Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad Innkallingen gjelder også Cafè-samling kl lunsj fra Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 60/2010 Godkjenning av protokoll 61/2010 Meldinger 29/2010 Vestregionen - referat fra møte /2010 Kontrollutvalget - protokoll fra møte /2010 Hovedutvalgenes sakslister i august /2010 Hovedutvalgenes protokoller i august /2010 Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling.godkjenning av meklingsprotokoll og oversendelse til Miljøverndepartementet Saksdokumenter sendes ut i egen forsendelse 64/2010 Overordnet samarbeidsavtale mellom 26 kommuner i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF 65/2010 Digitale løsninger for folkevalgte 66/2010 Overføringer av kommunestyremøtene via nett-tv 67/2010 Evaluering av og forslag til politisk struktur, politiske arbeidsformer og reglement og folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer, fra og med valgperioden /2010 Eierandel i IKA Kongsberg "Forslag til saksframlegg" 69/2010 Søknad om permisjon 70/2010 Valg av nytt medlem til Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Side 2

3 60/2010 Godkjenning av protokoll Side 3

4 61/2010 Meldinger Side 4

5 62/2010 Interpellasjoner/spørsmål Side 5

6 Meldinger Side 6

7 Meldinger Side 7

8 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/828 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen 29/2010 Kommunestyret Vestregionen - referat fra møte Vedlagt følger til orientering referat fra møte i styringsgruppen og vedtatt møteplan for Side 8

9 Sekretariatet, Kommunegården i Bærum, N-1338 Sandvika info@vestregionen.no REFERAT FRA MØTE I STYRINGSGRUPPEN Tid: Torsdag 17. juni 2010 kl Sted: Nedre Eiker rådhus, Mjøndalen Til stede: Styringsgruppen: Tore Opdal Hansen, Drammen, Kjell B. Hansen, Ringerike, Ulla Nævestad, Lier, Hilde Brørby Fivelsdal, Jevnaker, Odd Reinsfelt, Bærum, Ann Sire Fjerdingstad, Øvre Eiker, Ole Jacob Johansen, Asker, Terje Bråthen, Modum, Kari Kolbæk Ask, Sigdal, Anne-Hilde Rese, Hurum, Elly T. Thoresen, Nedre Eiker, Rune Kjølstad, Røyken, Per R. Berger, Hole. Rådmannsgruppen: Finn Egil Holm, Drammen, Marit Langfeldt Ege, Bærum, Tron Bamrud, Sande, Aud Norunn Strand, Modum, Lars Bjerke, Asker, Bengt Nystrøm, Nedre Eiker, Øyvind Hvidsten, Øvre Eiker, Ståle Tangestuen, Hole, Synnøve Tovsrud, Lier, Gudmund Notøy, Hurum, Wenche Grinderud, Ringerike, Svein-V. Thorgersen, Svelvik, Kjell Tore Finnerud, Sigdal. Øvrige: Arthur Wøhni, Bærum, Unni Larsen, Lena Hansson, Liv Andersen og Anne Marit H. Fuglum, Vestregionen Forfall: Styringsgruppen: Olav Skinnes, Krødsherad, Knut Erik Lippert, Svelvik, Karl Einar Haslestad, Sande, Nils Åge Jegstad, AFK, Roger Ryberg, BFK Rådmannsgruppen: Knut Sønju, Jevnaker, Georg N. Smedhus, Røyken, Marit Lesteberg, Krødsherad, Kjersti Bærug Hulbakk, BFK, Arnhild Danielsen, AFK Møteledelse: Tore Opdal Hansen, ordfører/leder av styringsgruppen Møtesekretær: Hans Hagene, daglig leder Godkjenning av innkalling og saksliste: VEDTAK: Godkjent... ORDFØRERENS 5 MINUTTER: Ordfører Elly T. Thoresen orienterte om Nedre Eiker og den utvikling som finner sted.. Side 9 1

10 ORDINÆRE SAKER: A: REFERATER OG UTSKRIFTER Sak 18/2010: Referater A) Møte i styringsgruppen VEDTAK: Godkjent. B) Møte i rådmannsgruppen VEDTAK: Tatt til orientering. C) Generalforsamlingen VEDTAK: Godkjent. D) Vestregionens nye vedtekter/vedtak i generalforsamlingen VEDTAK: Tatt til etterretning. E) Referat fra møte i politisk referansegruppe Helse VEDTAK: Tatt til etterretning. B: SAKER SOM KREVER VEDTAK Sak 19/2010: Møteplan for Vestregionen 2011 Det vises til saksfremlegg vedlagt vedlegg 6 samt ettersendt tilleggsinformasjon (utdelt i møtet). VEDTAK: 1. Møteplan for 2011 for rådmannsgruppen, ref. vedlegg 6, tatt til orientering. 2. Foreslått møteplan for 2011 for styringsgruppen/generalforsamlingen, ref. vedlegg 6, vedtatt. Møtesteder fremgår av møteplanen som vedlegges referatet. 3. Generalforsamling avvikles som tidligere som en - dags ettermiddagsopplegg. 4. Om mulig foretas ytterligere avklaringer med Drammens - og Ringeriksregionen.. Sak 20/2010: Areal- og transportstrategier koordinering mot plansamarbeidet Oslo/Akershus Det vises til tidligere behandling, herunder styringsgruppens vedtak i sak 13/2010, i møte , samt til saksfremlegget med vedleggene Rådmannsgruppen drøftet saken i sitt møte , sak 20/2010, etter innledninger og orienteringer fra hhv fylkesdirektør regional utvikling i Akershus fylkeskommune, Arnhild Danielsen, og kommunalsjef/plansjef i Bærum kommune, Arthur Wøhni. Rådmannsgruppens anbefalinger til videre prosess og prioriteringer ser slik ut: Side 10 2

11 1. Saken om plansamarbeid/vestregionens interesser tas opp til politisk behandling i september/oktober Arbeidet fremover ledes/koordineres faglig/administrativt av Bærum kommune v/arthur Wøhni, i samarbeid med Asker og sekretariatet. 3. Grunnet fremdriften og milepælene i plansekretariatet/politisk styringsgruppe i Oslo/Akershus/MD, og for å sikre Vestregionens interesser ift denne, vil det i slutten av juni (før ferien) bli utarbeidet et notat med tidsplan, fremdrift, sentrale temaer mv. Notatet distribueres til politisk og administrativt nivå samt nødvendige fagmiljøer i samtlige medlemskommuner. 4. Hvis nødvendig tar arbeidsgruppen initiativ til et ekstraordinært møte i rådmannsgruppen. Det ble gitt en lengre og informativ redegjørelse for arbeidet i plansamarbeidet av Arthur Wøhni, kommunalsjef i Bærum. Redegjørelsen blir distribuert til styringsgruppen separat. VEDTAK: Styringsgruppen sluttet seg til rådmannsgruppens forslag til organisering, opplegg og fremdriftsplan, ref. punktene 1-4 foran.. Sak 21/2010: Reetablering av arbeidsgruppe næringspolitikk og verdiskaping Det vises til saksfremlegg samt fremsendt vedlegg 11. VEDTAK: 1. NOVs ledelse gis anledning til å presentere sine vurderinger i møte med styringsgruppen i møte etter sommeren. 2. Deretter behandles saken på ordinær måte i Vestregionens besluttende organer.. Sak 22/2010: Studietur 2010 Saken ble sist behandlet i styringsgruppens møte , sak 12/2010, og det vises ellers til saksfremlegget. VEDTAK: 1. Tidspunktet for turen opprettholdes, dvs at turen avvikles onsdag 6. fredag 8. oktober Mht tematisk innhold og sted sluttet man seg til forslagene og valg av sted/område. Dvs. at det tas sikte på å lære om hvordan man innenfor arealbruk, klima, bolig- /byggtenkning og ikke minst tettstedsutvikling, ref. vår vedtatte knutepunktsstrategi, kan sikre at man treffer de tiltak som er nødvendige for å skape bærekraftige lokalsamfunn. Turen vil etter all sannsynlighet gå til området Wien/Linz i Østerrike. 3. Det bes om fortløpende informasjon om praktisk tilrettelegging og faglig opplegg for turen.. Sak 23/2010: Prosjektplan - Fortellerprosjektet Det vises til saksfremlegget og vedlegg 12 til dette. Saken ble fremlagt av og orientert om av ordfører Per R. Berger, med bistand fra ordfører Anne-Hilde Rese. Side 11 3

12 VEDTAK: Utarbeidet prosjektplan for Fortellerprosjektet, ref. vedlegg 12, tatt til etterretning. C: STATUSORIENTERINGER PÅ PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER DRØFTING OG OPPFØLGING Sak 24/2010: Tertialrapport Vestregionen Det vises til saksfremlegg og vedleggene 13 og 14. Tertialrapporten er også sendt politiske sekretariater/formannskapskontorer og postmottak som orientering og informasjon til formannskap/fylkesutvalg og kommunestyrer/fylkesting. VEDTAK: Tatt til orientering.. I møtet b le også gitt oppdaterte orienteringer på satsingsområdene beskrevet nedenfor. Sak 25/2010: Prioriterte innsatsområder 1. Bærekraft og klima. 2. Kunnskapsbygging, verdiskaping og næringspolitikk 3. Samfunnsbygging og kultur. 4. Interessepolitikk og regional utvikling. 5. Helse VEDTAK: Tatt til orientering. D: ORIENTERINGER OG INFORMASJON NYE SAKER Sak 26/2010: Plassert område- og fagansvar for rådmannsgruppen kvalitetssikring av prioriterte satsingsområder og prosjekter Det vises til fremsendt vedlegg 15 til saken. Ingen innstilling i saken (til orientering).. Sak 27/2010: Mål- og strategiprogram forberedende arbeid Det vises til saksfremlegget. Rådmannsgruppen behandlet saken i møte , sak 26/2010. VEDTAK: Foreberedende arbeid med mål- og strategiprogrammet starter etter sommeren i dialog med styringsgruppen.. Sak 28/2010: Orienteringer, meldinger og informasjon A) Fra medlemskommunene + BFK/AFK B) Fra delregionene C) Fra arbeidet i samarbeidsalliansen Osloregionen - delregional forankring av Osloregionens arbeid med felles strategier for næringspolitikk/fou prosess møte i Vestregionen Side 12 4

13 D) Fra rådmannsgruppen/sekretariatet - medlemskap i Osloregionens Europakontor i Brüssel - TEMPO prosjektet - prosess E) Eksternt samarbeid F) Øvrig. VEDTAK: Tatt til orientering. E: EVENTUELT INNSPILL I MØTET Sak 29/2010: Eventuelt. Ingen saker. 5 Side 13

14 MØTEPLAN 2011 VEDTATT I STYRINGSGRUPPENS MØTE SAK 19/2010 DAG/DATO TIDSPUNKT MØTE/GRUPPE STED Torsdag 27. januar Rådmannsgruppen Drammen Torsdag 10. februar Styringsgruppen Jevnaker Torsdag 3. - fredag lunsj - til - Rådmennenes administrative Avklares oktober 4.mars lunsj ledersamling 2010 Torsdag 31. mars Rådmannsgruppen Drammen Torsdag 14. april Styringsgruppen Merknad: vedtak/overs. til gen.forsaml. årsberetning/regnskap/revisjon 10 Lier Torsdag 5. mai Generalforsamling Drammen Torsdag 26. mai Rådmannsgruppen Drammen Torsdag 16. juni Styringsgruppen Øvre Eiker Merknad: Tert. rapp/møteplan 2012 Torsdag 25. august Rådmannsgruppen Drammen Torsdag 8. september Styringsgruppen Sigdal Torsdag 29. september Rådmannsgruppen Drammen Onsdag 12. fredag 14. oktober Studietur styrings- og rådmannsgruppen Avklares i møte 10. februar 2011 Torsdag 13. oktober Styringsgruppen Merknad: budsjettvedtak Torsdag 17. november Rådmannsgruppen Drammen Torsdag 1. desember Styringsgruppen Merknad: Valg av ledelse Drammen Merknad: (del av vedtaket) I og med at møteplanen er vedtatt/klar så vidt tidlig, anmodes de enkelte medlemskommunene om å tilpasse egne møteplaner for 2011 slik at møtekollisjoner unngås. Kommentarer: (del av vedtaket) 1. Som tidligere avvikles de ordinære møtene i rådmannsgruppen fortsatt på torsdager, men nå i tidsrommet Styringsgruppens møter avvikles som før, dvs. på torsdager i tidsrommet Side 14

15 Grunnet Vestregionens omfattende virksomhet kan det bli behov for utvidet tidsramme for møtene. Dette varsles i god tid. 2. Rådmannsgruppens AU er erstattet med leder/nestleder samt sekretariatsledelse, og møteopplegg her fastsettes særskilt, men skal likevel tilpasses/skje i forkant av møtene i rådmannsgruppen. 3. Møtested for møter i rådmannsgruppen ligger nå fast i den kommune som til enhver tid har lederen av gruppen. Møtested for styringsgruppens møter avvikles fortsatt rundt i regionen og fastsettes av styringsgruppen (se vedtatt plassering av møter i 2011). 4. Ekstraordinære møter i begge grupper fastsettes særskilt/etter behov. 5. I periodene mellom møter i rådmannsgruppen og styringsgruppen vil det også være særskilte møter mellom daglig leder, leder av styringsgruppen og leder av rådmannsgruppen. Disse er ikke tatt inn i møteplanen. 6. Alle møter, møtesteder og møtetidspunkter, fremgår av våre hjemmesider, Der vil også sakslister, saksfremlegg til styringsgruppen, referater mv. bli offentliggjort/lagt ut. Side 15

16 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/533 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen 30/2010 Kommunestyret Kontrollutvalget - protokoll fra møte Vedlagt følger til orientering protokoll fra møte i Kontrollutvalget Side 16

17 LIER KOMMUNE Kontrollutvalget Protokoll 04/10 Møtedato: Klokkeslett: Til stede: Paul Christian Justad (AP) : leder Sverre Granli (H) : nestleder Mirza Maldonado (AP) : medlem Venke De Lange (H) : medlem Forfall : Magnus Angeltveit Innkalt(e) varamedlem(mer) : Fra sekretariatet: : Audun Helleland Fra revisjonen : Revisor Torkild Halvorsen, Buskerud Kommunerevisjon IKS deltok under hele møtet Fra administrasjonen : Virksomhetsleder Anne Rasch-Haugen deltok under behandling av sak 17/10 Fra andre : Til behandling forelå sakene 16/10-19/10: SAK 16/10 Protokoll fra møte Sekretariatets forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes Kontrollutvalgets behandling: Det fremkom ingen kommentarer til protokollen. Kontrollutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes SAK 17/10 Informasjon om Frogner sykehjem v/virksomhetsleder Anne Rasch- Haugen Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak Side 17

18 Kontrollutvalgets behandling: Virksomhetsleder Anne Rasch-Haugen ønsket kontrollutvalget velkommen til Frogner sykehjem og ga en grundig og engasjert redegjørelse om sykehjemmet, dets drift og utfordringer. Av redegjørelsen kan vi med stikkord referere: Sykehjemmet som er kompetansesenter for demens har 40 plasser. I tillegg har det et dagsenter med 12 plasser samt 8 plasser ved dagsenter på Hallingstadtunet 3 ganger i uken. Det er 4 dobbeltrom ved hjemmet mens de resterende er enkeltrom. Sykehjemmet som bygning er lite tilrettelagt for den spesielle pasientgruppen (demens). Bemanningen utgjør 36,5 årsverk fordelt på ca ansatte, hvorav 3 mannlige medarbeidere. Som en del av den generelle kostnadsreduksjonen i kommunen har hjemmet et innsparingskrav på ca. 1,8 mill. kroner. Dette imøtekommes med bl.a. omgjøring av stilling og ny turnus fra 1. april Hjemmet har mye god kompetanse innenfor fagfeltet demens, og det er viktig å utnytte denne kompetansen for det den er verdt. Det er felles pårørendemøte 2 ganger i året, og det synes å eksistere en god dialog med de pårørende. De pårørende gir uttykk for at det er god faglig oppfølging. Det er mange aktiviteter ved hjemmet som gir gode tilbud til pasientene. Pasientgruppen er krevende og økende, hvilket medfører et større press på sykehjemsplasser. Det er optimisme i forhold til å bygge nytt sykehjem, og det er utarbeidet og innlevert forslag til rombehov for det sykehjemmet som planlegges. Det voksende antallet pasienter med demens er utfordrende og krever samordning mellom institusjonene. Kontrollutvalget ga uttrykk for at det satte pris på den grundige og engasjerende redegjørelsen om Frogner sykehjem, og takket for at det fikk anledning til å avholde møte der. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar den informative og engasjerende redegjørelsen om Frogner sykehjem til orientering. SAK 18/10 Regnskapsrevisjon - brev nr. 4 fra Buskerud Kommunerevisjon IKS Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar brev nr. 4 fra Buskerud Kommunerevisjon IKS vedr. regnskapsrevisjonen for 2009 til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Revisor Torkild Halvorsen gjennomgikk brevet fra revisjonen og utdypet nærmere enkelte av punktene i dette. Likeledes besvarte han spørsmål fra kontrollutvalget. Side 18 Side 2 av 3

19 Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar brev nr. 4 fra Buskerud Kommunerevisjon IKS vedr. regnskapsrevisjonen for 2009 til orientering. SAK 19/10 Kommunens finansrapportering uttalelse fra revisjonen Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar revisjonens uttalelse om Lier kommunes oppfølging av finansreglementet til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Revisor Torkild Halvorsen kommenterte kort revisjonens rolle knyttet til uttalelse om kommunens finansreglement. For øvrig fremkom det ingen kommentarer til denne uttalelsen. Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar revisjonens uttalelse om Lier kommunes oppfølging av finansreglementet til orientering. Eventuelt Neste møte fastsettes til 8. september Møteplan for resten av året fastsettet på dette møtet. Alle vedtak er enstemmige. Drammen/Lier, Paul Christian Justad (sign.) leder Audun Helleland sekretær Side 19 Side 3 av 3

20 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/32 Saksbehandler: Anne K Olafsen 17/2010 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2010 Kommunestyret Hovedutvalgenes sakslister i august 2010 Vedlagt følger til orientering sakslister til: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte Side 20

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/33 Saksbehandler: Anne K Olafsen 32/2010 Kommunestyret Hovedutvalgenes protokoller i august 2010 Vedlagt følger til orientering protokoll fra: Planutvalgets møte Miljøutvalgets møte Tjenesteutvalgets møte Formannskapets møte Side 21

22 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/4884 Arkiv: 142 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/2010 Kommuneplanutvalg /2010 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling. Godkjenning av meklingsprotokoll og oversendelse til Miljøverndepartementet Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra meklingsmøte godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt 3 om område 7 Øvre Justad (side 11 i protokollen). Punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Kommuneplan for Lier , Arealdel med tilhørende planbestemmelser oversendes Miljøverndepartementet til godkjenning. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel og ga fullmakt for mekling av kommuneplanen i møte , sak 67/09 Fylkesmannen holdt 1.juni meklingsmøte mellom Lier kommune og de myndigheter som har fremmet innsigelse til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal godkjenne meklingsprotokollen. Kommunestyret skal ta stilling til meklingsresultatet og vedta en plan som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Kommunestyret skal i denne saken ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. Side 22

23 I meklingsmøtet ble det oppnådd enighet om følgende: Lier kommune imøtekom innsigelsene og tar områdene Liertoppen kjøpesenter, Tangen, Steinsveien, Tranby idrettspark, Liverud, Iledalsveien og Langenga ut av planen. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsene for områdene Skogli, Øvre Justad, Brastad, Hølaløkka og Alpharma på visse vilkår. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området Skustad søndre. Det ble oppnådd enighet med Fylkemannens miljøvernavdeling om soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag, og med NVE om å avmerke aktsomhetskart for steinsprang i plankartet. I samsvar med meklingsresultatet er det etter meklingsmøtet avholdt møte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og rådmannen om vilttrekket på Gjellebekk. Det er oppnådd enighet om krav til utforming og opparbeiding for vilttrekket, men ikke om rekkefølgebestemmelse knyttet til det. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. For område 7. Øvre Justad mener Lier kommune at meklingsprotokollen ikke er riktig satt opp og rådmannen anbefaler ikke å godkjenne den for det punktet. I meklingsmøtet ble det ikke oppnådd enighet for områdene Lierstranda, Espedal, Åby, Bærø, ASVO Kjellstad, Klinkenberghagan, Vestmarka, Kjekstadmarka Viktige juridiske forhold er fortsatt uavklart etter meklingsmøtet. Lier kommune bestrider KVU som grunnlag for innsigelse. Jfr. innsigelse fra Jernbaneverket (og flere), og Drammen kommunes rett til å fremme innsigelse. Under meklingsmøtet avgjorde Fylkesmannen at det ikke kunne mekles om innsigelsene på Lierstranda siden Lier kommune bestrider enkelte myndigheters innsigelseskompetanse og KVU som gyldig begrunnelse for innsigelse. Fylkesmannen opplyste at en vurdering og avgjørelse av om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, må avgjøres av Miljøverndepartementet da Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre dette. Lier kommune ba på sin side om å få høre partenes begrunnelser for innsigelsene. Dette ble avslått av fylkesmannen. Fylkesmannen har etter meklingsmøtet forhørt seg med Miljøverndepartementet om denne framgangsmåten. Miljøverndepartementets oppfatning er at hele planen må mekles og sendes samlet inn til behandling. Rådmannens vurdering: Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre Side 23

24 strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever. Vedlegg: Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vedlegg 2 Plankart - Hovedtrekkene i arealbruken Vedlegg 3 Plankart - Faresoner Vedlegg 4 Planbestemmelser Vedlegg 5 Utredning av samlede konsekvenser Vedlegg 6 Utredning av konsekvenser for enkeltområder Vedlegg 7 Oversendelse fra Fylkesmannen Vedlegg 8 Protokoll fra meklingsmøte Vedlegg 9 Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Utredning: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 14/12-09, sak 67/2009, og fattet slikt vedtak: 1. Vedrørende kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 23/11-09, planbestemmelser datert 23/11-09, planbeskrivelse og tilhørende konsekvensutredninger. 2. Følgende innsigelser imøtekommes: A. Strandsonen vises på plankartet. B. Flomsoner vises på plankartet. C. Skredsoner vises på plankartet. D. Lierelva gis 50m byggeforbudssone. E. Byggegrense mot vassdrag gjøres gjeldende også i fremtidige byggeområder. F. Det er tatt med planbestemmelser om sikkerhet mot flom og økt havnivå. G. Område 100. Gjenvinningsstasjon alternativ 1 tas ut av plankartet. 3. Følgende innsigelser skal det megles om: A. Byggeområdene: Lierstranda, 45. Hølaløkka, 63. Alpharma, 52. Liertoppen kjøpesenter, 59. Mester Grønn, 17. Brastad, 20. Steinsveien, 7. Øvre Justad, 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud, 44. Båhusveien, 112. Tranby Idrettspark, 57. Skogli, 50. Tangen, 23. Åby, 25. Langenga, 2 Espedals handelsgartneri, 62 Bærø, 111. ASVO Kjellstad. B. Viltkorridor Gjellebekk C. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka D. Prioriteringen av områder tas opp i eget møte. E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av høy miljøkvalitet og viser løsninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag til å løse lokale og regionale klima- og transportutfordringer. Side 24

25 c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktører om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp til kommunens nullvisjon for området. 5. Lier kommune fremmer forslag til endring av markagrensen i markaloven for Miljøverndepartementet. Forslaget til ny markagrense er vist i plankartet til kommuneplanens arealdel, datert Lier kommune rådmannen 23/ A: Ordføreren får fullmakt til å mekle innsigelser på vegne av kommunestyret. B: Til støtte under meklingen oppnevnes et utvalg bestående av følgende medlemmer: 1. Søren Falch Zapffe (H) Per Hægstad (H) - vara 2. Bård Strand (AP) Tonje Evju (AP) - vara 3. Knut Eilert Sørnes (FRP) Bjørg Myran (FRP) - vara 4. Nina Johnsen (V) Brynhild Heitmann (KRF) - vara C: Utvalget utarbeider strategi for gjennomføring av meklingen og avklarer roller før mekling. Status i saken I det videre vil vi gi en kort oversikt over hva som har skjedd siden kommunestyrets behandling i desember og fram til meklingsmøte 1.06 (jfr. melding til formannskapet ): Viktig juridiske problemstillinger er fortsatt uavklart. Lier kommune mener det pågående arbeid med KVU ikke gir grunnlag for å fremme innsigelse til arealdisponering som foreslås i kommuneplanen. Dette syn er foreløpig ikke kommentert av de myndigheter som har fremmet innsigelse med denne begrunnelse. Lier kommune mener at Drammen kommune ikke har lovhjemlet grunnlag for sin innsigelse til Lierstranda. Drammen kommune fastholder at deres innsigelse er fremmet rettidig og på riktig grunnlag. Fylkesmannen har ikke gått nærmere inn på problemstillingen, men har lagt vekt på Drammens deltagelse i meklingen. I sitt brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at Fylkesmannen kan avgjøre om det skal mekles om en innsigelse. I svar til Fylkesmannen av 8/3-10 peker Lier kommune på at det ut av ny Planlov kan trekkes at Fylkesmannen har plikt til å mekle og at innsigelsesmyndighetene har plikt til å stille til mekling dersom kommunen ber om det. I sitt brev datert 15/3-10 skriver Fylkesmannen at de er uenige i Lier kommunes tolkning uten å gå nærmere inn på spørsmålet. Statens vegvesens innsigelse til Lierstranda Det har vært dialog mellom Vegvesenet og Lier kommune for å finne en omforent løsning på Vegvesenets innsigelse til Lierstranda. Det kom til enighet om en endring i planbestemmelsene når det gjelder rekkefølgebestemmelser og utredningskrav som kunne gi grunnlag for at vegvesenet kunne trekke sin innsigelse. I brev av 11/3-10 skriver Vegvesenet til Lier kommune at dialogen om bestemmelsene ikke kan anses som om deres innsigelse er trukket. De skriver at innsigelsen basert på prosessen i kommuneplanen består, og at de vil være part i prosessen videre og delta i meklingen. Drammen kommune deltakelse i meklingen I brev av 12/2-10 til meklingsmotpartene skriver Lier kommune at det ikke kan mekles om Drammen kommunes innsigelse da det ikke er lovhjemmel for innsigelsen. Drammen kommune oppfordres til å trekke innsigelsen. I brev av 23/2-10 til Fylkesmannen fastholder Drammen kommune sin innsigelse og at det er lovhjemmel for å fremme den. Lier kommune Side 25

26 svarer til Fylkesmannen i brev av 25/2-10 at det fastholdes at Drammen kommune ikke har gyldig grunnlag for sin innsigelse. I brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at det ikke kan mekles om innsigelsene til Lierstranda. Fylkesmannen henviser til Samferdselsdepartementets brev av 18/2-10 om KVU for ny godsterminal i Drammensområdet m.m. En underliggende begrunnelse er at Lier kommune avviser mekling med Drammen kommune. I brev av 8/3-10 svarer Lier kommune Fylkesmannen at det kan aksepteres at det mekles også med Drammen kommune inntil hjemmelen for å fremme innsigelsen er nærmere avklart. I brev datert 15/3-10 svarer Fylkesmannen at mekling kan gjennomføres og at det er en forutsetning at Drammen kommune får delta. Innsigelsen til oppfylling i Gilhusbukta er trukket Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. Meklingsmøtet 1.juni protokoll. Fylkesmannen har oversendt protokoll fra meklingsmøtet. På side 11 står Oppsummering i møtet. Fylkesmannen konstaterer følgende: 1. Kommunen tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. 2. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57. Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. 3. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. 4. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Utvidelsen skal skje fra eksisterende boligområder ved Fosskollen. 5. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. 6. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. 7. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111. ASVO Kjellstad. 8. Statens vegvesen opprettholder innsigelsene til 23. Åby. 9. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. 10. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; 100 meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden). 50 meter langs vassdrag i LNF-områdene 100 meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. 11. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det Side 26

27 gjelder - Viltkorridor - Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Før endelig protokoll ble satt opp var den sendt til partene i meklingen med anledning til å komme med kommentarer. Lier kommune leverte merknader til meklingsprotokollen i brev av (jfr. vedlegg 9). I brevet påpekte Lier kommune at forslaget til pkt. 3 i oppsummeringen (jfr. pkt ovenfor) om området 7. Øvre Justad, ikke stemte overens med kommunens oppfatning av enigheten som var oppnådd. Punktet i oppsummeringen lyder: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune påpekte at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. I prosedyrebeskrivelsen er det en del punkter der Lier kommune har sagt seg uenig, jfr. samme brev datert Rådmannen anbefaler at protokollen godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt. 3. (jfr. side 11 i protokollen). Kommunen bør peke på at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Særskilt om Lierstrandaspørsmålene Under meklingsmøtet avgjorde Fylkesmannen at det ikke kunne mekles om innsigelsene på Lierstranda siden Lier kommune bestrider enkelte myndigheters innsigelseskompetanse og KVU som gyldig begrunnelse for innsigelse. Fylkesmannen opplyste at en vurdering og avgjørelse av om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, må avgjøres av Miljøverndepartementet da Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre dette. Lier kommune ba på sin side om å få høre partenes begrunnelser for innsigelsene. Dette ble avslått av fylkesmannen. Fylkesmannen ønsket i første omgang kun å sende spørsmålet om innsigelsesmyndighetenes kompetanse og grunnlag for innsigelsene til avgjørelse i Miljøverndepartementet for å rydde av veien all tvil om rette instans har fremmet innsigelse på rett grunnlag. Når den avgjørelsen foreligger, ønsker fylkesmannen saken returnert for ny mekling på realitetene i saken. Fylkesmannen har etter meklingsmøtet forhørt seg med Miljøverndepartementet om denne framgangsmåten. Miljøverndepartementets oppfatning er at hele planen må mekles og sendes samlet inn til behandling. Så lenge det påstås innsigelseskompetanse, skal saken mekles og ferdigbehandles før innsending til departementet. Miljøverndepartementet ønsker ikke saken i to omganger. Spørsmålet om innsigelseskompetanse vil ofte henge sammen med de faglige og politiske merknadene, og departementet ønsker ikke å skille disse to vurderingene. Fylkesmannen tar ikke initiativ til nytt meklingsmøte for Lierstranda (jfr. brev av 1.07). Rådmannen har bedt om en nærmere begrunnelse og utdyping av fylkesmannens forståelse med bakgrunn i departementets tilbakemelding. Side 27

28 Rådmannens vurdering: Rådmannen konstaterer at Miljøverndepartementet og Lier kommunes har sammenfallende syn på at alle sider ved innsigelsene skal mekles før oversendelse. Det er imidlertid nå et spørsmål om Lier kommune er tjent med at det gjenopptas mekling om Lierstranda, som først forutsatt, eller om det er bedre at saken oversendes departementet så snart som mulig. For å unngå ytterligere forsinkelser i framdriften og på grunn av Fylkesmannens usikkerhet rundt egen kompetanse anbefaler rådmannen at saken sendes rett til Miljøverndepartementet. Kommunestyrets handlingsrom etter meklingen Kommunestyret skal ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Ordføreren har i meklingsmøtet 1/6-10 fremforhandlet et forslag som legges fram for kommunestyret. Kommunestyret er ikke bundet av meklingsresultatet og kan vedta å fremme et annet forslag. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar et planforslag i samsvar med meklingsresultatet og legger fram et planforslag i samsvar med dette. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig at slike endringer først konsekvensutredes og sendes på høring før de kan vedtas. Videre behandling av innsigelser Når det foreligger innsigelse til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter at vedtak i kommunestyret er gjort, sendes departementet til godkjenning dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Kommunen må i sitt oversendelsesbrev gjøre rede for konflikten og kommunens begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen. Det må gis en saksfremstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling av denne. Kommunen må videre gjøre rede for planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid. Kommunen sender saken til fylkesmannen som ekspederer den videre til departementet. Fylkesmannen skal i sitt oversendelsesbrev til departementet oppsummere hovedpunktene og gi opplysninger om saken og gi en samlet vurdering av saken samt tilråding om vedtak i saken. Brevet fra fylkesmannen sendes departementet med kopi til kommunen, den myndighet som har reist innsigelse og fylkeskommunen. Hovedproblemstillingen knyttet til vedtak av Kommuneplanen Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. I denne utviklingsstrategien er fjordbyen på Lierstranda en helt grunnleggende forutsetning for å kunne nå de mål Lier kommune har for utvikling i tråd med nasjonale og regionale miljømål. Fjordbyen på Lierstranda svarer på utfordringene Osloregionen får som følge av stor befolkningsvekst fremover. Lierstranda utgjør ca halvparten av kommuneplanforslagets Side 28

29 utbyggingspotensial og vil være et vesentlig bidrag regionalt til å kanalisere bolig- og næringsvekst til sentrale områder med god infrastruktur (jfr. samarbeidsprosjektet Buskerudbyen). Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever. Plan- og bygningsloven sier at kommunestyret kan vedta at de deler av planen det ikke er fremmet innsigelse til skal ha rettsvirkning. PBL Innsigelse og vedtak av departementet Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Imidlertid krever Markaloven stadfesting av Miljøverndeparetmentet for arealdelen av kommuneplaner som berører Marka. 6. Kommunale og statlige planer Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Om det for Marka-kommunene er anledning til å vedta de deler av arealdelen som ikke berøres av Markaloven er det foreløpig ikke redegjort for. Dersom det er anledning til det vil Lier kunne vurdere å vedta deler av kommuneplanens arealdel. For å kunne vedta deler av kommuneplanen må følgende områder unntas: Lierstranda Espedal Åby Bærø ASVO Kjellstad Klinkenberghagan Øvre Justad (jfr. første punkt i vedtaket) Vestmarka Kjekstadmarka Vilttrekk på Gjellebekk kun rekkefølgebestemmelse I bestemmelsene må det som står om de samme områdene tas ut. Det er ikke mulig med mellomalternativer, enten er alle områder med innsigelser unntatt, eller så kan ikke planen godkjennes. Alternative måter å behandle kommuneplanen på: 1. Planen egengodkjennes ikke, sendes MD i sin helhet. Ingen endringer i arealbruk i forhold til gjeldende plan KP får rettsvirkning. Reguleringsplanarbeid for nye utbyggingsområder vil kunne påbegynnes i påvente av endelig godkjenning, eventuelt godkjennes med dispensasjon fra KP Side 29

30 De nye planbestemmelsene får ikke rettsvirkning og vil ikke kunne praktiseres der de er mer restriktive enn i KP Der de er mindre restriktive vil de kunne være begrunnelse for å gi dispensasjon. 2. Plankartet egengodkjennes og arealer det er knyttet innsigelse til unntas fra godkjenning. Planbestemmelsene egengodkjennes, områder med innsigelse trekkes ut. Endringer i arealbruk det ikke er knyttet innsigelse til får rettsvirkning. De nye planbestemmelsene får rettsvirkning for alle deler av kommunen det ikke er knyttet innsigelse til. Om planen behandles etter alternativ 1 eller 2 vil ikke få innvirkning på hvordan innsigelsene behandles i Miljøverndepartementet. Lier kommunes arealforvaltning etter PBL gjennom behandling av reguleringsplaner og byggesaker kan bli enklere dersom kommuneplanen godkjennes så langt som mulig. Dette gir et klarere og tydeligere regelverk og gjør det mindre nødvendig med bruk av dispensasjoner. Rådmannens anbefaling: På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at kommunestyret ikke godkjenner noen del av kommuneplanen før arealbruken på Lierstranda er endelig avklart i MD. Rådmannen har imidlertid også laget et alternativt forslag til vedtak (se bakers i saken) som kan benyttes dersom kommunestyret ønsker å vedta deler av planen og unnta de delene der det fortsatt er konflikt. Omtale av områder der det er meklet om innsigelser Områder der innsigelsen opprettholdes og sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse: LS1-10 Lierstranda Se eget punkt lenger frem i saken 75. Klinkenberghagan Kommunestyret 22/6-09: Klinkenberghagen: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 75 Klinkenberghagan ut fra samordnet areal- og transport og landskapshensyn. Mekling 1/6-10: Side 30

31 Fylkesmannens miljøvernavdeling: 75 (Klinkenberghagan). Dette er et stort areal som ligger inntil et område som er urealisert i gjeldende kommuneplan. Miljøvernavdelingen stilte spørsmål til at kommunen ikke har startet utbyggingen i område som allerede er godkjent. Lier kommune: Område 75 er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende boligområde i nærheten. Det er viktig for å styrke Nordal krets. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Miljøvernavdelingen er fremdeles ikke overbevisst om at område 75 vil styrke Nordal skolekrets. Området plasseres langt fra skolen og kan fremstå som en satellitt. Lier kommune opprettholdt forslaget og Fylkesmannen opprettholdt innsigelsen. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Mange av innsigelsene begrunnes utifra hensynet til samordnet areal og transport. Rådmannen savner en redegjørelse for hvilke kriterier Fylkesmannen legger til grunn. Vurderingen virker tilfeldig utifra hvilket transportarbeid de forskjellige områdene faktisk vil skape. Når dette gjøres til et avgjørende moment har rådmannen inntrykk av at det signaliserer en uenighet i Lier kommunes strategi om å legge til rette for utvikling for å styrke eksisterende skolekretser og lokalsamfunn. Rådmannen savner en avklaring på hvordan nasjonale krav til samordnet areal- og transport bør påvirke synet på Liers arealstrategi. Før klar motstrid etter loven kan påvises må hensyn til samordnet areal- og transport være nærmere konkretisert i regional plan eller regionale planstrategier. Noe slikt foreligger ikke. Hvis det hadde foreligget hadde det vært Fylkeskommunen som har innsigelsesrett ikke Fylkesmannen. Innsigelsen ut fra landskapshensyn er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Nordal skolekrets. Rådmannen mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Rådmannen er uenig Med Fylkesmannen i at området ligger langt fra skolen når avstanden vil bli fra 300m til 600m. 2.Espedal handelgartneri/ 62.Bærø/ 111. ASVO Kjellstad Kommunestyret 22/6-09: 2. Espedals handlesgartneri: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 27 stemmer (18H,7FRP,2KRF) mot 21 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,UF). avgitt for Bård Strand (AP) forslag om at området opprettholdes som jordbruksareal. 62. Bærø: Høyres forslag om å ta området inn i planen ble vedtatt med 27 stemmer (19H,7FRP,1KRF) mot 22 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,1KRF,UF) ASVO Kjellstad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 46 stemmer (19H,13AP,6FRP,2KRF,3SP,UF,2V) mot 3 stemmer (1FRP,2SV). Side 31

32 Fylkeslandbruksstyrets innsigelser: 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: Innsigelse til planlagt næringsområde 2 Espedals handelsgartneri. Innsigelse til planlagt næringsområde 62 Bærø Innsigelse til planlagt næringsområde 111. ASVO Kjellstad. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling viste til planforslaget legger opp til en omdisponering av 280 daa dyrka mark, mens det i forhåndshøringen var 550 daa dyrka mark. Kommunen fortjener ros for at de har redusert omfanget, men en omdisponering av 200 daa til næring er fremdeles for mye. Landbruksmyndighetene har akseptert omdisponering av 154 daa. Det er innsigelse til 136 daa hvorav 77 daa er veksthusareal. 2 (Espedal handelsgartneri). Omdisponering av veksthus som er LNF- område til arealformål næring, er et stort prinsipielt spørsmål som lett kan gi presedensvirkning. Det er en avgjørelse som bør tas på sentralt nivå. Det er stort press på området og arealet har høy alternativ verdi. Det er ganske oppstykket areal i området, men jord må vernes der jord ligger. 62 (Bærø). Området på ca. 30 daa ligger midt i kjerneområde for grønnsaker, og er en del av et større sammenhengende område. Det fremgår av konsekvensutredningen at omdisponering vil svekke driftsgrunnlaget for gården. 111 (ASVO Kjellstad). Arealet er ca. 9 daa og av dette er 5 daa dyrka mark. Det ligger midt i et landbruksområde og er godt egne for frukt og grønnsaker. En omdisponering av areal vil være et inngrep i et nytt område som igjen gir økt press. Lier kommune vurderer områdene 2 og 62 som viktige. For område 62 vil det bli stilt krav om at omkringliggende areal selges til landbrukseiendom. Eksisterende bedrift ønsker å utvikle seg. Kommunen vurderer 62 som viktigst med tanke på omdisponering. Det kan være aktuelt å trekke 111. Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling mener de viktigste områdene i konflikt med jordvernet er 2 og 62. Som tidligere nevnt vil en omdisponering av disse arealene være så prinsipielle at avgjørelsene må tas sentralt. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111.ASVO Kjellstad. Lier kommune opprettholdt forslagene og Fylkesmannens landbruksavdeling opprettholdt innsigelsene. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Områdene 2. Espedal handelsgartneri og 62.Bærø ligger i området Amtmannsvingen Åby som Lier kommune gjennom langsiktig arealstrategi har pekt ut til videre næringsutvikling. Det finnes ikke alternativer til dyrket mark og gartnerier for den ønskede utviklingen i området. Området ligger svært nær krysset med E-18 slik at det gir liten trafikk på lokalveinettet sammenlignet med andre tomter i ytre Lier. 111.ASVO ligger inneklemt og har en vanskelig arrondering, men er en del av et større landbruksområde. Arealet er lite (5daa) og det er tatt i bruk til arbeidstrening. Det blir neppe tilbakeført til jordbruk og de landbruksmessige konsekvensene er små. Side 32

33 23. Åby Statens vegvesen: For område 23 Åby ligger innenfor de arealene som er båndlagt i Kommunedelplan for hovedvegsystemet for Ytre Lier. Området kan også egne seg for pendlerparkeringsplasser og plasser for ivaretakelse av næringslivets transporters behov for steder for å ivareta kjøre- og hviletidsbestemmelsene. E18 som en sentral transportkorridor og kommunens mange virksomheter og sentrale beliggenhet, gjør det aktuelt å vurdere etablering av slike plasser for eksempel på Kjellstadområdet. Det kan være aktuelt å etablere slike anlegg der det blir restarealer etter at Hovedvegsystemet er detaljplanlagt og bygd ut. Statens vegvesen har innsigelse til område 23 Åby på grunn av forholdet til Kommunedelplan for Hovedvegsystemet i Ytre Lier. Rådmannens kommentar: Rådmannen har diskutert innsigelsen på møte med vegvesenet. Vegvesenet tolker kommunedelplanen for Ytre Lier slik at det området som er båndlagt for regulering er båndlagte til veiformål og at det ikke kan vises annen arealbruk under. Rådmannen mener denne tolkningen ikke er juridisk korrekt og at området bare er båndlagt for regulering og at dette sikrer at Vegvesenet kan se til at de nødvendige hensyn til framtidig veiløsninger blir tatt under reguleringsplanarbeidet. Ny arealbruk må kunne vises under for å bestemme hva som ved siden av veianlegg skal være framtidig bruk i området. Vegvesenet peker på at den store utbyggingen på Lierstranda kan føre til at vegsystemet mot E-18 må endres i forhold til hva som ligger i kommunedelplan for Ytre Lier. De vil ikke akseptere at arealbruken endres nå. Kommunestyret 22/6-09: 23. Åby: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 39 stemmer (19H,13AP,7FRP) mot 10 stemmer (2KRF,3SP,2SV,2V,UF). Viltkorridoren på Gjellebekk Kommunestyret 22/6-09: 106. Vilttrekk. Gjellebekk: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Viltkorridoren på Gjellebekk som må utredes videre for å sikre tilstrekkelig funksjonalitet 2. Korridoren forbi nordøstre del av Damtjern utgjør en flaskehals og gir utfordringer. 3. Østligste del av korridoren ved Damtjern synes å ha liten verdi utover det arealet som i dag er avskjermet (vegkant og gjenværende barskogbrem). Unntak er eventuelt nødvendig areal for endring av veitraséer (pkt 4). 4. Omlegging av bil- og sykkel-/gangveg anses nødvendig for å sikre best mulig funksjonalitet. 5. Inngrep i Damtjern vil kunne være i strid med forskrift om tiltak i vassdrag. Vi viser til at det er behov for nærmere utredninger av tiltak som anses nødvendig for å sikre den avsatte korridoren best mulig funksjonalitet. Mekling 1/6-10: Side 33

34 Fylkesmannens Miljøvernavdeling ser det som svært viktig at det innarbeides en korridor på kommuneplankartet som tar tilstrekkelig hensyn til vilttrekket. I planforslaget er korridoren lagt nord for Damtjern. Det er ikke en fullgod løsning slik Miljøvernavdelingen ser det. Vegvesenet opplyste at flytting av vegen er en kostbar løsning. Det har ikke vært så mange elgulykker her. Det ble enighet om å vise viltkorridoren der fylkesmannen foreslår. Fylkesmannen som meklingsmann foreslo at innsigelsespunktet drøftes videre for å finne en omforent løsning. Det tas utgangspunkt i kommunens forslag fra forhåndshøringen. Det avsettes en korridor med minst 50 meters bredde. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber frem en markering av viltkorridoren med arealformål, hensynssone og retningslinje, eventuelle planbestemmelser. Som foreslått ble det holdt møte mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni Partene ble enige om at arealbruksformålet blir LNF-område og gis områdebetegnelse ELG1. Det foreslås følgende planbestemmelse: 7-8 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pbl nr. 6). Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri kryssing av E18. Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E18. Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. Det ble i møtet enighet mellom rådmannen og Fylkesmannens miljøvernavdeling om nærmere avgrensing i plankartet, planformål og planbestemmelser om utforming og opparbeiding. Fylkesmannens miljøvernavdeling krever at det knyttes rekkefølgebestemmelse til korridoren sør for Drammensveien med krav om at korridoren skal være opparbeidet før brukstillatelse gis i tilliggende næringsområder. Miljøvernavdelingen mener at en slik bestemmelse er en forutsetning for at det i praksis blir opparbeidet en funksjonell korridor. Miljøvernavdelingen mener videre at dette ligger klart innenfor det mandatet det skulle arbeides videre med mellom partene etter meklingsmøte. Forslag til rekkefølgebestemmelse (pbl nr. 4) Før det gis midlertidig brukstillatelse for tilliggende felt, skal viltkorridoren være opparbeidet i tråd med godkjente tegninger. Unntatt fra rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeidelse er etablering av planfri kryssing av E18. Kommunestyret har tidligere vedtatt at det ikke skal knyttes rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av viltkorridoren. Rådmannen presiserte i møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling at det her er fremsatt krav om betingelser som verken har vært tema i innsigelsen eller i meklingsmøtet. Side 34

35 Når det gjelder viltkorridor, har partene ulik oppfatning av krav til rekkefølgebestemmelse. Rådmannens kommentar: Rådmannen konstaterer at det foreligger et nytt krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om rekkefølgebestemmelser som verken har vært fremmet i innsigelsen eller i meklingsmøtet, og som kommunestyret må ta stilling til. På grunn av punktet om rekkefølgebestemmelser er rådmannen i tvil om hva som er innsigelsens status når det gjelder viltkorridoren og om det foreligger en omforent løsning slik Fylkesmannen som meklingsmann forutsatte. Dersom Fylkesmannen ikke trekker betingelsen om rekkefølgebestemmelser tror Rådmannen innsigelsen fortsatt er uavklart og at den må avgjøres av Miljøvendepartementet. Rådmannen er i tvil om hvilke konsekvenser innsigelse til viltkorridoren vil få i praksis. I gjeldende kommuneplan er viltkorridoren symbolisert med en pil og det er ikke knyttet planbestemmelser eller retningslinjer til den. Ved vedtak av planen etter ny planlov vil denne løsningen ikke kunne videreføres. Om konsekvensen av innsigelse er at viltkorridoren ikke får rettsvirkning vil den være helt meningsløs. Områder der det ble oppnådd enighet om kompromissforslag og innsigelser trekkes 17. Brastad Kommunestyret 22/6-09: 17. Brastad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 17 Brastad av hensyn til landskap, samordnet areal- og transport og støy. Mekling 1/6-10: Fylkesmannen: Kommunen har opplyst at det planlegges 200 nye boliger i dette området, hvorav 125 nye boliger i planperioden. I konsekvensutredningen er det pekt på konflikt med landskapskonvensjonen. Lier kommune: Boligområdet er viktig ut fra utbyggingsaksen og størrelsen på arealet. Fylkesmannen: For område 17 er det planlagt 125 boliger i planperioden, mens det totale arealet rommer 206 boliger. Miljøvernavdelingen finner å kunne tillate omdisponering av arealet forutsatt at det reduseres til halvparten og legges i tilknytning til eksisterende satellitt. Meklingsresultat: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Rådmannens kommentar: Konsekvensutredningen sier at: Området har eksponert beliggenhet i Lia Mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det vil fremstå som utvidelse av boligfeltet på Utsikten/Bråtan mot Reistad. Side 35

36 Det vil i vesentlig grad endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Konsekvensutredningen sier ikke at det er i strid med Landskapskonvensjonen, det er Fylkesmannens egen påstand. Påstanden er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. Det foreligger ingen nærmere planer eller strategier for hvilke konsekvenser landskapskonvensjonen bør få i Lier eller i regionen. Fylkesmannen har heller ikke gitt kommunene noen nærmere orientering om eller veiledning i dette. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 200daa til 100daa. Den delen som ligger nærmest Utsikten/Bråtan er beholdt. 7. Øvre Justad Kommunestyret 22/6-09: 7. Øvre Justad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 7 Øvre Justad ut fra hensynet til landskap, overordnet grøntstruktur tilknyttet Finnemarka samt samordnet areal- og transport. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavd.: Området vil bli et kraftig inngrep i åssiden med en bratt beliggenhet. Det er akseptert et annet område i samme skolekrets, og det skulle derfor ikke være nødvendig ut fra skolekretsbegrunnelsen. Lier Kommune: Område 7. Øvre Justad er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende areal for boligområde i nærheten. Området er viktig for å styrke Oddevall krets. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Område 7. Øvre Justad kan aksepteres hvis det reduseres betydelig, og kun åpner for en liten utvidelse ved eksisterende boligfelt. Protokollen: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune hadde følgende merknad til forslaget til protokoll: Pkt. 3: Her skal det stå: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Rådmannen ser at Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. Side 36

37 Rådmannens kommentar: Innsigelsen ut fra landskapshensyn eller grønnstruktur er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Oddeval skolekrets. Rådmannen mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 140 daa til 50daa. Det er østligste del som ligger inntil de 5 eksisterende boligene er beholdt. 57. Skogly Kommunestyret 22/6-09: 57. Skogli: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 47 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,2V,UF) mot 2 stemmer (2SV) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 57 Skogli som bryter sammenhengen i en overordnet grøntkorridor mot dyrka mark. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Arealet er en smal skogteig på ca. 16 daa som er en del av et sammenhengende belte med naturlig vegetasjon gjennom jordbruksområdene. Innen denne skolekretsen (Heia) er det 130 urealiserte boliger. I tillegg har miljøvernavdelingen akseptert noen nye områder innenfor skolekretsen nå. Området vil ikke ha betydning for utviklingen i skolekretsen. Lier kommune ønsket å drøfte område 57. Skogli nærmere for å se om en annen arrondering der det legges inn en buffersone kan aksepteres. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Dersom område 57. Skogli gis en annen arrondering slik at sammenhengen i grøntstrukturen (beltet med skog) opprettholdes, kan området godtas. Fylkesmannens oppsummering: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57.Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. Rådmannens kommentar: Rådmannen har arrondert boligområdet slik at buffersonen mot dyrket mark er minimum 20m. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Dette gjelder planbestemmelsene 7-3. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter Side 37

38 Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Kommunen har utarbeidet en oversikt over konsekvensene ved å tillate utvidelse av eksisterende hytter slik Miljøvernavdelingen har bedt om. Det er i dag en del søknader om dispensasjon for å oppgradere og bygge på hyttene. Kommunen ønsker å oppmuntre til at folk tar vare på hyttene og signalisere hva kommunen kan tillate. Miljøvernavdelingen anser at det åpnes for hytteutvidelser i for store områder og at hyttestørrelsen også er for stor. Dette vil kunne gi miljømessige negative konsekvenser. Miljøvernavd. anser også at bestemmelsen ikke vil være bindende fordi kriteriene om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse ikke tilfredsstiller kravene til spredt utbygging i LNF-områder. Lier kommune: Kommunen ønsker at utvidelse av eksisterende hytter reguleres i en planbestemmelse, og ga uttrykk for at de kan redusere størrelsen til 80 m2 tilsvarende som N. Eiker kommune har. Fylkesmannes oppsummering: Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010: Partene er enige om at tidligere planbestemmelse 7-3 utgår og erstattes av en retningslinje. Forslag til retningslinje er: 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m2. b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrønnstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Rådmannens kommentar: Den praktiske betydningen av endringene er at tillat maksimal utbygging av hytte og uthus reduseres fra 120m2 til 80m2. Planestemmelser til vann og vassdrag Kommunestyret 14/12-09: Bård Strand (AP) fremmet følgende forslag: Pkt 2D endres til 3E Pkt. 2 d: Bård Strands forslag ble vedtatt med 45 stemmer (19H,12AP,7FRP,2SP,2KRF,2V,1UF) mot 2 stemmer (SV) avgitt for kommuneplanutvalgets Innstilling. Kommunestyrets vedtak: 3. Følgende innsigelser skal det megles om: E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs sjø og vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslaget til planbestemmelser ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsinteresser. I forslag til planbestemmelse 2-2 er det fastsatt en byggeforbudssone på 100 m langs sjøen Side 38

39 med unntak av områdene langs Linnesstranda naturreservat der byggegrensen fastsettes til 4 meter fra grensen til reservatet. Fylkesmannen viser til at det ved Linnesstranda stedvis er svært smalt mellom boligeiendommene og sjøen, og at oppføring av nye byggetiltak vil kunne komme i konflikt med nasjonal strandsonepolitikk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har derfor innsigelse slik unntaket for områdene langs Linnesstranda er utformet. Fylkesmannen anser også at en byggegrense på 10 meter langs øvrige vassdrag i LNFområder og i eksisterende byggeområder er for lite. Byggeforbudet langs vassdrag må også omfatte driftsbygninger til landbruket, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling ønsker at det langs sjøen skal være like strenge forbudssoner for reservatet som for de andre områdene, dvs. 100 meter. Miljøvernavdelingen har bedt om at det settes 30 m i byggeområder. I LNF-områder har de bedt om 100 m langs innsjøer og tjern og 50 m til elver og bekker. I bestemmelsene skal det også henvises til driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Bestemmelsen om byggeforbudssonen på 100 meter i Finnemarka, Oslomarka og Kjekstadmarka var ikke omfattet av innsigelsen og skal derfor videreføres. Lier kommune: Det er ønskelig å beholde 20 m som byggeforbud sone langs Linnesstranda. Fylkesmannens oppsummering: Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden) meter langs vassdrag i LNF-områdene meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. - Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at arbeidet med å sette byggegrenser til sjø og vassdrag blir unødvendig vanskelig når Fylkesmannen fremmer innsigelse uten at de har retningslinjer som sier hva grensen må være for at innsigelsen skal trekkes. Når dette først gjøres til et tema under meklingsmøtet stiller rådmannen et spørsmålstegn ved om Fylkesmannens veiledningsplikt er tilstrekkelig fulgt opp tidligere i planprosessen. For de følgende områdene trekkes innsigelsene og Lier kommunes forslag kan godkjennes 26. Skustad søndre, 44. Båhusveien, 45. Hølaløkka, 63. Alpharma, Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Utvidelse av handelsområder på Gjellebekk/Liertoppen i strid med nasjonale føringer. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til utvidelse av handelsvirksomhet på nr. 45 Hølaløkka og nr. 63 Alpharma på Liertoppen. Side 39

40 Statens vegvesen: Vi viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonen bak rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Vi har også innsigelse til bestemmelsen om at plasskrevende varer, møbler,brunevarer og hvitevarer er unntatt fra forbudet mot etablering og utvidelse av kjøpesenter. Ut fra plankartet er det noe vanskelig å fastslå hvor slike kjøpesentre kan etableres. All ny bebyggelse langs Rv285 bør unngås. Statens vegvesen har innsigelse til områdene 26, 74 og 64 med begrunnelse i trafikksikkerhet og fordi de i praksis kan ses på som spredt boligbygging. Fylkeslandbruksstyret: Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering tilnæringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: Innsigelse til planlagt boligområde 26. Skustad søndre Megling 1/6-10: Fylkesmannes miljøvernavdelingen signaliserte at innsigelsen 44. Båhusveien kan trekkes. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. Rådmannen har ingen nærmere kommentarer. For de følgende områdene etterkommer Lier kommune påleggene og innsigelsen trekkes 20. Steinsveien, 64. Liverud, 74. Iledalsveien, 25. Langenga, 112. Tranby idrettspark, 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, Faresone steinsprang Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Bestemmelsen om unntak fra forbud mot etablering/utvidelse av kjøpesenter Fylkesmannen viser til rikspolitisk bestemmelse omkjøpesentre og kommuneplanens bestemmelse 2-9 og presiserer at utvidelser av bruksarealet til Liertoppen kjøpesenter ikke vil være tillatt. I konsekvensutredningen står det at friområdet trolig er i bruk av barn og unge. Området ligger i tilknytning til et boligområde som er inneklemt mellom veier. Her ligger også en delvis gjenfylt dam. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Næringsområde ved Sandakerelva Nytt næringsområde nr. 50 Tangen ligger i en elvesving ved Sandakerelva. Her har eksisterende virksomhet en lite gunstig plassering svært nær elva. Det er knyttet regionale verdier til elva på grunn av sjøørret. Eventuelle nye bygge- og anleggstiltak vil også kunne Side 40

41 være uheldig for elvelandskapet og vassdraget. Ut fra nasjonale føringer for vassdragsområder har Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse til at dette arealet avsettes til byggeområde. Fylkeslandbruksstyret viser til at det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringstakten av viktige jordressurser innen Det er også en målsetting å ta vare på viktige kulturlandskaper. 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjør omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: Innsigelse til planlagt boligområde 25. Langenga NVE fremmer innsigelse til kommuneplanen, inntil hensynssoner forflom- og skredfare er innarbeidet i plankartet og det er tilknyttet bestemmelser tilhensynssonene som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for flom og skred. Fylkesmannens: Dersom ikke følgende forhold rettes opp fremmer Fylkesmannen innsigelse: Områdene der det foreligger fare for flom ras skred mv. må avmerkes som hensynssoner på kartet. Før meglingsmøtet var innsigelsene delvis imøtekommet ved at områdene der det foreligger fare for flom og kvikkleireskred var avmerket med hensynssoner på plankartet. Aktsomhetskartet for steinsprang var vist på plankartet der det berører planlagte utbyggingsområder. Megling 1/6-10: Kommunen signaliserte at de kan være villig til å frafalle områdene 52. Liertoppen kjøpesenter og 50. Tangen. Kommunen kan vurdere å trekke områdene 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 20. Steinsveien. Fylkesmannes konklusjon: Lier kommune tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. NVE mener at aktsomhetssoner for steinsprang skal vises som hensynssone uavhengig av arealbruk. Det er viktig med forutsigbarhet for de som skal etablere en virksomhet. NVE har en prinsipiell holdning til at denne type informasjonen skal legges inn på plankartet. Fylkesmannen v/beredskaps- justis- og kommunalavdelingen støtter NVE. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. Rådmannens kommentar: Rådmannen har ikke kunnet avmerke aktsomhetssonene for steinsprang som faresoner i plankartet da NVE ikke har kunnet levere de nødvendige kartdata for innlegging. Rådmannen mener kommunene burde kunne forvente at nødvendige kartdata forelå før det ble fremmet innsigelse. Rådmannen vil avmerke faresonene når de nødvendige kartdata foreligger. Når alle faresonene er lagt inn i plankartet blir lesbarheten av kartet svært dårlig. For å bedre lesbarheten foreslår rådmannen at plankartet vises på to kart. Et som viser hovedtrekkene i arealbruken og et som viser faresoner på grunn av forskjellige naturgitte forhold. Alternativt forslag til vedtak: Side 41

42 Protokoll fra meklingsmøte godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt 3 om område 7 Øvre Justad (side 11 i protokollen). Punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Kommuneplan for Lier , Arealdel med tilhørende planbestemmelser egengodkjennes med unntak for områder der det foreligger innsigelse, og planbestemmelsene knyttet til disse områdene. Følgende områder, der det foreligger innsigelse, og planbestemmelsene knyttet til disse områdene oversendes Miljøverndepartementet til godkjenning: Lierstranda Espedal Åby Bærø ASVO Kjellstad Klinkenberghagan Øvre Justad (jfr. første punkt i vedtaket) Vestmarka Kjekstadmarka Vilttrekk på Gjellebekk kun rekkefølgebestemmelse Side 42

43 Utdrag av regler for innsigelsesbehandling: Plan- og bygningsloven Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5 4 til 5 6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Departementets vedtak kan ikke påklages. Lovforarbeidenes utdyping Behandlingsreglene ved innsigelse vedtak i departementet Dersom det er fremmet en innsigelse og denne ikke er løst gjennom lokal og regional medvirkning og mekling, og kommunen ikke tar innsigelsen til følge, skal planen oversendes til departementet, jf. 5-4 om innsigelse. Kommunens vedtak av planen er da ikke et endelig vedtak, men et grunnlag for oversendelse av saken til departementet. Dvs. at innsigelse innebærer at kommunens kompetanse til å vedta planen med rettsvirkning faller bort. Dette tilsvarer ordningen etter tidligere lov. Dersom kommunen vil vedta de delene av kommuneplanen som ikke berøres av innsigelse, må dette klart komme til uttrykk i vedtaket. Dette betinger at innsigelse knytter seg til klart avgrensede deler, og at det kan vedtas andre deler som ikke vil påvirkes av innsigelsessaken. Departementet har også adgang til å endre eller oppheve planen av eget tiltak. Dette er en videreføring av regelen i 20 5 sjuende ledd i PBL 85. Muligheten gjelder både når planen strider mot nasjonale interesser eller mot regional plan. Det siste er nytt i forhold til tidligere regel. Kommunen skal fortsatt ha mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Dette innebærer at departementet bør sette en rimelig frist for gi tilbakemelding. Det er ikke noe krav om at slik uttalelse foreligger før departementet treffer vedtak. Det er heller ikke noe krav om at det er kommunestyret som avgir uttalelse. Det er opp til kommunen å bestemme. Departementets frist skal imidlertid gjøre det mulig for kommunestyret å uttale seg, dersom kommunen mener dette er nødvendig. Kommunen skal underrettes om at planen kan bli endret eller opphevet innen tre måneder etter at departementet har mottatt den. Det er tilstrekkelig at departementet innen denne fristen har sendt kommunen et varsel om at departementet vil vurdere planen nærmere. Selve beslutningen om endring eller oppheving av planen er det ikke gitt frist for. Varsel om at departementet vil vurdere planen betyr heller ikke at departementet må fatte et endrings- eller opphevelsesvedtak. Dersom departementet ikke gjør endringer i planen, blir kommunestyrets planvedtak stående. Departementets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Side 43

44 Miljøverndepartementets rundskriv T5/95 - Om oversendelse av innsigelsessaker til Miljøverndepartementet Ved innsigelse til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter vedtak i kommunestyret er gjort, sendes departementet til godkjenning dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Kommunen Kommunen må i sitt oversendelsesbrev gjøre rede for konflikten og kommunens begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen. Det må gis en saksfremstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling av denne. Alle saksdokumentene må være ordnet i kronologisk rekkefølge med 4 kartsett, vedtak, saksfremstilling, uttalelser og planbestemmelser samt dokumentliste. Det må foreligge uttalelser fra de myndigheter og organisasjoner m.v. som har interesser i saken, samt uttalelser fra de privatpersoner og berørte grupper som har engasjert seg. Kommunen må videre gjøre rede for planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid. Kommunen sender saken direkte til fylkesmannen. Kopi av brevet sendes til fylkeskommunen og den fagmyndighet som har innsigelse. Ønsker fylkeskommunen å gi supplerende uttalelse, må den straks gi fylkesmannen underretning om dette. Uttalelsen tas i tilfelle med i fylkesmannens oversendelse til departementet. Fylkesmannen Fylkesmannen må i sitt oversendelsesbrev til departementet oppsummere hovedpunktene og gi opplysninger om saken, herunder: 1. Hvem som har avgitt innsigelser. 2. Hva innsigelsene gjelder. 3. Overordnet plangrunnlag samt tidligere planer for området. 4. Sakens behandling i kommunen. 5. Forholdet til eventuelt andre spørsmål som må sees i sammenheng med den aktuelle sak, som f.eks. gitte eller omsøkte konsesjoner etter forurensningsloven eller annet lovverk, statlig eller fylkeskommunal økonomisk støtte til planarbeid, tiltaksarbeid eller grunnerverv innen eller nær planområdet. 6. Om mekling er foretatt, hvem som deltok og resultatet. 7. Fylkeskommunens uttalelse. 8. Fylkesmannens samlede vurdering av saken samt tilråding om vedtak i saken. Brevet fra fylkesmannen sendes departementet med kopi til kommunen, den myndighet som har reist innsigelse og fylkeskommunen. Side 44

45 Vedlegg 1 Kommuneplan for Lier Planbeskrivelse Lier kommune rådmannen 6/ Side 45

46 Vedlegg 1 Langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel bygger på føringene i Langsiktig arealstrategi for Lier vedtatt av kommunestyret 2/9-08. Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. 2 Side 46

47 Vedlegg 1 Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning. Grønne Lier for alle innbyggere Uviklingen skal styres slik at den grønne, frodige Lierdalen og Lierbygdas kultur- og jordbrukslandskap med innrammingen av skogkledde åser og dalsider ivaretas hele veien fra Holsfjorden til Drammensfjorden. Utviklingen skal også styres slik at Liungene kan bo i grønne omgivelser og barn- og unge vokse opp i nær kontakt med bygdas grønne kvaliteter. Regionalt skal Lier være grønn buffer mellom Oslo og Drammen med en tettere kobling mot Osloregionen. Lier skal kjennetegnes av lave klimagassutslipp og lavt energiforbruk, bevaring av biologisk mangfold og økosystemer. Kommuneplanens arealdel følger opp dette ved at det viktige jordbruks- og kulturlandskapet i Lierdalen og de grønne åsene og dalsidene disponeres til LNF-områder. De viktigste kulturlandskapsområdene er vist som hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Lierelva For å synliggjøre Lierelva som livsnerve i grønne Lier vises en sone langs Lierelva som - hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø - langs hele Lierelva. Tilsvarende hensynssone Gåsbekkravinen knytter seg direkte til sonen langs Lierelva. I tillegg er Runbråtanravinen i Sylling vist som samme type hensynssone. Utvikling og videreføring av skolekretsstrategien Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Kommuneplanens arealdel legger til rette for at Liers lokalsamfunnstruktur 3 Side 47

48 Vedlegg 1 kan opprettholdes slik vi kjenner den. Utviklingen styres mot en moderat utvikling slik at kjente lokalsamfunn styrkes og slik at lokalsamfunnenes særpreg opprettholdes uten at et tungt drabantbypreg utvikles. Videre skal Lierbyen kunne utvikles til et tydelig og attraktivt kommunesenter med en tyngde som står i forhold til Liers samlede utvikling. Hovedtyngden av Liers framtidige utbygging lokaliseres til Lierstranda og Gullaug og er med på å sikre en moderat utvikling i resten av kommunen. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Hovedtyngden av boligbygging er lagt til Lierstranda og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om redusert klimautslipp. På Lierstranda er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 2000 nye boliger. På Lier sykehus er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 500 nye boliger. Omtrent 62 % av framtidig boligutbygging er foreslått til disse utviklingsområdene. Hvis framtidige boliger på Engersand og i Hasselbakken-Flåtan legges til her blir andelen 76 %. Lierstranda Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på allmennhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar en helhetlig areal-, transport- og miljøløsning. Dette innebærer: Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og lønnsom næring Planfakta om Lierstranda: Områdets størrelse: 900 daa Byggeområde: 700 daa Friområde: 200 daa Næringsområde: m2 Antall boenheter: Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: Gilhus næring, ca 82 daa Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse I Høvik skolekrets er det også foreslått et nytt boligområde på Nøste, 11. Høvik med 30 boliger. 4 Side 48

49 Vedlegg 1 Lokalsamfunnsutvikling - boligutbygging. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. For å legge til rette for en naturlig lokalsenterutvikling med et bærekraftig lokalt servicetilbud er det nødvendig å legge til rette for videre utbygging i nærmest mulig tilknytning. Det er også nødvendig å legge til rette arealer og lokaler for lokalt rettet service og næringsliv i lokalsenteret. Videre boligutbygging må holdes innenfor de rammer skolekapasiteten setter. Omtrent 9 % av framtidig boligutbygging er foreslått i tilknytning til lokalsentraene. Lierskogen Det er lagt til rette for boligbygging opp til grensen for skolekapasitet. Følgende nye boligfelt finnes i planen fra før: Ekeberg, Lierskogen sentrum og Gravdal. Det foreslås tre nye boligområder i tillegg: Solvang, Skogli og Kjenner. På Sivilforsvarstomta foreslås det et framtidig arealbruk endres fra offentlig bebyggelse til bebyggelse og anlegg. Det betyr at det åpnes for at området også kan brukes til andre utbyggingsformål enn offentlige formål i framtiden. Hvilke formål dette kan bli må bestemmes gjennom områdereguleringsplan. På Lierskogen er det et uutnyttet næringsområde N5 på 15 daa ellers foreslås det ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierskogen. Lierskogen sentrum er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. For å få til den ønskete utvikling i Lierskogen sentrum mangler det først og fremst etterspørsel og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierskogen sentrum til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. Liertoppen kjøpesenter ligger i umiddelbar nærhet til Lierskogen og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt svært vanskelig. Tranby Muligheten til å finne utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Det er store boligområder tilknyttet så behovet for videre utbygging er ikke så stort. Det lokale servicetilbudet er godt og behovet for videre utbygging av dette er heller ikke så stort. Følgende ubebygde felt finnes fra før: P-feltet Det foreslås ett nytt boligfelt: Båhusveien Skolekapasiteten er tilstrekkelig til disse utbyggingene. Næringsområdet N6 Høgda på 28 daa ligger i planen fra før. Det er ikke foreslått nye handels eller næringsområder på Tranby. Det ubebygde området N7 er foreslått tatt ut av planen igjen på grunn av forekomsten av Myrflangre. Liertoppen kjøpesenter ligger i nærheten, men utenfor gangavstand og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt vanskeligere. 5 Side 49

50 Vedlegg 1 Sylling Det finnes ubebygde arealer i følgende boligfelt: Sylling sentrum, Skjæret og Valstad. Muligheten til å finne ytterligere utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Eksisterende boligområder inntil Sylling sentrum har et betydelig fortettingspotensiale som ikke kommer til syne i kommuneplanen. Det lokale servicetilbudet er begrenset og en videre utvikling er ønskelig. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. For å opprettholde og utvikle lokalmiljøet i de øvrige kretsene er det lagt til rette for moderat utbygging. Utbyggingen må holdes innenfor de rammene skolekapasiteten setter. Omtrent 14 % av framtidig boligutbygging er foreslått i de øvrige skolekretsene. Egge Det er ubebygde arealer i feltene i Torstadåsen Eg1 som ligger i planen fra tidligere. Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Oddevall Et boligfelt ved Oddevall skole Od1 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås to nye felt: Øvre Justad og Sagtomta på Sjåstad Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Nordal Nordalfeltet No 2 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås ett nytt felt: Klinkenberghagan. Skolen har kapasitet til flere boliger og kan trenge en øket elevtilgang. Mange av foreldrene i Nordal skolekrets velger å sende barna til Hallingstad skole. Dette gjør det vanskelig å styrke Nordal skole ved boligbygging. Det gjør det også vanskelig å utvikle lokalmiljøet da det i Nordal krets ikke finnes andre institusjoner enn skolen som kan fungere som samlingspunkt. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Gjeldende kommuneplan er videreført på samme måte ved at Øverskogen er vist som LNFområde med spredt boligbebyggelse. Planbestemmelsene tillater spredt boligbebyggelse på vilkår som sikrer Øverskogens karakter og spesielle kvaliteter. I tillegg er det vist et mindre boligfelt på Søndre Skustad. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Det er i retningslinjer til planbestemmelsene tatt med vilkår om hvordan det skal tas tilstrekkelig hensyn ved eventuell spredt boligbygging. 6 Side 50

51 Vedlegg 1 Næringsutvikling Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Lierstranda Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Hovedtyngden av næringsutviklingen er lagt til Lierstranda da det her ligger best til rette for konsentrert utbygging, god kollektivdekning og redusert transportarbeid samt god funksjonalitet og attraktiv beliggenhet for kompetansebasert næringsliv. Utbygging her er også svært miljøvennlig da den rydder opp i forurenset grunn og sjøbunn, gjør strandsonen tilgjengelig for friluftsliv og ikke forbruker produktive arealer. Det legges til rette for inntil m2 næringsareal. Det tilsvarer ca. 500 daa næringstomt. Gullaug For Gullaug-området videreføres innholdet i kommunedelplan for Ytre Lier. Planforslaget omfatter tomt for sykehuset på 253 daa, 172 daa næringsarealer. I tillegg viser planforslaget også friområder langs sjøen, småbåthavn og atkomstvei. Forslaget til kommunedelplan omfatter arealbruk og bestemmelser for strandsonen og retningslinjer for etablering av kyststi fra Gilhus til Røyken grense. Lierbyen Lierbyen er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. Det foreslås ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierbyen. Lierbyen er omkranset av dyrket mark og arealene langs Lierelva så muligheten til utvidelse av byggeområdene er svært begrenset. Det er viktig å legge til rette for transformasjon til endret arealbruk og høyere utnyttelse innenfor det som er vist som Lierbyen senterområde. For å få til den ønskete utvikling i Lierbyen mangler det først og fremst etterspørsel etter og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierbyen til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. 7 Side 51

52 Vedlegg 1 Gjellebekk/ Gunnaråsen I området Gjellebekk/ Gunnaråsen er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Gjellebekk/ Gunnaråsen ligger følgende ubebygde næringsområder i planen fra tidligere: N3 Gunnaråsen 39 daa, Hølaløkka 50 daa, Alpharma 45 daa. Det er foreslått ett nytt område: 59. Mester Grønn 32 daa. Det vil være til sammen 166 daa nye næringsområder i planforslaget. Næringsområdene på Gjellebekk/Gunnaråsen har et betydelig fortettingspotensiale. Gjellebekk/ Gunnaråsen er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der slik handel kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er foreslått at sentralt beliggende ubebygde tomter 45. Hølaløkka og 63. Alpharma disponeres til handel med disse varegruppene. Det er foreslått å legge til rette for en utvidelse av Liertoppen kjøpesenter. Amtmannsvingen Åby I området Amtmannsvingen Åby er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Amtmannsvingen Åby er det et ubebygd næringsområde som ligger i planen fra tidligere Frydenlund på 27 daa. I tillegg er det foreslått følgende nye områder for næring og handel: 2. Espedal handelsgartneri 77 daa, 23. Åby 31 daa og 62. Bærø 30 daa. Det vil være til sammen 165 daa nye næringsområder i planforslaget. I området er det i tillegg et betydelig fortettingspotensiale. Amtmannsvingen Åby er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der det kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E- 18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Andre næringsområder Næringsområdene på Lille Valle er foreslått utvidet med området 58. Lille Valle på 10 daa,. Næringsområdet til ASVO på Kjellstad er lagt inn i planen og foreslått utvidet. 22 daa av golfbanen på Holtsmark er foreslått til tomt for hotell. 8 Side 52

53 Vedlegg 1 Oversikt over nye handels og næringsarealer Areal daa LS1-10Lierstranda 500 GU 2-3 Gullaug Hølaløkka 50 N3. Gunnaråsen Mester Grønn Alpharma Espedal handelsgartneri Åby Bærø 30 N8. Frydenlund Lille Valle 10 N6 Høgda 28 N5 Lierskogen Holtsmark hotell 22 Sum 1078 Lierskogen pukkverk (blir tilgjengelige når pukkverksdrift legges ned) (230) 9 Side 53

54 Vedlegg 1 Handel og senterstruktur i Lier Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre: Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3000m2. Målet med den rikspolitiske bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. Det langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur: Fylkesdelplanen for Buskerud beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirksomhet. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensninger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling. Fylkesdelplanen legger opp til en senterstruktur på fire nivåer: Fylkessenter/regionsenter: Drammen, Hønefoss og Kongsberg Distriktssenter: Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre(Ål), Åmot, Vikersund og Hokksund Lokalsenter: Vik, Noresund, Prestfoss, Hol, Trøim, Flå, Rødberg, Lampeland, Veggli, Hvittingfoss, Røyken, Slemmestad, Sætre, Tofte, Mjøndalen, Lierbyen Nærsenter Fylkesdelplanen er ikke juridisk bindende, men vil kunne være grunnlag for innsigelse i kommunale arealplaner. Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets definisjon er: Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Retningslinjer for lokalisering og etablering av handel og annen service Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenfor de definerte sentrumsområdene i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et 10 Side 54

55 Vedlegg 1 regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av plasskrevende varer Plasskrevende varer defineres som: forretninger som forhandler biler og motorkjøretøyer forretninger som forhandler landbruksmaskiner forretninger som forhandler trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av møbler, brunevarer og hvitevarer Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering og etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting Etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting skal bygge opp under og utvikle den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning, og som gjelder generelt for all etablering: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer Hensyn til ulike brukergruppers behov Betydning for Lier: Fylkesdelplanen og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre bestemmer at det i Lier kan etableres eller utvides kjøpesenter i Lierbyen sentrumsområde. Utenfor dette området kan det ikke etableres eller utvides kjøpesentre til mer enn 3000m2. Det betyr at Liertoppen kjøpesenter ikke kan utvides. Handel med plasskrevende varer bør plasseres utenfor Lierbyen sentrumsområde, fortrinnsvis i områder spesielt avsatt til dette i kommuneplanen. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres både i Lierbyen og i andre områder, fortrinnsvis i områder avsatt til dette i kommuneplanen. Privat og offentlig tjenesteyting skal plasseres i Lierbyen eller et av kommunens nærsentra. 11 Side 55

56 Vedlegg 1 Senterstruktur i Lier: Følgende senterstruktur følger av langsiktig arealstrategi: Kommunesenter Lierbyen, i fylkesdelplanen kalt lokalsenter. Lokalsenter Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, i fylkesdelplanen er disse kalt nærsentra. Handel i Lier: Privat og offentlig tjenesteyting, herunder detaljhandel med mindre varer enn plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres i Lierbyen, Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, men skal henvende seg til et marked som samsvarer med senterets oppland. Handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Tomt til nytt sykehjem På bakgrunn av gjennomført strategifase som konkluderte med at Frogner sykehjem på sikt legges ned som sykehjem har kommunestyret i sak 50/2006 vedtatt å bygge nytt sykehjem, som erstatning for Frogner. Mulige lokaliseringsalternativer skal søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Gjennom programmeringsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av 2009, skal det avklares om det er behov utover dagens 34 plasser. Regjeringens samhandlingsreform om samarbeid mellom en eller flere kommuner om helseforetakene betyr at det kan være aktuelt med interkommunale løsninger og at tomtealternativer i Lier må kunne romme det. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. I tillegg er det aktuelt å se på Lier sykehus som et alternativ. Omsorgsplan 2018 slår fast at det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen. Imidlertid er rådmannens vurdering at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. Der vil det ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med helseforetaket. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Gjennom Omsorgsplan 2018 er det vedtatt at det i tillegg til nytt sykehjem skal utvikles helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov 12 Side 56

57 Vedlegg 1 trygghetsentra. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanens tjenestedel. Transport Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Det er foreslått nytt kollektivknutepunkt ved Amtmannsvingen og ny trasé for bane herifra til Brakerøya og Drammen grense. For øvrig baseres videre utvikling av transportsystemet på eksisterende jernbane og veisystem. Nytt hovedveisystem for ytre Lier er tatt med slik det er vist i kommunedelplan for ytre Lier. Traseen for ny hovedvei fra Reistad til Lierbyen er endret så den går innom Lier sykehus. Det er vist ny gangvei til Ulven leir. Det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Det er lagt vekt på at nye områder til bebyggelse og anlegg ikke skal gjøre inngrep i dyrket mark og andre av Liers grønne kvaliteter. Jordbrukslandskapet og de grønne dalsidene er vist som LNF-områder og de viktigste kulturlandskapsområdene er i tillegg vist som hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Vestmarka og Kjekstadmarka Markagrensen er vist på plankartet. Den er justert så utvidelsen at det nye næringsområdet 59. Mester Grønn og boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna kommer utenfor Marka. Den er også justert ved område N3 for å legge til rette for en bedre viltkorridor. Det foreslås at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka bringes i samsvar med reglene i forslaget til ny markalov. Arealbruksformålet i plankartet vises som LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. 13 Side 57

58 Vedlegg 1 Finnemarka I kommuneplan var grensen mot Finnemarka vist som Utbyggingsgrense mot Finnemarka. Denne gang er den vist som Markagrense i samsvar med forskrift for framstilling av kommuneplankartet. Hele Finnemarka vises som hensynssone med særlige hensyn til friluftsliv for på samme måte som i kommuneplan å synliggjøre Finnemarka i forhold til jordbruks-områdene i Lierdalen. Det foreslås at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området Eggevollen Eiksetra. Eiksetra Eiksetraområdet er et av Liers mest attraktive og mest brukte friluftsområder. Når drikkevannsrestriksjonene rundt Garsjø er opphevet er det ønskelig å kunne bedre tilretteleggingen for idrett og friluftsliv i ved Eiksetra. Dette omfatter økt tilrettelegging for aktiviteter, øket overnattingskapasitet og utvidet parkering. Det foreslås at det settes av et område på 52 daa der det gis mulighet for den ønskede tilrettelegging. Det er viktig at inngrep plasseres og utføres slik at naturkvalitetene i tilknytning til Garsjø beholdes og at området nærmest vannet holdes mest mulig fritt for inngrep. Skistadion Det er ønskelig at tilretteleggingen for skiidrett i Lier bedres ved at det anlegges et fullverdig konkurranseanlegg med skistadion, skiskytterbane og lysløypetraseer i området inn mot Eiksetra. Skistadion med skiskytterbane og tilhørende bygninger, parkeringsplass og lysløyper er et stort terrenginngrep og må plasseres så skånsomt som mulig i forhold til viktige markakvaliteter. Det bør legges i god avstand fra Garsjø og Damvannet. Øst for Damvannet er det et større flatt parti med god tilknytning til atkomstveien og eksisterende lysløype. Skistadion og parkering vil her ikke forstyrre de viktigste markakvalitetene og ha gode muligheter for utvidelser samtidig som lokaliseringen har gode snøforhold og ligger skjermet for mildvær. Det foreslås at et område på 92 daa vises som framtidig idrettsanlegg. 14 Side 58

59 Vedlegg 1 Eggevollen Det foreslås at et område på 50 daa med eksisterende skiskytterbane, lysløypestart og parkering vises som idrettsanlegg i planen og gis utvidelsesmuligheter. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Det er vist nye friområder langs Lierstranda og Gullaug og det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Strandsonen langs Holsfjorden er vist som sammenhengende friluftsområde og friområde. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Hovedtyngden av bolig- og næringsutvikling er lagt til Lierstranda, Gullaug og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om reduserte klimautslipp. Området Gjellebekk/ Gunnaråsen har potensiale for mer bærekraftige energiløsninger. Det er grunnlag for en lokal varmesentral basert på klimanøytrale og fornybare energikilder. På lengre sikt kan det lokale nettet knyttes til fjernvarmeanlegget på Tranby. I området Amtmannsvingen- Åby er det et relativt stort omfang av virksomheter med vannbåren varme og eldre fyrsentraler. Ved fortetting kan det være grunnlag for å etablere et fjernvarmenett. Med klimavennlige energikilder som basis vil fjernvarme i området være et viktig bidrag i det lokale klimaarbeidet. Klima, energi og miljø har blitt et tydeligere element i ny planlov. Dette gjenspeiles i bestemmelser og retningslinjer som må virke sammen med utbyggingsavtaler og andre tiltak for å styre utviklingen i retning lavere energibruk og reduserte klimautslipp. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Viltkorridoren vises som LNF-område med hensynssone særlig hensyn til viktig naturmiljø. Det foreslås at overgang over E-18 etableres nordvest for Bauhaus for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved utfartsparkeringen, gjennom næringsområdene sør for Drammensveien og mellom Bauhaus og Hølaløkka. 15 Side 59

60 Vedlegg 1 Andre viktige planelementer Gjenbruksstasjon På grunn av kravene til konkurranseutsetting av driften og plassforholdene ved eksisterende gjenvinningsstasjon på Hårberg utreder RFD alternativer for ny tomt til gjenvinningsstasjonen. Det er foreslått en tomt til denne: 112. Lyngås grustak. Andre viktige endringer i forhold til Kommuneplan Forholdet til gjeldende plan. Nye utbyggingsområder i kommuneplan som nå er bygget ut er endret til eksisterende bolig eller næringsområder. Endringer ihht. Ny planlov Liers kommuneplan er framstilt etter Plandelen av ny plan- og bygningslov, vedtatt 5. juni 2008 som settes i verk fra 1. juli Arealformålene er i hovedsak som før, men en del formål har fått nye navn og farger. Hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det er i planforslaget vist hensynssoner for friluftsliv, natur, kulturlandskap, infrastrukturanlegg energiforsyning, båndlegging for regulering. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av friluftsliv : Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka, Fosskollen og Damåsen er vist som hensynssone friluftsliv. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø: En sone langs Lierelva, Gåsbekkravinen, Rundbråtanravinen og viltkorridoren på Gjellebekk er vist som hensynssone natur. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap: Kulturvernområdene i Kommuneplan er vist som hensynssone kulturvern/ landskap. Hensynssone med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområdene for fjernvarme Lierbyen- Lier sykehus, Lierstranda, Gullaug og Frydenlund Åby er vist som hensynssone infrastrukturanlegg energiforsyning for å gi tilknytningsplikt. Hensynssone båndlegging for regulering: Området som ble båndlagt for regulering i Kommunedelplan for Ytre Lier er videreført som hensynssone båndlegging for regulering. 16 Side 60

61 Vedlegg 1 Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern: Båndlagte områder - Områder vernet etter lov om naturvern i Kommuneplan er videreført som Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern. Forslag til nye kommuneplanbestemmelser Generelle kommentarer Planbestemmelsene er med unntak for kapittel 1 og 2 bygd opp med kapitler knyttet til arealformål i plankartet. Det er viktig at de ulike bestemmelsene har klart definerte virkeområder, og det mest hensiktsmessige er da å knytte kapitlene til arealformålene. Man bør i unngå å bruke egendefinerte ord og uttrykk i forbindelse med bestemmelsenes virkeområde, da slike uttrykk ikke har noen allmenngyldig definisjon. Videre er det forsøkt å unngå at bestemmelser gjentas flere ganger. Bestemmelser som er ment å gjelde for flere arealformål, er derfor samlet i kapittel 2. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser bygger på ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli Loven har en del endringer med hensyn til inndelingen av arealformål. I tillegg gir den nye loven ikke lenger mulighet for å vedta lokale vedtekter, da disse nå skal inntas som bestemmelser til kommune- og reguleringsplaner. Lovendringene medfører en del endringer i forhold til gjeldende kommuneplanbestemmelser, blant annet blir bestemmelsene atskillig mer omfattende enn tidligere. 17 Side 61

62 H 720_ 2 H 720_ 1 FINNEMARKA ØVERSKOGEN 26 H 720_ 3 H 720_ 4 H 560_ 9 H 720_ 5 H 550_ 19 Sy3 Sy2 VESTMARKA Sy1 H 720_ 6 FINNEMARKA H 530_ 30 H 530_ 35 H 560_ 6 H 720_ Od 1 VESTMARKA 39 H 550_ 18 H 550_ 17 H 560_ 8 No 2 75 He4 57 H 550_ H 560_ H 560_ 5 KOMMUNEPLANEN FOR LIER AREALDELEN H 720_ 560_ 8 3 HOVEDTREKKENE I AREALBRUKEN 63 N4 Nåværende N3 H 550_ 22 BÅNDLEGGINGSONER Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging for regulering etter PBL H 560_ Bebyggelse og anlegg Krav vedrørende infrastruktur Boligbebyggelse SONER MED SÆRLIG ANGITT HENSYN Sentrumsformål Friluftsliv Kjøpesenter KJEKSTADMARKA LIER SYKEHUS 15 Bevaring av kulturmiljø Bevaring av naturmiljø Forretninger Næringsvirksomhet Offentlig eller privat tjenesteyting Andre typer anlegg H ELG _ 44 Hensynssoner PBL 11-8 Nåværende Framtidig 55 FINNEMARKA LIER KOMMUNE RÅDMANNEN 29/7-10 Bebyggelse og anlegg ledd 6 N6 ELG2 Eg 1 TEGNFORKLARING N5 H 410_ 1 Bevaring av landskap 17 H 530_ 34 Grønnstruktur LIERBYEN INFRASTRUKTURSONER Krav vedrørende infrastruktur H 550_ 16 Råstoffutvinning REISTAD Idrettsanlegg Linjesymboler Grav- og urnelund 65 Planens begrensning 58 H 560_ 7 H 560_ 15 KpBåndleggingGrense Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur PBL ledd KpFareGrense H 560_ 14 H 560_ 13 KpInfrastrukturGrense H 560_ 12 KpArealGrense Samferdselsanleg og teknisk infrastruktur KpBevaringGrense Veg KpGrønnstrukturGrense Bane KpSikringGrense Grønnstruktur PBL ledd 23 2 Hø 4 62 H 710_ 11 H 410_ 3 H 550_ 21 KpLNFRHensynGrense Parkeringsplasser ÅBY 111 Strandlinje sjø Markagrense Friområde LS1H Hø 1 LS8 LNF-område Bruk og vern av sjø og vassdrag PBL 11-7, 6.ledd Hovedveg LS10 Hovedveg i tunnel LS5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone - Gang-/sykkelveg GU 2 LIERSTRANDA H 410_ 5 GU3 H 560_ 2 H 530_ 24 GU 4 Turvegtrase Friluftsområde H 560_ 1 GU1 Vegkryss Kollektivknutepunkt 4 H 720_ 10 GULLAUG LS4 Adkomstveg Drikkevann Naturområde LS6 LS9 Samleveg - På bakken LNF-område m/spredt boligbebyggelse 720_ 9 LS7 H 410_ 4 Fjernveg Landbruks- Natur- og friluftsområder PBL 11-7,5. ledd H 560_ 10 LS3 LS2 11 Jernbane - På bakken Jernbane - Tunnel Sporveg - På bakken M=1:35000 Side 62

63 FINNEMARKA ØVERSKOGEN 26 Sy3 Sy2 VESTMARKA Sy1 FINNEMARKA H 310_ H 310_ 55 7 Od 1 H 310_ 58 H 320_ H 320_ VESTMARKA H 310_ 39 H 310_ 51 H 310_ 46 H 310_ 82 No 2 75 He4 105 H 310_ 80 H 310_ 109 H 310_ N5 103 N6 ELG2 6 Eg 1 H 310_ 37 FINNEMARKA H 310_ 68 H 310_ 107 H 310_ 34 H 310_ 15 H 310_ ELG 1 63 N 4 N H 310_ 19H 310_ 93 H 310_ 28H 310_ 27 H 310_ 92 H 310_ H 320_ 23 1 H 310_ 117 LIER SYKEHUS 15 KJEKSTADMARKA H 310_ H 310_ 21 H 320_ 2 LIERBYEN H 310_ 63 H 320_ 12 REISTAD ÅBY H 320_ 4 Hø H 320_ 5 H 320_ 7 KOMMUNEPLANEN FOR LIER AREALDELEN FARESONER LIER KOMMUNE RÅDMANNEN 6/8-10 TEGNFORKLARING Hø 1 11 LS10 LS5 LS4 LS9 LS6 LS3 LS2 LS8 LS7 H 320_ 8 LIERSTRANDA 4 LS1 H 320_ 6 H 320_ 11 H 320_ 10 GU 2 H 310_ 118 GULLAUG GU1 GU3 Hensynssoner PBL 11-8 Nåværende FARESONER Ras- og skredfare Flomfare GU 4 Linjesymboler Planens begrensning KpFareGrense M=1:35000 Side 63

64 Vedlegg 3 Planbestemmelser til Kommuneplanens arealdel Lier kommune Rådmannen 6/8-10 Kapittel 1 Virkeområde, forholdet til eksisterende planer og definisjoner 1-1 Virkeområde Disse bestemmelsene gjelder for kommuneplanens arealdel for Lier kommune , vedtatt av Lier kommunestyre (xx.xx.xxxx). 1-2 Forholdet til eksisterende planer (pbl. 1-5) Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner med bestemmelser går ved motstrid foran kommuneplanens arealdel med bestemmelser, med de unntak som framgår av annet ledd og 5-3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser skal allikevel gjelde foran disse regulerings-/bebyggelsesplanene: 1. Jensvollvegen (vedtaksår: 1980) (arkivnr: ) 2. Lierstranda syd I (vedtaksår: 1976) (arkivnr: ) 3. Lierstranda syd II (vedtaksår: 1978) (arkivnr: ) 4. Lierstranda syd III (vedtaksår: 1979) (arkivnr: ) 5. Lier stadion (vedtaksår: 1966) (arkivnr: ) 6. Høvik - Stoppen (vedtaksår: 1981) (arkivnr: ) 7. Huseby (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 8. Grette (vedtaksår: 1959) (arkivnr: ) 9. Egge - Lyngås (vedtaksår: 1984) (arkivnr ) inkl. bebyggelsesplan for felt B1 10. Sjåstad - Oddevall (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 11. Sylling og omegn (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 12. Røinehaug hyttegrend (vedtaksår: 1964) (arkivnr: ) 13. Tranby III, vestre del (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 14. Overn (vedtaksår: 1979) (arkivnr: ). Unntatt reguleringsendring for Skjeggerudfyllinga (vedtaksår: 1997 ). 15. Lierskogen pukkverk (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ). Unntatt reguleringsendring for pukkverket, industriområde og offentlig vei (vedtaksår: 1997). 16. Gilhus (vedtaksår: 1984) (arkivnr: ) inkl. bebyggelsesplan for felt B4 og I1 17. Gilhus - Linnes - Sørum (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 18. Del av Høgda Tranby (vedtaksår: 1972) (arkivnr: ) 19. Langenga Nordal (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 20. Hennummarka senter (vedtaksår: 1992) (arkivnr: ) 21. Del av Gullaug sentrum (vedtaksår: 1991) (arkivnr: ) 22. Utsikten - Reistad felt B18 (vedtaksår: 1989) (arkivnr: ) 23. Grette (vedtaksår: 1959 (arkivnr: ) 24. Gjellebekk (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 25. Gjellebekk vest felt N1 (vedtaksår: 1996) 1 Side 64

65 Vedlegg Linnesstranda (1985) 1-3 Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i disse planbestemmelsene: a) Årssikker vannføring; vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. b) Enebolig; frittliggende bygning som er beregnet på en husstand. c) Enebolig med sekundærleilighet; frittliggende bygning som er beregnet på en husstand, men som også inneholder en del som kan benyttes som en selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. d) Sekundærleilighet; en mindre del av en bolig som kan benyttes som en selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. e) Tomannsbolig; frittliggende bygning beregnet for to husstander, med to tilnærmet like store og likeverdige boenheter. f) Småhus; fellesbetegnelse på frittliggende og sammenbygde bolighus med inntil tre målbare plan der bygningens høyde faller innenfor høydene som er angitt i plan- og bygningslovens g) Blokkbebyggelse; bygning med fire eller flere boenheter og over tre etasjer h) Terrassert bebyggelse; bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger helningen i terrenget. Det enkelte plan har terrengkontakt, med unntak av eventuelle toppetasjer. i) Små leiligheter; leilighet med stue og inntil ett soverom. j) Kjøpesenter; detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. k) Plasskrevende varer; forretninger som forhandler biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt salg fra planteskoler og hagesentra. l) Bolignære rekreasjonsområder; allment tilgjengelige arealer eller fellesarealer ved boligbebyggelse for fysisk aktivitet, møte mellom barn og voksne, lek og rekreasjon. m) Lekeplass; opparbeidet område for lek og utendørs opphold for barn i alle aldre n) Bygning med støyfølsom bruk; bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. 2 Side 65

66 Vedlegg 3 o) Rom med støyfølsom bruk; rom som brukes til varig opphold, for eksempel stue, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende Kapittel 2 Generelle bestemmelser 2-1 Virkeområde for kapittel 2 Kapittel 2 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder innenfor kommuneplanens arealdel, uavhengig av planformål. 2-2 Forbud mot tiltak mv. langs sjøen (pbl. 1-8 og 11-9 nr. 5) Andre tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova 2-3 Estetiske bestemmelser (pbl nr. 5 og 6 og nr. 1) I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. Der tiltaket vil få fjernvirkning eller lokaliseres som landemerke, skal dette omtales særskilt i redegjørelsen. Ved behandlingen av plan- og byggesaker skal det legges avgjørende vekt på bevaring av Liers grønne preg, med spesiell oppmerksomhet på å ivareta kulturlandskapet, de grønne åssidene utenom strekningen Gullaug Nordal vest for markagrensa, åsprofiler og landskapssilhuetter. Ved tiltak nær verneverdige kulturminner eller viktige kulturlandskap skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. All skilting og reklame skal utføres i samsvar med kommunens skiltvedtekter. Kommunen kan kreve at skiltplan skal inngå i beskrivelsen av tiltakets estetiske sider. Ved planlegging og bygging av samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak, også for påkrevde støydempende tiltak. I skrånende terreng hvor arealet under bygningen er brattere enn 1:5, skal bygningen oppføres med kjeller-/underetasje. 2-4 Krav til minste uteoppholdsareal (pbl nr. 5) For eneboliger skal det avsettes og opparbeides minimum 200 m 2 egnet uteoppholdsareal pr. enebolig. Det skal avsettes og opparbeides minimum 50 m 2 egnet uteoppholdsareal for sekundærleiligheter på inntil 70 m 2 BRA. For tomannsboliger og andre småhus hvor det ikke er angitt særskilte krav, skal det avsettes og opparbeides minimum Side 66

67 Vedlegg 3 m 2 pluss 50 m 2 /boenhet egnet uteoppholdsareal. Arealkravet for samtlige boligtyper skal dekkes på den tomta bygningen ligger på. For blokk- og terrassert bebyggelse skal det avsettes og opparbeides minimum 80 m 2 egnet uteoppholdsareal pr. boenhet, hvorav inntil 10 m 2 kan være på balkong. Kravet kan oppfylles i form av fellesareal, og da skal minimum 25 m 2 av fellesarealet pr. boenhet opparbeides som nærmiljøanlegg/lekeareal. Ved utbygging av fire eller flere boenheter skal det i tillegg til de arealene som er påkrevd etter andre ledd, avsettes og opparbeides felles tilfredsstillende leke- og oppholdsarealer i samsvar med kravene i 2-4. Fellesarealet skal ferdigstilles før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis. Uteoppholdsareal og fellesareal skal blant annet tilfredsstille følgende krav: a) Det skal være sollys på 50 % av arealet klokka vår- og høstjevndøgn b) Arealet skal ikke være brattere enn 1:3. Brattere terreng kan aksepteres hvis arealet har særskilte kvaliteter c) Arealet skal ikke inngå i parkeringsareal eller annet trafikkareal d) Støyforholda på arealet skal ikke overstige L den = 55 dba. Arealet skal ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. e) Det skal være tilrettelagt atkomst for orienterings- og bevegelseshemmede, og atkomsten skal for øvrig være trygg f) Arealet skal inneha soner for lek, sosialt samvær og ha områder uten direkte innsyn 2-5 Krav til lekeplasser (pbl nr. 5) 1. Generelle krav Alle boenheter skal ha tilgang til minimum 50 m² lekeplass pr. boenhet ved felles eller offentlig uteareal. Ved bymessig bebyggelse kan mindre arealer godtas. Det skal være tilgjengelige arealer for lek og opphold for barn i ulike aldre, og arealene skal gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. Hovedatkomsten til lekeplasser skal være langs gang- og sykkelvei, fortau eller en lite trafikkert vei. I tillegg bør det også være atkomst langs sti i grøntdrag. Dersom veier skal krysses for å nå sandlekeplass fra bolig, skal fartsgrensen ikke overstige 30 km/t og det skal være god oversikt på veistrekningen. Det kan godtas at en vei med fartsgrense på 30 km/t og oversiktelig utforming må krysses eller følges for å komme til større lekeplasser. Ved oppføring av fire eller flere boenheter skal lekeplasser opparbeides før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Dersom ikke alle tiltak kan ferdigstilles innen dette tidspunktet, skal det stilles økonomisk garanti for framtidig opparbeidelse. For øvrig skal lekeplasser tilfredsstille følgende minimumskrav: a) Det skal være sollys på 50 % av arealet klokka vår- og høstjevndøgn. b) Arealet skal ikke være brattere enn 1:3. Brattere terreng kan aksepteres hvis arealet har særskilte kvaliteter 4 Side 67

68 Vedlegg 3 c) Terrenget skal ha en variert form (høydeforskjeller) med variert underlag (gress, sand, grus, asfalt osv.). d) Støyforholda på arealet skal ikke overstige L den = 55 dba. Arealet skal for øvrig ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. I tillegg skal arealet være sikret mot trafikk og annen helsefare. e) Lekeplasser skal tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede i den grad dette er terrengmessig mulig. f) Barn og unge skal kunne utøve varierte aktiviteter på lekeplasser. g) Arealene og elementene ved lekeplasser skal helst kunne brukes til variert lek ved alle årstider. h) Lekeplasser og atkomstveier skal være tilfredsstillende belyst. i) Lekearealer på tak godkjennes ikke som eneste løsning 2. Sandlekeplass (ved inngang) Ved oppføring av fire eller flere boenheter skal det opparbeides sandlekeplass beregnet for barn mellom 2 og 6 år. Lekeplassen skal legge til rette for lek med sand og andre elementer, løping, sykling osv. Det skal være en møteplass for voksne i eller ved lekeplassen. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 100 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene avhenger av bebyggelsestypen. For boliger med flere boenheter og tett småhusbebyggelse skal avstanden være 50 meter. Ved eneboligområder kan arealet inngå i opparbeidete møteplasser for beboerne. c) Arealet skal ha flatt og fast dekke for trehjulsykling. 3. Nærlekeplass Ved oppføring av flere enn 30 boenheter skal det i tillegg til sandlekeplass opparbeides nærlekeplass for barn mellom 5 og 13 år. Lekeplassen skal legge til rette for variert aktivitet, f.eks. fri lek, ballspill, paradis, tauhopping, sykling, aking og ski. Arealet skal være en arena for barns lek alene eller i samhandling med andre, og det skal være steder tilrettelagt både for fysisk aktivitet og stillesittende aktivitet. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 1500 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene den skal betjene skal være maksimalt 150 meter. c) Minimum 50 % av arealet skal bestå av en jevn hard flate egnet for ballspill, med maksimalt stigning på 1:20. d) Det skal være høydeforskjeller innad på området for klatring, aking osv., og terrengformer som muliggjør en soneinndeling etter aktivitet. 5 Side 68

69 Vedlegg 3 4. Strøkslekeplass Ved oppføring av flere enn 150 boenheter skal det i tillegg til sandlekeplass og nærlekeplass opparbeides strøkslekeplass for større barn fra 10 år og oppover. Lekeplassen skal legge til rette for variert aktivitet, f.eks. fri lek, ballspill, sykling, byggelek, aking, ski, skøyter og skateboard. Arealet skal være en arena for barns lek alene eller i samhandling med andre, og det skal være steder tilrettelagt både for fysisk aktivitet og stillesittende aktivitet. Lekearealet skal samtidig være en møteplass for større barn og ungdom. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 3000 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene den skal betjene skal være maksimalt 500 meter. c) Minimum 50 % av arealet skal bestå av en jevn hard flate egnet for ballspill, med maksimalt 1-2 % stigning. d) Det skal være høydeforskjeller innad på området for klatring, aking osv. 2-6 Krav til parkeringsdekning (pbl nr. 5) 1. Boliger Det skal avsettes og opparbeides tre biloppstillingsplasser pr. enebolig, hvorav to skal kunne bebygges med garasje. For sekundærleiligheter på inntil 70 m 2 BRA skal det avsettes og opparbeides en biloppstillingsplass. For annen boligbebyggelse skal det avsettes og opparbeides to biloppstillingsplasser pr. boenhet, hvorav en skal kunne bebygges med garasje. Biloppstillingsplassene kan etableres i felles parkeringsanlegg. I sentrumsområder (Lierbyen, Sylling, Lierskogen og Tranby) kan det ved små leiligheter tillates 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. Biloppstillingsplassene kan etableres i felles parkeringsanlegg. Ved etablering av biloppstillingsplasser i felles parkeringsanlegg skal en plass tilrettelegges for handikappede for hver 10. boenhet. 2. Næringsvirksomhet I forbindelse med næringsvirksomhet skal det minimum avsettes og opparbeides det antall biloppstillingsplasser som framgår av følgende beregningsgrunnlag: a) Lager en biloppstillingsplass pr. 200 m 2 gulvflate b) Produksjon - en biloppstillingsplass pr. 100 m 2 gulvflate c) Kontor - en biloppstillingsplass pr. 50 m 2 gulvflate d) Salg - en biloppstillingsplass pr. 30 m 2 gulvflate Ved større utbygginger skal parkeringsbehovet utredes særskilt. 6 Side 69

70 Vedlegg Krav til utomhusplan (pbl nr. 5) Ved utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides og sendes inn utomhusplan i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. Utomhusplan må være godkjent av kommunen før byggetillatelse kan gis. Utomhusplanen skal være gjennomført senest ett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt. Dersom ikke alle utomhustiltakene kan ferdigstilles innen dette tidspunktet, må det stilles en økonomisk garanti for utførelse av det godkjente arbeidet. Utomhusplanen skal leveres i to eksemplarer, hvorav en skal være farget. Planen skal lages i målestokk 1:500, eventuelt i målestokk 1:200. Det skal framgå av planen hvordan byggetiltaket tar hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon, hvordan uteområdene er tenkt utformet med hensyn til tekniske installasjoner og fysisk tilrettelegging. Følgende punkter skal være med på utomhusplanen: a) Overvannsystem med høyder, sluk og eventuelt andre oppsamlingssystemer. b) Murer med høyder og materialvalg. c) Gjerder med høyder og materialvalg. d) Renovasjonsløsninger. e) Overflater, det vil si om det skal være asfalt, betong, grus, plen, naturlig vegetasjon o.l. f) Lekeplasser. g) Fall- og stigningsforhold. h) Atkomst for bevegelseshemmede. i) Biloppstillingsplasser. j) Eksisterende og planlagt vegetasjon og terreng. k) Karakteristiske landskapselementer som terrengformasjoner, kulturminner, bygninger, vegetasjon o.l. skal avmerkes særskilt. 2-8 Størrelse på boligtomter (pbl nr. 5) Tomter for eneboliger og eneboliger med sekundærleilighet på inntil 70 m² BRA skal ikke være mindre enn 700 m². Tomter for tomannsboliger skal ikke være mindre enn 1000 m². 2-9 Forbud mot etablering og utvidelse av kjøpesenter (pbl nr. 5) Etablering eller utvidelse av kjøpesentre er ikke tillatt utenfor Lierbyen sentrumsområde. Følgende unntak gjelder fra forbudet i første ledd: a) etablering eller utvidelse av kjøpesentre med samlet bruksareal på inntil 3000 m². b) handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer. c) Liertoppen kjøpesenter utvidelse av parkering 7 Side 70

71 Vedlegg Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Lierbyen og Amtmannsvingen Åby ( 11-9 nr. 3) Innenfor området som omfattes av konsesjon av for fjernvarmeanlegg i Lierbyen, skal følgende bygninger tilknyttes fjernvarmeanlegget: a) Nye bygninger med bruksareal (BRA) over 500 m². b) Eksisterende bygninger med bruksareal (BRA) over 500 m² BRA som foretar hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 31-2 første ledd. I særlige tilfeller der krav om tilknytning åpenbart ikke er hensiktsmessig eller utbygger kan dokumentere at andre løsninger har miljømessige, energimessige eller samfunnsøkonomiske fordeler, kan kommunen etter begrunnet søknad gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i første ledd. Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier. Innenfor området for framtidig konsesjonsområde for Amtmannsvingen Åby skal bygninger som nevnt i første ledd forberedes for tilknytning til framtidig fjernvarmeanlegg. Andre ledd gjelder tilsvarende Bygninger med støyfølsom bruk og støyende virksomhet (pbl nr. 6) Anbefalingene i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved arealplanlegging og ved behandling av enkeltsaker som gjelder oppføring av bygninger med støyfølsom bruk eller etablering av ny støyende virksomhet. Tilsvarende gjelder for vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet. Ved gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger med støyfølsom bruk kan det gjøres unntak fra grenseverdiene i andre ledd hvis følgende forutsetninger er til stede: a) Støyforholdene innendørs er i samsvar med gjeldende krav. b) Ved oppføring av bolig skal samtlige boenheter få en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold og størrelse. c) Tiltaket medfører ingen økning i antall boenheter. d) Det gjennomføres avbøtende tiltak for å oppnå best mulig støyforhold Sikkerhet mot flom og økt havnivå (pbl nr. 5) NVEs retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal gjennomføres med sikkerhetsnivå for 200-års flom, og plasseres minimum 30 cm høyere enn flomnivået. 8 Side 71

72 Vedlegg 3 Tiltak etter plan- og bygningsloven skal plasseres høyere enn kote 2,5. Tiltak som på grunn av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, er unntatt fra bestemmelsene i første og andre ledd Krav om plan for redusert klimabelastning (pbl nr. 6) Ved utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides en redegjørelse for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett. Planen skal klargjøre på hvilken måte utbyggingen bidrar til den nasjonale målsettingen om et klimanøytralt Norge innen 2030 og Liers mål om å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Det skal benyttes kommunal mal for slik plan som omfatter anerkjente beregningsmetoder. Planen skal inngå i alle plan- og byggesaker som omfattes av første ledd, og danner grunnlaget for eventuell utbyggingsavtale. Unntak fra første ledd kan gjøres ved bruk av tredjeparts miljøsertifiserte typehus og i andre særskilte tilfeller Hensynssone båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl bokstav d) Områdene skal reguleres til ny hovedvei med tilhørende side- og tilførselsveier, veikryss, rundkjøringer, gang- og sykkelveier, støyskjermingstiltak og tunnelinnslag. Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan i samsvar med første ledd. Kapittel 3 Framtidige områder for bebyggelse og anlegg, samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3-1 Virkeområde for kapittel 3 Kapittel 3 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder avsatt til framtidig bebyggelse og anlegg, uavhengig av underformål. Tilsvarende gjelder for samtlige områder avsatt til framtidig samferdselsanlegg og infrastruktur. 3-2 Reguleringsplankrav (pbl nr. 1) Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan. Lov om jord (jordlova) av nr. 23 skal gjelde inntil det foreligger reguleringsplan for områdene. 9 Side 72

73 Vedlegg 3 I følgende områder skal det utarbeides områdeplan før detaljregulering: 1. Lierstranda (LS 1-10) 2. Gullaug (GU 1-3) 3. Lier Sykehus (15) 4. Sivilforsvarstomta (6) 3-3 Krav til og innholdet i utbyggingsavtaler (pbl nr. 2) Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (GU 1-3), Lier sykehus (15), Lierbyen, Amtmannsvingen Åby, Lille Valle, Gjellebekkområdet, Tranby senterområde, Sylling sentrum, Lierskogen sentrum, Lyngås grustak, Ekeberg, Brastad (17), Øvre Justad (7), Klinkenberghagan (75), Solvang (3), Skogli (57), Sivilforsvarstomta (6) og Høvik (11) skal det inngås utbyggingsavtale om teknisk infrastruktur, grønnstruktur, energiløsninger og energidistribusjon. Tilsvarende gjelder for alle næringsområder med utbygging over 200 m² bruksareal (BRA). Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (GU 1-3), Lier sykehus (15), Espedal (2), Åby (23) og Bærø (62) skal utbyggingsavtalen også omfatte estetikk. Innenfor Gjellebekkområdet skal utbyggingsavtalen også omfatte viltkorridor. Det skal vurderes bruk av utbyggingsavtaler også for andre områder og andre forhold enn det som framgår av foregående ledd. Utbyggerne innenfor et utbyggingsområde skal selv bære avtalte kostnader med tilrettelegging av nødvendig teknisk og grønn infrastruktur. 3-4 Rekkefølgekrav infrastruktur og samfunnstjenester (pbl nr. 4) Før utbygging kan finne sted i områdene for bebyggelse og anlegg nevnt nedenfor, skal følgende krav til infrastruktur være oppfylt 1. Høvik krets a. Hasselbakken - Flåtan (Hø 4) 1. Ny atkomstvei og gang- og sykkelvei til feltet 2. Vann- og avløpsledninger til feltet 3. Tilstrekkelig skolekapasitet i kretsen. b. Sandaker (Hø 5) Utbedring av kryss mellom Fylkesvei 17 og Årkvislaveien i henhold til Statens vegvesens veinormal c. Espedal (2), Åby (23) og Bærø (62) Utbygging av tilstøtende kryss og veisystem i samsvar med planene for nytt veisystem i ytre Lier 10 Side 73

