VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID SKUI-KVEISE betegnet JARENLIA

Transkript

1 Skui vel TAG Arkitekter AS Osterhaus gate Oslo Tlf.: v/ Audun Bødtker E-post: Bærum kommune Regulering 1304 Sandvika E-post: Skui 19. mai 2017 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID SKUI-KVEISE betegnet JARENLIA Det vises til mottatt utlysing av oppstart av detaljreguleringsplan for Skui-Kveise kalt «Jarenlia» umiddelbart før påske med frist 5. mai Vi viser også til epost av 25. april, som svar på vår anmodning om utsatt frist, hvor det bekreftes at innspill etter denne dato selvfølgelig vil bli behandlet, og at det foretrekkes at innspill mottas midt i mai. Skui vel har mottatt opplysninger om at flere berørte beboere og naboer med eiendomsgrense mot Tunheimbakken ikke har mottatt varsel om oppstart av planarbeidet. Dette er ikke i tråd med plan- og bygningslovens formål eller konkret ledd, og er meget kritikkverdig. Vi har følgende innspill og merknader til planen: Konklusjon Utbyggingen er i konflikt med: - Regional plan for areal og transport - Nasjonale føringer og mål for jordvern - Bærum kommunes arealstrategi vedtatt i gjeldene kommuneplan - Utbyggingen har ikke egen adkomst til hovedvei dvs. til Ringeriksveien, og ivaretar derved ikke krav til lokal trafikksikkerhet og forsvarlige trafikkløsninger. - Kapasitet for skole- og barnehage Alle disse forutsetningen må være tilstede for at utbygging kan være akseptabel. Det er ikke akseptabelt å belaste lokale boligveier som Tunheimbakken eller andre. Konsekvens: Utbyggingen av det angitte område frarådes og må avvises. Området tilbakeføres til LNF. Det bør da utarbeides plan som regulerer området tilbake til landbruk, ev med noen boliger nederst i øst rettet mot Ringeriksveien. Skui vel har utarbeidet merknader til Varsel om oppstart for å konkretisere og dokumentere hvor omfattende motstrid det er mellom forslagsstillers plan og overordnete retningslinjer og planer. Side 1 av 10 Skui vel, Postboks 40, 1314 Vøyenenga Org nr Giro nr: morten.heldal.haugerud@gmail.com tlf

2 Vi støtter fylkesmannens konklusjon om at det er deler av B2 og østre, nedre del av B6, unntatt bekkedalen og den registrerte biologiske biotopen, som eventuelt kan bygges ut. En forutsetning er at det etableres egen adkomst fra og til Ringeriksveien. Grunnleggende føringer Det savnes grunnleggende føringer og krav i planen til at løsningen skal fungere i det eksisterende bomiljø som blir berørt, spesielt på grunn av at området ikke har egen adkomst til hovedvei, noe som er sterkt kritikkverdig. Forhold til Regional plan for areal og transport: Regional plan gir følgende hovedretningslinjer og bestemmelser for utbygging (vår understrekning) Sitat - Konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassvekst til prioriterte vekstområder - Vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i prioriterte vekstområder - Klar begrensing av vekst i områder utenfor de prioriterte vekstområdene - Vern av grønnstruktur og jordbruksområder bør prioriteres utenfor vekstområdene Det foreslåtte utbyggingsområdet Skui-Kveise «Jarenlia» ligger følgelig i et område hvor grøntstruktur og jordbruk skal prioriteres foran utbygging. Forhold til gjeldende kommuneplan og kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan arealdel for perioden sitat 1. Kommunen skal styre boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrense fortetting i resten av kommunen. 