BOLIG FOR ALLE ARK+IDE

Transkript

1 GK BOLIG FOR ALLE ARK+IDE

2 BOLIG FOR ALLE En felles workshop for arkitektur- og designstudenter Kursansvarlig: Tom Vavik, Bente Kleven Innledning Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ble det høsten 2012 gjennomført en 5 ukers workshop for arkitektstudentene og designstudentene i 3. semester. Temaet var BOLIG FOR ALLE og samarbeidet ble muliggjort etter en søknad og mottak av økonomisk støtte fra UNIVERSELL. De totalt 80 studenter ble delt inn i 15 grupper sammensatt av studenter fra de to studieretningene design og arkitektur. Hver av gruppene fikk i oppgave å utvikle et program og prosjekt for en bolig som del av et anlegg med flere boenheter. Studentene skulle tilegne seg kunnskap i å dimensjonere romsoner for ulike funksjoner og innredning samt studere hvordan disse samvirker. I tillegg skulle hver studentgruppe studere og fordype seg i hvert sitt spesialtema relatert til oppgaven, se nedenfor. Som oppsummering av workshopen ble gruppenes ulike boligløsninger og fordypningstema presenteres i plenum for alle studenter og lærere. 15 arkitekturmodeller i skala 1:20 av planløsningen og et utvalg av den digitale presentasjonen ble printet ut i stort format og stilt ut etter sluttgjennomgangen. Utstillingen var tilgjengelig i to uker.

3 Beskrivelse av studentenes oppgaver Fra introduksjon og beskrivelse av studentenes oppgaver har vi tatt med følgende tekst: «All utvikling og prosjektering av boliger som skal omsøkes offentlig for påfølgende gjennomføring (bygging) må følge gjeldende lover og forskrifter. De prosjekterende (arkitekter, designere, tekniske rådgivere) får derfor et betydelig ansvar for å kvalitetssikre de aktuelle prosjektene på vegne av sine oppdragsgivere.» Foruten å være en del av en sosial kontekst, vil en boenhet være en fysisk ramme for å skape et hjem. De fleste boliger må derfor planlegges slik at de kan passe for barn, ungdom, voksne, eldre i ulike sosiale konstellasjoner og med ulike funksjonsnedsettelser. På grunn av at både tomte- og byggekostnadene for boliger stadig øker, skal studentgruppene gjennom arbeid i workshop søke å komme frem til smarte og arealeffektive løsninger som beviser at den aktuelle boenheten kan fungere for ulike brukssituasjoner til ulik tid på et begrenset antall kvadratmeter. Hver av de 15 studentgruppene skal utvikle 3 boenheter/leiligheter lokalisert rundt en felles kommunikasjonsone som tenkes som en etasjeløsning i et bolighus med 6 etasjer. Boenhetene skal utvikles innenfor gitte ytre begrensninger. Hver boenhet har to yttervegger hvor det kan tas inn dagslys/etableres vinduer og uteplass/balkong som kan krage max 1.5m ut fra fasade. Oppbevare og tilberede mat, spise, arbeide, se på TV, vaske klær, dusje, toalettbesøk, lagre klær,- utstyr,- bøker osv, er funksjoner som tidlig i gruppearbeidet skal utforskes og konkretiseres i forhold til et minimum av plassbehov og med eksempler på nødvendig faste innredningselementer, og muligheter for flyttbare møbler/elementer osv. Studier av dagslysinnlipp, nødvendig kunstig belysning og akustiske forhold er også en del av oppgaven. Privat uteplass skal utformes som en viktig del av boligen. Løsningene som presenteres må kunne dokumenteres i forhold til gjeldende tekniske forskrifter. Forskriftene angir preaksepterte løsninger på ulike tema, men åpner for alternative løsninger dersom funksjonaliteten kan dokumenteres i forhold til gjeldene spesifiserte funksjonskrav. Det oppfordres til å utfordre gjeldende preaksepterte løsninger.

4 SPESIALTEMA Spesialtema vil generelt gjelde alle gruppene, men hver gruppe får spesialansvar for å utforske og dokumentere et tema. 1.Heis (mot felles adkomstsone). Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 2.Trapp (mot felles adkomstsone). Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 3.Felles inngangsparti Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 4.Utforming av felles kommunikasjonsoner og skilting 5.Generelle krav til rom og annet oppholdsareal Definere og vurdere forskriftskrav og anbefalinger 6.Dagslysåpninger i yttervegg med vinduer og vindusdører Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 7.Kjøkkensone med innredningselementer Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 8.Bad og toalett Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 9.Fleksibel bruk av romsoner Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 10.Bod og oppbevaringsplass Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 11.Innvendige dører Vurdere og definere funksjonskrav til dører og håndtak, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 12.Kunstig belysning Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 13.Balkong og terrasse Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 14.Felles avfallsystem og kildesortering Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. 15.Styrings- og betjeningspanel Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger. Det vil i løpet av prosessen legges til rette for at noen av spesialtemaene kan utforskes i fullskala målestokk. Denne del av prosessen skal dokumenteres med foto og tekst som en del av det endelige presentasjonsmaterialet. Det vil bli utviklet en felles digital mal som grunnlag for en enhetlig presentasjon av de 15 prosjektene med de ulike spesialtema. Dette gjør det mulig på en enkel måte og sammenstille materialet i etterkant til en felles rapport.

5 FREMDRIFT 14. august september Introduksjon til workshop 14.august kl i SA Det vil være felles forelesninger hver mandag og korrektur på salen hver torsdag. Felles delgjennomgang av skissemateriale med obligatorisk oppmøte hele tirsdag 28. og onsdag 29.august Digital innlevering på Moodle senest lørdag 8. september kl 1600 Montering av utstillingsplansjer og modeller på sal 4 ferdigstilles før mandag 10. september Presentasjon og gjennomgang av studentprosjekter med kritikk: mandag, tirsdag og onsdag september Åpning av utstilling på sal4 onsdag 12. september kl «KREDITERING Jonas Berglund Aalberg, Samra Avdagic, Maria Berg-Leirvåg, Martin Marvelous Boldvik, Katrine Augdal Botnen, Marthe Marie Christensen, Ola Nicolai Claussen, Runar Dahlsengen, Malin Engvall, Stine Sofie Fevang, Ingrid Johanna Fløgstad, Peik Elias Greaker, Sigve Knutson, Idunn Bruvik Lie, Cecilie Gulestøl Liset, Kamilla Nave Maaseide, Ida Elise Nystad Marrable, Anita Nilsen, Sigrid Zeiner Petersen, Caroline Myre Strømme, Line Marie Moen Syversen, Kosha Joian Ahmadi, Anna Gran Berild, Graham Bennet, Petra Katinka Brekke, Karen Maria Eiken, Astrid Fadnes, Cathrine Finnema, Jon Fjellstad, Carl Fredrik Foss, Simon Indrehus Furuli, Kathrine Atterås Galtung, Nina Helene Gjersøe, Edvard Mattias Glazebrook, Jan Kazimierz Godzimirski, Camilla Gormsen, Pia Cathrin Habostad, Vegard Thilo Halleland, Caroline L Hannisdal, Sarah Rønning Hansen, Ragnhild Havåg, Håvard Heggenhougen, Thea Helle, Sigurd Aune Hellem, Brit Kristin Heltne, Aurora Andersen Hilde, Ola Wilthil Høgmoen, Morten Jakobsen, Adis Jakupovic, Thea Andrea Jetmundsen, Anne Alexandra Jørgensen, Guro Langemyhr, Pål Andreas Løyning, Ivana Mijic, Ida Helene Holm Mjelde, Malen Sønvisen Moe, Eva Bakke Negård, Lars Holden Nicolaysen, Une Tangen Rekstad, Julia Roditeleva, Anja Lauvli Schley, Michelle Schneider, Kristoffer Sekkelsten, Amanda Helene Solberg, Åsmund Amandus Steinsholm, Roger Stemsrudhagen, Cecilie Schjetlein Sundt, Kaia Opstad Sæbø, Robert Sømod, Johan By Sørheim, Ida Mohn Werner, Jegor Zhdanov, Mads Øiern, Vidar Ådnanes, Maria Årthun. Kursansvarlig Tom Vavik og Bente Kleven Bolig For Alle 5

