Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Draupner

Transkript

1 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Draupner Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr andre ledd, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 20. november 2012, senere søknader og opplysninger fremkommet under behandlingen av dem. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 12. Informasjon om den kvotepliktige: Navn: GASSCO AS AVD DRAUPNER Organisasjonsnr: Eies av: Postadresse: Postboks 93, 5501 Haugesund Informasjon om virksomheten: Navn: Draupner Anleggsnr: Kommune: Kontinentalsokkelen Ephortenr: 2013/734 Fylke: Kontinentalsokkelen Kategori for kvotepliktig virksomhet: 1. Forbrenning av brensler Informasjon om tillatelsen: Tillatelse gitt: 17. desember 2013 Tillatelsesnr: T Sist endret: 29. juni 2018 Versjonsnr: 5 André Aasrud seksjonsleder Mona Marstrander Rødland senioringeniør

2 Endringslogg Versjonsnr Tillatelse endret Beskrivelse av endringen mars 2015 Metode og måleutstyr er lagt inn for kildestrøm 2. Oppdatert liste over utslippskilder. Oppdaterte prosedyrebeskrivelser januar 2016 Korrigering av øvre og nedre bruksområde for måleutstyr for kildestrøm 1 og 2. Oppdatering av prosedyrebeskrivelser oktober 2017 Kildestrøm 2 (naturgass, tørrgass land) slettet juni 2018 Gasskromatograf fjernet fra måleutstyrstabell. 2

3 I. Overvåkingsplan Den kvotepliktige skal følge godkjent plan for overvåking av kvotepliktige utslipp av klimagasser (overvåkingsplan) i henhold til MR-forordningen 1 og alle relevante vedlegg til overvåkingsplanen. Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i overvåkingsplanen. Iht. artikkel 15 (3) i MR-forordningen, skal følgende endringer i overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet: a) endring av kvotepliktig kategori for virksomheten, som følge av økning/reduksjon i virksomhetens utslipp b) betingelsene for å defineres som en virksomhet med små utslipp iht.artikkel 47 (8) i MRforordningen ikke lenger er oppfylt c) endring av utslippskilder d) endring fra beregningsbasert til målebasert metode, eller omvendt, for overvåking av kvotepliktige utslipp e) endring i omsøkt metodetrinn f) introduksjon av nye kildestrømmer g) endring av kategori for kildestrømmer (stor, mindre, deminimis) h) endring av standardverdi for beregningsfaktorer, dersom verdien skal inngå i overvåkingsplanen i) innføring av nye prosedyrer knyttet til prøvetaking, analyse eller kalibrering, dersom endringer i slike prosedyrer har direkte innvirkning på nøyaktigheten i utslippsdata j) implementering eller tilpasning av metode for å bestemme utslipp ved lekkasje fra lagring av CO2 Søknad om endring av overvåkingsplanen må sendes Miljødirektoratet i god tid før endringen planlegges gjennomført. Andre endringer av overvåkingsplanen enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Miljødirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av overvåkingsplanen senest innen 31. desember det året endringene er gjennomført. II. Rapporteringskrav Den kvotepliktige skal innen 31. mars året etter at utslippene fant sted levere Miljødirektoratet en utslippsrapport som omfatter de årlige utslippene i rapporteringsperioden, og som er verifisert i samsvar med reglene i AV-forordningen 2. Dersom verifikasjonen har avdekket feil eller mangler, eller gir anbefalinger til forbedringer, skal den kvotepliktige innen 30. juni samme år sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport som beskriver tiltak for å rette opp i disse forholdene, jf. artikkel 69 (4) i MR-forordningen. Virksomheter med utslipp under tonn skal levere en slik rapport kun dersom verifikatør har funnet avvik fra overvåkingsplanen. 3

