Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Sauland, Sak nr. Saktittel Bengt Halvard Odden ordførar 001/17 GODKJENNING AV MØTEBOK 002/17 INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL 003/17 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE I KOVSTULHEIA - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE - INFORMASJON TIL KOMMUNESTYRET 004/17 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ENDELEG GODKJENNING 005/17 SAMFUNNSDELEN - GODKJENNING AV FORSLAG TIL OFFENTLEG ETTERSYN 006/17 NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 007/17 PROSJEKT ØKONOMISK OMSTILLING - MANDAT FORSTUDIE TENESTE- OG RESSURSANALYSE 008/17 UTVALDE KULTURLANDSKAP 009/17 PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM FRIVILLIGSENTRALEN OG HJARTDAL KOMMUNE 010/17 VAL AV KOMMUNEREPRESENTANTAR TIL FORSTANDERSKAPET I HJARTDAL OG GRANSHERAD SPAREBANK 011/17 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2017 ETTER EIGEDOMSSKATTELOVA 7, BOKSTAV B), BYGG MED HISTORISK VERDI, ANNA OG GJERMUND HØGETVEIT, GNR. 7, BNR /17 KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVAL/STORTINGSVAL - STEMMEKRETSER

2 013/17 INTERPELLASJON - POLITIREFORMA 014/17 PRINSIPPVEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER I HJARTDAL KOMMUNE 015/17 REFERATSAKER

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 17/144 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå kommunestyremøte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 SLA Saksansvarleg: Stefan Langfors Arkiv: K2-D11 Arkivnr.: 16/5 INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Tuddal Løypelag SØKNAD OM INNGREPSLØYVE FOR FREMFØRING AV SKILØYPER - TUDDAL 9 I Tuddal løypelag VEDR. LØYPEKJØRING I TUDDAL v/tor Erik Heggøy 10 I Hytteforeningene i Tuddlasområdet VEDR. SØKNAD OM U\INNGREPSLØYVE - LØYPEKJØRING TUDDAL LØYPELAG Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Friluftsloven Saksgang: Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Tuddal har ei lang historie som turiststad og hytteområde. Den vakre naturen og utmarksområda har trekt folk til fjells. Frå gamalt av blei skiløypene til ved at folk tråkka løype sjølv. Å følgje i andre sine spor var lettvindt og løypenettet gjentok seg frå år til år. Etter kvart blei løypene kjørt opp med snøskuter og i seinare tid med moderne tråkkemaskiner. Undervegs i denne prosessen blei det etablert eit løypelag som tok ansvar for å opparbeide løypenettet. Lovverket slår fast at det ikkje er behov for løyve etter lov om motorferdsel for å preparere skispor, men tiltaket krev aksept av grunneigar. Grunneigar har rett til å nekte løypepreparering over sin eigedom. Det har dei siste åra vore usemje knytt til løypenettet i ein del av Tuddal. Grunneigarar, løypelag og utbyggjarar har ikkje kome til einigheit. Kommunen ved ordføraren har forsøkt å mekle utan at det har ført til nokon løysing. Slik situasjonen er no er det usemje om preparering av skiløyper på tre strekningar. Som følgje av dette søkte Tuddal løypelag i januar 2016 om inngrepsløyve på tre spesifiserte trasear. Etter ei tid blei desse trekt tilbake før desse var realitetshandsama. Søknaden er no blitt fremja på nytt i same form av ei hytteforeining i området etter at det på nytt er kome til ueinigheit kring trase og kompensasjon.

5 Vurdering: Heimel for inngrepsløyve finn vi i 35 i Lov om friluftslivet (friluftsloven), der det i fyste ledd står at kommunen kan sette i verk tiltak for å lette ferdsla langs ruter og stier i utmark. Det blir understreka at denne retten ikkje kan bli tildelt ein tredjepart etter søknad, men derimot bli vedtatt av kommunen etter ei overordna vurdering av kor viktig tiltaket er for allmenta. I forarbeida til siste revisjon av loven (St. prop. 88L, , s. 32) er det spesifisert at fyste ledd òg inkluderar retten til maskinpreparering av løyper: Bestemmelsen gir også mulighet for å tillate maskinpreparering av skiløyper, også selv om grunneier har nektet motorferdsel. I handsaminga er det fleire førehald som må vurderast, og krav som må vere oppfylt. Desse krava kjem både fram av praksis, samt av forarbeida til lova. Søknadar blei tidligare handsama av Miljødirektoratet, og rådmannen har nytta deira fagkompetanse aktivt i arbeidet. Inngrepsløyve etter friluftslovas 35 kan ikkje bli vedtatt på generelt grunnlag, men på spesifiserte trasear og ut frå frittståande vurderingar på den enkelte trase. Rådmannen har i handsaminga lagt vekt på følgjande: Om traseen er til hinder for grunneigar sin eksisterande utnytting av eigedommen Den enkelte trase si tyding for utøvinga av friluftsliv for allmenta Muligheiter for frivillige og minnelege løysingar Omsyn til biologisk mangfald og vernestatus Det er viktig å understreke at situasjonen er prega av mykje interessekonfliktar. 35 i friluftslova er ikkje eigna til å ta stilling til desse. Formålet med loven, og tilrettelegging etter friluftslovens 35, er å sikre allmenn tilgang til utmark. Friluftslovens 1 formulerar det slik: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Kommunen har vidare eit ansvar for å fremje friluftsformål innafor sitt område i friluftslova stadfestar at kommunen skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser. Det er muligheitene for ferdsel og opphald i tråd med loven sitt formål som er utslagsgjevande ved vurdering av friluftslovens 3. Argument som fremmar særskilde interesser vil difor ikkje bli vurdert. Dette kan til dømes gjelde nærleiken til trasear for enkelte hytteområde eller generell belastning på eigedommar knytt til høg tettleik av fritidsbustader. I slike høve er det plan- og bygningsloven og eventuelt oreigningsloven som er riktig verktøy for å finne løysingar. Kommunen har inntatt ei meklarrolle i prosessen, utan å lukkast med å få på plass permanente løysingar. Ordføraren hadde ei aktiv rolle i å få på plass ei midlertidig løysing etter første søknad i I tillegg hadde administrasjonen då gjentekne og grundige samtaler med alle involverte interessentar. I samband med ny handsaming har det igjen vore dialog både med grunneigarar og andre interessentar, utan at det er avdekka nye element som ikkje var tema i Det er spesielt tre trasear som er omstridt. 35 i friluftslova opnar ikkje for generelle vedtak, så kvar trase vil bli vurdert og handsama enkeltvis. Det er likevel fyst ein del overordna vurderingar som kan gjerast.

