FLOMFREKVENSANALYSER FOR VESTLANDET

Transkript

1 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Lars-Evan Pettersson FLOMFREKVENSANALYSER FOR VESTLANDET HYDROLOGISK AVDELING NORGES VASSDRAGs.- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK

2 TITIEL NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK FLOMFREKVENSANAL YSER FOR VESTLANDET RAPPORT 3-95 SAKSBEHANDLER Lars-Evan Pettersson Hydrologisk avdeling, Seksjon Vannbalanse OPPDRAGSGIVER Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DATO RAPPORTEN ER åpen OPPLAG 15 SAMMENDRAG Det er utført flomfrekvensanalyser for 34 avløpsstasjoner på Vestlandet. Resultatene fra disse flomfrekvensanalyser for deler av Vestlandet kan benyttes i forbindelse med forskjellige typer av flomberegninger i landsdelen. Ved flomberegning med annen metodikk, f.eks. ut fra nedbørdata og bruk aven hydrologisk modell, kan rimeligheten av resultatene kontrolleres mot hva flomfrekvensanalysene tilsier at flomstørrelsene bør være. Ved enkelte flomberegninger kan det kanskje være tilstrekkelig å ta utgangspunkt i flomfrekvensanalysenes resultater direkte. Det er store variasjoner i spesifikke flomstørrelser på Vestlandet, både avhengig av feltenes beliggenhet og feltenes karakter. Enhver vurdering av beregnede flomstørrelsers rimelighet i forhold til resultatene fra flomfrekvensanalysene, krever at man tar i betraktning forskjeller og likheter når det gjelder de enkelte felts karakter og beliggenhet. I grove trekk ga flomfrekvensanalysene følgende resultater: Årsflommer har middelflomverdier mellom l/s*km 2, og forholdstall Q1000/QM mellom , med 2.9 som gjennomsnitt. Vårflommer Ganuar-juli) har middelflomverdier mellom l/s*km 2, og forholdstall QI000/QM mellom , med 2.3 som gjennomsnitt. Høstflommer (august-desember) har middelflomverdier mellom l/s*km 2, og forholdstall Ql000/QM mellom , med 3.1 som gjennomsnitt. EMNEORDISUBJECf TERMS OPPDRAGS RAPPORT ANSVARLIG UNDERSKRIFT ~<~- Arne Tollan Avdelingsdirektør NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEK Kontoradresse. Middelthunsgate 29 Postadresse.' Postboks Mal 0301 Oslo Telefon Telefax Postgiro

3 55'b{(5) exl

4 FORORD Etter en bestilling fra Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) er det utført flomfrekvensanalyser for aktuelle målestasjoner i det område som BKK har egne reguleringer, og som BKK utfører flomberegninger etter bestemmelsene i "Forskrifter for dammer" for. Det aktuelle området er stort sett mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. For å få et tilstrekkelig godt datagrunnlag er det ved disse flomfrekvensanalyser også tatt med noen stasjoner like nord for Sognefjorden og like sør for Hardangerfjorden. if (/ ~ -~ ~ ell Re seksjonssjef Oslo, januar ~9

5 INNHOLD Side 1. INNLEDNING 3 2. ÅRSFLOMMER Målestasjoner Flomfrekven sanaly ser Sammendrag 6 3. V ÅR- OG HØSTFLOMMER Målestasjoner Flomfrekvensanalyser Sammendrag Vårflommer Høstflommer STORE FLOMMER KONKLUSJON LITTERATUR 15

