verdens vakreste minner har du for evig og alltid

Transkript

1

2 Gunstige avganger - gunstige priser! verdens vakreste minner har du for evig og alltid Bli med oss i 5, 6 eller 11 opplevelsesrike dager. Se sagnomsuste Torghatten, De Syv Søstre og Hestmannen. Føl storheten i landskapet, finn skjønnheten i stemningene, kos deg i kunstnerisk utsmykkede og komfortable skip. Det går et skip fra Bergen hver kveld. Hver reise er like vakker, like forskjellig, like enestående. Du er på verdens vakreste sjøreise. Velkommen om bord! Dato/måned Skip På disse strekninger får du 10% rabatt 4. april MS Nordkapp 11. april MS Richard With Bergen-Kirkenes-Bergen, Bergen-Kirkenes eller Kirkenes-Bergen 10% rabatt 3. mai MS Richard With 13. mai MS Nordnorge 8. juli MS Richard With 29. juli MS Nordnorge 10. august MS Richard With 21. august MS Richard With 1. september MS Richard With 12. september MS Richard With Bergen-Kirkenes-Bergen, Bergen-Kirkenes eller Kirkenes-Bergen Bergen-Kirkenes-Bergen, Bergen-Kirkenes eller Kirkenes-Bergen Bergen-Kirkenes-Bergen, Bergen-Kirkenes eller Kirkenes-Bergen Bergen-Kirkenes-Bergen, Bergen-Kirkenes eller Kirkenes-Bergen Tilbudet gjelder for denne Hurtigrutekvelden og en uke fremover. Rabattkode ved bestilling S10. For mer informasjon eller bestilling, kontakt oss på telefon verdens vakreste sjøreise

3 ØHRV-nytt Nr Redaksjonen avsluttet lørdag 20 mars 2004 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: / E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Denne utgaven av ØHRV-nytt blir tilgjengelig i fargeversjon på internett Passord: medlem Innhold: Side: Side: M/S Nordlys 10 år 1 M/S Lofoten 40 år 16 Årsmøte Marsimartna med folkefest. 16 ØHRV i Norge Rundt 2 Mimretur 17 Bytter plass i seilingslisten 2 e-post-adresser etterlyses 17 M/S Nordnorge innom Oslo 2 Kaptein berget fugl 17 Hurtigrutens seilingsmønster består 2 Hurtigrutebøker på tysk 18 M/S Trollfjord på påsketokt i Europa 3 OVDS har valgt Ringnes 18 OVDS vurderer opptrapping i Sørishavet 4 Forslag til æresmedlem? 18 NRK med dokumentar fra Hurtigruten 4 Hentet akterutseilte 19 Priser til Hurtigruten i USA 4 M/S Andrea til Norge i sommer? 19 Hurtigruten også barnas beste venn! 4 Norske fjorder er verdens beste 20 Vil utvide Hurtigruteopplevelsen 5 Mellom flo og fjære 20 Passasjernedgang for Hurtigruten i Posten og Hurtigruten 20 Havørn 6 Påsketur med M/S Lofoten 22 Jule- og vinterstormer og dramatikk 7 To av tre måtte snu på kaia 22 Cruiserekord 8 Langs leia 23 Ny konkurrent i sommerleia? 8 Video/DVD M/S Midnatsol 24 Heras forlis i Havøygavlen 9 Spesialtilbud på tur til Svalbard 24 M/S Sanct Svithun 11 Jubileum - M/S Lofoten 40 år 25 Kan Hurtigruten skape fred på Haiti? 12 Klubbens hjemmeside 26 Kraftutbygging i Trollfjorden? 12 Spesialtilbud på høsttur 27 Nytt på nett 13 Nye medlemmer m/ fylkesliste 27 Historikk om tidligere HR-skip 13 Vinner av kjentmannsprøve 28 Kunst og Hurtigruten 14 Viktige datoer 28 Vinterturer frister utlendinger 15 Lesernes egne bilder 29 Hurtigruten i luften? 15 ØHRVs påskenøtter 30 FORSIDEN: Forsiden denne gang viser mellomgenerasjonsskipet M/S Narvik ved kai i Trondheim i januar Foto: Trond I. Østgaard BAKSIDEN: Bildet på baksiden viser M/S Lofotens ankomst til Bodø på jomfruturen i Foto: Ukjent fotograf, men bildet er formildet av medlem Anders Johannessen fra Ås utenfor Oslo.

4 REDAKSJONENS FORORD ÅRSMØTE 2004 Styret har vurdert alternative muligheter for avholdelse av klubbens årsmøte for I henhold til vedtektene skal årsmøtet naturlig nok finne sted på en tur med Hurtigruten. Hvor ellers?! Kjære medlemmer, samarbeidpartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! Jula varer helt til påske heter det, og det må bety at jula snart er slutt, for nå nærmer vi oss påske med raske skritt! Gul høytid forut, med andre ord! Eller for å si det mer maritimt - vi er på vei fra rød til gul sektor! M/S NORDLYS 10 ÅR Som det tredje av den nye generasjonen Hurtigruteskip ble M/S Nordlys satt inn i ordinær rute fra Bergen den 4. april Det har vist seg at sørgående seiling en lørdag fra Trondheim passer best for flertallet av medlemmer, da dette lettest lar seg kombinere med jobb, reisevei/-tid etc. Styret legger til grunn at årsmøtene skal veksle mellom de to rederiene fra år til år. Det er også et mål å variere skip fra år til år, slik at vi etter hvert kommer innom alle. Til nå har årsmøtene funnet sted på følgende skip: Harald Jarl (2000 og 2001), Finnmarken (2002) og Kong Harald (2003). Ut fra en helhetsvurderting har Styret besluttet at klubbens årsmøte i høst blir på M/S Richard With fra Trondheim lørdag 11 september 2004 på sørgående seiling. Det formelle årsmøtet vil som tidligere finne sted på seilingen mellom Trondheim og Kristiansund. Datoen er luftet med de av klubbens medlemmer som har e-post, hvor det har møtt stor begeistring. M/S Nordlys ble levert fra verftet i Tyskland den 16 mars Hun var innom København og Hamburg før hun ankom Oslo, hvor dåpen fant sted den 22 mars Det er daværende Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl som er Gudmor for M/S Nordlys. I jubileumsåret er gudmoren Fylkesmann i Buskerud - og medlem i ØHRV! Deler av redaksjonen (Trond) var tilstede ved dåpen. Etter Oslo var M/S Nordlys på visningstur til Stavanger, London og Newcastle. 10-årsjubileumsturen går fra Bergen lørdag 3 april. Deler av redaksjonen (Trond) skal være med på jubileumsturen, som samtidig markerer hans eget 10-års jubileum for rundturer med Hurtigruten. Tronds første rundtur var nemlig med M/S Nordlys da den var på sin rundtur nr. 2 med avgang fra Bergen 15. april Når Trond går om bord i Bergen på jubileumsturen, skal han sågar bo i samme lugar som 10 år tidligere, nr 567. Redaksjonen er kjent med at flere ØHRVmedlemmer skal være med på hele og deler av jubileumsturen. Vi gratulerer skipet, mannskapet og rederiet med jubileet, og ser frem til mange år med M/S Nordlys i tjeneste på verdens vakreste sjøreise! M/S Richard With ved kai i Bergen Foto: Carina Hansen, Stamsund Styret har forhandlet med det alltid hyggelige og serviceinnstilte Oslokontoret til OVDS om gunstige priser på årsmøteturen, og har gleden av å presentere følgende godbiter : Trondheim Bergen Kr 1.650,- pr. person i singel lugar. Kr 1.550,- pr. pers i dobbel lugar Prisene er pr. person for reise og lugar og inkluderer lunsj og middag lørdag samt frokost og lunsj søndag (full pensjon), uspesifisert lugar. Trondheim Ålesund kr 855,- pr. person inkludert reise, lunsj og middag Trondheim Kristiansund kr 440,- pr. person inkludert reise og lunsj. M/S Nordlys 10 år! Foto: Trond I. Østgaard Nærmere info om bestilling etc. kommer i neste nummer av ØHRV-nytt før sommeren. 1

5 ØHRV I NORGE RUNDT Fredag 5. desember 2003 var ØHRV ett av innslagene i programmet Norge Rundt på NRK-1 TV. Innslaget var på ca 4½ minutt, som er lenge til det programmet å være. Fokus i programmet var på at noen på Østlandet hadde startet klubb for Hurtigruten på kysten, og at skipet la turen til Drammen på oppfordring fra klubben. Filmteamet var med på seilasen fra Oslo til Drammen. Til høsten starter ny Antarktissesong, og da kommer M/S Nordnorge etter planen innom Oslo som en del av den lange og eksotiske reisen til sin tredje sesong i Chile/Antarktis. Datoen blir tirsdag 28 september kl med avgang neste dag kl Og mange Hurtigruteentusiaster på Østlandet gleder seg allerede til å ønske ett av våre kjære skip velkommen til Oslo! Innslaget var et fint reklameinnslag for både Hurtigruten og klubben, og Per og Trond i redaksjonen for dette bladet, som var de som stod bak ideen og kontakten med NRK, var selv godt fornøyd med innslaget! Det har også kommet mange positive tilbakemeldinger fra medlemmer og andre. Det er mulig å logge seg inn på hjemmesiden til NRK og se programmet nå i ettertid. ( Innslaget var det siste i programmet. BYTTER PLASS I SEILINGSLISTEN Medlem Jan Arild Hagen i Ålesund (medlem nr 33) var førstemann til å informere redaksjonen om at skipene M/S Kong Harald og M/S Midnatsol bytter plass i seilingslisten i november Denne spennende nyheten fikk vi dagen etter at forrige utgave av ØHRV-nytt ble trykket. Etter planen skal det skje ved at de to skipene ganske enkelt møtes i Svolvær med Kong Harald på nord og Midnatsol på sør, hvor de rett og slett bare bytter passasjerer og last og snur, slik at det nye seilingsmønsteret opprettes uten at seilingsdager går tapt. Snedig! Ved en slik spenstig begivenhet regner vi med at noen av våre medlemmer kommer til å være tilstede! M/S Kong Harald og M/S Midnatsol Foto: Trond I. Østgaard M/S NORDNORGE INNOM OSLO M/S Nordnorge vender i begynnelsen av april hjem fra Antarktis, og skal som vanlig seile i ordinær hurtigrutetrafikk på norskekysten i sommerhalvåret. M/S Nordnorge Foto: Trond I. Østgaard HURTIGRUTENS SEILINGSMØNSTER BESTÅR Denne våren har Hurtigrutens fremtid nok en gang vært tema for landets toppolitikere. Det overordnede spørsmål har denne gang vært om seilingsmønsteret skal bestå som nå med daglige sammenhengende seilinger mellom Bergen og Kirkenes, eller deles opp i to separate seilingsmønstre med daglige seilinger Bergen Tromsø som det ene og en rute fire ganger i uken mellom Tromsø og Kirkenes. Samtidig har EU/EØS-krav om internasjonal anbudsutlysning vært en del av problemstillingen. Hvis vi ser på Hurtigruten i et historisk perspektiv, ble den opprettet for å være en tidseffektiv transportør av post, gods og passasjerer. Sammenlignet med alternativene, var Hurtigruten intet mindre enn en transportmessig revolusjon da den ble introdusert i Ved starten gikk ruten med ett skip mellom Trondheim og Hammerfest om sommeren, mens den snudde i Tromsø på vinteren. Underveis har rutemønsteret endret seg i tid med utviklingen og behovene. Flere skip kom raskt med, og antallet havner underveis og vendepunktene har stadig endret seg. Dagens seilingsmønster med daglige avganger mellom Bergen og Kirkenes har bestått siden 1936, med avbrudd kun under annen verdenskrig. I en historisk sammenheng er det derfor ikke verken noe nytt eller uventet at debatten kommer fra tid til annen om hvordan Hurtigruten skal utvikle seg fremover. Ikke desto mindre senket nok roen seg over alle venner av Hurtigruten da det i løpet av februar i år viste det seg at det ble politisk flertall for å beholde rutemønsteret som nå. Narvikavisen Fremover ( oppsummerer det slik den 13. februar i år: 2

6 Gledelig. Det var kommentaren fra styreleder i OVDS, Ole Fredrik Hienn, etter at samferdselskomiteen i Stortinget i går gikk inn for at Hurtigruten ikke skal deles opp i flere anbud. Men helt siden Fremskrittspartiet i forrige uke valgte å stille seg skulder ved skulder med Ap, SV og Senterpartiet, var det klart at det gikk mot flertall for å legge den ut som ett anbud i EØSområdet. Regjeringen ville dele den opp med et anbud sør og et nord for Tromsø. - Vi og TFDS har bestemt at vi skal legge inn et felles anbud, sier styreleder Hienn og synes med det å bekrefte uttalelser som administrerende direktør i TFDS, Tor Lægreid, ga til Fremover forleden: Vi har aldri hatt et bedre samarbeid enn det vi har nå, sa han. Hienn hadde i går ingen nærmere opplysninger om når anbudet vil bli lagt ut i EØS-området. Selskapene har i dag avtaler om offentlige kjøp ut året. Tidligere har OVDS og TFDS hevdet at beløpet som det kjøpes tjenester for er for lite, og at det vil bli behov for å justere dem opp en del. Hienn avstår likevel for å si noe om beløp i etterkant av komiteens vedtak. Det får vi komme tilbake til. Etter avgjørelsen i komiteen i går, var det flere som ville kommentere vedtaket: - Regjeringen og samferdselsminister Torill Skogsholm har lidd et knusende nederlag om hurtigrutas fremtid i Stortinget, sier SVs medlem i samferdselskomiteen Geir-Ketil Hansen. Regjeringen får ikke flertall for forslaget om å lyse ut to alternative anbud, et sekundært anbud hvor den ene modellen var et oppdelt seilingsmønster med to ruter. Den ene strekningen Bergen-Tromsø og den andre Tromsø-Kirkenes, med fire ukentlige seilingsdøgn mot dagens syv. Regjeringen får heller ikke flertall for å sette en maksimalpris for statlig kjøp på 170 mill-1999 kroner. Det er verd å merke seg at regjeringsfraksjonen i samferdselskomiteen sprakk, da heller ikke KrF ville stemme for regjeringens forslag, mener SV-representanten. I en mail til ØHRV-redaksjonen oppsummerer utviklingsdirektør Steinar Sæterdal i OVDS situasjonen slik: Stortinget sa i februar i år enstemmig ja til følgende: Dagens gjennomgående rute Bergen Kirkenes skal ut på anbud. Alternativet med en delt løsning Bergen Tromsø Kirkenes med lavere frekvens fikk ingen stemmer. Det er første gang siden 60-tallet at et enstemmig Storting har sagt ja til videreføring av en gjennomgående rute Bergen Kirkenes slik Hurtigruten i dag tilbyr. Anbudsperioden skal være 8 år. Stortinget har presisert at kontraktsprisen bør være innenfor dagens nivå på tilskuddet. Stortinget skal ha endelig kontraktsbeløp tilbake til Stortinget på egnet måte, for endelig godkjenning. Det innebærer at dersom anbudet blir for høyt så vil Stortinget kunne reversere vedtaket. M/S TROLLFJORD PÅ PÅSKETOKT I EUROPA Fredag 2. april legger M/S Trollfjord ut fra Bergen med kurs sørover til verdens største land, det med flest innbyggere og mest av alt - Utlandet. Trollfjord skal på en ti-dagers spesialtur sørover i Europa. Se vedlagte spesialtilbud med 50% rabatt for ØHRV-medlemmer! Turen går via Stavanger og videre til Hamburg og Le Havre i Frankrike hvor den snur og legger turen via Amsterdam på vei tilbake til Bergen. - Hurtigruta er redda, var kommentaren fra nestleder i komiteen, Jorunn Ringstad (Sp). Hurtigruta har en unik posisjon langs kysten, både for folkeliv og kultur. Hun sier seg skuffet over Høyre som ikke fant å kunne støtte flertallets innstilling. Også Tor Arne Strøm fra Ap gleder seg: - Hurtigruten utgjør en viktig del av transportstandarden på kyststrekningen Bergen Kirkenes, men har også stor betydning for den øvrige samfunns- og næringsutviklingen på denne kyststrekningen. Den representerer et godt helhetlig transportalternativ for gods og passasjerer, og det et godt reiselivsprodukt med høyt antall turister som brukere. - Regjeringens forslag til rutestruktur ville ført til en reduksjon og oppstykking av tilbudet, og en svekkelse av Hurtigruten. Denne saken har skapt stor uro på kysten, men nå er hurtigruta sikret, sier Strøm. Foto: Trond I. Østgaard Det er lagt opp til et spennende program med utflukter til bl.a. historiske steder som Normandie, Bergen Belsen, Anne Franks hjem, østersfarm og vinslott, tulipan- og gartnerkurs, kunst- og konserteropplevelser og i det hele tatt mye artig og historisk og med noe for enhver smak. Deler av redaksjonen (Per) skal være med på dette påsketoktet, og gruer seg ikke! Vi er dessuten kjent med at det blir flere ØHRV-medlemmer med på denne spesialturen. 3

7 OVDS VURDERER OPPTRAPPING I SØRISHAVET I Vesterålen Online ( kunne vi tirsdag den 3 februar i år lese følgende: Ofoten og Vesteraalens Dampskibsselskap har suksess med hurtigruteskipet Nord-Norge i Sørishavet. Nå vurderer rederiet å sette inn ytterligere et hurtigruteskip i cruisetrafikken i området. I vinter seiler hurtigruteskipet Nordnorge tilhørende OVDS i cruisefart mellom Chile og Antarktis. Det skorter ikke på passasjerer. - Det synes å være et marked der nede. Og økonomien i prosjektet stemmer godt med våre antakelser på forhånd, sier utviklingsdirektør Steinar Sæterdal i OVDS til NRK. OVDS hadde 1700 cruisepassasjerer det første året hurtigruteselskapet seilte mellom Chile og Antarktis med MS Nordnorge. Denne sesongen kommer rederiet opp mot nesten full kapasitet, omlag 2400 passasjerer. OVDS vurder å sette inn ytterligere et hurtigruteskip i cruisetrafikken i Sørishavet. Det blir mest sannsynlig MS Nordkapp som settes inn i denne trafikken om to-tre år. M/S Nordkapp i vakker midnattsol inn til Tromsø på sør, like før midnatt den 10. juli Foto: Trond I. Østgaard Sæterdal sier til NRK at erstatningsbåten på norskekysten kan bli en båt på størrelse med Narvik og Vesterålen. OVDS vurderer å bygge et slikt skip med standard på høyde med på de nyeste skipene i dag. ØHRV-nytt har tidligere brakt en konsepttegning av et slikt nytt, mindre Hurtigruteskip i OVDS-regi, og henter den frem igjen her nå til glede for nye lesere: NRK MED DOKUMENTAR FRA HURTIGRUTEN I følge Programbladet skal NRK lage en TVdokumentar/såpeserie om livet på Hurtigruten. Det snakkes om at NRK skal følge Hurtigruten i ett år, og kanskje ende opp med 20 episoder. Dette høres unektelig spennende ut! ØHRV-nytt kommer tilbake til denne saken i senere utgaver. PRISER TIL HURTIGRUTEN I USA I konkurranse med reiselivsaktører fra hele verden, har Hurtigruten igjen vunnet internasjonal anerkjennelse i den prestisjetunge markedsføringskonkurransen HSMAI Adrian Awards. Denne gladmeldingen fant vi på hjemmesiden til OVDS på tampen av januar i år ( arbeider fra 50 land konkurrerte om de gjeve prisene, og her stakk Hurtigruten av med hele to sølv og fire bronse i kategorien cruise. Alle jobbene er i år også signert Pran&Torgersen reklamebyrå. Teamet bak jobbene er art director Kjerand Nesvik, tekstforfatter Anne Bremnes og konsulent Inger Birkevold samt ad-ass Trine Kvarud og prosjektleder May Britt Andersen. Prisene gjaldt Advertising series: Sølv annonsekampanje for kurs og konferanse, sølv vinterkampanje distansetrafikk. I kategori enkeltannonser/- newspapers vant Hurtigruten 3 bronse også for kurs og konferanse og distransetrafikk. I tillegg nok en bronse for Hurtigrutens profilbrosjyre. Hurtigruten har i tillegg hatt en gledelig salgsutvikling. Distansetrafikken hadde i fjor vinter en omsetningsøkning på 30 prosent. Rundtursalget økte i Norge med 6 prosent samt Kurs og konferanse med hele 20 prosent. HURTIGRUTEN OGSÅ BARNAS BESTE VENN! Den Kl 0800 møtte 20 forventningsfulle barn fra Skuta barnehage sammen med foreldre, søsken og besteforeldre opp på hurtigrutekaia i Trondheim for å spise frokost og lage Lucia-opptog om bord på M.S Trollfjord. Luciafeiring på hurtigruta har vært en tradisjon for barna i Skuta barnehage i Trondheim en årrekke. Selv har jeg som morfar sammen med mormor hatt gleden av å delta i alle fall i 6 år tidligere. 90 frokoster var bestilt av leder for barnehagen i god tid på forhånd. 4

8 Problemet viste seg å være at M/S Trollfjord p.g.a værhindringer ikke var kommet lengre enn til Molde. Alle var lei seg, men skjønte jo at dette var en helt uforutsett hendelse. Imidlertid lå M.S. Norkapp ved kai på tur sydover og om bord var det bare en håndfull passasjerer, og båten skulle gå videre allerede kl Her møtte vi imidlertid verdens hyggeligste hotellsjef Georg Larsen og ditto forekommende restaurantsjef Mats Pettersen som i løpet av en drøy halvtime tryllet frem frokost for alle 90 personer! Til og med Lucia-opptoget lot seg gjennomføre før båten gikk fra kai! Dette vil jeg kalle super service og representere svært god reklame for Hurtigruta og rekrutterer mange nye hurtigrutetilhengere og fremtidige passasjerer. ØHRV medlem Bernt Einar Østensen, Trondheim. Historien om for eksempel beiteforholdene til lofotlammene, som er velkjent blant gourmetkokker, er fremdeles en godt bevart hemmelighet. Slike historier kan vi servere til maten mens vi seiler over Vestfjorden på vei mot Lofoten, sier TFDS-direktøren. PASSASJERNEDGANG FOR HURTIGRUTEN I 2003 På nettsiden til avisen Nordlys i Tromsø kunne vi den 4. februar i år lese følgende ( Hurtigruten hadde i fjor en nedgang på passasjerer. OVDS tapte passasjerene, mens TFDS hadde en liten økning. Økningen til TFDS var imidlertid ikke like stor som MS Midnatsol skulle tilsi. Fjoråret endte ikke godt for passasjerantallet på verdens vakreste sjøreise. Mens fjorårets sommer var på høyde med 2002, var fjorårets vinter smertefull for OVDS og TFDS sine regnskaper. Spesielt oktober, november og desember var det lite reisende om bord. Tilbakegangen for OVDS var større enn for TFDS. Hurtigruten som helhet hadde en tilbakegang på tre prosent, men TFDS har opprettholdt passasjerantallet fra rekordåret Vi har faktisk også en økning på 0,4 prosent, sier hurtigrutedirektør Arne Trengereid i TFDS. M/S Nordkapp som sørgående i Trondheim Foto: Trond I. Østgaard VIL UTVIDE HURTIGRUTE- OPPLEVELSEN I Vesterålen Online ( og på NRK Nordland fant vi følgende den 5. februar i år: Bøndene i Nord-Norge kan gi Hurtigruten en ny dimensjon. Lokal mat kan nemlig gi turistene større kulinariske opplevelser om bord. Det mener direktør Tor Lægreid i TFDS Det nordnorske landbruket kan være med på å gjøre hurtigruta enda bedre for turistene! Det mener sjefen for hurtigruterederiet TFDS, Tor Lægreid. Hurtigruten som produkt må stadig forbedres, mener Lægreid. Som eksempel på fornying nevner han måltidene om bord. - Det er litt av den magien rundt måltidet som de har klart å skape i Frankrike og Italia, som vi må prøve oss på. Vi må få inn en dose av historien til retten og produktet slik at matopplevelsen får en ny dimensjon, sier Lægreid. TFDS sin økning i passasjerantallet ble tatt inn på sommeren gjennom innfasingen av MS «Midnatsol». Men det nye skipet til 750 millioner kroner har økt kapasiteten til Hurtigruten med over fire prosent, mens en ikke opplever det samme på passasjerstatistikken. Det er de mest lønnsomme reisene som øker. Det underbygger våre investeringer. Segmentet hel og halv rundreise har økt med 15 prosent. TFDS har faktisk hatt en omsetningsøkning på 16,8 prosent i 2003, sier Trengereid, som sier effekten av de nye skipene har svart til forventningene. Han vil ikke oppgi nærmere spesifiserte tall før børsen presenteres årsregnskapet til TFDS. Men også TFDS hadde en mager høst, med en nedgang på 11 prosent sammenliknet med Noe av dette skyldes tapte seilinger ved MS «Midnatsol» sine motorproblemer utenfor Florø, samt at MS «Trollfjord» lå i dokk en seiling. I julemåneden desember hadde Hurtigruten samlet en nedgang på over passasjerer, viser tall fra SSB. Rederiene har allerede innført tilbud om å ha bil med på reisen for 150 kroner en vei i håp om å få opp passasjerantallet fra januar i år. Rederiene tror nemlig et tilbud om å ha med gratis bil deler av 2002 førte til at en den gang hadde et historisk godt år for Hurtigruten passasjermessig. Likevel er det verdt å merke seg at heller ikke 5

9 2002 var bedre enn det rederiene trengte for å forsvare sine nye milliardinvesteringer MS «Trollfjord» og MS «Finnmarken». Totalt reiste mennesker med Hurtigruten i fjor, mens tallet for 2002 var passasjerer. Svaret på hvorfor vi har gått ned i 2003, er at året før var veldig godt. Vi hadde da et rekordhøyt besøk. I fjor gikk vi litt ned, men vi ser også at tallene har stabilisert seg på et veldig høyt nivå, sier Steinar Sæterdal, direktør for utvikling i OVDS. Men Hurtigruten måtte jo øke passasjerantallet og inntjeningen for å forsvare investeringene og kapasitetsøkningen? Jo, vi har mye igjen å gå på, men derfra til å overdramatisere blir feil, sier Sæterdal. Han sier de også har en økning i omsetningen, men vil ikke opplyse omsetningstall eller hvor stor omsetningsøkning for OVDS har hatt. Spesielt for vintertrafikken må vi få opp passasjertallene, men vi vet også at vi må være utholdende og langsiktig, sier Trengereid, som har stor tro på nordlysturer om vinteren. Både engelskmenn og japanere er aktuelle kjøpere. Begge rederiene sier de har en økning i antall passasjerkilometer, selv om antall passasjerer går ned. Dette fordi hver passasjer er lengre om bord. Begge rederiene har også hatt en økning i antall rundreisepassasjerer. Innfasingen av de tre nye hurtigruteskipene de to siste årene utgjør samlet en kapasitetsøkning på 13 prosent for Hurtigruten. Samme dag fant vi ytterligere detaljer på TFDS sin hjemmeside ( Hurtigruten i TFDS opprettholder det gode nivået fra rekordåret 2002, med en økning i antall passasjerer på 0,4 prosent i Omsetningen økte i samme periode med hele 16,8 prosent. Antallet passasjerer med TFDS sine hurtigruteskip økte fra i 2002, til i Det representerer en økning på 0,4 prosent. Samlet for begge hurtigruteselskapene TFDS og OVDS, var det en tilbakegang i antall passasjerer på tre prosent i rederiet hadde to færre seilinger i perioden, sammenlignet med året før. TFDS opplevde imidlertid også i fjerde kvartal en kraftig økning for de mest lønnsomme turene, med en omsetningsøkning innen rundreiseturer på 3,4 prosent i forhold til samme periode året før. Det var i fjerde kvartal 1600 flere på julebord på TFDS-skipene, i forhold til året før. Innen TFDS satsingsområde kurs- og konferanser var det en omsetningsøkning på 22 prosent i forhold til 4. kvartal året før. OVDS har ikke lagt ut kommentarer til sine tall. HAVØRN Det er mange som håper å se havørn når de reiser med Hurtigruten. I Bodø finnes det sågar en egen HAVØRNKLUBB som det går an på melde seg inn i (redaksjonen er medlemmer). Dagsavisen hadde følgende artikkel på sin hjemmeside søndag 15 feb 2004 ( Havørn (Haliaeetus albicilla) er vår største rovfugl. Den kan ha et vingespenn på nesten to og en halv meter, og veie sju og en halv kilo. Over halvparten av Europas hekkebestand holder til i Norge, og man regner med at det i Norge hekker rundt par. Havørnen er utbredt fra Vest-Agder og nordover langs kysten. I tidligere tider hekket den også i indre Oslofjord, og eksperter mener at det bare er et tidsspørsmål før den igjen blir å finne her. Havørnen ble totalfredet i 1968, da det bare var rundt 350 hekkende par igjen i Norge. Ørnens positur henger sammen med at den forsøker å markere seg og skremme vekk ravn og kråke viktige konkurrenter til åtselet havørnen hadde landet ved for å spise. Havørnen spiser hovedsakelig fisk, sjøfugl og åtsler. De gamle ørnene er svært stasjonære fugler, mens ungfuglene kan streife over store områder og også trekke sør- og vestover om vinteren. Havørnen kan ofte forveksles med kongeørn, men havørnen er noe større, har hvite halefjær og helt gult nebb. Hurtigruten i TFDS fikk en omsetningsøkning på 16,8 prosent fra 2002 til Det gode resultatet kommer blant annet fra betydelig økning i antall passasjerer på de lønnsomme rundreiseturene: Antallet passasjerer som reiste med TFDS hele strekningen Bergen Kirkenes Bergen, økte med 16 prosent i Antallet passasjerer som reiste såkalt halv rundtur, strekningen Bergen Kirkenes, eller motsatt, økte med 20 prosent, sammenlignet med året før. For fjerde kvartal i 2003 opplevde de to hurtigruterederiene en tilbakegang i antall passasjerer på 15 prosent. Nedgangen for TFDS alene var på 11 prosent, noe som dels skyldes at Foto: Fra internett 6

10 JULE-OG VINTERSTORMER OG DRAMATIKK PÅ KYSTEN Det var mye vind langs kysten før julen 2003, særlig nordpå. For mange som følger været, er desember selve storm-måneden. I løpet av én uke ble det sendt ut ikke mindre enn tre varsler om ekstremvær fra Meteorologisk institutt. Fra Nor-Cargo fikk vi høre at Berlevåg og Mehamn var uten Hurtigruteanløp en hel uke før jul. Nordgående Nor-Cargo-skip NORDVÆR anløp Mehamn og Berlevåg med ferskvarer slik at julebordet i Berlevåg en lørdag ble berget. Torsdag 11. desember kunne vi i Vesterålen Online ( lese følgende situasjonsrapport: Bølgene utenfor Vesterålen strekker seg nå i været som de reneste skyskrapere. På Vesterålsbankene og utenfor Røst er bølgehøyden meter. - En tankbåt er på vei sørover utenfor Vesterålen akkurat nå. Den går med 3 knop, forteller fiskerioffiser Stig Flått i KV Nord til Vesterålen Online. - Mindre skip søker nødhavn rundt omkring langs kysten. Flere trålere har blant annet trukket inn i Sortlandssundet og Hadselfjorden, forteller Flått. Det foreligger så langt ikke meldinger om skip som har problemer på grunn av uværet. Størst dramatikk var det utvilsomt på Stadthavet da M/S Midnatsol mistet fremdriften. Med kuling og en bølgehøyde på 8-10 meter drev hurtigruteflåtenes nyeste skip hjelpeløst med kurs rett mot skjærene Bukkethjuvane. Takket være at ankrene klarte å holde skipet og ikke minst en heltmodig innsats fra mannskapet under kaptein Arild Hårviks dyktige kommando, ble en katastrofe avverget. Nordgående M/S Polarlys passerer Bukketjuvane på Stadthavet på morgenkvisten 1. januar 2004 Foto: Trond I. Østgaard Passasjerene, mannskapet og skipet hadde utvilsomt en tøff natt. Senere samme dag valgte kaptein Tormod Karlsen på M/S Trollfjord å snu ute på Hustadvika pga. uvær, og de ble liggende værfaste i Molde til neste dag. Og uværet fortsatte også inn i julen. På selveste julaftenkvelden fikk M/S Nordlys det mer enn tøft ute på Folda på sørgeånde seiling. Vinden økte på og kom opp i orkans styrke med bølgehøyder på meter. Kaptein Grindvik vurderte det som tryggest å sette kursen til havs i stedet for å prøve å seile langs land og komme seg inn i beskyttet farvann. Fra et maritimt synspunkt var det sikkert en riktig vurdering. Deler av redaksjonen i ØHRV-nytt, Trond, tilbragte 16 juleferiedager om bord i Hurtigruten. 14 dager med M/S Polarlys og to med M/S Trollfjord. En fantastisk reise! Siden Trond forholdsvis lett blir sjøsyk, var det ikke helt uten en viss spenning han steg om bord i Bergen i M/S Polarlys den 20 desember. Men, hele seilasen opp til Kirkenes og tilbake til Bergen og opp igjen til Rørvik og tilbake til Bergen foregikk med så liten sjøgang at den ikke er verd å skrive om. Det var rolig og fin sjø hele tiden, samtidig som det var uvær mye av tiden både sør og nord for dem, men aldri der han var. Og det var han glad for. På Polarlys hadde han nemlig lugar helt foran i baugen, rett under brua, på dekk 5, og der ville evt. sjøgang vært høyst merkbar. Da lugarvinduet ble skalket med stormdeksel da de nærmet seg Folda på sør, steg spenningen, men det var praktisk talt havblikk da de krysset over. På nyåret var det også en del uvær langs kysten. Avisen Sunnmørsposten hadde følgende ramsalte beretning den 24 februar i år ( Tøff tur for hurtigruta. I sterk storm med orkan i kastene og ti meter høye bølger kjempet mannskap, 111 passasjerer og hurtigruteskipet M/S «Kong Harald» seg forbi det frådende Stadhavet. - Det gikk rimelig greit, forteller kaptein Halvor Vinje til Sunnmørsposten, idet hurtigruteskipet hadde lagt til kai i Ålesund i går. Halvannen time etter ruta og i «nødhavn» ved Containerterminalen i Skutvika på sørsida av Aspøya, fordi været gjorde det uforsvarlig å benytte hurtigrutas faste anløpssted på Skansekaia. Der fikk båt, mannskap og passasjerer en velfortjent pustepause, før neste strabas og ny storm i vente over Hustadvika. På veg mot Ålesund hadde hurtigruta gått forbi anløpsstedet Torvik, etter at værgudene tvang den inn Vanylvsgapet og gjennom Vartdalsfjorden, i stedet for den vanlige ruta utaskjærs. Noen timer tidligere hadde hurtigruta passert det fryktede Stadhavet, i sterk vestlig storm med orkan i kastene og ti meter høye bølger. Om bord var det blant annet 80 utenlandske turister på rundreise, mange av dem tyskere. Med kraftig sjø og store bevegelser i skipet, ble flere av passasjerene redde da det sto på som verst. - Det er forståelig at folk ble redde, dette er jo ukjent og skremmende for de som ikke er vant til slikt. Dessuten var det mye sjø og sterk vind. Det er ikke ofte vi har slikt vær, selv ved Stad. Det er faktisk en god del år siden jeg selv opplevde det sist, forteller kaptein Vinje, som selv sto ved roret forbi Stad. Han forsikrer imidlertid at passasjerene aldri var i noen fare under turen fra Måløy til 7

11 Ålesund i går formiddag. - Dette var helt trygt, ellers ville vi ikke gjort det. Men vi hadde ikke gått forbi Stad i dette været på nattetid, sier den erfarne kapteinen. Passasjerene som ble redde, ble tatt godt hånd om, forteller han. - Når slikt skjer, så gjør vi det vi kan for å hjelpe og berolige passasjerene. Jeg hadde blant annet et par stykker oppe på broa og fikk snakket med dem. koloritten av den lokale kulturen, noe et cruiseskip vanskelig kan nyttiggjøre seg, sier Trengereid, helt avslappet overfor trusselen fra RCCL. Det er ingen selvfølge at Hurtigruten skal ha monopol på Norges vakreste sjøreise, sier RCCLs Norden-sjef Magnus Wrahme til VG. Royal Caribbeans første cruiserute ut fra Oslo til våren tror han bare er starten på et større RCCLengasjement i norsk og skandinavisk farvann. - Vi vurderer å seile mellom Oslo og Nordkapp fra mai til september med en av våre yacht-cruisere i Radiance- eller Vision-klassen ( passasjerer), sier Wrahme. Foto: Sunnmørsposten CRUISEREKORD Det meldes om rekordmange anløp av cruiseskip i de største havnene i Norge for sommeren De største anløpshavnene, Oslo, Bergen og Geiranger samt Honningsvåg/Nordkapp, har alle solid økning fra i fjor. Tromsø gleder seg også over gode tall, samt ikke minst over at cruisesesongen er utvidet, med anløp i september - for aller første gang. Verdens største cruiseskip, Queen Mary 2 (QM2), skal besøke Geiranger den 15. juli, Ålesund 16. juli og Bergen 17. juli. Likeledes kommer legendariske Queen Elisabeth 2 (QE2) til Ålesund 14/6, 24/6 og 23/8 samt til Trondheim 25/6. Både QM2 og QE2 eies og driftes av rederiet Cunard. To av de mulige skipene som kan komme til å trafikkere norskekysten, hhv. Brilliance of the Seas (Radiance-klassen, tonn, 292 meter lang og 32 meter bred) og Splendour of the Seas (Vision-klassen, tonn, 264 meter lang og 32 meter bred). Foto: hjemmesiden til RCCL ( Varmere farvann Utpå høsten trekkes cruiseskipet ut og overføres til varmere farvann. Det betyr at Hurtigruten blir alene om å trafikkere norskekysten gjennom høstog vinterstormene, med nesten passasjertomme skip. - Et frø er sådd. Skal vi få utnyttet den nye, store tonnasjen vår i årene fremover, må vi tenke nytt. Å gjøre Norge og norskekysten til «Europas Alaska» er en ide' vi vil utvikle, sier Wrahmé. M/S Queen Mary 2 på jomfruturen Foto: Fra internett NY KONKURRENT I SOMMERLEIA? Avisen VG kunne den 3. desember i fjor fortelle at Cruisegiganten Royal Caribbean (RCCL) vil ta opp konkurransen med Hurtigruten om å tilby sommercruise langs norskekysten, fra Oslo til Nordkapp. - Et slikt cruise kysten rundt blir først og fremst i konkurranse med cruisebransjen selv. De vil aldri kunne bli en direkte konkurrent til oss, sier hurtigrutedirektør Arne Trengereid i TFDS, det ene av hurtigruterederiene, stadig i følge VG. - Hurtigruten seiler på konsesjon, med et rendyrket konsept der vi er innom 6-7 havner hvert døgn (34 i alt). Vi har også lokaltrafikken og cargoen, og har - Er dette bare tanker i ditt eget hode, eller er egne cruise langs norskekysten noe man snakker om høyere opp i RCCL-systemet? - Dette er ideer våre internasjonale ruteplanleggere allerede sitter og jobber med, bekrefter Wrahme. Som mener at Hurtigruten altfor lenge har fått lov til å selge sine sjøreiser internasjonalt uten konkurranse. Med nye skip i «cruise light»-klassen og salgskontor på Manhattan har Hurtigruten skapt ny og voksende interesse for den flotte norske kystopplevelsen, og det er her RCCL vil inn og stjele markedsandeler. Allerede i dag anløper internasjonale cruiseskip 35 norske havner, men det er som del av cruise til flere land. Det Nordens RCCL-sjef snakker om nå, er egne «kysten-rundt-cruise», trolig med anløp i København for å plukke opp en påkrevd andel amerikanske passasjerer. Dårlige flyforbindelser USA-Norge gjør at de må flys inn via Danmark. Oslo, Bergen og Geiranger er selvskrevne anløpshavner, trolig også Ålesund, Lofoten og Tromsø. -Nordkapp har en enestående klang internasjonalt, og må opplagt med, mener 8

12 Wrahme. Lenger nord har han ingen planer om å gå. HERAS FORLIS I HAVØYGAVLEN Fra medlem Toralf Wallenius i Kjøllefjord har vi mottatt følgende: Jeg har et blad Ultima Thule hvorfra jeg har sakset M/S Hera s skjebne. Jeg reiste faktisk med skipet et par ganger som 9 åring Tenkte dere ville lese dette. Vi gjengir artikkelen vi mottok fra Thoralf Wallenius i sin helhet, og den er skrevet av Ellinor Frantzsen. D/S Hera Foto: Per Lillehagen fra BDS-plansje Et 55 års minne: *storm og snøkov* Hera på grunn natt til 18. mars 1931 *Redningsbåtene knust* Svømte i land med redningsline * 56 berget i redningsstol * 7 omkom * Bål i bergklippe * Over fjellet etter hjelp * Brakk beinet og omkom * Havøysundværinger til unnsetning * I tau opp lia * Hera brakk i to * De skipbrudne tatt hånd om * 4 druknede i Garpholvika * Minnehøytidlighet i Breisundet * Kongens gullmedalje i edel dåd * Heralia og Jernbergvarden* Alf Evensen fra Hammerfest var passasjer på Hurtigruteskipet Hera den stormfulle natta for 55 år siden. Han ble den gang intervjuet av Vest- Finnmark Arbeiderblad, og slik skildrer han det tragiske forliset, der 7 menneskeliv gikk tapt. Utpå natta satte det inn med sterk storm og snøkov. De passasjerene som hadde lagt seg, ble plutselig vekket av et par tunge støt da skipet tørnet mot land. De fleste sprang med en gang på dekk, men det oppstod ingen panikk. Klokka var da omkring Da folk var kommet på dekk, ble det gjort forsøk på å sette ut redningsbåtene. Det viste seg imidlertid umulig å få båtene på sjøen, da de i den voldsomme sjøgangen ble kunst imot skipsiden. Skipet annenstyrmann, Einar Ramm fra fana ved Bergen, tilbød seg å svømme i land med redingsline, og klarte det etter et par forgjeves forsøk. Den høye sjøgangen vanskeligjorde redningsarbeidet. En for en ble passasjerene og mannskapet halt i land, men redningstolen var like meget under vann som over på grunn av at skipet stadig kastet på seg, og redningsarbeidet tok to og en halv time. Tre dampskipspiker, en kokk og en handelsreisende mistet taket i redningslinen og falt ut av stolen og druknet. Den norske konsulen i Petsamo, Raumeino, hadde tatt sin tre år gamle datter i armene da han ble halt i land. Han mistet imidlertid taket når stolen gikk under og den lille ble borte i brottene. Frøken Forberg fra Hammerfest falt også ut av redningstolen, men hun klarte å svømme til land hvor hennes bror fikk trukket henne opp. De siste som forlot skipet var kaptein Aslak Lose og førstestyrmannen. Da alle var kommet i land, gikk de over et berg, hvor de fant en liten fjellklippe. De klarte å få tent et bål så de fikk litt varme. De fleste var nokså medtatt etter strabasene, - verst var det for fyrbøterne som hadde vakt under forliset, de hadde bare tynne klær på seg. Fire skiløpere som hadde deltatt i et kretsrenn i Gamvik, Bjarne Olsen, Ove Klykken og Gunnar Aakerø fra Hammerfest, og Alfred Sivertsen fra Alta tilbød seg å prøve den vågsomme turen over fjellet til Havøysund etter hjelp. Det var kraftig snøstorm, og like før redningsmannskapene kom, hadde en gruppe på 8-9 stykker bestemt seg for å gå etter dem. Blant disse var gamle smed Iver Jernberg fra Balsfjord. Et stykke opp i fjellet falt Jernberg og brakk et ben, og ledsagerne måtte ta la ham ligge igjen. Dessverre omkom også han. Det var på skipperens vakt at ulykken skjedde. Skipperen var på brua og det var nødkikk på bakken. Det var voldsom storm og snøkov. Under sjøforklaringen i Hammerfest 20 mars kom man fram til at sterk strøm som økte etter hvert som uværet tiltok satte skipet tilbake i kurslinjen, og ble årsaken til grunnstøtningen. Da skiløperne tok seg ned til Havøysund gikk budet om den forferdelige tragedien som hadde skjedd som ildebrann ut i bygda. Mest menn, men også noen kvinner la av gårde mot Gavlen i uværet, noen hadde med seg ulltepper, andre kjelker med ulltepper. Det var dårlig med skiutstyr i den tida, så det var bare å grynne oppover i snøskavlene. De aller fleste som var med på redningsaksjonen er borte nå, men Håkon Mathisen, 78 år, husker ennå denne marsdagen i 1931: Hvem som kom med budet husker jeg ikke, men vi starta herfra i 7-8 tida om morgenen. Lensmann Høydahl var vel den som ledet hjelpeaksjonen. Jeg dro sammen med bror min, Reidar, og Erling Mikkelsen. Vi hadde med hver sin hespe tau, vi regna med at det ville bli bruk for det. Hvor hen der ute i Gavlen Hera hadde gått på visste vi ikke sikkert, bare at det måtte være på austsida siden folk hadde kommet seg opp. Det var mye folk på vei foran oss, vi var vel omtrent 40 personer fra bygda som var med er opp. Det var et forferdelig syn som møtte oss. Sjøen var kolossal, og det store skipet rulla frem og tilbake i brottene. Det lå en engelsk tråler utenfor i Breisundet, men det var ingen mulighet for dem å gi noen hjelp, men de ble nå liggende der ei stund utover dagen, de så jo at det var kommet folk til for å hjelpe de skipbrudene. 9

13 Vi bela tauet rundt et berg, og noen gikk ned for å hjelpe til med oppstigningen. Det var den ytterste plassen mot Gavlen hvor det er mulig og komme seg opp, litt lengre vest hadde det ikke vært fotfeste engang - bare bratte berget rett i havet. Jeg ble igjen opp for å ta imot folk, og den første som kom opp var en fyrbøter. Han hadde bare tøfler på bena og en tynn jakke. Han frøs forferdelig, det var bare å vrenge av seg frakken og kle på han, før vi gav oss i vei ned fjellet. Den andre jeg fulgte ned var ei eldre kone som var på tur til sykehuset i Hammerfest. Det var så vidt liv i henne da vi fikk henne inn på Øytun. Flere var jo eldre folk som var nokså forkommende når de kom seg opp lia, noen måtte fraktes ned med kjelke. Heldigvis var det ikke skaresnø så det gikk ganske greit med opptigningen. Sverre Isaksen bodde på den tiden i Hallvika, han var bare 16 år gammel. På den tiden var rekved et viktig tilskudd som brensel, særlig i uvær kunne det være mye som rak i land, derfor var han tidlig oppe den morgenen. Det gjaldt å komme først i rekvedfjæra. Mor hadde sett noe rødt som fór forbi kjøkkenvinduet da hun sto opp, men vi tenkte ikke noe på hva det kunne være, forteller han. Det var et grusomt vær, jeg måtte holde meg fast i et gjerde for å komme over mot Garpholvika, så langt det gikk. Videre var det bare å legge seg ned på kne og krype over eidet og ned bakken mot fjæra. Det første jeg så når jeg kom ned i vika var en rød livbåttank, og da skjønte jeg at det måtte ha skjedd et forlis. Fjæra var full av vrakgods, jeg tenkte først at det var en av de engelske trålerne som hadde forlist, de hadde hvite gummistøvler. Men da jeg kom nærmere så jeg at det var en kvinnekropp med bare et nattlinnet og et livbelte på seg. På livbeltet stod det malt Hera og da skjønte jeg at det hadde skjedd en forferdelig ulykke. Det bar hjem i full fart for å varsle far min, og sammen med to naboer ga vi oss i vei tilbake, men vi fant bare dette ene liket. Senere utover dagen spaknet været noe, og da vi igjen kom til Garpholvika fant vi to til. Enda en ble funnet senere på dagen, mens tre aldri ble funnet. Havøygavlen ser vi på styrbord side rett før innseiling til Havøysund. Vindmølleparken er av helt ny dato Foto: Per Lillehagen Tredje gangen jeg kom opp på Gavlen var vel klokka blitt ca , da var alle kommet opp. Vinden hadde spakna utover dagen, og snøfokket gav seg også. Da var Hera brukket av på midten, akterskipet var gått ned. Av de som ble berga var det så vidt jeg vet ingen som strøk med av skader de pådrog seg under forliset, men det var en som brakk benet, Jernberg omkom oppe på fjellet. Han frøs i hjel ved siden av den varden som står på Gavlen. Det er nifst å tenke på at hadde de som var i lag med han fortsatt i den retninga som de hadde for å treffe på den varden, så ville de kunne gått utfor på den andre siden. Det er ikke lange stykket fra varden til det bærer utfor og rett og slett ned i havet på innersiden også. For det lille øysamfunnet ble Heraforliset en opprivende hendelse som gjorde et sterk inntrykk på alle. Omtent 1/5-del av befolkningen hadde vært med i hjelpeaksjonen på Gavlen, sikkert enda flere hjalp til med å ta hånd om de skipbrudene da de kom ned til bygda. Da sydgående hurtigrute neste dag kom opp og hentet dem, var nesten alt folket møtt opp på dampskipskaia for å se dem vel av gårde. Dampskipsselskapet (Bergenske, red. anmerkning) holdt kort etter en minnehøytidlighet i Breisundet og det ble lagt ned krans like utenfor vraket av Hera. Styrmann Einar Ramm ble kort tid etter dekorert med Kongens medalje for edel dåd i gull for sin bragd. Høsten 1939, i det første krigsåret, gikk han ned med et av Bergenske DSS s skip i Nordsjøen. Vraket av Hera lå i mange år før havet malte det i stykker og dro det ut på dypet. Lia der folket tok seg opp har siden hatt navnet Heralia, og varden på Gavlen ble på folkemunne å hete Jernbergvarden, navn som for alltid vil være knyttet til denne store tragedien. De skipbrudne ble tatt hand om på Øytun Ungdomskole og i Raschgården da de kom ned til bygda. Hjørdis Majala forteller at hun om morgenen fikk beskjed om å komme og hjelpe til i Raschegården. Hun viste ikke om forliset før hun kom dit, da var noen allerede kommet dit, og utover dagen ble det ganske fullt i huset. Det ble fyrt godt i alle rom, klær og mat ble brakt til veies. Store gryter med betasuppe ble kokt, og det var heller ikke mangel på hjelpende hender fra bygdefolket utover dagen. Mange var så forkomne at det tok lang tid før de kom til hektene igjen og kunne tro at de var berget. 10

14 Minnestein om D/S Hera ved kaia i Havøysund Foto: Per Lillehagen M/S SANCT SVITHUN Fra medlem Kaare Kroppan i Trondheim (medlem nr 10) har vi mottatt følgende beretning: Med dramatikken i forbindelse med Midnatsols nestenforlis ved Bukketjuvane*) på Stadt like før Jul kan det være på sin plass å minne om tragedien på Folla i Jeg har selv ligget med motorhavari i tung sjø med min 25-foter på samme stedet, og var slett ikke høg i hatten, men hadde VHF-forbindelse både med daværende Florø og Ålesund Radio som ga meg fullt beredskap. Jeg fikk også motoren i gang igjen, og kom meg rundt Stadt og inn Vanylvsgapet. Nå planlegges nedleggelse av Ørland Radio som mottok Maydayanropet fra Ms Midnatsol! Det må jo bare ikke skje! De folka kjenner Vestlandskysten og kan jobben sin!! Jeg skrev i forrige nummer en artikkel om Erling Jarl. Vil i dag ta for meg Erlings søsterskip Sanct Svithun. Hun var en av de fire Italia-båtene og ble etter loddtrekning tildelt Det Stavangerske Dampskibselskap. En vakker båt med Stavangerskes baugmerke og tre røde ringer på skorsteinen. Dette var rederiets andre båt med dette navnet. Den første, D/S Sanct Svithun, (bygget i Gdansk 1927) ble den 30. sept som sørgående Hurtigrute bombet av 6 britiske fly, kom i brann og satt på land på Kobbeholmen ved Buholmen lykt utenfor Ervik på nordvestspissen (Kjerringa) på Stadtlandet. 19 besetningsmedlemmer, passasjerer og tyskere omkom. Folk fra Ervik reddet ved en nærmest ufattelig redningsdåd, 75 personer fra det brennende vraket i et forrykende uvær! Det ble senere bygget et minnekapell i Ervik og der henger Svithuns skipsklokke. Vel verd et besøk! Hurtigruten passerer ganske nær land(buholmen) i 9-tiden om morgenen før den dreier østover mot Torvik. Vel, det var Italiabåten M/S Sanct Svithun jeg skulle fortelle om. Den 8. juni 1950 la hun ut på sin første tur i Hurtigruten med Samuel Alshager som skipper. Han sto om bord til 1956 da Johannes A. Kleveland tok over. Båten hadde som de fleste hurtigrutene diverse grunnberøringer og uhell, men den 19. oktober 1962 førte kaptein Kleveland henne i ruta nordover fra Bergen. Han skulle pensjoneres etter denne turen og påtroppende skipper Oddleif Anker Pedersen var om bord som passasjer. Dette var i all hemmelighet for Pedersen hadde ikke den ansiennitet som krevdes for å bli hurtigrutekaptein i selskapet. Den faste losen hadde bedt seg fri denne turen og skulle få avløsing i Trondheim hvor Karl Tysnes skulle komme om bord. Som passasjer var også Stavangerskes skipsinspektør Hilmar Dahle. En fjern slektning av meg, Knut Borge samt en god venn sangeren, Arne Bjerge var også om bord. Arne skulle til Rørvik med et reklameshow for Margarinsentralen sammen med Lillemor Schønberg-Erken! (Den eldre). Som jeg har nevnt tidligere var jeg utdannet telegrafist i Forsvaret, og av den grunn satt jeg ofte hjemme i Trondheim og hørte på fiskeribølgen hvor Oslo Kringkaster sendte kontinuerlig nyheter på morse. Søndag 21. oktober 1962, fikk jeg inn S.O.S. og MAYDAY fra nordgående Hurtigrute, Ms Sanct Svithun som hadde gått på grunn og ba om øyeblikklig hjelp. Sørgående Hurtigrute Ragnvald Jarl, med kaptein Olav Fjeld lå ved kai i Rørvik og gikk øyeblikklig ut for å assistere. Kommunikasjonen gikk nå på radiotelefoni over den nå nedlagte Rørvik Radio. Etter hvert kom også Bergenskes 15-miler MS Ursa med i redningsarbeidet. M/S Sanct Svithun Foto: Adresseavisen Svithun hadde oppgitt sin posisjon til Bondefallet, som omtrent ligger i den leia hvor båten skulle gå. Ursa og Ragnvald Jarl fosser begge av gårde til den oppgitte posisjonen, men der var ingen Svithun! Men den sendte fra radiorommet, så den kunne ikke ha sunket! Det ble nå opprettet en redningssentral ved Rørvik Radio, og en armada av fiskebåter ble sendt ut på leting. Redningskøyta R/S Willy Wilhelmsen skulle ligge i Abelvær, men der var hun ikke! Hun lå i Kristiansund for overhaling! Rettet kritikk mot Redningsselskapet da det samme gjentok seg ved Sleipnerulykken ved Bloksen den 26.november Redningskøyta var ikke der den skulle være. Hadde de hatt back-up for disse båtene kunne mange, mange menneskeliv vært spart. Så vidt jeg vet og har observert er rutinene endret slik at hvis en skøyte tas ut av tjeneste vil en annen overta stasjonen. La meg gjøre en lang historie kort. Svithun gikk på feil kurs omtrent en time, delvis med redusert fart før den grunnstøtte på Oksen ca 3 nautiske mil SW av Nordøyan fyr kl Hva som hadde skjedd ble ikke klart før fyrvokter Nygaard ved Nordøyan ringte redningssentralen og fortalte det var kommet overlevende til fyret. Min venn Arne Bjerge omkom, mens Knut Borge fortalte at de hadde vært i samme livbåt som ble kastet rundt. Knut som var ung og sprek begynte å svømme i retning av en holme sammen med en 18 år gammel lugarpike som het Gisela Nygård. De hadde faktisk presentert seg for hverandre i sjøen! Ved holmen klarte Knut å kravle seg opp, men da han skulle hjelpe Gisela glapp taket og hun forsvant i brenningene og omkom sammen med de 40 andre. 11

15 Rormann Karlsen forteller i ettertid at da Svithun sank var det mennesker som hadde samlet seg bak på båten som nå sto med baugen dypt i sjøen etter den var glidd av grunna. Dørken var så bratt at jeg måtte klamre meg fast til akterlanterna. Vi hadde klargjort en flåte som vi skulle redde oss på når skipet gikk ned. Vi klarte en storsjø, men neste bølge feide oss alle og flåten på havet. Jeg dukket omsider som et mirakel opp under flåten. Der satt allerede en kollega Jarle Hans Sørensen. De to unge mennene trakk de andre om bord i flåten. I to timer gikk det bra gjennom brenning og brått. Men flåten tok inn vann og alle måtte over på den ene siden. Skulder ved skulder satt de i mørket der ute ved Nordøyan. Tannlege Adolf Oxsaas fra Rørvik, satt ved siden av Karlsen. Han ble gradvis svakere og nynnet på en religiøs tone. Etter en stund ble han veldig tung ved siden av meg. Vi skjønte alle hva som hadde skjedd, sier Karlsen. Utpå morgenkvisten ble de skyllet i land på en holme og senere reddet av mannskapet på fiskebåten Vito I Rørvik ventet sjøforklaring og identifisering av døde kollegaer. Karlsen grudde fælt for sjøforklaringa, men syntes det gikk greit. På 60 tallet var psykisk kriseteam et ukjent begrep, men Karlsen har to gode minner fra tiden i Rørvik. Vi ble bedt hjem til fru Oxsaas på jordbær og fløte. Her pratet vi ut om det som hadde skjedd med hennes mann. Da jeg dro fra Rørvik kom en fra sjøforklaringa muligens var det Kufaas som hadde ledet den bort til meg og stakk til meg 30 kroner. Det gikk jo greit. Så får du ha det bra sa han til ungdommen før han gikk. Vi kan vel vanskelig forestille oss hvordan det var å prøve å overleve i et iskaldt frådende hav en mørk oktobernatt. 41 mennesker mistet livet i dette mest gåtefulle og mørkeste kapitel i Hurtigrutens historie. Stavangerske bestilte etter tapet av Sanct Svithun et nytt skip ved BMV i Solheimsviken som fikk navnet Kong Olav. Det sier seg selv at rederiet betenkte seg ved eventuelt å kalle en ny båt opp etter Stavangers skytshelgen Sanct Svithun. Den 11. mai 1964 gikk Kong Olav sin første tur i Hurtigruten fra Skoltegrunnkaien i Bergen med Kaptein Ledre som skipper. Thormod Aune har skrevet en meget leseverdig bok om forliset som heter Mayday fra Sanct Svithun Den er nok ikke å få kjøpt, men kan sikkert lånes på bibliotekene. Situasjonen på Haiti er eksplosiv og kan fort komme helt ut av kontroll. Nå vil Norge ta de stridende partene med på en fredsseilas. Konflikten mellom opposisjonen og det sittende regimet under president Jean-Bertrand Aristide har ført til en rekke sammenstøt og drap. Opposisjonen krever presidentens avgang, noe han så langt har avvist. Tirsdag lovet imidlertid Aristide å skrive ut nyvalg innen seks måneder, men opposisjonen er negativ til utspillet. Det er mot denne bakgrunnen at norske krefter tar initiativ til et nytt møte mellom Haitis stridende parter, nærmere bestemt om bord i Hurtigruta langs norskekysten. - Dette blir en oppfølging av tidligere møter vi har hatt, sier spesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp. Skauen har sammen med byråsjef Kristin Hoem Langsholt i Utenriksdepartementet hovedansvaret for å drive fram den norskfinansierte dialog- og forsoningsprosessen mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Forsoningsarbeidet mellom de to landene pågår fremdeles, selv om hovedvekten nå legges på de interne forholdene på Haiti på grunn av den politiske uroen. - Det er på Haiti skoen trykker mest, sier Skauen. Såkalte nøkkelpersoner fra Haiti og Den dominikanske republikk har allerede møttes i Norge ved noen anledninger, senest i september. De norske tilretteleggerne håper at møtet på Hurtigruta kan finne sted i begynnelsen av mars. Den spente politiske situasjonen på Haiti er knyttet til den omstridte presidenten Jean-Bertrand Aristide. Aristide, som i 1994 ble gjeninnsatt som Haitis president etter en amerikansk militærinvasjon, synes i dag stadig mer isolert. I dag tar den tidligere presten «nær sagt bare imot beskjed fra Vårherre selv», har Petter Skauen tidligere uttalt. KRAFTUTBYGGING I TROLLFJORDEN? *) Hurtigruten går tett opp under Bukketjuvane De ser ut som en rekke pigger som så vidt stikker opp av havet. De hadde nok revet Midnatsol i småbiter dersom hun hadde havnet opp i dem. KAN HURTIGRUTEN SKAPE FRED PÅ HAITI? På hjemmesiden til avisen VG (vg.no) kunne vi i midten av januar i år lese følgende, basert på en melding fra Norsk Telegrambyrå (NTB): M/S Nordnorge på vei inn Trollfjorden Foto: Hurtigrutens hjemmeside ( På hjemmesiden til Dagsavisen fant vi følgende torsdag 5. februar i år ( 12

16 Høyres stortingsgruppe sier ja til miljøinngrep i Lofoten som regjeringen sier nei til. Sammen med Frp og Ap kan det gi flertall for en større utbygging ved den kjente turistattraksjonen Trollfjorden. Høyres gruppemøte på Stortinget i går ønsker utvidelse av vannkraftkraftverket i Trollfjordvassdraget i Lofoten. Dermed kan regjeringen gå på et miljømessig nederlag når Stortinget behandler denne saken før påske. Regjeringen Stoltenberg sa før jul i 2000 nei til utvidelse av Trollfjord kraftverk. Denne avgjørelsen ble så klaget inn for Bondevik II-regjeringen, som heller ikke vil være med på å utvide kraftproduksjonen i det omstridte området på Austvågøy i Hadsel kommune i Nordland. Leif Frode Onarheim (H) kommer med et forsiktig spark til regjeringen: - Høyres fraksjon i energi- og miljøkomiteen stiller seg noe undrende til at klagen ikke er tatt til følge. Derfor vil vi «gå en runde» for å se om denne saken kan reverseres. Dette er en liten sak, men vi synes regjeringens begrunnelse for avslag er litt tynn, sier Onarheim til Avisenes nyhetsbyrå (ANB). Han har sans for det mildeste utbyggingsalternativet. Dermed kan det bli flertall for utvidelse av Trollfjord I kraftverk i Hadsel kommune. Etter det ANB erfarer, vil nemlig både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet si ja til en utvidelse. Dette står i kontrast til at hensynet til natur og miljø ble tillagt avgjørende vekt da utbyggingsplanene ble avvist i Norges Vassdrags- og energiverk har anbefalt alternativet som innebærer at Trollfjordvannet heves 4,7 meter og at Blåskavlelva overføres. Dette vil øke produksjonen med 2,7 GWh i året, altså en dobling av dagens produksjon. Blåskavlen er et av de få kystnære breområdene i regionen og regnes som en naturperle. Trollfjorden er internasjonal kjent turistattraksjon, spesielt kjent siden Hurtigruta kjører gjennom fjorden. Elveleiet i Trollfjorden er allerede tørrlagt det meste av turistsesongen, så økt regulering vil ikke endre nevneverdig på denne situasjonen. På den annen side vil redusert vannføring i Blåskavlelva bli godt synlig fra riksveien i Higravfjorden. NYTT PÅ NETT Hurtigruten fikk nye hjemmesider på internett torsdag 22. januar i år. Vi gratulerer med fin layout, rask respons og artige nyheter. BRA! ( En av de fine nyhetene vi har registrert er et kart som oppdateres hver tredje time og som viser hvor de ulike skipene til enhver tid befinner seg. OVDS har også styrket sin hjemmeside ( Her er det ikke innhold og layout som er ny, men responstiden. Før gikk den temmelig tregt, men nå er den rask og fin! BRA! HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Dag bakka jr. Hurtigruten - Sjøveien mot nord Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab hadde de første årene seilt i Hurtigruten med Erling Jarl og Olav Kyrre. Sistnevnte var imidlertid noe større enn de øvrige i ruten, og rundt årsskifte 1902/03 ble den byttet ut med Haakon Adalstein. D/S Haakon Adalstein Foto: Per Lillehagen fra NFDS plansje Haakon Adalstein var ett av selskapets eldste skip, levert i september 1873 fra C. Mitcell & Co i Walker on Tyne. Det var bygget for selskapets rute mellom Hamburg og Nord-Norge som kombinert passasjerog godsruteskip. Som nytt var det 679 btr. og på 180 fots lengde med maskineri av compoundtypen. Skipet var bygget som stormdekker med to gjennomgående dekk og med lasterom forut og akter. Etter at Haakon Adalstein i mange år hadde gått i kystruten mellom Oslofjorden og Finnmark, ble den høsten 1902 forhalt til Trondhjems Mek Verksted og påkostet en omfattende ombygging. Innredning, lugarer og salonger ble omarrangert og fornyet, og slik tok Haakon Adalstein seg nå ut som et moderne skip med sertifikat for 213 passasjerer. Maskineriet ble byttet ut med en trippelekspansjonmaskin på 750 ihk, som sammen med nye kjeler gav bedre fart og mer økonomisk kullforbruk. Til tross for at Nordenfjeldske hadde Hurtigrutens første spesialbygde skip, fulgte selskapet en mer varsom linje enn Bergenske og Vesteraalske i valg av materiell. De seks skipene som selskapet satte inn mellom 1889 og 1925 var alle eldre skip som ble bygget om for ruten. Våren 1905 og 1907 gikk den også i Finnmarksruten mellom Vardø og Tromsø som avløser for Kong Halfdan. Gjennom årene var det også ute for en del havarier, men må ha vært et sterktbygget og solid skip. Etter at Hurtigruten ved slutten av 20-årene hadde fått store skip som Dronning Maud og Haakon VII, kunne ikke gamle Haakon Adalstein lengre holde mål. På forsommeren 1930 ble den trukket ut etter 27 års tjeneste og avløst av Kong Gudrød. 13

17 Den kom nå over i en annen krevende fart, i konkurranse med dampskipet Skjærstad som Det Nordlandske Dampskipsselskab i Bodø drev i ekspressrute mellom Saltdal, Bodø og Trondheim. Nordlandske hadde også startet rute på Hamburg, og som mottrekk satte Bergenske og Nordenfjeldske inn Haakon Adalstein i samme rute som Skjærstad, men med 50 prosent lavere frakter. Fraktkrigen endte for retten som gav de store selskapene medhold. Gamle Haakon Adalstein mistet passasjersertifikatet i 1936, og den kom sine siste år under Nordenfjeldskes farger å seile som ren godsrutebåt. 9. april 1940 lå den i opplagt i Trondheim, men veteranen kom til å gjøre verdifull tjeneste i forsyningsfarten på kysten. I mars 1946 ble den atter lagt opp i hjembyen. Ole T. Flakke i Kristiansund kjøpte skipet i oktober 1946 for kroner og satte det i fraktfart under navnet Goma. På reise fra Ålborg til Gdansk med 271 hester kantret skipet og sank 10. september 1947, vest for Tylö på Hallands kyst, på 22 meters dyp. Mannskapet reddet seg, men hestene druknet. KUNST OG HURTIGRUTEN Hurtigruten er kjent for sin satsing på kunst om bord i skipene. Kunsten er en viktig del av innredningen og atmosfæren, og er i stor grad med på å gi hvert enkelt skip egenart og personlighet. Nå er flere av skipene åpnet opp for kunstutstillinger av kortere varighet. De to nyeste TFDSskipene, Trollfjord og Midnatsol, har eget område på øverste dekk som er avsatt til ambulerende utstillinger. Men OVDS har gjort mest ut av konseptet. M/S Finnmarken seiler nå som både utstillingslokale og tilbyr sågar også malekurs ombord. Og ikke nok med det, redaksjonen ble kontaktet av en kunstner i Drammen like etter at M/S Trollfjord var der på besøk der i høst. Han hadde lagt merke til at det var lagt opp til utstilinger, og kunne tenke seg å komme i kontakt for et mulig samarbeid. Under overskriften Verdens vakreste palett melder OVDS følgende på sin hjemmeside ( Nå kan du lære å male med verdens vakreste sjøreise som inspirasjon. To profesjonelle kunstnere stiller med sin kunnskap når MS Finnmarken forlater havnen i Bergen den 4. mars og den 17. april Hurtigruten har tatt steget videre for å vise at reiseliv og kulturliv er to sider av samme sak. En fysisk reise langs en av verdens vakreste kyststriper er nå også en reise i kulturens verden. I vintersesongen, november 2003 til og med april 2004, presenteres det hver måned på MS Finnmarken en "månedens kunstner" med utstilling om bord til beskuelse og salg. I seks måneder kan publikum se og kjøpe samtidskunst på høyt kvalitativt nivå. I tillegg kan publikum ta kurs i maling om bord. Kursene i akrylmaling vil starte i Bergen, gå via Kirkenes og avsluttes i Bergen igjen, med fire timer undervisning hver dag. Undervisningen tilpasses den enkelte og passer for alle, uansett nivå. Deltagerpris er kr Prisen inkluderer bordstaffeli, palett, pensler og farger. I tillegg kommer ordinær rundreisepris. Priseksempel Bergen-Kirkenes-Bergen fra kr pr. person, inklusiv helpensjon. For mer informasjon eller påmelding kontakt oss på telefon , eller se våre internettsider Kurs I: Avgang Bergen: 4. mars, MS Finnmarken Kursleder: Scott Thoe Kurs II: Avgang Bergen: 17. april, MS Finnmarken Kursleder: Pia Pedersen Laursdahl Og videre fant vi følgende på hjemmesiden til Hurtigruten ( Kunstskipet MS Finnmarken Hurtigruteskipet MS Finnmarken er gjennom sin utsmykning et flytende galleri. Nå forsterkes dette ytterligere ved at det arrangeres egne kunstutstillinger med Månedens kunstner om bord. I tillegg blir det arrangert to malekurs. Prosjektet Hurtigruten som kunstarena er utviklet i samarbeid med kunstsosiolog Kristin Josefine Wedset i Tromsø som prosjektleder. - Langs deler av kyst-norge har dessverre kunstnere ikke så store muligheter til å få vist sin kunst, da visningsaren aer mange steder mangler. Dette betyr at kunstnere må inn til sentrale strøk dersom de skal ha muligheter til å arbeide profesjonelt med kunst. At Hurtigruten MS Finnmarken åpner for flytende gallerivirksomhet og kan være tilgjengelig i 34 havner i kyst-norge, er en kunstpolitisk strategi for kunstnere og publikum. Kunstnere får sjanse til å vise sin kunst for et større publikum, og publikum får sjanse til, foruten å reise med Hurtigruten, å se kunst og mulighet til å kjøpe kunst på et høyt kvalitativt nivå, sier Wedset. Dette er kunstnerne som deltar i prosjektet på MS Finnmarken i 2003/2004: 14

18 Pia Pedersen Laursdahl 19. november desember (åpning i Tromsø) Tor Erdahl (Svolvær) 13. desember - 6. januar 2004 (åpning i Kirkenes) Patrik Entian (Bergen) 9. januar februar 2004 (åpning i Bergen) Jannik Abel (Oslo) 13. februar - 6. mars 2003 (åpning i Trondheim) Scott Thoe (Stamsund) 9. mars - 1. april 2004 (åpning i Honningsvåg) Synnøve Persen (Lakselv) 2. april april 2004 (åpning i Hammerfest) klar over hva som er salgbart. Verden er full av varme turistmål med sommer, men dette er jo bare eksotisk. Paret ville visst heller ikke motsette seg en aldri så liten storm på turen, så lenge den blir kortvarig. Med på turen fikk de et vennepar som egentlig hadde tenkt seg til syden, men som heller lot seg friste av vinterleia lange norskekysten. Hurtigrutedirektør Arne Trengereid i TFDS sier til avisen at målet er ti tusen japanske nordlyspassasjerer i løpet av fire år, samt en tilsvarende gruppe fra England. Et samarbeid med turistnæringen i Nord-Sverige og Nord-Finland for å utvide produktet og utveksle kunder, er også på programmet. VINTERTUR FRISTER UTLENDINGER Det er god plass om bord i Hurtigruten på vinterstid. Nå satser Hurtigruten på at kulde og håpet om å se nordlyset på nattehimmelen skal gi fart i vintersalget. Det japanske og engelske markedet er valgt som testmarked for en spennende kampanje nå i I et større sistesideoppslag i den rosa forretningsavisen Dagens Næringsliv tirsdag den 27 januar i år kan vi lese at journalist Kjell Evensen i avisens Trondheimsredaksjon har møtt en gruppe på 43 engelske passasjerer om bord i M/S Polarlys. Et engelsk par, som av bildet ser ut til å være i 30-årene, siteres slik: -Vi kan ikke tenke oss å ta sommerferien her. Vi er tiltrukket av det som er annerledes; snø, vinterlandskap og det vi har hørt om mørketiden i Nord-Norge. Vi har hørt at dagen har et blåskjær i seg. Får vi ikke se nordlyset, så er møtet med hverdagslivet langs leia i januar turen verd. For å være på den sikre siden har de bunkret opp med postkort med nordlyset over himmelen, som skal sendes til slekt og venner. Turen deres tar fem dager, med fly til Bergen, Hurtigruten til Tromsø og fly tilbake til England. HURTIGRUTEN I LUFTEN? I midten av februar kunne vi i mange av landets aviser lese at Widerøe og Hurtigruten har inngått samarbeid. Vi har klippet følgende sak fra avisen Fremover ( som utkommer i Narvik: Widerøes satser på Storbritannia, og har inngått avtale om samarbeid med Hurtigruten for å frakte briter til Bergen og det som kalles «verdens vakreste sjøreise». Det skjer etter at Widerøe for kort tid siden åpnet sin tredje faste rute til de britiske øyer denne gang fra Bergen til Manchester. Avtalen med Hurtigrutens britiske datterselskap Norwegian Coastal Voyage (NCV) innebærer å fly turister fra de fem byene Exceter, Bournemouth, Manchester, Norwich og Edinburgh på lørdager i perioden 22.mai til 31.juli, framgår det av ei pressemelding fra selskapet. - For Widerøe er avtalen et viktig fordi vi ønsker å satse med offensivt på ferie- og fritidstrafikken, og til og fra De britiske øyer. Denne avtalen vil gi selskapet spennende erfaring fra et marked vi ønsker å vokse i, sier rutesjef Peter Arvidsson i Widerøe. Han legger til at dette for Widerøe samtidig innebærer at selskapet får en bedre utnyttelse av flyflåten på dager med færre regulære avganger. M/S Polarlys på vintertur, her på nord i Ørnes Foto: Trond I. Østgaard Et annet par i samme gruppe sier det slik: -Vi er litt overrasket over at mange nordmenn spør oss hvorfor vi er her på vinteren. Jeg tror ikke dere er - Vi har lenge hatt etterspørsel etter direktetransport til Bergen fra ulike britiske byer. Folk vil gjerne slippe det ekstra bryderiet det er å måtte ta veien om for eksempel Heathrow. Salget for kommende sommer går svært bra, og vårt ønske er nå å kunne utvide samarbeidet med 15

19 Widerøe neste år, sier Laurence Hicks, leder for forretningsutvikling i NCV ifølge pressemeldingen. M/S LOFOTEN 40 ÅR Ærverdige M/S Lofoten har nylig fylt 40 år. Til jubilantens ære har den fått baksiden av denne utgaven av ØHRV-nytt, i et stemningsfullt bilde fra skipets jomfrutur for 40 år siden. Skipet fikk dessuten forsiden i forrige utgave. Gammel og ny tid møttes under innseilinga hvor fakiren om bord i den tradisjonsrike åfjordsbåten blåste flammer til ære for kystens sliter. Marsimartnan kunne ikke ha fått en bedre start. Med sol fra nesten skyfri himmel la MS «Polarlys» til kai til jubel fra tusenvis av feststemte publikummere. Kapteinen fikk til og med en rettelig marsj som trommet ut av høyttaleranlegget mens skipet la til kai. - Det er en ære å bli tatt i mot på denne måten. Det er tydelig at folk setter pris på at vi kommer, sa en fornøyd kaptein, Jon Olaf Klodiussen. Han og mannskapet hadde på forhånd hatt to vanskelige døgn på vei fra Bergen til Trondheim. - Det har vært tøffe forhold, derfor er det ekstra godt å få komme til Levanger i godvær og med masse folk på kaia. Også leder i martnaskomiteen, Karin Skogen, var smørblid i solskinnet. Det skulle bare mangle. Hun priset værgudene og takket alle som hadde møtt fram for å ta i mot hurtigruta. - Vi kunne ikke ha fått det bedre. Dette gir oss en pangstart, og jeg er rimelig sikker på at vi skal slå alle besøksrekorder, mente Skogen. Det betyr at hun venter over trøndere til Marsimartnan. M/S Lofoten ved kai i Torvik på vintertur Foto: Tor Arne Aasen, Ålesund I Dag Bakka Jr.s utmerkede bok Hurtigruten sjøveien mot nord har vi funnet fakta om jubilanten. Sin debut i Hurtigrutefart fikk hun med avgang fra Bergen 5 mars 1964 under kaptein Svein Eriksen. Skipet ble bygget på Akers mek. Verksted i Oslo, der Aker Brygge nå ligger. Dåpen fant sted ved sjøsettingen 7 september 1963, med Asbjørg Bergsmo fra Stokmarknes som gudmor. Skipet deltok i sin tid i Ekspressruten til Svalbard og har vært på vårtur til Lerwick på Shetland. Det ble bygget for Vesteraalske, som senere fusjonerte og ble dagens OVDS. I 1988 ble skipet kjøpt av Finnmark Fylkesrederi & Ruteselskap, men solgt tilbake til OVDS i M/S Lofoten ble tatt ut av ordinær rutefart for et par år siden (februar 2002), men har kommet tilbake på norskekysten i vinterhalvåret som erstatningsskip for M/S Nordnorge mens sistnevnte er i Chile/Antarktis. Skipet har mange venner i hurtigrutekretser! Foto: Adresseavisen MARSIMARTNA MED FOLKEFEST PÅ KAIA Adresseavisen i Trondheim hadde dette oppslaget den 26. februar i år ( Flere tusen martnasstemte trøndere tok i mot hurtigruta MS «Polarlys» på kaia i Levanger i går. Ordførerkjedet på Odd Thraning funklet ekstra mye i sollyset da han stolt loverte rundt på kaiområdet for å oppleve folkelivet. For her var det ikke bare levangsbygg å se. Folk fra hele Trøndelag hadde tatt turen til Levanger for å være med på martnasfesten. Og ordføreren visste hva han skulle svare da han fikk spørsmålet om hva han gledet seg mest til under Marsimartnan. - Det er å gå rundt å treffe folk. Det er hva jeg kaller det gode liv, mente 16

20 Thraning, før kapteinen tok med ham og Skogen på en liten omvisning inne i det som blir kalt det vakreste hurtigruteskipet av dem alle. Men det var ikke bare på kaia i Levanger at det var stappfullt med folk. Svært mange valgte også å bli med MS «Polarlys» fra Trondheim. Ombord fikk gjestene servert en gedigen frokost i tillegg til underholdning og moro både for små og store. Joan Hill fra Wales var på sin sjuende hurtigrutetur i Norge, og hun fikk for første gang i sitt liv prøve seg på folkedans. Hun var ikke vanskelig å be da Per Tore Holgersen i Røros folkedanslag ba henne opp til dans. - Dette var et minne for livet. Helt fantastisk, kommenterte hun etter svingomen. Per Tore Holgersen representerte også Rørsos Reiseliv og gledet seg til å delta på Marsimartnan. Neste uke drar han til Gregorimarknaden i Östersund. - Sammen med Rørosmartnan danner disse tre de såkalte Historiske markedene. Det viktigste for oss er at det blir oppmerksomhet rundt Midt-Norge. At det går bra for Marsimartnan, er bra for oss på Røros. Vi er ikke konkurrenter, men samarbeidspartnere. Det handler om å hjelpe og støtte hverandre, understreket Holgersen. Presis klokken kunne skipsfløyta til MS «Polarlys» høres over hele byen. Sakte men sikkert la skipet fra kai i Levanger med kurs for Rørvik og til slutt Kirkenes. I Bodø skulle den tapte tida være innkjørt, må vite. KAPTEIN BERGET FUGL OG FIKK DIPLOM Sunnmørsposten hadde følgende gladmelding den 9 februar i år ( Kaptein Alf Johannessen på hurtigruta Trollfjord handlet resolutt da en fugl kjempet for livet inne i en flytende plastpose. Han beordret lettbåten på sjøen og fikk berget andefuglen. MIMRETUR OVDS har arrangert mimretur tre ganger tidligere, for tidligere ansatte i rederiene og tilsluttende selskaper. Og i fjor fikk ØHRV-medlemmene delta til en pris med fantastiske 40% rabatt om bord i M/S Richard With. Et trettitalls medlemmer deltok. Fra OVDS i Narvik har vi dessverre fått signaler om at det ikke blir slik mimretur i år. Vi vet at mange medlemmer hadde håpet på mimretur i år også, men nå ser det ut til at vi må sette våre forhåpninger til at det blir satt opp mimretur et senere år. E-POST-ADRESSER ETTERLYSES Klubben sender fra tid til annen ut e-postmeldinger til medlemmene. Det er sikkert noen av dere som har e-postadresse, men ikke mottar disse meldingene. Da skyldes dette at du ikke er registret med e-postadresse i vårt medlemsregister eller vi har feil e-postadresse. De av dere som ønsker å registrere e-post adressen sin sender den til: p-lill@online.no Kaptein Alf Johannessen overvåker her innseilingen mot Drammen med M/S Trollfjord i november Foto: Per Lillehagen Dramaet på liv og død utspant seg i Ålesund 1. juledag i fjor, og lørdag ble han hedret for innsatsen fra Dyrebeskyttelsen. Sammen med mange andre var han fra Sjøgata vitne til at en andefugl kjempet for livet da den hadde viklet seg inn i en plastpose. Kaptein Johannessen ringte da straks til styrmannen ombord i Trollfjord og beordret lettbåten på sjøen, som kom til og fikk berget fuglen. Da brøt jubelen løs blant barn og voksne på kaikanten. Barna som gråt på fuglens vegne snudde tårer til glede. Denne historien kom Dyrebeskyttelsen for øret, og lørdag fikk de delt ut diplom til Alf Johannessen «for enestående innsats for å hjelpe dyr». - Dette er noe nytt vi har startet med, og dette er første diplomet, forteller Siri Relling i Dyrebeskyttelsen Norge. Ho kom ens ærend fra Oslo for å overrekke diplomet lørdag, og kaptein Johannessen kom ens ærend fra Finnsnes i Troms. - Når jeg forteller at jeg skal til Ålesund for å dele ut pris til noen som har reddet en fugl, så ler enkelte. Det kan være banalt for dem, men det var ikke banalt for fuglen som kjempet for livet. Det er så lett å ikke gjøre noe. Så lett å bare kjøre forbi når en ser et skadet dyr. Derfor vil vi hedre folk som Johannessen som bryr seg og reagerer med å handle, sier Siri Relling. - Veldig hyggelig å få diplom, sier Johannessen. Hurtigrutene er jo faktisk en del av beredskapen langs kysten. Vi kan hjelpe båter i nød, og vi kan hjelpe fugler i nød. 17