Pirsenteret 7462 Trondheim tlf fax

Transkript

1 Pirsenteret 7462 Trondheim tlf fax DAFFYdesign foto: åge hojem - daffy design - trondheim havn ÅRSRAPPORT 2005

2 HAVNEDIREKTØREN: Fra årsskiftet er havnevirksomheten i Orkdal, Stjørdal og Trondheim organisert i et eget interkommunalt selskap. De siste års erfaringer fra havnesamarbeidet mellom Orkdal og Trondheim har vist det hensiktsmessige i interkommunale løsninger, og har lagt grunnlaget for at en tredje deltaker, Stjørdal kommune, har funnet det interessant å tiltre samarbeidet. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS skal tilstrebe kvalitet i alle ledd. Våre brukere og kunder skal oppleve en kompetent organisasjon med fokus på rasjonelle og kostnadseffektive løsninger. På denne måten kan vi bidra til miljømessige gevinster som følge av overføring av godsmengder fra gummihjul til skip og bane. Det å utvikle knutepunktfunksjonen blir følgelig en helt sentral utfordring for oss i tiden fremover, og et slikt arbeide kan bare skje i et nært samarbeid med de øvrige aktørene. Gjennom arbeidet med Trøndelagterminalen er 2005 brukt til å synliggjøre de krav våre kunder setter til moderne, intermodale løsninger. Vi ser med spenning frem mot den mulighetsstudie dette prosjektet skal presentere i Spennende prosjekter knyttet til byutvikling på Brattørkaia skal opp til behandling i nær fremtid, og er et resultat av et samarbeid mellom Trondheim kommune, utbyggere og Trondheim Havn. De løsninger som fremgår av forslaget viser hvordan byutvikling og havneinteresser ikke nødvendigvis er motsetningsfylt. Utfordringene på miljøsiden knyttet til opprydding i forurensede sedimenter er fremdeles store, selv om Pilotprosjektet har gitt oss bedre kunnskap og dermed større mulighet til å gjøre fornuftige miljømessige grep i tiden som kommer. Selskapets utfordringer setter stadig økte krav til kompetanse. Omveltningene skjer raskt, og uten medvirkning i alle ledd i organisasjonen vil vi bli hengende etter. Heldigvis er Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS godt forspent med medarbeidere med vilje og evne til endring. Den som med rette kan si at medarbeiderne er den fremste ressurs for å ta vare på bedriften og utvikle denne videre har et åpenbart konkurransefortrinn. Jeg er glad for at det er situasjonen i vår bedrift. Wollert Krohn-Hansen havnedirektør Trondheim havn Orkanger havn Stjørdal havn TRONDHEIMSFJORDEN INTERKOMMUNALE HAVN IKS Det interkommunale havnesamarbeidet mellom Orkdal kommune og Trondheim kommune ble etablert i Etter 3 års drift er erfaringene i begge kommunene gode og spesielt Orkanger Havn har hatt en god og økende trafikkutvikling. Samarbeidet utvides fra årsskiftet 2005/2006 ved at Stjørdal kommune inngår som part i samarbeidet. Fra samme tidspunkt endres organisasjonsformen til IKS etter Lov om interkommunale selskaper. Utvidelse av samarbeidet og etablering av ny selskapsform må sees i sammenheng med et regionalpolitisk ønske om å styrke samarbeidet innen havnesektoren i regionen. Organisering som IKS ivaretar på en bedre måte formålet med offentlig havnedrift som omfatter flere kommuner. ORKANGER HAVN Det er i 2005 foretatt flere investeringer på havneområdet i Orkanger med stor betydning for trafikkavviklingen og næringsaktiviteten i området. Ombygging av Kai 3, Vigorkaia. Kailengden er økt fra 35 til 80 meter. Flytting av en kran med 25 tonns løftekapasitet fra Kai 2 til Kai 3, har ført til en fordobling av krankapasiteten. Det kan nå ytes kranservice til to fartøy samtidig og krankapasiteten på Orkanger er dermed fordoblet. Det er utfylt et nytt landareal tilrettelagt for 3 tanker med rørforbindelse til Kai 3, slik at fylling av tankene nå kan gjøres direkte fra båt. Nybygd hall for mellomlagring av trekull for Elkem. Lasten kommer med båt fra Sør-Amerika. HAVNESTYRET: STYRELEDER Nils Arnt Lines NESTLEDER Arne Grønset Geir Knutzen Berit Rustad Knut Solberg Merethe Storødegård Ingvar H. Lorentzen Orkanger havn

3 GODS- OG TRAFIKKUTVIKLING Samlet hadde TIH en godsøkning på 7,9 % og nedgang i antall skipsanløp på 7,4% sammenlignet med Som følge av færre anløp gikk bruttotonnasje ned med 3,2% Økningen skyldes en oppgang i godsmengden over Orkanger med 9%. Industrivirksomhetene på Grønøra og Elkem Thamshavn har hatt en positiv utvikling og bidratt til den økte godsomsetning over havna stykkgods tørrbulk våtbulk Det er den positive utviklingen av containere, tørr og våt bulk som gir den totale økningen over TIH NØKKELTALL Trafikk Antall anløp Samlet last (mill. tonn) , Bruttotonnasje (mill. tonn) , Driftsinntekter (mill kr) Vederlag (leieinnt. og tjenester) Havneavgifter Finansielle forhold Inv. i bygg/anlegg (mill kr) Bankbeholdning (mill kr) HAVNA SOM KNUTEPUNKT FOR BIL, BÅT OG BANE Intensjonene i Nasjonal Transportplan (NTP) er at utvikling av effektive terminaler er en forutsetning for å få en overføring fra veg til sjø og bane. Regjeringen gav i Soria Moria-erklæringen følgende signaler: For å få mer gods over på båt, må havnene opprustes slik at overgangen til og fra båt bedres. Følgende satsingsområder ble lansert: Videreutvikle havnene som logistikknutepunkt. Ha en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtransport, slik at sjøtransport gis like konkurransevilkår med landtransport Arbeidet med Trøndelagterminalen tar hensyn til intensjonene i NTP og skal utvikles til et logistikknutepunkt for bil, båt og bane. Trøndelagterminalen benevnes også som et transportkluster som skal være et effektivt ledd i en hver logistikkjede. Enhver by med en viss størrelse bør ha et knutepunkt for næringstransporter (logistikknutepunkt). Årsaken er at transport og logistikk er store kostnadsposter for vareeierne. Slik knutepunkt skal sørge for at kostnader reduseres og leveringsservice bedres på en måte som øker vareeiernes konkurranseevne. I tillegg gir det miljøgevinster og arealkonsentrasjon for byen. PASSASJERSTATISTIKK Statistikk for passasjertrafikk er fullstendig ført på lik linje med godstrafikken de siste årene. I underkant av 2 millioner passasjerer benytter havneområdet for av- og påstigning eller som transittpassasjerer. På Brattøraområdet er det en markert økning for hurtigbåttrafikken til/fra Pirterminalen. Antall passasjerer som reiser med Hurtigruta som enten starter eller slutter sin reise i Trondheim er rundt Det var 40 turistskip som anløp Trondheim i fjor med passasjerer. Det er en markert nedgang fra tidligere år. Cruise- passasjerer og antall anløp Antall passasjerer Ferje Flakk-Rørvik Hurtigbåt/Kystekspress Turistskip

4 PILOTPROSJEKTET FASE 3, RENSEPROSJEKT OG UTVIDET OVERVÅKING AV DEPONIET PÅ PIR II Formålet med pilotprosjektet i Trondheim havn er å bidra til kompetanseheving knyttet til behandling av forurensede havnesedimenter. Hovedfokus er utvikling av teknologi for sikker deponering av havnesedimenter som er sterkt forurenset med miljøgifter. Prosjektet har pågått i tidsrommet og er gjennomført i flere faser. I 2005 er følgende gjennomført: BRATTØRA Arealbruken på Brattøra har de senere år vært i fokus. Gjennom et godt samarbeid med planmyndighetene i Trondheim kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket begynner intensjonene i Kommunedelplanens arealdel å falle på plass. Byutvikling på Brattøra er i ferd med å bli formet i en omforent reguleringsplan som blir vedtatt i løpet av 2006 hvor også større eiendomsutviklere er premissleverandører. Modell Brattørkaia TRACERUNDERSØKELSE DEPONIET PÅ PIR II Målsetting For om mulig å kvantifisere utlekking fra deponiet ble sedimentene i deponiet tilsatt fargestoff og finkornige partikler som ble gitt nøye overvåking. Resultater Det er en viss hydraulisk utveksling mellom deponi og sjø som ser ut til å sammenheng med tidevannet Det er en liten partikulær utveksling (få tracer partikler funnet) mellom deponi og sjø. Lite sannsynlig at utlekkingen har noen konsekvenser for dyrelivet i sjøen. Konsentrasjonene blir lave grunnet stor fortynning i sjø. Oceanor sin overvåking viser ingen forhøyede nivåer av miljøgifter i blåskjell og tang utenfor deponiet. Utviklingen på Brattørkaia sammen med utviklingen av Trøndelagterminalen viser at sentrumsnære havneområder kan ivareta viktige oppgaver innenfor godshåndtering samtidig som byutviklingsinteressene tar i bruk attraktive arealer som ikke lenger kan nyttiggjøres til moderne havnetrafikk. Det behøver ikke være et motsetningsforhold mellom byutvikling og havneinteresser når forståelse for hverandres eksistens er akseptert. TRØNDELAGTERMINALEN - KONSEPTET Økt konkurransekraft for næringslivet i Midt-Norge VÅTMEKANISK RENSING AV STERKT FORURENSEDE SEDIMENTER FRA DORA II OG SKANSEN Rensing av 3800 tonn forurensede havnesedimenter fra Dora og Skansen. TRANSPORTKNUTEPUNKT FOR MIDT-NORGE GEOGRAFISK UTFORDRING redusere avstandsulempe bedre retningsbalanse og utnyttingsgrad Resultater Separasjonsteknologien har fungert som behandlingsmetode for forurensede sedimenter fra Trondheim havn. Rene fraksjoner utgjør ca 70% av massen % tung metaller og 85-95% organiske forurensinger er skilt ut. Restverdien av enkelte forurensinger er for høy til at renset masse kan disponeres fritt(særlig pga TBT). Kostnadene for behandlingen har vært høy pga små mengder (3800 tonn). Renseanlegg på Pir II NÆRINGSLIVET I SENTRUM fokus på transportbrukerne samordning mellom transportformer og bedrifter EFFEKTER AV GODSKNUTEPUNKT bedre logistikk for vareeierne økt leveringspålitelighet reduserte kostnader konkurransefortrinn bedre miljø mudring fase 1 fremtidig regionalt deponi mudring fase 2 renseprosjekt fase 3 deponi C Fjellanger Widerøe AS ( ) Trøndelagterminalen er et transportkluster for bil, båt og bane som vil fremstå som et logistikknutepunkt for vareeiere og transportører. Knutepunktet skal fungere som et effektivt ledd i andres transport-, og logistikkjeder og ivareta havnas interesser. Konseptet ivaretar transportinteresser i regionen som omfatter Midt-Norge/Midt-Norden. For å utvikle konseptet er sentrale transportører og infrastruktureiere invitert til å delta. De som er med i prosjektet er: Tollpost Globe, DFDS Transport, DHL Express, DHL Rail, Nor Cargo, Nor Cargo Thermo, Cargo Net, Sea Cargo, NCL, Lys Line, Nor Ferries, Nor Line, J.P.Strøm Shipping, Box Solutions, Fosen Transport, Teigaas Transport, P.T.Lykke, Namdalske, Kolli Taxi, Orkdal Transport, Orkla Shipping, B. Iversen Spedisjon, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Trondheim kommune og Trondheim Havn. I tillegg er Lastebileierforbundet og Necla (øst-vest prosjekt) med i prosjektet. Mulighetsstudien med oppstart i 2005 tar for seg hovedsakelig de kortsiktige løsninger, men ser også i et langsiktig perspektiv for godsterminal. Pilotprosjektet i Trondheim havn

5 ØKONOMI Totale omsetning for TIH var 73.1 mill. kr. En økning på 7,3 % i forhold til i fjor. Utleie av eiendommer, tomt og grunn til brukere av havneområdet er fortsatt den største inntektskilden for Trondheim Havn, for 2005 utgjorde det 59% av de totale inntekter. Inntekter på utleie av parkeringsplasser har en økning i 2005 og utgjør nå 10% av de totale inntektene. Skipsavgiftene har i 2005 økt med 3,8 %. Vareavgiftene har også vist samme tendens med en økning på 8,6 % i forhold til Skips- og vareavgiftene utgjør 18,5 % av den totale omsetningen. Det er for tiden stor transportvirksomhet i havneområdet samt økt etterspørsel etter terminaler og opplagplasser da tendensen mot at mer gods fraktes i containere stadig forsterkes. Kranvirksomheten har i år hatt en nedgang i antall driftstimer med egne havnekraner. Nedgangen er på ca. 3.5 %. De nye "stykkgodsbåtene" etterspør færre krantimer, selv om godsmengden øker. Det er lossing av bulk som har økt mest. Omfattende oppgraderinger av bygg og anlegg medfører store kostnader for at disse skal tilfredsstille dagen krav. Internkontrollen fungerer og brukes aktivt. RESULTATREGNSKAP Note tusen kroner (tusen kroner) Driftsinntekter Salgsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat av finansposter Resultat før ekstraordinære poster Ekstraordinær poster Resultat BALANSE Note (tusen kroner) (tusen kroner) EIENDELER Varige driftsmidler Tomter Bygninger/anlegg Maskiner, inventar, transportmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Ansvarlig lånekapital Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Premieavvik Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Andre aksjer Sum investeringer Kontanter, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Disposisjonsfond Kapitalkonto Sum bokført egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Lån langsiktig Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig mva, skattetrekk, folketrygdavg., feriep. etc Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL

6 NOTE 1 - Regnskapsprinsipper, vesentlige regnskapsposter Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanseregnskap, kapitalregnskap og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med kommunale og fylkeskommunale foretak. Årsregnskapet er basert på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven forskrifter for kommunale og fylkeskommunale regnskaper gjeldende pr. 17. desember Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift, rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. NOTE 2 - Spesifikasjon av langsiktig gjeld og mellomværende med Trondheim kommune Opprinnelig Låne- Siste Formål Lånegiver Avdrag Utgående størrelse dato avdrag 2005 saldo Vigorkaia Orkdal kom Havnekran Orkdal kom Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Terminalkontor Pir I Kommunalbanken Kjøleterminal Lånefondet Kjøleterminal Lånefondet Havnegt. 8 Kommunalbanken Ravnklohallen Kommunalbanken Opparb.kostn. Brattøra Kommunalbanken Sum avdrag og langsiktig gjeld NOTE 3 Spesifikasjon av mellomværende med Trondheim kommune Lån : Lånefondet Leverandør : TK, Regnskapskontoret 178 Total gjeld til Trondheim kommune NOTE 5 - Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Bygninger Tomter /anlegg Maskiner Inventar Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivning Akkumulerte nedskrivning Akkumulerte reverserte nedskrivninger (417) (417) Bokført verdi pr Årets avskrivning Økonomisk levetid Inntil 50år Inntil 10år Inntil 4 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær ISPS-investeringer er avskrevet i sin helhet med 8,3 mill kroner. Investeringskostnadene skal ikke tas med i beregningen av ISPS-vederlaget. NOTE 6 - Ekstraordinære poster Salg av Brattørkaia Sum ekstraordinære inntekter NOTE 7 - Ansvarlig lånekapital Lån Stiftelsen Trondheim Pirbad Ansvarlig lån Pirterminalen AS Sum utlån NOTE 8 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler Pirterminalen AS Nutec Midnor Cruise Norway AS Trondheim Aktivum Leiv Eriksson Vekstselskap AS Trondheim Pirbad Sum NOTE 4 - Inntekter Skipsavgifter Vareavgifter Vederlag tjenester Sum brukerbetalinger Leieinntekter bygg- og eiendom Leieinntekter reklame/parkering Andre driftsinntekter Sum andre salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter NOTE 9 - Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter/feriepenger Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Alle beløp er i tusen kroner