Informasjon om posteringsjakt

Transkript

1 Informasjon om posteringsjakt Posteringsjakt, jakt som foregår ved at jegeren sitter på post i terrenget og venter der man erfaringsmessig vet viltet trekker forbi, f.eks. mellom hvile- og beiteplass. Kalles også vaktjakt, særlig ved postering ved et åte. Å postere er vanlig under bukkejakt på rådyr, ved hjortejakt på innmark, ved hogstflater i elgskogen og i fjellet langs kjente trekkruter for villrein. Posteringsjakt er nærmest enerådende som metode under jakt på gås, and, sjøfugl og ringdue, og brukes mye etter bever og bisamrotte. Postering er vanlig som en del av drivjakt på elg, hjort og rådyr. Under harejakt med hund finner jegerne egnede poster i terrenget når hunden har funnet haren og begynner å jage (lose). Ved jakt på fjærvilt kombineres posteringsjakt som regel med bruk av lokkefugl. Postering på trekkruter Postering på trekkruter er også en vanlig og effektiv jaktform. Hjorten har ganske faste trekkruter de benytter hver morgen og kveld og postering på disse gir ofte resultat. En vanlig feil ved posteringsjakt er at en går alt for raskt frem til posten uten å tenke på støy og vindforhold. Bruk god tid og kikkert så øker du sjansene dine betydelig. God kamuflasje er også viktig sitter du åpent til bør du også dekke til hender og ansikt.

2 Sikkerhet Posteringsjakt kan være livsfarlig hvis bare èn eneste av jegerne ikke tar hensyn til sikkerhetsreglene. Dette skyldes bl.a. kombinasjonen av flere jegere på et lite område, uoversiktlig terreng og langtrekkende våpen. Jegerne befinner seg ofte utenfor synsvidde, men innenfor skuddvidde av hverandre. En riflepatron for storviltjakt har faktisk energi nok til å drepe et menneske på over 3 km. avstand. Selv om prosjektilet har gått gjennom et lite tre, eller passert gjennom et dyr uten å ekspandere, er den fortsatt livsfarlig å komme i veien for Ulykkestatistikken viser oss i tørre tall at hvert år skjer det ulykker på jakt. Ingen er fritatt for at dette kan skje og det kan skje i ditt jaktlag, og det vil skje, før eller senere, dersom fokus ikke blir lagt på sikkerhetsreglene under jakt. I det svenske kurshefte Elgjaktledare er det listet opp en del forhold som har vært rådene ved vådeskuddulykker på elgjakt: Overskuet og disig vær Åpent terreng Forflytning og samling (jaktpauser) Den forulykkede hadde nøytrale klær Den forulykkede var i bevegelse Ulykkesskytteren var i bevegelse Ulykkesskytterens alder har variert fra år. Han ble regnet som en habil jeger. Nordøsterdøl siktet for uaktsomt drap etter jaktulykke Det var lørdag kveld at 22 år gamle Tore Gaard fra Haugesund omkom etter hjortejakt i Masfjorden i Nordhordland. En mann i 20-årene fra Nord-Østerdal er siktet for uaktsomt drap etter ulykken.

3 Noen viktige forholdsregler 1. Vit hva du skyter på!! Flere mennesker er drept fordi noen trodde de skjøt på et dyr. Dette er den aller verste feilen en jeger kan gjøre, og det finnes overhode ingen formidlende omstendigheter hvis det skjer. 2. Er du i den miste tvil: ikke skyt 3. Behandle altid våpenet som om det var ladd. 4. Vit hvor løpet peker 5. Tøm våpenet når du forlater posten 6. Alkohol + krutt = forbudt

4 7. Plassering av poster Ved utsetting av poster må det hele tiden tenkes sikkerhet. Hvis det er mulig, bør postene plasseres slik at det er sikkert kulefang imellom dem. Ved plassering av skyttere i en postlinje bør man ved flatt terreng regne med en sikkerhetsvinkel på mist 15 grader ved skyting forbi naboposten. Skytteren lengst til venstre sitter bak en kolle, og i slike tilfeller kan naturligvis sikkerhetsavstanden minskes. MEN det forutsetter at han sitter rolig Forbudte skyterettninger. Hvis det ikke er mulig å få sikkert kulefang mellom postene, må postene få klar beskjed om forbudte skyterettninger. Skyte rettningene bør være avgrenset av klare detaljer i terrenget og man kan sette opp egne markeringer som viser forbudte skyterettninger 9. Faste stier/veier til og fra postene Det bør være faste stier eller veier til og fra postene og jegerne bør gå ut sammen. Ulykker har skjedd fordi postjegere har tatt en annen vei enn det som har vært avtalt. 10. Bli på posten Postjegeren må bli på posten til det er avtalt å avslutte jakten, eller annen beskjed blir gitt. Posten må ikke forlates selv om dette kunne ha gitt en skuddsjanse.

5 11. Å forlate posten for å gi avlivningsskudd Unntaket fra regelen om å bli på posten er hvis dyret faller like i nærheten, og jegeren vil gi det et avlivningsskudd. I slike tilfeller må nabopostene først gjøres oppmerksom på det som skjer. 12. Drev inn mot postene Når drevet begynner å nærme seg postene må drivernegjøre postene oppmerksomme på at de kommer, slik at jegerne blir klar over dette. Postene må selvsagt ikke skyte mot drevet, og driverne ikke mot postene. I mange tilfeller er forholdene slik at skyting i drevet kan bli en sikkerhetsrisiko. Da vil det beste være at driverne ikke går med ladd våpen. En slik avgjørelse må i så fall jaktlederen ta. Drivere må være godt kjent i terrenget og vite hvor den enkelte post er plassert, i motsatt fall bør ikke driverne skyte. Når driverne nærmer seg postene og det kan medføre fare om det kommer dyr, må postene vente til dyrene har passert og skyte fra siden eller når dyrene har ren skuddvinkel mot driverne.

6 13. Skyting i stålos Hvis det brukes løshund, må det på forhånd være avtalt hvem som skal gå inn på losen. Ellers kan det oppstå livsfarlige situasjoner der to eller flere jegere smyger på samme losen, fra forskjellige kanter. En fast regel er at postskyttere aldri må forlate sin post og gå på en stålos. De skal eventuelt skyte fra sin post, dersom dyret kommer i posisjon. Man må vite hvor hunden er om man skal skyte i en stålos. Mange hunder er drept eller såret fordi jegeren ikke så hunden da han skjøt. Ofte skjer ulykker med hunden ved gjennomskyting av dyret og hunden var bak. 14. Uventede personer Folk flest holder seg borte når de vet at det foregår storviltjakt i skogen. Likevel må man alltid være forberedt på at det kan dukke opp folk på uventede steder. Faren for dette er spesielt stor i skogsområder som ligger i nærheten av byer og tettsteder. I tillegg til turgåere kan det også være andre jegere som har kommet ut av kurs.