere har Fjordkraft i stikkontakten. Målinger ved utgangen av 2014 viser at for første gang er Fjordkraft landets best kjente kraftselskap målt i uhjulpen kjennskap. Samarbeidet med Expert og SAS Eurobonus, Shell og sportskjeden XXL har gitt selskapet tilgang til nye distribusjonskanaler og muliggjort et fordelsprogram for eksisterende kunder. bratteste og mest positive utviklingen i NKBs historie. Selskapet jobber systematisk for å nå ambisjonene om fortsatt forbedring. Kompetent og vennlig kundeservice er viktig for selskapet og det har også i 2014 blitt viet stor oppmerksomhet til dette. Det er derfor gledelig at Fjordkraft vant kundeserviceprisen «Best i test» på call center-dagene i mai Organisasjon Organisasjon og likestilling Konsernet hadde ved inngangen av 2014 totalt 128 fast ansatte. Ved utgangen av året var antallet 139 ansatte, fordelt på 133,8 årsverk. Økningen i antallet ansatte skyldes hovedsakelig at stillinger for innleide årsverk er gjort om til faste stillinger. I Fjordkraft har menn og kvinner like rettigheter, muligheter og lønnsvilkår for samme type stilling. Ved utgangen av 2014 var kvinneandelen blant medarbeiderne 42 prosent og i styret 29 prosent. I lederstillinger med personalansvar er fordelingen slik at 33 prosent av disse stillingene innehas av kvinner. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. På Norsk Kundebarometers måling i mai 2014 oppnådde Fjordkraft 73,6 poeng. Fremgangen var på 2,3 poeng fra foregående år. Poengsum høyere enn 70 tilsier at kundene er tilfredse. Fjordkraft er den aktøren som har hatt den Det totale sykefraværet var 4 prosent i 2014, mot 3,8 prosent i Fjordkraft AS er tilsluttet ordningen Inkluderende arbeidsliv. Årlig gjennomføres undersøkelse av medarbeidernes tilfredshet. Tilfredsheten blant medar- 6

7 beiderne er svært høy, og de har et sterkt engasjement for sin arbeidsplass. Måltallet for emosjonelt engasjerte medarbeidere er 24. Skalaen går til 30. Resultatet for selskapet ble 25,7 i målingen utført høsten Dette er den høyeste målte tilfredsheten i selskapets historie. Målingen er sammenliknbar med andre selskaper. Selskapets strategiplan ble i løpet av året drøftet og oppdatert. Dette danner grunnlaget for eiere, styret, ledere og medarbeidere i selskapet. Løftebasert-ledelse har siden 2004 vært en viktig del av Fjordkrafts kultur og arbeidsmåte for å sikre at strategien omsettes til handling i den enkeltes arbeidshverdag. Selskapets ledelsesfilosofi uttrykker forventningene til hvordan ledere skal legge til rette for å skape motivasjon og resultater. Klimanøytral virksomhet Fjordkraft-konsernets samlede CO2-utslipp knyttet til kontorarealer og medarbeidernes reisevirksomhet er beregnet til 268 tonn CO2e i 2014, sammenliknet med 232 tonn CO2e i Årsaken til økningen er bilkjøring som følge av økt aktivitet fra selskapets selgere, samt en økning i kontorareal ved hovedkontoret som følge av økt bemanning. Antall flyreiser holder seg stabilt på samme nivå. Av utslippet kommer 98 tonn CO2e fra energiforbruk i kontorene. Dette dekkes inn gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier. Bil og flyreiser står for et utslipp på 170 tonn CO2e. Det kjøpes klimakvoter tilsvarende dette volumet. Utviklingsaktiviteter og investeringer Fjordkraftkonsernet er et arbeidsintensivt konsern, og har få varige driftsmidler. Samlet investeringsbudsjett i «Fjordkraft-fabrikken» for perioden utgjør 52 millioner kroner. Reinvesteringer skjer i samme tak som selskapet avskriver. Fjordkraft har også i 2014 arbeidet i henhold til den besluttede planen for gjennomføring av utviklingsaktiviteter. Tiltakene det arbeides med er effektivisering og automatisering av selskapets driftsprosesser. Formålet er å videreutvikle kostnadseffektive og kundevennlige prosesser. Aktivitetene representerer et kontinuerlig forbedringsarbeid, og hovedtyngden av investeringer forventes å være gjennomført til Økonomi Fjordkraft AS har fra 1. januar 2007 vært konsolidert inn i regnskapet til Statkraft AS. Tall i parentes gjelder morselskapet. Regnskapet 2014 for Fjordkraftkonsernet omfatter virksomheten til Fjordkraft AS og datterselskapet Trondheim Kraft AS. Datterselskap er i morselskapet bokført etter kostmetoden. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet, og det bekreftes at denne forutsetningen er til stede. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Fjordkraftkonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Systemprisen på den nordiske kraftbørsen var i 2014 i gjennomsnitt for året 24,8 øre/kwh ekskl. mva, sammenliknet med 29,7 øre/kwh i Dette påvirker selskapets omsetningstall. Totale driftsinntekter i 2014 utgjorde (3.742) millioner kroner mot (4.267) millioner kroner i Totale driftskostnader utgjorde (3.518) millioner kroner sammenliknet med (4.179) millioner kroner foregående år. Resultatet i 2014 er negativt påvirket av effekter fra tidligere år på til sammen 14,5 millioner kroner. Resultat før skatt ble 228 (226) millioner kroner. Skattekostnaden er beregnet til 63 (61) millioner kroner. Resultat etter skatt for 2014 ble dermed 165 (165) millioner kroner. Disponering av årets resultat Det er foretatt avsetning til utbytte for 2014 på 120 millioner kroner. Balansen Eiendelene består i all hovedsak av omløpsmidler i form av kundefordringer. Størrelsen på disse postene varierer normalt betydelig som følge av at pris og forbruk varierer gjennom året. Kundefordringene finansieres via kassekreditt, leverandørgjeld og egenkapital. Økningen i anleggsmidler skyldes i all hovedsak høyere utsatt skattefordel knyttet til pensjonsforpliktelser. Redusert aktivert goodwill oppveies av en økning i aktiverte utviklingskostnader. Provisjoner aktiveres ikke, men kostnadsføres i det aktuelle året. Det er foretatt avsetning til utbytte for 2014 på 120 millioner kroner mot 43 millioner kroner i Beløpet er fratrukket egenkapital og tillagt kortsiktig gjeld. Fjordkraftkonsernet hadde ikke langsiktig gjeld per Egenkapitalen utgjorde per totalt 200 millioner kroner sammenliknet med 187 millioner kroner ved utgangen av Soliditeten påvirkes av endringer i markedspriser og varierer normalt gjennom året. Ved utgangen av 2014 utgjør konsernets egenkapital 21 % av totalkapitalen, sammenliknet med 13,3 % i Pensjon Avsetning for forpliktelser består utelukkende av netto pensjonsforpliktelser. Hovedårsaken til økningen i forpliktelsen er at diskonteringsrenten er betydelig redusert hvilket øker nåverdien av forpliktelsen. Resultatført planendring har gitt en reduksjon i pensjonskostnadene på 18 MNOK sammenlignet med Risiko og risikostyring Generelt om risikostyring Hele organisasjonen er involvert i risikostyring og internkontroll, som en integrert del av virksomhetsstyringen. Gjennom fastlagte aktiviteter og fremgangsmåter skal organisasjonen på en strukturert måte identifisere, vurdere, 7