6 3 1. INNLEDNING F10mfrekvensanalyser utføres for å bestemme middelflom, QM, og frekvensfordeling, som beskriver forholdet mellom flommer med forskjellige gjentaksintervall, QT, og QM. Middelflom beregnes som midlet av de høyeste flommene hvert år, eller i hver sesong, i hele uregulerte observasjonsperioden. Vanligvis kreves det minst 10 års observasjoner for at middelflom skal kunne beregnes fra observert dataserie. For å kunne beregne forholdet mellom flom med gjentaksintervall 1000 år, Q1ooo, og middelflom kreves det vanligvis en observasjonsserie på minst 30 år. Også dette kan være for kort serie hvis observasjonsperioden ikke er tilstrekkelig representativ. Ved beregning for sjeldne gjentaksintervall bør regionale metoder benyttes. Q1000 er den flom som skal legges til grunn ved beregning av dimensjonerende flom etter bestemmelsene i "Forskrifter for dammer". For andre formål kan det være aktuelt å kjenne forholdstallet mellom en flom med kortere gjentaksintervall og middelflom. Det gjelder blant annet i forbindelse med vurdering om flomforholdene nedstrøms en dam kan ha blitt forverret etter reguleringen. I slike tilfeller legges vanligvis flom med gjentaksintervall 10 år, QlO, til grunn. Ved foreliggende flomfrekvensanalyser er det beregnet middelflom for alle aktuelle målestasjoner som har minst 10 års observasjoner. Forholdstall mellom hhv QlO, QlOO, Qlooo og middelflom er beregnet for alle målestasjoner med minst 20 års observasjoner. Flomfrekvensanalysene utføres ved dataprogrammet EKSTREM ved Hydrologisk avdeling. I programmet kan det velges mellom mange forskjellige frekvensfordelinger. I disse analyser er det først og fremst sett på General Extreme Value fordelingen (GEV), som er en tre-parameterfordeling, og Log Normal 2 fordelingen, som er en to-parameterfordeling. I grove trekk kan sies at tre-parameterfordelinger tilpasses datagrunnlaget bedre, større krumning av fordelingskurven, enn to-parameterfordelinger, og at de tar større hensyn til de mest ekstreme dataene. Det datamaterial som finnes på Hydrologisk avdelings database er dels døgnmiddelverdier og dels data med fmere tidsoppløsning, vanligvis timesverdier. Dataserier med timesverdier er forholdsvis korte og det er ikke utført noen analyser på disse her. Det er heller ikke utført analyser på flommer med flere døgns varigheter. Resultatene i denne rapport gjelder altså døgnverdier (24-timers verdier). Det skilles mellom to typer flommer, vårflommer og høstflommer. Vårflommer er fremst forårsaket av snøsmelting, mens høstflommer er hovedsaklig forårsaket av regn. Disse må statistisk behandles adskilt, på grunn av forskjellige statistiske egenskaper. Vårflommer er her defmert som flommer i sesongen januar-juli, mens høstflommer er defmert som flommer i sesongen august-desember. I kystnære vassdrag, hvor vårflommen ikke er årviss, kan store flommer opptre til enhver årstid. Ved slike målestasjoner er det derfor ikke benyttet sesongoppdeling, men årsflommer er analysert. Oppdragsgiveren, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, er fremst interessert i flomdata for området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. For å få et tilstrekkelig stort datagrunnlag er det imidlertid også tatt med noen stasjoner nord for Sognefjorden og sør for Hardangerfjorden ved disse analyser.

