Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 11:00 17:00

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 11:00 17:00

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anette M. Solli Leder H Lars Salvesen Nestleder KrF Sebastian Næss Langaas Medlem H Gunnar Melgaard Medlem H Lise Hagen Rebbestad Medlem H Terje Hegge Medlem H Synnøve Kongsrud Medlem H Trine-Lise Østlund Blime Medlem H Dag Solbakken Medlem H Kirsti Birkeland Medlem H Øyvind Rideng Medlem H Vegard Ellingsen Medlem H Karin Adolfsen Medlem H Kåre Sagård Medlem H Sissel Haukland Medlem H Siri Hov Eggen Medlem Ap Siri Baastad Medlem Ap Tonje Brenna Medlem Ap Kjell Maartmann-Moe Medlem Ap Marija Tomac Medlem Ap Jens Petter Hagen Medlem Ap Torunn Skottevik Medlem Ap Mani Hussaini Medlem Ap Tove Irene Steen Medlem Ap Ole-Erik Yrvin Medlem Ap Vilde Lofthus Rooth Medlem Ap Jan Johan Sandal Medlem Ap Edvin Søvik Medlem Ap Vibeke Limi Medlem FrP Arne-Rune Gjelsvik Medlem FrP Katrine Behsert Medlem FrP Finn Terje Tønnessen Medlem FrP Knut Auke Medlem FrP Solveig Schytz Medlem V Inge Solli Medlem V Ruth Solveig Birkeland Medlem SV Andreas Halse Medlem SV Morten Vollset Medlem Sp Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Erik Adland Jon Schøning Lie H Hallstein Flesland Jan Olsen Bente Stein Mathisen Jane Aambakk H H Lars Peder Nordbakken Siri Engesæth V

3 Elin Maria L Estrange Rolf Lasse Lund Ap Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Siri Engesæth Medlem V Bente Stein Mathisen Medlem H Jon Schøning Lie Medlem H Jane Aambakk Medlem H Rolf Lasse Lund Medlem Ap Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tron Bamrud Fylkesrådmann Knut Sletta Fylkesdirektør Arnhild Danielsen Fylkesdirektør Kristin Felde Fylkesdirektør Øyvind Michelsen Fylkesdirektør Pål Riis Fylkesdirektør Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør Knut Thiblin Økonomisjef Geir Atle Mjeldheim Fylkesadvokat Bjørg Barslund Utvalgssekretariatet Trude Remme Utvalgssekretariatet Ole Kjendlie Enhetsleder utvalgssekretariatet Innkallingen ble godkjent. Protokollen fra møtet 16. juni ble godkjent med endringen av sak 66/14 Endringer i finansreglement. Fylkestinget sluttet seg til følgende i kapittel: 8.5 Rammer for motpartsrisiko / felles plasseringsbegrensninger Innskudd i hovedbank (m/konsernkontoavtale) skal ikke utgjøre mer enn mill. kr (ekskl. skattetrekksmidler). Samlet kreditteksponering mot bank/finansinstitusjon (inkl. innskudd, direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen eller andre forretninger, slik som f. eks. rentebytteavtaler) skal ikke overstige mill. kr.

4 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 69/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. 70/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene. 71/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. 72/14 NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena- Årsmelding /14 Strategi for innfartsparkering i Akershus 74/14 10-års plan trygging av skoleveger i Akershus 75/14 Økt investeringsramme til Akershus KollektivTerminaler FKF for utbedring av Lysaker Brygge 76/14 Omklassifisering av miljøgate Bjørkelangen, Aurskog Høland kommune 77/14 Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune - beslutning 78/14 Politisk møteplan /14 redegjørelse om omorganiseringene i sentraladministrasjonen i 2010/ /14 Arkeologisk feltenhet - status økonomi og organisering 81/14 Orientering om gjennomført arkitektkonkurranse for nytt bygg - Akershus kunstsenter på Lillestrøm 82/14 Avklaring vedrørende utvidelse av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst

5 (TKØ) /14 KU-sak 19/ Forvaltningsrevisjon - Effekten av opprettelsen av AFK Eiendom FKF 84/14 Rapport fra Fylkesutvalgets studietur til Stuttgart, mars /14 Årsmelding 2013 kontrollutvalgssekretariatet 86/14 Feriefullmakt sommer orientering til fylkestinget Interpellasjoner 10/14 Interpellasjon fra representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) om E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning 11/14 Interpellasjon fra representanten Vegard Ellingsen (H) om utfordringer knyttet til parkeringsdekningen i Akershus fylkeskommune 12/14 Interpellasjon fra representanten Vilde Lofthus Rooth (Ap) om bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne 13/14 Interpellasjon fra representanten Tove Steen (Ap) om sykkelvei/-bane Lillestrøm - Oslo 14/14 Interpellasjon fra representanten Jan Sandal (Ap) om bekjempelse av ekstremisme Spørsmål 13/14 Spørsmål fra representanten Katrine Behsert (Frp) fordeling av midler til vassdrag i Akershus