6 Det fyste gjeld muligheit for ferdsel og opphald i utmark i området. Slik situasjonen har utvikla seg, er det i dag inga kopling mellom Flugonfjell og løypenettet lengre nordvest i Tuddal. Tidligare har det vore minst tre samankoplingar av desse områda. Ei ved Fekjane/Langetjønn og vidare til Russmarken Ei frå Haugestul over Grimestul og vidare til Brendehaug Ei rundløype opp Båtstålidalen langs Sjåvatnet og vidare til Fågerlii. Desse traseane kunne òg kombinerast for andre samankoplingar enn dei som er skildra over. Dagens situasjon er at det ikkje ligg føre avtaler på nokon av desse løypene. Det finst med det ingen tilrettelagte løysingar som gir allmenta muligheit for å kome vidare ut i løypenettet lengre nord i Tuddal. På eit overordna nivå vurderer rådmannen Flugonfjell som ein naturleg og viktig innfallsport til Tuddal, òg for dei som ikkje bur eller har hytte i området. Ei samankopling av områda vil auke den totale bruksverdien og legge til rette for ei langt betre brukaroppleving. Rådmannens si innfallsvinkel er difor at det kan vere riktig å bruke 35 i friluftslova for å sikre ei hensiktsmessig samankopling dersom tilhøva elles opnar for det. Saka kompliserast ytterlegare av at vegnettet i området i stor grad er regulert med bom både med og utan betaling. Det påverkar kva løysingar i løypenettet som reelt vil gje auka tilkomst for allmenta. Ei problemstilling som har vore mykje diskutera i seinare tid er kompensasjon til grunneigarar som stiller bakgrunnsareal. Dette spørsmålet er ikkje relevant i høve til handsaming etter 35 i friluftslova. Partane sine eventuelle krav er underlagt fri forhandlingsrett og av privatrettsleg karakter. Frå rådmannen sin ståstad er det tilstrekkeleg å undersøke om det har vore dialog mellom dei aktuelle partane, samt vurdere om avstanden mellom desse synast å vere for stor til at det er truleg med ei frivillig løysing. Det er for alle traseane gjort ei vurdering av andre overordna faktorar. Rådmannen har sett på omsynet til biologisk mangfald og vernestatus for områda utan å finne noko som er i konflikt med preparering av løyper. Det er vurdert at skiløyper ikkje medfører estetiske inngrep som er uakseptable. Det heng til dels saman med at det tidligare er køyrt løyper i området, slik at tilpassingar i terrenget allereie finst. Om slike tilpassingar er utført mot grunneigar si vilje er det likevel den påverknaden eit inngrepsløyve vil ha dersom det løyvast i dag som må vektleggast. Når det gjeld løypene som hinder for grunneigarane, er ikkje rådmannen gjort kjend med at prepareringa er til vesentleg hinder for grunneigaranes bruk av eigedommane. Samstundes vil ei slik vurdering i nokon grad vere subjektiv. Rådmannen har lagt til grunn at ingen av grunneigarane har gjort kjent aktivitet i vintersesongen som ikkje let seg utføre som følgje av prepareringa. Grunneigarane gir uttrykk for at turisttrafikk om sommaren gir utfordringar knytt til jakt og beite, men det er ikkje vektlagt i denne saka. Rådmannen er òg kjent med at det blir jobba med alternative trasear. På førespurnad har løypelaget stadfesta dette, men vil samtidig ikkje gje meir informasjon om plasseringa av desse løypene. Grunngjevinga er at dei ikkje vil ta dialog med grunneigarane før kommunens haldning til kompensasjon til grunneigarar er avklara. Dette arbeidet er i gang, men rådmannen har ikkje kome til nokon konklusjon. Det gjer at rådmannen ikkje kan ta stilling til om dei alternative løysingane vil påverke dei problemstillingane som drøftast i høve til inngrepsløyve. Tuddal

7 løypelag har undervegs i handsaminga opplyst at dei vil kjøre dei traseane der det blir eventuelt blir fatta vedtak om inngrepsløyve. Opplysningane om at det blir jobba med alternative løysingar, samt arbeidet med kommunedelplan for stigar og løyper, gjer at det er teneleg å vurdere inngrepsløyve berre for inneverande sesong i påvente av meir permanente løysingar. Rådmannen går så vidare til ei vurdering av den enkelte trase: Trase 1 Grimestul Fågerlii Traseen er ei rundløype frå Grimestul (punkt 17) opp over Flåtåburoi/Båtstålidalen (punkt 18) langs Sjåvatnet og vidare til Fågerlii (punkt 13). Denne traseen er omstridt. Den har vore preparert i mange år, men dei siste årane har konfliktnivået vore aukande. Resultatet er at det ikkje har lukkast å kome til ei formell avtale om preparering. Kommunen har vore involvert i mekling mellom partane, og rådmannen vurderar avstanden mellom partane som såpass fastlåst at muligheitene for ei frivillig løysing er liten. Når det gjeld løypas funksjon som kopling mellom løypenettet ved Flugon og over til det nordvestlige nettet er den avgrensa. Løypa har meir funksjon som rekreasjonsløype enn som

