Smittevernplan. for. Selbu kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan. for. Selbu kommune"

Transkript

1 Selbu kommune Smittevernplan for Selbu kommune Vedtatt xx.xx.xx. av x., sak x. Revidert xx.xx.xx.

2 Innholdsfortegnelse Om smittevernplanen...3 Målsetting...3 Utarbeidelse...3 ROS-analyse...3 Internkontroll og avviksystem...4 Lover, forskrifter og planverk...4 Aktører i smittevernet...4 Statlige aktører...4 Regionale aktører...5 Kommunale aktører...5 Fordeling av oppgaver...5 Forebygging i normalsituasjon...6 Overvåking...6 Barnevaksinasjonsprogrammet...6 Reisevaksinasjon...7 Smittevern for utsatte grupper...7 Smittevern i skoler og barnehager...7 Avfallshåndtering...7 Drikkevann...7 Legionella...7 Zoonoser...8 Beredskap i utbruddssituasjon...8 Melding...8 Varsling...8 Regionale/nasjonale utbrudd...9 Håndtering av utbrudd...9 Informasjon til publikum...9 Materielle ressurser...10 Tuberkulosekontrollprogram...10 Sesonginfluensa...13 Influensapandemi...13 Legionella Vannbåren smitte...17 Meningokokksykdom...18 Side 2 av 2

3 Om smittevernplanen Målsetting Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. Utarbeidelse Planen skal være i samsvar med kommuneplanen, det overordnede beredskapsplanverket og relevante sektorplaner. Den erstatter Smittevernplan for Selbu kommune (vedtatt i 2004) og Plan for pandemisk influensa (vedtatt i 2006). Nytt i planen er at den bygger på risiko- og sårbarhetsanalyse og at den inneholder tuberkulosekontrollprogram. Alle kommunens tre sektorer har vært involvert i utarbeidelsen. I tillegg er det søkt informasjon og veiledning hos Sivilforsvaret (vedr beredskap) og St. Olavs Hospital HF (vedr tuberkulosekontrollprogram). Planen leses for to ulike forhold: - Forebygging (normalsituasjonen) - Beredskap (utbrudd) Planen revideres årlig innen 1. juli. Smittevernlegen har ansvaret for dette. Planen er tilgjengelig i kommunens saksarkiv, Ephorte, og på intranettet, Innsida. ROS-analyse Smittevernarbeidet baserer seg på den overordnete kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen som ble ferdigstilt i Hendelser i skravert felt vurderes til å være høyrisikosykdommer som krever ekstra oppmerksomhet. Risiko = konsekvens x sårbarhet Lite sannsynlig: < 1 tilfelle pr 50 år Små konsekvenser Moderate konsekvenser Legionella Zoonoser Alvorlige konsekvenser Ny svært smittsom/alvorlig sykdom Vannbåren smitte Mindre sannsynlig: 1 tilfelle pr år Sannsynlig: 1 tilfelle pr 1-10 år Meget sannsynlig: > 1 tilfelle pr år Kikhoste Epidemi med noro- /rotavirus Lusepidemi Hepatitt HIV Smitte gjennom badevann Meningokokksykdom Tuberkulosesykdom Sesonginfluensa Influensapandemi Side 3 av 3

4 Det er ikke smittevernforhold i Selbu som krever ekstra overvåkning. Det er liten risiko for vannbåren sykdom, og zoonoser sees sporadisk. Det finnes ikke kjøletårn eller andre anlegg som medfører stor risiko for spredning av legionellasmitte i befolkninga. Forekomsten av allmennfarlige sykdommer som HIV, hepatitt og tuberkulose er lav. Vaksinasjonsdekninga i barnevaksinasjonsprogrammet er meget høy. Målet er derimot ikke nådd når det gjelder vaksinasjonsdekning mot sesonginfluensa. Selbu er et godt stykke unna anbefalt andel vaksinerte helsepersonell og risikogrupper. Hygieniske forhold på badeplasser, frisørsalonger, skoler/barnehager mv blir ivaretatt gjennom det miljørettede helsevernet i kommunen. Det er eget internkontrollsystem på dette arbeidet. Internkontroll og avvikssystem Smittevernlegens oppgaver er klart definert i smittevernloven. Smittevernarbeidet, med oversikt over forekomst av smittsomme sykdommer, skal inngå i kommunens årsmelding. Det utarbeides også årsplan for smittevernarbeidet. Alle ansatte i kommunen skal melde avvik ved uønskede hendelser innen smittevernarbeidet. Meldinger sendes på vanlig måte gjennom Kvalitetssida på intranettet Innsida og håndteres av den ansvarlige for tjenesteområdet. Lover, forskrifter og planverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.v. Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om folkehelsearbeid Forskrift om smittevern i helsetjenesten Forskrift om tuberkulosekontroll Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Plan for kriseledelse Selbu kommune Plan for helsemessig og sosial beredskap - Selbu kommune Handlingsplan for smittevern i Helse Midt-Norge - Helse Midt-Norge Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Helse- og omsorgsdep. Aktører i smittevernet Statlige aktører Helse og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Mattilsynet, avd. Sør-Innherred. Det foreligger samarbeidsavtale fra 2008 mellom Selbu kommune og Mattilsynet. Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for smittevern. Side 4 av 4