6 Saker til behandling 69/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser. Representanten Øyvind Rideng (H) fremmet følgende alternative forslag til innstillingesn punkt 2 på vegne av H, FrP, V + KrF: Fylkesrådmannen bes legge frem en ny sak om hvordan det skal skaffes flere læreplasser innenfor næringslivet i regionen. Erfaringene fra fylkesutvalgets studietur til Rogaland, og særlig Rogaland fylkeskommunes suksess med å skaffe læreplasser, legges til grunn for en sammenlikning av hvilke tiltak og arbeidsmetoder som kan overføres til Akershus fylkeskommune. 1. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling punkt 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Det alternative fellesforslaget til H, FrP, V + KrF ble enstemmig vedtatt. 1. Det tas initiativ overfor kommunene til også å vedta en lærlingeklausul 2. Fylkesrådmannen bes legge frem en ny sak om hvordan det skal skaffes flere læreplasser innenfor næringslivet i regionen. Erfaringene fra fylkesutvalgets studietur til Rogaland, og særlig Rogaland fylkeskommunes suksess med å skaffe læreplasser, legges til grunn for en sammenlikning av hvilke tiltak og arbeidsmetoder som kan overføres til Akershus fylkeskommune. 70/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Akershus fylkeskommune skal arbeide for å motivere kommunene i Akershus til å opprette minimum 100 nye kommunale lærlingeplasser innen utgangen av år Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. 2. Yrkesopplæringsnemnda, hovedutvalg for utdanning og kompetanse og fylkestinget får en oversikt over hva kommuner med høy måloppnåelse på inntak og oppfølging av lærlinger gjør bedre i forhold til de kommunene som ikke gjør det. 3. Saken tas for øvrig til orientering.

7 71/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter. Representanten Marija Tomac (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i fylkeskommunale virksomheter må også gjelde helog deleide selskaper. Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling med Tomacs tillegsforslag ble enstemmig vedtatt. 1. Akershus fylkeskommune har som mål å ha minimum 70 lærlingeplasser i egne virksomheter innen utgangen av år 2015, og minimum 100 lærlingeplasser innen utgangen av år Resultatene av arbeidet rapporteres årlig i årsmeldingen. 2. Tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i fylkeskommunale virksomheter må også gjelde hel- og deleide selskaper. 3. Saken tas for øvrig til orientering. 72/14 NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena- Årsmelding 2013 Hovedutvalg for utdanning og kompetanses innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Akershus fylkeskommune ser positivt på veksten i antall brukere av NDLA i Akershus, at det foretas betydelige eksterne innkjøp, og spesielt gledelig er samarbeidet som er opprettet med Kahn Academy. 2. Framover vil Akershus fylkeskommune følge spesielt med på arbeidet i NDLA for å: øke antall brukere ytterligere bruke en større andel av de eksterne innkjøpene på faglig innhold så snart den tekniske plattformen er på plass. skaffe gode digitale tilbud også for de mindre fag, der det ikke er økonomisk forsvarlig for kommersielle aktører å lage produksjoner alene.

8 sette av tilstrekkelige midler til regelmessig oppdatering av innhold og teknisk standard på det tilgjengelige materialet. 3. Årsmeldingen fra NDLA-Nasjonal Digital Læringsarena 2013 tas for øvrig til orientering. 73/14 Strategi for innfartsparkering i Akershus Representanten Vibeke Limi (Frp) gjenopptok alternativt forslag fra fylkesutvalget til punkt 3: Akershus fylkeskommune går i dialog med Ruter for å se om en ansvarsoverføring kan være mer hensiktsmessig. Ansvar for planlegging skal legges til Ruter, mens de endelige avgjørelsene og økonomien styres av fylkeskommunen. Representanten Edvin Søvik (Ap) fremmet følgende endring i innstillingens punkt 7: Sykkelparkering skal være gratis, og skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. 1. Limis gjenopptatte forslag fikk 5 stemmer (FrP) og falt. 2. Fylkesutvalgets innstilling med Søviks endring i punkt 7 ble enstemmig vedtatt. 1. Mål: Fylkestinget støtter overordnet mål og strategi for innfartsparkering. Innfartsparkering skal; - kompensere for dårlig flatedekning for kollektivtransport i spredtbygde områder. - bidra til å gjøre det kollektive transportsystemet tilgjengelig for flest mulig. 2. Finansiering: Drift og utbygging av innfartsparkering skal finansieres gjennom ordinære budsjetter hos staten og fylkeskommunen. Tidligere vedtak sier at Akershus fylkeskommune skal gå i dialog med kommunene og andre aktører for å få fortgang i prosessen. Dette vil kunne gi positive innspill til plassering, omfang og ev. kommunalt bidrag og komme i tillegg til inntekter fra brukerbetaling. Brukerbetalingen skal kun benyttes til å dekke driftsutgifter. 3. Akershus fylke påtar seg det overordnede koordineringsansvaret for videre utbygging av innfartsparkeringsplassene i vårt fylke. Innenfor dette har hver etat ansvar for egne anlegg. 4. Innfartsparkering innarbeides som et eget arbeidsfelt i fylkeskommunens årlige og langsiktige plan- og budsjettdokumenter. Konkrete handlingsplaner for utbyggingen skal baseres på kost/nytte for trafikantene.

