Jon Askeland utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Utval for miljø og samferdsel Fylkesutvalsalen, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt. 5, Bergen Dato: Tid: 11:00 Du vert med dette kalla inn til møte i utvalet for miljø og samferdsel. Dato: onsdag 8. november 2017 Møtetid: Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgt 5, Bergen Møterom: Fylkesutvalsalen 3. etg Det er lagt opp til slik timeplan for møte: Gruppemøte Oppmøte Opning av møte Orientering om fellesprosjekt E16 og Vossabanen Arna Stanghelle, statleg plan med konsekvensutgreiing v/prosjektleiar Gunnar Søderholm SVV Innlegg v/ungdommens fylkesutval (UFU) Viktige saker for UFU og ungdom i Hordaland i kommande budsjettperiode Nytt frå Skyss Nytt frå SVV Sakshandsaming Lunsj Sakshandsaming Oppmodar om at habilitetsspørsmål vert avklara i forkant av møtet. Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Innkallinga gjeld valde medlemer i Utval for miljø og samferdsel. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Jon Askeland utvalsleiar 1

2 Sakliste Utvals- saknr PS 104/17 PS 105/17 PS 106/17 RS 67/17 Innhald Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møtebok forrige møte Referatsaker (meldingar) Finansiering av ny nattavgong på ferjesambandet Hufthamar-Krokeide Arkiv- saknr 2016/34830 RS 68/17 Miljøkrav på kommersielle ruteløyve - Uttale 2017/16059 PS 107/17 Løyveforvaltninga i Hordaland løyvedistrikt /15505 PS 108/17 Trafikkplan båt Hordaland 2017/15772 PS 109/17 Årsbudsjett 2018 / økonomiplan /4411 PS 110/17 Utslepp frå sju store industriverksemder i Hordaland 2017/14242 PS 111/17 Handlingsprogram Kollektivstrategi for Hordaland 2014/278 PS 112/17 Vidareføring av sykkelbyavtale for Bergen 2015/3680 PS 113/17 Nye bussanbod for kontraktane Vest og Bergen sør 2017/16473 PS 114/17 Ymse U.Off. 2

3 PS 104/17 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 105/17 Godkjenning av møtebok forrige møte PS 106/17 Referatsaker (meldingar) 3

4 Austevoll kommune Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 15/ /11519JpID/MST 15/ Finansiering av ny nattavgang i Hufthamar-Krokeide Det vert bede om at dette brevet vert sende til: - Fungerande fylkesordførar Pål Kårbø - Fylkesutvalet i Hordaland - Medlemmane i utval for miljø og samferdsel Austevoll kommunestyre har i møte torsdag 14. september 2017 vedteke å sende slik uttale til Hordaland fylkeskommune, ved fylkesordførar, medlemmane i fylkesutvalet og utval for miljø og samferdsel. Uttale: Austevoll kommunestyre viser til uttaler til Hordaland fylkeskommune og møter med politisk og administrativ leiing knytt til rutetilbodet i ferjesambanda til og frå Austevoll. Austevoll kommune jobbar for at samfunnet vårt har eit rutetilbod som svarar på det reelle transportbehov til næringsliv, innbyggjarar, pendlarar og andre reisande. Det er mange bedrifter i Austevoll og svært høg næringsaktivitet. Kombinert med folketalsvekst og reiselivsaktivitet er det naudsynt at rutetilbodet vert styrka når Fjord1 overtar Eit samla Austevoll kommunestyre ber med dette om at Hordaland fylkeskommune sikrar midlar til å finansiere éin ny, dagleg rundtur i Hufthamar-Krokeide, med avgang frå Hufthamar som er tilpassa havbruksnæringas transportbehov, tidlegast kl Skyss har rekna ut at dette vil utgjere ein kostnad på 4,8 til 6,1 millionar kroner, før fråtrekk av auka billettinntekter. Kommunestyret vil samstundes understreke at det er kjent med at Hordaland fylkeskommune har auka kostnader til ferjedrift i åra framover, også når det gjeld dei to ferjesambanda som trafikkerer til og frå Austevoll. Austevoll kommune har bede om andre styrkingar i tillegg til ny nattavgang, blant anna utvida opningstid i Husavik-Sandvikvåg. Dette vert likevel ikkje fremje som krav igjen her, og kommunestyret har forståing for at ikkje alle ønska vil kunne finansierast med det første. Kommunestyret meiner vidare at det er fornuftig at Hordaland fylkeskommune Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA 4

5 Austevoll kommune Side 2 av 2 har inngått bruttokontraktar, slik at kostnader og inntekter går til fylkeskommunen og slik at det vert synleg for almenta kva nettokostnader ferjedrifta har. I samband med uttale november 2015 la Austevoll kommune med talgrunnlag for ferjesambanda i Austevoll. Formålet var å vise trafikkutviklinga og trafikkbehovet. Dette dokumentet er ikkje oppdatert, men vert likevel lagt ved dette brevet. Dokumentet kan supplerast med informasjon frå fylkeskommunens eigne årsmeldingar for kollektivtransporten der trafikkveksten i sambanda våre kjem fram. Austevoll er den største kommunen i landet som ikkje har alternativ til ferja, så eit teneleg ferjetilbod er fullstendig avgjerande for den vidare utviklinga av samfunnet vårt og ikkje minst aktiviteten, sysselsettinga og verdiskapinga i næringslivet. Austevoll kommunestyre viser til at trafikkveksten og -behovet tilseier at rutetilbodet må styrkast med minst éin dagleg avgang på nattestid. Hovudgrunnen til kravet frå Austevoll-samfunnet er å sikre auka produksjon ved Austevoll laksepakkeri og ei utviding av dette produksjonsanlegget. Investeringa er på rundt 500 millionar kroner, og altså ei investering i næringslivet som er monaleg også i eit regionalt perspektiv. Den auka aktiviteten i næringslivet vil naturlegvis medføre ein auka trafikk og auka billettinntekter. Austevoll kommune er ikkje i posisjon til å estimere kva inntekter dette kan gi, men det er openbart at heilårsverknad av auka transport av vogntog og personbilar kan utlikne for ein del av kostnadsauken. Me ber derfor om at Hordaland fylkeskommune sikrar finansiering av nattavgang i Hufthamar- Krokeide, og så skal me ikkje be om så mykje til ferjer på ei stund. For Austevoll kommunestyre Morten Storebø ordførar Vedlegg: Dok.dato Tittel Ferjetilbod_Austevoll_ Arkivsak:

6 Sivilingeniør Helge Hopen AS Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata

7 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata INNHALD 1 INNLEIING FAKTA OM AUSTEVOLL KJELDER FOLKETAL NÆRINGSLIV OG VERDISKAPING FERJETRAFIKKEN TRAFIKKUTVIKLING TRAFIKKGRUNNLAG OG FREKVENS OPPSUMMERING... 8 Austevoll kommune 1 7

8 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata 1 INNLEIING Austevoll kommune ønskjer betre ferjetilbod til og frå kommunen. Kommunen har ingen alternative transportårer for køyrety til og frå kommunen og er særs avhengig av ferjetilbodet. På denne bakgrunn ønskjer kommunen å få dokumentert fakta omkring ferjetilbodet til og frå Austevoll, og sjå dette i lys av nøkkeltal for busetting, næringsliv og verdiskaping. Austevoll kommune har engasjert Sivilingeniør Helge Hopen til å samle inn og illustrere enkle nøkkeltal for ferjetilbodet, samt fakta om Austevoll kommune. Dokumentasjonen er samla i denne rapporten. Bergen Austevoll kommune 2 8

9 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata 2 FAKTA OM AUSTEVOLL 2.1 Kjelder Kjeldene for etterfølgjande statistikk er: SSB Hordaland fylkeskommune (Statistikk.ivest) Austevoll kommune Statens vegvesen, ferjedatabanken 2.2 Folketal Austevoll kommune har om lag innbyggjarar og er avhengig av ferje og snøggbåt for transport til fastlandet. Kommunen har hatt en vekst i folketalet på ca. 10% dei siste 5 åra. Kontraktstida for neste avtale om ferjedrift kan strekkje seg til Prognosen for folketalet på det tidspunktet er ca , dvs. nærare 30% vidare vekst i folketalet. Figur 1. Oversiktskart Austevoll m/ ferjesamband til fastlandet. 2.3 Næringsliv og verdiskaping Austevoll kommune står registrert med ca arbeidsplassar, der om lag 86% er innanfor privat sektor (70% i snitt for heile Hordaland). Austevoll kommune 3 9

10 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata Austevoll har verksemder med høg verdiskaping. Nettoprodukt pr. sysselsett (ikkje-finansielle aksjeselskap) var i 2013 ca. 2,1 mill.kr. Dette er høgast i alle kommunane i Hordaland og 62% høgare enn landsgjennomsnittet. Talet på pendlarar ut av kommunen pr er 383. Nivået har auka med ca. 1,2% pr. år i perioden Talet på pendlarar inn til kommunen pr er 709. Nivået har auka med ca. 11% pr. år i perioden Det er venta fortsatt auke i talet på pendlarar og desse er heilt avhengig av ferjetilbodet til og frå Austevoll. 3 FERJETRAFIKKEN 3.1 Trafikkutvikling Passasjerar Figur 2. Talet på passasjerar på Hufthamar-Krokeide Talet på passasjerar har auka med ca. 29% dei siste 6 åra. Austevoll kommune 4 10

11 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata Figur 3. Talet på passasjerar på Husavik - Sandvikvåg Talet på passasjerar har auka med ca. 41% dei siste 6 åra Køyrety Figur 4. ÅDT på sambandet Krokeide - Hufthamar Talet på køyrety (ÅDT) har auka med ca. 19% dei siste 6 åra. Austevoll kommune 5 11

12 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata Figur 5. ÅDT på sambandet Husavik-Sandvikvåg Talet på køyrety (ÅDT) har auka med ca. 27% dei siste 6 åra. Figur 6. Relativ utvikling i trafikkmengd på ferjesambanda til Austevoll samanlikna med snittet for heile vegnettet i Hordaland. Trafikken til og frå Austevoll aukar vesentleg meir enn elles i Hordaland. Medan trafikkveksten på vegnettet i Hordaland har auka med ca. 7 % dei siste 6 åra, har trafikkauken på sambanda til Austevoll auka med 19% (Krokeide-Hufthamar) og 27% (Husavik- Sandvikvåg). Austevoll kommune 6 12

13 Frekvens (daglege avgangar pr. retning) Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata 3.2 Trafikkgrunnlag og frekvens Tala i tabellen syner registrert trafikkmengd og talet på daglege avgangar nokre av fylkesvegsambanda i fylket. Daglege avgangar gjeld inneverande periode, hausten 2015, på kvardagar og i ei retning. Ferjesamband Pbe 2014 Daglege avgangar Krokeide - Hufthamar Årsnes- Gjermundshamn Hatvik - Venjaneset Halhjem-Våge Leirvåg - Sløvåg Jektevik - Hodnaneset Skjærsholmane - Ranavik Jondal - Tørrvikbygd Husavik - Sandvikvåg Sett vi tala i system får vi eit utrykk for samanhengen mellom etterspurnad (trafikkmengd) og tilbod (frekvens). Dersom ein legg til grunn at tilbodet (frekvens) bør stå i forhold til etterspurnaden (trafikken), ligg sambandet Krokeide-Hufthamar litt utanfor trendlinja, med vesentleg lågare frekvens enn ferjesamband med same trafikknivå. Austevoll har ingen alternative køyreruter til fastlandet. For alle dei andre sambanda i denne oversikten er det alternative køyreruter, enten via andre ferjesamband eller via fast vegsamband Krokeide - Hufthamar Trafikkmengde (Pbe) Figur 7. Samanheng mellom trafikkmengd og frekvens for ferjesambanda i tabellen over dagens situasjon. Austevoll kommune 7 13

14 Ferjetilbodet i Austevoll Trafikkdata 4 OPPSUMMERING Rapporten syner fakta og statistikk for ferjetilbodet til og frå Austevoll. Kort oppsummering i hovudpunkt: Austevoll har hatt ein vekst på 10% i folketalet dei siste 5 åra, og innbyggjartalet er venta å stige ytterlegare 30% dei neste åra. Austevoll har eit næringsliv som har høgast verdiskaping pr. sysselsatt i Hordaland og som ligg 62% høgare enn landsgjennomsnittet. Innpendlinga til kommunen har auka med gjennomsnittleg 11% kvart år sidan år Medan trafikkveksten på vegnettet i Hordaland har auka med ca. 7 % dei siste 6 åra, har trafikkauken på sambanda til Austevoll auka med 19% (Krokeide-Hufthamar) og 27% (Husavik-Sandvikvåg). Utviklinga i folketal, næringsutvikling og pendling tydar på at veksten vil halde fram i åra som kjem. Ferjetilbodet (frekvens) på Krokeide Hufthamar ligg i dag vesentleg lågare enn på andre ferjesamband i fylket med tilsvarande trafikkmengd. Trafikken på desse sambanda har alternative køyreruter. Det har ikkje Austevoll. Austevoll kommune 8 14

15 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Deres ref 2017/ Vår ref 17/ Dato 23. oktober 2017 Miljøkrav på kommersielle ruteløyve - Uttale Vi viser til brev av frå Hordaland fylkeskommune v/fylkesordføraren. I brevet vert det vist til ein uttale frå Hordaland fylkesting i møte , der det går fram at fylkestinget ønskjer "Endring i lova/retningsliner slik at fylkeskommunen kan setja miljøkrav på kommersielle ruteløyve." Departementet viser til vedlagde kopi av brev av , som er svar på skriftleg spørsmål nr. 30 frå stortingsrepresentant Arne Nævra til Samferdsleministeren. Vi viser m.a. til siste avsnitt i det nemnde svarbrevet, sitat: "Hoveddelen av rutetransporten i Norge inngår i fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransporttjenester, hvor det er full anledning til å stille miljøkrav, som evt. kompenseres i kjøpet. For det rutetilbudet som ikke mottar kompensasjon og som er preget av marginal lønnsomhet, kan særskilt strenge krav medføre bortfall av transporttilbud ved at kostnadene øker og tilbudet blir ulønnsomt. Jeg mener det er viktig å legge til rette for gode kollektivløsninger. Utviklingen innen kjøretøyteknologi tilsier også en positiv miljømessig utvikling. Det vil defor være spesielt uheldig dersom man mister kollektivtilbud som følge av politisk vedtatte ekstrakostnader. Jeg finner det derfor ikke nå hensiktsmessig å innføre lovhjemler som gir løyvemyndigheten hjemmel til å pålegge særlige krav til bussmateriell som brukes på ruteløyve i kommersiell rutetransport, utover det som følger av annen lovgivning." Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Kollektivtransport- og baneavdelingen Saksbehandler Jan Vidar Weltzien

16 Med helsing Anne-Lise Junge Jensen (e.f.) avdelingsdirektør Jan Vidar Weltzien seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Side 2 16

17 Fra: postmottak SD Sendt: :39:39 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: 17/1699 Miljøkrav på kommersielle ruteløyve - Uttale Vedlegg: Miljøkrav på kommersielle ruteløyve - Uttale(1).pdf;Svar på spørsmål nr. 30 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Arne Nævra.pdf Se vedlagte saksdokument: Med hilsen Samferdselsdepartementet 17

18 18

19 19

20 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Anne Vedvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 107/ Fylkesutvalet Løyveforvaltninga i Hordaland løyvedistrikt 2016 Samandrag For året 2016 vert alle dei behovsprøvde løyvekategoriane i Hordaland løyvedistrikt presentert, både drosjeløyva i Bergen køyreområde og i distrikta, samt selskapsvognløyve og handikapløyve. Driftsåret 2016 vert presentert som ei årsmelding. Som grunnlag for behovsprøving av drosjeløyve ligg AUD-rapport nr. 11/2017. Drosjemarknaden i dei prisregulerte områda, dvs. Hordaland utanom Bergensområdet har i marginal grad ein privat marknad og offentlege transportoppdrag er dimensjonerande for løyvetalet. I Bergen køyreområde er løyveporteføljen redusert frå 750 til 705 løyve i Talet på turar per løyve har ikkje gått opp og den negative trenden når det gjeld etterspurnad etter drosjetenester held fram. Dette tilseier at det ikkje er rom for å auka løyvetalet. Medan etterspurnaden etter drosjetenester går ned, går søkinga til selskapsvognløyve kraftig opp. Talet på aktive selskapsvognløyve er no dobla. Talet på handikappløyve er uendra. Økonomi: Det vert ikkje gjort framlegg til endringar i høve til vedteke budsjett. Klima: Ingen effekt Folkehelse: Det er eit viktig folkehelsetiltak at det er eit godt og tilgjengeleg drosjetilbod i heile fylket. Regional planstrategi: Ingen verknader Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeforvaltninga i dei prisregulerte områda i Hordaland til etterretning. Det er ein målsetnad at det er fleire løyvehavarar i kvar kommune. 2. Fylkesutvalet tek evalueringa av drosjeforvaltninga i Bergen køyreområde til etterretning. 3. Fylkesutvalet ber om at det vart lagt fram eiga sak med behovsprøving av selskapsvognløyva i Hordaland. I saka bør søknadsprosessen vurderast. Fram til behovsprøvinga ligg føre, bør det ikkje tildelast nye selskapsvognløyve i Hordaland. 4. Fylkesutvalet godkjenner at pkt 2.11 kulepkt 2 i drosjereglementet for Bergen køyreområde går ut og vert erstatta av nytt kulepkt: «Rapport om kor mykje kvart løyve har køyrt i løpet av inntekståret innan 31. juli kvart år, jf. pkt Det skal gå fram tal på køyreoppdrag, brutto inntening (både kontant- og kredittkøyring) eksklusiv meirverdiavgift, køyrde kilometer for kvar einskild drosje, tal timar i drift, tal timar ledig, tal timar opptatt, tal køyreoppdrag, samt kor mange tilsette som har køyrt på drosjen i året. Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

21 Side 2/10 5. Fylkesutvalet godkjenner at drosjereglementet for Bergen køyreområde får nytt 2. ledd: «I den daglege drifta kan løyvehavar med reserveløyve, nytta dette når løyvehavar sin ordinære drosje står i ro, dersom slikt byte inngår i ein dagleg skiftplan mellom dei to løyva.» 6. Fylkesutvalet godkjenner at ein held fast på prinsippet om fri flyt av løyvehavarar mellom sentralane., jfr drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt 3.6. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: Aud-rapport nr «Drift og omsetnad i drosjenæringa 2016» Drosjereglementet for Bergen køyreområde 21

22 Side 3/10 Fylkesrådmannen, Fylkeskommunen er løyvestyresmakt for dei behovsprøvde løyvekategoriane drosjeløyve, selskapsvognløyve og handikapløyve. Hordaland er eitt løyvedistrikt. For drosjeløyve er løyvedistriktet delt i eit prisregulert område, dvs. Hordaland utanom Bergen køyreområde og eit uregulert prisområde, dvs. Bergen køyreområde. For året 2016 freistar ein for første gong å gje ei heilskapsleg framstilling av dei behovsprøvde løyvekategoriane i Hordaland. Dette gjev høve til å sjå dei prisregulerte og -uregulerte områda i Hordaland i samanheng, samstundes som selskapsvognløyva og løyve for transport av funksjonshemma sin plass i persontransportmarknaden vert synleggjort. 1. Drosjeløyve i dei prisregulerte områda i Hordaland Evaluering av drosjeverksemda i distrikta i Hordaland 2015 vart lagt fram for fylkesutvalet i møte Utvalet gjorde fylgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet tek evalueringa til etterretning og legg til grunn at talet på aktive drosjeløyve i distrikta er i samsvar med etterspurnaden. 2. Fylkesutvalet oppmodar næringa til å rekruttera kvinner som løyvehavarar og sjåførar. 3. Fylkesutvalet godkjenner at inaktive løyve som ikkje har vore kunngjort ledige dei siste 5 åra vert sletta frå løyveregisteret. 1.1 Drift i 2016 Alle kommunane i Hordaland har eit drosjetilbod. Det bør vera eit mål at det finst fleire løyvehavarar i kvar kommune slik at tilbodet vert mindre sårbart, men det er lite rekruttering til næringa. I dei fleste kommunar der geografien ligg til rette for det og det er fleire løyvehavarar, er det etablert drosjesentral. Kunngjering av ledige løyve Der det er etablert drosjesentral kunngjer løyvestyresmakta ledige løyve i samråd med sentralen. I Stord kommune er det 2 drosjesentralar. Det er innført konkurranse om løyvehavarane ved at ledige løyve vert kunngjort utan særskilt sentraltilknyting. Det vart kunngjort 17 ordinære drosjeløyve og 4 reservedrosjeløyve ledig i distrikta i Dette gjaldt løyve i Stord, Fitjar, Nordhordland, Nå, Bremnes, Odda og Ålvik. Løyvetalet i distrikta er stabilt og det er lite resirkulering av løyve. Medan det ved utlysingar på Stord og i Nordhordland har vore opptil 9 søkjarar, var det ved utlysing andre plassar frå 1 til maksimalt 5 søkjarar. Nokre søkjarar har løyve frå før, og rekrutteringa av nye løyvehavarar er liten. Drosjeløyve i Ullensvang med stasjonering Lofthus, vart kunngjort ledig for fjerde gong, utan at det melde seg søkjarar. Rullestoltransport Voss, Etne og Nordhordland melder om relativt stor etterspurnad etter rullestoltransport, men generelt vert det meldt om liten etterspurnad i distrikta. I kommunar utan rullestoldrosjar vert tilbodet om rullestoltransport i nokon grad sikra ved bruk av turvognløyve. Turvognløyve vert forvalta av Statens Vegvesen. Tilbakekallingar Det har vore fire tilbakekallingssaker i distrikta i Tre av sakene vart klaga inn for Klagenemnda, men ingen vart teken til følgje. Tilbakekallingsgrunnar var manglande økonomisk evne og brot på den personlege driveplikta. 22

23 Side 4/ Økonomi og etterspurnad i drosjemarknaden i dei prisregulerte områda AUD-rapporten syner at distriktsdrosjane i sum køyrde inn 223 millionar kroner (eks.mva.) fordelt på oppdrag. I snitt køyrde eit ordinært drosjeløyve km fordelt på oppdrag, med ei gjennomsnittleg innkøyring kr ,-. Eit reserveløyve køyrde i snitt km fordelt på oppdrag, med ei innkøyring på kr ,-. Innkøyringa er i snitt høvesvis 16 og 18 kroner per kilometer køyrt og i underkant av kr. 900,- per time opptatt. Offentlege transportoppdrag utgjer hovuddelen av inntekta for distriktsdrosjene. Mange stader ser ein at bestilling frå private og praiing utgjer langt mindre enn 10 % av omsetnaden. Næringa melder at det er til dels stort omfang av piratkøyring, særleg i helgene. Pasientkøyring for helseføretaka, skulekøyring og arbeidskøyring utgjer den største delen av dei offentlege transportoppdraga. I tillegg kjem TT-køyring og transport til og frå behandlande lege/fysioterapi/dagsenter. 2. Drosjeløyve i Bergen køyreområde Evaluering av drosjeverksemda i Bergen køyreområde 2015 vart lagt fram for fylkesutvalet i møte , og utvalet gjorde fylgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet godkjenner ein reduksjon på 6 % av det totale løyvetalet i Bergen køyreområde. Reduksjonen skal skje gjennom naturleg avgang. Det nye løyvetalet i køyreområdet skal vera 705 løyve, fordelt på 540 ordinære drosjeløyve og 165 reserveløyve. 2. Fylkesutvalet ber drosjenæringa arbeida for å oppnå ein betre balanse mellom kvinner og menn både på løyvehavarsida og på sjåførsida. Ved kunngjering av ledige drosjeløyve vil løyvestyresmakta oppmoda kvinner til å søkja. 3. Fylkesutvalet ber drosjenæringa vera merksam på faren for etnisk polarisering mellom drosjesentralane. 4. Fylkesutvalet ber drosjenæringa heva kvaliteten på kjentmannsprøver og skjerpa krava i språktestane. 5. Fylkesutvalet ber drosjenæringa aktivt arbeida for å auka talet på miljøbilar i bilparken sin basert på lågutslepps- og/eller nullutsleppsteknologi, dvs. både hybrid, el-bil og bil som nyttar hydrogen. 2.1 Drift i 2016 Ved utgangen av 2016 var 20 ordinære drosjeløyve og 25 reserveløyve lagt på is, og vert ikkje rekna med i talet på ledige løyve. Nedbygginga av løyveporteføljen til 705 med fordelinga 540 ordinære drosjeløyve og 165 reserveløyve er fullført. Som ledd i nedbygginga vart det ikkje kunngjort ledige drosjeløyve og reservedrosjeløyve våren Bergen Taxi vedtok i mars å justera ned talet på ordinære løyve og oppjustera talet på reserveløyve. Som fylgje av dette fekk ingen nye løyvehavarar slutta seg til sentralen. Generelt var det små endringar i løyveporteføljen hjå den enkelte sentral i Ved årsskiftet 2016/2017 var 3 ordinære drosjeløyve ledige. I tillegg var 1 ordinært drosjeløyve tildelt ny løyvehavar i desember 2016, som ved årsskiftet ikkje var sett i drift. Søkjarar til ledige drosjeløyve 2016 Ordinære drosjeløyve Ved utlysinga hausten 2016 var det 54 kvalifiserte søkjarar til ordinære drosjeløyve, 7 kvinner og 47 menn. Av desse var det 46 søkjarar utan løyve frå før. Den generelle gjennomsnittsansienniteten på søkjarane var omlag 6,9 år. Det vart tildelt 12 løyve. 23

24 Side 5/10 Reservedrosjeløyve Hovudregelen er at ein løyvehavar kan ha eitt ordinært løyve og eitt reserveløyve. Det melde seg 11 søkjarar til ledige reserveløyve. Ein av søkjarane hadde reserveløyve frå før. Det var derfor 10 søkjarar som var aktuelle for tildeling. Innan utgangen av 2016 vart 9 reserveløyve tildelt. Overgang mellom drosjesentralane I Bergen køyreområde har løyvehavarane tilknytingsrett og tilknytingsplikt til drosjesentral. Som del av konkurransen er det er eit prinsipp at det skal vere fri flyt av løyvehavarar mellom sentralane. Per var det 22 søkjarar som ynskte å byte sentral. Styrarordningar Etter yrkestransportforskrifta 51, andre ledd kan den som innehar drosjeløyve, men som midlertidig er ute av stand til sjølv å leia eller driva verksemda, søkja løyvestyresmakta om samtykke til at drosjesentral eller annan løyvehavar tek over verksemda heilt eller delvis i inntil 3 år. Dersom løyvehavar døyr kan ektefelle, sambuar eller livsarving styra løyve i inntil 3 år frå dødstidspunktet. Info om styrarordninga finn ein på Ved utgangen av 2016 var 3 ordinære drosjeløyve og 1 reserveløyve under styrarordning. Rullestoltransport Det er 47 rullestolbilar i Bergen køyreområdet. Av desse går 17 som reserveløyve med dei avgrensingar i køyretider som gjeld for reserveløyve. Drosjesentralane melder at utnyttingsgraden på ordinære drosjar er noko betre enn på rullestolbilar. Etterspurnaden etter rullestoltransport er størst morgon/ettermiddag, altså i rushtida. På denne tida vert rullestolkapasiteten utnytta fullt ut, medan det på andre tidspunkt er mindre etterspurnad. Til enkelte tider er det vanskeleg å få rullestoltransport og responstida er lang. Dette gjeld særleg fritidsreiser. Tilbakekalling av drosjeløyve 2016 I 2016 vart det tilbakekalla 3 ordinære drosjeløyve og 1 reserveløyve, totalt 4 løyve. Grunnlaget for tilbakekallingane var manglande økonomisk garantierklæring/konkurs. Den såkalla Wercon-saka der 6 løyvehavarar gjekk til søksmål mot Hordaland fylkeskommune etter tilbakekalling av 16 løyve i 2014, fekk si endelege avslutning i februar Det vart inngått rettsforlik og alle løyva vart levert inn. Samarbeidsmøter Fylkeskommunen inviterer kvart år til samarbeidsmøte med sentralane - vår og haust. Tema på møta i 2016 var haldeplass-strukturen og kapasiteten på haldeplassane i Bergen, kjentmannsprøver og språktestar, samt gjennomføring av julebordsesongen. Kapasiteten på haldeplassane i Bergen sentrum er sprengt. Haldeplass-strukturen bør analyserast og utbetringstiltak setjast i verk. Det vil verta lagt fram sak om haldeplass-strukturen. Etter yrkestransportlova 37c, fjerde ledd kan politiet stille krav om kjentmannsprøver. Politimeisteren i Bergen delegerte i 1996 ansvaret for å gjennomføre ei felles kjentmannsprøve til drosjesentralane. Ansvaret for kjentmannsprøvene ligg såleis hjå politiet og sentralane. Felles kjentmannsprøve vart aldri etablert i Bergen. Kvar sentral gjennomfører prøver sjølv. Det er ikkje krav i yrkestransportregelverket om språktest. Behovet er likevel stort då svært mange drosjesjåførar og løyvehavarar ikkje har norsk som morsmål. Sentralane står sjølv for språktestane. 2.2 Økonomi og etterspurnaden etter drosjetenester Behovsprøvinga baserer seg m.a. på innlevert statistikk frå drosjesentralane og endringar i samfunnet og næringslivet som påverkar etterspurnaden etter drosjetenester. Rapporteringsplikta er heimla i yrkestransportlova 32, jf. Yrkestransportforskrifta 21 og

25 Side 6/10 AUD-rapporten syner at drosjenæringa i Bergen køyreområde i sum køyrde inn 727 millionar kroner fordelt på 2,4 millionar oppdrag. Gjennomsnittleg køyrer eit ordinært drosjeløyve km fordelt på oppdrag, med ei innkøyring på kr ,-. Eit reserveløyve køyrde i snitt km fordelt på oppdrag, og med ei innkøyring på kr ,-. Dette vert høvesvis 16 og 17 kroner i snitt per kilometer køyrt eller i overgang kr. 300,- per oppdrag. AUD-rapporten syner svingingar i etterspurnaden etter drosjetenester, men med overkapasitet dei fleste tider på døgnet. Statistikken tyder på at løyveøkonomien har gått noko ned frå 2015 til Talet på turar på det einskilde løyve har gått ned, samstundes er løyvetalet redusert. 2.3 Drosjereglementet pkt bruk av reservedrosjeløyve Reserveløyve skal berre nyttast ved trafikktoppar, jf. drosjereglementet pkt Etter drosjereglementet pkt. 2.5, fjerde ledd skal drosjesentralane utarbeide eigne køyreplanar for sine tilslutta reserveløyve. Køyreplanane skal godkjennast av løyvestyresmakta. For drosjesentralar utan eigen køyreplan, har løyvestyresmakta utarbeidd generelle maksimale køyretider for reserveløyva som er gjeldande i dag: Måndag torsdag kl 05:00 10:00 kl 12:00 18:00 Fredag kl 05:00 10:00 kl 12:00 laurdag kl 06:00 Laurdag Kl 17:00 sundag kl 06:00 Sundag Inneståing I julebordsesongen, under Festspillene og på 17. mai køyrer reserveløyva fritt Det har vore stendige brot på køyretidene, noko figur 5 i AUD-rapporten tyder på. Løyvestyresmakta varsla hausten 2016 ei rekkje løyvehavarar om tilbakekalling for gjentekne brot på køyretidene. Situasjonen betra seg, og ingen reserveløyve vart kalla tilbake. Etter ei tid tok meldingar om brot på køyretidene seg likevel opp att. Når reserveløyva bryt køyretidene, konkurrerer dei med dei ordinære drosjeløyva. Det er i næringa si eiga interesse, og ikkje av omsyn til publikum, at reserveløyva berre skal nyttast ved trafikktoppar. Figur 5 i AUD-rapporten syner at det er i inneståingsperioden mellom kl ein får dei store toppane i løyveutnyttinga. I fylgje ein del løyvehavarar, skapar inneståingstida om føremiddagen på kvardagar vanskar med å bemanna reserveløyva med delte skift. Løyvestyresmakta har teke dette til etterretning og lagt fram fylgjande forslag til endring av dei maksimale køyretidene: Måndag torsdag Kl 05:00 17:30 Fredag Kl 05:00 19:00 Kl 21:00 24:00 Laurdag Kl 00:00 07:00 Kl 17:00 24:00 Sundag Kl 00:00 07:00 Sentralane har ikkje merknader til forslaget. Mange løyvehavarar har av praktiske og økonomiske årsaker innarbeidd ei driftsform med veksling mellom reserveløyve og ordinære løyve. Det vil seie at reserveløyve delar av døgeret går som ordinær drosje i staden for den ordinære drosjen. Løyvestyresmakta har nekta denne bruken av reserveløyva, og vist til yrkestransportforskrifta 48, 3. ledd som set klåre vilkår for å nytta erstatningsbil i staden for den ordinære drosjen. Løyvehavarar og sentralar har argumentert for at vekslande bruk av reservedrosjebil og ordinær drosjebil, ikkje kan sidestillast med bruk av erstatningsbil, men er ei dynamisk driftsform som tek i vare økonomi, effektivitet og miljø. Dersom reserveløyvet går i staden for, men ikkje i tillegg til det ordinære løyve, på tider der reserveløyve ikkje skal køyra, vert det mindre ekstra køyring/tomkøyring i samband med 25

26 Side 7/10 vaktskifte mellom sjåførar fordi dei kan nytta kvar sin bil. Det vert hevda at med dagens taksameterteknologi til styring og avstenging av løyvedrift, vil det ikkje vera behov for merking av bilen i samband med slik bruk. 2.4 Overgang mellom drosjesentralane i Bergen køyreområde Overgang mellom sentralane er regulert i drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt. 3.6, sjå vedlagte reglement. Reguleringa er basert på konkurranseprinsippet om fri flyt av løyvehavarar mellom sentralane. Alle ledige løyve er i utgangspunktet frie, dvs. utan særskilt sentraltilknyting. Løyvehavar står fritt til å byta sentral. Det er fastsett maksimumstal på løyve i ein sentral som hindrar flyten noko, men det er ikkje fastsett eit minimumstal av løyve i ein sentral. Norgestaxi Bergen vil ha meir formalisering av overgangsordninga. Sentralen meiner løyvestyresmakta bør fatta enkeltvedtak om ny sentraltilknyting og at løyvehavar bør ha overgangsplikt når oppseiingstida er ute. A-Taxi meiner at dagens overgangsreglar bør vidareførast, men at òg sentralen bør ha høve til å seia opp formidlingsavtalen med løyvehavar med 3 månaders varsel. Bergen Taxi meiner at løyvehavar sin frie tilknytningsrett bør opphevast for overgangssøkjarar. Løyvehavar skal berre kunne søkja om overgang til ein sentral som er viljug til å inngå formidlingsavtale med han/ho. Bergen Taxi viser til at Østfold fylkeskommune lar den enkelte sentral sjølv bestemmer om den vil ta imot nye løyvehavarar. 3. Miljø Slik AUD-rapporten syner er miljøbildelen i Hordaland løyvedistrikt på minimum 25%. I fylgje nytt fjerde ledd i yrkestransportlova 9 kan løyvestyresmakta gje påbod om at drosjekøyring skal drivast med motorvogn som har ei øvre grense for miljøskadelege utslepp. Når grensa er fastsett i forskrift, vil løyvehavarane få ein frist på minst fire år for å oppfylla krava. Det vil verta lagt fram sak om øvre grense for miljøskadelege utslepp i Hordaland løyvedistrikt. 4. Selskapsvognløyve Selskapsvognløyve er løyve som gjev eigaren rett til å driva persontransport med motorvogn registrert for høgst åtte sitteplassar i tillegg til førarsete, jf. yrkestransportforskrifta, første ledd, d). Det kan berre nyttast eksklusivt materiell godkjent av løyvestyresmakta. Ved utgangen av 2016 var det 23 aktive selskapsvognløyve i Hordaland løyvedistrikt. Gjennom året vart 4 selskapsvognløyve levert inn og 7 løyve vart utferda. Av desse har eigaren av 1 selskapsvognløyve adresse i Eidfjord, 2 i Voss, 1 i Kvam, 2 i Os medan resten har adresse i Bergen køyreområde. Selskapsvognløyve er behovsprøvde løyve som er regulert i yrkestransportforskrifta 40: «Virksomheten skal drives fra det sted som er fastsatt i løyvet. Løyvehaver kan bare utføre oppdrag som betinger at transporten begynner, går gjennom eller slutter i hans løyvedistrikt. Løyvemyndigheten i det fylket hvor oppdraget begynner kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Løyvemyndigheten skal innta motorvognens registreringsnummer i løyvedokumentet. Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver. Løyvemyndigheten kan i enkeltstående tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelse.» 26

27 Side 8/10 Visse krav og restriksjonar er meint å sikra at denne løyvekategorien ikkje konkurrerer med ordinær drosjetransport, men vert nytta til transport for særskilde typar transportoppdrag, t.d. statsbesøk, bryllaup o.l. Det skal ikkje monterast taksameter i ei selskapsvogn. I 2014 vert det fastsett retningslinjer for saksbehandling ved søknad om selskapsvognløyve i Hordaland. Bil som skal nyttast på løyve må synast fram for godkjenning hjå samferdselsavdelinga. Utanom spesielle veteranbilar, er hovudregelen at bil på selskapsvognløyve ikkje skal vera eldre enn 3 år ved første gangs registrering på løyve. Bil på selskapsvognløyve vert kontrollert kvart 5 år. Ny godkjenning vert berre gitt fram til bilen er 8 år. Bil som har gått som drosje eller bilmodell som vert mykje nytta som drosje, kan ikkje nyttast som selskapsvogn. Omgrepet «eksklusivt materiell» er nærare definert. Retningslinjene er tilgjengelege på Løyvestyresmakta ser til at det er eit godt utval av ulike eksklusive biltypar på marknaden i Hordaland. Talet på aktive selskapsvognløyve har vore stabilt på rundt 20 løyve i mange år. I 2016 var det tydeleg aukande interesse for denne type løyve, og i 2017 vart talet på aktive selskapsvognløyve i Hordaland dobla. Den store auken i søknader om selskapsvognløyve er kjend frå andre fylkeskommunar. Det er grunn til å stilla spørsmål ved at selskapsvogntransport tar seg opp samstundes som det er nedgang i etterspurnad etter drosjetenester. Drosjenæringa åtvarar om at selskapsvognløyve no grip inn i drosjemarknaden, og at selskapsvogner vert nytta i konkurranse med drosjane til transportoppdrag som ikkje krev særskilt eksklusivt materiell. Sommaren 2016 vart samferdselsavdelinga varsla om at eit finsk/estisk selskap har etablert seg i Bergen og køyrer selskapsvogntransport utan løyve. EØS-avtalen gjev ikkje personbilar disponert av føretak heimehøyrande i andre EØS-land, marknadstilgang korkje for grensekryssande transport eller internt transport i anna land (kabotasje). Eit lokalt føretak med selskapsvognløyve i Hordaland melde den finsk/estiske operatøren til politiet. Samferdselsavdelinga bad politiet prioritera saka, men saka vart lagt bort. Samstundes som etterspurnaden etter selskapsvognløyve aukar, melder fleire løyvehavarar med selskapsvognløyve at det er fleire utanlandske aktørar som driv ulovleg løyvepliktig persontransport med reisegrupper i Norge, og at omfanget er aukande i Bergen og på Vestlandet elles. 5. Løyve for transport for funksjonshemma Løyve for transport for funksjonshemma, såkalla handikapløyve, er regulert i yrkestransportforskrifta 41 og 42. På handikapløyve skal det registrerast motorvogn spesielt utforma og/eller utstyrt for transport for funksjonshemma. Motorvogna skal vera merka med spesielt symbol for funksjonshemma. Det er berre tillate å utføra transport av personar som på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming må nytta slik spesialtilpassa vogn og følgje til den funksjonshemma. Per var det 43 handikapløyve i Hordaland løyvedistrikt. Ingen nye handikapløyve vart utferda i Høyring om endring av yrkestransportlova Samferdselsdepartementet sende ut høyring om endring av yrkestransportlova 9, andre og tredje ledd samt 20, første ledd. Departementet foreslår å heva aldersgrensa for å inneha drosjeløyve frå 70 til 75 år. Det vert opna for samkøyring for personar som har samanfallande transportbehov mot vederlag, der vederlaget ikkje overstig kostnaden med transporten fordelt på talet personar i bilen. Vidare vil departementet oppheva løyvehavar sin tilslutningsrett og tilslutningsplikt til drosjesentral, fjerna konsesjonskravet til drosjesentralar og opna for at ein kvar som ynskjer å drive drosjeformidling kan gjere det. Fylkesdirektør samferdsel svarte på høyringa i februar Ein slutta seg til å tillata samkøyring som foreslått. Aldersgrensa på 70 år heng saman med behovsprøvinga og skal sikra sirkulasjon av løyve og rekruttering til drosjeyrket. Departementet held fast på behovsprøvinga og fylkesdirektør samferdsel er 27

28 Side 9/10 derfor kritisk til å heva aldersgrensa for løyvehavarar til 75 år. Ein løyvehavar som slutter ved fylte 70 år, kan køyra drosje som tilsett sjåfør til han er 75 år, og såleis har løyvehavar høve til å halda fram i drosjeyrket. Når det gjeld oppheving av konsesjonskravet for å driva drosjeformidling er fylkesdirektør samferdsel kritisk av fleire grunnar. Drosjemarknaden kan verta fragmentarisk og uoversiktleg for publikum. Rapportering gjennom sentralane fell bort og effektiviteten i løyveforvaltninga går ned. Kontroll av løyvehavarar vert meir ressurskrevjande. Gjennomføring av kjentmannsprøver og språktestar kan falla bort og kvaliteten på drosjetenestene kan verte svekka. 7. Fylkesrådmannen sine merknader Behovsprøving av drosjeløyve Gjennomsnittleg innkøyringa i drosjenæringa i dei prisregulerte områda samanlikna med Bergen køyreområde har ikkje store skilnader. AUD-rapporten syner at drosjane i Bergen køyreområde har noko høgare tal på køyrde km enn distriktsdrosjane. Distriktsdrosjane vert sikra gjennom offentlege transportoppdrag. Skuleskyss og andre offentlige oppdrag er dimensjonerande for behovet for drosjeløyve. Det er likevel overkapasitet store delar av døgnet. Fylkesrådmannen ser ikkje grunn for å gjera endringar i løyvetalet i distrikta. AUD-rapporten syner at løyvetalet i Bergen køyreområde ikkje bør aukast. Det kan framleis vera rom for å redusera løyvetalet noko, men nedbygging av løyvetalet har skjedd over tid. Løyvetalet på 705 løyve har såleis ikkje fått verka i eit heilt driftsår. Overkapasiteten kan òg reduserast ved at løyvehavarar og sentralar respekterer køyretidene for reserveløyva. Fylkesrådmannen rår til at løyvetalet vert ståande uendra fram til neste evaluering. Innhenting av statistikk endring av drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt Etter drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt. 2.11, kulepunkt 2 skal sentralane levera informasjon om disposisjon av drosjebilparken for veke føregåande år. Denne rapporten har løyvestyresmakta kravd i mange år. Framleis leverer ikkje alle sentralar rapporten og viser til at taksameterleverandøren ikkje kan henta ut denne type rapport. Denne rapporten vert ikkje kravd frå løyvehavarane i dei prisregulerte områda. Fylkesrådmannen rår til at kulepunkt 2 i drosjereglementet pkt går ut. I staden innhentar ein eins type statistikk både frå distrikta i Hordaland og frå Bergen køyreområde. Med ei slik endring vert dagens kulepunkt 3 i drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt til kulepunkt 2. Fylkesrådmannen rår til at dette kultepunktet vert endra slik kursivert tekst viser: Rapport om kor mykje kvart løyve har køyrt i løpet av inntekståret innan 31. juli kvart år, jf. pkt Det skal gå fram tal på køyreoppdrag, brutto inntening (både kontant- og kredittkøyring) eksklusiv meirverdiavgift, køyrde kilometer for kvar einskild drosje, tal timar i drift, tal timar ledig, tal timar opptatt, tal køyreoppdrag, samt kor mange tilsette som har køyrt på drosjen i året. Bruk av reserveløyve i Bergen køyreområde endring av drosjereglementet for Bergen køyreområde pkt. 4.3 Av omsyn til logistikktilhøva for løyvehavarane rår fylkesrådmannen til at ein endrar køyretidene slik det går fram av saka. Den einskilde sentral har høve til å ha meir restriktive køyretider for sine tilslutta reserveløyve dersom marknaden tilseier at det er naudsynt. Rullestolkapasiteten vert redusert når rullestolsreservebilane må stå i ro. For å sikra god kapasitet på rullestoltransport, rår fylkesrådmannen til at reserveløyve med rullestolbil ikkje vert omfatta av dei generelle køyretidene for reserveløyve, men at den enkelte sentral pliktar å utarbeida eigen køyreplan for 28

29 Side 10/10 reserveløyve med rullestolbilar. Eigen køyreplan kan avvika frå dei køyretidene som gjeld for reserveløyva elles, men likevel avgrensa køyringa for rullestolsreservane i høve til ordinære drosjar. Vekslande bruk av reserveløyvebilen og den ordinær drosjen går ikkje ut over drosjetilbodet til publikum, og fører i prinsippet ikkje til at det er fleire drosjebilar på vegen enn det som er tillate. Dette kan kontrollerast med taksameterutskrift. Utan synleg merking med sideskilt, vil det ikkje kunne signaliserast til kollegaer i næringa at det dreier seg om reserve som går i staden for og ikkje i tillegg til, ordinær bil. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at dette er eit behov som må sikrast gjennom regulering. Det er opp til den einskilde sentral å vurdera om det skal nyttast sideskilt. Fylkesrådmannen rår til at drosjereglementet pkt. 4.3 får nytt andre ledd: I den daglege drifta kan løyvehavar med reserveløyve, nytta dette når løyvehavar sin ordinære drosje står i ro, dersom slikt byte inngår i ein dagleg skiftplan mellom dei to løyva. Overgang mellom drosjesentralar i Bergen køyreområde Fordi drosjeløyva i utgangspunktet er frie, fattar løyvestyresmakta i Hordaland berre enkeltvedtak ved tildeling av løyve og ikkje vedtak om sentraltilknyting. Sjølve sentraltilknytinga skjer på initiativ frå løyvehavar sjølv. Fylkesrådmannen kan ikkje sjå at enkeltvedtak om sentraltilknyting slik Norgestaxi Bergen ønskjer, er i tråd med dagens organisering av drosjemarknaden i Bergen køyreområde. Det kan heller ikkje vera rett å påleggja overgangssøkjar plikt til å gå over når oppseiingstida er ute. Løyvehavar kan ha ulike grunner til han/ho ikkje ser seg i stand til å byta sentral likevel, t.d. økonomiske årsaker. Løyvehavar må derfor ha høve til å ombestemma seg og verta verande i sentralen. Tilhøve mellom drosjesentral og løyvehavar er asymmetrisk. Dersom sentralen seier opp formidlingsavtalen er dette i realiteten eksklusjon av løyvehavar. Sentralen har høve til eksklusjon, men dette er ein sanksjon som krev sakleg grunngjeving og bør derfor ikkje regulerast i overgangsreglane slik A-Taxi ønskjer. Prinsippet om fri flyt av løyvehavarar mellom sentralane har tilslutnad både frå Konkurransetilsynet, Norges Taxiforbund og løyvehavarane i Bergen køyreområde. Bergen Taxi foreslår innføring av overgangsreglar lik dei Østfold praktiserer. Dette krev ei anna organisering av drosjeverksemda. Østfold har ikkje eit prinsipp om fri flyt av løyvehavarar. Ledige løyve i Østfold vert kunngjort med fast sentraltilknyting og søkjarar kan i utgangspunktet ikkje velja sentral. Sentralane avgjer om dei skal ta inn nye løyvehavarar. Overgang kan berre skje 1 gong per år. Fylkesrådmannen rår til at ein i Hordaland held fast på prinsippet om fri flyt av løyvehavarar mellom sentralane, og at drosjereglementet pkt. 3.6 vert ståande uendra. Selskapsvognløyve Den store interessa for å ta ut selskapsvognløyve er ny. Marknaden for selskapsvognløyve, korleis løyva faktisk vert bruk, talet på køyreoppdrag og økonomi i bransjen bør analyserast. Fylkesrådmannen rår til at ei ny behovsprøving av selskapsvognløyve vert gjennomført og at det vert lagt fram eiga sak for politisk handsaming våren På bakgrunn av behovsprøvinga fastset løyvestyresmakta makstal på selskapsvognløyve i Hordaland. Det må vurderast om ledige selskapsvognløyve skal kunngjerast før det vert høve til å søkja, på same måte som for drosjeløyve. Selskapsvognløyve må deretter evaluerast årleg. Fram til behovsprøvinga er klar bør det ikkje tildelast nye selskapsvognløyve. 29

30 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Grunnlag 1.1 Heimel Hordaland fylkeskommune er løyvestyresmakt for drosjeløyve i Hordaland løyvedistrikt, jf. yrkestransportlova 12. Drosjereglementet for Bergen køyreområde er heimla i yrkestransportforskrifta 46, siste ledd: 1.2 Føremål Løyvemyndigheten kan fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet. Slike regler kan i detalj foreskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehaver og drosjeførers plikter overfor publikum, drosjesentral m.v. Dette reglementet har følgjande føremål: Sikre kvalitet i fylkeskommunen sitt arbeid med å vurdere behovet for drosjeløyve i Bergen køyreområde. Etablere rutinar for justering av løyvetalet som er kjent for aktørane i næringa. Sikre ein sunn konkurranse i drosjenæringa både mellom drosjesentralar og mellom løyvehavarar. Auke utnyttingsgraden av eksisterande løyver og kvaliteten på drosjetenester. Sikre eit tenleg drosjetilbod i Bergen køyreområde. 1.3 Verkeområde Reglementet gjeld for organisering og drift av drosjesentralar og drosjeløyve i Bergen køyreområde. Bergen køyreområde femner om kommunane Bergen, Askøy, Fjell og Sund. 1.4 Definisjonar I dette reglementet nyttar ein fylgjande definisjonar: a) Med løyvestyresmakt forstår ein Hordaland fylkeskommune (HFK). b) Med køyreområde forstår ein kommunane Bergen, Askøy, Fjell og Sund. c) Med drosjesentral forstår ein verksemd som har fått konsesjon av løyvestyresmakta til å formidla drosjer til publikum. d) Med løyvehavar forstår ein fysisk eller juridisk person som er tildelt drosjeløyve. e) Med drosjesjåfør forstår ein person som med gyldig køyresetel fører drosjen. f) Med drosjeløyve forstår ein hovudløyve og reserveløyve. g) Med erstatningsbil forstår ein bil som vert nytta når løyvehavar sin ordinære drosje er ute av drift som fylgje av skade eller reperasjon, jf. yrkestransportforskrifta 48 andre ledd. 2 Drosjesentralar 2.1 Drosjesentralar Løyvestyresmakta kan gje konsesjon til etablering av drosjesentral i køyreområde. Ved handsaming av søknad om konsesjon skal løyvestyresmakta ta omsyn til den totale drosjemarknaden i køyreområde, dvs. balansen mellom løyvetal og tal på sentralar, samt etterspurnaden etter drosjetenester. Løyvestyresmakta kan gje føretrinnsrett til søkjar med miljøkonsept ved godkjenning til etablering av ny drosjesentral. 1 30

31 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Vilkår for å kunne drive drosjesentral Drosjesentralen skal til ei kvar tid oppfylle fylgjande vilkår: 1. Drosjesentralen må ha godkjenning frå løyvestyresmakta. 2. Drosjesentralen skal ha vedtekter for sentralen sin organisasjon og verksemd som er godkjent av løyvestyresmakta, jf. yrkestransportforskrifta 46 fjerde ledd. 3. Drosjesentralen skal ha uniformsreglement som er godkjent av løyvestyresmakta, jf. yrkestransportforskrifta 48 siste ledd. 4. Drosjesentralen skal tilby sine løyvehavarar eit taksametersystem som tilfredsstiller krav i gjeldande regelverk. 5. Drosjesentralen skal gi publikum høve til å tinge drosje heile døgnet. Løyvestyresmakta kan når ein finn behov for det, innhente dei opplysingar som er nødvendig for å kontrollere at ein drosjesentral oppfyller vilkåra. Dersom løyvestyresmakta finn at drosjesentralen ikkje oppfyller vilkåra, får sentralen ein frist på 3 månader til å retta opp vilkåra. 2.3 Søknad om konsesjon til å etablera drosjesentral Søknad om konsesjon til etablering av drosjesentral skal vere vedlagt fylgjande dokumentasjon: 1. Namn på drosjesentral. 2. Firmaattest. 3. Namn og adresse til dagleg leiar og personar som har vesentleg innverknad på verksemda, jf. andre ledd. 4. Vandelsattest for dagleg leiar. 5. Finansielt grunnlag for etablering og drift av sentralen, her under ein marknadsanalyse av bransje, kundar og konkurrentar, samt kva marknadsstrategi for å sikra eit tilstrekkeleg kundegrunnlag og plan for å sikra at ein får tilknytt nok løyvehavarar. 6. Søkjar sin visjon og forretningsidé for verksemda. 7. Forslag til vedtekter for sentralen. 8. Forslag til uniformsreglement for sentralen. 9. Opplysingar om sentralen si lokalisering, samband og taksametersystem. 10. Opplysingar om sentralen si bestillingsteneste, jf. pkt nr. 5. Personar som eig ein vesentleg del av verksemda eller av eit selskap som driv verksemda, som tar imot ein vesentleg del av avkastninga eller som i kraft av stillinga si som leiar har vesentleg innverknad på den, vert alltid rekna å ha vesentleg innverknad på verksemda. I vurderinga av om ein person har vesentleg innverknad på verksemda, reknar ein dei eigarandelar vedkomande eig eller stemmer vedkomande har saman med eigarandelar eller stemmer tilhøyrande fylgjande personar: a) Ektefelle eller person som vedkomande bur saman med i ekteskapsliknande forhold b) Slektningar i rett oppstigande eller nedstigande line, samt sysken. c) Ektefelle til person som nemnt i b) eller person som bur saman med person som nemnt i b) i ekteskapsliknande forhold. Konsesjon til å etablera drosjesentral fell bort dersom sentralen ikkje er i drift innan eitt år etter at vedtaket om godkjenning vart fatta. 2.4 Tal på løyve tilknytt ein sentral Eit drosjeløyve er berre tilknytt den einskilde sentral i den tida formidlingsavtale med ein bestemt løyvehavar varar. Frå det tidspunktet løyve vert ledig opphøyrer sentraltilknytinga. Ein drosjesentral kan ikkje ha tilknytt meir enn 60 % (maksgrensa) av det til ei kvar tid gjeldande totale løyvetalet i køyreområde. Kjem ein sentral over maksgrensa av det totale 2 31

32 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga /1393 løyvetalet, skal den ikkje kunne knyte til seg nye løyve eller ta overgang frå andre sentralar før den kjem under maksgrensa. Dersom eit konsern driv ulike drosjesentralar, skal løyvetalet etter første punktum bli rekna i forhold til løyvetalet i konsernet og ikkje i forhold til den einskilde sentral. Tilsvarande gjeld der same person(ar) direkte eller indirekte eig 33,33 % eller meir av ulike selskap som driv drosjesentral i køyreområde. Såframt nemnde grense ikkje er nådd, har drosjesentralane i utgangspunkt plikt til å inngå formidlingsavtale med løyvehavarar som søkjer tilknyting til sentralen. Drosjesentralane kan likevel sjølv setje eit maksimalt løyvetal, dette skal meldast skriftleg til løyvestyresmakta, og talet skal stå i minimum 6 månader før sentralen kan endre det på nytt. Dersom det er konkurranse mellom nye løyvehavarar og overgangssøkjarar frå andre sentralar, om å knyte seg til ein drosjesentral som har nær maksgrensa av det totale løyvetalet, har den med lengst ansiennitet føretrinnsrett. Løyvehavar som søkjer overgang mellom sentralar og som har føretrinnsrett til ledig plass i sentral som har nær maksgrensa, kan gå over med det tal løyve han har sjølv om sentralen då kjem over maksgrensa. 2.5 Drosjesentralen sine plikter med omsyn til drift av drosjesentral Drosjesentralen pliktar å stå for formidling av drosjar og til ei kvar tid halde seg orientert om drosjebehovet i køyreområdet. Drosjesentralen kan påleggje tilknytte løyvehavarar pliktkøyring dersom det er nødvendig for å sikre ei effektiv og god drosjedekning, jf. yrkestransportforskrifta 46 sjette ledd. Drosjesentralen pliktar å sjå til at erstatningsbil berre vert nytta når den ordinære drosjen er ute av funksjon grunna reparasjon eller anna langvarig teknisk vedlikehald, jf. yrkestransportforskrifta 48, tredje ledd. Reserveløyve skal berre nyttast ved trafikktoppar. Drosjesentralen pliktar derfor å ha eigen køyreplan for tilslutta reserveløyve. Køyreplanen skal godkjennast av løyvestyresmakta, og løyvestyresmakta kan om nødvendig gjera endringar i planen. Dersom sentral ikkje utarbeider slik køyreplan, kan fylkeskommunen utarbeide slik plan for den enkelte sentral. Drosjesentralen pliktar å sjå til at reservedrosjeløyve berre køyrer når dei skal. Drosjesentralen skal utarbeide logo og anna materiell for identifisering av sentralen. Minimumsprofilering av drosjebilane skal vere godt synleg logo/namn og telefonnummer på sidedørene på bilen. Drosjesentral kan etter søknad frå løyvehavar bestyre eit løyve etter yrkestransportforskrifta 51 andre og tredje ledd, dersom ein løyvehavar blir midlertidig ute av stand til sjølv å drive løyve, og løyvestyresmakta samtykker til dette. Alternativt kan løyvestyresmakta bestemme at ein annan løyvehavar kan styre løyve. Det gjeld eigne reglar for styrarordning. 2.6 Drosjesentralen sitt ansvar for prisinformasjon Drosjesentralen pliktar å sjå til at drosjer tilknytt sentralen er utstyrt med klår og godt synleg prisinformasjon både på utsida og innsida av køyretøyet. Sentralane pliktar å gjera offentleg prisinformasjonen i eit ope digitalt format. Drosjesentralane pliktar vidare å syte for at det er felles oppslag med standardiserte prisopplysningar på drosjehaldeplassane. Utforming og plassering må likevel skje i samråd med offentlege styresmakter. 3 32

33 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Drosjesentralen sine plikter overfor publikum Drosjesentralane pliktar å iverksette nødvendige tiltak for å sikre nok bilar i drift i forhold til etterspurnaden i marknaden. Drosjesentralen skal om mogleg informere publikum når førehandstinga drosje blir forseinka og sjåføren sjølv er forhindra frå å gje slikt varsel. Drosjesentralen pliktar å sjå til at drosje i drift køyrer etter dei til ei kvar tid gjeldande takstar, med mindre det vert avtalt fastpris på førehand. Fastpris kan ikkje vera høgare enn normal taksameterpris. Drosjesentralen pliktar å syte for informasjon til publikum om høve til å klage til sentralen. Drosjesentralen pliktar å ta imot, handsame og svare på klager frå publikum innan 3 veke. 2.8 Drosjesentralen sine plikter overfor løyvehavar og sjåfør Drosjesentralane har plikt til å inngå formidlingsavtale med løyvehavarar som ynskjer å slutta seg til sentralen, og til å oversende kopi av formidlingsavtalen til løyvestyresmakta innan 14 dagar etter at avtalen er inngått. Tidspunkt for innbetaling av sentralavgift og/eller reglar for fastsetjing og justering av denne og dato for utbetaling av kredittomsetnad må framgå av formidlingsavtalen dersom slike opplysingar ikkje går fram av sentralen sine vedtekter. Endringar i avtaleverket skal meldast løyvestyresmakta. Drosjesentralen pliktar å handsame alle tilknytte løyvehavarar likt med omsyn til rettar og plikter i sentralen. Drosjesentralen har likevel høve til å nytta introduksjonstilbod for nye løyvehavarar i ein avgrensa periode. Drosjesentralen skal utferda identifikasjonskort (ID-kort) til drosjesjåførar tilsett hjå løyvehavar tilknytt sentralen. ID-kortet skal ha oppdatert bilete av drosjesjåføren, sjåførnummer (ID-nr.) og personleg brukar-kode mot sentralen. ID-kortet skal fornyast kvart 3. år. For at sentralen skal kunne utferde IDkort må fylgjande dokumentasjonskrav vere oppfylte: 1. Gyldig førarkort. 2. Gyldig køyresetel frå politiet. 3. Skriftleg dokumentasjon på at drosjesjåføren er tilsett hjå løyvehavar tilknytt sentralen. Drosjesentralen pliktar å varsle ansvarleg løyvehavar dersom sentralen pga. reglebrot midlertidig sperrar ID-kortet til ein drosjesjåfør, samt opplyse årsaka for sperringa. 2.9 Drosjesentralen sine plikter til å føre journal, halde register, lagre skiftdata m.m. Drosjesentralen pliktar å halde ajourført register over: 1. Sentralen sine tilknytte løyvehavarar med opplysingar om fullt namn, fødselsdato, bustad- og forretningsadresse og løyvehavar sitt organisasjonsnummer. 2. Drosjesjåførar tilsett av løyvehavar tilknytt sentralen med opplysingar om fullt namn, fødselsdato og adresse. 3. Alle drosjer og eventuelle erstatningsbilar tilslutta sentralen, med registreringsnummer på køyretøya, samt opplysningar om løyve som bilen er knytt til. 4. Talet på drosjer som til ei kvar tid er tilgjengelege for drosjesentralen, dvs. drosjar som anten er opptatt med køyreoppdrag eller ledig for køyreoppdrag. 5. Alle taksametre som tilhøyrer drosjesentralen sine tilknytta drosjar og eventuelle inngrep som er gjort i taksametra t.d. plombebrot. 6. Talet på utførte køyreoppdrag. 7. Tilgjengelege biltimar med spesifikasjon over ledige og opptatte timar. 8. Vaktjournal som registrerer data over trafikkavviklinga med drosjer. 4 33

34 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Hittegods. Drosjesentralen plikter på førespurnad å gjere registrerte data etter dette punktet tilgjengeleg for løyvestyresmakta Drosjesentralen si meldeplikt til løyvestyresmakta Drosjesentralen plikter skriftleg å informere løyvestyremakta om: 1. Endringar av verksemda sine vedtekter. 2. Skifte av dagleg leiar. 3. Ved andre endringar i den personkrets som er nemnt i pkt. 2.3 nr Dersom sentralen går konkurs. 5. Om drift av sentralen vert innstilt eller avvikla på annan måte. 6. Om løyvehavar døyr eller er alvorleg sjuk og ikkje kan drifta løyve, eller dersom drifta av løyve opphøyrer av andre grunnar Drosjesentralen si rapporteringsplikt til løyvestyresmakta Drosjesentralane pliktar innan 31. juli kvart år å sende inn følgjande dokumentasjon til løyvestyresmakta: Revidert årsrekneskap og årsmelding Informasjon om disposisjon av drosjebilparken for veke føregåande år. Rapport om kor mykje kvart løyve har køyrt i løpet av inntektsår innan 31. juli kvart år, jf. pkt Det skal går fram tal på køyreoppdrag, brutto inntening (både kontant- og kredittkøyring) eksklusiv meirverdiavgift, køyrde kilometer for kvar einskild drosje samt kor mange tilsette som har køyrt på drosjen i året. Årleg drivstoffkjøp fordelt på type drivstoff, for heile drosjebilparken knytt til sentralen. Drosjesentralane pliktar også etter krav frå fylkeskommunen å oversende annan relevant statistikk og opplysingar som fylkeskommunen måtte ha behov for, jf. yrkestransportforskrifta Sanksjonar og tilbakekalling av konsesjon til å drive drosjesentral Dersom sentralen mislegheld pliktene sine etter dette reglementet, kan løyvestyresmakta fatta vedtak om at sentralen ikkje skal ha høve til å inngå formidlingsavtale med fleire løyvehavarar. Dersom sentralen ikkje lenger oppfyller vilkåra i pkt. 2.2 eller for det tilfelle at misleghald av pliktene etter dette reglementet er vesentleg, kan løyvestyresmakta fremje sak for politisk handsaming om tilbakekalling av konsesjonen til å drive drosjesentral. 3 Drosjeløyve 3.1 Ledige løyve Løyve som er blitt ledige fordi løyvehavaren legg ned verksemda eller døyr vert kunngjort ledige i lokalpressa. Tildeling av ledige løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Det vil vera eit krav at søkjarar til drosjeløyve i Bergen køyreområde må ha minimum 2 års ansiennitet som drosjesjåfør i løyvedistriktet. Ledige løyve vert kunngjort to gonger i året, vår og haust. På bakgrunn av innkomne søknader vil det verte utarbeidd søkjarliste med rangering etter søkjarane sin ansiennitet som drosjeførar. Det vert tildeling av løyve ein gong i månaden i samsvar med ansiennitetslista. 5 34

35 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Justering av løyvetalet Prinsipp for oppretting av nye løyve Fylkeskommunen vil ein gong per år vurdere justering av løyvetalet i Bergen køyreområde. Eventuell justering av løyvetalet vil i hovudsak vere basert på ei vurdering av behovet for drosjetenester i køyreområdet (behovsprøving) basert på følgjande statistikk: Endringar i folketalet i Bergensregionen. Endringar i talet arbeidsplassar i Bergensregionen. Annan relevant informasjon som løyvestyresmaktene måtte sitje inne med, til dømes vurderingar og statistikkmateriale frå drosjesentralane. I samband med årleg justering av løyvetalet vil talet på storbilløyve og drosjar som kan ta med rullestol og verte vurdert. Status for nyoppretta løyve Løyve som fylkeskommunen opprettar er frie, dvs. at dei er utan tilknytingsplikt til bestemt drosjesentral på det tidspunktet dei vert oppretta. Tildeling av nyoppretta løyve Tildeling av nyoppretta løyve skjer i samsvar med yrkestransportforskrifta 43 eller 44. Nyoppretta løyve vert kunngjort i lokalpressa. Søkjar må godgjere og forplikte seg til at vedkommande ved uttak av løyve vil inngå formidlingsavtale med ein drosjesentral i Bergen køyreområde. Løyvedokumentet vert ikkje utferda før fylkeskommunen har fått stadfesting frå drosjesentral om at vedkommande har inngått formidlingsavtale med sentralen. Tildeling av nyoppretta løyve vert gjennomført med bakgrunn i søkjarliste med rangering av søkjarane sin ansiennitet som drosjeførar. 3.3 Løyve med særskilt stasjoneringsplikt For å sikre alle delar av Bergen køyreområde eit tenleg drosjetilbod kan fylkeskommunen tildele drosjeløyve med stasjoneringsplikt i Arna bydel og Askøy kommune. Talet på løyve med stasjoneringsplikt i desse områda vert fastsett på bakgrunn av ei nærare behovsvurdering. Løyvehavarane med stasjonering i Arna bydel kan søkje om byløyve ved utlysing av løyve. Gjennom endring av reglementet kan fylkesutvalet ved behov også innføre stasjoneringsplikt i andre område. 3.4 Løyvehavar sine pliktar overfor drosjesentralen Løyvehavar har plikt til å stå tilslutta sentral og skal sjå til at det går fram av løyvedokumentet rett sentral som løyve er knytt til. Løyvehavar kan ikkje vera tilslutta fleire drosjesentralar samstundes. Løyvehavar pliktar å sette seg inn i og rette seg etter sentralen sine vedtekter og interne reglement, t.d. takstreglement og krav til materiell. Løyvehavar har køyreplikt i den utstrekning sentralen pålegg det, jf. pkt 2.5 andre ledd. Ved misleghald av driveplikta kan løyvestyresmakta tilbakekalle drosjeløyve. Løyvehavar pliktar på førehand eller straks å underrette drosjesentralen dersom ein ikkje kan utføre køyreplikta, jf. yrkestransportforskrifta 51. Løyvehavar plikter å underrette drosjesentralen om endring av bustad- og/eller forretningsadresse innan 28 dagar. 6 35

36 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Løyvehavar si rapporteringsplikt til løyvestyresmakta og sentral Løyvehavar pliktar å føre og oppbevare oppteikning over kven som til ei kvar tid fører drosjen, og på førespurnad opplyse namn og adresse på drosjesjåføren. Vaktliste etter første punktum skal oppbevarast i 3 år og 6 månader. Løyvehavar pliktar å rapportere til løyvestyresmakta kor mykje det einskilde løyve har køyrt føregåande inntektsår, inkludert tal på køyreoppdrag, brutto inntening (både kontant- og kredittkøyring) eksklusiv meirverdiavgift, køyrde kilometer for kvar einskild drosje, årleg drivstoffkjøp spesifisert på type drivstoff, samt kor mange tilsette som har køyrt på drosjen i året. Rapporteringa skal skje gjennom sentralen, jf. pkt Løyvehavar pliktar å melde frå til løyvestyresmakta og til Enhetsregisteret i Brønnøysund om endring i bustad- og/eller forretningsadresse innan 28 dagar, jf. yrkestransportforskrifta 19. Løyvehavar pliktar straks å melde frå til løyvestyresmakta dersom drosjen må trekkast ut av køyring i meir enn 1 månad. Løyvehavar pliktar å melde frå til løyvestyresmakta dersom ein blir heilt eller delvis uføretrygda, og ein plikter å sende løyvestyresmakta kopi av trygdevedtaket innan to veker etter at løyvehavar sjølv har motteke det. Løyvehavar pliktar straks å melde frå til løyvestyresmakta dersom drifta av løyve opphøyrer. 3.6 Overgang mellom drosjesentralar Løyvehavar kan søke overgang til ny sentral. Søknad om overgang skal sendast løyvestyresmakta på fastsett skjema. Det vert ikkje godkjent overgang til sentral som ligg på eller over maksimalløyvetalet. Overgang er ikkje gyldig før fylkeskommunen på fastsett skjema har fått melding frå sentral/ løyvehavar om at ny formidlingsavtale er inngått. Overgang til ny sentral kan først skje tre månader etter at opphavleg sentral har fått skriftleg varsel frå løyvehavaren om at vedkommande vil endre sentraltilknyting (oppseiingstid). Oppseiing av formidlingsavtale vert å rekna frå dato på overgangsskjema, signert både av løyvehavar og sentral. Dersom overgang ikkje skjer etter tre månader frå oppseiing, vert sentraltilknytinga og formidlingsavtalen vidareført. Løyvestyresmakta kan gjera unntak frå fristen i andre ledd og godkjenna overgang til annan sentral, dersom drift av sentralen opphøyrer, sentralen går konkurs eller sentralen stadfestar skriftleg at overgang kan skje før oppseiingstida er ute. Løyvehavar som har fått godkjent overgang til annan sentral, pliktar å innlevere gamalt løyvedokument og hente nytt løyvedokument på datoen for den faktiske overgangen. Drosjesentral kan ikkje innmontere taksameter i drosjen utan at løyvehavar legg fram løyvedokument med korrekt sentraltilknyting. Drosjesentral og løyvehavar har ikkje høve til inngå formidlingsavtale som medfører avgrensingar i løyvehavar sin rett til å byte sentraltilknyting etter dette punktet. Løyve skal tildelast på bakgrunn av ansiennitet. Det vil vere ei søkjarliste for nye søkjarar og ei liste over overgangssøkjarar, begge rangert etter ansiennitet. Når det skal takast inn nye løyvehavarar i ein sentral, vil den med høgst ansiennitet ha førsteretten uavhengig om det er overgangssøkjar eller søkjar til nytt løyve. Overgangssøkjar som har takka nei til tilbod om plass i sentralen ein søkjer overgang til, fell ut av overgangslista ved påfølgjande utlysing av ledige løyve i køyreområdet. 7 36

37 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Køyreoppdrag 4.1 Løyvehavar sine plikter m.o.t. identifikasjon, vedlikehald av drosjen m.m. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjesjåføren har gyldig førarkort, køyresetel frå politiet og ID-kort frå drosjesentralen med seg i drosjen. ID-kortet skal vere festa i bilen på slik måte at kortet er godt synleg for passasjerar både frå for- og baksete. Løyvehavar pliktar å sjå til at ID-kortet ikkje er skada og at kortet vert fornya kvart tredje år, jf. pkt. 2.8, tredje ledd. Løyvehavar pliktar å registrere tilsette sjåførar i arbeidstakarregisteret, ha skriftleg arbeidsavtale og ivareta nødvendige forsikringsordningar. Løyvehavar plikter å sjå til at drosjesjåføren er iført uniform som oppfyller sentralen sitt uniformsreglement. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjen er i forsvarleg og forskriftsmessig stand. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjen er reingjort inn- og utvendig, og at den regelmessig vert støvsuga og lufta ut. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjesjåføren er kjent med og fylgjer gjeldande regelverk, drosjesentralen sine vedtekter og interne reglement om takstar og krav til materiell. 4.2 Køyreoppdrag Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i trafikk tar dei køyreoppdrag som vert gitt av drosjesentralen så langt dette er praktisk mogleg, og elles fylgjer sentralen si rettleiing om avvikling av drosjetrafikken, jf. pkt 2.5 andre ledd og pkt. 3.4 tredje ledd. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i trafikk tek alle køyreoppdrag når drosjen er ledig og publikum bed om det, avstanden til næraste haldeplass er over 100 meter, jf. pkt. 4.6, tredje ledd., og skilting og annan trafikk tillet stans. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i trafikk tek køyreoppdrag for brukar av TT-kort. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i trafikk tek med førarhund. Plikta til å ta med hund gjeld ikkje drosje som er tydeleg merka allergibil. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i drift fylgjer dei til ei kvar tid gjeldande reglement for drosjeverksemd. 4.3 Køyretider for reservedrosjeløyve Det er driveplikt for reserveløyva, men reserveløyva skal likevel berre nyttast ved trafikktoppar. Løyvehavar pliktar å syte for at reservedrosjeløyve berre køyrer innan for den vaktplanen som gjeld i den sentralen ein er tilslutta, jf. pkt. 2.5 fjerde ledd. Brot på køyreplanen kan føre til tilbakekalling av reservedrosjeløyve. 4.4 Framferd overfor publikum Løyvehavar er ansvarleg for drosjesjåføren. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjesjåføren oppfører seg høfleg og tenesteviljug overfor passasjerane, og at drosjesjåføren er roleg og beherska i trafikken. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjesjåføren kan kommunisera godt med passasjerane på norsk, samt at drosjesjåføren er godt kjent i løyvedistriktet. 8 37

38 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Takstar og betaling Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i drift køyrer etter dei til ei kvar tid gjeldande takstar. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosje i drift tek i mot dei betalingmidlar som drosjesentralen har godkjent, samt at det ved betaling vert tilbode taksameterkvittering. Dersom køyreoppdrag må brytast av på grunn av feil med drosjen, har løyvehavar ikkje krav på betaling for den utførte køyringa med mindre det vert skaffa erstatningsbil straks. Dersom pant nyttast som tryggleik for betalinga, pliktar løyvehavar å sjå til at passasjeren får kvittering på drosjesentralen sin godkjende blankett for motteke pant. Kvitteringa skal vere påført oppstart- og leveringsstad, pris, gebyr samt tid og stad for tilbakelevering av pantet. Løyvehavar skal sjå til at drosjesentralen snarast og seinast innan tolv timar vert underretta om gjenstandar som er motteke som tryggleik for betaling (pant). Ved bruk av sentralen sitt standardgjeldsbrev, skal kunden få kopi (gjenpart) av gjeldsbrevet. 4.6 Drosjehaldeplass Drosjane skal stå i kø i den rekkefylgje dei kjem til haldeplassen. Talet på plassar som er tillatt skal ikkje overskridast. På drosjehaldeplass har publikum rett til fritt å velje kva drosje som skal nyttast. Dersom publikum sjølv vel drosje, skal dei andre drosjane på haldeplassen sleppe fram den aktuelle drosjen. Dersom publikum ikkje sjølv vel drosje, skal drosjen som står først i køen på haldeplassen få turen. Sjuke og uføre skal prioriterast på haldeplass. Det er ikkje tillatt å ta køyreoppdrag etter teikn frå publikum (praiing) når avstanden til næraste haldeplass er under 100 meter. 4.7 Transport av gods I den utstrekning det er nok plass, pliktar drosje i drift å ta med barnevogner, samanleggbar rullestol, ski o.l. som passasjeren har med seg. Anna gods som på grunn av storleik eller tilstand kan skade drosjen eller som det av trafikkmessige grunner ikkje er forsvarleg å køyre, kan drosje i drift nekte å ta med. Drosje i drift kan på oppmoding transportere medisinar, nøklar, pakkar, brev, m.m. 4.8 Hittegods Gjenstandar som passasjerar har gløymt igjen i drosjen, skal leverast tilbake til kunden. Er dette ikkje mogleg, skal hittegodset leverast til politiet sitt hittegodskontor snarast mogleg, og seinast innan 12 timar. Løyvehavar pliktar å sjå til at drosjesentralen får melding om hittegodset, kor det er levert og om mogleg, namn på kunden og når køyreoppdraget byrja og slutta. 5 Klage 5.1 Klageinstans Enkeltvedtak fatta av Hordaland kommune med heimel i dette reglementet kan påklagast til Hordaland fylkeskommune si klagenemnd, jf. forvaltningslova kap IV. Klaga skal setjast fram for den instans som har fatta vedtaket. Klagefristen er 3 veker etter at melding om vedtaket er motteke. 9 38

39 Drosjereglement for Bergen køyreområde Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 10 Reglement Fylkesutvalet Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Samferdselsavdelinga / Kontroll 6.1 Kontroll Løyvestyresmakta kan føre kontroll med at drosjesentralar og løyvehavarar oppfyller sine plikter etter dette reglementet. 7 Reglementet 7.1 Verknadstidspunkt Det reviderte drosjereglementet for Bergen køyreområde tek til å verke frå Overgangsbestemming Drosjesentralar som har fått godkjenning og har vore i drift før , må oppfylla krava i pkt. 2.2 innan eitt år frå verknadstidspunktet i pkt

40 Drift og omsetnad i drosjenæringa 2016 AUD-rapport nr

41 OM RAPPORTEN Ansvarleg avdeling/eining: Regionalavdelinga, seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse Kontaktinformasjon: Stian Skår Ludvigsen, mob: , Dato:

42 INNHALD SAMANDRAG... 4 OVERORDNA TAL OG TRENDER... 5 Nasjonal utvikling... 5 Lokal utvikling... 6 HORDALAND UTANOM BERGEN KØYREOMRÅDE... 9 Løyvesituasjonen... 9 Miljøbilar Drift og omsetnad BERGEN KØYREOMRÅDE Miljøbilar Drift og omsetnad Løyvetalet i forhold til marknadssituasjonen

43 Samandrag Drosjer er ein stadig mindre brukt reiseform i Noreg. Frå 2008 til 2015 blei passasjerkilometer i taxi redusert med 22 % på landsbasis. På same tid auka den samla persontransporten på veg med 11 %. Som konsekvens har drosjer i prosent av all vegtransport gått frå å utgjere 1 % av persontransporten i 2008 til 0,7 % i Dersom trenden fortsett, vil denne delen ha sokke til mellom 0,66 og 0,68 % i 2016 og mellom 0,62 og 0,66 % i Køyrelengda med taxi fall drastisk i 2016, etter at denne har vore svakt fallande gjennom fleire år. Tidlegare har næringa klart å kompensere den svakt fallande køyrelengda med ein svak auke følgt av utflating i omsetnaden, men denne har òg falle i I Bergen er skinnegåande transport truleg ein sterk konkurrent til drosjenæringa. Det er ikkje mogleg å sjå av vegtrafikktala at Bybanen har hatt ein effekt på biltrafikken generelt, men Bybanen har truleg teke ein del av helge-/nattrafikken frå drosjane, og i 2017 har Bybanen òg blitt ein konkurrent om passasjerane til og frå Flesland. Positive synergiar mellom Bybanen og drosjenæringa er òg tenkeleg (Bybanen medfører fortetting, og folk langs traseen har mindre bruk for privatbil i det daglege men kan ha desto meir bruk for drosjetenester når dei treng meir fleksibel transport), men dette har vi ikkje tal på. Det vi har tal på er statistikk som sentralane pliktar å levere inn om køyreoppdrag og disposisjon av drosjebilparken til fylkeskommunen, jf. pkt 5 i drosjereglementet. Denne statistikken tener som underlag i samband med behovsprøvinga av løyvetalet. For 2016 har vi detaljerte tal for dei fleste løyva i fylket på køyrte kilometer, omsetnad, tal oppdrag, m.m. Drosjenæringa i Hordaland er ein milliardindustri: I 2016 blei det køyrt inn 950 millionar kroner eks. mva., frå 2,5 millionar køyreoppdrag. I alt køyrte drosjene i fylket 57,5 millionar kilometer. Det er lite prisvariasjon per køyrte kilometer. Variasjonen skapast først og fremst av ulik prising på kontraktskøyringa. Per løyve er det også lite forskjell i køyrelengder og omsetnad på ordinære- og reserveløyver i Bergen køyreområde, og i køyrelengder og omsetnad på ordinære drosjer utanfor Bergen køyreområde og drosjene i Bergen. På reservedrosjene i og utanfor Bergen er det derimot litt forskjell. Det er også stor forskjell i andelen miljøbilar (el- og hybridbilar) i og utanfor Bergen køyreområde. I Bergen er denne prosenten minimum 32 %, mens den berre er på 4 % i distrikta. I alt er miljøbildelen i Hordaland på minimum 25 %. Rapporten er delt inn i tre kapittel: eitt for overordna tal og trendar, eitt for drosjene utanfor Bergen køyreområde, og eitt for drosjene i Bergen køyreområde. Rapporten vil vere vedlegg til politisk sak om løyveadministrasjonen i Hordaland. 4 43

44 Overordna tal og trender NASJONAL UTVIKLING Den samla persontransporten aukar i takt med befolkningsveksten, mens drosjebiltransporten går ned. Frå 2008 til 2015 har middelfolkemengda auka med personar, eller 8,8 % (1,2 % i året). Talet personkilometer i same periode gått opp med millionar personkilometer (10,6 %, eller 1,5 % per år), mens reiselengda med drosje har gått ned 141 millionar personkilometer (-22 %, eller -3,5 % per år), jfr. tabell 1. Reiselengda med drosje per innbyggjar har gått enda meir ned: -28 % (ikkje vist i tabell). Drosjetransport i prosent av all vegtransport har gått ned frå 1 % til 0,7 % Gj.sn Endring Rutebilar ,6 % 7,8 % Drosjebilar ,1 % 0,2 % Utleigebilar mv ,7 % 7,8 % Personbilar ,5 % 1,8 % Motorsyklar, mopedar ,1 % 4,5 % Vegtransport i alt ,4 % 2,3 % Bilferjeruter ,1 % 0,8 % Annan rutefart ,6 % 8,7 % Sjøtransport i alt ,9 % 3,9 % Jernbanetransport ,8 % 3,3 % Forstadsbaner og sporvegar ,7 % 7,6 % Lufttransport ,8 % -5,1 % Persontransport i alt ,4 % 2,0 % Drosjer i % av vegtransport 1,00 0,97 0,85 0,81 0,78 0,76 0,72 0,70-0,05pp -0,02pp Drosjer i % av all persontr. 0,88 0,86 0,75 0,71 0,69 0,67 0,63 0,62-0,04pp -0,01pp Tabell 1: Utviklinga i innanlandsk persontransport Mill. passasjerkm. Heile landet. På grunn av nye berekningar av passasjerkm. er rutebilar i ikkje teken med separat men er med i totaltala. Tal for 2016 føreligg ikkje på publiseringstidspunkt. Kjelde. SSB. Figur 1 viser nasjonal utvikling i tal turar, mil køyrt med passasjer, opptekne timar og omsetnad. Glatta data i figuren er firekvartals glidande gjennomsnitt. Frå og med 2016 er berre årsdata for mil køyrt og omsetnad tilgjengeleg, og data for tal turar og opptekne timar er ikkje lenger tilgjengeleg. Kvartalsdataa her er derfor årssnittet for Figuren viser likevel at tal turar har følgt mil køyrt tett sidan 2011, og at opptekne timar har fulgt omsetnad tett sidan Tidlegare avvik kan skuldast svakare kvalitet på dei innrapporterte dataa til SSB. Mil køyrt og omsetnad synast no å vere gode nok indikatorar på den nasjonale utviklinga utan at vi har dei to andre tala med. Vi ser at køyrelengda har falle drastisk siste året, etter at denne har vore svakt fallande gjennom fleire år. Tidlegare har næringa klart å kompensere den svakt fallande køyrelengda med ein svak auke følgt av utflating i omsetnaden, men denne har òg falle i

45 2007K4 2008K2 2008K4 2009K2 2009K4 2010K2 2010K4 2011K2 2011K4 2012K2 2012K4 2013K2 2013K4 2014K2 2014K4 2015K2 2015K Tal turar Tal turar (glatta) 1000 mil køyrt m pass mil køyrt m pass. (glatta) Opptekne timar (1 000) Opptekne timar (1 000, glatta) Inflasjonsjustert omsetnad (mill. 2016K4 kr) Inflasjonsjustert omsetnad (mill. 2016K4 kr, glatta) Figur 1: Utviklinga i ulike indikatorar for drosjeverksemda, 2007(k1)-2015(k4) Heile landet. Firekvartals glidande gjennomsnitt er brukt for å glatte over sesongvariasjon. Indeks brukt til inflasjonsjustering er KPI Totalindeks, med 2016K4 som basiskvartal. Kjelde: SSB. LOKAL UTVIKLING Den generelle aktiviteten i Hordaland har vore aukande dei siste åra. I tabell 2 er talet på bedrifter med tilsette nytta som ein indikator på aktiviteten i næringslivet, medan det totale innbyggjartalet er nytta som ein indikator på utviklinga i den generelle aktiviteten i samfunnet. Ein skulle tru auka folkevekst skulle tilseie meir bruk av taxi, men folkeveksten har primært kome blant arbeidsinnvandrarar og i fødselsoverskot. Arbeidsinnvandrarar vil òg stå for mykje av aktivitetsveksten. Ettersom mykje av køyringa spesielt utanfor Bergen køyreområde er kontraktskøyring, har vi i tabellen òg teken med talet innbyggjarar som er 75 år eller eldre, samt tal skulebarn. Desse tala endra seg nesten ikkje før dei siste fire åra. Deretter har det vore ein viss auke. Endring Bergen køyreområde Bedrifter med tilsette Gj.sn ,5 % 1,7 % Innbyggjarar ,5 % 0,6 % Innb ,7 % 0,8 % Innb ,4 % 0,6 % Resten av Hordaland Bedrifter med tilsette ,0 % 1,2 % Innbyggjarar ,1 % 0,8 % Innb ,4 % 1,6 % Innb ,3 % 0,6 % Tabell 2: Utviklinga i talet på bedrifter med tilsette, totalt innbyggjartal, tal innbyggjarar som er 75 år eller eldre og tal innbyggjarar i grunnskulealder i Bergen køyreområde (Askøy, Bergen, Fjell, Sund) og resten av Hordaland. Inngangen av første kvartal. Kjelde: SSB og statistikk.ivest.no. 6 45

46 Tal i Gj.sn Endring ÅDT, Damsgårdstunnelen ,5 % 0,5 % ÅDT, Nygård trafikkmaskin ,2 % -5,2 % ÅDT, Sjølinjen ,5 % -9,3 % ÅDT, Flyplassvegen ved Håvardstun ,0 % -5,9 % Bybanen ,1 %* 6,6 % Hotellovern. i Bergen, yrkestrafikk, året ,8 % 1,8 % Hotellovern. i Bergen, alle, juni-aug ,5 % 0,9 % Passasjerar Bergen lufthamn ,8 % -0,5 % Passasjerar BGO juni-aug ,3 % -1,4 % Tabell 3: Utvalde indikatorar som kan vere av interesse for vurdering av utviklinga i etterspørsel etter drosjetenester i Bergen køyreområde. ÅDT (årsdøgntrafikk): Utvalde tellepunkt for trafikk. Kjelde: Statens vegvesen. Bybanen: Kjelde: * Markerer at endring er målt frå første heile driftsår (2011). Hotellovernattingar: Kjelde: Passasjerar Bergen lufthamn: Rute- og charterflyging, innan- og utlandstrafikk. Transfer, transitt og offshore ikkje medrekna. Kjelde: Avinor. Tabell 3 viser trafikkindikatorar for Bergen køyreområde. Vi viser trafikktal for utvalde teljepunkt, talet bybanepassasjerar, talet hotellovernattingar, og trafikk til og frå Flesland. Vegtrafikk: Frå 2008 til 2015 var det vesentleg trafikkauke på tre av dei utvalde teljepunkta, mens det frå 2015 til 2016 var kraftig nedgang i tre av dei. Damsgårdstunnelen hadde vekst frå 2008 til 2015, men ikkje slik at den raskare vegen til Flesland via Knappetunnelen er synleg i statistikken. Derimot hadde Damsgårdstunnelen ikkje trafikknedgang frå 2015 til 2016, sjølv om Sjølinjen, Nygård trafikkmaskin og Håvardstun hadde kraftig nedgang. Det er derfor mogleg at Knappetunnelen (som Vegvesenet ikkje har gitt ut statistikk for) har tatt noko av trafikken frå Sjølinjen og Håvardstun. Mindre biltrafikk kan gi bod om større behov for drosjetenester, men av dei forhold som det er nærliggjande å tenkje seg har hatt effekt på vegtrafikken, er det vanskeleg å seie at dei er positive for drosjenæringa: Bybaneutvidinga, rushtidsavgiften i bomringen og den reduserte aktiviteten i oljeklynga kan alle ha slått ut på vegtrafikken. Håvardstun er det teljepunktet som er tettast på Statoil Sandsli, og dermed det teljepunktet som er tettast på trafikkendringar som følgje av petroleumsaktiviteten. Trafikkendringa i prosent er i same storleik som i trafikkmaskinen, men i reelle tal langt mindre. Det er derfor ikkje truleg at oljeprisendringa har hatt større effekt enn bompengeendringa. I så fall kan ein ikkje vente seg ei tilbakevending til tidlegare trafikktal sjølv om petroleumsaktiviteten skulle ta seg opp. Bybaneutvidinga til Lagunen i juni 2013 ser ikkje ut til å ha slått ut på trafikken på Sjølinjen, men utvidinga til Birkelandsskiftet i august 2016 har gjort Bybanen tilgjengeleg i store bustadområder. Dette er likevel truleg ikkje nok til å forklare den ekstra kraftige reduksjonen på Sjølinjen, men ein kombinasjon av bybaneutvidinga og køprising kan ha hatt ein ekstra sterk effekt her. Troldhaugtunnelen (ikkje vist i tabellen) hadde enda sterkare trafikkreduksjon, med -11,7 %, men køprisinga blei innført i februar og Bybanen blei først utvida til Birkelandsskiftet i august. Til samanlikning var det i januar 2016 datokøyring tre dagar og elles oppmoding om å la bilen stå om ein kunne. I januar 2016 var det ein nedgang i trafikken gjennom Troldhaugtunnelen på 13 % og på Sjølinjen på 11 % målt mot januar I trafikkmaskinen på Nygårdstangen var det frå januar til januar ein nedgang på 8 %. Altså er den generelle nedgangen i 2016 berre litt mindre enn den var i månaden med datokøyring og oppmodingar om å la bilen stå. 7 46

47 Bybanen: Passasjertalet på Bybanen har auka frå 7 millionar reisande i første heile driftsår, til nesten 11 millionar i Det er ikkje mogleg å sjå av vegtrafikktala at Bybanen har hatt ein effekt på biltrafikken. Vi har dessverre dårlege tal på busspassasjerane, men truleg er det her Bybanen har henta sitt passasjergrunnlag frå (samt frå sykkel- og gangtrafikk over kortare strekk). Bybanen har truleg teke ein del av helge-/nattrafikken frå drosjane, ettersom nattilbodet styrka seg samanlikna med nattbuss. I 2017 har Bybanen òg blitt ein konkurrent om passasjerane til og frå Flesland. Hotell: Talet på yrkesovernattingar (yrkesføremål og kurs- og konferanseføremål), som kan tenkast å vere den viktigaste typen hotellovernattingar for drosjenæringa, hadde ein sterk vekst i mange år til og med 2008, men har fram til 2011 gått sterkt attende. Talet yrkesovernattingar har deretter gått godt opp att. Sommarovernattingar har vakse veldig dei siste par åra. Flypassasjerar: Trafikken på Flesland har gått litt opp og ned dei siste åra, og gjekk kraftig opp i 2013/2014. Etter dette har den gått litt ned att Løyver i alt ,2 % -3,7 % Km kjørt i næring med passasjer (1 000 km) ,2 % -3,5 % Omsetnad (mil. kr) ,8 % -3,1 % Pris per kilometer med passasjer (kr/km) 26,6 27,6 27,7 3,7 % 0,5 % Andel tilbakelagt med passasjer i bilen (%) 59,6 58,5 57,5-1,8 % -1,7 % Innbyggjarar per løyve ,2 % 4,4 % Km køyrt per løyve (1 000 km) ,3 % 0,1 % Omsetnad per løyve (1 000 kr) ,9 % 0,6 % Omsetnad per innbyggjar (kr) ,9 % -0,1 % Tabell 4: Nøkkeltal for drosjeverksemda i Hordaland. Heile fylket. Kjelde: SSB. Tabell 4 viser nøkkeltal for drosjene i Hordaland. Omsetnaden per løyve ligg rett i overkant av ein million. Talet løyver gjekk litt opp frå 2014 til 2015, og kombinert med redusert køyring og omsetnad gjekk omsetnaden per løyve litt ned frå 2014 til 2015, og etter ein reduksjon i løyvetalet i 2016 litt opp att. Figur 2 viser omsetnaden per km med passasjer i 2016, etter fylke (Hordaland er vist med litt ljosare gråfarge). Hordaland ligg i ei nokså stor gruppe av fylke midt på skalaen, men rangert ligg drosjene i Hordaland på 11. plass i omsetnad per passasjerkilometer Omsetnad per km med passasjer 0 Figur 2: Omsetnad per km med passasjer. Kjelde: SSB. 8 47

48 Hordaland utanom Bergen køyreområde LØYVESITUASJONEN Per var det 173 ordinære drosjeløyve og 58 reserveløyve som var aktive. Løyva fordelte seg slik i kommunane: Kommune Sentral/bustadløyve Ordinære løyve Reserveløyve Austevoll Austevoll Taxi/bustadløyve 5 1 Austrheim/Lindås/Meland/Radøy Nordhordland taxi 29 6 Bømlo Bustadløyve 4 2 Bremnes Taxi 6 3 Eidfjord Bustadløyve 2 Etne Bustadløyve 4 3 Fedje Bustadløyve 1 1 Fitjar Fitjar Taxi/bustadløyve 2 1 Fusa Fusa Taxisentral 6 Granvin Indre Hardanger Taxisentral/ Bustadløyve 1 2 Jondal Bustadløyve 2 1 Kvam Indre Hardander Taxisentral/bustadløyve, Ålvik 1 1 Norheimsund og Øystese Taxi 7 Ytre Hardanger Taxisentral 3 2 Kvinnherad Bustadløyve 3 2 Kvinnherad Taxi 7 2 Masfjorden Masfjorden Taxisentral 4 1 Odda Bustadløyve 1 1 Odda Taxilag 8 Os Os Taxi 16 1 Osterøy Osterøy Taxi 6 11 Samnanger Bustadløyve 2 1 Stord Leirvik Taxi 9 Stord Taxi 8 Sveio Sveio Taxi 5 7 Tysnes Tysnes Taxilag 3 2 Ullensvang Bustadløyve 2 1 Nå Taxi 3 Ulvik Indre Hardanger Taxisentral/bustadløyve 1 1 Vaksdal/Modalen Dale Taxiformidling 5 1 Voss Voss Taxi 13 2 Øygarden Øygarden Taxi/bustadløyve 4 1 Sum Tabell 5: Løyveoversikt for Hordaland utanom Bergen køyreområde per

49 MILJØBILAR Det er ingen elektriske bilar som går som drosje i distrikta. Utskrift frå kontor for kjøretøygodkjenning og registrering hos Statens vegvesen viser at det i kommunane utanfor Bergen køyreområde var registrert 226 drosjer (vi manglar altså registreringsdata på fem drosjer). Av dei drosjene vi har registreringsdata på var ein dieselhybrid og åtte bensinhybridar. I alt gir det ein miljøbildel på berre 4 %. Hovudsakleg nyttar distriktsdrosjane dieselbilar. Av 214 dieselbilar er 63 registrert første gang etter 1. september 2015 (etter at Euro 6- standarden trådde i kraft). Dette svarer til 29 % av dieseldrosjane i distrikta. DRIFT OG OMSETNAD I sum er det for drosjene utanom Bergen køyreområde rapportert inn 13 millionar køyrte km fordelt på oppdrag, med ei samla innkøyring på 223 millionar kroner (eks. mva.). Distrikta i Hordaland er underlagt maksimalprisforskrifta, derfor er det ingen priskonkurranse. Det er likevel ein del variasjon i pris etter køyrelengde i distrikta. Dette skuldast truleg offentlege transportoppdrag som utgjer hovuddelen av inntekta for distriktsdrosjene, der pasientkøyring for helseføretaka, skulekøyring og arbeidskøyring av personar med varig tilrettelagd arbeid utgjer den største delen av offentlege transportoppdraga. I tillegg kjem TT-køyring og transport til og frå behandlande lege/fysioterapi. Mange plassar ser ein at bestilling frå private og praiing utgjer langt mindre enn 10 % av omsetnaden. Figur 3 viser fordeling av km køyrt og brutto innkøyring for ordinære løyve utanfor Bergen køyreområde. Kvar prikk viser eitt løyve. Vi har brukt statistiske metodar for å rekne ut kva som er å rekne som «normal» aktivitet og kva som ligg utanfor denne normalen. Løyve som ligg innanfor normalen på begge dei to variablane er markert med blått, løyve som ligg inntil 1,5 gongar standardavviket (gjennomsnittleg avvik frå gjennomsnittet) på ein eller begge variablar er markert med gult, og løyve som ligg meir enn 1,5 gongar standardavviket på ein eller begge variablar er markert med mørkeraudt. Dei mørkeraude observasjonane er å rekne som ekstremverdiar og er ikkje rekna med når vi i tabellen under har rekna gjennomsnittet og normalvariasjonen for kvar variabel. Eit gjennomsnitt som er rekna ut etter fjerning av ekstremverdiar er kalla «robust gjennomsnitt» Køyrte kilometer (1000) Innanfor normalvariasjon Utanfor normalvariasjon Ekstremverdiar Figur 3: Omsetnad og køyrelengder for ordinære løyve utanfor Bergen køyreområde. Figuren viser ordinære løyve i Hordaland utanom Bergen køyreområde fordelt etter to variablar: km køyrt (horisontal akse) og brutto innkøyrt (vertikal akse). Aksane er inndelt etter grenseverdiane på desse to variablane, og løyva er markert med ulik farge alt etter kvar dei plasserer seg i høve til desse grenseverdiane. Løyve som har ekstremverdiar på ein eller begge variablar er markert med raudt. Løyve som er å rekne som utanfor normalvariasjon på ein eller begge variablar er markert med gult. Løyve som er å rekne innanfor normalvariasjon på begge variablane er markert med lys blå

50 Variabel Løyve Sum Nedre normalintervall Robust gjennomsitt Øvre normalintervall Tal løyve innanfor normal Tal løyve utanfor normal Køyrte km Ordinær * Reserve * Brutto kr innkøyrt Ordinær Reserve Tal køyreoppdrag Ordinær Reserve * Timar i drift Ordinær Reserve Timar opptatt Ordinær Reserve Timar ledig Ordinær Reserve Innkøyrt kr per km Ordinær Reserve Innkøyrt per oppdrag Ordinær Reserve Innkøyrt kr per driftstime Ordinær Reserve Innkøyrt per time opptatt Ordinær Reserve Km per oppdrag Ordinær Reserve Km per driftstime Ordinær Reserve Km per time opptatt Ordinær Reserve Prosent opptatt Ordinær Reserve Minutt opptatt per oppdrag Ordinær Tabell 6: Nøkkeltal for løyver utanfor Bergen køyreområde Reserve Tabellen viser sum, gjennomsnitt, grenseverdiar for normalvariasjon, tal løyve innanfor normal og tal løyve utanfor normal, for både rapporterte og standardiserte (utleda) data frå løyvehavarane. Prosent opptatt er timar opptatt i prosent av timar i drift. * Sum av alle observasjonar, inkludert ekstremverdiar. Sum av all rapportert brutto innkøyrt + berekna data for løyve som berre har rapportert på km køyrt. Berekninga er da gjort med utgangspunkt i tal rapporterte km for løyva multiplisert med gjennomsnittleg innkøyrt per km. I alt er det kr som har blitt lagt til summen for ordinære løyve og som har blitt lagt til summen for reserveløyve. Sum av alle rapporterte køyreoppdrag + berekna data for løyve som ikkje har rapportert på tal køyreoppdrag men har rapportert på km køyrt. Berekninga er da gjort med utgangspunkt i tal rapporterte km for løyvet dividert med gjennomsnittleg tal km per oppdrag. I alt er det oppdrag som har blitt lagt til summen for tal køyreoppdrag. Summen er berekna med utgangspunkt i gjennomsnittet multiplisert med tal løyve. Sum timar opptatt + sum timar ledig vil derfor ikkje vere lik sum timar i drift. Tabell 6 viser det robuste gjennomsnittet for ei rekkje av dei rapporterte (og dei utleda) dataa frå sentralane og løyvehavarane. Gjennomsnittet for køyrte kilometer er da gjennomsnittet av dei løyva som har køyrt mellom og kilometer (jamfør horisontal akse i figur 3), og gjennomsnittet for brutto kr innkøyrt er gjennomsnittet av dei løyva som har køyrt inn mellom og kr (jamfør vertikal akse i figur 3)

51 Svært høge og svært låge verdiar er altså ikkje rekna med når vi har rekna ut gjennomsnitta. Dette gjeld alle variablane i tabell 6. I snitt køyrte eit ordinært løyve km i 2016 fordelt på oppdrag og timar i drift, og køyrte inn kr, mens eit reserveløyve køyrte i snitt km fordelt på oppdrag og timar i drift, med ei innkøyring på kr. Dette blir høvesvis 16 og 18 kroner i snitt per kilometer køyrt eller i underkant av 900 kr per time opptatt. Både ordinære og reservedrosjer køyrte 28 km per oppdrag, og brukte i snitt rundt ein halvtime på kvart oppdrag. Variasjonen i omsetnad per km synast ikkje så stor. Normalvariasjonen spring mellom 14 og 19 kr for ordinære løyve og 13 og 23 kr for reserveløyve. Det gir +/- 15 % av gjennomsnittet for ordinære løyve og +/- 28 % for reserveløyve. Variasjonen i km per oppdrag, km per driftstime og km per time opptatt, er derimot større: Normalvariasjonen i km per driftstime er mellom 12 og 22 km for ordinære løyve, som gir +/- 29 % av gjennomsnittet; det same prosentavviket finn vi for km per time opptatt, mens variasjonen i km per oppdrag for ordinære løyve, som er mellom 15 og 41 km, er ein variasjon på heile +/- 46 % av gjennomsnittet. Når omsetnaden skalerast opp til innkøyring per oppdrag, per driftstime eller per time opptatt, blir variasjonen i omsetnaden dermed større: Normalvariasjonen i innkøyrt per oppdrag er på +/- 48 % rundt gjennomsnittet på 460 kr for ordinære løyve; normalvariasjonen i innkøyrt per driftstime er på +/- 30 % rundt gjennomsnittet på 270 kr; og normalvariasjonen i innkøyrt per time opptatt er på +/- 25 % rundt gjennomsnittet på 870 kr. For ordinære løyve er det i samla omsetnad ein normalvariasjon på +/- 23 % rundt gjennomsnittet, og for reserveløyve heile +/- 46 %

52 Bergen køyreområde LØYVESITUASJONEN Ved utgangen av året var det 540 ordinære drosjeløyve og 165 reserveløyve i Bergen køyreområde. Det var 3 ordinære drosjeløyve som var ledige. I tillegg var det 1 ordinært drosjeløyve tildelt til ny løyvehavar i desember 2016, som ved årsskiftet ikkje var sett i drift. Per var løyveporteføljen i sentralane i Bergen køyreområde slik: Sentral Ordinære løyve Reserveløyve Totalt A-TAXI BERGEN TAXI BERGEN AIRPORT TAXI* CHRISTIANIA TAXI BERGEN NORGESTAXI BERGEN TAXI SUM Tabell 7: Løyveoversikt for Bergen køyreområde per * Tidlegare Bryggen Taxi MILJØBILAR Utskrift frå kontor for kjøretøygodkjenning og registrering hos Statens vegvesen viser at det i kommunane i Bergen køyreområde var registrert 524 ordinære drosjer og 103 reservedrosjer per Det er 16 færre ordinære drosjer og 62 færre reservedrosjer enn det er løyve på. Ein god del av drosjene i Bergen køyreområde er da anten registrert utanfor fylket, om dei t.d. skulle vere kjøpt frå eller inngått leasingavtalar med forhandlarar utanfor fylket, eller ikkje registrert som drosjer, som ser ut til å gjelde ein del av reserveløyva. Dersom det er systematisk manglande registrering i fylket av eit bestemt merke eller modell, vil det påverke statistikken. Av dei drosjene vi har registreringsdata på, var to elektriske, to dieselhybridar og 222 bensinhybridar. I alt ein miljøbildel på mellom 32 og 36 % av dei i alt 705 drosjene. 36 % er av dei 627 vi har registreringsdata på, men vi har grunn til å tro at det er få av dei i alt 78 manglande registreringane som gjeld hybridog el-bilar, mellom anna fordi det er Jæger som er den dominerande leverandøren (og verkstaden) av hybridbilar i Bergen, og dei kjenner til svært få Toyota drosjer som ikkje er selt via dei. Det er heller ingen mangel på Toyotaar i registreringsstatistikken på reservedrosjer. Derfor vil det reelle talet miljøbilar truleg vere nærare 32 % enn 36 %. Av dei 380 dieseldrosjane registrert i Bergen køyreområde per var 102 registrert første gang etter 1. september Dette gir ein antatt Euro 6-del på mellom 22 og 27 % av dieseldrosjane. Dersom dei manglande registreringane gjeld eldre drosjer (t.d. brukte drosjer selt utanfor Hordaland), vil den reelle Euro 6-delen vere nærare 22 enn 27 %. Nokre av bilane registrert etter kan òg ha vore av Euro 5-standard. Som nemnt var det i hordalandskommunane utanfor Bergen køyreområde registrert 224 drosjer. Av desse var ein dieselhybrid og åtte bensinhybridar. For fylket samla gir det ein miljøbildel på minimum 25 % (ikkje medrekna Euro 6-bilar). DRIFT OG OMSETNAD I sum er det for drosjene i Bergen køyreområde berekna 44,5 millionar køyrte kilometer fordelt på 2,4 millionar oppdrag, med ei samla innkøyring på 727 millionar kroner (eks. mva.). Saman med køyringa utanfor Bergen køyreområde blir det til ein samla drosjemarknad i fylket på rett oppunder ein milliard kroner. Det gjer at drosjane i Hordaland omset ein av ni kroner brukt på drosje i landet (Bergen køyreområde omset ein av elleve kroner)

53 Korleis omsetninga for ordinære løyve i Bergen køyreområde er fordelt etter køyrte kilometer, er vist i figur 4. Som for drosjene utanfor Bergen køyreområde, viser kvar prikk eitt løyve. Vi har brukt dei same statistiske metodane for å rekne ut kva som er å rekne som «normal» aktivitet og kva som ligg utanfor denne normalen. Løyve som ligg innanfor normalen på begge dei to variablane er markert med blått, løyve som ligg inntil 1,5 gongar standardavviket (gjennomsnittleg avvik frå gjennomsnittet) på ein eller begge variablar er markert med gult, og løyve som ligg meir enn 1,5 gongar standardavviket på ein eller begge variablar er markert med mørkeraudt. Dei mørkeraude observasjonane er å rekne som ekstremverdiar og er ikkje rekna med når vi i tabellen under har rekna gjennomsnittet og normalvariasjonen for kvar variabel. Gjennomsnittet etter fjerning av ekstremverdiar er kalla «robust gjennomsnitt». Vi ser at dei ordinære drosjeløyva i Bergen køyreområde normalt køyrte mellom og km i 2016, og at dei normalt hadde ei omsetnad mellom og kroner. For kvar køyrte km., køyrte dei normalt inn mellom 14 og 17 kroner. Løyva som hadde høgare inntening enn dette per køyrte kilometer, er for det meste storbilløyve. Tabell 7 viser det robuste gjennomsnittet for ei rekkje av dei rapporterte (og dei utleda) dataa frå sentralane og løyvehavarane. I snitt køyrte eit ordinært løyve km i 2016 fordelt på oppdrag, og køyrte inn kr, mens eit reserveløyve køyrte i snitt km fordelt på oppdrag, med ei innkøyring på kr. Dette blir høvesvis 16 og 17 kroner i snitt per kilometer køyrt eller i overkant av 300 kr per oppdrag. Både ordinære og reservedrosjer køyrte 19 km per oppdrag, og køyrte inn 29 kr per km med passasjer. Det er liten forskjell på ordinære- og reserveløyve. Vi ser at det er mindre variasjon i køyrelengder og omsetnad på reserveløyva enn på dei ordinære løyva. Anten er det dårleg økonomi og/eller lite drift i dei ordinære løyva utanom dei tidspunkt der reserveløyva òg er tillate brukt, eller blir reserveløyva brukt meir enn dei skal Køyrte kilometer (1000) Innanfor normalvariasjon Utanfor normalvariasjon Ekstremverdiar Figur 4: Omsetnad og køyrelengder for ordinære løyve i Bergen køyreområde Figuren viser ordinære løyve i Bergen køyreområde fordelt etter to variablar: km køyrt i alt (horisontal akse) og brutto innkøyrt (vertikal akse). Aksane er inndelt etter grenseverdiane på desse to variablane, og løyva er markert med ulik farge alt etter kvar dei plasserer seg i høve til desse grenseverdiane. Løyve som har ekstremverdiar på ein eller begge variablar er markert med raudt. Løyve som er å rekne som utanfor normalvariasjon på ein eller begge variablar er markert med gult. Løyve som er å rekne innanfor normalvariasjon på begge variablane er markert med lys blå. Figuren inkluderer alle innrapporterte ordinære løyve (inkludert storbilløyve). Vi manglar rapportering for Christiania Taxi

54 Variabel Løyve Sum* Nedre normalintervall Robust gjennomsitt Øvre normalintervall Tal løyve innanfor normal Tal løyve utanfor normal Køyrte km i alt Ordinær * Reserve * Køyrte km med passasjer Ordinær * Reserve * Brutto kr innkøyrt Ordinær * Reserve * Tal køyreoppdrag Ordinær * Reserve * Innkøyrt kr per km i alt Ordinær Reserve Innkøyrt per km med pass Ordinær Reserve Innkøyrt per oppdrag Ordinær Reserve Km i alt per oppdrag Ordinær Reserve Km med pass per oppdrag Ordinær Reserve Prosent opptatt Ordinær Reserve Tabell 7: Nøkkeltal for løyver i Bergen køyreområde Tabellen viser sum, gjennomsnitt, grenseverdiar for normalvariasjon, tal løyve innanfor normal og tal løyve utanfor normal, for både rapporterte og standardiserte (utleda) data frå løyvehavarane. Prosent opptatt er køyrte km med passasjer i prosent av køyrte km i alt. * Sum av alle observasjonar, inkludert ekstremverdiar. Summane inkluderer berekna data for Christiania Taxi, der vi har multiplisert tal løyver med dei robuste gjennomsnitta. For å få berre rapporterte data treng ein å trekkje frå 38 x robust gjennomsnitt for ordinære løyve og 11 x robust gjennomsnitt for reserveløyve. Variasjonen i omsetnad per km er mindre enn for drosjene i distrikta. Normalvariasjonen for bergensdrosjene spring mellom 14 og 17 kr for ordinære løyve og 15 og 18 kr for reserveløyve. Det gir +/- 10 % av gjennomsnittet for ordinære løyve og +/- 9 % for reserveløyve. Variasjonen i km per oppdrag og km med passasjer per oppdrag er ikkje mykje større, med rundt +/- 15 %. Når omsetnaden skalerast opp til innkøyring per oppdrag blir variasjonen i omsetnaden heller ikkje særleg større: Normalvariasjonen i innkøyrt per oppdrag er på +/- 12 % rundt gjennomsnittet på 300 kr for ordinære løyve og +/- 13 % rundt gjennomsnittet på 310 kr for reserveløyve. For ordinære løyve er det likevel i samla omsetnad ein normalvariasjon som er større enn for distrikta, på +/- 36 % rundt gjennomsnittet på , mens det for reserveløyva er mindre variasjon enn for distrikta, med +/- 25 % rundt gjennomsnittet på