7 4 2. ÅRSFLOMMER 2.1 Målestasjoner Aktuelle målestasjoner i kystnære vassdrag hvor årsflommer analyseres er vist på kartet i figur 1 og i tabell 1. I tabellen benyttes de nye stasjonsnumrene som er tatt i bruk ved Hydrologisk avdeling. Første del av nummeret er likt vassdragsnummeret, annen del er et løpenummer i vassdraget. Det gamle stasjonsnummeret er tatt med i denne tabellen som informasjon. Stasjonshøyden er tatt ut fra topografisk kart, og er nødvendigvis ikke helt eksakt. Det hadde vært av større interesse å kjenne feltets middelhøyde, men denne verdi foreligger ikke alltid på databasen, og krever ganske mye arbeid å finne. Det samme gjelder effektiv sjøprosent, hvor det er gjort en grov vurdering, slik at kommentaren lav betyr < ca 1 %, og høy > ca 1 %. Tabell 1. Målestasjoner, årsflommer, med feltparametre og observasjonsperioder Stasjonsnurnmer Navn Felt- Stasjons- Effektiv Observasjonsnytt ganunelt areal høyde sjøprosent periode km 2 ro o.h. % Djupevad Brakhaug lav Røykenes Dyrdalsvatn Eikelandsosen høy Sedal lav Hundvinvatn høy Kløvtveitvatn Bøvatn høy Hersvikvatn Nautsundvatn Håland bru høy Det kan være av interesse når man vurderer flomstørrelser, å vite hva normalavløpet i feltet er og hva som er normal nedbør, for å se i hvilken klimasone som de enkelte stasjoner ligger. Derfor er normalavløp og normalnedbør for perioden listet i tabell 2. Normalavløpet er tatt fra Hydrologisk avdelings isohydatkart og normalnedbøren er fra DNMI's normalnedbørkart. Normalnedbøren er tatt ut etter beste skjønn og gir kun et grovt anslag. Uoverensstemmelser med avløpet skyldes stort sett at nedbørstasjonene ligger i lavlandet og ekstrapolering til nedbør i høyere nivåer er meget vanskelig. I tabellen er også DNMI's beregnede M5-verdier listet. M5 er defmert som 24-timersnedbør med gjennomsnittlig gjentaksintervall en gang i løpet av 5 år. M5-verdiene er tatt fra kart i DNMI's rapport "Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier", hvor presenterte verdier gjelder for tidsrommet De uttatte M5-verdiene gir kun et grovt anslag.

8 5 Tabell 2. Målestasjoner, årsflommer, med normalavløp, normalnedbør og M5-nedbør Stasjon Nonnalavløp Nonnalnedbør M5-nedbør 1/s*km 2 mm mm 42.2 Djupevad 47.3 Brakhaug Røykenes Dyrdalsvatn Eikelandsosen Sedal Hundvinvatn Kløvtveitvatn Bøvatn Hersvikvatn Nautsundvatn Håland bru Flomfrekvensanalyser Resultatene av flomfrekvensanalysene er presentert i tabell 3. Tabellen viser middelflomverdier i m 3 /s og i lis*km 2, for flommer med varighet ett døgn. Videre viser den forholdstallet mellom flommer med gjentaksintervall hhv 10 år, 100 år og 1000 år, og middelflom. For dataserier kortere enn 20 år er ikke forholdstallet QlO00/QM vist. For 82.3 Håland bru finnes data for perioden , men den representerer data fra tre stasjoner med tilnærmelsesvis samme feltareal. Det er imidlertid kun den lengste av disse tre serier, perioden , som er analysert. Data fra 68.1 Kløvtveitvatn er tvilsomme før 1972 når målestasjonen ble utstyrt med limnigraf, og kun perioden etter dette tidspunkt er tatt med i analysen. Tabell 3. Resultater fra flomfrekvensanalyser, januar-desember Stasjon Areal Antall Middel flom, QM Q1Q km 2 år m 3 /s 1/s*km 2 QM QM QM 42.2 Djupevad Brakhaug Røykenes Dyrdalsvatn Eikelandsosen Sedal Hundvinvatn Kløvtveitvatn Bøvatn Hersvikvatn Nautsundvatn Håland bru

9 6 I tabell 4 er høyeste observerte flom ved hver målestasjon vist. Det er også beregnet dens størrelse i forhold til middelflom. Tabell 4. Høyeste observerte flom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flom/middelflom dato m 3 /s 1/s*km Djupevad 11. Ol Brakhaug Ol. Ol Røykenes Dyrdalsvatn l Eikelandsosen l Sedal Hundvinvatn Kløvtveitvatn Bøvatn l Hersvikvatn Nautsundvatn Håland bru Sammendrag Middelflomverdiene for årsflommer varierer mye, mellom lis*km 2 Det settes et spørsmålstegn ved dataene for Sedal, som viser en middelflom på 1916 lis*km 2 De høyeste observerte flommene er også meget ekstreme, det er observert syv flommer større enn 3000 lis*km 2, hvilket virker noe urimelig. Det kan være at vannføringskurven er for dårlig på slike høye vannstander. Stasjonens beliggenhet tilsier allikevel at det er rimelig å vente seg meget høye flommer akkurat i dette område. Dette viser ikke minst nedbørverdiene for området. De laveste middelflomverdiene skyldes stort sett at de aktuelle stasjonene har meget store sjøprosenter og at flommene derfor er dempet i høy grad. Ved målestasjoner som ligger i vatn, kan det være av interesse å beregne tilløpsflommer. Dette vil være mulig siden målestasjonen både kan fungere som avløpsstasjon og magasinstasjon ved en slik beregning. Ut fra flomfrekvensanalysene er det rimelig å anta at middelflom i området vil ligge i intervallet lis*km 2 i felt uten altfor stor sjøprosent. Middelflomverdien styres av dels feltets beliggenhet i forhold til hvor utsatt det er for nedbør, og dels feltets karakter. De viktigste feltparametrene er feltstørreise, effektiv sjøprosent og feltets helning. Små felt, innsjøfattige felt og bratte felt gir større spesifikke flommer en store felt, innsjørike felt og felt uten store høydegradienter. Også forholdstallet Ql000/QM varierer forholdsvis mye i datamaterialet, mellom 1.7 og 3.6. Det nevnes at det høye forholdstallet ved Røykenes, 3.6, skyldes to meget ekstreme flommer. Med en to-parameterfordeling blir forholdstallet 2.6. Det er vanskelig å anslå en generell verdi for forholdstallet for hele området, men analysene viser at det mest sannsynlige

10 7 er at det vil ligge i intervallet Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etler antall observasjonsår, blir ca 2.9. Figur l. Avløpsstasjoner, årsflommer

11 Figur 2. Avløpsstasjoner, sesongflommer 8

12 9 3. v ÅR- OG HØSTFLOMMER 3.1 Målestasjoner Aktuelle målestasjoner i vassdrag hvor sesongflommer analyseres er vist på kartet i figur 2 og i tabell 5. Nonnalavløp og nonnalnedbør for perioden er listet i tabell 6. Se generelle kommentarer i avsnitt 2.1. Tabell 5. Målestasjoner, sesongflommer, med feltparametre og observasjonsperioder Stasjonsnummer Navn Felt- Stasjons- Effektiv Observasjonsnytt garrunelt areal høyde sjøprosent periode krn 2 m o.h. % Øyreselv Bondhus lav Eidevatn lav Fodnastøl høy Austdalsv. øv Osseter høy Rjoande lav Bulken Austmannhølen lav Myrkdalsvatn høy Hielva Årmot lav Slondalsvatn høy Kinne lav Nese Brakestad Fosse lav Steinslandsv Tistel lav Skjerping lav Sogndalsvatn Viksvatn Tabell 6. Målestasjoner, sesongflommer, med normalavløp, normalnedbør og MS-nedbør Stasjon Normalavløp Normalnedbør MS-nedbør l / s*krn 2 mm mm 46.3 Øyreselv Bondhus Eidevatn Fodnastøl Austdalsv.øvre Osse ter Rjoande Bulken Aus tmannhø l en Myrkdalsvatn Hielva Årmot Slondalsvatn Kinne Nese Brakestad Fosse Steinslandsvatn Tistel Skjerping Sogndalsvatn Viksvatn

13 Flomfrekvensanalyser Resultatene av flomfrekvensanalysene er presentert i tabell 7 for vårflommer (januar-juli) og tabell 8 for høstflommer (august-desember). Tabellene viser middelflomverdier i m 3 /s og i 1/s*km 2, for flommer med varighet ett døgn. Videre viser de forholdstallet mellom flommer med gjentaksintervall hhv 10 år, 100 år og 1000 år, og middelflom. For data serier kortere enn 20 år er ikke forholdstallet Qlooo/QM vist. Målestasjonen 62.6 Austmannbølen hadde et opphold i observasjonene i perioden For M yrkdalsvatn ftnnes data for perioden , men den representerer data fra to stasjoner med tilnærmelsesvis samme feltarea1. Det er imidlertid kun den lengste av disse to serier, perioden , som er analysert. Tabell 7. Resultater fra flomfrekvensanalyser, januar-juli Stasjon Areal Antall Middelflom,QM Q1Q 0100 QlQQQ km 2 år m 3 Is 1/s*km 2 QM QM QM 46.3 øyreseelv Bondhus Eidevatn Fodnastøl Austdalsv.øvre Osseter Rjoande Bulken Austmannhølen Myrkdalsvatn Hielva Årrnot Slondalsvatn Kinne Nese Brakestad Fosse Steinslandsvatn Tistel Skjerping Sogndalsvatn III Viksvatn

14 11 Tabell 8. Resultater fra flomfrekvensanalyser, august -desember Stasjon Areal Antall Middelflom,QM Q1.Q km 2 år m 3 /s 1/s*km 2 QM QM QM 46.3 øyreseelv l.s Bondhus Eidevatn l.s Fodnastøl Austdalsv.øvre Osseter Rjoande Bulken Austmannhølen Myrkdalsvatn Hielva Årmot Slondalsvatn l.s Kinne Nese Brakestad Fosse Steinslandsvatn Tistel l.s Skjerping l.s Sogndalsvatn Viksvatn I tabell 9 er høyeste observerte vårflom ved hver målestasjon vist, og i tabell loer høyeste observerte høstflom ved hver målestasjon vist. Det er også beregnet flommenes størrelser i forhold til respektive middelf1om. Tabell 9. Høyeste observerte vårflom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flom/middelflom dato m 3 /s 1/s*km Øyreselv l Bondhus Eidevatn Fodnastøl Austdalsv.øv l Osseter Rjoande l Bulken l Austmannhølen Myrkdalsvatn Hielva Årmot Slondalsvatn Kinne Nese Brakestad Fosse l Steinslandsv l Tistel 10. Ol l Skjerping HP Sogndalsvatn Viksvatn

15 12 Tabell 10. Høyeste observerte høstflom Stasjon Høyeste observerte flom Forholdstall maks.flomfmiddelflom dato m 3 fs lfs*km Øyreselv Bondhus Eidevatn FOdnastøl Austdalsv.øv Osseter Rjoande Bulken Austmannhølen Myrkdalsvatn Hielva l3 Årmot l Slondalsvatn Kinne l Nese Brakestad l Fosse l Steinslandsv l Tistel l Skjerping Sogndalsvatn Viksvatn l Sammendrag Vårflommer Middelflomverdiene for vårflommer varierer mellom Vs*km 2, med hovedtyngden mellom Vs*km 2 Tre stasjoner har spesifikk middelflom høyere enn 550 Vs*km 2 Det er 46.3 Øyreselv, som også har meget høyt nonnalavløp og høy nonnalnedbør, og to stasjoner øverst i Vossa, Rjoande og Ånnot. Høyeste observerte flom i Ånnot skiller seg ut som meget ekstrem i forhold til høyeste observerte flom ved andre målestasjoner, og det kan være grunn til å være skeptisk til vannføringskurvens riktighet ved meget høye vannstander. Fire stasjoner har spesifikk middelflom lavere enn 340 Vs*km 2 To av disse har store nedbørfelt, 62.5 Bulken og 83.2 Viksvatn, hvilket forklarer de relativt lave middelflomverdiene Hielva har overraskende lav middelflom. Feltet er meget lite og man kunne forventet seg høyere spesifikk middelflom Fodnastøl har også lav middelflom, tross at målestasjonen ligger i et område med stor nedbør. Relativt stor sjøprosent kan ha betydning for de forholdsvis lave flomstørrelsene ved Fodnastøl. Ut fra flomfrekvensanalysene er det rimelig å anta at midlere vårflom i området vil ligge i intervallet l/s*km 2 I små vassdrag, særlig de med lav sjøprosent, kan middelflomverdien være noe høyere, men neppe særlig mye over 800 l/s*km 2 I store eller innsjørike vassdrag i området kan midlere vårflom være lavere enn 340 Vs*km 2, men neppe noe særlig under 250 l/s*km 2

