Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag på Glitra umiddelbart etter formannskapets møte Før møtet orienterer Statens Vegvesen om kryssalternativene på Linnes. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2011 Godkjenning av protokoll 2/2011 Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling. Godkjenning av meklingsprotokoller og oversendelse til Miljøverndepartementet. 3/2011 Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Sluttbehandling NB! Vedlegg til sak 2 og 3 følger i kommunestyrets liste til møte

3 1/2011 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/4884 Arkiv: 142 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2011 Kommuneplanutvalg /2011 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling. Godkjenning av meklingsprotokoller og oversendelse til Miljøverndepartementet. Rådmannens forslag til vedtak: Protokollene fra meklingsmøte og godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt 3 i protokollen fra om område 7 Øvre Justad (side 11 i protokollen). Punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Kommuneplan for Lier , Arealdel med tilhørende planbestemmelser oversendes Miljøverndepartementet til godkjenning. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel og ga fullmakt for mekling av kommuneplanen i møte , sak 67/09 Fylkesmannen holdt 1.juni meklingsmøte mellom Lier kommune og de myndigheter som har fremmet innsigelse til kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen ønsket ikke å mekle om innsigelsene til Lierstranda. Etter avklaring hos Miljøverndepartementet og etter ønske fra Lier kommune ble det holdt nytt meklingsmøte om innsigelsene til Lierstranda Kommunestyret skal godkjenne meklingsprotokollen. Kommunestyret skal ta stilling til meklingsresultatet og vedta en plan som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse.

5 Kommunestyret skal i denne saken ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. I meklingsmøtet ble det oppnådd enighet om følgende: Drammen kommune trekker sin innsigelse til Lierstranda og Drammen kommune og Lier kommune er enige om å starte felles planarbeid for Lierstranda og Brakerøya. Lier kommune imøtekom innsigelsene og tar områdene Liertoppen kjøpesenter, Tangen, Steinsveien, Tranby idrettspark, Liverud, Iledalsveien og Langenga ut av planen. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsene for områdene Skogli, Øvre Justad, Brastad, Hølaløkka og Alpharma på visse vilkår. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området Skustad søndre. Det ble oppnådd enighet med Fylkemannens miljøvernavdeling om soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag, og med NVE om å avmerke aktsomhetskart for steinsprang i plankartet. I samsvar med meklingsresultatet er det etter meklingsmøtet avholdt møte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og rådmannen om vilttrekket på Gjellebekk. Det er oppnådd enighet om krav til utforming og opparbeiding for vilttrekket, men ikke om rekkefølgebestemmelse knyttet til det. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. For område 7. Øvre Justad mener Lier kommune at meklingsprotokollen ikke er riktig satt opp og rådmannen anbefaler ikke å godkjenne den for det punktet. I meklingsmøtet ble det ikke oppnådd enighet for områdene Espedal, Åby, Bærø, ASVO Kjellstad, Klinkenberghagan. Statsetatene opprettholder sine innsigelser til Lierstranda. Viktige juridiske forhold er fortsatt uavklart etter meklingsmøtene. Lier kommune bestrider KVU som grunnlag for innsigelse. Jfr. innsigelse fra Jernbaneverket (og flere). Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever.

6 Vedlegg: Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vedlegg 2 Plankart - Hovedtrekkene i arealbruken Vedlegg 3 Plankart - Faresoner Vedlegg 4 Planbestemmelser Vedlegg 5 Protokoll fra meklingsmøte Vedlegg 6 Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Vedlegg 7 Utkast til protokoll fra meklingsmøtet Vedlegg 8 - Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Siden utsendelse av saken til Kommuneplanutvalgets møte (Sak 14/2010) er det gjort endringer i følgende vedlegg: Vedlegg 2 Plankart - Hovedtrekkene i arealbruken Vedlegg 3 Plankart - Faresoner Vedlegg 4 Planbestemmelser Følgende dokumenter er nye: Vedlegg 7 Utkast til protokoll fra meklingsmøtet Vedlegg 8 - Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Følgende dokumenter er uendret: Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vedlegg 5 Protokoll fra meklingsmøte Vedlegg 6 Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Følgende vedlegg til Kommuneplanutvalgets møte (Sak 14/2010) sendes ikke ut på nytt og følger saken som utrykt vedlegg: Utredning av samlede konsekvenser Utredning av konsekvenser for enkeltområder Utredning: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 14/12-09, sak 67/2009, og fattet slikt vedtak: 1. Vedrørende kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 23/11-09, planbestemmelser datert 23/11-09, planbeskrivelse og tilhørende konsekvensutredninger. 2. Følgende innsigelser imøtekommes: A. Strandsonen vises på plankartet. B. Flomsoner vises på plankartet. C. Skredsoner vises på plankartet. D. Lierelva gis 50m byggeforbudssone. E. Byggegrense mot vassdrag gjøres gjeldende også i fremtidige byggeområder. F. Det er tatt med planbestemmelser om sikkerhet mot flom og økt havnivå. G. Område 100. Gjenvinningsstasjon alternativ 1 tas ut av plankartet. 3. Følgende innsigelser skal det megles om: A. Byggeområdene: Lierstranda, 45. Hølaløkka, 63. Alpharma, 52. Liertoppen kjøpesenter, 59. Mester Grønn, 17. Brastad, 20. Steinsveien, 7. Øvre Justad, 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud, 44. Båhusveien, 112. Tranby Idrettspark, 57. Skogli, 50. Tangen, 23. Åby, 25. Langenga, 2 Espedals handelsgartneri, 62 Bærø, 111. ASVO Kjellstad.

