NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Arkeologisk undersøkelse, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland

Transkript

1 Astrid B. Lorentzen og Birgitta Berglund Arkeologisk undersøkelse, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport

2

3 NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Astrid B. Lorentzen og Birgitta Berglund Arkeologisk utgravning, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland

4 NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Dette er en elektronisk serie fra Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: Referanse Lorentzen, A. B. og B. Berglund 2014: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Arkeologisk utgravning, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland Trondheim, desember, 2014 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie 7491 Trondheim Telefon: / e-post: Ansvarlig signatur Birgitte Skar (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Ellen Grav Ellingsen (serieredaktør) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Østre rydningsrøys ligger helt inntil en garasje, Da57584_007, Foto: Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet ISBN ISSN

5 Sammendrag Lorentzen, A. B. og B. Berglund 2014: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Arkeologisk utgravning, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland I forbindelse med omlegging av E6 Mjåvatnet Angermoen ved Gofahaugen av Mjåvatnet vestre gnr. 159, gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en arkeologisk undersøkelse. De arkeologiske undersøkelsene omfattet kulturminne ID (kokegrop) og -58 (rydningsrøys), samt en flateavdekking av et område rundt kulturminnene. I tillegg til nevnte kulturminner ble enda en rydningsrøys, samt et mulig eldre dyrkningslag undersøkt. Nøkkelord: flateavdekking rydningsrøys kokegrop - dyrkningslag Astrid B. Lorentzen og Birgitta Berglund NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, NO-7491 Trondheim

6 Summary Lorentzen, A. B. og B. Berglund 2014: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Arkeologisk utgravning, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland This report presents the results of an open area archaeological excavation carried out at Gofahaugen, Mjåvatnet Vestre in Vefsn. The excavation uncovered a cooking pit, two clearance cairns and an ancient cultivation layer. Key words: Open area excavation clearance cairn cooking pit ancient cultivation layer. Astrid B. Lorentzen and Birgitta Berglund. Museum of Natural History and Archaeology, The Norwegian University of Science and Technology, NO-7491 Trondheim, Norway

7 Arkivreferanser Arkeologisk utgravning, Mjåvatnet Vestre, Vefsn kommune, Nordland fylke. AskeladdenID ID , ID Journalnummer (ephorte) 2013/13494 Tilvekstnr T26468 Fotonr Da57583 Kartskapnr Fylke Nordland Kommune Vefsn Gårdsnavn Mjåvatnet Vestre Gårdsnummer 159 Kulturminnetype Rydningsrøys, kokegrop, dyrkningslag Datering Uviss tid

8 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen Områdebeskrivelse Kulturhistorisk bakgrunn og tidligere registreringer Undersøkelsens rammer Tid, deltagere Problemstillinger Metode Dokumentasjon Gjennomføring av utgravingsprosjektet Beskrivelse av det undersøkte feltet Rydningsrøys, øst (ID ) Rydningsrøys, vest Kokegrop (ID ) Eldre dyrkningslag Funnmaterialet Gjenstandsfunn Dateringer Naturvitenskaplige prøver og analyser Resultat Litteraturliste Vedlegg...19

9 Figurliste Figur 1. Oversiktskart over lokalitetens beliggenhet Figur 2. Østre rydningsrøys ligger inntil en garasje og er overgrodd av trær Figur 3. Oversiktsfoto av midtre del av lokaliteten. Tatt mot nord Figur 4. Lokaliteten med kokegrop, rydningsrøyser og moderne groper avmerket Figur 5. Oversikt i området sør for planområdet... 6 Figur 6. Oversiktskart som viser kokegrop, dyrkningslag, rydningsrøysene,... 7 Figur 7. Østre rydningsrøys Figur 8. Østre rydningsrøys etter fjerning av øverste lag bestående av store steiner Figur 9. Utvaskingslag under østre rydningsrøys Figur 10. Vestre rydningsrøys med vegetasjon Figur 11. Vestre rydningsrøys etter fjerning av stor stein i toppen Figur 12. Profil gjennom vestre rydningsrøys...10 Figur 13. Tegning av kokegropa...11 Figur 14. Kokegropa i plan og profil Figur 15. Lokalisering av rest av eldre dyrkningslag...13 Figur 16. Det eldre dyrkningslaget som det framkom i «profil 2»...14 Figur 17. Dyrkningslaget i «profil 2»...14 Figur 18. Lagene i «profil 1» Figur 19. «Profil 1» gjennom eldre dyrkningslag Figur 20. Kartfesting av kullprøvene Figur 21. Makroprøver...16 Figur 22. Kartfesting av makroprøvene Figur 23. Kullprøvene...17

