Sløret ut av skolen. Gleder seg til jul

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sløret ut av skolen. Gleder seg til jul"

Transkript

1 Gleder seg til jul Siv Jensen gleder seg både til jul og til valgåret Side 3 Juleøl til besvær «Øl for klippfisk», «pommes frites-øl fra Arendal» og «smaker som Nordkoreansk risøl». Kommentarene hang løst da flere av FrPs stortingsrepresentanter testet årets juleøl. Side 12 og 13 brannmåneden desember Stortingsrepresentant og brannmann Torgeir Trældal (FrP), møtte brannsjefen i Oslo for en uformell prat om brannsikkerhet. Side 6 og 7 Lørdag 18. desember Nr årgang Sløret ut av skolen FrP mener hijab fører til en seksualisering av jenter. Derfor ønsker partiet å forby hijab i grunnskolen. Side 10 og 11 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder Lørdag 18. desember 2010 I nyhetsbildet... Tillit verdig Fremskritt har tidligere på lederplass advart mot lettvint omgang med FrPs grunnprinsipper. Vi har påpekt viktigheten av at et seriøst parti fremstår som enhetlig og inngir tillit. Det må være rettesnoren uansett hvor man befinner seg i organisasjonen på Stortinget eller i det aller minste lokallaget i en bortgjemt bygd. Bamble kommune er ikke en bortgjemt liten bygd, men en kommune hvor FrP har fått enorm tillit fra innbyggerne. Bamble FrP gjorde et brakvalg, noe som ga dem 36,5 prosentpoeng. Dette resulterte i at FrP ble størst i kommunen, fikk ti representanter i kommunestyret - og sikret seg ordførervervet. Punkt én i Bamble FrPs program et dokument som dannet kontrakten mellom partiet og innbyggerne - slår klart fast at eiendomsskatten skulle reduseres, og på sikt fjernes. I tillegg skulle ikke eiendomsskatt innføres for hytter. Med en slik oppslutning fra velgerne var det flere som forventet at partiet ville innfri nettopp dette løftet. Det er derfor med stor skuffelse vi nå erfarer at FrPs kommunestyregruppe i disse dager fremmer et fellesforslag hvor det motsatte synes å bli et resultat. Bamble FrP er heller ingen hvilken som helst kommune, dersom vi ser nærmere på sammensetningen av kommunestyregruppen. For FrPs profilerte samferdselspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bård Hoksrud, må det føles som en svært pinlig affære selv om han har kjempet imot fellesforslaget med nebb og klør. Hoksrud, som også er medlem av kommunestyregruppen i Bamble, stilte med sterke kort i kampen om sentralstyreplass ved forrige landsmøte. Han vant over Os FrPs ordfører, Terje Søviknes, som mange hevder tapte kampen nettopp på grunn av innføring av bompengefinansiering i sin hjemkommune. Fremskritt er klar over at i realpolitikk blir partier som sitter i posisjon stadig utfordret på områder som danner ryggraden i partiets politikk. Vi er også smertelig klar over at politikk handler om å forhandle seg frem til kompromisser i vanskelige saker. Dette fritar imidlertid ikke FrPs lokalpolitikere i å fremme alternative løsninger, som er i tråd med partiets partiprogram. Resultatet av kommunestyrets behandling av budsjettet i Bamble var ikke klart da Fremskritt gikk i trykken. Vi håper imidlertid at de av FrPs folkevalgte som støtter fellesforslaget har gjort helomvending. Da viser de innbyggerne, som ga dem tillit, at de er tilliten verdig. Likeså forventer vi at samtlige enkeltpersoner og partigrupper i FrP følger partiets grunnlinje, og står fjellstøtt på nei til bompenger, eiendomsskatt og ting på andre områder som er med på å svekke majoritetens standhaftighet i slike spørsmål. Partiets bastante holdning til bom og eiendomsskatt kan føles som en tvangstrøye. Men landsmøtet har nå vedtatt det gang på gang. Som ordfører og folkevalgt er det ikke valgfritt å følge landsmøtevedtak. Og de fleste av partiets ordførere og folkevalgte greier balansen godt uansett hvor dårlig det står til. Det burde ordføreren både i Bamble og andre steder merke seg. God jul fra redaksjonen! Partiets bastante holdning til bom og eiendomsskatt kan føles som en tvangstrøye Det skjedde i de dager Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt natte vakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.» Et barn er født i Jerusalem, Jerusalem... Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. (Foto: Scanpix) Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir A. Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes Redaksjonssekretær: David Lande Journalister: Monique Watne Cathrine Brynildsen Redaksjonen: Tlf , Telefaks , Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 18. desember 2010 NYHETER 3 - Julen er spesiell GLEDER SEG: Partileder Siv Jensen gleder seg til julen.- Det er en høytid hvor man kan få være sammen med sine aller nærmeste, og til å sette pris på de nære ting. (Foto: Bjørn Borge-Lunde). Partileder Siv Jensen oppfordrer alle til å nyte julen. For henne er høytiden spesiell og viktig. CATHRINE BRYNILDSEN Jeg kunne feiret jul hvor som helst bare jeg får være sammen med dem jeg er glad i, sier en høytidstemt partileder på tampen før julen virkelig setter inn. For Jensen er julen en høytid hvor det gis mulighet til å være opptatt av de nære ting, og å ta en pause fra en hektisk hverdag. - Jeg feirer jul med familien. Vi gjør tradisjonelle ting og vi har noen ritualer som vi må gjennom hvert eneste år. Særlig en av tingene er viktig, men også litt trist for meg. Vi besøker alltid graven til faren min. Det er en viktig del av det å markere julaften for meg, forteller partilederen. Hun må også se Disney-filmene på TV for at hun skal komme i den rette stemningen. I tillegg må hun gjøre den siste finishen på julematen sammen med resten av familien, før de har en hyggelig kveld sammen. - Jeg har et sammenhengende juleminne, og det er at det alltid er veldig varmt og hyggelig. Jeg kan ikke huske en jul som ikke har vært det, sier hun. Gaver Partilederen er ferdig med julegavehandelen selv om førjulstiden til tider er hektisk på Stortinget. Hun er glad i å handle gaver til sine nærmeste, og hun liker å ha en tanke bak det hun kjøper. - Før handlet jeg gaver til mange, men det har jeg kuttet ut. Det ble som om vi bare byttet gaver. Det er mye hyggeligere å konsentrere seg om julegavene til de aller nærmeste. Det er flott å kunne kjøpe noe jeg vet blir satt pris på, sier hun. Jensen liker dessuten å få gaveønsker for å kunne ha en ide om hva folk ønsker og trenger. Da er det større grunn til å tro at det blir satt pris på. - Innimellom er jeg nok en litt kjedelig tante som er opptatt av å kjøpe ting som tantebarna har behov for. Ikke bare spill og leker. Jeg kjøper gjerne sportsutstyr eller bøker, eller noe fornuftig av og til. Ferie FrPs frontdame ser frem til noen dager med fri. - Partiledere har aldri ordentlig ferie, men julen er det tidspunktet på året hvor det er minst sannsynlig at det skjer noe. Men det kan skje ting også etter at julefreden har senket seg, påpeker Jensen, og viser til tsunamien som for noen år tilbake skremte alle ut av juledvalen. Jeg er nok en litt kjedelig tante som er mer opptatt av å kjøpe ting som tantebarna har behov for ikke bare spill og leker. Siv Jensen (FrP), partileder og tante - Generelt så skjer det veldig lite i julen, og de fleste aviser og redaksjoner har veldig lav bemanning. Egentlig litt godt, for da kan alle ta en liten pause. Folk flest trenger den pausen. Da kan man bare være opptatt av de næremeste. Romjulen vier hun til ski, hvis det ikke blir altfor kaldt. Både alpin og langrenn. Viser gradestokken mindre enn 20 kuldegrader, blir det heller innekos. - Det bør være hygge forbundet med det å stå på ski. Skal man klare å holde varmen i minusgrader må man stresse fælt. Det syns jeg ikke er like hyggelig Partilederen ser også med glede frem imot neste år. Da er det kommune- og fylkestingvalg. - Jeg gleder meg fordi jeg ser en organisasjon som er utrolig klar for et skifte. Vi er godt forberedt. Vi har mange flinke og hardtarbeidende politikere rundt omkring i Norge som virkelig gjør en kjempejobb for FrP. Jeg møter mange av dem når jeg er ute og reiser. Jeg er veldig stolt av alle dem som legger ned masse fritid fordi de tror på en bedre løsning på samfunnsutfordringene med FrPs politikk, sier Jensen, som ønsker alle en riktig god jul.

4 4 NYHETER Lørdag 18. desember 2010 NORSKE KRIGSGRAVER I FARE HELTER: Til minne om nordmenn som mistet livet under krigen står det på minnesmerket over falne norske krigshelter fra annen verdenskrig. Det norske minnesmerket blir ikke automatisk fredet til evig tid. (Foto: Monique Watne). Krigsgraver med utenlandske soldater vernes til evig tid. Det gjør ikke gravene til norske soldater. MONIQUE WATNE De hvite gravstøttene med falne nederlandske krigshelter er det første man ser på Vestre Gravlund i Oslo. Her hviler det ikke bare nederlandske krigshelter, men også våre nærmeste naboer har noen store minnestøtter litt lenger unna. Går man videre ser man også minnesmerker over krigshelter fra Storbritannia og det tidligere Jugoslavia. Alle disse utenlandske gravene er under den norske stats beskyttelse og skal bevares til evig tid. Den samme automatikken gjelder ikke for de norske gravene. Respekt - Dette er moralsk betenkelig. Folk som har ofret sitt liv for fedrelandet fortjener et minnesmerke som står der til evig tid. Ordningen i dag tilsier derimot at utenlandske falne er mer verdt enn våre egne. Dette reagerer jeg på, sier Bente Thorsen, FrPs kirkepolitiske talskvinne, mens hun går rundt på kirkegården for å finne minnesmerket over de norske falne. Det er vanskeligere å få øye på. Etter mye prøving og feiling finner hun endelig støtten til de norske krigsheltene under et stort tre. - Det er på tide at vi viser våre falne den respekten de har fortjent, sier Thorsen. Lokalt ansvar Thorsen har tatt opp dette spørsmålet med statsråd Rigmor Aasrud i Stortinget. Aasrud viste til gravforskriftenes paragraf 27 da hun fikk dette spørsmålet. I paragraf 27 står det at lokale kirkegårdsmyndigheter kan frede enkeltgraver med gravminner når Jeg er redd for at man om et par generasjoner vil komme i den situasjonen hvor det bare er utenlandske krigshelter igjen på kirkegårdene. Stortingsrepresentant Bente Thorsen (FrP) det foreligger grunner til dette. Videre sa hun følgende: - Jeg føler meg trygg på at det veldig mange steder er gode løsninger, der det er mer offisielle minnesmerker. Verdighet Thorsen er langt fra fornøyd med et slikt svar. - FrP synes det er feil at det er de lokale myndighetene som skal ha ansvaret for dette. Dette burde være en statlig oppgave. I tillegg blir det feil at familien må søke. Det burde gå en automatikk i at norske graver blir fredet, forklarer hun. I høringsbrevet om den nye gravferds- og kirkeloven står det for øvrig at utenlandske graver skal forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier. - Denne verdigheten burde også gjelde for våre egne krigshelter. Dette er en viktig del av vår historie, presiserer Thorsen. Slettes Rogalendingen er bekymret for at graver blir slettet når slekten til krigshelter dør ut. Det skjedde eksempelvis I Sogn og Fjordane for mange år siden. I dette tilfellet mistet fire mennesker livet til sjøs under krigen i deres kamp for fedrelandet. En av dem ble funnet, og denne personen ble begravd i en krigsgrav. Denne graven ble slettet i Dette er langt fra et enestående tilfelle. Jeg er redd for at man om et par generasjoner vil komme i den situasjonen hvor det bare er utenlandske krigshelter igjen på kirkegårdene. Den nye generasjonen vil da undre seg over om Norge i det hele tatt hadde noen krigshelter. Dette er skammelig. Det er på tide vi behandler våre helter med respekt, sier Thorsen. FREDET: Minnesmerket til Det britiske samveldet. MINNES: Det danske minnesmerket. TIL EVIG TID: Det polske minnesmerket.