4 Den kvotepliktige skal uavhengig av verifikasjonen sende Miljødirektoratet en forbedringsrapport, jf. artikkel 69 i MR-forordningen innen 30. juni etter nærmere angitte frekvenser iht. artikkel 69 (1). Den kvotepliktige skal i utslippsrapporten oppgi informasjon om perioder med feil eller manglende data. Den kvotepliktige skal oppgi hvilken kilde det gjelder, start og sluttidspunkt, estimert utslipp i perioden, årsak, og hvilken metode som er benyttet for å erstatte data. Erstatningsdata skal estimeres konservativt i henhold til artikkel 65 (1) i MR-forordningen. Metoder for å estimere erstatningsdata som ikke er beskrevet i EUs veileder om håndtering av manglende data 3 skal være godkjent av Miljødirektoratet. III. Kvoteplikt Den kvotepliktige skal innen 30. april hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. klimakvoteloven 12 første ledd. IV. Meldeplikt Den kvotepliktige skal gi Miljødirektoratet melding om planlagte endringer i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift og gjennomføring av slike endringer innen 31. desember hvert år, jf. klimakvoteforskriften 3-7. Dersom virksomheten besluttes nedlagt skal melding gis Miljødirektoratet straks, jf. klimakvoteforskriften 1-6. V. Endring i opplysninger om den kvotepliktige Ved endring i opplysninger om den kvotepliktige gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes direktoratet straks. VI. Krav til internkontroll Den kvotepliktige må ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Den kvotepliktige skal holde internkontrollen oppdatert. VII. Tilsyn Den kvotepliktige skal la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 1 Commission Regulation 601/2012 on the monitoring and reporting of greenhouse gas emissions pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften Commission Regulation 600/2012 on the verification of greenhouse gas emission reports and tonne-kilometre reports and the accreditation of verifiers pursuant to Directive 2003/87/EC of the Parliament and the Council, som gjennomført i klimakvoteforskriften EU ETS Compliance Forum - Task Force Monitoring : Working paper on data gaps and non-conformities, Final version of September 17th

5 Overvåkingsplan for Draupner Overvåkingsplanen er godkjent av Miljødirektoratet. 1. Beskrivelse/omfang av den kvotepliktige enheten Draupner-S/E ligger i blokk 16/11 i Nordsjøen. Draupnerinnretningene S og E, er med sine syv stigerør et knutepunkt for rørledningene Statpipe (Kårstø Draupner, Heimdal Draupner, Draupner Ekofisk), Zeepipe I (Sleipner Draupner), Zeepipe IIB (Kollsnes Draupner), Europipe I (Draupner Dornum/Emden) og Franpipe (Draupner Dunkerque). Den viktigste funksjonen til Draupner-S/E er trykk-, mengdekontroll og er også sendestasjon for rørskraper og inspeksjonsutstyr. Innretningen har kvotepliktige utslipp fra energiproduksjon der innfyrt effekt overstiger 20 MW, jf. klimakvoteforskriften 1-1 første ledd bokstav a. En ytterligere beskrivelse av den kvotepliktige enheten fremgår av følgende vedlegg: - Beskrivelse av utslippskilder Draupner_v pdf av 23. februar 2015 og - Flytskjema Draupner_rev 1.pdf av 17. oktober Ut fra det totale estimerte kvotepliktige utslippet for perioden er virksomheten plassert i kategori A og faller inn under definisjonen av virksomheter med små utslipp (< tonn CO2) iht. artikkel 47 i MR-forordningen. Kravene i overvåkingsplanen er fastsatt i henhold til dette. Denne overvåkingsplanen omfatter alle kildestrømmer/utslippskilder som angitt i punkt 2 under. 2. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomheten har følgende kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp: Kildestrøm Delaktivitet Utslippskilde Kildestrømkategori 1. Naturgass (tørrgass land) Forbrenning: Andre brenngasser og flytende brensler 3. Diesel Forbrenning: Kommersielle standardbrensler Turbiner. Forbrenning av salgsgass fra eksportrørledning i turbin Motorer (essensialgenerator, nødgenerator, brannvannspumper, kraner) Stor De-minimis Krav til beregning av utslipp fra kildestrømmene er nærmere angitt i punkt 3 til Metoder for beregning av utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende formler for å beregne de kvotepliktige utslippene fra de ulike kildestrømmene: Kildestrømnr. Beregningsmetode 1 og 3 CO2-utslipp = Aktivitetsdata * Nedre brennverdi * Utslippsfaktor * Oksidasjonsfaktor 5

6 4. Metodetrinn for bestemmelse av aktivitetsdata for kildestrømmer Aktivitetsdata for hver kildestrøm skal bestemmes iht. til metodetrinnene opplistet i tabellen under: Kildestrømnr. Enhet Metodetrinn Maksimal usikkerhet 1 Sm³ 1 ± 7,5 % 3 tonn 1 ± 7,5 % For kildestrømmer der aktivitetsdata bestemmes ved å multiplisere volum med tetthet, skal den kvotepliktige benytte reelle verdier for tetthet, korrigert for trykk og temperatur. Alternativt kan den kvotepliktige benytte en standardverdi for tetthet fastsatt av Miljødirektoratet. Metode og måleutstyr for bestemmelse av aktivitetsdata må godkjennes av Miljødirektoratet ved hvert tilfelle av utslipp fra kildestrøm Faktorer benyttet i beregninger av utslipp fra kildestrømmer Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet: Kildestrømnr. Faktor Enhet Metodetrinn Verdi/Beskrivelse Nedre brennverdi TJ/Sm 3 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 56,1 Oksidasjonsfaktor Nedre brennverdi TJ/tonn 2a 0, Utslippsfaktor tonn CO2/TJ 2a 73,5 Oksidasjonsfaktor Virksomheten skal til enhver tid bruke gjeldende standardfaktorer. 6. Metoder for prøvetaking og analyse for bestemmelse av faktorer Dette punktet er ikke relevant for Draupner. 7. Metoder for bestemmelse av målte utslipp, utslipp av PFK og utslipp fra overføring av CO/CO 2 Dette punktet er ikke relevant for Draupner. 6

7 8. Måleutstyr Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr for bestemmelse av kvotepliktige utslipp: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler Tilleggsinformasjon Plassering Enhet Nedre måleområde Øvre måleområde Spesifisert usikkerhet (+/- %) 1 45-PT-732 Trykkmåler Trykktransmitter Gas Header barg ,1 % av område 1 45-FT-733 Differensialtrykkmåler Differansetrykktransmitter Gas header mbar ,1 % av område 1 45-TT-731 Temperaturmåler Temperaturtransmitter Gas header grdc ,14 grd + 0,3% av område 1 45-FE-005 Mekanisk mengdemåler: Måleblende (orifice) 3 På forsyningsfartøy Annet Måleinstrument på supplybåtene benyttes for å måle mengden diesel som losses til anlegget Nedre bruksområde Øvre bruksområde Kontroll-frekvens- og metode 8 15 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0003_10 Kalibrering av trykksløyfe. Statoils generiske vedlikeholdsprogram er for tiden under implementering på Draupner Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0004_20 Bytte til nykalibrert differensialtrykktransmitter Z_000_FISCAL I_0004_30 Arbeidspunktkontroll av differensialtrykk måling mot parallell måling 5 20 Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0002_20 Skifte av temperaturelement til nykalibrert element Z_000_FISCAL I_0002_10 Kalibrering av temperaturmålesløyfe med arbeidsnormal Gas header kg/time 14, , Ihht vedlikeholdskonsept Fiskal ; Z_000_FISCAL I_0007_10 Inspeksjon av blendeplate. Statoils generiske vedlikeholdsprogram er for tiden under implementering på Draupner. På forsyningsfartøy Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved bestemmelse av lagerbeholdning: Kildestrømnr. Tagnr. Type måler/ måleprinsipp Tilleggsinformasjon Plassering Spesifisert usikkerhet (+/- %) 0,1 Draupner E 3 62-LT-904 Annet Nivåmåler Lagertankt 3 62-LT-722 Annet Nivåmåler Lagertankt Draupner S 0,1 Kontroll utføres av N/A % 0 0 Krav i kapteinshåndboken om Personell at forsyningsfartøyets måler for involvert i diesel skal kontrolleres mot bunkring leveringsanleggets måling ved hver lasting av diesel. Dette dokumenteres i et skjema. Kalibrerings-frekvens Kalibrering utføres av Måleteknikker 18 mnd Måleteknikker Måleteknikker Z_000_FISCAL I_0004_20 : 36 mnd Z_000_FISCAL I_0004_30 : 18 mnd Akkreditert laboratorium Måleteknikker 18 mnd Akkreditert laboratorium Måleteknikker 12 mnd Måleteknikker Kalibreres ikke regelmessig, men kontrolleres mot leveringsanlegget måleinstrument. Leveringsanleggets måleinstrument kalibreres av Justervesenet. Ved rapportering av lagerbeholdning for kildestrømmer, skal inngående lagerbeholdning ved årets start tilsvare utgående lagerbeholdning ved det foregående årets slutt. N/A 7