55 Løyveutnytting BT, NT, BT, NT, BT & NT BT & NT BT & NT BT, NT, BT, NT, BT, NT, BrT, AT & BAT, AT & BrT & AT BrT & AT BrT & CT CT CT Man-fre rush Man-fre elles Laur-søn Opptattdel Man-fre rush Man-fre elles Laur-søn Utnytting x opptatt Man-fre rush Man-fre elles Laur-søn Tabell 8: Indikatorar for etterspørsel etter drosjetenester i Bergen køyreområde Utrekningane er gjort på grunnlag av data frå drosjeselskapa for disponering av løyva fordelt på Opptatt», «Ledig» og «Ikkje i drift» kvar heile time i døgnet i vekene i 2008 til BT = Bergen Taxi, NT = Norgestaxi, BrT = Bryggen Taxi, BAT = Bergen Airport Taxi, AT = A-Taxi, CT = Christiania Taxi. Taxi 1 har ikkje levert data. Bryggen Taxi har ikkje levert data før 2012, sentralen skifta til Bergen Airport Taxi i A-Taxi var nytt selskap hausten 2011, men har ikkje levert data i Christiania Taxi var nytt selskap våren tala er estimert på annan måte, og ikkje vist her (sjå i tidlegare rapportar for desse tala) tala for Bergen Taxi og Norgestaxi gjeld vekene Talet registreringstidspunkt per bil per referanseperiode: Man-fre rush (7:00 t.o.m. 9:00, 15:00 t.o.m. 17:00) = 150 Man-fre elles = 450 Laur-søn = 240 Tabell 8 viser indikatorar for etterspørsel etter drosjetenester. Indikatorane er: Løyveutnytting: Del av den totalt oppgjevne disponible drosjebilparken som er registrert av sentralane med status «opptatt» eller «ledig». Dette gir oss mål på kor stor del av den disponible bilparken som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er «på vegen» og er i eller klar for oppdrag. Opptattdel: Del av bilane som er i eller klar for oppdrag som er i oppdrag. («Opptatt» som del av «Opptatt» + «Ledig»). Dette gir oss mål på kor stor del av dei bilane som er «på vegen» (opptatt eller klar for oppdrag) som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er i oppdrag. Utnytting x opptatt: (Løyveeffektivitet) Løyveutnytting multiplisert med opptattprosent (kan òg bli målt som «opptatt» i prosent av den totalt oppgjevne disponible drosjebilparken). Dette målet gir oss kor stor del av den disponible bilparken som i gjennomsnitt for registreringstidspunkta i den aktuelle perioden er registrert som opptatt. Det er i berekningane ikkje gjort forskjell på reserveløyve og hovudløyve. Reserveløyve er per definisjon løyve med låg løyveutnytting, sidan det berre er høve til å nytte dei på bestemte tider i veka. I Bergen køyreområde har talet på turar per halvår gått jamt ned sidan våren 2011 og fram til 2015, som er siste året vi hadde halvtårsdata for (sjå Aud-rapport nr : «Utvikling i drosjetenester i Bergen køyreområde »). I 2011 blei dagens maksimale løyvetal på 750 løyve realisert. Utviklinga i køyreområdet er eintydig negativ når det gjeld etterspurnad i høve til talet på drosjeløyve, til trass for at folketalet auka og den generelle aktiviteten i Bergensregionen har vore i sterk vekst dei siste åra. Drosjenæringa sjølv har auka innsatsen når det gjeld tilgjengelegheit av drosjebilar. Utnyttingsgraden, dvs. kor stor del av drosjebilparken som ein gjennomsnittleg time i referansevekene var ute og prøvde å få oppdrag, var høgast i 2015, sjå tabell 8. Utnyttingsgraden har aldri vore høgare enn den var i 2015 og på visse tider av døgnet låg den oppunder 90 % av drosjebilparken. I 2016 har løyveutnyttinga gått litt ned i rushet og i helgene, og ein del ned på kvardagane utanom rushtida. Opptattprosenten (kor stor del av dei drosjene som var i drift 16 55

56 og som var registrert i oppdrag) har gått ein del ned i rushtida og i helgene, samanlikna med 2015, mens den har gått litt opp på kvardagane utanom rushtida (tre prosentpoeng færre bilar utanom rushtida har gitt eitt prosentpoeng høgare opptattdel). Vi har ikkje hatt gode økonomital på løyva før 2016, men den reduserte verdien for kombinasjonen løyveutnytting x opptattdel (løyveeffektiviteten) for alle tidspunkt samanlikna med 2015, tyder på at løyveøkonomien var betre i 2015 enn den var i LØYVETALET I FORHOLD TIL MARKNADSSITUASJONEN For å få fram variasjonen i løyveutnyttinga kan vi òg vise den time for time gjennom referanseperioden (figur 5). I denne figuren har vi trekt frå talet reserveløyve på dei tidspunkta der desse ikkje skal vere i drift. For sentralar utan eigen køyreplan gjeld dette måndag til fredag kl. 10:00 til 12:00, måndag til torsdag kl. 18:00 til 05:00, torsdag kl. 18:00 til fredag kl. 05:00, laurdag kl. 06:00 til 17:00, og sundag kl. 06:00 til måndag kl. 05:00. Den einaste sentralen med eigen køyreplan er Bergen Taxi. Her kan om lag halvparten av reserveløyva vere i drift mellom kl. 10 og 12 på kvardagane. Frå drosjesentralane utanom Taxi 1 har vi fått status kvar heile time. Fordi turar må kunne gjerast ferdig, har vi rekna starttidspunkta for når reserveløyva må stå inne som tidspunkt der desse likevel kan vere i bruk, mens vi har rekna det som lite sannsynleg at reservedrosjene blir satt i drift same sekund som drifta kan takast opp att, og derfor rekna sluttidspunktet for innetidene som tidspunkt der reserveløyva ikkje er i bruk. Figur 5 kan nyttast til å trekkje slutningar om datakvaliteten: Mønsteret med jamn variasjon frå dag til dag, veke til veke dei første tre vekene, og så går trafikken litt ned i veke 25 og litt til ned i veke 26, er venta. Vi har med andre ord fått innrapportert data som er konsistente med kva vi venter oss. Vi kan òg nytte figur 5 til å trekkje visse slutningar om ulovlig bruk av reserveløyva. Nokre tidspunkt (kl. 11 og 12 alle vekedagar utanom under Festspela) har svært høg løyveutnytting, og sju tidspunkt har over 100 %. Dette gjaldt torsdag i veke 23 kl. 11, måndag i veke 24 kl. 11, tysdag og onsdag i veke 24 kl. 11 og 12, og torsdag i veke 24 kl. 11. På desse tidspunkta var det fleire bilar i drift enn tillaten etter dei maksimale køyretidene for reserveløyva, noko som betyr at det definitivt var reserveløyve i drift på tidspunkt der dei ikkje skulle vere i drift. Kor vidt desse bilane faktisk var i drift veit vi ikkje. Det kan vere bilane står parkert og sjåføren har pause, utan at taksameteret er avlogga. Dersom avlogging betyr at sjåførane må ta to separate oppgjør for dagen, når bilane berre skal stå i ro i to timar, kan det vere grunn til at løyveutnyttinga blir høg. Ein kontroll av dette er å sjå på opptattprosenten: Dersom det er fleire bilar pålogga enn det faktisk er i drift, skal opptattprosenten på desse tidspunkta vere uvanleg låg. Det er ikkje tilfellet: I figur 6 viser vi opptattprosenten time-for-time i referansevekene. Gjennomsnittleg opptattprosent for klokka 9 og 13 (tidspunkt der reserveløyva kunne vere i drift) desse fem dagane var 46 %. Gjennomsnittleg opptattprosent kl. 11 og 12 (tidspunkt der reserveløyva ikkje skulle vere i drift) desse dagane var 41 %. Differansen er ikkje stor nok til at vi kan avvise at det var reell drift i mange av reserveløyva på desse tidspunkta. Vi ser òg det same mønsteret gjenta seg lenger ut i referanseperioden, men her går den generelle løyveutnyttinga ned, og spissane kl. 11 og 12 når ikkje lenger like høgt. Desse spissane avviker likevel så mykje frå dei tidspunkta der reserveløyva er tillaten brukt, at ein kan slå fast at det var langt fleire drosjer logga på drift enn det skulle vere. Truleg er dei også i reell drift: Inneståingstid mellom kl på kvardagar skapar vanskar med å bemanne reserveløyva med delte skift. Mange løyvehavarar har av praktiske og økonomiske årsaker innarbeidd ei driftsform med veksling mellom reserveløyve og ordinære løyve. Det vil seie at reserveløyve delar av døgeret går som ordinær drosje i staden for den ordinære drosjen, og inneståingstida kan innskrenke den einskilde løyvehavar sitt handlingsrom. Det er òg periodar med svært låg løyveutnytting. Dette gjeld spesielt om natta. Klokka 3 og 4 måndag og tysdag i veke 22 var løyveutnyttinga heilt nede i 13 %, og måndag og tysdag i veke 23 var den nede i 14 % kl. 3. Dette var under Festspela, og reserveløyve kunne vere i bruk heile døgeret. For at det skal vere nok bilar til å ta unna toppane, må ein òg akseptere periodar med låg løyveutnytting. Løyveutnyttinga blir derfor lågare i helgane og i vekedagane utanom rushtida for å kunne ta unna rushtrafikken. Det blir dermed toppverdiane som gir best uttrykk for om løyveutnyttinga er optimal eller ikkje. Det mest optimale ville vore om alle køyretøy minus dei som må vere til service eller reparasjon er tilgjengelege i rushtida. Det er dei ikkje. Den høgaste løyveutnyttinga på tidspunkt der alle drosjene kunne vere i bruk var onsdag kl. 14 i veke 23 og tysdag kl. 13 i veke 24 (87,8 prosent begge dagar). Framleis var det 12,2 prosent 17 56

57 mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag Prosent løyveutnytting av bilane som ikkje var tilgjengelege for oppdrag. Om vi kan anta at Taxi 1 (som ikkje har levert desse dataa) sine bilar er likt fordelt med resten av bilparken på dette tidspunktet, svarar dette til minimum 86 bilar som stod parkert sjølv på topp-tidspunktet. Om vi tar godt i og tar høgde for ti verkedagar til servicar/verkstadsbesøk eller bytte av bil per løyve per år, ville det på dette tidspunktet vore 30 bilar på verkstad eller i omregistrering. Da står det att 56 bilar som kunne vore i bruk, av i alt 705. Det kan vere behov for noko fleksibilitet over ti verkedagar per løyve per år. Om ein aksepterer at bilar/løyve står ubrukt i forbindelse med ferie og sjukdom hos sjåførane, vil det truleg ikkje vere rom til å redusere løyvetalet, og det vil ikkje vere mogleg å auke løyveutnyttinga vesentleg meir enn det nivået vi ser i dag. Det er òg mogleg at løyvehavarane ikkje let seg presse til å ta inn vikarar i feriar og under sjukdom, og at ein reduksjon i tal løyve berre ville medført færre bilar i drift og høgare opptattgrad. Figur 5 og 6 viser likevel at det kan vere grunnlag for å redusere løyvetalet noko. Sjølv i dei travle Festspel-, Nattjazz- og Bergenfest-vekene, var det få tidspunkt med over 80 % opptatt, men ganske mange tidspunkt med i underkant av 70 % opptatt Veke 22 Veke 23 Veke 24 Veke 25 Veke 26 Total løyveutnyttingsgrad Snitt for rush Snitt for vekedagar u/rush Snitt for laur-søn Figur 5: Løyveutnyttinga til Bergen Taxi, Norgestaxi, Bergen Airport Taxi, A-Taxi og Christiania Taxi kvar heile time frå måndag 30. mai kl. 00:00 til søndag 3. juli kl. 23:00, 2016 Taxi 1 har ikkje levert data. Løyveutnyttinga er her berekna etter tildelte løyve, det vil seie tal bilar i eller tilgjengeleg for oppdrag i prosent av tilgjengelege løyve for det aktuelle måletidspunktet. Her er det skilt mellom ordinære løyve og reserveløyve. Faktisk tal tilgjengelege drosjar er ikkje rekna inn. Figuren har dermed eit litt anna berekningsgrunnlag enn tabell 8, men avvika er ikkje store. Gjennomsnittsverdiane vist i tabell 8 er vist med dei svarte, gule og grå linjene i figur 5. Tidspunkta der reserveløyve kan bli brukt er: Måndag torsdag: 05:00 10:00 og 12:00 18:00 Fredag: 05:00 10:00 og 12:00 til laurdag 06:00 Laurdag: 00:00 til 06:00 og 17:00 sundag 06:00 Sundag: 00:00 06:00 Prosentverdiane vil ikkje vere heilt nøyaktige i tidspunkta der reserveløyva går frå å kunne brukast til å ikkje kunne brukast, fordi ei drosje med reserveløyve som har påbegynt ein tur før skiftet må gjere turen ferdig før ho loggar av

58 mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag mandag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag Prosent opptatt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Veke 22 Veke 23 Veke 24 Veke 25 Veke 26 Opptattdel Snitt for rush Snitt for vekedagar u/rush Snitt for laur-søn Figur 6: Opptattprosenten til Bergen Taxi, Norgestaxi, Bergen Airport Taxi, A-Taxi og Christiania Taxi kvar heile time frå måndag 30. mai kl. 00:00 til søndag 3. juli kl. 23:00, Taxi 1 har ikkje levert data

59 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 59

60 SAMFERDSELSAVDELINGA - Skyss Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Vigdis Robak Bjørgo Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 108/ Fylkesutvalet Trafikkplan båt Hordaland Samandrag Trafikkplan båt skal med bakgrunn i mål og strategiske føringar i Kollektivstrategi for Hordaland og vedtekne regionale planar legge grunnlag for komande nye transportanbod for båt. Hordaland fylkeskommune ved Skyss har kontraktar for totalt ni båtsamband i fylket. Båtsambanda har ulik funksjon. Reisetal frå 2016 viser totalt 1,113 millionar passasjerar med båt. Dette utgjer omlag to prosent av det samla passasjertalet for kollektivtrafikken for buss, bybane og båt. Askøybåten og Nordhordlandsbåten står saman for i overkant av halvparten av dei reisande med båt i Folketalsutvikling og forventa trafikkvekst gir potensiale for fleire reisande på desse sambanda. Fylkesrådmannen viser og til initiativ frå Bergen kommune og Askøy kommune om utgreiingar av moglege nye båtsamband og «bybane på sjøen», der fylkeskommunen bidreg gjennom dialog og faglege input i prosessane. Brutto kostnadar knytt til drift av båt er totalt omlag 166 mill. kr, og utgjer med det ca. sju prosent av dei totale bruttokostnadane til kollektivdrift. Kapital- og driftskostnader for båttrafikk er generelt dyrare enn for buss. Tilskottsandelen totalt for alle båtkontraktane i fylket er på 72 prosent. Hordaland fylkeskommune subsidierer kvar påstigande båtpassasjer i snitt med kr 124 (gjeld kun bruttokontraktane), og samla varierer det frå 34 til 720 kr i snitt i dei ulike sambanda. I tråd med vedteken Kollektivstrategi for Hordaland skal ein nytte ressursane der det er flest reisande, for å få mest mogleg kollektivreiser for pengane. Samstundes skal ein dekke mobilitetsbehov i heile fylket. Båttilbodet skal utviklast som ein integrert del av kollektivtilbodet, der båten har sine særlege fortrinn. Båtruter har lange tradisjonar i Hordaland, og utgjer ein viktig del av transportnettet mange stader i fylket. Samstundes står båtsamband for vesentlege kostnader, klimapåverknad og lokale utslepp. Vurderingar av framtidig tilbod med båt krev eit kritisk blikk på reisebehov, økonomi, miljø og samfunnsnytte. Fylkeskommunen/Skyss må vere bevisste på kva som er vårt oppdrag og rolle. Potensialet for reduksjon av klimapåverknaden frå båttransporten skal vurderast i arbeid med nye anbod og i vurdering av eventuelle nye båtruter. Det er nyleg gjennomført ei eiga utgreiing for dei to bybåtsambanda, med bistand frå DNV GL, som omhandlar vurderingar kring ulike miljøløysingar og økonomisk konsekvensar. Askøysambandet peiker seg ut som ei båtrute med stort potensial framover, både når det gjeld marknadsgrunnlag og reduksjon i klimapåverknad gjennom elektrifisering med batteriløysing. Også Nordhordlandssambandet har potensial til å ta nye marknadsandelar, men i eit mindre omfang og i hovudsak knytt til rushtidsreiser. Med bakgrunn i lengda på sambandet og omsynet til ruteplanen eignar dette sambandet seg ikkje for batterielektrisk drift. På sikt vil ei løysing basert på hydrogen vere aktuelt, men per i dag er teknologien umogen, regelverket mangelfullt og kostnadane høge. Hordaland fylkeskommune Trafikktilbod - Skyss Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

61 Side 2/12 Auka kapasitet på dei to bybåtsambanda vil i seg sjølv gi vesentlege meirkostnadar, i tillegg til kostnadane knytt til miljøtiltaka. Fylkesrådmannen vil understreke at dersom det ikkje vert tilført friske midlar vil ei slik satsing måtte gi reduksjon i andre delar av kollektivtilbodet. Økonomi: Saka omhandlar ikkje endringar i vedteken budsjett. Klima: Knytt til nye båtanbod vil miljøtiltak på sikt redusere utslepp og klimapåverknad Folkehelse: Utsleppsreduksjon på båtsambanda vil ha positiv innverknad på folkehelsa Regional planstrategi: Kopling til Klimaplan for Hordaland, Regional Transportplan og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet stiller seg bak tilrådingane i Trafikkplan båt, som gir grunnlag og føringar for arbeid med nye anbodskonkurransar i åra framover. a) I utvikling av tilbodet med båt skal ein i tråd med vedteken Kollektivstrategi for Hordaland nytte ressursane der det er flest reisande. Samstundes skal ein dekke mobilitetsbehov i heile fylket. b) Båttilbodet skal utviklast som ein integrert del av kollektivtilbodet der båten har sine særlege fortrinn der båten er einaste reisealternativ, eller gir vesentleg raskare reiser. c) Potensiale for reduksjon av klimapåverknaden frå transporten skal vurderast i arbeid med nye anbod og i vurdering av eventuelle nye båtruter. d) Vurderingar av framtidig tilbod med båt krev eit kritisk blikk på reisebehov, økonomi, miljø og samfunnsnytte. Fylkeskommunen/Skyss må vere bevisste på kva som er vårt oppdrag og rolle. 2. Bybåtsambanda skal utviklast med omsyn til trafikkveksten i Bergensområdet og med bruk av fornybar energi der mogleg. a) Nytt anbod for sambandet Kleppestø-Strandkaien vert førebudd for heilelektrisk batteridrift. Utgangspunkt for vidare førebuingar er to-båtløysing som gir rom for inntil 3 avgangar per time kvar veg, og inntil 33 prosent høgare kapasitet enn dagens løysing. b) Nytt anbod for sambandet Knarvik-Frekhaug-Bergen vert førebudd med auka passasjerkapasitet, ved å stille krav om inntil 50 prosent meir kapasitet på fartøyet enn i dagens båtkontrakt. Hydrogendrift kan på sikt vere ei aktuell løysing, men teknologien er framleis umogen og kostnadsbilete er svært usikkert. Pågåande utviklingsprosjekt andre stader i landet vil gi erfaringar og resultat som grunnlag for nærare vurderingar. c) Fullfinansiering av meirkostnadane er ein føresetnad for innføring av miljøtiltak og kapasitetsauke på båtsambanda. d) Utvikling og finansiering av båtsambanda må sjåast i samanheng med behov og finansiering av busstilbodet. 4. Mindre båtruter med svært lågt passasjergrunnlag bør justerast etter trafikkgrunnlaget, og vurderast med omsyn til grunnlag for konkurranseutsetjing, eventuelt eigne driftsavtalar. 5. Båtruter som i all hovudsak rettar seg mot reiselivsmarknaden bør ikkje inngå i den offentleg finansierte kollektivtransporten. 61

62 Side 3/12 Rune Haugsdal fylkesrådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg 1 Trafikkplan båt Hordaland Fylkesrådmannen, Bakgrunn og formål Trafikkplan for båt (sjå vedlegg til saka) følgjer opp vedtaket i fylkestinget, sak 95/2015, om å utarbeide forslag til ein ny overordna strategi for kollektivtrafikken på sjøen. Trafikkplanen gir føringar for rutetilbodet på overordna nivå, og peikar på moglege miljøløysingar som kan medverke til å redusere lokale og globale utslepp frå båttrafikken. Føremålet med planen er å leggje grunnlag for arbeidet med å førebu komande nye transportanbod for båt. Inneverande kontraktar som går ut først gjeld sambanda Turistrute Hardanger (gjeld ut år 2019), Kleppestø- Strandkaien og Knarvik-Frekhaug-Bergen (gjeld ut år 2021 med opsjonsmoglegheit eitt pluss eitt år). Andre samband har kontraktsutløp i 2023, med mogleg opsjon i to pluss to år. Tidsperspektiva gjer at ein ikkje kan gi like konkrete tilrådingar for komande tilbod og miljøløysing for alle sambanda. Mellom anna vil utvikling på teknologisida og ny infrastruktur gjere det nødvendig med nye vurderingar tettare opp mot anbodsutlysing. Trafikkplanen har ikkje som føremål å peike ut nye moglege båtsamband. Planen gir derimot overordna rammer for tilbodsutviklinga på sjøen, basert på mål for kollektivtrafikken og omsynet til best bruk av kollektivmidlane. Utfordringane i vegnettet mellom Sotra og Bergen er grunnen til at ein i planen har vurdert om båt kan vere eit supplement for å avlaste trafikken på fv 555. Fylkesrådmannen bidreg og inn i arbeidet som pågår i Askøy kommune om «fjordbybane», samt Bergen kommune sine planar om å greie ut «bybane på sjøen» mellom bydelar og omkringliggjande kommunar. For bybåtsambanda Kleppestø-Strandkaien og Knarvik-Frekhaug-Bergen er det utarbeidd ei fagleg vurdering av aktuelle miljøvenlege driftsløysingar, med bistand frå DNV GL. Utgreiinga dannar grunnlag for konkrete anbefalingar for desse to sambanda, og er basert på tidlegare vedtak frå 2012 og 2013 om å prioritere miljøtiltak for Askøysambandet. I påvente av Askøy kommune sin reguleringsplan for Kleppestø er innføring av miljøsamband blitt noko skjøve på. Utgangspunktet for trafikkplanen er dagens samband og tilbod der fylkeskommunen ved Skyss kjøper transporttenester. Når det gjeld nye samband og båtruter i Bergensområdet er det gjort vurderingar i tråd med nyleg vedtatt Regional Transportplan og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet : «Behovet for nye båtruter i Bergensområdet skal bli vurdert. Dette skal skje med grunnlag i transportbehov, miljøeffekt og samfunnsnytte. Eventuelle nye stoppestader må bygge opp omkring vedtatt senterstruktur og senterutvikling.» Rammer for utvikling av båttilbodet Kollektivstrategi for Hordaland gir det faglege grunnlaget for prioritering av kollektivmidlane som fylkeskommunen rår over. Overordna mål er å gi eit mogleg kollektivtilbod til flest mogleg av innbyggjarane, 62

63 Side 4/12 det vil seie å styrke rutetilbodet og nytte kollektivressursane der det er mange reisande, eller der potensiale er stort. Samstundes skal ein dekke mobilitetsbehov i heile fylket. Klimaplan for Hordaland stør opp om kollektivstrategien og ambisjonane om å redusere utslepp og klimapåverknad. I handlingsprogram for 2016 vart det gjort vedtak om at det ved framtidige kollektivanbod skal stillast krav om bruk av fornybar energi der det er mogleg. Med avgrensa økonomisk handlingsrom er det særleg utfordrande å balansere mellom å utvikle tilbodet for fleire reisande og å redusere utslepp ved å prioritere miljøtiltak. Likeeins er det ei utfordring å både prioritere tilbodet der reisestraumane er størst og å sikre mobilitet i heile fylket. Med bakgrunn i vedtekne føringar for kollektivtransporten, vil utvikling av båttilbodet skje innanfor følgjande rammer: Der buss er eit alternativ til båt, vil bussen vere eit betre alternativ med omsyn til miljø og kostnader. Langruter for båt der buss gir eit reelt reisealternativ bør unngåast eller grunngjevast særleg. Der båttransport gir effektiv fjordkryssing vil båten ha eit klart fortrinn, og særleg der det kan gi positive synergiar i andre delar av kollektivnettet. Mindre båtruter med svært lågt passasjergrunnlag bør justerast etter trafikkgrunnlaget, og vurderast med omsyn til grunnlag for konkurranseutsetjing. Båtruter som i all hovudsak rettar seg mot reiselivsmarknaden ligg ikkje innanfor Skyss sitt oppdrag i å konkurranseutsetje transporttenester for kollektivtransport. Dagens båtsamband Hordaland fylkeskommune ved Skyss har per i dag kontraktar for totalt ni båtsamband i fylket. Sambanda inngår i seks kontraktar tre bruttokontraktar og tre nettokontraktar. Bruttokontraktar inneber at Skyss har ansvar for billettinntektene, medan det er operatør som har inntektsansvaret ved nettokontraktar. Sambanda fyller ulike reisebehov og har fleire funksjonar. Nokre av sambanda er avgjerande for å oppretthalde eit kollektivtilbod i område der det ikkje er alternative reisemåtar, medan andre samband er supplement til andre transportmiddel. Vidare er det samband som i hovudsak dekker skule- og arbeidsreisande, eller som har turistar og fritidsreisande som viktigaste kundegruppe. Under viser inneverande kontraktar, kontraktsperiode, type kontrakt og dagens operatør. Ny kortsiktig kontrakt for dei to bybåtsambanda startar opp for Askøysambandet frå og med og for Nordhordlandssambandet frå og med Kontrakten går fram til og med med opsjon +1+1 år. I løpet av denne kontraktsperioden er målsettinga å førebu nytt anbod med miljøløysing på Askøysambandet. Kontrakt båtsamband Kontraktsperiode Type kontrakt Operatør Kleppestø-Strandkaien Brutto Norled AS Knarvik-Frekhaug-Bergen Brutto Norled AS Rosendal Bergen og Netto L. Rødne & Reksteren Våge Os Sønner AS Turistrute Hardanger Netto Norled AS Sunnhordland-Austevoll- Bergen og Lokalbåt Austevoll Espevær-Eidesvik og Hellesøy-Hernar Brutto Norled AS Netto GulenSkyss AS Gjennomsnittsalderen på båtane er 9,5 år. Samla sett er det ei relativ ny og moderne flåte. Passasjerstatistikk 63

64 Side 5/12 Reiser med båt utgjorde i 2016 omlag to prosent av det samla passasjertalet på 56,4 millionar for buss, bybane og båt i Hordaland. Totalt antal påstigande med båt var omlag 1,1 millionar. Askøy- og Nordhordlandssambanda sto til saman for over halvparten av reisene, med om lag 600 tusen påstigande. Samband Passasjerar 2014 Passasjerar 2015 Passasjerar 2016 Endring frå 2015 Kleppestø Strandkaien % Knarvik Frekhaug Bergen % Reksteren Våge Os 1 n/a % Rosendal-Bergen % Turistrute Hardanger % Sunnhordland-Austevoll-Bergen % Lokalbåt Austevoll % Espevær-Eidesvik % Hellesøy-Lyngøy-Hernar % 1 Endringar i sambandet og datafangst gir usikre tal for 2014, 2 Endra anløp Bergen frå Nøstet til Strandkaien Nytt samband Statistikk for dei siste åra viser vekst på fleire av sambanda. Størst vekst i tal påstigande er på Askøysambandet, særleg knytt til nytt anløp Strandkaien frå Også Nordhordlandssambandet viser stor vekst, med 20 prosent kvart år sidan oppstart i 2014 til og med Sunnhordlandsruta og Rosendal- Bergen viser relativt stabile reisetal dei siste tre åra, medan dei mindre sambanda varierer noko frå år til år. Økonomi Samla bruttokostnad til kollektivdrift er i 2017 budsjettert til omlag 2,5 mrd. kroner. Driftskostnader for båt er budsjettert med totalt 166,3 mill. kr. Det utgjer omlag sju prosent av fylkeskommunen sine totale bruttokostnadane til kollektivdrift. Tabellen under viser fylkeskommunen sine brutto kostnader for alle båtkontraktane i fylket, frå budsjett Billettinntekter frå båtrutene med bruttokontrakt er i 2017 budsjettert med vel 48 mill. kroner. Kontraktar båt Kontraktsform Brutto driftskostnader Kleppestø-Strandkaien Brutto 21,4 mill. kr Knarvik-Frekhaug-Bergen Brutto 10,2 mill. kr Rosendal-Bergen og Reksteren Våge Os Netto 14,8 mill. kr Turistrute Hardanger Netto 5,9 mill. kr Sunnhordland og Lokalbåt Austevoll Brutto 91,4 mill. kr Espevær og Hernar Netto 14,9 mill. kr Kapital- og driftskostnader for båttrafikk er generelt dyrare enn for buss. Tilskottsandelen, det vil seie den prosentvise delen av dei totale driftskostnadane som vert finansiert av fylkeskommunen, vert og høgare for båttransporten. For båt er tilskottsandelen 73 prosent (gjeld bruttokontraktane) og for buss totalt i Hordaland 60 prosent. Kvar påstigande båtpassasjer kostar fylkeskommunen kr 124. Tilsvarande kostnad for buss totalt i Hordaland er kr 18. For båtsambanda med nettokontrakt er kostnaden mellom kr 230 og 720 per påstigande passasjer. Figuren under viser kostnader i kroner per passasjer og rutekilometer for båt og buss i Hordaland, basert på nøkkeltal frå 2016 (Årsrapport 2016 Kollektivstrategi for Hordaland). 64

65 Side 6/12 Tilstkott/rutekilomete Tilskott/påstigande Båt Hordaland Buss Hordaland Klimautslepp Båttransporten står i dag for 19 prosent av totale utslepp av klimagassar (CO 2 ) frå kollektivtransporten. Total utslepp CO 2 i 2016 var 128 tusen tonn, der båten utgjer nærare 24 tusen tonn. Type transport Tonn C Tonn C Tonn C Ferjer Snøgg- og lokalbåt Buss Ferjene står for den største del av utsleppa, men vil frå 2019 og 2020 bli vesentleg redusert som følgje av miljøsatsing og krav i alle nye anbod. Komande bussanbod i Bergensområdet vil med låg- og nullutsleppsløysingar gi ytterlegare reduksjon av miljøutslepp frå kollektivtransporten i fylket. Null- og lågutsleppsteknologi for båtrutene Trass ny og betra framdriftsteknologi og konstruksjonar vil båttransport vere energikrevjande. Framdriftsteknologi er ein kombinasjon av motortype og energiberarar. Av moglege miljøløysingar skiljer ein mellom null- og lågutsleppsteknologi: - Nullutsleppsteknologi er heilelektriske løysingar med garantert fornybar energi. Det omfattar både batteri og hydrogen som energilager. Elektrisitet frå fornybar energi gjev prosent lågare klimapåverknad i eit livssyklusperspektiv, lågare støy og ingen lokale utslepp. - Lågutsleppsteknologi er forbrenningsmotor med biodiesel, biogass eller hybride løysingar. Berekraftkriteria til biodrivstoff sikrar minst 50 prosent lågare klimapåverknad frå energiproduksjon og -bruk, og at råstoffet ikkje er dyrka på til dømes tidlegare regnskogsareal. Der vi køyrer langt og mykje er miljøutsleppa også høgast, og dertil og potensiale for utsleppsreduksjon størst. Tabellen under viser totalt årlege rutekilometer for kvar kontrakt. I tillegg viser tabellen lengda for kvar tur, frå kortaste til lengste strekning. Ut frå totalt utsegla distanse vil tiltak på sambanda Sunnhordland og Rosendal-Bergen, samt Kleppestø-Strandkaien og Knarvik-Frekhaug-Bergen kutte mest CO 2. Kontraktar båt Planlagt utsegla distanse Strekning/tur (km) per år (km) Kleppestø-Strandkaien Knarvik-Frekhaug-Bergen Rosendal-Bergen og Reksteren-Våge-Os Turistrute Hardanger Sunnhordland og Austevoll Espevær og Hernar Batteridrift 65

66 Side 7/12 Passasjerbåtar har teknologiske barrierar knytt til fart, strekning og liggetid som gjer at batteridrift ikkje er like eigna her som på ferje. Høg fart gir vesentleg høgare energiforbruk, og tunge batteri bidreg ytterlegare til høgt energibehov og -forbruk. Også forhold kring lading og ladetid verkar inn. Kort liggetid krev høg ladeeffekt og batterikapasitet, som igjen gir ytterlegare høg vekt og energiforbruk. Ut frå ovan nemnte moment, er hovudregelen at samband under 20 km kan vere relevante for elektrifisering. Av dagens båtruter er det fleire som ikkje lar seg elektrifisere med dagens batteri- og ladeteknologi på grunn av lengde og omsynet til ladetid. Hybride løysingar er i motsetnad til for ferjer mindre relevante for passasjerbåtar. To drivliner elektrisk og diesel fører til auka vekt og volum. På korte strekningar kan ein redusere lokale utslepp gjennom elektrisk drift, men utan at CO 2 utsleppa vert nemneverdrig redusert. Auka vekt grunna batteri kan derimot gjere at utsleppa aukar, ettersom energiforbruket vert høgare. Hydrogendrift Hydrogendrift for båt er ikkje kommersielt tilgjengeleg i dag. Det manglar regelverk for sikkerheit, standardiserte tekniske løysingar og tilhøyrande utvikla verdikjede. Skyss følgjer to pågåande utviklingsløp, som kan medverke til at hydrogendrift kan verte meir relevant: - Statens vegvesen planlegg utviklingskontrakt for hydrogenferje med driftsoppstart frå Utvikling av sikkerheitsregelverket for passasjerskip med hydrogendrift er ein del av dette arbeidet. - Sør-Trøndelag fylkeskommune har starta eit utviklingsprosjekt for nullutsleppshurtigbåt som skal vere grunnlaget for anbodskonkurransar med oppstart tidlegast Sør-Trøndelag legg opp til at fleire aktørar får utvikle ulike tekniske løysingar. Rekkevidda med hydrogendrift er høgare enn ved batteridrift og fylletida er som ved konvensjonell dieseldrift. Det gjer det mogleg å fylle hydrogen utan å endre liggjetider. Teknologien vil vere særleg interessant for lengre samband, og den raske teknologiske utviklinga krev at dette vert vurdert kontinuerleg. Produksjon av hydrogengass er energikrevjande og dyrt. Med dagens prisar vil det gi vesentleg høgare driftsutgifter enn med konvensjonell dieseldrift. Hydrogendrift inneber og store investeringar både i fartøy og på landsside, som samla sett gir store meirkostnadar. Biodiesel Det er mogleg å erstatte diesel med biodiesel i dagens passasjerbåtar. Dette krev ingen investeringar i fartøy eller på landside, eller andre tilpassingar på fartøyet. Biodiesel reduserer ikkje lokale utslepp som nitrogenoksid (NOx) og finstøv som til tider er ei utfordring særleg i Bergen. For å sikre minst 50 prosent reduksjon av klimagassar må ein setje krav til at biodrivstoff er berekraftssertifisert. Berekraftkriteria er utvikla gjennom EU sitt fornybar-direktiv og omsett til norsk liv i produktforskrifta 3. Miljødirektoratet har ansvar for utviklinga og implementeringa av sertifiseringsordninga inklusive berekningsmetodikk og rapporteringsrutinar. Prisen for berekraftssertifisert biodiesel ligg om lag 130 prosent høgare enn for fossil diesel. Denne vesentlege meirkostnaden er høgare for sjø- enn landtransport på grunn av gjeldande avgiftsregime. Tilgjengelegheit for slikt drivstoff er og ein faktor som vil påverka prisutviklinga. Askøy- og Nordhordlandssambandet DNV GL har på oppdrag av Skyss utarbeidd ein rapport om moglege null- og lågutsleppsløysingar for sambanda Kleppestø-Strandkaien og Knarvik-Frekhaug-Bergen (sjå Utgangspunkt for utgreiinga har vore tidlegare vedtak om miljøløysing med elektrisk drift på Askøysambandet. Vidare er det lagt til grunn forventa trafikkvekst på begge sambanda basert på folketalsprognosar og mål om nullvekst i privatbiltrafikken i byområda. Det er difor lagt inn premiss om auka 66

67 Side 8/12 kapasitet per time med 33 prosent på Askøy-sambandet. For Nordhordlandsbåten er det lagt til grunn 50 prosent auka passasjerkapasitet Gjennomgangen under er estimat frå DNV GL sin rapport, basert på ei rekkje føresetnader og berekningsmodellar. Tala må difor ikkje lesast som absolutte, men som indikatorar til førebuing av nytt anbod for sambanda. 67

68 Side 9/12 Kleppestø-Strandkaien Askøy-sambandet har i dag halvtimes tilbod frå morgon til sein ettermiddag på kvardagar og laurdag. Passasjertal viser høg etterspurnad i rush og relativt låg etterspurnad utanom rush og på laurdagar. Parallelt med båten går det i dag bussar ca. kvart kvarter i rush og størstedelen av dagen mellom Kleppestø og Bergen. Båten har eit klart fortrinn med kort og føreseieleg reisetid til Bergen sentrum. Bussen på si side dekker reisemål i Bergen vest, og gir gode reisemoglegheiter vidare i kollektivnettet. Utviklinga i etterspurnad er vanskeleg å spå, og vil avhenga av fleire usikre faktorar. Mellom anna vil kapasiteten på sambandet vere avgjerande for å halde på og tiltrekke seg nye reisande. Kapasitet heng både saman med storleik på fartøyet, overfartstid og frekvensen i tilbodet. Vidare veit vi at byutviklinga og den generelle veksten i kommunen vil auke transportbehovet mellom Askøy og Bergen, sjølv om prognosane er usikre. Fire alternative driftsopplegg med heilelektrisk drift er valt ut for nærare analysar av kostnadar og miljøeffekt. Alle alternativa føreset at det vert sett inn fleire båtar, og tek høgde for å oppretthalde kort reisetid, auka kapasitet og moglegheit for stive rutetider. Samanlikningsgrunnlaget er dagens kapasitet og rutetilbod. Alternativa A og B gir moglegheit til å auke talet på avgangar i rush med mellom 50 og 125 prosent i høve dagens tilbod, utan særleg negativ effekt på reisetida (1-2 min). Alternativ C og D gir høvesvis 50 og null prosent auka frekvens og 7-8 min lenger reisetid: Case Tal båtar Overfartstid (min) Storleik båt, tal passasjerar Avgang per time ein veg A B ,5 27 C D Transithastigheit (knop) Auka kapasitet aleine vil medføre vesentleg kostnadsvekst, truleg inntil 10 mill. kr årleg grunna personal- og kapitalkostnader. Miljøtiltak gir meirkostnader knytt til investeringar i fartøy og på land, medan lågare energikostnader gir innsparingar på driftskostnadene. Kapasitetsauke og miljøtiltak vil til saman kunne gi årlege meirkostnader på mellom mill. kr, eksklusiv støtte frå Enova og NOx-fondet. Med slik støtte vil det potensielt gi årleg meirkostnad på mellom mill. kr, som grovt rekna inneber ei dobling av dagens bruttokostnader for sambandet. Case A er det minst kostnadskrevjande alternativet, medan case D er det dyraste. Case Estimert meirkostnad Estimert meirkostnad inkl. mogleg stønad Enova og NOx-fondet Estimerte tiltakskostnader A 21 mill. kr 17 mill. kr 900 kr/tonn CO 2 B 27 mill. kr 23 mill. kr kr/tonn CO 2 C 24 mill. kr 22 mill. kr 600 kr/tonn CO 2 D 30 mill. kr 28 mill. kr 300 kr/tonn CO 2 Dagens samband har eit berekna utslepp på tonn CO 2 per år, og utgjer omlag 5-10 prosent av samla klimagassutslepp frå båt i oppdrag for Skyss. Elektrisk drift på fornybar straum vil kunne gi 99 prosent utsleppsreduksjon i høve dagens utslepp. 68

69 Side 10/12 Tiltakskostnadane (kr/tonn CO 2 redusert) vil variere for dei ulike alternativa, men er relativt sett låge samanlikna med tilsvarande for ferje. Alternativ C og D er mest kostnadseffektivt, grunna låg fart og høge kostnadsinnsparingar på drivstoff. Knarvik-Frekhaug-Bergen Sambandet har hatt god passasjervekst sidan oppstart i Første halvår i 2017 viser nærare ti prosent auke samanlikna med same periode i fjor. Passasjertal per tur viser også her store variasjonar. Etterspurnaden til Bergen om morgonen er klart størst på dei to avgangane 06:50 og 07:50, medan avgangen før og etter har relativt lågt belegg. Frå Bergen om ettermiddagen viser stor ledig kapasitet på første avgang, medan dei to neste har godt belegg. Passasjerane fordeler seg ganske likt mellom Knarvik og Frekhaug. Auka pendlingsstraumar mot Bergen, generell trafikkvekst og båten sine fortrinn framfor buss styrker marknadsgrunnlaget for båten i åra framover. Dette gjeld i hovudsak tilbod i rush. Utanom rush er trafikkgrunnlaget vurdert å vere for lite til å både ha båt og busstilbod på strekninga. Ved å auke passasjerkapasiteten på fartøyet frå dagens 180 til 270 vil det i seg sjølv utgjere nær 4 mill kr i årlege meirkostnader. Nullutsleppsløysing med batterielektrisk drift er vurdert som ikkje aktuell for dette sambandet, både grunna lengda på sambandet og omsynet til ladetid og innverknad det gir på rutetilbodet. Hydrogendrift kan vere aktuelt dersom det pågåande utviklingsløpet for bruk av hydrogen reduserer teknologisk risiko og forventa kostnader. Med dagens prisar er den årlege meirkostnaden knytt til hydrogendrift, inklusive kapasitetsauke, estimert til mellom 16 og 21 mill kr. Biodiesel vil som nemnt over kunne nyttast, men vil vere relativt dyrt ut frå dagens prisar og avgiftsregime. Årleg meirkostnad for biodieseldrift, inklusive kapasitetsauke, er rekna til om lag 9 mill. kr. Når det gjeld utsleppsreduksjon vil overgang til biodiesel ha liten effekt. Båtruter utanfor Bergensområdet Trafikkplanen gir ein gjennomgang av alle dagens båtsamband knytt til tilbod, passasjergrunnlag og økonomi, samt miljøvurderingar. Med bakgrunn i faktagrunnlag og overordna rammer for utvikling av rutetilbodet er det gjort vurderingar kring moglege tiltak i komande nye anbod her kort oppsummert. Når det gjeld moglege miljøtiltak vil dette vere knytt til dei overordna vurderingane kring moglege null- og lågutsleppsløysingar nemnt over. Kortare samband er i dag aktuelle for batteridrift, medan hydrogendrift føresett vidare teknologiutvikling. Dette må ein vurdere i arbeidet tettare opp mot anbodsutlysinga. Båtruta Rosendal Bergen er i stor grad sesongbasert med størst etterspurnad i sommarhalvåret. Utanom sesong har ruta relativt lågt trafikkgrunnlag, og det fins andre reisealternativ mellom Hardanger og Bergen som vil kunne konkurrere med båten. Ei mogleg løysing som bør vurderast er å tilpasse rutetilbodet etter sesongvariasjonane, og å kople ruta til sambandet mellom Tysnes og Os. Båtruta Reksteren Våge Os har eit svakt passasjergrunnlag, og er i all hovudsak skuleskyssrelatert. Andre reisemoglegheiter finst, og grunnlaget for å oppretthalde tilbodet bør vurderast etter utløp av inneverande kontrakt. Det kan og vurderast å kople ruta med andre båttilbod mot Os og Bergen. Turistbåt Hardanger er i all hovudsak retta mot reiselivsmarknaden, og vil ikkje vere prioritert for vidare kjøp av transporttenester og bruk av fylkeskommunale kollektivmidlar. Turistruta har ein verdi for reiselivet i regionen, marknadsgrunnlaget er godt og viser veksande passasjertal. Det bør difor ligge til rette for kommersielle aktørar å drive eit tilbod vidare. Sunnhordlandssambandet og lokalbåt Austevoll betener først og fremst arbeids- og skulereiser lokalt i Sunnhordland og Austevoll. Rutetilbodet gir samband mellom Sunnhordland, Austevoll og Bergen/Bergen lufthamn, som også vert nytta av fritids- og turistreisande. Sunnhordlandssambandet er kostnadskrevjande med eit til dels svakt passasjergrunnlag på delar av sambandet. Rutetilbodet bør tilpassast med omsyn til reisebehov og alternative reisemåtar. Med ny E39 vil grunnlaget for langrute Leirvik Bergen falle bort. 69

70 Side 11/12 Båtruta Espevær- Eidesvik dekker behov for skuleskyss og gir grunnlag for busetnad og næringsliv. Det er vurdert at det ikkje er behov for endringar i rutetilbodet. Båtruta Hellesøy Hernar betener svært få fastbuande (under fem), og tilskotsandelen per reisande er svært høg. Transportbehovet til dei fastbuande bør kunne dekkast utan kjøp av transporttenester. Potensiale innan reiseliv kan gje moglegheiter for kommersielle aktørar. Nye båtsamband I arbeidet med trafikkplanen har ein sett noko nærare på mogleg båtsamband mellom Sotra og Bergen. Sotrabrua har lenge vore ein flaskehals i transportsystemet, og det er køutfordringar både inn og ut av Straume. Nytt Sotrasamband skal etter planen stå ferdig i Dette vil endre trafikksituasjonen vesentleg, også for kollektivtrafikken i området. Eit eventuelt båtsamband vil potensielt kunne avlaste dagens trafikk på veg, og vere eit supplement til bussane mellom Sotra og Bergen. Ut frå ei samla vurdering av passasjergrunnlag, reisemønster og omsyn til reisetid buss versus båt vil marknaden for eit båtsamband mellom Sotra og Bergen sentrum vere relativt lågt. Størst grunnlag vil vere i tilknyting til regionsenteret Straume. Buss mellom Straume og Bergen sentrum vil derimot konkurrere i tid samt dekke andre viktige reisemål t.d. i Bergen vest, noko som svekker marknadsgrunnlaget. Eit nytt båtsamband vil utløyse behov for tilrettelegging av kai, tilkomst og tilknyting til øvrig kollektivtilbod. Ut over sjølve drifta av eit slikt samband vil tiltakskostnadane difor vere høge. Fylkesrådmannens vurdering Fylkeskommunen står framfor store oppgåver innan kollektivtransporten. Mål og ambisjonar knytt til nullvekst i privatbiltransporten og reduksjon av lokale og globale utslepp vil krevje tydelige prioriteringar av korleis best nytte kollektivmidlane ein har til rådigheit. Fylkesrådmannen rår til at komande båtanbod prioriterer å auke kapasiteten i tilbodet mellom Askøy og Bergen. Potensiale for trafikkvekst er god, og båten vil vere eit viktig bidrag for å avlaste trafikken over Askøybrua. Nytt anbod for Askøysambandet bør førebuast for heilelektrisk batteridrift og inntil 33 prosent høgare kapasitet enn dagens løysing. To båtar på sambandet vil gi rom for inntil tre avgangar per time kvar veg mot dagens to, noko som vil gi betre spreiing av trafikken i rush. Vidare er det grunnlag for å auke kapasiteten på sambandet mellom Knarvik/Frekhaug og Bergen med inntil 50 prosent, innanfor dagens rutetilbod. Hydrogendrift kan på sikt vere eit aktuell løysing, men teknologien er framleis umogen og kostnadsbilete er svært usikkert. Pågåande utviklingsprosjekt andre stader i landet vil gi erfaringar og resultat som grunnlag for nærare vurderingar. Med omsyn til potensialet for utsleppsreduksjon og næringsutvikling vurderer fylkesrådmannen det som meir samfunnsnyttig å ta i bruk hydrogen enn biodiesel. Føresett at hydrogenteknologien vert utvikla og kostnadane redusert, bør fylkeskommunen prioritere fornybarbasert hydrogen føre berekraftsertifisert biodiesel. Skyss vil vurdere utviklinga løpande fram mot anbodskonkurransane. Fylkesrådmannen vil understreke at tilrådingane inneber ei vesentleg satsing på dei to bybåtsambanda med omsyn til ressursbruk. For Askøysambandet vil kapasitetsauke og elektrifisering av drifta gi ei dobling av bruttokostnadane. For Nordhordlandssambandet vil kapasitetsauke, med større fartøy, gi omlag 40 prosent kostnadsvekst. Basert på estimata vil desse tiltaka tilsaman kunne gi ein meirkostnad på mellom 21 og 25 mill. kr årleg for fylkeskommunen (føresett Enova-stønad). Meirkostnadane til auka kapasitet og miljøtiltak vil ikkje kunne finansierast innanfor dagens fylkeskommunale budsjettrammer. Prioriteringa føresett difor tilføring av friske midlar eller redusert tilbod i andre delar av kollektivtransporten. Det kan bety større kutt i båttilbodet andre stader i fylket og reduksjon i busstilbodet på dei aktuelle strekningane. Reduksjon utelukkande i busstilbodet vil vere merkbart, og til dømes for Askøysambandet vil det utgjere omlag 10 prosent av det totale busstilbodet i kontraktsområdet Vest (Askøy, Fjell, Sund og Øygarden). I høve inneverande kontrakt vil tiltaka på bybåtsambanda tidlegast kunne innførast frå 2021, mogleg med to års utsetjing med bruk av opsjon av kontrakten. I nye bussanbod vert det lagt opp til gradvis innføring av ny 70

71 Side 12/12 teknologi og produksjonsauke. Dette vil i mindre grad vere mogleg for nye båtanbod. For båtkontraktane er store delar av kontraktskostnaden knytt til store investeringar i eitt eller få fartøy, noko som gir mindre fleksibilitet for endringar i produksjon og utskifting av teknologi. Fram mot nye anbod på øvrige samband vil fylkesrådmannen arbeide vidare med bakgrunn i faktagrunnlag og faglege vurderingar gitt i Trafikkplan båt. For mindre båtruter med svært lågt passasjergrunnlag vil det innebere å justere ned rutetilbodet samt vurdere grunnlag for ny anbodsutlysing. Båtruter som i all hovudsak rettar seg mot reiselivsmarknaden bør ikkje inngå i den offentlege finansierte kollektivtransporten. Framtidige miljøtiltak på sambanda må vurderast tettare opp mot anbodsutlysingane. Initiativ frå Bergen kommune og Askøy kommune om utgreiingar av moglege nye båtsamband og «bybane på sjøen» vert følgt opp gjennom dialog og faglege input i prosessane. 71

72 TRAFIKKPLAN BÅT HORDALAND Oktober

73 73

74 Innhald Trafikkplan båt samandrag 4 1 Bakgrunn 6 2 Rammer for utvikling av båttilbodet 7 3 Dagens båtsamband 11 4 Null- og lågutsleppsteknologi for båtrutene 18 5 Bybåtsambanda 22 6 Rosendal-Bergen og Reksteren-Våge-Os 30 7 Turistrute Hardanger 36 8 Sunnhordland 37 9 Espevær og Hernar Nye båtsamband 51 Trafikkplan Båt 3 74

75 Trafikkplan båt samandrag Trafikkplan båt skal med bakgrunn i mål og strategiske føringar i Kollektivstrategi for Hordaland og Klimaplan for Hordaland legge grunnlag for komande nye transportanbod for båt. Båtrutene i Hordaland i dag Hordaland fylkeskommune ved Skyss har kontraktar for totalt ni båtsamband i fylket. Båtsambanda har ulik funksjon. Nokre av sambanda er avgjerande for å oppretthalde eit kollektivtilbod i område der det ikkje er andre reisemåtar, medan andre samband er supplement til buss og privatbil/ferje. Det er samband som i hovudsak er retta mot skule- og arbeidsreisande, medan andre har turistar og fritidsreisande som viktigaste kundegruppe. Undersøkingar om bord på båtane syner svært god tilfredsheit når det gjeld punktlegheit og serviceinnstilling, medan rutetilbodet får lågare score. Gjennomsnittsalderen på båt materiellet er 9,5 år. Reisetal frå 2016 viser totalt 1,113 millionar passasjerar med båt. Dette utgjer omlag to prosent av det samla passasjertalet for kollektivtrafikken for buss, bybane og båt. Askøybåten og Nordhordlandsbåten står saman for i overkant av halvparten av dei reisande med båt i Folketalsutvikling og forventa trafikkvekst gir potensiale for fleire reisande på desse sambanda. Brutto kostnadar knytt til drift av båt utgjer totalt omlag 166 mill. kr, og utgjer med det ca. sju prosent av dei totale bruttokostnadane til kollektivdrift. Kontrakten for Sunnhordlandsruta og lokalbåt Austevoll står for vel 90 mill. kr, og Askøybåten og Nordhordlandsbåten for tilsaman 32 mill.kr. Alle desse tre sambanda er med bruttokontraktar som gir billettinntekter til fylkeskommunen. Tilskottsandelen totalt for alle båtkontraktane i fylket er på 72 prosent. Hordaland fylkeskommune subsidierer kvar påstigande båt passasjer i snitt med kr 124 (gjeld kun brutto kontraktane), og talet varierer frå 34 til 720 kr i snitt i dei ulike rutene. Båttrafikk er energikrevjande, trass ny og betra framdriftsteknologi og konstruksjonar. Samanlikna med transport på land er energibehovet langt høgare for båten, som igjen gir høgare kostnader til drift. Fortrinnet for båten er særleg knytt til låge kostnader til infrastruktur, men trass dette er kapital- og drivstoffkostnader dyrare for båt enn for buss. Overgangen til låg- og nullutsleppsteknologi er meir krevjande for båt enn for landtransport. Utfordringane er knytt både til den store prisforskjellen mellom biodrivstoff samanlikna med diesel for sjøtransporten og tekniske og driftsmessige begrensingar med elektrifisering av hurtiggåande båtar. Føringar for utvikling av tilbodet med båt I utviklinga av tilbodet med båt skal ein i tråd med ved teken Kollektivstrategi for Hordaland nytte ressurs ane der det er flest reisande, for å få mest mogleg kollektivreiser for pengane. Samstundes skal ein dekke mobilitetsbehov i heile fylket. Båttilbodet skal utviklast som ein integrert del av kollektivtilbodet der båten har sine særlege fortrinn der båten er einaste reisealternativ, eller gir vesentleg raskare reiser. Båtruter har lange tradisjonar i Hordaland, og utgjer ein viktig del av transportnettet mange stader i fylket. Samstundes står båtsamband for vesentlege kostnader, klimapåverknad og lokale utslepp. Vurderingar av framtidig tilbod med båt krev eit kritisk blikk på reisebehov, økonomi, miljø og samfunnsnytte. Fylkeskommunen/Skyss må vere bevisste på kva som er vårt oppdrag og rolle. Der buss er eit alternativ til båt, vil bussen vere eit betre alternativ med omsyn til miljø og kostnader. Langruter for båt der buss gir eit reelt reisealternativ bør unngåast eller grunngjevast særleg. 4 Trafikkplan Båt 75

76 Der båttransport gir effektiv fjordkryssing vil båten ha eit klart fortrinn, og særleg der det kan gi positive synergiar i andre delar av kollektivnettet. Mindre båtruter med svært lågt passasjergrunnlag bør justerast etter trafikkgrunnlaget, og vurderast med omsyn til grunnlag for konkurranseutsetjing. Båtruter som i all hovudsak rettar seg mot reiselivsmarknaden inngår ikkje i Skyss sitt oppdrag i å konkurranseutsetje transporttenester for kollektivtransport. Moglege miljøløysingar Potensiale for reduksjon av klimapåverknaden frå transporten skal vurderast i arbeid med nye anbod og i vurdering av eventuelle nye båtruter. Elektrifisering av Askøybåten har truleg høgast samfunnsnytte potensial for utsleppskutt er høgt, infrastrukturen kan verte utnytta effektivt og ny anbodsutlysing er under planlegging. Batteridrift vil også kunne vere aktuelt for ruter med korte strekningar, som delstrekningar i Sunnhordland og Austevoll, samt Eidesvik-Espevær. Hydrogendrift bør vurderast på samband der dette er teknisk mogleg og investeringar vert godt utnytta. Det vert tilrådd å gjere løpande vurderingar knytt til nye anbod, og i takt med at eksisterande utviklingsløp i andre delar av landet (ved Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune) er ferdige og kan gi resultat å byggje vidare på. Biodrivstoff vert ikkje tilrådd for komande båtanbod med dagens kostnadsbilete. Tiltakskostnaden er for høg samanlikna med andre miljøtiltak. Endringar i avgiftsregime for fossilt drivstoff eller tilgang og pris på biodrivstoff kan gje eit nytt kostnadsbilete. Skyss vil vurdere dette løpande. Trafikkplan Båt 5 76

77 1 Bakgrunn 1.1 Føremål Trafikkplan båt skal med bakgrunn i mål og strategiske føringar i Kollektivstrategi for Hordaland og Klimaplan for Hordaland legge grunnlag for komande nye transportanbod for båt. Planen tar utgangspunkt i dagens båtsamband, og skal gi føringar for rutetilbodet på overordna nivå. Vidare skal planen peike på moglege miljøløysingar som kan medverke til å redusere utsleppa frå båttrafikken. Trafikkplanen følgjer opp vedtaket i fylkestinget, sak 95/2015: Kollektivtrafikk på sjø Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å laga forslag til ein ny overordna strategi for kollektivtrafikk på sjøen. Fylkestinget ber fylkesrådmannen få vurdert ekstra kapasitet på snøggbåtruta mellom Bergen og Askøy. Trafikkplanen tar utgangspunkt i dagens båtsamband og tilbod der fylkeskommunen ved Skyss kjøper tenester. Skyss forvaltar i dag seks kontraktar for til saman ni båtsamband i Hordaland. I tillegg har Skyss eigne avtalar for to mindre båtruter. Alle fartøya vert drive med tradisjonell framdriftsteknologi. Større endringar i tilbodet og nye krav til miljøvenleg teknologi og drivstoff må skje i samband med nye anbod. Trafikkplanen har ikkje som føremål å peike ut nye moglege båtsamband, men å gi overordna rammer for tilbodsutviklinga basert på mål for kollektivtrafikken og omsynet til best bruk av kollektivmidlane. Eit samband vert noko nærare vurdert i planen. Det gjeld Sotra-Bergen, grunna den utfordrande trafikksituasjonen som i dag gjeld for Fv 555. Vidare er ein kjent med arbeidet som pågår i Askøy kommune om fjordbybane, samt Bergen kommune sine planar om å greie ut «bybane på sjøen» mellom bydelar og omkringliggjande kommunar. Fylkeskommunen og Skyss bidreg inn i desse prosessane. Ein viktig del av trafikkplanen vil vere å gi konkret anbefaling om miljøvennlege framdriftsløysingar for sambanda Kleppestø Strandkaien og Knarvik Frekhaug Bergen. Det er gjennomført ein fagleg vurdering med bistand frå DNV GL, som grunnlag for anbefalinga. Regionreforma som trer i kraft frå 2020 vil ha innverknad på ansvarsområdet til fylkeskommunen og Skyss, der i blant ansvaret for båttilbodet i det nye fylket. Kva konsekvensar det vil gi er for tidleg å seie noko om, og denne planen vil difor ikkje omhandle problem stillingar knytt til fylkessamanslåinga. Innhald Trafikkplanen tek utgangspunkt i tidlegare vedtekne strategiar og planar, og ei rekke politiske vedtak. Fylkeskommunen og Skyss si rolle og oppdrag legg også rammer for arbeidet. Overordna mål og føringar er oppsummert i kapittel 2. Kapittel 3 gir oversikt over dagens båtsamband, med statistikk og nøkkeltal for til dømes talet på reisande, kundetilfredsheit, økonomi og utslepp. I kapittel 4 blir det gjort greie for moglegheiter for reduksjon av lokale utslepp og reduksjon i klimapåverknad for båtrutene. Kapittel 5 9 skildrar vurderingar og tilrådingar for dagens båtruter. Vurderingar knytt til eventuelt nytt båtsamband mellom Bergen og Sotra finn du i kapittel Trafikkplan Båt 77

78 2 Rammer for utvikling av båttilbodet 2.1 Overordna mål og strategiar Kollektivstrategi for Hordaland, vedtatt i fylkestinget i 2014, dannar det faglege grunnlaget for prioritering av midlane til kollektivtrafikken, og gir Skyss mandat i arbeidet med å utvikle tilbodet. For å gi eit best mogleg kollektivtilbod til flest mogleg av innbyggjarane er det nødvendig å tilpasse kollektivtilbodet til dei store reisestraumane. Dette handlar om å styrke rutetilbodet og nytte kollektivressursane der det er mange reisande, eller der potensialet for nye reisande er stort. Samstundes skal ein dekke mobilitetsbehov i heile fylket. Som ein integrert del av kollektivtilbodet i Hordaland vil båttilbodet bli utvikla der båten har sine særlege fortrinn. Dette gjeld der det ikkje finst reisealternativ, der båten gir stor innsparing i reisetid samanlikna med bil, buss eller ferje, og der snøggbåttilbodet spelar ei spesielt viktig rolle for reiselivsnæringa. I samband med handsaming av Klimaplan for Hordaland sitt handlingsprogram for 2016 gjorde fylkestinget følgjande vedtak i sak 104/2015: Miljøstrategi for Skyss vart vedteke i fylkesutvalet i desember 2013, og inngår i kollektivstrategien. Følgjande er omtalt om båt- og ferjetrafikken i Kollektiv strategi for Hordaland: Transport på sjø er energikrevjande, og står for ei relativt stor miljøbelastning i dag. Skyss vil redusere utslepp frå ferjer og båtar gjennom fornying av materiell. I nye anbod kan vi stille krav til materiell og teknologiløysing. Både batteridrift, gassdrift og hybridløysingar vil vere aktuelle løysingar, og som må vurderast for det enkelte sambandet. Fornying av ferjer og båtar er kostnadskrevjande og må gjennomførast over eit lengre tidsrom. Konkret er det eit arbeid i gong for å undersøke løysingar for å få båtsambandet mellom Askøy og Bergen over på elektrisk drift. Skyss vil i større grad tilpasse tilbodet med båt og ferje til trafikkgrunnlaget, og vil vere restriktiv med å tilby snøggbåt der buss er eit konkurransedyktig alternativ. 10. Til tiltak 5.7 Miljøvenleg framdriftsteknologi av ferjer og snøggbåtar Punkt D. tiltak 19. Ved framtidige anbod på kollektivtrafikk, ferjer og snøggbåt i Hordaland skal fylkeskommunen krevje bruk av fornybar energi der det er mogleg. Både Regional Transportplan og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet vart vedteke i fylkestinget i juni 2017, og legg til grunn Kollektivstrategi for Hordaland når det gjeld utvikling av kollektivtilbodet. Planane viser og til komande Trafikkplan for båt. Konkret om båtilbodet i Bergensområdet seier planane følgjande: Behovet for nye båtruter i Bergensområdet skal bli vurdert. Dette skal skje med grunnlag i transportbehov, miljøeffekt og samfunnsnytte. Eventuelle nye stoppestadar må bygge opp omkring vedtatt senterstruktur og senterutvikling. Regional Transportplan har følgjande presisering knytt til båttilbodet i Sunnhordland, under kap Reiseliv og kollektivtransport: Miljøstrategien presiserer følgjande om tilbodsutviklinga for båt: Snøggbåten i Sunnhordland er eit reiselivstilbod med unytta potensiale. Snøggbåten i Sunnhordland må marknadsførast som eit reiselivsprodukt langs heile ruta, slik andre ruter er. Trafikkplan Båt 7 78

79 2.2 Skyss sin rolle og oppdrag Dei overordna mål og strategiar vist over set rammer for båttrafikken, både med omsyn til miljø og kva føremål kollektivtransport med båt skal dekke. Med avgrensa økonomisk handlingsrom er det særleg utfordrande å balansere mellom å utvikle tilbodet for fleire reisande, og å redusere utslepp med nye teknologiar, materiell og drivstoff. Likeeins er det ei utfordring å både prioritere tilbod der reisestraumane er størst og å sikre mobilitet i heile fylket. Båttilbodet dekker ulike reisebehov som kvardagstrafikk med arbeids- og skulereiser, service- og handelsreiser, og fritids- og sesongbaserte reiser. Enkelte stader er båttilbodet einaste reisealternativ, medan det andre stader gir det raskaste reisealternativet samanlikna med buss/bil/ferje. Båttilbodet i byfjorden er døme på det siste, som i hovudsak er retta mot pendling. Turistbåtruta i Hardanger er eit døme på sesongbasert reiselivstilbod. Andre samband, som Hardanger fjordeksepressen mellom Rosendal Bergen og Sunnhordlandsruta, har fritids- og turistreiser som viktige kundegrupper i tillegg til kvardagstrafikken. Formelle rammer Fylkeskommunen, ved Skyss, har ansvar for å planleggje, kjøpe og marknadsføre offentlege kollektivtransporttenester innanfor politisk vedtekne rammer. Hovudregelen for den offentlege kollektivtransporten er kjøp av tenester med konkurranseutsetting. Det er to kontraktsformer nettokontraktar og bruttokontraktar. Bruttokontraktar inneber at operatør får eit avtalt beløp knytt til kontraktspris, medan Skyss som oppdragsgjevar får alle passasjerinntektene. Ansvar for billettsal, marknadsføring og informasjon om tilbodet ligg då hjå Skyss, som og ber inntektsrisikoen. Nettokontraktar inneber at operatøren får alle passasjerinntektene i tillegg til det avtalte beløpet operatøren får for å drifte tenesta. Operatør har då også ansvar for billettsal og marknadsføring. Kommersielle aktørar kan også søkje fylkeskommunen om ruteløyve for persontransport, og drifte desse på kommersiell basis. Når det gjeld skuleskyss har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda «når det er naudsynt» (Opplæringslova 7-2). Skuleskyss med båt vert i all hovudsak utført med båt i rutegåande trafikk. Det er fylkeskommunen, ved Skyss, sitt ansvar å organisere alternativ transport dersom det ikkje er eit kollektiv tilbod som dekkjer skuleskyssbehovet. Til dømes kan det avtalast at føresette sjølv transporterer skuleborn mot godtgjering etter regulerte prisar. Strategiske føringar I vurdering av framtidig tilbod og nye miljøløysingar må ei rekke faktorar analyserast og vegast opp mot kvarandre. Utgangpunkt for tilbodsutvikling er marknaden, altså passasjergrunnlag og etterspurnad. Vidare må omsynet til økonomi, miljø og samfunnsnytte vurderast, mellom anna i kor stor grad det offentlege bør subsidiere tilbodet, kor store meirkostnadar ved miljøtiltak som kan forsvarast i høve nytte og miljøeffekt, og i kva grad tilbodet kan gi positive synergiar i andre delar av kollektivnettet. Kontraktsform netto eller brutto er eit strategisk viktig val. Bruttokontraktar gir Skyss inntekter, og inntektspotensiale vil vere ein viktig drivar for tilbodsutviklinga. Utløysing av inntektspotensial stiller krav til organisasjonen for utvikling av marknaden og rute tilbodet. Med nettokontraktar er operatør ansvarleg for inntektene, og dermed og for sal og marknadsføring. Operatør sine vurderingar kring inntektspotensiale vil gi innverknad på kontraktsprisen. 8 Trafikkplan Båt 79

80 2 Rammer for utvikling av båttilbodet Samfunnskostnader og miljø Kollektivstrategien slår fast at det viktigaste miljøbidraget er å få fleire til å setje frå seg bilen og reise kollektivt. Ved at fleire reiser skjer kollektivt framfor med privatbil vil ein oppnå færre negative miljø - konsekvensar frå persontransporten. Dernest må det leggjast til rette for val av miljøvenleg teknologi og drivstoff, som gir låge utslepp. Båttrafikk er energikrevjande, trass i ny og betra framdriftsteknologi og konstruksjonar. Samanlikna med transport på land er energibehovet langt høgare for båten, og med dertil høgare driftskostnader. Båten sitt fortrinn er særleg knytt til låge kostnader til infrastruktur, til forskjell for landtransporten. Men trass i særs låge investeringskostnader samanlikna med veg, er kapital- og drivstoffkostnader dyrare for båt enn for buss. Med dagens framdriftsteknologi (diesel) er klimagassutsleppa og dei helsefarlege avgassane avhengig av energiforbruket. Båt har høgare energiforbruk og difor høgare utslepp per kilometer enn landtransport i utgangspunktet. Der båten gir effektiv fjordkryssing vil båten ha eit klart fortrinn, og særleg der det kan gi positive synergiar i andre delar av kollektivnettet. Minimumstilbod Marknadsgrunnlaget er utgangspunkt for utvikling av tilbodet, men og omsynet til faktiske reisebehov, reisealternativ og kostnader. Det er ikkje nedfelt minstestandard for kollektivtilbodet i fylket, og ulike faktorar vil inngå i vurderingane. Grensene for minimum trafikkgrunnlag og maksimum tilskottsandel vil ikkje vere absolutte. Det vil likevel vere naudsynt i nokre tilfelle å dra ei grense for kva som skal falle inn under oppdraget til Skyss når det gjeld kjøp av transporttenester. Øyar og veglause stader i tilknyting til sjø, med svært få busette, vil ikkje automatisk utløyse eit båttilbod med fylkeskommunalt tilskott. Også kommunane kan ta ansvar for at grunnleggjande transportoppgåver vert utført, som levering av post og varer. Offentleg betalt transport bør i slike tilfelle samordnast med tanke på tilbod og finansiering. Vidare er overgangen til låg- og nullutsleppsteknologi vanskelegare for båt enn for landtransport. På sjø er det ingen vegbruksavgift og difor er dagens drivstoffkostnadar låge. Då vert biodrivstoff (friteke frå vegbruksavgift) eit dyrare alternativ for båt enn for landtransport. Dessutan er det knytt utfordringar til elektrifisering av båt med omsyn til reguleringar og tekniske begrensingar. Der buss er eit alternativ til båt, vil bussen vere eit betre alternativ med omsyn til miljø og kostnader. Dette gjeld særleg for båtruter som går parallelt med vegsamband. Langruter for båt der buss gir eit reelt reisealternativ bør unngåast eller grunngjevast særleg. Turisttrafikk I Hordaland har vi både reine turistruter og ruter der reiselivsmarknaden er vesentleg for passasjergrunnlaget og potensialet for fleire reisande. Turistrutene inngår som ein viktig del av reiselivsnæringa i Hordaland og bidreg positivt til å marknadsføre fylket som attraktivt reisemål. Spørsmålet ein må stille er om reiselivsbasert kollektivtrafikk er ei oppgåve som bør ligge innanfor den offentlege kollektivtransporten. Prinsipielt gjeld spørsmålet alle transportmiddel, ikkje berre båt. Turisttrafikken med båt er ein viktig del av reiselivsnæringa i Hordaland, og bidreg positivt til å marknadsføre fylket som attraktivt turistmål. Reiselivsbaserte ruter krev målretta marknadsføring, og inngår i stor Trafikkplan Båt 9 80

81 grad som del av spesifikke reiselivsprodukt, t.d. rundturar med innlagte stopp og aktivitetar. Her kan nemnast Fjord Tours sitt produkt «Hardanger in a Nutshell & Rosendal», der Skyss sine båtruter Turistbåt Hardanger og Hardangerfjordekspressen og ordinære bussruter inngår. Samstundes er turisttrafikken ofte kopla til andre delar av kollektivtilbodet, og bidreg såleis også til å stø opp om desse. Heilskapleg ruteplanlegging som gir eit oversiktleg kollektivtilbod er difor særleg viktig for å oppnå gode synergiar. Kjøp av tenester til ruter som baserer seg utelukkande på reiselivsmarknaden ligg ikkje naturleg til Skyss sitt oppdrag og mandat. Bruken av kollektivmidlane skal først og fremst prioritere å ta veksten i persontransporten og å sikre mobilitetsbehov for innbyggjarane i fylket. Det er i dag ingen prinsipielle føringar for kva turistruter på sjø som skal vere i Skyss sin regi og ikkje. Utgangspunktet bør vere at Skyss ikkje kjøper transporttenester for rutetilbod som i all hovudsak rettar seg mot turistmarknaden. Her vil det vere opent for andre aktørar å drive båttransport og å utvikle marknaden. Viser her mellom anna til nytt ruteløyve gitt for båttilbod mellom Ulvik og Eidfjord (FUV-sak 140/2017). 10 Trafikkplan Båt 81

82 3 Dagens båtsamband 3.1 Kontraktar Hordaland fylkeskommune ved Skyss har per i dag kontraktar for totalt ni båtsamband i fylket. Sambanda inngår i seks kontraktar tre bruttokontraktar og tre nettokontraktar. Båtane på bruttokontraktar vert køyrt med Skyss sine fargar og logo. Kontrakt båtsamband Kontraktsperiode Type kontrakt Operatør Kleppestø Strandkaien Brutto Norled AS Knarvik Frekhaug Bergen Brutto Norled AS Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os Netto L. Rødne & Sønner AS Turistrute Hardanger Netto Norled AS Sunnhordland Austevoll Bergen og Lokalbåt Austevoll Brutto Norled AS Espevær Eidesvik og Hellesøy Hernar Netto GulenSkyss AS Trafikkplan Båt 11 82

83 Det er inngått ein kortsiktig felles kontrakt for bybåtsambanda Kleppestø Knarvik og Knarvik Frekhaug Bergen, med start Askøybåten frå og med og Nordhordlandsbåten frå og med Kontrakten går fram til og med med opsjon +1+1 år. I løpet av denne kontraktsperioden er målsettinga å førebu ny kontrakt med miljøløysing for sambanda. Utanom kontrakten for Turistrute Hardanger går alle øvrige kontraktar ut året 2023 med moglegheit for opsjon i to pluss to år. Rosendal Bergen, såkalla Hardangerfjordekspressen, er eit alternativ til buss/privatbil/ferje mellom Bergen, Os og Rosendal. Også dette sambandet gir ein effektiv reiseforbindelse til/frå Bergen lufthamn Flesland. Sambandet har og ei rolle for reiselivet til områda og det er noko høgare produksjon i turistsesongen. Turistrute Hardanger trafikkerer Hardangerfjorden mellom Norheimsund og Eidfjord i perioden 1. mai 30. september. Sambandet er retta mot reiselivet i Hardangerregionen. Skyss har i tillegg eigne avtalar om drift av båtruter i Osterfjorden og mellom Knapskog og Geitanger. 3.2 Sambanda sin funksjon Båtsambanda har ulik funksjon. Nokre av sambanda er avgjerande for å oppretthalde eit kollektivtilbod i område der det ikkje er andre reisemåtar, medan andre samband er supplement til buss og privatbil/ferje. Det er samband som i hovudsak er retta mot skule- og arbeidsreisande, medan andre har turistar og fritidsreisande som viktigaste kundegruppe. Kleppestø Strandkaien er eit raskt reisealternativ mellom Askøy og Bergen. Tilbodet er særleg innretta mot skule- og arbeidsreisande, men har også tilbod utanom rush samt laurdagar. Knarvik Frekhaug Bergen er også eit raskt reisealternativ mellom Nordhordland og Bergen. Tilbodet er innretta mot skule- og arbeidsreisande, med avgangar morgon og ettermiddag på kvardagar. Reksteren Våge Os er eit alternativ til buss/privatbil/ ferje internt på Tysnes og mellom Tysnes og Os. Ruta er i stor grad basert på skuleskyss, med avgangar morgon og ettermiddag på kvardagar. Ruta er innstilt i 5 veker om sommaren. Sunnhordland Austevoll Bergen er eit alternativ til buss/privatbil/ferje mellom Sunnhordland, Austevoll og Bergen, og gir ein effektiv reisemoglegheit til/frå Bergen lufthamn Flesland. I tillegg dekker sambandet interne reisebehov i Sunnhordland, mellom Leirvik og kommunane Kvinnherad, Etne og Vindafjord. Det blir utført noko skuleskyss og sambandet er viktig for arbeidsreisande og næringslivet i regionen. Fritidsreiser og turisme utgjer delar av passasjergrunnlaget. Lokalbåt Austevoll tek i vare interne reisebehov, både daglege reiser og fritidsreiser, samt frakt av last mellom øyar utan brusamband og Bekkjarvik/ Hufthamar i Austevoll. Espevær Eidesvik betener øysamfunnet Espevær på Bømlo, med frakt av passasjerar og gods. Det er ikkje alternative reisemåtar. Sommarsesongen er prega av stor del turistar og fritidsreisande. Hellesøy Lyngøy Hernar betener øyane utan brusamband lengst nord i Øygarden. Sambandet er i stor grad basert på bestillingsturar til Hernar og andre øyar utanfor Hernar. Det er ulikt tilbod sommar og vinter, og stor del av passasjergrunnlaget er fritidsreiser. 12 Trafikkplan Båt 83

84 3 Dagens båtsamband Oppsummert kan ein dele båtsambanda inn i følgjande kategoriar rutetilbod: Bybåtruter Kleppstø Strandkaien og Knarvik Frekhaug Bergen Langruter Sunnhordland Austevoll Bergen og Rosendal Os Bergen Fjordkryssande ruter Ruter lokalt i Sunnhordland og Reksteren Våge Os Øyruter Espevær Eidesvik, Hellesøy Hernar, Lokalbåt Austevoll Turistruter Turistrute Hardanger 3.3 Båtmateriell Tabellen under gir ei oversikt over dei elleve fartøya som er i bruk i sambanda i dag, med passasjerkapasitet og alder. Gjennomsnittsalderen på flåten er 9,5 år. Dei eldste båtane er M/S Øyrosa (1994) som går mellom Hernar og Hellesøy, og M/S Rygerkatt (2003) mellom Reksteren, Våge og Os. Ellers er båtane mellom elleve og tre år gamle. Samla sett utgjer dette ei relativ ny og moderne flåte. Samband Fartøy Passasjerkapasitet Byggeår Kleppestø Strandkaien M/S Ekspressen 296 pax 2008 Knarvik Frekhaug Bergen M/S Fjordkatt 180 pax 2006 Reksteren Våge Os M/S Rygerkatt 50 pax 2003 Rosendal Bergen M/S Rygerfonn 145 pax 2007 Turistrute Hardanger M/S Tedno 112 pax 2007 Sunnhordland Austevol Bergen M/S Admiralen 260 pax 2010 M/S Fjordbris 240 pax 2014 M/S Tranen 180 pax 2007 Lokalbåt Austevoll M/S Tjelden 47 pax 2013 Espevær Eidesvik M/S Roseekspress 47 pax 2014 Hernar Hellesøy M/S Øyrosa 47 pax 1994 Trafikkplan Båt 13 84

85 3.4 Passasjerstatistikk Reiser med båt utgjorde omlag to prosent av det samla passasjertalet på 56,4 mill. for buss, bybane og båt i Hordaland Bybåtsambanda sto for over halvparten av reisene med båt, med 0,6 mill. av totalt 1,1 mill. påstigande. Passasjerstatistikken for dei siste åra viser vekst i passasjertala for fleire av båtsambanda i fylket. Tabellen under viser reisetal per båtsamband for perioden Askøybåten fraktar flest passasjerar i året og har hatt stor vekst i denne perioden. Veksten må sjåast i saman heng med at båtsambandet frå 1. januar 2015 fekk eit noko utvida tilbod og endra anløpsstad frå Nøstet til Strandkaien. Også Nordhordlandsbåten har hatt 20 prosent vekst årleg sidan oppstart i Sunnhordlandsruta og lokalbåtruta i Austevoll viser relativt stabile reisetal dei siste tre åra, medan dei mindre sambanda varierer noko frå år til år. Samband Endring frå 2015 Kleppestø Strandkaien % Knarvik Frekhaug Bergen % Reksteren Våge Os 1 n/a % Rosendal-Bergen % Turistrute Hardanger % Sunnhordland-Austevoll-Bergen % Lokalbåt Austevoll % Espevær-Eidesvik % Hellesøy-Lyngøy-Hernar % 1 Endringar i sambandet og datafangst gir usikre tal for Endra anløp i Bergen frå Nøstet til Strandkaien Nytt samband Marknadspotensialet for tilbodsutvikling vil avhenge av fleire ulike faktorar. Folketals- og transportutvikling tilseier at det største potensiale vil være i Bergensområdet. Samstundes må løysingar sjåast i samanheng med arealutvikling og infrastrukturplanar, der arealbruk og kollektivtrafikk vert sett i samanheng. Utviklinga innan fritidsreiser og reiselivsmarknaden utgjer ein stor del av trafikken for fleire samband, men potensialet er vanskeleg å talfeste. 14 Trafikkplan Båt 85

86 3 Dagens båtsamband 3.5 Økonomi og produksjon Samla bruttokostnad til kollektivdrift er i 2017 budsjettert til omlag 2,5 mrd. kroner. Brutto kostnadar knytt til drift båt er totalt 166,3 mill. kr, og utgjer med det omlag sju prosent av dei totale bruttokostnadane til kollektivdrift. Tabellen under viser fylkeskommunen sine brutto kostnader for alle båtkontraktane i fylket, frå budsjett Kontraktar båt Kontraktsform Brutto driftskostnader mill. kr Kleppestø Strandkaien Brutto 21,4 Knarvik Frekhaug Bergen Brutto 10,2 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os Netto 14,8 Turistrute Hardanger Netto 5,9 Sunnhordland og Lokalbåt Austevoll Brutto 91,4 Espevær og Hernar Netto 14,9 Total sum 158,6 Bruttokostnader i mill. kr for båtkontraktar (Hordaland fylkeskommune, budsjett 2017) Bruttokontraktar eksponerer fylkeskommunen for ein inntektsrisiko, medan det er operatør som har inntektsansvaret ved nettokontraktar. Billettinntekter frå båtrutene med bruttokontrakt er i 2017 budsjettert med 48,1 mill. kroner. Prissetting av båtreiser er basert på prinsippet om såkalla avstandsbasert prising, med andre ord at ein betalar meir jo lengre ein reiser. Unnataket er Askøybåten som inngår i takstsona for Bergen og vert prisa som buss. Kapital- og driftskostnader for båttrafikk er generelt dyrare enn for buss. Tilskott til båt med bruttokontraktar utgjer 73 prosent av kostnadane. For Askøybåten er andelen 77 prosent. Til samanlikning er tilskottsandelen 60 prosent for buss totalt i Hordaland og 42 prosent for buss i Bergensområdet. Tabellen på neste side viser økonomiske rekneskapstal og produksjonstal for kollektivtransporten i Hordaland for Trafikkplan Båt 15 86

87 Buss Bergensområdet Buss og bane Bergensområdet Buss eks. Bergensområdet 1 Båt Bergensområdet 3 Båt eks. Bergensområdet Brutto kostnadar Billettinntekter Påstigingar Tilskott Avgangar Rutekilometer Nøkkeltall for 2016 (Årsrapport 2016 Kollektivstrategi for Hordaland) 1 Båt Kleppestø-Strandkaien 2 Inkluderer refusjon frå kommunane (skuleskyss), belønningsmidlar og andre inntekter 3 Gjeld bruttokontraktar (Sunnhordland, Lokalbåt Austevoll, Nordhordland) Fylkeskommunen subsidierer kvar påstigande båtpassasjer i snitt med kr 124 (gjeld kun bruttokontraktane). Til samanlikning er tilsvarande for buss totalt i Hordaland kr 18. Ser ein på den geografiske fordelinga er tilskott per påstigande på buss i Bergensområdet kr 10 og utanom Bergensområdet kr 70. På Askøybåten er tilskottet per påstigande kr 34, og øvrige bruttosamband i snitt kr 210. Sambanda med nettokontrakt har noko høgare snitt, på mellom ca. 230 og 720 kr, med størst subsidiering på ruta Hellesøy Hernar. Også kostnader per rutekilometer viser at båten er dyrare i drift enn buss. Figuren under illustrerer at drift av kollektivtrafikk på sjø har ein vesentleg høgare kostnad per passasjer og rutekilometer enn på veg og bane. Investeringskostnader til veginfrastruktur og banebygging er då ikkje tatt med i reknestykket. Tilstkott/rutekilometer Tilskott/påstigande Båt Hordaland Buss Hordaland Tilskott kr per påstigande og per rutekilometer for båt og buss totalt i Hordaland (tal frå Årsrapport 2016 Kollektivstrategi for Hordaland) 16 Trafikkplan Båt 87

88 3 Dagens båtsamband Båttransporten står i dag for 19 prosent av totale utslepp av klimagassar (CO 2 ) frå kollektivtransporten. Total utslepp CO 2 i 2016 var 128 tusen tonn, der båten utgjer nærare 24 tusen tonn. Ferjene står for den største del av utsleppa, men vil frå 2019 og 2020 bli vesentleg redusert som følgje av miljøsatsing og krav i alle nye anbod. Komande bussanbod i Bergensområdet vil med låg- og nullutsleppsløysingar gi ytterlegare reduksjon av miljøutslepp frå kollektivtransporten i fylket. Tonn C Tonn C Tonn C Ferjer Snøgg- og lokalbåt Buss CO 2 utslepp frå kollektivtrafikken (Årsrapport 2016 Kollektivstrategi for Hordaland) Trafikkplan Båt 17 88

89 4 Null- og lågutsleppsteknologi for båtrutene Der vi køyrer langt og mykje er også miljøutsleppa høgast. Potensialet for kutt i CO 2 -utslepp er difor avhengig av lengda på sambandet, og talet på avgangar. Samla utgjer dette planlagd utsegla distanse. Tabellen under viser planlagd utsegla distanse per år og per kontrakt. Dette viser stor skilnad i potensialet for utsleppskutt i dei ulike sambanda. Ein kan kutte mest CO 2 gjennom tiltak på sambanda Sunnhordland, Rosendal Bergen, Kleppestø Strandkaien, Knarvik Frekhaug Bergen og Reksteren Våge Os. Kontraktar båt Planlagt utsegla distanse per år (km) Strekning/tur (km) Kleppestø Strandkaien Knarvik Frekhaug Bergen Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os Turistrute Hardanger Sunnhordland og Austevoll Espevær og Hernar Framdriftsteknologi er ein kombinasjon av motortype og energiberarar, jf. tabellen under. Lågutsleppsteknologi er biodiesel, biogass eller hybride løysingar. Berekraftkriteria til biodrivstoff sikrar minst 50 prosent lågare klimapåverknad frå energiproduksjon og -bruk, og at råstoffet ikkje er dyrka på til dømes tidlegare regnskogsareal. Nullutsleppsteknologi er heilelektriske løysingar med garantert fornybar energi. Det omfattar både batteri og hydrogen som energilager. Elektrisitet frå fornybar energi gir prosent lågare klimapåverknad i eit livssyklusperspektiv, lågare støy og ingen lokale utslepp. Fossilt Lågutslepp (50 90 % CO 2 -reduksjon) Nullutslepp (over 90 % CO 2 -reduksjon) Forbrenningsmotor Hybrid Diesel Bensin Gass Diesel Bensin Gass Elektrisitet Biodiesel Bioetanol Biogass Biodiesel Bioetanol Biogass Elektrisitet Elektromotor Elektrisitet (t.d. frå kull) Hydrogen (t.d. frå naturgass) Elektrisitet (t.d. frå vasskraft) Hydrogen (t.d. frå vindkraft) 18 Trafikkplan Båt 89

90 4 Null- og lågutsleppsteknologi for båtrutene 4.1 Nullutsleppsteknologi: Batteridrift Ferjeanboda i Hordaland synte at batteridrift er kommersielt tilgjengeleg. Samstundes er passasjerbåtar vesentleg mindre og køyrer som regel fortare. Det er difor teknologiske barrierar knytt til fart, strekning og liggjetid: Høg fart fører til vesentleg høgare energiforbruk. Vidare krev lange strekningar vesentleg større batterikapasitet med omsyn til sikkerheit. Men batteri er tunge og store batteri gir igjen høgare vekt og energiforbruk for båten. Ein reknar med at batterivekta ikkje bør overskride meir enn 30 prosent av båten si vekt. Strekningar under 20 km kan vere relevante for elektrifisering. Kort liggjetid krev høg ladeeffekt. Det krev ofte store investeringar i oppgradering av strømnett og eventuell batteribank på landsida. Sidan batterikapasitet og ladeeffekt står i motsett forhold til kvarandre, gjer eventuelle krav til kort liggjetid (2 5 minutt) det vanskelegare å redusere vekt og volum på batteria. Oppsummert er det per i dag fleire båtruter i Hordaland som ikkje lar seg elektrifisere med dagens batteri- og ladeteknologi på grunn av lengde og ruteplan. Til dømes syner berekningar gjort av DNV GL for Nordhordlandsbåten at det vert svært kostbart og teknologisk utfordrande med batteridrift. Elektrisk drift er meir energieffektiv enn konvensjonell drift og energien er billigare. Batterikostnadane har gått kraftig nedover, men batteridrift føresett større investeringar både i fartøy og på landside. Dersom ein ser tilsvarande kostnadsreduksjonar framover kan batteridrift på egna samband gje innsparingar som overgår investeringskostnadane i framtida. Hybride løysingar er i motsetnad til for ferjer mindre relevant for passasjerbåtar. To drivliner elektrisk og diesel fører til auka vekt og volum. På korte strekningar er det mogleg, og ein kan då redusere lokale utslepp gjennom elektrisk drift i sårbare område (til dømes Bergen hamn). Men CO 2 -utsleppa vert ikkje nemneverdig redusert, og kan til og med stige på grunn av auka vekt. 4.2 Nullutsleppsteknologi: Hydrogendrift Hydrogendrift for båt er ikkje kommersielt tilgjengeleg i dag. Det manglar regelverk for sikkerheit, standardiserte tekniske løysingar og tilhøyrande utvikla verdikjede. To relevante prosjekt kan bidra til å endre dette: Statens vegvesen planlegg utviklingskontrakt for hydrogenferje med driftsoppstart frå Utvikling av sikkerheitsregelverket for passasjerskip med hydrogendrift er ein del av dette arbeidet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har starta eit utviklingsprosjekt for nullutsleppshurtigbåt som skal vere grunnlaget for anbodskonkurransar med oppstart tidlegast Sør-Trøndelag legg opp til at fleire aktørar får utvikle ulike tekniske løysingar. Skyss følgjer dette prosjektet som observatør. Å lagre energi som hydrogen gjev høve til å elektrifisere der batteriet ikkje strekk til. Rekkevidda er høgare enn ved batteridrift og fylletida er som ved konvensjonell dieseldrift. Det er då mogleg å fylle hydrogen utan å endre liggjetider. Frå dagens ståstad gjer det teknologien interessant for lengre samband, og den raske teknologiske utviklinga krev at dette vert vurdert kontinuerleg. Trafikkplan Båt 19 90

91 Skyss set føre at hydrogengassen vert produsert av fornybar energi. Produksjonsprosessen (strøm til hydrogen) og omgjeringa i brenselcella (hydrogen til strøm) fører til energitap. Hydrogendrifta er mindre energieffektiv enn batteridrift, samanliknbar med dieseldrift. Det er forventa at produksjonskostnaden for hydrogen vert redusert. Med ein pris på 20 kr/kg, som er ein låg pris og ikkje tilgjengeleg i dag, vil energikostnaden svare til dagens dieselkostnad. Jamvel krev hydrogendrift store investeringar både i fartøy og på landside. Investeringskostnadane utgjer i dag ein vesentleg meirkostnad. 4.4 Moglegheiter for dei ulike sambanda Med omsyn til strekning kan følgjande samband vere egna for batteridrift: Kleppestø Strandkaien, Espevær, Hernar, lokalbåtruter i Austevoll og Sunnhordlandsbassenget, og kanskje Reksteren Våge Os. I anbodsførebuinga må ein sjå nærare på fart, liggjetid og kostnadsbiletet. Elektrifisering av Askøybåten har truleg høgast samfunnsnytte potensial for utsleppskutt er høgt, infrastrukturen kan verte utnytta effektivt og ny anbodsutlysing er under planlegging. 4.3 Lågutsleppsteknologi: Konvensjonell drift med biodiesel Det er mogleg å erstatte diesel med biodiesel i dagens passasjerbåtar. Dette krev ingen investeringar i fartøy eller på landside. Det er ingen større tekniske utfordringar knytt til biodiesel. Biodiesel reduserer ikkje lokale utslepp som nitrogenoksid (NOx) og finstøv, som til tider er ei utfordring særleg i Bergen. For å sikre minst 50 prosent reduksjon av klimagassar kan ein setje krav til at biodrivstoffet, dersom det vert nytta, er berekraftssertifisert. Prisen for berekraftssertifisert biodiesel ligg om lag 130 prosent høgare enn for fossil diesel. Denne meirkostnaden er høgare for sjø- enn landtransport på grunn av det statlege avgiftsregime. Tiltak for sjø vil med dagens reguleringar koste meir enn på land. Til dømes er biodiesel på nordhordlandsambandet forventa å gje auka drivstoffkostnadar på vel fem mill. kr i året (jf. DNV GL-rapport). Med forventa CO 2 -kutt på 50 prosent er tiltaket berekna å redusere 700 tonn CO 2 i høve dagens løysing. Tiltakskostnaden ligg over kr/tonn CO 2 og er høg. Til samanlikning er tilsvarande kostnad for biodrivstoff for buss rekna til mellom 1000 og 1500 kr/tonn CO 2. For dei mindre øysambanda bør ein vurdere kost/nytteforholdet nærare ved neste kontraktfornying. For Sunnhordland og Austevoll kan elektrifisering av delstrekningar vere relevant å vurdere. Dei resterande sambanda kan vere egna for hydrogendrift i framtida: Knarvik Frekhaug Bergen, Rosendal Bergen, Reksteren Våge Os, turistrute Hardanger og Sunnhordlandssambandet. Tiltaks kostnaden som omfattar store investeringar, vert lågast når driftsdøgnet er langt. Hydrogendrift er eit teknisk relevant, men dyrt alternativ til batteridrift også på dei kortare sambanda. Totalt sett kan ein eventuelt redusere meirkostnadane når fleire samband med anløp i same hamn dreg nytte av felles infra struktur, til dømes sambanda Knarvik Frekhaug Bergen og Kleppestø Strandkaien. For å ta i bruk hydrogen vil det vere eit alternativ å nytte ein utviklingskontrakt. Resultata av pågåande utviklingsløp (ved Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune) bør følgast opp med tanke på dette. 20 Trafikkplan Båt 91

92 4 Framtidig kollektivtilbod Alle samband er også egna for berekraftssertifisert biodrivstoff. Men overgang til biodiesel for all båttrafikk for Skyss i Hordaland i dag vil gje meirkostnadar på MNOK per år. Dette utgjer prosent meirkostnad i høve dagens totale kontraktverdiar, og vil vere eit spørsmål om finansiering. Det er det statlege avgiftsregime for drivstoff som sett rammevilkåra for samanlikninga mellom fossile og fornybare drivstoff. Med dagens kostnadsbilete vert det ikkje tilrådd å ta i bruk biodrivstoff på sjø. Trafikkplan Båt 21 92

93 5 Bybåtsambanda Bybåtrutene mellom Askøy og Bergen og mellom Nordhordland og Bergen er no samla i ein felles kontrakt, med oppstart Askøy frå 2018 og Nordhordland frå Kontrakten er kortsiktig fram mot realisering av miljøsamband for Kleppestø Strandkaien. DNV GL har på oppdrag av Skyss gjort ein moglegheitsstudie av miljøløysingar for begge bybåtsambanda. Resultata frå utgreiinga vert presentert her, og ligg til grunn for anbefalingar mot komande anbod. Dagens tilbod Båten har 22 avgangar tur/retur på kvardagar og ti avgangar tur/retur på laurdagar. Overfartstida er om lag minutt. Til samanlikning brukar bussen ca. 20 minutt mellom Kleppestø og Festplassen. Det er nylig sett inn ein større båt for å sikre kapasiteten på enkelte avgangar. Denne har ein totalkapasitet på 296 passasjerar ei auke på 101 frå tidlegare båt. I samband med flytting av anløpet i Bergen til Strandkaien, vart det gjort nokre få forbetringar i frekvens og utviding av driftsdøgeret samt nytt tilbod på laurdagar. 5.1 Kleppestø-Strandkaien Kleppestø Strandkaien er eit alternativ til buss/ privatbil mellom Askøy og Bergen. Tilbodet er spesielt innretta mot arbeidsreisande, og er eit raskt reisealternativ til buss og bil mellom Kleppestø og Bergen sentrum. Tilbodet er i dag halvtimesruter utanom eit par avgangar midt på dagen. Frå vil det være stive rutetider med halvtimesruter heile dagen, med unnatak av eitt opphald. Askøy kommune er i ferd med å ferdigstille reguleringsplan for Kleppestø, inkludert Kleppestø terminal og kai. Kommunen og fylkeskommunen har felles målsetting om at kaiområdet vert lagt til rette for båt med nullutsleppsløysing. I praksis vil det seie heilelektrisk drift med batteri. Kvardag Kleppestø-Strandkaien 05.50, 06.20, 06.55, 07.30, 08.00, 08.35, 09.05, 09.35, , , 15.35, 16.10, 16.40, 17.15, (torsdag og fredag) Strandkaien-Kleppestø , 07.10, 07.45, 08.15, 08.50, 09.20, 09.50, 10.20, 11.15, 11.45, 12.15, 13.15, 14.15, 14.45, 15.20, 15.55, 16.25, 17.00, 17.30, 18.00, (torsdag og fredag) Laurdag 08.35, 09.05: 09.35, 10.05, 10.35, 11.30, 12.00, 12.30, 14.00, 14.30, 15.00, 15.35, 16.10, , 09.20, 09.50, 10.20, 11.15, 11.45, 12.15, 13.45, 14.15, 14.45, 15.20, 15.55, 16.25, Trafikkplan Båt 93

94 5 Bybåtsambanda Marknad Reisevaneundersøking frå 2013 viser nærare daglege reiser mellom Askøy og Bergenhus. Kollektivandelen er i underkant av 50 prosent, der båten utgjer om lag halvparten av kollektivreisene. Folketalet på Askøy er i dag i underkant av innbyggjarar, og det er venta sterk vekst i åra framover. Planarbeidet for Kleppestø legg opp til tett bymessig utbygging med bolig, handel, service og kulturtilbod. Utbygging elles er planlagt i søre delar av kommunen. Til saman vil veksten generere stort transportbehov mellom Askøy og Bergen. Trafikkveksten er utfordrande, særleg med tanke på at Askøybrua allereie i dag utgjer ein flaskehals ANTALL Tal påstigande Kleppestø Strandkaien per månad 2016 og 2017 Passasjertal for båten per månad viser over 50 tusen påstigande i mai Også sommarmånadane juni og juli viser ein god vekst samanlikna med same periode i Det har vore ei jamn stiging siste åra, og ein kan vente seg gode tal også for haustmånadane. Linjeprofilen for båtsambandet viser typisk rushtidsfasong, med høg etterspurnad i rush til og frå Bergen og låg etterspurnad utanom rush. Avgangane på laurdagar har relativt lågt belegg manuelle teljingar i mars viser 5 57 påstigande frå Kleppestø og eit snitt belegg på rundt 20 passasjerar per tur. I tillegg til busette og tilsette i nærleik til Kleppestø kai, er det tilrettelagt for inn fartsparkering og mating med buss til og frå båten. Busstilbodet på Askøy er difor i stor grad knytt opp til rutetidene for båten. Parallelt med båten går det i dag bussar ca. kvart kvarter i rush og størstedelen av dagen mellom Kleppestø terminal og Bergen sentrum. Båten har eit fortrinn med kort og føreseieleg reisetid til Bergen sentrum. Bussen på si side dekker reisemål i Bergen vest, og gir gode reisemoglegheiter vidare i kollektiv nettet med omstiging. Trafikkplan Båt 23 94

95 Utviklinga i etterspurnad er vanskeleg å spå, og vil avhenga av fleire usikre faktorar. Mellom anna vil kapasiteten på sambandet vere avgjerande for å halde på og tiltrekke seg nye reisande. Kapasitet heng både saman med storleik på fartøyet og frekvensen i tilbodet. Vidare veit vi at byutviklinga og den generelle veksten i kommunen vil auke transportbehovet, men prognosane er usikre. Framtidig løysing alternative case Sambandet er godt eigna for elektrisk drift. Batteriløysing er vurdert som meir gunstig framfor hydrogenløysing, med omsyn til tiltakskostnader og at denne teknologien er meir moden. Auka etterspurnad stiller krav om tilstrekkeleg kapasitet på sambandet. I vurderingane er det difor lagt til grunn at båttilbodet skal kunne frakte 800 passasjerar i kvar retning per time i rush, mot dagens 600. Avgrensande faktorar for kva som kan vere realistiske løysingar er mellom anna knytt til overfartstid og energibehov på fartøya. Innanfor Bergen Havn er det krav til låghastigheit på fem knop innanfor 1,05 km av den totale strekninga på 5,53 km. For å halde dagens overfartstid på min må fartøya ha ein transithastigheit på over 35 knop på strekninga utanfor Bergen Havn. Dette er hastigheiter som er kostnadsdrivande for dagens dieseldrift. For elektrisk drift vert det vurdert som lite hensiktsmessig, ettersom vekt og energibruk er kritiske parameter. Kort og føreseieleg reisetid er sett på som svært viktig, samt moglegheit for stive rutetider. Også desse faktorane er lagt til grunn i analysen. Følgjande fire alternativ er vurdert som moglege med omsyn til krav til kapasitet, stive rutetider og reisetid. Alle alternativa inneber fleirbåtsløysing, som følgje av elektrisk drift og nødvendig tid til lading. Fleirbåtsløysing vil samstundes gi større fleksibilitet samanlikna med einbåts løysing, ettersom ein kan tilpasse talet på båtar i drift i og utanom rushtid. Case Tal båtar Overfarts-tid (min) Storleik båt, tal passasjerar Avgangar per time ein veg Transit-hastigheit (knop) A B ,5 27 C D Tabellen kan illustrerast med figuren under. Denne viser samanhengen mellom tal båtar, overfartstid og frekvens, samt korleis storleiken på båtane må tilpassast total kapasitet med 800 passasjerar i timen i rush. 24 Trafikkplan Båt 95

96 5 Bybåtsambanda Tal båtar Overfartstid 14/20 min Avgangar per time ein veg, med total kapasitet 800 A B C D Alternative driftsopplegg for Askøybåten som miljøsamband tal båtar, overfartstid, avgangar og kapasitet Alternativ A, to båtar og avgang kvart 20 min Overfartstid på 14 min gir marginal auke i overfartstid i høve dagens løysing. Liggetid på 6 min inneber at drifta vil vere mindre sensitiv for forseinkingar og omsyn til effektiv lading vert sett som lite kritisk. Alternativ B, tre båtar og avgang kvart min Overfartstid på 14 min gir marginal auke i overfartstid i høve dagens løysing. Tre båtar gir høgare investerings- og driftskostnader. Det største fortrinnet med denne løysinga er frekvensen, kvart min, som er gunstig for kunden og kan gjere båten meir attraktiv. Gir ikkje stive rutetider. Alternativt kan ein køyre med 15 min frekvens, men då må kapasiteten på fartøya aukast til 200. Alternativ C, to båtar og avgang kvart 30 min Overfartstid på 20 min gir 7 8 min lenger reisetid enn i dag. Lenger liggetid, 10 min, gir drifta mindre sensitiv for forseinkingar Stor hurtigbåt, potensielt største i Norge, krev nybygg. Opprettheld dagens tilbod med halvtimes frekvens. Låg hastigheit (transithastigheit 13 kn) er gunstig med omsyn til energibehov. Låg hastigheit gjer at ein kan avvike frå tradisjonelt hurtigbåtdesign. Alternativ D, tre båtar og avgang kvart 20 min Overfartstid på 20 min gir 7 8 min lenger reisetid enn i dag Lenger liggetid, 10 min, gir drifta mindre sensitiv for forseinkingar Teknisk mogleg å redusere overfartstid men då utan stive rutetider Låg hastigheit (transithastigheit 12 kn) er gunstig med omsyn til energibehov. Trafikkplan Båt 25 96

97 Økonomiske vurderingar Auka kapasitet på sambandet aleine vil medføre vesentleg kostnadsauke, truleg inntil 10 mill. kr årleg i auka personal- og kapitalkostnader. Miljøtiltak vil gi både meirkostnader og innsparingar som følge av overgang til elektrisk drift. Investeringar i fartøy og på land vil medføre meirkostnader, medan lågare energikostnader som følgje av batteridrift vil gi innsparingar på drifta. Tabellen under viser estimerte årlege meirkostnadar berekna for dei ulike alternative driftsløysingar, der kostnader til miljøtiltak, drivstoff, personal og øvrige kostnader er berekna, KPI-justert til 2026-verdiar. Eksklusiv stønad frå Enova og NOx-fondet gir då ein meirkostnad på mellom mill. kr. Inklusive slik støtte gir mogleg årleg meirkostnad på mellom mill. kr. Alternativ Estimert meirkostnad, ca kr A B C D Estimert meirkostnad inkl. mogleg stønad Enova og NOx-fondet, ca kr Årlege estimerte meirkostnadar for alternative driftsløysingar med elektrisk drift Miljøgevinstar Dagens samband har eit berekna utslepp på tonn CO 2 per år. Det utgjer om lag 5 10 prosent av klimagass utsleppa frå båt i oppdrag for Skyss. Elektrisk drift basert på fornybar strøm vil redusere CO 2 - utsleppet med 99 prosent i høve dagens utslepp. Tiltakskostnaden er avhengig av valt framtidig løysing for sambandet tal på båtar og frekvens. Alternativa C og D er basert på låg fart og drivstoffinnsparingane gir stort utslag i kostnadseffektiviteten. For desse alternativa er tiltakskostnadane rekna som låge, mellom 300 og 600 kr/tonn CO 2 (inklusive stønad Enova og NOx-fondet)). For alternativa A og B utgjer tiltakskostnadane mellom 900 og 1100 kr/tonn CO 2 (nklusive stønad). Samanlikna med til dømes elektrifisering av ferjene i Hordaland er det lågt. Vurdering og anbefaling Alternativa som er utgreia og evaluert inneber ulike tilbod mot kunden når det gjeld reisetid og frekvens. Høg frekvens gir i tillegg til tilbodsauken ein større fleksibilitet når det gjeld planlegging av busttilbodet på Askøy. I dag er bussrutene nært knytt opp til båt rutene, gjennom mating. Med frekvens over fire avgangar kvar veg i timen vil bussavgangane i mindre grad måtte tilpassast båtrutene, og såleis kunne optimaliserast uavhengig båten. Både alternativ A og B peikar seg ut som dei mest interessante med 50 til 125 prosent auke i tal avgangar og utan særleg negativ effekt på reisetida (1 2 min). Alternativ C og D gir høvesvis 50 og null prosent auka frekvens og 7 8 min lenger reisetid. Miljøgevinsten er lik for alle alternativa dei kutter dagens CO 2 -utslepp til tilnærma null. Alle tiltaka er relativt kostnadseffektive. Økonomisk er alternativ A minst kostnads krevjande, og vil vere den anbefalte løysinga i førebuinga fram mot nytt anbod. Ein føresetnad er at finansiering av tiltaka vert sikra. 26 Trafikkplan Båt 97

98 5 Bybåtsambanda 5.2 Knarvik-Frekhaug-Bergen Båtsambandet mellom Nordhordland og Bergen vart oppretta Båten dekkjer Knarvik og Frekhaug kai med anløp Strandkaien, og er eit alternativ til buss/privatbil særleg innretta mot arbeids- og skulereisande. Dagens tilbod På kvardagar har sambandet fire daglege avgangar frå Knarvik om morgonen (tre frå Bergen), og tre avgangar frå Bergen om ettermiddagen (to frå Knarvik). Det er ikkje avgangar på kveld og i helger. Sambandet er innstilt i 5 veker om sommaren, og er også innstilt i påske- og juleferien. Overfartstida er om lag 27 minutt. Morgon Ettermiddag Knarvik Frekhaug Bergen 05.53, 06.50, 07.50, , Bergen Frekhaug Knarvik 06.22, 07.22, , 15.30, Sambandet er i dag trafikkert av eitt fartøy med kapasitet på 180 passasjerar. Marknad Det samla folketalet i Nordhordland er i underkant 34 tusen innbyggjarar og totalt for Meland og Lindås kommune rundt 24 tusen. Lindås kommune er størst med nærare 16 tusen. Dei siste ti åra har Nordhordland hatt auke i folketalet på rundt sju prosent, der Meland og Lindås har stått for hovuddelen. Prognosar fram mot 2025 viser at denne trenden held fram. Veksten i Lindås og Meland er rekna til to tusen i kvar av kommunane i Vidare utbyggingsplanar i kommunane legg opp til folkevekst i områda rundt Frekhaug, Flatøy og Knarvik. Sambandet er i all hovudsak basert på pendlarar busette i Nordhordland med skule/-arbeidsstad i Bergen. Motstrømstrafikken er følgeleg svært låg. Båten har eit klart fortrinn framfor bussen i kortare reisetid og føreseieleg reise. Frå hausten 2018 vil bussane gå via Fløyfjellstunnelen direkte til Bergen busstasjon, noko som ytterlegare vil forsterke konkurranseforholdet. Reisande med buss som skal nærare sentrum må då enten bytte buss eller gå frå busstasjonen, noko som vil auke den totale reisetida. Både Lindås og Meland har stor grad av pendling mot Bergen. I Meland er det fleire som pendlar til Bergen enn som har arbeidsstad i eigen kommune. Reisevaneundersøking viser totalt ca daglege reiser mellom Nordhordland og Bergenhus, der ca reiser kollektivt. Det ligg med andre ord eit stort potensiale for å få fleire til å velje kollektivt. Trafikkplan Båt 27 98

99 ANTALL Tal passasjerar Knarvik Frekhaug Bergen per månad i 2016 og 2017 Sidan oppstart har det vore god passasjervekst på sambandet. Tal for 2015 og 2016 viser 20 prosent årleg vekst. Passasjertal for 2017 til og med august viser at veksten held fram, men at den flatar noko ut. Totalt hittil i år viser 14 prosent vekst, medan tal frå juni og august månad høvesvis er på omlag 11 og 7 prosent samanlikna med tilsvarande periodar i November 2016 er førebels månaden med høgast belegg. Over 14 tusen reisande gav eit snitt per dag på 650. Det er i dag tilnærma like mange påstigande på Knarvik som på Frekhaug, men marginalt flest reisande til/frå Frekhaug Knarvik Frekhaug Frå Bergen Snitt påstigande per tur i veke i 2017, medstrømstrafikk (manuelle teljingar) 28 Trafikkplan Båt 99

100 5 Bybåtsambanda Trafikken varierer mykje mellom dei ulike turane. Markert størst trafikk er det på dei to midtre avgangane frå Nordhordland om morgonen. Frå Bergen er det midtre og siste avgangen om etter middagen som har flest reisande. Nokre av dei mest etterspurde avgangane nærmar seg fullt belegg, men det er per i dag ingen turar med attståande passasjerar. Auka pendlingsstraumar mot Bergen, generell trafikkvekst og båten sine fortrinn framfor buss styrker marknadsgrunnlaget for båten i åra framover. Dette gjeld tilbod i rush. Utanom rush er trafikkgrunnlaget vurdert å vere for lite til å både ha båt og busstilbod på strekninga. Null- og lågutsleppsløysingar hydrogen og biodiesel Framtidig løysing på dette sambandet må ta høgde for auka etterspurnad i rush. Med dagens ruteplan betyr det større fartøy enn dagens. Forventa kostnad knytt til kapasitetsauke er fire mill. kr. Det omfattar auka drivstoffkostnadar, kapitalkostnadar og øvrige kostnadar. Kapitalkostnadane vert høgare, viss miljøtiltak eller andre omsyn krev nybygging av fartøy. Batteridrift vil krevje så stort batteri og samstundes så korte ladetider at kostnadsnivået aukar kraftig. Vekta på eit eventuelt batteri er mindre enn den tilrådde grensa på 30 prosent av båten si vekt, men naudsynt lade effekt går utover dagens tekniske løysingar. Ei batteri løysing vil vere teknisk krevjande og treng lengre liggjetider enn det er rom for med dagens rutetider. På sikt er difor hydrogen den anbefalte nullutsleppstløysinga for dette sambandet. Økonomi og miljø Berekna meirkostnadar for hydrogendrift er mill. kr. Det inkluderer hydrogenlager, brenselcelle og naudsynt batteriteknologi på fartøy, auka storleik på fartøy knytt til teknologi og tiltak på landside. Dess utan føresett miljøtiltaket nybygging av fartøy. Det er usikkerheit knytt til pris på hydrogen som fører til eit stort intervall i kostnadsestimatet. Med forventa CO 2 -kutt over 90 prosent er tiltaket berekna å redusere tonn CO 2 i høve dagens løysing. Tiltakskostnaden er rekna til mellom og kr/tonn CO 2 (inklusive stønad frå ENOVA og NOxfondet). Det er omtrent like høgt som for biodiesel, men med større usikkerheit knytt til berekningsgrunnlaget. Sambandet har eit kort driftsdøgn. Det gjer at kostnaden for tiltak med høge investeringar vert spesielt høg i høve utsleppskuttet og ein må difor vurdere korleis fleire fartøy kan nytte same infrastruktur. Vurdering og anbefaling Det er vurdert ikkje å vere grunnlag for utvide rutetilbodet til Nordhordland. Dagens tilbod er ikkje fullt utnytta, og erfaringar med laurdagsavganger på Askøysambandet tilseier lågt belegg også på Nordhordlandsbåten. På bakgrunn av lengde og ruteplan er hydrogen den anbefalte nullutsleppsløysinga for sambandet. Men det er vanskeleg å innføre ei tiltak med høge investeringar på eit samband med så kort driftsdøgn det vil vere lite kostnadseffektivt. Dersom utviklingsløpa for hydrogen reduserer teknologisk risiko og forventa kostnadar kan sambandet vere egna for slik drift. Særleg dersom ein kan få synergieffektar ved at fleire samband med anløp i same hamn kan nytte felles infrastruktur. Meirkostnaden for biodrivstoff er så høg i høve andre miljøtiltak at det ikkje vert tilrådd i komande anbod. Ein må i kontraktar med fossilt drivstoff ta høgde for at dette kostnadsbilete kan endre seg. Trafikkplan Båt