2. Kommuneplanen dimensjoneres for en årlig boligbygging på ca. 600 boliger over perioden. Økt måltall for antall boliger i Sandvika fastsettes når fremtidig områderegulering er vedtatt. 3. Utvikle hovedutbyggingsretningene Fornebu, Sandvika og Fossum. Avtjerna legges inn som en langsiktig utbyggingsmulighet. 4. Styre den øvrige boligbyggingen til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer. Det skal legges inn konsekvensene av at Kolsåsbanen kan bli forlenget til Rykkinn og Bærums Verk. Kommuneplanen skal vise klar avgrensning mellom senterområder med høyere utnyttelse og omkringliggende bebyggelse. 5. For øvrig begrense boligbyggingen i resten av kommunen. Det skal føres en restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus for å opprettholde strøkenes karakter. Utbyggingsområdet Skui-Kveise «Jarenlia» ligger utenfor de prioriterte utbyggingsområder. Det ligger ikke ved bane og store deler er dyrket/dyrkbar mark. I henhold til regional plan har vern av dyrket mark prioritet utenfor de prioriterte utbyggingsområder. Bussholdeplass er ikke et kollektivknutepunkt. Dette illustreres tydelig av forholdene og redusert tilbud ved busslinjen i Skuidalen. Av tre bussruter er det her nå bare en tilbake. Ekspressbussen er lagt ned. Tverrgående bussforbindelse 733 til Bærum Sykehus og Rykkinn samt Østre Bærum er lagt ned. Det er nå bare halvtimes buss til Sandvika, unntatt i rushtiden 6 ganger i timen. Side 2 av 10

3 Konsekvensen er at utbyggingen av Skui-Kveise «Jarenlia» i stor grad vil være transport basert på privatbil. Utbyggingen er ikke i henhold til overordnet arealstrategi med klare uttalte retningslinjer om at en skal bygge ved kollektivknutepunkter. Krav fra KDP Tanumplatået og Hornimarka Vi forventer at eventuelt planforslag dokumenterer at de nedenfor siterte krav fra KDPen ivaretas. sitat 2-4 Natur, kulturminner og landskap Karakteristiske trekk i kulturlandskapet, som topografi, trerekker, veifar, bruer, landskapsrom, steingjerder og lignende bør ivaretas. Bygge og anleggstiltak skal ikke bryte åsprofiler, landskapssiluetter og horisontlinjer. Alle tiltak skal vurderes i forhold til biologisk mangfold. Det er ikke tillatt å lukke bekker innenfor planområdet 8-5 Hensynssone C; bevaring naturmiljø Områdets verdi som naturtype skal søkes opprettholdt. Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Tiltak som legger til rette for friluftsliv skal avveies mot hensynet til det biologiske mangfoldet og tilpasses terreng og vegetasjon. Alle aktiviteter skal ta hensyn til naturmangfoldet. Eksisterende stier, turveier og skiløyper tillates vedlikeholdt. Nye stier, turveier og skiløyper kan tillates etter søknad. Skjøtsel som fremmer områdenes naturkvaliteter tillates. Bekkedraget hensynsone H med registrert biotop som strekker seg sydover i nedre del skal ivaretas og skal ikke forringes. (Ref: Kommuneplan og KDP Tanumplatået og Hornimarka) Sitat Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr 1, 2 3 og 4 3 Bebyggelse og anlegg 3-1 Fremtidig boligbebyggelse Felt B1 og B6 Feltene kan bebygges med konsentrert småhusbebyggelse Det skal utarbeides ROS-analyse og foretas kartlegging av biologisk mangfold og kulturminner ved utarbeiding av reguleringsplan. Atkomstløsning og grønnstruktur skal fastlegges. Felt Skui/Kveise Det skal etableres grønn buffersone innenfor utbyggingsområdet opp mot det åpne landbruksområdet på platået. Felt B2 Eksisterende sti gjennom feltet skal være allment tilgjengelig. Det er ikke krav om detaljregulering. Kommuneplanens omtale av området sier for øvrig at: «Skui-Kveise utbyggingen retter seg mot Ringeriksveien». Det er derfor i strid med denne forutsetning at en nå legger adkomsten i Tunheimbakken. Side 3 av 10