8 9. Prosedyrer og standarder I dette punktet er det gitt en beskrivelse av prosedyrer virksomheten benytter i forbindelse med overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp. Den kvotepliktige skal bruke de til enhver tid gjeldende standarder der slike finnes. Ansvarstildeling og kompetanse, art 58 (3c) og 61 Tittel og referanse OM Utsted årlig klimakvote-rapport; OMC Utvikling og produksjon Norge (UPN) - Organisasjon, ledelse og styring; OMC UPN Drift - Organisasjon, ledelse og styring; SU105- Miljødata Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Arbeidsprosessen beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av beskrivelse av prosedyren kvotepliktige utslipp innhentes, samles, kvalitetsikres og beregnes. Rollebåndene i OM beskriver ansvar og kompetansekrav til alle involverte i dataflyten. Prosessen omfatter alle typer kildestrømmer på Draupner. Miljøkoordinator og fiskal måling har ansvaret for å koordinere innsamling av data, rapportsammenstilling og forsendelse av endelig rapport. Ansvaret for framskaffelse av de forskjellige datatypene er fordelt på flere funksjoner i organisasjonen der lokale variasjoner kan forekomme. Følgende oppstilling gjelder for Draupner: Fiskalmåling har ansvaret for å måle og beregne aktivitetsdata for fiskale kildestrømmer (brenngass og fakkelgass). Operasjonelt personell offshore, kontrollromsoperatør har ansvaret for å koordinere og registrere forbruk av diesel ombord. Dieseldata kan også framskaffes via faktura fra leverandør. Statoils MK gjennomgår og kvalitetssikrer alle data. Arbeidsprosessen SU105 beskriver krav knyttet til jevnlig registrering. Utslippsfaktorer er standard for alle kildestrømmene for Draupner. Gass til turbine og fakkel gass er eksport/salgsgass. Det er fiskal måling som har ansvaret for å beregne usikkerhetene i aktivitetsdata. Både ved starten av prosessen med å samle inn data for kvoterapportering er det miljøkoordinators oppgave å sammenlikne overvåkningsprogrammet med prosessene ute i anlegget for å sjekke at det er overensstemmelse. Dersom det gjennom rapporteringsprosessen oppdages avvik mellom programmet og virkeligheten, skal samme funksjon sørge for å iverksette søknadsprosess inn mot Miljødirektoratet. Denne oppgaven er uansett kontinuerlig løpende. OMC og OMC beskriver organisering, oppgaver, roller og ansvar for Drift og driftsområdene samt en overordnet beskrivelse av styringssystemet. Miljøkoordinatorenes rolle skal bla, være oppdatert på myndighetskrav og følge opp tillatelsen for kvotepliktig utslipp. Utarbeide kvoteregnskapet, rapportere og følge opp av utslipp til ytre miljø. Oppdatere og kontinuerlig forbedre beregningsverktøy for ytre miljø. 8

9 Evaluering av overvåkingsplan, art 14 Tittel og referanse OM Utsted årlig klimakvoterapport; HSE105 Miljødata; MS403- Monitorering Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges Beskiver ansvar, krav og oppgaver for å fremskaffe, kvalitetsikre, sammenstille beskrivelse av prosedyren den årlige klimakvoterapporten samt validere og revidere overvåkningsplan. Evaluering av overvåkningsplanen er i prinsippet kontinuerlig, med to beskrevne naturlige sjekkpunkter; før årlig rapportering og som en del av tilbakemeldingen på rapporten fra verifikatør. Overvåkningsplanen gjennomgås med spesielt fokus på oversikt over kildestrømmer og utslippskilder overholdelse av usikkerhetskrav forbedringer av overvåkningsmetoder Det er miljøkoordinator/ingeniør som har ansvaret. De sitter i alle relevante nettverksmøter og fanger umiddelbart opp eventuelle endringer i prosessen som medfører behov for endring av overvåkningsplanen. Usikkerheter for fiskale data sjekkes hver dag gjennom fiskalmålings egne arbeidsprosesser, og følger krav i måleforskriften. Ved behov skal det søkes om endring av overvåkningsplanen senest innen 31. desember samme år. HSE 105 beskriver generelt hvilke miljødata, ikke bare miljødata som grunnlag for kvoterapportering, som skal samles inn, registreres og rapporteres i miljøregnskapssystemet. Det er linjeorganisasjonen i drift som har ansvaret for å samle inn data mens SSU (Safety and sustainability) skal kvalitetsjekke rapportene. Det er linjeledelsen i drift som har ansvaret for den endelige rapporten. Prosessen er ikke spesielt ment for kvotepliktig rapportering, men vil automatisk også omfatte miljødata som dekkes av, og er sammenfallende med, OM Det er et viktig poeng at innsamling av data for rapportering i EHH, for betaling av miljøavgifter og data for kvoterapportering er harmonisert slik at de samme basisdata gir samme utslipp uavhengig av hvilken rapport som genereres. Etter at de årlige rapportene er levert vil det rutinemessig være en gjennomgang av mulig forbedringer både ved datainnsamling og rapportering for offshore organisasjonen. Hver miljøkoordinator samler inn og vurderer forbedringsforslag fra sin organisasjon, som igjen samles og koordineres felles gjennom miljønettverket og SSU ENV. Dataflytaktiviteter, art 57 Tittel og referanse Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren OM Utfør månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer; OM Utsted årlig klimakvoterapport; Flere Fiskale arbeidsprosesser; SU105 - Miljødata Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Arbeidsprosessene beskriver hvordan de forskjellige data for rapportering av kvotepliktige utslipp samles og kvalitetsikres. Kildestrømmene på Draupner måles enten fiskalt eller ved prosessmåling. Måling av primære datakilder følger krav i MR forordningen eller lokale arbeidsbeskrivelser, avhengig av kilden. Primærkildedata samles i produksjonsdatasystemene og videre inn i bedriftens miljødatasystem. Det finnes lokale importavtaler for all overføring til miljødatasystemet av data fra lokale kilder og produksjonsdatasystemet. Formelverket for behandling av primærdata ligger i miljøregnskapssystemet. Miljøkoordinatoren har det overordnete ansvaret for data som inngår i miljøregnskapssystemet. Det er interne krav, dokumentert flere steder i styrende dokumentasjon, om at data, enten de ligger i produksjonsdatasystemet eller i miljødatasystemet skal lagres elektronisk i minst 10 år. Hver måned vil dataene publiseres i Statoils felles målstyringssystem (MIS) og PartnerMIS, slik at alle i Statoil og Gassco har adgang til miljødata, trender og enkeltdata ned på installasjonsnivå. Det er SSUs oppgave å kommentere på trender eller manglende data som framkommer i MIS, spesielt hvert kvartal da dataene da behandles i ledelse. 9

10 Risikovurdering, art 58 (2) Tittel og referanse RM100 - Risikostyringsprosessen Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessen beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevart arbeidsprosess. Den kvotepliktiges Risikostyring er beskrevet i flere av Statoils arbeidsprosesser, som også dekker beskrivelse av prosedyren prosesser knyttet til kvotepliktige utslipp, samt søknad om og rapportering av kvotepliktige utslipp. Arbeidsprosessen SF122 inneholder følgende trinn: * Kartlegg rammebetingelser: Identifisering av konkrete tekniske krav, beste praksis og gjeldende risikotoleransekriterier. Sjekk om det er spesielle forhold som påvirker vurderingen av risiko. Vurdering om det er behov for å involvere HMS fagpersoner i videre arbeid, samt hvilke krav og forhold som skal tas hensyn til i risikovurderingen. * Beskrivelse operasjonen/prosessen: Beskrivelse av operasjonen/prosessen i detalj, steg for steg (prosedyre/arbeidsbeskrivelse). Gjennomgang av operasjonen på en systematisk måte, stegvis, gjerne med ledeord/sjekklister. * Identifiser risiko: Involvering av relevant og kompetent personell i vurderingene (involver operativ- og teknisk system- og fagansvarlige, samt for eksempel verneapparat der det er naturlig). Erfaringsoverføring fra tidligere tilsvarende operasjoner og eventuelle uønskede hendelser (Synergi, fagmiljø, evt. eksternt dersom det er sjeldne operasjoner). * Analyse av konsekvenser: Kartlegging av mulige konsekvenser (varierende med type operasjon). Vurdering av sannsynlighet og plassering i risikomatriser som finnes i HSE risk management prosess * Vurder risiko mot kriterier: Utarbeide tiltak basert på identifisert risikobilde. Vurdere hvorvidt: Kan beste praksis og konkrete krav implementeres? Oppfylles risikotoleransekriterier? Dersom man etter tiltak ikke er i grønt område skal saken løftes til leder for beslutning om gjennomføring Et krav er å vurdere om HMS fagpersoner skal involveres, og disse skal kunne den fulle prosessen og kunne vurdere om den forenklede prosessen bør suppleres med noe fra den fulle prosessen. Den lokale HMS fagperson skal kjenne selskapets krav og verktøy for den relevante prosessen. Den lokale HMS fagpersonen skal i tillegg kunne veilede i bruk av metoden i risikoanalysen og se til at resultatene er passende for risikovurderingen. Den ansvarlige for arbeidet eier risikoene og skal ha tilstrekkelig kompetanse innenfor de: 1. Selskapets og myndigheters styrende dokumenter og systemer, 2. Systemer for avvikshåndtering, 3. Risikostyring, og 4. Analyseobjektet (tilstrekkelig kompetanse tilsvarer det som kreves for å lede eller utføre selve arbeidet). Risiko for feilmåling av fiskale strømmer behandles ift. MR. Kvalitetssikring av måleutstyr, art 58 (3a) og 59 Tittel og referanse OM Drift av fiskale målestasjoner Ansvar og oppbevaring Utførende - Sentralt kontrollrom Utførende - Måletekniker Teknisk fagansvarlig Elektronisk oppbevart arbeidsprosess. Den kvotepliktiges Fiskale strømningsmålere følger kalibrerings og kontrollrutiner som krevd i beskrivelse av prosedyren måleforskriften. Måletekniker sentralt kontrollrom har ansvaret for daglig drift og kalibrering av fiskale målestasjoner. Det er laget egne krav for kalibreringsintervaller og hvordan kalibreringen skal gjennomføres. Ved alarmer eller ved problemer med kalibreringene skal utførende måletekniker kontaktes, og forholdene sjekkes etter gjeldende sjekklister, for løsning av problemene. Eventuelle fiskale feil skal varsles og registreres, og teknisk fagansvarlig skal kontaktes for eventuelle nødvendige avklaringer. Kalibrering av fiskale målere skal gjennomføres minst hver fjerde dag. Krav til hvordan kalibreringer skal gjennomføres er gitt i kravelementene R-11976, R , R og R ISO

