3. 5. juli LITTERATUR SOM KOLLEKTIVT MINNE Omdreiningspunkt Knut Hamsuns forfatterskap. Invitasjon til litteraturseminar

Transkript

1 Invitasjon til litteraturseminar juli 2009 LITTERATUR SOM KOLLEKTIVT MINNE Omdreiningspunkt Knut Hamsuns forfatterskap Carsten Jensen Jørgen Norheim Lars Frode Larsen Edgar Hovland Nina Frang Høyum Heidi Norland Hege Gundersen Walter Baumgartner Steven Holls første tegning av Hamsunsenteret.. Publisert med tillatelse fra Steven Holl Chr. Frederiksensgt. 22, postboks 148, 8459 Melbu. Tlf Faks E-post:

2 LITTERATUR SOM KOLLEKTIVT MINNE Omdreiningspunkt Knut Hamsuns forfatterskap I 2009 er det 150 år siden Knut Hamsun ble født. Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap velger å benytte denne anledningen til å rette oppmerksomheten mot litteraturens betydning som kollektivt minne. Seminaret vil ta for seg spørsmålet om en nylesning av Hamsuns tekster kan virke produktivt på vår kollektive selvforståelse. Og dessuten: Hvordan er samspillet mellom Hamsun og vår tids tekstkultur? Bidrar nye tekster til å endre vår kollektive hukommelse? Disse og tilgrensende spørsmål vil bli Tegning av Melbo Hovedgård fra 1858, av Sir Henry Pottinger (i Flood, Fell and Forest s. 45, London Edward Arnold 1905) Vesterålsmuseets billedsamling belyst gjennom fordrag under årets litteraturseminar på Melbu. Alle er hjertelig velkommen til høre på og samtale med forfatter Carsten Jensen og forfatter og historiker Jørgen Norheim. Dessuten vil idéhistorikerne Heidi Norland og Nina Frang Høyum delta, historikeren Edgar Hovland, medieviter Hege Gundersen og litteraturviterne Lars Frode Larsen og Walter Baumgartner. En sentral problemstilling under seminaret vil være spørsmålet om hvordan litterær lesning er avhengig av kulturelt og historisk ståsted. Om dette skriver den svenske forfatteren Per Olov Enquist: Min avsikt var att ge en helt objektiv och exakt bild av denna i svensk samtidshistoria helt unika affär. Jeg har, som kommer att framgå, misslyckats med att ge en objektiv bild. Jag tror inte denna objektiva bild är möjlig att ge. (fra forordet til dokumentarromanen Legionärerna, 1968). Seminaret tar utgangspunkt i den samme forestillingen: at enhver lesning er kulturelt situert og at forestillingen om en nøytral posisjon er en utopi. En annen innfallsvinkel er spørsmålet om forholdet mellom vitenskap og litteratur. Litteraturviteren Roland Barthes kommenterte i sin tid denne problemstillingen slik: Jeg mener at jeg ikke kan støtte den tradisjonelle oppfatning som postulerer et naturgitt skille mellom vitenskapsmannens objektivitet og forfatterens subjektivitet, som om den første er begavet med en frihet den andre et kall,... Dette er et skille Knut Hamsun allerede hadde opphevet gjennom formuleringen: Historien er den mest underholdende og mest upaalidelige Roman. Hva gjør disse innsiktene med vår tids forståelse av Hamsuns tekster? For eksempel når sentrale Hamsunromaner leses som uttrykk for kulturhistoriske prosesser eller når helheten i Hamsuns forfatterskap sees i lys av ulike politiske strømninger i hans samtid. Og på hvilken måte kan vi si at aktuelle romaner som Carsten Jensens Vi, de druknede og Jørgen Norheims Adjutanten bidrar til vår kollektive selvforståelse?

