~_---_ INNHOLD. Nr /91 3. april EmneSide. 22 Svangerskapsavbrudd, Lærekontrakter, løpende, og fullførte fagprøver,

Transkript

1 Nr /91 3. april 1991 INNHOLD EmneSide 22 Svangerskapsavbrudd, Lærekontrakter, løpende, og fullførte fagprøver, ùdnnsstatinukk for phva\hyggæ'oaan oggsvirknonnho1. 4. kvartal Hagebruket. Avlingar. Førebels tal, Petroleumsprodukter. Salg, februar Ondroa1a1is ikk for byggn ognn oggsvimkoonnhet.4.kva rta 190O Ordrestatistikk for ferdighusindustrien, 4. kvartal Engrosomsetningen, 4 kvartal Hote orngand/eovernattingsbed/ifter.dvernat\ingsstatsdkk, februar nntoktn'ogformu*uundoramke sen for se okapernkam\ag1med hjemmel i petroleumsskatteloven, Skattestatistikk for selskaper, Emisjoner av ihendehaverobligasjoner, januar Pub ika jonoru tsenckifebruar1b91 52 Publikasjoner under utsending i mars Statistikk som ventes publisert i kommende uke 54 ^ ~_---_ Statistisk sentralbyrå ber om å bli n ppg.n som kilde "m oppgaver

2 1 (SU nr. 13/14, 1991) SVANGERSKAPSAVBRUDD 1990 Etter to år med klar økning i aborttallene var det i 1990 en nedgang på 4 prosent i forhold til året før. Tallet på svangerskapsavbrudd er nå tilbake på nivået for årene 1986/1987. I alt ble det ufført svangerskapsavbrudd i Norge i 1990, mot i Nedgangen i aborthyppigheten var størst for kvinner under 25 år. For kvinner under 20 år har denne hyppigheten ikke vært så lav i noe annet Ar siden nåværende abortlov ble innført i For kvinner i aldersgruppen Ar har derimot aborthyppigheten Økt nærmest sammenhengende siden 1982, og er nå høyere enn noen gang tidligere under nåværende abortlov. Det er store variasjoner i hyppigheten av svangerskapsavbrudd mellom fylkene. I Oslo har tallet på svangerskapsavbrudd pr kvinner år vært klart høyere enn i de øvrige fylkene i hele perioden etter Agderfylkene og Rogaland har hele tiden hatt den laveste hyppigheten. I 1990 ble det i Oslo registrert 27,5 svangerskapsavbrudd pr kvinner år. Det tilsvarende tallet i Vest- Agder var 8,6. For hele landet var dette tallet 14,8. Det registrerte tallet for Oslo er sannsynligvis noe for høyt, da enkelte abortsøkende kvinner kan ha blitt registrert på sitt skole/studiested i stedet for sitt bosted ifølge folkeregisteret. Tabell 1. UtfOrte svangerskapsavbrudd etter kvinnens alder Ar Svangerskapsavbrudd utført Svangerskapsavbrudd pr kvinner i alder Samlet 15-19i aborttall ,2 23,2 18,0 15,2 12,2 7,4 1, ,5 22,1 16,2 13,7 11,4 6,8 0, ,2 21,8 17,1 14,1 11,3 6,2 0, ,0 22,1 15,6 13,9 11,7 6,0 0, ,8 23,1 16,2 13,8 10,7 5,9 0, ,0 24,4 17,0 13,7 10,7 5,5 0, ,7 26,1 18,1 13,8 10,3 4,6 0, ,0 27,5 19,4 14,1 10,4 4,9 0, ,3 29,0 18,3 14,2 10,1 4,6 0, ,5 29,0 20,9 14,1 9,8 4,3 0, ,4 30,2 21,8 14,8 10,2 4,0 0, ,8 28,6 22,0 14,3 10,0 3,6 0,5 494 Svangerskapsavbrudd blant kvinner under 20 år pr kvinner i alder år. 2 Tallet på svangerskapsavbrudd som kvinner kommer til å få utført i løpet av hele sin fruktbare periode.

3 2 Tabell 2. Begjæring om svangerskapsavbrudd Behandlingsfylke I alt Fremsatt før utgangen av Behandlet 12. svanger- i nemnd skapsuke Avslått og uten vedtak Svanger- Trukket skaps tlbake avbrudd utfort I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 3. Utførte svangerskapsavbrudd. Antall og pr kvinner år. Bostedsfylke Tallet på inngrep Inngrep pr kvinner år HELE LANDET ,4 15,5 14,8 Østfold ,0 13,9 12,3 Akershus ,7 15,8 14,6 Oslo ,0 29,4 27,5 Hedmark ,1 14,2 13,0 Oppland ,1 14,4 12,4 Buskerud ,0 14,6 13,6 Vestfold ,8 13,8 12,9 Telemark ,3 12,6 12,8 Aust-Agder ,1 10,7 10,3 Vest-Agder ,8 9,3 8,6 Rogaland ,8 11,0 10,3 Hordaland ,7 13,4 13,1 Sogn og Fjordane ,2 10,5 11,0 More og Romsdal ,4 10,7 11,2 Sør-Trøndelag ,9 16,7 15,6 Nord-Trøndelag ,9 11,5 11,5 Nordland ,9 15,6 15,9 Troms ,8 17,3 17,4 Finnmark ,0 18,6 19,5 Utlandet Uoppgitt - - 1

4 Tabell 4. Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens alder og bostedsfylke Bostedsfylke Alle 3 Alder. År UPPPgitt I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet Uoppgitt 1 1 Tabell 5. Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens ekteskapelige status og bostedsfylke Ekteskapelig status Bostedsfylke Alle Ugift Gift For gift Samboende Uoppgitt I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet Uoppgitt

5 Tabell 6. Utførte svangerskapsavbrudd etter kvinnens bosted i eller utenfor behandlingsfylket Behandlingsfylke I alt 4 Bosatt i Bosatt utenfor behandlingsfylket behandlingsfylket Selv- Avgjort Selv- Avgjort bestemt i nemnd bestemt i nemnd I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

6 5 (SU nr. 13/14, 1991) LØPENDE LÆREKONTRAKTER OG FULLFØRTE FAGPRØVER 1990 Pr. 1.oktober 1990 var det personer med løpende lærekontrakt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette var en nedgang på vel 7 prosent fra året for. Av disse var menn og kvinner. I forhold til året før var dette en nedgang på nesten 10 prosent for menn, mens tallet for kvinner var om lag som for. Andelen kvinner økte fra 22 prosent i 1989 til 24 prosent i Kvinneandelen varierer kraftig med faggruppene. Blant lærlinger i jern- og metallfag var 3 prosent kvinner, mens det blant frisørlærlinger var 95 prosent kvinner. Kvinneandelen var høyest i Finnmark og Nordland med henholdsvis 31 og 30 prosent, mens fylkene Vest- Agder og Sogn og Fjordane hadde lavest andel kvinner med 19 og 21 prosent. Antall lærlinger under 20 år sank med 23 prosent fra året før, mens lærlinger over 19 år hadde en oppgang på 4 prosent. De fleste lærlingene (65 prosent) befinner seg i aldersgruppen år. I prosent av alle menn i alderen år var 7 prosent lærlinger. Tilsvarende tall for kvinner var 2 prosent. I perioden okt sept.1990 var det personer som fullførte og besto en fagprøve. Av disse var det som gikk opp som privatister(avlegger prøve uten å were lærling), 665 hadde fullført treårig løp i skolen, mens fullførte som lærlinger. Totalt var 16 prosent av de som fullførte kvinner. Blant privatistene var det bare 9 prosent kvinner, mens av de som fullførte som lærlinger var 20 prosent kvinner. Over halvparten av de som fullførte en fagprøve var i alderen år. En fjerdedel var over 29 Ar, mens bare noen få var under 20 år. Tabell 1. Personer med løpende lærekontrakt etter kjønn og faggruppe. Prosentandel kvinner. 1. oktober 1990 Faggruppe I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner I alt ,0 Utdanning av barnehagepersonell ,6 Sosialfag ,8 Tekstil, scam og liervarefag ,9 Finmekaniske fag ,7 Mekaniske fag ellers ,6 Jern- og metallfag ellers ,0 Elektrofag ,3 Trearbeids-, bygge- og anleggsfag ,7 Grafiske fag ,5 Næringsmiddelfag ,7 Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers ,3 Gartneri- og hagebruksfag ,8 Fiskefag ,1 Hotell- og restaurantfag ,2 Hygiene- og skjønnhetspleiefag ,3 Vaktmester- og rengjøringsfag ,5 Fotograffag ,8

7 6 Tabell 2. Personer med løpende lærekontrakt etter kjønn. Bostedsfylke. Prosentandel kvinner. 1.oktober 1990 Prosent- Bostedsfylke I alt Menn Kvinner andel kvinner Hele landet ,0 Østfold ,5 Akershus ,1 Oslo ,6 Hedmark ,4 Oppland ,0 Buskerud ,2 Vestfold ,8 Telemark ,7 Aust-Agder ,1 Vest-Agder ,0 Rogaland ,1 Hordaland ,7 Sogn og Fjordane ,0 Møre og Romsdal ,8 Sør-Trøndelag ,0 Nord-Trøndelag ,8 Nordland ,8 Troms ,8 Finnmark ,7 Utlandet og uoppgitt ,0 Tabell 3. Personer med løpende lærekontrakt etter kjønn og alder. 1. oktober 1990 Prosent av registrert årskull. Bostedsfylke I alt Menn Kvinner Absolutte tall Prosent av registrert årskull Begge kjønn Menn Kvinner Prosent I alt år år år år år år år år år år og over Tabell 4. Personer med løpende lærekontrakt etter alder. Bostedsfylke. 1. oktober 1990 Bostedsfylke I alt Alder Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt

8 7 Tabell 5. Personer år med løpende lærekontrakt etter kjønn. registrert årskull. Bostedsfylke. 1. oktober 1990 Absolutte tall og prosent av Bostedsfylke Lærlinger år Prosent av registrert årskull I alt Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Absolutte tall Prosent Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 6. Personer som fullførte en fagprøve etter kjønn og lærlingetype/faggruppe. Prosentandel kvinner. 1. oktober 1990 Lmrlingetype/Faggruppe Ialt Menn Kvinner Prosentandel kvinner I alt ,5 LÆRLINGETYPE Lærling ,0 Paragraf 20 kandidat (avlegger prøve uten å være lærling) ,9 Fullført løp i skolen ,5 Uoppgitt _ FAGGRUPPE Tekstil, som og lærvarefag ,7 Finmekaniske fag ,4 Mekaniske fag ellers ,4 Jern- og metallfag ellers ,9 Elektrofag ,5 Trearbeids-, bygge- og anleggsfag ,0 Grafiske fag ,1 Naringsmiddelfag ,5 Industrielle, håndverksmessige og tekniske fag ellers ,0 Gartneri- og hagebruksfag ,6 Fiskefag ,0 Hotell- og restaurantfag ,3 Hygiene- og skjønnhetspleiefag ,0 Vaktmester- og rengjøringsfag ,0 Fotograffag ,6

9 8 Bostedsfylke. Tabell 7. Personer som fullførte en fagprøve etter alder. 1. oktober 1990 I alt Bostedsfylke Alder Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agde Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Tabell 8. Personer som har fullført en fagprøve etter kjønn og alder. Prosent av registrert årskull. 1. oktober 1990 Bostedsfylke I alt Menn Kvinner Absolutte tall Prosent av registrert årskull Begge kjønn Menn Kvinner Prosent I alt år år år år år år år år år år og over

10 9 (SU nr. 13/14, 1991) Lønnsstatistikk for privat bygge- og anleggsvirksomhet i 4. kvartal 1990 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 3, 1991) I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjenesten i 4. kvartal 1990 kr 102,04 og i anleggsvirksomhet kr 134,06. Betalingen for bevegelige helgedager er ikke tatt med i disse fortjenestetallene, men er beregnet særskilt og utgjor kr 2,27 pr. time i byggevirksomhet og kr 1,47 pr. time i anleggsvirksomhet. Fra 4. kvartal 1989 til 4. kvartal 1990 steg den gjennomsnittlige timefortjenesten med 3,5 prosent i byggevirksomhet, mens fortjenesten i anleggsvirksomhet steg med 10,2 prosent. Statistikken bygger på oppgaver fra medlemsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon. Gjennomsnittlig timefortjeneste (ikke medregnet betaling for bevegelige helgedager) i privat bygge- og anleggsvirksomhet. Kr 3. kvartal kvartal Aret 3. kvartal 4. kvartal Året VOKSNE MENN Bygge- og anleggsvirksomhet 101,20 i alt 101A8 100,87 103,30 Byggevirksomhet 98,89 98,59 98,28 99,98 Fagarbeidere (offshorearbeidere ikke medregnet) 100,41 99,63 99,70 101,11 Hjelpearbeidere (offshorearbeidere ikke medregnet).. 86,64 85,68 85,43 88,72 Anleggsvirksomhet 119,82 121,64 120,76 128,25 105,81 102,32 102,04 99,12 102,58 99,84 91,17 87,38 134,06 128,26

11 1 0 (SU nr. 13/14, 1991) Hagebruket. Avlingar i Forebelse tal Statistisk sentralbyrå har rekna ut avlingane i hagebruket i 1990 på grunnlag av oppgåver frå fylkesgartnarane. Fruktavlinga i 1990 er utrekna til tonn, eller 91 prosent av eit middelär. Avlinga av hagebær (jordbær, solbær og bringebær) er utrekna til tonn, som er 86 prosent av eit middelär. Samla avling av grønsaker på friland er for 1990 utrekna til tonn, eller 109 prosent av eit middelår. Issalat, hovudsalat, agurk og tomat i veksthus gav tonn i Dette er 98 prosent av ei middelärsavling. Avlingstal for frukt, bær og grønsaker på friland i 1990 kan ikkje samanliknast direkte med avlingstal for tidlegare Ar, då hagebruksstatistikken frå og med 1990 omfattar berre yrkesdyrking, dvs. dei einingane som fyller minst eitt av folgjande krav til produksjonsomfang: Minst 50 frukttre, minst 1 dekar jordbær, minst 1 dekar solbær, minst 1 dekar bringebær, minst 2 dekar gronsaker på friland eller minst 300 m 2 veksthusareal. Særleg for frukt har denne innskjerpinga i statistikkomfanget gitt store utslag i avlingstala, då ein ikkje lenger har med tal for fruktavlingar i småhagar. Desse avlingane har til vanleg utgjort ein stor del av den totale fruktavlinga. Også tal for samla avling av hagebær ligg på eit anna nivå som følgje av dei innskjerpa arealkrava. For gronsaker på friland har arealkrava gitt mindre utslag i totaltala, då ein her har hatt visse arealkrav også tidlegare. For veksthusgronsaker er krava de. i same som tidlegare år.

12 11 Tabell 1. Avlingar i hagebruket Yrkesdyrking. Forebelse tal Avling Talet på Prosent av eingar Kg pr. Tonn eit middelår eining i alt FRUKT I ALT dekar Eple " I, Sommareple Vintereple " Pære 3 700,, Plomme 3 400,, Søtkirsebær e, Surkirsebær HAGEBÆR I ALT n Solbær n Jordbær " Bringebær n GRØNSAKER I ALT GRØNSAKER PA FRILAND tf Kål n Blomkål n Kvitkål, ikkje lagring 3 730,, Kvitkål, vinterlagring " Rosenkål n Kinakål 3 540,, Annan kål 680,, Gulrot n Bonner n ff Hageerter, konserves Purre n Raudbete 540 n Matlauk n ICnollselleri 560,, Stilkselleri 300 n Rotpersille Agurk, friland 550,, Issalat, friland 170,, GRØNSAKER UNDER GLAS/PLAST Issalat Hovudsalat Agurk Tomat stk. m 2 0, , , ,

13 12 (SU nr. 13/14, 1991) PETROLEUMSPRODUKTER. SALG I FEBRUAR I folge foreløpige oppgaver ble det solgt 624 milt. liter petroleumsprodukter i februar Dette er en økning på 5,2 prosent i forhold til februar Det var 20 utkjøringsdager i februar både i 1991 og Hittil i 1990 er det solgt mill. liter, en økning på 6,3 prosent fra samme periode året for. Økningen skyldes i hovedsak okt salg av bunkers. Holdes bunkers utenfor, var det en nedgang på 0,2 prosent. Salget av bilbensin gikk ned med 4,7 prosent, mens salget av fyringsparafin og fyringsolje nr.1 og nr.2 gikk samlet opp med 7,5 prosent. Salget av tung fyringsolje viser en økning på 3,9 prosent. I de siste tolv månedene er det solgt mill. liter petroleumsprodukter, en økning på 0,3 prosent sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. Leveranser av råstoff til petrokjemisk industri er ikke med i tallene. En bor ellers merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For å komme fram til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukeren. Statistikken utarbeides i samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt. For normere opplysninger om prinsipper og definisjoner som nyttes i statistikken, kontakt Norsk Petroleumsinstitutt eller Statistisk sentralbyrå. Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter 1). Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-februar Februar Mars 1989 Mars 1990 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i feb feb prosent prosent Totalt salg , , Bilbensin , , Av dette: Blyfri , , Autodiesel , , Fyringsparafin , , Jetdrivstoff , , Marine gassoljer , , Av dette: Bunkers , , Fyringsolje nr , , Fyringsolje nr , , Tung fyringsolje , , Av dette: Bunkers , , Smøremidler , ,6 8 8 Andre petroleumsprodukter 2) , , ) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner tit skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen).

14 13 Tabell 2. Total salg av petroleumsprodukter 1) etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar-februar Februar Mars 1989 Mars 1990 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i feb feb prosent prosent Totalt salg , , Jordbruk og skogbruk , ,0 5 5 Fiske og fangst , , Bergverk, industri og kraftforsyning , , Bygg og anlegg , , Boliger, forretningsbygg kontorer mv , , Transport , , Av dette: Bunkers , , Offentlig virksomhet , , Annet salg 2) , , ) Se fotnote 1), tabell 1. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import mv. Tabell 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter etter fylke 1). Mill. liter. Foreløpige tall Siste tolv måneder og med endringer fra tilsvarende periode ett år tidligere Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Fyringsolje nr. 1 Fyringsolje nr. 2 Mars 1990 Endring Mars 1990 Endring Mars 1990 Endring Mars 1990 Endring Mars 1990 Endring t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i feb prosent feb prosent feb prosent feb prosent feb prosent I alt , , , , ,7 Østfold 147 7,8 90 3,8 18-8,3 53-0,2 10-7,4 Akershus 266 0, ,3 24-6,3 63-9, ,8 Oslo 221-4,3 91 4,7 7-8, , ,4 Hedmark 128 2, ,8 15 3,8 41-0,5 5-14,1 Oppland 126 0,7 91 5,0 11-9,6 25-6,8 3-31,9 Buskerud 162-2,3 77 4,8 21 5,9 49 8,5 9-11,6 Vestfold 119-1,0 51 3,6 13-7,0 35 7,2 10-6,3 Telemark 101-0,6 54 1,9 9-15, ,9 4-31,3 Aust-Agder 61-0,8 28-1,7 5-13, ,8 4-33,6 Vest-Agder 82-0,6 36 0,8 7-11,7 16 4,7 16-0,7 Rogaland 172-1,1 72 3, ,5 37-1, ,0 Hordaland 186-1,4 74 1, ,0 36-6,9 28-5,4 Sogn og Fjordane 51-1,1 34-0,1 3-11, , ,3 More og Romsdal 111-2,0 60-1,7 8-27,0 25 5, ,6 Sør-Trøndelag 144-1,4 90-0,4 10-8,0 30 4, ,9 Nord-Trøndelag 76 1,6 55 3,1 4-14,0 18 3,3 9-18,0 Nordland 124 0,1 84 1, ,5 31-2, ,7 Troms 78-2,0 49-9,6 8-5,9 26-3,1 12 6,6 Finnmark 42-1,2 36 0,5 6-10,8 22-3,4 9-19,8 Ikke fordelt 2) ) Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet. 2) Omfatter bl.a. industriens direkte import.

15 SIM 14 Figur 1. Salg av petroleumsprodukter i alt. Tolvmånedersperioder. Mill. liter C " ::: JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND Figur 2. Salg av utvalgte petroleumsprodukter. Tolvmånedersperioder. Mill. liter IMP 4.16 ale O MD MO f Il Bilbensin Parafin/fyringsolje 1 og 2 AUtodiesel Tung fyringsolje 1) allolb 6, Nob ENO mow.1. al."1".. I sm.* an 500 IN. 11. OM O 1) Unntatt bunkers. JFMAMJJASONDJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND

16 15 (SU nr. 13/14, 1991) Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet 4. kvartal 1990 Statistisk sentralbyrås indeks over verdien av ordrereserven for bygge- og anleggsvirksomhet viste en nedgang på 12 prosent fra utgangen av 3. kvartal 1990 til utgangen av 4. kvartal Ordrereserven for boligbygg viste en nedgang på 13 prosent, mens reserven for andre bygg hadde en nedgang på 14 prosent. For kraftanlegg gikk ordrereserven opp med 29 prosent, for andre anlegg var det en nedgang på 13 prosent. Verdien av ordretilgangen viste en nedgang på 36 prosent fra 4. kvartal 1989 til 4. kvartal Ordretilgangen for boligbygg viste en nedgang på 32 prosent, mens tilgangen for andre bygg gikk ned med 24 prosent. For kraftanlegg gikk ordretilgangen opp med 2 prosent, for andre anlegg var det en nedgang på 53 prosent. Sysselsettingen hadde en nedgang på 6 prosent fra utgangen av 3. kvartal 1990 til utgangen av 4. kvartal Tabell 1. Indeks over verdien av ordretilgangen i bygge- og anleggsvirksomhet. Prosjektgrupper (1. kvartal 1985 = 100) I alt Boligbygg Andre bygg Kraft- Andre anlegg anlegg 1. kvartal ,,,, 107 ty II TI ff kvartal " " fl 144 tt kvartal ",, 141 tf fl ff It kvartal " " tf kvartal t,,, 138 fl ff It 4. " kvartal " fl TT ft

17 16 Tabell 2. Indeks over verdien av ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet. Prosjektgrupper (1. kvartal 1985 = 100) I alt Bong- Andre Kraft- Andre bygg bygg anlegg anlegg 1. kvartal " " ft II tf kvartal " " tf If ft II kvartal " " II II It ft kvartal " " If If " " kvartal " " It If It II kvartal " " ff If tt It Tabell 3. Indeks over verdien av ordretilgangen i bygge- og anleggsvirksomhet. Næringshovedgrupper (1. kvartal 1985 = 100) 1. kvartal 1988 It 2. It kvartal 1989 ft 2. If Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Bygge- Anleggsvirksomhet virksomhet 1. kvartal ",, tt ft If 4. " kvartal " ft 3. t, t,,, kvartal ",, II fl II ft kvartal ",, If It ,, ti

18 1 7 Tabell 4. Indeks over verdien av ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet. Næringshovedgrupper (1. kvartal 1985 = 100) Bygge- og anleggs- Bygge virksomhet i alt Anleggs- virksomhet virksomhet 1. kvartal " " II tt " " kvartal,, ,, " " " " kvartal " " It ft It kvartal ,,,, II It If ft kvartal If ft If It " " kvartal " " If ft Tabell 5. Indeks for sysselsetting i ordrestatistikkens bedrifter ved utgangen av kvartalet (1. kvartal 1985 = 100) Bygge- og Bedriftens hovednæring anleggsvirksomhet 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet i alt Bygg Anlegg Bygg Anlegg Utgangen av 1. kvartal,, ft 2., II 3. ft ft tt It Utgangen av 1. kvartal " " ft 3. ft II ft ff 4. " Utgangen av 1. kvartal " " ff 3. " n It tt 4. " Utgangen av 1. kvartal ",, fl 3. ItIt ",, Utgangen av 1. kvartal ' tf 3. It 't If 4. ",, Utgangen av 1. kvartal " n 3 t "n

19 Tabell 6. Indeks for ordrereserven i bygge- og anleggsvirksomhet i ulike distrikter (1. kvartal 1985 = 100) 18 Distrikt Prosjekt kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. Oslo, I alt Akershus Bygg og Østfold Anlegg Hedmark og I alt Oppland Bygg Anlegg Telemark, I alt Vestfold og Bygg Buskerud Anlegg Aust- og I alt Vest-Agder Bygg Anlegg Rogaland I alt Bygg Anlegg Hordaland I alt og Sop og Bygg Fjordane Anlegg Møre og Romsdal og I alt SO- og Bygg Nord- Anlegg Trøndelag Nordland, I alt Troms og Bygg Finnmark Anlegg

20 Tabell 7. Ordrereserve i bygge- og anleggsvirksomhet, etter varighet. Prosent. Distrikt. 4. kv Bygg Bygge- og anleggsvirk- Anlegg somliet i alt Distrikt' Ventes utfort I I løpet lopet Innen av av 6 md md. md. Over 24 md. Ventes utfort Ventes utfort løpet løpet Overløpet If/vet Innen av av 24 Innen av av 6 md md. 6 md md. md. md. md. Over 24 md. Hele landet , o , Oslo, Akershus og Østfold Hedmark og Oppland Telemark, Vestfold og Buskerud Aust- og Vest-Agder Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane More og Romsdal og So- og Nord- Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark For distrikter er ordrereserven klarlagt bare for inntil 24 måneders varighet.

21 20 ORDRER FOR BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET, WERINGSHOVEDGRUPPER (1. KVARTAL ) Figur 1. Bygge- og anleggsvirksomhet i alt, tilgang Byggevirksomhet, tilgang Anleggsvirksomhet, tilgang : A._ Au.- alas,. :. : 1....*.. - ji : 140 /..". / :...,,, , - % %.,... % % / ' " kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Figur 2., Bygge- og anleggsvirksomhet i alt, reserve Byggevirksomhet, reserve Anleggsvirksomhet, reserve :41iLiiiiiii. \... t I, : rn ''.. \ \ \. \ r- r ia J It kvartal kvartal kvartal kirartalkvartal kvartal kvartal kvartal kvartal S

22 21 SYSSELSETTING I ORDRESTATISTIKKENS 3EDRIFTER (1. KVARTAL 1985 = 100) Figur 3. Sysselsatte i byggeprosjekter IMO WOW NMI. IMO WINO Sysselsatte i anleggsprosjekt Sysselsatte i bygge-. og anleggsprosjekter /1 / '' / 't / \ 140 f ""-, #.,,, i i 4 4 P. /,,..., /...,, A / `...1 / \...,,-...., r..,,,,......,.._,..1.,, kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Ç 1990

23 2 2 (SU nr. 13/14, 1991) Ordrestatistikk for ferdighusindustrien for 2. kvartal 1990 Statistisk sentralbyrås indeks over verdien av Verdien av ordretilgangen var 53 prosent lavere ordrereserven for ferdighusindustrien viste en i 4. kvartal 1990 enn i 4. kvartal nedgang på 12 prosent fra utgangen av 3. kvartal 1990 til utgangen av 4. kvartal Sysselsettingen var 9 prosent lavere i 4. kvartal Ordrereserven for boligbygg gikk ned 10 prosent, 1990 enn i 3. kvartal mens reserven for andre bygg viste en nedgang på 52 prosent. Tabell 1. Indeks over verdien av ordretilgangen, verdien av ordrereserven og sysselsetting i ferdighusindustrien. 1. kvartal 1986=100 Ordretilgang Ordrereserve Sysselsetting ved Bolig- Andre Bolig- Andre utgangen av I alt bygg bygg I alt bygg bygg kvartalet 1. kvartal " " " kvartal " " " kvartal " " " kvartal " " " kvartal " " "

24 - 23 (SU nr. 13/14, 1991) ENGROSOMSETNINGEN 4. KVARTAL 1990 Verdi Volum Statistisk sentralbyrås indeks over verdien av engrosomsetningen gikk opp med 3,6 prosent fra 4. kvartal 1989 til 4. kvartal I samme periode steg prisindeksen for engroshandel med 9,0 prosent. Engrosomsetningen for konsumvarer viste en økning på 6,5 prosent. Blant konsumvaregruppene økte engroshandel med nærings- og nytelsesmidler med 8,7 prosent, møbler og innbo med 7,2 prosent og kolonialvarer med 6,6 prosent. Engrosomsetningen med produksjonsmidler gilde ned med 2,1 prosent. I denne gruppen viste omsetningen med maskiner og utstyr størst nedgang med 4,7 prosent. Gruppen engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff gikk opp med 15,0 prosent. I denne gruppen gikk engroshandelen med brensel og drivstoff opp med 23,8 prosent. Verdiindeksen steg med 3,8 prosent fra 1989 (gjennomsnitt) til 1990 (gjennomsnitt). Indeksen over volumet av engrosomsetningen gikk ned med 5,0 prosent fra 4. kvartal 1989 til 4. kvartal Volumet av engrosomsetningen med konsumvarer gikk opp med 0,9 prosent. Blant konsumvaregruppene viste omsetningen for møbler og innbo en økning på 4,4 prosent. Volumet av engrosomsetningen med produksjonsmidler gikk ned med 5,7 prosent. Her viste engroshandel med jernvarer og bygningsartikler størst nedgang med 9,4 prosent. Volumet av engrosomsetningen med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff gilde ned med 3,6 prosent. Engroshandel med brensel og drivstoff gikk ned med 5,9 prosent. Volumindeksen gikk ned med 1,8 prosent fra 1989 (gjennomsnitt) til 1990 (gjennomsnitt). Indeksen for volumet er framkommet ved A omregne indeksen for verdien ved hjelp av prisindeksen for engroshandelen. Figur 1. Engrosomsetning, verdiindeks 3. kvartal 1985 = 100 Figur 2. Engrosomsetning, volumindeks 3. kvartal 1985 = 100 Totalt Produksjonsmidler Totalt Produksjonsmider so - Konsumvarer MMI Motorkjoret,brensel og drivst. 160 Konsumvarer Motorkjøret,brensel og drivst ao I CO 80 mo Sr% s w. 4iv. 1.(v w. 4k rw lou' e \ 'hr. so % % 0. %.0 '. % _ a. ama00 % Ikv. 3.1w. 4.11w w. 3. ikv. 4.11w kv. 3.kv. 4.11w

25 24 Tabell 1. Engrosomsetning, verdiindeks. 3. kvartal 1985 = 100 Gj.snitt Gj.snitt Endring i prosent 4.kv kv Endring i prosent Engroshandel i alt 115,7 120,1 3,8 127,7 132,4 3,6 Engroshandel med konsumvarer 131,9 140,5 6,6 146,7 156,3 6,5 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 141,6 152,4 7,6 152,8 166,1 8,7 Engroshandel med kolonialvarer 148,1 157,9 6,7 153, ,1 6,6 Engroshandel med beklednings- og tekstilvarer 96,1 103,5 7,7 103,2 99,8-3,3 Engroshandel med møbler og innbo 109,9 113,3 3,1 140,8 150,9 7,2 Engroshandel med konsumvarer ellers 134,3 140,8 4,9 155,7 161,9 4,0 Engroshandel med produksjonsmidler 119,4 118,3-0,9 131,3 128,6-2,1 Engroshandel med råvarer 124,2 123,3-0,7 130,5 132,2 1,3 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 119,5 117,7-1,5 124,9 120,6-3,4 Engroshandel med maskiner og utstyr 114,4 113,4-0,9 135,2 128,9-4,7 Engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff 79,7 89,7 12,6 87,8 101,0 15,0 Engroshandel med motorkjøretøyer 71,1 82,7 16,3 83,4 85,3 2,3 Engroshandel med brensel og drivstoff 87,5 96,2 10,0 92,5 114,5 23,8 Tabell 2. Engrosomsetning, volumindeks. 3. kvartal 1985 = 100 Gj.snitt Gj.snitt Endring i prosent 4.kv kv Endring i prosent Engroshandel i alt 89,9 88,2-1,8 98,3 93,4-5,0 Engroshandel med konsumvarer 100,3 102,0 1,7 111,3 112,3 0,9 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 107,6 109,9 2,1 116,1 118,6 2,1 Engroshandel med kolonialvarer 116,9 120,9 3,4 120,9 123,3 1,9 Engroshandel med beklednings- og tekstilvarer 70,8 72,6 2,5 75,2 68,6-8,8 Engroshandel med møbler og innbo 86,8 87,4 0,7 110,8 115,6 4,4 Engroshandel med konsumvarer ellers 101,3 102,7 1,4 116,1 117,4 1,1 Engroshandel med produksjonsmidler 88,9 85,2-4,2 97,1 91,6-5,7 Engroshandel med råvarer 99,2 98,0-1,2 104,6 105,0 0,4 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 84,6 78,4-7,4 87,3 79,1-9,4 Engroshandel med maskiner og utstyr 83,5 79,5-4,9 97,6 88,8-9,1 Engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff ,6 2,6 73,2 70,5-3,6 Engroshandel med motorkjøretøyer 48,5 54,9 13,1 56,3 56,2-0,3 Engroshandel med brensel og drivstoff 86,2 82,2-4,6 88,0 82,8-5,9

26 25 (SU nr. 13/14, 1991) Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattingsstatistikk. Februar 1991 I februar 1991 kom i alt gjester til hoteller og andre overnattingsbedrifter, mot i tilsvarende mäned i Tallet pa gjestedøgn gikk opp fra i februar 1990 til 1,06 mill. i februar Nordmenns overnattinger gikk opp fra i februar 1990 til i februar Utlendingers overnattinger gikk opp fra til For overnattinger totalt i februar hadde bybedriftene en oppgang på 5,4 prosent, landbedriftene hadde en oppgang på 6,6 prosent og turist- og høyfjellshotellene hadde en oppgang pä 15,1 prosent. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyräs overnattingsstatistikk. Denne statistikken omfatter alle hoteller og andre overnattingsbedrifter (pensjonater, herberger od.) med 20 senger eller mer, unntatt campingplasser og medlemsbedrifter i Den Norske Turistforening og Norske Vandrerhjem. Mer detaljerte opplysninger vil bli gitt i publikasjonen NOS Reiselivsstatistikk. Figur 1. Gjestedøgn fordelt etter nordmenn og utlendinger gjestedøgn =1.1 UTLAND 1991 NORGE 1991 * UTLAND 1990 e-- NOR G E 1990 Jan Mar Mai Jul Sept Nov Feb Apr Jun Aug Okt Des

27 Tabell 1. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på åpne bedrifter og senger, etter bedriftsgruppe og bedriftssterrelse. Februar og Bedriftsgruppe/ -stdrrelse Bedrifter Senger Alle bedrifter I alt senger senger og over Bybedrifter I alt senger " il senger og over Landbedrifter I alt senger " " senger og over Godkjente turist- og heyfjellshoteller I alt senger " il senger og over Tabell 2. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet p& åpne bedrifter og senger. Fylke. Februar og 1991 Fylke Bedrifter Senger I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trdndelag Nordland Troms Finnmark

28 Tabell 3. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. GjestedOgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet. Januar - februar og februar og Bedriftsgruppe Nasjonalitet Januar - februar Februar Endring Endring 1000 I Pst. I 1000 I Pst. Alle bedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Bybedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Landbedrifter I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land

29 Tabell 3 (forts.). Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjesteddgn etter bedriftsgruppe og gjestenes nasjonalitet. Januar - februar og februar og Bedriftsgruppe Nasjonalitet Januar - februar Februar Endring Endring 1000 I Pst. I 1000 I Pst. Godkjente turist- og hdyfjellshoteller I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Storbritannia Nederland Frankrike Forbundsrep. Tyskland Italia Spania Sveits Europa ellers USA Japan Andre land Merknad: 0 betyr her færre enn 500 gjesteddgn.

30 2 9 Tabell 4. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjestedln og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe og bedriftsstorrelse. Februar 1991 Bedriftsgruppe/ -stdrrelse Ankomne gjester Gjesteddgn Kapasitetsutnytting I alt Av dette I alt Av dett 3 Senger Rom utlendinger utlendinger Alle bedrifter Pst. I al t senger il senger og over Bybedrifter I al t el senger il ii senger og over Landbedrifter I al t senger " " " senger og over Godkjente turist- og hdyfjellshoteller I al t C senger ii is senger og over

31 30 Tabell 5. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Ankomne gjester, gjesteddgn og kapasitetsutnytting, etter bedriftsgruppe. Januar - februar og februar og 1991 Bedriftsgruppe Maned Ankomne gjester Gjesteddgn Kapasitetsutnytting I alt Av dette I alt Av dette Senger Rom utlendinger utlendinger Alle bedrifter Pst. Januar - februar is Februar Bybedrifter Januar - februar Februar " Landbedrifter Januar - februar II Februar " Godkjente turist- og hoyfjellshoteller Januar - februar I, Februar "

32 Tabell 6. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet på gjestedegn og kapasitetsutnytting. Fylke. Februar og Fylke Gjestedegn Gjestedegn Kapasitetsutnytting Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt utlen- Senger Rom I alt utlen- Senger Rom dinger dinger 1 000IPst.I1 000IPst. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark Tabell 7. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Tallet p& gjestedegn og kapasitetsutnytting. Fylke. Januar - februar og Fylke Gjestedegn Gjestedegn Kapasitetsutnytting Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt utlen- Senger Rom I alt utlen- Senger Rom dinger dinger Pst.I Pst. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark

33 Tabell 8. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjesteddgn etter formal. Prosent. Fylke. Februar og Lang- Lang- Kurs/ tids- Kurs/ tids- Fylke I Konfe- Ferie/ kon- I Konfe- Ferie/ konalt ranse Yrke Fritid trakt alt ranse Yrke Fritid trakt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mdre og Romsdal Sr-Trdndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 9. Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Gjesteddgn fordelt etter formal. Prosent. Fylke. Januar - februar.1990 og Lang- Lang- Kurs/ tids- Kurs/ tids- Fylke I Konfe- Ferie/ kon- I Konfe- Ferie/ konalt ranse Yrke Fritid trakt alt ranse Yrke Fritid trakt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal SO-TrOndelag Nord-Trdndelag Nordland Troms Finnmark

34 3 3 (SU nr. 13/14, 1991) INNTEKTS- OG FORMUESUNDERSØKELSEN FOR SELSKAPER SKATTLAGT MED HJEMMEL I PETROLEUMSSKATTELOVEN Statistisk sentralbyrå har utarbeidet inntekts- og formuesregnskap for selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven for inntektsåret De samlede utlignede skatter for disse selskapene utgjorde i alt 10,9 milliarder kroner. OLJEUTVINNINGS- OG RØRLEDNINGSSELSKAPER Det samlede bruttoresultat for oljeutvinnings- og rørledningsselskapene utgjorde 23,2 milliarder kroner. Beregningsgrunnlaget for inntektsskatt sokkel K' utgjorde 17,4 milliarder kroner, beregningsgrunnlaget for inntektsskatt sokkel S' utgjorde 10,9 milliarder kroner, og beregningsgrunnlaget for særskatt utgjorde 10,4 milliarder kroner. Underskudd til fremføring fra annen virksomhet utgjorde 1,8 milliarder kroner. Selskapene hadde et samlet fradrag på 4,3 milliarder kroner for resultat av finansinntekter/finanskostnader. Det samlede avsatte aksjeutbytte utgjorde 6,7 milliarder kroner. Samlet friinntekt ved beregning av særskattinntekten utgjorde i alt 12,1 milliarder kroner. Tabell 3 viser at den samlede ligningsmessige bruttoformue for oljeutvinnings- og roledningsselskaper utgjorde 66,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde faste installasjoner og eiendommer i alt 58 milliarder kroner, driftsløsøre 3 milliarder kroner, varebeholdninger 271 millioner kroner, skip m. v. 1,35 millioner kroner, utestående fordringer i konsernselskap 1,4 milliarder kroner, andre utestående fordringer 2,6 milliarder kroner, innskudd i innenlandske banker, innestående på postgiro og kontantbeholdning 577 millioner kroner og annen formue 271,4 millioner kroner. Sum gjeld utgjorde 49,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde gjeld til konsernselskap 14,1 milliarder kroner og annen gjeld 35,8 milliarder kroner. Dette ga en skattbar nettoformue pa 20,6 milliarder kroner etter korreksjon for negativ formue. For oljeutvinnigs- og rørledningsselskapene ble det utlignet 10,7 milliarder kroner i inntektsskatt og 62,1 millioner i skatt på formue. Av i alt 83 selskaper registrert i skattemantallet ved Oljeskattekontoret i Oslo, hadde 24 selskaper utlignet inntektsskatt sokkel K, 25 selskaper hadde utlignet inntektsskatt sokkel S, 16 selskaper hadde utlignet særskatt, og 37 selskaper hadde utlignet formuesskatt. 1) Se prinsipper og definisjoner under.

35 34 UTENLANDSKE SOKKELSELSKAPER Sum inntekter for utenlandske sokkelselskaper skattlagt ved Sentralskattekontoret for utenlandsskaer i Sandnes, utgjorde millioner kroner. Av dette utgjorde bruttoinntekt millioner kroner. Sum kostnader utgjorde millioner kroner. Av dette utgjorde direkte kostnader millioner kroner. Dette ga et beregningsgrunnlag for inntektsskatt på 239,5 millioner kroner. Skatten for disse selskapene utgjorde 121,7 millioner kroner. Av i alt 439 utenlandske sokkelselskaper registrert i skattemantallet ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker Sandnes, hadde 130 selskaper utlignet inntektsskatt sokkel K, og 130 selskaper hadde utlignet inntektsskatt sokkel S. PRINSIPPER OG DEFINISJONER Oppgavene er innhentet fra Oljeskattekontorene i Oslo og Sandnes. Det er lov av 13. juni 1975 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (Petroleumsskatteloven) som ligger til grunn for ligningen. Tallene viser resultat etter ligning, men for avsluttet klagebehandling. Bruttoresultat tilsvarer i prinsippet driftsresultat for finansinntekter/-kostnader. Inntektsskatt sokkel K tilsvarer 23 prosent-regelen, Statsskattevedtaket, paragraf 3, VII b. Inntektsskatt sokkel S tilsvarer 27,8 prosent-regelen, Statsskattevedtaket, paragraf 3, I. Beregningsgrunnlaget for særskatt er definert i Statsskattevedtaket, paragraf 3, VII c. Standardtegn: - null. tall kan ikke forekomme.. oppgave mangler. Figur 1. Totale skatteinntekter fra sokkelen (både norske og utenlandske sokkelselskaper)

36 35 Tabell 1. Inntektsregnskap for oljeutvinnings- og rørledningsselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven kroner BEREGNING AV INNTEKT SOKKEL K Brutto resultat av petroleumsvirksomhet - Underskudd fra annen virksomhet + Resultat av finansinntekter/finanskostnader - Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet - Andre ekstraordinære kostnader Arets nettoinntekt I - Underskudd/finanskostnader fra tidligere år. + Korreksjon for negativt bruttoresultat = Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel K Inntektsskatt Sokkel K (23 prosent) BEREGNING AV INNTEKT SOKKEL S Brutto resultat av petroleumsvirksomhet - Underskudd fra annen virksomhet + Resultat av finansinntekter/finanskostnader - Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet. - Avsatt aksjeutbytte - Andre ekstraordinære kostnader + Konsernbidrag Arets nettoinntekt II - Underskudd/finanskostnader fra tidligere år.. + Korreksjon for negativt bruttoresultat = Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S 1) Inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) BEREGNING AV SÆRSKATTINNTEKT Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S + Underskudd fra annen virksomhet + Avsatt aksjeutbytte + Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet - 6 2/3 % av friinntektsgrunnlaget - Friinntekt fra vanninjeksjon Ekofisk - Friinntekt fra rørledningsselskap - Friinntekt til fremforing fra tidligere år - Korreksjon for feil inntekt tidligere år - Produksjonsgodtgjørelse + Avskrivning fusjonstap + Korreksjon for negativt beregningsgrunnlag = Beregningsgrunnlag for særskatt Særskatt 1) Inkl. kildeskatt

37 36 Tabell 2. Inntektsregnskap for oljeutvinnings- og rørledningsselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. Relative tall BEREGNING AV INNTEKT SOKKEL K Brutto resultat av petroleumsvirksomhet - Underskudd fra annen virksomhet + Resultat av finansinntekter/finanskostnader - Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet - Andre ekstraordinære kostnader Arets nettoinntekt I - (Jnderskudd/finanskostnader fra tidligere år + Korreksjon for negativt bruttoresultat = Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel K. Inntektsskatt Sokkel K (23 prosent) ,3 154, , , ,8 174,9 _ ,8 137, ,9 148, ,5 154, ,4 138, ,4 138,6 BEREGNING AV INNTEKT SOKKEL S Brutto resultat av petroleumsvirksomhet - Underskudd fra annen virksomhet + Resultat av finansinntekter/finanskostnader Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet.. - Avsatt aksjeutbytte - Andre ekstraordinære kostnader + Konsernbidrag Arets nettoinntekt II - Underskudd/finanskostnader fra tidligere Ar... + Korreksjon for negativt bruttoresultat = Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S. 1) Inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) ,3 154, , , ,2 174, ,5-187, ,2 117, ,9 123, ,0 153, ,5 120, ,2 128,7 BEREGNING AV SERSKATTINNTEKT Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S + Underskudd fra annen virksomhet + Avsatt aksjeutbytte + Fradrag for tilskudd til forskningsvirksomhet - 6 2/3 I; av friinntektsgrunnlaget - Friinntekt fra vanninjeksjon Ekofisk - Friinntekt fra rørledningsselskap - Friinntekt til fremføring fra tidligere Ar - Korreksjon for feil inntekt tidligere år - Produksjonsgodtgjørelse + Avskrivning fusjonstap + Korreksjon for negativt beregningsgrunnlag = Beregningsgrunnlag for særskatt Særskatt 1) Inkl. kildeskatt ,5 120, , , ,5 187, ,5 125, ,5 137, ,4 487, , ,9 214, ,4 179, ,3 179,5

38 3 7 Tabell 3. Formuesregnskap for oljeutvinnings og rørledningsselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven kroner Bruttoformue Faste installasjoner og eiendommer av enhver art Driftsløsøre Beholdning av råstoffer og varer for salg Skip mv Utestående fordringer i konsernselskap Andre utestående fordringer Innskudd i innenlandske banker, innestående på postgiro og kontantbeholdning Annen formue Gjeld til konsernselskap Annen gjeld Sum gjeld Nettoformue Korreksjon for negativ formue Skattbar nettoformue Sokkel Formuesskatt Sokkel Tabell 4. Formuesregnskap for oljeutvinnings og rørledningsselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. Relative tall Bruttoformue , ,8 Faste installasjoner og eiendommer av enhver art ,7 85,6 Driftsløsøre ,7 354,1 Beholdning av råstoffer og varer for salg ,4 148,5 Skip mv Utestående fordringer i konsernselskap ,4 94,5 Andre utestående fordringer ,5 109,1 Innskudd i innenlandske banker, innestående På postgiro og kontantbeholdning ,5 Annen formue ,5 30,0 Gjeld til konsernselskap ,1 100,0 Annen gjeld ,5 87,8 Sum gjeld ,0 91,0 Nettoformue ,5 82,9 + Korreksjon for negativ formue ,2 300,7 Skattbar nettoformue Sokkel ,6 97,3 Formuesskatt Sokkel ,0 97,8 Tabell 5. Andre opplysninger knyttet til oljeutvinnings- og rørledningsselskaper kroner Sum avskrivninger etter lineærmetoden ) Sum avskrivninger etter saldometoden Akkumulerte aktiverte letekostnader pr Utgiftsførte letekostnader Underskudd til fremføring

39 38 1) Avskrivninger av anlegg i land. Tabell 6. Andre opplysninger knyttet til oljeutvinnings- og rørledningsselskaper. Relative tall Sum avskrivninger etter linearmetoden ,5 111,6 1) Sum avskrivninger etter saldometoden ,4 133,0 Akkumulerte aktiverte letekostnader pr ,6 81,7 Utgiftsførte letekostnader ,4 158,1 Underskudd til fremføring ,6 132,0 1) Avskrivninger av anlegg i land. 1) Tabell 7. Inntektsregnskap for utenlandske sokkelselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven kroner Bruttoinntekt Justering for avvikende regnskapsår Arbeid under utførelse Finansinntekter Andre inntekter = sum inntekter Direkte kostnader Avskrivninger Indirekte kostnader Renteutgifter Agio/disagio = sum kostnader Inntektsført konsolideringsfond Avsatt til konsolideringsfond/ klassifikasjonsfond o.l Fremforbart underskudd, tidligere år Nettoinntekt Korreksjon for negativ nettoinntekt ved Sokkel K Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel K ) - Avsatt aksjeutbytte Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S ) Inntektsskatt Sokkel K (23 prosent) ) Inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) ) 1) Skattlagt ved Oljeskattekontoret i Sandnes. 2) Av dette ble 47 millioner kroner skjønnslignet i 1988 og 148,8 millioner kroner i ) Av dette ble 11 millioner kroner skjønnslignet i 1988 og 34,2 millioner kroner i ) Av dette ble 13 millioner kroner skjønnslignet i 1988 og 41,4 millioner kroner i 1989.