6 01INNGANGSPARTI... 02TRAPP... 03HEIS... 04KOMMUNIKASJON OG SKILTING... 05GENERELLE KRAV TIL ROM OG ANNET OPPHOLDSAREAL... 06DAGSLYSÅPNINGER I YTTERVEGG MED VINDUER OG VINDUSDØRER... 07KJØKKENSONE MED INNREDNINGSELEMENTER... 08BAD OG TOALETT... 09FLEKSIBEL BRUK AV ROMSONER... 10BOD OG OPPBEVARINGSPLASS... 11INNVENDIGE DØRER... 12KUNSTIG BELYSNING... 13BALKONG OG TERRASSE... 14FELLES AVFALLSYSTEM OG KILDESORTERING... 15STYRINGS- OG BETJENINGSPANEL... 6 Innholdsfortegnelse

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Bolig For Alle 7

8 GRUPPE 01/15 INNGANGSPARTI Johan By Sørheim / Cecilie Liset / Jon Fjellstad / Martin Marvelous Boldvik / Malén Sønvisen Moe / Nina Helene Gjersøe 8 Gruppe 01

9 Fordypningstema; universelt utformet inngangsparti. Under følger krav til løsning, eksempler på eksisterende løsninger, og forslag til nye. INNGANGSPARTI Med inngangsparti menes byggets adkomstområde fra terreng til og med hovedinngangsdør. Inngangsparti er altså, hovedinngangsdør, overbygg og innretninger som bygges i tilknytning til døra. KRAV: BELYSNING -Skal være synlig i forhold til omliggende flater. -Belysningsstyrke skal tilpasses material og fargebruk. -Unngå refleksjon og blend VISUELT OG TAKTILT OPPMERKSOMHETSFELT - 1,5m X 1,5m pluss eventuell slagradius. - Skal være synlig som et avgrenset felt. Til orienteringshjelp for blinde og svaksynte. - Materialet skal være i kontrast til underlaget og skal kunne føles med føtter eller mobilitetsstokk. For eksempel en nedfelt avskrapingsrist med annen struktur, i kontrast til øvrige materialer. RULLESTOL KRAV -Døråpner (automatisk) skal være tilgjengelig, ikke framfor dørens slagradius. - minimum avstand fra hjørne 0,5 m. - Høyde fra gulv 0,8-1,1 m -Ringeklokke, nøkkel, åpne/lukke må være i tilgjengelig rekkevidde fra rullestol. INNGANGEN -skal være synlig hele døgnet. -skal ha fri høyde på minimum 2,25 m. -Utstikkende elementer unngås. - Om det er flere likeverdige innganger, gjelder samme krav for alle. Skisse som viser krav for rullestol. Illustrasjon av forslag til inngangsparti med veksthus. Skisse av foreslått inngangsparti. Bolig For Alle 9

10 Positive konsekvenser - Materielet er i kontrast til fasaden, noe som gjør det lettere for synshemmede å orientere seg frem. - Inngangen er trukket inn i fasaden. - Endring i underlaget fra tilkomst til inngangsparti. - Tilgjengelig betjeningspanel. - Orienteringsunderlaget framfor døren er både taktilt og visuelt; jevnt, stabilt og sklisikkert. - God belysning. - Unngår trappetrinn og nivåforskjeller. - Plass til manøvrering av rullestol Negative konsekvenser - Glasset er kun markert utenfor normal synsvinkel, noe som kan føre til forveksling med åpne dører hos synshemmede. - Om dørene har slagradius utover, vil betjeningspanelet være plassert innenfor denne slagradiusen. Inspirasjonsbilde av inngangsparti. Inspirasjonsbilde av inngangsparti som kjører den grønne linjen. 10 Gruppe 01

11 Positive konsekvenser - Belysning som leder en inn mot døren, både nede på bakkeplan og oppe langs veggen. - God takhøyde under overbygget - Visuelt tiltrekkende. - I kontrast til resterende omgivelser. Negative konsekvenser - Mangler orienteringsfelt, verken taktilt eller visuelt. - Både døren, og veggen døren står på, er i samme materiale, glass. - Glasset er ikke markert. - Inngangen er ikke sentrert i forhold til bygget. Illustrasjonsbilde av inngangsparti som drøftes ovenfor. The Open Box House Entrance Architecture Design UT I FRA DRØFTINGENE ØNSKER VI -Å bygge ut et glassmontèr med planter i, opp langs fasaden for å oppnå en kontrast til resten av fasaden. Det vil være med på å gjøre det lett å lokalisere inngangen også fra avstand. I tillegg vil beboerne og besøkende nyte godt av grønne omgivelser. I kulturell kontekst ønsker vi at beboerne skal kunne være stolte av inngangen sin, den vil skille seg ut og være lett å huske for besøkende. Duften fra beplantingen kan virke som en indeks for synshemmede og blinde på at de har kommet hjem. - Vi har designet et betjeningspanel som vil være lett tilgjengelig og godt opplyst. Dette vil ha funksjoner som ringeklokke, automatisk døråpner, lesing av nøkkelbrikke og høyttaler. - Foran døren vil det være et orienteringsunderlag som er taktilt og visuelt. Lysstriper på bakkeplan vil lede en mot betjeningspanelet og døren. - Hele inngangspartiet er trinnfritt og uten terskler. Materialet på døren vil skille seg fra materialet på veggen den står mot. Bolig For Alle 11