3 Program Fredag 3. juli kl , i Melbo Hovdgård Filmvisning: Landstrykere (2:18) Landstrykere er en filmatisering fra 1989 av Knut Hamsuns romanserie Landstrykere. Romanen ble tilrettelagt for film av Lars Saabye Christensen. Filmen skildrer Nordland under overgangen mellom nessekonge-tiden og moderne tid på 1860-tallet. Ola Solum har signert filmen etter Knut Hamsuns roman. Her møter vi Trond Peter Stamsø Munch i rollen som unggutten Edevard og Marika Lagercrantz som hans elskede Lovise Margrete. Helge Jordal spiller sjarmøren og omstreiferen August. Segelfoss og Melbo småbylandskap i litteratur og historiefortelling historiker Edgar Hovland Tettstedet Melbo og Segelfoss by, fra om lag 1890 og et godt stykke inn i mellomkrigstiden, vil danne utgangspunkt for noen refleksjoner omkring slektskapet mellom de to småsamfunnene og mellom forfatterens og historikerens fortellinger. Edgar Hovland (f 1938) er professor emeritus i historie ved Universitetet i Bergen. Tettstedet og Kongen til Melbo, Christian Frederiksen, har han behandlet i bygdebokverket for Hadsel og i flere artikler. Hovland har skrevet en rekke historiske fagbøker og artikler. Håkon den 7. og væreier Fredriksen på Melbu. Vesterålsmuseets billedsamling Åpning Sommer-Melbu på Neptun (Norsk Fiskeindustrimuseum) Filmvisning: Pan (1:12), i Melbu Samfunnshus (Tatt opp på Melbu i 1922) Norsk film stod for det meste i bonderomantikkens tegn i første halvdel av 20-årene, og de første forsøkene på filmatisering av litterære storverk ble lenge stående som enslige svaler. Fra denne tiden er de to Hamsun-filmatiseringene Markens grøde (1921) og Pan (1922) fremdeles i en særstilling, den siste ikke minst på grunn av bokens introverte poesi, som ikke åpenbart roper på filmatisering. Men Pan er faktisk den hyppigst filmatiserte av alle Hamsuns romaner. En ung skuespiller fra Nationaltheatret, Harald Schwenzen, Vesterålsmuseets billedsamling var hjernen og ildsjelen bak filmen. Han stod for både manus og regi og spilte selv en mindre rolle. Filmens to femmes fatales ble spilt av norsk teaters kommende store primadonnaer, Gerd Egede-Nissen og Lillebil Ibsen. Pan -filmen ble spilt inn i Melbu i Vesterålen og, imponerende nok, i Algerie.

4 Lørdag 4. juli kl , i Melbo Hovedgård og Melbu Samfunnshus Fra Nordlandet til verdenshavet forfatter Carsten Jensen Hamsuninspirasjon og romanen Vi, de druknede. Carsten Jensen (1952) er en dansk forfatter, journalist og samfunnsdebattant. Før sin forfatterkarriere var Jensen både krigskorrespondent og fast kronikør i den danske avisa Politiken. Det var gjennom denne avisa han på 1980-tallet ble kjent for sin nådeløse litteraturkritikk. Han fikk sitt gjennombrudd som forfatter i med reisebøkene Jeg har set verden begynde og Jeg har hørt et stjerneskud. I 1997 fikk han prisen Boghandlernes Gyldne Laurbær for boka Jeg har set verden begynde. I 2007 utkom Jorden rundt (2007) og i 2006 romanen Vi, de druknede. Tidligere utgivelser er Forsømmelsernes bog (1993) og Af en Astmatisk kritikers bekendelser (1992). Filmvisning: Markens grøde (1:17) Markens grøde er en norsk film fra 1921 basert på Knut Hamsuns roman Markens Grøde som innbragte forfatteren Nobelprisen i litteratur i Danske Gunnar Sommerfeldt hadde regien i filmen. Han skrev om boken til et filmmanus, regiserte den og spilte selv i en av hovedrollene som lensmann Geissler. Innspillingen fant sted i Rana-distriktet, og var en svært stor begivenhet. En rekke personer fra lokalbefolkningen ble benyttet som statister og i småroller. Isaks rydning ble filmet i Røvassdalen, mens andre deler ble filmen på Tverånes i Mo i Rana og på Hemnesberget. Markens grøde som kilde og historiefortelling idéhistoriker Nina Frang Høyum Da Markens Grøde kom ut i 1917 ble den lest som en hyllest til naturen og det enkle liv. Men heller enn å handle om de evige verdier utenfor tid og rom, kan boken leses som en fortelling om moderniseringen av Nord- Norge, fra ca 1860 og 25 år fram i tid. For eksempel finnes det noen slående likheter mellom Sellanrå og nybygger- og gruvesamfunnet i Sulitjelma i samme tidsrom. I en tid med eksistensiell og politisk uro, setter Hamsun fram livet på landet som en realistisk mulighet. Samtidig tilkjennegir romanen en tvetydighet i forhold til menneskets plass i det moderne liv som sår tvil om mulighetsbetingelsene for romanens egne idealer. Hva slags norgeshistorier forteller Markens Grøde gjennom hendelser og holdninger den løfter fram? Norsk filminstitutt