8 samankopling. Det er samankoplinga som er det tungtvegande argumentet i høve til inngrepsløyve. I tillegg er traseen relativt krevjande, ei skildring løypelaget sjølv bruker på kartet vedlagt søknad. Krevjande trasear er sjølvsagt viktige for ein del av brukarane, men det reduserer samstundes den allmenne nytteverdien. På den delen av løypa som går frå Fågerlii og over til Sjåvatn er det samtykka til preparering. Men vidare frå Sjåvatn og ned til Grimestul er det eit sameige der det ikkje er oppnådd frivillig avtale. Strekka det er usemje om er ein betydeleg del av den totale runden. Rådmannen er kjend med at det er eit jordskifte under handsaming for området, men det er usikkert når ei endeleg avklaring vil ligge føre. Når betydelege delar av traseen tingar inngrepsløyve meiner rådmannen det er grunn til å vere kritisk til inngrepsløyve som virkemiddel. I forarbeida til loven (St. prop. 88L, , s. 32) kjem det fram at 35 er tenkt brukt der det er eit mindretal som hindrar allmenn tilgang til utmark: Det er likevel et behov for å ha hjemmel til inngrepsløyve i loven ettersom slik avtale ikke alltid oppnås med alle aktuelle grunneiere, og dette gjør ferdsel i utmark vanskelig for allmennheten. Bestemmelsene i 35 gjør det da mulig å disponere over fremmed grunn. Ved den typen tilrettelegging for ferdsel det her er snakk om, gjøres store områder mer tilgjengelig for friluftsfolk. Det har riktignok bare vært fattet et fåtall vedtak etter 35, som eksempelvis når det er én grunneier som i motsetning til alle de andre ikke vil inngå frivillig avtale ( ). Rundløypa er populær, og det hadde vore ønskeleg med ei frivillig løysing. Det er mogleg å preparere ei løype fram til Sjåvatn frå Fågerlii, og området ved Sjåvatn er slik sett gjort tilgjengeleg. Rådmannen vurderer vidare at ei rundløype er ønskjeleg frå eit rekreasjonsperspektiv, men ikkje absolutt nødvendig i høve til allmenta sin tilkomst til området. På det samla overståande grunnlaget vil ikkje rådmannen tilrå at inngrepsløyve blir nytta for traseen. Det er òg ei kopling på 1.5 km mellom Båtstålidalen (punkt 18) og Haugestul (punkt 19) som ikkje har vore omfatta av søknaden. Rådmannen er ikkje kjend med avtalesituasjonen her, men slår fast at denne får kraftig redusert nytteverdi som følgd av rådmannens tilråding. Trase 2 Fekjane Russmarken via Langetjønnstulen Traseen går frå Fekjane (punkt 27) vidare til Langetjønnstulen (punkt 26). Her blir den kopla saman med nordgåande løype som leiar til Grimestul (punkt 17), med påkopling til ei rundløype langs Sjåvatn og over til Fågerlii, samt den såkalla Gaustaløypa som går frå Grimestul til Brendehaug. Rådmannen har vald å dele denne traseen i to, ettersom dei har ulik funksjon med tanke på allmenn tilgang til løypenettet.

9 Trase 2A går frå Fekjane til Langetjønnstulen. Traseen er ein av to mulige samankoplingar mellom det nordvestlige løypenettet i Tuddal og Flugon-området. Det er òg tilrettelagt for parkering i området, men bruk av denne vil vere avhengig av grunneigars tilrettelegging. Det er tilkomst til området via veg, men med krav om vegavgift ved Hovde. Rådmannen har ikkje vurdert at en slik avgift er til vesentleg hinder for allmentens bruk av området så lenge alle kan nytte seg av tilbodet. Dialog med løypekjørar og aktuelle grunneigarar i området syner òg at det truleg er enkelt å få til ei ny samankopling med Gaustaløypa før Grimestul, slik at ein kan gå utanom Grimestul og unngå kryssing av veg. Rådmannen har markert omtrentleg kor ei slik påkopling kan gjerast i kartet nedanfor (rød punktmarkering):

10 Koplinga vil då skje på grunn kor grunneigar er open for løypekøyring. Inngrepsløyve her vil følgjeleg vere relativt avgrensa i omfang, og vil i stor grad gå over eigedommar der grunneigarane samtykker til køyring. Rådmannen meiner det er viktig å prioritere løysingar som i minst muleg grad betyr inngrep mot grunneigars vilje for å unngå auka konfliktnivå. Rådmannen var på det grunnlaget innstilt på å tilrå bruk av inngrepsløyve i påvente av stig- og løypeplanen. I dialogen med dei aktuelle partane har det undervegs kome fram at grunneigar Ole. Ø. Grøgård gir samtykke til preparering frå Fekjane til Langetjønnstulen utan vederlag. Dette er skriftlig stadfesta ovanfor rådmannen. Grunnlaget for å fremje bruk av inngrepsløyve fell då bort, og det er samstundes sikra ei samankopling mellom Flugonfjell og det nordvestlege løypenettet i Tuddal. Trase 2B gjeld ei kopling mellom Russmarken (punkt 15) og Langetjønnstulen (punkt 26).

11 Traseen syter for ei direkte og enkel samankopling mellom områda. Konflikten her har i stor grad dreidd seg om sjølve plasseringa av traseen så langt rådmannen har klart å kartlegge det. Traseens verdi som samankopling er i dag relativt høg. Men verdien må for det første vurderast opp mot samankoplinga rådmannen tilrår mot Gaustaløypa (sjå ovanfor). For det andre er det så langt rådmannen har tolka vedlagt kart frå løypelaget planlagt nye trasear lengre sør i området (stipla grøn linje) som vil redusere viktigheita av ei samankopling. Desse nye traseane går til dels over same grunneigar. Når vedkommande samtykker til desse er det eit uttrykk for at det er mogleg med ei frivillig løysing, noko som kraftig svekkar argumentasjonen for å gje inngrepsløyve. At omtalte trase kan vurderast som betre er ikkje tilstrekkeleg for å nytte inngrepsløyve etter lova sitt føremål. Spesielt ikkje så lenge ei kopling er oppnådd annan stad utan omfattande bruk av inngrepsløyve. Rådmannen vel på det grunnlaget ikkje å tilrå bruk av inngrepsløyve. Det kan vere aktuelt å vurdere saka på nytt seinare dersom dei nye traseane i sør ikkje blir realisert. Trase 3 Haugestul til Grimestul Traseen er om lag 1,2 km, og ein del av den såkalla Gaustaløypa. Gaustaløypa har vore preparert i lang tid, men det gjer den ikkje nødvendigvis viktigare i høve til dei forholda som er regulert i