5 Lørdag 18. desember 2010 Nyheter 5 - Vanvittig galskap MOLDE: Da stortingsrepresentant Oskar Grimstad (FrP) satt i styret til Helse Midt-Norge ble det vedtatt å bygge nye Molde sjukehus, og byggestarten skulle være i Nå er man tilbake til start etter å ha brukt over 70 millioner kroner på planlegging. - Man kastet vekk 100 millioner kroner i planlegging i Trondheim. Nå gjør man det samme i Molde. Dette er galskap og en vanvittig bruk av fellesskapets penger. Styret er fullstendig parkert. Løftene er mange, men de er lite verdt. Jeg forstår at folk i Molde og Romsdal er rasende, refser Oskar Grimstad. (Romsdals Budstikke) Kan lære av Sverige OSLO: - Vi kan lære av Sverige, sier stortingsrepresentant Laila Maria Reiertsen (FrP). Hun er bekymret over at stadig flere ungdommer ender opp som arbeidsledige, og mener Norge bør innføre en modell fra Sverige, der ungdom uten arbeid får egen coach som tar ansvar for enkeltmennesket i en arbeidssøkerprosess. Reiertsen viser til at ungdom er den gruppen arbeidsledige som fortsetter å stige, selv om arbeidsledigheten i Norge samlet sett ikke er den største. - Det er derfor viktig å prøve ut forskjellige ordninger slik at ungdom ikke blir arbeidsledige, uføre eller må gå på sosialstønad, sier hun. Østfolds mest leste blogg MOSS: En bloggoversikt som utgis ukentlig viser at Erlend Wiborg fra Østfold FrP er en av de mest leste i hele Østfold. For et par uker siden hadde Wiborg mer enn unike brukere/lesere. Wiborg som opprettet siden i mai i år, tror interessen er stor fordi han daglig oppdaterer blogginnleggene sine. Han har også opplevd flere ganger at aviser som VG, Moss Avis og Fredrikstad Blad har linket saker til hans blogg. Da blir trafikken ifølge mossingen ekstra stor. Wiborg tror han tjener på å være aktiv på sosiale medier. - Det blir en direkte kommunikasjon med folket. Det har hendt at jeg har endret innlegg både til fylkestinget eller til kommunestyret fordi jeg har fått innspill på både bloggen og på facebook, sier Wiborg. - Komplett pensjonskaos DAVID LANDE Robert Eriksson. - Fullstendig uakseptabelt, raser han. FrPs pensjonspolitiske talsmann Robert Eriksson, reagerer kraftig over at regjeringen planlegger å doble uføretrygden for innvandrere. - Uholdbart Dagsrevyens innslag om «superpensjoner» og saken på Fremskritt søndag, om at nyankomne innvandrere kan få doblet uføretrygden, setter sinnene i kok. Spesielt Robert Eriksson finner regjeringens planlagte forslag om dobling av stønaden betenkelig. - Jeg synes det er svært betenkelig fordi det bryter fullstendig med visjonen færre på trygd flere i arbeid. Forslaget vil utvilsomt føre til økt press på uføreordningen, og selv om man legger til grunn et botidskrav, vil en 57-åring komme nesten dobbelt så godt ut av det som i dag. Spesielt de som får godskrevet kort botid hos folketrygden vil komme vesentlig bedre ut i et nytt system, sier Eriksson som leder arbeidsog sosialkomiteen. Arbeidsliv I følge Eriksson så kan det virke som regjeringen har gitt opp arbeidslinjen. - Om regjeringen fortsetter med dette forslaget, så er det et fullstendig brudd på arbeidslinjen. Bare forslaget i seg selv er et bevis på at de rødgrønne har gitt opp kampen om å få innvandrere integrert og inkludert i arbeidslivet. - Jeg mener den beste måten vi kan forhindre fattigdom på, er å sikre økt inkludering og integrering. Det handler om deltagelse i arbeidslivet, sier Eriksson. Dette er rett og slett ikke forsvarlig. Robert Eriksson (FrP), pensjonspolitisk talsmann Alvorlig Han forteller Fremskritt at han tar utgangspunkt i NRK-saken og de regnestykkene som er lagt frem der i forhold til sine uttalelser. - Det her bevitner hvor lite gjennomtenkt hele det nye pensjonssystemet er fra regjeringshold. De rødgrønne har ingen kontroll over hvilke konsekvenser og hvordan dette slår ut for den enkelte bruker. Dette er ganske alvorlig, mener han. Ingen kontroll Stortingsrepresentanten opplyser at Fremskrittspartiet fremmet forslag i Stortinget om at man bør utsette pensjonsreformen i minst ett år. - FrP mener man må utsette hele pensjonsreformen. Det er knyttet stor usikkerhet til om pensjonistene vil få de ytelsene de har krav på. Bakgrunnen for dette er blant annet at det fortsatt er en rekke uavklarte forhold i det nye pensjonssystemet. Uoversiktlig I følge Eriksson så er det slik at én av tre arbeidsgivere ikke har oversikt over konsekvensene av det nye pensjonssystemet. - NAV gir ulike svar siden det ikke er et permanent regelverk for en rekke ytelser. De kan derfor ikke gi korrekte svar til pensjonistene. Dette er rett og slett ikke forsvarlig sier Eriksson og utdyper; -Permanent regelverk for kortidsytelsene arbeidsavklaringspenger, dagpenger, og sykepenger og ny uførestønad bør bli sett i sammenheng. Uten fakta blir det for ren gambling å regne. Beslutningen om å gå fra arbeidslivet til pensjonstilværelse er for mange en stor beslutning som påvirker økonomien. Det at mye er uklart skaper bare frustrasjon, og noen kan gjøre sitt livs tabbe. - Regjeringen velger gang på gang å overhøre alle fornuftige innspill fra FrP. Det komplette pensjonskaos vil fort være et faktum fra 1. januar, avslutter Eriksson. Dette er saken: Regjeringen planlegger en dobling av uføretrygden til nyankomne innvandrere. Per i dag får en 57-åring som har bodd i Norge i fem år rundt kroner i trygd om ufør. Etter 10 år får han kroner, og etter 20 år kroner. Med den nye ordningen vil 57-åringen få før skatt uavhengig av hvor lenge personen har vært i landet. Inntekten fra de tre beste av de siste årene før man blir ufør skal telle når uføretrygden beregnes. I dag beregnes uførepensjonen på samme måte som alderspensjonen. (For eksempel hvor mange år man har bodd i landet og hvor lenge man har stått i arbeid.) I følge og kilder de har vært i kontakt med, skal det visstnok i følge uførepensjonsutvalget ikke ha noen betydning hvor lenge man har bodd i Norge, og det er dette de har jobbet ut fra. Etter at forslaget med regnestykkene ble lagt frem for Arbeidsdepartementet ble det opplyst til Dagsrevyen at botidskravet skal bestå. En 57-åring vil uansett komme nesten dobbelt så godt ut av det som i dag. (Kilde: Mine juleminner Ib Thomsen Stortingsrepresentant Mitt beste minne er formiddagen på julaften da guttene mine var små. Når julefilmene begynte og de så på TV, mens min kone og jeg stekte ribba og ordnet på kjøkkenet. Treet, som var hentet fra de store skoger i Nittedal, var tent, og forventingene høye. Får nesten tårer i øynene når jeg tenker på det. Det er gode minner. Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er fra den tiden da barna våre var små. Den måten små barn gleder seg til jul på er ubeskrivelig. På julaften pleide vi å spise i femtiden. Når vi var ferdig å spise pleide jeg å få en telefon fra ordføreren om at var innkalt til hastemøte i kommunestyret. Fem minutter etter at jeg hadde gått, kom nissen og delte ut julepakkene og fem minutter etter at nissen hadde gått kom jeg tilbake fra kommunestyremøtet. Dette fungerte veldig bra i tre-fire år - helt til eldstemann oppdaget at nissen hadde pappas klokke på seg Astri Randsborg Fladberg Tokke Mine beste juleminner er knyttet til de tradisjonelle julaftener med storfamilien rundt bordet og alle de kjente og kjære sangene. Jeg har også hatt noen mer spesielle julaftener. Julen 1962 var jeg frelsesoffiser på Flisa i Solør og skulle feire jul alene. I stedet ble jeg invitert, for å delta med sang og andakt, først til et hjem for psykisk utviklingshemmede og så til en stor institusjon for alkoholikere. Den julaftenen spiste jeg to middager og hadde en meget hyggelig kveld. Ulf Stigen En julekveld på begynnelsen av 80-tallet oppdaget jeg til min store skrekk at jeg hadde glemt å legge alle mine egne presanger under treet, og ikke var de pakket inn. Til slutt var det således kun mine pakker igjen under juletreet. Siden den gang vokste en ny tradisjon fram: Samtlige av mine presanger blir pakket inn i gamle plastposer. Dette til stor fornøyelse for den yngre garde i familien.

6 6 NYHETER Desember er måneden det brenner mest i Norge. I denne perioden har brannvesenet tre ganger så mange utrykninger som ellers. DAVID LANDE Og i løpet av jul, romjul og nyttår er det nesten tre ganger så mange boligbranner som ellers i året i snitt. Det er faktisk 50 prosent flere branner i denne perioden enn i året ellers. Uansett hvilken statistikk man lener seg til, så forteller tallene at desember er en måned man må ta forhåndsregler i. Utfordringer Og siden jul og nyttår nå nærmer seg følte stortingsrepresentant Torgeir Trældal (FrP) at det var viktig å få møte mannen som styrer brann- og redningsetaten i Oslo, brannsjef Jon Myroldhaug. - Jeg ønsker å vite mer om utfordringene brannvesenet står overfor. Jeg slutter ikke å være brannmann selv om jeg er blitt stortingsrepresentant. En samtale med brannsjefen gir en pekepinn på hvor skoen trykker når det gjelder mannskap, fasiliteter, kjøretøy og utstyr, forklarer Trældal, som er historiens aller første folkevalgte på Stortinget med bakgrunn som brannkonstabel. Det er kommunene som til slutt sitter igjen med regningen. Torgeir Trældal (FrP), stortingsrepresentant og brannmann. Sikkerhet Brannsjefen selv var godt fornøyd med at det kom en stortingsrepresentant på besøk. Det ga ham muligheten til å komme med sitt syn på dagens situasjon og han kunne dele sine erfaringer og snakke om hva han kunne tenke seg av politiske endringer. - Ansvar kontra kommune og stat, utdanning og HMS er viktige spørsmål. Vi tenker mye sikkerhet her hos oss, blant annet hvordan hindre at noen omkommer i tjeneste, sier Myroldhaug til Fremskritt. Brannskole For brannsjefen er skolering viktig. Utdanning er alfa omega i en bransje som nærmest oversvømmes av personer som ønsker seg en karriere i brannvesenet. Han opplyser at det har vært så mange som over 400 søkere til enkelte stillinger, hvilket betyr at bransjen i hvert fall ikke sliter med å tiltrekke seg folk. - Dette er vel og bra, men jeg mener man må sette av nok midler til brannskoler. Per i dag er det for lite penger til grunnutdanningen, mener Myroldhaug, som opplyser at brannvesenet hvert år kjører informasjonskampanjer om brann. - Vi er flinke til å kjøre bredt. Uansett om det er på skoler eller om det er å dele ut batterier til røykvarslere, så er vi vårt ansvar bevisst, sier han. Menneskelig atferd Det brannvesenet gjør spesielt i desember - er å sette fokus på brannårsaker. Myroldhaug peker på sammenhengen mellom stor aktivitet i de tusen hjem, økt bruk av elektrisitet, levende lys og peiskos og brann. Dette er i følge brannsjefen grunner som får branntallene til å fyke i været i desember. - De fleste av alle boligbranner har en sammenheng med menneskelig atferd å gjøre. Brannene kan ofte unngås med større aktsomhet. Også i kombinasjon med alkoholbruk oppstår det mange branner, og ganske ofte blir brannen bokstavelig talt tilberedt på komfyren, sier han. Politikk I kraft av sitt verv som folkevalgt ønsker derfor Trældal å bidra til å påvirke mest mulig. Det er kun gjennom politisk vilje og gjennom føringsevne at brann- og redningsetater over hele landet kan stille best mulig rustet når ulykken først er ute, mener stortingsrepresentanten. Trældal har helt siden han ble stortingsrepresentant hatt et sterkt ønske om å bidra til å styrke brannkorpset ikke minst via politiske beslutninger. Han har flere ganger sendt skriftlige spørsmål til statsråden, og tatt opp ulike problemstillinger i Stortingets spørretime. Senest i forrige uke. - Jeg tok nylig opp brannsikkerheten i Narvik. Der skal det nedbemannes. Jeg er opptatt av kjøretøy med røykdykkersett. Her er det nye regler som gjør at bilen koster kroner mer, og det er kommunene som til slutt sitter igjen med regningen, sier Trældal. Pengemangel Han vil etter møtet med brannsjef Myroldhaug lage en interpellasjon rundt problemstillingen med penge mangel for utdanning. - Denne må bli godkjent av stortingsgruppen, men problemet med at det ikke er penger til å utdanne nok brannmenn er en utfordring. Vi har nok av folk som vil inn, men ikke nok skolekapasitet. Oslo brannvesen måtte i fjor ta regningen selv da flere trengte grunnkurs, opplyser han. Oppfordring Videre kommer Myroldhaug og Trældal i sakens anledning med en oppfordring til folk om å huske kveldssjekken i julen. - Husk kveldssjekk av at elektriske artikler, levende lys og komfyrer er avslått før man går til sengs, oppfordrer de to. I Oslo er det åtte brannstasjoner. Utrykningstiden/reaksjonstiden er på rundt fem minutter. Det betyr at man i hovedstaden har meget god dekning og folk kan være trygge på at brannvesenet er på plass etter kort tid, ifølge brannsjefen. Lørdag 18. desember 2010 HØYTID FO Vi tenker mye sikkerhet. Brannsjef Jon Myroldhaug VIL HINDRE BRANN: Stortingsrepresentant og tidligere brannmann, Torgeir Trældal (innfelt), oppfordrer sammen men Brannsjefen i Oslo, (Foto: Brad Harrison/www.sxc.hu) MØTTE BRANNSJEFEN: Brannsjefen var godt fornøyd med at det kom en stortingsrepresentant på besøk. (Foto Børge Sandnes) RYKKET UT: Brannvesenet har en utrykningstid på rundt fem minutter. (Foto: Børge Sandnes) HUSK: At røykvarslere redder liv og er en billig forsikring. Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler. At eieren av boligen har ansvar for å skaffe og montere røykvarslere. At røykvarsleren bør testes hver måned, og batteri bør byttes én gang i året. At slukkeutstyr er påbudt. At det viktigste er å redde liv og tilkalle hjelp. Ring brannvesenet på nødnummer 110. Å sjekke at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av. Å slå av TV med av-knappen på apparatet, ikke la det stå på standby. Å sjekke at levende lys er blåst ut. Å passe på at ingen varmeovner er tildekket. Å rengjøre kjøkkenvifte for brannfarlig fett. Å undersøke om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskap. Å se etter svimerker på ledninger, støpsler, kontakter og lamper.