10 1. Bakgrunn for undersøkelsen 1.1. Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger i jordbrukslandskap på vestsiden av Mjåvatnet, i vatnets nordre ende. Mjåvatnet er det midtre av tre vann som ligger orientert omtrent nord-sør, i et dalsøkk som forbinder Vefsnfjorden med Ranfjorden. Navnet Mjåvatnet har trolig sin opprinnelse i det norrøne ordet Mjór, som kan oversettes med smal, altså en beskrivelse av vatnets form. Det er kjent spredte kulturminner fra steinalder og fram til moderne tid i nærområdet, det er likevel lite som er undersøkt nærmere. Figur 1. Oversiktskart over lokalitetens beliggenhet. 1

11 1.2. Kulturhistorisk bakgrunn og tidligere registreringer Det er få kokegroper som er arkeologisk undersøkt og datert på indre Helgeland. På kysten er derimot mange undersøkt, særlig i forbindelse med bosetning i jernalder og middelalder. Rydningsrøyser er ikke tidligere undersøkt på Helgeland. Både kokegropa og rydningsrøysa vil kunne fortelle om menneskelig virksomhet i området og dermed ha stor betydning for kunnskapen om fortidige forhold i området. På kysten har undersøkelser av fossil åkermark hovedsakelig blitt gjort på strandflaten på steder der undergrunnen er selvdrenerende sand. Slike steder er steinfattige og der har ikke vært behov for å rense området for stein og legge den i rydningsrøyser. Undersøkelsen vil dermed kunne føre til ny kunnskap om tidlig jordbruk på Helgeland. Området det er søkt dispensasjon for ble registrert av Nordland fylkeskommune ved Birgitte Bjørkli og Geir Davidsen i Det ble da gravd søkesjakter over et større område og lokaliteten ble skilt ut på bakgrunn av kulturminnene som ble funnet. Figur 2. Da57584_004: Østre rydningsrøys ligger inntil en garasje og er overgrodd av trær. Bildet er tatt mot NØ av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. 2

12 2. Undersøkelsens rammer Bakgrunn for undersøkelsen er utbedring av E6 mellom Mjåvatnet og Angermoen i Vefsn kommune, Nordland fylke. Innenfor dette området ble det ved Nordland fylkeskommunes maskinelle prøvesjakting i 2006 påvist konflikt med en rekke kulturminner (Bjørkli og Davidsen 2007). Det ble da påvist en rydningsrøys og en kokegrop på Gofahaugen av Mjåvatnet, Vestre Tid, deltagere Den arkeologiske undersøkelsen ble utført i tidsrommet juni 2014 av Astrid B. Lorentzen, feltleder og Eivind M. F. Krag. I tillegg deltok gravemaskinfører Jakob Moldrem, fra Sten Turmo AS, sju dager i felt. Prosjektleder Birgitta Berglund deltok i felt tirsdag 17.juni og onsdag 18. juni. Hun bidro da med kontakt med grunneiere og tiltakshaver, samt med diskusjoner rundt arbeidet og prioriteringer for videre utvikling i feltarbeidet Problemstillinger Problemstillingene ved den arkeologiske undersøkelsen knyttet seg til oppkomsten av jordbruk i regionen. Det er ikke undersøkt mange områder med fossil åkermark og rydningsrøyser på indre Helgeland. Denne undersøkelsen vil derfor kunne bli et viktig bidrag til kunnskapen om tidlig jordbruksbosetning i området, både lokalt og mer regionalt. De sentrale problemstillingene for undersøkelsen var, i samsvar med prosjektplanen (Berglund 2013: 4): Kan en utgraving av kulturminnene bidra til forståelsen av når åkerbruk og gardsbosetning begynte i dalstrøkene mellom de store fjordene på Helgeland? Hvor gammel er dyrkningsrøysa og skjuler den en eldre dyrkningsrøys eller en gravrøys? Hører kokegropen sammen med gardsbosetningen på stedet, tilfeldige besøk av jegere eller med samisk bruk av området? Hvor gammel er kokegropa? Er kokegropa brukt en eller flere ganger? Sier konstruksjonen av kokegropa noe om hvilken tradisjon den tilhører? Vil det bli funnet flere kulturminner ved en total flateavdekking av konfliktområdet og hvordan kan metoden vurderes i dette og tilsvarende områder? 3