9 5. Hovedutvalgets prinsippvedtak 3. mai 2011 videreføres med mål om å sikre en årlig vekst på minst 500 plasser, frem til det totale antall plasser er kommet opp i plasser. 6. Utbyggingen av innfartsparkering, inkl. sykkelparkering, må sørge for bedre tilrettelegging mot buss og bane. Dette gjelder særlig for innbyggere i fylkets spredtbygde områder. 7. Sykkelparkering skal være gratis, og skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser. 8. Ruter gis i oppgave å utvikle og forvalte et felles informasjonssystem om innfartsparkeringstilbudet. 9. Enkelte områder vil utpeke seg som midlertidige innfartsparkeringsplasser. Disse må enkelt kunne ta i bruk, inntil de senere omreguleres til senter- og næringsformål. 10. Fylkets handlingsplan for innfartsparkering innarbeides i Samferdselsdepartementets belønningsordning. 11. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp tidligere økonomiplanvedtak og gå i dialog med private som har tilgjengelige dagplasser i nærhet av kollektivknutepunkter. Det er behov for gunstige langsiktig leieavtaler. Oversendelsesforslag fra Ruth Solveig Birkeland (SV) som følger fra fylkesutvalget: Akershus fylkesting ber Ruter og NSB løpende vurdere mulighetene for matebussing til og fra bane, og ber om at utviklingen tas inn som eget punkt i årsrapporten. Fylkestinget ber om at man samarbeider med leverandører av kollektivtransporttjenester i nabofylkene til Akershus. 74/14 10-års plan trygging av skoleveger i Akershus Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) gjenopptok forslag fra fylkesutvalget: Rapporten «Trygging av skoleveger» rulleres hvert andre år. Kommunenes vurdering av hvilke veger som bør komme i kategorien «røde», tillegges stor vekt. (Erstatter pkt.3 i innstillinga.) I vedtaket i FT-sak 115/13 innebærer at alle «røde» skoleveger i Akershus skal trygges i løpet av 10 år, dvs. i perioden årsplanens ramme er (Nytt pkt.) Hensikten med 10-årsplanen er å sikre framdrifta for trygging av barn og unges skoleveger, ikke hindre andre gode gang- og sykkeltiltak. Føringer som kommer i felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus må selvsagt også følges opp. (Nytt pkt.)

10 For å sikre at gjennomføringen totalt sett ikke forsinkes, ber en om at det i kommende økonomiplaner bygges opp et fond for trygging av skoleveger. Alle «røde» skoleveger skal sikres, og planleggingen må starte så fort som mulig slik at det til enhver tid er byggeklare prosjekter. Stopper et prosjekt opp, må det være mulig å overføre midler til et annet prosjekt. (Nytt pkt.) 1. Birkelands gjenopptatte forslag fikk 17 stemmer (Ap, SV + Sp) og falt. 2. Fylkesutvalgets innstilling punktene 1-3 ble enstemmig vedtatt. 3. Fylkesutvalgets innstilling punkt 4 ble vedtatt med 26 mot 17 stemmer (Ap, SV + Sp). 1) 10-årsplan for trygging av skoleveger, datert august 2014, legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. 2) Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden vedtas i Samferdselsplanens handlingsprogram ) Rapporten «Trygging av skoleveg i Akershus» tas opp og rulleres i sin helhet hvert fjerde år. Enkeltprosjekter som kommunene prioriterer utenom normal rullering vil vurderes fortløpende tatt inn i 10 årsplanen og eventuelt gis prioritering gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. 4) For å nå målene må ressursene utnyttes best mulig. I denne forbindelsen må bruk av prosjektfinansiering og OPS kunne benyttes. 75/14 Økt investeringsramme til Akershus KollektivTerminaler FKF for utbedring av Lysaker Brygge Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Investeringstilskuddet til Akershus KollektivTerminaler FKF økes med kroner (brutto). Investeringene skal gå til utbedring av Lysaker Brygge. Investeringstilskuddet finansieres ved bruk av Infrastrukturfond for samferdsel vedlikehold (ubundet fond).

11 76/14 Omklassifisering av miljøgate Bjørkelangen, Aurskog Høland kommune Hovedutvalg for samferdsels innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Stasjonsveien, fv.234, på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Rådhusveien omklassifiseres til kommunal veg. 2. Rådhusveien på strekningen fra kryss med fv.115 og til kryss med Stasjonsveien fv.234 omklassifiseres til fylkesveg. Status trer i kraft fra og med Aurskog-Høland kommunes reelle overtagelse av drift og vedlikehold av vegen. 77/14 Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune - beslutning Representanten Siri Hov Eggen (Ap) gjenopptok forslag om å stryke følgende to linjer i punkt 5.20; «Forslag som settes frem i forbindelse med interpellasjoner kan ikke avgjøres i møtet, dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg dette». 1. Hov Eggens gjenopptatte forslag fikk 17 stemmer (Ap, SV + Sp) og falt. 2. Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Fellesreglement for folkevalgte organer vedtas slik det følger i vedlegg 1 fra dags dato, med følgende justering:

12 I punkt 5.20 b) Endre ordlyden fra «Grunngitte forespørsler (interpellasjoner) må være levert skriftlig til fylkesordføreren innen en uke før fylkestingets møte» til «Grunngitte forespørsler (interpellasjoner) må være levert skriftlig til fylkesordføreren innen 5 virkedager før fylkestingets møte». 78/14 Politisk møteplan 2015 Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo følgende endringer: Flytte klagenemndas møte 24. februar til 3. mars. Fjerne hovedutvalgsmøtene august. Fjerne fylkestingets møte 7. september. Fylkesutvalgets innstilling med de endringer som Solli fremmet ble enstemmig vedtatt. Fylkestinget vedtar følgende møteplan for 2015: Møteplan 2015 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget 26 Fylkesting Fylkesutvalg * *,23 (ØP) 7 Fylkesvalgstyret HU utdanning og HU kultur HU plan og HU samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget ** (22) Eldrerådet , 30 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne , 30 Yrkesopplæringsnemnda , 30 Klagenemnda 20 3, * 11. mai og 9. november er det eiermøter i forkant av fylkesutvalget ** koordineringsutvalg tirsdag 26. mai på grunn av pinse 21. september er det både fylkesvalgstyre og koordineringsutvalg 23. november er det både fylkesutvalg (kun ØP-innstilling) og koordineringsutvalg

13 79/14 redegjørelse om omorganiseringene i sentraladministrasjonen i 2010/2011 Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. 80/14 Arkeologisk feltenhet - status økonomi og organisering Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Saken tas til orientering 2. Akkumulert underskudd i Arkeologisk feltenhet på kr dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. 81/14 Orientering om gjennomført arkitektkonkurranse for nytt bygg - Akershus kunstsenter på Lillestrøm Representanten Ole-Erik Yrvin (Ap) fremmet følgende tilleggs kulepunkt i innstillingens punkt 2: Og utarbeide klimaregnskap 1. Fylkesutvalgets innstilling med ble enstemmig vedtatt. 2. Yrvins tilleggsforslag ble vedtatt med 33 mot 10 stemmer (5H + FrP).

14 1. Juryens avgjørelse i plan- og designkonkurransen for et nybygg for Akershus Kunstsenter tas til orientering. Utkastet Åpent Hus utarbeidet av Haugen/Zohaar arkitekter AS/Architectopia AS legges til grunn for videre planlegging. 2. Administrasjonen bidrar i et forprosjekt som skal avklare grunnlaget for realisering av prosjektet. Arbeidsgruppen nedsatt av rådmann/fylkesrådmann med representanter fra Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune og Akershus Kunstsenter viderefører dette arbeidet. Forprosjektet finansieres av restmidler fra plan- og designkonkurransen, og skal utrede: Investeringskostnadene Finansieringsmodell Eierform Driftsplan Utarbeidelse av klimaregnskap Resultatet av forprosjektet danner grunnlaget for en ny sak som legges frem til politisk behandling vinter/vår /14 Avklaring vedrørende utvidelse av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innstilling ble enstemmig vedtatt. Akershus fylkeskommune trekker seg ut av TKØ samarbeidet og terminerer avtalen. AFK ønsker å fremforhandle og etablere et samarbeid med tannhelse tjenesten i Oslo innenfor fagspesialiteten barne- og ungdomstannpleie, med basis i den eksisterende spesialisttannklinikken her på Galleriet i Oslo. 83/14 KU-sak 19/ Forvaltningsrevisjon - Effekten av opprettelsen av AFK Eiendom FKF Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: I den grad det er aktuelt å utarbeide måleindikatorer, legger fylkestinget til grunn at dette ikke bidrar til vesentlig merarbeid eller målforskyvning.

15 1. Birkelands forslag fikk 3 stemmer (1FrP + SV) og falt. 2. Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber AFK eiendom FKF og fylkesrådmannen om å gjennomgå de syv anbefalingene på forbedringstiltak. Det settes en frist til februar 2015 med tilbakemelding til fylkestinget om hvilke tiltak som er satt i gang. 84/14 Rapport fra Fylkesutvalgets studietur til Stuttgart, mars 2014 Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Fylkestinget godkjenner rapport fra studietur til Stuttgart mars /14 Årsmelding 2013 kontrollutvalgssekretariatet Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Årsmelding for 2013 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat tas til orientering. Tilbakeført beløp på kr ,- avsettes på disposisjonsfond.

16 86/14 Feriefullmakt sommer orientering til fylkestinget Fylkesutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering.

17 Interpellasjoner 10/14 Interpellasjon fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg takker for spørsmålene fra representanten Ruth Solveig Birkeland knyttet til E18 Vestkorridoren og KVU Konseptvalgutredning. Jeg har følgende svar å gi på de fem spørsmålene: Spørsmål 1: Hvorfor det ikke er gjort noen egen KVU for E18-Vestkorridoren? Svar: Det er lagt til grunn at det ikke kreves KVU for prosjekter som ligger inne i prosjektporteføljen som ble utredet i KVU for Oslopakke 3. I vedtatt NTP er E18 Lysaker Ramstadsletta omtalt. Det er i den forbindelse vist til at «Prosjektet inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3 som ble fulgt opp av St. meld nr 17 ( ) Om Oslopakke3 trinn 2.» Den forrige regjeringen har i så måte gitt uttrykk for at KVU for Oslopakke 3 er tilstrekkelig grunnlag til å gå videre med prosjektet og sette i gang kommunedelplan. Spørsmål 2: Er, og i så fall hvordan, E18-Vestkorridoren trukket inn i hhv KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslo-Navet) og KVU for kryssing av Oslofjorden? Svar: Fra prosjektledelsen for arbeidet med KVU Oslo-Navet har jeg fått opplyst følgende: E18-Vestkorridoren er trukket inn i deres pågående arbeid gjennom at ny E18 ligger som en forutsetning for analysearbeidet i én variant av nullalternativet, det såkalte «null+»-alternativet. Nullalternativer skal i prinsippet representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. I «null+»-alternativet i KVU Oslo-Navet gjennomføres det transportanalyser med 2060 som beregningsår. Arbeidet med KVU for kryssing av Oslofjorden skal snart være ferdigstilt. Fra Statens vegvesen, som leder arbeidet, har jeg fått opplyst følgende: «I arbeidet med KVU for kryssing av Oslofjorden er det gjennomført transportanalyse som blant annet viser mulig avlasting av E18 ved Sandvika ved bygging av faste forbindelser lenger sør. De tre vurderte vegkonseptene over Hurumlandet og Moss - Horten ser ut til å redusere ÅDT ved Sandvika med i størrelsesorden biler. Dette antas i liten grad å påvirke trafikkavviklingen på E18 i Vestkorridoren. Effekten avhenger blant annet av i hvilken grad frigjort kapasitet fylles opp med lokal trafikk». Spørsmål 3 og 4: I hvilken grad kjente fylkesordføreren til Askers kommunes konsulentkjøp om E18 hos First House? Har fylkesordføreren på noen som helst måte nytt godt av, eller vurdert å nyte godt av rådene fra First House? Svar: I forhold til disse spørsmålene kan jeg informere om at jeg ikke var informert om Asker kommunes anskaffelse av tjenester fra First House, og jeg heller ikke har nytt godt av, eller vurdert å nyte godt av, de råd og innspill Asker kommune fikk gjennom

18 anskaffelsen. Spørsmål 5: Hvor mye av 40-milliarders-prosjektet gjennom Bærum og Asker vil gå til kollektiv, sykkel og gange? Hva er beregningsgrunnlaget for disse anslagene? Svar: Fra Statens vegvesen har jeg fått opplyst at for hele strekningen anslås andel av totale kostander som går til kollektiv, sykkel og gange til mellom 25 og 30 %. Beregningsgrunnlaget er kostnadsberegningene fra de respektive kommunedelplanene. Der er blant annet utgifter til grunnerverv ikke fordelt på de forskjellige vegkategoriene. Det er derfor gjort en skjønnsmessig fordeling av disse utgiftene og andre fellesutgifter. 11/14 Interpellasjon fra repr. Vegard Ellingsen (H) om utfordringer knyttet til parkeringsdekningen i Akershus fylkeskommune Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er under arbeid. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt i juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gange, sykkel- eller kollektivtransport. Fylkesutvalget har, i uttalelser til en rekke plansaker de senere år, lagt til grunn at begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort persontransportbehov. For å begrense bruk av privatbil til fordel for kollektiv, sykkel og gange, er det viktig at det fastsattes klare parkeringsbegrensninger for all privat- og offentlig tjenesteyting. Arbeidet med å begrense parkeringstilgangen for kontorvirksomheter, som har pågått i noen år, bør også gjenspeiles i parkeringsbegrensninger for ansatte i, og brukere av, skoleanlegg. Det er viktig at offentlige virksomheter underlegges minst like sterke restriksjoner i parkeringsdekningen som private virksomheter. Brukere av og ansatte i offentlige virksomheter utenfor de største byene/tettstedene i Akershus er vant til at det er god parkeringstilgang i tilknytning til anleggene. Dersom målene i det regionale planarbeidet skal kunne nås, må brukere og ansatte begynne å vende seg til at plass for biloppstilling ikke er et selvsagt gode. Ut fra hva jeg er kjent med, er det etablert gode rutebusstilbud til de fleste videregående skoler i Akershus. Det skulle ut fra dette ikke være et stort behov for egne parkeringsplasser for elever. Elevene har også i liten grad andre nødvendige gjøremål underveis på reisen, slik som levering og henting i barnehage o.l. Behovet kan imidlertid være større for de ansatte ved skolene. Det bør derfor være et visst parkeringstilbud for de ansatte, men flertallet av de ansatte bør kunne avvikle reisen til og fra arbeid gjennom bruk av sykkel, gange eller kollektivtransport.

19 Det foreligger pr. i dag ingen parkeringsnorm utarbeidet og vedtatt på nasjonalt eller regionalt nivå. Oppmerksomheten knyttet til at parkeringsbegrensning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av sykkel, gange og kollektivtransport har imidlertid vært økende de senere år. Anbefalte normtall har dermed gradvis blitt mer restriktive. En viktig føring i denne sammenheng er saker knyttet til parkeringsdekning, som er blitt avgjort på departementsnivå. Disse sakene gjelder primært kontor- og andre næringsetableringer. Ut fra det jeg kjenner til er det ikke avgjort saker i departementet som gjelder parkering knyttet til skolevirksomheter. I Akershus finnes det heller ikke mange saker som angår parkering knyttet til videregående skoler. Fylkesutvalgets behandling av reguleringsplan for Jessheim videregående skole i møte , FU-sak 97/12, er i denne sammenheng interessant, ut fra at fylkesutvalget her ba om at en maksimumsnorm på 0,3 plasser pr. ansatt ble lagt til grunn. Det er stor variasjon i kollektivtilbudet for de ulike videregående skolene i fylket. Jeg mener derfor det er uhensiktsmessig å ha en ens, like restriktiv, parkeringsdekning for alle skoler. Graden av parkeringsrestriksjoner bør derfor vurderes fra sak til sak, og da særlig i forhold til kollektivdekningen. Det er trolig et bedre utgangspunkt å signalisere tidlig at det skal legges til grunn en begrenset parkeringsdekning, som så kan økes noe, dersom mulighetene for sykkel, gange og kollektivtransport viser seg å være begrenset, enn å legge til grunn en høy parkeringsdekning, som så skal skjerpes inn i tilfeller der kollektivtilbudet er godt. Til grunn for dette ligger også en vurdering av at flertallet av de videregående skolene i fylket er lokalisert slik at kollektivtilbudet er rimelig godt, og at det dermed vil være færre saker der det vil være aktuelt å øke parkeringstilgangen i forhold til det normnivået som generelt føres, enn saker der det er nødvendig å skjerpe inn, dersom et normnivå med relativ høy parkeringsdekning legges til grunn. I fylkesutvalgets møte ba jeg fylkesrådmannen fremme en sak som kan gi oss politikere et bedre grunnlag for beslutninger i fremtidige saker som vedrører parkeringsdekning. For øvrig er det i forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus inntatt en retningslinje om at kommunene skal utarbeide en kommunal parkeringspolitikk. Den saken jeg har bedt fylkesrådmannen utarbeide vil forhåpentligvis kunne danne et godt grunnlag for kommunenes utforming av sin parkeringspolitikk, og danne grunnlaget for fylkestingets håndtering av parkeringspolitikken. 12/14 Interpellasjon fra repr. Vilde Lofthus Rooth (Ap) om bruk av kollektivtransport for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Representanten Lofthus Rooth spør fylkesordfører om en rekke forhold rund kollektivtransport for funksjonshemmede og foreslår at fylkestinget skal vedta seks punkter til oppfølging. Jeg har bedt Ruter redegjøre for situasjonen, og vil gjengi denne redegjørelsen i forhold til de stilte spørsmålene.

20 Ut fra tilbakemeldingen fra Ruter fremgår det at mange forhold er ivaretatt. Det kan imidlertid være utfordrende med særregler for enkelte grupper, samtidig som kollektivtrafikken skal tilrettelegges for alle, og dette innenfor rammen av de ressurser som stilles til rådighet. Forslag om at det utformes et klart reglement for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager «Ruter har de senere årene arbeidet med å forenkle reglementet for betaling på kollektivtrafikk. Det foreligger en billetthåndbok som omhandler rabatter og regler, herunder også bestemmelser for ledsagere og ledsagerbevis. Hovedregelen er at den funksjonshemmede reiser gratis, mens ledsager betaler honnørrabatt. Ulike hensyn er forsøkt ivaretatt i regelverket. En sentral utfordring har vært hvordan funksjonshemmede, som ikke har ledsager, kan ordne alt som har med billettering på egen hånd. Dette er bakgrunnen for at det i sin tid ble besluttet at rullestolbrukere reiser gratis. Det bør også nevnes at Ruter i 2012 gjennomførte et «Forprosjekt Universelt utformet billettsalg» I dette arbeidet deltok også representant fra de funksjonshemmede. Resultatet har vi tatt med oss i arbeidet for å gjøre reisen enklere. Ruter mener at vi har kommet et godt stykke på vei gjennom ulike betalingsløsninger. Det bør også nevnes at de reisende ved behov kan betale for transporttjenesten hos en av Ruters mange kommisjonærer og egne salgssteder i Oslo og Akershus. I Akershus, fra sone 2, kan billetter fortsatt også kjøpes av bussjåfør uten tillegg i pris. Ruter er positiv til å utvikle et klarere og dermed også enklere regelverk for funksjonshemmede. Men det enkleste ville være å ikke ha et særreglement for ulike typer funksjonshemninger.» Forslag om at mulighet for to rullestolplasser på buss utredes «Kollektivtrafikken har hatt en kraftig økning i Oslo og Akershus de senere årene. Det er en bred enighet om at vi sammen må tilrettelegge for en utvikling hvor kollektivtrafikk, gange og sykkel tar trafikkveksten. Den kraftige veksten medfører at vi også registrerer at det blir trangere om plassen, noe som rammer både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Ruter følger utviklingen løpende og setter inn ekstra busser der det er behov. På regionbusser, klasse 2, er det mange som har lange reiser og det er et stort ønske om å sitte. Det er dessuten strenge regler om at bussene skal være dimensjonert slik at skolebarn normalt skal kunne få sitte av sikkerhetshensyn. Ruter har erfaring fra tidligere anbud hvor vi har satt inn busser med færre sitteplasser. Reaksjonene fra markedet har vært entydig negative på denne type endringer. Slik Ruter forstår regelverket om universell utforming er det kun krav til èn rullstolplass. Ruter må søke å ivareta ulike hensyn. Dette er et av mange områder hvor ulike hensyn står mot hverandre. Generelt registrerer Ruter få reisende med rullestoler på regionbusser. Det er sikkert ulike årsaker til dette, men det er trolig ikke mangel på rullestolplasser i bussene som er den viktigste årsaken. Hvis man ønsker bedre tilrettelegging for rullestolbrukere er det andre tiltak som bør prioriteres.»

21 Forslag om at det gjennomføres en informasjonskampanje Vi arbeider med å sikre bedre service i samarbeid med våre leverandører og deres sjåfører. Ruter har retningslinjer for hvordan førere og konduktører skal forholde seg til passasjerer og reisende. Vi følger opp disse i jevnlige dialogmøter med operatørene. Ruter vil ta kontakt med brukerorganisasjonene for å få innspill til informasjonskampanje og gjennom hvilke informasjonskanaler det bør informeres. Forslag om at muligheten for utvendig system for opprop av bussruter innføres «Alle Ruters busser har system for utvendig opprop. Førerne bruker det ved behov, men det er ikke innført et system for automatisk utvendig opprop eller krav om manuelt opprop. Utvendig opprop på knutepunkter hvor det kan være flere busser samtidig mener vi i stor grad vil forvirre svaksynte og blinde, slik at formålet bak reglene med universell utforming ikke oppnås. I tillegg finnes det støyforskrifter som legger begrensninger på bruk av høyttalere av hensyn til naboer. Det er derfor ulike hensyn som må avveies. Ruter har videreutviklet sanntidssystemet for mobiltelefoner. Smarttelefoner kan innstilles slik at informasjonen på holdeplassen blir opplest for brukeren. Dette betyr at vi allerede har et system for opprop av bussruter for de som har mulighet til å bruke smarttelefoner. Det er behov for å videreutvikle dette systemet. På noe lengre sikt ser Ruter også på andre tekniske løsninger som vil gjøre det enklere for blinde og svaksynte å benytte våre tjenester. Det kan også nevnes at spørsmålet om utvendig opprop på regionbusser skal behandles i et møte i likestillingsnemda 17. september. Endelig svar er ennå ikke utarbeidet.» Forslag om at innkjøp av nye billettautomater har talesystem «Det er lagt opp til innkjøp av automater med strenge krav til universell utforming. I påvente av nye automater må vi henvise til våre kommisjonærer og til muligheten til å kjøpe billett på smarttelefoner med talesystem.» Jeg er glad for at Ruter har et stort fokus på universell utforming av kollektivtilbudet og etterstreber å integrere transporten for mennesker med nedsatt funksjonshemning. Det er fortsatt enkelte utfordringer, men Ruter viser både vilje og evne til måloppnåelse innenfor rammen av de ressurser som stilles til rådighet. Forslagene fortjener etter min mening å bli nærmere utredet, og jeg foreslår derfor at fylkestinget oversender dem og ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke representanten Lofthus Rooth for spørsmålene som bidro til å belyse dagens situasjon og hvilket arbeid Ruter utfører for å tilrettelegge kollektivtilbudet for flest mulige. Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å oversende Lofthus Rooths forslag til vedtak til administrasjonen uten realitetsvotering og fikk fylkestingets tilslutning til dette.

22 Oversendelsesforslag: At det utformes et klart reglement for betaling på buss og tog for funksjonshemmede mennesker med og uten ledsager At mulighet for to rullestolplasser på buss utredes At det gjennomføres en informasjonskampanje rundt behandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne hos ruter At muligheten for utvendig system for opprop av bussruter At innkjøp av nye billettautomater har talesystem. 13/14 Interpellasjon fra repr. Tove Steen (Ap) om sykkelvei/-bane Lillestrøm - Oslo Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Jeg takker interpellanten for å bringe opp spørsmålet om transportsykling generelt og strekningen mellom Romerike og Oslo spesielt. Gjennom bygging av flere gang- og sykkelveger prøver Akershus fylkeskommune å legge til rette for å ta den økte fremtidige trafikkbelastningen gjennom gange, kollektivtransport og sykling. Den overordnede strategien for Akershus fylkeskommune er å prioritere gang- og sykkelvegprosjekter langs skoleveg, framkommelighet for kollektivtrafikken og knutepunktsutvikling. Dette er vedtatt som del av Samferdselsplan for Akershus Videre har fylkeskommunen i Handlingsprogram for Samferdselsplan for Akershus fastslått et mål om å øke andelen syklister både når det gjelder ekspressykling og fritidstransport. Det er et relativt godt tilbud for syklister på strekningen mellom Lillestrøm/nedre Romerike og Oslo sentrum. Det er anlagt gang- og sykkelveger stort sett langs hele strekningen, men noen korte strekninger mangler et eget tilbud til syklister. Standarden på det etablerte gang- og sykkelvegnettet er imidlertid av variabel kvalitet. På noen strekninger er det behov for å separere fotgjengere og syklister. Dessuten er det behov for utbedringer i kryss. Dette gjelder både i kommunene Skedsmo, Lørenskog og Oslo. I Akershus går mange statlige sykkelruter langs fylkesveg. Staten finansierer prosjekter på statlige sykkelruter, som ligger langs fylkesveg. I vedtatt handlingsprogram for riksveger for perioden er det prioritert midler til investeringer på sykkelvegnettet mellom Lillestrøm og Oslo både langs E6 og langs rv. 163 Østre Aker vei. Av andre tiltak for å nå målet om å øke andelen av gange, sykkel og kollektiv, vil jeg nevne kollektivfeltet langs fv. 352 Solheimsveien ved Visperud på grensa til Oslo (parallelt med rv. 163), der det på Akershussiden foreligger planer for etablering av ca. 450 m kollektivfelt. Prosjektet omfatter tiltak for økt framkommelighet for kollektivtrafikken og i tillegg en utbedring av forholdene for gående og syklende langs Solheimsveien. Prosjektet er prioritert i HP fv , og har planlagt byggestart i 2016.

23 Staten og fylkeskommunen har et felles mål om at veksten i persontransporten skal tas med gange, kollektivtransport og sykkel. Statens vegvesen opplyser at de vurderer ytterligere utbedringer på denne statlige sykkelruten. En koordinering av tiltak på fylkesvegnettet og riksvegprioriteringer er i alles interesse. Det er ønskelig med et helhetlig og best mulig tilbud til gående og syklende. Fylkeskommunen må som eier av fylkesvegnettet bidra til at Statens vegvesen samordner tiltak for å bidra til at flere går og sykler i hele Akershus. 14/14 Interpellasjon fra repr. Jan Sandal (Ap) om bekjempelse av ekstremisme Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte interpellasjonen som følger: Per i dag bekjemper våre videregående skoler rekruttering til ekstremisme i stor grad gjennom kontaktlærers funksjon og rolle. Alle elever har en kontaktlærer som følger tett opp enkeltelevens faglige og sosiale utvikling gjennom jevnlige samtaler. Det er kontaktlærer som er den enkelte elevs primærkontakt, og denne har derfor en nøkkelrolle i å forebygge og avdekke eventuelle tilløp til ekstremisme. Lærerne som kollektiv har et felles oppdrag i «å se enkelteleven» og lærerne er ansvarlige for å melde fra ved bekymringsverdige forhold. I tillegg er skolens rådgivere, skolehelsetjeneste og miljøarbeidere viktige støttespillere. Det er etablert rutiner for å melde fra om bekymringsfulle forhold der skolens ledelse umiddelbart koples inn, slik at relevant støttepersonell som for eksempel helsesøster, miljøarbeider, barnevern og politi kan støtte skolen i videre oppfølging, avhengig av situasjonen. Selv om vi har et godt system på skolene for å være tett på og avdekke bekymringsfulle forhold, som for eksempel ekstremisme tidlig, er ledelsens, lærernes og medelevers holdninger avgjørende for at systemet skal fungere. Gjennom satsingen «Den gode akershusskolen» settes det et eksplisitt fokus på viktigheten av felles holdninger i skolen, og den enkelte leder og lærer ansvarliggjøres for at disse målbæres og kommer til uttrykk overfor eleven. Hvordan holdningene kommuniseres til elevgruppen, er det fremste forebyggende virkemiddelet mot uønsket adferd, herunder ekstremisme. Det er i relasjonen med andre mennesker vi kan fremme gode holdninger. Unge mennesker som opplever å bli sett, anerkjent, tatt på alvor, bli stilt forventninger til og trodd på av voksne, vil ha et mindre behov for å søke seg til ekstremistiske miljøer. Skolen har et tungt mandat på dette området og arbeidet med å kommunisere felles holdninger ved skolen, må prioriteres høyt nå og fremover. Mer overordnet jobber skoleeier aktivt opp mot rektor for å sikre det systematiske og forebyggende arbeid med elevenes skolemiljø. Dette gjøres blant annet gjennom styringsdialogen og skolenes tildelingsbrev. Hva gjør vi videre? Internasjonal terrorvirksomhet gjør at vi må ha en større årvåkenhet på dette feltet ovenfor elevene våre. Denne årvåkenheten må også komme til uttrykk i samarbeidet med foresatte, både i felles foreldremøter og individuelle samtaler. Dette vil nå bli satt på dagsorden av skoleeier og