5 Nina Frang Høyum (1966) er idéhistoriker med hovedfag i Knut Hamsuns lesninger av Arthur Schopenhauer, og har også arbeidet med Hamsuns forfatterskap som stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun er ansatt i Nordland fylkeskommune som prosjektleder for utstillingen på Hamsunsenteret. Thorkild Hansens Prosessen mot Hamsun. Fakta i fri dressur? idéhistoriker Heidi Norland Den voldsomme debatten i norsk presse som ble utløst av Thorkild Hansens Hamsun-biografi høsten 1978, viste at mye var fortrengt i den norske kollektive hukommelsen om Knut Hamsun. Men var det egentlig smertelige fakta om Hamsuns liv som skapte debatt? Eller var det den danske biografens tilnærming? Hadde Thorkild Hansen litterære ambisjoner på vegne av biografi- og dokumentarsjangeren, inspirert av nettopp Knut Hamsuns modernisme? Og kunne modernismens litterære strategier la seg forene med historien om Hamsuns kontroversielle liv? Heidi Norland (1969) arbeider som forlagsredaktør i Pax Forlag. Hun er idéhistoriker og har skrevet hovedoppave om retoriske strategier og litterære grep i Thorkild Hansens Prosessen mot Hamsun. Knut Hamsuns litterære og politiske forvandlinger Hamsunbiograf Lars Frode Larsen Hamsun anno 1890 og Hamsun anno Kontinuitet eller brudd? Hamsun belyst i skjæringspunktet mellom kunst og politikk. Radikal eller reaksjonær? Om foredragsholder: Lars Frode Larsen (1948) ble i 1998 dr. philos. på avhandlingen Den unge Hamsun. I 2001 fulgte boken Radikaleren og i 2002 Tilværelsens Udlænding. Larsen er ansatt i Gyldendal Norsk Forlag og redaktør for Nye Hamsun Samlede den første virkelig samlede utgave av Hamsuns tekster. Verket vil foreligge komplett i 27 bind til dikterens 150 årsjubileum i august Jektetur til Lofoten