4 Skolekapasitet Skui Skole, som er to-parallell, er sprengt uten plass til flere elever, og har heller ikke utearealer til utvidelse. Lokal skolekapasitet må være på plass før utbygging. Det refereres til: Planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunestyret Arealstrategien Sitat Ved kommunestyrets behandling av Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan , sak 56/16, ble det bl. a. fattet følgende vedtak: 3. Utbyggingsrekkefølge c. Utbyggingsrekkefølgen styres gjennom rekkefølgebestemmelser om krav om at skolekapasitet skal være sikret før utbygging kan finne sted. Barnehagekapasitet. Det sies at det er full barnehagekapasitet, men det må likevel bygges ny barnehage for Vøyenenga utbyggingen. Det er ikke dokumentert at det er kapasitet for en Skui-Kveise utbygging. Barnehage dekning må være på plass før utbygging. Trafikk Trafikale forhold i Tunheimbakken er preget av at bakken er bratt, mer enn 10%, med krappe svinger og utfordrende forhold vinterstid slik den ligger i en bakli. Tilsvarende vanskelige er vinterforholdene i Horniveien og Jarenveien, med hyppige lokale hendelser og kaos og tilsvarende trafikkfarlig. Anleggsfasen vil bli spesielt utfordrende med store biler og smale bratte veier. Mangler hensyn til myke trafikanter Infrastruktur er ikke på plass; det er langt til butikker skole og barnehage. 2 km til nærmeste senter (Vøyenenga). Det er, som nevnt, busstilbud 2 ganger i timen unntagen i rushtiden med 6 avganger i timen. Det er ingen bussforbindelse til skinnegående kollektivsenter (Kolsås med T-bane) og videre østover i Bærum og mot Majorstuen/Oslo. Dette tilsier at nesten all transport blir bilbasert. Topografi og lokalklima i vinterhalvåret gjør transport med sykkel farlig og gir en meget begrenset bruk. El-sykkel vinterstid med de sne og isforholdene som er i området er ikke tilrådelig. Adkomsten er problematisk Tunheimbakken er i dag smal og uten gangsone. Dette er også skolevei. Det er Tunheimbakken som blir brukt for å gå til buss eller Vøyenenga. Trappene ned til Bærums Meieri og bussholdeplass er i saken nevnt som avlastning, men de er funksjonelt vanskelige, glatte og bratte og ikke attraktive vinterstid. De er umulig å tilrettelegge for universell bruk. Dette er en snarvei og ikke til vanlig bruk uansett vær og føre. Trappene er ikke egnet som hoved-gangvei for utbygningsfeltet slik de ligger i utkanten av feltet. Det må være en helhetlig løsning og plan for myke trafikanter innen, gjennom og til området. Det trengs et gang/sykkelveinett gjennom hele feltet som håndterer trafikk for skolebarn og barn mot Ringeriksveien og Vøyenenga og mot Skui skole og idrettsanlegg og fritidsaktiviteter via Jarenveien. Hele utbyggingen må sees under ett og ikke delt opp i to trinn som foreslått. Å dele i området i to utbygninger medfører at en ikke vil få tilpasset tilstrekkelig sikkerhet i infrastrukturen ved en full utbygning om den kommer. Side 4 av 10

5 Helse, miljø og sikkerhet, innbefattet trygg skolevei, må ha første prioritet og være på plass før ev utbygging kan påbegynnes. Trafikktelling og reelle trafikkforhold I henhold til Bærum kommunes veinormaler for nye boligområder utløser ÅDT på over 500 fortau, og Bærum kommune mener at om Horniveien skulle brukes må Horniveien stenges ved Tunheimbakken slik at trafikken fra boligfeltet kanaliseres via Tunheimbakken. Horniveien er svinget bratt og smal og tåler ikke mer trafikk uten omfattende tiltak og ekspropriasjon. Under spesielle føreforhold velger trafikanter å kjøre Tunheimbakken istedenfor Horniveien. Dette gir en merbelastning på Tunheimbakken under vanskelige føreforhold som må telle med i trafikkvolumet da det gir økt ulykkesrisiko. Bærum kommune veg og trafikk har sagt nei til å benytte Horniveien. Utbyggerne eier ikke ut til Jarenveien og bruk av denne vil medføre ekspropriasjon og fortau vil måtte anlegges på dyrket mark. Jarenveien er skolevei. Trafikk ut på Jarenveien som skal sydover vil lett kunne medføre at det kjøres opp bakken for å ta fredede Gamle Jarenvei til Horniveien for så å ta denne nedover da dette er korteste vei. Det er ikke avklart om fortau kreves i Tunheimbakken. Trafikktelling gjort noen få dager våren 2017 i Tunheimbakken viste ca 300 ÅDT. Men det fremkommer ikke fordeling over døgnet. Det er særlig rushtid og trafikk til skole og fritidsaktiviteter som teller og gir risikosituasjonene. Bærum kommune regner med 5 turer per boenhet per dag, dvs 100 boenheter gir 500 ÅDT ÅDT = 800 ÅDT. 174 boenheter gir 870 ÅDT ÅDT = ca ÅDT. Veinormalen for nye boligfelt krever fortau ved ÅDT større enn 500. Ved fortetting vurderes fortau ved rundt 1000 ÅDT (dette er ikke absolutte grenser). Vi oppfatter Skui-Kveise med 100 boenheter i 1. byggetrinn økende til 174 boenheter til å være en stor utbygging og et nytt boligfelt, ikke fortetting, og mener derved at utbyggingen utløser fortau, samt trafikkdempende tiltak for å sikre myke trafikanter. Det er i tillegg bekymring for trygg kryssing ved utløpet til Ringeriksveien inklusiv gang og sykkelvei. P-hus mot Ringeriksveien Det må vurderes parkering i garasjeanlegg, med inngang fra Ringeriksveien, og ikke parkering inne på feltet ved hver boligenhet. Adkomst til/fra Ringeriksveien kan kombineres med en eksisterende avkjøring. Prosjektet klassifiseres som en bilbasert utbygging og det må derved påregnes 1 2 biler per boenhet og P-hus mot Ringeriksveien er da påkrevet for å unngå mye kjøring inne på området og parkering i eksisterende lokale boligveier. Kjøring til hver enkelt bolig i et felt med så høy utnyttelsesgrad vil være i konflikt med ivaretagelse av sikkerheten til myke trafikanter og vil ikke være en fremtidsrettet god løsning. Myke trafikanter og trygg skolevei Eks: Rykkinn utbyggingen. Utbyggingen på Rykkinn ble anlagt med fokus på myke trafikanter med gangveier og store grøntområder inn i området. Biler blir parkert i utkanten av området ved hovedvei eller i garasjeanlegg under boligblokker. Dette skapte et godt bo- og barnevennlig miljø. En tilsvarende løsning må vektlegges og legges til grunn ved nye utbygginger, også Skui-Kveise. Det er ingen grunn til at en her skal gå tilbake til en gammeldags utbyggings- bolig- adkomstfilosofi. Det må anlegges større grøntområder innen boligfeltet. Det må etableres en helhetlig plan med grøntstruktur, buffersoner og gangveier. Trygge og gode utemiljøer er viktig. Området er bratt, østvendt og ikke egnet for en høy utnyttelsesgrad da det er viktig at uteoppholdsarealene er av god kvalitet og tilrettelagt for aktivitet for barn. Side 5 av 10

