JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord

Transkript

1 JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord Jegerne er de som utøver den praktiske delen av viltforvaltningen. For at jakta skal foregå i lovlige former og at jegeren skal ha best utbytte både i form av vilt og rekreasjon, er det mange lover, forskrifter og ikke minst praktiske "uskrevne" regler som skal følges. Hjorteviltjakta er et lagspill. Derfor er det viktig at alle på laget innretter seg slik at jakta blir TRIVELIG, SIKKER, EFFEKTIV og LOVLIG. For å gjøre det enklere for de som leier hjorteviltjakt hos oss, har vi samlet de viktigste momentene om hjorteviltjakt i denne permen. Vi ønsker at jaktlaget v/jaktlederen da vil ha det nødvendige materiell samlet - og dermed ha mulighet til å lære og repetere sine forpliktelser i forbindelse med jakta. Jaktlags-permen er ingen lærebok, men en oppslagsbok/serviceperm med kun en samling av de viktigste elementene. Dagens forvaltning krever mer av både jegere og rettighetshavere. Derfor er det behov for at kunnskapsnivået om hjorteviltjakt og hjorteviltforvaltning er høyt, både hos jeger og rettighetshaver. Jaktleder er ansvarlig for oppbevaring av jaktlags-permen under jakta. Jaktlags-permen: skal overleveres til utleier etter at jaktperioden er slutt. I tillegg til jaktlags-perm vil også laget få låne kart over terrenget de leier med inntegnede grenser. Det er også inntegnet poster og drev retning på de mest vanlige drevene.

2 Innhold JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. FORORD INNHOLD 1. KONTRAKT, BESTEMMELSER MV. 2. KRAV TIL RAPPORTERING 4. JAKTLEDERS PLIKTER GENERELT: PAROLE 5. LOVER, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV 6. SIKKER JAKT GENERELT 7. REGLER FOR HUMAN JAKTUTØVELSE 8. SKUDDSITUASJONEN DYRET KOMMER TIL POSTEN SKUDD MOT VILT ETTER SKUDD VED MANGLENDE VILTFALL 9. ETTERSØK FORFØLGINGSRETTEN OG -PLIKTEN 10. BEHANDLING AV FELTE DYR SLAKTEAVFALL TRANSPORT I TERRENGET KJØNNSORGAN OG KJEVER

3 1. Kontrakt, bestemmelser mv. Her skal følgende dokumenter inn: 2. Kontrakt 3. Ettersøksavtale ved behov. 4. Kart over jaktfeltet 5. Generelle bestemmelser 6. Lokale bestemmelser 7. Sanksjoner ved brudd på kontrakt. 8. Orienteringsskriv fra kommunal viltforvaltning. Sett vilt - skjema m/eks. på korrekt utfylling Merkelapper kjever og kjønnsorgan fra felte dyr

4 SETT HJORT Kommune Kommunenr. År Instruks for utfylling av skjema og veileder for aldersbestemmelse av skutt hjort leser du på baksiden! Valdnr. Navn på vald Jaktfeltnr. Navn på jaktfelt SETTE DYR I ANTALL (Skutte dyr tas med) SKUTTE DYR I ANTALL Dato (ddmm) Innmark Jaktform Antall jegere Antall timer laget jaktet Spissbukk Eldre bukk Kolle Alle kalver Ukjent Sum Hannkalv Hunnkalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Bukk 2 ½ år og eldre Kolle 2 ½ år og eldre Sum Sum Sum Sette elg* Okse Ku Kalv Ukjent Sum Antall Navn på kontaktperson for skjema: Sette rovdyr** Bjørn Jerv Gaupe Ulv Antall Telefon: 2013 Skjemaet skal summeres og sendes kommunen innen 14 dager etter jakttidas slutt. Sett hjort kan også leveres på som et elektronisk innleveringsalternativ.

5 SETT HJORT Skjemaet sett hjort gir oss viktige opplysninger om utviklingen i hjortebestanden. Dette er verdifulle bidrag for å oppnå kunnskap om den lokale hjortebestanden. Du og ditt jaktlags observasjoner er viktige i dette arbeidet. Vær derfor nøye med å fylle ut sett hjort-skjemaet hver dag, også de dagene jaktlaget jakter uten å se hjort. Viktige punkter ved utfylling: Sett hjort på innmark skal føres på egen linje som en egen jaktøkt. Husk å krysse av i kolonnen «innmark». I kolonnen jaktform skilles det grovt på ulike jaktformer ved bruk av tallkoder: 1=alle former for drivjakt, 2=smygjakt/postering. I kolonnen "antall timer laget jaktet" føres antall timer jaktlaget faktisk brukte til observasjon. Dersom 4 jegere har jaktet i 6 timer, skal det føres 6 timer i rubrikken antall timer laget jaktet og 4 i rubrikken antall jegere. Med spissbukk menes bukker som har én gevirstang uten forgreininger på hver side. Alle observasjoner skal føres. Sees samme hjort med sikkerhet flere ganger i løpet av en dag, skal hjorten(e) føres kun én gang per dag. Hvis samme dyr sees flere dager, føres hjorten(e) hver dag de sees. Bare direkte observasjoner av sette dyr skal tas med og bare observasjoner gjort under ordinære jaktdager. Valdansvarlig må bidra til at jaktlaget fyller ut skjema hver dag. Sette elg Registrering av sett elg gir forvaltningen en bedre oversikt over elgens utbredelse og bestandsstørrelse i områder hvor arten er nylig etablert eller opptrer i lav tetthet. Eget sett elg-skjema bør benyttes i områder hvor også elg jaktes under hjortejakta. * Her føres totalt antall elg som ble sett under hjortejakta. Bare direkte synsobservasjoner tas med. Sette rovdyr Bestandene av de store rovdyrene har i det siste økt i en del områder. I forvaltningen av både hjortevilt og rovdyr vil det være viktig å få økt kunnskap om bestandene av gaupe, jerv, bjørn og ulv. ** Her føres totalt antall rovdyr som ble sett under hjortejakta. Bare direkte synsobservasjoner tas med. Aldersbestemmelse av skutt hjort Dette skjema kan ikke brukes for andre hjortedyr. Ca. ½ år Hjorten har første høsten etter at den er født 4 kinntenner i hver kjevehalvdel. Den 3. kinntannen forfra er på dette alderstrinn 3-delt (a,b,c). Ca. 2 ½ år Når hjorten er 2 ½ år, har den fått 6 kinntenner. Den 3. tannen forfra er nå ny og 2-delt (a,b). De tre forreste tenner er nye og uten slitasje. Tannsettet er nå fullt utviklet Ca. 1 ½ år Hjorten har andre høsten etter at den er født 5 kinntenner underkjeven. Den 3. tannen forfra er fremdeles 3-delt (a,b,c). Ca. 3 ½ år Når hjorten er 3 ½ år og eldre, blir aldersbestemmelsen skjønnsmessig. Slitasjen på tennene er avhengig av tennenes hardhet og de næringsforhold hjorten lever under. For en 3 ½ åring er de 3 første kinntenner ubetydelig slitt. Eldre enn 3 ½ år Eldre dyr (3 ½ år og eldre) kan aldersbestemmes ved sliping av tennene - som gjør at man får frem vekstsoner i tennene - på tilsvarende måte som årringer hos trær.

6

7

8 2. Krav til rapportering Følgende skal leveres inn etter at jakta er avsluttet: 1. Sett vilt-skjema (riktig utfylt) 2. Kjever og kjønnsorgan med utfylte merkelapper 3. Jaktlags-perm etter avtale med kontaktperson. Frist for å levere dette er umiddelbart etter at jaktlaget har avsluttet jakta.

9 4. Jaktleders plikter Generelt: Jaktlederen har blant annet følgende plikter: 1. Inngå avtale om jakta med rettighetshaver og sørge for at jakta blir betalt som avtalt. 2. Kontrollere jaktlagets medlemmer m.h.t; a. Jegeravgift b. Skyteprøve c. Riktig våpen d. Godkjent ammunisjon 3. Ansvarlig for at laget har tilgang til godkjent ettersøkshund. 4. Gi jaktlagets medlemmer beskjed om fellingstillatelsene og om straffereaksjonene ved felling av feil dyr eller for mange dyr. - Orientere om rettighetshavernes jaktregler/bestemmelser. - Orientere om hvilke offentlige bestemmelser som gjelder (lover og forskrifter). 5. Gjennomgå sikkerhetsrutiner 6. Ha det siste ord (siste sjekk) av hvor postene plasseres, skuddsektor og gi beskjed til jager/hundefører. - Gi instrukser om hvordan en skal opptre/varsle før en forlater avtalt post. 7. Planlegge og iverksette evt. ettersøk. - Påse at dette utføres korrekt og at eventuell varsling til oppsyn/nabovald/rettighetshaver og viltforvaltning skjer korrekt. 8. Rapportere fellingsresultat etter avtalen med rettighetshaver. - Ansvaret for at "Sett vilt" skjema blir korrekt utfylt og innsendt på rett sted og til rett tid, og at kjever og kjønnsorgan blir levert til rett tid, sted og i riktig forfatning. Fylle ut fellingssted på kart lagt i jaktlags-permen. 9. Avtale med jaktlagets medlemmer hvem som er ansvarlig når jaktleder ikke er med på jakt. Parole Før jaktlaget blir sendt ut i terrenget, avholder jaktleder parole. Her diskuteres hvor det skal jaktes og hvilke dyr som kan felles. Det skal forøvrig gis opplysninger om vilt og annen aktivitet i området. Planen for jaktdagen mht. poster, bruk av hund/hundefører, signal ved nedlagt vilt og jaktmetode er også viktige tema som må gjennomgås. Det kan også være fornuftig å sette en sluttid for jakta, samt gjennomgå sikkerhetsrutiner

10 5. Lover, forskrifter og rundskriv Følgende lover, forskrifter mv. har stor betydning for utøvelsen av jakta og jaktlaget plikter å sette seg inn i disse: - Viltloven - Forskrift om utøvelse av jakt og fangst - Forvaltning av hjortevilt og bever. - Våpenloven (utsnitt) - Forskrift om jakt, fangst og fiske på statsallmenning. 6. Sikker jakt Generelt For å unngå skyteulykker under jakt, er det nødvendig at jegeren behandler våpenet med respekt. Ulykker skyldes i hovedsak feil ved våpenet, feil håndtering av våpenet eller uforsvarlig bruk av våpenet Det er en forutsetning at jegeren har god trening med riktig våpen og riktig ammunisjon før jakta. Da er jegeren kjent med våpenet, det er godt innskutt og han føler seg sikker på at våpen og ammunisjon er i orden. Dessuten må jegeren bedømme terreng, vegetasjon og værforhold i enhver situasjon slik at alle skudd er et sikkert og godt skudd. Trening på skytebane er en viktig del av jaktutøvelsen som ikke må nedprioriteres. Følgende moment er viktige og kan ikke gjentas for mange ganger. En god regel vil være å lese gjennom punktene en gang før jaktstart hver år. - Behandle alltid våpenet som om det er ladd. - Rør aldri andres våpen uten eierens tillatelse. - Rett aldri våpenet mot personer. - Våpenet må aldri være ladd - sluttstykket tilbake: - under transport i kjøretøy - innendørs - til og fra post - under pauser/på møteplasser - Bær alltid våpenet slik at du har kontroll over hvor munningen peker, selv om du skulle være uheldig å falle. - Husk å kontrollere at du alltid bruker ammunisjon som er tilpasset våpenet. - Ta ammunisjonen fra kammeret når du skal over gjerder, hoppe over bekker eller generelt ferdes i uveisomt terreng. - Avfyr skudd kun når du er 100 % sikker på hva du skyter på. - Ikke skyt når du er usikker på bakgrunnen eller skytefeltet er urent. - Behold sikringen på til du er klar til å skyte.