101 6 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os Askøy Osterøy Båtsambanda Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os utgjer båttilbodet mellom kommunane Kvinnherad, Bergen Samnanger Tysnes, Os og Bergen. Sambanda inngår i ein samla Sotra Norheimsund kontrakt, og vert drifta med to fartøy. 6.1 Rosendal Bergen «Hardangerfjordekspressen» Flesland Den såkalla Hardangerfjordekspressen er ei langrute og eit alternativ til buss/privatbil og ferje mellom Rosendal, Tysnes, Os og Bergen. Båttilbodet gir og Os Hatvik Fusa reisande til og frå Odda eit reisealternativ mot Bergen. Halhjem Alle turar til og frå Bergen betener og Flesland kai, som gir ein rask reiseforbindelse mot Flesland og Bergen Varaldsøy lufthamn. Austevoll Reksteren Malkenes Tysnes Rosendal Dagens tilbod Snilstveitøy Samband Kvardagar Laurdag Søndag Rosendal Os Bergen 06.50, 14.25, Bergen Os Rosendal 08.50, Rosendal Os Os Rosendal tor/fre tor/fre På kvardagar har sambandet to avgangar tur/retur Bergen Rosendal. I tillegg er det ein tur og retur torsdag og fredagar på kveld. Det er ein avgang tur/ retur på laurdagar og ein avgang tur/retur på søndagar. I turistsesongen mai september er det noko høgare produksjon. Båten går gjennom Lukksundet og har faste stopp på Malkenes på nordsida av Tysnes. Båten har og nokre faste stopp og tingingsstopp på Snilstveitøy. Øya ligg rett utanfor Rosendal og har i dag nokre få fastbuande. Det er ingen skuleskyss til øya. Marknad Fritids- og turisttrafikk utgjer ein stor del av marknaden for dette båtsambandet. Passasjerstatistikk per månad viser tydeleg størst trafikk i sommarsesongen. Kvardagsreiser utanom sesongen har relativt låg etter spurnad. Nedslagsfeltet er i hovudsak Rosendal med sine turistmål, samt at det gir reisemoglegheit til Odda. Båten har ingen funksjon med omsyn til lovpålagt skuleskyss, og har relativ lite arbeidspendling. Overfartsida mellom Rosendal og Bergen er rundt to timar, avhengig av stopp undervegs. 30 Trafikkplan Båt 101

102 6 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os ANTALL Tal passasjerar Rosendal Bergen per månad 2016 og 2017 Passasjertalet i 2016 var totalt Det er ein nedgang frå åra 2015 og 2014, då talet var 45 tusen passasjerar. Passasjergrunnlaget er størst om sommaren i høgsesongen for reiselivet. Figuren under viser resultat frå teljingar i 2 veker i mars og 2 veker i juni i 2017, snitt reisande per tur på kvardagar Rosendal Rosendal Bergen Bergen Uke Uke Snitt påstigande passasjerar kvardagar i veke og veke 12 13, Trafikkplan Båt

103 Passasjerteljingar i mars 2017 viser variasjon mellom turane, men generelt er det relativt få reisande per tur i snitt. Reisande med ungdomsbillett utgjer stor del av dei reisande til og frå Rosendal i samband med helg. Turar som berre går torsdag ettermiddag Rosendal Os t/r har snitt påstigande på 2 3. Svært få reisande nyttar båttilbodet til og frå Sniltveitøy og Malkenes. Teljingane i juni viser høgare etterspurnad på alle avgangar på kvardagar, og særleg morgonavgangen frå Bergen. Også helgetrafikken er vesentleg høgare i desse to sommarvekene samanlikna med teljingane i mars. Folketalsprognosane fram mot 2040 viser nær nullvekst for Kvinnherad og Odda kommune. Transport behovet vil difor truleg ikkje endre seg vesentleg, sett bort frå reiser knytt til turisme og fritid. Nye vegsamband og traséar kan likevel endre folk sine reisevanar og behov. turar, men raskaste tur for alle tre alternativ er i underkant av 3 timar. Bussen betener og lokale reiser langs traséen, mellom anna skulereiser, noko som gir eit anna marknadsgrunnlag enn båten. Vurdering Dette sambandet dekkjer ulike reiserelasjonar med fleire alternative reisemoglegheiter. Båten gir vesentleg kortare reisetid mellom Rosendal og Bergen, samt Bergen lufthamn samanlikna med buss eller bil. For reisande mellom Odda og Bergen vil forskjellen i reisetid vere liten. Tilskottsandelen per reisande er dobbelt så høg på båten som for bussen mellom Bergen Odda Seljestad. Sambandet har størst potensiale som reiselivsprodukt, der det også kan inngå i ulike tilrettelagte tilbod innretta for turistmarknaden. Sjølv med tilnærma lik reisetid vil det vere meir attraktivt for turistar å reise med båt enn buss på denne strekninga. Reisetida for buss mellom Rosendal og Bergen via Fusa og Os er i dag minimum 2,5 time, men med noko variasjon mellom turane. Samanlikna med båten gir dette rundt 30 min lengre reisetid enn med båten. For reisande mellom Odda og Bergen har ny trasé for bussen via Jondal og Folgefonnstunnelen korta ned reisetida på linje 930. Denne linja har i dag tre daglege turar, samt laurdag og sundag. I tillegg går det bussar over Hardangerbrua med korrespondanse/byttemoglegheit mot toget på Voss. I reisetid skil det svært lite mellom desse to reisealternativa med buss og alternativet med båten. Reisetida varierer noko mellom ulike Reiselivet er i stor grad sesongbasert, og det er ei utfordring å kombinere to ulike marknadar og reisebehov. Ei løysing kan vere å tilpasse rutetilbodet meir etter sesongvariasjonar, samt kople ruta til Reksteren Våge-Os i vintersesong. Lengda på strekninga gjer det relevant å vurdere hydrogendrift i framtida. For å redusere tiltakskostnadane må ein undersøke korleis investeringar i fartøy og på landside vert nytta best mogleg heile året, eventuelt korleis fleire fartøy nyttar same infrastruktur. 32 Trafikkplan Båt 103

104 6 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os 6.2 Reksteren Våge Os Sambandet Reksteren Våge Os er ei fjordkryssande rute som utfører skuleskyss internt på Tysnes mellom Reksteren og Våge, og for vidaregåande skuleelevar på Tysnes som går på skule i Os. Sambandet legg og til rette for arbeidsretta reiser og rask tilkomst til serviceog tenestetilbod i Os og Bergen. Alternativ reisemåte er buss/bil og ferje. Dagens tilbod Kvardagar er det i alt tre turar frå Tysnes til Os og to returar. Det er ingen tilbod i helgene. Ruta er innstilt fem veker om sommaren, men vert køyrt i vinter- og haustferie for skule. Samband Bruntveit* Våge Osøyro Turar Kvardag (*tingingstopp), (kun frå Våge), (start Våge) Osøyro Våge Bruntveit Våge 07.00, Os Det lokale tilbodet mellom Bruntveit og Våge er tre-fire avgangar kvar veg. Total overfartstid Os Våge Bruntveit er 45 min. Mellom Våge og Os er overfartstida 30 min. Halhjem Alternativ reisemåte over Bjørnefjorden er ferje Våge Halhjem. Overfarten tar 35 min. Med omstiging til buss gir det lenger total reisetid til Osøyro og Bergen busstasjon samanlikna med båten og kombinasjon båt og buss. For reisande til og frå Reksteren vert innsparinga i reisetid vesentleg med bruk av båt framfor buss og ferje. Marknad Tysnes kommune har hatt stabilt folketal sidan år 2000, med omlag innbyggararar. Trenden viser sentralisering med fleire busette i tettstaden Våge. Reksteren Bruntveit Våge Tysnes Folketalet på Reksteren er under 200, og viser ned gåande trend frå år 2000 (kjelde: Statistikk i vest per grunnkrets). Trafikkplan Båt

105 ANTALL Tal passasjerar Reksteren-Våge-Os per månad 2016 og 2017 I 2016 var det totalt registrert passasjerar med båten, mot i Tal for 2017 viser ein nedgang i reisetala samanlikna med same tidsperiode i Med bakgrunn i passasjergrunnlag for ruta og at det finst alternative reisemoglegheiter kan det vere grunn til å leggje ned denne ruta. Kostnaden i høve nytteverdien er også svært høg. Skuleskyss utgjer største del av passasjergrunnlaget, med flest mellom Tysnes og Os til vidaregåande skule samt nokre ungdomsskuleelevar mellom Reksteren og Våge. Turane som ikkje er relatert til skuleskyss har svært få reisande. Vurdering Basert på reisetal og folketalsutvikling er grunnlaget for båt mellom Tysnes og Os svakt. Framtidig ny E 39 og Hordfastprosjektet vil også totalt endre reisemønsteret og ytterlegare svekke trafikkgrunnlaget for båtruta. Alternativet er å justere ned tilbodet for å dekke behovet for skuleskyss. Det bør då vurderast potensiale for å slå saman ruta med andre båttilbod mot Os og Bergen. Lengda på strekningane gjer det relevant å vurdere både batteri- og hydrogendrift. Potensialet for CO 2 - kutt er derimot relativt lågt. For å redusere tiltakskostnadane må ein undersøke korleis investeringar i fartøy og på landside vert nytta best mogleg, eventuelt korleis fleire fartøy nyttar same infrastruktur. 34 Trafikkplan Båt 105

106 6 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os «Hardangerfjordekspressen» Foto: Rødne AS Trafikkplan Båt

107 7 Turistrute Hardanger Turistrute Hardanger har drift i perioden 1. mai 30. september, og er det einaste reine reiselivsproduktet blant alle båtkontraktane. Ulvik Granvin Eidfjord Utne Norheimsund Kinsarvik Herand Tørvikbygd Lofthus Jondal Dagens tilbod Dagens tilbod er to turar kvar veg kvar dag. Ruta startar i Lofthus om morgonen og går via Jondal og Herand til Norheimsund. Returen frå Norheimsund går vidare inn til Eidfjord via Kvinnherad og Ulvik. Etter middag går turar frå Eidfjord til Norheimsund, med retur til Lofthus. Til Frå Avgang ankomst Lofthus Norheimsund Norheimsund Eidfjord Eidfjord Norheimsund Norheimsund Lofthus I 2017 er ruta køyrt med MS Brage som har ein kapasitet på 147 passasjerar. Tidlegare har MS Tedno trafikkert sambandet, med ein kapasitet på 112 passasjerar. Passasjerane kan bestille rundreise frå Bergen med buss til og frå Norheimsund, eller reise delar av ruta. Marknad Sambandet vert marknadsført gjennom etablerte reiselivsaktørar og produkt, mellom anna «Hardangerfjord sightseeing» og «Fjordtours». I perioden har ruta hatt ein god passasjervekst, med årleg 19 til 26 tusen påstigande passasjerar. Månadane juli og august er høgsesong for ruta. Tal for juli 2017 viser ein vekst på over tusen passasjerar frå tilsvarande månad i Trafikkplan Båt 107

108 7 Turistrute Hardanger ANTALL Tal passasjerar på Turistrute Hardanger per månad 2015, 2016 og t.o.m. juli Passasjerstatistikk per tur viser høg etterspurnad på turane mellom Norheimsund og Eidfjord, med fullbooka turar fleire dagar. I 2016 vart det rapportert om attståande passasjerar, og det er difor sett inn ein båt med større kapasitet i Høgast belegg er det mellom Ulvik og Eidfjord i høgsesongen. Fleire av strekningane var i fjor fullbooka ein eller fleire dagar i august. Turane morgon og kveld mellom Lofthus og Norheimsund har derimot svakt belegg. Tal for august 2016 viste eit snitt belegg på fire om morgonen og åtte om kvelden på desse to turane. I snitt utgjer det åtte prosent av det totale tal reisande med ruta. Vurderingar Marknaden for reiselivsrelaterte turar med båt i Hardanger er god og viser ein veksande trend. Særleg der ein kan knyte tilbodet til eksisterande tilbod, som er tilfelle her, vil båten vere attraktiv som opplevingstur i fjordområda. Båten medverkar positivt til det totale reiselivsrekneskapet, og har stor verdi for lokalt næringsliv og reiselivsbransje. Dei to turane mellom Lofthus og Norheimsund morgon og kveld utgjer om lag ein tredel av total seglingsdistanse på ruta. I eit kostnadsperspektiv er dette dyre turar med høg tilskottsandel. Båten medfører reisande med buss, og gir såleis positive synergiar for kollektivtransporten. I tillegg til auka etterspurnad gir det grunnlag for gode inntektsmoglegheiter. Framleis kjøp av tenester for dette sambandet, gitt med bruttokontrakt, krev at Skyss har ressursar og kompetanse til å drive marknadsføring og produktutvikling. Med bakgrunn i erfaringar og tidlegare utgreiing av sambandet er anbefalinga å optimalisere rutene, med å avvikle morgon- og kveldsruta frå og til Lofthus. Miljømessig vil det då vere mogleg å oppnå ein samla reduksjon i energibehov, drivstofforbruk og klimautslepp med 35 prosent. Avvikling av dei to turane morgon og kveld er anbefalt allereie frå Sambandet er for langt for batteridrift. Det vert ikkje tilrådd å kjøpe transportenester for dette sambandet etter at inneverande kontrakt går ut Ut frå potensialet som ligg i reiselivsmarknaden bør det ligge til rette for at turistbåtruter kan driftast i regi av kommersielle aktørar turistbåtruter (jf nytt ruteløyve for båt i Hardangerfjorden vedtatt i fylkesutvalet i mai i år). Trafikkplan Båt

109 8 Sunnhordland I kontrakten Sunnhordland og Austevoll inngår rutene Sunnhordland Austevoll Bergen og Lokalbåt Auste voll. Huglo Husnes 8.1 Sunnhordland Austevoll Bergen Rutetilbodet dekker i hovudsak to område lokale fjordkryssande båtruter mellom Leirvik og kommunane rundt Sunnhordlandsbassenget og langrute mellom Leirvik, Rubbestadneset, Austevoll og Bergen, med stopp på Rubbestadneset, Bekkjarvik/Hufthamar og Flesland. Tre fartøy operer heile tilbodet. Bergen Leirvik Sunde Ranavik Sæbøvik Borgundøy Fjelbergøy Sydnes Valen Høylandsbygd Utåker Skånevik g Utbjoa Flesland E Os Ølen Hufthamar Austevoll Bekkjarvik Tysnes Rubbestadneset Stord Bømlo Leirvik 38 Trafikkplan Båt 109

110 8 Sunnhordland Dagens tilbod Båtrutene i Sunnhordland er komplekse, med mange ulike stopp, strekningar og køyremønster. Det er difor vanskeleg å enkelt skildre tilbodet, noko rutetabellen under illustrerer: 4 Frå Ølen Måndag fredag / Monday Friday Turnr Båt nr. III I III II II III III III I III II I III II II III III II III Ølen f Utbjoa f Skånevik Sydnes Fjelbergøy Borgundøy Sunde Ranavik Leirvik f Rubbestadneset Bekkjarvik Litlekalsøy... Møkster... Hufthamar Flesland Bergen a a Korresponderer med nordgåande «Sogne- og Nordfjordbåt» kl Passasjerar frå staden må tinga båten minimum 20 minutt før avgang. f Fredag Delar av rutetabell kvardagar hausten 2017 På kvardagar er det fire avgangar tur/retur Leirvik Bergen. På laurdagar er det to avgangar tur/retur, medan det er fem avgangar tur/retur på søndagar. Reisetid frå Leirvik til Bergen er om lag to timar, men varierer noko mellom ulike turar og stoppmønster. Det er faste stopp på Rubbestadneset, Hufthamar og Flesland kai. Dei fleste turane har og stopp på Bekkjarvik, der to av desse må tingast på førehand. Tilbodet er likt gjennom året. Langrutesambandet er knytt opp mot dei lokale båt- og bussrutene i Sunnhordland og Austevoll, med korrespondansar i Leirvik og Hufthamar. Frå Kvardagar Laurdag Sundag Leirvik 06.06, 10.10, 14.10, , , 12.12, 14.25, 16.15, Bergen 08.10, 12.15, , , 14.30, 16.40, 18.30, Rutetider Leirvik Bergen 2017 Trafikkplan Båt

111 Det lokale tilbodet i Sunnhordland dekkjer Kvinnherad kommune med Ranavik og Sunde, Fjelbergøy og Borgundøy, Etne kommune med Skånevik, samt Vindafjord kommune i Rogaland med Ølen og Utbjoa. Tilbodet er størst mellom Sunde/Ranavik og Leirvik. Marknad Folketalsprognosar viser ein prosent årleg vekst fram mot 2040 (AUD-rapport 2016) for Sunnhordlandsregionen. Den største veksten i talet på innbyggjarar vil skje på Stord. Skuleelevar og arbeidsreisande utgjer dei største kundegruppene for kollektivtrafikken i Sunnhordland, inklusive båtrutene. Fleire store arbeidsplassar og skular samt service- og tenestetilbod er konsentrert i og kring Leirvik, og gjer at Leirvik er eit viktig reisemål. Langrutene til Bergen gir enkel tilkomst til og frå Flesland med buss til flyplassen, i tillegg til reisemål i Bergen. Tilbodet mellom Leirvik og Bergen konkurrerer med buss (hovudsakleg Kystbussen) og privatbil, der faktorar som kostnader, reisetid og komfort påverkar val av reisemåte. Passasjertal på ruta har vore ganske stabile dei siste tre åra mellom 360 og 366 tusen påstigande per år. Tal frå første halvår 2017 viser ein vekst frå 2016 på 7 prosent, og per månad varierte talet på reisande med mellom omlag 25 og 35 tusen. Også juli månad viser passasjervekst samanlikna med juli 2016, med nærare 5 prosent. Passasjerstatistikken viser noko variasjon på ruta totalt gjennom året. Sommarsesongen utgjer turistar og fritidsreisande ein større del av dei reisande. ANTALL Tal passasjerar Sunnhordland-Bergen per månad i 2016 og Trafikkplan Båt 111

112 8 Sunnhordland Figuren under viser tal påstigande per stoppestad i perioden dei to siste vekene i mars Leirvik har naturleg nok flest påstigande, ettersom det er flest anløp her. Sunde peikar seg ut som ein tung stoppe- stad, men har og tre gonger så mange anløp som til dømes Rubbestadneset. Det er viktig å merke seg at dette gir eit bilete av kvardags trafikken i vinterhalvåret. Sommartrafikken vil truleg gi eit litt anna bilete Bekkjarvik Bergen Borgundøy Fjelbergøy Flesland Hufthamar Leirvik Litlakalsøy Møkster Ranavik Rubbestadneset Skånevik Sunde Sydnes Utbjoa Ølen Snitt tal påstigande per stoppestad Sunnhordlandsruta (Manuelle teljingar i veke 12 og 13, 2017) Passasjerstatistikk og anna reiseinformasjon gir eit samla grunnlag for å vurdere etterspurnaden. Følgjande gjennomgang gir eit innblikk i passasjergrunn laget for dei ulike turane og strekninga for sambandet. Leirvik Rubbestadneset Bekkjarvik Flesland Bergen Frå Leirvik frå Bergen Leirvik Rubbest Bekkjarvik Huftha Flesland Bergen Bergen Flesland Huftha Bekkjarvik Rubbest Leirvik På Av På Av Snitt tal på- og avstigande på dei to turane med flest passasjerar (Manuelle teljingar i veke 12 13, 2017) Trafikkplan Båt

113 Det er flest reisande på turane til Bergen morgon og frå Bergen ettermiddag. Dette indikerer at ruta vert nytta til arbeidspendling. Samanlikna med Leirvik har Rubbestadneset langt fleire påstigande mot Bergen og også fleire avstigande frå Bergen. Hufthamar er og eit tyngre stopp enn Leirvik. Tilbodet midt på dagen viser eit relativt lågt belegg. Dette kan endre seg i sommarsesongen, då arbeidspendlinga går ned og turistar og fritidsreisande gjerne vel andre reisetidspunkt. Sunde/Ranavik Leirvik Sunde ligg rett sør for Husnes og Ranavik nordaust på Halsnøy. Båten gir eit samband mellom Kvinnherad og Stord, og knyter dei to regionsentra Husnes og Leirvik saman. I tillegg til båten går det ferje mellom Ranavik og Skjersholmane, sør for Leirvik. Arbeidspendling utgjer ein vesentleg del av passasjergrunnlaget. Svingingar i aktivitet i verftsindustrien på Stord verkar direkte inn på reisebehovet. Ut over pendlarrutene viser passasjerstatistikken svært varierande reisetal for dei totalt 13 daglege turane tur/retur. Ølen/Utbjoa Leirvik/Bergen Tilbodet til Ølen/Utbjoa er tidlegare handsama i politiske saker. Sist var i 2015 og 2016 som mellom anna omhandla Rogaland fylkeskommune sitt tilskott til drift, med vurderingar kring etterspurnaden av tilbodet. Passasjertal frå 2013 og 2014 viste rundt 20 prosent nedgang, og frå hausten 2016 vart tilbodet noko redusert som følgje av låg etterspurnad. Båttilbodet mellom Ølen og Leirvik gir raskare reisetid til Bergen enn alternative reisemåtar, men som tala viser er det ikkje mange reisande som nyttar seg av tilbodet. Både Etne og Ølen rettar seg meir mot Haugesund enn Leirvik og Bergen når det gjeld handel og tenestetilbod. Rogaland fylkeskommune ved Kolumbus AS har ansvar for busstilbodet i området. Skånevik Leirvik/Bergen Skånevik er ein liten tettstad nord i Etne kommune. Bygda har eit hotell og fleire fritidsbustadar, som ved større arrangement og i sommarsesongen gir fleire tilreisande. Passasjerstatistikken viser få reisande til og frå Skånevik i snitt, men med variasjon mellom turar og dagar. Båttilbodet utgjer det klart raskaste reisealternativet til Leirvik og Bergen, men treff relativt få reisande. For det første er trafikkgrunnlaget i utgangspunktet ikkje særleg stort. Vidare er relasjonen mot Kvinnherad, Husnes og Haugesundsområdet med på å redusere reisebehovet mot Leirvik og Bergen. Fjelbergøy/Borgundøy Leirvik/Bergen På Fjelbergøy er det 20 omlag fastbuande og på Borgundøy i dag ca. 80. Sidan år 2000 er talet på fastbuande gått ned med ein fjerdedel på Borgundøy, medan det har vore stabilt på Fjelbergøy (kjelde: Statistikk i Vest). Passasjertala frå mars viser i snitt rundt 1,5 på- og avstigande på dei tolv daglege anløpa. Om sommaren er passasjergrunnlaget noko høgare som følgje av besøkande til øyane. Passasjertala viser framleis fleire turar på sambandet med svært få passasjerar, både per tur og i snitt. Blant desse er første avgang frå Ølen med korrespondanse i Leirvik til båt vidare til Flesland og Bergen. Det same gjeld turen om morgonen frå Ølen på laurdagar og siste tur om kvelden søndagar til Ølen frå Bergen og Leirvik. I tillegg til båten har Borgundøy og Fjellbergøy ferjesamband til og frå Sydnes på Halsnøy, Kvinnherad kommune, og Utbjoa i Ølen kommune, samt til og frå Skjersholmane på Stord i tilknyting til helg. 42 Trafikkplan Båt 113

114 8 Sunnhordland Infrastruktur Hordfastprosjektet og ny E39, med bru over Langenuen og Bjørnafjorden og firefelts motorveg gjennom Stord, Tysnes og Os vil gi Sunnhordland nye og raskare reisemoglegheiter den dagen det vert ein realitet. Estimert innsparing i reisetid med bil mellom Bergen og Heiane på Stord er rekna til ein time. Ny veg mellom Os og Bergen, ferdigstilt i 2022, vil og gje god forbindelse mot Flesland via Rådalen/Lagunen. Prosjektet er inne i Nasjonal Transportplan , der anleggstart med bompengar kan skje i første seksårsperiode under føresetnad om vesentleg kostnadsreduksjon. Det er med andre ord ein god del år fram i tid før ei ferjefri løysing vil kunne stå ferdig. Ferjesambandet mellom Kvinnherad og Stord har i lengre tid vore under drøfting når det gjeld alternativ plassering av ferjestø i begge kommunane. Ønskje er å korte inn sambandet, som i dag tek 40 min mellom Ranavik og Skjersholmane. Eit innkorta samband vil gje Kvinnherad betre tilknyting til Stord og E 39, og medverke til å stø opp under Leirvik som regionalt senter for Sunnhordland. Kortare overfartstid gir og andre moglegheiter når det gjeld driftsopplegg. Avklaring av aktuelle ferjestø og naudsynte planprosessar vil ta tid, og det er usikkert når det kan realiserast. Eit kortare ferjesamband kan endre behovet for båt. Vurderingar Passasjergrunnlaget er til dels svakt på fleire delar av ruta, medan enkelte turar har svært godt belegg. Til dømes viser nokre avgangar Bergen/Flesland svært høg etterspurnad. Potensiale for fleire reisande er truleg størst innan fritids- og turistmarknaden. Sunnhordlandssambandet er kostnadskrevjande, og det er grunn til å sjå på tiltak som i større grad er tilpassa etterspurnaden. Endringar i driftsopplegg og tilbod vil potensielt kunne redusere behovet for talet på båtar som trafikkerer sambandet. Konkret eksempel er turane mellom Leirvik og Skånevik/Ølen, der trafikkgrunnlaget er generelt lågt. Kommunane Etne og Vindafjord har større reisestraumar mot Haugalandet og Haugesund enn mot Leirvik. Skånevik har i tillegg til båten ferja mot Kvinnherad, med arbeidsplassar og regionsenterfunksjonar på Husnes. Passasjerstatistikken for avgangane som gir direkte samband til og frå Bergen viser og liten etterspurnad. Tilbodet til Ølen og Utbjoa vert difor anbefalt lagt ned. Vidare er det grunn til å vurdere redusert tilbod til Skånevik. Tilbodet til Fjelbergøy/Borgundøy kan og trekkast ned. I tillegg til båten har øyane ferjetilbod som gir fast samband. Sambandet Sunde Ranavik Leirvik bør sjåast i samanheng med pågåande prosess for kortare ferjesamband mellom Kvinnherad og Stord. Kortare overfartstid med ferje og god tilgang til Leirvik som tungt reisemål vil kunne redusere behovet for båt. Det er og grunn til å vurdere driftsopplegget på langruta Leirvik-Bergen. Dårleg utnytting av kapasiteten på fleire av turane gjer at ein bør sjå på både avgangstider og trasé. Dersom det vert bru over Bjørnefjorden og med ny vegtrasé Stord Bergen vil grunnlaget for langrute med båt mellom Leirvik og Bergen falle bort. Med omsyn til nullutsleppsteknologi kan delstrekningar i Sunnhordlandsbassenget vere relevant for batteridrift. For strekninga Bergen Leirvik er hydrogendrift eit alternativ som kan vurderast før neste anbod. Trafikkplan Båt

115 8.2 Lokalbåt Austevoll Storekalsøy Sandtorv Båtruta dekkjer i hovudsak skuleskyss, arbeids- og fritidsreiser og er tilpassa lokale behov med ulikt stoppmønster og retning. Båten tar inntil 47 passasjerar, samt bilar, gods, renovasjonsavfall o.l. Hufthamar Hundvåkøy Horgo Storebø Møkster Litlekalsøy Lundøy Huftarøy Hevrøy Stolmen Bekkjarvik Lokalbåt Austevoll dekkjer øyane, Møkster, Litlekalsøy, Lundøy, Hevrøy og Sandtorv, og gir reisemoglegheiter til Bekkjarvik i sør og kommunesenteret Storebø og Hufthamar i nord. Møkster har flest fastbuande med omlag 50 innbyggjarar. Det er ingen fast buande på Sandtorv og Hevrøy. Dagens tilbod Båtruta går mellom Bekkjarvik, øyane i vest og Storebø og Hufthamar. Tilbodet gir korrespondanse både mot Sunnhordland og Bergen. Sambandet har faste anløp til Møkster, Litlekalsøy og Lundøy. Nokre av turane må tingast, og på Lundøy er det noko færre anløp der dei fleste er tingingsruter. Til øyene Hevrøy og Sandtorv er det berre tingingsruter for utvalde turar. I tillegg til skule- og arbeidsruter er det ein avgang tidleg kveld på kvardagar samt to til fire turar laurdag og sundag. Det er nokre få fleire avgangar i perioden 1. mai 30. september, elles er tilbodet likt gjennom året. Tilbodet er knytt opp til Sunnhordlandsruta til og frå Bergen, med korrespondanse på Hufthamar mot Flesland og Bergen, og i Bekkjarvik mot Rubbestadneset og Leirvik. I helgar og på kveld utfører Sunnhordlandsruta delar av ruta. 44 Trafikkplan Båt 115

116 8 Sunnhordland 8 Frå Måndag fredag Austevoll Måndag fredag Onsd. Måndag fredag Laurdag Søndag Turnr Rubbestadn Bekkjarvik b Hevrøy... b Lundøy b Litlekalsøy b Møkster b Storebø Sandtorv... Hufthamar (08.06) (08.20) (17.17) b Hufthamar Flesland Bergen Frå Måndag fredag Bergen Måndag fredag Onsd. Måndag fredag Laurdag Søndag Turnr Bergen Flesland Hufthamar Hufthamar (08.07) (08.20) d b 19.40c Sandtorv... Storebø e d Møkster e d 17.50b Litlekalsøy e 17.37d 17.56b Lundøy... e b Hevrøy... a Bekkjarvik e d 18.13b Bekkjarvik Rubbestadn = Turar i grått vert utført av fartøy tilhøyrande «Sunnhordlandsruta». Sjå rutetabell for «Sunnhordlandsruta». Passasjerar frå staden må tinga båten minimum 20 minutt før avgang. a Går berre fredagar i perioden frå 1. mai til og med 30. september b Går berre i perioden frå 1. mai til og med 30. september c Korresponderar også med ferje frå Krokeide kl Turen kan verta forsinka med om lag 50 min. dersom supplering til Flesland kl d Dersom passasjerar til/frå Sandtorv (korrespondanse med ferje frå Krokeide kl og snøggbåt frå Bergen kl ) aktuell tur, vert turen seinka med om lag 15 minuttar. e Måndagar vil båten gå frå Storebø, frå Møkster, *stogg på Litlekalsøy og Lundøy, med ankomst Bekkjarvik Buss frå Bekkjarvik til Eidsbøen = Turar eigna for godshandsaming. Turnr. 13 vil ikkje ta gods måndagar. Dersom stort tal reisande fører til attståande passasjerar skal fartøyet køyre ekstratur på ei hensikts messig og effektiv måte til det beste for passasjerane. Slike ekstraturar skal Operatør utføra mot vanleg takst for dei reisande. For rutetabell helgedagar, sjå side 36 Marknad ANTALL Tal passasjerar Lokalbåt Austevoll per månad i 2016 og 2017 Trafikkplan Båt

117 Totalt tal passasjerar i 2016 var Juli månad hadde flest passasjerar, med rundt 2 200, medan januar og februar hadde lågast passasjertal med mellom 800 og 900 passasjerar. Reisetala har vore stabile dei tre siste åra. Tala for dei sju første månadane i 2017 viser vekst i alle månadane samanlikna med Møkster er den største øya i folketal, og har eigen barneskule, men elevar på ungdomsskulen må skyssast til Storebø der også Austevoll vidaregåande skule ligg i nærleiken. Vurderingar Behovet for arbeidspendling og skuleskyss er utgangspunkt for å ha eit fast båttilbod til øyene i Austevoll. Utan andre reisemoglegheiter vil båten også gi eit minimumstilbod for å dekke andre reisebehov for dei fastbuande. I sommarsesongen er det fritidsreisande som utgjer hovuddelen av passasjergrunnlaget, og som såleis medverkar til å oppretthalde eit visst passasjer grunnlag gjennom året. Kostnadane knytt til rutedrifta er høge, og med relativt få reisande gir det høg tilskotsandel per passasjer. Ein bør difor sjå på løysingar der ein kan oppnå meir effektiv drift. Det kan til dømes vere å prioritere anløp til Storebø, der det er skule og tenestefunksjonar knytt til kommunesenteret. Vidare reisemoglegheiter internt i Austevoll og retning Bergen og Sunnhordland må framleis dekkast, men vil kunne medføre fleire byter. Lengda på fleire delstrekningar gjer det relevant å vurdere batteridrift, men potensialet for CO 2 -kutt er relativt lågt. For å redusere tiltakskostnadane må ein undersøke korleis investeringar i fartøy og på landside vert nytta best mogleg. Omsynet til økonomi må vege tungt i vurderingane kring eventuell elektrisk drift i nytt anbod. 46 Trafikkplan Båt 117

118 8 Sunnhordland Sunde kai Foto: Skyss Trafikkplan Båt

119 9 Espevær og Hernar Kontrakten Espevær og Hernar dekker to øybåtsamband som betener øyar utan alternative reisemoglegheiter Espevær Eidesvik på Bømlo og Hellesøy Hernar med fleire nord i Øygarden. Begge sambanda vert køyrt med fartøy som tar inntil 47 passasjerar. Passasjergrunnlaget er likevel ulikt, og har ulik profil gjennom året. Begge sambanda har størst trafikk i feriesesongen. Espeværruta har langt fleire passasjerar totalt sett gjennom året enn Hellesøy-Hernar, med totalt mot passasjerar i ANTALL Hellesøy Hernar Espevær Eidesvik Tal passasjerar Espevær-Eidesvik og Hellesøy-Hernar per månad 2016 og Espevær Eidesvik Espevær er ei øy i vest, lengst sør i Bømlo kommune. Båtsambandet Espevær Eidesvik utgjer det offentlege transporttilbodet mellom øysamfunnet og resten av Bømlo. Båten utfører lovpålagt skuleskyss, og har elles som formål å dekke reisebehov for fastbuande samt fritidsreisande. Frakt av gods er tillate så lenge det ikkje går ut over passasjertransporten. Dagens fartøy kan ta inntil to bilar og har lastekran for lasting og lossing av gods. Nordøyane Espevær Eidesvik 48 Trafikkplan Båt 119

120 9 Espevær og Hernar Dagens tilbod Sambandet har elleve avgangar tur/retur kvardagar og fem avgangar tur/retur laurdag og søndag. Tilbodet er likt gjennom heile året. Overfarten er kort, og tar ti min. Dersom det er passasjerar eller last til andre mindre øyar og kaiar rundt Espevær, kan båten også betene desse dersom tid mellom turar. Måndag fredag Turnr Frå Espevær a 21.30b Frå Eidesvik a 22.05b Laurdag Søndag Turnr Frå Espevær Frå Eidesvik Overfartstid / Crossing time: 8 10 min. Rutetabell Espevær Eidesvik, hausten 2017 Marknad Espevær har rundt 90 fastbuande. Folketalet har gått nedover, og er nærare halvert sidan år 2000 (Statistikk i Vest). Det er skule for trinn, og skuleåret 2015/2016 var det ni elevar på skulen. Ungdoms skulen ligg på Langevåg, nær Eidesvik, og båten dekkjer behovet for skuleskyss. Vurderingar Sambandet dekkjer behovet for skuleskyss og gir grunnlag for framleis busetnad og næringsliv på Espevær. Det relativt store talet fritidsreisande om sommarhalvåret medverkar til halde oppe passasjergrunnlaget gjennom året. Lengda på sambandet gjer det egna for batteridrift. Potensialet for CO 2 -kutt er lågt, og med høve til ruteproduksjonen er tiltakskostnadane forventa å vere høge. 9.2 Hellesøy Hernar Sambandet Hellesøy Hernar går mellom Hellesøy nord i Øygarden og øyane Lyngøy, Sanden, Nordøysund, Sulo og Hernar. Føremålet er å dekke minimum reisebehov for fastbuande på Hernar, samt tilbod til fritidsreisande. Båten tar inntil 47 passasjerar i tillegg til gods. Sulo Nordøysund Sanden Øya har butikk og post, og næringsliv i hovudsak knytt til oppdrettsnæring og reiseliv. Hernar I sommar- og ferietid er det mange fritidsreisande, noko som gir store variasjonar gjennom året i talet på båt passasjerar. I juli månad 2016 var det registrert over 7000 passasjerar, medan det i januar og februar låg mellom passasjerar. Totalt i 2016 var det nærare passasjerar på sambandet. Dette var ein vekst frå 2015 på tolv prosent. Lyngøy Hellesøy Trafikkplan Båt

121 Dagens tilbod Store delar av tilbodet er tingingsturar, utanom nokre faste turar til og frå Hernar. Tabellen under viser faste sommarruter Hernar Hellesøy. I tillegg er det eigne tingingsruter for tysdag, torsdag og fredag og ei tingingsrute tidleg kveld alle kvardagar. Sundager er det to tingingsruter i tillegg til den eine faste. Tilbodet om vinteren (september-april) er noko redusert, men sett bort frå ettermiddagsavgangen alle kvardagar er dei faste rutene lik sommarrutene. Frå Kvardag Laurdag Sundag Hellesøy 07.35, , Hernar 07.50, , Vurderingar Grunnlag for kjøp av transporttenester for dette sambandet er svært lite, sett med utgangspunkt i det låge talet på fastbuande og ingen skuleskyss. Dette sambandet er også det dyraste med omsyn til subsidiering av tilbodet, med over sju hundre kroner per reisande. For å betene dei få fastbuande på Hernar, bør transportbehovet kunne dekkast på andre måtar enn gjennom anbodsutsetjing. Potensiale for fleire reisande er innan reiselivsmarknaden i sommarsesongen. Her kan det vere kommersielle aktørar som ser moglegheiter, i samarbeid med lokale reiselivsaktørar og interessentar. Rutetilbodet sommar Hellesøy Hernar Overfarten er relativ kort. Mellom Hellesøy og Hernar er rutetida 15 min. Marknad Det er svært få fastbuande på Hernar, under fem, og elles er det folk med fritidsbustader på øyane som nyttar tilbodet. Det er ikkje lenger butikk, og behovet for frakt av gods har såleis gått ned. I 2015 og 2016 var det årleg nærare reisande på sambandet. Fritidsreiser utgjer hovuddelen av passasjergrunnlaget. Påske og sommar er det flest passasjerar. I 2016 utgjorde månadane mars (grunna påske), juni og juli over halvparten av passasjerane på ruta. 50 Trafikkplan Båt 121

122 10 Nye båtsamband 10 Nye båtsamband Båten sine fortrinn, som føreseielege reisetider, kortare reisetid, låge infrastrukturkostnader og moglegheit for elektrisk drift aktualiserer ønskje om nye båtsamband. Konkret er det fremja ønskje om båtsamband som kan avlaste vegsystemet mellom Sotra og Bergen. Reisetid er vesentleg for pendlarane sine reiseval, og båt kan då vere nærliggjande som attraktiv reisemåte. Vidare pågår det prosessar i Askøy kommune og Bergen kommune om utgreiing av bybanekonsept på sjøen, der fylkeskommunen og Skyss medverkar med faktagrunnlag og fagleg input. I vurdering av nye båtsamband må omsynet til kost/ nytte og miljø tilleggjast avgjerande vekt. Der det finst alternative kollektive reisemåtar må ein sjå det totale kollektivsystemet og kapasiteten i dette i ein heilskap. Det vil bli satt nye miljøkrav både til buss og båttransporten i komande nye anbod. Spørsmålet som må stillast er korleis ein best kan nytte ressursane for å oppnå målet om fleire kollektivreiser Sotra Bergen Sotrabrua har lenge vore ein flaskehals i transportsystemet og Fv 555 mellom Sotra og Bergen er overbelasta i rushperiodane med til tider mykje kø. Det gjeld både inn og ut av Straume frå vest i morgonrush og til Straume frå Bergen om ettermiddagane. Framkomsten for bussar er også lite tilfredsstillande, med få eigne kollektivtraséar og dertil utfordringar med omsyn til føreseieleg reisetid. Nytt Sotrasamband skal etter planen stå ferdig tidlegast i Dette vil endre trafikksituasjonen vesentleg også for kollektiv trafikken i området. Planlagte infrastrukturtiltak for bussane er mellom anna: eigne kollektivfelt på delar av strekninga med firefelts veg Kolltveit Storavatnet ny kollektivterminal på Straume og Storavatnet Busstilbodet vil bli tilpassa det nye veg- og brusambandet med mål om å kunne tilby meir føreseielege og kortare reisetider. Marknad Folketalet i kommunane Fjell, Sund og Øygarden er på rundt Framskrevne tal tilseier ein vekst på omlag busette i 2040 (kjelde: AUD-rapport 2016). Største del av veksten er venta i dagens Fjell kommune (11 000). Det er vedteke kommunesamanslåing av dei tre kommunane, med verknad frå Det samla folketalet i den nye kommunen vil i følgje prognosen for 2040 vere omlag Tettstadane som kan vere aktuelle for båt er Ågotnes og Straume. Ågotnes peikar seg ut som reisemål på grunnlag av talet på arbeidsplassar knytt til oljenæringa. Siste åra har situasjonen vore nedbemanning og reduksjon i talet på arbeidsplassar. Noko av reisestraumane har difor endra seg, med fleire pendlarar frå Ågotnes til arbeidsplassar i Bergen. Dette kan sjølvsagt svinge, og det er svært usikkert om ein kan vente ein oppgang som gir vesentleg vekst komande år. Trafikkplan Båt

123 Straume er dagens kommunesenter i Fjell, regionsenter for Fjell, Øygarden og Sund og største tettstad på Sotra. Straume er det tyngste reisemålet i den nye kommunen med sitt handels- og servicetilbod, skular, busetnad og arbeidsplassar. Litle Sotra med Straume eller Bildøy kan vere alternativ anløpstad, med nærleik til store bustadområde, vidaregåande skule og arbeidsplassar. Utbyggingsplanar for Straume og Bildøy viser fortetting og konsentrert vekst i boligar og næring, og inngår i byutviklingsprosjektet «Sotra Kystby». Reisevaneundersøkingar viser at transportstrømmane til/frå Sotra har stor del reiser til/frå Bergen vest, der særleg relasjonen til Laksevåg/Loddefjord er viktig. Bussen dekker større område og gir andre kollektive reisemoglegheiter. Dette er viktig moment med omsyn til korleis planlegge eit kollektivsystem med best kost/ nytteeffekt. Reisetid På strekninga Ågotnes Straume Bergen går det bussar tre gonger i timen i rushperiodane. Reisetida er rundt 50 min nokre ekspressavgangar via Kolltveittunnelen er seks til sju min raskare. Med bil er reisetida rundt 30 min i rush. Reisetid med båt vil avhenge av type båt, framdriftsteknologi og eventuelle stopp. Mest sannsynleg vil båten gi kortare reisetid enn for bussen, men avhengig av kva reisemål ein har. Dersom reisa også inkluderer bussreise til og frå kai kan reknestykket endre seg. Dagens busstilbod mellom Straume og Bergen er svært godt, med bussar kvart 6/7 minutt i rush. Reisetida er rundt 30 min på strekninga. Bussen dekker i tillegg tunge reisemål i Bergen vest, og har høgt belegg. Det er vanskeleg å vurdere reisetid med båt på denne strekninga. Det vil avhenge av anløpstad og båttrasé, men grovt rekna vil båten lite truleg kunne konkurrere med bussen. Økonomi Det er ikkje gjort eigne økonomiske berekningar av eit mogleg båtsamband til Sotra. Generelt vil båt uavhengig av teknologi og kapasitet vere meir kostnadskrevjande enn busstransport, jamfør kap. 3.5 som viser tilskott per rutekilometer og påstigande for buss og båt. Som samanlikningsgrunnlag er det relevant å sjå på Nordhordlandssambandet, både med omsyn til avstand, passasjergrunnlag og tilbod. Dagens bruttokostnad for dette sambandet er vel 10 mill. kr. Med omsyn til miljø er Nordhordlandsbåten som tidlegare nemnt ikkje eigna for elektrisk drift grunna avstand og energibehov for å halde dagens ruteplan. Nullutsleppsløysing er difor ikkje realistisk innanfor eit kort tidsperspektiv, då hydrogendrift framleis er umogen teknologi og krev store investeringar. Det er ikkje gjort tilsvarande miljøvurderingar av mogleg samband mot Sotra, ettersom det krev meir konkretisering av anløpstad og ruteplan, men Nordhordlandssambandet er truleg likevel ein god referanse. I tillegg til driftskostnader kjem kostnadar til infrastruktur. Det er i dag ikkje tilrettelagt med eigna kai på Litle Sotra eller Bildøy. I tillegg til kai må det leggjast til rette for tilkomst med buss og eventuelt parkering for bilar. På Ågotnes er det kaianlegg, men det er ikkje undersøkt moglegheiten for å nytte seg av fasilitetane her. Anbodsprosessar er tid- og ressurskrevjande. I utgangs punktet reknar ein to års førebuingstid før tilbod startar opp. For nye anbodskontraktar vil ein måtte rekne noko meir tid. Det må mellom anna reknast tid til eventuelle reguleringar for kaianlegg m.m. og andre formelle avklaringar. Miljøtiltak som til dømes nybygg av fartøy, infrastrukturtiltak, drivstoffanlegg vil og kunne forlenge førebuingstida. Vurdering Ut frå ei samla vurdering vert det ikkje tilrådd vidare vurderingar av mogleg båtsamband mellom Sotra og Bergen. 52 Trafikkplan Båt 123

124 Notatar Trafikkplan Båt

125 Notatar 54 Trafikkplan Båt 125

126 126

127 ET M 41 HORDALAND FYLKESKOMMUNE V/ SKYSS Besøksadresse Lars Hillesgt. 20B 9, 5008 Bergen Postadresse Postboks 7900, 5020 Bergen T F E skyss@skyss.no skyss.no ØME

128 ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Ingvar Skeie Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 112/ Utval for miljø og samferdsel 109/ Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalet Fylkestinget Hovudarbeidsmiljøutvalet 18/ Årsbudsjett 2018 / økonomiplan Forslag til innstilling 1. a) Investeringsbudsjettet for 2018 vert vedteke med slike rammer: kr Bruk av lånemidlar Tilskot og refusjonar m.m Salsinntekter Bruk av avsetjingar Midlar frå driftsbudsjettet SUM INNTEKTER Disponert slik: Bybaneutbygging Fylkesvegar Andre samferdselsføremål Kultur Tannhelse Opplæring Fellesfunksjonar SUM INVESTERINGSUTGIFTER Eigenkapitalinnskot KLP SAMLA FINANSIERINGSBEHOV Hordaland fylkeskommune ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

129 Side 2/4 b) Driftsbudsjettet for 2018 vert vedteke med følgjande rammer: Frie inntekter (skatt, rammetilskot) Finansutgifter netto Avsetjingar Til finansiering av utg. i investeringsbud TIL FORDELING DRIFT Fordelt slik: Politiske organ, kontrollorg. og fylkesrådm. netto Økonomi- og organisasjonsavd. netto Eigedom netto Regional utvikling netto Samferdsel netto Kultur og idrett netto Tannhelse netto Opplæring netto Fellesfunksjonar netto FORDELT PÅ SEKTORANE netto Tilleggsløyvingskonto Lønsavsetjing TIL SEINARE FORDELING Låneopptak Fylkestinget godkjenner låneopptak på 930,5 mill. kr. 3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøp Gruppestønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant i gruppa kr Frikjøp pr. representant kr Kollektivtakstane Takstane for buss, bane og båt vert auka med i gjennomsnitt 2,5 %, slik det går fram av budsjettheftet s Ferjetakstane vert auka med 5 %. 5. Etne vidaregåande skule/skakkesenteret Under føresetnad av at Etne kommune og Hordaland fylkeskommune vert einige om ein avtale, godkjenner fylkestinget at gjenkjøpsavtalen knytt til HFK sin eigardel av Skakkesenteret vert sagt opp. 129

130 Side 3/4 Fylkesrådmannen får fullmakt til å forhandle slik avtale med Etne kommune i samsvar med det som går fram av budsjettdokumentet. Framforhandla avtale skal godkjennast av fylkestinget. 6. C-tannlegeordninga avvikling Fylkestinget viser til vedtak i fylkesutvalsak 268/2001 om oppretting av ordning for C-tannlegar og godkjenner at denne ordninga vert avvikla. Økonomiplanen for Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan. Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Kristine Holm Svendsen fylkesdirektør økonomi og organisasjon Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Budsjetthefte 130

131 Side 4/4 Fylkesrådmannen, Fylkesrådmannen la fram budsjettet for 2018 den 20. oktober. Budsjettet byggjer på inntektsføresetnadene ein finn i framlegget til statsbudsjett for Det er lagt opp til tronge driftsrammer, og dei fleste sektorane har fått reduksjonar i høve til budsjettet for Særleg om punkt 7 C-tannlegeordninga avvikling I budsjettdokumentet er ikkje C-tannlegeordninga nemnt spesielt. C-tannlegeordninga gjeld privatpraktiserande tannlegar som har avtale med fylkeskommunen. I budsjettet for tannhelse er det lagt inn 1 mill. kr i reduksjon i kjøp av tenester, ref. side 86 i dokumentet. Avvikling av C-tannlegeordninga er rekna inn her. Fylkesrådmannen viser elles til det framlagde budsjettdokumentet. 131

132 Budsjett 2018 Økonomiplan

133 Forsidefoto: MF Selbjørnsfjord, som til dagleg trafikkerer sambandet Halhjem Våge blei i februar 2017 bygd om til hybrid. Fotograf: Morten Wanvik 133

134 Budsjett Hordaland fylkeskommune FØREORD Fylkesrådmannen sitt budsjettforslag for 2018 og økonomiplan for er inndelt i samsvar med organisasjonsstrukturen i fylkeskommunen. Talbudsjettet for 2018 og oversyn over økonomiplanen er samla til slutt i budsjettheftet. Tidlegare år har talbudsjettet vore i eige hefte. Budsjettet er inndelt slik: Innleiing Driftsbudsjett 2018 Økonomiplan Investeringsbudsjett Talbudsjett Driftsbudsjettet for 2018 har ikkje ein kortversjon på tilsvarande måte som i budsjettheftet for 2017, men nummernivå på tabellane er vidareført. Nummereringa av tabellane skal gjere det enklare å finne samanhengen mellom overordna nivå og detaljtal, slik at t.d. summen av tal i ein tabell på nivå 3 skal finnast att i ein nivå 2-tabell. Budsjett og økonomiplan skal hansamast slik i dei ulike politiske utvala: Utval for opplæring og helse 7. november Utval for miljø og samferdsel 8. november Utval kultur, idrett og regional utvikling 15. november Fylkesutvalet november Fylkestinget desember Budsjettforslaget skal i tillegg handsamast i administrasjonsutvalet, hovudarbeidsmiljøutvalet m.fl. Til handsaminga i dei politiske utvala vil det liggje føre sak med forslag til vedtak

135 Budsjett Hordaland fylkeskommune 4 135

136 Budsjett Hordaland fylkeskommune INNHALD INNLEIING Innleiing. Årsbudsjett 2018 økonomiplan Hovudpunkt i budsjettforslaget Klare mål og tydeleg retning Klimabudsjett. Stimulerer til grønt skifte...17 DRIFTSBUDSJETT 2018 Politiske organ og kontrollorgan Økonomi og organisasjon. Nye system og standardisering effektiviserer drifta Eigedom. Profesjonell og effektiv byggdrift...35 Opplæring. Berekraftig skulestruktur med god kvalitet Samferdsel. Enklare å reise kollektivt og klimavenleg...65 Tannhelse. God tannhelse er viktig for folkehelsa...83 Regional. Kunnskapsbasert og framtidsretta samfunnsutvikling...93 Kultur og idrett. God styring streng prioritering Fellesfunksjonar Frie inntekter og kraftinntekter ØKONOMIPLAN Naudsynt å bremse utviklinga i gjeldsnivået sterk vekst i driftskostnadene INVESTERINGSBUDSJETT Investeringar TALBUDSJETT Talbudsjett

137 Budsjett Hordaland fylkeskommune ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN INNLEIING Utfordringar i økonomiplanperioden Budsjettforslaget for 2018 er stramt og har i stor grad følgt opplegget som var skissert i sak om budsjettrammer, som fylkesutvalet handsama i juni. Med tanke på dei økonomiske utfordringane ein står overfor i økonomiplanperioden, er tiltaka i forslaget for 2018 heilt nødvendige. Dei nye ferjekontraktane medfører sterk kostnadsvekst i økonomiplanperioden. Låg vekst i dei samla inntektene, kombinert med auka kapitalkostnader, gjer det krevjande å innpasse det nye driftsnivået innanfor tilgjengelege rammer. Berre ein mindre del av kostnadsveksten på samferdselsektorten er tilført gjennom auke i driftsramma. Størsteparten av auken i driftskostnadene må skje gjennom omdisponeringar innanfor samferdselssektoren. Fylkesrådmannen vil gjennomgå sektoren i løpet av 2018 med sikte på å foreslå tiltak i budsjettet for 2019 slik at ein har tid til å setja i verk tiltaka som må til i Høge investeringar gjennom mange år har ført til at Hordaland fylkeskommune er på topp mellom fylkeskommunane målt i gjeldsgrad lånegjeld i høve til driftsinntekter. Vidare vekst i dette måltalet er ikkje berekraftig med den veksten i driftsinntektene fylkeskommunane kan rekne med i komande økonomiplanperiode. Fylkestinget har sett tak på gjeldsgraden på 115% og forslaget til investeringsbudsjett er innanfor dette, sjølv med dei høge miljøinvesteringane som følgje av nye ferjekontraktar i 2018 og Fylkesrådmannen vil særleg framheve tre viktige punkt i den komande økonomiplanperioden: Gjennomføring av skulebruksplanen Nye ferjekontraktar Regionreforma Gjennomføring av skulebruksplanen Fylkestinget har ved fleire høve følgd opp tilrådingane i skulebruksplanen i eigne vedtak med skulesamanslåingar og auka fokus på utnytting av kapasiteten i skulane ved å ha klasseoppfylling på minimum 85%. Fylkesrådmannen meiner vidare oppfølging av tiltaka i skulebruksplanen er avgjerande for å få eit framtidsretta utdanningstilbod i Hordaland. M.a. samanlikningar av kostratal tyder på at Hordaland fylkeskommune har høgare kostnader på nokre område innanfor vidaregåande opplæring enn t.d. Rogaland, Sør-Trøndelag og Akershus. Desse fylkeskommunane kan best samanliknast med Hordaland. I komande periode vil fylkesrådmannen foreslå tiltak som kan gje reduserte kostnader. Stikkord i denne samanhengen er å utnytte dei teknologiske endringane som pågår og ta konsekvensen av at arbeidsprosessar både kan og må forenklast og effektiviserast. Nye ferjekontraktar I 2018 vert den fyrste nye ferjekontrakten sett i verk. Sambanda til Austevoll får ny operatør og kontraktsforma vert samstundes endra frå netto- til bruttokontrakt som medfører at fylkeskommunen har inntektsansvaret på same måte som innanfor buss- og banedrifta. Dei nye ferjekontraktane har vesentlege økonomiske konsekvensar både på drifts- og investeringsbudsjettet. For 2018 aukar ferjebudsjettet med nær 50 mill. kr samanlikna med Resten av ferjesambanda får nye kontraktar frå 2020 og kostnaden vil då auka med ytterlegare 241 mill. kr. Den sterke auken i driftsbudsjettet har fylkesrådmannen løyst i forslaget til 2018-budsjett, mens ein må kome nærare attende til korleis utfordringa i 2020 skal løysast. Fylkesrådmannen ser det som nødvendig at ein stor del av kostnadsauken vert dekka innanfor samferdselsbudsjettet. Det kan ikkje forsvarast at dei andre sektorane skal ha sterk reduksjon i budsjettrammene som følgje av dei nye ferjekontraktane. Dei samla økonomiske rammene er likevel avgjerande for kva ein maktar å få til. Den sterke veksten må sjølvsagt få verknad for samferdselsektoren, der tiltak både på kostnads- og inntektssida må vurderast som nemnt innleiingsvis. Regionreforma Stortinget har vedteke å slå saman fylkeskommunane Sogn og Fjordane og Hordaland med verknad frå Dei to komande åra vert difor viktige for å førebu samanslåinga, slik at den nye fylkeskommunen vert ei mest mogeleg operativ eining frå starten av til beste for innbyggjarane. Fellesnemnda som skal veljast på det felles fylkestinget i Gulen i slutten av oktober, vil leie arbeidet fram mot samanslåinga. I den føreliggjande økonomiplanen har fylkesrådmannen ikkje teke omsyn til den komande reforma. Etter kvart som samanslåingstidspunktet kjem nærare, må felles budsjett og økonomiplan innarbeidast. Det vil sjølvsagt medføre at investeringsprogrammet må omarbeidast og driftsbudsjettet fordelast på nytt ut frå dei inntektsrammene som den nye fylkeskommunen har til rådvelde

138 Budsjett Hordaland fylkeskommune Viktige punkt i budsjettforslaget Fylkesrådmannen sitt budsjettforslag for 2018 er stramt og tilpassa den økonomiske situasjonen fylkeskommunen er i. Driftsbudsjettet er redusert med knapt 35 mill. kr frå 2017 og reduksjonen er fordelt på dei fleste sektorane. Dette er nødvendig for å makte dei aukande kapitalutgiftene, slik at veksten i gjeldsutviklinga er under kontroll. Driftsbudsjettet for Hordaland fylkeskommune for 2018 er på nær 8,5 mrd. kr, der driftsutgiftene er vel 7,6 mrd. kr, kapitalutgiftene 0,8 mrd. kr og avsetjingar på knapt 0,1 mrd. kr. Frie inntekter i 2018 Regjeringa varsla i kommuneproposisjonen ein vekst i dei frie inntektene til fylkeskommunane samla på 300 mill. kr. I statsbudsjettet vart veksten redusert til 200 mill. kr. Statsbudsjettet sitt overslag over frie inntekter for Hordaland fylkeskommune er 6 477,4 mill. kr. Dette er ein auke på 1,7 % frå Statsbudsjettet legg til grunn løns- og prisvekst på 2,6 %. Når ein samanliknar 2017 og 2018 i same prisnivå, går frie inntekter dermed ned med 0,9 %. Tilskot til fagskulane er frå 2018 trekt ut av rammetilskotet og overført til øyremerka tilskot. Når ein tek omsyn til dette og andre endringar (m.a. kompensasjon for auka mva for kollektivtransport) er det omlag null vekst i dei samla inntektsrammene. Dei frie inntektene skatt og rammetilskot står for om lag ¾ av fylkeskommunen sine inntekter. Storleiken på veksten i desse inntektene, er difor avgjerande for den økonomiske utviklinga. Netto driftsresultat økonomimål Rekneskapen for 2016 vart gjort opp med netto driftsresultat på 2,9%. Netto driftsresultat er det mest sentrale nøkkeltalet i kommunerekneskap og viser kva ein har igjen etter at alle drifts- og kapitalutgifter er dekka. For å ha ein sunn og berekraftig økonomi er det tilrådd å ha netto driftsresultat på 4% av driftsinntektene. Netto driftsresultat i budsjettgrunnlaget for 2018 er rekna til 0,8%. Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjett og økonomiplan er dermed svakt og vesentleg svakare enn nivået som er tilrådd av sentrale fagmiljø. Etter fylkesrådmannen sitt syn er summen på 70 mill. kr som er sett av til driftsfinansiering av investeringar ein minimumsbuffer mot endringar som kan oppstå i budsjettåret. Totaløkonomien til Hordaland fylkeskommune gjer at driftsfinansieringa av investeringane bør ha eit visst nivå, men knappe budsjettrammer set grenser for kva ein maktar å få til. Rekneskapsutviklinga i 2017 Til fylkestinget i oktober la fylkesrådmannen fram tertialrapport etter 2. tertial Tertialrapporten viser at det ser ut til å gå mot negativt budsjettavvik innanfor opplæringssektoren på 28 mill. kr og innanfor tannhelsetenesta på 10 mill. kr. For samferdselssektoren er det meldt om eit positivt avvik på 13 mill. kr og aukande kraftprisar gjer at det ser ut til å gå mot 15 mill. kr meir i inntekter frå sal av konsesjonskraft enn budsjettert. Samla er prognosen i tertialrapporten etter 2. tertial at ein kjem 7 mill. kr betre ut enn det som er budsjettert. Det er framleis uvisse knytt til skatteinngangen. Skattetala så langt i år viser at skatteinngangen kan verte positiv samanlikna med budsjettet. I statsbudsjettet kom det nye overslag over utviklinga i skatteinntektene for kommunesektoren i inneverande år. For fylkeskommunane er det no lagt til grunn ein auka skattevekst på 635 mill. kr i Om dette slår til, vil skatteinngangen betre seg mot slutten av året og den samla prognosen for 2017 for fylkeskommunen vert tilsvarande betra. Høgt investeringsnivå Bruttobudsjettet for investeringane er mill. kr i Dei store investeringsprosjekta m.a. innanfor Bergensprogrammet og ulike bompengepakkar, gjer at fylkeskommunen sitt brutto investeringsbudsjett vert svært høgt. Ein stor del av samferdselsinvesteringane vert finansierte med bompengar og frå 2018 statstilskot til bybaneutbygginga. Bompengane kjem som inntekt i fylkeskommunen sitt investeringsbudsjett og reduserer med det fylkeskommunen sitt finansieringsbehov. Skulebruksplanen som fylkestinget har vedteke, har framdriftsplan for investeringane i opplæringssektoren. Fylkesrådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett følgjer opplegget i skulebruksplanen. Utvikling i nøkkeltal i økonomiplanperioden Oppstillinga nedanfor viser ulike nøkkeltal i 2018 første året i perioden og tilsvarande tal i

139 Budsjett Hordaland fylkeskommune 2018 Nøkkeltal økonomiplanperioden 2021 Oppsummering nøkkeltal Nøkkeltala skal gje oversikt over utviklinga i økonomien til Hordaland fylkeskommune i planperioden frå 2018 til Nøkkeltala viser at HFK vil ha ein utfordrande situasjon på slutten av økonomiplanperioden. Det vert lagt opp til årlege budsjett som bremsar auken i gjeldsgraden, reduserer driftskostnadane og det vert framleis lagt opp til positive årlege driftsresultat. Den sterke veksten innan samferdselssektoren særleg frå 2020 er ikkje løyst og det må til omprioriteringar innan sektoren. Gjeldsgrad 113,6 % Stabilisering av gjeldsnivået til HFK vil ha prioritet i økonomiplanperioden. Forslaget legg opp til stram styring av investeringane. Lukkast ein med dette, vil etter kvart gjeldsgraden; gjeld delt på inntekter, stabilisere seg. 113,3 % Totalgjeld mill. kr Med skissert økonomiplan vil den totale gjelda i perioden auke med 940 mill. kr. I kor stor grad dette påverkar den økonomiske situasjonen kjem an på fleire tilhøve; m.a. inntektsvekst og rentenivå mill. kr Netto driftskostnader mill. kr Effektiv drift og kontroll på utvikling i driftskostnadene i planperioden vil kunne bidra til betra økonomisk stilling. Målet er reduserte driftskostnader, og framleis gode tenester og omstillingsevne. Frå 2018 til 2021 er det lagt opp til ein reduksjon av netto driftskostnader på om lag 50 mill. kr. Fylkesrådmannen minner likevel om dei store uløyste utfordringane innan samferdselssektoren mill. kr Renteutgifter 234 mill. kr Det er lagt til grunn at rentenivået gradvis vil auke i økonomiplanperioden, frå 1,5 % til 2,25 %. Dette er likevel lågt i eit historisk perspektiv. HFK har fast rente på om lag halve låneporteføljen. Renteutgiftene aukar med 41 mill. kr i perioden grunna noko høgare rentenivå og aukande lånegjeld. 275 mill. kr Avdrag 575 mill. kr I samsvar med opplegget i gjeldande økonomiplan er dei årlege avdraga auka. Dette medverkar til oppbremsinga av veksten i lånegjelda som ein legg opp til i økonomiplanperioden. 750 mill. kr 8 139

140 Budsjett Hordaland fylkeskommune 2018 Nøkkeltal økonomiplanperioden 2021 Årlege investeringar mill. kr Investeringsnivået til HFK i perioden er høgt. Ein god del av investeringane er finansierte med statstilskot og bompengar, men miljøinvesteringar i ferjedrifta, nye skulebygg og prosjekt innan vegsektoren gjer at investeringsnivået held seg høgt mill. kr Lånefinansiering 931 mill. kr Sjølv om ein god av investeringane er finansiert av utanfrå, er lånefinansieringa av investeringane monaleg. Dette påverkar gjeldsgraden. I 2018 vert 931 mill. kr lånefinansiert. Dei neste to åra er lånefinansiering i overkant av 1 mrd. kr, for deretter å gå ned til 986 mill. kr i mill. kr Frie inntekter mill. kr Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. Ein har lagt til grunn 0,5 % årleg realvekst for fylkeskommunane. Dette gjev ein vekst for Hordaland på 81 mill. kr frå 2018 til mill. kr Netto driftsresultat 0,79 % Eit positivt netto driftsresultat er ein viktig føresetnad for ein betra økonomisituasjon og eventuell eigenfinansiering av investeringar. Netto driftsresultat ligg på knapt 0,8 % i perioden. Tilrådd mål for fylkeskommunane er 4 %. 0,78 % 9 140

141 Budsjett Hordaland fylkeskommune HOVUDPUNKT I BUDSJETTFORSLAGET Samferdsel Ny ferjekontrakt for austevollsambandet Ny forenkla takstsonestruktur frå august Justert takst og rabattauke buss og bane Tilpassa tilbod mindre båtruter Takstauke ferje Opplæring Auka lærlingtilskot Styrkt vaksenopplæring Ny budsjettmodell for dei vidaregåande skulane Kultur Styrkt kulturhussatsing Auka tilskot til Museum Vest/Bergens sjøfartsmuseum og Sunnhordland museum Styrkt tilskotsordning for betre samspel med kommunar og eigarar i kulturminnevernet Regional Styrkt karriererettleiing; Karriere Hordaland Styrkt forskingssamarbeid og forskingsbasert innovasjon; nytt mobiliseringsprogram MOBIFORSK Reduksjon i statsmidlar til næringstiltak Tannhelse Styrkt folkehelsearbeid Mål om økonomisk balanse Eigedom / Økonomi og organisasjon Fem skular vert ferdige i 2018 Standardisering og gevinstrealisering Digitalisering og automatisering av arbeidsprosessar Auka tilskot til interne lærlingar

142 Budsjett Hordaland fylkeskommune Endring frå 2017 til 2018 Mill kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring Eigedom Netto driftsutgifter 273,1 276,6 3, kroner 278,6 276,6-2,0 Kultur Netto driftsutgifter 209,4 211,3 2, kroner 214,8 211,3-3,5 Opplæring Netto driftsutgifter 2 568, ,7 29, kroner 2 639, ,7-42,0 Regional Netto driftsutgifter 96,0 97,1 1, kroner 98,1 97,1-1,0 Samferdsel Netto driftsutgifter 1 884, ,6 69, kroner 1 927, ,6 26,2 Tannhelse Netto driftsutgifter 203,2 210,3 7, kroner 210,3 210,3 - Økonomi og organisasjon Netto driftsutgifter 185,9 184,4-1, kroner 190,6 184,4-6,2 Politisk verksemd, kontrollorgan og fylkesrådmann Netto driftsutgifter 55,7 59,1 3, kroner 57,1 59,1 2,0 Fellesfunksjonar Netto driftsutgifter 4,0-4,1-8, kroner 4,1-4,1-8,2 Totalt Netto driftsutgifter 5 479, ,9 99, kroner 5 620, ,9-34,

143 Budsjett Hordaland fylkeskommune

144 Klare mål og tydeleg retning Regional planstrategi vart vedteken av fylkestinget i desember Planstrategien er ein utviklingsplan for heile Hordaland og gjeld dermed stat, fylkeskommune og kommunane si felles verksemd i fylket. Saman med den administrative verksemdstrategien til fylkeskommunen gjev planstrategien mål og retning for arbeidet med å utvikle hordalandssamfunnet. 144

145 Budsjett Regional planstrategi PLANSTRATEGI VERKSEMDSSTRATEGI AVDELINGSMÅL Mål og strategiar i den regionale planstrategien er grunnlaget for prioriteringane i fylkeskommunen. Dette er fanga opp i fylkeskommunen sin verksemdsstrategi der målsetjingane for dei ulike avdelingane sitt arbeid er forankra. I budsjettdokumentet er samanhengen vist ved denne innleiande omtalen og omtale av målsetjingane i avdelingsbudsjetta. Fylkesrådmannen meiner tydeleg målsetjing og prioritering av aktiviteten er avgjerande både for å løyse sjølve samfunnsoppdraget og dei økonomiske utfordringane Hordaland fylkeskommune står overfor. Det er difor utarbeidd målsetjingar for 2018 fyrste året i økonomiplanperioden og tilsvarande målsetjing for 2021 for å visa kva retning ein må gå for å nå avdelingsmåla. Det vert lagt opp til tertialvis status for utviklinga i målsetjingane med endeleg gjennomgang i årsmeldinga. REGIONAL PLANSTRATEGI MÅL OG STRATEGIAR For langsiktig utvikling i Hordaland fylke med tidhorisont utover 2020 har den regionale planstrategien følgjande målsetjing: Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. I fireårsperioden gjeld fylgjande hovudmål og strategiar for heile fylket: Hordaland skal ha: Høg sysselsetjing Auke nyetablering og framtidsretta verdiskaping i næringslivet Betre samhandlinga innan utdanningssektoren og mellom utdanningssektoren og regionalt næringsliv Auke forsking som verktøy for marknadsretta innovasjonar i arbeids- og næringsliv Eit inkluderande samfunn Betre trivsel og kvalitet i grunnskule og vidaregåande skule for å auke gjennomføringa Styrke inkludering gjennom frivillige organisasjonar i nærmiljø Utvikle meir attraktive og funksjonelle regionale senter Ei klima- og miljøvenleg utvikling Redusera klimagassutslepp og anna luftforureining frå transportsektoren og energiforsyning i bygningar Styrke samordning av areal- og transportplanlegging i bergensområdet Tydelegare planstyrt og meir langsiktig og balansert forvaltning av areal, natur- og kulturminneressursar Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Utvikle ein framtidsretta folkevald region Styrke gjennomslagskraft i Europa Styrke regionale transportsamband og digital infrastruktur FYLKESKOMMUNEN SIN VERKSEMDSSTRATEGI Verksemdsstrategien for Hordaland fylkeskommune vart vedteken av fylkestinget i oktober I budsjettforslaget for 2018 har fylkesrådmannen lagt vekt på å følgja opp den regionale planstrategien og verksemdsstrategien for å sikre tydeleg prioritering og koordinering av aktivitetar og tenester. Til saman gjev dei to strategiane kraft og retning til det viktige arbeidet med å utvikle Hordaland. Fylkeskommunen si oppfølging av regional planstrategi er nedfelt i og operasjonalisert gjennom verksemdsstrategien. Målsetjingane i verksemdsstrategien er i tillegg til overordna mål inndelt i avdelingsviser målsetjingar. Desse avdelingsmåla skal ha spesiell oppfølging gjennom året ved tertialvis rapportering og er omtalt under avdelingsbudsjetta

146 Budsjett Regional planstrategi REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Utover desse overordna planane er det utarbeidd regionale planar for område og tema. Døme på dette er skulebruksplanen, plan for attraktive senter, regional transportplan m.fl. Desse planane er viktige tiltak for å oppfylle måla i planstrategien. Status for desse planane er nærare omtalt i avdelingsbudsjetta. SAMANHENG MELLOM MÅL OG STRATEGIAR Tabellen nedanfor viser samanhengen mellom målsetjingane og strategiane i den regionale planstrategien og avdelingsmål i fylkeskommunen. Overordna mål i regional planstrategi Strategiar i regional planstrategi Støtta av følgjande avdelingsvise mål Auke nyetablering og framtidsretta verdiskaping i næringslivet Regionalavdelinga skal medverke til eit robust og framtidsretta næringsliv (Regional mål 2) Opplæring skal setje regional kompetanseutvikling på dagsorden og ruste innbyggjarane i Hordaland til å møte framtidige kompetansebehov (Opplæring mål 1) 1 Høg sysselsetting Betre samhandlinga innan utdanningssektoren og mellom utdanningssektoren og regionalt arbeidsliv Auke forsking som verktøy for marknadsretta innovasjonar i arbeids- og næringsliv Opplæring skal utvikle og sikre utdanningstilbod som er kjenneteikna av heilskap, kvalitet og tenleg organisering og som svarar på behova i arbeids- og næringsliv (Opplæring mål 2) Saman med samarbeidspartnarar skal Bybanen utbygging vere ein effektiv planleggjar og utbyggjar for å skape ein framtidsretta infrastruktur (BU mål 1) Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal leggje til rette for å rekruttere, utvikle og halde på den kompetansen som Hordaland fylkeskommune til ei kvar tid treng for å kunne utføre samfunnsoppdraget sitt (Økonomi og organisasjon mål 3) Kultur- og idrettsavdelinga skal gjennom fagleg og økonomisk medverknad støtte opp under eit sterkt, profesjonelt og friviljug kulturliv i Hordaland (KIA mål 2)

147 Budsjett Regional planstrategi 2 Eit inkluderande samfunn Betre trivsel og kvalitet i grunnskule og vidaregåande skule for å auke gjennomføringa Styrke inkludering gjennom frivillige organisasjonar i nærmiljø Utvikle meir attraktive og funksjonelle regionale senter Opplæring skal medverke til at elevane og lærlingane utviklar kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre liva sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Opplæring mål 3) Tannhelsetenesta skal ha fokus på førebyggjande arbeid og på den måten bidra til betre folkehelse (Tannhelse mål 4) Kultur- og idrettsavdelinga skal vere ein samfunnsutviklar og arbeide for å sikre eit rikt, aktivt og mangfaldig kulturliv med tilgang og deltaking for alle (KIA mål 3) Tannhelsetenesta skal sikre likeverdig tilbod til alle innbyggjarar i Hordaland (Tannhelse mål 1) Eigedomsavdelinga skal utøve profesjonell forvalting, drift, vedlikehald og utvikling som sikrar at heile eigedomsmassen fyller lovpålagte krav, politiske vedtak og brukarbehov (Eigedom mål 1) Bybanen utbygging skal utvikle og byggje ein framtids- retta infrastruktur som skapar tilgjenge, openheit og framkome for alle (BU mål 3) 3 Ei klima- og miljøvenleg utvikling Redusera klimagassutslepp og anna luftforureining frå transportsektoren og energiforsyning i bygningar Styrke samordning av areal- og transportplanlegging i bergensområdet Tydelegare planstyrt og meir langsiktig og balansert forvaltning av areal, natur- og kulturminneressursar Samferdsel skal forvalte og utvikle fylkesvegnettet med vekt på standardheving og klimatilpassa drift og vedlikehald (Samferdsel mål 3) Eigedomsavdelinga skal utøve ei offensiv og målretta utvikling av eigedomsmassen som på sikt gjev ein miljøvennlig og kostnadseffektiv bygningsmasse, tilpassa dei tenestene Hordaland fylkeskommune skal yte (Eigedom mål 3) Bybanen utbygging skal bidra aktivt som premissleverandør og kompetansebank i utbyggjarrolla, og innanfor kollektiv- og infrastrukturutvikling (BU mål 2) Samferdsel skal arbeide for at veksten i persontrafikk i bergensområdet skal skje ved hjelp av gang, sykkel og kollektivtrafikk (Samferdsel mål 4) Regionalavdelinga skal medverke til ei heilskapleg og berekraftig utvikling og ressursforvalting gjennom handlingsretta planar (Regional mål 1) Samferdsel skal medverke til å sikre mobilitetsbehovet ved å vidareutvikle og forvalte eit føreseieleg, sikkert, miljøvenleg og framtidsretta transportsystem (Samferdsel mål 2) HFK skal vere pådrivar for regional utvikling i Hordaland og sikre nyskaping, berekraft og gode levevilkår (Overordna konsernmål 1) HFK skal setje viktige samfunnstema på dagsorden, og fremje regionale interesser og lokaldemokrati. (Overordna konsernmål 4) Regionalavdelinga skal, internt i HFK og ut mot kommunane i Hordaland, bidra til god kunnskaps- og kompetanseutvikling som over tid skal tene heile hordalandssamfunnet (Regional mål 3) 4 Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Utvikle ein framtidsretta folkevald region Styrke gjennomslagskraft i Europa Styrke regionale transportsamband og digital infrastruktur Samferdsel skal fremje regionale interesser i dialog med kommunane og andre viktige aktørar innan samferdselsområdet (Samferdsel mål 1)

148 KLIMABUDSJETT Stimulerer til grønt skifte Fylkestinget har vedteke at det strategiske klimaarbeidet i fylkeskommunen skal styrkjast ved å integrere eit eige klimabudsjett i det ordinære drifts- og investeringsbudsjettet. Klimabudsjettet synleggjer og legg grunnlag for interne prioriteringar, styring og oppfølging av aktuelle tiltak. Målet er å stimulere til eit ytterlegare taktskifte i klima- og miljøarbeidet i Hordaland. 148

149 Budsjett Klimabudsjett KLIMABUDSJETT SOM PROSESS I budsjettet for 2017 vedtok fylkestinget å innføre klimabudsjett for fylkeskommunen og vedtok følgjande: «Fylkestinget vil styrke det strategiske klimaarbeidet ved å integrere klimabudsjett i fylkeskommunens budsjettprosess. Klimabudsjettet skal innehalde oversikt over tiltaka som må til for å nå vedtekne klimamål, plassere ansvaret for gjennomføring tydeleg i fylkeskommunen, og skal følgjast opp som ein del av den ordinære budsjett- og verksemdstyringa.»¹ Klimabudsjettet omfattar CO2-utslepp i dag, venta utsleppsutvikling og potensielle utsleppskutt med tilhøyrande tiltakskostnader for mogelege tiltak. Budsjettet er grunnlag for interne prioriteringar i forkant og styringsverktøy for oppfølging av vedtak i etterkant. Dette krev at budsjettprosessen koplar tiltaksvurdering med økonomiske prioriteringar. Denne prosessen bør i dei komande åra leggjast til grunn for utarbeiding av klimaprognosen. Klima-mål Prioriterte tiltak Kostnad Budsjett Ansvarleg for gjennomføring Frist for gjennomføring Status 1. Klimagassutslepp Utslepp av klimagassar i Hordaland skal reduserast med 22 % innan 2020 i høve til 1991 og 40 % innan 2030 i høve til Det vil seie ein årleg reduksjon på 3,9 % fram til 2020, og deretter ein årleg reduksjon på 2,6 % fram til Tilskot til kommunale klimatiltaksøkbar pott Oppstart revisjon av Klimaplanen og Kraftplan engasjement Miljøsertifisering av kommunar i Hordaland oppstarthjelp 1500 Klimaplanen 300 Klimaplanen 150 Klimaplanen Regional Regional Regional Utlysing innan februar Handlingsprogram Høyring Heile året Miljøstyring av HFK tiltak i internt miljøstyringsprogram Klimaplanen Regional Desember Kompetanseheving og klimatiltak i kommunane 100 Klimaplanen Regional Heile året Klimaråd Hordaland 80 Klimaplanen Grøne innkjøp 100 Klimaplanen Regional Regional Heile året Heile året 2. Energi Energibruken i Hordaland skal effektiviserast med 20 % innan 2020 og 30 % innan 2030 i høve til Det vil seie ein årleg reduksjon på 2,2 % fram til 2020, og deretter ein årleg reduksjon på 1,3 % fram til Energibehovet til alle føremål skal i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Vere offensiv med omsyn på å fremje miljøvennlege energiløysingar og energioptimalisering i eksisterande bygningar. Måle energibruken og BREEAM klassifisera nybygg Kostnad til 1,5 stillingar i drift. 2-3% auka kostnader i investeringsprosjekt. Reduserte energikostnader vil dekke opp tiltakskostnaden Innarbeidd i driftsog investeringsbudsjetta Eigedom Løpande Pågår 3. Tilpassing til klimaendringar Tilpassing til klimaendringar skal baserast på føre-var-prinsippet, stadig meir presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale tilhøve. Kompetanseheving om klimatilpassing i kommunane inkludert forskingsprosjekt HORDAPLAN Tilskot til masteroppgåver relevante for Klimaplanen (både klimatilpassing og CO2-kutt). 400 Klimaplanen 150 Klimaplanen Regional Regional Heile året November Regional plan for vassregion Hordaland - oppfølging Ordinær drift Regionalavd Regional Heile året 1 Klimaplanens handlingsprogram 2017, 13. desember 2016 (sak 112/2016, vedtakspunkt 13)

150 Budsjett Klimabudsjett Klima-mål Prioriterte tiltak Kostnad Budsjett Ansvarleg for gjennomføring Frist for gjennomføring Status 4. Mål for energiprod. og distribusjon Hordaland skal produsere og distribuere energi for å auke andelen og mangfaldet av fornybar energi. Møteserie om berekraftige bygg saman med HVL, BAS, Bergen kommune og Husbanken Utviklingsprosjekt for smarte fylkeskommunale energiløysningar 50 Klimaplanen 60 Klimaplanen Regional Regional og Eigdom 5. Mål for bygningar Energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 i høve til energibruken i 2007, og 25 % i Utslepp av klimagassar frå byggsektoren i Hordaland skal reduserast ved konvertering til alternative fornybare energikjelder og klima- og miljøvenleg materialbruk. Møteserie om berekraftige bygg saman med HVL, BAS, Bergen kommune og Husbanken Utviklingsprosjekt for smarte fylkeskommunale energiløysningar 50 Klimaplanen 60 Klimaplanen Regional Regional og Eigdom 6. Mål for arealbruk Hordaland skal ha eit berekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortare og meir miljøvenlege reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Oppfølging av byvekstavtale for Bergen gjennom handlingsprogrammet for miljøløftet Handlingsprogram for oppfølging av kollektivstrategi for Hordaland Handlingsprogram for Regional areal og transportpland for Bergensområdet Handlingsprogram for Regional transportplan 255 mill kr i HFK-midlar årleg til oppfølgin av byvekstavtalen. I tillegg kjem bompengar og statlege belønningsmidlar inn i avtalen Skyss sitt budsjett Samferdsel Samferdsel Første generasjons byvekstavtalen blei inngått mellom stat, fylke og kommune tidlegare i år. Handlingsprogrammet skal til handsaming i desembertinget. Bybanen er saman med satsing på kollektiv, gange og sykkel sentrale tiltak i avtalen. Avtalen skal reforhandlast i Mål for transport Klimagassutslepp frå vegtrafikk i Hordaland skal reduserast med 20 % innan 2020 og 30% innan 2030 i høve til Samla klimagassutslepp frå mobile kjelder skal i 2030 vere 30 % lågare enn i 1991, dette gjeld også for Hordaland fylkeskommune. Miljøstrategi Skyss Infrastruktur for lågutsleppskøyretøy Hydrogenbilar i flåte Tilrettelegging for fossilfri tungtransport Sjå elles mål nr Klimaplan Klimaplan Klimaplan Samferdsel Regional Regional Regional Desember Desember 8. Mål for næring Næringslivet i Hordaland skal ha lågast moglege utslepp av klimagassar og lågast mogleg energibruk per produsert eining. Forsking og innovasjon skal bidra til berekraftige løysingar på klimautfordringane. HNH-midlar øyremerka klimaformål Klimapartnar 400 Klimaplan HNH Regional Desember Regional Heile året

151 Budsjett Klimabudsjett Prognose 2018 Prognose 2020 Brensle til oppvarming Fjernvarme Flyreiser Km-godtgjersle HFK køyretøy Prognose Referanse 2016 Prognose Prognose Prognose 2021 Buss Båt Ferje Eiga verksemd Figur 1: Prognose for årlege klimagassutslepp frå energibruk i HFK si eiga verksemd. Merk ulik skala på dei to figurane. Figur 2: Prognose for klimagassutslepp (tonn CO2) fossil oppvarming, transport og transporttenester. Merk ulik skala på dei to figurane. FYRSTE PROGNOSE FOR CO2-UTSLEPPET TIL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Prognosen for CO2-utslepp for Hordaland fylkeskommune tek utgangspunkt i kjende tal frå miljørekneskapen. Den omfattar utsleppa frå fossile brensel og drivstoff i eiga verksemd og frå transporttenestene buss, båt og ferje. Elektrisitetsforbruket er ikkje inkludert. Fylkeskommunen arbeider også med CO2-kutt på andre område, men manglar i 2017 datagrunnlag til å inkludere dette i prognosen. Fylkeskommunal drift For klimagassutsleppa frå eiga verksemd er det venta ein reduksjon på 29% mellom 2016 og 2021, jf. figur 1. Det omfattar fullstendig overgang til biobrensel til oppvarming og meir elektrifisering og biodrivstoff for køyretøy og maskinar. Dessutan føreset det at talet på flyreiser ikkje aukar. Fylkekommunalt kjøpte tenester For transporttenestene ventar fylkeskommunen reduksjon på om lag 51% mellom 2016 og 2021, jf. figur 2. Tiltaka som vert gjennomført har langt større omfang på sikt. Til dømes har fylkeskommunen inngått ferjekontraktar som på sikt vil redusere CO2-utsleppa med 90 %. Tiltak for buss vert fyrst starta opp i perioden og får berre delvis utslag i prognosen. Bygg og anlegg Over halvparten av det totale klimafotavtrykket til Hordaland fylkeskommune er knytt til innkjøp av tenester og varer. Utbygginga av bybanen, vedlikehald og bygging av fylkesvegar og bygg og infrastruktur for vidaregåande opplæring er investeringane med størst klimafotavtrykk. Utsleppa vert ikkje direkte rapportert, men berekna, og er difor ikkje inkludert i miljørekneskapen som framgår av tabellane ovanfor. For å utvikle prognosetal treng ein betre kjennskap til utsleppsutviklinga, moglege tiltak og tilhøyrande kostnadar. Gjennom handlingsprogrammet for Klimaplan for Hordaland set fylkeskommunen fokus på å nytte offentleg innkjøpsmakt til å påverke leverandørar og tilbydarar på ein effektiv måte. Tiltaka kan gje grunnlag for betre prognosar i framtida. CO2-utslepp knytt til desse investeringane kan ha positiv tilbakebetaling i form av utsleppsreduksjonar. Utbygginga av bybanen er eit døme på det. På sikt kan ein vurdere korleis investeringsavhengige utslepp vert integrert i klimabudsjettet. Utover å ta ansvar for eigne CO2-utslepp arbeider fylkeskommunen systematisk med å utvikle Hordaland i berekraftig retning. Tiltaka i klimaplanen er til dels retta mot CO2-kutt i eiga verksemd, men og mot å utvikle fornybarnæringar og å ta i bruk nullutsleppsløysingar i regionen

152 Budsjett Klimabudsjett CO2-UTSLEPPA I DAG Som ein del av miljøstyringa i fylkeskommunen vert det årleg utarbeidd miljørekneskap. Rekneskapen omfattar CO2-utslepp frå den fylkeskommunale drifta og dei store transporttenestene fylkeskommunen kjøper, basert på rapporterte forbrukstal. Det samla CO2-utsleppet i miljørekneskapen er om lag tonn CO2. Transporttenester står for opp mot 99% av dette, jf. figur 3. Rapporterte utslepp frå drifta Utsleppa frå drifta inkluderer køyring med tenestebil, km-godtgjering for bruk av eigen bil, flyreiser, fjernvarme og fossilt brensel i bygg. Desse kjeldene står for om lag tonn CO2 årleg, eller om lag 1,3% av totalen. 1 % Forbruk av elektrisitet utgjer omlag 48 millionar kwh. CO2-utsleppet varierer sterkt avhengig av CO2-faktorar, og er ikkje inkludert i føreliggjande prognose. 37 % Rapporterte utslepp frå kjøpte transporttenester Rapporterte utslepp frå transporttenestene omfattar buss, båt og ferje. Desse tenestene omfattar altså nær 99 % av utsleppa. Kjøp av drosjetenester til individuelt tilrettelagt skuleskyss er per i dag ikkje inkludert i miljørekneskapen. Berekna klimafotavtrykk frå bygg og anlegg Det samla klimafotavtrykket til Hordaland fylkeskommune vart berekna til om lag tonn CO2 i Det dekker direkte utslepp frå fylkeskommunal drift (kjøretøy, maskinar og oppvarming), innkjøpt energi (varme og strøm) og indirekte utslepp frå innkjøpte varer og tenester (transport, bygg og infrastruktur, forbruksmateriell og utstyr). Berekninga er basert på generelle utsleppsverdiar knytt til fylkeskommunale utgifter rapportert i KOSTRA og vil variere frå år til år i tråd med eingongsinvesteringar i utbyggingar. I motsetnad til miljørekneskapen omfattar klimafotavtrykket klimagassutslepp over heile livssyklusen til vara/tenesta. T.d. utgjer bussdrifta tonn CO2 i miljørekneskapen direkte knytt til dieselforbruket medan klimatoravtrykket til bussdrifta er rekna til tonn CO2 inklusive produksjon og avhending av materiell og drivstoff. 43 % 19 % Buss Båt Ferje Eiga verksemd Figur 3: Rapporterte klimagassutslepp for Hordaland fylkeskommune 2016 transporttenester dominerer I tabell 1 på neste side finn ein igjen utsleppa frå buss (raud), båt (gul) og ferje (grå) som er rapportert i miljørekneskapen. Andre store CO2-utslepp, som ikkje er inkludert i miljørekneskapen, omfattar utbygginga av bybanen, vedlikehald og bygging av fylkesvegar og bygg og infrastruktur for vidaregåande opplæring. Dei er markert med turkis farge

153 Budsjett Klimabudsjett Forbruksmateriell og utstyr Transport eigne køyretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tenester Kjøp andre tenester SUM Opplæring Tannhelse Andre Fylkesvegar Bilruter Administrasjon Fylkesvegferjer Båtruter Sporvegar SUM Tabell 1. Klimafotavtrykket til Hordaland fylkeskommune 2016 (tonn C02) berekna med generelle faktorar basert på utgifter rapportert i KOSTRA Sporvegar Fylkesvegar Opplæring Diverse Figur 4 viser dei største utsleppspostane frå det berekna klimafotavtrykket samanlikna med CO2-utsleppet som vert rapportert gjennom miljørekneskapen. Figuren gjev oversyn over utslepp frå den fylkeskommunale drifta, frå tjenester fylketskommunen kjøper og oversyn over berekna klimafotavtrykk frå bygg og anlegg. Ferje Båt Buss r g Figur 4 viser dei største utsleppspostane frå det berekna klimafotavtrykket samanlikna med CO2-utsleppet som vert rapportert gjennom miljørekneskapen

154 Politiske organ og kontrollorgan 154

155 Budsjett Politiske organ og kontrollorgan POLITISKE ORGAN Brutto driftsutgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Fylkesting ,5 % Fylkesutval ,7 % Ymse møte, utval og råd ,1 % Utval for kultur, idrett og regional utvikling ,0 % Utval for opplæring og helse ,0 % Utval for miljø og samferdsel ,0 % Fylkeseldrerådet ,4 % Rådet for m. m. nedsett funksj.evne ,4 % Ungdommens fylkesting ,3 % Frikjøp av representantar ,0 % Stønad til politiske parti ,8 % Tilskot til opposisjonsgrupper ,9 % Val ,0 % Sum brutto driftsutgifter ,3 % Sum driftsinntekter Sum netto driftsutgifter ,3 % Netto driftsutgifter i 2018-kr ,9 % Det er stort sett berre gjort mindre justeringar i summane, ut frå observert forbruk dei siste åra. Ut over dette er det eit par endringar som er verd å kommentere. I 2017 var det budsjettert med 1,5 mill. kr til gjennomføring av stortingsval. Denne utgifta vil ein ikkje ha i Under stønad til politiske parti er det ført opp kr til politisk rådgjevar. I førre periode låg det i staden inne ei stilling i administrasjonen. Ved ein inkurie vart dette ikkje lagt om i 2017-budsjettet. Under fylkesting er det lagt inn kr til representasjon og gåver for politisk leiing. Frikjøp av fylkestingsrepresentantar I 2017 vart frikjøpsbeløpet fastsett til kr pr. representant. Ved reglementsrevisjonen i fylkestingsak 42/07 vart det bestemt at beløpet pr. fylkestingsrepresentant skal regulerast i samsvar med tariffjusteringar. Det er det lagt til grunn ein lønsvekst frå 2017 til 2018 på 3,0 %. Oppjustert med denne prosentsatsen vert frikjøpsbeløpet kr Summen for 55 representantar er runda opp til kr Stønad til fylkestingsgruppene Dei politiske partia sine grupper i fylkestinget får ein årleg sum som dei kan disponere til arbeidet sitt. Frå 2007 har ein regulert stønadssatsane med same prosentsats som statsbudsjettet nyttar for løns- og prisvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). I 2017 vart det nytta følgjande satsar: Stønad til fylkestingsgruppene kr Stønad pr. representant kr Oppjustert med 2,6 %, får ein følgjande satsar i 2018: Grunnstønad kr Stønad pr. representant kr

156 Budsjett Politiske organ og kontrollorgan Stemmestøtte I 2017 vart det budsjettert med kr til stemmestøtte. Om ein justerer opp summen med 2,6 % i 2018, får ein kr Fylkesutvalet gjorde i sak 57/92 vedtak om at summen skulle delast på dei politiske partia som var representerte i fylkestinget. Tilskot til opposisjonsgruppene I fylkestingsak 75/11 vart det innført eit tilskot til opposisjonsgruppene innanfor ei ramme på kr Kr skulle gå til støtte til kvar gruppe i opposisjonen, og resten skulle fordelast i høve til talet representantar. Fylkesrådmannen legg til grunn at beløpa vert justert i samsvar med forventa lønsvekst. I 2018 fører ein opp eit samla tilskot på kr Grunntilskotet til kvar opposisjonsgruppe vert kr Tilsvarande sum, kr vert ført opp til politisk rådgjevar. Summen er i 2018 teke med under stønad til politiske parti. KONTROLL OG REVISJON Brutto driftsutgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Sekretariat for kontrollutvalet ,2 % Kontrollutvalet ,1 % Ekstern revisor ,3 % Sum brutto driftsutgifter ,2 % Sum driftsinntekter ,1 % Sum netto driftsutgifter ,7 % Netto driftsutgifter i 2018-kr ,8 % Sekretariat for kontrollutvalet har 5 stillingar. 4,8 årsverk er for tida i bruk. Sekretariatet har pr. i dag avtale med 17 kommunar samt Bergen Kirkelige Fellesråd om å vere sekretariat for deira kontrollutval. Kontrollutvalet har behov for noko midlar i reserve dersom det dukkar opp saker som gjer det nødvendig å kjøpe meir ekstern bistand. I budsjettforslaget for 2018 er det ført opp 0,45 mill. kr til kjøp av tenester. Det er inngått ny avtale med Deloitte AS som gjeld fram til Deloitte skal frå og med 2017 også revidere rekneskapen for vegsektoren, eit arbeid som tidlegare har vorte utført av Riksrevisjonen. Budsjettforslaget er i samsvar med det som vart tilrådd av kontrollutvalet i sak 80/

157 Budsjett Politiske organ og kontrollorgan

158 ØKONOMI OG ORGANISASJON Nye system og standardi- sering effektiviserer drifta Økonomi- og organisasjonsavdelinga vidareførar satsinga på å profesjonalisere og effektivisere den administrative drifta i fylkeskommunen gjennom å ta i bruk nye og framtidsretta fellessystem. I dei kommande åra vil ein særleg fokusere på å hente ut gevinstar knytt til forenkla og forbetra arbeidsprosessar som følgje av nytt økonomisystem. Også større grad av standardisering innafor IT-området kombinert med auka digitalisering vil over tid ha økonomisk effekt. 158

159 Budsjett Økonomi og organisasjon UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Økonomi- og organisasjonsavdelinga har ansvar for totaløkonomien i fylkeskommunen. Dei økonomiske utsiktene som det er gjort greie for innleiingsvis, set rammene for avdelinga sitt arbeid. Låg vekst i samla inntektsrammer kombinert med monaleg auke i ferjekostnadene og auka kapitalkostnader gjer arbeidet utfordrande. Særleg frå 2020 når mange ferjesamband får nye operatøravtalar, vert den økonomiske situasjonen stram. For å makte det økonomiske løftet som må til mot slutten av økonomplanperioden, arbeider avdelinga med tilpassing av økonomien. Dette krev stram og god økonomistyring i heile organisasjonen for å tilpasse aktivitetsnivået til gjeldande budsjettramme. Økonomi- og organisasjonsavdelinga vil få ei sentral rolle i arbeidet med regionreforma i åra framover. Det vil bli sett i gang ei rekke delprosjekt for å samkøyre dei to organisasjonane som skal gå saman; Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette vil vere ressurs- og tidkrevjande og må prioriterast framfor andre drifts- og utviklingsrelaterte aktivitetar. For å sikre tilfredstillande kapasitet både i prosjekta og i den dagleg drifta må ein supplere med kjøp av noko konsulenttenester. Gjennom implementering av ny IT-strategi vil økonomi- og organisasjonsavdelinga styrke fokuset på arbeidet knytt til digitalisering og e-forvalting. Ny teknologi og automatisering av arbeidsprosessar vil påverke innhaldet i og utforminga av fylkeskommunen sine tenester til brukarane. Dette stiller nye krav til endringskapasitet, kompetanseutvikling og organisasjonskultur. Desse utfordringane vert også spegla i ny HR-strategi. OVERSYNSTABELL Økonomi- og organisasjonsavdelinga har ansvar for dei sentrale stabstenestene i fylkeskommunen. Tabellen viser dei ulike arbeidsfelta til avdelinga. Til saman er det 110 årsverk i avdelinga, det same som i I tillegg er det to lærlingar tilknytt IT-seksjonen og 9,5 årsverk til frikjøpte hovudtillitsvalde. Budsjett % Stab Brutto driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,9 % HR Brutto driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,3 % IT Brutto driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,9 % Kommunikasjon/fylkessekretariatet Brutto driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,5 %

160 Budsjett Økonomi og organisasjon Budsjett % Budsjett Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,0 % Fylkeskassen Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,8 % Innkjøp Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,3 % Netto driftsutgifter ,8 % Totalt Brutto driftsutgifter ,0 % I tabellen over er budsjetta for 2017 og 2018 justert for IKT-konsulentar med + 23,0 mill. kr. Driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,8 % Netto driftsutg. i 2018-kr ,3 % ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Tiltak og endringar for å nå balanse: Prosjektmidlar regionreformen Gevinstrealisering nytt økonomisystem Retrettstillinger Anna -500 Lærlingar fleire interne lærlingar Internt folkehelsearbeid 300 Sum Årsverk: Ansvaret for IKT-konsulentane er foreslått overført frå opplæringsavdelinga til økonomi- og organsiasjonavdelinga. Overføringa gjeld 42 årsverk. 1 årsverk er overført frå kultur- og idrettsavdelinga/fylkesarkivet til IT-seksjonen for å styrke fagmiljøet knytt til mellom anna sak/arkivsystemet. Del frikjøpte tillitsvalde er auka med 0,3 årsverk til 9,5. Auken har samanheng med meirarbeid knytt til pågåande omstillingsprosessar og vert dekt gjennom dei sentrale midlane for omstilling

161 Budsjett Økonomi og organisasjon MÅL OG STRATEGIAR Den vedtekne verksemdstrategien til HFK legg føringar for avdelinga sitt arbeid. Målsetjingane går fram nedanfor. Mål Tiltak 2018 Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 M1: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal vere ein aktiv samarbeidspartnar for fagavdelingane i Hordaland fylkeskommune ved å fremje internt samarbeid, søke heilskapelege løysingar og levere kunnskapsbaserte tenester basert på profesjonell og effektiv drift. Arbeid med regionreforma Klargjere rolle/ansvar hos stabane Etablere samarbeidsavtaler med alle fagavdelingane Alle seksjonar skal skåre over 4 i brukarundersøking Alle seksjonar skal skåre minst 4,4 i brukarundersøking M2: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal sikre at Hordaland fylkeskommune har ein sunn og berekraftig økonomi basert på tenlege styringsverktøy og god økonomiforståing i heile organisasjonen Vidareutvikle budsjettprosess, bl.a. spesifisere hovudpostar, betre periodisering mv Implementere BI-modul i økonomisystemet Minst 80% av alle leiarar skal ha gjennomført økonomikurs Minst 95% av alle leiarar skal ha gjennomført økonomikurs Utarbeide økonomikurs for leiarar M3: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal leggje til rette for å rekruttere, utvikle og ta vare på den kompetansen som Hordaland fylkeskommune til ei kvar tid treng for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Implementere ny HR-strategi med tilhøyrande aktivitetar Styrke grunnopplæringa i HMS for leiarar Auke del tilsette med svært høg jobbtrivsel til minst 33% Auke del nærvær blant tilsette til minst 95% Auke del tilsette med svært høg jobbtrivsel til minst 38% Auke del nærvær blant tilsette til minst 96% M4: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal være ein pådrivar for å utvikle og modernisere Hordaland fylkeskommune gjennom effektive og framtidsretta fellessystem og arbeidsprosessar med særleg merksemd på kontinuerleg forbetring og gevinstrealisering. Implementere ny IT-strategi med tilhøyrande aktivitetar Effektivisere innkjøpsprosessar/fakturahandsaming Realisere minst 2,5 mill. kr i gevinst nytt økonomisystem (akkumulert) Realisere minst 5 mill. kr i gevinst nytt økonomisystem (akkumulert) M5: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal leggje til rette for og sikre bruk av effektive avtalar med profesjonelle leverandørar av varer og tenester på alle verksemdområda i Hordaland fylkeskommune. Implementere ny innkjøpspolitikk med tilhøyrande aktivitetar Auke bruken av rammeavtalene i organisasjonen Auke bruken av ehandel til minst 50% for varekjøp Auke del kjøp innanfor rammeavtale til minst 90% Auke bruken av ehandel til minst 75% for varekjøp Auke del kjøp innanfor rammeavtale til minst 95%

162 Budsjett Økonomi og organisasjon Mål Tiltak 2018 Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 M 6: Økonomi- og organisasjonsavdelinga skal medverke til å styrke omdømet til Hordaland fylkeskommune og arbeide for god intern og ekstern informasjonsflyt gjennom målretta og verdibasert kommunikasjon. Vidareutvikle internt kommunikasjonsarbeid Styrke tilrettelegging for lokale og brukarorienterte forteljingar i relevante kanalar Snittskår for tilfredse brukarar av minst 3,8 Snittskår for tilfredse brukarar av www. hordaland.no minst 4,0 Vidareutvikle innhald/ funksjonalitet på www. hordaland.no PRIORITERINGAR I 2018 Økonomi- og organisasjonsavdelinga vil som nemnt få ei sentral rolle i arbeidet med regionreforma i åra framover. Det skal setjast i gang ulike delprosjekt for å samkøyre dei to organisasjonane til Hordaland og Sogn og Fjordane. Som ledd i dette er det også naturleg å arbeide vidare med å klargjere kva rolle og ansvar dei sentrale stabsfunksjonane i organisasjonen skal ha og korleis samhandlinga med fagavdelingane kan utviklast. Arbeidet med regionreforma vil ha høg prioritet. For å sikre tilfredstillande kapasitet både i prosjekta og i den dagleg drifta må dei supplere med konsulenttenester av noko omfang. Fylkesrådmannen foreslår at dette vert finansiert gjennom dei sentrale reformmidlane som staten tildeler fylkeskommunane. God økonomistyring krev tenlege styringsverktøy og god økonomiforståing hos leiarane i organisasjonen. Det nye økonomisystemet, som vart teke i bruk i 2017, har gjort det enklare å få fram relevante rapportar på einingsnivå. Dette har vore med på å betre økonomistyringa gjennom året. Etter kvart som systemet kjem i god drift i heile fylkeskommunen, vil den økonomiske kontrollen ved skular og tannklinikkar auke. For å støtte ytterlegare opp om dette, vil økonomisystemet i 2018 verte utvida med ein BI-modul (Business intelligence), der sentrale styringsdata vert samla og strukturert slik at kvar leiar raskt og enkelt får oversyn over viktige nøkkeltal og økonomisk status for si eining. Det nye økonomisystemet vil over tid gje gevinstar i form av meir effektive arbeidsoperasjonar, som kan løysast på ein enklare måte. I 2018 er det rekna med 2 mill. kr (akkumulert 2,5 mill. kr frå 2017) i gevinstrealisering som følgje av dette i avdelinga auka til 5 mill. kr (akkumulert) i 2021 for fylkeskommunen samla. For å hente ut desse gevinstane vil økonomi- og organisasjonsavdelinga særleg fokusere på å forenkle og forbetre prosessane knytt til innkjøp og fakturahandsaming. Gjennom innføring av ny innkjøpspolitikk med tilhøyrande aktivitetar vil dessutan arbeidet knytt til auka bruk av rammeavtalar, styrka oppfølging av leverandørar og systematisk reforhandling av innkjøpsavtalar verte intensivert. Økonomi- og organisasjonsavdelinga har revidert gjeldande IT-strategi. Den nye strategien vil bli implementert i 2018 og peikar på fem satsingsområde som er viktige for at fylkeskommunen skal kunne levere gode og effektive tenester: IT-styring og organisering Digitale tenester med brukaren i sentrum IKT arkitektur og infrastruktur Prosjekt- og porteføljestyring Personvern, informasjonstryggleik og kvalitet For å få ei meir heilskapeleg styring og kompetanseutvikling foreslår fylkesrådmannen at økonomi- og organisasjonsavdelinga ved IT-seksjonen overtek det administrative ansvaret for IKT-konsulentane ved skulane frå opplæringsavdelinga. Fylkesrådmannen legg til grunn at dette vil gje synergiar og effektivisere drifta ved standardisering av IT-utstyr og bruk av ressursar på tvers i verksemda. Budsjettet til økonomi- og organisasjonsavdelinga er såleis styrka med 23 mill. kr knytt til løn og sosiale utgifter for IKT-konsulentar, medan budsjettet til opplæringsavdelinga er tilsvarande redusert

163 Budsjett Økonomi og organisasjon Økonomi- og organisasjonsavdelinga har også utarbeidd ein ny HR-strategi, som vil bli implementert i Strategien peikar på fem satsingsområde som står fram som sentrale i den vidare utviklinga av organisasjonen: Organisasjonskultur Kompetanse Rekruttering Endringskapasitet Arbeidsmiljø Målretta og systematisk arbeid med HMS (helse, miljø og sikkerheit) vil framleis ha høg prioritet. Det er som tidlegare år sett av 1,3 mill. kr i fellesmidlar til personalopplæring, 1,5 mill. kr til leiarskapsutvikling og 1,1 mill. kr til generell organisasjonutvikling. HFK legg stor vekt på å gjennomføre naudsynte omstillingar i organisasjonen på ein god og mest mogleg føreseieleg måte. Det er sett av til saman 9 mill. kr til aktuelle omstillingstiltak og intern mobilitet, m.a. knytt til implementering av skulebruksplanen. STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Temaplanar Vedtaksår Utval Revisjon Likeverdsplan 2017 FT 2021 Temaplanen for likeverd i Hordaland fylkeskommune skal i 2018 følgjast opp gjennom medlemskapen i det europeiske charteret for likestilling og gjennom vidareføring av arbeidet med inkludering av kjønns- og seksualitetsmangfaldet på arbeidsplassen, mellom anna gjennom sertifisering som LHBT-verksemd (lesbiske, homofile, bifile og transpersonar). Aktuelle planar som støttar opp om arbeidet med likeverd i organisasjonen skal reviderast. Kostnadar knytt til LHBT-sertifiseringa vert dekt gjennom sentrale midlar for personalopplæring, leiarskaps- og organisasjonsutvikling. FOLKEHELSE Med rundt tilsette er Hordaland fylkeskommune ein av dei største arbeidsgjevarane i fylket. I relasjon til folkehelseperspektivet er det å vere i arbeid med på å utjamne skilnadar i levekår og støttar opp om eit inkluderande samfunn. Som arbeidsgjevar har HFK ei overordna målsetjing om at arbeidet skal gje grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfylt arbeidssituasjon, som gir full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader og som støtter opp om eit inkluderande arbeidsliv for alle tilsette (jfr overordna HMS-plan). Vidare har fylkeskommunen ein eigen plan for likeverd og er tilslutta avtalen om inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen)

164 Budsjett Økonomi og organisasjon Måltal for jobbtrivsel og nærvær er relevante indikatorar for folkehelsa blant tilsette: HFK har mål om eit nærvær på minst 95%. I 2016 var nærværet i organisasjonen samla på 94%, men det er variasjonar mellom dei ulike fagavdelingane. Det vert arbeidd med ulike tiltak for å auke nærværet i dei ulike einingane. Sentralt er det sett av 1 mill. kr til internt folkehelsearbeid i organisasjonen, ein auke på 0,3 mill. kr frå Jobbtrivselen hos dei tilsette vert jamleg målt gjennom eigne medarbeidarundersøkingar. I målinga i 2016 svarte 85% at dei hadde god jobbtrivsel. Målet er å auke delen som har svært høg jobbtrivsel med to prosentpoeng til 33% i Kostnadar knytt til medarbeidarundersøkinga vert dekt gjennom sentrale midlar for organisasjonsutvikling. Lærlingar Økonomi- og organisasjonsavdelinga vil i 2018 ha to faste IKT-lærlingar, i tillegg til å inngå som praksisplass for andre lærlingar i organisasjonen innanfor kontor- og administrasjonsfaget. Gjennom målretta arbeid har HFK lukkast med å auke talet på lærlingar i eigen organisasjon frå rundt 20 i 2015 til nærmare 50 lærlingar i Som følgje av dette er det budsjettert med 5 mill. kr. Klima- og miljø Økonomi- og organisasjonsavdelinga har gjennom fleire år arbeidd systematisk for å redusere kostnadane knytt til papirbruk og porto i heile organisasjonen. Som følgje av auka bruk av digitale kommunikasjonsverktøy og elektroniske skjemaløysingar har behovet for eige trykkeri falt bort og leasingavtaler på slikt utstyr er sagt opp. Varslar om inkasso vil framover verte sendt elektronisk via SvarUt

165 Budsjett Økonomi og organisasjon

166 EIGEDOM Profesjonell og effektiv byggdrift I arbeidet med å utvikle fylkeskommunen sine bygg og eigedomar vert det lagt stor vekt på å optimalisere drifta. Kostnadseffektiv arealbruk og miljøvenlege energiløysingar står sentralt i dette arbeidet. Fleire større utvidings- og rehabiliteringsprosjekt vert ferdigstilte i 2018, samstundes som arbeidet med å byggje ny vidaregåande skule og kulturhus i Åsane i Bergen startar opp. 166

167 Budsjett Eigedom UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Avdelinga får frå 2018 fleire driftsoppgåver, samstundes som det framleis er høgt investeringsnivå i fylkeskommunen. Å sikre at avdelinga har rett kompetanse er difor framleis viktig. Avdelinga har gjennom dei siste to åra arbeidd målretta med etablering og innarbeiding av rutinar og system for risikohandsaming og styring av investeringsprosjekt. Storleiken på fleire av desse prosjekta gjer at dei økonomiske konsekvensane, sjølv med relativt små avvik, vert store. Fokus på aktiv bruk og utvikling av styringssystemet er difor også viktig dei kommande åra. Innan bygningsdrift vert det viktig å optimalisere ressursbruken, både kvalitets- og kostnadsmessig. Dette gjeld for område som energi, reinhald og teknisk drift av bygga eigedomsavdelinga har ansvaret for. Avdelinga tek sikte på å etablere måltal både for å fastleggje teknisk tilstand og driftskostnader på dei einskilde bygga. Ein vil også sjå på løysingar med automatisering eller meir maskinell gjennomføring av tidkrevjande oppgåver. Eigedomsavdelinga vil frå 2018 overta ansvaret for alle leigeavtalar knytt til skulebygg. Dette gjeld både utleige og innleige. Ved å samle ansvaret for leigeavtalane i ei avdeling er målet både å redusere kostnadane og profesjonalisere forvaltinga. Fylkeshuset har store bygningsmessige manglar og behov for modernisering. Det er og vedteke å sjå på om det er mogleg å effektivisere arealbruken. Prosessen med å vurdere framtidige løysingar for administrasjonsbygget er i gang og vil vere eit sentralt prosjekt i tida framover. OVERSYNSTABELL Område Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Heile tusen Sentral eigedomsforvalting Brutto driftsutgift ,1 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgift ,2 % Administrasjonsbygg Brutto driftsutgift ,1 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgift ,1 % Byggdrift vidaregåande skular Brutto driftsutgift ,9 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgift ,9 % Byggdrift kulturbygg Brutto driftsutgift ,0 % Driftsinntekter 0 0 0,0 % Netto driftsutgift ,0 % Byggdrift tannhelse Brutto driftsutgift Driftsinntekter 0 0 0,0 % Netto driftsutgift Byggdrift samferdsel/kollektiv Brutto driftsutgift ,2 % Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgift ,4 %

168 Budsjett Eigedom Område Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Leige/utleige av bygg Brutto driftsutgift ,2 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgift ,7 % Anna verksemd Brutto driftsutgift ,0 % Driftsinntekter 0 0 0,0 % Netto driftsutgift ,0 % Sum brutto driftsutgift ,0 % Sum driftsinntekter ,3 % Sum netto ,3 % Netto driftsutgift i 2018 tal ,7 % Ansvarsjusteringar I tabellen over er budsjetta for 2017 justert for følgjande organisatoriske endringar sidan det vart vedteke i desember Endring Budsjettt Overført ansvar husleige frå opplæringsavdelinga Overført budsjettansvar byggdrift kulturbygg ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Tiltak og endringer for å nå balanse: Sentral eigedomsforvaltning 520 Administrasjonsbygg Byggdrift videregåande skular Byggdrift kulturbygg - 27 Byggdrift tannhelse 327 Byggdrift samferdsel/kollektiv 945 Leige/utleige av bygg Anna verksemd -122 Sum