8 håndtere og følge opp risiko. Årlige uavhengige internrevisjoner av utvalgte risikoområder er innført som et sentralt virkemiddel i konsernets risikostyring. Markedsrisiko Konsernets hovedvirksomhet er salg av strøm til sluttbrukere. Både sterkt svingende innkjøpspriser og tøff konkurranse i sluttkundemarkedet medfører en betydelig forretningsmessig risiko. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter og produkter med ulik grad av finansielle sikringer. Markedsrisiko styres i henhold til styrevedtatte eksponeringsrammer. Disse overholdes gjennom bruk av NASDAQ OMX derivatmarked. Motpartsrisiko Motpartsrisiko knyttet til handel i eksterne finansielle markeder begrenses gjennom valg av solide kraftselskap som motparter. Øvrig motpartsrisiko styres gjennom kredittvurdering, kredittovervåkning og avtalefestede muligheter for garantier og depositum. Retningslinjer er vedtatt gjennom eget kredittpolicydokument. Operasjonell risiko Operasjonell risiko styres overordnet sett gjennom god virksomhetsstyring. Sentrale elementer i dette er krav til god ledelse, tydelige og involverende målprosesser, relevant rapportering, effektive prosesser og etiske retningslinjer. Fullmaktsmatrise er etablert, og legges fram for godkjenning av styret minimum én gang pr. år. Policydokumenter for vesentlige områder er utarbeidet. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko styres ved at det inngås løpende eller langsiktig avtaler som sikrer grunnfinansieringen av kapitalbehovet. Tilleggskapital dekkes ved behov gjennom løpende dialog med konsernets bankforbindelse samt eiere. Kapitalbehovet styres ved kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser. Fremtidsutsikter Strømbransjen står foran store endringer. Dette illustreres ved at det i 2014 fra NVE har vært sendt ut fem ulike høringstema som selskapet har medvirket til. Å besvare høringer er krevende, men viktig for at selskapet kan påvirke rammebetingelsene for bransjen generelt og strømleverandørene spesielt. Også i 2015 og fremover forventes det å bruke betydelig ressurser på høringer og deltakelse i ulike bransjefora. Det er behov for å utvikle nye retningslinjer og forretningsregler innenfor en rekke ulike områder. Det er gledelig å konstatere at omdømmet generelt for bransjen har bedret seg. EPSIs målinger i desember 2014 viser at strømbransjen nå har bedre omdømme enn forsikrings-, bank- og telebransjen. Det blir viktig for selskapene i bransjen å innføre nye markedsmodeller og installere AMS hos kundene på en måte som ivaretar omdømmet og kundenes tillitt. Konkurransetilsynets prisportal vil våren 2015 bli erstattet av en prisportal i regi av Forbrukerrådet. Arbeidet med portalen pågår. En viktig forventning til prisportalen fra Fjordkrafts side er den må være enkel å forstå for kundene, at den sammenlikner like produkter, samt at den tar hensyn til merverdi og alle kundefordeler i strømavtalene. Norsk vannkraftproduksjon har i all hovedsak offentlige eiere. Reduserte overskudd hos norske kraftprodusenter, som følge av reduserte engrosmarkedspriser på kraft, vil gi utfordringer for budsjettene hos eierkommunene. Det er grunn til å tro at dette vil påvirke forventningene fra offentlige eiere til andre deler av verdikjeden i bransjen. Endringer i rammebetingelsene og ny markedsmodell fører til at flere aktører ser behovet for å vurdere nye forretningsmodeller og nye samarbeidsformer. For å kunne skape vekst, økt effektivitet, lønnsomhet og utnytte skalafordeler på en bedre måte ønsker Fjordkraft å invitere andre selskaper inn på eiersiden. Fjordkrafts eiere åpner for å invitere inn nye eiere tilsvarende 1/3 av selskapets aksjer. Hensikten er å utvikle samarbeid som skaper verdi for begge parter gjennom å bevare konkurransekraft lokalt og oppnå stordriftsfordeler i fellesskap. Fjordkraft har lang erfaring med alliansesamarbeid og har i dag samarbeid med 29 lokale selskaper fordelt over hele Norge. Norge hadde ved utgangen av 2014 ca elbiler (personbiler) på veiene. Økonomiske insentiver og teknologiske fremskritt har ført til at antallet har vokst raskt de siste to årene. Per i dag er det svært få forbrukere som er såkalte prosumers og produserer sin egen strøm, fra f.eks. solcellepaneler. Styret forventer også endringer innenfor dette området på mellomlang sikt, og at dette vil være en utvikling selskapet må avklare sin rolle i. Opprettelsen av Elhub vil medføre standardisert og sentralisert utveksling av måleverdier og kundeinformasjon mellom bransjeaktørene. Elhub tas i bruk fra februar Gjennomfakturering via strømleverandør innebærer at nettselskapet sender nettleiefakturaen til strømleverandør, som så betaler fakturaen på vegne av sluttbrukeren. Sluttbrukeren betaler nettleiebeløpet sammen med fakturaen for strøm til strømleverandøren. Elhub, Gjennomfakturering og Smarte målere vil automatisere mange prosesser og endre oppgavefordelingen i mellom nettselskaper og strømleverandører. Dette vil kreve omstillinger i selskapet. Styret oppfatter at selskapet besitter evnen og viljen til endring. Fjordkraft er med sin merkevare, distribusjonskraft, kompetanse og prosessfabrikk godt rustet til å møte utviklingen fremover. Styret benytter anledningen til å rette en stor takk til medarbeidere og alle som jobber for Fjordkraft for innsatsen i

9 Årsrapport 2014 I styret for Fjordkraft, Bergen 26. mars 2015 Thorleif Leifsen Styreleder Robert Olsen Birthe Iren Grotle Nestleder Odd Olaf Askeland Thor-Erik Vartdal Øistein Prestø Frank Økland Rolf Barmen Adm. direktør 9

10 Årsrapport 2009 REGNSKAP 2014 INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49 10

11 Årsrapport 2013 RESULTAT- REGNSKAP Konsern Resultatregnskap Fjordkraft AS note note ,5 Strømsalg 2, Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter ,5 Strømkjøp 4, Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader ,8,9,10 Avskrivninger på driftsmidler og immaterielle 7,8,9, ,6,11 Andre driftskostnader 5,6, Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Nedskriving på investering i datterselskap Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer: Avsatt til annen egenkapital Foreslått utbytte Sum overføringer

12 BALANSE Konsern Balanse Fjordkraft AS note note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel ,7 Forskning og utvikling 5, Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler - - Investeringer i datterselskap Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper ,5 Andre kortsiktige fordringer 3, Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Fortsetter neste side 12

13 Bergen, 26. mars 2015, i styret for Fjordkraft AS Thorleif Leifsen Styreleder Birthe Iren Grotle Nestleder Konsern Balanse Fjordkraft AS note note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital ( aksjer à kr 1000) Overkurs Sum innskutt egenkapital Odd Olaf Askeland Thor-Erik Vartdal Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Robert Olsen Øistein Prestø GJELD Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Frank Økland Rolf Barmen Adm. direktør Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Foreslått utbytte Gjeld til konsernselskap ,4,5 Annen kortsiktig gjeld 3, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Note 19: Kassekreditt Note 20: Garantier og pantstillelser Note 21: Risiko Note 22: Estimater i regnskapet Note 23: Selskap som inngår i konsolideringen 13