12 friluftsloven. I praksis gjeng den over tre eigedommar som ikkje har samtykka i preparering, med litt forskjellige utgangspunkt. På ein del er det usikkerheit rundt avtalen med eit sameige. Det gjeld indre forhold der det i realiteten er Sameigeloven som regulerar korleis samtykke til preparering av løyper skal handterast. Rådmannen kan vanskeleg ta stilling til dette. På hovuddelen har den aktuelle grunneigar sjølv overfor administrasjonen fremja at det ikkje er ønskeleg med maskinpreparering av løyper med tråkkemaskin. Han har munnleg gjeve samtykke til preparering med skuter, men har samtidig signert på brev og avisinnlegg der det argumenterast for at samtykke ikkje vil bli gitt utan kompensasjon. Det har òg vore vanskeleg for rådmannen å kome i direkte kontakt med vedkommande i seinare tid. Avtalesituasjonen og muligheit for ei frivillig løysing er derfor i noko grad uavklara. Rådmannen tar utgangspunkt i at det ikkje er dokumentert ei frivillig løysing. Sjølve kryssinga aust for Grimestul er òg utan avtale om preparering, og ein del av den traseen som tidligare er omtala som trase 1. Alle grunneigarane har gjeve uttrykk for at dei vil tillate preparering av løypa i samband med Gaustaløpet. Avviklinga av løpet er såleis ikkje avhengig av vedtak om inngrepsløyve. Munnleg avtale er stadfesta ovanfor ordførar av arrangør v/torgeir Bakken. Den samla traseen vil skape ei god og praktisk kopling mellom øvre del av Flugonfjell/Steinsarmen mot Gaustaløypa. Verdien som samankopling for allmenn ferdsel etter friluftslova må vurderast opp mot at det òg kan gjerast over Fekjane/Langetjønnstulen med langt mindre bruk av inngrep i strid med grunneigar si vilje. Begge områda har tilkomst via veg, men på vegen til Fekjane er det krav om vegavgift. Området ved Grimestul er spesielt vanskeleg. Grunneigar har peika på at heile stulen blir nytta som rekreasjonsområde av allmenta, og at det blir laga leir- og bålplass heilt inntil bygningane. At området ved stulen fungerar som knutepunkt for ei rekke trasear forsterkar dette. Om rådmannens tilråding om å ikkje vedta inngrepsløyve for trase 1 blir følgd er det naturleg å tenkje at ein vil sjå ein reduksjon i desse problema. Om koplinga frå Langetjønn til Gaustaløypa i tillegg leggast utanom Grimestul slik rådmannen har tilrådd for trase 2A, kan ein vente ytterlegare reduksjon. Oppsummering: Rådmannen har konkludert med at det er behov for ei samankopling av løypenettet kring Flugonfjell med det resterande løypenettet i Tuddal. Dette har fram til no ikkje vore mulig for inneverande sesong. Behovet for ei slik samankopling er vurdert som så viktig for allmenta at det er opning for å nytte 35 i friluftslova. Vidare at ei slik kopling skal sikrast gjennom minst muleg bruk av inngrep. Dette er mellom anna grunngjeve i at rådmannen ikkje trur at utstrakt bruk av tvangsmidlar vil verke dempande på konfliktnivået. Når ein her likevel lukkast med å sikre ei samankopling utan bruk av inngrepsløyve er det positivt. Rådmannen forstår at det ikkje gjev den beste løysinga ut frå eit brukarperspektiv, men trur likevel det tener både brukarar og grunneigarar i eit lengre perspektiv. Bruken av 35 i friluftslova blir med det avgrensa til å skaffe løysingar der det er tvingande nødvendig for

13 allmenn nytteverdi. Rådmannen meiner det er i tråd med formålet til friluftslova. Hjartdal kommune ønskjer at løypenettet i kommunen primært skal vere tufta på frivillige løysingar. Det inneber mellom anna at ein ikkje bør fokusere på område der det er sterk motstand hos fleire grunneigarar, men heller bruke tid og ressursar på å utvikle løypenettet der det ikkje er konfliktdrivande. Dei omtala traseane utgjer mindre enn 3% av det totale løypenettet i kommunen. Rådmannen fastslår at ein på dei resterande 97% har lukkast med å finne frivillige løysingar, og at det vitnar om ein samla har eit godt klima for å sikre allmenta gode opplevingar i Hjartdal sin natur òg i framtida. Andre problemstillingar som gjeld løypenettets totale kvalitet eller ideelle utforming er ikkje vektlagt, og bør handsamast i samanheng med stig- og løypeplana eller gjennom private forhandlingar. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre gir ikkje inngrepsløyve etter friluftslovens 35 for følgjande trasear: a. Grimestul Fågerlii b. Haugestul til Grimstul c. Russmarken til Langetjønnstulen 2. Inngrepsløyve etter friluftslovens 35 for traseen Fekjane til Langetjønnstulen er ikkje lengre nødvendig då det er komen til ei frivillig løysing.

14 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /17 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K2-J81 Arkivnr.: 16/649 FORPROSJEKT GRUNNVATN SOM FELLES VASSKJELDE I KOVSTULHEIA - RUSSMARKEN VASSFORSYNINGSOMRÅDE - INFORMASJON TIL KOMMUNESTYRET Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunestyresak 23/16, Saksgang: Orienteringssak Bakgrunn for saka: Kommunestyret har bedt om ei orientering undervegs i prosjektet. Kommunestyret vedtok mandat for forprosjektet i sak 33/16, Vurdering: Det blir gitt munnleg orientering til kommunestyret. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek infortmasjonen om forprosjekt grunnvatn som felles vasskjelde i Kovstulheia Russmarken vassforsyningsområde til orientering.

15 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 MF Kommunestyret /17 MF Saksansvarleg: Maria Fremmerlid Arkiv: K2-L00 Arkivnr.: 15/548 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ENDELEG GODKJENNING Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 11 I Audun Dølen INNSPEL TIL PLANARBEIDET I HJARTDAL KOMMUNE 12 U Fylkesmannen i Telemark; Telemark Fylkeskommune; Statens Vegvesen; Skagerak Kraft AS KOMMUNAL PLANSTRATEGI - AVGRENSA OFFENTLEG ETTERSYN 13 I Fylkesmannen i Telemark KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET I Skagerak energi KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET I Statens vegvesen HØYRINGSUTTALE - KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET I Telemark fylkeskommune UTTALE TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI - AVGRENSA OFFENTLIG ETTERSYN Vedlagde dokument: Saksframlegg frå handsaming Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling. Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Saksgang: Kommunestyret avgjer saka. Det er ikkje mogleg å klage på vedtaket.