24 vil bli fulgt opp gjennom fellesmøter med rektorene, i ledersamtaler og som eget punkt i tildelingsbrevet, med rapportering. Videre er det viktig å utnytte potensialet som ligger i samarbeid med kommunale/offentlige instanser og kompetansen som ligger hos disse. I denne sammenheng kan nevnes et konkret eksempel fra Asker/Bærum, der skolene i regionen, i samarbeid med lokalt politi, ble invitert til et møte med PST. PST ga her en innføring i sentrale problemstillinger og veiledning om hva skolens ansatte skal være oppmerksomme på og hvordan eventuelle bekymringer skal tas videre. Dette er fulgt opp gjennom samarbeid med en tverrsektoriell gruppe som jobber med oppvekstproblemer og som har treffpunkter med skolene i regionen for å gi informasjon og styrke samarbeidet. Erfaringene herfra vil bli fulgt opp og delt med de andre regionene. Den økte satsningen på miljøarbeidere i skolen et også et viktig tiltak for å fange opp bekymringsfulle forhold tidlig og ivareta elever som opplever manglende tilhørighet og sliter med fraværsproblematikk. Til sammen har 28 videregående skoler i Akershus fått støtte til ansettelse av miljøarbeider. På skoleeiernivå vil vi ta initiativ til å øke kompetansen på ekstremisme som fenomen og dele dette i dialog med skolene. I den forbindelse vil det være relevant å etterspørre nye signaler og føringer fra Utdanningsdirektoratet på dette området. I likhet med ambisjonen om nulltoleranse for mobbing, vil dette også være skoleeiers ambisjon på området ekstremisme. I dette ligger det at Akershusskolen prioriterer å aktivt forebygge, avdekke og bekjempe alle former for ekstremisme. Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å oversende Sandals forslag til vedtak til administrasjonen uten realitetsvotering og fikk fylkestingets tilslutning til dette. Oversendelsesforslag: Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake på et av fylkestingene på nyåret med en rapport om hvordan arbeidet med bekjempelse av ekstremisme er lagt opp, og erfaringene så langt.

25 Spørsmål 13/14 Spørsmål fra repr. Katrine Behsert (Frp) fordeling av midler til vassdrag i Akershus Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet som følger: Katrine Behsert har stilt følgende spørsmål til fylkesordfører: «Vil ordføreren ta initiativ til å lage en rettferdig fordeling av midler til de forskjellige vassdragene i Akershus?» Jeg viser til sak 67/13 «Fordeling av midler til vannområdene i Akershus», behandlet på møtet i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Det ble her besluttet å redusere driftsstøtten til de to vannområdene Morsa og Haldenvassdraget med 40 % fra og med 2014, begge med Østfold fylkeskommune som prosessansvarlig. Begrunnelsen var følgende: Begge disse vannområdene har Østfold fylkeskommune som prosessansvarlig myndighet og viktigste regionale bidragsyter til driften. Fordi begge vannområdene har betydelig areal i Akershus, får de driftsstøtte også fra Akershus fylkeskommune. Akershus tilhører vannregion Glomma som har 11 vannområder. Prosessansvaret er fordelt over fem fylker, hvorav Akershus fylkeskommune er prosessmyndighet for fem av vannområdene. Disse fem vannområdene har sitt hovedareal i Akershus. Det er hensiktsmessig at vannområdene Akershus fylkeskommune har prosessansvar for, mottar en større andel av driftsstøtten vi kan tilby enn vannområder vi ikke har prosessansvaret for. Hovedutvalget sluttet seg enstemmig til denne fordelingsmodellen og det er ikke kommet nye opplysninger i saken som skulle tilsi at fordelingen kan bli mer rettferdig. Til orientering: det er en liten feil i saksfremlegget fra Det står her at vannområdene Morsa og Haldenvassdraget skal motta kr i driftsstøtte. Dette er feil, det riktige skal være kr, da vedtaket var en 40 % reduksjon i det opprinnelige tilskuddet på kr.