6 Søndag 5. juli kl , i Melbo Hovedgård og Melbu Samfunnshus Filmvisning : Utdrag fra Benoni og Rosa Benoni og Rosa er en norsk TV-serie som ble sendt første gang på NRK i Regien var ved Per Bronken. Miniserien består av seks episoder à 60 minutter. Handlingen og personnavnene er etter Knut Hamsuns dobbelroman Benoni og Rosa. Benoni og Rosa er senere dramatisert av Fjernsynsteatret (1992), Nordland Teater og Hålogaland Teater. Benoni og Rosa på TV: Fjernsynsfiksjon eller historiefortelling? mediaviter Hege Gundersen TV-serien Benoni og Rosa» var en kjempesuksess og norske TV-seere fikk et nært forhold til Mack, Benoni og Rosa. Samtidig fikk de også formidlet noen bestemte forestillinger om livet i Nordland på begynnelsen av 1900-tallet. Hva skjer når datidens samfunn blir skildret gjennom en tv-serie fra syttitallet - og med Hamsuns romaner som utgangspunkt? Fortellinger som foregår i fortiden blir gjerne lest som historiske fremstillinger. Og når de kommer på film eller TV går ofte diskusjonene høyt: Gir de et sant eller troverdig bilde av et historisk forløp eller en epoke? Hvilke forestillinger blir overlevert, hvilke myter blir knust eller forsterket? Om foredragsholder: Hege Gundersen (1965) er medieviter og dr. art med avhandlingen Historisk og fiktivt, en studie av TV-seriene Heimat, Matador og Vestavind. Hun jobber i Universitetsforlaget som seniorredaktør for humaniora og samfunnsfag. Hadde Hamsun et historiesyn? litteraturviter Walter Baumgartner Nils Magne Knutsen har påvist at Hamsun bygger Nordlandromanene sine, spesielt Benoni og Rosa, på presise historiske fakta. Derimot mangler de, som mange - senest Sverre Lyngstad - har sagt, et historiesyn i egentlig forstand. Det fins selvfølgelig noe slikt implisitt i fiksjonens konstruksjon, i formen og i billedspråket, ja til og med i stilen. Det kan være fragmentarisk, usammenhengende, ulogisk, reaksjonært eller ambivalent. En ambivalens Øystein Rottem har påpekt i for eksempel August-bøkene. Walter Baumgartner (1941) er født i Sveits og har studerte i Zürich, Uppsala og Oslo. Han er professor i nyere skandinavisk litteratur ved universitetet i Greifswald. Baumgartner har skrevet om Vesaas, Hamsun, Strindberg og Ibsen; om poetikk, jazz og poesi og barokk leilighetsdiktning: Han har oversatt bl.a. Tarjei Vesaas og Jan Erik Vold. Siden 1995 har han også vært festivalsjef for Nordischer Klang i Greifswald.

7 Den historiske roman som kollektivt minne forfatter og historiker Jørgen Norheim Eit samfunn utan kollektivt minne er som ein person som har mista hukommelsen ein veit ikkje kven ein er. Men kvifor hugsar vi noko og gløymer andre ting? Kva skal til for at vi hugsar noko som historie? Kva som festar seg som kollektivt minne er ein kompleks prosess med mange aktørar og interesser. Fortida gir ikkje seg sjølv, men blir konstruert av samtida. Historia kan legitimere eller undergrava ein politisk orden, kan undertrykke, tilsløre eller frigjere. Kvar er forfattaren i denne prosessen? Jørgen Norheim (1952) er forfatter. Han er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie. Hovedoppgaven hans fra Universitetet i Oslo i 1986 heter I verda, men ikkje av verda: problem i norsk kyrkjehistorieskriving. I perioden var han redaktør i tidsskriftet Syn og Segn. Forfatterdebuten kom med romanen Liten svein i bærskog i I 2003 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen Ingen er så trygg i fare, noe som kom svært uventet på mange, da flere aldri hadde hørt om Jørgen Norheim før. I 2008 ble han nominert til Brageprisen for boka Adjutanten. I 1998 utga Norheim romanen Mars: erindrings- og oppmuntringsskrift og i 2002 Ingen er så trygg i fare. Alle bøkene er utgitt på Samlaget. Utflukt Seminaransvarlig: Litteraturgruppa i Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap: Pål Christensen, Elsa Risjord, Mari Anne Eliassen, Eli Rongved og Aaslaug Vaa Samarbeidspartnere: Museum Nord, prosjektet Nordlands historie og Norsk Filminstitutt Seminaret er støtte av: Fritt Ord, Nordland fylkeskommune og Norsk Forfattersentrum Deltakeravgift: Kr 500,- for hele seminaret og kr 750,- for gjennomgangskort (inkluderer alle seminarer og åpne arrangementer). Det er også mulig å gå på enkeltforelesninger/filmer. Påmelding til: epost@nordland-akademi.no eller kontakt oss på telefon Øvrig program i Sommer-Melbu og øvrige praktiske opplysninger: Se