169 Budsjett Eigedom MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 Eigedomsavdelinga skal utøve profesjonell forvalting, drift, vedlikehald og utvikling som sikrar at heile eigedomsmassen fyller lovpålagte krav, politiske vedtak og brukarbehov Årlege brukarundersøkingar Etablere basistal for brukartilfredsheit 10% forbetring i brukartilfredsheit Eigedomsavdelinga skal sikre forsvarleg og strukturert forvalting av eigedommar som fylkeskommunen nyttar Etablere verktøy som sikrar ein samla oversikt over bygningsmassen Etablering av system og verktøy 100% av bygningsmassen registrert Eigedomsavdelinga skal utøve forsvarleg og verdibasert drift og vedlikehald av eigedomsmassen Måle driftskostnader pr. m² Kartleggje tilstandsgrad på bygningsmassen Etablere grunnlag for nøkkeltal/ måltal Gjennomføre resterande kartlegging av bygningsmassen og etablere eit samla mål for bygningstilstanden Samla reduksjon på 5% målt mot nullpunkt i 2018 Samla forbetring av tilstanden på 10% målt mot nullpunkt i 2018 Eigedomsavdelinga skal utøve ei offensiv og målretta utvikling av eigedomsmassen som på sikt gjev ein miljøvennleg og kostnadseffektiv bygningsmasse, tilpassa dei tenestene Hordaland fylkeskommune skal yte Vere offensiv med omsyn på å fremje miljøvennlege energiløysingar: BREEAM klassifisera nybygg Sikre at dei fylkeskommunale bygga blir meir optimale med omsyn på areal gjennom: Måle areal pr. kontorarbeidsplass Måle areal pr. elev Redusere totalt forbruk med 2,2 % målt mot 2017 Etablere system for nøkkeltal/ måltal Redusert totalt forbruk med 8,8 % i planperioden Samla reduksjon på 3% areal målt mot nullpunkt i 2018 PRIORITERINGAR I 2018 Avdelinga har tre hovudpilarar for verksemda forvalting, drift og utbygging. Innan forvalting og drift har avdelinga både i 2017 og i 2018 overteke større oppgåver frå opplæringsavdelinga. Dei største oppgåvene er ansvar for husleige for alle skulebygg og reinhaldstenesta, som ein overtok frå hausten Eit sentralt tema i planperioden vert å etablere god styring og rutinar for desse felta. Dette vil gje betre drift og økonomisk innsparing. Det vert også arbeidd med kartlegging av tilstanden på skulebygga for å sikre nødvendig vedlikehald og rett prioritering mellom vedlikehaldsbehova. Vidare har avdelinga dei siste åra også fått utvida oppgåver og ansvar for samferdsel/kollektiv. Også for kollektivanlegga pågår det arbeid med kartlegging av tilstanden på bygningar og utstyr. Førebelse vurderingar tyder på eit aukande behov for vedlikehald av kollektivanlegg. Når det gjeld utbygging/investering, er det stor aktivitet i heile perioden. Det er fem skular som skal ferdigstillast i 2018 Odda vgs, Tertnes vgs, Voss Gymnas, Arna vgs og Bergen Katedralskole. Nye Åsane vgs vil ha byggjestart i 2018 og for skulane Askøy vgs og Stord vgs, avd Vabakken, vil ein starte programmering. Desse skulane er planlagde ferdigstilte i 2022 i samsvar med den vedtekne skulebruksplanen

170 Budsjett Eigedom FOLKEHELSEPERSPEKTIVET Regional plan for folkehelse har «fleire gode leveår» for alle som undertittel. Barn og unge og eit universelt samfunn der alle kan delta på like vilkår, er sentrale satsingsområde. Eigedomsavdelinga har gjennom mange år hatt målretta fokus på at alle nye bygg skal vere universelt utforma. For eksisterande bygningsmasse har skulebygg vore prioritert. Arbeidet med dette held fram i planperioden. Fylkeskommunen har dei siste åra bygd fleire idrettshallar som del av nye skulebygg. Eigedomsavdelinga, i samarbeid med opplæringsavdelinga og kultur- og idrettsavdelinga, ser no på gjeldande rutinar for bruk av desse hallane, spesielt på ettermiddag og kveld. Målet er at ein tidleg i 2018 kan ha på plass nye retningslinjer der også omsynet til folkehelse, særleg blant barn og unge, vert lagt vekt på. Ein vil og sjå på om det er råd å få avsett noko tid til grupper som tradisjonelt har vore mindre fysisk aktive, i von om å få til ei større samla deltaking. STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Dei mest sentrale planane i avdelinga sitt arbeid er Plan Mål Strategier Skulebruksplan Gode læringsmiljø Oppgradering av eksisterande bygg med tekniske anlegg Nybygg og anhending av eldre bygg og bygg som ikkje er helseverngodkjent Etablering av nye skular og tannklinikar i tilknyttning til lokale knutepunkt Klimaplan Ei klima- og miljøvenleg utvikling Redusere og helst fase ut bruken av fossilt brennstoff Styrkje ressursbruken knytt til drift av tekniske anlegg og installasjonar med mål om redusert energibruk Ha eit nybyggprosjekt med sterkt fokus på miljøperspektiv ved etablering og bygging ( "Bream" modell og måling) Tannklinikk strukturplan Inngå avtale om samarbeid med private om prosjekt for reduserte energikostnadar (EPC kontrakt eller liknande) Etablering av nye klinikkar i tilknytning til lokale knutepunkt Folkehelse Eit inkluderande samfunn Krav om universell utforming av nye bygg Vurdere bruk av ledig tid i fylkeskommunale bygg Temaplan for likeverd Eit inkluderande samfunn Krav om universell utforming av nye bygg Regional planstrategi Utvikle meir attraktive og funksjonelle regionale sentre Eit inkluderande samfunn Krav om universell utforming av nye bygg Vurdere bruk av ledig tid i fylkeskommunale bygg

171 Budsjett Eigedom NÆRARE OM AKTIVITETSOMRÅDA Sentral eigedomsforvalting Dette budsjettområdet omfattar eigedomsavdelinga sentralt som ikkje er direkte knytt opp mot tenesteområde. Det er budsjettert med 26 årsverk i Dette er 1 stilling meir enn i 2017 og skuldast auka ansvar knytt til forvalting av avtalar/innkjøp og styrking av arbeidet opp mot prosesstyring/utviklingsarbeid. Einskilde sentrale lisensar mm. vert og ført her. Desse har auka dei siste åra og budsjettet er difor justert for å dekke denne kostnadsveksten. Administrasjonslokale Området omfattar drift av fylkeshuset og områda rundt, utanom leigekostnad. Budsjettet for økonomiplanperioden er ei vidareføring av tidlegare ramme. Fylkeshuset er i dårleg forfatning og har vedlikehaldsetterslep. Fylkestinget har gjort vedtak om arealeffektivisering og det pågår ein prosess for utvikling og rehabilitering av bygget. Ein vil i prosessen kome attende til ulike løysingsalternativ, forslag til framdriftsplan og økonomiske konsekvensar av ulike val. Fram til dette er klart, vert posten vidareført på same nivå som i Byggdrift vidaregåande skular Posten utgjer den største delen av avdelinga sitt driftsbudsjett og omfattar driftsleiarteneste og reinhaldsteneste ved vidaregåande skular, og ekstraordinært vedlikehald og midlar til kartleggjing. Det er lagt til grunn ein reell nedgang i ramma på litt over 1 mill. kr frå 2017 til Innsamla data syner at det er mogleg å få ned dei samla kostnadane til reinhald. Med ei felles organisering av reinhaldstenesta er det mellom anna lettare å få til interne omplasseringar når stillingar vert ledige/skulelokale vert flytta frå. Det er og lettare å samle erfaring og overføre kunnskap mellom reinhaldarar på ulike skular. I tillegg til løn for eigne tilsette består budsjettposten i stor grad av kjøp av tenester frå andre. Her ser ein at kostnadane over tid har auka meir enn budsjettert. Avdelinga har som mål at ein skal omdisponere midlar innanfor budsjettposten slik at byggvedlikehaldet kan styrkjast i økonomiplanperioden. Byggdrift kulturbygg Posten omhandlar drift av lokala til bevaringstenesta i Salhus og Kabuso i Øystese. Kostnadsramma er vidareført på same nominelle nivå som i Byggdrift tannhelse Reinhaldet av nye Askøy tannklinikk skjer i fylkeskommunal regi. I samband med endringa av reinhaldet for vidaregåande skular vart og ansvaret for reinhald for denne tannklinikken overført til eigedomsavdelinga. Vidare vert einskilde kostnadar knytt til bygningsmessig vedlikehald og drift av tannklinikkar som fylkeskommunen eig ført her. Byggdrift samferdsel/kollektiv Posten omfattar bussterminalar, som fylkeskommunen nyttar sjølv eller har stilt til rådvelde for andre. I hovudsak gjeld dette Bystasjonen i Bergen, bybaneanlegget på Kokstad og parkeringsanlegga ved Birkelandskrysset og Åsane, Loddefjord, Knarvik og Straume bussterminal. I tillegg kjem drift av sjåførfasilitetar. Budsjettposten er noko høgare i 2018 enn i var første år med heilårsdrift for parkeringsanlegget i Birkelandskrysset og bybanedepoet på Kokstad og kostnadane viser seg å vere noko høgare enn budsjettert. Det er behov for å styrkje vakthald og driftsopplegg elles for å gje tilfredsstillande tilhøve for dei reisande. Leige/utleige av bygg Eigedomsavdelinga har i løpet av 2017 overteke det økonomiske ansvaret knytt til innleige av undervisningslokale. Ansvaret for kroppsøvingslokale vert overteke frå Vidare omfattar posten det meste av utleige av bygg /grunnareal. For 2018 er det budsjettert med reell auke knytt til kroppsøvingslokale, mens størstedelen av kostnadar knytt til gamle skular på Voss er falt bort, eller vil falle bort i løpet av Vidare får ein heilårseffektar av utleige av bussanlegg på Bømlo og Stord. Fylkeskommunen har etablert ein praksis med å selje bygg nokre år før ein skal flytte ut. Ein må då betale leige dei siste åra, men får betre konkurranse/høgare pris ved sal. For 2018 er dette aktuelt for lokala ved tidlegare Lønborg vgs. og Arna vgs. sitt bygg på Garneshøgda. Anna verksemd Posten omfattar forsikring av fylkeskommunale eigedomar, innbu, leigelokale, med budsjett på 3,8 mill. kr, og fylkeskommunen si interne forsikringsordning knytt til bygg/eigedomsrelaterte skader. Intern forsikringsordning dekkjer eigenandelar over kr ved forsikringsskadar, og tilskot til førebyggande tiltak. Skadetala for fylkeskommunen har vore gode dei siste åra. Det gjer og at ein fekk gunstige vilkår ved siste fornying av avtalane. Sjølv med fleire nye bygg er det difor budsjettert med vidareføring av budsjettet for 2017 med same kronebeløp

172 OPPLÆRING Berekraftig skulestruktur med god kvalitet Hovudmålet for opplæring i Hordaland fylkeskommune er auka læringsutbytte og fullføring. Resultatoppfølging skjer i tett dialog med skulane, og fag- og yrkesopplæringa vil ha særleg merksemd i God kvalitet i undervisninga, samarbeid og utvikling i felleskap vil bidra til betre måloppnåing. Nybygg, rehabilitering og ombygging bidreg til meir tilpassa og framtidsretta skulebygg med gode rammer for kvalitet og gode arbeids- og læringsmiljø. 172

173 Budsjett Opplæring UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Opplæringssektoren skal gje utdanningstilbod som er kjenneteikna av heilskap, kvalitet, tilstrekkeleg kapasitet og tenleg organisering. Dette skal sikrast innanfor ein skuleog tilbodsstruktur som er økonomisk berekraftig. Målsetjinga er auka læringsutbyte og fullføring. I 2016 vart skulebruksplanen for vedteken. Planen slår fast at det er for mange elevplassar i Hordaland i høve til venta elevtal i planperioden. Arbeidet med å implementere vedtaka i planen er godt i gang. Talet på vidaregåande skular er redusert frå 39 i 2016 til 33 i I økonomiplanperioden opnar nye Åsane vgs (2020). Rehabilitering og utviding ved Bergen Katedralskole vert ferdigstilt (2018). Utvidinga ved Tertnes vgs vert ferdigstilt (2018). Arna vgs vert rehabilitert (2018). Laksevåg vgs sitt studieførebuande tilbod vert flytta til Bergen Katedralskole (2018), og yrkesfagtilboda ved Laksevåg og Bergen maritime vgs vert slått saman (2020). Rehabiliteringa av Odda vgs vert ferdigstilt (2018). Voss gymnas har flytta inn i nybygget, og rehabiliteringa av gamlebygget vert ferdigstilt (2018). Samstundes med alle desse strukturelle grepa skal sektoren halde fram med å gje tilbod som har høg kvalitet. Dei komande åra vil ein gå tettare inn på den enkelte skule og følgje opp resultata. Tiltak som er sett i gang for å auke fullføring og kvalitet, vert følgd opp og korrigert der det er trong for det. Arbeidslivet har behov for kvalifiserte fagarbeidarar. I Hordaland er målsettinga at 50 % av ungdomen skal velje yrkesfagleg utdanning (Vg1). Samstundes slit fag- og yrkesopplæringa i heile landet med låg gjennomføring. Hordaland fylkeskommune har sett i verk fleire tiltak og prosjekt for å betre på dette. Mellom anna er det innført ei forsøksordning med yrkesfaglege koordinatorar, og denne ordninga vert videreført i Det er og sett i gang prosjekt for å utvikle nye modellar for fag- og yrkesopplæringa. Det er konflikt mellom behova i arbeidslivet og kva elevane ynskjer av fagtilbod. Hordaland er eit av dei største fagskulefylka. Tilbodet skal sikre regional tilgang på kompetanse og arbeidskraft. Endringar i finansieringsordninga frå staten gjev fylkeskommunen eit meir sjølvstendig ansvar for å utvikle nye tilbod og prioritere strategisk innanfor økonomiske rammer. I heile landet er det ei stor utfordring å ta i bruk det potensialet som ligg i å kvalifisere vaksne til å delta i framtidig arbeidsliv. Oppgåva omfattar både å sikre allmenn grunnopplæring og å tilby relevant kompetanse i eit arbeidsliv som heile tida endrar seg. Utvida rett til opplæring for vaksne vil bety høgre ressursbruk i åra framover. Produksjonsskulen er eit tilbakeførande tiltak for ungdom som har falle ut av både yrkesfagleg og studieførebuande utdanningsprogram på vidaregåande skule. Tiltaket rettar seg mot målgruppa ungdom mellom 15 og 21 år som står utan opplæring og arbeid, eller som treng å kome ut av sin daglege kontekst. I Hordaland er det etablert ein produksjonsskule i Bergen med kapasitet til å ta imot 45 ungdommar. OVERSYNSTABELL Bud 2017 Bud 2018 % Endring Heile tusen Vidaregåande skule Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,1 % Netto driftsutgifter ,1 % Fagskule Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,6 % OT/PPT Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,8 % Vaksenopplæring Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,7 %

174 Budsjett Opplæring Bud 2017 Bud 2018 % Endring Produksjonsskule Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,0 % Fagopplæring Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,7 % Manger folkehøgskule Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter 0 0 0,0 % Netto driftsutgifter ,5 % Anna Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,2 % Sum driftsutgifter ,4 % Sum driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,1 % Netto driftsutgifter i 2018 kroner ,6 % I tabellen over er budsjetta for 2017 og 2018 justert for følgjande organisatoriske endringar: Husleige IKT-konsulentar Senter for yrkesrettleiing (SYR) -50,0 mill.kr -23,0 mill. kr - 6,7 mill. kr ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Tiltak og endringar for å nå balanse: Vidaregåande skular Fagskule -800 Vaksenopplæring Fagopplæring Manger folkehøgskule -800 Anna opplæringsavdelinga Sum

175 Budsjett Opplæring MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 Opplæringsavdelinga skal setje regional kompetanseutvikling på dagsorden og ruste innbyggjarane i Hordaland til å møte framtidige kompetansebehov Tilby vaksne med rett til vgs framtidsretta vidaregåande opplæringstilbod auke talet på plassar i vaksenopplæringa Auke i talet på kursplassar i vaksenopplæringa: 0% vekst i høve 2017 Auke i talet på kursplassar i vaksenopplæringa: 3% vekst i høve 2017 Opplæringsavdelinga skal utvikle og sikre utdanningstilbod som er kjenneteikna av heilskap, kvalitet og tenleg organisering og som svarar på behova i arbeids- og næringsliv Sikre at utdanningstilboda samsvarer med behova i næringslivet Gjennomføre tiltak i SBP som sikrer teneleg organisering Andel/Tal elevar i ulike utdanningsprogram, utvikling sjekke mot SBP mål og plasstall Andel/tal lærlingar som får læreplass eller andel/tal som står utan læreplass, kven som søkjer 50% vel yrkesfag, auke andel som går ut i lære Andel/tal overkapasitet elevplassar i fylket pr region pr skule Andel/Tal elevar i ulike utdanningsprogram, utvikling Andel/tal lærlingar som får læreplass eller andel/tal som står utan læreplass hvem søker og får læreplass 50% velger yrkesfag øke andel som går ut i lære Andel/tal overkapasitet elevplassar i fylket pr region pr skole Opplæringsavdelinga skal bidra til at elevane og lærlingane utviklar kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre liva sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Vi skal styrke skulane sin implementeringskompetanse ved å profesjonalisere arbeidet med å gjøre opplæringa relevant og yrkesretta. Vi skal arbeide systemtisk for å sikre eit trygt og helsefremmjande skulemiljø. Andel elevar som fullfører vgs (består vgs) normert tid Yrkesfag: 38,5% Studieføreb.: 76,0% Andel elevar som fullfører vgs (består vgs) 5 år etter oppstart Yrkesfag: 59% Studieføreb.fag: 87% Andel elevar som fullfører vgs (består vgs) normert tid Yrkesfag: 41,0% Studeføreb.fag: 80% Andel elevar som fullfører vgs (består vgs) 5 år etter oppstart Yrkesfag: 62% Studieføreb.fag: 90% Andel elevar som sluttar i vgs: Yrkesfag 7% Studieføreb.fag 4% Auke andel lærlingar som fullfører (består fagprøve) Elevar utan vurderingsgrunnlag (IV) IV- i minst eit fag Yrkesfag: 4,5% Studieføreb.fag: 2,5% Herav IV i kun eit fag Yrkesfag: 1.5% Studieføreb.fag: 1% Halde fråværstala låge: (median verdiar) Yrkesfag 3 dagar, 6 timar Studieføreb.fag: 3 dagar, 9 timar Auke andel elevar som sluttar i vgs: Yrkesfag 5,5% Studieføreb.fag 3% Andel lærlingar som fullfører (består fagprøve) Elevar utan vurderingsgrunnlag (IV) IV- i minst eit fag Yrkesfag: 3,0% Studieføreb.fag: 1,5% Herav IV i kun eit fag Yrkesfag: 1.0% Studieføreb.fag 0,5% Halde fråværstala låge: (median verdiar) Yrkesfag 3 dagar, 6 timar Studieføreb.fag: 3 dagar, 9 timar

176 Budsjett Opplæring PRIORITERINGAR I 2018 Vidaregåande skule mindreutgift 53,4 mill. kr Strukturelle og organisatoriske grep vidaregåande skular mindreutgift 18,6 mill. kr Skuletilbodet i Etne er frå samordna med tilbodet i Ølen i ein felles vidaregåande skule, Ølen vgs, med Rogaland fylkeskommune som skuleeigar. Samordninga medfører auka gjesteelevkostnadar, men årleg netto innsparing er rekna til 6 mill. kr. Om lag 3 mill. kr av innsparinga vart henta ut i 2017, resteffekten på 3 mill. kr vert henta ut i Det vidaregåande skuletilbodet ved Hjeltnes vgs er lagt ned frå Ut skuleåret 2017/18 er det noko aktivitet mellom anna innan vaksenopplæring ved skulen. Innsparinga i 2018 er rekna til om lag 3 mill. kr. Dei strukturelle og organisatoriske grepa som er gjort i skulebruksplanen, har økonomisk effekt utover nedlegging av Etne og Hjeltnes vgs. Totalt er denne innsparinga rekna til 12,6 mill. kr. Betre oppfylling klassar 7,0 mill. kr Ved å redusere talet klassar med mindre oppfylling enn 85 % legg ein til grunn innsparing på 7 mill. kr. Visma flyt mindreutgift 3 mill. kr Innføringa av nytt felles nasjonalt skuleadministrativt system Visma flyt er forsinka. Budsjettposten vert justert ned med 3 mill. kr i Posten må truleg aukast tilsvarande i Grunnutdanning yrkesfag mindreutgift 1 mill. kr Prosjektet som har som mål å gje lærarar grunnutdanning, er inne i siste fase. Budsjettet for 2018 vert redusert med 1 mill. kr. Prosjektet vert avslutta våren 2019 og budsjettet for 2019 kan reduserast med ytterlegare 1 mill. kr. Internatdrift Voss mindreutgift 1,8 mill. kr Internatet ved gamle Rogne vgs har 75 plassar. Auka inntekter og noko lågare kostnader enn rekna med i 2017 gjev grunnlag for å redusere budsjettet med 1,8 mill. kr. Gardsdrift mindreutgift 2,3 mill. kr Gardsdrift ved Hjeltnes vgs er avvikla. Innsparinga er om lag 0,9 mill. kr. Vidare er løyvinga til gardsdrifta ved Voss vgs og Stend vgs redusert med 1,4 mill. kr. Underskotsinndekking mindreutgift 19,7 mill. kr I 2017 dekka skulane inn om lag 21,8 mill. kr i underskot frå I 2018 er trongen for underskotsinndekking redusert til 2,1 mill. kr. Summen til underskotinndekking er redusert fordi ein i samband med årsavslutninga for 2016 nytta skulane sitt samlefond på totalt 28 mill. kr til å dekke underskot i Fagskule mindreutgift 0,8 mill. kr Budsjettramma til fagskulane er redusert med 0,8 mill. kr. Vaksenopplæring meirutgift 8,5 mill. kr Det er venta eit meirforbruk innan vaksenopplæringa på om lag 8 mill. kr i høve opphaveleg budsjett i Mange vaksne innvandrarar kjem til Noreg etter å ha fullført og bestått vidaregåande opplæring i utlandet. Problemet for mange med fullført utanlandsk vidaregåande opplæring er at opplæringa ikkje vert godkjent i Noreg. Frå er opplæringslova endra slik at dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land og som ikkje får denne godkjent i Noreg, har rett til vidaregåande opplæring her. Denne endringa medfører at det vert fleire som har rett til vaksenopplæring. Fagopplæring meirutgift 6,9 mill. kr Lærlingtilskott meirutgift 7,2 mil.l kr Gjennom satsinga yrkesfagløftet har det på nasjonalt plan vore sett fokus på at både bedrifter og offentleg sektor i framtida vil ha eit stort behov for dyktige medarbeidarar med fag- og yrkesutdanning. Difor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfaga og få ned fråfallet. Dei siste åra har lærlingtilskottet auka meir enn prisveksten tilseier. Satsane for lærlingtilskott vert fastsett i statsbudsjettet kvart år. Auken i tilskott pr lærling gjer at det er trong for å auke budsjettet for lærlingtilskot med 7,2 mill. kr. Fagprøver meirutgift 1,2 mill. kr Rekneskapsprogosen pr. 2. tertial i 2017 viser at det er venta eit meirforbruk på om lag 1 mill. kr til fagprøver. Årsak til meirforbruket er at fylkesutvalet i januar 2017 vedtok nye honorarsatsar for prøvenemndene. Satsane for prøvenemndsarbeid har vore uendra i mange år. Samstundes har arbeidet i prøvenemndene blitt meir tidkrevjande enn før grunna dei omfattande dokumentasjonskrava som kom i samband med Kunnskapsløftet. Det er venta om lag same tal fagprøver i 2018 som i Fylkesrådmannen foreslår å auke budsjettramma med 1,2 mill. kr

177 Budsjett Opplæring Fagopplæringskontoret mindreutgift 1,5 mill. kr Justeringar av driftskostnader og overføring av lærlingar til organisasjons- og økonomiavdelinga gjev ei samla innsparing på om lag 1,5 mill. kr. Manger folkehøgskule mindreutgift 0,8 mill. kr Manger folkehøgskule er finansiert med statstilskott, eigenbetaling og fylkeskommunale løyvingar. I 2017 vart den fylkeskommunale løyvinga sett ned med 0,6 mill. kr ved å auke elevbetaling tilsvarande. I 2018 er det rekna heilårsverknad av endringa i 2017 og det gjev grunnlag for å redusere den fylkeskommunale løyvinga med ytterlegare 0,8 mill. kr. Andre postar mindreutgift 2,4 mill. kr Reduksjonen gjeld opplæringsavdelinga sitt budsjett og skuldast m.a. reduserte kostnader til planarbeid. FOLKEHELSEPERSPEKTIVET Utdanningsnivået i befolkninga er ein avgjerande indikator for folkehelse, og sosial ulikskap i helse. Difor er skulen ein viktig arena for folkehelse, noko som vert understreka i opplæringslova 1-1 og 9a. I tillegg set folkehelselova 20 krav til fylkeskommunen om å fremje folkehelse. I den nye generelle læreplanen «Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen», er folkehelse og livsmeistring eit nytt tema som skal fremje både fysisk og psykisk helse. Livsmeistring som tema skal hjelpe dei unge til å forstå kva som påverkar eige liv og opparbeide evne til å ta dei rette vala for å vere best mogleg rusta for livet. Folkehelse skal inkluderast som eit tverrfagleg tema og skal vere universelt retta: Aktuelle område innanfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidlar, mediebruk, forbruk og personleg økonomi. Gjennom den nye, generelle læreplanen blir krava til fylkeskommunen forsterka. REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Planansvar Opplæringavdelinga Regionale planar Vedtaksår Utval Revisjon Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017 FT 2019 Temaplanar Skulebruksplan , Skule- og tilbodsstruktrur for framtida 2016 FT 2020 Styringsdokument for pedagogisk utviklingsarbeid i vidaregåande skule FUV

178 Budsjett Opplæring Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Regional plan for kompetanse og arbeidskraft vart vedteke i fylkestinget i oktober Planen skal vere eit verktøy for å setje retning og samordne arbeidet med kompetanseutvikling i fylket. Hordaland står overfor store endringar i samfunns- og arbeidsliv på lik line med andre regionar både i Noreg og elles i verda. Dei store endringsdrivarane som globalisering, eldrebølgja, det grøne skiftet og automatisering og robotisering vil setje nye krav til kompetanse. Regional plan for kompetanse og arbeidskraft skal ruste Hordalandssamfunnet til å møte desse endringane. Nasjonale myndigheiter ønskjer å styrke regionalt folkevald nivå sitt kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle. Det betyr at Hordaland fylkeskommune må ta ei koordinerande rolle i dette arbeidet framover. Det overordna målet med planen er betre balanse mellom tilbod og etterspurnad etter kompetanse og arbeidskraft i Hordaland gjennom eit forpliktande samarbeid mellom næringslivet, offentleg sektor og utdanningsaktørane. Skulebruksplan Skule og tilbodsstruktrur for framtida Skulebruksplanen for perioden vart handsama i fylkestinget i oktober Einskilde saker knytt til handsaminga i oktober 2016 vart òg følgt opp med vedtak i fylkestinga i desember 2016 og i mars Gjennomføringa av vedtaka i skulebruksplanen vert koordinert gjennom prosjektet «Varige og gode verknader av skulebruksplanen». Prosjektet skal bidra til at HFK følgjer opp og koordinerer dei ulike tiltaka i skulebruksplanen fram mot Gjennomføring av tiltaka skjer i linja. Fylkesrådmannen rapporter status i arbeidet med gjennomføring av vedtaka i skulebruksplanen gjennom løypemelding til fylkesutvalet i juni kvart år. I desember kvart år handsamar fylkesutvalet sak om justering av tilbodsstrukturen for neste skuleår. Denne saka baserer seg også på vedtaka i skulebruksplanen. Gjennom skulebruksplanen tek HFK sterkare grep om skule- og tilbodsstrukturen. Ved å samle fagmiljøa på færre einingar vert fagmiljøa robuste og kan lettare tilpasse seg til behova i næringslivet og i samfunnet generelt i åra framover. Styringsdokument for pedagogisk utviklingsarbeid i vidaregåande skule I styringsdokumentet gir skuleeigar føringar for kva mål og prioriterte tiltaksområde skulane skal leggje til grunn for det verksemdbaserte vurderingsarbeidet, Styringsdokumentet inngår i «System for verksemdbasert vurdering "(VBV). Den pedagogiske verksemda skal vere forankra i overordna mål i den generelle del av læreplanen og prinsipp for opplæringa, kompetansemål for fag i Læreplanverket, samt opplæringslova og forskrift til opplæringslova. Skuleeigar vil på grunnlag av ei heilskapleg vurdering styrke skulane sin handlefridom når det gjeld val av tiltaksområde i perioden Det overordna målet auka læringsutbyte og fullføring står fast. Skuleeigar vil dei komande åra gå tettare inn på den enkelte skule og følgje opp resultata. Skulane har ansvar for å vurdere eigen organisasjon og eigne resultat i lys av sentrale og lokale styringsdokument. På grunnlag av vurderinga skal skulen utarbeide kunnskapsbaserte mål og tiltak. Det er skulane som skal definere tiltaksområde for det pedagogiske utviklingsarbeidet i perioden og grunngi valet ut frå lokal kontekst, styringssignal og relevant kunnskap

179 Budsjett Opplæring OVERSYNSTABELL Bud 2017 Bud 2018 Endring Vidaregåande skule Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,1 % Netto driftsutgifter ,1 % Fagskule Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,6 % OT/PPT Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,2 % Netto driftsutgifter ,8 % Vaksenopplæring Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,7 % Produksjonsskule Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,0 % Fagopplæring Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,7 % Manger folkehøgskule Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter 0 0 0,0 % Netto driftsutgifter ,5 % Anna Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,2 % Totalt Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,9 % Netto driftsutgifter ,1 % Netto driftsutgifter i 2018 kroner ,6 % Ei framskriving av budsjettramma for 2017 til 2018 såkalla nullvekstramme er på ,7 mill. kr. Frå 2018 er ansvaret for husleige innan opplæringssektoren overført til eigedomsavdelinga. Budsjettramma til sektoren er redusert med 50 mill. kr. Frå 2018 vert ansvaret for IKT-konsulentane overført til IT-seksjonen. Budsjettramma til sektoren er redusert med 23 mill. kr. Senter for yrkesrettleiing (SYR) er knytt til dette flytta til regionalavdelinga frå Denne overføringa gjev reduksjon i budsjettramma

180 Budsjett Opplæring til opplæringssektoren på 6,7 mill. kr. Budsjettala for 2017 og 2018 er korrigert for desse endringene. I 2018 er budsjettramma til opplæring redusert med totalt 42 mill. kr, av desse er 35 mill. kr i tråd med i økonomiplanen for Budsjettramma for 2018 vert etter nedtrekket mill. kr. Opplæringssektoren består av opplæringsavdelinga, dei vidaregåande skulane, fagskulane, Manger folkehøgskule og Hyssingen produksjonsskole. Opplæringsavdelinga består av fire seksjonar. Desse er seksjon for fagopplæring, seksjon for skule, seksjon OT/ PPT og seksjon fellestenester. I tillegg kjem leiing for dei tre regionane: Region Sør/Voss/Hardanger, region Sentrum/Nord og region Vest/Sunnhordland. VIDAREGÅANDE SKULAR Bud 2017 Bud 2018 Utdanningsprogramma vgs inkl. tilrettelagt og driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Kostnader vgs utenom utdanningsprogramma Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Totalt er det budsjettert med 1,990 mill. kr til drift av dei vidaregåande skulane. I 2018 er ansvaret for husleigekostnader overført frå dei vidaregåande skulane til eigedomsavdelinga. Budsjettramma til dei vidaregåande skulane er redusert med 50 mill. kr for dette. Ansvaret for IKT-tenester til vidaregåande skular vert frå overført til økonomi- og organisasjonsavdelinga ved IT-seksjonen. Budsjettramma til dei vidaregåande skulane er redusert med 23 mill. kr for dette. Budsjettala for 2017 og 2018 er korrigerte for desse endringane. Skulebudsjetta I sak 59/2017 vedtok fylkestinget prinsippa i ny budsjettmodell for finansiering av dei vidaregåande skulane. Hovudprinsippa i den nye modellen er at ressursane vert fordelt per klasse. Fordelinga i den nye budsjettmodellen skil mellom tre hovudkomponentar; basistilskot, klassetilskot og særskilde tilskot. Basistilskotet skal dekkje utgifter knytt til skulebygga, og er budsjettert basert på rekneskap to år tilbake i tid. Klassetilskotet er rekna ut i frå fag- og timefordelinga i det enkelte utdanningsprogram på dei ulike trinna samt arbeidstidsavtalen for dei tilsette. Klassar med låg oppfylling vil i utgangspunktet få tildelt same budsjett som klasser med høg oppfylling på det same utdanningsprogrammet. Det er likevel teke høgde for at det er nokre kostnader for kvar enkelt elev utover 85% oppfyllingsgrad som må dekkjast, og at det på denne måten vert rekningssvarande å fylle opp klassane til 100%. Landslinjer og utanlandsklassar vert tildelt særskilt. I 2018 er det budsjettert etter gammal modell våren 2018 og ny modell hausten Overgang til ny modell gjer for nokre skular store utslag på grunn av endra fordeling. Det er laga ei overgangsordning der berre 50% av endringa vil gje effekt i Totalt er det 19,7 mill. kr som vert omfordelt frå skular som får auke i sitt budsjett etter ny modell, til skular som får nedtrekk i sitt budsjett etter ny modell. Inneverande skuleår er det 803 klassar ved dei vidaregåande skulane. Om lag 20% av klassene har mindre enn 85%

181 Budsjett Opplæring oppfyllingsgrad. Det er spesielt i distrikta at oppfyllingsgraden i enkelte klassar er låg. I skule- og tilbodsstruktur-saka (klassesaka) i november 2017 vert grunnlaget for tilbodsstrukturen skuleåret 2018/19 lagt. Det er den vedtekne strukturen som vert gjort søkbar i søknadssystemet Vigo. Etter inntaket i mars vert tilbodsstrukturen justert etter søkjemønster. I tilbodsstruktursakene for kommande skuleår vil fylkesrådmannen leggje vekt på at tilboda skal ha 85% oppfyllingsgrad eller meir. Skulane vert tildelt eit rammebudsjett og rektor kan omdisponere midlar innanfor budsjettramma. Den nye budsjettmodellen vil verte evaluert og gjennomgått i 2018 for å korrigere for urimelege utslag. Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane ( ) Vidaregåande opplæring består av 14 ulike utdanningsprogram; 5 studieførebuande og 9 yrkesfaglege. Tabellen under syner andel av lønsbudsjett til dei ulike utdanningsprogramma og andel av totalt elevtal. Nedst i tabellen er utgifter til skuleadministrasjon og skulebygg m.m. tekne med slik at summen syner det totale skulebudsjettet, og kan samanliknast med tabellen som syner budsjett pr skule i oppstillinga i kapitlet spesifikasjonar. I budsjettildelinga er gammal budsjettmodell lagt til grunn for våren Den gjeld for 6 månader og utgjer 55%. Ny budsjettmodell er lagt til grunn for hausten Den gjeld for 5 månader og utgjer 45%. Budsjettsum til fordeling til ordinær drift for dei vidaregåande skulane er mill. kr. inkludert leiarskulen (meisterbrevutdanninga ved Bergen tekniske fagskole) og Hjeltnes våren Totalt Andel av budsjett Elevtall Andel av elevtall Studiespesialisering % % Bygg- og anleggsteknikk % % Elektrofag % % Design og handverk % % Restaurant- og matfag % % Helse- og oppvekstfag % % Idrettsfag % % Teknikk og industriell produksjon % % Kunst, design og arkitektur % % Musikk, dans og drama % % Medium og kommunikasjon % % Naturbruk % % Service og samferdsel % % Tilrettelagt opplæring % % Totalt % % Driftsutgifter, skolelokale Pedagogisk leiing, merkantil støtte m.m Leiarskule og Hjeltnes Totalt

182 RM 2 % Budsjett Opplæring Diagrammet syner budsjettmessig fordeling mellom utdanningsprogramma. TO 17 % SS 3 % ST 33 % NA 4 % MK 2 % MD 3 % KDA 1 % TP 8 % BA 4 % ID 4 % DH 1 % EL 7 % HO 11 % Endringar vidaregåande skular i 2018-kroner Endringar vidaregåande skular Strukturelle og organisatoriske grep Betre oppfylling i klassar Redusert dekning underskot tidligare år Visma flyt Grunn utd. yrkesfaglærerarar Internatdrift Gardsdrift Sum tiltak Strukturelle og organisatoriske grep vidaregåande skular mindreutgift 18,6 mill. kr Hausten 2017 driv Hordaland fylkeskommune 33 vidaregåande skular. Skuletilbodet i Etne er frå samordna med tilbodet i Ølen i ein felles vidaregåande skule, Ølen vgs, med Rogaland fylkeskommune som skuleeigar. Samordninga medfører auka gjesteelevkostnadar men årleg netto innsparing er rekna til 6 mill. kr. Om lag 3 mill. kr av innsparinga vart henta ut i 2017, resteffekten på 3 mill. kr vert henta ut i Det vidaregåande skuletilbodet ved Hjeltnes vgs er lagt ned frå Ut skuleåret 2017/18 er det noko aktivitet mellom anna innan vaksenopplæring ved skulen. Innsparinga i 2018 er rekna til om lag 3 mill. kr. Dei strukturelle og organisatoriske grepa som er gjort i skulebruksplanen, har økonomisk effekt utover nedlegging av Etne og Hjeltnes vgs. Totalt er denne innsparinga rekna til 22,6 mill. kr i Statistikk for årsverk i vidaregåande skule og reduserte lønskostnader dei siste åra syner at endringane som er gjort i skulestrukturen har effekt. Talet på elevar er om lag 260 lågare hausten 2017 enn det var hausten Dette gjev rom for innsparingar våren Betre oppfylling i klassar mindreutgift 7,0 mill. kr. Det er venta auke i elevtalet hausten Ved å redusere talet på klassar med mindre oppfylling enn 85 % legg ein til grunn ei innsparing på 7,0 mill. kr. Underskotsinndekking mindreutgift 19,7 mill. kr I 2017 dekka skulane inn om lag 21,8 mill. kr i underskot frå I 2018 er trongen for underskotsinndekking redusert til 2,1 mill. kr. Summen til underskotinndekking er redusert fordi ein i samband med årsavslutninga for 2016 nytta skulane sitt samlefond på totalt 28 mill. kr til å dekke underskot i Visma flyt mindreutgift 3 mill. kr Innføringa av nytt felles nasjonalt skuleadministrativt system Visma flyt er forsinka. Budsjettposten vert justert ned med 3 mill. kr i Posten må truleg aukast tilsvarande i Grunnutdanning yrkesfag mindreutgift 1 mill. kr Prosjektet som har som mål å gje lærarar grunnutdanning, er inne i siste fase. Budsjettet for 2018 vert redusert med 1 mill. kr. Prosjektet vert avslutta våren 2019 og budsjettet for 2019 kan reduserast med ytterlegare 1 mill. kr

183 Budsjett Opplæring Internatdrift Voss mindreutgift 1,8 mill. kr Internatet ved gamle Rogne vgs har 75 plassar. Auka inntekter og noko lågare kostnader enn rekna i 2017 gjev grunnlag for å redusere budsjettet med 1,8 mill. kr. Gardsdrift mindreutgift 2,3 mill. kr Gardsdrift ved Hjeltnes vgs er avvikla. Innsparinga er om lag 0,9 mill. kr. Vidare er løyvinga til gardsdriften ved Voss vgs og Stend vgs redusert med 1,4 mill. kr. Tiltak for betre gjennomføring For å auke gjennomføringsgraden har fylkeskommunen sett inn store ressursar dei siste åra. Tiltaka er finansiert gjennom overføringar frå Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, i tillegg til midlar over fylkesbudsjettet. Dei viktigaste innsatsområda og dei som har fått dei største tilskota dei siste åra, blir i 2018: Tydeleggjering av skulane sitt ansvar for å identifisere, kartleggje og følgje opp elevar som kan vere i faresona for å slutte. Samarbeid med kommunane om dei kommunevise gjennomføringstala. Systematisk bruk av innkjøpt programvare for å få gode data, noko som gjer det mogleg for skulane å følgje elevane tettare opp. Kurs for lærarar i grunnleggjande ferdigheiter. Skulering av lærarar frå yrkesfaglege programområde for å gjere fellesfaga meir yrkesretta. Ekstra tiltak for å styrke opplæringa i overgangen Vg2 -Vg3/lære. Tilbod om studieverkstad til elevar som treng ekstra tilpassa opplæring. Eige fylkeskommunalt opplæringskontor for å styrke samarbeidet skule-arbeidsliv for dei som treng ekstra støtte for å skaffe seg læreplass. Avklaringssamtalar med elevar som er på veg til å slutte, for å gje dei eit tilbod, og få dei tilbake til skulen. Styrking av tilbodet til OT-ungdommar gjennom full kapasitetsutnytting på Hyssingen produksjonsskule. Arbeidet med kvalitet og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringa held fram. Prøveordninga med skulemåltid held fram. Prøveordninga med skulepsykologar vert vidareført i Gjennom prosjektet «Auka gjennomføring fleire ut i lære» er det etablert ei forsøksordning med yrkesfaglege koordinatorer ved fem vidaregåande skular. FAGSKULE Bud 2017 Bud 2018 Fagskolen i Hordaland Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Fagskuleadm og fellesutg Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Kunstskolen i Bergen Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

184 Budsjett Opplæring Bud 2017 Bud 2018 Helsefag tilskott Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter 0 0 Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Totalt er det budsjettert med netto 14 mill. kr til fagskuleverksemda. Budsjettramma til fagskulane er redusert med 0,8 mill. kr. I statsbudsjettet 2018 vart det foreslått å leggje om finansieringa av fagskuletilboda frå Tilskottet til fagskuleverksemd er trekt ut av rammetilskottet og vert gitt som øyremerka tilskot. Den totale statstilskottet til Hordaland for 2018 er på 96,369 mill. kr. Inkludert i dette tilskottet er 6 mill. kr til Kunstskolen i Bergen og 8,37 mill. kr til helsefagskuletilboda. Regjeringa har i statsbudsjettet foreslått å vidareføre gjeldande budsjettramme til fagskulane og fylkesrådmannen har lagt dette til grunn for budsjettildelinga i Som følge av overgang til ny finansiering av fagskulen vil Hordaland fylkeskommune vere tilskottmottakar også av tilskottet til dei NOKUT-godkjende tilboda ved dei private fagskulane i fylket. Dette vil krevje at Hordaland fylkeskommune utarbeidar nye rutinar og praksis mellom anna for tilskottsfordelinga. I tillegg til statstilskotet gjev fylkeskommunen midlar til drift av fagskulen. I 2018 er løyvinga til drift om lag 14 mill. kr. Det er om lag 0,8 mill kr mindre enn i 2017 Frå 2010 har fylkeskommunane hatt forvaltningsansvaret for dei offentlege fagskulane, i tillegg til ansvar for å gje tilskot til helsefagskuleutdanningar gjennom øyremerka midlar frå Helsedirektoratet. Fagskoleutdanningane er korte yrkesretta utdanningar som byggjer på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse, og som har eit omfang tilsvarande minimum eit halvt studieår og maksimum to studieår. Fagskuleutdanningane skal gje naudsynt kompetanseheving lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er nedfelt i fagskulelova, og det er difor viktig med god næringslivskontakt og høve for å kunne tilby fagskuleutdanningar både i sentrale område og i distrikta. Hordaland fylkeskommune er eigar av dei fylkeskommunale fagskulane, medan Hordaland fagskulestyre er øvste styringsorgan. Fagskulestyret har fullmakt og mynde innanfor den årlege økonomiske ramma. Opplæringsavdelinga har sekretariatsfunksjon for fagskulestyret. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) er tilsynsorgan for fagskulane, og Database for høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) mottar statistikk på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Om lag studentar får tilbod om fagskuleutdanning i Hordaland. Tilboda er organisert under dei to fagskuleeiningane Fagskulen i Hordaland og Hordaland helsefagskole. Fylkesrådmannen har fremja sak om samanslåing av dei to fagskulane frå Sjølv om tilboda er organisert under to skular, føregår undervisninga desentralisert der studentane er. I år er det fagskuletilbod innan tekniske fag, maritime fag, petroleumstekniske fag, arborist og helsefag. Etter vedtak i skulebruksplanen skal fagskulen samlokaliserast på Laksevåg i

185 Budsjett Opplæring OPPFØLGINGSTENESTA/ PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TENESTE (OT/PPT) Bud 2017 Bud 2018 OT/PPT Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Psykologar i skule Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Totalt er det budsjettert med om lag 42,0 mill. kr til OT/ PPT. Budsjettet er vidareført på same nivå som i I 2018 er husleigekost overført til eigedomsavdelinga, budsjettramma til OT/PPT er redusert med 2,9 mill. kr for dette. Budsjettala for 2017 og 2018 er korrigerte for desse endringane. OT/PPT er ein seksjon i opplæringsavdelinga. OT/PPT sine tenester er retta mot ungdom utanfor vidaregåande opplæring, elevar i vidaregåande opplæring og dei vidaregåande skulane i fylket. Oppfølgingstenesta (OT) arbeider for ungdom i alderen år som står utanfor vidaregåande opplæring. Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) samarbeider med skulane for å førebyggje fråfall og medverke til at elevar får ei best mogleg gjennomføring av vidaregåande opplæring På bakgrunn av vedtak fatta av fylkestinget under handsaminga av budsjett 2016 vart det hausten 2016 etablert eit team beståande av seks psykologar. Målet er å styrke arbeidet med elevane si psykiske helse. Tenesta skal vere eit lågterskeltilbod for elevane og hjelpe skulane i enkeltsaker og med elevane sitt psykososiale arbeidsmiljø. Psykologane skal samarbeide tett med kommunane gjennom skulehelsetenesta. Ordninga med psykologar i skule er eit forsøksprosjekt som varer ut VAKSENOPPLÆRING Bud 2017 Bud 2018 Læremiddel vaksne Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Kurs og administrasjon Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter

186 Budsjett Opplæring Sentralt Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner I 2017 er det venta eit meirforbruk innan vaksenopplæringa på om lag 7 mill. kr. Tabellen over viser at budsjettet for 2018 er auka med 8,5 mill. kr samanlikna med 2017 for å kompensere for meirforbruket. Framlegg til tilbodsstruktur innan vaksenopplæringa vert lagt fram for politisk handsaming på same måte som skule- og tilbodsstrukturen (klassesaka) for dei vidaregåande skulane i november 2017 med justeringssak våren Opplæringslova gjev vaksne rett til vidaregåande opplæring frå det året dei fyller 25 år dersom dei ikkje har fullført vidaregåande opplæring tidlegare, jf 4A-3. Retten til vidaregåande opplæring for vaksne vart monaleg utvida frå , då alle med ei vidaregåande utdanning frå utlandet som ikkje vert godkjent som norsk studie- eller yrkeskompetanse, fekk rett til ny norsk vidaregåande opplæring. Lova pålegg elles fylkeskommunen å gje eit vidaregåande tilbod til andre vaksne som har gjennomført vidaregåande, men som av ulike grunnar søkjer ny utdanning, jf Hordaland hadde i 2016 om lag vaksne mellom 20 og 49 år utan fullført vidaregåande opplæring. Vaksenopplæringssentra handterte i 2016 om lag førespurnader om informasjon og studierettleiing vedrørande vidaregåande opplæring frå vaksne og verksemder i Hordaland. Opplæringsaktiviteten talde dette året om lag 1410 nye kursplassar fordelt på studiespesialiserande fag og 28 ulike yrkesfag. I tråd med politisk vedtak i 2016 er verksemda organisert i fem vaksenopplæringssenter. Tabellen under syner vaksenopplæringssenter, kommunane dei skal yte tenester til og innbyggjartal. Skule Kommunar Innbygjartal Stord vidaregåande skule avdeling senter for vaksenopplæring Voss gymnas avdeling senter for vaksenopplæring Åsane videregående skole avdeling senter for vaksenopplæring (Industri-, handverk-, helse- og oppvekstfag) Bergen Katedralskole avdeling senter for vaksenopplæring (Studiespesialiserande fag) Sunnhordland Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar,Tysnes, Kvinnherad, Austevoll Voss og Hardanger Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Vaksdal og Kvam Stor-Bergen Bergen, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås, Masfjorden, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Fusa, Samnanger og Os Sotra vidaregåande skule avdeling senter for vaksenopplæring Sund, Fjell, Øygarden og Askøy

187 Budsjett Opplæring PRODUKSJONSSKULE Bud 2017 Bud 2018 Prod.skulen Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Budsjettet til produksjonsskulen er vidareført på same nivå som i I 2018 er husleigekostnad overført til eigedomsavdelinga. Budsjettramma til produksjonsskulen er redusert med 2,6 mill. kr for dette. Budsjettala for 2017 og 2018 er korrigerte for desse endringane. Produksjonsskulen skal vere eit tilbod til ungdom som har trong for eit alternativt opplæringstilbod for ein kortare periode. Målsettinga er primært å motivere og kvalifisere ungdommar til å gå tilbake og gjennomføre ordinær vidaregåande opplæring, sekundært å kome ut i jobb. Det er sett av 8,0 mill. kr til dette tiltaket i Produksjonsskulen er eit tilbod om utprøving av ulike programområde. Elevane skal delta i eit arbeidsfellesskap med produksjon som mål. Dei skal få grunnleggjande samfunnskunnskap, kjennskap til og øving i vanlege rutinar i arbeidslivet, få styrka sosial kompetanse og få rådgjeving for val av utdanning og yrke. Produksjonsskulen har ikkje integrert teoriundervisning, men elevane kan få opplæring i grunnleggjande ferdigheiter i eigen pedagogisk verkstad. Inntaket skjer løpande gjennom heile året, deltaking er avgrensa til eitt år. Hyssingen produksjonskole Hordaland fylkeskommune har ein produksjonsskule, Hyssingen, som er lokalisert i Bergen. Hyssingen har tilbod retta mot utdanningsprogramma teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsfag og restaurant- og matfag. Tilbodet har ein kapasitet på 45 plasser pr. år. Prosjekt Produksjonsskule i Hardanger Fylkestinget vedtok i mars 2017 at det skulle arbeidast med grunnlaget for etablering av ein produksjonsskule på Hjeltnes. Ei slik etablering vil representere ei fast kontinuerleg drift av store deler av eigedomen ved tidlegare Hjeltnes vgs. Ein produksjonsskule på Hjeltnes vil skilje seg frå Hyssingen produksjonsskule ved at elevane skal bu på internat. Etablering av produksjonsskule er avhengig av statleg støtte. Det er søkt om prosjektmidlar til drifta, men ein har ikkje motteke svar på søknaden. Fylkesrådmannen vil kome attende med eiga sak om dette. FAGOPPLÆRING Bud 2017 Bud 2018 Lærlingtilskott Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Vg3 i skule Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Fagprøver Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter

188 Budsjett Opplæring Bud 2017 Bud 2018 Lærlingopplæring Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Fagopplæringskontoret m.m Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Samarb skole næringsl Driftsutgifter Budsjettramma til fagopplæring er auka med 6,9 mill. kr i Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Endringar fagopplæring i 2018-kroner Endringar fagopplæring Lærlingtilskott Fagprøver Fagopplæringskontoret Sum tiltak Lærlingtilskott meirutgift 7,2 mill. kr Gjennom satsinga yrkesfagløftet har det på nasjonalt plan vore sett fokus på at både bedrifter og offentleg sektor i framtida vil ha eit stort behov for dyktige medarbeidarar med fag- og yrkesutdanning. Difor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfaga og få ned fråfallet. Dei siste åra har lærlingtilskottet auka meir enn prisveksten tilseier. Satsane for lærlingtilskott vert fastsett i statsbudsjettet kvart år. Auken i tilskott pr lærling gjer at det er trong for å auke budsjettet for lærlingtilskot med 7,2 mill. kr. Fagprøver meirutgift 1,2 mill. kr Rekneskapsprogosen pr. 2. tertial i 2017 viser at det er venta eit meirforbruk på 1,2 mill. kr til fagprøver. Årsak til meirforbruket er at fylkesutvalet i januar 2017 vedtok nye honorarsatsar for prøvenemndene. Dei nye satsane gjeld til hausten Det er venta om lag same tal fagprøver i 2018 som i Fylkesrådmannen foreslår å auke budsjettramma med 1,2 mill. kr. Fagopplæringskontoret mindreutgift 1,5 mill. kr Justeringar av driftskostnader samt overføring av lærlingar til organisasjons- og økonomiavdelinga gjev ei samla innsparing på om lag 1,5 mill. kr. Lærlingtilskott og vg3 i skule Innan yrkesfaga har elevane fleire opplæringsløp å velje mellom. Hovudløpet er to år i skule og to år i bedrift. Det er også alternative opplæringsløp der ungdomane saman med bedriftene kan avtale anten tre år i skule og eit år i bedrift eller at alle fire åra skal vere i bedrift. Om lag 70% av lærlingane følgjer hovudløpet. Tilskotet til lærebedriftene er avhengig av: utdanningsløp alderen til lærlingen om lærlingen tidlegare har fått oppfylt retten til vidaregåande opplæring om det er eit verneverdig fag lærlingen har fått læreplass Tilskotssatsane vert regulert kvart år, og dei har tilbakeverkande kraft frå 1. januar. Pr er tilskottet pr lærling

189 Budsjett Opplæring kr Dei siste åra har lærlingtilskottet vorte auka i statsbudsjettet og revidert statsbudsjett. Tal på lærlingar er ikkje lett å prognostisere eksakt. I 2017 ser det ut til at det vert om lag same tal lærlingar som i Talet på lærlingar avheng av søkjarar til læreplass og tilgang på læreplassar. Det er store regionale forskjellar i arbeidsmarknaden og potensiale for å skaffe læreplassar. Fylkeskommunen må syte for at elevane med ungdomsrett som ikkje får læreplass, får ei alternativ sluttopplæring, ofte omtala som Vg3 i skule. Langt frå alle som ønskjer seg læreplass tar imot eit tilbod om slik alternativ opplæring. Trenden frå hausten 2016 syner at det grunn til å tru at fleire vil takke ja til eit tilbod om vg3 i skule i Fylkesrådmannen legg til grunn at dette vil gjelde også i Spesielt innan elektrofaga er det overkapasitet i skuletilbodet. Dette har ført til at det er relativt stor trong for Vg3 i skule i dette faget. Her vil det vere trong for å tilpasse skuletilbodet frå hausten Fylkesrådmannen vil kome attende til dette i saka om skule og tilbodsstruktur 2018/19. Alternativ sluttopplæring i skule har om lag same kostnad som ein lærekontrakt, men når opplæringa skjer i skule er verdiskapingsleddet fjerna og «læretida» vert komprimert til 12 månader. Vidare er det slik at nokon av dei som byrjar på Vg3 i skule, får tilbod om læreplass etter at dei har starta med eit vg3 løp. Det kan bety dobbel kostnad for fylkeskommunen. Fagprøver Dei siste åra har det vore avlagt om lag 3100 fag- og sveineprøver i Hordaland, noko som er eit resultat av at det aldri har vore så mange i lære. Det er venta om lag same tal fag- og sveineprøver i Endringane i honorarsatsane til prøvenemndene gjer at kostanaden er venta å verte om lag 1,2 mill. kr høgare enn budsjettert i Lærlingopplæring Lærlingar som går ut i lære før dei har fullført Vg2 i skule, må ofte ta teori ved ein vidaregåande skule parallelt med læreløpet. Bedriftene får trekk i tilskotet for det timetalet lærlingen er på skule. Tiltak for å betre gjennomføring i fag og yrkesopplæringa: Prosjekt «Auka gjennomføreing fleire ut i lære» Innafor fag- og yrkesopplæring er det ulike tiltak som er igangsatt og som vil fortsette arbeidet i Hordaland fylkeskommune treng ein tydeleg strategi for korleis ein organiserer arbeidet rundt den einskilde ungdom som byrjar på ei fag- og yrkesutdanning. I dag er dette ikkje tydeleg nok, noko som særleg syner seg i overgangen mellom skule og arbeidsliv. Biletet er ikkje eintydig, men framleis ber fag- og yrkesopplæringa meir preg av at det er to separate utdanningar enn ei heilskapleg fireårig opplæring. Prosjektet har som mål å byggje strukturar kring overgangen til læreplass og arbeidsliv som gjer oss mindre avhengig av einskildpersonar. Gode strukturar krev tydelege ansvarsliner, gode verktøy og gode oppfølgingsog rapporteringsrutinar. Strukturane som vert utvikla og systematisert i prosjektet «Auka gjennomføring - fleire ut i lære», skal kunne implementerast i alle skulane som driv med fag- og yrkesopplæring. Det skal vere tydeleg korleis Hordaland fylkeskommune arbeider med ei heilskapleg fireårig utdanning for alle som vel yrkesfag. Samstundes er det også eit mål at utdanninga skal stå fram som meir heilskapleg overfor arbeids- og næringsliv. Prosjektet kom i gang i slutten av Våren 2017 var dei yrkesfaglege koordinatorene på plass på dei fem prosjektskulane Voss vgs, Årstad vgs, Stord vgs, Slåtthaug vgs og Sotra vgs. Skuleåret strekkjer seg frå august til juni, og det vert arbeidd administrativt med formidling heile året. Hovudtyngda av arbeidet med formidling til læreplass er gjennomført innan utgangen av oktober, to år etter at eleven starta på Vg1. Ein del av oppdraget i prosjektet er at ein skal ivareta dei elevane som søkjer læreplass, som ikkje er formidla til lære pr. 15. august. Desse elevane skal handterast av avgjevarskulen. I fyste omgang byrjar skuleeigar med dei fem prosjektskulane. Dette er tidlegast mogleg hausten 2017, og ein vil difor truleg trenge også 2019 for å sikre eit føremålstenleg system. Endring og etablering av nye og varige strukturar tek tid. Gjennomgang av fag og yrkesopplæringa i Hordaland Handelshøyskolen BI er i sluttfasen av forprosjektet til eit forskingsprosjekt der det skal kartleggjast korleis fag- og yrkesopplæringa er organisert frå skuleigar si side og ute på skulane. Gjennom forprosjektet og forskingsprosjektet vil ein vonleg få eit kunnskapsgrunnlag for tiltak som gjer at skuleeigar kan sikre at utdanninga vert eit samanhengande fireårleg løp og ikkje stoppar opp etter to år. Handelshøyskolen BI ser for seg at ein eventuell intervensjon etter forskingsoppdraget «Gjennomgang av fag- og

190 Budsjett Opplæring yrkesopplæringa i Hordaland» vil kunne få organisatoriske konsekvensar. Dette kan t.d. dreie seg om å leggje formidling ut på skulane fast, dvs. at fleire oppgåver som i dag ligg på seksjon fagopplæring, vert desentraliserte. Handelshøyskolen BI ser for seg ein modell der det innhaldsmessige i utdanningane vil kunne spissast tidlegare, og at ein slik modell med meir ansvar ute på skulane vil gje meir robuste skular. Fylkesrådmannen vil kome attende med eiga sak om dette når forprosjektet er ferdigstilt. Andre tiltak mot fråfall Det er fleire faktorar som påverkar at ungdomane får læreplass. Tal lærebedrifter er viktig. Det same er god rettleiing av søkjarane, og ikkje minst at skulane set elevane sine i posisjon gjennom yrkesfagleg fordjuping. I tillegg er det også i nokon tilfelle viktig med ekstra økonomisk bidrag til bedriftene for å ta imot ungdom som ikkje er heilt klår for forpliktingane som ligg i ein lærekontrakt. Aksjon lærebedrift er eit samarbeid mellom NHO, LO og HFK. Dette prosjektet har gått over tre år og er eit resultat av samfunnskontraktarbeidet. Partane ønskjer å forlenge prosjektperioden med tre nye år. Prosjektet støtter godt dei strategiane Hordaland fylkeskommune har med å halde 50 % av søkjarane på yrkesfag. Gjennom prosjektet har ein også utvikla Læreplasskonferansen, som er retta mot alle vg2 elevane i Hordaland. I 2016 deltek om lag 1300 elevar og mange bedrifter på denne samlinga. I tre år er det gjeve kr ekstra pr kontrakt for lærekandidater. Fylkesrådmannen vil endre innrettinga på dette tilskotet ved å auke ramma for individuelle tiltak. Ein overgang frå eit generelt tilskott til dei som teiknar kontrakt med lærekandidater, til ei individretta ordning vil gjere at ein betre kan sette inn midlar der det er trong for ekstra oppfølging. HFK har sidan 2012 gitt avviksfaga (3 år i skule+18 månader læretid) basis 2-tilskott. Desse utløyser i utgangspunktet ikkje tilskot fordi ungdommane har brukt opp opplæringsretten sin. Erfaringa viser at tilskottet har hatt god effekt. Samarbeid skule/næringsliv Posten samarbeid skule/næringsliv er vidareført på same nivå som i Det er sett av vel 1,6 mill. kr. MANGER FOLKEHØGSKULE Bud 2017 Bud 2018 Manger folkehøgskule Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Hordaland fylkeskommune driv Manger folkehøgskule. Skulen har plass til om lag 60 elevar. Skulen har tilbod om brassband, vokal, musikkproduksjon og band. Skulen har også eit tilrettelagt tilbod - musikk bu og fritid som er finansiert av NAV. Tilbodet ved Manger folkehøgskule rettar seg mot ungdom som har fullført vidaregåande skule. Drift av folkehøgskular er ikkje ei lovpålagd oppgåve. Manger folkehøgskule er finansiert med statstilskot, eigenbetaling og fylkeskommunalt tilskot. I 2017 vart det fylkeskommunale tilskotet redusert med 0,6 mill. kr. Heilårseffekten av dette inneber at tilskottet vert redusert ytterlegare 0,8 mill. kr i

191 Budsjett Opplæring ANNA Bud 2017 Bud 2018 Opplæringsavdelinga Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Kompetanseplan Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Tilskott Driftsutgifter Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter Ekstern spes.underv. Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Privatist eksamen Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter i 2018 kroner Endringar Anna Opplæringsavdelinga Sum tiltak Opplæringsavdelinga Opplæringsavdelinga har om lag 140 tilsette fordelt på 4 seksjonar, leiing og stab. Seksjonane fagopplæring og OT/ PPT har om lag 75 tilsette. Budsjetta for desse einingane finn ein under fagopplæring og OT/PPT. Seksjonane skule og fellestenester samt leiing og stab har om lag 65 tilsette. Det er budsjettert med om lag 48 mill. kr til drift av desse einingane. Det er ein reduksjon på om lag 2,4 mill. kr i høve Det skuldast m.a. reduserte kostnader til planarbeid. Nettskule Nettskulen tilbyr nettbasert undervisning. Tilboda er tilgjengelege for elevar frå alle dei vidaregåande skulane. Tanken bak nettskulen er at snevre tilbod som Vg3 fordjuping i språk o.l. kan gjevast som tilbod ved nettundervisning til alle skular. Det er budsjettert med 2 mill. kr i Kompetanseplan Plan for kompetanseutvikling skal medverke til

192 Budsjett Opplæring å nå målet om auka læringsutbytte og fullføring. Kompetanseutviklinga blir systematisert, og skal fornye og utvide den faglege og pedagogiske kompetansen hos skuleleiarar, lærarar, andre tilsette og sentrale aktørar i fag- og yrkesopplæringa. HFK skal forankre den nasjonale strategien for vidareutdanning i organisasjonen, og sikre samanhengen mellom statleg satsing og eigne satsingsområde. I 2018 er det budsjettert med om lag 17 mill. kr i fylkeskommunale midlar til kompetanseheving. Tilskott Det er budsjettert med 0,1 mill. kr i tilskott til elevorganisasjonar i Det er i all hovudsak Elevorganisasjonen i Hordaland som får tilskott. Hordaland fylkeskommune har kvart år elevar plassert på Skoleskipet Gann i Rogaland. Skoleskipet Gann er ein godkjent, privat vidaregåande skule med utvida kristen formålsparagraf. Det er budsjettert med tilskott på 0,5 mill. kr i Ekstern spesialundervisning Fylkeskommunen kjøper undervisningstenester frå staten, kommunar, private institusjonar og i nokre tilfelle frå andre fylkeskommunar for nokre elevgrupper. Tiltaka innanfor slike tenester kan grupperast i desse hovudkategoriane: Elevar i grunnskulen i Hordaland med barnevernsvedtak. Elevar som er plasserte i barnevernsinstitusjonar i andre fylke, men der opplæringsretten ligg i Hordaland fylkeskommune. Elevar i private skular som etter vedtak får spesialundervisning. Det er sett av 41,5 mill. kr i budsjettet for Privatisteksamen I statsbudsjettet for 2015 vart eigenbetalinga for privatistar sett opp til kr 1000,- for første gangs eksamen og kr 2000,- for seinare forsøk. Auken i eksamensgebyr vart gjort for å redusere talet på kandidatar som tek opp att eksamen. Vidare var det eit mål å auke graden av frammøte på eksamen. Dessutan var det eit ønskje at eksamensavgifta i større grad skulle dekkje fylkeskommunane sine utgifter til eksamensavviklinga. Budsjettet er vidareført på same nivå som i SPESIFIKASJONAR Totalt er det budsjettert med 1,794 mill kr (eksklusiv leiarskule og Hjeltnes) til ordinær drift ved dei vidaregåande skulane. I 2018 vil skulane få ordinære budsjettmidlar for våren etter gammal budsjettmodell og for hausten etter ny budsjettmodell som er bygd opp etter prinsippa i sak 59/2017. I fordelinga i tabellen er overgangsordninga lagt inn i ny modell. Totalt vil skulane sine budsjett vere som vist i tabellen. Tabellen syner budsjett pr. skule, elevtal, andel av totalbudsjett og andel av elevtal. Budsjett 2018 Elevtal Budsjett pr/elev Andel av elevtal Andel av budsjett Os gymnas ,6 % 1,2 % Øystese gymnas ,4 % 1,6 % Tertnes vidaregåande skule ,1 % 3,2 % Langhaugen videregående skole ,9 % 3,1 % Bergen Katedralskole ,9 % 3,2 % Bømlo vidaregåande skule ,7 % 1,6 % Osterøy vidaregåande skule ,2 % 1,5 % Sandsli videregående skole ,2 % 2,6 % Odda vidaregåande skule ,7 % 1,9 % Kvinnherad vidaregåande skule ,4 % 2,5 % Rubbestadnes vidaregåande skule ,9 % 1,0 %

193 Budsjett Opplæring Budsjett 2018 Elevtal Budsjett pr/elev Andel av elevtal Andel av budsjett Slåtthaug videregående skole ,2 % 3,1 % Knarvik vidaregåande skule ,0 % 6,2 % Laksevåg videregående skole ,9 % 4,2 % Arna vidaregåande skule ,9 % 1,8 % Åsane videregående skole ,0 % 3,1 % Årstad videregående skole ,9 % 6,8 % Austrheim vidaregåande skule ,4 % 1,6 % Askøy videregående skole ,1 % 3,0 % Fusa vidaregåande skule ,9 % 2,2 % Sotra vidaregåande skule ,2 % 5,3 % Os vidaregåande skule ,4 % 2,8 % Fyllingsdalen videregående skole ,3 % 3,1 % Austevoll vidaregåande skule ,8 % 1,2 % Fitjar vidaregåande skule ,4 % 1,3 % Bergen maritime videregående skole ,7 % 1,7 % Stend vidaregåande skule ,2 % 5,1 % Olsvikåsen videregående skole ,5 % 3,2 % Nordahl Grieg videregående skole ,1 % 4,5 % Stord vidaregåande skule ,2 % 5,2 % Amalie Skram vgs ,2 % 4,6 % Nye Voss vidaregåande skule ,3 % 3,3 % Nye Voss gymnas ,4 % 3,3 % TOTALT Av dei 1,794 mill. som er budsjettert til ordiner drift er følgjande budsjettert til spesifikke tilbod, utanfor dei ordinære utdanningsprogramma: Landslinje Toppidrett (inkl Olympiatoppen) TAF IB Tilbod til minoritetsspråklege Anna drift

194 Budsjett Opplæring Landslinjer Det er landslinjetilbod ved Os vgs innan yrkessjåfør og anleggsmaskinmekanikar og ved Odda vgs i smedfaget. Dei statlege satsane er ikkje tilstrekkelege til å dekkje løn og drift av tilboda og fylkeskommunen må yte midlar i tillegg. Toppidrett Hordaland fylkeskommune har i samarbeid med Olympiatoppen vest toppidrettstilbod ved Tertnes vgs, Amalie Skram vgs og Voss gymnas. Det er om lag 140 elevar frå heile Hordaland som får tilbod. Inntaket til desse tilboda skjer i samarbeid med Olympiatoppen. Det er budsjettert med 10,5 mill. kr til dette tilbodet i I tillegg kjem ordinær drift av klassane. TAF-tilbod Teknisk allmennfag eller TAF er 4-årlege løp som gir både studiekompetanse og fagbrev. Det er TAF-tilbod ved Knarvik vgs, Fusa vgs og Austrheim vgs. Det er om lag 100 elevar på desse tilboda hausten Det er TAF tilbod innan utdaningsprogramma Byggfag, Elektro, Helse og Teknikk og industriell produksjon. Tilbodet vert finansiert med ordinært lærlingtilskot i tillegg til fireårleg skule med redusert timetal. Det er budsjettert med 20,7 mill. kr til dette tilbodet i IB tilbod International Baccalaureate Diploma Programme er ei internasjonal vidaregåande utdanning over to år som tilsvarar Vg2 og Vg3 i ordinær vgs. Det er eit krevjande studieførebuande kurs, som passar for målretta elevar som ønskjer seg ein internasjonal vidaregåande skule. IB tilbodet i Hordaland er lokalisert ved Bergen Katedralskole. IB-tilbodet vert finansiert med ein elevsats tilsvarande ein og ein halv elevsats for studiespesialiserande utdanningsprogram. Det er budsjettert med om lag 9,2 mill. kr til dette tilbodet. Det er også tilbod om Pre-IB. Dette er eit tilbod til elevar som vurderer å søkje opptak til International Baccalaureate (IB) på Vg2. Studiespesialisering med førebuande IB er ordinært Vg1 med norske læreplanar og fagval, men det meste av undervisninga er på engelsk. Tilbod til minoritetsspråklege Hausten 2017 er det innføringstilbod for minoritetsspråklege ved 11 skular i Hordaland. Det er om lag 270 elevar ved desse tilboda. Innføringsklasse er tilbod som førebur elevar med kort butid i landet til å gjennomføre vidaregåande skule. Det er utarbeidd eigne læreplanar for tilbodet. Hausten 2016 starta Hordaland opp med kombinasjonsklasse-tilbod ved Fyllingsdalen videregående skole. Dette er eit tilbod som vert gitt til ungdom i aldersgruppa frå år. Tilboda vert gitt i samarbeid med Bergen kommune. Det er budsjettert med 22,6 mill. kr til desse tilboda i Oppdragsverksemd I 2017 var overskotet totalt på oppdragsverksemd på skulane om lag 9 mill. kr. Skular som har oppdragsverksemd, har fått behalde overskotet. Tradisjonelt har overskotet frå oppdragsverksemd vore nytta til innkjøp av utstyr, mindre investeringar i skulebygg eller til styrking av det ordinære vidaregåande tilbodet. Fylkesrådmannen vil kome attende til oppdragsverksemda i eiga sak i

195 Budsjett Opplæring

196 SAMFERDSEL Enklare å reise kollektivt og klimavenleg Hordaland fylkeskommune arbeider for å sikre eit konkurransedyktig, miljøvenleg og tenleg kollektivtilbod. I 2018 vert det tatt nye grep for å leggje til rette for ei slik ønska utvikling ved at dei første heilelektriske ferjene vert sett i drift. Miljø- og klimaperspektivet er også førande for nye anbod for buss i Bergen, der ambisjonen er fossilfri busstrafikk frå

197 Budsjett Samferdsel UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Nye bussanbod og miljøtiltak i Bergen I økonomiplanperioden skal det gjennomførast fleire store anbodskonkurransar for buss i bergensområdet. Temaplan for låg- og nullutslepp legg opp til elektrisk drift i Bergen sentrum og Bergen sør og bruk av biodrivstoff i dei to andre anbodsområda. Ambisjonen er fossilfri busstrafikk i Bergen frå For kontraktsområda Bergen sentrum og Bergen sør er ambisjonsnivået avhengig av investeringar i ladeinfrastruktur og gradvis innføring av tiltak. Dei samla investeringskostnadane er rekna til mill. kr. Med Enovastønad kan kostnaden reduserast til mill. kr. Meirkostnader til drift for alle dei fire anbodsområda er estimert til om lag 65 mill. kr årleg. Samla meirkostnad for fylkeskommunen vil utgjere 4-6 prosent i høve dagens kontraktsverdi. Nye ferjeanbod I løpet av økonomiplanperioden skal ein starte opp med alle dei nye ferjekontraktane. To samband har oppstart i 2018, eit i 2019 og resten i løpet av Alle sambanda vil bli drifta med heilelektrisk batteriløysing. I 2020 er netto meirkostnad til drift rekna til om lag 250 mill. kr, i 2018-prisar. I gjennomsnitt vil meirkostnaden i perioden vere på mill. kr pr. år samanlikna med Totale investeringskostnader knytt til kaianlegg og ladeinfrastruktur er på 664 mill. kr, indeksjustert til 2018-prisar. Estimert tilskott frå Enova samla for alle kontraktane er på 239 mill. kr. Det gir ei total nettoinvestering for fylkeskommunen på kr 426 mill. kr i perioden Største del av investeringskostnaden vil kome i Båtruter Det er inngått ny kortvarig kontrakt for sambanda Knarvik Frekhaug Bergen og Kleppestø Bergen, med utløp og 1+1 års opsjon. I tida fram mot nytt anbod skal det greiast ut og tilretteleggjast for miljøtiltak på desse sambanda. Trafikkplan for båt omhandlar anbefalte løysingar med elektrisk samband for Askøy-ruta og bruk av biodiesel på Nordhordlandssambandet. For Askøysambandet inneber det ei løysing med to båtar, og i begge sambanda er det teke høgde for auka kapasitet. Miljøtiltaka og kapasitetsauken vil medføre ein vesentleg årleg meirkostnad både til drift og investering. Budsjettrammene er knappe i økonomiplanperioden og dette kan gjera det vanskeleg å makte dei auka kostnadene. Det er også lagt opp til auka kostnader for bussrutedrifta slik at summen av tiltaka vert for høg og prioritering mellom buss og båt kan verte nødvendig. Med grunnlag i Trafikkplan for båt vil tilbodet på enkelte samband bli justert. Innanfor kontraktsperioden kan det gjennomførast mindre endringar, medan meir omfattande tiltak må knytast til nye anbod. Dagens kontraktar har utløp i 2023 med 2+2 års opsjon, med unnatak av Turistbåt Hardangar som går ut Fylkesveg Vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane er på omlag 7,3 mrd. kr. I desember 2016 vedtok fylkestinget Strategi for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet fram mot Hovudfokus i denne strategien er å auke innsatsen på vedlikehaldssida med eit særskilt fokus på å auke standarden på dei viktigaste vegane i fylket. Samstundes skal ein søkje å oppretthalde drifta på eit forsvarleg nivå, slik at forfallet ikkje aukar ytterlegare. Dei viktigaste vegane kring Bergen og regionsentra skal prioriterast. Ei stor utfordring er å følgje opp EU-direktivet som er vedteke for å trygge dei lange tunnelane i Hordaland. Fleire av landets lengste tunnelar ligg i Hordaland, og dei samla kostnadene for å oppgradere tunnelane til minimumskrava i direktivet er rekna til å bli i overkant av 1 mrd. kr

198 Budsjett Samferdsel OVERSYNSTABELL Driftsbudsjettet på samferdselsområdet skal dekke kollektivdrifta i fylket med ruteproduksjon, skuleskyss og transportordninga for funksjonshemma, samt drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Kollektivtrafikken gir reisetilbod til heile fylket; med 9 snøggbåtsamband, 17 ferjesamband, bussar med omlag 8000 daglege avgangar og Bybanen som går kvart minutt i rushtida. Samla var det omlag 56,5 mill. kollektivreiser i Fylkesvegnettet omfattar omlag km fylkesveg og 200 km gang- og sykkelveg. Teneste Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Vedlikehald fylkesvegar Brutto driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,1 % Bilruter Brutto driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,0 % Fylkesvegferjer Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,7 % Båtruter Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,5 % Bybanen Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,9 % Andre kostnader Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgifter ,3 % Sum Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,7 % Netto driftsutgifter i 2018 kr ,4 %

199 Budsjett Samferdsel ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Endringer for å nå balanse: Vegvedlikehald Bussruter/bybane Ferjeruter Båtruter Andre kostnader Sum MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål Samferdsel skal fremje regionale interesser i dialog med kommunane og andre viktige aktørar innan samferdselsområdet Arbeide for å auke dei statlege løyvingane til rassikring og oppgradering av tunnellar på fylkesvegane som følgje av tunnelsikkerheitsforskrifta Arbeide for å auke statlege løyvingar til å dekkje etterslepet på fylkesvegnettet Arbeide for betre grunnfinansiering for drift av kollektivtrafikk Førebuande NTP arbeid, KS. Førebuande NTP arbeid, KS Sikre driftsmiddel i miljøløftet Fått auka løyvingar i forhold til 2018 Fått innarbeidd eigen post i NTP for å ta att vedlikehald på vegnettet Sikre driftsmiddel til ferje som ikkje går ut over øvrig kollektivtrafikk 2. Samferdsel skal medverke til å sikre mobilitetsbehovet ved å vidareutvikle og forvalte eit føreseieleg, sikkert, miljøvenleg og framtidsretta transportsystem Prioritere utbygging av gang- og sykkelvegnettet rundt viktige målpunkt for barn og unge, samt eit samanhengande sykkelvegnett rundt regionale knutepunkt Vidareføre arbeidet med trafikksikker kommune Ny kontrakt med miljøløysing for båtsambanda Kleppestø Bergen og Knarvik Frekhaug Bergen 6 km ny g/s veg 2 godkjente kommunar Førebuande arbeid med ny kontrakt Førebuande arbeid med ny kontrakt 6 km ny g/s veg 2 godkjente kommunar Iverksetje ny kontrakt med miljøvenleg snøggbåt på sambanda Stille miljøkrav til teknologi og drivstoff i nye bussanbod

200 Budsjett Samferdsel Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål Samferdsel skal forvalte og utvikle fylkesvegnettet med vekt på standardheving og klimatilpassa drift og vedlikehald Prioritere vedlikehald og utbetring framfor nybygging Etablere ein planreservere for prioriterte prosjekt 80 km dekkeleggjing Fylgja opp handlingsprogrammet i RTP 100 km dekkeleggjing Tilstrekkeleg planreserve for rassikring og øvrig oppgradering er etablert 4. Samferdsel skal arbeide for at veksten i persontrafikk i bergensområdet skal skje ved hjelp av gange, sykkel og kollektivtrafikk Utvikle og styrke kollektivtilbodet for fleire reisande Følgje opp strategi for innfartsparkering for bil og sykkel 3,5% vekst i talet på påstigande 3485 bilplassar 4170 bilplassar PRIORITERINGAR I 2018 Kollektivområdet Bilruter: Budsjettposten for bussdrift er styrka. I hovudsak skuldast dette prisvekst og avtalefesta reguleringar. Det er prioritert midlar til tiltak i periodar, dersom det oppstår dårleg luftkvalitet i Bergen. I tillegg er det budsjettert midlar til prosjektstilling og fagleg bistand til førebuing og oppfølging av miljøtiltak i nye bussanbod i bergensområdet. Kostnadsveksten innan skuleskyss har no flata ut. Betre kontroll rundt prosessane og nedgang i volum for skuleskyss har gitt grunnlag for å nedjustere denne budsjettposten for Fylkesvegferjer: Frå startar ny kontrakt for ferjesambanda Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg. Ny kontrakt gir auka driftskostnader i budsjettposten for ferjedrift. Dei andre sambanda har oppstart i 2019 og Innføring av elektrisk drift på ferjesambanda i dei nye kontraktane medfører behov for maritim bistand for å kvalitetssikre leveransar i oppstartsfasen. Budsjettposten er difor noko styrka for å ha nok ressursar til gjennomføringa. Nye ferjekontraktar går frå netto- til bruttokontraktar, noko som gjev fylkeskommunen billettinntekter. Ny kontraktsform og innføring av takstregulativet for Autopass gjer at det knyter seg uvisse til storleiken på billettinntektene. Båtruter: Budsjettposten for båt er auka, i hovudsak grunna indeksreguleringar og auka kontraktskostnadar. Fylkesrådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn ein reduksjon i tilbodet på Turistbåt Hardanger med to turar, og at avtalane om lokalbåtruter i Osterfjorden og Geitanger Knapskog ikkje vert vidareført. Bybanen: I budsjettet for bybanen er det rekna med heilårsverknad for drift til Bergen Lufthamn og at alle vognene no er forlenga

201 Budsjett Samferdsel Billettinntekter: Ved framrekning av inntektene for 2018, har ein lagt til grunn ein passasjervekst på 3,5 prosent og ein generell prisauke på 2,5 prosent. I budsjettforslaget er det lagt opp til at minstepris for enkeltbillett ikkje vert justert opp, medan fylkesrådmannen foreslår å auke prisen på periodebillettar med om lag 3,5 prosent. I budsjettet er det lagt opp til at den vedtekne forenklinga av takstsonestrukturen i fylket vert gjort gjeldande frå og med 1. august Før endringa vert sett i verk, vil fylkesrådmannen gjennomgå kva verknad tiltaket har for tida etter 2020 og den nye fylkeskommunen er etablert. Fylkesrådmannen kjem attende til dette i eiga sak. I dag får reisande på enkeltbillett 17 prosent rabatt dersom dei betalar med reisepengar på Skysskort eller med mobilkonto. I budsjettforslaget tilrår ein å ta bort denne rabatten. Fylkesrådmannen foreslår vidare at aldersgrensa for ungdomsbillett vert endra til 19 år frå 1. februar Fylkesveg Som følgje av at løyvingane til vedlikehald har gått ned i førre periode, har fylkeskommunen løyvd meir midlar til standardheving og programområde over investeringsbudsjettet. Tiltaka er fornyings- og opprustingstiltak som oppgradering av murar, kantar og rekkverk. Saman med at midlane som er sett av til vedlikehald har gått ned, er klimautfordringane vortne større med meir flaum, skred og ekstrem nedbør. Dette har alvorlege følgjer for fylkesvegnettet. Det vert no lagt opp til at større utbetringstiltak som følgje av klimaendringane, skal dekkast over eit eige forsterkingsprogram på investeringsbudsjettet. Føremålet med forsterkinga er å fjerne etterslepet på drenering, stikkrenner, kummar, rekkverk og auke bæreevna på svake parti og fornye vegdekke. Elles inkluderer prosjektet også trafikksikringstiltak. I Strategi for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet fram mot 2029 (vedteke i fylkestinget i desember 2016) vert Statens vegvesen sine handbøker, med utgangspunkt i krava i Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger, lagt til grunn. Der vert det lagt opp til å halde fast på dagens driftsnivå i kontraktane, men at det i forkant av kvar kontrakt vert ein gjennomgang av driftsnivået. Løyvinga til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet er foreslått styrka med 10,6 mill. kr i 2018 samanlikna med ei rein vidareføring av 2017-løyvinga. Til rådvelde for Utval for miljø og samferdsel I 2017 var det sett av ein post på 1,0 mill. kr. Denne budsjettposten har vore lite nytta, og er foreslått teken ut i budsjettet for FOLKEHELSEPERSPEKTIVET Kvart 4. år legg Stortinget fram sine forventningar til regional og kommunal planlegging. I dei seinare åra er folkehelse via stadig større merksemd, og dei nasjonale forventningane vert følgt opp i kommunane og fylkeskommunane sine planar og styringsdokument. HFK er i prosess med å ferdigstille eit nytt handlingsprogram for folkehelsesatsinga i Hordaland, og for samferdselsavdelinga vil viktige tema vere: Redusere utslepp frå køyretøy ved å fremje miljøvenlege reiser Transportsektoren er den største kjelda for CO2-utslepp i Noreg i dag (31 %). I tillegg gir svevestøv og utslepp av nitrogendioksid lokal luftforureining som medfører helseproblem for innbyggjarar i større byar. Nullvekstmålet for biltrafikk inneber at veksten i trafikken skal takast av dei miljøvenlege reisealternativa. Det inneber å utvide kollektivtilbodet, samt å leggje til rette for gåande og syklande. Indikatorar er bilpasseringar gjennom bompengeringen i Bergen. Aktive reiser Å gå og sykle er dei einaste reisealternativa som gjev vinst for samfunnet grunna betring av folk si helse gjennom aktivitet. Her ligg eit stort potensial for å fremje god folkehelse, og difor er det eit aukande fokus på satsing på sykkel og gange på alle forvaltningsnivå. Ei undersøking frå juni 2007 viser at aktiv jobbpendling med sykkel reduserer

202 Budsjett Samferdsel den generelle dødsrisikoen med 41 prosent, førekomst av kreft med 45 prosent og hjartesjukdom med 46 prosent. Indikatorar er tal frå årleg reisevaneundersøking. Redusere trafikkulukker Som vegeigar har fylkeskommunen ansvar for dei som ferdast langs fylkesvegane. Målretta arbeid for å sikre vegane mot ras og flom og ulukker er difor ei viktig og ressurskrevjande oppgåve. Mange vegar manglar tilrettelegging for mjuke trafikantar, og dette aukar risikoen for ulukker. Folkehelselova legg til grunn at alle kommunar skal utarbeide trafikksikringsplaner. Arbeidet med trafikksikre kommunar er tverrsektorielt, og fylkeskommunen er pålagt å ha eit særleg ansvar, og ei koordinerande rolle for trafikksikringsarbeidet i fylket. Indikatorar er talet på trafikkulukker og tal på drepne og hardt skadde i trafikken. STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Planansvar samferdselsavdelinga Regionale planar Vedtaksår Utval Revisjon Regional transportplan 2017 FT Kvart 4. år Temaplanar Investeringsprogram for fylkesvegane 2017 FUV Årleg Temaplan for låg og nullutsleppsbussar i Hordaland 2017 FUV Kollektivstrategi for Hordaland 2014 FT Strategi for innfartsparkering 2016 MISA Rammeplan for avkøyrsler og byggjegrense for riks- og fylkesvegar 2013 MISA 2017/2018 Plankommentarar Regionale planar Regional transportplan er det overordna styringsdokument for utvikling av transportsektoren i Hordaland Temaplanar Investeringsprogram for fylkesvegnettet er handlingsplan for å fylgje opp mål, strategiar, prioriteringar og bindingar i Regional Transportplan Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar i Hordaland har strategi for gradvis utfasing av fossil energi i bussruteproduksjonen i Hordaland. Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar har vore til handsaming i politiske utval hausten 2017 Kollektivstrategi for Hordaland er det overordna strategidokumentet som gjev rammene for utvikling av kollektivdrifta i fylket. Kollektivstrategien er det faglege grunnlaget for prioritering av offentlege midlar Strategi for innfartsparkering tek opp sentrale problemstillingar for innfartsparkering. Det er under arbeid eit eige handlingsprogram for å følgje opp strategidokumentet Rammeplan for avkøyrsler og byggjegrense for riks- og fylkesvegar gjev retningsliner/rammer for handsaming av søknader om avkøyrsler og byggjegrenser på fylkesvegnettet. Statens vegvesen handsamar søknadane på vegner av fylkeskommunen. Eventuelle klager går til den fylkeskommunale klagenemnda

203 Budsjett Samferdsel FYLKESVEGAR Definisjonar av drift og vedlikehald Drift av vegnettet omfattar alle oppgåver og rutinar som er naudsynte for at eit veganlegg skal fungere som planlagt. Vedlikehald av vegnettet er tiltak for å oppretthalde standarden på vegen i samsvar med fastsette kvalitetskrav. Kort om tilstanden på vegnettet grunnlag for prioriteringar Den økonomiske ramma til drift og vedlikehald er på 517,9 mill. kr. I tillegg kjem løyving på 5 mill. kr til trafikksikringsarbeid i regi av Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU) og 0,2 mill. kr til Trygg Trafikk. I investeringsbudsjettet er det i tillegg lagt inn 295,4 mill. kr til fornying og opprusting av vegnettet. Kostnadsindeksen for drift og vedlikehald har tidlegare år auka vesentleg meir enn konsumprisindeksen, jfr SSB sin kostnadsindeks for drift og vedlikehald av veganlegg. Dei siste 13 åra har den auka 19% meir enn konsumprisindeksen. Dette har direkte konsekvensar for kostnadsnivået i driftskontraktane. For 2017 er avviket venta å bli nærmare 15 mill. kr. Kartlegginga som er gjort av fylkesvegnettet i 2016 viser eit samla forfall på 7,3 mrd. kr. Statens vegvesen sin kostnadsmodell for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet syner at det er trong for vel 1 mrd. kr årleg for å oppretthalde standarden og hindre ytterlegare forfall. I vedlikehaldsstrategien er det peika på at ein må ha fokus på å snu utviklinga med eit stadig veksande etterslep i vedlikehaldet. Det er grunn til å venta meir stabile kostnader ved fornying av driftskontraktane utover i perioden. I tillegg vil posten Opprusting og fornying på investeringsbudsjettet vere med å betre situasjonen. Prioriteringar i komande planperiode Prioriteringane og omfanget av vedlikehaldet som må gjennomførast tek utgangspunkt i inndelinga av fylkesvegnettet i overordna og øvrig vegnett. Målsetjinga er at det overordna fylkesvegnettet skal utbetrast gjennom strekningsvis arbeid, medan det øvrige fylkesvegnettet får ei langt lågare prioritering gjennom punktutbetring og mindre strekningsutbetring. Utover dette arbeidet er oppfølginga av Tunnelsikkerhetsforskriften den viktigaste prioriteringa som fylkeskommunen har fram til Ein stor del av midlane som er sett av til «Fornying og opprusting» må nyttast til dette. Saman med dei statlege overføringane til tunnelutbetring, vil det likevel ikkje vere nok midlar til dette arbeidet. Prioriteringane innanfor vedlikehaldsarbeidet må vere med på å sikre trafikktryggleik og framkomst. Ut frå venta klimaendringar er det naudsynt å prioritere drenssystemet høgt. Det bør arbeidast for å sikre at kvaliteten på dette er god. Andre høgt prioriterte område bør vere sikringstiltak for å hindre jord-, stein- og issprang, og å redusere faren for ras og flaum, og sikre stabiliteten av skjeringar og fyllingar. Dette inneber at ein må rette opp skadar og slitasje som er vesentlege, med tanke på komande ras, flaum og ekstrem nedbør. Vidare må fokuset vere på å utbetre skadar i rett tid, det vil seie i forkant av ei akselerande skadeutvikling. Dette inneber eit særleg fokus på tunnel, bru, grøfter og reinsk. På driftsida legg ein opp til å halde fast på dagens driftsnivå i kontraktane, men at det i forkant av kvar kontrakt vert ein gjennomgang av driftsnivået. I tillegg bør ein sjå nærare på driftsstandarden på fylkesvegnettet samla. Dersom ein ikkje klarar å halde oppe dagens driftsnivå, bør det vurderast å redusere driftsstandarden vesentleg på det lågtrafikkerte vegnettet f. eks. ikkje beredskap utanom arbeidstid, og eventuell vinterstenging. Innanfor vedlikehald vil tiltak verte prioritert slik: Rette opp skadar som kan føre til at vegen vert akutt trafikkfarleg, eller at framkomsten vert redusert vesentleg, til dømes ved ras og flaum. Rette opp skadar og slitasje som kan få konsekvensar for trafikktryggleiken og framkomsten, til dømes murar og stikkrenner. Rette opp skadar som kan vere starten på ei akselerande skadeutvikling der tiltakskostnadene kan vere sers store dersom ingenting vert gjort. Gjennomføre tiltak som forlenger levetida og reduserer framtidige vedlikehaldskostnader slik at noverdi av vedlikehaldskostnader vert lågare. Driftskontraktar I Hordaland er det 8 driftskontraktar. Kontraktane gjeld normalt for 5 år med opsjon på 1 års forlenging. Normalt vert det lyst ut ein til to kontraktar kvart år. I 2017 er det inngått ny driftskontrakt vest for Bergen, kalla ASOLA, og ny driftskontrakt for Nordhordland. Drifts og vedlikehaldsstandarden i kontraktane er i samsvar med Drifts og vedlikehaldsstrategien som fylkestinget har vedteke og Statens vegvesen si Handbok R610 Standard for drift og vedlikehald. I driftskontraktane inngår ikkje legging av asfalt og drift og vedlikehald av tekniske installasjonar i tunnelane. Det er eigne elektrokontraktar som omfattar tekniske installasjonar i tunnelar, ferjekaier og langs vegane. Kostnadene med dei løpande fagkontraktane for tunnel og elektro er budsjettert til 51,4 mill. kr. Rekneskapen for driftskontraktane syner eit meirforbruk dei seinare åra. Dette har samanheng med opprydding etter uver, trenedfall, utraste veger og meirkostander med vinterdrifta. Driftskontraktane er basert på normale vêrtilhøve og ikkje ekstraordinære vêrtilhøve

204 Budsjett Samferdsel Vinterdrift I bergensområdet er det satsa mykje på å redusere piggdekkbruken for m.a. å redusere svevestøv. Stortinget har målsetjing om 80 % piggfri køyring, medan Oslo og Bergen har sett mål på 90 %. Vinteren 2014/2015 var andelen i Bergen 86 %. Piggfri køyring krev høg standard på brøyteog strøberedskapen i bergensområdet. Vinterdrifta, dvs. snørydding, salting og strøing, inngår i driftskontraktane og utgjer mellom 45% og 60 % av kontraktsummen. Drift øvrig I denne posten inngår kostnadar til straum/vegljos og betaling til kommunar for vegljos. I tillegg er det kostnader til kommunale avgifter, servicebygg, diverse mindre driftstiltak, ny skilting, helikopterleige ved inspeksjonar av ras, avtale om reinhald av vegar i Bergen mv. Vedlikehald Tunnelar, bruer og ferjekaier Standarden på tunnelane varierer mykje både når det gjeld tekniske installasjonar og utrusting. Dessutan er høgda i nokre tunnelar lågare enn den standarden som vert lagt til grunn, dvs. minstehøgd på 4,2 m. Tunnelar over 500 m og årsdøgntrafikk (ÅDT) over 300 kjem inn under Tunnelsikkerhetsforskriften som vart gjort gjeldande for fylkesvegane frå 1. januar Av dei 126 fylkesvegtunnelane er det 34 tunnelar i Hordaland som kjem inn under denne forskrifta. Statens vegvesen har ein tiltaksplan med oversyn over tiltak og kostnadar for tunnelane som kjem inn under forskrifta. Handlingsplanen legg opp til at nokre tunnelar vert oppgraderte kvart år i samsvar med forskrifta. Alle tiltaka må vere gjennomført innan utgangen av 2020, men etter søknad er det gjeve forlenging av fristen med 5 år. Kostnadane med oppgradering av tunnelane vert dekka over posten for «Opprusting og fornying» på investeringsbudsjettet. Det er totalt 1134 fylkesvegbruer i Hordaland. Eldste fylkesvegbrua er frå 1896 (Tysso i Ulvik), og 211 av bruene er meir enn 50 år gamle. Alle bruene vert jamnleg inspiserte og det vert sett i verk naudsynte sikringstiltak der dette er påkrevd. Det er eigen samlekontrakt for bruvedlikehaldet. Behovet for vedlikehald av bruene er stort. Det er eigen kontrakt for drift- og vedlikehald av ferjekaiane. Det er 36 fylkesvegferjekaiar, og det er trong for å oppgradere og skifte ferjekaibru på nokre av kaiane innan nær framtid for å sikra stabil ferjedrift. Vegdekke og oppmerking I 2017 vart det løyvd 56,2 mill. kr til dekkeleggjing. Det vart lagt omlag 83 km asfalt for denne løyvinga, eller 2,7 % av vegnettet. For 2018 fører fylkesrådmannen opp 39,2 mill. kr til dekkeleggjing. Då vert det lagt knapt 60 km med asfalt. Det vert sett av 11 mill. kr til oppmerking. I følgje SVV er behovet for årlege midlar til dekkelegging omlag 100 mill. kr for å hindre forfall. Andre vedlikehaldskostnader Regelmessig vedlikehald av grøfter, kummar, stikkrenner og drenering førebyggjer skader på vegkroppen. Meir ekstremvær aukar presset på denne budsjettposten. Innanfor vedlikehaldsposten er det sett av 9,6 mill. kr til dette føremålet. Det vert lagt opp til at større tiltak vert dekka over posten «Opprusting og fornying» på investeringsbudsjettet. Oppsummering drift og vedlikehald Tabellane under viser forslag til prioritering innanfor budsjettramma for Regionvegsjefen viser til at vedlikehaldsbehovet er vesentleg høgare enn gjeldande budsjettramme for å halde vegnettet i god stand og utan at forfallet på vegane aukar. Det vert peika på eit samla vedlikehaldsbehov på knapt 1,5 mrd. kr årleg for å oppnå dette. Fordelinga mellom drift og vedlikehald er rekna til om lag 1,1 mrd. kr til drift og knapt 400 mill. kr til vedlikehald. Drift Alle tal i løpande 1000 kr Tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Drift regulert gjennom faste kontraktar Drift øvrig Sum

205 Budsjett Samferdsel Vedlikehald Alle tal i løpande 1000 kr Tiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Bruvedlikehald Vegoppmerking Dekkelegging * Vedlikehald øvrig Sum Vedlikehald *Inkluderer 18 mill. kr frå tilleggsløyvinga i fylkestinget i juni Trafikksikring Det er sett av 5,0 mill. kr til trafikantretta arbeid i regi av Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU). Det vert lagt til grunn at midlane vert nytta til å støtte opp om tilskotsordningane i FTU (mindre fysiske trafikktiltak). I budsjettet elles inngår mange trafikkretta tiltak og trafikksikring inkludert driftskostnader Trygg Trafikk sin distriktsleiar. Oppsummering totale brutto drifts- og vedlikehaldsutgifter Vedlikehald fylkesvegar brutto driftsutgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Drift Vedlikehald Trafikksikring Trygg Trafikk Sum Driftsutgifter i 2018-kroner BILRUTER Mill. kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Bilruter Driftsutgifter 1 635, ,5 Driftsinntekter -919,1-959,8 Netto driftsutgifter 716,2 716,7 Netto driftsutgifter i 2018 kr 732,7 716,

206 Budsjett Samferdsel Budsjettområdet dekkjer den subsidierte bussdrifta i fylket. Tabellen under syner kontraktskostnadane i anbodspakkane og andre kostnader knytt til dette budsjettområdet. Endringar i budsjettet frå 2017 til 2018 er grunna i prisvekst og avtalefesta regulering. Særleg utslag har den ekstraordinære avgiftsauken på diesel frå Det er og lagt inn 5 mill. kr til tiltak i periodar dersom det oppstår dårleg luftkvalitet i Bergen. Det er ikkje lagt opp til auke i bussproduksjonen i Komande år vil innebere førebuing av nye anbod i bergensområdet, med oppfølging av vedteken Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar i Hordaland. For å sikre kapasitet og kompetanse knytt til miljøtiltak i komande busstilbod er det budsjettert 2 mill. kr til prosjektstilling og fagleg bistand. Kostnadsstad Operatør Kostnader 2018 i mill. kr. Bergen sør Tide Buss AS 235,0 Bergen nord Tide Buss AS 259,0 Bergen sentrum Tide Buss AS 261,5 Vest Nettbuss AS 225,4 Sunnhordland Tide Buss AS 75,6 Hardanger/Voss Tide Buss AS 176,6 Nordhordland Nobina AS/ Nettbuss AS 122,0 Austevoll Tide Buss AS 17,2 Osterøy Tide Buss AS 45,9 Modalen MEB AS 13,2 Servicelinjene i Bergen Osbuss AS 2,4 Takstkompensasjon buss 11,2 Takstkompensasjon NSB 26,0 Diverse kostnader 13,2 Skuleskyss - særskyss 192,3 Sum 1 676,5 Bussdrifta har stort omfang i Hordaland. Totalt for Hordaland var det 766 bussar i produksjon i 2016, på det travlaste tidspunktet i døgeret. Årleg styrking av ruteproduksjonen, hovudsakleg i bergensområdet, viser igjen i auka reisetal. Tabellen under syner nøkkeltal for buss i Hordaland (kjelde: Kollektivstrategi for Hordaland, Årsrapport 2016). Utviding av Bybanen sørover og kontinuerleg styrking av busstilbodet i Bergen der det er mange reisande, har gode resultat å vise til. I 2016 vart kollektivtilbodet utvida med om lag 300 nye daglege avgangar i samband med innføring av tidsdifferensierte bompenger, i tillegg til 130 nye daglege avgangar knytt til den årlege ruteendringa om hausten. Same året vart også Bybanen forlenga til Birkelandsskiftet. Frå våren 2017 har Bybanen gått heilt fram til Bergen Lufthamn og vogner er forlenga. Prioriterte tiltak for busstilbodet har vore å styrkje utvalde linjer med mange reisande, særleg på kveld, i helg og noko på natt, og at rushperioden på linje 2 er utvida. Nøkkeltal buss Hordaland Påstigingar Bussavgangar Vognkilometer

207 Budsjett Samferdsel I 2017 er det prioritert å styrke tilbodet på stamlinjene, med utviding av rushperioden på linje 2 og noko styrking på natt som følgje av avvikling av nattaksten. Vidare har enkelte linjer med mange reisande fått fleire avgangar, særleg kveld og helg. Skuleskyss Budsjettområdet dekkjer kostnader til individuelt tilrettelagt skuleskyss i grunn- og vidaregåande skule. Utviklinga siste åra har vist årleg vekst i skuleskyss med drosje som har medført auka kostnader til skuleskyss kvart år. For inneverande skuleår har trenden stoppa opp, og det er ingen vesentlege endringar i volum. Kostnadsveksten har og flata ut, noko som i tillegg til volum kan skuldast strammare praksis og betre kontroll og prosessar rundt skuleskyssen. For 2018 vert det budsjettert med 192,3 mill. kr, ein liten reduksjon frå Av denne summen er 135,8 mill. kr til individuelt tilrettelagt skuleskyss for grunnskuleelevar og 56,5 mill. kr til elevar i vidaregåande skule. FYLKESVEGFERJER Mill. kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Fylkesvegferjer Driftsutgifter 311,4 411,0 Driftsinntekter -6,4-52,0 Netto driftsutgifter 305,0 359,0 Netto driftsutgifter i 2018 kr 312,0 359,0 Kostnadsstad Operatør Kontraktsform Kostnader 2018 Ferje Rutepakke 1 Fjord 1 AS Brutto 153,8 Masfjordnes-Duesund Wergeland AS Netto 8,1 Midthordland FosenNamsos Sjø AS Netto 37,1 Nordhordland Norled AS Netto 57,3 Sunnhordland Norled AS Netto 76,6 Hardanger Norled AS Netto 43,6 Klokkarvik-Hjellestad GulenSkyss AS Netto 13,2 Takstkompensasjon 4,7 Komp.vg.skuleskyss ferje 2,0 Diverse kostnader 14,6 Sum total 411,0 Frå startar ny kontrakt for ferjesambanda Krokeide-Hufthamar og Husavik-Sandvikvåg. Den nye kontrakten forpliktar elektrifisering av sambanda innan , men ambisjonen er å starte opp med eldrift frå hausten Innføring av elektrisk drift på ferjesambanda i dei nye kontraktane medfører behov for maritim bistand for å kvalitetssikre leveransane i oppstartsfasen. Budsjettposten er difor noko styrka for å ha tilstrekkeleg med ressursar til gjennomføringa. Nye ferjekontraktar går frå netto- til bruttokontraktar, som gir fylkeskommunen billettinntektene. Overgangen frå

208 Budsjett Samferdsel netto- til bruttokontrakt, og innføring av takstregulativet for Autopass gjer at inntektsoverslaget er usikkert. Ettersom delar av systemløysinga for brikkelesing mest sannsynleg ikkje vil bli innført frå anbodsstart, må alternative metodar for billettsal etablerast i samråd med operatør. Kostnader knytt til avtale om lærlingetilskott er lagt inn som del av kontraktskostnadane som tidlegare. BÅTRUTER Budsjett 2017 Budsjett 2018 Båtruter Driftsutgifter 166,3 194,1 Driftsinntekter -47,1-53,9 Netto driftsutgifter 119,2 140,2 Netto driftsutgifter i 2018 kr 121,9 140,2 Kostnadsstad Operatør Kontraktsform Kostnader 2018 i mill. kr Sunnhordland og Austevoll Norled AS Brutto 104,3 Espevær og Hernar Gulen Skyssbåtservice AS Netto 16,3 Rosendal Bergen og Reksteren Våge Os L. Rødne & Sønner AS Netto 16,5 Nordhordland Norled AS Brutto 11,6 Turistrute Hardanger Norled AS Netto 6,4 Kleppestø Strandkaien Norled AS Brutto 33,5 Mindre båtruter/diverse kostnader 2,2 Takstkompensasjon (Ungdomsbillett) 0,8 Terminalar snøggbåt 2,0 Komp.vg.skuleskyss 0,4 Sum total 194,1 Budsjettet for 2018 viser auke i driftskostnadene for båtrutene på vel 20 mill. kr frå budsjettet for Det skuldast i hovudsak auka kontraktskostnad som følgje av indeksreguleringar og i tillegg ny kontrakt for sambandet Kleppestø-Strandkaien. To mindre båtruter, Osterfjorden og Geitanger-Knapskog, er foreslått tekne ut. Rutene gjeld svært få fastbuande og det vert ikkje utført skuleskyss i sambanda. Desse sambanda er drifta med eigne avtalar, og er ikkje anbodsutsett. Avtalane varer til sommaren 2018, og fylkesrådmannen foreslår at rutene ikkje vert forlenga. Totalt utgjer dette 2,2 mill. kr i Frå 2018 vert det foreslått ei justering i tilbodet til ruta Turistbåt Hardanger, der første og siste turen Lofthus-Norheimsund vert foreslått teken ut. Turane utgjer om lag ein tredel av total seglingsdistanse for ruta. Samstundes viser passasjerstatistikk svært låg etterspurnad etter desse turane. Nedjustering av tilbodet ligg inne i budsjettet

209 Budsjett Samferdsel BYBANEN Budsjett 2017 Budsjett 2018 Bybanen Driftsutgifter 223,4 243,5 Driftsinntekter -129,1-177,5 Netto driftsutgifter 94,3 66,1 Netto driftsutgifter i 2018 kr 96,5 66,1 Den totale budsjettsummen på 243,5 mill. kr er sett saman av fylgjande hovudpostar: Kostnadsstad Kostnader 2018 i mill. kr Bybanen AS Administrasjon 39,8 Vogn- og kontraktskostnader 173,4 Infrastruktur 29,3 Driftskostnader Bybanebygg 1,0 Sum total 243,5 Oppgåvene knytt til drifta er delt mellom Skyss og Bybanen AS. Skyss har ansvar for rutedrifta gjennom kontrakt med Keolis Norge AS, medan Bybanen AS har ansvaret for å drifte og vedlikehalde infrastrukturen. Bybanen AS er heileigd av og vert finansiert av fylkeskommunen. I 2017 opna Bybanen for drift til Bergen Lufthavn Flesland, og alle vogner vil i løpet av 2017 bli forlenga. Heilårseffekten av auka produksjon og lange vogner er det teke høgde for i budsjettet, og utgjer kostnadsveksten frå ANDRE KOSTNADER Budsjett 2017 Budsjett 2018 Andre kostnader Driftsutgifter 243,6 246,1 Driftsinntekter -9,6-12,7 Netto driftsutgifter 234,1 233,3 Netto driftsutgifter i 2018 kroner 239,5 233,3 Posten andre kostnader inneheld ei rekkje kostnader knytt til drifta av Skyss og samferdselsavdelinga og er nærare kommentert nedanfor. Kostnadsstad Brutto kostnader 2018 i mill. kr Generell drift, Skyss 71,4 Transportordninga for funksjonshemma 47,2 Diverse kostnader 38,3 Tabellen held fram på neste side

210 Budsjett Samferdsel Kostnadsstad Brutto kostnader 2018 i mill. kr Administrasjon samferdselsavdelinga 21,0 Administrasjon Skyss 68,1 Sum TOTAL 246,1 Generell drift, Skyss Generell drift i Skyss omfattar i hovudsak kostnader bundne opp i faste aktivitetar, som drift av kundesenteret, drift- og vedlikehald av IKT-system, teknisk vedlikehald, marknadsføring, ruteinformasjon, inntektssikring, marknadsinformasjonssystem og utgifter knytt til salskanalane kommisjonærsal og mobilbillett. Kollektivstrategi for Hordaland legg eit høgt ambisjonsnivå for Skyss i åra framover. Aktiviteten er høg med omfattande utviklingsoppgåver og til dels komplekse driftsoppgåver. Skyss sitt marknadsarbeid skjer gjennom ei rekkje ulike kanalar. Gjennom kundesenter har ein direkte kontakt med kundane. Ved hjelp av digitale kanalar får ein gitt informasjon om rute- og avgangstider, avvik og generell informasjon om trafikktilbodet. Plakatar og digitale skjermar vert brukt til å gi informasjon om endringar i tilbod og pris, i tillegg til kampanjar for å informere kundane om billettar, salskanalar og reisetilbod. Nokre kampanjar tar også for seg til dømes trafikktryggleik og korleis ein bør te seg når ein reiser kollektivt. Ny teknologi gir nye moglegheiter. Samstundes har kundane stadig høgare forventningar om tilpassa og tilrettelagd informasjon. Dei siste åra har Skyss arbeidd med ny strategi for inntektssikring, som skal sikre at kontrollar vert gjennomført på ein mest mogleg effektiv måte slik at fylkeskommunen får dei inntektene ein skal ha. Arbeidet med å følgje opp tiltaka i strategien vert vidareført i Administrasjon Skyss Administrasjon Skyss omfattar i hovudsak lønskostnader. I budsjett 2018 har ein lagt inn ei auke i løn som i hovudsak er knytt til å løyse oppgåver som har kome til som følgje av eit høgare ambisjonsnivå. Nokre oppgåver er nye, medan andre må løysast på nye måtar og krev dermed annan kompetanse enn den ein har hatt i Skyss-organisasjonen. I tillegg til løn omfattar posten felleskostnadar som tidlegare til dels har vorte fordelt på generell drift, men vert i budsjett 2018 samla under Administrasjon Skyss. Administrasjon Samferdselsavdelinga Hovudarbeidsområda til avdelinga er planlegging innanfor samferdselsområdet, forvaltning av fylkesvegane som vegeigar og oppfylging av Statens vegvesen som har det operative ansvaret for drift, vedlikehald og tilsyn. I tillegg har avdelinga ansvar for løyveforvaltinga og transportordninga for funksjonshemma. Det vert budsjettert med 21,0 mill. kr i 2018 og stillingstalet er uendra med 24 stillingar. Transportordninga for funksjonshemma Transportordninga for funksjonshemma har omlag brukarar, som er fordelt på tunge brukarar (blinde og rullestolbrukarar) og ordinære brukarar. Kvar brukar får tildelt ein kvote som kan nyttast til fritidsreiser. Reisene skjer ved bruk av drosje. Brukartalet er stabilt og nye søkjarar vert tekne inn i transportordninga etter kvart. I ei eiga sak vert det lagt fram forslag om endringar i TT-ordninga. Budsjettområdet har og dekka arbeidskøyring for funksjonshemma som har arbeid i verna verksemder (VTA-verksemder). I 2017 er det omlag 190 brukarar i denne ordninga, og omlag 11 mill. kr av budsjettet har gått med til dette. For å kome med i denne ordninga må ein vere godkjent som TT-brukar. Det vert budsjettert med 47,2 mill. kr i Diverse kostnader Plan og tiltaksmidlar Det vert som tidlegare år sett av ein post til diverse kostna der som fylkesdirektør samferdsel disponerer. Dette skal dekke kostnader til ymse kontingentar til interesseorganisasjonar som fylkeskommunen er med i, og midlar til konsulenthjelp i ulike prosjekt på samferdselsområdet. Kostnader til leige av innfartsparkeringsplassar Til leige av innfartsparkeringsplassar er det sett av 1,7 mill. kr. Dette gjeld innfartsparkeringsplassane på Os, Straume, Skogsskiftet og Flesland kai. Prosjekt Innfartsparkering I 2018 vil arbeidet med å få på plass nye innfartsparkeringsplassar halde fram. Det vart utarbeidd eit handlingsprogram for gjennomføring av strategien i Det er bygt 2 nye sykkelparkeringshus ved Nesttun og Åsane kollektivterminalar i Det vert arbeidd vidare med å etablere fleire parkeringshus for sykkel ved kollektivknutepunkt. Fylkesrådmannen budsjetterer med 1,687 mill. kr i Vidaregåande skuleskyss Denne budsjettposten dekker billettkostnadane til vidaregåande skuleskyss. Posten vert inntektsført i Skyss sin rekneskap og er såleis kun ein rekneskapsmessig disposisjon. Det vert budsjettert med 31,4 mill. kr

211 Budsjett Samferdsel INNTEKTER OG FINANSIERING KOLLEKTIVDRIFT Billettinntekter og belønningsmidlar utgjer ein svært viktig del av finansieringsgrunnlaget for kollektivtrafikken. I budsjettet for 2018 er den samla inntekta til kollektivtrafikk på kr 1 249,9 mill. kr, fordelt slik: Inntekt Billettinntekter Skuleskyssinntekter 866,5 mill. kr 141,9 mill. kr Andre inntekter 59,5 mill. kr Belønningsmidlar 155,0 mill. kr Bruk av bundne driftsfond 27,0 mill. kr TOTALT 1 249,9 mill. kr Billettinntekter I budsjettet for 2018 er det lagt til grunn takstauke på 2,5 prosent for buss og bane. Tabellen under viser utvikling i samla billettinntekter i perioden , prognose for 2017 og budsjett for 2018 for buss/bane, båt (brutto) og ferje (brutto). År Prognose 2017 Budsjett 2018 Billettinntekter buss/bane 616,1 667,6 691,7 718,5 764,2 Båt 42,5 44,7 45,0 49,5 52,3 Ferje ,0 Med ein forventa passasjervekst på 3,5 prosent, er det budsjettert med totalt 866,5 mill. kr i billettinntekter for 2018 på buss, bane, båt og ferje. Nytt for 2018 er overgang frå netto- til bruttokontrakt for to ferjesamband i Austevoll. Her er det budsjettert med 50 mill. kr i billettinntekter. Overgang frå netto- til bruttokontrakt, og innføring av Autopass-regulativ for ferjetakster gjer at billettinntektene er usikre. Tabellen under viser budsjetterte takstar for 1-2 soner, gjeldande frå 1. februar Billett buss/bane Takst 2017 Takst 2018 Enkeltbillett vaksen, kjøpt på førehand Enkeltbillett barn/honnør Enkeltbillett kjøpt om bord, vaksen Enkeltbillett kjøpt om bord, barn/honnør Enkeltbillett betalt med Skyss-kort/mobilkonto 30,80 Rabattordning utgår Periodebillett 30 dg vaksen Tabellen held fram på neste side

212 Budsjett Samferdsel Billett buss/bane Takst 2017 Takst 2018 Periodebillett 30 dg barn Periodebillett 30 dg honnør Periodebillett 30 dg student Ungdomsbillett 30 dg timarsbillett vaksen timarsbillett barn/honnør I dag får reisande på enkeltbillett 17 prosent rabatt dersom dei betalar med reisepenger på Skysskort eller med mobilkonto. Dette er ein kostbar rabattordning. Då den vart innført var det for å redusere kontantsalet og Skyss sine transaksjonskostnadar. I dag er mobilbillett den viktigaste kanalen og ein har ikkje lenger behov for eit slikt verkemiddel. I budsjettforslaget tilrår fylkesrådmannen difor å ta bort denne rabatten. For ein stor del av kundane vil det likevel vere føremålstenleg å nytte reisepengar eller mobilkonto, slik at ein ikkje treng å ha med seg kontantar for å kjøpe enkeltbillett. Framlegg til justering av prisane er gjort med utgangspunkt i prisauke på 2,5 prosent. Dei siste åra har enkeltbillett vorte justert opp kvart år, medan periodebilletten har hatt ein meir moderat prosentvis prisutvikling. For 2018 er framlegget at ein ikkje justerer opp minstepris for enkeltbilletten, m.a. fordi det også vert foreslått å ta bort rabatten på reisepengar/mobilkonto. Det vert likevel ei prisauke på kjøp av enkeltbillett for fleire soner. Samstundes har ein foreslått ei 3,5 prosent auke på alle periodebillettar. Prisane for båt vert foreslått justerte i høve til generell prisauke på 2,5 prosent. Fylkesrådmannen foreslår takstauke for fylkesvegferjene på 5 %. Dette er noko meir enn forslaget i statsbudsjettet på 2,4 % takstauke for riksvegferjene. Fylkesrådmannen viser til det som er nemnt om sterk auke i ferjekostnadene framover og foreslår at differansen mellom taktsauken på 5 % og 2,4 % som er lagt til grunn i statsbudsjettet, vert sett av til finansiering av framtidige kostnader med dei nye ferjeanboda.. Unnataket er dei to ferjesambanda i Austevoll som frå 1. januar 2018 vert operert som bruttokontraktar. Her vert det arbeidd med å ferdigstille modellar for prisar og billettering. Sonetakstjustering Totalt har ein om lag 470 takstsoner i Hordaland i dag. Utanfor sone Bergen er strukturen komplisert både for kundar og tilsette, og modellen er lite framtidsretta med tanke på innføring av nye salskanalar. Det er vedteke å gjennomføre ei forenkling av takstsonestrukturen i fylket, og Skyss har i 2017 jobba med å førebu dette. Ein viktig konsekvens av at takstsonene vert endra er innføring av mobilbillett for reisande utanfor sone Bergen. Mobilbiletten er i dag den mest nytta salskanalen for dei reisande i bergensområdet og det er grunn til å tru at også kundane i resten av Hordaland i stor grad vil velje å løyse billett på mobil. Ein vil i første omgang difor ikkje gjere andre endringar på dagens løysing for kjøp av billettar utanfor sone Bergen, men prioritere god informasjon for å få flest mogleg til å nytte mobilbillett. Ei omlegging av takstsonestrukturen får også konsekvensar for kommunane si betaling for skuleskyss. For å sikre planlegginga og ein hensiktsmessig overgang til nye takstsoner, legg ein til rette for at endringa skjer i forkant av skuleåret 2018/2019, det vil seie 1. august Dette er også marknadsmessig eit høveleg tidspunkt, sidan ein i august kvart år får nye reisande i form av ungdom og studentar. Budsjettering av inntektsbortfallet knytt til soneendringa vert såleis gjort for fem månadar. Fylkesrådmannen vil som nemnt innleiingsvis i kapitlet gjennomgå verknaden av sontakstendringa for den nye fylkeskommunen frå Auke i mva Regjeringa foreslår i statsbudsjettet å auke meriverdiavgift m.a. for kollektivtransporten. I dei frie inntektene har fylkeskommuane fått kompensasjon for verknaden av dette og fylkesrådmannen foreslår ikkje å auke takstane ytterlegare som følgje av dette. Skuleskyssinntekter I tillegg til billettinntektene vist over, er det budsjettert med 141,9 mill. kr i skuleskyssinntekter som gjeld skuleelevar i grunn- og vidaregåande skule med rett på skuleskyss. Av desse er 110,9 mill. kr knytt til grunnskuleelevar, medan 31 mill. kr er skuleskyssinntekter knytt til vidaregåande elevar. Andre inntekter Andre inntekter inneheld i hovudsak ulike refusjonsinntekter frå kommunar, tilleggstakst og vognleige Bybanen. Totalt er det budsjettert med 59,5 mill. kr fordelt på desse postane:

213 Budsjett Samferdsel Andre inntekter Sum 2018 i mill. kr Refusjon skuleskyss kommunale vedtak 14,0 Kundesenter, gebyr og tilleggstakst 12,7 Refusjon ferje Rogaland 2,0 Refusjon båt Rogaland 1,6 Vognleige Bybanen 29,2 SUM total 59,5 Vognleigeinntektene til Bybanen AS har ein tilsvarande vognleigekostnad for operatør for Bybanen som er ein del av budsjettet for Skyss. Belønningsmidlar Avtale om belønningsmidlar er inngått for perioden , med ei samla løyving på 724 mill. kr fordelt slik: 2015: 184 mill. kr 2016: 140 mill. kr 2017: 200 mill. kr 2018: 200 mill. kr I tillegg er det løyvd ekstramidlar gjennom eigne søknadsprosessar, til både investeringstiltak og kollektivdrift. Midlane vert fordelt mellom ulike tiltaksområde, m.a. tiltak for utvikling og styrking av rutetilbodet i bergensområdet. Tiltak knytt til styrking av rutetilbodet gir påfølgjande driftskostnader kvart år. Det er difor viktig å sikre finansiering til vidareføring av allereie iverksette tiltak, samstundes som ein må sikre rom for nye tiltak. Belønningsordninga inngår i den nye byvekstavtalen miljøløftet med staten som gjeld frå Miljøløftet skal reforhandlast i 2018, der vidare midlar til kollektivdrift skal inngå. I tillegg til midlane i inneverande belønningsavtale er det løyvd ekstra midlar til drift av kollektivtrafikk med 35 mill. kr i 2015 til tiltak i samband med innføring av tidsdifferensierte bompengetakster i Bergen og 30 mill. kr i 2016 til styrking av kollektivtilbodet. Det er ikkje løyvd ekstramidlar til kollektivdrift i I budsjett for 2017 var det budsjettert med totalt kr 147 mill. kr i belønningsmidlar til kollektivdrift. Av denne summen vert 27 mill. kr overført til For 2018 er det lagt opp til å nytte 155 mill. kr av belønningsmidlane til kollektivdrift. Med overføringa på kr 27 mill. kr frå 2017 gir det totalt 182 mill. kr i belønningsmidlar i Belønningsmidlane gir ikkje rom for å setje i verk nye tiltak. Midlane vil bli nytta til å vidareføre tiltak frå tidlegare år, der kostnadsveksten for årlege indeksreguleringar er rekna med

214 TANNHELSE God tannhelse er viktig for folkehelsa Tannhelsetenesta vil i 2018 revidere samarbeidsavtalene med alle kommunane i Hordaland. Målet er å sikre eit fagleg godt og likeverdig tilbod til alle innbyggarane i fylket. Gjennom høg merksemd på førebyggjande tiltak og betre folkehelse støttar tannhelsetenesta opp om arbeidet med å skape eit inkluderande samfunn. 214

215 Budsjett Tannhelse UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Økonomi Tannhelsetenesta i Hordaland har både i 2015 og 2016 hatt overforbruk i driftsrekneskapen. Det er i 2017 sett inn tiltak både på utgift- og inntektssida med det mål å redusere overforbruket. Mål for budsjett 2018 er få rekneskapen i balanse. Fylkesrådmannen viderefører budsjettramma for tannhelse frå 2017 til I tillegg til balanse totalt, vert det arbeidd for at økonomien rundt dei betalande pasientane skal verte betre i Grepa som er gjort for ein betra økonomisk situasjon er omtala under endringar og prioteringar. Å avslutte avtalar om utbetalingar av lønsinsentiv som ikkje har vore kopla til rekneskapsresultata i tannhelse, er eit hovudmoment. Fagleg nivå og kvalitet For 2018 og dei komande åra vil hovudutfordringa for tannhelsetenesta vere å sikre gode og stabile økonomiske driftsvilkår for å ivareta eit høgt fagleg nivå og moderne klinikkar og utstyr. Andre utfordringar i økonomiplanperioden er aukande etterspurnad etter tannhelsetenester fordi tal pasientar med rett til gratis tannpleie vil auke. Samstundes vil etterspurnaden etter meir avansert og kostnadskrevjande behandling auke. Personar som heilt eller delvis mangla eigne tenner fekk tidlegare erstatta dette med heil- eller delprotese, medan det no i større grad blir erstatta med implantat og kroner/bruer. Nasjonale retningsliner Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med to rapportar som vil få innverknad på drifta av tannhelsetenesta i Hordaland. I løpet av 2018 vil det bli vedteke nye nasjonale retningsliner for tannhelsetenesta sitt tilbod til born og unge kalla TannBarn 1. Målet med retningslinene er å sikre eit likt tannhelsetilbod i alle fylke. Retningslinene vil t.d. innebere nye rapporteringsrutinar og vil i det minste i innføringa gje auka kostnader. Spesialistutdanning Ein rapport gjennomgår og vurderer ny organisering av spesialistutdanning av tannlegar. Rapporten legg opp til at Hordaland fylkeskommune ved tannhelsetenesta sitt kompetansesenter får eit større ansvar i spesialistutdanninga. Auka kostnader knytt til spesialistutdanning vil bli dekka av statlege midlar. Utstyr Når det gjeld utstyr, materiell og varer på klinikkane, så har det vore knapt med midlar. I budsjettet gjer ein omprioriteringar slik at ein mindre del av innsparingsmidlane vert brukt på dette området. OVERSYNSTABELL Under er tabell som syner bruttobudsjett og nettobudsjett for 2017, 2018 og den årlege endringa. Dette for tannhelseadministrasjonen, teknisk avdeling, tannhelsedistrikta og TkVest/Hordaland. Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Brutto driftsutgifter % Tannhelseadministrasjonen Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Teknisk avdeling Fellesfunksjonar Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Sentrum tannhelsedistrikt Driftsinntekter % Netto driftsutgifter %

216 Budsjett Tannhelse Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Brutto driftsutgifter % Nord tannhelsedistrikt Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Vest tannhelsedistrikt Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Sør tannhelsedistrikt Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Aust tannhelsedistrikt Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % TkVest/Hordaland Spesialistklinikken Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % TkVest/Hordaland Statstilskot, forsking/adm., TOO Driftsinntekter % Netto driftsutgifter - - 0,0 % Sum brutto driftsutgifter % Sum Sum driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter ,5 % Netto driftsutgifter % ENDRINGAR SAMANLIKNA MED BUDSJETT 2017 Insentivordningar Det mest vektige tiltaket i budsjettet er at 3 avtalar om variabel insentivløn no er sagt opp. Provisjonsavtale for tannlegar er sagt opp frå Dette vil redusere lønskostnadane med om lag 12 mill. kr. Avtale om innsatsbasert avlønning for tannpleiarar er sagt opp frå Dette vil redusere bonusutgiftene med vel 1,5 mill. kr. Protokoll om provisjonsutbetalingar for tannhelsesekretærar er sagt opp med verknad frå Dette vil redusere utgiftene med om lag 1 mill. kr. Samla verknad vert då 14 mill. kr. Ein ny eventuell avtale om variabel insentivløn i tannhelsetenesta vil, til skilnad frå avtalane som er sagt opp, ha ein direkte kopling mot dei økonomiske resultata i sektoren. Hovudpoenget med dette grepet er at ein unngår at tannhelse totalt eller på lågare nivå, distrikt eller klinikk, leverer rekneskapsunderskot samstundes som det vert betalt ut større beløp i form av bonus og provisjon. Utstyr TkVest/H spesialistklinikken Det er teke høgde for ein ekstrakostnad knytt til utstyr ved spesialistklinikken. Det er usikkerheit rundt storleiken på kostnaden og om denne vert realisert, men det vert sett av 1 mill. kr til dette behovet i budsjettet. Midlar ny lønsavtale Fylkesrådmannen set i budsjettet av 5 mill. kr til ein ny lønnsavtale i tannhelsetenesta. Innretninga på avtalen er ikkje framforhandla, og storleiken på avtalen er uviss. Dersom avtalen vert knytt til rekneskapsresultat, kan

217 Budsjett Tannhelse verknaden av ein ny eventuell avtale verte både høgare eller lågare enn det beløpet som no vert sett av. Ved å setje av midlar i budsjettframlegget til ein ny lønsavtale føreset fylkesrådmannen at ikkje inntektsnivået går vesentleg ned frå 2017 til Bidrag frå ikkje- lovpålagt verksemd Det vert lagt opp til at det økonomiske resultatet når det gjeld den delen av tannhelsetenesta som ikkje er lovpålagt vert betra gjennom tiltaka som er gjort i 2017, og dei tiltaka som er set opp i budsjettet for For 2018 vert det såleis rekna inn at dei betalande pasientane skal gje eit positivt bidrag til tannhelse sin økonomi på minst 3 mill. kr. Takstauke Fylkestinget har vedteke auke i tannhelsetenesta si honorartakst på 5 % frå Takstauke på 5 % vil auke inntektene i 2017 med ca. 0,75 mill. kr og ca. 3,5 mill. kr i Reduksjon kjøp tenester I opplegget for 2018 ligg det reduksjonar i kjøp av tenester. Netto innsparing er på 1,0 mill. kr. Tannhelsedagane Grunna økonomisk situasjon for tannhelsetenesta legg ein ikkje opp til å gjennomføre dei årlege tannhelsedagane. Dette tiltaket reduserer kostnadane frå 2017 til 2018 med 0,7 mill. kr. Auke utstyr og materiell Delar av kostnadsreduksjonen i budsjettframlegget vert omprioritert til auke av budsjettmidlar til forbruksmateriell i tannhelsetenesta. Det vert sett av 5 mill. kr til denne auken. Lønsutgifter til nye spesialistkandidatar Det er trong for å få fleire tannlegar til å starte spesialistutdanning. Auka budsjettbehov i 2018 gjev ein auke på 1 mill. kr. Narkosebehandling Grunna lange ventelister når det gjeld narkosebehandling er budsjettmidlar på dette området prioritert. Det er sett av 1,5 mill. kr. til dette meirbehovet. Auka kostnadar nye nasjonale retningsliner Nye nasjonale retningsliner for tannhelsetenesta i høve til tilbodet til barn og unge vil kunne gje auka kostandar. Det vert teke høgde for dette i budsjettet for 2018 ved at det vert sett av 0,7 mill. kr til denne endringa. Tap mva- kompensasjon Tannhelsetenesta i Hordaland har enno ikkje i budsjettet teke fullt ut høgde for at den konkurranseutsette verksemda som består av behandlinga av betalande pasientar, ikkje kan inntektsføre mva på same måte som den lovpålagte verksemda. I budsjettet for 2018 vert dette gjort, og dette vil auke kostnadane med 2 mill. kr. ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Budsjettramme 2018 endring iht Tiltak og endringer for å nå balanse: Reduserte lønnskostnader pga. oppseiing av insentivavtalar Midlar ny lønsavtale Tannhelse Bidrag frå ikkje lovpålagt verksemd Utstyr TkVest/H spesialistklinikken, leige Takstauke Reduksjon kjøp tenester Tannhelsedagane 700 Forbruksmateriell Lønsutgifter til nye spesialistkandidatar i

218 Budsjett Tannhelse Endringar frå 2017 til 2018 Narkosebehandling Auke kostnadar nye nasjonale retningsliner -700 Tap mva- kompensasjon, økonomisk verksemd Sum 0 Oppsummering tiltak og endringar I tabellen over er planlagde tiltak for 2018 sett opp. Samla går det fram at grepa vil kunne gjere at tannhelse totalt vil kunne få ein betra økonomisk situasjon. Når det gjeld den delen av drifta som består av dei betalande pasientane, så vil tiltaka også betre det økonomiske resultatet for denne delen i Det avgjerande momentet er oppseiing av insentivordningar. Fylkesrådmannen vil utover tiltaka i budsjettet kome tilbake med ei politisk sak der fleire tiltak for å betre økonomien vert nærare gjennomgått. Budsjettramma til tannhelse er vidareført frå 2017 til Målt i kr er i realiteten budsjetta like; 210,3 mill. kr i både 2017 og MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål Tannhelsetenesta skal sikre likeverdige tilbod til alle innbyggjarar i Hordaland I 2018 startar arbeidet å samordna drifta av tannhelsetenesta i Sogn & Fjordane og Hordaland Organisering Faglege og administrative rutinar og samordning av drift Revidere samarbeidsavtalar med alle kommunar i Hordaland Betre måltal for tannhelsa på nøkkelårskull (3-, 5-, 12-, 15- og 18-åringar). Sjå tabell under for nærare informasjon. Betre måltal for dekningsgrad i dei lovpålagte gruppene (tal personar som tar imot tilbodet). Sjå tabell under for nærare informasjon. Betre måltal for tannhelsa på nøkkelårskull (3-, 5-, 12-, 15- og 18-åringar) Betre måltal for dekningsgrad i dei lovpålagte gruppene (tal personar som tar imot tilbodet) 2. Tannhelsetenesta skal sikre gode fagmiljø på moderne tannklinikkar Gjennomføra den vedtekne klinikkstrukturplanen Utarbeide ein opplærings- og kompetanseplan for tannhelsetenesta Starte arbeidet med ny tannklinikk i Indre Arna Opplæring/kurs for tilsette blir i større grad halden av eigne spesialistar Oppretthalde framdrifta i den vedtekne klinikkstrukturplanen. Tannhelse kjem attende til detaljerte resultatmål som gjeld bygging og nedlegging av spesifiserte klinikkar. 3. Tannhelsetenesta skal gje eit godt spesialisttilbod og vere pådrivar for forsking i tannhelsetenesta Arbeide for å få tilsett oral kirurg Utarbeide forskningsstrategi for TkVest/Hordaland Rekruttere og stabilisere spesialistbemanning Ei doktorgradsavhandling kvart år Innflytting i nye areal Helsecampus Årstadvollen Ei doktorgradsavhandling kvart år. 4. Tannhelsetenesta skal ha fokus på førebyggjande arbeid og på den måten bidra til betre folkehelse Tannhelsetenesta skal bli «gode på tall» - dvs utveks-le tannhelsedata på grunnkrets til alle kommunar/bydelar Signere reviderte samarbeidsavtalar med alle kommunar i Hordaland Samarbeidet med kommunehelsetenesta er så godt at ingen kommunar har søkt om å få overta ansvaret for tannhelsetenesta som ei prøveordning

219 Budsjett Tannhelse PRIORITERINGAR I 2018 Økonomistyring Innafor ei stram budsjettramme vil hovudprioriteringa vere å oppnå balanse i driftsrekneskapen. Ulike tiltak vil bli gjort for å oppnå det. Arbeidet med å leggje budsjett/ rekneskap ut på den enkelte klinikk vil halde fram. Klinikkleiarane vil få hovudansvar for å følgje opp klinikkrekneskapen. Spesialistutdanning Det vil i 2018 vera behov for å få ein tannlege til å starte spesialistutdanning i oral kirurg. Dette for å sikre rekruttering og stabilisering innanfor dette fagfeltet. Utdanninga er 5-årig, og vedkomande må kvalifisere seg til å bli tatt opp. Utgifter til løn i 2018 vil vere kr ,-. Det vil i 2018 vere behov for å få ein tannlege til å starte spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie). Utdanninga er 3-årig, og vedkomande må kvalifisere seg til å bli tatt opp. Utgifter til løn i 2018 vil vere kr ,- (Helsedirektoratet yter stønad 75 % av lønskostander). Narkosebehandling For å få redusert dei lange ventelistene for å få utført tannbehandling i narkose, vert tilbodet både på Haukeland sjukehus og det polikliniske tilbodet på Solheimsviken tannklinikk oppretthalden. Omprioriteringar Budsjettet for 2018 prioriterer å betre økonomisituasjonen og auke handlingsrommet, m.a. ved reduksjon av variabel insentivløn. Noko av handlingsrommet vert brukt til område som ein ikkje har hatt nok midlar til før; m.a. utstyr, materiell og narkosebehandling. FOLKEHELSEARBEID Tannhelsetenesta har frå august 2017 tilsett folkehelserådgjevar i 100 %-stilling. Folkehelsearbeidet vil i 2018 ha hovudfokus på to ting: Revisjon av samarbeidsavtaler med alle kommunar i Hordaland Byggje opp eit system med utveksling av aktuelle tannhelsedata til alle kommunar og bydelar i Hordaland. Tannhelsedata kan bli gitt på grunnkrets. Innføring av nye nasjonale retningsliner kalla TannBarn 1 vil ha fokus på førebyggjande arbeid, og vere førande for folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta. STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Planansvar tannhelsetenesta Temaplanar Vedtaksår Utval Revisjon Klinikkstrukturplan for tannhelsetenesta FT

220 Budsjett Tannhelse KLINIKKSTRUKTUR Fylkestinget vedtok i mars 2016 klinikkstrukturplanen for tannhelsetenesta i Hordaland I samsvar med vedteken klinikkstrukturplan vil det i 2018 vere fokus på: Helsehuset Nordhordland Det vert arbeidd med å etablere ein ny tannklinikk i Knarvik lokalisert i Helsehuset Nordhordland. I 2017 er det signert leigeavtale for aktuelt areal mellom Hordaland fylkeskommune og prosjektet Helsehuset Nordhordland. Både Helsehuset Nordhordland og den nye tannklinikken skal etter planen vere ferdig, og klar til bruk i løpet av Den nye Knarvik tannklinikk skal erstatte noverande Knarvik tannklinikk og Frekhaug tannklinikk Åsane tannklinikk Det vert arbeidd med å etablere ein ny tannklinikk i Åsane lokalisert i den nye Åsane vgs som skal vere klar til bruk til skulestart Den nye Åsane tannklinikk skal erstatte noverande U. Pihl tannklinikk og Rolland tannklinikk. Åsane vgs er den einaste vidaregående skulen i Hordaland som tilbyr utdanning av tannhelsesekretærar. Den nye Åsane tannklinikk vil ha ei viktig rolle i å styrke utdanninga av tannhelsesekretærar Indre Arna tannklinikk Det vert arbeidd med å etablere ein ny tannklinikk i Arna. Det er ikkje signert leigeavtale for aktuelt areal. Ein eventuell ny tannklinikk skal erstatte noverande Indre Arna tannklinikk, Dalekvam tannklinikk og Tysse tannklinikk TENESTETILBODET Lovpålagde oppgåver Tannhelsetenesta i Hordland utfører lovpålagde oppgåver i samsvar med lov om tannhelsetenester. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetenester, også spesialisttenester, i rimeleg grad er tilgjengelege for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket. Tannhelsetilbodet skal vere regelmessig og oppsøkjande, og førebygging skal prioriterast framfor behandling. Lov om tannhelsetenester 1-3 definerer dei prioriterte gruppene som: barn og unge 0-20 år psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon eller i heimesjukepleie Hordaland fylkeskommune har vedteke at innsette i fengsel og personar innan rusomsorg også skal få tilbod om gratis tannbehandling. I tillegg får vaksne, betalande pasientar tilbod om behandling der det er kapasitet og behov. Tannhelsetenesta i Hordaland har og ansvar for Tannlegevakta i Bergen, tannbehandling i narkose på Haukeland universitetssjukehus og Stord sjukehus samt eit poliklinisk tilbod om tannbehandling i narkose på Solheimsviken tannklinikk. På oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet har Hordaland fylkeskommune etablert tannhelsetenesta kompetansesenter (Tk)Vest/Hordaland på Årstadvollen i Bergen. TkVest/Hordaland skal gje tilbod om spesialistbehandling, driva med fagleg rådgjeving til offentleg og privat tannhelseteneste, ha ansvar for praksisnær klinisk forsking samt bidra i spesialistutdanninga. I tillegg gir TkVest/ Hordaland behandling til pasientar med angst for tannbehandling (odontofobi) samt inneliggande sjukehuspasientar på Haukeland universitetssjukehus. Leppe-, kjeve-, ganeteamet har eit utvida regionalt ansvar for å gje tilbod til alle born født med leppe-, kjeve-, ganespalte i området frå Finnmark i nord til og med Rogaland i sør. Tannhelsetenesta i Hordaland har i 2018 ansvar for å gi eit tannhelsetilbod til nærare innbyggjarar i Hordaland som har ein lovfesta rett til tannhelseteneste. I underkant av vaksne, betalande personar får årleg si tannbehandling i den offentlege tannhelsetenesta. Dei vaksne betalande pasientane står for knapt 20 % av det totale pasienttalet som vert behandla, og for litt meir enn 1/4- del av drifta på klinikkane; rekna i tid. Ikkje lovpålagde oppgåver Betalande pasientar Dersom ein ser på delen av betalande pasientar, så er denne om lag den same for både Hordaland, Rogaland og Sør- Trøndelag. Hordaland har ein stipulert del på 27 % som er litt lågare enn Rogaland og Sør- Trøndelag; høvesvis 30 % og 31 %. Å samanlikne med Sogn og Fjordane er mest interessant ut frå prosess om samanslåing, og her er litt lågare; om lag 20 %. Fylkesrådmannen vurderer at delen av økonomisk verksemd gjennom å ha innslag av betalande pasientar innan tannhelse i Hordaland er på eit rimeleg nivå isolert sett. Føresetnaden er sjølvsagt at denne delen av drifta genererer eit positivt økonomisk bidrag. Det er eit krav i forskrift om adskilde rekneskapar i tannhelsetenesta at denne delen av drifta skal generere ei rimeleg forteneste

221 Budsjett Tannhelse Relativ del prioritert klientell som er under tilsyn av tannhelsetenesta i Hordaland og Noreg (unntatt Oslo) i 2014, 2015 og Tal frå KOSTRA Hordaland Noreg Born og unge 1-18 år 99,7 103,9 102,6 97,9 98,1 100 Psykisk utviklingshemma 96,3 90,3 92,9 93,4 93,0 95,1 Eldre og uføre i institusjon 74,4 78,4 76,2 77,7 78,7 80,3 Eldre og uføre i heimesjukepleie 41,6 46,4 48,3 31,0 31,4 33,8 Ungdom år 70,7 70,8 72,9 76,5 77,2 80,6 Alle prioriterte grupper 92,9 94,8 94,0 88,9 89,1 90,8 Prosentvis del 5-åringar utan tannråte eller fylling - og gjennomsnittleg tal tenner med tannråte eller fylling hos 12- og 18-åringane i Hordaland og i Noreg (unntatt Oslo). Hordaland Noreg Årskull åringar % utan tannråte 81,6 81, ,0 81, åringar Gj.snitt tenner med karies eller fylling 1,0 1,1 1,0 1,0 0,9 0,9 18-åringar Gj.snitt tenner med karies eller fylling 4,4 4,2 4,0 4,0 3,9 3,7 Tannhelsetenesta i Hordaland har utarbeidd ein strategi for folkehelsearbeidet, og vil setje i verk tiltak for å få ei endå betre tannhelsa til dei prioriterte gruppene i fylket. For å få dette til må talet på tannpleiarar i den offentlege tannhelsetenesta auka. ORGANISERING Tannhelsetenesta i Hordaland har 400 tilsette. Av desse arbeider 13 tilsette i fylkestannlegen sin stab. Teknisk avdeling har frå hausten 2016 hatt to lærlingar. Det er pr august 2017 totalt 47 offentlege tannklinikkar i Hordaland. Klinikkstrukturplan for tannhelsetenesta i Hordaland blei vedteke av fylkestinget i mars 2016, og i følgje planen skal tal tannklinikkar i tidsromet fram til 2030 reduserast til 25. Tannhelsetenesta er organisert i 6 tannhelsedistrikt med ein overtannlege som leiar i kvart distrikt. I kvart tannhelsedistrikt er det eit ulikt tal klinikkområde. Kvart klinikkområde vert leia av ein klinikkleiar. Fem av tannhelsedistrikta gir allmenntannhelsetilbod til innbyggjarane, mens kompetansesenteret (TkVest/Hordaland) gir spesialistbehandling. TkVest/Hordaland har og ansvaret for praksisnær, klinisk forsking og deltek i spesialistutdanninga i samarbeid med UiB. TkVest/Hordaland har no 60 tilsette spesialistar og forskarar, og det er behov for å finne løysingar for meir areal og betre plass

222 Budsjett Tannhelse FORSKING Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) publiserte hausten 2017 ein handlingsplan kalla «Sammen om kunnskapsløft for oral helse». I planen står det at «kartlegging og evaluering viser at forskning og fagutvikling innen oral helse er svak sammenlignet med medisin og andre helsefag, og sammenlignet med de øvrige nordiske land». Gjennom handlingsplanen viser HOD av forsking innan fagfeltet oral helse vil vera eit satsingsområde dei komande åra. I tråd med denne handlingsplanen har tannhelsetenesta frå etablert ei eiga forskingsavdeling på kompetansesenteret. Avdelinga har 6,9 årsverk fordelt på 11 tilsette, og er allereie involvert i fleire viktige forskingsprosjekt. Ein stipendiat tilknytta kompetansesenteret har disputert for PhD-grad, og pr september 2017 er 3 stipendiatar knytt til kvart sitt PhD-prosjekt

223 Budsjett Tannhelse

224 REGIONAL Kunnskapsbasert og framtidsretta samfunnsutvikling Arbeidet med å sikre god balanse mellom bustad-, areal- og transportplanlegging og utvikling av attraktive regionale senter vert vidareført i God dialog og kontakt med kommunane står sentralt i dette arbeidet. Gjennom kunnskapsretta rådgjeving og sakshandsaming og tydelegare prioritering av økonomiske verkemiddel vil fylkeskommunen vidareutvikle og styrkje rolla som regional nærings- og samfunnsutviklar i åra framover. 224

225 Budsjett Regional UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Planar og strategiar Iverksetjing av Regional planstrategi for Hordaland og vedtekne regionale planar vil ha høg prioritet i komande periode. God balanse mellom bustad-, areal- og transportplanlegging og utvikling av attraktive regionale senter står i denne samanhengen sentralt. Utvikling av den gode dialogen og kontakten med kommunane skal prioriterast. Det skal gjennomførast ved å gå tidlig inn i prosessane, og gjennom god forvalting, felles handling og aktivitetar, skal det lagast gode løysingar som medverkar til at vedtekne planar og strategiar vert realiserte. Rådgjeving Gjennom kunnskapsretta rådgjeving og sakshandsaming og tydelegare prioritert bruk av økonomiske verkemiddel, skal fylkeskommunen si rolle som regional næringsutviklar og samfunnsutviklar styrkjast. Gjennom partnarskap og dialog skal ein spele på lag med næringsliv, innovasjonsmiljø, regionråda, kommunane og utdanningsinstitusjonar. Næring Det er eit langsiktig mål å få fleire næringsetableringar i fylket. Eit systematisk arbeid kring innovasjon og entreprenørskap skal prioriterast. Gjennom tilsegner og god rådgjeving skal fylkeskommunen stimulere til innovasjon i offentleg sektor og i næringslivet og skape grunnlag for nyskaping og etablering av nye verksemder. Det skal også medverkast til å vidareutvikle eksisterande næringar inn i omstilling og mot ei berekraftig verdiskaping i ein samla Vestlandsregion. Skal eit konkurranseutsett næringsliv på Vestlandet kunne auke si konkurransekraft, er og skal offentleg sektor makte å tilby befolkninga gode og effektive tenester, må desse sektorane ha tilgang til rett kompetanse. Dette vil vere avgjerande for å kunne møte framtidas krav til teknologiutvikling og digitalisering. Fylkeskommunen kan medverke til dette gjennom samordning av arbeidet med kompetanseutvikling i fylket og sikre betre dialog og samarbeid mellom aktørane. Klima Hordaland fylkeskommune har ein ambisiøs klimaplan. Eit styrka klimabudsjett skal disponerast til ytterlegare taktskifte i klima- og miljøarbeidet i Hordaland og på Vestlandet. I dette ligg det mellom anna å vere pådrivar for å vidareutvikle eksisterande næringar inn i det grøne skiftet, og å medverke til satsing på meir miljøvennleg transport på sjø. OVERSYNSTABELL Tabellen nedanfor med oversyn over regionalavdelinga sitt budsjett, fordelt på dei ulike oppgåvene som ligg til avdelinga. Under tabellen er dei ulike oppgåvene kort skildra. Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring i % Brutto driftsutgifter % Regional planlegging Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Næringsutvikling Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Rett kompetanse Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Regionsenter- og lokalsamfunnsutvikling Driftsinntekter % Netto driftsutgifter %

226 Budsjett Regional Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring i % Brutto driftsutgifter % Folkehelse Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Forsking Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Statistikk og analyse Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Internasjonalt samarbeid Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Klima og miljø Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Naturressursforvalting Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Brutto driftsutgifter % Administrasjon og leiing Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Sum brutto driftsutgifter % Sum Sum driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Kommentar til tabellen Venta inntekts- og utgiftsside er redusert med om lag 11 mill. kr på bakgrunn av forslaget til statsbudsjett. Reduksjonen gjeld særleg statlege tilskot til næringsutvikling og forsking. Nettobudsjettet er i hovudsak vidareført med nokre justeringar. Dei største prosentvise endringane frå 2017 til 2018 gjeld postar med mindre summar

227 Budsjett Regional ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Tiltak og endringer for å nå balanse: Næringsutvikling rådgjeving Reduksjon inntekter frå statlege program 800 Reduksjon utgifter lønsbudsjett Næringsutvikling andre poster Invest in Bergen og Etablerersenteret -350 Forsking rådgjeving Mobiforsk 550 Leiing og administrasjon Reduksjon driftsutgifter -650 Vestlandsrådet 300 Rådgjevingsressurs flytta frå Statistikk og analyse til Rett kompetanse Statistikk og analyse -800 Rett kompetanse 800 Anna Ikkje rekna prisauke, fleire oppgåver -750 Justeringar lønsbudsjett, fleire oppgåver 250 Sum Avvik

228 Budsjett Regional MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 Styrke samordning av offentleg verksemd i regionsenter Samarbeidsprosjekt med tilskot frå HFK mellom anna HNH/partnarskap i fire regionsenter Samarbeidsprosjekt med tilskot frå HFK mellom anna HNH/partnarskapsmidlar i alle regionsenter Folketalsvekst i 6 regionsenter Folketalsvekst i alle regionsenter Samarbeide med kommunane om gjennomføring av Regional areal- og transportplan for bergensområdet Etablere avtalar om byvekst i kommunane i bergensområdet Gjennomføre tiltak i alle regionsenterkommunane rundt Bergen i samsvar med regional plan. Kvalifisere for største tilskotssum i den nasjonale satsinga «Program for folkehelse i kommunane» Kvalifisere for 10 millionar kr og skape gode prosjekt for kommunane Samla tilskotssum etter fire år: 40 millionar kr som vert vidarefordelt til samarbeidskommunar Regionalavdelinga skal medverke til ei heilskapleg og berekraftig utvikling og ressursforvalting gjennom handlingsretta planer. Auka bistand til kommunane sitt klimaarbeid gjennom ny tilskotsordning Fordele tilskot til normal- og hurtiglading og etablere to hydrogenfyllestasjonar Ny tilskotsordning for klimaarbeid i kommunane. Minst to samlingar for kommunane om kommunalt klimaarbeid. Hordaland skal ha hurtigladestasjonar i alle kommunar i fylket med unnatak av Fedje. 1 hurtigladar pr 100 elbil i fylket. Minst 11 % av personbilparken skal være elektrisk pr Fylkeskommunen har dedikerte kontaktpersonar i alle kommunane i fylket. Kommunane i fylket leverer mange gode søknadar til nasjonale tilskotsordningar og er deltakarar i nyskapande prosjekt på klimafeltet. Hordaland skal ha landets høgaste tal hurtigladestasjonar og vere verdensleiande region for overgang til nullutslippkøyretøy. 1 hurtigladar pr 100 elbil i fylket. Minst 25 % av bilparken elektrisk. Følgje opp at sektormyndigheitar og kommunar utførar tiltaka i det regionale Tiltaksprogrammet for vassregion Hordaland. Reinare vatn og god økologisk status i vassførekomstande. At vassførekomstane med moderat og dårleg økologisk status når minst god status med unntak av vassførekomstane som har fått utsett frist. Sikre nok og rett areal til havbruk i kommuneplanar i samsvar med fylkeskommunen sitt ansvar etter akvakulturlova og regionale planar. Nok og rett areal til havbruk i nye kommuneplanar for sjøareal i samsvar med fylkeskommunen sitt ansvar etter akvakulturlova og regionale planar Nok og rett areal til havbruk i alle kommuneplanar for sjøareal i samsvar med fylkeskommunen sitt ansvar etter akvakulturlova og regionale planar Regionalavdelinga skal medverke til eit robust og framtidsretta næringsliv. Styrke samarbeidet basert på dei nye partnarskapsavtalane med næringsutviklingsaktørane. Pilotprosjekt for betre koordinering av statlege og regionale verkemiddel i nytt Vestland Sikre utbygging av kjernenett/mørk fiber i Hordaland gjennom ny nasjonal støtteordning Øyremerke prosjektmidlar til grøn konkurransekraft Omstillingsutvalet vil prioritere å styrke næringslivet sin grøne/bærekraftige konkurransekraft Tal aktørar som har sett i gang aktivitetar innan omstilling og entreprenørskap og innovasjon med støtte frå Regionalavdelinga: 50 Vekst i talet på arbeidsplassar i privat sektor på 2 % samanlikna med 2016 Tal aktørar som har sett i gang aktivitetar innan omstilling og innovasjon med støtte frå Regionalavdelinga: 150 Vekst i talet på arbeidsplassar i privat sektor på 5 % samanlikna med 2016 Eit sterkt Vestlandsfylke med monaleg større forvaltingsoppgåver innan nærings- og samfunnsutvikling Vidareføre Invest in Bergen. Minst tre nye etableringar i Hordaland i perioden med bistand frå Invest in Bergen Utvide Etablerarsenteret og Invest in Bergen til å omfatte alle kommunane i Hordaland. Minst ei ny statleg etablering Minst 12 nye bedriftetableringar i perioden, herunder eitt datasenter

229 Budsjett Regional Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål 2021 Etablere tre karrieresenter i Hordaland 480 unike brukarar av rettleiingsteneste 1100 karrieresamtalar Totalt fem karrieresenter i fylket to nye etablert 800 unike brukarar av rettleiingsteneste Regionalavdelinga skal, internt i HFK og ut mot kommunane i Hordaland, bidra til god kunnskapsog kompetanseutvikling som over tid skal tene heile Hordalandssamfunnet. Gjennomføre ein Smart spesialiseringsanalyse Planlegge og søke finansiering for Interreg-prosjektet RIGHT. Iverksetje MobiForsk i Hordaland. Etablere eit partnarskap og modell for kompetanseutvikling i Hordaland Godkjent prosjektsøknad 30 nye bedrifter som satsar på forskingsbasert innovasjon Identifisere bransjar med kompetansegap 1800 karrieresamtalar Verdiskaping og sysselsetting i definerte vekstnæringar 60 nye bedrifter som satsar på forskingsbasert innovasjon. Auke tal bransjar som har fått betre samsvar mellom tilbod og etterspurnad etter kompetanse og arbeidskraft Oppstart kunnskapsgrunnlag for regional plan areal, kultur- og naturressursar PRIORITERINGAR I 2018 Frå plan til handling Regionalavdelinga skal styrkje Hordaland fylkeskommune si samfunnsutviklarrolle og vere pådrivar for å gjennomføre regional planstrategi. I 2018 vil nye planar vere på forstadiet og etablering av eit godt kunnskapsgrunnlag om areal-, natur- og kulturminneressursar vil vere vesentleg. Ny areal- og transportplan for bergensområdet skal setjast i verk i kommunal planlegging og gjennom oppfølgjing av byvekstavtalar. Oppfølging av vedtak om regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger og tilrettelegging for berekraftig akvakultur vil også stå sentralt. Regionsenter og lokalsamfunnsutvikling Iverksetjing av tiltaka i Regional plan for attraktive senter vil bli vidareført i 2018, med vekt på utviklingsprosjekt i regionsenter. I samsvar med regional planstrategi vil eit regionsenterforum ha samordning av offentleg verksemd som hovudtema. Samarbeid om auka bustadbygging i regionsenter vil stå sentralt. Kommunane er den viktigaste samarbeidspartnaren på dette området. LivOGLyst vert vidareført som eit prioritert tiltak innanfor lokalsamfunnsutvikling. Auka grøn konkurransekraft og digitalisering Hordaland fylkeskommune vil rette auka merksemd mot nye målsetjingar og innføring av nye statlege indikatorar i verkemiddelbruken og kople dette opp mot politiske prioriteringar i Hordaland. Næringslivet i Hordaland, særleg leverandørindustrien, er inne i ein intens omstillingsperiode. Mange av desse verksemdene er i ferd med å erstatte heile eller delar av leveransane til oljesektoren med leveransar til havvind, grøn shipping, berekraftige løysingar innafor havbruk, og andre meir berekraftige marknadssegment. Fylkeskommunen vil øyremerke midlar i Handlingsprogram for nærings- og lokalsamfunnsutvikling (HNH) til auka satsing på grøn konkurransekraft. Næringslivet i Hordaland skal ligge i forkant av den digitale utviklinga. Fylkeskommunen skal medverke til at industrien ligg i forkant av framtidas digitaliserte vareproduksjon, i det

230 Budsjett Regional som gjerne blir omtalt som den fjerde industrielle revolusjonen. Auka satsing skal konkretiserast gjennom mål og innsatsområde i HNH. Rett kompetanse Fylkeskommunen må ta ei koordinerande rolle i den regionale partnarskapen sitt arbeid for å implementere Regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Ressursar vert prioriterte inn i arbeidet med å etablere eit partnarskap og modell for kompetanseutvikling i Hordaland. Ein vil også søkje om EU-midlar til arbeidet med å avdekke kompetansegap på nye vekstområde innan dei blå næringane og energinæringane og utvikle relevante utdanningstilbod, i samarbeid med europeiske regionar kring Nordsjøen. To eksisterande og eitt nytt karrieresenter, karriererettleiing i vidaregåande skular og utvikling av ei heilskapleg karriererettleiingsteneste for heile fylket fekk i 2017 namnet Karriere Hordaland og er no lagt til regionalavdelinga. Forskingsbasert kunnskap skal auke verdiskaping og gje betre tenester Det skal arbeidast for å styrke forskingssamarbeid på Vestlandet og forskingsbasert innovasjon. Det nye mobiliseringsprogrammet MOBIFORSK skal hjelpe bedrifter til å få i gang gode forskingsbaserte innovasjonsprosjekt. Denne satsinga skal samkøyrast med andre regionale initiativ. Tiltak som nyttar for betre klima og miljø Hordaland er den regionen i verda med høgast del nullutsleppsbilar av bilparken. I 2018 vil fylkeskommunen halde fram satsinga på infrastruktur til elbilar og vidare arbeid for nullutsleppsteknologi. Auka bistand til kommunane sitt klimaarbeid med rådgjeving og ei ny søkbar tilskotsordning vert prioritert. Arbeid med internt miljøhandlingsprogram vil særleg konsentrere seg om miljø(re-)sertifisering av vidaregåande skular og å auke kjeldesorteringsgraden i eiga verksemd. Fleire flyktningar og innvandrarar inn i arbeidsog samfunnsliv Det å kvalifisere fleire flyktningar og innvandrarar for arbeidslivet er svært viktig for integreringsarbeidet og vil betre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft for næringslivet. Det primære ansvaret for integrering ligg til statlege etatar og kommunane, men også fylkeskommunen har eit ansvar som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen vil setje av øyremerka midlar til nye tiltak og prosjekt i Handlingsprogram for nærings- og lokalsamfunnsutvikling (HNH) Integrering av flyktningar og innvandrarar vil også ha prioritet i arbeidet med Regional plan for attraktive senter og i prosjektet LivOGLyst. FOLKEHELSE Folkehelsa i fylket er ein sentral, underliggjande premiss for dei fleste planane som styrer aktivitetane i regionalavdelinga. Prioriterte tiltak for å følgje særskilt med på utviklinga i folkehelsetilstanden er trekte fram nedanfor. Reint vatn og rein luft Problem med luftkvalitet i Hordaland er i hovudsak knytt til Bergen kommune. Lufta i Bergen har konsentrasjon av NO2 noko over tillatne grenseverdiar, men er mellom dei norske byane med lågast verdiar av svevestøv. HFK si tilrettelegging for eksosfrie køyretøy gir reinare luft i byar og tettstader og reduserer klimautslepp. Første halvdel av 2017 var kvar tredje personbil som er seld i Hordaland, heilelektrisk. Det er meir enn 50 % høgare enn landsgjennomsnittet. Satsinga på utbygging av ladestasjonar vil halde fram. God vassforvalting gir reinare mat frå vatn og sjø, og drikkevatn med god kvalitet. I fylket har halvparten av vassførekomstane god økologisk tilstand, og om lag 30 % har moderat tilstand. Dette er på nivå med landet elles. Tiltaka i handlingsplanen til Regional plan for vassregion Hordaland skal følgjast opp. Eit prosjekt med støtte frå Miljødirektoratet (1,9 mill. kr) knytt til avløp og landbruk i Nordhordland vil halde fram i Om prosjektet er vellukka, vil det seinare verte gjennomført i heile fylket. Arbeid Dei som er i arbeid har gjennomgåande betre helse enn dei utan arbeid. Høg sysselsetting medverkar dessutan m.a. til utjamning av sosiale skilnader, førebyggjer fattigdom og fremjar likestilling. Mange innvandrarar og flyktningar slit med å kome ut i arbeidslivet, også i Hordaland. Fullført fagutdanning med fagbrev er viktig for å få ungdom ut i arbeidslivet. Fylkeskommunen følgjer med på kor mange av dei som startar på fagutdanning, som tar fagbrev. For å auke gjennomføringsprosenten vil det bli arbeidd med konkrete tiltak og prosjekt, både i den vidaregåande skulen og retta mot lærlingar og lærebedrifter. Helse og trivsel blant barn og unge Del barn og unge med psykiske problem har auka dramatisk dei siste åra. I 2018 vil regionalavdelinga utarbeide søknad om deltaking i «Program for folkehelsearbeid i kommunane ». Dette er ei nasjonal satsing for å fremje barn og unge si psykiske helse og livskvalitet og fremje lokalt rusførebyggjande arbeid

231 Budsjett Regional STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Planansvar regionalavdelinga Regionale planar Vedtaksår Utval Revisjon Regional plan for attraktive senter 2014 FUV Regional plan for folkehelse 2014 OPHE Regional klima- og energiplan FUV 2019 Regional plan for Nordfjella KIRU Regional næringsplan FUV 2019 Regional plan for villreinområde Setesdal Odda 2012 KIRU Regional plan for Hardangervidda 2011 FUV 2018 Regional plan for vassregion Hordaland 2015 FUV 2020 Fylkesplan for Hordaland arealpolitiske retningsliner 2005 FUV 2020 Fylkesdelplan for små kraftverk (kraftutbygging) 2009 FUV 2020 Regional plan for areal og transport på Haugalandet 2016 FUV Regional plan for areal, natur og kulturminneressursar 2020 KIRU Regional plan for areal og transport i bergensområdet 2017 FUV Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger 2017 FUV Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017 OPHE Temaplanar Internasjonal strategi FUV 2017 Landbruksmelding 2014 FUV 2017 Matstrategi FUV 2017 North Sea Region-strategy 2011 FUV 2017 Næringshagar i Hordaland 2011 FUV 2020 Regional forskingsstrategi 2014 FUV 2019 Regionalt forskingsfond bestilling 2014 FUV 2019 Strategi rekruttering til landbruk 2015 FUV 2017 Regional plan for attraktive senter skal fylgjast opp gjennom rettleiing og støtte til senter- og tettstadutvikling i kommunane, samt innarbeiding i kommunale planar for senter og senterutvikling. Forvaltning av føresegner for handel vil vere ein sentral del av oppfølginga. Forum for regionsenterkommunane skal bidra til å samordne offentleg innsats for regionalt nivå inn mot regionsentera. Lokalisering av helsestenester og satsing på fortetting av bustader skal vere i fokus i I partnarskap med kommunane skal det utviklast modellar for fastsetjing

232 Budsjett Regional av sentrumsutstrekning, kvalitetssmål for utforming av sentrum generelt og med spesielt fokus på transport og kollektivknutepunkt. Arbeidet vil vere del av fylkeskommunens løpande verksemd og prosjekt i kommunane skal finansierast over midlar til regional- og kommunal planlegging. Regional klima og energiplan legg føringar for korleis fylkeskommunen skal arbeide for at klimagassutsleppa i fylket skal gå ned og tilpasse seg eit nytt klima. Basert på strategiane i klimaplanen lagar fylkeskommunen kvart år ein detaljert handlingsplan for korleis fylkeskommunen, i samarbeid med kommunar, næringsliv og andre aktørar i fylket, skal nå måla i klimaplanen. Regional plan for Nordfjella som omfattar villreinområde i Ulvik og Voss kommmunar vert følgd opp administrativt og med avgrensa støtte til sekretariatet som er lokalisert i Buskerud fylkeskommunen. Regional plan for villreinområde Setesdal som også omfattar ein liten flik av Odda kommune medfører liten innsats frå Hordaland fylkeskommune. Regional plan for Hardangervidda villreinområde er under revisjon og 2018 vil vere eit viktig år for planarbeidet. Hordaland fylkeskommune deltek administrativt og politisk og gir støtte til sekretariatet i Buskerud fylkeskommune og planarbeidet over midlar til regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunen støttar i tillegg opp om eit prosjekt i handlingsprogrammet om kartlegging av friluftsliv og menneskeleg ferdsel på Vidda. Regional plan for vassregion Hordaland skal oppdaterast for neste 6-års syklus med ny kunnskap, justerte miljømål og tiltak i tråd med føringane i Vassforskrifta. Føremålet er å sikre god økologisk og god kjemisk tilstand i sjø, innsjø, vassdrag og grunnvatn Regional plan for areal og transport på Haugalandet er godkjent og må fylgjast opp gjennom kommunale planar i Etne og Sveio kommune i Regional plan for areal og transport i bergensområdet skal fylgjast opp gjennom kommunale arealplanar i området, byvekstavtale, tiltak i handlingsprogrammet retta mot parkering og bustadforsyning, samt handtering av overskotsmassar frå transportinfrastruktur. Måleindikatorar for resultat av planarbeidet vil vere eit Arbeidet vil vere del av drift, og tiltak vil vere samfinansiert med midlar til kommunal og regional planlegging, midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet og frå kommunane. Fylkesdelplan for Hordaland arealpolitiske retningsliner blir gradvis erstatta av nyare planarbeid, men er framleis utgangpsunkt for handsaming av kommunale arealplanar. Retningslinene vil bli erstatta av ny plan for areal-, natur og kulturminneressursar. I 2018 startar arbeidet med å vurdere kunnskapsgrunnlaget for det vidare planarbeidet med sikte på å utforme forslag til planprogram. Fylkesdelplan for små kraftverk (kraftutbygging) gir kunnskapsgrunnlag om ulike interesser som kraftutbygging kan kome i konflikt med og har retningsliner for korleis småkraftutbygging kan skje i område der ande viktige arealverdiar må takast omsyn til. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger skal gjennomførast i kommunale arealplanar for sjø og strandsone. Det vil bli lagt vekt på å etablera eit forum for dei berørte kommunane for å sikre god dialog og gjennomføring. Rettleiar for strandsoneforvaltning skal sluttførast. Tiltak vil bli finansiert over midlar til kommunal og regional planlegging. Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Regional plan for kompetanse og arbeidskraft skal vere eit verktøy for å setje retning og samordne arbeidet med kompetanseutvikling i Hordaland. Det overordna målet er å få betre balanse mellom tilbod og etterspurnad etter kompetanse og arbeidskraft i Hordaland gjennom eit forpliktande samarbeid mellom næringslivet, offentleg sektor og utdanningsaktørane. Regionalplanen vert følgd opp av ein eigen tiltaksplan der finansiering og ansvar er tydeleggjort. North Sea Region 2020 strategy Hordaland fylkeskommune er medlem i Nordsjøkommisjonen (NSC). NSC er ein politisk organisasjon som vart oppretta i 1989 som ein arena for regionar rundt Nordsjøen kor dei kan samordne interessene sine, utveksle erfaringar og utvikle politikk. Arbeidet i Nordsjøkommisjonen vert styrt av strategidokumentet «North Sea Region 2020». Strategien vert operasjonalisert gjennom arbeid i 4 tematiske grupper. Hordaland møter, når det er mogleg, med politisk representasjon og administrativt stønad i alle dei 4 gruppene. Gruppene arbeider med politikkutforming, prosjektutvikling og utveksling av kunnskap. Kostnad i 2018 vert knytt til reiseutgifta for deltakarar. Internasjonal strategi Strategien har to hovudmål. Internasjonalt arbeid skal bidra til ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region, og til at ungdom får internasjonal kompetanse, erfaring og medansvar. Internasjonalt arbeid skal vere ein integrert del av Hordaland fylkeskommune sin innsats for å utvikle hordalandssamfunnet og knytt til fylkeskommunen sine oppgåver. Regional og internasjonal partnarskapsbygging og erfaringsutveksling er viktige reiskap i utviklingsarbeid. Kostnad i 2018 vert knytt til medlemsavgift i internasjonale organisasjonar, mogleg europeisk prosjektdeltaking og reiseverksemd for tilsette og politikarar. Revidering av Internasjonal strategi er utsett og den vedtekne versjonen er gjeldande. Regional forskingsstrategi Hordaland Regional forskingsstrategi er styringsdokument for å fremje meir forskingsbasert innovasjon innan både privat og offentleg sektor i Hordaland. Ein tiltaksdel med 13 prioriterte innsatsområde med tilhøyrande resultatmål er sentral del av strategien. Eige vedlegg om status for «Forskingsfylke Hordaland» med statusrapport for resultatområda vart

233 Budsjett Regional oppdatert i 2017 og lagt fram som melding for Fylkesutvalet (RS 106/2017). Ansvar og oppfølging er delt mellom organisasjonar innan akademia, forvaltning og næringsliv som møter i Regionalt FoU forum der dei drøfter gjennomføring av strategien. Kostnad i 2018 vert delt mellom ansvarlege innan eigne budsjett og prioriteringar. Regionalt forskingsfond Vestlandet bestilling Bestillinga er eit fellesdokument vedteke av fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkestinga i fondsregionen nemner opp fondsstyre og vedtek i kvar valperiode den felles bestillinga som styret skal arbeide etter. Fondsstyret vedtek kvart år ein handlingsplan basert på bestillingsbrevet. Handlingsplanen bestemmer budsjett og andre prioriteringar. Midlane til Regionalt forskingsfond kjem som løyving frå Kunnskapsdepartementet (KD) og er ført som eigen post i Statsbudsjettet. I 2017 var overføringa frå KD kr Av desse var kr ei særleg løyving til omstilling i landsdelen. I 2018 startar også arbeidet med å førebu revisjon av regional planstrategi sitt kunnskapsgrunnlag i tillegg til løpande arbeid med oppfølging av gjeldande strategi med retningsliner. Regional næringsplan Regional næringsplan for Hordaland vert forlenga ut Gjennom eit styrka samarbeid med regionale nærings- og FoU aktørar og kommunar skal fylkeskommunen vere ein pådrivar for ei berekraftig verdiskaping, sterke regionsenter og levande lokalsamfunn. Arbeidet med ein ny næringsplan vil bli nærare vurdert i 2018 og sett i samanheng med samanslåingsprosessen med Sogn og Fjordane. Regional næringsplan blir følgt opp gjennom det årlege Handlingsprogram for nærings- og lokalsamfunnsutvikling (HNH). HNH vert revidert årleg og føl opp måla og strategiane i næringsplanen og i Regional Planstrategi. I 2018 vil ein vidareføre satsingane i næringsplanen med særleg fokus på auka grøn konkurransekraft. I tillegg vil satsinga på omstilling bli vidareført med eit auka fokus på utfordringane knytt til digitalisering og det vil bli auka fokus på å rekruttere fleire ungdommar og innvandrarar inn i arbeidslivet. Regional plan for folkehelse Regional plan for folkehelse inneheld visjon og overordna mål for folkehelsearbeidet i Hordaland, og delmål og strategiar for korleis måla skal følgjast opp. Planen skal leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Regional plan for folkehelse skal gjennomførast ved også å trekkje planen og handlingsprogrammet inn i relevante sektorområde i fylkeskommunen, slik det går fram av regional planstrategi Handlingsprogrammet for åra vert revidert i 2017, i samarbeid med fagavdelingane i fylkeskommunen, representantar for kommunane og andre samarbeidspartar. Handlingsprogrammet skal gje retning for samordna innsats for å støtte kommunane sitt folkehelsearbeid og slik at fylkeskommunale koordinerte tiltak med regional interesse blir løfta fram. Fylkeskommunen sine kostnader knytt til gjennomføring av tiltak vert dels dekka av statlege øyremerka midlar og må dels dekkast via ulike sektorar sine budsjett. Landbruksmelding og Strategi rekruttering til landbruk «Landbruksmelding for Hordaland » skal rullerast slik at den blir ein del av «Temaplan for landbruket i Hordaland ». Landsbruksmeldinga har vore eit supplement til Regional næringsplan for Hordaland Målsetninga i Landbruksmeldinga har vore å styrkje rekrutteringa til gardane i fylket, samt auka produksjon og lønsemd. «Strategi for rekruttering til landbruk» skal også rullerast slik at også den blir ein del av «Temaplan for landbruket i Hordaland ». Strategien legg føringar for rekrutterings- og kompetansemidlar som blir overført til fylkeskommunen frå Landbruks- og matdepartementet. Rulleringarbeidet med utarbeiding av «Temaplan for landbruket i Hordaland » vil bli gjennomført i 2017 og skal erstatte dei to strategiane over. Hovudmål i den rullerte og samanslåtte planen vil vere styrka lønnsemd i Hordalandslandbruket, auka produksjon på lokale ressursar og betre rekruttering til landbruket. For å nå desse måla vil planen fokusera på følgande tema; auka lønsemd i nåverande produksjonar, areal- og ressursgrunnlag, kompetanse og rekruttering, og klima, grønt skifte, bioøkonomi og andre drivarar for endring. Gjennomføring av tiltak som blir foreslått i Temaplan for landbruk i Hordaland vil bli finansiert gjennom statlege midlar. I tillegg vil landbruk framleis vere ein bransje med særskilt fokus under HNH. Det vil også bli lagt opp til at statlege og andre utviklingsaktørar på regionalt nivå, kommunar, næringsorganisasjonar og andre deltar i finansiering og gjennomføring av konkrete tiltak i planen. Matstrategi Veivalg for lokalmat i Hordaland også kalla Matstrategien vert følgd opp av den regionale partnarskapen (Fylkesmannen i Hordaland, Innovasjon Norge, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune). Partnarskapen ynskjer å vidareføre den noverande Matstrategien ut 2018 og vil ta stilling til rullering i løpet av Matstrategien bidreg til å skape felles retning for matarbeidet i fylket. Matstrategien er innarbeida som eit innsatsområde i HNH. Næringshagar i Hordaland Då Siva lanserte det nye tiårige næringshageprogrammet i 2011 hadde Hordaland berre ein næringshage i programmet og det vart lansert ein strategi for å få fleire næringshagar i fylket. Målet var fem næringshagar og pr. i dag har vi fire. I 2018 vil strategien bli brukt i diskusjonen med Siva rundt dei noverande næringshagane og også dersom det kjem initiativ frå kommunar og næringsaktørar om etablering av nye næringshagar

234 Budsjett Regional REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Endring i % Regional og kommunal planlegging % Rådgjeving % Sum driftsutgifter % 2018-kroner % Faste oppgåver Koordinering og oppfølging av regional planstrategi inkludert utarbeiding og oppfølging av arealretta regionale planar med handlingsprogram. Oppfølging av mål og retningslinjer frå regionale planar i kommunale planar. Samarbeid med kommunane om utviklingsprosjekt i planlegging. Samtykkehandsaming av handelsetablering. Medverke med kompetanse i kommunal planlegging til kommunane m. a. kurs, konferansar og informasjon. Leie og drifte Regionalt planforum i dialog med kommunane og regionale sektororgan. Prioriterte tiltak Regionsenterforum, samordning av offentleg sektor i regionsenter Samarbeid med kommunane om planlegging av bustader i senter Fastsetje sentrumsutstrekning i samarbeid med kommunane Samlokalisering av helsetenester modellar Etablering av byvekstavtale i bergensområdet Fastsetjing av måleindikatorar for regional areal og transportplan for bergensområdet Mulighetsstudie for massehandtering i bergensområdet Regionalt bustadbyggeprogram i bergensområdet Revisjon av regional plan for Hardangervidda Etablering av forum for kystsoneplanlegging i Sunnhordland Formidling av mål og retningslinjer i kystsoneplanen til kommunane Rettleiar for planlegging i strandsona Oppstart av arbeid med kunnskapsgrunnlag om areal, kulturminne- og naturressursar Bundne fond Status per Midlar til Regional areal- og transportplan for bergensområdet som er sett på fond, skal nyttast til prosjektmedarbeidar for planarbeidet, informasjon og formidling og gjennomføring av retningsliner og tiltak. For 2018 skal dei konkret nyttast til prosjektmedarbeidar i eitt årsverk innafor informasjon og gjennomføring, oppstart av kunnskapsgrunnlag for arbeid med regionalt bustadbyggeprogram og mulighetsstudie for massehandtering i bergensområdet tilknytt store infrastrukturprosjekt, og oppfølging av arbeidet med Byvekstavtale for kommunane i bergensområdet

235 Budsjett Regional NÆRINGSUTVIKLING Endring i % HNH - statlege overføringar % HNH - fylkesmidlar % Renter HNH % Renter næringsretta utviklingstiltak % Landbruk % Etablerersenteret % Invest in Region Bergen % Næringsretta partnarskapsmidlar % Driftsstøtte/eigarskapsforpliktingar % Rådgjeving (faste stillingar, netto) % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Kommentarar til tabellen Kjøp av tenester frå Bergen Vitensenter (VilVite) er lagt inn igjen i driftsbudsjettet. Til forskjell frå tidlegare år er bruk av renteinntekter frå Handlingsplan for næringsutvikling i Hordaland (HNH) statlege overføringar og Næringretta utviklingstiltak i 2017 lagt inn i budsjettet for Støtte til VilVite og FjordNorge er overført frå partnarskapsmidlar til «Driftsstøtte/eigarskapsforpliktingar». I tillegg er Invest in Bergen og Etablerersenteret budsjettert på denne posten. Faste oppgåver Hordaland fylkeskommune bidrar til næringsutvikling både med rådgjeving og forvalting av verkemidlar. I rådgjevingsarbeidet samarbeider ein tett med m. a. næringsaktørar, utdanningsinstitusjonar og kommunar. Som del av næringsutviklingsarbeidet forvaltar fylkeskommunen også midlar frå ulike støtteordningar til regionale og lokale nærings- og samfunnsutviklingsprosjekt. Prioriterte tiltak Omstillingsarbeidet, leia av Omstillingsutvalet, vil i 2018 ha særleg merksemd på å styrkje næringslivet si grøne/berekraftige konkurransekraft Iversetje pilotprosjekt for betre koordinering av statlege og regionale verkemiddel i eit nytt Vestland Rammer HNH Endring HNH Statlege overføringar % Opptente renter % Partnarskapsmidlar HNH % Mobiforsk % Forvalting, fylkeskommunen %

236 Budsjett Regional Rammer HNH Endring Fylkesmidlar disponert gjennom HNH % Statlege midlar disponert gjennom HNH % Brutto driftsutgifter % Brutto driftsinntekter % Netto utgifter HNH % Kommentarar til tabellen Brutto ramme for HNH i 2018 er summen av dei statlege rammene, fylkeskommunen sine eigne midlar, opptente renter for 2017 og eventuelle unytta eller tilbakeførte midlar frå Saman med statlege føringar i tildelingsbrevet frå KMD, vil Handlingsplan for næringsutvikling i Hordaland (HNH) 2018 gi nærare føringar for disponeringa av den søkbare ramma. HNH 2018 blir utarbeidd av Regionalt næringsforum (RNF) og godkjent av fylkesutvalet. I forslaget til statsbudsjett for 2018 er dei statlege overføringane reduserte med om lag 11 mill. kr. Renteinntekter næringsretta utviklingstiltak Ufordelte midlar frå KMD står på eigen renteberande konto. Sidan fylkeskommunen ikkje mottek nye statlege midlar er det venta at saldoen på denne kontoen vil falle kraftig gjennom året etter kvart som prosjekta blir avslutta og midlane blir utbetalt. Det er likevel venta ei renteinntekt på 2 mill. kr i Desse rentene må nyttast til same formål som dei opphavelege midlane. Prioriterte tiltak Konkretisere satsing på digitalisering og Industri 4.0 i mål og innsatsområde i HNH 2018 Av den totale søkbare ramma skal minst 1,5 mill. kr setjast av til ordning for å styrkje grøn konkurransekraft i næringslivet Ytterlegare 1,5 mill. kr skal setjast av til ordning for å styrkje arbeidet med integrering av flyktningar og innvandrarar rundt om i kommunane, med særleg fokus på arbeid I samarbeid med kommunane og andre eksterne aktørar vil det bli gjennomført eit tiltak for å strukturere og auke brukarvennlegheita for den samla etablerartenesta inkludert kom-an.no i fylket Driftsstøtte/eigarskapsforpliktingar Endring Fjord Norge % VilVite % Invest in Bergen % Etablerarsenteret % Brutto driftsutgifter % Tilskot frå kommunane % Netto driftsutgifter % Kommentarar til tabellen Fylkeskommunen sine tilskot til FjordNorge og Bergen Vitensenter (VilVite) vart i 2017 løyvd som ein del av partnarskapsmidlane. Fylkeskommunen sine kostnader som medeigar i Invest in Bergen og Etablerersenteret har hatt eigne budsjettpostar, men er frå 2018 samla i budsjettposten Driftsstøtte/eigarskapsforpliktingar. Løyvinga til VilVite var i 2017 samla 3,5 mill. kr ettersom det vart gjeve tilleggsløyving på kr i sak om ekstra partnarskapsmidlar i fylkesutvalet i mars Programmet Invest In Bergen vert frå 2018 vidareført som ei fast ordning. Budsjetta for Invest in Bergen og

237 Budsjett Regional Etablerersenteret vert justert i tråd med inngåtte avtalar med samarbeidskommunar med 50 % kommunal og 50 % fylkeskommunal finansiering. Dei kommunane som deltar omfattar ca. 90 % av befolkninga i Hordaland. Både basisløyvinga og prosjektmidlane til Fjord Norge har tidligare vore løyvd av partnarskapsmidlane. Basisløyvinga er no lagt inn her, medan prosjektmidlane er ein del av HNH i Prioriterte tiltak Utvide tilbodet med etablerarkurs i regi av Etablerarsenteret til å betre dekke alle deltakarkommunane Auke talet på etableringar i deltakarkommunane med bistand frå Invest in Bergen Prioriterte tiltak Det er framleis meir enn 50 prosjekt og tiltak finansiert over denne ordninga som ikkje er avslutta. I tillegg er det eit titalls prosjekt som enno ikkje er starta opp. Det vil difor vere omfattande forvaltingsoppgåver med denne ordninga i Utgifter til administrasjon vert difor vidareført med 1 mill. kr Ein gjennomgang av prosjektporteføljen viser at nokre prosjekt ikkje er gjennomført i tråd med opphavlege planar og nokre prosjekt vil truleg ikkje bli gjennomført som planlagt. Desse midlane vil bli lyst ut på nytt i 2018 saman med dei resterande renteinntektene for 2017 (ca. 1 mill. kr) Næringsretta partnarskapsmidlar Denne posten er justert ned for 2018 som følje av at eigarskapsforpliktingane for Fjord Norge og VilVite er overførte til eigen budsjettpost. I tråd med vedtak i fylkesutvalet er det utarbeidd revidert rutine for partnarskapsmidlar. Aktør Bransjeorganisasjonar: Søkt beløp (årleg beløp) Løyving 2017 Løyving 2018 Design Region Bergen Maritime Bergen HOG Energi Matarena Regionråda: Osterfjorden Næringssamarbeid Nordhordland IKS Samarbeidsrådet i Sunnhordland Hardangerrådet IKS Gode Sirklar AS/ Grunderparken Vest /NY Film: Mediefondet Zefyr Vestnorsk filmkommisjon Næringshagar: Næringshagen på Voss Næringshagen i Nordhordland Næringshagen i Gulen og Masfjorden

238 Budsjett Regional Aktør NCE og GCE: Søkt beløp (årleg beløp) Løyving 2017 Løyving 2018 GCE Subsea NCE Media NCE Seafood Innovation Cluster NCE Maritime Cleantech Andre aktørar: Connect Vest Mediekuben BTO NY Ungt Entreprenørskap The Impact Hub Bergen Sum næringsretta partnarskap (finansiert HFK) Fjord Norge Sjå Driftsstøtte/ eigarskapsforpliktingar Bergen Vitensenter (VilVite) (inkl til billetter vgs) Sjå Driftsstøtte/ eigarskapsforpliktingar Søkt men ikkje innstilt: Ocean Industries Accelerator Bergen Works BTO Destinasjonsselskapa i Hordaland - fellesstilling Mediaregion Bergen Os kommune Bjørnefjorden grunderpark Nordiske mediedager Stiftelsen sykkelturisme i Norge (inkl mva) 0 Inkubatorar tilskot finansiert over HNH (finanisert stat): Nyskapingsparken Inkubator Atheno AS Industriutvikling Vest Samla søknadssum Sum partnarskapsmidlar HNH statlege overføringar Brutto utgifter Driftsinntekter (HNH statlege overføringar) Netto driftsutgifter

239 Budsjett Regional Kommentarar til tabellen Fylkesutvalet har vedteke å opprette ei søknadsbasert tilskotsordning for næringsretta partnarskapsmidlar frå 2018, der næringsretta partnarskapsmidlar og partnarskapsmidlar over HNH vert handsama samla. Tabellen presenterer fylkesrådmannen si innstilling. Innstillinga er gjort på bakgrunn av vurdering av dei innsendte søknadane i eit fagpanel. Fagpanelet har vurdert innhaldet i søknadane opp mot dei politisk vedtekne kriteria for Partnarskapsmidlar til regionale næringsretta aktørar (PS 129/2017 FUV). Søknadane har vorte karaktersett på ein skala frå 1-7. Alle kvalifiserte søknader med hovudkarakter over 3,9 er foreslått løyvd støtte. Fylkesrådmannen påpeikar at det er eit stort gap mellom det samla søkte beløpet og dei midlane som er til velde. Samla søknadsbeløp er 29,915 mill. kr. Til fordeling er 6,048 millionar kroner frå HFK sitt budsjett og 1,9 mill. kr frå HNH statlege overføringar. I tillegg kjem løyving til Fjord Norge og Bergen Vitensenter over ein annan post. Bransjeorganisasjonar Bransjeorganisasjonane er fylkeskommunen sine samarbeidspartnarar innanfor næringar som ikkje har løyvingar frå nasjonale næringsutviklingsprogram. Regionråda Regionråda samlar og styrkar nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet i sine regionar og er viktige samarbeidspartnarar til fylkeskommunen. I løyvinga til Gode sirklar er kr sett av til Gründerparken vest. Film Støtta til Mediefondet Zefyr og Vestnorsk filmkommisjon er eit spleiselag med fleire fylkeskommunar. Begge aktørane har hovudkontoret sitt i Bergen. Næringshagar Næringshageprogrammet er frå 2017 eit statleg finansiert utviklingsprogram. Ein næringshage samlokaliserer utviklingsorienterte bedrifter for å fremje vekst, samarbeid og utvikling. I næringshagen får bedriftene tilgang til kompetanse, nettverk og eit fagleg og sosialt fellesskap. Hordaland fylkeskommune løyver likevel eit partnarskapsbidrag for å kunne utvikle desse vidare. NCE og GCE Klyngeprogrammet er også eit statleg finansiert program og skal bidra til verdiskaping gjennom berekraftig innovasjon. NCE klyngene rettar seg mot dynamiske næringsklynger som har etablert systematisk samarbeid og har ein nasjonal posisjon innan sin sektor. GCE klyngene er dei mest mogne klyngene med ein godt etablert posisjon innanfor globale verdikjeder. Fylkeskommunen løyver likevel eit partnarskapsbidrag til NCE- og GCE-klyngene for slik å vere partnar i klyngene. Andre aktørar Connect Vest er ein non-profit medlemsorganisasjon, som koplar saman gode idear og vekstselskap med ressurspersonar som har kommersialiseringserfaring og investeringskapital innan ulike bransjar. Ungt Entreprenørskap arbeider for å gje born og unge forståinga for betydinga av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Organisasjonen arbeider for å styrke og utvikle elevbedrifter i grunnskolen, ungdomsbedrifter i den vidaregåande skulen og studentbedrifter på høgskolen. Mediekuben inkubator er eit nyoppretta tilbod for teknologibedrifter som er lokalisert i Media City Bergen. Inkubatorar Inkubasjon er eit verktøy for utvikling av nye bedrifter, eller for å skape vekst i eksisterande bedrifter. I ein inkubator får gründerar tilgang på profesjonelle forretningsutviklarar, rådgjevarar og investorar. Fylkeskommunen vurderer inkubatorane som eit godt verktøy for å fremje vekst i etablerte bedrifter, og aktiviteten treff særs godt i høve prioriteringskriteria for midlane

240 Budsjett Regional Prioritert tiltak Styrke samarbeidet med partnarane, både samla og einskildvis, basert på den nye partnarskapsavtalen. Landbruk I tillegg til det strategiske arbeidet som regional utviklingsaktør mottar fylkeskommunen årleg 1,2 mill. kr frå Landbruksdepartementet. Midlane skal nyttast til prosjekt og tiltak innan kompetanse, rekruttering og likestilling og blir tildelt etter søknad. Bundne fond Status per BRB fondet er redusert i løpet av 2017 grunna kostnader knytt til avvikling av kontorlokala til Business Region Bergen. Det som står att vil verte nytta til formåla og delt mellom Invest in Bergen og Etablerarsenteret. Disponering skjer gjennom dei to styringsgruppene. HNH statlege overføringar (Handlingsprogram næring). Midlane er bunde opp i tilsegn og vert utbetalt på bakgrunn av rapportering ved prosjektslutt. Eventuelle unytta og tilbakeførte midlar dei siste åra er lagt til ramma for neste år noko som også vil skje i Landbruksformål. Statlege øyremerkte midlar. Midlane er bunde opp i tilsegn og vert utbetalt på bakgrunn av rapportering. Næringsretta utviklingstiltak (kompensasjonsmidlar). Statlege øyremerkte midlar som er bundne opp i tilsegn og som vert følgt opp og utbetalt på bakgrunn av sluttrapportering. Det kjem ikkje nye midlar til fondet. Nokre av prosjekta er svært gamle og det vil bli fremma ei eiga sak til fylkesutvalet om ny utlysing eller omdisponering av tidlegare tildelte midlar VestMarin. Øyremerkt til fellesprosjekt for alle dei fire fylka på Vestlandet. Resterande midlar er/vil bli brukt i Næringsbarometeret. Arbeidet med Næringsbarometeret er fullført og det er ikkje behov for midlane til dette føremålet. Det vert fremja sak til fylkesutvalet om disponering av midlane i Omstilling Sør- og Vestlandet. Statlege øyremerka midlar frå 2016 som Hordaland fylkeskommune fekk ansvar for å forvalte. Ingen nye midlar etter Vil bli utbetalt etter kvart som prosjekta blir avslutta og sluttrapportering kjem inn REGIONSENTER- OG LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Endring i % Lokalsamfunnsutvikling og LivOGLyst % Regionale utviklingsprosjekt % Rådgjeving % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner %

241 Budsjett Regional Faste oppgåver HFK gjev kommunane råd, rettleiing og prosjektstøtte i arbeidet med å vidareutvikle dei regionale sentra i tråd med Regional plan for attraktive regionale sentre, medrekna å legge til rette for kunnskaps- og erfaringsutveksling gjennom Forum for regionsenterkommunar. Viktige oppgåver er også å leie arbeidet med LivOGLyst-programmet og forvalte midlane til Regionale utviklingsprosjekt. Kommentar til tabellen Det er tidlegare vedtatt at 4 mill. kr pr år av ramma til regionale utviklingsprosjekt skal gå til turistvegprosjektet Fossar i Hardanger for 10 års perioden 2012 til Dei resterande midlane skal nyttast til ein søknadsbasert ordning og skal gå til regionale prosjekt der målet er å skape noko unikt for heile eller delar av fylket. For å kunne realisere fleire og større prosjekt blir midlane lyst ut kvart andre år. Midlar for 2017 og 2018 vart lyst ut i 2017 slik at det ikkje blir ny utlysing før i Prioriterte tiltak Analysere dagens kvalitetar i regionsenter i høve til mål og retningsliner i senterplanen og foreslå prioriterte tiltak Utarbeide og formidle sjekkliste for transport og tilgjenge i sentrum i samsvar med mål og retningslinjer i senterplanen til bruk i vegleiing, planlegging og prosjektering Formidle kunnskap om utforming av gode kollektivknutepunkt til planleggjarar gjennom kurs. Utprøve modellar for å analysere fortettingspotensialet i sentrumsområde i prioriterte senter for å styrkje vekst Rekruttere nye prosjekt til LivOGLyst og å følgje opp nettverket med m. a. kompetanseheving. Setje i verk eit nytt tiltak for å vidareføre positive erfaringar frå programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunane, som t. d. inspirasjonskonferansane, regionale team og kompetansehevande tiltak for førstelinjetenesta i kommunane. Unytta midlar frå det statlege LUK programmet vil bli nytta til dette Arbeide for å sikre midlar til utbygging av kjernenett/mørk fiber i Hordaland Bundne fond Status per Breiband for alle i Hordaland. Det meste av midlane er bundne opp i tilsegn til prosjekt som enno ikkje er fullført. Ein mindre del er tilbakeførte midlar som blei lyst ut på nytt i Lokalsamfunnsutvikling. Statlege midlar til programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunane (LUK). Prosjektet blei gjennomført med noko lågare kostnadar enn planlagt og unytta midlar er sett på fond. Må nyttast i tråd med formåla. Det vert fremja sak til fylkesutvalet om nye tiltak i Disposisjonsfond Status per Regionale utviklingsmidlar. Bunde opp i tilsegn til prosjekt frå tidlegare år som enno ikkje er fullført

242 Budsjett Regional RETT KOMPETANSE Endring i % Karriere Hordaland % Senter for yrkesrettleiing og Karriere Sunnhordland % Kompetanseplanen % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Kommentarar til tabellen Senter for yrkesrettleiing og Karriere Sunnhordland var ein del av opplæringsavdelinga fram til opninga av Karriere Hordaland frå oktober Ansvaret for Karriere Hordaland ligg til regionalavdelinga og budsjettmidlane er i 2017 flytta frå opplæringsavdelinga. Driftsinntektene er statleg tilskot til karriererettleiing. Faste oppgåver Oppfølging av Regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Fylkeskommunen har eit spesielt ansvar for å koordinere arbeidet med den regionale kompetansepolitikken og sjå til at tiltaka i handlingsplanen blir gjennomført. Prioriterte tiltak knytt til oppfølging av Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Etablere eit partnarskap og modell for kompetanseutvikling i Hordaland og utarbeide kunnskapsgrunnlag Vidareutvikle og integrere Karriere Hordaland med andre verktøy i Hordaland fylkeskommune som gjeld sysselsetting, kompetanse og omstilling Utvikle internasjonale samarbeidsprosjekt som kan medverke til å nå målsettingane i planen, med vekt på EU sitt opplæringsprogram Erasmus+ og EU sitt program for regionalt samarbeid, INTER- REG-prosjekt (sjå Internasjonalt samarbeid) Gjennomføre analysar av bedriftene sine kompetansebehov på lokalt nivå FOLKEHELSE Endring i % Folkehelsemidlar % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner %

243 Budsjett Regional Endring i % Rådgjeving, faste stillingar % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Faste oppgåver Støtte opp om folkehelsearbeidet i kommunane gjennom tilskotsmidlar, prosjekt og møteplassar. Stimulere kommunar til å utvikle frivilligheitspolitikk gjennom eiga tilskotsordning. Oppfølging av fylkeskommunen sitt ansvar for universell utforming ved å etablere struktur og rutinar for samhandling og utvikling av eit systematisk og tverrsektorielt arbeid med universell utforming i fylkeskommunen. Planuttalar innan folkehelsefeltet. Folkehelsemidlar Endring Tilskot til kommunane % Frivilligheitspolitikk % Kunnskapsoversikt % Søknad/oppfølging statlege program % Tiltak regional plan for folkehelse og nettverksamlingar % Universell utforming/diverse % Fiskesprell % Tilskot frå helsedirektoratet til fiskesprell % Brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Netto driftsutgifter % Prioriterte aktivitetar Kvalifisere for høgaste tilskotsbeløp, 10 mill. kr årleg, i Program for folkehelsearbeid i kommunane Følgje opp det pågåande nærmiljøprosjektet Nasjonalt program «Fiskesprell» skal gjennomførast i ein klasse i vidaregåande skule og for 80 tilsette i barnehagar årleg i planperioden Oppfølging av fylkeskommunen sitt ansvar for universell utforming gjennom å etablere struktur og rutinar for samhandling og utvikling av eit systematisk og tverrsektorielt arbeid med universell utforming i fylkeskommunen Stimulere kommunar til å utvikle frivillighetspolitikk gjennom eiga tilskotsordning

244 Budsjett Regional Kompetanseheving gjennom nettverksamlingar for kommunane Starte arbeidet med neste fireårige oversikt over folkehelsa i Hordaland Gjennomføre ei folkehelseundersøkjing i samarbeid med Folkehelseinstituttet retta mot den vaksne befolkninga i fylket Bundne fond Status per Folkehelsearbeid (Universell utforming). Statlege øyremerkte midlar som vert nytta i samsvar med formåla i tilsegnsbrev. Folkehelse. Storparten av midlane er knytt til eit pågåande statleg prosjekt og vert vidarebetalt til kommunar. Det vil også gå ut midlar i 2018 til samlingar med kommunane, knytt til ulike prosjekt FORSKING Endring i % Regionalt forskingsfond Vestlandet % RFF - omstillingsmidlar % VRI % Mobiforsk % Rådgjeving, netto % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Kommentarar til tabellen I forslaget til statsbudsjettet er grunnløyvinga til Regionalt forskingsfond Vestlandet auka med om lag 4 mill. kr. Omstillingsmidlane som vart løyvde i 2016 og 2017 er ikkje vidareførde. Faste oppgåver Fylkeskommunen skal følgje opp Regional forskingsstrategi gjennom styrking av privat og offentleg sektor sin bruk av forskingsbasert kunnskap for auka verdiskaping og betre oppgåveløysing. Mobilisere til auka bruk av nasjonale og regionale finansieringsordningar. Forvalte regionalt forskingsfond Vestlandet

245 Budsjett Regional Prioriterte tiltak Styrke forskingssamarbeidet på Vestlandet: Førebu regionreforma ved å styrkje samarbeidet mellom fylkeskommunane og andre regionale aktørar innan forsking. Vere i dialog med den nye samanslutninga av forskingsaktørar på Sør- og Vestlandet med mål om å styrkje den regionale innovasjonsevna. Forskingsbasert innovasjon i kommunal sektor: Vidareføre eit samarbeidsprosjekt mellom Hordaland fylkeskommune, KS, kommunar og forskingsinstitusjonar i Hordaland for å få opp fleire forskingsprosjekt i kommunane. I tillegg vert det lagt auka vekt på fylkeskommunale oppgåver og tenesteområde. Forskingsbasert innovasjon i næringslivet: Iverksetje den regionale satsinga på forsking og innovasjon i Hordaland, MobiForsk, i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet. Hovuddelen av midlane under går til kompetansemeklartenester. Mobiforsk Kompetansemeklartenester Dialogmøte (samtale med grupper av bedrifter) 190 Støtte til mobilitet mellom FoU og næringsliv 400 Prosjektleiing 210 Sum kostnader Mobiforsk Støtte frå forskingsrådet Bunde fond Status per VRI (Virkemiddel for regional FoU og innovasjon). VRI vart fullført i 2016, Midlane er bunde opp i tilsegn og vert utbetalt på bakgrunn av rapportering. Regionalt forskingsfond. Midlane er bunde opp i tilsegn og vert utbetalt på bakgrunn av rapportering. Noko vert nytta til administrasjon STATISTIKK OG ANALYSE Endring i % Brutto driftsutgifter /rådgjeving % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kr % Faste oppgåver Hordaland fylkeskommune formidlar statistikk og geografiske data om Hordaland til interne og eksterne aktørar med hovudvekt på kommunane, og analyserer utviklinga i hordalandssamfunnet. Det vert utarbeidd kunnskapsgrunnlag for regionale planar og strategiar og evalueringar av prosjekt, program og samarbeidsrelasjonar internt og eksternt

246 Budsjett Regional Prioriterte tiltak Bidra til å gjennomføre ein smart spesialiseringsanalyse av næringslivet i samarbeid med Rogaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar, næringsklyngene og Høgskulen på Vestlandet/IRIS. Føremålet med analysen er å avdekke potensielle vekstnæringar med utgangspunkt i næringar der Hordaland har fortrinn. Analysen er basert på ein metodikk som EU har lagt til grunn for analysar som er gjennomført i alle europeiske regionar Utarbeiding av analysar på oppdrag frå kommunane og analysar som grunnlag for utarbeiding og oppfølging av regionale planar Effektivisere forvaltinga av data i organisasjonen gjennom auka bruk av GIS Leggje til rette for bruk av GIS i undervisninga i geofag i vidaregåande skule for å auke måloppnåinga i faget Betre den nettbaserte statistikkformidlinga til interne brukarar, kommunar og regionale aktørar og betre administrasjon av statistikkløysinga INTERNASJONALT SAMARBEID Endring i % Erasmus % Aktiv ungdom % Nordsjøprogrammet % Internasjonale prosjekt % Rådgjeving, netto % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Faste oppgåver Koordinere dei internasjonale aktivitetane i Hordaland fylkeskommune relatert til fylkeskommunen sine samarbeidsregionar og medlemsskap i Nordsjøkommisjonen og Vest-Norges Brusselkontor. Mobilisering og rådgjeving i samband med deltaking i europeiske program med vekt på Erasmus+, Interreg og Horisont Prioriterte tiltak Mobilisere kommunar, bedrifter og vidaregåande skular til å delta i europeiske samarbeidsprosjekt gjennom Erasmus+. Føremålet med prosjekta er å auke samarbeidet om kompetanseutvikling lokalt og sikre betre samsvar mellom tilbod og etterspurnad etter kompetanse og arbeidskraft Utarbeide ein søknad til Nordsjøprogrammet i Interreg i samarbeid med regionale og europeiske partnarar: Right Skills for the Right Future (RIGHT). Målet med prosjektet er å avdekke kompetansegap i framveksande næringar og teste ut utdannings-/ kompetansetilbod som kan fylle dette gapet. Prosjektet vil kunne utløyse kr årleg i tre år frå 2019 Vidareutvikle samarbeidet med Orknøyene og Normandie

247 Budsjett Regional Internasjonale prosjekt Samarbeidsregionar 100 Organisasjonar (norske og internasjonale) 60 Mobilisering EU-program 170 Informasjon 30 Brutto/netto utgifter 360 Bundne fond Status per Erasmus. Midlar til godkjente men ikkje gjennomførte prosjekt vert sett på fond. HFK får også overført øyremerkte midlar til administrasjon av ordninga. Aktiv ungdom. Midlar til godkjente men ikkje gjennomførte prosjekt vert sett på fond. HFK får også overført øyremerkte midlar til administrasjon av ordninga. Nordsjøkommisjonen. Øyremerkte tilskot til administrasjon. Midlane kjem på slutten av året, og vert sett på fond for bruk i påfølgjande år KLIMA OG MILJØ Endring i % Klimaplan for Hordaland % Miljø % Rådgjeving % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Faste oppgåver Oppfølging av Klimaplanen og tiltak i handlingsprogrammet. Klimatilpassing. Koordinere miljøstyringa i HFK inkludert miljøsertifisering, resertifisering, miljørekneskap og miljøhandlingsprogram. Miljøtilskot og miljøprisen. Høyringsuttaler vasskraft, kraftnett og petroleum

248 Budsjett Regional Klima 2017 Klimaråd Hordaland 80 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune i tråd med internt miljøstyringsprogram 700 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland 150 Tilskot til masteroppgåver relevante for klimaplanen (15-30 oppgåver) 150 Tilskot til kommunale klimatiltak - søkbar pott Kompetanseheving om klimatiltak i kommunane 100 Biblioteket som offentleg arena for Klimadebatt 120 Grøne innkjøp 100 Biogass og bioøkonomi 100 Frukostmøte - berekraftig frukost, møteserie om bygg 100 Utviklingsprosjekt for smarte fylkeskommunale energiløysingar 200 Oppretta sikker og sentral sykkelparkering Arna VGS 350 Klimatilpassing - vassprosjekt elevar i vgs 100 Hydrogenbilar 300 Infrastruktur for nullutsleppskøyretøy - hurtiglading, drosjelading, normallading i kommunar Klimapartnar 400 Fylkeskommunalt hydrogennettverk 50 Bidrag forskingsprosjekt, hydrogenteknologi HydroWest og SH2IFT 200 Kompetanseheving om klimatilpassing i kommunane- inkludert forskingsprosjekt Hordaplan 400 Oppstart revisjon regional klimaplan + regional kraftplan, engasjement 400 Sum Kommentarar til tabellen Midlane vert ytterlegare fordelte i handlinsplan Prioriterte tiltak Infrastruktur for elbilar med tilskot til hurtigladestasjonar samt kommunale normalladepunkt. Hurtigladestøtte er konkurranse mellom ladeoperatørane om kven som har det beste anbodet Bistand til kommunane sitt klimaarbeid inkludert pott til kommunale klimakutt for å supplere statleg Klimasatsordning Søkje om RFF-midlar til hovudprosjekt Hordaplan for å hjelpe kommunar i Hordaland i arbeidet med klimatilpassing Oppstart av planprogram for revidert Klimaplan og oppstart av planprogram for ny Kraftplan. Engasjementstilling for arbeidet for å få gjennomført planarbeidet Iverksetje vedteken hydrogenstrategi, herunder arbeide for etablering av hydrogenfyllestasjonar Følgje opp biogasstrategien Auka innsats for tilrettelegging for sykling på vidaregåande skular Støtte Klimapartnarnettverket for å kutte klimautslipp i næringslivet Arbeid med internt miljøhandlingsprogram vil særleg konsentrere seg om miljø(re-)sertifisering av vidaregåande skular og å auke kjeldesorteringsgraden i eigen verksemd Årleg miljø- og klimarekneskap for fylkeskommunen

249 Budsjett Regional Miljø Endring i % Miljøprisen % Tilskot demokratiske miljøorganisasjonar med fylkeslag (søkbart) % Tilskot til lokale klima- og miljøprosjekt (søkbart) % Sum driftsutgifter % For å skape dei haldningsendringane som må til for å få ned klimautslepp, treng ein aktive folkelege demokratiske miljøorganisasjonar. Tilskot til lokale klima- og miljøprosjekt i organisasjonar gir gode resultat for relativt små midlar. NATURRESSURSFORVALTING Endring i % Tilskotsmidlar viltforvalting (søkbart) % Vassforvalting % Skjelsandforvalting % Rådgjeving, netto % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Faste oppgåver Lovpålagte forvaltingsoppgåver: havbruk (tildeling av konsesjonar og ivareta havbruksinteressar i plansaker), skjelsand, innlandsfisk, regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassregion Hordaland, vassforvalting, kystselforvalting, viltforvalting, innlandsfisk, tildeling av undervisningskvotar etter Havressurslova og energisaker. Førebu politiske saker innan fagfelta over. Rådgjeving til kommunar og private. Prioriterte tiltak Sikre rett og nok areal til havbruk gjennom innspel til kommunal planlegging. Ivareta nasjonale og regionale akvakulturinteresse i plansaker i tråd fylkeskommunen si lovpålagte oppgåve Kortare sakshandsaming i akvakultursaker enn kravet i forskrifta Tildele konsesjonar til uttak av skjelsand der det er miljømessig og arealmessig forsvarleg Rettleie kommunane i viltoppgåver med spesiell vekt på bestandsforvalting av hjort Sikre reinare vatn og god økologisk status i vatn ved å følgje opp vedteke tiltak i Regional plan for vassregion Hordaland. Oppstart av handlingsprogram for revidert Regional plan for vassregion Hordaland (planperiode 2 for planarbeidet etter Vassforskrifta) Førebu politisk handsaming av søknader om utbygging av vasskraft, vindkraft og kraftliner i tråd med føringar i Regional plan for småkraft Starte arbeidet med planprogram for Regional kraftplan (tidligare småkraftplan) Naturressursforvalting av høg kvalitet for berekraftig ressursutnytting og redusert konfliktnivå Handsame søknader om kraftverk og kraftliner. Konsesjonsmynde for vasskraftverk under 1 MW

250 Budsjett Regional Bundne fond Status per Tilskotsmidlar jakt og fiske. Tilskotsmidlar til viltforvalting er søkbare og vert fordelt av fagutvalet. Statlege øyremerka midlar til føremålet. Fondet gjeld tilsegn som avventar rapportering før utbetaling. Vassforvalting etter Vassforskrifta. Statlege øyremerka midlar til føremålet Den statlege vassløyvinga dekkjer ei stilling i HFK og vert også fordelt ut til dei fem vassområda i Hordaland. Fondet gjeld og øyremerka statlege prosjektmidlar HFK har søkt om for å hjelpe kommunane i arbeidet med landbrukstiltak og avlaupstiltak Skjelsandkonsesjonar. Inntekter frå skjelsandkonsesjonar vert nytta til kartlegging av ressursar og miljøovervaking. 10 Disposisjonsfond Status per Marint utviklingsfond. Fylkesutvalet vedtok disponering av 15 mill. kr i havbrukskonsesjonsinntekter i Midlane vert nytta i tråd med vedtaket. I 2018 vert noko nytta til sakshandsaming avhavbrukskonsesjonar. 893 LEIING OG ADMINISTRASJON Endring i % Vestlandsrådet % Driftsmidlar % Leiing og administrasjon % Sum brutto driftsutgifter % Driftsinntekter % Sum netto driftsutgifter % Netto driftsutgifter i 2018-kroner % Kommentarar til tabellen Årets hordalending vert lagt inn som ein fast post på budsjettet. Driftsmidlar til seksjonane og avdelingsleiinga ligg til denne posten. Faste oppgåver Direktørens stab har ansvar for personalforvalting og yter administrativ støtte i avdelinga, med særleg vekt på økonomiarbeid

251 Budsjett Regional

252 KULTUR OG IDRETT God styring streng prioritering Med utgangspunkt i Regional kulturplan arbeider kultur- og idrettsavdelinga for å sikre god og effektiv styring av verkemiddel og prosessar på kultur- og idrettsfeltet i Hordaland. Stram fylkeskommunal økonomi krev streng prioritering og god balanse mellom det etablerte og det nye som kjem til. Det vert lagt sterk vekt på løysing av regionale oppgåver og samordning og koordinering i høve statlege og kommunale ansvarsområde. 252

253 Budsjett Kultur og idrett UTFORDRINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN I eit fylke med vidstrekt geografi skal offentleg medverknad og styring sikre eit godt kultur- og idrettstilbod både i mindre folkerike kommunar og i den tett folkesette bergensregionen. Her har Hordaland fylkeskommune eit omfattande kulturpolitisk utviklingsansvar, produserer regionale tenester og løyser lovheimla forvaltingsoppgåver. Regional kulturplan for Hordaland «PREMISS: KULTUR» er styrande for satsingar og økonomisk prioritering, og fylkeskommunen si verksemd skal vere innretta for å nå måla i planen. Samordning Planen sin visjon om at Hordaland skal utviklast som ein leiande kulturregion må understøttast av politikk på alle forvaltingsnivå. Det føreset auka samordning og koordinering av mål og verkemiddel hos offentlege styresmakter. Berre slik kan nyskaping og kvalitet fremjast gjennom medviten prioritering og bruk av verkemiddel og støtteordningar i periodar med stram offentleg økonomi. Systematisk dialog skal styrkje samhandlinga med kultur- og idrettsaktørane, kommunane og staten. By og land Bergen og Hordaland er eit av dei viktige kulturelle tyngdepunkta i Noreg, med ein solid struktur av institusjonar, organisasjonar og einskildaktørar. Tilhøvet til det profesjonelle kulturlivet i heile fylket, krev sterk fylkeskommunal innsats i 2018 og i åra som kjem. Det er ei sentral oppgåve å sørgje for ein meir tenleg infrastruktur, mellom anna ved realisering av nye lokale for viktige kulturinstitusjoner og naudsynte investeringar i kulturhus og fleire av musea. Mange kommunar utanfor byen har eit kultur- og idrettsliv som i særleg grad er tufta på lag og organisasjonar og friviljug arbeid. Den regionale politikken er innretta for å ta vare på og utvikle denne heilskapen. Godt samarbeid med kommunane er eit vilkår for å lukkast. Mål og strategiske prioriteringar Kultur- og idrettsavdelinga arbeider for å realisere dei politiske måla som er vedtekne i Regional kulturplan. Fylkeskommunen har utvikla effektiv styring av verkemiddel og prosessar på kultur- og idrettsområdet der armlengds avstand mellom forvaltinga og frie aktørar er regelen. På grunnlag av strategiske prioriteringar skal ein i 2018 ha særleg merksemd på vidareutvikling av eigen tenesteproduksjon og oppgåveløysing. Forvaltinga skal vere dialogorientert, medverkande og ha eit samfunnsutviklarperspektiv. Med effektive samarbeidsrutinar, god forvaltningsskikk og høg etisk standard skal det arbeidast til beste for utviklinga av kultur- og idrettsfeltet i Hordaland. Økonomiske utfordringar Dei samla midlane på budsjettet til kultur- og idrettsføremål er vesentlege for realiseringa av sektoren sine mål. Det er grunnleggjande at ressursane ikkje skal brukast på utvikling av fylkeskommunen, men for å løyse ulike behov i kulturlivet sjølv. Ein stram fylkeskommunal økonomi inneber likevel krevjande utfordringar i 2018 og vidare. Sjølv om den regionale politikken er prega av lange liner, gjer dette at kulturlivet må bu seg på strenge prioriteringar og at ein finn god balanse mellom det etablerte og det nye som kjem til. Det gjer også at fylkeskommunen vil leggje vekt på løysing av dei regionale oppgåvene og samordning i høve statlege eller kommunale ansvarsområde

254 Budsjett Kultur og idrett OVERSYNSTABELL Heile tusen Seksjon Teneste Inntekter og utgifter Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Fylkesarkivet Arkiv og dokumentsenter Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter - - 0,0 % Netto driftsutgifter ,8 % Fylkesbiblioteket Bibliotek Brutto driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter Netto driftsutgifter ,0 % Fylkeskonservatoren Kulturminnevern Brutto driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,8 % Museum Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,8 % Idrett og friluftsliv Friluftsliv Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto driftsutgifter ,5 % Idrett Brutto driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,7 % Kunst- og kulturformidling Kunstformidling Brutto driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgifter ,3 % Kulturføremål Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,1 % Stab/støtte Administrasjon Brutto driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter 0 0 Netto driftsutgifter ,8 % Sum brutto driftsutgifter ,5 % Sum driftsinntekter ,6 % Netto driftsutgifter ,9 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,6 %

255 Budsjett Kultur og idrett ENDRINGAR Tal i tusen Endringar frå 2017 til 2018 Endring budsjettramme Tiltak og endringar for å nå balanse: Folkefest sykkel-vm Museum Vest Stiftinga Sunnhordland museum 633 Medfinansiering fleirbrukshallar kommunane Idrettscampus Bergen Auke i drift utgreiingsarbeid 300 Tilskot kulturhus Kulturbygg med reg.funksjonar Stopp i refusjon frå riksantikvaren i stilling 747 Distriktsmusikkgruppe Lågterskel fysisk aktivitet for barn og ungdom -260 Andre endringar -560 Sum MÅL OG STRATEGIAR Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål Kultur- og idrettsavdelinga skal gjennom brei samfunnsdialog legge grunnlag for kultur som premiss for utviklinga av alle samfunnsområde Setje i verk handlingsprogram (Regional kulturplan) og rapportere Gjennomført årleg rutine for planlegging og rapportering Rullert Handlingsprogram Gjennomgå verkemiddel og oppgåveproduksjon Identifisere alle aktuelle verkemiddel og oppgåver med behov for endring All tilskotsforvalting, oppgåveproduksjon, tiltak og prosjekt innretta for å understøtte planen Arrangere kultur- og idrettskonferanse I samråd med kulturliv og kommunar i Hordaland Etablert Vestlandskonferanse kultur Dialogmøte Kontroll og rapportering Årlege dialogmøte etablert for heile kultur- og idrettssektoren Budsjett og rapporteringsmøte med tilskotsmottakarar interne rutinar Held fram Rutine for faste møte med alle eksisterande og nye tiltak

256 Budsjett Kultur og idrett Mål Tiltak Resultatmål 2018 Resultatmål Kultur- og idrettsavdelinga skal gjennom fagleg og økonomisk medverknad støtte opp under eit sterkt profesjonelt og frivillig kulturliv i Hordaland Avklare lokale, regionale og nasjonale interesser, ansvar, oppgåver og verkemiddel. Etablere effektive digitale løysingar på alle tilskotsordningar Etablere strukturert og open prosess for avklaring av regionale interesser Forbetra informasjon og funksjonalitet Gjennomgang av sakshandsamingsrutiner All verksemd innretta i samsvar med regionale interesser. Avslutta ansvarsoppgåver for stat og kommunar. Etablert heildigital søknadsprosess inkl sakshandsaming (malar for skriving av tilskotssaker, brev, kontroll og rapportering) Redusert sakshandsamingstid Streng økonomisk prioritering, detaljert budsjettering og rapportering i verksemda Målretta budsjettering i høve langsiktig økonomisk utvikling i HFK Budsjett i balanse Effektiv administrasjon, jf måltal Effektivisere administrasjon Vidareføre effektivisering av verksemda. Etablere måltal Etablere rettleiingsordning og kurs i skriving av politiske saker Igangsetting (m økonomi- og organisasjonsavdelinga) Auka tal på politiske saksframlegg, jf måltal 3. Kultur- og idrettsavdelinga skal vere ein samfunnsutviklar og arbeide for å sikre eit rikt, aktivt og mangfaldig kulturliv med tilgang og deltaking for alle. Publisere Kulturstatistikk for Hordaland Utvikle metode i samråd med kommunane og kultur- og idrettsaktørane Statistikk for Hordaland viktig kjelde til forståing og utvikling av kultur- og idrettsfeltet i heile fylket Auke bruk av digitale kommunikasjonsverktøy Tiltak for enkel, lett tilgjengeleg og god nettkommunikasjon Meir effektiv oppgåveløysing myndesutøving via digital kommunikasjon Etablere tiltak og måltall Redusert tal på møte og reiser (etablert måltal) Redusert sakshandsamingstid Jf måltal Reduserte kostnader Sakshandsamingstid i samsvar med forvaltingsloven Forsvarleg handtering av alle henvendelsar Auke merksemd på god forvaltingsskikk Etablert kurs/sertifikatordning PRIORITERINGAR I 2018 Budsjettet er lagt med ei breidspektra tilnærming til kultur- og idrettsfeltet. Dei samla budsjettrammene gjev ikkje rom for vesentleg auke i driftsmidlar og andre tilskot. Tre saker er likevel gjeve særleg merksemd: Kulturhus Det er eit stort behov for arena innan kulturområdet både når det gjeld kunst, scene, museum m.v. Det er pr. i dag stort etterslep i Hordaland når det gjeld tilrettelegging, rehabilitering og utvikling av nye arena. Gjennom dei siste åra er delen av spelemidlar til kulturhus kraftig redusert, m. a. som følgje av omlegging av spelemiddelnøkkelen. Det er såleis budsjettert med nedgang i dei statlege inntektene medan det er lagt opp til ei auke i den fylkeskommunale løyvinga i Posten gjeld to ordningar: Kulturbygg med regionale funksjonar, og Tilskot til lokale kulturhus. I tillegg vert det sett av årleg løyving til oppgraderinga av Grieghallen. Når det gjeld Kulturbyggmed regionale funksjonar, har løyvinga tidlegare vore fordelt gjennom enkeltvedtak i KIRU. Fylkesrådmannen legg opp til at desse midlane for framtida vert fordelt direkte i budsjettvedtaket, og gjer framlegg om fordeling i budsjett (sjå nedanfor). Midlane for 2017 vert såleis overført til 2018, og midlane for 2017 og 2018 vert fordelte i dette budsjettet

257 Budsjett Kultur og idrett Sunnhordland museum Gjennomgang av organisasjonen viser at økonomien ikkje står i forhold til dei tenestene eit profesjonelt museum skal levere. Fylkesrådmannen legg til grunn at budsjettet til museet vert styrka over fleire år og at ein føreset at stat og kommunar bidreg på tilsvarande vis til å setje organisasjonen økonomisk og administrativt i betre stand. Museum Vest/Bergens sjøfartsmuseum På grunnlag av tingingar mellom dei to musea er det lagt plan for samanslåing. Dette er i tråd med gjeldande museumspolitikk og ei viktig kulturpolitisk sak i Hordaland. Fylkestinget har handsama intensjonsavtalen og slutta seg til denne. I samsvar med vedtak bør museet styrkast. Fylkesrådmannen legg til grunn at budsjettet vert styrka over fleire år under føresetnad at stat og kommunar bidreg på same vis. Anna Det er gjort ei rekkje mindre endringar. Desse kjem fram i underkapitla. FOLKEHELSEPERSPEKTIVET «Grunntydinga av ordet kultur på latin er avleia av å dyrke, utdanne, oppdra og foredle. Kultur handlar om å vidareutvikle og foredle råstoff og ressursar, både menneskelege og dei ein finn i naturen og i samfunnet. Dermed handlar kulturpolitikken om vilkåra for utvikling for det enkelte mennesket, for menneska i samspel med kvarandre og for tilhøvet mellom menneska og ressursane. Kultur bør vere ein grunnleggande premiss for alle sider ved samfunnsutviklinga og spenner frå danning og utdanning til næring, stadutvikling og miljø.» Regional kulturplan for Hordaland Kultur- og idrettstilbodet er grunnleggjande for folk si helse og trivsel, og eit vilkår for å utvikle gode lokalsamfunn. Eit godt og variert kulturliv gjer samfunnet rikare, bidreg til livskvalitet, fellesskap og utvikling. Forsking viser at både tilskodarar og deltakarar i kulturlivet opplever at den generelle helsa vert påverka positivt. Kultur og idrett er slik ein av føresetnadene for ei god folkehelse. Kultur skaper sosiale og økonomiske verdiar, men grunnlaget for Hordaland fylkeskommune sin politikk er likevel ikkje effektane på andre område. Regional kulturplan legg til grunn at kultur og idrett har ein klar eigenverdi. Kultursatsinga skal først og fremst fremje utvikling og livsfremjande aktivitet hos det enkelte mennesket og i samfunnet. Kulturpolitikken skal gje innbyggjarane i heile Hordaland tilgang på eit rikt og mangfaldig tilbod og fremje medverknad på tvers av geografiske, økonomiske og sosiale skilje. I Hordaland ser ein stor variasjon i folk si deltaking. Lange avstandar, svak infrastruktur og manglande tilbod skaper utfordringar. Det same gjer økonomiske hindringar, dårleg tilgjenge, låg grad av inkludering, fysiske og psykiske barrierar. Hordaland fylkeskommune legg difor til rette for at alle skal kunne oppleve kvalitativt god kunst og kultur eller engasjere seg i eigenaktivitet. Slik er god folkehelse sett i samanheng med heile sektoren: friviljug aktivitet innan idrett og friluftsliv, kultur for og med born, unge, vaksne og eldre, profesjonelle kunstnarar og kulturarbeidarar og profesjonelle kunst og kulturinstitusjonar. Budsjettframlegget er innretta i høve dette mangfaldet og med eit auge for dei ulike gruppene sine behov. STYRINGSDOKUMENT REGIONALE PLANAR OG TEMAPLANAR Følgjande planar har innverknad på kultur- og idrettsarbeidet. Regionale planar Vedtaksår Utval Revisjon Regional kulturplan for Hordaland KIRU

258 Budsjett Kultur og idrett Regional kulturplan for Hordaland «PREMISS: KULTUR» er styrande for satsingar og økonomisk prioritering, og fylkeskommunen si verksemd skal vere innretta for å nå måla i planen. FYLKESARKIVET Fylkesarkivet Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Administrasjon depot ,7 % Administrasjon dokumentsenteret ,2 % Tilskot historielag ,0 % Sum brutto driftsutgifter nominelt ,8 % Netto driftsresultat i 2018-kroner ,0 % Kommentarar til tabellen Tilskot historielag var tidlegare budsjettert under posten Ålmenne kulturvernføremål. Oppgåver Fylkesarkivet har ansvar for intern arkivdanning og systemutvikling og løyser Hordaland fylkeskommune sine oppgåver som arkivinstitusjon og arkivmynde. Tenesteproduksjon Rettleie i spørsmål knytt til informasjonsteknologi og digitalisering Ta vare på og gjere tilgjengeleg arkivmateriale frå Hordaland fylkeskommune Koordinere arbeidet med privatarkiv i Hordaland Utvikle lokalhistorisk arbeid i fylket Forvalte støtteordning for styrking av lokalhistorisk arbeid Samordne arbeidet med fotobevaring i Hordaland Særskilde tiltak 2018 Utvikling av lokalhistorisk kompetanse og formidling For å støtte utviklinga av lokalhistorisk kompetanse og formidlinga av historie i Hordaland, skal tilgangen til kjelder frå kommunal sektor og private arkiv leggjast betre til rette og ein skal rådgje private samlingar med bedrifts- og lokalhistorisk arkivmateriale. Arbeidet vert gjennomført innanfor gjeldande budsjettramme. Foto For å sikre Hordaland sin fotografiske kulturarv må det etablerast tenlege løysingar for oppbevaring og tilgang til historiske foto. I 2017 er det greidd ut korleis Hordaland kan etablere ei fellesteneste for magasinering og konservering av foto. Saka vert følgt opp i 2018, men har ikkje budsjettmessige konsekvensar. edepot og innsyn i elektroniske arkiv Fylkesarkivet har etablert eit elektronisk depot og arbeider med å utvikle innsynsløysing for eldre elektroniske arkiv. Dette er eit arbeid som fylkesarkivet gjer i samarbeid med IT-seksjonen og heng saman med gevinstrealiseringa ved å fase ut gamle system når nye fagsystem vert tekne i bruk. Sak-/arkivløysing Det er behov for å utvikle kompetanse på forvalting og utvikling av sak-/arkivløysinga til HFK. Skal HFK kunne realisere sin IT- og digitaliseringsstrategi må det byggast opp kompetanse m.a. mot integrasjon av nye og gamle fagsystem. Ephorte Arbeidet med å implementere sak-/arkivsystemet Ephorte til dei ytre einingane i fylkeskommunen er under arbeid. Dokumentasjonssenteret arbeider også med å implementere eit sentralt postmottak for fylkeskommunen. Digitalisering av arkivsamlinga Det er sett som mål at ein skal digitalisere 10% av samlinga si innan Arbeidet vert prioritert i

259 Budsjett Kultur og idrett FYLKESBIBLIOTEKET Heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Administrasjon fylkesbiblioteket ,1 % Bokbåten ,5 % Tenester til biblioteka Bibliotekprosjekt ,3 % Sum brutto driftsutgifter ,7 % Sum brutto driftsinnekter % Sum netto driftsutgifter nominelt ,0 % Netto driftsresultat i 2018-kroner ,6 % Kommentarar til tabellen Administrasjon fylkesbiblioteket Seksjonen har 8 årsverk. Reduksjonen skuldast flytting av midlar til postane Tenester til bibliotek og Bibliotekprosjekt. Bokbåten Høgt utlån fører til slitasje på bøkene, og det er for få nye titlar i høve til besøkstalet. Auke i driftsbudsjettet skal nyttast til innkjøp av bøker. Det er ikkje rom for å utvide med fleire driftsdagar i Tenester til biblioteka I posten ligg Hordaland fylkeskommune sin del på kr til bibliotektransport og kr til kjøp av digitale ressursar i konsortiet for alle vidaregåande skular og kommunane utanom Bergen. Deltakarane i konsortiet nyttar 3 % av mediebudsjettet sitt til innkjøp av e-bøker. I posten ligg også kompetansehevande tiltak, lesekampanjar, innkjøp av klassesett og andre tenester til biblioteka. Bibliotekprosjekt Fylkesbiblioteket får støtte til utviklingsprosjekt, som blir nytta til gjennomføring av tiltak i Regional kulturplan for Hordaland. Budsjettet skal nyttast i prosjekta: 1. Modellbibliotekprogrammet som blei starta i 2015, har gitt tilskot til bibliotek i åtte kommunar og har vore svært vellukka. I 2018 skal det lysast ut og to nye prosjekt med tilskot på kr til kvart bibliotek. 2. Kr til prosjekt «Kjelda», som går på å formidle offentleg produsert digitalt innhald på nettstadane til biblioteka. Prosjektet har fått kr i støtte frå Nasjonalbiblioteket. 3. Kr til vidareføring av prosjekt «Nynorske lesegledarar» i samarbeid med fylkesbiblioteka i Rogaland og Sogn og Fjordane. Oppgåver Løyse regionale bibliotekoppgåver og utvikling, kompetansebygging, fagleg rettleiing og råd til kommunane, jf biblioteklova. Samarbeide med opplæringsavdelinga om bibliotek i vidaregåande opplæring. Tenesteproduksjon Kompetanseutvikling for bibliotektilsette i Hordaland og utvikling av dei fem regionale biblioteksamarbeida Koordinering og delfinansiering av felles bibliotektransport med kommunane, Universitetet i Bergen, NHH og Høgskulen på Vestlandet Rettleie og sikre kvalitet på statistikk frå folkebibliotek og skulebibliotek (avleverast Nasjonalbiblioteket) Organisere fylkesdekkande avtalar og fellesløysingar for å sikre innbyggjarane lik tilgang til digitale ressursar for litteratur, kunnskap og kultur Koordinere og delfinansiere utlånssystem og felles samling med e-bøker for alle folkebiblioteka (utanom Bergen) og biblioteka i dei vidaregåande skulane

