Trondheimsfjorden Interkommunale Havn

Transkript

1 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn ORKANGER - TRONDHEIM Pirsenteret 7462 Trondheim tlf fax firmapost@trondheim.havn.no C Eirik Haave-Johansen DAFFYdesign foto: åge hojem - daffy design - trondheim havn ÅRSRAPPORT 2003

2 ORKANGER HAVN Trondheimsfjorden Interkommunale Havn Havnedirektøren. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH) kan se tilbake på sitt første driftsår. Selve integreringsprosessen på det praktiske plan er fullt ut gjennomført og de styrende organer har funnet en god arbeidsform. Betydelige investeringer er i ferd med å gjennomføres på Orkanger til beste for industrien som brukere, og ikke minst som ledd i en strategi for fremtiden når nytt havneareal skal skapes og de to kommunene sammen skal utvikle seg til et viktig knutepunkt for regionen. Flere kommuner vil melde sin interesse for å delta i havnesammenslutningen, og de skal ønskes velkommen. Nytenkning knyttet til Brattøra som terminalområde er mer aktuelt enn noen gang. Det samarbeid som er etablert mellom Jernbaneverk, Vegvesen, Trondheim kommune og Trondheim Havn er det grunn til å knytte forventninger til. Her skal planlegging skje med brukerne i sentrum, med siktemål å utvikle et rasjonelt og kostnadseffektivt terminalområde der bil, bane og båt møtes. I kjølvannet av 11. september-katastrofen er de internasjonale krav til security skjerpet også for skip og havner. De pålegg som er gitt havner med internasjonale skipsanløp er ikke bare rigide, de er også uhyre kostnadskrevende og problematiske å gjennomføre rent praktisk. FN s sjøfartsorganisasjon IMO har talt, Norge har adoptert bestemmelsene og skip og havner er satt til å gjennomføre. Sjøtransporten vil lide gjennom et høyere kostnadsnivå og de politiske ønsker om å få trafikk over fra veg til båt har fått et skudd for baugen. Vi er nå inne i siste året av det store miljøprosjektet i havneområdet. 50 millioner kroner er brukt for å finne fornuftige måter å håndtere forurensede sedimenter fra sjøbunnen på. SFT har satset sterkt på pilotprosjektet i Trondheim og vi tror resultatene når de er dokumentert skal bidra til et bedre utgangspunkt for å løse de store utfordringene i et nasjonalt perspektiv. Trondheim Havn har 40 medarbeidere. I løpet av få år er antall ansatte redusert med over 20%. Dette har vi kunnet gjøre fordi vi har medarbeidere som har vært villig til omstilling, og til å vise fleksibilitet i praksis. Vi ser alle frem til et nytt arbeidsår i nært samarbeid med våre kunder. Nytt havneområde på Orkanger - Grønøra vest Orkdal kommune og TIH utvider industri - og havneområdet på Orkanger med 270 dekar. Utfyllingen startet i 2003 og vil pågå i årene framover i takt med utbygging av E39 og mottak av overskuddsmasse fra vegutbyggingen. I tilknytning til anleggsvirksomheten er det etablert veg direkte fra havneområdet slik at avstanden til Trondheim blir redusert. Renovering av kai 2, Orkanger havn Basert på kontroll av kai og kranbane i 2003 ble det avdekket svakheter som krevde snarlige tiltak på kai 2. Sett i lys av den avgjørende rolle som krankaia har i å betjene næringslivet i området har TIH innenfor en kostnadsramme på 6 mill. kr igangsatt følgende tiltak: Meisling og demontering av eksisterende kranskinner. Montering av nye kranskinner. Rehabilitering av ca 300 m 2 slitelag på kaidekke, på område for bulkhåndtering av fragmentert stålskrap. Montering av katodisk beskyttelse av hoveddragere, krandrager, frontdrager og forankringsplate. Arbeidet med katodisk beskyttelse avsluttes i Reparasjon av betongskade. Wollert Krohn-Hansen havnedirektør Kai 2, Orkanger havn. Krankapasitet 50 tonn. 2 3

3 NØKKELTALL Trafikk Antall anløp Samlet last (mill. tonn) Bruttotonnasje (mill. tonn) Driftsinntekter (mill kr) Vederlag (leieinnt. og tjenester) Havneavgifter Finansielle forhold Inv. i bygg/anlegg (mill kr) Bankbeholdning (mill kr) Nøkkeltall 2003 innkluderer både Orkanger og Trondheim og er dermed ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. TRAFIKKUTVIKLING Statistikken for 2003 viser en samlet oversikt for TIH. Antall skipsanløp i Trondheim er redusert med 18 fra 2002 til Orkanger havn hadde 309 skipsanløp i 2003, en reduksjon på 40 fra Ved nedleggelsen av Fesil i 2002 mistet Trondheim havn skipsanløp. Når nedgangen kun ble 18 skipsanløp gjenspeiler dette at havna i realiteten har hatt en tilsvarende økning for Totalt ble det losset og lastet 7866 stk containere (TEU). Antallet i Trondheim var det samme som i 2002, 4268 stk, resterende 3598 stk containere over Orkanger havn. Tiltross for Fesil s bortfall som i 2002 skipet mange containere, er antallet TEU kompensert for i Det viser at endringene i forsendelsesmåte fra palletert last til containere fortsetter. PASSASJERSTATISTIKK stykkgods tørrbulk våtbulk Ved analyse av stykkgodsskipene og lastemengde i 2003 viser det at stykkgodskipene i gjennomsnittet losser/laster ca 540 tonn pr anløp. Ut fra de kostnader skipet blir belastet ved å anløpe et havneanlegg er dette bekymringsfullt. Det er ledig lastekapasitet om bord i skipene som trafikkerer norskekysten, så mer last fra land til sjø er bra både for næringen og miljøet. 1,85 millioner passasjerer benyttet havneområdet for av- og påstigning eller som transittpassasjerer i For Brattøraområdet ser vi en svak nedgang for hurtigbåttrafikken til/fra Pirterminalen. Antall passasjerer som reiser med Hurtigruta som enten starter eller slutter sin reise i Trondheim viser en nedgang på 2,3% siste år. Samla passasjertrafikk med Hurtigruta langs kysten var i fjor , en nedgang på 3,5% som må sees i lys av den store økningen fra 2001 til Det var 48 turistskip som anløp Trondheim i fjor. Antall turistskip har i 10-årsperioden i snitt vært 40 anløp i året. Antall passasjerer har vært stabilt økende i 10-årsperioden fra i 1993 til over siste år Antall passasjerer Ferje Flakk-Rørvik Hurtigbåt/Kystekspress Hurtigruta Turistskip IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN FNs sjøfartsorganisasjon IMO vedtok i desember 2002 et nytt regleverk om sikkerhet om bord på skip og i havneanlegg. Norge ratifiserte regelverket. Havneanlegg som anløpes av skip i utenriks fart eller av oljerelaterte skip må implementere ISPS-koden før 1.juni I Norge er Kystdirektoratet gitt myndighet til å forvalte regelverket. Innen tidsfristen foretas en sårbarhetsanalyse, utarbeides sikkerhetsplaner og installeres fysiske sperringer, adgangskontroll for personell og last, samt videoovervåkning av havneanleggene. Trondheim Havn er en godkjent "Recognized Security Organization" og har startet arbeidet med implementeringen. ØKONOMI Småbåthavna på Skansen Total omsetning for TIH var 64,4 mill. kr. (inkl. Orkanger Havn med 3,3 mill. kr.). Utleie av eiendommer, tomt og grunn til brukere av havneområdet er den største inntektskilden for Trondheim Havn. Det er stor transportvirksomhet i havneområdet samt økt etterspørsel etter opplagsplasser pga økning i containerisert gods. De totale inntekter fordeler seg hhv 64% fra utleie av bygninger, tomt og grunn, 10% på utleie av parkeringsplasser mens skips-og vareavgiften utgjør 17%. Resterende er vederlag fra ulike tjenester. Lønn og sosiale kostnader økte med 3,2% fra Sykefraværet var 9,6 %. Utbetaling av avtalefestet pensjon (AFP) var 1 mill. kr., en økning på 18%. 4 5

4 Pilotprosjektet - Deponiet fylles og kunnskapshull tettes Formålet til pilotprosjektet er å bidra til kompetanseheving knyttet til behandling av forurensede sedimenter. Fokus er videreutvikling av teknologi, gjenbruk av produksjonsavfall, bedre grunnlag for valg av tiltak samt å utrede virkemidler for å styrke finansieringsgrunnlaget. I 2003 gikk pilotprosjektet fra fase1 til fase 2. PLANSKISSE BRATTØRA, HØST 2003 Fase 1: Mudring i Ilsvika med lektertransport til Pir II for stabilisering av sedimentene i blandekar på land for utlegging i deponiet. Totalt mudret volum var m 3 hvorav m 3 ble stabilisert med sement og filteraske fra Norske Skog. Mudring i Nyhavna Fase 2: Mudring i Nyhavna (ved Dora II) med lektertransport til Pir II for utlegging og stabilisering direkte i deponiet etter utpumping/senking av vannstanden. Totalt mudret volum 5.000m 3 som ble stabilisert med sement og delvis sement/kalk. Arbeidene fortsetter i 2004 med planlagt volum på m 3. Foreløpige konklusjoner: Tømming av lekter 1. Geoteknisk oppfølging Utførte laboratorieforsøk med alternative bindemidler på sedimentene fra Nyhavna i fase 2, viser at en kan oppnå tilfredsstillende styrkeegenskaper både med sement, sement/aske, sement/kalk og sement/aske/kalk som bindemiddel. Vannstandskontroll i deponiet etter avsluttet fase 1 indikerer at deponiveggene er blitt relativt tette ved at indre vannstand er ubetydelig influert av tidevannsforskjeller på utsiden av deponiet. 2. Vurdering av utlekkingsrisiko fra deponiet Utførte undersøkelser viser så langt at utlekkingsrisikoen fra deponiet reduseres etter stabilisering av sedimentene. 3. Overvåking av biota utenfor deponiet Det er for tidlig å trekke resultater om eventuelle trender før resultater fra ytterligere overvåking foreligger. Imidlertid har innholdet av miljøgifter i blåskjell og tang vært på et lavt nivå basert på data fra 1987 til Lokale tiltaksfond: Stabilisering i deponi Formålet med et lokalt tiltaksfond er å sikre en helhetlig lokal finansiering som sammen med statlig finansiering skal sikre en opprydding av sedimentforurensningen i havneområdet. Følgende hovedelementer er vurdert: Tiltaksplikt og kostnadsansvar Refusjon av kostnader hvor forurensningsmyndighetene har gjennomført tiltak Erstatningsansvar Vurdering og sammenligning av ansvarsgrunnlagene Kommunal finansiering av oppryddingstiltakene Oppfyllelse av ansvar gjennom innbetaling til et lokalt tiltaksfond, avtaleregulering. Brattøra regionens intermodale knutepunkt De overordnede planforutsetninger for det videre plan- og utredningsarbeidet på Brattøra er nå lagt. Vegtrase for Nordre Avlastningsveg er fastlagt og utfordringene blir å gjøre de rette grep for etablering og organisering av Trøndelagterminalen. Gjennom å organisere samarbeidet med og blant aktørene vil TIH være en pådriver slik at Trøndelagterminalen blir regionens intermodale knutepunkt. Skal man lykkes i arbeidet med å imøtekomme nasjonale, regionale og lokale mål for godstransport og godshåndtering må nye og andre samarbeidsrelasjoner utvikles. Dette krever at både offentlige og private aktører evner og er villige til å ta utfordringene både finansielt og organisatorisk. Effektiv og god godstransport krever effektive terminalløsninger hvor brukernes behov settes i fokus. Brukerne og operatørene må derfor i et slikt perspektiv bidra til utvikling og utforming med langt større tyngde enn tidligere. Den tid at offentlige myndigheter alene hadde ansvaret for infrastrukturen er forbi. OPS, offentlig - privat - samarbeid er nå en realitet. Utfordringene er å definere innholdet og hvordan prosessen kan gjennomføres. Forhold knyttet til fondets organisering og funksjoner vil bli vurdert i løpet av mudring fase 1 fremtidig regionalt deponi mudring fase 2 deponi C Fjellanger Widerøe AS ( ) Pilotprosjektet i Trondheim havn Brattøraterminalen 6 7

5 RESULTATREGNSKAP Note (tusen kroner) (tusen kroner) Driftsinntekter Salgsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Ekstraordinær inntekt Årsresultat BALANSE Note (tusen kroner) (tusen kroner) EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Skip, rigger, fly og lignende Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Ansvarlig lånekapital Investering i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum Eiendeler DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum Gjeld og Egenkapital Skips avgift Vare avgift Vederlag tjenester Leie inntekter Totale inntekter 0 Personal kostnader Andre driftskostnader Totale kostnader Balanse 2003 inkluderer både Orkanger og Trondheim og er ikke sammenlignbar med inngående balanse, Regnskap 2001 Regnskap 2002 Regnskap

6 NOTE 1 - Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanseregnskap, kapitalregnskap og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med kommunale og fylkeskommunale foretak. Årsregnskapet er basert på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper. NOTE 2 - Driftsinntekter Skipsavgifter Vareavgifter Vederlag tjenester Sum brukerbetaling Leieinntekter bygg- og eiendom Leieinntekter reklame/parkering Andre driftsinntekter 79 0 Sum andre salgs- og leieinntekter Driftsinntekter NOTE 6 - Ansvarlig lånekapital Ansvarlig lån Pirterminalen AS Ansvarlig lån Stiftelsen Trondheim Pirbad Sum NOTE 7 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Pirterminalen AS Nutec Midnor Cruise Norway AS Trondheim Aktivum Leiv Eriksson Vekstselskap AS Trondheim Pirbad Sum NOTE 3 - Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Bevilgningspensjoner AFP Godtgjørelse styre Premieavvik pensjonsforsikring Andre ytelser Lønnskostnader NOTE 4 - Driftskostnader Energi, brensel og vann Kostnader lokaler Verktøy, inventar og driftsmaterialer Kjøpte tjenester, vedlikehold Diverse fremmede tjenester Andre administrasjonskostnader Kostnader til egne transportmidler Forsikringskostnader Eiendomsavgift/festeavgifter Tap på fordringer Andre driftsutgifter Andre driftskostnader NOTE 5 - Varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Tomt Bygn. Maskiner Inventar Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 10 år Inntil 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Orkanger Havn er inkl. i åpningsbalansen med følgende: Anskaffelseskost NOTE 8 Annen egenkapital Disposisjonsfond Kapitalkonto Sum NOTE 9 - Pensjonsforpliktelser Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonskostnad Rentekostnad av påløpt forpliktelse Forventet avkastning Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.kostn.) Premieavvik Pensjonspremie inkl. adm.kostn Årets netto pensjonskostnad (inkl. adm.kostn.) Beregnet premieavvik Arbeidsgiveravgift Sum premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Pensjonsforpliktelser IB Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Årets opptjening Rentekostnad av påløpt forpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelser UB påløpte pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift Sum pensjonsforpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift Pensjonsmidler IB Pensjonsmidler Årets forventede avkastning Årets premiebetaling eks. adm.kostn Administrasjonskostnader Årets utbetaling av pensjoner UB Pensjonsmidler Alle beløp er i tusen kroner 10 11