13 Figur 3. Da57584_006: Oversiktsfoto av midtre del av lokaliteten. Tatt mot nord. Foto: Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet Metode Den arkeologiske undersøkelsen ble utført ved maskinell flateavdekking, hvor matjordlaget fjernes med gravemaskin. Metoden beskrives inngående i Løken et al. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser, en metodisk innføring. Rydningsrøyser og kokegrop ble undersøkt ved snitting. Rydningsrøysene ble snittet ved hjelp av gravemaskin, mens kokegropa ble snittet manuelt Dokumentasjon Alle kontekster ble målt inn digitalt, og bearbeidet i ArcMap Mindre strukturer og profiler ble tegnet manuelt i målestokk 1:10, og rentegnet digitalt i Adobe Illustrator CS6. I tillegg ble alle kontekster fotodokumentert. Et utvalg foto ble lagt inn i digitalt fotoarktiv under nummer Da57584, men to tegninger fikk kartskapnummer

14 3. Gjennomføring av utgravingsprosjektet Området for reguleringsplanen ble i forkant av undersøkelsen befart av prosjekt- og feltleder. I forkant av befaringen hadde utbygger blitt bedt om å stikke ut planområdet. Det viste seg imidlertid underveis i arbeidet at det hadde oppstått en misforståelse mellom partene, noe som resulterte i at det ble utført maskinell flateavdekking i et for stort område. Da dette ble oppdaget var allerede mye av arealet ferdig avdekket. I stedet for det omsøkte planområdet på 2230 m 2, ble et område på 3495m 2 flateavdekket. Figur 4. Lokaliteten med kokegrop, rydningsrøyser og moderne groper avmerket. 5

15 Figur 5. Da57584_005: Oversikt i området sør for planområdet, med oppmerkingen som førte til misforståelsen. Tatt mot S. Foto: Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet Beskrivelse av det undersøkte feltet Flateavdekkingen ble påbegynt i sør, slik at det ble gravd i nordlig retning. Sør for det egentlige planområdet var undergrunnen nærmest steinfri og matjordlaget var nokså tynt. Det gikk derfor svært fort å avdekke dette partiet. I det man kom inn i planområdet endret undergrunnen karakter og det ble svært steinete. Her var der mye stein og også en del store jordfaste steiner i undergrunnen. Særlig gjaldt dette for området like vest for garasjen. Dette førte til at arbeidstempoet ble kraftig redusert i dette området. Videre nordover fra det høyest liggende partiet, og da særlig mot vest, ble undergrunnen igjen nærmest steinfri. I området nord-nordøst for det egentlige planområdet fantes mye stein og også enkelte rester av fossil åkerjord. I området sør for det egentlige planområdet dukket det opp seks runde nedgravninger bestående av gråbrun masse. Disse hadde en diameter på mellom 1 1,8 meter. En rask snitting viste at flere av disse nedgravningene inneholdt moderne glass og porselen. Det ble dermed raskt klart at disse ikke var automatisk freda kulturminner, men moderne avfallsgroper. Nord for det egentlige planområdet ble det funnet et område med det som kan være en rest av et eldre dyrkningslag. Dette laget var såpass tynt og fragmentert at det vanskelig lot seg avdekke i plan, men i profiler som ble satt igjen kunne man tydelig se en stripe med mørkere jord. 6

