Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Kommunestyret

Transkript

1 Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Kommunestyret Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Dato: Tid: 18:00 Dersom du ikkje kan møte, ber ein om at du melder frå til sentralbordet snarast råd. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling. Jarand Felland Ordførar Marit Seltveit Konsulent -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Politiske saker til handsaming PS 17/45 Forvaltning av Tokke kommune si konsesjonskraft (særavtalekraft) PS 17/46 Budsjettrapportering tertialrapport 2.tertial, PS 17/47 Spelemidlar 2018 PS 17/48 Kommunepsykolog i Vest Telemark PS 17/49 Rapport legevaktsamarbeid i Vest Telemark PS 17/50 43/1 Framlegg til reguleringsplan for Rogdeli pukkverk - slutthandsaming PS 17/51 Lokal forskrift om feiing og tilsyn, samt regulering av gebyr PS 17/52 Godskjenning av ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) PS 17/53 Val av medlemer til selskap og andre verksemder kommunen har interesser i PS 17/54 Val av vararepresentant til styret for interkommunalt brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS PS 17/55 Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark PS 17/56 Endringar i ekteskapslova - kommunale vigslar i Tokke PS 17/57 Beredskapsavtale med Tokke Røde Kors PS 17/58 Søknad om fritak frå politiske verv - Birger Nygård PS 17/59 Søknad om fritak frå politiske verv - Margrethe Lindestad PS 17/60 Finansieringsordning for digitaliseringsprosjekt... Lukka Infosaker: - Orientering frå Ordførar - Orinentering om budsjettet frå Rådmannen. PS 17/44 Justerte krav frå kommunane til nye vilkår for Tokke/Vinjekonsesjonane -3-

4 Politiskesakertilhandsaming -4-

5 Politiskesakertilhandsaming -5-

6 l Tokke kommune Arkiv: S11 Saksnr.: 2017/974-9 Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Justerte krav frå kommunane til nye vilkår for Tokke/Vinjekonsesjonane Vedlegg: 1 Justerte krav frå kommunane til nye vilkår for Tokke/Vinje-konsesjonane 2 Oversyn gjeldande krav til nye konsesjonsvilkår Tokke/Vinje-kraftanlegg 3 Ferskvannsbiologiske vurderinger Tokkeåi, Morten Kraabøl, Multiconsult Saksutgreiing: Denne saka tek for seg om kommunane skal endre/justere på dei krav til nye vilkår for Tokke/Vinje-konsesjonane som kommunane fremja i 2010, med justeringar i Revisjonsaka byrja heilt attende i 2004, og undervegs har det vore ei utvikling på fleire måtar: A. Vassforskrifta vart gjeldande som norsk rett frå 1.jan 2007, og som fylgje vart det laga forvaltningsplan for Tokke/Vinje vassdraget som er koordinert med revisjonsprosessen. B. Det har vore gjort fleire fiskeribiologiske og andre undersøkingar knytt til vassdraget, og då særleg slike som gjeld storaurestamma i Bandak/Tokkeåi. Det har også vore teke kjemiske og biologiske prøver i store delar av vassdraget i medhald av vassforskrifta og dette har skaffa fram ny kunnskap om biologisk og kjemisk tilstand. C. Nasjonal politikk på området har utvikla seg i form av at det har kome ein rettleiar frå NVE/OED, nokre revisjonssaker er avgjort (m.a. Vinstra vassdraget og Årdals vassdraget i Rogaland), og det har kome nye stortingsmeldingar frå regjeringa som gjeld energi- og miljøpolitikk med særleg vekt på å redusere kommunane sine forventningar til kva endringar som er mogleg å oppnå samt avvise økonomiske krav. D. Kommunane og andre interessentar har også lært vassdraget betre å kjenne gjennom synfaringar og anna arbeid knytt til vassdraget. Ei vesentleg erkjenning som fylgje av dette er at minstevassføring i Tokkeåi bør sleppast frå fleire kjelder og mest mogleg likt naturtilstand. Dette for å oppnå meir naturleg vasstemperatur i nedre del av Tokkeåi, som er viktig for vekstomslaget til storauren. -6-

7 E. Med bakgrunn i dei vitskapelege undersøkingar som er gjennomført er det allereie gjort fleire gode tiltak for å betre levekåra for storaure i nedre del av Tokkeåi og Bandakdeltaet. F. NVE har varsla at standard konsesjonsvilkår vil bli innført mellom anna for naturforvaltning. Dette delar så og sei ansvaret for å pålegge miljøtiltak mellom NVE og Miljødirektoratet (Mdir). NVE/OED fastset minstevassføring og ev magasinrestriksjonar medan Mdir får heimel til å pålegge både ulike (fiske)biologiske tiltak og tiltak for fremje av friluftslivet. Men dette skjer nok ikkje utan at kommunane eller andre «pressar på».. G. Det er gjennomført ei synfaring av vassdraget 28/29.juni i år i regi av NVE, og her signalisera NVE at dei ikkje kom til å gå inn i detaljar i nye vilkår jf pkt F ovanfor. Det vert no Mdir sitt ansvar i etterkant av at regjeringa har gjort vedtak i saka å ta stilling til kommunane sine krav om tiltak for fremje av fiske og anna friluftsliv. H. Det er også eit nytt kommunestyre sidan sist dette spørsmålet var til handsaming i Denne utviklinga tilseier at ein bør ta opp kommunane sine krav og synsmåtar i vilkårsrevisjonen til ny vurdering. Revisjonsdokumentet og dei mange andre innspel finn du på NVE si heimeside på denne lekkja: Felles kraftutval Tokke/Vinje har vore - og er framleis, styringsgruppe både for arbeidet med vassforvaltningsplanen og for vilkårsrevisjonen. Dette for å sikre god samkøyring og koordinering mellom desse prosessane. Kraftutvalet har hatt saka oppe til handsaming og forslag til justerte krav (vedlegg 1) er utarbeida etter gjennomgangen i kraftutvalet og innspel og dialog mellom kommunane og dei partar som har engasjert seg i saka. I det nye justerte kravdokumentet (vedlegg 1) kan det sjå ut som kommunane reduserar sine krav monaleg samanlikna med dei krav som vart vedteke i 2010 og 2013, men bakgrunnen er altså at mange krav no må fremjast for Miljødirektoratet i etterkant av at Regjeringa har vedteke nye konsesjonsvilkår. Eit samandrag av gjeldande krav gjeng fram av vedlegg 2. Grovt sett vurderar sakshandsamar at dei nasjonale føringane på revisjonsområdet for tida (med sitjande regjering) er slik: NVE er restriktive med endringar som påverkar kraftproduksjonen, og tek berre stilling til krav som påverkar denne t.d. innføring/endring av minstevassføring og magasinrestriksjonar. Her held NVE seg til dei nyaste stortingsmeldingane og den nasjonale gjennomgangen av vasskraftkonsesjonar, rapport 49/2013. Alle andre miljøkrav og krav om ferdselstiltak og anna som gjeld friluftsliv skal vurderast i etterkant av Mdir (Miljødirektoratet) når standardvilkår for naturforvaltning er innført. -7-

8 Økonomiske krav vert langt på veg avvisa med unntak av ein viss kompensasjon for utgifter til sakkunnig bistand som NVE tek stilling til når nye konsesjonsvilkår er fastsett. Utviklinga som har vore og desse nye nasjonale føringane inneber at fylgjande krav i staden må fremjast for Mdir når standardvilkår er innført: A. Krav om biotoforbetrande tiltak i Bora. B. Krav om betring av gytevilkår for fisk i Våmarvatn. C. Krav om badeplass i Kåvsåi. D. Krav om tiltak mot attgroing i Tveitevatn og Grungevatn. E. Krav om betring av gytevilkår i Langeidvatn. F. Krav om biotopforbetrande tiltak i Tokkeåi inkludert fisketrapp i helvetesfossen (fisketrapp er likevel med i kravsettet då ein ser denne som særleg viktig). G. Krav om badeplassar i Tokkeåi mellom Åmot og Gøytil og i Berdalsåi. H. Krav om tur/sykkelveg på austsida av åi ved Edland. I. Krav om tur/sykkelløype på austsida av Vinjevatn. J. Krav om tur/sykkelveg frå akademiet til Rauland kyrkje. Så er det også nokre krav som bør vurderast nærare eller på nytt då utviklinga til dels har endra føresetnadane for krava - med stutt grunngjeving: A. Veganlegg i Botndalen: Saka har vore oppe i Stortinget, fenge ein grundig handsaming i NVE samt i jordskifteretten og lagmannsretten. Likevel har NVE sagt at rettsapparatet berre har kompetanse til å avklare det privatrettslege mellom partane. Kommunane kan likevel krevje at veganlegget skal leggast på konsesjonæren som eit konsesjonsvilkår, og kommunane held difor fast på kravet. B. Fyllingskrav i Kjela ei utfordring for konsesjonæren både å fylle Ståvatn og Kjela samtidig, men ein variant av mjukt fyllingskrav er meir realistisk. Eit mjukt fyllingskrav er teke med i vedlegg 1. C. Spylevatn i nedre del av Bora (frå Venemo) vil truleg føre til meir attgroing i Tveitevatn, og er teke ut som krav i vedlegg 1. D. Krav om ei tappeordning i Byrtevatn for å gje meir naturleg vasstemperatur i Tokkeåi nedstraums Lio bør sløyfast. Statkraft har peika på at eit slikt anlegg truleg vil ta inn mest kaldt vatn frå utløpet av Byrte kraftstasjon og ikkje gje den verknad ein er ute etter. I staden bør minstevassføring i Tokkeåi frå Åmot og i Frolandsåi/Dalaåi samt stenging av bekkeinntak prioriterast for å få meir naturleg vasstemperatur i nedre del av Tokkeåi. Krav om tappeordning i Byrtevatn er difor teke ut som krav i vedlegg 1. E. Krav om terskel i Sandtjønn (Bora/Vinje). Dette vart ikkje fremja under synfaringa, og er ikkje med som krav i vedlegg

9 F. Krav om opne tiltaksvegar på sørsida av Dalaåi, veg frå Hovdestad til Gøytil og vegen på vestsida av Vinjevatn må no fremjast for Mdir med grunngjeving om tilrettelegging for friluftsliv. Er ikkje med som krav i vedlegg 1. G. Rydding i reguleringssoner og ålaup - er del av internkontrollen og underlagt miljøtilsyn frå NVE, og er såleis allereie inne som vilkår i gjeldande konsesjon. H. Krav om badeplass ved Sandnes er fullført. Etter synfaringa i juni 2017 har Byrte grendelag sendt eit innspel (vedlegg 8), med ynskje om tidlegare fylling av Byrtevatn enn 1.juli helst allereie 1.juni, og at vasstanden haldast høg til 1.sept. Sjølvpålagt restriksjon er at Byrtevatn haldast mellom HRV og ned 2 m fram til 15.aug. Det er teke omsyn til innspelet frå Byrte grendelag i kravdokumentet med eit mjukt fyllingskrav opp til 2 m under HRV innan 1.juni. Hytteeigarar og grunneigarar på vestsida av Botnedalsvatnet har også sendt inn eit ynskje om eit båtutsett på sørsida av vatnet. Dette ynskjet er teke med i kravdokumentet. I tillegg er kravet om terskel i Hovundløken teke opp att som eit subsidiært krav om ikkje det mjuke fyllingskravet (HRV minus 2 m i perioden 10.juli 20.aug) vert innfridd. Formannskapet handsama ei sak om justering av vilkårskrava den 25.okt og gjorde slikt vedtak: Tokke kommune samarbeider med Vinje kommune med mål om å utarbeide eit felles framlegg til vedtak i båe kommunestyra I etterkant er det arbeidd med saka i tråd med vedtaket i formannskapet, og eit nytt justert kravdokument fylgjer då som vedlegg 1. Av vesentlege nye endringar i kravsettet kan nemnast: - Mjukt fyllingskrav i Botndalsvatn til HRV -2 m i perioden 10.juli 20.aug. - Omløpsventil i Lio med tilnærma same slukeevne som kraftverket (14 m 3 /s). - Minstevassføring målt ved Elvarheim på minimum 10 m 3 /s. Restaurering av gyteområde i nedre del av Tokkeåi. Rådmannen si tilråding: 1. Tokke kommune godkjenner vedlegg 1 som gjeldande krav til nye vilkår for Tokke/Vinje-konsesjonane, og med dei eventuelle endringar som vert vedteke i dei respektive kommunestyra

10 Revisjon av Tokke/Vinje-reguleringa Justerte krav til kommunestyremøte i Tokke og Vinje 16. november Innleiing/bakgrunn Det blei på slutten av 1950-talet sett i gang til ei storstilt bygging av kraftverk og neddemming av område i Tokke og Vinje. Staten ved NVE stod sjølv for utbygginga. Utbygginga blei finansiert over statsbudsjettet og ved lån frå Verdsbanken. Totalt blei det bygd 7 kraftverk, 17 vatn blei regulert og 24 elvar fekk redusert vassføring. Då konsesjonane blei gjeve var det ingen krav til miljøvassføring. Totalt magasinvolum er i underkant av 1,8 mrd. m 3, der Songa er største magasin med om lag 0,66 mrd. m 3 lagringsvolum. Magasinkapasiteten er over 60 % av eit gjennomsnittleg årstilsig til kraftverka. Mesteparten av utbygginga skjedde på 1950 og 1960-talet. På den tida var det sentralt å bygge landet etter 2. verdskrig og miljøtilstanden i vassdraga var underordna. NVE opna for vilkårsrevisjon i juli 2007 etter at kommunane hadde kravd dette våren Det har såleis gått meir enn 10 år sidan NVE opna prosessen for vilkårsrevisjon. Tokke og Vinje kommunar har tidlegare fremja krav i mars 2006, juni 2010, med tillegg/endringar i oktober I dette justerte kravdokumentet har kommunane i hovudsak berre teke med krav som fremjast for NVE, og det er då tenkt at kommunane vil fremje dei krav som høyrer til Miljødirektoratet sitt ansvarsområde når standardvilkår for miljøforvaltning er innført som nytt vilkår. Sidan 2010 er det også vedteke nye forvaltningsplanar i medhald av vassforskrifta. Kommunane legg til grunn at denne planen er eit uttrykk for dagens miljøstandard i vassdraget, og i tillegg kjem landskapsestetikk og reiseliv inn som viktige omsyn. Det var synfaring i samband med revisjon av konsesjonsvilkåra for Tokke/Vinje utbygginga 28. og 29. juni NVE har samtykka til at interessentar i saka kan kome med justerte innspel sidan det er gått fire år sidan førre innspel i saka. Generelt meiner kommunane at ikkje berre bygging, men også vedlikehald av tiltak som regulanten vert pålagt i vassdraget som hovudregel bør vere regulanten sitt ansvar

11 Tokkeåi mellom utløpet av Rukkeåi og Nedrebø/ Helveteshylen 2. Meir nedbør og opprusta kraf t verk Tokke kraftverk er rusta opp slik at forventa gjennomsnittleg produksjon i dag er om lag 2327 GWh per år. Det er 187 GWh meir enn ein tidlegare har rekna med. Slukev na er om lag 140 m 3 per sekund. Produksjonsauken for mange av kraftverka i vassdraget skuldast tekniske oppgraderingar og meir nedbør. Fleire av kraftverka vil bli rusta opp i dei neste åra. Då kraftverka blei bygd ut var fo v enta produksjon 4320 GWh. I søknaden om å bygge Vesle Kjela kraftverk frå 2012 går det fram at Statkraft legg til gr unn at deira produksjon i Tokke Vinje er 4920 GWh i eit normalår. Gjennomsnittleg produksjon ved Statkraft sine kraftverk i Tokke og Vinje er 4998 GWh i sjuårsperioden 2010 til Det vil si om lag 5 TWh. Det nesten GWh meir enn forventa då utbygg inga tok til. Statkraft har i Revisjonsdokumentet lagt til grunn ein straumpris på 30 øre per kwh. Denne prisen tilseier at Statkraft har ei årleg inntekt på nær 1,5 milliardar kroner av ein produksjon på i underkant av 5 TWh frå sine kraftverka i Tokke o g Vinje. Kraftverka gjev eit såleis eit solid overskot til Statkraft. Kraftverk med reguleringskapasitet på over 60 % av årsnedbøren vil truleg kunne bli omsett til om lag 6 kroner per kwh. Sidan kraftverka i Tokke og Vinje vil kunne produsere om lag 5 TWh, vil verdien i dag truleg kunne vere omlag 30 milliarda r kroner. Det er såleis enorme verdi a r som staten eig i Tokke og Vinje

12 3. Var Helvetesfossen eit passeringshinder for storauren før kraftutbygginga? 3.1 Litt om namna på hylane Fossen i Tokkeåi heiter frå gamalt av Nedrebøfossen. Hylen rett nedanfor heiter Nedrebøhylen. I samband med fløytinga sette tømmeret seg ofte fast i ein vase i den djupe Nedrebøhylen. Hylen blei etter kvart kalla Helveteshylen fordi det var så vanskeleg å få opp tømmervasane. Fossen blei samstundes også kalla Helvetesfossen. Nedrebøfossen og Nedrebøhylen i eit biletet som truleg er frå slutten av 1800 talet. Nedanfor Nedrebøhylen er det ein ny hyl. Det er her Dalaåi renn ut i Tokkeåi. Lokalt har denne hylen blitt kalla Årmote, eller Årmotehylen. Som de ser av biletet over var det ei gamal bru her, tilsvarande der dagens hengebru går. Årmote er difor også blitt kalla Bruhyl. Om lag meter nedanfor Årmote, ligg Geishyl. Namnet stammar frå norrøn tid. Namnet blir uttala Gjesshyl, tilsvarande som fornamnet Geirmund lokalt blir uttala Gjermund. I dokumentet er dei ulike namna brukt litt om kvarandre

13 Geishyl, bilete teke 2. oktober Det går ein veg gjennom Geishyl i dag. Eit sideløp av Tokkeåi rann også gjennom Geishyl. Det kan skje i dag også under store flaumar. Under synfaringa til NVE den 28. juni 2017 ser vi deltakarane stå i dei attfylte delane av Geishyl 4-13-

14 3.2 Bilete og dokumentasjon Den viktigaste årsaka til at det er mindre storaure i dag enn til dømes for år sidan er kraftreguleringa og dei økologiske konsekvensane som følger av eit slikt inngrep. Det er og semje blant biologane om at levetilhøva for aure nedanfor utlaupet frå Lio kraftstasjon er dårlegare som fylgje av måten kraftverket køyrast på. Denne elvestrekninga er i stor grad prisgitt driftsvassføringa frå Lio kraftverk som varierer mykje gjennom året. Gjennom åra har det blitt dokumentert fleire høve med stopp i kraftverket, noko som har ført til stranding og død hjå bekkeniauge, aureungar og andre vasslevande insekt og botndyr som utgjer næringsgrunnlaget for auren. Den endra vasstemperaturen er også ein miljøeffekt som har stor betydning for alt liv i vatn, og både matproduksjonen og istilhøva har blitt skadelidande av desse endringane. I tillegg har storaurens naturlege leveområde blitt minska sidan Nedrebø/ Helvetesfossen har blitt eit passeringshinder ved at fossehøgda har auka 3,5-5 meter i samband med at utløpstunellen frå Lio kraftverk blei sprengt ut. På 1980-talet er det også gjort uttak av grusmasser frå gyteplassane som har senka vasstanden i hylen ytterlegare ved utgraving av minst 6000 m 3 steinmasse i Årmotehylen og i Geishyl som ligg rett nedanfor. Uttak av gytegrus førte også ganske sikkert til redusert gyting i mange år. Samla sett blei auren altså forhindra frå å bruke sine viktigaste gyte- og oppvekstplassar oppstraums Helvetesfossen, og dei attverande leveområda nedstraums fossen har blitt delvis øydelagt ved fleire høve. Det er difor mange gode faglege grunnar til at storauren treng å få ta i bruk dei egna elveareala opp forbi fossen for å vekse til ei berekraftig og haustbar stamme på lang sikt. Det er avgjerande at dei tidlegare leveområda oppstraums fossen blir opna, slik at storauren ikkje er prisgitt eit lite elveareal som den må dela med andre aurebestandar, og ikkje minst drifta i Lio kraftverk. I elveleiet over fossen er det særs gode levekår for aure, og ekspertane som har synfare strekningen i 2016 meiner klårt at storauren vil kunne trivast godt. Bileta nedanfor syner korleis tilhøva var før og etter kraftutbygginga. Det bør difor byggast ein god passasje for fisk forbi Helvetesfossen, og elvestrekninga ovanfor må få ei miljøvassføring for å sikre gyte- og oppvekstforholda for storaure. Frå Bandak og opp Tokkeåi til fossen er det om lag 4,8 kilometer. Frå fossen og vidare opp i retning Åmot i Vinje kan kanskje storauren vandre ytterlegare kilometer. Men senkninga av Helvetesfossen gjorde at denne lange strekningen er heilt stengt som leveområde for storauren i dag. På dei 2 neste bileta får ein eit inntrykk av korleis fossen var før reguleringa. Vasstanden inntil fossefoten var fleire meter høgare enn den gjer i dag, og ekspertar på fiskevandringar er ikkje i tvil om at denne fossen kunne passerast av storauren på veg opp mot sine viktegaste gyte- og oppvekstområder vidare oppover i Tokkeåi

15 Helvetesfossen, bilete teke tidleg på 1900 talet

16 Bilete av fossen truleg teke rundt år 1900 av Oscar Valeby

17 Biletet er truleg teke av Statskraftverkene på slutten av 1960 talet. Vassføringa i Tokkeåi er overført til Tokke kraftverk som stod ferdig i Restvassføringa mellom anna frå Rukkeåi er kanskje om lag 10 m 3 /s på biletet. I hylen til høgre på biletet, rett under den delen av fossen som er tørrlagt, er ei jettegryte som er under vatn. Midt på biletet kan ein også skimte ein stige som går ned mot det området der utløpstunnelen frå Lio kraftstasjon kjem ut i dag

18 På dette biletet frå slutten av 1960-talet ser vi Tokkeåi der Nedrebøhylen/ Helveteshylen renn ned i Åmøtehylen. Vi ser eit arbeidslag som gjer seg klar til å senke nivået i Nedrebøhylen/Helveteshylen. Det er i dag ein kanal mellom dei to hylane

19 Her blir det gjort klar for sprenging av fossen mellom hylane

20 Bileta over og under er teke 27.juni Vassnivået i hylen er truleg nærmare 3,5-5 meter lågare enn før kraftutbygginga, noko som utgjer eit passeringshinder for storauren. Vassføringa på bileta er truleg rundt 10 m3 per sekund. Fossen med kanskje ei vassføring på 0,2 m3/s

21 Bilete av Tokkeåi ved låg restvassføring om sommaren. Bilete av fossen der en ser ei stor jettegryta til høgre i fossen. Jettegryta var alltid under vatn før kraftutbygginga, også ved låg vassføring i Tokkeåi

22 Tokkeåi ved utløpet i Bandak har eit nedbørsfelt på om lag 2550 km 2 og ei gjennomsnittleg vassføring på om lag 92 m 3 per sekund før utbygging. Normalvassføring i Tokkeåi ved Elvarheim frå 1. mai til midten av oktober før reguleringa var godt over 100 m 3 per sekund, sjå figur 4.3 i revisjonsdokumentet til Statkraft frå Vårflaumen kuliminerar i gjennomsnitt på over 300 m 3 per sekund i byrjinga av juni. Til orientering er nedbørsfeltet ovanfor Helvetesfossen på om lag 1986 km 2 med ei årleg avrenning som tilsvarar 76,5 m 3 per sekund. I dag gjev restnedbørsfeltet ei gjennomsnittleg vassføring på om lag 1,75 m 3 /s. Konklusjonen er etter kommunane sin meining at Helvetesfossen ikkje var eit passeringhinder for storauren før kraftutbygginga, og at storauren kunne passera relativt fritt ettersom dei naturlege tilhøva varierte gjennom oppgangstida. Det er allment kjent at naturlege fossar kunne vera vanskelege å passera for fisk under flaum, men ved normale og låge vassføringar var tilhøva, etter bileta å døme, godt egna for passasje av storaure. 3.3 Litt om prosessen knytt til spørsmålet om fossen er eit vandringshinder Då revisjonsprosessen starta var spørsmålet om Helvetesfossen var eit vandringshinder aktuelt. I ein epost frå Statkraft frå heiter det det: «Når det gjelder påstandene til Bjørn angående Helveteshyl og Gjesshyl har jeg tatt tak i dette og startet arkivarbeid Dette er ett møysommelig og vanskelig arbeid som vil ta litt tid. Har også snakket med VTA`en vår som har forklart litt av hva som har blitt gjort. Usikker på hva som har blitt registrert i arkivet osv. Det jeg har fått greie på så langt er at det på begynnelsen av 80 tallet i forbindelse med noen store flommer og ras fra tippene lenger opp i Tokkeåi hadde blitt tilført store mengder løsmasser som fylte seg opp i Helveteshyl og Gjesshyl. Dette ble ett stort problem for Lio og en fikk oppstuving i tunnelen. Så i ca 85 tror jeg, ble store mengder masse kjørt ut fra Helveteshyl og gjesshyl med en 70 tonns gravemaskin. Samtidig ble også elveløpet mellom gjesshyl og helveteshyl utvidet for å få inn maskina og for å redusere oppstuvinga i selve helveteshyl. Han snakket om ca 4000 m 3 med løsmasse? Som var tilført med elva og som ble tatt ut.. Men om disse tallene stemmer vet jeg ikke. Han mente vannstanden i Helveteshyl ble senket litt men for gjesshyl var han usikker. Viss det fremover blir tilført mer løsmasse i helveteshyl må dette fjernes igjen jamfør VTA pga drifta ved Lio. Som sagt skal jeg leite i alle arkiver og se hva jeg kan finne om dette. Dette er selvsagt viktig informasjon å få fram!»

23 Dette viser at Statkraft alt i 2011 sa at dei skulle ta fatt på prosessen med å finne dokument i sitt eige arkiv. Statkraft erkjente alt på dette tidspunkt at dette var viktig informasjon å få fram. I juni 2017 sendte Tokke kommune bilete av fossen teke før kraftutbygginga, som viste ei lågare høgde på fossen, enn dagens fossefall. Vi fekk følgjande svar i epost frå : «En senkning på 3-4 meter har jeg vanskelig for å forstå kan stemme. Tegningen av u-tunnelen Lio til hyl viser Nat.vannstand og LRV hyl » Tokke kommune har fått tak i fleire eldre bilete og slik dokumentert tidlegare vasstand i hylen i vår sak til Tokke formannskap. Saka blei sendt til formannskapsmedlemene 18. oktober. Den 19. oktober finn Statkraft nye dokument i eit arkiv på Notodden. Tokke kommune blir underretta om funnet alt dagen etter den 20. oktober. Statkraft erkjenner no at senkinga av hylen var minst 3,5 meter. Truleg var faktisk senking mykje meir fordi når % av vatnet i fossen forsvann så blei vassnivået mykje lågare. Reell senking har difor kanskje vore på om lag 5 meter. Det har vore gjort mange fiskeundersøkingar i Tokkeåi. NINA rapport 1050 frå 2015 er sluttrapporten for undersøkingar i Tokkeåi og Bandakdeltaet. Gruppa som hadde ansvaret for å lage rapporten, diskuterte om rapporten også skulle vurdere storaurens vandringar i Tokkeåi ovanfor Helvetesfossen. Statkraft sitt syn var at det ikkje skulle vurderast i samband med rapporten, noko som også blei resultatet. Dåverande prosjektleiar og seniorforskar i økologi, Morten Kraabøl, fortel at dei framlagte bileta og eit gamalt vasstandsmerke var meir enn tilstrekkeleg informasjon for å gå vidare med dette spørsmålet, men at han fekk ikkje gjennomslag for sitt syn. I samband med sluttrapporten fekk Statkraft i oppdrag å finne fram til relevant informasjon om ei mogleg senking av vasstanden i Helveteshylen i samband med utbygging av Lio kraftverk. Då rapporten skulle ferdigstillast informerte Statkraft forskarane at dei ikkje hadde funne noko relevant informasjon om dette, og at dei ikkje trudde at vasstanden blei senka vesentleg. Med den kunnskapen vi no har, at Helvetesfossen ikkje var eit passeringshinder, ville rapport 1050 etter alt å døme ha sett annleis ut på fleire punkt. I fylgje M. Kraabøl ville det blitt lagt mykje større vekt på fiskepassasje og minstevassføring oppstraums fossen. Det er difor særs uheldig for utfallet at desse opplysningane ikkje var tilgjengelege for forskarane i Kommunane synest det er kjedeleg å registrere at Statkraft fyrst dagen etter vår framstilling finn sine eigne dokument. Dette er dokument som Statkraft i over seks år har lova å leite etter. Det viser at Statkraft ikkje har prioritert særleg høgt å finne fram fakta knytt til senking av Helveteshylen

24 Biletet viser Nedrebø/Helvetesfossen 2. oktober 2017 kl 14. Vassføringa i Tokkeåi gjennom fossen er i underkant av 250 m 3 /s. I tillegg har Statkraft på 1980-talet grave ut om lag 6000 m 3 med elvegrus rett i hylen, i Årmote-/Bruhylen og hylen nedanfor, den såkalla Geishyl. Det har vore etterlyst dokumentasjon for utgravinga på 80-talet gjennom fleire år. Statkraft oversendte eit nytt brev den til NVE, og kommunane vil takke Statkraft for at selskapet deler ny informasjon. Kritikken om at informasjonen kjem seint, og at lokal informasjon og historiske bilete vart avvist, står likevel framleis ved lag. Dei tre bileta nedanfor blei lagt fram i brevet frå , og viser korleis dei antatt viktegaste gyte- og oppvekstområda for storauren blei sterkt reduserte. Bileta visar fjerning av gytegrus og utretting av elveleiet. Alt dette er alvorlege inngrep som bør sjåast i samanheng med at storauren på førehand ble utestengd frå dei viktegaste leveområda. Den samla belastninga på storaurebestanden var utvilsamt stor på denne tida

25 Bilete som viser utgraving i Helveteshylen i Regulanten gjer utretting og senking av elveløp nedanfor Åmøte-Bruhylen i 1986 med 70 tonns gravemaskin

26 Statkraft skriv at det var fyrst i 2013 dei blei gjort merksame av Tokke Jeger og Fiskelag og Bandak Fiskelag, på problemstilling knytt til senking av Helveteshylen. Det er ikkje heilt rett, ettersom Statkraft ga lovnad alt i 2011 å leite i sine arkiv etter dokumentasjon for senking i samband med Liotunnelen, jf. omtale ovanfor. Det er kjedeleg å registrere at sjølv om ny dokumentasjon viser dramatisk senking av nivået i Nedrebø/Helveteshylen, vil framleis ikkje Statkraft vedgå at storauren klarte å passere fossen før kraftutbygginga. Sidan det har kome til særs viktig ny informasjon dei siste vekene før kommunane må sende inn sitt høyringssvar, tek kommunane atterhald om å koma tilbake med supplerande informasjon på eit seinare tidspunkt. Kommunane reknar med at Statkraft har oversendt til NVE all den dokumentasjon og bilete selskapet har om Helvetesfossen, hylane nedanfor, utgraving og utløpstunnelen frå Lio kraftverk. Dersom regulanten framleis har meir dokumentasjon, ber kommunane om at det blir oversendt så fort som råd. 3.4 Prosessen framover Statkraft skriv i sitt brev frå at selskapet vil engasjere eit forskingsmiljø for å få gjennomført ei vurdering av Tokkeåi sitt habitat ovanfor Helvetesfossen i løpet av vinteren 2017/18. Kommunane gjer merksam på at Tokke/Vinje vassområde fekk laga ein slik rapport hausten 2016: «Multiconsult 18.nov 2016 Fiskeribiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Dalaåi ovenfor antatt vandringshinder for storørret». Undersøkinga er gjennomført at Morten Kraabøl og Finn Gregersen. I punkt 5.1 om dei overordna konklusjon heiter det: «Kvaliteten til habitatene (for gyting, ernæring og skjul/overvintring) ovenfor antatte vandringshindringer i Tokkeåi og Dalaåi karakteriseres som meget gode med grunnlag i befaringer og el-fiske på et representativt nettverk av stasjoner. Gjenopprettelse av vandringsforbindelsen forbi Helvetesfossen i Tokkeåi, og utbedringer i Dalaåi, vil i stor grad bidra til å sikre den langsiktige overlevelsesevnen for storørret i dette elvesystemet. I tillegg vil det utgjøre det avgjørende bidraget som kan åpne for høsting av storørret i elvesystemet og i Bandak.» Ein ser av konklusjonen at habitattilhøva ovanfor Helvetesfossen er særs gode for storaure, og at etablering av ein fiskepassasje forbi fossen i kombinasjon med miljøvassføring og lokkeflaumar i stor grad vil bidra til å sikre den langsiktige overlevingsevna til storauren i dette elvesystemet. Storauren i Tokkeåi er generelt kraftig og ikkje så lang. Det skuldast truleg at storauren levde periodar av livet sitt i dei strie straumane ovanfor fossen. Dei kraftige straumane

27 kombinert med vassføringa gjorde det naudsynt for fisken å bli så kraftig for å kunne leve i dette vassdraget. Kommunane meiner at denne rapporten kan leggast til grunn for spørsmålet om fiskepassasje i Helvetesfossen og miljøvassføring i Tokkeåi, og at den også er eit argument for miljøvassføring i Dalaåi. Om Statkraft likevel vel å gjere ei ny tilsvarande undersøkjing, bør den ikkje få noko utsetjande verknad for NVE sin framdrift, ettersom det alt ligg føre ein solid rapport. Kommunane meiner det viktigaste er at Statkraft straks set i gang med prosjektering av ei fisketrapp opp fossen. Biletet ovanfor er frå Rukkejuvet som viser Tokkeåi mellom utløpet av Rukkeåi og Dalaåi. Helvetesfossen er nokre hundre meter nedanfor der Tokkeåi forsvinn om lag midt i biletet

28 4. Miljøvassføring 4.1 Miljøvassføring eller minstevassføring I dokumentet nyttar vi ordet miljøvassføring i stor grad i staden for minstevassføring. Det skuldast at minstevassføring er noko statisk til dømes 2 m 3 /s vatn vinterstid og 4 m 3 /s sommarstid frå Vinjevatn. Miljøvassføring inneheld noko meir, til dømes vil stenging av bekkeinntak innebere at vassføringa frå bekken og ned i Tokkeåi ikkje vil vera konstant, men tvert imot variere med tilsiget. Tilsvarande vil lokkeflaumar heller ikkje vere ein konstant mengde m 3 som blir slept frå eit vatn, men variere med resttilsiget. Kommunane meiner difor at miljøvassføring er eit meir dekkande omgrep på den vassføringa vi ynskjer å ha i blant anna Tokkeåi. 4.2 Krav til regulanten om å halde lågvassføring og ikkje full tørrlegging Vi ynskjer særleg å vise til vårt høyringssvar frå 2013 side 2 der det heiter: «Det er reist spørsmål om ordlyden i St.prp. 32 (1956) om Utkast til manøvreringsreglement for statsregulering av Tokke-Vinjevassdraget, fastsett ved Kgl. Res , punkt 3: Det skal ved manøvreringen has for øye at flommene i vassdragene nedenfor magasinene så vidt mulig ikke økes. Heller ikke må lavvassføringen forminskes til skade for andres interesser. Formuleringa blir teken opp att i Kgl. Res , men er fjerna etter møte Me viser elles til merknadene frå departementet i samband med dette og til overskjønnet, der det står at Retten antar at Vassdragsvesenet må gis medhold i at regulerings og overføringstillatelsen av ikkje hjemler adgang til tørrlegging av bl.a. Songa elva og Tokke elv nedenfor Hyllandshylen. For disse elver antas hjemmelen for hel tørrlegging å måtte søkes i ekspropriasjonstillatelsen av 13. januar Det blir på bakgrunn av dette reist spørsmål om heimelen for full tørrlegging og om kva som ligg i uttrykket lågvassføring i denne samanhengen.» Kommunane meiner dette kan tolkast slik at regulanten blei pålagt å syte for ei vassføring på nivå med lågvassføringa hvis det var naudsynt for å forminske skade for andres interesser. I dette tilfelle er det klart at tørrlegging av blant anna Tokkeåi har vore til skade for fiske, som både er ei offentleg og ei privat interesse. 4.3 Miljøtiltak itokkeåi Av omsyn til den unike storauren I dag er det lite storaure att i Bandak og i Tokkeåi - storauren er såleis kritisk truga. Det er registrert fleire definerbare bestandar med aure, og ein av desse er storauren. Dette er sjeldan i norsk samanheng, og desse bestandane har same forvaltningsstatus som villaks i nasjonale laksevassdrag. I samsvar med norsk naturforvaltningsprinsipp skal desse ulike aurebestandane i Tokkeåi og deltaet forvaltast kvar for seg

29 Sjå også grundig drøfting i punktet over om Helvetesfossen var eit passeringhinder for fisken i Tokkeåi. Vedlagt dette kravdokumentet er eit notat frå Multiconsult ved fagleg leiar i akvatisk økologi, Morten Kraabøl, frå oktober Notatet viser den alvorlege situasjonen for auren i Tokkeåi, og kva for tiltak som kan gjerast for å bygge opp att stamma til eit berekraftig nivå. Miljøvassføring ved å stenge bekkeinntak blir foreslått i notatet. Notatet er skrive før Statkraft kom med nye opplysningar som selskapet fann den 19. oktober 2017 i eit arkiv på Notodden. Kommunane viser spesielt til Rapport 49/2013, Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, utarbeida av NVE og Miljødirektoratet. Her har NVE allereie gjort ei vurdering av kva for vassdrag som har stort potensiale for betring av viktige miljøverdiar der det samstundes blir eit lite eller moderat krafttap i høve til forventa miljøvinst. Tokkeåi i Tokke/Vinje-reguleringa har fått kategorien «1.1.-Høy prioritet», og NVE har på s. 102 lagt til grunn at aktuelle tiltak er auka minstevassføring og magasinrestriksjonar. Det vil vere oppsiktsvekkande om NVE ikkje fylgjer opp dette no. Vedlegg 4 til rapport 49/2013 er som fylgjer: Miljødirektoratet ved seksjonsleiar Øyvind Walsø skriv i ein kommentar den :

30 «Storørreten i Tokkeåi har således blitt vurdert som en spesielt viktig storørretbestand og verdien har derfor blitt satt til svært stor (SS) i revisjonsrapporten. I rapporten er revisjonsobjektet Tokkeåi (Tokke- Vinjereguleringen kategorisert som 1.1. Kategori 1.1 er høyeste kategori og beskrives som «vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst». I vår uttalelse i den pågående revisjonssaken har man derfor også tatt utgangspunkt i at dette er en viktig storørretbestand, og Miljødirektoratet er av den oppfatning av at storørreten i Tokkeåi skal vurderes og hensyntas på samme måte som en laksebestand i et nasjonalt vassdrag. I revisjonsrapporten er det videre sagt at i vassdrag med svært stor verdi med hensyn på fisk, og stort potensial for miljøforbedringer, vil man kunne måtte påberegne et større krafttap enn i vassdrag med mindre verdier.» Internasjonal verneverdig bekkekløft Bekkekløfta langs Tokkeåi er i kategori A når det gjeld verneverdi. Store delar av området langs Tokkeåi mellom Dalen og Åmot er difor verna i strengaste vernekategori, som er naturreservat. Siste justering av forskrifta kom Det fylgjer av forskrifta 1: «Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit særmerkt skogområde med stor variasjon av element som er viktige for det biologiske mangfaldet, i form av eit stort samanhengande kløftesystem med variert topografi og sjeldne naturtypar som fuktige bergveggar og skogmiljø på rasmark, lavrik lauvskog med regnskogpreg og grunnlendte førekomstar av kalkbarskog, og førekomstar av lågurt-eikeskog utanfor kløftesystemet. Vidare er føremålet å bevare eit område som har særskilt naturvitskapleg verdi som eit av dei største registrerte kløftesystema i Noreg, med uvanleg velutvikla neverlavsamfunn og rike samfunn av mikrolav på alm, og med mange sjeldne og truga artar. Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i mest mogleg urørt tilstand, og utvikle dei vidare om det let seg gjera.» Statkraft viser i sitt revisjonsdokument frå 2013 til at det er uvisst om vassføringa i Tokkeåi og sideelver påverkar desse artane som krev fuktig luft for å trivast. Vi har forstått det slik at lav- og moseartar kan leve i mange tiår under mindre optimale tilhøve. Problemet er forynging og utbreiing av artane, og det er difor faglig grunn til å tru at dette biomangfaldet er inne i ei negativ utvikling som fylgje av den endra vassføringa. Når Statkraft i sitt revisjonsdokument viser til at det er uvisst om vassføring i Tokkeåi verkar inn på artsmangfaldet i kløfta så meiner vi at dette er eit kunnskapshol, og at dette bør avklarast. Alt talar for at det vil vere viktig for denne artsrike bekkekløfta med ei godt grunngjeve miljøvassføring som òg tek omsyn til biomangfaldet i den internasjonalt verneverdige bekkekløfta som Tokkeåi renn

31 gjennom. Dette blei det også peika på i miljørapporten frå 2008, som var noko av grunnlaget for vernevedtaket. Kartet viser omfanget av Tokkeåi naturreservat slik det blei vedteke av Klima- og miljødepartementet november

32 4.3.3 Andre grunnar for miljøvassføring Det er viktig for landskapsopplevinga at det er miljøvassføring i ei så stor elv, og dette må tilleggjast stor vekt. At Vinje kommune er Noregs 4. største hyttekommune og ein stor reiselivskommune med over overnattingsdøgn pr. år i turisthytter, hotell, utleigehytter og campingplassar forsterkar dette. Vinje kommune er inngang til Hardangervidda nasjonalpark, og 7 mil av E-134 går gjennom kommunen mykje langs dette vassdraget. Opplevinga av landskapet for ålmenta må vege tyngre når Vinje er så stor ein reiselivskommune som den er. Dette omsynet gjeld særleg elvene som renn gjennom Åmot sentrum, og krev at det sleppast miljøvassføring i Vinjeåi og frå Totak/Hyllandshylen/Leirli (Tokkeåi). Mellom Åmot og Dalen ligg Ravnejuv - eit loddrett stup ned i Tokkeåi på austsida av åi. Dette er ein turistattraksjon i kommunane og i ein periode rundt 1900 var det også eit hotell ved Ravnejuv med tanke på turisttrafikken. Auka vassføring i Tokkåi vil klart styrkje denne turistattraksjonen. Biletet er teke i Paviljongen er sett opp i samband med ei kongeleg vitjing

33 Ravnejuv i dag. I Tokkeåi ser ein fleire større rolege parti, som truleg og kan vera gode gyteområde for storaure. Det er av estetiske og opplevingsmessige omsyn rimeleg at det er litt miljøvassføring i dei fleste vassdrag. For kommunane synest det urimeleg at eit så viktig vassdrag for biologisk mangfald skal regulerast så hardt slik Statkraft ynskjer, utan miljøvassføring over Helvetesfossen. Resttilsiget kan ikkje reknast som tilstrekkeleg til å gje eit estetisk godt bilete av elva, bortsett frå i regnversperiodar. Om sommaren ser ein særs godt kor sterkt elva er prega av reguleringa. Elvedeltaet på Dalen er ein av få større relativt urørde elvedelta i Sør-Noreg. Det er difor viktig med miljøvassføring i dei nedre delar av Tokkeåi. I Elvedeltadatabasen til Miljødirektoratet for Bandakdeltaet går det fram at vassføringa i Tokkeåi i periodar er særs låg og at det er tilrådeleg med auka miljøvassføring. Her er det også viktig å nemne at Bandak tidlegare har blitt senka to gonger i året gjennom fleire år. Årsaka til dette er delvis omsynet til å dempe flaum, og dels for å avhjelpe nedstraums kraftprodusentar i ulike høve (til dømes vedlikehaldsarbeid under vatn). Sjølv om Bandak ikkje inngår i revisjonen så er det slik at vasstanden i Bandak i stor grad verkar inni på dei biologiske tilhøva i deltaområdet. Bandak sin funksjon for kraftproduksjon og for å dempe flaum bør difor vurderast i ljos av deltaområdet sin viktige biologiske funksjonen

34 4.3.4 Kor stor bør vassføringa i Tokkeåi oppstraums Helvetesfossen vere? Utgangspunktet for revisjonsvurderinga er dagens miljøtilstand, men det er likevel relevant å sjå på korleis det blir gjort ved nye kraftutbyggingar i Noreg og internasjonalt. Når Verdsbanken i dag finansierer utbygging stiller dei normalt krav om miljøvassføring på 10 % av middelvassføring. Ved revisjon kan difor utgangspunktet vere at miljøvassføringa kan vere om lag det halve av kva den ville vore for ei ny utbygging. Det er fyrst då det er tale om ein revisjon som gjev miljøresultat av ein viss verknad. Det vil framleis vere slik at 95 % av vatnet blir utnytta til kraftproduksjon, noko som i eit internasjonalt perspektiv framstår som ei hard regulering. For Tokke-Vinje vassdraget svarar ei miljøvassføring på 5 % til redusert produksjon på omlag 250 GWh, sidan kraftverka har ein produksjon på GWh i eit normalår. Dersom ein legg til grunn ei miljøvassføring på 5 % av årleg midlare vassføring ved revisjon av vassdragskonsesjonar, vil det kunne medføre at Noregs totale produksjon av elektrisk kraft blir redusert med om lag 3-4 TWh dei neste åra. Det er ein kostnad som Noreg og kraftselskapa bør kunne bere, for å bøte på noko av dei skadane som skjedde ved kraftutbyggingar som ikkje prioriterte miljøvassføring. I tillegg har staten og vasskraftbransjen sjølv finansiert omfattande forskingsprogram som omhandlar biologiske effektar av regulerte vassdrag, og avbøtande tiltak som tek omsyn til både kraft og miljø. Ein må kunne vente at denne kunnskapen til fulle blir teke i bruk i vassdrag med dokumenterte store biologiske verdiar. I dette tilfellet handlar det om å gjenopprette storaurens tidligare gyte- og oppvekstforhold i Tokkeåi ovanfor Helvetesfossen, og å betre tilhøva for det store biomangfaldet i kløfta. I den samanheng er det grunn til å minne om at den fornybare kraftproduksjonen i Noreg er venta å auke med om lag 15 TWh frå år 2000 til Produksjonen for Tokke/Vinje-kraftverka har auka med opp mot 700 GWh i høve til forventa produksjon ved utbyggingstidspunktet. Auken skuldast auka tilsig og tekniske oppdateringar. Kraftverka produserer såleis meir elektrisitet enn venta og det bør då vere større rom for å akseptere produksjonstap til miljøvassføring Kor bør det sleppast vatn frå? Det er 5 bekkeinntak langs Tokkeåi og ei overføring. Overføringa gjeld Berdalsåi som blir overført til Vinjevatn og deretter inn i tunnelen til Tokke kraftverk. Berdalsåi renn naturleg ut i Tokkeåi frå vestsida, medan tunnelen går på austsida. Det er og eit bekkeinntak av Bessåi til Lio kraftverk. Bessåi renn ut i Rukkeåi som er ei sideelv til Tokkeåi med utløp til Tokkeåi, ca 1,5 kilometer ovanfor Helveteshylen. Dersom ein stenger desse 7 inntaka vil gjennomsnittleg vassmengde over Helvetsfossen auke med 4 m 3 per sekund. Redusert produksjon vil vera ca. 113 GWh, sjå tabellen under:

35 Bekkeinntak Nedbørsfelt Midl.spes. Midlare Redusert Midlare tilsig avrenning vassføring produksjon km2 l/s*km2 m3/s Mm3/år GWh Tokke Kraftverk Berdalsåi 11,2 26,7 0,3 9,4 9 Leirli 62,7 26,9 1,7 53,0 49 Haugebekken 6,7 25,9 0,2 5,4 5 Raudåi 7,3 27,5 0,2 6,4 6 Grytåi 36,0 27,6 1,0 31,3 29 Viermyrbekken 4,1 25,5 0,1 3,3 3 Sum 127,9 3,5 108,8 101 Lio Kraftverk Bessevatn 17,7 27,3 0,5 15, m3 frå Vinjevatn des-mai 29 4 m3 frå Vinjevatn juni-nov. 3,0 59 Sum totalt 145,6 6,9 124,0 201 Totalt over Helvetesfossen ,5 Uregulert over Helvetesfossen 83 1,75 55 Det vil gje betre gyte, skjul- og veksttilhøve for storauren fordi det samla sett også vil gje betra tilhøve for nøkkelartar som bekkeniauge, trepigga stingsild og insekt. Bekkeniauge er kjevelaus og ser ut som ein liten ål. Bekkeniauge kan bli om lag cm. Den ligg i mudderet under vatn. Når vassføringa i Tokkeåi blir låg, kan bekkeniauge bli liggande att i mudderet og vil raskt døy utan rennande vatn. Bekkeniauge er viktig mat for auren og bidreg til vekstomslag til storaure. Tidlegare var det mykje bekkeniauge i Tokkeåi, men det er no blitt mykje mindre av den som fylgje av negative effektar etter reguleringsinngrepet. Det er difor viktig med betre og miljøbasert vassføring i Tokkeåi. Det er tre hovudgrunnar til at vatn frå bekkeinntak er betre enn vatn slept frå luker i Tveito- eller Byrtedammen; 1. Vatn i bekkar/elvar held naturleg vasstemperatur, i motsetnad til vatn som blir teke inn djupt i reguleringsmagasin. Dette vatnet er kaldare på sommaren og varmare på vinteren samanlikna med naturtilstanden. Det gjev dårlegare veksttilhøve om sommaren og dårlegare istilhøve om vinteren. Dette er godt dokumentert i Tokkeåi nedanfor utløpet frå Lio kraftverk. 2. Stenging av bekkeinntak vil bidra til å gje små flaumar frå desse bekkane som går ut i Tokkeåi, i alle fall slik at vassføringa vil variere i større grad enn ved slepp av eit fast mengde m 3 /s frå til dømes Vinjevatn. Vasstandsvariasjonar er naturleg i alle elvar, og er også med på å lokke auren opp og ned i vassdraget. Variasjonar i vassføring vil betre aurens evne til å vandre langt opp i Tokkeåi for å gyte, og dermed blir ein stor del av elva sett i produksjon for storaure