14 Konsern Kontantstrømanalyse Fjordkraft AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt *) Avskrivninger på driftsmidler Avskrivninger på immaterielle eiendeler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Utbetalinger til pensjonsordninger inklusiv betalt arbeidsgiveravgift Nedskrivning på investering i datterselskap Endring i kundefordringer Endring i andre omløpsmidler Endring i leverandørgjeld Endring i andre gjeldsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler Innbetaling utbytte fra datterselskap Utbetaling konsernbidrag til datterselskap Netto endring lån ansatte Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring kassekreditt Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

15 Årsrapport 2014 REVISJONSBERETNING 15

16 Årsrapport 2009 NOTER TIL REGNSKAPET INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49

17 NOTER, FJORDKRAFT AS NOTE 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk Fjordkraft konsernet består av Fjordkraft AS og datterselskapet Trondheim Kraft AS. Fjordkraftkonsernet er et underkonsern av Statkraft konsernet. 1-1 Konsolidering Konsernregnskapet inkluderer Fjordkraft AS og selskaper som Fjordkraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører 1-2 Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk 1-3 Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Øvrige kursendringer er inkludert i finansresultatet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes etter kurs på transaksjonstidspunktet. Valutaterminkontrakter Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre fremtidig forventet valutastrøm i norske kroner. Regnskapsføring av urealisert gevinst eller tap knyttet til slike terminkontrakter blir utsatt til transaksjonstidspunktet for den sikrede transaksjonen og medregnet som en del av den endelige transaksjonsverdien. 1-4 Strømsalg og strømkjøp Inntektsføringsprinsipp Inntektsføring av strømleveranse til sluttbrukere skjer løpende i henhold til estimert levert volum hos kundene. Avhengig av forbruksvolum foretas måleravlesning henholdsvis månedlig, annenhver måned, kvartalsvis eller årlig. Informasjon fra måleravlesning er tatt hensyn til i inntektsføringen når den foreligger. Regnskapet avlegges i kraftbalanse. Det vil si at eventuelle avvik mellom antatt leveranse og innkjøpt volum er tatt hensyn til ved avsetning. Strøm kontrakter kjøp/salg Konsernets virksomhet er i hovedsak knyttet til å levere strøm til sluttbrukere. Den økonomiske risiko ved levering av strøm er omfattende. En beskrivelse av virksomhetens risiko og hvordan disse styres er beskrevet i note 21. Resultatet av finansielle kontrakter som sikrer kjøp til sluttbrukere blir i resultatregnskapet klassifisert som kjøp eller kjøpsreduksjon. Typer av finansielle kraftkontrakter Opsjoner gir kjøper rett til å kjøpe/selge og selger plikt til å selge/kjøpe på et bestemt tidspunkt eller etter leveringsperioden er over til en på forhåndsbestemt pris. For at kjøperen skal få denne retten, betales det en opsjonspremie. Opsjonspremier kostnadsføres over kontraktsperioden. Futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe/selge underliggende kraft til en bestemt pris for en bestemt periode i fremtiden. Futures handles først og fremst på dager, uker og blokker. Det foretas daglig oppgjør mellom kontraktspriser og markedspriser. Daglige oppgjør i handelsperioden resultatføres først i leveringsperioden. Forwards er en avtale mellom to parter om å kjøpe/selge underliggende kraft til en bestemt pris for en bestemt periode i fremtiden. Forwards handles først og fremst på sesonger og år. Oppgjør blir foretatt i leveringsperioden Regnskapsmessig behandling av finansielle kontrakter Fjordkraft konsernet har ingen handel med trading som formål. Finansielle kraftkontrakter vurderes til laveste verdis prinsipp. Ved verdivurdering benytter Fjordkraft konsernet porteføljeprinsippet (gruppeprinsippet). Dette innebærer at urealisert gevinst/tap knyttet til de enkelte finansielle kraftterminkontrakter, blir utsatt til leveranseperioden for underliggende kraftforbruk. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter, produkter med ulik grad av finansielle sikringer samt produkter som innebærer forvaltning på kunders regning og risiko. Formålet med finansiell handel er å styre den prisrisikoen som følger av forpliktelsene i avtalene med sluttkundene Regnskapsmessig behandling av elsertifikatforpliktelse For å dempe risiko og eksponering for prissvingninger knyttet til innkjøp av elsertifikater, inngår Fjordkraftkonsernet terminkontrakter på kjøp av elsertifikater, både for årets pådratte elsertifikatforpliktelse, og for kommende års forventede forpliktelser. Fjordkraft benytter nettosynsmetoden ved måling av elsertifikatforpliktelsen i regnskapet, noe som innebærer at den del av volumet i elsertifikatforpliktelsen hvor konsernet har kjøpt elsertifikater på termin eller har elsertifikater i beholdning, måles henholdsvis terminpris på inngåtte terminkontrakter og kostpris for beholdning av elsertifikater. Elsertifikatkostnaden er presentert under strømkjøp i resultatregnskapet, mens elsertifikatforpliktelsen er presentert som annen kortsiktig gjeld. Terminkontrakter på kjøp av elsertifikater balanseføres ikke. Dette gjelder også for terminkontrakter som gjelder kommende års forventede elsertifikatforpliktelse. Dersom det er aktuelt gjøres avsetning for tapsbringende kontrakter i tråd med NRS Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 27% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1-6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 17

18 Årsrapport Immatrielle eiendeler Ved overtagelse av virksomhet hvor vederlaget overstiger verdien av de enkelte eiendeler, blir differansen oppført som ervervet goodwill. Goodwill avskrives etter en særskilt vurdering over 5 til 15 år. Utgifter til egen tilvirkning av immaterielle eiendeler, herunder utgifter til egen forskning og utvikling, balanseføres når det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Immaterielle eiendeler som kjøpes enkeltvis, balanseføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler som overtas ved kjøp av virksomhet, balanseføres til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. 1-8 SkatteFUNN Offentlige tilskudd knyttet til SkatteFUNN bokføres som en reduksjon av regnskapspostene SkatteFUNNet vedrører. SkatteFUNN knyttet til balanseførte utgifter til egen forskning og utvikling, bokføres som en reduksjon av anskaffelseskost og avskrives i takt med tilvirkningsutgifter. 1-9 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Vesentlige driftsmidler som består av betydelige komponenter med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere Datterselskap Datterselskap er selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse over finansielle og driftsmessige prinsipper. Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostprismetoden i morselskapets regnskap. Investering i datterselskaper blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående 1-11 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. For sluttbrukerkundefordringer foretas en individuell vurdering, samt en avsetning basert på aldersfordelte saldolister, typer av kunder samt erfaringstall for tap Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet i henhold til retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6. Dette innebærer at målereglene og reglene om resultatspesifikasjon i IAS 19 er anvendt i selskapsregnskapet. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening og nettorente på netto pensjonseiendel eller pensjonsforpliktelse. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Overfinansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en overfinansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 18. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen Nærstående parter Som nærstående parter regnes datterselskap og tilknyttede selskapet, samt selskapets styre, ledelse og eiere. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi) Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. NOTE 2, STRØMSALG Fjordkraft AS Konsern Pr. virksomhetsområde Salg av strøm til sluttbrukere Salg til alliansepartnere og salg av nettap Inntektsført i resultatregnskapet Alt salg er til kunder i Norge 18

