Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Norne

Transkript

1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Norne Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr andre ledd, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 29. juni 2015, senere søknader og opplysninger fremkommet under behandlingen av dem. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 12. Informasjon om den kvotepliktige: Navn: STATOIL PETROLEUM AS NORNE Organisasjonsnr: Eies av: Postadresse: Postboks 8500 Forus, 4035 Stavanger Informasjon om virksomheten: Navn: Norne Anleggsnr: Kommune: Kontinentalsokkelen Ephortenr: 2013/697 Fylke: Kontinentalsokkelen Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 29. januar 2014 Tillatelsesnr: T Sist endret: 11. januar 2016 Versjonsnr: 3 André Aasrud seksjonsleder Bjørn Anton Christensen sjefsingeniør

2 Endringslogg Versjonsnr Tillatelse endret Beskrivelse av endringen mars 2015 Oppdatert måleutstyrstabell og oppdaterte prosedyrebeskrivelser i overvåkingsplanen. Redegjørelser om usikkerhet i aktivitetsdata for kildestrøm 2 og CMR-modellens egnethet for kildestrøm 2 og 3 tatt til etterretning januar 2016 Oppdatert måleutstyrstabell, oppdaterte prosedyrebeskrivelser og oppdatert risikovurdering 2

3 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen 1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen 2. Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under tonn skal levere en slik rapport kun dersom verifikatør har funnet avvik fra overvåkingsplanen. 3

4 Den kvotepliktige skal uavhengig av verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi informasjon om perioder med feil eller manglende data. Den kvotepliktige skal oppgi hvilken kilde det gjelder, start og sluttidspunkt, estimert utslipp i perioden, årsak, og hvilken metode som er benyttet for å erstatte data. Erstatningsdata skal estimeres konservativt i henhold til artikkel 65 (1) i MR-forordningen. Metoder for å estimere erstatningsdata som ikke er beskrevet i EUs veileder om håndtering av manglende data 3 skal være godkjent av Miljødirektoratet. Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi hvilke mobile rigger som har operert på feltene som tillatelsen omfatter og i hvilket tidsrom de mobile riggene har operert. Videre skal måleutstyr, usikkerhet i måleutstyr og utslipp fra hver rigg rapporteres. Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten dokumentere beregningen av simulert utslippsfaktor for fakkelgass og begrunne de valg, antagelser og vurderinger som er gjort i beregningen. III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 1 Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften EU ETS Compliance Forum - Task Force Monitoring : Working paper on data gaps and non-conformities, Final version of September 17th

5 Overvåkingsplan for Norne Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Norne er et olje- og gassfelt i blokk 6608/10 og 6508/1 i Norskehavet. Produksjon over Norneskipet (FPSO) ble startet i november Øvrige felter som produseres over Norneskipet er Norne Satelitter (Urd og Skuld) i blokk 6608/10 og 6608/11, Alve i blokk 6607/3 og Marulk (ENI-operert) i blokk 6507/2, 6507/3, 6607/12 og 6607/11. Det er pr brønnrammer tilknyttet Norneskipet. Hovedenergikilden på Norne er brenngass fra produksjonen. Den kvotepliktige enheten omfatter også mobile rigger som opererer på Nornefeltet og tilknyttede Statoilopererte felt (Alve, Urd, Skuld). (Eni Norge vil ved behov søke tillatelse og rapportere evt utslipp fra mobile rigger på Marulkfeltet). Produsert olje lagres på Norneskipet og transporteres til land med tankskip. Gass transporteres gjennom Åsgard Transport til Kårstø. En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: - V12. Utslippskilder Norne.docx av 13. desember 2013 og - V2. Flytskjema Norne.docx av 13. september Ut fra det totale estimerte kvotepliktige utslippet for perioden er virksomheten plassert i kategori B. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til denne kategorien. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 1. Brenngass Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Turbiner (kompressordrivere og kraftgeneratorer) 2. Fakkelgass - HP-fakkel Forbrenning: Fakkelgass Fakkel (høytrykksfakkel) Stor 3. Fakkelgass - LP fakkel Forbrenning: Fakkelgass Fakkel (lavtrykksfakkel) Stor 4. Diesel - FPSO Forbrenning: Kommersielle Turbiner (kraftgeneratorer) og Stor standardbrensler motorer (nødgeneratorer og brannvannspumper) 5. Diesel - mobile rigger Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Mobile rigger (Energianlegg) Mindre 6. Brenngass - pilotgass Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler Pilotflamme i fakkel (HP og LP) De-minimis Med mobil rigg menes borerigger, floteller (boliginnretninger) og brønnintervensjonsskip. Krav til beregning av utslipp fra kildestrømmene er nærmere angitt i punkt 3 til Metoder for beregning av utslipp fra kildestrømmer Stor 5