36 3. Ved stenging av bekkeinntak vil ein få ein meir naturleg sedimenttransport i vatnet enn om det blir slept frå Vinjevatn. Vidare vil den kjemiske tilstanden bli meir like dei naturlege tilhøva ved at det kjem tilsig som drenerar ulike geologiske formasjonar. Dette vil ikkje kunne skje dersom ei minstevassføring blir slept ut av tappeluker nede på dammen. I tillegg bør det likevel vere ei fast miljøbasert minstevassføring kombinert med lokkeflaumar frå Vinje. Slike lokkeflaumar er berre naudsynte så lenge det ikkje skjer naturleg ved flaum i vassdraget. I kommunanes sitt revisjonsdokument frå 2010 side 27 er det synt til tidlegare undersøkingar som viser at fisken vandrar opp i nedre delar av Tokkeåi ved flaumar på 50 m 3 /s eller meir. Slik miljøvassføring vil vera sentral for betring av mange miljøkvalitetar i Tokkeåi; for fisk, insekt, raudlista artar og naturtyper. I rapport 49 frå NVE og Miljødirektoratet frå september 2013 går det fram at Tokkeåi er prioritet 1.1, dvs. høgaste prioritet. I rapporten går det fram at estimert redusert vassføring ved Q 95 er meir enn 100 GWh. I vassforvaltningsplanen til Vest-Viken vassregion er og Tokkeåi høgt prioritert Heimel for å stenge bekkeinntak Det har blitt reist spørsmål om konsesjonsstyresmaktene har heimel i revisjonsinstituttet for å stenge bekkeinntak. Hovudføremålet ved revisjon er å betre miljøtilstanden i vassdraget. Forarbeida til endringane i vassdragsreguleringslova frå , 10 nr 3, er frå Utgangspunktet er at det ikkje kan gjerast endringar i HRV eller LRV, eller restriksjonar som i praksis gjer det vanskeleg å utnytte HRV eller LRV. Det er vidare uttalt at overføringar ikkje kan endrast ved ein revisjon. Når det gjeld bekkeinntak er det ikkje sagt noko utrykkeleg om dette. Inntak av bekkar til tilløpstunnelen er ikkje omtalt som overføring, sjå til dømes Kgl. Res frå 26. juni 1954 del III punkt 1 h) der det heiter: «Inntak av bekk frå Bessevatn». Med andre ord, vil det såleis vere heimel i revisjonsinstituttet til å stenge dei 5 bekkeinntaka langs Tokketunnelen og bekkeinntaket til Lio kraftverk Spørsmålet er om det heimel til å stenge overføringa av Berdalsåi til Vinjevatn, sidan dette i reguleringsdokumenta er omtalt som ei overføring. Kommunane meiner at «overføring» må tolkast slik at det gjeld overføring av vatn som ikkje naturleg drenerer ned i dette vassdraget. Berdalsåi renn naturleg ut i Tokkeåi som ei sideelv, og inntak at dette vatnet kan difor ikkje sjåast på som ei overføring som ikkje kan stengast. Subsidiært vil det vera rom for å krevje redusert mengde av vatn som blir overført frå Berdalsåi. Med andre ord kan det krevjast sett ei stor miljøvassføring frå Berdalsåi. Det ulovfesta høvet til omgjering i forvaltningsretten må uansett vere grunnlag for å kunne stenge overføringar av vatn, jf. Ot prp. 50 ( )

37 4.3.7 Fisketrapp og andre tiltak for betra vandringstilhøve for fisk i Tokkeåi Utløpet av Lio kraftverk er i Helveteshylen. I samband med bygginga av Lio kraftverk blei fossen mellom Helveteshylen/Nedrebøhylen og Årmotehylen sprengt bort. Det blei gjort for å hindre oppstuving av vatn ved tunellutløpet. På slutten av 1980-talet vart det også gjort ei utgraving av Årmotehylen, slik at vatnet skulle renne raskare ut også av denne hylen. Samla sett har desse tiltaka gjort at storauren ikkje lenger er i stand til å passera opp forbi Helvetesfossen, og dermed ble også ein stor del av dei naturlige gyte- og oppvekstområda avstengde. Fagfolk vurderer dette som den viktigaste årsaka til at bestanden no er kritisk truga. Det må difor byggast ein vel fungerande fiskepassasje ved Helvetesfossen. I statsreguleringa frå 8. februar 1957 punkt 10, sjå også St. prp. nr. 32 frå 9. mars 1956 står det: «Til fremme av fisket i de områder av Tokke-Vinjevassdraget som berøres av reguleringen, plikter reguleringsanleggenes eier å sette ut yngel og eller settefisk etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement. Dersom dette departement finner det nødvendig og hensiktsmessig, plikter reguleringsanleggenes eier etter samme departements nærmere bestemmelse: 1. å anbringe fiskesperring foran tappeluker og tunnelinntak for å hindre utvandring av fisk under tappeperioden. 2. for fiskebestandens vedlikehold å treffe tiltak for å lette fiskens fremkomst til nye gyteplasser for eksempel ved bygging av fisketrapper.» I denne saka er det ikkje snakk om nye gyteplassar slik punkt 2 omtaler. I vår sak er det tale om ei fiskepassasje som gjev tilkomst til tidlegare brukte gyteplassar som fordelar seg over mange kilometer over Helvetesfossen. Konsesjonærens ansvar for slike tiltak vil vera endå sterkare ettersom det dreiar seg om å gjenopprette tilgangen til ein avstengd elvestrekning. Nye dokument funne i oktober d.å. som visar at Statkraft under bygginga av utløpstunnelen frå Lio kraftverk senka nivået i Helveteshylen med minst 3,5 meter forsterkar ansvaret ytterlegare. I denne revisjonssaka har såleis departementet eit særskilt heimelsgrunnlag i manøvreringsreglementet/reguleringsføresegnene for å pålegge bygging av fiskepassasje, utover det som fylgjer av revisjonsføresegnene. Dalaåi som har utløp like nedanfor Helveteshylen har eit fossestryk nokre hundre meter ovanfor samløpet med Tokkeåi. Det er frå fiskefagleg hald vurdert som viktig og naudsynt at det gjerast tiltak slik at storauren lettare kan kome lenger opp i Dalaåi til gode gyteplassar. Det er også slik at på grunn av utgraving av steinmasser nedanfor Helveteshylen har vassnivået i Årmotehylen blitt senka. Det har medført at det er ein liten terskel frå Årmotehylen og opp i Dalaåi. Det bør truleg gjerast nokre forbetringar her etter ei nærare fagleg vurdering

38 Tidlegare var det også ei naturleg bakevje/flaumoverløp rett nedanfor Årmotehylen, på sørsida av Tokkeåi. Denne bakevja med jettegryter er no fylt att med grus. Denne bakevja bør gravast opp att og leggas til rette for fisk. Evja kan mellom anna truleg fungere som gyteplass og kvilekulp for storauren Litt om vassføringa nedanfor Helveteshylen Lio kraftverk har utløpet sitt i Helveteshylen. Vatnet blir såleis leia gjennom ein utløpstunnel på ca. 1,3 kilometer frå sjølve Lio kraftverk. Lio kraftverk er oppgradert i 2017 og slukeevna er 14 m 3 per sekund. Statkraft har sjølvpålagte restriksjonar for vassføringa i Tokkåi gjennom Dalen. Vassføringa blir målt ved Elvarheim som ligg rett ved brua på Dalen. Restriksjonane er som fylgjer, jf. presisering i Statkrafts brev frå : : 6 m 3 /s : 12 m 3 /s : 4 m 3 /s Vedlagt er ein figur frå NVE sin vassføringsdatabase Sildre som viser vassføringa ved Elvarheim i oktober 2017: Vassmåling ved Elvarheim i Tokkeåi. Brått fall i vassføringa sundag 15. oktober Nesten 2/3 av vassføringa forsvinn på 15 minutt

39 Av kurva ser ein at vassføringa ved Elvarheim fell frå rundt 17 m 3 /s til ned mot 6 m 3 /s på kanskje ein time. Då er sjølvpålagte restriksjonar lite verdt. I løpet av ca. 4 timar er vassføringa oppe att på 17 m 3 /s. Årsaka skuldast at Lio kraftverk fall ut nokre timar om morgonen sundag 15. oktober. Ei vassføring på 6 m 3 /s er om lag det halve av den sjølvpålagte restriksjonen på 12 m 3 /s. Desse brå endringane i vassføring er særs uheldig for fisk samt bekkeniauge og andre botndyr som då må ut av mudderet til rennande vatn. Dei vert då eit lett bytte for kråker og andefugl. Denne faunaen er viktig matkilde for auren som skal ut i Bandak for å bli til storaure. Vassføringskurve ved Elvarheim for 1. kvartal Ein ser at vassføringa i 2 veker i midten av mars er nede i 1 m 3 /s. Statkraft skriv i sitt brev frå at selskapet vil montere ein tappeventil med kapasitet på 4 m 3 /s i Lio kraftverk. Det er positivt med omløpsventil. Likevel er det faglege utgangspunktet at kapasiteten til ein omløpsventil bør vere opp mot slukeevna til kraftverket. Ein omløpsventil bør såleis ha ein kapasitet på tilnærma er 14 m 3 /s. Fyrst då unngår ein dei store svingningane i vassføringa i Tokkeåi som nemnd over

40 Ei anna utfordring med Lio kraftverk er at det har blitt drege inn ein del sand og andre sediment i Liotunnelen frå Byrtevatn. Når desse sedimenta kjem ut i Tokkeåi bidreg det til å «klogge» - mao. tette botnen i Tokkeåi. Elvebotnen blir då hard og mindre eigna som habitat for fisk og botndyr. Store raserte (klogga) gyteområde nedstraums Lio kraftverk må difor restaurerast. Dette viser og kor viktig det er å få ei vassføring i Tokkeåi som kjem frå andre stader enn frå utløpstunnelen til Lio kraftverk. Tokkeåi rett ovanfor Asiahylen, som er ein god fiskehyl, den Vassføringa er truleg om lag 1,5 m 3 /s. Tokke Jeger- og Fiskelag uttalar at fiske i Tokkeåi fekk seg ein knekk etter denne hending med ekstremt låg vassføring. Statkraft hadde frå 2010 denne sjølvpålagte restriksjonen i Tokkeåi: : 5 m 3 /s : 8 m 3 /s : 12 m 3 /s : 3 m 3 /s Biletet over frå 2012 viser at Statkraft skulle hatt 8 m 3 /s, men hadde berre 1,5 m 3 /s. Det viser at sjølvpålagte restriksjonar ikkje blir overhalde så godt som ein skulle ynskje. Det skal berre ein halv til ein time utan vatn til før botndyr og fisk får store problem med å overleve. Tiltak må difor etablerast slik at liknande dramatiske hendingar vert unngått i framtida

41 Grafen viser vassføringa i august 2012 og fallet ned mot 1 m 3 /s

42 Tokkeåi rett ovanfor brua på Dalen 22. november 2010 kl Vassføringa i Tokkeåi er då 1,6 m 3 /s. Ved Elvarheim bør det truleg vera eit krav at vassføringa ikkje er mindre enn 10 m 3 /s. Då vil Lio kraftverk med over 5000 driftstimar per år levere mykje av vassmengdene i lågvassperiodane. Elles vil miljøvassføring kunne koma frå ulike stader lenger opp i Tokkeåi samt restvassføring som i dag truleg i lengre periodar utgjere eit tilsig på godt over 10 m 3 /s. I desse periodane kan Lio kraftverk stoppast. Det vil truleg vere særleg aktuelt å stoppe Lio kraftverk i vårsmeltinga ettersom snøsmeltinga i restnedbørsfeltet då er god. Redusert køyring av Lio kraftverk om våren syter også for at Byrtevatn og Botnedalsvatn raskare blir fylt opp

43 Bilete teke i Tokkeåi ca.300 meter ovanfor Elvarheim den Byrtevatn er då på kote 429,8 som berre er 2,5 meter over LRV. Bilete er teke 3. mars 2013 frå hengebrua over Helveteshylen. Byrtevatn er på kote 430,91 som er ca. 3,6 meter over LRV. Bileta ovanfor viser at det er mykje sediment i Tokkeåi. Det kan skuldast at regulanten er i ferd med å tøme Byrtevatn, dvs kome ned mot LRV i magasinet og at det då blir drege inn mykje sand i tunnelane. Dersom dette er rett bør regulanten vere varsom med å tappe Byrtevatn for langt ned. Sedimenta som er vist på bileta er truleg med på å «klogge»/tette igjen elvebotnen i Tokkeåi over tid

44 4.4 Miljøvassføring frå Botnedalsvatn og Byrtevatn Byrtevatn blir i dag overført via tunnel til Lio kraftverk. Utlaupet frå Lio kraftverk er i Helveteshylen. Vatnet frå Lio kraftverk utgjer hovudmengda av vatn for den nedre delen av Tokkeåi, altso der storauren i dag er tvungen til å leva saman i konkurranse med andre aurebestandar. I revisjonsdokumentet frå 2013 har Statkraft vurdert slepp av minstevassføring frå Byrtevatn og ned Mosåi til Mosevatn, og vidare i Rukkeåi som renn ut i Tokkeåi. Det kan berre sleppast vatn frå Byrtevatn når vasstanden er over kote 435, medan LRV er 427. Ei minstevassføring i perioden 15.5 til 15.9 på 0,5 m 3 /s vil medføre redusert produksjon med 4,2 GWh. Ei minstevassføring i perioden på 0,2 m 3 /s vil medføre ein redusert produksjon på 1,7 GWh. Kommunen er positiv til miljøvassføring frå Byrtevatn, minst 0,2 m 3 /s så lenge Byrtevatn er over kote 435. Det vil føre til eit krafttap på om lag 2,5 GWh. Minstevassføring frå Byrtevatn kombinert med stenging av bekkeinntaket ved Ljosåkpytten i Bessåi er det beste. Som tabellen over viser vil stenging av inntaket ved Bessåi medføre ein redusert produksjon ved Lio kraftverk på om lag 12 GWh. Totalt redusert produksjon ved Lio kraftverk for desse to tiltaka vil då vere om lag 15 GWh. Det er då interessant å registrere at Lio kraftverk er forventa å produsere 265 GWh, i motsetnad til 225 GWh då kraftverket kom i produksjon på slutten av 1960-talet. Produksjonsauken har vore på 40 GWh, medan miljøvassføring som kravd framleis vil gjere at kraftverket vil produsere meir enn opphavleg planlagt. Dalaåi har naturleg tilløp frå Frolandsåi (Botnedalen) og Smågååi (Strandstøylsdalen). Den flottaste fossen i Tokke kommune er truleg Åsfossen der Frolandsåi møter Smågååi. Åsfossen har eit totalt fall på opp mot meter, fordelt på 2-3 fossefall. Åsfossen der Smågåi og Frolandsåi møtast

45 Ei miljøvassføring i Frolandsåi kan gjera at denne fossen igjen blir synleg og kan bli ein turistattraksjon i kommunen. Det er vegtilkomst heilt fram til fossen. Litt minstevassføring i Frolandsåi, vil også kunne sikre at fisken som held til i Dalaåi, har noko vatn heile året. Dersom ein slepper 0,2 m 3 /s frå Botnedalsdammen heile året vil det moglegvis redusere kraftproduksjonen i Byrte kraftverk med 2 GWh og Lio kraftverk med om lag 2,5 GWh. Det er og mogleg at det bør vere noko miljøvassføring frå Strandstøylsvatn. Fisken som går i Dalaåi vil kunne gå vidare opp Smågååi, medan det ikkje er mogleg å passere Åsfossen. Det kan tilseie noko miljøvassføring også i Smågååi. Kommunane vil ikkje krevje det no, men det er noko som kan vurderast i prosessen framover. 5. Magasinrestriksjonar 5.1 Innleiing Her er eit oversyn over reguleringane i Tokke/Vinje-vassdraget: M a g a s i n Nat. Tatt navn vst. HRV LRV Mm3 i bruk Bitdalsvatn 947,00 974,00 939,00 110, Songavatn 939,50 974,00 939,00 661, Ståvatn 971,50 978,50 966,00 48, Kjelavatn 924,70 944,00 918,00 84, Langesæ 1087, , ,00 78, Førsvatn 843,60 891,00 828,50 122, Bordalsvatn 862,20 891,00 852,00 184, Venemo 656,00 703,00 680,00 23, Hyljelihyl 702,40 706,00 702,4 0, Totak 686,10 687,30 680,00 258, Våmarvatn 679,40 687,30 677,00 26, Langeidvatn 880,40 885,50 878,50 31, Vatjern 834,70 838,00 835,00 0,

46 Vinjevatn 464,20 465,50 462,00 9, Botnedalsvatn 709,50 740,00 705,00 54, Byrtevatn 437,60 445,60 427,30 76, I reguleringsføresegnene for Tokke/Vinje-utbygginga blei staten ved NVE pålagt magasinrestriksjonar i to vatn: Totak og Byrtevatn. Rundt båe desse vatna er det mange gardsbruk. For Totak inneber fyllingskravet at vasstanden må vere minimum 1,3 meter under HRV per 1. juli. For Byrtevatn inneber fyllingskravet at vasstanden må vere minst 2 meter under HRV per 1. juli. Desse restriksjonane er såkalla «harde» restriksjonar, fordi regulanten må oppfylle desse sjølv om tilsiget om våren er lite. Då regjering og Storting i si tid samtykte til desse reguleringane var føresetnaden at vatna skulle fyllast opp frå smeltinga om våren og utover tidleg sommar. Det blei lagt til grunn at magasina så skulle haldast relativt fulle fram til snøen kom på seinhausten. Det magasinerte vatnet skulle såleis nyttast til elektrisitetsproduksjon utover vinteren fram til våren, då dei igjen skulle fyllast opp. Det har no gått om år sidan desse reguleringane skjedde. På denne tida har kraftmarknaden endra seg mykje. Der fylka tidlegare hadde leveringsplikt av elektrisitet innanfor for sine område, har det no blir ein Nord-europeisk marknad for produksjon og sal av straum. Det medfører at dersom prisane er høge blir vatnet tappa ned, sjølv om det skjer på sommaren. Brukarar av vatna får såleis meir ustabile tilhøve. Bruk av båt til fritidsføremål og fiske på regulerte vatn er såleis vanskeleg. Tilhøva for fisken i regulerte vatn er også ustabil. Estetisk ser det også stygt ut når ein ser store tørrlagte område, og kvaliteten til dei nærliggande områda blir forringa. Det er såleis blitt mykje viktigare for kommunane i dag at regulanten får klare reglar å halde seg til når det gjeld manøvrering av dei regulerte vatna. Ein gong i framtida kan det skje at Statkraft blir delprivatisert og gjort om til eit børsnotert selskap, slik det har skjedd med Statoil. Det er difor særs viktig at reguleringstyresmaktene i samband med revisjonen av Tokke/Vinje-vassdraget set klare magasinrestriksjonar. Kommunane forstår at dei hydrologiske tilhøva nokre år kan vera krevjande. Kommunane vil difor berre krevje såkalla «mjuke restriksjonar» for vatna. Det inneber at regulanten kan bryte restriksjonane dersom hydrologien gjer det vanskeleg å oppfylle krava, og at Statkraft kan disponere regulert vatn ut frå at tilsiget er normalt og ikkje ut frå at det kanskje kan bli eit tørrår. Tokke og Vinje kommunar visar elles til krav om formalisering av magasinrestriksjonar som er sendt inn i 2010 og Desse krava er uendra

47 5.2 Totak Totak ligg i turistbygda Rauland. Det er mange gardar og bustadhus rundt vatnet, og Rauland er ein stor turistdestinasjon med hovudtyngda i vinterhalvåret. Det er plassar som satsar på den spesielle opplevinga i sumarhalvåret, som t.d. Tuftin Fjellgard og Neset som ligg langs Totak, og der vatnet er ei sentral kulisse. Totak blir brukt som fiskevatn. Statkraft har etablert gode båtplassar og båtutsett for ferdsel og fiske på Totak. Det er kommunen takksam for. Det står att krav om eit båtutsett ved Tansosen, men det er ikkje gjennomført då grunneigar ikkje har hatt ynskje om det. For ålmenta held vi fast ved kravet, slik at det kan gjennomførast når det skulle bli aktuelt. Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast. Dvs. at gjeldande fyllingskrav pr. 1.juli på kote 686, som er 1,3 meter under HRV, må haldast til 15.aug, og i perioden 15.aug 30.nov skal vasstanden vere over 685,5 m.o.h. 5.3 Byrtevatn I statsreguleringa for Byrtevatn er det fastsett i manøvreringsreglementet at vatnet skal vere på kote 443,6 per 1.7. Det er to meter under HRV som er 445,6. Reguleringa av Byrtevatn medførte at 13 småbruk måtte avskrivast som sjølvstendige bruk. I tillegg blei 4 våningshus, 1 fjos, 4 hytter og 20 større og mindre uthus råka av neddemminga jf. St.prp. nr. 124 ( ) side 20. I samband med den kraftige reguleringa blir det vektlagt at kommunen var positiv til utbygginga jf. St. prp. Nr. 124 ( ) side 20 og stortingskomiteen i Innst. S. nr 275 ( ) der det heiter: «Når det gjelder Børtevatn hvor det vil oppstå betydelige reguleringsskader legger komiteen avgjørende vekt på at kommunen har anbefalt reguleringen.» Det er med andre ord ei positiv haldning frå kommunen sin side som gjorde det mogleg for Statskraftverkene å få så stor regulering. Kommunen reknar difor med at regulanten i dag er positiv til kommunens krav. Det er mange fastbuande langs vatnet og ei regulering av eit «bygdevatn» på heile 18,3 meter er særs mykje. Byrtevatn er også det vatnet som ligg lågast over havet av alle dei regulerte vatna i Tokke-Vinjereguleringa. Under utbygginga var ein vanlegvis meir varsam med å regulere bygdevatn enn fjellvatn. Ein ser til dømes at Totak med mange fastbuande langs vatnet blei regulert med 7,3 meter og Vinjevatn med 3,5 meter. Kommunane ynskjer at oppfyllingstidspunktet skal framskundast til 1. juni. Det er særleg i juni Byrtevatn blir bruka mykje av folk lokalt til fiske og rekreasjon. Då er det viktig at vatnet er relativt fullt, dvs. HRV minus 2 meter

48 Framlegget frå kommunane er at dette kravet er ein mjuk restriksjon om oppfylling til Kravet i manøvreringsreglementet om fylling til kote 443,6 per 1.7. vil framleis stå ved lag. Av omsyn til moglege sedimentproblem bør regulanten vera varsam med å regulere Byrtevatn heilt ned mot LRV på kote 427. Mindre bruk av heile reguleringshøgda vil gjere det raskare å fylle vatnet om våren og gjere dei estetiske ulempene mindre. 5.4 Vinjevatn Rundt Vinjevatn ligg det mange gardar og bustadhus. Det bur folk rundt båe vatna. Opplevinga av landskapet er viktig for fastbuande. E-134 går langs heile vatnet, og opplevinga av landsakpet frå vegen er eit moment. Eit anna moment er etableringa av Vinje-senteret på Vinjar. Eit nasjonalt senter for dikting og journalistikk med mål om opning med fullt publikumstilbod i Her vil garden Midtbø òg bli sentral diktarheimen til Haldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas. Båe desse attraksjonane ligg ved vatnet, og det er planar om å binde dei saman med båttur. Også her blir opplevinga av landskapet viktig for tilreisande. Vinjevatn er mykje brukt fiskevatn. Statkraft har sjølvpålagte restriksjonar, men den tidvis harde køyringa av Vinjevatn viser at det er trong for formalisering. Vinjevatn har lange grunnar, og garn som blir sett på kvelden kan liggje på land om morgon. Fiske frå land er òg vanskeleg når det er lite vatn. Båtutsett og båtar som ligg langs vatnet blir vanskeleggjort ved magasinkøyring. Vinje kommune har hatt møte med Statkraft om at det kan bli varsla for ålmenta t.d. på heimesida til Statkraft eller kommunen når vatnet er tenkt å tappast mykje ned. Så langt har ikkje Statkraft imøtekome det. For bruken av Vinjevatn til fiske er det viktig at manøvreringa er litt føreseieleg for ålmenta med varsel når det er mogleg. Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast, dvs. at vasstanden i Vinjevatn haldast over kote 464, som er 1,5 meter under HRV, i perioden 20.mai - 1.okt. 5.5 Ståvatn Fyllingskrav i magasin har mykje å seie for opplevinga av landskapet. I område med mykje folk og turisme må det leggjast større vekt på det enn ved magasin med mindre «trafikk». Ståvatn ligg langs E-134 som har stor og veksande trafikk. Mellom E-134 og Ståvatn ligg Haukeliseter Fjellstue. Det er den mest brukte DNT hytta i Noreg, og den ble i 2017 kåra av bladet Motor til å ha Noregs beste vegmat. Frå spiseborda sit ein med utsyn over Ståvatn. Hytta har ca overnattingsdøgn pr. år. Det er mykje. Den visuelle opplevinga av landskapet er svært viktig for dei som ferdast ved vatnet, men det er òg tryggleiken med is i høve til den store vinteraktiviteten som er på vatnet. Det fylgjer også av det som er skrive og blei opplyst under synfaringa NVE hadde i juni 2017 at fyllingskrav og isen på Ståvatn kan ha tyding for villreinen. Fylling av Ståvatn har også tyding for småflytrafikk. Kommunane krev at dei sjølvpålagte fyllingsrestriksjonane for Ståvatn blir formalisert

49 Haukeliseter fjellstue med E-134 foran i biletet og Ståvatn bak. 5.6 Songa Songa er eit vatn som er spesielt viktig for ferdsel. Det er inngangen til fjellet og Hardangervidda Nasjonalpark. Det er enkel tilkomst til Songa for ålmenta frå E-134 og Songavegen til Songadammen. Der er det bygd opp ein fin parkeringsplass. Vegen og parkeringsplassen er open for ålmenta, men det er ei vegkasse for betaling. Vidare er det båttransport over Songa med privat båt eller med dei som driv næringskøyring med båt. Vinje kommune har kjøpt den store fjelleigedomen Berenuten til bruk for ålmenta. Der ligg det 7 kommunalt eigde hytter til bruk. Den største av dei er Berenuten-hytta som kommunen har pussa opp for nesten 1 million kroner i Det er ei stor hytte til fri bruk for ålmenta. Ein kan velje å gå vidare inn i Hardangervidda Nasjonalpark. Der er det DNT turstigar og hytter. Ferdsel over Songa til turbruk og jakt set dette vatnet i ei særstilling, og det er lagt godt til rette frå Vinje kommune og Statkraft si side gjennom veg, parkering, båtutsett og hytter. Eit mjukt fyllingskrav til kote 964 pr. 1 juli som haldast til 1. august, og kote 968 frå 1. august til slutten av reinsjakta 1. oktober er viktig for trygg ferdsel på Songa. Kote 968 er 6 meter under HRV. På dette vatnet kan det bli sterk vind og kald temperatur. Med låg vasstand blir det mange skjer og grunner som potensielt kan føre til ulykker. Ved kote 964 unngår ein mykje skjer og grunnar, og ei betre ferdsel over vatnet med tilkomst til land. Her vil eit pålegg om ein mjuk magasinrestriksjon føre til store miljøforbetringar til minimal kostnad. Statkraft skriv i sitt revisjonsdokument frå 2013 på side 57 at ei simulering visar at eit mjukt fyllingskrav til kote 964 i Songa ikkje vil føre til tap av GWh, og berre eit tap på kr 1 million i eit gjennomsnittsår. Det er ein låg kostnad sett opp mot kor stor positiv miljøverknad det vil ha for ålmenta

50 Kommunane krev også at konsesjonæren opparbeider båtplassar og molo ved Berenuten hytta. Det vil gjere mykje for å betre tilkomsten der. I tillegg kjem krav om merking sumar og vinter, sjå punkt 3.2. under punkt 12 til slutt i dette kravdokumentet. 5.7 Botnedalsvatnet Botnedalsvatnet var opphavleg planlagt med ei regulering på om lag 20 meter. Det var også planlagt å regulere Strandstøyldalsvatnet med 28 meter. På grunn av dårlege grunntilhøve ved den planlagte dammen i Strandstøyldalen, blei i staden reguleringshøgda i Botnedalsvatnet auka med 15 meter. Planendringa medførte at Statskraftverka fekk 30 % meir magasinkapasitet enn om utbygging av Strandstøyldalen var blitt utført. Totalt blei ytterlegare 1800 dekar demt ned slik at nesten 3000 dekar totalt blei neddemt. Reguleringshøgda medførte at ytterlegar 14 bygningar blei demt ned slik at totalt 39 bygningar blei sett under vatn. Planendringa skapte store protester lokalt, sjå meir nedanfor om vegar i Botnedalen. Den auke reguleringa innebar også at eit stort område inn mot Hovund er tørrlagt i lengre periodar. Kommunen har tidlegare kravd at det skal byggast ein terskel i vatnet som kan halde på vasspegelen i Hovund/Fiskebergløken. I Pålsbufjorden som ligg på grensa mellom Nore- og Uvdal og Hol kommunar er det bygd ein slik terskel. Det blei alt under kraftutbygginga på 1960-talet vurdert å bygge ein terskel i den såkalla Fiskebergløken i samband med at ein vedtok å auke reguleringshøgda med ytterlegare 15 meter. Statskraftverkene avviste kravet fordi det ville ha ein kostnad på meir enn kroner, medan Hovudstyret i NVE avviste det fordi kostnaden truleg ville vere mellom kroner. Tokke kommune fråfall likevel kravet i 2013, då Statkraft meinte dette ville vere særs vanskeleg å gjennomføre reint praktisk og teknisk, og at terskelen ville hindre ferdsel på vatnet. Det er likevel framleis viktig med eit visst nivå på vasstanden i Hovudløken/Fiskeberg og andre stader langs vatnet. Statkraft skriv i revisjonsdokumentet frå 2013 at eit fyllingskrav i Botnedalsvatnet på 2 meter under HRV frå 1.7 til 20.9 vil medføre eit produksjonstap på 18 GWh ved hard restriksjon og 17 GWh ved mjuk restriksjon. Av Statkraft sitt revisjonsdokument side 14 punkt 4.5 ser ein at det i snitt for 11 års perioden også i dag er eit produksjontap i Byrte kraftverk på om lag 20 GWh grunna flaumtap. I tillegg er det eit monaleg produksjonstap også i Lio kraftverk sidan vatnet frå Botnedalen i utgangspunktet blir overført til dette kraftverket. Dersom ein reknar inn flaumtapet Statkraft har kvart år, er det grunn til å tru at Statkrafts reelle produksjonstap med ein restriksjon på HRV -2 meter på GWh vil bli monaleg redusert

51 Kommunane krev vidare at Botnedalsvatn berre skal vera på HRV -2 meter frå 10. juli til 20. august. Det er ca. 1 månad kortare enn regulanten har lagt som føresetnad i sitt reknestykke. Då saka var oppe til handsaming i Tokke formannskap 25. oktober gjekk formannskapet inn for ein magasinrestriksjon på HRV -6 meter. I ettertid har vi fått tilsendt bilete som nedanfor. Biletet viser Botnedalsvatnet sett frå Hovund den kl 14. Vasstanden var då på kote 735,64. Det er 4,36 meter under HRV på kote 740. Hovundløken er så og sei nedtappa sjølv når vassnivået er 4,36 meter under HRV. Sjølv med 2 meter under HRV vil framleis strandområde ligge som opne sår i Botnedalen. Tokke kommune vil difor halde fast på kravet om at fyllingsrestriksjonen for Botnedalsvatnet blir sett til 2 meter under HRV i tidsromet 15. juli til 1. september og at det blir gjort som ein mjuk restriksjon. Eit slikt krav vil i praksis vere i samsvar med dagens fyllingskurver, jf. figur 5.7 i revisjonsdokumentet frå Dersom NVE ikkje gjev kommunane medhald i kravet vil kommunane subsidiært krevje at det byggast ein terskel i Hovundløken,

52 6. Andre tiltak i Botnedalen 6.1 Regulanten har ansvaret for vedlikehald av nokre vegar i Botnedalen Ved kgl. res. 5. april 1968 blei det fastsett reguleringsføresegner for planendring og tilleggsregulering for statsregulering i Tokke-Vinjevassdraget. Det blir vist til Innstilling S. nr. 88 for : «Komiteen har merket seg at departementet mener at både kravet om vegbygging og de andre krav bør henvises til tiltaksskjønn. Komiteen har etter nøye vurderinger av hele saken kommet til at de krav som er stillet av Tokke kommunestyre om bygging av nærmere angitte skogsbilveier av kl. III bør imøtekommes. Komiteen forutsetter at dette blir tatt med som et tillegg til de allerede gjeldende reguleringsbestemmelser. De veganlegg det gjelder er: 1. Vei fra Lofthus (filtertaket) til Hovundåi med bru. 2. Vei fra Kilerova til grensen mellom Edvart Vadder og Lars Seltveit. De øvrige krav som er stillet bør henvises til tiltaksskjønnet.» Innstillinga frå Industrikomiteen, kom på tross av departementets framlegg om å overlate dette spørsmålet til tiltaksskjønn. Det er såleis eit særs velovervegd krav, jf. «nøye vurderinger» som industrikomiteen har kome med i 1967/68. Truleg har komiteen godkjent kravet fordi Mo/Tokke kommune var positiv til auken i reguleringhøgda i Botnedalen, sjølv om det var sterke protester blant grunneigarar og andre brukarar av Botnedalen. Ein må såleis sjå på komiteens aksept av kravet om veganlegg som ein kompensasjon for den kraftige auken i reguleringsnivået. Olje- og energidepartementet har omtalt dette spørsmålet i brev frå 12. mars 2015 til grunneigar Tove A. Aalandslid. I brevet frå departementet blir det vist til at dei andre krava som blei stilt, skulle handsamast i tiltaksskjønnet, medan kravet om skogsbilvegane var eit vilkår som blei teke inn som ei reguleringsføresegn. I brevet frå departementet heiter det på side 2: «Kravet om bygging av skogsbilveiene kom fra Tokke kommune. Formålet med disse veiene var kompensasjon for tapte eller reduserte ferdselsmuligheter som følge av utbyggingen. Veiene ble bygd for å gi lokalsamfunnet muligheter til å få nytte av næringsgrunnlaget i området også etter at utbyggingen hadde funnet sted. Behovet for disse veiene vil også bestå så lenge inngrepet er til hinder for bruk av areal og ordinær næringsutøvelse som området tillater. Slike avbøtende tiltak må derfor vanligvis opprettholdes og vedlikeholdes så lenge inngrepet består

53 Departementet viser til at skogsbilveiene er omtalt i overskjønnet av 26. juni Skjønnsretten utmåler erstatning og pålegger tiltak for å kompensere de privatrettslige interesser* som blir direkte berørt av en regulering. Reguleringsbestemmelsene skal regulere forholdet mellom anleggets eier og de allmenne interesser*, herunder lokalsamfunnet. De allmenne interesser er ikke parter i skjønnet. Skjønnsretten kan ikke innskrenke forpliktelsene anleggets eier har etter reguleringsbestemmelsene overfor allmennheten. I denne særskilte saken ser departementet det derfor slik at også spørsmålet om vedlikehold av de to skogsbilveiene omfattes av reguleringsbestemmelsene. Statkraft som reguleringsanleggets eier, må av den grunn bidra til vedlikeholdet av de to skogsbilveiene i Botnedalen. For at skogsbilveiene skal fylle sine formål overfor lokalsamfunnet gjennom hele reguleringsperioden, må de vedlikeholdes etter de til enhver tid gjeldende standarder for veiklasse 3 (Helårs landbruksvei). På den måten opprettholdes den standard som er fastsatt i reguleringsbestemmelsene. Forutsetningen fra stortingskomiteen om forpliktelsene for reguleringsanleggets eier knyttet til de to skogsbilveiene i Tokke-Vinjevassdraget er så langt departementet kan vurdere, enestående i sitt slag, og gir derfor ingen direkte føringer for andre saker om vedlikehold av veier i forbindelse med kraftutbygging.» *Understreking er gjort av kommunane, men i brevet frå departementet var orda sett i kursiv. I ettertid har det kome dom frå Øvre Telemark jordskifterett og Agder lagmannsrett frå om nokre privatrettslege sider av vegspørsmål i Botnedalen mellom Statkraft Energi AS og to grunneigarar. Olje- og energidepartementet skriv den i eit brev til Ole Kr. Langås: «Olje- og energidepartementet er fullt ut innforstått med Agder lagmannsretts dom i ankeksaken mellom Anne Aalandslid Slettetveit og Mariann Romtveit som ankende part og Statkraft Energi AS som ankemotpart. Departementet må forholde seg til reguleringsbestemmelsene ved kgl. res. 26. juni 1964 og 5. april 1968, og viser til den forståelse som ble lagt til grunn i brev av 12. mars 2015 til Tove A. Aalandslid.» Kommunane krev på grunnlag av stortingsdokument og reguleringsføresegner at regulanten skal ha ansvaret for å vedlikehalde vegane i samsvar med vegklasse 3 (heilårs landbruksveg), så lenge det er eit reguleringsanlegg i Botnedalen. Det visast særleg til departementets tolking i brevet frå 2015 der det det blir presisert at kravet til skogsbilvegane for at dei skal fylle sine føremål overfor lokalsamfunnet gjennom heile reguleringsperioden, er at dei må haldast vedlike etter dei til ei kvar tid gjeldande standardar for vegklasse 3 (Heilårs landbruksveg)

54 Avgjerda frå lagmannsretten kan ikkje innskrenke reguleringsføresegnene sitt omfang for ålmenne interesser, slik og departementet peiker på i sitt brev frå Kommunane vil i tillegg vise til departementets brev frå der det går fram at dette pålegget til regulanten er «enestående i sitt slag» og gir difor ingen direkte føringar for andre saker om «vedlikehold av veier i forbindelse med kraftutbygging.» På grunnlag av det ovanståande har regulanten ei plikt til å vedlikehalde desse vegane slik at standarden til ei kvar tid er i samsvar med vegklasse III. Dette er ein rimeleg kompenasjon for den hardhendte ekstrautbygginga som regulanten fekk gjennomslag for på Stortinget på slutten av 1960-talet. 6.2 Båtutsett i Botnedalen I dag er det ei støypt nedkøyring for utsett av båt i Botnedalvatnet rett nord for dammen. Vatnet er regulert med heile 35 meter og det er såleis ein sterk trong for minst eit båtutsett til. Det gjeld særleg ettersom vatnet er relativt grunt lengst vest inn mot Hovundløken. Det blir kravd at det blir laga ytterlegare eit båtutsett på sør-austsida av vatnet, i enden av vegen som startar ved Kilerova. Dette båtutsettet vil såleis gå ut i delar av Hovundløken. Det vil vere viktig ettersom vatnet normalt er ganske tappa ned heile juni og til byrjinga av juli. 7. Ingen effektkøyring av kraftverk i lågvassperiodar I nokre periodar dei siste 20 åra har Statkraft gjort forsøk med effektkøyring. Det inneber at kraftverk bli køyrd med full effekt i korte periodar, for deretter å stoppe produksjonen heilt eller delvis etterpå. Det har vore mykje protestar mot ei slik køyring då det medfører store variasjonar i vasstanden på regulerte vatn. Dette skaper problem for fisk og botndyr, istilhøve, skader på båtar, med erosjon osb

55 Grafen over viser brå svingningar i vassnivået på Elvarheim. Det viser korleis Lio kraftverk blir køyrd. Vi er usikre på kva årstal grafen er frå, men kanskje I fleire vedtak, blant anna frå Stortinget og heiter det i høve til berekningsgrunnlaget av naturhestekrefter: «Ved beregningen av denne økning forutsettes det at magasinene utnyttes på en sådan måte at vassføringen i lågvassperioden blir så jevn som mulig.» Stortingets vedtak er også teke inn som sitat i reguleringsføresegnene for statsregulering av Tokke-Vinjevassdraget. Stortinget gjev her eit uttrykk for det som òg var føresetnaden for utbygginga. Reguleringsmagasina skulle fyllast opp frå våren og utover sommaren. I lågvassperiodane om vinteren og sommaren, skal kraftverket køyrast så jamt som råd. Det inneber eit forbod mot ujamn køyring slik regulanten har gjort i periodar under lågvassføring

56 8. Statkrafts reviderte innspel frå 16. juni 2017 I 2013 la Statkraft til grunn at dei sjølvpålagte restriksjonane kunne formaliserast som konsesjonsvilkår. I brevet frå 16. juni 2017, går Statkraft vekk frå sine tidlegare lovnader. Statkraft viser til trong for flaumdemping og difor ynskjer selskapet full fleksibilitet, slik at selskapet kan bryte sine sjølvpålagde restriksjonar. På side 7 og 8 i revisjonsdokumentet blir det vist til flaumsituasjonen på Dalen. Det blir også illustrert med eit biletet av flaumen på Dalen i 2015, då det rann om lag 430 m 3 /s i Tokkeåi ved Elvarheim på Dalen. Dette vassmengda er moglegvis den høgaste som er målt sidan utbygginga av Tokke kraftverk var ferdig i Flaumen i 2015 medførte ikkje større skader på Dalen. I tillegg er det slik at i løpet av 2018 vil NVE sitt flaumsikringsprosjekt av Tokkeåi på Dalen vere ferdig. Flaumvollane er dimensjonert for om lag 790 m 3 /s i Tokkeåi. Det skal etter modellane svare til ein 200-års flaum. Kommunane kan truleg også kunne akseptere at mjuke magasinrestriksjonar kan brytast dersom regulanten meiner det er naudsynt som eit flaumførebyggande tiltak i ein konkret situasjon. Regulanten må i etterkant rapportere til vassdragsstyresmaktene og kommunane om brotet på den mjuke restriksjonen. Tokke kommune sin oppfatning på grunnlag av det ovanståande, er at auka miljøvassføring og mjuke magasinrestriksjonar i liten grad vil påverke flaumsituasjonen på Dalen. Tvert imot er Dalen etter at flaumsikringstiltaka er ferdige i 2018, betre rusta enn i 2013 til å ta imot stor vassføring i Tokkeåi. Statkraft viser og til at regjeringa i Energimeldinga har sagt at fleksibel kraftproduksjon er viktig. Dette er ikkje noko nytt argument og er også sterkt framme i OED sin revisjonsrettleiar frå mai 2012 punkt 9.1. I ordskiftet om bygging av kablar til utlandet, høyrer vi at dette gjerast for å sikre Noreg meir fleksibilitet. Norden er i stor grad ein felles kraftmarknad. Utvekslingskapasiteten i Norden vil auke frå MW i dag til om lag MW frå Det vil gje monaleg auka fleksibilitet i kraftsystemet i Norden, og såleis delvis imøtekomme prioriteringane i Energimeldinga. Kommunane meiner såleis at det ikkje er grunnlag for å hevde at miljøvassføring og mjuke magasinrestriksjonar skal prioriterast lågare i 2017 enn i Utgangspunktet er at OEDs revisjonsrettleiar er frå mai 2012 og regjeringa har ikkje endra dette dokumentet. Sidan 2013 er det også etablera eit naturreservat langs Tokkeåi. Dette området av internasjonal verneverdi styrkjer miljøkravet om auka vassføring i heile Tokkeåi

57 9. Overvaking av tilhøva i vassdraget Det er viktig at vassføring og tilhøva for fisken i vassdraget blir konstant overvaka. Det bør skje av ein uavhengig tredjepart i samarbeid med Statkraft, grunneigarar og sportsfiskelaget. Det er og viktig at målingane av miljøvassføring blir gjort der vatnet blir slept i frå. Døgnmiddelmålingar må ikkje skje, fordi mykje botndyr kan døy i løpet av nokre få timar med lite vatn, sjølv om vassmengda over døgnet er bra. På dei viktigaste stadene bør det vere konstant måling som ein kan fylgje online. Andre målingar må vere timebaserte eller helst halvtimebasert. Overvakinga må finansierast av Statkraft og bør inn som eit konsesjonsvilkår. 10. Fond for miljø- og friluftsliv til Tokke og Vinje kommunar I mai 2012 presenterte Olje- og energidepartementet retningsliner for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragskonsesjonar. Departementet skriv på side 16 at det må ligge føre heilt spesielle omsyn før det kan vere aktuelt å pålegge næringsfond og andre økonomiske vilkår i revisjonssaker. Nedanfor blir det vist på nokre heilt spesielle omsyn som inneber at konsesjonæren bør stille eit fond tid disposisjon for vertskommunane for kraftutbygginga. Kommunane ynskte sjølve å vera med på utbygginga. Før utbygginga tok til var det på tale at dei lokale kommunane ynskte å delta i utbygginga. Kommunane eigde fleire fallrettar, men Verdsbanken, som gav lån til utbygginga, sette foten ned for lokalt eigarskap. Utbygginga kosta noko under ein milliard kroner. Rekna om til dagens kroneverdi vert det om lag 13 milliardar kroner. Det er ein utbyggingskostnad på omlag 3 kroner pr. kwh, som er ein låg kostnad, særleg med tanke på den store reguleringskapasiteten på 63 % i vassdraget. Dersom kommunane hadde fått vore med på utbygginga ville det vore ei særs god investering, sjølv med ein liten eigardel på 5 %. Dette faktum talar for at NVE bør pålegge konsesjonæren økonomiske vilkår til fordel for kommunane. Nye konsesjonar og ikkje revisjon av eksisterande vilkår. Konsesjonane til Tokke/Vinje-reguleringa vart opphavleg gjevne fram til Då vilkåra for hovudkonsesjonen blei sett på 1950-talet var det difor ikkje meininga at desse skulle stå til evig tid, men gjevast på nytt med verknad frå Regjeringa omgjorde konsesjonane til evigvarande i Det var Statkraft som søkte, og Tokke og Vinje protesterte. Endringa frå tidsavgrensa konsesjon til konsesjon utan tidsavgrensing gjer at rammene for denne revisjonen må vere vide, sidan den opphavlege planen var å setje nye konsesjonsvilkår. Ved fastsetting av nye konsesjonsvilkår gav til dømes Møsvasskonsesjonens siste regulering på 4 meter, 30 millionar kroner til næringsfond for kommunane i Tokke/Vinje utbygginga var mange gonger så stor som tilleggsreguleringa av Møsvatn

58 Ingen minstevassføring i dei opphavlege konsesjonane. Då konsesjonsvilkåra blei sett var det lite vektlegging av miljøverknadane av utbygginga. Det kan særleg visast til at i dei opphavlege konsesjonane blei det ikkje sett krav om mistevassføring. I 1981 og 2004 er det i Kongeleg Resolusjon fastsett minstevassføring i to elverstrekningar. Økonomisk sett har ingen/låg minstevassføring vore gunstig for Statkraft. Ved ei utbygging i dag ville kanskje miljøvassføringa utgjere 10 % av midlare årsvassføring. Som døme på slik miljøvassføring kan nemnast tilleggsutbygginga for Storelv-vassdraget og vidare kraftutbygginga i Saudafjella frå Det medførte krav om miljøvassføring tilsvarande eit produksjonstap på 64 GWh. Det utgjorde ca. 12 % av prosjektet (554 GWh - 64 GWh) som enda på 490 GWh. Dersom ei miljøvassføring på 10 % skulle sleppast i Tokke/Vinje-vassdraget ville kraftproduksjonen bli redusert med om lag 500 GWh årleg. Dei ovannemnde argument utgjer heilt spesielle omsyn. Difor bør Statkraft påleggast å gje tilskot til eit fond. Eit slikt fond kan nyttast til miljøtiltak for sårbare og truga fiskeartar, tilrettelegging for eit betre fiske og fremjing av det vassdragsnære friluftslivet. Ved fastsetjinga av fondet bør ein sjå på kor mykje Statkraft sparer i året med låg miljøvassføring. Dersom Statkraft etter at revisjonen er gjennomført, blir pålagt å sleppe vatn som svarar til 250 GWh i årleg produksjon vil det utgjere ca. 5 % av totalproduksjonen. Det vil framleis vere ytterlegare 250 GWh før ein har ei miljøvassføring på 10 %. Verdien av denne kraftmengda for konsesjonæren vil ved ein salspris på 25 øre/kwh og sjølvkost på 10 øre/kwh vere om lag 37 mill. kr pr. år ( kw/h *0,15 kr). Noverdien av denne summen med 4,5 % kapitaliseringsrente er 820 MNOK (36,9*22,2). Dette er eit forsiktig estimat ettersom nettovinst truleg er meir enn 15 øre og kapitaliseringsrenta bør vere lågare enn 4,5 %. Kommunane meiner at 1/5 av denne gevinsten bør tilfalla kommunane i tråd med ordninga i vassdragsreguleringslova 10, post 6 ved heimfall også sett opp i mot at desse konsesjonane opphavleg var tidsavgrensa med utløp i Årleg miljøkompensasjon vil då utgjere ca. 7,3 mill. kr og eingongssummen ca. 160 mill. kr. Dersom miljøvassføringa for Tokke/Vinje-reguleringa blir sett lågare enn eit produksjonstap på 5 %, dvs. ca. 250 GWh, bør fondet aukast tilsvarande. Døme på friluftstiltak kan vere å legge til rette for turstigar, skiløyper, raste- og badeplassar og naturbasert reiseliv

59 11. Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Kommunane betalar sjølvkost for konsesjonskraft frå dette kraftanlegget. Ved oppgraderingar som aukar produksjonen (verknadsgraden) aukar også sjølvkost utan at kommunane får vinst av dette slik som produsenten gjer. I tillegg syner nyare tilsigsseriar at vassmengdene er større enn lagt til grunn då kraftgrunnlaget vart fastsett. Kommunane krev at konsesjonskraftsvolumet og konsesjonsavgiftene skal reknast ut på nytt ut frå kva som er kraftgrunnlaget og verknadsgraden i kraftverket på revisjonstidspunktet

60 12. Konkretisering av krav: 1. Miljøvassføring og miljøtiltak i prioritert rekkefylgje: 1.1. Øvre Tokkeåi (oppstraums Helvetesfossen) Grunngjeving: o Mål om å sikre ei bærekraftig og haustbar storaurestamma i Bandak og Tokkeåi. o Miljøvassføring i øvre Tokkeåi vil bidra til normalisering av vasstemperatur, næringsstoff og flaumpulsar, noko som er avgjerande viktig for å oppnå målsetjingane med storauren i Tokkeåi. Dette er og hovudårsaken til å stenge bekkeinntak slik at dei gjer naturleg vassføring i øvre Tokkeåi. o Estetiske og reiselivsmessige omsyn særleg i området rundt Åmot tilseier også ei miljøvassføring. o Miljøvassføring er viktig for Tokkeåi naturreservat som er ei bekkekløft av internasjonal bevaringsverdi mellom Åmot og Dalen. Kommunane krev slik miljøvassføring: a) Frå Vinjevatn: Basis for miljøvassføring: 2 m 3 /s i perioden 1.des 31.mai, og 4 m 3 /s frå 1.juni til 30.nov. b) Lukking av bekkeinntak: 1) Leirli/Åmot 2) Haugebekken 3) Raudåi 4) Grytåi 5) Viermyrbekken 6) Bessåi c) Overføringa av Berdalsåi til Vinjevatn bør stengast eller det setjast ei monaleg miljøvassføring i Berdalsåi. d) Lokkeflaumar etter nærmare spesifikasjonar frå fiskefaglege ekspertar. Prioriteringa under b) er sett opp etter kor langt opp i øvre Tokkeåi bekkane har utløp. I tillegg blir det kravd at regulanten bygger, driftar og vedlikeheld ei fiskepassasje ved Helvetesfossen. Framtidig fastsatt miljøvassføring bør kunne målast på ein nærmare angitt målestasjon oppstraums Helvetesfossen. Sideelver til Tokkeåi: Krav om miljøvassføring frå Byrtevatn på minst 0,2 m 3 per sekund i Mosåi/Rukkeåi når Byrtevatn er over kote 435. Krav om miljøvassføring på minst 0,2 m 3 per sekund frå Botnedalen i Frolandsåi/Dalaåi

61 1.2 Nedre Tokkeåi Omløpsventil i Lio kraftverk med kapasitet tilnærma lik slukeevna i kraftverket på 14 m 3 /s, for å hindre brå svingningar i vassføringa i Tokkåi. Miljøvassføring gjennom heile året målt ved Elvarheim bør ikkje vere under 10 m 3 /s. Full restaurering av gyteområde rundt Helveteshylen, Årmotehylen og Geishyl Bitu Bitu som fiskeelv og gyteelv for auren i Totak tilseier miljøbasert vassføring i kombinasjon med andre tiltak også her. Kommunane syner her også til rapport nr frå UiO (ISSN nr ), der ein av konklusjonane er at det er naudsynt med auka vassføring i Bitu nedstraums Bitdalsdammen for å oppnå vassdirektivet sitt krav om «Godt økologisk potensial (GØP)». Andre tiltak inkluderer utlegging av gytesubstrat i elva. Slike krav fremjast for Miljødirektoratet når standardvilkår er innført, men minstevassføring tilsvarande Q95 er ein viktig føresetnad Kjelavassdraget nedanfor Haukeli kraftverk. Sjølvpålagt restriksjon om 2 m 3 /s driftsvassføring frå Haukeli kraftverk i perioden 15.sept 15.nov må formaliserast Bora Miljøbasert vassføring frå Bordalsvatn til Venemo i perioden 1.juli 15.sept tilsvarande Q Magasinrestriksjonar 2.1. Totak Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast. Dvs. at gjeldande fyllingskrav pr. 1.juli på kote 686, som er 1,3 meter under HRV, må haldast til 15.aug, og i perioden 15.aug 30.nov skal vasstanden vere over 685,5 m.o.h Byrtevatn Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast, dvs. at gjeldande fyllingskrav pr. 1.juli på kote 443,60, som er 2 meter under HRV, må haldast til 15. august. Mjuk restriksjon er at Byrtevatn skal nå kote 443,6 per 1. juni Vinjevatn Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast, dvs. at vasstanden i Vinjevatn haldast over kote 464, som er 1,5 meter under HRV, i perioden 20.mai - 1.okt

62 2.4. Ståvatn Sjølvpålagte restriksjonar må formaliserast, dvs. at vatnet tappast ned til LRV innan 1.feb, og haldast stabilt til etter påske for å etablere trygg is. Om våren fyllast vatnet opp mot HRV og haldast høgt fram til 1.okt av omsyn til estetikk og småflytrafikk Songa Mjukt fyllingskrav til kote 964 pr. 1.juli som haldast til 1.aug, og kote 968 frå 1.aug til 1.okt. Kote 968 er 6 meter under HRV Bordalsvatn Mjukt fyllingskrav til kote 886, som er 5 meter under HRV, i perioden 1.juli 15.aug. Må sjåast saman med krav om miljøvassføring i Bora gjennom Gjøsløysdalen som er eit høgare prioritert krav Kjelavatn Mjukt fyllingskrav til kote 939, som er 5 meter under HRV, i perioden 1.juli 1.oktober, med prioritet etter Ståvatn Botndalsvatn Mjukt fyllingskrav til kote 738 som er 2 m under HRV innan 10.juli haldast til 20. august. Subsidiært blir det kravd terskel i Hovundløken/ Fiskebergløken, for å sikre vasspegel i denne delen av vatnet. 3. Andre krav i tråd med standardvilkår 3.1. Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Kommunane betalar sjølvkost for konsesjonskraft frå dette kraftanlegget. Ved oppgraderingar som aukar produksjonen (verknadsgraden) aukar også sjølvkost utan at kommunane får vinst av dette slik som produsenten gjer. I tillegg syner nyare tilsigsseriar at vassmengdene er større enn lagt til grunn då kraftgrunnlaget vart fastsett. Kommunane krev at konsesjonskraftvolumet og konsesjonsavgiftene skal reknast ut på nytt ut frå kva som er kraftgrunnlaget og verknadsgraden i kraftverket på revisjonstidspunktet Registrering av miljøvassføring, skilting og merking a. Informasjon om vasstand i reguleringsmagasin og vassføring i elvar der det er pålegg om miljøvassføring bør vere tilgjengeleg på nett. b. Konsesjonæren må merke alle skjer og grunnar i Songa, ikkje berre knytt til ei ferdselsrute med båt inn til Berunuten samt halde desse vedlike. På vintertid krev ein også merking av trygg ferdselsveg med særleg fokus på trygg is

63 3.3. Ferdsel m.v a. Særensbru ved utløp Vinjevatn Regulanten skal ha ansvar for vedlikehaldet av brua. b. Regulanten må bygge og vedlikehalde molo med båtplass i Songa ved Berunuten. c. Regulanten må bygge og vedlikehalde eit båtutsett i Tansosen, Totak. d. Regulanten må bygge og vedlikehalde eit båtutsett i Vinjevatn. e. Regulanten skal ha ansvaret for vedlikehaldet av to veglengder i Botnedalen. Det gjeld frå Lofthus til Hovundåi med bru og frå Kilerova til grensa mellom Edvart Vadder og Lars Seltveit jf. Vedlikehaldet skal vere i samsvar med vegklasse III (heilårs landbruksveg). f. Regulanten må bygge og vedlikehalde eit båtutsett på sørsida/baksida av Botnedalsvatnet. 4. Økonomiske krav Miljøfond stort kr 160 MNOK. Om miljøvassføringa for Tokke/Vinje-reguleringa blir sett lågare enn eit produksjonstap på 5 %, dvs. ca. 250 GWh, bør fondet aukast tilsvarande. 5. Dekning av utgifter til juridisk og anna bistand Då arbeidet med revisjonssaka tok til i 2005 tok kommunane kontakt med advokatfirmaet Lund & Co ved adv. Stinessen for rådgjeving. Kommunane som ikkje hadde røynsle med denne type saker i eige hus, såg det som naudsynt for på beste måte ta i vare dei ålmenne interessene i saka. I tillegg fann ein det naudsynt å innhente uavhengig hydrologisk kompetanse, og seinare naturfagleg bistand for i nokon grad kunne vere jamstilt med konsesjonæren i arbeidet. Arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkåra og vassforvaltningsplanen for Tokke/Vinje vassområde har vore samkøyrt, og dette har også vore nybrottsarbeid der naturfagleg bistand har vore viktig. Partane har vore samde om at naturfaglege undersøkjingar og utgreiingar som har vore relevante for revisjonsprosessen og som partane er samde om, skal betalast av Statkraft. Statkraft har såleis mellom anna kosta ei omfattande undersøkjing av storauren sine levekår i nedre del av Tokkeåi. Men naturleg nok er det interessemotsetnader mellom konsesjonær på den eine sida og kommunane på den andre i ei sak som dette. Kommunane har såleis sett seg tent med å innhente sakkunnig bistand i tillegg jf. Morten Kraabøl si deltaking på synfaringa 28.juni for å underbyggje dei faglege argumenta til kommunane sitt krav om miljøvassføring i Tokkeåi. Kommunane fremjar såleis krav til NVE om å få utgiftsdekning etter same prinsipp som for revisjon av konsesjonsvilkårene i Vinstravassdraget (NVE kv/inh av 17.mars 2010). Dette kravet vil bli fremja for NVE når revisjonssaka er avgjort

64 Vedlegg 2 Krav frå kommunane til nye vilkår pr okt 2013 Nedanfor er eit samandrag av dei krav til endringar i vilkåra for Tokke/Vinjekonsesjonane som kommunane fremja i høyringsfråsegner av 28.juni 2010 og frå hausten Dei krav som gjeld øvste del av vassdraget er lista opp fyrst. Vinje kommune: Songa: Mjukt fyllingskrav til kote 964 pr 1.juli og til kote 968 pr 1.aug Merking av skjær og grunnar om sumaren og trygg isløype om vinteren Molo med båtplass ved Berunuten. Bitu: Miljøbasert minstevassføring Tersklar/plan for tilrettelegging for auren i Totak (som gyteelv) Totak: Formalisering av sjølvpålagt restriksjon: fyllingskravet til kote 686 haldast til 15.aug og over kote 685,5 til 30.nov (HRV 687,3, LRV 680) Sikre kulturminnet Sporanes (helleristningar) mot i bli øydelagt av is Fleire båtplassar båtutsett i Tansosen Tur/sykkelveg frå akademiet til Rauland kyrkje. Våmårvatn: Betring av gytevilkår for fisk Badeplass i Kåvsåi Rydding i reguleringssone Ståvatn: Formalisering av sjølvpålagt fyllingskrav: over kote 978,35 frå 1.juli til 15.sept, og stabil vasstand frå 1.feb til etter påske (trygg is) (HRV 978,5 LRV 966) Kjelavatn: Mjuk fylling til kote 939 frå 1.juli til 1.okt (HRV 944 LRV 918) Kjelavassdraget: auka minstevasføring og /eller spyleflaumar for å redusere problemet med attgroing. Tur/sykkelveg på austsida av åi ved Edland Bordalsvatn: Mjuk fylling til kote 886 frå 1.juli (HRV 891 LRV 852) 1-64-

65 Vedlegg 2 Bora: minstevassføring ned til Venemo 1.juli 15.sept Biotopforbetrande tiltak Terskel Sandtjønn Venemo/nedre Bora: krav om spylevatn Tveitevatn/Grungevatn: Tiltak mot attgroing (plan) Langeidvatn: Betring av gytevilkår Formalisering av sjølvpålagt restriksjon (Haukeli kraftverk skal køyrast 15.sept 15.nov av omsyn til gytefiskeoppgang frå Tveitevatn med 2 m 3 /s). Vinjevatn: Formalisering av sjølvpålagt restriksjon: fylling over kote 464 i tida 20.mai 1.okt (HRV 465,5 LRV 462) Badeplass ved Sandnes Statkraft skal ha ansvar for bru Særensosen Båtutsett/plassar Turløype/sykkelveg på austsida av Vinjevatn. Tokke kommune: Botndalsvatnet: Mjuk fyllingsrestriksjon til kote 738 frå 1.juli til 15.aug (HRV 740 LRV 705) Statkraft skal ha ansvar for vedlikehaldet av vegane i Botndalen (anleggsvegar, konsesjonsvegar og tiltaksvegar) Byrtevatn: Fyllingskrav kote 443,6 til 1.juli haldast til 15.aug (HRV 445,6 LRV 427,3) Miljøbasert minstevassføring i Mosåi 15.mai 15.sept Rydding i reguleringssone Tokkeåi frå Åmot og ned til Lio: Miljøbasert minstevassføring heile året Badeplassar mellom Åmot og Gøytil og i Berdalsåi (Vinje) Rydding av kvist i ålaupet 2-65-

66 Vedlegg 2 Tokkeåi nedstraums Lio: Miljøbasert minstevassføring i tråd med miljøfaglege tilrådingar Biotopforbetrande tiltak (ombygging av tersklar, gytesubstrat, opning av gamle løp, attendeføring av storstein som vart rydda av omsyn til fløyting), undersøkjingar, fisketrapp Helveteshylen? Dalaåi? Meir naturleg vasstemperatur Krav som er felles: Innføring av standardvilkår for naturforvaltning Naturfaglege undersøkjingar etter pålegg frå fylkesmannen: Utbreiing av øyrekyte Førekomstar av skjoldkreps og marflo i reguleringsmagasin Gytevilkår for storauren i Totak, i Bitu og i Tansåi Niauge i Bandakdeltaet Økologisk tilstandsovervaking Fiskeutsett, fisketrapper, terskelbygging, biotopjusteringar, Vassmålingar på nett Kulturminneavgift Opne tiltaksvegar - særleg: Veg på sørsida av Dalaåi Veg frå Hovdestad til Gøytil Vegen på vestsida av Vinjevatn dekning av utgifter med kr ,- Vinstra kommunane fekk 0,2 mill kr Kraftgrunnlaget i konsesjonsavgifta bør justerast i tråd med produksjonsauken, avgiftsnivået i tråd med manglande miljøkrav Konsesjonskraftsmengda må justerast etter nye produksjonstal Miljøfond (Vinstrakommunane fekk 6 mill kr) Varig særavtale Næringsfond 3-66-

67 NOTAT OPPDRAG Ferskvannsbiologiske vurderinger med utgangspunkt i sluttbefaringen langs Tokkeåi den 28. juni 2017 DOKUMENTKODE EMNE Naturmiljø TILGJENGELIGHET Åpen RIM-NOT-002 Utkast pr. 18. oktober OPPDRAGSGIVER Tokke kommune OPPDRAGSLEDER Morten Kraabøl KONTAKTPERSON Olav Bjørn Bakken SAKSBEH Morten Kraabøl KOPI ANSVARLIG ENHET 1085 Naturressurser 1 Bakgrunn Multiconsult ble engasjert av Tokke kommune for å bistå med fiske- og ferskvannsfaglige vurderinger i forbindelse med sluttbefaringen med NVE den 28. og 29. juni Dette notatet gir faglige vurderinger knyttet til de problemstillingene som kom opp under befaringen. Notatet tar også utgangspunkt i en rapport som ble utarbeidet på oppdrag fra Tokke-Vinje vannområde (ref.). I tillegg er det innhentet flere fotografier som viser at Helvetesfossen fikk et vesentlig høyere fall som følge av etableringen av Lio kraftverk. Fossens undervannstand ble senket i forbindelse med tunellutslaget fra avløpstunnelen. Det presiseres at Helvetesfossen representerer skillet mellom øvre og nedre Tokkeåi i dette notatet. 2 Vurdering av utført tiltak i nedre deler av Tokkeåi Tiltakene som har blitt gjennomført i nedre deler av Tokkeåi fram til befaringstidspunktet vurderes som gode, faglig adekvate og nødvendige tiltak for de atskilte ørretbestandene som lever i denne delen av elva. Det er imidlertid et problem at tiltakene ikke er spesifikt rettet inn mot den kritisk truede storørretbestanden, men de vil komme alle del-bestandene av ørret i Tokkeåi til gode. Det er derfor gode faglige holdepunkter for å anta at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige for at storørretbestanden vil få det nødvendige løftet for å oppnå en tilstrekkelig stor gytebestand. Dagens kunnskapsstatus omkring storørretbestandens størrelse tilsier at den ikke er levedyktig på lang sikt, og en ny vurdering av bestandsstatus tilsier at den er kritisk truet av utryddelse. Genetikkstudier viste at det var signifikante forskjeller mellom sympatriske ørretpopulasjoner i de nedre deler av Tokkeåi (nedstrøms Helvetesfossen). Dette var overraskende for fagmiljøene ettersom de etter alt å dømme deler gytelokaliteter med hverandre. Det er godt mulig at det er en viss genflyt mellom disse del-populasjonene, men dette bør ikke legges til grunn for videre vurderinger av storørretbestandenes levedyktighet. Kunnskapsgrunnlaget pr i dag tilsier at dette er atskilte bestander. Både storørretbestanden og de andre del-populasjonene bør derfor forvaltes separat på bestandsnivå. I en bevaringsbiologisk kontekst er alle disse bestandene av stor verdi, ettersom de alle har en opprinnelse som naturlig kolonisert ørret etter siste istid. Det har heller ikke foregått kultiveringsvirksomhet på disse populasjonene, noe som tilsier at de ikke har blandet 2. utkast Første utkast MKR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA -67-

68 multiconsult.no gener fra settefisk fra andre vassdrag, noe som i seg selv bidrar til den store bevaringsverdien. Bestandene av småvokst ørret er gjenstand for utnyttelse i form av matauk- og sportsfiske, mens storørreten er fredet som følge av at den er fåtallig. 3 Presisering av tiltakenes hovedformål Tiltak som rettes inn mot storørret bør oppfylle to hovedmålsetninger. For det første bør de medføre at bestanden blir såpass stor at den kan vurderes som levedyktig i et lengre perspektiv uten fare for genetiske problemstillinger som er knyttet til innavl, genetisk drift og «bottlenecking». Pr. i dag er bestandsstørrelsen langt under de anbefalte grenseverdiene i faglitteraturen, og de gjennomført tiltakene står ikke på noen måte i stil med denne utfordringen. For det andre bør det tas stilling til om storørret bestanden skal kunne høstes gjennom sportsfiske i framtiden. I så fall innebærer det at bestanden må økes ytterligere for å etablere et produksjonsoverskudd. Den mest anvendelige tilnærmingen for å definere innslagspunktet for høsting er å utvikle et gytebestandsmål. Dette kan gjøres ved å modifisere metodikken som anvendes i laksevassdrag. Det store gapet mellom dagens bestandssituasjon og målene om langsiktig levedyktighet og høsting tilsier at det bør legges vekt på å øke storørretbestandens gyte- og oppvekstareal. Dette gjøres aller best ved å gjenåpne elvestrekningen ovenfor Helvetesfossen. Dette tiltaket vil kunne gi et betydelig løft i bestandsstørrelsen ettersom tidligere produksjonsarealer vil komme i bruk igjen. Bidraget som kommer fra denne delen av Tokkeåi vil avhenge av en velfungerende fisketrapp, en viss innsats i starten for å reetablere vandringene forbi Helvetesfossen, og dernest hvor mye minstevannføring som slippes på denne elvestrekningen. Det er imidlertid klart at det vil kunne foregå en viss produksjon av storørret ovenfor fossen dersom det kun blir etablert en fiskepassasje. Dagens forekomster av ørret bekrefter dette. Men for å sikre fordeling av gytefisk så langt opp som mulig bør det innføres et minstevannføringsregime som er tilpasset storørretens krav til vandringer opp og ned på denne elvestrekningen. Det er dokumentert vannføringsavhengige vandringshindringer (rasrøyser) som krever at det slippes en varierende minstevannføring. I tillegg bemerkes det at vannføringen øker i perioder med nedbør. Disse episodene vil også kunne bidra til å skape gode vandringsmuligheter for storørret både før og etter gyteperioden. 4 Vurdering av Helvetesfossen som vandringshindring for storørret Helvetesfossen vurderes i dag som et betydelig vandringshinder for oppvandrende storørret. Det kan ikke utelukkes at enkelte individer kan passere ved store vannføringer, men det er vurdert som lite sannsynlig og sterkt vannføringsavhengig. Før utbyggingen var det et fossefall nedstrøms Helveteshylen (under dagens hengebro like oppstrøms Åmøtehylen). Denne fossen ble muligens kalt Nedrebøfossen, men dette er noe usikkert. Denne nedre fossen er tatt ned i forbindelse med byggingen av Lio kraftverk, og har bidratt til en senkning av elvebunnen og høyere fallhøyde i Helvetesfossen RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 2 av

69 multiconsult.no Figur 1. Helvetesfosssen før (øverst) og etter (nederst) utbyggingen av Lio kraftverk RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 3 av

70 multiconsult.no De nye oppmålingene viser at elvebunnen i Helveteshylen er senket flere meter, og at fallhøyden i Helvetesfossen har økt tilsvarende. Dette betyr at spranghøyden ved lave vannføringer var under 2 meter i den innerste fossen som vises i figur 1, øverste bilde. Dagens situasjon er vist i figur 1, nederste bilde. Forutsatt at ørretene kunne posisjonere seg gunstig i forhold til dette spranget ville de normalt ikke ha problemer med å komme seg opp gjennom denne vannveien under lave vannføringer. Ved høyere vannføringer endres de hydrauliske forholdende betraktelig, og det er vanskelig å beskrive disse endringene med foreliggende datagrunnlag. Men det er viktig å ta med i betraktningen av undervannsnivået løftet seg opp med økende vannføring, og spranghøyden ble tilsvarende redusert. I tillegg har fossen et relativt komplisert løp med flere vannveier ved økende vannføringer. Det er også en stor jettegryte på motsatt side av det laveste fossefallet ved lav vannføring (figur 1), og denne avsatsen kunne også fungere som en mulig oppvandringsvei selv om fossenakken på dette stedet var vesentlig høyere. Denne jettegryta ligger på en avsats som er vesentlig høyere (2,76 m) enn undervannsnivået, og den kan derfor være et godt utgangspunkt for å etablere en fiskepassasjeløsning som tar utgangspunkt i de naturgitte forholdene. En delvis nedsprengning av bergformasjonene på denne siden av fossen vurderes som en mulighet til å etablere en trinnvis fiskepassasje med kulper utsprengt i fjell. Oppmålingene har avdekket at undervannsnivået er senket såpass mye at Helvetesfossen ble et tilnærmet permanent oppvandringshinder for storørret da Lio kraftstasjon ble bygget. 5 Vurdering av habitatets egnethet for storørret i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen Kort beskrivelse fra befaringen av angitte strekninger den 12. juli 2016: Strekningen Helvetesfossen-Rukkeåi: Stor stein og blokk stabiliserer mye gytesubstrat i størrelsen grus til stein på handballstørrelse. Større gytehøler innimellom. Strekningen Rukkeåi-rasvifta: Tydelig helt annen vannkvalitet eller vannføringregime. Rukkeåi bidrar med store mendger gytegrus av annen type nedstrøms samløp. Mindre begroing og organisk materiale nedstrøms samløp enn oppstrøms. Fortsatt en del gytesubstrat oppstrøms innimellom storstein/blokk som virker stabiliserende, med gytehøler også her innimellom. Spesielt vil det være gunstig for gytende storørret med et grovere gytesubstrat. Strekningen rasvifta-ravnejuv. Grovere substrat men fortsatt gytemuligheter. Svært store oppvekstområder og lange strekninger. Ingen opplagte vandringshindringer. Rasvifta er bare vandringshindrende på lavere vannføring. På høyere vannføring går det over denne ura, som for øvrig utgjøres av sprengstein som har rast ned fra veien. Opp mot Ravnejuv er det en tilsvarende, men grovere rasvifta som består av naturlig rasmateriale. Denne virker ved første øyekast ugjennomtrengelig, men også her kan fiske passere gjennom korridorer inne i røysa. Strekningen Ravnejuv - oppstrøms samløp Berdøla: Masse gytegrus/gyteområder i den første kilometeren og mange egnede gytehøler. Funn av store mengder med gytegrusrygger rett ovenfor rasvifta på Ravnejuv. Substratteksturen ble grovere videre oppover, og det er mange fall og høler. Disse vurderes som passerbare ved tilstrekkelig vannføringer. Videre oppstrøms ble det ikke registrert opplagte vandringsproblemer, og det er derfor mulig at storørret kan vandre helt opp til Åmot sentrum dersom det er varierende vannføringer i oppvandringsperioden. Returvandring hos utgytt storørret vanskeliggjøres av de vannføringsavhengige hindringene, og det vurderes som nødvendig at vannføringen varierer under returvandringen. Nedstrøms vandringer av ørretsmolt vil i mindre grad være avhengig av økt vannføring, og det vurderes som sannsynlig at RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 4 av

71 multiconsult.no dette vil gå greit ettersom denne vandringen foregår under regnværsflommer om våren og sommeren. Figurene 2-8 viser habitatene ved de syv el-fiske stasjonene som er representative utsnitt fra elvestrekningen. Felles for alle stasjonene, og strekningen i sin helhet, er at egnetheten for gyting og oppvekst hos ørret er meget god. Figur 2. El-fiske stasjon 1 i Tokkeåi (UTM sone ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 5 av

72 multiconsult.no Figur 3. El-fiske stasjon 2 i Tokkeåi (UTM sone ). Figur 4. El-fiske stasjon 3 i Tokkeåi (UTM sone ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 6 av

73 multiconsult.no Figur 5. El-fiske stasjon 4 i Tokkeåi (UTM sone ). Figur 6. El-fiske stasjon 5 i Tokkeåi (UTM sone ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 7 av

74 multiconsult.no Figur 7. El-fiske stasjon 6 i Tokkeåi (UTM sone ). Figur 8. El-fiske stasjon 7 i Tokkeåi (UTM sone ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 8 av

75 multiconsult.no Forekomst av ørret ovenfor Helvetesfossen i 2017 Det ble funnet gode tettheter av ørret tilhørende flere årsklasser på alle el - fiske stasjonene (tabell 1 og figur 9 ). Dette viser at elvestrekningen har et betydelig potensiale for både rekruttering og flerårig overlevelse av ørretunger med nåværende vannføringssituasjon. Det vurderes slik at det er restfeltets tilsig kombinert med en jevn fordeling av dype kulper og hø ler som sikrer denne produksjonen av lokal og stasjonær ørret. Kulper på opptil flere meters dybde antas å redusere ising og frostrelaterte problemer til tross for lav vintervannføring. Det er grunn til å anta at dette i overveiende grad er stedegen ørret som lever sine liv ovenfor Helvetesfossen. Forekomsten av kjønnsmodne individer understøtter at dette er en lokal bestand som gjennomfører sine livssykluser uten at de har kontakt med Bandak. Det kan imidlertid ikke utelukkes at individer fra denne elvest rekningen tilføres nedre Tokkeåi og Bandak, men det vurderes som lite sannsynlig at de i nevneverdig grad kommer seg opp igjen forbi Helvetesfossen. Tabell 1. Oversikt over antall ørret som ble funnet en - gan gs overfiske pr stasjon, beregn et totalt antall ørret i alle årsklasser, beregnet antall årsyngel pr 100 m 2 og avfisket areal av hver stasjon i Tokkeåi. Informasjon Stasj.1 Stasj.2 Stasj.3 Stasj.4 Stasj.5 Stasj.6 Stasj.7 Omg Omg. 2* Omg. 3* Totalt antall* Antall årsyngel pr. 100 m 2 Areal (m 2 ) * Beregnet antall ut fra standardisert tilnærming, se vedlegg. 25 Tokkeåi, N = in B re o M Figur 9. Lengdefordeling hos ørret fanget på el - fiske på 7 stasjoner i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen den 12. juli Blå søyler angir umodne ørreter, mens røde søyler angir kjønnsmodne ørreter RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 9 av

76 multiconsult.no 6 Vurdering av habitatets egnethet for storørret i Dalaåi Vurdering av vanskelige passasjer for oppvandring av gytefisk Strykpartiet nederst i Dalaåi ved samløpet med Tokkeåi (figur 13) vurderes som lite begrensende for oppvandring av storørret. Det vurder es som unødvendig å gjennomføre vesentlige tiltak i dette området. Det vurderes likevel som nødvendig at det foretas en nærmere vurdering av behovet for å pigge bort vanskelige passasjer dersom Dalaåis storørretproduksjon skal optimaliseres. Figur 10. S amløpet mellom Tokkeåi og Dalaåi i Åmøtehylen. Fossen ved Setahylen i Dalaåi (figur 11) vurderes som vandringsbegrensende både ved lave og høye vannføringer. Den er med stor sikkerhet ikke et permanent vandringshinder, men utbedrende tiltak i form av neds prengning av fossefallene vurderes som nødvendig for å utnytte produksjonspotensialet oppstrøms denne fossen RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 10 av

77 multiconsult.no Figur 11. Vanskelig foss ved Sætahylen i Dalaåi Habitatkvalitet og tilgjengelighet ovenfor samløpet Fra samløpet med Tokkeåi og opp til noen hundre meter ovenfor søppelplassen er elva canyonpreget med fin veksling mellom passerbare stryk og egnede gytehøler. Det er en to-trinns foss her som på lav vannføring vurderes å virke begrensende på oppvandrende storørret. Oppvandringen antas å bli begrenset ved lave vannføringer. Fossen er over 3-4 meter på lav vannføring med en komplisert bergnakke øverst. Oppstrøms fossen er elva bred og grunn over en strekning på over 5 km. Substratet består av relativt grov rullestein. Moderat til lite gytegrus mellom større stein, men likevel nok gode gyteforhold på flere steder. Oppvekstforholdene for ungfisk vurderes som gode. På lav vannføring er det ved flere steder vanskelig å passere for storørret på gytevandring, og det er få gode høler/kulper som fungerer som hvilesteder under oppvandring til gyteplassene RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 11 av

78 multiconsult.no Videre oppstrøms snevrer elva seg inn, fallgradienten øker og substratet blir grovere. Ingen vandringshinder ble funnet før over 1 mil inni dalen. Meget gode oppvekstforhold dersom vannføringen hadde vært optimal. Det kan med fordel gjøres tilpasninger av elveleiet i form av utbedringer av grunne områder og etablering av storstein og kulper. Figurene viser habitatene ved de 8 el-fiske stasjonene som er representative utsnitt fra elvestrekningen. Felles for alle stasjonene er at egnetheten for gyting og oppvekst er meget god. Figur 12. El-fiske stasjon 1 i Dalaåi (UTM sone 32; , ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 12 av

79 multiconsult.no Figur 13. El-fiske stasjon 2 i Dalaåi (UTM sone 32; , ). Figur 14. El-fiske stasjon 3 og 4 er innenfor samme bildeutsnittet (Stasjon 3: UTM sone 32; , Stasjon 4: UTM sone 32; , ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 13 av

80 multiconsult.no Figur 15. El-fiske stasjon 5 (UTM sone 32; , ). Figur 16. El-fiske stasjon 6 (UTM sone 32; , ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 14 av

81 multiconsult.no Figur 17. El-fiske stasjon 7 (UTM sone 32; , ). Figur 18. El-fiske stasjon 8 (UTM sone 32; , ) RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 15 av

82 multiconsult.no Forekomst av ørret i Dalaåi i 2017 Det ble funnet gode tettheter av ørret tilhørende flere årsklasser på alle el - fiskestasjonene (tabell 2, figur 19). Dette viser at elvestrekningen har et betydelig potensiale for både rekruttering og flerårig overlevelse av ørretunger med nåværende vannføringssituasjon. Det vurderes slik at det er restfeltets tilsig og vannslipp fra Botnedalsvatnsom sikrer denne produksjonen av ørret. Det er imidlertid en generell mangel på store og dype kulper i Dalaåi. Forekomsten av kjønnsmodne individer var betydelig lavere enn i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen. Dette indike rer at det kan være et betydelig innslag av storørret blant disse ørretungene. Det er grunn til å tro at de vandrer ut fra elva og ned til Bandak ved 2-4 års alder, og at de kommer tilbake som kjønnsmoden storørret eller middels stor elveørret. Tabell 2. Oversikt over antall ørret som ble funnet en - gangs overfiske pr stasjon, beregnet totalt antall ørret i alle årsklasser, beregnet antall årsyngel pr 100 m 2 og avfisket areal av hver stasjon i Dalaåi. Informasjon Stasj.1 Stasj.2 Stasj.3 Stasj.4 Stasj.5 Stasj.6 Stasj.7 Stasj.8 Omg Omg. 2* Omg. 3* Totalt antall* Antall årsyngel pr. 100 m 2 Areal (m 2 ) * Beregnet antall ut fra standardisert tilnærming, se vedlegg Dalaåi, N = in B Figur 19. Lengdefordeling hos ørret fanget under el - fiske på 8 stasjoner i Dalaåi ovenfor vandringshinder. Blå søyler angir umodne ørreter, mens røde søyler angir kjønnsmodne ørreter RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 16 av

83 multiconsult.no 7 K ommunens forslag til minstevannføring Kort beskrivelse av k ommunens fremlagte forslag Fra kommunens side foreslås en betydelig minstevannføring i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen, dersom det legges til rette for fiskepassasje for storørret. Minstevannføringen foreslås tilfø rt ved å lukke bekkeinntakene for Berdalsåi, Leirli, Haugebekken, Raudåi, Grytåi og Viermyrbekken (til sammen en midlere vannføring på 3,5 m 3 /s). Av disse er det Leirli og Grytåi som bidrar med mest vannføring (til sammen 2,7 m 3 /s). I tillegg foreslås slipp av minstevannføring fra Vinjevatn. Dette spesifisere som to like lange halvårsperioder til 2 m 3 /s fra 1. desember til 31. mai og 4 m 3 /s fra 1. juni til 30. november. Midlere vannføring fra Vinjevatn gjennom året blir derfor 3 m 3 /s. Til sammen vil di sse vannkildene gi en midlere vannføring i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen på 6,9 m 3 /s. Samlet sett vil dette gi et anslått tap i produksjonen på 201 GWh, hvorav bekkeinntakene og slipp fra Vinjevatn står for om lag like stor andel av krafttapet. Faglig vur dering av kommunens forslag Kommunen ønsket en faglig vurdering av sine fremlagte forslag til minstevannføring i Tokkeåi. Vurderingene skal omfatte kildene til minstevannføringen (bekkeinntakene) og størrelsen på minstevannføringen gjennom året Generelle vurderinger Forslaget vurderes som et velegnet utgangspunkt for å sikre storørretbestanden på en best mulig måte. Det er faglig grunn til å tro at den tidligere tilgangen til denne elvestrekningen har spilt en vesentlig rolle når det gjelder den evolusjon ære utviklingen av storørretbestandens karaktertrekk (bl.a. kroppsstørrelse). Tokkeåis elvekarakter ovenfor fossen skiller seg betydelig fra den nederste delen mht. fallgradient, substrattekstur og vannhastigheter. Dette er velkjente faktorer som former ka raktertrekk hos laksefisk. I tillegg representerer forslaget den beste tilnærmingen for å utnytte de foreliggende mulighetene for å øke storørretbestanden til et forsvarlig nivå Overordnede vurderinger av m iljøbasert minstevannføring i Tokkeåi Den foreslå tte minstevannføringen har et sterkt preg av miljøbasert minstevannføring ved at det 1) tar hensyn til at vannføringen i denne delen av Tokkeåi kommer fra flere ulike bekkefelt, og 2) at den skiller mellom sommer - og vintervannføring. Størrelsen på minstev annføringen vurderes å være adekvat i forhold til ønsket effekt. Det bemerkes i denne sammenheng at elvestrekningen ovenfor fossen har en relativt god bestand av stasjonær småørret i dag. Dette indikerer at bygging av fiskepassasje uten videre bestemmelser om slipp av minstevannføring sannsynligvis ville ha gitt en positiv effekt for storørretbestanden. Den ville sannsynligvis dominert over dagens småørretbestand, både i form av antall egg og konkurransemessige fordeler som følge av stor forskjell i kroppss tørrelse. De gjennomførte befaringene av elveleiet ovenfor fossen i 2016 viste imidlertid at det er flere partier med steinrøyser (fra tidligere steinras) som gir vannføringsavhengige vandringshindringer, både for opp - og nedvandring av gytefisk. Det er de rfor behov for bestemmelser om minstevannføringer som sikrer tilgang til og fra gyteområdene. Den foreslåtte minstevannføringen bør derfor tilpasses ytterligere. Det foreslås at det i tillegg etableres en såkalt «vannbank» i Vinjevatn som benyttes ved beh ov for lokkeflommer i vandringsperiodene. Denne vannbanken kan benyttes til vannslipp i perioder hvor det foregår opp - og nedvandring av gytefisk i elvesystemet. For sikring av oppvandring foreslås to - tre pulser med RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 17 av

84 multiconsult.no lokkeflommer i størrelsesorden m 3 / s over to døgn. Tilsvarende vannslipp foreslås for å sikre returvandring etter gyting i slutten av oktober og utover i november. I noen tilfeller vil regnværsperioder kunne sikre slike lokkeflommer uten behov for slipp fra Vinjevatn. En gjennomgang av hist oriske vannføringsdata vil kunne gi grunnlag for nærmere beregninger av hyppighet av naturlige regnflommer i perioden september - november. Behovet for vannslipp fra Vinjevatn for å sikre utvandring av ungfisk av storørret om våren vurderes som lite i de fle ste år. Denne nedvandringen vil besørges av naturlige smelteflommer om våren Vurderinger av effekter på vanntemperatur L ukking av bekkeinntak vil medføre at en vesentlig del av vannføringen i øvre Tokkeåi får en normalisert vanntemperatur. Dette vil kunne bidra til å redusere de negative effektene av de unormale vanntemperaturene som er dokumentert fra Lio kraftverk (lavere sommertemperatur og høyere vintertemperatur som følge av neddykket vanninntak ) Minstevannføring i øvre Tokkeåi som buffer mot utfall av kraftverket Etablering av en miljøbasert minstevannføring i øvre Tokkeåi vil fungere som en sikker vannkilde for nedre del av Tokkeåi, noe som har en overordnet viktig betydning for ivaretakelsen av storørretbestanden (og de andre delbestandene av ørret, samt niøye og stingsild). Ved utfall i Lio kraftverk vil det da til enhver tid tilføres vann fra øvre Tokkeåi, slik at tørrlegging på de viktige gyteplassene i bl.a. Åmøtehylen unngås ved driftsutfall. Det er også slik at en minstevannføring i øvre Tokke åi vil redusere kravene til dimensjonering av omløpsventil i Lio kraftverk. Med det foreslåtte minstevannføringsregimet vil det antakeligvis være tilstrekkelig med en omløpsventil med kapasitet på 4 m 3 /s. Konkrete forslag til reglement for miljøbasert minstevannføring i Tokkeåi Målestasjon for minstevannføring i Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen bør plasseres ved samløpet med Berdalsåi, ca 9,6 km oppstrøms Helvetesfossen. Ved denne målestasjonen bør minste tillatte vannføring være som følger: F ra 6. okto be r til 15. juli : 5 m 3 /s. Fra 16. juli til 30. september: 8 m 3 /s. Dersom det ikke kommer markante regnværsflommer som medfører at vannføringen ved målestasjonen overstiger 10 m 3 /s ved målestasjonen i perioden august anbefales slipp av kunstig lokkeflom fra Vinjevatn som gir en total vannføring på 15 m 3 /s (målt ved målestasjonen) over tre døgn. Denne lokkeflommen bør slippes innenfor perioden august. Ved fortsatt minstevannføring i perioden 20. august september bør det slippes en ny og tilsvarende lokkeflom som avsluttes innen 20. september. Behovene for lokkeflommer bortfaller dersom vannføringen øker tilsvarende som følge av regnvær. F ra oktober senkes den minste tillatte vannføringen ved måles tasjonen etappe vis fra 8 m 3 /s og ned til 5 m 3 /s over fire døgn. Ved høyere vannføringer som skyldes regnvær i denne perioden er det ikke behov for tilpasninger. Innenfor perioden 5. november 10. november bør det slippes en lokkeflom på 15 m 3 /s over tre døgn. Behovet for denne lo kkeflommen bortfaller dersom vannføringen øker tilsvarende som følge av regnvær RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 18 av

85 multiconsult.no Viktige prinsipper som er lagt til grunn: Følgende prinsipper er forsøkt ivaretatt i forslaget om miljøbasert vannføring i øvre Tokkeåi: 1. I gyteperioden skal vannføringen v ære tilsvarende vintervannføringen for å unngå tørrlegging av gytegroper 2. I oppvandringsperioden skal det være tilstrekkelig vannføring for å vandre oppstrøms på det meste av elvestrekningen oppstrøms Helvetesfossen 3. I spesielt tørre perioder i oppgangstiden for storørret skal det legges inn kunstige lokkeflommer som stimulerer til oppvandring selv om det ikke kommer regnværsperioder. Dette skal kompensere for den unaturlig lave vannføringen som vil virke begrensende på oppvandringen og spredningen av gytefis k dersom den holdes konstant. 4. Etter gyting skal det gis returmuligheter for utgytt storørret helt ned til Helvetesfossen i form av kunstig lokkeflom. Dette skal kompensere for den unaturlig lave vannføringen som vil prege returvandringsperioden. Det anbef ales at nytt reglement for miljøbasert minstevannføring gjennomføres i en prøveperiode på fem år. Det anbefales at det gjennomføres oppfølgende undersøkelser (overvåkning av antall fisk som passerer opp gjennom fisketrappa, gytetellinger, ungfiskstudier et c), slik at det etableres et godt faglig grunnlag for å gjennomføre en evaluering etter endt prøveperiode. Det bør også åpnes for åpenbare endringer og justeringer underveis i denne femårsperioden dersom det fremkommer behov for det. 8 Hovedk onklusjoner Studier av gytebestandsstørrelse og genetisk strukturering hos storørret tilsier at den bør forvaltes som en egen enhet, og at den er truet av utryddelse dersom bestandsstørrelsen ikke øker vesentlig. Før reguleringen hadde storørreten tilgang til Tokkeåi ovenfor Helvetesfossen, og denne ble stengt som følge av arbeidene med Lio kraftverk. Dette er hovedårsaken til at storørretbestanden i dag er såpass fåtallig. Før reguleringen hadde storørreten omtrent samme tilgang til Dalaåi som i dag. Ved lave vannføri nger i Dalaåi kan det hende at de nedre stryk - og fosse partiene utgjør et vanskelig passasjepunkt som følge av senkningen av Tokkeåis vannspeil etter reguleringen. Nedenfor Helvetesfossen deler storørret en gyte - og oppvekstområder med andre del - populasjone r av ørret, og de pågående habitatforbedrende tiltak på denne strekningen er derfor ikke spesifikt rettet inn mot storørret. De vurderes derfor som utilstrekkelige for å sikre langsiktig levedyktighet hos storørretbestanden. Etablering av en funksjonell oppstrøms fiskepassasje for oppstrøms vandrende storørret forbi Helvetesfossen vurderes som absolutt nødvendig for å sikre la ngsiktig levedyktighet og at bestanden eventuelt skal bli høstbar i fremtiden. Kommunens forslag til miljøbasert minstevannføring i Tokkeåi utgjør et godt egnet utgangspunkt for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak for den fåtallige storørretbestanden. En nærmere presisering av miljøtilpasn inger i den miljøbaserte vannføringen er foreslått. Dette omfatter bl.a. slipp av kunstige l okkeflommer fra Vinjevatn for å sikre opp - og nedvandring i vandringsperiodene for voksen gytefisk i perioden august - november. Det anbefales at det etableres en «vannbank» i Vinjevatn som kan benyttes til slipp av kunstige lokkeflommer ved de angitte spe sifikasjoner knyttet til vannføringsforhold. Det RIM - NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 19 av

86 multiconsult.no påpekes at naturlige regnværsflommer i vandringsperiodene vil kunne bidra til å sikre vandringsforhold, og at behovet for kunstige lokkeflommer bortfaller i slike tilfeller. Vannslipp for å sikre nedvandring av storørretunger vurderes som unødvendig ettersom vårflommen vil gi gode nedvandringsforhold i de fleste år RIM-NOT oktober 2017 / 2. utkast Side 20 av

87 l Tokke kommune Arkiv: S05 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Forvaltning av Tokke kommune si konsesjonskraft (særavtalekraft) framover Vedlegg: 1. Avtale om disponering av konsesjonskraft (KKST) 2. Avtale om kraftkjøp (VTK) Saksutgreiing: Eg nyttar denne saka til å orientere litt generelt om konsesjonskraft, i tillegg til å drøfte korleis kommunen best kan forvalte desse verdiane framover. Men den generelle delen om konsesjonskraft er ikkje naudsynt å studere i detalj for å kunne avgjere spørsmålet om framtidig forvaltning av kommunen sine konsesjonskraftsverdiar. Vinje formannskap har gjort slikt vedtak: Handsaming i Vinje formannskap : Framlegget frå rådmannen blei samrøystes vedteke. 1. Forvalting av konsesjonskraft og særavtalekraft skal frå 1. januar 2018 skje i høve til 3.2 i den inngåtte avtale om disponering av konsesjonskraft i Telemark der Vinje kommune er avtalepart (8-komunersavtala). Det betyr at forvaltinga skjer gjennom Konsesjonskraftstyret. 2. Dette er ei prøveordning for 2018 og I konsesjonskraftsavtala (vedlegg 1) så har kommunane godteke å la KKST forvalte all konsesjonskraft viss kommunen gjeng over til å selje krafta på marknadsmessige vilkår altså avslutte ordninga med pristak eller annan form for subsidiering av straumprisen til eigne innbyggarar (konsesjonskraftsavtala 3.2). Tokke kommune sin netto gevinst frå sal av konsesjonskraft har svinga mellom 8 og 17 mill kr dei seinare åra, men framover i tid kan det sjå ut til at summen vil svinge rundt 10 mill kr år om anna. I tørre og kalde år vert inntektene høgare - og motsett i milde og våte år. Også andre faktorar som oljepris, kólpris og økonomiske oppgangs- eller nedgangstider spelar inn. Tokke kommune må melde frå til Statkraft innan 1.des kven som er kommunen sin fullmektig altså kven som styrer det fysiske uttaket av straumen på vegne av kommunen. -87-

88 Generelt om Tokke kommune si konsesjonskraft Alle kraftverk i Tokke, samt kraftverk som utnyttar reguleringar i Tokke må levere ei viss mengde av produsert kraft til kommunen. Dette er eit konsesjonsvilkår for å få løyve til å bygge ut vassdraget, og denne leveransen av kraft til kommunen kallast såleis konsesjonskraft. NVE fastset kvantum konsesjonskraft for kvar regulering, men det normale er at om lag 8 % av gjennomsnittleg kraftproduksjon skal leverast til vertskommunen som konsesjonsvilkår. Tokke er tildelt til saman MWh eller om lag 116,7 GWh konsesjonskraft. Men lovverket er slik at kommunen sitt uttak av konsesjonskraft er avgrensa av forbruket til alminneleg forsyning i kommunen. Dei seinare åra har forbruket lege mellom 45 og 51 GWh, litt varierande med temperatur og aktiviteten i kommunen. ABB åleine bruka om lag 6 GWh i året når produksjonen var på topp. Den konsesjonskrafta som kommunen ikkje nyttar sjølve har Telemark fylkeskommune rett til å ta ut. I praksis tek Tokke kommune ut 50 GWh pr år og konsesjonskraftsstyret forvaltar dei resterande 66,7 GWh. Tokke får likevel attende gevinsten av om lag 25 GWh av dei 66,7 GWh som gjeng til fylkeskommunen gjennom den avtala som regulerar konsesjonskraftssamarbeidet i Telemark. Den gong lovverket som styrer kraftutbygging vart vedteke av Stortinget på byrjinga av 1900-talet, var poenget å sikre utbyggingsdistrikta rimeleg kraft. Den gong var straum ikkje så enkel å overføre over lange avstandar jf at Rjukan vart bygd opp i Vestfjorddalen nær Rjukanfossen og kraftverka der (Vemork). I dag er det bygd opp eit samanhengande nett av overføringsliner over heile landet (sentralnettet) som også heng saman med den nord-europeiske kraftmarknaden, og alle kommunar får den straumen dei treng til eige forbruk. Poenget med konsesjonskraft i dag er då at den er rimelegare enn marknadsprisen i innkjøp. For konsesjonar frå før 10.april 1959 er det sjølvkost + 20 % som gjeld som innkjøpspris for kommunane, medan konsesjonskraft levert frå kraftverk med konsesjon etter 1959 har ein pris som vert fastsett kvart år av OED den såkalla OED-prisen. Denne vert fastsett ut frå ein gjennomsnittleg produksjonspris for om lag 30 representative kraftverk i landet også her med eit påslag av ein fortenestemargin på 20 %. Tokke og Vinje kommunar får konsesjonskraft frå Tokke kraftstasjon på Dalen samt Haukeli kraftverk i Edland levert på særlege vilkår i tråd med den såkalla særavtala. Medan OED-prisen for 2017 er 11,48 øre/kwh er særavtaleprisen 6,78 øre/kwh. Dette inneber at kommunane Tokke og Vinje år om anna kan hente ut høvesvis 2,3 mill kroner (Tokke) og 5,6 mill kr (Vinje) i ekstra årleg forteneste på særavtalekrafta samanlikna med konsesjonskraft frå nyare kraftverk (med konsesjon etter 10.april 1959). Den konsesjonskrafta som kommunen ikkje nyttar til eige forbruk og som tilfell fylkeskommunen, kallast overskytande kraft. Denne mengda på 66,7 GWh forvaltar altså konsesjonskraftsstyret i Telemark (KKST), medan kraft til eige forbruk har VTK og Rauland kraftlag (Rauland) så langt forvalta på vegne av Tokke og Vinje kommunar. For denne forvaltninga betalar kommunane om lag 0,2 øre/kwh til VTK, medan KKST har ein forvaltningspris på om lag 0,35 øre/kwh (rekneskapstal for 2016). -88-