19 NOTE 3, KORRIGERING AV FEIL Regnskap 2014 er korrigert for feil som følge av feil håndtering av konsesjonskraft frem til Korrigering av feil er ført mot egenkapitalen, og sammenligningstall er omarbeidet. Konsern IB 2013 Strømkjøp Skattekostnad Resultateffekt Ført mot egenkapitalen NOTE 4, AVSETNINGER Fjordkraft AS Etter hvert som Fjordkraft selger kraft, pådras en forpliktelse til å levere elsertifikater. Forpliktelsen gjøres opp ved levering av elsertifikater 1. april året etter salget har funnet sted. For salg som er gjennomført i 2014, er det derfor foretatt en avsetning for forpliktelsen til å avlevere elsertifikater 1. april For å dempe risiko og eksponering for prissvingninger knyttet til innkjøp av elsertifikater, inngår Fjordkraftkonsernet terminkontrakter på kjøp av elsertifikater, for å sikre regnskapsført forpliktelse til å levere elsertifikater. Praksis for måling av denne typen forpliktelser er uensartet. I mangel på klar veiledning på området, har Fjordkraft (som regnskapsprinsipp) valgt å basere målingen av forpliktelsen på et såkalt netto forpliktelses syn. Dette innebærer at Fjordkraft har valgt å se hen til kostpris på sertifikater i beholdning, og avtalt pris i terminer på kjøp av elsertifikater med levering 1. april 2015, ved målingen av forpliktelsen. Om forpliktelsen til å levere sertifikater er høyere enn beholdning av sertifikater (inklusive inngåtte terminer med levering 1. april 2015), vil overskytende forpliktelse måles til spotpris på balansedag. Basert på denne målemetoden, er det avsatt en forpliktelse på 113 MNOK i 2014 (91 MNOK i 2013). I tillegg til å inngå terminer for å sikre regnskapsført forpliktelse, har Fjordkraftkonsernet inngått terminkontrakter på kjøp av elsertifikater for å sikre kommende års forventede forpliktelser (terminer med levering i 2015, 2016, 2017 og 2018). Disse terminene balanseføres ikke, men det gjøres løpende en vurdering av om kontraktene er tapsbringende (tapskontrakter). Vurderingen baseres på en konkret vurdering av om Fjordkraft kan forvente å gjenvinne avtalt pris for el sertifikatene ved salg av kraften som utløser plikt til å levere sertifikatene. Det er ikke foretatt tapsavsetninger på disse kontraktene i Virkelig verdi av kontraktene var -5,9 MNOK i 2014 og -10,4 MNOK i Konsern Etter hvert som Fjordkraftkonsernet selger kraft, pådras en forpliktelse til å levere elsertifikater. Forpliktelsen gjøres opp ved levering av elsertifikater 1. april året etter salget har funnet sted. For salg som er gjennomført i 2014, er det derfor foretatt en avsetning for forpliktelsen til å avlevere elsertifikater 1. april For å dempe risiko og eksponering for prissvingninger knyttet til innkjøp av elsertifikater, inngår Fjordkraftkonsernet terminkontrakter på kjøp av elsertifikater, for å sikre regnskapsført forpliktelse til å levere elsertifikater. Praksis for måling av denne typen forpliktelser er uensartet. I mangel på klar veiledning på området, har Fjordkraftkonsernet (som regnskapsprinsipp) valgt å basere målingen av forpliktelsen på et såkalt netto forpliktelses syn. Dette innebærer at konsernet har valgt å se hen til kostpris på sertifikater i beholdning, og avtalt pris i terminer på kjøp av elsertifikater med levering 1. april 2015, ved målingen av forpliktelsen. Om forpliktelsen til å levere sertifikater er høyere enn beholdning av sertifikater (inklusive inngåtte terminer med levering 1. april 2015), vil overskytende forpliktelse måles til spotpris på balansedag. Basert på denne målemetoden, er det avsatt en forpliktelse på 123 MNOK i 2014 (100,7 MNOK i 2013). I tillegg til å inngå terminer for å sikre regnskapsført forpliktelse, har Fjordkraftkonsernet inngått terminkontrakter på kjøp av elsertifikater for å sikre kommende års forventede forpliktelser (terminer med levering i 2015, 2016, 2017 og 2018). Disse terminene balanseføres ikke, men det gjøres løpende en vurdering av om kontraktene er tapsbringende (tapskontrakter). Vurderingen baseres på en konkret vurdering av om Fjordkraftkonsernet kan forvente å gjenvinne avtalt pris for el sertifikatene ved salg av kraften som utløser plikt til å levere sertifikatene. Det er ikke foretatt tapsavsetninger på disse kontraktene i Virkelig verdi av kontraktene var -6,5 MNOK i 2014 og -11,2 MNOK i

20 NOTE 5, TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Per er BKK AS eier av 48,85 % av aksjene i selskapet, Skagerak Energi AS eier 48 % og Statkraft Industrial Holding AS eier 3,15 %. Transaksjoner mellom selskapet og eierne fremkommer i tabellen under. Trondheim Kraft AS er datterselskap av Fjordkraft AS (note 12). Transaksjoner mellom Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS er rent forretningsmessige og omfatter salg/kjøp av personaltjenester, finans, forskning og utvikling. Selskapene har i tillegg forretningsmessige transaksjoner knyttet til konsernkontoordning. Disse vises i tabellen under. Transaksjoner og mellomværende mellom Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS elimineres i konsolideringen og vises ikke under konsern i denne note. Styret og ledelsen i selskapet er også nærstående parter av Fjordkraft AS. BKK Pensjonskasse AS er også nærstående part til selskapet. BKK Pensjonskasse er nærmere omtalt i note 18. Fjordkraft AS har ikke andre transaksjoner med nærstående parter enn hva som fremgår av denne note, note 6 og note 18. Nærstående til eier utgjør selskapene som inngår i Statkraft Konsernet, BKK Konsernet og Skagerak Konsernet. Konsern Fjordkraft AS Eier Nærstående til eier Transaksjon/transaksjonsgruppe Tilhører regnskapslinje Eier Nærstående til eier Datter Strømsalg Strømsalg Salg av diverse varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Strømkjøp Strømkjøp Kjøp av diverse varer og tjenester * Andre driftskostnader Sum driftskostnader Andre finansinntekter Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Rentekostnader Finanskostnader Resultat av finansposter Forskning og utvikling Forskning og utvikling Immatrielle eiendeler Sum *) Andre driftskostnader utgjør tjenester som lønnskostnader, IT, kontor og kundesenter. Transaksjon relatert til datter er negativ fordi kostnadene reduseres ved viderefakturering. 20

21 NOTE 5, TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER (Forts.) Mellomværende med nærstående parter: Konsern Kortsiktig fordring Fjordkraft AS Kortsiktig fordring Motpart Forhold til motparten Trondheim Kraft AS * Datter Til gode konsernselskaper BKK Nett AS Nærstående til eier Til gode nærstående parter Sum * Inkl. tilgode utbytte for 2014 på kr ,- Kortsiktig gjeld Kortsiktig fordring Motpart Forhold til motparten Trondheim Kraft AS ** Datter Statkraft Energi AS Nærstående til eier Gjeld til konsernselskaper BKK AS Eier Gjeld til eier Sum ** Inkl. skyldig konsernkontoordning for 2014 på hhv kr ,- og skyldig konsernbidrag og konsernkontoordning for 2013 på hhv kr ,- og kr ,- Mellomværende under 1 MNOK mot nærstående parter utenfor konsern er ikke tatt med i denne note. 21