6 Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1, 2, 3 og 6 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 4 og 5 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Nedre brennverdi * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata for kildestrømmer Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn Maksimal usikkerhet 1 Sm³ 4 ± 1,5 % 2 Sm³ 3 ± 7,5 % 3 Sm³ 3 ± 7,5 % 4 tonn 4 ± 1,5 % 5 tonn 2 ± 5,0 % 6 Sm³ Ikke trinn For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. For kildestrøm 6 bestemmes mengde aktivitetsdata ved følgende metode: Gassmengden beregnes vha ISO ut fra en forutsetning om konstant trykk 7,5 barg over måleblende nær fakkeltipp. Konservativt estimat for aktivitetsdata skal framskaffes ved å legge til minimum 10 % på beregnet mengde. 5. Faktorer benyttet i beregninger av utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. Faktor Enhet Metodetrinn Verdi/Beskrivelse 1 Utslippsfaktor tonn CO2/Sm 3 3 Prøvetaking og analyse Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor tonn CO2/Sm 3 2b Simulert/beregnet Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor tonn CO2/Sm 3 2b Simulert/beregnet Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 73,5 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 73,5 Oksidasjonsfaktor Utslippsfaktor tonn CO2/Sm 3 3 Prøvetaking og analyse Oksidasjonsfaktor Virksomheten skal til enhver tid bruke gjeldende standardfaktorer. For kildestrøm 2 og 3 skal virksomheten bestemme faktorer ved hjelp av følgende simuleringsmodell: Beregningsmodell utviklet av Christian Michelsen Research (CMR) uten fratrekk av nitrogen. 6. Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer For kildestrøm 1 og 6 skal virksomheten bestemme faktorer ved hjelp av online gasskromatograf eller gassanalysator. 6

7 Så langt det er mulig skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig validering av målesystemet for online gasskromatograf eller gassanalysator utført av akkreditert laboratorium og ved bruk av gjeldende standarder. Alternativt skal det foretas en førstegangsvalidering og en årlig sammenligningsanalyse. Førstegangsvalidering og årlig validering skal gjøres for hver relevant parameter og brensel for å bestemme repeterbarheten i metoden og kalibreringskurven til instrumentet. Årlig sammenligningsanalyse skal gjøres mot akkreditert laboratorium og ved bruk av referansemetode for hver relevant parameter og brensel. Analyseresultatene skal kun brukes for den mengden eller parti av aktivitetsdata de er ment å representere. 7. Metoder for bestemmelse av målte utslipp, utslipp av PFK og utslipp fra overføring av CO/CO 2 Dette punktet er ikke relevant for Norne. 7

8 8. Måleutstyr Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr for bestemmelse av kvotepliktige utslipp: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde 1 45TT/TE TT/TE PT0071A 45PT0071B 1 45FT0070A 45FT0070B Temperaturmåler Temperaturtransmitter Brenngass målestasjon Trykkmåler Trykktransmitter Brenngass målestasjon Differensialtrykkmåler Differansetrykktransmitter Brenngass målestasjon 1 45FE0070 Annet Måleblende Brenngass målestasjon Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) grdc ,03 % av område bar ,075 % av område mbar ,075 % av område 1 45GC0800 Gasskromatograf: Online GC Brenngass målestasjon 2 43TT/TE0061 Temperaturmåler Temperaturtransmitter HP-Fakkel grdc ,03 % av område 2 43PT0063 Trykkmåler Trykktransmitter HP-Fakkel bar 0,5 3 0,075 % av område 2 43FT0060A 43FT0060B Ultralydmålere: Enstråle Panametrics GF 868 HP-Fakkel m/s ,5% ved 253Sm 3 /h-- 2,6% ved Sm 3 /h 3 43TT/TE0081 Temperaturmåler Temperaturtransmitter LP-Fakkel grdc ,03 % av område 3 43PT0083 Trykkmåler Trykktransmitter LP-Fakkel bar 0,5 3 0,075 % av område 3 43FT0080A 43FT0080B Ultralydmålere: Enstråle Panametrics GF 868 LP-Fakkel m/s ,83% av Sm 3 Nedre bruksområde Øvre bruksområde Kontroll-frekvens- og metode Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0004_20 Bytte til nykalibrert differensialtrykktransmitter Z_000_FISCAL I_0004_30 Arbeidspunktkontroll av differensialtrykk måling mot parallell måling Kontroll utføres av Kalibrerings-frekvens Kalibrering utføres av Måletekniker 18 mnd Akkreditert laboratorium Måletekniker 18 mnd Måletekniker Måletekniker Z_000_FISCAL I_0004_20 : 36 mnd Z_000_FISCAL I_0004_30 : 18 mnd Akkreditert laboratorium mbar , Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0007_10 Inspeksjon av blendeplate Måletekniker Ved ESD test årlig Måletekniker Mol% I hht vedlikeholdskrav Måletekniker Ukentlig Måletekniker /h Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 0,97 1,03 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 0,035 12,42 Kalibrering med kjent gasskomposisjon 0 25 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal 0,97 1,03 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe 0,27 3,28 Kalibrering med kjent gasskomposisjon Måletekniker 18 mnd Akkreditert laboratorium Måletekniker 18 mnd Måletekniker Måletekniker i samarbeid med servicepersonell fra leverandør 12 mnd Måletekniker i samarbeid med leverandør Måletekniker 18 mnd Akkreditert laboratorium Måletekniker 18 mnd Måletekniker Måletekniker i samarbeid med servicepersonell fra leverandør 12 mnd Måletekniker i samarbeid med leverandør 8