16 Figur 6. Oversiktskart som viser kokegrop, dyrkningslag, rydningsrøysene, samt området med nedgravd rydningsstein. 7

17 3.1.1 Rydningsrøys, øst (ID ) Den østre rydningsrøysa lå inntil en eldre garasje som fantes innenfor planområdet. Det var tydelig at deler av rydningsrøysa hadde blitt flyttet på ved oppføring av garasjen. Figur 7. Østre rydningsrøys. Da57584_011 (venstre): Foto tatt mot S av Eivind Krag, NTNU Vitenskapsmuseet og Da57584_008 (høyre): Foto tatt mot NØ av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. Rydningsrøysa hadde store steiner i toppen som uten tvil hadde blitt flyttet dit ved hjelp av traktor. Det ble valgt å legge et snitt med gravemaskin gjennom den delen av røysa som lå ved nordøst-veggen på garasjen. Dette for å kunne se hvordan matjord og evt. andre lag forholdt seg til rydningssteinene. En annen viktig faktor var at vi måtte legge sjakta på et sted hvor det ikke ville være noen sjanse for at stein kunne løsne og rulle ned mot E6. Sjakta ble gravd i omtrent en «skuffebredde», noe som tilsvarte omtrent 1,5 meter. Det øvre laget besto av stor stein i størrelsen cm i diameter. Under dette lå et lag med mindre stein. Disse var i størrelsen cm i diameter. Det antas at dette kan være rester etter noe eldre, og mer opprinnelig rydningsstein. Under dette laget ble det observert omtrent 10 cm grå jord over rødbrun jord, i en typisk podsol-profil. Det er på bakgrunn av sjakta tydelig at rydningsrøysa ble anlagt på «skogsjord» og at det ikke finnes bevarte dyrkningslag under den. Det ble ikke observert trekull eller andre funn i massene som ble fjernet, og heller ikke ved opprensing for hånd. Det var ingenting som tydet på at rydningsrøysa skjulte en eldre gravrøys. Figur 8. Da57584_013 (venstre): Østre rydningsrøys etter fjerning av øverste lag bestående av store steiner. Da57584_014 (høyre): Østre rydningsrøys etter fjerning av et lag mindre stein. Begge foto tatt mot V av Eivind Krag, NTNU Vitenskapsmuseet. 8

18 Figur 9. Da57584_016 (venstre): Utvaskingslag under østre rydningsrøys. Da57584_018 (høyre): Rødbrun sandjord under utvaskingslaget. Begge foto tatt mot S av Eivind Krag, NTNU Vitenskapsmuseet Rydningsrøys, vest Den vestre rydningsrøysa hadde fra registreringen fått status som ikke fredet. Denne lå helt i utkanten av planområdet, men ettersom deler av røysa lå innenfor området ble det, i samråd med Nordland fylkeskommune, besluttet å snitte denne også. Denne vestre rydningsrøysa ble ansett for å ha minst like stort potensial som den østre for å ha bevart en eldre konstruksjon under moderne maskinpåført stein. Det ble bestemt å snitte rydningsrøysa ved hjelp av gravemaskin i terrengets fallretning, for på denne måten å få avklart hvordan steinene lå plassert i forbindelse til stratigrafiske lag i matjord og evt. andre lag under denne. Figur 10. Da57584_003 (venstre): Vestre rydningsrøys med vegetasjon. Bilde tatt mot V av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. Da57584_012 (høyre): Vestre rydningsrøys uten vegetasjon. Bilde tatt mot SØ av Eivind Krag, NTNU Vitenskapsmuseet. 9

19 Figur 11. Da57584_019 (venstre): Vestre rydningsrøys etter fjerning av stor stein i toppen. Da57584_020 (høyre): Vestre rydningsrøys etter fjerning av mindre stein under de store steinene. Begge bilder tatt mot ØSØ av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. Figur 12. Da57584_023: Profil gjennom vestre rydningsrøys med tydelig podsol-profil under steinene i rydningsrøysa. Bilde tatt mot V av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. Den vestligste av rydningsrøysene ble undersøkt ved at den nordre halvdelen ble fjernet med maskin. Denne røysa hadde en oppbygning som var svært lik den østre røysa. På toppen lå store steiner med en størrelse på cm i diameter. Under de store steinene lå et lag med stein i størrelsesorden 5-30 cm i diameter. Sammen med de små steinene lå det større jordfaste steiner på ca. 50 x 100 cm. Rydningsrøysa lå oppå en urørt podsol-profil, med et utvaskingslag på 5-20 cm over rødbrun skogsjord. Dette viser at det ikke hadde blitt dyrket i området hvor rydningsrøysa ble anlagt, og det ble heller ikke sett antydning til eldre dyrkning i rydningsrøysas umiddelbare nærhet Kokegrop (ID ) Kokegropa hadde en noe uregelmessig oval form, og målte 120 x 60 cm orientert i østvestlig retning. Steinene som hadde blitt brukt i gropa var små og hadde en omtrentlig 10

20 størrelse på 5-7cm i diameter. De var kun moderat skjørbrent, og de fleste steinene var nokså hele. Det ble observert en tydelig kullholdig masse rundt steinene, noe som tyder på at steinene har blitt varmet i gropa. Det ble tatt ut makro- og kullprøve fra kokegropa (T26468:1 og :2). Figur 13. Tegning av kokegropa 11

21 Figur 14. Da57584_025 (venstre): Kokegropa i plan. Sett mot N. Da57584_026 (høyre): Kokegropa i profil. Sett mot V. Begge foto tatt av Eivind Krag, NTNU Vitenskapsmuseet Eldre dyrkningslag I området like nord for det egentlige planområdet ble det funnet en rest av det som kunne være et eldre dyrkningslag. Profilen til dette laget ble tegnet på to ulike steder, og det ble tatt ut kull- og makroprøver i disse profilene. Dyrkningslaget lå stort sett mellom undergrunn og moderne matjord, men i området rundt «profil 2» fantes det et torvmyrlag like over dyrkningslaget. Det ble tatt ut makro- og kullprøve av «torvlaget» (T26468:5) og dyrkningslaget (T26468:3 og :4) i «profil 2». 12

22 Figur 15. Lokalisering av rest av eldre dyrkningslag i forhold til planområdet. Kartet viser også de to dokumenterte profilene i dyrkningslaget. 13

23 Figur 16. Det eldre dyrkningslaget som det framkom i «profil 2» Figur 17. Da57584_029: Dyrkningslaget i «profil 2». Tatt mot V av Astrid B. Lorentzen I «profil 1» var stratigrafien noe enklere, da den manglet torvlaget mellom matjorda og det eldre dyrkningslaget. 14

24 Figur 18. Lagene i «profil 1». Figur 19. Da57584_027: «Profil 1» gjennom eldre dyrkningslag. Tatt mot øst av Astrid B. Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet. 15

25 4. Funnmaterialet 4.1 Gjenstandsfunn Det ble ikke funnet noen arkeologiske gjenstander ved undersøkelsen. 4.2 Dateringer Det ble tatt ut kullprøver fra kokegropa og fra dyrkningslaget. I og under rydningsrøysene ble det ikke funnet noe kull. På det tidspunkt rapporten ferdigstilles foreligger ingen resultat fra 14 C-prøvene. Figur 20. Kartfesting av kullprøvene. T-nummer Kontekst T26468:2 Kokegrop, profil T26468:4 Dyrkningslag, «profil 2» Figur 21. Makroprøver 16

26 4.3 Naturvitenskaplige prøver og analyser Det ble tatt ut makroprøver fra kokegropa og fra dyrkningslaget i «profil 2», samt fra myrlaget under dyrkningslaget. På det tidspunkt rapporten ferdigstilles foreligger ingen resultat fra de naturvitenskapelige prøvene. Figur 22. Kartfesting av makroprøvene. T-nummer Kontekst T26468:1 Kokegrop, profil T26468:3 Dyrkningslag, «profil 2» T26468:5 Torvlag, «profil 2» Figur 23. Kullprøvene 17

27 5. Resultat Flateavdekkingen innenfor planområdet ga ingen flere kulturminner enn den allerede kjente kokegropa og rydningsrøysene. Like nord for planområdet fantes imidlertid et mulig eldre dyrkningslag. Maskinell flateavdekking som metode er likevel svært egnet i denne landskapstypen, og en forutsetning for å kunne finne kulturminner som ikke er synlige på overflaten. Det var ikke mulig å knytte de ulike kulturminnene fra undersøkelsen sammen på noen annen måte enn ved en eventuell datering. Det fantes ikke eldre dyrkningslag i området hvor kokegropa ble funnet, og heller ikke i tilknytning til rydningsrøysene. Dette fører til en nokså fragmentarisk forståelse av planområdet som helhet. Ettersom det ikke ble funnet noen gjenstander ved undersøkelsen blir det kun dateringene som kan si noe om forholdet mellom kokegrop og dyrkningslag. Dette kan gi en antydning om samtidighet, men det er likevel vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt kokegropa kan knyttes til gardsbosetning på stedet eller tilfeldig besøk på stedet. Basert på den grad av varmepåvirkning man kan se på steinene i kokegropa er det mer sannsynlig at den har blitt brukt en gang enn at den har blitt brukt flere ganger. Det fantes heller ikke flere kullhorisonter i gropa. Hvorvidt gropa knytter seg til en nordlig- eller sørlig tradisjon er det ikke mulig å besvare. Rydningsrøysene besto begge av stor stein i toppen, og mindre stein under. Podsol-profilene viste at røysene hadde blitt anlagt på udyrka mark. De var videre bygd opp av mindre stein før det etter hvert hadde blitt påført stor stein i toppen. De største steinene har nok blitt påført med maskinkraft. Den vestre rydningsrøysa hadde blitt anlagt på et sted hvor det i utgangspunktet fantes enkelte større jordfaste stein. Da det ikke ble funnet kull i eller under rydningsrøysene blir det vanskelig å bestemme deres alder. Men det vil være nærliggende å tro at røysene ble anlagt samtidig med at dyrkninga ble påbegynt i området. 18

28 Litteraturliste Berglund, B Prosjektplan for arkeologisk utgraving av kulturminner (ID og ID ) på Gofahaugen av Mjåvatnet vestre Gnr. 159 Brnr. 1, Vefsn kommune, Nordland fylke. Bjørkli, B og G. Davidsen Rapport E6 Mjåvatn Angermoen i Vefsn kommune, Nordland. Nordland fylkeskommune Kulturminner i Nordland, Løken et al Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksboplasser, en metodisk innføring. AMS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Vedlegg Vedlegg 1 Fotoliste Vedlegg 2 Funnliste Vedlegg 3 Kart 19

29 Fotoliste Da57584 Vedlegg 1 Filnavn Motiv Sett mot Fotograf Dato Fotokort id. Da57584_001 Oversiktsbilde, nordre del av lokaliteten. S Astrid B. Lorentzen Da57584_002 Oversiktsbilde, nordre del av lokaliteten. S Astrid B. Lorentzen Da57584_003 Vestre rydningsrøys. V Astrid B. Lorentzen Da57584_004 Østre rydningsrøys omkranset av garasje og NØ Astrid B. Lorentzen vegetasjon. Da57584_005 Søndre del av lokaliteten. S Astrid B. Lorentzen Da57584_006 Midtre del av lokaliteten, med N Astrid B. Lorentzen rydningsrøyser. Da57584_007 Østre rydningsrøys og garasjen. N Astrid B. Lorentzen Da57584_008 Maskinell flateavdekking ved østre NØ Astrid B. Lorentzen rydningsrøys. Da57584_009 Vestre rydningsrøys i forgrunnen og østre Ø Eivind Krag rydningsrøys i bakgrunnen. Da57584_010 Rest av dyrkningslag. N Eivind Krag Da57584_011 Østre rydningsrøys etter fjerning av S Eivind Krag vegetasjon. Da57584_012 Vestre rydningsrøys etter fjerning av trær. S Eivind Krag Da57584_013 Østre rydningsrøys etter fjerning av de store V Eivind Krag steinene i toppen. Da57584_014 Østre rydningsrøys, utvaskningslag etter V Eivind Krag fjerning av småsteinslag under de store steinene i toppen. Da57584_015 Østre rydningsrøys, bunn. V Eivind Krag Da57584_016 Østre rydningsrøys. Bunn, utvaskningslag. S Eivind Krag Da57584_017 Østre rydningsrøys. Bunn, rød sand under V Eivind Krag utvaskningslaget. Da57584_018 Østre rydningsrøys. Bunnen: rød sandjord S Eivind Krag under utvaskningslag. Overgang til matjord i forgrunnen. Da57584_019 Vestre rydningsrøys etter fjerning av stor ØSØ Astrid B. Lorentzen stein i toppen. Da57584_020 Vestre rydningsrøys etter fjerning av mindre ØSØ Astrid B. Lorentzen stein i lag under de store steinene. Da57584_021 Eks. på moderne nedgravning i plan VNV Eivind Krag Da57584_022 Eks. på moderne nedgravning i profil. VSV Eivind Krag Da57584_023 Vestre rydningsrøys, profil. V Astrid B. Lorentzen Da57584_024 Vestre rydningsrøys, profilen viser podsolprofil V Astrid B. Lorentzen under røysa. Da57584_025 Kokegrop i plan. N Eivind Krag Da57584_026 Kokegrop i profil. V Eivind Krag Da57584_027 "Profil 1" gjennom dyrkningslag. Ø Astrid B. Lorentzen Da57584_028 "Profil 2" gjennom dyrkningslag, detaljfoto. V Astrid B. Lorentzen Da57584_029 "Profil 2" gjennom dyrkningslag. V Astrid B. Lorentzen Da57584_030 Rydningsstein som dukket opp under V Astrid B. Lorentzen matjord. Da57584_031 Oversiktsbilde over lokaliteten. N Astrid B. Lorentzen Da57584_032 Oversiktsbilde mot østre rydningsrøys. Ø Astrid B. Lorentzen Da57584_033 Oversiktsbilde, søndre del. N Astrid B. Lorentzen

30 Funnliste T26468/1-5 Vedlegg 2 T26468/1-5 Funnområde fra Uviss tid fra GOFAHAUGEN av MJÅVATN VESTRE (159/1), VEFSN K., NORDLAND. 1) Prøve (makrofossilprøve) av organisk materiale. Makroprøve fra kokegropa. Flottert i to fraksjoner på 1.0 og 0,6 mm maskevidde. Fnr: Strukturnr: (209) 2) Prøve (trekullprøve) av trekull. Trekullprøve fra kokegropa. Vekt: 3,51 gram. Strukturnr: (209) 3) Prøve (makrofossilprøve) av jord. Makroprøve fra dyrkningslag i "profil 2". Flottert i to fraksjoner på 1.0 og 0,6 mm maskevidde. Fnr: ) Prøve (trekullprøve) av trekull. Trekullprøve tatt ut fra dyrkningslaget i "profil 2". Prøven ble tatt fra massen i makroprøven (unr: 3). Fnr: Vekt: 0,18 gram. 5) Prøve (makrofossilprøve) av jord. Makroprøve fra myrlaget i "profil 2". Flottert i to fraksjoner på 1.0 og 0,6 mm maskevidde. Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Flateavdekking med utgraving av kokegrop, dyrkingslag og rydningsrøyser på Gofahaugen av Mjåvatnet vestre gnr.159, brnr.1, Vefsn kommune, Nordland fylke. Inngår i reguleringsplan E6 Mjåvatn-Angermoen prosjektnummer 2007/2658. Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: , Ø: Funnet av: Astrid B. Lorentzen. Funnår: Katalogisert av: Astrid B. Lorentzen.

31 Oversiktskart Vedlegg 3

32

33 NTNU Vitenskapsmuseet er en enhet ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU. NTNU Vitenskapsmuseet skal utvikle og formidle kunnskap om natur, kultur og vitenskap. Museet skal sikre og forvalte de vitenskapelige samlingene og aktivisere dem gjennom forskning, formidling og undervisning. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie har forvaltningsansvar for automatisk fredete kulturminner og skipsfunn i Nordmøre, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, nordlige Romsdal og Nordland til og med Rana. Seksjonen foretar arkeologiske undersøkelser på kulturminner over og under vann, i henhold til kulturminneloven. ISBN ISSN NTNU Vitenskapsmuseet Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse