SAK FS-27/2017. Til: Styret for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 14. september 2017

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2017/330 AKJ000 Dato: Saksnr: FS-x/2017 SAK FS-27/2017 Til: Styret for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 14. september 2017 Oppretting av Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk Bakgrunn Styret ved Institutt for språk og kultur (ISK) har i sak ISK Forslag om oppretting av Bachelor i kvensk eller finsk anbefalt å opprette et nytt, disiplinært Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk. Studieprogrammet skal erstatte studieretning finsk innen bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur, lagt frem for behandling i fakultetsstyret i sak FS-25/2017 Nedlegging av følgende studier: Bachelor i språk og litteratur - studieretning engelsk, finsk, nordisk, russisk, samisk morsmål og spansk, Master i litteratur - studieretning engelsk, Master i språk - studieretning engelsk, og Master s Programme in English Linguistics. Det vises til denne saken når det gjelder øvrig bakgrunn for oppretting av bachelorgradsprogrammet i kvensk eller finsk. Behov for utdanningstilbud Kvensk fikk status som et minoritetsspråk i Norge i Behovet for personer med kompetanse i kvensk øker stadig i statlige og kommunale kultur- og utdanningstjenester for kvener. Det er også behov for kompetanse i finsk språk, litteratur, historie, kultur og samfunn i Finland og kunnskap om finsketniske minoriteter i Norge, Sverige og Russland. Finsk er også et ettertraktet språk i kommunikasjon og samarbeid i nordisk sammenheng, og spesielt på Nordkalotten. Behov for kompetanse i kvensk eller finsk gjelder for eksempel i skolen, nordiske og kvenske organisasjoner, kommunikasjon og medier, bibliotek og oversettelse. Rekruttering og opptakskapasitet Ettersom dette er en bachelorgrad, er opptakskravet generell studiekompetanse. Det totale antall studieplasser dimensjoneres til 15 plasser. Studiet ønskes ikke adgangsregulert. Overordnet strategi UiT Norges arktiske universitet (UiT) skal i henhold til sin overordnede strategi bidra med kunnskap og menneskelige ressurser for å skape økonomisk, kulturell og sosial utvikling i nord, tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå og ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. En viktig del av UiTs strategi er å ivareta og styrke minoritetsgruppers språk, litteratur og kultur i nordlige områder. Et studieprogram i kvensk eller finsk vil bidra til dette. Finansiering Bachelorgradsprogram i kvensk og finsk finansieres innenfor fakultetets budsjettramme. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Studieplan, emner og arbeidsomfang Det treårige studieprogrammet i kvensk eller finsk passer for studenter som er interessert i kvensk eller finsk språk og litteratur. Utdanningen retter seg mot alle som vil lære kvensk eller finsk og sette seg inn i kvensk eller finsk litteratur, kultur og historie. I vedlagte studieplan finnes nærmere detaljer om studiets innhold, oppbygging og progresjon. Læringsutbyttet er beskrevet i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og navnet er dekkende for de sentrale delene av studiets faglige innhold. Studiet er faglig oppdatert og har tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv. Nærmere detaljer finnes i vedlagte studieplan. Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, veiledning og selvstendig arbeid. Arbeidsomfanget per studieår tilsvarer arbeidstimer (i samsvar med NOKUTs krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen og ECTS European Credit Transfer System). Det innebærer at for å nå læringsmålene, må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminar og selvstudium. Ytterligere detaljer finnes i vedlagte tabell knyttet til arbeidsomfang for studenter. Egne studieretninger i finsk og kvensk i bachelorprogrammet begrunnes med at det ikke er mulig å lære to språk samtidig. En lignende tanke om sammenblanding av to språk for eksempel innen norskstudier hadde vært at utenlandske studenter begynner å lære samtidig norsk og svensk for å kunne senere spesialisere seg i et av disse språkene. Dette er neppe mulig. Bachelorprogrammet inneholder mange emner for å lære praktisk språk, og tiden man har til disposisjon rekker ikke til at studenter lærer finsk og kvensk samtidig. På bakgrunn av dette bør bachelorgraden hete Bachelor i kvensk eller finsk, siden planen har to forskjellige studieretninger. Når man leser studieplanen, bruker man ofte kvensk eller finsk, ikke kvensk og finsk. Instituttet mener også at bachelorgrad i kvensk eller finsk hadde vært mer fornuftig med tanke på at de rekrutterer studenter i et minoritetsmiljø med sterke språklige holdninger for enten kvensk eller finsk: enkelte ønsker absolutt å velge kvensk, ikke finsk og omvendt. Når graden heter Bachelor i kvensk eller finsk gir den et reelt valg til studentene. Infrastruktur Infrastrukturen rundt den selvstendige bachelorgraden i kvensk eller finsk vil være den samme som i den perioden finsk var et studieretningsfag under bachelor i språk og litteratur. Dermed vil ikke oppretting av en ny bachelorgrad i kvensk eller finsk påvirke eksisterende infrastruktur i noen vesentlig grad. Internasjonalisering Dette studiet tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester. Fagmiljøet i kvensk og finsk har et tett samarbeid med Jyväskylä universitet, Helsingfors universitet og Åbo universitet. Det skal opprettes utvekslingsavtaler før oppstart av Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk. Kvalitetssikring og faglig ledelse Det faglige ansvaret ligger hos programstyret i kvensk og finsk ved Institutt for språk og kultur. Bachelorstudiet kvalitetssikres i henhold til UiT og HSL-fakultetets kvalitetssikringssystemer. Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i programmet. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. Krav til fagmiljø og forskning Fagmiljøet i kvensk og finsk består av fire fast ansatte, en professor (i språk) og en førsteamanuensis (i litteratur) og to universitetslektorer (i språk, en under tilsetting). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Professor Leena Niiranen har forsket på tilegnelse av finsk hos tospråklige og andrespråkselever i finsk i den norske skolen. Hun har også skrevet om finskundervisning i Norge, om norsk utdanningspolitikk for finsk- og kvensk- språklige, og om kvensk i norsk barnehage. I forbindelse med mentorprosjektet i kvensk ved UiT har hun samlet inn materiell om tilegnelse av kvensk. Hun har også studert integreringen av nordiske og samiske låneverb i kvensk. Førsteamanuensis Anitta Viinikka-Kallinen: Forskningstema er Kvensk- and Meänkieli-litteratur i det nordlige Fenno-Skandinavia, framstillinger av kvener i norsk fiksjon, og nordiske etniske minoriteters litteratur generelt. Universitetslektor Mikhail Voronov arbeider med en avhandling om kvensk språk som heter Directionality of linguistic change. A functional study of morphosyntactic variation in Kven dialects. Representanter fra fagmiljøet har deltatt i forskningsgruppen Språk og samfunn ved UiT. Fagmiljøet har også deltatt i arbeidet for etablering av kvensk nettordbok og morfologisk analysator i samarbeid med Giellatekno ved UiT og Kvensk institutt. De arbeider med å utvikle nettbaserte læremidler for kvensk i samarbeid med Result Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ved UiT. En representant fra fagmiljøet har deltatt i et nettverk av finske og estiske forskere av finsk og estisk som andrespråk (VIRSU). I forbindelse med en søknad som vi sendte til NFR Norges forskningsråd i 2017 (Substance through one's own language. Self-expression of contemporary Norwegian Kvens in fiction, language and ethnopolitics (Forskerprosjekt SAMKUL Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger) har de etablert et nytt forskernettverk av nordiske minoritetsspråk- og minoritetslitteraturforskere. Fagmiljøet planlegger å søke nordiske midler for en mer formell etablering av dette nettverket. For nærmere detaljer over de vitenskapelig ansatte, se vedlagte tabell over fagmiljø. Dekanens vurdering: Et disiplinær bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk vil synliggjøre studietilbudet og spisse kompetansen i kvensk og finsk språk, litteratur og kultur. Det vil bidra til å styrke kunnskaper i kvensk som minoritetsspråket, og på den måten imøtekomme behovet for økt kompetansen i både kvensk og finsk i offentlige og private institusjoner. Det vil være med på å bidra til UiTs strategi om å styrke minoritets- og andre nordlige språk og kulturer. Forslag til vedtak: Styret ved Fakultet for humanioria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler oppretting av Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk, og godkjenner vedlagte studieplan. Det er en forutsetning at det opprettes minimum to utvekslingsavtaler før oppstart, og at Bachelorprogram i språk og litteratur blir lagt ned. Oppstart for bachelor i kvensk eller finsk settes til høsten Sonni Olsen dekan Frode Larsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Studieplan for Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk 2. Tabell: arbeidsomfang for studenter på Bachelorgradsprogram i kvensk og finsk 3. Tabell: fagmiljø for Bachelorgradsprogram i kvensk og finsk Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk 180 studiepoeng Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved <navn på fakultet> den <dd.mm.yyyy>

5 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Bokmål: Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk Nynorsk: Bachelorgradsprogram i kvensk eller finsk Engelsk: Bachelor of Arts in Kven or Finnish Bachelorgrad i kvensk (for de som tar studieretning kvensk) Bachelorgrad i finsk (for de som tar studieretning finsk) Bachelorstudiet i kvensk eller finsk har to studieretninger, studieretning kvensk og studieretning finsk. Studieretningen i kvensk retter seg mot studenter som ønsker å ha kompetanse i kvensk språk, litteratur, historie, kultur. Kvensk fikk status som et minoritetspråk i Norge i Behovet for personer med kompetanse i kvensk øker stadig. Studiet passer for den som ønsker å jobbe innen skole, nordiske og kvenske organisasjoner, kommunikasjon og medier, bibliotek og oversettelse. Studieretningen i finsk retter seg mot studenter som ønsker kompetanse i språk, litteratur, historie, kultur og samfunn i Finland og kunnskap om finsketniske minoriteter i Norge, Sverige og Russland. Studiet passer for den som ønsker å jobbe innen nordiske og kvenske organisasjoner, kommunikasjon og medier, handel, turisme, bibliotek og oversettelse. Finsk er også et ettertraktet språk i kommunikasjon og samarbeid i nordisk sammenheng, og spesielt på Nordkalotten. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studiet har oppstart i høstsemesteret. Opptak via Samordna opptak. Søknadsfrist 15. april. Søknadskode XXXXX. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse. For studieretning kvensk: Det kreves ingen forkunnskaper i kvensk, ettersom studiet starter med innføringsemnet KVE-0100 Grunnkurs i kvensk. Studenter med tilstrekkelige forkunnskaper i kvensk kan erstatte emnet med HIF Innføring i litteraturvitenskap. For studieretning finsk: Det kreves ingen forkunnskaper i finsk. Studiet starter med innføringsemnet FIN-0100 Innføringskurs i finsk. Studenter med tilstrekkelige forkunnskaper i finsk kan erstatte emnet med HIF Innføring i litteraturvitenskap. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Bachelorprogrammet omfatter 180 studiepoeng (stp.) i kvensk eller finsk språk, litteratur og kultur. 2

6 Gjennom dette studiet utvikler studentene ferdigheter i å lese tekster, skrive om og diskutere ulike tema på kvensk eller finsk. For studieretning kvensk: Studiet er i utgangspunktet samlingsbasert ved Campus Tromsø, men kursene i kultur og litteratur samt enkelte andre emner i utdanningen tilbys nettbasert. Det finnes tre skriftspråksvarianter av kvensk (Porsanger-varianten, Varanger-varianten og den såkalte elvedalsvarianten) og studenten kan velge en av dem i språkstudiene. Studiet gir en grundig oversikt over kvensk grammatikk, og gir studenten evne til å analysere og reflektere over språkstrukturer i kvensk, samt å sammenligne dem med strukturer i andre språk. I tillegg lærer studenten om variasjon i kvensk talespråk. Studieprogrammet gir gode kunnskaper om skjønnlitterære kvenbeskrivelser i Norge. Skjønnlitteratur vil bli studert i en sosial- og kulturhistorisk kontekst. Hovudfokus ligger på forfatterens framstilling av etnisitet. Studiet inkluderer grunnleggende kunnskap om kvenenes historie, kulturelle særtrekk og status som nasjonal minoritet både i fortid og i det moderne Norge. Studiet gir også grunnleggende kunnskaper om norske skogfinner og svenske tornedalinger; deres historie, kultur og dagens etnopolitiske situasjon. Studentene får en introduksjon til innsamling, klassifiering og tolking av kvensk kulturtradisjon. I tillegg inkluderer studiet et semester med spesialiseringsemner i allmenn lingvistikk, litteraturteori og litteraturhistorie, som gir studentene anledning til å supplere sine spesifikke kunnskaper i kvensk med teori og sammenliknende perspektiver fra andre språk og kulturer. Studiet omfatter 180 stp og går over 6 semestre: 1. semester 30 stp førstesemesterstudium: Studenter skal ta FIL-0700 Examen philosophicum (10 stp.), HIF Forprøven i fonetikk og språkvitenskap og KVE-0100 Grunnkurs i kvensk. Studenter som har tilstrekkelige forkunnskaper i kvensk anbefales å ta HIF-1100 Innføring i litteraturvitenskap. 2. og 3. semester 60 stp kvenskemner på 1000-nivå. 4. semester 3

7 30 studiepoeng med spesialisering i språkvitenskap eller litteraturvitenskap Fjerde semester består av spesialiseringsemner innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap (se oversikt nedenfor). Vær oppmerksom på at det faktiske antall emner som kommer til å gå er avhengig av antall studenter til enhver tid. Noen av disse emnene undervises på engelsk. Det vil minimum tilbys tre emner innen litteraturvitenskap og to emner innen språkvitenskap. En oppdatert oversikt over hvilke emner som tilbys hvert semester er å finne i studiekatalogen på nett. HIF-1110 Litteraturvitenskapelig teori HIF-1111 Litteraturvitenskapelig metode ALI-1111 Episk diktning fra 1800 til i dag ABC-xxxx Verdenslitteratur ABC-xxxx Sjanger ABC-xxxx Contemporary Issues in Literature Foreløpige emner innen språkvitenskap ABC-XXX Språktilegnelse ABC-xxx Språkkontakt og flerspråklighet ABC-xxx Korpus-lingvistikk og eksperimentelle metoder ABC-xxx Typologi og språkhistorie ABC-xxx Psykolingvistikk ABC-xxx Emne i semantikk? ABC-xxx Emne i fonologi? HIF-xxx Oversettelsesteori (tverrfaglig?) HIF-xxx Metaforer i språk og litteratur (tverrfaglig) 5. og 6. semester 50 stp. fordypningsemner i kvensk (2000-nivå) og en bacheloroppgave på 10 stp. Det er mulig å ta spesialiseringsemnene på 1000-nivå (4. semester) og/eller fordypningsemnene i kvensk på 2000 nivå (5. semester) ved et universitet i Finland som tilbyr studier i østersjøfinske minoritetsspråk. Gjennom hele studiet vil det bli lagt vekt på å utvikle ferdigheter innen formidling. For studieretning finsk: Studenter som tar studieretning finsk utvikler skriftlige og muntlige ferdigheter ved å lese tekster i ulike sjangre, skrive om og diskutere forskjellige tema på finsk. Studiet gir en grundig oversikt over finsk grammatikk, og gir studenten evne til å analysere og reflektere over språkstrukturer i finsk, samt å sammenligne dem med strukturer i andre språk. I tillegg lærer studenten om regional variasjon i finsk talespråk. Studieprogrammet gir god kunnskap om finsk litteraturhistorie og sentrale forfattere. Skjønnlitteratur vil bli studert i en sosial- og 4

8 kulturhistorisk kontekst. Studiet inkluderer grunnleggende kunnskap om Finlands historie og kulturelle særtrekk, samt samfunnslivet i det moderne Finland. Studiet gir også grunnleggende kunnskap om norske kvener og skogfinner; deres historie, kultur og dagens etnopolitiske situasjon. Studentene lærer også å lese og tolke skjønnlitterære tekster analytisk. I tillegg inkluderer studiet et semester med spesialiseringsemner i allmenn språkvitenskap, litteraturteori og litteraturhistorie, som gir studentene anledning til å supplere sine spesifikke kunnskaper i finsk med teori og sammenliknende perspektiver fra andre språk og kulturer. Studiet omfatter 180 studiepoeng (stp) og er satt sammen av følgene komponenter: 1. semester 30 stp førstesemesterstudium: Studenter skal ta FIL-0700 Examen philosophicum (10 stp), HIF-1000 Innføring i fonetikk og språkvitenskap og FIN-0100 Grunnkurs i finsk språk. Studenter som har tilstrekkelige forkunnskaper i finsk anbefales å ta HIF-1100 Innføring i litteraturvitenskap. 2. og 3. semester 60 stp finskemner på 1000-nivå. 4. semester Fjerde semester består av 30 stp spesialiseringsemner innen språkvitenskap eller litteraturvitenskap (se oversikt nedenfor). Vær oppmerksom på at det faktiske antall emner som kommer til å gå er avhengig av antall studenter til enhver tid. Noen av disse emnene undervises på engelsk. Det vil minimum tilbys tre emner innen litteraturvitenskap og to emner innen språkvitenskap. En oppdatert oversikt over hvilke emner som tilbys hvert semester er å finne i studiekatalogen på nett. HIF-1110 Litteraturvitenskapelig teori HIF-1111 Litteraturvitenskapelig metode ALI-1111 Episk diktning fra 1800 til i dag ABC-xxxx Verdenslitteratur ABC-xxxx Sjanger ABC-xxxx Contemporary Issues in Literature Foreløpige emner innen språkvitenskap ABC-XXX Språktilegnelse ABC-xxx Språkkontakt og flerspråklighet ABC-xxx Korpus-lingvistikk og eksperimentelle metoder ABC-xxx Typologi og språkhistorie ABC-xxx Psykolingvistikk ABC-xxx Emne i semantikk? 5

9 ABC-xxx Emne i fonologi? HIF-xxx Oversettelsesteori (tverrfaglig?) HIF-xxx Metaforer i språk og litteratur (tverrfaglig) 5. og 6. semester 50 stp fordypningsemner i finsk (2000-nivå) og en bacheloroppgave på 10 stp. Det er også mulig å ta emnene i 4. og/eller 5. semester på et universitet i Finland. Gjennom hele studiet vil det bli lagt vekt på å utvikle ferdigheter innen formidling. Tabell: oppbygging av studieprogram Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester Ex. Phil. HIF-1000 Forprøven i fonetikk og språkvitenskap KVE-0100 Grunnkurs i kvensk 2. semester KVE-1006 Praktisk kvensk 1 3. semester KVE-1008 Praktisk kvensk 2 4. semester Spesialisering ling. eller litt. / utveksling 5. semester KVE-XXXX Skriftkvensk med varieteter / utveksling 6. semester KVE-XXXX Språklig prosjektarbeid i kvensk (gammel nr. KVE-6050) KVE-1007 Kvensk grammatikk 1 KVE-1009 Kvensk grammatikk 2 Spesialisering ling. eller litt. / utveksling KVE-XXXX Kvensk dialekter og tale (gammel: KVE- 2010) / utveksling KVE-2110 Prosjektarbeid i kvensk kultur KVE-1110 Kvensk kultur og litteratur KVE-1120 Fordypning i kvensk kultur og litteratur Spesialisering ling. eller litt. / utveksling KVE-XXXX La oss snakke kvensk kultur / utveksling BA-oppgave 6

10 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem FIL-0700 Examen Philosophicum FIN-XXXX Praktisk finsk 1 FIN-1020 Praktisk finsk 2 Spesialisering eller utveksling FIN-2XXX Fordypning i finsk grammatikk eller utveksling FIN-2025 Variasjon i finsk HIF-1000 Innføring i fonetikk og språkvitenskap FIN-1014 Finsk grammatikk Spesialisering eller utveksling FIN-2020 Fordypning i skriveferdigheter og tekstkunnskaper eller utveksling FIN-2110 Finsk litteratur - teori møter verket FIN-0100 Innføringskurs i finsk språk eller HIF-1100 Innføring i litteraturvitenskap FIN-1210 Finsk og kvensk kulturkunnskap FIN-1110 Finsk litteratur Spesialisering eller utveksling FIN-2XXX La oss snakke finsk kultur eller utveksling BA-oppgave Læringsutbyttebeskrivelse Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten har: grunnleggende kunnskaper i de sentrale delene av kvenskeller finskfaget og mer spesialisert kunnskap i enten språk eller kultur og litteratur. godt ordforråd i kvensk eller finsk, og god kjennskap til det kvenske eller finske språkets struktur. kjennskap til sentrale trekk i regional variasjon i kvensk eller finsk talespråk. grunnleggende kunnskap om kvensk eller finsk litteratur og de viktigste forfatterne. 7

11 grunnleggende kunnskaper om norske kvener og skogfinner; deres historie, kultur og dagens etnopolitiske situasjon, herunder gode kunnskaper om skjønnlitteraturens rolle i profilering av etniske minoriteter i en nasjonalstat. kjennskap till kvenenes tradisjonelle kulturformer og samtidskunst eller kjennskap til Finlands kulturhistorie og samtidskunst inkludert musikk, arkitektur og visuelle kunstformer, Ferdigheter Kandidaten kan: føre samtale i kvensk eller finsk utover hverdagslige temaer og produsere grammatikalsk korrekt kvensk eller finsk både muntlig og skriftlig. formidle kunnskap om kvensk eller finsk kultur i ulike kontekster, for eksempel. media, organisasjoner og flerkulturell virksomhet. produsere og forstå kvenske eller finske tekster, har ordforråd innen ulike emner og kjennskap til avanserte språklige strukturer i kvensk eller finsk. lese skjønnlitteratur analytiskt og som et uttrykk for samtidens problematikk og nasjonale uttrykksbehov. plassere kvensk minoritetskultur i historisk og internasjonal kontekst og forstå kulturelle uttrykk som verktøy i både frigjøring og i marginalisering analysere kvenske eller finske ordformer og setninger, identifisere dialekter i hovedtrekk plassere Norges finsk-etniske minoriteter i europeisk kontekst med fokus på kulturell egenart. Generell kompetanse: Etter bestått BA-grad har kandidaten skaffet seg praktisk kompetanse i kvensk eller finsk språk som tilsvarer B1-B2-nivå ifølge det europeiske rammeprogrammet. Kandidaten kan: 8

12 teoretisk beskrive kvensk eller finsk språkstruktur og dialekter og formidle sine kunnskaper også på kvensk eller finsk. formidle sin kunnskap om kvensk eller finsk kultur og litteratur samt plassere særtrekk ved kvensk eller finsk kultur og litteratur i en allmenn kulturhistorisk og samfunnsmessig kontekst. produsere akademiske tekster med fagspesifikk argumentasjon, klar struktur og korrekt bruk av kilder. lese litterære tekster analytisk og anvende sentrale litteraturteoretiske begrep samt bruke grunnleggende kunnskaper om sentral litteraturteori og metodikk i presentasjon og formidling av litterære produkter. presentere hovedtrekk i norske kveners og skogfinners kultur og historie. arbeide selvstendig i yrker som krever kunnskaper i språk, kultur og litteratur og er i stand til å hente frem kompletterende pålitelig kunnskap fra faglige kilder. Studiets relevans Med bachelorgrad i kvensk eller finsk språk og kultur kan du jobbe innenfor kultur- og litteraturformidling, utdanning, forvaltning, oversetting eller media. Kvener er en etnisk gruppe med offisiell status som nasjonal minoritet i Norge. Det forventes at statlige og kommunale kultur- og utdanningstjenester for kvener vil bli utvidet i kommende år. Dermed øker behovet for profesjonell kunnskap på høyt nivå om kvensk språk og kultur. Universitetsgrad i kvensk kan åpne for gode arbeidsmuligheter for eksempel i offentlig forvaltning, utdanning, museumsarbeid og forskning. For opptak til mastergradsprogrammet i kvensk og finsk språk og litteratur kreves bachelorgrad i kvensk eller finsk språk og litteratur eller tilsvarende gradsutdanning. For opptak i mastergradsprogram er minimum gjennomsnittskarakter C. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Bachelorstudiet i kvensk og finsk er et arbeidskrevende studium som krever at studentene jobber jevnt gjennom hele studiet. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer, oppgaveskriving og selvstudium. 9

13 Arbeidsformer er rettet inn på at studentene skal oppnå læringsutbyttet, og består forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, oppgaveskriving, øvelser, eksamen og selvstudium. Enkelte emner i kvensk bachelor er nettbaserte, enkelte samlingsbaserte. Det vil bli lagt til rette for studentsentrert læring, og bruk av digitaliserte læringsformer. Undervisningen er basert på relevant forskning om kvensk og finsk språk, litteratur og kultur. Spesielt i prosjektarbeid vil studentene få innsikt i å samle inn, bearbeide og analysere et mindre omfattende forskningsmateriell i språk eller kultur for å øve seg forskningsarbeid. I løpet av hvert av de tre studieårene inngår ulike former for arbeidskrav, som kan bestå av formidlingsprosjekter, opphold- eller oppgaver hos bedrifter, offentlige institusjoner og organisasjoner. Eksamen og vurdering Undervisnings- og eksamensspråk Internasjonalisering og utveksling Eksamens- og vurderingsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold, for å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet. I alle emnene inngår det arbeidskrav som må bestås før du kan framstille deg til avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Eksamensordningen varierer fra emne til emne, men eksempel på eksamensordninger er skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen over én eller to uker, eller semesteroppgave. Kvensk, finsk, norsk eller et annet skandinavisk språk Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet! Utenlandsopphold gir deg unike opplevelser og internasjonale erfaringer, og innsikt i situasjon for andre minoritetsspråk enn kvensk. Ved å reise til Universitetet i Øst-Finland vil du bli kjent med minoritetsspråket karelsk som snakkes både i Russland og Finland. Ved universitetet i Helsingfors kan du også lære om andre østersjøfinske språk i Russland og Estland. Via den åpne avtalen NORDPLUS -Nordlys har studenter i finsk tilgang til alle universiteter i Finland. I tillegg arrangeres det tre ukers sommerkurs på ulike nivåer i finsk språk og kultur i Finland hver sommer, og våre studenter kan søke på disse kursene som gir 10 studiepoeng. Vi anbefaler spesielt: Jyväskylä universitet Helsingfors universitet Åbo universitet For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, 10

14 se fakultetets nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet. Dette studiet tilrettelegger for utveksling i fjerde og femte semester. Praksis Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Bachelorprogrammet i kvensk eller finsk tilhører Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for språk og kultur er administrativt ansvarlig for bachelorprogrammet. Det faglige ansvaret for programmet ligger hos Programstyret i kvensk og finsk. Kvalitetssikring Studieprogrammet evalueres hvert år. Programstyret avgjør hvilke metoder som skal brukes og hvordan evalueringen skal dokumenteres. Alle emner som inngår i utdanningen evalueres første gang de tilbys og minimum en gang i løpet av programperioden. 11

15 Tabell 1: Forventet arbeidsomfang for studentene på BA-grad i finsk eller kvensk, studieretning finsk Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år. Emne/modul/etc. eller semester Antall studiepoeng Tilrettelagt undervisning (antall timer) Selvstudium (antall timer) Veiledning (antall timer) FIL (?) HIF HIF-1100/ FIN /65 226/213 2/2 280 FIN-XXXX FIN Sum timer 1. år /325? 1366/ FIN FIN FIN spesialisering spesialisering spesialisering Sum timer 2. år FIN-2XXX FIN Antall timer totalt

16 FIN-2XXX FIN FIN BA-oppgave Sum timer 3. år Tabell 1: Forventet arbeidsomfang for studentene på BA-grad i finsk eller kvensk, studieretning kvensk Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år. Emne/modul/etc. eller semester Antall studiepoeng Tilrettelagt undervisning (antall timer) Selvstudium (antall timer) Veiledning (antall timer) FIL (?) HIF HIF-1100/ KVE /65 226/213 2/2 280 KVE KVE KVE Sum timer 1. år /325? 1366/ KVE Antall timer totalt

17 KVE KVE spesialisering spesialisering spesialisering Sum timer 2. år KVE-2XXX KVE KVE-2XXX KVE-2XXX KVE-2XXX BA-oppgave Sum timer 3. år

18 Tabell 2: og 2. Fagmiljøets faglige bidrag i studiet (BA KVENSK ELLER FINSK), studieåret Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis men inngår kun i vurdering av fagmiljøets kapasitet. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Til kolonne 10: Info om hver ansatt kan eventuelt settes i fotnote Ansatte som bidrar Faglige årsverk i studiet faglig Stillingsbetegnelse 1 Ansettelsesforhold 2 Årsverk i andre studier oppgi studium og inst. navn Formell pedagogisk kompetanse 4 Undervisnings- /veiledningsområde i studiet Total 3 U&V FoU Annet Antall Leena Niiranen Professor H/Fast 0,3 0,2 0,1 MA i språk, studieretning finsk og kvensk Anitta Viinikka-Kallinen Førsteamanuensis H/Fast 0,4 0,3 0,1 MA i litteratur, studieretning finsk og kvensk Mikhail Voronov universitetslektor H/Fast 0,7 0,6 0,1 MA i språk, studieretning finsk og kvensk KHP, PPU (sistnevnte fra Finland) APU (grunnfag i pedagogikk, studieretning voksenpedagogikk) Språkvitenskap Litteratur Språkvitenskap Ekstern praksiserfaring 5 år årstall

19 NN universitetslektor H/Fast 0,7 0,6 0,1??? Kommentar: Ett årsverk tilsvarer 1696 timer. 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angi om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet. 3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i studiet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). Innholdet i Annet spesifiseres i kommentarfeltet. 4) Aktuelle kategorier er: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning, vennligst oppgi hvilken i kommentarfeltet) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Fylles ut kun for studier med praksis. Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring, og årstall for siste relevante praksis.