9 Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde 4 Annet Måleinstrument på supplybåtene benyttes for å måle mengden diesel som losses til anlegget Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) Nedre bruksområde Øvre bruksområde Kontroll-frekvens- og metode Kontroll utføres av Forsyningsfartøy 0 0 1% 0 0 Krav i kapteinshåndboken om Personell at forsyningsfartøyets måler for involvert i diesel skal kontrolleres mot bunkring. leveringsanleggets måling ved hver lasting av diesel. Dette dokumenteres i et skjema. Måleutstyr på leveringsanlegg er underlagt årlig kontroll av justervesenet. Kalibrerings-frekvens Kalibreres ikke regelmessig, men kontrolleres mot leveringsanleggets måleinstrument, som kalibreres av Justervesenet. Kalibrering utføres av Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved bestemmelse av lagerbeholdning: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler/ Tilleggsinformasjon Plassering Spesifisert usikkerhet (+/- %) måleprinsipp 4 62LT7601, 62LT7602 Annet Nivåmåler Styrbord og babord dieseltank 0,075 5 varier fra rigg til rigg Annet varierer fra rigg til rigg På rigg Vil variere fra rigg til rigg. Se "V4. Målemetoder o gusikkerhet i rapportert dieselforbruk på flyterigger" Ved rapportering av lagerbeholdning for kildestrømmer, skal inngående lagerbeholdning ved årets start tilsvare utgående lagerbeholdning ved det foregående årets slutt. 9

10 9. Prosedyrer og standarder I dette punktet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse OMC UPN Drift; organisasjon, ledelse og styring, OMC Norne Drift; organisasjon, ledelse og styring, OM Utsted årlig klimakvoterapport, SU105 Bærekraftdata, WR2550 måleprogram ytre miljø (UPN og lokalt) Ansvar og oppbevaring Angitt i prosess; Aris Den kvotepliktiges OMC og OMC beskriver organisering, oppgaver, roller og ansvar for beskrivelse av prosedyren Drift og driftsområdene, samt en overordnet beskrivelse av styringssystemet. SU105 beskriver registring, importering, kalkulering og kvalitetssikres av bærekraftdata. WR 2550 beskriver krav til utslippskontroll og installasjonsspesifikke måleprogram. OM beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av kvotepliktige utslipp innhentes, samles, kvalitetssikres og beregnes. Rollebåndene i arbeidsprosessen beskriver ansvar og kompetansekrav til alle involverte i dataflyten. Det er miljøkoordinator og fiskal måling (offshore) som har ansvaret for å koordinere innsamling av data, rapportsammenstilling og forsendelse av endelig rapport. Faste installasjoner: Ansvaret for framskaffelse av de forskjellige datatypene er fordelt på flere funksjoner i organisasjonen. Fiskalmåling har ansvaret for å måle og beregne aktivitetsdata for fiskale kildestrømmer (brenngass og fakkelgass). Mengden pilotgass er konservativt beregnet til et fast volum på 657 Sm 3 /døgn (når drift). Måletekniker offshore kontrollerer daglig mengdemålere for brenn- og fakkelgass og korrigerer ved avvik. Måletekniker onshore i Bergen kontrollerer at overføring av aktivitetsdata for brenn- og fakkelgass til PI og EC er ok samt sjekker at dataene er fornuftige. Fagansvarlig fiskal måleingeniør kvalitetssikrer dataene ved månedsskiftet. Eventuelle avvik i data korrigeres i et fast månedsmøte der fagansvarlig fiskal og måleingeniør deltar. Dieseldata fremskaffes ved at sentralt kontrollrom logger bunkring, forbruk og tanknivå diesel månedlig, og fordeler forbruk på motorer og turbiner (og evt ikke brente volum), ut fra gitte forbrenningsfaktorer og antall kjørte timer. Miljøkoordinator kvalitetssikrer logget forbruk mot fakturerte mengder fra leverandør, og justerer volum mot lagertanknivå ved årets start og slutt. Utslippsfaktorer for brenngass bestemmes vha on-line gasskromotograf og er vektet i forhold til brenngassrate. Utslippsfaktor for pilotgass bestemmes ved samme online gasskromotograf som brenngass, men siden pilotgassraten er konstant vil pilotgasskomposisjonen være et tidsvektet gjennomsnitt. Egen lab og labutstyr som on-line GC er verifiseres i forhold internasjonale standarder. Prosessingeniørene gir innspill til sammensetningen av fakkelgasser, mens fiskal måling har ansvaret for å bestemme utslippsfaktor for fakkelgassene ved CMRsimulering. Det er også fiskal måling som har ansvaret for å beregne usikkerhetene for aktuelle aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Miljøkoordinator og fiskal måling i samarbeid med driftsorganisasjonen følger opp at det er samsvar mellom overvåkningsprogrammet er i overensstemmelse med prosessene ute i anleggene. Dersom det gjennom rapporteringsprosessen oppdages avvik fra programmet, skal samme funksjoner sørge for å iverksette søknadsprosess inn mot Miljødirektoratet. 10