22 NOTE 6, LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSE OG LÅN TIL ANSATTE MED MER Fjordkraft AS Konsern Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjon Andre personalkostnader Sum Antall årsverk Ytelser til ledende ansatte i 2014 Rolf J. Barmen Styret Lønn Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Tallene inneholder ytelser til administrerende direktør Rolf J. Barmen i perioden Det er ikke inngått avtale om bonus, overskuddsdeling og lignende til fordel for administrerende direktør eller styreleder. Administrerende direktør har lån i selskapet med 15 års avdragstid. Restlån pr er kr ,-. Rente er lik den til enhver tid gjeldende normrente som fastsettes av Finansdepartementet og utgjør 3 % per Administrerende direktør inngår i den kollektive pensjonsordningen. Styreleder har ikke lån i selskapet. Selskapet har ikke forpliktelser mot administrerende direktør eller styreleder, knyttet til særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold og verv. Fjordkraft AS Konsern Honorar til revisor (kostnadsført) Lovpålagt revisjon Skatterådgivning Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjonen * Sum Beløp eks. mva *) Delvis utført av Deloitte Advokatfirma AS som er et samarbeidende selskap med Deloitte AS. 22

23 NOTE 7, FORSKNING OG UTVIKLING Fjordkraft AS Forskning og utvikling Anlegg under utførelse Anskaffelseskost Reklassifisering inngående balanse Anskaffelseskost Totalt Konsern Forskning og utvikling Anlegg under utførelse Anskaffelseskost Reklassifisering inngående balanse Anskaffelseskost Totalt Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overført fra anlegg under utførelse SkatteFUNN *) Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overført fra anlegg under utførelse SkatteFUNN *) Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 33,33 % Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3 år Lineær *) I 2014 er det mottatt SkatteFUNN tilskudd vedrørende 2013 som utgjør kr ,-. FoU arbeidet fokuserer på å klargjøre selskapet for fremtidige endringer i rammebetingelsene, effektivisering av prosesser og fremtidig vekst. Arbeidet gjelder i hovedsak kunderelaterte systemprosjekter. Av totale Fou kostnader på kr , er kr ,- kostnadsført som annen driftskostnad og kr ,- balanseført som forskning og utvikling Akkumulerte avskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 33,33 % Økonomisk levetid Avskrivningsplan 3 år Lineær *) I 2014 er det mottatt SkatteFUNN tilskudd vedrørende 2013 utgjør kr ,-. FoU arbeidet fokuserer på å klargjøre selskapet for fremtidige endringer i rammebetingelsene, effektivisering av prosesser og fremtidig vekst. Arbeidet gjelder i hovedsak kunderelaterte systemprosjekter. Av totale Fou kostnader på kr ,- er kr ,- kostnadsført som annen driftskostnad og kr ,- balanseført som forskning og utvikling. 23

24 NOTE 8, GOODWILL Goodwill omfatter kjøp av kundeportefølje i ulike nettområder. Fjordkraft AS Stord og Høyanger Os Nordhordland Notodden Kragerø Drangedal Vestfold Borre Vaksdal Totalt Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 6,60 % 7,10 % 6,60 % 7,10 % 6,60 % Økonomisk levetid 15 år 14 år 15 år 14 år 15 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Konsern Stord og Høyanger Os Nordhordland Notodden Kragerø Drangedal Vestfold Borre Vaksdal Trondheim Totalt Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 6,60 % 7,10 % 6,60 % 7,10 % 6,60 % 20,00 % Økonomisk levetid 15 år 14 år 15 år 14 år 15 år 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær 24

25 NOTE 9, IMMATERIELLE EIENDELER Fjordkraft AS Elsertifikater * Andre immaterielle Totalt eiendeler Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av Elsertifikater Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 10%-8,3% Økonomisk levetid år Avskrivningsplan Lineær Konsern Elsertifikater * Totalt Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av Elsertifkater Bokført verdi * Måles til kostpris. NOTE 10, VARIGE DRIFTSMIDLER Fjordkraft AS Inventar Utstyr etc. EDB-anlegg Anskaffelseskost Reklassifisering inngående balanse Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 12,50 33,33 Økonomisk levetid 8 år 3 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Konsern Inventar Utstyr EDB-anlegg Totalt etc. Anskaffelseskost Reklassifisering inngående balanse Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Totalt Overført fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 12,50 33,33 Økonomisk levetid 8 år 3 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 25

26 NOTE 11, ANDRE DRIFTSKOSTNADER OG TAP PÅ FORDRINGER Fjordkraft AS Konsern Markedsføring, tele, porto, informasjonsteknologi og honorarer Salgsprovisjoner Kundetjenester Regnskap/informasjon/personal * Vikarbruk * Eiendom Reise Andre driftskostnader Tap på fordringer Inventar og kontorrekvisita Sum *) Alle ansatte i datterselskapet Trondheim Kraft AS ble overført til Fjordkraft AS Arbeid som ansatte gjør for Trondheim Kraft AS reguleres gjennom en management avtale. NOTE 12, DATTERSELSKAP Fjordkraft AS Datterselskap Anskaff. tidspunkt Kontorsted Eierandel % Endret eierandel 2014 Eierandel % Trondheim Kraft AS 2010 Trondheim 100,00 0,00 100,00 Stemmeandel er lik eierandel Datterselskap Selskapet regnskapsføres etter kostmetoden Trondheim Kraft AS Anskaffelseskost på kjøpstidspunktet Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi Inngående balanse Nedskrivning merverdi Utgående balanse Herav saldo gjenstående merverdi - 26

27 NOTE 13, SKATT Fjordkraft AS Konsern Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Endring Endring Gevinst og tapskonto Forskning og utvikling Goodwill Sum skatteøkende forskjeller Varige driftsmidler Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Netto pensjoner (sikret ordning) Kundefordringer Forskning og utvikling Goodwill Sum skattereduserende forskjeller Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) (27%) Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) (27%) Justering av balanseført utsatt skatt knyttet til balanseført SkatteFUNN tilskudd Justering av balanseført utsatt skatt knyttet til balanseført SkatteFUNN Balanseført utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) (27%) Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) Korreksjon feil tidligere år Endring midlertidige forskjeller fra tidligere år Estimatavvik pensjoner ført direkte mot egenkapitalen Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt Endring i utsatt skatt (27% av endring i midlertidige forskjeller) Skatteeffekt av feil tidligere år Skatteeffekt av endring midlertidige forskjeller fra tidligere år Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner ført direkte mot EK Årets skattekostnad *) Justert skatt (SkatteFUNN) Tidligere skatteoppgjør Total skattekostnad Fortsetter neste side 27

28 NOTE 13, SKATT (Forts.) Fjordkraft AS Konsern Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt (27%/ 28%) i skattekostnaden Korreksjon feil tidligere år Skattevirkning av konsernbidrag Til gode SkatteFUNN Betalbar skatt i balansen Effektiv skattesats **) 27,1 % 31,1 % 27,6 % 31,0 % *) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt * *) Skattekostnad fremkommer slik: Grunnlag for årets skattekostnad Herav 28% skattekostnad Justert for endret skattesats for utsatt skatt (fra 28 % til 27 %) Herav 27 % og 28 % skattekostnad NOTE 14, EGENKAPITAL Aksje- Annen Sum Fjordkraft AS kapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital * Årets endring i egenkapital 2013: Årsresultat Årlig løpende estimatavvik knyttet til pensjonsordning (etter skatt) Avsatt utbytte Egenkapital Årets endring i egenkapital: Årsresultat Årlig løpende estimatavvik knyttet til pensjonsordning (etter skatt) Avsatt utbytte Egenkapital * Inkl. korrigering av feil tidligere år på kr ,- se note 3. 28

29 NOTE 14, EGENKAPITAL (forts.) Aksje- Annen Sum Konsern kapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital * Årets endring i egenkapital 2013: Årsresultat Årlig løpende estimatavvik knyttet til pensjonsordning (etter skatt) Avsatt utbytte Egenkapital Årets endring i egenkapital: Årsresultat Årlig løpende estimatavvik knyttet til pensjonsordning (etter skatt) Avsatt utbytte Egenkapital * Inkl. korrigering av feil tidligere år på kr ,- se note 3. NOTE 15, FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Fjordkraft AS Konsern Lån til ansatte* Sum * Lån til ansatte inkluderer neste års avdrag. Avdrag i 2015 utgjør kr NOTE 16, LIKVIDE MIDLER Fjordkraft AS Konsern Sum bundne midler Ikke bundne midler Sum likvide midler Fjordkraft AS har felles konsernkontosystem med datterselskapet Trondheim Kraft AS. NOTE 17, AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Fjordkraft AS Eierstruktur Antall aksjer Pålydende Stemmeandel Eierandel BKK AS ,85 % 48,85 % Statkraft Industrial Holding AS ,15 % 3,15 % Skagerak Energi AS ,00 % 48,00 % Sum ,00 % 100,00 % 29 Fjordkraft AS inngår i Statkraft's konsernregnskap som følge av indirekte eierskap.

30 NOTE 18, PENSJON Ytelsesplan i sikret ordning Fjordkraft AS har kollektiv pensjonsordning i BKK Pensjonskasse. Pensjonsordning er en bruttoordning tilsvarende offentlige ordninger. Den gir de ansatte en bestemt fremtidig pensjonsytelse basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ytelsesplanen omfatter alders-, uføre- etterlatte- og barnepensjon. Alderspensjonen utgjør ved full opptjening 66 % av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert, noe som kan føre til en pensjonsutbetaling som er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen reguleres i henhold til regelverket for offentlig pensjon. Ordningen finansieres ved at medlemmene innbetaler 2 % av pensjonsgrunnlaget. Øvrig pensjonspremie dekkes av Fjordkraft. Ytelsesplan i usikrede ordninger Den usikrede ordningene består av AFP. I den tallmessige delen av pensjonsnoten finnes en oversikt over antall aktive medlemmer og pensjonister for hhv sikret og usikrede ordninger. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parameterne. Resultatet er presentert i en tabell. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2015 mens endring i forpliktelse gjelder per Demografiske forutsetninger GAP07 Fjordkraft har i pensjonsberegningene i en rekke år brukt Gablers dynamiske dødelighetsgrunnlag, GAP07. I forbindelse med at Finanstilsynet innførte K2013 som dødelighetsgrunnlag for forsikringsordninger vurderte Gabler GAP07 mot faktisk observert dødelighet i medlemsbestanden. Beregningene underbygger at GAP07 er et forventningsrett dynamisk dødelighetsgrunnlag i forhold til krav i Norsk Regnskapsstiftelses veiledning for pensjonsforutsetninger. Kurvet reallønnsvekst Forventet lønnsvekst lagt til grunn i Fjordkraft sine pensjonsberegninger bygger på Gablers regresjonsmodell. Modellen bruker alder som en forklaringsvariabel for reallønnsutvikling til arbeidstakere. Sammenhengen mellom alder og reallønnsutvikling kan forklares blant annet med at de unge gjør flere lønnshopp enn de eldre arbeidstakerne. Basert på historiske bestandsdata i pensjonskassen er det utledet en tilpasset lønnskurve som viser at den gjennomsnittlige reallønnsveksten for ansatte er fallende med alder. Denne kurven legges til grunn for aktuarielle beregninger. Beregninger viser at kurvet lønnsvekst gir lavere pensjonsforpliktelse enn lineær lønnskurve. Pensjonsmidler i BKK Pensjonskasse BKK Pensjonskasse fikk en avkastning i 2014 på 7,9 prosent (251 mill. kroner) mot en indeksavkastning på 7,4 prosent. Meravkastningen ble 16 mill. kroner i forhold til indeks. Aksjeeksponeringen er 38,2 prosent, mens bufferkapitalen er 526 mill. kroner som er 60 mill. kroner mer enn ved forrige årsskifte. Samlet tapspotensial med korrelasjon er beregnet til 67 prosent av bufferkapitalen og vurderes å være en akseptabel risikosituasjon. Forvaltningskapitalen var mill. kroner. I 2014 betalte BKK halv premie til pensjonskassen. Aktuarielle beregninger Pensjonskostnaden for 2014 er beregnet i henhold til revidert IAS 19. Det vil si at estimatavvik umiddelbart amortiseres og føres mot egenkapitalen. Aktuarberegningene er utført av aktuarer i Gabler AS som administrerer BKK Pensjonskasse. Planendringer I aktuarberegningen for 2014 er det tatt hensyn til levealdersjustering for årskullene født etter 1953, individuell garanti for de som er født i 1958 eller tidligere og ny beregning av uførepensjon. Levealdersjustering innebærer en reduksjon i alderspensjonen fra folketrygden. En slik reduksjon må tas hensyn til også i tjenestepensjonen slik at denne ikke kompenserer for reduksjon i ytelsen fra folketrygden. Individuell garanti er en garanti som delvis skjermer de som er født i 1958 eller tidligere fra effekten av levealdersjusteringen. Ny metode for beregning av uførepensjon innføres fra men er tatt hensyn til i beregningene for Endringen vil generelt medføre en reduksjon i pensjonsforpliktelsen. Disse tre planendringene påvirker pensjonskostnadene for 2014 Levealdersjustering og endring i uførepensjon medfører at pensjonskostnaden for sikret ordning reduseres med 19,692 mill kr. Individuell garanti øker pensjonskostnaden for usikret ordning med 0,481 mill. kr Økonomiske forutsetninger Fjordkraft har vurdert at markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) tilfredsstiller kravene i IAS til foretaksobligasjoner med høy kvalitet og dypt marked. Per har Fjordkraft benyttet en diskonteringsrente på 2,4 % som er 0,1 % høyere enn den endelige anbefaling fra Norsk Regnskapsstiftelse. Dette gir isolert en lavere forpliktelse. På den annen side er forventet langsiktig lønns- og pensjonsvekst satt 0,5 % høyere enn i den endelige anbefaling. Dette gir høyere forpliktelse for Fjordkraft. Totalt vil disse virkningene oppveie hverandre og nettoeffekten er ikke vurdert å være betydelig. De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente 2,40 % 4,10 % 2. Forventet avkastning pensjonsmidler 2,40 % 4,10 % 3. Årlig forventet lønnsvekst 3,25 % 3,75 % 4. Årlig forventet G-regulering 3,00 % 3,50 % 5. Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,25 % 2,75 % 6. AFP-uttak 7. Demografiske forutsetninger 30% ved 62 år Gap07 / K63 30% ved 62 år Gap07 IR73 8. Frivillig avgang før 45 år - 4,5% før 45 år - 4,5% år - 2,0% år - 2,0% etter 60 år - 0% etter 60 år - 0% Betegnelsen Gap07 er Gablers dynamiske dødelighetstabeller. IR 73 er uføretabeller fra 1973, K 63 tilsvarende fra Tall i 1000 kr Endring diskonteringsrente Endring lønnsøkning Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring i pensjonskostnad Endring i brutto pensjonsforpliktelse Endring G-regulering Endring frivillig avgang Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % 1 % -1 % Endring i pensjonskostnad Endring i brutto pensjonsforpliktelse

31 NOTE 18, PENSJON (Forts.) Fjordkraft AS A. PERIODENS PENSJONSKOSTNAD Sikret ordning Usikret ordning Sum 2013 Sum 2012 Årets pensjonsopptjening Arbeidsgiveravgift av årets opptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidlene Resultatført planendring Medlemsinnskudd Resultatført pensjonskostnad B. BALANSEFØRT PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto pensjonsforpliktelse ved periodens slutt Midler ved periodens slutt Balanseført pensjonsforpliktelse inkl. arb.g.avgift C. AVSTEMMING PENSJONSFORPLIKTELSE Pensjonsforpliktelse i inngående balanse Resultatført pensjonskostnad Estimatavvik ført direkte mot egenkapitalen Innbetalinger inkl. arb.g. avgift Utbetalt pensjon over drift ekskl. arb.g.avgift Balanseført pensjonsforpliktelse ved periodens slutt Pensjonsopptjening ytelser til ledende ansatte: Pensjonsopptjening administrerende direktør D. MEDLEMSSTATISTIK Antall aktive medlemmer Antall pensjonister 23 - Spesifikasjon av planendring: Levealdersjustering Uførepensjon

32 NOTE 19, KASSEKREDITT Fjordkraft AS Konsern Limit for kassekreditt Sum Kundefordringer er stillet som sikkerhet for kassekreditt. Se note 20 om garantier og pantstillelser. Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS inngår i egen konsernkontoordning med felles kassekreditt. Selskapene hefter solidarisk. NOTE 20, GARANTIER OG PANTSTILLELSER Fjordkraft AS Konsern Kundefordringer er stillet som sikkerhet for kassekreditt (se note 19) Bokført verdi av kundefordringer Det er ikke trekk på kassekreditten pr

33 NOTE 21, RISIKO Fjordkrafts hovedvirksomhet er salg av strøm til sluttbrukere. Både svingende innkjøpspriser og tøff konkurranse i sluttkundemarkedet medfører en betydelig forretningsmessig risiko. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter, produkter med ulik grad av finansielle sikringer samt produkter som innebærer forvaltning på kunders regning og risiko. Selskapet har kategorisert hendelser som kan medføre en svekkelse av Fjordkraft. Fjordkraft inndeler risiko i verdirisiko og likviditetsrisiko. Verdirisiko deles videre inn i markedsrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko. Følgende definisjoner legges til grunn. VERDIRISIKO: Markedsrisiko Mulighet for tap som følge av bevegelser i finansielle markeder (systempris, områdepris, valuta, volum). Motpartsrisiko Mulighet for tap som følge av at motparter ikke kan innfri sine forpliktelser. Operasjonell risiko Mulighet for tap som følge av feil knyttet til interne prosesser, mennesker og systemer samt tap grunnet eksterne faktorer (annet enn finansielle markeder og motparter). LIKVIDITETSRISIKO: Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risiko for manglende tilgang til kapital for innfrielse av forpliktelser. Risikostyring Generelt Hele organisasjonen er involvert i risikostyring og internkontroll, som en integrert del av virksomhetsstyringen. Gjennom fastlagte aktiviteter og fremgangsmåter skal organisasjonen på en strukturert måte identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko. Årlige uavhengige internrevisjoner av utvalgte risikoområder er innført som et sentralt virkemiddel i selskapets risikostyring. Motpartsrisiko Motpartsrisiko knyttet til handel i eksterne finansielle markeder begrenses gjennom valg av solide kraftselskap som motparter. Øvrig motpartsrisiko styres gjennom kredittvurdering, kredittovervåkning og avtalefestede muligheter for garantier og depositum. Retningslinjer er vedtatt gjennom eget kredittpolicydokument. Operasjonell risiko Operasjonell risiko styres overordnet sett gjennom god virksomhetsstyring. Sentrale elementer i dette er krav til god ledelse, tydelige og involverende målprosesser, relevant rapportering, effektive prosesser og etiske retningslinjer. Fullmaktsmatrise er etablert, og legges fram for godkjenning av styret minimum én gang pr. år. Policydokumenter for vesentlige områder er utarbeidet. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko styres ved at det inngås løpende eller langsiktig avtaler som sikrer grunnfinansieringen av kapitalbehovet. Tilleggskapital dekkes ved behov gjennom løpende dialog med primær kapitalkilde samt eiere. Kapitalbehovet styres ved kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser. NOTE 22, ESTIMATER I REGNSKAPET Fjordkraft AS Regnskapet inneholder estimater om flere ukjente størrelser når årsregnskapet avlegges. Eventuelle endringer fra disse estimatene regnskapsføres i det kommende regnskapsår. Resultatet for 2014 inneholder negative effekter fra strømsalg tidligere år på ca. 16 MNOK før skatt. Balansen for 2014 inneholder et negativt estimatavvik knyttet til pensjonsforpliktelser på ca. 32 MNOK etter skatt som er ført direkte mot egenkapitalen. Vesentlige regnskapsposter som er påvirket av estimater er pensjoner (note 14 og 18), goodwill (note 8), avsetning tap på fordringer og levert ikke avregnet strøm. Et vesentlig volum av levert strøm er ikke avregnet når regnskapsavslutningen foretas. Relativt små avvik i estimering av pris, vil, med stort volum, kunne gi betydelig avvik i kroner. Konsern Regnskapet inneholder estimater om flere ukjente størrelser når årsregnskapet avlegges. Eventuelle endringer fra disse estimatene regnskapsføres i det kommende regnskapsår. Konsernets resultat for 2014 inneholder negative effekter fra strømsalg tidligere år på ca. 14,5 MNOK før skatt. Konsernets balanse for 2014 inneholder et negativt estimatavvik knyttet til pensjonsforpliktelser på ca. 32 MNOK etter skatt som er ført direkte mot egenkapitalen. Vesentlige regnskapsposter som er påvirket av estimater er pensjoner (note 14 og 18), goodwill (note 8), avsetning tap på fordringer og levert ikke avregnet strøm. Et vesentlig volum av levert strøm er ikke avregnet når regnskapsavslutningen foretas. Relativt små avvik i estimering av pris, vil, med stort volum, kunne gi betydelig avvik i kroner. NOTE 23, SELSKAPER SOM INNGÅR I KONSOLIDERINGEN Selskap Forretningskontor Land Eierandel Stemmeandel Fjordkraft AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Trondheim Kraft AS Trondheim Norge 100,00 % 100,00 % Markedsrisiko Markedsrisiko styres i henhold til styrevedtatte eksponeringsrammer. Disse overholdes gjennom bruk av NASDAQ OMXs derivatmarked. 33

34 Årsrapport 2009 Årsrapport 2014 Trondheim Kraft

35 Årsrapport 2009 STYRETS BERETNING INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2014 s Noter til regnskapet s Adresser s 49