12 Postkasse. Postkassestativet er designet for å være mest mulig arealeffektivt. Stativet består av en sylindrisk form som er delt inn i tre like deler i høyden, og videre i seks postkasser pr. høydedel. Postkassestativet kan roteres 360 grader og heves og senkes til ønsket høyde.postkassestativet tilfredsstiller Postens krav til størrelser på postkasser. Skisse av postkasse tegnet i SolidWorks. Plantegning over postkassene. Betjeningspanel. Betjeningspanelet inneholder nummererte ringe- klokker, høytaler, og nøkkelavleser. Dette betjeningspanelet vil stå utenfor slagradiusen til inngangsdøren. Selve stolpen er 1,3 m høy, betjeningspanelet er plassert mellom 0,8m og 1,1 m, slik at kravene for universell utforming er innfridd. Selve stolpen er laget i kobber med lys øverst og nederst. Knappene er også belyst, og det er materialforskjeller mellom de ulike funksjonene. Tegning som viser mål på betjeningspanel Solidworks rendering av betjeningspanel 12 Gruppe 01

13 BOLIGLØSNING 3D rendering av bygget Boligen er prosjektert med tanke på at hvem som helst skal kunne bo i den. I prosjektbeskrivelsen ble det oppgitt at det var beregnet 15kvm per person, altså at skal det tilrettelegges for to personer i leiligheten som er på 30kvm, tre personer i leiligheter på 45kvm og fire personer i leiligheten på 60kvm. Alternative samboermuligheter er noe vi har ønsket å ta tak i, samtidig som vi vil gi rom for mer tradisjonelle samboerskap. I vår besvarelse har vi prøvd å legge til rette for at beboerne ikke nødvendigvis behøver å være i par, men at det f.eks. kan bo fire venner sammen. Dette har gjort planløsningene løsere, og tanken er at de skal kunne stokkes om etter beboernes ønsker. Samtidig har vi hatt fokus på universell utforming og vi har hatt et ønske om å skape en bolig som appellerer til flere spekter av våre sanser. Når det kommer til fasade har vi valgt å trekke balkonger rundt hele bygget og benytte horisontale trepaneler som fasademateriale. Dette for å skape kontrast mellom det horisontale og det vertikale, som kommer fram med glassmonteret. Vinduene er plassert med tanke på innvendige funksjoner framfor den ytre symmetri, noe som gir et mer tilfeldig uttrykk. Glassmaterialet gir en fin kontrast til trepanelet, betongdekkene og beplantningen som fremvises i glassmonteret.vi har også lagt vekt på at det skal være plass til å plassere flyttbare uteboder på balkongene. Disse er tenkt 1,4x1,4m store, men er ikke tegnet inn i dette dokumentet. Når Bolig for alle skulle prosjekteres, har vi ikke bare satt oss inn i fordypningstemaet inngangsparti, men også det mer generelle som må til for å utfordre preaksepterte løsninger. Bolig For Alle 13

14 RESEARCHTUR TIL IKEA. én blind, én døv, én i rullestol, én med krykker og deres gode hjelpere. -Hva om du er blind? -Hva kjenner du da? Gruppe 1 på IKEA ØNSKER ETTER TUREN -mer gulvplass -uttrekkbare benker/arbeidbenker -skuffer er lettere enn skap -180 cm er maks høyde å rekke opp til fra rullestol -smale vasker på bad gjør at man kommer lettere til -til motsetning fra rullestolbrukeres ønsker blinde mindre plass; lettere tilgjengelig om nærmere -kjøkkenøy passer for både blinde og rullestolbrukere -om en er døv er det essensiellt med andre kommunikasjonsmuligheter ; tavler, bilder og lignende. 14 Gruppe 01

15 Plan 1 etasje (1:200) FØRSTE ETASJE Første etasje består av inngangsparti, fellesvaskeri, en leilighet på 45kvm, og en leilighet på 60 kvm. Vi har valgt å fjerne den minste leiligheten for å få et større areal til fellesområdet ved inngangen. Dette ga oss og muligheten til å lage et fellesvaskeri i oppgangen, noe beboerene vil nyte godt av da det er forholdsvis små bad i leilighetene. Leiligheten på 45 kvm er snudd om, og omregnet for å få best mulig utnyttelse av arealet i fellesområdet. I første etasje har vi lagt opp til at beboerene i leilighetene skal ha mulighet til å ha avskilte soner samtidig som fellesskapet er ivaretatt. Leiligheten på 45kvm er den av våre leiligheter som har mest satt løsning. Her har fokuset vært å tilfredstille krav til universell utforming, i sær med tanke på soverom. Denne leiligheten står i kontrast til våre andre forslag, som er mer fleksible. Dette for at vi ønker å vise at begge deler er mulig innenfor gitt areal. Plan 2 etasje (1:200) ANDRE ETASJE Andre etasje består av tre leiligheter på henholdsvis 30, 45 og 60kvm, samt en felles kommunikasjonssone. I andre etasje har vi valgt å gå for åpne løsninger, slik at beboerene selv kan velge hvordan de foretrekker å dele inn rommene. I leiligheten på 45kvm har vi gått så langt som å ikke ha noen adskillende vegger i det hele tatt, foruten inn til badet. De faste installasjonene blir i dette tilfellet som en boks i et åpent rom. Vi ønsker å vise at dette også er en mulighet. I leiligheten på 60kvm har oppbevaring vært et fokus. Bolig For Alle 15

16 INNGANGSPARTI OG FELLESAREAL I FØRSTE ETASJE. I inngangspartiet har vi valgt å trekke naturen inn i bygget. Glassbygget som går over inngangen føres videre inn i gangen og står som et veksthus beboerne kan plante i. I forbindelse med veksthuset vil det være en sittegruppe. Videre vil det være et fellesvaskeri som står som et lite hus i oppgangen. Et sylinderformet postkassestativ, som kan roteres og heves/senkes etter behov, er plassert ved heisen. På veggen ved heisen henger det en oppslagstavle der beboerne kan skrive beskjeder. Heisen ligger på motsatt side av inngangsdøren. Det er plassert nødutgang ved siden av heisen. Hele inngangspartiet er trinnfritt og universelt utformet. Materialene som er benyttet i inngangen er liggende trepanel som er patinert. Vaskerommet har stående, hvitt trepanel, gulvet er i skiferheller og detaljerer i kobber. Vi ønsker å berike opplevelsen med beplanting. Inngangsparti, gang (1:100) Materialprøver Stemnings renderinger av detaljer 16 Gruppe 01

17 LEILIGHET PÅ 45 KVM, 3 PERSONER, 1 ETASJE. I leiligheten på 45kvm er det lagt opp til at det kan bo et par med ett barn. Her har vi lagt vekt på å ha tilfredsstillende soverom. Leiligheten består av; 2 soverom, hvorav ett med mulighet for dobbelseng, samtidig som det tilfredsstiller krav til universell utforming. Universelt utformet bad med toalett, dusj og vask. I denne leiligheten blir smygene benyttet som sitteplass både i gang og i stue. På soverommene er vinduene plassert i vanlig bordhøyde (730mm) slik at smygene her blir utnyttet til arbeidsplasser. Mellom kjøkkenbenk og skapene over er det skyve vinduer i hele bredden. Utenfor vinduet er det planlagt å plante urter, noe beboerne kan nyte godt av til daglig. Snitt Plan, Leilighet 45 kvm, 1 etage (1:100) Stemnings renderinger av detaljer Materialprøver Bolig For Alle 17