11 Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse OM Utsted årlig klimakvoterapport, SU105 - Bærekraftdata. Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren OM og SU105 Beskriver ansvar, krav og oppgaver for å fremskaffe, kvalitetssikre, sammenstille den årlige klimakvoterapporten samt validere og revidere overvåkningsplan. For faste installasjoner evalueres overvåkningsplanen kontinuerlig med to beskrevne sjekkpunkter; før årlig rapportering og som en del av tilbakemeldingen på rapporten fra verifikatør. Overvåkningsplanen gjennomgås med spesielt fokus på; a) oversikt over kildestrømmer og utslippskilder, b) overholdelse av usikkerhetskrav og c)forbedringer av overvåkningsmetoder Miljøkoordinator/ingeniør/fiskal måling fanger opp eventuelle planer om endringer i prosessen som medfører behov for endring av plan som en del av den daglige møtevirksomhet og planlegging som aktørene naturlig deltar i. En egen prosedyre foreligger ikke. Usikkerheter for fiskale data sjekkes hver dag gjennom fiskalmålings egne arbeidsprosesser, og følger krav i måleforskriften. Ved behov skal det søkes om endring av overvåkningsplanen senest innen 31. desember samme år. SU105 beskriver generelt hvilke miljødata, ikke bare miljødata som grunnlag for kvoterapportering, som skal samles inn, registreres og rapporteres i miljøregnskapssystemet. Det er linjeorganisasjonen i drift som har ansvaret for å samle inn data mens SSU (Safety and sustainability) skal kvalitetssjekke rapportene. Det er linjeledelsen i drift som har ansvaret for endelige rapport. Prosessen er ikke spesielt ment for kvotepliktig rapportering, men vil automatisk også omfatte miljødata som dekkes av, og er sammenfallende med, OM Det er et viktig poeng at innsamling av data for rapportering i EW, for betaling av miljøavgifter og data for kvoterapportering er harmonisert slik at de samme basisdata gir samme utslipp uavhengig av hvilken rapport som genereres. Etter at årlig rapport er levert vil det rutinemessig være en gjennomgang av mulig forbedringer både ved datainnsamling og rapportering for offshore organisasjonen. Hver miljøkoordinator samler inn og vurderer forbedringsforslag fra sin organisasjon, som igjen samles og koordineres felles gjennom miljønettverket og SSU ENV. Statoils avdeling for Boring og brønn har en overvåkningsplan som inkluderer miljøverifikasjoner av faste og mobile rigger. Rapportering av dieselforbruk inngår i månedlige rapporteringsrutiner som monitoreres gjennom disse verifikasjonene. Overvåkningsplanen er inkorporert i Statoils generelle monitoreringsaktivitet som beskrevet i styringssystemet ARIS (MS403 ). Prosedyrene beskriver hvordan Statoil følger opp monitoreringsaktiviteten og foreslår forbedringer og endringer. Det lages årlig en risikobasert monitoreringsplan. Før monitoreringsplanen godkjennes må behov for monitorering og forslag til monitoreringsplan gjennomgås. Det er direktøren for hvert av businessområdene som godkjenner monitoreringsplanen. 11

12 Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren OM Utfør månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer, OM Utsted årlig klimakvoterapport, Flere Fiskale arbeidsprosesser, SU105 Bærekraftdata Angitt i prosess; Aris OM , OM og SU105 Miljødata beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av kvotepliktige utslipp samles og kvalitetssikres. Kildestrømmene måles enten fiskalt eller ved prosessmåling eller med andre lokale metoder. Måling av primære datakilder følger krav i måleforskriften, MR forordningen eller lokale arbeidsbeskrivelser, avhengig av kilden. Primærkildedata samles for fast installasjon i produksjonsdatasystemene og videre inn i bedriftens miljødatasystem. Det finnes lokale importavtaler for overføring til miljødatasystemet av data fra lokale kilder og produksjonsdatasystemet. Gass sammensetningsdata (offshore) enten de er framkommet fra modeller eller foreligger som analysedata legges stort sett manuelt inn i miljøregnskapssystemet. Resultater fra eventuelle on-line GC kan gå automatisk inn i miljøregnskapssystemet. På mobile innretninger beskriver de riggspesifikke måleprogrammene den primære kildedatastrømmen. Forbrukt diesel rapporteres til miljøkoordinator i boring og brønn som legger kildedata inn i miljørapporteringssystemet til Statoil. Standardfaktorer brukes for beregning av kvotepliktige utslipp. Formelverket for behandling av primærdata ligger i miljøregnskapssystemet. Miljøkoordinatoren har det overordnete ansvaret for data som inngår i miljøregnskapssystemet. Det er interne krav, dokumentert flere steder i styrende dokumentasjon, om at data, enten de ligger i produksjonsdatasystemet eller i miljødatasystemet skal lagres elektronisk i minst 10 år. Hver måned vil dataene publiseres i Statoils felles målstyringssystem (MIS), slik at alle i Statoil har adgang til miljødata, trender og enkeltdata ned på installasjonsnivå. Det er forretningsenhetenes oppgave å kommentere på feil eller manglende data som framkommer i MIS, og det er miljøstabens oppgave å kommentere trender hvert kvartal fordi dataene da behandles i Statoils ledelse. Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse RM100 Risikostyringsprosessen, se også vedleggene V9 og V10 (Se 4.2) Den kvotepliktiges Risikostyring er beskrevet i flere av Statoils arbeidsprosesser, bl.a. RM100. Risiko beskrivelse av prosedyren for feilmåling av fiskale strømmer behandles i hht Måleforskriften, Klimakvoteforskriften og MR-forordningen. Vi har ved vurderingen av risiko forbundet med de ulike trinnene i etablering og innsamling av utslippsdata til den årlige rapporteringen av kvotepliktige utslipp fra Norne, tatt utgangspunkt i kriteriene angitt i EUs veileder 6 til MR-forordningen, kapittel 4, der risiko er angitt som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens. Risikovurderinger ihht Artikkel 58 (2) vedlegges som egne dokumenter for fast installasjon og mobile rigger. Statoil vil sikre at behov for oppdatering av risikovurdering vurderes årlig, ved å legge dette inn som punkt i sjekkliste for kvoterapportering. Boring og Brønn har et overordnet måleprogram. I disse programmene skal risiko knyttet til måling og kontrollering beskrives, samt det skal gjøres usikkerhetsvurderinger knyttet til måleinstrumenter, målemetodikk og analyser. 12