89 Pristak Kommunen sel i dag særavtalekrafta vidare til eigne innbyggarar til såkalla uvekta spotpris med eit pristak på 36 øre/kwh. Uvekta spotpris er om lag 0,5 øre lågare enn vekta spotpris som er den vanlege prisen elles i marknaden. Slik sett får abonnentane i Tokke og Vinje ein liten prisreduksjon heile tida, medan pristaket på 36 øre har hatt lite å sei i dei seinare åra. Om kommunen gjeng over til KKST som forvaltar av kommunen si konsesjonskraft (særavtalekraft) vil det nok vere mogleg å halde fram med eit pristak, men ut frå dei konkurransereglane som gjeld i marknaden så vil det truleg vere problematisk om berre kundar av VTK skal få refusjon. Sakshandsamar vurderar det slik at i praksis vil det vere mykje administrativt arbeid og kan hende også ein kostnad med å ha eit generelt pristak om KKST tek over forvaltninga av særavtalekrafta. Forvaltning av kommunen si konsesjonskraft framover KKST forvaltar tilgjengeleg kraftmengde etter ein prissikringsstrategi som er vedteken av dei samarbeidande kommunane. Strategien gjeng stutt sagt ut på at ein prissikrar krafta framover i tid i 4-års syklusar, og på denne måten håpar ein å jamne ut prisvariasjonane og dermed kommunane sine kraftinntekter frå år til år. Om mogleg ynskjer ein også å oppnå betre pris enn ved å selje krafta i spotmarknaden, men om dette lukkast over tid er nesten som å spekulere i aksjar. KKST nyttar eit analyse/rådgjevingsbyrå til å hjelpe seg med å finne beste tidspunkt i marknaden for kjøp og sal av krafta. Ut frå marknadsanalyser prissikrar KKST større eller mindre kraftmengder framover i tid, men kjøper også attende tidlegare selt kraft når marknadstilhøva gjer dette potensielt lønsamt. Generelt prøvar ein å prissikre ei framtidig kraftleveranse når ein trur framtidsprisen er høgare enn kva som blir faktisk spotpris. I dag forvaltar VTK særavtalekrafta på vegne av kommunen i spotmarknaden (vedlegg 2). Det inneber også at inntektene kan svinge noko meir frå år til år enn ved den måten KKST forvaltar krafta på. I praksis er det etter sakshandsamar sitt syn vanskeleg å sei at den eine måten er meir lønsam enn den andre over tid, men i 2015 ville Tokke fenge om lag 4,5 mill kr meir i konsesjonskraftsinntekter om KKST hadde forvalta krafta, og i 2016 om lag 0,3 mill kr meir. For 2017 ser det ut til at det ikkje vert særleg skilnad. Ser ein bakover i tid har det også vore år der spotprisen har vore høgare enn den prisen KKST sikra krafta for i åra før og då ville kommunen ha tapa på å prissikre. Tørre og kalde år har historisk gjeve høgare spotpris enn den prisen ein kunne prissikre for i marknaden på førehand og prissikringa gav eit tap. Når ein så prissikra framover i tid i eit år med høge spotprisar var ofte også prisane for levering av kraft framover i tid gode og ein oppnådde høgare prisar enn kva som vart tilfelle på det tidspunkt krafta vart fysisk produsert (spotprisen). Ein vesentleg grunngjeving for at kommunane i KKST-samarbeidet har vedteke ein prissikringsstrategi er altså at ein vonar å jamne ut inntektene år om anna. For ein kommune med stabil tenesteproduksjon er det ynskjeleg også å ha stabile inntekter. Det er utfordrande å skulle skalere tenesteproduksjonen opp og ned i tråd med svingningane i kraftprisane. Men ein treng ikkje legge kraftforvaltninga til KKST for å oppnå jamnare inntekter kommunen kan setje av pengar på fond i år med høge kraftprisar, og nytte avsette midlar i år med låge inntekter. -89-

90 Viss kommunen legg forvaltninga av særavtalekrafta til KKST som ei prøveordning, så kan kommunen ikkje rekne med at ein kan avslutte ordninga på kort varsel sidan KKST då kan ha selt krafta for fleire år (inntil 4) framover. Å prissikre kan delvis samanliknast med å forsikre seg mot dei lågaste prisane, men det er også stor sjanse for at ein ikkje får med seg pristoppane. Men sidan Tokke har eit pristak på 36 øre/kwh så vil ein uansett ikkje få med seg dei høgaste pristoppane inn i kommunekassa. Men abonnentane i kommunen har likevel glede av pristaket i slike situasjonar. Prissikring gjennom KKST har ein liten tilleggskostnad samanlikna med å selje i spotmarknaden, dvs drift av KKST og betaling til rådgjevingsfirmaet. I 2016 var desse på om lag 0,35 øre/kwh dvs at Tokke vil måtte betala om lag kr ,- for å la KKST forvalte særavtalekrafta. Dette beløpet kjem til fråtrekk i oppgjeret, så kommunen vil ikkje sjå ein faktura på denne summen. VTK tek om lag halvparten for å forvalte på sin måte, men dette kan ikkje direkte samanliknast då desse tenestane er ulike. KKST har også ein annan utbetalingsprofil enn i avtala med VTK der kommunen får oppgjer pr månad etterskotsvis. Dette er gunstig likviditetsmessig då kommunen også må betale Statkraft kvar månad for straumen dei leverar. KKST på si side betalar ut i 4 terminar i året april, juli, nov og jan året etter. I tillegg kjem eit etteroppgjer i juli/aug året etter når rekneskapen er godkjent. Eit tredje alternativ er årlege auksjonar gjennom selskapet «Kommunekraft» som Tokke er medeigar i. Dette selskapet har same administrasjon som LVK og er eigd av LVK-kommunane. Kommunekraft gjennomfører auksjonar der kommunen kan auksjonere bort eitt års konsesjonskraftsmengde i marknaden. Å gjere dette som ei fast ordning vil likevel vere i strid med 3.2 i konsesjonskraftsavtala, så eg reknar ikkje dette som eit fullgodt fast alternativ. Sal gjennom Kommunekraft kan nyttast i enkelte år i kombinasjon med VTK-avtala, men ikkje i kombinasjon med forvaltning gjennom KKST. Tokke kommune gjorde seg bruk av Kommunekraft for året 2011, og oppnådde dette året om lag 1 øre/kwh høgare pris tilsvarande 0,5 mill kr enn om KKST hadde forvalta krafta. Kraftmarknaden er til dels eit komplisert saksfelt, og forvaltning av kommunen si konsesjonskraft heng nøye saman med økonomi. Av og til dukkar det opp gunstige situasjonar der framtidsprisen synest særleg høg. Det er eit spørsmål om kommunestyret skal delegere ein avgrensa fullmakt til å forvalte kommunen si konsesjonskraft/ særavtalekraft til formannskapet for å ha handlekraft til å utnytte slike potensielt gunstige situasjonar. Det som gjer at kommunane av og til får slike gunstige situasjonar er at konsesjonskrafta er ei fast kraftmengde levert etter den såkalla månadsblokkmodellen altså tilpassa forbruksmønsteret. Medan andre kraftleverandørar ofte har mindre kraft å selje når prisane er høge på grunn av at årsaka til høg kraftpris ofte er lite nedbør og halvtome magasin. Denne fullmakta vil berre gjelde fullmakt til å selje krafta for eit år - det påfylgjande år, i tilfelle slike situasjonar skulle dukke opp. Dette kan berre gjennomførast i kombinasjon med eit vidare samarbeid med VTK. Ved eit samarbeid med KKST vil krafta vere låst 4 år framover i tid. Rådmann tilrår at kommunestyret gjev ein slik fullmakt til formannskapet, men vurderar det også slik at ei slik fullmakt då berre vert nytta i særlege høve for å sikre høgare inntekt påfylgjande år enn det som er lagt til grunn i vedteken økonomiplan. -90-

91 Konklusjon/tilråding Kommunen har i prinsippet to alternativ når det gjeld ei varig ordning for forvaltning av konsesjonskraftsverdiane framover; (1) halde fram som i dag (VTK/spotpris) eller (2) la KKST ta over forvaltninga. For enkeltår er det i tillegg eit alternativ å auksjonere bort krafta til høgstbydande gjennom selskapet Kommunekraft i kombinasjon med VTKavtale. Ser ein bakover i tid finn ein år der kommunen ville tent pengar om KKST hadde forvalta konsesjonskrafta. Særleg i 2015 som var eit år med svært låg spotpris (17,7 øre/kwh) ville kommunen ha tent på forvaltning gjennom KKST (+4,5 mill kr), medan i 2010 der spotprisen var høg (40,7 øre/kwh) ville kommunen tapa om lag 4 mill kr. Det er umogleg å sei sikkert kva som er mest lønsamt framover i tid, slik at det primært vert spørsmålet om å halde fram med eit pristak (tidlegare straumrefusjon) og om ein ynskjer å jamne ut svingingane i inntekter ved hjelp av ein ekstern forvaltar det dreiar seg om. Sakshandsamar har ingen eintydig konklusjon å koma med i denne saka til det er det for mange usikre faktorar i reknestykkjet, men landar under tvil på å tilrå at kommunen held fram som i dag med det tillegg at kommunestyret delegerar til formannskapet å forvalte konsesjonskrafta framover med dei avgrensingar som er nemnt. Sidan pristaket i praksis ikkje har nokon kostnad for kommunen, og er eit fortrinn kommunen kan nytte i ulike samanhengar så tilrår eg også å halde fram med dette på vilkår av at det er VTK som forvaltar kommunen si kraft. Prissikring gjennom KKST har ein litt høgare kostnad og er litt mindre god likviditetsmessig. Sidan Vinje truleg avsluttar avtala med VTK og Rauland kraftlag så er det naturleg å ta ei reforhandling med VTK for 2018 om kommunestyret sluttar seg til rådmannen si tilråding. Ei ev fullmakt til formannskapet til å forvalte kommunen si konsesjonskraft (særavtalekraft) vil i praksis sei ein fullmakt til å auksjonere bort kommunen si kraft til eige forbruk gjennom selskapet Kommunekraft for påfylgjande år når ein på den måten kan sikre vesentleg høgare inntekt enn lagt til grunn i den til ei kvar tid gjeldande økonomiplan. Med vesentleg høgare inntekt meinast minst 1 mill kroner meir. Kommunestyret vil framleis vere det organ som tek stilling til den langsiktige forvaltninga av konsesjonskrafta til dømes om kommunen skal la KKST ta over forvaltninga ein gong i framtida. Formannskapet bør ha fullmakt til delegere gjennomføringa av ein ev kraftauksjon og endeleg beslutning om å godta eller avslå dei kjøpstilbod som kommunen oppnår til rådmannen då slike auksjonar krev raske avgjerder der og då. Men føresetnaden om at kommunen må oppnå minst 1 mill kr høgare inntekt enn lagt til grunn i økonomiplan gjeld uavkorta. Rådmannen si tilråding: 1. Tokke vidarefører avtale om kraftkjøp med VTK for 2018 på vilkår av ein god pris etter reforhandling av avtala. 2. Kommunestyret delegerar til formannskapet å forvalte kommunen si kraft til eige forbruk for året etter budsjettåret. Fullmakta inneber også mynde til å delegere gjennomføring av kraftauksjonar og akseptering av kjøpstilbod til rådmann. Sal på auksjon må gje minst 1 mill kr i meirinntekt for kommunen samanlikna med kva som er lagt til grunn i økonomiplanen. -91-

92 3. Ev pristak vert vedteke i samband med det årlege budsjettvedtaket. Vert kommunen si kraft selt på auksjon i marknaden fell pristaket bort. -92-

93 -93-

94 -94-

95 -95-

96 -96-

97 -97-

98 -98-

99 -99-

100 -100-

101 l Tokke kommune Arkiv: 212 Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Tjøstov Djuve Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ Budsjettrapportering tertialrapport 2.tertial Saksdokument: Budsjettrapportar frå etatane. Saksutgreiing: Budsjettrapport pr 2.tertial 2017 blir med dette lagt fram til handsaming. Tabell 1 nedanfor syner forbruket pr planområde, lønsutgifter(pr 30.09) og totalt pr 2.tertial, totalt nettobudsjett for året, periodisert budsjett pr 2.tertial og prognose forbruk ut året: Tabell 1 BUDSJETTKONTROLL PR tertial (1000 kr - nettotal) Periodisert Prognose Planområde Lønsbudsjett Forbruk løn %- Totalbudsjett Totalt forbruk %- budsjett forbruk * forbruk 2017 pr forbruk %-forbruk , ,4 96, , ,2 93, H/O , ,9 105, , ,9 74, , ,3 100, Totalt , ,0 98, "Norm" * inkl. lønsjust.pott 1% 73, ,0 Tabell 1 syner at driftsbudsjettet pr 2.tertial er i balanse samla sett, men planområde 3 Helse og omsorg og 5 Teknisk har overforbruk. Totalforbruket er såleis innanfor normtalet, men varierande mellom planområda. Lønsbudsjettet er innanfor, men Helse og omsorg har også her overforbruk. Nye tal(september) frå KLP og SPK syner at pensjonsutgiftene for 2017 kan bli om lag kr 3 mill. mindre enn budsjettert, og det blir venteleg også eit netto positivt premieavvik -101-

102 på om lag kr 1 mill. for Dei endelege tala kjem fyrst i januar 2018, men det er god von om at dette vil gjera at totalutgiftene i 2017 held seg innafor budsjettet, jf også meirinntekter/mindreutgifter på fellesinntekter, tabell 2. Det blir førebels ikkje gjort framlegg om budsjettjusteringar, etatane må prøve å halde seg innanfor budsjettet resten av året og spare inn der det er mogleg. Me syner elles til kommentarane under kvart planområde. Det er små endringar når det gjeld handlingsprogrammet (HP) sidan rapporteringa i juni. Prognosa i tabell 2, fellesinntekter, syner at det er meir- og mindreinntekter. Dette gjeld rente- og avdragsutgifter og inntekter. Utbyte frå VTK AS blei kr større enn budsjettert, medan renteutgiftene og inntektene netto blir om lag kr 0,8 mill. mindre og avdragsutgiftene kr større. Tabell 2 - Planområde 6 Fellesinntekter Ansvar Tekst Rekneskap Budsjett 2017 Prognose 2017 Mogleg innt.svikt (-) pr auke (+) 611 Skatt - forskotspliktige Skatt - etterskotspliktige Eigedomsskatt Utgifter vedk. sal * Salsinntekter * Salsinntekter Konsesjonskraftsal Konsesjonsavgifter Rammetilskot - ordinært Reform 97/rentekomp. skuleanl Integreringsarbeidet - statstilskot Andre generelle statstilskot h/s Renteutgifter Renteinntekter/utbyte Renter/utbytte Avdragsutgifter Avdrag Sum pl.omr Eigedomsskatten kan bli redusert noko etter at Statnett fekk medhald i Høgsterett i sak om taksering av kraftliner. Klage på utskriven eigedomsskatt i 2017 blei sendt mange kommunar i påvente av Høgsterettsdomen. Klagehandsaminga blir gjort i haust i samarbeid med LVK. Inntektene frå konsesjonskraftsalet i 2017 ser nå ut til å kunna halde, kraftprisane har vore stabilt høge i Skatteinngangen pr er kr 4,8 mill. høgare enn i 2016, og kr 4,9 mill. høgare enn budsjettert. Grunnen til auken er meir innbetala førehandsskatt i fyrste halvår frå etterskotspliktige selskap, inkl. kraftselskap enn i 2016 (i 2016 var det unormalt liten innbetaling om våren) dette vil normalt rette seg opp ved skatteavrekninga i oktober/november. Når det gjeld HMS så rapporterar etatane nå pr 2.kvartal om fortsatt stort sjukefråvær(tabell 3), sjølv om stoda er litt betre enn i 1.kvartal. Legemeldt fråvær er på 8,56% medan målet i HMS-planen er 6,5%. Sjukefråværet er for høgt og arbeidet med å få det ned er i gang i samarbeid med NAV

103 Når det gjeld avviksmeldingar så rapporterar etatane om få slike i 2.tertial, jf under planområda. Tabell 3 Nærværsrapport 2.kvartal 2017 Nærværsrapport 2.kvartal kvartal 1.kvartal Total kvartal 1.kvartal Total kvartal 1.kvartal Total 2014 Total 2013 Planomr % % % % % % % % 2014-% 2013-% 1 91,87 93,48 96,23 96,75 94,15 94,32 94,47 95,07 96,95 93, ,86 90,39 93,64 94,77 93,10 92,46 92,82 91,01 93,43 94,81 3 h/o 86,82 85,83 88,98 87,97 89,22 89,20 88,93 0,00 3-helse 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 94,86 98,02 96,72 3-omsorg 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 83,74 90,00 92, ,63 97,41 98,82 99,18 99,10 98,03 99,85 97,79 97,28 88, ,70 94,65 90,92 93,41 88,96 93,28 93,57 91,94 94,61 94,25 Totalt 90,55 89,56 91,89 92,38 91,52 91,71 91,81 89,78 93,39 93,74 % fråvær 9,45 10,44 8,11 7,62 8,48 8,29 8,19 10,22 6,61 6,26 Kvinne 10,68 11,81 8,94 8,48 9,13 9,61 9,88 11,68 7,45 6,07 Mann 5,26 5,75 5,3 4,86 6,41 3,98 2,37 5,06 3,79 6,93 KT 1,60 2,50 1,79 1,61 2,09 2,02 1,40 3,05 1,55 1,44 LT 7,85 7,94 6,32 6,01 6,39 6,27 6,79 7,17 5,06 4,81 EM 0,88 1,50 1,04 0,81 1,38 1,26 0,88 1,99 1,11 1,05 LM 8,56 8,94 7,07 6,81 7,10 7,03 7,32 8,23 5,50 5,21 Status økonomi, hms, avvik og HP pr 2.tertial: Planområde 1 og 6, Sentraladministrasjonen/Nav, fellesinntekter: Økonomi: BUDSJETTKONTROLL PLANOMRÅDE 1 Ansvar Tekst Regnskap Budsjett 2017 Rev. budsjett 2017 Disponibelt Forbruk i % 100 Kommunestyret Formannskap Ordførar/varaordførar Eldrerådet Kontrollutval og revisjon Rådet for funksjonshemma Skatte- og takstutval Ymse Fellestenester IKT-Felles Adm.bygningar Avg.pl.sal/tenester Økonomiavdeling Tokke kyrkjelege fellesråd NAV - administrasjon NAV- sosiale tenester Sentraladm. Budsjettrapportane syner at budsjettet er i balanse, jf tabell 1 og korrigert periodisering. Finansforvaltning: Rentenivået er svært lågt, nominelle renter ligg mellom 1,4 og 1,7% - fastrente på 2,5%. Det blir gjort framlegg om å sløyfe låneopptaket på kr 5,3 mill. for

104 HMS nærvær, avvik: Sentraladministrasjon hadde i 2.kvartal sjukefråvær på 8,13%, i 1.kvartal var dette 6,52%. 1 avvik i 2.tertial, som blir jobba med. Status handlingsprogram 2017 (HP): Ingen merknader. NAV Tokke. Budsjettet til sosialhjelp er noko pressa. Økonomien elles er under god kontroll. - Det er ikkje sjukefråvær og ingen avviksmeldingar. Planområde 2, Oppvekst: Økonomi: BUDSJETTKONTROLL PLANOMRÅDE 2 Ansvar Tekst Regnskap Budsjett 2017 Rev. budsjett 2017 Disponibelt Forbruk i % 200 Oppvekstutvalet Oppvekstkontoret Spesialundervisning Vaksenopplæring/morsmålsund Integreringsarbeid Fellesutgifter Tokke skule Høydalsmo skule Tokke skule Åmdals Verk Kulturadministrasjon Kulturskulen Kultur Idrett Fritidsklubb Samfunnshus Bibliotek Fellesutg. barnehagar Dalen barnehage Høydalsmo barnehage Dalen barnehage Åmdals Verk Høydalsmo barnehage Lårdal Totalforbruket og forbruk løner er under normtalet. Periodisert budsjett og prognose 2017 syner mindreforbruk, jf tabell 1. Det er underforbruk drift pr 31.08, men dette vil koma på seinare i haust. Det kan også bli behov for interne budsjettjusteringar eller omposteringar mellom fleire ansvar, t.d. 212 Vaksenopplæring og 215 Integreringsarbeid, og 232 Kultur og 233 Idrett. HMS nærvær, avvik: Sjukefråværet har auka monaleg, særleg nokre avdelingar. I forhold til IA-prosedyrar vil det bli særskilt oppfølging av avdelingar med meir enn 10% fråvær. Det er stor grunn til å tru at vikarstopp siste del av 2016 og vidare restriktiv bruk av vikarar, har hatt påverknad på samla sjukefråvær

105 Sjukefråværet 1. og 2. kvartal i 2017 ligg høgare enn tilsvarande sjukefråvær i avvik som er lukka. Status handlingsprogram 2017: Alle tiltak er i arbeid. Planområde 3, Helse og omsorg: Økonomi: BUDSJETTKONTROLL PLANOMRÅDE 3 Ansvar Tekst Rekneskap Budsjett 2017 Rev. budsjett 2017 Disponibelt Forbruk i % 300 Helse- og sosialutvalet Helse - administrasjon Samhandlingsreforma Legeteneste Fysio/ergo/rehabilitering Miljøretta helsevern Helsestasjon Jordmor Barnevern Edruskapsvern Psykiatri Helse- og omsorg, administrasjon Heimesjukepleia Institusjon Omsorgssenter Åheim Høydalsmo alderspensjonat Heimevaktmeister Heimehjelp Kjøkken Etaten ligg over norm av forbruk 2. tertial 2017 og det blir vanskeleg å halde budsjettet i år. Det er fleire årsaker: 1. Institusjon Det har tatt lenger tid med å redusere talet på sjukeheimsplasser.. Pr dags dato er det 29 plassar i bruk, det vil sei 1 meir enn vedtaket. Personalbruk er redusert, jf vedtak. Avdelinga har stort overforbruk knytt til løn. Avdelinga har gjennom året korrigert med ikkje å leige inn på vakante vakter /stillingar, men dette har ikkje vore nok til å unngå eit overforbruk. Ein av årsakene er og at sjukefråværet har vore svært høgt gjennom dei siste tre månadane. Det var 13 fulltids sjukemeldte på institusjon i juli. Det har heldigvis stabilisert seg nå, men det vil og vera med på å auke utgiftene til vikarbruk og overtidsbruk. Avdelinga har så langt i år bruka nesten 10% meir i lønsutgifter på fastløn enn berekna. Overforbruk knytt til bakvakt er fram til i dag 194. Prognosa tilseier at overforbruket er stoppa, men at det ligg an til eit overforbruk på løn som bare for institusjon kan utgjera om lag Kanskje noko lågare dersom berekna inntekter held og at avdelinga held fram med innkjøpsstopp. Stopp av vikar-innleige er ikkje aktuelt med den bemanning som er i dag

106 2. Heimetenesta har også eit overforbruk knytt til løn. Her er det diverre ein feil i lønsbudsjettet opphavleg, om lag 600 for lite. Det er også bruka noko meir utgifter knytt til ferieavvikling ved bruk av vikarbyrå, noko som ikkje er lagt inn i budsjettet. Det totale overforbruket på heimetenestene er i dag estimert til Med bakgrunn i pkt 1 og 2 så ser det ut som om budsjettramma er for liten for etaten. Det er per i dag satt av rundt til andre driftsutgifter enn løner, noko som vi ser som svært lågt. Det omfattar også utgifter til samordna tenestar som legevakt og krisesenter. Det betyr at over 90 % av utgiftene er knytt til løn. Her bør det bli ei total gjennomgåing før det endelege budsjettarbeidet for Etaten har ikkje fått tilsett 60 % avdelingsleiarstilling i helseavdelinga. Dette er med på å svekke etaten då mykje av arbeid med dagleg drift blir prioritert og viktig arbeid knytt til oppfølging av økonomi, planarbeid og prosjektarbeid må bli utsett. Spesielt arbeid knytt til økonomioppfylging hastar. Situasjonen er mest prekær for personale på legekontoret, men alle helseavdelingar har manglande leiing for tida. Redusert kapasitet er og med på å auka overforbruket, då leiinga ikkje har kapasitet til å arbeide nok med alle reduksjonar og endringar som er vedtatt og heller ikkje klarer fylgje med på den daglege oppfylginga som krevst for å ha god utnytting av personale % stilling på tildelingskontoret gjev svekka kontinuitet og sårbarheita aukar. Fram til august er det laga over 300 enkeltvedtak i helse og omsorgstenestane, alle laga av tildelingskontoret. HMS nærvær, avvik: Sjukefråværet er høgt samla i etaten og fortsatt spesielt høgt på nokre avdelingar. Det er framfor alt langtidsfråværet som er høgt. Det er gjort ein jobb med å få redusera fråværet, men det er mykje som ikkje er arbeidsrelatera. Fråværet blir fylgt tett opp av avdelingsleiar i så stor grad som mogleg. Etaten ynskjer å opprette eit prosjekt for tilsette i helse og omsorgsetaten for tettare oppfylging. Prosjektet vil omfatte avdelingane i helse- og omsorgstenesta. Samarbeidspartar vil vera NAV, bedriftshelsetenesta, fastlegar og personalavdelinga. Målet med prosjektet vil vera å arbeide med sjukefråværsoppfylginga litt raskare enn i dag og tettare fylgje opp tilsette ved etaten. Status handlingsprogram 2017: Ingen merknader

107 Planområde 4 Plan- og næring: Økonomi: BUDSJETTKONTROLL PLANOMRÅDE 4 Ansvar Tekst Rekneskap Budsjett 2017 Rev. budsjett 2017 Disponibelt Forbruk i % 410 Plan- og næring - administrasjon Ymse tiltak Kulturadministrasjon Kino Samfunnshus Ymse kulturføremål Fritidsklubbar Ymse Kulturtiltak Tokke folkebibliotek Høydalsmo bibliotek Landbruk Kommuneskogen Turistføremål Næringstiltak Ymse(viltforvaltning,syss.prosj.) Kart og oppmåling Budsjettet er under kontroll. Underforbruk skuldast m.a. vakant stilling på landbruk fyrste halvår, og at større utbetalingar av landbrukstilskot vil kome etter søknadsfrist 1. september. Det er mindreinntekter på kart og oppmåling mindre gebyrinntekter enn budsjettert. HMS nærvær, avvik: Lite sjukefråvær, ingen registrerte avvik. Status handlingsprogram 2017 Er under arbeid, men ikkje kapasitet til å starte opp arbeidet med sal av kommunale utmarkseigedomar og utbyggingsområde på Hallbjønnsekken

108 Planområde 5, Teknisk: ØKONOMI: BUDSJETTKONTROLL PLANOMRÅDE 5 Ansvar Tekst Rekneskap Budsjett 2017 Rev. budsjett 2017 Disponibelt Forbruk i % 500 Utviklingsutvalet Teknisk sjef - felles Avg.pl.sal - teknisk Maskinpark Vassanlegg Avløpsanlegg Renovasjon Kommunale vegar Gateljos Brannvern Feiing/brannsyn Bustadføremål - felles Eigedomsforvalting - felles Bygningar Uteanlegg Den økonomiske stoda er negativ, med eit overforbruk på 15%, men jf tabell 1. Sjølv om vi nå ligg an til eit overforbruk i 2017, er det fleire tilhøve som vil rette resultatet noko på slutten av året: Arbeid på investeringsprosjekt i eigenregi, særleg med flaumsikring, som skal overførast som inntekt på drift i slutten av året. Sjukelønsrefusjonar som ikkje har kome inn Leigeinntekter på hus/ leilegheiter vil betre seg i siste halvdel, då det meste av bygningsmassa nå er leigd ut. På ansvar 543 Renovasjon og 562 Feiing kan det korrigerast med om lag 1 mill i mindreutgifter på grunn av feil periodisering, jf tabell 1. VA omlegging på næringsområdet i Høydalsmo har starta opp og skjer i hovudsak i eigenregi. Særleg to område ligg an til eit stort overforbruk grunna manglande/sterkt reduserte budsjett: Straumutgifter og vedlikehald bygg ansvar 581: Straumbudsjettet er redusert med i Dette er ikkje realistisk før etter at ein har fått gjennomført ENØKtiltak, noko som berre er i planleggingsfasen. Vedlikehaldsbudsjettet på bygg er kr 0 i 2017 mot i Ved tilført investeringsmidlar til oppgradering av bygg i revidert investeringsbudsjett 2017, kan noko av arbeidet førast her. Stor bygningsmasse med vedlikehaldsetterslep, gjer det heilt naudsynt å ha midlar til dagleg vedlikehald. Det blir jobba med planar for vedlikehald- og investeringsprosjekt som grunnlag for budsjett Vakante stillingar på teknisk er nå tilsett i og innsparingar i fyrste halvdel 2017 på lønsutgifter vil jamnast ut på året. Investeringsbudsjett: 6223 Vasskjelde Høydalsmo: Boring av ny prøvebrønn skal igangsetjast snart

109 6445 VA Skafsåheia: Pågår, avslutning prøvetaking oktober Plan for oppgradering og evt kapasitetsutviding av reiseanlegg etter det Ombygging av bad helsesenter: Pågår. Står att ,- til bruk i Oppgradering skyljerom helsesenter: Pågår. Utstyr bestilt ( ), ombygging omlag ,- totalt budsjett , Kjøkken avdeling A: Budsjett ,- truleg for lite. Helse og omsorgsetaten må jobbe vidare med planar/ behov Ny brannbil: Leverast i haust. Inntekter på ved sal av gamal brannbil ein føresetnad for at vi kjem innanfor budsjett på 4 mill. HMS nærvær, avvik: Sjukefråværet er lågt, 4,3% og det lågaste på mange år. Avvik: Det har kome inn 3 avvik i 2017, alle tre vert jobba med for å få dei lukka. Status handlingsprogram 2017 Utfordring og tiltak Mål Status Oppgradering av Høydalsmo vassverk. Utføre vedlikehald etter utarbeid vedlikehaldsplan. Setje opp prioriteringsliste for Vurdere kommunale vegar i forhold til nye vektgrenser for blant ana tømmertransport. Energieffektivisering Privatisere kommunale vegar Vurdere arbeidsstokken på planområde 5 i forhold til vakante stillingar Fortsetje arbeidet mot ambulerande vaktmeisterteneste i heile kommunen Finne alternativ vasskjelde til Høydalsmo. Kome godt i gang med jamn og forutsigbar vedlikehald av kommunale bygg og bruk av eigne arbeidsfolk. Kategorisere og prioritere kommunale vegar i forhold til nødvendig opprusting. Redusere utgifter knytt til straumforbruk på utvalde kommunale bygg. Avhengig av investeringsmidlar. Ha klar ei prioritering og planlegging av privatisering av kommunale vegar, for slik å redusere framtidige utgifter til vegvedlikehald. Å finne eitt akseptabelt nivå i forhold til antall tilsette. Halde dagens vakante stillingar fortsatt vakante fram til ny etatsstruktur er vurdert. Ha klar ein plan på utføring og kompetanseoverføring. Arbeidet pågår. Ny prøvebrønn i gang haust Vedlikehaldsbudsjett i 2017 på 0, men noko kan overførast investering. Arbeidet pågår. Blir jobba med. Arbeid ikkje starta opp. Behov for statusoversikt/ vegplan. Pågår. Pågår. INVESTERINGSBUDSJETTET 2017 Tabell 4 syner ytterlegare mindre investeringar i 2017 enn budsjettert. Fleire prosjekt blir ikkje fullført i år og det blir difor tilrådd budsjettjustering og overføring til ny budsjettering i 2018 slik det går fram av pkt 2 i framlegg til vedtak. Prosjekt 6020 Nytt økonomisystem - Milestone: Oppgradering av økonomisystemet Agresso til Milestone 5 har medført større utgifter enn opphavleg budsjettert, det er trong for tilleggsløyving med kr

110 Prosjekt 6162 og 6163 Flaumsikring, parsell 2 og 3 Parsell 3 har meirutgifter i høve til budsjett i samband med større utgifter og meirarbeid til va-anlegg. Prosjekt 6162 og 6163 må sjåast i samanheng. Prosjekt 6529 Eigenkapitaltilskot KLP Meirutgift med kr Prosjekt 6548 Turveg Rui Revidert budsjett syner ein auke med kr , men eksterne finansiering aukar meir, kr Prosjekt 6549 Sauna-anlegg Dalen Prosjektet er forsinka i samband med klage, blir i hovudsak gjennomført i Prosjekt 6560 Ballbane Åmdals/Verk Prosjektet er utsett til Prosjekt 6571 Kunstgrasbane Dalen Prosjektet blei avslutta i 2016, men etter søknad har det nå kome ekstra spelemidlar og i tillegg kome på nokre ekstra utgifter i samband med vatningsanlegget og internt timeforbruk. Bruttobudsjettet blei såleis: kr (i tillegg dugnad med kr ) Inndekning: Spelemidlar « Momskompensasjon « Tilskot Åmdal/Tokke « Kommunal eigendel kr Opphavleg vedteken kommunal eigendel var kr Justert bruttobudsjett var i 2016 kr , dette må difor nå aukast med kr

111 Tabell 4 Investeringsoversyn pr INVESTERING PR : A B C D E Prosjekt Tekst Rekn Rev. budsjett Avvik Nytt rev. budsjett Endra budsjett Oppgradering/påkostnad bygg IKT-prosjekt Vest-Telemark IKT-felles Oppgradert økonomisystem - Milestone Ipad - folkevalde Oppgradering skyljerom Kjøkken Avdeling A Ombygging bad helsesenter Flaumsikring Dalen - parsell Flaumsikring Dalen - parsell Flaumsikring Dalen - parsell Flaumsikring Dalen - parsell 4a Flaumsikring Dalen - parsell Flaumsikring Dalen - parsell Høydalsmo vassanlegg Teknisk utgreiing VA Skafsåheia Opparbeiding næringsareal Formidlingsutlån * Aksjar og luter m.m. - Tokke Eiendom AS Aksjar og luter - KLP Turveg Rui Turveg Rui - spelemidlar Turveg Rui - stiftingstilskot Turveg Rui - fylkeskommunen Sauna-anlegg Tangane Nærmiljøanlegg - ballbinge Åmdals Verk Kunstgrasbane Dalen Kunstgrasbane Dalen - spelemidlar Ny brannbil Rådmannen si tilråding: 1. Budsjettrapporten for 2.tertial 2017 blir teken til orientering. Etatane må prøve å minske utgiftene resten av året for om mogleg å få til eit godt driftsresultat for Investeringsbudsjettet for 2017 blir justert ned slik det går fram av tabell 4, kolonne E med netto kr Mindre finansieringsbehov blir budsjettjustert mot mindre bruk av lån, mindre momskompensasjon og event. mindre fondsbruk. Nytt låneopptak i 2017 blir sløyfa

112 Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen sin tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak 3. Budsjettrapporten for 2.tertial 2017 blir teken til orientering. Etatane må prøve å minske utgiftene resten av året for om mogleg å få til eit godt driftsresultat for Investeringsbudsjettet for 2017 blir justert ned slik det går fram av tabell 4, kolonne E med netto kr Mindre finansieringsbehov blir budsjettjustert mot mindre bruk av lån, mindre momskompensasjon og event. mindre fondsbruk. Nytt låneopptak i 2017 blir sløyfa

113 l Tokke kommune Arkiv: 243 Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Kommunestyret 17/ Spelemidlar rullering av handlingsdel for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Vedlegg: 1 Prioritering frå idrettsrådet Saksdokument: Saksutgreiing: Kulturdepartementet fordelar årleg spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Rådmannen må forankre sine søknadar kvart år i ei oppdatering av handlingsdelen i plan for idrett og anlegg. Samstundes skal kommunen foreta ei prioritering av søknadar om spelemidlar til idrettsanlegg med utgangspunkt i uttale frå Idrettsrådet i kommunen. Idrettsrådet er med og sikrar ei forankring av nye idrettsanlegg i ei samla lokal idrettsrørsle. (Idrettsrådets prioritering følgjer som vedlegg til saka.) I søknadsprosessen er anlegg delt inn i to kategoriar utifrå retningslinene til KUD. Ordinære idrettsanlegg er anlegg som legg til rette for organisert aktivitet knytt til særidrettar som det kan konkurrerast og haldast organiserte treningar i. Nærmiljøanlegg er anlegg som er anlagt utandørs og som til ei kvar tid skal vere open for uorganisert aktivitet, det vil seie at t.d. eit idrettslag ikkje har anledning til å legge krav på faste treningstider i eit nærmiljøanlegg. For 2018 ligg det føre ein ny søknad rehabilitering av ljosløypa i Byrte. Dette er nærmiljøanlegg. I tillegg vil eksisterande søknader frå tidlegare år som ikkje endå har fenge tilsagn grunna manglande midlar, bli tatt med i prioriteringslista. Anlegga står i vedlegget, med prioriteringsnummer frå idrettsrådet i venstre kolonne. I vedlegget står det og oppført kostnader tilknytt det enkelte anlegg: Finansiering med spelemidlar (SP) og omsøkte kommunale midlar (K). For at søknadane skal vere spelemiddelberettiga, -113-

114 må all finansiering vere godkjent, noko som inneber vedtak frå kommunen om innvilga kommunal del der det er satt opp i finansieringsplan. Dermed vil handsaminga i denne saka gjelde: 1) Handlingsprogram med prioritering av anlegg. 2) Godkjenning av kommunale midlar til anlegg. Dersom kommunestyre ikkje vedtek kommunal del på det enkelte anlegg, må anten anleggssøkjar syte for annan finansiering, eller ikkje få godkjent søknaden. Inne i eigne midlar (P) ligg i stor grad dugnadsarbeid og i enkelte tilfelle gåver frå td entreprenør eller lokalt næringsliv. Slik vil i stor grad finansiering av anlegg under spelemiddelfordelinga vere ei tredeling mellom kommune, stat og frivillighet. På ordinære idrettsanlegg må ein forvente ei viss tid før ein får tilsegn på spelemidlar, det vil ofte ta 2-4 år avhengig av kor mange og store søknader som til ei kvar tid ligg inne. På nærmiljøanlegg vil ventetida ofte vere kortare fordi det er eit prioritert innsatsområde. Det har bakgrunn i folkehelseeffekt og at det også har vore satsingsområde i fylkeskommunen samt at nærmiljøanlegg i større grad har lågare kostnadsrammer og fleire prosjekt kan realiserast innanfor ramma. Ordinære idrettsanlegg På ordinære idrettsanlegg er det ingen nye anlegg for I tillegg er det fem fornya søknader (dvs gjentekne frå 2017 pga ikkje motteke tilsagn, dette er vanleg grunna ventetid på midlar): Kunstgrasbane 7er Høydalsmo Høydalsmo idrettslag har en eldre 11-er bane ved skolen. Denne er mogen for rehabilitering, og det er ønske om å bygge denne om til en 7-er bane med kunstgras. Ein kunstgrasbane vil forlenge fotballsesongen i Høydalsmo med 2,5-3 månader. Banen vil bli raskare klar til bruk om våren og haustsesongen vert utvida. Dette vil være med på å auke uteaktiviteten vår og haust. Det er Tokke kommune som vil stå som eigar, søkjar og byggherre, som på Dalen. Prosjektet er ikkje påbyrja i 2017 og det blei heller ikkje tildela spelemidlar i år (sjølv om tiltaket låg i investeringsbudsjettet). Spørsmålet er om det er realistisk med oppstart i 2018, grunna tiltak i Oftevatnet. Rådmannen har innarbeida løyving til realisering i Ein har to år for realisering av prosjektet etter tildeling av spelemidlar. Om ein skulle få tildela midlar i 2018, er ei realisering i 2019 innanfor regelverket. Søknaden vil verte fornya og handsaming er berre knytt til prioritering, samt finansiering i investeringsbudsjettet. Rådmannen har innarbeida investeringa i

115 Dragbane og klubbhus, Skafså motrorsportklubb: Skafså motorsportklubb har halde på sidan 1999, og hovudaktiviteten er motor- og skutercross. Skafså motorsportklubb har sterkt fokus på sikkerheit i samband med både trening og konkurransar og er tilslutta Norges motorsportforbund (NMF). Klubben har 8 aktivitetsleiarar. Dragbane: Anlegget har i dag ein crossbane og det er ønskje om å etablere ein dragbane i tillegg. Permanent dragbane for snøskuter fins ikkje i Sør-Norge, og det er aukande interesse for dette. Dette vil gjere det mogleg å halde fleire konkurransar og kan trekke til seg ungdom frå store deler av Sør-Noreg. Klubben har sett tiltaket på vent til 2019 Handsaming er knytt til finansiering og prioritering. Klubbhus: Det er også behov for klubbhus med rom for pålagte funksjoner. Pr i dag fins det kun en gammal kiosk som fungerer som lager. Finansieringa er slik: Klubb: ,- Kommune: 0,- Spelemidlar: ,- Handsaming er knytt til prioritering (kommunen prosjektet er fullfinansiert med spelemidlar og klubbens eigenkapital). O-kart Grønliheii, Høydalsmo idrettslag: Høydalsmo idrettslag har et aktivt orienteringsmiljø, og er tildelt NM ultralang I den forbindelsen er det nødvendig med en utvidelse av eksisterende kart. Eksisterende kart er utdaterte på grunn av nye kartkrav og endringer i terrenget. Utover NM skal kartet brukast til turorientering, trening og ordinære orienteringsløp. Det blei ikkje tildela spelemidlar for 2017, men det er satt av midlar i driftsbudsjettet. Vi rår til at kommunal del (kr vert overført frå driftsbudsjettet i 2017 til 2018 om det ikkje blir utbetalt i 2017). Arbeidet har teke til med registreringane i Handsaming er knytt til prioritering, fornying av søknad og overføring av løyving

116 Rulleskiløype, Høydalsmo idrettslag: Høydalsmo idrettslag drifter i dag et flott løypenett vinterstid. Dette er åpent for alle og blir mye brukt både til trening og rekreasjon. Det avholdes årlig flere konkurranser med COC som den største. Det er nå ønske om å bygge rulleskiløype i tillegg. Dette for å kunne tilby trening under trafikksikre forhold sommerstid. Det i dag lang mellom slike anlegg, og er derfor et av satsingsområdene til Norges Skiforbund fremover. Det er i tillegg ønske om et samarbeid med prosjektet «Høydalsmo arena». Man tror at et slikt anlegg vil øke attraktiviteten til Høydalsmo som helårs skisted. Det er ikkje sett av midlar til finansiering av kommunal del i budsjettet for Vi rår til at søknaden i høve til finansiering av kommunal del kjem opp att i budsjettarbeidet for Handsaming er knytt til finansiering og prioritering. Det er ikkje sett av midlar til kommunal del av anlegget i budsjettet for Nærmiljøanlegg Av nærmiljøanlegg er det berre ein søknad for Rehabilitering av ljosløype, Byrte IL: Ljosløypa i Byrte treng utbetring, i hovudsak er det utskifting av lyktestolpar og endring/utbetring av trasé. Tiltaket vil vere viktig for aktivitetane i bygda, både sommar og vinter. Ljosløypa blir nytta til trening, ski karusell og skirenn. Handsaming er knytt til finansiering og prioritering. Status på søknader som har fått spelemidlar men ikkje sluttrapportert: Ballbinge Åmdals Verk Tokke kommune i samarbeid med Åmdal IL Prosjektet har fått tildelt spelemidlar i Men blir fyrst realisert Steinsetting Dalen Rui trinn 1 Prosjektet har fått tildelt spelemidlar i Er påbyrja i 2017 og blir sluttført i Kommunal del blir utbetalt i Styggedal Motorcrossbane Ein arbeider no med sluttrapportering. Skitrekk i Brekkenebakken (Åmdals Verk) Åmdal IL Prosjektet er ferdig. Ein arbeider no med sluttrapportering

117 Konklusjon: Rådmannens tilråding vil avspegle den økonomiske situasjonen. Me gjer ikkje framlegg om finansiering av nye tiltak eller tiltak som ikkje allereie er finansiert av kommunen eller som politisk tidlegare er prioritert i investeringsbudsjettet. Rådmannen grunngjev prioriteringa med at klubbhus sjå Skafså motorsportklubb blir prioritert høgast, klubben har gjort stor innsats for eigenfinansiering. Vidare er tiltaket naudsynt for at ein skal dekkje funksjonar som er naudsynt ved meisterskap/konkurransar. O-kart på Grønnliheii blir prioritert som nr 2, då det skal nyttast til NM i Kunstgrasbane i Høydalsmo blir prioritert som nr. 3, då det fyrst er rom for å prioritere investeringa i budsjettet for Dei to siste åra er det teke frå driftsbudsjettet for å dekke kommunens del for mindre tiltak, som kan delfinansierast med spelemidlar (Styggedalen i 2016 og O-kart i 2017). Ein vil derfor tilrå at rehabilitering av ljosløypa i Byrte blir finansiert over driftsbudsjettet i 2018, sidan det har vore rom for inndekning over driftsbudsjettet dei to siste åra. Prioritering av anlegga som i tillegg til idrettsrådet si tilråding tek omsyn til finansiering/ kommunal del, vert difor tilrådd slik: Ordinære anlegg: 1. Klubbhus, Skafså motorsportklubb, fornya (ingen kommunal del) 2. O-kart Grønliheii, fornya og overføring av kommunal del frå Kunstgras i Høydalsmo, fornya og midlar blir avsett i investeringsbudsjettet for Rulleskiløype Høydalsmo 5. Dragbane, Skafså motorsportanlegg Nærmiljøanlegg: 1. Rehabilitering av ljosløype, Byrte IL. Ny søknad, finansiert over driftsbudsjettet frå ansvar 233 *) Rådmannen vil tilrå det som er markert med kursiv skrift. Rådmannen si tilråding: Årleg handlingsdel for 2018 som del av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , får følgjande prioriteringar i Ordinære anlegg: 1. Klubbhus, Skafså motorsportklubb, fornya (ingen kommunal del) 2. O-kart Grønliheii, fornya og overføring av kommunal del frå 2017 (om det ikkje blir utbetalt i dette året) 3. Kunstgras i Høydalsmo, fornya og midlar blir avsett i investeringsbudsjettet for 2019 Nærmiljøanlegg: 1. Rehabilitering av ljosløype, Byrte IL. Kommunal del vert finansiert over driftsbudsjettet for 2018 med kr ,

118 Saksprotokoll i Oppvekstutvalet Tilleggsframlegg i møte - Pkt. 3, under ordinære anlegg endrast til: Kunstgras i Høydalsmo, midlar blir avsett i investeringsbudsjettet for 2018 Framlegget til rådmannen og tilleggsframlegget (endring til pkt 3 i rådmanens innstilling) vart samrøystes tilrådd vedteke. Vedtak Årleg handlingsdel for 2018 som del av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , får følgjande prioriteringar i Ordinære anlegg: 4. Klubbhus, Skafså motorsportklubb, fornya (ingen kommunal del) 5. O-kart Grønliheii, fornya og overføring av kommunal del frå 2017 (om det ikkje blir utbetalt i dette året) 6. Kunstgras i Høydalsmo, midlar blir avsett i investeringsbudsjettet for Nærmiljøanlegg: 2. Rehabilitering av ljosløype, Byrte IL. Kommunal del vert finansiert over driftsbudsjettet for 2018 med kr ,

119 SP= Spelemidlar, K=Kommunale midlar, P= Private midlar, dugnad, gåver o.l. Nye anlegg / søknader 2018, Nærmiljøanlegg: Prioritering idrettsrådet Anlegg Søker Fordeling / finansiering 1 Rehabilitering Byrte IL SP: av ljosløype i K: Byrte P: Total kostnad Søknader som må fornyast - ordinære anlegg: Prioritering idrettsrådet Anlegg Søker Fordeling / finansiering 1 Kunstgras Tokke kommune SP: Høydalsmo K: P: Klubbhus Skafså SP: motorsportklubb K: 0 3 O-kart Grønliheii Høydalsmo idrettslag 4 Rulleskiløype Høydalsmo idrettslag 5 Dragbane Satt på vent til 2019 Skafså motorsportklubb P: SP: K: P: SP: K: P: SP: K: P: Total kostnad Pågående anlegg / søknader, nærmiljøanlegg: Anlegg Søker Fordeling / finansiering Ballbinge Åmdals Verk Åmdal idrettslag SP: K: Steinsetting Dalen Rui Trinn 1 P: Tokke kommune SP: K: P: Steinsetting Dalen Rui Trinn 1 Pågående anlegg / søknader, ordinære anlegg: Anlegg Søker Fordeling / finansiering Styggedal motorcrossbane NMK Vesttelemark SP: K: (TK ) -119-

120 P: Innvilga søknader på spelemidlar er markert med grønt -120-

121 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Sissel Jacobsen Bitustøyl l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Helse- og sosialutvalet 17/ Formannskapet Kommunestyret 17/ Kommunepsykolog i Vest Telemark Saksutgreiing: Dokument i saka: Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste, HOD Prosjektrapport psykolog Gøril Bothner Kanstad Rapport Psykologer i kommunene - barrierer og tiltak for økt rekruttering - Helsedirektoratet NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid): Psykolog i kommunen - en medspiller - rapport nr 1/2016 Søknad om midlar til psykolog i kommunane - Helsedirektoratet BAKGRUNN Arbeids- og styringsgruppa for samhandling i Vest-Telemark har gitt samhandlingskoordinator i oppgåve å sjå på meir samarbeid innan psykisk helse og rus. Det er nedsett ei arbeidsgruppe i VT med representantar frå alle kommunane. Psykisk helse og rus er satsingsområder både frå regjering, HSØ og Sykehuset Telemark HF. Eit av tema for arbeidsgruppa var kring samarbeid om psykologressursar. Det kjem eit lovkrav frå 2020 om plikt for kommunane til å ha psykologkompetanse. Staten har difor etablert ei tilskotsordning for tilsetting av psykologar i kommunane med kr pr. psykolog før Arbeidsgruppa i VT har sett på 2 ulike modellar for eit samarbeid: 1: 2 barne- og ungdomspsykologar: Vinje, Tokke og Fyresdal deler 1 barne- og ungdomspsykolog -121-

122 Seljord, Kviteseid og Nissedal deler 1 barne- og ungdomspsykolog 2: 1 klinisk psykolog og 1 barne- og ungdomspsykolog fordelt på alle 6 kommunane VURDERINGAR Vi sette dei 2 modellane opp mot kvarandre med fordeler og ulemper. - Tid og reiseavstandar for psykologen - Behov for kontorplassar - Samarbeid med andre faggrupper i kommunane m.m. I anbefalingar frå NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) anbefaler ein at psykologen ikkje bør ha for stort arbeidsfelt, men at ein bør anten satse innanfor vaksengruppa eller barn- og ungegruppa. Eit sterkt nasjonalt fokus og fokus frå arbeidsgruppa i VT er at psykologane må ha eit tett samarbeid med andre innan helsesektoren i kommunane. Kontorplassering av psykologane er difor eit viktig tema. Det har tidlegare vore eit forsøk med felles kommunepsykolog i VT innan barn og unge. Dette samarbeidet blei avslutta etter prosjektperioden. Det var ulike erfaringar med dette både frå psykologen og kommunane. Å ha eit så stort arbeidsfelt, dårleg forankring, mange kommunar å forhalde seg til og økonomi var nok ein av årsakene til at dette det ikkje blei vidareført. Økonomi Tilskotet frå Helsedirektoratet er på kr pr. psykolog. Minstelønn psykologar etter 2016 oppgjøret: Psykolog utan spesialitet kr år av spesialisering: kr år av spesialisering: kr > år av spesialisering: kr Psykologspesialist kr I tillegg kjem faste utgifter ca Mellomlegget frå 400` til full løn med faste utgifter må kommunane dekkje sjølv i perioden fram til KONKLUSJON På bakgrunn av føringar frå Direktoratet og erfaringsgrunnlag frå samarbeide med BUP og UPS, ser vi at større og meir komplekse oppgåver, i høve til barn og unge, har blitt kommunens ansvar. Vi meiner difor at ein bør prioritere psykologkompetanse mot barn og unge. Tidleg innsats og rask avklaring vil òg ha ein viktig førebyggande effekt. Ein har i dag ganske gode ressursar innanfor vaksenpsykiatrien og ein ser føremon i å hjelpe barn som sliter psykisk. Psykologen bør ha klinisk tverrfagleg fokus: Eit lågterskeltilbod, som kan gis utan henvising, som er gratis, har kort ventetid, er lett tilgjengeleg og har fokus på korttidsterapi, råd og veileiing

123 Behandling, utredning og kartlegging av pasientar (evt. for vidare søknad til spesialisthelsetenesta) Veiledning og samarbeid med tverrfaglege team i kommunane Førebygging (undervisning skule og barnehagar) Anbefalingar om at psykologen bør ha kontor saman med dei andre i tverrfaglig team i kommunane, slik som helsesyster, lege og psykisk helse bør ein etterkomme. Av modellane har ein valt at 3 og 3 kommunar delar på ein barnepsykolog 0-20 år kvar. Bakgrunn er at det blir mindre reisetid på psykologen og færre tilsette å forhalde seg til. Fordeling av ressursar og økonomi rundt psykologstillinga kan ein gjere etter tal på barn i aldersgruppa i kommunane. Ein bør òg ta høgde for at 3 av kommunane i samarbeidet har vidaregåande skular i sine kommunar, der mange elevar bur utanfor heimen. Ressursen til kvar kommune bør vera noko fast og noko etter behov. Psykologen bør vera administrativt forankra i ein av kommunane i eit interkommunalt samarbeid. Då alle kommunane i landet innan 2020 er plikta til å ha psykologkompetanse, bør ein setje i gang med rekrutteringa allereie i haust og søkje midlar frå Helsedirektoratet for kvar av stillingane. Det bør vera ei tydeleg avgrensing og bestilling frå kommunane når ein lyser ut og tilsett psykologar. Ein bør ha som mål å tilsette tidleg på nyåret. Rådmannen si tilråding: Kommunane søkjer om tilskot frå Helsedirektoratet Det blir lyst ut etter 2 psykologar fordelt på: o Seljord, Kviteseid og Nissedal o Vinje, Tokke og Fyresdal Rådmennene i VT blir samde om plassering av psykologen administrativt og fordeling av psykologressursen pr. kommune Det blir sett av kontor i kvar kommune til psykologen Saksprotokoll i Oppvekstutvalet Framlegget frå rådmannen vart samrøystes tilrådd vedteke. Vedtak Kommunane søkjer om tilskot frå Helsedirektoratet Det blir lyst ut etter 2 psykologar fordelt på: o Seljord, Kviteseid og Nissedal o Vinje, Tokke og Fyresdal Rådmennene i VT blir samde om plassering av psykologen administrativt og fordeling av psykologressursen pr. kommune Det blir sett av kontor i kvar kommune til psykologen -123-

124 Saksprotokoll i Helse- og sosialutvalet Vedtak -124-

125 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Ann Wraa l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Helse- og sosialutvalet Kommunestyret 17/ Rapport legevaktsamarbeid i Vest Telemark Vedlegg: 1 Rapport legevaktsamarbeid i Vest Telemark Saksdokument: Sluttrapport legevaktsamarbeid i Vest Telemark Saksutgreiing: Bakgrunn: I flg. Lov om kommunale helse- og omsorgstenestar har kommunane plikt til å syte for legevakt for sine innbyggjarar. Legevakt er ei beredskapsteneste og ein del av den akuttmedisinske kjede. Akuttmedisin har fått mykje fokus både på sentralt - og regional hald. Ny forskrift om akuttmedisin blei innført frå 1. mai Forskrifta om akuttmedisin gjer at kommunane må ha ein annan beredskap på legevakt enn i dag. I tillegg ligg det anbefalingar i NOU-17: Først og fremst, som har vore til høyring hausten Kommunar og sjukehus har ei lovfesta plikt til å inngå samarbeidsavtaler på ulike område. Det er inngått avtale mellom kommunane og sjukehuset Telemark om den akuttmedisinske kjede. Sjukehuset Telemark HF (STHF) har fylgd opp dette ved å lyfte den akuttmedisinske kjede fram som ein av tre 3 hovudsatsingar i utviklingsplanen U30. Det innførast nye kompetansekrav til legane som skal arbeide på legevakt: A. Godkjenning som spesialist i allmennmedisin og ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshandtering

126 B. Eller legen har godkjenning som allmennlege og veilleda teneste for allmennleger, eller lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjonar frå andre EØS-land eller frå Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter eller ha arbeidet eitt år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshandtering. Kommunen plikter å etablere bakvaktordningar for leger som ikkje oppfyller krava. Kompetansekrav til bakvakt må vera i tråd med pkt. Aog B. Med bakvakt meiner ein lege som er tilgjengeleg på nødnettradio for råd og veiledning, og som kan rykkje ut om naudsynt. Kommunane har sidan forskrifta kom frå 1. mai 2015 fått 3 år på å etablere naudsynt vaktberedskap. Det betyr at frå 1. mai 2018 må kommunane ha ordningar som ivaretek krava forskrift set. krav om gjennomført kurs i vald og overgrep, samt akuttkurs gjeld frå Våren 2016 la samhandlingskoordinator fram ei sak om legevaktene i Vest-Telemark etter vedtak i styringsgruppa for samhandling med bakgrunn i ny forskrift om akuttmedisin. Kommunane gjorde fylgjande vedtak: Det vert sett ned ei arbeidsgruppe som får i oppgåve å sjå på ulike modellar for eit utvida samarbeid om legevakt. Styringsgruppa for samhandlingsreforma får arbeidsgruppa si tilråding til drøfting, før rådmannen legg fram ei sak til politisk handsaming i løpet av Arbeidet har vore omfattande og tatt lenger tid enn føresett. Arbeidsgruppa har vore satt saman slik: Leiarar for legevakt: Hilde Haukom, Vinje, Aud Jonskås, Seljord Legar: Kine Jordbakke, Seljord, Lars Håvard Eriksen, Tokke, Anne Ruth Mikalsen, Kviteseid, Rune A. Lystad/Marius Opsahl, Vinje Kommuneleiing: Rolf Henning Jensen/Kari Gro Espeland Seljord, Ann Wraa, Tokke Olav Kaasa, Kviteseid, Kari Dalen, Vinje Arbeidsgruppa har undersøkt 4 modellar for mogeleg samarbeid og utgreia dei i forhold til kvalitetskriteriar og økonomi. Når arbeidet var ferdig med arbeidet konkludera arbeidsgruppa slik: Kviteseid, Seljord, Tokke ynskte å samarbeid om modell 2 eller 4. Modell 2: Samarbeid om ein legevakt Modell 4: Samarbeid om felles bakvakter (kveld, natt og helg) med felles svarteneste på natt. Vinje ynskte modell 1: Modell 1: Legevakt som no der kommunane kostar eigne bakvakter og leiger svarteneste Rjukan. Vurdering: Anbefalingane i NOU -17 er ikkje vedtatt, men ei anbefaling. Det betyr at kommunane står relativt fritt til å velje modell i forhold til avstand. For å få gjennomført ei endring i Vest Telemark er kommunane avhengige av kvarandre, då dei er for små for å klare å oppretthalde ei god legevakt heilt aleine. Tokke kommune har nå to val. Enten kan Tokke velje å fortsette samarbeid med Vinje -126-

127 kommune om legevakt som tidligare eller så kan Tokke gå i dialog med Seljord og Kviteseid kommune for eit samarbeid. I dagens legevakt med Vinje kommune er vaktkorpset i begge kommunane 8 fastlegar og 2 turnuslegar. Vinje kommune har for tida ei ekstra lege som går i vakt, dermed blir totalen 9 fastlegar og 2 turnuslegar. Ei fordeling med 11 legar i vakt. Turnuslegane må frå 2018 ha bakvakt på legevakt. Dagens tilbod er nært for innbyggjarane, men det er få brukarar frå Tokke som nyttar legevakta i dag. Prisen vi betaler er høg i forhold til bruk. I tillegg har det vart diskusjonar om fordeling av vakt mellom legane i dei to kommunane. Fordelinga har vore 60/40 noko som opplevast som ei høg andel vakt for Tokke legane. Her er det vanleg med ei ordning som er meir jamt fordela i vaktkorpset. Dersom Tokke ville samarbeide med Seljord og Kviteseid kommune ville vaktkorpset bestå av totalt 10 legar og 4 turnuslegar. Ei fordeling med 14 legar i vakt. Her vil 4 turnuslegar ha behov for bakvakt på legevakt. Dette tilbod ville gje lenger reise for nokon innbyggjarar, men ville ikkje avlaste Tokke legane i større grad. (eventuelt noko mindre vakt, men meir bakvakt) Her ligg ikkje noko økonomisk vurdering. Begge tilboda er gode kvalitative legevaktstilbod for innbyggjarane våre. Tokke og Vinje starta revidering av samarbeidsavtale om legevakt tidlig Det er grunn til å tru at det finnes gode forhandlings moglegheiter for å få til nokon endringar i dagens avtale, som kan vera med på å redusere antall vakter for Tokke sine legar og redusere prisen i nokon grad. Helse og omsorgsetaten har vore gjennom ei omorganisering som har tatt mykje tid og kraft. For etaten er det viktig å få arbeidsro. Etter ei intern drøfting kan etatsleiar ikkje sjå at ei endring av legevakt ville gje organisatoriske, økonomiske eller personalmessige gevinstar, slik som det ser ut i dag. Tvert imot ville etaten gå in i ei ny periode med nye utgreiingar om tilbod og forhold. Det ville vera med på å skape usikkeheit i avdelinga og ytterlegare ei periode med uro. Ein ny revidert avtale med Vinje kommune vill på dette tidspunkt vera å anbefale. Rådmannen si tilråding: 1. Rapport legevaktsamarbeid i Vest Telemark er tatt til orientering. 2. Tokke kommune går in for å revidere avtalen med Vinje kommune, og fortsetter dermed samarbeid om det interkommunale legevakts tilbodet ved Tokke Vinje legevakt

128 Prosjektrapport samarbeid om legevakt Prosjektleiar samhandlingskoordinator Sissel J Bitustøyl Prosjektet avslutta august

129 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 1 Innleiing og bakgrunn I flg. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har kommunane plikt til å syte for legevakt for sine innbyggjarar. Legevakt er ei beredskapsteneste og ein del av den akuttmedisinske kjede. Akuttmedisin har fått mykje fokus både på sentralt - og regional hald. Ny forskrift om akuttmedisin blei innført frå 1. mai Forskrifta om akuttmedisin gjer at kommunane må ha ein annan beredskap på legevakt enn i dag. I tillegg ligg det anbefalingar i NOU-17: Først og fremst, som har vore til høyring hausten Kommunar og sjukehus har ei lovfesta plikt til å inngå samarbeidsavtaler på ulike område. Det er inngått avtale mellom kommunane og sjukehuset Telemark om den akuttmedisinske kjede. Sjukehuset Telemark HF (STHF) har fylgd opp dette ved å lyfte den akuttmedisinske kjede fram som ein av tre 3 hovudsatsingar i utviklingsplanen U Akuttmedisinske kjede Kjeda består av aktivitet og aktørar frå melding om ein akutt hending kjem og til og med pasienten er kome fram til behandlingsstaden

130 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 1.2 Akuttmedisinforskrifta- frå mai 2015 Akuttmedisinforskrifta gir kommunane store utfordringar for legevaktene Kompetansekrav til legane som skal arbeide på legevakt: A. Godkjenning som spesialist i allmennmedisin og ha gjennomført kurs i volds- og overgrepshandtering. B. Eller legen har godkjenning som allmennlege og veilleda teneste for allmennleger, eller lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjonar frå andre EØSland eller frå Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter eller ha arbeidet eitt år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstenesta. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshandtering. Kommunen plikter å etablere bakvaktordningar for leger som ikkje oppfyller krava. Kompetansekrav til bakvakt må vera i tråd med pkt. Aog B. Med bakvakt meiner ein lege som er tilgjengeleg på nødnettradio for råd og veiledning, og som kan rykkje ut om naudsynt Kompetansekrav til øvrig helsepersonell i legevakt Det er krav om utdanning på bachelornivå, dvs. sjukepleiar. Tilsette skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshandtering Innføring av krav i forskrift Kommunane har sidan forskrifta kom frå 1. mai 2015 fått 3 år på å etablere naudsynt vaktberedskap. Det betyr at frå 1. mai 2018 må kommunane ha ordningar som ivaretek krava forskrift set. krav om gjennomført kurs i vald og overgrep, samt akuttkurs gjeld frå Øvrige føringar; NOU- Først og fremst Utredninga ga nokre viktige anbefalingar, men som iflg HOD mai 2017 ikkje har blitt vedteke i forskrifts form: «Det innføres et nasjonalt krav i forskrift om at 90 pst. av befolkningen i hvert legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60 minutter» «Økt omfang av sykebesøk fra legevakt med etablering av en nasjonal norm om at legevakten utfører minst sykebesøk inkludert utrykninger per 1000 innbyggere per år». «Kommuner og helseforetak bør inngå samarbeid rundt drift av legevaktbiler til bruk for legevaktlege i sykebesøk og utrykninger. Det må inngås forpliktende avtaler som blant annet regulerer økonomiske forhold». «Det må etableres krav til legevakttjenesten som sikrer legevaktpersonellets trygghet og sikkerhet med minimumsbemanning på to personer lege og annet helsepersonell»

131 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 2 Politisk sak om samarbeid om legevakt Våren 2016 la samhandlingskoordinator fram ei sak om legevaktene i Vest-Telemark etter vedtak i styringsgruppa for samhandling med bakgrunn i ny forskrift om akuttmedisin. Kommunane gjorde fylgjande vedtak: Det vert sett ned ei arbeidsgruppe som får i oppgåve å sjå på ulike modellar for eit utvida samarbeid om legevakt. Styringsgruppa for samhandlingsreforma får arbeidsgruppa si tilråding til drøfting, før rådmannen legg fram ei sak til politisk handsaming i løpet av Arbeidet har vore omfattande og tatt lenger tid enn føresett. Leiarar for legevakt: Hilde Haukom, Vinje Aud Jonskås, Seljord Legar: Kine Jorbakke, Seljord Lars Håvard Eriksen, Tokke Anne Ruth Mikalsen, Kviteseid Rune A. Lystad/Marius Opsahl, Vinje Kommuneleiing: Rolf Henning Jensen/Kari Gro Espeland Seljord Ann Wraa, Tokke Olav Kaasa, Kviteseid Kari Dalen, Vinje

132 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 3 Møter og arbeidsform 3.1 Møter Ein har hatt 8 møter i perioden. 3.2 Arbeidsform Arbeidet har vore leida av samhandlingskoordinator som har ført alt i pennen, sett saman modellar etter innspel, henta inn informasjon om avstandar og laga skjema til ROS-analyser med meir. Ein har elles fordelt oppgåver til medlemmane i arbeidsgruppa, både som enkeltbidrag og gruppesamarbeid. Vurdering av modellane og ROS-analyser har vore organisert som gruppearbeid. Det har vore gode innspill og viktige faglege diskusjonar undervegs. 4 Kvalitetskriteria, modeller og avstandar 4.1 Kvalitetskriteria Arbeidet starta med å sette opp kvalitetskriteria og verdiar gruppa meinte måtte liggje i botn for det vidare arbeidet. 1. prioritet: Pasienten Kompetansekrav Bakvaktsordning Vaktbelastning Tilgjengelegheit 4.2 Modellar 2. prioritet: Rekruttere /behalde 24/7 tilbud Tilstrekkelig bemanning Gjestepasientar/sesongvariasjon Ikkje aleine på vakt Auke sjukebesøk Vi starta opp med å sjå på 9 modeller, der vi la inn fordeler og ulemper ved dei ulike modellane. Vi såg blant anna på avstandar for pasientar og vaktbelastning for legane. Det er vanskeleg å koma med noko eksakt tal med tanke på vaktbelastning for legane. Dette vil endre seg i takt med feriar, permisjonar, legevikarar osv. Vi enda opp med 4 modeller som vi ynskte å gå vidare med. Desse er gjort ROS-analyse på. 4.3 Avstandar NOU-Først og fremst anbefaler at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttar reisetid til næraste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha maksimal reisetid på 60 minuttar kunne vi gjera målingar for kvar av modellane. Med utgangspunkt i dette har vi innhenta folketal frå kvar grunnkrets i kommunebarometeret. Høyringa frå norske kommunar har ført til at Helsedirektoratet på noverande tidspunkt ikkje ynskjer å sette krav bak denne anbefalinga

133 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 5 Bruk av legevakt 2016 Tabellen syner totalbruk av legevakttenester i Bruken omfattar konsultasjon hjå lege, telefonkonsultasjon, sjukepleiarråd og sjukebesøk. 5.1 Seljord/Kviteseid legevakt

134 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 5.1 Tokke/Vinje legevakt

135 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 5.1 Bruk av legevakt på natt 2015 Seljord og Kviteseid har hatt legevakt på Notodden på natt. Vinje og Tokke har hatt eigen lege på vakt, men med svarteneste av sjukepleiar i Tinn. Snitt råd per natt Snitt konsultasjon per natt Seljord- Kviteseid 0,81 0,16 Tokke - Vinje 0,8 0,

136 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 6 ROS-analyse av ulike modellar 6.1 Definisjonar Risiko: Sannsynleghet for - og konsekvensen av ei uønskt hending. Sårbarheit: Ein svakhet i systemet som kan gjere ein uønskt hending til ein realitet. Sannsynlegheit: Kor ofte ein hending inntreffar. Konsekvens: Mogleg følgje av ein uønskt hending Metode: ROS-analysen er med på å identifisere sårbarheter. Deretter klassifiseras sårbarhet ved å vurdere kor sannsynleg det er for at ein uønskt hending vil inntreffe, og konsekvens eller verknad av ein uønskt hending. Når konsekvens og sannsynleghet er bestemt, fastsett ein risikoen for hendinga. Omgrepet risiko uttrykker ein hypotese om den faren hendinga representerer. 6.2 Risiko-områder for analyse: Sannsynleghet Svært stor sannsynleghet Stor sannsynleghet Moderat sannsynleghet Liten sannsynleghet Veldig liten sannsynleghet Ubetydelig konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Konsekvens og sannsynleghet blir angitt som kvantitative størrelsar. Risiko kan ein då avmerke i ein risikomatrise. På bakgrunn av matrisen kan risiko deles inn i 3 hovudområde: Høy risiko: Middels risiko: Lav risiko: Risikoreduserande tiltak blir sett i verk (raudt felt i matrisa) Risikoreduserande tiltak vurderas (gult felt i matrisen) Risikoreduserande tiltak ikkje naudsynt, såframt krav i lov og forskrift er oppfylt (grønt felt i matrisen)

137 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 6.3 Skjema for analyse Det er gjort risiko og sårbarheitsanalyse med utgangspunkt i desse punkta. Vurdering er gjort under kvar modell, sett opp i mot kvalitets-/prioritetskriteria. Nr. på analyse område Uønska hendingar Risiko Kommentar til vurdering Sann Kons Kvalitet/forsvarleg tilbod: A. Legeberedskap dagtid B. Legeberedskap kveld C. Legeberedskap natt D. Sykepleiarbemanning E. Samtidighetskonflikt - både legane må rykkje ut F. Samtidighetskonflikt - bakvakt må møte opp på både legevakter G. Utrykkingstid for legen H. Beredskap i ferier/høgtider/festivalar I. Fråvær av lege, både ved sjukdom, fylgje pasient til sjukehus, oppteken med ein alvorleg hending i vaktdistriktitet Organisatoriske/interne forhold: J. Sikkerheit mot trugande pasientar K. Bakvaktskravet sårbarhet i å dekkje opp L. Vaktbelastning M. Krav om ikkje aleine på vakt N. Ulike journalsystem O. Sjukepleiarbemanning: lokalkunnskap og betyding for kvaliteten på tenestetilbodet P. Rekruttering av legar Q. Samarbeid med øvrige kommunale tenester R. Kommunikasjon med pasients fastlege S. Trening, samhandling og felles øvingar T. Økonomiske konsekvensar Brukarperspektiv/service: U. Lang reiseveg påverke terskel for kontakt med legevakt V. Kapasitet til sjukebesøk W. Tillit og kunnskap i befolkninga Ambulanse: X. Lang reiseveg påverke bruk av ambulanse Y. Påverke politiets arbeid

138 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 7 Modell 1: Vidareføring av dagens modell for legevaktene Tokke/Vinje og Seljord/Kviteseid med tilpassing til ny akuttforskrift 7.1 Tokke/Vinje legevakt Legevaktsentral Legevakta er organisert som ei interkommunal teneste for Tokke og Vinje kommune. Legevaktsentralen er lokalisert til same lokale som Vinje legekontor kvar dag mellom kl og er bemanna av sjukepleiar. På natt er telefonen sett over til og blir besvart ved legevaktsentralen i Tinn kommune. Vaktlegen er i Tokke eller Vinje heile døgnet. Legane er privatpraktiserande på legevakt. Bemanninga blir styrkt i samband med sesongsvingingar Lege i vakt endring med ny akuttforskrift: 10-delt vaktordning. Vinje/Tokke har ein 10-delt vaktordning. Vaktdistriktet har to turnuslegar med behov for bakvakt (ein i kvar kommune) til einkvar tid. Det vil med ny forskrift vera behov for 2 bakvakter per lege per 10 veker. Det er viktig å merke seg at behovet for bakvakter vil variere med bemanningssituasjonen. Dette gjeld alle modellane. Vaktkompetent lege vil ha 47 vakter pr lege (eigne vakter og bakvakt) pr år Lege utan vaktkompetanse vil ha 36,5 vakter pr lege pr år Nedslagsfelt Tokke/Vinje legevaktdistrikt har eit areal i overkant av 4000 km2, det største i AMK området Telemark-Vestfold. Befolkningsgrunnlaget er på ca 6000 innbyggjarar, i tillegg kjem turistar og forbipasserande som har krav på øyeblikkeleg hjelp. Vinje er ein av dei største hyttekommunane i landet og særleg i vintersesongen er det auka bruk av legevakt. Tokke har også mange vinterturistar. Kommunen har plikt å syte for at alle som oppheld seg i kommunen har eit tilbod Avstandar for befolkninga til legevakt I NOU: Først og fremst anbefaler ein at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttars reisetid til nærmaste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha m maksimal reisetid på 60 minuttar. I kontakt med HOD, vil dette ikkje bli eit krav. 120 % 100 % Dagens legevakt i Åmot - reiseavstand for befolkninga 95 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 5 % 40 min 60 min

139 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt Økonomi Dagens ordning Ny ordning med bakvakter LØNN Bakvakter Kostnad totalt Kostander til bakvakt er rekna ut med bakgunn i det vi veit, det vil sei at turnuslegar alltid vil ha behov for bakvakt. Kostanden vil elles bli på verka av ferieavvikling, vakansar og om alle legar er vaktkompetente. Denne vil nok i løpet av eit år bli høgare ROS-analyse Tokke/Vinje Her tek ein med dei punkta for analyse som ga score på 4 og meir (anten på sannsynlegheit eller konsekvens). Vi har så knytt ROS-analysa opp mot kvalitetskriteria som låg til grunn for arbeidet. S= Sannsynleghet K= Konsekvens 1. Sikkerheit mot trugande pasientar (S=4/K=4) 2. Vaktbelastning (S=4/K =1) 3. Lang reiseveg kan påverke bruk av ambulanse (S=4/K=1) Sannsynlegheit Svært stor sannsynleghet 5 Stor sannsynleghet 4 X X Moderat sannsynleghet 3 Liten sannsynleghet 2 Veldig liten sannsynleghet 1 X Ubetydelig konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Konklusjon på ROS-analysa er at dagens legevakt i Tokke/Vinje inneber liten risiko. Det bør evt. gjeras grep i høve til korleis ein kan redusere risiko frå trugande pasientar

140 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 7.2 Seljord/Kviteseid legevakt Legevaktsentral Seljord Legevakt er ei interkommunal verksemd der alle, også legane er kommunalt tilsette på fast lønn. Legevaktsentralen er lokalisert til same lokale som Seljord legekontor kvar dag mellom kl og er bemanna av sjukepleiar. På natt blir telefonen besvart av Notodden legevaktsentral. Vaktlegen er i Seljord eller Kviteseid heile døgnet. Bemanninga blir styrkt i samband med sesongvariasjonar. Legane er fast tilsette også på legevakt. Det betyr at alle overføringar frå HELFO og andre tilfell kommunen Lege i vakt endring med ny akuttforskrift Vaktdistriktet har 3 turnuslegar med behov for bakvakt. Det vil med ny forskrift vera behov for 3 bakvakter per lege per 10 veker (sumar 2018). Det er viktig å merke seg at behovet for bakvakter vil variere med bemanningssituasjonen. Dette gjeld alle modellane. Vaktkompetent lege vil ha 52 vakter pr lege (eigne vakter og bakvakt) pr år. Lege utan vaktkompetanse vil ha 36,5 vakter pr lege pr år. Legen har heimevakt og er tilgjengeleg for utrykning til pasientar når det er behov for legetilsyn. Svartenesta går til Notodden legevakt Nedslagsfelt Seljord har mange besøkande i sommarhalvåret med over besøkande berre på Dyrskuplassen. Kviteseid har Vrådal med alpinanlegg og mange hytter som er godt besøkt i vintersesongen. Seljord legevakt dekker dei store tilstelningane (Seljordfestivalen, Countryfestival, Dyrsku n m.m.) Under Countryfestivalen er legevakta døgnopen, med sjukepleiarar og lege til stades på LV. Under Seljordfestivalen og Dyrsku'n har lege og sjpl bakvakt Seljord Legevakt har plikt til å syte for at alle innbyggjerar og alle som til ei kvar tid oppheld seg i Seljord og Kviteseid kommune har eit tilbod. Samla innbyggjartal er på ca Avstandar for befolkninga til legevakt I NOU: Først og fremst anbefaler ein at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttars reisetid til nærmaste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha maksimal reisetid på 60 minuttar. I kontakt med HOD, vil dette ikkje bli eit krav. 120 % 100 % Dagens legevakt i Seljord - med eigen natteneste 97 % 80 % 60 % 40 % 9 20 % 0 % 3 % 40 min 60 min Over 60 min -140-

141 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt Økonomi Dagens ordning Ny ordning m/bakvakt og lege på vakt natt LØNN Bakvakter Driftsinnt Kostnad totalt Å ha eigne legar på vakt natt sparer Seljord/Kviteseid i høve til natteneste Notodden. Kostander til bakvakt er rekna ut med bakgunn i det vi veit, det vil sei at turnuslegar alltid vil ha behov for bakvakt. Kostanden vil elles bli på verka av ferieavvikling, vakansar og om alle legar er vaktkompetente. Denne vil nok i løpet av eit år bli høgare ROS-analyser Her tek ein med dei punkta for analyse som ga score på 4 og meir (anten på sannsynlegheit eller konsekvens). Vi har så knytt ROS-analysa opp mot kvalitetskriteria som låg til grunn for arbeidet. S= Sannsynleghet K= Konsekvens 1. Sikkerheit mot trugande pasientar (S=1/K=4) 2. Kapasitet til sjukebesøk (S=4/K=2) 3. Tillit og kunnskap i befolkninga (S=4/K=3) Sannsynleghet Svært stor sannsynleghet Stor sannsynleghet Moderat sannsynleghet Liten sannsynleghet Veldig liten sannsynleghet X X X X Ubetydelig konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Konklusjonen på ROS-analysa er at kunnskap og tillit i befolkninga er viktig

142 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 8 Modell 2: Felles legevakt på kveld, natt og helg med bemannet legevaktsbil Denne modellen er ein felles legevaktsentral for alle de fire kommunane. Legevakta på kveld, natt og helg er fysisk på same stad, og det er ein svarteneste på same lokasjon. Modellen inneber at det er to legar på jobb på kveld, der ein lege har legevaktsbil med ambulansearbeider. Bilen gir moglegheit for at lege og ambulansearbeidar kan ut i sjukebesøk til alle pasientkategoriar inkludert gule og røde, dersom dette er forsvarleg og ikkje medfører forseinking i behandlingsoppstart. Legen vil kunne vurdere pasienten heime og eventuelt iverksette behandling på staden. På natt vil det vera ein lege på vakt og det vil ikkje vera legevaktsbil (bakgrunn er liten kontakt med legevakt på natt). Dette skal ikkje redusere vanleg ambulansedrift i kommunane. Dette vil kunne hindre unødige innleggingar på sjukehus. Det er ein tydeleg anbefaling frå sentralt hald om at talet på heimebesøk bør auke. Ein felles legevakt gir eit større pasientgrunnlag og dermed meir mengdetrening for de tilsette på legevakta. Det blir eit fagleg større miljø med fleire tilsette. Moglegheita for å drive målrette fagutvikling blir betre. Dette vil medføre at legen i aktiv vakt ikkje lenger kan ha heimevakt, noe som kan være negativt mtp dagens ordningar. Det vil bli nokre færre vakter for legane på natt. Det vil bli lengre reiseveg for nokre av innbyggarane. Dette vil bli kompensert noko ved at ein legevaktsbil, køyrd av ein ambulansearbeider med muligheit for å køyre utrykking, på den måten dekkjer eit større område på kortare tid enn ein vanleg bil. Erfaringar for kommunar med legevaktsbil syner at talet på innleggingar på sjukehus går ned Lege i vakt Vaktkompetent lege vil ha 45 vakter pr lege pr år (nokre vakter vil berre vere kveld) Lege utan vaktkompetanse vil ha 36,5 vakter pr lege pr år (kveld/natt) På denne modellen sparar ein inn 7 legevakter pr. lege i året mot dagens ordning. 8.2 Legevaktsentral Vil vera bemanna 7 dagar i veka med lege og sjukepleiar på kveld- og natt. 8.3 Avstandar for befolkninga til legevakt I NOU: Først og fremst ynskjer ein eit nasjonalt at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttars reisetid til nærmaste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha maksimal reisetid på 60 minuttar. Ein har lagt inn avstandar til befolkninga på dei ulike plasseringane. I kontakt med HOD, vil dette ikkje bli eit krav. Ulike alternativ for plassering av felles legevakt Arbeidsgruppa har vurdert noverande plasseringar for felles legevakt og til dømes bygging av felles ny legevakt. Her kan t.d. Brunkeberg og Høydalsmo vera aktuelle

143 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt Felles legevakt i Åmot 80 % 70 % 67 % 60 % 50 % 40 % 30 % 33 % 20 % 10 % 0 % 0 % 40 min 60 min Over 60 min Felles legevakt i Seljord 60 % 54 % 50 % 40 % 38 % 30 % 20 % 10 % 8 % 0 % 40 min 60 min Over 60 min 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felles legevakt i Brunkeberg 69 % 26 % 5 % 40 min 60 min Over 60 min Notodden som felles legevakt Arbeidsgruppa har sett på Notodden som felles legevakt, men mandatet til arbeidsgruppa og avstandar til Notodden utelukka dette som eit alternativ

144 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt Økonomi Bygging av ny legevakt: Her er ikkje investeringskost ved eit alternativt nybygg tatt omsyn til. Ein kan ikkje flytte eksisterande utstyr til eit nybygg, då dagens ustyr vil vera i bruk på legekontora på dagtid Legevaktsbil Prehospital teneste ved STHF vil koste ein legevaktsbil og ambulansearbeider. Driftskostander LØNN på felles legevakt: Dagens legevakter Seljord/Kviteseid m/ny forskrift Tokke/Vinje m/ny forskrift Ny legevakt: 2 leger (kveld) lege (natt) Bakvakt (natt) Sykepleier Avdelingsjukepleiar 100 % Med.faglig ansvarleg lege 20% Skyssutgifter til legevakt Inntekter Vinje Dette forutsett at legane har fastlønn på legevakt også i Vinje. Trygderefusjon og eigenandel vil tilfalle vertskommunen og inngår i fordelingsnykkelen. Ein felles legevakt vil kunne spare inn ca i lønsutgifter kvart år. - Ein har ikkje teke høgde for driftskostnader, slik som straum, datalisensar m.m. - Ein har ikkje teke høgde for investeringar i eit eventuell nybygg og nytt teknisk utstyr og inventar dersom ein tenkjer ein legevaktsentral utanom eit av legekontora i dag ROS-analyse Her tek ein med dei punkta for analyse som ga score på 4 og meir (anten på sannsynlegheit eller konsekvens). Vi har så knytt ROS-analysa opp mote kvalitetskriteria som låg til grunn for arbeidet. S= Sannsynleghet K= Konsekvens

145 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 1. Lang reiseveg-påverke bruk av legevakt/pasienten i fokus/tilgjengelegheit (S=3/K=4) Sannsynleghet Svært stor sannsynleghet Stor sannsynleghet Moderat sannsynleghet Liten sannsynleghet Veldig liten sannsynleghet X Ubetydelig konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Konklusjonen på ROS-analysa er at avstand kan påvirke bruk av legevakta. Men legevaktsbilen vil kunne reise heim til pasienten

146 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 9 Modell 3: Felles bakvakt og felles nattevakt Denne modellen opprettheld begge legevakter som dei er pr i dag frå alle dagar heile året, men ein samarbeider om ein felles legevakt på natt frå Legevakta på natt organiserast som legevaktsentral med sjukepleiar og lege til stades. I tillegg samarbeider ein om å ha felles bakvakt i regionen for både vaktdistrikt. Legen som skal ha bakvakt kan ikkje sjølv gå vakt, dette for å unngå samtidigheitskonfliktar. For å best utnytte bakvaktsressursen kan ein organisere dei to legevaktene slik at det går lege med behov for bakvakt samstundes i både legevaktene og bakvakt skal då dekkje opp for legevaktane. På denne måten vil ein nesten halvere behovet for bakvakter. Statistikkar syner lite bruk av legevakt på natt i både legevaktsdistrikta. 9.1 Legevaktsbemanning med ny forskrift: Natt: 22-08: Ein sjukepleiar og lege på felles legevaktsentral. Ein treng ikkje svarteneste på natt i denne modellen. Blir dekt opp av eigen sjukepleiar. Bakvakt (kveld, helg og natt) Ein lege dekkjer opp for heile distriktet (til dømes kvar sin veke). Vinje/Tokke: Vaktdistriktet har 2 legar med behov for bakvakt Seljord/Kviteseid: Vaktdistriktet har 3 legar med behov for bakvakt 9.2 Avstandar for befolkninga til legevakt I NOU: Først og fremst anbefaler ein at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttars reisetid til nærmaste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha m maksimal reisetid på 60 minuttar. I kontakt med HOD, vil dette ikkje bli eit krav. På dag og kveld syner ein til modell 1 der avstandane til dagen legevakter vil bli som i dag. Legevakt på natt vil ta utganspunkt i ein avstand til ein felles legevakt som i modell Økonomi Seljord/Kviteseid i dag m/ny forskrift Tokke/Vinje i dag m/ny forskrift Sjukepleiarar (begge legevakter) ,8 Auka sjukepleiarbemanning natt (i ein av legevaktane) legar (kvar sin kommune) lege natt (i ein av kommunane) Bakvakt Samla kostnad legevakt

147 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt Samla sett vil dette vera ein meir kostbar løysing enn dagens ordning. 9.4 ROS-analyse Her tek ein med dei punkta for analyse som ga score på 4 og meir (anten på sannsynlegheit eller konsekvens). Vi har så knytt ROS-analysa opp mote kvalitetskriteria som låg til grunn for arbeidet. S= Sannsynleghet K= Konsekvens 1. Lang reiseveg på natt påverke terskel for kontakt/tilgjengelegheit (S=3/K=4) Sannsynleghet Svært stor sannsynleghet Stor sannsynleghet Moderat sannsynleghet Liten sannsynleghet Veldig liten sannsynleghet X Ubetydelig konsekvens Lav konsekvens Moderat konsekvens Konsekvens Alvorleg konsekvens Svært alvorleg konsekvens Konklusjon på ROS-analysa er at lang vei på natt kan påvirke kontakt med legevakt. Men her vil ambulansen være sentral, slik som i dagens ordninger

148 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 10 Modell 4: Felles bakvakter (kveld, natt og helg) med felles svarteneste natt Denne modellen føresett at noverande legevakter vidareførast som i dag, men kommunane skal samarbeide om ha felles bakvakter. Ein må inngå ny avtale om svarteneste på natt i denne modellen. Ein sett som føresetnad i denne modellen at den som skal være bakvakt ikkje samtidig skal gå aktiv legevakt i eigen kommune, på grunna av stor sjanse for samtidigheitskonflikt (fleire hendingar til same tid i eit stort vaktdistrikt). For å best utnytte bakvaktsressursen kan ein organisere dei to legevaktene slik at det går lege med behov for bakvakt samstundes i begge legevaktene og bakvakt skal då dekke både legevaktene. På dette viset vil ein nesten halvere behovet for bakvakter. Behovet for bakvakter vil variere stort, avhengig av dekninga av leger med vaktkompetanse i dei fire kommunane. I dagens legevakter i ein optimal situasjon, der berre turnuslege treng bakvakt, så vil kvar vaktkompetent lege i gjennomsnitt i Vinje/Tokke ha 9 bakvakter per år og i Seljord/Kviteseid 20 bakvakter per år. (Dette vil variere). I utgangspunktet er det to variablar som påverkar behovet for bakvakt: Kor mange av legane i regionen som er vaktkompetente til ei kvar tid (påverkas av vakansar mv) Talet på turnuslegar 5 i regionen På dette viset vil ein nesten halvere behovet for bakvakter. Den økonomiske effekten av dette er avhengig av at dei to legevaktene samarbeider tett om vaktplanlegging. I dagens legevakter i ein optimal situasjon, der berre turnuslege treng bakvakt, så vil kvar vaktkompetent lege i gjennomsnitt i Vinje/Tokke ha 9 bakvakter per år og i Seljord/Kviteseid 20 bakvakter per år. Kommunane kan t.d. ha ansvar for bakvakt annan kvar veke Svarteneste natt: I modellen må ein knytte seg til svarteneste av sjukepleier på natt (t.d Notodden) Avstandar for befolkninga til legevakt I NOU: Først og fremst anbefaler ein at 90 pst. av befolkninga i kvart legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minuttars reisetid til nærmaste legevaktstasjon og 95 pst. av befolkninga skal ha m maksimal reisetid på 60 minuttar. I kontakt med HOD, vil dette ikkje bli eit krav Modellen vil fungere slik som dagens modell 1, med avstand til befolkninga. Her vil legane ha nattevakt som før. Ny ordning med bakvakt vil ikkje endre avstanden for befolkninga

149 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 10.2 Økonomi Seljord/Kviteseid i dag m/ny forskrift Tokke/Vinje i dag m/ny forskrift Innspart bakvakt Totaltkostnad ROS-analyse modell 4: Her tek ein med dei punkta for analyse som ga score på 4 og meir (anten på sannsynlegheit eller konsekvens). Vi har så knytt ROS-analysa opp mote kvalitetskriteria som låg til grunn for arbeidet. Konklusjonen på ROS-analysa ga ingen høge utslag

150 Prosjektrapport - samarbeid om legevakt 11 Begrep 11.1 Kompetansekrav Akuttforskriften 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. (frå 1. mai 2015) Ein lege kan ha legevakt aleine, utan kvalifisert bakvakt når: "a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering". eller legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering" Bakvaktslege Må ha inneha kompetanse definert i Akuttforskriften & 7. Responstider forskriftsfestes ikkje, men inngår i eit heilhetlig kvalitetsindikatorsett. Anbefaling er 60 minuttar. Aktiv bakvakt er ein bakvakt der legen er på plass ved ein legevakt/-kontor Legevaktsbil Dette er en utrykkingsbil med ein ambulansearbeider og lege. Bilen kan vera utstyrt med diverse utstyr som gjer det mogleg å utrede pasienten der den er. Eksempelvis ultralyd-, blodgassapparat og LP15. Vi ser for oss eit samarbeid med prehospitale tenester ved STHF, og har fått positive signal om at dei er viljuge til vera med å spleise på ein slik teneste Legevaktordning (lege i vakt) 6 Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning. «Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet.» 11.5 Legevaktdistrikt Fleire kommunar kan samarbeide om legevaktsordning. Disse vil da utgjere eit legevaktdistrikt. Eit legevaktdistrikt kan ha ein eller fleire legevaktstasjoner. Kvart legevaktdistrikt skal være tilknytt ein legevaktsentral (LV-sentral) Legevaktsentral (LV-sentral) Er sjølve basen i vaktdistriktet og er staden der vaktlege og sjukepleier normalt oppheld seg. Det er også ein oppmøtestad for pasientar som kjem til legevaktskonsultasjon. Sjukepleier på legevaktsentralen tek i mot og hastegradsvurderer øyeblikkeg hjelp via nasjonalt legevaktsnummer. Sjukepleier skal så vidareformidle vidare til lege i vakt, AMK-sentralt eller andre helsetenester etter hastegrad og behov Legevakt: Pålagt kommunal teneste som har ansvar på øyeblikkeleg hjelp til personer som oppheld seg i kommunen

151 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2014/ Saksbeh.: Gunhild Austjord l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ /1 Framlegg til reguleringsplan for Rogdeli pukkverk - slutthandsaming Vedlegg: 1 Svar - 43/1 - Reguleringsplan med konsekvensutgreiing 2 43, 26 Rogdeli 3 43/1 - Merknader - Reguleringsplan for Rodgeli pukkverk 4 Innspel - Reguleringsplan Rogdeli pukkverk 5 Svar til reguleringsplan for Rogdeli pukkverk 6 Merknad til offentleg høyring for reguleringsplan for Rogdeli pukkverk - Tokke kommune 7 Regplan_Rogdeli Pukkverk_Rev A 8 43/1 Justerte reguleringsbestemmelser Saksutgreiing: Framlegg til reguleringsplan for Rogdeli pukkverk vart vedteken lagt ut til offentleg ettersyn i F-sak 17/28, Reguleringsplanen gjeld ein del av gnr 43 bnr 1, på grensa til Vinje nær E134. Formålet med planarbeidet er å utarbeide ein ny reguleringsplan med utviding av Rogdeli pukkverk, slik at drift av masseuttak kan halde fram når eksisterande uttak er sluttført. Utvidinga er på omlag 80 daa (uttak 1,3 mill fast fjell) og går inn i eit område som er Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF) i dag. Gjeldande plan for Rogdeli pukkverk (1997) blir oppheva gjennom ny plan. Planområdet er på omlag 317 daa. Saksdokument: F-sak 17/28 sjå fullstendig planmateriale som låg ute på høyring her:

152 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF): DMF er positive til at området for råstoffutvinning blir utvida, då ressursen ved Rogdeli er registrert som ein særs viktig ressurs i den nasjonale grus- og pukkdatabasen (NGU). Dei meiner pkt b og c i 4.1 Driftsplan i føresegnene kan takast ut, då dette er inne i pkt a. Vidare bør 10 endrast til «Før uttaket kan igangsetjast i BSM2 skal det vere gitt driftskonsesjon frå Direktoratet for mineralforvaltning for uttaksområdet». Driftsplanen kjem til kommunen på høyring når konsesjonssøknaden skal handsamast av DMF, og teksta om dette kan difor fjernast frå planføresegna. Vurdering: Vi er samd i innspelet om rettingar i føresegnene. Statens vegvesen: Krav om utbetring av tilkomsten frå E134 er teke inn i planen i samråd med Statens vegvesen. Dei har ingen merknader utover dette. Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannen kjem med fagleg råd om at det vert teke inn eit punkt i føresegnene om kva som er normal driftstid, og at støysonekartet vert innarbeidd i kommuneplanen sin arealdel. Vidare kjem dei med fagleg råd om at buffersona til Vinjeåi vert regulert med omsynssone med tilhøyrande retningsliner for å hindre flatehogst, mellomlagring av masser o.l. Vurdering: Fylkesmannen peikar på omsyn som også er spela inn av andre. I samråd med forslagsstillar rår vi til at føresegnene vert endra med nytt pkt. 4.2 om driftstider: c) Driftstiden for sprengning/ pigging og knusing er kl mandag-torsdag, ingen drift fredag-søndag. Transport inn og ut av pukkverket, samt lessing av ferdigvarer og vedlikehold av utstyr kan foregå hele døgnet 7 dager i uka. Vidare rår vi til at det vert regulert inn omsynssone med føresegner i 100-metersbeltet langs Vinjeåi, der det berre er tillate med plukkhogst og ikkje mellomlagring av masser. Resterande del av regulert vegetasjonsskjerm GV1, kan nyttast til mellomlagring av masser, men dette må gå fram av driftsplan. Ny føresegn for GV1 vegetasjonsskjerm: 7.1 Trær og annen vegetasjon innenfor området skal fungere som bufferareal mot uttaksområdet. Det tillates mellomlagring av løsmasser som beskrevet i driftsplanen innenfor GV1, der det ikke er gitt hensynssone for grønnstruktur. Gisle Halvorsen (eigar 43/26 - Rogdeliplassen) Halvorsen meiner at planen tek for lite omsyn til hans eigedom. Uttaksretning kan verke til at er snudd av omsyn til busetnaden i Mannås, og han meiner det må vere mogleg å justere dette slik at støyen ikkje slår rett på deira eigedom, evt med skjermingstiltak. Halvorsen peikar vidare på at avkøyringa til pukkverket er noko flytt, noko som har hatt negative verknader for fritidseigedomen hans på Rogdeli. Dette saman med utbetring av E134 i same området, har medført meir støy og mindre skjerming. Plager som støy, støv og lukt vil auke når uttaket blir utvida, og meir av varig karakter. Dei forventar at det i samband med drifta vert sett i verk tiltak for å avgrense dei negative verknadene for Rogdeliplassen, og at driftstidene bør avgrensast ytterlegare. Vurdering: Gjeldande reguleringsplan for Rogdeli er frå I kommuneplanen sin arealdel frå 2005, som fastset arealbruken for heile kommunen juridisk, er området lagt -152-