11 Kvalitetssikring av IT-system, art 58 (3b) og 60 Tittel og referanse FR15 - Information Technology; WR0158 -Information Management ; WR Information Security; TR2376; Service management prosessene SM processes; KC IT Controls; OM Sikkerhets- og utomasjonssystem og teknisk Net; TR IT Components Ansvar og oppbevaring Statoil sentral oppgave Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Statoil har felles IT systemer der det stilles strenge krav til IT-sikring. Hvert IT-system har en systemansvarlig og en brukeransvarlig som skal sikre at kravene i prosessene blir fulgt. FR15 Information Technology: Dokumentet setter de overordnede kravene til IT funksjonen i Statoil hvordan vi styrer dette med valg av IT teknologi, etterspørsel, krav til IT arkitektur, IT strategier, etc. men refererer til underliggende arbeidsprosesser og arbeidskrav. WR0158 Information Management: Dokumentet beskriver krav for å sikre at all informasjon i Statoil håndteres sikkert og i henhold til interne og eksterne lover og regler. WR1211 Information Security: Beskriver IT sikringskrav til drift, vedlikehold og modifikasjoner av IT løsninger som leveres av tjenesteansvarlige i Statoil. TR2376: Dokumentet beskriver de tekniske krav som stilles til Statoils IT løsninger for å sikre den informasjon som lagres i disse. Dette dokumentet setter krav til back-up rutiner, passordhåndtering, sikring av løsninger i ulike dimensjoner, etc. Service management prosessene / SM processes: Prosessene som: -Statoil jobber etter for å designe, utvikle, drifte og vedlikeholde IT løsningene. -Sørger for at alle endringer på IT løsninger gjøres kontrollert og med minst mulig påvirkning på andre IT løsninger eller infrastruktur. - Håndterer dette med testing av løsningene, sikring av kommunikasjon ut til brukere, godkjenning fra eiere av systemene før endringer gjøres, etc. KC1500: Beskriver de jevnlige IT-kontrollene for å etterleve prosedyrene og kravene. Eksempel: IT0703 Backup of data (KC0703) - kontrollerer at backup tas som definert i TR2376. OM01.08 Sikkerhets- og automasjonssystem og teknisk net: Beskriver rutiner for endringer / tilganger av lokale IT-system for enhetene deriblant målesystem. Backup rutinene er beskrevet i TR2376. Dokumentet TR 1621 IT Components beskriver Statoils felles krav for anskaffelse, utvikling, utrulling, vedlikehold og drift av IT-komponenter og programvareløsninger. Hensikten med dokumentet er blant annet å beskrive styring av teknologibruk, funksjonalitet og informasjon, understøtte IT-løsninger som kan gi enkel og konsekvent forvaltning av data, sørge for robuste IT løsninger og sikre at forvaltningen av komponentene, programvare og informasjon er effektive. 11