13 Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse Ref relevante krav i Måleforskriften, OM Drift av fiskale målestasjoner, MS403 Den kvotepliktiges Faste installasjoner: Fiskale strømningsmålere følger kalibrerings- og beskrivelse av prosedyren kontrollrutiner som krevd i måleforskriften, klimakvoteforskriften og MRforordningen. Måletekniker offshore har ansvaret for daglig drift og kalibrering av fiskale målestasjoner. Det er laget egne krav for kalibreringsintervaller og hvordan kalibreringen skal gjennomføres. Ved alarmer eller ved problemer med kalibreringene skal utførende måletekniker kontaktes, og forholdene sjekkes etter gjeldende sjekklister, for løsning av problemene. Eventuelle fiskale feil skal varsles og registreres, og teknisk fagansvarlig skal kontaktes for eventuelle nødvendige avklaringer. Kalibrering av fiskale målere skal gjennomføres i hht vedlikeholdsprogram. Krav til hvordan kalibreringer skal gjennomføres er gitt i kravelementene R-11976, R-11977, R og R Fiskale målestasjoner omfatter både mengdemålere og online GC er. For mobile rigger er det riggeier som er ansvarlig for vedlikehold og kvalitetssikring av måleutstyr. Det er her selskapsspesifikke forskjeller. Statoil utøver her sin påseplikt gjennom utførelse av miljøverifikasjoner som beskrevet under «Etablering av overvåkningsplan». Rapportering av dieselforbruk i månedlige rapporteringsrutiner som monitorers gjennom disse verifikasjonene. Det som ikke dekkes av kontraktørenes monitoreringsplan og som Statoil påser, kompletterer Statoil med egen monitoreringsaktivitet. Overvåkningsplanen er inkorporert i Statoils generelle monitoreringsaktivitet som beskrevet i styringssystemet ARIS (MS403 ). ISO

14 Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse FR15 Information Technology, WR0158 Information Management, WR1211 Information Security, TR2376 Service management prosessene SM processes, KC1500 OM01.08 Sikkerhets- og automasjonssystem og teknisk net Den kvotepliktiges Statoil har felles IT systemer der det stilles strenge krav til ITsikring. beskrivelse av prosedyren Hvert IT-system har en systemansvarlig og en brukeransvarlig som skal sikre at kravene i prosessene blir fulgt. Dokumentet setter de overordna kravene til IT funksjonen i Statoil hvordan vi styrer dette med valg av IT teknologi, etterspørsel, krav til IT arkitektur, IT strategier, etc. men refererer til underliggende arbeidsprosesser og arbeidskrav Dokumentet beskriver krav for å sikre at all informasjon i Statoil håndteres sikkert og i henhold til interne og eksterne lover og regler. Beskriver IT sikringskrav til drift, vedlikehold og modifikasjoner av IT løsninger som leveres av tjenesteansvarlige i Statoil Dokumentet beskriver de tekniske krav som stilles til våre IT løsninger for å sikre den informasjon som lagres i disse. Dette dokumentet setter krav til backuprutiner, passordhåndtering, sikring av løsninger i ulike dimensjoner, etc Prosessene som: -Statoil jobber etter for å designe, utvikle, drifte og vedlikeholde IT løsningene. -Sørger for at alle endringer på IT løsninger gjøres kontrollert og med minst mulig påvirkning på andre IT løsninger eller infrastruktur. - Håndterer dette med testing av løsningene, sikring av kommunikasjon ut til brukere, godkjenning fra eiere av systemene før endringer gjøres, etc. Beskriver de jevnlige IT-kontrollene for å etterleve prosedyrene og kravene. Eksempel: IT0703 Backup of data (KC0703) - kontrollerer at backup tas som definert i TR2376. Beskriver rutiner for endringer / tilganger av lokale IT-system for enhetene deriblant målesystem. Backup rutinene er beskrevet i TR

