mylla-løypeforening.no Kulturorientering

Transkript

1 mylla-løypeforening.no Kulturorientering 20 Kart

2 Post Navn på post Kartblad Kode 19 Bjørnhjellen 4 (1,2,5) 20 Grønntjern 4 (1,2,5) 21 Fjellsjøhøgda 4 (1,2,5) 27 Båhussetra, Bygata I sør 4 (5) 28 Syljusetra 4 (1,2,5)

3 Post 19 Bjønnhjellen Postplassering: Langs veien mellom Grønntjern og Gjerdingen (usikkert om dette er den riktige plasseringen). En bjønnhjell er en utsiktsplass for jegeren, hvor han godt skjult kunne legge an på bjørnen som var tiltrukket av utlagt åte. Det var her skutt bjørn rundt forrige århundreskiftet, noe Reidar Holtvedt forteller om i boken "Fra Nordmarka og Krokskogen". Vi har også en historie om Erik Gjerdingen som døde i Han var en dyktig jeger og fisker, og en svært god arbeidsmann. Da baron Harald Wedel Jarlsberg, som eide Nordmarksgodset, døde i 1897, ble det utgitt noen få vakre minnebeger til de som var ment å fortjene det. Erik fikk et slikt beger for sin store innsats i Nordmarka. I dag er stedet mest kjent som bakgrunn for skirennet Bjønnhjellen som i 26 år ble arrangert i dette området av Harestua IL. Siste renn var i 2003.

4 Post 20 Grønntjern Postplassering:Ved løypedele. Slipplass "Jan". Fallskjermslipp fra UK til Milorg D13 " fly nr. 1 OK, nr. 2 ikke kontakt med slippgjeng, retur m/last". Slippgjengen på "Jan" hadde tilhold i ei lita koie nord for Grimvassputten, sydøst for Gjerdingen. Natt til 23. februar 1945 var den store slippnatta i Oslomarka under krigen. 15 fly gikk på vingene med Nordmarka og Krokskogen som mål, de fleste fra flyplassen Great Donmow i Syd-England. To fly vendte tilbake uten å ha sluppet, og et fly slapp på en plass i nabodistriktet D12. De øvrige 12 flyene slapp sine laster, som alle kom Milorg D13 vel i hende.

5 Post 21 Fjellsjøhøgda (659 m.o.h.) Postplassering: Godt synlig fra trigonometrisk punt (bolt) lengst øst på platået. Følger man skogsbilveien (preparert skiløype om vinteren) fra Svartbekken mot Gjerdingen, reiser Fjellsjøhøgda seg bratt til høyre i vest - "bjørnens og huldras hjem" som Johannes Dahl beskriver den i sin bok "Nordmarka - Eventyr og Eldorado". Nå er det lenge siden det har vært bjørn her og huldra er vel heller ikke så lett å treffe på i våre dager, men lar man seg ikke avfeie på grunn av den bratte vestskråningen og heller velger å ta seg opp nordfra, finner man et ganske stort platå på toppen med flere fine utsiktspunkter. Det er ingen merkete stier opp til Fjellsjøhøgda, men med kart og kompass er det ikke vanskelig å finne det trigonometriske punktet i åpent lende 659 m.o.h.

6 Post 27 Båhussetra Bygata fra sør Postplassering: På blåstistolpen. Bygata var en aktiv handelsvei mellom Kristiana og Hadeland til langt utpå 1800-tallet. Veien er tegnet inn på kart så sent som i 1872 og oppdatert ved århundreskiftet. Båhussetra (525 m o.h.) ligger midt mellom Katnosa, Gjerdingen og store Daltjuven. Arealet utgjøres av et lokalt platå og ei bratt li mot sørøst. Husa ble revet allerede i 1925, men det er fortsatt et stort, åpent vollområde hvor blåmerket sti passerer over. Det ligger flere rydningsrøyser i vollområdet. Arealet skal ha utgjort dekar, og det var mange gårder i Lunner og Jevnaker som setret her; Grumstad (3/1), Holt (112/1, 2), Western (8/3), Haga (157/1), Fellberg (117/1), Rustad (166/1), Gårdsrud, Vaterud (129/1, 2, 3) og Kinge (104/1) og ifølge Aabel (1985) Wirstad og Ulven. Berggrunnen er nordmarkitt og vegetasjonen preget av surbunnsarter. Det store toppområdet er åpent, mens det i den bratte lia blant annet vokser ei rekke av svære skjørtegraner, over 80 cm i brysthøydediameter. Under disse er det til dels barnålmatte med litt gaukesyre og strøtornemose (Mnium spinosum). Det er også ei stor gammel selje langs stien. På den åpne delen av vollen er notert arter som sølvbunke, som er delvis dominerende, samt legeveronika, tveskjeggveronika, markjordbær, ryllik, firkantperikum, hundegras og engkvein. Det er også et felt med bringebær ispedd tyrihjelm. Vollen er dominert av fattige vegetasjonstyper, og antas å ha et moderat biomangfold. «Mange var de storbønder fra Ringerike og Hadeland som engang setret på disse vakre enger, men i dag er det kun et par steinrøyser, noen råtnende stokker og en åpen folketom vang, som forteller om Båhusseterens velmaktsdager. Her har ingen seterjente lokket på sine kuer siden Men under siste krig var det travel aktivitet her, og norske patrioter benyttet i 1943 og 1945 disse områdene til flyslipp, (slipplass Oskar). Disse begivenhetene er markert med tavle i terrenget. Båhusseteren er det lett å komme, på stier, løyper og skogsveier». (Kjentmannsmerket) Til

7 Post 28 Syljusetra Postplassering: På blåstistolpen sør for setra. Tidligere seter i Lunner kommune, rett nord for Gjerdingen. Ifølge seterlistene til Arkivverket ble den nedlagt i I boken «Fra Nordmarka og Krokskogen» (1972) forteller Reidar Holtvedt at det var lenge siden det var seterdrift her, men at riktig gamle folk husker at «budeia der korset over melka med varmebrann og sa at en måtte vare seg for utyet borte i berget». Vollen på Syljusetra - Det går ingen skiløype forbi Syljusetra, men stedet kan nås ved å ta en avstikker fra hovedløypen mellom Gjerdingen og Bislingen. Noen hundre meters løypetråkking, og den åpne setervollen åpenbarer seg. «Skispor mot solen på Syljusetra - Var dette det første skisporet mot Syljusetra denne vinteren, tro? I alle fall var sporet det første etter den siste tids snefall. Kanskje ikke så rart, for det går ingen rødmerket skiløype hit. Derimot går det en blåmerket, ubrøytet skogsbilvei hit fra hovedløypen mellom Bislingen og Gjerdingen». Erik Unneberg, Markadatabasen