36 STYRETS BERETNING Resultatet for 2014 viser en positiv fremgang med et overskudd på 4,9 millioner kroner. Årsresultatet i 2013 var 3,9 millioner kroner. Trondheim Kraft AS virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger, kommuner, offentlige og private bedrifter. Trondheim Kraft AS inngår i Fjordkraftkonsernet. Organisasjon Ved utgangen av 2014 var det totalt 26 medarbeidere ved kontoret i Trondheim fordelt på 16 menn og 10 kvinner. Disse er ansatte i Fjordkraft AS, og arbeidskraften kjøpes inn herfra. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Det totale sykefraværet i konsernet var i 2014 på 4 prosent, mot 3,6 prosent i 2013 Medarbeiderne er omfattet av ordningen Inkluderende arbeidsliv. Årlig gjennomføres undersøkelse av medarbeiderens engasjement. Trivselen blant medarbeiderne er svært høy og de har et positivt forhold til arbeidsplassen. Klimanøytral virksomhet Konsernet har som del av sitt samfunnsansvar valgt å fokusere på forbruksreduksjon av strøm, bruk av fornybare energikilder, samt balansering av klimautslipp, både internt og overfor sine kunder. Fjordkraft-konsernets samlede CO2-utslipp knyttet til kontorarealer og medarbeidernes reisevirksomhet er beregnet til 268 tonn CO2e i 2014, sammenliknet med 232 tonn CO2e i Årsaken til økningen er bilkjøring som følge av økt aktivitet fra selskapets selgere, samt en økning i kontorareal ved hovedkontoret som følge av økt bemanning.. Antall flyreiser holder seg stabilt på samme nivå. Av utslippet kommer 98 tonn CO2e fra energiforbruk i kontorene. Dette dekkes inn gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier. Bil og flyreiser står for et utslipp på 170 tonn CO2e. Det kjøpes klimakvoter tilsvarende dette volumet. Økonomi Trondheim Kraft AS er fra 1. januar 2010 konsolidert inn i regnskapet til Fjordkraft AS. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet, og det bekreftes at denne forutsetningen er til stede. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Trondheim Kraft AS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Systemprisen på den nordiske kraftbørsen var i 2014 i gjennomsnitt for året 24,8 øre/kwh ekskl. mva, sammenliknet med 29,7 øre/kwh i Dette påvirker selskapets omsetningstall. Driftsinntektene i 2014 utgjorde 296 millioner kroner mot 336 millioner kroner i Totale driftskostnader utgjorde i 2014 totalt 290 millioner kroner sammenliknet med 365 millioner kroner foregående år. Resultat etter skatt for 2014 ble 4,9 millioner kroner, mot -3,9 millioner kroner i Disponering av årets resultat Årets resultat foreslås i sin helhet avsatt til utbytte. Balansen Anleggsmidler utgjør en liten del av balansen. Det er en liten økning fra 8,6 millioner kroner 2013 til 9,6 millioner kroner i Trondheim Kraft AS hadde ikke langsiktig rentebærende gjeld eller avsetning til forpliktelser per Kortsiktig gjeld er øket i 2014, primært på grunn av en økning i gjeld til konsernselskap. Egenkapitalen utgjorde 86 millioner kroner ved utgangen av året. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter avviker en del fra driftsresultatet. Den viktigste forklaringen er bevegelser i omløpsmidler og kortsiktig gjeld som følge av prisendringer på strøm. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter er negative. Det skyldes investering i forskning og utvikling. 36

37 Investeringer Trondheim Kraft AS er et arbeidsintensivt selskap, og har få varige driftsmidler. Risiko og risikostyring Generelt om risikostyring Hele organisasjonen er involvert i risikostyring og internkontroll, som en integrert del av virksomhetsstyringen. Gjennom fastlagte aktiviteter og fremgangsmåter skal organisasjonen på en strukturert måte identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko. Årlige uavhengige internrevisjoner av utvalgte risikoområder er innført som et sentralt virkemiddel i konsernets risikostyring. Markedsrisiko Konsernets hovedvirksomhet er salg av strøm til sluttbrukere. Både sterkt svingende innkjøpspriser og tøff konkurranse i sluttkundemarkedet medfører en betydelig forretningsmessig risiko. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter, produkter med ulik grad av finansielle sikringer samt produkter som innebærer forvaltning på kunders regning og risiko. Markedsrisiko styres i henhold til styrevedtatte eksponeringsrammer. Disse overholdes gjennom bruk av NASDAQ OMX derivatmarked. Motpartsrisiko Motpartsrisiko knyttet til handel i eksterne finansielle markeder begrenses gjennom valg av solide kraftselskap som motparter. Øvrig motpartsrisiko styres gjennom kredittvurdering, kredittovervåkning og avtalefestede muligheter for garantier og depositum. Retningslinjer er vedtatt gjennom eget kredittpolicydokument. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko styres ved at det inngås løpende eller langsiktig avtaler som sikrer grunnfinansieringen av kapitalbehovet. Tilleggskapital dekkes ved behov gjennom løpende dialog med konsernets bankforbindelse samt eiere. Kapitalbehovet styres ved kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser. Fremtidsutsikter Strømbransjen står foran store endringer. Dette illustreres ved at det i 2014 fra NVE har vært sendt ut fem ulike høringstema som konsernet har medvirket til. Å besvare høringer er krevende, men viktig for å påvirke rammebetingelsene for bransjen generelt og strømleverandørene spesielt. Det er gledelig å konstatere at omdømmet generelt for bransjen har bedret seg. EPSIs målinger i desember 2014 viser at strømbransjen nå har bedre omdømme enn forsikrings-, bank- og telebransjen. Det blir viktig for selskapene i bransjen å innføre nye markedsmodeller og installere AMS hos kundene på en måte som ivaretar omdømmet og kundenes tillitt. Konkurransetilsynets prisportal vil våren 2015 bli erstattet av en prisportal i regi av Forbrukerrådet. Arbeidet med portalen pågår. En viktig forventning til prisportalen fra selskapets side er den må være enkel å forstå for kundene, at den sammenlikner like produkter, samt at den tar hensyn til merverdi og alle kundefordeler i strømavtalene. Norge hadde ved utgangen av 2014 ca elbiler (personbiler) på veiene. Økonomiske insentiver og teknologiske fremskritt har ført til at antallet har vokst raskt de siste to årene. Per i dag er det svært få forbrukere som er såkalte prosumers og produserer sin egen strøm, fra f.eks. solcellepaneler. Styret forventer også endringer innenfor dette området på mellomlang sikt, og at dette vil være en utvikling selskapet må avklare sin rolle i. Opprettelsen av Elhub vil medføre standardisert og sentralisert utveksling av måleverdier og kundeinformasjon mellom bransjeaktørene. Elhub tas i bruk fra februar Gjennomfakturering via strømleverandør innebærer at nettselskapet sender nettleiefakturaen til strømleverandør, som så betaler fakturaen på vegne av sluttbrukeren. Sluttbrukeren betaler nettleiebeløpet sammen med fakturaen for strøm til strømleverandøren. Elhub, Gjennomfakturering og Smarte målere vil automatisere mange prosesser og endre oppgavefordelingen i mellom nettselskaper og strømleverandører. Dette vil kreve omstillinger i selskapet. Styret oppfatter at selskapet besitter evnen og viljen til endring. Trondheim Kraft og Fjordkraft-konsernet er godt rustet til å møte utviklingen fremover. I styret for Trondheim Kraft, Bergen, 21. mai Operasjonell risiko Operasjonell risiko styres overordnet sett gjennom god virksomhetsstyring. Sentrale elementer i dette er krav til god ledelse, tydelige og involverende målprosesser, relevant rapportering, effektive prosesser og etiske retningslinjer. Fullmaktsmatrise er etablert, og legges fram for godkjenning av styret minimum én gang pr. år. Policydokumenter for vesentlige områder er utarbeidet. Rolf Barmen Styreleder Bjørge Pedersen Birte Strander Torkel Rolfseng Adm. direktør 37