16 Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i møte godkjenning av kommunal planstrategi. I møte blei det vedtatt å leggje inn reguleringsplan for næringsareal i Lonargrenda i 2019, å sende planen på ny høyring. Planen er sendt til Fylkesmannen i Telemark, Telemarks fylkeskommune, Statens vegvesen og Skagerak Kraft. Høringsinstansane blei bedne om å avgrense uttalen til det nye forslaget om plan for næringsareal i Lonargrenda. Vurdering: Det er kome 4 innspel til forslaget om næringsareal i Lonargrenda: Fylkesmannen i Telemark: Fylkesmannen meiner det er for tidleg å ta stilling til om Moen massetak skal regulerast om til næringsføremål. Ein heilskapleg strategi for plassering av næringsareal bør skje i arealdelen til kommuneplanen. Fylkesmannen rår i frå å leggje forslaget inn i planstrategien. Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune meiner kommunen bør vente på avklaring av endeleg trase for E 134 før ein tek stilling til plassering av nytt næringsareal, dei meiner likevel at det er opp til kommunen å vurdere. Dei tilrår at trong for næringsareal blir sett i ein større samanheng, t.d. rullering av arealdelen til kommuneplanen, eller i samband med kommunedelplan for E 134. Statens vegvesen : Ein sak om regulering av Moen massetak til næringsføremål høyrer heime i arealdelen til kommuneplanen ev. som områdereguleringsplan med planprogram og konsekvensutgreiing. Ein bør ikkje gå i gong med slik regulering utan å vurdere det opp mot andre nærings- og industriområde i kommunen. Skagerak Kraft AS Skagerak kraft er positive til at Hjartdal kommunen ser på alternativ etterbruk av Moen masseuttak, men vil peike på at det må skje etter at utbygginga av Sauland kraftverk er ferdig. Konsesjon er gitt for fem år med moglegheit for forlenging i ytterligare fem år. Skagerak kraft eig eigedomen 58/12 som i reguleringsplanen er sett av til LNF. Dersom kommunen ynskjer å sjå på alternativ bruk av dette arealet har Skagerak Kraft ikkje noko i mot det, men det er viktig at det ikkje blir opna for verksemder som kan kome i konflikt med deponiet, t.d. verksemder som er sensitive for støy. Skagerak kraft stiller seg positiv til ein omregulering når Sauland kraftverk er ferdig, samt av 58/12 som dei eig.

17 Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Telemark meiner kommunen bør avvente andre planprosessar før dei tek stilling til spørsmål om omregulering, enten arealdelen til kommuneplanen eller kommunedelplan for E134. Rådmannen vil peike på at det vil vere enklare og billigare å gå i gang med ein reguleringsplan for omregulering av Moen massedeponi som er forankra i overodna plan. Då er det ikkje trong for planprogram og konsekvensutgreiing ved utarbeiiding av reguleringsplanen. Det har i høyringsfasen har kome klare anbefalingar om å avvente omregulering av Moen massedeponi til næring på det noverande tidspunkt. Rådmannen tilrår difor at ny arelabruk for området blir vurdert ved første rullering av kommuneplanens sin arealdel. Rådmannen tilrår kommunestyret å vedta Planstrategi for utan ny detaljreguleringsplan for Moen massedeponi i perioden. RÅDMANNEN TILRÅR: I medhald av plan- og bygningslova 10-1 vedtek Hjartdal kommune kommunal planstrategi for slik den ligg føre. Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. FOR-003/17: TILRÅDING: I medhald av plan- og bygningslova 10-1 vedtek Hjartdal kommune kommunal planstrategi for slik den ligg føre. Saksordførar: Inger Øya Grøgård

18 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /17 MF Kommunestyret /17 MF Saksansvarleg: Maria Fremmerlid Arkiv: K1-110, K2-K11 Arkivnr.: 15/691 SAMFUNNSDELEN - GODKJENNING AV FORSLAG TIL OFFENTLEG ETTERSYN Vedlagde dokument: Forslag till samfunnsdel Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging Saksgang: Formannskapet innstiller til Kommunestyret som endeleg godkjenner høyringsutkastet Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok planprogrammet til samfunnsdelen Etter dette er det arbeida med samfunnsdelen som nå ligg føre og skal på høyring i minst 6 veker Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til

19 Kommuneplanen sin samfunnsdel er eit av kommunen sine viktigaste styringsdokument. Planen skal syne korleis kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon kan realisere moglegheiter og møte utfordringar. Samfunnsdelen har eit planperspektiv på 10 år. Samfunnsdelen blir konkretisert i handlingsdelen med økonomiplan som blir utarbeida kvart år. Hjartdal kommune har avgrensa med ressursar til planarbeid og rådmannen meiner det vel så viktig å leggje ressursar på gjennomføring av tiltak til det beste for innbyggjarar og gjester. Kommunen har difor vald å ha relativt få temaplanar. Rådmannen meiner det er viktig at dei planane kommunen har, er realistiske og blir gjennomført. Temaplanar som blir for vidløftige med mange tiltak det ikkje er menneskelege eller økonomiske ressursar til å gjennomføre, skapar forventningar kommunen ikkje kan møte. Samfunnsdelen er ein strategisk plan, og tek ikkje føre seg konkrete tiltak. Tiltaka vil kome i handlingsdelen med økonomiplan, slik at det er økonomi og ressursar til gjennomføring. Vurdering: I prosessen har rådmannen jobba ut i frå fleire posisjoner. Etter ei samla vurdering av dei innspela som har kome i prosessen er følgjande posisjon vald: Hjartdal - det nære alternativet Kommunestyret har tidligare vald tre satsingsområde i samfunnsplanen: 1. Det gode vertskap 2. Det grøne alternativet 3. Det nye blikket Rådmannen meiner desse tre satsingsområda vil bidra til målet om ein trygg og attraktiv bukommune. Målet med samfunnsplanen er bland anna å lage mål og strategiar for korleis Hjartdal kommune vil sjå ut om ti år, i Avvik frå planprogrammet I planprogrammet blir det lagt opp til å lage strategiar for ulike aldersgrupper, born, unge, vaksne og eldre. Det har vist seg å bli vanskeleg, og det er mange strategiar som er felles for fleire aldersgrupper. Det førte òg til at plandokumentet blei for langt. Rådmannen har difor gått bort i frå denne føringa i den arbeidsprosessen som har vore. Folkehelse og tidleg innsats har vore viktig i arbeidet med planprosessen. Det same har MOTarbeidet og nasjonale forventningar til regional og kommunal planarbeid vore. Medverknad Plan- og bygningsloven legg stor vek på opne prosessar og medverknad. Kommunen har eit særleg ansvar for at det blir lagt til rette for at grupper som kan ha vanskeleg for å få fram sine synspunkt blir høyrt. Det kan t.d. vere born, flyktningar, menneskjer med handikap og eldre som ikkje har internett. Det er halde tre opne folkemøter, eit om busetting, eit om næring og eit om frivillige. Det blei halde eit møte i kvar av dei tre bygdene. Kommunen har hatt møte med enkelt organisasjonar

20 som t.d. historielaget, og plandokumenta er diskutert i utvida leiargruppe. Politisk har det vore møte i styringsgruppa som er formannskapet, og samfunnsdelen har òg vore tema på strategikonferansen til kommunestyret. Andre innspel som har kome inn til kommunen ved andre høve har òg blitt tatt med i arbeidet. Når det gjeld direkte medverknad frå born har det ikkje vore mogleg, men bornas representant er med i leiargruppa, og har kome med innspel i prosessen. Regionalt er planprogrammet forankra gjennom arbeidet i Byregionprogrammet. RÅDMANNEN TILRÅR: I medhald av plan- og bygningsloven legg Hjartdal kommunestyret forslag til kommuneplanen sin samfunnsdel ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Saksordførar: Formannskapet VOTERING: Rådmannen si tilråding samrøystes vedteke. FOR-004/17: TILRÅDING: I medhald av plan- og bygningsloven legg Hjartdal kommunestyret forslag til kommuneplanen sin samfunnsdel ut til offentleg ettersyn i 6 veker. Saksordførar: Øystein Timland

21 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Råd for eldre og menneskje med nedsett /17 RE funksjonsevne Utval for levekår og kultur /17 RE Formannskapet /17 RE Kommunestyret /17 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-G21 Arkivnr.: 16/2127 NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 5 I Notodden kommune UTKAST TIL VERTSKOMMUNEAVTALE 1 I Prosjektgruppa PROSJEKTRAPPORT NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 2 I Samhandlingskoordin ator Øst- og Midt- Telemark NYE NOTODDEN LEGEVAKT - ØKONOMISKE FORDELINGSNØKLER 3 I Samhandlingskoordin ator for Øst- og Midt- Telemark REFERAT FRÅ FORHANDLINGSMØTE OM FORDELINGSNØKKEL NYE NOTODDEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 6 I Notodden kommune UTKAST TIL VERTSKOMMUNEAVTALE Vedlagde dokument: Prosjektrapport nye Notodden interkommunale legevakt. Nye Notodden legevakt økonomiske fordelingsnøklar Referat frå forhandlingsmøte om fordelingsnøkkel. Vedtatt fordelingsnøkkel (grunnlag fordelingsnøkkel) Vertskommuneavtale (utkast vil bli erstatta av endeleg dersom den blir klar i løpet av den politiske prosessen) Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Kommunehelsetenestelova Akuttmedisinforskrifta Saksgang: Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kjem med uttale. Utval for levekår og kultur tilrår overfor formannskapet. Formannskapet tilrår overfor kommunestyret. Kommunestyret gjer endeleg vedtak.

22 Bakgrunn for saka: Alle kommunar har plikt til å tilby legevaktordning som sikrar befolkninga sitt behov for augeblikkeleg hjelp, og må syte for at minst ein lege er tilgjengeleg heile døgnet. Kommunane har vidare plikt til å drifte døgnbemanna legevaktsentral. Hjartdal kommune deltek i dag i interkommunal legevakt der Notodden kommune er vertskommune. Nåverande legevaktavtale blei inngått i Driftsbudsjettet for nåverande legevakt er kr 11,6 millionar. Kostnaden blir delt etter folketal i dei samarbeidande kommunane. Hjartdal kommune sin kostnad i 2016 var ca. kr ,-. I 2015 blei det på nasjonalt nivå vedtatt ein ny akuttmedisinsk forskrift med skjerpa krav til kompetanse, kvalitet og organisering av kommunal legevaktordning, ambulanseteneste, medisinsk nødmeldeteneste med vidare. På bakgrunn av den nye akuttmedisinske forskrifta sa Notodden kommune opp legevaktavtala med dei samarbeidande kommunane (Hjartdal, Sauherad, Bø, Seljord og Kviteseid) i juni Grunngjevinga var at ny forskrift gjorde det nødvendig med ny avtale. Samtidig blei det starta eit prosjekt for å utgreie nye Notodden interkommunale legevakt slik at legevakta ville tilfredsstille dei nye krava. Kommunane Notodden, Hjartdal, Bø, Sauherad og Tinn har vore med i prosjektet. Seljord og Kviteseid har vald å vere med i tilsvarande utgreiing i Vest-Telemark, men er framleis opne for samarbeid med Notodden. Prosjektgruppa har nå lagt fram ein sluttrapport for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt. Rapporten konkluderer mellom anna med: At nye Notodden interkommunale legevakt framleis bør vere organisert etter vertskommunemodellen, med Notodden kommune som vertskommune. At Bø og Sauherad kommunar med dagens legevaktordning (eigen legevakt på kveld og helg) ikkje vil klare å tilfredsstille krava i akuttforskrifta. Korleis nye Notodden interkommunale legevakt må vere bemanna for å tilfredsstille akuttforskrifta. Kostnadar for nye Notodden interkommunale legevakt (Kr 18 mill. per år) At andre kommunar bør få tilbod om å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt. Prosjektgruppa tok ikkje stilling til kostnadsfordeling mellom kommunane. Dette spørsmålet blei send over til rådmennene. Rådmennene drøfta fordelingsmodeller i møte Konklusjonen frå møtet er ei kostnadsfordeling basert på at 50% av kostnaden blir delt likt mellom dei deltakande kommunane og 50% av kostnaden fordelt etter folketal. Alle detaljar kring nye Notodden interkommunale legevakt er ikkje klar, men rådmannen legg fram saka på prinsipielt grunnlag for kommunestyret. Vurdering: Konseptet nye Notodden interkommunale legevakt Rådmannen er godt nøgd med det samarbeidet Hjartdal kommune har med Notodden kommune om legevakt i dag. Legavakta har sidan desember 2015 vore lokalisert i nye moderne lokale