18 LEILIGHET PÅ 60 KVM, 4 PERSONER, 1 ETASJE. I leiligheten på 60kvm er planløsningen mer åpen. Her kan det bo fire single, så vel som to par. Det sentrale i denne leiligheten er biopeisen. Skyvedørløsningen gjør at peisen deles av slik at en del av peisen vil vises inne på rommene når døren er lukket. Skyvedørene i frostet glass gjør denne leiligheten fleksibel i avdelingen av rommene. Glasset muliggjør lysinnslipp selv når dørene er lukket. Disse skyvedørene har hver sine fargefelt, plassert i ulike høyder, for å skape spenning og stemning i rommene. På kjøkkenet har vi plassert en mobil benk som kan benyttes som arbeidsbord, så vel som spisebord. Denne benken har justerbar høydefunksjon. Plan, 60 kvm, 1 etasje (1:100) Materialprøver Stemnings renderinger av detaljer 18 Gruppe 01

19 LEILIGHET PÅ 30 KVM, 2 PERSONER, 2 ETASJE. I denne leiligheten er det er lagt mest vekt på samspillet mellom to sovealkover. Mellom sengene er det plassert et bord som kan fungere som spisebord, arbeidsbord etc. Over bordet er det skyvevegger som kan åpnes og lukkes etter ønske og behov for privatliv eller fellesskap. På enden av hver seng er det en vegg på 50 cm, noe som skiller sengen fra resten av rommet, men samtidig fremstår som en åpen løsning. Videre er det skyvevegger som muliggjør adskillelse fra resten av rommet. Kjøkkenet består av benker med overskap og skyve- vinduer imellom. Her kan beboerene plante for eksempel urter som kan nås fra kjøkkenbenken, slik som i leiligheten på 45kvm i første etasje. Plan, 30 kvm, 2. etasje (1:100) Stemnings renderinger av detaljer Materialprøver Bolig For Alle 19

20 LEILIGHET PÅ 45 KVM, 3 PERSONER, 2 ETASJE. Leiligheten deles inn i to romsoner. Disse skilles av med et bad og en gjennomgangsportal. Når portalen lukkes kan det være stille i det ene rommet og støy i det andre. Inngangsdøren, portalen og balkongdøren ligger på samme akse i rommets lengderetning. Hele lengderetningen mot syd-øst er uten vinduer og benyttes til oppbevaring. Kjøkkenet er lagt til inngangsrommet og det sydvendte rommet er mest åpent. Badet er stort i forhold til leilighetens størrelse, med vindu ut mot naturen. Adkomst til badet er via den sentrale portalen. Plan, 45 kvm, 2. etasje (1:100) Materialprøver Stemnings renderinger av detaljer 20 Gruppe 01

21 LEILIGHET PÅ 60 KVM, 4 PERSONER, 2 ETASJE. Denne leiligheten tilbyr en fleksibel og åpen løs- ning. Beboerene kan selv skape ønskede rom i leiligheten med de ulike skyvedørene. Entrèen er romslig med mulighet for oppbevaring. Soverommet ved badet har plass til dobbelseng og kontor. Rommet er også tilpasset for rullestol- brukere. Badet er tilgjengelig utformet, og har en 90 x 90 cm dusjnisje. De tre andre soverommene har skyveveg- ger slik at man lett kan forandre hele romløsningen til for eksempel to soverom og et stort opphold- srom. Skyveveggene er i frostet glass med hver sine fargefelt. I denne leiligheten er det lagt vekt på oppbevaring- splass. Alle oppbevaringsskap (for uten om kjøk- ken) er i speil, for å bevare romfølelse. Leiligheten spiller på det åpne og sosiale. Plan, 60 kvm, 2. etasje (1:100) Stemnings renderinger av detaljer Materialprøver Bolig For Alle 21

22 GRUPPE 02/15 TRAPP Carl Fredrik Foss / Kaia Opstad Sæbø / Ida Helene Mjelde / Kosha Ahmadi / Katrine Augdal Botnen / Sigve Knutson 22 Gruppe 02

23 Fordypningsemnet vårt er trapp. Vi har tatt for oss funksjonskrav og preaksepterte løsninger for å komme fram til et endelig konsept Trapper En trapp kan defineres som en samling trinn som hjelper deg opp eller ned en høyde. Vi synes at en trapp skal være mer enn kun dette. En trapp er et hjelpemiddel, men trenger ikke utstråle dette. Den er en naturlig del av ett bygg som er høyere enn én etasje, og det ser ikke ut som at den skal forsvinne med det første. En trapp kan og har blitt uttformet i utalliger forskjellige varianter. Den kan få deg til å se elegant ut, snuble eller være utolig tung å gå i, alt med små justeringer. Funksjonskrav Vi har satt oss inn i forskriftskravene som gjelder når man skal anlegge en trapp i en universelt utformet boligenhet. Bolig For Alle 23

24 Inspirasjon Vi har sett på trapper rundt i nærmiljøet, og prøvd å komme fram til hva som gjør en trapp god å gå i. Videre så vi på selve utformingen av trapper, og fant noen forbilder for vårt konsept. Vi ville tilføre trappen noe mer, da gjerne i from av et oplevelsesaspekt. I den forbindelse hentet vi inspirasjon fra forskjellige utsiktspunkter rundt i Norge. Utsiktspunkt over Trollstigen Milstein Prosess Vi så det som vår oppgave å få folk til å ønske å gå trappen framfor å ta heis. Slik kan boenhetene spare strøm, samt at det har et helseframbringende aspekt ved seg. Derfor ønsket vi at trappen skulle by på noe, og ha en viss belønnende effekt på de som har mulighet til å velge den. Vi har sett på de mange nye utsiktspunktene som er etablert rundt omkring i Norge, og ønsket å skape noe av den samme følelsen på repoene i trappen vår. Trapper er ikke bare til å gå i, den blir også til et mellomledd fra ute til hjemme/inne. Repoene blir et sted til å ta en pause og nyte utsikten før man går inn i sin boenhet. Trappen er et sted der man ofte treffer på sine naboer. Utsiktspunktene blir kanskje noen lommer der man kan stoppe opp og ta en prat hvis det er ønskelig, og ikke bare går forbi hverandre. Skisser, Utforming av trappen. 24 Gruppe 02

25 Renderbilder av trapp sett fra felles gangområde. Vårt endelige konsept Trappen består av rette trappeløp og repos. Repos blir til et sted man kan ta en pause og nyte utsikten. Trappens rekkverk og håndlist er laget i store flater av massivt metall på begge sider av trappetrinnene. Disse får en vinkling i hånlistet slik at svaksynte kan vite når trappetrinnene avsluttes til repos eller en ny etasje. Selve trappeelementet er støpt i betong. Renderbilder av trapp. Bolig For Alle 25

26 BOLIGLØSNING En ambisjon vi har hatt for våre leiligheter har vært at de skal fungere for personer i alle aldre og med alle eventuelle funksjonsnedsettelser. Videre har vi forsøkt å forestille oss hvordan vi selv ville ønsket å ha det i ulike aldre og situasjoner, og tegnet rommene ut fra det. Det er enkelte ønsker som har vært særlig sentrale i prosessen. Sirkulasjon Et tidlig ønske var at leilighetene skulle ha en behagelig og lettvint sirkulasjon, blant annet i form av avrundede vegger og hjørner. Slik tenkte vi at en rullestol lett kunne bevege seg mellom funksjonene i en leilighet og en svaksynt lett skulle kunne føle seg frem på behagelige og gjenkjennbare flater. En annen viktig fordel med avrundede vegger kunne være muligheten til å la enkelte rom kun ta opp nøyaktig det arealet det behøvde, og ikke mer. Tidlige eksempler på dette innebar at badet fikk en organisk form bestemt ut fra bevegelsene som skulle skje der, og videre at dette fikk ringvirkninger for de øvrige rommene. Sosiale aktiviteter i hjemmet Et annet ønske vi tidlig fikk for leilighetene var at det, uavhengig av hvem som bodde der, skulle ligge til rette for at man kunne ha ulike former for sosiale selskaper/aktiviteter. I den forbindelse kom gruppen opp med forslag på plan som hadde det sosiale arealet (fellesrommet) som et sentrert rom, gjerne kvadratisk. I mange av disse forslagene ble de øvrige funksjonene mer flyttet til side for å vike plass for fellesarealet. Skisser fra prosess. 26 Gruppe 02

27 Privatliv Til tross for ønsket om leiligheter med gode tilrettelegginger for sosiale liv, var vi også enige om viktigheten av å ha mulighet til å ha det mer privat ved behov, innad i en leilighet. Derfor har vi tatt det som en utfordring å lage private soner, og samtidig forene det med fokuset på et sosialt liv og et romslig fellesareal. Render plan. Render plan. perspektiv. Bolig For Alle 27

28 28 Gruppe 02

29 Bolig For Alle 29

30 60 kvm -bolig for fire personer. Planløsning -Et nokså minimalt bad (kun nødvendig areal) -Tre soverom hvor ett er med dobbelseng. -Ett av soverommene har fleksible vegger som kan vendes inn og utvide fellesrommet. Dette kan passe godt som arbeidsrom/felles hjemmekontor hvis man kan ha køyeseng på nabosoverommet. -Fellesarealer i motsatt ende enn inngangen, med utgang til uteområde. ØNSKEDE KVALITETER Private soner fordeler seg mot den delen av leiligheten som vender mot inngangen. Her befinner soverommene seg på hver side av inngangen og entréen. Badet knytter seg til denne sonen som danner en lett tilgang fra soverommene. Når man da kommer inn i leiligheten, er det som om man går igjennom en «trakt» bestående av private, men skjermede soner, før man kommer ut i et lyst, åpent og generøst fellesrom. Her er det lagt til rette for at solen kan slippe inn lys i sør og at man kan nyte utsikten i nord. Kjøkken kan settes inn på ulike måter, og i stuen er et stort vindu mot sør strukket ut av veggen for ytterligere mer lysinnslipp, samt arealutnyttelse ved at nisjen som dannes også utnyttes som behagelige sitteplasser. Badet har fått en form som ble bestemt ut fra dets krav. Ved å vende den ene avrundede veggen mot det punktet hvor man kommer fra entréen til fellesrommet, er intensjonen at det skapes en åpning og en veiledning mot «hovedrommet» i leiligheten. Med brukere av rullestol eller andre rullende ganghjelpemidler i bakhodet, tror vi dette vil være et godt alternativ til et vinkelrett hjørne. 30 Gruppe 02

31 Renderbilde. Kjøkken/stue. Renderbilde. 60 kvm. Sett fra inngangsparti. Bolig For Alle 31

32 45 kvm -bolig for tre personer Planløsning: -Fellesarealet er gjort til et sentrert, kvadratisk rom som man kommer inn til via en entré. -De private sonene (to soverom hvor ett er med dobbelseng) og badet er «stuet» ut til sidene av dette kvadratet. ØNSKEDE KVALITETER Ved å sette av hele tverrlengden samt tilsvarende lengde på langs til fellesrommet, understrekes betydningen dette rommet har for leiligheten. På store deler av dens yttervegg, er det glass. Også her er vinduet strukket ut av veggen slik et en nisje dannes og kan kombineres med en langstrakt myk sittegruppe. Dette utvider hele fellesrommet, samt legger til rette for gode forhold å nyte utsikt i. Kjøkkenet er tenkt å oppta innerveggen vis-à-vis utsiktsvinduet, med tanke på en god, åpen og romslig sosial situasjon. Renderbilde. Stue 45 kvm. sett fra kjøkken. 32 Gruppe 02

33 30 kvm -bolig for to personer Planløsning -Fleksible løsninger er foreslått som løsning på begrenset areal. -Entré og bad føyer seg inn i den ene enden av av leiligheten. Her er det ikke snuplass for rullestol, men det løses ved at en bred dør mellom disse to rommene tillater snuing når den åpnes. -Soveområde i den motsatte enden. -Fellesområde i midten. Det er satt inn en mobil plexiglassvegg over enden av sengen som kan foldes opp i taket. Dette for å kunne skille stue fra soverom hvis ønskelig. Dobbelsengen kan slås opp til veggen for å få en stor og romslig stue. Tanken bak leiligheten er å holde den enkel og fleksibel. Derfor er det kun badet som har faste vegger. Slik kan leiligheten i fremtiden tilpasses etter behov. Skyvedører avgrenser bad og gang, og gang og stue. En skyvedør i glass ved siden av kjøkkenet leder ut til verandaen. Denne gjør det også mulig å ha et utekjøkken om sommeren. Man kan også folde opp kjøkkenbordet for å få enda større gulvareal. Renderbilder. Ilustrerer 30 kvm. funksjoner. Bolig For Alle 33

34 GRUPPE 03/15 HEIS Camilla GORMSEN / Cecilie SCHJETLEIN SUNDT / Ida HELENE HOLM MJELDE / Idunn BRUVIK LIE / Ivana MIJIC / Simon INDREHUS FURELI 34 Gruppe 03

35 En heis er et flygende rom. Heisen er en vertikal hovedferdselsåre i en bygning. Heis er en nødvendighet for bevegelseshemmede, pga høyde og høyere krav til komfort. Før var heis luksus, nå er det en utilitær funksjon. Heisen revolusjonerte piano nobile: nå er det mest attraktivt å bo øverst. FUNKSJONSKRAV Hovedfunksjon (generelt):transportere mennesker og objekter vertikalt Hovedfunksjon i boenheter: Transportere mennesker mellom felles inngang og privat bolig. Overgang fra offentlig til privat. Hovedferdselsåre for beboere av de øvre etasjene. ANDRE KRAV Plass- og vektkapasitet Føle seg trygg, være komfortabel Brukervennlig heistablå God skilting i og utenfor heis Minimalisere støy og ventetid God ventilasjon Lett å holde ren Integrert i bygget FORSKRIFTSKRAV Bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis Minimum heisstol: bredde på 1,1 x dybde på 2,1m Heisdør på heisens kortside HEISTABLÅ OG HÅNDTAK Plassering Synlighet Kontraster Punktskrift heistablå må ha punkt belysning Lyd Materialer Luminanskontraster Betjeningshøyde på panel og håndtak: mellom 0,8 m og 1,1m, og minimum 0,5 m fra hjørne Tekst og tall skal være i kontrast til bakgrunn Berøringsskjermer må unngås KOMMUNIKASJONSVEI: Heisen skal være sentralt plassert i bygningen Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer Informasjon som blir gitt via lyd skal også synliggjøres i tekst Bolig For Alle 35