74 Vedlegg 3 d. Høvik (11) 1. Tilstrekkelig skolekapasitet i kretsen. 2. Gang- og sykkelvei fram til boligfeltet 2. Hegg krets a. Lier sykehus (15) 1. Ny samlevei mellom Reistad og Lierbyen 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Hegg Skole og Lierbyen ungdomsskole b. Brastad (17) Tilstrekkelig skolekapasitet 3. Oddevall krets a. Oddevall (Od1) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området b. Sagtomta på Sjåstad (39) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området c. Øvre Justad (7) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området 4. Gangvei langs riksveien fra Øvre Justad forbi skolen og til Gifstadfeltet 4. Nordal krets a. Nordal (No 2) og Klinkenberghagan (75) 1. Gang- og sykkelvei fram til boligfeltene 2. Vann og avløp i området må ordnes på tilfredsstillende måte 3. Ved utbygging utover 30 boliger skal Riksvei 285 Lyngåskrysset Nordal skole utbedres, med gang- og sykkelvei og sanering av avkjørsler 4. Tilstrekkelig skolekapasitet på Nordal skole og Tranby ungdomsskole 5. Heia krets 11 Side 74

75 Vedlegg 3 a. Ekeberg (He 4), Solvang (3), Skogli (57) og Sivilforsvarstomta (6) 1. Ny atkomstvei og gang- og sykkelvei til området 2. Offentlig vann- og avløpsnett til området 3. Tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole og Tranby ungdomsskole b. Næringsområde på Gjellebekk/Gunnaråsen (N3), Liertoppen kjøpesenter (51), Hølaløkka (45), Alpharma (63) og Gamle Alpharma (N4) 1. Områdene kan ikke utnyttes før viltkorridor (Elg1) er ferdig regulert. 6. Gullaug krets a. Engersand (Gu 4) 1. Planfri kryssing for fotgjengere mellom feltet og gang- og sykkelvei langs RV23 2. Bygging utover 100 boliger krever at Stortinger har fattet vedtak om bygging av ny RV23 3. Bygging utover 200 boliger krever at det er bygd ny RV23 Linnes Dagslett b. Gullaug (Gu 1-3) 1. Områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke utbygges før nødvendige tekniske anlegg og samfunnstjeneste som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelveinett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler og fritidshjem med videre er etablert eller sikret. 2. Før det tillates utvidelse eller utbygging av næringsvirksomhet eller annen virksomhet som genererer mye trafikk, må det være sikret tilstrekkelig kapasitet på kommunikasjonsnettet. 3-5 Krav til bolignære rekreasjonsområder (pbl nr. 5) Ny boligbebyggelse skal innenfor en avstand på 500 meter ha tilgang til bolignære rekreasjonsområder på minimum 5 daa. Rekreasjonsområdene skal tilfredsstille følgende minimumskrav: a) Hovedatkomsten skal være langs gang- og sykkelvei, fortau eller en lite trafikkert vei. I tillegg bør det også være atkomst langs sti i grøntdrag. Det skal ikke være nødvendig å krysse vei med ÅDT større enn 2000 for å nå arealene. b) Arealet skal ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. I tillegg skal det være sikret mot direkte innsyn, trafikk og annen helsefare. c) Det skal være belysning ved inngangspartier og opparbeidete møteplasser. d) Arealet skal være tilrettelagt for varierte former for aktivitet av brukere i ulike aldre. Terrenget skal være variert, og det skal praktiseres ulik grad av tilrettelegging. 12 Side 75

76 Vedlegg 3 e) Områdene skal inneha stier og møteplasser, og i den grad det er terrengmessig mulig skal arealene tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. 3-6 Hølaløkka (43) og Alpharma (63) - Handel med plasskrevende varer (pbl 11-9 nr. 5) Områdene Hølaløkka (43) og Alpharma (63)kan benyttes til næringsformål, i tillegg til det handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer. 3-7 Lierstranda (LS 1-10) Arealformål (pbl 11-9 nr. 5) Områdene LS 1-10 på Lierstranda skal benyttes til bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting, boligbebyggelse, sentrumsformål og forretninger. 3-8 Offentlige områder (pbl nr. 3) Områder avsatt til framtidig bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel, samt områder avsatt til framtidig samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, skal være offentlige. 3-9 Krav til miljøoppfølging og miljøovervåking (pbl nr. 8) Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (Gu 1-3) og Lier sykehus (15) skal det i forbindelse med konsekvensutredning og/eller videre planarbeid utvikles et miljøoppfølgingsprogram for å følge opp virkninger av plan og tiltak. Kravet skal sikre at kunnskap om virkninger og mål for naturressurser, miljø og samfunn blir systematisk nedfelt i videre planlegging og gjennomføring av utbyggingen. Programmet skal godkjennes forut for sluttbehandling av konsekvensutredningen og/eller videre planer, og danner grunnlag for utbyggingsavtale Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand. Kapittel 4 Fellesbestemmelser for eksisterende områder for bebyggelse og anlegg, samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4-1 Virkeområde for kapittel 4 13 Side 76

77 Vedlegg 3 Kapittel 4 gjelder for eksisterende områder for bebyggelse og anlegg, uavhengig av underformål. Tilsvarende gjelder for samtlige områder avsatt til eksisterende samferdselsanlegg og infrastruktur. 4-2 Reguleringsplankrav (pbl nr. 1) Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan, med mindre annet framgår av 5-2 og Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand. Langs Lierelva og Holsfjorden skal avstanden være minst 30m tilsvarende. Første ledd gjelder ikke hvis gjeldende reguleringsplan har regulert annen byggegrense mot vassdrag, jfr. 1-2 første ledd. 4-4 Offentlige områder (pbl nr. 3) Områder avsatt til eksisterende bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel, samt områder avsatt til eksisterende samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, skal være offentlige. Kapittel 5 Eksisterende områder for boligbebyggelse 5-1 Virkeområde for kapittel 5 Kapittel 5 gjelder for områder avsatt til eksisterende boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. 5-2 Unntak fra reguleringsplankravet (pbl nr. 1) Følgende tiltak er unntatt fra reguleringsplankravet i 4-2: a) Oppføring av påbygg, tilbygg og underbygg b) Oppføring av garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse c) Vesentlig endring eller reparasjon av eksisterende bygning, konstruksjon og anlegg d) Fasadeendring e) Bruksendring til boligformål innenfor eksisterende bygning f) Riving g) Oppføring, endring og reparasjon av bygningstekniske installasjoner 14 Side 77

78 Vedlegg 3 h) Vesentlige terrenginngrep i) Anlegging av veg og parkeringsplass for eiendommens bruk j) Oppføring av inntil tre boenheter k) Fradeling av inntil tre tomter til boligformål, forutsatt at det ikke skal oppføres mer enn tre boenheter til sammen på tomtene Samtlige unntak forutsetter at tiltaket er i samsvar med 2-3, 2-4, 2-6, 2-12 og 5-3. Unntakene i bokstavene j og k, samt andre unntak som medfører etablering av ny boenhet, forutsetter også at kravene i 2-5 nr. 1, 2-7 og 2-11 er oppfylt. 5-3 Grad av utnytting og høyde på bygninger (pbl nr. 5) Utnyttelsen på boligeiendommer skal ikke overstige 25 prosent bebygd areal (% - BYA). Bestemmelsen gjelder foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner hvor utnyttelsen er regulert med lavere % - BYA eller hvor utnyttelsen er regulert på annen måte enn med % - BYA. Gesimshøyden skal ikke overstige 7,0 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Mønehøyden skal ikke overstige 9,0 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bestemmelsen gjelder foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner hvor høyden er regulert med etasjeantall. Kapittel 6 Eksisterende områder for næringsbebyggelse m.v. 6-1 Virkeområde for kapittel 6 Kapittel 6 gjelder for områder avsatt til eksisterende kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting og næringsbebyggelse 6-2 Unntak fra reguleringsplankravet (pbl nr. 1) Følgende tiltak er unntatt fra reguleringsplankravet i 4-2, forutsatt at tiltaket er i samsvar med 2-3, 2-6, 2-9, 2-11, 2-12 og 6-3: a) Oppføring av tilbygg, påbygg og underbygg som ikke innebærer endring av eksisterende virksomhet eller etablering av ny virksomhet b) Vesentlig reparasjon av eksisterende bygning, konstruksjon eller anlegg c) Fasadeendring d) Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner f) Innhegning mot vei g) Plassering av skilt, reklameinnretninger o.l. h) Anlegging av veg og parkeringsplass for eiendommens bruk 15 Side 78

79 Vedlegg Grad av utnytting (pbl nr. 5) Utnyttelsen skal ikke overstige 60 prosent bebygd areal (% - BYA). Kapittel 7 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFområder) 7-1 Virkeområde Kapittel 7 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder avsatt for landbruks-, natur- og friluftsformål. 7-2 Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand. Forbudet gjelder også massetak og driftsbygninger i landbruket. For følgende vassdrag er forbudssonen som nevnt i første ledd 100 meter: 1. Lierelva 2. Holsfjorden For følgende vassdrag er forbudssonen som nevnt i første ledd 50 meter: 3. Sandakerelva 4. Bergflødtbekken 5. Øksnebekken 6. Glitra 7. Nordelva 8. Asdøla 9. Gåsebekken 10. Nordalbekken 11. Sagdalsbekken 12. Hårbergbekken 13. Ilabekken 14. Dauerudbekken 15. Groelva 16. Hørtebekken 17. Solstadbekken 18. Sørumbekken 19. Sogna 20. Vellingbekken med Askbekken og Eriksrudbekken 21. Vefferstadbekken 22. Skuggebekken 16 Side 79

80 Vedlegg Snuskerudbekken 24. Holmenelva 25. Sagelva 26. Dragbekken 27. Solbergelva 28. Solbergdammen 29. Ulvenvannet 30. Damtjern Innenfor Oslomarka, Finnemarka og Kjekstadmarka er forbudssonen som nevnt i første ledd 100 meter. 7-3 Områder hvor spredt boligbebyggelse er tillatt (pbl nr. 2) I Øverskogen grunnkrets innenfor områder avmerket i kommuneplanens arealdel, kan det tillates fradeling til eller oppføring av inntil to boenheter pr. år. For at tillatelse etter første ledd skal kunne gis, må følgende forutsetninger være oppfylt: a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. b) Tiltaket skal ikke plasseres nærmere dyrka eller dyrkbar mark enn fire meter, eller på annen måte medføre fare for konflikt mellom bolig- og landbruksformålet. c) Tiltaket skal ikke medføre negative konsekvenser for landbruksdrifta på eiendommen. d) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensynet til natur- og landskapsvern eller friluftsliv. e) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens Vegvesen eller kommunen). f) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og forurensingsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann, avløp). g) Tomtestørrelsen for ny spredt boligbebyggelse skal minimum være 1000 m 2. h) Gjeldende grenseverdier for støy skal være oppfylt, jfr Krav til utforming, utnyttelse, høyde m.m. ved tiltak på eksisterende og oppføring av ny spredt boligbebyggelse (pbl nr. 5 og 6) Planbestemmelsenes 2-3, 2-4, 2-6, 2-11, 2-12 og 5-3 gjelder tilsvarende for tiltak ved eksisterende og oppføring av ny spredt boligbebyggelse. 7-5 Reguleringsplankrav for vesentlige terrenginngrep (pbl nr. 1) Det kan ikke gis tillatelse til eller gjennomføres vesentlige terrenginngrep før området inngår i reguleringsplan. 7-6 Forbud mot tiltak i Oslomarka og Kjekstadmarka (pbl. 11-8, 11-9 nr. 1 og 6 og nr 1, 5 og 7 i markaloven) 17 Side 80

81 Vedlegg 3 1. Tiltak etter plan- og bygningsloven er forbudt innenfor Oslomarka og Kjekstadmarka. Følgende tiltak er allikevel unntatt fra det generelle forbudet: a. Tiltak i tilknytning til stedbunden næring. Unntaket omfatter ikke kennel, hestesenter og rideanlegg. b. Tiltak som er en del av tilrettelegging for idrett eller friluftsliv, og som har en naturlig tilknytning til marka. Unntaket omfatter ikke veier og annen infrastruktur. 2. Det skal utarbeides reguleringsplan før det gis tillatelse til eller igangsettes etablering eller utvidelse av anlegg for idrett og friluftsliv. 7-7 Vilttrekk Gjellebekk (ELG 1) (pbl nr.6) Området skal legge til rett for at hjortevilt kan trekke mellom Kjekstadmarka og Vestmarka og krysse E-18 på en trafikksikker måte. Området skal opparbeides på en naturlik måte som fremmer hensikten med området. Det skal bygges en planfri kryssing av E-18 med tilstrekkelig bredde. 18 Side 81

82 Vedlegg 3 Retningslinjer 1 Områder for bebyggelse og anlegg Det vil være en grunnleggende forutsetning for utbygging at tekniske anlegg og samfunnstjenester, som veger inkl. gang- og sykkelveger, helse- og sosialtjenester m.v. er utbygd eller sikret før utbygging skjer. Godt kollektivtilbud og miljøvennlige transportløsninger skal være premisser ved utbygging av nye områder. Grønne Lier skal bevares ved å sikre verdifulle kulturminner, kulturlandskap, naturområder, dyre- og planteliv gjennom planlegging og tiltak. Lier som framtidig lavenergi- og lavutslippssamfunn skal sikres ved at ny utbygging skal gi lavest mulig økning i klimagassutslipp og energibehov. Disse premissene skal legges til grunn: a) Lavenergistandard skal være hovedregelen for nye bygninger. b) Direktevirkende gass (gasspeis) og elektrisitet (panelovner) til romoppvarming er ikke ønskelig. c) Hovedoppvarmingskilden skal være basert på ny fornybar energi som bioenergi, solenergi eller varmepumpe, eller andre tilsvarende klimariktige løsninger. d) Det skal søkes å benytte vannbåren oppvarming, og tilrettelegge for felles varmeforsyningsløsninger i tettbebygde områder. e) Felles varmeforsyningsløsninger som fjernvarme og lokale energisentraler skal baseres på maksimal andel ny fornybar energi. f) Godt kollektivtilbud og miljøvennlige transportløsninger, herunder tilrettelegging for effektiv bruk av gange og sykkel, felles bilordning, ladestasjoner for el-bil etc. 2 Spredt boligbebyggelse Ved behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet mot spredt boligbebyggelse skal følgende minimumskrav legges til grunn: a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. b) Tiltaket skal ikke plasseres nærmere dyrka eller dyrkbar mark enn fire meter, eller på annen måte medføre fare for konflikt mellom bolig- og landbruksformålet. c) Tiltaket skal ikke medføre negative konsekvenser for landbruksdrifta på eiendommen. d) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensynet til natur- og landskapsvern eller friluftsliv. e) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens Vegvesen eller kommunen). f) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og forurensingsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann, avløp). g) Tomtestørrelsen for ny spredt boligbebyggelse skal minimum være 1000 m 2. h) Gjeldende grenseverdier for støy skal være oppfylt, jfr i planbestemmelsene. i) Gjeldende rikspolitiske retningslinjer skal være oppfylt. 19 Side 82

83 Vedlegg 3 3 Områder med hensynssone kulturlandskap Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates. Arbeid og tiltak som utføres i forbindelse med stedbunden næring skal utøves med varsomhet og med hensyn til landskapets karakter. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares. Det skal av hensyn til kulturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen. 4 Områder med hensynssone naturvern Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates. Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging og plassering av bygning, konstruksjon og anlegg skal ikke tillates. Tilsvarende gjelder for anlegging av vei, parkeringsplass og landingsplass, samt plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Det skal vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring, og tiltak som kan forstyrre de naturgitte forholdene bør unngås. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares. Det skal av hensyn til naturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen. 5 Områder med hensynssone krav til infrastruktur Innenfor hensynssonen skal utbyggingen omfatte et vannbasert oppvarmingssystem for bygningene som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmt tappevann, slik at det er teknisk mulig å tilknytte anlegge og benytte felles varmeforsyningsløsning fullt ut. 6 Videre planlegging av nytt hovedveisystem i Ytre Lier og utbygging innenfor områdene Gu 1-3 a) Reguleringsplan skal i tillegg til tiltaket omfatte nødvendig omlegging eller ombygging av veier, gang-/ sykkelveier, turveier og adkomster til boliger og andre virksomheter, jfr bl.a. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Planskilte kryssinger av fjernvei, hovedvei og samlevei for gang- /sykkelveier skal inngå i reguleringsplan. Kryssingene skal anlegges og utformes slik at de ivaretar eller forbedrer den sammenhengende grøntstrukturen. For områder som 20 Side 83

84 Vedlegg 3 kun skal benyttes i anleggsperioden, skal fremtidig arealbruk bestemmes, og gjennomføring sikres ved rekkefølgebestemmelser. b) Reguleringsplan skal inneholde en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene, og til eventuell fjernvirkning. Støyskjermingstiltak skal vurderes spesielt i forhold til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. c) Før reguleringsplan for Gullaug kan godkjennes må forholdet til automatisk fredete kulturminner, jfr. 9 i kulturminneloven, være avklart. d) Byggeområde for erverv Tunet på Nordre Gullaug, gnr. 113 bnr. 1. Tun med påstående bygninger Hovedbygning, Stabbur, Forpakterbolig og Driftsbygning, hage og gårdsalle på Nordre Gullaug er et kulturhistorisk interessant anlegg som har stor betydning for kulturlandskapet. Ved regulering av området bør bygningenes fasader (unntatt nyere redskapsskur), hage og gårdsalle søkes bevart. Nye bygninger i og ved gårdsanlegget bør tilpasses eksisterende bebyggelse i dimensjonering og fasadeutforming. e) På arealer der det er fare for ustabile masser, skred, flom, springflo og forurenset grunn skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr. Pbl 68, før reguleringsplan tas opp til behandling, eller før tiltak etter Plan- og bygningsloven kan godkjennes. f) Det skal ved videre planlegging utarbeides program for håndtering av miljøspørsmål i detalj- og byggeplan. Det skal utarbeides program for miljøoppfølging i anleggsperioden og plan for deponering av masser. Planen for deponering av masser skal redegjøre for konsekvenser på veinettet ved transport av masser og avbøtende tiltak. g) Prinsippene om universell utforming, jevnfør Stortingsmelding nr. 40 (2002) nedbygging av funksjonshemmende barrierer og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne , skal legges til grunn ved videre detaljplanlegging av tiltakene. h) Ved utarbeiding av reguleringsplan skal de til enhver tid gjeldende grenseverdier for støy, jevnfør miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging, og luftforurensning legges til grunn. Grenseverdier for støy, vibrasjoner og støv i anleggsfasen skal fastsettes i reguleringsplan. i) Det skal utarbeides rekkefølgebestemmelser til reguleringsplan som sikrer at den somatiske delen av sykehuset eller annen virksomhet som øker trafikken etableres i tråd med planlagt kapasitet i vegnettet og/eller i offentlig transporttilbud. 7. Kyststi Det skal merkes og evt. ryddes kyststi på følgende strekninger: a) Langs Linnesstranda fra Gilhusodden til Gullaug. 21 Side 84

85 Vedlegg 3 b) Fra hovedatkomsten til planlagt sykehus ned til planlagte friområder ved sjøen. c) Gjennom planlagte friområder rundt Gullaughalvøya. d) Langs gangveien fra sørporten på Gullaug til nedkjøringen til Engersand havn. e) Gjennom Engersand havn i friområdene ved sjøen, gjennom badeplassen på f) Engersand. g) Det merkes egen stisløyfe i skogen sør for Engersand. h) Langs gangveien fra Engersand til Røyken grense. 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m². b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Side 85

86 Kommuneplan for Lier Utredning av samlede konsekvenser av planforslaget. Revidert etter mekling Lier kommune August 2010 Dokumentet er revidert etter meklingsmøtet. Utbyggingsområder der Lier kommune har imøtekommet pålegg og tatt områdene ut av planen er tatt ut av boligbyggeprogrammet i denne utredningen. Det gjelder områdene 20. Steinsveien, 64. Liverud, 74. Iledalsveien, 25. Langenga, 112. Tranby idrettspark, 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen Utbyggingsområder som er redusert i størrelse er også redusert i utredningen. Det gjelder områdene 7. Øvre Justad og 17. Brastad. Utbyggingsområder der det fortsatt er dissens etter mekling er beholdt i denne utredningen. Befolkningsprognosene er foreløpig ikke endret i utredningen. Det skyldes at samlet boligtall i planen ikke endres vesentlig som følge av de endringene som er gjort, og dermed heller ikke befolkningsutviklingen. Side 86

87 Side 87 2

88 Innhold Bakgrunn...5 Vekst og befolkningsøkning...5 Forholdet til valgt arealstrategi...5 Boligbygging (revidert etter mekling)...5 Befolkningsutvikling (kapitlet er ikke revidert)...6 Næringsutvikling (revidert etter mekling)...8 Utvikling i vekstområdene (kapitlet er ikke revidert)...9 Lierstranda...9 Lierbyen...10 Utvikling rundt andre lokalsentra (kapitlet er ikke revidert)...11 Sylling...11 Lierskogen...12 Tranby...12 Utvikling i øvrige lokalsamfunn (kapitlet er ikke revidert)...15 Egge krets...15 Oddevall krets...15 Nordal krets...16 Elevtallsutviklingen i skolene (kapitlet er ikke revidert)...17 Kretsvis gjennomgang av skolene...17 Høvik skole barnetrinnet:...17 Gullaug skole:...17 Høvik skole ungdomstrinnet:...17 Hegg skole...18 Egge skole...18 Lierbyen ungdomsskole...18 Oddevall skole...18 Sylling skole barnetrinnet...18 Sylling skole ungdomstrinnet...19 Nordal skole...19 Hallingstad skole...19 Hennummarka skole...19 Heia skole...19 Tranby ungdomsskole...20 Samlet vurdering av konsekvenser (Nytt kapittel etter krav fra Fylkesmannens beredskapsavdeling).20 Risiko og sårbarhet (ROS)...20 Virkninger på naturressurser (revidert etter mekling)...23 Virkninger på natur og kultur (kapitlet er ikke revidert)...24 Virkninger på landskap og grønnstruktur (kapitlet er ikke revidert)...24 Virkninger på friluftsliv (kapitlet er ikke revidert)...25 Rikspolitiske retningslinjer for Oslomarka (kapitlet er ikke revidert)...25 Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge (kapitlet er ikke revidert)...25 Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i strandsonen i Oslofjordsområdet (kapitlet er ikke revidert)...25 Trafikkberegninger (revidert etter mekling)...25 Trafikksikkerhet (revidert etter mekling)...26 Rikspolitiske retningslinjer samordnet areal- og transportplanlegging (revidert etter mekling)...26 Forurensning (revidert etter mekling)...26 Klima og energi (kapitlet er ikke revidert) Side 88

89 Side 89 4

90 Bakgrunn Vekst og befolkningsøkning På 25 år har Liers befolkning økt med ca 25 %, fra innbyggere ved utgangen av 1982 til ca Gjeldende kommuneplan forutsetter en vekst på 0,7 %, men gjennomsnittligveksten i perioden var 0,81 %. I 2006 var veksten 1,75 % og i ,99 % som er nær det samme som i Drammen og Røyken, og i 2008 var den 0,8 %. Den sterke veksten i Oslo-regionen ser ut til å fortsette. Dette forsterkes gjennom en ung befolkning som får mange barn. Selv uten netto innflytting øker folketallet i Lier med rundt 0,4 % årlig pga høye fødselsoverskudd. Mange unge med røtter i Lier ønsker også å kunne bosette seg i kommunen. Det er vanskelig for en attraktiv bostedskommune som Lier å stå mot en slik utvikling. Forholdet til valgt arealstrategi. Boligbygging (revidert etter mekling) Tyngden av boligbygging skal samsvar med langsiktig arealstrategi skje på Lierstranda, i Lierbyen, og i Tranby, Lierskogen og Sylling sentrum. I skolekretsene for øvrig skal det bygges nok boliger til at befolkningen opprettholdes og skolene kan bestå. Planforslaget er i samsvar med denne strategien. Planforslaget opprettholder alle arealer for boligbygging i gjeldende kommuneplan Det skal fortsatt bygges boliger i Lierbyen sentrum, Sylling sentrum og Lierskogen sentrum. Adgangen til spredt boligbygging på Øverskogen opprettholdes om i gjeldende plan. Følgende nye boligområder lagt inn (revidert etter mekling): 1. Lierstranda gjennom transformasjon av eksisterende næring- og transportarealer og utfylling. Forslaget innebærer at det bygges 600 boenheter i planperioden og 1400 senere. 2. Høvik ved omdisponering fra LNF-område til boligområde, inntil 30 boenheter. 3. Lier sykehus ved ombygging og fortetting av eksisterende sykehusområde. Forslaget innebærer at det bygges 250 boenheter i planperioden og 250 senere. 4. Brastad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde, inntil 125 boenheter. 5. Sagtomta på Sjåstad ved omdisponering fra nærings- til boligareal, inntil 70 boenheter. 6. Øvre Justad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde, inntil 60 boenheter. 7. Søndre Skustad ved omdisponering fra LNF-området til boligområde, inntil 7 boenheter. 8. Klinkenberghagan ved omdisponering fra LNF-område til boligområde, inntil 120 boenheter. 9. Skogli ved omdisponering fra LNF-området til boligområde, inntil 15 boenheter. 10. Solvang ved omdisponering fra LNF-området til boligområde, inntil 15 boenheter. Tre små områder som utvidelse/innfylling i eksisterende boligområder; Båhusveien - 6 boenheter, Kjenner - 10 boenheter og Mørkveien, 2 boenheter. 5 Side 90

91 Boligbyggeprogram for planperioden (revidert etter mekling): Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nøste - Høvik Hasselbakken/ Flåtan Lierstranda/Frydenlund 0 0 Vivelstad/ Sandaker Lierstranda Sum Høvik Lierbyen Utsikten/ Bråtan Lier sykehus Brastad Steinsveien 0 Sum Hegg Torstadåsen Egge grustak 0 0 Sum Egge Oddevall Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Sum Oddevall Sylling sentrum (m/svangstrand) Skjæret Valstad Skustad Iledalsveien 0 0 Sum Sylling Nordal Klinkenberghagan Liverud 0 Langenga 0 Sum Nordal Tranby idrettspark 0 Båhusveien Høgda (Heia krets) 0 0 Sum Hallingstad Øvre Ovenstadlia 0 0 Lierskogen sentrum Gravdal Ekeberg Solvang Skogli Kjenner Sivilforsvarsleiren 0 0 Sum Heia Engersand Sum Gullaug P-feltet Sum Hennummarka Fortetting/spredt 0 0 Sum Lier Boligbyggingen er konsentrert i Høvik, Gullaug og Hegg kretser, med i alt 1804 boliger som utgjør nesten 70 % av boligbyggingen i planperioden. Resten fordeler seg på øvrige skolekretser med fra 6 boenheter (Hallingstad) til 180 (Oddevall). Befolkningsutvikling (kapitlet er ikke revidert) En befolkningsprognose basert på boligbyggeprogrammet gir en befolkningsvekst på 29 % frem til Gjennomsnittlig befolkningsvekst vil bli ca 2,3 % årlig i planperioden, og befolkningen vil øke med ca personer til ved utgangen av I prognosen er det forutsatt at Lierstranda, Lier sykehus og Engersand, samt tettbebyggelsene i Lierbyen, Tranby, Sylling og Lierskogen, i hovedsak vil bli bebygd med blokkleiligheter. Øvrige felter bygges i hovedsak ut med eneboliger og småhus. Det er lagt til grunn en husholdningsstørrelse på 3 personer i eneboliger og 1,5 personer i blokkleiligheter. Prognosen klarer ikke på noen sikker måte å fange opp følgene av den flyttingen som oppstår internt i kommunen når det bygges mye et sted. Vi har erfaring for at det fører til vekst i andre deler av kommunen som følge av økt salg av bruktboliger. Det kan gi uventet vekst i barnetall. Et annet forhold som er vanskelig å fange opp er det vi har sett særlig i Heia krets, 6 Side 91

92 der nye boliger som er blitt bygd har vært særlig populære blant barnefamilier. Det har ført til raskere elevtallsutvikling i skolen enn det vi ellers har vært vant med. Dette er en utvikling vi fortsatt nesten må regne med i kretsen, og kanskje andre steder. Med disse forutsetningene vil veksten fordele seg slik på skolekretsene. Årstall Vekst Skolekrets antall % Høvik Gullaug Hegg Egge Oddevall Sylling Nordal Hallingstad Hennummarka Heia Lier kommune Av den samlede veksten på personer i planperioden kommer i Høvik, Gullaug og Hegg kretser og ytterligere 900 i Tranby/Lierskogenområdet. De resterende fordeler seg nokså jevnt på kretsene Egge, Oddevall, Sylling og Nordal og vil være tilstrekkelig til å opprettholde kretsene som livskraftige samfunn. I Hallingstad krets på Tranby ser det ut til å bli en svak nedgang i befolkningen. Dette skyldes liten utbygging og sannsynligvis, økende gjennomsnittsalder på befolkningen i kretsen. Folketilvekst i % 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Lier kommune Årstall Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Fordelingen mellom aldersgruppene i befolkningen endrer seg noe i planperioden, særlig ved at andelen barn og unge går litt tilbake og andelen mellom 67 og 79 år øker tilsvarende. Antall barn og unge under 19 år vil vokse fra ca personer i dag til ca i Aldersgruppens andel av totalbefolkningen vil synke litt fra ca 27 til ca 25 %. Antall personer i alderen år vil vokse fra ca personer i dag til ca i 2020, Aldersgruppens andel av totalbefolkningen vil holde seg uendret på ca 61,5 %. Antall personer mellom 67 og 79 år vokser fra personer i dag til i Gruppens andel av totalbefolkningen vil øke fra ca 7,5 til ca 10 %. Antall personer over 80 år vil vokse fra ca 750 til ca 850. Gruppens andel av totalbefolkningen vil holde seg uendret på ca 3 %. 7 Side 92

93 Næringsutvikling (revidert etter mekling) I gjeldende kommuneplan er det satt av ca daa til ervervsområder. Langsiktig arealstrategi setter som mål for næringsutviklingen: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. I høringsutkastet er det foreslått 370 daa nye ervervsområder utenom Lierstranda. Område: Gjeldende kommuneplan Nye områder Til sammen Lierskogen ca.40 daa. 40 daa Gjellebekk ca.260 daa. 32 daa 292 daa Tranby ca.290 daa. -Haugerud 290 daa Lierstranda* ca. 500 daa. 200 daa 700 daa Gullaug 172 daa 172 daa Amtmannsvingen - Åby ca. 570 daa. 138 daa 708 daa Kjellstad 7 daa 7 daa Lille Valle 45 daa 13 daa 58 daa Tangen 0 0 Lyngås gjenvinning alt 4 12 daa 12 daa Sylling ca 35 daa. 23 daa (hotell) ca 58 daa Sjåstad /Tronstad 66 daa -36 daa 30 daa Reistad ca. 20 daa. 20 daa. Sum: 1826 daa 597 daa -36 daa * NB : Arealene på Lierstranda er beregnet bygd ut med blandet bebyggelse av boliger og næringsbygg. 8 Side 93

94 Utvikling i vekstområdene (kapitlet er ikke revidert) Lierstranda Utbygging på Lierstranda ligger noe fram i tid og kan tidligst bli aktuelt sent i perioden. Det blir utredet bygging av inntil 2000 nye boliger på Lierstranda fordelt på blokk, terrassehus og andre konsentrerte utbyggingsformer, i tillegg til næringsbygg. Høvik krets I kretsen er det i dag 1369 boliger og 3194 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. I gjeldende kommuneplan er det potensial for å bygge ca 300 nye boliger i Hasselbakken/ Flåtan. I tillegg er ca 50 boenheter på Frydenlund under ferdigstillelse. Det foreslås følgende nye boligområder i Høvik krets: Lierstranda i alt boenheter, hvorav 600 bygges ut i planperioden, og 1400 senere. Høvik i alt 30 boenheter som bygges ut i planperioden. Boligbyggeprogrammet i kretsen vil da bli slik: Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nøste - Høvik Hasselbakken/ Flåtan Lierstranda/Frydenlund 0 0 Vivelstad/ Sandaker Lierstranda Sum Høvik Befolkningsutvikling i Høvik krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Høvik krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 55 %, fra ca til ca Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabil og antallet øker fra ca 900 i dag til ca 1350 i gruppen år vokser langsommere enn resten av befolkningen, og øker fra ca 2000 til ca 3100 personer i perioden. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 250 til 500. Andelen eldre over 80 år går noe tilbake, men antallet øker fra ca 150 i dag til ca 190 i Gullaug krets Lier kommune har vedtatt kommunedelplan for ytre Lier som tilrettelegger for sykehusutbygging, næringsarealer og store friområder på Gullaughalvøya. Hva som kan skje på Gullaug er uavklart etter at Helsedepartementet og Helse Sør-Øst RHF besluttet ikke å benytte kjøpsopsjonen de hadde på Gullaughalvøya. Dersom det ikke blir sykehusutbygging vil halvøya ha potensial for stor boligutbygging og/eller næringsutvikling, men omfanget er ikke kjent. I skolekretsen var det i boliger og 2650 innbyggere. 2,5 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 365 boliger på Engersand og det kan fortettes med ytterligere 35 boliger der. Det utredes ikke nye boligområder i Gullaug krets. 9 Side 94

95 Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 365 nye boliger i Gullaug krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Engersand Sum Gullaug Befolkningsutvikling i Gullaug krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gullaugkrets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 36 %, fra ca 2650 til ca Andelen barn og unge under 19 år går ned først i perioden for så å øke fra ca Antallet øker fra ca 770 i dag til ca 900 i slutten av perioden. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 1700 til ca 2000 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 240 til 390. Andelen eldre over 80 år er stabil, og antallet øker fra ca 70 i dag til ca 90 i Lierbyen Lierbyen tettstedsområde avgrenses til området Frognerlia Sentrum Eikenga Haskoll Lier sykehus Auvijordet. I grunnkretsene som omfatter dette området er det ca 1500 boliger og ca 3500 bosatte. Det er regulert utbyggingsområde for 113 nye boliger i Lierbyen sentrum (Bruveien og Hegsbroveien). Lier sykehus ligger innenfor Lierbyen senterområde og kan bygges ut med inntil 500 boliger. Den eldre bebyggelsen i Lierbyen representerer et betydelig potensial for fornyelse og fortetting. Dette potensialet bør engasjeres forholdsvis tidlig i perioden. Hegg krets I skolekretsen var det i boliger og 4744 innbyggere og 2,4 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 113 boliger i Lierbyen/ Fossveien og 66 i Utsikten/ Bråtan. Til sammen er dette et uutnyttet potensial på 180 boliger. Ved Lierbyen ligger Lier sykehusområde godt til rette for bygging av boliger. Denne utbyggingen er avhengig av det nye sykehuset på Gullaug og kan i beste fall realiseres sent i planperioden. Utbygging av Lier sykehus er lagt inn i forslaget med 50 boenheter årlig fra 2016, 250 boliger i planperioden og 250 senere. Brastad er lagt inn med 125 boenheter i planperioden og 75 senere og Steinsveien med 6 boenheter i planperioden. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 487 nye boliger i Hegg krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Fortettingspotensialet i eldre bebyggelse er ikke tatt med da det er vanskelig å anslå. Bare en del av utbyggingen av Bruveien er tatt med da fremdriften er usikker. Både videre fortetting og bygging av Bruveien kan settes i gang uavhengig av boligbyggeprogrammet for øvrig. Boligbyggingen i kretsen kan skje i samsvar med nedenstående boligbyggeprogram: 10 Side 95

96 Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Lierbyen Utsikten/ Bråtan Lier sykehus Brastad Steinsveien Sum Hegg Befolkningsutvikling i Hegg krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Årst all Hegg krets Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 20 %, fra ca 4800 til ca Andelen barn og unge under 19 år går ned, men antallet øker likevel fra ca 1180 i dag til ca 1350 i slutten av perioden. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 2850 til ca 3550 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 520 til Andelen eldre over 80 år er stabil, og antallet øker fra ca 220 i dag til ca 260 i Utvikling rundt andre lokalsentra (kapitlet er ikke revidert) Sylling Sylling tettsted kan avgrenses til Sylling sentrum, Fagerliåsen, Poverudbyen og Svangstrand med Skjæret. I grunnkretsene som omfatter dette området er det i dag ca 370 boliger og ca 1000 bosatte. Det er lagt til rette for bygging av 98 nye boliger i eller i tilknytning til Sylling sentrum. I tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger. Det er vanskelig å finne ytterligere sentrumsnære områder som kan egne seg for videre utbygging. Sylling krets I skolekretsen er det i dag 664 boliger og 1675 innbyggere. Det bor i gjennomsnitt 2,5 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge 50 boliger i felter Sylling, i tillegg vil eksisterende bebyggelse kunne fortettes med ca. 50 boliger. Det går erfaringsmessig sakte med fortetting og bare 20 foreslås derfor i boligbyggeprogrammet for kretsen. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 70 nye boliger i Sylling krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Sylling sentrum (m/svangstrand) Skjæret Valstad Skustad Iledalsveien Sum Sylling Befolkningsutvikling i Sylling krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. 11 Side 96

97 Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sylling krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 15 %, fra ca 1740 til ca Andelen barn og unge under 19 år synker, men antallet holder seg stabilt på rundt personer. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 1100 til ca 1200 personer. Andelen mellom 67 og 79 dobles og antall personer øker fra ca 120 til 230. Andelen eldre over 80 synker, og antallet personer holder seg stabilt på ca 60 som i dag. Lierskogen Heia krets I skolekretsen var det i boliger og 2005 innbyggere. 3,1 personer pr boenhet. Det gjenstod da å bygge 30 boliger i Lierskogen sentrum og 16 boliger i Gravdalfeltet. Boligområdet Ekeberg ligger i kommuneplanen og kan romme ca. 100 boliger. Til sammen blir dette et uutnyttet potensial på 146 boliger. Dette er tilstrekkelig til å gi Lierskogen en balansert utvikling i perioden. I Heia krets foreslås i tillegg Kjenner lagt inn med inntil 10 boenheter, Solvang med 15 boenheter og Skogli med 15 boenheter. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 156 nye boliger i Heia krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Lierskogen sentrum Gravdal Ekeberg Solvang Skogli Kjenner Sum Heia Befolkningsutvikling i Heia krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Heia krets Årstall Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 27 %, fra ca 2140 til ca Andelen barn og unge under 19 år synker utover i perioden, men antallet øker likevel fra ca 700 til ca 800 personer. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 1300 til ca 1700 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker sterkt og antall personer øker fra ca 100 til 180. Andelen eldre over 80 synker, og antallet personer holder seg stabilt rundt 40 som i dag. Tranby Hallingstad krets 12 Side 97

98 I skolekretsen er det i dag 788 boliger og 2171 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. Hallingstad er en skolekrets der vi kan forvente at flyttebevegelser kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Slike endringer klarer ikke prognosene å fange opp. I Hallingstad krets foreslås følgende utbygging: Båhusveien 8 daa 6 boliger Tranby idrettspark 6 daa 75 boliger Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 81boliger i kretsen. 13 Side 98

99 Nedenfor er vist boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Tranby idrettspark Båhusveien Sum Hallingstad Befolkningsutvikling i Hallingstad krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hallingstad krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen går ned med ca 5 %, fra ca 2100 til ca 2000 personer. Andelen barn og unge under 19 år synker, og antallet synker fra ca 530 til 430 personer. Gruppen år synker i samme takt som totalbefolkningen fra ca 1170 til ca 1130 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 240 til 300. Andelen eldre over 80 synker, og antallet personer synker fra ca 180 i dag til ca 160 i Hennummarka krets I skolekretsen er det i dag 1019 boliger og 2757 innbyggere. 2,7 personer pr boenhet. Hennummarka er en skolekrets der vi kan forvente at flytting kan føre til at elevtallene øker uten at det bygges nye boliger. Det gjenstår å bygge 60 boliger i P-feltet og foreslås ingen nye boligfelt i Hennumarka krets. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 60 nye boliger i Hennummarka krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen P-feltet Sum Hennummarka Befolkningsutvikling i Hennummarka krets med utgangspunkt i boligbyggeprogrammet. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hennummarka krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen vil i slutten av perioden øke med ca 12 %, fra ca 2700 til ca 3000 personer, dersom P- feltet bygges ut. Andelen barn og unge under 19 år synker. Antallet synker først ned mot 750, men øker til 800 personer igjen mot slutten dersom P-feltet bygges. Gruppen år vokser svakt gjennom hele perioden og øker fra ca 1750 til ca Andelen mellom 67 og 79 mangedobles, og antall personer mer enn tredobles ca 80 til ca 270. Andelen eldre over 80 øker, og antallet personer øker fra ca 15 i dag til ca 25 i Side 99

100 Utvikling i øvrige lokalsamfunn (kapitlet er ikke revidert) Egge krets I skolekretsen er det i dag 405 boliger og 1136 innbyggere. 2,8 personer pr boenhet. I Torstadåsen er det i kommuneplanens arealdel satt av utbyggingsområder til å bygge inntil 320 boliger. Boligbyggeprogrammet forutsetter at 180 boliger bygges fram til Det utredes ingen nye boligområder Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 180 nye boliger i Egge krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Torstadåsen Sum Egge Befolkningsutvikling i Egge krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Egge krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 30 %, fra ca 1250 til ca Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabil og antallet øker fra ca 320 i dag til ca 400 i slutten av perioden. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 780 til ca 1000 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker noe og antall personer øker fra ca 100 til 150. Andelen eldre over 80 år øker noe, og antallet øker fra ca 60 i dag til ca 80 i Oddevall krets I kretsen er det i dag 424 boliger og 958 innbyggere. 2,3 personer pr boenhet. I kommuneplanens arealdel er det satt av et boligområde rundt Oddevall skole som kan gi plass til inntil 50 boliger. I tillegg Innebærer forslaget at Sagtomta på Sjåstad bygges ut med inntil 70 boliger og Øvre Justad med 75 boenheter i planperioden (95 senere). Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 195 nye boliger i Oddevall krets som vist i nedenstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Oddevall Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Sum Oddevall Side 100

101 Befolkningsutvikling i Oddevall krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oddevall krets Årst all Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 60 %, fra ca 1030 til ca Andelen barn og unge under 19 år holder seg stabilt og antallet øker fra ca 290 i dag til ca 440 i slutten av perioden. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 650 til ca 1030 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker noe og antall personer øker fra ca 70 til 110. Andelen eldre over 80 synker, og antallet personer holder seg stabilt på ca 30 som i dag. Nordal krets I skolekretsen er det i dag 749 boliger og 1297 innbyggere. 1,7 personer pr boenhet. Det gjenstår å bygge boliger i Nordalfeltet. Planforslaget har med følgende nye boligfelt i Nordal krets: Klinkenberghagan med 120 boenheter i planperioden og 120 senere Langenga med ca 25 boliger i planperioden Liverud med ca 5 boliger i planperioden Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges inntil 80 nye boliger i Nordal krets som vist i nedenforstående boligbyggeprogram for kretsen. Felt/Krets Sum i planperioden Sum totalt i planen Nordal Klinkenberghagan Liverud Langenga Sum Nordal Befolkningsutvikling i Nordal krets med utgangspunkt i ovenstående boligbyggeprogram. Befolkningsandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nordal krets Årstall Totalbefolkning Over 80 år år år år år 6-12 år 0-5 år Totalbefolkning Folketallet i kretsen øker med ca 52 %, fra ca 1350 til ca Andelen barn og unge under 19 år er stabil, og antallet øker fra ca 370 til ca 580 personer. Gruppen år vokser i samme takt som totalbefolkningen, og øker fra ca 810 til ca 1270 personer. Andelen mellom 67 og 79 øker og antall personer øker fra ca 110 til 170. Andelen eldre over 80 synker, og antallet personer synker fra ca 45 til ca Side 101

102 Elevtallsutviklingen i skolene (kapitlet er ikke revidert) Befolkningsutviklingen er tilstrekkelig til å opprettholde elevtallet i alle skolene i kommunen. Dersom prognosen slår til vil det ikke være nødvendig å bygge noen ny skole i planperioden, men elevtallet i inntaksområdet til Lierbyen u-skole vil øke så mye at skolen vil nå grensen for sin kapasitet. Kapasiteten ved nye Høvik skole vil bli fullt utnyttet og all reservekapasitet vil bli tatt i bruk. Kretsvis gjennomgang av skolene Høvik skole barnetrinnet: Nye Høvik/ Stoppen skole får plass til 400 elever (57 pr årskull) på barnetrinnet, 350 (117 pr årskull) på ungdomstrinnet. Det tilsvarer 2-3 paralleller på barnetrinnet. Skolen vil ha mulighet til å ta imot ytterligere 150 elever. Elevtallet på barnetrinnet vil stige fra mellom 33 og 56 pr årskull i 2009 til mellom 73 og 85 pr årskull i 2020 dersom det bygges ut i henhold til det foreslåtte boligbyggeprogrammet. At elevtallsveksten ikke blir høyere beror på at det er forutsatt blokkbebyggelse på Lierstranda. Erfaringsmessig gir det mange én- og tofamiliehusholdninger og få barn. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i blokkbebyggelse i Lier er 1,4 personer. Med det som forutsetning vil Høvik skole ha kapasitet på barnetrinnet til utbyggingen som er foreslått i planperioden, dersom også tilleggskapasiteten utnyttes. Gullaug skole: Gullaug skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392. I planperioden vil elevtallet stige fra gjennomsnittlig 30 pr årstrinn til over 45 pr trinn. Skolen vil nærme seg maksimal utnyttelse når Engersandutbyggingen er gjennomført. Den vil ikke ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Høvik skole ungdomstrinnet: Nye Høvik/Stoppen skole bygges med plass til 400 elever (57 pr årskull) på barnetrinnet, 350 (117 pr årskull) på ungdomstrinnet. Det tilsvarer 4 paralleller på ungdomstrinnet. Skolen vil ha mulighet til å ta imot ytterligere 150 elever. I perioden fram til 2020 vil elevtallet på ungdomstrinnet øke fra mellom 70 og 90 på de enkelte klassetrinn i 2009 til 110 pr trinn i 2020 når det er forutsatt 1365 nye boliger i Høvik og Gullaug kretser. Kapasiteten blir helt utnyttet både på barne- og ungdomstrinnet ved nye Høvik skole og at hele reservekapasiteten som blir bygd inn blir utnyttet. Forutsetningen kan sprekke dersom det blir mer populært blant barnefamilier å bosette seg i blokkleiligheter enn tilfellet er i dag. 17 Side 102

103 Hegg skole Hegg skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag har den mellom 55 og 65 elever pr årskull og rundt 420 elever totalt. Den har ledig kapasitet til 400 boenheter. Ved bygging av 487 boenheter som boligbyggeprogrammet er skolens kapasitet oppbrukt. Utbygging både i Lier byen og på Lier sykehus vil ha stor andel av leiligheter i blokk. Det er erfaringsmessig få barnefamilier som flytter inn i slike boliger. Utbygging av Brastad må forventes å bestå i hovedsak av eneboliger, noe som gir mange barn. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift også uten videre boligbygging. Egge skole Egge skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. Tidlig i perioden vil elevtallet variere mellom 11 og 24 på de enkelte klassetrinn. Videre fremover vil elevtallet øke til rundt 25 pr årskull når Torstadåsen er fullt utbygd. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging. Lierbyen ungdomsskole Lierbyen skole er 3 parallell med plass til 270 elever. I skolens inntaksområde foreslås det bygd 667 boenheter. Med den utbyggingen som er foreslått vil elevtallet pr årstrinn øke fra ca 80 til mellom 90 og 100 i løpet av perioden. At elevtallet ikke øker mer har sammenheng med at boligbyggingen i Lierbyen og på Lier sykehus i det vesentlige vil bestå av blokkleiligheter. Det er erfaringsmessig få barnefamilier som flytter inn i slike boliger. Skolen når kapasitetsgrensen i løpet av perioden. Oddevall skole Oddevall skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Det er i planutkastet boligområder for inntil 195 nye boliger og med slik utbygging vil elevtallet øke fra ca 14 pr klassetrinn i dag til ca 25 i Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift også uten videre boligbygging. Sylling skole barnetrinnet Barnetrinnet på Sylling skole er 1-parallell med plass til 40 elever på hvert klassetrinn, til sammen 280 elever. Med en mindre utvidelse av bygningene vil skolen ha kapasitet til 2 paralleller på alle trinn. Med en utbygging som foreslått vil elevtallet variere mellom 17 og 38 på de enkelte klassetrinn frem mot Mot slutten av perioden vil det ligge mellom ca 25 og 30 pr klassetrinn på barnetrinnet. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. 18 Side 103

104 Sylling skole ungdomstrinnet Ungdomsskoletrinnet på Sylling skole har plass til 180 elever i 2 paralleller og mottar elever fra Sylling og Oddevall barneskoler. Med den utbygging som er foreslått i planperioden vil elevtallene øke til over 50 pr klassetrinn. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Nordal skole Nordal skole er 1-parallell med plass til 28 elever på hvert klassetrinn, til sammen 196 elever. Med utbygging av 200 boliger som planforslaget innebærer vil elevgrunnlaget i kretsen øke fra rundt 20 pr årskull til rundt 30 mot slutten av planperioden. På grunn av at mange foreldre velger å sende sine barn til Hallingstad skole varierer elevtallet mellom 2 og 13 på de enkelte klassetrinn. På grunn av det har skolen for liten elevtilgang til å tilfredsstille alminnelige pedagogiske og økonomiske krav. Dersom foreldrene velger å sende sine barn til Nordal skole vil elevtallet kunne øke og skolen være sikret mer forsvarlig elevgrunnlag. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 250 nye boliger. Hallingstad skole Hallingstad skole er 2-parallell med plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. I planperioden vil elevtallet synke fra mellom 25 og 41 på de enkelte klassetrinn i starten til rundt 20 mot slutten av perioden. Skolen mottar i dag en del elever som tilhører Nordal krets. Den har kapasitet til å motta disse, og til at elevtallet kan øke på grunn av flytting. Den vil også ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging og har samtidig kapasitet til å motta elevene fra omkring 300 nye boliger. Hennummarka skole Hennummarka skole er 3-parallell med plass til 84 elever på hvert klassetrinn, til sammen 588 elever. I dag brukes den som 2-parallell, tilsvarende 392 elever. Elevtallet vil være synkende fra mellom 24 og 50 på de enkelte klassetrinn i starten av perioden til like under 40 mot slutten, forutsatt at P-feltet blir bygd ut. Uten P-feltet vil elevtallet synke mer. Skolen er sikret tilstrekkelig elevtall til forsvarlig drift uten videre boligbygging, og har god kapasitet ved drift av 2-paralleller også om elevtallet øker på grunn av flytting. Ved drift av 3 paralleller vil skolen ha kapasitet til å motta elevene fra omkring 700 nye boliger. Heia skole Heia skole har 2-paralleller og plass til 56 elever på hvert klassetrinn, til sammen 392 elever. Med utbygging som foreslått vil elevtallet i perioden variere mellom 30 og 50 på de enkelte klassetrinn. De siste eneboligutbyggingene i Heia krets har tiltrukket seg familier med mange barn. Dette vil også kunne skje ved senere utbygginger, men prognosene klarer ikke å fange det opp. Skolen vil ha kapasitet nok til en slik utvikling med den utbyggingen som er forslått. 19 Side 104

105 Tranby ungdomsskole Tranby skole er 5 parallell med plass til 480 elever. I planutkastet foreslås det i alt bygd 527 boenheter i skolens inntaksområde, inklusiv det som ligger i gjeldende kommuneplan. Skolen har kapasitet til nye boliger. Med slik utbygging vil elevtallet variere fra 140 til 160 pr trinn i planperioden Samlet vurdering av konsekvenser (Nytt kapittel etter krav fra Fylkesmannens beredskapsavdeling) Risiko og sårbarhet (ROS) Risiko og sårbarhetsanalyse for Lier Lier kommune har gjennomført Risiko og sårbarhetsanalyse. Brann, ulykker og naturkatastrofer, herunder klimaendringer, datert Den omhandler følgende temaer: ABC-ulykker Ulykker som medfører eksponering / utslipp av radiologisk, biologisk eller kjemisk materiale. Brann (i institusjoner eller boliger) som utløser behov for kommunale bolig- og omsorgstjenester Lier kommune har ansvar for sine institusjoner og sikkerheten til de deler av befolkningen som benytter seg av dem. Dambrudd Lier har flere dammer. Dammyrdammen og Hvalsdammen er relativt små, men ligger i trange daler og nær bebyggelse. Ekstreme snømengder Flom Lier kommune er utsatt for flom. Dette gjelder spesielt i Liervassdraget og Drammensfjorden. Flomskred Flom som river med seg masser. Industriulykke Bla. Star malingsfabrikk, Aker Kværner, Alpharma, Protan, kjøleanleggene ved Fruktlageret og BAMA Nedsatt kommunal beredskap Grunner kan være strøm og telebrudd, ansatte som ikke er i stand til å komme på jobb (eks. atomulykke, pandemi) Radon Lier kommune har relativt store forekomster av Radon. Denne gassen vil når den konsentreres i boliger kunne medføre helseplager og utvikling av kreft. Ras / Skred 20 Side 105

106 Fjellskred - Jordskred Snøskred Kvikkleireskred Skogbrann Transportulykke Det går hovedfartsårer for transport gjennom Lier kommune. Analysen vurderer sårbarhet i en matrise der ulike hendelser beskrives med hensyn til hyppighet og hvor farlige de er, og risikoen hendelsene utgjør for følgende områder: Mennesker, miljø, omdømme, tjenesteproduksjon og økonomiske verdier. Risiko- og sårbarhetsanalysen oppsummer faren for alle konsekvensområder slik: Og for mennesker slik: 21 Side 106

107 Som det fremgår av figurene ovenfor er det transportulykker som er vurdert til å utgjøre størst sikkerhetsrisiko i Lier. Dette har sammenheng med de store transportårene der det fraktes mye farlig gods. For øvrig er brann i kommunal institusjon vurdert å utgjøre en stor sikkerhetsrisiko for mennesker, men sannsynligheten for at det skal skje er noe lavere. Risiko og sårbarhetsanalyse for Kommuneplanens arealdel: 1. Flom- og rasfare Planforslaget omfatter utbyggingsarealer på Lierstranda der det er fare for oversvømmelser ved 200 års flom. Sagtomta Sjåstad er utsatt for flom med gjentaksintervall på 200 år på arealer som ligger lavere enn 3 m over elvebunnen i Glitra. Øvrige utbyggingsarealer som foreslås vil ikke være utsatt for flomfare, jfr. flomsonekartlegging. Gjennom flomsonekartleggingen er det fastslått at bruene over Lierelva for E 18 og RV 289 har for dårlige gjennomløp ved flommer over 50 års gjentaksintervall. Brua over Lierelva i Åmotveien hadde også for liten kapasitet ved flommen sommeren Det er omkjøringsmuligheter alle steder, men utrykningstiden vil øke. Ingen av utbyggingsarealene som er foreslått ligger i områder der det er registrert fare for kvikkleireskred. Flere av dem ligger imidlertid i områder med marine avsetninger, i hovedsak leire. Under marin grense krever Lier kommune at det foretas grunnundersøkelser før reguleringsplaner kan behandles. Store arealer i Lier har kvikkleire. Det er lite bebyggelse og viktig infrastruktur i disse områdene, med unntak av Eikenga og Vellingbekken. Begge disse ble sikret mot skred i løpet av 2008 og sikkerheten er å anse som tilstrekkelig for den bestående bebyggelsen. Hele Lierdalen ligger under marin grense og grunnforholdene består i hovedsak av marine avsetninger av stor mektighet. Rasfare kan ikke utelukkes i slike områder og Lier kommune krever at det utføres grunnundersøkelser før reguleringsplaner kan behandles. 22 Side 107

108 Faren for steinsprang er vurdert som liten i områder som er foreslått bygd ut. En liten del av foreslått boligområde på Lier sykehus er utsatt, jfr. aktsomhetskart for steinsprang. Det har forekommet steinsprang i begge dalsidene. Bebyggelse i boligområdet i Sørumlia ligger utsatt til, det gjør også RV 285 fra Sylling til Skaret. Fjellet langs RV 285 sikres og fjellet over Sørumlia ble sikret i Flomskred kan utgjøre en viss fare langs bekker og flomløp i Lier. Ingen foreslåtte utbyggingsområder er utsatt, men i noen områder er det mindre bekker. Sikkerheten regnes som tilstrekkelig ivaretatt ved at det opprettholdes 20 m sikkerhetssone langs bekker gjennom utbyggingsområdene. 2. Samfunnssikkerhet På Lierstranda kan ikke ulykker som følge av transport av farlig gods på jernbanelinjen gjennom området og hovedveiene innenfor, utelukkes. Det må vurderes særskilt når boligbebyggelse lokaliseres innenfor området. De øvrige foreslåtte utbyggingsområdene er vurdert som sikre med hensyn til farer som følge av transportvirksomhet og annen farlig virksomhet. På hovedveiene og jernbanen gjennom Lier transporteres det farlig gods. I følge Risikoog sårbarhetsanalyse for Lier kommune, 2008, er faren for transportulykker i kommunen meget stor, d.v.s. at det på vei eller bane i kommunen kan skje ulykker med farlig gods oftere enn hvert tiende år. Det er særlig pekt på eksplosjonsfare og fare for spredning av giftig røyk ved brann. Konsekvensen av en ulykke for mennesker er vurdert som kritisk. Følgene av transportulykker må forventes å være størst like inntil der ulykken skjer og avta med økene avstand. Virkninger på naturressurser (revidert etter mekling) 1. Landbruk Planforslaget har samlet en viss negativ virkning for landbruket. Det foreslås omdisponert i alt 337 da fra LNF til byggeområder. Av det er ca 273 da dyrket mark og ca 64 da andre arealer. Til næring er det forslått omdisponert i alt 200 da dyrket mark (inklusiv et veksthusanlegg), til boliger 46 da og til idrettsanlegg 27 da. Lokalt på strekningen Amtmannssvingen-Kjellstad er virkningen av planforslaget negativ ved at det innebærer omdisponering av i alt 113 daa dyrket mark og 77 daa veksthusareal til næringsvirksomhet og idrettsanlegg, og ved at tre bruk får redusert driftsgrunnlag. 2. Massetak Planforsalget har svak negativ virkning ved at det innebærer omdisponering av i alt ca 12 da av massetaket på Lyngås som er avmerket i NGU s Grus- og pukkdatabase som Meget viktig grusressurs. 3. Grunnvann Forslaget kan ha negativ virkning ved at det kan innebære fare for forurensing ved etablering av Gjenvinningsstasjon alt. 2 Lyngås oppå den store grunnvannsforekomsten på Lyngås. 23 Side 108

109 Virkninger på natur og kultur (kapitlet er ikke revidert) 1. Naturmiljø Planforslaget kan ha negativ virkning ved at mulig utslipp til Hårbergbekken fra Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås vil påvirke området Snarum registrert i Naturbasen som viktig naturtype kroksjø, meandrende elveparti. 2. Biologisk mangfold Planforlaget har positiv virkning ved at den foreslår en tilfredsstillende løsning på viltkorridoren mellom Vestmarka og Kjekstadmarka over Gjellebekk. Det er i dag ingen tilfredsstillende løsning i området. Det har positiv virkning ved at voksestedet til Myrflangre på Haugerudmyrene er endret fra framtidig næringsområde til LNF-område. Det har negativ virkning ved at utbygging i Tranby idrettspark påvirker voksestedet til en planteart registrert i rødlista med status VU. Det kan ha negativ virkning dersom utbygging av Lille Valle påvirker Kattingbekken, sidebekk til Sandakerelva som er en viktig gytebekk for sjøørret. 3. Kulturmiljø og kulturminner Planens samlede virkning for kulturminner er liten, med unntak for Lier sykehus der utbygging med boliger vil berøre eksisterende sykehusbebyggelse og park klassifisert som kulturlandskap med høy verneverdi m.h.t. nyere tids kulturminner. Den kan ha negativ virkning for kulturminner og kulturmiljø ved at utbygging av Skogli og Øvre Justad kan berøre automatisk fredede kulturminner. Planen kan ha negativ virkning ved at Sagtomta på Sjåstad kan inneholde rester etter tidlig industri og Langenga ligger i et område med mange automatisk fredede kulturminner. Befaring må foretas før området kan bebygges. Planforslaget berører for øvrig ingen kulturmiljøer eller automatisk fredede kultuminner. Virkninger på landskap og grønnstruktur (kapitlet er ikke revidert) Planen har samlet noen innvirkning på landskap og grønnstruktur. Lokalt på Lier sykehus vil den ha negativ virkning på det fine parklandskapet der og ved at det kommer mer tettbebyggelse opp til Fosskollen. Lokalt i Nordal vil utbygging av Klinkenberghagan ha negativ fjernvikning og bli synlig i store deler av dalen. Utbygging av Øvre Justad vil ha negativ fjernvirkning ved at dalsiden bygges ut. Boligbygging i Tranby idrettspark vil ha negativ virkning for grønnstukturen i området rundt Tranby senter. 24 Side 109

110 Gjenvinningsstasjon på Lyngås, begge alternativer, vil lokalt ha negativ virkning på landskapsbildet. Virkninger på friluftsliv (kapitlet er ikke revidert) Planforslaget har stor positiv virkning for friluftslivet ved at store strandarealer på Lierstranda og Gullaug, som i dag er utilgjengelige, blir gjort tilgjengelig for allmennheten. Utvikling av Eiksetra, samt tilrettelegging for skistadion ved Damvannet eller ved Eggevollen vil øke tilgjengeligheten for allmennheten til de store friluftsområdene i området. I kortere perioder med idrettsarrangementer vil allmennhetens bruk av områdene kunne bli begrenset. Lokalt fører boligbygging i Tranby idrettspark og Lier sykehus til beslaglegging av områder som i dag brukes til friluftsliv. Rikspolitiske retningslinjer for Oslomarka (kapitlet er ikke revidert) Planforslaget har positiv virkning for friluftsliv ved at reglene i ny markalov er tatt til følge i plankart og bestemmelser. Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge (kapitlet er ikke revidert) Planforslaget vil som helhet ha positiv virkning for barn og unges nærmiljø ved at store strandarealer og andre friområder blir gjort tilgjengelig dersom Lier stranda bygges ut med blandet bolig- og næringsbebyggelse. Likedan vil store strandarealer bli tilgjengelige på Gullaug som følge av utbygging der. Lokalt på Tranby vil virkningen ha negativ virkning for nærmiljø siden barna ved Hallingstad skole bruker den delen av Tranby idrettspark som foreslås til boligbygging, til lek og opphold. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i strandsonen i Oslofjordsområdet (kapitlet er ikke revidert) Planforslaget har stor positiv virkning på grunn av at Lierstranda miljøprosjekt åpner store strandarealer som i dag er utilgjengelige, for allmennheten. Det har også positiv virkning ved at det viderefører vedtatt arealbruk på Gullaug fra Kommunedelplan for ytre Lier ogslik sikrer allmennhetens tilgang også til disse arealene. Trafikkberegninger (revidert etter mekling) Planen medfører følgende trafikkøking på grunn av boligbygging uttrykt i årsdøgntrafikk (ÅDT). Bare nye områder som foreslås i planen er tatt med. Område I planperioden Etter planperioden Sum Lierstranda (alt 1) Høvik Lier sykehus Brastad Sagtomta Sjåstad Øvre Justad Klinkenberghagan Skogli Side 110

111 Solvang Kjenner Sum Trafikkøkning på grunn av allerede vedtatt boligbygging er ikke beregnet. Trafikkøking som følge av de minste feltene med 2-7 boenheter er ikke beregnet. Trafikkøkningen som følger av næringsetablering er ikke beregnet på grunn av at det ikke er kjent hva slags næringsom vil komme på de ulike arealene. Trafikksikkerhet (revidert etter mekling) G/S-vei trafikkulykker Planforslaget lokaliserer hovedandelen av boligbebyggelse i områder der det er sammenhengende G/S-nett med kontakt til skole og sentrumsfunksjoner. Sagtomta Sjåstad har adkomst fra Vestsideveien der det ikke er G/S-vei, men det er mulig å etablere trafikksikker fotgjengerforbindelse til Oddevall skole. Øvre Justad har adkomst fra Vestsideveien der det ikke er gang- og sykkelvei. Det vil kunne etableres og må stilles som grav ved utbygging. Klinkenberghagan ligger i et område uten gang- og sykkelvei. Avstanden til skolen er liten og det kan etableres trafikksikker forbindelse til skole og til gang- og sykkelvei som bygges langs RV 285. Alle foreslåtte nye næringsarealer ligger i områder med sammenhengende G/S-nett med kontakt til sentrumsfunksjoner. Rikspolitiske retningslinjer samordnet areal- og transportplanlegging (revidert etter mekling) Planforslaget bygger på prinsippene i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og lokaliserer hovedmengden av ny boligbebyggelse i områder nær kollektivknutepunktet på Brakerøya, og ved Lierbyen (Lier sykehus) og Tranby der kollektivdekningen er god. Lokalisering av næringsvirksomhet på Lierstranda og i området Vitbank-Åby anses også å være i samsvar med retningslinjene. Arealene ligger nær overordnet veinett og har god kollektivdekning. Forurensning (revidert etter mekling) 1. Eksisterende luft- grunn- og vannforurensing (bl.a. radon) På Lierstranda er det registrert forurensninger i grunnen og i sjøen utenfor. Det er laget planer for opprensking av forurensningene etter pålegg fra Statens forurensingstilsyn og opprenskingen har startet opp på noen av eiendommene. Det må dokumenteres at arealer som skal benyttes til boligbebyggelse eller andre ømfintlige formål tilfredsstiller kravene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del Side 111

112 Det er ikke registrert grunnforurensninger forårsaket av menneskelig aktivitet i andre foreslåtte utbyggingsområder. Aktsomhetskartet for radon som er tilgjengelig på nettstedet til Norges geologiske undersøkelser (NGU) angir at det er høy risiko fare for ulekking fra grunnen i store deler av Lier kommune. Det gjelder i de fleste av de foreslåtte utbyggingsområdene. Det må settes inn tiltak ved utbygging for å hindre helserisiko for innbyggerne. 2. Utslipp til luft, jord og vann som følge av tiltakene Hovedtyngden av utbyggingsarealer ligger i områder med offentlig avløpsnett. Avløpsvann vil derfor bli forsvarlig behandlet i kommunalt renseanlegg. Ingen av utbyggingsområdene er forventet å medføre utslipp til jord eller luft. 3. Støy Deler av området på Lierstranda vil være utsatt for støy over grenseverdiene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 5. Det samme gjelder Høvik, Tranby idrettspark og Kjenner. Utforming av bebyggelsen og evt. skjermingstiltak må ta hensyn til dette og det må dokumenteres at forskriftens krav oppfylles før reguleringsplaner for områdene kan godkjennes. 27 Side 112

113 Klima og energi (kapitlet er ikke revidert) Ny utbygging, eller etablering av nye boliger og næringsvirksomhet, genererer nytt forbruk av energi til transport og stasjonære formål (oppvarming og elektrisk utstyr), med tilhørende utslipp av klimagasser. Utslippene er enten direkte i Lier ved lokal forbrenning av drivstoff og fyringsolje eller gass, eller indirekte ved at elektrisiteten produseres utenfor Lier eller Norge, helt eller delvis fra fossile energikilder som gass, kull og olje. Beregninger belyser konsekvensene, uten å gi et fullstendig bilde 1. Valg av lokalisering av ny utbygging fastlegger hovedgrunnlaget for utviklingen i transportutslippene, selv om det gjennom ulike tiltak er mulig å påvirke dem noe i ettertid. Utslipp pr boenhet (t CO2 -ekv/år) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Årligtransportutslipp per boenhet ogfelt Det stasjonære utslippet påvirkes delvis av lokaliseringen, men i hovedsak av utformingen av utbyggingen. Utviklingen på det stasjonære utslippet er i større grad påvirkbart gjennom de enkelte planvedtak i oppfølgingen av kommuneplanen. Blant annet fordeling mellom småhus og leiligheter har stor betydning for energiforbruk til oppvarming. Utslipp pr boenhet (t CO2 -ekv/år) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Årligstasjonært utslipp per boenhet og felt Både transport- og stasjonære utslipp varierer med minst 100 % mellom feltene. Dette gjelder selv uten å ta høyde for at andelen som reiser kollektivt, sykler eller går sannsynligvis vil bli vesentlig høyere på Lierstranda enn i andre områder. Det gjelder også uten å ta hensyn til muligheten for fjernvarmeanlegg eller lokale varmesentraler rundt om. Summen av utslippene fra alle feltene (tidligere vedtatte og de som foreslås nå) vil når de er 1 Det finnes ingen etablerte verktøy for konsekvensvurdering av energi- og klimaforhold på arealplannivå. Vi har utviklet en enkel beregningsmodell, og avgrenset oppgaven til å gjelde boliger, ikke næringsutbygging, og kun stasjonær energi til oppvarming, ikke energi til lys og utstyr. Ikke utbygde arealer i gjeldende kommuneplan er medtatt for å gi et helhetsbilde. 28 Side 113

114 fullt utbygd i 2035 være ca tonn CO2-ekv/år (uten hensyn til krav om lavenergistandard eller fjernvarme, og eksklusiv el til utstyr). Nedenfor vises utviklingen ut fra boligbyggeprogrammet. I forhold til utslippet fra eksisterende bebyggelse ( t med tilsvarende beregningsforutsetninger) blir økningen på 31 % Akkumulerte utslipp Nye Vedtatt Denne økningen i utslippene vil nær halveres med forutsetningen om lavenergistandard i all utbygging, og med fjernvarme til oppvarming på Lierstranda og Lier sykehus. t CO2-ekv / år Tyngden av utbyggingen er lagt til områder med stor andel mindre energikrevende leiligheter og lavere transportbehov, og områder som styrker kollektivmulighetene og mulighetene for klimavennlig fjernvarme Totalt utslipp per felt Stasjonær Mobil Totall utslipp (t CO2 -ekv) Feltene Øvre Justad og Klinkenberghagen er store og gir relativt høye utslipp per boenhet, med mindre muligheter for senere klimagassreduserende tiltak. For øvrig har forslaget en profil som underbygger en energi- og klimaorientert utbyggingsstrategi, basert på vurderingene av energibruk og klimagassutslipp knyttet til de enkelte utbyggingene. Dette kan styrkes ytterligere med klimareduserende tiltak i utformingen av områdene og byggene, noe som ivaretas gjennom aktiv bruk av bestemmelser i arealdelen. 29 Side 114

115 LIER KOMMUNE Kommuneplan for Lier Utredning av konsekvenser for enkeltområder. Revidert etter mekling Lier kommune August 2010 Dokumentet er revidert etter meklingsmøtet. Utbyggingsområder der Lier kommune har imøtekommet pålegg og tatt områdene ut av planen er tatt ut av boligbyggeprogrammet i denne utredningen. Det gjelder områdene 20. Steinsveien, 64. Liverud, 74. Iledalsveien, 25. Langenga, 112. Tranby idrettspark, 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen Utbyggingsområder som er redusert i størrelse er også redusert i utredningen. Det gjelder områdene 7. Øvre Justad og 17. Brastad. Utbyggingsområder der det fortsatt er dissens etter mekling er beholdt i denne utredningen. 1 Side 115

116 2 Innhold Boligområder Lierstranda Høvik Lier sykehus Brastad Øvre Justad Sagtomta på Sjåstad Skustad søndre Klinkenberghagan Båhusveien Solvang Sivilforsvarstomta Kjenner Skogli Næringsområder: Espedal handelsgartneri Åby Bærø Hølaløkka Mester Grønn Alpharma Lille Valle Gjennvinningsstasjon alt.4. Lyngås grustak ASVO Kjellstad Bergfløtt Holtsmark hotell Andre arealbruksendringer Linnesvollen Eiksetra Skistadion ved Damvannet Eggevollen Flytting av småbåthavn fra Gilhusbukta ELG1. Vilttrekk. Gjellebekk Konsekvensutredning endring av planbestemmelsen som regulerer utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Side 116

117 3 Kilder: Fare for kvikkleireskred: Skredhendelser: Flomfare: Kulturminner og kulturmiljøer: Automatisk fredede Nyere tids kulturminner: Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Norges geotekniske institutt (NGI) 2005: Program for økt sikkerhet mot kvikkleireskred. Risiko for kvikkleireskred i Lier kommune. Stabilitet og forslag til sikringstiltak. Norges geologiske undersøkelsers (NGU): Skrednett ( Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Flomsonekart. Delprosjekt Lier. Rapport nr 6/2007. Lier kommune 2008: Registrering av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren: Kulturminnebasen Askeladden ( Riksantikvaren: SEFRAK-registeret. Støy: Statens vegvesen Støysonekartlegging langs E 18. Statens vegvesen Hovedvegsystemet i ytre Lier. Konsekvensutredning. Side 117

118 4 Boligområder 113. Lierstranda GNR/Bnr.: Flere Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Flere Areal: Dyrket mark: 0 daa, Eksisterende arealbruk: Erverv - industri, lager, kontor Planstatus KPL: Eksisterende erverv, planlagt havn, planlagt friområde Planstatus reguleringsplan: Forslag til endring: Bebyggelse og anlegg Foreslått utbygging: Fjordby bolig, erverv, næring Tidligere behandling: Vedtak i formannskapet 22/1-09: Formannskapet viser til de sterke signalene som er kommet gjennom forskjellige møter, scenarieprosess mv. og forutsetter at Lierstranda i fremtiden skal utvikles til en fjordby basert på arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet og boliger. Side 118

119 5 Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi sier: Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Næringsutvikling: Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Vekstområder Lier ønsker fortsatt vekst og vil styre veksten til områder der den er i samsvar med våre mål og retningslinjer. Lier har uttrykte mål om utvikling av Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Lierstranda Lierstranda (Gilhus Drammen grense) er Liers og regionens viktigste utviklingsområde på lang sikt. Lier ønsker å gjøre strandsonen tilgjengelig for allmennheten ved å foreta miljøforbedringer og legge grunnlaget for en transformasjon til boliger, næring, rekreasjon og naturområde på Lierstranda. Liers sjøfront skal utvikles for å skape en helhetlig karakter i området. Utviklingen skal ivaretas innenfor en høy miljøprofil. Langsiktig arealstrategi må skape rom for ønsket utvikling av Lierstranda. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Side 119

120 6 Det er ikke boliger i området i dag og det er heller ikke lagt ut boligområder i gjeldende kommuneplan. Den utviklings- og omdanningsprosessen Gjelsten Holding AS har tatt initiativ til, åpner muligheter for miljøopprydding, tilgjengeliggjøring og utbygging av blandet bebyggelse med næring og boliger. Boligandelen i området avklares i det videre planarbeidet. Det vil være avhengig av hvilken karakter vi ønsker at området skal ha, hva som er teknisk mulig og av markedsmessige forhold. Forslagets konsekvenser for de etterfølgende tema.: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Flom Deler av Lierstranda vil bli oversvømt ved tohundreårsflom i Drammensfjorden, og ligger også utsatt til som følge av fremtidig havnivåstigning. I udatert rapport Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner., utarbeidet for DSB, er havnivåstigningen frem til 2100 beregnet å utgjøre 47 cm over NN Mulig stormflo er i 2100 beregnet å nå en høyde på 228 cm over NN Skred Området Lierstranda ligger i har marine avsetninger med stor mektighet. Utenfor området faller fjordbunnen bratt. Det foreligger flere geotekniske rapporter som er utarbeidet i forbindelse med utfyllingene som er gjort. De viser tilstrekkelig sikkerhet for den virksomheten som foregår i området i dag. Det er krav om peling til faste masser ved oppføring av bebyggelse. For utfylling i Gilhusbukta foreligger egen geoteknisk rapport som er omtalt i konsekvensutredningen: Nerland, Ø., O. Gregersen og T. Vernang (2007). Utbygging utenfor Lierstranda og Gilhus - Geoteknisk vurdering. Norges Geotekniske Institutt Konsekvensutredningen konkluderer slik: I følge rapporten vil fare for grunnbrudd være minimale så lenge en begrenser alt utfyllingsarbeide til områder innenfor kote -14 meter. Setningene forventes å være mindre enn i en normalkonsolidert situasjon. Radon På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy risiko. Samfunnssikkerhet På jernbanelinjen over Lierstranda og på E 18 innenfor fraktes det farlig gods. Det samme kan være tilfelle på skip til og fra Drammen havn. I følge Risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune, 2008, er faren for transportulykker i kommunen meget stor, d.v.s. at det på vei eller bane i kommunen kan skje ulykker med farlig gods oftere enn hvert tiende år. Det er særlig pekt på eksplosjonsfare og fare for spredning av giftig røyk ved brann. Konsekvensen av en ulykke for mennesker er vurdert som kritisk. Følgene av transportulykker må forventes å være størst like inntil der ulykken skjer og avta med økene avstand. Sikkerhet mot følger av transportulykker må analyseres og ivaretas før det tas stilling til plassering av bolig- og annen bebyggelse der mange mennesker skal oppholde seg store deler av døgnet. Side 120

121 7 Konklusjon Området kan bebygges med følgende forutsetninger lagt til grunn. Ny bebyggelse plasseres i sikker høyde - over kote +2,5 (228 cm + sikkerhetssone) - eller sikres på annen måte mot inntrenging av vann. Planer for bebyggelse dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet mot utglidninger og setninger. Bebyggelsen sikres mot inntrenging av radon. Krav til sikkerhetsavstand til jernbanelinjen ivaretas ved plassering og utforming av bebyggelse til ulike formål, jfr. fare for eksplosjoner og brann ved frakt av farlig gods. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Lierstranda er i dag hovedsakelig ikke tilgjengelig for barn og unge. Utbygging i samsvar med planforslaget vil øke tilgjengeligheten og stille store strandarealer til disposisjon. Dette vil ha stor positiv virkning for barn og unge. Friluftsliv: Lierstranda er i dag hovedsakelig ikke tilgjengelig for friluftsaktiviteter. Utbygging i samsvar med planforslaget vil øke tilgjengeligheten og stille store strandarealer til disposisjon. Dette vil ha stor positiv virkning for friluftsliv. Forurensning og støy. Det foreligger planer for opprensking av forurenset grunn i hele området. Statens forurensningstilsyn er ansvarlig myndighet som gir pålegg om og godkjenner planer for opprensking. Det må dokumenteres at arealer som skal benyttes til boligbebyggelse eller andre ømfintlige formål tilfredsstiller kravene i Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 1. Området er belastet med støy fra hovedveinettet, og industri og næringsvirksomhet. Deler av området er utsatt for støy over tiltaksgrensen fra vei og jernbane jfr. Statens vegvesen Støysonekartlegging langs E 18. Det må treffes tiltak slik at bolig- og annen bebyggelse for støyømfintlig virksomhet skjermes mot støy jfr. Forskrift nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 5. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Det er ingen kjente naturressurser i området. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Det er ikke kjent kulturminner i området. I forbindelse med forundersøkelsene for tiltaksplan for opprensking i Gilhusbukta er bukta undersøkt av arkeologer og frigitt til utfylling. Resten av området består av utfyllinger utført i løpet av de siste ca 50 årene. Biologisk mangfold. Det er ikke registrert naturverdier innenfor området med unntak av i Gilhusbukta. Side 121

122 8 Konsekvenser av utfylling av Gilhusbukta utredes i Konsekvensutredning utarbeidet ihht. Plan- og bygningslovens Kap. VII-a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune Gjelsten Holding. Sammendraget fra konsekvensutredningen: Denne rapporten omhandler konsekvenser ved Gjelsten Holding AS sitt planlagte utfyllingsprosjekt i Gilhusbukta, Lier kommune. Konsekvensutredningen er utført iht Plan- og bygningslovens Kap. VII-a etter metoder i Veidirektoratets håndbok 140 og iht. temaer definert i utredningsprogram vedtatt av Lier kommune Rapporten behandler konsekvensene av en delvis utfylling av Gilhusbukta til kote +2 m med i hovedsak kalkstein fra Langøya. Dette tiltaket sammenlignes med et 0-alternativ som utgjør en Gilhusbukt renset for fri fase kreosot og med bunnen dekket av 1 m lag av leire (nederst) og nedknust kalkstein. Utredningen viser at så lenge utfyllingene skjer innenfor kote -13 m er det liten fare for setnings- og grunnbruddskader. En overflatestrømmodell viser at områdets generelt svake strømningsforhold ikke forventes å endre seg vesentlig i influensområdet. Således forventes ei heller badevannskvaliteten å endre seg som følge av tiltaket. Det forventes ikke betydelige turbiditetsendringer under anleggsperioden som overstiger de naturlige turbiditetsvariasjonene som i dag skapes av elvene samt vind. Ei heller ventes vannkjemiske forhold å forandre seg ved gjennomføring av tiltaket. Anleggsperioden kan i kortere perioder gi noe nedsatt tilgjengelighet til tiltaksområdet, men forhold som støy og støv forventes ikke å skape problemer fordi det meste av utfyllingsarbeidet vil foregå under vann. Tiltaksområdet er vist å ha generelt lav biodiversitet og er ikke vist å ha noen unik økologisk funksjon for indre del av Drammensfjorden, med mulig unntak for vandringsrute for abbor. Utredningen viser videre at konsekvensene vil være svakt negative for de fleste naturmiljøelementene både under anleggsperioden og driftsperioden. De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til tap av gruntvannsområder (<3 m) og redusert kontinuitet for dette habitatet (ferskvannskorridoren). I og med at tiltaksområdet er lokalisert inn mot Linnesstranda naturreservat, som har stor forekomst av rødlistede fuglearter, vil tiltaket av føre-var-hensyn få mest negative konsekvenser for disse. Utredningen viser at konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv vil være ubetydelige eller svakt positive. Dette skyldes at området vil få økt tilgjengelighet ved gjennomføring av tiltaket. I anleggsperioden kan området få noe nedsatt tilgjengelighet, men tilgjengeligheten til hele området er i utgangspunktet svært begrenset. Utredningen viser at konsekvensene for landskapsmessige forhold vil være ubetydelige. Omfang og utforming av tiltaket føyer seg godt inn i den naturlige linjeføringen i landskapet for øvrig. Utredningen viser at konsekvensen for influensområdets nærings- og transportvirksomhet vil være små ut fra lite omfattende virksomhet i området. Side 122

123 9 Avbøtende tiltak utført ved konstruktiv utforming av fyllingens motfylling vil oppveie og med stor sannsynlighet forbedre naturmiljøforholdene også sammenlignet med 0-alternativet. En gjennomsnittlig helningsgradient på mellom 5 og 7 grader på hoveddelen av motfyllingen vil erstatte det tapte gruntvannsområdet og med stor sannsynlighet forbedre den biologiske diversiteten i influensområdet. En ytterligere økning av biodiversiteten kan oppnås ved eventuell utforming av enkelte holmer ut mot kantene av motfyllingen både i øst og vest. Som avbøtende tiltak under anleggsperioden er foreslått at fyllingsaktivitet i april-mai i størst mulig grad lokaliseres i den nordre del av fyllingen slik at både gyte/hekke- og vandringsaktivitet i reproduksjonsperioden hos fisk og fugl skånes. Selv om turbiditetsproblemer ikke forventes i anleggsperioden anbefales av føre-var-hensyn at dette overvåkes, spesielt når motfyllingens ytterkant legges ut. Det anbefales også overvåkning av fisks og fugls atferd i anleggsperioden, samt et biologisk oppfølgingsprogram etter 5 år for dokumentasjon av rekolonisering av motfyllingsområdene. Tiltaket vil, med implementering av de foreslåtte avbøtende tiltak, ha god måloppnåelse i forhold til nasjonale, regionale og lokale planer om biologisk mangfold og tilrettelegging for økt friluftslivsaktivitet. Måloppnåelsen vil også være tilfredsstilt for selve prosjektet ved at nytt landareal bestående av ren grunn, god tilrettelegging for bruk av allmennheten, sikres på en økologisk forvarlig måte. Tiltakshaver anbefaler således at tiltaket gjennomføres og at avbøtende tiltak, fortinnsvis i tråd med det beskrevne alternativ 1, iverksettes dersom dette geoteknisk anbefales. Det foreslåtte miljøoppfølgingsprogram skal også implementeres. Oppsummerende konsekvensvurdering og rangering av tiltaksalternativet og to forelåtte avbøtende tiltak. KU-tema 0-alternativet Tiltaksalternativet Avbøtende tiltak Alternativ 1 Naturmiljø 0 / ++ + Nærmiljø og friluftsliv Landskap Nærings- og transportvirksomhet Samlet vurdering 0 + / ++ + Rangering Alternativ 2 / = middels/liten negativ konsekvens; = liten negativ konsekvens; 0 = ingen konsekvens; + = liten positiv konsekvens; + / ++ = liten/middels positiv konsekvens; ++ = middels positiv konsekvens I influensområdet til planområdet ligger Linnesstranda naturreservat. Utbygging vil kunne ha virkning på reservatet på grunn av økt menneskelig aktivitet. Konsekvensene må vurderes nærmere når lokalisering av ulike typer bebyggelse skal tas stilling til. Side 123

124 10 Fra Landskap og grønnstruktur Hele Lierstranda er i dag en stor flate mellom kote 1 og 3. Den avgrenses mot landsiden av Jernbane og hovedveier. Arealet utnyttes fullt ut til industri- og transportvirksomhet. Grønnstrukturen er beskjeden og består i hovedsak av rekker og belter med trær og buskvegetasjon av varierende kvalitet. Noen mindre strandstriper er tilgjengelige og har vegetasjon. Trafikkberegninger Det er utarbeidet trafikkanalyse for utbygging av området (Rambøll 2009). Fra den tas med oversikt over turproduksjonen som kan ventes ved de ulike utbyggingsetappene og ved ulike alternativer for utbygging. Utbyggingsetappene og alternativene som er beregnet: 1. Arealbruk ogutbyggingsfaserpå Lierstranda Fase År Område Arealbruk/ Utbygging i 100 m² Sone Nodest/Gilhus 700 produksjon Alt 1 Alt 2 Alt 3 Brakerøya 115 kontor Tømmerterminalen/ bolig 800 bolig bolig Gilhusbukta 350 kontor kontor Tømmerterminalen/ bolig 800 bolig bolig Gilhusbukta 250 kontor 150 kontor 100 kjøpesenter Stripe langs jb med eksisterende 1070 Produksjon bebyggelse inkl Gilhus 1070 kontor (2140/2 = 1070) Grunnlagsdata: 3. Turproduksjon: Bolig 4,1 pr. 100m² Produksjon 3,5 pr. 100m² Kontor 8 pr. 100m² Kjøpesenter 100 pr. 100m² Side 124

125 11 Resultater: Fase År Område Turproduksjon pr. enhet pr. døgn Sone Nodest/Gilhus 2450 (prod) Brakerøya 920 (kontor) 3370 SUM Alt 1 Alt 2 Alt Tømmerterminalen/ 4715 (bolig) 3280 (bolig) 4100 (bolig) Gilhusbukta 2800 (kontor) 1200 (kontor) 4715 SUM 6080 SUM 5300 SUM Tømmerterminalen/ 4715 (bolig) 3280 (bolig) 4100 (bolig) Gilhusbukta 2000 (kontor) 1200 (kontor) (kjøpesenter 4715 SUM SUM 5300 SUM Stripe langs jb med eksisterende 3745 (prod) bebyggelse inkl Gilhus 8560 (kontor) SUM Analysen viser at med alt utbygd etter alternativ 1 vil turproduksjonen med bil i 2020 være uttrykt i årsdøgnstrafikk (ÅDT), og at den i 2040 vil være Det er utført TRIPS-analyser som viser hvordan trafikken vil fordele seg på veinettet. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Området har adkomst i vest via Strandbrua og Bruusgaards vei, i øst via Gilhusveien. Det er delvis G/S-vei, delvis fortau langs adkomsten i vest, og forbindelse på sammenhengende G/S-nett til Drammen, Høvik skole og Lierbyen. VA: Området må knyttes til kommunalt vann- og avløpsnett. Utbyggingens størrelse vil sannsynligvis føre til utfordringer i kapasitet på ledningsnettet og på Linnes RA. Dette er et av punktene som utredes i en forstudie for Linnes RA som gjennomføres i 2009 (parallelt med kommuneplanprosessen). Det bør være lokal overvannsdisponering i hele dette området, dvs. overvann trenger ikke å gå i rør.. Side 125

126 Høvik Skolekrets: Høvik GNR/Bnr.: 16/1, Høvik Forslagsstiller: Arkitektkontoret K16 Grunneier: Johan Andreas Thorbeck Areal: 20 daa Dyrket mark: 20daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: 30 Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: I Høvik skolekrets er det, i tillegg til Lierstranda, foreslått nye utbyggingsområder til 45 nye boliger. Fra før ligger Hasselbakken-Flåtan inne med 300. Skolekapasiteten ved nye Høvik skole er gjort rede for i samlet vurdering. Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for: Side 126

127 13 ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består av hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger, tykt dekke. Hele området liger under marin grense og det er nødvendig med grunnundersøkelser før utbygging kan skje. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko. Noen målinger i nærområdet, noen av disse er over tiltaksgrensa. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området brukes til skiløping og andre vinteraktiviteter. Friluftsliv Området brukes til skiløping og andre vinteraktiviteter. Det har kontakt med friluftsområdene i innover mot Årkvisla og Spiralen via etablerte turveier og stier fra Nøste. Forurensning og støy. Området er utsatt for en støybelastning på mellom 50 og 54 db A fra E 18. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Hele området består av dyrket mark av svært god kvalitet. Det er fruktdyrking på flere av naboeiendommene. Omsøkt område er en del av et stort jorde på 72 dekar. Ved å omdisponere 20 dekar til bolig, vil gjenværende jorde blir mindre og ikke like rasjonelt å drive. Å omdisponere deler av dette jorde til bolig, vil bare øke presse på de resterende jordbruksarealene i fremtiden. Det foreslåtte boligområdet vil være svært negativt for landbruket både lokalt og i Lier. Det er ingen registrerte løsmasse- eller grunnvannsressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Lite eksponert beliggenhet, vil fremstå som innfylling mellom boligområdet på Nøste og næringsområdet på Høvik. Trafikkberegning: Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 30 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 125 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Bruusgaards vei der det ikke er fortau eller G/S-vei. Nøste har for øvrig god kontakt med sammenhengende G/S-nett til Brakerøya stasjon, Drammen sentrum og Lierbyen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 127

128 Lier sykehus Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 95/131, Lier sykehus Forslagsstiller: Kosbergs arkitektkontoras Grunneier: Sykehuset Buskerud HF 110 daa og Buskerud fylkeskommune 15 daa. Areal: 125daa. (I planforslaget er dyrket mark utelatt - arealet redusert til 105 daa) Dyrket mark: 20daa (0 daa: I planforslaget er dyrket mark utelatt.) Eksisterende arealbruk: Sykehus, jordbruk og skog. Planstatus KPL: Eksisterende og planlagt offentlig bebyggelse 110daa, LNF 15daa. Planstatus reguleringsplan: Sykehus og uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Forslagstiller foreslår inntil 800 boliger. Det kan være urealistisk å forutsette at området kan utnyttes så mye. Området bør gis en høy utnyttelse, og det kan være riktig å forutsette omkring 500 boliger. Tidligere behandling: Forslaget er ikke behandlet tidligere Forholdet til valgt arealstrategi: Side 128

129 15 Et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus). Planforslaget innebærer utbygging av 50 boenheter årlig fra 2016 på Lier sykehus, i alt 250 boenheter i planperioden, og 250 senere. Med gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum og Utsikten/Bråtan vil det bli bygd 356 nye boliger i Hegg skolekrets frem til Hegg skole har kapasitet til 400 nye boliger, som er tilstrekkelig i planperioden. Lierbyen ungdomsskole har kapasitet til 250 nye boliger. Det er tilnærmet tilstrekkelig til gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum, Utsikten/Bråtan og Torstadåsen (i alt 286 boenheter). Planforslaget legger opp til utbygging av i alt 536 nye boliger i skolens inntaksområde (Hegg og Egge kretser) innen Kapasiteten ved Lierbyen skole vil bli overskredet når utbyggingen av Lier sykehus kommer i gnag i Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i store deler av området består av marine leireavsetninger og grunnundersøkelser må gjennomføres før det kan bebygges. Arealene bakerst i området, nærmest Fosskollen, består av bart fjell eller tynt løsmassedekke. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Fosskollen bak tiltaksområdet er bratt og det er nordøstre hjørnet av området er registrert som utløpsområde for steinsprang i Aktsomhetskart for steinskred/steinsprang. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt. Radon. Aktsomhetskartet (NGU) angir høy risiko. Det er få måleverdier i nærområdet. Enkelte av disse er over tiltaksnivå. Konklusjon Området kan bebygges dersom følgende forutsetninger oppfylles. Ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Ny bebyggelse plasseres slik at den er sikret mot steinsprang. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området har vært begrenset. Det er mange aktivitetsmuligheter i nærmiljøet. Friluftsliv: Det er et stort stinett i Fosskollen med kontakt til Damtjern og Kjekstadmarka. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Forurensning og støy. Mindre enn 55 db (A) støy fra E 18 (jfr. Kommunedelplan for støytiltak langs E 18). Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; deler av området er dyrka mark, men er regulert til sykehus. Forslaget vil medføre nedbygging av 20 daa dyrka jord av god kvalitet (egnet til frukt og bær). I tillegg til at det gir noe dårligere arrondering på omkringliggende områder. Boliger grensende mot intensivt dyrkede arealer fører ofte til interessekonflikter, Side 129

130 16 Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Området er klassifisert som kulturlandskap av høy verneverdi mht. nyere tids kulturminner. Anlegget har hatt stor historisk betydning for Liersamfunnet, og har derfor stor identitetsverdi. Området omfatter flere bygninger der fasadene har stor arkitektonisk/bygningmessig verdi beliggende i et vakkert opparbeidet parkanlegg. Samlet sett er det av stor betydning at sammenhengende del av anlegget fasadevernes og tilbakeføres til god standard, og sikres ny bruk. Registrert i Naturbase som viktig parklandskap og gamle hager med spesiell karplanteflora og mange gamle trær (53 daa).. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Det er ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. I området nær Lier sykehus er det gjort mange løsfunn fra steinalder og det ligger et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg fra folkevandringstid) på Fosskollen. Ytterligere registrering må utføres. To bygninger i tunet til Foss registrert i SEFRAK-registeret som meldepliktige etter Kulturminnelovens 25. Landskap og grønnstruktur. Sykehusområdet og Fosskollen bak er viktige og synlige elementer i kulturlandskapet ved Lierbyen. Fosskollen er avmerket i gjeldende kommuneplan som viktig kulturlandskap.. 15 daa av friluftsområdet mot Fosskollen foreslås omdisponert. Trafikkberegning: Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning, men med stor avstand til busstopp ved Lier E-verk. Det beregnes utbygd med i alt 250 boenheter i løpet av , og ytterligere 250 boenheter senere. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 200 ÅDT (bilturer pr døgn) i 2016 økende til 1020 ÅDT i 2020, og 2040 ÅDT når hele området er ferdig utbygd. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Fossveien/Stokkeveien. G/S-vei til skoler og Lierbyen med alle viktige sentrumsfunskjoner. Avhengig av omfang vil trafikkøkningen i Fossveien/Stokkeveien og i krysset med RV 285 kunne bli betydelig. Trafikkberegning må foretas. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 130

131 Brastad Skolekrets: Hegg ILLUSTRASJOENEN ER IKKE REVIDERT ETTER MEKLING GNR/Bnr.: 100/6, 102/2,3,4 og 103/1. Forslagsstiller: Kamara AS Grunneier: Trine Brastad, Rolf Hellumsand, Hans Tanum, Tore Stokke. Areal: ca 100 daa. (red. fra 203 daa) Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skogbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Forslagstiller stipulerte boligtallet til 206 hovedboenheter hvilket kan være et tilnærmet realistisk tall for området som ble foreslått (203 daa). Etter mekling er boligtallet redusert til 90 boenheter i samsvar med meklingsresultatet. Tidligere behandling: Side 131

132 18 Det er ingen tidligere plansaker for området. Flere delesøknader (bolig) er behandlet. Forholdet til valgt arealstrategi: Et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus). Planforslaget innebærer bygging av 461 boenheter i Hegg krets i planperioden og 145 senere. Hegg skole har kapasitet til 400 nye boliger. Lierbyen ungdomsskole har kapasitet til 250 nye boliger. Det er tilnærmet tilstrekkelig til gjenstående utbygging i Lierbyen sentrum, Utsikten/Bråtan og Torstadåsen (i alt 286 boenheter). Planforslaget innebærer bygging av i alt 621 nye boliger i skolens inntaksområde (Hegg og Egge kretser) innen 2020, og 448 senere. Kapasiteten ved Lierbyen skole vil bli overskredet når utbyggingen av Lier sykehus og Brastad kommer i gang. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består delvis av hav- og fjordavsetninger, strandavsetninger, tynt dekke, og delvis av tynt humus- torvdekke. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt, men flombekker har gjort skade på hager og bebyggelse Linneslia og Sørumlia. Det kan heller ikke utelukkes her og må vurderes før tillatelse kan gis. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko. Noen få målinger i nærområdet, noen av disse er over tiltaksgrensa. Boliger i området Reistad er i en rapport fra statens strålevern angitt å ha høy sannsynlighet for forhøyede radonkonsentrasjoner, da mer enn 20 % av målingene i dette området overstiger tiltaksgrensa på 200 Bq/m 3. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses ikke å komme i konflikt, det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Området får lang vei til skole og fritidsaktiviteter. Friluftsliv Stier gjennom området opp i Kjekstadmarka. Forurensning og støy. Ligger i støysonen langs E 18. Konsekvensutredning for nytt hovedveisystem i ytre Lier. Temarapport: Veitrafikkstøy viser støybelastning over 55 db(a) (over 60 db(a) i deler av området). Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Det legges ikke ut noe dyrka mark til boligformål. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner En dam i området er registret i Naturbasen som biotop for stor og liten salamander. Side 132

133 19 Et automatisk fredet kulturminne (gravhaug) ligger i grensen av områdets øverste del. Ytterligere registrering må foretas. Landskap og grønnstruktur Området har eksponert beliggenhet i Lia Mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det vil fremstå som utvidelse av boligfeltet på Utsikten/Bråtan mot Reistad. Det vil i vesentlig grad endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Trafikkberegning: Området ligger i en sone i Lier med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 125 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 590 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Lierbakkane. Sammenhengende G/S-nett. På grunn av dårlig G/Sveiforbindelse til Lierbyen er det nødvendig med skoleskyss til Hegg og Lierbyen skoler. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området (mellom Lierbakkene og motorveien), og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 133

134 20 7. Øvre Justad Skolekrets: Oddevall ILLUSTRASJOENEN ER IKKE REVIDERT ETTER MEKLING GNR/Bnr.: 82/1, Øvre Justad Forslagsstiller: Oslo Bygg Consult Grunneier: Paul Christian Justad Areal: 50 daa. (red. fra 140 daa) Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Innspillet viser 84 boligtomter. Det er i området realistisk med 1-1,5 boliger/daa dvs. omkring 60 boliger (red. fra 170). Tidligere behandling: Størstedelen av området var vurdert ved behandlingen av gjeldende kommuneplan under navnet Øverbyåsen. Det ble sendt til forhåndshøring, men var ikke med i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Reguleringssak 118/2006: Råd om regulering for Justad Øvre, Sjåstad. Vedtak: Saken bør vente til behandling i komuneplanen. Side 134

135 21 Forholdet til valgt arealstrategi: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 195 boenheter i Oddevall krets i planperioden. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Planforslaget innebærer utbygging av 282 nye boenheter i Sylling ungdomsskolekrets. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består delvis av hav- fjordavsetninger, strandavsetninger, tynt dekke, delvis av bart fjell og delvis av tynn morene. Det laveste området ved Stampebekken kan være flomutsatt. Radon. Aktsomhetskartet angir lav risiko i området. Konklusjon: Området kan bebygges Generell byggeforbudssone ivaretar tilstrekkelig sikkerhet mot skader på grunn av flomhendelser i Stampebekken. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn- og unge): Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk.. Området grenser opp mot viktig inngangsport til Finnemarka. I skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). Friluftsliv: Direkte kontakt til Finnemarka. Forurensning og støy. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Landbruk: Skogen ligger på høy bonitet, men i et relativt bratt område. Arealet får en naturlig avgrensing mot veien i syd slik at tunet og dyrka marka blir skjermet. Det vil være tilgang til innenforliggende skogsarealer ved omregulering av arealet. Tiltaket vil ikke ha nevneverdige negative konsekvenser for landbruket. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Øverst i området er det registret et veifar, og i nordøstre hjørne av området er det registrert to gammetufter. Vernestatus er uavklart. Ytterligere kartlegging må utføres. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Skogkledd skråning med eksponert beliggenhet. Meget godt synlig utover Lierdalen fra Tranby og nordover. Et boligfelt blir et kraftig inngrep i åssiden. Trafikkberegning: Området ligger i en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 170 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 50 ÅDT (bilturer pr døgn) i 2014, økende til 800 i Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Glitreveien. G/S-vei mangler. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 135

136 Sagtomta på Sjåstad Skolekrets: Oddevall GNR/Bnr.: 81/3, Sagtomta Forslagsstiller: AS Børresen Grunneier: Børresen AS Areal: 36 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: Planlagt erverv N10. Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Det er ikke foreslått boligtall. Det er realistisk med en utnyttelse på 2 boliger/daa, dvs. inntil 70 boliger. Tidligere behandling: Det ble søkt om omdisponering av eiendommen til bolig i mars Søknaden ble henvist til kommuneplanarbeidet. Forholdet til valgt arealstrategi: Side 136

137 23 Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 120 boenheter i Oddevall krets (Oddevall og Sagtomta). Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. Sylling skole har kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger.. Planforslaget innebærer utbygging av i alt 190 boenheter i Sylling og Oddevall krets. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området er elveavsetninger, men området ligger under marin grense og det må gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, men det er i 2004 registret steinsprang i fjellskråningen ved Justadlinna. Området omfattes ikke av flomsonekartleggingen. Flomvurdering utført av Einar Beheim for Lier kommune viser at områder som ligger lavere enn 2,5 m over elvebunnen i Glitra vil være utsatt for flom med gjentaksintervall hyppigere enn 200 år. Inklusiv sikkerhetsmargin på 0,5 m tilsier det at bebyggelse ikke legges lavere enn 3 m over elvebunnen. På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy og middels risiko. Konklusjon Området kan bebygges med følgende forutsetninger lagt til grunn: Bebyggelse legges høyere enn 3 m over elvebunnen i Glitra, eller sikres mot inntrenging av vann på annen måte. Ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn- og unge) Barn og unges bruk av området begrenser seg til bruk av stier gjennom området. Gjennomgang bør sikres. Området får utfordring med farlig skolevei. I skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). Friluftsliv Området består av ganske tett skog og det er ingen kjente friluftsinteresser der. Kort vei til Finnemarka og Glitra. Forurensning og støy. Ingen kjente kilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; Området består av produktiv skog. Det har ingen konsekvenser for drift av andre landbruksområder. Området er disponert til erverv. Ingen/små konsekvenser for landbruk. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser.. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Side 137

138 24 Ingen registrerringer i SEFRAK-registeret. I området er det flere spor etter stangjernhammeren på Sjåstad som er et av de tidligste industritiltak i Lier. Videre er det spor etter sagbruksvirksomhet. Kartlegging av kulturminner må foretas. Landskap og grønnstruktur Lite eksponert beliggenhet nede på flata på Sjåstad. Trafikkberegning: Området ligger en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 70 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 330 ÅDT (bilturer pr døgn) i Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Vestsideveien og Baneveien. G/S-vei mangler og FV 21 Vestsideveien er definert som farlig skolevei, jfr. sak 102/2005 i Formannskapet. Det er mulig å etablere alternativ gangforbindelse til skolen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 138

139 Skustad søndre Skolekrets: Sylling GNR/Bnr.: 181/5,m.f., Skustad søndre, Øverskogen Forslagsstiller: Erling Marthisen Grunneier: Erling Marthinsen Areal: 16 daa Dyrket mark: 6,5 daa Eksisterende arealbruk: Landbruk Planstatus KPL: LNF og LNF med spredt boligbygging. Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nye boligområder Boligtall: Det er i forslaget vist 7 tomter. Tidligere behandling: Det midterste delområdet var vurdert i gjeldende kommuneplan sammen med et annet lite område på samme eiendom. Ved offentlig ettersyn kom det innsigelse mot området fra Fylkesmannen og området ble tatt ut av kommuneplanen og det ble åpnet for spredt boligbygging på Øverskogen. Det ble behandlet en prinsippsak i 2004 om fradeling av tre tomter. Søknaden ble avslått og det ble anbefalt å søke om fradeling av 2 tomter. Side 139

140 26 Forholdet til valgt arealstrategi: Øverskogen skal fortsatt ha en særskilt stilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Planforslaget innebærer bygging av 57 nye boliger i Sylling skolekrets. Sylling skole har kapasitet til utbyggingsområde for 200 nye boliger. Planforslaget innebærer utbygging av 242 nye boenheter i Sylling ungdomsskolekrets. Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Forslaget er i delvis strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Ingen registrerte skredhendelser, og det er ikke registrert fare for steinsprang i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen i området består av tykk morene. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging, og topografien tilsier at det ikke er flomfare der. Radon. Aktsomhetskartet angir lav risiko i området. Målinger i nærområdet ligger alle under tiltaksnivå. Konklusjon: Området kan bebygges. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Friluftsliv Enkel adgang til skogsområdene på Finnemarka. Godt tursti- og løypenett. Forurensning og støy. Ingen kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; Beslaglegger dyrka mark (6,5 daa) som er egnet til grasproduksjon og 9,5 daa produktiv skog. Det vil svekke gårdens produksjonsgrunnlag. Det foreslåtte boligområdet ligger i et aktivt landbruksområde og ulemper for drift av naboområder må påregnes. Det er ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Øverskogen er preget av småskala jordbrukslandskap med veksling mellom dyrket mark, skogteiger og gårdstun. Boligfelter vil påvirke områdets karakter sterkt. Trafikkberegning: Området ligger i sone med dårlig kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 7 boenheter. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 35 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Røineveien. G/S-vei mangler. Området er avhengig av skoleskyss. VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området. Et så vidt stort antall nye boliger bør ha felles vann- og avløpsanlegg, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Området drenerer til Holsfjorden, som er drikkevannskilde for Asker og Bærum og reservevannskilde for Glitrevannverket. Det må derfor påregnes strenge krav til renseløsning. Vannkvaliteten i bekker i området (Dragbekken / Holmenelva) overvåkes per i dag. Vannkvaliteten anses ikke tilfredsstillende, dvs. bekkens tålegrense er overskredet. Mulighet for sanering av eksisterende private anlegg fra 5 10 husstander. Side 140

141 Klinkenberghagan Skolekrets: Nordal GNR/Bnr.: 144/17 Nedre Klinkenberg, 144/20 Søndre Klinkenberg Forslagsstiller: Lier kommune Grunneier: Hans F. og Kari Syvertsen, Lier kommune Areal: 57 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: Det er ikke foreslått boligtall. Det er realistisk med et boligtall på 2 boliger /daa dvs. 120 boliger. Tidligere behandling: Var lagt inn som del av boligområde i kommuneplanen Tatt ut igjen ved kommuneplanrevisjonen i Grenser til avsatt boligområde i gjeldende kommuneplan. Forholdet til valgt arealstrategi: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Side 141

142 28 Planforslaget innebærer bygging av i alt 120 boenheter i Klinkenberghagan, og i alt 190 boenheter i Nordal krets. Nordal skole har kapasitet til utbyggingsområde for 250 nye boliger. Det er sannsynlig at barn fra dette området blir sendt til Hallingstad skole, som også har kapasitet. Planforslaget innebærer bygging av 501 boliger i ungdomsskolekretsen. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består av tynn morene. Området er ikke omfattet av flomsonekartlegging. Det er ingen bekker i området. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Noen få målinger i nærområdet, delvis under delvis over tiltaksnivå. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Friluftsliv: Forurensning og støy. Ingen andre kjente forurensningskilder. Området ligger med god avstand til Ringeriksveien og vil neppe være nevneverdig belastet med støy. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Landbruk: Boligområdet båndlegger ikke dyrka mark, men deler av området grenser til jordbruksareal på 144/17. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen automatisk fredede kulturminner er registrert. Det er mange automatisk fredede kulturminner i Hennum- og Nordalområdet. Kartlegging må foretas. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området ligger eksponert i lia ovenfor Nordal skole og har stor landskapsvirkning ut mot Lierdalen. Trafikkberegning: Området ligger i en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 120 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 175 ÅDT (bilturer pr døgn) 2017økende til 600 ÅDT i Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Ringeriksveien. G/S-vei blir bygd til Lyngås, og det gir god kontakt til Lierbyen og Drammen. VA: Det legges kommunale vann- og avløpsledninger til området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 142

143 Båhusveien Skolekrets: Hallingstad GNR/Bnr.: 124/24, Båhusveien 1 Forslagsstiller: Stener Sørensen AS Grunneier: Åse og Bjørn Klemetsdal Areal: 8 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog, lager. Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Tranby 1 og 2, 24/ Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: Det er opprinnelig foreslått 24 boliger. Forslaget er senere endret til 6 boliger. Tidligere behandling: Ingen. Forholdet til valgt arealstrategi: Området er for lite til å konsekvenser for valgt arealstrategi. Side 143

144 30 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Grunnen i området består av marine strandavsetninger. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt og det går ingen bekker gjennom det. På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy risiko. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området brukes ikke av barn og unge. Området er ikke vist som oppholdsområde for barn og unge i barnetråkkregistreringer ved Hallingstad og Tranby skoler. Det er satt av lekeplasser og ballplass som offentlig friareal i det tilgrensende boligfeltet. Utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Kort vei til skole og fritidsaktiviteter. Friluftsliv: Ingen kjente friluftsinteresser i området. God adkomst til friluftsområder via gang- og sykkelveinettet på Tranby. Forurensning og støy. Området vil kunne være påvirket av støy fra Kirkelinna. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; Arealet ligger inneklemt og det vil ikke være noen negative konsekvenser for landbruket. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området er lite og har begrenset landskapsvirkning. Trafikkberegning: Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 6 boenheter i løpet av Det vil gi en trafikkøkning på rundt 24 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst via Båhusveien. Godt sammenhengende G/S-nett på Tranby med kontakt til Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 144

145 31 3. Solvang Skolekrets: Heia GNR/Bnr.: 159/14, Solvang Forslagsstiller: Svein Ovenstad Grunneier: Svein Ovenstad Areal: 17 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog. Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: Forslagstiller antyder eneboliger. Området er flatt og en utnyttelse med 1 bolig /daa dvs. 15 boliger er realistisk. Tidligere behandling: Planutvalget sak 83/2005, råd om regulering. Vedtak: Planutvalget anbefaler at det ikke arbeides videre med en reguleringsplan for boligområde ved Øgården på Lierskogen, som vist på skisse datert 30/6-05. På grunn av områdets størrelse og sakens prinsipielle karakter må dette innspillet tas opp i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Side 145

146 32 Forholdet til valgt arealstrategi: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. Planforslaget innebærer bygging av 170 boliger i Heia krets. Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Planforslaget innebærer bygging av 501 boliger i ungdomsskolekretsen. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. Deler av forslaget er i strid med føringen om vern av viktig kulturlandskap. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består av tynn morene. Området er ikke omfattet av flomsonekartlegging. Det er ingen bekker i området. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området, få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Fritidstilbud og nærmiljøanlegg finnes i nærheten. Friluftsliv: Forholdene for friluftsliv er gode i nærområdet. Forurensning og støy. Deler av området vil kunne være påvirket av støy fra E 18. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder.. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Landbruk: Det er negativt at boligområdet kommer så nær til tunet på naboeiendommen 159/45. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen automatisk fredede kulturminner er registrert. Det er mange registrerte automatisk fredede kulturminner på Lierskogen. Ytterligere kartlegging må foretas. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området er lite eksponert og har begrenset landskapsvirkning. Trafikkberegning: Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 15 boenheter. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 60 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst via Rypeveien. G/S-vei mangler i Rypeveien, men fra Lierskogen sentrum er det kontakt til godt sammenhengende G/S-nett til Tranby, Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 146

147 33 6. Sivilforsvarstomta Skolekrets: Heia GNR/Bnr.: 160/14, 16, Sivilforsvarstomta Forslagsstiller: Lierskogen Vel Grunneier: Staten Areal: 60 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Ventemottak Planstatus KPL: Offentlig bebyggelse Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg er en generell arealbrukskategori som omfatter alle utbyggingsformål. Det innebærer at framtidig arealbruk stilles mer åpent enn det som sies i Kommuneplan Endringen medfører ikke konsekvensutredningsplikt og konsekvensene kan heller ikke utredes før arealbruken bestemmes nærmere i reguleringsplan. Boligtall: Det er ikke foreslått noe boligtall. Området er flatt og vil kunne utnyttes med 2 boliger /daa dvs. 120 boliger. Tidligere behandling: Utvidelse av leiren på Ulven har vært vurdert ved kommuneplanrulleringene i 1996 og I 1996 ble det også vurdert boligbygging i skogen øst og sør for leiren. Forholdet til valgt arealstrategi: Side 147

148 34 Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 370 boliger i Heia krets. Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Det tilsvarer den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. I ungdomsskolekretsen er det forslag om boligområder som kan gi inntil 900 nye boliger Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består delvis av oppfylte masser og delvis av hav-, fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke. Området er ikke omfattet av flomsonekartlegging. De delene av området som ligger lavest ved Groelva vil være utsatt for flom, men en byggeforbudssone på 20 m vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot flom med hyppigere gjentaksintervall enn 200 år. Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unge har ikke hatt tilgang til området. Fritidstilbud og aktivitetsanlegg i nærheten. Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Friluftsliv: Området er ikke tilgjengelig i dag. Forholdene for friluftsliv er gode i nærområdet. Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Forurensning og støy. Deler av området vil kunne være påvirket av støy fra E 18. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Landbruk: Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for landbruket. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen automatisk kulturminner er registrert. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Trafikkberegning: Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Konsekvensene må utredes når arealbruken er kjent. VA: Det planlegges i dag å etablere kommunale vann- og avløpsledninger i området. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 148

