Trondheimsfjorden Interkommunale Havn

Transkript

1 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn ORKANGER - TRONDHEIM ORKANGER - TRONDHEIM Pirsenteret 7462 Trondheim tlf fax firmapost@trondheim.havn.no C DAFFYdesign foto: åge hojem - daffy design - trondheim havn ÅRSRAPPORT 2004

2 Orkanger havn med inntegnet fremtidig havneareal. HAVNEDIREKTØREN: En av hovedutfordringene i arbeidet med transport og samferdsel er samarbeidets kunst. Fravær av samarbeid har holdt fremtidsrettede løsninger på betryggende avstand, og kampen om midler har overskygget de regionale behov med den følge at samferdselskroner sies å ha rullet hovedveien ut av Trøndelag. Arbeidet med Trøndelagterminalen er bygget på samarbeid, og er verdiløst om dette fokus forsvinner. Godsstrømmer er som elver. De finner sin vei der motkraften er minst, og der motkraften er minst i et marked, er kostnadene lavest. Trøndelagterminalen som konsept er et godsstrømprosjekt. Godsstrømmer følger verken kommune- eller fylkesgrenser, men de må like fullt ha sine knutepunkt. Initiativtakerne til Trøndelagterminalen, og de mange som aktivt støtter prosjektet politisk og økonomisk ønsker et sterkt knutepunkt i Trondheim, i et nært samarbeid med Fiborgtangen. Dette vil bidra til kostnadseffektive løsninger for næringstransportene i regionen. Ikke bare gjennom rasjonell overføring transportmidlene imellom, men også som omlastingssentral for en optimal varedistribusjon innenfor den samme regionen. Vi mener det er gjort et solid forarbeid for å få samlet kreftene rundt dette arbeidet, og har håp om at næringslivet benytter den anledning samarbeidsprosjektet Trøndelagterminalen gir dem. Utviklingen i Orkanger Havn er også en frukt av samarbeidsvilje. Solid økning av trafikken, men også betydelige investeringer er resultatet av 2 års havnesamarbeid. Kvaliteten i dette samarbeidet skal fortsette og utvides i flere retninger. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Havnesamarbeidet mellom Orkdal og Trondheim har utviklet seg svært positivt, og i tråd med de forventninger eierne har satt. Hvorvidt den endelige organisasjonsformen er funnet er usikkert, og styret i TIH vil anbefale eierne å etablere samarbeidet som et interkommunalt selskap (IKS). En avklaring av dette spørsmålet antas å foreligge i løpet av 2005, samtidig som det vil være avklart om Stjørdal slutter seg til TIH. VIDEREUTVIKLING AV ORKANGER HAVN Det er også i 2004 foretatt betydelige investeringer på havneområdet i Orkanger. Nye arealer har vært etterspurt, og betydelig overskuddsmasse fra E 39 har vært tilført. I alt m3 steinmasse har gitt 20 dekar nytt havneareal. Det er gledelig å konstatere at de fysiske innretninger som er etablert som følge av sikkerhetskrav i havnene ikke har ført til konfrontasjoner med publikum, samtidig som det har ført til bedre arbeidsforhold for mange aktører på de ulike terminalene innebar et fremskritt for byutviklingen på Brattørkaia. Vi håper lokaliseringen av Sintef s havbruksrettede virksomhet trekker med seg annen virksomhet som har sin naturlige plassering i dette miljøet. Reguleringsplanarbeidet er satt i gang, og området vil fremstå som et av de mest spennende byutviklingsområder i årene fremover. Høy aktivitet og endring stiller store krav til den viktigste ressursen i Trondheim Havn, nemlig medarbeiderne. En stor takk til alle for enestående vilje og fleksibilitet. HAVNESTYRET: Wollert Krohn-Hansen havnedirektør Katodisk beskyttelse av kai 2. Avsluttende montering av anoder er fullført og anlegget med påtrykt spenning er satt i drift som planlagt. Investeringen er med på å forlenge levetiden for kaien med år. Utfylling sør og nord for kai 2. Totalt er dette arealet øket med 7 da. STYRELEDER Nils Arnt Lines NESTLEDER Arne Grønset Geir Knutzen Berit Rustad Knut Solberg Merethe Storødegård Ingvar H. Lorentzen Utfylling sør-øst for kai 4. Det er foretatt utfylling i sjø - 13 da nytt areal. Bygging av 300 meter ny havneveg med belysning. Veien er i 7m bredde som BK

3 GODS- OG TRAFIKKUTVIKLING For TIH samlet er det en godsøkning på 7 % og økning i antall skipsanløp på 6% sammenlignet med Skipenes størrelse (bruttotonnasje) fortsetter å øke, hele 11 % sammenlignet med forrige år. Detaljert for havneområdene Nyhavna, Brattøra, Ila, Trolla og Orkanger gir tallene et mer nyansert bilde. Over Nyhavna og Brattøra (Pir 1 og Pir II) er det samme aktivitetsnivå som 2003, mens havneområdet Ila hadde en nedgang på hele 18 % dog med noe økning av våtbulk over Trolla. Orkanger havn kan vise til en økning av godsmengden med hele 27 % og antall anløp med 48 %. Økningen skyldes leveranser til vegprosjektet E39, i tillegg til at Normet AS, Orkla Excolon AS og Thermotite AS har hatt en positiv utvikling og bidratt til økt godsomsetning over havna. NØKKELTALL Trafikk Antall anløp Samlet last (mill. tonn) , Bruttotonnasje (mill. tonn) , Driftsinntekter (mill kr) Vederlag (leieinnt. og tjenester) Havneavgifter Finansielle forhold Inv. i bygg/anlegg (mill kr) Bankbeholdning (mill kr) stykkgods tørrbulk våtbulk PASSASJERSTATISTIKK Statistikk for passasjertrafikk er fullstendig ført på lik linje med godstrafikken de siste årene. I underkant av 2 millioner passasjerer benytter havneområdet for av- og påstigning eller som transittpassasjerer. På Brattøraområdet er det en svak økning for hurtigbåttrafikken til/fra Pirterminalen med størst vekst innen pendlertrafikken med hurtigbåten til Vanvikan. Antall passasjerer som reiser med Hurtigruta som enten starter eller slutter sin reise i Trondheim er stabilt rundt Det var 46 turistskip som anløp Trondheim i fjor med passasjerer. Antall turistskip har siden 2000 ligget jevnt mellom anløp per år. Antall passasjerer har vært stabilt økende de siste årene. Antall passasjerer Ferje Flakk-Rørvik Hurtigbåt/Kystekspress Turistskip SIKRING AV HAVNETERMINALER OG SKIP MOT TERROR (FNs ISPS-CODE) Våre ISPS-terminaler ble godkjent av Kystverket. Regelverket krever en rekke tiltak for å overvåke og begrense tilgangen til terminaler og skip som går i utenriks trafikk. Det er kun de som har arbeide på terminalene og de som har oppgaver om bord som har tilgang når disse skipene anløper. Alle må være identifisert og godkjent. Videre er all last kontrollert, sikret og godkjent før den lastes ombord. ISPS-koden stiller store krav til nye rutiner og prosedyrer både for staben i TIH og for de øvrige aktører i havneområdet. Et omfattende kurs- og drillprogram er pålagt, samt obligatoriske, regelmessige øvelser. Drift av de i alt 11 ISPS- terminalene med inngjerding, portsystemer, adgangskontrollsystemer og kameraovervåking stiller krav til samarbeide mellom brukere og vårt eget driftspersonell. Som følge av regelverket kreves stadig økt arbeidsomfang og høyere kompetanse i alle ledd. For de som har sitt daglige virke i godshåndtering innenfor terminalen har de fysiske tiltakene medført en lettere arbeidssituasjon idet trafikk av uvedkommende ikke forekommer. Kostnadene for ISPS er høye. Kr 9,0 mill. i investeringskostnader og kr 1,0 mill i teknisk vedlikehold årlig. I tillegg kommer personalkostnadene ved den enkelte ISPS-terminal. Disse dekkes av det selskapet som opererer terminalen. Alle investeringer er dekket av TIH, mens driftskostnadene belastes skipet. De økte kostnader for skipstrafikken bidrar til en uønsket konkurransevridning mellom sjø- og veitransport

4 PILOTPROSJEKTET; fase 2 avsluttet - oppstart fase 3 REGIONALT GODSKNUTEPUNKT PÅ BRATTØ RA Formålet med pilotprosjektet i Trondheim havn er å bidra til kompetanseheving knyttet til behandling av forurensede havnesedimenter. Hovedfokus er utvikling av teknologi for sikker deponering av havnesedimenter som er sterkt forurenset med miljøgifter. Fase 2 er avsluttet med mudring og deponering av 24000m3 sterkt forurensede sedimenter fra Dora II bassenget. Den overordnede arealbruk på Brattøra er bestemt gjennom Kommunedelplan og reguleringsplaner. Byutviklingen på Brattørkaia sammen med utviklingsarbeidet for Trøndelagterminalen er noen av de spennende planoppgaver TIH står ovenfor. konkurranseevnen til næringslivet og transportbransjen og samtidig utvikle mer miljøriktige transportløsninger. Interessen fra både transportnæringen og vareeierne har vært stor, noe som kan tyde på at mange blir med i prosjektet. HVA HAR VI LYKTES MED? - Ved gjennomføring av fase 1 og 2 har vi fjernet 45000m3 med sterkt forurensede sedimenter inkl. "hot spots" av PAH og TBT. - Vi har vist at stabilisering er en velfungerende teknologi. - Det er dokumentert en kostnadseffektiv etablering av nytt havneareal basert på forurensede sedimenter som en ressurs. - Prosjektet integrerte samarbeid mellom Rambøll Norge AS, Skanska Norge AS, DNV Consulting og Trondheim Havn har vist seg å være en vellykket organisasjonsform. - Gjennom prosjektet er det realisert nytenking som er tatt i bruk av andre. FASE 3 RENSEPROSJEKT OG UTVIDET OVERVÅKING AV DEPONIET VED PIR II Planlegging av et fullskala renseprosjekt for forurensede sedimenter er oppstartet. Fase 3 har et budsjett på 7.5 mill kr og er finansiert med støtte fra SFT, Trondheim Kommune og Trondheim Havn. Prosjektet inneholder følgende hovedelementer: UK Nord-Norge Fiborgtangen Brattøra Trøndelagterminalen som konsept skal utvikle Brattøra til et framtidsrettet og effektivt godsknutepunkt for å legge til rette for bedre vareflyt til og fra Midt-Norge. Øst-Vest Godsknutepunktet vil omfatte alle transportformer og transportsystemer og samtidig følge intensjonene i Nasjonal Transportplan. I et samarbeid mellom offentlige infrastruktureiere skal Trøndelagterminalen bidra til å styrke Byutviklingen på Brattørkaia vil føre til at "Byen nærmer seg vannet". Offentlige og private står overfor store og spennende utfordringer, og planarbeidet er i full gang. Et av hovedgrepene vil være å få realisert tverrforbindelsen over jernbaneområdet. Den planlagte gang- og sykkelforbindelsen bør følge fremdriften av NAV over Brattøraområdet, og være på plass den dagen veiarbeidet starter. Lykkes man igjennom dette å koble sammen knutepunktet for persontrafikk med attraktive næringslokaler på Brattørkaia vil området i løpet av kort tid fremstå som en pulserende bydel. Mudring av 3500m3 med sterkt forurensede havnesediment for rensing. Renseforsøk ved hjelp av våtmekanisk separasjon, eventuelt i kombinasjon med våtkjemiske prosesser. Målsetting er at renset sediment tilfredstiller en renhetsgrad som gir mulighet til fri disponering. Kontinentet Overvåking av deponiet - Det er behov for bedre metoder for å dokumentere hvordan strandkantdeponier viker med hensyn til tilbakeholdelse av både vannløste miljøgifter samt finpartikulært materiale. Tracer undersøkelse - For å vurdere spredning av miljøgifter som er løst i vannfasen vil en tilsette et fargestoff inne i deponiet. - For å spore spredning av sedimentpartikler vil en benytte spesielle tracere som kan tilsettes sedimentene og som fester seg til partiklene. Brønner i deponiveggen - Det vil bli satt opp brønner i deponiveggen ut mot sjøsiden samt inne i deponiet for sammenligning av forholdene. For måling av langtidseffekter vil det bli montert membraner i brønnene. mudring fase 1 fremtidig regionalt deponi mudring fase 2 renseprosjekt fase 3 deponi C Fjellanger Widerøe AS ( ) Økt konkurransekraft for Midt-Norge Pilotprosjektet i Trondheim havn

5 Ø KONOMI Total omsetning for TIH var 67 mill. kr (inkl. TIH Orkanger med 4,9 mill. kr). For TIH Trondheim er det økning på 3,8 % i forhold til i fjor. For 2004 utgjorde inntekter for utleie av bygninger, tomt og grunn 63 % av de totale inntekter. Inntekter på utleie av parkeringsplasser utgjør 9 % av de totale inntektene. Skips og vareavgiftene har i 2004 økt med 8 % og utgjør 28% av den totale omsetningen. Omfattende oppgraderinger av bygg og anlegg medfører store kostnader for at disse skal tilfredstille dagens krav. Internkontrollen har avdekket feil og mangler med vår bygningsmasse som har medført økte kostnader. Overskuddet i 2004 var 11 mill. kroner mot 5 mill. kroner for INTERNKONTROLL Internkontroll relatert til forskrifter fra tilsynsmyndighetene er oppgaver som Trondheim Havn har styrket ressursbruken på. Vi ønsker å fremstå som en bedrift hvor sikkerhet og forebyggende tiltak for brukere, leietakere og egne medarbeidere er en prioritert oppgave. Våre mål er at HMS-arbeidet, herunder internkontroll-funksjonene, skal forankres i vår organisasjon på en slik måte at alle ansatte inkludert ledere på alle nivå prioriterer dette som en kontinuerlig prosess. Trondheim Havn startet i 2004 prosjektet "Energifokus i Trondheim Havn", et prosjekt som løper til Prosjektet drives med tilskudd fra Energifondet ENOVA, og har som formål å redusere energibruken i Trondheim Havns bygg med 10%. Dette skal oppnås gjennom opplæring og informasjonsaktiviteter, samt etablering av prosedyrer for planlegging hvor miljøaspektene vektlegges. Dette skal redusere kostnader og bidra til reduksjon i klimagassutslipp. RESULTATREGNSKAP Note (tusen kroner) (tusen kroner) Driftsinntekter Salgsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Resultat før ekstraordinære poster Ekstraordinær poster Resultat BALANSE Note (tusen kroner) (tusen kroner) EIENDELER Varige driftsmidler Tomter Bygninger/anlegg Maskiner, inventar, transportmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Ansvarlig lånekapital Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Premieavvik Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Andre aksjer Sum investeringer Kontanter, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Disposisjonsfond Kapitalkonto Sum bokført egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Lån langsiktig Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig mva, skattetrekk, folketrygdavg., feriep. etc Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL

6 NOTE 1 - Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanseregnskap, kapitalregnskap og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med kommunale og fylkeskommunale foretak. Årsregnskapet er basert på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. NOTE 5 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Bygninger Tomter /anlegg Maskiner Inventar Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Akkumulerte nedskrivning Akkumulerte reverserte nedskrivninger Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid Inntil 50år Inntil 10år Inntil 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær ISPS-investeringer er avskrevet i sin helhet med 8,3 mill kroner. Investeringskostnadene skal ikke tas med i beregningen av ISPS-vederlaget. NOTE 2 - Spesifikasjon av langsiktig gjeld og mellomværende med Trondheim kommune Opprinnelig Låne- Siste Formål Lånegiver Avdrag Utgående størrelse dato avdrag 2004 saldo Vigorkaia Orkdal kommune 192, Havnekran Orkdal kommune Diverse Orkdal kommune Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Kjøleterminal Lånefondet Kjøleterminal Lånefondet Havnegt. 8 Kommunalbanken Ravnklohallen Kommunalbanken Opparb.kostn. Brattøra Kommunalbanken Sum avdrag og langsiktig gjeld NOTE 6 - Ekstraordinære poster Salg av Brattørkaia 17 B Salg Nedre Ila 6 (Steinerskolen) Salg av lektere Salg av diverse 29 Sum ekstraordinære inntekter NOTE 7 - Ansvarlig lånekapital Lån Stiftelsen Trondheim Pirbad Ansvarlig lån Pirterminalen AS Sum utlån NOTE 3 Spesifikasjon av mellomværende med Trondheim kommune Lån : Lånefondet Leverandør : TK, Regnskapskontoret 753 Total gjeld til Trondheim kommune NOTE 4 - Inntekter Skipsavgifter Vareavgifter Vederlag tjenester Sum brukerbetalinger Leieinntekter bygg- og eiendom Leieinntekter reklame/parkering Andre driftsinntekter Sum andre salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter NOTE 8 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Pirterminalen AS Nutec Midnor Cruise Norway AS Trondheim Aktivum Leiv Eriksson Vekstselskap AS Trondheim Pirbad Sum NOTE 9 - Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter/feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Alle beløp er i tusen kroner