153 ut til Område for råstoffutvinning. Reguleringsplanen er såleis i samsvar med vedteken arealbruk i området. Vi meiner endringa av avkøyringa til pukkverket vil ha liten verknad for Rogdeliplassen, då det i hovudsak er snakk om ei oppretting av eksisterande. Driftstider for pukkverket vert lagt inn som føresegn i planen, med avgrensingar i høve til sprenging/ pigging og knusing måndag torsdag, sjå vurdering av fagleg råd frå fylkesmannen ovanfor. Vi meiner innspel som har kome langt på veg er teke omsyn til vedk. støy/ miljøomsyn. Øystein Groven på vegne av oppsitjara i Mannås: Oppsitjarane i Mannås meiner støyberekningane i planmaterialet er teoretiske, og at det er vanskeleg å sei kor store problema vil vere i høve til varierande vindretningar. Dei er ofte plaga med støy frå knuseverket, og det verste er knusing, lasting, og særleg pigging av stein. Dei spør kvifor ikkje pigging er nemnd i utgreiingane. Dei merkar godt rystingar i samband med sprenging. Dei meiner det er uklart kva som gjeld i høve til driftstider i føresegner og støyutgreiinga. Driftstida må fastsetjast i reguleringsplan og vere eintydig, og støyande arbeid med skje i le av området mot elva i nord og vest. Vurdering: Vi rår til at det vert lagt inn driftstider i pkt 4.2. i føresegnene slik at det blir samsvar mellom føresegner og støyrapporten, sjå også vurdering av fagleg råd frå fylkesmannen. Område mot elva vert i større grad sikra med at det i justert plan nå er lagt inn omsynssone langs 100-meterbeltet langs elva mot nord og vest, som skal ivaretake vegetasjon. Pigging vert teke inn i føresegner om driftstid på lik line med sprenging. Telemark Fylkeskommune: Har ingen merknader. Konklusjon: Vedlagt reguleringskart og føresegner er justert etter høyring, som grunnlag for slutthandsaminga. I tillegg rår vi til endringar som går fram av vurderingane ovanfor. Reguleringsplanen er etter vårt syn godt gjennomarbeidd, og innspela som har kome inn undervegs er i stor grad teke omsyn til. Det ligg ikkje føre motsegner til planframlegget og planen kan leggjast fram for godkjenning i kommunestyret. Rådmannen si tilråding: I medhald av plan- og bygningslova vert ny/ utvida reguleringsplan for Rogdeli pukkverk, del av gnr 43 bnr 1 i Tokke, godkjent med dei endringar som gjeng fram av saka. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen sin tilråding vart samrøystes vedteke

154 Vedtak I medhald av plan- og bygningslova vert ny/ utvida reguleringsplan for Rogdeli pukkverk, del av gnr 43 bnr 1 i Tokke, godkjent med dei endringar som gjeng fram av saka

155 Tokke kommune Storvegen DALEN D ato: Vår ref : 16/ D eres ref : 2014/ Svar på reguleringsplan med konsekvensutgreiing: Høyring/ offentleg ettersyn. Rogdeli pukkverk gbnr. 43/1 i Tokke kommune. Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFTDNBANOKK IBANNO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF) viser til ovannemnde sak, datert 9. juni DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng. Om saken Formålet med planarbeidet er å utarbeide ein ny reguleringsplan m ed utviding av Rogdeli pukkverk, slik at drift av masseuttak kan halde fram når eksisterande uttak er sluttført. Utvidinga er på omlag 80 daa (uttak 1,3 mill fast fjell) og går inn i eit område som er Landbruks -, natur og friluftsområde (LNF) i dag. Planområdet er på omlag 317 daa. DMF si uttale DMF er positive til at kommunen ynskjer å regulere område for råstoffutvinning. Dette er viktig for å sikre at alle interesser er ivaretekne og samstundes leggje rammer for den framtidig drifta. Pukk førekomst en er i Noregs geologiske undersøking (NGU) sin grus - og pukkdatabase registrert som ein meget viktig ressurs. Ut frå eit bergfagleg syn er det bra at påbyrja ressurs kan verte utnytta fullt ut. Vi har eit par merknadar til reguleringsføresegna: 4.1 Dr iftsplan. Her kan pkt b og c utgå, da dette er innbefatta også under a

156 10 bør endrast til «Før uttaket kan igangsettes i BSM2 skal det være gitt driftskonsesjon frå Direktoratet for mineralforvaltning for uttaksområdet». Vi viser også til at driftsplanen vert sendt på høyring til kommunen og andre partar når konsesjonssøknaden handsamast av DMF. Teksten om at den skal sendast til kommunen samtidig som til DMF bør derfor fjernast frå planføresegna. For nærmare informasjon om minerallova med tilhøyrande forskrifter, sjå heimesia vår på Med helsing Marte Kristoffersen seksjonsleiar Inger Anne Ryen seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har difor ikkje handskrivne signaturar. Sakshandsamar: Inger Anne Ryen Mottakarar: Tokke kommune Storvegen DALEN Kopi til: Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN

157 -157-

158 -158-

159 Tokke kommune Storvegen DALEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Dag Steinar Ragvin / / Reguleringsplan for Rogdeli pukkverk, Tokke kommune. Høyringsuttale Det visast til reguleringsplanen som ligg ute til offentleg ettersyn. Krav om utbetring av atkomsten frå E134 er tatt inn i planen i samråd med Statens vegvesen. Vegvesenet har ingen merknader utover dette. Vegavdeling Telemark seksjon for plan og forvaltning Med hilsen Eivind Gurholt seksjonsleiar Dag Steinar Ragvin Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 SKIEN Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Semsveien 42 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3676 NOTODDEN Regnskap Postboks 723 Stoa Postboks ARENDAL Org.nr: Vadsø -159-

160 Tokke kommune Vinje, 3/8-17. v/ plan og næringssjef Gunhild Austjord 3880 Dalen Reguleringsplan Rogdeli pukkverk. Viser til brev frå busette i Mannås av 1/11-16 til Asplan Viak og med kopi til Tokke kommune om reg. plan for Rogdeli pukkverk. Her var støyproblem og div.anna omtala. Etter å ha sett framlegg til denne reg. plan ser det ut som støyproblema er ikkje eksisterande. Støyanalysa som ligg i planen er vel teoretisk slik at ingen kan sikkert vita sikkert kor sterk støyen blir ved varierande vindiverretning. Det som er sikkert er at me ofte er plaga av støy og dette vert forsterka av lengda på støyverknaden (8-10 timar dagleg). Knusing og lasting av grovstein er nok blant det verste, men pigging av stein er aller verst. Kva er årsak til at pigging av stein ikkje er nevnt i planen eller i støyanalysa? Det har og påverknad kor i området støyande vert arbeid utført. Rystelse ved sprengning merkast og godt, avhengig av salvestørrelse, men kan nok vera til skade for eldre piper og grunnmurar. I planbeskrivelse side 15 står at det ikkje er sett restriksjonar for driftstid (kun sprengning), men side 6 i støyutredning står det at driftstid er måndag-torsdag. Kva skal gjelde?. Det som er viktig er at driftstid er bestemt i reg.planen og at det mest støyande arbeidet skjer i le av området mot elva i nord og vest. Helsing Øystein Groven Dalsvegen Vinje -160-

161 Tokke kommune Storvegen DALEN /Avdeling for areal og transport Vår dato Deres dato Vår referanse 17/ Deres referanse Vår saksbehandler Fredrik Dale Refling Svar til reguleringsplan for Rogdeli pukkverk, Tokke kommune. Det vises til brev om offentlig høring av reguleringsplan med konsekvensutredning for Rogdeli pukkverk, datert , i Tokke kommune. Ut fra en skjønnsmessig vurdering av det tilsendte materialet kan vi ikke se at det omsøkte tiltaket vil ha negativ innvirkning på de interesser fylkeskommunen skal ivareta. Med vennlig hilsen Fredrik Dale Refling Fredrik.Dale.Refling@t-fk.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

162 /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 17/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Tokke kommune Storvegen DALEN Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Fylkesmannen i Postboks SKIEN Telemark Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks 2844 Fylkesbakken E-post: post@t-fk.no 3702 Skien 3715 SKIEN

163 Sakshandsamar, direktetelefon Anne Karen Haukland, Vår dato Dykkar dato Vår ref. 2017/2900 Dykkar ref. Tokke kommune Storvegen DALEN Merknad til offentleg høyring for reguleringsplan for Rogdeli pukkverk - Tokke kommune Vi viser til brev frå Tokke kommune den 14. juni om høyring av reguleringsplanen Rogdeli pukkverk i Tokke kommune. Formålet med planen er å utvide Rogdeli pukkverk med om lag 80 daa. Planområdet er på om lag 137 daa. I gjeldande reguleringsplan frå 1997 er formåla rundt steinbrotet verneskog (naturvernområde på land) i vest og skogbruk i aust. I kommuneplan for Tokke er arealet rundt eksisterande steinbrot satt av til LNF. Fylkesmannens fagavdelingar har vurdert saka og svarer med dette samla. Støy Utrekningar i støyrapport er berre basert på drift på dagtid på vekedagar og syner at det då er tilfredsstillande støynivå i omgjevnaden. Det er ikkje dokumentert i støyrapporten om det er bustader o.l. som eventuelt kan få støy ved drift i andre periodar, til dømes kveld, helg og natt. Fylkesmannen har eit fagleg råd om at det vert teke inn eit punkt i føresegnene om kva som er normale driftstider, til dømes i 4.2 som elles gjeld dei krava som går fram av forureiningsforskrifta kapittel 30. Vi minner om at ein skal melde oppstart av pukkverksdrift i førekant, jf Kommunen bør innarbeidde støysonekartet i arealdel av kommuneplanen. Vinjeåi Ved varsling av oppstart skrev vi at avrenning og buffersone til Vinjeåi var et viktig punkt i planarbeidet. Forholda til vassdraget er omtalt i planbeskrivelsen under kap. 6.4, og det står at ein utviding av masseuttaket kan føre til økt avrenning og forureining. 100 m buffersone mot elva med vegetasjonsskjerming skisserast som mogleg avbøtande tiltak. I plankartet er buffersona til Vinjeåi merka med LSK3. Vi kan ikkje finne planføresegnene knytta til formålet LSK3 og LSK4. Fylkesmannen har eit sterkt fagleg råd om at buffersona til Vinjeåi avsettast til omsynsssone med tilhøyrande retningslinjer for å hindre flatehogst, mellomlagring av masser etc. Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Postboks 2603 Gjerpensg. 14, Bygg F, Skien fmtepost@fylkesmannen.no 3702 Skien Organisasjonsnummer Telefaks Internett

164 Side 2 Med helsing Hans Bakke miljøverndirektør Anne Karen Haukland rådgivar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Vedlegg Kopi til: Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Statens vegvesen, Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL -164-

165

166 Detaljregulering for Rogdeli pukkverk Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Rogdeli pukkverk, planid Disse bestemmelsene gjelder for regulert område på plankart datert PLANENS HENSIKT Detaljregulering for Rogdeli pukkverk skal legge til rette for uttak av masser til og produksjon av pukk i et langsiktig perspektiv, samt istandsetting av arealer der uttak er gjennomført. 2 REGULERINGSFORMÅL 2.1 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. 12-5, NR.1) Steinbrudd og masseuttak (BSM1 og BSM2) 2.2 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. 12-5, NR.2) Kjøreveg privat (p_veg1) 2.3 GRØNNSTRUKTUR (PBL. 12-5, NR. 3) Vegetasjonsskjerm (GV1) 2.4 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL. 12-5, NR.5) Skogbruk (LSK1 LSK4) 2.5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL: 12-5, NR.6) Friluftsområde 4.1 DRIFTSPLAN 4 FELLESBESTEMMELSER a) Det skal utarbeides driftsplan i tråd med minerallovens 43 for uttak og pukkverk på Rogdeli. Driftsplanen utformes i henhold til gjeldende mal for driftsplan utgitt av Direktoratet for mineralforvaltning. b) Driftsplan skal omfatte følgende arealer og formål: Steinbrudd og massetak (BSM1 og BSM2) Vegetasjonsskjerm (GV1) c) Driftsplanen skal blant annet inneholde: Avslutningsplan med høydeangivelser. Avslutningshøyder skal ikke være lavere enn regulert uttaksdybde og ikke høyere enn opprinnelig terreng. Driftsplanen må beskrive dimensjonering og plassering av evt. sedimentasjonsdam(mer) og hvordan vann ledes til dam og ut av området

167 4.2 FORURENSNING Forurensning fra pukkverk og uttak er underlagt forurensningsforskriftens kapittel 30 med tilhørende grenseverdier og føringer for tiltak for å redusere forurensning. Forurensing fra asfaltverk er underlagt forurensingsforskriften kapittel 24. a) Utslipp til vann Maksimalkonsentrasjon av utslipp til vann er gitt i forurensningsforskriften kapittel 30 og kapittel 24, eller forskrift som erstatter denne. Innenfor området regulert til steinbrudd og massetak skal det etableres sedimentasjonsdam(mer). Alt overflatevann- og prosessvann fra den del av området som er tatt i bruk skal ledes til denne. b) Støy og støy Støy og støv fra virksomhet innenfor uttaksområdet skal overholde begrensninger gitt i forurensningsforskriften kapittel 30 og kapittel 24, eller forskrift som erstatter denne. c) Driftstider Driftstiden for sprengning/ pigging og knusing er kl mandag-torsdag, ingen drift fredag-søndag. Transport inn og ut av pukkverket, samt lessing av ferdigvarer og vedlikehold av utstyr kan foregå hele døgnet 7 dager i uka. 4.3 MILJØOPPFØLGING Driver skal få utført nødvendige prøver og målinger av forurensning fra tiltaket i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 30 og kapittel 24. Resultater skal følges opp ved revisjon av driftsplanen og beskrive eventuelle tiltak for å redusere forurensning. 4.4 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Om det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal Telemark fylkeskommune kontaktes og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges når særlige grunner tilsier det (jf. Kulturminneloven 8 andre ledd). 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. 12-5, NR. 1) 5.1 STEINBRUDD OG MASSEUTTAK (BSM1 og BSM2) Arealer for steinbrudd/massetak skal opparbeides som vist på plankartet og nyttes til pukkverksdrift med uttak av stein for knusing, sikting, sortering og lagring av ferdige produkter. For bruk av de lokale steinmaterialene tillates oppstilling av mobilt asfaltverk og betongblandestasjon innenfor BSM1/BSM

168 Maksimal uttaksdybde i BSM1 og BSM2 er kote Eventuell oppfylling av rene mottaksmasser eller avdekkingsmasser skal fremgå av driftsplan. Maksimal oppfylling, her forstått som permanent deponering, skal ikke overstige opprinnelig terreng. Områdeinndelingen på plankartet BSM1 og BSM2 er retningsgivende for uttaksområdet. BSM1 tilsvarer uttaksområde for eksisterende masseuttak, mens BSM2 tilsvarer utvidelsen av masseuttaket. Før det kan gjøres tiltak i BSM2 skal arealer innenfor LSK1 som har vært benyttet som en del av pukkverket være istandsatt slik at det kan nyttes til skogsdrift. Innenfor BSM1 kan det etablereres riggområde for funksjoner knyttet til pukkverksdriften, når uttaket starter i BSM2. Sedimentasjonsdam kan plasseres innenfor BSM1 og/eller BSM2. Plassering kan tilpasses driften. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. 12-5, NR. 2) 6.1 KJØREVEG - PRIVAT P_veg1 er privat veg til pukkverket og kraftverkstunnel. 7 GRØNNSTRUKTUR (PBL. 12-5, NR.3) 7.1 VEGETASJONSSKJERM GV1 Trær og annen vegetasjon innenfor området skal fungere som bufferareal mot uttaksområdet. Det tillates mellomlagring av løsmasser som beskrevet i driftsplanen innenfor GV1, der det ikke er gitt hensynssone for grønnstruktur. Innenfor GV1 kan det etableres sikringsgjerde for uttaksområdet. 8 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 8.1 SKOGBRUK LSK1 Arealer innenfor feltet som er benyttet til tiltak i forbindelse med masseuttaket skal tilbakeføres til skogbruksformål. 9 HENSYNSSONER 9.1 FARESONE Høyspenningsanlegg - H370_1 Innenfor faresonen tillates ikke plassert konstruksjoner uten tillatelse fra netteier

169 9.2 SONE MED ANGITT SÆRLIG HENSYN Hensyn grønnstruktur H540_1 Innenfor sonen tillates ikke mellomlagring av masser. Det tillates kun nødvendig plukkhogst av hensyn til bevaring av sunn skog. 10 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Før uttak kan igangsettes i BSM2 skal det foreligge godkjent driftsplan for uttaksområdene i henhold til 4.1. Driftsplan skal forelegges planmyndigheten for uttalelse samtidig som innsending til Direktoratet for mineralforvaltning. Dette gjelder også ved revisjon av driftsplan. a) Før uttak kan igangsettes i BSM2 skal tiltak i avkjørsel til E134 iht plan godkjent av SVV være gjennomført. b) Før uttak kan igangsettes i BSM2 skal arealer i LSK1 som har vært benyttet til drift av masseuttaket være tilbakeført til skogbruksarealer

170 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Gunhild Austjord l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Utviklingsutvalet 17/ Kommunestyret 17/ Lokal forskrift om feiing og tilsyn, samt regulering av gebyr Vedlegg: 1 Lokal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr Saksdokument: Saksutgreiing: Kommunestyret i Tokke vedtok i sak 17/42 ny selskapsavtale for det interkommunale brannvernsamarbeidet (VTBV). I saka vart det peika på behovet for ei lokal forskrift som følgje av nye krav: Rådmannen ønskjer elles å peike på behovet for at det kjem på plass ei lokal forskrift for feiing og tilsyn. Bakgrunnen for dette er at det er komen ei sentral forskrift (forskrift om brannførebygging) som pålegg kommunane å gjennomføre feiing og tilsyn med fritidsbustader i tillegg til heilårsbustader. For å få på plass eit godt styringsverktøy for denne tenesta, som avklarar ulike element og ivaretek føringar i ny forskrift, vil ei slik forskrift vere nyttig både for den utførande part, vertskommunen og eigar av bustad. Ny forskrift om brannførebygging krev at det skal gjennomførast feiing og tilsyn ved hytter/fritidsbustader i tillegg til hus med fast busetting og særskilte brannobjekt. Styret har på dette grunnlaget teke initiativ til å få utarbeida lokal forskrift som tek i vare dette kravet. Styret sitt framlegg til forskrift følgjer som vedlegg til saka her. Vurdering: Framlegg til forskrift har vore ute i kommunane for kvalitetssikring og forslag til endringar som har kome inn er handsama i styret og teke omsyn til i framlegg til forskrift. Då feiing av hytter og fritidsbustader kjem i gang frå 1. januar 2018 er det viktig at denne forskrifta blir vedteken av alle kommunane som deltek i det interkommunale brannvernsamarbeidet i Vest-Telemark IKS før denne tid. Ordlyden i vedlagte forslag til lokal forskrift er likelydande for alle seks samarbeidskommunane

171 Rådmannen rår til at styret i det interkommunale brannvernsamarbeidet i Vest-Telemark IKS sitt framlegg til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr, godkjennast slik det ligg føre. Rådmannen si tilråding: Framlegg til lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Tokke kommune godkjennast slik den ligg føre. Saksprotokoll i Utviklingsutvalet Vedtak -171-

172 Side 1 av 6 Lokal f orskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, samt regulering av feiegebyr for Tokke kommune Med verknad frå: Gjeld for : Tokke kommune H eimel: l LOV , FOR H eimel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28, og forskrift 17. desember 2015 nr om brannforebygging

173 Side 2 av 6 1. Føremål. Forskrifta har som føremål å regulere gjennomføring av feiing og tilsyn av fyringsanlegg, slik at sjansen for at brann skal oppstå i fyringsanlegg og røykløp, vert redusera så mykje som mogleg. Forskrifta skal regulere gebyrordninga for feiing og tilsyn til kommunane som er med i samarbeidet, samt tilleggstenester innan brannførebygging. 2. Virkeområde. Den lokale forskrifta gjeld feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg for brannobjekt i deltakarkommunane. 3. Definisjonar. 1. Brannobjekt: bustader, fritidsbustader, verksemd, konstruksjonar, anlegg m.m. der brann kan oppstå og true liv, helse og materielle verdiar. 2. Brukar: den som i eigenskap av eigar, eller i høve avtale med eigar har bruksrett og nyttar seg av denne retten. 3. Eigar: den som har grunnboksheimel til eit brannobjekt. 4. Feiing: reingjering av røykkanalar og uttak av sot. 5. Fyringsanlegg: omn, sentralvarmekjele eller varmluftkjele, der varme skal verte produsert ved forbrenning av fast, flytande eller gassformig brensel, inklusiv røykkanal og matesystem for brensel. 6. Matesystem: anlegg for tilførsel av fast eller flytande brensel. 7. Røykkanal: kanal for transport av røykgassar til friluft, røykrøyr og skorstein. 8. Skorstein: vertikal del av fyringsanlegget, og kan innehalde fleire røykkanalar. 9. Tilsyn: kontroll med at fyringsanlegget er intakt, fungerer som føresett og er tilfredsstillande sikra mot brann og anna skade. Feiar/tilsynsperson kan også få oppgåver som å kontrollere at det i brannobjektet er deteksjon (røykvarslar), sløkkeutstyr og tilfredsstillande moglegheit for rømming ved brann. 10. VTBV: Vest Telemark Brannvesen IKS

174 Side 3 av 6 4. Mengda av feiing. Feiing skal verte utført så ofte som naudsynt for å hindre brann eller andre skader. Det enkelte fyringsanlegg skal vurderast med omsyn til kor hyppig det er naudsynt å feie. Feiarane vurderar dette på grunnlag av erfaring frå tidligare gjennomført feiing, alder, type, tilstand til fyringsanlegget og omfang av bruken. Brannsjefen set på bakgrunn av dette opp ein rullerande plan for gjennomføring av lovpålagt feiing og tilsyn Bustader. Feiinga skal verte utført minst kvart tredje år, og tilsyn minst kvart sjette år. Feiing og tilsyn av bustader kan utføras på same dag Fritidsbustader og hytter. Ein legg opp til at denne tenesta i fyrste omgang skal gjelde for hytter/fritidsbustader som ligg nær bilveg. Feiinga skal verte utført minst kvart tredje år, og tilsyn minst kvart sjette år. Framtidig frekvens vil bli bestemt etter at fyrste feie- og tilsynsrunde er gjennomført. Feiing og tilsyn av fritidsbustader kan utføras på same dag. 5. Mengda av tilsyn. Tilsyn med fyringsanlegg skal verte utført ved behov, men minst ein gong kvart sjette år. Etter brann eller eksplosjon i eller i tilknyting til fyringsanlegget skal det utføras tilsyn. Kommunen v/vtbv skal utføre tilsyn med fyringsanlegg i fritidsbustader og hytter etter plan utarbeidd av brannsjefen. 6. Varsling. Eigar eller representant for eigar av fyringsanlegg skal varslast skriftleg eller elektronisk med dato for gjennomføring av feiing/tilsyn, og kan verte pålagt å varsle andre brukarar av vedkomande bygg. Bustader Feiing/tilsyn vert varsla seinast 3-7 dagar før, slik at eigar eller representant for eigar kan legge forholda til rette for at feiing/tilsyn kan verte gjennomført. Fritidsbustader og hytter -174-

175 Side 4 av 6 Feiing/tilsyn vert varsla seinast 14 dagar før, slik at eigar eller representant for eigar kan legge forholda til rette for at feiing/tilsyn kan verte gjennomført. Førebels tek ein ikkje høgde for å gje gebyr for manglande oppmøte/tilrettelegging frå huseigar, der feiar må gjere ny avtale for feiing/tilsyn, men om dette vert ei utfordring vil ein måtte legge inn gebyr for ny avtale/oppmøte. Dette for å dekke ekstrakostnadane ein slik ekstratur vil medføre. 7. Feie- og tilsynsgebyr. Gebyret vert fastsett av kommunestyret sjølv og blir kravd inn etter kommunanes innkrevjingsrutiner for alle bueiningar/bygg. Gebyr for drift av feiarvesenet vert kravd inn etter sjølvkostprinsippet. Det skal vere gebyr for alle bueiningar/bygg som har ein eller fleire fast tilknytta eldstader, uavhengig av regelmessig bruk eller ikkje. Gebyret vert sett likt for kvart røykløp. For bustader/bygg som har gassfyrt fyringsanlegg skal det vere eit gebyr som dekker tilsyn. Gebyret vert sett likt for kvar eining/bygg. Gebyrplikta er ikkje knytt til tidspunktet for når den enkelte feiinga eller tilsynet er gjennomført, men gjeld for heile feieperioden, uansett når i feieperioden feiinga finn stad. Dersom varsla feiing vert avbestilt og avtalt på nytt kan det krevjast tilleggsgebyr. Gebyr kan krevjast inn sjølv om feiing og tilsyn ikkje er utført i følgjande tilfelle: Feiaren finn ved inspeksjon av røykkanalar at feiing ikkje er naudsynt Feiaren finn etter at det er varsla feiing eller tilsyn at han/ho ikkje får tilfredsstillande tilgang til fyringsanlegget 8. Gebyrfritak. Kommunen kan etter søknad gjeve fritak frå å betale gebyr i fylgjande tilfelle: 1. Bustaden har ikkje installert eldstad. 2. Fyringsanlegget er fråkopla, og skorsteinen er blenda. Før fritak vert gjeven, skal feiar ha ført tilsyn med at fråkoplinga av fyringsanlegg og blending av skorstein er utført tilfredsstillande. Huseigar pliktar å melde frå til kommunen som må melde vidare til VTBV, dersom fyringsanlegg/eldstad vert installert eller gjort vesentlege endringar på, vert tilkopla igjen, blending av skorstein er/vil bli fjerna eller bustaden vert teken i bruk att. Om huseigar/brukar let vere å melde installasjon/tilkopling av eldstad/fyringsanlegg eller fjerning av blending, kan kommunen krevje feiegebyr etterbetalt frå det tidspunktet fritaket vart gjeve

176 Side 5 av 6 9. Andre tenester. Eigar og brukar av fyringsanlegg som ynskjer frivillig feiing eller tilsyn utanom lovpålagt feiing eller tilsyn, fjerning av beksot, filming av røykløp og liknande, må sjølv ta kontakt med feiaren og avtale dette. Dette vert utført mot eige gebyr. 10. Plikter hjå huseigar og brukar. Det er eigar sitt ansvar å halde fyringsanlegget i orden til ei kvar tid. Huseigar pliktar å melde frå til kommunen som må melde vidare til VTBV, ved montering av ny eldstad og/eller vesentleg endring av fyringsanlegget (rehabilitering). Eigar skal, etter varsel om feiing, syte for at heile fyringsanlegget er tilgjengeleg for feiing, samt utstyrt og innretta slik at feiing kan verte utført på ein fagleg tilfredsstillande måte, utan fare for liv og helse. Eigar er pliktig å syte for at stige er lagt fram og tilgjengeleg for feiar i nærleiken av takstige/trinn, som eit signal på at det er klart for feiing. Tilkomst til tak skal vere sikra mot utgliding. Typegodkjent takstige skal være festa til tak i samsvar med monteringsrettleiing. Der feiing ikkje skjer frå tak, skal eigar/representant syte for at feiaren har tilfredsstillande tilkomst til røykløp. Eigar/representant skal syte for tilfredsstillande tilkomst til sotluke eller tilsvarande egna innretning for sotuttak. Det er opp til feiaren å avgjere om tilgangen til fyringsanlegget er tilfredstillande. Ved innvending tilkomst for feiing skal eigar/representant vere til stades under feiing. 11. Plikter hjå feiaren. Feiinga skal verte utført på ein fagleg tilfredsstillande måte med minst mogleg ulempe for bebuarane. Etter avslutta feiing skal feiaren syte for at sot vert fjerna, enten av feiaren sjølv eller av byggeigar/brukar, og frakta til eigna stad. Feiaren skal under feiing og tilsyn vurdere tilhøve ved fyringsanlegget som kan ha følgje for brannsikkerheita eller tilkomsten. Ved avvik som ikkje kan verte retta på staden skal feiaren gje skriftleg tilbakemelding om tilhøvet til byggeigaren, eller representant for eigaren. Denne skal innehalde ein frist for retting eller tilbakemelding om når retting vert utført. Dersom rettinga ikkje vert gjennomført skal tilsynsmyndet gjeve pålegg. Feiarvesenet skal ha oppdaterte data og historikk på fyringsanlegga. Dersom nokon nektar eller legg hindringar i vegen for feiing eller tilsyn skal brannsjefen varslas

177 Side 6 av Handheving og sanksjonar. Lokalt tilsyn, handheving og sanksjonar skal verte utført i samsvar med forskrift 17. desember 2015 nr om brannforebygging 6 og 17, samt kapittel 7 i brann- og eksplosjonsvernlova. 13. Klage. Vedtak gjort av lokalt tilsynsmynde i medhald av denne forskrifta kan klagast etter brann- og eksplosjonsvernlova 41, andre ledd. Klaga skal framsetjast skriftleg til Tokke kommune ved brannsjefen. Sakshandsaminga ved klager følgjer avgjerd i medhald av brann- og eksplosjonsvernlova, samt lov om sakshandsaming i forvaltningssaker (forvaltningslova) og reglement for delegering av mynde i Tokke kommune. 14. Endringar. Styret får fullmakt til å gjere mindre vesentlege endringar i forskrifta. 15. Forskrifta trer i kraft. Forskrifta trer i kraft 1. januar Forskrifta vert utøvd av Vest Telemark Brannvesen IKS og Tokke kommune. Vedteke av kommunestyret i Tokke: Sak: Dato: Sign

178 l Tokke kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2017/ Sakshands: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Godskjenning av ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS (TKR) Vedlegg: 1 Telemark kommunerevisjon IKS brev eierne om fastsettelse av ny selskapsavtale Saksutgreiing: I samband med at Lardal kommune i Vestfold slår seg saman med Larvik kommune frå 1.jan 2018, og båe desse kommunane er medeigarar i TKR, må - i medhald av IKSlova, selskapsavtala endrast og godkjennast av alle kommunane som er medeigarar i IKS et. Ny selskapsavtale gjeng fram av vedlegget. I praksis vert Lardal sin eigardel slege saman med Larvik kommune og den nye Larvik kommune vert då litt mektigare i samarbeidet (+ 0,92 %, dvs frå 15,64 % til 16,56 % eigardel). Leiar av kontrollutvalet (Olav Godtland) er Tokke kommune sitt medlem av representantskapen for TKR, men han er likevel ikkje ugild til å handsame denne saka i kommunestyret. Rådmannen si tilråding: Tokke kommune godkjenner ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS gjeldande frå 1.jan 2018 i tråd med vedlegg

179 Tokke kommune, Vinje kommune, Larvik kommune. Kviteseid kommune, Nissedal kommune, MVA Skien kommune, Tinn kommune, Seljord kommune, Siljan kommune, Telemark fylkeskommune, Bamble kommune, Pbk3333B Nome kommune, Notodden kommune, Porsgrunn kommune, Sauherad kommune, Hjartdal kom m u n e, Kragerø kom m u n e, Foretaksregisteret: KOMMUNEREVISJON IKS k. TELEIVARK Hovedkontor: Postboks 2805, 3702 Skien Tlf.:359l 7030 e-post: post-tkr@tekomrev.no Bø kommune, Drangedal kommune, Fyresdal kommune, TIf.: I forbindelse med sammenslåingen av Larvik og Lardal kommuner må TKR sin selskapsavtale TKR avholdt ekstraordinært representantskapsmøte den 27. september 2017 hvor ny Vi anmoder derfor om at denne saken legges fram i førstkommende kommunestyremøte/ Larvik ber vi om at saken fremmes i det konstituerende kommunestyremøte for den nye Vi anmoder videre om at det inviteres til å fatte vedtak som er i samsvar med vedtaket i fyl kesting. Videre skal endringer i selskapsavtalen som er angitt i IKS loven også vedtas i alle deltakernes fylkesting med eventuell forutgående behandling i formannskap/fylkesutvalg. Når det gjelder gyldi. må også fastsettes av samtlige eierkommuners kommunestyre samt fylkestinget for å være iverksettelsestidspunktet for kommunesammenslåingen herunder registrert i innskuddsforpliktelse. Endringer i selskapsavtalen fordrer vedtak i representantskapsmøte. selskapsavtale som skal gjelde fra og med 1. januar 2018 ble vedtatt. Den nye selskapsavtalen endres. Dette fordi avtalens 1 og 5 inneholder deltakernes navn, eierandel og kommunestyrer og fylkesting. Videre er det slik at endringer skal være vedtatt på Enhetsregisteret i Brønnøysund (dvs. senest 1. januar 2018). et ekstraordinært reresentantskap med etterfølgende ny behandling i alle kommunestyrer/ representantskapet. Eventuelle avvikende vedtak vil medføre at saken må fremmes på nytt i kommunen. kommunerevisjon IKS (TKR) Fastsettelse av ny selskapsavtale for Telemark Telemark kommunerevisjon IKS, Postboks 2805, 3702 Skien e-post: post-tkr@tekomrev.no Vår ref. : 17/1637/ke Deres ref.: Arkivkode:

180 BI TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 2 Når saken er behandlet ber vi om at protokoll som viser vedtaket sendes tilbake til oss idet denne må vedlegges registreringsmeldingen til Enhetsregisteret. Det ble reist spørsmål i representantskapsmøtet om møtende representanter som også sitter i kommunestyrer/fylkesting er habile når denne saken skal behandles. Svaret er at disse representantene vil være habile også ved behandlingen i kommunestyret. Begrunnelsen er at de møter i representantskapet som eierrepresentant og utøver den samme rollen i egenskap av kommunestyrerepresentant. Skien, 27. september 2017 e emark ko unerevisjon IKS. Da lek an lig leder/statsautorisert revisor vedlegg: Kopi av protokoll frå ekstraordinært representantskapsmøte i TKR IKS 27. september Ny selskapsavtale gjeldende fra 1. januar 201$

181 Jone Rune Bjørn Aashild ::.s TELEMARK JËQ i KOMMUNEREVISJON IKS MØTEPROTOKOLL Representantskapet De valgte representantene ble innkalt til ekstraordinært møte: Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset, Skien Møtedato: Tid: 11:00 12:00 Vedtakssaker: Sak: 11/17 Konstituering av møtet Leder av representantskapet Rune Høiseth åpnet møtet og opptok fortegnelse over fremmøtte representanter. Følgende eiere og representanter var tilstede: KristinD.Bøen - TorLangmyr KnutOlavOmholt HalvorHomme MereteLund - - HalvdanHaugan - - lngjerdmartinsen - BentFrodeBystrøm OlavGodtland - - OscarGarnes - Andel FremmØte Representant Vara Møtt Forfmeldt Ikkemøtt Bamble 5,35% 5,35 Svein Inge Nyhus Bø 1,95% 1,95 Drangedal 1,58% i 1,5$ Fyresdal 0,50% 1 0,50 Hjartdal 0,62% 0,62 Kragerø 4,00% 4,00 Blikra Lardal 0,92% i 0,92 Larvik 15,64% i 15,64 Høiseth Kviteseid 1,01% 1 1,01 Nissedal 0,54% 0,54 - Nome 2,51% i 2,51 Nordskog Notodden 4,66% - 4,66 - Porsgrunn 12,51% i 12,51 Sauherad 1,64% 1 1,64 Seljord 1,11% Siljan 0,88% KjellA.Sølverød Skien 18,86% i 18,86 Tinn 2,45% i 2,45 Tokke 0,94% Vinje 1,46% i 1,46 Telemark FK 20,87% i 20,87 Dalene 100,00% 16 91,57 1,00 4,66 4,00 3,77

182 16 av 21 eiere som representerte 91,57 % av selskapskapitalen møtte. i eier som representerer 4,66 % eierandel hadde meldt forfall og 4 eiere som representerer 3,77 % eierandel møtte ikke. Representantskapet var dermed beslutningsdyktig. I tillegg møtte: Ranveig Sem, styreleder Erik Seierstad, styremedlem Erik Bystrøm, styremedlem Anne Hagen Stridsklev, styremedlem Veronica Brandt, ansattes observatør i styret Kjell Ekman, daglig leder og sekretær for representantskapet Foreløpig innkalling ble sendt ut 30. august 2017 og endelig innkalling med sakspapirer ble sendt ut 14. september Vedtak (enstemmig): Representantskapet ble erklært lovlig innkalt og møtet satt. Sak 12/17: Valg av to representanter til å undertegne protokollen sammen med leder Innstilling: Saken legges frem uten innstilling til vedtak. Behandling: Møteleder foreslo lngjerd Martinsen og Olav Godtland Vedtak (enstemmig): lngjerd Martinsen og Olav Godtland ble valgt til å underskrive protokollen sammen med møteleder. Sak 13/17: Protokoll fra møte 19. april 2017 Innstilling: Representantskapet godkjenner protokollen fra møtet 19. april Behandling: Ingen kommentarer til protokollen fremkom på møtet. Vedtak (enstemmig): Representantskapet godkjenner protokollen fra møtet 19. april Side 2 av 3

183 Sak 14/17: Forslag til ny selskapsavtale for Telemark kommunerevisjon IKS Innstilling: Styret anbefaler overfor representantskapet å vedta de foreslåtte endringene i selskapsavtalen. Vedtaket blir deretter å oversende eierne for endelig fastsettelse i de respektive kommunestyrer og fyl kesti nget. Behandling: Daglig leder gjennomgikk og kommenterte bakgrunnen for forslaget til endringer i Representantskapets spørsmål ble besvart. selskapsavtalen. Vedtak (enstemmig): Representantskapet vedtok enstemmig de foreslåtte endringene i selskapsavtalen. Ny selskapsavtale vedlegges protokollen. Representantskapets beslutning oversendes eierne for endelig fastsettelse i de respektive kommunestyrer og fylkestinget. Orienteringssaker: Sak 10/17: Orientering om veien videre i samarbeidet med Buskerud kommunerevisjon IKS, Telemark kommunerevisjon IKS og Vestfold kommunerevisjon i lys av kommune og regionreform Innstilling Representantskapet tar saken til orientering Behandling: Daglig leder Kjell Ekman redegjorde for samarbeidet så langt. Status i kommune- og regionreformen og dens påvirkning på eierskapet i Telemark kommunerevisjon lks og selskapets oppdragsportefølje ble kommentert. Styret og daglig ledelse ber om representantskapets tilslutning til en fortsatt tilnærming til Vestfold kommunerevisjon med tanke på sammenslåing. Representantskapet stilte en rekke oppfølgingsspørsmål som ble besvart. Vedtak (enstemmig): Representantskapet tok redegjørelsen til orientering. Representantskapet stiller seg positive til at styret og daglig ledelse arbeider videre med en tilnærming til Vestfold kommunerevisjon. Skien, 27. september 2017 Rune Høiseth lngjerd Mart nsen Olav Godtiand Side 3 av 3

184 lov mm TELE! AARK KOMMUNEREVISJON IKS i Selskapet. SE IS KAPSAVTALE FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Gjeldende fra 1. januar 2018 Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av nr. 06. Telemark kommunerevisjon IKS har følgende deltakere: 0800 Telemark fylkeskommune, 0814 Bamble kommune, 0821 BØ kommune, 0817 Drangedal kommune, 0831 Fyresdal kommune, 0827 Hjartdal kommune, 0815 Kragerø kommune, 0829 Kviteseid kommune, 0830 Nissedal kommune, 0819 Nome kommune, 0807 Notodden kommune, 0805 Porsgrunn kommune, 0822 Sauherad kommune, 0828 Seljord kommune, 0811 Siljan kommune, 0806 Skien kommune, 0826 Tinn kommune, 0833 Tokke kommune, 0834 Vinje kommune og 0712 Larvik kommune Rettslig status. Telem a rk kom m u n erevisjon IKS er et eget rettssu bjekt, og styret h a r a rbeidsgivera nsva ret. 3 Hovedkontor. Telemark kommunerevisjon IKS har sitt hovedkontor i Skien kommune. 4 Formål og ansvarsområde. Telemark kommunerevisjon IKS skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for delta kerne. Telemark kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. Selskapet har ikke erverv til formål. i

185 5 Innskuddsplikt og eierandel. Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapskapital på kr. i 19$ 500 etter følgende fordeling basert på folketall: 0814 Bamble kommune 0821 Bø kommune 0817 Drangedal kommune 0831 Fyresdal kommune 0827 Hjartdal kommune 0815 Kragerø kommune 0829 Kviteseid kommune 0830 Nissedal kommune 0819 Nome kommune 0807 Notodden kommune 0805 Porsgrunn kommune 0822 Sauherad kommune 082$ Seljord kommune 0811 Siljan kommune 0806 Skien kommune 0826 Tinn kommune 0833 Tokke kommune 0834 Vinje kommune 0712 Larvik kommune 0800 Telemark fylkeskommune eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier eier 5,35 % av selskapet 1,95 % av selskapet 1,5$ % av selskapet 0,50 % av selskapet 0.62 % av selskapet 4,00 % av selskapet 1,01 % av selskapet 0,54 % av selskapet 2,51 % av selskapet 4,66 % av selskapet 12,51 % av selskapet 1,64 % av selskapet 1,11 % av selskapet 0,8$ % av selskapet 18,86 % av selskapet 2,45 % av selskapet 0,94 % av selskapet 1,46 % av selskapet 16,56 % av selskapet 20,87 % av selskapet Organisering av selskapet. Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå:. Representantskapet. Styret. Daglig leder 7 Representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin representant med personlig vararepresentant. Ved voteringer vektes den enkelte kommunes stemme svarende til deltakernes eierandel i selskapet med utgangspunkt i fremmøtte deltakere. Representantskapet velger selv leder og nestleder. 8 Representantskapets møter. Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ord inært representantskapsmøte skal skje skriftlig, innen utgangen av mai måned og minst fire uker i forkant av møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. 2

186 Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valgtilstyret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. En ordfører og en rådmann fra hver region (Vest Telemark, Midt-Telemark, Grenland/Vestmar, Tinn/Notodden og Larvik/Lardal) har møte- og talerett i representantskapet. Fylkesordføreren og fylkesrådmannen har møte- og talerett i representantskapet. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret Styret. Styret i selskapet består av syv medlemmer med seks varamedlemmer valgt i rekke og et personlig varamedlem for den ansattes representant. 6 styremedlemmer og 6 varamedlemmer velges av representantskapet og i representant med vararepresentant for de ansatte velges av og blant de fast ansatte. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. 10 Styrets møter. Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen underskrives av styrets medlemmer. En ordfører og en rådmann fra hver region (Vest-Telemark, Midt-Telemark, G renland/vestmar, Tin n/notodden og Larvik/Lardal) har møte- og talerett i Fylkesordføreren og fylkesrådmannen har møte- og talerett i styret. styret. 3

187 11 Daglig ledet. Daglig ledet administtetet vitksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret og representantskapet. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets og representantskapets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 12 Organisering av tilsynsfunksjoner. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 13 Personvern og offentlighetsioven. Det interkommunale selskapet skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner Økonomiforvaltning. Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper. if. 22. Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement. 15 Låneopptak og garantistillelse. Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak - begrenset til kr Låneopptak skal godkjennes av departementet, jf. Kommunelovens 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 16 Arbeidsgivertilknytning. Virksomheten skal være medlem av Kommunens Sentralforbund. 17 Arbeidsgiveransvar. Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning. 4

188 Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. opparbeidet egenkapital i selskapet. Den opparbeidede egenkapital blir værende i TKR. Hvis deltagernes andel er negativ, er dette deltakernes tap som skal innbetales straks, jf. IKS av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne 20 Møtegodtgjørelse. 19 Lokale lønnsforhandlinger. 18 Personalteglement. Styrets leder og/eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret fastsetter rammene og daglig leders lønn. Godtgjørelse for møter m.v. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten. selskapet. selskaper av nr. 06. selskapsavtalens 5. Dette innbeærer at det ikke kan fremmes noe utløsningskrav relatert til Regnskap skal føres etter regnskapsloven, og fastsettes av representantskapet. Revisor Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket rette det påklagede forhold. grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig ledere. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltagerens innskudd jf. Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren Ved uttreden fra selskapet skal utløsningssummen i henhold til Lov om interkommunale minimum ett år før uttredelse. lidligste uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. selskaper (1KS-loven) 30 fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. 24 Uttreden og oppløsning. Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemming gjelder reglene i 4 i lov om interkommunale 23 Endring av selskapsavtalen. Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av 22 Regnskap og revisjon. velges også av representantskapet. Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført 5 21 Klage

189 loven ledd. De øvrige bestemmelser i lovens 30 kommer til anvendelse ved uttreden. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. if. Lov om interkommunale selskaper 30 og 32. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 25 Voldgift. Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 26 Øvrige bestemmelser. For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskapet. Representantskapet i Telemark kommunerevisjon IKS Skien 27. september

190 l Tokke kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ Val av medlemer til selskap og andre verksemder kommunen har interesser i Saksutgreiing: Tokke kommune har interesser i ei rad med selskap og andre verksemder, og der kommunen skal velje representant(ar) til dei styrande organ i desse. Denne saka har som føremål å gje kommunestyret høve til å reflektere over korleis kommunen sine representantar vert plukka ut - og ev justere om ein ser det tenleg. Nedanfor er eit oversyn over dei fleste av slike verksemder, og kven som vel kommunen sine representantar i dag. Eg har ikkje teke med felles kommunale interesseorganisasjonar der ordførar som utgangspunkt møter for kommunen, slik som: LVK, USS, KS. Det same gjeld aksjeselskap som: Vest-Telemark kraftlag, Vest-Telemark næringsbygg, Vest-Telemark næringsutvikling, Skien-Dalen skipsselskap, Kvito, Kommunekraft, Norsk Bane, AT Skog, Telemark Bilruter, Dalen Næringshage, Telemarksreiser, Vest-Telemark Blad, Haukelivegen. I desse verksemdene møter ordførar i kraft av sitt verv, men kan delegere til varaordførar eller andre når han/ho sjølv ikkje har høve til å stille. Generelt vel kommunestyret representantar til verksemdene sitt øvste organ (representantskap og generalforsamling), medan hovudutvalet som har saksansvaret for vedkomande selskap vel medlemar til styret til dømes UTU for styremedlemer til RENOVEST IKS. Mange av dei verv kommunen skal velje representantar til har funksjonsperiode som i store trekk fell saman med kommunestyreperioden. Dei fleste val vert difor gjort snart etter kommunevalet. Kommunestyret vel ei valnemnd på sitt konstituerande møte valnemnda er nærare skildra i Reglementet for kommunestyret. Valnemnda arbeider så eit par månader for å skaffe folk til dei ulike postar i hovudutval, nemder, råd og andre verv som skal fyllast. Dei avtroppande representantane fungerar fram til nye er vald. Hovudutval vel representantar i dei styra vedkomande hovudutval har ansvar for når deira representantar er på val

191 I styra for Interkommunale selskap og aksjeselskap der det offentlege eig meir enn 2/3 av aksjane er det krav om minst 40 % representasjon av båe kjønn. Skal ein sikre seg dette i praksis kan det vere ei grei ordning at kvar kommune foreslår to representantar til styret ein av kvart kjønn, og det øvste organet så set saman eit styre som fyller kravet om kjønnsbalanse. Til å førebu valet kan også selskapet setje ned ei valnemnd som innstiller på nytt styre. Kommunen har interesser i: 1. Interkommunale selskap (IKS). Dette er selskap som er skipa i medhald av Lov om interkommunale selskap. Kommunen må velje representantar til representantskapet (som er det øvste organ), representantskapet vel så formelt styret. Talet på styremedlemer varierar frå selskap til selskap, i nokre har kvar kommune eitt styremedlem - slik som i Renovest, i andre er det i vedtektene fastsett færre styremedlemer enn eigarkommunar til dømes i kommunerevisjonen der dei fleste av kommunane i Telemark er med. Då kan ikkje kvar kommune ha eit styremedlem og det er opp til det øvste organet å velje. 2. Interkommunale samarbeid (kommunelova 27) Det er mindre formelle krav til 27 og 28 samarbeid samanlikna med IKS. Det er mellom anna ikkje krav om representantskap, men berre eit styre ( 27) eller ein kan organisere etter vertskommunemodellen - som i barnevernssamarbeidet ( 28). Også her varierar det frå samarbeid til samarbeid om desse har vedtekter eller ei meir lausleg samarbeidsavtale som ligg til grunn for samarbeidet. 3. Stiftingar og legat Slike er sjølveigande verksemder, men vedtektene for desse bestemmer korleis stiftinga er organisert og korleis medlemene til dei styrande organ skal veljast. Dette varierar, mindre stiftingar og legat har berre eit styre, medan til dømes Vest- Telemark museum har både eit representantskap og eit hovudstyre i tillegg til lokale styre ved kvart museum. 4. Statlege organ og andre Her er det normalt lova for den enkelte oppgåve som styrer korleis styremedlemer vert peika ut. Fleire av dei tidlegare statlege organa som kommunane valde medlemer til er etter kvart også blive borte eller sentralisert til fylkes/regionnivå. Det siste som vart borte er heimevernsnemndene som vart lagt ned frå 1.juli Nedanfor er lista hovudtyngda av dei eksterne verksemdene som kommunen peikar ut representantar til styrande organ, og kva organ i kommunen som gjer dette. Interkommunale selskap Vel medlem av representantskapet Vel styremedlem RENOVEST IKS Kommunestyret UTU Interkommunalt brannvernsamarbeid Ordførar / UTU i Vest- varaordførar Telemark IKS* Telemark kommunerevisjon Kommunestyret Representantskapet IKS Telemark kontrollutvalssekretariat Kommunestyret Representantskapet IKS Merknad *ny selskapsavtale er enno ikkje på plass -191-

192 Interkommunalt arkiv Kommunestyret Representantskapet Kongsberg IKS (IKA Kongsberg) Vest-Telemark Kommunestyret Representantskapet pedagogisk/psykologisk teneste IKS Interkommunale Vel medlem av Vel styremedlem samarbeid 27 representantskapet Vest-Telemarkrådet Kommunestyret Ordførar / varaordførar møter Telemarkskanalen Ordførar / varaordførar Formannskapet Regionalpark møter Stiftingar og legat Vest-Telemark museum Kommunestyret Representantskapet Tokke-legatet Kommunestyret Halvor og Nikuls Kommunestyret Breilands legat for Høydalsmo sokn Anne Grimdalens minne Kommunestyret Grimdalsfondet Formannskapet Styret for Åmdalsverk Kommunestyret gruver Seljord folkehøgskule Kommunestyret Representantskapet Vertskommunesamarbeid Midtre Telemark Kommunestyret vassområde Fjellab Kommunestyret Lovpålagte statlege organ m.m. Forliksrådet Kommunestyret Villreinnemnda for Kommunestyret Setesdalsområdet Tokke kyrkjelege Kommunestyret fellesråd Eldreombod Kommunestyret P/L Lårdal grendehus Kommunestyret Rådmannen si tilråding: Tokke kommune vel representantar til interkommunale samarbeid og andre verksemder kommunen har interesser i etter fylgjande prinsipp: 1. Kommunestyret vel representantar til det øvste organ når ikkje vedtektene avgjer kven som er medlemer av det øvste organet. 2. Hovudutval vel styremedlemer til verksemder som høyrer til hovudutvalet sitt ansvarsområde. 3. Ordførar peikar ut representant til styre i AS der ordførar representerar kommunen på generalforsamling (tilsv), og som ikkje er lagt til anna organ