149 Kjenner Skolekrets: Heia GNR/Bnr.: 163/1,51, Navn Forslagsstiller: Hindhamar AS Grunneier: Carl H. Svendsen Areal: 5 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Forslagstiller ønsker 2-3 enheter. Området er flatt og en utnyttelse med 2 boliger /daa dvs. 10 boliger er realistisk. Tidligere behandling: Et noe mindre område var foreslått til gjeldende kommuneplan. Det var sendt til forhåndshøring, men var ikke med i planforslaget som ble ikke lagt ut til offentlig ettersyn. Forholdet til valgt arealstrategi: Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi. Side 149

150 36 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense og grunnen består av et tynt humusdekke. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt og det går ingen bekk gjennom det. På aktsomhetskartet for radon (NGU) er området avmerket med høy risiko. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Friluftsliv: Nærområde for boligbebyggelsen på Kjenner. Friluftsmulighetene i området er svært gode med direkte kontakt til Kjekstadmarka. Forurensning og støy. Deler av området vil kunne være påvirket av støy E 18 og FV 16. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder.. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Kan dette stemme, det har jo vært gruvedrift her? Landbruk; Ingen konsekvenser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området er lite eksponert og har begrenset landskapsvirkning. Trafikkberegning: Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 10 boenheter i Det vil gi en trafikkøkning på rundt 40 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst via Østre Kjennervei/Lyfjellveien. Kontakt til godt sammenhengende G/S-nett til Tranby, Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 150

151 Skogli Skolekrets: Heia GNR/Bnr.: 157/1,6, Skogli og Skysshagan Forslagsstiller: Tom Berhard og Sverre Løvåsdal Grunneier: Tom Berhard og Sverre Løvåsdal Areal: 16 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nytt boligområde Boligtall: Det er ikke foreslått boligtall. Området er relativt flatt og en utnyttelse med 1 bolig /daa dvs.15 boliger er realistisk. Tidligere behandling: Tre tomter inntil området ble godkjent fradelt til boligformål i Forespørsel om igangsetting av regulering til boligområde i (ikke prinsippvurdering). Henvist til kommuneplanarbeidet. Side 151

152 38 Forholdet til valgt arealstrategi: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. Planforslaget innebærer bygging av 170 boliger i Heia krets. Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Planforslaget innebærer bygging av 501 boliger i ungdomsskolekretsen. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. Deler av forslaget er i strid med føringen om vern av viktig kulturlandskap. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består av tykk morene. Området er ikke omfattet av flomsonekartlegging. Det er ingen bekker i området. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Kort vei til nærmiljøanlegg og fritidstilbud. Friluftsliv: Forholdene for friluftsliv er gode i nærområdet. Forurensning og støy. Deler av området vil kunne være påvirket av støy. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder.. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Landbruk: Tiltaket vil ikke ha de store negative konsekvensene for landbruket. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. I Naturbase er det registrert en kunstig gårdsdam (Skogli) med forekomst av liten salamander og padde. Dammen har status som viktig. Det er registrert automatisk fredede kulturminner i nordre ende av området, og mange flere er registrert i umiddelbar nærhet. Ytterligere kartlegging må foretas. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området er lite eksponert og har begrenset landskapsvirkning. Trafikkberegning: Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 15 boenheter. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 60 ÅDT (bilturer pr døgn). Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst via Rypeveien. G/S-vei mangler i Rypeveien, men fra Lierskogen sentrum er det kontakt til godt sammenhengende G/S-nett til Tranby, Lierbyen og Drammen. VA: Det er etablert kommunale ledninger fra Elvebakken og gjennom det foreslåtteutbyggingsområdet frem til godkjente tomter i Skysshagan (en strekning på henimot 400m). Sanering av private ledningsanlegg pågår. Lier kommune overtok ledningsanlegget og anlegget har rikelig kapasitet til å dekke både ny og eksisterende bebyggelse. Side 152

153 39 Næringsområder: 2. Espedal handelsgartneri Næringsområde: Amtmannsvingen Åby GNR/Bnr.: 21/2 Espedal handelsgartneri Forslagsstiller: Arkitektkontoret K16 AS Grunneier: Per Osmund Espedal Areal: 77 daa Dyrket mark: 0 daa, gartneri 77 daa Eksisterende arealbruk: Gartneri Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Næring Foreslått utbygging: Tidligere behandling: - Prinsippvurdering (industri) i 2005 henvist til kommuneplanen - Søknad om prinsippvurdering (spesialområde Industriell garterivirksomhet) Det legges opp til at saken kommer opp i planutvalget 20. januar Side 153

154 40 Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Forslaget er ikke i tråd med føringen om vern av dyrka mark. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av elveavsetninger under marin grense. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området er ikke utsatt for flom med mindre enn 200 års gjentaksintervall. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Det gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses å ikke komme i konflikt. Det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barnog unges bruk. Friluftsliv: Forurensning og støy. Deler av området er utsatt for over 55 db A fra Ringeriksveien. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk; Stort veksthusanlegg, hvor det for tiden er produksjon i deler av anlegget. Nedbygging av veksthus er ikke i tråd med nasjonale føringer om vern av dyrka mark. Trekanten innefor Ringeriksveien- St Halvardsvei og Husebysletta har meget god jord. Presset for nedbygging er stort, og en konsekvens av å gå fra veksthus til næring vil være at presset på omkringliggende arealer øker. En annen konsekvens av endringen kan være at ønsket om omregulering av andre veksthusanlegg vil øke. Med muligheten for høy alternativ verdi ved annen utnyttelse av veksthusene kan interessen for gartnerivirksomhet bli svekket. Fortsatt drift etter generasjonsskifter kan bli vanskeliggjort. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området er preget av bebyggelse med veksthus og inngår i byggeområdene langs Ringeriksveien. Grenser mot jordbrukslandskap i øst. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Ringeriksveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 154

155 Åby Næringsområde: Amtmannsvingen Åby GNR/Bnr.: 23/1, Åby Forslagsstiller: Profier AS Grunneier: Bjørg Alme Malmer Areal:31 daa Dyrket mark: 31 daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF. Området er båndlagt for regulering i KDPL for Ytre Lier. Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Næring Foreslått utbygging: TU=100%, maks %BYA=50 Tidligere behandling: Prinsippvurdering i mars 2008: Planutvalget vil ikke motsette seg at det oppstartes reguleringsarbeid for området øst for Kjellstadkrysset. Planutvalget mener dog at forslaget til regulering for området øst for Kjellstadkrysset ikke bør ferdigbehandles før arbeidet med revisjon av kommuneplanen er kommet tilstrekkelig langt Det er kunngjort oppstart, men ikke oversendt planforslag ennå. Side 155

156 42 Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består delvis av marine avsetninger og delvis av elveavsetninger. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området er ikke utsatt for flom med mindre enn 200 års gjentaksintervall. Det er ingen bekker i området. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Det gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses å ikke komme i konflikt det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Friluftsliv: Forurensning og støy. Utsatt for mer enn 60 db (A) støy fra E 18, jfr. Konsekvensutredning for nytt hovedveisystem i ytre Lier. Temarapport: Veitrafikkstøy. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk; forslaget innebærer nedbygging av 31 daa med dyrka mark av god kvalitet. Området som ligger i trafikkøya er ikke egnet for intensive produksjoner som grønnsaker eller bær. Forslaget innebærer svekking av driftsgrunnlaget til en gård. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Flateavdekking for å lete etter automatisk fredede kulturminner er foretatt. Resultatet er ikke kjent for Lier kommune. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området er preget av bebyggelse og inngår i byggeområdene langs Ringeriksveien. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra St Hallvards vei som også fungerer som påkjøringsrampe til E 18, uoversiktlig trafikkbilde. G/S-nett med kontakt til Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 156

157 Bærø Område: Amtmannssvingen - Åby GNR/Bnr.: 21/13 Forslagsstiller: Albjerk bil AS Grunneier: Per Helgerud Areal: 30 daa Dyrket mark: 30 daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: Forretning Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Forretning Foreslått utbygging: Bilforretning og verksted Tidligere behandling: Ingen Forholdet til valgt arealstrategi: Side 157

158 44 Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av elveavsetninger. Området ligger under marin grense. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området er ikke utsatt for flom med mindre enn 200 års gjentaksintervall, men det ligger i et område der faren for oversvømmelser må vurderes. Utredning av flomfare og evt. behov for sikringstiltak må foretas før regulering av området. Det er ingen bekker i området. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges dersom følgende forutsetninger oppfylles: Ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Bebyggelse må være tilstrekkelig sikret mot inntrenging av vann ved flom med hyppigere gjentakelsesintervall enn 200 år. Det gjennomføres grunnundersøkelser. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses ikke å komme i konflikt. Friluftsliv: Området er dyrket mark og benyttes ikke til friluftsliv. Forurensning og støy. Utsatt for mer enn 55 db (A) støy fra RV 23, jfr. Konsekvensutredning for nytt hovedveisystem i ytre Lier. Temarapport: Veitrafikkstøy. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk: Forslaget innebærer nedbygging av 30 daa med dyrka mark av god kvalitet og svekking av driftsgrunnlaget for gården. Det er svært negativt for landbruksmiljøet å bygge ned dyrka mark som ligger i et område med mye tilhørende jordbruksarealer på flere kanter. Jordbruksarealet ligger i et kjerneområde for grønnsaksproduksjon i Lier. Det vil få store negative konsekvenser for landbruket i området. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner på området, men det ligger nær Huseby og Frydenlund der det er gravhauger fra vikingtid. Registrering må foretas. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Området er preget av bebyggelse og inngår i byggeområdene langs Ringeriksveien. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Ringeriksveien som er sterkt belastet. Deler av eiendommen er avsatt til trafikkareal jfr. kommunedelplan for ytre Lier. G/S-nett med kontakt til Lierbyen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 158

159 Hølaløkka Område: Gjellebekk/ Gunnaråsen GNR/Bnr.: 120/25, Hølaløkka Forslagsstiller: Arkitektkompaniet Grunneier: Avenue prosjekt AS Areal: 50 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Skog Planstatus KPL: Planlagt erverv N1. Vilttrekksymbol. Planstatus reguleringsplan: Gjellebekk vest N1, i kraft 12/ Reguleringsformål: Industri/ lager/ kontor. Forslag til endring: Planlagt erverv Foreslått utbygging: Plass- og arealkrevende handelsvirksomhet Tidligere behandling: Ingen Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget kan være i tråd med føringen om at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Side 159

160 46 Området berøres av at regulering av viltkorridor på Gjellebekk skal ivaretas. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Grunnen i området består i hovedsak av bart fjell med tynt løsmassedekke. I sørøstre del er det et mindre område med marine avsetninger. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Bekken øst i området vil kunne føre til skader i flomperioder. Byggeforbudssonen langs vassdrag vil gi tilstrekkelig sikkerhet. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses å ikke komme i konfliktdet antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Friluftsliv: Damtjerns verdi som rekreasjonsområde kan reduseres, både pga. bygninger i umiddelbar nærhet og pga. økt forurensning / redusert sikt i badevannet. Støy. Deler av området er utsatt for mer enn 70 db (A) støy fra E 18, jfr. Kommunedelplan for støytiltak langs E 18. Støyberegning må foretas. Forurensning: En utbygging kan føre til økt avrenning av partikler og økte miljøproblemer (nedslamming / begroing) i Damtjern. Det bør søkes om utslippstillatelse for anleggsfasen, jf. Det som er gjort for NMKs motorsportssenter i Leirdalen. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk: ingen konsekvenser Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Arealene sammenfaller derimot delvis med planlagt viltovergang over Gjellebekk. For å sikre viltpassasjen nedfelt i gjeldende reguleringsplan må planområdet Hølaløkkas østre grense sammenfalle med viltpassasjens vestre grense. Hvorvidt reguleringen vil ha negativ effekt for viltpassasjen vil avhenge av fremtidig utforming og bruk av området. Dette må forutsettes vektlagt under reguleringsplanprosessen. Utviklingen av området må ses i sammenheng med foreslåtte reguleringer i dette dokuments pkt. 59 (Mester grønn) og pkt. 63 (Alpharma) med hensyn til planlagt viltovergang. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Gjenfylling av byggeområdene på Gjellebekk. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Drammensveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 160

161 Mester Grønn Område: Gjellebekk/ Gunnaråsen GNR/Bnr.: 163/30, Forslagsstiller: Mester Grønn AS Grunneier: Torbjørn Gravdal, Mester grønn AS, Areal: 24 daa (Av 32 daa er 8daa allereie regulert til næringsformål) Dyrket mark: 24 daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF, LNF Oslomarka. Vilttrekksymbol. Planstatus reguleringsplan: Uregulert 24daa, Næringsformål 8 daa. Forslag til endring: Planlagt erverv Foreslått utbygging: Utvidelse av eksisterende virksomhet Tidligere behandling: Ingen Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Side 161

162 48 Det skal kunne vurderes eventuelle justeringer av markagrensen i Gjellebekk/ Gunnaråsen området. Deler av forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense. Grunnen består i hovedsak av et tynt morenedekke. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging, og topografien tilsier ingen flomfare. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området benyttes ikke av barn og unge. Friluftsliv: Området er ikke tilgjengelig for friluftsliv. Forurensning og støy. Støybelastning er ikke kjent. Støyberegning må foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk: Nedbygging av 24 daa dyrka mark, arealet er egnet for grasproduksjon. Vil føre til dårligere arrondering av resten av dyrka marka på 163/30. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ligger delvis innenfor grensen til Oslomarka. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Utvidelse av næringsområdene ved Gjellebekk inn i jordbrukslandskapet øst for dagens bebyggelse. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Gjellebekkstubben. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 162

163 Alpharma Område: Gjellebekk/ Gunnaråsen GNR/Bnr.: 97/29, 42, Gjellebekkstubben Forslagsstiller: Arkitektkompaniet, Ark.Finn Hannestad Grunneier: Actavis Norway AS, ABS Maskin AS Areal: 45 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Byggetomt Planstatus KPL: Eksisterende og planlagt erverv. Vilttrekksymbol. Planstatus reguleringsplan: Gjellebekk vest 12/11-96, Apotekernes laboratorium 20/6-89. Forslag til endring: Planlagt erverv Foreslått utbygging: Handelsvirksomhet Tidligere behandling: Ingen Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget kan være i tråd med føringen om at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Området berøres av at regulering av viltkorridor på Gjellebekk skal ivaretas. Side 163

164 50 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense. Grunnen består av et tynt husmusdekke, eller utfylte masser på en del av arealet. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging og topografien tilsier ingen flomfare. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses å ikke komme i konfliktdet antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Friluftsliv: Damtjerns verdi som rekreasjonsområde kan reduseres pga. økt forurensning / redusert sikt i badevannet. Støy. Støybelastning er ikke kjent. Støyberegning må foretas. Forurensning: En utbygging kan føre til økt avrenning av partikler og økte miljøproblemer (nedslamming / begroing) i Damtjern. Det bør søkes om utslippstillatelse for anleggsfasen, jf. Det som er gjort for NMKs motorsportssenter i Leirdalen. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk: ingen konsekvenser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Store deler av området er planlagt å inngå i vilttrekk over Gjellebekk. Dette gjelder områdets nordre og østre del, og disse områdene kan under ingen omstendighet reguleres til handelsvirksomhet hvis man skal ha mulighet til å etablere en viltovergang. I dette ligger det at planavgrensningen mot nord må trekkes sørover. Hvorvidt en omregulering av områdets søndre deler vil ha effekt på et fremtidig trekk vil avhenge av bruken av området. Dette må forutsettes vektlagt under fremtidig reguleringsplanprosess. Nærmere avgrensning av området forutsettes vurdert av faglig instans. Regulering av dette området, og dens effekt på vilttrekk, må ses i sammenheng med reguleringer vist i dette dokuments pkt. 45 (Hølaløkka) og 59 (Mester grønn). Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Gjenfylling av byggeområdene på Gjellebekk. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Drammensveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Detaljhandel vil være i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur. Side 164

165 Lille Valle Område: GNR/Bnr.: 24/3, 50/2, Lille Valle Forslagsstiller: Arkitektkontoret Nils Tveit AS Grunneier: Aas John Rasmussens legat, Jan Auen Hafskjold Areal: 13 daa (I innsendt forslag 17 daa) Dyrket mark: 13 daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Planlagt erverv Foreslått utbygging: Fruktpakkeri Tidligere behandling: - Henvendelse fra Adv. Storemoen om utvidelse av gjeldende reguleringsplan i 2004, for å kunne realisere ny adkomstvei til området. - I 2005 startet planarbeid angående utvidelsen opp I 2008 foreslås området utvidet og forslagsstiller henvises til kommuneplanarbeidet. I tillegg søkes det om prinsippvurdering av saken. Saken behandles i november : Planutvalget tillater at Side 165

166 52 det arbeides videre med reguleringsplan for området Lille Valle Vest, som vist på skisse datert Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Forslaget er i strid med føringen om hvor videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv skal lokaliseres. Forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av marine avsetninger og det må gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Områdene langs bekkene vil være flomutsatt, men byggeforbudssonen på 20 m langs vassdrag vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot flomskader på bebyggelse. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Friluftsliv: Støy. Støybelastning mindre enn 55 db (A). Støyberegning må foretas. Forurensning: Lier kommune har registrert en ulovlig avfallsfylling på eiendommen 50/2. Siste dokumentasjon i saken er fra 1993, men vi har ingen dokumentasjon på at avfallet er fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle forurensninger (avfall / forurenset grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon må forevises kommunens forurensningsmyndighet. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk; omfatter 14 daa dyrket mark av god kvalitet. 10 daa av dette ligger nord for bekken og er innklemt mellom rideskolen og næringsområde. Dette området er tatt i bruk til lager for næringsformål, men kan enkelt føres tilbake til dyrka mark. Ingen andre landbrukskonsekvenser enn nedbygging av god dyrka mark. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Kattingbekken er imidlertid en sidebekk til Sandakerelva, som antagelig er Lierelvas viktigste gyte- oppvekstområde for sjøørret. Det foregår for tiden et omfattende arbeid for å gjøre Kattingbekken renere. Tiltak som kan påvirke bekken negativt, er derfor ikke ønsket. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området har ikke landskapsvirkning av vesentlig betydning Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Fruktveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og Drammen. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 166

167 Gjennvinningsstasjon alt.4. Lyngås grustak GNR/Bnr.: 127/1,4, Lyngås grustak Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget Grunneier: Per-Arne Lyngås Areal: Arealbehovet er ikke avklart Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Grustak Planstatus KPL: Eksisterende og planlagt massetak, LNF Planstatus reguleringsplan: Lyngås massetak 16/3-99 Spesialområde, grustak. Forslag til endring: Andre typer anlegg Foreslått utbygging: Gjenvinningsstasjon og flishuggeri for biobrensel Arealbehovet og hvor anleggene bør plasseres i grustaket er ikke avklart. Tidligere behandling: Området er av per Arne Lyngås foreslått til næringsområde, område 18. Kommuneplanutvalget vedtok 13/11-08 at forslaget foreløpig ikke skal utredes videre. Forholdet til valgt arealstrategi: Side 167

168 54 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av breelvavsetninger (grus og sand). Det er ikke registret skredhendelser innenfor området, men det registrert et flomskred i Sagdalsbekken der det er noenlunde samme slags løsmasser. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier at det ikke er spesielt flomutsatt. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Friluftsliv: Støy. Støybelastningen fra anlegget er ikke kjent. Støyberegning må foretas. Forurensning: Lier kommune har registrert en ulovlig avfallsfylling på eiendommen 127/4. Siste dokumentasjon i saken er fra 1992, men vi har ingen dokumentasjon på at avfallet er fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle forurensninger (avfall / forurenset grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon må forevises kommunens forurensningsmyndighet. Det må påregnes noe forurensning i forbindelse med en gjenvinningsstasjon. Det må etableres overvåking av avrenning / sigevann til vassdrag og grunnvannsressurser. Tiltak for begrensning / rensing av forurenset vann må påregnes. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Avmerket i NGU s Grus- og pukkdatabase som Meget viktig grusressurs. Det er ikke registrert brønner i området, men området ligger oppå en av Liers største grunnvannsressurser: Egge Lyngås (under israndavsetningen). Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Eksponert beliggenhet. Anlegg i en del av dalen som ellers er preget av spredt bebyggelse. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Ringeriksveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og Drammen. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området. Evt. nye bygninger kan tilknyttes disse eller ha privat avløpsanlegg, avhengig av plassering. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 168

169 ASVO Kjellstad GNR/Bnr.: 30/7 Elvebakken Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Lier ASVO AS Areal: 9 daa Dyrket mark: 5 daa, Eksisterende arealbruk: Jordbruk Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Ervervsområde Foreslått utbygging: Drifts- og produksjonsbygg for arbeidstrening. Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi omtaler ikke disse temaene. Forslagets konsekvenser for de etterfølgende tema er ikke ferdigstilt.: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Side 169

170 56 Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av marine avsetninger og det må gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier imidlertid at det ikke er spesielt flomutsatt. Radon. Aktsomhetskartet angir middels og høy risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Friluftsliv: Forurensning og støy. Det er ikke registrert grunnforurensning i området i SFTs databaser. Lier kommune har heller ikke registrert deponier i området. Hvis man med drift også mener støyende aktivitet utover dagens nivå, så må man vise at man klarer å oppfylle støykrav i støyretningslinjen for nærliggende boliger i området. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Området er ikke dyrket mark, men det er jordbruksareal på alle kanter av den foreslåtte eiendommen. Det er ikke naturlig å legge et næringsareal midt i et landbruksområde. Et slikt tiltak vil øke presset på dyrka marka i fremtiden. Jordbruksarealet i området er svært god egent både til frukt- og grønnsaksdyrking. Det er ikke registrert grus- eller pukkressurser i området. Det er ikke registrert brønner eller viktige grunnvannsressurser i området i Nasjonal Grunnsvannsdatabase. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur En del av området er bebygd. Arealbruksendringen innebærer stadfesting av eksisterende arealbruk og vil ikke ha betydning for landskap og grønnstruktur. Den sørlige delen er ubebygd og stikker som en kile inn i landbruksarealene. Bebyggelse her vil være et klart inngrep i kulturlandskapet. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Adkomst fra Kjellstadveien. G/S-vei mangler i Kjellstadveien. Trafikksikker gangforbindelse til busstopp i Ringeriksveien. VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området. Evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 170

171 Bergfløtt Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 57/3, Bergfløtt Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Kirkens sosialtjeneste Areal: 38 daa. Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog, bolig. Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Offentlig eller privat tjenesteyting. Forslaget er etter initiativ fra kommuneplanutvalget endret i forhold til forslagsstiller Arkitektkontoret K16`s opprinnelige forslag slik at det ikke berører dyrket mark. Boligene er inkludert i byggeområdet uten at det skal bety at de ikke skal opprettholdes som boliger. Områdets størrelse er økt fra 33 daa til 38 daa. Tidligere behandling: Ingen Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi omtaler ikke sosiale institusjoner. Side 171

172 58 Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark, viktig kulturlandskap og de grønne dalsidene. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består delvis av hav- og fjordavsetning, tykt dekke og delvis hav- og fjordavsetning, strandavsetning tynt dekke. Området ligger under marin grense og det må foretas grunnundersøkelser før evt. byggearbeider settes i gang. Området omfattes ikke av flomsoneregistrering. Det har en topografi som ikke tilsier flomfare. Bekkene gjennom området og vil lokalt kunne føre til oversvømmelser, men byggeforbudssonen langs vassdrag vil gi tilstrekkelig sikkerhet mot flomhendleser med hyppigere gjentaksintervall enn 200 år.. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses ikke å komme i konflikt, det antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Friluftsliv: Forurensning og støy. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Det er få målinger i nærområdet. Ingen andre kjente støy- og forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk; Tiltaket vil ikke ha nevneverdige negative konsekvenser for landbruket. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret Landskap og grønnstruktur: Området her er uberørt av utbygging ut over behandlingssenteret og gårdsbebyggelsen. Det er tydelig eksponert utover Lierdalen og utbygging vil endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må ha privat avløpsanlegg. Side 172

173 Holtsmark hotell GNR/Bnr.: 170/1, Holtsmark golf Forslagsstiller: Holtsmark Golf eiendomsselskap Grunneier: Bent Håkon Kraugerud Areal: 23 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Golfbane Planstatus KPL: Planlagt friområde Planstatus reguleringsplan: Holtsmark golfbane 6/10-98, spesialområde golfbane. Forslag til endring: Planlagt erverv Foreslått utbygging: Hotell Tidligere behandling: Forespørsel om bygging av hotell ble oversendt sommeren Rådmannen henviste forslagsstiller til kommuneplanarbeidet. Forholdet til valgt arealstrategi: Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Langsiktig arealstrategi har ingen føringer angående etablering og plassering av hotell. Side 173

174 60 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred i området. Grunnen i området består av marine avsetninger og det må gjennomføres grunnundersøkelser før det kan bebygges. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Topografien i området tilsier imidlertid at det ikke er spesielt flomutsatt. Høyspentledning krysser området. Radon. Aktsomhetskartet angir høy risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og anses å ikke komme i konfliktdet antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og unges bruk. Friluftsliv: Forurensning og støy. Ingen kjente støy- og forurensningskilder. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Området er regulert til golf. Ønsket plassering av hotell vil ikke ha konsekvenser for landbruk forutsatt at golfbane ikke må ha dyrka mark som erstatning for areal som går tapt til hotell. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Ny utbygging i et kulturlandskap som for øvrig bare har bebyggelse i gårdstunene. Området er golfbane i dag fjernvirkningen av et hotell er avhengig av byggets høyde. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker Adkomst fra Holtsmarksveien/Gunnerudveien. G/S-vei mangler. VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området. Et hotell bør ha kommunalt vann og avløp, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Det må legges vannog avløpsledninger over relativt lange avstander.. Liten / ingen mulighet for sanering av eksisterende private anlegg. Lier kommune har ønske om å forbedre avløpssituasjonen på Tronstad. Det er avsatt midler for et forprosjekt i Dette vil ta opp avløpssituasjonen i området på bredere basis. Forprosjektet vil videre danne grunnlag for eventuelt nye prioriteringer innenfor arbeidet med rullering av hovedplanen og tiltaksplanen for avløp. Side 174

175 61 Andre arealbruksendringer 65. Linnesvollen Skolekrets: Hegg GNR/Bnr.: 24/3, 38/1, 50/2, Linnesvollen Forslagsstiller: Arkitektkontoret Nils Tveit AS Grunneier: John Rasmussen Aas legat, Siren Bjørnstad Jensen, Jan Auen Hafskjold Areal: 87 daa Dyrket mark: 42 daa Eksisterende arealbruk: Jordbruk, Rideskole Planstatus KPL: LNF, Eksisterende friområde Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Planlagt friområde Foreslått utbygging: Anlegg for hestesport Tidligere behandling: Oppstart reguleringsarbeid i 2005, forhåndshøring i mars Ingen ting har skjedd etter dette. Side 175

176 62 Deler av området midlertidig omdisponert (til eller dersom det skjer tidligere; til det utarbeides reguleringsplan) etter jordloven. Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av friområder og idrettsanlegg. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Det er ingen registrerte skredhendelser i området, og det er heller ikke vist steinsprangfare der i aktsomhetskartet for steinsprang. Grunnen består av hav- og fjordavsetning, tykt dekke. Området ligger under marin grense og det må foretas grunnundersøkelser før evt. byggearbeider settes i gang. Det er ikke registrert fare for flomfare i området. De lavest liggende områdene vil være utsatt når det er flom i bekkene. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unge bruker området til rideskole. Forslaget anses som svært positivt for denne fritidsaktiviteten. Friluftsliv: Støy. Støybelastning mindre enn 55 d B (A). Forurensning: Lier kommune har registrert to ulovlige avfallsfyllinger på hhv. eiendommene 28/1 og 50/2. Siste dokumentasjon i sakene er fra 1992, men vi har ingen dokumentasjon på at avfallet er fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle forurensninger (avfall / forurenset grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon må forevises kommunens forurensningsmyndighet. Kattingbekken er en sårbar resipient, samtidig som den er viktig som sidebekk til Sandakerelva. Et evt. rideanlegg i området må utformes slik at ikke Kattingbekken tilføres tarmbakterier, næringssalter eller organisk stoff. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Ingen målinger i nærområdet. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. Landbruk; Nedbygging av 42 daa dyrka jord av til dels meget god kvalitet. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i Naturbasen. Kattingbekken er imidlertid en sidebekk til Sandakerelva, som antagelig er Lierelvas viktigste gyte- oppvekstområde for sjøørret. Det foregår for tiden et omfattende arbeid for å gjøre Kattingbekken renere. Tiltak som kan påvirke bekken negativt, er derfor ikke ønsket. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur: Området har ingen vesentlig landskapsvirkning trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Side 176

177 Side

178 Eiksetra GNR/Bnr.: 49/6, 9,15, Eiksetra Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Lier kommune, Sverre Hartvig Renskaug, Areal: 52 daa. Dyrket mark: 16 daa. Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk, turisthytte, skileik Planstatus KPL: LNF2 (Finnemarka) Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nåværende idrettsanlegg Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: Side 178

179 65 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Området nederst ved Garsjø og nærmest bekken i øst vil kunne være flomutsatt. Radon. Aktsomhetskartet angir middels risiko i området. Konklusjon Området kan bebygges. Det forutsettes at ny bebyggelse sikres mot inntrenging av radon. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området er et populært utfartssted for barn og unge. Utvikling i trå med dagens bruk vil anses som positivt. Friluftsliv: Mye brukt utfartssted. Tiltak som forbedrer mulighetene friluftsliv er positivt Forurensning og støy. Ingen støybelastning. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Omfatter dyrka mark av dårlig kvalitet, beiter og skog. Omfatter også tunet på Eiksetra. Viktig at tunet fortsatt kan brukes til landbruksdrift/husdyrhold. Store skogområder har adkomst via foreslått område. For mulighet for framtidig skogsdrift er det viktig at adkomst til skogen og velteplass for tømmer sikres. Forutsatt mulighet for husdyrhold på Eiksetra og adkomst til omkringliggende skog er konsekvensen for landbruk små. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i naturbase. Området omfattes av verneplan for vassdrag, Drammen nordmark. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Tiltaket vil ikke ha vesentlig virkning på landskap eller grønnstruktur. Det kan virke positivt dersom det bidrar til å gjenskape et åpnere landskap i samsvar med det kulturlandskapet som en gang var på Eiksetra før det grodde igjen med skog. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Eikseterveien er delvis bratt og smal og oppleves som utrygg. Det store sti- og løypenettet i området er i det vesentlige trafikksikkert, med et unntak for at lysløypa krysser Eikseterveien ved innkjøringen til Tunet på Eiksetra, og skiløypa sør for Damvannet krysser Eikseterveien ved Martinsløkka. VA: Det er ikke kommunale vann- og avløpsledninger i området. Avløpsanlegget på Eiksetra består av tett tank og sandfilteranlegg dimensjonert for dagens virksomhet. For evt. nye bygninger må renseløsning vurderes særskilt. Side 179

180 Skistadion ved Damvannet GNR/Bnr.: 69/2,3, 70/9, 37,38 Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Arild og Roar Tveten, Arne Ellef Koppergård, Brit Engebakken Areal: 92 daa. Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog, Planstatus KPL: LNF2 (Finnemarka) Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Framtidig idrettsanlegg Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: Side 180

181 67 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Området lavest ved Damvannet vil være flomutsatt. Det går også bekker gjennom området. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Tiltaket anses som positivt for barn og unges bruk av området. Friluftsliv: Det går en mye brukt skiløype gjennom området. Tiltaket vil være positivt for friluftslivet på grunn av bedre tilrettelegging og tilgjengelighet. Under arrangementer vil tilgjengeligheten kunne bli redusert. Forurensning og støy. Ingen støybelastning. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; omfatter skogsmark som også brukes til beite.. Skogsområdene lenger mot sør har adkomst via dette områder. For mulighet for framtidig skogsdrift er det viktig at adkomst til skogen og velteplass for tømmer sikres. Forutsatt dette vil konsekvensene være små. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer i naturbase. Området omfattes av verneplan for vassdrag, Drammen nordmark. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Tiltaket vil ikke ha vesentlig virkning på landskap eller grønnstruktur. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Eikseterveien er delvis bratt og smal og oppleves som utrygg. Det store sti- og løypenettet i området er i det vesentlige trafikksikkert, med et unntak for at lysløypa krysser Eikseterveien ved innkjøringen til Tunet på Eiksetra, og skiløypa sør for Damvannet krysser Eikseterveien ved Martinsløkka. VA: Side 181

182 Eggevollen GNR/Bnr.: 65/10, 11 Forslagsstiller: Rådmannen Grunneier: Odbjørn Haugen, Svein Haug Areal: 50 daa. Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog, skiskytterbane, parkering, lysløype Planstatus KPL: LNF2 (Finnemarka) Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Nåværende idrettsanlegg Tidligere behandling: Forholdet til valgt arealstrategi: Side 182

183 69 Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Området ligger over marin grense. Det er ikke registret skredhendelser innenfor området. Området omfattes ikke av flomsonekartlegging. Adkomstområdet lavest ved Sogna vil være flomutsatt. Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området er et populært område for barn og unges vinteraktiviteter. Utvikling i tråd med dagens bruk vil anses som positivt. Friluftsliv: Det går en mye brukt lysløype gjennom området. Tiltaket vil være positivt for friluftslivet på grunn av bedre tilrettelegging og tilgjengelighet. Under arrangementer vil tilgjengeligheten kunne bli redusert. Forurensning og støy. Ingen Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; omfatter produktiv skog som også brukes til beite. Området synes unødvendig stort i forhold til dagens arealbruk. Kan heller ikke se behovet for store nye tiltak i dette området. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Det er i naturbasen registrert lokalt viktig sumpskog innenfor det aktuelle området. Det er òg registrert yngleområde for jerpe på samme lokalitet. Hvis hele området reguleres som omsøkt er det viktig å legge føringer slik at disse lokalitetene ikke blir ødelagt. Området omfattes av verneplan for vassdrag, Drammen nordmark. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAK-registeret. Landskap og grønnstruktur Tiltaket vil ikke ha vesentlig virkning på landskap eller grønnstruktur. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Eikseterveien er delvis bratt og smal og oppleves som utrygg. Det store sti- og løypenettet i området er i det vesentlige trafikksikkert, med et unntak for at lysløypa krysser Eikseterveien ved innkjøringen til Tunet på Eiksetra, og skiløypa sør for Damvannet krysser Eikseterveien ved Martinsløkka. VA: Side 183

184 70 Småbåthavn: 4. Flytting av småbåthavn fra Gilhusbukta GNR/Bnr.: Forslagsstiller: Lier båtforening Grunneier: Areal: 6 daa Dyrket mark: 0 daa Eksisterende arealbruk: Planstatus KPL: Planlagt småbåthavn Planstatus reguleringsplan: Uregulert Forslag til endring: Planlagt småbåthavn Foreslått utbygging: Småbåtanlegg Side 184

185 71 Tidligere behandling: En henvendelse angående regulering av småbåthavna innsendt i Forholdet til valgt arealstrategi: Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av småbåthavner. Forslagets konsekvenser for: ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet Friluftsliv: Støy. Forurensning: Det foregår opprydding ift. forurenset grunn i området. Forurensningssituasjonen må stå i forhold til arealbruken. Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann.landbruk; Ingen konsekvens Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Ingen registreringer. KU under utarbeidelse. Landskap og grønnstruktur: Småbåthavn får kraftig landskapsvirkning i strandsonen og i Drammensfjorden. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: VA: Det er kommunale vann- og avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må tilknyttes disse. Side 185

186 72 ELG1. Vilttrekk. Gjellebekk GNR/Bnr.: 120/25, 97/29 Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget Grunneier: Avenue Project AS, Actavis Norway AS Areal: ca 58 daa Dyrket mark: 0 daa. Eksisterende arealbruk: Skog/ næringstomt, Planstatus KPL: Framtidig erverv. Vittrekksymbol. Planstatus reguleringsplan: Gjellebekk vest N1, i kraft 12/ Apotekernes laboratorium 20/6-89. Reguleringsformål: Industri/ lager/ kontor. Vilttrekk er delvis vist i flere av reguleringsplanene i området. Forslag til endring: LNF. Hensynssone særskilt angitt hensyn viktig naturområde. Tidligere behandling: Vilttrekket er vist med symbol, pil, i gjeldende kommuneplan. Side 186

187 73 Vilttrekket har vært tema ved flere reguleringsplaner i området. Forholdet til valgt arealstrategi: Forslagets konsekvenser for: Friluftsliv: Viltkorridoren vil når det etableres overgang over E-18 bedre mulighetene for friluftsliv vesentlig. Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. Viltkorridoren legger til rette for en fremtidig faunapassasje over E18 og vil være en korridor med naturlig vegetasjon gjennom et næringsområde. Det vil ha positiv virkning for Natur, miljø og biologisk mangfold. Landskap og grønnstruktur Vilttrekket vil når det etableres overgang over E-18 etablere en viktig grøntkorridor. Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: Vilttrekket vil når det etableres overgang over E-18 bedre trafikksikkerheten vesentlig. Næringsliv: Utnyttelsesmulighetene for de berørte næringseiendommene vil reduseres. Hvilket omfang reduksjonen vil ha vil ikke kunne beregnes på dette plannivået. Økonomiske konsekvenser for kommunen: En reduksjon av utnyttelsesmulighetene på de berørte næringseiendommene vil kunne utløse erstatningsplikt. Om den vil gjøre det og hva størrelsesordenen vil være kan ikke avgjøres på dette plannivået. Side 187

188 74 Konsekvensutredning endring av planbestemmelsen som regulerer utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Bestemmelse i Gjeldende kommuneplan: 6. Oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er ikke tillatt i hele kommunen. Forslag til ny bestemmelse: 7-3 Oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse (pbl nr. 2) Oppføring av ny fritidsbebyggelse er ikke tillatt, med mindre annet framgår av annet ledd. Utenfor Oslomarka kan det tillates utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse med ett måleverdig plan slik at samlet bebygd areal blir inntil 100 m². I tillegg kan det tillates utvidelse av eksisterende eller oppføring av nytt uthus med ett måleverdig plan slik at samlet bebygd areal blir inntil 20 m². Maksimalt bebygd areal per eiendom er 120 m². Følgende vilkår må være oppfylt for at andre ledd skal komme til anvendelse: Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Gesims- og mønehøyden skal ikke overstige henholdsvis 4,0 og 6,0 meter. Utredning: Anledningen til utvidelse gjelder i praksis i Finnemarka. Innenfor kommuneplanens forslag til hensynssone Finnemarka er det i dag 244 fritidsboliger. Gjennomsnittstørrelsen er 57,5 m2. Når fritidsboliger innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag unntas (jfr. 7.2) er det 117 aktuelle fritidsboliger igjen. Hvor mange av disse som må unntas fordi utvidelse ville være i strid med kravet om at tiltaket ikke skal ha negative konsekvenser for natur- og friluftslivsinteresser og hensynet til hovedgrøntsrukturen eller på grunn av hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer kan ikke beregnes uten en detaljert gjennomgang av hver enkelt hytte. Dette er ikke praktisk mulig. Side 188

189 75 Det antas at det er lite aktuelt å utvide hytter som ligger over 500m fra vei. Det gjenstår da 97 hytter. 7 av disse er allerede over 100 m2. Det er 90 hytter som kan være aktuelle for utvidelse. Gjennomsnittstørrelsen for disse er 59 m2. Maks. gjennomsnittlig utvidelsesmulighet er 31 m2. Til sammen kan de 90 hyttene i teorien utvides med inntil 2790 m2. Den største av disse er 95 m2, og kan utvides inntil 5 m2. Den minste av disse er 23 m2, og kan utvides inntil 77 m2. Erfaringsmessig er det få hytter det vil komme ønsker om å utvide, og utvidelsene vil strekke seg over et langt tidsrom. Hyttene i Finnemarka er av en slik størrelse at de av mange vil oppfattes som tilstrekkelig store i dag selv om de er i aktiv bruk. En del hytter vil gå ut av bruk p.g.a. endringer i bruksmønster, eierforhold beliggenhetens attraktivitet. Gjeldende bestemmelse for utvidelse av hytter inneholder ingen arealgrenser eller vurderingskriterier. Hvordan potensialet for utvidelse av hytter er pr. idag kan derfor ikke beregnes. Hvilke samlede konsekvenser forslaget til revidert bestemmelse har for hvor mye hytter i Finnemarka kan utvides kan derfor ikke utredes. Andre konsekvenser av forslaget til nye bestemmelser: Det blir forutsigbart hvilke hytter som kan utvides og hvor mye de kan utvides. Tilbygg som kan ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen kan avslås. Det gis mulighet til å påse at hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer ivaretas. Fritidsboliger som ligger mellom 50m og 100m fra vann og vassdrag kan ikke lenger utvides. Gesims- og mønehøyden for tilbygg begrenses til henholdsvis 4,0 og 6,0 meter. Side 189

190 Fyikesmannen Buskerud Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: / Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Lier kommune Postboks Lier lnnvalgstelefon: Lier kommune - videre behandling av kommuneplan Vedlagt følger protokoll fra meklingsmøtet 1. juni Fylkesmannen tar ikke initiativ til nytt meklingsmøte for Lierstranda. Vi viser til at spørsmål om videre saksgang for Lierstranda har vært forelagt Miljøverndepartementet, se omtale s. 14 i meklingsprotokollen. Slik Fylkesmannen forstår saken kan innsigelsen knyttet til Lierstranda oversendes direkte til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Departementet har i sin tilbakernelding gitt uttrykk for det er ønskelig at formelle vurderinger av innsigelseskompetanse tas som en del av innsigelsesbehandlingen. Med hilsen Kirsti Kolle Grøndahl Telefon sentralbord: fax: E-post: Postmottak@fmbu.no Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: Side 190

191 Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: / Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune - kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 1.juni 2010 Fylkesmamlen viser til avholdt meklingsmøte 1.juni 2010 mellom representanter fra Lier kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Drammen kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling. Til stede på meklingsmøtet var: Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann Ulla Nævestad, ordfører Søren Falch Zapffe, kommuneplanutvalget Bård Strand, kommuneplanutvalget Knut Eilert Sørnes, kommuneplanutvalget Nina Johnsen, kommuneplanutvalget Hans-Petter Christensen, rådmann Synnøve Tovsrud, kommunalsjef Anneke Borgli, kommuneadvokat Jon Arvid Fossum, kommuneplanlegger Jan Moen, kommuneplanlegger Tore Opdal Hansen, ordfører Osmund Kaldheim, rådmann Per Pedersen, sjefing. Turid Bakken Pedersen, senioringentør Heidi M. Henriksen. overingeniør Oddvar Salomonsen, senioringeniør Trude Jakobsen, rådgiver Hans - Jan Håkonsen, avdelingsdirektør Anders Hagerup, seksjonsleder Arne Gunnar Sem, overingentør Runar Schau Carlsen, ass. fylkesmann Astrid Aass, landbruksdirektør Otto Galleberg, senioffådgiver Øivind Holm, avdelingsdirektør Lise Økland, rådgiver Bente N. Fjell, avdelingsdirektør Eli K. Nordsiden, seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Drammen kommune Drammen kommune Jernbaneverket, Region øst Norges Vassdrags- og energidirektorat, Region sør Norges Vassdrags- og energidirektorat, Region sør Kystverket Kystverket Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavd. Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavd. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavd. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavd. Fylkesmannen i Buskerud, beredskap-, justis- og kommunalavd. Fylkesmannen i Buskerud, beredskap-, justis- og kommunalavd. Nedenfor er gjengitt en kort orientering, referat fra møtet og konklusjoner fra meklingsmøtet. Telefon sentralbord: fax: E-post: Postmottak@fmbu.no Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: Side 191

192 Side 2 av 15 Saken gjelder Ved offentlig ettersyn etter behandling av forslag til kommuneplan for Lier ble det fremmet innsigelser fra Statens vegvesen, NVE, Jernbaneverket, Kystverket, Drammen kommune, Buskerud fylkeslandbruksstyre, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling. Kommunestyret behandlet saken i møte 14. desember 2009 som sak 67/09 og fattet følgende vedtak: 1. Vedrørende kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 23/11-09, planbestemmelser datert 23/11-09, planbeskrivelse og tilhorende konsekvensutredninger. 2. Folgende innsigelser imøtekommes: A. Strandsonen vises på plankartet B. Flomsoner vises på plankartet C. Skredsoner vises på plankartet D. Lierelva gis 50m byggeforbudssone E. Byggegrense mot vassdrag gjøres gjeldende også i fremtidige byggeområder. F. Det er tatt med planbestemmelser om sikkerhet mot flom og økt havnivå. G. Område 100. Gjenvinningsstasjon alternativ 1 tas ut av plankartet. 3. Folgende innsigelser skal det megles om: A. Byggeområdene: Lierstranda, 45. Holatokka, 63. Alpharma, 52. Liertoppen kjøpesenter, 59. Mester Grønn, 17. Brastad, 20. Steinsveien, 7. Øvre Justad, 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud, 44. Båhusveien, 112. Tranby Idrettspark, 57. Skogli, 50. Tangen, 23. Åby, 25. Langenga, 2. Espedals handelsgartneri, 62. Bæro, 111. ASVO Kjellestad. B. Viltkorridor Gjellebekk C. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka D. Prioriteringen av områder tas opp i eget møte E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjo for strekningene langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av hoy miljøkvalitet og viser losninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag for å tose lokale og regionale klima- og transportutfordringer. c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktorer om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp tit kommunens nullvisjon for området. 5. Lier kommune fremmer forstag til endring av markagrensen i markaloven for Miljoverndepartementet. Forstaget til ny markagrense er vist iplankartet til kommuneplanens arealdel, datert Lier kommune rådmannen 23/ A. Ordføreren får fullmakt til å mekle innsigelser på vegne av kommunestyret. B. Til støtte under meklingen oppnevnes et utvalg bestående av følgende medlemmer: 1. Søren Falch Zappfe (H) Per Hægstad (R) - vara 2. Bård Strand (AP) Tonje Evju (AP) - vara 3. Knut Eitert Sørnes (FRP) Bjorg Myran (FRP) - vara 4. Nina Johnsen (V) Anita Drevdal (SV) - vara Side 192

193 Side 3 av 15 C. Utvalget utarbeider strategi for glennomforing av meklingen og avklarer roller for nwkling. Avgitte innsigelser ved offentlig ettersyn Fra Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling Innsigelse dersom områdene der det foreligger fare for flom, ras, skred mv. ikke avmerkes med hensynssoner på kartet Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling Innsigelse til utvidelse av handelsområder på Gjellebekk/Liertoppen i strid med nasj onale føringer. Innsigelse til bestemmelsen om unntak fra forbud mot etablering/utvidelse av kjøpesenter Innsigelse til mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs sjø og vassdrag Innsigelse til ny arealbruk for Lierstranda i påvente av statlige arbeid med KVU/KS1 for godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Innsigelse til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak Innsigelse til ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (17.Brastad, 20. Steinsveien, 7. øvre Justad, 26.Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud,44. Båhusveien, 112.Tranby Idrettspark og 57.Skogli) Innsigelse til næringsområde ved Sandakerelva og gjenvinningsstasjon alternativ 1 Innsigelse til viltkorridoren på Gjellebekk som må utredes videre for å sikre tilstrekkelig funksjonalitet Innsigelse til endringer av markagrensen og næringsområde i strid med markaloven Innsigelse til bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter Fra Buskerud fylkeslandbruksstyre Innsigelse til planlagt boligområde 25. Langenga Innsigelse til planlagt boligområde 26. Skustad søndre Innsigelse til planlagt næringsornråde 2. Espedals handelsgartneri Innsigelse til planlagt næringsområde 62. Bærø hmsigelse til planlagt næringsområde 111. Asvo Kjellstad Innsigelse til planlagt offentlig/privat tjenesteyting 100. Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås. NVE limsigelse til planforslaget inntil hensynssoner for flom- og skredfare er innarbeidet i kart og det er tilknyttet bestemmelser til hensynssonene som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for flom og skred. Fra statens vegvesen Innsigelse til områdene 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien og 64. Liverud med begrunnelse i trafikksikkerhet og fordi de i praksis kan ses på som spredt boligbygging, Innsigelse til område 23. Åby på grunn av forholdet til kommunedelplan for Hovedvegsystemet i Ytre Lier. Innsigelse til at regulering av området Lierstranda vedtas som del av kommuneplan da kommunen må se denne utbyggingen i et større perspektiv, i forhold til andre planer og annen infrastruktur. Fra Kystverket Innsigelse til arealbruk på Lierstranda ut fra uavklarte utfordringer med hensyn til lokalisering av jernbanegodsterminal, samt atkomstløsninger for vei og jernbane til havna. Fra Jernbaneverket Innsigelse til planforslaget når det gjelder foreslått arealutvikling Lierstranda, inntil Side 193

194 Side 4 av 15 ' lokalisering av eventuell ny godsterminal i området er fastlagt gjennom den pågående KVUprosessen. Fra Drammen kommune Innsigelse mot foreslått arealdisponering på Lierstranda ut fra avklaring av nasjonale og regionale behov for jernbanebasert infrastmktur, jf. igangsatt konseptvalgutredning for j ernbane. Videre oppfølging etter horingsfasen Det ble fremmet en rekke innsigelser til planforslaget. Gjennom dialog mellom partene er noen av innsigelsene løst enten ved at innsigelsen er trukket eller at kommunen har etterkommet innsigelsen. Kommunen har i brev av 17. februar 2010 utarbeidet en oversikt over innsigelser som er tatt til følge, innsigelse som det ikke kan mekles om og innsigelser som kommunen vil mekle om, Innsigelsene er knyttet til følgende forhold: Områder for bebyggelse og anlegg LS 1 10 Lierstranda - herunder oppfylling av Gilhusbukta 45. Hølaløkka 63. Alpharma 52. Liertoppen kjøpesenter 50. Tangen 17. Brastad 20. Steinsveien 7. Øvre Justad 75. Klinkenberghagan 44. Båhusveien 112. Tranby Idrettspark 57. Skogli 64. Liverud 74. Iledalsveien 26. Skustad søndre 23. Åby 25. Langenga 2. Espedals handelsgartneri 62 Bærø 111. Asvo Kjellstad Viltkorridor Gjellebekk Planbestemmelse om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Byggeforbud langs sjø og vassdrag Aktsomhetskart for steinsprang vises som hensynssone i plankartet Side 194

195 Side 5 av 15 Sakens behandling i meklingsmøte Fylkesmannen innledet med å skissere hvordan møtet var tenkt lagt opp. Kommunen gis anledning til å presentere sitt syn først og deretter redegjør innsigelsesmyndighetene nærmere for sine synspunkter. Kommunens orientering Lier kommune v/ordføreren beskrev hvordan prosessen er gjennomført og hvilke strategier som har ligget til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Kommunens intensjon er å bevare grønne Lier. Det er stort press på arealer. Kommuneplanen legger opp til en videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lierbyen er senter og ett av i alt 10 lokalsamfunn. Boligbyggingen skal tilpasses skolekapasiteten. De viktigste satsingsområder er Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. Det legges opp til lokalsenterutvikling for Tranby, Lierskogen og Sylling som ligger nær hovedtransportårene. I tillegg ønsker kommunen å opprettholde og utvikle lokalmiljøene i Oddevall, Nordal og Egge. I gjeldende kommuneplan og planforslaget er det til sammen 4880 boliger, hvorav 3230 er nye boliger av de nye boligene planlegges innenfor områdene Lierstranda og Lierbyen. De resterende 750 boligene er fordelt på de øvrige boligområdene. 77 % av veksten er knyttet til Lierstranda og Lierbyen. Kommunestyret fattet 14.desember 2009 vedtak om utvikling av fjordbyen. Kommunen ser at det er nødvendig at Lier tar en del av den veksten som er forventet i Drammensregionen. Lierstranda er den beste lokalisering av dette ut i fra målet om redusert transport og klimautslipp. Det er en utfordring for kommunen at det er fremmet innsigelser til områdene som er lagt inn i planforslaget for å løse areal- og transport/miljøutfordringer. Lier kommune v/kommuneadvokaten ga uttrykk for at kommunen fortsatt bestrider enkelte myndigheters juridiske rett til å fremme innsigelse. De ønsker en nærmere begrunnelse fra innsigelsesmyndighetene. Konklusjon etter kommunens orientering Fylkesmannen konkluderer med at det ikke kan gjennomføres mekling for Lierstranda når Lier kommune bestrider Mnsigelsesmyndighetenes kompetanse. Fylkesmannen vil be Miljøverndepartementet om en avklaring av innsigelsesspørsmålene. Fylkesmannen spurte Lier kommune om de ønsket mekling for de øvrige innsigelsene, noe som ble bekreftet av kommunen. Drammen kommune, Kystverket og Jernbaneverket forlot møtet. Drøftelser i meklingsmøte Meklingsmøte fortsatt med de øvrige partene til stede. Side 195

196 Side 6 av 15 Landbruks- og næringsavdelingen informerte om at Buskerud fylkeslandbruksstyre behandlet saken og vedtok innsigelsene. Fylkeslandbruksstyret ble nedlagt fra 1.januar 2010 og derfor er det landbruksdirektøren som følger opp innsigelsene som ble fremmet av fylkeslandbruksstyret. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det foreligger ikke lenger innsigelse. Gennom an av innsi elsene Fylkesmaimen la først opp til en generell gjennomgang av de ulike områdene det er knyttet innsigelse til. Områder avsatt til bandel/kjøpesenter Miljøvernavdelingen innledet med å peke på at handel og arbeidsintensive områder generer mye transport. Det er ønskelig at kommunen redegjør nærmere for de ulike områdene ut fra hvilken type næring som er tenkt å etablere der. Kommunen legger opp til arbeidsintensiv næring på Lierstranda. Når det gjelder plass- og arealkrevende varer er disse tenkt lokalisert til Gjellebekk. I Lierbyen legges det opp til handel og næringsvirksomhet. Amtmannsvingen- Kjellstad er planlagt som utviklingsområde for næring, også med handel med plass- og arealkrevende varer. Området er plassert ved rv. 23 og Kjellstadkrysset, og vil ikke være transportutløsende. På Gullaug er det tenkt helserelatert næring, ikke handel. Miljøvernavdelingen viser til at Liertoppen er et bilbasert kjøpesenter og pekte på problemet med bransjeglidning. Utvikling av detaljhandel skal i utgangspunktet skje i Lierbyen. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur viser at Liertoppen kjøpesenter har tatt en del handel fra Lierbyen. Ytterligere utvikling av kjøpesenter i dette området går i feil retning i forhold til utviking av Lierbyen. Innsigelsen er knyttet til RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonen bak RPB for kjøpesentre. 52(Liertoppen kjøpesenter). Arealet på 4 daa er i dag friområde og ligger iimeklemt. Innsigelsen er knyttet til RPR for barn og unge. Konsekvensutredningen har ikke pekt på egnede erstatningsområder. Fra kommunens side ble det opplyst at fylkesdelplanen er lagt til grunn. Handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer på Gjellebekk er i tråd med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter og den vedtatte fylkedelplanen. Det er ikke ønskelig med plasskrevende varer i Lierbyen. Fylkeskommunen har uttalt at kommunens grep er i samsvar med fylkesdelplanen. Områder avsatt til boliger Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at store deler av boligstrategien er i tråd med nasjonale føringer. Videreføring av strategien knyttet til skolekretsene sammen med utvikling av større områder innenfor sentrale akser gir en balansert utvikling. Etter Miljøvernavdelingens syn er det imidlertid lagt for stor vekt på skolekretsstrategien. Miljøvernavdelingen har satt opp en oversikt som visers at utviklingen i den enkelte skolekrets ikke trues selv om ikke alle de planlagte boligområdene realiseres. Dette innebærer at Side 196

197 Side 7 av 15 Miljøvernavdelingens samlede innsigelsers til boligområder ikke truer utviklingen i noen av skolekretsene i kommunen. Det ble vist til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging og -arbeidet med Buskerudbyen. 17 (Brastad). Kommunen har opplyst at det planlegges 200 nye boliger i dette området, hvorav 125 nye boliger i planperioden. Området har en eksponert beliggenhet mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det fremgår av konsekvensutredningen at det i vesentlig grad vil endret inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. 20 (Steinsveien). Det er et lite område på ca. 6 daa som ikke har kollektivdekning og som ligger langt fra butikk, skole og fritidsaktiviteter. Det anses som et viktig område som lett kan danne presedens for annen tilsvarende utbygging. Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at området ikke kan aksepteres. 7 (øvre Justad). Området vil bli et kraftig inngrep i åssiden med en bratt beliggenhet. Området griper inn i overordnet grøntstruktur tilknyttet Finnernarka. Det er akseptert et annet område i samme skolekrets med en mer sentral beliggenhet, og skulle derfor ikke være nødvendig ut fra skolekretsbegrunnelsen. 44 (Båhusveien). Miljøvernavdelingen signaliserte at innsigelsen kan trekkes. 112 (Tranby idrettspark). Område er egnet ut fra knutepunkt strategi. Det er barnetråkkregistrering her som viser at området er svært mye brukt av barn og unge. Kommunen ga uttrykk for at de kan trekke området. 57 (Skogli). Arealet er en smal skogteig på ca. 16 daa som er en del av et sammenhengende belte med naturlig vegetasjon gjennom jordbruksområdene. Innen denne skolekretsen (Heia) er det 130 urealiserte boliger. I tillegg har miljøvernavdelingen akseptert noen nye områder innenfor skolekretsen nå. Området vil ikke ha betydning for utviklingen i skolekretsen. 64 (Liverud). Det er et lite areal ca. 5 daa. Området ligger i en sone med dårlig kollektivdekning. Det foreligger innsigelse både fra Miljøvernavdelingen og Statens vegvesen. Området ligger nær rv 285 og det er trafikksikkerhet som er grunnlag for innsigelsen fra Statens vegvesen. Vegstrekningen er ikke egnet for syklister eller gående. 75 (Klinkenberghagan). Dette er et stort areal som ligger inntil et område som er urealisert i gjeldende kommuneplan. Miljøvernavdelingen stilte spørsmål ved at kommunen ikke har startet utbyggingen i det området som allerede er godkjent før det planlegges utbygging i nye tilgrensende områder, og uten at det allerede godkjente området nær Nordal skole tas ut av planen. De stilte også spørsmål ved hvordan kommunen anser at området vil bygge opp under Nordal skole når kommunen selv i sin konsekvensutredning skriver at barn fra dette området trolig vil bli sendt til Hallingstad skole. Miljøvernavdelingen viser til at området er bratt og at det i følge kommunens egen konsekvensutredning vil ligge eksponert og ha stor landskapsvirkning ut mot Lierdalen. Miljøvernavdelingen anser også at området ligger løsrevet fra tettstedet og at lokaliseringen ikke vil bygge opp under en samordnet areal- og transportplanlegging. Side 197

198 Side 8 av (Skustad søndre). Arealet er ca. 16 daa. Det foreligger flere innsigelser til dette området. Miljøvernavdelingen opplyste at de har akseptert spredt utbygging i området. Skolen er sikret tilstrekkelig grunnlag. Boligområdet ligger i et aktivt landbruksområde. Landbruks- og næringsavdelingen mener det bør være mulig å finne boligområder på øverskogen som ikke er i konflikt med dyrka mark. Statens vegvesen viser til at området ligger spredt fra øvrige områder og at det er dårlig kollektivdekning. 74 (Iledalsveien). Området ligger løsrevet fra annen bebyggelse og er vanskelig ut fra trafikksikkerheten. Området består av en svært bratt skråning og miljøvernavdelingen stiller spørsmål ved egnetheten for utbygging. 25 (Langenga). En stor del av arealet består av dyrka mark. Det er et viktig kulturlandskap. Området ligger løsrevet fra større utbyggingsområder, ligger langt fra skolen og i utkanten av skolekretsen. I forbindelse med gjennomgangen av boligområdene spurte Fylkesmannen om innsigelsen fra NVE omfatter noen av boligområdene. NVE viste til konsekvensutredningene som er utarbeidet for de enkelte boligområdene. Det er pekt på fare ved Lier sykehus, område på Hegg, Linneslia, Sagtomta, Iledalsveien, Sivilforsvarstomta m.fl. NVE vil komme nærmere tilbake i forhold til Mnsigelsen knyttet til hensynssoner. Områder avsatt til næring Landbruks- og næringsavdelingen viste til planforslaget legger opp til en omdisponering av 280 daa dyrka mark, mens det i forhåndshøringen var 550 daa dyrka mark. Kommunen fortjener ros for at de har redusert omfanget, men en omdisponering av 200 daa til næring er fremdeles for mye. Landbruksmyndighetene har akseptert omdisponering av 154 daa. Det er innsigelse til 136 daa hvorav 77 daa er veksthusareal. 2 (Espedals handelsgartneri). Omdisponering av veksthus som er LNF- område til arealformål næring, er et stort prinsipielt spørsmål som lett kan gi presedensvirkning. Det er en avgjørelse som bør tas på sentralt nivå. Det er stort press på området og arealet har høy alternativ verdi. Det er ganske oppstykket areal i området, men jord må vernes der jord ligger. 62 (Bærø). Området på ca. 30 daa ligger midt i kjerneområde for grønnsaker, og er en del av et større sammenhengende område. Det fremgår av konsekvensutredningen at omdisponering vil svekke driftsgrunnlaget for gården. 111 (ASVO Kjellstad). Arealet er ca. 9 daa og av dette er 5 daa dyrka mark. Det ligger midt i et landbruksornråde og er godt egne for frukt og grønnsaker. En omdisponering av areal vil være et inngrep i et nytt område som igjen gir økt press. 23 (Åby). Statens vegvesen viste til at området er båndlagt i kommunedelplan for Hovedvegsystemet Ytre Lier og derfor ikke kan reguleres til næringsområde. Det ble understreket at det er viktig å ha fleksibilitet for å finne nye løsninger. Side 198

199 Side 9 av (Tangen). Området ligger i en elvesving og anses å være i strid med nasjonale føringer for vassdragsområder. Miljøvernavdelingen pekte på at området bør forbli et LNF-område der dagens aktivitet videreføres. Avmerking av hensynssone på plankartet NVE innledet med å vise til at utredningene som kommunen har gjennomført er bra. Det er avdekket fare i flere av områdene uten at det er vist på kart eller er omtalt i planbestemrnelsene. Alle områdene må avmerkes på kommuneplankartet slik at en vet hvor fareområdene er. Det har vært en prosess mellom kommunen og NVE. Det er enighet om å vise fare for kvikkleireskred og florn på plankartet som hensynssoner med bestemmelser. Det er også enighet om å vise områder utsatt for steinsprang, jf. Aktsomhetskart for steinsprang i de områdene det er planlagt ny bebyggelse. En bør ikke legge til rette for utvikling i områder som er skredutsatt uten at det tas hensyn til fare. Aktsomhetskart for steinsprang er viktig i forhold til nye reguleringsplaner og dispensasjonssaker. NVE mener derfor at aktsomhetssoner for steinsprang skal vises som hensynssone uavhengig av arealbruk. Det er viktig med forutsigbarhet for de som skal etablere en virksomhet. NVE har en prinsipiell holdning til at denne type informasjonen skal legges inn på plankartet. Fylkesmannen v/beredskaps- justis- og kommunalavdelingen støtter NVE. Kommunen ga uttrykk for at de tar innsigelsen til følge og hensynssonen avmerkes på plankartet og med tilhørende planbestemmelser. Viltkorridor Miljøvernavdelingen ser det som svært viktig at det innarbeides en koltidor på kommuneplankartet som tar tilstrekkelig hensyn til det regionalt viktige elgtrekket. I planforslaget er korridoren lagt i område nord for Damtjern, men det er ikke en fullgod løsning slik Miljøvernavdelingen ser det da området mellom veg og vann er for smalt. En slik løsning forutsetter en omlegging av vegen i tillegg til en viltovergang over El 8. Vegvesenet opplyste at Ilytting av vegen er en kostbar løsning. Det har ikke vært så mange elgulykker her. Miljøvernavdelingen ber at om en holder på den gamle løsningen med korridor noe lengre øst frem til en eventuelt flnner en løsning mellom kommunen og vegvesenet. Planbestemmelse om utvidelse av eksisterende hytter. Kommunen har utarbeidet en oversikt over konsekvensene ved å tillate utvidelse av eksisterende hytter slik Miljøvernavdelingen har bedt om. Det er i dag en del søknader om dispensasjon for å oppgradere og bygge på hyttene. Kommunen ønsker å oppmuntre til at folk tar vare på hyttene og signalisere hva kommunen kan tillate. Dette punktet bør drøftes noe mer. Miljøvernavdelingen anser at det åpnes for hytteutvidelser i for store områder og at hyttestøltelsen også er for stor. Dette vil kunne gi miljørnessige negative konsekvenser. Miljøvernavdelingen anser også at bestemmelsen ikke vil være bindende fordi kriteriene om omfang og Side 199

200 Side 10 av 15 lokalisering av spredt bebyggelse ikke tilfredsstiller kravene til spredt utbygging i LNFområder. Byggeforbud langs sjø og vassdrag Miljøvernavdelingen ønsker at det langs sjøen skal være like strenge forbudssoner for reservatet som for de andre områdene, dvs. 100 meter. Miljøvernavdelingen har bedt om at det settes 30 m i byggeområder. I LNF-områder har de bedt om 100 m langs innsjøer og tjern og 50 m til elver og bekker. I bestemmelsene skal det også henvises til driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Bestemmelsen om byggeforbudssonen på 100 meter i Finnemarka, Oslomarka og Kjekstadmarka var ikke omfattet av innsigelsen og skal derfor videreføres. Nærmere drøftelser av innsi elsene Fylkesmannen ba om at partene vurderer innspillene som er gitt i drøftelsene så langt. Det ble avholdt gruppemøter på bakgrunn av gjennomgangen. Etter gruppemøtene hadde partene følgende tilbakerneldinger: Lier kommune Etter kommunens oppfatning er utvidelse av handelsvirksomhet i områdene 45. Hølaløkka og 63. Alpharrna ikke i strid med fylkesdelplanen, og kommunen opprettholder forslaget. Kommunen signaliserte at de kan være villig til å frafalle områdene 52. Liertoppen kjøpesenter og 50. Tangen. Når det gjelder boligområdene, er 17. Brastad viktig ut fra utbyggingsaksen og størrelsen på arealet. Område 7. øvre Justad er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende areal for boligområde i nærheten. Området er viktig for å styrke Oddevall krets. Kommunen ønsker å drøfte område 57. Skogli nærmere for å se om en annen arrondering der det legges inn en buffersone kan aksepteres. Område 75. Klinkenberghagan er en utvidelse av det byggeområdet som ligger i dagens kommuneplan og er skolenært i forhold til Nordal skole og vil styrke befolkningsgrunnlaget i kretsen. Det er ønskelig å beholde område 26. Skustad søndre, men en er villig til å diskutere dette nærmere. Fra kommunens side vurderes område 25. Langenga som viktigere å beholde enn 26. Skustad søndre. Kommunen kan vurdere å trekke områdene 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 20. Steinsveien. Når det gjelder område 23. Åby, ønsker kommunen utvikling av næringslivet og videre fortetting i dette område. Områdene 2. Espedals handelsgarteneri og 62. Bærø vurderes som viktige. For område 62. Bærø vil det bli stilt krav om at omkringliggende areal selges til landbrukseiendom. Eksisterende bedrift ønsker å utvikle seg. Kommunen vurderer 62. Bærø som viktigst med tanke på omdisponering. Det kan være aktuelt å trekke 111. Asvo Kjellstad. Kommunen ønsker at utvidelse av eksisterende hytter reguleres i en planbestemmelse, og ga uttrykk for at de kan redusere størrelsen til 80 m2 tilsvarende som N. Eiker kommune har. Det er ønskelig å beholde 20 m som byggeforbud sone langs Linnesstranda. Side 200

201 Side 11 av 15 Miljovernavdelingen Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at de kan akseptere deler av planbestemmelsen om plasskrevende varer, men ønsker å stryke hvite/brune varer. Dersom område 57. Skogli gis en annen arrondering slik at sammenhengen i grøntstrukturen (beltet med skog) opprettholdes, kan området godtas. Miljøvernavdelingen er fremdeles ikke overbevisst om at område 75. Klinkenberghagan vil styrke Nordal skolekrets. Området plasseres langt fra tettstedet og kan fremstå som en satellitt. Område 7. Øvre Justad kan aksepteres hvis det reduseres betydelig, og kun åpner for en liten utvidelse ved eksisterende boligfelt. For område 17. Brastad er det planlagt 125 boliger i planperioden, mens det totale arealet rommer 206 boliger. Miljøvernavdelingen finner å kulme tillate omdisponering av arealet forutsatt at det reduseres til halvparten og legges i tilknytning til eksisterende satellitt ved Fosskollen. Landbruks- og nceringsavdelingen De viktigste områdene er 2. Espedal handelsgartneri og 62. Bærø. Som tidligere nevnt vil en omdisponering av disse arealene være så prinsipielle at avgjørelsene må tas sentralt. Området 26. Skustad søndre har ikke god planløsning. Arealer er ikke så viktig som de i Ytre Lier. Det vil være nødvendig med en avklaring sammen med miljøvernavdelingen og vegvesenet. Statens vegvesen Det er ikke aktuelt å frigi arealet 23. Åby da det er en del av en langsiktig strategi. Her har ikke vegvesenet noe å forhandle om. Fylkesmannen foreslår att to av innsigelsespunktene drøftes videre for å finne frem til en omforent løsning. Det gjelder viltkorridor og utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka. Når det gjelder viltkorridor, tas det utgangspunkt i kommunens forslag fra forhåndshøringen. Det avsettes en korridor med minst 50 meters bredde. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber frem en markering av viltkorridoren mer arealformål, hensynssone og retningslinje, eventuelle planbestemmelser. Kommunen og miljøvernavdelingen ser nærmere på planbestemmelsene knyttet til oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse. Oppsummering i meklingsmøtet Fylkesmannen konstaterer følgende: 1. Kommunen tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. 2. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57.Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. 3. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Side 201

202 - Side 12 av Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Utvidelsen skal skje fra eksisterende boligområder ved Fosskollen. 5. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. 6. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. 7. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111.ASVO Kjellstad. 8. Statens vegvesen opprettholder innsigelsene til 23. Åby. 9. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. 10. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; 100 meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden). 50 meter langs vassdrag i LNF-områdene 100 meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. 11. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder - Viltkorridor - Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010 Utvidelse av eksisterende h ter i Fim-ternarka Partene er enige om at LNF- området med spredt eksisterende fritidsbebyggelse tas ut av planen og vises som LNF-område. Tidligere planbestemmelse 7-3 utgår og erstattes av en retningslinje. Forslag til retningslinje er: 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Side 202

203 Side 13 av 14 Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m2. b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og frilitftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Viltkorridor Partene er enig om at en viltkorridor for elg skal bygge på kommunens forslag i forhåndshøringen, justert med de merknadene som framkom i forbindelse med innsigelsen til denne løsningen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i samme forhåndshøring. Videre at arealbruksforrnålet blir LNF-område og gis områdebetegnelse ELG1. Det er enighet mellom partene i møtet om følgende forslag til planbestemmelse: 7-8 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pb nr. 6). Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri klyssing av E18. Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E18. Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. Fylkesmannens miljøvernavdeling krever at det knyttes rekkefølgebestemmelse til korridoren sør for Drammensveien som sier at korridoren skal være opparbeidet før brukstillatelse gis i tilliggende næringsområder. Miljøvernavdelingen mener at en slik rekkefølgebestemmelse er en forutsetning for at det i praksis blir opparbeidet en funksjonell korridor i tråd med bestemmelsen. Miljøvernavdelingen mener videre at dette ligger klart innenfor det mandatet det skulle arbeides videre med mellom partene etter meklingsmøte. Forslag til rekkefølgebestemmelse (pb nr. 4) Før det gis midlertidig brukstillatelse for tilliggende felt, skal viltkorridoren være opparbeidet i tråd med godkjente tegninger. Unntatt fra rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeidelse er etablering av planfri kryssing av E18. Lier kommune har vedtak i kommunestyret på at det ikke skal knyttes rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av viltkorridoren. Lier kommune presiserer at det på dette tidspunktet ikke kan tilføres betingelser som verken har vært tema i innsigelsen eller i meklingsmøtet. Konklus'on fra møtet Partene har komme frem til forslag til løsning for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Når det gjelder viltkorridor, er partene enige om trasevalg basert på forhåndshøringen med en justering i forhold til innsigelsene fra forhåndshøringen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Partene er også enige om en bestemmelse til dette LNF-området. Partene har imidlertid ulik oppfatning av krav til rekkefølgebestemmelse. Side 203

204 Side 14 av 14 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konstaterer at partene har kommet frem til enighet på en del av innsigelsespunktene, men det gjenstår innsigelser til noen avgrensede områder. Som tidligere nevnt kontaktet Fylkesmannen Miljøverndepartementet i forbindelse med videre saksgang på bakgrunn av spørsmålet om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, jf. innsigelsene til Lierstranda. Miljøverndepartementet har i sin tilbakemelding av 24. juni 2010 uttalt at spørsmålet om innsigelseskompetanse ofte vil henge sammen med de faglige og politiske merknadene, og departementet ønsker ikke å skille disse to vurderingene. Det er også pekt på at departementet generelt vil være forsiktige med å avvise innsigelser på formelt grunnlag og at en heller ønsker at den formelle vurderingen tas som en del av innsigelsesbehandlingen. Det vises til Miljøverndepartementets rundskriv T-5/95 om "Retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven" pkt når det gjelder kommunens videre behandling. Med hilsen Kirsti Kolle Grøndahl fylkesmann ' Bente N. Fj 11 Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og Her næringsavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen Her Jernbaneverket Postboks Hamar Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks Tønsberg Drammen kommune Engene Drammen Kystverket Servicebokst ÅLESUND Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud, beredskaps-, justis- og Her kommunalavdelingen Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Side 204

205 LL Lier kommune Ordføreren Fylkesmannen PB DRAMMEN Vår ref: JAF/2008/4884/142 Deres ref: Lier Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Det vises til Utkast til meklingsprotokoll - Lier kommune kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 1.juni 2010, datert Fylkesmannen 11/ Der de enkelte områder omtales i protokollen bør disse konsekvent nevnes med nummer og navn. S.4 Videre oppfølging etter høringsfasen Følgende føyes til under avsnittet om kommunens brev av 17.februar 2010: I brevet bestrider Lier kommune at pågående konseptvalgutredning KVU kan brukes som begrunnelse for innsigelse etter PBL. Lier kommune bestrider også at Fylkesmannen, Vegvesenet og Drammen kommune har innsigelseskompetanse på temaet pågående KVU/KS1, ref. Miljøverndepartementets rundskriv datert 15.des Lier kommune bestrider at Drammen kommune kan fremme innsigelse da de ikke har varslet innsigelse tidligere i planprosessen. Meklingsmøte ble berammet til 12.mars, men ble utsatt på grunn av ulike oppfatninger hos hhv. Fylkesmannen og Lier kommune av hvorvidt Lier kommune ønsket mekling om innsigelsene til Lierstranda. Det vises til ller kommunes brev datert hhv. 28/1-10, 12/2-10, 18/2-10, 25/2-10, 8/3-10 og Fylkesmannes brev datert hhv. 1/3-10, 15/3-10. S.4 Avsnittet som begynner nederst på siden skal følgende tas inn: Lier kommune har i brev datert 8/3-10 fastholdt at det også skal mekles om innsigelsene Jernbaneverket, Kystverket og Fylkesmannens miljøvernavdeling har til byggeområde Lierstranda ut fra arbeidet med pågående KVU/KS1 prosess. Lier kommune bestrider Drammen kommunes rett til å fremme innsigelse. Siden det ikke foreligger avklaring av forholdet er Lier kommune innstilt på at meklingen gjennomføres med Drammen kommunes deltakelse. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro: Side 205