6 Jordvern Det refereres til jordloven: Sitat 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.. Den foreslåtte utbyggingen tar ikke sikte på jordbruksproduksjon, og går dermed imot jordloven. Regjeringen har utarbeidet en Nasjonal jordvernstrategi som Stortinget behandlet i desember Her fastsatte Stortinget mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord må være under 4000 dekar på landsbasis, og ba regjeringen om at målet må nås gradvis innen Dersom man deler dette arealet på antall kommuner i Norge, får en cirka 9,5 dekar som kan nedbygges per år per kommune. En bør derfor være nøye med hvor en tillater nedbygging i de ulike kommunene. Dette tilsier at Bærum ikke kan legitimere å bygge ned dyrket eller dyrkbar mark om de ikke ligger i de prioriterte vekstområder. Utbygningen av Skui Kveise «Jarenlia» er derved både i strid med Jordloven og vedtatt nasjonal jordvernstrategi. Områdets utstrekning og boenheter vs. meklingsresultat. Vi stiller oss undrende til at området presses og delvis utvides mot vest utenfor meglingsvedtaket. Ref. Vedlegg A. Det må være meglingsresultatet som gjelder. Skal det gjøres endringer på dette må nye forhandlinger gjennomføres og dette må gi de overordnede etatene rett til å fremme ny innsigelse. Antall boenheter og mekling Det synes å være en omgåelse av meklingsresultatet, som søkte å redusere arealet, og derved antall boenheter, ved å redusere arealet fra 70 daa til 50 daa. Imidlertid planlegges utbyggingen nå med et totale antatte boenheter (174) som er av tilsvarende størrelse som utløste innsigelsen. Buffersonen mot jordbruksarealene. Hensikten med en buffersonen er at den må være så bred at den kan demme opp for støy, støv og landbruksdrift i vid forstand. Dette vil tilsi en betydelig bredere buffersone enn 10 m. Den bør minimum være som ved vassdrag dvs. 30 m, med variert vegetasjon med busker og trær som også gir mulighet for vilttrekk. Bekken gjør området attraktivt for både vilttrekk og for beite på jordene og annen landbruksdrift. Buffersonen må ikke utvide grensen som er fastsatt av mekling. Konsekvensen av utvidet grense er at buffersonen vil ta av dyrket mark. Vi ser ingen grunn til å endre bredden på den smale slusen til Jarenveien. (Vedlegg A) Det er tilstrekkelig at den tar vare på eksiterende steingjerde og muliggjør en gang/sykkelsti. Konsekvensutredning (KU) Det ble opplyst ved behandlingen av KDP Tanumplatået og Hornimarka at konsekvensutredning, som ikke var gjort i KDPen, skulle gjøres i reguleringsplanen. Forslagsstiller har i imidlertid ved utsendt varsel om igangsetting av detaljregulering vurdert at planinitiativet utløser krav om konsekvensutredning annerledes, og skriver: «Planen omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredning». Det er ikke gitt en nærmere begrunnelse for dette. Side 6 av 10

7 Vi stiller oss kritisk til at konsekvensutredning ikke skal gjennomføres. I Plan og bygningsloven ledd heter det. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd. Vi mener at vår uttalelse er en omfattende dokumentasjon av vesentlige avvik. 4-2 omfatter Planbeskrivelse og konsekvensutredning. Sett i sammenheng med lovens formål er det ikke tvil om at Jarenlia skal konsekvensutredes. Det fremkommer av loven også at KU skal gjøres ved planer som påvirker miljø og samfunn herunder transportbehov og trafikksikkerhet, jordvern, kulturminner, friluftsliv, vannmiljø, naturmangfold, barn og unges oppvekstsvilkår, arkitektonisk og estetisk utforming mv. En KU må utføres for å få drøftet og uhildet vurdert disse og andre temaer med tanke på forhold på kort og lang sikt. Vi refererer også til "Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven" Sitat 2.Planer som alltid skal behandles etter forskriften Følgende planer skal alltid behandles etter forskriften; d) områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål,. Vi krever at en KU utføres av uhildet 