15 Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse OM Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer, OM Utsted månedlige rapporter til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder,om Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapporter til OD,OM Kval.sikr. daglig målt prod. fra fiskale målestasjone Den kvotepliktiges Fiskale prosesser beskriver daglig, månedlig og årlig validering av målte data i hht beskrivelse av prosedyren krav i måleforskrift, klimakvoteforskrift og MR-forordning. Disse dataene benyttes som underlag for eksportert/solgt gass og olje og er underlagt et betydelig kontrollregime både av norske ressursmyndigheter og partnere. Store avvik, typisk mer enn 20 % uten umiddelbar forklaring (eksempelvis vedlikeholdsstans) skal forklares skriftlig i MIS. For validering av fiskale måledata for brenngass og fakkel utføres det daglig kvalitetssjekk iht. Aris OM Dette innebærer sjekk av alarmer, verifisere at tallene i rapporten er oppdatert og rimelige i forhold til den aktuelle driftssituasjon for anlegget. Notifikasjon skal opprettes ved behov for korrektive tiltak. Ved månedslutt blir det verifisert at de fiskale tallene i rapporteringssystemet stemmer overens med rapporter fra det fiskale målesystemet, og at evt avvik er korrigerte iht. til «håndtering av manglende data» (OM ) Mengdemålinger og onlineanalyser som ikke er fiskale blir månedlig kontrollert i forhold til historiske verdier og gjeldende prosessforhold ved anlegget. Mobil rigg: For kildestrøm diesel mobile rigger kontrolleres data av riggselskap før validering hos Statoil. Kvalitetssikring og korrigering av data fra mobile rigger ivaretas i Statoil i prosedyrer gitt i «Utfør kvalitetskontroll» i SU 105 Bærekraftdata. Krav R Utfør kvalitetskontroll beskriver hvordan data i miljøregnskapssystemet skal kvalitetskontrolleres ved rimelighetsvurdering av dataomfang og størrelse/ nivå på data. Kvalitetskontroll skal utføres kontinuerlig og i forhold til frekvens på innleggelse av data. Ved oppdagelse av feil i kalkulasjonsmodeller eller kalkuleringer varsles brukerstøtte for miljøregnskapet. I praksis betyr det at data for forbrente mengder diesel sjekkes månedlig ved innsendelse av regnskap fra riggene, før innleggelse i miljørapporteringsverktøy. Historisk forbruk relativ til aktivitet gir grunnlag for rimelighetsvurdering av innrapporterte tall. Ved mistanke om feil sjekkes data opp med rederi, og korrigeres ved behov. Miljøkoordinatorer vil gjøre en rimelighetsvurdering i forhold til periode og historiske data. 15

16 Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse OM Avviksbehandling fiskal måling, M Utsted månedlig rapport til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder, OM Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapport til OD, OM Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer, OM Kvalitetsavvik Den kvotepliktiges Generell kvalitetssikring og korrigering av data er ivaretatt i prosedyrer gitt i beskrivelse av prosedyren «Utfør kvalitetskontroll» i SU 105 Bærekraftdata. Korreksjoner og korrigerende tiltak ved feil i fiskale data etterlever krav i måleforskriften og oppfyller dermed også krav i MR-forordningen. Tiltak beskrives i detalj i fiskale arbeidsprosesser, herunder registrering av kvalitetsavvik i Synergi, opprette tiltak (korrigerende og forebyggende), saksbehandle avvik og rapportere fiskale tall. For ikke fiskale måledata vil manglende eller åpenbare gale data ha beskrevne korrigerende tiltak for noen typer data, f.eks. manglende analysedata for brenngass. Eventuelle misforhold mellom månedlige og halvårlige CO2-data som rapporteres til OD har dokumenterbare krav og rutiner for validering. Eventuelle misforhold mellom årlige CO2 data til OD og tilsvarende kvotepliktige utslipp til Miljødirektoratet har dokumenterbare krav til validering og kontroll. Statoils interne styringssystem, MIS, publiseres hver måned og gjøres tilgjengelig for alle i Statoil. Kvartalsvis skal data for CO2, NOx, CH4 m.fl. kommenteres av forretningsområdene før de presenteres for Statoils ledelse. Både tilsynelatende og virkelige datafeil valideres og kommenteres. Det er driftsenhetene som har ansvaret for å legge inn korrekte data, og eventuelt rette opp i miljøregnskapssystemets, før de republiseres i MIS. Korreksjon av målte tall blir dokumentert i selskapets elektroniske avvikshåndteringssystem i henhold til arbeidsprosessen for å håndtere kvalitetsavvik (OM.04.08). Kvalitetssikring og korrigering av data er ivaretatt i prosedyrer gitt i «Utfør kvalitetskontroll» i SU105 Bærekraftdata. Krav R Utfør kvalitetskontroll beskriver hvordan data i miljøregnskapssystemet skal kvalitetskontrolleres ved rimelighetsvurdering av dataomfang og størrelse/ nivå på data. Kvalitetskontroll skal utføres kontinuerlig og i forhold til frekvens på innleggelse av data. Ved oppdagelse av feil i kalkulasjonsmodeller eller kalkuleringer korrigeres miljøregnskapet. Arkivering av data, art 58 (3g) og 66 Tittel og referanse HSE 901 Written correspondance with authorities, HSE 101 Definer omfang av registrering og rapportering, WR 158 Information management Den kvotepliktiges Det er interne krav i flere arbeidsprosesser hos Statoil om lagring av data i minst beskrivelse av prosedyren 10 år. Dataene lagres elektronisk. Datasystemene er utarbeidet og vedlikeholdes av Statoil sentralt som sikrer tilstrekkelig back up rutiner og datalagringskapasitet. HSE 901 beskriver hvordan Statoil håndterer skriftlig kontakt med myndigheter. HSE 101 beskriver ansvar, roller og oppgaver ved identifisering av omfang av registrering og rapportering av HMS-data, herunder arkivering (10 år) av korrespondanse og data. Prosessen beskriver krav til identifikasjon av alle eksterne og interne HMS krav og at det utarbeides relevante indikatorer for å identifisere f.eks miljørisiko og for å overvåke og ivareta slik risiko. WR 158 beskriver krav til informasjonshåndtering i Statoil for å sikre at denne er i henhold til intern og eksterne reguleringer. Kravene er gyldig for all type informasjon uavhengig av format og lagringsmedium. Dokumentet beskriver hvordan ISO skal følges opp med hensyn på identifisering, registrering og rapportering av HMS data, som f.eks. CO2 utslippsdata. 16