260 Budsjett Kultur og idrett Drifte bokbåten «Epos» i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune inkl kulturprogramma om bord Delta i planlegginga av nye og opprusting av eldre kommunale bibliotek og skulebibliotek Organisere fylkesdekkande turnear for å fremje biblioteka som aktive formidlarar og arenaer for offentleg samtale og debatt om prosjekt Nynorske lesegledarar KULTURMINNEVERN Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Administrasjon kulturminnevern ,4 % Arkeologisk registrering ,2 % Ålmenne kulturvernføremål ,1 % Kulturminneregistrering ,0 % Vern av kulturminne ,3 % Sum brutto driftsutgifter ,3 % Sum driftsinntekter ,8 % Netto driftsutgifter nominelt ,8 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,9 % Kommentarar til tabellen Administrasjon kulturminnevern I samband med pågåande oppgåvereform legg Stortinget opp til at den regionale kulturminneforvaltinga i fylkeskommunane vil få ansvar for ei rekkje nye statlege ansvarsområde og oppgåver. Hausten 2017 vil Klima- og miljødepartementet sende ut forskrift om ansvarsfordeling på høyring. Oppgåveoverføringa vil skje etappevis og i samsvar med oppbygging av regional kapasitet og kompetanse. Arkeologisk registrering Arkeologiske registrering i samsvar med undersøkingsplikta, jf. 9 i kulturminnelova, er finansierte av tiltakshavar, jf. kulturminneloven 10, medan det fylkeskommunale ansvaret for sakshandsaming, forvalting og fråsegnsutarbeiding skal dekkjast over det fylkeskommunale driftsbudsjettet. Oppgåver Hordaland fylkeskommune er forvaltingsstyresmakt med myndigheit heimla i kulturminnelova, og tek i vare ei rekkje statlege og regionale oppgåver innanfor kulturminnevernet. Hordaland fylkeskommune har ansvar for å forme museumspolitikken i fylket og utvikle dei konsoliderte musea i Hordaland som sterke kunnskapssentra og organisasjonar, og profilerte samfunnsaktørar. Tenesteproduksjon Arkeologiske registreringar i arealplansaker i fylket Forvalting av fylkeskommunale og statlege tilskotsordningar (arkeologi, bygningsarv, fartøyvern og verdsarv) Rettleiing og råd til kommunar, organisasjonar og einskilde i einskildsaker om riving, vedlikehald eller ombygging av verneverdige bygningar Utforming og gjennomføring av den regionale museumspolitikken i samråd med stat, kommunar og musea

261 Budsjett Kultur og idrett Særskilte tiltak i 2018 Styrkja tilskotsordning for systematisk oppfølging av prioriterte kulturminne i samarbeid med kommunane og kompensasjon for antikvariske meirkostnader ved istandsetjing av bevaringsregulerte bygningar i privat eige Styrkja driftstilskot ved gjennomføring av konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum Styrkja driftstilskot til Sunnhordland museum Ålmenne kulturvernføremål Budsjett 2017 Budsjett 2018 Bullahuset, Valestrand, Osterøy Espeland fangeleir Fjelberg Gamle Prestegard Fortidsminneforeningen - avdeling Hordaland Kulturlandskapsprisen Kulturminneplanar tilskot til kommunane Kystpilgrimsleia Oselvarverkstaden Tilskot historielag Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Kulturminneplanar tilskot til kommunane Prosjekt «Kulturminnekompetanse i kommunane (KIK)» har vore eit fylkeskommunalt satsingsprosjekt med svært gode resultat. Alle kommunane i Hordaland har starta opp arbeidet eller rullerer eldre kulturminneplanar. Budsjettposten har vore nytta saman med midlar frå Riksantikvaren til å støtte kommunane sitt arbeid med kulturminneplanar. Prosjektet har styrka det lokale arbeidet i kommunane og ført det regionale kulturminnevernet over i eit positivt spor, m.a. ved at talet på fylkeskommunale motsegner er sterkt redusert. Prosjektet vert avslutta i 2017 og fylkesrådmannen legg til grunn at arbeidet vert vidareført ved at midlane vert overført til ordninga tilskot til verna kulturminne i Hordaland. Tilskot historielag Posten Tilskot historielag er overført til budsjettområdet Fylkesarkivet

262 Budsjett Kultur og idrett Kulturminneregistrering Budsjettposten vert nytta til lovpålagte oppgåver og utgifter knytt til etterreformatoriske kulturminne, planlegging og vitskapleg dokumentasjon for fastsetting av alder på bygningar eldre enn år 1650 (automatisk freda bygningar). Vern av kulturminne Kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsutgifter Prosjekt Bryggen Bevaringsprogram for verdsarv Tilskot til forvalting og drift av verna fartøy Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap Tilskot til sikring og istandsetjing av verna fartøy a) Tilskot til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminne (BARK) Tilskot til verna kulturminne i Hordaland Sum driftsutgifter: b) Prosjekt Bryggen Bevaringsprogram for verdsarv c) Tilskot til forvaltning og drift av verna fartøy d) Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap e) Tilskot til sikring og istandsetjing av verna fartøy Sum refusjonar Netto Kommentarar til tabellen Tilskot til verna kulturminne i Hordaland For å minske konfliktpotensial og redusere tap av verneverdige kulturminne i Hordaland vil gjennomføring av dei prioriterte tiltaka i dei kommunale kulturminneplanane sine handlingsplanar vere viktig. Fylkesrådmannen foreslår å styrkje den regionale ordninga «tilskot til verna kulturminne i Hordaland», slik at dette vert ei relevant ordning for kommunane og eigarane av verna kulturminne. Midlane skal nyttast til planmessig oppfølging av prioriterte kulturminne av høg lokal og regional verdi i Hordaland. Tilskotsordninga vert nytta til praktisk gjennomføring av kulturverntiltak og som kompensasjon for antikvariske meirkostnader knytt til istandsetting av bevaringsregulerte bygningar i privat eige. Refusjonar Budsjettposten for Vern av kulturminne gjeld mellom anna fem ordningar med heil eller delvis statleg finansiering: a) Tilskot til skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminne (BARK). Statlege midlar til desse tilskotsordningane vert overførte til fylkeskommunen etter at Riksantikvaren har handsama søknadar frå alle fylka. b) Prosjekt Bryggen - Bevaringsprogram for verdsarv. c) Tilskot til forvaltning og drift av verna fartøy. d) Tilskot til freda kulturminne i privat eige, kulturmiljø og kulturlandskap. e) Tilskot til sikring og istandsetjing av verna fartøy. For 2018 legg fylkesrådmannen til grunn eit samla statleg tilskot på kr

263 Budsjett Kultur og idrett MUSEUM Tal i heile 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Sum brutto driftsutgifter museum ,8 % Sum driftsinntekter - 0 Netto driftsutgifter nominelt ,8 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,8 % Museum Budsjett 2017 Budsjett 2018 Kroner 1. Museumssenteret i Hordaland Stiftelsen Bymuseet i Bergen Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Museum Vest KODE Kunstmuseene i Bergen Stiftinga Hardanger og Voss museum Norsk Vasskraft og Industristadm Baroniet Rosendal Stiftinga Sunnhordland museum Nynorsk kultursentrum Olav H. Haugesenteret Bygningsverntenesta ved musea Museumsløft Primusbase for musea i Hordaland Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Generelt I tillegg til særskilte tiltak for Museum Vest og Sunnhordland museum foreslår fylkesrådmannen generell auke til musea med 1,5 % i budsjettet for Museum Vest Bergens Sjøfartsmuseum og Museum Vest har underteikna intensjonsavtale om konsolidering. Dette er i samsvar med statlege, kulturpolitiske signal om «ytterlegare konsolideringar» og Regional kulturplan. Fylkesrådmannen gjer framlegg om auke på 1 mill. kr til Museum Vest, for å styrkje arbeidet med forsking, forvalting og formidling. Utbetaling av det auka driftstilskotet føreset at avtalen om konsolidering mellom Bergens Sjøfartsmuseum og Museum Vest ligg føre. Sunnhordland museum Gjennomgang av organisasjonen viser at økonomien ikkje står i forhold til dei tenestene eit profesjonelt museum skal levere. I samsvar med vedtak i fylkesutvalet bør tilskotet til museet styrkjast. Fylkesrådmannen legg til grunn at dette vert gjort over fleire år og ein føreset at stat og kommunar medverkar på tilsvarande vis til å setje organisasjonen økonomisk og administrativt i betre stand. Fylkesrådmannen meiner at styrking er avgjerande for ei forsvarleg drift og foreslår auke i tilskotet på kr

264 Budsjett Kultur og idrett IDRETT OG FRILUFTSLIV Heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Administrasjon ,8 % Tilskot til idrettsarbeid ,8 % Tilskot til idrettsprosjekt ,4 % Tilskot spelemidlar ,0 % Tilskot til friluftsarbeid ,0 % Sum brutto driftsutgifter ,6 % Sum driftsinntekter ,7 % Netto driftsutgifter nominelt ,2 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,7 % Kommentarar til tabellen Administrasjon For 2017 vart det løyvd kr til ei stilling for å bistå kommunar og regionale organisasjonar i høve til lokal anleggsutvikling og spelemiddelsøknadar. Det er avklart at prosjektstillinga skal vere eit tre-årig samarbeid med Bergen kommune og fylkesrådmannen tilrår å vidareføre løyvinga. Oppgåver Friluftslova definerer m.a. fylkeskommunane sine oppgåver i høve til å fremje allmenne friluftsinteresser. Fylkeskommunen har jf. kongeleg resolusjon frå april 1987 fullmakt til å fordele spelemidlane for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Oppgåvene innanfor fagområdet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er heimla i Regional kulturplan. I samsvar med visjonen Aktiv kvar dag skal ein gjennom forpliktande samarbeid mellom offentlege, frivillige og private aktørar arbeide for målet om at alle i Hordaland skal kunne vere aktive etter eigne ønskje og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Tenester Forvalting av 14 andre statlege og fylkeskommunale tilskotsordningar Driftstilskot til regionale samarbeidspartnarar Bidra til nasjonalt utviklingsarbeid innan fleire fagområder Kompetanseutvikling (m.a. konferansar, kurs, rettleiing og synfaringar i kommunane) Tilrettelegge aktivitetar for personar med særskilde behov i partnarskap med frivillige organisasjonar, kommunar og Helse Bergen Bidra til å utvikle toppidretten gjennom m.a. støtte til større meisterskap, investeringstilskot til idrettsanlegg og utviklingsstipend

265 Budsjett Kultur og idrett Tilskot til idrettsarbeid Kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Hordaland Idrettskrets Olympiatoppen Vest Norge Stiftinga Solhovden Fylkeskommunalt investeringstilskot Medfinansiering fleirbrukshallar kommunane Store meisterskap Fylkespremiar Utviklingsstipend Utlån av fylkeskommunale gymsalar Lokal mobilisering mot doping Idrettscampus Bergen Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Hordaland idrettskrets Fylkesrådmannen foreslår å auke tilskotet til Hordaland idrettskrets for å styrke og vidareføre utviklingsarbeidet i samband med Landsturneringa 2018 for menneske med nedsett funksjonsevne. Av tilskotet er kr øyremerka idrett for funksjonshemma og kr til koordinering av integreringsprosjektet Aktiv saman og konferanse om integrering. Medfinansiering til fleirbrukshallar Fylkestinget løyvde 4 mill. kr til medfinansiering til kommunar som ikkje har fleirbrukshallar. Innan søknadsfristen for juni har kommunane Øygarden og Samnanger søkt. Av omsyn til budsjettrammene føreslår fylkesrådmannen at budsjettposten vert sett til 2 mill. kr årleg. Dei fylkeskommunale tilskota til aktuelle kommunar vert fordelte over fleire år. Store meisterskap 2018 Bergen Swim Festival søkjer om kr og fylkesrådmannen foreslår å støtte arrangementet med kr Norges Handballforbund Region Vest søkjer om kr i støtte til landsturneringa for menneske med funksjonsnedsetjing og fylkesrådmannen tilrår å tildele arrangementet kr Stord hestesportslag skal arrangere NM i ulike greiner innanfor hestesport for fjordhestar og søkjer om kr i støtte. Fylkesrådmannen tilrår å støtte arrangementet med kr Norges Volleyballforbund søkjer om kr i støtte til EM-kvalifiseringskampar for damer og herrar arrangert saman med Volleyuka for unge utøvarar. Fylkesrådmannen tilrår å støtte arrangementet med kr Sartor Sportsskyttarlag søkjer om kr i støtte til NM i skyting. Fylkesrådmannen tilrår å løyve kr til arrangementet. Ivar Jacobsen søkjer om støtte til å arrangere Ironman 70.3 World Championship 2017 i Haugesund. Fylkesrådmannen tilrår å avslå søknaden fordi Hordaland fylkeskommune ikkje støttar enkeltpersonar. Lokal mobilisering mot doping Arbeid med haldningsskapande arbeid i den vidaregåande skulen vert gjort i samarbeid med Antidoping Norge. Fylkesrådmannen foreslår å utvide samarbeidet til ei 50% stilling og auke løyvinga til kr i 2018 gjeldande for skuleåret 2018/19 for å oppfylle fylkeskommunen sin del av avtalen (50% av finansieringa). Idrettscampus Bergen For 2017 vart det løyvd 2,1 mill. kr til å vidareføre samarbeidet med Idrettscampus Bergen i samarbeid med Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, SK Brann, Høgskolen på Vestlandet, Haukeland Universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Bergen kommune. Fylkestinget vedtok i desember 2017 ei 2-årig satsing. Bergen kommune bidreg med 1,5 mill. kr. Fylkesrådmannen legg til grunn tilsvarande løyving frå Hordaland fylkeskommune på 1,5 mill. kr

266 Budsjett Kultur og idrett Tilskot til idrettsprosjekt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Psykiatri/rus Konferansar/ kompetanse Partnarskap for folkehelse Lågterskel fysisk aktivitet for barn og ungdom Folkehelse/ sykkelvanar Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Lågterskel fysisk aktivitet for barn og ungdom Fylkestinget løyvde i desember 2016 kr til dokumentasjon av turbruk (teljepunkt.). Det er vedteke at summen skal inkluderast i tilskotsordninga lågterskel fysisk aktivitet for barn og unge øyremerkt føremålet. Responsen frå kommunar og organisasjonar var god. Fylkesrådmannen gjer framlegg om 1,74 mill. kr samla til føremålet. Dette er ei oppgåve som også ligg innanfor kommunane sitt ansvarsområde, og fylkesrådmannen vil leggje opp til at kommunane tek eit større økonomisk ansvar på sikt. Tilskot spelemidlar Fylkeskommunen har ei viktig rolle i høve analysar og vurderingar av anleggsbehov i regionen. For å kunne bruke tilgjengelege ressursar best mogleg, er det viktig å hjelpe kommunane og lag med å få betre kunnskapsgrunnlag når det gjeld anleggsbehov og til å sikre større spelemiddelandel til Hordaland. Kongen i statsråd fordelar årleg overskotet frå Norsk Tipping. Delen som skal gå til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet vert fordelt til fylka etter følgjande modell: godkjendt søknadssum 50%, anleggsdekning 25% og tal innbyggjar 25%. I 2017 var det ei auke på 17% i tildelinga til Hordaland, og fylket fekk nest mest spelemidlar i landet. Hordaland fylkeskommune legg til grunn desse tala for

267 Budsjett Kultur og idrett Tilskot til friluftsarbeid Budsjett 2017 Budsjett 2018 Arboretet på Milde Bergen og Hordaland Turlag Bergen og Omland Friluftsråd Dokumentasjon av turbruk (teljepunkt) Forum for natur og friluftsliv Hordaland Friluftslivets hus i Hordaland Friluftsrådet Vest Gradering og merking av turløyper Haugesund Turistforening Kartlegging og verdisetjing av friluftsområde Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland Oppsyn/assistering av syklistar langs Rallarvegen Tilskot friluftsområde Tilskot friluftstiltak Turistsatsing sykkel Hellesøy Fedje Turløyper på Kvamskogen Vestkystparken Sum brutto driftsutgifter Sum driftsinntekter Sum netto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Bergen og Hordaland Turlag Bergen og Hordaland turlag har dei seinare åra hatt stor medlemsvekst og tel meir enn medlemmar. DNT har 150-årsjubileum i 2018 og planlegg å iverksetje ulike prosjekt, m.a. ferskingkurs i skulane. Modellen som primært er retta mot ungdomstrinnet, skal prøvast ut i vidaregåande skular som del av arbeidet med helsefremjande skular og Idrettscampus Bergen og vil vere eit nasjonalt pilotarbeid. Fylkesrådmannen foreslår å auke driftstilskotet med kr øyremerkt ferskingkurs. Tiltaket vert eit verkemiddel i eit delprosjekt i Idrettscampus Bergen. Støtta går til turlaget som vil bli invitert inn i eit meir formalisert samarbeid. Kartlegging og verdisetjing av friluftsområder/sti og løypeplanar Stimuleringsmidlar til å utvikle kommunale sti- og løypeplanar er ei naturleg vidareføring av det gode arbeidet i kommunane med Kartlegging og verdisetting av friluftsområde. Fylkesrådmannen tilrår å vidareføre posten i Tilskot friluftstiltak og tilskot friluftsområde Dette er statlege tilskotsordningar som fylkeskommunane forvaltar. I 2017 fekk Hordaland tildelt kr i tilskot til friluftstiltak og 6 mill. kr i tilskot for det som gjeld friluftsområde. Desse tala vert lagt til grunn i Turistsatsing sykkel Hellesøy Fedje Dette er ei 3-årig satsing på ei båtrute mellom Øygarden og Fedje. Fylkesrådmannen legg opp til at posten vert vidareført i Vestkystparken Vestkystparken er eit regionalt partnarskap for strategisk, praktisk og økonomisk samarbeid om viktige friluftslivsområder langs kysten i Rogaland og Hordaland. Samarbeid

268 Budsjett Kultur og idrett om utfordringar knytt til maritim forsøpling har stort fokus. I januar overtek Hordaland fylkeskommune leiarskapet og sekretariatsansvaret for Vestkystparken ( ). Fylkesrådmannen tilrår å auke denne posten til kr for å få ressursar til å forvalte oppgåva på ein tenleg måte. KUNSTFORMIDLING Kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Administrasjon kunst- og kulturformidling ,1 % Musikkføremål ,0 % Den kulturelle skulesekken (DKS) ,0 % DKS-spelemidlar ,1 % Den kulturelle spaserstokken ,6 % Kunstinstitusjonar med statleg driftsavtale ,8 % Kunstføremål ,0 % Fylkesturnear skulekonsertar ,3 % Sum brutto driftsutgifter ,4 % Sum driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter nominelt ,1 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,4 % Kommentarar til tabellen Administrasjon kunst og kulturformidling/musikkføremål/ Den kulturelle skulesekken Posten gjeld i hovudsak personalressursar og driftskostnadar. Alle faste stillingar, som tidlegare låg under postane «Musikkføremål» og «Den kulturelle skulesekken», er føreslege samla i posten «Administrasjon kunst- og kulturformidling». Som følgje av dette er det auke i denne posten i budsjettet. DKS-spelemidlar Hordaland fylkeskommune får overført spelemidlar til formidling av kunst og kultur i skulen. Spelemidlar kan ikkje brukast til administrasjon av tiltaket, men skal nyttast til konkrete kulturprosjekt retta mot elevar i grunnskulen og vidaregåande skule. Den kulturelle spaserstokken Ordninga med den kulturelle spaserstokken vart frå 2015 vidareført gjennom ei auke i fylkeskommunen sine frie inntekter med føremål å gje betre og meir omfattande tilbod av kunst og kultur for eldre. Oppgåver Ivareta oppgåver innan kunst- og kulturformidling heimla i delegasjon av statlege forvaltingsoppgåver Understøtte Hordaland fylkeskommune sin vedtekne regionale politikk for utvikling av eit sterkt, mangfaldig og ambisiøst kunst- og kulturliv i heile fylket, både innan amatørkultur og profesjonell kunst Formidle eit mangfald av kunst- og kulturuttrykk til alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande skulen Tenesteproduksjon Ansvar for utvikling, produksjon, formidling og praktisk tilrettelegging av kunst- og kulturtilbodet til skulane i Hordaland. Arbeidet skjer i samarbeid med den statlege Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge Forvaltning av tilskot til andre og eigne produksjonseiningar. Mottakarane skal vere regionale verksemder som medverkar til kulturelt mangfald og kulturell utvikling i fylket Forvalting av økonomiske tilskot (faste driftstilskot til organisasjonar og institusjonar, investeringstilskot og prosjektbasert støtte) Fylkesmusikarordninga Særskilde tiltak i 2018 I Regional plan for kultur er det formulert følgjande mål: «Vilkåra for kunstproduksjon, visning/

269 Budsjett Kultur og idrett framføring og formidling av kunst i heile fylket skal styrkast. Regionen skal ha eit berekraftig og levande kunstliv med komplette verdikjeder. Dette er grunnlaget for følgjande tiltak: Fokus på profesjonell kunst gjennom Kunstløft, jf. Regional kulturplan Fokus på regionalt engasjement og finansiering av musikkfestivalar Auka støtta til UKM-arrangementet (Ung Kultur Møtast) Musikkføremål Kommentarar til tabellen Budsjettsummen i 2017 vert i forslaget for 2018 overført og sett inn i andre relevante budsjettpostar slik: Faste stillingar er flytta til «Administrasjon kunst- og kulturformidling» Fylkessekretariatet for song og musikkorg. i Hordaland er flytta til «Kulturverksemder og kulturtiltak, pkt. I. - Fylkesfemnande organisasjonar» og ny post «Norges Musikkråd Hordaland: Fylkessekretariatet for song og musikkorg. i Hordaland». Distriktsmusikkgrupper er flytta til «Kulturverksemder og kulturtiltak», pkt. IV. Anna. Kunstinstitusjonar med statleg driftsavtale Kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Festspillene i Bergen Bergen Nasjonale Opera Carte Blanche Hordaland Teater Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Bergen Nasjonale Opera, Carte Blanche og Hordaland Teater vert finansierte frå fleire kjelder. Desse institusjonane ligg på statsbudsjettet, og totalfinansieringa er fordelt prosentvis etter avtale mellom partane. Tabellen nedanfor syner korleis tilskota til den einskilde institusjonen vert fordelte mellom tilskotspartane. Statleg tilskot til Festspillene i Bergen er overført til Norsk Kulturråd si nye støtteordning for musikkfestivalar. Det ligg såleis ikkje lenger føre ein avtale med Kulturdepartementet for kostnadsdeling mellom kommune, fylkeskommune og stat. Fylkesrådmannen vil tilrå at Hordaland fylkeskommune tek sikte på å oppretthalde stønadsnivået til Festspillene og tilskot på kr er ført opp under Kunstføremål nedanfor. Tildelinga frå Norsk Kulturråd vert kjend medio desember Stat Fylke Kommune Bergen Nasjonale Opera 70 % 15 % 15 % Carte Blanche 70 % 15 % 15 % Hordaland Teater 70 % 30 %

270 Budsjett Kultur og idrett Kunstføremål Kroner Budsjett 2017 Budsjett 2018 Ambrosiahuset gjesteatelier Bergen Assembly/ Bergenstriennalen AS Bergen Kunsthall Bergen Senter for elektronisk kunst Det Akademiske Kvarter Festspillene i Bergen Festspillene i Bergen festspelsatelittar Hardingpuls Hordaland Kunstsenter Hordaland Kunstsenter: Internasjonalt Gjesteatelier Internasjonalt kultursamarbeid Internasjonalt: Juleprosjekt Orknøyane, Edinburgh Internasjonalt: Kulturavtale Basse Normandie Kraft Kultur Vest Kunstnarhuset Messen Kunstnerverksteder cs Litteraturhuset i Bergen Norsk forfattersentrum avd. Vestlandet Proscen Radøy Kunstsenter Samtidsmusikkensemblet BIT Skrivekunstakademiet Stiftelsen Stiftelsen Fargespill Stipend: Folkemusikkstipend Stipend: Kunstnarstipend USF Verftet USF Verftet visningsrommet USF Vestlandsutstillinga VISP Produsentenhet for visuell kunst Sum brutto driftsutgifter

271 Budsjett Kultur og idrett Kommentarar til tabellen Generelle omsyn I Regional kulturplan har Hordaland fylkeskommune forma ein regional politikk for det profesjonelle kunstfeltet, og gjennom denne varsla ei satsing på dette. Jamt over har institusjonane og organisasjonane innan kunstfeltet søkt om monaleg auke i driftstilskota. Det er likevel ikkje mogleg å imøtekome dette av omsyn til budsjettramma. Det Akademiske Kvarter Driftsstøtta er ikkje kunstpolitisk grunngjeve, og vert flytta til kapittelet «Kulturverksemder og kulturtiltak, pkt IV Anna». Festspillene i Bergen Overført frå posten «Kunstinstitusjonar med statleg driftsavtale». Hardingpuls Dette er ein viktig kunstpolitisk aktør utanfor Bergen og vert foreslått noko styrka, jfr Regional kulturplan. Hordaland kunstsenter Institusjonen får all si offentlege driftsstøtte frå Hordaland fylkeskommune. Senteret har gjennom nokre år satsa på å tilby kompetanse for kommunar og andre innanfor feltet kunst i offentlege rom. Tilskotet er foreslått auka for å kunne vidareføre denne satsinga, jf. Regional kulturplan. Internasjonalt kultursamarbeid Denne posten vert i hovudsak nytta til prosjekt i samarbeidsregionane og kan støtte særlege satsingar i desse, men kan og støtte opp anna internasjonalt kultursamarbeid. Juleprosjekt Orknøyane, Edinburgh Posten er nytta for å støtte dei tradisjonsrike adventsmarkeringane med juletretenning og vinterfestival. I Cardiff er det ikkje lenger aktivitet, medan det er stor merksemd om arrangementa i Kirkwall og Edinburgh. På Orknøyane legg kultur- og idrettsavdelinga opp turne i skulane, i tillegg til konsertar. Adventsmarkeringane vil gå som ordinært i Kulturavtale Basse Normandie Regionreform i Frankrike, har medført at Basse Normandie no er del av den nye regionen Normandie. Samarbeidsavtalen frå 2009 må difor reviderast. På kulturområdet er det konkrete samarbeidsprosjekt som må følgjast opp. Dette gjeld museumssamarbeid om krigshistorie og avtale om utvekslingsprogram for unge kunstnarar, i samarbeid med kunsthøgskulen ESAM i Caen og Universitetet i Bergen, fakultet for kunst, musikk og design. Det er og aktuelt å gje stønad til at kunstnarar frå Hordaland kan delta i festivalen Les Boreales i november. Midlane på dei tre postane ovanfor som omhandlar internasjonalt samarbeid, går primært til tiltak initiert av Hordaland fylkeskommune. I særskilde tilfelle kan andre aktørar få tilskot dersom prosjekt/tiltak støttar opp under innhaldet i samarbeidsavtalane og er i samsvar med prioriteringar i Regional plan for kultur Postane er lagt fram for politisk handsaming i saka «Fullmakter på kulturområdet». Kultur Vest Stønaden vert flytta til «Kulturverksemder og kulturtiltak, pkt. IV Anna». Radøy kunstsenter I samband med omlegging av Radøy kunstsenter, foreslår fylkesrådmannen å redusere løyvinga til kr Ein vil kome attende til saka i samband med budsjettet for Stipend: Folkemusikkstipend Overført frå «Kulturverksemder og kulturtiltak, pkt. IV Anna». Ordninga har hatt god effekt og fylkesrådmannen legg til grunn ei styrking på kr Stipend: Kunstnarstipend I samsvar med Regional kulturplan og satsingsfeltet «Kunstløft» er det lagt inn ei monaleg auke i posten på kr Det er etablert prosedyrar for omfattande fagleg medverknad i arbeidet med tildeling av stipend. Fylkesrådmannen tek sikte på at kr vert fordelte som stipend, og kr vert nytta til vederlag for kunstnarar og andre som medverkar i vurderinga. Fylkesturnear skulekonsertar Skulekonsertordninga, som har eksistert sidan 1990 og har gjeve to konsertar årleg til alle elevar i grunnskulen, er under omlegging etter samanslåing av Rikskonsertane og Den kulturelle skulesekken (DKS) til Kulturtanken. Ordninga skal innlemmast som del av det samla DKS-tilbodet i løpet av Fylkesrådmannen vil kome attende til dette når tildelingsvilkåra frå Kulturtanken er kjend

272 Budsjett Kultur og idrett KULTURFØREMÅL Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Tal i heile 1000 kr Barne- og ungdomsarbeid ,9 % Vaksenopplæring ,0 % Kulturverksemder og kulturtiltak ,3 % Stønad etter vedtak ,0 % Kulturelt utviklingsprogram ,1 % Tilskot til kulturhus ,1 % Sum brutto driftsutgifter ,0 % Sum driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter nominelt ,1 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,7 % Barne- og ungdomsarbeid Budsjett 2017 Budsjett 2018 Kroner Driftstilskot til fylkesomfemnande organisasjonar med barne- og ungdomssatsing Hordaland Barne- og ungdomsråd (HBUR) Scenekunst for barn og unge i Sunnhordland Ung Kultur Møtast (UKM) Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Driftstilskot til fylkesomfemnande organisasjonar med barne- og ungdomssatsing I tråd med Regional kulturplan er det gjort ein gjennomgang av eksisterande stønadsordningar for å få dei i samsvar med behova på kulturfeltet. Driftstilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar har omfatta driftsstønad til fylkesomfemnande og regionale organisasjonar, med ein tilskotsdel basert på medlemstal og ein del med skjønnsmessig vurdering knytt til aktivitetar. HBUR Dette er ein nettverksorganisasjon for barne- og ungdomsorganisasjonar. Organisasjonen må i 2018 flytte til nye lokale, og vil satse på utvida tilbod til ungdom. Det er lagt inn auke i tilskotet for å imøtekome dette. Scenekunst for barn og unge i Sunnhordland Denne posten er flytta og lagt inn under Barneteaterfestivalen på Stord/barnelitteraturfestivalen Falturiltu i «Kulturverksemder og kulturtiltak, pkt. III Festivalar, Scenekunst. UKM Ung Kultur Møtast Tidlegare «Ungdommens kulturmønstring» har dei siste åra hatt positiv utvikling. Gjennom dei tre siste åra har Hordaland fylkeskommune styrka arbeidet med UKM Hordaland og innført fleire nye satsingar for å vektleggje UKM som møteplass for ungdom. UKM-festivalen i Hordaland er ein omfattande heilskap av tilbod og opplevingar (framsyningar, konsertar, workshops, sosiale aktivitetar, overnatting osv). Det er lagt inn auke i tilskotet for å ivareta denne satsinga

273 Budsjett Kultur og idrett Vaksenopplæring Budsjett 2017 Budsjett 2018 Tilskot til Vaksenopplæringsforbundet i Hordaland Tilskot til vaksenopplæringstiltak Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen I samsvar med reglane som fylkestinget har vedteke, skal kultur- og idrettsavdelinga administrere tilskot (grunntilskot og administrasjonstilskot) til organisasjonsverksemd for godkjende studieorganisasjonar. Hordaland fylkeskommune gjev og tilskot til paraplyorganisasjonen Vaksenopplæringsforbundet i Hordaland. Kulturverksemder og kulturtiltak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Kroner I. Fylkesfemnande organisasjonar Musikkorganisasjonar Hordaland folkemusikklag Hordaland korforbund Norges Musikkorpsforbund Hordaland Norsk Musikkråd Hordaland Norsk Musikkråd Hordaland: Fylkessekretariatet for song og musikkorg i Hordaland Interesseorganisasjonar Det felles innvandrerråd i Hordaland Hordaland fylkeshusflidslag II. Kulturverksemder Musikk AKKS Bergen Bergen Filharmoniske ungdomsorkester / Ung Symfoni Brak (tidl. BRAK Bergen Rock Aktører) Edvard Grieg kor ( tidlegare Kor Vest) Kulturhuset Østre Musica Nord

274 Budsjett Kultur og idrett Budsjett 2017 Budsjett 2018 Ole Bull Akademiet Orkesteret Fossegrimen Stiftelsen prof. Jiri Hlinka klaverakademi Stiftinga Fartein Valen Vestnorsk Jazzsenter (Inkl. Bergen Big Band) Scenekunst Bergen Dansesenter Bømlo Teater Fyllingsdalen teater Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater Teaterdrift Bergen AS Cornerteateret Vestlandske Teatersenter Film Cinemateket Vestnorsk filmsenter Formidlingsorganisasjonar FN-sambandet Vest/Internasjonal uke Hordaland Folkeakademi Moster Kyrkjehistoriske senter/moster Amfi Seglskipet "Statsraad Lehmkuhl" Vestnorsk Kulturakademi III. Festivalar Musikk Barnas Festspill Bergen internasjonale filmfestival BIFF Bergen Music Fest Borealis-festivalen Grieg intern. Korfestival/Nina Grieg barnekorfest Hardanger Musikkfest Hardingtonar, Kvam Nattjazzen i Bergen Osa-festivalen, Voss

275 Budsjett Kultur og idrett Budsjett 2017 Budsjett 2018 Vossa Jazz Vossa Jazz-prisen Scenekunst Barneteaterfestivalen på Stord / Falturiltu Baroniet i Rosendal kulturtilskipingar Bømlo teater Mostraspelet Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater Oktoberdans/Meteor Andre kunstartar Foreningen Ekko Ekko-festivalen Kystsogevekene Litteratursymposiet i Odda Ulvik poesifestival IV. Anna 1000-årsjubileet for Kristenretten Det Akademiske Kvarter Distriktsmusikkgruppe Folkefest sykkel-vm Folkemusikkstipend Hardingfela.no Kirkelig dialogsenter Kultur Vest Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Det felles Innvandrerråd i Hordaland Rådet har svært pressa driftssituasjon. Det er funne rom for noko auke. Dette er viktig for å sikre stabilitet i arbeidet. Fylkesrådmannen legg til grunn at inkludering, mangfald og likestilling er ei prioritert satsing jf. Regional kulturplan. Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester/Ung Symfoni Ungdomsorkestersatsinga til Bergen Filharmoniske Orkester, i samarbeid med Ung Symfoni, er ei målretta satsing som syner god utvikling. Det er lagt inn ei auke for å støtte denne utviklinga. Edvard Grieg Kor Koret har lagt barnekorsatsinga inn under sin organisatoriske struktur. Det er viktig å støtte dette arbeidet, som medverkar til heilskapleg satsing frå amatør til profesjonell. Koret har trong for betre administrativ kapasitet, i tillegg til å nytte ressursane til dei tilsette songarane betre. Det er lagt inn noko auke, grunngjeve i Regional kulturplan, kunstløft, talentutvikling og arbeid med barn og unge. Bømlo Teater Løyvinga til Mostraspelet er overført til drifta av Bømlo Teater. Kr av den samla løyvinga er overført til den nye posten «1000-års jubileet for Kristenretten 2024». Vestnorsk Jazzsenter I løyvinga ligg kr til drifta av Bergen Big Band. Nattjazz i Bergen Festivalen mottek no statlege midlar frå Norsk Kulturråd under den nye tilskotsordninga til musikkfestivalar. Den

276 Budsjett Kultur og idrett fylkeskommunale løyvinga har vore på same nivå i mange år, og det er naudsynt å styrkje det regionale engasjementet i festivalen. Det er såleis foreslått noko auke. Barneteaterfestivalen på Stord/Falturiltu Her er overført kr frå «Scenekunst for barn og unge i Sunnhordland». Distriktsmusikkgrupper Tilskotet til Distriktsmusikkgrupper er basert på ein avtale mellom Hordaland fylkeskommune og Voss kommune. Avtalen med Stord kommune er avvikla. Avtalen har eit års oppseiing og fylkesrådmannen legg til grunn at avtalen med Voss kommune vert evaluert i 2018 i samråd med kommunen. Folkemusikkstipend Posten er overført til «Kunstføremål» års jubileet for Kristenretten 2024 Bømlo kommune har teke initiativ til å setje i gang planlegging av jubileet i Hordaland fylkeskommune løyvde kr til forprosjektet i Prosjektet bør vidareutviklast i åra fram mot jubileet. Markeringa er tenkt som ein sentral del i det nasjonale prosjektet Noreg gjennom 1000 år, som vil gå frå Stønad etter vedtak Budsjett 2017 Budsjett 2018 Prosjekttilskot: Kultur amatør Prosjekttilskot: Kultur amatør barn og ungdom Prosjekttilskot: Kunst og kultur profesjonell Prosjekttilskot: Kunst og kultur profesjonell barn og ungdom Prosjekttilskot: Større kulturprosjekt Sum brutto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Prosjekttilskot Tilskota innafor ordninga vart lagt om i 2016 som oppfølging av Regional kulturplan. Målsettinga var eit klårare skilje mellom amatørar og profesjonelle, og ei tydeleg kunstpolitisk satsing. Dette har synt seg å vera ei vellukka omlegging. For å spisse ordningane er namna endra noko. Kulturelt utviklingsprogram KUP KUP er eit verkemiddel for større satsingar i kulturlivet i Hordaland, og skal støtte nyskapande og målretta prosjekt initierte av kulturlivet. KUP er eit supplement til Hordaland fylkeskommune sin innsats på kulturområdet elles, og til annan offentleg eller privat økonomisk medverknad. Erfaringar og resultat har vist at denne ordninga med frie midlar til utvikling og nye initiativ har vore svært vellukka

277 Budsjett Kultur og idrett Tilskot til kulturhus Tilskot til kulturhus Tilskot Tilskot til kulturhus (spelemidlar) Kulturbygg med regionale funksjonar (fylkeskommunale midlar) Grieghallen Sum driftsutgifter Refusjonar Tilskot til kulturhus (spelemidlar) Sum refusjonar Netto driftsutgifter Kommentarar til tabellen Det er eit stort behov for arena innan kulturområdet både når det gjeld kunst, scene, museum m.v. Det er pr. i dag stort etterslep i Hordaland når det gjeld tilrettelegging, rehabilitering og utvikling av nye arena. Når det gjeld overføring av statlege spelemidlar til kulturhus (desentralisert ordning), har løyvingane dei siste åra vorte sterkt reduserte. Dette har Regjeringa grunngjeve med at stadig nye tiltak, som tidligare har vore finansiert over statsbudsjettet, i staden skal finansierast av spelemidlane. I tillegg er det gjort endringar i spelemiddelnøkkelen. Hordaland fylkeskommune har to ordningar til kulturhus: Tilskot til lokale kulturhus og Tilskot til kulturhus med regionale funksjonar. Tilskot til kulturhus (spelemidlar) I 2018 legg fylkesrådmannen inn 3 mill. kr i spelemidlar til kulturhus på grunnlag av dei reelle overføringane ein fekk i 2017, og føreslår at 1 mill. kr av desse vert nytta til ordninga Kulturbygg med regionale funksjonar. Dei resterande 2 mill. kr vert fordelte i eiga sak hausten 2018 under ordninga Tilskot til lokale kulturhus. Kulturbygg med regionale funksjonar (fylkeskommunale midlar) I 2017 var budsjettet på denne posten 4,5 mill. kr. Av desse midlane er det rekna med ei årleg avsetjing til Grieghallen med omlag 3,4 mill. kr årleg i 20 år. Det står slik att 1,1 mill. kr i fylkeskommunalt tilskot til kulturhus med regionale funksjonar i Fylkesrådmannen foreslår å styrkje denne posten med 1,9 mill. kr slik at posten vert på 3,0 mill. kr i budsjettet for Fylkesrådmannen føreslår vidare at ubrukte spelemidlar i 2017 på 0,95 mill. kr vert overført til Legg ein til 1 mill. kr frå dei samla spelemidlane til kulturhus 2018, jf. ovanfor, utgjer dette samla 6,05 mill. kr til fordeling på posten Kulturbygg med regionale funksjonar i budsjettet for Overført spelemidlar 2017 Spelemidlar 2018 Overført Kulturbygg m/reg. funksj. frå 2017 Kulturbygg m/reg. funksj 2018 Samla:

278 Budsjett Kultur og idrett Grieghallen I 2017 vart denne skild ut som eigen post. Avdrag og renter på lån til Grieghallen er sett av med 3,3 mill. kr i budsjett for Summen er avhengig av rentenivået, og var i 2017 på 3,279 mill. kr. Sentralbadet Bergen Dette prosjektet er mellom dei viktigaste kulturpolitiske sakene i den komande perioden. Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og staten er eigarar av Carte Blanche og må i samarbeid arbeide for å løyse saka om realisering av nye lokale for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. I 2017 løyvde staten v/ Kulturdepartementet 1/3-del av investeringa, inntil 230 mill. kr, frå ordninga Nasjonale kulturbygg. Slik den økonomiske situasjonen for fylkeskommunen er framover, legg fylkesrådmannen til grunn at ein må vurdere kor stor del av dei samla kostnadene som eventuelt skal dekkast av Hordaland fylkeskommune. Som ein av eigarane av Carte Blanche er det likevel naturleg at fylkeskommunen deltek i det vidare arbeidet med å skaffe lokale. Det er motteke søknader for til saman knapt 42,5 mill. kr. Prosjekta det er søkt om, har ein samla kostnad på nær 260 mill. kr. Dette understrekar at det er stor trong for midlar til mange prosjekt og gjer at fylkesrådmannen er skeptisk til å låse seg til eit stort prosjekt, Sentralbadet, for mange år framover. Fylkesrådmannen føreslår følgjande fordeling i 2018: Institusjon Kostnad Søknadssum Tidlegare HFK tilskot Tilskot frå kommune Tilskot frå Staten Tilrådd 2018 Aldea (tidl Centralize Bergen) Ombygging Bergens Kunstforening/Landmark Modernisering Bymuseet/Bryggens Museum Modernisering publikumsareal Bymuseet/Gamle Bergen Museum Publikumsbygg Fyllingsdalen Teater Utbetring av golv Hardanger og Voss museum/ Hardanger Fartøyvernsenter Hordaland Kunstsenter/Klosteret 17 Utviding av Kulturnaustet, fyne funksjonar i bygg, kjøp av nabotomt Rehabilitering av tak, fasade, visningsrom Kulturhus Knarvik Forprosjekt Museum Vest/Herdla museum Nytt museumsbygg Sentralbadet Litteraturhus Odda Ferdigstilling av restaurering Sunde kyst- og litteratursenter Hardanger og Voss museum/ Voss folkemuseum Sluttføring av opprusting av hovudhuset Utbetring av samlingsbygget på Mølster Samla

279 Budsjett Kultur og idrett STAB / STØTTE Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Sum brutto driftsutgifter ,8 % Netto driftsutgifter i 2018-kroner ,9 % Seksjonen er utførande eining på kultur- og idrettsavdelinga for ansvarsområdet. Det er 9 tilsette fordelt på 8,4 årsverk (inkl fylkesdirektør). Oppgåver og tenesteproduksjon Staben arbeider med funksjonar som er strategisk relaterte som gir retning for organisasjonen sitt arbeid med fellesoppgåver og som ikkje fell inn under dei enkelte fagseksjonane sitt fagområde. Støttefunksjonane, også kalla merkantile tenester, har som eit av hovudmåla å avlaste og forenkle drifta i linja. Døme på slike oppgåver er felles arkivteneste og ekspedisjon for avdelinga, bistå linjeleiarane i rekrutteringsprosessar, sjå til at aktuelle rutinar og regelverk vert ivareteke, tilskotsoppfølging og sjå til at personalportalen og personalarbeidet vert følgd opp i samsvar med gjeldande retningsliner. Kommentarar til tabellen Løn utgjer størsteparten av budsjettet, men her ligg også ein fellespott for avdelinga til drift på om lag 1,7 mill. kr. I tillegg finn fylkesrådmannen å auke driftsposten med 0,3 mill. kr øyremerka kjøp av utgreiingstenester, jf Mål og strategiske prioriteringar

280 Fellesfunksjonar 280

281 Budsjett Fellesfunksjonar FELLESFUNKSJONAR Kontingentar m.m. Der er ført opp 9,7 mill. kr til kontingentar. KS-kontingenten er på 9,15 mill. kr. Andre kontingentar gjeld Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe, Norsk Gassforum, Bergen Næringsråd, Transparancy International, Kraftfylkekontingent og Landssamanslutninga av nynorskkommunar. Partane i kommunal sektor oppretta i 2002 ei OU-ordning (Opplæring- og utviklingsordning). KS administrerer ordninga. Finansieringa er delt med 1/3 på arbeidstakarog 2/3 på arbeidsgjevarsida. Fylkeskommunen (arbeidsgjevar) sin del av kostnaden er rekna å utgjere om lag 2,4 mill. kr. KS har teke initiativ til eit felles kommunalt digitaliseringsprosjekt fram mot år Kommunar og fylkeskommunar vert invitert til å gå inn med eit eingangsbeløp. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bidra med eit tilsvarande beløp som kommunesektoren. For fylkeskommunane er det foreslått kr 5 pr. innbyggjar. Fylkesråmannen meiner dette er eit viktig satsingsområde, og budsjetterer med 2,5 mill. kr i Det er ført opp tilskot på 1,1 mill. kr til Vest Noregs Brusselkontor. Til bedriftsidrettslaget Hordane er det budsjettert med tilskot på kr Ymse tilskot Fylkeskommunen har gjeve tilskot til ymse lag og organisasjonar som ikkje høyrer naturleg inn under dei ulike sektorane. Fylkesrådmannen har ført opp same summane som i I tillegg er det ført opp eit tilskot på kr til Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner. SAFO har tidlegare fått tilskot frå fylkeskommunen, men fall ut i 2017, sidan ein ikkje hadde motteke nokon søknad. Organisasjonen har sendt inn søknad for Fylkesrådmannen meiner det er uheldig at det ikkje er utarbeidd retningslinjer med klåre kriterium for tildeling av desse tilskota. Fylkesrådmannen vil kome attende med eiga sak om dette tidleg i 2018, med tanke på tydelegare innretting av ordninga frå Kr Raftostiftelsen Kirkens SOS FFO SAFO 0 60 Dysleksiforeningen i Bg Actis-Hordaland FRI Pensjonistforbundet Sum Tilleggsløyvingskonto fylkesutvalet Til tilleggsløyvingar er det i 2018 ført opp kr I 2017 var tilleggsløyvingskontoen kr Lønsavsetjing/premieavvik Lønsbudsjetta for dei einskilde skular og einingar er utarbeidde i forventa lønsregulativ pr Lønsavsetjinga skal dekkja venta lønsauke i I samsvar med statsbudsjettet sine føresetnader har ein lagt til grunn til ein lønsvekst på 3 % frå 2017 til Til dette trengst det 45,6 mill. kr. På neste side er det vist ei liste over amortisering av premieavvik frå tidlegare år. Premieavviket som vil oppstå i 2017 er enno ikkje kjent. Ein har berre prognosar. Ein set

282 Budsjett Fellesfunksjonar av 3,4 mill. kr på lønsavsetjingskontoen til amortisering av forventa premieavvik som vil oppstå i Prognosen frå Statens Pensjonskasse tilseier at kostnaden som skal rekneskapsførast vil bli om lag 22,2 mill. kr lågare enn betalt premie, altså eit positivt premieavvik. For pensjonsordninga i KLP har ein gjennom fleire år budsjettert med ein premie på 14 %. Dette har vist seg å liggje i nærleiken av kostnaden ein endar opp med, etter å ha bokført eventuelle premieavvik. Prognosen for 2018 er at kostnaden inklusive arbeidsgjevaravgift, vil bli 8,1 mill. kr lågare enn budsjettert premie. Til saman utgjer positive premieavvik i KLP og SPK 30,3 mill. kr. Ein fører denne summen opp som eit frådrag i lønsavsetjinga, og endar då opp med ei lønsavsetjing på 18,7 mill. kr. er 1/15 av premieavviket for kvart av åra , 1/10 av premieavviket for og 1/7 av premieavviket for Summen kjem fram slik: År Kr Dette kan oppsummerast slik: Lønsavsetjing for ,6 Amortisering av premieavvik frå ,4 Prognose premieavvik SPK ,2 Prognose premieavvik KLP ,1 Netto avsetjing 18,7 Mill. kr Underskot sykkel-vm Fylkeskommunen har garantert for eit underskot på inntil 5,2 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår å setje av garantisummen i budsjettet for Amortisering av premieavvik frå før 2017 I følgje rekneskapsreglane skal pensjonskostnad leggjast til grunn for rekneskapsføring av pensjonspremie. Avviket mellom betalt premie og pensjonskostnad vert kalla premieavvik. Premieavviket skal dekkast inn over ein fastsett periode. Perioden for inndekking er fleire gonger blitt korta ned. Premieavvik som oppstod i perioden skal dekkast inn over 15 år. Premieavvik frå skal dekkast over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og seinare skal dekkast over 7 år. Storleiken på premieavviket for 2017 er enno ikkje kjent. Inndekking av premieavviket for 2017 er difor ikkje ført opp på dette budsjettkapitlet, men vert dekka av lønsavsetjinga. Summen som er budsjettert for inndekking som del i 2017, Sum Avsetjing til fond for inndekking av premieavvik Frå og med år 2002 vart det innført nye reglar om bokføring av pensjonskostnader. Bakgrunnen var at pensjonspremien kunne svinge mykje frå år til år. Målet var å få ei jamnare fordeling av pensjonskostnaden. Dei fleste åra har betalt pensjonspremie vore høgare enn rekneskapsført kostnad. Det har dermed bygd seg opp eit «premieavvik» som må dekkast inn. Hordaland fylkeskommune hadde ved utgangen av 2016 eit oppsamla premieavvik på 355,4 mill. kr. Dette er pensjonspremie som er betalt, men enno ikkje kostnadsført i rekneskapen. Sogn og Fjordane fylkeskommune har valt ein praksis der dei dekkar inn premieavvik fullt ut året etter at det oppstod. Dermed unngår ein å samle opp eit stort premieavvik. Etter at Hordaland og Sogn og Fjordane har slått seg

283 Budsjett Fellesfunksjonar saman, må ein handsame nye premieavvik på same måten. Amortisering av gamle premieavvik vil gå som før. Om ein endar opp med å praktisere Sogn og Fjordane sin metode, med full amortisering året etter at premieavviket oppstod, vil ein einskilde år kunne få store premieavvik å amortisere. I slike situasjonar kan det vere godt å ha eit fond å tære på. I 2017 vart det budsjettert med 25 mill. kr til fond. Fylkesrådmannen foreslår at same summen vert sett av i Tilbakebetaling av underskot frå skular Dei vidaregåande skulane får behalde overskot, men må dekke inn underskot 2 år i ettertid. Underskotsdekninga vert inntektsført sentralt på denne kontoen med same storleik som utgiftsføringa på skulebudsjetta. Det er budsjettert med slik inndekking av underskot frå tidlegare år: 2016-underskot: Kr 1000 Os gymnas 243 Voss vgs Bergen tekn. fagskole Austevoll vgs. 261 Nye Voss vgs. 439 Hyssingen Manger fhs. 388 Sum Overføring til investeringsbudsjettet Fylkesrådmannen har ført opp 70 mill. kr av driftsmidlar til finansiering av investeringar. I 2017 vart det budsjettert med 70 mill. kr. Renter og avdrag Tal i heile 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Renter Utgifter ,1 % Inntekter ,3 % Netto utgift ,1 % Avdrag Utgifter ,0 % Sum Brutto utgifter ,8 % Inntekter ,3 % Netto utgifter ,3 % Renter Renteutgiftene for 2018 er rekna til 234,4 mill. kr, ein nedgang på 7,6 mill. kr i høve til I utrekninga har fylkesrådmannen teke utgangspunkt i ein rentesats på 1,5 % for lån med flytande rente. Om lag halvparten av eksisterande lån har fast rente, og gjeldande rentesatsar blir nytta ut bindingsperioden. Gjennomsnittleg lånerente for heile låneporteføljen er i budsjettet for ,2 %. Renteinntektene er budsjettert til 12,9 mill. kr. Når det gjeld veginvesteringar, er det i statsbudsjettet ikkje foreslått ny låneramme for Men kompensasjon for tidlegare lån vert vidareført. For skuleinvesteringane har Hordaland fylt opp kvoten, og grunnlaget for utrekning av rentekompensasjon vert gradvis trappa ned. Avdrag Det er budsjettert med 575 mill. kr i avdrag, ein auke på 66 mill. kr i høve til Raskare tilbakebetaling av lån er med å bremse den sterke gjeldsveksten ein har sett dei siste åra. Vidare vert det budsjettert med 19 mill. kr i rentekompensasjon frå staten på lån til skuleinvesteringar og veginvesteringar

284 Frie inntekter og kraftinntekter 284

285 Budsjett Frie inntekter og kraftinntekter FRIE INNTEKTER Tal i heile 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Skatt ,9 % Rammetilskot ,5 % Sum ,7 % Sum i 2018-kroner ,9 % Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. Kommuneproposisjonen I kommuneproposisjonen for 2018 varsla regjeringa at fylkeskommunane vil få ein vekst i frie inntekter på 300 mill. kr. Av denne veksten er 100 mill. kr sett av til særskilt fordeling til fylkeskommunar som har ferjedrift. Rammesak I rammesaka til fylkesutvalet i juni nytta ein KS sin modell for utrekning av frie inntekter. Modellen viste frie inntekter for Hordaland fylkeskommune på mill. kr (2017-kr). Samanlikna med budsjettet for 2017 var dette ein realvekst på 19 mill. kr (0,3 %). Hordaland fylkeskommune tener på at 100 mill. kr av veksten i 2018 skal fordelast på fylkeskommunar som har ferjedrift. På den andre sida tapte Hordaland på omlegginga av kostnadsnøklane i Tapet vert fasa inn gjennom ei overgangsordning på 5 år. Hordaland får ei nedtrapping i rammetilskotet på ca. 11 mill. kr kvart år. I 2017 fekk Hordaland auka skjønstilskot for delvis å kompensere for eit stort tap som følgje av oppdaterte data over innbyggjarar busett spreitt. Ein ventar at skjønstilskotet vil bli redusert igjen i Statsbudsjettet Regjeringa varsla i kommuneproposisjonen ein vekst til fylkeskommunane på 300 mill. kr. I statsbudsjettet vart veksten redusert til 200 mill. kr. Tilskotet til fagskular vert i 2018 trekt ut av rammetilskotet og samla under Kunnskapsdepartementet. Dette utgjer om lag 80,4 mill. kr for Hordaland. Regjeringa har lagt inn midlar i rammetilskotet for å kompensere for at momsen på kollektivreiser vert sett opp frå 10 % til 12 % (ca. 16 mill. kr for Hordaland.) Vidare er det gjeve kompensasjon for utvida rett til vidaregåande opplæring for innvandrarar og for auka satsar for lærlingtilskot (til saman ca. 11 mill. kr.) Statsbudsjettet sitt overslag over frie inntekter for Hordaland fylkeskommune er 6 477,4 mill. kr. Dette er ein auke på 1,7 % frå Statsbudsjettet legg til grunn løns- og prisvekst på 2,6 %. Når ein samanliknar 2017 og 2018 i same prisnivå, går frie inntekter ned med 0,9 %. Men som nemnt, er tilskot til fagskulane trekt ut av rammetilskotet i Når ein tek omsyn til dette og dei andre endringane som er nemnde ovanfor, vert reduksjonen knapt 0,1 %. I statsbudsjettet vert det varsla om auka skatteinngang i Om ein samanliknar forventa frie inntekter i 2017 med budsjettet for 2018, vert nedgangen 0,5 %

286 Budsjett Frie inntekter og kraftinntekter KRAFTINNTEKTER Tal i heile 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring % Konsesjonskraftinntekter Brutto driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,0 % Netto driftsutgifter/innt ,0 % Eidfjordavtalen Brutto driftsutgifter Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgifter/innt ,4 % Sum brutto driftsutgifter ,0 % Sum driftsinntekter ,5 % Sum netto driftsutgifter ,8 % Netto driftsinnt. i 2018-kr ,7 % Konsesjonskraftinntekter Hordaland fylkeskommune har rett til å ta ut konsesjonskraft og kan selje denne vidare i marknaden. Fylkeskommunen sit att med differansen mellom konsesjonskraftprisen ein må betale til kraftlaga, og salsprisen ein får i marknaden. Dette mellomlegget kan svinge mykje frå år til år. I 2017 var det budsjettert med 40 mill. kr i netto inntekt frå sal av konsesjonskraft, men prognosen seier at inntekta kan bli ca. 55 mill. kr. Prognosen for dei komande åra ligg i underkant av 40 mill. kr. For 2018 budsjetterer ein med ei netto inntekt på 40 mill. kr. Eidfjordavtalen Fylkeskommunen overlet på midten av 80-talet sin eigardel på 35% i Eidfjord-nord til BKK / SKL. Som kompensasjon får ein frå og med 2005 utbetalt 1 øre pr. kwh. i 1985-prisnivå, rekna etter fastkraftproduksjonen. Beløpet vert årleg justert med auken i konsumprisindeksen. Ein fører opp 21,5 mill. kr i inntekt frå denne avtalen i

287 Budsjett Frie inntekter og kraftinntekter

288 ØKONOMIPLAN Naudsynt å bremse utviklinga i gjeldsnivået sterk vekst i driftskostnadene Hordaland fylkeskommune har svært avgrensa økonomisk handlefridom som følgje av låge driftsresultat og høg lånegjeld. Omlegginga til nye miljøvenlege ferjekontraktar slår tungt inn både på investerings- og driftssida, med ein sterk og varig vekst i dei årlege driftsutgiftene. Dette inneber at ein må gjere krevjande prioriteringar i driftsbudsjetta i åra framover. 288

289 Budsjett Økonomiplan ØKONOMIPLAN Kr mill. faste prisar Budsjett Endring i høve til Frie inntekter ,4 27,7 47,2 80,4 Renter og avdrag - 796,5 70,7 90,4 130,1 Fondsavsetj. / overf. til inv. - 95,0 Til fordeling drift 5 585,9-43,0-43,2-49,7 Politiske organ og administrasjon netto 59 2,0-2,0 Økonomi og organisasjon netto 184,4-4,0-8,0-8,0 Eigedom netto 276,6-4,0-7,0-7,0 Regional utvikling netto 97,1-1,0-2,0-2,0 Samferdsel netto 1 953,6-3,0 30,0 30,0 Kultur og idrett netto 211,3-1,0-2,0-2,0 Tannhelse netto 210,3-2,0-3,0-3,0 Opplæring netto 2 597,7-25,0-45,0-55,0 Fellesfunksjonar netto -4,1-5,0-6,2-4,7 Sum netto driftsutgifter 5 585,9-43,0-43,2-49,7 Innanfor eit forsvarleg samla opplegg har fylkesrådmannen ikkje funne rom for å auke ramma til samferdselssektoren med meir enn 30 mill. kr i 2020, samstundes som kostnadsauken som følgje av nye ferjekontraktar er 241 mill. kr. KRAFTIG KOSTNADSVEKST STERK VEKST I SAMFERDSELSSEKTOREN FRÅ 2020 Tabellen over viser ikkje på langt nær dei utfordringane ein står overfor i samferdselssektoren i Hordaland fylkeskommune med nærast sterk vekst i kostnadene frå 2020 og utover. Tidlegare i budsjettdokumentet er det peika på at kostnadsveksten samanlikna med 2018 er på 263 mill. kr frå Innanfor eit forsvarleg samla opplegg har fylkesrådmannen berre funne rom for å auke samferdselsbudsjettet med vel 10% av denne summen 90% må dermed løysast med omprioriteringar innanfor samferdselssektoren. Det må difor til omfattande kostnadsreduksjonar/auke i inntektene i sektoren for å makte å innarbeide den sterke kostnadsauken som vil ha varig effekt frå Det er dei nye ferjekontraktane frå 2020 som er bakgrunnen for kostnadseksplosjonen. I budsjettet for 2018 aukar nettokostnaden med 45 mill. kr som følgje av ny kontrakt for sambanda til Austevoll. Frå 2020 startar dei nye kontraktane for resten av ferjesambanda og nettokostnaden aukar med vel 240 mill. kr som følgje av dette. Fylkesrådmannen har ikkje no konkrete forslag til korleis ein skal dekke den svært sterke kostnadsveksten. Det må

290 Budsjett Økonomiplan i løpet av 2018 arbeidast med aktuelle tiltak med sikte på konkretisering i budsjettet for 2019 for å ha tilstrekkeleg tid til å setje i verk nødvendige tiltak frå Det er likevel heilt klart at ingen område innanfor samferdselssektoren kan skjermast og driftsnivået for både snøggbåtar, bussruter, bybanen og transportordninga for funksjonshemma må gjennomgåast med sikte på å finne kostnadsreduserande tiltak. Sjølv om ferjesektoren har nye kontraktar, må sjølvsagt også driftsnivået her vurderast. Fylkesrådmannen reknar med at også inntektssida i samferdselsektoren må aukast om ein skal makte å kome i balanse. Med sterk vekst også i kapitalutgiftene, kombinert med låg vekst i fylkeskommunen sine samla inntekter, vert inndekning av den sterke veksten i ferjekostnaden svært utfordrande. SAMLA INNTEKTSVEKST I ØKONOMIPLANPERIODEN På finansdepartementet sin budsjettportal finn ein fylkesvise oversikter. Her finn ein m.a. oversyn over utviklinga i frie inntekter, korrigert for oppgåveendringar. For Hordaland fylkeskommune er den nominelle veksten frå 2017 til 2018 oppgitt til 2,1 %. Løns- og prisstigning er rekna til 2,6 %. Dvs. at det er venta realnedgang på 0,5 %. I statsbudsjettet har ein oppjustert skatteanslaget for Om ein tek utgangspunkt i fylkeskommunen sitt vedtekne budsjett, vert det ein vekst på knapt 0,1 %. Regjeringa har i statsbudsjettet lagt inn ein vekst i frie inntekter til fylkeskommunane på 200 mill. kr. Dette tilsvarer ein vekst på 0,3 %. Hordaland kjem noko dårlegare ut, m.a. som følgje av at den særlege kompensasjonen i 2017 for endringa i spreittbygdkriteriet fell bort. I tillegg gjev overgangsordninga ei årleg nedtrapping på ca. 11 mill. kr i perioden Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperioden er usikker. Fylkesrådmannen har lagt til grunn ein vekst i fylkeskommunane sine samla frie inntekter på 0,5 % pr. år frå 2018 til For Hordaland vert veksten då 0,4 % i 2019 og 0,5 % dei to siste åra. Men dette kan vise seg å vere for optimistisk, sidan veksten frå 2017 til 2018 er lågare. Med føresetnadene som er lagt til grunn, vil likevel veksten i kapitalutgiftene vere vesentleg større enn veksten i dei frie inntektene i økonomiplanperioden. HØG GJELD OG HØGE KAPITALUTGIFTER Hordaland fylkeskommune har svært høg lånegjeld som følgje av investeringsprogrammet som er gjennomført dei siste åra. Det har medført at lånegjelda er den høgste i landet rekna etter netto gjeldsgrad. Netto gjeldsgrad er definert som gjeld i høve til driftsinntekter. I budsjettet for 2018 er gjeldsgraden for Hordaland fylkeskommune rekna til 113,6 % - opp frå 113,0% i Figuren nedanfor viser utviklinga i gjeldsgraden i økonomiplanperioden: 115,0 % 114,0 % 113,0 % 112,0 % 111,0 % Fylkestinget vedtok å setje tak på gjeldsgraden på 115%. Med investeringane det er lagt opp til i økonomiplanperioden, har ein lukkast med å halde seg innanfor denne grensa. Det er også på investeringssida svært sterk auke i 2020 som følgje av miljøinvesteringane i ferjesektoren. Det skal investerast heile 542 mill. kr i elektrifisering/batteriteknologi i 2020 etter at det alt i 2018 er investert 121 mill. kr til samband i Austevoll. 110,0 % 109,0 % 108,0 % 107,0 % 106,0 %

291 Budsjett Økonomiplan SENSITIVITETSANALYSE Effekt på byggeprosjekter ved endra byggekost og/eller auka rente Hordaland fylkeskommune planlegg i samsvar med skulebruksplanen store investeringar kvart år fram til I gjennomsnitt utgjer dei årlege investeringane i planen 500 mill. kr. Årleg kan desse 500 mill. kr bestå av alt frå eitt til mange prosjekt i ulik storleik og kompleksitet. Dette kan vere mindre rehabiliteringar eller utbygging av ein heilt ny skule som t.d. Åsane videregående skole. Det er ulike risikofaktorar som kan påverke økonomien for slike byggeprosjekt på kort og lengre sikt. Slike faktorar kan vere auka rentesats, endringar i prosjektet undervegs eller auka kostnad som følgje av «feilkalkyle». For Hordaland fylkeskommune er alle desse faktorane relevante. Fylkeskommunen har prosjekt i hundremillionarsklassen kvart år og auke i rentesatsen vil medføre auka kostnader. Det er i dag eit historisk lågt rentenivå og med eit perspektiv fram mot 2030 er det ikkje usannsynleg at renta vil auke. Endra byggekostnad er også ein risikofaktor som slår ut for fylkeskommunen. Auka byggjekostnad kan skuldast at ein rett og slett har kalkulert med for låge kostnader i høve til marknadsprisen. Auka byggjekostnad kan også skuldast at prosjektet er endra undervegs, t.d. ved at skulen er vorten større enn opphavleg lagt til grunn. Dette er ikkje ein «kostnadssprekk» sidan det er eit medvite val, men det er likevel viktig å vere klar over verkandane. Ofte skuldast auka byggekostnad ein kombinasjon av høgare marknadsprisar enn føresett og endringar i prosjektet undervegs. Det er altså viktig å vere klar over risikoen ein tek på seg ved slike prosjekt. For å vise effekten av endra rentesats og/eller auka byggekostnad (uavhengig av årsak), er det i tabellen under utarbeidd ei sensitivitetsanalyse som viser kva som skjer i løpet av eitt år ved endring i ein eller begge faktorane. Av tabellen går det fram at ein ved renteauke på 1,5 %-poeng og opphavleg kalkulert byggekostnad, vil få ein kostnadsauke det året på 7,5 mill. kr. Det er verdt å merke seg at dette er kostnaden for det eine året, men om rentenivået held seg dei påfølgande åra, vil kostnaden akkumulere seg. Om ein har auke i rentesatsen på 1 %-poeng samstundes som byggekostnaden aukar med 8 % i høve til kalkulert kostnad, vil den årlege drifts- og investeringskostnaden auke med heile 46,2 mill. kr. Sensitivitetsanalysen nedanfor viser også fleire mogelege utfall ved endringar i rentenivå og/eller byggjekostnad med utgangspunkt i ein investeringskostnad på 500 mill. kr og rentesats på 2%. Endra rentesats 0,00 % 0,50 % 1,00 % 1,50 % Endra byggekost 0,00 % Kalkyle ,00 % ,00 % ,00 % Føresetnader: Investeringskostnad: 500 mill. kr. Rentesats kalkulert: 2 % Tabellen over viser berre kva som skjer det eine året med endringar i føresetnadane. Om ein får fleire år på rad med slike endringar, vil ein få auka rentekostnader også desse åra. Endringar fleire år på rad kan t.d. skuldast eit stort prosjekt som går over fleire år, der byggjekostnaden er endra samstundes som rentenivået aukar. Ein auka byggekostnad vil ikkje berre føre til auka kostnader det eine året som vist i sensitivitetsanalysen over, men vil også føre til auka rentekostnader dei kommande åra. For å vise den økonomiske effekten av kva endringar fleire år på rad medfører, er det utarbeidd to grafar med ulike scenario. Figuren på neste side syner kva som skjer med årlege investeringar på 500 mill. kr fire år på rad med ein auke på 0,5 %-poeng i rentesatsen og auke i byggjekostnad på 4 %. Dei blå søylene syner den årlege kostnadseffekten og som

292 Budsjett Økonomiplan ein ser er kostnaden 3 mill. høgare i år to enn i det første året, noko som skuldast at ein tek med seg den auka byggekostnaden frå året før. Den lyseblå grafen viser den akkumulerte kostnaden pr. år. Som ein ser er den auka kostnaden etter to år 49 mill. kr og etter 4 år heile 110 mill. kr. Det er også utarbeidd ein tilsvarande graf basert på sensitivitetsanalysen, men her viser ein endringar der rentekostnaden har auka med 1 %-poeng og byggjekostnaden aukar med 8 %. Som ein ser, vil eit slikt scenario vere dramatisk og kostnaden vil auke med knapt 100 mill. kr etter berre to år og med heile 222 mill. kr etter fire år. Auka kostn ved renteuke (0,5%-poeng) og auka byggekost (4%) kr Auka kostn ved renteuke (1-%-poeng) og auka byggekost (8%) kr Kost pr år Akk kost Kost pr år Akk kost Effekt av auka rente Utviklinga i rentenivået er usikkert, og ein må vere budd på at renteføresetnadene må justerast ved seinare høve. Norges Bank har i sin siste analyse (pr. september) ein prognose som tilseier at renta kan starte å auke i løpet av Grafen under syner auka nettokostnader for Hordaland fylkeskommune ved renteauke på mellom 0,5 %-poeng og 2,0 %-poeng. Frå 2010 har det vore ei ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylka. Dei siste åra har Hordaland fått rentekompensasjon for 248,4 mill. kr i nye lån kvart år. I statsbudsjettet er det ikkje sett av ny låneramme for I 2017 har ein budsjettert med rentekompensasjon på 1 %. Med så låg rentesats vert ikkje tapet så stort i 2018 (1,24 mill. kr for eit halvt år). Men om det er slik at staten heller ikkje dei komande åra set av nye lånerammer, vil verknaden bli større for kvart år. Ikkje minst vert fylkeskommunen meir utsett for auke i rentenivået. Etter 4 år vil ein ha nær 1 mrd. kr meir i gjeld, som ein ikkje får rentekompensasjon for. Ein kan kompensere dette ved å binde renta på ein større del av låneporteføljen. Men fast rente betyr høgare rentesats. 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Auka kostnader ved endring rentenivå, mill kr 146,6 106,8 109,9 77,8 80,1 73,3 58,4 53,4 44,1 33,1 38,9 36,6 22,0 26,7 19,5 11, ,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 %

293 Budsjett Økonomiplan FORDELING PÅ SEKTORANE Inntektsveksten ein ventar i økonomiplanperioden kombinert med den sterke kostnadsveksten gjer at ein ikkje kjem utanom reduksjon av dei samla driftsrammene. Fylkesrådmannen viser til det som er understreka ovanfor om at innleiingstabellen er gjeldande for alle sektorar utanom samferdsel. Her må det som nemnt til vesentlege omdisponeringar frå 2020 for å få eit balansert opplegg. Fylkestinget sitt vedtak i skulebruksplanen har lagt grunnlaget for at det er mogeleg å få til innsparingar i opplæringssektoren og fylkesrådmannen foreslår i økonomiplanen å redusere budsjettramma med 25 mill. kr frå 2018 til 2019, nye 15 mill. kr frå 2019 til 2020 og ytterlegare 10 mill. kr frå 2020 til 2021 slik at reduksjonen i økonomplanperioden vert 55 mill. kr samanlikna med nivået i For samferdselssektoren viser fylkesrådmannen til det som er nemnt ovanfor. For dei andre sektorane legg fylkesrådmannen til grunn at effektiviseringstiltak og driftsreduksjonar kan gjennomførast. Auka digitalisering, samling av ansvaret for reinhald, samling av ansvaret for husleige og gevinstrealiseringar av nye system, er stikkord i denne samanhengen. Fylkesrådmannen vil på vanleg måte kome attende til konkretisering av dette i dei årlege budsjetta. OPPLÆRING Tabellen viser at fylkesrådmannen foreslår å redusere budsjettramma for opplæringssektoren i økonomiplanperioden. Forslaget inneber ein reduksjon på 25 mill. kr i 2019 aukande til 45 mill. kr i 2020 og til 55 mill. kr i 2021 samanlikna med Bakgrunnen for forslaget er vedtaket i skulebruksplanen og strukturendringar som er vedtekne. Det er så langt ikkje henta ut full effekt av dette. Skulebruksplanen Strukturendringar Talet på vidaregåande skular er redusert frå 39 i 2016 til 33 i I økonomiplanperioden opnar nye Åsane vgs (2020). Rehabilitering og utviding ved Bergen katedralskole vert ferdigstilt (2018). Utvidinga ved Tertnes vgs vert ferdigstilt (2018). Arna vgs vert rehabilitert (2018). Laksevåg vgs sitt studieførebuande tilbod vert flytta til Katedralskolen (2018), og yrkesfagtilboda ved Laksevåg og Bergen maritime vgs vert slått saman (2020). Rehabiliteringa av Odda vgs vert ferdigstilt (2018). Voss gymnas har flytta inn i nybygget, og rehabiliteringa av gamlebygget vert ferdigstilt (2018). Dimensjonering av skuletilbodet Fylkesrådmannen legg i økonomiplanen opp til å følgje føringane som ligg i den vedtekne skulebruksplanen. Forslaget til investeringsbudsjett for opplæringssektoren er i tråd med planvedtaket. Ved dimensjoneringa av skuletilbodet i Hordaland må ein ta omsyn til m.a. utviklinga i elevtal, elevtal i private skular, talet på lærlingar og kor stor del av elevkullet som vel yrkesfaglege studieretningar. I økonomiplanen vert elevprognosen som vart utarbeidd til skulebruksplanen lagt til grunn. Dei fleste skulane rekrutterer elevar frå fleire kommunar både i og utanfor Hordaland. Det er difor naudsynt å korrigere venta elevtalsutvikling for reisemønster. Dette er gjort ved å rekne ut kor stor del av åringar i kvar kommune i Hordaland som går på skule i kvar enkelt region skuleåret 2015/16, og vidareføre denne trenden utover i prognoseperioden. Tabellen nedanfor syner reisemønsterjustert elevprognose for Hordaland fylke for skuleåra 2015/16 til 2023/24. Elevprognose Hordaland Elevprognose 2015/ / / / / / / / /

294 Budsjett Økonomiplan Av figuren går det fram at det venta elevtalet i perioden vil variere mellom i toppåret 2023/2024 og i botnåret 2020/2021. Lenger fram i tid syner prognosen vekst i elevtalet. Private skular Utviklinga i elevtal i private skular er ein annan viktig dimensjoneringsfaktor. Hordaland har flest elevar i private skular i landet knapt 20% av det samla elevtalet. I inntektssystemet er det ei eiga korreksjonsordning for denne elevgruppa. Det er om lag elevplassar ved private vidaregåande skular i fylket. Dei fleste elevplassane ved dei private vidaregåande skulane er på studiespesialiserande utdanningsprogram. Dei fleste private skulane ligg i Bergen sentrum der om lag halvparten av elevplassane er ved private skular. Yrkesfagskolen for Bygg og Anlegg i Bergen (YBA) har fått konsesjon til å starte privat vidaregåande tilbod innan byggfaga. Skulen har fått godkjenning for inntil 120 elevplassar. Talet på lærlingar/læreplassar Tilgangen på læreplassar og talet på formidla lærlingar vil også påverke behovet for elevplassar ved dei vidaregåande skulane. Sjølv om det ikkje er ein direkte samanheng mellom elevtal og lærlingtal, vil trongen for skuleplassar verte påverka av kor mange det er som får læreplass eit år. Hausten 2017 har det vore vanskeleg å skaffe nok læreplassar innan fleire fag. Det har vore naudsynt å opprette fleire Vg3-plassar for å rette på dette. Det er no vg3 tilbod mellom anna i IKT-servicefag, innanfor maritime fag, industrimekanikarar og elektrofag. Del elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram Ein siste faktor som er av betyding for dimensjoneringa er delen elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram. Tabellen under syner utviklinga i del elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram i perioden i Hordaland samanlikna med landssnittet. Tala syner at Hordaland har større del elevar i yrkesfag enn landsgjennomsnittet. År Hordaland 53,2 53,0 52,7 52,0 52,0 50,7 Landssnitt utan Oslo 52,6 52,4 51,9 51,1 51,0 50,1 SAMFERDSEL Nye ferjeanbod Fylkeskommunen har ansvar for 17 ferjesamband, fordelt på seks nyleg inngåtte kontraktar. I løpet av økonomiplanperioden skal alle dei nye ferjekontraktane setjast i verk, med oppstart av to samband i 2018, eitt i 2019 og resten i løpet av Alle sambanda vil bli drifta med heilelektrisk batteriløysing. Dei nye ferjeanboda er bruttokontraktar og fylkeskommunen vil ha inntektsansvaret. Det er vedteke å innføre autopassbetaling på alle sambanda. Begge desse tiltaka på inntektssida er hefta med uvisse. Dei nye kontraktane gjev vesentleg meirkostnad knytt til både drift og investeringar i komande økonomiplanperiode. Oppstartskostnader vil gje særleg kostnadsauke i 2020, då dei fleste sambanda vert sette i drift, men held seg på eit mykje høgare driftsnivå enn tidlegare i heile anbodsperioden. Samla brutto driftskostnader for alle rutepakkane er rekna til 870 mill. kr i For heile perioden vil den årlege driftskostnaden i snitt vere om lag 785 mill. kr (alt målt i 2018 kroner). Årlege estimerte billettinntekter er på om lag 270 mill. kr, slik at netto driftskostnader i 2020 for ferjesambanda kan reknast til 600 mill. kr. Samanlikna med 2018 er det ein auke på heile 240 mill. kr og er bakgrunnen for at fylkesrådmannen varslar gjennomgang av driftsnivået på samferdselsektoren. Fylkesrådmannen meiner at ingen område innanfor samferdselssektoren kan skjermast og driftsnivået for både snøggbåtar, bussruter, bybanen og transportordninga for funksjonshemma må gjennomgåast med sikte på å finne kostnadsreduserande tiltak. Sjølv om ferjesektoren har nye kontraktar, må sjølvsagt også driftsnivået her vurderast ut frå kva ein kan få til innanfor kontraktane. Fylkesrådmannen reknar med at også inntektssida i samferdselsektoren må aukast om ein skal makte å kome i balanse. Veksten i dei samla inntektsrammene til fylkeskommunen er på langt nær stor nok til å makte den kraftige auken og arbeidet med å tilpasse driftsnivået må gjerast gjennom 2018 og 2019 for å få tid til å gjennomføre endringane i sektoren som er nødvendige. Totale investeringskostnader knytt til kaianlegg og ladeinfrastruktur er på 664 mill. kr i økonomiplanperioden. Estimert tilskott frå Enova samla for alle kontraktane er på 239 mill. kr. Det gir ei total nettoinvestering for fylkeskommunen på kr 425 mill. kr i perioden Største del Tala syner at det dei siste åra har vore ei dreiing frå yrkesfag til studieførebuande fag både nasjonalt og i Hordaland

295 Budsjett Økonomiplan av investeringskostnaden vil kome i 2020 og fylkesrådmannen viser her til investeringsbudsjettet. Fylkesvegar Fylkestinget vedtok i 2016 Drifts- og vedlikehaldsstrategi for fylkesvegnettet i Hordaland fram mot Dei overordna måla for strategien er at: Ein skal styrke vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett gjennom å sikre nok midlar til forsvarleg drift og vedlikehald av vegnettet Ein skal sikre at nivået på drift- og vedlikehaldsarbeidet er tilpassa endringar i klimaet Ein skal sikre god kontrakt- og økonomistyring, og god kvalitet i leveransane Drift og vedlikehald av fylkesvegar har eit budsjett på 523 mill. kr i Regionvegsjefen peikar på at budsjettet burde vore styrka for å kunne oppretthalde vegkapitalen. Fylkesrådmannen har ikkje funne rom for å auka posten til drift- og vedlikehald i økonomiplanperioden og viser til det som er nemnt ovanfor om utfordringane ein står overfor i samferdselsektoren samla. Fylkesrådmannen vil likevel vise til posten Opprusting og fornying på investeringsbudsjettet. Budsjettsummen på denne investeringsposten har hatt ein jamn auke siste åra, og for 2018 er det på investeringsbudsjettet sett av 275 mill. kr. I økonomiplanperioden er summen auka til 300 mill. kr dei tre siste åra i økonomiplanperioden. Nye bussanbod i Bergen I økonomiplanperioden skal det gjennomførast fleire store anbodskonkurransar for buss i bergensområdet. Nye anbod i Bergen sør og Vest startar opp i 2019, og Bergen nord og Bergen sentrum i Temaplan for låg- og nullutslepp legg opp til elektrisk drift i Bergen sentrum og Bergen sør og bruk av biodrivstoff i dei to andre anbodsområda. Ambisjonen er fossilfri busstrafikk i Bergen frå For kontraktsområda Bergen sentrum og Bergen sør er ambisjonsnivået avhengig av investeringar i ladeinfrastruktur og gradvis innføring av tiltak. Dei samla investeringskostnadane er rekna til mill. kr. Med Enova-stønad kan kostnaden reduserast til mill. kr. Meirkostnader til drift for alle dei fire anbodsområda er estimert til 43 mill. kr i 2019 og 65 mill. kr frå Samla meirkostnad for fylkeskommunen vil utgjere 4-6 prosent i høve dagens kontraktsverdi. Fylkesrådmannen har ikkje rekna med desse kostnadene i budsjett- og økonomplanforslaget. Fylkestinget har lagt til grunn at dei auka kostnadene skal dekkast gjennom byvekstavtalen miljøløftet. Det er heller ikkje sett av midlar til ladeinfrastruktur på investeringsbudsjettet. Endra sonestruktur I 2019 får ein heilårseffekt av ny sonestruktur. Det vert budsjettert med at den vil ha ein negativ inntektseffekt på omlag 22,0 mill. kr utover verknaden på 18 mill. kr i 2018, slik at samla inntektsnedgang som følgje av sonetakstreduksjonen er rekna til 40 mill. kr. Fylkesrådmannen viser likevel til forslaget om gjennomgang av verknaden av endra sonestruktur for heile det nye vestlandsfylket. Båtruter Det er inngått ny kortvarig kontrakt for sambanda Knarvik-Frekhaug-Bergen og Kleppestø-Bergen, med utløp og 1+1 års opsjon. I tida fram mot nytt anbod skal det greiast ut og tilretteleggjast for miljøtiltak på desse sambanda. Trafikkplan for båt som tilrår auka kapasitet og løysing med elektrisk batteridrift på Askøysambandet. Tiltaket inneber ei løysing med to båtar som vil gje auka frekvens og auka total kapasitet per time i høve dagens tilbod. Miljøtiltaka og kapasitetsauken vil medføre ein vesentleg årleg meirkostnad både til drift og investering. Meirkostnaden er ikkje prissett. For Nordhordlandssambandet er elektrisk drift lite eigna. Biodrivstoff vil gi lågare utslepp, men med dagens kostnadsbilete og tiltakskostnader er det ikkje tilrådd for komande båtanbod. Hydrogendrift bør vurderast på lengre sikt, med bakgrunn i resultat frå pågåande utviklingsløp. Kostnadsbilete for drift basert på hydrogen er per i dag svært usikkert. Det vil og innebere kostnadskrevjande investeringar som bør kunne utnyttast på meir enn eitt båtsamband. Fylkesrådmannen må minne om at budsjettrammene er særs knappe i økonomiplanperioden og dette gjer det vanskeleg å makte dei auka kostnadene. Det er også lagt opp til auka kostnader for bussrutedrifta slik at summen av tiltaka vert for høg og prioritering mellom buss og båt vert nødvendig. Inntekter i kollektivsektoren Fylkesrådmannen legg til grunn takstauke i samsvar med den generelle prisstiginga i økonomiplanperioden. Dersom ein oppnår målet om 3,5% passasjervekst per år, ligg det ei vesentleg oppside på inntektssida. Passasjervekstmålet er avhengig av mange faktorar som ligg utanom fylkeskommunen sin kontroll, og fylkesrådmannen finn det vanskeleg å ta til inntekt så vidt usikre postar fram i tid

296 Budsjett Økonomiplan ANDRE SEKTORAR Gjennomgangen ovanfor viser at den sterke veksten i samferdslesektoren på langt nær kan løysast med reduksjonar innanfor dei andre sektorane om ein skal oppretthalde eit forsvarleg driftsnivå. Fylkesrådmannen foreslår likevel reduksjonar i budsjettrammene for dei andre sektorane, tilpassa det effektiviseringspotensialet som er mogeleg å hente ut. Med bakgrunn i dette er det lagt til grunn at områda regional utvikling og kultur- og idrett vert redusert med 1 mill. kr frå 2018 til 2019 og med ytterlegare 1 mill. kr i For tannhelsetenesta er det forslag om reduksjon i budsjettramma med 2 mill. kr frå 2018 til 2019 og ytterlegare 1 mill. kr i Fylkesrådmannen legg til grunn at den økonomiske situasjonen i sektoren kjem i balanse i 2018 og at det difor kan vere mogeleg å redusere driftsramma noko frå For eigedomsavdelinga foreslår fylkesrådmannen reduksjon på 4 mill. kr frå 2018 til 2019 og ytterlegare 3 mill. kr frå Bakgrunnen for reduksjonen er m.a. at ansvaret for reinhaldet ved dei vidaregåande skulane no er samla. Når omorganiseringa av reinhaldet har sett seg, reknar fylkesrådmannen med at ein kan oppnå effektiviseringsgevinstar. Det same gjeld samlinga av ansvaret for husleigekontraktar som vert sett i verk frå For økonomi- og organisasjonsavdelinga er det lagt til grunn reduksjon på 4 mill. kr frå 2018 til 2019 og ytterlegare 4 mill. kr frå 2020 som følgje av gevinstrealisering p.g.a. nye system, standardisering og digitalisering. FRIE INNTEKTER Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperioden er usikker. Statsbudsjettet gjev ingen signal om utviklinga etter I mangel av andre haldepunkt, har ein halde fast ved veksten som vart nytta i rammesaka. Dvs. ein årleg vekst på 0,5 % for fylkeskommunane. For Hordaland gjev dette ein vekst på 0,4 % i 2019 og 0,5 % dei to neste åra. Denne føresetnaden kan vise seg å vere optimistisk, sidan statsbudsjettet berre legg opp til ein vekst på 0,3 % for fylkeskommunane i RENTER OG AVDRAG Løpande prisar kr År Renteutgifter Avdrag Sum utgifter Rentekompensasjon Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Netto utgifter Ein gjer merksam på at tala i denne tabellen er i løpande prisar

297 Budsjett Økonomiplan Det er lagt opp til ein monaleg auke i avdraga, i tråd med det som vart skissert i rammesaka. Dette er ein måte å bremse veksten i lånegjelda. Avdraga er foreslått auka frå 575 mill. kr i 2018 til 750 mill. kr i Dette medverkar sterkt til at ein greier å stoppe veksten i gjeldsgraden. Men målt i kr veks gjelda framleis. Frå 2018 til 2021 er gjelda venta å auke med 940 mill. kr til ca. 11,8 mrd. kr. Det er lagt til grunn ein svak auke i rentenivået i økonomiplanperioden. For lån med flytande rente er det budsjettert med 1,5 % i 2018, 1,75 % i 2019, 2,0 % i 2020 og 2,25 % i OVERFØRING TIL INVESTERINGSBUDSJETTET Det er budsjettert med 70 mill. kr i driftsmidlar til finansiering av investeringar i 2018 og kvart år vidare i økonomiplanperioden. AVSETJING TIL FOND Det vert rådd til å byggje opp eit fond til inndekking av premieavvik. Med ei avsetjing på 25 mill. kr kvart år i perioden, kan ein nå 125 mill. kr i OPPSUMMERING - UTVIKLING I NØKKELTAL I ØKONOMIPLANPERIODEN Oppstillinga nedanfor viser ulike nøkkeltal i 2018 første og i 2021 siste året i økonomiplanpeioden: 2018 NØKKELTAL ØKONOMIPLANPERIODEN 2021 OPPSUMMERING NØKKELTAL Nøkkeltala skal gje oversikt over utviklinga i økonomien til Hordaland fylkeskommune i planperioden frå 2018 til Nøkkeltala viser at HFK vil ha ein utfordrande situasjon på slutten av økonomiplanperioden. Det vert lagt opp til årlege budsjett som bremsar auken i gjeldsgraden, reduserer driftskostnadane og det vert framleis lagt opp til positive årlege driftsresultat. Den sterke veksten innan samferdselssektoren særleg frå 2020 er ikkje løyst og det må til omprioriteringar innan sektoren. GJELDSGRAD 113,6 % mill. kr mill. kr Stabilisering av gjeldsnivået til HFK vil ha prioritet i økonomiplanperioden. Forslaget legg opp til stram styring av investeringane. Lukkast ein med dette, vil etter kvart gjeldsgraden; gjeld delt på inntekter, stabilisere seg. TOTALGJELD Med skissert økonomiplan vil den totale gjelda i perioden auke med 940 mill. kr. I kor stor grad dette påverkar den økonomiske situasjonen kjem an på fleire tilhøve; m.a. inntektsvekst og rentenivå. NETTO DRIFTSKOSTNADER Effektiv drift og kontroll på utvikling i driftskostnadene i planperioden vil kunne bidra til betra økonomisk stilling. Målet er reduserte driftskostnader, og framleis gode tenester og omstillingsevne. Frå 2018 til 2021 er det lagt opp til ein reduksjon av netto driftskostnader på om lag 50 mill. kr. Fylkesrådmannen minner likevel om dei store uløyste utfordringane innan samferdselssektoren. 113,3 % mill. kr mill. kr

298 Budsjett Økonomiplan NØKKELTAL ØKONOMIPLANPERIODEN 2021 RENTEUTGIFTER 234 mill. kr 575 mill. kr mill. kr 931 mill. kr mill. kr 0,79 % Det er lagt til grunn at rentenivået gradvis vil auke i økonomiplanperioden, frå 1,5 % til 2,25 %. Dette er likevel lågt i eit historisk perspektiv. HFK har fast rente på om lag halve låneporteføljen. Renteutgiftene aukar med 41 mill. kr i perioden grunna noko høgare rentenivå og aukande lånegjeld. AVDRAG I samsvar med opplegget i gjeldande økonomiplan er dei årlege avdraga auka. Dette medverkar til oppbremsinga av veksten i lånegjelda som ein legg opp til i økonomiplanperioden. ÅRLEGE INVESTERINGAR Investeringsnivået til HFK i perioden er høgt. Ein god del av investeringane er finansierte med statstilskot og bompengar, men miljøinvesteringar i ferjedrifta, nye skulebygg og prosjekt innan vegsektoren gjer at investeringsnivået held seg høgt. LÅNEFINANSIERING Sjølv om ein god av investeringane er finansiert av utanfrå, er lånefinansieringa av investeringane monaleg. Dette påverkar gjeldsgraden. I 2018 vert 931 mill. kr lånefinansiert. Dei neste to åra er lånefinansiering i overkant av 1 mrd. kr, for deretter å gå ned til 986 mill. kr i FRIE INNTEKTER Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattar fylkesskatt og rammetilskot. Ein har lagt til grunn 0,5 % årleg realvekst for fylkeskommunane. Dette gjev ein vekst for Hordaland på 81 mill. kr frå 2018 til NETTO DRIFTSRESULTAT Eit positivt netto driftsresultat er ein viktig føresetnad for ein betra økonomi- situasjon og eventuell eigenfinansiering av investeringar. Netto driftsresultat ligg på knapt 0,8 % i perioden. Tilrådd mål for fylkeskommunane er 4 %. 275 mill. kr 750 mill. kr mill. kr 986 mill. kr mill. kr 0,78 %

299 Budsjett Økonomiplan

300 Investeringar Hordaland fylkeskommune tek i økonomiplanperioden eit historisk miljøløft gjennom elektrifisering av ferjedrifta. Store investeringar i vidaregåande skular og utbygging av bybane og kollektivtilbod medfører også investeringskostnader. Betydelege investeringar gjennom mange år gjer at fylkeskommunen har svært høg lånegjeld. Investeringane i perioden må difor tilpassast slik at veksten i lånegjelda vert bremsa og på sikt redusert. 300

301 Budsjett Investeringsbudsjett OVERSYN OVER INVESTERINGSBUDSJETTET Under er oversyn over investeringsforslaget i perioden Tabell er fordelt på sektorar, og reviderte budsjettal for 2017 er også med for samanlikninga si skuld kr i løpande prisar Tal i heile tusen Opplæring Samferdsel Kultur Tannhelse Fellesfunksjonar Eigenkapitalinnskot KLP Sum finansieringsbehov Tabellen viser forslag til investeringar for økonomiplanperioden I tillegg er det også teke med budsjett for 2017, justert for budsjettendringar til og med 2. tertial. Tabellen viser at brutto investeringsutgifter går frå 2,4 mrd. kr i 2017 til 2,6 mrd. kr i Deretter aukar utgiftene ytterlegare til 3,4 mrd. kr i 2019 og 4,0 mrd. kr i Siste året i planperioden går investeringane ned; til 3,1 mrd. kr i Finansiering av investeringsbudsjettet Oversyn over finansieringa av investeringsbudsjettet går fram av følgjande oppstilling: Heile tusen kr i løpande prisar Lån Momskompensasjon Driftsmidlar Tilskot Bompengar Sal opplæring Fondsmidlar Sum finansiering

302 Budsjett Investeringsbudsjett Samla investeringsbudsjett er på mill. kr i perioden frå Av dette vert mill. kr finansiert med lånemidlar. Dette tilsvarar 30,2 %. Momskompensasjon for investeringar utgjer mill. kr, og dette er 9,8 %. Når det gjeld fylkesvegane og bybaneutbygginga, inngår også bompengar, kompensasjonsmidlar, tilskot og forskotteringar frå stat, kommunar og private i finansieringa. Investeringsbudsjettet er særleg høgt i 2019 og 2020, og skuldast fleire store byggjeprosjekt som er under arbeid. Høge investeringsutgifter medfører auka lånegjeld sidan berre ein mindre del av investeringane vert finansiert med driftsmidlar i fylkesrådmannen sitt budsjettforslag. Fylkesrådmannen meiner fylkeskommunen si lånegjeld er for høg og det er i budsjettforslaget lagt opp til å bremse veksten i investeringane. Dette er naudsynt om ein skal makte å bremse veksten i gjeldsgraden. Dette måltalet ser på lånegjeld i høve til driftsinntekter. Hordaland fylkeskommune er mellom dei fylkeskommunane i landet som ligg høgast rekna etter gjeldsgrad, og vesentleg over det nivået Riksrevisjonen har tilrådd i ein rapport. Fylkesrådmannen vil i dei komande budsjetta vurdere investeringsbudsjettet nøye med sikte på å ha kontroll på veksten i lånegjelda. Opplæring I opplæringssektoren foreslår fylkesrådmannen i kommande økonomiplanperiode å vidareføre siste års investeringsnivå. Dei største prosjekta i perioden er bygginga av nye skular i Åsane. Tertnes vidaregåande skule vil etter foreslått framdrift verte ferdigstilt i 2018 og ny Åsane videregående skole i Nye Voss Gymnas er også eit stort prosjekt, som er ferdig i Ved starten av perioden er fleire større byggjeprosjekt ferdigstilt. Dette gjeld prosjekt ved Odda vgs og Bergen katedralskole. Mot slutten av perioden vert nye investeringsprosjekt foreslått sette i gang i skulesektoren. Dette gjeld Askøy vgs, Langhaugen vgs, Stord vgs og Laksevåg vgs. Samferdsel Samferdsleinvesteringane er høge i den komande økonomiplanperioden. Samla sett vert det, som tabellen over viser, investert om lag 2 mrd. kr i 2018, 2,8 mrd. kr i 2019, 3,5 mrd. kr i 2020 og 2,6 mrd. kr i I høve til 2017 som har eit justert budsjett på 1,8 mrd. kr, aukar altså investeringane nokså mykje. Hovudgrunnen til dette er bygginga av bybanen byggjetrinn 4 til Fyllingsdalen i økonomiplanperioden. Når det gjeld fylkesvegbudsjettet ligg investeringane i planperiopden mellom 1,2 mrd. kr og 1,4 mrd. kr. Dette er omlag det nivået som har vore dei siste åra. HFK sin del av finansieringa av fylkesvegane endrar seg heller ikkje mykje i framlegget og er på mellom 763 mill. kr og 899 mill. kr årleg til fylkesveginvesteringane. Av større fylkesvegprosjekt i planperioden kan nemnast: Askøypakken; 817 mill. kr. Nordhordlandspakken; 788 mill. kr. Bømlopakken; 216 mill. kr. Hjellestadveien; 122 mill. kr. Horsøy, Askøy; 103 mill. kr. For bybanen er det sett av 50 mill. kr til avslutting av prosjekt byggjetrinn 3 til Flesland som allereie er opna for trafikk. Til byggjetrinn 4 frå Bergen sentrum til Fyllingsdalen er det samla sett av 4,9 mrd. kr i perioden Det vert løyvd ein mindre sum i slutten av planperioden til oppstart av byggjetrinn 5 til Åsane. Summane er bruttoløyvingar der heile budsjettsummen vert finansiert med bompengar og statstilskot Eit viktig tiltak i investeringsbudsjettet dei neste åra, er satsinga på meir miljøvenleg ferjedrift. Det er sett av 121 mill. kr i 2018 og 542 mill. kr i 2020 til dette føremålet. Fylkesrådmannen foreslår også å løyve midlar til nytt bussanlegg på Askøy i økonomiplanperioden. Kultur Til restaurering av verneverdige bygg og anlegg i fylkeskommunal eige er det sett av 3 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden. Tannhelse Til bygging av tannklinkkar er det sett av 20 mill. kr i 2018, og deretter 15 mill. kr dei tre siste åra i planperioden. Fellesfunksjonar Under fellesfunksjonar er det sett av 2 mill. kr kvart av åra i planperioden til mindre opprusting/ tilpassing av Fylkeshuset. Det er også sett av 2 mill. kr årleg til innkjøp av el-bilar. Dette tiltaket dreier seg om overgang til meir miljøvenlege tenestebilar. Til IT-investeringar er det sett av 25 mill. kr fyrste året, og deretter 24 mill. kr årleg. I tillegg til dei reine investeringane er det på investeringsbudsjettet for ført opp eit årleg eigenkapitalinnskot til KLP på 5 mill. kr

303 Budsjett Investeringsbudsjett Investeringane fordeler seg slik prosentvis på sektorar: Tal i heile tusen Sum Opplæring 19,6 % 22,5 % 14,9 % 12,3 % 15,7 % 15,8 % Samferdsel 77,4 % 75,1 % 83,5 % 86,3 % 82,5 % 82,5 % Kultur 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Tannhelse 0,4 % 1,0 % 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % Fellesfunksjonar 2,3 % 1,1 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % 0,9 % SUM 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Av tabellen ser ein at i budsjettet for 2018 går 75,1 % av investeringane til samferdsel og 22,5 % til opplæring. Dei andre sektorane utgjer følgjeleg ein liten del av investeringsbudsjettet. Prosentfordelinga mellom sektorane endrar seg ein del utover i perioden. Samferdsel sin del går noko opp, medan opplæring sin del går noko ned i økonomiplanperioden. OPPLÆRING Tal i heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Opplæring Rehab. /ombygg/ mindre tilbygg Auke læremiddel og utstyr/ Sykkelparkering Oppfølging skulebruksplan tiltak Større undervisningsutstyr Nye Voss gymnas Åsane vgs Tertnes vgs Bergen Katedralskole Tilbygg Odda vgs Askøy vgs Langhaugen vgs Stord vgs Bømlo vgs Laksevåg vgs Sum sektor

304 Budsjett Investeringsbudsjett Rehabilitering/ombygging/mindre tilbygg I tillegg til dei større investeringsprosjekta i opplæringssektoren foreslår fylkesrådmannen årleg å setje av 75 mill. kr til mindre rehabiliteringar/ombyggingar av den fylkeskommunale bygningsmassen. Dette for å sikre naudsynt kvalitet i høve til pålegg og godkjenningar, og i høve til tilpassingar når det skjer driftsendringar i undervisninga. Budsjettmidlane vert fordelte til tiltak innanfor energiøkonomisering, universell utforming, inneklima, miljø og tilrettelegging for brukarar elles. Nye Voss gymnas Forprosjektet for den nye skulen vart vedteke av fylkestinget i juni Arbeidet starta opp i juli 2015 og nybygget sto ferdig våren Det gamle landsgymnasbygget frå 1918 skal framleis brukast, og rehabilitering av dette pågår. Dette bygget skal takast i bruk frå våren I samband med tertialrapport pr. august 2017 vart løyvinga justert ned grunna seinare framdrift. I høve til kostnadsramma står det igjen 72 mill. kr, og desse vert foreslått løyvd i Nye Åsane videregående skole nybygg Romprogrammet for Nye Åsane videregående skole vart vedteke i fylkestinget i juni Skulen skal ha idrettsfag, elektrofag, helse og oppvekst, teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel, påbygg, innføringskurs for minoritetsspråklege og tilrettelagt opplæring. I tillegg skal skulen drive vaksenopplæring, opplæring innan kriminalomsorga og lærlingopplæring. Bygget skal og huse opplæringskontor, Åsane tannklinikk og bydelskulturhus. Prosjektet rommar m² med ei total kostnadsramme på 880 mill. kr. Start av byggjearbeida er planlagd til våren Det er til no løyvd 56 mill. kr til prosjektet. Fylkesrådmannen fører opp 190 mill. kr i 2018, 350 mill. kr i 2019, 250 mill. kr i 2020 og 34 mill. kr i Tertnes vidaregåande skule tilbygg Romprogram for utvidinga av Tertnes vidaregåande skule vart vedteke av fylkesutvalet i februar På Tertnes vil ein samle heile det studiespesialiserande utdanningsprogrammet i Åsane. Tilbodet om toppidrett i samarbeid med Olympiatoppen skal halde fram. Det samla auka tilbodet krev auka areal. Planlagt ferdigstilling er sommaren Prosjektet har ei kostnadsramme på 210 mill. kr, og av dette står det att å løyve 100 mill. kr som fylkesrådmannen rår til vert løyvd i Bergen katedralskole tilbygg og rehabilitering Fylkestinget vedtok i desember 2015 å rehabilitere hovudbygget og klasseromsbygget. I tillegg vart det ført opp eit nytt bygg mellom desse to bygga. Arbeidet starta våren 2016 og fylkesrådmannen rår til at det vert løyvd 42 mill. kr i 2018 til fullfinansiering av prosjektet. Odda vidaregåande skule rehabilitering Odda vidaregåande skule er lokalisert i to bygg; gymnasbygget og yrkesfagbygget. Gymnasbygget har tidlegare fått nye tekniske anlegg som sikrar eit godkjent inneklima. Yrkesfagbygget er det gjort lite med sidan det stod ferdig i 1964, og bygget stettar dermed ikkje dagens krav til teknisk standard. Forprosjektet for rehabiliteringa vart vedteke i fylkestinget i juni 2016 med ei kostnadsramme på 122 mill. kr. Kostnadsramma er seinare auka til 185 mill. kr. Fylkesrådmannen rår til at det vert løyvd 58 mill. kr i budsjettet for 2018 slik at prosjektet kan fullførast. Skulebruksplan planmidlar Midlane er knytt opp til gjennomføring av skulebruksplanen og vert primært nytta i tidleg fase av prosjekta. Det er ført opp 3 mill. kr til føremålet kvart av åra i planperioden. Askøy videregående skole rehabilitering og tilbygg Opplegget i skulebruksplanen er at planlegging av rehabilitering og tilbygg ved Askøy vidaregåande skule skal starte i Arbeidet med romprogram er starta opp, og siktemålet er å ha politisk behandling av romprogrammet i løpet av Fylkesrådmannen rår til at det vert løyvd 6 mill. kr til prosjektet i 2018, og deretter sett av 16 mill. kr i 2019, 60 mill. kr i 2020 og 127 mill. kr i Stord vidaregåande skule rehabilitering og tilbygg Skulebruksplanen legg opp til at planlegging av rehabilitering og tilbygg ved Stord vidaregåande skule skal starte opp i Etter planen skal ein ha politisk handsaming av romprogram hausten Fylkesrådmannen rår til at det vert løyvd 5 mill. kr til prosjektet i 2018, og deretter 15 mill. kr i 2019 og 51 mill. kr i 2020 og 91 mill. kr i 2021 Langhaugen videregående skole nybygg Arbeidet med nytt bygg for gymnastikk og musikk skal etter skulebruksplanen utførast i perioden Fylkesrådmannen rår til at det vert sett av 3 mill. kr i 2019, 3 mill. kr i 2020 og 54 mill. kr i Bømlo vidaregåande skule tilbygg I handsaminga av skulebruksplanen vart det vedteke samlokalisering av dagens Bømlo vgs og Rubbestadnes vgs. Fylkesrådmannen set av 1 mill. kr i 2018 og 2019, 11 mill. kr i 2020 og 17 mill. kr i Laksevåg vidaregåande skule ombygging Skulebruksplanen legg opp til at ein ny kombinert fagskule og vidaregåande skule på Laksevåg skal stå klar til Fylkesrådmannen foreslår at det vert sett av 10 mill. kr i 2019, 10 mill. kr i 2020 og 60 mill. kr i

305 Budsjett Investeringsbudsjett Etne vidaregåande skule/skakkesenteret Fylkestinget godkjende i juni 2009 kjøp av ein seksjon i prosjektet Skakke senter for skule, idrett og kultur i Etne kommune til bruk for Etne vidaregåande skule på vilkår av at Etne kommune gjekk inn på ein gjenkjøpsavtale. I desember 2009 godkjende fylkestinget gjenkjøpsavtalen med Etne kommune. Avtalen regulerer at prosjektkostnaden utanom inventar, utstyr og kunst på 31 mill. kr skal avskrivast over 30 år. Fylkeskommunen kan i følgje avtalen først gjere gjenkjøp gjeldande 10 år etter oppstart av den nye skulen og då til ein gjenkjøpssum for kommunen på 21 mill. kr. I samband med skulebruksplanen vedtok fylkestinget å avvikle drifta ved Etne vidaregåande skule. Med bakgrunn i dette, har det vore drøftingar med Etne kommune. Drøftingane har teke utgangspunkt i at fylkeskommunen etter avvikling av skuledrifta ikkje lenger har bruk for seksjonen i Skakkesenteret. Fylkeskommunen har leigeplikt i andre delar av bygget enn eigarseksjonen. Leigeavtale for idrettshallen går ut sommaren 2019, andre leigeavtalar går ut i mai Fylkeskommunen har også plikt til å bidra til drift av fellesareala i tillegg til at eigen eigarseksjon har årlege driftskostnader. Dei totale kostnadane for fylkeskommunen fram til gjenkjøp av eigarseksjon ved årsskiftet 2021/2022 og opphøyr av siste leigeavtale i mai 2022 er berekna til om lag 4,9 mill. kr. For 2018 er kostnadane om lag 1,6 mill. kr. Ut frå drøftingane med Etne kommune vil fylkesrådmannen foreslå at gjenkjøpsavtalen vert avvikla under føresetnad av at fylkeskommunen si leigeplikt blir dekka av Etne kommune og at eventuelle avgiftsmessige konsekvensar er Etne kommune si sak. Det er kravd om lag 8,6 mill. kr i meirverdiavgiftskompensasjon for bygget. Så lenge Etne kommune nyttar bygget til eigen aktivitet, vil ikkje dette få verknad for kommunen. Det må utformast ein justeringsavtale mellom partane som regulerer spørsmålet knytt til meirverdiavgift. Konkret medfører forslaget at fylkeskommunen sin eigardel i Skakkesenteret vert overført til Etne kommune frå 2018 på vilkår av at Etne kommune overtek alle fylkeskommunen sine plikter frå same tidspunkt. Inkludert i dette er også eventuelle bidrag til drifta av Skakkesenteret og idrettshallen. Innsparingssummen på 1,6 mill. kr er ikkje rekna med i forslaget til budsjett 2018 eller i økonomiplanen. Forslaget vil ikkje ha løyvingsmessige konsekvensar, men medfører endringar i fylkeskommunen sin balanse der aktivasida vert redusert mot tilsvarande reduksjon av kapitalkontoen. I eit eige punkt i budsjettvedtaket foreslår fylkesrådmannen at fylkestinget godkjenner ovannemnde og at fylkesrådmannen får fullmakt til inngå avtale med Etne kommune i samsvar med dette. SAMFERDSEL Tal i heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Samferdsel Kollektivtiltak Bybanen Fylkesvegar Sum brutto Samferdsel Sum investeringsinntekter Sum netto / eigenfinansiering HFK Samferdselsbudsjettet er delt i tre: kollektivtiltak, bybaneutbygging og fylkesvegar. Tabellen viser investeringane i samferdsel. Samla sett er det budsjettert investeringar i perioden på samferdselsområdet på 10,8 mrd. kr. Samla investeringsinntekter er på 7,1 mrd. kr i planperioden og fylkeskommunen sin del av finansieringa vert då om lag 3,7 mrd. kr. Kollektivtiltak rommar investeringstiltak innan kollektivsektoren som HFK i det store og heile har finansiert sjølv

306 Budsjett Investeringsbudsjett fram til no. I økonomiplanperioden vert det investert for 871,4 mill. kr. Av dette er 632,9 mill. kr, 72,6 %, eigenfinansiert av HFK. Resten vert finansiert gjennom Enova-støtte i samband med nye ferjekontraktar. Innkjøp av bybanevogner er del av tiltaka på området. Utbygginga av bybanen skil seg ut i samferdselbudsjettet ved å vere fullt ut finansiert av bompengar og statstilskot. I budsjettet for 2018 og økonomiplanperioden er det sett av midlar til både byggjetrinn 3,4 og 5. Samla sett ligg det knapt 5 mrd. kr til utbygging av bybanen. For fylkesvegar er det budsjettert samla sett med 5 mrd. kr for budsjettperioden Desse er brukt på både strekningsvise fylkesvegar og på ulike spesifikke tiltak innanfor programområde. For investeringar på fylkesvegane står inntekter i form av bompengar og tilskot for 34,5 %. Den resterande finansieringa er fylkeskommunal. Tal i heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Kollektiv Bussanlegg Stord og Bømlo Bussanlegg Askøy Terminalbygg/sjåførfasilitetar Billetteringssystem Ruteinformasjonssystem (Sanntid) Automatisk passasjerteljing Trafikantinformasjon Mobil-billett/ deltaking i offentleg samarbeid Nye ferjekontraktar, inv. ferjekaiar Kompressoranlegg for biogass Bybanen i Bergen Vognmateriell Sum brutto kollektivtiltak Sum investeringsinntekter Sum netto / eigenfinansiering HFK Tabellen syner investeringstiltak for kollektiv som i hovudsak er eigenfinansiert av HFK. Unntaket er Enova-støtte som i planperioden samla er på 238,5 mill. kr. HFK sin del aukar frå 129 mill. kr i 2018 til heile 396 mill. kr i Dette skuldast HFK sin delfinansiering av dei nye ferjekontraktane dette året; 352 mill. kr. Under er dei ulike tiltaka på dette området omtala. Bussanlegg Askøy Fylkeskommunen leiger i dag eit bussanlegg av Askøy kommune som vert nytta av operatøren for "Rutepakke Vest". Gjeldande leigeavtale går ut når dagens avtale med operatøren vert avslutta i Fylkeskommunen har tidlegare kjøpt tomt til bygging av nytt anlegg. Planprosessen er starta opp, men slik det ser ut no vil planprosessen ta lengre tid enn tidlegare lagt til grunn. Det pågår difor og drøftingar knytt til forlenging av dagens leigeavtale. Det er førebels stipulert ein totalkostnad på 100 mill. kr. Det er uavklart kva verknad eventuell felles løysing med Askøy kommune på fylkeskommunen si tomt vil ha. Det er trong for midlar til den vidare prosessen. Fylkesrådmannen rår til at det vert løyvd 4 mill. kr i 2018, 30 mill. kr i 2019, 30 mill. kr i 2020 og 35 mill. kr i Terminalbygg og sjåførfasilitetar Det vert lagt opp til å etablere 25 nye sjåførfasilitetar rundt om i fylket over ein fireårs periode. Det vert lagt til grunn at fylkeskommunen har ansvaret for etablering, men at operatørane som har kontrakt med Skyss skal