40 39 Av i alt 439 utenlandske sokkelselskaper registrert i skattemantallet ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes, mottok vi oppgaver for 192 selskaper. Av disse 192 selskapene hadde 130 selskaper både inntektsskatt sokkel K og inntektsskatt sokkel S. 66 selskaper ble skjønnslignet. Forholdet mellom selskaper som ble skjonnslignet og selskaper som ikke ble skjønnslignet går frem av figurene 2a og 2b. Figur 2b bygger på tabell 7. Figur 2a. Antall utenlandske sokkelselskaper fordelt på skjønnslignede og ikkeskjønnslignede (skattlagt i Sandnes) kjønnslignede Ikkelinede (65.6%) Figur 2h. Beregningsgrunnlag for inntektsskatt sokkel K og sokkel S (samme beløp), utenlandske sokkelselskaper fordelt på skjønnslignede og ikke-skjonnslignede

41 40 1) Tabell 8. Inntektsregnskap for utenlandske sokkelselskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. Relative tall Bruttoinntekt ,4 133,6 + Justering for avvikende regnskapsår ,0 629,8 + Arbeid under utførelse 100 0,6-1,5 + Finansinntekter ,6 103,4 + Andre inntekter ,0 696,0 = sum inntekter ,1 130,0 Direkte kostnader ,9 117,9 + Avskrivninger ,6 116,3 + Indirekte kostnader ,1 46,7 + Renteutgifter ,5 57,7 + Agio/disagio ,0-44,4 = sum kostnader ,1 107,6 + Inntektsført konsolideringsfond ,7 - - Avsatt til konsolideringsfond/ klassifikasjonsfond o ,3 482,3 - Fremforbart underskudd, tidligere år.. Nettoinntekt ,0 24,2 + Korreksjon for negativ nettoinntekt ved Sokkel K ,3 89,5 Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel K ,5 183,1 - Avsatt aksjeutbytte ,7 - Beregningsgrunnlag for inntektsskatt Sokkel S ,5 183,2 Inntektsskatt Sokkel K (23 prosent) ,7 137,5 Inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) ,2 167,2 1) Skattlagt ved Oljeskattekontoret i Sandnes. Tabell 9. Antall selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. 1) Antall selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven 2) 1) Oljeutvinnings- og rørledningsselskaper i alt Antall selskaper med inntektsskatt Sokkel K (23 prosent).... Antall selskaper med inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) Antall selskaper med særskatt Antall selskaper med formuesskatt 3) 1) Utenlandske sokkelselskaper i alt Antall selskaper med inntektsskatt Sokkel K (23 prosent) Antall selskaper med inntektsskatt Sokkel S (27.8 prosent) , ) I følge oljeskattemanntallet. 2) Skattlagt ved Oljeskattekontoret i Oslo. 3) Skattlagt ved Oljeskattekontoret i Sandnes.

42 41 (SU nr. 13/14, 1991) SKATTESTATISTIKK FOR SELSKAPER (ETTERSKUDDSPLIKTIGE) 1989 Statistisk sentralbyrå har utarbeidet skattestatistikk for selskaper (etterskuddspliktige) for 1989 på grunnlag av Skattedirektoratets etterskuddsregister. Statistikken omfatter etterskuddspliktige. Sum skatt fra de etterskuddspliktige til kommune, fylke og stat var i 1989 på millioner kroner. Dette var 49 prosent mer enn i Sum utlignet skatt til kommuner og fylker var i millioner kroner. Dette var en økning på 5 prosent i forhold til Sum utlignet skatt til staten ekskl. selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven var på millioner kroner. Dette var en økning på 18 prosent i forhold til Skatteinngangen til staten fra sokkelselskapene var på millioner kroner. Dette var en økning på 125 prosent i forhold til Av alle etterskuddspliktige hadde utlignet skatt til kommune, fylke og/eller stat etterskuddspliktige var skattytere ved kommune- og fylkesskatteligningen, var skattytere ved statsskatteligningen, og 171 var skattytere ved ligning etter petroleumsskatteloven (sokkelselskaper). Kommune- og fylkesskatteligningen Av sum utlignet skatt til kommuner og fylker ble millioner kroner utlignet av inntekt og 747 millioner kroner ble utlignet av formue. En oversikt over kommune- og fylkesskatteligningen viser at samlet skattlagt nettoinntekt utgjorde millioner kroner og skattlagt nettoformue millioner. Tilsvarende tall for 1988 var henholdsvis millioner og millioner kroner. Av skatt på nettoinntekt til kommuner og fylker ble millioner kroner, eller 79 prosent, utlignet på aksjeselskaper, aksjebanker og forsikringsselskaper registrert i Norge, 641 millioner, eller 14 prosent, på kraftselskaper, og 165 millioner, eller 3 prosent, på sparebanker. Av skatt på nettoformue ble 636 millioner, eller 85 prosent, utlignet på kraftselskaper, 47 millioner, eller 6 prosent, på boligselskaper, 24 millioner, eller 3 prosent, på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag, 21 millioner, eller 3 prosent, på sparebanker og 18 millioner, eller 2 prosent, på institusjoner/foreninger og pensjonsfond.

43 42 Statsskatteligningen Av sum utlignet skatt til staten ekskl. sokkelselskaper ble millioner kroner utlignet av inntekt og 619 millioner ble utlignet av formue. Fellesskatt til skattefordelingsfondet utgjorde 447 millioner kroner. En oversikt over statsskatteligningen eksklusive sokkelselskaper viser at samlet skattlagt nettoinntekt utgjorde millioner kroner, og samlet skattlagt nettoformue utgjorde millioner. Tilsvarende tall for 1988 var millioner og millioner kroner. Av skatt på nettoinntekt til staten ble millioner kroner, eller 90 prosent, utlignet på aksjeselskaper, aksjebanker og forsikringsselskaper registrert i Norge, 167 millioner, eller 4 prosent, på rederier, fangst- og bergingsvirksomhet, 80 millioner kroner, eller 2 prosent, på sparebanker, 79 millioner, eller 2 prosent, på forbruksforeninger, innkjøps- og salgslag og 39 millioner, eller 1 prosent, på utenlandske aksjeselskaper/forsikringsselskaper. Ligning etter petroleumsskatteloven 16 oljeutvinnings- og roledningsselskaper skattlagt etter petroleumsskatteloven hadde utlignet særskatt på i alt millioner kroner. Dette var 29 prosent av totalt utlignet skatt på sokkelen. 154 selskaper hadde utlignet skatt på nettoinntekt Sokkel K med i alt millioner kroner. Av disse var 55 millioner kroner utlignet på utenlandske sokkelselskaper. 155 selskaper hadde utlignet skatt på nettoinntekt Sokkel S med i alt millioner kroner. Av disse var 67 millioner kroner utlignet på utenlandske sokkelselskaper. 40 selskaper skattlagt etter petroleumsskatteloven hadde skatt på nettoformuen. Denne utgjorde i alt 62 millioner kroner. Prinsipper og definisjoner Som etterskuddspliktige regnes alle selskaper e.l. der eierne har begrenset ansvar for gjelden til selskapet, og som har plikt til å levere Selvangivelse 2, jfr. Ligningsloven kap. 4. En etterskuddspliktig skattyter er et selskap e.l. som har utlignet skatt av inntekt og/eller formue ved kommune-, fylkes- eller statsskatteligningen. Skattytergruppe refererer til den skatteregel de etterskuddspliktige skattyterne skattlegges etter. Skattelovens paragraf 72, 73 og statsskattevedtakets paragraf 3. Tallene bygger i hovedsak på resultatene i ordinær ligning For en del av selskapene har vi fått med resultater etter klagebehandlingen. Inntektsskatt til kommunene og fylkene blir beregnet med faste prosenter av skattbar inntekt ved kommuneskatteligningen. Den maksimale skattesatsen er 13.5 prosent for kommunene og 7.5 prosent for fylkene. Alle kommuner og fylker benytter maksimalsatsen. Inntektsskatten til kommuner og fylker blir fordelt proporsjonalt med 13.5/21 deler til kommunene og 7.5/21 deler til fylkene. Tilsvarende tall for 1988 finnes i SU nr. 17, 1990.

