Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr 13/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Meldinger 5/2016 Tidsplan for rullering av kommuneplanen 15/2016 Fjordbyen Lierstranda - områderegulering - grunnlag for avtale om planprogram og planprosess Side2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/53 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/2016 Kommuneplanutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: Side3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Tov Hasler Tovsen Medlem A Ingen vara Medlem A Silje Kjellesvik Norheim (A) Janicke Karin Solheim Medlem MDG Ninnie Bjørnland Medlem SV Runar Gravdal Varamedlem A Tonje Kristin Evju (A) Hege Winje Varamedlem A Gunnar Nebell (A) Lars Haugen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Laila Margrethe Tryde Varamedlem SP Brynhild Heitmann (KRF) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef Kristine Kjelsrud Kommunikasjonssjef Diverse tatt opp under møtet: Anne K. Olafsen Utvalgssekretær Side4

5 SAKSLISTE: Saksnr 10/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Kommunal planstrategi for Lier /2016 Meldinger 3/2016 Fjordbyen - status for planarbeid 4/2016 Oppdatert informasjon om planleggingen av Rv. 23 Linnes - E18 Side5

6 10/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Kommuneplanutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Kommuneplanutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 11/2016 Kommunal planstrategi for Lier Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Rådmannens forslag til Planstrategi for Lier , datert 18/5-2016, vedtas. Lier kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: Hvilke nye tjenestebehov medfører den forventede befolkningsutviklingen og demografiske endringer. Hva betyr dette for skolestruktur og skolekapasitet. Folkehelsearbeidet og oppfølgende tiltak får en tydeligere prioritering. Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om at transportveksten ikke skal medføre øket biltrafikk. Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen. Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: Utviklingen av Gullaug vil bli styrt gjennom egen kommunedelplan. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre i «Lierdiagonalen» må avklares på kommuneplannivå og for å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør den inngå i kommuneplanens arealdel. Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Side6

7 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om at transportveksten ikke skal medføre øket biltrafikk. Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet. Plankart og bestemmelser må gås igjennom for å møte nye behov, krav og retningslinjer. 2. Tilleggspunkter: a. Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Formannskapet vil ha seg forelagt et foreslått planhierarki med forankring til ansvarlig underutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges formannskapet. b. Samfunnsdelen: - Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. - Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og Klima/Miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for å tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen. Arealdelen: - Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. - Tillegg: Hensynet til jordvernet må spesielt ivaretas. c. Samfunnsdelen: - Det utarbeides en 10 års investeringsplan som rulleres sammen med HP Arealdelen: - Behov for å bevare dyrkbar mark. - Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen til første møte høsten Kommuneplanutvalgets behandling: Runar Gravdal (AP) fremmet på vegne av AP, MDG og SV følgende forslag: «Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Formannskapet vil ha seg forelagt et foreslått planhierarki med forankring til ansvarlig underutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges formannskapet.» Janicke K. Solheim (MDG) fremmet på vegne av MDG,AP og SV slikt forslag til endring/tillegg: «Ang. samfunnsdelen: Kulepkt. 3: Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. Side7

8 Kulepkt 4: Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og klima/miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for å tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen. Ang. arealdelen: Kulepkt 5: Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. Kulepkt. 7: Tillegg: Hensynet til jordvernet må spesielt ivaretas.» Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag: «Nytt kulepunkt samferdsel: Det utarbeides en 10 års investeringsplan som rulleres sammen med HP. Nytt kulepunkt arealdel: Behov for å bevare dyrkbar mark. Nytt punkt: Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen til første møte høsten 2016.» Lars Haugen (FRP) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Votering: Rådmannens forslag til vedtak fremmet av Lars Haugen ble vedtatt enstemmig. Forslag fremmet av Runar Gravdal ble vedtatt med 12 stemmer (4H,3AP,1MDG,2SP,1SV,1V) mot 1 stemme (FRP). Forslag fremmet av Søren Falch Zapffe ble vedtatt enstemmig. Forslag fremmet av Janicke K. Solheim ble vedtatt med 12 stemmer (4H,3AP,1MDG,2SP,1SV,1V) mot 1 stemme (FRP). 12/2016 Meldinger 3/2016 Fjordbyen - status for planarbeid Kommuneplanutvalgets vedtak: Melding nr. 3: Fjordbyen - status for planarbeid, tas til orientering. Kommuneplanutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Side8

9 4/2016 Oppdatert informasjon om planleggingen av Rv. 23 Linnes - E18 Kommuneplanutvalgets vedtak: Melding nr. 4: Oppdatert informasjon om planleggingen av Rv. 23 Linnes - E18, tas til orientering. Kommuneplanutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Side9

10 14/2016Meldinger Side10

11 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3237 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum 5/2016 Kommuneplanutvalget Tidsplan for rullering av kommuneplanen Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi for Lier 21/ Vedtakets punkt 5 lyder: 5. Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen på til første møterunde høsten Tidsplan for rullering av kommuneplanen Planprogram for rullering av kommuneplanen Tidsplan: Planstrategi vedtatt 21.juni 2016 Utarbeide forslag til planprogram 28.aug - 21.november gangsbehandling, vedtak utleggelse til off.ettersyn 8. desember 2016 Utleggelse til off.ettersyn 15. des 2016 Frist for høringsuttalelser medio feb 2017 Vedtak planprogram KST april 2017 Kommuneplanrulleringen Tidsplanen for selve rulleringen vil være en del av planprogrammet. Planprogrammet vil fastsette omfang og opplegg for medvirkning og omfang og opplegg for innspill til arealbruksendringer fra kommunens innbyggere. Det vil også fastsette hva som må gjøres av konsekvensutredninger. Dette er tre temaer av stor betydning for framdriften. På nåværende tidspunkt kan rådmannen stipulere en framdrift basert på erfaringene fra forrige kommuneplanrullering. Stipulert tidsplan: Planprogram vedtatt april 2017 Innspill fra befolkningen, siling av innspill i Kommuneplanutvalget april desember 2017 Konsekvensutredninger, utarbeide planforslag april april Medvirkning med innbyggere og andre samarbeidspartnere april - mai 2018 Behandling av forhåndshøringsutkast i Kommuneplanutvalget juni Side11

12 Forhåndshøring med regionale og statlige myndigheter juni - august Behandling av høringsutkast (1.gangsbehandling) i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret desember Offentlig ettersyn/ høring januar - februar Sluttbehandling i Kommuneplanutvalget og Kommunestyret juni Vedlegg: Planstrategi for Lier , vedtatt av kommunestyret 21/ Side12

13 LL Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Planstrategi for Lier Lier kommunestyre 21/ Innhold 1 Kommunestyrets vedtak Hva er kommunal planstrategi? Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling og sammensetning Miljø og klima Folkehelse Kultur og fritid Landbruk Næringsliv... 9 Side13

14 2 3.7 Bolig Transport Kommunereformen Nasjonale forventninger Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanen Kommuneplanens funksjon Forholdet til handlingsprogrammet Kommuneplan Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanens samfunnsdel Dagens samfunnsdel og tjenestedel Nye muligheter og nye utfordringer Tjenestedelen Konklusjon Langsiktig arealstrategi Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanens arealdel Lierstranda Gullaug Rv Næringsarealer Boligarealer Gamle reguleringsplaner Kommuneplanbestemmelsene Konklusjon Felles plan for Lierstranda og Brakerøya Områdereguleringsplaner Energi og klimaplan Strategisk næringsplan Side14

15 3 11 Gamle reguleringsplaner Andre planer i Lier kommune Eksisterende planer Forslag til nye planer: Regionale planer Regional planstrategi Regional areal- og transportplan, Regional plan for kulturminnevern Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Regional plan for kunnskapssamfunnet Areal og transportplan for Buskerudbyen Kommunestyrets vedtak 1. Rådmannens forslag til Planstrategi for Lier , datert 18/5-2016, vedtas. 2. Det foretas full revisjon av kommuneplanen inklusive underliggende planer. Det utarbeides fullstendig planhierarki med forankring til ansvarlig hovedutvalg. Behovet for oppdatering av underliggende planer, identifiseres og forelegges kommuneplanutvalg/hovedutvalg. 3. Lier kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 3.1 Hvilke nye tjenestebehov medfører den forventede befolkningsutviklingen og demografiske endringer. Hva betyr dette for skolestruktur, skolekapasitet og behov for helse- og omsorgstjenester, samt universelt utformede boliger og tilrettelagt bomiljø. 3.2 Folkehelsearbeidet og oppfølgende tiltak får en tydeligere prioritering, hvor det vektlegges helse og sykdomsforebyggende tiltak Det legges spesielt vekt på området vold i nære relasjoner. Side15

16 4 3.3 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 3.4 Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og Klima/Miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen. 3.5 Det utarbeides en 10 årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med Handlingsprogrammet. 4. Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: 4.1 Utviklingen av Gullaug vil bli styrt gjennom egen kommunedelplan. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.2 Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel. 4.3 Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. 4.4 Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Dette sett i et regionalt perspektiv, samt med fokus på bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal. 4.5 Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten. 4.6 Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet, samt friluft og idrettsanlegg. 4.7 Hensynet til og behovet for jordvern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark må spesielt ivaretas. 4.8 Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer vurderes særskilt. 4.9 Plankart og -bestemmelser må gås igjennom for å møte nye behov, krav og retningslinjer, jfr kommuneplanens samfunns- og tjenestedel. Side16

17 5 5. Det fremlegges en tidsplan for rullering av kommuneplanen på til første møterunde høsten Hva er kommunal planstrategi? Planstrategi er å regne for en "plan for planleggingen" og skal gi en oversikt over kommunens planer og utredninger i inneværende valgperiode. I strategien skal det framkomme om kommuneplanen må endres, og på hvilke områder den skal endres/revideres. En kommuneplan er en oversikt over kommunens mål og ønsker, og inneholder en samfunnsdel og en arealdel. Planstrategien er ikke en plan, men et grunnlag for å prioritere planbehov i planperioden Nye mål og strategier for kommunen vedtas ikke i kommunal planstrategi, men i kommuneplanen når den revideres. Lovteksten PBL 10 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Side17

18 6 3 Utviklingstrekk og utfordringer 3.1 Befolkningsutvikling og sammensetning Det forventes fortsatt sterk befolkningsvekst i kommunen, med en forventet befolkning i 2040 på omtrent innbyggere, altså flere enn i dag. Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder på Gullaug og i Fjordbyen vil utfordre Liers skolestruktur og skolekapasitet. Andelen pensjonister og pleietrengende vil øke. Andelen 67+ forventes doblet, mens andelen 80+ forventes tredoblet fra 2015 og frem til Kommunen har særlig mange polske innvandrere, og antall flyktninger kan øke. Andelen personer i yrkesaktiv alder vil gradvis reduseres rundt år Miljø og klima Klimagassutslipp og energibruk Det har vært en nedgang i klimagassutslippene i Norge. I Lier har utslippene fra veitrafikken økt, mens stasjonært energiforbruk og klimagassutslipp fra kommunens virksomhet er redusert. Grønne innkjøp i offentlig forvaltning og private næringsliv gir gode muligheter for ytterligere kutt. Tilpasninger til et klima i endring Som følge av et varmere klima forventes perioder med kraftig nedbør og mer overvann. Det blir viktigere å holde naturlige vannveier åpne og sørge for at resten av overvannsystemet også har tilstrekkelig kapasitet. Flere plantesykdommer og fremmede arter vil bli vanligere, men hvilke påvirkning og effekter vil dette ha på landbruket og artsmangfoldet er usikkert. Biologisk mangfold Vi trenger bedre oversikt over utviklingen av biologisk mangfold i Lier. Det blir ferdigstilt en rapport om dette i løpet av første halvdel av Denne vil være et viktig grunnlag for å vurdere hvordan biologisk mangfold skal ivaretas. Kommunen trenger også bedre oversikt over forekomsten av svartelistede arter i Lier. Økt effektivisering og driftsendring i jordbruket kan medføre at arter tilknyttet kulturlandskapet fortrenges. Ofte er det ønske om å fylle igjen ravinene, noe som skaper et mer ensartet landskap og mindre leveområder for det biologiske mangfoldet. 3.3 Folkehelse Generelt god folkehelse, men ikke for alle Side18

19 7 Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer med spesielt sosiale ulikheter og psykisk helse. Psykisk helse regnes som en av Norges største folkehelse utfordringer Folkehelse utfordringer i Lier kommune folkehelsedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har også som i resten av landet folkehelseutfordringer relatert til barn og unge samt levevaner. Sosiale ulikheter Sosiale ulikheter og «utenforskap» er en vesentlig folkehelseutfordring både på kort og lang sikt i Lier. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. Det kan være personer som står utenfor skole- og arbeidsliv, eller som har et begrenset sosialt nettverk. I Lier er sosial ulikhet og psykisk helse særlig problemområder, hvor frafallet i videregående skole, mobbing i skolen og arbeidsledighet står sentralt. Gode løsninger krever samarbeid på tvers av ulike sektorer, og nye former for samtidig innsats og tjenesteutvikling. Psykisk helse Psykisk helse er prioritert som et satsningsområde i handlingsprogrammet , og vurdering av folkehelsedata støtter denne prioriteringen. Det er behov for å videreutvikle og styrke folkehelsearbeidet rettet mot psykisk helse, spesielt lavterskeltilbud rettet mot ungdom og unge liunger. Barn og unge Gode fellesskapsløsninger er en forutsetning for et inkluderende oppvekst miljø som fremmer sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Det er behov for å videreutvikle og styrke både tjeneste- og samfunnsutvikling for å sikre et helsefremmende Liersamfunn for barn og unge og utvikle folkehelsetiltak som er bedre tilpasset ungdom og unge voksne. Levevaner Levevaner som øker risikoen for sykdom og dårlig helse er en omfattende folkehelseutfordring i Norge som i Lier. Spesielt satsningen på Lier som Frilufts kommune, kultur- og fritidstiltak samt Liermodellene Friskliv Lier og Sunne og Aktive Liunger gjør at Lier har svært gode forutsetninger for å stimulere Liunger til å ta helsefremmende og sunne levevane valg. Tiltak for god folkehelse må også innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det som har sentral betydning for folkehelsen. Bakgrunnsnotat om folkehelse legges til grunn. Dette gjelder: Kvalitetsplan for skolen Side19

20 8 Kvalitetsplan for barnehagene Helse-, omsorg- og velferdsplan Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Landbruksplan for Lier 3.4 Kultur og fritid Idrett og friluftsliv En stor andel av befolkningen er aktive innen idrett og friluftsliv, men mange er også inaktive eller faller utenfor det tilbudet som finnes. Å gå tur er den mest etterspurte friluftsaktiviteten i kommunen. Turgåing krever kun enkle tiltak, men kravene til tilrettelegging øker også her. Enkelte familier har ikke økonomi til å delta i idretten og barn og unge kan falle utenfor av den grunn. Lier har en variert og god dekning av idrettsanlegg. I løpet av det siste tiåret er det bygd en stor mengde ulike nærmiljøanlegg og det er god dekning av nærmiljøanlegg i forhold til behovet. Det er viktig at en økende befolkning følges opp med videre utbygging av idrettsanlegg generelt og nærmiljøanlegg spesielt. Ved enkelte typer anlegg kan det være hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å vurdere interkommunalt samarbeid. Friluftsområder og kulturlandskap Gode friluftsområder og vakkert kulturlandskap er en av bærebjelkene i «Grønne Lier». Disse er en ressurs som bør utnyttes bedre i sammenheng med satsingsområder som folkehelse, sosiale møteplasser og utenforskap. Utviklingen på andre områder representerer noen ganger en trussel overfor kvalitetene i friluftsområder og kulturlandskap. Det bør ses mer på hvordan disse kvalitetene kan fremme andre samfunnsinteresser istedenfor å komme i konflikt. Frivillighet I Lier er omfanget av frivillig innsats høyt, men tendensen er at det går noe ned. Utviklingstrekk viser at det i større grad er behov for ansatte både i kommunen og i de større foreningene for å stimulere til frivillighet. En særskilt utfordring fremover er knyttet til integrering av flyktninger og innvandrere. Frivillighetssentralene har hatt driftstilskudd fra staten, men det er varslet at det fra 2017 innarbeides i statens generelle overføring til kommunene. Sosiale og kulturelle møteplasser Gode møteplasser er viktige både for organisert og uorganisert aktivitet. Kravene til møteplassenes tilgjengelighet og kvalitet øker. Ungdom etterspør lokaler hvor de kan møte hverandre og de etterspør også et bedre kulturtilbud for ungdom. Behovet for aktivitetsanlegg for ungdom øker og bibliotekets utvidede rolle som møteplass gir nye muligheter. Side20

21 9 3.5 Landbruk Lier er en av landets viktigste jordbrukskommuner og er særlig store innen frukt og grønnsaksproduksjon. Det er økende interesse for lokalt produserte matvarer som skulle gi gode muligheter for produsenter i Lier. Det er en økende bruksrasjonalisering. Dette bidrar til færre heltidsbønder og flere ledige landbruksbygg. Færre arealer beites, noe som igjen fører til økt gjengroing av kulturlandskapet. Interessen for hest er stor, og hesteholdet er sterkt økende. Det fører til et større behov for å se hesteholdet i forhold til andre samfunnsinteresser. 3.6 Næringsliv Arbeidsplassdekningen i Lier har økt til 101 %. Pendlingen er 63 %. Hoveddelen av pendlerne i Lier pendler fra Lier og østover og hoveddelen av de som pendler til Lier kommer vestfra. Det er en utfordring å finne plass til bedrifter som bør etablere seg i Lier og utvidelsesmulighet for bedrifter som ekspanderer og trenger mer plass. Kommunen har en høy og økende pendlerandel og få arealintensive arbeidsplasser. Det er behov for å etablere flere arealintensive arbeidsplasser nær kommunens kollektivknutepunkter. Et mål om redusert utpendling vil kreve at utviklingen av fjordbyen kommer i gang. En byutvikling på Lierstranda vil medføre at noen eksisterende bedrifter må finne nye arealer for sin virksomhet. Bolig-, befolknings- og næringsvekst i en kommune påvirker også nabokommunene. Det er ønskelig å utarbeide en analyse av veksten på tvers av kommunegrensene og tatt initiativ til å lage en felles utredning for Bærum, Asker, Lier Røyken og Hurum kommuner. Utredningen skal ta for seg vekst innenfor bolig, befolkning, næring, transport etc. på tvers av kommunegrensene. 3.7 Bolig Boligbygging Kommunen har en boligreserve gjennom vedtatte eller påbegynte reguleringsplaner som er tilstrekkelig for forventet behov frem til ca. år Lierstranda og Gullaug vil på noe lengere sikt gi muligheter for omfattende bolig- og næringsutvikling i samsvar med kommunens langsiktige arealstrategi. Boligtyper Side21

22 10 Fordelingen mellom ulike boligtyper holder seg konstant. Enebolig står for ca. 60 % av boligtilbudet, mens de andre boformene står for mellom 10 og 15 %. Til tross for befolkningsvekst gjennom hele 2000-tallet har tilfanget av nye boliger vært relativt konstant. Kommunen har ingen politikk som styrer boligtypefordelingen, og har liten styring på befolkningssammensetningen i de ulike skolekretsene 3.8 Transport Bilandelen i kommunen er svakt økende, mens andelen som går, sykler eller reiser kollektivt går noe ned. En del av kommunens nye utbyggingsområder vil trolig kunne medføre økt andel bilkjøring. Med et nullvekstmål for personbiltrafikken må det tilrettelegges for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange både i nye og i etablerte boområder. 4 Kommunereformen Lier kommunestyre vedtok 15/3-16 at Lier fortsatt skal være egen kommune: «Lier kommune ser seg best tjent med å fortsette som egen kommune ut ifra de fakta som fremkommer av utredningene og de vedtak Stortinget har fattet.» Det har blitt gjennomført tre utredninger hvorav den ene utredet Lier som egen kommune. De to øvrige så på alternativ vest (Asker og Bærum m.fl) og alternativ øst (Drammensregionen) og sør (Hurum, Røyken og Lier). Er det funn og konklusjoner i utredningene som tilsier at Lier kommune har spesielle utfordringer det må tas tak i dersom Lier fortsatt skal være egen kommune? Lier er pr i dag en relativt stor kommune i nasjonal målestokk, og klarer å levere gode tjenester til sine innbyggere. Det er imidlertid klart at enkelte fagområder, f eks plan og areal, tekniske tjenester og administrasjon, er små og sårbare for oppsigelser, sykmeldinger og permisjoner. Større kommuner skal kunne sørge for en mer overgripende samfunnsplanlegging, herunder planlegging av samferdsel og infrastruktur. Her har også Lier utfordringer som kommer med befolkningsveksten og den grad av inn- og utpendlingen til/fra kommunen. Buskerudbyen og Fjordbyen er allerede etablerte prosjekter som dekker flere av disse områdene og som vil være viktige for Liers rolle som samfunnsutvikler. Slik bildet fremstår i dag finnes det en mulighet for at det etableres store kommuner både øst og vest for Lier. Dette kan føre til at Lier mister regional makt, påvirkningsmuligheter og attraktivitet knyttet til samfunnsutvikling og rekruttering av fagkompetanse. På sikt vil Lier, i likhet med de andre kommunene i regionen, oppleve større utfordringer med å tiltrekke seg relevant kompetanse på fagområder som gjelder arbeid med de eldste eldre og barn/unge. Side22

23 11 Alle utredningene som er utført som en del av Liers arbeid med kommunereformen tar utgangspunkt i de fire rollene kommunen skal ivareta; 1. Tjenesteyter, 2. myndighetsutøver, 3. Samfunnsutvikler og 4. demokratisk arena. Hovedfunn i alternativet Lier som egen kommune: Med nærhet til både Drammen og Oslo har innbyggerne i kommunen gode forutsetninger for å bo i Lier og samtidig ha et stort nedslagsfelt for sitt daglige virke. Dette gjenspeiles blant annet i pendlingsgraden fra kommunen i dag. Kommunens økonomi er preget av god økonomisk styring over tid og rammevilkår på inntektssiden gir mulighet for stabil drift også for de nærmeste årene fremover. Hovedutfordringene fram mot 2040: tilgang på kompetanse, sårbarhet på enkelte fagområder/funksjoner, evne til å bære fram samfunnsutviklingen og særlig utviklingen av fjordbyen. Slik man kjenner endringsbildet per nå, har Lier kommune gode forutsetninger for å takle de utfordringene som kommunen står overfor når det gjelder samfunnsutvikling, tjenesteyting, økonomi, myndighetsutøvelse og demokrati. 5 Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Rådmannen har gått igjennom de nasjonale forventningene og vurdert hvordan Lier følger opp disse. Rådmannen mener Lier kommune følger opp regjeringens forventninger på en god måte og at de er godt innarbeidet i kommunens rutiner. At Lier kommune prioriterer disse hensyn slik regjeringen forventer kan synliggjøres bedre ved at de tas med som mål og retningslinjer i relevante styringsdokumenter som f.eks. kommuneplanens samfunnsdel og handlingsprogrammet. De nasjonale forventningene vedlegges. Side23

24 12 6 Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanen Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer Kommuneplanens funksjon I kommuneplanen samles og formuleres de overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen skal gjøre det lettere for kommunestyret å foreta vurderinger basert på helhet og sammenheng mellom enkeltsakene. Den skal også gi klare signaler om hvilken retning kommunen arbeider i, og hvor den kommunale innsatsen skal settes inn. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og må derfor være robust i forhold til kortsiktige svingninger og endringer i rammebetingelser. Den skal synliggjøre de strategiske og overordnede valgene. I arbeidet med planen bør derfor oppmerksomheten rettes mot forhold som vil ligge relativt fast over tid, og som det er meningsfylt å legge langsiktige planer for Forholdet til handlingsprogrammet Handlingsprogrammet er kommuneplanens handlingsdel. Handlingsprogrammet (HP) skal legge klare rammer for både samfunns- og tjenesteutvikling i et 4-årig perspektiv. Kommunens planlegging og gjennomføring av tiltak skjer i handlingsprogrammet og det er der det settes av ressurser. Mål og tiltak må holdes opp i mot tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet har fire perspektiver: samfunn, tjenester, medarbeidere og økonomi. I handlingsprogrammet skal målsettingene fra kommuneplanen synliggjøres og ivaretas Kommuneplan Samfunnsdelen av kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret 1. februar Arealdelen ble godkjent i Miljøverndepartementet 27/ Flere planprosesser pågår parallelt og må finne sin form i arbeidet med planstrategien. Det er vesentlig å sette plansamarbeidet med Drammen om Lierstranda Brakerøya området og planarbeidet i prosjektet Buskerudbyen inn i en slik sammenheng. 6.2 Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanens samfunnsdel Dagens samfunnsdel og tjenestedel Ved siste kommuneplanrevisjon ble visjonen Grønne Lier opprettholdt og supplert. Den lyder nå Grønne Lier for alle innbyggerne. Hva det kan innebære er presisert i en utfyllende tekst under overskriftene Det gode liv for alle, Natur og kultur som ressurs og Miljøutvikling. Den supplerende teksten kan være en rettesnor for kommunes virksomhet. Side24

25 13 Retningslinjene i visjonen følges opp på en bra måte i planlegging og annen virksomhet som kommunen utfører. Måloppnåelse for en visjon er ikke lett å dokumentere, og særlig innenfor området Det gode liv for alle vil man være avhengig å se utviklingen i langsiktige trender for å kunne si om vi går i riktig retning. Det året som har gått siden planen ble vedtatt er for kort periode til at man kan avlese noen endringer. Kommuneplanens samfunnsdel har mål innenfor områdene Grønne Lier for alle innbyggere stedet, menneskene og næringslivet. De enkelte delmål er knyttet til vekst, tettsteds- /nærmiljøutvikling, klima og miljø, folkehelse og sosiale utfordringer for å nevne noen. Tilsvarende er det utarbeidet mål for tjenesteproduksjonen til Lier kommune der det bl.a. er definert et verdigrunnlag for kommunens virksomheter. Det pekes også på hvordan målene kan følges opp i handlingsprogrammet som er kommunens plan for styring av tjenestetilbudet Nye muligheter og nye utfordringer Etter at kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel ble vedtatt har det skjedd en utvikling på flere områder som kan gi Lier kommune både nye muligheter og nye utfordringer. For å nå kommunens mål og løse oppgaver av et visst omfang og karakter vil felles regionale løsninger være aktuelt. Lier kommune deltar allerede i flere regionale samarbeider og interkommunale selskaper, enten av generell karakter eller for å løse spesifikke oppgaver som brannvesen, vannforsyning, avløpsarbeid o.a. Buskerudbysamarbeidet har stor betydning for kommunen. Dette samarbeidet har til hensikt å legge planer og koordinere tiltak for hvordan befolkningsvekst og trafikkvekst kan møtes på best mulig måte. Gjennom samarbeidet vil store infrastrukturtiltak gjennomføres i hovedsak i ytre Lier og i retning Drammen. Det fremtidige behovet for sosial infrastruktur og tjenestetilbudet her vil påvirkes av dette i betydelig grad. Buskerudbysamarbeidet har også betydning for næringspolitikken til Lier kommune. Dette tas det hensyn til i kommunens strategiske næringsplan, som er under utarbeidelse. Næringsplanen er vedtatt benyttet som underlag ved revisjon av kommuneplanen. Inngåelsen av interkommunalt samarbeid er eksempler på hvordan det etableres nye arenaer og måter for samarbeid om felles oppgaver knyttet til utføring av tjenester eller for å løse areal- og transportbehovet for en sterkt voksende befolkning i regionen. Det utløser behov for å revidere og vurdere tilpasninger i kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel. Det kan dreie seg om ny eller annen kommunal infrastruktur innen skole, tjenester til eldre, barnehagetilbud, legedekning og andre forhold som vi ikke kan overskue i dag. Grunnlaget for slike prioriteringer bør legges i en samlet vurdering gjennom en kommuneplanprosess. Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder på Gullaug og i Fjordbyen vil utfordre Liers skolestruktur og skolekapasitet. Det er nødvendig å drøfte mulige løsninger i kommuneplanens samfunnsdel. Side25

26 14 Arbeidet med folkehelse legges det nå spesielt vekt på, og dette arbeidet bør få en tydeligere plass i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltak for god folkehelse må også innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Utredningene i forbindelse med kommunereformarbeidet peker på utfordringer Lier kommune vil møte i framtiden. Hvordan disse utfordringene skal håndteres må bli et tema ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, handlingsdel og tjenestedel Tjenestedelen Tjenestene Lier kommune yter til sine innbyggere gjennom føringer i handlingsprogrammet, lover og regler. Endringer i befolkningen, de økonomiske rammebetingelsene og for den saks skyld i brukerrettigheter og kommunens plikter skjer i et slikt tempo at det bare kan følges opp i den årlige prosessen med handlingsprogrammet. Samtidig er det gjennom en overordnet vurdering på kommuneplannivå at vi kan få gjort en samlet vurdering av hvordan tjenestebehovene vil utvikle seg over lengre sikt. Det er også i en slik samlet vurdering det går an å rydde plass til nye tjenester og fase ut andre. Et eksempel kan være satsingen på bedre folkehelse. Forankret gjennom kommuneplanens samfunns- og tjenestedel, iverksatt gjennom handlingsprogrammet. Side26

27 Konklusjon Lier kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: Hvilke nye tjenestebehov medfører den forventede befolkningsutviklingen og demografiske endringer. Hva betyr dette for skolestruktur, skolekapasitet og behov for helse- og omsorgstjenester, samt universelt utformede boliger og tilrettelagt bomiljø Folkehelsearbeidet og oppfølgende tiltak får en tydeligere prioritering, hvor det vektlegges helse og sykdomsforebyggende tiltak. Det legges spesielt vekt på området vold i nære relasjoner Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten Det skal med grunnlag i Strategisk næringsplan og Klima/Miljøplan redegjøres for hva kommunen kan gjøre for tilrettelegge for grønn, bærekraftig næringsutvikling i kommunen Det utarbeides en 10 årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med Handlingsprogrammet. 6.3 Langsiktig arealstrategi Langsiktig arealstrategi ble vedtatt 2/ og lagt til grunn for KP Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Side27

28 16 Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierterminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Behandlingen av kommunal planstrategi er en god anledning til å gå igjennom langsiktig arealstrategi og om det er behov for å gjøre endringer. Langsiktig arealstrategi for Lier er i godt samsvar med nasjonale mål og retningslinjer og de målsettinger som ligger til grunn for areal- og transportplan for Buskerudbyen. Siden langsiktig arealstrategi ble vedtatt 2/ er det ikke utviklingstrekk i samfunnet eller gjort erfaringer som tilsier at det er grunn til å revurdere langsiktig arealstrategi. Langsiktig arealstrategi- vil være et godt grunnlag for Liers utvikling også i inneværende kommunestyreperiode. 6.4 Vurdering av behovet for å revidere kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble revidert i perioden Og vedtatt av Kommunestyret 1. februar Side28

29 17 Følgende forhold er det behov for å vurdere å ta stilling til ved vurdering av om kommuneplanens arealdel skal revideres: Lierstranda Fjordbyen på Lierstranda er Liers hovedutviklingsområde. Kommuneplanutvalget har vedtatt at det skal utarbeides områdereguleringsplan for fjordbyområdet. Områdereguleringsplanarbeidet og videre arbeid med nødvendige infrastrukturløsninger vil avklare hvilke behov det er for endringer i kommuneplanens arealdel på området og om det er mest hensiktsmessig å håndtere disse endringene som egen kommunedelplan. Hovedtrekkene i arealbruken og infrastrukturen og skal utarbeides i nært samarbeid med regionale myndigheter, Drammen kommune og de største grunneierne. Det vil særlig bli lagt vekt på å avklare plassering av ny jernbanestasjon med tilhørende trafikalt knutepunkt i samarbeid med jernbaneverket. Det innebærer også å fastlegge trase for hovedgate med kollektivtrase fra sykehustomta på Brakerøya og vider gjennom området. Tomt for nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya er under regulering og planvedtak er forventet både i Drammen og Lier kommuner. Reguleringsplanen planavklarer trase for hovedgate med kollektivtrase fra Strandveien på Brakerøya, i undergang under jernbanelinja og over sykehustomta. I et samarbeid mellom Lier og Drammen kommune, ROM eiendom og NSB, Jernbaneverket, Buskerud Fylkeskommune og Brakar, Buskerudbyen og Vestre Viken HF er det gjennomført en mulighetsstudie for plassering og utforming av ny jernbanestasjon og trafikalt knutepunkt på Lierstranda. Mulighetsstudien vil ligge til grunn i arbeidet med områdereguleringslplanen Gullaug Siden forutsetningen om sykehus på Gullaug har falt bort er det behov for å vurdere arealbruken på området på nytt. Det er satt i gang arbeid med kommunedelplan for området. Planprogrammet ble vedtatt 16.mars Det forventes at kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn høsten Rv23 Første parsell av Rv 23 fra Dagslett i Røyken til Linnes i Lier er ferdig regulert og anleggsstart er planlagt til høsten 2016/vinteren Utbyggingen skal være ferdig i Planen for videreføring til E 18 ved Strandbrua ble stanset av SVV sommeren 2015 og konseptet «Lierdiagonalen» lansert. Det innebærer at Rv 23 krysser E 18 lenger nord og at den føres videre i tunnel til E 134 i Eiker. SVV har som mål å kunne starte byggingen av første parsell frem til E 18 i Videreføringen til Eiker er et nytt prosjekt som er underlagt KVU-plikt og vil derfor måtte tas i et eget planløp. Side29

30 18 Et så stort tiltak må avklares på kommuneplannivå og helst i en kommuneplanrevisjon. For å rekke byggestart i 2021 ønsker imidlertid SVV å varsle oppstart av en kommunedelplan med konsekvensutredning for parsellen frem til E 18 (og videre til en tunnelportal på vestsida av dalen) allerede nå i vår. Parsellen frem til E 18 ligger inne i gjeldende Nasjonal transportplan (NTP ) og i fagetatenes forslag til NTP som ble overlevert For å sikre fremdriften av veiprosjektet bør SVV starte kommunedelplanarbeidet nå. Lier kommune bør vurdere å innlemme planprosessen i kommuneplanrevisjonen dersom fremdriften blir noenlunde sammenfallende. Uavhengig av planprosess er det SVV som må stå for faglige utredninger og uttegning av plankartet Næringsarealer Det er stort behov for nye næringsarealer i Lier kommune. Det er vanskelig å omdisponere arealer i områder der næringsutvikling er ønskelig uten å berøre dyrket mark, markaområder eller andre verdifulle LNF- områder. Det kan tilrettelegges næringsarealer gjennom planarbeidet for Fjordbyen på Lierstranda og gjennom en ny kommunedelplan for Gullaug. Arbeidet med strategisk næringsplan for Lier er igangsatt. Planen vil fastsette mål for utvikling av næringsarealer som må følges opp i kommuneplanens arealdel. Langsiktig arealstrategi sier: Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Dette må følges opp ved rullering av kommuneplanens arealdel Boligarealer Det er tilstrekkelige planavklarte boligarealer til å dekke behovet for boliger i Lier i kommuneplanperioden Det kan tilrettelegges ytterligere boligarealer gjennom planarbeidet for Fjordbyen på Lierstranda og gjennom en ny kommunedelplan for Gullaug. Det vil ikke være nødvendig å revidere kommuneplanens arealdel i denne kommunestyreperioden for å skaffe boligarealer. Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder på Gullaug og i Fjordbyen vil utfordre Liers skolestruktur og skolekapasitet Gamle reguleringsplaner Det har vist seg at det er reguleringsplaner som ikke lenger er egnet som grunnlag for å styre utbyggingen eller som bygger på forutsetninger som har endret seg så mye at de ikke lenger bør legges til grunn for framtidens utbygging. Endrete miljøkrav og andre samfunnsbehov gjør at planene bør revideres. Rådmannen mener det er behov for å gå igjennom kommunens reguleringsplaner for å gjøre en vurdering av hvilke som fortsatt skal gjelde og hvilke som bør oppheves eller omreguleres. Gjennom bestemmelsene til kommuneplanens arealdel kan reguleringsplaner som ikke lenger skal gjelde oppheves Kommuneplanbestemmelsene Kommuneplanbestemmelsene ble utformet og vedtatt i Det er behov for å gå igjennom bestemmelsene for å fange opp nye krav og retningslinjer og for å vurdere de erfaringer som er gjort siden de ble vedtatt. Side30

31 Konklusjon Lier kommune reviderer kommuneplanens arealdel i inneværende kommunestyreperiode med vekt på følgende hovedpunkter: Utviklingen av Gullaug vil bli styrt gjennom egen kommunedelplan. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel Utfordringene med framføring av RV23 til E-18 og eventuelt videre må avklares på kommuneplannivå. For å sikre god sammenheng med arealutviklingen i Lier bør denne inngå i kommuneplanens arealdel Utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda blir styrt gjennom egen planprosess. Det er viktig at sammenhengen med de øvrige deler av kommunen sikres gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel Næringslivet er avhengige av at det legges til rette de nye næringsarealer utenfor Fjordbyen og Gullaug. Dette sett i et regionalt perspektiv, samt med fokus på bedre utnyttelse av eksisterende næringsareal Hvordan møtes sterkere krav til regional samordning av areal- og transportplanlegging og hvordan skal det arbeides for å nå målet om nullutslipp i forbindelse med transportveksten Den forventede befolkningsutviklingen og store nye utbyggingsområder må vurderes i forhold til skolestrukturen og det må settes av arealer til tilstrekkelig skolekapasitet, samt friluft og idrettsanlegg Hensynet til og behovet for jordvern og bevaring av dyrket og dyrkbar mark må spesielt ivaretas Justering av markagrensen på Gjellebekk for å sikre tilstrekkelige næringsarealer vurderes særskilt Plankart og -bestemmelser må gås igjennom for å møte nye behov, krav og retningslinjer, jfr kommuneplanens samfunns- og tjenestedel. Side31

32 20 7 Felles plan for Lierstranda og Brakerøya Lier og Drammen kommuner skal sette i gang arbeid med felles plan for Lierstranda i Lier kommune og Brakerøya i Drammen kommune i samsvar med vedtak i Lier kommunestyre og Drammen bystyre. Vedtakets første ledd fastsetter formåler for plansamarbeidet: Plansamarbeidet om Lierstranda og Brakerøya skal ha som formål å utarbeide felles plan for utvikling av området ut fra følgende forutsetninger: Lierstranda/Brakerøya transformeres og urbaniseres til en fjordby med bolig-, nærings- og offentlig bebyggelse der sosial- /miljømessig/økonomisk bærekraft særlig vektlegges. Formålet med planarbeidet er å få til god styring i et område av stor betydning både for Drammen og Lier. En interkommunal plan for Lierstranda og Brakerøya skal avklare arealbruk og volumer, infrastruktur, senterstruktur m.v. Mye av premissene for planlegging i vår region legges nå gjennom plansamarbeidet i Buskerudbyen. Drammen og Lier kommuner vil lage en plan som konkretiserer arealbruken i et område som vil bli av stor betydning for å nå Buskerudbyens mål om konsentrert utbyggingsmønster og redusert transportbehov. Bærekraftig byutvikling vårt felles innspill til Buskerudbyen. Stort potensial for utvikling i Lier og Drammen i lang tid. Transformasjon/Urbanisering av Lierstranda/Brakerøya med boliger og næring med særlig vekt på sosial/miljømessig/økonomisk bærekraft. 8 Områdereguleringsplaner For følgende områder er det krav om områdereguleringsplan i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel: Lierstranda: Det skal igangsettes arbeid med områdereguleringsplan for området. Gullaug: Det er igangsatt arbeid med kommunedelplan for området. Behovet for områdereguleringsplan vil da bli vurdert på nytt. Sivilforsvarstomta på Lierskogen: Det er for tiden ikke planer om å starte opp arbeidet med områdereguleringsplanen. 9 Energi og klimaplan Revisjon av Energi- og klimaplanen ble vedtatt i desember Gjeldene Energi- og klimaplan inneholder tiltak knyttet til stasjonært- og mobilt energibruk samt klimagassutslipp. Her er det mange tiltak innenfor flere områder, både i kommunenes egen organisasjon og rettet mot innbyggere og næringsliv. Kommunene har erfart at planen ble krevende å følge opp. I arbeidet med ny plan er det tatt utgangspunkt i de mål og tiltak man kom frem til sist, og sortere, konkretisere og vurdere tiltakene ut i fra ønsket effekt, for å få en kortere og mer konkret handlingsplan. Tiltak som Side32

33 21 ikke er inkludert i gjeldene plan vil også vurderes. Et konkret eksempel på dette er klimatilpasning. Det er viktig å få inn mål og strategier for å tilpasse oss et klima i endring. Den reviderte planen vil ha varighet fra , med en tiltaksdel som rulleres årlig, i forbindelse med kommunenes handlingsprogram og økonomiplan. Planens hovedelementer integreres i fagplaner for relevante områder. 10 Strategisk næringsplan Det er besluttet at Lier kommune skal etablere en strategisk næringsplan som skal sluttbehandles i november Næringsplanen skal bygge på Grønne Liers muligheter, og skal være et verktøy som viser hvordan kommunen kan samarbeide med næringslivet for vekst og utvikling. Planen skal ikke være en plan for næringslivets eller bedriftenes egen utvikling i Lier, men skal redegjøre for hva kommunen kan gjøre som tilrettelegger for næringsutvikling i kommunen. Næringsplanen vil være et verdifullt underlag for revisjon av kommuneplanen. 11 Gamle reguleringsplaner Det har vist seg at det er reguleringsplaner som ikke lenger er egnet som grunnlag for å styre utbyggingen eller som bygger på forutsetninger som har endret seg så mye at de ikke lenger bør legges til grunn for framtidens utbygging. Endrete miljøkrav og andre samfunns-- Rådmannen mener det er behov for å gå igjennom kommunens reguleringsplaner for å gjøre en vurdering av hvilke som fortsatt skal gjelde og hvilke som bør oppheves eller omreguleres. I enkelte tilfeller kan en komme til at Lier kommune selv skal fremme ny reguleringsplan. 12 Andre planer i Lier kommune Rådmannen har gått igjennom hvilke andre planer som finnes for de forskjellige sektorer og virksomheter. Med utgangspunkt i Handlingsprogrammet og innspill fra de forskjellige sektorer er det gjort en vurdering revisjonsbehovet og hvilket behov det er for nye planer Eksisterende planer Strategisk næringsplan Utarbeides 2016 Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Revideres 2016 Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Landbruksplan for Lier Strategi for tildeling av miljømidler i landbruket Revidert 2015 Felles hovedplan for vann og avløp i Drammensregionen Side33

34 22 Temaplan vann og avløp Revideres 2016 Trafikksikkerhetsplan Revideres 2016 Energi og klimaplan Revideres 2016 Overordnet beredskapsplan med delplaner Revideres 2016 Helse-, omsorg- og velferdsplan, med Kompetanseplan for helse, omsorg og velferd og Kvalitetsplan for helse, omsorg og velferd Strategiplan for kropp og sjel Boligsosial Handlingsplan og Ruspolitisk handlingsplan Revideres 2017 Revideres 2016 Utarbeides 2016 Handlingsplan mot barnefattigdom Kvalitetsplan for Lierskolen Under utarbeidelse Kvalitetsplan for barnehagene Revideres 2017 Kompetanseplan for barnehagene Revideres 2016 Overordnet kompetanseplan for Lier Rammeplan for kulturskolen med kvalitetsdel 12.2 Forslag til nye planer: 10 årig investeringsplan som rulleres årlig sammen med Handlingsprogrammet Hovedplan vei Helhetlig plan for inkludering av flyktninger Behovsplan for skole og barnehage 13 Regionale planer Planlegging og strategiske valg i regionen og i nabokommunene er av stor betydning for Lier kommune. Næringslivet og en rekke andre samfunnsaktører operer uavhengig av kommune og fylkesgrenser. Side34

35 23 Kommunene forventes å følge opp regionale planer og handlingsprogrammer. Dette er noen av de viktigste regionale planene: 13.1 Regional planstrategi Regional planstrategi ble vedtatt av Fylkestinget 6/ Regional planstrategi beslutter hvilke planoppgaver som skal prioriteres i inneværende fylkestingsperiode med sikte på å fremme en best mulig utvikling i Buskerud. Fylkestinget prioriterte fire nye planer/strategier: 13.2 Regional areal- og transportplan, Planprogrammet ble vedtatt 4.mars Formålet med den regionale areal- og transportplanen er å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet areal- og transportpolitikk i Buskerud, - mål og prinsipper som ulike samfunnsaktører kan legge til grunn i den videre utvikling av fylket. Den regionale planen skal utarbeides i samarbeid og dialog med kommunene, statlige etater og andre viktige samfunnsaktører. Den regionale planen skal ha hovedfokus på tiden fram til 2030, men for en del spørsmål må planen se fram mot Den skal også ha et handlingsprogram for de fire første årene Regional plan for kulturminnevern Planprogrammet ble vedtatt 4.mars Formålet med planarbeidet er å etablere en plan for hvordan Buskerud-samfunnet skal sikre godt vern og bærekraftig bruk av fylkets kulturminner og kulturmiljøer. Med en regional plan for kulturminnevern ønsker Buskerud fylkeskommune å etablere et godt samhandlingsverktøy for hele kulturarvsektoren i Buskerud Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Planen ble vedtatt 10.desember Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling skal legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av næringslivet i Buskerud. Den skal være førende og angi prioriteringer for arbeidet innenfor næringsutvikling i årene fremover. Næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor har i fellesskap utarbeidet planen Regional plan for kunnskapssamfunnet Planen ble vedtatt 4.februar Den skal sikre en best mulig tilpasning mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse, samt bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Det er viktig å se hele opplæringsløpet i sammenheng. Hovedfokus vil være videregående opplæring, men grunnskole, høyere utdanning og voksenopplæring vil også stå sentralt. Side35

36 Areal og transportplan for Buskerudbyen Lier kommune deltar i Buskerudbysamarbeidet. Gjennom Buskerudbyen er det fremforhandlet en avtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i regionen. Buskerudbysamarbeidet har vedtatt en areal- og transportplan som skal være grunnlaget for bygging av et klimavennlig transportsystem og grunnlaget for en arealbruksutvikling som bidrar til at en vesentlig del av transporten kan skje med det klimavennlige transportsystemet. Areal- og transportplanen er ment å være retningsgivende for arealutvikling og utviklingen av transportsystemene i kommunene. Liers kommuneplan samsvarer svært godt med de intensjoner som ligger til grunn for arealog transportarbeidet i Buskerudbyen. Side36

37 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3562 Arkiv: 140 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/2016 Kommuneplanutvalget Fjordbyen Lierstranda - områderegulering - grunnlag for avtale om planprogram og planprosess Rådmannens forslag til vedtak: Kommuneplanutvalget slår fast at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å inngå avtale om utførelse av utredninger og gjennomføring av områderegulering for Fjordbyen Lierstranda. 1. Lier kommune ønsker å inngå en avtale om utarbeidelse av planprogrammet for områdeplanen Fjordbyen Lierstranda med Eidos eiendomsutvikling AS. Planprogrammet beregnes ferdigstilt oktober Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtalen. 2. Eidos eiendomsutvikling AS bærer kostnadene ved utarbeidelse av planprogrammet. 3. Avtale om gjennomføring av planprosessen på Lier kommunes vegne vurderes på grunnlag av planprogrammet og nødvendige avklaringer og avgrensninger. 4. Rådmannen legger frem sak om avtale for kommuneplanutvalget i dialog med Eidos eiendomsutvikling AS og foretar nødvendig kvalitetssikring. Kommuneplanutvalget har valgt områderegulering som planform for Fjordbyen og invitert Eidos eiendomsutvikling AS til å foreslå hvordan selskapet eventuelt kan forstå planarbeidet basert på en avtale mellom partene. Det er ikke tatt standpunkt til om det er kommunen selv eller Eidos eiendomsutvikling AS som skal utarbeide planprogrammet som gir føringene for utredningene og områdeplanen. Det er den vedtatte kommuneplanen som ligger til grunn for områdereguleringen. Likeledes er det utarbeidet en strategisk plattform med masterplan som inneholder viktige premisser og tar for seg temaer som ikke uten videre dekkes i de ordinære plantypene. Det formaliserte plansamarbeidet mellom Drammen kommune og Lier kommune er forankret i kommuneplanen og regnes å være vesentlig for realiseringen av Fjordbyen fordi den i Side37

38 praksis vil være avhengig av disposisjoner i begge kommunene i alle faser fra planlegging til drift. Fjordbyen og derved planarbeidet vil være preget av kravet til gode og hensiktsmessige løsninger for det overordnede veinettet, jernbane med knutepunktfunksjon, etableringen av nytt sykehus og sammensetningen av boliger og næringsvirksomhet. Selv om en betydelig del av arealene eies av offentlige interesser er det flere privateide eiendommer som skal være en del av bydannelsen og må inngå i planprosessen. Ambisjonene for kvalitet og klimanøytralitet er uttrykte og ligger på et høyt nivå. 0. Kortversjon sammendrag Kommuneplanutvalget fastsatte 7. april 2016 områderegulering som planform for Fjordbyen Lierstranda og vedtok samtidig å invitere Eidos eiendomsutvikling AS til å levere et mulig grunnlag for avtale om utførelse av planarbeidet. Etter plan- og bygningslovens 12-2 er områdeplanen uansett kommunens egen og behandles i ordinær prosess for reguleringsplaner, likevel med noen forskjeller fra detaljregulering. I prinsipp finnes det to modeller for styring av planprosessen på kommunens hånd; etter ordinært mønster med rådmannens innstilling eller ved å etablere en ny modell der et politisk arbeidsutvalg innstiller for kommuneplanutvalget. Dette krever avklaringer i forholdet til administrasjonen og plan- og bygningslovens formelle prosedyreregler. Områdeplan som plantype, mulige føringer og planprogram og organisering av arbeidet er til nå ikke behandlet i det formelle plansamarbeidet med Drammen kommune. Sammenhengen med kommunens overordnede føringer for Fjordbyen som for eksempel klimanøytralitet, forutsetningen om attraktive og funksjonelle byrom, en ny boligpolitikk, strategisk næringsplan og egnede samferdselsløsninger må ivaretas. Planprogram er ikke utarbeidet; kommuneplanutvalget har foreløpig ikke tatt standpunkt til hvem kommunen eller avtalefestet utfører som skal utarbeide planprogrammet. Områdeplan eliminerer ikke bruk av detaljregulering innen deler av området. Grunneiere omfattes av den formelle prosessen og har klageadgang enten område- eller detaljregulering benyttes. Kommuneplanutvalget må avgjøre om avtalegrunnlaget er tilstrekkelig beskrevet og danner grunnlag for kontraktsstyring gjennom planprosessen eller om planprogrammet og ev. ytterligere avklaringer/utredninger må til som fundament for en avtale. Det foreligger to muligheter dersom kommuneplanutvalget ønsker å følge opp sitt initiativ overfor Eidos eiendomsutvikling (a) inngå avtale om utarbeidelse av planprogram som basis for en senere mulig avtale om gjennomføring og (b) inngå avtale om gjennomføring av planprosessen nå, men forutsette justeringer etter at planprogrammet foreligger. Planprosessen er omfattende og ressurskrevende, også fordi kommunens utrednings- /saksbehandlerkompetanse må utvides, uavhengig av oppgavedeling. Kostnadsfordeling og finansiering av planprosessen må avklares. Det beregnes ikke gebyr på områdereguleringsbehandling, men kostnadsdekning kan avtales med utførende part. Side38

39 En avtale om å utføre områdereguleringen på kommunens vegne krever at kommunen fortsatt forestår myndighetskontakt (spesielt vei og bane, fylkeskommunale og statlige instanser) og omfatter ikke planlegging av teknisk og sosial infrastruktur, formålsbygg, transportløsninger i regionalt samarbeid eller forretningsutvikling. Et mulig forhold til EØS-regelverket om offentlig støtte (statstøttereglene) er ikke vurdert. Alternative løsninger - vedtak Alternativ A avtale om planprogram, utsatt avtale om planprosess Kommuneplanutvalget slår fast at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å inngå avtale om utførelse av utredninger og gjennomføring av områderegulering for Fjordbyen Lierstranda. 5. Lier kommune ønsker å inngå en avtale om utarbeidelse av planprogrammet for områdeplanen Fjordbyen Lierstranda med Eidos eiendomsutvikling AS. Planprogrammet beregnes ferdigstilt oktober Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtalen. 6. Eidos eiendomsutvikling AS bærer kostnadene ved utarbeidelse av planprogrammet. 7. Avtale om gjennomføring av planprosessen på Lier kommunes vegne vurderes på grunnlag av planprogrammet og nødvendige avklaringer og avgrensninger. 8. Rådmannen legger frem sak om avtale for kommuneplanutvalget i dialog med Eidos eiendomsutvikling AS og foretar nødvendig kvalitetssikring. Alternativ B avtale om planprogram og planarbeid nå Kommuneplanutvalget legger utkast til avtale om utførelse av utredninger og gjennomføring av områderegulering for Fjordbyen Lierstranda til grunn og inngår avtale med Eidos eiendomsselskap AS. 1. Lier kommune eier områdereguleringen og forutsetter behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser i ordinære folkevalgte organer etter innstilling fra rådmannen. 2. Partene etablerer prosjektorganisasjon som ivaretar de formelle kravene og sikrer en god informasjonsflyt. 3. Avtaleutkastet revideres i tråd med forslag mht. organisering av arbeidet og gebyrspørsmålet. 4. Eidos eiendomsutvikling AS inviteres til å utarbeide utkast til planprogram for behandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret. 5. Partene foretar nødvendige justering av og presiseringer i - avtalen etter at planprogrammet foreligger. 6. Eidos eiendomsutvikling AS forutsettes å bære kostnadene ved utarbeidelse av planprogrammet med unntak av Lier kommunes deltakelse/representasjon i møter mv. 1. Grunnlag for saken Side39

40 Denne saksutredningen er en direkte følge av kommuneplanutvalgets vedtak i møte 7. april 2016, sak 4/2016: 1. For Fjordbyen Lierstranda, fra grensen mot områdeplan for nytt sykehus på Brakerøya til og med Gilhus, utarbeides en områdereguleringsplan ihht kommuneplan for Lier, godkjent av Miljøverndepartementet i Eidos har tidligere tilbud seg å stå for områderegulering i Fjordbyen. Rådmannen følger opp dette initiativet med Eidos med sikte på å inngå en avtale om utarbeidelse av planen. Det forutsettes at avtalen tar utgangspunkt i at Lier kommune skal ha en løpende dialog med Eidos under planprosessen. Det presiseres i denne forbindelse at Lier kommune er planmyndighet og at arbeidet foregår innen rammen av plansamarbeid med Drammen. Kommunen tar den avgjørende beslutningen om planens innhold. Avtalen fremlegges for politisk godkjenning i kommuneplanutvalget. 3. Utkast til planens innhold og konkrete avgrensning fastsettes i planprogrammet. Planprogrammet legges frem for politisk behandling innen 6 måneder. 4. Planarbeidet iverksettes etter følgende prinsipper: Uklarheter mht. grunnen beskrevet i Masterplanen avklares før ytterligere fremdrift fastsettes. Ref. Masterplanen særlig pkt På grunnlag av vedtaket ble Eidos eiendomsutvikling AS invitert til å beskrive hovedhensyn i planprosessen, foreta avklaringer og etter at beskrivelsen er vurdert eventuelt utarbeide en avtale der forholdet mellom selskapet som utførende i planarbeidet og Lier kommune reguleres. 1.1 Områderegulering som verktøy Kommuneplanutvalget har valgt områderegulering for Fjordbyen i sin helhet. Planformen atskiller seg fra kommuneplannivået på prinsipielt viktige områder og finner sitt selvstendige grunnlag, men er nært knyttet til reguleringsplanen i krav til innhold og utredninger, prosess og formelle konsekvenser. 1.2 Hjemmelen Kommuneplanutvalget har valgt planformen områderegulering for Fjordbyen i sin helhet. Hjemmelen er plan- og bygningslovens 12-2: Områderegulering brukes av kommunen 1 der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, 2 eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. 3 Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. For områderegulering som innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan gjelder 4-1 og 4-2 andre ledd. 1.3 Områdeplanens særegne karaktér Side40

41 Områderegulering (lovens begrep) også omtalt som områdeplan ble innført med loven av Den er ment å erstatte behovet for kommunedelplaner knyttet til arealdisponering/-bruk i noen tilfeller. Forskjellen fra kommunedelplanen er at kommunen kan gå lengre i detaljering av arealbruken enn det kommunedelplanen tillater. Områderegulering gir også adgang til å benytte og kan danne grunnlag for ekspropriasjon for realisering av planen. Områderegulering krever på sin side direkte varsel til berørte grunneiere etter prosedyrereglene og vedtaket kan påklages. 1.4 Områdeplanen eliminerer ikke detaljregulering Erfaring tilsier at det å erstatte kommunedelplan med områderegulering ikke anses tilstrekkelig for å unngå detaljregulering innen nærmere angitte områder. Begrunnelsene kan være forskjelligartet og flere; store og komplekse planområder finner ikke nødvendigvis sin løsning for alle områder/arealer i en mer grovmasket plan. Dermed oppstår også behovet for avklaring av kravet til detaljregulering gjennom arbeidet med områdeplanen. 1.5 Kommunen eier planen Områderegulering er kommunens egen og planmyndigheten vil ikke kunne overlates til andre enn kommunens egne organer. Alle vedtak skal fattes av folkevalgte kollegiale organer etter lov og kommunens eget reglement. Lovens adgang til å la andre offentlige eller private interessenter (for eksempel utbyggere) utføre det planfaglige arbeidet, endrer m.a.o. ikke kommunens ansvar og posisjon som planmyndighet; dvs. det formelle ansvaret for planprosessen, vedtak om oppstart, planprogram og utlegging av planforslag til offentlig ettersyn, planbehandling og vedtak. 1.6 Organisering av arbeidet med områderegulering Plan- og bygningsloven gir rammene og bestemmelsene for behandlingen av de forskjellige plantypene. Rådmannen har vært i kontakt med flere kommuner i Østlandsområdet. Ingen praktiserer avtalebasert områderegulering i så stort omfang som Fjordbyen krever, men det er høstet erfaringer i for eksempel Asker og Bærum med mindre og noe mer homogene plansituasjoner på områdenivå. Oslo opplyser at de ikke inngår slike avtaler. Ordinær organisering og prosedyre Sammen med kommunens reglement vil normalt rådmannen organisere arbeidet i forhold til interessentene (her den utførende) og sikre behandlingen i folkevalgte organer etter ordinær prosedyre. En slik organisering innebærer administrativ tilrettelegging, bemanning i forhold til stadiene i planprosessen og deltakelse i mulig styringsgruppe. I kommuner der denne avtalebaserte formen er benyttet vil rådmannen ved sine medarbeidere ha ansvaret for styringsgruppen og Side41

42 riktig kompetanse på kommunens hånd. Sekretærfunksjon avtales, likeså mulige arbeids- og referansegrupper. Folkevalgt styrt saksforberedelse En kan se for seg at et oppnevnt utvalg blant politikerne forestår saksforberedelsen istedenfor rådmannen. I så fall vil gruppen innta en posisjon i forhold til utførende avtalepart som må avklares nærmere. Likeledes er det nødvendig å avklare hvilken tilrettelegging, rådgivning og mulige leveranser som skal skje fra kommunens administrasjon. Videre forholdet mellom den politisk oppnevnte gruppen og de formelle organene etter plan- og bygningsloven. 1.7 Kostnader og finansiering Fordi områdeplanen er kommunens eie fra begynnelse til slutt er den heller ikke gebyrbelagt; dvs. at det ikke kan kreves gebyr etter regulativ som skal dekke kommunens utgifter. Når det synes hensiktsmessig at andre enn kommunen selv utfører arbeidet skyldes det gjerne at den utførende part har en egeninteresse i at planen blir utarbeidet. Derfor er det heller ikke noe i veien for at det i avtale fastslås at den som står for planarbeidet også dekker kommunens kostnader. 1.8 Statstøtteregelverket Under gitte omstendigheter vil direkte og indirekte ytelser overfor et offentlig eiet selskap kunne rammes av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Der foretaket settes i en særskilt posisjon som kan virke konkurransevridende kommer statstøttereglene inn. Rådmannen presiserer at det ikke er foretatt slik vurdering av avtalen mellom Eidos eiendomsutvikling AS og Lier kommune. Selskapet er muntlig bedt om å gi en tilbakemelding om det er foretatt slike vurderingen, men den er ikke besvart. 1.9 Planprogrammet Da kommuneplanutvalget fattet vedtak om plantype og en mulig avtale om utarbeidelse av planen tok det ikke standpunkt til hvem som skulle utarbeide planprogrammet, kommunen selv eller den som eventuelt utfører planarbeidet etter avtale. Eidos eiendomsutvikling AS er invitert til å vurdere om dette bør ligge i avtalen og evt. begrunne løsningen. Planprogrammet angir de generelle utredningskravene og omtales i plan- og bygningslovens 4-1: For alle regionale planer 1 og kommuneplaner, 2 og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 3 Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig Side42

43 berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Gjennom behandlingen av planprogrammet en stor andel av utredningsbehovet for det planfaglige arbeidet komme til uttrykk. Dette er også en av de anledningene kommunen har til å sikre at planprosessen tjener hensikten dersom det er andre som forestår arbeidet. 2. Områdeplanen i perspektiv Områdeplanen er ett element av mange som skal bidra til bydannelse i Fjordbyen og regulerer i første rekke en del av de arealbetingede forholdene kan knyttes opp mot andre relasjoner, forholdet til samarbeidspartnere, avklaringer i forholdet til sentrale statlige interessenter, utrednings- og planbehov ut over det som dekkes i områdeplanen osv. 2.1 Lier kommunes rolle Områdeplanen og tilgrensende forhold er i denne saken primært behandlet ut fra Lier kommunes rolle som planmyndighet. Som kjent har Lier kommune en samfunnsaktørrolle av betydning utviklingen av Fjordbyen, er eier i selskaper med eksisterende eller fremtidige oppgaver i området mv. Kommunen er en betydelig leverandør av tjenester til innbyggere og næringsliv; det er heller ikke omtalt eller hensyntatt i særlig utstrekning her. 2.2 Plansamarbeidet med Drammen kommune Plansamarbeidet med Drammen har stått sentralt siden Liers kommuneplan ble sendt inn for godkjenning. Det er forankret i en særskilt avtale, etablert med formelle organer og har vært gjenstand for felles saker og erfaringsinnhenting knyttet til utviklingen fra Brakerøya til Gilhusbukta. Plansamarbeidet var også grunnlaget for samarbeidet mellom kommunene om områderegulering for nytt sykehus på Brakerøya Lierstranda. Plansamarbeidet mellom Drammen kommune og Lier kommune er organisert med et planstyre etter plan- og bygningslovens 9-2(ordførerne i de to kommunene), et Fjordbyråd (formannskapets medlemmer i begge kommuner) og administrativ styringsgruppe (rådmennene). Det er gitt mandat for hvert av de tre styringsorganene. Plansamarbeidets posisjon Da statsråden godkjente Liers kommuneplan 27. september 2013 lå blant annet følgende til grunn: Side43

44 Miljøverndepartementet viser til avtalen om felles plansamarbeid for området mellom Lier og Drammen kommuner som skal sikre at arealbruken på Lierstranda sees i sammenheng på tvers av kommunegrensene. Som del av denne planen skal det utarbeides en egen konsekvensutredning... Premissene i godkjenningen av kommuneplanen, avtalen mellom kommunene og etableringen av styringsorganene i plansamarbeidet understreker intensjonene i hele planprosessen og forutsetningen om samhandling i planarbeidet. Plansamarbeidet i områdereguleringen Plansamarbeidets styringsorganer har ikke behandlet kommuneplanutvalgets vedtak av 7. april i år og derfor heller ikke vurdert eller avklart hvilken virkning avgjørelsen vil ha for det videre samarbeidet. Styringsgruppen er orientert om vedtaket, men en formell behandling vil trolig skje først i første halvdel av september Forholdet til andre prosesser og interesser Det lar seg ikke gjøre å fremstille en uttømmende oversikt med forholdet mellom områdeplanen og andre (plan)prosesser, interessenter, forutsetninger om utredninger, avklaringer i forhold til andre myndigheter, bolig- og næringspolitikk osv. En del av disse finner sin naturlige plass i planprogrammet, men svært mange forhold må nødvendigvis løses i utkant av eller som en følge av områdeplanen, Mest utfordrende er de føringene som skal ivareta fundamentale hensyn (eks. klimanøytralitet, kvalitetskrav, samfunnsfunksjoner, transportløsninger mv.) og som ikke uten videre følger av områdereguleringen. Boligpolitikken Lier kommune har i dag ikke en boligpolitikk som fullt ut dekker og gir premisser for bydannelsen på Lierstranda. Dette må dels innarbeides i kommuneplanen som skal rulleres, dels være gjenstand for en selvstendig drøfting av hvilken innbyggerprofil Fjordbyen skal ha. Byrom og sosiale funksjoner Betydningen av attraktive byrom og kriteriene de skal oppfylle kan ikke undervurderes. I kombinasjonen mellom arbeids- og bostedets kvaliteter vil nettopp byrommet og de sosiale funksjonene kunne fremstå som avgjørende for hvilke innbyggere Fjordbyen tiltrekker seg og bransjene/bedriftene som finner lokaliseringen attraktiv. Det dreier seg om alt fra sammenhengen mellom kollektive transportmidler og byen og ferdselsveier for myke trafikanter, via grøntstruktur og områder lagt til rette for rekreasjon og aktiviteter, - til byens sosiale funksjoner i grensesnitt mellom offentlig og privat infrastruktur. Det er naturlig også å ta med allmennhetens tilgang til sjøen via friarealer, tilrettelagte områder og ferdselsveier. Næringspolitikk Side44

45 Lier kommune har en strategisk næringsplan under utarbeidelse. Den kan komme til å angi noen preferanser for lokalisering av næringsvirksomhet, sammensetningen/forholdet mellom kategorier bedrifter og mulig bidrag til stimulans av innovasjon i næringslivet og lokale etableringer. På den ene siden skal kommunens næringspolitikk være med på å forme morgendagens arbeidsmarked i kommunen og sikre at næringslivet fremstår fordelaktig med tanke på innovasjon og lokal utvikling. På den annen side er det primært markedsmekanismer som avgjør om bedrifter etablerer seg og hva de representerer. Teknisk og sosial infrastruktur er langt på vei det offentliges bidrag til innretningen i næringslivet. I tilknytning til og delvis parallelt med planprosessen oppstår spørsmålet om forretningsutvikling. Beslutningen om etablering av nytt sykehus i Drammen på Brakerøya/Lierstranda kan gi grunnlag for unik næringsklyngedannelse; planvedtak er en foranledning som direkte muliggjør etableringer og angir de fysiske rammevilkårene, men det er en rekke andre forhold som avgjør både om klyngen realiseres og hva innholdet i den blir. Transportpolitikk Klimanøytralitet er en uttalt målsetting forbundet med Fjordbyen. Bygningenes standard og oppfyllelse av miljø-/klimakrav er ikke tilstrekkelig; transportpolitikken er en annen faktor av sammensatt og betydningsfull karaktér. Deler av transportpolitikken er slått fast i så vel kommuneplanen, som den etterfølgende strategiske masterplanen for Fjordbyen. Den materialiseres delvis gjennom det regionale samarbeidsprosjektet Buskerudbyen, men er avhengig av nasjonale rammebetingelser og regionalt samarbeid for å lykkes. Dette ivaretas ikke gjennom andre enn kommunen selv. Vei og jernbane to store med selvstendig innflytelse Nasjonal infrastruktur som vei og jernbane er fremtredende innenfor det arealet planområdet omfatter; det gjelder i første rekke Strandveien/riksvei 23 og knutepunkt/sporareal for jernbane. De overordnede forutsetningene, som bruks- og bufferareal, sammenheng mellom lokalt og regionalt/nasjonalt nett er knyttet tett til det områdeplanen skal omfatte, men har for en stor del sammenheng med forhold som ikke uten videre kan håndteres gjennom områdeplanen. Her vil kommunens politiske og administrative rolle være avgjørende for løsninger som gavner Fjordbyen. 2.4 Interessentene Interessentene kan deles i flere kategorier. Deres betydning, posisjon og interesse vil være avhengig av hvor i plan- og gjennomføringsprosessen en befinner seg. Planprosessen er i seg selv interessant for aktørene fordi den kan bidra til grunnleggende kunnskap om en betydningsfull bydannelse over flere tiår, en posisjon for både påvirkning av fremtidige rammevilkår, interessentenes finansielle situasjon og deres økonomiske attraktivitet. Konkurranseaspektet (og statstøttereglene) er ikke særskilt vurdert i denne saken, men betydningen av ryddighet i planprosessen understrekes. Side45

46 Grunneiere har en selvstendig plass i planprosessen, skal ha anledning til å medvirke/uttale seg og har klageadgang etter plan- og bygningsloven. Knyttet til grunneierinteressene finnes en del næringsdrivende/bedrifter som er leietakere og forankrer sin interesse i et regulert forhold til eiere i det området som favnes av områdereguleringen. De har ingen annen plass eller andre rettigheter enn den deres kontrakt gir dem, gitt at lov og forskrifter for øvrig er ivaretatt. Områdeplanen for Fjordbyen strekker seg over et så vidt stort areal og er så grunnleggende i et fremtidige interessant område for såvel finansielle som industrielle aktører at en må påregne ønske om deltakelse og press fra andre enn de som er gitt en rolle. 3. Avtalen mellom Eidos eiendomsutvikling AS og Lier kommune Kommuneplanutvalget har invitert Eidos eiendomsutvikling AS til å legge frem forslag til hvordan områdereguleringen kan gjennomføres, basert på utredningsarbeid og en prosess der selskapet har oppgaven som utfører. Rådmannen er forutsatt å legge til rette for saken som fremmes. Vedtaket er gjengitt i innledningen til saken. 3.1 Kontraktsgrunnlag invitasjon til beskrivelse I tråd med kommuneplanutvalgets vedtak inviterte rådmannen Eidos eiendomsutvikling AS i brev av 15. april 2016 til å beskrive de hensyn og forutsetninger som skulle ligge til rette for en områdereguleringsprosess i regi av selskapet og eventuelt danne grunnlag for en avtale. Rådmannen varslet samtidig at kontraktsgrunnlaget måtte påregnes kvalitetssikret helt eller delvis som ledd i saksforberedelsen. Selv om Eidos eiendomsutvikling AS står fritt til selv å forme beskrivelsens innhold antydet rådmannen i dette brevet at flg. forhold anses interessante: Kommuneplanprogrammet, vurdering av om utarbeidelsen av dette bør inngå i avtalen. Samlet vurdering av oppgaven; gjennomføringen av områdereguleringen. Organisering av arbeidet og kapasitet/(plan)faglig kompetanse. Kunnskapsgrunnlaget dokumentasjon som er nødvendig. Kontakt, avklaringer og samarbeid med regionale og statlige myndigheter. Forholdet til grunneiere og andre eiendomsrelaterte interessenter. Forholdet til finansielle og industrielle aktører og deres roller. Fremdriftsplan for planprosessen Finansiering av planprosessen/-arbeidet. Kritiske faktorer forbundet med planprosessen. 3.2 Dialogen mellom Lier kommune og Eidos eiendomsutvikling AS Side46

47 Rådmannen inviterte til dialog om innholdet i en beskrivelse av grunnlaget for - og hensyn i planprosessen og utredningsarbeidet, herunder knyttet til utarbeidelse av planprogrammet. Eidos eiendomsutvikling AS ble forhindret i å delta i avtalt møte 19. april i år. Utsatt møte ble gjennomført 26. mai. Fra Lier kommunes side deltok også ordføreren i dette møtet. Eidos presenterte et utkast til avtale allerede i første møte. Det ble på nytt oversendt i noe revidert form 5. juli sammen med geoteknisk rapport og forslag til organisering. Endelig oversendelsesbrev forelå fra Eidos eiendomsutvikling AS 9. august i år etter et møte mellom daglig leder i selskapet og rådmannen fire dager tidligere. Det er etablert kontakt mellom Eidos eiendomsutvikling AS og Lier kommune i tilknytning til utarbeidelsen av et planprogram. 3.3 Eidos eiendomsutvikling AS - beskrivelse og forslag til avtale Det vises til rådmannens invitasjon til beskrivelse av grunnlaget for planprosessen og skissen til forhold som kan ha betydning og være av interesse ved mulig inngåelse av avtale om gjennomføring av planarbeidet (gjengitt i hovedtrekk ovenfor). Selskapet har i hovedsak valgt å avgrense sitt svar til et avtaleutkast og forslag til organisering av styrings-, arbeids- og referansegrupper i prosjektet. 3.4 Alternativene for planprosessen Det finnes i realiteten flere mulige løsninger for organisering og gjennomføring av planprosessen med forutgående planprogram: 1. Kommunen utarbeider planprogrammet i egen regi, eventuelt med innleid bistand, og avgjør senere hvordan utredningsarbeidet/planprosessen skal gjennomføres. 2. Kommunen inngår avtale med Eidos eiendomsutvikling AS om at selskapet forestår utarbeidelse av planprogrammet, men ønsker å stå fritt med tanke på gjennomføring av planprosessen. 3. Kommunen inngår avtale med Eidos eiendomsutvikling AS om utarbeidelse av planprogrammet, men gir selskapet opsjon på avtale om gjennomføring av utredningsarbeidet og planprosessen. 4. Kommunen inngår avtale med Eidos eiendomsutvikling AS om utarbeidelse av planprogrammet og samtidig om gjennomføring av utredningsarbeidet og planprosessen. Med bakgrunn i tidligere behandling og kommuneplanutvalgets invitasjon har rådmannen konsentrert seg om alternativene 3. og 4. ovenfor. Det presiseres at disse alternativene ikke har inngått i rådmannens dialog med selskapet, men er et resultat av behandlingen etter oversendelse av grunnlaget fra selskapet 9. august i år. 3.5 Avtalepartene, - og forholdet til andre interessenter I forslaget til avtale er det forutsatt en organisering (arbeids-, styrings- og referansegruppe). Dette vil i så fall binde opp interessenter som ikke er en direkte del av den forpliktende delen av avtalen og det kan lett føre til misforståelser og/eller ansvarspulverisering. Side47

48 Det vises også til det formelle eierskapet til områdeplanen, som er kommunens. Derfor synes det riktig at avtalen kun omtaler de to partene (utførende selskap og kommunen) og at disse, innenfor valgt styringsmodell forutsettes å legge til rette for en egnet organisering. Det presiseres at dette ikke er til hinder for at fellesskapet kan involvere andre enn de som direkte følger av loven (grunneiere) eller bruke eksterne rådgivere/utredere som inngår i prosjektorganisasjonen. Forholdet til plansamarbeidet mellom Drammen og Lier må avklares særskilt. 3.6 Avtalens forutsetninger om fremdrift Fremdriftsplanen for planprosessen vil naturlig følge av planprogrammet; det er først når dette foreligger at en kjenner utredningsbehovet og aktivitetene i den fullt ut. Foreløpig har kommuneplanutvalget fastsatt ett tidspunkt; ferdigstillelse av planprogrammet skal skje innen 1. oktober. Eidos eiendomsutvikling AS har meldt tilbake at dette anses å være et realistisk tidspunkt slik situasjonen har vært før behandlingen av denne saken. 3.7 Avtale som grunnlag for konkurranse om rådgivnings-/utredningstjenester En betydelig andel av utredningsarbeidet fordrer innkjøp av tjenester i konsulentmarkedet. Eidos eiendomsutvikling AS har fremholdt at deres grunnlag for konkurranse og avtaleinngåelse knyttet til slik bistand må basere seg på en avtale om gjennomføring av planprosessen. Inngåelse av en mulig avtale om utarbeidelse av planprogram er trolig ikke tilstrekkelig for konkurranse om rådgivningstjenester for selve planprosessen. Vedlegg: 1. Brev av 15. april 2016 fra rådmannen til Eidos eiendomsutvikling AS invitasjon 2. Oversendelsesbrev av 9. august (datert 5. august) 2016 fra Eidos eiendomsutvikling AS 3. Utkast til avtale, utarbeidet av Advokatfirmaet Kluge for Eidos eiendomsutvikling AS 4. Skisse til organisering for planprosessen, Eidos eiendomsutvikling AS 5. Geoteknisk rapport Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Side69

70 Side70

71 Side71

72 Side72

73 Side73

74 Side74

75 Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85