16 13 Forholdstallet Q1OOO/QM varierer forholdsvis mye i datamaterialet, mellom 1.6 og 5.0. Det høye forholdstallet ved 46.4 Bondhus, 5.0, skyldes en meget ekstrem flom i slutten av januar, som egentlig burde vært klassifisert som høstflom. Flere av de lengste observasjonsseriene har forholdstall Qlooo/QM på litt over 2, men det fmnes også eksempler på avvik fra dette, 83.2 Viksvatn med 89 års data har et forholdstall på 1.6, mens 47.1 Eidevatn med 80 års data har forholdstallet 3.3. Forholdstallet Qlooo/QM for vårflommer i området vil stort sett ligge mellom Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etter antall observasjonsår, blir ca ILøstflo0101er Middelflo01verdiene for høstflo0101er varierer Dle110m lis*km 2 Ved de fleste stasjoner er Dliddelflo høsten høyere enn O1iddelflo våren. De stasjoner som har høyere O1iddelflo våren ligger helt øst i o01rådet eller øverst i Vossas nedbørfelt. De stasjoner SOO1 har forholdsvis lav middelflom om høsten, under ca 400 lis*km 2, er de O1ed store nedbørfelt, 62.5 Bulken, Kinne og 83.2 Viksvatn. I tillegg har 47.7 Fodnastøl og Hielva forholdsvis lav Dliddelflo høsten SOO1 001 våren. Ut fra flo01frekvensanalysene er det rimelig å anta at Dlidlere høstfloo1 i o01rådet vil ligge i intervallet lis*km 2 I s01å vassdrag, særlig de O1ed lav sjøprosent, kan middelflomverdien være noe høyere, O1en neppe over 1000 lis*km 2 I store eller innsjørike vassdrag i området kan O1idlere høstfloo1 være lavere enn 400 lis*km 2, O1en kun i unntakstilfeller under 300 lis*km 2 Forholdstallet Q1oo0/QM varierer Dle110m 2.0 og 4.2. Ved alle stasjoner, unntatt 46.4 Bondhus, er forholdtallet Qlooo/QM større for høstflommer enn for vårflommer. En tredjedel av stasjonene har forholdstall i intervallet , mens to tredjedeler har i intervallet Det er ikke O1ulig å se noe spesielt mønster ved denne fordeling. Et midlere forholdstall, beregnet ved vekting etter antall observasjonsår, blir ca STORE FLOMMER Noen av de største flomsituasjonene i o01rådet skal nevnes spesielt. Sør for Hardangerfjorden, på Folgefonnhalvøya, er det 6 stasjoner med i analysen. Den eneste flomsituasjonen som skiller seg ut ved å være ekstrem på flere stasjoner er flommen i september 1966, som er den største observerte både ved 46.3 Øyreselv og 46.4 Bondhus. Denne flommen er ikke spesielt ekstredl ved andre målestasjoner enn ved to stasjoner langt nord i o01rådet, ne01- lig ved 77.3 Sogndalsvatn og 83.2 Viksvatn, hvor den er hhv 3.største og 5.største observerte.

