Juridisk hjørne nytt fra KS Advokatene Kongsberg Avd dir/advokat Tor Allstrin

Transkript

1 Juridisk hjørne nytt fra KS Advokatene Kongsberg Avd dir/advokat Tor Allstrin

2 Tema som behandles; 1. Avlaster saken status 2. Personvernforordningen implementering i norsk rett 3. Den «vanskelige personalsaka» «The never ending story»

3 «Avlastersaka» Kronologien; Høyesterett kom i HR A til at en avlaster var arbeidstaker ASD fastsatte 1.7 ny forskrift om arbeidstid (FOR ) for de avlastere/besøkshjem som anses som arbeidstakere KS fremforhandlet en ny særavtale som regulerer godtgjøring til de som omfattes av forskriften 26.oktober 2017 med virkning fra 1.juli KS har i bilaterale konsultasjonsmøter tatt opp spørsmål som ikke er løst; særlig ferieavlastning sist med ASD 6.11

4 Kort om forskriften (FOR ) Forskriften legaliserer at de som har et tilsettingsforhold hos samme arbeidsgiver ved siden av sin ordinære stilling kan være avlaster fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Forskriften 6 åpner opp for sammenhengende arbeidstid på 56 timer som muliggjør 48 timer med avlastning etter en åtte timers dag i den ordinære stillingen fredag. Forutsetter minst 16 timers sammenhengende fri fra torsdag ettermiddag til arbeidsstart fredag morgen Tilsvarende arbeidsfri fra søndag ettermiddag til oppstart mandag morgen i ordinært arbeidsforhold

5 Kort om særavtalen SGS =sentral generell særavtale Hovedtariffavtalen bestemmelser og sentrale særavtaler gjelder ikke, med mindre det uttrykkelig fremgår (se pkt. 4 og 6). Avtaleperioden og bortfall Arbeidstiden reguleres av forskriften

6 Andre spørsmål Se artikkel av advokat Cecilie R. Sæther; Noen oppfølgingspunkter her

7 Uavklarte spørsmål Ferieavlastning Tas opp i bilaterale konsultasjonsmøter med ASD, KMD, BLD og HOD Forventninger?

8 2) Personvernforordningen- implementering i norsk rett

9 Hvilke utfordringer gjør seg gjeldende? Forståelsen og anvendelsen av personvernregelverket

10 Hva er.. Personopplysninger: Art. 4 nr. 1; «Enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person» (direkte eller indirekte) Særlige kategorier av personopplysninger (tidl. sensitive personopplysninger): Art. 9; «Rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering.

11 Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser Skilt ut i en egen art. 10; Behandling skal bare utføres under offentlig myndighets kontroll eller dersom behandlingen er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett.

12 Grunnleggende krav til «behandling» Art. 6 krever at behandlingen av personopplysninger har grunnlag i; Lovgivningen Samtykke Vilkår for samtykke (art. 4 nr. 11); «enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende» Ikke et gyldig behandlingsgrunnlag dersom det er klar skjevhet mellom den registrerte og den behandlingsansvarlige. Særlig dersom den behandlingsansvarlige er en offentlig myndighet (myndighetsutøvelse).

13 Grunnleggende krav til «behandling» (forts.) Reglene om behandling av «sensitive» personopplysninger følger av forordningen art. 9. Behandling er forbudt, med mindre; Det foreligger samtykke (art. 9 nr. 2 bokstav a) Når det er «nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller den registrerte skal kunne oppfylle sine forpliktelser og utøve sine særlige rettigheter på området arbeidsrett, trygderett og sosialrett i den grad dette er tillatt i henhold til ( ) nasjonal rett» (art. 9 nr. 2 bokstav b) OSV.

14 Grunnleggende krav til «behandling» (forts.) Art. 5 nr. 1: Opplysningene skal behandles på en lovlig, rettferdig og gjennomsiktig måte med hensyn til den registrerte Opplysningene skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene (formålsbegrensing) Opplysningene skal være adekvate, relevante, og begrenset til det som er nødvendig for formålene de behandles for Opplysningene skal være korrekte og oppdaterte Opplysningene skal lagres slik at det ikke er mulig å identifisere de registrerte i lengre perioder enn det som er nødvendig for formålene de behandles for

15 Hvilke utfordringer gjør seg gjeldende? Digi.no: Ingen bedrifter eller statlige organer kan konkurrere med kommunene i kompleksitet. Uansett om en kommune er liten eller stor har den ansvar for et svært bredt spekter av tjenester, blant annet skole, barnehager, byggetillatelser, barnevern, sosiale tjenester, flyktninger, miljøvern, skatt, lokal næring, helsetjenester, vei, vann og avløp, kultur, jordbruk og beredskap. Hvert område styres av egne lov- og regelverk, og har ofte særegne dokumentasjonskrav.

16 Hvilke utfordringer gjør seg gjeldende? (forts.) For at kommunenes tjenestetilbud skal kunne digitaliseres må det; Foretas en kartlegging av om man har tilstrekkelig grunnlag (hjemmel) for behandlingen som skal gjøres Gir lovgivningen mulighet for samhandling og informasjonsutveksling, internt i kommuner (f. eks. på tvers av sektorer), mellom kommuner, fra stat til kommune? Hvordan må slik samhandling/informasjonsutveksling reguleres og organiseres?

17 De registrertes rettigheter er styrket Forordningen kapittel III, artikkel Retten til å bli glemt (art. 17); I tillegg til dagens plikter for behandlingsansvarlige til å slette personopplysninger, blir det en plikt til å underrette andre behandlingsansvarlige som opplysninger er overført til om den registrertes ønske om å få opplysningene slettet. Vilkår (bl.a.): ikke lenger er nødvendig å ta vare på opplysningene for å oppnå formålet med behandlingen behandlingen er basert på samtykke, og samtykket trekkes tilbake personopplysningene har blitt behandlet i strid med reglene

18 De registrertes rettigheter er styrket (forts.) Retten til å kreve begrensning (art. 18 og 19); Dersom den registrerte ikke ønsker at opplysninger skal slettes eller bestrider at opplysningene er korrekte, kan hun eller han kreve at behandlingen av personopplysningene begrenses. I slike tilfeller kan opplysningene lagres, men ellers bare brukes med den registrertes samtykke, for å forsvare et rettskrav, for å forsvare en annens rettigheter, eller for å ivareta viktige samfunnsinteresser. Når opplysningene skal slettes eller begrenses, har den behandlingsansvarlige plikt til å formidle dette til alle som har mottatt personopplysningene, med mindre dette er uforholdsmessig eller umulig.

19 De registrertes rettigheter er styrket (forts.) Retten til dataportabilitet (art. 20); Dersom noen behandler personopplysninger basert på samtykke, for eksempel for å oppfylle en avtale med den registrerte, kan den registrerte kreve å ta med seg opplysningene sine til en annen virksomhet. Dette kalles dataportabilitet. Dersom det er teknisk mulig, kan den registrerte kreve at den behandlingsansvarlige sørger for å overføre opplysningene til den nye virksomheten. Etter artikkel 20 nr. 3 gjelder retten til dataportabilitet ikke behandling som er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet.

20 De registrertes rettigheter er styrket (forts.) Automatiserte avgjørelser: Adgangen til å ta i bruk automatiserte avgjørelser, altså avgjørelser basert på algoritmer, er snever etter de nye reglene. Automatiserte avgjørelser er kun tillatt dersom de: er nødvendige for å inngå eller gjennomføre en avtale med de registrerte, er hjemlet i lov som samtidig gir tilfredsstillende garantier for personvernet til de registrerte, er basert på gyldig samtykke. Dersom profiler som har rettsvirkning på et individ også inneholder sensitive personopplysninger, er de eneste gyldige behandlingsgrunnlagene samtykke eller lovhjemlet i «vesentlig offentlig interesse».

21 Personvernrådgiver (art. 37) Det innføres plikt til å ha personvernrådgiver for offentlige myndigheter; skal velges ut/utpekes på grunnlag av faglig kvalitet, ekspertise innen personvernrett og evne til utføre oppgavene. kan ha én felles rådgiver, forutsatt at rådgiveren er lett tilgjengelig for alle virksomhetenes/konsernets etc. etableringer. Kan være ansatt i virksomheten eller hos en profesjonell tredjepart (innleie). skal involveres «så tidlig som mulig» i saker som angår personvern. skal være rådgiver til beslutningstakere, kan ikke instrueres (krav til uavhengighet)

22 Den vanskelige personalsaka igjen! HR-sjefens/personalrådgiverens rolle og ansvar 1) Lederen må ta og beholde «ledelsen og dermed ansvaret» 2) Deres rolle; kontrollere, veilede og være målrettet/konstruktiv 3) Særlig om saksbehandling

23 Hva betyr det å beholde ledelsen? Fullmaktsforhold og ansvar Skal du være leder, må ikke organiseringen/eller fullmaktsforholdet medvirke til utydelighet Også gode ledere trenger støtte

24 Et eksempel på en «særregulering» opplæringsloven 9-A- 5 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Kva betyr denne?

25 HR-sjefen/Personalrådgiverens rolle Kontrollere = I enhver personalsak må du ta en utsjekk av; sykefravær, arbeidsmiljøundersøkelser, «turn-over» Hva med nye ledere?

26 «Har metodikken vært løsningsorientert» Har lederen hatt en løsningsorienert tilnærming? Hvilken metodikk er benyttet? Hva er uklart?

27 Skriftlighet Hvorfor skriftlighet? Hvorfor saksbehandlingsregler?

28 Reaksjonsformer? Advarsel Omplassering Oppsigelse Avskjed