7 B. Viltkorridor Gjellebekk C. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka D. Prioriteringen av områder tas opp i eget møte. E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av høy miljøkvalitet og viser løsninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag til å løse lokale og regionale klima- og transportutfordringer. c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktører om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp til kommunens nullvisjon for området. 5. Lier kommune fremmer forslag til endring av markagrensen i markaloven for Miljøverndepartementet. Forslaget til ny markagrense er vist i plankartet til kommuneplanens arealdel, datert Lier kommune rådmannen 23/ A: Ordføreren får fullmakt til å mekle innsigelser på vegne av kommunestyret. B: Til støtte under meklingen oppnevnes et utvalg bestående av følgende medlemmer: 1. Søren Falch Zapffe (H) Per Hægstad (H) - vara 2. Bård Strand (AP) Tonje Evju (AP) - vara 3. Knut Eilert Sørnes (FRP) Bjørg Myran (FRP) - vara 4. Nina Johnsen (V) Brynhild Heitmann (KRF) - vara C: Utvalget utarbeider strategi for gjennomføring av meklingen og avklarer roller før mekling. Status i saken I det videre vil vi gi en kort oversikt over hva som har skjedd siden kommunestyrets behandling i desember og fram til meklingsmøte (jfr. melding til formannskapet ): Viktig juridiske problemstillinger er fortsatt uavklart. Lier kommune mener det pågående arbeid med KVU ikke gir grunnlag for å fremme innsigelse til arealdisponering som foreslås i kommuneplanen. Dette syn er foreløpig ikke kommentert av de myndigheter som har fremmet innsigelse med denne begrunnelse. Lier kommune mener at Drammen kommune ikke har lovhjemlet grunnlag for sin innsigelse til Lierstranda. Drammen kommune fastholder at deres innsigelse er fremmet rettidig og på riktig grunnlag. Fylkesmannen har ikke gått nærmere inn på problemstillingen, men har lagt vekt på Drammens deltagelse i meklingen. I sitt brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at Fylkesmannen kan avgjøre om det skal mekles om en innsigelse. I svar til Fylkesmannen av 8/3-10 peker Lier kommune på at det ut av ny Planlov kan trekkes at Fylkesmannen har plikt til å mekle og at innsigelsesmyndighetene har plikt til å stille til mekling dersom kommunen ber om det. I sitt brev datert 15/3-10 skriver Fylkesmannen at de er uenige i Lier kommunes tolkning uten å gå nærmere inn på spørsmålet.

8 Statens vegvesens innsigelse til Lierstranda Det har vært dialog mellom Vegvesenet og Lier kommune for å finne en omforent løsning på Vegvesenets innsigelse til Lierstranda. Det kom til enighet om en endring i planbestemmelsene når det gjelder rekkefølgebestemmelser og utredningskrav som kunne gi grunnlag for at vegvesenet kunne trekke sin innsigelse. I brev av 11/3-10 skriver Vegvesenet til Lier kommune at dialogen om bestemmelsene ikke kan anses som om deres innsigelse er trukket. De skriver at innsigelsen basert på prosessen i kommuneplanen består, og at de vil være part i prosessen videre og delta i meklingen. Drammen kommune deltakelse i meklingen I brev av 12/2-10 til meklingsmotpartene skriver Lier kommune at det ikke kan mekles om Drammen kommunes innsigelse da det ikke er lovhjemmel for innsigelsen. Drammen kommune oppfordres til å trekke innsigelsen. I brev av 23/2-10 til Fylkesmannen fastholder Drammen kommune sin innsigelse og at det er lovhjemmel for å fremme den. Lier kommune svarer til Fylkesmannen i brev av 25/2-10 at det fastholdes at Drammen kommune ikke har gyldig grunnlag for sin innsigelse. I brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at det ikke kan mekles om innsigelsene til Lierstranda. Fylkesmannen henviser til Samferdselsdepartementets brev av 18/2-10 om KVU for ny godsterminal i Drammensområdet m.m. En underliggende begrunnelse er at Lier kommune avviser mekling med Drammen kommune. I brev av 8/3-10 svarer Lier kommune Fylkesmannen at det kan aksepteres at det mekles også med Drammen kommune inntil hjemmelen for å fremme innsigelsen er nærmere avklart. I brev datert 15/3-10 svarer Fylkesmannen at mekling kan gjennomføres og at det er en forutsetning at Drammen kommune får delta. Innsigelsen til oppfylling i Gilhusbukta er trukket Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. Meklingsmøtet 1.juni protokoll. Fylkesmannen har oversendt protokoll fra meklingsmøtet. På side 11 står Oppsummering i møtet. Fylkesmannen konstaterer følgende: 1. Kommunen tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. 2. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57. Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. 3. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. 4. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Utvidelsen skal skje fra eksisterende boligområder ved Fosskollen. 5. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. 6. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. 7. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri,

9 62. Bærø og 111. ASVO Kjellstad. 8. Statens vegvesen opprettholder innsigelsene til 23. Åby. 9. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. 10. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; 100 meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden). 50 meter langs vassdrag i LNF-områdene 100 meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. 11. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder - Viltkorridor - Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Før endelig protokoll ble satt opp var den sendt til partene i meklingen med anledning til å komme med kommentarer. Lier kommune leverte merknader til meklingsprotokollen i brev av (jfr. vedlegg 9). I brevet påpekte Lier kommune at forslaget til pkt. 3 i oppsummeringen (jfr. pkt ovenfor) om området 7. Øvre Justad, ikke stemte overens med kommunens oppfatning av enigheten som var oppnådd. Punktet i oppsummeringen lyder: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune påpekte at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. I prosedyrebeskrivelsen er det en del punkter der Lier kommune har sagt seg uenig, jfr. samme brev datert Rådmannen anbefaler at protokollen godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt. 3. (jfr. side 11 i protokollen). Kommunen bør peke på at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Meklingsmøtet 26.november protokoll. Drammen kommune og Lier kommune er enige om et samarbeid om felles utvikling av fjordby på Lierstranda Brakerøya gjennom et interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningsloven kap.9. Endelig avtaletekst vil bli lagt frem for kommunestyrene. På grunnlag av denne avtalen trakk Drammen kommune sin innsigelse til Lierstranda. Statens vegvesen pekte på det er trafikale utfordringer i et større område enn Lierstranda og det er forhold som må avklares nøyere. Vegvesenet opprettholder sin innsigelse inntil videre.

10 Kystverket ga uttrykk for at de savner nye innspill i prosessen. Det er viktig å få avklart ny jernbaneterminal. KVU prosessen må gjennomføres først, og det er derfor ingen grunn til å trekke innsigelsen nå. Jernbaneverket viste til at en må avvente KVU som vil omfatte både jernbanestruktur for gods- og persontrafikk. Jernbaneverket opprettholder innsigelsen. Fylkesmannens miljøvernavdeling viser til at innsigelsen er knyttet til KVU prosessen. Fylkesmannens konklusjon fra meklingsmøtet: Fylkesmannen konstaterer at kommunene har kommet frem til en løsning ved at det inngås en avtale om felles plansamarbeid. Innsigelsene fra regionale statsetater opprettholdes. Særskilt om innsigelsene til Lierstranda Under meklingsmøtet 1/6-10 avgjorde Fylkesmannen at det ikke kunne mekles om innsigelsene på Lierstranda siden Lier kommune bestrider enkelte myndigheters innsigelseskompetanse og KVU som gyldig begrunnelse for innsigelse. Fylkesmannen opplyste at en vurdering og avgjørelse av om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, må avgjøres av Miljøverndepartementet da Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre dette. Lier kommune ba på sin side om å få høre partenes begrunnelser for innsigelsene. Dette ble avslått av fylkesmannen. Fylkesmannen ønsket i første omgang kun å sende spørsmålet om innsigelsesmyndighetenes kompetanse og grunnlag for innsigelsene til avgjørelse i Miljøverndepartementet for å rydde av veien all tvil om rette instans har fremmet innsigelse på rett grunnlag. Når den avgjørelsen foreligger, ønsker fylkesmannen saken returnert for ny mekling på realitetene i saken. Fylkesmannen har etter meklingsmøtet forhørt seg med Miljøverndepartementet om denne framgangsmåten. Miljøverndepartementets oppfatning er at hele planen må mekles og sendes samlet inn til behandling. Så lenge det påstås innsigelseskompetanse, skal saken mekles og ferdigbehandles før innsending til departementet. Miljøverndepartementet ønsker ikke saken i to omganger. Spørsmålet om innsigelseskompetanse vil ofte henge sammen med de faglige og politiske merknadene, og departementet ønsker ikke å skille disse to vurderingene. Fylkesmannen skriver i brev datert 1/7-10 at hun tar ikke initiativ til nytt meklingsmøte for Lierstranda. Rådmannen ber i brev datert 14/7-10 Fylkesmannen om en nærmere begrunnelse og utdyping av hvorfor Fylkesmannens ikke ønsker å kalle inn til nytt meklingsmøte. Rådmannen oppfatter Miljøverndepartementet slik at spørsmålene om innsigelseskompetanse skal tas opp til mekling før de sendes departementet. Fylkesmannen svarer i brev datert 13/8-10 at om kommuneplanen skal oversendes direkte til Miljøverndepartementet for avgjørelse eller om det skal mekles mellom partene, avhenger av om kommunen aksepterer innsigelsesmyndighetenes kompetanse, jf. Miljøverndepartementets avklaringer i e-post datert 24. juni Dersom kommunen nå på bakgrunn av avklaringene fra Miljøverndepartementet, er innstilt på å gjennomføre et meklingsmøte med alle myndighetene som har fremmet innsigelse til Lierstranda, innkaller Fylkesmannen til nytt meklingsmøte.

11 Kommuneplanutvalget vedtok 26/8 å be om ny mekling før sluttbehandling: Kommuneplanutvalget ber om at det gjennomføres mekling om innsigelsene knyttet til Lierstranda før sluttbehandling av kommuneplanens arealdel. Kommunestyrets handlingsrom etter meklingen Kommunestyret skal ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Ordføreren har i meklingsmøtene 1/6-10 og 26/11-10 fremforhandlet et forslag som legges fram for kommunestyret. Kommunestyret er ikke bundet av meklingsresultatet og kan vedta å fremme et annet forslag. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar et planforslag i samsvar med meklingsresultatet. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig at slike endringer først konsekvensutredes og sendes på høring før de kan vedtas. Videre behandling av innsigelser Når det foreligger innsigelse til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter at vedtak i kommunestyret er gjort, sendes departementet til godkjenning dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Kommunen må i sitt oversendelsesbrev gjøre rede for konflikten og kommunens begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen. Det må gis en saksfremstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling av denne. Kommunen må videre gjøre rede for planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid. Kommunen sender saken til fylkesmannen som ekspederer den videre til departementet. Fylkesmannen skal i sitt oversendelsesbrev til departementet oppsummere hovedpunktene og gi opplysninger om saken og gi en samlet vurdering av saken samt tilråding om vedtak i saken. Brevet fra fylkesmannen sendes departementet med kopi til kommunen, den myndighet som har reist innsigelse og fylkeskommunen. Hovedproblemstillingen knyttet til vedtak av Kommuneplanen Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. I denne utviklingsstrategien er fjordbyen på Lierstranda en helt grunnleggende forutsetning for å kunne nå de mål Lier kommune har for utvikling i tråd med nasjonale og regionale miljømål. Fjordbyen på Lierstranda svarer på utfordringene Osloregionen får som følge av stor befolkningsvekst fremover. Lierstranda utgjør ca halvparten av kommuneplanforslagets utbyggingspotensial og vil være et vesentlig bidrag regionalt til å kanalisere bolig- og næringsvekst til sentrale områder med god infrastruktur (jfr. samarbeidsprosjektet Buskerudbyen).

12 Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever. Plan- og bygningsloven sier at kommunestyret kan vedta at de deler av planen det ikke er fremmet innsigelse til skal ha rettsvirkning: PBL Innsigelse og vedtak av departementet Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Markaloven krever stadfesting av Miljøverndeparetmentet for arealdelen av kommuneplaner som berører Marka: 6. Kommunale og statlige planer Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Om det for Marka- kommunene er anledning til å vedta de deler av arealdelen som ikke berøres av Markaloven er det foreløpig ikke redegjort for. Dersom det er anledning til det vil Lier kunne vurdere å vedta deler av kommuneplanens arealdel. For å kunne vedta deler av kommuneplanen må følgende områder unntas på grunn av innsigelse: Lierstranda Espedal Åby Bærø ASVO Kjellstad Klinkenberghagan Øvre Justad (jfr. første punkt i vedtaket) Vilttrekk på Gjellebekk kun rekkefølgebestemmelse I bestemmelsene må det som står om de samme områdene tas ut. Det er ikke mulig med mellomalternativer, enten er alle områder med innsigelser unntatt, eller så kan ikke planen godkjennes. Følgende områder må unntas fordi de omfattes av markaloven: Vestmarka Kjekstadmarka Alternative måter å behandle kommuneplanen på: 1. Planen egengodkjennes ikke, sendes Miljøverndepartementet i sin helhet. Ingen endringer i arealbruk i forhold til gjeldende plan KP får rettsvirkning. Reguleringsplanarbeid for nye utbyggingsområder vil kunne påbegynnes i påvente av endelig godkjenning, eventuelt godkjennes med dispensasjon fra KP De nye planbestemmelsene får ikke rettsvirkning og vil ikke kunne praktiseres der de er mer restriktive enn i KP Der de er mindre restriktive vil de kunne være begrunnelse for å gi dispensasjon.

13 2. Plankartet egengodkjennes og arealer det er knyttet innsigelse til unntas fra godkjenning. Planbestemmelsene egengodkjennes, områder med innsigelse trekkes ut. Endringer i arealbruk det ikke er knyttet innsigelse til får rettsvirkning. De nye planbestemmelsene får rettsvirkning for alle deler av kommunen det ikke er knyttet innsigelse til. Om planen behandles etter alternativ 1 eller 2 vil ikke få innvirkning på hvordan innsigelsene behandles i Miljøverndepartementet. Lier kommunes arealforvaltning etter PBL gjennom behandling av reguleringsplaner og byggesaker kan bli enklere dersom kommuneplanen godkjennes så langt som mulig. Dette gir et klarere og tydeligere regelverk og gjør det mindre nødvendig med bruk av dispensasjoner. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret ikke godkjenner noen del av kommuneplanen før arealbruken på Lierstranda er endelig avklart i MD. Rådmannen har imidlertid også laget et alternativt forslag til vedtak (se bakerst i saken) som kan benyttes dersom kommunestyret ønsker å vedta deler av planen og unnta de delene der det fortsatt er konflikt. Omtale av områder der det er meklet om innsigelser Områder der innsigelsen opprettholdes og sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse: LS1-10 Lierstranda Se eget punkt lenger frem i saken 75. Klinkenberghagan Kommunestyret 22/6-09: Klinkenberghagen: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 75 Klinkenberghagan ut fra samordnet areal- og transport og landskapshensyn. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: 75 (Klinkenberghagan). Dette er et stort areal som ligger inntil et område som er urealisert i gjeldende kommuneplan. Miljøvernavdelingen stilte spørsmål til at kommunen ikke har startet utbyggingen i område som allerede er godkjent. Lier kommune: Område 75 er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende boligområde i nærheten. Det er viktig for å styrke Nordal krets.

14 Fylkesmannens miljøvernavdeling: Miljøvernavdelingen er fremdeles ikke overbevisst om at område 75 vil styrke Nordal skolekrets. Området plasseres langt fra skolen og kan fremstå som en satellitt. Lier kommune opprettholdt forslaget og Fylkesmannen opprettholdt innsigelsen. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Mange av innsigelsene begrunnes utifra hensynet til samordnet areal og transport. Rådmannen savner en redegjørelse for hvilke kriterier Fylkesmannen legger til grunn. Vurderingen virker tilfeldig utifra hvilket transportarbeid de forskjellige områdene faktisk vil skape. Når dette gjøres til et avgjørende moment har rådmannen inntrykk av at det signaliserer en uenighet i Lier kommunes strategi om å legge til rette for utvikling for å styrke eksisterende skolekretser og lokalsamfunn. Rådmannen savner en avklaring på hvordan nasjonale krav til samordnet areal- og transport bør påvirke synet på Liers arealstrategi. Før klar motstrid etter loven kan påvises må hensyn til samordnet areal- og transport være nærmere konkretisert i regional plan eller regionale planstrategier. Noe slikt foreligger ikke. Hvis det hadde foreligget hadde det vært Fylkeskommunen som har innsigelsesrett ikke Fylkesmannen. Innsigelsen ut fra landskapshensyn er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Nordal skolekrets. Rådmannen mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Rådmannen er uenig Med Fylkesmannen i at området ligger langt fra skolen når avstanden vil bli fra 300m til 600m. 2.Espedal handelgartneri/ 62.Bærø/ 111. ASVO Kjellstad Kommunestyret 22/6-09: 2. Espedals handlesgartneri: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 27 stemmer (18H,7FRP,2KRF) mot 21 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,UF). avgitt for Bård Strand (AP) forslag om at området opprettholdes som jordbruksareal. 62. Bærø: Høyres forslag om å ta området inn i planen ble vedtatt med 27 stemmer (19H,7FRP,1KRF) mot 22 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,1KRF,UF) ASVO Kjellstad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 46 stemmer (19H,13AP,6FRP,2KRF,3SP,UF,2V) mot 3 stemmer (1FRP,2SV). Fylkeslandbruksstyrets innsigelser: 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret:

15 Innsigelse til planlagt næringsområde 2 Espedals handelsgartneri. Innsigelse til planlagt næringsområde 62 Bærø Innsigelse til planlagt næringsområde 111. ASVO Kjellstad. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling viste til planforslaget legger opp til en omdisponering av 280 daa dyrka mark, mens det i forhåndshøringen var 550 daa dyrka mark. Kommunen fortjener ros for at de har redusert omfanget, men en omdisponering av 200 daa til næring er fremdeles for mye. Landbruksmyndighetene har akseptert omdisponering av 154 daa. Det er innsigelse til 136 daa hvorav 77 daa er veksthusareal. 2 (Espedal handelsgartneri). Omdisponering av veksthus som er LNF- område til arealformål næring, er et stort prinsipielt spørsmål som lett kan gi presedensvirkning. Det er en avgjørelse som bør tas på sentralt nivå. Det er stort press på området og arealet har høy alternativ verdi. Det er ganske oppstykket areal i området, men jord må vernes der jord ligger. 62 (Bærø). Området på ca. 30 daa ligger midt i kjerneområde for grønnsaker, og er en del av et større sammenhengende område. Det fremgår av konsekvensutredningen at omdisponering vil svekke driftsgrunnlaget for gården. 111 (ASVO Kjellstad). Arealet er ca. 9 daa og av dette er 5 daa dyrka mark. Det ligger midt i et landbruksområde og er godt egne for frukt og grønnsaker. En omdisponering av areal vil være et inngrep i et nytt område som igjen gir økt press. Lier kommune vurderer områdene 2 og 62 som viktige. For område 62 vil det bli stilt krav om at omkringliggende areal selges til landbrukseiendom. Eksisterende bedrift ønsker å utvikle seg. Kommunen vurderer 62 som viktigst med tanke på omdisponering. Det kan være aktuelt å trekke 111. Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling mener de viktigste områdene i konflikt med jordvernet er 2 og 62. Som tidligere nevnt vil en omdisponering av disse arealene være så prinsipielle at avgjørelsene må tas sentralt. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111.ASVO Kjellstad. Lier kommune opprettholdt forslagene og Fylkesmannens landbruksavdeling opprettholdt innsigelsene. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Områdene 2. Espedal handelsgartneri og 62.Bærø ligger i området Amtmannsvingen Åby som Lier kommune gjennom langsiktig arealstrategi har pekt ut til videre næringsutvikling. Det finnes ikke alternativer til dyrket mark og gartnerier for den ønskede utviklingen i området. Området ligger svært nær krysset med E-18 slik at det gir liten trafikk på lokalveinettet sammenlignet med andre tomter i ytre Lier. 111.ASVO ligger inneklemt og har en vanskelig arrondering, men er en del av et større landbruksområde. Arealet er lite (5daa) og det er tatt i bruk til arbeidstrening. Det blir neppe tilbakeført til jordbruk og de landbruksmessige konsekvensene er små. 23. Åby Statens vegvesen: For område 23 Åby ligger innenfor de arealene som er båndlagt i Kommunedelplan for hovedvegsystemet for Ytre Lier.

16 Området kan også egne seg for pendlerparkeringsplasser og plasser for ivaretakelse av næringslivets transporters behov for steder for å ivareta kjøre- og hviletidsbestemmelsene. E18 som en sentral transportkorridor og kommunens mange virksomheter og sentrale beliggenhet, gjør det aktuelt å vurdere etablering av slike plasser for eksempel på Kjellstadområdet. Det kan være aktuelt å etablere slike anlegg der det blir restarealer etter at Hovedvegsystemet er detaljplanlagt og bygd ut. Statens vegvesen har innsigelse til område 23 Åby på grunn av forholdet til Kommunedelplan for Hovedvegsystemet i Ytre Lier. Rådmannens kommentar: Rådmannen har diskutert innsigelsen på møte med vegvesenet. Vegvesenet tolker kommunedelplanen for Ytre Lier slik at det området som er båndlagt for regulering er båndlagte til veiformål og at det ikke kan vises annen arealbruk under. Rådmannen mener denne tolkningen ikke er juridisk korrekt og at området bare er båndlagt for regulering og at dette sikrer at Vegvesenet kan se til at de nødvendige hensyn til framtidig veiløsninger blir tatt under reguleringsplanarbeidet. Ny arealbruk må kunne vises under for å bestemme hva som ved siden av veianlegg skal være framtidig bruk i området. Vegvesenet peker på at den store utbyggingen på Lierstranda kan føre til at vegsystemet mot E-18 må endres i forhold til hva som ligger i kommunedelplan for Ytre Lier. De vil ikke akseptere at arealbruken endres nå. Kommunestyret 22/6-09: 23. Åby: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 39 stemmer (19H,13AP,7FRP) mot 10 stemmer (2KRF,3SP,2SV,2V,UF). Viltkorridoren på Gjellebekk Kommunestyret 22/6-09: 106. Vilttrekk. Gjellebekk: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Viltkorridoren på Gjellebekk som må utredes videre for å sikre tilstrekkelig funksjonalitet 2. Korridoren forbi nordøstre del av Damtjern utgjør en flaskehals og gir utfordringer. 3. Østligste del av korridoren ved Damtjern synes å ha liten verdi utover det arealet som i dag er avskjermet (vegkant og gjenværende barskogbrem). Unntak er eventuelt nødvendig areal for endring av veitraséer (pkt 4). 4. Omlegging av bil- og sykkel-/gangveg anses nødvendig for å sikre best mulig funksjonalitet. 5. Inngrep i Damtjern vil kunne være i strid med forskrift om tiltak i vassdrag. Vi viser til at det er behov for nærmere utredninger av tiltak som anses nødvendig for å sikre den avsatte korridoren best mulig funksjonalitet. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens Miljøvernavdeling ser det som svært viktig at det innarbeides en korridor på kommuneplankartet som tar tilstrekkelig hensyn til vilttrekket. I planforslaget er korridoren lagt nord for Damtjern. Det er ikke en fullgod løsning slik Miljøvernavdelingen ser det. Vegvesenet opplyste at flytting av vegen er en kostbar løsning. Det har ikke vært så mange elgulykker her.