23 samlokalisert med ambulansebase og Tinneberget legesenter på Kattekleiv i Notodden. Rådmannen har som utgangspunkt derfor sett det som naturleg at dagens samarbeid blir vidareført. Rådmannen meiner at prosjektgruppa har gjort ein god jobb med å kartlegge kva som må til for at legevakta skal tilfredsstille krava i akuttmedisinforskrifta. Det er ingen tvil om at krava er så omfattande at eit interkommunalt samarbeid er nødvendig for å tilfredsstille krava til bemanning. Dei nye krava er kostnadskrevjande. Jo fleire kommunar som samarbeider, desto lågare blir kostnaden på kvar enkelt kommune. Rådmannen finn det derfor svært positivt at Bø og Sauherad nå ønskjer å vere fullverdige deltakarar i legevakta slik Notodden og Hjartdal er i dag. Tinn kommune har signalisert at dei kan vere interessert i å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt på natt, men dette er ikkje endeleg avklart. Seljord og Kviteseid er open for å halde fram samarbeidet med Notodden på natt, men vurderer òg ei ny interkommunal legevakt for alle kommunane i Vest- Telemark. Økonomi Prosjektet har konkludert med at dei totale utgiftene med den nye legevakta vil bli kr 13 mill. per år. Kostnaden for den enkelte kommune vil ikkje vere klar før ein veit kva for kommunar som vil delta i samarbeidet. Rådmennene har derfor hatt fokus på dei økonomiske prinsippa som skal ligge til grunn for samarbeidet. Det blei først drøfta ein hovudmodell for dei kommunane som er fullverdige deltakarar av legevakta og så ein modell for dei kommunane som er delvis deltakarar. Konklusjonen er at dei kommunane som er fullverdige deltakarar deler utgifta på følgjande måte: 50% av kostnaden blir delt likt mellom dei deltakande kommunane og 50% av kostnaden fordelt etter folketal. Dei kommunane som er delvis deltakarar får tilbod om dette på følgjande premiss: Nattlegevakt 50% av kostnaden ved full deltaking Telefonteneste natt 20% av kostnaden ved full deltaking Som det går fram av referatet frå møtet der dei økonomiske modellane blei drøfta var det ikkje semje om korleis kostnadsfordelinga mellom kommunane skal vere. Den framlagte modellen bygger på fleirtalet sitt syn. Hjartdal sin rådmann utgjorde mindretalet som ønska ei fordeling der folketal blei vekta høgare. Argumentet for ei 50/50-fordeling er at alle kommunar må ha ei legevakt og at det vil vere både dyrare og praktisk svært utfordrande/umuleg å ha eigen legevakt. Argumenta for høgare vekting av folketal er: Små kommunar (med lang reiseveg til legevakt) har relativt sett mindre bruk av legevakttenester enn store kommunar/vertskommunar. Små kommunar har høgare legedekning enn større kommunar og bidreg dermed med meir personellressursar inn i legevakta. Det vil vere økonomisk gunstig for alle desto fleire kommunar som blir med. Sjansen for at fleire blir med aukar når modellen er meir gunstig for små kommunar. I periodar i året med auka «folketal» har den kommunen det gjeld ansvar for å auke ressursane til legevakttenesta. Dette kan slå mest ut for små kommunar.

24 Dagens kostnadsfordeling er basert på innbyggjartal. Bakgrunnen for det var eit krav frå Hjartdal om at dersom kommunen skulle akseptere innbyggjarbasert kostnad knytt til brannberedskap så måtte legevakt bygge på same prinsipp. Dette blei akseptert i 2011 da begge avtalene var oppe til forhandling samtidig. Til tross for at fleire kommunar enn i dag vil delta i legevaktsamarbeidet vil kostnadane for den enkelte kommune gå opp på grunn av krava i den nye forskrifta. Formannskap og gruppeleiarar blei varsla om dette i e-post frå rådmannen i samband med økonomiplanprosessen. Rådmannen signaliserte da ein meirkostnad på ca. 1 million i heilårsverknad. Det er ikkje tatt høgde for dette i den nyleg vedtekne økonomiplanen. Det tyder at dei auka kostnadene med legevakta må bli dekt innafor dei økonomiske rammene som er lagt for helse- og omsorgssektoren. Kommunestyret har vedteke omfattande reduksjonar i ramma for helse- og omsorgssektoren i økonomplanperioden. Avhengig av kor mange kommunar som blir med, vil den nye legevakta gi følgjande kostnadar for Hjartdal kommune: Deltaking Kostnad for Hjartdal Meirkostnad Hjartdal Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Seljord og Kviteseid med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn, Seljord og Kviteseid med på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Seljord og Kviteseid med telefonteneste på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn med på natt. Seljord og Kviteseid med telefonteneste på natt Full deltaking Bø, Sauherad, Hjartdal og Notodden. Tinn med på natt. Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje med telefonteneste på natt Til samanlikning så vil Notodden kommune sine utgifter ved det første alternativet auke med kr 1,1 million. Kommunestyret må vurdere om dei vil be om at forhandlingar om økonomisk modell blir løfta opp på politisk nivå. Alternativ til nye Notodden interkommunale legevakt Tinn kommune som har hatt eigen legevakt ved Rjukan sjukehus vurderer sterkt å knytte seg til nye Notodden interkommunale legevakt på grunn av krava i akuttforskrifta. Ei avtale med Tinn vil dermed truleg føre til behov for ei avtale med Notodden òg. Rådmannen kan ikkje sjå at det verken er økonomisk forsvarleg eller gunstig for brukarane å ha to utanbygds legevakter til ulike tider på døgnet. Dersom Tinn kommune held fram med eigen legevakt vil det bli ei dyrare løysing for Hjartdal og det vil gi lengre reiseveg for brukarane (alle på vinterstid). Dersom Tinn vel eigen døgnkontinuerleg legevakt så kan rådmannen ikkje sjå at det kan bli rimelegare enn løysinga med Notodden legevakt. Vaktbelastninga på våre legar vil bli vesentleg høgare.