17 14 Ved målestasjoner i ytre strøk er det to flommer som skiller seg ut. Den ene er flommen i oktober 1953, som er den klart største ved 55.4 Røykenes, 2.84 * middelflom. Den er også den største observerte ved 68.1 KIøvtveitvatn, også om observasjonene i den perioden er noe usikre. Flommen hadde stor utbredelse, den er en av de fire-fem største ved 83.2 Viksvatn i nord og 46.3 Øyreselv og 47.1 Eidevatn i sør. I tillegg er 1953-flommen den nest største observerte ved Øvre Austdalsvatn langt øst i området. Den andre flommen som er stor i ytre områder er flommen i november Den er den største ved 82.1 Nautsundvatn og 82.3 Håland bru. Den er samtidig den nest største ved 55.4 Røykenes, 46.3 Øyreselv, 47.1 Eidevatn og 63.3 Fosse. I indre strøk er det særlig flommen i oktober 1918 som markerer seg. Den er den største observerte ved den nesten 100 år lange observasjonsserien fra 62.5 Bulken. Den er også den største ved 62.6 Austmannhølen, 62.3 Rjoande, en eldre stasjon i Rjoande som ellers ikke er tatt med i datamaterialet her, og ved 63.1 Nese. En annen stor flom i indre strøk som bør nevnes er flommen i juni Den er den klart største vårflommen i Vossa, samtidig som den ved flere stasjoner også er den største totalt. Ved 62.5 Bulken er den faktisk den nest største observerte totalt, etter 1918-flommen. Flommen i juni 1989 er den totalt største observerte også ved 77.3 Sogndalsvatn. 5. KONKLUSJON Resultatene fra disse flomfrekvensanalyser for deler av Vestlandet kan benyttes i forbindelse med forskjellige typer av flomberegninger i landsdelen. Vedflomberegning med annen metodikk, f.eks. ut fra nedbørdata og bruk aven hydrologisk modell, kan rimeligheten av resultatene kontrolleres mot hva flomfrekvensanalysene tilsier at flomstørrelsene bør være. Ved enkelte flomberegninger kan det kanskje være tilstrekkelig å ta utgangspunkt i flomfrekvensanalysenes resultater direkte. Det er store variasjoner i spesifikke flomstørrelser på Vestlandet, både avhengig av feltenes beliggenhet og feltenes karakter. Enhver vurdering av beregnede flomstørreisers rimelighet i forhold til resultatene fra flomfrekvensanalysene, krever at man tar i betraktning forskjeller og likheter når det gjelder de enkelte felts karakter og beliggenhet. I grove trekk ga flomfrekvensanalysene følgende resultater: Årsflommer har middelflomverdier mellom Vs*km2, og forholdstall Q1000/QM mellom , med 2.9 som gjennomsnitt. Vårflommer (januar-juli) har middelflomverdier mellom Vs*km 2, og forholdstall Q1000/QM mellom , med 2.3 som gjennomsnitt.

18 15 Høstflommer (august-desember) har middelflomverdier mellom /s*km 2, og forholdstall QIOOO/QM mellom , med 3.1 som gjennomsnitt. 6. IlTI'ERA TUR OED/NVE: 1981: DNMI: 1992: NVE: 1978: NVE: 1986: NVE: 1994: Forskrifter for dammer. Universitetsforlaget. Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier. Rapport nr. 21. KLIMA. Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. Rapport nr.2. Hydrologisk avdeling. Beregning av dimensjonerende og påregnelig maksimal flom. Retningslinjer. V-publikasjon nr. l. Vassdragsdirektoratet. Regional flomfrekvensanalyse. Sambandet mellom momentanflom og døgnmiddelflom. Rapport nr.l. Hydrologisk avdeling.

19 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Adresse: Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo ER FØLGENDE RAPPORTER UTGITT: Nr 1 Nr 2 Nr 3 Lars-Evan Pettersson: Flomberegning Fossheimselva (087.B1Z). (11 s.) Jim Bogen og Rolf Tore Ottesen: Suldalslågens sedimentkilder. (17 s.) Lars-Evan Pettersson: Flomfrekvensanalyser for vestlandet. (15 s.)