307 Budsjett Investeringsbudsjett drifte fasilitetane. Det vert løyvd 10 mill. kr i 2018, 8 mill. kr i 2019, 8 mill. kr i 2020 og 8 mill. kr i I desse tala ligg også budsjett til opprusting av Kleppestø og Flesland snøggbåtkaiar i 2018, og 1,0 mill. kr til oppgraderingar av snøggbåtkaiar i resten av økonomiplanperioden. Oppgradering av billetteringsutstyr Det er trong for kontinuerleg oppgradering av system og utstyr for billettering. Skyss har dei siste åra nytta investeringsmidlar til fornying av eldre billetteringsutstyr i og rundt Bergen. Som eit resultat av dei utskiftingane som er gjort, ser ein at tida sjåførane nyttar til billettering vert vesentleg redusert, at talet på feil går ned og at sørvis og tilgjenge aukar. Rutepakkeområda Sør og Vest i Bergen skal ut på anbod i For å ha billetteringsutstyr tilgjengeleg ved start av nye anbod i 2019, må dette utstyret tingast i Det vert budsjettert med 6 mill. kr til dette i 2018 og 6 mill. kr i Ruteinformasjonssystem (sanntid) Det er trong for kontinuerleg oppgradering av sanntidssystemet. Det vert sett av 3,0 mill. kr til dette i 2018-budsjettet og deretter kvart år i økonomiplanperioden. Automatisk passasjerteljing I den nye busskontrakten for Nordhordland er det føresett automatisk passasjerteljingsutstyr på alle bussane. Skyss har ansvar for innkjøp, installasjon og vedlikehald av utstyret. Kostnaden til utstyr og installasjon er rekna til om lag 3,5 mill. kr. Dei seinare åra er det investert i automatisk passasjerteljingsutstyr i store delar av bussparken i Bergen og Bergen vest. I 2017 er det og investert i passasjerteljingsutstyr i 9 bybanevogner. Det gjev ein dekningsgrad på omlag 30 %. Gode trafikkdata og analyseverktøy er vesentleg i arbeidet med å utvikle kollektivtilbodet. Målet er difor teljeutstyr som gir 100 % dekning i buss- og vognparken. I komande nye bussanbod vil det bli stilt krav om automatisk passasjerteljing i alle bussane. For 2018 og 2019 vert det budsjettert med 5 mill. kr til automatisk passasjerteljingsutstyr. I dette arbeidet vert bybanen prioritert. Trafikantinformasjon God informasjon til dei reisande er ein vesentleg del av den totale kundeopplevinga. Digitale skjermar og sanntidsmaster på haldeplassar og terminalar har gjeve betre kvalitet på trafikantinformasjonen. Den raske teknologiske utviklinga gjer at ein heile tida må vidareutvikle nye løysingar som oppfyller dei reisande sine forventningar om god informasjon. Dei viktigaste tiltaka under posten digital trafikantinformasjon er: Vidareutvikling reiseplanleggar web og app Utplassering og oppgradering av utstyr på terminalar, sentrale haldeplassar, kaiar og knutepunkt Tilrettelegging for å skaffe data frå og om dei reisande gjennom digitale kanalar Kommunikasjonsportal for sjåførane Det vert budsjettert med 3,5 mill. kr i 2018 til digital trafikantinformasjon, og 3,0 mill. kr kvart år i resten av økonomiplanperioden. Mobilbillett deltaking i samarbeid Fleire av dei store kollektivaktørane i Noreg har gått saman i eit samarbeid for å vidareutvikle ei felles billettløysing med utgangspunkt i Ruter sin mobil-app. I samarbeidet inngår også tilgang til felles rammeavtalar som omfattar sentrale tenester innanfor IT-området. Gjennom samarbeidet vil ein få tilgang til viktig kompetanse, i tillegg til eigarskap til ei billettløysing som stadig tek større del av marknaden. Deltaking i samarbeidet vil gje føremoner i form av kompetansebyggjing og utviklingsmoglegheiter ein elles ikkje vil ha tilgang til. Det vert sett av 6 mill. kr til investering i ny løysing i Nye ferjekontraktar kaianlegg og ladeinsfrastruktur Investeringskostnadane som gjeld nye ferjekontraktar omfattar miljøinfrastruktur på land og oppgradering av straumnett. I tillegg inkluderer dette også ei mindre kaioppgradering på Varaldsøy som ikkje er ein del av miljøtiltak knytt til elektrisk ferjedrift. Operatørane har ansvaret for naudsynt ombygging og tilrettelegging for elektrisk drift på dei einskilde kaianlegga. Fylkeskommunen tek over når kaiane er ferdigstilte og klare for drift. Stønadsutbetalinga frå Enova skjer etter at fylkeskommunen har teke over kaianlegget som operatør har investert i. Totale investeringskostnader knytt til kaianlegg og ladeinfrastruktur er på 664 mill. kr. Estimert tilskott frå Enova samla for alle kontraktane er på 239 mill. kr. Det gjev ei total nettoinvestering for fylkeskommunen på kr 426 mill. kr i perioden Ny kontrakt for ferjesambanda Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg har oppstart Etter planen vil ein prøve ut elektrisk drift frå hausten Netto investeringskostnader er budsjettert til 73 mill. kr for Det er då rekna med Enova-støtte på 48 mill. kr slik at totalkostnaden er 121 mill. kr for sambanda i Austevoll. I 2019 startar sambandet Masfjordnes Duesund opp med ny kontrakt. Tiltakskostnaden er her estimert til 0,9 mill. kr inkludert Enova-støtte. Resten av rutepakkane og sambanda har oppstart i Netto investeringskostnad for desse sambanda, inkludert støtte frå Enova, er budsjettert til 352 mill. kr. Kompressoranlegg for biogass Det er vedteke at biogassen som Bergen kommune produserer på biogassanlegget i Rådalen, skal nyttast som drivstoff for gassbussane i Bergen. I Skyss sine kontraktar er gassbussane fordelt på Mannsverk og Haukås bussanlegg. Fyllestasjonane på dei to bussanlegga er konstruert for mottak av flytande naturgass (LNG). Biogassen som skal produserast i Rådalen vil bli levert i komprimert form (CBG)

308 Budsjett Investeringsbudsjett For at fyllestasjonane på bussanlegga skal vere i stand til å ta i mot komprimert biogass, må det etablerast kompressor med tilhøyrande infrastruktur i tilknyting til fyllestasjonen. Opphavleg var tanken at eit slikt anlegg skulle byggjast på Mannsverk bussanlegg, og fylkesutvalet godkjente i mai 2016 at HFK Bussanlegg Mannsverk AS investerer i kompressoranlegg for mottak av komprimert biogass. Investeringa var estimert til 8,5 mill. kr. Grunna m.a. nytt regelverk for sikringssone rundt denne typen anlegg, har det etter nemnde vedtak vist seg at bussanlegget på Mannsverk er dårleg eigna for etablering av slikt anlegg. Ein vil difor i staden etablere dette anlegget ved fylkeskommunen sitt bussanlegg på Haukås. Anlegget vil venteleg stå klart i første del av I tillegg til sjølve kompressoranlegget må det gjennomførast diverse grunnog byggjearbeid på anlegget. Det vert lagt inn 8 mill. kr til denne investeringa i budsjettet for Bybanen vognmateriell Per 2017 er det investert i 28 vogner a 42 m til drift av byggjetrinn 1-3. I 2018 er det ikkje lagt opp til investering i nye vogner, men i løpet av økonomiplanperioden må det investerast i vogner til byggjetrinn 4; Bergen sentrum til Fyllingsdalen. Det vert lagt opp til at ein får inndekning av denne investeringa gjennom reforhandling av byvekstavtalen frå og med I budsjettet for 2018 er det lagt inn 6,6 mill. kr. Dette er kostnader til ombyggjing av førarrom, og prosjekteringskostnader i samband med innkjøp av nye bybanevogner. I 2019 er det lagt inn 5,4 mill. kr til sluttføring av ombygginga av førarrom. BYBANEN Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Bybanen Bybanen Byggjetrinn Bybanen Byggjetrinn Bybanen Byggjetrinn Sum investeringar Bybanen Inntekter, bompengar Inntekter, tilskot Sum inntekter Bybanen Sum netto/eigenfinansiering HFK Tabellen viser at utbygginga av bybanen er fullfinansiert av bompengar og statstilskot. Samla sett i økonomiplanperioden er det budsjettert med 5 mrd. kr. I 2018 går det fram av tabellen at HFK får refundert 120 mill. kr som fylkeskommunen har forskottert tidligare år til grunnervervskostnader på byggjetrinn 4. Byggjetrinn 3 Byggjetrinn 3 for bybanen vart opna for trafikk i august Siste etappe av byggjetrinnet til Flesland vart opna i april Det er sett av 50 mill. kr i 2018 til sluttkostnader. Byggjetrinn 4 Stortinget har godkjent at det kan nyttast 200 mill. kr til planlegging av byggjetrinn 4 innanfor det vedtekne Bergensprogrammet. Denne summen er brukt i 2016 og i I tillegg er det brukt forskotterte midlar til grunnervervsarbeid og utfylling i Store Lungegårdsvann. Fylkesrådmannen legg til grunn i budsjettet at forskotteringane vert refunderte i Forhandlingane om Bymiljøavtalen, no Miljøløftet, vart sluttførde i 1. halvår Her forplikta staten seg til å finansiere 50% av kostnaden til bybanen byggjetrinn 4 til Fyllingsdalen. Endeleg sum for byggjetrinn 4 vert avklart seinare, men førebels fører fylkesrådmannen opp investeringsbudsjett på 570 mill. kr i 2018, mill. kr i 2019, mill. kr i 2020 og 1350 mill. kr i Byggjetrinn 5 For Byggjetrinn 5 frå Bergen sentrum til Åsane er Bergen

309 Budsjett Investeringsbudsjett kommune i starten av reguleringsplanprosessen. Slik planane ligg føre pr. i dag er det mogleg at det vil vere naudsynt med midlar til planlegging- og grunnervervsarbeid frå Fylkesrådmannen fører difor opp 20 mill. kr til dette. FYLKESVEGAR Tal i heile tusen Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Fylkesvegar Fylkesveg, strekningsvise prosjekt Fylkesveg, tiltak på ulike område Sum investeringar fylkesvegar Inntekter, bompengar Inntekter, tilskot Inntekter, forskot Sum inntekter fylkesvegar Sum netto/eigenfinansiering HFK Tabellen syner investeringane på fylkesvegar i planperioden. Brutto årlege investeringar i perioden ligg mellom 1,2 mrd. kr og 1,4 mrd. kr. Fylkeskommunal finansiering av desse investeringane ligg på om lag 65 % alle åra. Den resterande finansieringa kjem frå bompengar, tilskot og forskottering. Gjennom perioden ligg investeringsnivået og HFK sin del av finansieringa på om lag same nivå; med auke frå 2018 til 2019 og 2020, før det går ned igjen i Fylkesvegbudsjettet er delt inn i strekningsvise prosjekt og tiltak innafor ulike område. Strekningsvise prosjekt har igjen slik inndeling: Prosjekt i Bergensprogrammet og utanom Bergen Andre løyvingar Rassikring Tiltak innanfor ulike område gjeld t.d. tryggleik, miljø eller utbetring av bruer, kaiar, murar og kantar. Tiltaka er samla under postane; Programområde Bergensprogrammet Opprusting og fornying Dei største prosjekta og bompengepakkane er spesifisert i eigne tabellar der finansieringa kjem fram. Fylkesveg, strekningsvise prosjekt Bergensprogrammet Tal i heile tusen Budsjett 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk. Plan 2021 Ringveg vest Byggjetrinn Hjellestadveien Sum

310 Budsjett Investeringsbudsjett Ringveg Vest, byggjetrinn 2 Til sluttføring av byggjetrinn 2, budsjetterer fylkesrådmannen med 20 mill. kr i Løyvinga gjeld sluttarbeid med elektro, styringssystem og overvaking. All finansiering er bompengar. Hjellestadvegen Fysisk arbeid på Hjellestadvegen starta i Fylkesrådmannen budsjetterer med 81 mill. kr i 2018 og 41 mill. kr i All finansiering er bompengar. Prosjekt utanom Bergen Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Askøypakken Bømlopakken Fv 541/ Stord vestside Fv Kvammapakken Fv 7/fv Nordhordlandspakken Åsen Helleskaret Austevollbrua, ferjetilskot Fv Horsøy, Askøy Fv Kollektivterminal på Voss Strekningsvise prosjekt utanom Bergen Askøypakken (Askøy kommune) Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Askøypakken Inntekter, bompengar Sum netto / eigenfinansiering HFK Askøypakken vart vedteken 27. september 2013 i Prop. 197 S ( ) med delvis bompengefinansiering. Finansieringsplanen har kostnadsoverslag på mill. kr (2013 kr) der fylkeskommunen dekkjer 420 mill. kr og bompengar utgjer mill. kr. Førebels er det meldt om inntektssvikt frå bompengeselskapet slik at rammene pr. i dag er lågare enn det som fyrst låg til grunn. Prosjektet Fv. 212 Lindhaugen Slettebrekka er under bygging i Følgjande prosjekt i pakken som står att: Fv. 562 Strømsnes Hop Fv. 562 Lavik Haugland Fv. 562 Fromreide Kjerrgarden Fv. 562 Fauskanger sør Fv. 213 Skiftesvik Marikoven Neste prosjekt som vert klart til utlysing er fv. 562 Strømsnes Hop. Bygging kan starte våren 2018 og ferdigstillast i Før utlysing av dette prosjektet skal utbyggingsrekkefølgja av dei attståande prosjekta leggast fram for fylkestinget. Forslag til rekkefølge vert behandla i kontaktutvalet i september. Askøy kommune arbeider samstundes fram eit grunnlag for eit nytt stortingsvedtak for å kunne auke inntektene i bompengepakken. Dette med sikte på å kunne realisere alle prosjekta. Fylkesrådmannen set opp 123 mill. kr i 2018, 174 mill. kr i 2019, 220 mill. kr i 2020 og 300 mill. kr i

311 Budsjett Investeringsbudsjett Bømlopakken (Bømlo kommune) Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Bømlopakken Inntekter, bompengar Sum netto / eigenfinansiering HFK Bømlopakken er eit bompengeprosjekt som tek sikte på å utbetre og trafikksikre delar av vegnettet i Bømlo kommune. Bompengeinnkrevjinga starta opp 2. mai 2013 når Trekantsambandet vart nedbetalt. Innkrevjingsperioden er 15 år. Følgjande prosjekt er under bygging; Fv. 542 Røyksund Eikeland (nord) Fv. 541 Hestaneset Tjong Fv. 541 Tjong Løvegapet Det står att nokre prosjekt som det ikkje er midlar til å realisere fullt ut innanfor Bømlopakken; Fv. 19 Rubbestadneset Rolfsnes Fv 541 Sakseid Hestaneset Fv 541 Ekornsæther Sakseid Fv. 12 Sakseid Grønnevik Fv. 542 Notland Mosterhamn Fv 23 Tormodsæter Gilje På vegen til Rolfsnes og Goddo er det mindre utbetringstiltak som skal gjennomførast. Deler av prosjektet vert lyst ut, og vert gjennomført i Fylkesrådmannen set av 35 mill. kr til Bømlopakken i 2018 og dei resterande 181 mill. kr i Stord vestside (Stord og Fitjar kommunar) Stord vestside vart vedteken i 2012 i Prop. 149 S; finansiering av fv Følgjande prosjekt er under bygging: Fv. 545 Rimbareid Vik Fv. 545 Sagvåg sentrum (Snikkarsvingen) I tillegg foreslår fylkesrådmann å løyve 5 mill. kr for å finansiere kollektivterminal på fv 545. Fylkesrådmannen set av totalt 25 mill. kr i 2018 og 0,5 mill. kr i Kvammapakken (Kvam herad) Kvammapakken er eit bompengeprosjekt for å utbetre og trafikksikre delar av vegnettet i Kvam herad. Samla kostnadsramme for Kvammapakken var på 440 mill kr. Innkrevjingsperioden starta i 2010 og går fram til I 2017 pågår det arbeid på strekningane fv. 7 Nes Norheimsund og fv. 7 Øystese aust Skarpasvingen. Det står att nokre prosjekt som det ikkje er midlar til å realisere fullt ut; Fv. 7 Bosstippen Fv. 7 Steinestøberget Fv. 7 Kvamskogen Fv. 7 Øystese aust Skarpasvingen Det står og att mindre deler av fv. 49 Vikøy Norheimsund som ikkje er bygd. Det er også nokre andre av dei planlagde mindre tiltaka som ikkje kan realiserast. Fylkestinget vedtok i juni 2017 å nytte resterande midlar i pakken til å betre tilhøva langs strekninga fv. 7 Øystese aust Skarpasvingen, ved Laupsa. Delar av dette prosjektet vert no bygd ut. Fylkeskommunen sette i 2017 av 12 mill. kr til dette prosjektet. Dette arbeidet vert avslutta i I 2018 fører fylkesrådmannen opp resterande midlar i pakken på totalt 16,3 mill. kr. Dei resterande midlane kan fordelast på prosjekt Fitjar sentrum Tiltak ved kommunegrensa

312 Budsjett Investeringsbudsjett Nordhordlandspakken Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Nordhordalandspakken Inntekter, bompengar Sum netto / eigenfinansiering HFK I proposisjon til Stortinget, Prop. 164 S, vart det gjort framlegg til finansiering av Nordhordlandspakken. Bompengepakken skal etter planen finansiere 19 prosjekt og tiltak på riks- og fylkesvegnettet i kommunane Lindås, Meland, Radøy, Fedje, Austrheim, Masfjorden og Modalen. Både kommunane og fylkeskommunen har handsama bompengepakken i fleire omgangar. Finansieringsplanen for Nordhordlandspakken omfattar statlege midlar, fylkeskommunale midlar og bompengar. Samla økonomisk ramme for Nordhordlandspakken er om lag 1,5 mrd. kr (2017-kr). Med atterhald om at Stortinget gjer vedtak i samsvar med proposisjonen, og at føresetnadane ikkje endrar seg vesentleg, legg fylkesrådmannen til grunn løyvingar i planperioden på 0,2 mill. kr i 2018, 18,8 mill. kr i 2019, 66,3 mill. kr i 2020 og 25 mill. kr i 2021 Fv. 161 Åsen Helleskaret, Os kommune Reguleringsplanen i samband med fylkesvegprosjekt mellom Åsen og Helleskaret er vedteken av Os kommune. Planen gjeld ei 1300 meter ny vegstrekning med to felt som vert tilkomstveg frå Søvika/Helleskaret til den nye E39. Vegen vil og kunne binde saman bustadområda ved Lysefjorden og industriområdet i Endelausmarka. Planen inneheld separat gang- og sykkelveg, kryss og tilkomstveg med fortau til bustadområdet Hellebakkane. Vegen vil avlaste noverande fv 161 og fv 163. Førebels legg ein opp til at kommunen er byggherre for prosjektet. Fylkeskommunen bidreg med eit tilskot på totalt 1/3 av kostnadene (eks mva) og inntil 17 mill. kr (2017-kr). Fylkesrådmannen set av 9 mill. kr i Den vidare dialogen med kommunen er viktig i høve til planlagd oppstart og trong for midlar. Fv. 546 Austevollbrua innsparde ferjetilskot I samband med Stortinget si handsaming av St. prp. Nr. 30 ( ) vart det gjort vedtak om at dette prosjektet i ein femtenårsperiode skulle tilførast ein årleg sum på vel 9 mill. kr i innsparde ferjesubsidiar. Delar av tilskotet vert prisjustert med 1,5 % per år. Fylkesrådmannen set opp 10,3 mill. kr i 2018, 10,4 mill. kr i 2019, 10,5 mill. kr i 2020 og 10,7 mill. kr i Fv. 218 Horsøy (Askøy kommune) Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Tal i heile tusen Horsøy Inntekter, tilskot Sum netto / eigenfinansiering HFK

313 Budsjett Investeringsbudsjett Fv. 218 Horsøy skal utbetrast med ei øvre kostnadsramme på 100 mill. kr (2017-kr). Vegen skal utvidast med tofeltsveg og fortau. Tiltak skal finansierast med ei kostnadsdeling mellom Askøy kommune/schlumberger og fylkeskommunen. Prosjekteringa vert sett i gang i 2017, og arbeidet kan lysast ut i Dette under føresetnad om at det ikkje er trong for reguleringsendringar. Statens vegvesen skal vere byggherre. Det meste av arbeidet vil skje i Fylkesrådmannen set av 10 mill. kr i 2018, 80 mill. kr i 2019 og resterande midlar på 13 mill. kr i Kollektivterminal Voss (Voss kommune) For bussterminalen er det lagt opp til at det skal vere kostnadsdeling 50/ 50 mellom riksveg (stat) og fylkesveg. Kostnaden er rekna til 46 mill. kr (2015-kr). Hordaland fylkeskommune har også inngått avtale om 50/ 50-deling med ROM Eiendom AS for venterom knytt til jernbaneområdet. Fylkeskommunen sin del av kostnadene med terminalbygg/ venterom er rekna til 16 mill. kr. Av dei 20 mill. kr som vart løyvde til Kollektivterminal Voss i 2017, vert om lag 15 mill. kr nytta til terminalbygg/ venterom og 5 mill. kr til førebuande arbeid for bussterminalen. Utbygging av terminalen for bussane vert koordinert med utbygginga av jernbaneterminalområdet. Byggjeprosjektet for bussterminalen er no klart til utlysing. Fylkesrådmannen set av 14,7 mill. kr i 2018 og 3,6 mill. kr i Strekningsvise prosjekt, andre løyvingar Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Mindre utbetringar Rebudsjettering Refusjonar fylkesvegprosjekt Sum andre løyvingar, strekningsvise prosjekt Løyvingane i tabellen er fullt ut finansiert med fylkeskommunale midlar. Mindre utbetringar Det vert sett av 25 mill. kr i fylkeskommunale midlar i 2018, og deretter 20 mill. kr i kvart av åra 2019, 2020 og Dette er hovudsakleg prosjekt der kommunane bidreg med delfinansiering. Aktuelle prosjekt innanfor mindre utbetringar er: Fv. 550 Kråkevik Aga, Ullensvang Fv. 229 Nautnes bru, Øygarden under bygging Fv. 48 Hellandskrysset, Kvinnherad under bygging Fv. 48 Lundssvingane, Kvinnherad under bygging Fv. 201 Eide Spildepollen, Sund under bygging Fv. 107 Servicebygg Jondal ferjekai, Jondal under bygging Fv. 48 Knutepunkt Rosendal, Kvinnherad under bygging Fv. 565 Fonnes, Austrheim under bygging Fv. 566 Espevoll næringshage, Osterøy manglar avklaring Fv. 229 Hellesøy, Øygarden manglar avklaring Fv. 137 Hatvikvegen Valle bru, Os manglar avklaring Prosjekta vert vedtekne i Investeringsprogram for fylkesvegar som vert rullert årleg. Budsjettpost for rebudsjettering Fylkesrådmannen fører i planperioden opp 10 mill. kr årleg på budsjettpost for rebudsjettering. For veginvesteringane gjer den store mengda prosjekt behovet for budsjettendringar omfattande. I Hordaland er det om lag 300 store og små investeringsprosjekt på fylkesvegane. Det har vist seg at framdrifta for prosjekta i ein del tilfelle ikkje samsvarar med planane. Dette kan skuldast reguleringsmessige tilhøve, problem med grunnerverv og endringar elles som kjem fram i detaljplanlegginga. Siktemålet med å sette av ein sum til rebudsjettering er å unngå at fylkestinget må ta stilling til ei rekkje budsjettendringar av mindre prosjekt. Refundering av tidlegare forskotteringar Fylkesrådmannen fører opp refusjon av tidligare forskottering i økonomiplanperioden. For heile perioden er det samla lagt opp til refusjonar på 284,5 mill. kr. For 2018 er det ført opp 76,2 mill. kr, i ,5 mill. kr, i ,8 mill. kr og i ,0 mill. kr. Resterande forpliktingar utover økonomiplanperioden utgjer samla 237,2 mill. kr. Til sist under samferdselsdelen er ei detaljert oversikt som spesifiserer forskotteringa og plan for tilbakebetaling for kvart prosjekt

314 Budsjett Investeringsbudsjett Strekningsvise prosjekt, rassikring Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Fv 551 Furubergfossen bru rassikring Diverse mindre raspunkt og sikringstiltak Sum investeringar rassikring Inntekter, tilskot rassikring Sum netto/eigenfiansiering HFK I samband med revisjon av NTP er det utarbeidd eit oversyn over behovet for skredsikringstiltak på både riks- og fylkesvegane i Hordaland. Det er avklara at ordninga med statleg tilskot til skredsikringstiltak vil halde fram etter Planramma for til fylkesvegane i Hordaland vert avklara tidleg i Det er sannsynleg at Hordaland får minst like stor planramme som i åra Fylkesrådmannen foreslår å løyve tilstrekkeleg midlar slik at ein sikrar gjennomføringa av prosjektet ved Furebergfossen bru. Utover det er det viktig å få gjort diverse mindre skredsikringstiltak som har stor nytte. Tiltaka vert spesifisert i Investeringsprogrammet som skal vedtakast i desember. Fylkesrådmannen foreslår å sette av 94,2 mill. kr i Resterande midlar i perioden vert fordelt i Løyvingane frå må justerast i tråd med statleg planramme. Fylkesveg, tiltak ulike områder Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Programområda Bergensprogrammet Opprusting og fornying Sum brutto investeringar/ fylkesvegtiltak Løyvingane i tabellen er fullt ut finansiert med fylkeskommunale midlar. Programområda Bergensprogrammet I samsvar med nyleg inngått byvekstavtale i Bergen vert det under programområda sett av midlar i økonomiplanperioden; 260 mill. kr i 2018, 265 mill. kr i 2019, 271 mill. kr i 2020 og 276 mill. kr i Midlane skal m.a. gå til; Kollektivtiltak Trafikktryggleikstiltak Miljøtiltak Gang/ og sykkeltiltak Tiltaka innanfor programområda vert spesifisert i plan- og byggjeprogrammet som vert lagt fram for fylkestinget i desember. Opprusting og fornying Følgande satsingsområder vert prioritert med midlar under posten oppgradering og fornying; Tunneloppgradering Bruer og kaier Forsterkning Kollektiv Trafikksikring

315 Budsjett Investeringsbudsjett Gang- og sykkel Miljø og service Grunnerverv Planprogrammet Det er stort behov for oppgradering av vegnettet slik at forfallet ikkje held fram med å auke. Det er i hovudsak trong for å utbetre bruer, kaiar, murar og kantar. Samstundes er det trong for å nytte ein del midlar til mindre investeringar for å betre tilhøva for trafikantane på eksisterande fylkesvegnett. Til opprusting og fornying er det foreslått sett av 275 mill. kr i 2018, og deretter 300 mill. kr årleg i 2019, 2020 og Dei årlege prosjekta vert vedtekne i Investeringsprogram for fylkesvegar , som vert rullert årleg. Bompengar og tilskot Det er ulike finansieringskjelder i samferdselsbudsjettet. Bompengar og tilskot til prosjekt er viktige inntektskjelder. Dei viktigaste i denne økonomiplanen er lista opp under. Bompengar Prosjekt med bompengefinansiering i økonomiplanperioden er desse: Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Bybanen. Byggjetrinn Bybanen. Byggjetrinn Bybanen. Byggjetrinn Ringveg vest. Byggjetrinn Hjellestadveien Askøypakken Bømlopakken Fv 541/ Stord vestside Fv Kvammapakken Fv 7/fv Norhordalandspakken Sum bompengar Totalt vert det budsjettert med 4,1 mrd. kr i bompengar desse 4 åra. Bybanen står for ein stor del av denne summen

316 Budsjett Investeringsbudsjett Tilskot Prosjekt med ekstern finansiering i form av tilskot i planperioden er desse: Tal i heile tusen Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Inv. ferjekaia, Enova-stønad Bybanen byggjetrinn 4, byvekstavtalen statstilskot Bybanen byggjetrinn 5, byvekstavtalen statstilskot Horsøy, Askøy, Fv Statstilskot, rassikring Sum tilskot Totalt vert det budsjettert med 2,9 mrd. kr i ekstern finansiering i form av tilskot desse 4 åra. Bybanen står for ein stor del av denne summen gjennom tilskot som følgje av bymiljøavtalen. Forskotteringar fylkesvegar pr Spesifisering av tilbakebetaling av forskottering I tabellen nedanfor er det lista opp forskottering for kvart prosjekt, og plan for tilbakebetaling i planperioden. Tal i heile tusen Forskottert av Fv Prosjekt Vedtekne forskot pr Forpliktelse Ref Ref Ref Ref Refusjon etter 2021 Askøy Askøy kommune 562 Fauskanger Block Watne AS 212 Follese skole, trafikksikring Askøy kommune 212 Hetlevik Askøy kommune 223 Mjøkeviksvarden-Skansen (Herdla bru) Wimoh AS, v/frank Mohn AS 563 Rundkøyring Florvåg Askøy kommune m/schlumberger 218 Horsøy (øvre ramme) Austevoll Austevoll kommune 546 Ny veg på Hundvåkøy Austrheim Austrheim kommune 565 Veg til Vardetangen Bergen Orion Prosjekt AS 197 Håkonshellavegen

317 Budsjett Investeringsbudsjett Forskottert av Fv Prosjekt Vedtekne forskot pr Forpliktelse Ref Ref Ref Ref Refusjon etter 2021 Åsane Handel feltsveg Åsamyrane- Nyborgkrysset Bømlo Bømlo kommune 14 Stavland Bømlo kommune 18 Laurhammarkjosen - Urangsvåg Etne Etne kommune 34 Skånevik kai - Idrettsanlegget Fitjar Midtfjellet Vindkraft AS 545 Rimbareid - Fitjar sentrum Fjell Fjell kommune 559 Fjell - Ulveset Fjell kommune 561 Kryss Fjæreidevegen Fusa Fusa kommune/fusa kraftlag 122 Fusa - Strandvik II Fusa kommune/f Mohn Fusa 122 Fusa - Strandvik III Fusa kommune/f Mohn Fusa 125 Holmefjord - Holsund Frank Mohn Fusa AS 552 Gang-/sykkelveg Venjaneset Fusa Kraftlag/Frank Mohn Fusa AS 48 Moshovdatunnelen Fusa Kraftlag m. fl. 122 Fusa - Kryss veg Skjørsand kai Fusa Kraftlag m. fl. 122 Skjørsand - Skåte Kvinnherad Kvinnherad kommune 48 G&s-veg Sandvoll Kvinnherad kommune 48 Erslandsmarka Kvinnherad kommune 551 Austrepollen - Løfallstrand Fusa Kraft,Fusa k,f Mohn Fusa 551 Austrepollen - Løfallstrand Kvinnherad kommune m.fl. 543 Tofte - Ranavik Kvinnherad kommune 48 Lundssvingane, Rosendal kollketivknut Lindås Lindås kom./lindås tomtes. 565 Isdalstø - Alver Meland Frank Mohn AS 564 Dalstø - Mjåtveit Modalen Modalen/Voss/Vaksdal/BKK 313/344 FV 313 OG FV Modalen/Voss/Vaksdal/BKK 313/344 FV 313 OG FV II Os Os kommune 160 Ulven Leir-Hjorthaug, g&s/ opprust

318 Budsjett Investeringsbudsjett Forskottert av Fv Prosjekt Vedtekne forskot pr Forpliktelse Ref Ref Ref Ref Refusjon etter 2021 Samnanger Samnanger kommune m.fl. 48 Tunnel bak Tysse Stord Stord kommune 70 Jensanesvegen Sund BKK/Sund kommune 202 Veg til Telavåg Sund kommune 555 Hammersland - Kjørelen Tysnes Tysnes kommune 78 Hodnanes - Nedrevåge Ulvik Ulvik herad 572 Opprusting Holven - Ulvik Vaksdal Vaksdal, Modalen 569 Stamnes - Eidslandet Voss Voss kommune 315 Bavallsvegen Voss kommune 310 Bordalsvegen Sum TANNHELSE Tal i heile tusen Justert budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Utstyr tannhelsetenesta Tannklinikkar Sum sektor Utstyr tannhelsetenesta Fylkesrådmannen foreslår at det vert sett av 5 mill. kr til utstyrskjøp i tannhelsetenesta kvart år i økonomiplanperioden. Tannklinikkar Våren 2016 vedtok fylkestinget klinikkstrukturplanen for Hordaland. Naudsynte investeringar for å realisere denne planen vil årleg vere på om lag 15 mill. kr fram til Prosessane knytt til ny tannklinikk i Arna og i Knarvik er starta opp. Slik det no ser ut, vil ny klinikk i Arna kunne komme på plass i Ny tannklinikk i Knarvik ligg noko lengre fram i tid. Fylkesrådmannen budsjetterer med 20 mill. kr i 2018, og deretter 15 mill. kr dei andre åra i planperioden

319 Budsjett Investeringsbudsjett KULTUR Tal i heile tusen Justert budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Restaurering av verneverdige f.k. bygg Sum sektor Restaurering av verneverdige bygg og anlegg i fylkeskommunal eige Fylkeskommunen eig fleire verneverdige bygg som det er naudsynt å utføre større vedlikehald/ restaurering av i planperioden. Siste åra har særleg bygg/hageanlegg på Stend vore prioritert. Fylkesrådmannen foreslår ei løyving på 3 mill. kr kvart år i økonomiplanperioden 2018 til FELLESFUNKSJONAR Tal i heile tusen Justert budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Fellesfunksjonar Fylkeshuset Ombygging/opprusting IT Fellessystem El-bilar Sum sektor Fylkeshuset ombygging/opprusting Den tekniske og bygningsmessige standarden på fylkeshuset ber preg av at bygget og fleire av dei tekniske anlegga er meir enn 40 år. Reguleringsplanen for påbygg av fylkeshuset er stadfesta og det pågår ein prosess for utvikling av bygget. Fylkesrådmannen kjem tilbake til dette i eiga sak. Det vert i denne omgangen ført opp 2 mill. kr kvart av åra i planperioden. IT fellessystem Konto for felles IT-investeringar vert nytta til IT-kjøp som er felles i fylkeskommunen. Bruken av IT-løysingar m.a. innan kollektivtransport, på dei vidaregåande skulane, innan tannhelsetenesta og i fylkesadministrasjonen er avgjerande for at fylkeskommunen får utført oppgåvene sine. Denne situasjonen og overordna IT-strategi i fylkeskommunen legg føringar for disponering av dei sentrale IT-ressursane og budsjettmidlane til felles IT-investeringar. Det er planlagt ei rekkje felles IT-tiltak i planperioden, og fylkesrådmannen gjer framlegg om å løyva 25 mill. kr i 2018 og 23 mill. kr årleg i 2019, 2020 og El-bilar Det vert i økonomiplanperioden sett av 2 mill. kr årleg til gradvis å fornye den fylkeskommunale bilparken. Målet med midlane er å skifte ut dei eldste bilane med elektriske nullutsleppsbilar

320 Budsjett Investeringsbudsjett INNTEKTER VED EIGEDOMSSAL Fylkeskommunen har for tida fleire eigedomar som er aktuelle for sal. Dette gjeld m.a. bygg ved; Arna vgs. Ibsens gt. 118 Eigedom på Melkeplassen Bygg ved Norheimsund vgs. Lønborg vgs. Alle desse bygga er no utan fylkeskommunal drift. Fylkesrådmannen rår til at ein budsjetterer med netto salsinntekter på 85 mill. kr i I økonomiplanperioden vil det kome fleire sal av eigedomar. Realisering av skulebruksplanen vil naturleg medføre fleire sal. Førebels er det lagt inn ein samlesum på 170 mill. kr frå sal av skulebygg i 2020 i samsvar med gjeldane skulebruksplan. I tillegg er det lagt inn ei inntekt frå Bergen kommune på 120 mill. kr i Dette gjeld tilskot frå kommunen til bygging av kulturhus i samband med den nye vidaregåande skulen i Åsane. Tal i heile tusen Justert budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Arna vgs, Tunes Åsane vgs, Lønborg Etne vgs, Tesdal Melkeplassen Norheimsund vgs, BA-bygg Garnes vgs Tilskot Bergen kommune, kulturhus Sal 2020 skulebruksplanen Sum sektor

321 Budsjett Investeringsbudsjett

322 Talbudsjett 322

323 Budsjett Talbudsjett

324 Budsjett Talbudsjett Merknader til talbudsjettet Først følgjer hovudoversikter, som er fastsett i budsjettforskriftene. «Budsjettskjema 1 drift» startar med frie inntekter, renter og avdrag, fondsavsetjingar og overføring til investeringsbudsjettet. Skjemaet endar opp med ein sum som er igjen til drift, og korleis denne vert fordelt på avdelingane. Budsjettskjema 2 er ei liknande oppstilling for investeringsbudsjettet, der ein viser totale investeringsutgifter og korleis dette er finansiert. «Økonomisk oversyn» for høvesvis drift og investering gjev oversyn over det samla budsjettet, inndelt etter inntekts- og utgiftsartar. I oversynet for drift kjem det viktige nøkkeltalet netto driftsresultat fram. Til slutt er det vist tilsvarande hovudoversikter som omfattar heile økonomiplanperioden. For driftsbudsjettet er det trykt opp ein rapport som viser driftsutgifter, driftsinntekter og netto utgift for kvar «organisasjonsstad» (dvs. avdeling, tannhelsedistrikt, skole). Det er også trykt opp ein meir detaljerte rapport som viser netto driftsutgifter for kvar «ansvarsstad» (føremål). Skolane er ikkje tekne med i denne rapporten, sidan skolebudsjetta ikkje er detaljert ned på dette nivået enno. Budsjettet er utarbeidd i forventa lønsregulativ pr

325 Budsjett Talbudsjett Drift årsbudsjett Hordaland fylkeskommune Årsbudsjett (alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 BUDSJETTSKJEMA 1 - DRIFTSBUDSJETTET Rekneskap Budsjett Budsjett Skatt på inntekt Ordinært rammetilskot Andre generelle statstilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSINNT./-UTG Dekn. tidlegare års reknesk. meirforbruk Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidlegare års reknesk. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar NETTO AVSETJINGAR Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Meirforbruk/mindreforbruk Fordelt slik: Politiske organ og administrasjon Eigedom Regional utvikling Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Opplæring Fellesfunksjonar SUM DRIFT

326 Budsjett Talbudsjett Drift artsinndeling Hordaland fylkeskommune (alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 ØKONOMISK OVERSYN - DRIFT Budsjett Budsjett Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Inntekts- og formuesskatt Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar SUM DRIFTSINNTEKTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i kommunal tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteprod Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottekne avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER Tabellen held fram på neste side

327 Budsjett Talbudsjett RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Motpost avskrivningar NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETJINGAR Overført til investeringsbudsjettet Avsett til dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbr. Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven SUM AVSETJINGAR REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK/MINDREFORBRUK

328 Budsjett Talbudsjett Investering årsbudsjett Hordaland fylkeskommune Årsbudsjett (alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 BUDSJETTSKJEMA 2 - INVESTERINGSBUDSJETTET Rekneskap Budsjett Budsjett Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetjingar ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført frå driftsbudsjettet Bruk av avsetjingar SUM FINANSIERING Udekka/udisponert Spesifikasjon av investeringar i anleggsmidlar: Samferdsel Kultur Tannhelse Opplæring Fellesfunksjonar Aktivitetar utanfor fylkeskomm. ansvarsområde SUM INVESTERINGAR I ANLEGGSMIDLAR

329 Budsjett Talbudsjett Investering artsinndeling Hordaland fylkeskommune (alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 ØKONOMISK OVERSYN - INVESTERING Budsjett Budsjett Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i komm. tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar komm. tenesteprod. Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andelar Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven SUM FINANSIERINGSTRANS FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Motteke avdrag på utlån Overført frå driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING UDEKKA/UDISPONERT

330 Budsjett Talbudsjett Organisasjonsstad Hordaland Fylkeskommune Årsbudsjett 2018 (Alle tal i Kr) Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Politisk verksemd Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter -679 Netto ,3 % Kontrollorgan Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,6 % Netto ,9 % Fylkesrådmann Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,8 % Eigedomsavdelinga Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,9 % Netto ,7 % Eigedom byggdrift vgs. Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Eigedom byggdrift kultur Driftsutgifter Netto Eigedom byggdrift tannklinikkar Driftsutgifter 327 Netto Eigedom byggdrift samferdsel Driftsutgifter Driftsinntekter -754 Netto Eigedom innleige / utleige bygg Driftsutgifter Driftsinntekter Netto

331 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Eigedomsavdelinga anna aktivitet Driftsutgifter Netto Økonomi og organisasjonsavd. Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter ,7 % Netto ,8 % Regionalavdelinga Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,3 % Netto ,9 % Samferdsel Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,4 % Netto ,2 % Skyss Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter ,5 % Netto ,8 % Eigedom bybanen Driftsutgifter Driftsinntekter -5 Netto Kultur Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,6 % Netto ,2 % Tannhelseavd. Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter Netto ,2 % Tannhelsedistrikt sentrum Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter ,8 % Netto ,4 % Tannhelsedistrikt nord Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,2 % Netto ,4 % Tannhelsedistrikt vest Driftsutgifter ,7 %

332 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Driftsinntekter ,5 % Netto ,7 % Tannhelsedistrikt sør Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,2 % Netto ,7 % Tannhelsedistrikt aust Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,7 % Netto ,5 % TK Vest avd Hordaland Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,5 % Netto ,6 % Opplæringsavd. Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter ,2 % Netto ,0 % Os gymnas Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter Netto ,2 % Fana gymnas Driftsutgifter Driftsinntekter -844 Netto Voss gymnas Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Øystese og Norheimsund vgs. Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter Netto ,5 % Tertnes vgs. Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter Netto ,1 % U. Pihl videregående skole Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter Netto ,2 %

333 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Langhaugen videregående skole Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter Netto ,1 % Bergen Katedralskole Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter Netto ,2 % Bømlo vidaregåande skule Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter Netto ,7 % Osterøy vidaregåande skule Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter Netto ,7 % Sandsli videregående skole Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,0 % Odda vidaregåande skule Driftsutgifter ,2 % Driftsinntekter Netto ,7 % Kvinnherad vidaregåande skule Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter Netto ,0 % Rubbestadnes vgs. Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto ,1 % Voss vidaregåande skule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Slåtthaug videregående skole Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter

334 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Netto ,8 % Knarvik vidaregåande skule Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto ,4 % Norheimsund vidaregåande skule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Laksevåg videregående skole Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter Netto ,2 % Arna Garnes vidaregåande skule Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter Netto ,6 % Åsane videregående skole Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,9 % Årstad videregående skole Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter Netto ,9 % Austrheim vidaregåande skule Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,7 % Bergen tekniske fagskole Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Askøy videregående skole Driftsutgifter ,9 % Driftsinntekter Netto ,8 % Fusa vidaregåande skule Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter Netto ,5 %

335 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Sotra vidaregåande skule Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,5 % Os vidaregåande skule Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter Netto ,3 % Fyllingsdalen videregående sko Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter Netto ,3 % Austevoll vgs. Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter Netto ,9 % Voss Husflidsskule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Fitjar vidaregåande skule Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto ,0 % Rogne vidaregåande skule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Bergen maritime videregående s Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter Netto ,0 % Lønborg videregående skole Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Hjeltnes vgs. Driftsutgifter ,1 % Driftsinntekter Netto ,8 % Stend Vidaregåande skule Driftsutgifter ,7 % Driftsinntekter Netto ,8 %

336 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Voss Jordbruksskule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Etne vidaregåande skule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Olsvikåsen videregående skole Driftsutgifter ,3 % Driftsinntekter Netto ,1 % Nordahl Grieg vgs. Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto ,4 % Garnes vidaregåande skule Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Stord vidaregåande skule Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter Netto ,7 % Amalie Skram vgs. Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter Netto ,4 % Nye Voss vgs. Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Nye Voss gymnas Driftsutgifter ,8 % Netto ,8 % Opplæring innen kriminalomsorg Driftsutgifter Driftsinntekter Netto

337 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Hyssingen produksjonsskole Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,0 % Netto ,2 % Manger folkehøgskule Driftsutgifter ,5 % Driftsinntekter Netto ,5 % Fagskolen i Hordaland Driftsutgifter Netto Frie inntekter Driftsinntekter ,7 % Netto ,7 % Renter/avdrag Driftsutgifter ,8 % Driftsinntekter ,3 % Netto ,3 % Ufordelte løyvingar Driftsutgifter ,2 % Netto ,2 % Konsesjonskraft Driftsutgifter ,0 % Driftsinntekter ,5 % Netto ,8 % Diverse utleie objekt Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Vedlikehold vg. skular Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Bygn.forsikring Driftsutgifter Driftsinntekter -183 Netto Selskap/eigedomar Samferdsel Driftsutgifter Driftsinntekter Netto

338 Budsjett Talbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett % Endring Avslutningsposteringar Driftsutgifter ,4 % Driftsinntekter ,8 % Netto ,3 %

339 Budsjett Talbudsjett Ansvarsstad netto Hordaland Fylkeskommune Årsbudsjett 2018 (Alle tal i Kr) Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Fylkesting ,5 % Fylkesutval/adm.utv ,7 % Ymse møter, utval og råd ,1 % Utval for kultur,idrett og regional utvikling ,0 % Utval for opplæring og helse ,0 % Utval for miljø og samferdsel ,0 % Fylkeseldreråd ,4 % Fylkesrådet for funksj.hemma ,4 % Ungdommens Fylkesting ,3 % Frikjøp av repr ,5 % Stønad pol.parti ,8 % Tilskot til opposisjonsgrupper ,9 % Val Sekreteriat for kontrollutvalet ,5 % Kontrollutval ,1 % Ekstern revisor ,3 % Fylkesrådmann ,9 % Fellesutgifter ,7 % Ymse utg. v/fylkesrådmann ,0 % Ymse tilskot ,8 % Eigedomsavdelinga ,2 % Administrasjonslokale ,6 % Velferdsbygg ,0 % Eigedom - EOV Eigedom - Kartlegging - Skular Eigedom - byggdrift - skular Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område

340 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Byggdrift - skular - område Eigedom - Kultur Eigedom - Tannhelse Eigedom - Samferdsle / Kollektiv Eigedom - Samf. / Kollektiv - Eigen Drift Eigedom - Kollektiv - skyss Kollektivterminalar - eigedom Båtterminaler Sjåførfasiliteter Eigedom - Innleige og utleigebygg Innleige skular Innlege skular - område Inn/utleige samf. / Kollektiv - Eigedom Utleige samferdsle / Kollektiv - Eigedom Innleige / utleige sentraladministrasjon Ulteige - Grunn - Eigedom Utleige bygg - Eigedom Anna utleige / verksemd Forsikring Økonomi- og organisasjonsdirektør ,9 % Leiarskapsutvikling ,0 % Organisasjonsutvikling ,4 % Kriseberedskap ,0 % HR-seksjonen ,7 % Retrettstillingar ,3 % Tillitsvalde ,6 % Attføring og omstilling ,0 % Velferd tilsette ,7 % HAMU ,1 % Personalopplæring ,0 % Tils. lærlingplassar ,7 % Personalforsikring ,0 % Intern folkehelse ,9 % Bedriftshelsetenesta ,3 % IT-seksjonen ,7 % Felles it-utg ,6 %

341 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring IT-utgifter opplæring Kommunikasjonsseksjonen ,5 % Kommunikasjonsrådgivning ,6 % Fylkessekretariat ,3 % Informasjon- og servicesenter ,1 % Budsjettseksjonen ,0 % Fylkeskassen ,8 % Innkjøpsseksjonen ,8 % Regionalavdelinga ,8 % Utviklingsmidlar direktør ,5 % Fellesutgifter Regionalavdelinga ,8 % Løn regional planlegging Løn næringsutvikling Løn regionsenter- og lokalsamfutvikling Løn folkehelse Løn forsking Løn statistikk og analyse Løn internasjonalt samarbeid Løn klima og miljø Løm naturressursforvaltning Løn rett kompetanse Planseksjonen - Drift ,1 % Kommunala og regional planlegging ,6 % Seksjon for næring og lokalsamfunnsutvikling ,2 % HNH - fylkesmidlar ,0 % Næringsretta partnarskapsmidlar ,4 % Lokalsamfunnsutvikling og LivOGLyst ,0 % Vestlandsrådet ,0 % Utviklingsmidlar ,0 % Folkehelsearbeid ,5 % Etablerersenteret ,0 % Invest in Bergen ,0 % Driftsstøtte Seksjon for klima og naturressursforvalting ,4 % Klimaplan for Hordaland ,2 % Miljø ,0 % Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse Forsking, internasjonalisering og analyse - prosjekt ,9 % ,2 % Karriere Hordaland

342 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Samferdselsavdelinga ,3 % Transportordn. f.hemma ,8 % Strategi og handlingsplan, kollektivtrafikk ,3 % Terminalar og kollektivknutepunkt ,5 % Innfartsparkering ,8 % Til rådvelde for samferdselsutvalet Skoleskyss vg.skole ,6 % Vedlikehald fylkesvegar ,1 % Skyss administrasjon ,3 % Generell drift ,7 % Fylkesvegferjer ,7 % Bilruter ,9 % Båtruter ,6 % Bybanen ,9 % Bybanebygg Kokstad Parkeringsanlegg kollektiv Kulturavdelinga ,8 % Adm. idrett ,7 % Adm. kulturminnevern ,0 % Adm.Kunst- og kulturformidling ,8 % Fylkesarkiv ,7 % Dokumentsenteret ,4 % Fylkesbibliotek ,1 % Bokbåten ,2 % Tenester til bibliotek Bibl. prosjekt ,6 % Tilsk. idrettsarb ,8 % Idrettsprosjektet ,4 % Tilsk. kulturhusmidlar Friluftsføremål ,5 % Arkeologisk reg ,0 % Ålm. kulturv. førm ,1 % Kulturgeogr. reg ,0 % Vern kulturminne ,7 % Museer m/stats ,7 % Musikkføremål ,6 % Den kulturelle skulesekken ,4 % Den kulturelle spaserstokken ,6 % Kunstinst ,8 % Ymse kunstf.mål ,0 % Ymse b/u tilskot ,9 %

343 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Vaksenoppl ,0 % Tilsekot t/andre ,3 % Stønad e/vedtak ,0 % Kulturelt utviklingsprogram ,1 % Kulturbygg med regionale funksjonar ,1 % Tannhelseavdelinga ,7 % Teknikere ,7 % Utstyr Administrasjon Budsjett Nesttun Sørås Fana Os Eikelandsosen Austevoll Tysse Narkoseklinikken Haukeland Tysnes tannklinikk Årstad tannklinikk Skuteviken tannklinikk Solheimsviken tannklinikk Administrasjon Budsjett U.Pihl Rolland/Storåsen Indre Arna Lindås Knarvik Frekhaug Manger Isdalstø Hesthaugen Osterøy Administrasjon Budsjett Loddefjord Laksevåg Fyllingsdalen Kleppestø Florvåg

344 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Sund Straume Ågotnes Sælen Askøy Administrasjon Budsjett Rosendal Skånevik Husnes Etne Sveio Stord Bremnes Langevåg Administrasjon Budsjett Odda Lofthus Norheimsund Voss Ulvik Dalekvam Tenold, Vaksdal TK Vest avd Hordaland Budsjett Spesialistklinikken Opplæringsavd. leiing og Stab ,7 % Fellesutgifter OPPL ,3 % Fellestenester ,7 % Informasjontenester ,9 % Inntak ,4 % Eksamenskontor ,4 % Teoriopplæring Skole ,5 % Voksen opplæring ,4 % Spesial Pedagogikk ,0 % Senter for utdanning og yrkesrådgjeving Fagskole Administrasjon ,7 % Fagopplæring ,6 %

345 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Fagprøvar ,6 % Y-nemda ,1 % OT/PPT ,1 % FAU-Fagutval ,5 % Ikkje pedagogiske tilsette ,9 % Videreutd. og andre utv.tiltak ,4 % IKT aktivitetar ,5 % Komp.utv. fagopplæring ,0 % Pedagogisk Utv.arbeid ,5 % Internasjonalisering ,7 % Elevretta tiltak ,6 % Utstyr vg.skolar ,5 % Digital skole ,5 % Nye kl. tilbod omby.-utstyr ,5 % Felleseksamen ,8 % Gjesteelevar ,5 % Refusjonsutgifter VO ,2 % Privatisteksamen ,5 % Sosialped. tilbod ,8 % Ekstern spesialunderv ,5 % Særskilt undervisning ,0 % Tiltak tilrettel. opplæring ,5 % Ekstra språkoppl. fordeling ,0 % Tilskot elevorg ,3 % Tilskot private skolar ,0 % Lærlingoppl ,1 % Instruktør- og nemd opplæring ,6 % Lærlingtilskot ,0 % Skoleportalen ,6 % Utstyr skolane - investering ,5 % Overtal/omplassering Felleskostnader vgs ,4 % Reguleringskonto ,8 % Tilskott NDLA ,0 % Gratis læremidler ,4 % Skolebibliotek ,1 % Samarbeid skule/næringsliv ,5 % Fagskule ,0 % Skatt ,7 % Rammetilskot ,7 % Renter ,1 %

346 Budsjett Talbudsjett Netto utg. pr. ansvarstad Budsjett Budsjett % Endring Avdrag ,0 % Lønsavsetjing ,3 % Tilleggsløyv. FUV ,7 % Avsett til underskot Sykkel-VM Uspesifisert innsparing Konsesjonskraftinntekter ,0 % Eidfjordavtalen ,4 % Div. utl. objekt Vedlikehold vg. skular Kartlegging av bygningsmassen Driftsleiarteneste Bygn.forsikring Forsikring bygningar Innbo/løsøreforsikr. (skole) Fylkeskommunale AS Fylkeskommunale bussanlegg Skysstasjonar / terminalar Båtterminalar Leigde eigedomar - bybanen Eigedomsseksjonen - Innfartsparkering Sjåførfasilitetar Interne finansieringstransaksjoner ,8 % Tilbakebet. av undersk. frå skolar/inst ,2 % Amortisering av tidlegare års premieavvik ,8 %

347 Budsjett Talbudsjett Drift økonomiplan Hordaland fylkeskommune Økonomiplan 2018-prisar (Alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 BUDSJETTSKJEMA 1 - DRIFTSBUDSJETTET Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt Ordinært rammetilskot SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSINNT./-UTG Dekn. tidlegare års reknesk. meirforbruk Til ubundne avsetjingar Til bundne avsetjingar Bruk av tidlegare års reknesk. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetjingar Bruk av bundne avsetjingar NETTO AVSETJINGAR Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Meirforbruk/mindreforbruk Fordelt slik: Politiske organ og administrasjon Eigedom Regional utvikling Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Opplæring Fellesfunksjonar SUM DRIFT

348 Budsjett Talbudsjett Drift artsinndeling økonomiplan Hordaland fylkeskommune 2018-prisar (alle tal i 1000 kr) Økonomiplan 18/Okt 2017 ØKONOMISK OVERSYN - DRIFT Budsjett Økonomiplan Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringar med krav til motyting Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Inntekts- og formuesskatt Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar SUM DRIFTSINNTEKTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i kommunal tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar kommunal tenesteprod Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottekne avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter og låneomkostningar Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER Tabellen held fram på neste side

349 Budsjett Talbudsjett RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Motpost avskrivningar NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidlegare års rekneskapsmessige mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETJINGAR Overført til investeringsbudsjettet Avsett til dekning av tidlegare års rekneskapsmessige meirforbr. Avsett til disposisjonsfond Avsett til bundne fond Avsett til likviditetsreserven SUM AVSETJINGAR REKNESKAPSMESSIG MEIRFORBRUK/MINDREFORBRUK

350 Budsjett Talbudsjett Investering økonomiplan Hordaland fylkeskommune Økonomiplan irekna prisauke (Alle tal i 1000 kr) 18/Okt 2017 OVERSYN ØKONOMIPLAN INVESTERING Budsjett Økonomiplan Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetjingar ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført frå driftsbudsjettet Bruk av avsetjingar SUM FINANSIERING Udekka/udisponert Spesifikasjon av investeringar i anleggsmidlar: Samferdsel Kultur Tannhelse Opplæring Fellesfunksjonar SUM INVESTERINGAR I ANLEGGSMIDLAR

351 Budsjett Talbudsjett Investering artsinndeling økonomiplan Hordaland fylkeskommune irekna prisauke (alle tal i 1000 kr) Økonomiplan 18/Okt 2017 ØKONOMISK OVERSYN - INVESTERING Budsjett Økonomiplan Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringar med krav til motyting Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i komm. tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar komm. tenesteprod. Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjar og andelar Avsett til ubundne investeringsfond Avsett til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANS FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Motteke avdrag på utlån Overført frå driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING UDEKKA/UDISPONERT

352 352

353 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. 353

354 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Gudrun Mathisen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 110/ Fylkesutvalet Utslepp frå sju store industriverksemder i Hordaland Samandrag Fylkestinget handsama «Klimaplan for Hordaland - Handlingsprogram 2017» i PS 112/2016 og vedtok som punkt 9: «Fylkestinget merker seg at utsleppa frå 7 kvotepliktige industriverksemder står for nesten 60 % av alle utsleppa frå Hordaland. Fylkestinget er bekymra for at reduksjonen i utsleppa deira ikkje skjer raskt nok til å nå måla. Fylkestinget ber om informasjon frå verksemdene om kva dei kan og vil gjere for å redusere sine utslepp.» Følgjande sju industriverksemder står for utslepp av kring 3 mill. CO 2 -ekvivalentar, omlag 60 % av klimautsleppa i Hordaland: Statoil Mongstad, Statoil Stureterminalen, Sør-Norge Aluminium as, Tizir Titanium & Iron AS, Elkem Bjølvefossen, Gassco AS og BIR avfallsenergi AS. Fylkeskommunen har fått informasjon frå bedriftene om kva dei kan og vil gjøre for å redusere klimagassutslepp. Alle verksemdene har konkrete planar om reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp: Energioptimalisering og prosessoptimalisering. Alle verksemdene har dette som sentrale tiltak. Stikkorda er redusert og meir effektiv energibruk. Omlegging frå fossil til fornybar energi til døme Elkem med mål om stegvis overgang til trekol som reduksjonsmateriale, og Tizir med ambisjon om å ta i bruk hydrogen som erstatning for mineralsk kol. Tiltaka er store, ressurskrevjande og langsiktige. Stikkord er grønt skifte. Nedlegging av aktivitet. Statoil har gjort vedtak om utfasing av kraftvarmeverket på Mongstad. Samla har verksemdene talfesta planar om å redusere utsleppa med tonn CO2 innan 2019 og ytterlegare tonn innan Dette kutter utsleppa med 9,6 % i 2019 og 14,3 % i 2024 samanlikna med I tillegg kjem ikkje-talfesta planar om reduksjon. Fleire verksemder nemner at Enova ikkje lenger støtter energistyringstiltak i kvotepliktig sektor, og er positive til at Hordaland fylkeskommune initierer til eit møte om rammevilkår og drøfting av karbonfangst og karbonlagring. Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet oppmodar dei sju industriverksemdene om å halde fram med, og helst intensivere arbeidet med optimalisering av drifta for å redusere utsleppa av klimagassar. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

355 Side 2/8 2. Fylkesutvalet støttar satsinga på omlegging frå fossil til fornybar energi i prosessindustrien. Ei omlegging her vil gi store utsleppsreduksjonar og kan vere ein inspirasjon til andre verksemder om å gjere det same. 3. Fylkesutvalet vil understreke hastemomentet i arbeidet med å redusere klimagassutslepp frå industrien. Det europeiske kvoteregimet er i dag ikkje eit effektivt nok verkemiddel til å oppnå måla som er satt for 2020 og Fylkesutvalet ber Olje- og energidepartementet om å revurdere vedtaket om at Enova ikkje lenger skal gi støtte til energileiingstiltak i kvotepliktig sektor. Det er framleis behov for nasjonale verkemidlar og incentivordningar retta mot kvotepliktig industri. 4. Forsking og teknologiutvikling er nødvendig for å oppnå optimalisering og omlegging i industrien og kan føre til ny industriell aktivitet med klimavenleg profil. Samarbeidet mellom forskingsmiljøa og industrien på Vestlandet må styrkast ytterlegare, og Fylkesutvalet vil medverke til det. 5. Karbonfangst og lagring er ein nødvendig del av løysinga på klimautfordringane. Teknologisenteret på Mongstad må utviklast vidare. Pilotprosjekt for lagring av CO2 må gjennomførast. 6. Avfallsindustrien er ikkje kvotepliktig, men står for store utslepp, mellom anna frå brenning av matavfall og plast. CO2-fangst må utgreiast på forbrenningsanlegget i Rådalen. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Utslepp frå sju store industriverksemder i Hordaland. Oppsummering av brev 355

356 Side 3/8 Fylkesrådmannen, Hordaland sto for 13,7 % av nasjonale klimagassutslepp i I 2015 utgjorde utsleppa frå Hordaland nesten 5 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar. Målet i Klimaplan for Hordaland er å redusere utsleppa til kring 3 mill. i 2020 og 2,4 mill. tonn i Følgjande sju industriverksemder står for utslepp av kring 3 mill. CO 2 -ekvivalentar, nesten 60 % av utsleppa i Hordaland: Statoil Mongstad, Statoil Stureterminalen, Sør-Norge Aluminium as, Tizir Titanium & Iron AS, Elkem Bjølvefossen, Gassco AS og BIR avfallsenergi AS. Hordaland fylkeskommune sine eigne utslepp utanom kollektivtransporten er om lag 2000 tonn CO 2 per år dersom ein ikkje reknar utslepp frå elektrisitet. På bakgrunn av fylkestinget sitt vedtak skreiv ein til dei sju verksemdene og bad dei svare på: A Planar om utsleppsreduksjon 1. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? 2. Viss ja kva går planane ut på? Gi ei kort skildring. 3. Viss nei kvifor ikkje? Merknad: Ingen av verksemdene svarte på dette. 4. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? B Om De også har synspunkt på korleis Hordaland fylkeskommune bør medverke, er vi takksame for det. Nokre døme: Auka regionalpolitisk fokus på industriverksemdene sine utfordringar Invitere til møte med Innovasjon Norge og Enova om korleis de jobbar proaktivt med utsleppsreduksjonar Lobbe for statlege tilskot til verksemdene sine større omstillingsprosjekt Medverke til at Vestlandet ser nærare på CCS Fremje forsking Som medlem i North Sea Commission medverke til at klimagassutslepp frå industrien rundt Nordsjøen går ned Korleis kan regionane medverke til at ny teknologi og prinsippa om «circular economy» blir tekne i bruk av næringslivet. A Planar om utsleppsreduksjon - oppsummering Statoil Mongstad og Stureterminalen Statoil gav felles svar for Mongstad og Stureterminalen. 356

357 Side 4/8 På Mongstad driv Statoil oljeraffineri, oljeterminal, vestprosess-anlegga, kraftvarmeverk og teknologisenter. På Sture driv Statoil og partnarar terminal for mottak, stabilisering, lagring av råolje og re-eksport av stabilisert olje, nafta og LPG. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Ambisjonen er å vidareutvikle verksemda i tråd med ambisjonane i Parisavtalen. Forretningsstrategi, klimavegkart, tiltak for klimarelatert risiko. Hovudmål: i) redusere behova for tilført energi, ii) maksimal utnytting av energi, iii) redusere karbon-innhaldet i tilført energi. Kva går planane ut på? Energioptimalisering, prosessoptimalisering, modifikasjonar, vedlikehald. Energileiing, energikoordinator, faklingsstrategi. Årlege handlingsplanar for energieffektivisering. Ambisjon for Mongstad og Sture er å oppretthalde årleg gjennomføring av CO2 utsleppsreduserande tiltak på totalt tonn. Vedtak om å fase ut drifta av kraftvarmeverket på Mongstad med effekt frå Forventa netto reduksjon i CO2 utslepp på om lag tonn per år. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Målsetting at utsleppa til ytre miljø skal vere så låge som muleg. Krav frå Miljødirektoratet følgjast opp gjennom godkjente måleprogram og resipientovervaking. Nytt anlegg for gjenvinning av VOC (flyktige organiske komponentar) er under bygging, planlagt drift frå sommaren Skal oppfylle krava i BAT 52 (beste tilgjengelege teknologi) om gjenvinning på minst 95%. Hydro Sør-Norge Aluminium Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Ja. Hydro sitt mål er å ha nullutslepp innan Målet skal realiserast ved å redusere eigne utslepp, auke resirkuleringa, og hjelpe kundane med å utvikle produkt som reduserer CO2-utsleppa. Kjelde: mtid/miljo Kva går planane ut på? Jobbar kontinuerleg med forbetringar på utslepp av CO2 og andre parameter som fluor og SO2. Det jobbast med eit blandeanlegg der vi kan oppnå dekkemateriell opp mot ønska kvalitet, vil føre til mindre luftavbrann i elektrolyseomnene som igjen vil føre til eit lågare utslepp av CO2. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Sør-Norge Aluminium deponerer årleg tonn anodestøv som inneheld mykje karbon som bør ha potensial til energigjenvinning. Pågår undersøkingar i marknaden om dette kan nyttast slik at vi i framtida kan unngå deponering på dette støvet. Tizir Titan & Iron AS (TTI) TTI investerte i 2015/1 i ny teknologi for å auke produksjonskapasiteten med 15 %, og i ny teknologi for å redusere utslepp av CO2 per tonn produsert med 6,3 %. TTI forutsette netto auka utslepp på 7,8 % etter 2016, samanlikna med før Realiserte utslepp viser større forbetring enn føresett, og forventa utslepp tross auken i kapasitet vil ligge på same nivå som før 2015/2016. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Ambisjon om å vidareutvikle teknologien for å redusere klimagassutsleppa. Skal nåast ved å effektivisere og optimalisere dagens produksjonsteknologi og råvarar. Kva går planane ut på? Planar om å investere i gjenbruk av avgass frå smelteomnen for tørking av slagg til erstatning for diesel. Potensiale til å redusere årlege CO2 utslepp med tonn CO2/år. Forventa realisert i 2018/19. På lengre sikt: 357

358 Side 5/8 erstatte dagens kull-baserte teknologi med ein hydrogen-basert teknologi. Potensialet er eit redusert CO2 utslepp på 90 %. Teknologien må utviklast for å kunne realiserast. Ein demo-fabrikk (1:100-1:500) vil teknologisk vere ferdig utgreia i 2018/19. Ikkje gjort vedtak om investeringar for vidare utvikling. Tidlegaste realisering av fullskala hydrogenbasert produksjon er Elkem AS Bjølvefossen Produserar ferrosilisium i ein globalt marknad. Nye øsetørkarar bruker propan, har avslutta all bruk av fyringsolje til oppvarming/tørking. Auka energigjenvinning på dei to FeSi-omnene frå 15 % til rundt 19 %, med resirkulering av kjølevatn til oppvarming av kontrollrom og levering av 175 GWh i varmt vann til smoltanlegg. Fleire tiltak iverksett for å redusere NOx-utslepp og diffuse støvutslepp. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Elkem jobbar kontinuerleg med å redusere miljøfotavtrykk, jf. Bærekraftsrapport. Mål om karbonnøytral metallproduksjon ved energigjenvinning og bruk av trekol som reduksjonsmateriale, 20% trekol innan 2021 og 40% trekol innan FoU-prosjektet PyrOPT går på forbetring av pyrolyseprosessen. FoU-prosjektet SiNoCO2 går på metodar for å produsere silisiumlegeringer utan direkte CO2-utslepp frå omnene. Kva går planane ut på? Utvikle energigjenvinning vidare, optimalisere forbrenninga, energieffektivisering. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Fleire prosjekt for å redusere diffuse utslepp til luft og sjø, som i tillegg vil forbetre indre miljø. Søkjer Miljøfondet om støtte for å redusere SO2-utslepp ved å installere sjøvassreinsing av avgassen frå FmSiomner. Gassco Kollsnes Tek i mot naturgass frå Troll, Kvitebjørn, Visund, Fram. Handsamar inntil 143 MSm3 naturgass og fat kondensat per dag. Naturgassen blir tørka, komprimert og transportert vidare. Kollsnes-anlegget er i hovudsak drive med elektrisitet frå straumnettet. Nyttar òg naturgass som brensel, over 20 MW for prosessutstyr, noko som gjer at verksemda er kvotepliktig. Svært karboneffektiv prosess med låge CO2utslepp per produsert eining naturgass, har måleindikatorar for energibruk og CO2-utslepp. Gassco er operatør og Statoil står for dagleg drift. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Overordna klimastrategi: redusera klimapåverknaden, som utslepp av C02, diffuse utslepp av metan og andre flyktige organiske forbindelsar samt bruk av energi. Årlege handlingsplanar med tiltak for redusert energiforbruk, større utgreiingsprosjekt og forskings- og utviklingsaktiviteter. Kva går planane ut på? Energileiing, infrastrukturutvikling, bruk av innovative løysingar. Hovudprioritering å sikra ei berekraftig utvikling av gassinfrastrukturen gjennom utvikling av ny lågkarbon-teknologi og løysingar. Forskingsprosjekt for å gjera eksportkompressorane meir robuste og kunna redusera hendingar der dei fell ut med følgande driftsproblem og fakling. Partnar i Sintef sitt FME-senter (Forsking for Miljøvennlig Energi), HighEFF. Vil nominera forslag til aktivitetar som kan føra til reduksjon av energibruk på Kollsnes anlegget. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Målsetting å halda alle utsleppa frå vår verksemd så låge som mogeleg. BIR Avfallsenergi Energianlegg i Bergen er ikkje del av kvotepliktig sektor. CO2-utslepp består av både fornybart og fossilt karbon fordi avfallet består både av matavfall, noko trevirke og plast. Frigjort energi brukast til straumproduksjon og å varme opp vatnet i fjernvarmenett. Dette har spart 358

359 Side 6/8 Bergen kommune og Hordaland fylke for store fossile CO2 utslepp ved at mange oljefyringsanlegg i Bergen sentrum er fasa ut. BIR Avfallsenergi AS avdeling Mjelstad Miljø fasa i 2015 ut diesel-aggregatet som drev sorteringsanlegget for bunnaske, og gikk over til straum frå nettet. Dette gav ein reduksjon i både fossilt CO2-utslepp og NOx. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Støtter bransjens arbeid med CO2-fangst og -lagring frå avfallsforbrenning, prosjekt under utgreiing på Klemetsrud i Oslo. Heile BIR-konsernet er med i Klimapartnar Hordaland. Kva går planane ut på? Fokus på stabil drift av omnene for å redusere tal start/stopp som krev bruk av fossil olje. Energianlegget deler oljetankar med BKK Varmes varmesentral i Rådalen og følger deira arbeid med eventuell utfasing av fossil olje. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Har strenge utsleppskrav til luft og vatn. Dei fleste komponentar som målast ligg under 30 % av tillata grenseverdi, med unntak av NOx som ligg på 50-70% av tillata grense. B Synspunkt på korleis Hordaland fylkeskommune bør medverke Statoil «- Myndighetene har besluttet at Enova ikke lenger vil støtte tiltak hvor hovedformålet er å redusere kvotepliktige klimagassutslepp. ETS (kvotemarkedet) skal være Norges virkemiddel for å redusere kvotepliktige utslepp. Dette vil bety at de aller fleste av tiltakene som vil være aktuelle for Mongstad og Sture i fremtiden ikke vil kvalifisere for Enova støtte. Sammen med Gassnova og de andre partnerne på Teknologisenter Mongstad har Statoil besluttet å videreføre testaktivitetene for CO2-fangst i industriell skala med 3 år. Hovedformålet er utvikling av mer effektive teknologier som kan være aktuelle ved fremtidig utbygging av CCS. Statoil er også engasjert i myndighetenes prosjekt for fangst og lagring av CO2 fra 3 store landbaserte industrianlegg i Norge (Northern Lights). Statoil er valgt til å lede arbeidet for prosjektet med å utarbeide detaljerte tekniske løsninger for lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. Dersom myndighetene beslutter å gjennomføre prosjektet kan det tidligst være operativt fra Prosjektet vil være en pilot for fangst og lagring av CO2 fra landbasert industri i Norge, og vil kunne være en katalysator for ytterligere aktivitet innenfor fangst og lagring av CO2 og for relatert aktivitet.» Hydro Sør-Norge Aluminium «- ønsker at Hordaland Fylkeskommune kan bidra mer på det som går på avfall og finne løsninger og mulighetene til høyere andel gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. Dette er en ressurskrevende oppgave som med fordel kan styres fra regionalt/sentralt nivå for å få en bedre oversikt over behov og etterspørsel. «- ser positivt på nevnte punkt og spesielt på møter med Innovasjon Norge og Enova og at Vestlandet ser nærmere på CCS.» Elkem AS Bjølvefossen «- er positive til at Hordaland Fylkeskommune ber om tilbakemelding på sin rolle for å få ned klimagassutsleppa og kan gjerne ta et møte for å forklare mer om hvilke rammebetingelser som styrer våre satsinger innen miljø og klima.» Gassco Kollsnes «- fekk i januar 2017 tilskot frå Enova for intensivering av energileiing for Gassco Kollsnes. Tilskotet blei gjeven under støtteprogrammet «Støtte til introduksjon av energiledelse i transport, industri og anlegg». Tilskotet vert nytta til analyse og etablering av tiltakslister, og gjer at verksemda får ekstra fokus på effektiv bruk av energi. 359

360 Side 7/8 Enova gjorde endringar i støtteprogrammet for energitiltak 15. mars Endringa inneber at det no berre er prosjekt for ikkje-kvotepliktige klimagassutslepp som kan søke støtte. Denne endringa gjer at fleire av våre prosjekt som kunne ført til reduserte klimagassutslepp, ikkje lenger er omfatta av støtteordninga. Ordninga er dermed i mindre grad eit verkemiddel for vår verksemd.» Oppsummering Tabellen under syner utslepp for kvar verksemd og samla, historiske tal for 2005 og 2016, og talfesta planar som verksemdene har fram til Tal for 2005 er henta frå Klimaplan for Hordaland Vi har ikkje søkt etter utsleppsdata frå tidlegare år. BIR Avfallsenergi er her halde utanfor, då dei ikkje er kvotepliktige. Alle dei andre verksemdene opererer på ein global marknad med global konkurranse. Historiske utslepp Talfesta plan om reduksjon av CO2-utslepp tonn CO2-ekv. Verksemd Utslepp 2005 Utslepp 2016 Reduksjon 2019 Reduksjon 2024 Merknad Kjelde Klimaplan for. Miljødirektoratet Den enkelte verksemda Hordaland Statoil Mongstad Utfasing av kraftvarmeverket Statoil Andre tiltak Mongstad Stureterminalen og Sture Hydro Sør-Norge Planar, ikkje talfesta Aluminium Tizir Titan & Iron AS Hydrogenteknologi kan gi 90% reduksjon Elkem AS Planar, ikkje talfesta Bjølvefossen Gassco Kollsnes Planar, ikkje talfesta Totalsum Endring frå ,6 % - 14,3 % Endring frå ,5 % -5,8 % -10,8 % Tabellen syner ikkje produksjonsauke som har skjedd i perioden , og vi har heller ikkje spurt om produksjonstal. Vi har likevel grunn til å tru at utslepp per produsert eining har gått ned i perioden. Eit døme er Tizir, som i 2015 investerte i ny teknologi og auka produksjonskapasiteten med 15 %. Samstundes investerte dei i ny utsleppsreduserande teknologi, og utsleppa no ser ut til å ligge på same nivå som før 2015/16. Utslepp per produsert eining har altså gått ned. Vurdering merknader Alle verksemdene har konkrete planar om reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp. Planane er for dei fleste verksemdene integrerte i forretningsstrategien eller i eigen klimastrategi, og blir følgt opp av årlege handlingsplanar med konkrete tiltak. Planane og tiltaka går ut på Optimalisering av drift. Energioptimalisering, energieffektivisering, energileiing, energigjenvinning. Prosessoptimalisering - meir effektive prosessar, fokus på stabil drift. Alle verksemdene har dette som sentrale tiltak og arbeider systematisk med det, mellom anna gjennom ulike utviklings- og forskingsprosjekt. Stikkorda er redusert og meir effektiv energibruk. Tiltaka er varierte og skjer på mange nivå i bedrifta. 360

361 Side 8/8 Omlegging frå fossil til fornybar energi. Døme er Elkem, som har mål om stegvis overgang til trekol som reduksjonsmateriale, og Tizir som har ambisjon om å ta i bruk hydrogen som erstatning for mineralsk kol. Større forskingsprosjekt og utvikling av ny teknologi inngår i omlegginga. Tiltaka er store, ressurskrevjande og langsiktige. Stikkord er grønt skifte. Nedlegging av aktivitet. Statoil har gjort vedtak om utfasing av kraftvarmeverket på Mongstad. Felles for optimalisering av drifta og omlegging til fornybar energi er at verksemdene er avhengige av stabile og føreseielege rammevilkår, inklusiv statlege incentivordningar. Resultata kjem i form av meir effektiv drift, betre lønsemd og reduserte utslepp. Nedlegging av aktivitet kan gi store nasjonale utsleppsreduksjonar, slik tilfelle er med utfasing av kraftvarmeverket på Mongstad. Det er likevel ikkje berre positivt. Det kan resultere i karbonlekkasje (utflytting av produksjonen til land som ikkje er med i kvoteordninga ETS) og auka globale utslepp. Det kan føre til tap av industriarbeidsplassar og lågare sysselsetting. Årsaka kan vere endra konkurransekraft og endra rammevilkår. Korleis kan Hordaland fylkeskommune medverke? Særleg to aspekt kjem fram i innspela frå bedriftene: Stabile rammevilkår. Enova støtter ikkje lenger energitiltak i kvotepliktig sektor, jamfør Statoil og Gassco. Endringa kom våren 2017 og kan føre til at fleire klimatiltak ikkje vert gjennomførte. Karbonfangst og lagring (CCS). Avtalen mellom staten og Statoil om fullskala CO2-handteringsanlegg var ein vesentleg grunn til etablering av kraftvarmeverket på Mongstad. Statoil vidarefører Teknologisenter Mongstad (TCM) og er engasjert i prosjekt for lagring av CO2. Også BIR Avfallsenergi og Hydro Sør-Norge Aluminium er opptatt av CCS. Som politisk styringsorgan på regional nivå er Hordaland fylkeskommune i posisjon til å ta opp desse problemstillingane. Eg vil rå til at vi inviterer verksemdene til eit møte for å drøfte kva som er fornuftig å gjere vidare. Ein må vurdere å invitere Innovasjon Norge og Enova også. 361

362 1. Statoil Vedrørende reduksjon av utslipp fra Statoils anlegg på Mongstad og Sture Vi viser til brev fra Hordaland Fylkeskommune datert 20 august 2017 (ref: 2017/ ) vedrørende reduksjon av utslipp fra Statoils industrianlegg på Mongstad og Sture i Hordaland. I brevet henvises det til Fylkestingets vedtak «Klimaplan for Hordaland Handlingsprogram 2017» (PS 112/2016) punkt 9, hvor Fylkestinget ber om informasjon fra spesifikke industrivirksomheter om deres planer for å redusere sine (klimagass)utslipp. Statoil er positiv til tiltak for økt åpenhet om karbonutslipp og klimarisiko. Statoils ambisjon er å videreutvikle virksomheten i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Vår forretningsstrategi og tilhørende klimaveikart beskriver våre ambisjoner og konkrete tiltak for å håndtere klimarelatert risiko og utnytte muligheter ved omstilling til en lavkarbonøkonomi. Som eksempel forventer vi at 20% av investeringene våre i 2030 vil være innenfor nye energiløsninger, og allerede i 2020 er vårt mål at minst 25% av våre forskningsmidler skal være rettet mot fornybar energi og lavkarbonløsninger. På Mongstad driver Statoil oljeraffineri, tett integrert med oljeterminal, vestprosessanleggene, kraftvarmeverk og teknologisenter. Oljeraffineriet har en kapasitet på ca 12 millioner tonn rå-olje årlig, og leverer raffinerte produkter til Norge (ca 50%) og for eksport. På Sture driver Statoil og partnere en terminal for mottak, stabilisering og lagring av rå-olje og for re-eksport av stabilisert olje, nafta og LPG. Årlige utslipp fra Sture anleggene er på ca 70 tusen tonn CO2 ekv. Når det gjelder anleggene på Mongstad og Sture vil vi først nevne at energioptimalisering generelt har vært prioritert over mange år. En rekke energitiltak er derfor implementert tidligere, og dette har i hovedsak blitt gjennomført ved: Prosessoptimalisering Modifikasjoner Vedlikehold Hovedmålsettinger har vært å i) redusere behovene for tilført energi, ii) maksimal utnyttelse av energi, og iii) redusere karboninnholdet i tilført energi. Oljeraffinering er en svært energikrevende virksomhet, og energikostnadene er en vesentlig del av driftsutgiftene ved å drive denne virksomheten. Miljøavgifter og kostnader ved CO2 kvotekjøp forsterker dette. Videre planer for å redusere klimautslipp ved disse anleggene kan oppsummeres som følger: Statoil har besluttet å fase ut driften av kraftvarmeverket på Mongstad, med effekt fra Dette skyldes at driften av kraftvarmeverket er ulønnsom, først og fremst på grunn av lavere enn antatt varmebehov til raffineriet og ugunstige gass- og elpriser. Utfasingen er forventet å gi en netto reduksjon i CO2 utslipp på ca tonn pr år ved Mongstad anleggene. Statoil har i sitt styringssystem et krav om energiledelse på sine anlegg. Dette betyr blant annet at hvert anlegg har en dedikert energikoordinator, energiforbruk er etablert som egen måleparameter for driften, anleggene har etablert egen faklingsstrategi, og det utarbeides årlige handlingsplaner for tiltak til energi-effektivisering. Disse kan være av operasjonelle, tekniske og organisatorisk art. For Mongstad og Sture er ambisjonene fremover å opprettholde en årlig gjennomføring av CO2 utslippsreduserende tiltak på totalt tonn. Statoils målsetning er at utslippene til ytre miljø fra vår virksomhet skal være så lave som mulig. Gjennom tillatelser til forurensende virksomhet setter Miljødirektoratet krav til oppfølging av utslipp til ytre miljø. Statoils anlegg følger opp tillatelsene gjennom godkjente måleprogram og resipientovervåkning. En del av denne oppfølgingen innebærer identifisering av nødvendig tiltak for til enhver tid å være i overensstemmelse med gjeldene krav og retningslinjer og sikre miljømessig forsvarlig drift. Et nytt anlegg for gjenvinning av VOC (flyktige organiske komponenter) fra 4 produktkaier er under bygging på Mongstad. Anlegget er planlagt i drift fra sommeren 2019, og blir bygget for å oppfylle kravene i BAT 52 (beste tilgjengelige teknologi) som krever en gjenvinningsprosent på minst 95%. 362

363 Myndighetene har besluttet at Enova ikke lenger vil støtte tiltak hvor hovedformålet er å redusere kvotepliktige klimagassutslipp. ETS (kvotemarkedet) skal være Norges virkemiddel for å redusere kvotepliktige utslipp. Dette vil bety at de aller fleste av tiltakene som vil være aktuelle for Mongstad og Sture i fremtiden ikke vil kvalifisere for Enova støtte. Sammen med Gassnova og de andre partnerne på Teknologisenter Mongstad har Statoil besluttet å videreføre testaktivitetene for CO2-fangst i industriell skala med 3 år. Hovedformålet er utvikling av mer effektive teknologier som kan være aktuelle ved fremtidig utbygging av CCS. Statoil er også engasjert i myndighetenes prosjekt for fangst og lagring av CO2 fra 3 store landbaserte industrianlegg i Norge (Northern Lights). Statoil er valgt til å lede arbeidet for prosjektet med å utarbeide detaljerte tekniske løsninger for lagring av CO2 på kontinentalsokkelen. Dersom myndighetene beslutter å gjennomføre prosjektet kan det tidligst være operativt fra Prosjektet vil være en pilot for fangst og lagring av CO2 fra landbasert industri i Norge, og vil kunne være en katalysator for ytterligere aktivitet innenfor fangst og lagring av CO2 og for relatert aktivitet. Vi håper dette gir tilstrekkelig grunnlag for deres tilbakemelding til Fylkestinget. 2. Hydro Sør-Norge Aluminium AS A Planar om utslippsreduksjon 1. Ja. 2. Sør Norge Aluminium jobber kontinuerlig med forbedringer både på utslepp av CO2 og andre parameter som Fluor og SO2. Det mest konkrete tiltaket det jobbes med pr. i dag er et blandeanlegg for dekkemateriell der vi kan oppnå dekkemateriell opp mot ønsket kvalitet. Dette vil føre til at vi får mindre luftavbrann i elektrolyseovnene som igjen vil føre til et lavere utslipp av CO2. 3. NA 4. Sør-Norge Aluminium deponerer tonn i året med anodestøv som inneholder mye karbon som vi mener bør ha potensiale til energigjenvinning. Det pågår undersøkelser i markedet om dette kan benyttes slik at vi i fremtiden kan unngå deponering på dette støvet. B Synspunkt på hvordan Hordaland Fylkeskommune bør medvirke: Vi ønsker at Hordaland Fylkeskommune kan bidra mer på det som går på avfall og finne løsninger og mulighetene til høyere andel gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner. Dette er en ressurskrevende oppgave og fordelmessig om det kan styres fra regionalt/sentralt nivå får å få en bedre oversikt over behov og etterspørsel. Vi ser positivt på nevnte punkt og spesielt på møter med Innovasjon Norge og Enova og at Vestlandet ser nærmere på CCS. 3. TiZir Tizir Titan & Iron AS (TTI) er kvotepliktig bedrift som beskrevet utslippstillatelse fra Miljødirektoratet «Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for TiZir Titanium & Iron AS» av TTI opererer, overvåker, validerer og rapporterer sine klimautslipp i henhold til tillatelsen. All rapportering er underlagt ekstern revisjon. Kort om dagens situasjon ved TTI. Bedriften investerte i 2015/16 i ny teknologi for å øke produksjonskapasiteten med 15 % (fra tonn slagg/år til tonn slagg/år). Samtidig ble det investert i ny teknologi for å redusere utslippet av CO2 pr tonn produsert med 6,3 %. Reduksjonen skulle realiseres ved at den økte kapasiteten ble gjort ved såkalt direktereduksjon teknologi. Som en ser har TTI, til tross for forbedret teknologi, et forventet netto økt utslipp på 7,8 % etter 2016, sammenlignet med før

364 TTI er nå på slutten av oppkjøringen etter investering i ny kapasitet og ny teknologi og realiserte utslipp viser en større forbedring enn det som var forutsatt i prosjektet. TTI forventer derfor at man til tross for den økte produksjonskapasiteten etter 2015/16 investeringene, som utgangspunkt vil ligge på samme nivå for totalt utslipp av CO2 som før 2015/16 (i enkelt årene 2015 og 2016 hadde bedriften lavere totale utslipp av CO2 fordi produksjonen var stanset i perioder for installasjon av nytt utstyr og teknologi). Så til deres konkrete spørsmål. Har verksemda konkrete planer for reduksjon av klimagassutslipp utanom kvotekjøp? TTI jobber kontinuerlig med å redusere sine klimagassutslipp. Når virksomheten øker sin produksjonskapasitet med 15 % uten å øke sine utslipp, så er det resultat av dette arbeidet. TTI kommer også i fortsettelsen til å ha den samme ambisjonen om å videreutvikle teknologien for å redusere klimagassutslippene. Dette skal nås gjennom å effektivisere og optimalisere dagens produksjonsteknologi og råvarer. Konkret har TTI planer om å investere i gjenbruk av avgass fra smelteovnen for tørking av slagg. I dag brukes det diesel som energikilde for å tørke slagg. Prosjektet har et potensiale til å redusere TTI sine årlige CO2 utslipp med tonn CO2/år. Prosjektet forventes realisert i 2018/19. På lengre sikt arbeider TTI med å erstatte dagens kull-baserte teknologi med en hydrogen-basert teknologi. Potensialet i et slikt teknologiskifte er et redusert CO2 utslipp på 90 %. Dette er teknologi som ikke finnes tilgjengelig i dag og den må derfor utvikles for å kunne realiseres. TTI har kommet langt i dette arbeidet og en demo-fabrikk (1:100-1:500) vil teknologisk være ferdig utredet i løpet av 2018/19. Det er imidlertid ikke gjort konkrete investeringsbeslutninger for den videre utviklingen av hydrogenprosjektet. Tidligste realisering av fullskala hydrogenbasert produksjon er Elkem AS, Bjølvefossen Svar på brev om reduksjon av kvotepliktige utslipp fra industribedrifter i Hordaland Vi viser til deres brev av angående reduksjon av kvotepliktige utslipp fra industribedrifter i Hordaland. Industribedrifter som Elkem Bjølvefossen opererer i et globalt marked i sterk konkurranse med industrivirksomhet i land som ikke er underlagt et kvotehandelsregime som EUs kvotehandelssystem. På grunn av faren for karbonlekkasje (ved at industribedrifter legger ned eller slutter å investere i virksomhet underlagt kvotesystemet) finners det flere mekanismer for å sikre konkurransekraften til Europeisk industri, herunder ordningen med tildeling av frikvoter samt ordningen for CO2-kompensasjon. Norsk prosessindustri, herunder Elkem Bjølvefossen, er verdensledende på klimaeffektive prosesser, både på grunn av at vi bruker vannkraft i produksjonen og fordi vi er svært effektive. Vi henviser her til en studie utført av AlloyConsult som sammenligner CO2-utslippene fra ferrosilisiumprodusenter over hele verden og hvor norske produsenter kommer svært godt ut. Global ferrosilisiumproduksjon rangert etter CO2-utslipp, 2015: 364

365 Elkem jobber kontinuerlig med å redusere vårt miljøfotavtrykk og henviser i så måte til vår bærekraftsrapport som fremholder mange av våre initiativer, både på klimagassutslipp, andre miljøutslipp og produktutvikling til bl.a. fornybar energi og elektriske kjøretøy (vedlagt). I tillegg til konsernets overordnede planer har Elkem Bjølvefossen nylig investert i følgende forbedringer: Det ble installert nye øsetørkere hvor en gikk fra fyringsolje til propan. Det har medført en reduksjon av utslipp av CO2, samt støy og energiforbruk. Investeringen var på 1,45 MNOK. Bedriften har dermed avsluttet all forbruk av fyringsolje som oppvarming/tørking. Vi har siden 1977 hatt energigjenvinning på våre to FeSi-ovner. Vi installerte en ny turbin og oppgradert anlegget rundt til en total sum på 116 MNOK. Enova gav bedriften betydelig støtte for å realisere prosjektet. Bedriften har økt energigjenvinningen fra 15 % til rundt 19 %. Vi leverer rundt 175 GWh i form av varmt vann til smoltanlegg pr i dag. Total renovering av en FeSi-ovn med økning av effekt og avsugskapasitet, samt installasjon av dryss chargering av ovn for å redusere NOx-utslippet og redusere diffuse utslipp. Erstattet våtvasker filter med et nytt tørrfilter i knuse-sikte-pakkeanlegg hvor vi har fjernet utslipp til sjø og økt verdien av syklonstøvet som blir fanget opp av filteret. Installert nytt pakkeanlegg for papirsekk, 25 kg, hvor vi bruker overskuddsvarme fra kompressorene fra det nye filteret til oppvarming av lokalet. Installasjon av nytt felles kontrollrom for begge ovner med resirkulering av kjølevann fra ovnene til oppvarming av kontrollrommet. Koblet til filter ved utstøpning av FeSi for å redusere diffuse støvutslipp. Elkem Bjølvefossen jobber også med følgende prosjekter: Bedriften vil søke Miljøfondet om støtte for å redusere SO2 utslippet ved å installere sjøvannsrensing av avgassen fra FeSi-ovner. Søknaden sendes nå i september. Flere prosjekter for å redusere diffuse utslipp til luft og dermed også videre til sjø, som i tillegg vil forbedre indre miljø. Vi er positive til at Hordaland Fylkeskommune ber om tilbakemelding på sin rolle for å få ned klimagassutslippene og kan gjerne ta et møte for å forklare mer om hvilke rammebetingelser som styrer våre satsinger innen miljø og klima 5. Gassco Kollsnes Viser med dette til Dykkar brev «Reduksjon av utslepp frå sju kvotepliktige industriverksemder I Hordaland» av 10. august 2017, der me som verksemd blir beden om gje tilbakemelding innan 4. september på følgjande spørsmål: A. Planar om utsleppsreduksjon 365

366 1. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? 2. Viss ja - kva går planane ut på? Gi ei kort skildring 3. Viss nei - kvifor ikkje? 4. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? B. Om De også har synspunkt på korleis Hordaland fylkeskommune bør medverke, er vi takksame for det. Prosessanlegget på Kollsnes blei satt i drift i 1996 som ein del av Troll-utbygginga. Sidan oppstart av Kollsnes-anlegget er kapasiteten utvida fleire gonger. Prosessanlegget på Kollsnes kan i dag handsama inntil 143 MSm3 med naturgass og fat med kondensat per dag. Kollsnes-anlegget tek i mot naturgass i røyrledningar frå felta Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram. I 2004 blei eit nytt anlegg for ekstraksjon av NGL (Natural Gas Liquids) sett i drift, og i 2006 blei ein ny eksportkompressor sett i drift på Kollsnes. I anlegget på Kollsnes blir naturgassen frå felta tørka og komprimert før den blir transportert vidare til Europa. Gjennom Vestprosess er Kollsnes-anlegget knytta til oljeraffineriet på Mongstad med røyrledning for kondensat. Kollsnes prosessanlegg har dessutan ôg levert gass i røyrledning til Kollsnes Næringspark i Øygarden sidan Kollsnes er i hovudsak drive med elektrisitet frå straumnettet, men det blir og nytta naturgass som brensel, over 20 MW, for prosessutstyr siik at verksemda er definert som kvotepliktig. Det at Kollsnes-anlegget har elektrisitet frå straumnettet som si hovudenergikilde, gjer at utsleppa frå anlegget er små samanlikna med andre prosessanlegg. Resultatet er ein svært karboneffektiv prosess med låge CO2utslepp pr. produsert eining naturgass. Som figuren under viser, auka dei totale utsleppa av CO2 til luft med utvidingane av anlegget. Etter 2008 har utsleppa gått ned. Forklaringa til nedgangen er fyrst og fremt stabil drift og fokus på effektiv bruk av energi. Utslipp av Karbondioksid fossilt (C02 (F)) (i 1000 tonn per år) Gassco AS, Kollsnes (1000 tonn) Svar på spørsmåla: A. Planar om utsleppsreduksjon 1. Har verksemda konkrete planar for reduksjon av klimagassutslepp utanom kvotekjøp? Ja 2. Viss ja - kva går planane Ut på? Gi ei kort skildring Gassco har ein overordna klimastrategi om å redusera klimapåverknaden av vår verksemd. Klimapåverknad er her definert som utslepp av C02, diffuse utslepp av metan og andre flyktige organiske forbindelsar samt bruk av energi. Strategien peikar på områder ein spesielt skal jobba med for å oppnå redusert klimapåverknad. Dette er energileiing, infrastrukturutvikling og bruk av innovative løysningar. Gassco har og etablert måleindikatorar for energibruk og CO2 utslepp for Kollsnes-anlegget for å sikre kontinuerleg betra resultat. Det vert utarbeidd årlege handlingsplanar med aktiviteter for desse. Aktivitetane spenner frå konkrete tiltak på anlegget som gjev redusert energiforbruk, til større utgreiingsprosjekt samt ulike forskings- og utviklingsaktiviteter. Innan forsking og utvikling er ein av hovudprioriteringane å sikra ein berekraftig utvikling av gassinfrastrukturen gjennom utvikling av ny lågkarbon-teknologi og -løysingar. Som døme har ein i 2017 hatt eit forskingsprosjekt for å gjera dei store eksportkompressorane på Kollsnes meir robuste i forhold til 366

367 spenningsdippar og dermed kunna redusera hendingar der kompressorane fell ut med følgande driftsproblem og fakling. Gassco er og partner i Sintef sitt FME-senter (Forsking for Miljøvennlig Energi), HighEFF, som har som mål å fremma ein energieffektiv og konkurransedyktig industri for framtida. Her vil Gassco nominera forslag til aktivitetar som kan føra til reduksjon av energibruk på Kollsnes anlegget. Gassco er operatør for Kollsnes-anlegget, med Statoil som teknisk tenesteytar. Det vil sei at Statoil står for den daglege drifta av anlegget på vegne av Gassco. Statoil sitt styringssystem er dermed og gjeldande for Kollsnes anlegget og det er eit godt og nært samarbeid selskapa imellom for koma fram til utsleppsreduserande tiltak. Gassco har óg bidrege i elektrifisering av felt på norsk sokkel med straumforsyning frå Kollsnes anlegget. Gjennom dette er straum frå Hordaland med på å redusera klimagassutsleppa på norsk sokkel. 4. Har verksemda planar for reduksjon av andre miljøutslepp? Gassco har som målseting å halda alle utsleppa frå vår verksemd så låge sam mogeleg, og har interne krav om å gjera vurderingar av miijøpåverknad i samband med ei kvar endring I drift og prosjekt. Det er krav til bruk av BAT, og for større prosjekt er det krav om å utarbeida låg utslepp alternativ. B. Synspunkt på korleis Hordaland fylkeskommune bør medverke Gassco fekk i januar 2017 tilskot frå Enova for intensivering av energileiing for Gassco Kollsnes. Tilskotet blei gjeven under støtteprogrammet «Støtte til introduksjon av energiledelse i transport, industri og anlegg». Tilskotet vert nytta til analyse og etablering av tiltakslister, og tilskotet gjer at verksemda får ekstra fokus på effektiv bruk av energi. Enova gjorde endringar i støtteprogrammet for energitiltak 15. mars Endringa inneber at det no berre er prosjekt for ikkje-kvotepliktige klimagassutslepp som kan søke støtte. Denne endringa gjer at fleire av våre prosjekt som kunne ført tii reduserte klimagassutslepp, ikkje lenger er omfatta av støtteordninga. Ordninga er dermed i mindre grad eit verkemiddel for vår verksemd. 6. BIR Avfallsenergi Muligheter for reduksjon av CO2 utslipp fra BIR Avfallsenergi BIR AS sitt energianlegg i Bergen, som drives av BIR Avfallsenergi AS, er ikke en del av kvotepliktig sektor, og det er derfor ikke påkrevd av oss å kjøpe CO2 kvoter, og vi er heller ikke tildelt noen kvoter. Vårt CO2 utslipp består av både fornybart og fossilt karbon fordi avfallet inneholder blant annet matavfall og noe trevirke som er fornybart, og plast som er fossilt. Denne fordelingen av innhold i avfallet er i praksis en konsekvens av den lokale, regionale og nasjonale avfallspolitikken. Vi som driver energianlegget er ikke i posisjon til å kunne endre på sammensetningen av det avfallet vi får inn, annet enn de kvalitetskrav som stilles til alt avfall som leveres. Vår utslippstillatelse stiller krav om at avfallet leveres til anlegget etter kildesortering og materialgjenvinning. Vi gjør en viktig samfunnsoppgave ved å håndtere restavfallet på en trygg måte, og bruke energien som frigjøres både til strømproduksjon og å varme opp vannet i BKK Varmes fjernvarmenett. Dette har spart Bergen kommune og Hordaland fylke for store fossile CO2 utslipp ved at mange oljefyringsanlegg i Bergen sentrum er faset ut. Vi har likevel et fokus på at våre utslipp skal reduseres, derfor støtter vi bransjens arbeid med CO2-fangst og -lagring fra avfallsforbrenning. Dette prosjektet er nå under utredning på Klemetsrudanlegget i Oslo, Norges største avfallsforbrenningsanlegg. Resultatene fra dette vil kunne få betydning også for andre anlegg. Bransjen vil likevel være helt avhengig av en finansieringsordning, før dette kan bli aktuelt å gjennomføre også andre steder. Hele BIR-konsernet er også med i Klimapartner Hordaland, og kartlegger og rapporterer alle sine CO2 utslipp årlig. Her blir det også jobbet med mulige tiltak for utslippsreduksjon hos alle selskapene i konsernet. 367

368 Andre utslippsreduserende tiltak (CO2 og andre komponenter): Fokus på stabil drift av ovnene for å redusere antall start/stopp som krever bruk av fossil olje. Energianlegget deler oljetanker med BKK Varmes varmesentral i Rådalen. Vi følger deres arbeid med eventuell utfasing av fossil olje. Energianlegget har strenge utslippskrav til luft og vann, og de fleste komponenter som måles ligger under 30 % av tillatt grenseverdi, med unntak av NOx som ligger på 50-70% av tillatt grense. Arbeid som ikke direkte gjelder energianlegget i Rådalen: BIR Avfallsenergi AS avdeling Mjelstad Miljø faset i 2015 ut dieselaggregatet som drev sorteringsanlegget for bunnaske, og gikk over til strøm fra nettet. Dette gav en reduksjon i både fossilt CO2 utslipp og NOx. 368

369 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Therese Langhelle Wergeland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 111/ Fylkesutvalet Fylkestinget Handlingsprogram Kollektivstrategi for Hordaland Samandrag Fylkesrådmannen legg med dette fram handlingsprogram for for oppfølging av Kollektivstrategi for Hordaland. Handlingsprogrammet gjer greie for planar for utvikling av linjenett og rutetilbod mellom anna knytt til utbygging av Bybanen og nye kollektivanbod. Handlingsprogrammet gir også oversikt over korleis ein vil arbeide vidare med betre informasjon til dei reisande, enklare billettar og betalingsløysingar, auka kunnskap om rutetilbodet og å gjere kollektivsystemet meir synleg. Tiltak og prioriteringar for meir miljøvenleg drift av kollektivtrafikken er også del av handlingsprogrammet. Når det gjeld infrastruktur for kollektivtrafikken speglar handlingsprogrammet tiltak i relevante handlings-, plan- og byggjeprogram, dei viktigaste er plan- og byggjeprogram for Bergensprogrammet og for fylkesvegane. Fylkesrådmannen meiner handlingsprogrammet gir ei god oversikt over samla innsats på kollektivområdet, og viser at vedteken kollektivstrategi blir følgt opp med konkrete tiltak. Kostnadsveksten knytt til drift av kollektivtransporten vil vere utfordrande i åra framover. Det gjeld både auka kostnader knytt til tilbodsutvikling og ambisjonane knytt til nullvekstmålet, samt fleire komande anbodsutlysingar og moglege kostnadar knytt til miljøkrav. Skal ein lykkast med å nå måla som er satt for kollektivtransporten vil det vere avgjerande viktig å ha føreseielege økonomiske rammer til drift. Fylkesrådmannen vil også påpeike at satsing på kollektiv gir auka behov for kapasitet og kompetanse i administrasjonen. Det blir stadig tydelegare at nye trendar knytt til digitalisering og ny kommunikasjonsteknologi i aukande grad vil påverke kollektivtrafikken framover. Løysingar for såkalla kombinert mobilitet, der kollektivtransport er basis i ein heilskap som også består av mellom anna bildeling, bysyklar, drosjer, sykling og «on demand»-tenester, vert prøvde ut og sette i verk både i Norden og i resten av Europa. Autonome køyretøy er også ein del av dette biletet. I tida framover vil det vere behov for å utarbeide nye og utvida strategiar på kollektivområdet for å møte denne utviklinga. Økonomi: Saka omhandlar ikkje endringar i vedteken budsjett. Klima: Saka omhandlar ei rekkje tiltak som vil redusere klimapåverknaden frå persontransport. Folkehelse: Saka er ei statusoppfølging av ei rekke tiltak som vil ha positiv innverknad på folkehelsa. Hordaland fylkeskommune Trafikktilbod - Skyss Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

370 Side 2/5 Regional planstrategi: Kopling til Klimaplan for Hordaland, Regional transportplan, Kollektivstrategi for Hordaland, Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar i Hordaland. Forslag til innstilling Fylkestinget vedtar Handlingsprogram for Kollektivstrategi for Hordaland. Handlingsprogrammet dannar eit godt grunnlag for fylkeskommunen si satsing på kollektivområdet. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Handlingsprogram Kollektivstrategi for Hordaland 370

371 Side 3/5 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Fylkeskommunen har ansvar for den offentlege kollektivtransporten i heile fylket. Det er eit samfunnsoppdrag av stor verdi for innbyggjarane, og som grip inn i kvardagen til mange. I juni 2014 vart strategien for langsiktig utvikling av kollektivtrafikken vedteke av fylkestinget (sak 30/2014). Det vart i same sak vedteke at kollektivstrategien skal bli følgt opp av eit handlingsprogram med fireårsperspektiv. Det er lagt opp til årleg rullering av handlingsprogrammet, med politisk handsaming i fylkestinget i desember. Fylkesrådmannen legg med denne saka fram rullert handlingsprogram for oppfølging av kollektivstrategien i perioden Rammer for handlingsprogram kollektiv Føremålet med handlingsprogram kollektiv er å følgje opp og sikre gjennomføring av vedtekne strategiar. Handlingsprogrammet peiker på hovudinnsatsområder og større oppgåver fylkeskommunen vil prioritere dei neste åra innanfor dei aktuelle økonomiske rammene. Med handlingsprogram kollektiv ønskjer ein å gje ei samla oversikt over innsats på kollektivområdet i fylkeskommunal regi. Det er eit mål å oppnå god samanheng mellom oppfølginga av strategiane for kollektivtilbodet, på tvers av einingar i fylkeskommunen. Kollektivstrategien peiker og på innsatsområde der fylkeskommunen ikkje aleine rår over verkemidla. Dette gjeld særleg tiltak knytt til infrastruktur og framkomst for kollektivtrafikken. Handlingsprogram kollektiv har som mål å vise den samla innsatsen på kollektivområdet, ved å spegle tiltak i relevante handlings-, plan- og byggjeprogram. Skyss har ansvaret for å utarbeide handlingsprogrammet på vegne av fylkeskommunen. Prioriteringar og tiltak i perioden Prioriteringane i handlingsprogrammet er bygd opp rundt dei fire hovudtemaa i kollektivstrategien; Best tilbod der flest reiser Enkle reiser Effektive reiser Miljøvenleg drift Tabellane under oppsummerer på overordna nivå prioriteringar og tiltak på dei ulike områda. Best tilbod der flest reiser Kollektivstrategi for Hordaland slår fast at målet er å gje eit best mogleg kollektivtilbod til flest mogleg av innbyggjarane i Hordaland, innanfor våre økonomiske rammer. Det gjer vi ved å tilpasse kollektivtilbodet til dei store reisetraumane i fylket. Handlingsprogrammet viser følgjande prioriteringar på dette området i perioden : Strategiar for best tilbod der flest reiser Styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane Vidareutvikle stamlinjene i Bergen Utvikle regionale stamlinjer i Bergensområdet Prioriteringar og tiltak Utvikle og styrke kollektivtilbodet i Bergen Førebu endringar i rutetilbodet knytt til nye bussanbod, utarbeide trafikkplan for Bergen Omlegging til regionstamlinje Nordhordland-Bergen Vurdere traséndringar for å betre kapasiteten for buss i Bergen sentrum 371

372 Side 4/5 Knyte regionane i fylket saman Tilby eit samanhengande grunntilbod i heile fylket Samordne offentleg transport i tynt befolka område Utvikle eit enklare og meir effektivt linjenett Styrke planleggingsgrunnlaget mellom anna med betre verktøy for analyse av passasjertal og køyretider Planlegge framtidig kollektivnett buss/bane i planlegging av nye byggjetrinn for Bybanen Førebu nye anbod for bybåtsambanda, planlegge for auka kapasitet og miljøløysingar Vidareutvikle forvaltninga av skuleskyss, mellom anna utarbeide betre retningsliner og samhandling med kommunar og skular Enkle reiser Eit av dei overordna måla i kollektivstrategien er at kollektivtrafikken skal vere eit enkelt og attraktivt reiseval. Den reisande skal møte eit tilbod som er lett å bruke og som held høg kvalitet i heile reisekjeda dette er heilt sentralt for å få fleire reisande. Handlingsprogrammet viser følgjande prioriteringar på dette området i perioden : Strategiar for enkle reiser Gjere det enkelt å finne relevant informasjon Gjere det enkelt å velje riktig billett og betale for denne Auke kunnskapen om kollektivreiser Gjere kollektivtrafikken synleg Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar Prioriteringar og tiltak Utvikle løysingar for digitalisering og datainfrastruktur som sikrar god flyt av data og informasjon mot kundane og mot ulike aktørar i mobilitetsmarknaden Legge til rette for digital informasjon til dei reisande i eigne og andre sine kanalar Legge til rette for og ta i bruk nye betalingsløysingar og salskanalar Gjennomføre endringar som følgje av ny takst- og sonestruktur Utarbeide skreddarsydde løysingar for informasjon til tilsette ved store arbeidsplassar Marknadsføre eksisterande linjenett Oppgradere haldeplassar og informasjon i Bergen sentrum og på knutepunkt og terminalar utanfor Bergen Effektive reiser Kollektivreiser skal vere eit reelt alternativ til bilen, også når det gjeld reisetid. Dette målet er slått fast i kollektivstrategien. Rask og forutsigbar framføring av bussane er ein føresetnad for å levere eit godt tilbod til dei reisande. Handlingsprogrammet viser følgjande prioriteringar på dette området i perioden : Strategiar for effektive reiser Minimere stoppetid på haldeplass Infrastrukturtiltak som får bussen fram Restriktive tiltak for Prioriteringar og tiltak Planlegge for vidare bybaneutbygging og eit samla kollektivnett for buss og bane mot vest og nord Gjennomføre tiltakspakkar for betre framkomst for fleire av bystamlinjene og dei viktigaste bylinjene Etablere planlagde kollektivfelt/sambruksfelt og planlegge for realisering av fleire aktuelle trasear 372

373 Side 5/5 biltrafikken Kollektivorientert byutvikling Gjennomføre planlagde oppgraderingar av knutepunkt og haldeplassar i og utanfor Bergen Følgje opp strategi for innfartsparkering, koordinert med utbygging av Bybanen, innfartsparkering for sykkel på alle store kollektivknutepunkt Styrke fylkeskommunen si rolle som høyringsinstans for areal- og transport, og å starte eit opplegg for kompetanseheving for fagmiljøa Miljøvenleg drift Kollektivstrategi for Hordaland og Miljøstrategi for Skyss slår fast at kollektivtrafikken sitt viktigaste klimaog miljøbidrag er å ta trafikkveksten. Det er også mål om meir miljøvenleg drift, og framover vil det vere krevjande å balansere ressursbruk mellom auka kapasitet/kvalitet i tilbodet og meir miljøvenleg teknologi. Handlings-programmet viser følgjande prioriteringar på dette området i perioden : Strategiar for miljøvenleg drift Sikre låge utslepp frå busstrafikken Redusere miljøbelastning frå båt- og ferjetrafikken Vere pådrivar for forsking og utvikling Prioriteringar og tiltak Oppfølging av tiltak frå temaplan for låg- og nullutslepp gjennom førebuingane til nye anbod og kontraktar i Bergensområdet Vidare planlegging av forlenging av trolleylinja gjennom sentrum og mot Laksevåg Ta i bruk lokalprodusert biogass frå Bergen kommune sitt anlegg i Rådalen som drivstoff på gassbussane i Bergen nord (Haukås) Gjennomføre oppstart av nye kontraktar med miljøvenlege løysingar for fylkesvegferjer Førebu ny kontrakt med miljøløysing på sambandet Kleppestø Strandkaien Fylkesrådmannen si vurdering Handlingsprogrammet gir ei god oversikt over samla innsats på kollektivområdet, og viser at vedteken kollektivstrategi blir følgt opp med konkrete tiltak. Kostnader knytt til drift av kollektivtransporten vil vere utfordrande i åra framover. Byvekstavtalen vil vere avgjerande finansieringskjelde for gjennomføring av store delar av tiltaka i handlingsprogrammet for Det gjeld både styrking av rutetilbodet og innføring av miljøtiltak for buss i Bergensområdet. Oppfølginga av avtalen skjer gjennom fireårig handlingsprogram for Miljøløftet, som vert lagt fram i fylkestinget i desember. Fylkesrådmannen vil også påpeike at satsing på kollektiv gir auka behov for kapasitet og kompetanse i administrasjonen. Kollektivstrategi for Hordaland slår fast at kollektivtrafikken sitt viktigaste klima- og miljøbidrag er å ta trafikkveksten. Framover vil det vere krevjande å balansere ressursbruk mellom auka kapasitet/kvalitet i tilbodet og meir miljøvenleg teknologi. Dette gjeld alle transportformer, og må løftast tydeleg fram i førebuing av nye transportanbod. Det blir stadig tydelegare at nye trendar knytt til digitalisering og ny kommunikasjonsteknologi i aukande grad vil påverke kollektivtrafikken framover. Løysingar for såkalla kombinert mobilitet, der kollektivtransport er basis i ein heilskap som også består av mellom anna bildeling, bysyklar, drosjer, sykling og «on demand»-tenester, vert prøvde ut og sette i verk både i Norden og i resten av Europa. Autonome køyretøy er også ein del av dette biletet. I tida framover vil det vere behov for å utarbeide nye og utvida strategiar på kollektivområdet for å møte denne utviklinga. 373

374 HANDLINGSPROGRAM KOLLEKTIVSTRATEGI FOR HORDALAND 374

375 2 Handlingsprogram kollektiv

376 Handlingsprogram kollektiv Strategiar og mål for kollektivtrafikken Best tilbod der flest reiser...6 Årleg styrking av kollektivtilbodet i Bergen... 6 Trafikkplan for Bergensområdet... 7 Utvikle rutetilbod på buss og bane... 8 Utvikle ferjetilbodet... 9 Utvikle båttilbodet... 9 Planlegge framtidig kollektivnett bane/buss i Bergen Sikre betre utnytting av kapasitet for buss i Bergen sentrum Styrke planleggingsgrunnlaget Utvikle regionstamlinjer Utvikle hovudlinjenett for å knyte fylket saman Etablere betre system og rutinar forarbeidet med skuleskyss Vurdere utvida bruk av fleksible kollektivløysingar Enkle reiser Sikre betre informasjon til dei reisande Forenkle billettar og betalingsløysingar Auke kunnskapen om rutetilbod for å nå nye reisande Gjere kollektivsystemet meir synleg Effektive reiser Infrastruktur for kollektivtrafikken organisering og ansvar Utbygging av Bybanen Betre framkomst for å endre reisemiddelfordeling Teste ut aktiv signalprioritering Etablere fleire kollektivfelt/sambruksfelt Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar i Bergen Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar utanfor Bergen Leggje til rette for innfartsparkering Samla plan for fysiske tiltak i Bergen Kollektivorientert byutvikling Miljøvenleg drift Temaplan for null- og lågutsleppsteknologi Elektriske bussar i Bergen Bruk av lokalprodusert biogass Redusere utslepp frå buss i Hordaland utanfor Bergensområdet Lokale utslepp frå busstrafikken Redusere utslepp frå ferjesambanda Redusere utslepp frå båtrutene Utvikle miljøkrav i nye transportanbod Økonomiplan Drift Investeringar Byvekstavtale og belønningsavtale Oppsummering