5 Regionale aktører Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sekretariat for Smittevernnemnda, Helsetilsynet Sivilforsvaret, Sør-Trøndelag distrikt. Kommunale aktører Kommunestyret Sektor bygdautvikling Sektor oppvekst Sektor helse og sosial (Selbu legekontor,,smittevernlege (kommuneoverlege), stedfortredende smittevernlege, Selbu sykehjem, Hjemmetjenesten, Selbu helsestasjon) Selbu bedriftshelsetjeneste (reisevaksinasjon) Fordeling av oppgaver Selbu helsestasjon Selbu legekontor Smittevernlegen Hjemmebasert omsorg Selbu sykehjem Oppgaver Vaksinasjon av små- og skolebarn iht til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Smittevernveiledning. Tuberkuloseundersøkelse- og oppfølgning Årlig melding om Mantoux-/BCG-status hos 10. klassinger. Møte med smittevernlegen annen hver måned. Melde/varsle ved utbrudd. Diagnostikk, behandling og smitteoppsporing. Melde/varsle ved utbrudd. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Fyrtårn for nasjonal overvåking av sesonginfluensa. Overvåking av lokal smittestatus. Møte med helsestasjonen annen hver måned. Kommunikasjon med eksterne aktører. Samarbeidsavtale med Mattilsynet. Lede vaksinasjonsarbeidet. Årsmelding, årsplan og revidere smittevernplanen. Veilede ansatte og befolkning i smittevernspørsmål. Tilsyn med smittevern i skoler, barnehager, frisørsalonger, solarier og overnattingssteder. Vedlikehold av smittevernlager. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Melde/varsle ved utbrudd. Generelt gode hygienerutiner. Vaksinasjon mot sesonginfluensa og pneumokokksykdom. Registrering av infeksjonssykdom i institusjon to ganger årlig. Melde/varsle ved utbrudd. Infeksjonskontrollprogram. Dette må prioriteres Side 5 av 5

6 Sektor oppvekst Sektor bygdautvikling Sivilforsvaret, Sør-Trøndelag distrikt St. Olavs Hospital HF Heimevernet Mattilsynet, avd. Sør-Innherred ferdigstilt i løpet av Smittevern i barnehager og skoler. Håndtering av utbrudd. Drift og vedlikehold/overvåking av kommunal vannforsyning. Avfallshåndtering. Hygiene/renhold i kommunale bygg Legionellaforebygging. Håndtering ved utbrudd (ekstra renhold/nedvasking/sanering i vannforsyningsannlegg) Bistand ved alvorlig utbrudd. Veiledning. Analyser. Behandling. Isolasjon. Organisering, vakthold med mer ved større utbrudd eller massevaksinasjon. Beskrevet i samarbeidsavtalen. Selbu har et lite fagmiljø og begrenset kompetanse på smittevernarbeidet, og har stort sett de samme utfordringer som nabokommunene. Det kan derfor være hensiktsmessig å utrede et interkommunalt samarbeid i Værnesregionen på smittevernfeltet. I 2013 starter utredning av felles kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen. Forebygging i normalsituasjon Overvåking Smittevernlegen mottar varsler og meldinger og overvåker således forekomsten av allmennfarlig smittsomme sykdommer. Informasjon utveksles også i faste møter med Mattilsynet to ganger i året og det er kommuneoverlegenettverk i Værnesregionen der også informasjon om epidemiologiske forhold utveksles. Kommunen abonnerer på tidsskriftet Helserådet som inneholder viktig informasjon fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Smittevernlegen abonnerer også på smittevernfeed fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det er god dialog mellom allmennlegene og smittevernlegen i kommunen, slik at utbrudd kan oppdages tidlig. Ledende helsesøster og smittevernlege har månedlig møte for informasjonsutveksling, overvåking og håndtering av enkelttilfeller. Barnevaksinasjonsprogrammet Kommunene har ansvar for at alle barn bosatt i Norge får tilbud om vaksinasjon etter barnevaksinasjonsprogrammet som gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsestjenesten. En god vaksinasjonsdekning er viktig for å oppnå høy grad av immunitet i befolkningen og på den måten unngå smitte. Basisvaksinasjon foregår i sped- eller småbarnsalder, med påfyllingsdoser i grunnskolen. Selbu helsestasjon har denne oppgaven. Selv om vaksinasjonen er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og få den beskyttelse vaksinasjonsprogrammet kan gi (jf. Smittevernloven 3.8 ). Informasjon om de forskjellige barnevaksiner finnes på Tema: Vaksine - Folkehelseinstituttet. Side 6 av 6