11 - Avfyr aldri skudd uten at du er sikker på at løp og mekanisme er fri for smuss eller fremmedlegemer. - Den enkelte post skal ha klart avgrenset skuddsektor - med god margin til andre poster - skyt aldri etter vilt utenfor anvist skuddsektor. - Posten må ikke forlates før jaget er over eller når alle er varslet for eventuell samling eller omorganisering. - Postene og jagerne må vite hvor de har hverandre, for å unngå at de kan skyte mot hverandre. - Varslingsrutiner/kommunikasjon mellom jegerne må være god og sikker. - Det må alltid være avklart hvem som skal gå på stålos og hvordan de andre jegerne skal opptre i slike situasjoner. 7. Regler for human jaktutøvelse En rekke regler kan hjelpe deg med å bidra til at jakta vil foregå på den mest mulig humane måten med færrest mulig lidelse for viltet. Ved alle skudd skal skytteren være sikker på at skuddet er dødelig. Dette sikres ved at man ikke skyter på for lange hold, på dyr i flukt og flokk, dyr i siluett eller uten rent skuddbilde. Hinda skal heller aldri skytes fra kalven. Det er også viktig kun å benytte ammunisjon som våpenet er innskutt med samt at det optimale treffområdet er godt synlig. Kontroller også om bakgrunnen gir fare for rikosjetter. Du er også pålagt gjennom dyrevernloven å gjøre alt du kan for å avlive skadet vilt.

12 8. Skuddsituasjonen Vedlagte brosjyre gir mange praktiske råd om skyting for storviltjegere. Les gjerne gjennom brosjyren for å se om det er noe tips du kan benytte for å forbedre dine skyteferdigheter. Dyret kommer til posten Når dyret kommer til posten er det mye som skal avgjøres på kort tid. For ferske jegere kan det være nyttig på forhånd å gå gjennom følgende punkter: 1. Behold roen og forbli sittende! 2. Skytteren skal straks ta stilling til: - er det rett dyr? - avstanden til dyret? - er bakgrunnen sikker? - hvilken retning og fart holder dyret? - hvor dyret gi gunstigste posisjon for skudd? - unngå skudd på løpende dyr - stopp den heller med plystring o.l. om nødvendig. - hvordan er skuddvinkelen? - husk omfanget av treffområdet og vitale organer. - dersom flere dyr kommer sammen, plukk ut riktig dyr. Det er slett moral å skyte kua fra kalven. Konsentrer deg om et dyr og skyt ikke på flere! - det er den gode skytter som unnlater å skyte i vanskelige situasjoner og dyret passere posten! Skudd mot vilt Følgende krav settes til plassering av skudd mot hjortevilt: - Skuddet skal avlive viltet øyeblikkelig - Skudd skal kun avfyres mot de deler av viltet hvor muligheten for skadeskyting er minst Konklusjon: Skudd mot hjortevilt skal alltid rettes mot hjerte-/lungeregionen Etter skudd - Rolig i dekning - Observasjon - Evt. nytt skudd

13 Ved manglende viltfall - Skuddklar i 5 min. - Merk posisjon og retning - Tilkalle jaktleder/jaktlag - Undersøk skuddplassen - Ikke ettersøk før 1-2 timer - Forbered og organiser ettersøk sjakten 9. Ettersøk Ved ethvert skudd på hjortevilt må et visst ettersøk foretas. Ofte vil dyret gå noen meter ( ) selv etter et dødelig skudd. Derfor skal et dyr som er skutt på anses som skadet inntil en er sikker på at skuddet var bom. Forfølgingsretten og -plikten I 34 i Lov om viltet står det - "Den som på lovlig grunn sårer hjortevilt, har rett til å følge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgingsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annen grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølging. Jegeren skal snarest mulig gi grunneieren og viltnemda (hovedutvalg) melding om forfølging som nevnt i første ledd og om utfallet. Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange vilt som forfølges på hans grunn etter reglene i første ledd. Han kan allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når hensyn til dyret tilsier det. Den som utøver forfølgingsrett etter første ledd må ikke løse skudd i andres hage eller gårdstun. jegeren plikter å erstatte skade som forfølging påfører andres eiendom". Dersom dyret blir borte etter den er skutt på, bør en vente ca. 10 min. Naboposter, jager og jaktleder må varsles,hva slags dyr og hvilke retning de tok. Varsling er viktig, slik at en unngår farlige situasjoner når en forlater posten e.l. Nå er det viktig å merke av stedet der en stod når en skjøt og der dyret var. Dette for å kunne sjekke spor på skuddstedet - blodspor, hår m.m. Dersom en er sikker på at det var et godt skudd, følger en på sporet m. Dersom en nå kommer på fallet er alt OK. Dersom en ikke ser eller hører noe til dyret etter ca. 200 m, går en tilbake til utgangspunktet. Nå må en vente 1-1 1/2 time, slik at dyret får tid til å roe seg og jaktlaget blir omorganisert for å jakte på dyret som er påskutt. Videre er det best at 2 mann går på sporet. En med hund. Viktig at en merker sporet (m/fargebånd) jevnlig, spesielt i tilfeller hunder tar åpent vær og går av sporet. STOL PÅ HUNDEN! Ved ettersøk er det viktig at en bruker god tid - gjør det riktig - i riktig rekkefølge!

14 1. Ettersøk på eget vald som ikke gir resultater dagen dyret er påskutt - gi beskjed til oppsyn/rettighetshaver/kommune. Om nødvendig skal ettersøket fortsette ut dagen etter at dyret er påskutt. Sørg for at aktuelle jaktlag på naboterreng blir orientert. Orienteringer til naboterreng bør gå gjennom oppsyn/rettighetshaver. 2. Ettersøk på nabovald - varsle oppsyn på eget vald, jaktlag og oppsyn på nabovald. Orientering til nabovald bør gå gjennom oppsyn/rettighetshaver. På annet vald gjelder forfølgingsretten bare ut den dagen dyret kom inn på valdet. Etter dette skal kommunen overta ettersøket. 3. Dersom ettersøket ikke gir resultater i løpet av dagen det er påskutt - sørg for at oppsyn, rettighetshaver og kommune får beskjed. DERSOM DET ER MISTANKE OM AT ET DYR ER SKADESKUTT OG EN IKKE FÅR TAK I DET - GI BESKJED TIL OPPSYN ELLER VILTORGAN. Et hvert skudd som ikke fører til viltfall skal medføre ettersøk. Planlegg ettersøket godt. En naturlig rekkefølge er ofte følgende: 1. Sportegn - Avtrykk etter klover - Hår og blodspor 2. Utplassering av poster 3. Ettersøk etter 1-2 timer med et ettersøkslag bestående av hundefører og skytter. 10. Behandling av felte dyr Slakteavfall Vom og tarmer kan vanligvis ligge utildekket der det blir tatt ut. Fugler, rev og mindre pattedyr vil som regel ordne opp i løpet av kort tid. Unngå at slakteavfall skaper forurensning. Legg det derfor ikke igjen i bekker, på dyrket mark eller liknende.

15 Transport i terrenget Her må en ta hensyn til dyret (skinnet) og terrenget. Dersom en ikke slakter (flår og parterer) dyret på fallplassen, bør ikke dyret slepes på dersom skader på skinnet skal unngås. Når en henter dyret i terrenget med elgtrekk e.l., bør en unngå bløte partier som gir kjøreskader. Vis hensyn til terrenget og gjør ditt for at slitasje på vegetasjon og terreng blir minst mulig. Bruk heller litt mere tid til planlegging av utkjøringsvei eller flytt dyret med håndmakt til det er på fast mark. All kjøring i utmark skal skje etter de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Spør oppsynet dersom du er i tvil. Utleier vil være behjelpelig med utkjøring vis mulig (gjelder større dyr), da det ikke er mobil dekning i store deler av terrenget kan det by på vise problemer å kontakte hverandre. Vis man kun tar ut vom, og legger dyr på en kjølig plass kan det ligge noen timer før det må transporteres ut. Leietaker må være stille med minst 2 mann i forbindelse med utkjøring av vilt. Kjønnsorgan og kjever Kjeve skal leveres inn fra alle felte dyr. Det er viktig at disse blir levert uskadde, til riktig tid og riktig forfatning. Kjever pakkes i papir - ikke plast (se brosjyre). Enkelte år krever forvaltningen innlevering av ovarie fra alle hunndyr, med unntak av kalv. Disse bør fryses snarest mulig (se brosjyre). Det er viktig at kjever (og ovarier) blir levert og i en slik forfatning at nødvendige undersøkelser kan bli foretatt. De er grunnlaget for riktig forvaltning av viltstammen. Merkelapper skal ligge lengst bak i denne permen. Behandling av skutt vilt Det finnes eget slakteri med kjøle på hovedgården, Vøllestad, leietakere kan bruke dette til flåing og henging av slakt. Kjølerommet holder en konstant temperatur og gir god kvalitet på slakt. Leietakere plikter til å rydde bort slakteavfall (skinn, hode, bein etc.) etter slakting og vaske slakteriet etter bruk.