12 Validering av data, art 58 (3d) og 62 Tittel og referanse OM Kvalitetssikring av daglig målt produksjon fra fiskale målestasjoner OM Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer OM Utsted månedlige rapporter til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder OM Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapporter til OD Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges OM-prosessene/fiskale prosesser beskriver daglig, månedlig, halvårlig og årlig beskrivelse av prosedyren validering av målte data. Det skal verifiseres at alle tall som er overført til anleggets rapporteringssystem fra det fiskale målesystemet samsvarer med døgnrapport fra den fiskale datamaskinen. Det skal utarbeides eller fremskaffes en månedlig rapport som minimum inneholder daglige fiskale tall og månedlig sum av daglige fiskale tall. Dersom det er gjort korreksjoner, skal rapporten inneholde korrigerte verdier. Rapporten skal ha referanse til avvikssystemet der korreksjonen er dokumentert. Rapporten skal arkiveres. Relevante analyseverdier er tilgjengelig elektronisk. Det kontrolleres at prosessmålingene for CO2 er rimelige i forhold til historiske verdier og gjeldende prosessforhold ved anlegget. Kontrollen skal også omfatte måleresultat som er registrert i rapporteringssystemet. Ikke-fiskale måledata har krav til månedlig kontroll i forhold til historiske verdier og gjeldende prosessforhold (SU105). Store avvik i rapporterte data, typisk mer enn 20 % uten umiddelbar forklaring (eksempelvis vedlikeholdsstans) skal forklares skriftlig i MIS. I forbindelse med årlig rapportering til Miljødirektoratet blir all data gjennomgått og kvalitetssikret ved årsslutt for å sikre en presis rapportering. En ytterligere kvalitetssjekk av dieselvolumene vil skje ved årsslutt når miljøkoordinator gjør en rimelighetsvurdering i forhold til periode og historiske data, samt avstemning av lagerbeholdning. Kapasitetsendringer, art 12 (3) Tittel og referanse OM Utsted årlig klimakvoterapport Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Miljøkoordinator/miljøingeniør, ARIS Bedriften skal innen 31. desember hvert år kontrollere at kravene for tildeling av frikvoter er oppfylt. Bedriften skal sjekke om opplysningene nedenfor er relevant i henhold til tildelingen: planlagte eller gjennomførte kapasitetsendringer endringer av aktivitetsnivået endringer av drifta i anlegget. Denne informasjonen skal oversendes til kompetent myndighet innen 31. desember hvert år. Rolle / Ansvar: Miljøkoordinator har ansvar for at dette blir sjekket ut og oversendt kompetent myndighet innen 31. desember hvert år. Denne teksten er planlagt inn som en del av en eksisterende ARIS prosess. Antatt implementert andre halvår Bestemmelse av lagerbeholdning, art 27 (1b) Tittel og referanse R Registrere lagerbeholdning for diesel Ansvar og oppbevaring Prosesseier, ARIS Den kvotepliktiges Det er lagerbeholdning diesel som er relevant. Lagertankene avleses lokalt og beskrivelse av prosedyren manuelt. DET er døgnkontinuerlig drift og tankene leses av for å sikre samme lagerbeholdning ved årets slutt som ved årets begynnelse. 12

13 Kontroll av eksterne tjenester, art 58 (3f) og 64 Tittel og referanse ikke relevant for Draupner Ansvar og oppbevaring Ikke relevant for Draupner Den kvotepliktiges Leveranse av diesel til faste installasjoner er beskrivelse av prosedyren ikke å betrakte som ekstern tjeneste, da rederiene som eier forsyningsfartøyene er underlagt Statoils regime når de leverer diesel. Håndtering av manglende data, art 65 Tittel og referanse OM Avviksbehandling fiskal måling, «Håndtering av manglende data» Ansvar og oppbevaring Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Interne Miljøregnskapssystem rutiner ARIS, prosedyre «Håndtering av manglende data» vil publiseres i ARIS. Ved manglende data skal erstatning av data i henhold til MR forordningen art 65 behandles konservativt. Det er utarbeidet en prosedyre «Håndtering av manglende data» som beskriver rutiner for håndtering av manglende data for ulike målere. Guidance dokumentet Making conservative estimates for emissions in accordance with Article 70 er brukt som en veiledning i denne beskrivelsen. Dersom denne prosedyrens beskrivelse for erstatning av manglende data ikke er dekkende, skal EU s Guidance anvendes. 1. Brenngass Normalt vil feil på måleutstyr for brenngass bli utbedret etter kort tid. I noen tilfeller kan målere også tas ut av drift for planlagt vedlikehold. Ved bortfall av måling beskriver prosedyren «Håndtering av manglende data» hvordan data skal erstattes. Ved bortfall av analysedata fra manuell prøvetaking beskriver prosedyren «Håndtering av manglende data» hvordan manglende karbonfaktor skal korrigeres konservativt. Dersom det oppstår bortfall av data der det ikke er mulig å bruke de mest vanlige refererte «track» i Guidance dokumentet skal datagap følges opp i hht Track Fakkelgass Feil på måleutstyr for fakkelgass, og som inngår klimakvoterapporteringen, kan i noen tilfeller ta noe tid å få rettet opp, grunnet tilgang til måleutstyret. Faklet mengde er i mange tilfeller varierende og kan være vanskelig å estimere. Prosedyren «Håndtering av manglende data» beskriver hvordan data skal erstattes ved bortfall av måling. Dersom det oppstår bortfall av data der det ikke er mulig å bruke de mest vanlige refererte «track» i Guidance dokumentet skal datagap følges opp i hht Track 6: 3.Diesel Eventuelle manglende avlesninger av dieseltanker erstattes ikke fordi neste avlesning vil ta med seg dieselforbruket også for den manglende avlesningen. Dette gjelder både for faste installasjoner, mobile rigger og på landanlegg. 13

14 Korrigerende tiltak, art 58 (3e) og 63 Tittel og referanse SU105- Miljødata; OM Avviksbehandling fiskal måling; OM Utsted månedlig rapport til myndigheter, partnere, operatører og interne kunder; OM Utsted halvårlig CO2 avgiftsrapport til OD; OM Utføre månedlig kontroll av målinger i rapporteringssystemer Ansvar og oppbevaring Arbeidsprosessene beskriver ansvarsfordelingen for flere oppgaver. Det er Miljøkoordinator og fiskal måling som i mange tilfeller sitter med den koordinerende oppgaven. Elektronisk oppbevarte arbeidsprosesser. Den kvotepliktiges beskrivelse av prosedyren Statoils interne styringssystem, MIS, publiseres hver måned og gjøres tilgjengelig for alle i Statoil. Kvartalsvis skal data for CO2, NOx, CH4 m.fl. kommenteres av forretningsområdene før de presenteres for Statoils ledelse. Både tilsynelatende og virkelige datafeil valideres og kommenteres. Det er driftsenhetene som har ansvaret for å legge inn korrekte data, og eventuelt rette opp i miljøregnskapssystemet, før de re-publiseres i MIS. Generell kvalitetssikring og korrigering av data er ivaretatt i prosedyrer gitt i R «Utfør kvalitetskontroll» i SU105 Bærekraftdata, og utføres kontinuerlig. Krav R beskriver hvordan data i miljøregnskapssystemet skal kvalitetskontrolleres ved rimelighetsvurdering av dataomfang og størrelse/nivå på data. Dersom avvik i fiskale målestasjoner beskriver OM Håndtere kvalitetsavvik korreksjoner og korrigerende tiltak. Korreksjon av målte tall blir dokumentert i selskapets elektroniske avvikshåndteringssystem i henhold til arbeidsprosessen for å håndtere kvalitetsavvik (OM Håndtere kvalitetsavvik) Oppdatert på krav i revidert versjon av OM , denne referer til krav i henhold til MR forordningen. For ikke-fiskale måledata vil manglende eller åpenbare gale data ha beskrevne korrigerende tiltak for noen typer data, f.eks. manglende analysedata for brenngass. Eventuelle misforhold mellom månedlige og halvårlige CO2-data som rapporteres til OD har dokumenterbare krav og rutiner for validering. Eventuelle misforhold mellom årlige CO2-data til OD og tilsvarende kvotepliktige utslipp til Miljødirektoratet har dokumenterbare krav til validering og kontroll. Ved oppdagelse av feil i kalkulasjonsmodeller eller kalkuleringer varsles brukerstøtte for miljøverktøyet. Ved eventuelle manglende avlesninger av dieseltanker vil neste avlesning inkludere manglende aktivitetsdata dersom installasjonen ikke har endret aktivitet eller felt/lisens. Hvem som spesifikt har ansvaret for avlesningene vil variere fra anlegg til anlegg og fra rigg til rigg. Det er uansett driftspersonell med ansvar for avlesninger som utfører dette. Kvalitetssjekk av dataene skjer av andre personer, som vil kommunisere avlesningene til miljøpersonell. Ved mottak av regnskap vil Statoil MK vurdere kvalitet basert på rimelighetsforhold. Historisk forbruk relativ til aktivitet gir grunnlag for rimelighetsvurdering av innrapporterte tall. Ved mistanke om feil sjekkes data opp med rederi, og korrigeres ved behov. For å unngå at tilsvarende feil skjer igjen vil Statoil påse at kontraktør skjerper sine rutiner for innhenting av data. Avvik håndteres og dokumenteres i Statoils system for avvikshåndtering (Synergi). 14