36 Illustrasjon av løfteplatform. Eksempel på takbelysning i heisstol. Jevn og god belysning. Illustrerer plass og rotasjon for rullestolbruker i heis. Løfteplattform: Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med 3 etasjer. Skal maksimal betjene 6 boenheter Plattformen skal ha en innvendig størrelse på minimum 1,1 x 1,4 meter. Tilrettelegging for synshemmede: Heistablåene standardiseres Heistablåene/ knapper skal plasseres på samme side i heisen Heistablåene må ha opphevet, stor skrift som er lett følbar Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg Skrift på knappene må ha kontrast til resten av knappen Det må være etasjeangivelse med stemme Heistablåene må være punktbelyst Heistablåene må ha punktskrift I heis må det bruke ikke reflekterende materiale Heistablå inne i heis skal være minst 0,5 m fra hjørne Heisdør skal ha punktbelysning NORGES HANDICAP FORBUND SINE FORSLAG TIL FORBEDRINGER Knapper for tilkalling av heis plasseres i høyde 0,8-1,1 m over gulvet og minst 0,5 m fra hjørne Det skal være håndlist i ca 0,9 m høyde fra gulvet innvendig på heisstolveggene Anbefales å montere klappsete med sittehøyde 0,5 meter Heiskupe utstyres med hørbar, visuell og taktil informasjon Etasjetall angis med stemmebruk inne i heisstolen Visuellinformasjon tydelig, og angi hvilke etasje man er i, samt angi om heisen kjører opp eller ned Lydsignal ved alarm skal suppleres med lyssignal for hørselshemmede Gulv, vegg og andre overflater skal utstyres med ikke-speilende materialer Belysning i heisstol bør ha samme belysningsnivå som arealet utenfor heisen. Foran heisdør skal det være fritt areal til snusirkel på 1,6 m, utenfor dørens virkeområde Foreslår minimum størrelse 1,6m i bredde x 2,1m i dybde Markering utafor heis, like bred som heisdør 36 Gruppe 03

37 Dårlig løsning heistablå: Eksempel 1 Ikke punktskrift Ikke uthevet tall Dårlig kontrast mellom farge på knappene og bakgrunn Dårlig kontrast mellom tall og bakgrunn Plassering av knappene er alt for nærme hverandre, og i en ulogisk rekkefølge Ingen markering av knapp med kant, form eller lys God løsning på heistablå Eksempel 2: Heistablået er oversiktlig og ryddig. Fargene på tallene står i kontrast til resten av knappen Punktskrift på knapp Knappene er innrammet med lys som viser etasjen man har valgt Alarmen er tydelig fremhevet med skrift og farge Tallene er uthevet Plasseringene til knappene viser hvilken side døren åpnes Passe avstand mellom etasje knappene, dør åpner/ lukker og alarm God løsning heisstol Eksempel 3: Kontrast tablå og bakgrunn heis Handtak på to av veggane Godt belyst ved brulk av vindu og takbelysning Tablået er punktbelyst Utheva alarmknapp Nøytral farge i heis, kontrast til kulørte vegger utenfor Tydelig gulv, fremhevet med annet materiale enn heistablå og vegger Heistablå er plassert nærme heisdør og på samme side i heis God løsning på belysning i heisstol Eksempel 4: Dør i heis er fremhevet med punktbelysning, sterk og klar belysning i hele heisen Klar belysning i kontrast til mørke vegger Belysning i symbol utenfor heis som viser retning for heis Eksempel 1 på dårlig heistablå. Eksempel 2 på bra heistablå. Eksempel 3 på bra heistablå. Eksempel 4 på god belysning i heis. Bolig For Alle 37

38 EGNE LØSNINGER - INNSATSOMRÅDER OG FOKUSPUNKT Fordeler i forhold til en lukket heis: Fin utsikt Visuell info nødvendig for å tolke passiv bevegelse Motvirke klaustrofobi og isolasjon Motvirke utålmodighet Energibesparende Løser ikke høydeskrekk, men kan velge å kun åpne veggene delvis Grep: ta heisen ut av lukket sjakt + glassfasader i felles oppgang = gjennomsiktighet Heisen blir det mobile hovedelementet i arkitekturen. Rytme + dynamikk. Heisen ses fra utsiden og inne i felles oppgang Knytter inne og ute sammen/bygget kommuniserer med byen og omgivelsene Heisen del av oppgangen; ikke et adskilt rom Dører: Lateral åpning (plassbesparelse) Åpning i dør (se inn/ut) Heisdør på heisens kortside Håndtak/gelender: Innfelt i vegg med belysning Det skal være håndlist i ca 0,9 m høyde fra gulvet innvendig på veggene i heissolen. HVILEPUNKT I HEIS: Sitteløsning utformet som klappsete Klappsete innfelt i vegg Setet med sittehøyde på 0,5 meter Sittedybde: 40 cm, bredde: 40 cm, tykkelse: 7 cm Klappsete skal være plassert på samme side som betjeningstablå Håndtak/gelender skal være tilgjengelig over og ved siden av sitteområdet Klappsete skal være lett tilgjengelig og brukervennlig Eksempel på klappsete innfelt i heisvegg. Viktig at heisen er har god belysning. Handlist/ gelender innfelt i heisvegg med belysning. 38 Gruppe 03

39 Endelig løsning av heistablå Ulike forslag og eksempel på heistablå. Belysning i heis: Belysning i heisstol har samme belysningsnivået som arealet umiddelbart utenfor heisen. Punktbelysning rett utenfor heisdør Heistablå er punktbelyst Jevn belysning i heisstol HEISTABLÅ: Heistablå integrert i heis Knapper for tilkalling av heis plasseres i høyde 0,8-1,1 m over gulvet og minst 0,5 m fra hjørne Farge på knappene skal være i kontrast med bakgrunn. Etasje tall skal være uthevet og i kontrast med bakgrunn Punktskrift inni knapp Søkk i veggen med konkav form Knappene skal være i logisk rekkefølge og lett tilgjengelig for bruker Alarmknappen skal fremheves med farge og symbol Visuellinformasjon tydelig, og angis hvilke etasje man er i, samt angi om heisen kjører opp eller ned Etasjeanvisning digitalt kontrast med bakgrunn Etasjetall angis med stemmebruk inne i heisstolen Knappene er belyst Bolig For Alle 39

40 BOLIGLØSNING Konseptskisse: Vertikale og horisontal forflyttning En tildlig konseptskisse som viser hvordan vi tenkte oss heisens dynamiske bevegelse i vertikal retning ville kunne se ut fra nordsiden. Med utgangspunkt i tilgjengelighet for alle og heis som spesialtema ble vertikal og horisontal forflyttning viktig i vårt prosjekt. Vi ønsket å gjøre heis og gang til noe mer enn bare et transportmiddel. Tilgjengelighet for alle vil si at alle med fysiske-, orienterings -og miljøhemninger kan ta i bruk bygget uten at spesialtilpasninger er nødvendig. De behovene en person med nedsatte evner har, skal dekkes av hovedløsningen. Denne utfordringen er kompleks og det er flere lag av informasjon og fysiske hindringer som skal tas hensyn til og løses. I dette prosjektet har vi jobbet med å få til en planløsning som er tilfredsstillende for de tre hovedgruppene slik at alt fra barnefamilier, studenter og eldre kan bo i leiligheten uten problemer. Vår tanke er at en god planløsning er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med det som trengs for å gjøre en bolig tilgjengelig for alle. Planløsningen med trapper og heis er den første brikken som må på plass i en tilgjengelig bolig. Materialene og overflatene er del to av hovedløsningen og kan være avgjørende for om planløsningen fungerer. Speiling, glatte overflater VS. matte, taktil merking VS. visuell merking etc. kan være med på å forsterke prosjektet og forenkle hverdagen for alle. I dette prosjektet har vi som sagt hatt fokus på planløsning, men målet var å tegne et godt forslag som kan være den første byggesteinen i en tilgjengelig bolig. I tillegg til tilgjengelighet, med fokus på noen områder, har de romlige kvalitetene, spesielt lysinnslipp vært viktige. Lys kan brukes til å skape retning og et intuitivt mål i boligens gangsoner, samtidig som det åpner opp. Lysinnslipp og det felles gangarealet har blitt jobbet med slik at det ikke bare skal bli en mørk gang, men noe mer. Gangen skal være en opplevelse og et utsiktspunkt for beboerne som de kan ha glede av hver gang de går ut eller kommer hjem. Takterrassen er tenkt som en forlengelse av dette. 40 Gruppe 03

41 Heis Heis er noe de fleste kun forbinder med transport. Ved å lage et platå som blir en forlengelse av gangen ønsker vi å skape forbindelser både i vertikal og horisontal retning i bygningen. Måten vi har gjort dette på er å la heissjakten og kupeen få samme bredde som hele gangen og skille mellom heis og gang er bare en glassvegg. Videre er heissjakten i glass slik at man både fra innsiden og utsiden kan se heisens bevegelse opp og ned. Man vil også få en nydelig utsikt over havna mens man venter på heisen. Heiskupeens tre andre sider er tette med farge. Ved å ha en sterk farge på veggene vil heisens bevegelse tydeliggjøres og kunne ses bedre fra avstand, men også når den komme til etasjen. De fargede veggen er i svakt transparent glass og dagslys vil derfor kunne skinne inn og gi en varm atmosfære. Fra utsiden vil man kunne se skyggekonturer av personen i heisen. Heisen vil på den måten bli et dynamisk element i bygningen og si noe om livet og bevegelsen til beboerne. Illustrasjon: Heissjakt som binder etasjene sammen Illustrasjon: Heissjakt med en platå som blir en forlengelse av gangen Gang I tillegg til å ha utsikt til begge sider ønsket vi å utnytte gangarealet på midten i større grad. Det er derfor skåret tre hull i dekket som har blitt ersattet med frostet glass. Mellom glassflatenen er det montert lys som fungerer som belysning for gangen og som et visuelt tillegg. Utenifra vil dette lyset også skape en fin stemning og effekt sett gjennom trapperommet og heissjakten. Blikket vil trekkes mot midtpartiet på bygningen. Gang med heisen som et flyttbart rom som forflytter seg mellom etasjene. Bolig For Alle 41

42 Trapp og trapperom I en bygning med heis er ikke trappen noe de fleste bruker hver dag, men siden trapperommet har en fantastisk utsikt ønsket vi å bruke det. Trappen har repoer mellom hver etasje og på disse repoenen skal det plasseres benker man kan sitte å nye utsikten, lese og slappe av eller ta en pause på hvis man trenger det. Hvis det er folksomt i de små leilighetene gir repoen muligheten til å sette seg et annet sted uten å måtte dra hjemmefra eller ut. For ikke å sperre for alt lyset eller utsikten er trappen tegnet slik at opptrinnene er åpne og kun inntrinnenen i trappen lukkede. Dette gjør at man får et fint lysspill der sollyset kommer inn i gangen gjennom trinnene. Om kvelden vil effekten snus. Man vil fra utsiden tydelig se hvor trapperommet er på grunn av at lyset som kommer fra gangbelysningen slippes ut mellom trappetrinnen. Fasade Fasadens utseende har blitt bestemt av leilighetens plan og behov for lysinnslipp. Siden alle leilighetene er hjørneleiligheter er ikke lysinnslipp i seg selv et problem, men utfordringen ligger i at det er begrenset med areal og veggplass. Ved å bruke høye vinduer fra tak til gulv slippes mest mulig lys inn uten at for store deler av veggen tas opp. Ved å bevisst plassere de vertikale vinduene i enden av gangsonene skapes en følelse av retning og man vil intuitivt gå mot vinduene og lyset. Planløsningen vil også bli forsterket av dette. Fordi det er liten plass og begrenset med muligheter for møblering har vi valgt å sette vinduer etter planløsningen og det som vil være en naturlig møblering. Oppriss: Fasade mot syd 42 Gruppe 03

43 Oppriss: Fasade mot øst Oppriss: Fasade mot vest Oppriss: Fasade mot nord med heissjakt Bolig For Alle 43

44 Plan Hovedidéen i arbeidet med plan er å få en oversiktlig og praktisk plan som også fungerer for rullestolbrukere og orienteringshemmede. Oppbevaring og disponering av arealet til de ulike rommene har vært i hovedfokus. Plasseringen av vinduene og lysinnslippet forsterker inndelingen av rommene og skaper linjer og retninger i rommene. Plan av 6. etg 1:200 Plan av 6. etg med snusirkler for rullestolbrukere 1: Gruppe 03

45 Bolig For Alle 45

46 GRUPPE 04/15 KOMMUNIKASJON OG SKILTING Malin Engvall / Jonas Aalberg / Amanda Solberg / Pia Habostad / Edvard Glazebrook 46 Gruppe 04

47 Når bygningen i seg selv ikke kommuniserer tilstrekkelig informasjon til brukere og besøkende, må vi legge til skilt for sikre at bygget er oversiktlig og lett å orientere seg i. Skiltene må tilpasses arkitekturen og omgivelsene. I et stort program bør man ha en entydig grafisk profil som brukes i hele bygningen. Vi er født med en naturlig orienteringsevne, som baserer seg på gjenkjennelse og identitet. Dette baserer seg på tidligere erfaringer, språk og samfunnets felles symbolbruk. DET VISUELLE SPRÅKET Vi kan se store likheter mellom det visuelle språket og det verbale språket. I det visuelle språket blir tegn erstattet med ord. Hjernen vår vil naturlig prøve å klassifisere tegnene. Ser vi et skilt med stoler og et bord, vil vi tolke dette som en sittegruppe, og ikke stoler og bord isolert. Hvis man bruker mange tegn i samme setning, bør disse være i familie med hverandre. Tegnene bør altså ha en naturlig samhørighet og utgjøre en helhet. Om skiltingen er misvisende eller uforståelige kan det oppstå misforståelser. Dette kan unngås ved å bruke utsagn som er tydelige, kommunisere en ting av gangen og plassere dem korrekt i forhold til hverandre. Dersom de tegnfamiliene som naturlig er til stede i et rom, ikke er nok til at vi klarer å orientere oss, må vi supplere med skilt for å utfylle informasjonen. Med dette blir helhetsforståelsen av rommet styrket. Et ønske er å skape en så god arkitektur som naturlig ledet brukere og besøkende rundt i bygget, og behovet for eksterne skilt blir unødvendig. BRUK AV FORVENTNINGER Et skilt vil sette i gang forventninger. Vi kan styre disse forventningene ved hjelp av skilting, slik at brukerens fokus blir det vi ønsker. For eks. kan vi ved hjelp av et inngangsparti forme hvilke forventninger brukeren vil få når han/hun entrer en leilighet. Og legger man en rød løper utenfor en inngang, vil man skape et inntrykk, og dette vil brukeren ta med seg inn i bygninger han/hun går inn i. En følelse av viktighet? Et annet viktig aspekt med forventninger er bruken av et skiltprogram som går gjennom hele bygget. Når man kommer til inngangspartiet gjør man seg kjent med skiltingen. Dette gjør at brukeren allerede er kjent med den grafiske profilen når han/hun går inn. Dette gjør det lettere å orientere seg. Forventninger. Rød løper - illustrasjon. Space Group. Her blir brukeren introdusert for skiltsystemet til bygningen ved inngangen. Designer: Nikolaus Schmidt Bolig For Alle 47

48 IDENTIET I store bygningskomplekser er korridorer ofte like. Her må man prøve å gjøre de forskjellige, slik at man lettere kan orientere seg. Faste brukere vil ha kjennskap til skiltingen, så dette er viktigst for besøkende. Hvilken etasje er jeg i? Skiltingens oppgave blir større der det ferdes brukere med ulike kulturer, som for eks. på flyplasser og jernbanestasjoner. Her kan man ikke stole på at skiltprogrammet kommuniserer det vi vil, fordi brukeren kanskje har andre assosiasjoner. Her må man benytte et internasjonalt symbolsystem, altså tegn som er lite kulturavhengige. Man kan også legge til en tilleggstekst på nødvendige språk. FUNKSJONSKRAV Skilt har tre forskjellige oppgaver. Å vise veien til et sted, opplyse om at man er på rett sted og dens tredje oppgave er skilt som skal benyttes i unntaksituasjoner, som for eks. brann. Det er viktig at disse hovedoppgavene er uttrykksmessig adskilt. I en brann/evakueringssituasjon blir andre visuelle tegn i veien, så rømningsveier må ha en god avstand fra andre typer skilt. Når rømningsveier skal merkes er det forskrifter og standarder for form, farger og piktogrammer, tekst og plassering. Men man har en viss frihet når det kommer til oppbyggingen av skiltesystemer i bygninger. Den alminnelige skiltingen bør skille seg fra evakueringsskilt og krisesituasjoner. Skiltingen bør være en del av prosjekteringen både ved større anlegg og enkeltbygg. Med dette kan man tidlig se problemer og svakheter med planløsningen tidlig i prosjekteringen. De viktigste funksjonskravene til et skiltsystem kan oppsummeres i syv punkt: - Riktig og konsekvent plassering - God lesbarhet - Kort og konsis tekst/standardisert symbolbruk - Enartet utforming - Fleksibilitet - Holdbarhet - Enkelt renhold og vedlikehold Den grafiske profilen forsetter i samme bygning. I denne bygningen visualliseres rømningsveien ved hjelp av fargebruk i trappen 48 Gruppe 04

49 Plassering Utvendige skilt er søknadspliktige. Dette gjelder både skilt og reklameinnretninger. TEK stiller et hovedkrav som sier at skilt, symbol og tekst skal være likt utformet, plassert og belyst slik at de er lette å lese og oppfatte. Skiltene må plasseres slik at de er lette å lese, men samtidig ikke hindrer ferdsel. Så en bruker burde kunne stå forran skiltet, uten å være et hindre for forbipasserende. Skiltene bør plasseres rettvinklet i forhold til ferdselsretningen. De bør være godt belyst og ha en matt overflate som gjør de refleksfrie. De må også plasseres slik at de er lette å rengjøre og vedlikeholde. Høydeplassering av et skilt avhenger av skilttypen. Skilt som skal leses fra 2 meter eller mindre, bør plasseres i en høyde mellom 0,9-2,1 meter. Skilt med blindeskrift/braille, skal plasseres under vandlig skilt. UTFORMING Det må være god kontrast mellom bakgrunn og tekst/symbolet på skiltet. Best lesbarhet får man om man bruker negativ kontrast, altså mørk tekst på lys bakgrunn, men dette avhenger av omgivelsene. Dog vil positiv kontrast, mørkt skilt med lys tekst, være mest synlig i et rom med lyse vegger. Fargene rødt og grønt er reservert for fareskilt (rødt for fare, grønt for trygt), og disse må ikke brukes på vanlige informasjonskilt. Med tanke på fargeblinde må man ikke bruke rødt som kontrastfarge til grønt og omvendt. For eks. En rød prikk for her står du og en grønn prikk for her skal du. I svak belysning har vi også vanskelig for å skille rødt og svart. Dersom fargekontrastene er gode på svart/hvit foto, er man sikker på at skiltsystemet fungerer også for svaksynte, og i svak belysning. Symboler og piktogrammer er lette å lese for alle, og bør brukes så langt det er mulig. Er det lett og misforstå, må man supplere med tekst. Skilt med symboler eller piktogrammer uten tekst bør være minst 200mm x200mm. SKILTTYPER Vi deler skilt inn i fem hovedkategorier: - Orienteringsskilt - Retningsskilt - Stedsskilt - Varselsskilt - Skilt med spesiell informasjon. Orienterinsskilt og retningsskilt har som oppgave å vise veien til et sted. Stedsskilt skal gi identitet eller navn til et sted. Varselsskilt gjelder hovedsaklig unntakssituasjoner. Illustrasjoner som viser krav til plasseing i forhold til høyde og bredde på skiltene. Kilde: Byggforsk Illustrasjon som viser hvordan farger kan beynyttes for å hjelpe svaksynte å finne fram Bolig For Alle 49