VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Formannskapet Møtestad: Ordførarens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: Tid: 09:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. PS 66/2017 PS 67/2017 PS 68/2017 PS 69/2017 PS 70/2017 PS 71/2017 Sakstittel Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte Skriv og meldingar Orientering frå rådmannen. Ny og forenkla selskapsstruktur. Nye vedtekter og endra organisering for Søre Sunnmøre IKT Solsikka barnehage: Klage på vedtak om tilskotssatsar for 2017 Eventuelt 6143 Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar EKSTRASAK: PS 72/2017 Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar 2

3 PS 66/2017 Godkjenning av innkalling PS 67/2017 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 68/2017 Skriv og meldingar 3

4 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/ RÅD/SANGUD Utvalsaksnr Utval Møtedato 69/2017 Formannskapet Kommunestyret Ny og forenkla selskapsstruktur. Tilråding: 1. Selskapsstrukturen for næringsinteressene til Vanylven kommune vert som skissert i saksutgreiinga. 2. Dette under føresetnad av at det vert godkjent av Vanylven Eiendom AS at selskapet skiftar namn til Vanylven Eigedom AS, og vidare at noverande Vanylven Eigedom AS vert oppmoda til å skifte namn til Vanylvssmia AS. 3. Vedtektene til dei einskilde selskapa må gåast gjennom og tilpassast den nye strukturen. 4. Rådmannen får i oppdrag å starte arbeidet med å tilpasse og forenkle strukturen i tråd med tilrådinga i pkt Saka vert å kome attende for: - Ei brei orientering om stoda. - Utpeiking av styremedlemer til «morselskapet». - Val til det kommunale foretaket (Vanylven Verdi KF). 4

5 Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Vanylven kommune har pr. i dag eit nokså uoversiktleg konglomerat av næringsselskap av ulike slag. Det trengs utvilsamt ei opprydding og forenkling i denne selskapsstrukturen. Pr i dag har vi følgjande heileigde kommunale A.S.: Vanylven Eiendom A.S. Aksjekapital: kr ,- Fiskåholmen A.S. Aksjekapital: kr ,- Vanylven Industriutleigebygg A.S. Aksjekapital kr ,- Vanylven Eigedom A.S.: Aksjekapital kr ,- Kommunen er dessutan deleigar i følgjande A.S.: Combisentert A.S. Kommunens aksjekapital kr ,. (70%) Kommunen har ikkje kommunale foretak (KF). Målsettinga bør vere å samle alle noverande aksjeselskap i eitt selskap («morselskap»), Vanylven Eigedom A.S. Dette er tenkt gjort på følgjande måte: Vanylven Eiendom A.S eig i dag alle aksjane i Fiskåholmen AS, som er driftsselskapet for Fiskåholmen. 1. Noverande Vanylven Eiendom A.S. skiftar namn til Vanylven Eigedom AS under føresetnad av at dette vert godkjent av Vanylven Eigedom AS. Noverande Vanylven Eigedom A.S vert oppmoda til å skifte namn til Vanylvssmia AS. 2. «Morselskapet» Vanylven Eigedom AS kjøper aksjeposten i Vanylvssmia AS, og inntekta blir som ubundne investeringsmidlar. 3. «Morselskapet» kjøper aksjeposten i Combisentret AS, og inntekta blir ubundne investeringsmidlar. 4. Aksjekapitalen til «morselskapet» blir auka med kr frå disposisjonsfondet. 5. Kommunen set inn profesjonelle styrefolk i «morselskapet», noko som gjev moglegheit til å prøve ut ei slik styring i liten skala som eit alternativ til slik styra er samansette i dag. 5

6 6. Det vert etablert eit kommunalt føretak «Vanylven Verdi KF». Dette føretaket skal administrere alle næringsinteressene til kommunen, som «morselskapet», Eidså Sag AS m.m. Saksopplysningar: Kommunen har etter kvart mange næringsinteresser og ei stor aksjeportefølje. Desse næringsinteressene lever på mange vis «sitt eige liv», oppstykkja og lite oversiktleg. Rådmannen si vurdering er at det trengs ei strukturering og forenkling slik at kommunens næringsportefølje ikkje berre vert noko for dei få innvigde (les formannskapet), men kan vere noko som alle folkevalde kan ha eit forhold til. I tillegg vil ein truleg kunne tene på å profesjonalisere eit eventuelt morselskap, i alle høve på sikt. Vurdering og konklusjon: Rådmannen rår til at det vert teke ei opprydding av selskapsstrukturen slik det går fram av samandraget i saka. Vurdering av samspel med kommunen sin visjon: I visjonen heiter det m.a. at vi skal legge til rette for nytenkjing og innovasjon i næringslivet, Denne saka legg opp til dette, Miljøkonsekvensar: Små Økonomiske konsekvensar: Dei kortsiktige økonomiske konsekvensane er gjort greie for i saksutgreiinga. Positive økonomiske konsekvensar bør kome på litt lengre sikt. Beredskapsmessige konsekvensar: Små Fiskå,

7 Andreas Chr. Nørve rådmann Gudmund Sandnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 7

8 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2013/ RÅD/NORAND Utvalsaksnr Utval Møtedato 70/2017 Formannskapet Kommunestyret Nye vedtekter og endra organisering for Søre Sunnmøre IKT Tilråding: Formannskapet tilrår: Vanylven kommunestyre godkjenner endra vedtekter for Søre Sunnmøre IKT. Nye vedtekter og ny organisering for Søre Sunnmøre IKT vert etablert frå Ordføraren får fullmakt til å endre på vedtektene, dersom dette er nødvendig for å tilpasse vedtektene som kan bli gjort ved handsaming av saka i dei andre kommunane. Gjeldande avtale om «Regionalt driftssenter» vert sagt opp med avslutning frå same dato. 8

9 Vedlegg 1 Vedtekter for Søre Sunnmøre IKT Samandrag av saka: Saka gjeld endra vedtekter i Søre Sunnmøre IK, og endra organisering. Det interkommunale IKT samarbeidet er i dag organisert etter kommunelova 27, men driftssenterdelen av SSIKT er organisert som eit vertskommunesamarbeid med Hareid som vertskommune. Dei tilsette innanfor IKT-områda er tilsett i den enkelte kommune eller i SSIKT / Hareid kommune gjennom vertskommunesamarbeidet (5,4 stillingar i SSIKT). Sak om organisering av IKT samarbeidet var framme for kommunestyret i Vanylven i desember Det vart då gjort vedtak om at IKT-drifta skulle organiserast som ei interkommunal eining under felles leiing. I punkt 3 i vedtaket står det: «Kommunestyret kjem attende til godkjenning av avtale og vedtekter i samband med etablering av selskapet.» Denne saka følgjer opp dette. Saksopplysningar: I forslag til vedtekter er det føreslått nokre endringar i høve til det som har vore lagt fram om organisering av IKT-samarbeidet. 1-2 Opnar for eit deltakartal på mindre enn sju kommunar. 5-1 I utgreiing frå KS og i arbeidet for organisasjonsmodell for IKT-samarbeidet er det lagt til grunn at rådmennene skal sitte som styre i samarbeidet, fordi dette viktig på grunn av den tette koplinga mellom IKT utvikling og organisasjonsendring. I vedtektene er det føreslått at rådmannen, eller ein peika ut av rådmannen, vert representant i styret. 6-8 Det ligg inne i vedtektene rom for å ta opp ein kassakreditt for forskotering av drift og investering. Det er svært kort tid mellom kommunale budsjettvedtak i siste halvdel av desember og første innbetaling frå kommunen i januar. Kassakreditten er ein buffer for å sikre likviditet i dette interkommunale samarbeidet som etter omorganiseringa er ei eiga juridisk eining. 10 Regulerer overføring av tilsette. Med vedtak om nye vedtekter på plass i første halvår 2017 er det god tid til å gjennomføre prosessar knytt til verksemdsovertaking fram til I dei nye vedtektene ligg det og ei endring i fordelingsnøkkel mellom kommunane. I noverande avtale er denne nøkkelen 50/50 mellom ein fast del (delt på sju) og folketal. I avtalen er det framlegg om endring til 30/70 mellom fastdel og folketal. Endringa skjer trinnvis over to år. IKT-samarbeida Nordfjordnett har 25/75 som delingsnøkkel og e- kommune Sunnmøre har 30/70. Når vi får overføring av IKT-personell frå kommunane til SSIKT frå , vil vi få endra kostnader i IKT samarbeidet. Alle kommunar må betale for IKT personell etter fordelingsnøkkel, men dei vil få reduksjon i eigne budsjett ut frå lønnskostnaden for det IKTpersonalet dei fører over til SSIKT. Endringa vil gje ulike utslag avhengig av kor mange 9

10 IKT-tilsette frå den enkelte kommune som går inn i ordninga og lønsnivået som varierer noko mellom samarbeidskommunane. SSIKT Ørsta Volda Herøy Ulstein Hareid Vanylven Sande Løn inkl sos kostnader kr kr kr kr kr kr kr kr Deling etter kostnadsnøkkel kr kr kr kr kr kr kr Endring kr - kr ,38 kr 5 850,99 kr ,38 kr ,90 kr ,74 kr ,48 kr ,65 Ant personar i 100 % overført Økonomiske konsekvensar: Basert på tala i 2017 budsjettet vil ei endring til ein delingsnøkkel på 70/30 føre til ein redusert kostnad for Vanylven kommune. Med omsyn til stillingar vil Vanylven kommune overføre to tilsette. Endringar som følgje av overføringar av stillingar går fram av tabellen over. Dette er tal basert på noverande delingsnøkkel 50/50. Beredskapsmessige konsekvensar: Samordning av IKT-ressursane og felles ressursar på utbygging og drift skal gi meir stabil og sikker drift. Rett utnytta aukar det kommunane si evne til å møte teknologiske krav og utfordingar, og vil styrke vårt arbeid innanfor digitalisering og drift, spesielt av dei døgnkontinuerlege tenestene. Vurdering og konklusjon: Rådmannen tilrår at Vanylven kommune deltek i det nye SSIKT-samarbeidet. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 10

11 VEDTEKTER FOR SØRE SUNNMØRE IKT 1 HEIMEL, SKIPING MED MEIR 1. Desse vedtektene er fastsette med heimel i kommunelova 27 nr IKT-tenesta på Søre Sunnmøre (SSIKT) er eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta eller dei av kommunane som har signert vedtektene. 3. Samarbeidet er underlagt kommunelova, desse vedtektene og avtaleverket til samarbeidet. 2 RETTSLEG STATUS 1. SSIKT er eit eige rettssubjekt. 3 FØREMÅL 1. SSIKT skal gjennom målretta bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fremje utvikling av tenesteproduksjon, innbyggjardeltaking og administrative tenester i deltakarkommunane. 2. SSIKT skal ta vare på oppgåvene til deltakarkommunane knytte til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 3. SSIKT kan også ta slike oppgåver for andre enn deltakarkommunane, innanfor dei rammene styret fastsett. 4. SSIKT skal driftast innanfor fastsette økonomiske ramme. Eit eventuelt meir- og mindreforbruk skal vidareførast til neste driftsår ved budsjettregulering. 4 ORGANISERING 1. SSIKT skal ha eit eige styre, som skal ha det administrative og organisatoriske ansvaret for drifta av samarbeidet. 2. Det skal opprettast ei strategigruppe som skal vere koordinerande organ for deltakarkommunane. 11

12 3. SSIKT skal ha ein dagleg leiar med administrativt og fagleg ansvar for drifta av samarbeidet. 5 STYRET 1. Styret skal bestå av eitt medlem frå kvar av deltakarkommunane. Styremedlem frå den enkelte kommunen skal vere rådmannen eller den rådmannen utpeikar. 2. Styret konstituerer seg sjølv. Styreleiar innkallar til møte så ofte han finn det naudsynt eller når minst to medlemer krev det, likevel slik at det vert halde minst to møte i løpet av året. Det skal utarbeidast protokoll frå møta. 3. Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styremedlemane er til stades. Vedtak vert gjort med simpelt fleirtal med mindre anna er fastsett i desse vedtektene. Ved stemmelikskap tel stemma til leiar dobbelt. 4. Ved vedtak i styret har kvar styremedlem éi stemme. 6 OPPGÅVENE TIL STYRET 1. Styret leier ut frå kommunelova, desse vedtektene og avtaleverket som regulerer samarbeidet. 2. Styret har ansvar for overordna organisering av samarbeidet. Styret tilset dagleg leiar og fastset nærare retningslinjer for denne. Vedtak om avskjed eller oppseiing skal handsamast av styret før det vert gjennomført. 3. Styret fremjar innspel til økonomiplan og årsbudsjett for samarbeidet som grunnlag for budsjettarbeidet i deltakarkommunane. Når det enkelte kommunestyret har vedteke økonomiplanen til kommunen og årsbudsjettet, vedtek styret sjølv årsbudsjettet og årsplan for verksemda. 4. Styret skal sjå til at rekneskapen til SSIKT vert ført på tilfredsstillande måte. Styret utarbeider årsmelding. Vedteken økonomiplan, verksemdplan, rekneskap og årsmelding vert sende deltakarkommunane til orientering. 5. Styret tilset og kan delegere mynde til dagleg leiar. 12

13 6. Styret har ansvar for at SSIKT har tilstrekkelege ressursar til å utføre pålagde og planlagde oppgåver. Styret skal sjå til at deltakarkommunane oppfyller sine avtalemessige og andre forpliktingar overfor SSIKT. 7. Styret vedtek budsjett- og økonomiplan som skal behandlast i kommunane. 8. Styret har mynde til å ta opp kassakreditt på inntil kr til forskotering av drift og investering. 7 STRATEGIGRUPPA 1. Strategigruppa skal bestå av like mange representantar som det til ei kvar tid er deltakarkommunar. Representantane skal ha strategi- og bestillarkompetanse frå den enkelte deltakarkommune. Strategigruppa konstituerer seg sjølv. 2. Dagleg leiar har møte- og talerett i strategigruppa og ansvar for at sekretærfunksjonen vert teke i vare. 3. Strategigruppa møtast så ofte leiar av strategigruppa finn det naudsynt eller når to representantar krev det og i alle fall minst annankvar månad. 4. Det skal skrivast referat frå møta som vert lagt fram for styret som referatsaker. 5. Dagleg leiar orienterer styret dersom avgjerder frå strategigruppa ikkje vert tekne til følgje av SSIKT. 8 OPPGÅVENE TIL STRATEGIGRUPPA 1. Strategigruppa skal sikre koordinering mellom deltakarkommunane og vere bindeledd mellom deltakarkommunane og SSIKT. 2. Strategigruppa tek strategiske avgjerder innanfor gjeldande budsjettramme. 3. Strategigruppa tek strategiske val for innspel til økonomiplan og budsjett. Til budsjettforslaga skal det setjast mål for forventa effektiviseringseffekt, kvalitetseffekt, brukartilfredsheit og i høve medarbeidarane. Dagleg leiar tek innspela med i budsjettarbeidet. 4. Nærare oppgåver vert bestemt av SSIKT sitt styre i eigen instruks. 13

14 9 DAGLEG LEIAR 1. Dagleg leiar har det faglege, økonomiske og administrative ansvaret for drifta av samarbeidet. 2. Dagleg leiar skal leggje fram innstilling til drifts- og investeringsbudsjett før 1. september kvart år. 3. Dagleg leiar er underlagd styret og har møte- og talerett i styremøta. 4. Dagleg leiar kan definere utskiftingstakt for klient- og nettverksutstyr i medlemskommunane for å ivareta naudsynt oppetid hjå brukarane. 10 TILSETTE I SSIKT 1. Dagleg leiar er ansvarleg for tilsettingar i SSIKT, og tek elles i vare dei funksjonane som følgjer av arbeidsgjevaransvaret. 2. SSIKT har sjølv arbeidsgjevaransvaret for alle arbeidstakarane som er knytte til SSIKT. 3. Avklaring i høve personalet som ved oppstart er tilsett i dei kommunane som har signert avtalen vert gjort etter regelverket om verksemdsoverdraging, jf Arbeidsmiljøloven kapittel Leiar i SSIKT kan avtale andre organisatoriske bindangar knytte til prosjekt eller deltidsengasjement. 11 MØTE OG TALERETT FOR ORDFØRAR 1. Ordførar i dei deltakande kommunane har møte- og talerett i styremøta, jfr. kommuneloven 9 nr TILVISING OG REVISJON 1. Dagleg leiar tilviser utgiftene til SSIKT, med unntak av utgifter som omhandlar dagleg leiar. Slike utgifter vert tilvist av styreleiar. 14

15 2. Styret inngår avtale med Søre Sunnmøre kommunerevisjon om revisjon av rekneskapen til SSIKT. 13 ØKONOMISK ANSVAR OG EIGARSKAP I FORMUESGODE 1. Deltakarane heftar for plikter til samarbeid etter følgjande prosentvise fordelingsnøkkel (per 1. januar 2016): (data frå Q4 2016) Kommune: Folketal Fastdel: Folketal: Totalt: Ørsta % 16 % 20 % Volda % 13 % 17 % Herøy % 13 % 17 % Ulstein % 13 % 17% Hareid % 8 % 11 % Vanylven % 5 % 9 % Sande % 4 % 8 % Fordelingsnøkkel under «folketalsdel» vert justert når folketalet i ein eller fleire kommunar endrar seg med meir enn 5 %. Utgangspunktet for vurderinga er 1. januar kvart år. Ei slik endring, samt påfølgjande endring av dette punktet i vedtektene, kan gjerast av styret, jfr. 15 punkt 1. Overgangen frå noverande fordelingsnøkkel (fastdel/folketal - 50%/50%) til fordelingsnøkkel (fastdel/folketal - 30%/70%) skjer gradvis over to år (frå 2018). Dette betyr for 2019 fastdel/folketal 40%/60%. 2. Dei verdiane den enkelte kommunen tek inn i samarbeidet i samband med stiftinga, skal reknast som eigedomen til denne kommunen inntil dei er nedskrivne. 14 SAMARBEIDET OG PLIKTANE 1. SSIKT utfører oppgåver og leverer teneste til deltakarkommunane etter retningsliner fastsett av styret. Nærare innhald, kvalitet og pris for løpande tenester skal fastsetjast av styret i Tenesteleveringsavtale (TLA). Retningslinjer og TLA inngår, etter vedtaka i styret, som del av avtaleverket til samarbeidet etter På grunnlag av godkjent budsjett, betalar deltakarkommunane årleg inn sin del av SSIKT sine investerings-, løns- og driftsutgifter. 75% av innbetalingane skjer 1. januar og 25% den 1. juli kvart år. 15

16 15 VEDTEKTSMYNDE OG ENDRINGAR AV VEDTEKTENE 1. Vedtektsendringar skal godkjennast av kommunestyret i kvar av deltakarkommunane. Det vert kravd likelydande vedtak i alle kommunane. Forslag til endringar av vedtektene vert fremja av styret og vert vedteke etter same prosedyre. 2. Mindre endringar av vedtektene i driftsperioden kan gjerast av eit einstemmig styre. 16 NYE DELTAKARKOMMUNAR 1. Eit einstemmig styre kan føreslå opptak av nye deltakarkommunar. Opptak av nye deltakarkommunar krev godkjenning av kommunestyret i kvar av deltakarkommunane. 17 UTMELDING OG OPPLØYSING 1. Ein deltakarkommune kan tre ut av samarbeidet etter skriftleg varsel til styret. Utmelding kan tidlegast finne stad eitt år etter at skriftleg varsel er motteke av styret og vert sett i verk frå årsskiftet etter at oppseiingstida er ute. 2. Samarbeidet kan oppløysast dersom alle deltakarane er samde om det. 3. Vedtak om utmelding eller oppløysing vert gjort av kommunestyret i den aktuelle deltakarkommunen. 4. Den utmelde kommunen held fram å hefte for dei forpliktingane det interkommunale styret måtte ha på det tidspunktet utmelding finn stad. Jamfør 13 nr Utmelding og eventuelt oppløysing kan bringast inn for departementet jfr. kommunelova 27 nr. 3 anna ledd. 6. Ved utmelding skal SSIKT levere ut data til deltakarkommunen som forlèt samarbeidet. Deltakaren må likevel dekke kostnadar knytt til uthenting av data der tredjepart må involverast og kostnadar knytt til å sette opp løysingar som gjer data tilgjengeleg. Ved utmelding skal SSIKT tilbakebetale maskinvareinvesteringskostnadar frå dei siste to åra i samsvar med kommunen sin fordelingsnøkkel, sjå 13. Kommunen som melder seg ut må betale ut restverdi av klientmaskinvare. 7. Deltakarkommunar som forlèt samarbeidet pliktar ikkje å ta over tilsette frå SSIKT. 16

17 18 SÆRSKILTE VILKÅR VED KOMMUNESAMANSLÅING 1. For kommunar som slår seg saman i 2020, så opphøyrer dagens kommune til same tidspunkt, og medlemskapen i dette samarbeidet opphøyrer automatisk Den nye kommunen kan etter vedtak i Fellesnemnd tiltre i samarbeidet for Søre Sunnmøre IKT på dei vilkåra som er regulert i desse vedtektene frå og med Kommunestyra i samarbeidskommunane treng ikkje å godkjenne slik tiltreding. Godkjenning: Dersom den nye kommunen ikkje vil slutte seg Søre Sunnmøre IKT, så skal dei andre kommunane ha varsel om dette innan , og utløysing skal gjennomførast i samsvar med 17 ovanfor. Denne avtalen er godkjend av kommunestyra til dei sju samarbeidskommunane Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Hareid kommune ordførar Herøy kommune Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Sande kommune ordførar Ulstein kommune Stad: Dato: Stad: Dato: ordførar Vanylven kommune ordførar Volda kommune Stad: Dato: ordførar Ørsta kommune 17

18 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 71/2017 Formannskapet Solsikka barnehage: Klage på vedtak om tilskotssatsar for 2017 Tilråding: Klage frå Private Barnehagers Landsforbund på vegne av Solsikka barnehage vert tatt til følgje. Omgjeringa medfører at tilskotet vert auka med kr til kr

19 Vedlegg 1 Klage på vedtak om tilskudd til private barnehager Påstand om ugyldig vedtak Uprenta saksvedlegg: Tilskotsutrekning som låg til grunn for f-sak 199/2016. Ny tilskotsutrekning etter klage. Saksutgreiing til f-sak 199/2016. Saksopplysningar: Det vert vist til tidlegare saker knytt til tilskot til Solsikka barnehage. Sidan rådmannen si ektefelle er drivar/eigar av Solsikka barnehage har kommunen valt å bruke Telemarksforskning til å rekne ut og kvalitetssikre tilskota til barnehagen. Saksbehandlinga i kommunen vert utført av økonomileiaren og barnehagerådgjevaren. Formannskapet gjorde i sak 199/2016 slikt vedtak: Solsikka Barnehage får for 2017 følgjande tilskot pr born i den private barnehagen dei driv på Fiskå: Tilskotssats drift 0-2 år per heiltidsplass: kr Tilskotssats drift 3-6 år per heiltidsplass; kr Tilskotssats for kapitaltilskot per heiltidsplass: kr Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har i etetrtid klaga på vedtaket då dei viser til at ved berekning av pensjonstilskot til barnehagen er mpttatte sjukepengar trekt frå i berekningsgrunnlaget. Dei viser til at detet medfører eit redusert tilskot på kr Sjå vedlegg. Kommunen har som nemnt over, valt å bruke Telemarksforskning til å rekne ut og kvalitetssikre tilskota til barnehagen. Sidan det var dei som gjorde utrekningane som låg til grunn for formannskapsvedtaket, har vi også forelagt dei klaga frå PBL. Telemarksforskning har gitt slik uttale til klagen: Vi har gjort nye utrekningar basert på at klagen vert tatt til følgje. Det er tilskotssatsar per born formannskapet skal gjere vedtak om. Nye satsar blir då Tilskotssats drift 0-2 år per heiltidsplass: kr (tidlegare kr ). Tilskotssats drift 3-6 år per heiltidsplass; kr (tidlegare kr ). Tilskotssats for kapitaltilskot per heiltidsplass: kr Samla auke i tilskotet vert på kr Nytt samla tilskot 2017 vert kr Tilskotet i 2016 var på kr Klagen er i utgangspunktet levert etter at klagefristen er ute. Det vert her vist til brevet frå PBL der det blir argumentert for at klagen likevel må behandlast. 19

20 Vurdering og konklusjon: Det vert foreslått å behandle klagen sjølv om den formelt sett er komen inn etter at klagefristen var ute. Administrasjonen ser på dette som ein feil som må og skal korrigerast enten den hadde gått til kommunen sin favør eller i kommunen sin disfavør. Det som har skjedd, er ein openbar reknefeil som bør korrigerast og det vert dermed foreslått å ta klagen til følgje. Fiskå, Hallvard Takset økonomileiar Beate Farrestveit Brandal barnehagerådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 20

21 [AX a...,..,, PBL riges/15! i 7.3 Vanylven kommune f-t;,',;.;5 PlöQPl lproy,l,&-;j Rådhuset,,..,, i 6143 FISKÅBYGD, ; l;-,,,,.. ;, l Att. Wm "" * EMNea ' ' ' * ", f ;, " AKO,, ; ;,- *Qaö,.. 3 Vår ref. Deres ref. Bodø, 5. april 2017 Klage på vedtak om tilskudd til private barnehager 2017 Påstand om ugyldig vedtak Solsikka barnehage AS er medlem av PBL [Private barnehagers landsforbund). Etterfullmakt representerer vi barnehagen i klagesaken. Vi ber om at sakspapirer i den videre prosessen sendes undertegnede, med kopi til barnehagen. Viser til melding om vedtak om tilskuddssatser 2017 til Solsikka barnehage, datert Klagefristen er i dette tilfellet oversittet. Prinsipalt anføres at kommunens vedtak er ugyldig, og det er ikke klagefrist på ugyldige vedtak. Subsidiært anføres at vilkårene for at kommunen skal ta klagen til behandling som klagesak for oppfylt jfr. forvaltningsloven 31. Vedtaket påklages med bakgrunn i følgende: Feil i beregning av pensjonspåslag Kommunen har lagt til grunn netto lønnsutgifter når pensjonspåslaget beregnes. Dette er ikke riktig. Det er brutto lønnsutgifter som skal ligge til grunn, og sykelønnsrefusjoner skal dermed ikke inngå i beregningen. Kommunen skriver i sitt vedtak: «Lønnsutgiftene som utgjør grunnlaget for påslaget, er lønnsutgifter inkl. feriepenger, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, jf. K05 TRA-art ». Kommunen gir her en riktig framstilling av metodikken, men når en summerer KOSTRA-artene i kommunens regnskap får vi sum lønnsutgifter på kr ,-. Det er dette beløpet kommunen skulle ha lagt til grunn for pensjonspåslaget på 13 %. Kommunen har imidlertid brukt kr , som grunnlag. Ut fra beregningene ser det ut til at kommunen også har inkludert KOSTRA art 710, sykelønnsrefusjoner. Dette reduserer lønnsgrunnlaget med til sammen kroner , noe som fører til at pensjonspåslaget blir for lavt. Feilen kommunen har gjort er ikke i tråd med regelverket og har i tillegg stor betydning for barnehagens økonomi. Barnehagen mottar etter vår beregning kr ,- for lite i tilskudd. Dette er et betydelig beløp for barnehagen, og vedtaket må derfor anses å være ugyldig. Siden det ikke er klagefrist på ugyldige vedtak, må kommunen ta klagen til behandling og fatte nytt vedtak basert på riktig grunnlag. PBL Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: pbl@pbl.no Org.nr.: Bodø Faks: /2 21

22 ~w *g PBL Subsidiært om forvaltningsloven 31 Det fremgår av forvaltningsloven 31 at selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Det anføres at det er særlige grunner til at det er rimelig at klagen blir prøvd. Kommunens beregning av pensjonspåslag er ikke i samsvar med ordlyden i vedtaket. I tillegg har Telemarksforskning utført kontroll av kommunens beregning og finner at satsene er riktig beregnet. Når ikke engang Telemarksforskning, med sin spesialkompetanse på området, klarer å oppdage kommunens feil i beregningene, kan en ikke forvente at den private barnehagen på egenhånd skal kunne oppdage feilen som er gjort. Videre er det en feil som har stor økonomisk betydning for barnehagen. Ved riktig beregnet pensjonspåslag økes satsene med henholdsvis kr for små barn og kr for store barn. Samlet utgjør dette kr som Solsikka barnehage har fått for lite i tilskudd for Videre heter det at ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. En kan i dette tilfellet ikke se at en endring av vedtaket vil medføre skade eller ulempe for andre. Dette taler for å ta saken til behandling som klagesak. Vi ber dermed kommunen om å ta klagen til følge, og å fatte nytt vedtak i tråd med gjeldende forskrift hvor riktig lønnsgrunnlag, KOSTRA-art , legges til grunn når pensjonspåslaget beregnes. Dersom vedtaket opprettholdes, eller at dere mener vedtaket er tilstrekkelig dokumentert, bes det om at klagen oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal for endelig behandling. Med vennlig hilsen PBL,/'f- <a 4W [ak-[; CL J&J/,] L/JV./ Lena johnsen økonomi- og statistikkanalytiker Lena.]ohnsen@pbl.no PBL Private Barnehagers Landsforbund Prinsens gate 91 Tlf.: pbl@pb1.no Org.nr.: Bodø Faks: /2 22

23 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2017/358 F00 HES/NORARN Utvalsaksnr Utval Møtedato 72/2017 Formannskapet Livsløpsutvalet Råd for funksjonshemma Eldrerådet Formannskapet Kommunestyret Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Tilråding: Vanylven formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og bestemmingar om venteliste. Vanylven formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsatt av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg men skal i høyringsrunden og sendast til Livsløputvalet, Eldrerådet og Råd for funksjonshemma for uttale. Høyringsfristen vert satt til den

24 Vedlegg 1 Forslag til lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester 2 Mandat for arbeidsgruppa- samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd Uprenta saksframlegg: 02/2016 Helsedir. IS Veileder for saksbehandling 10/2015 Helsedir. IS Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester, Kriterier for tildeling av omsorgstenester Saksopplysningar: Sommaren 2016 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppføljing for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Handsaming i Råd og utval Eldrerådet Ikkje fastsett Handsaming i Råd og utval Livsløputvalet Handsaming i Råd og utval Råd for funksjonshemma Frist for merknad til høyringsframlegget Høringsinnstansane Handsaming av tilråding til ny forskrift Formannskapet Vedtak ny forskrift Kommunestyret Andre vil få høve til å uttale seg etter at framlegget til forskrift vert offentleg kunngjort. Høyringsutkastet vert lagt ut på kommunen sin nettside. 24

25 Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre. I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/2016, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg. Ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgrupppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane so er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnlatt å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om og eller å vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld kun for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. 25

26 Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helseog omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriteriane som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har fått avklara at ein ikkje må ha ei slik deling. Fylkesmannen er derfor klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og 26

27 brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Vurdering og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterer for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester. Før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. I tillegg til offentleg kunngjering skal framlegg til forskrift sendast brukarutvala i kommunen og andre aktuelle brukarorganisasjonar. Merknader til høyringsframlegget sendast Vanylven kommune innan Saka vert å legge fram for formannskap og kommunestyre for endeleg godkjenning Økonomiske konsekvensar: Har ingen økonomiske konsekvensar, slik ein ser det. Det vert her ikkje noko endring av praksis, som kan føre til auka utgifter. Vanylven kommune har pr i dag bra med institusjonsplassar, og utifrå ei heilhetsvurdering yter vi tenester pr i dag som kan stette denne forskrift. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Arnhild Nordaune kommunalsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur. 27

28 Framlegg til forskrift - FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER M.M. Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a andre ledd. 1 Føremål Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod. Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til åpenheit kring denne. 2 Verkeområde (Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og brukerrettslova 2-1 e. 3 Definisjonar - «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova 3-2 første ledd - Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. - «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet. - «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald. 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast 1 28

29 på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege helse- og omsorgstenester. Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av aktuelt bu- og omsorgstilbod. 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering. I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik. I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på: - kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere - om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov - om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar eigenmeistring i eigen heim. - om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg. - om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg risiko for liv og helse - kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje. - ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå. 6 Sakshandsaming Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten a) gi avslag på plass b) tildele plass c) gi avslag på plass og sette på venteliste For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester. 7 Klage Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket, jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage. Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker. 2 29

30 8 Iverksetting og revidering av forskrifta Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli

31 Versjon 1.0 Godkjent av rådmannen: Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester Oppdrag: Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Ny 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester.ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av , gjengitt her: sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--- kriterier-og-ventelister/id / Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s ): lovteknikkboka.pdf Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her: %20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her: Prop. 99 L ( ) med tilhørende lenke til Prop 99 L. Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt veileder for tildeling av tjenestene: Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier /forskrifter i andre kommuner. Mål og frister: Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen for utsending til alle kommunene. 31

32 Rapporteringslinjer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra , og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse. Medlemmer: Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører. Sula kommune kaller inn til første møte. Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø, Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet. 32