3. part. Å la KU utføres av utbyggers konsulent/arkitektfirma er ikke uhildet. Hele utbyggingen må med i konsekvensutredning: Dvs 50daa og 174 boenheter Trafikk belastningen og løsninger må vurderes i henhold til maks utbygging som omsøkes nå og i fremtiden. Dvs. 40 daa området (100 boenheter) + 10 daa området i fremtiden (74 boenheter) De holder ikke at en satser på å få til en utkjøring mot Ringeriksveien for 10 daa området i fremtiden. Statens Vegvesen har vært restriktiv til flere utkjøringer til Ringeriksveien, om den ikke kan kombineres med eksiterende utkjøring. Dersom dette ikke lar seg gjøre vil det tvinge trafikken opp og ut Tunheimbakken. Om dette ikke tas hensyn til i starten vil det i ettertid medføre dårlig og uakseptable løsninger for beboerne i Tunheimbakken. Det er paradoksalt at området B6 under Skui gård og som ikke krevde mekling, og som Skui vel var velvillig til, forutsatt adkomst fra Ringeriksveien, skal bli det området som blir vanskeligst å bygge. Bekk og registrert biotop Det forutsettes at byggegrense 30m avstand til bekk opprettholdes og at registrert biotop langs bekken og sydover i nedre østre del ivaretas. Kantsonen langs vassdrag skal ikke fjernes, jfr. vannressurslovens 11. KDP Tanumplatået og Hornimarka har fastsatt vernesonen til ti meter målt fra elve - og bekkekant. Inngrep i bekkefaret bør unngås og reduseres til et absolutt minimum: Maksimum en krysning med vei/gang/sykkelsti. En eventuell turvei langs bekken skal ligge utenfor den registrert biologiske biotop og uansett ikke nærmere bekken enn 30 m. (Ref.: Bestemmelser KDP Tanumplatået og Hornimarka) Side 7 av 10

8 Rasutsatt område. Deler av området, hensynsone H310_2 i B2, er rasutsatt og begrenser utbygging og veianlegg i dette området. Rystelser ved sprengning og tung anleggsvirksomhet kan utløse ras. Overflatevann En så stor utbygning vil medføre store endringer i vannbalansen og håndtering av overflate vann ved store nye harde flater. Det må kreves at overflatevann renses og fordrøyes på egen grunn, bl.a. ved grønne tak og minimalt bruk av fast dekke, noe som tilsier et minimum av bilveier i områder. Store mengder overflatevann kombinert med rasfarlig grunn nedenfor er en farlig kombinasjon. (Ref.: Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel Mal og veileder for reguleringsplaner Bærum Overvannshåndtering Bærum kommune 2017.) Hustyper Det må velges hustyper som harmonerer med bebyggelsen i området. Dette tilsier hus med saltak. For å bidra til fordrøyning av vannet vil torvtak ha en slik effekt. «Kubehus» oppfattes som utelukket i dette området. Husene skal også være lave slik at de ikke sees fra lenger opp på Tanumplatået, eller bryter siktelinjen opp mot Tanumplatået. Dette fordi både silhuett-virkning og synsinntrykk av landskapet skal ivaretas. (Ref. KDP Tanumplatået og Hornimarka) Kulturminner Det er påvist fornminner innen området. Området er en del av Tanumplatået, som er et av Norges 13 mest verneverdige kulturlandskaper med store sammenhengende landbruksareal som er lite påvirket av utbygging utover landbrukets behov. Ved registreringer fra 2008 ble det funnet åkerrein og flere tufter, rydningsrøyser, steingjerder og veifar. Funnene som ble gjort vitner om et aktivt jordbruksområde gjennom lang tid. Ref.: Rapport fra Akershus fylkeskommune datert (ref. DokumentID 09/15953). Området er del av Tanumplatået som har hatt kontinuerlig jordbruk siden yngre steinalder og opp til i dag. Blant annet vitner funnet av åkerrein om lang tids jordbruksdrift. Det er uavklart hvor gammel denne er. Dette bør undersøkes og avklarende undersøkelser må foretas. Som nevnt er det krav om utarbeidelse av konsekvensutredning i denne plansaken. Et svært viktig tema er vurdering av kulturminner og kulturmiljø. Skui vel stiller seg derfor noe undrende til at Akershus fylkeskommune allerede har foretatt saksbehandling, - på epost, uten ytterligere dokumentasjon av saksbehandlingen. Åkerreinen sammen med andre funn: veifar, flere tuft og rydningsrøyser samt steingjerde må ivaretas og bli historiske elementer i en ev utbygging som da tilpasses disse elementer. Ang Landskapstrekk og LNF-området Vi vil kreve at hele B6 og B2 i grøntbeltet kommer med i konsekvensutredningen, også fordi deler av området B6 ligger i grøntbeltet og i bekkedalen. I gjeldene kommuneplanens arealdel står det: Sitat: 9 Landskapstrekk og landemerker (pbl 11-9 nr. 6) Definisjon Viktige landskapstrekk i Bærum er høydedragene og elvedalene med sammenhengende grøntstruktur, strandsonen, jordbrukslandskapet og marka. Side 8 av 10

9 9.1 Åsprofiler, landskapssilhuetter og stedstypisk vegetasjon skal ivaretas. 9.2 Viktige siktlinjer til signalbygg/ landemerker og spesielle landskapsformasjoner skal ivaretas. 9.3 Nye tiltak skal tilpasses eksisterende terreng Dette er del av kommunens estetiske retningslinjer, men siden de er bestemmelser og ikke retningslinjer angitt i arealplanen så er de juridisk bindende. Vi mener at utbyggingen strider mot disse estetiske retningslinjene: Den foreslåtte utbyggingen faller utenfor de tiltakene som er tillatt i LNF-områder etter kommuneplanen. Utbyggingen strider også mot jordloven, da den ikke fremmer jordbruksproduksjon, men boligutbygging. Det er som anført vedtatt en arealstrategi for Bærum kommune hvor det skal fortettes i utvalgte områder og begrense fortettingen i resten av kommunen, Biologisk registrering Dette er satt opp som en forutsetning i overordnede planer og må gjennomføres. Rekkefølgebestemmelser Det må stilles krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av området ikke kan finne sted før tekniske anlegg som VA, energiforsyning, transport, vegnett, tiltak mot ev. nærføringsulemper ol. er tilstrekkelig etablert. Bærum - en klimaklok kommune? Bærum titulerer seg selv som en klimaklok kommune. Men det kan ikke sies å være klimaklokt å: - Legge opp til en utbygging som er bilbasert med økte utslipp av klimagasser og tungmetaller. - Bygge ned dyrket og dyrkbar mark utenfor prioriterte utbygnings områder. - Bygge utenfor kollektivknutepunkter. - Legge opp til en utbygning som medfører en vesentlig forverring av trafikale, miljømessige. og trafikksikkerhetsmessige forhold særlig for barns bomiljø. - Legge opp til en utbygging i bratt terreng hvor det er gitt at det vil bli problemer med håndtering av overflatevann, spesielt ved styrtregn og lengere nedbørperioder som en må forvente pga. klimaendringer. Med vennlig hilsen Skui vel sign Morten Heldal Haugerud leder c/c - Bærum Natur- og Friluftsråd - Naturvernforbundet i Bærum - Fylkesmann i Oslo og Akershus - Akershus fylkeskommune - Statens Vegvesen - Bærum Velforbund Side 9 av 10

10 Vedlegg A Avvik mellom avgrensing etter megling og utsendt avgrensing. Vi stiller oss undrande og kritisk til at området utlyst er utvidet mot vest på tre punkter. Alle tre punktene er dyrket eller dyrkbar mark. Utvidelse er ikke akseptabelt. Buffersonen må ligge innenfor det området som er resultat av meklingen. Planområdet må derved forholde seg til resultatet av mekling og ikke utvides. Side 10 av 10