17 Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse OM Utsted årlig klimakvoterapport Den kvotepliktiges Bedriften skal innen 31. desember hvert år kontrollere at kravene for tildeling av beskrivelse av prosedyren frikvoter er oppfylt. Bedriften skal sjekke om opplysningane nedenfor er relevant i henhold til tildelingen: planlagte eller gjennomførte kapasitetsendringer endringer av aktivitetsnivået endringer av drifta i anlegget. Denne informasjonen skal oversendes til Klif innen 31. desember hvert år. Rolle / Ansvar: Miljøkoordinator har ansvar for at dette blir sjekket ut og oversendt Klif innen 31. desember hvert år (gjelder for kvoteperioden ) Denne teksten er planlagt inn som en del av en eksisterende ARIS prosess. Antatt implementert andre halvår Bestemmelse av lagerbeholdning, art 27 (1b) Tittel og referanse Ikke relevant Ansvar og oppbevaring Ikke relevant Den kvotepliktiges Det er lagerbeholdning diesel som er relevant for Statoil. Lagertankene avleses beskrivelse av prosedyren lokalt. Tankavlesningene kan forekomme med flere forskjellige metoder, avhengig av systemem i bruk lokalt, dvs manuell avlesning og elektroniske avlesninger med forskjellige systemer. Vi har døgnkontinuerlig drift og tankene leses av for å sikre samme lagerbeholdning ved årets slutt som ved årets begynnelse. 17

18 Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse NS-EN ISO/IEC 17025, ASTM D-1945, R Validere analyseresultat for hydrokarboner, SF101 Definere omfang av registrering og rapportering Den kvotepliktiges Faste innretninger: Ekstern lab benyttes til årlig sammenligningsanalyse av beskrivelse av prosedyren brenngasskomposisjon. Statoil benytter kun eksterne laboratorier som er akkreditert etter NS-EN ISO/IEC Eksterne laboratorier blir dermed årlig sjekket av Norsk Akkreditering. Statoil har vurdert det slik at det ikke er hensiktsmessig at vi gjør noe utover det i forhold til laboratoriene. Statoil har imidlertid anledning til å foreta tilsyn av ekstern tjenesteleverandør. Statoil krever akkreditering av naturgassanalyse etter modifisert ASTM D Rederiene har selv ansvar for oppfølging av sitt måleutstyr, men de opererer under Statoils regime, og leveranse av diesel til fast installasjon regnes derfor ikke som en ekstern tjeneste. Gjennom vårt på-se ansvar som operatør etterser vi at vi får nødvendige data fra rederi. Ved mangler tas dette opp med reder for å få på plass tilstrekkelig måleutstyr og data iht. krav. Hvis manglende data, tas det opp med rederi som leverer tall basert på måleravlesninger. I R stilles det krav til at registrerte/importerte data skal evalueres og ha tilfredsstillende kvalitet, utføres ihht lokale registreringsrutiner, utføres på en slik måte at krav til kalkulasjonsmetode og nøyaktighet er ivaretatt, og registreres månedlig for selskapsopererte aktiviteter. R stiller krav til at kalkulering av miljødata skal utføres ihht gyldige kalkulasjonsrutiner. Det stilles krav til kvalitetskontroll, R ,som inkluderer kontinuerlig rimelighetsvurdering av dataomfang og størrelse på data i forhold til frekvens på innlegging av data. Prosedyre forklarer skillet mellom Statoil-eide installasjoner og ikke-statoil-eide installasjoner og hvordan utslipp skal rapporteres i henhold til gjeldene kontrakter. Mobile rigger: For de mobile riggene benyttes eksterne tjenester. Kontroll av de eksterne tjenestene blir ivaretatt i Statoils styringssystem: ARIS - Sikkerhet - Sikkerhet og bærekraftsstyring Etablere rammeverk for HMS data og rapportering - SF101 Definere omfang av registrering og rapportering - R Eksterne leverandører beskriver ansvar, roller og oppgaver for eksterne leverandører ved rapportering av HMS data og R Registreringskrav for typer av aktiviteter. Kravene beskriver hvor det er relevant å stille krav om rapportering av HMS-data, samt dataflyt fra den operative virksomhet til myndigheter og/eller konsernledelse, hvem som har ansvar for rapportering og hvilke registrerings rapporteringskrav som gjelder. NS-EN ISO/IEC17025, ASTM D

19 Håndtering av manglende data, art 65 Tittel og referanse OM Avviksbehandling fiskal måling, Interne Teams rutiner. Ny prosedyre «Håndtering av manglende data» er utarbeidet og vil bli implementert i styringssystemet, tentativt før Den kvotepliktiges Ved manglende data skal data erstattes konservativt i hht MR-forordningen art. 65. beskrivelse av prosedyren 1. Brenngass : Normalt vil feil på måleutstyr for brenngass bli utbedret etter kort tid. I noen tilfeller kan målere også tas ut av drift for planlagt vedlikehold. Ved bortfall av måling av aktivitetsdata eller data fra enkel online GC, beskriver prosedyren «Håndtering av manglende data» hvordan data skal erstattes. 2. Fakkelgass: Feil på måleutstyr for fakkelgass, og som inngår klimakvoterapporteringen, kan i noen tilfeller ta noe tid å få rettet opp, grunnet tilgang til måleutstyret. Vedlikehold av måleutstyr har historisk sett vært viktigste årsak til manglende data for fakkelgass. Faklet mengde er i mange tilfeller varierende og kan være vanskelig å estimere. Prosedyren «håndtering av manglende data» beskriver hvordan data skal erstattes ved bortfall av måling. 3. Diesel fast innstallasjon Eventuelle manglende avlesninger av dieseltanker erstattes ikke fordi neste avlesning vil ta med seg dieselforbruket også for den manglende avlesningen. 4. Diesel mobil rigg For mobile rigger, som flytter mellom operasjoner og felt, benyttes estimerte døgnverdier for manglende avlesninger. Estimert døgnverdi beregnes av miljøkoordinator, og er basert på gjennomsnitts døgnlig forbruk for tilsvarende årstid, operasjon og aktivitetsnivå. Analysemetode, art 32 for online GC og andre gassanalysatorer Tittel og referanse OM Drift av fiskale målestasjoner R Utføre benchmark av fiskal gasskromatograf (GC) Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren R Utføre sammenligningstest av fiskal gasskromatograf Angitt i prosess; Aris Norne bruker online Gasskromotograf for brenngass. Dette er en fiskal måler. Før sammenlikningstest av fiskal GC utføres skal fiskal måling gjennomføre en benchmark av analyseinstrumentet. Ved benchmark skal normalisert fraksjon for hver komponent følges opp i et kontrollkort. Ref. ISO Appendix B. Akseptgrense for hver enkelt komponent skal være slik at avviket for hver enkelt komponent ikke skal medføre mer enn 0,1 [%] avvik i brennverdi eller standard densitet. Den strengeste av disse to grensene skal benyttes for hver enkelt komponent. Ref. NORSOK I Uncertainty - Fiscal gas composition. Avviket for hver enkelt komponent beregnes ut i fra normaliserte sammensetninger. Akseptgrense for avvik i brennverdi og standard densitet mellom kalibreringsgass og analyseresultat er 0,20 [%]. Eget regeneark er utarbeidet for beregningene. Dersom man ved benchmark blir klar over at det foreligger et avvik ut over akseptgrensene skal analyseresultatet fra den aktuelle gasskromatografen ikke benyttes for måling før avviket er utbedret. Dersom man ved benchmark blir klar over at det foreligger et signifikant systematisk avvik skal gasskromatografen justeres. En ny benchmark analyse skal utføres etter justering. Kalibreringstidspunkt skal merkes i kontrollkortet. Kromatogrammet fra kalibreringstidspunktet skal arkiveres. Årlig sammenligning for online GC/fiskal gasskromotograf utføres ved å koble en tilsendt prøve til gasskromatografen(e) og analysere denne prøven. Den tilsendte prøven skal behandles som en kalibreringsgass. Det utføres minimum 4 analyser og alle analyseresultatene skal falle innenfor repeterbarhetskravene i ASTM D1945 før rapportering av analyseresultatene til et eksternt laboratorium som er akkreditert for analyse av naturgass i hht ISO for utarbeidelse av rapport. ISO Appendix B, NORSOK I Uncertainty - Fiscal gas composition, ASTM D1945, ISO