377 4 Handlingsprogram kollektiv Strategiar og mål for kollektivtrafikken Fylkestinget i Hordaland vedtok 11. juni 2014 strategiar for kollektivtransporten i fylket, i eit perspektiv fram mot Kollektivstrategi for Hordaland peiker ut retning for korleis ein kan nå ambisiøse mål for kollektivtrafikken på lengre sikt. Handlingsprogram kollektiv er oppfølginga av Kollektivstrategi for Hordaland, og viser kva prioriteringar og satsingar fylkeskommunen vil gjere dei neste åra for å gjennomføre strategiane. Handlingsprogrammet har eit tidsperspektiv på fire år, og inneheld status på tiltak som er sett i verk. Måla for kollektivtrafikken i Hordaland er knytt opp mot nasjonale og regionale mål om at all trafikkvekst i persontrafikken i byområda skal skje i form av miljøvenlege transportformer kollektiv, sykkel og gange. Den største trafikkveksten vil komme i Bergen og kommunane rundt. Det er gjort ulike analysar for å konkretisere kva nullvekstmålet vil bety for kollektivtrafikken i byområdet. I forarbeid til trafikkplan for Bergen er det gjort ein gjennomgang av ulike prognosar. Her legg ein til grunn at kollektivtrafikken må ha ei årleg passasjervekst på om lag 3,5 prosent dersom ein skal nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i Bergen. Da er potensialet for gang- og sykkelreiser justert opp i høve til tidlegare prognosar. Ein ser dermed for seg 80 millionar kollektivreiser i Bergen i 2030, mot 47,4 millionar i Målet om vekst i kollektivtrafikken er sett både for å sikre eit funksjonsdyktig samfunn med god mobilitet, og for å bidra til betre klima og miljø. Eit av måla i Klimaplan for Hordaland er at kollektivsektoren innan 2025 så langt som råd skal nytte framdriftsteknologi som er basert på fornybar energi. Av figuren på neste side går dei overordna måla i kollektivstrategien fram. Det er fastsett fire strategiske grep som skal byggje opp under det overordna målet om å ta veksten i persontransporten med miljøvenlege transportformer i byområda og sikre mobilitetsbehov for innbyggjarane i fylket. Det er valt ut eit sett indikatorar for å kunne måle om utviklinga går i ønska retning, og som vert rapportert på gjennom årsrapport for kollektiv. Årsrapporten vert lagt fram så snart tal for føregåande år er klare, og for fylkestinget i juni. 377

378 Handlingsprogram kollektiv For å nå overordna mål for kollektivtrafikken er det i Kollektivstrategi for Hordaland fastsett fire strategiske grep. Foto: Fred Jonny 378

379 6 Handlingsprogram kollektiv Best tilbod der flest reiser Kollektivstrategi for Hordaland slår fast at målet er å gje eit best mogleg kollektivtilbod til flest mogleg av innbyggjarane i Hordaland, innanfor våre økonomiske rammer. Det gjer vi ved å tilpasse kollektivtilbodet til dei store reisestraumane i fylket. For å oppnå dette har ein vedteke følgjande strategiar: styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane vidareutvikle stamlinjene i Bergen utvikle regionale stamlinjer i Bergensområdet knyte regionane i fylket saman tilby eit samanhengande grunntilbod i heile fylket samordne offentleg transport i tynt befolka område utvikle eit enklare og meir effektivt linjenett. For å setje desse strategiane ut i livet, vil ein i perioden gjennomføre arbeidet som er skildra under. Årleg styrking av kollektivtilbodet i Bergen I 2017 har kollektivtilbodet i Bergen blitt styrka på fleire viktige punkt prioritert i tråd med strategiane. Våren 2017 vart Bybanen forlenga til Bergen lufthamn som endepunkt. Rutetilbodet var i all hovudsak vidareført som tidlegare, men med lengre strekning fekk ein eit noko kortare opphald om natta. Tilbodet er styrka ved at alle vognene no er forlenga, i tillegg til nye lange vogner. Kapasiteten på båttilbodet mellom Kleppestø og Strandkaien har vore pressa på dei mest brukte avgangane. Kapasiteten på båttilbodet vart difor styrka med større fartøy våren finansiert med belønningsmidlar. Bystamlinjene og andre linjer med mange reisande og kapasitetsproblem er prioritert. Også i 2017 er det satt inn fleire avgangar i helg og kveld. Linje 2 (Birkelundstoppene- Strandkaiterminalen) har fått utvida tilbod på ettermiddagen. Linje 10 (Mulen Wergeland) var også ei av linjene som fekk eit godt løft, med nye avgangar på kveld og helg. Linje 36 (Klauvaneset Hordvik Åsane terminal Sentrum) har fått tilbod også i helga. Fleire andre linjer og områder har fått mindre auke. Tilbodet på nattetid i Bergen vart også styrka noko, på bakgrunn av ei forventning om fleire reisande med avvikling av nattaksten. Strekninga mellom Bergen og Sotra har fått ei styrking på laurdagar. Forenkling av rutetilbodet gjennom stive rutetider, meir effektiv drift og betre byttemoglegheiter haldt fram. Belønningsavtalen med staten er i 2018 inne i siste året i avtaleperioden Belønningsmidlar for 2018 vil nyttast til å oppretthalde iverksette tiltak, men gjev ikkje rom for vidare styrking av rutetilbodet i Bergen. Linje 9 mellom Festplassen og høgskulen på Kronstad køyrer sine siste avgangar i desember Frå januar 2018 skal Statsbygg starte byggjearbeider for høgskulen, og ein har ikkje funne erstatning for snuplassen til linje 9. Førebuingane til Sykkel-VM hausten 2017 påverka Skyss sin organisasjon store delar av åra 2016 og Både planlegginga og sjølve arrangementet krevde dedikerte og auka ressursar i Skyss. Arrangementet medførte elleve dagar med stenging av ulike delar av sentrum, noko som gjorde det krevjande å oppretthalde eit velfungerande kollektivtilbod. Godt arbeid med kollektivtrafikken før og under arrangementet medverka til at sykkel- VM i Bergen vart ein suksess. Frå hausten 2017 vart busstilbodet i Bergensområdet styrka for i overkant av 12 mill. kr, 379

380 Handlingsprogram kollektiv Trafikkplan for Bergensområdet Ein trafikkplan for kollektivtrafikken i Bergensområdet er under arbeid. Arbeidet tar utgangspunkt i målet om at veksten i persontrafikken i byområdet skal bli dekka av gange, sykkel og kollektivreiser, og konkretiserer kva dette betyr for kollektivtrafikken. Trafikkplanen skal på eit overordna nivå vise ønska utvikling i linjenett og rutetilbod for eit kollektivtilbod som har kapasitet og kvalitet til å ta sin del av veksten. Utgangspunktet er dagens stamlinjer og hovudkorridorar for kollektiv. Gjennom arbeidet vil ein og identifisere naudsynte tilhøyrande infrastrukturtiltak knytt til framkomst, kapasitet på terminalar og endehaldeplassar. Foto: Morten Wanvik 380

381 8 Handlingsprogram kollektiv Utvikle rutetilbod på buss og bane I perioden for dette handlingsprogrammet skal det gjennomførast ei rekkje store anbodskonkurransar. Ved utlysing av nye anbod ligg det til rette for å gjere større endringar i linjenett og rutetilbod som påverkar omfanget av produksjonen og vognparken i det enkelte område. Arbeid med nye konkurransegrunnlag er tidkrevjande, og dette skal gjennomførast parallelt med oppfølging av dagleg drift. Høge ambisjonar til kapasitet og tilbod, samt miljøtiltak, gjer at omfanget av anbodsarbeidet er omfattande. Tabellen under viser når avtaleperiodane går ut for dei ulike anbodskontraktane. Kontrakt Kontraktsutløp Nordhordland 2018 (nytt ) Austevoll 2019 Bybanen 2019 Vest 2019 Bergen sør 2019 Bergen nord 2020 Bergen sentrum 2020 Osterøy 2020 Servicelinjene i Bergen 2020 ( år opsjon) I løpet av skal det både førebuast og lysas ut nye bussanbod for rutepakkane i Bergen, og for Bybanen. Kontraktane Bergen sentrum, Bergen nord, Bergen sør og Vest har utløp i 2019 og Frå neste kontraktperiode blir Austevoll innlemma i Bergen sør Nye anbod for buss i Vest, Bergen sør og Austevoll Anbodsgrunnlag for nye kontraktar for desse områda blir etter planen lagt ut i januar Det er gjort vurderingar knytt til fleire strategisk viktige tema i kontraktane, som blir presentert i eigen politisk sak hausten Når det gjeld rutetilbodet blir det gjort mindre justeringar i alle tre områda, med formål å gjere tilbodet enklare for dei reisande og produksjonen meir effektiv. Dette blir gjort i tråd med prinsipp for linjenettet frå kollektivstrategien. I Bergen sør vil det kome større endringar i løpet av kontraktperioden, knytt til opning av ny E39 Svegatjørn Rådal. Dei konkrete ruteendringane er ikkje utarbeidd enno. Det same gjeld i Vest for endringar i rutetilbodet knytt til nytt Sotrasamband og ny Storavatn terminal. Her kan det også komme større endringar for buss på Askøy knytt til ny kontrakt for båtruta Kleppestø Strandkaien. Det er gjort ein særskild gjennomgang av rutetilbodet på Askøy, og nokre endringar er under vurdering. Dette gjeld mellom anna reduksjon av antal linjer frå Kleppestø til Bergen sentrum og forlenging av busslinje til bustadområde på Stongafjellet. Det blir også vurdert å endre på trasé for bussane frå Vest inn til Bergen sentrum, for å avlaste sentrumsgatene og gje kortare reisetid Nye anbod i Bergen sentrum og nord Trafikkplan for Bergen er under arbeid, og denne skal leggjast til grunn for mellom anna utforminga av rutetilbodet i nye kontraktar for Bergen sentrum og nord Nytt anbod for Bybanen Kontrakten for drift av Bybanen har utløp i juli Hordaland fylkesting har i juni 2017 vedteke at bybanedrifta skal organiserast som ein konsernmodell, der Skyss er bestillar og Bybanen AS er leverandør. I denne modellen skal Skyss bestille eit rutetilbod frå Bybanen AS som skal ha ansvar for vognframføring, trafikkstyring samt drift av og vedlikehald av infrastruktur og vogner. Ansvaret for å gjennomføre konkurranse om ny driftskontrakt for Bybanen ligg i den nye modellen hos Bybanen AS. I nemnte sak ba fylkestinget også om at det skal gjennomførast ei utgreiing av om operatørtenestene skal gjennomførast i offentleg regi. Det er såleis i skrivande stund ikkje endeleg avklart om bybanedrifta skal konkurranseutsettjast i framtida. For å kunne vere i stand til å gjennomføre ein konkurranse til riktig tid, pågår arbeidet med å førebu ny konkurranse i påvente av slik beslutning. Venteleg vert beslutninga gjort i fylkestinget i desember. 381

382 Handlingsprogram kollektiv Nye distriktsanbod buss Det er inngått ny kontrakt for Nordhordland for perioden , med oppstart august Med grunnlag i Trafikkplan Nordhordland er hovudendringa i nytt anbod knytt til omlegging av tilbodet mellom Knarvik og Bergen. Ny linje 300 vert regionstamlinje mellom Knarvik og Bergen, som vil følgje E39 gjennom Fløyfjellstunnelen til Bergen busstasjon. Linja skal betene Flatøy terminal og Åsane terminal, samt opne for på- og avstiging på alle haldeplassar langs traseen. I rush vert det i tillegg nokre ekspressavgangar med einaste stopp på Flatøy terminal mellom Knarvik og Bergen busstasjon. Skyss vil i forkant av nye anbodskonkurranse for Osterøy gjere ei vurdering av behov for omlegging av rutetilbodet. Utvikle ferjetilbodet Fylkeskommunen ved Skyss har ansvar for i alt 17 anbodsutsette ferjesamband i Hordaland. I løpet av handlingsplanperioden går alle desse kontraktane ut: Kontrakt Kontraktsutløp (ny kontrakt) Masfjordnes Duesund 2018 Nordhordland 2019 Sunnhordland 2019 Midthordland/Austevoll 2017/2019 Hardanger 2019 Klokkarvik Hjellestad 2019 Etter ein omfattande prosess med utarbeiding av konkurransegrunnlag er det inngått nye kontraktar for samtlege 17 ferjesamband, fordelt på fem kontraktar. I anboda er det stilt krav om betydeleg reduserte utslepp av klimagassar, og samtlege av sambanda startar opp med elektrisk drift innan hausten Anbodskonkurransen fører med seg stor grad av fornying av ferjeflåten. I tillegg vil kapasiteten bli auka på utvalde samband. Sambanda Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg startar opp 1. januar 2018 og Masfjordnes Duesund startar opp 1. januar Oppstart av øvrige nye kontraktar vil skje 1. januar Utvikle båttilbodet Fylkeskommunen ved Skyss har ansvar for i alt ni anbodsutsette båtruter i Hordaland, fordelt på seks kontraktar. I løpet av handlingsplanperioden går følgjande kontraktar ut: Kontrakt Kleppestø Strandkaien Ny kontrakt Nordhordland Ny kontrakt Kontraktsutløp (+1 +1 år) (+1+1 år) Turistrute Hardanger 2019 Det er inngått ein kortsiktig felles kontrakt for bybåtsambanda Kleppestø Strandkaien og Knarvik Frekhaug Bergen, med start Askøybåten frå og med og Nordhordlandsbåten Fylkestinget sitt vedtak om ein overordna strategi for kollektivtrafikken på sjøen er følgt opp gjennom Trafikkplan båt Hordaland, som blir lagt fram for politisk handsaming hausten Trafikkplanen vil danne grunnlag for nye komande båtanbod Bybåtsambanda Det er tidlegare gjort vedtak om miljøløysing for Askøysambandet. I påvente av reguleringsplan for Kleppestøområdet er det inngått ein kortsiktig kontrakt for begge bybåtsambanda som gjev tid til å førebu nytt anbod som svarar til denne ambisjonen om miljøløysing for begge sambanda frå Dette forutsett ferdigstilt reguleringsplan for området, og at kaiområdet er tilrettelagt for slik drift. Den auka kapasiteten på Askøybåten som vart sett inn våren 2017 held fram i ny kontrakt frå Nytt under innføringa av ny kontrakt er stive rutetider, samt nokre fleire avgangar. Gjennom arbeidet med Trafikkplan båt er det gjennomført ei fagleg utgreiing av moglege løysingar for miljøtiltak på begge bybåtsambanda. Begge sambanda har potensiale for vekst, og det er difor lagt til grunn ei kapasitetsauke i vurderingane. 382

383 10 Handlingsprogram kollektiv Askøysambandet er eigna for elektrisk batteridrift. Med to båtar på sambandet vil det vere mogleg å auke kapasiteten monaleg, med ein høgare frekvens enn dagens tilbod i rush. Større fartøy på Nordhordlandssambandet er også anbefalt tiltak. Kapasitetsauke og miljøtiltak vil gje vesentlege meirkostnadar til drift av sambanda, og føresett finansiering ut over dagens rammer for kollektiv. Trafikkplan båt har ikkje som føremål å peike ut nye moglege båtsamband, men å gi overordna rammer for tilbodsutviklinga basert på mål for kollektivtrafikken og omsynet til best bruk av kollektivmidlane. Når det gjeld arbeidet som pågår i Askøy kommune om fjordbybane, samt Bergen kommune sine planar om å greie ut "bybane på sjøen" mellom bydelar og omkringliggjande kommunar, vil fylkeskommunen og Skyss bidra inn i desse prosessane Båtsamband utanfor Bergensområdet Kontrakten for Turistrute Hardanger er forlenga ut I samband med førebuingane av nye anbod har Skyss evaluert mogeligheitene for miljøtiltak som kan bidra til å redusere klimautslepp. To avgangar morgon og kveld til og frå Norheimsund- Lofthus vert i framlegg til budsjett tatt bort frå Dette er turar med svært låge passasjertal, men som utgjer ei lang strekning og relativt stor del av dei totale utsleppa for ruta. Knytt til planprosessane for nye strekningar for Bybanen er det behov for ta eit langsiktig perspektiv på det samla kollektivnettet med buss og bane. Dette vil både handle om å skaffe faktagrunnlag som faglege innspel i prosessane, og å planlegge for konsekvensar av nye banestrekningar for den samla kollektivtrafikken. Infrastruktur er eit avgjerande rammevilkår for utforminga av linjenettet. I det pågåande arbeidet med ein trafikkplan for Bergen inngår difor identifisering av behov for større infrastrukturtiltak som ein viktig del av arbeidet. Temaplan for null- og lågutsleppsbussar i Hordaland vart vedteken i fylkestinget hausten Gjennomføring av tiltaka i temaplanen vil ha innverknad på korleis linjenettet og rutetilbodet kan utviklast. Spesielt tiltak for elektrifisering av busslinjer i Bergen vil kunne ha innverknad på framtidig linjenett. Planlegge framtidig kollektivnett bane/buss i Bergen Utbygging av Bybanen inngår nå i Miljøløftet byvekstavtalen, ei avtale mellom Bergen kommune, fylkeskommunen og staten som er venta vedteken i Stortinget desember Reguleringsplan for bybane til Fyllingsdalen er vedteken, og planprosess for bybane til Åsane er satt i gang. Bybanen er eit stort løft for kollektivtrafikken i Bergen, men bussane vil framleis spele ei avgjerande rolle i kollektivsystemet i byen. Analysar av moglegheit til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i Bergensområdet viser at sjølv med eit fullt utbygd bybanenett til alle bydelar i Bergen, vil omlag 60 prosent av alle kollektivreiser skje med buss. Dette er eit grovt anslag, men viser at det er naudsynt å satse på eit samla kollektivnett av buss og bane. 383

384 Handlingsprogram kollektiv Vedteken trasé for Bybanen til Fyllingsdalen, med sju nye haldeplassar (illustrasjon frå Illustrasjon av ny haldeplass for Bybanen ved Lungegårdskaien (Illustrasjon frå 384

385 12 Handlingsprogram kollektiv Sikre betre utnytting av kapasitet for buss i Bergen sentrum Bergen sentrum er prega av trengsel og knappe areal for stadig aukande trafikk, både av kollektivreisande, syklande og gåande. Situasjonen for bussane er svært pressa når det gjeld tilgjengeleg areal til haldeplassar og reguleringsplassar, og mogelige kollektivtrasear. Å betre tilhøva for kollektivtrafikken i Bergen sentrum vil vere eit avgjerande grep for å styrke kollektivtilbodet i byen. Olav Kyrres gate er planlagt oppgradert for universell utforming og betre tilhøve for fotgjengarar og kollektivreisande. Dette vil medføre redusert kapasitet for bussane i denne sentrale gata, og ein vil måtte gjere endringar i kva linjer som har haldeplassar her. Det vil bli gjort ein gjennomgang av tiltak knytt til linjenett, trasear og bruk av haldeplassar som kan bidra til framtidige løysingar. Funksjonsdelinga mellom Bergen busstasjon og sentrumsterminalen vil vere ein del av vurderingane som skal gjerast. Ny regionstamlinje Bergen-Knarvik gjennom Fløyfjellstunellen frå 2018 er den første av fleire endringar for å avlaste Bergen sentrum. Det blir også vurdert tiltak på fleire andre busslinjer. Styrke planleggingsgrunnlaget For å gjennomføre eit systematisk og faktabasert arbeid med utvikling av kollektivtilbodet er det naudsynt å styrke planleggingsgrunnlaget. Det er eit aukande ressursbehov knytt til forvalting av dei stadig større datamengdene ein sit på i Skyss, og dette vert stadig viktigare. For å sikre eit godt planleggingsgrunnlag og god statistikk må Skyss ha kontroll på eigne data i velfungerande og fleksible baksystem, som også gjer det mogleg å etablere grensesnitt mot andre aktørar og sentrale datakjelder. For å oppnå dette vil det krevje til dels større endringar i system, arbeidsmetodar og kompetanse. Sidan 2015 har det vore arbeidd med å installere system for automatisk passasjerteljing i Bergensområdet. Dei neste åra samstundes som mobilbillett innførast blir det naudsynt med nye løysingar for passasjerstatistikk også på bussar utanfor Bergensområdet. Dekningsgraden på utstyret er avgjerande for kvaliteten og nytteverdien av reisedata frå automatisk passasjerteljing, målet er derfor full dekning av slikt utstyr på alle linjer. Meir utstyr for automatisk passasjerteljing vil vere såleis vere naudsynt både på buss og Bybanen. Det er behov for betre verktøy og kapasitet til analyse av køyretider for planlegging og evaluering av infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken. Utvikle regionstamlinjer Kollektivstrategien peiker på behovet for regionstamlinjer; eit kollektivtilbod som kan konkurrere med bilen i korridorane mellom Bergen sentrum og regionsentra rundt byen. Det er i desse korridorane ein ønskjer eit kollektivtilbod med stamlinjekvalitetar eit hyppig og kapasitetssterkt tilbod med god framkomst som gjev effektive reiser. Ein peiker i kollektivstrategien spesielt på strekningane mellom Bergen og regionsentera Kleppestø, Straume, Arna (tog), Knarvik og Os. Det er gjennomført eit arbeid med å konkretisere servicenivå, trasear og andre aspekt ved konseptet regionstamlinjer. Regionstamlinjer i alle hovudkorridorar vil måtte byggjast opp over tid. Større omleggingar vil bli gjort i samband med nye bussanbod. Frå hausten 2018 vert busstilbodet mellom Nordhordland og Bergen lagt om, i tråd med intensjonane for regionstamlinjer og føringar gitt i Trafikkplan Nordhordland. Utvikle hovudlinjenett for å knyte fylket saman Ein har i kollektivstrategien peikt på korleis faste hovudlinjer skal utgjere grunnstrukturen i kollektivtilbodet utanom Bergensområdet. Hovudlinjene skal sikre tilkomst og kopling mellom regionsenter og større tettstader i fylket. Regional transportplan skisserer eit framtidig hovudlinjenett for kollektivtrafikken i Hordaland, basert på forventa transportbehov og reisemønstre. Føremålet er å gje eit grunnlag for prioritering av infrastrukturtiltak på dei utvalde strekningane og knutepunkta som hovudlinjene skal betene. 385

386 Handlingsprogram kollektiv Etablere betre system og rutinar forarbeidet med skuleskyss Skuleskyss er ei lovpålagt oppgåve, og skuleskyssen er i stor grad dimensjonerande for kollektivtilbodet og bussmateriellet i mange område i fylket. Det blir arbeidd kontinuerleg med betre retningslinjer for praktisering av regelverk som gjev rett på skyss. Tydelegare system og retningslinjer for skuleskyssområdet er også under arbeid, i tråd med forvaltningsrevisjon frå Det er lagt fram ein tiltaksplan for kontrollutvalet som viser korleis Skyss vil følgje opp tilrådingane i rapporten. I løpet av 2018 vil det bli etablert nye møtepunkt for å forbetre kommunikasjon og samhandling om skuleskyss mellom Skyss og kommunane. Hausten 2017 har fylkeskommunen/skyss fått tilbakemelding frå Fylkesmannen som stiller spørsmål ved om vilkåra i samband med dispensasjon frå kravet om gratis skuleskyss for elevar i vidaregåande skule er følgt. Det vi bli gjort ei vurdering av kva tilbakemeldinga vil bety i praksis, og korleis ein skal løyse problemstillinga. Det er knytt store utfordringar i høve kostnadsveksten ein har hatt på området dei siste åra. Betre samhandling og koordinering med kommunar og skular når det gjeld skulestruktur, skuleruter og start- og sluttider ved skulane vil kunne gje store gevinstar Vurdere utvida bruk av fleksible kollektivløysingar Der det ikkje er grunnlag for ordinær rutegåande transport vil ein vurdere fleksible løysingar for kollektivtrafikken, med mindre køyretøy og bestillingsbasert køyring. Erfaringar med eit pilotprosjekt med bestillingstransport på Voss viste at sjølv med eit utvida tilbod har bruken vore relativt låg. Særleg er det utvida ettermiddags- og kveldstilbodet i liten grad nytta. I enkelte område er tilbodet nesten ikkje tatt i bruk, trass fleire avgangar. Denne erfaringa er lik generelle erfaringar frå heile landet. Ulike forsøk med bestillingsløysingar gjev ofte svært kostbare reiser, og mange forsøk blir lagt ned grunna liten bruk av tilbodet. Det er tydeleg at det fortsatt er fagleg usikkerheit om gode løysingar for bestillingstrafikk. I løpet av planperioden vil Skyss få gjennomført ei utgreiing av moglegheiter og erfaring med bestillingstransport frå andre område i landet. Foto: Skyss 386

387 14 Handlingsprogram kollektiv Enkle reiser Eit av dei overordna måla i kollektivstrategien er at kollektivtrafikken skal vere eit enkelt og attraktivt reiseval. Den reisande skal møte eit tilbod som er lett å bruke og som held høg kvalitet i heile reisekjeda dette er heilt sentralt for å få fleire reisande. For å oppnå dette har ein i kollektivstrategien slått fast at ein vil gjere det enkelt å finne relevant informasjon, gjere det enkelt å velje riktig billett og betale for denne, auke kunnskapen om kollektivreiser, gjere kollektivtrafikken synleg, og heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar. Dette er strategiar ein har jobba etter i fleire år, og kundeundersøkingar viser at ein har oppnådd positive resultat. I perioden 2018 til 2021 vil ein prioritere tiltaka som er skildra under. Sikre betre informasjon til dei reisande Skyss vil sikre at dei reisande med kollektivtrafikken i Hordaland får tak i den informasjonen dei treng raskt, effektivt og på ein positiv måte. Dette skal også gjelde dei som har særskilte behov for hjelp eller informasjon. Slik vil ein styrke den totale opplevinga av Skyss som ein kundeorientert leverandør av kollektivtenester. Samhandling med operatørar og deira tilsette vil også vere ein viktig del av dette arbeidet. System for sanntidsinformasjon er installert i bussane i rutepakkane Bergen nord, Bergen sentrum, Bergen sør, Vest og i Nordhordland. Reell framkomsttid for bussen er gjort tilgjengeleg for dei reisande i desse områda gjennom skilt på store haldeplassar og i mobil-app. Informasjonen vert også formidla på skjermar og informasjonssøyler i utvalde knutepunkt. I områda der sanntidssystemet er installert i bussane har ein også forbetra informasjonen til dei reisande med haldeplassannonsering over høgtalarane. Dette er eit viktig tiltak særleg med omsyn til universell utforming, og ein vil syte for at slik annonsering skal skje i alle område med sanntidsinformasjon. Stadig fleire reisande meiner at det er lett å finne informasjon om Skyss sitt kollektivtilbod, og ein ser at dei som nytter dei digitale kanalane er mest nøgde. Samstundes aukar dei reisande sine forventningar og krav til god og oppdatert informasjon, også undervegs på reisa. Skyss vil satse vidare på trafikantinformasjon i digitale kanalar. Den pågåande digitaliseringa opnar også for nye moglegheiter som vil komme dei kollektivreisande til gode, mellom anna i form av betre tilgang til informasjon gjennom ulike digitale kjelder. Målet er å erstatte det aller meste av dagens trykte og statiske ruteinformasjon med digital og dynamisk informasjon. For å betre informasjonen om avvik og endringar vil ein i perioden ta initiativ til samarbeid med andre aktørar med mål om å integrere fleire kjelder til oppdatert, relevant informasjon til den reisande. I første del av perioden vil rutedata frå Skyss verte tilgjengelege gjennom Google og deira kanalar og også i ny nasjonal reiseplanleggar lansert av Entur i Andre døme på slik satsing kan vere integrasjon med Statens vegvesen knytt til veg- og trafikantmeldingar, Bergens Tidende om avviksmeldingar og alternative reiseruter, og deltaking i nasjonale samarbeidsprosjekt. Eit enklare og meir tilgjengeleg kollektivtilbod er grunnpilaren i eit framtidig heilskapleg mobilitetstilbod. Skyss må også vere førebudd på at nye aktørar dukkar opp og at eksisterande aktørar går inn i nye roller på mobilitetsområdet. God tilrettelegging av informasjon og data også for eksterne aktørar vert stadig viktigare, og Skyss må prioritere å etablere ein datainfrastruktur som gjer dette mogleg. 387

388 Handlingsprogram kollektiv Forenkle billettar og betalingsløysingar Enkle billett- og rabattløysingar er eit viktig ledd i arbeidet med å gjere kollektivreisa enklare, både for noverande og nye kollektivreisande. Mobilbillett er blitt den dominerande salskanalen i Bergensområdet, og står for over 60 prosent av sal og omsetting. Det er framleis eit mål å få ned salet av billettar om bord i buss, også utanfor Bergensområdet. Innføring av ein ny takstsonestruktur i 2018 vil vere ein viktig milepæl i dette arbeidet, sidan mobilbillett då blir gjort tilgjengeleg også i resten av fylket. Innanfor sal og billettering og på informasjonsområdet skjer utviklinga veldig raskt, og det er krevjande å halde tritt med den høge teknologiske utviklingstakta i samfunnet. Kundane vil ha digitale tenester som er enkle å bruke og tilpassa behova til den einskilde. Andre og nye aktørar vil komme inn, og tradisjonelle forretningsmodellar vil bli utfordra. Når ein utformer sal- og billetteringstenester ogtilbod mot markanden vil Skyss jobbe for å sikre at løysingar er tidsriktige sett ut i frå den teknologiske utviklinga og kundane sine forventingar. Ein vil ha som strategi å satse på få, men effektive digitale salskanalar, basert på sjølvbetening. Skyss følger utviklinga i bransjen nøye, og vil leggje til rette for at ein er klar til å ta i bruk nye løysingar tidlig. Auke kunnskapen om rutetilbod for å nå nye reisande For å nå nye reisande vil Skyss i stor grad rette marknadsføringa direkte mot prioriterte marknadar, som store arbeidsplassar, arbeidsreisande med bil og reisande i område der kollektivtilbodet er mest konkurransedyktig. Aktivitetar retta direkte mot store arbeidsplassar vil bli prioritert og ein arbeider med skreddarsydde løysingar for informasjon til tilsette i samarbeid med arbeidsgjevar. Marknadsføring av eksisterande linjenett vil framleis vere ein viktig del av marknadsarbeidet, og Skyss vil halde fram med tiltak der målet er å auke kunnskapen om kollektivreiser. I perioden vil ein også satse på å få fleire til å nytte kollektive reisemiddel til fritidsføremål. Gjere kollektivsystemet meir synleg Å gjere kollektivtrafikken meir synleg som transportalternativ er viktig for å gjere kollektivreisa enkel for dei reisande. Det vil også kunne bidra til å auke statusen for kollektivtransporten og betre konkurrere med privatbilen. Oppgradering, drift og vedlikehald av knutepunkt og haldeplassar er heilt sentralt i dette arbeidet. Skyss har som mål at ein i løpet av perioden skal ha rusta opp leskur på viktige haldeplassar i Bergen og vil halde fram med å jobbe for å sikre vedlikehaldet av leskur i heile fylket. Sjå kapittel 4.7 og 4.8 for meir om infrastrukturtiltak for knutepunkt og haldeplassar. Foto: Morten Wanvik 388

389 16 Handlingsprogram kollektiv Effektive reiser Kollektivreiser skal vere eit reelt alternativ til bilen, også når det gjeld reisetid. Dette målet er slått fast i kollektivstrategien. Rask og føreseieleg framføring av bussane er ein føresetnad for å levere eit godt tilbod til dei reisande. For å oppnå dette har ein i kollektivstrategien peikt på behovet for å minimere stoppetid på haldeplass, infrastrukturtiltak som får bussen fram, restriktive tiltak for biltrafikken og kollektivorientert byutvikling. Infrastruktur for kollektivtrafikken organisering og ansvar I planlegging og gjennomføring av tiltak for fysisk tilrettelegging for kollektivtrafikken har mange aktørar eigarskap og ansvar. Ansvaret for verkemidla innan kollektivtransporten er fordelt på tre forvaltningsnivå. Fylkeskommunen har ansvar for infrastruktur og tiltak på fylkesvegane, eigne kollektivterminalar og anlegg for innfartsparkering. Kommunar er planmyndigheit med ansvar for val av fysiske løysingar. Har også ansvar for kommunale vegar, og utbyggingsmønster gjennom kommunal planlegging. Statens vegvesen har særskilt ansvar for kollektivtransporten gjennom sektoransvaret for kollektiv, og ansvar for riksvegnettet. Vegvesenet er fylkeskommunen sitt apparat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet. For tiltak innanfor Bergen kommune har stat, fylke og kommune samarbeidd gjennom Bergensprogrammet i eit felles plan- og byggjeprogram. Dette samarbeidet blir vidareført i den nye byvekstavtalen «Miljøløftet». For tiltak utanfor Bergen kommune har fylkeskommunen ansvar for å utarbeide eit plan- og byggjeprogram for fylkesvegane i Hordaland. I handlingsprogram kollektiv vil ein søkje å vise den samla innsatsen på kollektivområdet, ved å spegle tiltak frå alle relevante vedtekne handlings-, planog byggjeprogram. Hensikta er å bruke kollektivstrategien og handlingsprogram kollektiv til å kople planlegging av tiltak knytt til drift og infrastruktur for kollektivtrafikken i større grad. Slik har ein eit betre grunnlag for å prioritere tiltak basert på nytteeffekt for kollektivpassasjerane, og få større nytte av tiltaka som vert gjennomført. Utbygging av Bybanen Bybanen i Bergen er vår beste stamlinje, nettopp på grunn av at reisene med banen er effektive og føreseielege. Vidare utbygging av Bybanen er eit stort løft for å gjere kollektivreiser i Bergen konkurransedyktige. Gjennom Bergensprogrammet har HFK/Skyss deltatt i arbeidet med reguleringsplanar for Bybanen på strekninga Bergen sentrum Haukeland Fyllingsdalen. Reguleringsplanane var vedtekne i 2017, og førebuing for bygging er i gang. Bybanen frå Bergen sentrum til Spelhaugen vil få ti haldeplassar og ei kjøretid på ca. 20 minutt der fire av haldeplassane vil leggjast i eksisterande kollektivknutepunkt, og sju haldeplassar bidra til å etablere nye kollektivknutepunkt. Bybanen vil både gje auka kapasitet for sentrumsretta reiser, og ha ein viktig rolle som forbindelse mellom bydelane Fyllingsdalen og Årstad. På Mindemyren vil den nye Bybanen spele ei viktig rolle for byutviklinga som er planlagt i dette området. Planlagt byggjestart er i 2018, men ein har allereie hausten 2017 starta arbeid med utfylling i Store Lungegårdsvann. Byggjearbeidet vil få konsekvensar for avvikling av busstrafikken i 389

390 Handlingsprogram kollektiv enkelte område og i enkelte periodar. Det blir arbeidd med gode løysingar for dette. Utbygging av bybane mot nord skal sikre ein kapasitetssterk og effektiv kollektivkorridor mellom Åsane og Bergen sentrum, og tilkopling av enno ein bydel til bybanenettet. Arbeidet med reguleringsplan for Bybanen til Åsane er no starta opp etter ei tids pause på grunn av endra utbyggingsrekkefølge. Trasevalg for Bybanen nordover vil ha store konsekvensar for det samla kollektivtilbodet med buss og bane, til dømes for betening av Sandviken. Betre framkomst for å endre reisemiddelfordeling Målet om ei endra reisemiddelfordeling er ambisiøse, og føreseielege og effektive kollektivreiser er ein føresetnad for å tiltrekke seg mange nye reisande. Dårleg framkomst på viktige kollektivårer, til og frå knutepunkt og bydelsterminalar og i Bergen sentrum er ei av hovudutfordringane for vidare utvikling av kollektivtrafikken i byen. Det vert arbeidd med fleire ulike kollektivtiltak som kvar for seg er viktige for enkeltpunkt i kollektivsystemet. Men med Bybanen som førebilete, med sine føreseielege og effektive reiser, er det ønskje om å styrke arbeidet med strekningsvise analysar i Bergensområdet. Med slike analysar kan ein få fram gode «tiltakspakkar» som kan sikre ei god og føreseieleg framkome for bussane på dei tyngste busstraseane. Det er gjort fleire omfattande analysar dei siste åra, men det har vist seg å vere ei utfordring å følgje opp realisering av tiltakspakkane for ei strekning. Dette kjem dels av at tiltakspakkane blir delte opp i enkelttiltak som har behov for ulike prosessar fram til realisering. Det har også vore krevjande å finne tiltak som alle partar kan einast om, både når det gjeld prioritering og kva tiltak som er «byggbare». Framover vil ein gjere liknande strekningsvise analysar av traseane til bystamlinjene, og dei viktigaste bylinjene Birkelundstoppen/Sædal sentrum Lyngbø Denne traseen vil vere ein av dei tyngste busstraseane i Bergen, sjølv etter at Bybanen er bygd ut mot vest og nord. På denne bakgrunnen vart det i 2014 gjort ei strekningsvis analyse for å peike på tiltak som kan auke kvaliteten og attraktiviteten til tilbodet på strekninga. Framtidig forlenging av trolleylinja på denne traseen vil forsterke behovet for god framkomst. Det blir arbeidd med kollektivfelt på nord- og sørsida av Haukeland universitetssjukehus, på Gyldenpris og mellom Landåstorget og Hagerupsveg retning sentrum. Haldeplassane ligg til dels svært tett på deler av strekninga, og det er planlagt at nokre haldeplassar skal slåast saman. Forsøk med aktiv signalprioritering på Laksevåg er også ein del av tiltakspakka Linje 10 (Mulen-Wergeland) Linje 10 er med over 6000 daglege reisande ei av dei mest brukte bylinjene i Bergen. Dette er ei linje med svært mange reisande og behov for fleire avgangar. På grunn av kapasitetsutfordringar er det ønskjeleg med auka frekvens på linja. Dette har vore praktisk vanskeleg som følgje av dårleg framkomst på traseen. Fylkeskommunen, Bergen kommune og Skyss har saman utarbeidd ei strekningsvis analyse og identifisert tiltak for å betre tilhøva. I byggjeprogram for Bergensprogrammet vart det i 2017 satt av fem millionar kroner til tiltak på linja. Det er no satt i gang eit arbeid med å rydde opp i trafikkarealet for parkering og buss, etablere møteplasser i tronge gater, samlokalisere haldeplassar og etablere ny standard på 27 haldeplassar. Teste ut aktiv signalprioritering Med innføringa av sanntidssystemet på bussane i Bergensområdet er det moglegheit for også å betre framkomsten for kollektivtrafikken. Systemet kan nyttast til å prioritere bussane i lyskryss (aktiv signalprioritering), noko som vil bidra til å gjere kollektivtrafikken meir konkurransedyktig. Eit forprosjekt for å gje bussane prioritet i lyskryss er i gang i Kringsjåveien på Laksevåg i Bergen. Forprosjektet vil bli følgt av eit prosjekt for mogleg utrulling av desse løysingane i andre område i Bergen. Signalprioriteringstiltak krev i utgangspunktet ikkje formelle planprosessar. For å få full effekt av signalprioriteringa vil det ofte også vere naudsynt med fysiske tiltak for å få bussen fram til kryssområda. 390

391 18 Handlingsprogram kollektiv Etablere fleire kollektivfelt/sambruksfelt Eigne, prioriterte køyrefelt er eit kraftfullt framkomsttiltak som gjev færre bussar i kø og høgare hastigheit. Tabellane på neste side viser tiltak med kollektivfelt eller sambruksfelt som er forankra i Bergensprogrammets handlingsprogram. Dette inneber at tiltaka har finansiering (sjå tabell øvst neste side). Det vert arbeidd med utgreingar for kollektivfelt på eit utval strekningar som førebuing til rullering av framtidige handlingsprogram for byvekstavtalen. Desse er altså ikkje inkludert i Bergensprogrammets inneverande handlingsprogram, og har dermed ikkje finansiering per i dag (sjå tabell nedst neste side). Foto: Morten Wanvik 391

392 Handlingsprogram kollektiv Kollektivfelt/sambruksfelt med finansiering Status i arbeidet Fjøsanger Kristianborg Prøveprosjekt med sambruksfelt på strekninga Fjøsanger Kristianborg opna våren Hesthaugveien Kollektivfelt i Hesthaugveien er del av ei større tiltakspakke, som er forventa ferdigstilt til sommaren Inneheld mellom anna kollektivfelt Hesthaugveien frå rundkjøring Statoil og inn på terminalen, kollektivfelt på rampe frå E39 nordgåande til rundkjøring Hesthaugveien x Åsamyrane, kollektivfelt Haukås frå avkjøring Felleskjøpet til Shell Haukås og kollektivfelt frå bussdepot Haukås fram mot kryss ved E39. Haukås Breistein Kollektivfelt retning nord mot Breisteinskrysset er planlagt ferdig til sommaren Ønska kollektivfelt/sambruksfelt Status i arbeidet Rundkøyring nord for Oasen T rundkøyring Sikthaugen (Fyllingsdalen del III) Haukeland nord Haukeland sør Nattlandsveien Gyldenpris Hesthaugveien - Nyborgkrysset Gjensidigekrysset Tosidig kollektivfelt med tilhøyrande gang- og sykkelveg. Planarbeidet er ønskja starta opp i Tiltaket har ikkje finansiering i gjeldande handlingsprogramperiode for Bergensprogrammet. Det vert arbeidd med moglegheiter for kollektivfelt og sykkelveg retning sør frå dagens kollektivfelt i Årstadveien til haldeplass Haukeland nord. Det er lagt opp til prosjektering i Det vert arbeidd med moglegheiter for kollektivfelt retning nord frå dagens kollektivfelt ved Haukeland sør. Det er behov for avklaringar av arealbehov knytt til ny haldeplass for Bybanen. Det vert arbeidd med moglegheiter for kollektivfelt retning nord frå Landåstorget gjennom kryss ved Hagerups vei. Del av kommunal reguleringsplan. Det vert arbeidd med kollektivfelt på rampe frå Michael Krohns gate til påkøyring Puddefjordsbroen. Del av sykkelprosjekt i Carl Konows gate. Sykkelprosjektet (med «minikollektivfelt») har byggjestart i Faggruppene for gang/ sykkel og kollektiv i Bergensprogrammet arbeider med felles prinsippløysingar for dei miljøvenlege transportformane i Åsane, for strekninga mellom Hesthaugveien og Nyborgkrysset. Plan for sykkelveg og tosidig kollektivfelt frå Hesthaugveien til Litleåsveien er under oppstart. Det blir arbeidd med ei tiltakspakke i for sykkel- og kollektivtiltak som inneheld kollektivfelt i begge retningar og gjennomgåande sykkelveg. Prosjektering er i gang. 392

393 20 Handlingsprogram kollektiv Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar i Bergen Oppgradering av knutepunkt og haldeplassar handlar både om å gjere kollektivtilbodet attraktivt og enkelt for dei reisande, men ikkje minst om effektive reiser gjennom god framkomst og tilrettelegging av infrastruktur for transportmidla. God informasjon på knutepunkt og haldeplassar er eit viktig verkemiddel for å sikre at reisa vert så enkel og effektiv som mogleg for kunden. Tabellen under viser knutepunkt i Bergen der det blir arbeidd med ulike tiltak. I tillegg er fleire knutepunkt i prosess knytt til arbeid med planlegging og bygging av Bybanen i Bergen. Det vert arbeidd kontinuerleg med oppgradering av haldeplassar i Bergen, i regi av kollektivgruppa i Bergensprogrammet. Dette vil bli vidareført i Miljøløftet. Også andre tiltak for tilrettelegging for effektiv kollektivdrift er sentrale i kollektivgruppa sitt arbeid. Av større tiltak kan nemnast: Kråkenes/Bergveien Tiltaket er prosjektert og grunnerverv er gjennomført. Forventa byggjestart i Nesttun Reguleringsplassar for buss ved Nesttun knutepunkt. Framlegg til reguleringsplan frå Statens vegvesen vert handsama av Bergen kommune. Kollektivknutepunkt i Bergen Oasen terminal Sentrumsterminalen Storavatnet terminal Arna terminal Åsane terminal Kronstad Haukeland Status i arbeidet Som ein del av tiltaket kollektivfelt Fyllingsdalen del II var det godkjent plan for ny, universelt utforma terminal ved Oasen. På grunn ev enda utbyggingsrekkefølge for Bybanen vil ny Oasen terminal blir bygd som ein del av Bybanens byggjetrinn 4. Det skal etablerast betre tilhøve for reisande og bussar, med universell utforming og estetisk opprusting. Arbeid i Christiesgate, og Allehelgensgate og oppgradering av Strandkaiterminalen er gjennomført i Prosjektering av oppgradering av haldeplassar i Olav Kyrres gate er planlagt i Ny terminal ved Olsvikkrysset på RV555 blir planlagt som ein del av nytt Sotrasamband. Knytt til arbeid i grunnen blir det gjort ei mindre oppgradering av terminalen, etablering av fasilitetar for sjåførane og oppgradert system for publikumsinformasjon. Dette vil også innebere universell utforming så langt det let seg gjere. Planlagt ferdigstilling i På lengre sikt er Arna terminal del av områdeplan for Indre Arna. Det skal bli etablert 3 4 ekstra reguleringsplasser for buss. I tillegg vil det verte etablert ein ny pir med haldeplassar på terminalen.. Forventa ferdigstilt før sommar Del av planlegging av Bybanen mot Fyllingsdalen. Del av planlegging av Bybanen mot Fyllingsdalen. 393

394 Handlingsprogram kollektiv Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar utanfor Bergen Det er gjennomført ei kartlegging av kollektivknutepunkt utanfor Bergen som viser stort behov for opprusting. I dei aller fleste knutepunkta vil mindre tiltak som til dømes skilting ha stor verdi, men på meir enn halvparten av knutepunkta er det behov for større tiltak. Tabellen under viser prosjekt for oppdatering av viktige knutepunkt som er under arbeid, i ulike fasar. I tillegg kjem fleire andre kollektivknutepunkt det bør setjast i gang arbeid med. Det blir arbeidd kontinuerleg med mindre tiltak for oppgradering i ei eiga arbeidsgruppe. Desse tiltaka blir lagt fram i årlege plan- og byggjeprogram for fylkesvegane i Hordaland utanom Bergen. Utvalde kollektivknutepunkt utanfor Bergen Voss stasjon (Voss kommune) Leirvik (Stord kommune) Straume (Fjell kommune) Ravnanger (Askøy kommune) Kleppestø (Askøy kommune) Knarvik (Lindås kommune) Rosendal (Kvinnherad kommune) Flatøy (Meland kommune) Osøyro (Os kommune) Stokkabekken (Bømlo kommune) Odda (Odda kommune) Fitjar sentrum (Fitjar kommune) Husnes (Kvinnherad kommune) Dale (Vaksdal kommune) Status i arbeidet Bygging av kollektivpunkt pågår. Mogeleg bygging av hotell på området vil påverke framdrift gjev konsekvensar for når den blir ferdigstilt og teke i bruk. Lokalisering av nytt kollektivknutepunkt er vedteken av Stord kommune, og eit planforslag er under handsaming hausten Nytt kollektivknutepunkt knytt til Straume senter vert planlagt som ein del av nytt Sotrasamband. Planforslag er vedteken. Oppgradering av kollektivknutepunkt gjennom bruk av kollektivmidlar i Askøypakken. Skisseprosjekt er gjennomført. Det er dialog om vidare prosess mellom Hordaland fylkeskommune og Askøy kommune. Områdereguleringsplan for Kleppestø sentrum er under utarbeiding. Områdeplan for Knarvik sentrum er i prosess. Knutepunktet vert på sikt flytta (plan for ny Fv 57 mellom Knarvik og Isdalstø). Det er gjennomført ein moglegheitsstudie for midlertidig løysing for terminalfunksjonen for buss. Studie for plassering av nytt knutepunkt er gjennomført, og prosjektet er planlagt realisert i Frå 2018 blir det i tillegg ei midlertidig omlegging av terminalen på grunn av arbeid med E39 gjennom Knarvik. Reguleringsplan er godkjent, og skisseprosjekt er gjennomført. Ferdigstilling planlagt i Skisseprosjekt ferdig. Bygginga blir trinnvis. Reguleringsplan er under arbeid. Os kommune er i gang med ein områdereguleringsplan for Osøyro, der framtidig lokalisering av kollektivknutepunkt er tema. Reguleringsplan for knutepunkt og innfartsparkering er godkjent. Tiltaket er realisert som ein del av Bømlopakken, og vart ferdigstilt juni Reguleringsplan for Smelteverkstomta er vedteken, der det er sett av areal til nytt kollektivknutepunkt for Odda. Ein har sett av prosjekteringsmiddel for Reguleringsplan med nytt kollektivknutepunkt i Fitjar sentrum. Realisering i løpet av Vedteken reguleringsplan med kollektivløysingar føreligg. Forslag til løysing av ny haldeplass er under utarbeiding. Bygging av terminal skjer tidelegast hausten 2018 seinast

395 22 Handlingsprogram kollektiv Leggje til rette for innfartsparkering Hordaland fylkeskommune har vedteke ein strategi for innfartsparkering fram mot 2030, der Bergen kommune og omlandskommunar støttar hovudprinsippa. Strategien har delt fokus mellom Bergen og omlandskommunane. I Bergen blir arbeidet med innfartsparkering koordinert med vidare utbygging av Bybanen (Birkelandsskiftet og Åsane). Ved Birkelandsskiftet terminal er det etablert 258 innandørs parkeringsplassar og handicapparkering i tillegg til dei allereie 99 plassane på Telenor-tomta. Åsane terminal og Horisont har omlag 360 innfartsparkeringsplassar. Plassane ved Horisont forsvinn våren 2018 då det skal byggjast ein ny vidaregåande skule på tomta. Det vert arbeidd med å finne erstatning for dette arealet. endehaldeplassar med sentral plassering, og god framkomst mellom desse er kritiske tiltak for vidare utvikling av kollektivtilbodet. Tilnærminga i trafikkplanen for Bergensområdet er å la marknaden definere tilbodet, som igjen set krav til infrastrukturen. Dette bryt med det «tradisjonelle» utgangspunktet, der infrastrukturen ofte har vore styrande for kva slags kollektivtilbod som har vore gitt. Kva for infrastruktur må til for å realisere eit kollektivtilbod som møter nullvekstmålet for biltrafikken? Dette må balanserast med ei realistisk tilnærming som baserer seg på infrastrukturen som er tilgjengeleg i dag. For å følgje opp trafikkplanen skal det utarbeidast ein handlingsplan som tar opp i seg behovet for fysiske tiltak i kollektivtrafikken sin infrastruktur. Innfartsparkering for sykkel skal bli etablert på alle store kollektivknutepunkt i Bergensområdet. I tillegg til eksisterande sykkelparkering på Loddefjord terminal og Bergen busstasjon er det no etablert tre nye moderne sykkelparkeringshus på Åsane senter, Nesttun terminal og Birkelandsskiftet terminal. Arbeidet med å følgje opp strategi for innfartsparkering er godt i gang i samarbeid mellom Skyss, Statens vegvesen og omlandskommunane. Eit prosjekt for å konkretisere strategien i ein handlingsplan for innfartsparkering fram mot 2030 er i gang. Handlingsplan er venta lagt fram for politisk handsaming tidleg i I tillegg til vidareutvikling av innfartsparkeringstilbodet blir det arbeidd med ei mogleg betalingsløysing for innfartsparkering. Samla plan for fysiske tiltak i Bergen Ein trafikkplan for kollektivtrafikken i Bergensområdet er under utarbeiding. Trafikkplanen skal på eit overordna nivå med utgangspunkt i dagens stamlinjer og hovudkorridorar for kollektiv vise ønska utvikling i linjenett og rutetilbod for eit kollektivtilbod som har kapasitet og kvalitet til å ta sin del av veksten i biltrafikken. Her vil ein også identifisere naudsynte tilhøyrande infrastrukturtiltak større og betre 395

396 Handlingsprogram kollektiv Kollektivorientert byutvikling For å nå målet om ei ny reisemiddelfordeling er det avgjerande å få til ei by- og sentrumsutvikling som legg til rette for alle dei miljøvenlege transportformene. I kollektivstrategien er behovet for byutvikling med fortetting i kollektivaksar, rundt bydelssentra og i kollektivknutepunkt framheva. I tråd med NTP ( ) blir dette behovet og i Byvekstavtalen framheva som naudsynt og som ein føresetnad for omstilling til lågutsleppsamfunnet. Prosjekta og tiltaka i Miljøløftet skal leggje til rette for høg arealutnytting i sentrale områdar og ved viktige knutepunkt for kollektivtrafikken konsentrert byutvikling gjev tettare by og mindre transportbehov. Fylkeskommunen vil styrke si rolle som høyringsinstans og fagleg rådgjevar i planprosessar som omhandlar areal og transportutvikling i byområda og tettstader. Ein bør også vurdere å starte opp eit opplegg for kompetanseutvikling når det gjeld kollektivorientert byutvikling for fagmiljøa i fylkeskommunen, kommunane i fylket og andre etatar. Delar av dette kan dei neste åra knytast til arbeidet med byvekstavtalen for Bergen. Illustrasjon av mogleg framtidig byutvikling - Mindemyren boulevard (illustrasjon henta frå 396

397 24 Handlingsprogram kollektiv Miljøvenleg drift Kollektivstrategi for Hordaland og Miljøstrategi for Skyss slår fast at kollektivtrafikken sitt viktigaste klima- og miljøbidrag er å ta trafikkveksten. Vi vil også ha meir miljøvenleg drift, men det er viktig å balansere ressursbruk mellom auka kapasitet/kvalitet i tilbodet og meir miljøvenleg teknologi. Oppsummert vil ein sikre meir miljøvenleg drift av kollektivtrafikken ved å sikre låge utslepp frå busstrafikken, redusere miljøbelastning frå båt- og ferjetrafikken, og ved å vere pådrivar for forsking og utvikling. For å setje desse strategiane ut i livet vil ein i perioden prioritere arbeidet som er skildra i dette kapittelet. Temaplan for null- og lågutsleppsteknologi I oktober 2017 vart ein temaplan for låg- og nullutsleppsteknologi for bussane i Hordaland vedteken i fylkestinget. Temaplanen følger opp kollektivstrategien med eit tydeleg ambisjonsnivå for utsleppsreduksjonar, basert på vurdering av moglegheitene for innføring av ny teknologi. For å redusere klimapåverknaden frå busstrafikken kan ein enkelt sagt erstatte det fossile drivstoffet med fornybart (biodrivstoff) eller elektrifisere drifta. Temaplanen viser moglege tiltak for elektrifisering og bruk av biodrivstoff som gjev til saman 65 prosent lågare klimapåverknad frå bussane i Hordaland mellom 2016 og 2025, og minst 40 prosent lågare klimapåverknad innan Med tiltaka som ligg i temaplanen vil busstrafikken i Bergen bli fossilfri innan 2020, og i resten av Hordaland innan For å nå ambisjonane som er tilrådd er det ei rekkje føresetnader som må vere på plass, noko som er gjort tydeleg gjennom temaplanen. Samstundes som vi skal ha høge ambisjonar for redusert klimapåverknad, må vi sikre eit kollektivtilbod som er påliteleg for dei reisande innanfor tilgjengelege økonomiske og praktiske tilhøve. Dei valde teknologiske løysingane må redusere klimapåverknaden, vere pålitelege og passe til dei lokale forholda. Elektriske bussar i Bergen For å elektrifisere busstrafikken i Bergensområdet vil ein utvide trolleylinja til Laksevåg. I tillegg vil ein utnytte moglegheitene denne infrastrukturen gjev for andre elektriske bussar, som kan lade undervegs med strøm frå leidningsnettet. I tillegg blir det planlagt elektrifisering av linjer med hurtiglading på endehaldeplass i områda Bergen sentrum og Bergen sør. Dette krev vidare arbeid 397

398 Handlingsprogram kollektiv med å sikre strømforsyning, tilstrekkeleg areal for bussane og etablering av ladeinfrastruktur. Med elektrifiseringstiltaka blir også støy og lokale utslepp redusert i Bergen. For å samle erfaring og kunnskap om elektrifisering av bussparken vil det frå hausten 2017 bli førebudd eit pilotprosjekt. Redusere utslepp frå buss i Hordaland utanfor Bergensområdet Busstrafikken i heile Hordaland har ambisjonsnivå om å vere fossilfri innan Utanfor Bergen er det ikkje identifisert aktuelle tiltak for elektrifisering av bussane. Framover vil det i alle område bli stilt krav om biodrivstoff, noko som minst vil halvere klimapåverknaden frå bussdrifta. Bruk av lokalprodusert biogass Det blir arbeidd med bruk av biogass frå nytt anlegg i Rådalen til bussane i Bergen. Anlegget skal ha kapasitet til å produsere biogass til om lag 80 bussar. Ei utviding av bruken til å gjelde fleire bussar vil krevje auka kapasitet i biogassanlegget. Biogassen vil bli teke i bruk i kontrakten for Bergen nord i løpet av For bruk av biogass ut over dette vil tilgang og pris bli vurdert i forkant av kvart anbod Illustrasjon av mogeleg løysing for elbuss med ladning undervegs (Kjelde: Volvobuses.com, ). 398

399 26 Handlingsprogram kollektiv Hausten 2018 er det oppstart av nytt anbod i Nordhordland. Dette er første kontrakt med krav til drivstoffløysing som gjev reduksjon i klimapåverknad. Konkret er det stilt krav om 100 prosent fornybar og berekraftsertifisert drivstoff, som skal gje minimum 50 prosent utsleppsreduksjon samanlikna med fossil diesel. Lokale utslepp frå busstrafikken Ein europeisk standard set grenseverdiar for kor mykje lokale utslepp køyretøy kan ha for å verte godkjent for sal. Frå 2014 gjeld standarden Euro VI for alle nye køyretøy. Med Euro VI er dei lokale utsleppa minimale. Med utskifting av bussparken og krav i nye anbod vil ein ha Euro VI-standard på bussparken i Bergen frå 2020, og innan 2025 i resten av fylket. Redusere utslepp frå ferjesambanda Skyss har inngått nye kontraktar for samtlege 17 ferjesamband, fordelt på fem kontraktar. I kontraktane er det avtalt å redusere klimagassutsleppet med 88 prosent, samanlikna med utsleppa frå dagens ferjeflåte. Gjennom bruk av batteri og biodiesel vert ferjedrifta i heile Hordaland fossilfri. (rapporten ligg på Fylkesutvalet har tidlegare vedteke at båtsambandet Kleppestø-Strandkaien skal driftast med miljøfartøy. Utgreiinga ligg til grunn for anbefalinga om å elektrifisere Askøysambandet og auke kapasitet og frekvens i neste anbod. På grunn av plan- og utbyggingsprosess på Kleppestø, som inkluderer plassering av kaia, er det usikkert når det vil vere mogleg å lyse ut anbod som legg til rette for miljøløysing på sambandet. Nordhordlandssambandet er per i dag ikkje eigna for elektrisk drift, men kan på sikt vere aktuell for drift basert på hydrogen. Hydrogendrift er per i dag umogen teknologi og manglar tilstrekkeleg rammeverk for sjøtransport. Også her er det grunnlag for å auke kapasiteten med større fartøy som kan ta fleire passasjerar i rush. Avkorting av to avgangar på Turistrute Hardanger med svært lågt passasjertal, som nemd i kapittel 2, vil gje betydeleg reduksjon i utslepp frå dette sambandet. Oppstart av nye kontraktar vil skje 1. januar 2020, med unntak av sambanda Krokeide Hufthamar og Husavik Sandvikvåg som startar opp 1. januar 2018 og Masfjordnes Duesund som startar opp 1. januar Ferjene er utstyrt med batterikapasitet til heilelektrisk framdrift i normal overfart. I tillegg vert det installert dieselgeneratorar som kan koplast inn ved spesielle behov. Heilelektrisk drift vert starta opp så snart ladeinfrastrukturen er på plass. Frist for å innfri miljøkrava er tredje kvartal 2020, men operatør kan spare store driftsutgifter gjennom å ta i bruk batteridrift så fort som mogleg. Redusere utslepp frå båtrutene I arbeid med Trafikkplan båt har moglegheitene for å redusere utslepp frå båtrutene vore sentralt. Trafikkplanen vil bli handsama politisk hausten Moglegheitene for miljøløysingar på bybåtsambanda (Kleppestø-Strandkaien og Knarvik-Frekhaug-Bergen) har blitt utgreidd. Ei moglegheitsstudie av miljøløysingar for begge bybåtsambanda er gjennomført av DNV GL 399

400 Handlingsprogram kollektiv Utvikle miljøkrav i nye transportanbod Anbodsprosessar og kontraktar for nye transportkontraktar blir stadig utvikla. Det er i hovudsak i anbodsprosessane fylkeskommunen som oppdragsgjevar har handlingsrom til å stille nye og meir ambisiøse krav til materiell og utslepp. Samstundes er det stadig aukande behov for å ha fleksibilitet til å gjere endringar i løpet av perioden for ei kontrakt, til dømes knytt til teknologi og bussparken. I forkant av nye anbodskonkurransar vil det i tråd med temaplan for låg- og nullutslepp bli utarbeidd krav til dei nye anboda, og arbeidd med korleis ein best kan fase inn ny teknologi gradvis. Ein vil også stadig utvikle anbodsprosessane for å sikre innovasjon og teknologisk utvikling, til dømes gjennom dialogkonferansar med bransjen og ved å utvikle meir funksjonelle krav. Erfaringsdeling med andre kollektivselskap er også sentralt. I arbeidet med ferjeanboda er det gjort eit utviklingsarbeid knytt til kontraktane som vil vere nyttige i arbeidet med å leggje til rette for meir miljøvennlege løysingar i transportanbod framover. Ambisjon for innføring av låg- og nullutsleppsteknologi for bussane i Hordaland i forhold til dagens bruk av energi (henta frå Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar i Hordaland. 400

401 28 Handlingsprogram kollektiv Økonomiplan Dette kapittelet viser kostnader til drift og investeringar knytt til kollektivområdet komande år, i tråd med framlegg til budsjett for 2018 og økonomiplan som skal handsamast i fylkestinget i desember. Då vert og plan- og byggjeprogram for fylkesvegnettet lagt fram. Investeringar på riksvegnettet, som kan gje innverknad også på kollektiv, kjem ikkje fram her. Drift Framlegg til driftsbudsjett 2018 har utgangspunkt i 0-vekst i netto driftsutgifter til kollektiv. Samla kostnader til kollektivtrafikken vil ha eit budsjett til neste år på 2,66 milliardar kroner brutto. Kostnadsveksten frå 2017 er i hovudsak knytt til prisvekst og avtalefesta reguleringar for transportkontraktane og meirkostnadar for nytt ferjeanbod på Austevoll-sambanda. I tillegg er det meirkostnader for Bybanen, med heilårsverknad for banen til Bergen lufthamn og at alle vognene no er forlenga. Kostnadsveksten knytt til drift av kollektivtransporten vil vere utfordrande i åra framover. I løpet av handlingsprogramperioden skal det gjennomførast fleire store anbodskonkurransar for buss i Bergensområdet, med ambisjonen om fossilfri busstrafikk i Bergen frå Elektrifisering og bruk av biodrivstoff vil kunne gje ein meirkostnad for fylkeskommunen på 4-6 prosent i høve dagens kontraktsverdi, det vil seie mellom 53 og 65 mill. kr årleg. Innføring av miljøtiltaka føresett finansiering gjennom byvekstavtalen for Bergen. I tillegg til miljøambisjonane vedteken i Temaplan for låg- og nullutslepp, har fylkeskommunen forplikta seg til nullvekstmålet for persontrafikken. Utvikling av kollektivtilbodet er ei føresetnad for å nå målsettinga, og vil bety styrking av tilbodet både på buss, båt og bane i åra framover. Også her vil byvekstavtalen, og belønningsmidlar, vere avgjerande for finansiering av tiltak. I 2020 er det oppstart for dei fleste ferjekontraktane. Dei nye ferjeanboda er bruttokontraktar, og det er framleis uvisse hefta med inntektene frå sambanda. Inklusive estimerte inntekter vil dei nye kontraktane kunne gje nær ei dobling av dagens driftskostnadar, med ei årleg meirkostnad på omlag 270 mill. kr. Foto: Morten Wanvik 401

402 Handlingsprogram kollektiv Investeringar Den største investeringa i økonomiplanperioden vil vere knytt til ferje og oppstart av elektriske ferjer i Austevoll, med oppgradering av kaianlegg og tilrettelegging av ladeinfrastruktur. Vidare er det gjort framlegg om midlar til automatisk passasjerteljing på bussane i komande anbod i Nordhordland, samt vidare investering i slikt utstyr i bybanevognene. Det er og fremja investeringar knytt til ulike system for informasjon og billettering, samt til utvikling av løysingar for å samanstille og gjere tilgjengeleg data til intern og ekstern nytte. Det er og lagt inn midlar til kompressoranlegg for biogass i tråd med tidlegare vedtak (FUV-sak 138/2016). Tal i mill. kr, budsjett Nye ferjekontraktar kaianlegg og ladeinfrastruktur Automatisk passasjerteljing Kompressoranlegg for biogass Ruteinformasjonssystem (sanntid) 73 0, , Trafikantinformasjon Byvekstavtale og belønningsavtale Hordaland fylkeskommune har saman med Bergen kommune hatt ein 4-årig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling frå «Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene» for perioden Denne avtalen er no inne i sitt siste år, og er tatt inn i byvekstavtalen som er inngått mellom fylkeskommunen, Bergen kommune og staten. Byvekstavtalen legg opp til at belønningsordninga held fram som del av avtalen. Staten skal gjennom byvekstavtalen bidra med 50 prosent til såkalla nasjonalt viktige fylkeskommunale kollektivtransportløysingar. For Bergen er det utbygging av bybane til Fyllingsdalen som er peikt ut. Avtalen skal reforhandlast våren 2018 etter vedteken Norsk Transportplan og ny bypakke for Bergen. I tillegg til belønningsmidlar, skal også midlar frå bompengeordninga vurderast å kunne nyttast til finansiering av drift kollektiv. Handlingsprogrammet for byvekstavtalen skal vedtakast i samband med budsjettprosessen i fylkeskommunen og Bergen kommune. Avtaleverket er avgjerande for å sikre finansiering til å følgje opp ambisjonane i kollektivstrategien. Det gjeld både finansiering til investeringar og ikkje minst til drift. Billetteringsutstyr nytt anbod Bergen sør og Vest Betre og meir tilgjengelege data Mobilbillett deltaking i offentleg-offentleg samarbeid 6 6-3, I 2018 er det etter avtalen løyvd totalt 200 mill. kr over belønningsordninga. Kr 155 millionar er satt av til kollektivdrift, og sikrar vidare drift av tiltak som er sett i verk tidlegare år. Resterande midlar vil gå til innkjøp av nye bybanevogner. Framlegg til investeringsbudsjett , utvalde postar, i mill. kroner. 402

403 30 Handlingsprogram kollektiv Oppsummering Strategiar for best tilbod der flest reiser Prioriteringar og tiltak Styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane Vidareutvikle stamlinjene i Bergen Utvikle regionale stamlinjer i Bergensområdet Knyte regionane i fylket saman Utvikle og styrke kollektivtilbodet i Bergen Førebu endringar i rutetilbodet knytt til nye bussanbod, utarbeide trafikkplan for Bergen Omlegging til regionstamlinje Nordhordland-Bergen Vurdere traséndringar for å betre kapasiteten for buss i Bergen sentrum Styrke planleggingsgrunnlaget mellom anna med betre verktøy for analyse av passasjertal og køyretider Tilby eit samanhengande grunntilbod i heile fylket Samordne offentleg transport i tynt befolka område Utvikle eit enklare og meir effektivt linjenett Planlegge framtidig kollektivnett buss/bane i planlegging av nye byggjetrinn for Bybanen Førebu nye anbod for bybåtsambanda, planlegge for auka kapasitet og miljøløysingar Vidareutvikle forvaltninga av skuleskyss, mellom anna utarbeide betre retningsliner og samhandling med kommunar og skular Strategiar for enkle reiser Prioriteringar og tiltak Gjere det enkelt å finne relevant informasjon Gjere det enkelt å velje riktig billett og betale for denne Auke kunnskapen om kollektivreiser Gjere kollektivtrafikken synleg Heve kvaliteten på knutepunkt og haldeplassar Utvikle løysingar for digitalisering og datainfrastruktur som sikrar god flyt av data og informasjon mot kundane og mot ulike aktørar i mobilitetsmarknaden Legge til rette for digital informasjon til dei reisande i eigne og andre sine kanalar Legge til rette for og ta i bruk nye betalingsløysingar og salskanalar Gjennomføre endringar som følgje av ny takst- og sonestruktur Utarbeide skreddarsydde løysingar for informasjon til tilsette ved store arbeidsplassar Marknadsføre eksisterande linjenett Oppgradere haldeplassar og informasjon i Bergen sentrum og på knutepunkt og terminalar utanfor Bergen 403

404 Handlingsprogram kollektiv Strategiar for effektive reiser Prioriteringar og tiltak Minimere stoppetid på haldeplass Planlegge for vidare bybaneutbygging og eit samla kollektivnett for buss og bane mot vest og nord Infrastrukturtiltak som får bussen fram Restriktive tiltak for biltrafikken Kollektivorientert byutvikling Gjennomføre tiltakspakkar for betre framkomst for fleire av bystamlinjene og dei viktigaste bylinjene Etablere planlagde kollektivfelt/sambruksfelt og planlegge for realisering av fleire aktuelle trasear Gjennomføre planlagde oppgraderingar av knutepunkt og haldeplassar i og utanfor Bergen Følgje opp strategi for innfartsparkering, koordinert med utbygging av Bybanen, innfartsparkering for sykkel på alle store kollektivknutepunkt Styrke fylkeskommunen si rolle som høyringsinstans for areal- og transport, og å starte eit opplegg for kompetanseheving for fagmiljøa Strategiar for miljøvenleg drift Prioriteringar og tiltak Sikre låge utslepp frå busstrafikken Redusere miljøbelastning frå båt- og ferjetrafikken Vere pådrivar for forsking og utvikling Oppfølging av tiltak frå temaplan for låg- og nullutslepp gjennom førebuingane til nye anbod og kontraktar i Bergensområdet Vidare planlegging av forlenging av trolleylinja gjennom sentrum og mot Laksevåg Ta i bruk lokalprodusert biogass frå Bergen kommune sitt anlegg i Rådalen som drivstoff på gassbussane i Bergen nord (Haukås) Gjennomføre oppstart av nye kontraktar med miljøvenlege løysingar for fylkesvegferjer Førebu ny kontrakt med miljøløysing på sambandet Kleppestø Strandkaien 404

405 HORDALAND FYLKESKOMMUNE V/ SKYSS Besøksadresse Lars Hillesgt. 20B 9, 5008 Bergen Postadresse Postboks 7900, 5020 Bergen T F E skyss@skyss.no skyss.no 405

406 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2015/ Saksbehandlar: Gunhild Raddum Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 112/ Fylkesutvalet Prosjektrapportering og vidareføring av sykkelbyavtale for Bergen Samandrag Hordaland fylkeskommune har saman med Bergen kommune og Statens vegvesen (SVV) inngått ein 4-årig sykkelbyavtale for Bergen. Gjeldande avtaleperiode er frå , sjå vedlegg. Fylkesrådmannen rår til å forlenge avtalen med 4 nye år. Hensikta med ein sykkelbyavtale er å etablere eit felles grunnlag for partane si sykkelsatsing ved å definere mål, formålstenlege arbeidsformer og sikre ressursane i prosjektet. I gjeldande avtale har finansieringa av avtalen vore sikra gjennom Bergensprogrammet. Her er det årleg sett av 2 mill. kr til Sykkelbyen Bergen. I den nye avtalen vil Sykkelbyen Bergen inngå i Byvekstavtale for Bergen Miljøløftet. I tillegg bidreg Statens vegvesen med kr ,- over riksvegbudsjettet. I gjeldande avtale var ambisjonen å doble sykkelandelen i Bergen, dvs frå 3,4 % til 6,8% 1. Nye nasjonale tal vil først vere klar neste år, men ulike målingar og undersøkingar i avtaleperioden tyder på at målet ikkje er nådd. Økonomi: Finansierast gjennom årlege budsjett i Byvekstavtalen. Klima: Målet er auka sykkelbruk og reduksjon i biltrafikken. Dette vil ha positiv påverknad på klimautslepp frå transportsektoren. Folkehelse: Det er ei nasjonal målsetting å få fleire i aktivitet og tilrettelegging for sykkel gjer det enklare for folk å vere i bevegelse i kvardagen. Auka sykkelbruk vil ha positiv effekt på folkehelsa. Regional planstrategi: Fylkeskommunen har mellom anna som langsiktig mål at fylket skal vere berekraftig, og legge til rette for ei utvikling som går i retning av å vere klima- og miljøvenleg. Å stimulere til auka sykkelbruk vil vere eit steg i riktig retning for å nå desse måla. Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet tek prosjektrapport til etterretning og går inn for å vidareføre avtalen for «Sykkelbyen Bergen» i perioden Fylkesrådmannen legg til grunn at ressursar for oppfølging av avtalen vert sikra gjennom Byvekstavtalen for Bergen Miljøløftet» 1 Den nasjonale reisevaneundersøkinga 2013, Bergen kommune Hordaland fylkeskommune SAMFERDSELSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

407 Side 2/5 Rune Haugsdal fylkesrådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel 407

408 Side 3/5 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Hausten 2013 inngjekk Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og SVV ein 4-årig avtale om å arbeide for å auke sykkelandelen gjennom prosjektet «Sykkelbyen Bergen». Avtalen omhandlar målsettingar og strategiar for sykkelsatsinga, samt organiseringa av arbeidet og ressursbruk, både når det gjeld økonomi og fagfolk. Gjeldande sykkelbyavtale går ut ved årsskiftet 2017 og det er difor behov for å vurdere vidareføring av denne. Generelt om sykkelbyavtalen Ein sykkelbyavtale omhandlar målsettingar og strategiar for sykkelsatsing i ein kommune, samt organisering av arbeidet og ressursbruk. Avtalen skal sikre eit felles grunnlag for det vidare arbeidet gjennom mål, oppgåver, tilgjengelege midlar og personressursar. Sykkelbyane er prioritert i den nasjonale tilskotsordninga til tiltak for auka sykkelbruk i kommunar og fylkeskommunar. Denne ordninga vart etablert i 2014/2015 og vert administrert av SVV på vegne av Samferdselsdepartementet. Formålet er å bidra til ein raskare gjennomføring av tiltak som aukar framkomme for gåande og syklande. Økt satsing på sykkel og gange er ei nasjonal og regional målsetting som er forankra i ei rekke plan- og strategidokument. SVV har eit sektoransvar for sykkel, og det inneber mellom anna ansvar for å spreie kunnskap og kompetanse om tilrettelegging for å auke sykkelbruken. SVV har oppretta eit sykkelbynettverk for tilsette i kommunar, fylkeskommunar og Statens vegvesen. Dette nettverket er opent for alle kommunar og fylkeskommunar som både politisk og administrativt prioriterer å legge til rette for dei som syklar. Sykkelbynettverket arrangerer mellom anna temasamlingar og studieturar som er retta mot både fagfolk, planleggarar og beslutningstakarar. Sykkelbynettverket har nå 110 medlemmer; 89 kommunar, 16 fylkeskommunar og dei 5 regionane i Statens vegvesen. Hordaland fylkeskommune er saman med kommunane Bergen og Stord med i nettverket. Det er venta at fleire kommunar frå Hordaland vil inngå sykkelbyavtale. I Regional Transportplan er eit av tiltaka at regionsenterkommunane vurderer sykkelbyavtale. Om Sykkelbyen Bergen prosjektrapportering I Bergen er sykkelby-arbeidet i hovudsak knytt til dei «ikkje fysiske» tiltaka, dvs til dømes marknadsføring, arrangement og samarbeid med andre sykkelpådrivarar. Arbeidet knytt til infrastruktur er lagt til Bergensprogrammet. Sykkelbyen Bergen er tildelt midlar gjennom Bergensprogrammet (2 mill. kr) og SVV riksvegmidlar (kr ,-). Forbruket har vore følgjande i avtaleperioden: 2014: 1,4 mill. kr 2015: 2,6 mill. kr 2016: 2,5 mill. kr 2017: 2,5 mill. kr Frå neste år vil arbeidet med sykkeltilrettelegging i Bergen inngå i Byvekstavtale for Bergen Miljøløftet som vart underteikna i juni Byvekstavtalen skal sikre ressursar til vidare arbeid med auka sykkelsatsing i Bergen. Sykkelbyen Bergen har sin eigen logo som vert nytta i arbeidet med å marknadsføre sykkelkonseptet. Dette er synleg i sosiale mediar og diverse materiell som vert nytta til å promotere sykling som reisealternativ. 408

409 Side 4/5 Sykkelbyen Bergen har nyleg gjennomført ei lokal undersøking som viser at 80 % av dei 854 spurte har høyrt om Sykkelbyen Bergen. Vidare har 78 % opplevd meir fokus på sykling dei siste årene, og 63 % ønsker meir tilrettelegging for sykkel. 73 % av desse er villig til at det skal gå på bekostning av biltrafikk (fleire bilfrie veier). Undersøkinga er nærare omtalt i vedlagt Prosjektrapport Det å endre folk sine reisevaner er ein ressurs- og tidkrevjande prosess med målretta arbeid knytt til ulike kommunikasjonstiltak. Arbeid med mobilitet, og promotere andre reisealternativ enn bil inneber å kome i dialog med både dei som reiser og arbeidsgivarar. Det handlar om å synleggjere dei alternativa som fins, og til dømes oppmode arbeidsgivarar om å legge til rette med sikker sykkelparkering og. «Sykkeldynamo» er eit av prosjekta i Sykkelbyen Bergen der verksemder som har satsa på slik tilrettelegging vert synleggjort og premiert. Av andre større arrangement kan nemnast «Sykkelreparatørene kommer til deg» og «Den store sykkeldagen 2017». Sykkelbyen har i fleire år tilbudd gratis sykkelservice, og dette har vore eit populært tiltak som fleire hundre personer har nytta. 22. april 2017 var det sykkeldag på Festplassen. Her møtte fleire tusen opp for å delta på ulike sykkelrelaterte aktivitetar. Vedlagte prosjektrapport gir nærare greie for Sykkelbyen Bergen sine kommunikasjonstiltak i avtaleperioden I gjeldande avtale for Sykkelbyen Bergen finn ein følgjande mål og effektmål. Effektmålet tek utgangspunkt i den nasjonale reisevandeundersøkinga frå I Bergen kommune var sykkelandelen då på 3,4 %. Tilsvarande reisevaneundersøking er under arbeid, men det er uvist når tala vil vere klar. Tal frå sykkelteljepunkt og andre undersøkingar viser at det neppe er ein dobling i talet på syklistar i Bergen. Samstundes har mellom anna Sykkel-VM og bysykkelordninga bidrege positivt til å gjere kvardagssykling synleg i Bergen. Bysykkelordninga har vore svært populær og i oktober 2017 var det registrert turar. Dette er i hovudsak kortare turar i bykjernen som i avgrensa grad vert fanga opp av sykkelteljarane. Bysykkelordninga vil i 2018 verte ein permanent ordning i Bergen. Vidare vil Sykkelbyen Bergen fortsette arbeidet med å promotere sykling gjennom ulike kommunikasjonstiltak, både i eigen regi og saman med andre alliansepartnarar. Fylkesrådmannen sin tilråding Det er eit nasjonalt overordna mål at veksten i persontransporten i storbyområda skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Inngåing av Byvekstavtale for Bergen Miljøløftet er eit virkemiddel for å nå dette målet, og avtalen forpliktar partane til å jobbe systematisk med utvikling av sykkelandelen i Bergen. Fylkesrådmannen meiner prosjektet Sykkelbyen Bergen har ein viktig funksjon for å synleggjere partane i avtalen si sykkelsatsing. Ein sykkelbyavtale er forpliktande, og det vert stilt krav til deltakarane om å ha ein aktiv rolle. Sykkelbyen Bergen har gjennom sin kommunikasjonsstrategi utvikla eit verktøy som gir føringar for ulike prosjekt og kampanjeaktiviteter (arrangement, sosiale mediar mm). Fylkesrådmannen vurderer det som viktig at sykkel som framkomstmiddel vert synleggjort gjennom slike aktiviteter og aktiv kommunikasjon med innbyggarane i Bergen. Sykkelbyen Bergen har og etablert gode samarbeidsformer med ulike alliansepartnarar som også promoterer sykkelbruk. 409

410 Side 5/5 Endring av folk sine reisevaner er eit krevjande arbeid som krev brei innsats over lengre tid. Sjølv om målet om ein dobling av sykkelandelen i Bergen ikkje er nådd i avtaleperioden , er det grunn til anta at fleire er bevisst sykkelsatsinga i kommunen. Undersøkinga som har vore gjennomført i regi av Sykkelbyen Bergen tyder på det. Difor er det viktig å fortsette kommunikasjonsarbeidet i Sykkelbyen Bergen for å inspirere fleire til å nytte sykkelen. Fylkesrådmannen legg til grunn at Byvekstavtalen sikrar ressursar til det vidare arbeidet gjennom Sykkelbyen Bergen og anbefaler ein vidareføring av avtalen for 4 nye år. Vedlegg: 1. Avtale for Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport

411 411

412 412

413 413

414 414

415 1 Prosjektrapport

416 De siste årene har Sykkelbyen Bergen jobbet målrettet med ulike kommunikasjonstiltak gjennom sykkelbyavtalen for at flere skal få øynene opp for sykkelens muligheter nå og i fremtiden i Bergen. I denne prosjektrapporten har vi samlet de viktigste tiltakene vi har jobbet med i første del av dette kommunikasjonsprosjektet. I september 2017 kom sykkel- VM til Bergen med brask og bram. Dette ga en unik mulighet til å sette også hverdagssyklingen på kartet. Med skoleprosjektet «alle barn sykler» ble byen fylt opp med tusenvis av barn og unge på sykkel et flott syn! Bergen er en stor kommune med store variasjoner i hvor vi bor og jobber. Noen steder er det allerede godt tilrettelagt for sykling, andre steder er det utfordrende. Derfor jobber vi kontinuerlig med små og store prosjekter for å gjøre det lettere å sykle, som asfaltering og merking, ny bysykkelordning eller sykkeltunnel gjennom Løvstakken. Mange faktorer peker i en positiv retning for sykkelbyen Bergen og at gjennom målrettet arbeid i årene som kommer vil få en økt sykkelandel i Bergen. Målet er klart det skal bli lettere å komme seg rundt på sykkel i Bergen, og at vi sammen lager en bedre by for oss alle! Med vennlig hilsen, Einar Grieg, sykkelsjef Bergen kommune. Design Burson-Marsteller 416

417 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport % av Bergens innbyggere har hørt om Sykkelbyen Bergen 78 % har opplevd mer fokus på sykling de siste årene 63 % av Bergens innbyggere ønsker mer tilrettelegging for sykkel 73 % av dem som ønsker mer tilrettelegging vil at det skal gå på bekostning av biltrafikk Kilde: TNS juni

418 Innhold Bakgrunn, formål og strategi Bakgrunn 6 Mål og måloppnåelse 7 Økonomi budsjett og forbruk 8 Strategi 9 Visuell identitet 10 Prosjekter og aktiviteter Sykkeldynamoer 12 Sykkelreperatørene/sykkelservice 13 «Den store sykkeldagen» 14 Sykkel-VM 15 Samarbeidsaktiviteter 16 Møter og arrangementer 19 Informasjon og kommunikasjon Nettside 21 Sosiale medier 22 Medier eksterne 23 Medier utvalg 24 Medier interne 25 Sykkelmagasinet Driv 26 Materiell 27 Undersøkelse 28 Infrastruktur 29 Film 31 Design Burson-Marsteller 418

419 5 Bakgrunn, formål og strategi 419

420 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Bakgrunn Sykkelbyen Bergen er en del av sykkelsatsingen i Bergensprogrammet et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Statens vegvesen. Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret 26.april 2010 og har følgende hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle. Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser. Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen Sykkelstrategien legger opp til et helhetlig sykkelvegnett bestående av hovedruter (hovedrutenett) og bydelsruter og følges opp av en 4-årig handlingsplan. Høsten 2013 fikk Bergen egen sykkelsjef, Einar Johan Grieg, ansatt i klimaseksjonen i Bergen kommune. Bergensprogrammet omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. I perioden skal det investeres for nær 12,7 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Prosjektgruppen «mobilitetsarbeid for sykkel» er etablert som følge av sykkelbyavtalen mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, signert september 2013 for perioden Medlemmer av arbeidsgruppen er: Reidun Margreta Instanes (Statens vegvesen), Gunhild Raddum, (Hordaland fylkeskommune) og Einar Grieg (Bergen kommune). 420

421 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Mål og måloppnåelse Hovedmål: Sykkelbyavtalen har som hovedmål å øke sykkel bruken, og bidra til at sikkerheten for syklister blir bedret. I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle. Effektmål: Innbyggerne i Bergen skal oppleve at sykkel er et godt og hensiktsmessig transportmiddel. Det er et mål å doble sykkelandelen i perioden ( ) Måloppnåelse i prosjektperioden Prosjektet har løftet kommunikasjon om bruk av sykkel gjennom mange ulike tiltak i perioden. Noe av det viktigste i prosjektet har vært å vise det positive som skjer på sykkelfeltet i Bergen gjennom både store og små forbedringer i sykkeltilbudet og øvrige tiltak for å fremme sykkel glede og stimulerere til mer sykkelbruk. Prosjektet har høstet mye viktig erfaring som kan brukes i videre arbeid. Målet var å øke sykkelandelen fra 3,4 % til 6, 8 % i prosjektperioden. Nye tall fra reisevaneundersøkelsen er ikke klar på nåværen de tidspunkt, men tall fra sykkeltellere og andre undersøkelser tyder på at sykkelandelen holder seg stabil. Byråd Filip Rygg, fylkesvaraordfører Mona H. Hellesnes og avdelingsdirektør i Statens vegvesen, Olav Finne, undertegner den første sykkelbyavtalen, september Sykkelsjef Einar Grieg bivåner det hele. 421

422 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Økonomi budsjett og forbruk Sykkelbyen Bergen har hatt et forbruk på: 2014: 1,4 mill 2015: 2,6 mill 2016: 2,5 mill 2017: 2,5 mill Budsjett vedtas årlig gjennom Bergensprogrammet av Fylkestinget. I august 2014 kunngjorde Bergen kommune en konkurranse om anskaffelse av leverandør til profilering og markedsføring av Sykkelbyen Bergen.Det kom inn tilbud fra 10 leverandører, og alle oppfylte kvalifikasjonskravene som var satt i konkurransen. Det ble inngått en rammeavtale med kommunikasjons byrået Burson-Marsteller med en årlig verdi på kr 1,2 mill. (inkl. mva.). 422

423 PR løp («Slik sykler du i høstmørket») PR løp Europeisk mobilitetskampanje Sykkeltilsynet oppfølging PR løp Europeisk mobilitetskampanje Sykkeltilsynet oppfølging PR løp PR løp Sommerkampanje Tematiske sykkelruter Kulturbegivenheter System for informasjonsflyt og PR plan Tiltaksplan og produksjon av innhold sosiale medier Utvikling mobiltilpasset webside Lanseringsevent: planlegging Evaluering Sommerkampanje Utrulling tematiske sykkelruter Kulturbegivenheter Informasjonspakke politikere og Bergen kommune utvikling Finne og opprette blogg Cycle Chic Bergen Sosiale medier: utvikling Annonsering og reklame Myteknusing Lanseringsevent gjennomføring PR pakke Slik setter du sykkelen i stand Sykkelreparatørene utvikling Kontakte sykkelbutikker for tilbudskampanjer Sykkelreparatørene Sosiale medier: sett sykkelen i stand + første sykkeltur Kortfilm: En dag på sykkel i Bergen utvikling Sykkeltilsynet Alliansepartnere arbeidsgivere Kortfilm: Slik sykler du trygt til jobb Sosiale medier: Film din sykkelvei Utvikle tematiske sykkelruter Samarbeid kulturbegivenheter Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Strategi grafikk inn Overordnede strategiske grep Kommunisere sykkel som et smart fremkomstmiddel Bygge identitet som en urban sykkelby og forsterke de egenskapene ved Bergen som innbyggerne er stolte av Skape troverdighet og trygghet gjennom ærlig og positiv kommunikasjon Gi målgruppen verktøy og tiltak slik at de får mer lyst til å sykle Utløse handling gjennom nært samarbeid med dedikerte alliansepartnere Sykkelen er først og fremst et smart, effektivt og billig fremkomstmiddel i Bergen. Trening og helse er positive bieffekter. Kampanjen vil vektlegge sykling i forbindelse med daglige gjøremål i byen og i nærmiljøet, og synliggjøre hvordan sykkelen gjør at innbyggerne kan få mer ut av byen de er så stolt av. Konkurransesykling er positivt, men ikke fokus i denne kampanjen. Vi skal ikke selge et glansbilde av sykling i Bergen, men etablere tillit gjennom troverdige budskap. Sykkelbyen Bergen skal oppfattes som troverdig og glødende engasjert. Kampanjen for Sykkelbyen Bergen skal gi bergenserne lyst til å bruke sykkelen, gjennom å gi innbyggerne verktøy, tiltak, inspirasjon og informasjon. Sykkelbyen Bergen skal gi ikke kreve av innbyggerne. Kampanjen skal samarbeide nært med strategisk viktige alliansepartnere. Samarbeidspartnerne skal få eierskap til prosjektet og gjennom dette gjennomføre egne tiltak som støtter kampanjemålene. Det ble i 2014 utviklet en kommunikasjons strategi for Sykkelbyen Bergen. Kommunika sjonsstrategien er i tråd med den overordnede strategien for Sykkelbyen Bergen, og har hatt som mål å bidra til å øke andelen syklende i Bergen til 10 prosent innen utgangen av FASE 0 FASE 1 For å bygge oppunder de overordnede strategiske grepene har det blitt utarbeidet årlige tiltaksplaner. Kommunikasjonsstrategien har vært virksom fra januar 2015 og gjelder frem til desember I disse tre årene har strategien gitt overordnede føringer for prosjekter og kampanje aktiviteter. Kampanjeplan 2015 FASE 3 FASE 2 FASE 4 423

424 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Visuell identitet I 2015 ble det utviklet en visuell identitet og en profilmanual for Sykkelbyen Bergen. Identiteten ble bygget rundt Sykkelbyen-logoen og Bergens byidentitet. Sentrale elementer i profilen er: Logo Fargepalett Typografi Illustrasjonsstil Det er i tillegg utviklet ferdige illustrasjoner og maler til bruk i prosjektet. Den visuelle identiteten er brukt i all kommunika sjon fra Sykkelbyen Bergen i prosjektperioden, i digitale kanaler, sosiale medier, fysisk materiell, markeds - materiell, presentasjoner og maler. 424

425 11 Prosjekter og aktiviteter 425

426 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Kampanjeprosjekter Sykkeldynamoer Sykkeldynamoprosjektet er initiert og arrangert av Sykkelbyen Bergen. Sykkeldynamoer Sykkeldynamoer er virksomheter i Bergen som har valgt å tilrettelegge for sykling til og fra virksom heten. Det er proaktive virksomheter som ønsker at flere ansatte og besøkende skal sykle i fremtiden. Prosjektet er opprettet for å engasjere byens små og store virksomheter i arbeidet med å øke sykkelandelen. Virksomheter blir valgt ut eller kan nominere seg selv. De får overrakt diplom og inngår i et nettverk av virksomheter som satser på sykkel. Foto: Lars Ove Kvalbein I 2016 ble Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen utpekt som Sykkel dynamoer. Utmerkelsen ble markert med besøk hos dynamoene. Administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus, Eivind Hansen og rektor ved UiB rektor Dag Rune Olsen mottok diplom. I 2017 er så langt tre nye virksomheter utpekt som Sykkeldynamoer. Disse er Hordaland Fylkeskommune (v. fylkesrådmann Rune Haugsdal), Statens Vegvesen (v. regionsjef Helge Eidsnes) kontor Hordaland og Haraldsplass diakonale sykehus (v. dir. Kjersti Fyllingen). 426

427 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Kampanjeprosjekter Sykkelreparatørene Sykkelserviceprosjektet er initiert og arrangert av Sykkelbyen Bergen. Gratis sykkelservice I 2015, 2016 og 2017 er det gjennomført gratis sykkelservice i de fleste bydeler. I 2015 og 2016 ble reparatører fra Den Grønne Sykkel leid inn og sykkelservicen ble gjennomført på skoler og kjøpesentre i april og mai. I 2017 ble eventbyrået Kjempegøy hyret til å gjennomføre sykkelservice på Den store sykkeldagen 22. april og de fikk også oppdraget med å turnere med reparatører til de fleste bydeler i forkant av sykkel-vm i september. Reparatørene har stått på Sykkelbyen Bergenstand og gjort enkle reparasjoner på syklene til de fremmøtte. Tilbudet har blitt svært godt tatt imot, med flere hundre fremmøtte hvert år. Tilbudet har også fått oppmerksomhet i eksterne medier

428 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Kampanjeprosjekt Den store sykkeldagen 2017 Den Store Sykkeldagen ble initiert og arrangert av Sykkelbyen Bergen. Den store sykkeldagen 2017 Lørdag 22. april ble «Den store sykkeldagen» arrangert for første gang på Festplassen i Bergen og arrangementet ble svært godt besøkt. Flere tusen møtte opp og de besøk ende kunne prøve aktiviteter som sykkelløype, guidede sykkelturer, sparkesykkelkonkurranse og hoppe i hoppeslott. Mange barn hadde tatt med egen sykkel og gjennomførte konkurranser og aktiviteter. Det var også mulig å få gratis sykkelservice, se utstilling av historiske sykler, teste el-sykler og hilse på Apa fra Vennebyen. Didrik Dimmens BMX show var et svært populært punkt på programmet og proffsyklistene var fornøyd med engasjementet fra publikum. Mange fikk seg også ny sykkel til en billig penge, da politiets årlige sykkelauksjon gikk av stabelen fra scenen. 50 av politiets beste hittegodssykler ble auksjonert bort til svært gode priser. Dagen ble avrundet med utdeling av prisen «Årets ildsjel», som gikk til Åse Simonsen for livslangt sykkelengasjement. Premien til «årets ildsjel» var 5000 kroner til et valgfritt veldedig sykkelformål. Simonsen valgte å høyne beløpet til kroner og ga det til en ny stiftelse som skal opprettes i samarbeid med Den Grønne sykkel. Også politiet ble inspirert til å ta frem syklene og kom syklende til plassen i anledning dagen. De kunne bekreftet at seksjonen for ungdomskriminalitet har tenkt å ta syklene i bruk igjen på kveldsvakter utover sommeren. Dagen bidro til et godt samarbeid med mange av byens sykkelaktører: Sykle til Jobben, Prøvekjøre, Cyclehack Bergen, Syklistenes Landsforening Bergen og omegn, NCF Region Vest, Bergen CK, BMXSHOW.NO, Fysak Allaktivitetshus, Bergen 2017, og Team Rynkeby. «Årets ildsjel», Åse Simonsen 428

429 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Kampanjeprosjekt Den store sykkeldagen 2017 Den store sykkeldagen

430 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Samarbeidsaktiviteter Sykkelbyen Bergen har i tillegg til å drive egne prosjekter vært samarbeidspartner med andre aktører: Sykkel-VM I september 2017 arrangerte Bergen sykkel-vm og arrangementet ble en stor suksess. Sykkeltrafikken ble doblet under arrangementet og arrangementet skapte en gigantisk folkefest i gatene. Sykkelbyen Bergen har gjort en rekke kommunikasjonsaktiviteter for å øke engasjementet rundt den store begivenheten. Vi har laget informasjonsmateriell på norsk og engelsk til nettsiden vår, annonsert muligheter for sykkelparkeringer i hver bydel, annonsert gratis sykkel service i forkant av VM og oppfordret til å ta sykkelen fremfor bilen under VM. Sykkelsjef Einar Grieg har merket økt pågang fra norske og internasjonale medier i forbindelse med VM og har svart ut en del av disse henvendelsene. Vi har også hatt tett dialog med Bergen2017 for å bidra til å promotere arrangementet og deres initiativ «Alle barn sykler» barn i bergensskolen har deltatt i prosjektet «Alle barn sykler», som er et 12 timers program med sykkelopplæring i skolen. Midt i VM-uken deltok 1400 elever fra trinn, fra over 30 skoler, i et eget barneritt i proffløypene. I forbindelse med VM har også Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett utnevnt rundt 160 sykkelambassadører. Disse har tatt ansvar for at elever og barnehagebarn har fått sykkelopplevelser i sitt nærmiljø i ukene frem mot VM. 430

431 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Samarbeidsaktiviteter Vintersykkeldagen, februar 2015, 2016 og 2017 Vi har markert Den internasjonale Vintersykkeldagen i februar med stand på morgenen i Lars Hilles gate gjennom tre år. Hundrevis av syklister har passert vår stand, der vi har delt ut sykkel effekter, kaffe, kakao, sjokolade, refleks og sykkellykter, mm. Dagen har også resultert i TV-innslag på Vestlandsrevyen og omtale på HFK, BK og BPs sine nettsider. Sykle til jobben-kampanjen, april-juni 2015, 2016 og 2017 Sykkelbyen Bergen har vært engasjert i Sykle til jobben-kampanjen de siste tre årene. Kampanjestart har blitt markert med stand ulike steder i sentrum sammen med samarbeidspartnere. Gratis deltagelse i STJ, betalt av Sykkelbyen Bergen, fra 2015 førte til nesten seksdobling av antall deltagere, fra 700 deltagere i 2014 til 2600 deltagere i Tallene fortsatt å øke de kommende årene, med 3499 deltakere i 2016 og 3950 i I 2017 slo Hordaland Oslo i antall deltakere for første gang, med deltakere opp mot i Oslo. Den internasjonale vintersykkeldagen ble markert på morgenkvisten fredag 12. februar Vintersykkeldagen i regi av Sykkelbyen Bergen er blitt en årlig markering i Bergensprogrammet. herlig-endelig-a-sla-oslo/s/ Økning i deltagelse i Sykle til jobben aksjonen mellom Deltagelse i Sykle til jobben aksjonen er gratis for alle som bor i Bergen kommune. 431

432 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Samarbeidsaktiviteter Mobilitetsuken Vi har markert Mobilitetsuken i september 2014, 2015, 2016 og Uken er blitt markert med mange ulike aktiviteter, blant annet sykkelservice på kjøpesentre, utdeling av sykkeleffekter fra stand, digitale kampanjer og «sykkelbar» i regi av studenter ved Bergen arkitektskole i sentrum. Refleksdagen, 15. oktober 2015 Det ble delt ut 100 refleksvester med «Bergensprogram» logo. Lysaksjon barneskoler, november 2015 I november 2015 hadde vi aksjon med montering av magnetlykter på Sælen og Midtun barneskoler og Åstveit ungdomsskole. Lysaksjon-Høyskolen i Bergen 2014 Sykkelbyen Bergen monterte sykkellykter til studenter og ansatte november Bedriftsidretten Hordaland bedriftsidrettskrets I forbindelse med Sykle til jobben-aksjonen er det opprettet et formalisert samarbeid med Bedriftsidretten og Linda Olsen Løland. Løland deltok som fasilitator under workshopen 5. desember 2016 og deltok på stand på Den store sykkeldagen. Vi har også jevnlige arbeidsmøter for å planlegge sykle til jobben-aksjonen. Cycle Hack Cycle hack er et 48-timers arrangement for å samle innovative ideer som gjør det bedre å sykle i Bergen. Cycle hack er en global bevegelse med mål om å gjøre verden mer bærekraftig gjennom å redusere barrierer mot sykling. Sykkelbyen Bergen har støttet arrangementet og samarbeidet videre med aktørene, blant annet om Den store sykkeldagen. «Safer cycling» Dette er et prosjekt i regi av sykkelrittene; Bergen Voss og Voss Geilo (Bergen cykleklubb) med fokus på trygg sykling under ritt, men også under sykling i hverdagen. Høgskolen på Vestlandet og Sykkelbyen Bergen monterer sykkellykter til studenter og ansatte november

433 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Møter og arrangementer Workshop med samarbeidspartnere I løpet av våren 2017 ønsket Sykkelbyen Bergen å arrangere en sykkeldag i sentrum av Bergen. Planleggingen av dagen startet vinteren 2016 og som en del av planleggingen inviterte vi våre samarbeidspartnere og sykkelrelasjoner til en workshop på Hotel Scandic Byparken, mandag 5. desember kl På workshopen deltok blant annet Naturvernforbundet, Syklistenes landsforening, Bergen CK, Cyckle Hack, Trygg Trafikk og Hordaland Fylkeskommune. Det kom mange gode ideer til dagen og forslag på aktiviteter, underholdning og konkurranser ble samlet inn og tatt med i arbeidet videre. I tillegg til å diskutere mulighetene rundt en sykkeldag brukte vi også workshopen til å disku tere kommunikasjonsaktiviteter og andre muligheter for Sykkelbyen Bergen i fremtiden. Deltakerne ble delt inn i grupper der vi snakket om hva Sykkelbyen Bergen bør fokusere på, hva vi kan lage kampanjer om i fremtiden og hvem vi kan samarbeide med fremover. Innspillene ble notert og tatt med inn i det videre arbeidet med Sykkelbyen Bergen. Deltakelse på møter og arrangementer Sykkelbyen Bergen har vært deltager på en rekke møter og samling i løpet av prosjektperioden. For eksempel: Møter og samlinger med bedrifter og institusjoner, skoler, sykkelbutikker, samferdsels departementet, samlinger i sykkelbynettverket, mobilitetsuken, lag og foreninger, vegdirektoratet, vegvesenet, fagdager og sykkelseminarer for å nevne noe. Kommunikasjonsgruppen i Bergensprogrammet. Sykkelsjefen er fast medlem. Møte hver fjortende dag. Gang- og sykkelgruppen i Bergensprogrammet. Sykkelsjefen er fast medlem. Møte hver fjortende dag. Sykkelseminaret MOVE, september og oktober Bergen kommune og Bergen arkitektskole arrangerte et todagers sykkelseminar for plan leggere, studenter, konsulenter og andre som er interessert i å gjøre Bergen til en bedre sykkelby. Over 80 stk. deltok. Fagdag om sykkel, juni Hordaland fylkeskommune ved Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU), i samarbeid med Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Sykkelbyen Bergen arrangerte fagdag om sykkel 9. juni Hovedmålet med fagdagen var å sette søkelyset på trafikksikkerhet for syklister. Det ble diskutert utfordringer, tiltak og løsninger knyttet til ulykker- og ulykkesregistrering, kampanjearbeid og ikke minst infrastruktur for syklister. Konferansen hadde god oppslutning med totalt 90 deltakere fra kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Politiet og konsulenter. 433

434 20 Informasjon og kommunikasjon 434

435 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Nettside Nettside sykkelbyenbergen.no I 2015 ble det utviklet en nettside for Sykkel byen. Siden brukes primært til å dele informasjon om egne aktiviteter og prosjekter, nyheter om sykkelutvikling i byen og inspirasjon for at flere skal ta i bruk sykkelen. I 2015 ble det publisert 7 saker, i saker, mens det i 2017 har vært langt større aktivitet, med 15 saker så langt per august 2017 med ytterligere 10 saker klare for publisering. Økningen i antall saker kommer av at artikler fra magasinet Driv, omtalt på side 26, publiseres løpende i digitalversjon. Nettsiden har automatisk feed fra Facebook og Twitter. Data fra Google Analytics viser at siden hadde 5768 brukere i Antall brukere på siden stiger. Så langt i år (per september 2017) har besøkt siden. 81,2 prosent av disse er nye brukere. I TNS sin undersøkelse fra august 2017, der vi etterspør tilbakemeldinger på nettsidene, melder 7 prosent av de spurte at de har besøkt Den informasjon de helst ønsker på en side om sykling er sykkelruter, informasjon om nye sykkelveier, utbedringer, strategier og planer for Bergen som sykkelby og oversikt over sykkelparkeringer. Dette er noe vi anbefaler tas med i det videre arbeidet med Sykkelbyen Bergen. 435

436 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Sosiale medier Facebook Sykkelbyen Bergen bruker sosiale medier aktivt og Facebook har vært en viktig kanal for budskap i prosjektperioden. Antall mennesker som liker siden har steget fra 4254 stk. i starten av 2015 til stk. per september Sykkelbyen Bergen har fra 2015 vært den største sykkelbysiden på Facebook. Sykkelsjefen har i tillegg deltatt med fakta og innspill på andre sykkelsider på Facebook, blant annet på Facebook-gruppen «På sykkel i Bergen» (4 038 medlemmer per september 2017). Instagram Instagram-kontoen til Sykkelbyen Bergen hadde 442 følgere mot slutten av 2015 og har i dag følgere (per ). Det er publisert 59 innlegg av Sykkelbyen Bergen selv, og 939 innlegg er tagget med #sykkelbyenbergen. Kontoen er med på å forsterke inntrykket av Bergen som en sykkelby og engasjerer innbyggerne med deling av bilder. Vi har arrangert flere bildekonkurranser i løpet av de tre årene, med tema «Sykkelbyen Bergen» (2015 og 2016) eller «Sykkeldagen2017» (2017). Premiene har vært gavekort på 5000 kroner. Konkurransene har vært med på å løfte Instagram som medium for Sykkelbyen Bergen. Twitter Twitter er en direktekanal for spørsmål fra innbyggerne og en kanal for vårt budskap. Sykkelbyen Bergen hadde 284 følgere i slutten av 2015 og har i dag 491 følgere (per ). 436

437 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Medier eksterne Eksterne kanaler Sykkelbyen har fått mange mediehenvendelser de tre årene og Sykkelsjef Einar Grieg har stilt opp på en rekke medieoppslag i Bergensavisen, Bergens Tidene, NRK Hordaland, på nett, trykk og fjernsyn. Sykkelbyen har også selv initiert mediesaker for å skape positiv oppmerksomhet om sykling i Bergen. 2015: 61 saker der begrepet «Sykkelbyen Bergen» er nevnt. 2016: 100 saker der begrepet «Sykkelbyen Bergen» er nevnt (per ): 69 saker der begrepet «Sykkelbyen Bergen» er nevnt. Kilde: Retriever.no 437

438 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Medier utvalg Et utvalg mediesaker om Sykkelbyen Bergen: Leserinnlegg av Einar Grieg i BT, juni 2015, om at det jobbes med å gjøre Bergen til en bedre og tryggere sykkelby. ninger/debatt/i/8pgqr/det- blir-bedre_-bergen Sak om nye parkeringshus på Nøstet, juni Sak om nye sykkelservicestasjoner, juni no/2015/06/20/48-nye-parkeringplasser-pa-nostet/ no/nyheter/kan-fa-ser- Sak om økende vintersykkeltall, februar nn-no/nyheitsarkiv/2017/ Sak om at Sykkeldynamo-prosjektet og nye virksomheter som har blitt Sykkeldynamoer, mars sykkel/statens-vegvesen/ Sak om Den store sykkeldagen, april bergen-sentrum/nyheter/ vicestasjon-for-sykler/lgcp- fc! / gledeleg-auke-i-sykling-i-bergen/ veibyggere-gode-pa-sykkel/s/ folkeliv-og-hoye-svev-i-sentrum/s/

439 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Medier interne Bergenseren «Bergenseren», Bergen kommune sin interne avis, har hatt flere artikler om sykkelbyen Bergen og satsing på økt sykkelbruk de siste tre årene. Det samme har også de interne kanalene (primært nettsidene) til Bergensprogrammet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommunes. Sykkelbyen Bergen har også fått bruke Kommunetorget i BT, som er Bergen kommunes faste annonse i lørdagsutgaven av papiravisen. Denne flaten er blant annet brukt til å annonsere informa sjon om Den store sykkeldagen (omtalt tidligere) og gratis sykkelservice (omtalt tidligere). Bergenseren nr. 3/

440 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Sykkelmagasinet Driv I 2016 startet vi arbeidet med et sykkelmagasin. Sykkelbyen Bergen ønsket å lage et papirmagasin med mål om å inspirere og informere om sykling i Bergen. Magasinet ble distribuert til husstander i Bergen og omegn i april Sykkelmagasinet Driv ble et 40 siders magasin og inneholdt blant annet nyhetsartikler, reportasjer, bilder, intervjuer og gode sykkeltips. Magasinet ble også delt ut på Den Store sykkeldagen 22. april, sendt ut til Sykkeldynamoene i forkant av VM, sendt til Nasjonalbibliotekets arkiv og er fortsatt tilgjengelig på forespørsel. I undersøkelsen fra TNS spurte vi om tilbakemeldinger på Driv. Det må tas i betraktning at undersøkelsen gikk ut 4,5 måned etter Driv ble distribuert, men likevel husket 9 prosent av respondentene å ha mottatt Driv i posten (tilsvarende av mottakere). 59 prosent av de som husker å ha mottatt magasinet svarte at magasinet var interessant eller svært interessant for dem og 75 prosent svarte at den typen offentlig magasin er relevant for dem. 440

441 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Materiell Sykkelbyen Bergen har i løpet av fått på plass grunnleggende standsmateriell som telt, bannere, roll-ups (utendørs og innendørs) og bord. Standsmateriellet har sørget for god synlighet og profilering på ulike aktiviteter og har vært i bruk på blant annet Vintersykkeldagene, Mobilitetsukene, Sykkelservice-turneene, Den store Sykkeldagen og ved bedriftsbesøk hos sykkeldynamoer. Det har også blitt laget og delt ut paraplyer, reflekser, powerbank, minnepinner, drikke flasker og tusenvis av «buff/halser» med Sykkelbyen Bergen-logo. Alt materiell har Sykkelbyen Bergens visuelle profil, for å skape gjenkjennelse og identifikasjon. 441

442 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Undersøkelse Undersøkelse om Sykkelbyen Bergen TNS Gallup har på vegne av Sykkelbyen Bergen utført en undersøkelse i Bergen og omegn siste uken i august Undersøkelsen ble utført for å få et inntrykk av hva innbyggerne har fått med seg av informasjon fra Sykkelbyen Bergen. Undersøkelsen gikk ut til et representativt utvalg i Bergen (854 stk.) og noen hovedfunn fra undersøkelsen er følgende: 80 prosent har hørt om Sykkelbyen Bergen 78 prosent har opplevd mer fokus på sykling de siste årene 63 prosent ønsker mer tilrettelegging for sykkel, og klart flest vil det skal gå på bekostning av biltrafikk (flere bilfrie veier) På spørsmål om hva slags tilrettelegging som er viktigst er helt klart flere sykkelveier viktigst, etterfulgt av separering av gangtrafikk og sykkeltrafikk. 442

443 29 Infrastruktur (ikke utfyllende liste) Her er noen av prosjektene som er gjennomført i perioden : Bergensprogrammet: Sykkelparkeringshus, Sykkelbyen Bergen har deltatt på åpning av nye sykkelparkeringshus ved Rådhuset (2015), Nøstet (2015), Bergen busstasjon (2016), Nesttun terminal (2017), Åsane Terminal (2017). I tillegg ble Birkelandsskiftet terminal (2017) og Loddefjord terminal (2017) tatt i bruk. Husene er finan siert over Bergens programmet. Sykkelbyen Bergen har informert beboere i området om de nye husene i digitale kanaler og med flyere i postkassene for Åsane og Nesttun. Sykkeltellere på ulike steder i byen, Per er det tellere (Statens vegvesen) på Håvardstun (Fleslandveien), Skjoldskiftet, Vossabanen/Sjølinje, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsangerveien, Fløenstien, Solheimsviken, Sandviken, Åsaneveien (ved Amalie Skrams vei), Åsamyrane, Bjørgeveien, Loddefjord Nord, Puddefjordsbroen, Indre Arna-vegen, og ved Småpudden (Bergen kommune). Åpning av sykkelfelt i Kringsjåveien, 2015 Sykkelbyen var tilstede på åpningen av nye sykkelfelt i Kringsjåveien. Kringsjavegen-rusta-opp-for-27-millionar/ Åpning av sykkelvei i Fabrikkgaten, 2015 Åpning av 350 meter med sykkelvei med fortau, desember Sykkelbyen i Bergen hadde stand med utdeling av gløgg og lykter. article Åpning av sykkelvei langs bybane byggetrinn III, 2015 Åpning av 4 km med sykkelvei med fortau langs Bybanen. Sykkelbyen Bergen tilstede med stand og utdeling av lykter til fremmøtte skolelever sammen bybanen utbygging. article Skilting av hovedsykkelruter i Bergen. Omtrent 3000 nye visningsskilt er utplassert de siste årene. Fyllingsdalen, ny sykkelvei med fortau. 900 meter gang- sykkelvei med fortau langs Fyllingsdalsveien åpnet mars Sykkelbyen var tilstede på åpningen. article Undergang ved Kirkevoll skole Ny undergang ved Kirkevoll skole, åpnet august

444 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Infrastruktur (ikke utfyllende liste) Bergen kommune: Kanter i sentrum, 2015, 2016 og 2017 I samarbeid med Bymiljøetaten er en rekke kanter i sentrum fjernet for å lette adkomst for syklister og andre på hjul. Dette har fått god mediedekning. Arbeidet er dekket av Bergen kommune. Småpudden Åpnet 14. juni Småpudden er en 154 meter lang bro med sykkelvei og fortau mellom Møhlenpris og Damsgård over Damsgård sundet. Bysykkelording Bergen kommune vil etablere en permanent bysykkelordning fra En midlertidig ordning i 2017 hadde over turer. En permanent bysykkelording blir strategisk viktig for sykkelbyen Bergen, fordi den allminneliggjør sykkel i hverdagen. Internasjonal erfaring viser at satsing på bysykkelording og bedre infrastruktur kan gi svært gode resultater i form av økt sykkelbruk. Neumannsgate Sykling mot enveiskjøring og sykkelvennlig brostein åpnet vår Sykling mot kjøreretning i enveisregulerte gater Bymiljøetaten er i gang med tilrettelegging for sykling mot kjøreretning i enveisregulerte gater. Følgende gater er nå skiltet og tillatt sykling mot kjøreretning: Ellerhusens vei, Gimleveien, Harald Hårfagres gate, Jonas Reins gate, Park veien, Repslagergaten, St. Olavs vei, Steinkjeller gaten. 444

445 Sykkelbyen Bergen Prosjektrapport Film Utarbeidelse av film I løpet av 2015 ble det laget en animasjonsog profileringsfilm for Sykkelbyen Bergen. Filmen er utarbeidet av Sykkelbyen Bergen i samarbeid med Burson-Marsteller og filmproduk sjonsselskapet Bug. Filmen er spredt på Sykkelbyen Bergen sin nettside og sosiale medier, og i Bergenprogrammet og Bergen kommunes kanaler. Filmen kan blant annet ses på Bergenprogrammets hjemmeside og er også laget i en engelsk versjon. i9hfzhwn6_e Filmen skal også vises på kino. 445