44 Etterskuddspliktige. Oversikt over skatteligningen Mill. kr a. o.. Sum skatt.. Sum skatt stat.,., ffffffffff 0,1,1111,...% ''...,-' Skatt sokkel Skatt kom./fylke Skatt stat ekskl. sokkel Fellesskatt 1) Tabell 1. Etterskuddspliktige skattytere inkl. sokkelselskaper. Utlignet skatt ved kommune- og statsskatteligningen Antall skattytere Beløp mill. kr. Antall skattytere Belo') mill. kr Antall skattytere Beløp mill. kr Antall skattytere Belot) mill. kr Antall skattytere Beløp mill. kr Sum skatt Sum inntekts- og formuesskatt til staten Ekskl. sokkelselskaper Fra sokkelselskapene Fellesskatt Sum inntekts- og formuesskatt til kommune og fylke Skatt på gevinst ved aksjesalg ) Selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven.

45 44 1) Tabell 2. Etterskuddspliktige skattytere inkl. sokkelselskaper. Utlignet skatt ved kommune- og statsskatteligningen. Relative tall Prosent 1985 Mill. kr Sum skatt Sum inntekts- og formuesskatt til staten Ekskl. sokkelselskaper Fra sokkelselskapene Fellesskatt Sum skatt til kommune og fylke Skatt på gevinst ved aksjesalg ) Selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. 1) Tabell 3. Etterskuddspliktige skattytere inkl. sokkelselskaper etter inntektstrinn. Statsskatteligningen Nettoinntekt kr Skattytere 2) Nettoformue Nettoinntekt Statsskatt 3) Antall Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. I alt og over ) Selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. 2) Etterskuddspliktige som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved statsskatteligningen eller ved ligning etter petroleumsskatteloven. 3) Omfatter skatt på formue og inntekt og fellesskatt til skattefordelingsfondet for de selskapene som det er utlignet skatt for til staten av inntekt og/eller formue.

46 45 Tabell 4. Etterskuddspliktige skattytere ved kommune- og fylkesskatteligningen etter skattytergruppe Mill. kr 1) Skatt- Skatt- 2) Antall lagt lagt Skatt på Skatt på Sum skatter skatt- netto- netto- formue inntekt til kommune ytere formue inntekt og fylke I alt Aksjeselskaper, aksjebanker og forsikringsselskaper registrerte i Norge Innenby(gd)s Utenby(gd)s Rederier, fangst og bergingsvirksomhet Innenby(gd)s Utenby(gd)s Gjensidige livs- og skadeforsikringsselskaper Innenby(gd)s Utenby(gd)s Sparebanker Innenby(gd)s Utenby(gd)s Boligselskaper Kraftselskaper Andelsmeierier Innenby(gd)s Utenby(gd)s Forbruksforeninger, innkjøpsog salgslag/samvirkelag Innenby(gd)s Utenby(gd)s Institusjoner/foreninger og pensjonsfond Innenby(gd)s Utenby(gd)s Konsignasjonslager Utenlandske aksjeselskaper/ forsikringsselskaper Aksjefond/selgende gruppe/ utenlandske styremedlemmer ) Etterskuddspliktige som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved kommune- og fylkesskatteligningen. 2) Skatt på gevinst ved aksjesalg er ikke tatt med.

47 46 1) Tabell 5. Etterskuddspliktige skattytere ved statsskatteligningen etter skattytergruppe Mill. kr 3) 2) Skatt- Skatt- Sum inn- Felles- Antall lagt lagt Skatt på Skatt på tekts- og skatt til Skattytergruppe skatt- netto- netto- formue inntekt formues- skatteytere formue inntekt skatt til fordelstaten ingsfondet I alt Aksjeselskaper, aksjebanker og forsikringsselskaper registrerte i Norge Rederier, fangst og bergingsvirksomhet Gjensidige livs- og skadeforsikringsselskaper Sparebanker Boligselskaper Kraftselskaper Andelsmeierier Forbruksforeninger, innkjøpsog salgslag/samvirkelag Institusjoner/foreninger og pensjonsfond Konsignasjonslager - Utenlandske aksjeselskaper/ forsikringsselskaper Aksjefond/selgende gruppe/ utenlandske styremedlemmer ) Eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumskatteloven. 2) Etterskuddspliktige som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved statsskatteligningen. 3) Skatt på gevinst ved aksjesalg er ikke tatt med.

48 4 7 1) Tabell 6. Etterskuddspliktige skattytere etter inntektstrinn. Statsskatteligningen Nettoinntekt kr Skattytere 2) Nettoformue Nettoinntekt Antall Pst. Mill.kr Pst. Mill.kr Pst. Statsskatt 3) Mill.kr Pst. I alt og over ) Eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumskatteloven. 2) Etterskuddspliktige som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved statsskatteligningen. 3) Omfatter skatt på formue og inntekt og fellesskatt til skattefordelingsfondet for de selskapene som det er utlignet skatt for til staten av inntekt og/eller formue. Tabell 7. Etterskuddspliktige skattytere. Selgende gruppe og etterskuddspliktige med gevinst på aksjesalg Mill. kr 2) 3) 1) Etterskuddspliktige Etterskuddspliktige Selgende med gevinst på med gevinst på gruppe betydelig aksjesalg aksjesalg Antall Sum skatt Skatt til kommunene Skatt til staten Fellesskatt Inntekt kommune Inntekt stat ) Selgende gruppe er en beskatningsform der gevinst ved aksjesalg skattlegges på samme måte som annen inntekt ved kommune- og fylkesskatteligningen og statsskatteligningen (Skatteloven S 54) 2) Hovedregelen er at et betydelig aksjesalg foreligger når minst 45 prosent av aksjene avhendes. Gevinsten skattlegges etter en sats på 40 prosent, og fordeles med 17 prosent til staten, 21 prosent til kommune og fylke og 2 prosent til skattefordelingsfondet. 3) Etter aksjegevinstbeskatningsloven skal det ilignes skatt til staten av gevinst ved salg av aksjer m.v. når aksjen selges innen 3 år etter tidspunktet for ervervelse. Skattesatsen var 40 prosent for 1989.

49 48 Tabell 8. Oversikt over kommune- og fylkesskatteligningen for etterskuddspliktige Etterskuddspliktige Sum Gjennombeløp snitt Antall Prosent mill.kr 1000 kr NETTOINNTEKT: Etterskuddspliktige i alt Etterskuddspliktige med skattlagt nettoinntekt Etterskuddspliktige med skattbar nettoinntekt uten skatt Etterskuddspliktige med negativ nettoinntekt Etterskuddspliktige uten skattbar nettoinntekt NETTOFORMUE: Etterskuddspliktige i alt Etterskuddspliktige med skattlagt nettoformue Etterskuddspliktige med skattbar nettoformue uten skatt Etterskuddspliktige uten skattbar nettoformue SKATTER: Sum skatter til kommune og fylke Etterskuddspliktige med skatt på inntekt.. Etterskuddspliktige med skatt på nettoinntekt Etterskuddspliktige med skatt uten nettoinntekt Etterskuddspliktige med skatt på formue... Etterskuddspliktige med skatt på nettoformue ) ) Etterskuddspliktige skattytere ved kommune- og fylkesskatteligningen er skattytere som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved kommune- og fylkesskatteligningen.

50 49 1) Tabell 9. Oversikt over statsskatteligningen for etterskuddspliktige Etterskuddspliktige Antall Prosent Sum beløp mill.kr Gjennomsnitt 1000 kr NETTOINNTEKT: Etterskuddspliktige i alt Etterskuddspliktige med skattlagt nettoinntekt Etterskuddspliktige med skattbar nettoinntekt uten skatt Etterskuddspliktige med negativ nettoinntekt Etterskuddspliktige uten skattbar nettoinntekt NETTOFORMUE: Etterskuddspliktige i alt Etterskuddspliktige med skattlagt nettoformue Etterskuddspliktige med skattbar nettoformue uten Etterskuddspliktige uten skattbar nettoformue SKATTER: 2) Sum skatter til staten Etterskuddspliktige med skatt på inntekt Etterskuddspliktige med skatt på nettoinntekt Etterskuddspliktige med skatt uten nettoinntekt Etterskuddspliktige med skatt på formue Etterskuddspliktige med skatt på nettoformue Etterskuddspliktige med fellesskatt til skattefordelingsfondet ) Eksklusive selskaper skattlagt med hjemmel i petroleumskatteloven. 2) Etterskuddspliktige skattytere ved statsskatteligningen er skattytere som har betalt skatt av inntekt og/eller formue ved statsskatteligningen. Etterskuddspliktige som bare har fellesskatt, er ikke skattytere ved statsskatteligningen.

51 50 Tabell 10. Etterskuddspliktige skattytere skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven. Inntekt, formue og utlignede skatter Mill. kr Oljeutvinnings- og Utenlandske I alt rørlednings- aksje- Antall selskaper selskaper Nettoinntekt Sokkel K (23 prosent-regelen) Nettoinntekt Sokkel S (27,8 prosent-regelen) Beregningsgrunnlag for særskatt Nettoformue Sokkel Skatt på nettoinntekt Sokkel K (23 prosent-regelen) Skatt på nettoinntekt Sokkel S (27,8 prosent-regelen) Særskatt Sokkel Sum skatt på inntekt Sokkel Skatt på nettoformue Sum skatt Sokkel

52 51 (SU nr. 13/14, 1991) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I JANUAR 1991 I januar 1991 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for i alt mill.kr. på det innenlandske marked som fordelte seg med mill.kr. på norske låntakere og 300 mill.kr. på utenlandske låntakere. Det var ingen emisjoner i utenlandsk: valuta. Emisjonene på det innenlandske markedet i januar 1991 ble redusert med 360 mill.kr. (8,5 prosent), mens emisjonene i utenlandsk valuta ble redusert med mill.kr. (100,0 prosent) sammenlignet med samme måned året for. Dette viser foreløpige oppgaver fra Statistisk sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i januar Mill.kr 1990* 1991* Låntakere Januar Januar A. Emisjoner i alt B. Emisjoner i norske kroner av norske låntakere Forretningsbanker Statsbanker Private kredittforetak ) Livsforsikringsselskaper - 10 Statsforetak 110 Kommuneforetak Private foretak 305 C. Emisjoner i norske kroner av utenlandske låntakere 300 D. Emisjoner i utenlandsk valuta 2) Forretningsbanker E. Emisjoner i eurokroner ) Korrigerte tall. 2) Omfatter kun de emisjoner som er rapportert til Norges Bank. Beregnet etter månedens gjennomsnittlige valutakurs. Kilde: Norges Bank.

53 52 PUBLIKASJONER UTSENDT I FEBRUAR 1991 BOFORHOLDSUNDERSØKELSEN 1988 (NOS B; 892). Publikasjonen presenterer hovedresultatene fra en utvalgsundersokelse om boligstandard, økonomi, nærmiljø, boligpreferanser mv. bygd på intervjuer i februar-april 1988 med husholdninger over hele landet. Tilsvarende undersøkelser i 1967, 1973 og 1981 gir muligheter for sammenlikning over tid. I store trekk belyses boforholdene ved à stille sammen opplysninger om boligene og opplysninger om husholdningen som bor der. I tillegg til prosentvise fordelinger og gjennomsnittstall, f.eks. for boligstørrelse, tomteareal eller oppbevaringsplass, har en også beregnet tallet på husholdninger eller boliger på landsbasis. For husholdninger som har flyttet inn i ny bolig gis opplysninger om overtakelsesbelop, länebelop, gjenstående gjeld, antatt salgspris mv. Publikasjonen gir detaljerte opplysninger om renter, avdrag, utgifter til elektrisitet, brensel mv., boutgifter i alt og boutgifter i prosent av inntekt i Videre finnes opplysninger om behov for ombygging og reparasjoner, avstand til serviceinstitusjoner og om trafikkforholdene i nabolaget. Under hvert hovedavsnitt finnes en egen tabell med indikatorer på boforholdene innenfor ulike husholdningstyper. Sidetall 207, 80 kr ISBN ISSN BYGGEAREALSTATISTIKK 4. KVARTAL 1990 (NOS B; 960). Gir hovedtall for igangsatte, fullførte og bygg under arbeid. Publikasjonen inneholder dessuten ny statistikk over godkjente ennå ikke igangsatte bygg. Sidetall 55. Arsabonnement 190 kr, kan bestilles direkte fra Statistisk sentralbyrå. Enkelthefter er til salgs hos bokhandlere, 50 kr ISBN ISSN DØDSARSAKER 1989 HOVEDTABELLER (NOS B; 955). Gir en detaljert statistikk over dødsårsaker nevnte år. Sidetall 175, 80 kr ISBN ISSN X HELSEINSTITUSJONER 1989 (NOS B; 949). Publikasjonen legger fram statistikk over kapasitet, belegg og personale. Dessuten omfatter publikasjonen også en del oversiktstabeller og detaljerte tabeller for innog utskrivninger ved de psykiatriske institusjoner. Sidetail 98, 60 kr ISBN ISSN INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK 1988 (NOS B;948). Inntekts- og formuesstatistikk 1988 inneholder opplysninger om gjennomsnittsinntekter, inntektens sammensetning og inntektsfordelinger, og tilsvarende opplysninger om formuesforhold for personer og for husholdninger. Statistikken bygger på materiale fra Inntekts- og formuesundersøkelsen Sidetall 202, 65 kr ISBN ISSN INTERNATIONAL MIGRATION TO NORWAY 1989 REPORT FOR SOPEMI (OECD)/Lars østby (RAPP; 90/24). OECD har siden midt på 1970-tallet hatt en gruppe for overvåkning av de internasjonale flyttingene. Den norske rapporten for 1989 er nå publisert av SSB. Den inneholder en oversikt over flyttinene til og fra Norge på 1980-tallet, og en analyse av de utenlandske statsborgerne i Norge. Et vedlegg (på norsk) inneholder et referat hvor hovedtrekk fra andre OECD lands flyttemønster beskrives. Sidetall 82, 80 kr ISBN ISSN KVINNER OG MENN I NORGE/Marit Wårum (RAPP; 90/21). Rapporten gir en bred oversikt over forskjeller og likheter i kvinners og menns situasjon sett fra et likestillingsperspektiv. I tekst, figurer og tabeller gir den informasjon om utviklingen i likestilling i 1980-årene og om hvor vi står ved slutten av tallet. Rapporten dekker alle de områder der det er viktig A følge med i hvordan likestillingen utvikler seg. Den tar for seg likestillingen mellom kvinner og menn når det gjelder utdanning, lønnet arbeid, omsorgsarbeid, Winn og inntekt, helse, politisk og organisasjonsmessig deltaking og innflytelse. Sidetall 60, 70 kr ISBN ISSN MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDE- LEN (MU; desember 1990). Gir i et fast tabelloppsett hovetall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innførselen og utførelsen av varer. Sidetall 75, 25 kr ISSN SAMFUNNSSPEILET (1/91). Inneholder artikler om kriminalitetsutviklingen og antall straffesaker, ugift samliv, barnestatistikk, abort, familiens betydning som økonomisk ressurs, sykefravær, uførepensjon og ny befolkningsframskriving. Sidetall 40, løssalg 40 kr ISBN ISSN STATISTISK MANEDSHEFTE (SM; 2/91). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal gir månedsheftet tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og år. Sidetall 140, 50 kr måneder ISBN ISSN STATISTISK UKEHEFTE (SU; 6-9/91). Ukeheftene gir foruten kortidsstatistikk en løpende presentasjon av hovedresultater fra all ny statistikk etterhvert som den utkommer. Sidetall 32-67, 30 kr ISSN ØKONOMISKE ANALYSER (OA 91/1) Inneholder Økonomisk utsyn over året Dette omfatter en oversikt over norsk økonomi i 1990, en økonomiskpolitisk kalender og de første nasjonalregnskapstallene for dette året. Sidetall 135, 60 kr ISBN ISSN

54 53 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING I MARS 1991 Jordbruksstatistikk, 1989 (NOS B; 954) Sidetall 143, 70 kr Sosialstatistikk, 1989 (NOS B; 956) Sidetall 127,7 kr Commodity list Edition of Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1991 (NOSB; 952) Sidetall 138 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Tillegg til Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1991 og Utenrikshandel 1991 (NOS B; 951) Sidetall 169 Byggekostnadsindeks for boliger. Vekter og representantvarer 1990 (RAPP; 91/3) Sidetall 70, 80 kr PUBLIKASJONENE ER TIL SALGS I BOKHANDLENE

55 54 STATISTIKK SOM VENTES PUBLISERT I KOMMENDE UKE Tittel/emne Planlagt publiseringsdato PubliseringsmAte Revidert nasjonalregnskapsstatistikk 1988 og Aktuell statistikk og Teledata Byggekostnadsindeks for boliger, mars Detaljomsetningsindeks, februar Konsumprisindeksen pr. 15. mars Byggevirksomheten i februar Statistisk ukehefte Industristatistikk Kommunestyre- og fylkestingsvalget Personer med stemmerett Produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Februar Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, februar Varehandelsstatistikk UKE-, MÅNEDS- OG KVARTALSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for SSBs uke-, måneds- og kvartalspublikasjoner er for året 1991 fastsatt til: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte (SU) kr Statistisk månedshefte (SM) kr Månedsstatistikk over utenrikshandelen (MU) kr Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall (BK) kr økonomiske analyser (OA) kr ) Regionalstatistikk (RS) kr 4101) - Byggearealstatistikk, kvartalspublikasjon (NOS) kr Olje- og gassvirksomhet, kvartalspublikasjon (NOS) kr Samfunnsspeilet (SP) kr Byggekostnadsindeks (BK1) kr Konsumprisindeks og prisindeks for førstegangs omsetning innenlands (KP1) kr 220 1) Perm kr 50,- kommer evt. i tillegg. 2) Nr. 1 kr 60,-

56 PRIS PR. AR KR 500,00 PRIS PR. HEFTE KR 30,00 SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE 0 GENERELLE EMNER 00 Generelle emner, nasjonalt 01 Generelle emner, regionalt 09 Andre generelle emner 1 NATURRESSURSER OG NATURMILJØ 10 Ressurs- og miliøregnskap og andre generelle ressurs- og miljøemner 11 Areal 12 Energi 13 Luft 14 Vann 15 Mineraler 16 Skog og planteliv 17 Dyreliv 18 Naturmiljø - levekår og økonomi 19 Andre ressurs- og miljøemner 3 SOSIOOKONOMISKE EMNER 30 Generelle sosioøkonomiske emner 31 Folketellinger 32 Arbeidskraft 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 36 Boliger og boforhold 39 Andre sosioøkonomiske emner 4 NÆRINGSØKONOMISKE EMNER 40 Generelle næringsøkonomiske emner 41 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsvning 43 Bygge- og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre næringsøkonomiske emner 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 20 Generelle sosiodemografiske emner 21 Befolkning 22 Helseforhold og helsetjeneste 23 Utdanning og skolevesen 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 25 Sosiale forhold og sosialvesen 26 Rettsforhold og rettsvesen 27 Levekår ellers 29 Andre sosiodemografiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 50 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner 51 Offentlig forvaltning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 53 Konjunkturer 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 60 Generelle samfunnsorg-anisatoriske emner 61 Administrative emner 62 Politiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan Oppgave Oppgave Tall kan Null ikke forekomme mangler mangler foreløpig ikke offentliggjøres Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Foreløpige Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien ISSN