7 Lørdag 18. desember 2010 NYHETER 7 R BRANN ØNSKER MER PENGER - Julegaven ville absolutt være at kultur minne vernet fikk bedre levekår ved økte budsjetter, sier Eli-Sofie Thorne, eiendomssjef i Fortidsminneforeningen. DAVID LANDE Til Fremskritt opplyser eiendomssjefen at foreningen tenker brannsikring hele året, og at deres bygninger er godt oppgradert. Det hun etterlyser er økte bevilgninger fordi det koster mye å holde bygningene oppgradert og sikret. - Ikke minst er tilsynet en formidabel utgift. Det gis delvis støtte, men den strekker ikke til, forteller Thorne. Ikke fornøyd Fortidsminneforeningen er ansvarlig for rundt 40 egne eiendommer, deriblant åtte stavkirker. I følge Thorne er sikringen på topp i kirkene ut i fra de muligheter man han, men likevel er hun ikke fornøyd. - Mye av sikringen - enten det gjelder brann eller annet - er unntatt offentligheten. Så den kan jeg ikke gå i detalj på. Men jeg synes det nærmest er en skam at ledende politikere ikke tar kulturminnearven mer alvorlig, sier hun. Kulturminner forsvinner Thorne etterlyser derfor en økt forståelse av hva kulturarven betyr for hele det norske samfunnet, og påpeker at det forsvinner mange kulturminner jevnlig av ulike årsaker deriblant brann. - Vi har mange trebygninger der forfall og brann gjør at de forsvinner. Jeg vil derfor flagge ut at det koster penger dette her, og i Norge forsvinner mange kulturminner -langt høyere enn statens mål om hva som skal forsvinne. Budsjett For å få til et bedre vern mot brann og forfall mener Thorne at Riksantikvaren trenger et større budsjett. - Vesentlig større. Vi har et spesielt ansvar for fredede bygninger. Men faktisk er flesteparten av våre kulturminner ikke fredet og får aldri ressursene de trenger. Man skal huske at dette er bygg med historisk betydning for hver kommune og hvert sted de finnes. Stedsuttrykket er viktig å bevare, sier hun. Jon Myroldhaug, folk til å være ekstra påpasselig i julemåneden. Husk å ta kveldssjekken slik at man kan unngå livsfarlige branner, sier de to. Etterlyser bedre brannsikkerhet Leder av Foreningen Gamle Fredrikstad, Inger Christine Apenes, mener det er en skam at staten ikke er flinkere på å ivareta kulturminner i Norge. DAVID LANDE Det er skammelig at vi i dette landet ikke klarer å ivareta kulturminner på en bedre måte, sier hun til Fremskritt. Foreningen Gamle Fredrikstad er en hundre år gammel forening som primært driver med restaurering og vedlikehold. - Foreningen ivaretar Gamlebyen på Gamlebyens premisser, sierapenes. Hun sitter på foreningens vegne i brannvernutvalget sammen med en ingeniør fra brannvesenet, teknisk drift, kommunens planavdeling og fylkeskonservatoren. Kulturminner Selv om Apenes mener at brannsikkerheten i Gamlebyen er helt grei, så er det ikke alt hun er fornøyd med. Hun etterlyser videre et mer overordnet ansvar for å ta seg av brannsikkerhet av gamle kulturminner. - Per i dag er det generelt for dårlig, om man skal være kritisk. Fredrikstad har mange brannhistorier, og det er manko på brannmurer mellom de forskjellige husene. Siden 1986 har det vært mye prat, men lite er gjort. Vi må huske på at dette er kulturminner på nasjonalt nivå, og selv om kommunen har satt av en halv million kroner til brannsikkerhetsarbeid hvert år de siste årene, er det likevel ille at Norge ikke er mer interessert i å verne om en slik historie, sier hun. Overskudd Situasjonen per i dag er at de kommunale midlene som tildeles bare rekker til et visst punkt, før det er «dugnad» som gjelder. - Alt overskudd Foreningen Gamle Fredrikstad får fra utleie, arrangementer og loppemarked, går i sin helhet til brannsikring, forteller Apenes, som avslutter med å skryte av brannvesenet. - Brannvesenet i Fredrikstad prioriterer Gamlebyen. All ære til dem for det. TRENGER MIDLER: Eli-Sofie Thorne i Fortidsminne foreningen er ikke i tvil om at det trengs mer penger til å sikre den norske kulturarven. (Foto: Silja Selfors/Fortidsminneforeningen)

8 8 Nyheter Lørdag 18. desember 2010 Kjempet for sykehuset - og vant Det nytter å vise engasjement når man brenner for en sak. Det fikk 40 kristiansundere bevist etter at de demonstrerte for å beholde lokalsykehuset. MØTTE: FrPs helsepolitiske talsmann, Per Arne Olsen, har stor forståelse for de som risikerer å miste sitt lokalsykehus. (Foto: Cathrine Brynildsen) CATHRINE BRYNILDSEN Regjeringen hadde varslet at den ville legge ned lokalsykehuset i Kristiansund. Kun to dager etter en massiv demonstrasjon utenfor Stortinget i Oslo, valgte helseministeren å snu. Lokalsykehuset opprettholdes, og et nytt sykehus i Molde settes på vent. Fortsatt er det innbyggere landet rundt som ikke vet om deres sykehus opprettholdes, mens demonstrantene fra Kristiansund kan juble. - Dette viser at det nytter, sier FrPs helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen. Han tok imot folket fra Kristian sund under sykehusdemonstrasjonen. Han mener at helseministerens snuoperasjon er et bevis på at regjeringen ikke fører en helhetlig helsepolitikk, men at det er tilfeldighetene som råder. - For folk i Kristiansund endte dette bra. I Molde er de nok ikke like fornøyd med vedtaket. Det beviser dette enkeltvedtaket. Regjeringen ser ikke en helhet, sier Olsen. Frykter for liv Jordmor Johanne Færan var en av de mange som har tok den lange veien fra Kristiansund til Stortinget for å vise sin mening. Hun frykter at liv vil gå tapt dersom fødende må reise fire timer for å komme til fødestuen. Særlig hvis det skulle oppstå komplikasjoner underveis. Da er ikke en gang en ambulanse bra nok, mener hun. - Dersom det skjer fødsler med komplikasjoner underveis, kan det være katastrofalt, sier Færan. Hun får støtte av de mange som ikke er sykehusansatt, men som likevel engasjerte seg. Johnny Rotvær er snekker. Han tok dagen fri fra jobb for å støtte opp om aksjonen. - Det ville vært helt horribelt dersom vi mistet vårt lokale sykehus. Det er ikke ofte jeg engasjerer meg på denne måten, men denne saken er det viktig å engasjere seg i. Sykehuset er en trygghet vi trenger alle sammen. Regjeringen må forstå folkets behov. Vi bor i et rikt land. Derfor bør vi klare å opprettholde både sykehus og sykehjemsplasser. Alt annet vil være en skam rett og slett, sier han. Fremskrittspartiet har vært helt klare på at et lokalsykehus må inneholde visse funksjoner. - Et lokalsykehus må ha akuttavdeling, kirurgi- og anestesiavdeling, samt en fødeavdeling. Hvis ikke er det i realiteten ikke noe lokalsykehus, konkluderte Olsen - før han loset kristiansunderne inn i Stortinget. VIRKET: Denne parolen virket tydeligvis da en gjeng kristiansundere reiste til Oslo for å vise sin misnøye med at regjeringen ville legge ned deres lokalsykehus. Nå kan de pakke bort plakatene. Helseministeren snudde etter stormønstringen utenfor Stortinget. (Foto: Cathrine Brynildsen) Mine juleminner Jon Jæger Gåsvatn Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er nok fra barndommen i dagene før julaften, når min lillebror og jeg var på «skatte jakt» rundt i huset på jakt etter gjemte julepresanger. Når vi fant noen så veide og målte vi dem, ristet og klemte på dem og gjettet på hva presangene inneholdt. Jeg er glad for at familien kan samles om julen og julebudskapet.ekstra hyggelig blir det i år når vi for første gang vil være fire generasjoner samlet på julaften. Tone Liljeroth Lillestrøm Adventstiden med juleforberedelser var alltid veldig koselig, men julaften var «den store dagen». God mat, tegnefilmer og mye familie, men straks middagen var over kunne vi åpne pakker. Jeg har mange gode minner fra julen som barn, men må si at den har fått enda større verdi etter at jeg selv fikk barn. Det å oppleve gleden hos egne barn når vi starter nedtellingen til julaften ved å bake kaker, ha juleverksted, pynte hus og juletre er fantastisk. Rasmus Lossius Jevnaker Det er når hele familien sitter rundt middagsbordet og venter på at kona tar den sviskedanderte ribba ut ovnen og sender den rundt bordet, med sossisser, surkål og poteter, i beste kvalitet. På bordet står det allerede store sylteagurker, tyttebærsyltetøy og Colemans mustard, den sterke sennepen vi bruker mest til jul. Det er en elektrisk stemning rundt bordet, barn og voksne er sultne og veldig spent på hva som skal skje videre utover kvelden. Anne June Iversen Sogn og Fjordane Julaften tidlig morgen. Våknet nybadet, i nyvasket og nystrøket sengetøy. Grønnsåpeluft og lukt av julegran i hele huset. Snur meg rundt i sengen der henger julestrømpen på sengestolpen. Tar julestrømpen med og tusler barbeint ut i stua. Der lyser det lunt fra juletrebelysningen og adventstaken i vinduet. Julestrømpen kunne nytes i stillhet mens barneøyne tittet på juletreet i all sin prakt. Gode minner fra en god barndom.

9 Lørdag 18. desember 2010 NYHETER 9 FrP mener at noe av statens overskudd for 2010 bør gis tilbake til folket. Sykehjemsplasser og nedbetaling av bompengegjeld står høyt på partiets ønskeliste. CATHRINE BRYNILDSEN En gave til folket Nysalderingen viser at statens overskudd for 2010 er estimert til 163 milliarder kroner. Det er langt høyere enn det som ble lagt til grunn ved behandlingen av statsbudsjettet for Der ble overskuddet anslått til 67 milliarder kroner. - Det gode resultatet skyldes økte skatter og avgifter, økte petroleumsinntekter og reduserte utgifter til blant annet sykepenger. Det betyr at norske skattebetalere har betalt inn for mye og derfor bør noe av pengene gå tilbake til dem, sier finanspolitisk talsmann i FrP, Ulf Leirstein. Bompenger Partiet ønsker blant annet å nedbetale bompengegjelden med 17 milliarder kroner. - Stadig flere veiprosjekter i Norge finansieres gjennom at bompengeselskapene låner penger. Disse lånene blir betjent av at bilistene betaler bompenger både for å bruke allerede ferdigbygde veier, men også for å finansiere veier som er planlagt bygget, sier Leirstein. Han mener at midlene er bundet opp i lån til prosjekter eller allerede er brukt til det som nå er ferdig bygde veier. Nedbetaling av gjeld vil derfor ikke skape noen vesentlig økt etterspørsel i markedet. Sykehjemsplasser I tillegg til å slette bompengegjeld holder Fremskrittspartiet fast ved det som var partiets fanesak i det alternative budsjettforslaget; nemlig de eldre. FrP vil bruke én milliard kroner på å bygge nye sykehjemsplasser, samt ytterligere en milliard kroner til drift av disse. Partiet vil samtidig øremerke begge milliardene for å sikre at pengene brukes som forutsatt. - Som vi sa i vårt alternative budsjett; utviklingen innenfor eldreomsorgen bekymrer oss. Det er ikke satt av nok penger til drift. Regjeringen økte ikke bevilgningene til kommunene for å drifte nye sykehjemsplasser. Pengene var GAVER: - Vi vil gi noe av overskuddet i AS Norge tilbake til folket, sier finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein. Han mener det store overskuddet bør omsettes i gaver til folket ved å blant annet betale ned bompengegjeld. (Foto: Cathrine Brynildsen) dessuten ikke øremerket og da kan i utgangspunktet kommunene bruke dem til hva de vil. Flere kommuner har allerede sagt at pengene kommer til å gå til helt andre formål enn eldreomsorg, påpeker Leirstein. Politi Også politiet tilgodeses når FrP skal fordele Norges overskudd for året som snart er over. Partiet vil øke politiets budsjett med 180 millioner kroner. Disse pengene bør brukes til innkjøp av nytt IKT-utstyr, men også til å sørge for at nyutdannede fra Politihøgskolen får tilbud om jobb ved at det opprettes nye stillinger. - Akkurat nå står 75 nyutdannede politistudenter uten jobb. Det er en skandale når justisministeren har lovet studentene jobb etter endt utdanning. Det gjør det helt meningsløst å satse på økt opptak ved Politihøgskolen så lenge studentene utdannes til arbeidsløshet, sier Leirstein. Frivillige De pengene som trolig hadde kommet de aller mest trengende til nytte, er de 30 millionene som Fremskrittspartiet vil gi til Fattighuset og Frelsesarmeen - slik at disse kan sørge for at de som ikke har det så greit får en hyggeligere jul. - Alle partiene i Stortinget har vært opptatt av fattigdomsproblematikken de siste årene. Regjeringen har gitt uttrykk for både engasjement og gode intensjoner, men likevel har ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. I stedet har det blitt enda flere fattige under dagens regjering, påpeker Leirstein. Det er derfor FrP mener det er grunnlag for å sette av ekstra penger til dette formålet. - Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag. Til å unne seg små forlystelser eller å gi barna gaver til jul. De fleste i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra godt, derfor mener vi at dette burde alle i landet vårt fått mulighet til. Vi er tross alt et rikt land. Da må vi sørge for at de som bor i dette landet har det godt, avslutter Leirstein. Husk budsjettkonkurransen! Hvem lager det beste helhetlige alternative budsjettforslaget for 2011? Å lage et godt alternativt budsjettforslag er en krevende, men viktig jobb for kommunestyregruppene. Partiet har som målsetting at alle steder der vi er i opposisjon, SKAL det legges frem et helhetlig alternativt budsjettforslag. Kommunalpolitisk utvalg ønsker ekstra fokus på dette viktige arbeidet, siden dette er siste sjansen å legge frem et slikt budsjett i denne valgperioden. Et helhetlig budsjettforslag viser velgerne, media og de andre partiene hvordan FrP vil prioritere og forvaltet økonomien dersom vi hadde flertall alene, samt hvordan vi leverer på det vi lovet velgerne i vårt program. 1. premie kroner! 2. premie kroner! 3. premie kroner! Hvem kan delta: Alle kommunestyregrupper i opposisjon. Forslaget bedømmes både på det politiske innholdet, stil og presentasjon. Alle bidrag sendes til rådgiver Arne-Rune Gjelsvik, Frist: 31. desember 2010! Mine juleminner Claus Jørstad Finnmark Jeg har ikke noe spesielt mine fra en enkelt jul, men heller et minne om hva jeg forbinder med jul. Jeg tror det jeg best forbinder med julen, er morgenen med Disney på TV, og ettermiddagen når lukten av ribbe spredde seg i huset. Disney på tv en var det ubestridte bevis på at det endelig var julaften, og da lukten av ribbe kom, visste jeg alltid at da var det snart julegaveåpning Morten Ørsal Johansen Stortingsrepresentant Mine beste juleminner er fra barndommen da hele familien feiret jul hos mine besteforeldre på Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Vi var jo selvsagt i kirken og på ettermiddagen og kvelden likte vi ungene best når bestefar og «Onkel Peder» fortalt historier fra krigen. Husker også spesielt at det var min oppgave å lese juleevangeliet før maten ble servert. Robert Eriksson Stortingsrepresentant Jeg husker godt fra tiden jeg var liten, førjulstiden med god lukt av, julebakst, grønsåpe. Der en gradvis spenning bygde seg opp for hver dag frem til julaften, som i mange år ble feiret hjemme på fjellgården hos min farmor og farfar. Der ble det alltid feiret etter gamle tradisjoner, med hjemmelagt julemat. Et annet godt juleminne er fra de gangene jeg selv har vært julenisse egne barn. Dette er en utrolig opplevelse helt til de skjønner at det er deg selv som står bak masken. Peter N. Myhre Stortingsrepresentant Min tradisjonelle jul som liten gutt i Oslo på og 60-tallet begynte med julebakst og pynting av huset. Julaftens formiddag var endeløs, men utover 60-tallet var det stadig mer barnesendinger på NRK TV julaften. Maten var den samme hvert år: Ekte østnorsk juleribbe med alt tilbehør, etterfulgt av julesang og julegaver. Pussig nok var det alltid pent vær i romjulen. Da gikk vi på ski eller skøyter.