17 Det ble enighet om å vise viltkorridoren der fylkesmannen foreslår. Fylkesmannen som meklingsmann foreslo at innsigelsespunktet drøftes videre for å finne en omforent løsning. Det tas utgangspunkt i kommunens forslag fra forhåndshøringen. Det avsettes en korridor med minst 50 meters bredde. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber frem en markering av viltkorridoren med arealformål, hensynssone og retningslinje, eventuelle planbestemmelser. Som foreslått ble det holdt møte mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni Partene ble enige om at arealbruksformålet blir LNF-område og gis områdebetegnelse ELG1. Det foreslås følgende planbestemmelse: 7-8 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pbl nr. 6). Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri kryssing av E18. Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E18. Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. Det ble i møtet enighet mellom rådmannen og Fylkesmannens miljøvernavdeling om nærmere avgrensing i plankartet, planformål og planbestemmelser om utforming og opparbeiding. Fylkesmannens miljøvernavdeling krever at det knyttes rekkefølgebestemmelse til korridoren sør for Drammensveien med krav om at korridoren skal være opparbeidet før brukstillatelse gis i tilliggende næringsområder. Miljøvernavdelingen mener at en slik bestemmelse er en forutsetning for at det i praksis blir opparbeidet en funksjonell korridor. Miljøvernavdelingen mener videre at dette ligger klart innenfor det mandatet det skulle arbeides videre med mellom partene etter meklingsmøte. Forslag til rekkefølgebestemmelse (pbl nr. 4) Før det gis midlertidig brukstillatelse for tilliggende felt, skal viltkorridoren være opparbeidet i tråd med godkjente tegninger. Unntatt fra rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeidelse er etablering av planfri kryssing av E18. Kommunestyret har tidligere vedtatt at det ikke skal knyttes rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av viltkorridoren. Rådmannen presiserte i møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling at det her er fremsatt krav om betingelser som verken har vært tema i innsigelsen eller i meklingsmøtet. Når det gjelder viltkorridor, har partene ulik oppfatning av krav til rekkefølgebestemmelse. Rådmannens kommentar: Rådmannen konstaterer at det foreligger et nytt krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om rekkefølgebestemmelser som verken har vært fremmet i innsigelsen eller i meklingsmøtet, og som kommunestyret må ta stilling til.

18 På grunn av punktet om rekkefølgebestemmelser er rådmannen i tvil om hva som er innsigelsens status når det gjelder viltkorridoren og om det foreligger en omforent løsning slik Fylkesmannen som meklingsmann forutsatte. Dersom Fylkesmannen ikke trekker betingelsen om rekkefølgebestemmelser og kommunestyret ikke godtar kravet om rekkefølgebestemmelser tror Rådmannen innsigelsen fortsatt er uavklart og at den må avgjøres av Miljøvendepartementet. Rådmannen er i tvil om hvilke konsekvenser innsigelse til viltkorridoren vil få i praksis. I gjeldende kommuneplan er viltkorridoren symbolisert med en pil og det er ikke knyttet planbestemmelser eller retningslinjer til den. Ved vedtak av planen etter ny planlov vil denne løsningen ikke kunne videreføres. Om konsekvensen av innsigelse er at viltkorridoren ikke får rettsvirkning vil den være helt meningsløs. Områder der det ble oppnådd enighet om kompromissforslag og innsigelser trekkes 17. Brastad Kommunestyret 22/6-09: 17. Brastad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 17 Brastad av hensyn til landskap, samordnet areal- og transport og støy. Mekling 1/6-10: Fylkesmannen: Kommunen har opplyst at det planlegges 200 nye boliger i dette området, hvorav 125 nye boliger i planperioden. I konsekvensutredningen er det pekt på konflikt med landskapskonvensjonen. Lier kommune: Boligområdet er viktig ut fra utbyggingsaksen og størrelsen på arealet. Fylkesmannen: For område 17 er det planlagt 125 boliger i planperioden, mens det totale arealet rommer 206 boliger. Miljøvernavdelingen finner å kunne tillate omdisponering av arealet forutsatt at det reduseres til halvparten og legges i tilknytning til eksisterende satellitt. Meklingsresultat: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Rådmannens kommentar: Konsekvensutredningen sier at: Området har eksponert beliggenhet i Lia Mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det vil fremstå som utvidelse av boligfeltet på Utsikten/Bråtan mot Reistad. Det vil i vesentlig grad endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Konsekvensutredningen sier ikke at området er i strid med Landskapskonvensjonen, det er Fylkesmannens egen påstand. Påstanden er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. Det

19 foreligger ingen nærmere planer eller strategier for hvilke konsekvenser landskapskonvensjonen bør få i Lier eller i regionen. Fylkesmannen har heller ikke gitt kommunene noen nærmere orientering om eller veiledning i dette. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 200daa til 100daa. Den delen som ligger nærmest Utsikten/Bråtan er beholdt. 7. Øvre Justad Kommunestyret 22/6-09: 7. Øvre Justad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 7 Øvre Justad ut fra hensynet til landskap, overordnet grøntstruktur tilknyttet Finnemarka samt samordnet areal- og transport. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavd.: Området vil bli et kraftig inngrep i åssiden med en bratt beliggenhet. Det er akseptert et annet område i samme skolekrets, og det skulle derfor ikke være nødvendig ut fra skolekretsbegrunnelsen. Lier Kommune: Område 7. Øvre Justad er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende areal for boligområde i nærheten. Området er viktig for å styrke Oddevall krets. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Område 7. Øvre Justad kan aksepteres hvis det reduseres betydelig, og kun åpner for en liten utvidelse ved eksisterende boligfelt. Protokollen: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune hadde følgende merknad til forslaget til protokoll: Pkt. 3: Her skal det stå: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Rådmannen ser at Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. Rådmannens kommentar: Innsigelsen ut fra landskapshensyn eller grønnstruktur er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Oddeval skolekrets. Rådmannen

20 mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 140 daa til 50daa. Det er østligste del som ligger inntil de 5 eksisterende boligene er beholdt. 57. Skogly Kommunestyret 22/6-09: 57. Skogli: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 47 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,2V,UF) mot 2 stemmer (2SV) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 57 Skogli som bryter sammenhengen i en overordnet grøntkorridor mot dyrka mark. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Arealet er en smal skogteig på ca. 16 daa som er en del av et sammenhengende belte med naturlig vegetasjon gjennom jordbruksområdene. Innen denne skolekretsen (Heia) er det 130 urealiserte boliger. I tillegg har miljøvernavdelingen akseptert noen nye områder innenfor skolekretsen nå. Området vil ikke ha betydning for utviklingen i skolekretsen. Lier kommune ønsket å drøfte område 57. Skogli nærmere for å se om en annen arrondering der det legges inn en buffersone kan aksepteres. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Dersom område 57. Skogli gis en annen arrondering slik at sammenhengen i grøntstrukturen (beltet med skog) opprettholdes, kan området godtas. Fylkesmannens oppsummering: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57.Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. Rådmannens kommentar: Rådmannen har arrondert boligområdet slik at buffersonen mot dyrket mark er minimum 20m. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Dette gjelder planbestemmelsene 7-3. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Kommunen har utarbeidet en oversikt over konsekvensene ved å tillate utvidelse av eksisterende hytter slik Miljøvernavdelingen har bedt om. Det er i dag en del søknader om dispensasjon for å oppgradere og bygge på hyttene. Kommunen ønsker å oppmuntre til at folk tar vare på hyttene og signalisere hva kommunen kan tillate. Miljøvernavdelingen anser at det åpnes for hytteutvidelser i for store områder og at

21 hyttestørrelsen også er for stor. Dette vil kunne gi miljømessige negative konsekvenser. Miljøvernavd. anser også at bestemmelsen ikke vil være bindende fordi kriteriene om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse ikke tilfredsstiller kravene til spredt utbygging i LNF-områder. Lier kommune: Kommunen ønsker at utvidelse av eksisterende hytter reguleres i en planbestemmelse, og ga uttrykk for at de kan redusere størrelsen til 80 m2 tilsvarende som N. Eiker kommune har. Fylkesmannes oppsummering: Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010: Partene er enige om at tidligere planbestemmelse 7-3 utgår og erstattes av en retningslinje. Forslag til retningslinje er: 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m2. b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrønnstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Rådmannens kommentar: Den praktiske betydningen av endringene er at tillat maksimal utbygging av hytte og uthus reduseres fra 120m2 til 80m2. Planestemmelser til vann og vassdrag Kommunestyret 14/12-09: Bård Strand (AP) fremmet følgende forslag: Pkt 2D endres til 3E Pkt. 2 d: Bård Strands forslag ble vedtatt med 45 stemmer (19H,12AP,7FRP,2SP,2KRF,2V,1UF) mot 2 stemmer (SV) avgitt for kommuneplanutvalgets Innstilling. Kommunestyrets vedtak: 3. Følgende innsigelser skal det megles om: E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs sjø og vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslaget til planbestemmelser ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsinteresser. I forslag til planbestemmelse 2-2 er det fastsatt en byggeforbudssone på 100 m langs sjøen med unntak av områdene langs Linnesstranda naturreservat der byggegrensen fastsettes til 4 meter fra grensen til reservatet. Fylkesmannen viser til at det ved Linnesstranda stedvis er svært smalt mellom boligeiendommene og sjøen, og at oppføring av nye byggetiltak vil kunne komme i konflikt med nasjonal strandsonepolitikk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har derfor innsigelse slik unntaket for områdene langs Linnesstranda er utformet.