7 Det er meldeplikt til SYSVAK for alle vaksiner som gis til barn i barnevaksinasjonsprogrammet uten hensyn til samtykke. Meldeplikten omfatter også vaksinasjon mot pandemisk influensa uten hensyn til samtykke, all HPV-vaksinasjon så fremt den vaksinerte ikke reserverer seg mot registrering, samt alle øvrige vaksinasjoner (sesonginfluensa, reisevaksiner m.m) så fremt den vaksinerte samtykker. Reisevaksinasjon Reisevaksinasjon gjennomføres ved Selbu bedriftshelsetjeneste. Smittevern for utsatte grupper Godt smittevern er spesielt viktig blant brukere med økt sårbarhet og/eller mottagelighet for sykdommer. Ved Selbu sykehjem og i hjemmetjenesten brukes prosedyrer fra PPS, men smittevernet er ikke systematisert i et infeksjonskontrollprogram. Dette er påbegynt, og må ferdigstilles. God næringsmiddelhygiene er særlig viktig på Selbu sykehjems kjøkken. Smittevern i skoler og barnehager Gode rutiner på renhold, avfallshåndtering, og håndvask Prosedyrer for håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer Forebygge antibiotikaresistens Bruk av antibiotika er viktigste årsak til utvikling av resistente mikrober. Vårt mål er å unngå unødvendig bruk. Dette bør gjøres ved - å følge retningslinjer for bruk av antibiotika i allmennpraksis, gjerne ha dette som tema i internundervisning blant legene - informasjon til pasienter om riktig antibiotikabruk - overvåking av resistens (nasjonalt nivå) - fokus på riktig antibiotikabruk i sykehjem, gjerne med bruk av registrering - mikrobiologisk diagnostikk og resistensbestemmelse - generell smittevernveiledning og råd om vaksinasjon Avfallshåndtering Sektor bygdautvikling har driftsansvar for avfallshåndteringen. Selbu kommune kjøper tjenestene fra Innherred Renovasjon. Renhold i kommunale bygg Gode prosedyrer og kunnskap om riktig rengjøring, særlig i skoler, barnehager og sykehjem. Drikkevann Alle kommunale vannforsyningsanlegg er godkjente av Mattilsynet. Det brukes to barrieremetoder for å sikre drikkevannet av høy kvalitet. Det tas regelmessige prøver som sendes til analyse. Det er rutine på at smittevernlegen og Mattilsynet varsles ved avvikende prøvesvar. Legionella Det er utarbeidet egne prosedyrer for å forebygge legionellasmitte i kommunale bygg. Side 7 av 7

8 Zoonoser Saksnr. 2010/449-1 Aktuelle zoonoser kan komme fra for eksempel flått (Borrelia burgdorferi), smågnagere (tularemi), rotter (pest) og katter (Toxoplasma gondi). Smittevernlegen skal ha oversikt over forekomst av zoonoser,og god og rask informasjon til befolkninga vil være viktig for å forebygge smitte og sykdom. Beredskap i utbruddssituasjon Melding Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B, skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde opplysninger til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommunelegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Gruppe A: Meldes nominativt muntlig umiddelbart, eks. kolera. Gruppe B: Meldes nominativt skriftlig samme dag, eks. salmonelloser. Gruppe C: Meldes anonymt enkeltvis ukentlig, eks. HIV. Gruppe D: Meldes av 200 utvalgte leger og meldingsenheter (fyrtårn). Skriftlig summarisk ukemelding sendes i vinterhalvåret. Smittevernlegen får kopi av meldte tilfeller i gruppe A og B. Meldingene arkiveres i Ephorte, og er unntatt fra offentlighet. Enkelte sykdommer (eks. klamydia) rapporteres summarisk fra laboratoriet, og oppsummering sendes smittevernlegen årlig. Oversikt over nominative meldinger fra Selbu finnes på Nasjonalt folkehelseinstitutt nettside MSIS Statistikk. Varsling Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller, skal varsle smittevernlegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet denne (eller stedfortreder), skal de varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smittevernlegen skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til smittevernlegen og fylkesmannen. smittevernlegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige. Selbu kommune bruker Folkehelseinstituttets vevbaserte system for utbruddsvarsling, Vesuv. Dersom den smittsomme sykdommen eller urbruddet kan skyldes smitte gjennom næringsmidler, skal Mattilsynet også varsles. Dette i henhold til samarbeidsavtalen mellom Selbu kommune og Mattilsynet. Det bør utarbeides flytskjema med telefonnummer til bruk for legene slik at riktig varsling sikres. Stedfortredende smittevernlege bør utnevnes i løpet av Side 8 av 8