25 I Vest-Telemark blir det òg arbeidd med ein modell for ei felles legevakt for fire kommunar. Denne prosessen har ikkje kome like lagt som i Midt- og Aust-Telemark. I og med at det er dei same krava til bemanning ved alle legevakter kan ikkje rådmannen sjå at det kan bli nokon betre løysing for Hjartdal. Dei totale kostnadane vil truleg vere om lag dei same. Med fordeling på 5 kommunar vil kostanden bli om lag den same, men vaktbelastninga vil truleg bli større på legane. Det totale talet på legar knytt til legevakta blir mindre, og dermed blir vaktbelastninga på den enkelte lege høgare. Det kan føre til større rekrutteringsutfordringar enn elles. For brukarane vil det vere ei ulempe med lengre reiseveg til legevakta og at denne ligg i motsett retning av sjukehusa dersom legevaktslegen sender pasienten vidare til sjukehus. Den største usikkerheita med dette alternativet er om og kor ei felles legevakt for Vest-Telemark blir realisert. Det er lite truleg at Vinje og Tokke vil akseptere ei felles legevakt i Seljord. Det er lite truleg at Seljord og Kviteseid vil ha ei legevakt i Åmot. Resultatet kan da bli to lokasjonar med samarbeid om bakvakt og legevaktsentral på Notodden. I ein slik situasjon er det like realistisk at Seljord og Kviteseid vel å fortsette samarbeidet med Notodden på natt som i dag. Rådmannen meiner at det er for mange usikkerheitsmoment med dette alternativet. Kongsberg interkommunale legevakt er eit samarbeid mellom Kongsberg, Flesberg og Rollag. Dei held til i helt nybygde lokale på Kongsberg sjukehus. Driftsmodelen er ganske lik med planane for nye Notodden interkommunale legevakt, men den økonomiske fordelinga mellom kommunane er annleis. Kostnadane blir fordelt berre etter folketal. Eit legevaktsamarbeid med Kongsberg er likevel unaturleg da brukarane må reise rett forbi Notodden interkommunale legevakt for å kome dit. Kongsberg interkommunale legevakt har da òg sagt at dei ikkje ønskjer å tilby legevaktsamarbeid med Hjartdal kommune da det vil medføre at legevaktdistriktet ikkje utgjer ei samanhengande geografisk eining. Å knytte seg til legevaktsamarbeid i Skien ser rådmannen på som uaktuelt og har ikkje vurdert dette nærmare. Ut frå ei totalvurdering kan rådmannen ikkje sjå at Hjartdal har nokre reelle eller betre alternativ til Notodden interkommunale legevakt. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert , referat frå møte og utkast til vertskommuneavtale. 2. Rådmannen får mynde til å inngå dei nødvendige avtaler med vertskommunen. Saksordførar (veljast av formannskapet): Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne HANDSAMING: Saken blei drøfta. Omforeina forslag: Rådet er samd med rådmannen si tilråding, men oppmodar kommunestyret om å vurdere å løfte forhandlingar om den økonomiske modellen til politisk nivå. VOTERING: Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke

26 RENF-002/17 UTTALE: Rådet er samd med rådmannen si tilråding, men oppmodar kommunestyret om å vurdere å løfte forhandlingar om den økonomiske modellen til politisk nivå Utval for levekår og kultur HANDSAMING: Omforeina endringsforslag: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert , og utkast til vertskommuneavtale, men Hjartdal kommunestyre ber om at val av økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunane (pkt 6.1 i avtala) blir løfta til politisk nivå (ordførarane). 2. Utval for levekår og kultur ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene). VOTERING: Rådmannen si tilråing ble sett opp mot det omforeina forslaget. Det omforeina forslaget blei samrøystes vedteke LOK-002/17 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert , og utkast til vertskommuneavtale, men Hjartdal kommunestyre ber om at val av økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunane (pkt 6.1 i avtala) blir løfta til politisk nivå (ordførarane). 2. Utval for levekår og kultur ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene) Formannskapet HANDSAMING: Omforeina endringsforslag til pkt.2: Kommunestyret ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene). VOTERING: Utval for levekår og kultur si tilråding til pkt. 1 blei samrøystes vedteke. Formannskapet si endringsforslag til pkt. 2 blei samrøystes vedteke. FOR-002/17 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommune sluttar seg til dei prinsippa som ligg til grunn for utforming av nye Notodden interkommunale legevakt slik dei ligg føre i prosjektrapport datert , og utkast til vertskommuneavtale, men Hjartdal kommunestyre ber om at val av økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunane (pkt 6.1 i avtala) blir løfta til politisk nivå (ordførarane). 2. Kommunestyret ber om å få saken tilbake for ny behandling etter at den har vært behandlet på politisk nivå(ordførarene). Saksorførar: Bengt Halvard Odden

27

28 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Partsamansett Utval /17 RE Kommunestyret /17 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-145, K2- Arkivnr.: 17/26 PROSJEKT ØKONOMISK OMSTILLING - MANDAT FORSTUDIE TENESTE- OG RESSURSANALYSE Vedlagde dokument: Rådmannen si tilråding til mandat for forstudie Teneste- og ressursanalyse. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Økonomiplanen. Saksgang: Partsamansett utval tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i samband med handsaming av økonomiplan /budsjett 2017 å redusere dei økonomiske rammene knytt til sentraladministrasjon/samfunnsutvikling og helse/omsorg utover i økonomiplanperioden. Vurdering: Rådmannen meier at det vil vere hensiktsmessig å følgje opp kommunestyret med eit prosjekt i tre fasar: 1. Forstudie for å analysere kostnadsnivå i Hjartdal opp mot andre kommunar, kartlegge årsaker og synleggjere potensial og valmogelegheiter. 2. Forprosjekt for å konkretisere, kartlegge konsekvensar og synleggjere gevinstar. 3. Hovudprosjekt for å realisere vedtekne tiltak. Rådmannen ser for seg at forstudien skjer i tida fram mot kommunestyret sin strategikonferanse i juni der kommunestyret blir utfordra på konkrete val. Rådmannen vil da arbeide vidare med forprosjektet fram til framlegging av grunnlaget for økonomiplanen i oktober. Hovudprosjektet blir gjennomført etter at kommunestyret har vedtatt økonomiplanen i desember. Rådmannen meiner det er viktig at leiarar, tillitsvalde og folkevalde samarbeider i løpet av prosjektperioden. Forstudien vil i hovudsak vere ein administrativ prosess. Når forstudien er ferdig er det viktig at kommunestyret tek reelle val og peiker ut ein klar og realistisk retning for forprosjektet. Dette er avgjerande for å få ein god prosess både administrativt og politisk til hausten. I forprosjektet vil dei tillitsvalde ha ein viktig rolle saman med leiarane.