NR Jeg er blitt veldig. glad i Syria SIDE 12. Livsviktig. kameratstøttearbeid SIDE 5

Transkript

1 NR Jeg er blitt veldig glad i Syria SIDE 12 Livsviktig kameratstøttearbeid SIDE 5 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 NR Redaktør Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no - Jeg er blitt fryktelig glad i Syria. SIDE 6, 7, 8 og 9 Leder...4 Aktuelt hjemme: Vi ble ikke anerkjent som gruppe Aktuelt hjemme: Livsviktig kameratstøttearbeid Aktuelt hjemme: Familiefokus for spesialstyrkene...8 Aktuelt hjemme: Økt kompetanse på nett...9 Aktuelt hjemme: De unges tur Aktuelt ute: Jeg er blitt fryktelig glad i Syria Aktuelt hjemme: 100 år i skyene Tilbakeblikk: Oppdrag Libanon: Den avbrutte påskeferien Kontakt med leseren: Dette var den beste turen...20 Selvhjelpsgruppa på samling...21 Gjensynstreff NORBATT I/ UNIFIL...21 Aktuelt ute: Afghanistan-exit Aktuelt ute: På jobb for Afghanistan Aktuelt ute: Besøker russiske veteraner Aktuelt hjemme: Motorsykkel er bedre enn sex Lokalforeningene: Familiekveld for medlemmene i Trøndelag...30 Grillaften for Trøndelag Veterankompani...31 Arrangerte vestfronttreff...31 Inviterer til hjortejakt og til ferdighetskamp!...33 Kontakt med leseren: Får hjelp til å starte bedrift...34 Svikter Forsvaret motivert ungdom?...35 Varmt gjensyn for Gazas glade gutter...36 Adresser...37 Lokalforeningsoversikt Jeg er blitt veldig glad i Syria SIDE 12 Livsviktig kameratstøttearbeid SIDE 5 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Utgiver: NVIO v/presidenten bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i 19. oktober med deadline 4. oktober. Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as I disse dager jobbes det med kartlegging av livssituasjonen til veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan. I tillegg til å avdekke omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og skader som følge av utenlandstjeneste, vil prosjektet også inkludere andre aspekter som relevante sosio-økonomiske forhold. Undersøkelsen kommer som følge av regjeringens ønske om å prioritere forskning på psykiske belastningsskader med vekt på omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges og følges opp. Kartleggingen blir historisk i Norge i så måte. Sverige kommer like etter med en annen tilnærming - i svensk perspektiv har det vært lite forskning på veteraner og deres erfaringer fra utenlandstjeneste. Nå skal en gruppe svenske forskere se nærmere på veteraner og deres familierelasjoner, følelser og individets forhold til samfunnets institusjoner og organisasjoner - altså ut ifra et sosiologisk perspektiv. Sosiologen David Johansson har uttalt at han håper arbeidet kan tilføre støtte og hjelp til fremtidige veteraner og deres pårørende. Nylig kom FS-forsker Elin Gustavsen med en oversikt over norske veteranstudier gjennom tidene. Generelt kan man kanskje si forskningen har fokusert mye på psykologi generelt - og PTSD og forekomster av selvmord spesielt. Når en uidentifiserbar gruppe skiller seg ut på en negativ måte, har samfunnet et ansvar for å kartlegge situasjonen og samle fakta. Likevel er veteraner langt ifra en homogen gruppe. I media har fokuset på de negative konsekvenser av utenlandstjeneste overskygget alle de positive - den unike erfaringen landets veteraner har tilegnet seg. Det har vi også et ansvar for å synliggjøre. Katrine Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon:

3 :leder: :aktuelt: hjemme «65 G» Presidenten har ordet Den 13. desember 2011 vedtok Stortinget regjeringens forslag om å etablere en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Todelingen innebærer at veteraner blir gitt mulighet til å få 65 G dersom de samme beviskrav og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven 12b er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet med de lempeligere vilkår som gjelder i dag. Høringsnotatet ble sendt ut på høring 30. mars, og NVIO kom med sitt tilsvar ved fristens utløp 11. mai i år. Forsvarsdepartementet fastsatte 18. juni 2012 med hjemmel i Stortingsvedtak, jf. Prop.1 S ( ) Forskrift om endring i forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. NVIO er glad for at dette arbeidet nå er sluttført, og at forskriften trer i kraft umiddelbart. Forskriftene ser med første øyekast ut til å være romslige, men etter å ha lest brevet fra Statens Pensjonskasse ( SPK ) til veteraner som tidligere har fått kompensasjon, er jeg virkelig i tvil. Rachel Husebø Chambenoit informerer dem om den nye ordningen og sier blant annet: Vi stiller lempeligere krav til å få godkjent kompensasjon i den gamle ordningen. Som president opplever jeg en sår bismak når jeg har registrert hva veteraner, pårørende og advokatene har erfart i arbeidet med sakene for å få godkjent 35 G. Dette går ut på uforholdsmessig lang behandlingstid, stadige krav om nye sakkyndighetserklæringer, til tross for at veteranen har lagt frem opptil tre og fire tidligere spesialistuttalelser, overprøving av erklæringer og korrespondanse med uvanlig lang saksgang og svartid. Noen av sakene har sågar har vart i 6 til 8 år. Hvem lider? Jo, veteranene og deres familier. Det som bekymrer meg mest av alt er hvordan SPK på nærmest fritt grunnlag kan tolke forskriftene som de selv vil. Hvor er Forsvarsdepartementets ansvar for å veilede SPK med sitt tolkningsansvar av forskriftene? Var dette Stortingets intensjoner når loven ble vedtatt? Samsvarer de med våre medlemmers alminnelige rettsoppfatning? Forskriftene til 65 G skal administrativt og økonomisk gjennomføres av SPK. Dagens forskrifter for 65 G kan, slik jeg leser de, være gjenstand for ganske fri og vid tolkning. Etter min mening bør alle veteraner som i utgangspunktet har fått akseptert og oppfylt vilkårene til 35 G, også oppfylle kravene i forskriftene til 65 G. Men i det tidligere nevnte høringsnotat til 65 G var det helt tydelig at det var svært få, om noen, som ville oppfylle kravene som forskriftene stilte. La oss håpe at erfaringene til alle berørte parter som har arbeidet med 35 G blir lyttet til og tatt til følge, og at partene viser klokskap og lytter til Stortingets gode intensjoner ved etableringen av en kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader for våre veteraner når de nå tar i bruk forskriftene for 65 G. Kompensasjonsordningen er ment å dekke fremtidige økonomiske tap for veteraner som har mistet sin arbeidsevne på grunn av skader påført i krig for Norge og det internasjonale samfunn. Som vi sier det i Kristiansand, nå er det på tide at møndighedane følger nøye med og om nødvendig griper inn, slik at ikke saksbehandlere i SPK skal gjøre hverdagen enda vanskeligere for skadde veteraner og deres familier enn det vi har erfart frem til nå. La oss aldri glemme dette! Odd Helge Olsen. President NVIO Eli Espen og Herdis Smines - Vi ble ikke anerkjent som gruppe Som mødre til veteraner som slet etter tjenesten følte Eli Espen og Herdis Smines at de måtte ta saken i egne hender for å bli tatt på alvor som pårørende. Nå er de involvert i NVIOs familiestøttearbeid. AV KATRINE SVILAND - Det startet i 2001 da vi prøvde å samle en del pårørende som kunne hjelpe og støtte hverandre, sier Smines. - Fokuset den gangen var på å synliggjøre veteranen, men vi fant ut at mange allerede tok seg av den delen, mens ingen tok seg av oss. Det var ingen anerkjennelse for jobben vi gjorde - og ikke minst behovet vårt for hjelp. Ifølge Smines ble ikke pårørende anerkjent som gruppe - en som måtte ta på seg behandlerrollen overfor skadde veteraner som ikke fikk hjelp andre steder. - Dermed ble liksom hele familien syk. Det var ingen økonomisk støtte å få; NAV, som den gang var Trygdekassen, kjente ikke til problemet. Det gjorde heller ikke sosialkontorene eller helsevesenet. Vi fikk beskjed om at det ikke fantes hjelpetiltak fordi veteranen var for syk, dermed ble det vi som måtte ta på oss rollen. Smines og Espen mener arbeidet med å opplyse om situasjonen til noen pårørende ikke har gitt nevneverdige resultater før nå. - Det begynte ikke å forandre seg før man begynte å ta soldatene på alvor. Forsvaret begynte å komme på banen og innse at det faktisk er en familie som står bak hver soldat. Jeg føler litt at nå etter Irene kom (familiestøtterådgiver i NVIO, red.anm) har eksplodert litt på den fronten. Og også etter handlingsplanen kom. Da blir det på en måte politisk korrekt at familiene skulle inkluderes i dette, sier Smines. Selv om Forsvaret nå har begynt å inkludere familien til soldaten i større grad, advarer Smines mot å glemme barna til veteraner som var i tidligere tjenester. - Vi har mange av disse barna, som aldri har forstått og som har slitt mye med det. FORTS NESTE SIDE 4 5

4 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme - Vi ble ikke anerkjent som gruppe Forts. fra forrige side Det er greit å si at familiene er flinke, men her er man nødt til å følge opp med tiltak. Smines sier at for flyktningbarn har erfaringen vært det samme som for barn av skadde veteraner. - Vi har lært at for barn av psykisk syke har det vært lite hjelp å få, og barn av skadde veteraner har samme reaksjonsmønster som barn av psykisk syke. Samfunnet er nødt til å sette inn tiltak, sier hun. Ifølge Espen kan et av tiltakene være bedre opplæring av politi og helsevesen. - De bør få en læreplan slik at de blir obs på signaler hos disse barna, sier hun. For å bidra til bedre kompetanse på familien bak soldaten, har Espen og Smines sammen skrevet en rapport bygget på egne erfaringer, og erfaringer de har gjort seg etter årevis med pårørendearbeid. - Vi håper på synliggjøring av situasjonen. Nå er vi i begynnelsesstadiet, og har knyttet til oss prester, sykepleier, oss selv og noen av NVIOs lokalforeninger, sier Espen. - Hvis det er en familie som sliter så skal vi prøve å ha klart et slags støtteapparat, som kan veilede og åpne noen sluser som gjør at de kan komme og få den hjelpen de trenger, sier hun. Smines ønsker større involvering fra lokalforeningene. - Men det er jo på frivillig basis dette. Men vi har tenkt at lokalforeningene skal knytte til seg familier som vil jobbe med dette, og danne et nettverk. Det vi oppdaget da vi skulle skrive denne rapporten er at ungdom er veldig interessert i å hjelpe ungdom. Det er ikke nødvendig alltid at man skal inn til en psykolog eller noe sånt, men ha en ide om å samle en gruppe som kan prate med hverandre. Ting tar tid, men vi må snart få tid, sier hun. Livsviktig kameratstøttearbeid Kameratstøttekursets andre, og kanskje viktigste del, ble holdt for nye deltakere tidligere i sommer. Med kurstittelen "Førstehjelp ved selvmordsfare" tar foredragsholderne for seg tungt og livsviktig arbeid. AV KATRINE SVILAND For å bli bedre rustet til å tolke signaler og klare å identifisere oppførsel som viser at noen sliter, får deltakerne kursing i selvmordsforebygging av VIVAT, en organisasjon som jobber på oppdrag av Helsedirektoratet, for å forhindre selvmord. - Vi har en tanke om hva som kan være tegn på selvmordsfare, men det er aldri sagt at alle som har det sånn tenker på å ta sitt eget liv. Ofte vil man se at noen sliter, selv om det ikke alltid er like synlig, mens noen ganger er det først i ettertid at man ser tegnene, har VIVAT-leder Ann-Jorid Møller tidligere uttalt. - Hadde vi hatt oppskriften på hvordan vi oppdager alle som tenker på selvmord, så hadde det gjort et veldig godt utslag på selvmordraten. Men det er viktig at det finnes en viss porsjon kunnskap hos så mange som mulig om hvordan man hjelper og ser mennesker som har det vanskelig. - Som landets største og mest erfaringsrike interesseorganisasjon for veteraner, oppdaget vi allerde for ti år siden av selvmord blant veteraner var blitt et problem, sier kameratstøtteleder Knut Østbøll. Organisasjonens pårørendegruppe kom med en utredning der tilfeller av selvmord ble oppdaget - alltid unge menn - som også er overrepresentert i den generelle selvmordsstatistikken. FORTS NESTE SIDE FA K TA Kameratstøttegruppene skal: Være et lavterskeltilbud, som er lett tilgjengelig slik at den enkelte tør ta kontakt. Kunne drive oppsøkende virksomhet. Fungere som et støttende nettverk for personell som har tjenestegjort i internasjonale militære operasjoner. Gi informasjon om sivile og militære hjelpetilbud (Kameratstøttegruppen utformer en oversikt over de hjelpetilbud som finnes i sitt distrikt.) Gi nærmiljøet informasjon om tjeneste og ettervirkninger. Tilby kamerathjelp - og ikke drive psykiatrisk behandling. Stimulere hver enkelt til å mestre sine problemer. Familiestøttearbeidet i NVIO Tiltak 30 i regjeringens handlings plan I tjeneste for Norge sier at Forsvaret i tett samarbeid med NVIO skal legge til rette for et landsdekkende tilbud for pårørende etter modell av kameratstøtteordningen. NVIO skal gi et supplement til Forsvarets avdelinger på dette området, og et tilbud utover det forsvaret kan gi veteranen og hans familie. Erfaringer pårørende til veteraner har, kan være til /uvurderlig hjelp og støtte for pårørende til nye soldater. Ikke minst vil dette kunne være til uvurderlig hjelp i kriser. NVIO bør etablere lokale nettverk for pårørende/familier til soldater/ veteraner. Innenfor nettverkene stiller en opp for hverandre, både i praktiske sammenhenger og sosialt. NVIO ønsker et nært samarbeid med avdelingene som har ansvaret for soldatene og deres pårørende/familier mens de er i tjeneste. NVIO må tilrettelegge slik at veteraner og familier kan delta på en del aktiviteter sammen - egne aktiviteter for pårørende, barn og ungdom. 6 7

5 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Livsviktig kameratstøtte Forts. fra forrige side - Vi ble tidlig klar over at for å kunne drive det unike kameratstøttearbeidet NVIO er kjent for, ble det nødvendig å legge inn et VIVAT-kurs. Det var og er et behov for dette dessverre, sier Østbøll. NVIO har drevet med kurs i selvmordsforebygging innenfor kameratstøtteopplæring siden Mye av kurset krever aktiv deltakelse med diskusjon av både intervensjonsmodellen for selvmord og holdninger knyttet til selvmordsadferd. Familiefokus for spesialstyrkene Ifølge Torgeir Gråtrud blir familiene til spesialstyrkene godt ivaretatt. I 2012 ble Gråtrud sjef for Spesialoperasjonsavdelingen (NORSOCOM), Forsvarsstabens operative ledelse for Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. AV KATRINE SVILAND - Vi har familiesamlinger før deployering, under deployering, og etter deployering. I tillegg har vi familiedager, og jeg tror vi kanskje er de som har kommet lengst med familieivaretakelse. For å snakke om FSK, som jeg kjenner best, og det er mye av det samme i marinekommandoen - forholdet er tett. Du kjenner en fyr fra han kommer inn i avdelingen til han forlater den, og du kjenner hans familie. Vi har også flere sosiale happenings underveis. Og hvis det er behov for det, så får da kone og barn også støtte. Hvis det må skiftes dekk på en bil for eksempel, og du bor på Rena og ikke har noen til å hjelpe deg, så kan du bare ringe inn, så sender vi noen ut som kan hjelpe til, eller om vaskemaskinen går eller hva det måtte være. Og de små tingene der, de betyr noe. Så ja, det å være ute er en belastning, men vi prøver å være edruelig og fine rundt det, sier han. FA K TA Ny runde med familie- og kameratstøttekurs To ganger i året arrangeres kameratstøttekurs og familiestøtteseminar på Bæreia. I mai og juni var det igjen klart for kurs. 14 deltakere fra NVIOs lokalforeninger møtte opp på familiestøtteseminar for å lære hvordan de kan bistå pårørende i sitt distrikt. - NVIOs lokalforeninger er grunnpilaren i arbeidet med å utvikle et godt tilbud for familien før, under og etter internasjonale operasjoner, sier familiestøtterådgiver Irene Ullstein Soleim. Lokalforeningene kan blant annet tilby veiledning og støtte til å kontakte NAV, få tak i en psykolog eller arrangere grillkvelder slik at veteraner og familiene deres kan møte andre i samme situasjon. I tillegg blir det orientert om Forsvaret og Forsvarets veterantjenestes organisering av arbeidet med familiestøtte. - Forhåpentlig kan også de forskjellige lokallagene lære noe av hverandre og bli inspirert til hvordan de best mulig kan organisere dette arbeidet, sier Ullstein Soleim. Kameratstøttekurset blir arrangert over tre helger og kursdeltagerne lærer blant annet hvordan de skal håndtere telefonsamtaler eller mailkontakt med veteraner som sliter psykisk, eller som bare trenger noen å prate med. Listen over foredragsholdere og instruktører består blant annet av Mental Helse, Anonyme narkomane, Anonyme alkoholikere og Kirkens SOS. - Det jeg tar med meg fra dette kurset er egentlig å forstå bedre hvordan mennesket kan opptre i forskjellige situasjoner, og hvordan man reagerer forskjell på stress og nye situasjoner, sier en tidligere kursdeltager. Gunnar Løfsgaard fra Østlandsnett lærte deltakerne om mulighetene på web-sidene Økt kompetanse på nett For å øke aktiviteten og kompetansen på lokalforeningenes websider, ble det arrangert webseminar på Bæreia juni. Flere representanter fra lokallag over hele Norge stilte på kurs i Østlandsnetts lokaler i Kongsvinger. AV HEGE KOFSTAD Olav Tofte Larssen deltok på vegne NVIO avd Rana og omegn. - Jeg ville lære hvordan man teknisk sett legger inn artikler og bilder på egen hjemmeside, og det gjorde jeg. Kurset har vært nyttig og svarte til forventningene, sier Tofte Larssen. Alle NVIOs lokallag har sin egen nettside, som de drifter selv. Fokuset på dem er naturlig nok på forskjellig nivå. - Aktiviteten er varierende, og håpet er at webseminaret skal gi det tekniske grunnlaget og forhåpentligvis øke motivasjonen hos lokalforeningene for å legge ut artikler og informasjon som er relevant for deres medlemmer. Nettsidene er den mest effektive kanalen for å få ut informasjon om hva som rører seg i lokalforeningene, sier kommunikasjonssjef Katrine Sviland. Flere kursdeltagere ytret også et ønske om et kurs som tar for seg innholdet i artikler. - Det som kan være en videreutvikling av dette kurset er opplæring i skriving og bildebehandling. Det blir en stor forskjell på leseverdigheten om noe er godt eller dårlig, sier Tofte Larsen. I følge Sviland er dette under planlegging. - Dette er noe vi har tenkt på en stund. Vi har sett at akkurat delen med tekstutforming og webkommunikasjon har manglet i tidligere kurs, og vi vil gjerne gjennomføre dette så snart som mulig. Her er det selvsagt viktig å finne nivået vi skal legge oss på, ettersom kompetansen varierer i de ulike foreningene, sier hun. 8 9

6 De unges tur Forsvarets veteransenter på Bæreia kom på at de skulle inviterte med ungdommer ut på tur. Det kommer de til å gjøre igjen. AV HEGE KOFSTAD - I regjeringens handlingsplan er det et kapittel om støtte til veteraners familie og barn. I tråd med dette skulle vi ved Forsvarets veteransenter (FVS) ha spesielt fokus på veteraners barn. Jeg tenkte at det ville være en genial idé om nå endelig barnet fikk lov å dra ut fra heimen, så kunne foreldre/veteran kjenne litt på den savnfølelsen det er å ha et familiemedlem ute/deployert, derav navnet på arrangementet, "min tur ut", sier aktivitetsoffiser på Bæreia, Ola Tomter. Tomter hadde selv med sønnen Jacob ut på tur. - Turen var kjempegøy, sier Jacob. - Jeg fikk nye venner og lærte masse nye ting. Noen ulemper var det imidlertid også. - Vi måtte stå opp veldig tidlig. Og så var det gøy å se pappa i arbeid, selv om det var litt flaut noen ganger, sier han. På programmet sto blant annet kajakk- og kanopadling, bading, bowling og gapahukbygging med overnatting ute. - Målet med denne campen er å skape en arena for barn/ungdom, som har en veteran i familien. De får treffe andre i samme situasjon. Hensikten er å gi barn og ungdom til personell som skal deployere, har deployert eller er kommet hjem, en sosial arena, hvor de kan bygge nettverk og utveksle erfaringer. Dette er ingen militærøvelse for barn, selv om vi deler deltakerne inn i lag. Det er mer speider'n enn militæret - for eksempel rører vi ikke våpen, sier Tomter senior. FVS har allerede bestemt at "Min tur ut" skal arrangeres igjen. - Vi har fått svært gode tilbakemeldinger, og om jeg skal svare ut fra tilbakemeldingen fra veteraninspektøren, brigader Geir Anda og sjef hos FVS oberstløytnant John Petter Bachkes, er svaret helt klart, ja, det blir flere turer, sier Tomter. Bildet øverst på siden: Jacob Tomter (med rosa ball) venter spent på bowlingresultatet Bildet under: Ut på fisketur. Bildet til høyre: Signerte hjelmer ble delt ut. Fotos: FVS 10

7 Jeg er blitt fryktelig glad i Syria Generalmajor Robert Mood mener det var helt riktig å forlate Syria, men følelsesmessig var det vondt å reise fra det voldsherjete landet. Robert Mood var første gang i Syria i 2009, i forbindelse med jobben som sjef for United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO), og ble imponert over kulturen og menneskene han møtte der. AV HEGE KOFSTAD - Det som møtte meg i 2009 var et overraskende sekulært samfunn. Den åpenhet, den gjestfrihet og den stolthet over at sunnier, kristne, alawiter og andre minoriteter kunne leve side ved side i fred. Mange var overrasket over at man når som helst på døgnet kunne bevege seg i de trange, mørke bakgatene i Damaskus og føle seg betydelig tryggere enn i Oslo en sen kveld. Dette var de fryktelig stolte av, og dette er noe av det som gjør konflikten i Syria så vanskelig fortsatt i dag. Vi snakker om en befolkning som er veldig klar over den friheten de har måttet gi fra seg, har akseptert overvåkingsregimet, for å sikre at man har en relativt sekulær stat, en utdannelse for barna og et helsevesen som fungerer. Det er en av årsakene til at regimet fortsatt i dag har tilhengere, og at mange fortsatt sitter på gjerdet, og lurer på hva som er alternativet hvis staten kollapser. Mange i Syria frykter dét enda mer enn de grufulle episodene med vold og kamper som fortsetter å ramme befolkningen hver eneste dag, sier Mood. Generalmajoren sier han ikke umiddelbart kjente seg igjen i det Syria han møtte da han kom tilbake 29. april i år. - Jeg befant meg i et helt annet Syria enn det jeg kjente fra noen år tilbake. Men etter hvert oppdaget jeg at fortsatt var det sånn at jeg noen steder i Damaskus fikk følelsen av å være i en helt normal by, under helt normale forhold. Selv da stridsvogner, stormpanservogner og hærstyrker drev opprenskningsaksjoner noen få kilometer unna i en annen bydel, sier han. Også ute i landsbyene møtte han igjen deler av det Syria han er blitt så glad i. - Det som slo oss veldig tidlig var den verdigheten og den stoltheten og gjestfriheten som opprørssoldatene inne i områder som Homs og Daraa møtte oss med; til tross for at de var i en helt umulig situasjon, og til tross for at de hadde mistet kameraten sin noen timer før, og deler av familien sin noen dager før. Så der møtte vi igjen det Syria som jeg er blitt så fryktelig Homs, 11 juni Foto: FN glad i, og som kjennetegnes av gjestfrihet, gavmildhet og stolthet selv under de mest vanskelige omstendigheter. Vi ble møtt med respekt, og det gjorde at vi kunne gjøre jobben som observatører på bakken, sier han. 15. juni ble det allikevel klart for Mood at det var lite de kunne gjøre som observatører i Syria. - Volden økte stadig og det ble etter hvert veldig tydelig at den syriske regjering hadde bestemt seg for at de hadde mer å vinne på å fortsette kamphandlingene, og nå sine mål gjennom bruk av vold, enn å ta imot tilbudet om Kofi Annans sekspunktsplan. Det gjorde at det ble fryktelig vanskelig for oss å gjøre de oppgavene vi var satt til å gjøre gjennom vårt mandat, sier Mood. Selv om han er helt klar på at han mener det var helt riktig å forlate Syria, var det en følelsesmessig påkjenning. - Følelsen er todelt. På den ene siden mener jeg med hodet at dette er 100 prosent riktig. Det beste nå er å satse på å bygge lokal, politisk dialog som forutsetning for å redusere voldsbruken, samtidig som man legger vekt på å skape den globale dialogen som må til med sikte på å få en nasjonal forsoning. Allikevel forlater jeg Syria med en dårlig følelse. De ble tildelt et verktøy som kunne blitt brukt til en politisk og fredelig dialog. Aktørene valgte ikke å benytte den muligheten. Idet jeg dro, hadde voldsbruken økt, og det er store utfordringer med stor risiko for Syria og regionen. Jeg har fortsatt flere kjente, både syrere og i observatørkorpset, som er på bakken. Derfor føles det mindre riktig å forlate Syria, rent følelsesmessig, sier Mood. FORTS NESTE SIDE 13

8 Veldig glad i Syria Forts. fra forrige side For fremtiden for Syria er svært usikker. - Her er det rimelig å tro at vi kommer til å se kamper over lang tid. Det er fortsatt David mot Goliat militært. Regjeringen sitter på store militære styrker, store militære kapasiteter, som ikke har blitt brukt fullt ut enda, og opposisjonen er ganske fragmentert. Samtidig er det også sånn at det er en ganske tynn hinne i det syriske maktapparatet det kan kollapse veldig fort dersom det for eksempel skulle skje at større militære avdelinger går over til opprørerne. Det trenger ikke bety starten på en dialog, det kan like gjerne bety starten på noe som er enda verre, sier han. Mood har gjennom samtaler med aktører i det syriske regimet prøvd å argumentere mot det han kaller mangelen på proposjonalitet i bruk av vold, uten resultat. - For dem er det en helt naturlig tankegang at dersom politiet kommer til kort, sender de inn stridsvogner og bruker artilleri og helikoptere. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få inn en forståelse av at de bare blir mer og mer fordømt av hele verdenssamfunnet hvis de ikke skjønner at de har en overordnet forpliktelse til å sørge for at sivilbefolkningen ikke lider, sier Mood. Han er stolt av innsatsen FN-observatørene gjorde på bakken. Det har vært en stor ære å tjenestegjøre for Kofi Annan, og ikke minst for FN. Jeg har vært glad for muligheten til å gjøre denne jobben. Det er selvfølgelig ikke helt uten risiko, og det er fryktelig vanskelig, å krysse fra et område under kontroll av regjeringsstyrkene og med sin egen tilstedeværelse som eneste trygghet, og gå inn i det ukjente og forsøke å etablere kontakt med opprørerne inne i disse landsbyene. Det er all mulig grunn til å være stolt av den jobben vi gjorde på bakken, sier Mood. Generalmajoren vil også trekke frem tidligere norsk innsats i området. - Norske veteraners innsats gjennom mange år, har vært en inspirasjon underveis i arbeidet, som vi har tenkt på daglig. Det å kunne jobbe og oppnå noen resultater i en del av disse landsbyene, som gjør at de har etablert våpenhvile, de har fått frigitt sivile, og fått tilbake det som ligner på et normalt liv, dét er de små hyggelige elementene av dette oppdraget, så får vi se hva dagene og månedene foran oss bringer, sier Mood. FA K TA Robert Mood ble født 8. desember 1958 i Kragerø. Han er norsk offiser, generalmajor og tidligere generalinspektør for Hæren. I 2012 fikk han stillingen som sjef for FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS). Robert Moods militære løpebane startet i 1977 ved Befalsskolen for infanteriet. I Brigaden i Nord-Norge hadde han deretter i tur og orden stillinger som lagfører, troppssjef og kompanisjef. I mellomtiden gikk han Krigsskolen, senere Hærens stabsskole. Mood var nestkommanderende ved Telemark bataljon , før han tok to års utdannelse ved det amerikanske marinekorpsets høyskoler og universitet i USA, der utmerket han seg som beste elev. Tilbake i Norge virket han som operasjonsoffiser i 6. divisjon frem til 1998, da han ble sjef for Telemark bataljon, som i 1999 til 2000 var deployert i Kosovo. Han ble deretter forfremmet til oberst i 2000, og tiltrådte da som sjef for planavdelingen i Forsvarets Overkommando. Forfremmelsen til brigader kom i 2002 ved utnevnelse til stillingen som sjef for Hærens kampvåpen. I 2004 fulgte utnevnelsen til sjefstillingen i Hærens transformasjonsog doktrinekommando (TRADOK). I 2005 ble Mood generalinspektør for Hæren. I januar 2009 utnevnte FNs generalsekretær Ban Ki-moon generalmajor Mood til ny sjef for United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). Fra 1. august 2011 er han den første sjef og veteraninspektør for Forsvarets veterantjeneste (FVT). I april 2012 fikk Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i hans arbeid som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria i forbindelse med konflikten der. Mood ble da sjef for observatørstyrken UNSMIS, som han ledet til juli Mood er tildelt følgende dekorasjoner: Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med tre stjerner, Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, FN-medaljen for UNTSO, FNmedaljen for UNIFIL, NATO-medaljen for Kosovo og Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoners hederstegn. Stiftelsen Veteranhjelp: Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet. NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende. Stiftelsen Veteranhjelp Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr

9 100 år i skyene I 2012 er det nøyaktig hundre år siden det første norske militære flyet tok av. Flyet hadde det passende navnet "START", og fløy Borre - Fredrikstad, en strekning på 48 km og en flytid på 35 minutter. Ikke bare ble dette starten på den norske militære flyvningen, men også starten på norsk flyhistorie. Bildet viser jagerflypilot, major Eskil Amdal, i en nylakkert F-16, under øving tidligere i år. F-16-flyene ble kjøpt inn midt under den kalde krigen, og har tjent som arbeidshest i det norske Forsvaret i over 30 år. Stortinget bestemte i juni 2009 at kampflyet F-35 Joint Strike Fighter, skal bli F-16s etterfølger. 15 juni bestilte forsvarsminister Espen Barth- Eide de to første flyene, som blir levert i I anledning jubileet vil det bli arrangert en rekke arrangementer rundt i hele landet. Hovedarrangementet holdes på rådhuskaia i Oslo 1. og 2. september. FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI, FMS

10 :tilbakeblikk: Om ett år er det 35 år siden norske styrker ble sendt til Libanon for å delta i FN-operasjonen i landet. I den forbindelse skriver Sjekkposten om en hendelse i hvert nummer frem til gjensynstreffet for NORBATT I/ UNIFIL som arrangeres i august Er det en hendelse du ønsker vi skal skrive om? Gi oss tilbakemelding! - Jeg kan ikke huske at det var noe særlig diskusjon om hvorvidt Norge skulle sende ned styrker til Libanon, sier Kåre Willoch, som satt i Høyres stortingskomité på den tiden. - Tvert i mot var det egentlig stor enighet om det. Det var et forsøk på å begrense stridighetene. Håpet var vel at det skulle ha en beroligende effekt. Dét det var snakk om i forkant, at man skulle forebygge mot nye angrep. Men i ettertid opplevde man nok noe skuffelse over at israelerne tok mindre hensyn til de fredsbevarende styrkene enn man hadde håpet, sier Willoch til Sjekkposten. VIgar Aabrek er på briefing i ILMACs hovedkvarter i Beirut, 28 mars Foto: FN :tilbakeblikk: Oppdrag Libanon: "Norge skal sende en selvforsynt styrke på 600 mann til FN-styrkene i Libanon. Dette er klart etter et ekstraordinært statsråd på slottet i dag. Kongen kom i helikopter fra påskefjellet til Fornebu ved tiden, og dro direkte til Slottet, hvor møtet i statsråd fant sted en times tid senere. Også statsminister Nordli ble fløyet inn fra ferie for å delta," kunne Aftenposten meddele 22. mars Noen få dager senere sto Vigar Aabrek og den norske fortroppen i Libanon for å delta i FN-styrkene. AV HEGE KOFSTAD Vigar Aabrek var ikke på ferie, men på jobb i Oslo, og befant seg plutselig midt i stormen da det ble klart at han skulle lede de norske styrkene i Libanon. - Det var ikke mye vi visste om forholdene og situasjonen da vi reiste nedover, om vi i det hele tatt visste noe, sier Aabrek. General Sverre Hamre var forsvarssjef da NORBATT I ble sendt til Sør-Libanon. I et foredrag han holdt ved NORBATT Is 10-årsmarkering snakket han om tiden og dagene før styrkene ble sendt nedover. - Forholdene i Sør-Libanon hadde vært svært urolige gjennom hele 1977, og de Norsk soldat på en observasjonspost i Ebel es Saqi i sør-libanon, 4. april Foto: FN Den avbrutte påskeferien første månedene i Det hadde allerede i 1977 fra libanesisk hold vært reist forslag om at FN-styrker skulle overta kontrollen i en sone mellom Israel og Libanon, men dette ble avvist fra alle hold. Diskusjonen om en slik løsning var allikevel hele tiden levende, og utviklingen i området ble mer eksplosiv fra måned til måned. Det som kom overraskende på oss var tidspunktet for den israelske innmarsj, og den særdeles raske henvendelsen fra FN til vår regjering. Allerede to dager etter den israelske innmarsjen fikk regjeringen den første seriøse henvendelsen fra FN om å stille beredskapsstyrker til rådighet for snarlig innsetting i Sør-Libanon, sa Hamre. Allerede dagen etter, lørdag 18 mars, ble anmodningen drøftet på et møte i Forsvarets overkommando, hvor alle berørte instanser var tilstede. Det ble konstatert at regimentet på Jessheim var klar til å kalle inn sin FN-bataljon på meget kort varsel, gjøre den klar, og ha hele styrken transportferdig i løpet av ti dager fra eventuell regjeringsbeslutning ble tatt. Det skjedde fire dager etter på slottet i nevnte ekstraordinære statsråd. Den raske henvendelsen til den norske regjeringen om bidrag til FN-styrkene kom ikke bare overraskende på Forsvarets overkommando og regjeringen, men også på mange som hadde stått på beredskapsliste for FN-tjeneste. Norge hadde ikke vært i aktiv FN-tjeneste siden Gaza og mange sto kun oppført for å få med seg de 200 ekstra i måneden det ga. Frafallet var stort, men mange hadde også den relativt udramatiske innsatsen i Gaza i minne, og ble med. I avisene fra mars og april 1978 forsikrer politikere om at soldatene ikke skal oppholde seg i en krigssone, og om krigen gjenopptas vil styrkene trekkes ut. - På tross av at jeg visste lite på forhånd vil jeg si jeg gjorde jeg en feil under mine orienteringer og uttalelser før avreise fra Norge som burde vært unngått, sier Aabrek. - Jeg understreket at oppdraget ikke var farlig. Det ble nok sagt at det kunne bli en tøff jobb, men det ble lagt vekt på at vi ikke skulle i en krigssituasjon. Det at vi gikk såpass lett over risikoen ved oppdraget førte nok til at mange frivillige med FN-styrken i Gaza i minnet, fikk et voldsomt møte med virkeligheten, sier han. "Den 30. mars om kvelden kom det melding fra Norge om at hovedstyrken ville lande i Tel Aviv; første fly den 31. mars om kvelden. Etter avtale over radio møttes rekognoseringspartiet fra operasjonsområdet og et parti fra transittleiren i Naqoura, og kjørte sammen til Ben Gurion flyplass ved Tel Aviv. Bataljonssjefen med sitt personell var ved flyplassen ca klokken 1600 den 31. mars, men der var det ingen som kjente til at det skulle komme fly med FN-personell om kvelden. Først etter kontakt med Den norske ambassade i Tel Aviv (som igjen hadde kontakt med israelske myndigheter og FN i Jerusalem) kom det representanter fra den israelske hær og fra UNTSO til flyplassen, klokken var da Fra dette tidspunkt begynte alt å skje, og skje fort." Utdraget er fra NORBATT Is originale rapport og gir et øyeblikksbilde på den lett kaotiske situasjonen i NORBATT Is første dager i Libanon. Ganske tidlig ble det klart at oppdraget kom til å bli mer omfattende og vare lenger enn regjeringen i begynnelsen hadde sett for seg. - Fredsbevarende styrker fra FN har aldri noen lett oppgave. De skal opptre på skillelinjen mellom stridende parter. Det er aldri noen takknemlig og enkel oppgave. Den krever fasthet, taktfullhet og ansvarsfølelse. Jeg tror vi allerede nå med sikkerhet kan si at den nye oppgaven vi har påtatt oss å løse, er vanskeligere enn dem vi tidligere har vært med på. Her er det ikke klare frontlinjer, her er det ikke to lett synlige nasjonale armeer som skal holdes fra hverandre. Jeg vil gjerne gi min anerkjennelse for hvor raskt og effektivt styrken er kommet på plass, og for den gode holdning mannskapene har utvist i disse første vanskelige dagene, sa statsminister Nordli i april Når vi stiller spørsmålet om NORBATT I løste sitt oppdrag, er svaret mitt "ja". Svaret er ja innen rammen NORBATT. Vi forhindret at det i vårt område kom til noen konfrontasjoner mellom israelere og palestinere. I vårt arbeid med dette hadde vi fire større væpnede sammenstøt med palestinerne, og en rekke trefninger, som ikke utviklet seg til væpnet konfrontasjon, med Haddads milits. Vi var utsatt for direkte beskytning over 50 ganger. Vi overvåkte at israelerne gjennomførte sin første tilbaketrekning 11. april, og vi la grunnlaget for at den sivile befolkning vendte tilbake til bataljonens operasjonsområde. Vi var med på å starte en utvikling som kunne ha resultert i en vellykket UNIFIL-operasjon. At så ikke skjedde kan ikke FN klandres for, sier Vigar Aabrek. FA K TA 14. mars 1978: Israel invaderer Libanon 15. mars 1978: Libanesiske myndigheter klager Israel inn for FN. 9. mars 1978: Sikkerhetsrådet i FN vedtar FN-resolusjon 426, som krever at Israel skal slutte med fiendtlighetene, trekke seg ut av Libanon og respektere Libanons selvstendighet og uavhengighet. UNIFIL blir opprettet i samme resolusjon. 21. mars 1978: FN kommer med en formell forespørsel om norsk bidrag. 22. mars 1978: Det blir i ekstraordinært statsråd endelig avgjort at Norge skal svare positivt på FNs henvendelse og sende styrker til Libanon. Samme dag kommer de første utredning FN-styrkene til Libanon. 24. mars 1978: Vigar Aabrek og fortroppen drar fra Fornebu flyplass i retning Libanon. 31 mars - 3. april 1978: Den norske hovedstyrken ankommer Libanon

11 :kontakt: med leserne Midnattssol over Alta. Selvhjelpsgruppa på samling :kontakt: med leserne Gjensynstreff NORBATT I/ UNIFIL Fisketur i Altaelven: - Dette var den beste turen NVIO avd Alta har de siste seks årene arrangert laksefiske for medlemmene, en stor suksess for fiskere og fluefiskeentusiaster fra hele landet. Einar Malin vant fiskekonkurransen med en laks på over 9 kilo Nærmere 20 veteraner med familie møtte frem for å fiske laks i Altaelven fra juni. Det ble arrangert konkurranse om hvem som fanget helgens største fisk, og allerede fredag kveld trakk 17 år gamle Einar Malin, sønn av Einar Malin fra NVIO avd. Alta, opp en laks på over 9 kilo, og gikk med det av med seieren; heder, ære og en skiferklokke fra Alta. Deltagerne var med på en guidet elvebåttur opp Altaelven, til Storfossen i Tana. Entusiastiske fluefiskere fra NVIO fikk anledning til å fiske på den såkalte "Kongeplassen" på Mikkeli, der Kong Harald ofte har vært og fisket. Det var et høydepunkt for mange. - Dette er den beste turen jeg har vært med på, sa en veteran fra Oslo. - Jeg har fisket i Alaska, Puerto Rico og de fleste steder i Norge, men dette overgår alt, sa han. Midnattssolen viste seg fra sin beste side lørdag kveld. Myggen uteble, grillen ble tent og det hele ble toppet av med en joik fra en av veteranene. Veteran og varaordfører i Alta, Ronny Berg, kom for å hilse på flere ganger i løpet av helgen. Det var også tid til medaljeutdeling. Hederstegn i bronse ble utgitt av NVIO avd Alta til Knut Malin, Per Martin Ovesen og Magne Johansen. Forbundstyret og sekretariatet var representert ved Ola van der Eynden og Vibeke Strand. - Denne turen til Finnmark og Alta var en flott opplevelse for meg, det er så godt å se veteraner som hygger seg og blir kjent med andre veteraner fra hele landet. Her ble det mange nye vennskap, nye medlemmer, nettverksbygging og kameratstøtte på høyt nivå. NVIO avd Alta har gjort en fantastisk jobb med å arrangere denne turen, sier Strand. Per Martin Ovesen. John Inge Vestnes i aksjon. I over to år har en gruppe veteraner regelmessig møttes for å snakke om de tingene folk utenfor har vanskelig for å forstå. Resultatet er at alt er blitt lettere. - Vi prater og har det gøy, og prøver å komme med løsning på problemer; for eksempel problemer med NAV eller den slags. Og så er det fint å bare komme i kontakt med likesinnede, sier en i gruppen. - Vi har en fellesnevner, og det er at vi har diagnosen PTSD alle sammen. Og vi forstår hverandre på en måte mange i samfunnet ikke kan. I stedet for å begynne på A, kan man begynne litt lenger ut i alfabetet. Vi har på en måte fått en trygghet på hverandre og et stammespråk, som gjør at vi har det veldig gøy sammen. Inspirert av en lignende gruppe i Vestfoldsområdet, bestemte gjengen seg for å møtes i sitt eget distrikt, Østfold. Med god hjelp fra feltpresten på Rygge, Tore Henrik (nr.2 fra venstre) fikk gruppa holde til i lokaler ved den militære flyplassen. - Så kom det da slengende en etter en etter en, og nå er vi blitt en gruppe på cirka ti stykker. Det har vært en prosess, og vi har følt oss fram, og det er kanskje først nå dette begynner å ta form, sier gruppa. Forsvarets Veterantjeneste (FVT) sendte 8. februar 2012 ut brev til alt personell som tjenestegjorde i NORBATT I/UNIFIL med forespørsel om det var interesse for et gjensynstreff i august/september Svarfristen var satt til 15. mars Gjensynstreffet skulle eventuelt arrangeres i samarbeid med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). 286 veteraner har svart bekreftende på forespørselen, over halvparten med ønske om å ha med ledsager. Det har i ettertid vist seg at enkelte veteraner fra NORBATT I ikke har mottatt ovennevnte brev. Med utgangspunkt i denne notisen i Sjekkposten 4/2012 utvides tidsfristen til å sende NORBATT I-35 inn nedenforstående uforpliktende svarslipp snarets mulig og senest 1. oktober Det er bestemt at Gjensynstreff for NORBATT I/UNIFIL skal gjennomføres i tiden fredag 30. august til søndag 1. september 2013 på Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo. Alle som har meldt sin interesse vil få brev om bindende påmelding i begynnelsen av januar Jeg kan tenke meg å delta på gjensynstreff NORBATT I/UNIFIL i tiden 30/8 til 1/ Navn:... Adresse: Tjenestestilling NORBATT I/UNIFIL:... Vil du delta med kone/samboer? JA NEI Underskrift:... Sendes til: NVIO, Bygning 60 Akershus, Oslo mil, 0015 Oslo, eller som e-post: post@nvio.no innen 1. oktober

12 Afghanistan-sak:soldater fra Telemarkbataljonen trener på Rena. Bataljonen har deltatt i væpnede konflikter på Balkan, i Irak og i Afghanistan :aktuelt: ute Foto: Torgeir Haugaard, FMS Etter ti år i Afghanistan begynner styrkenes uttrekning med å forlate Faryab-regionen. Og afghanerne er klare til å ta vare på egen sikkerhet, mener Forsvaret. Statusrapport om Forsvarets bidrag i Afghanistan første halvår i 2012 ble presentert i juni. AV KATRINE SVILAND Har tro på afghanske sikkerhetsstyrker etter Afghanistan-exit - Vår planlagte re-deployering og det maktvakuum vi etterlater når det skjer, skaper naturlig nok usikkerhet også i den afghanske befolkning, sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Han understrekte likevel at sikkerhetssituasjonen Faryab er noe bedre enn den var i 2010 og Som et ledd i forberedelsen på uttrekningen av internasjonale styrker er det afghanerne selv som har initiert, planlagt og gjennomført aksjonene under det siste halvårets felles operasjoner. - Det store fremskrittet ligger i den afghanske sikkerhetsstyrkes evne til selv å håndtere denne situasjonen, uttalte Bruun-Hanssen på pressekonferansen. I den afghanske provinsen Faryab har Norge PRT-ansvaret, noe som innebærer at de norske styrkene har hovedansvaret for å støtte den afghanske hæren og det afghanske politiet med opprørsbekjempelse i regionen. De har også ansvaret for å gjøre de afghanske styrkene i stand til å overta sikkerhetsansvaret. - Det vi gjør med de afghanske sikkerhetsstyrkene kan sammenlignes med å lære å sykle. I flere år hadde vi et fast håndgrep på sykkelstyret. I dag har vi bare en forsiktig hånd på bagasjebrettet og trer støttende til når det vingler. Snart slipper vi taket, sa oberst Torger Gillebo under presentasjonen. Gillebo var siste sjef for de norske stabiliseringsstyrkene i Maimaneh, før Transition task group- Faryab overtok 4. juni i år. Han mener det er viktigere enn noen gang at de lokale styrkene gjennomfører operasjoner selv. - Før vi reiser herfra, må de bygge opp egen selvtillit og selv se at de er godt i stand til å løse operasjoner uten støtten vår. I det første halvåret av 2012 har Forsvaret til enhver tid hatt omtrent 550 soldater og offiserer på jobb i Afghanistan. Forsvaret bidrar med alt fra geværsoldater, ingeniører og piloter til offiserer ansatt på høyt nivå i ISAF-kjeden. Et høyt operasjonstempo på norske styrker i Afghanistan har gjort at Forsvaret har tæret på personellressursene i Hæren. Sjefen for de norske spesialstyrkene i Afghanistan, Torgeir Gråtrud, sier at for styrken han har ansvaret for har belastningen blitt fordelt så godt det lar seg gjøre. - Man har en rotasjon internt i de to avdelingene vi har i spesialstyrkene, sier han til Sjekkposten. - Nå har vi kjørt FSK, og med det behovet for personell til enhver kontingent ute så kan vi holde dette ganske lenge med det personellet som er. Samtidig så har vi også en fleksibel deployeringstid. Vi ønsker å ikke stå nødvendigvis veldig lenge, altså utover et halvt år - hvis vi sammenligner oss med andre. Dette er for å beholde fokus og bevare sikkerheten. Så noe av trøkket der, kommer på stab og ledelse faktisk. Det er de som gjerne må være ute mest. Spesialstyrkene har vært engasjert i operasjoner i Afghanistan siden begynnelsen i , og styrkebidragene har variert i størrelse. Torgeir Gråterud og Haakon Bruun-Hanssen - Etter hvert nå, har vi et mentorbidrag, og det er ikke så krevende størrelsemessig, sier han. - Det har vært belastning for noen, men man kjenner hverandre. Det er et relativt tett forhold. Og hvis du får signaler fra noen om at nå må han være hjemme, for vi sliter littegrann, eksempelvis, så tar vi hensyn til det, og gir dem tjeneste ett år eller to i utdanningskompaniet eller sånne ting, og så fyller vi inn hans slot med en annen kar, for å si det sånn

13 :aktuelt: ute Arve H. Lauritzen jobber for å få Afghanistan på fote. Det er den mest spennende jobben han noen gang har hatt. AV HEGE KOFSTAD I vår la USAs president Barack Obama frem en exit-strategi for Afghanistan, som skal iverksettes innen I mai, på det største NATO-toppmøtet i historien, signerte NATO planen. - I løpet av det neste året, skal Afghanistans sikkerhetsstyrker ta over ledelsen av sikkerheten i hele Afghanistan, og innen 2014 skal Afghanske styrker ha overtatt hele ansvaret for sikkerheten i Afghanistan, sa NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen etter toppmøtet. Det er her Arve H. Lauritzen kommer inn i bildet. Som militærrådgiver i United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) skal han og hans kollegaer prøve å få Afghanistan klar for å møte hverdagen på egen hånd når den tid kommer. På jobb for Afghanistan - UNAMA har vært i Afghanistan på anmodning av afghanske myndigheter siden Organisasjonens mandat er å bistå Afghanske myndigheter med å etablere et organisert styresett, sier Lauritzen. Sluttstreken for NATOs militære tilstedeværelse i Afghanistan nærmer seg raskt. Selv har UNAMA bare mandat frem til mars 2013, men antageligvis vil dette forlenges. - Jeg vet ikke om de kommer til å være klare. Sånn som jeg ser det, er den Afghanske hæren klare til å ta over, men det krever mye ressurser. Afghanistan er helt avhengig av betydelig internasjonal støtte også etter 2014, for at ikke alt som er bygget opp skal kollapse. Den største utfordringen er politiet, som er langt fra der de burde være, sier Afghanske kvinner deltar i en kampanje for utdannelse. Foto FN. Lauritzen. I arbeidsdagen brukes mye tid på å snakke med folk. - Jeg kan ha møter med sjefer i den afghanske hæren, med etteretningssjefer eller snakke med lokalbefolkningen i de provinser som jeg er ansvarlig for å dekke. Det blir en slags diplomatisk virksomhet kan man vel si; jeg hører hva de har å si og så hører de hva jeg har å si, og på den måten kommer vi forhåpentligvis frem til løsninger som er gode, sier han. - For å forstå en konflikt må man ha kontakt med samfunnet og vite hva som rører seg, først da kan du komme med riktige og gode råd. Det gjør at risikoen for vår sikkerhet nok er større enn den til ISAF-styrkene vi må eksponere oss på en helt annen måte, sier Lauritzen. 1. april i fjor ble Arve H. Lauritzens forgjenger, Siri Skare, og seks andre medarbeidere ved FN kontoret i Mazar-e - Sharif drept i opptøyene som oppsto etter at en pastor i USA brant en koran. Angrepet mot FN-kontoret i Mazar-e-Sharif skjedde etter den fredelige fredagsbønnen. I løpet av to til tre timer brøt kaoset ut, da en gruppe begynte å kaste stein og angripe kontoret. Verden satt hoderystende igjen. FN er i Afghanistan for å hjelpe til med gjenoppbyggingen av landet. Det er fullstendig meningsløst at FN-ansatte skal bli drept under utførelse av sitt humanitære oppdrag, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre etter angrepet. Angrepet mot FN er et slag ikke bare mot FN og det internasjonale samfunnets innsats, men også et angrep på den afghanske sivilbefolkningens fremtid, sa forsvarsminister Grete Faremo. Resultat forble allikevel det samme. - Du kan ikke gå rundt og være redd. Du må ha sunn fornuft og ta de nødvendige forhåndsregler, men det er klart at du vil aldri kunne sikre deg helt, det er en kalkulert risiko, sier Lauritzen. Ulikt ISAF-styrkene som er tungt væpnet, er UNAMAs militære rådgivere ubevæpnet. Det er klart at når du skal møte folk så kan du ikke komme der med maskingevær og si, la oss snakke om hvordan vi kan få Afghanistan på beina, sier Lauritzen. For det er tross alt derfor de er der. Og utviklingen er på rett vei. - Det har skjedd veldig mye siden vi kom hit i Noe av det mest markante i feltet for utvikling og humanistisk bistand er at så mange kvinner og jenter går på skolen. I tillegg har utbygging av infrastrukturen kommet langt på den tiden, sier han. Lauritzens internasjonale militære karriere begynte allerede 1978, da han reiste til Libanon som fenrik 20 år gammel. Siden den gang har han vært kompanisjef og S 3 Operasjonsoffiser i NORBATT Libanon, militær observatør i Damaskus, militærrådgiver ved den norsk FN-delegasjonen i New York og Ambassaderåd i Khartoum for å nevne noe. - Dette er den mest spennende og utfordrende jobben jeg noen gang har hatt. Du jobber under så krevende forhold, men så ser du at det går fremover, og at du bidrar til å skape et land som kan stå på egne ben, det er utrolig givende, sier Lauritzen. FA K TA UNAMA står for United Nations Assistance Mission in Afghanistan Som navnet tilsier skal UNAMA assistere med å etablere et organisert styresett i Afghanistan. UNAMAs hovedkvarter ligger i Kabul og er delt inn i to pilarer, en politisk og en for utvikling og bistand. I tillegg har de 18 kontorer utover i regionene, som jobber med kontakter på regionalt nivå. Veibygging i Afghanistan. Foto FN Det fokuseres i hovedsak på tre forskjellige områder; politisk styring, menneskerettigheter og såkalt good governance som favner utvikling og humanistisk bistand. I tillegg er det militær- og politirådgivere. UNAMA er ledet av en diplomat, og bedriver i stor utstrekning diplomatisk arbeid. Den nåværende lederen er slovakiske Ján Kubiš. Tidligere har Kai Eide vært leder for organisasjonen. Norge har to offiserer i UNAMA. En i UNAMA Region Nord med ansvaret for å følge utviklingen i 5 provinser i nord og vest-afghanistan. Den andre i UNAMAs hovedkvarter i Kabul. Arve H. Lauritzen vil fra midten av august bytte fra sin posisjon i nord, til kontoret i Kabul. UNAMAs nåværende mandat avvikles i mars 2013, men det er ingen ting som tyder på at mandatet ikke vil bli ytterligere forlenget

14 :aktuelt: ute :aktuelt: ute FA K TA - Vi har behov for en sterk verdensorganisasjon for å samarbeide om veteransaker, sier Shorokhov Gennadij Mikhailovitsj, generalsekretær for Russlands største veteranorganisasjon, Battle Brotherhood. AV KATRINE SVILAND I samarbeid med Battle Brotherhoods medlemsorganisasjoner i flertallet av CISlandene (de tidligere Sovjetrepublikkene) ble en delegasjon fra World Veterans Federation(WVF) og NVIO invitert til Moskva for å utveksle erfaringer. Dan-Viggo Bergtun, visepresident i WVF og leder i Standing Commitee on European Affairs (SCEA) og NVIOs kommunikasjonssjef, Katrine Sviland, ble oså invitert til Russlands Statsduma for å ta del i diskusjoner om internasjonalt samarbeid - og fikk samtidig et sjeldent innblikk i veteranproblematikken i den russiske føderasjonen. Generalsekretæren har klare krav til WVF både på vegne av Russland og resten av CIS-landene. Dan-Viggo Bergtun, visepresident i WVF blir vist rundt av generalsekretær Shorokhov Gennadij Mikhailovitsj fra Battle Brotherhood. Ønsker en sterk verdensorganisasjon - Vi vil ha finstrukturen inn i arbeidet vårt, i SCEA. Vi mener WVF har potensial til å bli organisasjonen vi trenger og ønsker å delta mer i utviklingen av den, sier han. Blant sakene han ønsker et internasjonalt samarbeid om er de russiske veteranene som befinner seg utenfor landets grenser. Og det er landets veteraner fra den afghansksovjetiske krigen, som foregikk fra , Mikhailovitsj bekymrer seg mest for. - Migrasjon av veteraner er et stort problem. De bor i Frankrike og Tyskland, blant annet. Bare i Tyskland har vi over 5000 Afghanistan-veteraner. Mange har også migrert til USA, sier han. - Om de får problemer i ettertid blir de nødt til å takle det selv; de får ingen hjelp. Dette ser vi eksempler på i de baltiske statene. Vennskapelige samtaler Ifølge Mikhailovitsj driver paraplyorganisasjonen Battle Brotherhood effektiv lobbyvirksomhet for å oppnå forståelse fra politisk hold. - Vi har laget en sterk lobbyvirksomhet innenfor CIS-landene, sier han. - Likevel står man sterkere når arbeidet drives fra flere organisasjoner. I Russland står autoritet og status høyt, og i samtaler med Putin har man mer slagkraft i arbeidet med veteransaker om man har en større organisasjon bak seg. Dette ønsker vi primært å samarbeide med WVF om. Bergtun sier at han er glad for at man nå kan få et sterkere samarbeid med CISlandene og påpekte at et større engasjement i internasjonalt veteranarbeid fra CISlandene er ønsket og velkommen. - Om vi er flere som står sammen i veteransaker er det lettere å legge trykk for å bedre vilkår for veteranene, sier han. -Kompetansen Russland og CIS-landene har tilegnet seg om veteransaker er av stor verdi for andre europeiske land. Dette illustrerer verdien av kontakt mellom landene, og der vil WVF spille en større rolle fremover. Han presenterte fremtidige ideer om det videre internasjonale veteranarbeidet i WVF for de russiske organisasjonene, og sier at han ønsker at veteraner skal bidra mer i fredsprosesser i tråd med intensjonen i WVF. Bergtun deltok også på en videokonferanse i regi av Battle Brotherhood - med ledere for veteranorganisasjoner i Russland, Kasakhstan, Usbekistan, Aserbajdsjan, Moldova, Ukraina og Estland - som alle uttrykte et ønske om tettere europeisk samarbeid gjennom WVF. Delegasjonen ble videre invitert til CIS store veterankonferanse i Baku, Aserbajdsjan i september 2012 for å samordne videre samarbeid med CIS- landene. I løpet av besøket i Moskva fikk delegasjonen treffe andre veteranorganisasjoner, lokale veteraner, en rekke museer og anledning til dekorere flere minnesmerker rundt om i byen. Battle Brotherhood og russisk veteranarbeid All-Russian Public Organization of Veterans Battle Brotherhood ble etablert i og er Russlands største med over medlemmer. Organisasjonens oppgir som hovedmål å opprettholde fred, etablere et godt naboskap og forståelse mellom nasjoner, ivareta veteraners og deres familiers velferd, ivareta minner over falne kamerater. Organisasjonen har stort fokus på internasjonalt veteranarbeid, og har både en internasjonal og nasjonal del. Battle Brotherhood samarbeider tett med 50 andre veteranorganisasjoner og har 84 avdelinger rundt om i Russland. I gjennomsnitt blir det hver dag gjennomført over 100 seremonier/arrangementer av veteranorganisasjoner i Russland. World Veterans Federation (WVF) WVF er verdens største internasjonale veteranorganisasjon med 170 medlemsorganisasjoner fra 93 land. I alt har WVF ca. 42 millioner medlemmer. Organisasjonen ble stiftet i 1951 The Standing Committee on European Affairs (SCEA) har ca. 18 millioner medlemmer fordelt på 96 organisasjoner fra 46 land i Europa 26 27

15 :aktuelt: hjemme - Det er ingen hemmelighet at etter krigene som var på midten av forrige århundre, oppsto det en del MC-grupper som var på kant med loven. Det kan dannes kameratgrupper utenfor Forsvaret som ikke nødvendigvis alltid er like sunne, sier Kristiansen. Selv er Kristiansen fascinert av motorsykler og skal ikke være verre enn soldatene som skapte overskrifter i VG ved å uttale at krig er bedre enn sex; - Da kan jeg heller si at motorsykkel er bedre enn sex, sier han. I juni arrangerte han MC-treff for veteraner på Forsvarets veteransenter på Bæreia, for - Motorsykkel er bedre enn sex MC- miljøer har vært assosiert med å være på kant med loven siden Marlon Brando portretterte en lovløs motorsyklist i filmen The Wild One, som fascinerte kinopublikummet i Med dette ble en hel verden kjent med råskapen og lovløsheten blant rebeller som kjørte motorsykler. Etter Vietnamn-krigen fant mange "soldat-brødre" kameratskapet og makten igjen i motorsykkelklubber. Ofte utenfor loven. HR-sjefen i FAKT, Erling S. Kristiansen, vil vise hvordan MC-treff er et positivt tilbud. AV KATRINE SVILAND tredje gang veteraner tilbrakte helgen ved veteransenteret, med sikkerhetskurs, kjøring på Vålerbanen, museumsbesøk og frikjøring. Ola Tomter ved FVS kan bekrefte at interessen for MC er stor blant veteranene. Mange kommer fra etablerte MC-klubber for veteraner, men det kommer også mange som ikke er organiserte. - Det er ikke noe krav med medlemskap i en MC-klubb. Det som er kravet er at du er en veteran og har en motorsykkel og førerkort. Eller...egentlig holder det at du er veteran og interessert, så kan du gjerne bare sitte på med noen andre, du er selvfølgelig hjertelig velkommen da også, sier Tomter. Litt skuffet over oppmøtet er Tomter allikevel. - Det er litt nedtur når så mange av de som melder seg på ikke kommer, når vi har ordnet mat til 80 mann, så kommer det Men for øvrig er vi veldig fornøyd med treffet, sier han. Ifølge Kristiansen ligger det en todelt oppgave i det å arrangere et slikt treff. - Jeg har jobbet med Robert Mood i fem år, og han så alltid på veteraner som en ressurs og ikke et problem. Og da tenkte jeg at vi må lage arrangementer som tiltrekker både de ressurssterke veteranene, og de som sliter med opplevelser etter tjeneste. Det ene blir å bruke friske mennesker som smittekilder til gode opplevelser, og det andre er at man kan trekke til seg de som har behov for samtalepartnere og positive opplevelser, sier han. - Det første arrangementet var i Da hadde vi rundt 45 deltagere, og vi fikk kontakt med personer som vi ser kommer igjen nå, og som vi ser hadde behov for Forsvarets tjenester, men som ikke nødvendigvis ville oppsøke det på egenhånd. Kristiansens og FAKTs tanker om "smart frisk" blir dermed relevant for MC-miljøene. - Vi tenker at ved å tilby dem sikkerhetskurs, ved å tilby dem kjøretrening, så får de oppleve å være en del av en positiv "innenforloven-interesse", sier han. - Hvis du kan trekke de som står i grenseland over til det positive og bruke de som ressurser, så er det det man kan legge i "smart frisk". Så ja, vi skal ikke drive med behandling, men det skal være rekreasjon, det skal være opplevelser, det skal være kameratskap - og det er det dette dreier seg om, sier han. Ny MC-klubb for veteraner Flere veteraner tilknyttet NorvettMC, har nå gått ut av klubben og blitt en del av en nystartet motorsykkelklubb - United Veterans MCC. AV S.KARLSEN NVIO AVD. TRØNDELAG Klubben er delt inn i regioner; South, West, East, North og Midland. Disse opererer uavhengige av hverandre men er underlagt felles vedtekter. Midland (Midt-Norge) ble offisielt etablert lørdag 7. juli på Kristiansten festning. Medlemmene fra samtlige regioner er også medlemmer av NVIO. Pr i dag har klubben 14 medlemmer i region Midland og 11 i region East, i tillegg har rundt 10 andre veteraner meldt sin interesse. Medlemmenes alder strekker seg fra 29 til over 70 år, der samtlige har bakgrunn fra internasjonale operasjoner. To av klubbens medlemmer tjenestegjør for tiden i Afghanistan. United Veterans MCC har blant annet som formål å drive med veteranrelatert arbeid - gjerne i samarbeid med NVIO. Mange har allerede deltatt på aktiviteter som eskortekjøring av forsvarsminister og soldater som har vendt hjem fra internasjonal tjeneste, NATO Tiger Show på Ørland, og Den Store Kule Dagen for kreftsyke barn. Medlemmene tar aktivt vare på hverandre og andre veteraner som søker kontakt. Klubben er åpen for alle som har tjenestegjort for Norge i utlandet - og ekskluderer ikke de som ikke har tjenestegjort for Forsvaret. Til stede ved overrekkelsen av klubbens merker til de nye medlemmene var varaordfører Knut Fagerbakke, sjef for luftkrigsskolen, Ole Asbjørn Fauske, og Benedicte Fjeldberg fra Forsvarets veterantjeneste, samt medlemmer fra region East. Mer informasjon finner du på:

16 :lokalforeningene: Grillaften for Trøndelag Veterankompani Tirsdag 19. juni hadde veterankompaniet årets sommeravslutning på Væretrøa. Vestfronttreff på fortet :lokalforeningene: TEKST OG BILDER STURE KARLSEN Værgudene var ikke på veteranenes side, men 12 engasjerte medlemmer møtte opp for grillkveld. Praten gikk livlig rundt bordet, og det ble mimret og fortalt historier både fra tiden ute i tjeneste og av nyere dato. Været lettet allikevel utover kvelden, og de fleste fikk med seg solnedgangen før de dro hjem. Familiekveld for medlemmene i Trøndelag Fra v. Langaas, Hovin og Brechan. Nygift! På bildet står fra venstre: Kjell Halvorsen, Karsten Thunes og Helge M.Revheim alle FN veteraner. Siste helgen i juni ble det arrangert vestfronttreff på Tittelsnes fort i Hordaland. Treffet ble arrangert av NVIO avd Haugaland, sammen med Norsk Reserveoffiserers Forbund avd. Haugaland og Historisk Militære Kjøretøyers Forening avd. Hordaland. Tittelsnes fort er planlagt nedlagt, men de tre foreningene er blitt enige om å prøve og overta bygningen. Før det kan bli en realitet må imidlertid stat, kommune og eierne av eiendommene bli enige om pris og drift. Interessen var derfor stor da Geir B. Hauge viste veteranene rundt på fortet. En annen attraksjon var de mange kjøretøyene som var stilt ut av Hærens Militære Kjøretøyer. Helgen ble avrundet med grilling og premieutdeling, mens knotten gjorde sitt for å påminne alle om hvilken flott norsk sommerkveld det var. Far og sønn Hollup (til høyre). Fam.Barlaup I begynnelsen av juni arrangerte avdelingene i Trøndelag familiekvelder. Trondheimsavdelingen hadde sitt 6.juni på Dolly Dimples på Lerkendal. TEKST: STURE KARLSEN. BILDER: JON GJENDEMSJØ Flere valgte bort pizza til fordel for grillmat denne fine sommerkvelden, så oppmøtet ble mindre enn forventet. 30 store og små dukket opp - og flere satt ute i solen. Det var stor spredning i alder - den yngste på bare seks måneder til den eldste på over 70. Dette skal prøves ut igjen, men på et tidligere tidspunkt av hensyn til den yngre garde. NVIO avd Alta vil gratulere per Martin Ovesen og Cherry så mye med bryllupsdagen den Vi gratulerer! Forbundsstyremedlem i NVIO, Svein Dyrvik fyller 60 år 25. august. NVIOs medlemmer, forbundsstyre og sekretariat gratulerer med dagen og fremtiden! Husk at du finner NVIO på Facebook og web NVIO Drammen og omegn arrangerte libanesisk aften 12.juni! Det var rundt 20 fremmøtte på middag, og sekretariatet var også representert i Drammen. Per Morten Bjørnstad fikk overrakt NVIOs hederstegn i sølv under arrangementet. Gratulerer! 30 31

17 Inviterer til hjortejakt NVIO avdeling Aust Agder har vært så heldige å få tak i et godt hjorteterreng i Årsand i Jondal kommune. Jondal er en kommune langs Hardangerfjorden i Hordaland. Terrenget går fra Hardangerfjorden og opptilfjellet. I dette jaktterrenget har de en kvote på 5 hjort, i tillegg til småvilt. - I begynnelsen er det et veldig bratt og skogstett-terreng som etter hvert flyter ut i fine furumoer, som igjen går over i et brattere fjellparti før vidda kommer. For dem som ønsker å jakte i et slikt terreng er det en klar fordel at du har en god fysisk form. Hjortejakt kan være en krevende jakt og det er til tider lite med veier i terrenget, sier Sivert Wille Svane i NVIO Avd Aust Agder. For å delta må du være medlem av NVIO, ha betalt jegeravgiften og bestått den obligatoriske skyteprøven. NVIO avd Aust Agder har satt opp et eget jaktstyre som skal forvalte jakten og jaktlagets FA K TA Prisen er kr 300 pr tur/kr 600 pr uke tillegg kommer et kjøtt avgift på kr 50 pr kg for jegere og kr 100 for andre. Kjøttet blir nedskåret og vakuumpakket i enkle porsjonspakninger. Jegere som har deltatt på jakta eller ved viltsstell og andre oppgaver i henhold til jakta blir prioriterte kjøpere av kjøttet. For gjeste jegere så må disse være til stede når kjøttet fordeles etter jaktas slutt. En del av slaktet skal gå til NVIO Avd Aust Agders arrangementer som for eksempel interesser i pakt med jaktvaldets bestemmelser og grunneiers ønske. - Vi velger å bruke hund i terrenget men ikke på alle dagene. Vi vil veksle mellom å bruke hund slik at vi beholder mest mulige dyr i terrenget. Så langt har vi tre godkjente ettersøkshunder. Er du gjestejeger og har godkjent ettersøkshund så skriv dette ned på din forespørsel med å delta på årets hjortejakt. Skriv også litt om hunden og gjerne litt referanser, oppfordrer Wille Svane. Det er også mulighet for å bli med for de som ikke er hjortejegere, men som jager småvilt eller rett og slett liker å være på tur og liker det sosiale rundt jakta. Alle kan kokkekurs og jaktfest. Vi håper også å kunne servere hjorte kjøtt på vår veteran ferdighetskamp Hove april Skytteren får indrefileten og trofeet. Jegerne som skal jakte sammen på turene blir tilskrevet. Det anbefales at det blir gjort et felles innkjøp av mat og andre artikler. Husk at det er totalforbud av bruk av alkohol under selve jakta. Organiserte jaktturer 2012 Tur 1: september (Med hund) bag limit 2 dyr imidlertid bli brukt som driver eller kjøttbærer. Det er også gode fiske muligheter i sjø og vann for de som er interessert i det. - Vi overnatter i en teltcamp, inne i terrenget. Er du typen som foretrekker en myk dun seng med airconditions så er det ikke akkurat slik vi har det i vår leir. Vi sover i lavvoer med feltseng. Er det noen som kan bidra til at vi kan få anskaffet 3 KO telt så venneligst send oss en mail, sier Wille Svane. Mer informasjon kan du finne på hjemmesidene til NVIO avd Aust Agder, hvor informasjon vil bli lagt ut fortløpende. Påmelding til årets hjortejakt sendes til Sivert@skagerakbioenergi.no med kopi til rogje@online.no. Påmeldingen er bindende, men dersom det viser seg at du ikke kan delta på årets jakt kan du si fra så går din plass eventuelt til nestemann på lista. Fristen på å melde seg på årets jaktturer er torsdag 26. August. Tur 2: oktober (Uten hund) bag limit 2 dyr Tur 3: november (Med hund) bag limit 1 dyr Måneskinnsperiode Tur 4: desember (uten hund) restdyr Jaktstyret har vedtatt å ha opptil 10 hjortejegere i terrenget + drivere, dette for å ivareta sikkerheten. Alle jegere inkludert drivere med våpen skal ha godkjent jaktradio. Dette betyr at du som jeger må stille med jakt radio selv....og til ferdighetskamp! NVIO Aust Agder vil ha tak i deg som liker å konkurrere med gamle kompiser i veteranferdighetskamp i Arendal en helg i april neste år. Kampen er lagt opp til praktiske ferdigheter for et lag på 8 mann. Intensjonene våre er å skape et moderne veterantreff der vi kan finne ut om vi virkelig er så gode som vi ønsker å være, samtidig som vi spiser og fester godt med gamle ørner som har vært ute en vinternatt før. Lokalforeningene setter opp egne lag i løpet av høsten og vinteren for å delta på NVIO Avd. Aust Agders veteranferdighetskamp. Hvis det er andre som ønsker å delta der lokalforeningen ikke kan stille lag, vil vi lage lag ut i fra påmelding. Forlegningen skjer i Hove leir utenfor Arendal, og selve konkurransen blir i et skogsområde i nærheten av Hove leir i Arendal. I dette skogsområdet på 2200 dekar har vi flere skytebaner. Alle lagene som deltar går ut med paintballvåpen og samband. Vi ønsker helst simulition, men i utgangspunktet er det paintball. Disipliner som dere kan komme opp i under mesterskapet er blant annet langhold skyting, rifleskyting på bevegelige mål, leirdueskyting, pistolskyting, Clash i Cp / Vkp, patruljedriller, medevac-øvelse, kjennings tjeneste og oppklaring av flere bygg for og nevne noe. Det jobbes også med å få luftforsvaret til å stille helikopter til en av oppgavene. Lagene får poeng for hver oppgave. Vinnerlaget vil motta en vandrepokal, da dette forhåpentlig blir et årlig mesterskap. - Dere som blir med bør ha litt kondisjon. Målgruppen våres er fra 20 til 55 år, men alle veteraner uansett alder som ønsker å delta er hjertelig velkommen. Vi trenger også hjelp fra personell som ikke til ønsker å delta i ferdighetskamp men heller som strids dommere og skytebane ledere. Eller personell som har relevant erfaring. Veteraner som bare ønsker å møte andre veteraner er også hjertelig velkommen, melder styret i NVIO avd Aust Agder. Dersom du og kompisene dine ønsker å delta, følg med på NVIO Aust Agders hjemmeside for oppdatert informasjon. FA K TA Hvis du ikke har med egne våpen, kan du låne dette av NVIO avd Aust Agder. Under skytedisiplinene kan den enkelte få utlevert sitt eget våpen. Dette blir utlevert på standplass og låses deretter inn i en container. Våpen leveres inn på fredag ved oppmøte og utleveres på skytingen og ved avreise på søndag. Dette på grunn av sikkerheten. Husk å merke og mellomlagre våpenet ditt på en god og sikker måte. Det er total forbud mot alkohol under mesterskapet. Pakningsplanen er 1 linje under mesterskapet Av praktiske årsaker er det satt en maksgrense på 120 deltagere på veteranferdighetskamp, og maks 30 personer som er hjelpemannskap og tilskuere. Her er det først til mølla prinsippet. Hver forening kan stille med maks to lag. Program og deltakeravgift vil det kommes tilbake til når vi får bedre oversikt over hvor mange som ønsker å delta på dette treffet. Vi ønsker tilbakemelding fra de som ønsker å stille med lag eller fra personer som ønsker å delta på et lag innen 1.desember. Påmelding sendes til rogje@online.no

18 :kontakt: med leseren Får hjelp til å starte bedrift I Storbritannia ønsker regjeringen å hjelpe veteraner med å få seg jobb i næringslivet. Programmet gir deltagerne det verktøyet de trenger for å etablere egen bedrift. Tre tusen veteraner har deltatt siden starten for to år siden. RASMUS FALCK :kontakt: med leseren Svikter Forsvaret motivert ungdom? Etter at det tusenårige systemet med tvungen militær verneplikt ble opphevet, ønsker Forsvaret å tiltrekke seg oppegående ungdom som er motivert for militærtjeneste. Mens det tidligere var bruk for alle i en demokratisk dugnad for landets frihet er det nå tydeligvis bare eliten som ønskes. Det såkalte Be the Boss programmet ble etablert med 50 millioner kroner i tilskudd fra Avdelingen for næring og innovasjon (Department for Business, Innovation and Skills) og drives av The Royal British Legion og deres samarbeidspartnere. For tiden deltar veteraner. Totalt har deltatt så langt. Deltagerne har startet 88 bedrifter, blant disse finner man treningsstudioer, nøkkelspesialister og rørleggere. Gründerne har fått etablererstipendier og lån. I følge lederen av Royal British Legion har Be the Boss så langt vært meget vellykket. Her kan alle som har forlatt tjeneste i Forsvaret få det nødvendige påfyll av kunnskap som skal til for å etablere egen bedrift. Legionen er den eneste forsvarsrelaterte veldedighetsorganisasjonen som bidrar med slik finansiering, rådgivning, opplæring og finansplanlegging. Han håper å se mange flere vellykkede nystartede bedrifter de nærmeste år. Den britiske næringsministeren uttale nylig at det er mange veteraner som er opptatt av entreprenørskap. Regjeringen ønsker å hjelpe dem med å utvikle sin bedriftskompetanse. - De har en god bakgrunn, med et stort ønske om å lykkes og can do -holdning. Dette er akkurat det som behøves, når en skal starte for seg selv, sa næringsministeren. Og tilføyde at de er mange vellykkede eksemplene programmet har bidratt med siden starten, er inspirerende. - Det er gledelig å se at Legionen ønsker å satse Den engelske websiden for programmet Be the Boss. langsiktig på programmet slik at det bringes opp på et enda høyere nivå i fremtiden, sa han. Alle som har tjenestegjort i Forsvaret kan søke om 25 prosent støtte og 75 prosent lån på opp til kroner for å starte egen bedrift. For å finansiere videre vekst kan man søke om ytterliggere kroner. En av de vellykkede gründere er en tidligere Royal Marine som etter 12 års tjeneste startet et treningssenter i London. I følge han har Be the Boss vært helt vesentlig for hans nystertede bedrift. - Jeg anbefaler alle veteraner med en entreprenøriell holdning om å kontakte Legionen s program, sier han. Det er gledelig at så mange veteraner har hatt glede av å delta på programmet. Ikke bare har det hjulpet dem med en vellykket overgang til det sivile yrkesliv. Her får de også bruk for de mange ferdigheter de har tilegnet seg i løpet av tjenestetiden i Forsvaret. Veteranene oppmuntres også til å sette seg inn i andre lignende offentlige programmer. Dette kan gjelde finansieringsordninger og mentorordninger. I år vil regjeringen finansiere en egen Business in You -kampanje. Hensikten er å oppmuntre enda flere til å starte og drive egen bedrift. FN-marsj i Hedmark Også dette året arrangerer Hedmark og omegns lokalforening FN- marsj 24.oktober. Etter et vellykket prøvearrangement i fjor blir marsjen denne gangen registrert, og det vil bli delt ut medaljer og diplomer. Løypa er fem kilometer lang og vi går langs gangveier og barnevennlige stier. Etter marsjen feires FN-dagen med veterantreff på Thon Hotell i Elverum. Alle veteraner med familier og andre marsjinteresserte ønskes velkommen! MAURITZ SUNDT MORTENSEN, RESERVEOFFISER/FN-VETERAN Den tidligere inndelingen i stridende A, stridende B, arbeidsdyktig A, arbeidsdyktig B samt udyktig var ekstremt demokratisk. Alle fikk gjennomgå en form for oppdragelse fra barn til voksen samfunnsborger, hvor de lærte god våpendisiplin, sikker adferd på land og sjø, elementær førstehjelp og brannslukking i tillegg til selvbeherskelse og kontroll med vold. I bortimot 50 år etter krigen utgjorde alle oppegående menn et mobiliseringssystem med ca våpenføre soldater. Dette var rekrutteringsgrunnlaget for tjeneste i internasjonale operasjoner. Militærnekterne stilte seg selv utenfor dette fellesskapet, og betraktes fortsatt som upålitelige småjenter av begge kjønn. På meningsmålinger støttet ca. 70 prosent Til minne. En libanonveteran har forlatt oss Ove Johansen Ove og undertegnede ble kjent under tjeneste i Verkstedkompaniet i Libanon i Jeg var mekaniker og Ove var på verktøyburet, vi bodde på den samme brakka. Jeg har mange gode minner etter Ove, han hadde alltid en kjapp replikk. Jeg husker han var stolt av å ha vært fyrbøter på Fregatt i Marinen. Sjømannsuttrykk som dørken og ventilen ble ofte benyttet. Vi hadde mange turer til den lokale restauranten Chicken Charlie bestående av bølgeblikk og med jordgulv. Men dessverre så var alkoholen alltid i sentrum nærmest daglig. Undertegnede hadde forresten laster med alkoholen før av befolkningen Forsvaret og vårt trygge medlemskap i NATO. Ca. 20 prosent hadde ingen mening og ca. 10 prosent var imot alt. De siste utgjorde tilhengerne av det lille anti-nato-partiet SF, som i en periode var sammensluttet med Norges kommunistiske Parti, og er idag SV som ligger under sperregrensen. Det nye er at forsvarsmotivert ungdom må søke om å få avtjene verneplikten frivillig. De beste blir plukket ut på sesjon og innkalt til krevende opptaksprøver hvor ca. en tredel stryker og blir sendt hjem. Dette reiser et svært viktig spørsmål: Hvor klokt er det av vår lille nasjon kaste vrak på den ressurs som forsvarsmotivert ungdom Sesjon. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli representerer? De som sendes hjem uten videre blir naturligvis skuffet. Både Forsvaret og nasjonen for øvrig ville sannsynligvis være tjent med å ta vare på denne forsvarsmotiverte ungdommen, trekke dem inn på tekniske skoler og la dem utføre en annen form for viktig militærtjeneste. Som en minste kompensasjon bør de få rikelig med ekstra-poeng ved opptak på alle former for skoler og universiteter. Å sende dem hjem er en dårlig måte å premiere deres uttrykte forsvarsvilje på, og det kan komme til å straffe seg i en kritisk situasjon. tjenesten i Libanon, kanskje var vi flere om det. Etter endt tjeneste hadde Ove og jeg en del kontakt, spesielt på fjellturer både sommer og vinter, men atter med ei flaske eller to i sekken. De siste årene hadde vi mye kontakt på telefon, men Ove sa alltid at det gikk bra. Var det noe vanskelig så pyntet han nok litt på det. Det var nok vanskelig for ham å dele smerten, kanskje skulle han også skjerme andre. Etter en stor operasjon som så ut til å ha godt bra, hadde Ove det bedre. Og han trivdes godt i den lokale modellflyklubben. Men tilslutt ble nok den innvendige smerten for tung å bære alene. Jeg respekterer Oves valg. Hvil ifred. Tørrlagt alkoholiker og veteran, Vidar Hansen

19 :kontakt: med leseren :medlemsservice: FACE BOOK Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: oholsen2@gmail.com Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: heidi.brudal@online.no Styremedlemmer: WEB Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen Kristiansand S Mob: einar.haarberg@netcom.no Bernt Ove Røthe Postboks Voss Mob: bernt.ove@online.no Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: valr@online.no Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: oleynden@online.no Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene General-løytnant B. Øen, sjef for forsvarsstaben (t.v.), og oberst-løytnant A.G. Lund (t.h.), sjef for DANORbataljonen, inspiserer den norske æresvakten ved ankomst pa Gaza flyplass, 7. Oktober 1962 Varmt gjensyn for Gazas glade gutter Med god hjelp fra kameratstøtteleder i NVIO, Knut Østbøll, klarte organisatorer og langvarige NVIO-medlemmer Svein Roll og Odd Ivar Bjørndal å samle 35 veteraner fra stabskompaniet i DANOR BN XII til gjensynstreff - hele 50 år etter de var i GAZA-tjeneste. - Vi delte på arbeidet med å finne igjen kompaniets soldater, fra befal til menig. Det kan jeg love dere tok sin tid, sa Bjørndal til sine gamle kolleger under festmiddagen på Forsvarets veteransenter en junikveld. - Med endret utseende etter 50 år, og med ledsagere som de fleste av dere ikke hadde rukket å få til i av dere tilstede etter 88 utsendte invitasjoner må jeg si er en meget bra deltakelse. Det gleder oss at så mange ville komme, sa han. Arbeidet med å spore opp de andre Gazaveteranene startet allerede i 2007 og resulterte i et forsinket 45-årsgjensyn året etter. Gaza 50 a r reunion juni 2012 FA K TA UNEF I (United Nations Emergency Force) var en fredsbevarende FNstyrke som ble etablert i Rafah på Gazastripen etter Suezkrisen i Norge deltok (sammen med Danmark) med mannskaper i DANOR-bataljonen fra november 1956 til juni I tillegg hadde Norge stilt til disposisjon et sanitetskompani med feltsykehus som den første tiden opererte i telt utenfor Gaza by. Om lag mann gjorde tjeneste i UNEF (DANOR I-XXI og NORMEDCOY). Norge mistet ni mennesker i denne tjenesten. Kilde: wikipedia Facebook og web For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørende telefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt- Finmark, Sør- Varanger, Tana, Trømsø Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag. Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss. Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerrike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike. Sjekk ut NVIOs medlemsfordeler på

20 :medlemsservice: :medlemsservice: Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: post@alta.nvio.no, NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil Privat post@asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: post@aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf Arnesen Kollåsen Ulset Mobil: Tlf: post@bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: post@bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: Mobil: post@drammen.nvio.no, NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: post@follo.nvio.no, NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: post@froya-hitra.nvio.no, NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , M: T (a): post@meloy.nvio.no, NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: Mobil: post@gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: post@glamdal.nvio.no, NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Arne Hovland Sørbygdsveien 338, 2636 Øyer Mobil: Telefon: , post@gudbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: post@hadeland.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: post@hamar.nvio.no, NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: post@hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: , Mob: terje@petroservices.no NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: post@haugaland.nvio.no, NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: post@havoysund.nvio.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: post@hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: post@kongsberg.nvio.no, NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: post@kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: , Mobil: post@kvalsund.nvio.no, NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien Husnes Tlf: post@kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: post@mandal.nvio.no, NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Mobil: Kontor Banak: Mil tlf post@midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , post@namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien Averøy M: post@nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: post@ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: post@oppdal.nvio.no, NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken Oslo Mob: post@oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana Telefon: Mobil: post@rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: post@ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: post@rogaland.nvio.no, NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: post@romsdal.nvio.no, NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax post@roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: Fax: post@sandefjord.nvio.no, NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: post@sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: post@svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: post@sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: post@sor-varanger.nvio.no, NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: post@tana.nvio.no, NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: Adresse: Gustava Kjellandsvei Kongsberg Mail: erik.torp@gmail.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: post@troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: post@tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: post@trondelag.nvio.no, NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: post@valdres.nvio.no, NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: post@vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: post@vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: ntveka@hotmail.com, NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: post@ostfold.nvio.no, NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: post@ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Sekretariatet: NVIO, Bygning 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon post@nvio.no Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Fung. Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: e-post: katrine.sviland@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: e-post: bjonaes@online.no Helse: Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamne@online.no Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim mobil: , irene.soleim@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39