10 10 Nyheter Lørdag 18. desember 2010 Bak TIENDEKLASSINGER: Amin Bo og Saakhir Navas på Gran skole vet ikke om jenter blir tvunget til å bruke hijab. (Alle foto: Monique Watne). sløret 97 prosent av elevene på Gran skole i Oslo har minoritetsbakgrunn. Amin Bo og Saakhir Navas skjønner ikke helt hvorfor FrP ønsker å forby hijab i skolen. Det gjør Human Rights Service. MONIQUE WATNE Mette Hanekamhaug. Friminuttet er i gang, og elevene strømmer en etter en ut av dørene på Gran skole i Groruddalen i Oslo. Ved nærmere øyesyn ser man at kun to av elevene er jenter. Guttene er i stort flertall. - Jentene liker å være inne når det er så kaldt, opplyser 15-åringen Amin Bo, som går i tiende klasse. Han og vennen Saakhir Navas (15) er på vei til Furuseth Senter, bare et steinkast unna. Fritt valg? Hverken Bo eller Navas skjønner hvorfor FrP - med Mette Hanekamhaug og Per-Willy Amundsen i spissen - fremmer et forslag om forbud av hijab i skolen. - Er man ikke her på skolen for å lære? Er det ikke det som er det viktigste, spør Navas, og får et bekreftende nikk av vennen. På spørsmål om de vet om jenter blir påtvunget hijab, er begge svar skyldige. - Jeg vet ikke, men jeg tror ikke det, sier Bo. Heller ikke undervisningsinspektør Pål Einar Røch Johansen Hijab i skolen FrP-erne Mette Hanekamhaug, Tord Lien, Bente Thorsen, Per-Willy Amundsen og Solveig Horne fremmet forleden et forslag om forbud mot bruk av hijab i grunnskolen. Forslagsstillerne mener hijab er en form for seksualisering av jenter. De andre partiene på Stortinget stemte ned forslaget. FrP har tidligere fremmet et forslag om forbud mot bruk av hijab på offentlige steder. forstår hvorfor FrP skal innføre dette. - Jeg ser ikke poenget med dette. I forhold til våre elever så opplever jeg at dette er et fritt valg, sier han. Seksualisering Mette Hanekamhaug, FrPs talsperson for grunnskolen, forklarer hvorfor FrP kom med forslaget. - Hijab skaper en seksualisering av barn som FrP ikke vil være en del av, sier hun. I forslaget står det blant annet følgende: «Hijab begrunnes i islam med at kvinner skal unngå å vekke seksuelt begjær hos mannen. Barnehijab er derfor en misforstått måte Hijab skaper en seksualisering av barn som FrP ikke vil være en del av. Mette Hanekamhaug (FrP) for foreldre å kontrollere jenter på, for paradoksalt nok blir hijab en form for seksualisering av jenter». - Vi ser at barn ned til syvårsalderen opplever mobbing og stigmatisering fordi de går med hijab. FrP ønsker med det nye forslaget derfor å beskytte rettighetene til muslimske barn, forklarer Hanekamhaug. Hun er også klar på at hijab skaper stor avstand mellom kjønnene. - Dette er vi sterkt imot. Barneskolen skal være en arena hvor man møtes på et likeverdig grunnlag. Her skal det være hundre prosent likestilling og likeverd. Vi kan ikke tillate at folk går med et slikt religiøst symbol, sier hun. Full støtte Selv om forslaget ble nedstemt av de andre partiene samme dag som det ble fremmet, får FrP full støtte fra Hege Storhaug, en av Norges skarpeste kritikere innenfor kvinneundertrykking i islam. Hun er informasjonsansvarlig i den politiske tenketanken Human Rights Service. - Hijab er en verdimessig bombe. Det er et ideologisk våpen som utsetter barn for en veldig grov seksualisering. Jeg er derfor glad for at FrP tar fatt i den verdikampen som både Norge og Europa står midt oppi, sier Storhaug, som har lite til overs for islamister. - Disse må presses ut av det offentlige rom. Ikke minst må de presses bort fra barn. Storhaug etterlyser nå at andre politikere også tar grep. - Det er på tide at politikerne bruker lovverket mer aktivt i kampen mot islamismen. Det har vi gjort tidligere i saker som kvinnesaken og kampen for arbeidernes rettigheter. Vi må gjøre det samme i kampen mot islamismen, presiserer hun. To valg Tilbake på Furuset bruker venninnene Nadia Zubair (15) og Fatimuh Khan (14) friminuttet til å stikke bort på kjøpesenteret for å kjøpe seg smykker. Zubair bruker hijab, mens Khan lar være. - Jeg har ikke lyst til å bruke det. Mamma har sagt at jeg får velge, og jeg har valgt å ikke gå med det, sier Khan. Venninnen Zubair bedyrer også at det var hun selv som tok valget om bruk hijab i hennes tilfelle valget om å bruke hodeplagget. - Jeg synes dette er en personlig ting, og jeg har valgt å bruke det. Zubair er for øvrig usikker på om alle jenter får dette valget. - Jeg vet ikke. Men jeg tror de fleste får det, sier hun. Integrering Hanekamhaug synes det er flott at folk får velge selv. Hun presiserer imidlertid at det er mange som ikke får det. - Vi ønsker derfor at skolen skal være fritt for slike religiøse plagg. Jeg er sikker på at dette vil føre til mer integrering på langsiktig basis. MED OG UTEN: Nadia Zubair (15) velger å bruke hijab, mens Fatimuh Khan (14) velger ikke å gjøre det. Vi har fått velge selv, sier de.

11 Lørdag 18. desember 2010 Nyheter 11 Muslimer støtter Nettverket LIM vil ha barnehijab ut av skolene. Foto: Scanpix MONIQUE WATNE LIM-leder Tina Shagufta Kornmo Selv om de andre partiene stemte ned FrPs forslag samme dag som det ble fremmet, får FrP støtte på andre kanter. Blant annet det liberale muslimske nettverket Likestilling, integrering og mangfold. - Hijaben er ikke et uskyldig skaut, som noen vil ha det til å være. Hensikten med å ikle jenter hijab er å kontrollere adferden deres, og ikke minst begrense deres utfoldelse i samfunnet, sier LIM-leder Tina Shagufta Kornmo på deres nettsider. I tillegg står det følgende: - Dette er en klar barneundertrykkende praksis som må motarbeides. Mette Hanekamhaug er glad for at nettverket støtter forslaget, men hun er ikke overrasket. - Flere liberale krefter i muslimske miljøer ønsker et slikt forbud velkommen siden de ikke vil se sine barn presset inn i et slikt politisk symbol, sier hun. - Uheldig Likestillingsombudet er positiv til at FrP setter likestilling på dagsordenen. å unngå å vekke uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er ikke noe særskilt for muslimer. På den annen side begrunner mange sin bruk av hijab med at de ønsker å gi uttrykk for sin religion, ikke fordi de vil unngå å vekke seksuelt begjær hos mannen, presiserer hun. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no MONIQUE WATNE Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik tror likevel ikke et forbud mot hijab i skolen er den rette veien å gå. - Det er klart uheldig å tvinge på barn plagg under henvisning til religion. Selv om plagget skulle oppfattes som kvinneundertrykkende, så kan en ikke av dette slutte at jenter er tvunget til å bære det, sier hun, og legger til: - Videre tror vi ikke at et forbud fører til mer inkludering. Tvert imot. Dette kan heller vekke motstand og føre til økt marginalisering. Religion - Hva tenker du om det FrP sier om at hijab fører til en seksualisering av jenter? - Mange av «retningslinjene» for bekledning, både av voksne og barn, er begrunnet i et ønske om Positiv Ørstavik er for øvrig usikker på om hijab fører til at det blir større forskjell mellom kjønn i skolen og samfunnet generelt. - Dette er et interessant spørsmål som vi ikke har sett noen nærmere studie av. Vi kan derfor ikke gi et entydig svar. Ombudet ser gjerne at FrP og andre partier setter likestilling på dagsordenen, og at de fører en dialog med blant andre muslimske kvinner om hvilke likestillingshindringer de møter, og også hvilken politikk som best kan fremme deres likestilling, sier hun. - Rene islamiseringen Per-Willy Amundsen har lite til overs for hijab i grunnskolen. MONIQUE WATNE Per-Willy Amundsen. - Det er ikke lenger snakk om snikislamisering i samfunnet. Bruken av hijab er åpen islamisering. Denne islamiseringen må stoppes, og vi har 95 prosent av den norske befolkningen med oss, utbryter Amundsen. Han presiserer at det ikke bare er hijab han hevder er islamisering. Han nevner den senere tids saker som finansiering av norske moskeer med penger fra Saudi- Arabia og Iran, og også saken med halalmat i fengslene. - Den siste saken er bare en liten sak, men man ser utviklingen. Dette må stoppes. Vi må sette foten ned. Skolen skal være en arena fritt for religiøse symbol som hijab. Fokuset i skolen må være likestilling og lærdom. Religiøse symboler som hijab må ikke være i fokus, sier han. - Feil fokus Undervisningsinspek tøren på Gran skole er skeptisk til FrPs forslag. MONIQUE WATNE Pål Einar Røch Johansen. Pål Einar Røch Johansen har vært under visnings inspektør på Gran skole siden april, og han har vanskeligheter med å forstå hvorfor FrP kommer med hijab- forslaget. - Jeg oppfatter dette som et fritt valg. Noen dager går man med hijab, og andre dager ikke. Noen går aldri med det, mens andre går med det hele tiden. Mange tar kanskje av seg hijaben når de driver med aktiviteter, sier han. Johansen opplyser om at de yngste sjelden går med hijab. Jenter med hijab er ofte fra 13 år eller eldre. - Jeg tror også at de som velger dette plagget, gjør det fordi det er pent. Jeg tror det er mange som ikke har noen større tanker om hijab en nettopp det estetiske, sier Johansen, som videre presiserer at det trolig er delte meninger om hijabforslaget i skole verket. - Jeg vet ikke, men det er nok mange som også er for et slikt forbud, opplyser han. Johansen mener uansett at et forbud er feil vei å gå. - Skolen har allerede veldig mange oppgaver. Jeg frykter at vi med et slikt forbud vil bli pålagt nok en oppgave. Det blir feil. Vårt fokus burde være kun på læring.