9 Regionale/nasjonale utbrudd Saksnr. 2010/449-1 Varsel om regionale og nasjonale utbrudd kommer fra Fylkesmannen eller Helsedirektoratet til smittevernlegen og kommunens postmottak. I akutte saker vil dette skje via AMK på fax til Selbu kommune og Værnesregionen legevakt. Håndtering av utbrudd Smittevernlege varsles om utbrudd Mindre omfang Middels omfang Stort omfang Smittevernlegen Kommunens kriseledelse Smitteverngruppe Medlemmer kan være: Smittevernlege Sektorsjef HS Mattilsynet Tjenesteleder HAS Varsling Behandling av syke Kartlegging/logg Bistand Bryte smittekjeden Info til befolkninga Evaluering Informasjon til publikum I utbrudd av mindre/moderat omfang har smittevernlegen direkte mediakontakt. Ved større utbrudd styres mediakontakt ut fra Plan for informasjonsberedskap. Nea Radio er lokal beredskapsradio. Kommunens nettside bør også brukes for informasjon til publikum. Side 9 av 9

10 Materielle ressurser Saksnr. 2010/449-1 Selbu legekontor har noe utstyr til mikrobiologisk prøvetakning. Prøvene analyseres ved St. Olavs Hospital. Lager av smittevernutstyr v/selbu legekontor pr jan 2013: Partikkelfiltrerende maske: 10 (holdbarhet ) Frakker: 200 Briller: 9 Desinfeksjonsmiddel: 10 flasker på laboratoriet Munnbind (kirurgiske): 600 (holdbarhet ) Hansker: Det finnes ikke isolat i Selbu. Ett rom på sykehjemmet har sluse, men kun for kontaktsmitte, ikke luftsmitte. Det er lagret sju ekstrasenger på loftet på helsesenteret ved behov for opprettelse av sykestue. Det er viktig å hindre smittespredning til sykehjemmet. Alliance apotek Selbu har et lite lager av antimikrobielle medikamenter. Sivilforsvaret, Sør- Trøndelag distrikt, har lite materiell tilgjengelig for kommunen. Det har 100 heldekkende smitteverndrakter og 20 spesialdrakter. De har noen enkle senger til bruk ved evt opprettelse av sykestue. St. Olavs Hospital HF har veiledningsplikt overfor kommunene, men kan ikke forventes å stille med utstyr/personell. Ved et omfattende utbrudd vil helseforetaket prioritere behandling og analyser/diagnostikk, jf. Revidert handlingsplan for smittevern i Helse Midt- Norge, side 13 og 15. Tuberkulosekontrollprogram Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Luftbåren spredning av Mycobacterium tuberculosis. Sannsynlig. Moderat. Tuberkuloseundersøkelser av risikogrupper iht Tuberkuloseveileder Generelt helsefremmende miljø (sanitært, hygiene, livsstil) Meldepliktig til MSIS, gruppe A. Smitteoppsporing og behandling iht veileder. Ansvarlig Helsestasjon. Allmennleger. Smittevernlege. Samfunnet. Allmennleger. Smittevernlege. Spesialisthelsetjenesten inkl tbc-koordinator. Helsestasjon. Plikt til å gjennomgå Tiltak for å oppdage disse i Selbu Side 10 av 10

11 tuberkuloseundersøkelse 1. Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort, samt flyktninger og asylsøkere. Melding fra politiet i forbindelse med søknad om arbeids-/oppholdstillatelse sendes smittevernlegen. Veileder følges. Smittevernlege sørger for undersøkelse hos allmennlege. Mantoux ved helsestasjonen. Smittevernlegen oppsummerer og sender melding tilbake til politiet. Evt henv til spesialist. Det er ikke mottak av flyktninger eller asylsøkere i Selbu. Adoptivbarn: Rutinemessig kontakt med helsestasjon og sykehus ved ankomst. 2. Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helseog omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. Sektor helse og sosial og Sektor oppvekst: Arbeidsgiver har plikt til å påse at tuberkuloseundersøkelser er gjennomført før tiltredelse. Dette står i kommunens tilsettingsreglement med vedlegg. Påminnelse bør sendes ut regelmessig. 3. Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Sesongarbeidere fra land med høy forekomst: kun på indikasjon. Gjennomføring av tuberkuloseundersøkelse Når kommuneoverlegen mottar melding om at en person er pliktig til å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse, formidles beskjed videre til allmennlege om å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse i henhold til forskrift og veileder. Fastlegen skal henvise pasienten videre ved indikasjon. Allmennlegen skal gi beskjed tilbake til kommuneoverlegen om resultat av gjennomført undersøkelse. Oversendelse av resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal til kommunelegen i ny bopelskommune ved flytting av person En gang pr måned gjennomgår kommuneoverlegen oversikten over personer som er under undersøkelse. Kommuneoverlegen skal påse at undersøkelse ikke tar for lang tid. Dersom person som er under undersøkelse iht forskriftens 3.1 har flyttet fra kommunen, skal kommuneoverlegen umiddelbart sende resultat av foreliggende undersøkelse til kommuneoverlegen i ny bopelskommune. Side 11 av 11

12 Smitteoppsporing Kommuneoverlegen er ansvarlig for smitteoppsporing i kommunen. Dette vil gjøres i samarbeid med tuberkulosekoordinator, fastlege, helsestasjon, evt også Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteoppsporing skjer iht tuberkuloseveileder. Meldingsplikt Alle leger er pliktig til å melde tuberkulose til MSIS, meldingsgruppe A. Spesielt for tuberkulose er at melding også skal sendes til tuberkulosekoordinator. Når Tuberkuloseregisteret mottar en melding om en pasient med tuberkulose i lungene, varsles smittevernlegen om å vurdere behov for smitteoppsporing. Smittevernlegen skal gi melding om personer som er henvist til lungepoliklinikk i forbindelse med smitteoppsporing. Meldingen gis på eget skjema som sendes til lungemedisinsk poliklinikk som påfører resultater av undersøkelsen og sender ferdig utfylt melding tilbake til smittevernlegen med kopi til tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smittevernlegen skal i tillegg sende rapport om resultatet av gjennomført smitteoppsporing til tuberkulosekoordinatoren og til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Gjennomføring av tuberkulintesting i grunnskolen Helsestasjonen gjennomfører Mantouxtesting av alle ungdomsskoleelever i henhold til Smittevern 14, Vaksinasjonsboka. Gjennomføring av vaksinasjon mot tuberkulose Helsestasjonen gjennomfører vaksinasjon av alle anbefalte grupper i henhold til Smittevern 14, Vaksinasjonsboka. Dette kan være etter melding fra barselavdeling/andre sykehusavdelinger, eller fra lege. Fra skoleåret 2009/2010 skulle ikke BCG tilbys lenger til alle barn og ungdommer, men fortsette som programvaksine for barn med økt risiko for å smittes av tuberkulose. Det omfatter barn og unge som kommer fra, eller har foreldre fra, land med høy forekomst av tuberkulose. I tillegg anbefales det at BCG-vaksinering gis til personer med særlig risiko, det vil si: - Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. - Helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk - Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte ( bistandsarbeid, helsetjeneste, fengselsomsorg etc. i land med høy forekomst av tuberkulose) Informasjon til enkeltpersoner og befolkningen om tuberkulose og regelverket som gjelder for sykdommen Lege skal informere enkeltpersoner som er under pliktig undersøkelse. Helsestasjonen informerer om Mantoux og BCG til alle som får dette. Oppfølging av pasienter som behandles utenfor sykehus med tuberkulosemedikamenter, herunder ved direkte observert behandling Tuberkulosekoordinator innkaller til møte så snart diagnosen er stilt, og lager skriftlig plan for behandlingsplanen. Smittevernlegen er ansvarlig for at alle doser etter utskrivelse tas under direkte observasjon av helsepersonell. Side 12 av 12

13 Opplæring av personell Kun helsesøstrene har kurs, godkjenning og erfaring med Mantoux og BCG. Ved nytilsetting av leger og helsesøstre skal de informeres om dette tuberkulosekontrollprogrammet. Sesonginfluensa Årsak Sannsynlighet Beskrivelse Dråpe- og kontaktsmitte. Meget stor. Hver vinter mellom desember og mars. Konsekvens Moderat. Gjennomsnittlig 10 % blir syke. Kan være alvorlig for risikogruppene. Se Nasjonalt folkehelseinstitutts Influensa - faktaark. Forebyggende tiltak Vaksinasjon av risikogruppene. Mål: 75% vaksinasjonsdekning av personer > 65 år. Generelle smittevernråd i lokalpressen. God vaksinasjonsdekning blant ansatte med pasientkontakt Fyrtårn for registrering i vinterhalvåret. Ansvarlig og frist Legene og pleie/omsorg. I 2012 kun 33% av risikogruppene vaksinert. Smittevernlegen. Smittevernlege. Tjenesteledere. Alle ansatte med pasientkontakt. I 2012 kun 13% vaksinert. Konsekvensreduserende tiltak Posteksposisjonell profylakse og individuelle smittevernråd. Behandle. Info gjennom lokalpressen. Økt vaksinasjon. Selbu legekontor. Legene. Legene. Smittevernlegen. Influensapandemi Beskrivelse Ansvarlig og frist Årsak Influensavirus. Sannsynligvis ny virustype som spres effektivt mellom mennesker. Sannsynlighet Mindre sannsynlig. Konsekvens Alvorlig. Forebyggende tiltak (Se tekst nedenfor). Sentrale helsemyndigheter, Side 13 av 13

14 Konsekvensreduserende tiltak (Se tekst nedenfor). Saksnr. 2010/449-1 kommunen, helseforetak. Sentrale helsemyndigheter, kommunen, helseforetak. Bakgrunn Det tas utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. De lokale tiltak baseres på WHOS seks hovedfaser under en pandemi. Konsekvenser av pandemi i Selbu En alvorlig pandemi oppstår ca hvert 50. år. Sist var svineinfluensapandemien i Selbu ble moderat rammet. Mange syke, ingen døde. Det ble gjennomført massevaksinasjon. Det spesielle ved denne pandemien var at barn/unge ble forholdsvis hardt rammet. Det er vanskelig å anslå hvor hardt rammet kommunen blir ved neste pandemi. Hvis vi regner med at Selbu blir rammet gjennomsnittlig hardt, vil det si syke samtidig. Med en overdødelighet på i verste fall 1%, må man regne med å håndtere om lag 10 dødsfall pga influensa i Selbu. Selbu kommune må være forberedt på å kunne takle en situasjon der vi står overfor betydelige belastninger. Alvorlig sykdom og overdødelighet vil ramme hovedsakelig risikogruppene, dvs. alle med alvorlige luftveissykdommer og kroniske hjerte-/karsykdommer, alle med nedsatt infeksjonsforsvar, alle med diabetes og alle personer som er 65 år eller eldre. Viktige samfunnsfunksjoner kan i verste fall stoppe opp. Blant annet vil vi merke en markant økning i fraværet i skoler og på arbeidsplasser, at helsetjenestens tilbud vil måtte omprioriteres og at viktige offentlige tilbud som transporttjeneste, kraftforsyning, post- og telekommunikasjon, renovasjon med mer, vil kunne bli redusert. Helse- og sosialtjenesten vil spesielt få store utfordringer fordi behovet for tjenester øker, mens kapasiteten vil minske. Toppen av antall syke vil ligge mellom 20 og 100 dager etter starten på pandemien. Man regner med at den vil være over i løpet av et halvt år. Trolig kommer det mindre bølger av pandemien i etterkant, men disse vil ikke ha så store konsekvenser pga økt immunitet og fordi første bølge allerede har inntruffet. Når første bølge av pandemien treffer oss, er det usikkert om en nyformulert influensavaksine vil være ferdig utviklet og tilgjengelig for alle som ønsker den. Medikamenter mot influensa vil være det eneste som vil dempe virkningen av sykdommen, men resistens mot antiviralia er et økende problem. WHO deler pandemier inn i 6 faser. For tiden befinner vi oss i interpandemisk fase. Fase 1. Interpandemisk fase ingen nye virus tiltak: Revisjon av relevant planverk (smittevernplan, plan for kriseledelse, plan for helsemessig og sosial beredskap, infeksjonskontrollprogram). Holde planverket kjent for aktørene. God vaksinedekning mot sesonginfluensa. God kontakt med lokale media og med apoteket. Sørge for adekvat lager av medikamenter og smittevernutstyr. Fase 4. Pandemisk årvåkenhetsperiode begrenset smitte mellom mennesker, Norge berørt Side 14 av 14

15 Smitteverngruppe skal være opprettet. Få info fra sentrale helsemyndigheter om sykdommens karakteristika og virulens. Lokal konsensus om bruk av antiviralia for å behandle tidlige tilfeller og vurdere profylakse til nærkontakter. Legevakt- og fastlegeordningen bør benyttes mest mulig uendret under en pandemi. Det kan være en mulig løsning å ta i bruk helsestasjonens lokaler som legekontor for influensasyke. Publikum må da få beskjed om at alle som kan være smitteførende, ikke skal møte på legekontoret. Videre må det organiseres gode rutiner ved utlevering av antiviralia og antibiotika fra apotek. Det vil være en fordel om pasienten får antiviralia med en gang hos legen. Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret ifølge Smittevernlovens 4-1 vedta møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering. Dersom St. Olavs Hospital blir overfylt kan det bli nødvendig med opprettelse av sykestue. Sykehjemmet bør unngås av fare for smitte av inneliggende. Mest aktuelt er å ta i bruk forsamlingshus med kjøkken og gode sanitærforhold, for eksempel Gimle. Starte planlegging av massevaksinasjon opplysning, sikkerhet, smittevern, prioritering. Organisere tilgang på ekstra materiell (avtale med leverandørene om behov og omfang av beskyttelsesutstyr, papir, såpe, desinfeksjonsvæsker etc.). Info til befolkning og helsepersonell om smitteverntiltak. Fase 5. Pandemisk årvåkenhetsperiode økende, men ikke svært smittsomt Iverksette tiltak for å hindre smitte til kommunen. Restriksjoner i reise/transport? Iverksette full mobilisering av helsetjenesten og av alle beredskaps- og kriseplaner i berørte områder, inkl. samarbeid med kriseberedskapen i andre sektorer. Iverksette ekstraordinær bemanning i helsetjenesten. Lister over tilgjengelig helsepersonell i Selbu finnes i Plan for helsemessig og sosial beredskap. Påleie/omsorg bruker gruppevarsling om personellbehov via sms. Frivillige organisasjoner som Røde kors, NKS, Mental helse og Norsk Folkehjelp kan være viktige hjelpere. Sivilforsvaret og Heimevernet vil bistå. Fase 6. Pandemisk periode - pandemi. Smittevernlegen er ansvarskontakt. Døgnkontinuerlig tilgjengelig. Overvåker hvordan helsetjenesten fungerer. Rapporterer til kommuneledelsen. Side 15 av 15

16 Informasjon til publikum skal være samordnet med nasjonale myndigheter, men tilpasset lokale forhold. Kutte ned på alle tjenester som kan utsettes/sløyfes. Gjøre helsepersonell klar til å ta imot de første pasientene, herunder instruks om beskyttelse. Legene må ut fra kapasitetsrapporter ved St.Olavs hospital ha en lokal konsensus om kriterier for innleggelse på sykehus og om hva som kan behandles i førstelinjetjenesten. God loggføring. Gjennomføring av massevaksinasjon. Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner. Vaksinen vil bli levert i engangssprøyter, eller hvis det ikke lar seg gjøre, i flerdoseglass. Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp og distribusjon av influensavaksine til kommunene. Vaksinene skal oppbevares i kjøleskap. Viktig å tenke sikkerhet (temp. og tyveri). Først og fremst bør vaksinasjonen i Selbu gjøres av personell som er vant til vaksinering, det vil si helsesøstre, sykepleiere og helsesekretærer. Det vil være viktig å få gjennomført massevaksinasjonen raskt og uten sammenstimling av folk. Dersom hele befolkningen skal vaksineres, kan det være aktuelt å ha vaksinasjonskontor i hver grend.. Informasjon om risiko for bivirkninger gis. Meldeplikt ved bivirkninger. Legitimasjon kan være nødvendig. Det skal utstedes vaksinasjonskort etter forslag fra FHI. Legionella ROS-analyse Beregning av risikoen for at et legionellautbrudd skal forårsake alvorlig sykdom/død hos innbyggere i Selbu. Hendelser i skravert felt vurderes til å være installasjoner med høy risiko. Lite sannsynlig: < 1 tilfelle pr 50 år Mindre sannsynlig: 1 tilfelle pr år Meieri Små konsekvenser Moderate konsekvenser Hårvasker hos frisører Tannlegeutstyr Dusj- og bassenganlegg på skoler og idrettsplasser Dusjanlegg på hoteller og campingplasser Alvorlige konsekvenser Dusjer på sykehjem og avd. for med. rehab. Side 16 av 16

17 Sannsynlig: 1tilfelle pr 1-10 år Meget sannsynlig: > 1 tilfelle pr år Dusjer, boblebad og forstøvere i private hjem Vaskehaller for kjøretøy Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Spredning av Legionella pneumophila via aerosol Liten Moderat God internkontroll iht Forskrift om miljørettet helsevern Kap 3a. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol Oversikt over risikoinstallasjoner finnes i Ephortesak 08/32. Smitteoppsporing og desinfeksjon Ansvarlig og frist Bedrifter. Selbu kommune (Sektor BU). Smittevernlege Eier av virksomhet, evt under veiledning av smittevernlegen og spesialisthelsetjenesten. Vannbåren smitte Beskrivelse Ansvarlig og frist Årsak Mikrobiologisk forurensing av et eller flere kommunale vannforsyningsnett. Terrorhandling eller lekkasje fra kloakkanlegg. Sannsynlighet Sannsynlig. Konsekvens Moderat. Forebyggende tiltak Godkjente vannverk. God internkontroll med Selbu kommune (Sektor BU) Mattilsynet har tilsynsfunksjon. inspeksjon og prøvetakning. Konsekvensreduserende Smittevern 13 Håndbok i Smittevernlegen. Side 17 av 17

18 tiltak oppklaring av sykdomsutbrudd hos mennesker som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Rask oppdagelse av kontaminasjonen. Årvåkenhet hos legene. Påvise agens ved prøvetaking. Evt. behandling. Varsle Fylkesmannen, Mattilsynet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Stenge vannforsyninga, varsel om koking av vann, klorering. Informasjon i lokalpressen, evt generelle smitteverntiltak. Mattilsynet. Sektor BU Sektor BU Legene. Smittevernlegen. Sektor BU Kommunens kriseledelse/smittevernlegen/sektor BU. Meningokokksykdom Årsak Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Beskrivelse Meningokokkbakterier. Nærdråpemitte. Sannsynlig. Moderat. Barn under ett år har høyest risiko for å rammes av meningokokksykdom. Også barn under fem år og tenåringer. Kan være dødelig. Årlig informasjon til russen om sympt. og forebyggende tiltak. Nasjonalt folkehelseinstitutts Meningokokksykdom. Smitteoppsporing, varsling. Behandling. Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Ansvarlig og frist Selbu helsestasjon. Smittevernlegen. Legene. Side 18 av 18

19 Side 19 av 19

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Kommunestyresalen, Selbu rådhus

Kommunestyresalen, Selbu rådhus Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 10.02.2014 Tidspunkt: 18:00 Kommunestyresalen, Selbu rådhus Faste medlemmer: Inga Johanne Balstad Jon Bakken Kolbjørn Uthus Tanja Fuglem

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi

Lokal beredskapsplan for influensa pandemi Lokal beredskapsplan for influensa pandemi 2019-2022 Behandlet i rådmannens ledermøte 04.02.2019 INNHOLD Bakgrunn for planen 3 1.1 Pandemiens forskjellige faser og kommunens ansvar 4 1.2 Ansvar, rapporteringslinjer

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet

Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i

Detaljer

Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Formannskapets møterom, Selbu rådhus Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 28.01.2014 Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Inga Johanne Balstad Jon Bakken Tanja Fuglem Per Røsseth

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan

BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE. Pandemiplan BERG, DYRØY, LENVIK, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KOMMUNE Pandemiplan En delplan til felles smittevernplan for kommunene Berg, Dyrøy, Lenvik, Torsken, Tranøy og Sørreisa Samfunnsmedisinsk avdeling i Senjalegen,

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017

Pandemi Rådmannens innstilling 15. august 2017 Pandemi 2017 Rådmannens innstilling 15. august 2017 1. Bakgrunn for planen og lovverk... 2 2. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 3. Informasjon og kommunikasjonstiltak... 3 4. Mobilisering

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN Revidert: 05.2018 Vedtatt kommunestyret xx.2018 1 INNLEDNING... 3 2 ANSVARLIG BEREDSKAPSGRUPPE OG ORGANISERING... 3 2.1 Leder og stedfortreder... 3 2.2 Ansvars og arbeids-

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Behov for informasjon fra registre

Behov for informasjon fra registre Behov for informasjon fra registre Møte i referansegruppa for Smittevern i kommunene, 2.3.2016 Preben Aavitsland Krav i lovverket «Kommunelegen skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern

Detaljer

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL

SOLØR KOMMUNE PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL SOLØR KOMMUNE Åsnes Grue Våler PROGRAM OG PROSEDYRE FOR TUBERKULOSEKONTROLL Kommunens planlagte program for kontroll av risikogrupper, mennesker med økt fare for å ha bli smittet og de som har plikt til

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt)

Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt) eller Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb Dagfinn Haarr 03.05.18 Historikk Slitesterk:

Detaljer

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Svelvik 2016 1 2 Innhold Definisjoner... 2 1. Målsetting - kontinuitetsplanlegging... 2 Lovkrav og regelverk... 3 2. Identifisering av kritiske funksjoner og brukere... 3 3.

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22. Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.mai 2017 Innhold Nøkkeltall årets sesong Sykdomsutbredelse og

Detaljer

Smittevernplan for Rana kommune

Smittevernplan for Rana kommune RANA KOMMUNE Smittevernplan for Rana kommune Delplan i Rana kommunes beredskapsplanverk Revidert: 29.12.16 Innholdsfortegnelse 1. Om planen og styrende lovverk... 2 2. Definisjoner... 2 3. Ansvar og fullmakter...

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Frode Forland Fagdirektør Smittevern, Folkehelseinstituttet Hva er kunnskap? Evidensbasert Smalt: A B

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Noen helseberedskapstemaer

Noen helseberedskapstemaer Noen helseberedskapstemaer Møte i Fagforum beredskap 11.01.15 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege Temaer Beredskap mot Ebola Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om ny forskrift

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer