Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Eva Holm utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. og evt 3. vararepresentant for hver liste Rådmannen Ordfører Økonomisjefen Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 24/12 DS 32/12 DS 33/12 DS 34/12 DS 35/12 Delegert sak Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Lyngen bonde og Småbrukerlag Søknad om ambulerende skjenkebevilling Solheim Fritidsgård Innvilget søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning Lyngen Rock & Reker X 2011/ / / /993 PS 25/12 Kjøp av leasingbil til teknisk drift 2011/2188 PS 26/12 PS 27/12 PS 28/12 PS 29/12 PS 30/12 PS 31/12 PS 32/12 Forslag til ny renovasjonsforskrift for kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Tyttebærvika og fra Lyngen kommune sin arealplan, Småkraft AS Klage - Søknad om investerings- og utviklingstilskudd til nettverk- og kompetanseoppbygging for bønder og reindriftsutøvere Endring av forskrift for minsteareal for elg i Lyngen. 115/22 -Klage på avslag om konsesjon, Åsmund Sivertsen 90/7-Søknad om deling av grunneiendom, Johnny og Roger Nilsen. 99/5-Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Lars andre Ophaug 2012/ / / / / / /950 Side 3

4 PS 24/12 Delegert sak DS 32/12 Svar på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark DS 33/12 Innvilget søknad om ambulerende skjenkebevilling Lyngen bonde og Småbrukerlag DS 34/12 Søknad om ambulerende skjenkebevilling Solheim Fritidsgård DS 35/12 Innvilget søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning Lyngen Rock & Reker Side 4

5 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/12 Lyngen formannskap Kjøp av leasingbil til teknisk drift Henvisning til lovverk: Kommuneloven 47 nr. 2. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet godkjenner kjøp av brukt Toyota Hiace leasingbil 2009-modell til teknisk drift innenfor en kostnadsramme på kr Rådmannen legger fram for kommunestyret forslag til regulering av drifts- og investeringsbudsjett 2012 med tilhørende finansiering av kjøpet senest ved behandling av regnskapsrapport nr. 2/2012. Virkninger på økonomiplanen konsekvensjusteres ved rullering av årsbudsjett/økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Teknisk drift har i 3 år leaset en Toyota Hiace 5-dørs varebil som har vært brukt til vaktmestertjeneste og på vann- og avløpssektoren. Leasingavtalen utgikk i mars 2012, men denne er forlenget til utgangen av mai 2012 i påvente angående avklaring om eventuelt kjøp. Teknisk drift ønsker å kjøpe bilen til bruk i vaktmestertjenesten. Denne type bil er ikke lenger i markedet og driftsenheten har fått tilbud på kjøp på kr inkl. registrerings-/omkostninger og avgifter. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Ingen. Økonomiske konsekvenser Kjøpet er ikke vedtatt i gjeldende årsbudsjett/økonomiplan og det må derfor vedtas budsjettdekning og finansiering for kjøpet. Side 5

6 Dagens leasingskostnader ligger i driftsbudsjettet fordelt på ansvar 4410 bygg og anlegg og ansvar 4710 vann og avløp, totalt kr på årsbasis. Omdisponering av disse midlene vil være tilstrekkelig til å dekke kapitalkostnader på et tilsvarende låneopptak med amortiseringstid på 5 år. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen. Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen tilrår at tidligere leasingbil kjøpes av Lyngen kommune til bruk i vaktmestertjenesten fordi denne dekker et behov og fordi denne type bil ikke lenger vil være å finne i markedet. Når det gjelder finansiering, så er det flere muligheter: Bruk av driftsmidler Det er i dag ikke ledige driftsmidler i årsbudsjett og økonomiplan uten at disse frigjøres fra andre formål. Pr. i dag finner ikke rådmannen å kunne tilrå dette. Bruk av disposisjonsfond Disposisjonsfondet er en mulig finansieringsform og skal kunne brukes til denne type innkjøp etter rådmannens vurdering. Nytt låneopptak Nytt låneopptak krever fylkesmannens godkjenning så lenge kommunen er innmeldt i Robek. I tillegg medfører dette økt lånegjeld og renteutgifter, selv om dette er i begrenset grad. Renteutgiftene utgjør bare ca kr i året med dagens rentenivå. Totalt utgjør årlige kapitalkostnader mellom og kr på et slikt lån. I første omgang legges saken fram for formannskapet som økonomiutvalg til godkjenning slik at kjøpet kan gjennomføres hurtigst mulig innen forlenget leasingsavtales utløp. Når det gjelder finansiering, tilrår rådmannen at det brukes av disposisjonsfondet i denne saken. Dagens budsjettrammer vedrørende leasingkostnader kan overføres fra ansvar 4410 og 4710 til disposisjonsfondet slik i årsbudsjett 2012 og økonomiplan : Bygg og anlegg Vann og avløp Renter, avdrag, finansiering, mv Sum budsjettendringer Rådmannen ønsker at det i alle saker blir gjort fullstendige vedtak, både når det gjelder budsjettdekning med tilhørende finansiering. Pga. ulike omstendigheter i denne saken tilrås det likevel at vedtak om budsjettdekning og finansiering tas opp på et senere tidspunkt. Som det er redegjort foran, er det fullt mulig å finansiere dette kjøpet i Regulering av drifts- og investeringsbudsjettet for 2012 legges fram for kommunestyret senest ved behandling av regnskapsrapport nr. 2/2012. Side 6

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/845-4 Arkiv: M50 Saksbehandler: Kåre Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 26/12 Lyngen formannskap Forslag til ny renovasjonsforskrift for kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen Henvisning til lovverk: Vedlegg: Forskrift for renovasjon og slamtømming i kommuner tilsluttet Avfallsservice AS, xxx kommune, Troms. Rådmannens innstilling Forslag til renovasjonsforskrift for kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen sendes ut på høring. Høringsfristen settes til 4 uker. Saksopplysninger Innledning Gjeldende renovasjonsforskrift ble vedtatt i 1999 og det er behov for å gjennomføre en revisjon av forskriften for å fange opp de endringene som har vært i forbindelse med endrede krav til behandling av avfall. Det er videre lagt opp til innføring av enmannsbetjent bil på alle renovasjonsrutene. Det er nedsatt ei arbeidsgruppe som arbeider med endringen av forskriften. Arbeidsgruppa har følgende sammensetning: Oddvar Kiærbech, Kvænangen kommune Hilde Henriksen, Nordreisa kommune Terje Tretten, Skjervøy kommune Karin Karlsen, Kåfjord kommune Ynge Kaspersen, Storfjord kommune Side 7

8 Kåre Karlsen, Lyngen kommune Kunngjøring om oppstart ble vedtatt i: Kvænangen kommune, teknisk hovedutvalg sak10/12, den 30. januar 2012 Nordreisa kommune, driftsutvalgssak 7/12 den 7. februar 2012 Skjervøy kommune, formannskapssak 23/12, den 20. februar 2012 Kåfjord kommune, hovedutvalg for drift sak 4/12 den 24. februar 2012 Storfjord kommune, plan og driftstyre, sak 12/12 den 8. mars 2012 Lyngen kommune, formannskapet, sak 14/12 den 15. februar 2012 Alle eierkommunene i Nord- Troms har kunngjort oppstart av revisjon av forskrift for renovasjon og slamtømming i kommuner tilsluttet Avfallsservice AS. Fristen for innspill ble satt til 4 uker. Det er ikke kommet innspill i denne første fasen i revisjonsarbeidet. Dagens forskrift er vedtatt av alle eierkommunene. Det er lik pris i alle kommuner, men praktisering av fritaksregler er ulik. I et system med selvkost og like tjenester blir dette feil ved at alle kunder ikke bidrar for å dekke felles kostnader. Det er ikke kommet innspill til endringer av gjeldende forskrift. Arbeidsgruppa har utarbeidet et forslag til ny forskrift som skal ut i en formell høringsprosess. Forslag til ny forskrift legger opp til en lik renovasjonsordning og slamtømming i hele regionen. Muligheten for fritak en betydelig endret etter at gjeldende forskrift fra 1999 ble vedtatt. I dagens forskrift er det lagt opp til at kunden kjøper poser til. Det er i forskriften ikke lagt opp til en endring av dette. Avhengig av distribusjonsmåte ved utdeling av poser vil prisen på renovasjonsordning kunne stige en del mer enn normal prisvekst. Endringen i forskriften omfatter i hovedsak: Innføring av enmannsbetjent bil Like renovasjonsløsning i alle kommuner En del områder er unntatt fra ordningen med husholdningsrenovasjon Innføring av enmannsbetjent bil Alle kommuner tildeler legalpant Lik minimumsfrekvens for tømming av septiktanker og endret krav for tømming av tanker fra fritidsboliger Vurdering Avfallsservice AS har lik pris i hele regionen, noe som setter krav til forholdsvis like tjeneste. For husholdningsavfall har selskapet både hente - og mottaksplikt. I forskriften er det lagt opp til at husholdningsavfallet skal hentes, med unntak av en del områder som er lite tilgjengelig og hvor folketallet er lavt og sterkt synkende. Dette er områdene: Vorterøy i Skjervøy kommune Områdene Reinfjord, Segelvik og Valanhavn i Kvænangen kommune I disse områdene innføres det fritidsabonnement, hvor Avfallsservice har mottaksplikt. Fritidsrenovasjon skal gjelde for alle hytter og fritidsboliger i hele regionen. Det er ikke tillat å gi generelle fritak for visse områder eller for eiere bosatt i egen region. Søknad om fritak skal behandles som enkeltsøknader og vurderes særskilt. Avfallsservice skal legge til rette for mottak av dette avfallet. ( se vedlagte uttalelse fra Fylkesmannen i Troms) Side 8

9 I forskriften er det lagt opp til innføring av enmannsbetjente biler. Bakgrunnen for innføring av enmannsbetjent bil er: Krav til mer effektiv drift Redusere kostnader Arbeidsmiljø Enmannsbetjent bil er blant annet innført i kommunene Tromsø, Karlsøy, Narvik og Harstad. Erfaringene så langt er positive. Innføring av enmannsbetjent bil setter nye krav til dunkenes plassering i forhold til vegskulder. Det generelle er at dunken skal plasseres 0,5 meter fra vegskulder. Det legges fortsatt opp til muligheten for søke om fritak fra henteavstand. Avfallsservice har ansvaret for innsamling av avfall, fakturering og innfordring. Ved en slik ordning tar Avfallsservice ansvaret for eventuell økonomiske tap. Med unntak av Lyngen kommune har alle kommuner tildelt legalplant til Avfallsservice. Tildelingen av legalpant sikrer at Avfallsservice får dekket sine krav. Avfallsservice AS tømmer septiktanker fra boliger og hytter i hele regionen. Med unntak av Skjervøy har alle kommuner krav til tømmefrekvens, dvs hvor ofte skal en septiktank tømmes. I henhold til gjeldende lovverk er det krav om at en bolig skal ha tømming minimum hvert andre år og hytter/fritidsboliger minimum hvert fjerde år. Bruken av fritidsboliger er endret betydelig de siste år ved at tiden hvor man oppholder seg der er økt. Dette bør også gjenspeile tømmefrekvensen for septiktanker. Side 9

10 1 Forskrift for renovasjon og slamtømming i kommuner tilsluttet Avfallsservice AS, xxx kommune, Troms. Fastsatt av xxx kommunestyre xx. oktoberr 2012 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 31, 33 og 34. Endret 7 sep 2000 nr Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av alt husholdningsavfall. Forskriften skal videre bidra til å realisere de forpliktelsene kommunen er pålagt ved lov, og de mål som kommunen til enhver tid har nedfelt i sine plandokumenter om avfallsreduserende tiltak og behandling av avfall for øvrig. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord., herunder også hver enkelt seksjonert del av bygning og hver enkelt selvstendig bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt boenhet med eget kjøkken. Kommunen avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Abonnenter som kan dokumentere fravær fra eiendommen sammenhengende i mer enn 6 måneder i løpet av kalenderåret, vil etter søknad kunne få fritak for renovasjonsgebyret for den aktuelle perioden. Denne ordningen vil ikke gjelde dersom eiendommen bebos av andre enn den registrerte abonnenten i fraværsperioden. Alle fritidseiendommer som ligger i renovasjonsområdet omfattes av renovasjonsforskriften. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften innsamling, oppsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger såfremt mengden ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften omfatter også innsamling og behandling av slam fra husholdninger og fritidsabonnement 3. Definisjoner Abonnent: eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Side 10

11 Ekstra avfall: avfall som f.eks. mindre rivingsavfall fra bolig, avfall fra rydding av dødsbo, samt større gjenstander og annet avfall som på grunn av form, vekt eller volum ikke kan leveres gjennom vanlig innsamlingsordning. Forbruksavfall: vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l. fra husholdninger, mindre butikker, kontorer, etc. Det samme gjelder avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Husholdningsavfall: avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar o.l. Inert avfall: avfall som jord, stein, o.l. masse som ikke er skadelig for miljøet. Næringsavfall: avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Oppsamlingsenhet: stativer, sekker, miljøbokser, dunker og containere som renovasjonsselskapet til enhver tid finner hensiktsmessig og hygienisk å anvende. Optibag: sorteringssystem som baserer seg på at kildesortert avfall samles opp i separate poser/sekker med anvist farge slik at avfallstypene kan sorteres optisk etter fargen på posen, i et sentralt anlegg. Produksjonsavfall: avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall. Risikoavfall: biologisk, smitteførende avfall samt stikkende og skjærende gjenstander som spisser og skalpeller. Farlig avfall: avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan påføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr. Miljøstasjon: et spesielt tilrettelagt område eller lokalitet med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner skal være betjent. Matavfall: matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider Våtorganisk avfall: lett nedbrytbart organisk avfall så som planterester, hageavfall og vått husholdningspapir 4. Tvungen renovasjonsordning I kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. forurensingsloven. Alle eiendommer mv. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Områdene Vorterøy, Valanhamn, Reinfjord,og Segelvik er fritatt fra ordningen med innsamling av husholdningsavfall Avfallsservice AS er tildelt enerett for innsamling av forbruksavfall/husholdningsavfall og tømme slamavskillere m.v. som omfattes av disse forskriftene. Avfallsservice AS kan gi tillatelse til at andre står for innsamling og/eller tømmingen i grender, borettslag eller andre deler av kommunen. Det er plikt for kundene å kildesortere avfallet sitt i samsvar med gjeldende sorteringsordning. Sorteringsplikten gjelder ikke fritidsabonnement dersom dette ikke er spesielt bestemt, kfr Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal leveres til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å levere Side 11

12 næringsavfall og farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. Næringsdrivende som driver salg av matvarer og lignende fra gatekjøkken eller kiosker, plikter å sørge for tilstrekkelig renhold og opprydding rundt disse stedene slik at forsøpling og forurensing unngås Avfallet fra disse skal leveres til godkjent mottak eller inngå i en godkjent innsamlingsordning. For optisk sortert næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfallet, kan Avfallsservice AS tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. 6. Inert avfall Inert avfall er avfall som jord, stein o.l. masse som ikke er skadelig for miljøet. Avfallsservice AS kan ta imot slik masse etter avtale i hvert enkelt tilfelle. 7. Farlig avfall Disse forskrifter omfatter spesialavfall innenfor alle spesialavfallsgrupper og med mindre mengde enn 400 kg/abonnement pr. år. Kfr. 10 i forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 nr Spesialavfall skal leveres til godkjent mottakssted - enten lokale miljøstasjoner i mindre mengder eller selskapets avfallsmottak/deponi. Husholdninger får utlevert spesielle miljøposer som skal benyttes til levering av spesialavfall fra husholdning. Disse leveres på renovasjonsbil. 8. Risikoavfall, smittefarlig avfall og medisinrester Alt avfall av denne type skal leveres til mottaksordning godkjent av helsemyndighetene. Leveransene skal pakkes forsvarlig og merkes. Medisinrester leveres til apotek. 9. Forbrenning av avfall - private fyllplasser Forbrenning og deponering (fyllplasser) av avfall i privat regi er forbudt uten konsesjon fra forurensningsmyndighetene. 10. Sortering og resirkulering av avfall Husholdningsavfall: Avfallsservice AS bestemmer hvilke typer avfall som skal sorteres i Optibagsystemet, og hvilke avfallstyper som skal sorteres ut på andre måter - f.eks. ved utplassering av containere. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Flest mulig avfallstyper skal resirkuleres eller gjenvinnes dersom det er miljømessig og økonomisk forsvarlig. Næringsavfall: Side 12

13 Besittere av næringsavfall som ikke er omfattet av den lovpålagte kommunale avfallsordningen plikter å følge de til enhver tid gjeldende retningslinjene for kildesortering i kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen og Storfjord. 11. Kommunens og Avfallsservices ansvar og plikter Kommunen skal sørge for at kundene har et hygienisk, miljømessig godt og kostnadseffektivt renovasjonstilbud. Avfallsservice AS har ansvar for at innsamlinga utføres på slik måte at den er til minst mulig ulempe for kundene. Avfallet skal samles inn på fast ukedag - unntatt når annet er kunngjort - eller når renovasjonsdagen faller på en bevegelig helligdag. Avfallsservice AS har ansvar for å informere kundene om gjeldende renovasjonsordning, og skal bistå aktivt med veiledning til praktiske tiltak ved plassering og sikring av avfallsbeholderne. Når forskriftsmessig levert avfall er samlet inn, er avfallet Avfallsservices ansvar og eiendom. 3 Kap. 2. Innsamling av forbruksavfall 12. Abonnentens ansvar Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene og vedtak som ellers fattes av eierkommunene og/eller Avfallsservice AS. Abonnenten skal merke dunken med navn, adresse og/eller gårds- og bruksnummer til eiendommen. Abonnenten skal sortere avfallet etter gjeldende retningslinjer. Det sorterte avfallet skal være så rent som mulig. Hver avfallstype skal legges i egen pose eller sekk med anvist farge. Posene skal være hele og skal knytes igjen før de legges i avfallsdunken. Lukt og andre sanitære problem skal unngås. Abonnenten plikter å gi informasjon om renovasjonsordningene til leietaker eller bruker av eiendommen. Eieren er ansvarlig for at avfallsbeholderen(e) på eiendommen har tilstrekkelig kapasitet. Eieren plikter også å sørge for renhold av oppsamlingsenhet og oppstillingsplass, og om vinteren holde adkomst og lokk ryddet for snø, samt sandstrø ved behov. 13. Anskaffelse og vedlikehold av oppsamlingsenheter Hver eiendom skal ha tilstrekkelig antall oppsamlingsenheter. Avfallsservice AS leverer oppsamlingsenheten og faktureres abonnenten. Abonnenten svarer for all skade eller slitasje som ikke er forårsaket av normalt bruk og må også erstatte bortkommet eller ødelagte enheter. Abonnenten må selv utføre nødvendig vedlikehold og renhold av oppsamlingsenheten. Størrelsen på oppsamlingsenheten for husholdninger skal være tilpasset abonnementet på samme eiendom. Eierne av næringseiendommer kan selv avgjøre størrelsen på avfallsbeholder(ne) etter samråd med renovatør. 14. Plassering av oppsamlingsenheten Alle oppsamlingsenheter må plasseres etter renovasjonens anvisning slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast Side 13

14 underlag i bakkenivå. Beholderne skal på tømmedag stå med håndtakene fra vei ved maskinell tømming, og med håndtaket ut mot vei ved manuell tømming. Henteavstand skal som hovedregel være 0,5 meter for avfallsdunk. På tømmedagen må avfallsdunk være satt ut til kjørbar veg senest kl , slik at henteavstanden er maksimalt 0,5 meter regnet fra kjørbar vei. Dunken må stå fritt uten fysiske hindringer. Tømming/henting vil normalt skje i tidsrommet kl Andre tidspunkt for tømming kan bli aktuelt. Etter tømming skal abonnenten tidligst mulig hente beholderen inn på egen eiendom. Plassering av oppsamlingsenheten på tømmedagen må være slik at renovatøren ikke hindres av snø, vann eller andre sperringer. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholderen som skal tømmes enn resten av året. Renovatøren skal forlate beholderen utenfor vegskulderen på en slik måte at den blir til minimal hinder for normal trafikkavvikling. Dispensasjon for frembringelse av avfallsdunker mot vei, av medisinske grunner, skal innvilges når tilrådning fra helsepersonell foreligger. I tilfeller hvor det foreligger tvil om det medisinske grunnlaget, skal saken forelegges kommunelegen for avgjørelse. Dersom det bor andre i husstanden som ikke omfattes av kriteriene for å få dispensasjon, vil dispensasjon for husstanden ikke bli gitt. Dispensasjoner gis for ett år av gangen. Ved hjemmelsovergang opphører dispensasjonen. Ved dispensasjoner skal dunken dog plasseres slik at den kan hentes uten unødige hindringer. I forbindelse med ferieavvikling kan abonnenter med 0,5 meters henteavstand avtale med sin renovatør, og dermed få særskilt fritak for henteavstanden. Dette innebærer at renovatøren henter og setter på plass dunken denne ene gangen. Abonnenter som ønsker inntil 6 meters henteavstand for dunken, kan gjøre dette mot et gebyr som fastsettes årlig i forbindelse med fastsettelsen av det ordinære renovasjonsgebyret. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsenheter, kan Avfallsservice AS henvise abonnentene til å benytte disse. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget avfallsrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre innsamlingen vanskelig. Løsningen skal godkjennes av bygningsmyndigheten. Vinterstid skal adkomsten til oppsamlingsenheten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Forskjellige tekniske innsamlingsløsninger kan medføre endret plassering av oppsamlingsutstyret. Abonnenten plikter derfor til enhver tid å følge Avfallsservice AS sin anvisning mht. plassering. Plassering av avfallsbeholdere over 340 liter skal avtales med renovatøren. 15. Bruk av oppsamlingsenheten Side 14

15 Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Sprøytespisser skal leveres til apotek, bemannet gjenvinningsstasjon eller i spesielt godkjente beholdere. Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall skal leveres fås ved henvendelse til Avfallsservice AS. Det henvises også til 4 og 5 i denne forskriften. I tvilstilfeller skal Avfallsservice AS kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Avfallsservice AS til enhver tid bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke oppstår. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkommet eller ødelagt ut over normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Avfallsservice AS kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Avfallsservice AS er ikke pliktig å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. Se dog 17. Løst avfall utenfor avfallsbeholderen tas ikke med dersom dette ikke er avtalt. 16. Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle akseltrykk 8 tonn og kjøretøylengde minst 8 meter. Veien må ha en fri høyde på minst 4 meter. Det forutsettes at offentlige veier er kjørbare for renovasjonstransport. Private enkelt- /fellesadkomster regnes ikke som kjørbar vei. Om vinteren må veien og evt. snuplass være brøytet og om nødvendig sandstrødd. Det er renovasjonssjåførens ansvar å vurdere om veien er kjørbar. Dersom renovering ikke kan foretas, må ledelsen i Avfallsservice AS varsles umiddelbart. Annen avtale kan inngås i spesielle tilfeller. Side 15

16 17.Renovasjonens plikter Renovatørene er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han/hun er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt og lignende. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler veier eller plasser. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner som fastsettes av Avfallsservice AS. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. Poser til optibag-avfallet for ca 1/2-1 års forbruk vil bli utlevert abonnenten ved innføring av kildesorteringsordningen. Poser for framtidig forbruk må kjøpes på dagligvareforretning. 18. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene på grunn av feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforholdet skal omgående meldes til Renovasjonen. 19. Ekstra avfall - «grovavfall» Inventar o.l. fra husholdninger leveres på miljøstasjonen i kommunen uten tilleggskostnader. Gjenstander som omfattes av bransjeavtaler og lignende skal leveres på mottakssteder i hht den enkelte avtale. Annet avfall som ikke er generert i husholdning, f.eks. faste innredninger, belegg og annet rivningsavfall, motorer, rydding av dødsbo, o.l. kan også leveres på samme mottak mot betaling i hht prisregulativ. Ekstra avfall fra næringslivet - utenom avfallsbeholderne - hentes i samsvar med inngått avtale og prisregulativ. 20. Hjemmekompostering Kompostbingen skal være av en type som er egnet til «varmkompostering». Det skal opprettes skriftlig avtale mellom eieren og Avfallsservice AS før eieren kan få redusert abonnementet, jf. 23. Kompostbingen skal være isolert og godkjent av Avfallsservice AS. Avtale om hjemmekompostering medfører at det ikke skal leveres våtorganisk avfall fra abonnenten. Abonnentens dunk skal være merket på den måte Avfallsservice AS bestemmer. Når nye komposteringsavtaler inngås, gjøres reduksjonen gjeldende når kunden har drevet kompostering i et halvt år. Dersom komposteringen ikke utføres i hht forskrift, kan Avfallsservice AS si opp avtalen med 3 måneders varsel. Side 16

17 4 Kap. 3. Tømming av slam fra slamavskiller/septiktank 21. Abonnentens og tømmerens rettigheter og plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk med snø, is, jord, plantekasser m.v. fjernes av abonnenten før tømming utføres. Septikkummen/anlegget skal merkes med ei stake hvor eiendommens gårdsnummer og bruksnummer er påført. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Avfallsservice AS plikter å varsle ved kunngjøring gjennom lokale aviser eller på annen betryggende måte når tømmingen skal finne sted. Tømmingen skal utføres på slik måte at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand. Grinder, porter og dører skal lukkes og evt. låses. Tømming foretas i perioden 1.mai til 1.oktober. 22. Tømmerutiner For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes minst en gang hvert andre år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskiller og for fritidseiendommer skal slamavskilleren tømmes minst en gang hvert fjerde år. For eiendommer med offentlig bygg eller næringsbygg tilknyttet slamavskiller, skal slamavskilleren tømmes hvert år. Tette oppsamlingstanker tømmes etter avtale, minst en gang hvert år. Oftere tømming enn ovenfor utføres etter skriftlig avtale med eieren. For oftere tømming må det betales tilleggsgebyr i hht til gebyrregulativ. 5 Kap. 4. Abonnement, gebyr og betalingsbetingelser 23. Abonnementstyper for husholdninger Følgende abonnement kan benyttes av husholdninger - Standardabonnement liters dunk - Storabonnement liters dunk - Miniabonnement liters dunk Dersom eier ikke melder eller søker om annet, vil eiendommen bli registrert med standardabonnement. Miniabonnement kan fås etter skriftlig søknad og under forutsetning av at - eiendommen bebos av kun en person - bekreftelse fra folkeregisteret skal vedlegges søknaden, eller at - eieren inngår forpliktende avtale om hjemmekompostering etter bestemmelsene i disse forskrifter. Storabonnement er et tilbud som kan benyttes der eiendommen består av hovedbolig og inntil 2 hybler som er bebodd. Storabonnement kan også benyttes av småbarnsfamilier eller andre husstander som har behov for større abonnement. Storabonnement fås etter skriftlig bestilling. Eier av borettslag o.l. kan søke om egen avtale (i stedet for et abonnement for hver boenhet). Side 17

18 Abonnementene skal betales etter de satser som framgår av gebyrregulativet. Endring av abonnement skal meldes skriftlig. Endring av abonnement medfører endring av størrelse på dunk. Det skal betales et gebyr for bytte av dunk for å dekke omkostninger ved endringen. Gebyret skal ikke betales i de tilfeller dunken må byttes grunnet elde eller skade påført av renovatøren. Fritidseiendommer registreres med fritidsabonnement. Avfall fra fritidseiendommer behandles som restavfall dersom sorteringsordning ikke er gjort gjeldende for disse abonnementene. Et fritidsabonnement består av 10 stk 100 liters sekker pr. år. Dersom eier av slik eiendom ønsker annet abonnement, må skriftlig melding sendes Avfallsservice AS. 24. Endringer i kundeforhold Eieren har plikt til å la alle bruksenheter (hovedbolig og samtlige utleieenheter) på eiendommen registrere. Eieren har plikt til å sende skriftlig melding til Avfallsservice AS ved flytting, navne- og adresseendring, endring av abonnementstype eller tømmefrekvens og andre forhold som har innvirkning ved fastsetting av renovasjonsgebyret. Endringer i abonnementsforhold vil registreres pr. 1. januar eller 1. juli i året. Meldinger om endringer som kommer før en av nevnte tidspunkt, vil bli registrert som gyldig fra første endringsdato. 25. Betalingsbetingelser, gebyrets størrelse og fakturering Eierkommunene gir forskrifter om gebyrenes størrelse. Kriterier for eventuell differensiering av gebyrer framgår av gjeldende forskrift. a) Avfall 1. Abonnenten skal betale et fast årlig gebyr. Gebyr betales også ved levering av avfall som ikke inngår i den faste renovasjonsordningen. 2. Gebyr skal også betales ved levering av avfall på miljøstasjon eller behandlingsanlegg. Det skal betales etter vekt eller volum b) Slamavskillere 1. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Det skal betales gebyr i tillegg til årlig gebyr ved ekstraordinær tømming. 2. Alle boligeiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskiller betaler like stort gebyr. Kommunen kan etter søknad differensiere slamtømmegebyr for eiendommer tilknyttet flerbruksanlegg under forutsetning av at anlegget tilfredsstiller minstekrav til antall kamre og våtvolum for slamavskiller. For eiendommer som innvilges differensiert gebyr, settes gebyr for hver eiendom slik: Antall eiendommer Gebyr pr. eiendom: 2-4 årsgebyr x 0,9 5-7 årsgebyr x 0,8 8 eller flere årsgebyr x 0,7 Side 18

19 3. Boligeiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskiller og for fritidsbebyggelse, betales halvparten av gebyret som nevnt i pkt For tømming utenom tur av tanker som nevnt ovenfor i denne paragraf, betales det dobbelte av gebyret nevnt i pkt For eiendommer med offentlige bygg eller næringsbygg tilknyttet slamavskiller, skal gebyret variere med tankens volum målt i kubikkmeter. Eiendom med slamavskiller inntil 4 m 3 våtvolum, betaler samme gebyr som boligeiendommer med fast bosetting. Eiendom med slamavskiller over 4 m 3 våtvolum, betaler gebyr etter m 3 våtvolum. Gebyrets størrelse framgår av gebyrregulativ. 6. Eiendom som er tilknyttet kommunal avløpsledning, men som er pålagt å føre avløpsvannet gjennom septiktank/slamavskiller, betaler kun kloakkgebyr. Avfallsselskapets utgifter forbundet med tømming av slamavskiller på slik eiendom dekkes av vedkommende kommune. Renovasjons- og slamtømmegebyr kreves inn av Avfallsservice AS. Gebyr for avfall som ikke inngår i fast renovasjons- ordning betales direkte til avfallsselskapet. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. 2. I henhold til forurensingsloven jfr panteloven er kravene sikret ved legalpant. Avfallsservice AS besørger selv eller gjennom samarbeid med inkassoselskap innfordringer av ubetalte krav på hensiktsmessig måte, herunder begjæring om tvangssalg. Før begjæring om tvangssalg fremmes, oversendes liste til kommunen hvor det angis hvilke krav som danner grunnlag for tvangssalg. Kommunen gir tilbakemelding til Avfallsservice AS om krav ikke skal forfølges. Gebyret skal betales selv om det er omtvistet. Eventuelt for mye betalt gebyr vil tilbakebetales med renter. 26.Innkreving av renter Gebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og innfrielse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 6 Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 27. Ansvarsforhold Kommunen er forurensningsmyndighet og har ansvar for/vedtar: forskrifter, vedtekter, geografiske områder som unntas fra tvungen renovasjon, gebyrregulativ, samt de forhold som inngår i kommunens avfallsplan. Kommunen eller overordnet forurensningsmyndighet gir pålegg om og fastsetter størrelse på slamavskillere og andre renseinnretninger. Avfallsservice AS har ansvar for/fastsetter: teknisk utstyr for oppsamling, innsamling, transport, sentral sortering og behandling av avfall og slam (unntatt det som er nevnt andre steder i forskriften). Avfallsservice AS fastsetter vektgrenser for avfallsbeholdere, inndeling av sorteringsfraksjoner, fargekoder på poser og sekker m.v. samt endringer i kundeforhold. Avfallsservice AS fastsetter prisregulativ som ikke omfattes av gebyrregulativet. Tjenester som inngår i prisregulativet faktureres direkte. Avfallsservice AS har ansvar for og fatter Side 19

20 vedtak i saker som ligger under 6, 7, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23 og 24 i denne forskriften. 28. Endringer i forskriften Denne forskriften er vedtatt av Avfallsservice AS' eierkommuner. Endringer i forskriftene kan bare vedtas av eierkommunene. 29. Klage Vedtak som fattes av Avfallsservice AS i medhold av disse forskrifter, kan påklages. Overordnet klageinstans er eierkommunen som aktuell eiendom tilhører. Kfr. forurensningsloven Sanksjoner og Straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra Renovasjonen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenheten før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan Renovasjonen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet ovenfor kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte for tunge, feilaktig plassert eller på andre måter er i strid med bestemmelsene i denne forskriften. Overtredelser av denne forskriften kan ut over dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens 79, 2. le 31. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. Forskriften trer i kraft 1.januar II Side 20

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: S11 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 27/12 Lyngen formannskap Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Tyttebærvika og fra Lyngen kommune sin arealplan, Småkraft AS Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling Lyngen formannskap innvilger med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19 dispensasjon fra gjeldende arealplan, og reguleringsplan for Tyttebærvika, til bygging av vanninntak og turbinrør. Utbygger må kontakte reinbeitedistrikt 33 T før utbyggingen starter for om mulig å unngå ulempe for reindriftsutøvelsen i området. Ved vanninntaket må det gjerdes for å unngå at småfe kommer ned i anleggsområdet. Elva har fungert som en naturlig stengsel for dyra. Lyngen kommune skal innarbeide endringene i revidering av planverket. Budsjettdekning: Ikke relevant Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Det søkes i medhold av Plan- og bygningsloven 19 om dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og fra reguleringsplan for Tyttebærvika. Dispensasjon gjelder for vanninntak og deler av turbinrøret på småkraftverket som skal bygges i Tyttebærvika. Småkraft er i vedtak av 7. mars 2011 gitt konsesjon fra NVE til bygging av kraftverket. Småkraft AS har plan over tiltaket, og vil starte utbyggingen vår/sommer Småkraft AS kan ikke vente til revidering av arealplanen er ferdig. Side 21

22 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Arealet i Tyttebærvika er i kommuneplanens arealdel avsatt til næringsformål. Vanninntaket til kraftstasjonen må imidlertid tas ovenfor areal avsatt til næring, og også utenfor vedtatt reguleringsplan. Området hvor vanninntaket er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område. Det må også dispenseres fra bestemmelsene i reguleringsplanen for Tyttebærvika. Ca 40 meter av turbinrøret vil komme på areal avsatt til friluftsområde i reguleringsplanen. Kartet over viser utsnitt av Kommuneplanens arealdel. Kartet viser vedtatt reguleringsplan av Side 22

23 Kartet viser hvor rørtraseen er tenkt å gå, samt hvor traseen er i strid med gjeldende reguleringsplan Økonomiske konsekvenser Ikke relevant Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Vanninntaket ligger i utløpsområde for snøskred. Anleggsarbeid skal imidlertid foregå i barmarksesongen, informasjon om snøskred anses derfor som irrelevant. Miljø-, landbruk og reindriftskonsekvenser Verneområder områder grenser til Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci, men vil ikke berøre verneområdet Allmennhetens friluftsinteresser Det går en tursti i området, men utbygger opplyser at den ikke skal bli berørt. Området som i reguleringsplanen er satt til rørtrasé vil bli beholdt som friluftsområde i stedet for friluftsarealet som tas til trasé. Turbinrøret skal graves ned anses som ivaretatt Reindriftsinteresser: inntaket er flyttet 50 meter lenger ned for å ta hensyn til elvekrysningsplass for rein. Biologisk mangfold: I influensområdet er det registrert 2 arter som er registrert på den norske rødlista o Myricaria germanica (Klåved) som er kategorisert som nær truet o Lecidea praenubila (en lav) registrert med livskraftig bestand o Området er så berørt i utgangspunktet at en dispensasjon i dette tilfellet ikke vil ha mer negativ innvirkning. Side 23

24 Ingen kjente/registrerte kulturminner Landbruk: Det er sau på beite i området. Hele reguleringsområdet i Tyttebærvika bør gjerdes med utmarksgjerde. Elva fungerer i dag som et naturlig skille dyra krysser ikke elva. Når elva legges i rør, må det gjerdes for å unngå at dyra kommer ned i anleggsområdet. Dette må kanskje bli et spleiselag mellom utbygger, eksisterende virksomhet i Tyttebærvika, grunneiere og sankelaget. Vurdering av alternativer og konsekvenser Søknad om dispensasjon har i hht. Plan- og bygningsloven 19-1 vært forelagt regional og statlig myndigheter for uttalelse med frist til Følgende merknader kom inn: Reindriftsforvaltningen/Rendalen reinbeitedistrikt 33T: Reinbeitedistriktet minner om at de kommer med reinen til Lyngen i slutten av april. Anleggsarbeid kan være til hinder for flytting/trekking for rein. De ønsker derfor nær dialog med utbygger slik at utbyggingen blir minst mulig til hinder for dem. Det går en flyttelei like ovenfor vanninntaket. Rådmannens vurdering: Tas til etterretning og Småkraft bes å ta kontakt med leder av reinbeitedistrikt 33T før anleggsarbeid tar til. Rådmannens innstilling til vedtak: Merknaden imøtekommes og Småkraft bes om å ta kontakt med leder av reinbeitedistrikt 33 T før anleggsarbeid tar til. Sametinget: Har ingen merknader til dispensasjonssøknaden, de kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner som vil bli berørt av den planlagte utbyggingen. De minner likevel om at dersom det skulle dukke gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses umiddelbart og melding sendes Sametinget omgående ( Kulturminneloven 8, andre ledd). De minner om at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Rådmannens vurdering: Tatt til orientering Rådmannens innstilling til vedtak: Tatt til orientering Statens vegvesen: Har ingen motforestillinger til reguleringsendringen, men forventer at kommunen som planmyndighet gjennomgår og oppfyller de bestemmelser og rekkefølgekrav som vedtatt reguleringsplan forutsetter. Statens vegvesen forutsetter at eksisterende byggegrense opprettholdes og at kraftstasjon ikke må etableres nærmere enn 30 meter fra fylkesvegens senterlinje. Rådmannens vurdering: Tatt til orientering Rådmannens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. Direktoratet for mineralforvaltning (Bergmesteren): Har ingen innvendinger mot at dispensasjonssøknaden fra Småkraft AS innvilges med det forbehold at drifta av massetaket ikke blir påvirket. Rådmannens vurdering: Tatt til orientering Rådmannens innstilling til vedtak: Tatt til orientering Side 24

25 Troms fylkeskommune, Kulturetaten: Kjenner ikke til registrerte automatisk freda kulturminner som tilhører deres ansvarfelt, men minner om tiltakshavers meldeplikt etter Kulturminnelovens 8, 2. ledd dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Rådmannens vurdering: Tatt til orientering Rådmannens innstilling til vedtak: Tatt til orientering. Side 25

26 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 242 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/12 Lyngen formannskap /12 Lyngen formannskap Klage - Søknad om investerings- og utviklingstilskudd til nettverk- og kompetanseoppbygging for bønder og reindriftsutøvere Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: Forslag fra Hans Karlsen: Saken utsettes. Det ble votert over utsettelsesforslaget. VEDTAK: Saken utsettes. Enst. Vedtak: Saken utsettes. Rådmannens innstilling I medhold av retningslinjene for næringsutvalget tas klagen til følge og Ressursgruppa for landbruket i Lyngen kr 20000,- til nettverk- og kompetanseoppbygging for bønder og reindriftsutøvere. Side 26

27 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Ressursgruppa for landbruket i Lyngen klager på vedtaket fattet av næringsutvalget , sak 10/11- hvor næringsutvalget har fattet følgende vedtak: Næringsutvalget støtter ikke studietur så lenge retningslinjene for næringsutvalget ikke åpner for det Retningslinjene for næringsutvalget : Bidra til å legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskapning. Utvikling av samarbeid- kvinne/ungdomsprosjekter prioriteres. Vurdering: Resssursgruppa peker på at det må etableres tilleggsnæringer som passer inn i landbrukets hverdag. Det må etableres er bredt spekter av tilleggsnæringer som kan skape arbeidsplasser i bygda. Tilleggsnæringer må utvikles med basis i ressursene på gården og tilpasset evner og interesser for den enkelte næringsutøver. Med bakgrunn i føringene i Strategisk næringsplan for landbruket i Lyngen ble det gjennomført nettverk- og kompetansehevingstiltak for bønder studietur til Grindelwald august Tilbakemeldingene fra deltagerne var at turen var svært relevant og gav innsikt de i hvordan bøndene og turistnæringen i Grindelwald hadde utviklet forpliktene samarbeid til attraktive / bærekraftige virksomheter. Tilbakemeldingen fra deltagerne at tiltaket har stor overføringsverdi for småskala mat/ turisme satsningen i Lyngen. Næringssjefen bekrefter at søknaden ligger innen for retningslinjene for kommunale utviklingsfond i Troms. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Utredning følger reglement for Næringsutvalg, samt at de overordnede retningslinjer, slik de er definert av næringsutvalget, - er lagt til grunn. Side 27

28 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: K46 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/12 Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Endring av forskrift for minsteareal for elg i Lyngen. Henvisning til lovverk: FVL 37. Viltloven Naturmangfoldsloven Forskrift10.februar 2012 nr 134 om forvaltning av hjortevilt. Rådmannens innstilling I medhold av lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 16 og forskrift 10.februar 2012 nr 134 forvaltning av hjortevilt og 5 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Åpning av jakt Det er adgang til jakt etter elg i Lyngen, Troms. 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen nedenfor: Kommune Elg: Del av kommunen Minsteareal i daa Furuflaten Tyttebærdalselva sør 5000 Tyttebærdalselva nord -Lyngstuva Begrunnelse: Det bør fastsettes forskjellige minsteareal i indre og ytre Lyngen med bakgrunn i vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlaget, bestandstetthet og skadepress. Det anses at kunnskapsgrunnlaget er godt nok i.h.t Naturmangfoldsloven 8, basert på tilgjengelige data om beiteforhold og artens livsvilkår, skadesituasjon i landbruket, irregulæravgang og bestandens tetthet. Saksopplysninger Nåværende forskrift ble vedtatt i sak 004/07 og med bakgrunn i økende elgstamme velger Lyngen kommune å legge fram forslag til endring av forskrift for minsteareal for elg til behandling. Side 28

29 Lyngen kommune har i dag fastsatt i forskrift minsteareal på elg til daa. Elgbestanden har vært under oppbygging i flere år. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Det registreres at elgbestanden er økende og tilbakemeldinger fra grunneiere, jegere og befolkningen, kan tyde på at målsetningen om minimum 50 vinter elg er oppnådd. Vedtak om fravik av minsteareal er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Bestanden av elg i Lyngen har di de siste årene vært økende og formannskapet vedtok i sak 7/12 forslag til endring av minstearealet. Kommunen har i de siste årene benyttet seg av denne adgangen men en slik regulering skal i første rekke være et virkemiddel for å løse akutte problem ved ekstraordnære forhold og ikke en årviss gjentagelse. Da må i stedet minstearealet justeres slik at det er tilpasset elgbestanden. Formannskapet vedtok i sak 7/12 å sende ut forslag til endring av forskrift for endring av minsteareal for elg til 5000 dekar til høring, med svarfrist 16.mars Disse kom med innspill til endringsforslaget: Distrikt 33 T-Rendalen v/mikkel Isak Kemi Sør-Lenangen Grunneierlag v/styret Ytre-Lyngen Storvald v/rune Johansen Skinnelv-Koppangen bygdelag v/ Bjørnulf Skoglund Rundfjell Grunneierlag v/kjell Magne Stenhaug Kjosen-Elvejord grunneierlag v/ Svanhild Utsi Rundfjell jaktlag v/bernt Olav Johansen Høringsinstansene uttalelser: Part Sør- Lenangen grunneierlag Distrikt 33 T Rendalen Ytre Lyngen Storvald Sør-Lenangen grunneierlag går inn for å beholde minsteareal på daa pr elg ut driftsplanperioden Reinbeitedistriktet har registrert økning av elgbestanden i Lyngen de siste 5 årene, og er positiv til reduksjon av bestanden i Lyngen Skinnelv- Koppangen bygdelag Side 29

30 Rundfjell Grunneierlag Kjosen- Elvejord grunneierlag Rundfjell jaktlag Kjosen Elvejord grunneirlag er positive til at minstearealet for elg reguleres fra dekar. Det de viktig at det blir tatt ut mer elg enn det som skjer nå. I styremøte , deler styret i Rundfjellet jaktvald formannskapets vedtak om å sette ned minstearealet for elg i Lyngen til 5000 daa. Vi ser med positive øyne på et slikt vedtak, noe vi mener er riktig i forhold til elg bestanden i kommunen. Vi ser at det stadig er flere elger som trekker ned i bebyggelsen i vårt vald, og for en del av befolkningen er dette en skremmende opplevelse. I tillegg gjør elgen en betydelig skade på folks hage pryder, og skogeieres skog, og spesielt barskog i vårt område har vært hardt utsatt. Ved fastsetting av minsteareal skal kommunen vurdere følgende: Beiteforholdende og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Skadesituasjon i landbruket, både på jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang siste år. Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsplanutvikling for vedkommende art i kommunen. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsplanstørrelsen. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er: Fravik av minstearealet ( 6) Bestansplanlegging ( 14) Skadefelling (Viltloven 13) Det normale bør være ett minsteareal pr. kommune for hver viltart. Det kan fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlaget, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av ulike minsteareal, bør grensen mellom områder med ulike minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Eksempler på slike grenselinjer kan være, Sjøområder, Riks- og fylkesveger, snaufjellstrekninger, større vassdrag mv. Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Ingen økonomiske konsekvenser Side 30

31 Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente risiko- sikkerhetsmessige konsekvenser Vurdering av alternativer og konsekvenser Prinsippet i Naturmangfoldlovens 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jfr. Naturmangfoldlovens 7; Ø 8 kunnskapsgrunnlaget Ø 9 føre-var-prinsippet Ø 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Ø 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ø 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Beiteforholdende og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk. Elgbeitetakseringen viser for indre- Lyngen for de utvalgte områdene preges av forholdsvis lav plantetetthet og høyt beitetrykk på ROS. I beiteområdene Skinnlv, Årøybukt- Elvejord og Kuvannet er det spesielt høgt beiteuttak. Datamatrialet er noe tynt for å kunne konkludere med større uttak av elg i området, men kartleggingen tyder på en bør være forsikt å øke den lokale stammen ytterligere. Elgbeitetakseringen for ytre-lyngen har flest lest prøveflater. Sammenlignet med flere av de andre delområdene har en her fått forholdsvis lavt plantetall pr. dekar. Dette indikerer at større grad har fått med noe registrering i den flersjikta blandingsskogen. Dette gir seg utslag i artssammen setningen, tatt i betraktning at det kun registreres busker med under 4 m høyde. Beitetrykket på de foretrukne artene (vier, rogn, selje, og osp) er høgt. Vier er på de enkelte av prøveflatene nesten bortbeitet og beiteuttaket på ROS ligger i overkantav hva disse artene vil tåle over lengre tid. En ser også innslag av noe beite på de ikke foretrukne artene. Datamatrialet er noe tynt for å kunne konkludere med større uttak av elg i området, men kartlegginga tyder på en bør være særdeles forsiktig med å øke den lokale elgstammen ytterligere. En har ingen konkrete registreringer av vandringsmønster hos elgen. Skadesituasjon i landbruket, både på jord-, hage- og skogbruk Tilbakemeldinger fra bøndene i Lyngen viser elg i økende grad beite på rundballer. Problemet synes å øke, spesielt når klimatiske forhold tilsier det. Elg som beite på rundballer medfører til store økonomiske utfordringer for bøndene i Lyngen. Viltpåkjørsler langs vei samt annen irregulær avgang Tekst Antall Kommentar Påkjørt av bil 14 1 dyr friskmeldt Andre årsaker 11 Skader, sykdom mv Felt som skadedyr 1 Side 31

32 Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsplanutvikling for vedkommende art i kommunen. Tabell 1 Telling av elgstammen i Lyngen mars Kalv Ungdyr Okse Ku 1 kalv Ku 2 kalver Ukjent Sum dyr Rundfjell Jaktfelt Indre Lyngen Storvald Ytre-Lyngen Storvald % *) 70 *) Tellingen viser at 61 dyr ble talt opp i Lyngen. Tilbakemeldinger etter tellingen, samt erfaringstall kan man legge til 15 % og vinterelg stammen i Lyngen utgjør om lag 70 dyr. Tabell 2, Elgdata År Sett elg pr. jegerdagsverk 0,42 0,53 0,63 1,37 0,62 0,71 0,93 1,07 1,13 0,79 1,16 1,17 Sett ku pr. okse 1,18 5 1,25 2,17 1,60 1,41 1,70 1,61 2,24 1,79 1,61 1,47 Sett kalv pr. ku 0,23 0,70 0,85 1,22 0,81 0,95 0,57 1,14 0,89 0,73 1,20 0,66 Sett kalv pr. kalvku 1 1,40 1,48 1,54 1,27 1,48 1,34 1,47 1,36 1,13 1,50 1,21 % ku m/kalv av alle kyr 23, ,50 79,37 63,64 64,62 42,74 77,59 64,29 64,41 75,51 54,31 % okse felt av sette okser 18, ,25 13,79 12,50 10,87 6,85 13, ,18 16,39 12,66 % kalv felt av sette kalver 33,33 28,57 11,76 5,19 9,68 9,68 4,23 13, ,95 10,17 13,16 % ku felt av sette kyr 0 0 2, ,54 0 3,45 0 1,69 3,06 0 Antall skjema *) Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg-data og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Disse indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utvikingen innen et område over tid. Ikke alle indeksene er derimot like godt sammenlignbare mellom områder, for eksempel grunnet ulike observasjonsforhold og avskytningsstrategi. Tabell 3 Felte elg i perioden År Antall jegerdagsverk Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Okse 2,5 år og eldre Ku 2,5 år og eldre Sum felte elg Side 32

33 Endring av minsteareal. Når en velger å legg fram forslag til differensiert minste areal for felling av elg i lyngen er det med bakgrunn i : Vedtatt målsetning om 50 vinter elgbestand er oppnådd. Tellingen viser at vinter elg bestanden utgjør 70 dyr i Lyngen. Målsetningen om forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Det registreres økende irregulær avgang, som sykdom, påkjørsler mv. Vi har et økende problem med elg som beiter i hagene samt er husvarm. I forbindelse med gårdskartprosessen har Skog og Landskap målt opp alle eiendommene i Lyngen. Resultatene viser en generell reduksjon på om lag 5% areal. Dette betyr at alt tellende areal er redusert tilsvarende og for å kompensere for avgangen endring av minstearealet sikre forsvarlig uttak av elgsttammen i Lyngen. Til nå har det vært likt minsteareal i hele kommunen. I praksis har det vært differensiert arealkrav hvor ytre-lyngen storvald har dekar og valdene i indre- Lyngen har i underkant 7000 dekar. Det kan fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlaget, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av ulike minsteareal, bør grensen mellom områder med ulike minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget. Minstearealet foreslås fordelt slik: Kommune Elg: Del av kommunen Minsteareal i daa Furuflaten Tyttebærvikelva sør 5000 Tyttebærvikelva nord Lyngstuva Det anses at kunnskapsgrunnlaget er godt nok i.h.t Naturmangfoldsloven 8, basert på tilgjengelige data om beiteforhold og artens livsvilkår, skadesituasjon i landbruket, irregulæravgang og bestandens tetthet. Side 33

34 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: V63 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/12 Lyngen formannskap /22 -Klage på avslag om konsesjon, Åsmund Sivertsen Henvisning til lovverk: 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Rådmannens tilrådning til innstilling I medhold av konsesjonsloven avslås klage om endring av konsesjonsvilkår- utsatt arbeidsfrist for Åsmund Sivertsen. Begrunnelse: Det anses at påstand om forskjellsbehandling ikke foreligger. Saksopplysninger Viser til klage på vedtak 4/12 fattet av formannskapet, den fra Åsmund Sivertsen. I medhold av konsesjonsloven avslås søknad om endring av konsesjonsvilkår utsatt arbeidsfrist for Åsmund Sivertsen. Vilkår: Eieren må overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon innen Begrunnelse: Tiltaket er ikke gjennomført i.h.t konsesjonsvedtaket sak 43/11. Søker disponerer nødvendig dyrkingsarealer som gir bedre arrondering og driftsøkonomi. Det anses tilgang til dyrkingsarealer utgjør minimumsfaktor for videre ekspansjon for landbruksnæringen i området. Tildelingen av tilleggsjord bør gis streng prioritering, som sikrer de som har/ vil ha sitt levebrød fra landbruket. Klagen er fremmet innen klagefristen og tas derved opp til behandling jf. Fvl kap. VI. Side 34

35 Søkeren fikk konsesjon for erverv av eiendommen i sak 04/08, formålet med ervervet var tilleggsjord. Søkeren fikk avslag om ytterligere utsettelse på arbeidsfrist for gjennomføring av konsesjonsvedtaket og har påklaget vedtaket. En ser at formuleringen av vilkåret kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon kan være uheldig formulert, det som menes er at overdragelsen må skje til personer som må søke ordinær konsesjon eller at familie medlemmer erverver er det tilstrekkelig å vedlegge egenerklæring om konsesjonsfrihet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak LNFR område Søkeren eier disse eiendommene: Tall i dekar S H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 112/115/ /30/ /53/ /57/ /7 138,0 Sum Søker disponerer i dag disse eiendommene : Arealgrunnlag pr 20/ Gnr/Bnr Fulldyrka Innmarksbeite Sum 112/ / / / / / Sum Tabell 1 Totalt grovforareal 77 + (50 innmarksbeite*0,6)= 107 dekar grovforareal. Oversikt over besetning Tidsrom Voksne sau Lam Tabell 2 Søker disponerer 107 dekar grovforareal, pr utgjør besetningen 76 dyr, nødvendig grovforareal estimeres til 76 dekar + beite. Bruk i området Jægervatn-Lenangsøra, nå situasjon og prognose for bruksutvikling om 10 år. Dyre slag Nå situasjon Om 10 år Ant bønder Areal ant dyr Ant bønder Areal ant dyr Ku * Storfe Sau Geit Grovforsalg Sum areal Tabell 3 Side 35

36 Befaring av omsøkte parsell ble gjennomført sammen med søker den Deler av feltet fremstår som overflatedyrket, og feltet ble oppmålt til ca dekar. Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonslovens formål er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Innenfor rammen av formålet er det stor grad av fleksibilitet som gjør det mulig å oppnå slike løsninger som er best for samfunnet i det konkrete tilfellet. Den helhetsvurderingen som skal foretas, legger til rette for at en bl.a. kan tilgodese ulike brukerinteresser, f.eks. behovet for areal til landbruk og til andre formål. Det er et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av den er viktige faktorer for å få det til. Det skal derfor legges vekt på om ervervet innebærer en "driftsmessig god løsning". Uttrykket skal forstås på samme måte som uttrykket i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Dette begrepet er det gjort rede for i rundskriv M-35/95 side 8. Det må foretas en konkret vurdering, der det bl.a. er av betydning hvilken driftsform som er påregnelig for området. Det må legges vekt på drifts- og arronderingsmessige forhold. Hovedmålet med landbrukspolitikken er tilrettelegge for stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet for de som har levebrødet innenfor landbruket. I området Jægervatn Lenangsøra har 13 bønder sitt levebrød fra landbruket, gjennomsnittsalder til brukerne ca 50 år. Driften er basert på grovforbasert produksjon og det anses produksjonsformen er påregnelig for framtiden. Søkeren fikk konsesjon for erverv av 115/22 som tilleggsjord med vilkår om oppdyrking. Han er gitt utsettelse for gjennomføring av tiltaket og fikk avslag om ytterligere utsettelse. Søkeren anfører i klagen flere momenter, bl.a påstand forskjellsbehandling - vilkår om å dyrke opp 100 dekar, mens de andre bøndene i området ble tildelt 50 dekar av Stiftelsen fikk 3 års arbeidsfrist Bakgrunnen for at bøndene fikk tildelt tilleggsjord, ble gjort i medhold av styrevedtak i stiftelsen Troms Landbrukselskap, der de gis tilbud om 50 dekar med 3 års arbeidsfrist for nydyrking, når feltet er godkjent får de tilbud om å erverve feltet, deretter kan de få tildelt nye 50 dekar på tilsvarende vilkår. Det anses at vilkåret for forskjellsbehandling ikke foreligger. Søkeren fikk i sak 04/08 innvilget konsesjon med tilhørende vilkår. I sak 08/470 ble han innvilget nydyrkingstillatelse jf. søknad. I sak 43/11 ble søkeren innvilget utsettelse på arbeidsfristen, med tilhørende vilkår- Nydyrking skal gjøres i.h.t nydyrkingsplan utarbeidet av søker, faginstans og entreprenør. Arealet skal tilfredsstille vilkåret for AR 5- full plogdybde samt maskinelt høstbart dvs fulldyrket mark. Søker har ikke fremmet klage på vedtaket innen klagefristen og tas derfor ikke opp til vurdering. Søkeren anfører at ca dekar er ferdig. Oppmåling ble gjennomført sammen med søker og viser at ca dekar er kanalisert og overflatedyrket i løpet av 3 -år. Søkeren viser til bl.a klimatiske forhold er årsaken til at nydyrkingen ikke er ferdig. Med tilgang til dagens teknologi anses vilkåret for arbeidsfristen ikke å være urimelig. Gjennomføringen av tiltaket preges av ekstensiv framdrift. Det anses at tiltaket ikke tilfredsstiller vilkåret for konsesjonsvedtaket. Side 36

37 Søkeren disponerer 107 dekar grovforareal, hvorav 42 dekar eget. Det er ikke fremkommet opplysninger om oppsigelse av jordleieavtaler. Leiearealene ligger lokalisert i nærheten av driftsentret og sikrer god arronderingsmessig og driftsmessig løsning. Det anføres at søkeren har innrettet seg etter vedtaket og har gjort investeringer i utstyr/maskiner samt såvarer og gjødsel. Det anses at såvarer og gjødsel er nødvendig innsatsfaktor for vedlikehold av jordbruksareal på driftsenheten. Maskinene anses å være nødvendig for daglig drift av bruket. Det anføres at eiendommen har vært eid av familien, dette er moment om gjenkjøp, tillegges ikke vekt. Hovedutfordringen for landbrukenæringa i området anses å være tilgang til nydyrkingsareal, som sikrer grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene og som sikrer driftsmessig god løsning. Det registreres arealknapphet og som hindrer ekspansjonsmuligheter for de som ønsker å ha sitt levebrød fra landbruksnæringa i området. Med bakgrunn i arealsituasjonen i området medfører at tildelingen av tilleggsjord bør gis streng prioritering, som sikrer de som har/ vil ha sitt levebrød fra landbruket. Side 37

38 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 90/7 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/12 Lyngen formannskap /7, 8-Søknad om deling av grunneiendom, Johnny og Roger Nilsen. Søknad om konsesjon for erverv av tilleggsareal, Kristian Rognli Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Jordloven 1. Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Side 38

39 Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Rådmannens innstilling I medhold av jordloven og plan og bygningsloven innvilges Johnny og Roger Nilsen delingstillatelse for parseller av gnr/bnr 90/7 og 90/8. I medhold av konsesjonsloven innvilges Kristian Rognli konsesjon for erverv av parseller av gnr/bnr 90/7 og 90/8. Begrunnelse: Omsøkt tiltak sikrer Kristian Rognli tilleggsareal samt parsell for bolig for brukeren. Tiltaket sikrer bosetning i området. Saksopplysninger Johnny Nilsen og Roger Nilsen søker om fradeling av parseller av eiendommen 90/7 og 8 i Lyngen. Kristian Rognli søker om konsesjon for erverv av ubebygde parseller. Han driver i dag gnr/bnr 90/6. Besetning utgjør 92 voksne og 19 påsett lam. Eiendom: 90/7 og 8, Lyngen kommune Areal: Tall i dekar Fulldyrket Mark Overflate dyrket Innmarksbeite S H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom 90/7/ /8/ Sum Bygningsmasse: Det er ingen bygninger på eiendommen Parsell 1: Arealgrunnlaget på gnr/bnr 90/8 utgjør 208 dekar Side 39

40 Parsell 2: Arealgrunnlaget for boligtomt på gnr/bnr 90/7, utgjør 2,4 dekar Hjemmelshaver: Johnny Nilsen, Kjosen, 9060 Lyngseidet Roger Nilsen, Beringstredet 27, 9010 Tromsø Erverver: Kristian Rognli Selger: Hjemmelshavere Formålet med ervervet: Han vil benytte det som tilleggsjord og boligparsell. Eiendomstypen: Landbrukseiendom Drift i området: Husdyrhold og planteproduksjon Området bruket ligger i har middels jord- og skogbruksvilkår Overdragelsessum: kr ,- Ortofoto Erverver driver naboeiendommen 90/6 Lyngen, i tillegg leier han flere andre eiendommer. Bosettingen avtar i området Eiendommen ligger i Kjosen. Driftsentret ligger ie et område hvor det er byggeforbud pga rasfare. Det registreres stor etterspørsel etter tilleggsjord i kommunen. Eiendommen ligger i et LNFR A område i kommuneplanen. I disse områdene vil spredt bolig og ervervsbebyggelse bli underlagt en streng vurdering. Vurdering av alternativer og konsekvenser Formålet med delingsforbudet i Jordloven er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Søkerne ønsker å fradele denne teigen fra eiendommen sin for å sikre Kristian Rognli tilleggsareal samt parsell for bolig for brukeren. Eierne av eiendom 90/7 og 8 driver ikke selv med landbruk, og har derfor pr. dags dato ikke behov for denne teigen. Omsøkte parsell er så liten at den vil gi for liten avkastning til selvstendig tradisjonell drift etter dagens standard. En deling av eiendommen som tilleggsareal vil styrke landbruket i området, og vil være en arronderingsmessig god løsning. Fradeling av denne teigene vil sikre at kulturlandskapet i området opprettholdes. Teigene som ønskes fradelt ligger i et område som er satt til LNFR-område i kommunens arealplan. En deling av eiendommen vil ikke føre til endring av formålet på eiendommen. Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Etter endringer i konsesjonsloven i 2001 ble statens forkjøpsrett tatt bort. Dette betyr at kommunen ikke automatisk skal sende varsel til naboer om at det er eiendomssalg på gang. Aktuelle kjøpere som er interessert i tilleggsjord må selv melde sin interesse til kommunen som Side 40

41 så kan legge dette inn i vurderingen om konsesjon skal gis. Praksis tilsier at det skal svært mye til at konsesjon blir nektet på dette grunnlag særlig for større eiendommer. Landbruksforvaltningen skal likevel på et selvstendig grunnlag vurdere om hele eller deler av eiendommen eventuelt skulle egne seg bedre som tilleggsjord en som selvstendig eiendom. I denne aktuelle saken må det være klart at hensynet til eiendommens ressursgrunnlag, konsesjonssøkerens forutsetning og eiendommens beliggenhet tilsier at den egner seg som tilleggsjord til nabobruk i drift. Konsesjonssøkeren Kristian Rognli driver i dag med sau og har overtatt driften på bruket 90/6. I forhold til konsesjonsloven stiller krav om skikkethet, må det sies at konsesjonssøkeren vil ha gode forutsetninger til å drive og utvikle denne eiendommen. Ved konsesjonsbehandlingen skal en altså legge vekt på å oppnå en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. Landbruks- og matdepartementet har i ulike rundskriv gitt visse retningslinjer for prisvurdering av landbrukseiendommer. For jord- og skogarealer skal avkastningsverdi legges til grunn. Ved avkastningsverdi skal det for tiden nyttes en kapitaliseringsprosent på 4 som tilsvarer en kapitaliseringsfaktor på 25. I følge konsesjonssøknaden oppgis kjøpesummen til kr ,-. Konsesjonstakst Tekst dekar netto kap/fakt Kr Grovfor areal 3,7 60 0, Skogsmark 4 0, Beitemark 200 0, Sum kr Kommunen har foretatt en uavhengig prisvurdering basert på retningslinjene og kommet til en samlet pris på kr kan aksepteres ut fra følgene momenter: Driftsenheten ligger i område som er definert som rasutsatt, hvor generelt byggeforbud gjelder. Med bakgrunn i situasjonen fikk søker tilbud om å erverver naboeiendommen inkl. boligareal og tilleggsareal, og forutsetningen for generasjonsskifte kan derved oppfylles. Det anses at ervervet sikrer akseptabel drifts-og arronderingsmessig vilkår for framtidig drift av driftsenheten. Ved vurderingen i denne saken velger man å se bort fra verdikomponenten i konsesjonslovens intensjon er å sikre en forsvarlig prisutvikling. Vi er for tiden inne i en sterk prisutvikling på landbrukseiendommer som er med på å senke egenkapitalandelen i landbruket. Dette kan bli en utfordring for landbruket etter som prognoser for renteutvikling framover er stigende rente. Med bakgrunn i at ervervet sikrer generasjonsskifte, drifts- og arronderingsmessig god løsning velger Lyngen kommune å dispensere fra vilkåret om samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av gnr/bnr 90/7 og 8. Side 41

42 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/950-2 Arkiv: 99/5 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/12 Lyngen formannskap /5 - Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, Lars Andre Ophaug Henvisning til lovverk: Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket Rådmannens innstilling I medhold av konsesjonsloven innvilges Lars Andre Ophaug konsesjon for erverv av ½ part av eiendommen gnr/bnr 99/5 i Lyngen. Begrunnelse: Omsøkt tiltak sikrer bosettingshensynet. Side 42

43 Saksopplysninger Lars Andre Ophaug søker om konsesjon for erverv av en ½ part av eiendommen 99/5. Eiendom: 99/5, Lyngen kommune Areal: S Tall i dekar 99/5/0 Sum H M L i Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Sum grunneiendom Bygningsmasse: Våningshus, oppført i 1948, 84 m2, middels tilstand. Hjemmelshaver: Ole Ophaug, Østavinden 7, Tromsø ½ part Dødsbo Isak Ophaug v/gunn Sissel Ophaug, Drabeng, 9060 Lyngseidet ½ part Erverver: Lars Andre Ophaug Selger: Hjemmelshaver Formålet med ervervet: Bosettingsformål. Eiendomstypen: Landbrukseiendom. Drift i området: Husdyrhold og planteproduksjon Området bruket ligger i har middels jord- og skogbruksvilkår Overdragelsessum: kr ,Bosettingen avtar i området Ortofoto 99/5 Det registreres stor etterspørsel etter tilleggsjord i kommunen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Eiendommen ligger i et LNFR A område i kommuneplanen. I disse områdene vil spredt bolig og ervervsbebyggelse bli underlagt en streng vurdering Økonomiske konsekvenser Ingen kjente økonomiske konsekvenser Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen kjente risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Side 43

44 Vurdering av alternativer og konsekvenser Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Etter endringer i konsesjonsloven i 2001 ble statens forkjøpsrett tatt bort. Dette betyr at kommunen ikke automatisk skal sende varsel til naboer om at det er eiendomssalg på gang. Aktuelle kjøpere som er interessert i tilleggsjord må selv melde sin interesse til kommunen som så kan legge dette inn i vurderingen om konsesjon skal gis. Praksis tilsier at det skal svært mye til at konsesjon blir nektet på dette grunnlag særlig for større eiendommer. Landbruksforvaltningen skal likevel på et selvstendig grunnlag vurdere om hele eller deler av eiendommen eventuelt skulle egne seg bedre som tilleggsjord en som selvstendig eiendom. Et anses at eiendommen oppfyller vilkåret for bebygd landbrukseiendom og prisen ligger under kravet for prisvurdering. Prisvurdering unnlates derved. Side 44