12 12 NYHETER Lørdag 18. desember 2010 Testet JULENØTTENE: Det er neimen ikke lett å gjette seg frem til øl fra eget distrikt. I tillegg kan man ikke drikke øl av kopp, sier både Gjermund Hagesæter, Jørund Rytman og Ib Thomsen. Resten av ølsortene ble servert i glass. (Alle foto: Monique Watne) smaken av jul Juleøl er en klassiker i mange hjem. Men klarer stortingsrepresentantene å kjenne igjen sitt eget øl? MONIQUE WATNE Jeg drikker hovedsakelig Carlsberg, «probably the best beer». Men Ringnes er også en vinner. Man kan si at Ringnes er Mercedesen blant alle ølmerkene, sier Akershus-representanten Ib Thomsen, før han slår seg ned ved det julepyntede bordet. Ib er for øvrig også dansk. Han er derfor en ordentlig patriot. Bak Ib står fem forskjellige ølmerker på rekke og rad: Ringnes, som har hovedproduksjonen i hans hjemfylke Akershus, Aass Jeg gir alle sammen en sekser, vi lever jo i en «sosialdemokratisk verden». Øyvind Korsberg Smakstest Gjermund 3 rett Ib 3 rett Ingebjørg 0 rett Jørund 3 rett Øyvind 1 rett Ringnes vant og fikk 21 poeng, mens Aass ble en god nummer to med 17 poeng. Mack fikk 12 (men 17 poeng siden Korsberg rakk å smake på det), Hansa fikk 13 mens Arendals fikk 11. fra Drammen, som er representert ved Jørund Rytman, og Hansa som er representert ved strilen Gjermund Hagesæter. I tillegg står også Arendals og Mack på bordet, vel og merke vanlig - og ikke juleøl. Ingebjørg Godskesen er på plass og representerer førstnevnte, mens Mack mangler sin representant, visepresident Øyvind Korsberg. - Jeg sendte nettopp en melding til Øyvind. Han skal presidere i Stortinget om 12 minutter. Han er her snart, opplyser Ib, og ser skeptisk bort på de andre som er i ferd med å ta på seg nisseluene. En slik vil Thomsen ikke ha på sitt hode. DE FEM SORTER: Her er de fem julegledene: Hansa (Bergen), Ringnes (Oslo og Akershus), Mack (Tromsø), Aass (Drammen) og Arendals (Arendal). SVIPPTUR: Visepresident Øyvind Korsberg rakk å svippe innom for å forsvare tromsøværingenes Mack. Nord-Korea Ingen av de nevnte stortingsrepresentantene er for ølkjennere å regne, men Gjermund innrømmer at han i hvert fall har god erfaring med én øltype: - Jeg er sikker på at jeg har drukket mer nordkoreansk risøl enn de fleste, forklarer strilen, som i sommer dro på ferie til det lukkede landet. Jørund påstår også at han ikke er noen ølkjenner. Det til tross for at han er med i Drammensølets Venner, Norges største ølklubb. - Jeg ser det er lys juleøl fra Aass som er her i dag, men det er sterkølen til Aass jeg har peiling på. Det er den som er god. Den hadde fått en sekser med en gang. Samtidig er alt øl fra Aass Bryggeri godt. Jeg kan tenke meg at jeg kommer til å gi en femmer til det Aass-merket som er her i dag. Jeg kan ikke gi seks til annet enn sterkøl. Ingebjørg, som begynte å drikke øl først da hun var 40 år, er overbevist om at hun kommer til å kjenne igjen Arendals. - Arendals er det beste ølet. Bryggeriet eies og drives av de ansatte, forklarer Ingebjørg, som for øvrig er medlem av Arendalpilsens venner. I kopp Siden Stortinget fortsetter å diskutere, begynner ølsmakingen uten visepresidenten. Deltakerne får servert den første ølen - i kopp, med bilde av nissemor og påskriften «god jul».

13 Lørdag 18. desember 2010 NYHETER 13 - La ølet leve FrP mener ølet i Norge har for dårlige vilkår. MONIQUE WATNE En halvliter med øl på butikken koster fort rundt 30 kroner. Harald Tom Nesvik, FrPs næringspolitiske talsmann, ønsker prisen kraftig redusert. - Både forbrukerne og bryggeriene lider. Det er noe riv ruskende galt når det lønner seg å kjøre over grensen for å kjøpe alkohol, sier Nesvik. Sukker Stortingsrepresentanten mener det er på høy tid at man setter ned både alkohol- og sukkeravgiften. - Måten bryggerier blir behandlet når det gjelder avgifter, er hårreisende. Vi må redusere avgiftene. I tillegg må bryggeriene bli sett på som en næringsvirksomhet, sier Nesvik. Han ønsker også å oppheve reklameforbudet mot alkohol. - Bryggerier må ha muligheten til å informere om produktene sine på en skikkelig måte, sier Nesvik. Arbeid FrP-politikeren hevder regjeringen ofte glemmer at bryggerier er arbeidsplassen til veldig mange mennesker. - Høye avgifter gjør at det er vanskelig å drive bryggerier. Derfor står arbeidsplasser stadig i fare, sier Nesvik. UNGFOLEN: Gjermund mener Jørund har en fordel siden han er medlem av en ølklubb, nærmere bestemt Drammensølets venner, landet største ølklubb for landets eldste bryggeri. PROTEST: - Jeg protesterer mot at Hansa var det eneste ølet som ble servert i kopp. Det ga Hansa et handikap, sier Gjermund. - Man kan ikke servere øl i kopp, sier Gjermund, men smaker ivrig videre. - Det er vanskelig å vite hvilket øl dette er, men jeg tror det må være Ringnes. Den får uansett terningkast fem, fortsetter han. Jørund er usikker, men gir den en firer. - Dette blir jo ren lotto, men jeg tipper på Aass eller Hansa, sier han. - Dette blir en toer. Jeg tipper på Hansa. Dette ølet minner meg veldig om det skvipet fra Vestlandet, sier Ib. Ingebjørg liker det hun smaker, og tipper på Aass. - Dette er altfor godt til å være Hansa. Jeg gir det terningkast fem og en halv, utdyper hun. Og hvilket øl var det de smakte på? Joda, det var Hansa. En slager Øl nummer to blir servert denne gangen i glass. Alle de påfølgende ølene blir servert på denne måten. Øl nummer to blir godt mottatt av representantene. - Dette var et godt øl. Jeg kan nok ikke si at det er Ringnes, for Dette er pommes frites-øl fra Arendal. Jeg gir det en toer. Ib Thomsen da blir jeg slaktet i Drammen. Jeg tror derfor at det enten er Ringnes eller Aass, sier Jørund. - Denne var god, men den første var vel så bra. Det er i hvert fall ikke øl fra Nord-Korea. Alt øl er TOK FEIL: Gjermund Hagesæter smaker på en øltype som slettes ikke er så verst. Dette er nok Aass eller Hansa, sier han. Men det var Ringnes... jo så godt i Norge. Jeg vil ikke være med lenger, sier Gjermund, men blir tvunget til å gi den et terningkast. Han gir en femmer. Ib merker også valgets kval. - Dette kunne godt ha vært Ringnes, men jeg holder en knapp på Aass. Jeg gir den fem, sier han uvitende om at han burde ha svart Ringnes. Pommes frites Tiden har kommet til neste ølsort, og her er det stor enighet rundt bordet. - Nei, fysj, sier Gjermund idet han smaker på ølet. Ib er heller ikke imponert. - Dette er pommes frites-øl fra Arendal. Jeg gir det en toer, noe som jeg antydet før vi begynte smakingen. Jørund holder med de andre. Han synes at dette ølet, som han gjetter at er fra Arendal, langt ifra gjør at man kommer i julestemning. Ingebjørg er av en helt annen oppfatning. - Denne var god. Dette må være Arendals. Jeg gir terningkast fem, sier hun. Snarvisitt Øl nummer fire er rett rundt hjørnet og visepresidenten kommer hastende inn døren. - Jeg skal være på Tabloid om fem minutter, og deretter på P4s 1730, sier han, og tar en liten minislurk av de tre ølsortene som de andre har testet. I tillegg får han servert den fjerde. - Jeg gir alle sammen en sekser, vi lever jo i en «sosialdemokratisk verden», sier han leende, og gjetter at den siste ølen er Mack. Han har helt rett. De andre gjetter det samme, utenom Ingebjørg. - Jeg tar tilbake det jeg sa om forrige øl. Dette må være Arendals, og det forrige var Mack, konkluderer hun. Der tapte hun ett poeng eller to En godsak Korsberg takker for seg og løper til Tabloid, og det siste ølet kommer på bordet. - Dette er Ringnes, her har vi en syver. Nå har Mercedesen kommet på bordet. Dette ølet passer til alt, sier Ib. Ingebjørg gir den en, og tipper på Hansa, Gjermund tror det er Aass og gir en firer. Og Jørund? Han sier opp. - Jeg vil ikke være med lenger. Men hvis jeg skal si noe, så sier jeg Aass. Jeg gir den terningkast fem, sier han. Og Jørund gjorde et godt valg. Det var Aass. Gjermund er for øvrig ikke helt fornøyd med testingen. - Jeg protesterer mot at Hansa ble servert i kopp. Det ga Hansa et handikap, sier han.

14 14 NYHETER Lørdag 18. desember 2010 FrP i alle kommuner Med 36 lokallag er Fremskrittspartiet komplett i Møre og Romsdal UNION-ELSKER: Stortingsrepresentant Bård Hoksrud ville ikke under noen omstendigheter, akseptere at det som etter hans smak er det beste juleølet ikke ble vurdert i Fremskritts test. Han tok med seg både Union julebrus og øl inn i redaksjonen. Her poserer Hoksrud (t.h.) sammen med nissefar. (Foto: Monique Watne). Den egentlige vinneren? BØRGE SANDNES Regionsekretær Cine Austnes lar ikke anledningen gå fra seg, når mulighetene for å verve medlemmer til FrP melder seg. Under et besøk på Nord-Møre, nærmere bestemt i Rindal, hadde hun litt tid å fylle. Etter et par timer hadde Møre og Romsdal lokallag i alle fylkets kommuner. Fremstøt - Rindal kommune var den eneste kommunen i Møre og Romsdal hvor FrP ikke var representert med lokallag. Når jeg først var der og hadde tid til overs, så jeg det som naturlig å gjøre et framstøt for å endre på dette, forklarer Austnes. Som sagt, så gjort. Hun tok oppstilling utenfor den lokale butikken med en bunke vervebrosjyrer. De som gjorde sine innkjøp den dagen fikk mange gode grunner for å melde seg inn i FrP, samt et bredt smil fra regionssekretæren. Valgfrihet - Kundene fikk to valg. Ta i mot en brosjyre på vei inn eller ta den med på tur ut, smiler Austnes. Det betalte seg. I løpet av noen kalde timer utenfor lokalbutikken, hadde fem personer meldt seg inn i FrP. Deriblant snekkeren Roger Holte. Primus motor - Han fortalte meg at han hadde stemt FrP ved flere valg, og det viste seg å være et lykketreff å møte ham akkurat den dagen, sier hun. Holte har de siste månedene etter møtet med Cine Austnes stått på barrikadene, og resultatet er nå at Rindal har eget lokallagsstyre og ni medlemmer. Målet er å gjennomføre nominasjonsmøte i februar og stille liste til kommunevalget neste år. - Holte har gjort en formidabel jobb. Han har stått på og sikret at flere medlemmer har meldt seg inn i det 36. lokallaget nå er en realitet i fylket, avslutter hun. Møre og Romsdal føyer seg inn som det fjerde fylkeslaget, som kan skilte med lokallag i samtlige av fylkets kommuner. I tillegg har fylkene Oslo, Akershus og Østfold hundre prosent dekning i sine fylker. Union var ikke med i ølsmakingstesten. Det falt ikke i god jord hos telemarkingen Bård Hoksrud (FrP). MONIQUE WATNE Helt siden Ib Thomsen og flere med ham var på ølsmaking hos Fremskritt, har stortingsrepresentant Bård Hoksrud fra Telemark snakket om at han også burde fått være med. - Union fra Telemark er det beste ølet. Jeg synes det er synd at alle gikk glipp av å smake på Norges beste juleøl, sier Hoksrud. Han tok til slutt saken i egne hender. Han kjøpte inn Union-øl og troppet opp i Fremskritts redaksjon for å bevise at han hadde rett. - Dette må dere ta med hjem og smake på. Dette er det beste ølet man kan få, sa en lattermild Hoksrud. Selv om de andre representantene hadde vanskeligheter med å kjenne igjen smaken på «sitt» øl, er Hoksrud overbevist om at han hadde klart denne oppgaven med glans. - Jeg er sikker på at jeg hadde kjent igjen smaken, og jeg er sikker på at alle hadde gitt Union terningkast seks. Union hadde derfor helt klart slått Ringnes på smaken, sa Hoksrud, som for øvrig også hadde med seg julebrus fra hjemfylket sitt. - Dette er verdens beste brus. Bare se på fargen og logoen. Bedre brus får man ikke, sier Hoksrud som absolutt må sies å stå på for Telemarks interesser i enhver sammenheng... SISTE BRIKKE: Fra stiftelsesmøtet i Rindal FrP, hvor Møre og Romsdal ble samlet til ett FrP-rike. Fra venstre: Regionssekretær Cine Austnes, Stig Fjeldset, Jon Storløkken fra Surnadal FrP og nyvalgt lokallagsleder Roger Holte. (Foto: Helene M. Nergård/Tidens Krav). Mine juleminner Karine Skaret Hedmark De beste minnene fra julen har hos oss blitt til tradisjon. Det kommer etter at vi har spist masse god mat og åpnet pakker og alt det der. Vi hopper ut av finstasen og setter på oss joggebuksa. Vi rydder av spisebordet og finner frem den gaven som er fra julenissen. Vi lager litt te og gjør oss klare for å koble helt av. Gaven er et puslespill som vi begynner på om natten og pusler litt på gjennom hele julen. Uten puslespill blir det ikke skikkelig jul lenger. Siv Jensen Partileder Jeg har svært mange gode juleminner, egentlig fra hver eneste julefeiring. Og det handler først og fremst om at vi tar vare på tradisjoner og koser oss sammen som familie. Per Roar Bredvold Stortingsrepresentant Mine beste juleminner handler om at familien var samlet og pyntet til fest,besøk til slekt og venner, god mat og mors hjemmelagede øl, samt selve julekvelden med gaveutdeling. Vi hadde og har tradisjon med besøk på kirkegården for å tenne lys og delta i julegudstjenesten. Dette ga oss alle en indre ro og en god opplevelse noe vi kanskje skjønner behovet for enda mer i dag som voksen. André Kvakkestad Ski Mitt beste juleminne var den første julen etter at min datter var født. Det å ha et så lite barn hjemme i julen satte en ekstra dimensjon på julefeiringen. Ellers er det godt å se at tradisjoner holdes ved like samtidig som de tilpasses nye tider.

15 Lørdag 18. desember 2010 NYHETER 15 - Handler om å bry seg Eldregeneral Carl I. Hagen mener det er en enkel sak å få folk til å stå lengre i jobb. Det er bare å spørre, sier han. DAVID LANDE I følge en undersøkelse som Norgesbarometeret har gjennomført for Kommunal Landspensjonskasse (KLP), så mener syv av ti ordførere og rådmenn at det er viktig at ansatte står lengre i jobb. Omtanke Derfor spurte vi FrP-nestor og leder av partiets seniororganisasjon, Carl I. Hagen, om hvilke tiltak en kommune burde iverksette for å få eldre arbeidstakere til å bli værende i jobb. Og han er ikke i tvil: - Det handler om å bry seg. Det handler om medmenneskelighet, og det å vise at kommunen som arbeidsgiver ønsker alt godt for sine ansatte, sier han. Seniorpolitikk Hagen utdyper, og mener kommunene må være mer aktive i forhold til sine ansatte. Samtidig mener han kommunene må vise at de ønsker en god seniorpolitikk der man legger forholdene til rette for ansatte som nærmer seg 62 år. - Det er ganske enkelt for en arbeidsgiver. Det er bare å spørre. Man kan for eksempel ha en spørreundersøkelse med spørsmål for ansatte i 58-årsalderen. Det er en alder da man begynner å tenke på pensjon, sier Hagen. Må føle seg verdsatt I følge Hagen er det å bli sett og hørt noe av det viktigste for en ansatt som nærmer seg pensjonsalder. Han mener det beste kommunen som arbeidsgiver kan gjøre, er å ta en prat med aktuelle ansatte. Forholdene må legges til rette for dem det gjelder. Carl I. Hagen (FrP) - Forholdene må legges til rette for de det gjelder, slik at disse føler at de blir hørt og bestemmer selv, tror Hagen, og legger til; - Man kan også enkelt stille spørsmål om hva må til for at du vil stå lengre i jobb?. Kommunene må videre være klare for å opptre fleksibelt. I samsvar med en ansatt kan man bli enige om å redusere antall arbeidstimer per dag, færre dager per uke og så videre. Selvfølgelig må man også da diskutere om den enkelte litt avhengig av hvilken stilling vedkommende har - er villig til å gå til en lavere stilling og redusert lønn, forklarer Hagen. Uløst problemstilling Hvordan den nye pensjonsreformen vil innvirke på kommunens ansatte når den trer i kraft fra 2011, er noe Carl I. Hagen har klare oppfatninger om. - Jeg tror virkningene av reformen blir mye mindre enn det som var håpet. Jeg tror heller ikke at en 62-åring ønsker å risikere å gå av med en eventuelt dårligere pensjon. Interessant i denne sammenheng er også spørsmålet rundt uførepensjon. Hvilken skal gjelde i det nye systemet kontra det gamle? Denne problemstillingen er fortsatt ikke avklart, sier Hagen. Trivsel viktig Han tror videre at de fleste nok vil jobbe noe ekstra ut over fylte 62 år. - Mange vil nok jobbe om de er friske og raske. Jeg oppfatter fire-fem år som realistisk utover 62-årsalderen. Kanskje enkelte også til 70 år, men alt avhenger av om de trives og har det godt i jobben sin, sier Hagen. Smertefri overgang Det som uansett, etter Hagens mening, er viktig i en slik sammenheng er at overgangen fra jobb til pensjonisttilværelse går så smertefritt som mulig. - Det skal ikke være slik at man den ene dagen er på jobb, og PRAT MED DE ANSATTE: Carl I. Hagen (FrP) tror at folk gjerne vil stå lengre i jobb bare de blir spurt. Noe av det viktigste for en ansatt er å bli hørt og at de føler det er de selv som bestemmer, mener Hagen. (Foto: Børge Sandnes) dagen etter sitter i parken og mater duene. Mange opplever dette svært vanskelig, og jeg mener det er mulig å få til en rolig og verdig overgang for hver enkelt. En gradvis nedtrapping over lengre tid, sier Hagen. Et historisk år har ordet Året 2010 har vært viktig for norsk politikk. Selv om det har vært et mellomvalgår vil det stå seg i historien som politisk viktig. Det var nemlig i 2010 at den rødgrønne regjeringen for alvor mistet grepet om den politiske hverdagen. Og det var dette året at FrP og Høyre for alvor markerte seg som et nytt flertall i norsk politikk. Men det er feil å si at det har mest betydning for stortingsvalget i Det er til neste år at skjebnen til SV og Sp avgjøres. Det siste årets interne krangel i regjeringen og de kontinuerlige nederlagene for SV og Sp, ser vi først resultatet av i lokalvalget. Senterpartiet er ordførerpartiet i Norge. De har desidert flest ordførere i forhold til partioppslutning på landsbasis. Ordførerne er på mange måter ryggraden i Sp. Dersom dagens målinger slår til, vil Sp bli redusert til en vag skygge av seg selv. Det vil prege fremtiden til partiet sterkt. SV er inne i en negativ spiral som blir verre for hver dag som går. Jeg må innrømme at jeg er imponert over Kristin Halvorsen som tar på seg nok en periode som partileder for det totalt utslitte partiet. For det er regjerings slitasjen som tar SV. Når de nå kastes ut i en lokalvalgkamp er de avhengige av topptrente og motiverte tillitsvalgte. Det får du ikke når partiledelsen går på nederlag etter nederlag. I tillegg til at Sp og SV sliter, har KrF og Venstre spilt seg ut over sidelinjen. Det startet med at de så sterkt avviste et samarbeid med FrP. Derfor har velgerne tvilt på hvor de hører hjemme. Jeg tror det er årsaken til at de nå har problemer. Det er denne ballasten vi har med oss inn i Mens Ap, FrP og Høyre ligger jevnstore og stabile på målingene, sliter resten av partiene i motvind. I lokalvalget neste år ser vi om det bare er et blaff, eller noe varig velgerne har bestemt seg for. At delingen skjedde i 2010 kan gjøre nettopp det året til et politisk historisk år. For FrPs del er horisonten lys. I skrivende stund har vi hatt oppgang på to meningsmålinger og er snart landets største parti. Velgerne gir oss gode tilbakemeldinger på at vi fokuserer på de kjente FrP-sakene, og er tydelige. Frem mot valget jobber partiorganisasjonen hardt med å forberede tidenes kommunevalg. Vi skal kjempe for dagens FrPordførere og vi skal kjempe for nye. Målet er å gjennomføre mest mulig FrP-politikk, det vet vi er en suksessoppskrift som velgerne setter pris på. Nå står julen for døren. Mange skal ta en politisk pause, meg inkludert, og kose seg sammen med familie og venner. Det unner jeg alle, også mine politiske motstandere. Julen er til for å ta vare på hverandre, uansett. God jul og godt nytt år!

16 16 Nyheter Lørdag 18. desember 2010 Struper familiebedriftene Av Harald T. Nesvik, næringspolitisk talsmann FrP På 80 tallet startet Kåre Hansen og sønnen et snekkerfirma i en liten kommune på Vestlandet. Takket være kontrakter med boligbyggerlaget, og hard jobbing, ble familiebedriften en suksess. Den teller i dag flere enn ti ansatte. I tillegg kommer de tre lærlingene som bedriften hvert år tar imot fra de videregående skolene i fylket. Etter 30 års drift vurderer Hansen og sønnen nå å selge hele bedriften til en landsdekkende entreprenør. Familieforetaket går under det som i norsk statistikk defineres som små og mellomstore bedrifter, og som sysselsetter 99 prosent av ansatte i privat sektor. I 2000 gledet Hansen seg over prosjektet «Et enklere Norge», som ble lansert av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik. Han lovet å redusere skjemaveldet for næringslivet. Skuffet kan Hansen i dag se at skjemaveldet har økt siden Bondevik lovet å gjøre noe med det. Og i år koster papirmølla bedrifts Norge 57 milliarder kroner. I tillegg krever staten at bedriftene betaler formueskatt på arbeidende kapital. Det fører til at Hansen og mange andre bedriftseiere må ta ut ekstraordinært utbytte for å betale sin gjeld til staten. Dette er penger som i Hansens tilfelle kunne bli brukt på å utvikle og modernisere familiebedriften. KroniKK Hele 57 milliarder kroner koster papirbyråkratiet bedrifts Norge. FrP har foreslått reduksjon av skjemaveldet, men har kun fått støtte fra Venstre. Sliter Familiebedriften til Hansen er et fiktivt eksempel, men kunne vært en hvilken som helst bedrift, hvor som helst i landet. Faktum er at de alle sliter med dårlige og uforutsigbare rammevilkår gitt av den norske stat. Det er takken for at de bidrar til verdiskapning og gir folk jobb. For mens EU har satt seg som mål å redusere rapporterings og opplysningsplikten for bedrifter med 25 prosent i løpet av fem år, vokser skjemaveldet i Norge år for år. Ferske tall viser at i løpet av det siste året økte den lovpålagte papirmølla med nesten én prosent. FrP-forslag FrP har i Stortinget foreslått tilsvarende reduksjon av skjemaveldet. Men dessverre er det kun Venstre som står sammen med oss for å tallfeste reduksjon i skjemaveldet. Staten krever i dag at Kåre Hansen skal bruke revisor for å revidere regnskapet. Det er vi også enig i. Men FrP har foreslått at bedrifter med mindre enn fem millioner kroner i omsetning skal slippe å bruke titusener av kroner på slik revisjon. I land som Sverige (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) og Danmark har de innsett det meningsløse i at bedrifter med så liten omsetning skal tvinges til å bruke penger på revisjon. Norske politikere har en evne til å lage regler og lover som ikke er spesielt fleksible eller næringsvennlige. De tar i liten grad inn over seg variasjonen i norsk næringsliv. I eksempelet vårt kunne det også tenke seg at Hansen gjennom årene også hadde ryddet skog og bygget noen utleiehytter for å sikre pensjonen. Det ville kunne vært et risikoprosjekt. Ikke bare fordi det er en mulighet for at han ikke får leid ut hyttene. Norske politikere har en evne til å lage regler og lover som ikke er spesielt fleksible. Men Hansen kunne, som flere har gjort, opplevd at staten i sin iver etter å bevare gikk inn for å verne området der hyttene ligger, og begrense bruken av dem til noen få uker i året. Ikke nok med det: Staten ville garantert ikke gitt han tillatelse til å kjøre snøscooter inn til hyttene. Dermed ville Hansen sittet igjen med skjegget i postkassa og fått problemer med å selge hyttene. Ikke på grunn av egen dumhet, men fordi staten ødelegger hans næringsgrunnlag på grunn av stivbeinte regler. Dette er for mange næringsdrivende den brutale hverdagen. Det er familiebedrifter, enmannsforetak eller store konserner. De har det til felles at de skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskapning. Men i tillegg er hver dag en kamp mot marginene. Da passer det dårlig at vi har en stat som for mange oppleves mer som en motspiller enn en medspiller.