193 Saksprotokoll i Formannskapet Framlegg i møtet: Tokke kommune vel representantar til interkommunale samarbeid og andre verksemder kommunen har interesser i etter fylgjande prinsipp: 4. Formannskapet vel representantar til det øvste organ når ikkje vedtektene avgjer kven som er medlemer av det øvste organet. Ordførar peikar ut representant til styre i AS der ordførar representerar kommunen på generalforsamling (tilsv), og som ikkje er lagt til anna organ. Det vart røysta over rådmannen sin tilråding mot framlegget i møtet. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak Tokke kommune vel representantar til interkommunale samarbeid og andre verksemder kommunen har interesser i etter fylgjande prinsipp: 1. Formannskapet vel representantar til det øvste organ når ikkje vedtektene avgjer kven som er medlemer av det øvste organet. Ordførar peikar ut representant til styre i AS der ordførar representerar kommunen på generalforsamling (tilsv), og som ikkje er lagt til anna organ

194 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Val av vararepresentant til styret for interkommunalt brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS Saksdokument: KS 17/42 ny selskapsavtale for interkommunalt brannvernsamarbeid i Vest-Telemark Saksutgreiing: Syner til kommunestyresak 17/042 der kommunestyret godkjente ny selskapsavtale for Interkommunalt brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS, og valde kommunen sine representantar til styreverv. Som forslag på medlem av styret frå Tokke vart Sverre Bakke vald, med Jarle Solbu som varamedlem. Det ser ut som alle kommunane kjem til å godkjenne den nye selskapsavtala, og det er planlagt eit representantskapsmøte 24.nov for å velje nytt styre. Ordførarane i kommunane utgjer det øvste organet i IKS et: representantskapet. Det er 6 kommunar i samarbeidet og og alle kommunane skal ha ein styremedlem kvar. Kvart kjønn må vere representert med minst 40 % i styret dvs at i dette høvet må kjønnsbalansen vere 50 % av kvart kjønn. Dei andre kommunane har vald ein av kvart kjønn som deira forslag til styremedlem, og rådmannen tilrår at Tokke kommune gjer det same. Ordførar har avklart med leiar av opposisjonen at Ellen Ofte Jakobsen (Krf) blir å foreslå for kommunestyret som varamedlem til styret for VTK i staden for Jarle Solbu. Rådmann tillet seg difor å fremje dette forslaget på vegne av ordførar. Rådmannen si tilråding: Som varamedlem til styret for Vest-Telemark Kraftlag frå Tokke kommune vert Ellen Ofte Jakobsen vald

195 -195-

196 l Tokke kommune Arkiv: 026 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Vedlegg: 1 Sak til kommunane i prosjektet Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Saksutgreiing: I samband med kommunereforma vart det vedteke å få til eit meir forpliktande interkommunalt samarbeid (KS-sak 16/025, den 14.juni 2016). Dette arbeidet har vore gjennomført i regi av Vest-Telemarkrådet, og eksterne fagmiljø som Telemarksforsking, Ernst & Young og TDAK AS (IKT) har vore med i arbeidet for å gje støtte til dei ulike faggruppene som har jobba med dette. Arbeidet har munna ut i mellom anna vedlagte samandrag. Her vert det peika på 5 område med potensiale for auka samarbeid: 1. Digitalisering og IKT 2. Delar av økonomi dvs løn, rekneskap og skatt 3. Landbruk utmark jord skog miljø 4. Næring reiseliv - innkjøp 5. Kompetansebygging på kraftsaker Rådmennene i Vest-Telemark har vore styringsgruppe for arbeidet, og Vest- Telemarkrådet med tillegg av rådmennene, ein representant frå tillitsmannsapparatet og ein frå verneombodstenesta, har utgjort lokaliseringsutvalet. Arbeidet har delvis vore finansiert av skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. På siste sida i vedlegg 1 finn ein lekkjer til dei ulike delrapportane i dette arbeidet, men dei ligg også på heimesida til Vest-Telemarkrådet saman med anna informasjon om prosjektet: For Tokke sin del er det eit formalisert samarbeid med Vinje og Kviteseid kommunar om IKT-drift som er mest aktuelt. I tillegg tilrår rådmannen at Tokke kommune sluttar seg til arbeidet med å greie ut eit felles digitaliseringsstyre i Vest-Telemark. Eit ev slikt styre vil ha ein funksjon i å koordinere ei felles utvikling av IKT i kommunane

197 For dei 4 andre fagområda som har vore vurdert er det lagt opp til at Tokke samarbeider i nettverk som tidlegare, men også at det vert jobba vidare med to andre spørsmål: (1) innkjøpssamarbeid mellom Midt-Telemark og Vest-Telemark, og (2) bygging av kraftkompetanse. For samarbeid om IKT- drift lagast det ei eiga sak, og eg gjeng difor ikkje nærare inn på dette område i denne saka. Denne saka tek difor primært for seg kva som er stoda på dei 4 andre moglege samarbeidsområda. 1. Skatt, rekneskap og løn. Telemarksforsking har skrive rapporten. Kommunane har kvar for seg små stillingsbrøkar på desse fagområda. Ein samarbeider i dag gjennom felles økonomisystem og økonomisjefsnettverk. Gevinsten med auka samarbeid vil fyrst og fremst vera at ein vert mindre sårbare ved sjukdom og andre vakansar i stillingane. Konklusjon så langt er at Nissedal og Kviteseid vil halde fram med å samarbeide om løn og skatt. Seljord er positiv til å samarbeide innan skatt og innkrevjing. Ikkje aktuelt med eit felles økonomikontor, rekneskapskontor, skatteoppkrevjingog arbeidsgjevarkontrollkontor eller lønskontor i regionen. 2. Landbruk utmark jord skog miljø Telemarksforsking har skrive rapporten. Tilrår ikkje etablering av felles landbrukskontor, og kommunane vil då i prinsippet halde fram som i dag. Kviteseid og Nissedal har allereie felles landbrukskontor. 3. Næring reiseliv innkjøp Ernst & Young har skrive rapporten. Tilrår å halde fram som i dag, men rapporten har nokre forslag til forbetringar i næringsarbeidet. Tilrår å arbeide vidare med eit vurdering av innkjøpssamarbeid mellom Vest- og Midt-Telemark, med det føremål å fremje lokale innkjøp innanfor ramma av lov og forskrift. Kompetansebygging på kraftsaker Sakshandsamar har skrive rapporten. Kraftsaker er viktig for fleire av kommunane, og rapporten tilrår mellom anna ei nærare utgreiing av spørsmålet om å bygge eit kompetansemiljø på kraftsaker. I ettertid har også kommunane Tinn, Hjartdal, Odda og Suldal meldt interesse, og det vert jobba vidare med spørsmålet i regi av rådmennene. Det kjem truleg ei sak på dette på eit seinare tidspunkt. Rådmannen si tilråding: Tokke kommunestyre tek orienteringa om resultatet av prosjektet «Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark» til vitande. Kommunestyret er positive til at det vert gjennomført ei nærare vurdering av eit felles digitaliseringsstyre for Vest-Telemark og kompetanse bygging på kraftsaker

198 Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen sin tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak Tokke kommunestyre tek orienteringa om resultatet av prosjektet «Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark» til vitande. Kommunestyret er positive til at det vert gjennomført ei nærare vurdering av eit felles digitaliseringsstyre for Vest-Telemark og kompetansebygging på kraftsaker

199 Sak til kommunane i prosjektet Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark -endringsprosessar, styring og eigarskap Dato: 29. august 2017 Skriven av Ole Dalen, Vest-Telemarkrådet Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 1 av

200 Innhald Innhald... 2 Oppsummering... 3 Status. 29. august 2017 aktivitet etter møtet 23. mai 2017:... 4 Grunnlag for kommunal sakshandsaming IKT Økonomi løn skatt rekneskap innkjøp Landbruk utmark jord skog miljø Næring Reiseliv Kompetansebygging på kraftsaker... 5 Prosjektet... 5 Dei fem målområda... 6 Prosjektperiode... 7 Organisering... 7 Prosesskart... 8 Tiltak... 9 Tiltak 1 - IKT Tiltak 2 Økonomi: løn skatt rekneskap - innkjøp Tiltak 3 - Landbruk utmark jord skog - miljø Tiltak 4 - Næring - reiseliv Tiltak 5 - Kompetansebygging på kraftsaker Involvering, informasjon og kvalitetssikring Eksisterande samarbeid og selskap Rapportane Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 2 av

201 Oppsummering Dette dokumentet tar for seg kvart av dei fem prioriterte tiltaka med fagleg tilråding i rapportane, frå arbeidsgruppene, lokaliseringsutvalet og styringsgruppa. Dokumentet er grunnlag for sak til kommunestyret om vidare arbeid etter politisk bestilling. Som grunnlag ligg også oversikt over dei eksisterande samarbeida med lokalisering av desse. Status i arbeidet kan oppsummerast slik: 1. IKT - utgangspunkt i pågåande arbeid med Kviteseid, Vinje og Tokke Aktuell lokalisering: Vinje, Tokke eller Kviteseid Aktuell organisering: 27 hovudkontorkommune eller 28-1b Arbeidsplassar: 7,1 årsverk, desentralisert med felles leiing Fagområde: IKT drift for Vinje, Tokke og Kviteseid. Lokaliseringsutvalets tilråding i møte 23. mai: 2. Økonomi løn skatt rekneskap Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar: Fagområde: Lokaliseringsutvalets tilråding i møte 23. mai: Lokalisering av felles IKT drift for Kviteseid, Tokke og Vinje bør leggast til Tokke kommune. Rådmannsutvalet får fullmakt til å legge fram forslag til organisering av etablering av digitaliseringsstyre. Dette kan finansierast av Skjønnsmidlar i 2018, organisert gjennom VTR. Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord eller Kviteseid 28-1b, vertskommuneløysing 25 ulike "kombinasjonsstillingar" Skatt/innkrevjing og løn. Rapporten tilrår også felles teneste på rekneskap. Nissedal, Kviteseid og Fyresdal vil innleie samtaler for å etablere eit utvida samarbeid på alle område. 3. Landbruk utmark jord skog miljø Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar: Fagområde: Lokaliseringsutvalets tilråding i møte 23. mai: 4. Næring reiseliv Aktuell lokalisering: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord, Kviteseid eller Vinje 28-1b, vertskommuneløysing, eller dagens samarbeid 10 stillingar fordelt på 9,3 årsverk Jord, skog, utmark, miljø og klima, kommunal jord og skog (Fyresdal) Nissedal og Kviteseid vil innleiie samtaler for å etablere eit utvida samarbeid. Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord eller Kviteseid Aktuell organisering: Ingen tilråding. Arbeidsplassar: - Fagområde: Opprette ein felles ressurs i Vest-Telemark* med spesifikk kompetanse knytt til tilskotsmoglegheiter, støtteordningar, søknadsbistand, tilbodskonkurransar til det offentlege osb. Lokaliseringsutvalets tilråding i Ein stør opp om innstillinga frå arbeidsgruppa. Vest-Telemarkrådet gjev ei møte 23. mai: oppmoding til styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS om å ta opp organiseringa av Vest-Telemark Næringsutvikling AS i tråd med tilrådinga i rapporten frå EY. * Vinje kommune bør inviteres til å delta på like premisser som de øvrige Vest-Telemarkkommunene 5. Kompetansebygging på kraftsaker Aktuell lokalisering: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord, Kviteseid eller Vinje Aktuell organisering: Førebuast i eige forprosjekt, PA John Kleiv Arbeidsplassar: - Fagområde: Kompetansemiljø på kraftsaker Lokaliseringsutvalets tilråding i møte 23. mai: Rådmann i Tokke kommune, John Kleiv er peika ut som PA for å gjennomføre eit forprosjekt, og driv prosessen vidare. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 3 av

202 Status. 29. august 2017 aktivitet etter møtet 23. mai 2017: Grunnlag for kommunal sakshandsaming Møte i lokaliseringsutvalet vart gjennomført på Tuftin Fjellgard 23. mai. Opprinneleg var det planlagt møte i styringsgruppa påfølgande dag, men dette vart avlyst. Styringsgruppa vurderer det slik at arbeidet med rapportane, arbeidsgruppene og lokaliseringsutvalet sendast som grunnlag til kommunane, der kvar av rådmennene skriv eiga sak til kommunestyret om vidare arbeid etter politisk bestilling. 1 IKT Lokalisering vart ein einige om på møtet i Rauland (lokaliseringsutvalet), og det skulle vere Tokke. Dei tilsette var ikkje klar over dette og ytra i eit møte i Vinje, ynskje om å lokalisere dette i Vinje. Etter deira møte er det oppretta dialog og ein skal no ha møte om vidare arbeid og også diskutere plassering. Kommentar frå HTV og HVO i prosjektet I epost frå og hovudtillitsvald (HTV) og Hovudverneombod (HVO) 29. august kom det kommentar til lokaliseringsutvalet særleg knytt til IKT. Kommentaren er gjengjeven under: IKT og lokalisering. Ved rørande møte i lokalisering utvalet si tilråding i møte 23 mai I etterkant av møte som var Rauland på Tuftin, har det kome for dagen moment som var ukjent for HTV og HVO. Alle tilsette i IKT i Vinje Tokke, og Kviteseid som har vore involverte på ein eller annan måte, har vore einige om at Vinje skulle vera lokaliseringsplass for IKT. Sjølvsagt må HTV og HVO stø opp om dei tilsette sine meiningar, det er noko av vår jobb. Kvifor dette ikkje er fanga opp og lagt fram i arbeidet til arbeidsgruppa for IKT, kan vitne om at prosessen ikkje har vore god nok. Me og må taka sjølvkritikk på det, etter retninga har ikkje vore god nok og er såleis ein lærepenge. IKT lokalisering tilråding: HTV og HVO støttar dei tilsette om lokalisering av IKT til Vinje. Me er og av den oppfatning at det ikkje er nødvendig med styringsgruppemøte. Men brevet her må fylgje saka vidare. Mvh HTV Ingerid Felle Sandåker HVO Svein Ekre Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 4 av

203 2 Økonomi løn skatt rekneskap innkjøp Etter møte i Lokaliseringsutvalet 23. mai, var det møte mellom ordførerane og rådmennene i Fyresdal, Nissedal og Kviteseid der dei forhandla fram forslag til vidare samarbeid knytt til tenester på økonomi, løn, skatt og rekneskap. Forslaget til avtale med fordeling av arbeidsoppgåver var slik: Kviteseid skal ha landbruk, Nissedal skal ha plan, oppmåling og byggesak og Fyresdal skal ha økonomi. 15. juni 2017 var dette sak i Fyresdal kommune der dei gjorde fylgjande vedtak: Fyresdal Arbeiderparti ynskjer ikkje at ein skal gå vidare med planer om interkommunalt samarbeid med Kviteseid og Nissedal basera på framforhandla avtale. Grunngjevinga for dette er at publikumsretta tenester blir flytta vekk frå der kor folk bur og at det sterke fagmiljøet vi er i ferd med å bygge opp i næringshagen vil bli svekka. Kommunestyret slutta seg samrøystes til dette framlegget. 16. juni 2017 var det sak i Rådmannsutvalet knytt til mogleg etablering av nytt felles innkjøpssamarbeid med Midt-Telemark. Her vart rådmennene samde i at Jan Myrekrok (rådmann i Vinje kommune), fygjer opp kontakten med Midt-Telemark som gjev grunnlag til sak til kommunane i Vest-Telemark. 3 - Landbruk utmark jord skog miljø Det er ikkje gjennomført samtalar mellom Kviteseid og Nissedal når denne rapporten sendast til kommunane. 4 Næring Reiseliv 1. juni 2017 sendte styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS ut brev der dei ber om dialog om kva rolle kommunane ynskjer VTNU (Vest-Telemark Næringsutvikling AS) og VTN skal ha framover. Det vart mellom anna vist til innhaldet i rapporten frå EY. 13. juni 2017 hadde Vest-Telemark Næringsbygg AS (VTN) ordinær generalforsamling, der eigarane av VTN gav styret anmodning om å tilrettelegge for ein fusjon mellom VTNU og VTN gjeldande frå august 2017 var styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS (VTN) på rådsmøtet og la fram korleis ein ser for seg drift og aktivitet i VTN etter ein eventuell fusjon. I møtet gav Vest-Telemarkrådet fylgjande signal til styret: - Vest-Telemark Næringsutvikling vert fusjonert inn i Vest-Telemark Næringsbygg. - Vest-Telemark Næringsbygg skal vera regionalt investeringsselskap med prioritet på næringshagar, nye næringsbygg, bustadutvikling og forvaltning av bygg. - Næringsutviklinga skal skje gjennom det etablerte samarbeidet i Vest-Telemarkrådet og i samarbeid med dei næringsansvarlege i kommunane. 5 - Kompetansebygging på kraftsaker 10. august 2017 Prosjektansvarleg (PA) John Kleiv (rådmann i Tokke kommune) melder at arbeidet med å etablere eit samarbeid har utvikla seg til å kunne omfatte Tinn, Hjartdal og Odda i tillegg til Vest-Telemarkkommunane. Det vert jobba med kompetansekartlegging i kommunane, og det er planlagt møte medio september. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 5 av

204 Prosjektet Bakgrunn I 2015 og 2016 gjennomførte kommunane i Vest-Telemark eit forprosjekt knytt til kommunereformen. Arbeidet blei gjennomført i regi av Vest-Telemarkrådet, med Telemarksforsking som ekstern utgreiar og prosessrettleiar. Forprosjektet hadde fokus på utgreiing av fordelar og ulemper ved gitte endringar i kommunestrukturen i regionen, herunder arbeide fram intensjonsavtaler som grunnlag for innbyggjarhøyring og seinare politisk handsaming. I tillegg omfatta forprosjektet drøfting av fordelar og ulemper ved ei vidareføring av dagens kommunestruktur med forplikting om meir interkommunalt samarbeid og hadde arbeidsgrupper samansett av fagleiing, hovudverneombod og hovudtillitsvald frå alle kommunane. Meir informasjon om forprosjektet er å finne på nettsida: Resultatet av dette arbeidet aktualiserte eit vidare arbeid spesifikt på interkommunalt samarbeid i regionen, og styringsgruppa beståande av dei seks rådmennene, Hovudtillitsvald og Hovudvernombod utarbeidde prosjektmandat og laga grunnlag for det vidare arbeidet. Fylkesmannen løyvde 1 mill kr til arbeidet gjennom skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjektet i 2016 og ytterlegare styrking med ½ mill kr i Målsetting Det er ein klar intensjon at prosjektet skal munne ut i konkrete etableringar av nye, formelle interkommunale samarbeidstiltak blant kommunane i Vest-Telemark. Dei fem målområda Fem målområde er del av dei definerte rammene i arbeidet: økonomi, demokrati, samfunnsutvikling, myndighetsutøving og tenester. Det er valdt fem tiltak innan desse målomåda som er prioritert i dette prosjektet: 1. IKT - utgangspunkt i pågåande arbeid med Kviteseid, Vinje og Tokke 2. Økonomi løn skatt - rekneskap 3. Landbruk utmark jord skog - miljø 4. Næring - reiseliv 5. Kompetansebygging på kraftsaker Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 6 av

205 Prosjektperiode Start: 18. april 2016 Slutt: Organisering Prosjekteigar: Kommunane i Vest-Telemark Lokaliseringsutval: Ordførarar, rådmenn og HVO+HTV Styringsgruppe: Rådmennene i Vest- Telemark, ein hovudtillitsvald og eitt hovedvernombod Prosjektansvarleg: Ketil Kiland Prosjektleiar: Referansegruppe: Hovudtillitsvald og hovudverneombod frå kvar kommune. Kjell Gunnar Heggenes Arbeidsgrupper Eksterne utgreiingar og prosess Prosjekteiga rar: Styringsgruppe: PA 1 : PL 2 : Referansegruppe: Arbeidsgrupper: Lokaliseringsutval : Eksterne ressursar 3 : Kommunane i Vest - Telemark Rådmannsutvalet, ein representant for HTV og ein representant for HVO Ketil Kiland, rådmann i Fyresdal kommune Kjell Gunnar Heggenes, regionrådsleiar Hovudtillitsvald og hovudverneombod frå kvar kommune. PA og PL har dialog med referansegruppa i prosessen. Representantar settast ned av kommunane i kvart vedtekne område. Styringsgruppa peiker ut leiar av gruppa. O rdførarane og rådme nnene i kommunane + HTV og HVO. Utvalet er knytt til arbeidet med lokaliseringsplan for in t erkommunale samarbeid. P raktisk framdriftsbistand og aktuelle utgreiingsarbeid. 1 PA = Prosjektansvarleg 2 PL = Prosjektleiar 3 Levera ndørar; Telemarksforsking, EY og TDAK AS Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest - Telemark 7 av

206 Prosesskart Prosessen Under er prosessen og framdrifta for arbeidet illustrert i korte trekk. Status i saka per dato er markert med grå rektangel: Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 8 av

207 Tiltak Prioriterte tiltak Møte i styringsgruppa 21. oktober sette fylgjande prioritering: 1. IKT - utgangspunkt i pågåande arbeid med Kviteseid, Vinje og Tokke 2. Økonomi løn skatt - rekneskap 3. Landbruk utmark jord skog - miljø 4. Næring - reiseliv 5. Kompetansebygging på kraftsaker Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 9 av 32 Politiske vedtak Styringsgruppa har fastsett deltakinga i dei prioriterte tiltaka i tråd med matrisa under

208 Bakgrunn Tiltak 1 - IKT Kviteseid, Vinje og Tokke kommunar har starta eit arbeid knytt til etablering av eit nytt interkommunalt samarbeid innan IKT. Tiltaket i planen stør opp om dette arbeidet, og skal kartlegge om ein eller fleire av dei andre kommunane i regionen er interessert i å delta på sikt. Konkret er det naturleg å greie ut deltaking for dei 3 Vest-Telemarkkommunane Nissdal, Fyresdal og Seljord. Arbeidet er knytt til fylgjande tema: A. Modell for etablering av samarbeid i Vinje, Tokke og Kviteseid B. Mogleg inngangspunkt, konsekvensar, fordelar og ulemper for Seljord, Nissedal og Fyresdal ved å tiltre dette samarbeidet. Prosjektets mandat er avgrensa til å identifisere områda der det er både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere samarbeid. Rapporten Rapporten er skriven av Torbjørn Dybdahl, tidlegare prosjektleiar og direktør for etablering av kommunesamarbeidet Det Digitale Vestre Agder (DDV). Samarbeidet DDV vart oppretta i januar 2015, og er eit interkommunalt IKT-samarbeid eigd av ni kommuner i Vestre Agder; Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Hægebostad, Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral. Konsulenten konkluderer slik: 1. Kommunane i Vest Telemark bør samarbeide om drift gjennom eitt driftsmiljø, med ein overgangsfase på ca. to år. 2. 3Kom kommunane bør involverast i oppstart og styring av driftsselskapet. 3. Kommunane i Vest Telemark bør samarbeide om digitalisering, føresett at dei kan samarbeide om drift. 4. Både drifts-selskapet og digitaliseringsselskapet bør organiserast etter IKT-driftsselskapet må styrast av samansett kompetanse, inkludera IKT- og drifts-kompetanse, overordna leing (rådmannsnivå) og digitaliseringskompetanse. 6. Digitaliseringsselskapet må styrast av samansett kompetanse inkludera administrativt leiarnivå (rådmenn), fagkompetanse, kompetanse på IKT og forretningsarkitektur samt digitaliseringskompetanse. 7. Politisk og administrativ topp-leiing har ansvar for digitalisering som ein av sine viktigaste oppgåver selskap har ein del utfordringar og er ikkje rekna som en aktuell eller reell modell i dag. Det er fortsatt ca. 14 slike samarbeid i dag, då gjerne der det er ein bykommune med mange småkommunar rundt. Eksempelvis Orkidé rundt Kristiansund, ikkje utan utfordringar. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 10 av

209 A - Modell for etablering av samarbeid i Vinje, Tokke og Kviteseid Samarbeid om IKT Drift Samarbeid om Digitalisering Modell for organisasjon er illustrert under. Dette vil ligne 3kom kommunane sin outsourcing til Aspit i Seljord. Ø konomi en Totalt sett vil det være langt me i r e omfatta nde og kostbart å ha to drifts - mo della r i regionen, og det te vanskeleggje r også digitalis ering. Rapporten tilrår på det sterkaste å jobbe for ei n driftsorganisasjon, men at ein gjennomfører overgangen over ei periode på ca. to år, altså fr å Om ein ynskjer å modernisere og digitalisere må det som er installert på de i to driftsmiljø a endrast. Digitalisering bør skje under e i g a organisering i e it selskap som rapporten omtaler som «DigIvest». B - M ogleg inngangspunkt, konsekvensar, fordeler og ule m per for 3Kom Kommunane vert rådd til å arbeide sam an under motto : S am a n er ein sterka re. Det er åpenbare fordela r ved å gå sammen om IKT drift, også fordi det ein driftar er basis for digitalisering a. I prinsippet er det slik at alt som drift a s t, må endr a s t. Ein må imidlertid inns jå at drift og IKT ikk j e bør eller kan le i e arbeidet med digitalisering a. Digitalisering får store konsekvens a r for drift, men ikk j e motsatt. Arbeidsgruppa Rapporten vart gjennomgå tt i arbeidsgruppa 21. april utan å kom e med ein felles konklusjon eller tilråding. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest - Telemark 11 av 32 Styringsmodell for digitalisering -209-

210 Referansegruppa På sikt, bør alle ha likt system og at desse snakkar saman. HVO/HTV stør rapporten, og ser det som teneleg at alle kommunane tiltrer i samarbeidet på sikt. Dei tillitsvalde er samla om at rett organisering ved eventuelle formelle samarbeid er vertskommunemodell med hovudkommune (Kommunelova 28-1b). Dette gjeld alle dei framtidige samarbeida. Styringsgruppa Møte 2. mai 2017 peiker på at sak til kommunane bør delast i to delar; drift og digitalisering. Drift: Vinje-Tokke-Kviteseid, kjem til å etablere eit felles selskap på drift. 3kom skal på anbod i Digitalisering: Alle er enige om at det må være ei felles satsing på digitalisering, og minimum eit felles digitaliseringsstyre i VT. Arbeidsgruppa for IKT-satsinga får mandat til å jobbe fram eit forprosjekt for oppretting av eit slikt felles samarbeid i Vest-Telemark. Lokalisering Lokalisering dreiar seg om arbeidsplassar, arbeidsmiljø, leiing og rett avstand til oppgåvene som skal løysast. I rapporten står det: Kompetanse, innsikt og erfaring er viktig, men kompetansemiljø er avgjerande. Lokaliseringsspørsmålet knytt til etableringa av felles IKT-drift i Tokke, Vinje og Kviteseid. Mannskap og organisering i dag Dagens mannskap i V.T.K. er totalt 7,1 årsverk i dag, fordelt slik: Vinje: 1 årsverk IKT-Leiar med fagleg ansvar for IKT Lag-1 organisert under einingsleiar. 2,5 årsverk IKT-Rådgjevarar. Tokke: 1 årsverk IKT-Leiar som har fagleg og personalansvar for IKT og i tillegg personalansvar for arkiv og resepsjon/kundemottak. Organisert direkte under rådmann. 1 årsverk IKT-konsulent. Kviteseid: 1 årsverk IKT-sjef organisert under økonomisjef med fagleg ansvar. 0,6 årsverk IKT-konsulent og 1 årsverk på engasjement p.t. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 12 av

211 Planlagt bemanning med ny løysing Dei tilsette er tilrådd skal vera fysisk tilstades i kvar kommune, men vera tilslutta eit samla miljø; ei felles eining VT IKT Drift. Ny løysing (VT IKT Drift) er tenkt etablera med dagens ressursar men dette må sjåast opp mot tenestekatalog og ansvarsområde. Ei bemanning på sju personar vil medføre begrensa mogelegheit for å bygge miljø og tilby ekstra tenester, eksempelvis vakt eller å drifte applikasjonar for alle seks kommunane. Tri kommunar er betre enn ingen samarbeid, men det er ein kritisk liten storleik. Også for IKT og Drift er det slik at oppgåvene avdelinga får må stå i høve til kva dei tilsette er i stand til å levera, i den kvaliteten som er forventa. Styringa og leiinga for ei slik eining må tilretteleggje for at dei tilsette kan nå måla og forventningane, samstundes som styringsmodellen for digitaliseringa må ta høgde for modernisering, som også innfattar optimalisering og effektivisering. Oppsummert Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar: Fagområde: Vinje, Tokke eller Kviteseid 27 hovudkontorkommune eller 28-1b 7,1 årsverk med desentralisert med felles leiing IKT drift. Lokaliseringsutvalet si tilråding i møtet 23. Mai 2017: Lokalisering av felles IKT drift for Kviteseid, Tokke og Vinje bør leggast til Tokke kommune. Rådmannsutvalet får fullmakt til å legge fram forslag til organisering av etablering av digitaliseringsstyre. Dette kan finansierast av Skjønnsmidlar i 2018, organisert gjennom VTR. Etter møtet i lokaliseringsutvalet: Lokalisering vart ein einige om på møtet i Rauland (lokaliseringsutvalet), og det skulle vere Tokke. Dei tilsette var ikkje klar over dette og ytra i eit møte i Vinje, ynskje om å lokalisere dette i Vinje. Etter deira møte er det oppretta dialog og ein skal no ha møte om vidare arbeid og også diskutere plassering. Kommentar frå HTV og HVO i prosjektet I epost frå og hovudtillitsvald (HTV) og Hovudverneombod (HVO) 29. august kom det kommentar til lokaliseringsutvalet særleg knytt til IKT. Kommentaren er gjengjeven under: Ved rørande møte i lokalisering utvalet si tilråding i møte 23 mai I etterkant av møte som var Rauland på Tuftin, har det kome for dagen moment som var ukjent for HTV og HVO. Alle tilsette i IKT i Vinje Tokke, og Kviteseid som har vore involverte på ein eller annan måte, har vore einige om at Vinje skulle vera lokaliseringsplass for IKT. Sjølvsagt må HTV og HVO stø opp om dei tilsette sine meiningar, det er noko av vår jobb. Kvifor dette ikkje er fanga opp og lagt fram i arbeidet til arbeidsgruppa for IKT, kan vitne om at prosessen ikkje har vore god nok. Me og må taka sjølvkritikk på det, etter retninga har ikkje vore god nok og er såleis ein lærepenge. IKT lokalisering tilråding: HTV og HVO støttar dei tilsette om lokalisering av IKT til Vinje. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 13 av

212 Tiltak 2 Økonomi: løn skatt rekneskap - innkjøp Bakgrunn Fleire av kommunane har peika på økonomi, løn, skatt og rekneskap som eit mogleg samarbeidsområde. Mandatet til arbeidsgruppa er: Ein skal utgreie fordeler og ulemper for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Arbeidsgruppa samlast for å fastsette bestilling / kravspesifikasjon. Ein bør sjå til arbeidet med tema økonomi frå kommunereforma. Minikonkurranse gjennomførast Gjennomføring av oppdrag Beslutning om etablering av samarbeid Prosjektets mandat er avgrensa til å identifisere områda der det er både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere samarbeid. Kommunane som deltar i utgreiinga er: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord og Tokke. Rapporten Telemarksforsking har laga rapporten, og arbeidet er leia av Kjetil Lie. Han har hatt med seg Audun Thorstensen og Sondre Groven. Rapporten peiker mellom anna på fylgjande: Gevinstrealisering ved auka samarbeid vil truleg først og fremst liggje i å vera mindre sårbare ved å få større fagmiljø, og dessutan få ei betre utnytting av dei samla ressursane i form av meir rasjonell utføring av arbeidsoppgåver. «Dersom ein ikkje gjer noko form for standardisering, vil dei eventuelle fordelane ved å samarbeide bli minimale. Ved å inngå eit samarbeid, der kvar kommune held på sine rutinar/arbeidsmåtar, vil rasjonalisering/økonomisk effekt bli nær 0 og ein vil dessutan sterkt redusere fordelane som måtte ligge i å redusere sårbarheten.» Ein ser føre seg at det vert sett ned ei eiga arbeidsgruppe som førebur overgangen til «samkøyringa» på ein best mogleg måte, dvs. syter for å få til så einsarta rutinar og praksis som råd mellom kommunane før samarbeidsløysinga trer i kraft. Det er ikkje grunnlag eller stemning for nokon slik samarbeidsmodell for økonomistyringsfunksjonar, dvs. på økonomisjef-nivå. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 14 av 32 Svært mange av dei tilsette innan økonomifunksjonane har ulike "kombinasjonsstillingar"

213 Ved ei vertskommuneløysing der den enkelte tilsette får eit tilsettingsforhold i vertskommunen i aktuell stillingsbrøk, er det opplagt at det er leiar av samarbeidskonstellasjonen og dermed til sjuande og sist rådmannen i vertskommunen, som er overordna. Ved overgang til ein samarbeidskonstellasjon må løns- og arbeidsvilkår for dei som inngår i samarbeidet "samkøyrast", i alle fall så lenge det leggast opp til tilsettingsforhold i vertskommunen. Dersom ressursinnsatsen på eit område det skal samarbeidast om er svært ulik mellom kommuane før etablering, må det handterast før samarbeidet blir etablert. Dette med tanke på å kunne fastsette ein mest mogleg treffsikker fordelingsnøkkel mellom kommunane i samarbeidet, der refusjon vert å innbetale til vertskommunen. Fyresdal blir peika på som aktuell kommune for vertskommunemodellen på skatt/innkrevjing. Nissedal vurderast som den mest aktuelle kommunen for vertskommunemodellen både på løn og rekneskap (inkl. fakturering). Arbeidsgruppa Alle i gruppa sluttar seg til å samarbeide om skatt og innkreving. Ein bør ikkje innstille på vertskommune, men la dette være åpent til diskusjon i lokaliseringsutvalet. Nissedal: Ynskjer ikkje samarbeid på rekneskap. Fyresdal og Tokke: Vil vurdere å tiltre eit samarbeid på løn og rekneskap ved trong (utskifting av personell). Kviteseid: Ynskjer å inngå samarbeid på alle områda. Seljord: Er positiv til vertskommune på løn, ikkje rekneskap. Alle fem ynskjer å inngå ei forpliktande samarbeidsavtale på alle fagområda innan økonomi. Gruppa ser at overgangen frå dagens situasjon til å samle arbeidsoppgåver frå alle fem kommunane med det fyrste, kan føre til sårbarhet. Ein bør ha ein overgang frå dagens organisering til to eller tre kommunar, før alle kommunane skal inngå i samarbeidet. Standardisering mellom kommunane må ligge til grunn for å lukkast med eit meir omfattande samarbeid. Referansegruppa Dei tilsette melder at ein ser seg tent med meir forpliktande samarbeid ved sjukdom, opplæring av nye m.m. HVO/HTV stør arbeidsgruppas innstilling til rapporten. Dei tillitsvalde er samla om at rett organisering ved eventuelle formelle samarbeid er vertskommunemodell med hovudkommune (Kommunelova 28-1b). Dette gjeld alle dei framtidige samarbeida. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 15 av

214 Styringsgruppa Styringsgruppa stør arbeidsgruppas innstilling på skatt og innkrevjing. Styringsgruppa for dei fem deltakande kommunane ynskjer også eit samarbeid på løn. Lokalisering Det er forskjellige modellar for samarbeid på økonomi, der den mest ytterleggåande av dei er å samle alle funksjonar i ei organisering og samlokalisere alle stillingar etter såkalla samlokaliseringsmodell. Denne modellen inneber derfor samlokalisering til eitt eller fleire kontor i Vest-Telemark. Tilsvarande samarbeid i andre kommunar er organisert som vertskommunesamarbeid etter 28 i kommunelova. Dette er ein modell med felles organisering med ein felles leiar, men kor ein har medarbeidarar lokalisert i kvar av kommunane. Dagens tilsette er fordelt slik: Seljord: 6 Kviteseid: 5 Nissedal: 6 Fyresdal: 4 Tokke: 4 Planlagt bemanning med ny løysing Gevinstrealisering ved auka samarbeid vil truleg først og fremst liggje i å vera mindre sårbare ved å få større fagmiljø, og dessutan få ei betre utnytting av dei samla ressursane i form av meir rasjonell utføring av arbeidsoppgåver. Områda ein ser gevinst med nytt forpliktande samarbeid: Samarbeid på skatt Samarbeid på løn Samarbeid på rekneskap Oppsummert Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar: Fagområde: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord eller Kviteseid 28-1b, vertskommuneløysing 25 ulike "kombinasjonsstillingar" Skatt/innkrevjing og løn. Rapporten tilrår også felles teneste på rekneskap. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 16 av 32 Kvart fagområde får ein felles leiar, men med medarbeidarar lokalisert i kvar kommune

215 Lokaliseringsutvalet si tilråding i møtet 23. Mai 2017: Nissedal, Kviteseid og Fyresdal vil innleie samtaler for å etablere eit utvida samarbeid på alle område. Etter møtet i lokaliseringsutvalet: Etter møte i Lokaliseringsutvalet 23. mai, var det møte mellom ordførerane og rådmennene i Fyresdal, Nissedal og Kviteseid der dei forhandla fram forslag til vidare samarbeid knytt til tenester på økonomi, løn, skatt og rekneskap. Forslaget til avtale med fordeling av arbeidsoppgåver var slik: Kviteseid skal ha landbruk, Nissedal skal ha plan, oppmåling og byggesak og Fyresdal skal ha økonomi. 15. juni 2017 var dette sak i Fyresdal kommune der dei gjorde fylgjande vedtak: Fyresdal Arbeiderparti ynskjer ikkje at ein skal gå vidare med planer om interkommunalt samarbeid med Kviteseid og Nissedal basera på framforhandla avtale. Grunngjevinga for dette er at publikumsretta tenester blir flytta vekk frå der kor folk bur og at det sterke fagmiljøet vi er i ferd med å bygge opp i næringshagen vil bli svekka. Kommunestyret slutta seg samrøystes til dette framlegget. 16. juni 2017 var det sak i Rådmannsutvalet knytt til mogleg etablering av nytt felles innkjøpssamarbeid med Midt-Telemark. Her vart rådmennene samde i at Jan Myrekrok (rådmann i Vinje kommune), fygjer opp kontakten med Midt-Telemark som gjev grunnlag til sak til kommunane i Vest-Telemark. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 17 av

216 Tiltak 3 - Landbruk utmark jord skog - miljø Bakgrunn Fleire av kommunane har peika på landbruk utmark jord skog - miljø som eit mogleg samarbeidsområde. Ein skal utgreie fordeler og ulemper for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Arbeidsgruppa samlast for å fastsette bestilling / kravspesifikasjon. Vurdere tidlegare arbeid innafor dette området som grunnlag. Minikonkurranse på ekstern utgreiing Gjennomføring av oppdrag Beslutning om etablering av samarbeid Prosjektets mandat er avgrensa til å identifisere områda der det er både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere samarbeid. Kommunane som deltar i utgreiinga er: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. Rapporten Det er tre ulike interkommunale samarbeidsmodellar som har vore lagt til grunn for utgreiingsarbeidet: Samlokalisering til eitt eller fleire kontor i Vest-Telemark Eitt fagmiljø lokalisering i kvar kommune Effektar og krav til den enkelte kommunen med meir operativt samarbeid utan formell samanslåing I tillegg til dei skisserte alternativa har ein også sett på fordelar og ulemper med å vidareføre dagens organisering (0-alternativet). Samlokalisering kjem best ut Av dei tre aktuelle samarbeidsmodellane er konklusjonen at samlokaliseringsmodellen kjem best ut. Det er denne modellen som i størst grad bidreg til å styrke fagmiljøa og bygge eit sterkt landbrukskontor i regionen. Eit samlokalisert kontor vil gi høve til spesialisering og fordeling av oppgåver mellom dei tilsette, noko som gjev grunnlag for betre og meir effektive tenester. Arbeidsgruppa Meir operativt samarbeid utan formell samanslåing, der ein beheld dei landbrukskontora ein har i dag. Dette inneber tettare samarbeid om ei rekkje oppgåver som t.d. kompetanseutvikling, felleshøyringar, samarbeid knytt til handsaming av lovsaker og Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 18 av

217 samarbeid om planleggings- og utviklingsoppgåver. Ein legg til grunn at ei slik løysing inneber auka krav til koordinering og at det må settast av kapasitet til dette. Referansegruppa HVO/HTV stør arbeidsgruppas innstilling til rapporten. Dei tillitsvalde er samla om at rett organisering ved eventuelle formelle samarbeid er vertskommunemodell med hovudkommune (Kommunelova 28-1b). Dette gjeld alle dei framtidige samarbeida. Styringsgruppa Fyresdal ynskjer å gå vidare på samarbeid med Kviteseid og Nissedal. Vinje, Tokke og Seljord ynskjer å gå vidare med arbeidsgruppas innstilling. Lokalisering Det er ulik haldning i arbeidsgruppa for oppretting av eit felles landbrukskontor i Vest-Telemark. Flytting av arbeidsstad og avstand til brukarane er noko av argumenta. Ein peikar også på at dei tilsette er ein del av fagmiljø som samarbeider med andre fagområde, i fyrste rekkje plan og næring. I styringsgruppa seier Fyresdal at dei vil inn i eit formellt samarbeid, og vil gå vidare med dette med Kviteseid og Nissedal. Mannskap og organisering i dag Stillings prosent total Seljord SUM Tal på stillingar totalt Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 19 av 32 Anslag stillingsprosent Jord Skog Ut- Land- Drift av marks- bruksrela- kommunale forvalt- tert miljø jordbruks ning og klimaarbeidedomar og skog ei- Vinje Tokke Fyresdal Kviteseid / Nissedal

218 Telemarksforsking tilrår samlokaliseringsmodellen Modell som er tilrådd frå Telemarkforsking er å samle alle tilsette etter såkalla samlokaliseringsmodell. Denne modellen inneber derfor samlokalisering til eitt eller fleire kontor i Vest-Telemark. Tilsvarande samarbeid i andre kommunar er organisert som vertkommunesamarbeid etter kommunelovas 28. Det er berre samarbeid etter denne lova som gjev høve til å delegere mynde til ein annan kommune, og dette er såleis den einaste aktuelle organisasjonsforma for felles kontor med felles leiar. Det er fleire som er opptatt av at eit eventuelt felles kontor ikkje blir lokalisert på ein stad for seg sjølv, men i eit miljø der ein er saman med andre som arbeider med tilgrensande fagområde. Dette kan ytterlegare forsterke dei positive effektane av eit landbrukssamarbeid. Oppsummert: Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar: Fagområde: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord, Kviteseid eller Vinje 28-1b, vertskommuneløysing 10 stillingar fordelt på 9,3 årsverk Jord, skog, utmark, miljø og klima, kommunal jord og skog Lokaliseringsutvalet si tilråding i møtet 23. Mai 2017: Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 20 av 32 (Fyresdal) Nissedal og Kviteseid vil innleiie samtaler for å etablere eit utvida samarbeid

219 Bakgrunn Tiltak 4 - Næring - reiseliv Fleire av kommunane har peika på næring og reiseliv som eit mogleg samarbeidsområde. Ein skal utgreie fordeler og ulemper for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Arbeidsgruppa samlast for å fastsette bestilling / kravspesifikasjon. Ein må legge til grunn pågåande prosess knytt til reiselivsorganiseringa i Telemark. Ein bør knytte til seg ekstern referansegruppe. Minikonkurranse gjennomførast Gjennomføring av oppdrag Beslutning om etablering av samarbeid Prosjektets mandat er avgrensa til å identifisere områda der det er både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere samarbeid. Kommunane som deltar i utgreiinga er: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord og Tokke. Rapporten Dagens modell, men med meire spissa og formalisert samarbeid med klarare rolledeling (skildra på side 41 og 42 i rapporten frå EY). Grunngjeving er at ein slik legg til rette for å bli «suksessrike distriktskommunar». Endringsforslaget Basert på innspel frå kommunane, næringslivet og andre aktørar, resultat frå forskning og eigne vurderingar tilrår EY ikkje å utvide noko formelt samarbeid mellom kommunane innanfor næring- og reiselivsområda. Det bør likevel gjerast ei rekke andre endringar og avklaringar som vil møte innspel og betre legge til rette for nærings- og reiselivsutvikling i regionen. Endringsforslaget inneber ikkje at kommunane skal bruke meir ressurser til næringsutvikling og reiseliv, men inneber ei mindre omprioritering av bruken av midlane som allereie nyttast til nærings/reiselivsutvikling. Hensikten er å få betre resultat ved å oppretthalde dagens ressursbruk. Arbeidsgruppa Gruppa ser at rapporten frå EY er grundig og dekkande, og stør tilrådinga frå konsulenten som er Alternativ 1 : Dagens modell, men meir spissa og med meir formalisert samarbeid. (side 41 i rapporten). Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 21 av 32 Hovudgrunngjeving er at denne modellen legg best til rette for å bli suksessrike distriktskommunar

220 Referansegruppa HVO/HTV stør arbeidsgruppas innstilling til rapporten. Styringsgruppa Styringsgruppa stør innstillinga frå arbeidsgruppa. Lokalisering Kommunane held fram med sakshandsamingsoppgåver knytt til bruk av næringsfond, tildelingar o.l. Næringssjefar/næringskonsulentar er tilsett i kommunane. Sakshandsamingsoppgåver og «diverseoppgåver» vert utført av andre kommunale ressursar. Næringsapparatet i kommunane arbeider meir systematisk og samla for å dekke spesifikke kompetanseområde for heile regionen. Vest-Telemark Næringsutvikling bør minimum endre namn for å redusere forvirring rundt selskapets rolle i næringsutvikling. Det bør vurderast om VTNs og VTNUs oppgåver kan ligge i same selskap (VTN). Danne eit utviklingsforum der kommunane og næringslivet diskuterer utviklingsmoglegheiter for regionen. Deltakarar: nærings- og reiseliv, næringslag, destinasjonsselskap, næringshagane, etablerertenesten og kommunane, evt Innovasjon Norge og Telemark fylkeskommune. Det etablerast faste møteplassar for både nærings- og reiselivet i den enkelte kommune. Oppsummert Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar:? Fagområde: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord eller Kviteseid Ingen tilråding. Opprette ein felles ressurs i Vest-Telemark* med spesifikk kompetanse knytt til tilskotmogleheiter, støtteordningar, søknadsbistand, tilbodskonkurransar til det offentlege osb. * Vinje kommune bør inviteres til å delta på like premisser som de øvrige Vest-Telemarkkommunene Lokaliseringsutvalet si tilråding i møtet 23. mai 2017: Ein stør opp om innstillinga frå arbeidsgruppa. Vest-Telemarkrådet gjev ein oppmoding til styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS om å ta opp organiseringa av Vest-Telemark Næringsutvikling AS i tråd med tilrådinga i rapporten frå EY. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 22 av

221 Etter møtet i lokaliseringsutvalet: 1. juni 2017 sendte styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS ut brev der dei ber om dialog om kva rolle kommunane ynskjer VTNU (Vest-Telemark Næringsutvikling AS) og VTN skal ha framover. Det vart mellom anna vist til innhaldet i rapporten frå EY. 13. juni 2017 hadde Vest-Telemark Næringsbygg AS (VTN) ordinær generalforsamling, der eigarane av VTN gav styret anmodning om å tilrettelegge for ein fusjon mellom VTNU og VTN gjeldande frå august 2017 var styret i Vest-Telemark Næringsbygg AS (VTN) på rådsmøtet og la fram korleis ein ser for seg drift og aktivitet i VTN etter ein eventuell fusjon. I møtet gav Vest-Telemarkrådet fylgjande signal til styret: - Vest-Telemark Næringsutvikling vert fusjonert inn i Vest-Telemark Næringsbygg. - Vest-Telemark Næringsbygg skal vera regionalt investeringsselskap med prioritet på næringshagar, nye næringsbygg, bustadutvikling og forvaltning av bygg. - Næringsutviklinga skal skje gjennom det etablerte samarbeidet i Vest-Telemarkrådet og i samarbeid med dei næringsansvarlege i kommunane. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 23 av

222 Tiltak 5 - Kompetansebygging på kraftsaker Bakgrunn Det er trong for å vedlikehalde og bygge opp kompetanse innafor kraftsaker i dei 6 kommuane. Det kan være aktuelt å involvere Hjartdal og Tinn i arbeidet. Tiltaket har ein litt annan karakter enn dei andre tiltaka, sidan dette gjeld oppbygging av kompetanse og ikkje oppretting av ny samarbeidsordning. Grunngjevinga for tiltaket ligg mellom anna i det økonomiske omfanget av kraftinntektene og kva dette betyr for kommunane. Vidare skal tiltaket også bidra til å spre viktig kunnskap på fleire hender og dermed redusert sårbarhet ved generasjonsskifte og moglege politiske krumspring i høve til regelverk/beskatning gjeldande konsesjonskraft. Konkretisering av arbeidet I drøftingane mellom kommunane er det klårgjort at ein i utgangspunktet ikkje ynskjer å etablere eit nytt selskap for dette. Ein vil sjå nærare på korleis kommunane kan styrkje eigen kompetanse og etablere rutiner for aktivt samarbeid innanfor dette området slik: Kartlegge status i kommunane mtp kompetanse, vidareutvikling av denne samt beredskap på området Fastsette samarbeidsform Gjennomføre fagleg deling Utforme rapport Kommunane som deltar i utgreiinga er: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord og Tokke. Rapporten Konklusjon på s 7-8 i rapporten seier: 1. Vest-Telemark har eit godt system for forvaltning av konsesjonskraft som ein kan bygge vidare på og utvikle etter som marknaden krev det. Det bør gjerast ei nærare vurdering av om konsesjonskraftsavtala mellom Telemark fylkeskommune og kraftkommunane bør reforhandlast med tanke på å sikre ordninga ved ein evt. regionreform. 2. Kontroll av eigedomsskattegrunnlaga frå SFS krev ein del kompetanse som kvar kommune bør ha sjølv. Om kommunen manglar slik kompetanse kan ein velje å kjøpe denne tenesta der kompetanse/kapasitet er å finne. 3. Med omsyn til taksering av overføringsanlegg for elektrisk kraft bør kommunane halde fram med å samarbeide om å kjøpe taksatortenestar, og sjølve ha Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 24 av

223 god kompetanse på kva for takseringsprinsipp som skal nyttast og kunne formulere gode grunngjevingar for takstane. Arbeid med ny taksering for skatteåret 2018 bør starte opp så snart som råd i regi av økonomisjefsnettverket. 4. Gjennomføring av vilkårsrevisjonar og vassforvaltningsarbeid. Kommunar kan kjøpe inn kompetanse om ein finn det tenleg, men må også ha ein saksansvarleg i kommunen som fylgjer opp. 5. Konsesjonshandsaming av ny kraft her gjeld det same som for vilkårsrevisjonar. 6. Det bør gjennomførast ei nærare utgreiing/forstudie av spørsmålet om å bygge opp eit kompetansemiljø på kraftsaker til dømes knytt til FAUN Naturforvaltning i Fyresdal. Arbeidsgruppa Arbeidsgruppa stør konklusjonen i rapporten. Referansegruppa HVO/HTV stør arbeidsgruppas innstilling til rapporten. Styringsgruppa Vest-Telemark kan bygge opp konsesjonskraftkompetanse for heile Telemark, og tida er inne for å konkretisere dette ved å bygge på rapporten. Ein ser for seg at alle kommunane i Vest-Telemark (Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje) arbeider vidare for å konkretisere eit slik samarbeid og ein tek gjerne med Tinn og Hjartdal. Det ligg føre forslag om å konkretisere eit forprosjekt der rådmann i Tokke vert peika på som prosjektansvarleg (PA). Lokalisering Vest-Telemark har eit godt system for forvaltning av konsesjonskraft som ein kan bygge på og utvikle vidare. Oppsummert: Aktuell lokalisering: Aktuell organisering: Arbeidsplassar:? Fagområde: Nissedal, Fyresdal, Tokke, Seljord, Kviteseid eller Vinje Førebuast i eige forprosjekt, rådmann i Tokke er PA Kompetansemiljø på kraftsaker Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 25 av

224 Lokaliseringsutvalet si tilråding i møtet 23. Mai 2017: Rådmann i Tokke kommune, Jon Kleiv er peika ut som PA for å gjennomføre eit forprosjekt, og driv prosessen vidare. Han inviterer til møte etter sommerferien. Etter møtet i lokaliseringsutvalet: 10. august 2017 Prosjektansvarleg (PA) John Kleiv (rådmann i Tokke kommune) melder at arbeidet med å etablere eit samarbeid har utvikla seg til å kunne omfatte Tinn, Hjartdal og Odda i tillegg til Vest-Telemarkkommunane. Det vert jobba med kompetansekartlegging i kommunane, og det er planlagt møte medio september. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 26 av

225 Involvering Involvering, informasjon og kvalitetssikring Involvering er ein kritisk suksessfaktor i arbeidet. Dette gjeld både på politisk nivå og mellom dei tilsette i kommunane. Ein har derfor fastsett ei prosjektorganisering med lokaliseringsutval og referansegruppe der tillitsvalde og hovudverneombod er representert i begge. PA og PL har dialog med referansegruppa og lokaliseringsutvalet i prosessen. Lokaliseringsutvalet er samansett av ordførarane og rådmennene i kommunane samt ein representant frå HVO og ein frå HTV. Utvalet er knytt til arbeidet med lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Referansegruppa består av representantar for hovudverneomboda og frå dei hovudtillitsvalde i alle 6 kommunane. Det er viktig at dei involverte i tidlegare arbeid knytt til kommunereformen kjenner seg att i løysingane, og ser dette som ei oppfylging av ein politisk og demokratisk prosess. Involvering av tilsette Tilsette og andre involverte er kontakta i gjennom arbeidet i arbeidsgruppene, og meldinga frå møtet med HTV og HVO 27. april 2017 konkluderer slik: Vernetenesta og tillitsvalde ser på viktigheten av involvering i prosessen. Involveringa og prosessen har vore ryddig. Videre peiker dei på fylgjande: Det er viktig for dei tillitsvalde at dei er med i prosessen fram til beslutning om organisering blir tatt, og vidare i prosessen når samarbeida er beslutta. Vi ser alikevel at nokon tilsette som er direkte ramma av aktuelle endringar har ynskt ein endå betre informasjonsflyt og involvering. Informasjon Informasjon om arbeidet i prosjektet er lagt ut på nettsida til Vest-Telemarkrådet og delt med dei involverte i prosjektorganiseringa. Det har også vore pressedekning om saka i VTB, og informasjon om status og framdrift er gitt i Vest-Telemarkrådet og Vest-Telemarktinget. Kvalitetssikring Prosjektleiar har eit overordna ansvar for kvalitetssikring, og prosjektansvarleg og styringsgruppa er involvert i vurderingar knytt til dette arbeidet. Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 27 av

226 Eksisterande samarbeid og selskap Oversyn - interkommunale samarbeid der Vest-Telemarkkommunane er med: Namn på samarbeid Kommunar i Vest-Telemark som deltek Føremål Organisasjonsform Lokalisering Vest-Telemarkrådet Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 27 samarbeid Regionråd for kommunane i Vest-Telemark Kviteseid Telemark kommunerevisjon IKS Agder og Telemark Kontrollutvalssekretariat IKS Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Vinje og Fyresdal Vinje og Tokke Interkommunalt selskap Interkommunalt selskap Midt-Telemark arbeidsgjevarkontroll Vertskommunesamarbeid Kommunal revisorteneste for alle kommunane i Telemark, Larvik og Lardal kommune, samt Telemark fylkeskommune Kontrollutvalssekretariat for alle kommunane i Telemark og Agder, samt fylkeskommunane Oppgåva vår er å kontrollere om arbeidsgjevarane i desse kommunane gjennomfører forskotstrekk og reknar ut arbeidsgjevaravgift i samsvar med regelverket i skattebetalings- og folketrygdlova. Med jamne mellomrom gjennomfører vi kontroll av rekneskap og bilag hos næringsdrivande. Felles drift av serverar og programvare IKTsamarbeid Vertskommunesamarbeid - Vinje Bø Vinje Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 28 av

227 BTV Innkjøp Kviteseid og Nissedal Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Skatt Kviteseid og Nissedal Løn Kviteseid og Nissedal Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS Felles arkiv for kommunar i Vestfold, Telemark og Buskerud, samt fylkeskommunane Legevakt på kveld, natt og helg Legevaktsamarbeid 1 Legevaktsamarbeid 2 Legevaktsamarbeid 3 Legevaktsamarbeid 4 Samarbeid om akutt hjelp 1 Samarbeid om akutt hjelp 2 Samarbeid om akutt hjelp 3 Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Kviteseid og Nissedal Tokke og Vinje Seljord og Kviteseid Seljord og Kviteseid Nissedal og Fyresdal Tokke og Vinje Nissedal og Fyresdal Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje Kjøp av tenester Kjøp av tenester Kjøp av tenester Interkommunalt selskap Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommunesam- arbeid Kjøp av tenester Seljord og Kviteseid Jordmorberedskap i Vest-Telemark Vertskommunesamarbeid Felles støttefunksjon for ehandel i kommunane. Eigast av fylkeskommunane. Legevakt på natt Legevakt på kveld og helg Legevakt på kveld, natt og helg Samarbeid om akutt hjelpsenger Samarbeid om akutthjelpsenger Gjensidig avtale om kjøp av akutt hjelp-plass ved behov Døgnberedskap på DPS i Seljord Kviteseid Nissedal Kongsberg Vinje Notodden Seljord Arendal Vinje Arendal Seljord Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 29 av

228 Samhandlingskoordinator Gjeldsrådgjeving i Vest-Telemark Vest-Telemark pedagogisk psykologisk teneste Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid Alarmsentralen 110 Vest-Telemark brannvesen IKS Renovest IKS Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS Krisesenteret i Telemark Krisesentertilbod som omfattar kommunane i Telemark Plankontor og byggesaksbehandling Interkommunalt plankontor for Kviteseid og Nissedal Landbrukskontoret for Kviteseid og Nissedal Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Alle 18 kommunane i Telemark Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke og Vinje Nissedal Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Kviteseid og Nissedal Kviteseid og Nissedal Kjøp av tenester Kjøp av tenester Interkommunalt selskap (PPT) IKS Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark Interkommunalt selskap Interkommunalt selskap Interkommunalt selskap Vertskommunesamarbeid Kjøp av teneste Kjøp av teneste Felles samhandlingskoordinator i Vest-Telemark. Felles gjeldsrådgjevar i Vest-Telemark. Felles PP-teneste i Vest-Telemark Barnevernteneste Betener mottak av meldingar om brann og ulukker frå innbyggjarane i Telemark (flyttast til Tønsberg) Felles brannsjef og førebyggjande brannvern Avfallsselskap Avfallsselskap Felles landbrukskontor Vinje Seljord Kviteseid Kviteseid Skien Tokke Kviteseid Nissedal Skien Nissedal Kviteseid Kvito AS Vinje, Tokke, Kviteseid og Nissedal Aksjeselskap Attføringsbedrift Vinje Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 30 av

229 Seljord personal AS Telemarks Lys AS Skien Dalen Skipsselskap AS Telemarkskanalen regionalpark Føremålet er å auke attraktiviteten til Telemarkskanalen som reisemål og bustad. Samarbeid mellom dei seks kanalkommunane, Telemark fylkeskommune og Telemarkskanalen FKF Kraftselskap Vest-Telemark kraftlag AS Vest-Telemark næringsbygg AS Telemark bilruter AS Aksjeselskap Vest-Telemark blad AS Seljord Fyresdal Kviteseid og Tokke Kviteseid og Tokke Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Vinje, Fyresdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal og Tokke Seljord, Kviteseid, Fyresdal, Tokke og Vinje VisitTelemark Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje E134 Haukelivegen AS Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje Aksjeselskap Aksjeselskap Vertskommunesamarbeid - Telemark fylkeskommune Aksjeselskap Aksjeselskap Aksjeselskap Aksjeselskap Aksjeselskap Attføringsbedrift eigd 100 prosent av Seljord kommune Attføringsbedrift eigd 100 prosent av Fyresdal kommune Drift av kanalbåten Victoria Eigedomsselskap for øvre Telemark. Hjartdal og Drangedal deltar òg. Busselskap Lokalavis Felles reiselivsselskap i Telemark Interesseorganisasjon for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og Seljord Fyresdal Skien Skien Tokke Kviteseid Seljord Kviteseid Skien Vinje RV23 Matrisa er frå rapporen Kommunestruktur i Vest-Telemark, skriven av Telemarksforsking datert Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark 31 av

230 Rapportane Økonomi: løn skatt rekneskap - innkjøp Skriven av: Telemark forsking, Kjetil Lie, Sondre Groven og Audun Thorstensen Antal sider: 27 Lenke: - radet.no/wp - content/uploads/2017/05/2_okonomi_ pdf Landbruk Sk riven av: Telemarkforsking, Bent Aslak Brandtzæg og Audun Thorstensen Antal sider: 61 Lenke : - radet.no/wp - content/uploads/2017/05/3_landbruk_ pdf Næring - Re iseliv Skriven av: Ernst & Young, Trine Riis Groven Antal sider: 43 Lenke: - radet.no/wp - content/uploads/2017/05/4_naering_ pdf Kompe tansebygging på kraftsaker Skriven av: Olav Bjørn Bakken Antal sider: 8 Lenke: - radet.no/wp - content/uploads/2017/05/5_kraft_ pdf Prosjekt - Interkommunalt samarbeid i Vest - Telemark 32 av 32 IKT Skriven av: TDAK, Torbjørn D ybdahl Antal sider: 57 Lenke: - radet.no/wp - content/uploads/2017/05/1_ikt_ pdf -230-

231 l Tokke kommune Arkiv: F82 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Endringar i ekteskapslova - kommunale vigslar i Tokke Vedlegg: 1 Rundskriv Q 11/2017 om kommunale vigslar Saksutgreiing: Oppgåva med borgarleg (livssynsnøytral) vigsel er frå 1.jan 2018 overført frå domstolane til kommunane. Administrasjonen ventar ikkje stor etterspurnad etter borgarleg vigsel i Tokke, men eit par i året kan det kanskje bli. Plikta til å gje tilbod om vigsel gjeld frå 1.jan 2018, og minst ein av brurefolket må vere busett i kommunen. I tillegg gjeld plikta utanlandske statsborgarar som ynskjer å gifte seg i kommunen. Vigselen skal i utgangspunktet vera gratis, men det kan takast betaling for å dekkje ekstra kostnadar om brurefolket ynskjer ein annan stad for vigselen enn kommunestyresalen eller utanfor normal arbeidstid til dømes i helg. Kommunen kan også velje å tilby vigsel for utanbygds brurefolk, og har då høve til å krevje dekt det som vigselen kostar fullt ut. Ev betaling skal vere avklart med brurefolket på førehand. Ordførar og varaordførar er gjeve vigsels rett direkte i lova (ekteskapslova 12). I tillegg kan kommunestyre peike ut kommunalt tilsette eller folkevalde som vigslar. Til dømes ein privat smed kan ikkje vere vigslar. Kommunen skal ha eit høveleg lokale, men kan også godkjenne at vigsel vert gjennomført andre stader til dømes utandørs, på eit hotell i kommunen, i kulturhuset, i brurefolket sin heim eller annan stad brurefolket måtte ha ynskje om. Vigslar skjer ofte i tidsromet juni aug, så ferieperioden kan vere eit tidspunkt der vigslarane må dele på oppgåva

232 Rådmannen si tilråding: 1. Vigslarar i Tokke er ordførar og varaordfører. Vigslarane avtalar seg i mellom kven som er vigslar i kvart høve. 2. Vigslar tek stilling til om vigsel kan gjennomførast på annan stad enn i kommunestyresalen, og om det skal krevjast kostnadsdekning. 3. Vigslar tek stilling til om vigsel kan gjennomførast utanfor ordinær arbeidstid. 4. Når varaordførar er vigslar gjevast godtgjersle som for kommunestyremøte pr vigsel, samt dekning av ev tap i arbeidsforteneste

233 Rundskriv Nr. Dato Q-11/ september 2017 Kommunale vigsler Kort om inngåelse av ekteskap Ekteskap blir inngått ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Før ekteskapet kan inngås må ekteskapsvilkårene prøves. Det vil si at det skal kontrolleres at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten (skattekontoret) som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Lovendring Fra 1. januar 2018 overtar kommunene ansvaret for borgerlige vigsler. Bestemmelsene om inngåelse av ekteskap følger av ekteskapsloven kapittel 3. Lovendringene som er vedtatt er (endringer i kursiv): 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c) utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven 14. d) Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år

234 Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. 12 a Vigsler i kommunen Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1. Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler. Vigselsmyndighet i kommunen Lovendringen innebærer at ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet skal gjennomføre vigsler. Ordførere og varaordførere får en direkte myndighet etter loven. I tillegg kan kommunestyret gi vigselsmyndighet til personer som er ansatt eller folkevalgt i kommunen. Med ansatt menes både fast ansatt og midlertidig ansatt. Kommunen kan også velge å ansette noen for denne oppgaven. Beslutningen om hvem som skal ha vigselsmyndighet, i tillegg til ordfører og varaordfører, skal tas av kommunestyret selv og kan ikke overlates til andre. Kommunen må selv vurdere hvem som er egnet for oppgaven. Det er ikke krav om særlig kompetanse eller erfaring. I lovforarbeidene 1 blir det uttalt at det kan være hensiktsmessig at det også tilbys vigslere som er politisk nøytrale. Vigselsmyndigheten vil opphøre dersom en folkevalgt ikke lenger er folkevalgt eller vigslerens ansettelsesforhold i kommunen avsluttes. Vigselsmyndigheten vil også opphøre dersom kommunestyret trekker tilbake tildelingen. Kommunen må ha oversikt over hvem som til enhver tid er vigslere. At vigsler har vigselsmyndighet er et vilkår for at ekteskapsinngåelsen er gyldig. For å unngå hyppige skifter av hvem som har vigselsmyndighet, og eventuell usikkerhet knyttet til dette, anbefaler departementet at det gis vigselsmyndighet for en lengre periode. Det anbefales også at det ikke tildeles vigselsmyndighet bare for engangstilfeller. Det kan være hensiktsmessig at kommunen gir informasjon om hvem som er vigslere i kommunen på sine nettsider. Det vil gi innbyggerne et godt tilbud, ved at de vet hvem som er vigslere og hvem de kan henvende seg til. Det vil også kunne lette arbeidet for folkeregistermyndigheten og andre myndigheters kontroll av at vigselen er gyldig inngått. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen til folkeregistermyndigheten legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. Dette innebærer at tildeling av vigselsmyndighet må være skriftlig. En kommunal vigsler kan gjennomføre en vigsel i hele landet. Uansett hvor vigselen gjennomføres, handler vigsleren på vegne av den kommunen han er folkevalgt eller ansatt i, for eksempel når det gjelder regler for dekning av merutgifter ved vigselen. 1 Prop. 91 L ( ) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene)

235 Dersom kommuner ønsker å inngå interkommunalt samarbeid om vigselsoppgaven, må dette gjøres innenfor reglene i ekteskapsloven og kommuneloven. Dette innebærer blant annet at ordfører og varaordfører i kommunene som samarbeider, fortsatt har vigselsmyndighet og det er kommunestyrene selv som må gi myndighet til ansatte eller folkevalgte i de deltakende kommunene som skal få slik myndighet. Denne oppgaven vil innebære myndighetsutøvelse, og det vil derfor være vertskommunemodellen etter reglene i kommuneloven kapittel 5 A som er egnet samarbeidsmodell. Tilbud om vigsel Kommunen har plikt til å ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge, jf. ekteskapsloven 12 a. Det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Hvem som anses å være bosatt i kommunen følger av de alminnelige regler om folkeregistrering av bostedsadresse, jf. folkeregisterloven med forskrifter. Ekteskapsloven bygger på en forutsetning om at de som oppfyller vilkårene for inngåelse av ekteskap og kravene til prøving, har krav på vigsel i Norge. Det gjelder også personer som bare oppholder seg midlertidig i landet. Kommunenes tilbud om borgerlig vigsel gjelder både for utenlandske brudefolk og for norske statsborgere som er bosatt i utlandet. Disse gruppene skal også få benytte seg av vigselstilbudet i kommunen, uten å måtte betale for dette. En slik ordning er videreføring av praksis fra borgerlige vigsler i domstolene. Kommunen kan selv bestemme om de vil tilby vigsler for andre kommuners innbyggere. Forberedelse til vigselen De som tar kontakt med kommunen om vigsel må få beskjed om at de må ha gyldig prøvingsattest på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen, jf. ekteskapsloven 14 første ledd jf. 10. Det er folkeregistermyndigheten som utsteder prøvingsattest, og den er gyldig i fire måneder fra utstedelse. Prøvingsattesten gis på bakgrunn av egenerklæring fra begge brudefolkene, forlovererklæring og eventuelle andre dokumenter (oppholdstillatelse/ dokumentasjon på skifte/ anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse). Skjemaer finnes på skatteetatens hjemmeside eller hos statlig blankettarkiv. Folkeregistermyndigheten skal på bakgrunn av disse opplysningene prøve om ekteskapsvilkårene etter norsk rett er oppfylt. Kommunen bør ha rutiner for når vigsel kan avtales med kommunen, for eksempel tidligst fra det tidspunkt det foreligger gyldig prøvingsattest. Kommunen kan selv bestemme hvor og når de skal tilby vigsler. Det er likevel viktig at tilbudet er tilgjengelig. Tilbudet i kommunen skal dekke etterspørselen på en god måte, jf. forskrift om kommunale vigsler 1. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelige for vigsler. Gjennomføring av vigselen I lovforarbeidene har departementet uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter, uavhengig av hvem som gjennomfører vigselen. Rammen

236 rundt vigselen, som bruk av det borgerlige vigselsformularet og egnet lokale, er av stor betydning for om seremonien oppleves som høytidelig og verdig. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler. Vigselsformularet setter en ramme rundt hva vigselsseremonien skal inneholde. Seremonien kan tilpasses med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudefolkene ønsker det. Det er opp til kommunen å vurdere hva de vil tillate av ekstra innhold. Før vigsel foretas, skal vigsleren motta prøvingsattesten som viser at ekteskapsvilkårene er prøvet, jf. ekteskapsloven 14. Brudefolkene bør legitimere seg for å godtgjøre at de er de samme personene som det er foretatt prøving for. Til dette kan for eksempel pass, førerkort og bankkort fremlegges. Om legitimasjonen skal godtas, beror på en konkret vurdering. To vitner må være til stede under seremonien, jf. ekteskapsloven 11 andre ledd. Dette kan være forloverne eller to andre myndige personer. Det borgerlige vigselsformularet er vedtatt på bokmål og nynorsk. 2 Det finnes oversettelser til samisk, engelsk, tysk, fransk, spansk og russisk. Alle versjonene kan finnes på Bufdir sine hjemmesider. Det følger av ekteskapsloven 14 andre ledd at en vigsler som kjenner til at et vilkår for å inngå ekteskap ikke er oppfylt, ikke skal foreta vigsel. Dersom vigsler finner at det er grunn til tvil om et vilkår er oppfylt, kan vigselen utsettes og brudefolkene pålegges å skaffe bevis for at vilkåret er oppfylt. Kommunale vigslere har ellers ikke grunnlag for å nekte å gjennomføre en vigsel, jf. ekteskapsloven 13 og 14. Melding om vigsel og registrering Prøvingsattesten fra folkeregistermyndigheten utgjør også melding om vigsel og vigselsbok (skjema Q-0309). Skjemaets del om Melding om vigsel/ Vigselsbok skal fylles ut av vigsler. Samtlige spørsmål på vigselsmeldingen skal besvares så langt de passer. Brudefolkene og vitnene skal også undertegne vigselsmeldingen. En bekreftet kopi skal returneres til folkeregistermyndigheten senest innen tre dager, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 4. Vigsler skal sammen med vigselsmeldingen legge ved dokumentasjon for sin vigselsmyndighet, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 5. For ordfører og varaordfører er det tilstrekkelig med dokumentasjon på vervet. En bekreftet kopi av skjemaet gis til brudefolkene og utgjør midlertidig vigselsattest. Endelig vigselsattest utstedes av folkeregistermyndigheten. Kommunen har ansvar for å føre vigselsbok med oversikt over ekteskap som er inngått i kommunen, jf. forskrift om registrering og melding av vigsel 1 første ledd bokstav e). Det originale skjemaet "Prøvingsattest/Melding om vigsel/vigselsbok", som beholdes av vigsler,

237 utgjør vigselsboken. Det er ellers ikke spesifikke krav til hvordan vigselsboken skal føres eller oppbevares. Økonomi Forskrift om kommunale vigsler har bestemmelser om betaling for vigsler. Det følger av forskriften 2 at vigselstilbudet skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap her. Det følger av 2 andre ledd at kommunen kan ta betaling for nødvendige merkostnader dersom kommunen tilbyr vigsel ut over det vanlige tilbudet om tid og sted. Med vanlig tid menes både tidspunktet for vigsel og vigselens varighet. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Det følger av 3 at dersom kommunen tilbyr vigsel for andre enn de som er nevnt i 2 (egne innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge), kan kommunen ta betaling for nødvendige kostnader til vigselen. Brudefolkene skal informeres om kostnaden i god tid før vigselen. Kostnader som kan kreves dekket av kommunen etter forskriften 2 og 3 er for eksempel utgifter for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Det er ikke anledning for kommunen til å ta betaling ut over dekning av nødvendige (mer)kostnader. Krav om betaling for vigsler etter forskriften 2 andre ledd og 3, bør fastsettes i egne bestemmelser, jf. forskriften 4. Slike bestemmelser bør angi at det kan tas betaling, hvilke type kostnader betalingen skal dekke og hvilke satser som gjelder for de enkelte kostnadene. Ugyldige ekteskapsinngåelser En vigsel er av seremoniell karakter, men en vigsel er også en offentligrettslig handling, og vigsler har ansvar for å forvisse seg om at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Ekteskapsloven 16 har bestemmelser om ugyldige vigsler. For at en ekteskapsinngåelse skal være gyldig må fremgangsmåten i ekteskapsloven 11 første ledd, jf. 12, følges. Det innebærer at begge brudefolkene må være til stede under vigselen, og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, samt at vigsleren må erklære dem for ektefolk. Vigselen vil være ugyldig hvis den er foretatt av en person som ikke har myndighet til å foreta vigsler. Hvis en vigsel blir gjennomført av en kommunalt ansatt eller folkevalgt som ikke har fått myndighet til dette av kommunestyret, vil det innebære at ekteskapet ikke er gyldig. En vigsel vil også være ugyldig hvis det ikke forelå gyldig prøvingsattest på vigselstidspunktet, jf. ekteskapsloven 10. Hvis de formelle reglene for inngåelse av ekteskap ikke er fulgt, innebærer det at ekteskapet ikke anses for å være inngått og ekteskapet vil da heller ikke ha noen rettsvirkninger. Etter begjæring fra en av partene, kan et ugyldig ekteskap likevel godkjennes. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som behandler søknader om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap. For at fylkesmannen kan gi etterfølgende godkjenning, må det foreligge «særlige grunner», jf. ekteskapsloven 16 andre ledd. Departementet understreker at adgangen til å gi etterfølgende godkjenning er en unntaksregel

238 Departementet oppfordrer på denne bakgrunn vigsler til å være påpasselig med at formalitetene ved vigselen blir fulgt. Vi viser i den forbindelse til den belastningen en ugyldig ekteskapsinngåelse kan medføre for brudefolkene. Det framgår av ekteskapsloven 1b at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Et ekteskap som ikke er inngått frivillig kan bli kjent ugyldig av domstolene, jf. ekteskapsloven 16 tredje ledd. Rettskilder Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 Forskrift om kommunale vigsler av 18. september 2017 nr Forskrift om registrering og melding av vigsel av 20. november 1992 nr. 854 Forskrift om endring i forskrift om registrering og melding av vigsel av 18. september 2017 nr Forarbeidene til lovendringen om overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ) Rundskriv Q-20/2016 om ekteskapsloven

239 l Tokke kommune Arkiv: X27 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Formannskapet Kommunestyret 17/ Beredskapsavtale med Tokke Røde Kors Vedlegg: 1 Forslag til beredskapsavtale med Tokke Røde Kors Saksutgreiing: Kommunane vert oppmoda frå sentrale beredskapsstyresmakter å inngå avtaler med lokale lag og foreiningar som kan bidra i ein beredskapssituasjon. I Tokke er det Tokke Røde Kors som er det laget ein frå eit beredskapssynspunkt ser som mest aktuelt å etablere ei fast avtale med. Tokke Røde Kors disponerar ein del materiell og trena personell som kan koma til nytte i ulike samanhengar. Dei kan mellom anna etablere naudsamband, støtte evakuera- og pårørandesenter, evakuere hjelpetrengande som er isolerte, transportere forsyningar til isolerte husstandar osb. Å halde oppe ein god beredskap og øve mannskap kostar pengar, og styret for Tokke Røde Kors har vedteke å be om ei årleg fast godtgjersle på kr ,- så lenge avtala gjeld (5 år i fyrste omgang). Rådmann innstiller på kr ,- finansiert av kulturmidlar. Tokke Røde Kors får etter søknad kr 5 000,- (2017) i året til drift av laget, og rådmannen foreslår dette høgda til kr ,- som ei fast utbetaling i dei 5 åra avtala er tenkt å gjelde ( ). Etter 5 år er det tenkt at avtala reforhandlast, og kan då vidareførast med dei ev endringar som då vert forhandla fram mellom partane. I avtaleutkastet om økonomi stend det slik: ØKONOMI Tokke kommune dekker eit årleg grunnbeløp på kr ,- til TRKH for beredskapsavtala. Dette dekker administrasjon av avtala og avtalas innhald. TRKH dekkjer utgifter til opplæring av friviljuge mannskap, i tillegg til innkjøp og drift av eige utstyr. Innsatsen til dei frivillige i TRKH er ulønna. Det vil seie at hjelpekorpset sine medlemer ikkje er pliktige til å stille, men stiller så sant dei har høve, på lik linje med andre leite- og redningsoppdrag i regi av AMK eller politiet

240 Tokke kommune dekkjer alle utgifter til opplæring av TRKH sitt mannskap, der kommunen krev at personellet skal ha ekstra eller anna opplæring enn den kompetanseutviklinga som er tilgjengeleg i Røde Kors Hjelpekorps. Ved ekstraordinære hendingar blir utgiftsdekninga fordela slik: Når TRKH bistår kommunen, dekker kommunen medgått tid, kilometer og ressursar i samsvar med gjeldande satsar skildra i Rundskriv G Redningstjenesten- søk- og redningsutgifter (kap. 455), eller dei til ei kvar tid gjeldande satsar. Refusjonskjema GP-1440 vert nytta. Forpleiing av friviljuge utover 4 timar blir godtgjort av Tokke kommune etter HRS sine satsar dersom mannskapet ikkje får tilbod om anna forpleining. Kommunen erstattar tapt og øydelagt utstyr, så sant skaden ikkje har skjedd uaktsamt. Det vil seie at den som nytta utstyret ikkje var så forsiktig som ein kunne forvente av situasjonen. Forbruk av varer som tau, ikkje-ladbare batteri, drivstoff til utstyr som ikkje blir godtgjort pr. kilometer m.m., blir dekt av kommunen. Om det er behov for å skaffe meir utstyr, skal dette avklarast med kommunen før innkjøpet blir gjort. Dette gjeld også utforutsette utgifter som ikkje er forbruksvarer. For at kommunen skal dekke utgifter i samband oppdrag må kvitteringar leggast fram så snart som råd. Ved skade på utstyr må det skildrast skriftleg kva som har skjedd og prisen på nytt, tilsvarande utstyr. For skadd utstyr som er forsikra blir det ikkje refundert meir enn eigenandelen. Ved øvingar dekker hjelpekorpset sjølve sine eigne utgifter, så sant ikkje anna er avtalt i samband med den enkelte øvinga. Rådmannen si tilråding: 1. Tokke kommune godkjenner forslag til beredskapsavtale med Tokke Røde Kors jf vedlegg. Avtala gjeld frå 1.jan 2018 til 31.des 2022, og kan seiast opp av båe partar på dei vilkåra som gjeng fram av avtala. 2. Tokke kommune godtgjer Tokke Røde Kors med kr ,- i året så lenge avtala gjeld - finansiera frå kulturmidlane (konto ). Saksprotokoll i Oppvekstutvalet Tilleggsframlegg i møte: I. Oppvekstutvalet ynskjer alternativ finansiering og ikkje binde opp faste utgifter over kulturmidlane til lag og organisasjonar II. Om finansieringa ikkje blir over kulturmidlane, kan godtgjersla aukast inntil kr ,

241 Framlegget til rådmannen og tilleggsframlegget vart samrøystes tilrådd vedteke. Vedtak 3. Tokke kommune godkjenner forslag til beredskapsavtale med Tokke Røde Kors jf vedlegg. Avtala gjeld frå 1.jan 2018 til 31.des 2022, og kan seiast opp av båe partar på dei vilkåra som gjeng fram av avtala. Oppvekstutvalet ynskjer alternativ finansiering og ikkje binde opp faste utgifter over kulturmidlane til lag og organisasjonar 4. Tokke kommune godtgjer Tokke Røde Kors med kr ,- i året så lenge avtala gjeld - finansiera frå kulturmidlane (konto ). Om finansieringa ikkje blir over kulturmidlane, kan godtgjersla aukast inntil kr ,

242 Samarbeidsavtale om beredskap mellom Tokke kommune og Tokke Røde Kors hjelpekorps Vedlegg til avtala: 1. Ressursoversikt til Tokke Røde Kors Hjelpekorps (årleg oppdatering ) 2. Oversikt over gjeldande satsar for søk - og redningsutgifter jf. rundskriv G I NNHALD FØRE MÅLET MED AVTALA OM PARTANE SAMARBEID OM BEREDSKAPSPLANLEGGING OG FØREBUING... 2 SAMARBEID VED EKSTRAORDINERE HENDINGAR OPPLÆRING OG KOMPETANSE TEIEPLIKT FORSIKRINGAR ØKONOMI BRUK A V LOGO VARIGHEIT OG OPP SEIING FØRE MÅLET MED AVTALA Avtala skal stimulere til samarbeid mellom Tokke kommune og Tokke Røde Ko r s Hjelpekorps, før, under og etter ekstraordinære hendingar. I situasjonar der samarbeidet kjem i konflikt med pågågande søk - eller rednin g sak s jonar under leiing av politiet eller andre avtalepart a r, skal bruken av ressursane avklarast med politiet

243 OM PARTANE Tokke kommune har ansvar for tr yggleiken for innbyggjarar og besøkande, jf Lov om kommunal beredskapsplikt. Kommunen må difor ha ei heilskapeleg risiko - og sårbarheitsanalyse og ein overordna beredskapsplan. Denne planen inne held mellom anna tiltakskort, kommunal kriseleiing, ressursoversik t, varslingslister, evakueringsplan og media - og kommunikasjonspla n. Beredskapsplanane skal reviderast jamleg og liggje til grunn for øvingar. Tokke Røde Kors Hjelpekorps blir dri ve i tråd med mandata og prinsippa til den internasjonale Røde Kors - rørsla og Lover for Norges Røde Kors. I Tokke driv hjelpekorpset i hovudsak med søk og redning, og all aktivitet er frivil jug. Det er politiet og AMK som rekvirer a r Røde Kors. På alarmplanen til T RKH var det 32 frivil juge i Medlem e ne har kompetanse og utstyr til søk, redning, f y rstehjelp og transport utanfor veg, både til fots og med motoriserte køyrety. SAMARBEID OM BEREDSKAPSPLANLEGGING OG FØREBUING Før ekstraordinære beredskapshendingar skal kommunen involvere T RK H i beredskapsplanarbeid og øvingar der det er relevant. T RK H er r e presentert i det kommunale beredskapsrådet. T RK H skal sende opp da terte lister ove r frivil ju ge, kontaktinformasjon ressursoversikt til Tokke kommune. og SAMARBEID VED EKSTRAORDINERE HENDINGAR Ved ekstraordinære hendingar kan Tokke kommune be om h je lp frå TRKH. TRKH kan stille både med frivil juge mannskap og med utstyr. Dersom kommunen ber om u t st y r, skal medlem e r frå TRKH ha overoppsyn med utstyret. TRKH kan h je lpe t i l med fy lgjande funksjonar: Søk, redning og transport Ved søks - og redningsoppdrag bistår T R K H politiet. I kommunal beredskap v il TRKH kunne oppsøk j e brukarar av heimebaserte tenest a r og andre innbyggjarar for t i lsyn, utkøyring av mat, vatn, medisinar, brensel og anna utstyr. Evakuering Ved behov for evakuering vil TRKH kunne stille med mannskap og ressursar til transport. Dette gjeld særleg transport utanfor veg. Samband og kommunikasjon TRKH har både naudnett, basestasjonar, VHF - radioar ( med jaktkanalar) og repea terar. Ved fråver av kommunikasjon vil TRKH kunne bis t å med å utvide dekningsområde t for samband, og ha funksjon som lyttevakt til ulike frekvensar

244 Materiell TRKH har relevant materiell til rednings - og beredskapsarb e i d som kan stillast til rådvelde etter nærare avtale. Dette gjeld mellom anna VHF - samband, snøskuterar, l jos utstyr, undervasskamera m.m. Sjå vedlegg 1. I tillegg disponerer TRKH mindre utstyr som søkestenger, fy rstehjelps - utstyr, kart og gps - ar. Generelt Ved ekstraordinære hendingar som krev meir ressursar enn det TRKH kan stille med, vil TRKH kunne be om støtte frå andre Røde Kors - foreiningar i fylket/nabofylket. Behov for bistand ut over dei skissera oppgåvene må avklarast direkte mellom partan e. OPPLÆRING OG KOMPETANSE T RK H har ansvar for opplæring av sine frivil juge mannskap i samsvar med Røde Kors sine kursplanar og krav. Det er mellom anna opplæring i livreddande Fy rstehjelp, søk - og redningsm e t odar og leiarskap. Kommunen skal sikre naudsynt opplæring av frivil juge om det er behov for kompetanse ut over Røde Kors Hjelpekorps sine kurs. Ved øvingar og kurs knytt til beredskapsarbeid og beredskapsplanen vil kommunen i n v itere TRKH som deltakar. T EIE PLIKT Alle frivilju ge i TRKH har signert ei etik k - og t eieplikts erklæring. T eie plikta gjeld også for bistand i kommunen. FORSIKRINGAR TRKH har forsikring på personar og utstyr gjennom Norges Røde Kors. Forsikringa gjeld alle under 75 år som deltek i aktivitetar i regi av Røde Kors. ØKONOMI Tokke kommune dekk er eit årleg grunnbeløp på kr , - til TRKH for beredskapsavtala. Dette dekker administrasjon av avtala og avtalas innhald. TRKH dekk j er utgifter til opplæring av frivil juge mannskap, i tillegg til innkjøp og drift a v eige u t s tyr. Innsatsen til dei frivillige i TRKH er uløn na. Det vil seie at hjelpekorpse t s ine medle mer ikkje er pliktige til å stille, men stiller så sant dei har høve, på lik linje med andre leit e - og redningsoppdrag i regi av AMK eller politiet. Tokke k ommune dekkjer alle utgifter til opplæring av TRKH sitt mannskap, der kommunen krev at personellet skal ha ekstra eller anna opplæring enn den kompetanseutviklinga som er tilgjengeleg i Røde Kors Hjelpekorps

245 Ved ekstraordinære hendingar blir utgiftsdekninga fordela slik: Når TRKH bistår kommunen, dekker kommunen medgått tid, k i l ometer og ressursar i samsvar med gjeldande satsar skildra i Rundskriv G Redningstjenesten - søk - og redningsutgifter (kap. 455), eller dei til ei kvar tid gjeldande satsar. Refusjonskjema GP vert nytta. Forpleiing av frivil juge utover 4 timar blir godtgjort av Tokk e kommune etter HRS sine s a tsar dersom mannskapet ikkje får tilb o d om anna forpleining. Kommunen erstattar tapt og øydelagt utstyr, så sant skaden ikkje har skjedd uaktsamt. Det vil seie at den som nytta utstyret ikkje var så forsiktig som ein kunne forvente av situasjonen. Forbruk av varer som tau, ikkje - ladbare batteri, drivstoff til utstyr som ikkje blir godtgjort pr. kilometer m.m., blir dekt av kommune n. Om det er behov for å skaffe meir utstyr, skal dette avklarast med kommunen før innkjøpet blir gjort. Dette gjeld også utforutsette utgifter som ikkje er forbruksvarer. For at kommunen skal dekke utgifter i samband oppdrag må kvitteringar leggast fram så snart som råd. Ved skade på utstyr må det skildrast skriftleg kva som har skjedd og prisen på nytt, tilsvarande utstyr. For skadd utstyr som er forsikra blir det ikkje refundert meir enn eigenandelen. Ved øvingar dekker hjelpekorpset sjølve sine eigne utgifter, så sant ikkje anna er avtalt i samband med den enkelte øvinga. BRUK A V LOGO Bruk av kommunevåpenet skal berre skje etter godkjenning av Tokke kommune. Bruken a v Røde Kors - emblemet eller andre kjenneteikn skal berre kunne skje etter godkjenning av Røde Kors. Bruken må vera i samsvar med internasjonale og nasjonale reglar for bruken av desse kjenneteikna. VARIGHEIT OG OPPSEIING Denne avtala gjeld i ei periode på fem år etter underte ikn ing og t il B åe partar kan seie opp avtala, eller skriftleg krevje at avtala blir reforhandla med 3 månader s frist. Underskrift For Tokke kommune: For Tokke Røde Kors Hjelpekorps:

246 l Tokke kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Søknad om fritak frå politiske verv - Birger Nygård Vedlegg: 1 Søknad om fritak frå politiske verv Saksutgreiing: Birger Nygård søkjer om fritak frå alle politiske verv grunna sviktande helse sjå vedlegg. Han er fast medlem av kommunestyret og utviklingsutvalet, og varamedlem for Dagfinn Midtbø til eldrerådet. Kommunelova 15, 2.ledd: Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Om Birger Nygård får fritak vil Joachim Skogsrød rykkje opp som nytt fast medlem av kommunestyret, medan kommunestyret formelt må velje nytt medlem av UTU og varamedlem til eldrerådet. Rådmannen si tilråding: Ingen framlegg til vedtak

247 Tokke Kommune v/ Rådmann 3880 Dalen Søknad om fritak frå olitiske verv i Tokke Kommune Underteikna ber med dette om å bli friteken for alle politiske verv, som eg per i dag er med Dette er: Kommunestyret, utviklingsutvalet og eldrerådet. Søknaden om fritak gjeld frå 1.januar Grunnen til at eg søkjer fritak er sviktande helse. Legeerklæring kan skaffast dersom det er nødvendig. Høydalsmo 2.oktober Vyrdsamt 131r,ger ygara -247-

248 l Tokke kommune Arkiv: 033 Saksnr.: 2017/ Sakshands.: Olav Bjørn Bakken Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 17/ Søknad om fritak frå politiske verv - Margrethe Lindestad Vedlegg: 1 Søknad om fritak frå politiske verv - Margrethe Lindestad Saksutgreiing: Margrethe Lindestad er medlem av Oppvekstutvalet. Ho søkjer no fritak for resten av valperioden, og grunngjev søknaden med skifte av arbeidsstad sjå vedlegg. Permisjon og fritak frå politiske verv er omhandla i kommunelova 15.2: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I kommentarane til denne føresegna (s 130) stend det: «Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig.» Rådmannen si tilråding: Ingen framlegg til vedtak

249 Margrethe Lindestad Gullkopp Dalen 18.september 2017 Tokke Kommune v/rådmann 3880 Dalen SØKNAD OM FRITAK FRÅ POLITISKE VERV I TOKKE KOMMUNE Eg søkjer herved om fritak frå mitt verv som medlem i oppvekstutvalget for resten av perioden. Grunnlaget for søknaden er bytte av arbeidsplass, frå Øyfjell Oppvekstsenter til Tokke Skule. Helsing Margrethe Lindestad -249-

250 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2016/ Saksbeh.: John Kleiv l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 17/ Kommunestyret 17/ Finansieringsordning for digitaliseringsprosjekt Vedlegg: 1 Invitasjon til å delta i finansieringordinga for digitaliseringsprosjekter Saksutgreiing: Bakgrunn for saka: KS har utarbeida digitaliseringsstrategi som set retning og mål for KS` kommunane og fylkeskommunane sitt arbeid fram mot Heilt avgjerande for å nå måla om auka digitalisering er at vi innad i sektoren samarbeider og samordnar innsatsen. KS skriv vidare at eit viktig delmål for ein meir samordna kommunal sektor er å etabler digitale fellesløysingar. Å finansiere desse er eit hovudmål med forslaget til finansieringsordning som kommunar og fylkeskommunar blir bedt om på delta i. Hovudstyret i KS har difor gitt sin tilslutning til å invitere alle kommunar og fylkeskommunar til å delta med eit eingongsbeløp. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) vil bidra med 125 mill. kr fordelt over to år under føresetnad at kommune deltek med same beløp. KS vil bidra med 40 mill. kr og storbynettverket og dei ti største kommunane har signalisert at dei vil bidra med til saman 35 mill. kr. For å etablere ordninga, og for å løyse ut midlane frå KMD inviterer KS alle medlemskommunane til å delta med eit eingongsbeløp på kr 20,- per innbyggjar og for fylkeskommunane med kr 5,- per innbyggjar. Dette vil da til saman utgjere 250 mill. kr. Vurdering: Digitalisering er sett på dagsorden både i privat og offentleg sektor. På mange område har ein alt kome langt, men det ventas omfattande endringar og ny utvikling med å ta i bruk slike verkty frametter. Våre innbyggjarar er etter kvart vant med å få raske svar og trongen for å oppsøkje sakshandsamarar blir mindre. Døme på dette er innan bank og forsikring, men og i kommunar har ein alt kome langt med å nytte digitale plattformer for å effektvisere og for å kunne kome innbyggjarane i møte med å gje raske svar til alle døgnets tider. Tokke er ein liten kommune og kan aldri ligge i front for innføring av nasjonale strategiar. For å oppretthalde eit tenestetilbod på linje med andre kommunar er det likevel viktig å vere med og kunne ta i bruk ny teknologi når den er tilgjengeleg. Det er og viktig å vere ei røyst som kan tale -250-

251 for småkommunar for å tilpasse løysingar som ikkje bare tek omsyn til dei store og mellomstore kommunane. Difor bør ein ta del i invitasjonen frå KS som er ein organisasjon for kommunane som vil vere ei sikring for at alle kommune blir høyrt og tatt vare på for at leverandørar ikkje bare tek omsyn til dei store kommunane der lønsemda kan vere størst. KS understrekar at ein med å samordne seg får billigare og kvalitativt betre løysingar på det som utviklast. Løysingane blir også meir varige. Ved å delta i finansieringsordninga vil kommunane få ta del i dei løysingane som ordninga utviklar. Når ordninga er etablert, skal den vere sjølvfinansierande. Ordninga er tenkt å vere på plass utover hausten og fullt ut i Dette skjer i eit samarbeid med både små og store kommunar. Gjennom Vest-Telemarkrådet vart det no i haust gjennomført ein digitaliseringskonferanse. På rådmannsnivå arbeidast det med å finne regionale løysingar for å vere aktivt med i prosessen og kunne førebu seg på å kunne ta ny teknologi i bruk på ein effektiv og kostnadsbesparande måte både ved innkjøp og opplæring. Signala frå nabokommunane er at dei også vil gå inn og støtte dette prosjektet. Konklusjon: Tokke kommune deltek i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt. Kostnadane på 20,- x innbyggarar = ,- vert dekt av drifta til sentraladministrasjon, som på grunn av sjukerefusjon har dekning for dette. Rådmannen si tilråding: Tokke kommune takkar ja til invitasjonen frå KS om å delta i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt og løyver kr 20 per innbyggjar som eingongssum. Løyvinga vil utgjer omlag kr ,- kroner og blir finansiert av driftsbudsjett for sentraladministrasjonen. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen sin tilråding vart vedteke med 6-1 røyster. Vedtak Tokke kommune takkar ja til invitasjonen frå KS om å delta i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt og løyver kr 20 per innbyggjar som eingongssum. Løyvinga vil utgjer omlag kr ,- kroner og blir finansiert av driftsbudsjett for sentraladministrasjonen

252 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 17/ Til alle KS medlemmer Arkivkode: 0 Saksbehandler: Line Richardsen Deres referanse: Dato: Invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter Digitaliseringsstrategien 1 setter retning og mål for KS og kommunenes og fylkeskommunenes arbeid frem mot Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering er at vi innad i sektoren samarbeider og samordner innsatsen. Et viktig delmål for en mer samordnet kommunal sektor er å etablere digitale fellesløsninger. Å finansiere disse er hovedformålet med den nye finansieringsordningen. Sammen med KommIT-rådet har KS det siste halvåret arbeidet med å få på plass en slik finansieringsordning. Hovedstyret 2 i KS har gitt sin tilslutning til å invitere alle kommuner og fylkeskommuner til bidra med et engangsbeløp. Saken ble behandlet 15. august. Finansieringsordningen er også behandlet i fylkesrådmannskollegiet og en rekke fylkesstyrer og rådmannsutvalg 3. Det har vært og er en god dialog om ordningen mellom kommunal sektor og staten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har signalisert at de vil bidra med 125 millioner kroner fordelt over to år, forutsatt at kommunal sektor bidrar med minst like mye. KS vil bidra med inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner. For å etablere ordningen, og for å utløse midlene fra KMD, er det nødvendig at vi reiser tilstrekkelig kapital. KS inviterer derfor alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Hvis alle kommuner og fylkeskommuner blir med, vil ordningen disponere ca. 250 millioner kroner. Hvorfor bør din kommune bli med? Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Ved å utvikle løsninger sammen, får vi bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. En annen fordel er at mange vil stå sammen om videreutviklingen og forvaltningen, noe som vil forlenge levetiden til løsningene. Dette er også en mulighet for kommunal sektor å vise at vi står sammen om digitalisering, og at vi fremover vil ta en ny og sterkere rolle i samarbeidet med leverandører og staten. Vi er avhengige av at flest mulig bidrar med engangssummen neste år for å utløse alle midlene fra KMD. Det vil gi ordningen nødvendig kapital slik at den blir kraftfull og bærekraftig. Når din kommune har bidratt med engangssummen, vil dere få tilgang til alle løsningene som blir utviklet gjennom ordningen. Det er opp til hver enkelt hvilke løsninger man vil ta i bruk. 1 Lenke til Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner 2 Lenke til Sak 17/39 Finansiering og organisering av felles kommunale digitaliseringsprosjekter 3 Lenke til Saksunderlaget til fylkesvise rådmannsutvalg, fylkesstyrer og fylkesrådmannskollegiet KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Bankgiro: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: Iban: NO