SPS strategiplan 2020

Transkript

1 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF SPS strategiplan 2020 Strategi- og handlingsplan for SPS Ledergruppa April 2015 Kunnskap og løsninger som skaper bedre helse på den enkeltes premisser

2 Innhold Forside: Strategi- og handlingsplan for SPS SPS - Kjernevirksomhet Forskningsfokus Status Strategiske hovedutfordringer for SPS "Den gordiske knuten" system og kunnskapsimplementering Faglig bredde - begrenset størrelse Forskningsstøtte og infrastruktur Interne rutiner Forskningsstøtte og infrastruktur Eksterne utfordringer Målbilde SPS Forskning Systemutvikling Personale Internt Forskningsstøtte og infrastruktur Eksternt - Forskningsstøtte og infrastruktur Omdømme og profilering Appendix - Tiltaksplan Forskning (ref. Målbilde ) Systemutvikling og systemforvaltning (ref. Målbilde ) Personalforvaltning (ref. Målbilde ) Internt - Forskningsstøtte og infrastruktur (ref. Målbilde ) Eksternt - Forskningsstøtte og infrastruktur (ref. Målbilde ) Omdømme og profilering (ref. Målbilde )

3 1. SPS - Kjernevirksomhet SPS leverer kunnskap og løsninger som skaper bedre helse på den enkeltes premisser. Grunnleggende for kjernevirksomheten er helse- og adferdsforskning med fokus på personlig sykdomsmestring, brukerinvolvering og samhandling. Den unike styrken til SPS ligger i tverrfaglig kompetanse innen helse- og adferdsforskning kombinert med IKT-basert design og systemutvikling. Forankret i forskningsresultater og IKT innovasjon leverer SPS digitale støtteverktøy for pasienter med langvarige og sammensatte sykdommer. 1.1 Forskningsfokus Forskingen ved SPS har fokus på tre overlappende hovedområder: I. Intervensjoner og IKT-baserte systemløsninger som styrker personlig helsekapasitet Forskningstemaer: Egenmestring, motivasjon, selv-regulering og aktivering av egne ressurser. Bruker-sentrert involvering for å optimere brukeropplevelser og resultater. II. Innovasjoner som fasiliterer personsentrert samvalg og samhandling i helsevesenet Forskningstemaer: Fremmende og hemmende faktorer ved personsentrerte samhandlingsintervensjoner. Tiltak og beslutningsstøtte for brukere og behandlere for effektiv og pasientsentrert kommunikasjon og samhandling. III. Forståelse av underliggende mekanismer (biologiske, psykologiske og sosiale) av I og II Forskningstemaer: Hvilke variabler er involvert, når og hvordan? Intervensjoner og IKT - baserte systemløsninger som styrker personlig helsekapasitet Kunnskap og løsninger som skaper bedre helse på den enkeltes premisser Personsentrert samvalg og samhandling i helsevesenet Forståelse av underliggende mekanismer (biologiske, psykologiske og sosiale) 3

4 1.2 Status 2015 SPS er i dag en enhet under Medisinsk klinikk ved Oslo Universitetssykehus (OUS). SPS har en grunnbevilgning fra OUS som sammen med ekstern forskningsprosjektfinansiering utgjør det totale budsjettet ved SPS. Senteret har en sunn og oversiktlig økonomi med rom til faglig og personlig utvikling. Fra 2002 og fram til 2015 har SPS fått inn ca 75 mill i eksterne midler til 16 ulike forskningsprosjekter. 16 personer har fått finansiert sin PhD og hatt SPS som sin arbeidsplass i stipendiatperioden. I tillegg har 15 mastergrader utgått fra senteret i disse årene. SPS er en populær samarbeidspartner i forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, og senterets forskere har høy vitenskapelig produksjon og formidling. Personalgruppen ved SPS er tverrfaglig og i 2015 er den sammensatt slik: en forskergruppe bestående av seniorforskere (3,5), Postdoktorer (3), PhD studenter (3), forskningsassistenter (2), brukerkonsulenter (2) og gjesteforskere, egen IKT-stab med systemutviklere (5) og en designer, innholdsredaksjon (2,5) og administrasjon (2). Personalgruppen teller til sammen ca 25 ansatte. Halvparten av de ansatte ved SPS er midlertidig ansatte/prosjektansatte. SPS preges av en engasjert personalgruppe som samarbeider godt. 2. Strategiske hovedutfordringer for SPS 2.1 "Den gordiske knuten" system og kunnskapsimplementering System- og kunnskapsimplementering av verktøyene som forskes fram er en viktig driver i forhold til omdømme, brukerlegitimitet og personlig motivasjon for og i SPS. Samtidig er det selve forskningen som er SPS sin kjernevirksomhet. SPS ønsker å konsentrere sine ressurser om forskningen og om hvordan forsknings-kunnskapen kan bidra til å gjøre verktøyene SPS utvikler best mulig. En profesjonell/kommersiell aktør må ta jobben med markedsføring, distribusjon/salg og drift av verktøyene. 2.2 Faglig bredde - begrenset størrelse SPS har en fremtidsrettet profil, og for å styrke denne vil det være ønskelig med tilførsel av ny og utvidet kompetanse. SPS har pr i dag begrensede ressurser og må derfor være kreative i hvordan ny kompetanse kan komme inn, enten gjennom videreutdanning og opplæring av nåværende ansatte, gjennom samarbeid med andre enheter eller gjennom deltidsansettelser etter modell fra Professor II ansettelser ved universitetene (dvs 20 % stillinger på utlån fra andre enheter). 2.3 Forskningsstøtte og infrastruktur interne rutiner SPS har mange aktiviteter/prosjekter som går parallelt og må ha gode arbeidsrutiner slik at vi får en større grad av gjensidige proaktive prosesser mellom forskning og forskningsstøtte. Dette for å fange og sette på dagsorden hva som er faktisk behov, omfang og mulige hinder/begrensninger. På denne måten kan en få arbeidsmessig forutsigbarhet, bedre arbeidsplanlegging og bedre ressursutnyttelse for alle involverte. 4

5 2.4 Forskningsstøtte og infrastruktur eksterne utfordringer SPS eies pr. i dag av OUS, noe som innebærer både fordeler og ulemper. SPS kan risikere kutt i grunnbevilgningen fra OUS når sykehusavdelingene i klinikken ikke drives med økonomisk balanse, og kunne derfor ønske seg større uavhengighet fra den ordinære sykehusdriften. I tillegg er SPS avhengig av IKT infrastruktur ved OUS. OUS har imidlertid en IKT infrastruktur som er ment for sykehusdrift og som dermed ikke oppfyller nødvendige behov som SPS har. Kliniske systemer må nødvendigvis ha prioritet, noe som gjør at SPS ofte ikke får nødvendige installasjoner og oppgraderinger i forhold til sine forskningsbehov. SPS ønsker at det opprettes en egen IKT infrastruktur for forskning ved OUS. De fleste forskningsprosjektene ved SPS er av en slik art at de må godkjennes av personvernombudet (PVO) ved OUS. Godkjenningsprosessen i PVO tar lang tid og erfaringsmessing har det vært vanskelig å føre en konstruktiv dialog om hva som skal til for at prosjekter kan godkjennes. Slik PVO fungerer i dag er dette et hinder i forhold til å drive effektive forskningsprosesser samt i forhold til en bredere implementering av SPS sine systemløsninger i sykehuset. SPS ønsker seg et PVO med klare gjensidige tidsfrister samt en egen saksbehandler som kjenner SPS sine prosjekter og som SPS kan benytte som rådgiver i prosjektplanlegging. 3. Målbilde SPS 2020 I 2020 er SPS fortsatt et ledende forskningsmiljø på personsentriske løsninger for pasientstøtte, kommunikasjon og helhetlig behandling. Kjernevirksomheten ved SPS opprettholdes, og SPS vil være et anerkjent forskningssenter som bidrar til betydelige forbedringer i helsetjenesten og i befolkningens evne til å mestre kroniske tilstander. Forskningsområder som er strategisk viktig for å opprettholde en ledende posisjon innen pasientsentrert ehelse skal styrkes. Det vil være gjennomgående økt fokus på personsentrerte løsninger for kroniske og sammensatte tilstander, samt fokus på brukermedvirkning. I tillegg skal SPS øke sitt fokus på livsløpsbaserte utfordringer, et betydelig fremtidig nasjonalt og internasjonalt satsningsområde. Store fremskritt innen helseadferdsforskning og teknologi krever kontinuerlig oppdatering innen innovative, effektive og helsefremmende løsninger. I tillegg kreves kontinuerlig forbedring av forskningsplattformer og forskningsmetoder. Det tverrfaglige teamet ved SPS har allerede betydelig kompetanse på sine satsingsområder. Senteret må likevel ha klare prioriteringer for samarbeid, nye rekrutteringer og forskningssøknader som sikrer at prosjektporteføljen og kompetansesammensetningen er i kontinuerlig utvikling med fokus på fremtidige løsninger. 3.1 Forskning Fremtidig forskningsfokus ved SPS: 5

6 I. Intervensjoner og IKT baserte systemløsninger som styrker personlig helsekapasitet Forskningstemaer: Brukersentrert involvering for å optimere bruker-opplevelser og -avgjørelser Bruk av digitale metoder som tailoring og gamification Optimeringsstrategier og kontekstsensitive løsninger Motivasjon og mestring Identifisering og aktivering av egne ressurser (inkludert styrker) Selvregulering Livsløpstilpassede løsninger (barn, unge, voksne, eldre) II. Innovasjoner som fasiliterer personsentrert samvalg og samhandling i helsevesenet Forskningstemaer: Fremmende og hemmende faktorer ved personsentrerte samhandlingsintervensjoner Forståelse og håndtering av helse, sykdom og virkning av behandling gjennom bedre kommunikasjon Tiltak for effektiv og pasientsentrert kommunikasjon og samhandling Sikre at sårbare grupper (barn, eldre, fremmedkulturelle og analfabeter) tar del i helse-ikt III. Forståelse av underliggende mekanismer (biologiske, psykologiske og sosiale) av I og II Forskningstemaer: Hvilke variabler er involvert som underliggende mekanismer, når og hvordan? Mediator/moderator faktorer og roller Hvordan optimalisere IKT intervensjoner og støtteverktøy i denne sammenheng II. Personsentrert samvalg og samhandling I. Personlig helsekapasitet III: Underliggende Mekanismer Styrkede kompetanseområder innen 2020: Kommunikasjon Implementering Livsløpsutfordringer Optimerings strategier Kontekstsensitive løsninger Mobilitet Digitale metoder som tailoring og gamification Nyutviklede forskningsmetoder Psykonevroimmunologi 3.2 Systemutvikling SPS vil også i 2020 ha en egen IKT innovasjon, design- og systemutviklingsgruppe. Dette er en nøkkelkomponent av, og en forutsetning for, den unike forskningen som gjøres ved SPS. 6

7 Systemutviklerne ved SPS vil være involvert i forskningsprosjektene fra ide-utforming til prosjektslutt og er med å sette rammene for prosjektutvikling, design og gjennomføring Personale I 2020 vil SPS ha gode og forutsigbare rutiner i personalforvaltningen, med fokus på personalutvikling og plan for rekruttering: - Aktiv fagutvikling for alle ansatte: spikret støtteapparat og support av eksisterende og nytt personale. - Aktiv karriereutvikling og planlegging for forskere og forskerrekrutter - Kontinuerlig utvikling og fokus på synergier: Forskning, utvikling, administrasjon og forskningsstøtte i gjensidig balanse. - God og konsekvent kommunikasjon og informasjonsflyt relatert til strategiplaner, mål og aktiviteter. Følgende stillinger er på plass: - Senterleder/forskningssjef - Seniorforskere - Forskere i deltidsstilling / gjesteforskere - Stipendiater - Postdoktorer - IT-ansvarlig - IT/utvikling/design - Innholdsleder - Innholdsgruppe - Administrasjonssjef - Administrativ støtte/assistent 3.4 Internt forskningsstøtte og infrastruktur SPS har en god og forutsigbar økonomi også i Etablerte, effektive og forutsigbare personalrutiner er på plass og kontordriften flyter godt. Informasjonsflyten internt er ivaretatt med personalmøter, oppslagstavle og informasjonsmail. Ekstern informasjon er ivaretatt gjennom gode og oppdaterte nettsider, innarbeidede rutiner for pressemeldinger, samt at SPS er representert med innlegg/presentasjoner/postere på aktuelle og anerkjente nasjonale og internasjonale konferanser. Senteret har implementert et oversiktlig og omfattende prosjektstyringsverktøy som støtter prosjektlederne i å drive sine prosjekter og som gir ledergruppa et unikt verktøy til å styre og prioritere aktivitetene ved SPS. Administrasjonen ved SPS skal i samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling ved OUS ha oversikt over mulige finansieringskilder og tidsfrister, og være en god støttespiller i utarbeidelse av søknader. Når finansiering er på plass skal administrasjonen ved SPS være med i prosjektoppfølging og prosjektrapportering. 7

8 SPS har gode og funksjonelle lokaler tilpasset sin virksomhet, og er geografisk strategisk plassert i nærheten av sine viktigste samarbeidspartnere. 3.5 Eksternt - forskningsstøtte og infrastruktur I målbildet for 2020 ønsker SPS en engasjert eier som aktivt tilrettelegger for, og understøtter forskningsvirksomhet ved SPS. SPS ønsker at eier tar konsekvens av at forskning trenger en annen organisering enn kliniske avdelinger. SPS ønsker derfor at forskningsavdelinger administreres etter andre hensyn, dvs mer likt måten Universitetet i Oslo organiserer sine forskningsenheter. I 2020 håper vi også at eier har etablert en egen IKT infrastruktur for forskning som SPS kan dra fordel av. Ansvar og beslutningsmyndighet går hånd i hånd og det er ønskelig at SPS sin ledelse i 2020 har, innenfor sitt budsjett, stor selvbestemmelse ift til å forvalte forskningsmidler, lønn og tiltak for å tiltrekke seg den beste kompetansen, både ved ansettelser og ved etablering av nye samarbeidspartnere. SPS ønsker også at PVO ved OUS i 2020 har en saksbehandler med spesialkompetanse på SPS sine forskningsprosjekter som er aktivt med som rådgiver i planlegging av nye forskningsprosjekter ved SPS for å sikre at regelverk følges til det beste både for forskningen og for pasientene ved OUS. 3.6 Omdømme og profilering I målbildet 2020 er SPS et nasjonalt og internasjonalt kjent og anerkjent forskningssenter som leverer kunnskap og løsninger som skaper bedre helse på den enkeltes premisser. SPS er kjent for å konkurrere aktivt om nasjonale og internasjonale forskningsmidler, har lett tilgjengelige web-sider og egne markedsføringstiltak, og har i tillegg etablert faste allianser som bringer verktøy og løsninger fra SPS ut til brukerne. 8

9 4. Appendix - Tiltaksplan Forskning (ref. Målbilde ) Tiltaksområde 1 Forskningsfokus og produktivitet 1. Lage årshjul med relevante utlysninger og søknadsfrister Ansvar: Administrasjonssjef og Senterleder Årlig planlegging av hvilke søknader som skal sendes inn og når Ansvar: Senterleder og seniorforskere Frist for gjennomføring: Januar hvert år 3. Ha minimum en nasjonal og en internasjonal samarbeidspartner på hver søknad Ansvar: Seniorforskere 4. Lage oversikt over aktuell konferanser hvert semester og sørge for en felles avklaring av konferansedeltakelse og deling av output Ansvar: Seniorforskere og administrasjonssjef Samle maler i en verktøykasse mappe på fellesområdet. F.eks for støttebrev, samarbeidsbrev, metodekunnskap, brukermedvirkning etc. Ansvar: Administrasjonssef og seniorforskere 6. Presentere løpende prosjekter og prosjektideer på intern faglunsj. Invitere til internt samarbeid, skrive team, review gruppe etc. Ansvar: Seniorforskere, postdoktorer og stipendiater 7. Mål for publikasjon av manuskripter ved SPS: Minimum 10 per år Ansvar: Seniorforskere, postdoktorer, stipendiater Frist for gjennomføring: Evalueres hver desember 8. Mål for presentasjoner fra SPS: Minimum 20 per år Ansvar: Seniorforskere, postdoktorer, stipendiater, innholdsgruppe Frist for gjennomføring: Evalueres hver desember 9. Fast gjennomgang av mulige data som kan brukes som masteroppgaver. Knytte flere masterstudenter til SPS. Ansvar: Senterleder og seniorforskere Tiltaksområde 2 Intern fagutvikling i forskergruppa 1. Invitere eksterne foredragsholdere for definerte tema (F.eks tailoring, psykonevroimmunologi etc.) Ansvar: Seniorforskere Organisere skrivekurs/kurs i formidling til ikke-forskere med Forskning.no Ansvar: Administrasjonssjef 3. Lage oversikt over OUS-kurs angående Good Clinical Practice (GCP) /REK krav etc., og sørge for at samtlige stipendiater/forskere får tilbud om slike kurs. Ansvar: Administrasjonssjef i samarbeid med stipendiater/postdocs -16 9

10 4. Løpende vurdere hvorvidt stipendiater/postdocs skal involveres i skriving av de enkelte søknader Ansvar: Seniorforskere 5. Postdoktorer og stipendiater deltar aktivt i senterets nettverksbygging (konferanser, universitetssbesøk etc.) Ansvar: Senterleder og seniorforskere 6. Holde ukentlig PhD/postdoc gruppesamling (inkludert litteraturdiskusjoner) Ansvar: Stipendiatgruppa 7. Oppnevne senior-mentor for nye stipendiater Ansvar: Seniorforsker/veileder for den nye stipendiaten 8. Tilrettelegging for at Postdocs/PhD studenter kan veilede masterdstudenter Ansvar: Senterleder og seniorforskere Tiltaksområde 3 Utvikling og vedlikehold av faglige nettverk 1. Vedlikeholde eksisterende samarbeidsforhold Ansvar: Alle 2. Innhente kunnskap om nasjonale og internasjonale miljøer som kan være potensielle samarbeidspartnere Ansvar: Seniorforskere Økt fokus på eventuelle Europeiske samarbeidspartnere Ansvar: Senterleder og seniorforskere Årlig senterseminar Frist for gjennomføring: Årlig Tiltaksområde 4 Brukermedvirkning 1. Lage oversikt over de brukermiljøene som finnes, og hvordan brukere til prosjektene kan rekrutters Ansvar: Brukerkonsulenter og seniorforskere 2. Ha med brukere helt fra idé-fasen i prosjektplanleggingen Ansvar: Prosjektledere 3. Etablere teoretisk rammeverk for brukerinvolvering ved SPS Ansvar: Prosjektledere 4. Lage temadag/temalunsj om NFRs krav til brukerinvolvering (HBV har kompetanse her) Ansvar: Ledergruppa 5. Budsjettere inn lønn for brukere (20 % stilling eller timelønn) når man søker om prosjektmidler Ansvar: Prosjektledere og admininstrasjonssjef 10

11 6. Engasjere brukere som ambassadører for prosjektene (delta aktivt i rekruttering av personer til testing og implementering) Ansvar: Prosjektledere 4.2 Systemutvikling og systemforvaltning (ref. Målbilde ) Tiltaksområde 5 Systemutvikling 1. Utvikle en strategi for Connect plattformen Connect er blitt stort og det er behov for å flytte brukerflaten til mobile enheter Ansvar: IT-leder og arkitekturansvarlig Frist for gjennomføring: Høst Bygge kunnskap om Pan (Personal area network) og helserammeverk på mobile enheter Ansvar: IT leder Frist for gjennomføring: Vår/sommer Distribusjon av mobile applikasjoner til studiedeltagere og demo formål Ansvar: IT leder Frist for gjennomføring: Vår/sommer Gjennomføre OUS nettkurs for dette (3) Ansvar: Alle Frist for gjennomføring: Våren Kunnskap om lagring av helseinformasjon på mobile enheter Ansvar: IT-leder og arkitekturansvarlig Frist for gjennomføring: Våren 2015 Tiltaksområde 6 Systemforvaltning 1. Oppgradere Connect server på sykehusnettet Ansvar: IT-leder og forvaltningsansvarlig Frist for gjennomføring: Juni Opprette tjenesteavtale for drift av Connect på sykehusnett Ansvar: IT-leder og forvaltningsansvarlig Frist for gjennomføring: Desember Overføre drift av internett server til partner eller Sykehuspartner Ansvar: IT-leder og forvaltningsansvarlig Frist for gjennomføring: Høst Opprette eget domene for Connect og pålogging fra ID-porten uavhengig av MinJournal Ansvar: IT-leder Frist for gjennomføring: Høst Utvikle samarbeid med andre IT avhengige forskningsenheter på OUS for bedre tjenester hos SykehusPartner Ansvar: IT-leder 11

12 4.3 Personalforvaltning (ref. Målbilde ) Tiltaksområde 7 Personalutvikling 1. Lage en faglig individuell utviklingsplan/karriereplan for alle ansatte (samkjøres med medarbeidersamtale) Frist for gjennomføring: Etablere gode opplæringsrutiner for nyansatte (generelt og på gruppenivå) Ansvar: Senterleder, administrasjonssjef, IT-leder og innholdsleder Frist for gjennomføring: Etablere gode rutiner for samarbeid forskningsleder/veileder og stipendiat/postdoc Ansvar: Senterleleder og administrasjonssjef Frist for gjennomføring: Legge til rette for videreutdanning for personale Tiltaksområde 8 Plan for rekruttering 1. Nasjonal, og evt. internasjonal, utlysning av alle PhD- og Postdoktorstillinger 2. Utarbeide en kompetanseoversikt og rekrutteringsplan. Dvs hva har vi, hva trenger vi å tilføre Ansvar: Ledergruppa Frist for gjennomføring: Lage en plan for å utarbeide masteroppgaver med tanke på rekruttering til f.eks IT og Innhold Ansvar: Senterleder, administrasjonssjef, IT-leder og Innholdsleder 4.4 Internt - Forskningsstøtte og infrastruktur (ref. Målbilde ) Tiltaksområde 9 Prosjektstyring 1. Kartlegge og utforme et prosjektstyringsverktøy Ansvar: Innholdsleder, IT-leder og administrasjonssjef Frist for gjennomføring: Ferdig våren Utarbeide felles overordnet prosjektplan årlig, men med månedlig oppdatering Ansvar: Ledergruppe Frist for gjennomføring: Januar hvert år Tiltaksområde 10 Finansiering 1. Lage en kontinuerlig oppdatert liste over søknadsprogram og frister for søknader og rapportering Ansvar: Administrasjonssjef 12

13 2. Identifisere muligheter for stipendiater/postdocs for finansiering videre 4.5 Eksternt - Forskningsstøtte og infrastruktur (ref. Målbilde ) Tiltaksområde 11 Forskningsgodkjenninger 1. Få fast saksbehandler hos PVO 2. Lage rutiner for felles møter SPS PVO + evt. Forskningsstøtte ved prosjektstart 3. Etablere faste rutiner for involvering av Avdeling for Forskningsstøte ved prosjektsøknader. Ansvar: Administrasjonssjef 4.6 Omdømme og profilering(ref. Målbilde ) Tiltaksområde 12 Forbedring av den måten vi driver ekstern profilering og kommunikasjon på 1. Ukentlig oppdatering av egne nettsider Ansvar: Seniorforskere, innholdsgruppe og administrasjonssjef 2. Publisere nyhetssaker fra SPS på internett og OUS intranett Ansvar: Seniorforskere, administrasjonssjef og innholdsgruppe 3. Videreutvikle nettverket mot ulike pasientgrupper Ansvar: Seniorforskere 4. Delta på kurs i markedsføringskompetanse Ansvar: Innholdsgruppa Bedre rutiner for formidling av SPS sine prosjekter og resultater Ansvar: Administrasjonssjef og innholdsgruppa i samarbeid med seniorforskere 13