17 Lørdag 18. desember 2010 Leserbrev 17 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) Jeg har i den senere tid begynt å bruke FrP-merket på yttertøyet. Ble det reaksjoner fra publikum? Ja, hyggelige blikk og mange smil, mer enn til vanlig. Hva betyr så det? Jo, det betyr at der ute finns mange som sympatiserer, og er enige i partiets politikk, med andre ord fremtidige velgere/ medlemmer. Noen få negative reaksjoner Bruk partimerket aktivt har jeg fått, noe som er selvsagt i et demokrati, og som jeg anser som positivt - hvorfor? Fordi jeg da kan imøtegå personen med argumenter om hvorfor FrPs politikk er til det beste for land og folk. Et tilsvar jeg ofte har brukt: «Så lenge kriminelle får bedre behandling enn de eldre som har gjort en innsats for landet vårt, kommer jeg til å stemme på FrP». Dette er et argument de fleste kan være enige i. Så, kjære FrP-ere. Bruk partimerket aktivt. Jeg mener det vil være med på å gi et bidrag til støtte for partiet, og ikke minstbidra til et godt valgresultat. Martin Dahl, S. Nordstrand Vi ser, til tross for at vi ikke har den største arbeidsledigheten, at én gruppe fortsetter å stige på arbeidsledighetskurven - og det er ungdom. Det viktig at man prøver ut ulike ordninger slik at ikke ungdom blir arbeidsledig, ufør eller må gå på sosialstønad. I Sverige gjorde man grep overfor de arbeidsledige under finanskrisen i Man innførte en ordning med egne coacher som tok ansvar for enkeltmenneske i en arbeidssøkerprosess. Her gjaldt veiledning på ulike områder, samt at en person utenfra kunne skape kontakter videre i arbeidsmarkedet for den enkelte. Det å rettlede den enkelte i at det å være jobbsøkende er en heltidsjobb, er faktisk viktig. Borgerkrig i rødgrønn regjering Ja, nå blir det forhåpentlig snart Høyre/FrP-regjering, når det er kaos i regjeringen. Det siste er Lær av Sverige I Sverige opplevde coachene at den største utfordringen var at ungdommen ikke hadde et tydelig formulert mål. Enten så søkte de på alt som var, eller så var de passive - og mange hadde et dårlig selvbilde. Lange perioder i passivitet og for det meste dataspill opptok tiden deres. Dette tror jeg også gjelder for en del norsk ungdom. Og når man ser at det med coaching fører så mye positivitet med seg i et land med stor arbeidsledighet, så er det verdt å prøve ut i vårt land - med en økende ledighet blant denne gruppen. Forebygging har alltid stor verdi. Alle trenger samtalepartnere som man har tillit til for å fungere både i arbeidslivet og utenfor. Derfor kan coachene være slike aktører. Det å hjelpe mennesker inn på rett spor og sikre at de får et bedre selvbilde, må jo bare være givende. I Sverige får også coachene 2000 kroner for hver person man får i arbeid. Denne summen er utrolig liten i en så viktig investeringsprosess som det er å få et menneske inn i en god livssituasjon med arbeid og individuell oppblomstring. Laila Marie Reiertsen (FrP) Stortingsrepresentant sykehuskaoset i Molde. Steinar Pedersen ÅRETS JULEGAVE! Carl I. Hagen KLAR TALE Mannen er så engasjert at det flammer opp av sidene, her er de lange linjer og de små detaljer, den gode analysen og de dumme sleivsparkene. Boka Klar tale har alt. Elin Ørjasæter, E24 (...) ei smykkesamling av politisk retoriske perler. Lett språk. Lettselde argument. Folkeleg og folkeopplysande argumentasjon. Skikkelig gode sleivspark til politiske motstandarar. Pål H. Bakka, Dag og tid

18 18 ORGANISASJON Lørdag 18. desember 2010 Trosset 30 kuldegrader Både vaffelrøre og syltetøy frøs da Hedmark FrP trosset 30 minus for å fronte FrPpolitikk i Nord-Østerdalen. DAVID LANDE Ikledd ull fra topp til tå, og med varmende kjeledresser, var det fire damer som spredte godt humør og partipolitikk i Østerdalen nylig. Målet for turneen var synliggjøring av damer i Fremskrittspartiet. - Vi vil vise frem at det er damer i FrP, og vi håper å bidra til at flere damer melder seg inn. Flere aktive, kvinnelige FrP-ere skader heller ikke, sier Anita Baksetersveen, som sitter som medlem i Hedmark FrPs fylkesstyre. Bare rør Andre dag av turneen gikk vaffelrøre og syltetøy føyken. Da var det så kaldt at begge deler frøs - og damene måtte rett og slett stoppe stekingen. Medlemshjørnet Økning i kursaktiviteten Over hele landet gjennomføres det nå mange kurs. Sammenlignet med 2009 er det en kraftig økning antall avholdte kurs. Det mest populære kurset så langt ser ut for å være Politikerskolen 1 - politisk med programkurs og budsjettkurs hakk i hel. Det er 72 prosent økning på antall kurs. Antall kurstimer har kommet opp i over hittil i år, og antall kurstimer viser en økning på over ti prosent i forhold til Det er fortsatt en rekke kurs som rapporteres inn til oss i denne og neste uke, så disse tallene vil endre seg i positiv retning. Det er all mulig grunn til å gratulere hele organisasjonen. Dere har snudd den nedadgående trenden fra tidligere år. BRRRRR : I 30 minusgrader holdt damene fra Hedmark FrP stand i Nord-Østerdalen. En morsom, men kald opplevelse, sier FrP-kvartetten. Fra høyre: Anita Baksetersveen, Ida Marie Bredvold, Tone Coucheron og Katrine Solberg. (Foto: Privat) - I Folldal ble det for kaldt. Da var det bare å slutte med vaffelsteking, smiler Baksetersveen, og legger til; - Men selv om alt annet har vært frossent på FrP-standen, så fikk de som kom forbi god og varm gløgg, ler hun. Planlegging av kurs Det er den lokale studielederens ansvar å planlegge kurs for Mange steder skjer dette i tett og nært samarbeid med resten av styret. Vi anbefaler at dere går gjennom behovet for skolering sammen, og prioriterer kurs dere ønsker å kjøre. Du finner det du trenger av kursinformasjon på intranettet under Studieforbundet. Valgcamp 2011 Alle fylkesmedlemsansvarlige har sagt seg villige til å være ambassadører for valgcamp De skal hjelpe oss med å promotere den samme gode og flott stemningen som vi hadde i Når påmeldingssystemet er klart i starten av januar, vil du finne all relevant informasjon om priser, program og påmeldingsrutiner på partiets hjemmeside. Hilsen Kompetanseavdelingen Vellykket turné Over tre dager gikk turneen innom fire steder. Det hele startet i Koppang, før turen gikk videre til Folldal og Alvdal. Det hele ble avsluttet i Tynset. Baksetersveen forteller til Fremskritt at responsen var overveldende til tross for tredve blå. FrP-kruset - Av de fire plassene vi var innom så fikk vi nok den beste responsen på Tynset. Selv om ikke alle har vært like positive når de har sett oss med FrP-logoer og effekter, så har turen vært veldig flott. De fleste menneskene vi møtte var blide og fornøyde, forteller hun. Årets siste FrP-krus går til Jon Arnold Bjerke fra Drammen. Han har vært medlem i mange år og har hjerte for FrP. Selv under vanskelige arbeidsforhold i Drammen FrP de senere årene, har han stått på med sin positivitet og arbeid for FrPs program. Under høstens utmeldinger og de vanskelighetene som oppsto rundt det, ble Bjerke valgt til fungerende gruppeleder. Det var egentlig mot hans vilje, men han lot seg overtale. Den jobben har han utført med glans. Den positivitet og oppmuntring han gir til andre er beundringsverdig. Bystyregruppen i dag fremstår som samlende og alle ønsker å jobbe mot felles mål. Det skal Bjerke ha æren for. All henvendelser fra ham har en positiv og humoristisk undertone, noe som gjør at mottakeren ønsker å bidra. Bjerke er også en person som nyter stor respekt i andre politiske partier og blant politikere i Drammen. Kjenner DU noen som fortjener FrP-kruset? Send tips til: DESEMBER 19. Rogaland: Stavanger FrP arrangerer grøtfest fra klokken JANUAR 7. Møre og Romsdal: Fylkes styremøte fra klokken i Ålesund. 11. Buskerud: Nominasjonsmøte i Kongsberg FrP fra klokken Sogn og Fjordane: Fylkesstyremøte fra klokken på Skei Hotell, Jølster. 8. Medlemsansvarligkurs: Honne konferansesenter, Oppland FrP. 8. Studielederkurs: Honne konferansesenter, Oppland FrP. 8. Lokallagslederkurs: Honne konferansesenter, Oppland FrP. 8. Gruppelederkurs: Honne konferansesenter, Oppland FrP. 8. Organisasjonskurs: Finnsnes Hotell, Troms FrP. 13. Politikerskolen 1 Organisasjon: FrPs partikontor i Bergen, Bergen FrP. 13. Politikerskolen 1 Kommunikasjon: Sandefjord rådhus, Sandefjord FrP. 15. Studielederkurs: Smaalenene Hotell, Askim, Østfold FrP. 16. Lokallagslederkurs: Hordaland FrP. 16. Talentutviklingskurs: Trøndelag FrP. 16. Studielederkurs: Hordaland FrP. 16. Medlemsansvarligkurs: Hordaland FrP. 16. Studielederkurs: Quality Airport Hotell, Sola, Rogaland FrP. 16. Medlemsansvarligkurs: Quality Airport Hotell, Sola, Rogaland FrP. 17. Studielederkurs: Ringerike, Buskerud FrP 19. Medlemsansvarligkurs: Sarpsborg fylkeshus, Østfold FrP. 21. Introduksjonskurs: Leksvik skole, Leksvik FrP. 22. Politikerskolen 1 Organisasjon: Lindås Rådhus, Lindås FrP. FrS-hjørnet Just do it Nå er alle årsmøtene over - og alle fylkes- og lokallag har fått gjenvalgt eller fått nye studieledere. Gratulerer til dere alle sammen. Dere har nå sikkert fått satt dere inn i hva dere har begitt dere ut på. Fremskrittspartiet har som rykte for å være Norges beste partiorganisasjon på skolering, alle studieledere har et personlig ansvar for at det gode ryktet opprettholdes. Den første og viktigste oppgaven dere som er studieledere skal ta fatt på er å legge en studieplan for Studieplaner er viktig fordi det lar dere finne en balanse av hvilke kurs dere trenger, gir dere god tid til å planlegge kursene, men kanskje viktigst av alt; det gir dere som er medlemmer og ikke sitter i styrer en mulighet til å se hva som skjer, velge hva man ønsker å delta på og sørge for at det ikke kolliderer med andre ting. Alle skal nå få unne seg en velfortjent ferie fra politikken, men like etter nyttår så bør du som studieleder si til deg selv: Just do it, desto raskere dere klarer å få satt dere ned, spikret sammen en plan med de viktigste datoene og ønskene dere har for året, jo bedre er det. I 2011 er det i tillegg valgkamp, noe som gjør skolering enda viktigere. Flere tusen medlemmer skal stå på stand, banke på dører, overtale venner, kolleger og familie. Du som studieleder kan sørge for å gi dem det beste utgangspunktet ved å ha kurs i argumentasjonsteknikk eller om forskjellige politiske temaer. En slik studieplan lager seg ikke selv. Og det er ikke alltid like lett for en studieleder å kjenne stemningen så godt at han eller hun vet nøyaktig hva alle medlemmer ønsker av kurstilbud. Her har medlemmene et ansvar for å si gi beskjed til leder eller studieleder om hva som skal til for at nettopp du vil komme på kurs en kveld eller en helg.

19 Lørdag 18. desember 2010 Fra nyttår må samtlige hus- og hytteeiere i Bamble kommune i Telemark betale eiendomsskatt. Det til tross for at ordføreren er fra FrP, som er kommunens største parti. NYHETER 19 CATHRINE BRYNILDSEN Fremskritts partiet gjorde et brakvalg i Bamble kommune i 2007, fikk 36,5 prosents oppslutning og ble det største partiet. Ti representanter fikk plass i kommunestyret, og Jon Pieter Flølo ble ordfører. Bamble FrP gikk den gang til valg på at partiet ikke vil innføre eiendomsskatt på hytter, samt redusere, og på sikt fjerne, skatten på boliger i kommunen. Alt dette i tråd med FrPs landsmøtevedtatte politikk. Når budsjettet for neste år skal vedtas, går de samme representantene inn for å utvide eiendomsskatten til å gjelde alle boliger og hytter i kommunen. En av årsakene er at ordfører Flølo og fire andre kommunestyrerepresentanter vil stemme for et budsjettforslag sammen med Høyre, KrF, Senterpartiet og Venstre. I dette forslaget vil de fem partiene kreve eiendomsskatt for 800 nye boliger, samt 2500 hytter. - Det er viktig å presisere at vi foreslo for våre samarbeidspartnere å redusere eiendomsskatten med seks millioner kroner. Det ville ikke våre samarbeidspartnere fra Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet være med på. Etter forhandlinger gikk de med på å kutte eiendomsskatten med to millioner kroner, sier ordfører Flølo. I januar åpner Bamble 22 nye sykehjemsplasser som koster kommunen 23 millioner kroner. - Derfor kan ikke kommunen kutte ut skatten som partiet sentralt er imot. Jeg klarer ikke å finne de 23 millionene noe annet sted, sier Flølo. Hytter - Dere skrev i programmet, som dere gikk til valg på, at dere ikke ville innføre skatt på hytter. I tillegg skrev dere at dere ønsker å redusere eiendomsskatten på boliger. Hvorfor gjør dere det motsatte? boliger i Bamble har betalt eiendomsskatt i alle år. 800 boligeiere har så langt ikke gjort det. Det samme gjelder for 2500 hytteeiere. De to millionene vi har klart å kutte vil føre til at de som har betalt skatten i alle år ikke må betale mer selv med en prisjustering, påpeker Flølo. Årsaken til utvidelsen er at kommunen vil at likhetsprinsippet skal gjelde. Når man først ikke klarer å fjerne skatten for alle, er det bedre at alle må betale. Det mener kommunens flertall. Flølo påpeker samtidig at det er fullt mulig at skatten kan reduseres med mer enn de to millionene i løpet av året. Det vil ordføreren først finne ut av når eiendommene er omtaksert. NEI til rødt budsjett MÅ BETALE: Fra nyttår må samtlige hus- og hytteeiere i Bamble betale eiendomskatt. Kommunens ordfører Jon Pieter Flølo (bildet) er fra Fremskrittspartiet. Partiet har et landsmøtevedtak om å si nei til innføring og utvidelse av eiendomskatt. (Foto: David Lande) Ap-budsjett Arbeiderpartiet, som er kommunens nest største parti, ville ikke kutte noe i eiendomsskatten og samtidig innføre den for alle. - Da ville denne skatten ha kostet innbyggerne ytterligere to millioner, altså de millionene som vi har fått gjennomslag for å fjerne. - Men ville det ikke ha vært mer riktig at dere la frem et eget budsjettforslag for å presisere at partiet er imot eiendomsskatt, for å presisere FrPs politikk? - Det ville kun ha ført til at de partiene som vi samarbeider med ville ha stemt for Aps budsjett. Uten reduksjonen. Jeg kunne ikke ha sittet som ordfører i Bamble og styrt etter deres budsjett, sier Flølo. Han påpeker samtidig at han har hele lokallaget og dets styre bak seg når det gjelder det valget. - Men setter ikke du da din rolle som ordfører foran partipolitikken og en av FrPs fanesaker? - Nei, politikken kommer alltid foran. Men det handler både om å kunne samarbeide, og om å måtte gi og ta. Hva er verst? Ikke å kunne åpne 22 nye sykehjemsplassene, eller at innbyggerne i Bamble fortsatt må betale eiendomsskatt, spør ordføreren. - Det eneste som betyr noe for partiet er tydeligvis eiendomsskatten. Ikke noe annet. Vi burde heller fokusert på det som går bra i de FrP-styrte kommunene, sier Flølo. - Tjenestetilbudet i Bamble kommune ville ha blitt rasert uten de midlene kommunen får inn med eiendomsskatt, men jeg stiller min plass til rådighet dersom det er ønsket, sier Flølo. Stemte imot Stortingsrepresentant Bård Hoksrud sitter også i kommunestyret i Bamble. Han er også medlem av FrPs sentralstyre. Mange vil hevde at han fikk den plassen til fordel for Os-ordfører Terje Søviknes, etter at sistnevnte gikk inn for bompenger i Os. Dette er et dilemma Hoksrud er klar over. - I motsetning til hva enkelte tydeligvis forsøker å gi et inntrykk av, har jeg stemt imot økninger og utvidelse av eiendomsskatten. Jeg har i klare ordelag gitt beskjed om at denne utvidelsen av eiendomsskatt i Bamble ikke er i tråd med vår politikk. Det er også grunnen til at halve kommunestyregruppa stemte imot budsjettforslaget som innebærer eiendomsskatt på samtlige boliger og hytter, sier Hoksrud. Han påpeker at han mener det er uheldig at flertallet i FrPs kommunestyregruppe i Bamble ikke stemte for å redusere eiendomsskatten med seks millioner kroner. - Hvis alle hadde gjort det, ville det ikke ha vært nødvendig å utvide eiendomsskatten i kommunen. Samtidig ville de som i dag betaler skatt fått mindre å betale. Det hadde vært i tråd med partiets politikk, sier stortingsrepresentanten fra Telemark. Han mener at de som valgte å gå inn for en utvidelse av eiendomsskatten eventuelt må svare for dette overfor partiets organer. - Eiendomsskatt er en svært viktig sak som skal følges opp av alle kommunestyregrupper, også i Bamble, sier Hoksrud. Utfordringen i Bamble - Saken i Bamble viser at våre folkevalgte har en kjempeutfordring. Det sier nestleder i FrP Per Sandberg. Han mener det er viktig at sentrale FrPpolitikere er våkne på de lokale utfordringene og hjelper til når det er mulig. Sandberg forstår dilemmaet til de folkevalgte i telemarkskommunen. - Bamble FrP er både litt for små og litt for store med sine ti representanter i kommunestyret. Uansett hva de gjør blir det feil, sier Sandberg. Han mener det er viktig å tenke taktisk i denne typen saker, særlig for å unngå at innbyggerne rammes. - Deres oppgave når de ikke får gjennomslag for sin politikk er å hindre at det er Arbeiderpartiets politikk som blir gjeldende. Det har de gjort i Bamble. Likevel er det uheldig at lokallaget er med på å øke eiendomskatten ved å utvide den til å gjelde alle boliger samt hytter, mener Sandberg. Offensivt I følge partiets nestleder må laget i Bamble nå fokusere på å presentere denne saken offensivt og ikke gå i forsvar. - De må nå sørge for å fortelle sine innbyggere at konsekvensene ville ha blitt langt verre dersom Arbeiderpartiets politikk gikk gjennom. Våre politikere i Bamble har gjort mye bra. Hvis vi ser rent historisk på dette har de klart å redusere eiendomskatten årlig, fortsetter han. Sandberg er i utgangspunktet kritisk til utvidelsen av eiendomskatten i kystkommunen men understreker at kommunepolitikerne ikke kan dømmes før man har fått innsyn i hvordan tingene henger sammen. Skjer det noe der du bor? VI ØNSKER TIPS OM SMÅ OG STORE SAKER

20 20 NYHETER Lørdag 18. desember 2010 På vei mot 30 prosent FrP går inn i det nye året med pangmålinger. Kan partiet snart se 30-tallet? MONIQUE WATNE Mens Ap og resten av regjeringspartiene virkelig har vært på glattisen de siste månedene, smiler målingene til FrP. For regjeringens håndtering av monstermaster, pensjonssaken og de galopperende strømprisene, har ført dem ut på tynnere og tynnere is. Det er den siste tids meningsmålinger et isende bevis på. Ap mister velgere, og har nå en oppslutning på rundt 27 prosent på de fleste målinger. Minipartiene i regjeringen, Sp og SV, vaker rundt sperregrensen. I tet For FrP og Høyre er situasjonen en ganske annen. De to partiene får eksempelvis Navn: rent flertall på NRKs desembermåling, og på den målingen er FrP også større enn Høyre. I målingen Norstat har gjort for Klassekampen og Nationen, slås det fast at Norge er i ferd med å få et trepartisystem med FrP, Høyre og Ap i en klasse for seg. - FrP gjør det bra fordi vi presenterer gode løsninger på viktige utfordringer, og fordi vi er tydelige. Velgerne ser at vi er et alternativ til dagens regjering. Skal vi ha forandring i Norge må FrP sitte i førersetet, sier partileder Siv Jensen (FrP), som for øvrig vil overlate til andre å svare på hvorfor Høyre også gjør det bra på målinger. - Men jeg gleder meg veldig over at FrP og Høyre har flertall på måling etter måling, presiserer hun. BLI MED PÅ LAGET Jeg ønsker medlemskap i Fremskrittspartiet // e-post: SKRIV MED BLOKKBOKSTAVER Adresse: Postnr.: Sted: Tlf. priv.: Tlf. arb.: Mobil: Kommune: Fylke: E-post: Fødselsdato: TAR OVER: FrP gjør det godt på meningsmålinger for tiden. Det gjør ikke regjeringspartiene. (Konrad Mostert/SXC) Sliter Partilederen tror hun vet hvorfor Ap sliter for tiden. - De har ikke gode nok svar på de utfordringene Norge står ovenfor. Velgerne ser at regjeringen ikke har løsninger på strømkrisen, folk frykter terrortrusselen og skjønner ikke hvorfor et så rikt land må oppføre seg som fattig. I tillegg er hun overbevist om at Venstre og KrF har seg selv å takke siden også de gjør det heller dårlig på meningsmålinger for tiden. - Velgerne straffer dem fordi de ikke ønsker å samarbeide med alle på borgerlig side, tror Jensen. Råd Jensen kommer for øvrig gjerne med gode råd til FrP-erne på tampen av året blir et veldig viktig år for FrP. Vi står foran et lokalvalg som kan gi et skifte i politikken rundt om i kommunene. FrP og Hyre vil kunne ta over en rekke kommuner og bytte ut de rødgrønne ordførerne. Det er en viktig oppgave, sier hun, før hun presiserer: - I den sammenheng er det viktig at vi er tydelige og presenterer FrPs løsninger på viktige saker. Det er en stabil og sikker kurs for seier, sier Siv Jensen. Kanskje har hun 30-tallet i siktet når julepakkene åpnes og nyttårsrakettene sendes til himmels? Det va kke vår skyld - Om de mislykkes med sin politikk, ser ikke det ut til å svekke deres tro på egne mål, og de skylder ofte fiaskoen på at andre land ikke fulgte Norges eksempel. USAs ambassadør Benson K. Whitney i et notat som nettstedet Wikileaks har publisert, hvor han fyrer lys mot nordmenn som selvgode moralister med lav arbeidsmoral. Nært nok Jeg er helt enig i at lokalsykehus-, akutt og fødetilbudet i Jerusalem for 2000 år siden helt sikkert var mangelfullt. Debatt om lokalsykehusene fra Stortingets talerstol. Korrigering La meg først presisere at jeg har ingen kunnskap om fødetilbudet i Jerusalem for 2000 år siden. Men vi har en ganske god dokumentasjon på hvordan det sto til med fødetilbudet i Betlehem. Dagfinn Høibråten understreket ovenfor Statsminister Jens Stoltenberg at Jesus-barnet ikke kom til verden i Jerusalem. Uekle? «Det er altfor få ekle og uansvarlige Frp-ere i Telemark». En politisk motstander (som vil være anonym) gremmet seg over hvor hyggelige FrP-erne er i Telemark. Hun trakk frem salvelsesfulle John Alvheim og joviale typer som Bård Hoksrud, Magnhild Holmberg og Bjørn Magne Langkås, som det var umulig å gjøre seg til uvenn med. Hovedmedlem kr 300,- pr. år 1 Husstandsmedlem * kr 150,- pr. år 2 Honnørmedlem ** kr 150,- pr. år 3 Ungdomsmedlem kr 150,- pr. år 4 FpU kr 50,- pr. år 5 Dato: Sign. evt. verver: * Medlemsnummer og/eller navn på hovedmedlem: ** Fødselsdato (dag/måned/år) / Alderspensjonist Uførepensjonist Sign. nytt medlem: Tillitsverv/medlemsnr.: Fremskrittspartiet Svarsending OSLO Neste avis: Lørdag 22. januar 1 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Forholdsmessig kontingent beregnes for første år. 2 Lokalt tillegg i kontingenten kan forekomme. Hovedmedlemmets medlemsid./medlemsnummer eller navn MÅ oppgis. 3 Alderspensjonist 67 år (husk fødselsdato) / uførepensjonist må dokumenteres med vedlegg. 4 Ungdomsmedlem mellom 15 og 30 år som ønsker medlemskap i både Fremskrittspartiets Ungdom og Fremskrittspartiet. 5 Ungdom mellom 15 og 30 år som KUN ønsker medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom. Når ditt medlemskap er registrert i det sentrale medlemsregister vil velkomstbrev og kontingentkrav bli tilsendt. Ved innmelding samtykker jeg i at FrP kan sende informasjon pr SMS og/eller e-post.

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Den største og beste gaven

Den største og beste gaven Den største og beste gaven Når du nå i julen gir gaver, gir vi dem ofte i påvente av at noen gir deg noe tilbake. Hvis det er noen du gir gaver til som ikke gir oss noen tilbake, vil du sannsynligvis bli

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Avisa vår. Jule messe på Karrestad. Julemesse på Halden Sykehjem. Julemesse på Solheim senter. Presantasjon av stab. Oppsummering av aktiviteter

Avisa vår. Jule messe på Karrestad. Julemesse på Halden Sykehjem. Julemesse på Solheim senter. Presantasjon av stab. Oppsummering av aktiviteter Avisa vår 4 utgave 2013 Jule messe på Karrestad Julemesse på Halden Sykehjem Julemesse på Solheim senter Presantasjon av stab Oppsummering av aktiviteter Mimrestua på sykehjemmet er flyttet Julemesse på

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

RUNE JOHANSEN GLADE JUL

RUNE JOHANSEN GLADE JUL RUNE JOHANSEN GLADE JUL 2 3 4 Bodø 1968 Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve juleaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan»

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Siden sist: Oktober er solidaritetsmåned og i vår solidaritets-plan står det at «Solidaritetsarbeid og bærekraftig utvikling er en viktig del av Sentrum barnehagers

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta ADVENTSKALENDER 5 KJÆRLIGHETSSPRÅK - av Mia Holta TIPS og IDEER til ADVENTSKALENDER: - gjør det som er mest praktisk for din familie! Hva kan vi fylle kalenderen med? Gary Chapman har skrevet bøkene; Kjærlighetens

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kolsåsposten desember 14

Kolsåsposten desember 14 Kolsåsposten desember 14 Da er det ikke mange dagene til julen ringes inn, og vi legger bak oss en flott høst med mange gode opplevelser sammen med små og store på Kolsås. I desember har vi kost oss med

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Månedsbrev for Kongekrabbane. Desember 2014!

Månedsbrev for Kongekrabbane. Desember 2014! Månedsbrev for Kongekrabbane Desember 2014! November: I november har vi hatt temaet Etikk, religion og filosofi. Vi har jobbet med det sosiale miljøet i gruppa og snakket om hvordan vi skal være mot hverandre.

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

Din sikkerhet, ditt ansvar

Din sikkerhet, ditt ansvar Juni 2010 Din sikkerhet, ditt ansvar Bruk strøm riktig! Det lokale elektrisitetstilsyn arbeider for å redusere ulykker forårsaket av elektrisk strøm Norges vanligste brannårsak Hvert år brenner mellom

Detaljer

GOD JUL TIL ALLE VÅRE LESERE

GOD JUL TIL ALLE VÅRE LESERE Laget av SFO-barna Innhold Skrevet av Side Rudolf Georg 3 Hva kan du gjøre i jula Anine 4 Intervjuer Ida S. Hove 5-6 Elgen som var syk Georg 7 Julevitser Pernille 8 Julemat Ida L og Maja 9 Julevitser Mattis

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Styreleder har ordet.

Styreleder har ordet. SandtoppNytt Styreleder har ordet. Det dufter av pepperkaker. Lyden av julesanger høres i gangene. Hemmelighetene med innpakking av gaver er til å ta og føle på. Forventningsfulle små og stor - nissen

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2011 Hei alle sammen November er over og vi går inn i årets siste måned. Måneden som har gått har vært fylt av ulike aktiviteter, både inne og ute. Vi har vært

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer