Kommunestyresalen, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Selbu rådhus Faste medlemmer: Inga Johanne Balstad Jon Bakken Kolbjørn Uthus Tanja Fuglem Arnstein Trøite Kjell Tore Aftret Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Jon Olav Trondset Torbjørn Olsen Trond Morset Hans Ivar Aftret Per Røsseth Anne Haave Kjell Mebust Ole Einar Aashaug Tove Eidem Stokke Ingeborg Sandvik Morten Dahlø Ole Halvard Bondahl Nils-Even Fuglem Mikal Langseth Johan Marius Bye Setsaas Terje Guldseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 1/14 Referatsaker RS 1/14 Protokoll fra Kontrollutvalgets møte /1092 RS 2/14 RS 3/14 RS 4/14 Muntlig orienering - Forprosjekt NAV Værnesregionen Muntlig orientering - prosjekt i regi av helse midt - en innbygger - en journal Muntlig orientering vedr. forhandlingene om vertskommuneavtaler vindkraft PS 2/14 Ny smittevernplan for Selbu kommune 2010/449 PS 3/14 Godkjenning av samarbeidsavtalen om felles innkjøpsordning i Værnesregionen 2009/1851 PS 4/14 Manglede vedtak Økonomisaker /60 PS 5/14 Søknad om permisjon fra politiske verv - Gro Anette Kirkhus Haagensen 2011/1896 PS 6/14 Vertskommuneavtale - Stokkfjellet Vindkraftverk 2013/1454 PS 7/14 Høringsuttalelse fra Selbu kommune - konsesjonssøknad Stokkfjellet vindkraftverk PS 8/14 Høringsuttalelse fra Selbu kommune - Konsesjonssøknad Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk 2013/ /1361 PS 9/14 Vertskommuneavtale - Eggjafjellet/Åsfjelelt vindkraftverk 2013/1455 Side2

3 PS1/14Referatsaker Side3

4 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møtedato/tid: kl. 18: Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtende medlemmer: Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein Trøite Oddvar Olsen Forfall: Marit Bårdshaug Stokke Ane Bondahl Edvin Dahlø 1.vara H Liv Grøtte 1. vara V/Krf/Sp Møtende varamedlemmer: Trine Brændmo 2. vara for A. Bondahl Andre møtende: Thomas Engan, sektorsjef bygdautvikling (Sak 33 og 34) Wenche Holt, Revisjon Midt-Norge IKS (Sak 31 og 32) Arvid Hanssen, KonSek Midt-Norge IKS Saker til behandling: 031/13-039/13 Arkivsak: 13/173 Saksliste 031/13 Status for revisjon av kommuneregnskapet for Selbu kommune 2013 per /13 Avtaler om forvaltningsrevisjon og finansiell revis jon /13 Tilsynsrapport fra Direk toratet for samfunnsikkerhet og beredskap. 034/13 Orientering om kommunens arbeid med næringsutviklin g - oppfølging av vedtak etter forvaltningsrevisjonrapp ort om samarbeidet med Selbu Næringsforum. 035/13 Retningslinjer for gjennomføring av møter i kon trollutvalget som gjennomføres som høring. Oppdatering av retning slinjer for kontrollutvalget. 036/13 Bruk av revisjonsressurser /13 Møteplan 1.halvår 2014 for kontrollutvalget. 038/13 Referatsaker til kontrollutvalgets møte den /13 Eventuelt. Side4

5 Sak 031/1 3 - Status for revisjon av kommuneregnskap et for Selbu kommune 2013 per Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Saken tas til orientering. Protokoll Oppdragsansvarlig revisor Wenche Holt, Revisjon Mid t-norge IKS, orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 032/1 3 - Avtaler om forvaltningsrevisjon og fin ansiell revisjon Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling 1. Kontrollutvalget slutter seg til forslagene til avt aler om forvaltningsrevisjon og finansiell revisjon for Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å signere avtalene. Protokoll Avtalene var ettersendt på e-post til kontrollutval get og delt ut i møtet. Kontrollutvalgets leder signerte avtalene i møtet. Kontrollutvalget vil ha trykte navn på de som skal signere på avtalene for Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget slutter seg til forslagene til avt aler om forvaltningsrevisjon og finansiell revisjon for Kontrollutvalgets leder gis fullmakt til å signere avtalene. Side5

6 Sak 033/1 3 - Tilsynsrapport fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling 1. Tilsynsrapporten tas til orientering. 2. Kontrollutvalget ber om at kontrollutvalget får ove rsendt fremdriftsplan for utarbeidelse av internkontrollsystem og deretter do kumentert internkontrollsystem, så snart dokumentene er utarb eidet. Protokoll Sektorsjef Thomas Engan orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Selbu kommune har fått utsatt frist til fo r å utarbeide en forpliktende handlingsplan for hvordan avvik skal lukkes. Sektor sjef opplyste at tilsynsrapporten skal legges frem for hovedutvalget Kontrollutvalget ba om at rutiner for oversendelse av tilsynsrapporter til kontrollutvalget fortløpende, forbedres. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tilsynsrapporten tas til orientering. 2. Kontrollutvalget ber om at kontrollutvalget får ove rsendt fremdriftsplan for utarbeidelse av internkontrollsystem og deretter do kumentert internkontrollsystem, så snart dokumentene er utarb eidet. Sak 034/1 3 - Orientering om kommunens arbeid med næringsutvikling - oppfølging av vedtak etter forvaltningsrevisjonrapport om samarbeidet med Selbu Næringsforum. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Saken tas til orientering. Protokoll Sektorsjef Thomas Engan orienterte og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Forslag til ny samarbeidsavtale med Selbu Næringsfo rum legges frem for hovedutvalget Forslag til ny avtale er, if lg Engan, i tråd med kommunestyrevedtaket. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side6

7 Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 035/1 3 - Retningslinjer for gjennomføring av møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring. Oppdatering av retningslinjer for kontrollutvalget. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Kontrollutvalget vedtar Retningslinjer for gjennomføring av høringer i kontrollutvalget i Selbu, samt justering av Retningslinjer for kontrollutvalget i Selbu kommune, slik de fremgår av vedlegg. Saken oversendes til kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar Retningslinjer for gjennomføring av høringer i kontrollutvalget i Selbu kommune. 2. Kommunestyret vedtar reviderte Retningslinjer for kontrollutvalget i Selbu kommune. Protokoll Kontrollutvalget ønsker ikke å foreslå endringer i Retningslinjer for kontrollutvalget. Utvalget ønsker å sluttbehandle Retningslinjer for gjennomføring av høringer i kontrollutvalget og deretter oversende saken til kommunestyret til orientering. O. H. Bondahl fremmet følgende forslag som ble vedt att enstemmig: Ny sak om Retningslinjer for gjennomføring av møter i kontrollutvalget som høring, fremlegges for kontrollutvalget i første mø te i Vedtak: Ny sak om Retningslinjer for gjennomføring av møter i kontro llutvalget som høring, fremlegges for kontrollutvalget i første møte i Sak 036/1 3 - Bruk av revisjonsressurser Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Sekretariatet legger signaler fra diskusjon i møtet til grunn for videre prioritering av revisjonsarbeidet i Side7

8 Protokoll Kontrollutvalget diskuterte gjenværende prosjekter i Plan for fovaltningsrevisjon og i Plan for selskapskontroll for , samt andre aktuelle områder. Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmanne n om oppfølging av kommunens eierskap i selskaper. Kontrollutvalget ønsker å invitere styreleder i SIFA til neste møte. Videre ba kontrollutvalget om at rådmannen i neste møte orienterer om prosjekt som kommunen har gjennomført, knyttet til spesialundervisning. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sekretariatet legger signaler fra diskusjon i møtet til grunn for videre prioritering av revisjonsarbeidet i Sak 037/1 3 - Møteplan 1.halvår 2014 for kontrollutv alget. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Møtene i kontrollutvalget avvikles kl på følg ende dager i første halvår 2014: 25.februar, 29.april og 10.juni. Protokoll Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Møtene i kontrollutvalget avvikles kl på følg ende dager i første halvår 2014: 25.februar, 29.april og 10.juni. Sak 038/1 3 - Referatsaker til kontrollutvalgets møt e den Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Referatsakene tas til orientering. Side8

9 Protokoll Følgende referatsaker ble presentert: 1. Kommunestyrets behandling av forvaltningsrevisjonsr apport KOSTRA. 2. Norges kommunerevisorforbund (N KRF) i høring på Sto rtinget. 3. E-info fra NKRF om taushetsbelagte opplysninger oversendelse til ordfører. 4. Kontrollkomiteen i Trondheim og bystyret sin sluttb ehandling av sak vedrørende reisevirksomhet i regi av Sør-Trøndelag Pleie og omsorgsforum. Jf sak 10/13 behandlet i kontrollutva lget Levering av sekretariatstjenester til kontrollkomit een i Trondheim i perioden Uttalelse fra KS-advokatene vedrørende habilitet ko mmunale styremedlemmer. Arnstein Trøite fremmet følgende tilleggsforslag ve drørende pkt 2, som omtaler at kommuner og fylkeskommuner har tapt merverdiavgi ftskompensasjon pga korte frister for innsending av krav: Rådmannen innkalles til første møte i kontrollutval get for å gi en orientering om Selbu kommune overholder frister for innsending av krav om merverdiavgiftskompensasjon. Innstillingen vedrørende pkt 1 og 3-6 og tilleggsfo rslaget fra Trøite, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Referatsaker pkt 1 og 3-6, tas til orientering. 2. Rådmannen innkalles til første møte i kontrollutval get for å gi en orientering om Selbu kommune overholder frister for innsending av krav om merverdiavgiftskompensasjon. Sak 039/1 3 - Eventuelt. Saken behandleti Møtedato Kontrollutvalgeti Selbukommune Kontrollutvalgssekretariatetsinnstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll Ingen saker ble tatt opp. Side9

10 RS2/14Muntligorienering-ForprosjektNAVVærnesregionen RS3/14Muntligorientering-prosjektiregiavhelsemidt-eninnbygger-en journal RS4/14Muntligorienteringvedr.forhandlingeneomvertskommuneavtaler vindkraft Side10

11 Selbu kommune Arkivkode: G16 Arkivsaksnr: 2010/449-8 Saksbehandler: Elin Mikalsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/ Kommunestyret 2/ Ny smittevernplan for Selbu kommune Rådmannens innstilling Etter behandling av innkomne høringsuttalelser godkjennes Smittevernplan for Selbu kommune. Behandling i Formannskapet Rådmannen endret sin innstilling: Smittevernplan for Selbu kommune godkjennes. Kolbjørn Uthus ba om at følgende endres i selve planen: Sektor bygdautvikling endres til sektor samfunnsutvikling og hovedutvalg bygdautvikling og drift endres til hovedutvalg samfunnsutvikling. (side 42 og 43) Votering: Rådmannens endrede innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Smittevernplan for Selbu kommune godkjennes. Side11

12 Saksopplysninger Smittevernlovens 7-1 og 7-2 pålegger kommunene og kommunelegen oppgaver: 7-1: Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, sørge for at andre tiltak etter loven her, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført( ). 7-2: Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her.( ) Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Den nye smittevern planen erstatter Selbu kommunes smittevernplan fra 2004 og Plan for pandemisk influensa fra Det nye i planen er at: - den bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser - den bygger på siste års smittevernerfaringer, blant annet influensapandemien i 2009, med oppdaterte varslingsrutiner - den samsvarer med kommunens nye, overordnede beredskapsplanverk og sykehjemmets infeksjonskontrollprogram (sistnevnte er under utarbeidelse) - den inneholder tuberkulosekontrollprogram - alle tre sektorer i kommunen har vært involvert i utarbeidelsen av planen. Dette for å fylle kravene til tverrsektorielt folkehelsearbeid etter den nye folkehelseloven - retningslinjer for samarbeid med Mattilsynet er hensyntatt. Vurdering På grunn av endringer i lovverk, erfaringer i lokalt smittevernarbeid og endrede samarbeids- og varslingsformer er det nødvendig med en ny og oppdatert smittevernplan. Forslag til ny smittevernplan ble behandlet i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg, sak 16/13 den , og i Formannskapet, sak 98/13 den Den var videre på høring med frist for innspill satt til Planen fremmes til godkjenning i formannskap og kommunestyre etter behandling av innkomne høringsuttalelser. Side12

13 Selbu kommune Smittevernplan for Selbu kommune Vedtatt xx.xx.xx. av x., sak x. Revidert xx.xx.xx. Side13

14 Sak 2010/449-1 Innholdsfortegnelse Om smittevernplanen...3 Målsetting...3 Utarbeidelse...3 ROS-analyse...3 Internkontroll og avviksystem...4 Lover, forskrifter og planverk...4 Aktører i smittevernet...4 Statlige aktører...4 Regionale aktører...5 Kommunale aktører...5 Fordeling av oppgaver...5 Forebygging i normalsituasjon...6 Overvåking...6 Barnevaksinasjonsprogrammet...6 Reisevaksinasjon...7 Smittevern for utsatte grupper...7 Smittevern i skoler og barnehager...7 Avfallshåndtering...7 Drikkevann...7 Legionella...7 Zoonoser...8 Beredskap i utbruddssituasjon...8 Melding...8 Varsling...8 Regionale/nasjonale utbrudd...9 Håndtering av utbrudd...9 Informasjon til publikum...9 Materielle ressurser...10 Tuberkulosekontrollprogram...10 Sesonginfluensa...13 Influensapandemi...13 Legionella Vannbåren smitte...17 Meningokokksykdom...18 Side14 Side 2 av 2

15 Sak 2010/449-1 Om smittevernplanen Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. Utarbeidelse Planen skal være i samsvar med kommuneplanen, det overordnede beredskapsplanverket og relevante sektorplaner. Den erstatter Smittevernplan for Selbu kommune (vedtatt i 2004) og Plan for pandemisk influensa (vedtatt i 2006). Nytt i planen er at den bygger på risiko- og sårbarhetsanalyse og at den inneholder tuberkulosekontrollprogram. Alle kommunens tre sektorer har vært involvert i utarbeidelsen. I tillegg er det søkt informasjon og veiledning hos Sivilforsvaret (vedr beredskap) og St. Olavs Hospital HF (vedr tuberkulosekontrollprogram). Planen leses for to ulike forhold: - Forebygging (normalsituasjonen) - Beredskap (utbrudd) Planen revideres årlig innen 1. juli. Smittevernlegen har ansvaret for dette. Planen er tilgjengelig i kommunens arkiv, Ephorte, og på intranettet, Innsida. ROS-analyse Smittevernarbeidet baserer seg på den overordnete kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen som ble ferdigstilt i Hendelser i skravert felt vurderes til å være høyrisikosykdommer som krever ekstra oppmerksomhet. Risiko = konsekvens x sårbarhet Lite sannsynlig: < 1 tilfelle pr 50 år Små konsekvenser Moderate konsekvenser Legionella Zoonoser Alvorlige konsekvenser Ny svært smittsom/alvorlig sykdom Vannbåren smitte Mindre sannsynlig: 1 tilfelle pr år Sannsynlig: 1 tilfelle pr 1-10 år Meget sannsynlig: > 1 tilfelle pr år Kikhoste Epidemi med noro- /rotavirus Lusepidemi Hepatitt HIV Smitte gjennom badevann Meningokokksykdom Tuberkulosesykdom Sesonginfluensa Influensapandemi Side15 Side 3 av 3

16 Sak 2010/449-1 Det er ikke smittevernforhold i Selbu som krever ekstra overvåkning. Det er liten risiko for vannbåren sykdom, og zoonoser sees sporadisk. Det finnes ikke kjøletårn eller andre anlegg som medfører stor risiko for spredning av legionellasmitte i befolkninga. Forekomsten av allmennfarlige sykdommer som HIV, hepatitt og tuberkulose er lav. Vaksinasjonsdekninga i barnevaksinasjonsprogrammet er meget høy. Målet er derimot ikke nådd når det gjelder vaksinasjonsdekning mot sesonginfluensa. Selbu er et godt stykke unna anbefalt andel vaksinerte helsepersonell og risikogrupper. Hygieniske forhold på badeplasser, frisørsalonger, skoler/barnehager mv blir ivaretatt gjennom det miljørettede helsevernet i kommunen. Det er eget internkontrollsystem på dette arbeidet. Internkontroll og avvikssystem Smittevernlegens oppgaver er klart definert i smittevernloven. Smittevernarbeidet, med oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer, skal inngå i kommunens årsmelding. Det utarbeides også årsplan for smittevernarbeidet. Alle ansatte i kommunen skal melde avvik ved uønskede hendelser innen smittevernarbeidet. Meldinger sendes på vanlig måte gjennom Kvalitetssida på intranettet Innsida og håndteres av den ansvarlige for tjenesteområdet. Lover, forskrifter og planverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om folkehelsearbeid Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Plan for kriseledelse Selbu kommune Plan for helsemessig og sosial beredskap - Selbu kommune Handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge - Helse Midt-Norge Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Helse- og omsorgsdep. Aktører i smittevernet Statlige aktører Helse og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Mattilsynet, avd. Sør-Innherred. Det foreligger samarbeidsavtale fra 2008 mellom Selbu kommune og Mattilsynet. Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for smittevern. Side16 Side 4 av 4

17 Sak 2010/449-1 Regionale aktører Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sekretariat for Smittevernnemnda, Helsetilsynet Sivilforsvaret, Sør-Trøndelag distrikt. Kommunale aktører Kommunestyret Sektor samfunnsutvikling Sektor oppvekst Sektor helse og sosial (Selbu legekontor, smittevernlege (kommuneoverlege), stedfortredende smittevernlege, Selbu sykehjem, Hjemmetjenesten, Selbu helsestasjon) Selbu bedriftshelsetjeneste (reisevaksinasjon) Fordeling av oppgaver Selbu helsestasjon Selbu legekontor Smittevernlegen Hjemmebasert omsorg Selbu sykehjem Oppgaver Vaksinasjon av små- og skolebarn i henhold til til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Smittevernveiledning. Tuberkuloseundersøkelse- og oppfølgning Årlig melding om Mantoux-/BCG-status hos 10. klassinger. Møte med smittevernlegen annen hver måned. Melde/varsle ved utbrudd. Diagnostikk, behandling og smitteoppsporing. Melde/varsle ved utbrudd. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Fyrtårn for nasjonal overvåking av sesonginfluensa. Overvåking av lokal smittestatus. Møte med helsestasjonen annen hver måned. Kommunikasjon med eksterne aktører. Samarbeidsavtale med Mattilsynet. Lede vaksinasjonsarbeidet. Årsmelding, årsplan og revidere smittevernplanen. Veilede ansatte og befolkning i smittevernspørsmål. Tilsyn med smittevern i skoler, barnehager, frisørsalonger, solarier og overnattingssteder. Vedlikehold av smitteutstyrlager. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Melde/varsle ved utbrudd. Generelt gode hygienerutiner. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Registrering av infeksjonssykdom i institusjon to ganger årlig. Melde/varsle ved utbrudd. Infeksjonskontrollprogram. Dette må prioriteres Side17 Side 5 av 5

18 Sak 2010/449-1 Sektor oppvekst Sektor samfunnsutvikling Sivilforsvaret, Sør-Trøndelag distrikt St. Olavs Hospital HF Heimevernet Mattilsynet, avd. Sør-Innherred ferdigstilt i løpet av Smittevern i barnehager og skoler. Håndtering av utbrudd. Drift og vedlikehold/overvåking av kommunal vannforsyning. Avfallshåndtering. Hygiene/renhold i kommunale bygg Legionellaforebygging. Håndtering ved utbrudd (ekstra renhold/nedvasking/sanering i vannforsyningsanlegg) Bistand ved alvorlig utbrudd. Veiledning. Analyser. Behandling. Isolasjon. Organisering, vakthold med mer ved større utbrudd eller massevaksinasjon. Beskrevet i samarbeidsavtalen. Selbu har et lite fagmiljø og begrenset kompetanse på smittevernarbeidet, og har stort sett de samme utfordringer som nabokommunene. Det kan derfor være hensiktsmessig å utrede et interkommunalt samarbeid i Værnesregionen på smittevernfeltet. I 2013 starter utredning av felles kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen. Forebygging i normalsituasjon Overvåking Smittevernlegen mottar varsler og meldinger og overvåker således forekomsten av allmennfarlig smittsomme sykdommer. Informasjon utveksles også i faste møter med Mattilsynet to ganger i året og det er kommuneoverlegenettverk i Værnesregionen der også informasjon om epidemiologiske forhold utveksles. Kommunen abonnerer på tidsskriftet Helserådet som inneholder viktig informasjon fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Smittevernlegen abonnerer også på smittevernfeed fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det er god dialog mellom allmennlegene og smittevernlegen i kommunen, slik at utbrudd kan oppdages tidlig. Ledende helsesøster og smittevernlege har månedlig møte for informasjonsutveksling, overvåking og håndtering av enkelttilfeller. Barnevaksinasjonsprogrammet Kommunene har ansvar for at alle barn bosatt i Norge får tilbud om vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet som gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En god vaksinasjonsdekning er viktig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen og på den måten unngå smitte. Basisvaksinasjon foregår i sped- eller småbarnsalder, med påfyllingsdoser i grunnskolen. Selbu helsestasjon har denne oppgaven. Selv om vaksinasjonen er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinasjonsprogrammet kan gi (jf. Smittevernloven 3.8 ). Informasjon om de forskjellige barnevaksiner finnes på Tema: Vaksine - Folkehelseinstituttet. Side18 Side 6 av 6

19 Sak 2010/449-1 Det er meldeplikt til SYSVAK for alle vaksiner som gis til barn i barnevaksinasjonsprogrammet uten hensyn til samtykke. Meldeplikten omfatter også vaksinasjon mot pandemisk influensa uten hensyn til samtykke, all HPV-vaksinasjon så fremt den vaksinerte ikke reserverer seg mot registrering, samt alle øvrige vaksinasjoner (sesonginfluensa, reisevaksiner m. m) så fremt den vaksinerte samtykker. Reisevaksinasjon Reisevaksinasjon gjennomføres ved Selbu bedriftshelsetjeneste. Smittevern for utsatte grupper Godt smittevern er spesielt viktig blant brukere med økt sårbarhet og/eller mottagelighet for sykdommer. Ved Selbu sykehjem og i hjemmetjenesten brukes prosedyrer fra PPS, men smittevernet er ikke systematisert i et infeksjonskontrollprogram på sykehjemmet. Dette ferdigstilles våren Infeksjonskontrollprogrammet omtaler også forebygging av smitte med MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus), hvilket er særlig relevant for helseinstitusjoner. God næringsmiddelhygiene er viktig på Selbu sykehjems kjøkken, hvilket ivaretas gjennom å følge eget internkontrollsystem, samt tilsyn/veiledning av Mattilsynet. Smittevern i skoler og barnehager Gode rutiner på renhold, avfallshåndtering, og håndvask. Prosedyrer for håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer Forebygge antibiotikaresistens Bruk av antibiotika er viktigste årsak til utvikling av resistente mikrober. Vårt mål er å unngå unødvendig bruk. Dette bør gjøres ved - å følge retningslinjer for bruk av antibiotika i allmennpraksis, gjerne ha dette som tema i internundervisning blant legene - informasjon til pasienter om riktig antibiotikabruk - overvåking av resistens (nasjonalt nivå) - fokus på riktig antibiotikabruk i sykehjem, gjerne med bruk av registrering - mikrobiologisk diagnostikk og resistensbestemmelse - generell smittevernveiledning og råd om vaksinasjon Avfallshåndtering Sektor samfunnsutvikling har driftsansvar for avfallshåndteringen. Selbu kommune kjøper tjenestene fra Innherred Renovasjon. Renhold i kommunale bygg Gode prosedyrer og kunnskap om riktig rengjøring, særlig i skoler, barnehager og sykehjem. Drikkevann Alle kommunale vannforsyningsanlegg er godkjente av Mattilsynet. Det brukes to barrieremetoder for å sikre drikkevannet av høy kvalitet. Det tas regelmessige prøver som sendes til analyse. Det er rutine på at smittevernlegen og Mattilsynet varsles ved avvikende prøvesvar. Legionella Det er utarbeidet egne prosedyrer for å forebygge legionellasmitte i kommunale bygg. Side19 Side 7 av 7

20 Zoonoser Sak 2010/449-1 Aktuelle zoonoser kan komme fra for eksempel flått (Borrelia burgdorferi), smågnagere (tularemi), rotter (pest) og katter (Toxoplasma gondi). Smittevernlegen skal ha oversikt over forekomst av zoonoser, og god og rask informasjon til befolkninga vil være viktig for å forebygge smitte og sykdom. Beredskap i utbruddssituasjon Melding Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Gruppe A: Meldes nominativt muntlig umiddelbart, eks. kolera. Gruppe B: Meldes nominativt skriftlig samme dag, eks. salmonelloser. Gruppe C: Meldes anonymt enkeltvis ukentlig, eks. HIV. Gruppe D: Meldes av 200 utvalgte leger og meldingsenheter (fyrtårn). Skriftlig summarisk ukemelding sendes i vinterhalvåret. Smittevernlegen får kopi av meldte tilfeller i gruppe A og B. Meldingene arkiveres i Ephorte, og er unntatt fra offentlighet. Enkelte sykdommer (eks. klamydia) rapporteres summarisk fra laboratoriet, og oppsummering sendes smittevernlegen årlig. Oversikt over nominative meldinger fra Selbu finnes på Nasjonalt folkehelseinstitutt nettside MSIS Statistikk. Varsling Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller, skal varsle smittevernlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet denne (eller stedfortreder), skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smittevernlegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til smittevernlegen og fylkesmannen. smittevernlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Selbu kommune bruker Folkehelseinstituttets vevbaserte system for utbruddsvarsling, Vesuv. Dersom den smittsomme sykdommen eller utbruddet kan skyldes smitte gjennom næringsmidler, skal Mattilsynet også varsles. Dette i henhold til retningslinjene for samarbeid mellom Selbu kommune og Mattilsynet. Det bør utarbeides flytskjema med telefonnummer til bruk for legene slik at riktig varsling sikres. Stedfortredende smittevernlege bør utnevnes. Side20 Side 8 av 8

21 Regionale/nasjonale utbrudd Sak 2010/449-1 Varsel om regionale og nasjonale utbrudd kommer fra Fylkesmannen eller Helsedirektoratet til smittevernlegen og kommunens postmottak. I akutte saker vil dette skje via AMK på fax til Selbu kommune og Værnesregionen legevakt. Håndtering av utbrudd Smittevernlege varsles om utbrudd Mindre omfang Middels omfang Stort omfang Smittevernlegen Kommunens kriseledelse Smitteverngruppe Medlemmer kan være: Smittevernlege Sektorsjef HS Mattilsynet Tjenesteleder HAS Varsling Behandling av syke Kartlegging/logg Bistand Bryte smittekjeden Info til befolkninga Evaluering Informasjon til publikum I utbrudd av mindre/moderat omfang har smittevernlegen direkte mediekontakt. Ved større utbrudd styres mediekontakt ut fra Plan for informasjonsberedskap. Nea Radio er lokal beredskapsradio. Kommunens nettside bør også brukes for informasjon til publikum. Side21 Side 9 av 9

22 Materielle ressurser Sak 2010/449-1 Selbu legekontor har noe utstyr til mikrobiologisk prøvetakning. Prøvene analyseres ved St. Olavs Hospital. Lager av smittevernutstyr v/selbu legekontor: Partikkelfiltrerende maske: 10 Frakker: 200 Briller: 9 Desinfeksjonsmiddel: 10 flasker på laboratoriet Munnbind (kirurgiske): 600 Hansker: Det finnes ikke isolat i Selbu. Ett rom på sykehjemmet har sluse, men kun for kontaktsmitte, ikke luftsmitte. Det er lagret sju ekstrasenger på loftet på helsesenteret ved behov for opprettelse av sykestue. Det er viktig å hindre smittespredning til sykehjemmet. Boots apotek Selbu har et lite lager av antimikrobielle medikamenter. Sivilforsvaret, Sør- Trøndelag distrikt, har lite materiell tilgjengelig for kommunen. Det har 100 heldekkende smitteverndrakter og 20 spesialdrakter. De har noen enkle senger til bruk ved ev opprettelse av sykestue. St. Olavs Hospital HF har veiledningsplikt overfor kommunene, men kan ikke forventes å stille med utstyr/personell. Ved et omfattende utbrudd vil helseforetaket prioritere behandling og analyser/diagnostikk, jf. Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt- Norge, side 13 og 15. Tuberkulosekontrollprogram Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Luftbåren spredning av Mycobacterium tuberculosis. Sannsynlig. Moderat. Tuberkuloseundersøkelser av risikogrupper i henhold til Tuberkuloseveileder. Generelt helsefremmende miljø (sanitært, hygiene, livsstil). Meldepliktig til MSIS, gruppe A. Smitteoppsporing og behandling i henhold til veileder. Ansvarlig Helsestasjon. Allmennleger. Smittevernlege. Samfunnet. Allmennleger. Smittevernlege. Spesialisthelsetjenesten inkludert tbc-koordinator. Helsestasjon. Plikt til å gjennomgå Tiltak for å oppdage disse i Selbu Side22 Side 10 av 10

23 Sak 2010/449-1 tuberkuloseundersøkelse 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort, samt flyktninger og asylsøkere. Melding fra politiet i forbindelse med søknad om arbeids-/oppholdstillatelse sendes smittevernlegen. Veileder følges. Smittevernlege sørger for undersøkelse hos allmennlege. Mantoux ved helsestasjonen. Smittevernlegen oppsummerer og sender melding tilbake til politiet. Ev. henvisning til spesialist. 2. Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helseog omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Ved bosetting av flyktninger og familiegjenforente, samt ankomst av adoptivbarn fra land med høy forekomst, skal det sikres at lovpålagte tuberkuloseundersøkelser er gjort eller gjøres i henhold til Tuberkuloseveileder. Sektor helse og sosial og Sektor oppvekst: Arbeidsgiver har plikt til å påse at tuberkuloseundersøkelser er gjennomført før tiltredelse. Det bør rapporteres på kommunens egenerklæringsskjema ved tiltredelse, med oppfølgning i henhold til Tuberkuloseveileder. 3. Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Sesongarbeidere fra land med høy forekomst: kun på indikasjon. Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse Når kommuneoverlegen mottar melding om at en person er pliktig til å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse, formidles beskjed videre til allmennlege om å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse i henhold til forskrift og veileder. Fastlegen skal henvise pasienten videre ved indikasjon. Allmennlegen skal gi beskjed tilbake til kommuneoverlegen om resultat av gjennomført undersøkelse. Oversendelse av resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal til kommunelegen i ny bopelskommune ved flytting av person En gang pr måned gjennomgår kommuneoverlegen oversikten over personer som er under undersøkelse. Kommuneoverlegen skal påse at undersøkelse ikke tar for lang tid. Dersom person som er under undersøkelse i henhold til forskriftens 3.1 har flyttet fra kommunen, skal kommuneoverlegen umiddelbart sende resultat av foreliggende undersøkelse til kommuneoverlegen i ny bopelskommune. Side23 Side 11 av 11

24 Sak 2010/449-1 Smitteoppsporing Kommuneoverlegen er ansvarlig for smitteoppsporing i kommunen. Dette vil gjøres i samarbeid med tuberkulosekoordinator, fastlege, helsestasjon, ev også Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteoppsporing skjer i henhold til tuberkuloseveileder. Meldingsplikt Alle leger er pliktig til å melde tuberkulose til MSIS, meldingsgruppe A. Spesielt for tuberkulose er at melding også skal sendes til tuberkulosekoordinator. Når Tuberkuloseregisteret mottar en melding om en pasient med tuberkulose i lungene, varsles smittevernlegen om å vurdere behov for smitteoppsporing. Smittevernlegen skal gi melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Meldingen gis på eget skjema som sendes til lungemedisinsk poliklinikk som påfører resultater av undersøkelsen og sender ferdig utfylt melding tilbake til smittevernlegen med kopi til tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smittevernlegen skal i tillegg sende rapport om resultatet av gjennomført smitteoppsporing til tuberkulosekoordinatoren og til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Gjennomføring av tuberkulintesting i grunnskolen Helsestasjonen gjennomfører Mantouxtesting av alle ungdomsskoleelever i henhold til Smittevern 14, Vaksinasjonsboka. Gjennomføring av vaksinasjon mot tuberkulose Helsestasjonen gjennomfører vaksinasjon av alle anbefalte grupper i henhold til Smittevern 14, Vaksinasjonsboka. Dette kan være etter melding fra barselavdeling/andre sykehusavdelinger, eller fra lege. Fra skoleåret 2009/2010 skulle ikke BCG tilbys lenger til alle barn og ungdommer, men fortsette som programvaksine for barn med økt risiko for å smittes av tuberkulose. Det omfatter barn og unge som kommer fra, eller har foreldre fra, land med høy forekomst av tuberkulose. I tillegg anbefales det at BCG-vaksinering gis til personer med særlig risiko, det vil si: - Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. - Helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk - Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte (bistandsarbeid, helsetjeneste, fengselsomsorg etc. i land med høy forekomst av tuberkulose) Informasjon til enkeltpersoner og befolkningen om tuberkulose og regelverket som gjelder for sykdommen Lege skal informere enkeltpersoner som er under pliktig undersøkelse. Helsestasjonen informerer om Mantoux og BCG til alle som får dette. Oppfølging av pasienter som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikamenter, herunder ved direkte observert behandling Tuberkulosekoordinator innkaller til møte så snart diagnosen er stilt, og lager skriftlig plan for behandlingsplanen. Smittevernlegen er ansvarlig for at alle doser etter utskrivelse tas under direkte observasjon av helsepersonell. Side24 Side 12 av 12

25 Sak 2010/449-1 Opplæring av personell Kun helsesøstrene har kurs, godkjenning og erfaring med Mantoux og BCG. Ved nytilsetting av leger og helsesøstre skal de informeres om dette tuberkulosekontrollprogrammet. Sesonginfluensa Årsak Sannsynlighet Beskrivelse Dråpe- og kontaktsmitte. Meget stor. Hver vinter mellom desember og mars. Konsekvens Moderat. Gjennomsnittlig 10 % blir syke. Kan være alvorlig for risikogruppene. Se Nasjonalt folkehelseinstitutts Influensa - fakta ark. Forebyggende tiltak Vaksinasjon av risikogruppene. Mål: 75 % vaksinasjonsdekning av personer > 65 år. Generelle smittevernråd i lokalpressen. God vaksinasjonsdekning blant ansatte med pasientkontakt Fyrtårn for registrering i vinterhalvåret. Ansvarlig og frist Legene og pleie/omsorg. I 2012 kun 33 % av risikogruppene vaksinert. Smittevernlegen. Smittevernlege. Tjenesteledere. Alle ansatte med pasientkontakt. I 2012 kun 13 % vaksinert. Konsekvensreduserende tiltak Posteksposisjonell profylakse og individuelle smittevernråd. Behandle. Info gjennom lokalpressen. Økt vaksinasjon. Selbu legekontor. Legene. Legene. Smittevernlegen. Influensapandemi Beskrivelse Ansvarlig og frist Årsak Influensavirus. Sannsynligvis ny virustype som spres effektivt mellom mennesker. Sannsynlighet Mindre sannsynlig. Konsekvens Alvorlig. Forebyggende tiltak (Se tekst nedenfor). Sentrale helsemyndigheter, Side25 Side 13 av 13

26 Konsekvensreduserende tiltak (Se tekst nedenfor). Sak 2010/449-1 kommunen, helseforetak. Sentrale helsemyndigheter, kommunen, helseforetak. Bakgrunn Det tas utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. De lokale tiltak baseres på WHOS seks hovedfaser under en pandemi. Konsekvenser av pandemi i Selbu En alvorlig pandemi oppstår ca. hvert 50. år. Sist var svineinfluensapandemien i Selbu ble moderat rammet. Mange syke, ingen døde. Det ble gjennomført massevaksinasjon. Det spesielle ved denne pandemien var at barn/unge ble forholdsvis hardt rammet. Det er vanskelig å anslå hvor hardt rammet kommunen blir ved neste pandemi. Hvis vi regner med at Selbu blir rammet gjennomsnittlig hardt, vil det si syke samtidig. Med en overdødelighet på i verste fall 1 %, må man regne med å håndtere om lag 10 dødsfall på grunn av influensa i Selbu. Selbu kommune må være forberedt på å kunne takle en situasjon der vi står overfor betydelige belastninger. Alvorlig sykdom og overdødelighet vil ramme hovedsakelig risikogruppene, dvs. alle med alvorlige luftveissykdommer og kroniske hjerte-/karsykdommer, alle med nedsatt infeksjonsforsvar, alle med diabetes og alle personer som er 65 år eller eldre. Viktige samfunnsfunksjoner kan i verste fall stoppe opp. Blant annet vil vi merke en markant økning i fraværet i skoler og på arbeidsplasser, at helsetjenestens tilbud vil måtte omprioriteres og at viktige offentlige tilbud som transporttjeneste, kraftforsyning, post- og telekommunikasjon, renovasjon med mer, vil kunne bli redusert. Helse- og sosialtjenesten vil spesielt få store utfordringer fordi behovet for tjenester øker, mens kapasiteten vil minske. Toppen av antall syke vil ligge mellom 20 og 100 dager etter starten på pandemien. Man regner med at den vil være over i løpet av et halvt år. Trolig kommer det mindre bølger av pandemien i etterkant, men disse vil ikke ha så store konsekvenser på grunn av økt immunitet og fordi første bølge allerede har inntruffet. Når første bølge av pandemien treffer oss, er det usikkert om en ny influensavaksine vil være ferdig utviklet og tilgjengelig for alle som ønsker den. Medikamenter mot influensa vil være det eneste som vil dempe virkningen av sykdommen, men resistens mot antiviralia er et økende problem. WHO deler pandemier inn i 6 faser. For tiden befinner vi oss i interpandemisk fase. Fase 1. Interpandemisk fase ingen nye virus tiltak: Revisjon av relevant planverk (smittevernplan, plan for kriseledelse, plan for helsemessig og sosial beredskap, infeksjonskontrollprogram). Holde planverket kjent for aktørene. God vaksinedekning mot sesonginfluensa. God kontakt med lokale media og med apoteket. Sørge for adekvat lager av medikamenter og smittevernutstyr. Fase 4. Pandemisk årvåkenhetsperiode begrenset smitte mellom mennesker, Norge berørt Side26 Side 14 av 14

27 Sak 2010/449-1 Smitteverngruppe skal være opprettet. Få info fra sentrale helsemyndigheter om sykdommens karakteristika og virulens. Lokal konsensus om bruk av antiviralia for å behandle tidlige tilfeller og vurdere profylakse til nærkontakter. Legevakt- og fastlegeordningen bør benyttes mest mulig uendret under en pandemi. Det kan være en mulig løsning å ta i bruk helsestasjonens lokaler som legekontor for influensasyke. Publikum må da få beskjed om at alle som kan være smitteførende, ikke skal møte på legekontoret. Videre må det organiseres gode rutiner ved utlevering av antiviralia og antibiotika fra apotek. Det vil være en fordel om pasienten får antiviralia med en gang hos legen. Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret ifølge Smittevernlovens 4-1 vedta møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering. Dersom St. Olavs Hospital blir overfylt kan det bli nødvendig med opprettelse av sykestue. Sykehjemmet bør unngås av fare for smitte av inneliggende. Mest aktuelt er å ta i bruk forsamlingshus med kjøkken og gode sanitærforhold, for eksempel Gimle. Starte planlegging av massevaksinasjon opplysning, sikkerhet, smittevern, prioritering. Organisere tilgang på ekstra materiell (avtale med leverandørene om behov og omfang av beskyttelsesutstyr, papir, såpe, desinfeksjonsvæsker etc.). Info til befolkning og helsepersonell om smitteverntiltak. Fase 5. Pandemisk årvåkenhetsperiode økende, men ikke svært smittsomt Iverksette tiltak for å hindre smitte til kommunen. Restriksjoner i reise/transport? Iverksette full mobilisering av helsetjenesten og av alle beredskaps- og kriseplaner i berørte områder, inkl. samarbeid med kriseberedskapen i andre sektorer. Iverksette ekstraordinær bemanning i helsetjenesten. Lister over tilgjengelig helsepersonell i Selbu finnes i Plan for helsemessig og sosial beredskap. Pleie/omsorg bruker gruppevarsling om personellbehov via SMS. Frivillige organisasjoner som Røde kors, NKS, Mental helse og Norsk Folkehjelp kan være viktige hjelpere. Sivilforsvaret og Heimevernet vil bistå. Fase 6. Pandemisk periode - pandemi. Smittevernlegen er ansvarskontakt. Døgnkontinuerlig tilgjengelig. Overvåker hvordan helsetjenesten fungerer. Rapporterer til kommuneledelsen. Side27 Side 15 av 15

28 Sak 2010/449-1 Informasjon til publikum skal være samordnet med nasjonale myndigheter, men tilpasset lokale forhold. Kutte ned på alle tjenester som kan utsettes/sløyfes. Gjøre helsepersonell klar til å ta imot de første pasientene, herunder instruks om beskyttelse. Legene må ut fra kapasitetsrapporter ved St. Olavs Hospital ha en lokal konsensus om kriterier for innleggelse på sykehus og om hva som kan behandles i førstelinjetjenesten. God loggføring. Gjennomføring av massevaksinasjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner. Vaksinen vil bli levert i engangssprøyter, eller hvis det ikke lar seg gjøre, i flerdoseglass. Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp og distribusjon av influensavaksine til kommunene. Vaksinene skal oppbevares i kjøleskap. Viktig å tenke sikkerhet (temperatur og tyveri). Først og fremst bør vaksinasjonen i Selbu gjøres av personell som er vant til vaksinering, det vil si helsesøstre, sykepleiere og helsesekretærer. Det vil være viktig å få gjennomført massevaksinasjonen raskt og uten sammenstimling av folk. Dersom hele befolkningen skal vaksineres, kan det være aktuelt å ha vaksinasjonskontor i hver grend.. Informasjon om risiko for bivirkninger gis. Meldeplikt ved bivirkninger. Legitimasjon kan være nødvendig. Det skal utstedes vaksinasjonskort etter forslag fra FHI. Legionella ROS-analyse Beregning av risikoen for at et legionellautbrudd skal forårsake alvorlig sykdom/død hos innbyggere i Selbu. Hendelser i skravert felt vurderes til å være installasjoner med høy risiko. Lite sannsynlig: < 1 tilfelle pr 50 år Mindre sannsynlig: 1 tilfelle pr år Meieri Små konsekvenser Moderate konsekvenser Hårvasker hos frisører Tannlegeutstyr Dusj- og bassenganlegg på skoler og idrettsplasser Dusjanlegg på hoteller og campingplasser Alvorlige konsekvenser Dusjer på Selbu sykehjem og Avd. for med. rehab. Side 16 av 16 Side28

29 Sak 2010/449-1 Sannsynlig: 1tilfelle pr 1-10 år Meget sannsynlig: > 1 tilfelle pr år Dusjer, boblebad og forstøvere i private hjem Vaskehaller for kjøretøy Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Spredning av Legionella pneumophila via aerosol Liten Moderat God internkontroll i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern Kapittel 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol Oversikt over risikoinstallasjoner finnes i Ephorte, sak 08/32. Smitteoppsporing og desinfeksjon Ansvarlig og frist Bedrifter. Selbu kommune (Sektor BU). Smittevernlege Eier av virksomhet, ev. under veiledning av smittevernlegen og spesialisthelsetjenesten. Vannbåren smitte Beskrivelse Ansvarlig og frist Årsak Mikrobiologisk forurensing av et eller flere kommunale vannforsyningsnett. Terrorhandling eller lekkasje fra kloakkanlegg. Sannsynlighet Sannsynlig. Konsekvens Moderat. Forebyggende tiltak Godkjente vannverk. God internkontroll med Selbu kommune (Sektor SU) Mattilsynet har tilsynsfunksjon. inspeksjon og prøvetakning. Konsekvensreduserende Smittevern 13 - Håndbok i Smittevernlegen. Side29 Side 17 av 17

30 Sak 2010/449-1 tiltak oppklaring av sykdomsutbrudd hos mennesker som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Rask oppdagelse av kontaminasjonen. Årvåkenhet hos legene. Påvise agens ved prøvetaking. Evt. behandling. Varsle Fylkesmannen, Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stenge vannforsyninga, varsel om koking av vann, klorering. Informasjon i lokalpressen, ev generelle smitteverntiltak. Mattilsynet. Sektor BU Sektor BU Legene. Smittevernlegen. Sektor BU Kommunens kriseledelse/smittevernlegen/sektor BU. Meningokokksykdom Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Meningokokkbakterier. Nærdråpesmitte. Sannsynlig. Moderat. Barn under ett år har høyest risiko for å rammes av meningokokksykdom. Også barn under fem år og tenåringer. Kan være dødelig. Årlig informasjon til russen om symptomer og forebyggende tiltak. Nasjonalt folkehelseinstitutts Meningokokksykdom. Smitteoppsporing, varsling. Behandling. Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Ansvarlig og frist Selbu helsestasjon. Smittevernlegen. Legene. Side30 Side 18 av 18

31 Sak 2010/449-1 Side31 Side 19 av 19

32 Selbu kommune Arkivkode: 034 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret 3/ Godkjenning av samarbeidsavtalen om felles innkjøpsordning i Værnesregionen Vedlegg: Samarbeidsavtale for felles innkjøpsordning i Værnesregionen Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner samarbeidsavtalen med Værnesregionen Innkjøp datert september Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling Side32

33 Saksopplysninger Selbu kommune har siden 2003 vært tilknyttet Sør-Trøndelag Fylkeskommunes innkjøpsordning (Fylkesanbudet). Fra 1. mai 2009 ble det inngått en avtale mellom alle kommuner i Værnesregion om en felles innkjøpsordning. Avtalen ble godkjent i Kommunestyret med målsetting om å fratre STFK s innkjøpsordning når Værnesregionen Innkjøp (VR innkjøp) har stor nok bredde i sin avtaleportefølje. VR Innkjøp har snart fått på plass tilstrekkelig antall avtaler og samarbeidet med STFK er derfor sagt opp med ønske om fratreden Det er bedt om en mulig forlengelse (om behov) på enkeltområder, dette for å sikre fortløpende levering (eks. for mat) og for å unngå evt ekstrakostnader ved f.eks brudd på bindingstider og avtaler. Vurdering Om lag en tredjedel av kommunens utgifter består av anskaffelser. Anskaffelsen i seg selv har ingen direkte verdi i kommunalt virke, men er en kritisk faktor for at tjenesteproduksjon skal fungere. Det stilles mange krav til anskaffelsesprosessen og prosessen er strengt regulert i lover og forskrifter. Anskaffelsene må balansere mellom interne krav til effektivitet, lavere kostnader og eksterne hensyn til ulike samfunnsansvar. Det stilles stadig større krav til kunnskap og kompetanse i faget. Feiltrinn kan føre til betydelig merkostnad og merarbeid for kommunene. Leverandørene får stadig større kompetanse i faget og har etter hvert stor kompetanse til å nettopp følge opp den offentlige anskaffelsesprosessen. Det siste året er det registrert en økning i antall gebyrer og saker, grunnet ulovlige direkteanskaffelser. Gjennom samarbeidsavtalen med VR innkjøp så får Selbu Kommune tilgang til nødvendig kompetanse som igjen er med å sikre at anskaffelsene utføres i samsvar med gjeldende lovverk. Formålet med samarbeidet er å etablere en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige anskaffelser av produkter til rett kvalitet, samt stimulerer leverandører i regionen til å styrke sin konkuranseevne i markedet. Kostnad: De totale driftskostnader for VR innkjøp fordeles slik mellom kommunene Fast andel 15% (likt på alle kommuner) Variabel andel 85% (fordelt etter folketall) Budsjettert kostnad for 2014 er kr og er inkludert i vedtatt budsjett for 2014 Intern organisering i Selbu Kommune: Hver kommune har ansvar å utpeke en innkjøpsansvarlig som også er kommunenes representant i anbudsnemnda i Værnesregionen ref. samarbeidsavtalen. NB! Anbudsnemnda vil ved første anledning skifte navn til Innkjøpsråd. Pr i dag er innkjøpsansvaret tillagt controller-funksjonen på økonomiavdelingen. I tillegg oppnevnes det et «lokalt innkjøpsråd» i Selbu som skal bistå innkjøpsansvarlig i utforming og videreutvikling av en effektiv innkjøpsorganisasjon. Innkjøpsrådet lokalt vil bestå av en representant fra hver sektor og innkjøpsansvarlig i Selbu Kommune. E-handel: En stor utfordring for offentlig sektor fremover er implementering av E-handel. Offentlig sektor fikk gjennom Stortingsmelding nr. 36 Det gode innkjøp ( ), satt ehandel på agendaen. Arbeidsutvalget i Værnesregion har vedtatt å videreføre prosjektet om E- handel som eget prosjekt og støttes av økonomisk av Difi. Det er inngått avtale om utvikling av leverandørplattform med Capgemini, første kickoff møte ble holdt , og planlagt oppstart av ehandel i Værnesregionen er satt til Side33

34 Værnesregionen Innkjøp Tydal, Selbu, Malvik, Meråker, Frosta, Stjørdal Samarbeidsavtale 24. oktober 2012 Behandlet i AU Behandlet i RR Side34

35 Innhold: 0. INNLEDNING INNHOLD 3 1. DELTAKERE OG FORMÅL MEDLEMSKOMMUNER FORMÅL RETTSGRUNNLAG 4 2. STYRING OG ADMINISTRASJON STYRE STYRETS SAKSBEHANDLING OG MYNDIGHET BRUKERGRUPPE ANBUDSNEMND ARBEIDSGIVERFORHOLD OG ADMINISTRASJON TILSETTINGER KONTORSTED 5 3. DELEGERING OG KONTROLL MYNDIGHET TILSYN OG KONTROLL MED VIRKSOMHETEN Oppgavefordeling 6 4. PLAN OG ØKONOMI VIRKSOMHETSPLAN BUDSJETT KONTORUTSTYR REGNSKAP FINANSIERING OG DELING AV KOSTNADER 8 5. INFORMASJON OG RAPPORTERING INFORMASJON RAPPORTERING 7 6. ENDRING OG UTTREDEN AV SAMARBEIDET UTTREDEN AV SAMARBEIDET ENDRING AV AVTALEN UENIGHET 9 7. IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET 9 Side35

36 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp 0. Innledning 0.1.Innhold Avtalen er søkt basert på de prinsipper som er lagt til grunn for styring og organisering av det øvrige interkommunale samarbeidet gjennom Værnesregionen. Dette gjelder bl.a. i forhold til oppgaver og arbeidsvilkår for ansatte i tjenestesenter, saksgang, budsjett og rapportering. Forslag til avtale omfatter følgende kapitler: 1. Deltakere og formål 2. Styring og administrasjon 3. Delegering og kontroll 4. Plan og økonomi 5. Informasjon og rapportering 6. Endringer og uttreden av samarbeidet 7. Ikrafttredelse og varighet 1. Deltakere og formål 1.1. Medlemskommuner Værnesregionen (VR) Innkjøp er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Frosta, Meråker og Tydal. 3 Side36

37 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp 1.2. Formål, strategier og tiltak Formål: Felles innkjøpsordning i VR og i samarbeid med andre om anskaffelser av varer og tjenester, inkludert IT anskaffelser. Gjennom samarbeidet: skal det etableres en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige anskaffelser av produkter til rett kvalitet og rett pris. skal innkjøpsorganisasjonen stimulere leverandører i regionen til å styrke sin konkurranseevne i markedet. Strategier: Innkjøpsorganisasjonen skal til enhver tid ha riktig kompetanse. Fokus på produktområder med stor omsetning. Opptre som kunde ved felles anskaffelser. Opptre som part ved eventuelt samarbeid med andre offentlige innkjøpere. Oppnå forhandlingsmakt som grunnlag for å oppnå stordriftsfordeler. Benytte effektive hjelpemidler for planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser. Gjennom en åpen og konstruktiv dialog med leverandører å søke å bruke nyttig informasjon og innspill til å bedre kvaliteten på anskaffelser. Tiltak: Organisering av operativt innkjøpssamarbeid, retningslinjer, rutiner og instrukser nedfelles i felles reglement som skal godkjennes av AU. 1.3Rettsgrunnlag VR Innkjøp er opprettet og organisert med hjemmel i kommuneloven 28-1 b administrativt vertskommunesamarbeid. Tjenesten er organisatorisk plassert under rådmann i vertskommunen Stjørdal kommune. 2. STYRING OG ADMINISTRASJON 2.1 Styre for VR Innkjøp Regionrådet (RR) i VR sine representanter for medlemskommunene iht denne avtalen er styre for innkjøpssamarbeidet. Styreleder velges i og av styret. 4 Side37

38 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp 2.2 Styrets saksbehandling og myndighet Styrets leder sørger for at det avholdes møte så ofte som det er behov for, min.2 ganger pr.år. Styremedlem og rådmannen i vertskommunen kan kreve at styret sammenkalles. VR Innkjøp forbereder saker som skal behandles i styret. Sakene forberedes og legges fram via rådmannen, som fremmer saken via sekretariatet og AU til RR. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 representanter er til stede. Valg og vedtak i styret treffes ved alminnelig flertall. Møteleder gis dobbeltstemme ved stemmelikhet. Styret skriver protokoll som skal være undertegnet av medlemmene. Representanter med avvikende syn kan kreve å få sin oppfatning protokollført. Styret vedtar bemanning og budsjett for innkjøpssamarbeidet innenfor de rammer som kommunene fastsetter. Styret har ansvar for forholdet til arbeidsgiverkommunen og skal ha særlig oppmerksomhet mot målene for samarbeid om innkjøp. 2.3 Brukergruppe Kommunene forplikter seg til å utpeke produktansvarlige som skal inngå i brukergruppa innenfor de valgte avtaleområdene. VR Innkjøp tar med brukergruppa i arbeidet med utarbeiding av konkurransedokumenter, og disse innstiller også på valg av leverandør. 2.4 Anbudsnemnd Det opprettes anbudsnemnd som består av innkjøpsansvarlige i kommunene og VR Innkjøp. Kommunene forplikter seg til enhver tid å informere VR Innkjøp om hvem kommunens representant i anbudsnemnda er, og til å gi vedkommende anledning til å delta i arbeidet i nemnda. Anbudsnemndas hovedoppgave er evaluering av innkomne anbud og valg av leverandør spesielt ved store anbud. 2.5 Arbeidsgiverforhold og administrasjon VR Innkjøp er organisert etter vertskommuneprinsippet. Stjørdal kommune er vertskommune og skal som arbeidsgiver ivareta partenes rettigheter og plikter iht. lov og avtaleverk, herunder personal- og lønnsansvaret. 2.6 Tilsettinger Tilsetting av personell er vertskommune sitt ansvar, tillitsvalgte deltar med en representant. 2.7 Kontorsted Vertskommunen stiller kontorlokaler, telefon, faks, kopimaskin og datatekniske verktøy til disposisjon for personellet. De øvrige deltagende kommuner stiller likeledes kontor/møbler, telefon, faks og kopiutstyr til disposisjon ved behov. 5 Side38

39 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp 3. Delegering, kontroll og oppgavefordeling 3.1Myndighet Rådmannen i vertskommunen er delegert myndighet i saker som gjelder drift og ledelse av VR Innkjøp. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtaler innenfor rammene av innkjøpssamarbeidet etter nødvendig godkjenning fra kommunene. Saker av operativ art kan delegeres videre til VR Innkjøp innenfor gjeldende lov, forskrift, instruks og budsjettrammer. 3.2Tilsyn og kontroll med virksomheten VR Innkjøp rapporterer til rådmannen i vertskommunen som rapporterer videre til styret pr. tertial på virksomheten i perioden samt økonomi. 3.3Oppgavefordeling VR Innkjøp skal utføre: I første omgang å gjennomføre/bistå samarbeidende kommuner med innkjøpssaker innenfor varer- og tjenester inkludert IT anskaffelser. Bistå/gjennomføre anskaffelser meldt inn av innkjøpsansvarlige i kommunene. Tjenesteområdene står vanligvis for «direktekjøp» som ikke dekkes av noen rammeavtale. Dersom kjøpet overstiger kroner ,- skal innkjøpsansvarlig i kommunen kontaktes og saken sendes til VR Innkjøp hvis kommunen ikke ønsker å gjennomføre konkurransen selv. Etter samråd med tjenesteområdeleder/budsjettansvarlig blir det satt i gang innkjøpsprosess i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Konkurranseutsette de største produktområdene for de samarbeidende kommunene. Gjennomføre anskaffelser innen vare- og tjenestekjøp inklusive IT, eksklusive bygg/anlegg og forsyningssektoren for deltagende kommuner. Dette skal gjennomføres etter behovsmelding fra innkjøpsansvarlig i den enkelte kommune til Værnesregionen innkjøp. Anskaffelser i størrelsesorden: ,- til ,- eks mva ,- til ,- eks. mva og oppover Stå for den daglige ledelse av den interkommunale innkjøpsordningen og sørge for at den praktiseres i hht EØS-avtalen, lov om offentlige anskaffelser mv av 27.november 1992 nr 116 med forskrifter og i hht de kommunale vedtak som gjøres i tilknytning til ordningen. Sørge for at innkjøpsordningen forøvrig praktiseres i hht intensjoner og reglement, herunder rapportere til rådmannen i vertskommunen om alle forhold ved ordningen som krever endringer/forbedringer. Sørge for at anbudsnemnda får tilstrekkelig informasjon og opplæring om innkjøpsordningen. Sørge for at innkjøpsordningen til enhver tid har en samlet oversikt over gjeldene leverandøravtaler. Sørge for kontinuerlig evaluering, videreutvikling og reforhandling av avtalene i innkjøpsordningen. 6 Side39

40 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp Holde seg orientert om lover, regler og retningslinjer som legger premissene for kommunale innkjøp, og at kommunene praktiserer sitt innkjøp i hht bestemmelsene. Gi råd, veiledning og opplæring til ansatte i kommunene i alle spørsmål knyttet til innkjøp etter behovsmelding fra innkjøpsansvarlige i kommunene. Bistå kommunene i nødvendig grad med praktisering av god forretningsskikk og at de forholder seg til seriøse leverandører. Innkalle medlemmene av anbudsnemnda når det foreligger behov for dette, også når dette uttrykkes fra en av de innkjøpsansvarlige. Søke råd hos anbudsnemnda om leverandørvalg og andre spørsmål knyttet til utøvelsen av funksjonen. Slutte avtaler i henhold til prokura, med aktuelle leverandører om leveranser av varer og/eller tjenester når det er tilstrekkelig godtgjort at dette er i samsvar med de deltagende kommuners interesse. Sørge for at E-handel blir utviklet til en viktig del av regionens innkjøpsstrategi. VR Innkjøp samarbeider om innkjøpsavtaler med andre offentlige aktører og bedrifter. Det skal arbeides aktivt for innkjøpssamarbeid når dette kan gi innsparinger til kommunen(e). Kommunene skal utføre: Praktisere innkjøpsordning i hht. EØS-avtalen og lov om offentlige anskaffelser m.v. av 27.november 1992 nr 116 med forskrifter Sørge for at innkjøpsordningen forøvrig praktiseres i hht. intensjoner og reglement, herunder å rapportere til VR Innkjøp om forhold ved felles innkjøpsordning som krever endringer/forbedringer. Sørge for at kommunens innkjøp til enhver tid er basert på etiske regler som gjelder for innkjøp og at disse er kjent for alle ansatte i kommunen. Sørge for at etats-/seksjons-/avdelingsledere får tilstrekkelig informasjon om innkjøpsordningen til at de kan ta ansvaret for praktiseringen av denne ute i de enkelte virksomheter. Under rådmannens myndighet, å sørge for oppnevning av og kontinuerlig kontakt med en produktansvarlig for hvert produktområde. Sørge for at kommunen til enhver tid har en samlet oversikt over gjeldene leverandøravtaler. Yte råd og veiledning til prosjektgrupper som er delegert myndighet til å foreta innkjøp. Oppnevne produktansvarlige/brukergruppe ved behov. 4. Plan og økonomi 4.1Virksomhetsplan VR Innkjøp skal styres etter vedtatte målsettinger og reglement. I tilknytning til årlig budsjettarbeid legges det fram en arbeidsplan som beskriver tiltak 7 Side40

41 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. 4.2 Budsjett VR Innkjøp utarbeider budsjett for området. Styret behandler og vedtar årlig budsjett. Dette skal være basert på arbeidsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 4.3 Kontorutstyr Kostnader med hovedkontor dekkes innenfor vedtatt budsjett for området. Kostnader ved bruk av kontorutstyr i de andre kommuner belastes den enkelte kommune. 4.4 Regnskap Regnskap for kommunene legges frem for styret sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. VR Innkjøp møter AU og RR ved behov for å orientere om virksomheten og oppnådde resultater. Ved eventuelt større avvik skal rådmannen varsles, og AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i RR. 4.5 Finansiering og deling av kostnader De totale driftskostnader med VR Innkjøp fordeles slik mellom kommunene: Fast andel 15 % (likt på alle kommuner) Variabel andel 85 % (fordelt etter folketall pr i regnskapsåret) Betaling skjer ved á-konto beløp (jfr. vedtatt budsjett) pr og Sluttoppgjør foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 5. Informasjon og rapportering 5.1 Informasjon Styret, innkjøpsansvarlige i kommunene og VR Innkjøp skal gjøre ordningen kjent for brukerne, kommunene og andre instanser. 5.2 Rapportering Styret skal rapportere til kommunene om resultat, ressursbruk og prioriteringer i innkjøpssamarbeidet i tertialrapporter og årsregnskapet. 8 Side41

42 Samarbeidsavtale Værnesregionen Innkjøp 6. Endring og uttreden av samarbeidet 6.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. Kommuneloven 28-1.i. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel som er etablert for deling av kostnader. 6.2 Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning. 6.3 Uenighet Dersom det oppstår tvister i forbindelse med avtalen, skal tvisten søkes løst ved forhandlinger før den eventuelt bringes inn for de ordinære domstolene. Som verneting vedtas Sør-Trøndelag tingrett. 7. Ikrafttredelse og varighet 7.1 Ikrafttredelse og varighet Interkommunalt samarbeid om ny felles innkjøpsordning i kommunene Stjørdal, Malvik, Selbu, Frosta, Meråker og Tydal gjelder fra 1. april Side42

43 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/60-4 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/ Kommunestyret 4/ Manglede vedtak Økonomisaker 2013 Vedlegg: Særutskrift - Kjøp av eiendom Flatås gnr. 064 bnr. 013 Særutskrift - Salg av Rødbergvegen 27, gnr 63, brnr 94 Rådmannens innstilling KS vedtar at kjøp av eiendommen Flatås gnr.064 bnr. 013 for kr , finansieres fra kapitalfond ( ). KS vedtar at netto oppgjør kr ,38 for salg av Rødbergveien 27, tilføres kapitalfond ( ). Vedtakene gjelder for år Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling Side43

44 Saksopplysninger Med bakgrunn i at investeringsregnskapet er årsavhengig må følgende vedtak gjort i 2012, fattes på nytt for 2013: Vurdering: Sak FS150/12 - KS 108/12 Kjøp av eiendom Flatås gnr.064 bnr 013 KS vedtok i 2012 at Selbu kommune kjøper eiendommen Flatås gnr.064 bnr. 013 i henhold til fremlagte kjøpekontrakt. Total kostnad kr ,-. Kjøpet finansieres fra kapitalfond ( ). Vedtaket skjedde i 2012, kjøpet effektuert i Vedtak om finansieringsmåte må fattes på nytt for Sak FS 94/12 KS 86/12 Salg av bolig i Rødbergvegen 27, gnr 63, brnr 94 KS vedtok i 2012 å selge bolig i Rødbergvegen 27, gnr 63, brnr 94 for kr ,- Netto oppgjør, etter fradrag for salgs- og oppmålingskostnader, tilføres kapitalfond ( ). Vedtaket skjedde i 2012, salget skjedde i Vedtak om plassering av tilførte midler må skje på nytt for Side44

45 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Paul Petter Uglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 150/ Kommunestyret 108/ Kjøp av eiendom Flatås gnr. 064 bnr. 013 Vedlegg: Særutskrift - 064/013 - Grunnerverv Verditakst 064/013 Kjøpekontrakt - Flatås gnr. 064 bnr. 013 Rådmannens innstilling Selbu kommune vedtar å kjøpe eiendommen Flatås gnr. 064 bnr. 013 i henhold til fremlagte kjøpekontrakt. Kjøpet finansieres fra kapitalfond. Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k Som rådmannens innstilling Behandling i Kommunestyret Forslag fra H v/nils-even Fuglem Det fremlegges en plan for bruk av eiendommen innen 1. juni 13. Votering: Side45

46 Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Forslaget fra N.E. Fuglem vedtas. Enst. Vedtak i Kommunestyret Selbu kommune vedtar å kjøpe eiendommen Flatås gnr. 064 bnr. 013 i henhold til fremlagte kjøpekontrakt. Kjøpet finansieres fra kapitalfond. Det fremlegges en plan for bruk av eiendommen innen 1. juni 13. Side46

47 Saksopplysninger Som bakgrunn for saken se vedlegg «Særutskrift - 064/013 Grunnerverv» der saken er behandlet i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift ( sak 64/12 ) og Formannskapet ( sak 100/12 ). Vedtak i Formannskapet i sak 100/12 den : Administrasjonen gjennomfører forhandlinger med eier om kjøp av eiendommen med gnr.64 bnr. 13, Flatås. Avtalen kan forhandles fram innenfor rammene av taksten (Rønning, ) Eventuelt kjøp finansieres fra kapitalfond. Det forutsettes at endelig avtale godkjennes i kommunestyret. Vurdering Forslag til kjøpekontrakt er forelagt selger Bjørn Kvello og han har den godkjent forslaget, dette innenfor rammene av taksten ( Rønning, ). Kostnader vedrørende tinglysing skjøte ( 2012-gebyr ) vil bli: Tinglysingsgebyr skjøte: kr ,- Dokumentavgift: 2,5% av kjøpesum ( kr ,- ) kr ,- Sum kr ,- Denne kostnad kommer i tillegg til kjøpesum på kr ,-. Konklusjon Rådmannen vil anbefale at Selbu kommune vedtar å kjøpe eiendommen Flatås gnr. 064 bnr. 013 i henhold til fremlagte kjøpekontrakt. Kjøpet finansieres fra kapitalfond. Side47

48 Selbu kommune Arkivkode: 614 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 94/ Kommunestyret 86/ Salg av bolig i Rødbergvegen 27, gnr 63, brnr 94 Vedlegg: Aksept av bud Prospekt Prospekt-GAB Prospekt-garasjetegning Prospekt-hustegning Prospekt-situasjonsplan Rådmannens innstilling Bolig med bygningsnummer i Rødbergveien 27, gnr 63, brnr 94, vedtas solgt for kr ,-. Selbu kommune tar kostnaden med å skille ut egen tomt for huset som kjøpes. Nabobolig i nord, bygningsnummer skal ha rettighet til halvdel av garasje som står på tomta. Netto oppgjør, etter fradrag for salgs- og oppmålingskostnader, tilføres kapitalfond. Behandling i Formannskapet Kjell Mebust erklærte seg inhabil da hans sønn er daglig leder i Living Eiendom A/S. Brev av fra Living Eiendom A/S ble omdelt. Forslag fra formannskapet i tilknytning til saken Formannskapet ber om at det legges fram en sak så snart som mulig på anvendelsen av bygg og tomteområder for de resterende 3 husene i Rødbergveien og disponeringen av «branntomta» på Bell. Husene i Rødbergveien må også sees i sammenheng med eventuelt behov for flyktningeboliger. Votering Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Side48

49 Forslag fra formannskapet i tilknytning til saken vedtas. Enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Bolig med bygningsnummer i Rødbergveien 27, gnr 63, brnr 94, vedtas solgt for kr ,-. Selbu kommune tar kostnaden med å skille ut egen tomt for huset som kjøpes. Nabobolig i nord, bygningsnummer skal ha rettighet til halvdel av garasje som står på tomta. Netto oppgjør, etter fradrag for salgs- og oppmålingskostnader, tilføres kapitalfond. I tilknytning til saken: Formannskapet ber om at det legges fram en sak så snart som mulig på anvendelsen av bygg og tomteområder for de resterende 3 husene i Rødbergveien og disponeringen av «branntomta» på Bell. Husene i Rødbergveien må også sees i sammenheng med eventuelt behov for flyktningeboliger Behandling i Kommunestyret Forslag fra AP/SV v/sissel P. Uthus som alternativ til tilknytning til saken. Kommunestyret ber om at det legges fram en sak så snart som mulig på anvendelse av bygg og tomteområder for de resterende kommunale boliger i Mebonden og disponeringen av «branntomta» på Bell. Dette må også sees i sammenheng med evt. Behov for flyktningeboliger. Votering: Formannskapets innstilling vedtas. Enst. Formannskapets forslag i tilknytning til saken settes opp mot forslaget fra S.P.Uthus. Forslaget fra S.P.Uthus vedtas. Enst. Vedtak i Kommunestyret Bolig med bygningsnummer i Rødbergveien 27, gnr 63, brnr 94, vedtas solgt for kr ,-. Selbu kommune tar kostnaden med å skille ut egen tomt for huset som kjøpes. Nabobolig i nord, bygningsnummer skal ha rettighet til halvdel av garasje som står på tomta. Netto oppgjør, etter fradrag for salgs- og oppmålingskostnader, tilføres kapitalfond. I tilknytning til saken: Kommunestyret ber om at det legges fram en sak så snart som mulig på anvendelse av bygg og tomteområder for de resterende kommunale boliger i Mebonden og disponeringen av «branntomta» på Bell. Dette må også sees i sammenheng med evt. Behov for flyktningeboliger. Side49

50 Saksopplysninger Som en oppfølging av Handlingsplan for kommunale boliger gjorde HUBU følgende vedtak: Hovedutvalget anbefaler at minst fem av totalt 15 planlagte solgte kommunale boenheter i henhold til plan for kommunale boliger forsøkes solgt i løpet av Etter at salg er gjennomført foretas en evaluering med tanke på videre salg av kommunale boenheter. I tillegg ønsker hovedutvalget en vurdering angående utnyttelse og eventuelt salg av branntomta. Vurdering For å få en oppfatning om hva markedet var villig til å betale ble den boligen som ligger lengst mot sør av de fire boligene som ligger på rekke i Rødbergveien forsøkt solgt via Notar. Prisantydning ble satt til kr ,- og det er nå, under forutsetning av politisk godkjenning, gitt aksept for et bud på kr ,-. Kjøper er Living Eiendom AS. Gnr 63, brnr 94 er en felles eiendomstomt for de 4 kommunale boligene som ligger der på til sammen 5,3 da. Det er forbehold fra kjøper om at Selbu kommune tar kostnaden med å skille ut tomta for huset som kjøpes. Dette utgjør oppmålingsgebyr på kr ,-, tinglysning av målebrev og skjøte, 2 x kr 1.548,- samt dokumentavgift på 2,5% av salgssummen. Det er i dag felles garasje for de to boligene lengst mot sør. Naboboligen må sikres rett til garasjen etter at tomt er skilt ut. Handlingsplan for kommunale boliger fokuserer på at mange av de kommunale boenhetene er uhensiktsmessig store, og at de bør erstattes av mindre boenheter som er bedre tilpasset det behov som eksisterer. Administrasjonen vil derfor, parallelt med at en forsøker å avhende 4 boliger til, legge fram en plan for etablering av nye botilbud. Side50

51 Selbu kommune Arkivkode: 014 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 5/ Søknad om permisjon fra politiske verv - Gro Anette Kirkhus Hågensen Vedlegg: Søknad om permisjon. Ordførerens innstilling Gro Anette Kirkhus Hågensen innvilges permisjon fra sine politiske verv i perioden Permisjonen innvilges pga helsemessige årsaker. I og med at permisjonen gjelder for en kort periode foretas ikke nyvalg. Allerede valgte vararepresentanter benyttes. I formannskap og det faste utvalg for plansaker vil det kun bli en varamedlem. Stian Elverum som går inn som fast medlem i kommunestyret og blir 2. varamedlem i formannskap og det faste utvalg for plansaker. Innvilgelse av permisjonen medfører følgende: - Stian Elverum går inn som fast medlem i kommunestyret - Terje Guldseth rykker opp som 1. varamedlem i formannskapet og Stian Elverum går inn som ny 2. varamedlem - Terje Guldseth rykker opp som 1. varamedlem i det faste utvalg for plansaker og Stian Elverum går inn som ny 2. varamedlem - Terje Guldseth går inn som fast medlem i hovedutvalg samfunnsutvikling, valgte varamedlemmer rykker opp en plass. - Målfrid Nyheim går som fast medlem i hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, valgte varamedlemmer rykker opp en plass. - Johan Marius Bye Setsaas går inn som fast medlem i valgnemnda. Side51

52 Saksopplysninger Gro Anette Kirkhus Hågens søker ved mail av om permisjon fra sine politiske verv i fire måneder. Hun begrunner søknaden med helsemessige årsaker. Hågensen er medlem i følgende utvalg: Kommunestyret Hovedutvalg samfunnsutvikling Hovedutvalg oppvekst Valgnemnda Hågensen er varamedlem i følgende utvalg: Det faste utvalg for plansaker Formannskap Valgstyret Vurdering Kommunelovens 15 pkt. 2, hjemler fritak for folkevalgte. Lovteksten lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det synes rimelig å gi Gro Anette Kirkhus Hågensen permisjon i tidsrommet Det er tidligere gitt permisjoner for kortere tidsrom hvor nyvalg ikke er foretatt. Det synes derfor ikke nødvendig å foreta nye valg i den perioden permisjonen varer. Hågensen er varamedlem i valgnemnda, men der gjøres ingen endringer i og med at valgnemnda kun trer sammen ved stortingsvalg og kommune/fylkestingsvalg. Innvilgelse av denne permisjonen medfører at: - Stian Elverum går inn som fast medlem i kommunestyret - Terje Guldseth rykker opp som 1. varamedlem i formannskapet og Stian Elverum går inn som ny 2. varamedlem - Terje Guldseth rykker opp som 1. varamedlem i det faste utvalg for plansaker og Stian Elverum går inn som ny 2. varamedlem - Terje Guldseth går inn som fast medlem i hovedutvalg samfunnsutvikling, valgte varamedlemmer rykker opp en plass. - Målfrid Nyheim går som fast medlem i hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, valgte varamedlemmer rykker opp en plass. - Johan Marius Bye Setsaas går inn som fast medlem i valgnemnda. Setsaas er personlig varamedlem for Hågensen. I og med at permisjonen gjelder kun for 4 måneder velges ikke ny varamedlem. Side52

53 Side53 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/144301_fix.html Side 1 av Fra: Gro Anette Kirkhus[jazzgro@hotmail.com] Dato: :48:57 Til: Fuglem Gerd Joronn Kopi: Balstad Inga Johanne Tittel: Søknad om permisjon. Hei. Jeg søker herved om permisjon fra mine politiske verv i Selbu Kommune pga helsemessige årsaker. Har fått beskjed om å roe ned, og trenger derfor litt tid for å komme meg til hektene igjen etter sykdom. Dette da stress og mye aktivitet kan gjøre at det tar lengre tid for meg å komme i form igjen. Ber derfor i første omgang om permisjon i inntil 4 mnd fra dags dato. Jeg gir tilbakemelding dersom jeg kan tiltre igjen før 4 mnd er gått. Håper på forståelse for dette. Med vennlig hilsen Gro Anette Hågensen Selbu Frp

54 Selbu kommune Arkivkode: L89 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ove Mogård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Kommunestyret 6/ Vertskommuneavtale - Stokkfjellet Vindkraftverk Vedlegg: Avtaleutkast Vertskommuneavtale - Stokkfjellet Vindkraftverk Rådmannens innstilling Framforhandlet vertskommuneavtale mellom Trønder-Energi Kraft AS og Selbu kommune godkjennes. Behandling i Formannskapet Inga Balstad erklærte seg inhabil da hun er med i styret for Trønder Energi. Balstad fratrådte. Varaordfører Per Røsseth ledet møte og varamedlem Kolbjørn Uthus tiltrådte. Forslag fra formannskapet v/jon Bakken Rådmannens forslag settes til pkt. 1 Nytt pkt. 2 Kommunestyret forutsetter at formuleringen «tilsvarer dagens eiendomsskatt» i andre avsnitt pkt. 7 tolkes som på det tidspunkt avtalen underskrives, og at avtalen underskrives umiddelbart etter kommunestyrets vedtak. Prøvevotering: Rådmannens innstilling vedtas Enst. og settes til pkt. 1 Forslaget fra formannskapet vedtas mot 1 stemme. (A.Haave) Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. og settes til pkt. 1 Forslaget fra formannskapet vedas. Enst. og settes til pkt. 2 Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende Side54

55 V e d t a k: 1. Framforhandlet vertskommuneavtale mellom Trønder-Energi Kraft AS og Selbu kommune godkjennes. 2. Kommunestyret forutsetter at formuleringen «tilsvarer dagens eiendomsskatt» i andre avsnitt pkt. 7 tolkes som på det tidspunkt avtalen underskrives, og at avtalen underskrives umiddelbart etter kommunestyrets vedtak. Side55

56 Saksopplysninger Mellom Trønder-Energi Kraft AS (TEK) og Selbu kommune (SK) er det fremforhandlet en avtale for eventuell utbygging og drift av Stokkfjellet vindkraftverk i Selbu kommune. TEK har siden 2010 arbeidet med å utvikle vindkraftprosjektet på Stokkfjellet, og søkte NVE om konsesjon på dette i oktober Etablering av et vindkraftverk på Stokkfjellet innebærer at store areal og naturressurser i Selbu kommune avsettes for vindkraftproduksjon. De lokale naturressursene som tas i bruk bidrar til verdiskapingen vindkraftverket vil gi. Samtidig er vindkraftverket et inngrep med konsekvenser for berørte lokalsamfunn, natur, miljø og kulturminner. En har derfor funnet det hensiktsmessig å formalisere rammene ved en eventuell utbygging og drift av vindkraftverket i en avtale. Avtalen skal sikre et godt samarbeid og forutsigbarhet for både kostnader og ytelser for utbygger og vertskommunene. Avtalen skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvenser som berører lokalsamfunnet ved etablering og drift av vindkraftverket. Det er en forutsetning for avtalens ikrafttredelse at konsesjon blir gitt og at positivt utbyggingsvedtak fattes, med unntak av avtalens pkt. 2. Denne avtalen begrenser ikke SK sin myndighet/rettigheter etter plan- og bygningsloven og/eller andre offentligrettslige regler. Vurdering Kommunens forhandlingsutvalg ble oppnevnt av formannskapet i sak 75/13 i møte Forhandlingsutvalget har bestått av varaordfører Per Røsseth, formannskapsmedlem Nils Even Fuglem og kommunestyremedlem Arnstein Trøite. Det er benyttet juridisk rådgivning fra advokatfirmaet Lund & Co DA, v/senioradvokat Tine Larsen. Forhandlingene har pågått siden konsesjonssøknaden ble offentlig, og dermed også innholdet i konsekvensutredningene ble kjent. Avtalen inneholder punkter om lokal kompetanseutvikling, lokale leverandører, avbøtende tiltak utover det som ligger i pkt. 7 om kompensasjon, anleggsfase og etterbruk, forlengelse og overdragelse av avtalen, tvisteløsning og kostnadsdekning for saksbehandling. Innholdet kommer klart fram i avtalen og kommenteres ikke ytterligere her. Kompensasjon til vertskommune Kommunens inntekter fra vindkraftverket er begrenset til dagens nivå av eiendomsskatt på verker og bruk, som er innført og praktiseres i Selbu. Skattesatsen er begrenset oppad til 0,7% av anleggets verdi. Verdien settes etter en takst, og baseres som utgangspunkt på investeringskostnadene for bygging av anlegget. Eksempel 1: Det investeres NOK 1.1 mrd. For etableringen av anlegget. Dersom taksten settes lik 100% av investert verdi, vil årlig skattenivå kunne beregnes til NOK 7,7 mill. Eksempel 2: Det investeres NOK 0,9 mrd. For etableringen av anlegget. Dersom taksten settes lik 70% av investert verdi, vil årlig skattenivå kunne beregnes til NOK 4,4 mill. Det fremgår av eigedomsskattelova 8 A-3 at det skal gjennomføres allmenn taksering av skatteobjektene hvert 10.år. Det er naturlig å anta at verdien av anlegget vil gi et lavere grunnlag for skatteberegning etter 10 år, pga. reduksjon i verdi for slitasje og elde. Eksempel etter retaksering: Verditakst viser 50% av opprinnelig verdi: NOK 550 mill. Skattenivå i år 10-20: NOK 3,85 mill.. Side56

57 Det er verdt å merke seg at denne saken gjelder om fremforhandlet avtale mellom TEK og Selbu kommune skal godkjennes eller ikke, og er ikke en utredning eller behandling av kommunens syn på selve etableringen av vindkraftverket. Dette skal utredes i forbindelse med behandlingen av kommunens høringsuttalelse til konsesjonssøknaden. Konklusjon Det er hverken behov for- eller anledning til å avtale lokale skatteregler. Rådmannen er på ingen måte tilfreds med det bidrag denne avtalen gir utover lovhjemlet eiendomsskattenivå. De negative konsekvensene ved å disponere store arealer i fjellet til energiformål er vanskelig målbare i økonomiske verdier, og man ville følt seg betydelig tryggere med en avtalefestet kompensasjon. Rådmannen vil allikevel anbefale at fremforhandlet avtale mellom Trønder-Energi Kraft AS og Selbu kommune som vertskommune for Stokkfjellet vindkraftverk inngås, da resultatet av forhandlingene anses til å være det som partene imellom kunne enes om. Side57

58 Vertskommuneavtale (heretter kalt Avtale) mellom TrønderEnergi Kraft AS, org.nr (heretter kalt Tiltakshaver) og Selbu kommune, org.nr (heretter kalt Kommunen) i forbindelse med utvikling av Stokkfjellet vindkraftverk *** 1. INNLEDNING, BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Stokkfjellet vindkraftverk er planlagt i Selbu kommune. Vindkraftverket er planlagt og omsøkt med en installasjon på inntil 100 MW og beregnet produksjon på 300 GWh. Etablering av Stokkfjellet vindkraftverk innebærer at areal, naturressurser og naturverdier i Selbu kommune tas i bruk for vindkraftproduksjon. Etableringen av vindkraftverket har konsekvenser for natur og berørte lokalsamfunn, og det er bruk av de lokale ressurser som danner grunnlaget for vindkraftverkets verdiskapning. Denne Avtalen skal bidra til å redusere og kompensere for de negative konsekvenser som berører lokalsamfunnet i Kommunen ved etablering og drift av vindkraftverket, og sikre lokalsamfunnet en rimelig andel av verdiskapningen ved eventuell utbygging og drift av Stokkfjellet vindkraftverk. Avtalen vil bidra til forutsigbarhet for både kostnader og ytelser for utbygger og vertskommunene. Avtalen regulerer i hovedsak de forhold som ikke blir regulert i konsesjonen eller annet lovverk. Det er en forutsetning for avtalens ikrafttredelse at konsesjon blir gitt og at positivt utbyggingsvedtak fattes, med unntak av avtalens pkt. 2 om kostnadsdekning for kommunens utgifter. Denne avtalen begrenser ikke Kommunens myndighet/rettigheter etter plan- og bygningsloven og/eller andre offentligrettslige regler. Ver Side 1 Sign / Sign Side58

59 2. DEKNING AV KOMMMUNENS KOSTNADER IFM SØKNADSPROSESS OG KONSESJONSBEHANDLING Tiltakshaveren kompenserer Kommunen for kostnader knyttet til all saksbehandling utløst av tiltaket, fra Tiltakshaveren først tok kontakt med Kommunen og til anlegget er ferdig testet og satt i ordinær drift, så langt det er grunnlag for krav om slik kompensasjon etter reglene om gebyr etter plan- og bygningsloven eller annet offentligrettslig regelverk. Tiltakshaver dekker Kommunens saksbehandlingskostander etter faktura fra Kommunen, hvor type arbeid og medgått tid er angitt. Kommunen skal i forkant gi et anslag over forventet medgått tid og timekostnader knyttet til dette arbeidet. Dersom det viser seg at behovet overstiger dette anslaget, skal Kommunen varsle Tiltakshaver om dette. Tiltakshaver kompenserer Kommunen knyttet til kostnader for nødvendig juridisk bistand i forbindelse med denne Avtalen. Kommunen skal varsle Tiltakshaveren forut for eventuell bruk av slik bistand, og det avtales rammer for bruken sett opp mot de problemstillinger som ønskes juridisk vurdert. Kostnadene til juridisk bistand av betales Kommunen, som viderefakturerer Tiltakshaveren med kopi av opprinnelig faktura og timeliste. 3. BYGGE- OG ANLEGGSFASE Tiltakshaveren har ansvaret for å gjennomføre bygge- og anleggsarbeidet på en slik måte at det oppstår minst mulig ulemper for berørte, samt informere og varsle naboer om planlagte arbeider. Arbeidet må avsluttes slik at bebyggelse, veganlegg, øvrige tekniske anlegg, friluftsarealer og andre grøntareal framstår som ryddig og med en god sluttbehandling. NVE vil gjennom konsesjonsvilkårene kreve seg forelagt en miljø- og transportplan som skal godkjennes av NVE. Tiltakshaver vil under utarbeidelse av planen gi Kommunen anledning til å komme med innspill. Fastsatt plan skal oversendes Kommunen til orientering. Ved planlegging og utbygging vil Tiltakshaver etterstrebe en best mulig etterbruk av de anlegg og innretninger som er nødvendig i anleggs- og driftstiden, og i samråd med kommunen vurdere om disse kan planlegges og gjennomføres på en slik måte at de kan samordnes med andre samfunnsmessige behov. Tiltakshaver og Kommunen er enighet om følgende: 3.1 Servicebygg og driftsrelaterte bygninger a) Tiltakshaver skal etablere servicebygg med lokalisering i nærheten av anlegget som kan fylle funksjoner som møterom og infosenter til bruk også for Kommunen. b) Ved planlegging av driftsrelaterte bygninger i tilknytning til anlegget, skal Tiltakshaver rådføre seg med Kommunen slik at eventuelle andre bruksbehov kan avdekkes og vurderes. Ver Side 2 Sign / Sign Side59

60 3.2 Veier a) I samråd med Kommunen skal Tiltakshaver sørge for at det i anleggs- og byggeperioden blir vurdert og iverksatt hensiktsmessige trafikksikkerhetstiltak langs offentlige veier som blir benyttet. b) Nødvendige anleggsveier planlegges i samråd med Kommunen og rettighetshavere, slik at ulemper og koordinering med eventuelle behov kan hensynstas 3.3 Overskuddsmasse a) Kommunen gis rett til vederlagsfri bruk av overskuddsmasser etter nærmere avtale mellom partene og etter nødvendig godkjenning av NVE. I de tilfeller grunneier er eier av overskuddsmassen må det innhentes tillatelse fra grunneier. 3.4 Hinderlys a) Tiltakshaver forplikter seg til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys, innenfor de krav til belysning som stilles i regelverk for merking av luftfartshindringer. 4. TILGJENGELIGHET I VINDKRAFTOMRÅDET Tiltakshaver vil legge til rette for at området kan bli et tilgjengelig friluftslivsområde. For å gjøre området mer tilgjengelig forplikter Tiltakshaver seg til at adkomstveier og veier i anlegget er åpent for allmennheten med mulighet for parkering. Dette forutsetter at konsesjonen gir adgang til dette, og at grunneiere gir nødvendige tillatelser. Kommunen skal til enhver tid ha rett til adkomst i Anlegget og eventuelle adkomstveier i tjenestesammenheng. Kommunes rett etter dette punkt må avklares med grunneier og utøves slik at den blir til minst mulig ulempe for grunneiere og for drift av anlegget. 5. LOKALE LEVERANDØRER Tiltakshaver og Kommunen skal i samarbeide om informasjon til lokalt næringsliv, slik at dette er forberedt og best mulig rustet til å posisjonere seg for tjenesteleveranser i forbindelse med en utbygging. Dette skal gjøres gjennom følgende: a) Arrangere leverandørkonferanser i Kommunen b) Sørge for god informasjon lokalt om gangen i anskaffelsesprosessen Tiltakshaver vil tilrettelegge utbygging og drift av vindkraftverket slik at også lokale leverandører skal kunne konkurrere om oppdrag i tilknytning til parken. Det skal i anbudsprosessene informeres om aktuelle lokale tilbydere og muligheter, samt vektlegges bruk av lokale underleverandører ved valg av entreprenør. Ver Side 3 Sign / Sign Side60

61 6. LOKAL KOMPETANSE Tiltakshaver forventer etablering av 4-6 årsverk direkte knyttet til Stokkfjellet vindkraftverk i driftsfasen. Tiltakshaver vil bygge opp et kompetansemiljø rundt drift av vindkraftanlegget i Selbu. Det er ønskelig at driftspersonell mest mulig rekrutteres lokalt. Tiltakshaver vil jobbe sammen med kommunene og det lokale næringslivet for å legge til rette for både lokal kompetanseutvikling og rekruttering. 7. KOMPENSASJON TIL VERTSKOMMUNE OG LOKALSAMFUNN Det ytes ikke kompensasjon til vertskommune og lokalsamfunn utover eiendomsskatt på avtaletidspunktet. Dersom eiendomsskatten faller bort eller reduseres skal tiltakshaver likevel betale Kommunen et beløp per år som tilsvarer dagens eiendomsskatt, uavhengig av hva som er grunnen for at eiendomsskatten faller bort eller blir redusert. Dette beløpet fastsettes ut fra hva som med den sats og beregningsmetode for eiendomsskatt som gjelder på avtaletidspunktet ville blitt ilagt tiltakshaver dersom eiendomsskatten fremdeles eksisterte. Plikten etter inneværende punkt 7 andre avsnitt gjelder kun så lenge anlegget er i drift innenfor den opprinnelige konsesjonsperioden. Dersom eiendomsskatten faller bort eller blir redusert, kommer eventuelle andre offentligrettslige skatter, avgifter eller andre økonomiske ytelser som kompenserer Kommunen for bortfallet/reduksjonen av eiendomsskatt til fradrag i beløpet som nevnt i punkt 7 andre avsnitt ovenfor. Dersom det under anleggsperioden oppstår uforutsette situasjoner med negative virkninger for områdene helse, miljø og sikkerhet utover det som er kjent ved byggestart, skal kommunen og TEK sette seg sammen i minnelighet og drøfte situasjonen. Ved enighet skal TEK dekke avbøtende tiltak som knyttes direkte til anleggsvirksomheten innenfor en ramme på NOK 5 millioner. 8. FORLENGELSE OG OVERDRAGELSE AV AVTALEN Etablering av et vindkraftverk skjer med lang tidshorisont, og det må påregnes at konsesjonen fornyes etter 25 år. Det er derfor enighet om følgende: a) Ved fornyet konsesjon forplikter Tiltakshaver seg til å fortsette tilrettelegging for utvikling av lokal kompetanse og lokale leverandører. b) Denne avtale gjelder så lenge anlegget er i drift innenfor den aktuelle konsesjonsperioden. Ved fornyet konsesjon forplikter partene seg til å forsøke å fremforhandle ny avtale. Elementet i avtalens punkt 7 skal da i utgangspunktet videreføres, men tilpasses den nye konsesjonen og datidens kraftmarked. Ver Side 4 Sign / Sign Side61

62 c) Tiltakshaver eller dets rettsetterfølgere kan ikke overdra hele eller deler av vindkraftanlegget med mindre ny eier trer inn i nærværende avtale. 9. TVISTER Eventuelle tvister skal prøves løst gjennom forhandlinger mellom partene, eventuelt kan det også avtales utenrettslig mekling. Tvistespørsmål som ikke blir løst på denne måte, forutsettes avgjort av de alminnelige domstoler med Sør-Trøndelag tingrett som verneting. 10. UNDERSKRIFT Avtalen utferdiges i 2 to likelydende eksemplarer, med ett til hver av partene. Selbu, den.. Trondheim, den.. Kommune Tiltakshaver Ver Side 5 Sign / Sign Side62

63 Selbu kommune Arkivkode: S82 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/ Kommunestyret 7/ Høringsuttalelse fra Selbu kommune - Konsesjonssøknad Stokkfjellet vindkraftverk Vedlegg: Folkehelseperspektiv - konsesjonssøknader Eggjafjellet/Åsfjellet og Stokkfjellet vindkraftverk. Eksterne referanser: Konsesjonssøknadens dokumenter hos NVE: Rådmannens innstilling Selbu kommune anser de negative virkningene av å etablere det omsøkte vindkraftverket på Stokkfjellet til å være akseptable. Dette veid opp mot ønske om å bidra til å nå nasjonale mål om fornybar energi, hensyntatt også de positive ringvirkninger dette vil bringe til kommunen. Det vises til vedlagte saksutredning for de vurderinger som er lagt til grunn. Selbu kommune anbefaler derfor NVE å gi konsesjon som omsøkt. Behandling i Formannskapet Inga Balstad erklærte seg inhabil da hun er med i styret for Trønder Energi. Balstad fratrådte. Varaordfører Per Røsseth ledet møte og varamedlem Kolbjørn Uthus tiltrådte. Forslag fra Terje Guldseth 1. Selbu kommune ber om en utvidet tidsfrist, ultimo april, før en høringsuttalelse ovenfor NVE. 2. Det avholdes en lokal rådgivende folkeavstemning før høringsuttalelse fra Selbu kommune avgis. Votering: Forslaget fra T. Guldseth fikk 1 stemme og falt (T. Guldseth) Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. 1 Side63

64 Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Selbu kommune anser de negative virkningene av å etablere det omsøkte vindkraftverket på Stokkfjellet til å være akseptable. Dette veid opp mot ønske om å bidra til å nå nasjonale mål om fornybar energi, hensyntatt også de positive ringvirkninger dette vil bringe til kommunen. Det vises til vedlagte saksutredning for de vurderinger som er lagt til grunn. Selbu kommune anbefaler derfor NVE å gi konsesjon som omsøkt. 2 Side64

65 Saksopplysninger Det vises til konsesjonssøknad fra TrønderEnergi Kraft AS vedlagt brev fra Norges Vassdragsog Energidirektorat av TrønderEnergi Kraft AS (TEK) søker i medhold av energiloven om konsesjon til å bygge og drive Stokkfjellet vindkraftverk. Beskrivelse av tiltaket: Stokkfjellet vindkraftverk er planlagt med en samlet installert effekt på inntil 100 MW, og med en årlig produksjon på ca. 300 GWh. Vindkraftverket planlegges med turbiner med en installert effekt på 2,3-3 MW, og i konsekvensutredningene er det lagt til grunn en utbyggingsløsning med 43 vindturbiner. Vindkraftverket er planlagt lokalisert på Stokkfjellet i Selbu kommune. Planområdet utgjør cirka 5,8 km 2. Den separate nettilknytningen for Stokkfjellet vindkraftverk berører Selbu og Tydal kommuner. Forholdet til andre planer: Nasjonale planer o Vindkraftverket vil ikke komme i direkte konflikt med vernede områder, vernede vassdrag eller områder som er inne i en formell verneprosess. Tiltaket ligger like ved Råndalen og Råndalsmyrene naturreservat. Regionale planer o I Fylkesdelplan «Vindkraft Sør-Trøndelag », som ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2008, er ikke området avsatt til vindkraftformål. o Planområdet for Stokkfjellet vindkraftverk ligger like utenfor beiteområdene til Riast/Hylling reinbeitedistrikt, mens separat nettilknytning parallelt med eksisterende 420 kv-linje inn mot Nea transformatorstasjon vil gå gjennom reinbeitedistriktet. Kommunale planer o Selbu kommune er i ferd med å rullere kommuneplanens arealdel. Forslag til ny arealdel har vært ute på høring og offentlig ettersyn, og vil bli sluttbehandlet i løpet av o Området som er forhåndsmeldt som Stokkfjellet vindkraftverk er i forslaget til ny arealplan avmerket med hensynssone (H740-4). o Denne søknaden er også å betrakte som en dispensasjonssøknad i forhold til Selbu kommune sin arealplan. Andre planer o Andre planlagte vindkraftverk innen samme område: E.ON Vind Sverige AB Eggjafjellet, Selbu kommune TrønderEnergi Kraft AS Brungfjellet, Melhus og Klæbu kommuner o Det er også planer for noen vannkraftprosjekt i nærliggende områder: Statkraft AS og Opplysningsvesenets fond har søkt konsesjon for Prestfossen kraftverk i Garbergselva. Clemens Elvekraft AS har søkt om konsesjon for å bygge Råna Kraftverk i elva Råna. 3 Side65

66 Planområdet: Planområdet dekker et areal på ca. 5,8 km2 på Stokkfjellet i Selbu (se fig. 1). Området hvor vindkraftverket er planlagt ligger mellom moh. Stokkfjellet på 704 moh. er den høyeste toppen i planområdet. Landskapet i planområdet består av moderat kupert fjellterreng med tynt løsmassedekke. Ellers består området av myrdrag, fjell i dagen og enkelte vann. En grundigere beskrivelse av området finnes i KU. Fig 1: Planområdet 4 Side66

67 Adkomst: På siste del av adkomstveien inn til planområdet er det planlagt benyttet ca. 4 km av eksisterende skogsbilvei, som krever noe oppgradering av bredde og stigningsforhold. Denne går ikke helt inn til planområdet, men er planlagt forlenget med ca. 4,2 km inn til grensen for planområdet. Forlengelsen av skogsbilveien vil skje i lett kupert terreng som anses relativt uproblematisk i forhold til kurvatur og stigningsforhold. Eksisterende skogsbilvei og planlagt ny vei vil begge overholde kravene som vanligvis stilles til adkomstveier i forbindelse med vindkraftverk i forhold til stigningsforhold og kurvatur. Vanlig kjørebanebredde vil være på 5 meter. Internt i parken må det fremføres vei til hver av turbinene. Basert på foreliggende utbyggingsplan blir nødvendig veilengde 16.7 km. Veilengden vil variere med antall turbiner og plasseringen av disse. Sentralt lovverk: Plan- og bygningsloven Stokkfjellet vindkraftverk omfattes av Plan- og bygningsloven. Endringer i loven fra medfører at anlegg som Stokkfjellet ikke lenger er reguleringspliktige. Konsesjonsbehandlingen skal ivareta de hensyn som tidligere ble ivaretatt i reguleringsprosessen. Selv om tiltaket ikke er reguleringspliktig, er det nødvendig med kommunal planavklaring for det aktuelle området Naturmangfoldloven o 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) o 8 Kunnskapsgrunnlaget o 9 føre-var-prinsippet o 10 økosystemtilnærming og samlet belastning o 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bares av tiltakshaver o 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forurensningsloven Etablering av vindkraftverk krever vanligvis ikke egen søknad etter forurensningsloven. Potensiell forurensning fra et vindkraftverk som dekkes av forurensningsloven er i all hovedsak forurensning i form av støy, skyggekast og påvirkning av drikkevann. Tiltakshaver er ikke kjent med at drikkevannskilder vil bli berørt av tiltaket. Beregning av støy og skyggekast basert på foreliggende utbyggingsplan er presentert i egne rapporter. Kulturminneloven Pr. dato er det ikke noen kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner eller andre registrerte kulturminner i planområdet eller øvrige tiltaksområder. Det er heller ikke gjort funn av betydning i området. 5 Side67

68 Sammendrag konsekvensutredning: Konsekvensutredningene er gjennomført av Rambøll Norge AS. De er presentert i egne rapporter som er vedlagt konsesjonssøknaden. Utredningsprogrammet fra NVE ligger vedlagt i konsesjonssøknadens vedlegg 6. Her gis et kort sammendrag av utredningene. Nærings- og samfunnsinteresser: Forholdet til andre planer Området som berøres av tiltaket i sin helhet er definert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel. Verdiskapning En utbyggingsfase vil medføre økt sysselsetting og økonomisk vekst for lokalsamfunnet. I driftsfasen vil driften av vindkraftverket bety en god del for sysselsetting, lokalt næringsliv og økte inntekter for kommunene, blant annet fra eiendomsskatt. Konsekvensgraden vurderes til middels positiv. Reiseliv og turisme Det arrangeres en rekke arrangement i Selbu gjennom året som trekker turister til kommunen, men ingen av disse arrangementene vil bli direkte berørt av en utbygging av vindkraft på Stokkfjellet. I Tabell 1 er det satt opp konsekvenser for ulike aktører innenfor reiseliv og turisme i Selbu. Tabell 1: Konsekvenser for ulike reiselivsaktiviteter i Selbu ved utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk. 6 Side68

69 Landbruk Et nytt veinett vil kunne innvirke på beitedyrs bruk av områdene på fjellet. Adkomstveier kan medføre at sau lettere trekker ned mot innmark, som medfører gjengroing av utmark. Gjerder og ferister kan være avbøtende tiltak. Adkomstveien kan være med å forenkle tilsynet av beitedyrene, samt at den også vil bidra til å forenkle innsankingen. Nettilknytning til Nea vil parallellføres med eksisterende sentralnettslinje og vil derfor ikke gi noe negativ innvirkning på området. Planområdet berører åpen jorddekt fastmark og skog med lav bonitet. Enkelte områder vil bli lettere tilgjengelig da det vil etableres en adkomstvei inn til planområde. Tabell 2 oppsummerer konsekvenser for de ulike delene ved landbruket ved en eventuell utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk. Tabell 2: Konsekvenser for landbruket ved utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk. Luftfart og kommunikasjonssystemer Vindkraftverket vil mest sannsynlig komme i konflikt med Avinors flyvning i området. Vindturbiner er å betrakte som luftfartshinder og skal merkes etter forskrift, og skal også rapporteres inn til Statens Kartverk for oppdatering av hinderdatabasen. Tiltaket er gitt kategori A i henhold til gjeldende hierarkiske skala for konfliktnivå. Kategori A vil si at en realisering av vindkraftprosjektet på ingen måte reduserer funksjonen til Forsvarets infrastruktur. Landskap: Landskapsanalysen deler influensområdet inn i 9 delområder. Delområdene oppfattes som enhetlige områder med egen landskapskarakter på bakgrunn av de visuelle karaktertrekkene i landskapet. Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente fysiske og visuelle effekter av en eventuell utbygging. De største konsekvensene knyttet til landskap dreier som om endring av landskapskarakteren innenfor planområdet, om nærvirkning fra bebygde områder og fjernvirkning fra fjellområder brukt til rekreasjon og friluftsliv. I planområdet vil oppføring av vindturbinene, i tillegg til framføring av veier og oppstillingsplasser, i stedvis urørt terreng endre landskapskarakteren på en negativ måte. Mye av de lavereliggende partiene i influensområdet er skogkledd, noe som gir en visuell skjerming for vindkraftverket. Det er i åpne kulturlandskap, ved myrer og vann og på snaue fjellpartier vindkraftverket vil bli mest synlig. Stokkfjellet ligger på en terrengrygg omringet av høyere fjellpartier og lavere fjellskogområder, og oppfattes som en del av landskapet rundt. Vindkraftverket vil skape et blikkfang og innebære et nytt landskapselement som kan virke fremmed og oppleves negativt. I tillegg vil en ny 132 kv-linje i parallellføring med eksisterende linje være et markert visuelt inngrep i landskapet gjennom skogkledde lier og verdifulle landskap i Tydalen. Det foreligger 2 7 Side69

70 alternativer for nettilknytningen. Det etableres en 132 kv-ledning parallelt med eksisterende 420 kv-ledning fra Stokkfjellet og fram til Nea transformatorstasjon. For nettalternativ 1 vil ledningen delvis føres på nordsiden og delvis på sørsiden av eksisterende 420-kV ledning. For nettalternativ 2 vil hele strekningen føres på nordsiden av 420-kV ledningen. Nettilknytningen vil berøre landskapsområde 4, Tydalen sør. Tabell 3 oppsummerer verdi, omfang og konsekvenser for hvert av de 9 delområdene, i tillegg til den samlede konsekvensen Stokkfjellet vindkraftverk vil ha for landskapet. Det vurderes at Stokkfjellet vindkraftverk samlet vil ha en middels negativ konsekvens (- -) på landskapet i influensområdet. Tabell 3: Hvert enkelt delområdes verdi, omfang og konsekvens, og samlet konsekvens. Kulturminner og kulturmiljø: Det er per i dag ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ingen SEFRAK-registrerte bygninger innenfor planområdet. Det er noen varder i planområdet. Innenfor en avstand på en kilometer er det til sammen 6 setermiljø med SEFRAKregistrerte bygninger med varierende tilstand og verdi. Langs planlagt trasé for nettilknytning er det noen få registrerte kulturminner (fangstgrop, kullgrop, middelalderkirkeruin, seter og tre andre SEFRAK-bygg). Det er mange kulturminner og kulturmiljø i et større visuelt influensområde, hvorav Selbu kirke, Selbu kirkegård, Rolset gård, Kalvåa bygdetun samt samiske kulturminner og skifersteinsbrudd innenfor Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er blant de viktigste. Det store flertallet av fornminner og SEFRAK-registrerte bygninger i utredningsområdet har en perifer beliggenhet i forhold til planområdet. For setermiljøene i nærområdet vil tiltaket medføre middels negative konsekvenser. 8 Side70

71 For mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er visuelle fjernvirkninger skjønnsmessig vurdert å ha middels negative konsekvenser. Omfang og konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i øvrig influensområde er stort sett små eller ubetydelige. Tiltaket er samlet vurdert å medføre små til ubetydelige negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i øvrig influensområde. Friluftsliv og ferdsel: Planområdet benyttes i liten grad til friluftsliv, og brukerne av området er i stor grad hytteeiere. Stokkfjellet vindkraftverk vil bli synlig fra omkringliggende områder som i større grad benyttes til ulike friluftslivsaktiviteter. Blant annet vil vindkraftverket bli synlig fra deler av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Ved utbygging av et vindkraftverk vil opplevelsesverdien av en del friluftsaktiviteter i både plan- og influensområdet endres sammenlignet med dagens situasjon. Hvordan hver enkelt opplever å oppholde seg i eller ved et vindkraftverk i forbindelse med utøvelse av friluftsaktiviteter vil variere sterkt. Samtidig kan et vindkraftverk kunne føre med seg noen positive konsekvenser for friluftsliv og ferdsel da nye adkomstveier og internt veinett kan øke bruken som følge av at tilgjengeligheten økes. Samlet sett vurderes konsekvensgraden for friluftsliv og ferdsel i Stokkfjellet til å være liten negativ for planområdet, og middels negativ for influensområdet. Det vil være det visuelle og de støymessige forholdene som vil endre opplevelsen for de som bruker området til friluftslivsformål. Naturmangfold Naturtyper og vegetasjon Det meste av planområdet består av den viktige naturtypen Kalkrike områder i fjellet. Utbyggingen vil føre til at naturtypen reduseres i omfang og den kan også påvirke økologiske sammenhenger i naturtypen. Konsekvensen vurderes derfor til middels negativ. I tilknytning til planlagt adkomstvei er det registrert to viktige naturtyper: Bekkekløft og bergvegg ved Kalvåa nedenfor Åsvollen og Gammel barskog sør for Åsvollen (utforming: gammel granskog). I bekkekløften er det registrert fem rødlistearter av lav og sopp og i granskogen er det registrert en rødliste lav. Veien vil ikke få noen konsekvenser for bekkekløften, men vil kunne få liten-middels negativ konsekvens for den gamle granskogen. Fugl Det er sannsynlig at planområdet inngår i et leveområde til hubro (EN, sterkt truet). I tilknytning til traseen for nettilknytning er det registrert hekkeplasser for hønsehauk (NT, nær truet) og fiskemåke (NT, nær truet). Av ikke rødlistede fugler som vil være utsatt for påvirkning fra vindkraftverket forekommer smålom, kongeørn, fjellvåk, dvergfalk, lirype, storfugl og orrfugl. Konsekvensen vurderes å bli middels-stor negativ for smålom hvis det viser seg at arten hekker i området. Ellers vil konsekvensen være middels negativ for kongeørn, liten-middels negativ for fjellvåk og storfugl samt liten negativ for andre fugler. En stor mengde kortnebbgås trekker forbi området både vår og høst. Disse er en del av Svalbardpopulasjonen, av hvilke gjess passerer området. Det er også relativt store antall med traner som trekker forbi området. Det er imidlertid uklart i hvor stor grad trekket berører planområdet. Med grunnlag i tilgjengelig kunnskap vurderes konsekvensen for trekk og rastende fugler å bli liten negativ. 9 Side71

72 Andre dyrearter Pattedyrfaunaen er stort sett representativ for regionen. Det er ikke registrert viktige områder for rødlistede pattedyr. Konsekvensen av en utbygging vurderes til ubetydelig eller liten negativ. Verneområder Råndalsmyrene naturreservat og Råndalen naturreservat ligger like utenfor planområdet. Eventuelle virkninger av utbyggingen vil være svært begrenset og konsekvensene vurderes å bli ubetydelige eller små negative. INON Utbyggingen vil føre til at et lite, isolert INON sone 2-område stort sett utgår. Konsekvensen vurderes kun til liten negativ. Dagens INON kart er for øvrig feil da veien inn til Stor Kalvsjøen (se fig. 2) ikke er registrert som inngrep i tidligere INON-kart. Fig. 2: Reelt bortfall av INON område ligger innenfor 1 km av eksisterende veg. Svart strek viser 1 km avstand. 10 Side72

73 Forurensning: Støy Det er ikke registrert boliger eller fritidsboliger i rød støysone. Det er 8 fritidsboliger i gul støysone med nivåer mellom Lden = db. Det befinner seg også 4 seterhus innenfor gul støysone (se figur 3). Figur 3: Støysonekart for Stokkfjellet vindkraftverk. Medvind i alle retninger. Gule punkter viser boliger/fritidsboliger i gul sone. NB! Feil farge på hytte lengst nord i planområdet. Skal være rød (saksbehandlers anm.). Skyggekast Det er mange bygninger som er lokalisert innenfor 1 km fra planområdet, som gjør dem mottakelige for skyggekast fra flere turbiner. Seks bygninger vil få over 20 timer med skyggekast per år, og noen vil få omtrent 40 timer eller mer. Det er skyggekast på disse bygningene gjennom hele året, men mesteparten foregår i sommermånedene. De mest problematiske stedene opplever skyggekast gjennom hele året. 11 Side73

74 Drikkevann Det er ikke kommunale drikkevannskilder innenfor samme nedbørfelt som Stokkfjellet vindkraftverk. Det vil være hytter innenfor samme nedbørfelt som tar drikkevannet sitt fra bekker og vassdrag som går gjennom området. Konsekvensgraden for drikkevann er satt til ubetydelig. Annen forurensning Det forutsettes at de anbefalte tiltakene gjennomføres og at risikoen for forurensing av betydning når det gjelder de forurensingstemaene som her er beskrevet er svært liten. Konsekvensgraden for temaet annen forurensning vurderes som ubetydelig/liten negativ. Reindrift: Planområdet til Stokkfjellet vindkraftverk ligger like nord for beiteområdene til Riast/hylling reinbeitedistrikt og streifrein beiter inn mot planområdet. Nettilknytninger går gjennom områder som benyttes som kalvingsland, forsommerbeiter og beiteområder fra senhøsten og gjennom vinteren. Både reinbeiteområdet like sør for det planlagte vindkraftverket og hele nettilknytningstraséen vurderes å ha stor verdi for reindrifta. Reinen kan bli forstyrret gjennom anleggsperioden for vindkraftverket og de negative konsekvensene for reindrifta av denne virksomheten blir middels/ stor (- -/- - -) til liten (-) avhengig av om utbygger tar hensyn til reindrifta. Anleggsaktivitet i utredningsområdet for nettilknytningen gjennom vinter, vår- og forsommer vil ha negativ virkning på reinen. Reinen vil bli forstyrret gjennom anleggsperioden for nettilknytningen og vil sannsynligvis redusere bruken av utredningsområdet som beiteland. De negative konsekvensene for reindrifta av denne virksomheten blir svært stor ( ). Disse konsekvensene kan reduseres til liten negativ (-) dersom det ikke gjennomføres anleggsarbeid i perioden senhøst til forsommer (foreslått som avbøtende tiltak). Byggingen av Stokkfjellet vindkraftverk vil føre til ubetydelige arealinngrep i areal som benyttes av reindrifta. Konsekvensene for reindrifta av driftsfasen av vindkraftverket er liten negativ (-). Nettilknytningen vil føre til barrierevirkning på reinen og konsekvensene for reindrifta av driftsfasen av nettilknytninger er middels/ liten negativ (- -/-). 12 Side74

75 Nettilknytning: Søknaden omfatter 132 kv nettilknytning i 2 alternativer parallelt med eksisterende 420 kvlinje fra vindkraftverket og fram til Nea transformatorstasjon i Tydal. Statnett har opplyst at ledig innmatingskapasitet i Nea ligger noe lavere enn 100 MW. I denne søknaden er det derfor også omtalt et utbyggingsalternativ på 80 MW, som vil være tilpasset omsøkt nettilknytning mot Nea transformatorstasjon. Dette vil kunne gi en årlig energiproduksjon på ca. 250 GWh. Det omsøkes 2 stk ulike traseløsninger. Overføringslengden varierer imidlertid lite. Forskjellen mellom de omsøkte traseene er hovedsakelig hvilken side av 420 kv ledning Klæbu Nea den nye 132 kv ledningen blir ført på deler av strekningen. De to traseløsningene er like fra og med Stokkfjellet trafostasjon og østover til det punkt hvor 132 kv ledning Eidum Nea kommer sammen med og føres parallelt med 420 kv ledningen mot Nea trafostasjon. Herfra og østover til Nea trafostasjon er det to ulike traseløsninger: Traseløsning 1: Ny 132 kv ledning føres på sørsiden av og parallelt med 420 kv ledningen. 132 kv kabelinnføring inn til 132 kv bryteranlegg i Nea. Traseløsning 2: Ny 132 kv ledning føres på nordsiden av og parallelt med 132 kv ledning Eidum Nea. 420 kv ledning Klæbu Nea ligger sør for 132 kv ledning Eidum Nea. 132 kv kabelinnføring inn til 132 kv bryteranlegg i Nea. Hovedforskjellen mellom de to alternativene er hvilken side av 420 kv ledningen ny 132 kv ledning føres på. Alternativ 1 vil delvis føres på nordsiden og delvis på sørsiden av 420 kv ledningen. Alternativ 2 vil på hele strekningen føres på nordsiden av 420 kv ledningen. Traseen for alternativ 1 vil krysse over på sørsiden av 420 kv ledningen der hvor 132 kv ledningen Eidum Nea kommer inn fra nord og føres inn parallelt med 420 kv ledningen (se figur 4). De første 17 km av 132 kv ledningen ut fra Stokkfjellet er lik for alternativ 1 og 2. Figur 4: Oversiktskart for omsøkt 132 kv ledning fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea. 13 Side75

76 Vurdering Det vurderes slik at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av de fleste fagtemaer, selv om det vil være forskjellige meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de forskjellige fagtemaer. Utbyggingen av vindkraftverk vil føre til tekniske inngrep som påvirker naturen gjennom veibygging, areal til vindmøller og tekniske installasjoner, administrasjonsbygg og nettilknytning. På den andre siden er vindkraft en fornybar energikilde som ikke gir CO2- utslipp. Samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser: Byggingen av omsøkt vindkraftverk vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til grunneier, kommune og stat. Tiltaket vil bidra til å løse statens mål om ny produksjon av fornybar energi og til å redusere energiunderskuddet i Midt-Norge. Tiltaket vil bidra til videreutvikling av lokalsamfunnet og i tillegg styrke næringsgrunnlaget for grunneierne. Under anleggsperioden vil det genereres en del årsverk fordelt på rent anleggsarbeid og på servicenæringen. Behovet for arbeidskraft vil variere over perioden, med hovedvekt på vei- og bygningsarbeider til å begynne med. Veiarbeid, transport av masser og tilbringertjenester vil bl.a. kunne utføres av lokale firma og oppføring og drift av brakkerigg vil kunne skje ved lokal arbeidskraft. Anlegget vil ikke føre til økt behov for skole- og barnehageplasser. Støy i forbindelse med anleggsarbeidet antas å være til liten sjenanse for andre. Derimot vil nok økt trafikk av tungtransport i anleggsperioden kunne bli en belastning for innbyggere som bor i nærheten av FV 705, samt de som bruker sideveiene som da vil bli brukt. Særlig belastende vil det nok være for de som har barn som ferdes langs de berørte veistrekningene. Som en annen konsekvens av økt tungtransport kan det oppstå støvplager dersom det ikke tas forhåndsregler om dette. Selbu kommune er en kommune med stor produksjon av vannkraft og en må ta konsekvensene av dette med de fordeler og ulemper det medfører. Fordelene med stor strømproduksjon, lokale arbeidsplasser og regionalt næringsliv må vurderes må vurderes opp i mot de utmarksressursene vi har gitt i fra oss og har igjen i forbindelse med kraftutbygging. Uberørt natur kan vanskelig verdsettes i kroner og øre, men en skal huske at natur spiller en stor rolle for mange som bor eller ønsker å bosette seg i Selbu kommune. En full utbygging av vindkraftverk på 100 MW vil medføre en investering på 1,2 mrd. kroner. Vindturbinene, som forutsettes å være en utenlandsleveranse, antas å utgjøre % av dette % av totalkostnadene antas å utgjøre potensialet for innenlands verdiskapning. Kapasitet og konkurranseevne hos næringslivet lokalt/regionalt vil selvsagt være avgjørende for verdiskapningen. Viktige elementer kan være: - Industriområder som kan serve utbyggingen - Avstander - Sannsynligheten for regionale andeler Det vil bli bygget en transformatorstasjon i tilknytning til vindkraftparken. Bygningen som transformatoren skal plasseres i kan leveres av lokale entreprenører. I forbindelse med transformatorstasjonen, vil det også bli bygget et servicebygg i størrelsesorden m 2 som kan leveres av lokal entreprenør. 14 Side76

77 Det vil også bli anlagt veier og kabeltraseer i stort omfang i forbindelse med vindparken. Veiene vil bli toppgruset og tilpasset kran og annet tungt utstyr. Veien vil gå over mye fjell, så det vil bli nødvendig med sprengning. Veiene vil også kreve store mengder grus, så det er naturlig at det blir etablert et knuseri i forbindelse med veiarbeidet. Arbeidet med kabelframføring vil kunne bli gjennomført i sammenheng med veibygging, og lokale entreprenører vil kunne stå for grøfting og legging av kabler. Vindturbinene skal i tillegg fundamenteres, noe medfører behov for store mengder betong. Når det gjelder dette arbeidet må en kunne si at flere entreprenører i Selbu har svært god kompetanse og erfaring med slikt arbeid, og at kompetanse ikke skal være noen hindring for at et slikt arbeid får kontrakt i Selbu. Leveranser til vindparken vil generere sysselsetting både gjennom direkte leveranser fra regionale virksomheter og gjennom underleveranser. I tillegg kommer konsumgenererte sysselsettingsvirkninger. I anleggsfasen vil vindkraftverket gi et betydelig antall årsverk. Antall årsverk i anleggsfasen anslås til rundt på nasjonal basis. Regional andel av den norske verdiskapningen i driftsfasen for eksisterende anlegg har variert fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En viktig faktor er knyttet til hvor stor del av organisasjon og driftsfunksjoner som er plassert regionalt. Der regionale selskaper er engasjert i drift og/eller på eiersiden og/eller der man har flere og store vindparker innenfor en region kan man forvente at en stor andel av verdiskapingen i driftsfasen skjer regionalt. Den lokale andelen av verdiskapingen er jevnere fordelt. Erfaringene fra nevnte ringvirkningsanalyse antyder 50 % ved Bessakerfjellet til 64 % på Hitra. Lokal verdiskaping er som regel knyttet til eiendomsskatt, sysselsettingseffekt og inntekter fra leie av grunn. Investeringskostnader på eksempelvis NOK 1,2 mrd., vil i følge Rambøll kunne medføre årlig eiendomsskatt på størrelsesorden NOK 5,9 mill. for Selbu kommune. I tillegg kommer skatteinntekter fra driftspersonell dersom disse er bosatt i kommunen. Erfaring viser at man kan anta at det er 1 ansatt per 15 MW, som gir ca. 6 ansatte i driftsfasen. Inntekter til grunneiere vil som sagt også kunne representere betydelig verdiskapning. I dette tilfellet er det i alt 8 grunneiere. Avtalen mellom utbygger og grunneier er ikke kjent, men erfaringsmessig vil avtalene kunne omfatte at en prosentandel av kraftinntekter og eventuell sertifikatinntekter tilfaller grunneier. I enkelte tilfeller utbetales også engangsbeløp i tillegg eller som alternativ. Vindparken genererer en rekke vare og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, transport-, brøyting-, bygge- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp. Konsumvirkninger kommer i tillegg. Det antas at regionens og kommunens aktører innenfor entreprenørbransjen har gode sjanser til å delta i utbygging av vindkraftverket. Dette vil ha en positiv innvirkning på næringslivet i regionene. Dette vil kunne bety betydelig bygge- og anleggsaktivitet i flere år frem i tid. I tillegg kommer tjenester tilknyttet overnatting, handelsnæring og restaurantnæringen. Konsekvensvurderingen i forhold til næringsliv er selvsagt avhengig av om kontraktene går til entreprenører i eller utenfor Selbu kommune. Når det gjelder reiseliv og turisme har Rambøll vurdert samlet konsekvens til ubetydelig. Det bør likevel det gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene. Avbøtende tiltak kan selvfølgelig også være å forsterke mulige positive konsekvenser. Der det er mulig bør skjemmende trekk ved inngrep i størst mulig grad underordne seg eksisterende terrengformasjoner. Dette gjelder i hovedsak veg, betongfundamenter, nybygg og linjeframføring. 15 Side77

78 Det er i konsekvensutredningen for reiseliv og turisme ikke sagt noe om hytter og påvirkning disse kan ha. I støykartet kan en lese at det er 8 fritidsboliger og 4 seterhus som kommer innenfor gul støysone. En setter likevel spørsmålstegn til hvorfor en hytte som ligger på areal merket med oransje, er merket gul og dermed havner i gul støysone. Denne hytten ligger helt nord i planområdet, innenfor plangrensen. Denne hytta vil i følge skissen ligge mellom to turbiner. I tillegg vil det være noen som vil bli påvirket visuelt. Sammenlignet med andre områder i Selbu med store hytteområder, må en kunne si at hytter vil bli lite påvirket. Når det gjelder konsekvenser for jordbruk vil et nytt veinett vil kunne innvirke på beitedyrs bruk av områdene på fjellet. Adkomstveier kan medføre at sau lettere trekker ned mot innmark, som medfører gjengroing av utmark. Gjerder og ferister kan være avbøtende tiltak. Adkomstveien vil derimot være med å forenkle tilsynet av beitedyrene, samt at den også vil forenkle innsankingen. Når det gjelder skogbruk, så vil den nye veien gi tilgang til skogområder som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Det samme gjelder for private skogsbilveger som kan gå ut i fra veg til vindmøllepark. Selbu kommune har ikke kompetanse til å vurdere evt. konsekvenser for luftfart og kommunikasjonssystemer, og vil derfor overlate disse vurderingene til de berørte instansene som eksempelvis Avinor og Forsvaret. Landskap: De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om endring av landskapskarakteren innenfor planområdet, om nærvirkning fra bebygde områder og fjernvirkning fra fjellområder mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. I planområdet vil oppføring av vindturbinene, i tillegg til framføring av veier og oppstillingsplasser, i stedvis urørt terreng endre landskapskarakteren på en negativ måte. Mye av de lavereliggende partiene i influensområdet er skogkledd, noe som gir en visuell skjerming for vindkraftverket. Det er i åpne kulturlandskap, ved myrer og vann og på snaue fjellpartier vindkraftverket vil bli mest synlig. Stokkfjellet ligger på en terrengrygg omringet av høyere fjellpartier og lavere fjellskogområder, og oppfattes som en del av landskapet rundt. Vindkraftverket vil skape et blikkfang og innebære et nytt landskapselement som kan virke fremmed og oppleves negativt. I tillegg vil en ny 132kV-linje i parallellføring med eksisterende linje være et markert visuelt inngrep i landskapet. De negative visuelle konsekvensene vil reduseres dersom en kan begrense den visuelle utstrekningen av vindkraftverket. Dersom vindkraftverket blir bygd, anbefales det å konsentrere utbyggingen på Stokkfjellet til den sentrale delen av planområdet. Det vil bidra til å redusere konflikt med naturreservatet på Råndalsmyrin. I tillegg vil en fjerning av de nordligste turbinene redusere synligheten for bebyggelsen i dalbunnen langs Nea. En slik justering vil gi en tydeligere avgrensing av vindkraftverket og en samling av tiltakene. Dersom en vindkraftpark skulle bli etablert bør oppstillingsmønsteret strammes opp til geometrisk oppfattelige former. Plassering av veiene bør optimaliseres ved videre detaljering. Oppstillingsplasser bør om mulig ligge noe lavere i terrenget enn turbinene, og det bør tilstrebes slake vinkler på skråninger og fyllinger. Det bør legges til rette for naturlig revegetering i alle de berørte områdene. 16 Side78

79 Kulturminner: Det antas at potensialet for automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet er forholdsvis lavt, og at potensialet er størst for utmarksminner, både i planområdet og langs planlagt trasé for nettilknytning. Tiltaket vurderes å medføre små negative konsekvenser for kulturminner. Forurensning: Det er mange bygninger som er lokalisert innenfor 1 km fra planområdet, som gjør dem mottakelige for skyggekast fra flere turbiner. Store deler av planområdet og lokasjonene til bygningene synes å være skoglendt, noe som ikke er tatt med i beregningene, og kan nok redusere skyggekast betydelig avhengig av høyde på trær og nærhet til bygninger. Fjerning av turbiner bør vurderes der bygninger er ekstra utsatte. Det er ikke drikkevannskilder eller nedbørsfelt i planområdet. Store Kalvsjø har vært drikkevannskilde for Selbu kommunale vannverk, men dette er nå avsluttet og rørledningen er gravd opp. De fleste hendelser som kan medføre risiko for forurensing er relatert til ulike uhell og ulykker. Dette gjelder både i anleggsfasen og driftsfasen. Dette er uhell knyttet opp i mot lekkasje fra anleggsmaskiner, drivstoffdeponi etc. Det derfor sentralt å minimere risikoen for ulykker og uhell. Partikkelforurensning i anleggsfasen kan også være en forurensningskilde med tanke på tilslamming av vannforekomster dersom det ikke tas hensyn til dette. Det samme gjelder for nitratavrenning ved bruk av ammoniumnitrat i sprengningsarbeidet. Ved spesielle værforhold kan det dannes is på vindturbinene. Is kan dannes fra skydråper, vanndråper eller våt snø. I henhold til NVE 2009 (NVE) antas den dominerende årsaken til ising i Norge å være små skydråper som treffer en overflate med en temperatur under 0 grader C. Man har begrenset erfaring med ising i Norge, men det antas at ising vil være en utfordring med tanke på utvikle vindkraft i spesielt utsatte områder. Isdannelse på turbinene kan medføre redusert produksjon enten ved at turbinene må stanses, eller ved lav grad av ising at utnyttelsen av vindenergien reduseres. Mye ising kan dessuten øke slitasjen på komponentene. Høy grad av ising kan medføre risiko for isfall eller iskast fra turbinene. En må kunne påregne at det i løpet av vindparkens levetid vil forekomme perioder med isdannelse på turbinene og at dette vil kunne medføre redusert produksjon fra vindparken. Kjeller Vind-teknikk har på oppdrag fra NVE laget iskart som gjelder hele landet. En stor del av planområdet på Stokkfjellet omfatter områder som i følge isingskartet fra Kjeller/NVE har mellom 301 til 500 timer ising per år. Maksimal teoretisk kasteavstand for is fra en turbin av den typen som antas å bli benyttet på Stokkfjellet vil være i underkant av 300 meter. I praksis er vi ikke kjent med at det er dokumentert at iskast opp mot denne distansen har forekommet. Under forhold som medfører ising vil sannsynligvis ferdselen i området være lav. Kombinasjonen av nedbør, vind, kulde og tåke vil gjøre det lite attraktivt for friluftslivsutøvere å ferdes i området. Driftspersonell vil imidlertid kunne være tilstede i vindparken. Disse vil være kjent med risikoen for iskast, og vil kunne opptre slik at risikoen blir minst mulig Selv om sannsynligheten for å bli truffet av iskast er svært liten kan den psykologiske effekten være en faktor som virker inn på friluftslivsutøvelsen. God informasjon ved inngang/adkomst til vindparken er således et viktig tiltak. 17 Side79

80 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012): Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille områder som er viktig for befolkningen. ( ) Rekreasjon og stillhet har betydning for vår helse, og hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene. Det er viktig å merke seg at støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, hørbar som svisj fra møllevingene, og lydene kan høres gjennom hele døgnet i en stor del av året. Dette kan utløse betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye. (Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutts «Er støy fra vindmøller helseskadelig».) Støysonekart med medvind i alle retninger legges til grunn ved vurdering av støykonsekvens (Figur 3). Det er ikke registrert boliger eller fritidsboliger i rød støysone. Støysonekartet viser 8 fritidsboliger i gul støysone med nivåer mellom Lden = db. En sår likevel tvil om den ene hytta som ligger lengst nord i planområdet mellom to vindmøller, som i følge støykartet ligger i oransje kategori (50-55dB), mens hytta er merket gul. Det må være en feil i kartet. Det befinner seg videre 4 seterhus innenfor gul støysone. Dersom støyfølsom bebyggelse befinner seg i gul eller rød støysone bør det vurderes tiltak som begrenser omfanget av støyen og/eller kompenserende tiltak som bedrer støyforholdene ved disse bygningene. Annen turbinplassering eller andre avbøtende tiltak kan være med på å bedre støysituasjonen i de mest utsatte områdene. Støykartet viser at det ligger 1 hytte innenfor oransje område. Det bør iverksettes tiltak som tar hensyn til denne. Støy ansees å ha små konsekvenser på grunn av det er lite bebyggelse som blir påvirket. Naturmangfold: Naturtyper og vegetasjon Det meste av planområdet består av den viktige naturtypen Kalkrike områder i fjellet. Utbyggingen vil føre til at naturtypen reduseres i omfang og den kan også påvirke økologiske sammenhenger i naturtypen. Det er heller ikke usannsynlig at noen av de økologiske verdiene i reservatet også befinner seg utenfor reservatgrensen, og i planområdet. I tilknytning til planlagt adkomstvei er det registrert to viktige naturtyper: Bekkekløft og bergvegg ved Kalvåa nedenfor Åsvollen og Gammel barskog sør for Åsvollen (utforming: gammel granskog). I bekkekløften er det registrert fem rødlistearter av lav og sopp og i granskogen er det registrert en rødliste lav. Veien vil ikke få noen konsekvenser for bekkekløften, men vil kunne få liten-middels negativ konsekvens for den gamle granskogen. Fugl Det er sannsynlig at planområdet inngår i et leveområde til hubro (EN). I tilknytning til traseen for nettilknytning er det registrert hekkeplasser for hønsehauk (NT) og fiskemåke (NT). Av ikke rødlistede fugler som vil være utsatt for påvirkning fra vindkraftverket forekommer smålom, kongeørn, fjellvåk, dvergfalk, lirype, storfugl og orrfugl. Konsekvensen vurderes å bli middelsstor negativ for smålom hvis det viser seg at arten hekker i området. Ellers vil konsekvensen være middels negativ for kongeørn, liten-middels negativ for fjellvåk og storfugl samt liten negativ for andre fugler. Det er relativt store antall med trane som trekker forbi området. Det er imidlertid uklart i hvor stor grad trekket berører planområdet. En stor andel av den Svalbardhekkende bestanden av kortnebbgås trekker forbi Selbusjøen om høsten, og områdene anses dermed å ha betydelig verdi for arten. Det planlegges tre vindkraftverk i området; Brungfjellet-, Eggjafjellet- og Stokkfjellet vindkraftverk, og det er knyttet usikkerhet til kortnebbgåsas bruk av disse planområdene. 18 Side80

81 I undersøkelsene beskrevet i SWECOs rapport om kortnebbgåsa ble det gjennomført observasjoner fra en utkikkspost i hvert planområde under deler av høsttrekket Gjennom observasjonene ble det dokumentert at områdene rundt de tre planlagte vindkraftverkene inngår i trekkruten for en stor andel av den Svalbardhekkende kortnebbgåsebestanden. Totalt ca individer av kortnebbgås ble observert fordelt på 63 trekkforekomster. Observerte lavtflygende individer brukte i hovedsak dalområdene, mens 55 % trakk høyt over bakkenivå (> 150 meter). 11 % av de observerte trekkende individene hadde slik trekkrute og trekkhøyde at de måtte ha endret kurs eller flyhøyde for og ikke måtte passere mellom turbinene på et av vindkraftverkene, og dermed utsettes for kollisjonsrisiko. Svært få individer (syv) trakk lavt (<150 meter) over planområdet til Stokkfjellet vindkraftverk, mens 220 og 520 individer fløy lavt over planområdene til hhv Brungfjellet- og Eggjafjellet vindkraftverk. Vindkraftverkene vil medføre at kortnebbgåsa må bruke mer energi under trekket på grunn av forandring i trekk-kurs og/eller trekkhøyde. Realisering av prosjektene vil også medføre en risiko for direkte kollisjon. Sett på bakgrunn av de registrerte trekktendensene forventes Stokkfjellet vindkraftverk å påvirke trekkende individer i liten grad. mens Brungfjellet- og Eggjafjellet vindkraftverk vil medføre større negativ påvirkning. Påvirkningsgraden vil i stor grad avhenge av kortnebbgåsas evne til unnamanøvrering i slikt landskap, og hvor mye energi den vil bruke på dette. Mulig flaskehalseffekt i dalførene opp mot vindturbiner i Eggjafjellet øker sannsynligheten for negativ konsekvens her. Det er usikkerhet om resultatet av denne undersøkelsen er representativt for det generelle trekket av kortnebbgås gjennom området sett over tid. Gjennom undersøkelsen er det imidlertid fremkommet flere momenter som viser kortnebbgåsas bruk av planområdene og da også hvilke mulige konflikter realisering av kraftverkene vil medføre. Andre dyrearter Pattedyrfaunaen er stort sett representativ for regionen. Det er ikke registrert viktige områder for rødlistede pattedyr. Konsekvensen av en utbygging vurderes å være små. Verneområder Råndalsmyrene naturreservat og Råndalen naturreservat ligger like utenfor planområdet. Eventuelle virkninger av utbyggingen vil være begrenset og konsekvensene for verneområdet vurderes å bli lite negativ. INON Utbyggingen vil føre til at et lite, isolert INON sone 2-område stort sett utgår. I tillegg til generelle avbøtende tiltak er det foreslått bl.a. følgende spesifikke avbøtende tiltak: - Det bør vurderes å stanse vindkraftverket under den mest intense perioden av trekk av kortnebbgås. - Hvis det blir konstatert at smålom hekker i området bør en unngå å etablere vindturbiner i en buffersone rundt hekkevannet og i lommenes flyrute. 19 Side81

82 Vurdering av tiltak iht. Naturmangfoldloven: 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 Kunnskapsgrunnlaget Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at tiltaksområdet består av moderat kupert fjellterreng med tynt løsmassedekke, myrdrag, fjell i dagen og enkelte vann. Arealet har reguleringsformål som LNF. I tillegg til konsekvensutredningen fra Rambøll, er det foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabankens artskart, kommunens viltkart og interne rovfuglregistreringer jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det er registrert både viktige naturyper og rødlistearter i området, samt andre arter som kan bli berørt av tiltaket. Det er ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i tiltaksområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. 9 føre-var-prinsippet På bakgrunn av kartleggingene som er foretatt, samt tiltakets karakter, er det klart at etablering av et vindkraftverk vil føre til vesentlig skade på naturmangfoldet i tiltaksområdet. Avbøtende tiltak er derfor nødvendig å iverksette. Evt. hekkeplass/leveområder for hubro må utredes. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av etablering av vindkraftverk må ses i sammenheng med andre belastninger for området. Av andre inngrep i området finner en Usma kraftverk, Kvennbekken minikraftverk på gnr/gnr 109/1, samt Heggsetdammen. Tatt i betraktning tiltakets omfang og geografisk beliggenhet, er det viktig at det må sees i sammenheng med konsesjonssøknad om vindkraft på Eggjafjellet. Tiltaket vil muligens ikke ha særlig stor innvirkning mikroøkologiske samfunn, men vil kanskje ha en påvirkning på trekk for fugl og elg. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Dersom Stokkfjellet vindkraftverk realiseres vil det være aktuelt å pålegge utbygger en rekke tiltak for å dempe de negative konsekvensene vindkraftverket fører med seg. Avbøtende tiltak er skissert i de ulike konsekvensutredningene. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldlovens 12 sier at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Dersom etablering av vindkraftverket vil det være aktuelt å begrense anleggsarbeid på visse tider av året dersom det er forstyrrende i hekke/yngletiden, flytte/fjerne vindmøller, ha beredskapsplaner for ulike ulykker, samt andre forebyggende tiltak ifb. med anleggs og driftsperioden. 20 Side82

83 Reindrift: Byggingen av Stokkfjellet vindkraftverk vil føre til arealinngrep i arealer som benyttes av reindrifta. Konsekvensene for reindrifta i driftsfasen av vindkraftverket ansees å være liten, mens det i anleggsfasen vil få større negative konsekvenser. Nettilknytningen kan føre til barrierevirkning på reinen og dermed få negative konsekvensene for reindrifta i driftsfasen Elektromagnetisk stråling: Det er ikke dokumentert negative helseeffekter ved eksponering fra høyspentlinjer eller transformatorer. I Norge har vi definert et utredningsnivå for magnetfelt nær høyspentanlegg på 0,4 µt (gjennomsnittsnivå gjennom året). Dette er ingen grenseverdi, heller ingen tiltaksgrense. Det er i utredningene skissert flere mulige traseer for høyspentlinjer. Det planlegges at linjene i hovedsak skal legges langs eksisterende linjer. Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μt. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes. (jf. Statens Strålevern.) Folkehelse: Folkehelselovens 22 sier at «Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.» NVE stilte ikke krav om folkehelseutredning i denne saken, jf. deres kommentar til høringsuttalelser til plan for konsekvensutredning på Eggjafjellet: «Eventuelle konsekvenser vedrørende folkehelse er etter NVEs vurdering så metodisk krevende at vi ikke vil fastsette krav om dette. Virkninger for folkehelsen av et vindkraftverk kan også vurderes som positiv ved at nye brukergrupper tar i bruk internveier i planområdet til friluftsformål». NVE har valgt å se bort fra Folkehelselovens 22 i sine krav til konsekvensutredning, hvilket er svært uheldig. Konsesjonssøknadene belyser i liten grad konsekvenser for folkehelsa. Turbinene vil med sin størrelse og vekt kreve spesialtransport fra ilandføringssted og frem til planområdet. Eksisterende veier, både offentlige og private, må verifiseres og eventuelt utbedres for å tilfredsstille kravene til denne type transport. Totalt (med fundament mm) kan antall transporter komme opp i ca pr. turbin (dette avhenger type fundament og endelig turbinplassering). Det er noe uklart om retur av kjøretøy også da er medregnet. Hvis en som et eksempel regner med at totalt 100 turbiner krever 200 transporter hver og like mange returer for kjøretøyet, vil det medføre turer transport gjennom Selbu i anleggsperioden. Konsekvensutredningene har ikke drøftet denne miljøbelastningen. Kyllokrysset i Øverbygda er fra før problematisk siden Øverbygda skole ligger tett ved, med tilhørende busslomme og elevers veikryssing. Det vil også være trafikk til Øverbygda barnehage langs deler av den veien som planlegges brukt til Stokkfjellet. Betydelig trafikk vil også passere i krysset ved Marienborg i Mebonden, hvor mange skolebarn ferdes. Det vil være nødvendig med avbøtende tiltak for å redusere risikoen for trafikkulykker og støybelastning på utsatte områder langs veinettet i anleggsperioden Kommuneoverlegen har hatt saken på høring og gitt en uttalelse som vedlagt saken i sin helhet. Hovedelementene i uttalelsen er også bakt inn i dette saksfremlegget. 21 Side83

84 Diskusjon Konsekvensutredning slik den er fremlagt gir imidlertid ikke klare og entydige konklusjoner innenfor alle fagtemaer, dette er særlig knyttet til temaene verdiskapning, hyttebygging, næringsliv, samfunnsregnskap og folkehelse som er svært viktige tema for Selbu kommune. En er av den oppfatning at det er så mange variabler og usikre faktorer som kan påvirke disse fagtemaene at det, uansett om det blir stilt krav til tilleggsutredninger eller ikke, vil være vanskelig å fremskaffe kvalitetssikrede undersøkelser som kan gi en sikker konklusjon om konsekvensene for disse temaene i et langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningen viser at det planlagte vindkraftanlegget vil ha mange negative innvirkninger på natur, miljø og samfunn. For det første vil byggingen av de 43 vindmøllene, med et tilhørende 5 meter bredt internt vegnett på 17 km, i stor grad beslaglegge et fra før uberørt, høyereliggende naturområde på 5,8 km 2. i tillegg kommer kraftoverføringsledningen som delvis går parallelt med eksisterende kraftoverføring. Med navhøyde på inntil 120 meter, tre vinger på 60 meter og en totalhøyde opp til vingespissen på opptil 180 meter, vil vindturbinene være dominerende i forhold til omgivelsene, og som det framgår av konsekvensutredningen skaper vingerotasjonen støy, skyggekast og fare for iskast, og kollisjonsfare for flere fuglearter. Støyen og synsinntrykket påvirker området langt utenfor vindkraftanlegget. Skyggekast og lysmarkering vil kunne forsterke synsinntrykket. Nærmiljøet til nærmeste beliggende bolig og hyttebebyggelse og Stokkfjellet som friluftsområde vil bli påvirket. I uttalelser fra de som er motstandere av etablering av vindmølleparker i Selbu, framkommer det at de mener vindmølleutbygging vil kunne gjøre områder i Selbu mindre attraktiv og påføre eksisterende hytter verditap. De mener videre at en utbygging vil kunne føre til stagnasjon og nedgang når det gjelder ny hyttebygging i og fremtidig verdiskapning for reiselivsnæringen Selbu. Oppfatningen er at konsekvensutredningen ikke gir tilstrekkelig holdepunkter for å imøtegå dette. Konsekvensutredningen og konsesjonsbehandlingen skal avgjøre om de samfunnsmessige fordelene ved en vindkraftutbygging på Stokkfjellet, sammen med avbøtende tiltak, vil kunne oppveie skadene på naturen og ulempene for allmenne og private interesser. De samfunnsmessige fordelene representeres i hovedsak av at en utbygging vil gi 300 GWH med CO-2 nøytral elektrisk energi, og at kommunen får en økonomisk kompensasjon i form av eiendomsskatt og evt. andre avtaler. I tillegg vil det bli noen lokal- og regionaløkonomiske ringvirkninger i anleggs- og driftsfasen. Selv om 300 GWH med fornybar energi er en stor samfunnsmessig fordel, må det tas i betraktning at det i kommunen allerede produserer 516 GWH, noe som er flere ganger vårt eget forbruk av elektrisk kraft (SEV 122 GWH og Statkraft 394 GWH). Det kan framstå som usikkert om skatteinntekter, sammen med andre avbøtende tiltak og ringvirkninger, i tilstrekkelig grad vil kunne oppveie skadene som påføres naturen, friluftslivet, nærmeste bosetting, og den reduserte verdiskapningen lokal reiselivsnæring forventer vil komme som en følge i hytte- og reiselivsmarkedet. Fare for tapt omdømme, og opphør av dagens positive utviklingstrend pekes på som faktor i denne sammenheng. Ut fra konsekvensutredningen og innkomne uttalelser kan det fremstå som sannsynlig at etableringen av et vindkraftverk på Stokkfjellet (og Eggjafjellet), i hvert fall på kort sikt, vil vanskeliggjøre arbeidet for kommunens visjoner om økt hyttebygging og bosetting. Om denne utfordringen på sikt kan møtes med en mer offensiv markedsføring og en alternativ mer kommersiell og anleggsbasert reiselivsstrategi står ubesvart. 22 Side84

85 Økonomiske framtidsutsikter og samfunnstrender i Norge og resten av Europa har mye å bety for hvordan markedet for reiseliv og hyttebygging vil utvikle seg på sikt, også i Selbu. Uavhengig av vindkraftplanene, er det derfor ikke gitt at veksten vil kunne fortsette. Skatteinntektene fra et vindkraftanlegg på Stokkfjellet kan i så måte representere en god inntekt i kommunekassa. Konklusjon Basert på disse vurderingene anser rådmannen at de negative konsekvensene ved en etablering av vindkraftverk på Stokkfjellet er så vidt moderate at dette kan man leve med. Sammenholdt med de positive virkninger økt inngang av eiendomsskatt og andre ringvirkninger vil gi, anbefaler en derfor å tilrå konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk som omsøkt. 23 Side85

86 Selbu kommune Sektor helse og sosial Notat Til: Rune Garberg Fra: Elin Mikalsen Sak nr: Dato: 2011/1233-3/S82/ELIMIK Dok:1071/ Folkehelseperspektiv - konsesjonssøknader Eggjafjellet/Åsfjellet og Stokkfjellet vindkraftverk. Bakgrunn NVE har mottatt søknad fra E.ON om Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk, og fra TrønderEnergi Kraft AS om Stokkfjellet vindkraftverk. Selbu kommune vil gi høringsuttalelser til konsesjonsøknadene, frist I dette notatet vurderes tiltakene i et samfunnsmedisinsk perspektiv, med utgangspunkt i Lov om folkehelsearbeid, herunder miljørettet helsevern. Folkehelsegruppa har også medvirket i denne uttalelsen. Folkehelselovens 22 sier at «Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.» NVE stilte ikke krav om folkehelseutredning i denne saken, jf. deres kommentar til høringsuttalelser til plan for konsekvensutredning på Eggjafjellet: «Eventuelle konsekvenser vedrørende folkehelse er etter NVEs vurdering så metodisk krevende at vi ikke vil fastsette krav om dette. Virkninger for folkehelsen av et vindkraftverk kan også vurderes som positiv ved at nye brukergrupper tar i bruk internveier i planområdet til friluftsformål». NVE har valgt å se bort fra Folkehelselovens 22 i sine krav til konsekvensutredning, hvilket er svært uheldig. Konsesjonssøknadene belyser i liten grad konsekvenser for folkehelsa. Skatteinntekter, lokalt næringsliv og sysselsetting Utbygging av et vindkraftverk vil være et stort utbyggingsprosjekt som vil gi mulighet for oppdrag til lokale og regionale entreprenører til bygging av veier, fundamenter, linje og kabellegging med mer. Dette kan også få ringvirkninger for lokalt næringsliv som leverandører eller underleverandører og for virksomheter som tilbyr servicetjenester. Grunneiere vil få inntekter etter avtale med tiltakshavere. Side86

87 Saksnr. 2011/ I driftsfasen vil kraftverkene kreve jevnlig vedlikehold som nødvendiggjør stillinger lokalt eller regionalt. Vindkraftverk vil ha usikker effekt for hyttemarkedet i områdene. Miljøkonsekvenser i anleggsperioden Turbinene vil med sin størrelse og vekt kreve spesialtransport fra ilandføringssted og frem til planområdet. Eksisterende veier, både offentlige og private, må verifiseres og eventuelt utbedres for å tilfredsstille kravene til denne type transport. Totalt (med fundament mm) kan antall transporter komme opp i ca pr. turbin (dette avhenger type fundament og endelig turbinplassering). Det er noe uklart om retur av kjøretøy også da er medregnet. Hvis en som et eksempel regner med at totalt 100 turbiner krever 200 transporter hver og like mange returer for kjøretøyet, vil det medføre turer transport gjennom Selbu i anleggsperioden. Konsekvensutredningene har ikke drøftet denne miljøbelastningen. Kyllokrysset i Øverbygda er fra før problematisk siden Øverbygda skole ligger tett ved, med tilhørende busslomme og elevers veikryssing. Det vil også være trafikk til Øverbygda barnehage langs deler av den veien som planlegges brukt til Stokkfjellet. Betydelig trafikk vil også passere i krysset ved Marienborg i Mebonden, hvor mange skolebarn ferdes. Det vil være nødvendig med avbøtende tiltak for å redusere risikoen for trafikkulykker og støybelastning på utsatte områder langs veinettet i anleggsperioden. Fysisk aktivitet og naturopplevelser I konsekvensutredningene er det konkludert med at vindmøllene vil gi middels/stor negativ konsekvens for friluftsliv og ferdsel på Eggjafjellet. For Stokkfjellet vurderes konsekvensgraden for friluftsliv og ferdsel i Stokkfjellet til å være liten negativ for planområdet, og middels negativ for influensområdet. Mange av høringsuttalelsene omtaler opplevelsesverdiene i området. Dette er faktorer som er vanskelig å måle kvantitativt. Dette er subjektive oppfatninger, og kan kun beskrives kvalitativt. Vindmøllene vil bli satt opp på INON-områder, altså i villmark. Den uberørte, stille naturen vil for mange har en kvalitet i seg selv, som en kilde til rekreasjon, hvile og naturopplevelser. Dette har helsefremmende effekter. Ved oppsetting av vindmøller vil det bli en annen naturopplevelse i planområdet. En kan tenke seg at mange vil oppleve støy som forstyrrende/forurensende. Mastene med roterende blad, samt lyssetting av mastene (pga. flytrafikken) kan oppfattes visuell støy. Dette gjelder spesielt Eggjafjellet. Stokkfjellet er i liten grad brukt som friluftsområde. Vindmøllene blir synlige fra store deler av Selbu og fra noen nabokommuner. Det er vanskelig å vurdere de helsemessige konsekvensene av denne landskapsendringen. Noen oppfatter det som visuell forurensning, andre forholder seg likegyldig, eller synes anleggene er spennende. Side87 Side 2 av 2

88 Saksnr. 2011/ Trondheim kommune forventer en stor befolkningsvekst de kommende år, hvilket sannsynligvis vil gi økt behov for frilufts- og turområder i nærområdene til Trondheim. Eggjafjellet vil med sin beliggenhet trolig være et naturlig rekreasjonsområde i framtida. Tilgjengelighet Det er planlagt bygging av veinett fram til turbinene. Dette gjør tilgjengeligheten bedre for allmennheten, og det er beskrevet at en har erfaringer fra andre vindmølleparker der områdene blir mer brukt på grunn av veiutbygginga. Det er grunn til å anta at det vil være forskjeller mellom kommunene på dette. Selbu har fra før rike muligheter for friluftsliv, og områdene øst for Stokkfjellet er allerede mye brukt til dette. Veiene inn til planområdene vil bli stengt med bom slik at det blir en begrensning for bevegelseshemmede. Det synes lite sannsynlig at planområdene vil få så økende bruk at det vil ha noen betydning for folkehelsa. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012): Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille områder som er viktig for befolkningen. ( ) Rekreasjon og stillhet har betydning for vår helse, og hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene. Det er viktig å merke seg at støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, hørbar som svisj fra møllevingene, og lydene kan høres gjennom hele døgnet i en stor del av året. Dette kan utløse betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye. (Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutts «Er støy fra vindmøller helseskadelig».) Det er ikke registrert boliger eller fritidsboliger i rød støysone. På Stokkfjellet er det registrert 8 fritidsboliger i gul støysone med nivåer mellom Lden = db. Det befinner seg også 4 seterhus innenfor gul støysone. På Eggjafjellet vil 1 fritidsbolig ved Tangvollsjøen i Klæbu kunne få støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden 45 db ved fasade. Støynivå ved 14 bygg (1 bolig og 13 fritidsboliger) med antatt støyfølsomt bruksformål ligger i intervallet fra db, og må antas i varierende grad i perioder å bli berørt av hørbar støy. Dersom støyfølsom bebyggelse befinner seg i gul eller rød støysone bør det vurderes tiltak som begrenser omfanget av støyen og/eller kompenserende tiltak som bedrer støyforholdene ved disse bygningene. Støymålinger bør gjøres etter at drifta har kommet i gang. Det bør vurderes en annen turbinplassering eller andre avbøtende tiltak for å bedre støysituasjonen i de mest utsatte områdene. Iskast Konsekvensutredningene gir inntrykk av at iskast vil være et marginalt problem. Men det forutsetter gode avisingssystem, varslingsmetoder og god opplysning/skilting for at dette ikke skal oppleves som en fare for brukerne av områdene. Side88 Side 3 av 3

89 Elektromagnetisk stråling Saksnr. 2011/ Det er ikke dokumentert negative helseeffekter ved eksponering fra høyspentlinjer eller transformatorer. I Norge har vi definert et utredningsnivå for magnetfelt nær høyspentanlegg på 0,4 µt (gjennomsnittsnivå gjennom året). Dette er ingen grenseverdi, heller ingen tiltaksgrense. Det er i utredningene skissert flere mulige traseer for høyspentlinjer. Det planlegges at linjene i hovedsak skal legges langs eksisterende linjer. Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μt. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes. (jf. Statens Strålevern.) Skyggekast På Eggjafjellet er det vurdert at ingen bygninger blir berørt av skyggekast. På Stokkfjellet er det flere bygninger som kan berøres. Det bør vurderes flytting/fjerning av turbiner dersom dette blir et problem. Eventuelt gjøre vurderinger etter en tids drift da vegetasjon/lokale forhold kan dempe problemet. Drikkevann Det vil være hytter innenfor samme nedbørfelt som tar drikkevannet sitt fra bekker og vassdrag som går gjennom området. Det bør vurderes kartlegging av de private drikkevannskildene og ev iverksette tiltak for å forebygge forurensning, da særlig i anleggsperioden. Det store miljøperspektivet For folkehelsa i globalt perspektiv må det selvsagt også vurderes behovet for, og nytten av, vindkraft versus andre kraftkilder. Oppsummering av konsekvenser for folkehelsa Folkehelseområder Skatteinntekter, lokalt næringsliv, inntekt for grunneiere og sysselsetting Miljøkonsekvenser i anleggsperioden Fysisk aktivitet og naturopplevelser Tilgjengelighet Støy Iskast Elektromagnetisk stråling Skyggekast Drikkevann Konsekvenser Positivt, sterkere økonomi. Mulighet for indirekte gevinst for folkehelsa. Usikker effekt for hyttemarkedet i områdene. Negativt, obs trafikksikkerhet Negativt for mange, særlig på Eggjafjellet Økt tilgjengelighet, men utgjør trolig små utslag på folkehelsa Negativt Ingen/negativt Ingen/lite negativt Negativt for noen? Negativt for noen hytteeiere? Med vennlig hilsen Elin Mikalsen Kommuneoverlege/saksbeh. miljørettet helsevern/folkehelsekoordinator Side89 Side 4 av 4

90 Saksnr. 2011/ Side90 Side 5 av 5

91 Selbu kommune Arkivkode: S82 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Rune Garberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 12/ Formannskapet 14/ Kommunestyret 8/ Høringsuttalelse fra Selbu kommune - Konsesjonssøknad Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk Vedlegg: Folkehelseperspektiv - konsesjonssøknader Eggjafjellet/Åsfjellet og Stokkfjellet vindkraftverk. Eksterne referanser: Konsesjonssøknadens dokumenter hos NVE: Rådmannens innstilling Selbu kommune anser konsekvensene av å etablere vindkraftverk i Eggjafjellet/Åsfjellet til å være vesentlig negative. Dette gjelder spesielt for områder som tap av inngrepsfri natur, negativ påvirkning på friluftsliv, negativ påvirkning på nærliggende områder utbygd til fritidsbebyggelse, og visuell virkning fra store deler av Selbus bebygde områder. Selbu kommune vil derfor på det sterkeste fraråde NVE å gi konsesjon til det omsøkte tiltaket. Det vises for øvrig til vedlagte saksutredning for vurderinger som ligger til grunn. Dersom konsesjon allikevel gis, varsler kommunen herved om at dette vedtaket er å anse som en innsigelse. Behandling i Formannskapet Inga Balstad ba formannskapet vurdere sin habilitet da vedtaket kan ha betydning for konsesjonssøknad fra TrønderEnergi. Balstad fratrådte. Varaordfører Per Røsseth ledet møtet og varamedlem Kolbjørn Uthus tiltrådte. Formannskapet erklærte Inga Balstad habil. Side91

92 Pga av faktafeil i saksframlegget ba rådmannen om anledning til å endre side 75 i innkallinga til formannskapet. Formannskapet godkjente dette. Forslag fra formannskapet: Saken utsettes i påvente av at forhandlinger med EON fullføres. Votering: Formannskapet forslag vedtas. Enst. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes i påvente av at forhandlinger med EON fullføres. Behandling i Formannskapet Forslag fra FrP v/terje Guldseth 1. Selbu kommune ber om en utvidet tidsfrist, ultimo april, for en høringsuttalelse ovenfor NVE. 2. Det avholdes en lokal rådgivende folkeavstemning før høringsuttalelse fra Selbu kommune avgis. Votering: Forslaget fra T.Guldseth fikk 1 stemme og falt (T.Guldseth) Forslag fra Inga Balstad, Per Røsseth, Tanja Fuglem og Jon Bakken: 1. Etter en totalvurdering, vil kommunestyret i Selbu fraråde NVE å gi konsesjon som omsøkt. 2. Selbu kommune har sikret store naturområder gjennom nasjonalpark og flere naturreservater, og overlater dermed store verdifulle naturområder til framtidige generasjoner. Vi har også lang tradisjon for å bidra med våre naturressurser til produksjon av fornybar energi. Dette bekrefter at vi er villige til å ta ansvar for å få en reduksjon av klimagassutslipp. Etablering av vindkraftanlegg vil ha negative virkninger for natur, dyre- og fugleliv uansett hvor det etableres. I tillegg til de konsekvenser som er utredet, vil ulemper / fordeler ved etableringen i forhold til visuelle og arealmessige endringer, bli vektlagt ulikt ut i fra en subjektiv vurdering. Kommunestyret mener at det omsøkte anlegget i Eggjafjellet beslaglegger for store arealer i forhold til forventet energiproduksjon. 3. Med dagens skattlegging av vindkraft, har vertskommunene bare krav på eiendomsskatt som kompensasjon for å stille naturressurser til rådighet. Dersom eiendomsskatten faller bort, betyr det bortfall av inntekter fra anlegget. E.ON har i forhandlinger ikke vist vilje til å avtale en forutsigbar inntekt til kommunen, selv om dette ble bekreftet i brev fra dem til kommunestyrets medlemmer den 4/2. 4. Selbu kommune anbefaler at NVE tar initiativ til at det utarbeides en samla plan for vindkraftutbygging i Norge. En slik plan vil gi utbyggere mer forutsigbarhet og spare utredningskostnader på prosjekter som er uaktuelle Forslag fra H v/nils-even Fuglem Side92

93 Selbu kommune anser de negative virkningene av å etablere det omsøkte vindkraftverket på Eggjafjellet/Åsfjellet til å være akseptable. Dette veid opp mot ønske om å bidra til å nå nasjonale mål om fornybar energi, hensyntatt også de positive ringvirkninger dette vil bringe til kommunen. Selbu kommune anbefaler derfor NVE å gi konsesjon som omsøkt. Votering: Rådmannens innstilling fikk 0 stemmer og falt Forslaget fra N.E.Fuglem settes opp mot pkt. 1, 2 og 3 i forslaget fra I.Balstad, P.Røsseth, T.Fuglem og J.Bakken. Forslaget fra I.Balstad, P.Røsseth, T.Fuglem og J.Bakken fikk 4 stemmer og ble vedtatt. 3 stemte for forslaget fra N.E.Fuglem (N.E.Fuglem, A.Haave og T.Guldseth) Pkt. 4 i forslaget fra I.Balstad, P.Røsseth, T.Fuglem og J.Bakken vedtas.enst. Innstilling i Formannskapet Formannskapet vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: 1. Etter en totalvurdering, vil kommunestyret i Selbu fraråde NVE å gi konsesjon som omsøkt. 2. Selbu kommune har sikret store naturområder gjennom nasjonalpark og flere naturreservater, og overlater dermed store verdifulle naturområder til framtidige generasjoner. Vi har også lang tradisjon for å bidra med våre naturressurser til produksjon av fornybar energi. Dette bekrefter at vi er villige til å ta ansvar for å få en reduksjon av klimagassutslipp. Etablering av vindkraftanlegg vil ha negative virkninger for natur, dyre- og fugleliv uansett hvor det etableres. I tillegg til de konsekvenser som er utredet, vil ulemper / fordeler ved etableringen i forhold til visuelle og arealmessige endringer, bli vektlagt ulikt ut i fra en subjektiv vurdering. Kommunestyret mener at det omsøkte anlegget i Eggjafjellet beslaglegger for store arealer i forhold til forventet energiproduksjon. 3. Med dagens skattlegging av vindkraft, har vertskommunene bare krav på eiendomsskatt som kompensasjon for å stille naturressurser til rådighet. Dersom eiendomsskatten faller bort, betyr det bortfall av inntekter fra anlegget. E.ON har i forhandlinger ikke vist vilje til å avtale en forutsigbar inntekt til kommunen, selv om dette ble bekreftet i brev fra dem til kommunestyrets medlemmer den 4/2. 4. Selbu kommune anbefaler at NVE tar initiativ til at det utarbeides en samla plan for vindkraftutbygging i Norge. En slik plan vil gi utbyggere mer forutsigbarhet og spare utredningskostnader på prosjekter som er uaktuelle Side93

94 Saksopplysninger Det vises til konsesjonssøknad fra E.ON. Vind vedlagt brev fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat av E.ON Vind søker i medhold av energiloven om konsesjon til å bygge og drive Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk. Beskrivelse av tiltaket: E.ON Wind Norway AB søker i medhold av energiloven om konsesjon til å bygge og drive Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk med en samlet installert effekt på inntil 200 MW. De søker samtidig om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova for nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift. I konsekvensutredningen er det lagt til grunn en utbyggingsløsning med 75 turbiner. Vindkraftverket er planlagt lokalisert på Eggjafjellet i Selbu kommune. Planområdet utgjør cirka 29 km 2. Vindkraftverket er planlagt tilknyttet strømnettet via en ny 132 kv-ledning parallelt med eksisterende 420 kv-ledning, som går nord for Eggjafjellet. Produksjonen føres inn i Klæbu transformatorstasjon. Transformatorstasjonen i vindkraftverket vil bestå av to 132/33 kv 100 MVA transformatorer og 132 og 33 kv koblingsanlegg for vindkraftverket. Transformatorstasjonen vil anslagsvis ha et arealbehov på totalt ca. 900 m2, hvorav én transformatorcelle vil beslaglegge ca. 170 m2 mens et bygg med 132 kv bryterfelt, 33 kv koblingsanlegg og stasjonstransformator vil beslaglegge ca. 550 m2. Det må opparbeides tilstrekkelig plass rundt de tekniske anleggene. Totalt tomteareal forventes derfor å ligge på 3-5 dekar. Forholdet til andre planer: Nasjonale planer o Vindkraftverket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller andre lover, ei heller vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag. Nærmeste verneområde er Samsjøen naturreservat i Midtre Gauldal, som ligger ca. 6 km sørvest for planområdet. Dette er et tilnærmet urørt naturskogsområde.. Regionale planer o I Fylkesdelplan «Vindkraft Sør-Trøndelag », som ble vedtatt av Fylkestinget i desember 2008, er ikke området avsatt til vindkraftformål. o Fylkeskommunen har satt i gang arbeid med en areal- og interesseanalyse for områder som ikke inngår i eksisterende fylkesdelplan for vindkraft. Sør- Trøndelag fylkeskommune opplyser at konsekvensutredningene som nå er i gang for ulike vindkraftverk i fylket, vil legges til grunn for analysen før den sendes videre til fylkestinget for behandling og vedtak. Analysen har derfor ikke vært tilgjengelig for arbeidet med konsekvensutredning av Eggjafjellet vindkraftverk. Kommunale planer o Selbu kommune er i ferd med å rullere kommuneplanens arealdel. Forslag til ny arealdel har vært ute på høring og offentlig ettersyn, og vil bli sluttbehandlet i løpet av o Området som er forhåndsmeldt som Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk er i forslaget til ny arealplan avmerket med hensynssone. o Denne søknaden er også å betrakte som en dispensasjonssøknad i forhold til Selbu kommune sin arealplan. Andre planer o Andre planlagte vindkraftverk innen samme område: TrønderEnergi Kraft AS, Stokkfjellet i Selbu kommune, samt Brungfjellet, Melhus og Klæbu kommune. o Det er også planer for noen vannkraftprosjekt i nærliggende områder: Statkraft AS og Opplysningsvesenets fond har søkt konsesjon for Prestfossen kraftverk i Garbergselva. Side94

95 Planområdet: Planområdet til vindkraftverket er på ca. 29 km 2 og ligger i sin helhet i Selbu kommune, sør for Selbusjøen og over skoggrensa (se fig. 1). Områder omfatter foruten Eggjafjellet, også Åsfjellet og Litjrensfjellet. Høyeste punkt ligger helt sør i planområdet og er 817 moh. Avstanden til kommunesenteret i øst er ca. 12 km i luftlinje, og til Trondheim i nordvest ca. 30 km. Områdene som vindkraftverket er planlagt i, er definert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) med forbud mot spredt boligbygging. Figur 1: Lokalisering av planområdet for Eggjafjellet vindkraftverk (rødt felt) i Selbu kommune, Sør-Trøndelag. Kart: Sweco. Adkomst: Den mest sannsynlige transportruten vil være å ta turbiner og utstyr i land ved Muruvik havn og transportere turbinene inn til Selbusjøen via Fv 705. Det må trolig foretas enkelte utbedringer på riksvegen ved at noen høybrekk og svinger må rettes ut. Ved Mebonden tar adkomstveien av fra Fv 705 og går over på Fv 968. På denne strekningen må man vurdere behovet for å utbedre eller bygge om broen ved Labbi. Ved Kjøsnes tar man av fra fylkesveien og går over på en privat vei som man følger i 8,1 km før det fra Svartåsen må etableres 2,7 km ny vei inn til parken. Inne i området er det planlagt ca. 45 km med internveier (10 m bredde berøres). Side95

96 Sentralt lovverk: Plan- og bygningsloven Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk omfattes av Plan- og bygningsloven. Endringer i loven fra medfører at anlegg som Eggjafjellet/Åsfjellet ikke lenger er reguleringspliktige. Konsesjonsbehandlingen skal ivareta de hensyn som tidligere ble ivaretatt i reguleringsprosessen. Selv om tiltaket ikke er reguleringspliktig, er det nødvendig med kommunal planavklaring for det aktuelle området Naturmangfoldloven o 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) o 8 Kunnskapsgrunnlaget o 9 føre-var-prinsippet o 10 økosystemtilnærming og samlet belastning o 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bares av tiltakshaver o 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Forurensningsloven Etablering av vindkraftverk krever vanligvis ikke egen søknad etter forurensningsloven. Potensiell forurensning fra et vindkraftverk som dekkes av forurensningsloven er i all hovedsak forurensning i form av støy, skyggekast og påvirkning av drikkevann. Tiltakshaver er ikke kjent med at drikkevannskilder vil bli berørt av tiltaket. Beregning av støy og skyggekast basert på foreliggende utbyggingsplan er presentert i egne rapporter. Kulturminneloven Søker oppgir at det pr. dato er det ikke noen kjente automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner eller andre registrerte kulturminner i planområdet eller øvrige tiltaksområder. Det er heller ikke gjort funn av betydning i området. Side96

97 Sammendrag konsekvensutredning Tabell 1. Oppsummering av konsekvensgrad for Eggjafjellet vindkraftverk med tilhørende infrastruktur Landskap: Vindkraftverket med tilhørende infrastruktur er samlet vurdert å gi middels store/store konsekvenser for landskap. Utredningen er gjennomført etter ny metodikk (NVE, m.fl. utkast 2010), som ikke er direkte sammenlignbar med konsekvensgradering av øvrige fag. Vindkraftverket vil være godt synlig i silhuett på et fjellplatå sør for Selbusjøen. En skogkledd ås som skiller fjellplatået og sentrumsområdene i Selbu, vil skjerme for innsyn fra de mest sentrale områdene i Selbu, som ligger ca. 10 km unna. Dette gjelder også mesteparten av utsikten fra selve vannet. Vindturbinene vil derfor ikke være spesielt synlige når man er ute med båt. De vil kun vises i den innerste bukta i nordøst, ved Tømra. På Selbustrand-siden av Side97

98 Selbusjøen vil derimot vindkraftverket være mer synlig (ca. 9 km unna). De største konsekvensene kommer (selvsagt) på selve fjellplatået hvor planområdet er, og i de omkringliggende skog- og fjellområdene. Et omtrent uberørt fjellområde får inngrep som gjør at området mister sin villmarkskarakter. Infrastrukturen vil gi ytterligere inngrep i et sårbart høyfjellsområde over tregrensa. Det er markerte terrengformer nord-sør i området og noen av veiene mellom vindturbinene går på tvers av disse formene. Dette vil skape irreversible skjæringer i landskapet. Vindkraftverket vil bli lysmerket i henhold til gjeldende forskrifter. Lysmerkingen vil gjøre vindkraftverket synlig også i de mørke periodene av året/døgnet, uten at selve vindturbinene vises. Nettilknytningen er vurdert til å gi liten til middels konsekvens for tema landskap. Kulturminner og kulturmiljø: Vindkraftverket med tilhørende infrastruktur er samlet vurdert å ha middels/liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Det er ikke registrert kulturminner som blir fysisk berørt av vindkraftverket med turbiner, adkomstveier og nettilknytning. Det er derfor tiltakenes visuelle virkning på kulturmiljø i influensområdet som gir utslag når omfang og konsekvens er vurdert. Virkningen for de vurderte kulturmiljøene er vurdert å være middels til liten negativ. Det er positivt at tiltaket ikke er synlig fra bygdeborgen på Hoøya i Selbusjøen. Det er foretatt verdivurdering av et representativt utvalg kulturmiljø i tiltakets influenssone, som omfatter selve planområdet samt en 10 km sone fra de ytterste turbinene. Kirkesteder, grender samt andre kulturmiljø som er utpekt til å ha stor lokal/regional og/eller nasjonal verdi, er verdiog konsekvensvurdert. Ti kulturmiljø er verdivurdert i tiltakets influenssone. I planområdet er to lokaliteter verdivurdert. Potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner er vurdert å være lite i selve planområdet, men større langs kraftledningstraséene og adkomstveitraséen. Nettraseen alt. 2 er vurdert som liten negativ for kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv og ferdsel: Vindkraftverket med tilhørende infrastruktur er samlet vurdert å gi middels/stor negativ konsekvens for friluftslivet i influensområdet. Vindkraftverket er planlagt i områder som ikke er tilrettelagt for friluftsliv. Det arrangeres likevel et årlig skirenn, Rensfjellsrennet i området. Spesielt for området er imidlertid at det er inngrepsfritt og definert som villmark. Det innehar dermed en særlig verdi for brukergrupper som søker urørte områder. Anlegget er lokalisert til et høydedrag og vil dermed bli synlig fra store avstander. Dette bidrar til at også villmarksområder utenfor selve planområdet blir påvirket av anlegget. I planområdet vil utøvere oppleve støy og skygge fra turbiner og opplevelsen av det åpne området vil endre seg vesentlig. Støy vil også kunne høres i blant annet Brungmarka utenfor planområdet. Vindkraftverket vil være synlig fra hytteområder i nærheten og de planlagte nettløsningene vil passere tett ved eller over hytteområder. Nettløsningen er vurdert å gi liten/middels negativ konsekvens for friluftslivet i området. Naturmangfold: Vindkraftverket med infrastruktur er samlet vurdert å gi liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon i influensområdet. For fugl og annen fauna er tiltaket vurdert som middels negativt. Vegetasjonen i området domineres av fattige arter, men det er et relativt stort innslag av rik flora. Ingen spesielt verdifulle naturtyper er registrert i planområdet for vindkraftverket. Langs nettraseen er følgende naturtypelokaliteter registrert: gammel barskog (B-verdi), kystgranskog (A-verdi), gråor-heggeskog (B-verdi), og ravinedal (rødlistet som VU-sårbar). Disse berøres i Side98

99 liten grad av utbyggingen. Av rødlistearter er det registrert rødlistet lav i tilknytting kystgranskogen og et fåtall i tilknytting til eldre granskog langs nettraseen og adkomstvei til kraftverket. Nettraseen er vurdert til liten negativ konsekvens og adkomstveien liten/middels negativ konsekvens. Planområdet benyttes som jaktområde for flere rovfugl. Det er én hekkelokalitet for fjellvåk i planområdet og flere rovfuglreir i influensområdet for kraftverket, adkomstveien og nettilknytningen. Kortnebbgås trekker over/forbi planområdet om høsten. Planområdet er viktig for fjellrype og lirype, det er også enkelte områder med myr, og småvann av verdi for vanntilknyttet fugl. Nettraseen krysser tre spesielt viktige områder for fugl; Trongsundet ved utløpet av Selbusjøen, Nidelva, og en ravinedal ved Nideng. Nettraseen er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens for fugl. Jerv (EN Sterkt truet) og bjørn (EN Sterkt truet) benytter planområdet, men det er ikke kjent at det finnes yngling i/nær området. Ellers finnes vanlige arter for fjellet i området. Gaupe (VU - Sårbar) har i hovedsak tilhold i lavlandet rundt planområdet, og i områdene for nettalternativene. Her er det også mye hjortevilt (elg, hjort og rådyr), samt andre vanlige dyrearter. Nettløsningen har ubetydelig til liten negativ konsekvens. Inngrepsfrie naturområder og verneområder: Eggjafjellet vindkraftverk vil medføre et bortfall av inngrepsfrie naturområder (INON) på totalt 53,1 km 2 ; av dette er 7 km 2 villmarkspregede områder. I tillegg vil 18,8 km 2 få endret INONstatus. Vindkraftverket er vurdert å ha stor til meget stor negativ konsekvens for INON. Området som berøres, er del av et større, sammenhengende, inngrepsfritt naturområde. Nettilknytningen av vindkraftverket fører til at 0,3 km 2 INON-områder faller bort. Ingen verneområder blir direkte påvirket av utbyggingen. Figur 2: Kart som viser eksisterende INON-områder ved Eggjafjellet, og områder som vil endres ved etablering av kraftverk og nettilknytning. Kart: Sweco. Side99

100 Støy: Støyberegningene viser at en fritidsbolig ved Tangvollsjøen, like vest for planområdet, vil kunne få støynivå over anbefalt grenseverdi på Lden = 45 dba ved fasade. Denne er merket med et rødt symbol på støysonekartet og har et beregnet lydnivå på Lden = 46 dba. Støynivå ved 14 bygg (1 bolig og 13 fritidsboliger) med antatt støyfølsomt bruksformål ligger i intervallet fra db, og må antas i varierende grad i perioder å bli berørt av hørbar støy. I selve planområdet må lydnivåer i området db årsmidlet Lden påregnes. Figur 3: Støysonekart Skyggekast: Ved hjelp av simuleringsverktøyet WindPro er det beregnet maksimalt skyggekast for 15 bygninger i og omkring planområdet. Det er ikke fastsatt norske grenseverdier for skyggekast, så danske verdier blir benyttet som rettesnor. Disse tilsier at bebyggelse maksimalt skal utsettes for 10 timers værkorrigert skyggekast per år. Omfanget av skyggekast er beregnet og vist på kart også for selve planområdet og berørte omgivelser. Ingen boliger (fastboliger eller fritidsbebyggelse) blir ifølge utført beregning, utsatt for skyggekast over anbefalte danske grenseverdier på 10 faktiske skyggetimer pr. år. Annen forurensning og drikkevann: Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca. 1% av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens for temaet annen forurensning. Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. Side100

101 Planområdet for kraftverket ligger innenfor Selbusjøens nedbørfelt. Selbusjøen er drikkevannskilde for et fåtall innbyggere i Selbu kommune. Vindkraftverket og tilhørende infrastruktur er ikke vurdert å innebære noen risiko for drikkevann dersom entreprenør følger nærmere angitte retningslinjer under bygging. Nettilknytningen av vindkraftverket er ikke ventet å medføre forurensing i driftsfasen. I anleggsperioden kan det være risiko for forurensing fra anleggsmaskiner på lik linje med for byggingen av selve vindkraftverket. Verdiskapning: Vindkraftverket innebærer totalt en investering på ca. 2-2,5 mrd. NOK, og bidrar til investeringer i Norge og gir arbeidsplasser. Det anslås at ca mill. av investeringene kan bli norske. Basert på studier av verdiskapning fra vindkraftverk har man antatt at de lavere verdiene er mer realistiske enn de høye, slik at anslagsvis mill. av verdiskapingen kan forventes å skje regionalt, mens mill. av verdiskapingen kan forventes å skje lokalt. Utbyggingen tar ca. 2-2,5 år med totalt ca. 250 arbeidere involvert i løpet av anleggsperioden. Driften av vindkraftverket vil kreve 6-8 ansatte lokalt. Reiseliv og turisme: Vindkraftverket med infrastruktur er samlet vurdert å gi liten negativ konsekvens for reiselivet i området. Natur, kultur og historiske bygninger er viktig for reiselivsnæringen i alle de fire kommunene i influensområdet (Selbu, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal). Fiske i elvene Gaula og Nea, er et av hovedsatsingsområdene. Vindkraftverket ligger henholdsvis ca. 10 km og 20 km eller mer fra Nea og Gaula, og det forventes ikke at fisketurismen i disse elvene vil påvirkes av tiltaket. Vindkraftverket på Eggjafjellet vil ikke være synlig fra størstedelen av Selbusjøen, men fra den østlige enden vil alle turbiner være synlige. Vindkraftverket ser også ut til å bli synlig fra reiselivsaktører som Selbusjøen Hotell og Marienborg Camping, men på forholdsvis lang avstand (begge ca. 12 km unna). Vindkraftverket vurderes ikke å ha innvirkning på besøk ved Norsk radiomuseum som ligger i sjøbygda ca. 5 km fra tiltaket. Landbruk: Selve vindkraftverket har ubetydelig konsekvens for landbruk. Planområdet for vindkraftverket ligger på fjellet, og det berører ikke jord- eller skogbruksarealer. Området inngår i beiteområde for sau, men størstedelen av dyra oppholder seg i lavereliggende områder omkring vindkraftverket. Grunneierne og utmarkslag leier ut jakt i området. Nettraseen berører større områder med produktiv skog av lav, middels og høy bonitet. Gjennom skog må det ryddes et belte på 29 meters bredde ved siden av eksisterende 420 kv kraftledning. Et mindre område av særs høy bonitet berøres, men passeres så høyt at lite hogst må til. Noe fulldyrket jordbruksareal berøres også. Nettraseen går gjennom Brungmarka, der det er beite for sau. Nettløsningen har liten til middels negativ konsekvens for landbruk. Luftfart og kommunikasjonssystemer: Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse, Norkring og Telenor er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Vindkraftverket kan få konsekvenser for radarsignaler og er under utredning hos Avinor. For luftambulanseflyging kan det få betydning for oppdrag relatert til de få hyttene som ligger helt nært planområdet. Side101

102 For kommunikasjonssystemer vurderes det ut fra tilbakemelding fra Norkring og Telenor, at vindkraftverket ikke vil gi ulemper. Norsk Luftambulanse kommenterer at det er viktig at tilknytningsledningen meldes inn til Nasjonalt register over luftfartshindre. Elektromagnetiske felt og helse: Statens strålevern har anbefalt en utredningsgrense for magnetiske felt på 0,4 T (mikrotesla) for mulige tiltak som viser merkostnader og andre ulemper knyttet til magnetiske felt. Denne grensen er satt på grunn av muligheter for utvikling av leukemi hos barn dersom de eksponeres for et magnetfelt som er over 0,4 μt i gjennomsnitt over året. For nettraseen vil parallelføring av ny 132 kv ledning med eksisterende 420 kv ledning redusere magnetfelt. Bredden på beltet med magnetfelt over 0,4 μt reduseres med ca. 10 m dersom fasene på 132 kv ledningen revolveres (dvs. at magnetfelt utlignes). Ingen bolighus får økt magnetfelt som følge av tiltaket. 0-alternativet: 0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres. I forslag til kommuneplanens arealdel for Selbu kommune er området Rensfjellet Eggjafjellet og videre mot eksisterende 420 kv ledning avsatt til vindkraftformål, jf. høringsutkastet. Utviding av hytteområder ved Rensjøen er satt i karantene inntil avgjørelse om vindkraft er tatt. Dersom det ikke blir vindkraftutbygging på Eggjafjellet kan det altså likevel bli utbygging av hytteområder i nærheten (ved Rensjøen). 0-alternativet for selve Eggjafjellet og Rensfjellet vil uansett være at områdene forblir LNFområder, slik det er i dag, dersom det ikke blir vindkraftutbygging, men tilgrensende områder kan bli utbygd. Utbyggers kommentarer til avbøtende tiltak: Det vil i forbindelse med detaljplanlegging bli utarbeidet en miljø-, transport- og anleggsplan som redegjør for retningslinjer og krav til byggherre og entreprenør og leverandør når det gjelder terrengtilpasning, kulturminner, biologisk mangfold, forurensning, landbruk osv. Det finnes teknologi som benytter et radarsystem til å slå på lysmerkingen ved behov. E.ON Vind følger den teknologiske utviklingen innen lysmerking, og er åpne for nye tekniske løsninger forutsatt at disse er godkjente av norske myndigheter og prosjektøkonomien tillater dette. E.ON Vind er i god dialog med berørt(e) idrettsforening(er) og vil fortsette dialogen for å se på muligheter for å gjøre tilrettelegginger som gagner friluftslivet. E.ON Vind vil gjøre støymålinger ved hytter og boliger som kan få støynivå over anbefalte verdier. Ut fra resultatene vil det vurderes behov for tiltak. Ingen boliger er utsatt for skyggekast over grenseverdien på 10 timer værkorrigert skyggekast pr år. E.ON Vind avventer vurderinger fra Avinor når det gjelder luftfart og kommunikasjonssystemer. Side102

103 Nettilknytning: E.ON Vind har i samarbeid med TrønderEnergi Kraft også utredet mulighetene for en felles nettløsning for Eggjafjellet vindkraftverk og TrønderEnergi Krafts vindkraftprosjekter Brungfjellet og Stokkfjellet. Det er sendt en egen søknad for felles nettilknytningsløsning parallelt med konsesjonssøknaden for Eggjafjellet. I den felles nettløsningen er det definert tre ulike scenarioer for nettilknytning av prosjektene. I et av disse scenarioene er det foreslått tilknytning av Eggjafjellet vindkraftverk til transformatorstasjonen i Klæbu. Den felles nettløsningen vil kun være aktuell dersom alle de tre nevnte prosjektene realiseres eller at Eggjafjellet realiseres i kombinasjon med Brungfjellet. Tiltakene i Klæbu og ledningen som er omsøkt i konsesjonssøknaden for Eggjafjellet vindkraftverk slik de er beskrevet her, er kun tilpasset Eggjafjellet vindkraftverk. Eggjafjellet vindkraftverk omsøkes med tilknytning til nettet via en produksjonsradial til Klæbu (se fig. 4). Traseen blir ca. 23 km lang og den vil i all hovedsak gå parallelt med eksisterende 420 kv ledning mellom Klæbu og Nea. Ved Høgåsfjellet krysser traseen eksisterende 420 kv ledning og går rett sørover inn i planområdet. Det gjøres oppmerksom på at det i tillegg til omsøkt løsning er utredet et alternativ med ny sentralnettstasjon nær vindkraftverket. Figur 4: Trasekart Klæbu-Eggjafjellet. Det er konsekvensutredet to alternative løsninger for nettilknytning av Eggjafjellet vindkraftverk. Det omsøkte alternativet er betegnet «alternativ 2» i konsekvensutredningen. Denne betegnelsen er beholdt i figuren for at det skal være samsvar mellom søknaden og konsekvensutredningen. Kart: Sweco. Side103

104 Vurdering Det vurderes slik at konsekvensutredningen gir et dekkende bilde av de fleste fagtemaer, selv om det vil være forskjellige meninger om både verdisetting og konsekvensgrad innen de forskjellige fagtemaer. Utbyggingen av vindkraftverk vil føre til tekniske inngrep som påvirker naturen gjennom veibygging, areal til vindmøller og tekniske installasjoner, administrasjonsbygg og nettilknytning. På den andre siden er vindkraft en fornybar energikilde som ikke gir CO2- utslipp. Landskap: Samlet sett vil Eggjafjellet vindkraftverk gi visuelle konsekvenser for mange av de beskrevne delområdene i konsekvensutredningen, hvorav ett av delområdene (som inkludere planområdet) er vurdert å få store negative konsekvenser. To er vurdert å få middels store negative konsekvenser, mens tre av delområder er vurdert å få små negative konsekvenser. Landskapet er stort sett vanlig forekommende i regionen, men har likevel store kvaliteter og verdier i form av villmarkspreg i fjell- og skogområdene og et godt ivaretatt kulturlandskap rundt Selbusjøen. Konsekvensvurderingen av selve vindkraftverket er oppsummert i Tabell 2. Områdene nærmest vindkraftverket er tillagt størst vekt ved oppsummeringen. Tabell 2: Vurdering vindkraftverk oppsummert for tema landskap Kulturminner og kulturmiljø: Anleggsfasen vil medføre støy og forurensning som kan virke inn på opplevelsen av kulturminner i planområdene og i nærområdene. Det er vurdert som at både støy og forurensning under anleggsvirksomheten kan virke negativt inn på opplevelsen av bygdeborgen Gulsetborga. Når det gjelder driftsfasen vil ingen av turbinene vil fysisk berøre registrerte kulturminner i planområdet. Under det åpne folkemøtet om vindkraftverk kom det frem at det også skal ha vært gruvedrift i området som ikke er omtalt i konsekvensutredningen. Det bør utredes hvorvidt dette kommer i konflikt med vindkraftplanene. Som kjent er virkningen av vindkraftanlegg vel så mye knyttet til visuell påvirkning som direkte fysisk påvirkning, noe som også vil påvirke opplevelsesverdien av kulturmiljø. Side104

105 Friluftsliv og ferdsel: Selbu er en hyttekommune og innenfor influensområdet til vindkraftverket er det anslått at det ligger ca. 380 hytter. Mange av disse har utsikt til planområdet og benytter det som turmål. Kommuneplanen legger opp til å videreutvikle satsningen på hyttebygging gjennom fortetting av eksisterende hyttefelt, og åpne for nye. I planprogrammet til ny arealplan skal Selbu kommune lage soneplaner for hyttebygging. Dette for å unngå spredte hyttefelt i kommunen. Et av satsningsområdene som foreslås for hyttebygging er Sørungen, som ligger innenfor influensområdet til Eggjafjellet vindkraftverk, 5-10 km sørøst for planområdet. Det finnes i dag ca ubygde hyttetomter i Selbu. Sammenlignet med konsesjonssøknad for Stokkfjellet, vil et vindkraftverk i Eggjafjellet/Åsfjellet berøre hytte- og friluftsinteresser i stor grad. Påvirkningen på friluftslivet og hytteliv i anleggsfasen er knyttet til motorisert ferdsel, og generelle anleggsaktiviteter i adkomstområder og høyereliggende områder hvor friluftsliv utøves. Området vil i denne perioden fremstå som en byggeplass. Anleggsarbeidet vil foregå i 2-2,5 år. Området vil være lite egnet for friluftsliv. I tillegg til planområdet, vil områder langs anleggs-/adkomstveien bli påvirket av bygge- og transportvirksomhet. Når det gjelder driftsfasen vil det utredes en løsning med 60 vindturbiner, med høyde 150 meter fra bakken og opp til toppen av vingespissen. Tiltaket vil føre til en stor endring av landskapets opplevelsesverdi. Området vil gå fra å være et åpent fjellområde, til i stor grad å fremstå som et kraftproduksjonsområde med turbiner, veier, transformatorstasjon og kraftledning. Turbinene vil være synlige på lange avstander siden de ligger på to fjellrygger. Det kuperte landskapet bidrar imidlertid til at det er flere områder innenfor 10 km hvor man ikke vil se noen turbiner. Fjellområdene nærmest planområdet er naturlig nok de områdene hvor tiltaket vil merkes mest, både visuelt, men også med tanke på støy. Turgåere vil oppleve en svak rytmisk støy. Støysonekartet viser at man må påregne støy på opp til 60 dba inne i planområdet. Også i en sone på inntil et par km utenfor planområdene vil det være hørbar støy. Skyggekast kan være forstyrrende for den som oppholder seg over lengre tid på samme sted, som ved et fiskevann. Det vil fortsatt være mulig å benytte området til turaktiviteter både sommer og vinter. Veien inn i planområdet vil stenges med bom, men det vil være mulig å bruke området til utfart av ulikt slag. Bruksmulighetene vil øke for brukergrupper som syklister og rullestolbrukere, som kommer forbi bommen. Selv om noen brukergrupper drar fordel av veier, antas det at naturopplevelsen i seg selv vil bli redusert, da dette områdets verdier i dag går på opplevelsen av urørt landskap. Det vil ikke bli satt noen restriksjoner angående jakt i området. Bestanden av rype vil imidlertid kunne bli påvirket av vindturbinene. I tillegg vil naturopplevelsen forbundet med jakt bli påvirket av veier, turbiner og kraftledninger. Det går i dag ingen fast oppkjørte skiløyper i området, og det vil fortsatt være mulig å gå gjennom planområdet på ski, også mellom vindturbinene. Vindmøllene blir synlige fra store deler av Selbu og fra noen nabokommuner. Det er vanskelig å vurdere de helsemessige konsekvensene av denne landskapsendringen. Noen oppfatter det som visuell forurensning, andre forholder seg likegyldig, eller synes anleggene er spennende. Trondheim kommune forventer en stor befolkningsvekst de kommende år, hvilket sannsynligvis vil gi økt behov for frilufts- og turområder i nærområdene til Trondheim. Eggjafjellet vil med sin beliggenhet trolig være et naturlig rekreasjonsområde i framtida. Side105

106 Naturmangfold: Virkninger på naturtyper og vegetasjon, sopp og lav i driftsfasen vil gjelde arealbeslag til vindturbiner, internveier (m/kabel), adkomstvei, transformatorstasjon, servicebygg og oppstillingsplasser. Planområdets areal er 29,3 km 2 og det samlede arealbeslaget som går med til vindturbiner, veinett, transformatorstasjon og servicebygg i planområdet er beregnet til 0,53 km 2 (1,8 %). Ingen prioriterte naturtyper i planområdet eller langs ny adkomstvei vil bli berørt av utbygging. De rødlistede naturtypene våtmarksmassiv og åpen myrflate (alle NT Nær truet) berøres av arealbeslag og drenering. I anleggsperioden vil påvirkningen av fugl tilsvare andre typer av større utbygginger. Det vil være stor aktivitet i området med veibygging, etablering av fundamenter, transport og reising av vindturbiner. Konsekvensene av slik aktivitet vil variere etter hvilke arter man vurderer, og når på året arbeidet foregår. Dersom anleggsvirksomheten utføres i hekkesesongen (april juli) vil arbeidet påvirke langt flere arter enn om anleggsarbeidet gjennomføres utenom hekkesesongen. Rovfugler er særlig vare for forstyrrelser under hekkeforberedelsene. For rovfugl vil vindkraftverket i driftsfasen kunne medføre både økt forstyrrelse på grunn av menneskelig aktivitet og økt forstyrrelse av turbinene i seg selv. I tillegg vil en eventuell negativ effekt på rypebestanden også påvirke rovfugl. Kongeørna er blant annet særlig avhengig av rype og hare som byttedyr om vinteren. I sum fører sannsynligvis disse effektene til at planområdet blir mindre benyttet som jaktområde av rovfugl. Ettersom planområdet utgjør en stor del av høyereliggende jaktområder rundt Rensfjellet vil dette trolig påvirke de lokale rovfuglbestandene negativt. I tillegg til forventet redusert bruk av planområdet vil rovfuglene i varierende grad være utsatt for kollisjonsrisiko med turbinene. Det er flere sannsynlige hekkelokaliteter for rovfugl i influensområdet til vindkraftverket. Bruken av disse bør undersøkes nærmere, og også dagens bruk av tidligere registrerte lokaliteter i influensområdet bør sjekkes med det samme. Ved en eventuell utbygging av vindkraftverket anbefales det at det også gjøres etterundersøkelser for å sammenligne aktivitet før og etter utbygging. De største negative konsekvensene for annen fauna forventes i anleggsfasen. Økt tilstedeværelse av mennesker og støy vil føre til at dyra forstyrres/skremmes. Enkelte dyr vil trekke ut av området i denne perioden. Det vil være mye transport på veiene i området, og disse vil fungere som barrierer for dyr som oppholder seg i området. Konsekvensen av et vindkraftverk på andre dyr er knyttet til direkte virkninger i form av arealbeslag, samt indirekte virkninger som barriereeffekter, skremmeeffekter og forstyrrelse av økt menneskelig ferdsel, samt tilgang på byttedyr for rovdyrenes del. Områdets funksjon for ulike dyrearter er derfor viktig i forhold til vurderingen av tiltakets konsekvens. Det direkte arealbeslaget i form av veier, turbinfundamenter, oppstillingsplasser og bygninger vil få relativt liten betydning for vilt og annen fauna. Den viktigste negative effekten vil trolig komme av forstyrrelse fra økt menneskelig aktivitet i området etter utbygging. Barriereeffekter av de mange veiene vil trolig også ha en liten negativ påvirkning. Området vil antagelig bli mindre brukt av en del arter, og da særlig de store rovdyrene som tidvis har tilhold i området, og som skyr områder med menneskelig forstyrrelse. Elg, hjort og tamrein, benytter området i relativt liten grad. Hovedtrekkveiene for elg og hjort går utenom planområdet, og blir i liten grad berørt av vindkraftverket. Side106

107 Vurdering av tiltak iht. Naturmangfoldloven: 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 Kunnskapsgrunnlaget Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at tiltaksområdet består av moderat kupert fjellterreng med tynt løsmassedekke, myrdrag, fjell i dagen og enkelte vann. Arealet har reguleringsformål som LNF. I tillegg til konsekvensutredningen fra Sewco, har kommunen foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet, Artsdatabankens artskart, kommunens viltkart og interne rovfuglregistreringer jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det er registrert både viktige naturtyper og rødlistearter i området, samt andre arter som kan bli berørt av tiltaket. Traséen for adkomstvei og nettframføring fram til eksisterende 420 kv-kraftledning var ikke kjent på befaringstidspunktet, og adkomstvei og trasé for nettalt. 1 anbefales befart for å avdekke eventuelle verdier vedr. naturtyper og vegetasjon. Det opplyses også at det er flere sannsynlige hekkelokaliteter for rovfugl i området, men at disse er usikre. På bakrunn av dette, ansees det at kunnskapsgrunnlaget bør utredes ytterligere på de nevnte temaene. 9 føre-var-prinsippet På bakgrunn av kartleggingene som er foretatt, samt tiltakets karakter, er det klart at etablering av et vindkraftverk vil føre til vesentlig skade på naturmangfoldet i tiltaksområdet. Ytterligere utredninger og avbøtende tiltak er derfor nødvendig å iverksette. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av etablering av vindkraftverk må ses i sammenheng med andre belastninger for området. Av andre inngrep i området finner en rekke kraftverk med inntak og overføringer og magasin i området mellom Stokkfjellet og Eggjafjellet (Sørungen, Østerungen, Slindvatnet etc.), samt Selbusjøen. Tatt i betraktning tiltakets omfang og geografisk beliggenhet, er det viktig at det må sees i sammenheng med konsesjonssøknad om vindkraft på Stokkfjellet. Tiltaket vil muligens ikke ha særlig stor innvirkning mikroøkologiske samfunn, men vil muligens ha en påvirkning på trekk for fugl og elg. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Dersom Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftverk realiseres vil det være aktuelt å pålegge utbygger en rekke tiltak for å dempe de negative konsekvensene vindkraftverket fører med seg. Avbøtende tiltak er skissert i de ulike konsekvensutredningene. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldlovens 12 sier at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Dersom etablering av vindkraftverket vil det være aktuelt å begrense anleggsarbeid på visse tider av året dersom det er forstyrrende i hekke/yngletiden, flytte/fjerne vindmøller, ha beredskapsplaner for ulike ulykker, samt andre forebyggende tiltak ifb. med anleggs- og driftsperioden. Side107

108 Inngrepsfrie naturområder og verneområder: Bygging vil medføre bortfall av 53,1 km 2 INON. I tillegg vil 18,8 km 2 få endret INON-status. Utbygging av Eggjafjellet vindkraftverk vil medføre et stort bortfall av inngrepsfri natur, inkludert et større villmarkspreget område. Dette vil bryte landskapsøkologiske viktige sammenhenger, og omfanget vurderes som stort negativt. Dette gir Stor til meget stor negativ konsekvens for INON. Figur 5: Status for inngrepsfri natur i regionen rundt Eggjafjellet (INON-data fra 2008). Eggjafjellet vindkraftverk er avmerket (stiplet). Kart: Sweco Side108

109 Støy: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012): Stille områder er en viktig ressurs som samfunnet bør ta vare på, først og fremst gjennom arealplanleggingen i kommunene. Retningslinjen anbefaler at kommunen kartlegger stille områder som er viktig for befolkningen. ( ) Rekreasjon og stillhet har betydning for vår helse, og hensyn til helse og trivsel er den viktigste begrunnelsen til å ta vare på de stille områdene. Det er viktig å merke seg at støy fra vindmøller kan oppleves som pulserende, hørbar som svisj fra møllevingene, og lydene kan høres gjennom hele døgnet i en stor del av året. Dette kan utløse betydelig ubehag, selv om støynivåene ikke er spesielt høye. (Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutts «Er støy fra vindmøller helseskadelig».) Dersom man benytter grenseverdien for lavfrekvent støy fra tekniske installasjoner til å vurdere lavfrekvent innhold ved bolig, så viser støyberegningene at ingen boliger havner over denne anbefalingen. Det forventes en betydelig økning av lydnivå langs eksisterende veier i forbindelse med bygging av vindkraftverket. Støy fra anleggsvirksomhet i planområdet vil variere over tid, men konsekvensene for denne fasen vurderes generelt som små. En savner en grundigere omtale av forventet støynivå av økt tungtransport langs FV705 og grendeveg i Vikvarvet. Figur 6: Støysonekart for Eggjafjellet vindkraftverk, beregningshøyde 4 m. Viser støyutbredelsen for årsmidlet A-veid lydnivå, L den. Gule og røde områder har lydnivå over grenseverdi L den 45 db. Grå områder har lydnivå mellom L den 40 og 45 db. Kart: Sweco. Side109

110 Skyggekast: Kartet i Figur 7 viser faktisk skyggebelastning for planområdet og omgivelsene rundt vindkraftverket. Som det fremkommer av kartet er det ingen boliger (fastboliger eller fritidsbebyggelse) ifølge utført beregning, som blir utsatt for skyggekast over de anbefalte danske grenseverdiene på 10 faktiske skyggetimer pr. år. I vedlegg 7 presenteres faktisk beregnet skyggekast for alle 15 skyggekastmottakere som er definert i beregningen, sammen med hvilken tid på året det finnes risiko for skyggekast Figur 7: Kart som viser beregning av faktisk skyggekast for det planlagte Eggjafjellet vindkraftverk. Områder uten farge: mindre enn 2 timer skyggekast pr år. Lys blå farge: 2-5 timer skyggekast pr år. Grønn farge: 5-10 timer skyggekast pr år. Gul farge: timer skyggekast pr år. Rød farge timer skyggekast pr år.kart: Sweco. Annen forurensning og drikkevann: Det vil i hovedsak være vassdrag og jordsmonn i planområdet som vil kunne være utsatt for forurensning fra vindkraftverket. Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller. På grunn av at man berører er nedslagsfelt for vannverk vil dette være spesielt viktig. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Avfallet vil hovedsakelig bestå av trevirke, plastemballasje, metaller og noe spesialavfall som drivstoffrester, spillolje, malingsrester etc. Side110

111 Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når det er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Forurensningsfaren fra servicebygget til vann og vassdrag vil derfor være minimal. Verdiskapning: Byggingen av omsøkt vindkraftverk vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom inntekter til grunneier, kommune og stat. Tiltaket vil bidra til å løse statens mål om ny produksjon av fornybar energi og til å redusere energiunderskuddet i Midt-Norge. Tiltaket vil bidra til videreutvikling av lokalsamfunnet og i tillegg styrke næringsgrunnlaget for grunneierne. Under anleggsperioden vil det genereres en del årsverk fordelt på rent anleggsarbeid og på servicenæringen. Behovet for arbeidskraft vil variere over perioden, med hovedvekt på vei- og bygningsarbeider til å begynne med. Veiarbeid, transport av masser og tilbringertjenester vil bl.a. kunne utføres av lokale firma og oppføring og drift av brakkerigg vil kunne skje ved lokal arbeidskraft. Anlegget vil ikke føre til økt behov for skole- og barnehageplasser. Støy i forbindelse med anleggsarbeidet antas å være til liten sjenanse for andre. Derimot vil nok økt trafikk av tungtransport i anleggsperioden kunne bli en belastning for innbyggere som bor i nærheten av FV 705, samt veien utover i Vikvarvet. Særlig belastende vil det nok være for de som har barn som ferdes langs de berørte veistrekningene. Som en annen konsekvens av økt tungtransport kan det oppstå støvplager dersom det ikke tas forhåndsregler om dette. Selbu kommune er en kommune med stor produksjon av vannkraft og en må ta konsekvensene av dette med de fordeler og ulemper det medfører. Fordelene med stor strømproduksjon, lokale arbeidsplasser og regionalt næringsliv må vurderes må vurderes opp i mot de utmarksressursene vi har gitt i fra oss og har igjen i forbindelse med kraftutbygging. Uberørt natur kan vanskelig verdsettes i kroner og øre, men en skal huske at natur spiller en stor rolle for mange som bor eller ønsker å bosette seg i Selbu kommune. Det vil bli bygget en transformatorstasjon i tilknytning til vindkraftparken. Bygningen som transformatoren skal plasseres i kan leveres av lokale entreprenører. I forbindelse med transformatorstasjonen, vil det også bli bygget et koblingsanlegg og andre tekniske anlegg som krever opparbeidelse rundt byggene. Totalt tomteareal kan forventes å bli 3-5 dekar. En full utbygging av vindkraftverk på 200 MW vil medføre en investering på 2,1 mrd. kroner. Vindturbinene, som forutsettes å være en utenlandsleveranse, antas å utgjøre % av dette % av totalkostnadene antas å utgjøre potensialet for innenlands verdiskapning. Kapasitet og konkurranseevne hos næringslivet lokalt/regionalt vil selvsagt være avgjørende for verdiskapningen. Viktige elementer kan være: - Industriområder som kan serve utbyggingen - Avstander - Sannsynligheten for regionale andeler Det vil også bli anlagt veier og kabeltraseer i stort omfang i forbindelse med vindparken. Veiene vil bli toppgruset og tilpasset kran og annet tungt utstyr. Veien vil gå over mye fjell, så det vil bli nødvendig med sprengning. Veiene vil også kreve store mengder grus, så det er naturlig at det blir etablert et knuseri i forbindelse med veiarbeidet. Arbeidet med kabelframføring vil kunne bli gjennomført i sammenheng med veibygging, og lokale entreprenører vil kunne stå for grøfting og legging av kabler. Vindturbinene skal i tillegg fundamenteres, noe medfører behov Side111

112 for store mengder betong. Når det gjelder dette arbeidet må en kunne si at flere entreprenører i Selbu har svært god kompetanse og erfaring med slikt arbeid, og at kompetanse ikke skal være noen hindring for at et slikt arbeid får kontrakt i Selbu. Leveranser til vindparken vil generere sysselsetting både gjennom direkte leveranser fra regionale virksomheter og gjennom underleveranser. I tillegg kommer konsum-genererte sysselsettingsvirkninger. I anleggsfasen vil vindkraftverket gi et betydelig antall årsverk. Antall årsverk i anleggsfasen anslås til rundt på nasjonal basis. Regional andel av den norske verdiskapningen i driftsfasen for eksisterende anlegg har variert fra 60 % ved Smøla til 96 % ved Bessakerfjellet. En viktig faktor er knyttet til hvor stor del av organisasjon og driftsfunksjoner som er plassert regionalt. Der regionale selskaper er engasjert i drift og/eller på eiersiden og/eller der man har flere og store vindparker innenfor en region kan man forvente at en stor andel av verdiskapingen i driftsfasen skjer regionalt. Den lokale andelen av verdiskapingen er jevnere fordelt. Erfaringene fra nevnte ringvirkningsanalyse antyder 50 % ved Bessakerfjellet til 64 % på Hitra. Lokal verdiskaping er som regel knyttet til eiendomsskatt, sysselsettingseffekt og inntekter fra leie av grunn. Et ferdig utbygget vindkraftverk vil i følge søker kunne medføre årlig eiendomsskatt på størrelsesorden NOK 9-15 mill. for Selbu kommune. I tillegg kommer skatteinntekter fra driftspersonell dersom disse er bosatt i kommunen. Erfaring viser at man kan anta at det er 1 ansatt per 15 MW, som gir ca. 6 ansatte i driftsfasen. Inntekter til grunneiere vil som sagt også kunne representere betydelig verdiskapning. Planområdet strekker seg over tre eiendommer, som alle er organisert som sameier med henholdsvis 2, 4 og 11 grunneiere. Avtalen mellom utbygger og grunneiere er ikke kjent, men erfaringsmessig vil avtalene kunne omfatte at en prosentandel av kraftinntekter og eventuell sertifikatinntekter tilfaller grunneier. I enkelte tilfeller utbetales også engangsbeløp i tillegg eller som alternativ. Vindparken genererer en rekke vare og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell og restaurantvirksomhet, transport-, brøyting-, bygge- og anleggsvirksomhet for betydelige beløp. Konsumvirkninger kommer i tillegg. Det antas at regionens og kommunens aktører innenfor entreprenørbransjen har gode sjanser til å delta i utbygging av vindkraftverket. Dette vil ha en positiv innvirkning på næringslivet i regionene. Dette vil kunne bety betydelig bygge- og anleggsaktivitet i flere år frem i tid. I tillegg kommer tjenester tilknyttet overnatting, handelsnæring og restaurantnæringen. Konsekvensvurderingen i forhold til næringsliv er selvsagt avhengig av om kontraktene går til entreprenører i eller utenfor Selbu kommune. Når vindkraftverket er bygget, vil det gi økt eiendomsskatt til Selbu kommune, i størrelsesorden 9-15 millioner kroner, og mulig økt skattegrunnlag i form av personinntekter for lokalt og regionalt ansatte, og kompensasjon gjennom grunneieravtaler. I og med at eiendomsskatten er knyttet til vindkraftanleggets industritakst, og vindturbinene (normalt) avskrives over 20 år, betyr det at taksten og dermed eiendomsskatten reduseres over tid. Men, hovedregelen er at industrielle verk og bruk skal takseres etter en såkalt substansverdivurdering. Det vil si gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit elde og eventuell utidsmessighet og ikke bokført verdi. Ved reforhandling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart har normalt taksten sunket betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden). Satsen for eiendomsskatten settes årlig av kommunestyret og er for tiden på maksimalt 7 promille. Det er ikke anledning til å binde fremtidige kommunestyrer i forhold til den årlige satsen og det er heller ikke anledning til å forskjellsbehandle skattytere i den samme kommunen. Side112

113 Reiseliv og turisme: Det foregår i liten grad turistvirksomhet innenfor selve planområdet. For enkelte turistgrupper vil det være negativt med et vindkraftverk, for andre vil det kunne være en attraksjon. En skjønnsmessig vurdering er dermed at vindkraftverket vil kunne ha liten negativ konsekvens for det etablerte reiselivet i området. På den annen side vil det kunne ha en noe mer positiv virkning dersom næringen er interessert i og samtidig lykkes med markedsføring av vindkraftverk som en turistattraksjon. Nettilknytningen er vurdert å ha minimal innvirkning på reiselivet og registrerte attraksjoner. Virkningen av vindturbiner, veier og nett kan være direkte eller indirekte; direkte ved at inngrepene får en effekt på (det eksisterende eller fremtidige) reiselivsproduktets opplevelsesverdi, bruksverdi eller tilgjengelighet. Indirekte ved at utbyggingen kan gi redusert besøk på overnattingssteder eller i området generelt fordi besøkende vurderer det som uinteressant/ ødelagt (image/omdømme). Indirekte virkninger kan være vanskelig å verifisere og vil variere med turistenes individuelle oppfatninger Når det gjelder reiseliv og turisme har Sweco vurdert samlet konsekvens til liten negativ. Det bør likevel det gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene. Avbøtende tiltak kan selvfølgelig også være å forsterke mulige positive konsekvenser. Der det er mulig bør skjemmende trekk ved inngrep i størst mulig grad underordne seg eksisterende terrengformasjoner. Dette gjelder i hovedsak veg, betongfundamenter, nybygg og linjeframføring. Landbruk: Når det gjelder konsekvenser for jordbruk vil et nytt veinett vil kunne innvirke på beitedyrs bruk av områdene på fjellet. Adkomstveier kan medføre at sau lettere trekker ned mot innmark, som medfører gjengroing av utmark. Gjerder og ferister kan være avbøtende tiltak. Adkomstveien vil derimot være med å forenkle tilsynet av beitedyrene, samt at den også vil forenkle innsankingen. Det er en fordel for skogbruket med flere veier, men det er lite verdifull skog å ta ut. Området forventes å bli noe mindre attraktivt å jakte i som følge av mulig nedgang i lokal rypebestand og at området framstår mer berørt. Dette vurderes imidlertid ikke å utgjøre noen betydelig del av næringsgrunnlaget for grunneierne. Luftfart og kommunikasjonssystemer: Selbu kommune har ikke kompetanse til å vurdere nevnte tema og overlater denne vurderingen til Avinor, Forsvarsbygg, Norkring og Telenor. Elektromagnetiske felt og helse: Det er ikke dokumentert negative helseeffekter ved eksponering fra høyspentlinjer eller transformatorer. I Norge har vi definert et utredningsnivå for magnetfelt nær høyspentanlegg på 0,4 µt (gjennomsnittsnivå gjennom året). Dette er ingen grenseverdi, heller ingen tiltaksgrense. Det er i utredningene skissert flere mulige traseer for høyspentlinjer. Det planlegges at linjene i hovedsak skal legges langs eksisterende linjer. Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μt. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes. (jf. Statens Strålevern.) Side113

114 Nettilknytning: Nettilknytningen er vektlagt noe mindre i saksfremlegget, mye på grunn av at den er forslått bygd parallelt med eksisterende nett. Nettilknytningen er likevel vurdert i flere temaer, men ansees å ha svært liten konsekvens sammenlignet med selve vindkraftparken. En skal likevel være klar over hvor store arealer nettet beslaglegger, når det som i alternativ 2 (som er det omsøkte traseen) kommer i tillegg til eksisterende linje. Alternativ 1 er utredet, men ikke den som er omsøkt, omfatter en 5 km lang 132 kv ledning mellom planlagt transformatorstasjon i planområdet og ny transformatorstasjon ved eksisterende 420 kv ledning i øst. Rydde-/klausuleringsbeltet er 29 m. Klausulert areal for ny ledning blir da ca. 145 dekar. I alternativ 2 legges ny 132 kv ledning fra planlagt transformator i planområdet og nordover til eksisterende 420 kv ledning, som følges frem til eksisterende stasjon i Klæbu. Trasélengden blir ca. 23 km. Rydde-/byggeforbudsbeltet for 132 kv ledningen er 29 m. Dette kommer i tillegg til eksisterende ryddebelte for 420 kv ledningen, som er ca. 40 m. Ved parallellføring blir det nye beltet 69 m. Økningen i ryddebelteareal blir da ca. 667 dekar ved trasélengde på 23 km. Ved parallellføring av 132 kv og 420 kv ledningene vil avstanden mellom dem være 20 m. I Klæbu må det etableres en ny 420/132 kv transformator og et nytt bryterfelt. Disse tiltakene kan utføres innenfor eksisterende tomtegrense. Ved to tilfeller fraviker traséen fra å gå parallelt med 420 KV ledningen. Alternativene er benevnt som 2.1 og 2.2 i figuren under (Fig. 8). Alternativ 2.1 er en alternativ kryssing av Selbusjøen. Denne traséen går utenom et område som er regulert til boligformål. Trasé 2.2 er et alternativ som vil øke avstanden til bebyggelse nord for Nidelva. Side114

115 Figur 8: Nettilknytning Eggjafjellet vindkraftverk. Kart: Sweco. Side115