HaldenMagasinet. Haldens musikalske trollmann. Gripende møte med Kenya. D/S «Turisten»s redningsmann Til presten på apostlenes hester

Transkript

1 HaldenMagasinet MAI 2009 Haldens musikalske trollmann Gripende møte med Kenya EN RISUMELEV VENDER TILBAKE D/S «Turisten»s redningsmann Til presten på apostlenes hester

2 2 Halden Vi ser oss allerede nødt til å utvide vårt lager, og har derfor OMBYGNINGSSALG på en mengde kvalitetsfliser for både inne- og utebruk. FROSTSIKKER OFFERDAL 30 x 60 cm VERMOUNT veil. 314,- veil. 549,- 329,- m2 179,- FROSTSIKKER m2 119,- m2 FROSTSIKKER DOTTI NEGRO veil. 558,- veil. 273,- 349,- Sort og grå. 30 x 30 cm 30 x 30 cm Sort høyglanspolert. 30 x 30 cm m2 BADEROMSNYHETENE har kommet, kom å se våre introduksjonstilbud! SESONGSTART PÅ NORSK BRUDDSKIFER STORT PALLESALG! Grå skifer, 30 x 60 cm m2 Fra m2 259,- Tlf Olav Vs gt 1 ÅPNINGSTIDER: MAN- FRE KL LØR KL

3 Haldenmagasinet mai mai i Halden 17. mai er dagen da hele Norge feirer seg selv. En gedigen fest for store og små. 17. mai er også dagen da bunadene setter sitt fargerike preg på by og bygd : Revelje i Tistedal ved Tistedalens Musikforening : Toget går fra Wiels plass til minnetempelet på Rødsfjellet. Musikk ved Halden Janitsjar : Fellessang, flaggheising, tale og bekransning ved minnetempelet på Rødsfjellet : Barnetoget går fra Oscar Borgs plass : Konsert i Busterudparken : Gudstjeneste i Immanuels kirke : Bekransning ved ankeret på Langbrygga : Konsert i Busterudparken med Blåseensemblet : Salutt fra Fredriksten festning : Folketoget går fra Os til torget med blant annet Fredrikshalds Turnforening og russen. Tale på torget ved ordfører Per Kristian Dahl : Diskotek i Tistedalshallen : Festsamvær i byens menigheter. Prestebakke 14.30: Familiegudstjeneste ved Prestebakke kirke (NB! Værforbehold). Folketog til skolen. Skövde Musikkskoles Paradeorkester. Leker for barna. Bakke 16.00: Salen Hornorkester spiller på Bakke Opptreningssenter. Berg skole 14.00: Konsert med Halden Skolemusikkorps. Taler, grill, kafé. Både barn og voksne finner stor glede i å kle seg i bunad på nasjonaldagen, som denne trioen i Aremark. Fra venstre Henriette Jæger, Johanna Sande Øiestad og Amra Talic. Bunad er «in» også blant gutter og menn Øyvind Ottersen, tekst og foto Den som bærer bunad viser kjærlighet til både nasjonen og ikke minst til stedet der han eller hun har sine aner. Bunad har lenge vært en damegreie. Nå er både ungjentene og mannfolkene kommet etter. Bunad er mer «in» enn noen gang. Bunad er et festplagg. Den brukes til dåp, bryllup, 17. mai. Ja, til enhver festlig anledning. Den som har en bunad bør aldri kjøpe eller leie seg et festantrekk. Strenge regler Det finnes utallige varianter av norske bunader. Mange fylker har egne fylkesbunader. Andre fylker kan oppvise mange ulike bunader. Noen steder må man ha svært sterk tilhørighet for i det hele tatt å få kjøpt bunad. På Svalbard, for eksempel. Der kreves det flere års botid for å få kjøpsrett. I Hardanger finnes mange bunader. Man kan nesten si; hver bygd sin bunad. Det er mange strenge regler for bunadbruk. Slik bør det også være. Ellers vil det skli ut. Bunad er en tradisjonsrik klesdrakt som krever regler. Tegn på rikdom I gamle dager var bunader og mengden bunadssølv et tegn på bondens rikdom. Vi ser det også i dag, selv om mengden bunadssølv ikke lenger har samme betydning. Men bunader fra det som i tidligere tider var rike områder viser det fortsatt gjennom bunadens «tilbehør». Også svenskene bruker bunad, men betegnelsen der er dräkt. I Sverige er Skånedrakten spesielt godt utrustet. Skåne har alltid tilhørt den mer velstående delen av Sverige. Gutter og menn For bare noen år siden var det damer i godt voksen alder, pluss en og annen mann, som gikk i bunad. En unggutt i bunad var rett og slett ikke å oppdrive. Men slik er det ikke lenger. Nå vil «alle» ha bunad. Ungjentene får den til konfirmasjon. Det gjør også mange gutter. Eller de skaffer seg en bunad senere. Investering En bunad er en investering. Plagget varer i mange, mange år og går ofte i arv. Men så er det heller ingen billig affære å anskaffe seg bunad. De fleste syr den selv eller får den sydd av kjente. Likevel kan utlegget komme opp i både tretti og førti tusen kroner. Asak skole 14.00: Familietog fra Veden. Idd Juniorkorps spiller. Tale, underholdning, konkurranser, leker, kiosk. Låby skole 14.00: Kiosk, kafé og konkurranser for barna. Gimle skole 14.00: Familiearrangement med leker, spill og kiosk. Hjortsberg skole 14.00: Underholdning og leker for barna. Kiosk og kafé. Vi tar forbehold om endringer i programmet. Kilde mai i Aremark Feiringen av nasjonaldagen i Aremark vil foregå på tradisjonelt vis; både ved og i kirken, barnetog til skolen og festlighetene der. Bekransningen av bautaen over Eidsvold-mannen Ole Svendsen Iglerød vil i år være ved Hege Holth kl Deretter er det familiegudstjeneste kl Barnetoget starter kl Elevrådsformann Lotte Lagerholt holder tale og hilser til de eldre ved Fosbykollen. Hovedtaler ved skolen er Bernt Aaby. Etterpå deles det ut is og brus til barna. Det blir kiosk og kafé i gymsalen. Aremark Idrettsforening er i år ansvarlig for kafeen. Det vil også være loddsalg. Aremark Skolekorps underholder, og det vil bli danseoppvisning av dansegruppa Flamme v/ Alena. Deretter arrangeres det leker for barna.

4 4 HaldenMagasinet Bidragsytere i dette nummer: Stein Andersen Billedkunstner og lærer ved Halden vgs. avd. Risum. Tom Skjeklesæther En av Norges fremste musikkjournalister. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Kjetil A. Berg Tidligere journalist i Halden Dagblad. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Utgivelsesplan 2009: 4. juni 13. august 10. september 8. oktober 5. november 10. desember HaldenMagasinet er et nytt magasin for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgiver: Byline AS 1798 Aremark Tlf Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. ANNONSER Vi kan tilby følgende gode annonsepriser: Helside: Kr ,- Halvside Kr 6.500,- Kvartside: Kr 3.500,- 1/8 side: Kr 1.995,- Stilling ledig/kunngjøringer: Kr 10,75 pr. mm. Priser er eks. mva. Innstikk (blader, informasjonsaviser, brosjyrer, løpesedler): Be om pristilbud! Ta kontakt med: Ken Juel Olsen Salgssjef tlf redaktøren: til glede og nytte HaldenMagasinet. Smak på navnet. Produktet er helt nytt og vil forhåpentligvis gi både gode leseopplevelser og være til nytte og inspirasjon. Halden- Magasinet skal ikke erstatte noe. Ikke konkurrere med noen. Ikke irritere noen. Det skal bare gi haldensere og aremarkinger noe de ikke har fra før. Det er dagsavisenes oppgave å formidle nyheter. Dagsavisene har derimot langt fra noe monopol når det gjelder å formidle gode opplevelser. Alle skal finne noe å glede seg over i HaldenMagasinet. Et blad som vil komme ut hver måned og inneholde store og små reportasjer fra vårt lokalsamfunn. Fra næringsliv og kulturliv. Vi skal skrive om spennende mennesker. Kjente og mindre kjente. Unge og gamle. På den måten ønsker vi å speile livet i vår spennende og interessante del av Norge. Vi ønsker å gi leserne gode artikler hentet fra nåtid og fortid. Lokale gjesteskribenter med stor kunnskap og faglig innsikt skal bidra til at HaldenMagasinet oppfyller sin ambisjon. I denne historiske førsteutgaven kan du lese om møtet billedkunstner og lærer Stein Andersen har hatt med en tidligere elev. Du kan lese om hvordan konfirmantene kom seg til presten i gamle dager, en artikkel ført i pennen av Jens Bakke. Du kan lese om Haldens fremragende gitarist Freddy Holm, som i sin tid tok opp arven etter RØMSKOG Den trivelige bygda selveste Jimi Hendrix i et amerikansk band. Hvem andre enn Tom Skjeklesæther kan gi en slik musiker den honnør han fortjener? Du kan også lese mange fyldige artikler skrevet av lokale journalister med lang fartstid i Haldendistriktet. Det er mye som tyder på at abonnementsavisenes dager er talte. HaldenMagasinet vil tilbys gratis til haldensere og aremarkinger. Vi legger derfor ikke skjul på at det vil være annonsene som skal bære magasinets økonomi. Men med et opplag på , og et eget distribusjonskorps av voksne, ansvarsfulle mennesker, vil magasinet nå ut til alle. Og med et interessant innhold som folk vil ha, bør magasinet også bli et nyttig redskap for næringslivet i jakten på oppmerksomhet for sine varer og tjenester. Et lokalsamfunn som vårt fortjener et redaksjonelt produkt som fyller rommet mellom dagspresse og ukepresse. HaldenMagasinet skal imidlertid aldri gå på akkord med sine ambisjoner om å holde høy faglig kvalitet i alle ledd; tekst, foto og design. Nå håper vi at du finner HaldenMagasinet interessant. Dette er bare starten. Vi lover å komme tilbake med nye, spennende utgaver i månedene som kommer. Gifteplaner? Realiser boligdrømmen på Rømskog! Kom og se våre flotte hus og tomter! Vi sponser bryllupet til det første paret som kjøper tomt med hus og flytter til Rømskog! Beløpsgrensen er satt til kr ,- og gjelder tomter med hus på Haukenes- og Skuråsfeltet. Rømskog Utvikling as 1950 Rømskog Telefon: E-post: post@romskog-utvikling.no Internett:

5 Haldenmagasinet mai Halden Janitsjar er et lite korps, men bærer like fullt på stolte korpstradisjoner helt fra midten av 1940-tallet. På bildet ser vi fem av medlemmene; Anne Linda B. Glenderød (f.v.), May Elisabeth B. Glenderød, Lise Ørnelund, Tom Jensen og Tommy Olsen. Ønsker flere medlemmer Med om lag tjue medlemmer legger ikke Halden Janitsjar skjul på at det er ønskelig med flere medlemmer. kjetil a. Berg, tekst Og foto HaldenMagasinet treffer fem av medlemmene i Halden Janitsjar. Det er en aprilkveld. Stedet er Asak skole hvor janitsjarkorpset har faste øvinger hver mandag. Startet i 1944 Vi har en medlemsmasse som har ligget på rundt tjue de siste årene, forklarer Tom Jensen. Han spiller valthorn i Halden Janitsjar. Aldersmessig er medlemmene i alderen 16 til 74 år, fortsetter Jensen. Halden Janitsjar ble ifølge Jensen stiftet 17. mai Den gang het det Halden ungdomskorps. Vi hadde det navnet frem til Da skiftet vi til Halden Janitsjar, sier han. Halden Janitsjar er med andre ord 65 år i år. Liten og stabil krets Korpset har ikke noe eget fast lokale, men øver altså på Asak skole på mandagskveldene. Vi har hatt en liten og stabil krets med medlemmer som har vært trofaste i mange år. Korpset har aldri vært stort, påpeker Jensen. Tommy Olsen, leder i Halden Janitsjar, sier at de to store høydepunktene hvert år er opptredenene de gjør i Halden sentrum 1. og 17. mai. Ellers er ikke Halden Janitsjar noe typisk konkurransekorps. I stedet drar de rundt og spiller på ulike institusjoner i Halden kommune. Det frivillige kulturbildet Både Olsen og Jensen gjør et poeng av at Halden Janitsjar er en del av det han kaller «det frivillige kulturbildet» i Halden. Men vi trenger flere medlemmer. Spesielt unge. Det er ikke til å legge skjul på at vi sliter litt med rekrutteringen, fremholder Jensen. Vil noen spille, er det bare å møte opp her på Asak skole. Vi er Litt Beatles-preg over dette bildet. Halden Janitsjar spiller også musikk laget av den legendariske kvartetten fra Liverpool. jo her på mandager, legger Tommy Olsen til. Og for dem som skulle være interessert: Et janitsjarkorps består av messing- og treblåsere samt slagverk. Beatles og ABBA De som tror at janitsjarkorps kun spiller typisk korpsmusikk tar nok feil. Her er det en fin blanding av det meste. Vi spiller naturlig nok tradisjonell janitsjarmusikk, men tar også for oss mer moderne musikk. Som Beatles og ABBA. Litt Andrew Lloyd Webber også, understreker Tommy Olsen. Kanskje godt at HaldenMagasinet da fikk fem av medlemmene til å spasere over et gangfelt like ved Asak skole som kjent fra det klassiske coveret på Beatles-platen «Abbey Road» (1969). Halden Janitsjar Stiftet 17. mai 1944 Rundt 20 medlemmer Øver på Asak skole hver mandag Nåværende dirigent: Magne Jamissen

6 6 Siri M. Dalnoki, tekst og foto Tre unge innovative studenter ved Høgskolen i Østfold lar seg ikke skremme av finanskrisen og har startet eget firma. Dette mens de holder på å avslutte utdanningen innenfor informasjonsteknologi. Daniel Mathiesen (til venstre), Ronny-André Bendiksen (bak) og Bjørn Endre Langeland har startet multimediebedriften Drumroll mens de fortsatt studerer ved Høgskolen i Østfold i Halden.

7 Haldenmagasinet mai Studenter starter selskap Daniel Mathiesen, Bjørn Endre Langeland og Ronny-André Bendiksen etablerte firmaet Drumroll DA i januar i år. Til sommeren har trekløveret en bachelorgrad i digital medieproduksjon, noe de virkelig brenner for. Vi brukte lang tid på å finne riktig navn. Det måtte være noe som var ledig slik at vi fikk domene, og det måtte være særegent. Drumroll sier noe om å bygge opp spenning til noe stort, sier Daniel. Kampanjer Planen er å lage webdesign og internettsider, databaser, flash-spill og flash-annonser. Drumroll programmerer nettsider og fyller dem med filmer og intervjuer. De påtar seg blant annet frilans oppdrag innen film og har laget en kampanje for Høgskolen i Østfold for å få flere søkere til kjemiutdanningen. I den forbindelse utviklet de fra A til Å nettsiden blistudent.no. Effekten av kampanjen vil de først se om noen måneder, når et nytt studieår starter. Vi har stødig kompetanse gjennom utdannelsen, og vi kan påta oss større kampanjer. Vi gjør alt selv, slik at vi slipper å leie inn folk. Det blir veldig spennende å se på responsen. Vi tror kampanjen vil funke, sier Daniel og får medhold av kollegene, som legger til at gjennom oppdraget for Høgskolen benyttet de sjansen til å vise hva de kan. Både design, lyd, lys, bilder og animasjon har de laget selv. Det blir på en måte siste forsøk for kjemiutdanningen, så dette blir veldig spennende, sier Ronny-André. Oppdatert Bjørn, Ronny-André og Daniel er alle i begynnelsen av 20-årene. Vi er unge og har ennå ingen forpliktelser. Derfor føles det veldig riktig å satse nå, sier Bjørn. Med en gang man får barn eller bolig har en ikke mulighet til å gjøre det vi gjør nå. Når det gjelder finanskrisen, ser vi det bare som positivt for oss. En del bedrifter har dårligere råd. Vi kan lage bra ting billigere. Og vi er veldig oppdatert på ny design og teknologi, mener Daniel. Store firmaer har sjefer med administrative oppgaver, som gjerne tjener godt. Siden vi er små og gjør hele jobben selv er vi mye billigere. Starter en når markedet er på bunnen kan vi jobbe oss oppover. Da blir det bare bedre og bedre, legger Ronny-André til. Både han og Daniel hadde et enmannsforetak før de slo seg sammen med Bjørn og startet Drumroll. Høgskolen i Halden har stilt et kontor til disposisjon og låner ut utstyr for å hjelpe gründerne i oppstartsfasen. Bjørn står på papiret som daglig leder, men de understreker at de har like mye ansvar alle sammen. Ekspandere litt Å starte et eget firma er en veldig spennende prosess. Det er mye en trenger å finne ut av. For eksempel hvordan en juridisk skal forholde seg til lønn og til hverandre, sier Ronny-André. Med en gang man får barn eller bolig, har en ikke mulighet til å gjøre det vi gjør nå. Det er viktig ikke å være redd for å spørre. Det er mye en ikke tenker på i forhold til å starte opp en bedrift. Og en må ringe selv og spørre, tillegger Daniel. Når studieåret er slutt, satser Ronny-André, Bjørn og Daniel på Drumroll på heltid. Hvor de da skal holde til er ikke helt spikret ennå, men ønsket er å komme nærmere et større marked. Vi ser for oss Oslo-området for å ha en sentral beliggenhet og komme nærmere kundene, sier Ronny-André. Sett i et femårsperspektiv ser vi for oss å ekspandere litt og bygge oss oppover. Muligens starte et aksjeselskap. Kanskje vi kan bruke studenter i fremtiden slik at de får mulighet til å vise seg frem, sier Daniel. Innovative ideer Drumroll jobber nå for tiden med å legge strategier og komme i kontakt med kunder. Miljøet på Høgskolen har gitt dem Drumroll holder til i et lite kontor på Høgskolen i Østfold, i alle fall fram til sommeren. mange muligheter. Tidligere studenter som nå er i arbeidslivet, har kontaktet dem, og lærere har vært hjelpsomme med å åpne dører. Det er ikke alle fag i utdannelsen som er like relevante, men det gjør at en får en grunnleggende forståelse på mange områder. At en har mange fag, gjør det lettere å finne ut hva en virkelig har lyst til, og det gir muligheter til å lære masse, forteller Ronny-André. Lærerne har en enorm kompetanse og har vært flinke til å veilede oss. De har hjulpet til å åpne dører. Dette er egentlig en IT-skole, ikke en medieskole, men det er mange lærere som kan mye om media, sier Daniel. Selve studentmiljøet og konkurransen innad om å lage de fineste løsningene har vært med på å motivere gjengen i Drumroll. Vi synes det er spesielt interessant å få et multimedieprodukt med mange forskjellige deler til å snakke sammen. Vi har mange visjoner. Det gjelder å ha innovative ideer og å være først ute med en god løsning. Vi er kritiske mot oss selv og ønsker å følge opp kunder best mulig. Er også ydmyke og mener vi aldri blir utlært, ikke minst i denne bransjen hvor det skjer utrolig mye, avslutter Daniel, Bjørn og Ronny-André.

8 8 stein andersen, tekst Og foto Kanalbyggeren Engebret Soot ( ). Sootspill i slusene i Ørje I juni blir det et storslagent slusespill om Engebret Soot ved sluseområdet i Ørje. Spillet er et vandreteater som arrangeres av Marker Teaterselskap. Engebret Soot ( ) var sentral i mange av konstruksjonsarbeidene som ble gjort i landet på den tiden han levde. Han er mest kjent som Haldenkanalens far, og han bygde den første kanalen i Norge ved Otteid. Marker Teaterselskap ønsker å hedre Soots minne med et slusespill sommeren år etter hans død. Siden deler av forestillingen vil foregå i slusene, er det for anledningen bygd nye tribuner ved siden av slusene. Deler av forestillingen vil også foregå på Brugsområdet i Ørje, det vil si område ved Haldenvassdragets Kanalmuseum. Du finner mer informasjon om slusespillet på Familieforestilling på Brygga Sol Nordsjø har skrevet manus til forestillingen «Love Me Do». Dette er en familieforestilling med sanger laget av The Beatles. Noen av bidragsyterne til «Love Me Do» er elever ved Halden Kulturskole, Eva Stømner, Rockehuset og Kammerballetten. Forestillinger blir i Brygga Kultursal fredag 8. mai og lørdag 9. mai. HOLM OLSEN DAMEKLÆR TLF Storgt Halden STORT UTVALG I YTTERJAKKER det spøkte der. egentlig et skummelt sted. Øivind koppang eriksen forteller om da han hadde fått låne et par rom på solheim. et fraflyttet, tidligere tuberkulosehjem som skulle rives. allsidig LYSE OG MØRKE JEANS FRA NICOLE SARA SIRI ASTRID Kjøp 2 par få en genser på kjøpet. LEKKER LINJAKKE FRA HERLUF SLOGGI KJØP 3 BETAL FOR 2 Stort utvalg i selskapstøy til store og små anledninger! KJOLER FRA 3-DELTE SETT FRA Velkommen 599,- 897,- 1990,- Fra 799,- 399,- Han hadde behov for et atelier, og dette var perfekt til formålet. Tross beliggenhet og husets beskaffenhet, begynte Øivind på sin kunstneriske løpebane i disse triste rommene. For å holde nerver i sjakk, og håndtere ukontrollerte frysninger på ryggen, måtte han spille høy musikk. At bryteren til lys lå midt i et av rommene i annen etasje, gjorde ikke opplevelsen av åndelig tilstedeværelse noe mindre skremmende. Likevel, maleri og tegninger fikk form, og lysten til å fortsette på sin vei mot kunstens verden var i gang. Tegning, form og farge på Halden videregående skole, Risum, et par år tidligere, hadde gitt mersmak. Det er ikke ofte jeg får mulighet til å treffe igjen elever jeg har undervist, men Øivind er et gjensyn som gleder meg. Vi avtalte trefftid på Erlandsens konditori. Hvordan har det gått med deg etter Risum, siviltjeneste og oppholdet på Solheim tuberkulosehjem? Jeg reiste til Oslo og gikk to år på Granum Kunstskole. To nødvendige og lærerike år. Dette ble et viktig springbrett for å komme inn på Kunstakademiet i Trondheim. Etter tre år og en bachelorgrad går nå turen til Kunstakademiet i Oslo hvor jeg skal ta en mastergrad. Studentmiljø I Trondheim ble jeg engasjert i studentmiljøet. Jeg sitter blant an-

9 Haldenmagasinet mai Øivind Koppang Eriksen under bildet han malte den gang han var elev på Risum. Bildet henger på lærerværelset. kunststudent net i en gallerigruppe som tar seg av utstillinger i KiT (Kunstakademiet i Trondheim). I denne gruppen kommer jeg til å være engasjert fram til sommeren. Maler du noe for tiden? Det har blitt lenge siden jeg malte bilder. Det ble mest abstrakte malerier. Jeg tegner mye, spesielt i forbindelse med dokumentasjoner og skisser i forhold til mine prosjekter på akademiet. Jeg husker at du var kreativ og spennende i valg av motiver da du var min elev på Risum. Er det to-dimensjonale bildet et tilbakelagt stadium? I et par, tre år nå så har det blitt konsepter og installasjoner. Dessuten en del musikk. Musikk? Det må du fortelle noe mer om. Jeg spiller improvisert musikk. Dette begynte jeg med da jeg ble kjent med noen folk i Oslo. Jeg spiller både solo og i forskjellige konstellasjoner. Vi spiller konserter, drar på turné, gir ut plater og har et lite plateselskap. Det var da en overraskende vri på en billedkunstnerisk løpebane? Jeg vil si at jeg er veldig bevisst på hvilke uttrykk jeg ønsker å jobbe med. Er opptatt av hva som rører seg i tiden. Som kunststudent er det viktig å kunne sin kunsthistorie. Dette er til god hjelp for å kunne plassere sine egne verk i forhold til fortid/samtid. Det er mange dyktige kunstnere der ute som inspirerer meg. Uansett er dette en nyttig erfaring å ha med på lasset når jeg nå tar fatt på nye studier. Jeg har vært inne på din webside: peinseint.com. For meg er det en nyskapende og spennende web som kanskje viser ditt kunstneriske og visuelle språk akkurat nå? Den er ikke oppdatert og dagsaktuell, men ja, du kan vel si at du finner mye av min kunstneriske sjel i dette konseptet. Den inneholder også dokumentasjoner og referanser. Tilbake til Risum Vi drar opp til Risum. Det er syv år siden Øivind sluttet. Jeg ville ta et foto av min gamle elev i de rette omgivelser. På vårt lærerværelse henger det et stort maleri, som skolen kjøpte av Øivind da han gikk der. I sofaen, under maleriet, plasserte jeg akademistudenten. Litt eldre og klokere nå enn i de glade årene på skolen. Det var en kreativ gjeng som gikk disse årene. Flere av klassekameratene har startet tilsvarende studier innen estetiske, kreative fag. Morsomt, og ikke minst stimulerende for oss lærere på Risum. Øivind og jeg rusler avslutningsvis rundt på kjente og kjære steder, for Øivind, noe nostalgisk og fordums, men for meg fortsatt et lyst, levende og kreativt verksted for nye akademistudenter i de kommende år.

10 10 Søndag 7. juni kommer DS «Turisten» til Halden. Hun blir eskortert av KV «Nornen» og ledsaget av en armada av småbåter. Haldenvassdragets Dronning er finere enn noen gang. Men det har kostet. 45 millioner kroner! En av dem som har hovedæren for denne unike begivenheten bor på Lund i Aremark; Alf Ulven. Øyvind Ottersen, tekst og foto Varmt hjerte for Aremark 45 millioner kroner. Førtifem millioner kroner. Smak på tallet. Med dagens lønnsnivå må en vanlig, godt betalt arbeider jobbe i over hundre år for å tjene et slikt beløp brutto! Nå er ikke Alf Ulven noen vanlig gjennomsnittsarbeider. Han sitter godt i det økonomisk, selv om også han har opplevd trange tider. Det unike i denne sammenheng er at han bruker av sine private midler til glede for offentligheten. Han legger ikke skjul på at kjærligheten til Aremark har vært helt avgjørende. Men husk at jeg ikke er alene. Tore Aksel Voldberg er også med på Turisten-prosjektet. Men han er litt mer mediesky enn meg. Men Tore Aksel er også veldig glad i hjembygda si, sier Ulven. Litt gal Hvorfor i all verden satte du i gang et slikt prosjekt? 45 millioner kroner på et gammelt vrak som lå støtt og godt på bunnen av Femsjøen. Godt spørsmål. Jeg har stilt meg det samme spørsmålet mange ganger. Jeg må vel være så ærlig å si at dette aldri ville skjedd dersom vi i 1997 visste hva sluttsummen skulle bli. Den gang snakket vi om ti millioner kroner. Tore Aksel og jeg sa at vi har fem millioner kroner hver å bruke på en så morsom greie. Men derfra er det langt til den summen vi nå snakker om. Har du noen gang vurdert å hoppe av? Ja, flere ganger. Hvorfor gjorde du det ikke? Det er folk som er engasjert i prosjektet med gode overtalelsesevner! Og så er jeg vel kanskje litt gal. Kapitalist I alle år siden Turisten-prosjektet startet har eierne av båten blitt omtalt som «Aremarks rike onkler». Du er en hardbarket kapitalist med så mye penger at vi vanlig dødelige ikke kan forestille oss det. Er Turistenprosjektet et forsøk på å gi folk et snilt bilde av deg? Nei, på ingen måte. Jeg kan nok beskrives som en kapitalist i folks øyne. Selv ser jeg det ikke slik. Jeg har jobbet hardt i mange år. Har interesse for økonomi. Har drevet hovedsakelig innen eiendomsforvaltning i Oslo. Har selvsagt vært heldig, men åpenbart også litt flink. I likhet med andre er det morsomt å lykkes. I mitt tilfelle har det gitt god fortjeneste. For å få dette til må man være forretningsmann. Tøff til tider, selvfølgelig. Men man bør ikke slutte å være medmenneske av den grunn. Jeg har opplevd både oppturer og nedturer. Jeg har tilbrakt mye av min ungdom i Aremark. Har mange venner her. Når jeg først er i en slik posisjon at jeg har økonomisk mulighet til det, synes jeg det er morsomt å kunne gi noe tilbake. Restaurering av DS «Turisten» er jo ikke akkurat noen intelligent økonomisk investering fra min side, men det er fryktelig morsomt å ha vært med på å få båten tilbake til vassdraget. Ville ha dampbåt Hvordan kom hele dette Turisten-prosjektet i gang? Jeg er fascinert av dampbåter og ville gjerne ha en selv. Jeg så hvordan dampbåtmiljøet på Ørje hadde jobbet godt for å få båter som «Engebret Soot» og «Ara» i drift. Jeg forsøkte å skaffe en dampbåt, men lyktes ikke. På Ørje ville de heller ikke gjøre det lett for en privatperson å få tilgang til en slik båt. Til slutt fant jeg ut at den eneste båten som var tilgjengelig lå med hull i skroget på bunnen av Femsjøen. Jeg ringte Thor Østensvig og spurte om vi skulle ta den opp. Kunne like gjerne slått Thor i hodet med noe hardt, for han ble fullstendig målløs. Det var i Nå tolv år etter er båten ferdig. Thor, og mange andre, har gjort en kjempejobb. Resultatet er blitt helt fantastisk, og vi gleder oss til å få båten på vannet der den hører hjemme. Men lett har det ikke vært. Og billig har det definitivt ikke vært, sier Alf Ulven. Bilinteressert Alf Ulven lever på mange måter to liv. De som kjenner ham godt vet at han er en omtenksom, snill og raus mann med stor kjærlighet til familien. De som kjenner ham mindre godt vet mest om hans forretningsimperium i Oslo, med tilhørende omgangskrets. En verden som få av oss noen gang får ta del i. En smak av denne får vi her lokalt når Ulven kommer kjørende i en av sine mange biler. Under Strømsfossdagen fikk publikum se nøye på hans svarte Königsegg med 1018 hestekrefter, til den nette sum av 10 millioner kroner. Men det er også fullt mulig å treffe Ulven bak rattet i en håndlaget Aston Martin, en Mercedes, Ferrari, eller en annen uoppnåelig doning. Jeg er fryktelig bilinteressert. Dette er en hobby for meg. Det er ikke bare på veien du ferdes. Aremarkingene har deg titt og ofte over hustakene også. «Og så er jeg vel kanskje litt gal» Jo da, jeg har helikoptersertifikat og eget helikopter. Det er både morsomt og praktisk. Bonde og familiemann Alf Ulven bor på Lund i Strømsfoss. En flott gård han har tatt over etter sine foreldre. Gården har vært i familiens eie i noen generasjoner. Et flott sted jeg er veldig glad i. Ved siden av sitt forretningsimperium er Ulven også bonde. Han driver Lund og har flere andre eiendommer. Du er ikke redd for å få møkk på hendene? Langt i fra. Jeg tar nesten alltid del i våronna. Koser meg på traktoren. Det er en fin avkobling fra det jeg ellers driver med. Alf Ulven er også en lidenskapelig jeger. Reiser verden rundt på jakt. Sønnen Per (13) er med nesten overalt. Det være seg på bjørnejakt i Romania, storviltjakt i Afrika, hjortejakt i Østerrike eller annen type jakt i Sverige eller hjemme i Norge. Vi trives på jakt, Per og jeg. Da koser vi oss, sier Alf Ulven som også er ivrig når datteren Lisa på 10 dyrker sin interesse for sprangridning. Familien betyr alt for meg. Jeg er mye på jobb. Derfor prøver jeg å være ekstra mye familiemann når jeg har sjansen. Det er også en grunn til at jeg hele tiden søker tilbake til Aremark. Her er det stille og rolig. Kona Lena og ungene storkoser seg på Lund. Finanskrise Det vil nesten være tjenesteforsømmelse å la være å spørre deg om finanskrisen. Er du påvirket av den? Selvfølgelig. Finanskrisen er tøff. Det er harde tider for alle, ikke minst for folk jeg gjør forretninger med. Jeg har mange prosjekter på gang, men ting stopper opp. Mange penger går ut og lite kommer inn. Men en gang tar det slutt. Jeg har fortsatt mye ugjort. Hva betyr D/S «Turisten» for deg personlig? Det er morsomt å ha fått den tilbake til vassdraget. Jeg tror båten vil bety mye for hele regionen. Den hører hjemme her og har en lang og viktig historie. DS «Turisten» var med på å legge grunnlaget for den velstand vi har langs vassdraget i dag. På det helt personlige plan ser jeg for meg at jeg i min alderdom kan sitte på terrassen på Lund og se og høre DS «Turisten» tøffe forbi. Da kan jeg si til meg selv at jeg var med på å få dette fantastiske kulturminnet tilbake.

11 Haldenmagasinet mai Alf Ulven er ikke bare finansmann og kapitalist. Han er også bonde og familiemann. Han tar nesten alltid del i våronna. Jeg stortrives på traktoren. Da kobler jeg av fra en ellers hektisk hverdag, sier han.

12 12 Tistedal Delikatesse Mer enn fiskepudding! Jens Bakke, tekst Lunsjkaker pr.kg kr. 87,- Karbonader pr.kg kr. 120,- Kjøttpudding pr.kg kr. 78,- Medisterkaker pr.kg kr. 87,- Lungemos pr.kg kr. 63,- Fleskepølse og røkt fleskepølse pr.kg kr. 148,- se etter våre varer i alle byens kjedebutikker alle kjøttproduktene er uten e-stoffer Gode mattrasisjoner De hadde god trening i å gå. Konfirmantene ved Prestebakke kirke og sogneprest Sørlie ved den nyreiste bautaen i (Foto: P.P. Herdenberg) Det var føttene som var transportmiddelet for generasjonene før oss. Våre forgjengere hadde ikke bil, de gikk på sine ben når de skulle av sted. Med a Rett nok kunne hesten hjelpe til på ferden. Men hesten var et kostbart dyr, og uansett var det en tvilsom fornøyelse å sitte i en vogn med dårlig fjæring på skrøpelige bygdeveier. Fram til 1800-tallet fantes det i Norge nesten ikke veier som var egnet for persontransport med hest og vogn. Så det var føttene som gjaldt. Det er imponerende å lese hvor mye de gikk og hvor langt de gikk. En av fotgjengerne som har skrevet om sine vandringer, var Poul Hougen. På 1840-tallet var han lærer på bruksskolen på Berby. Han forteller blant annet om sine besøk hos broren Engebret i Fredrikstad: «I de dage var det blot for mig en længre spadsertur, naar jeg lørdag eftermiddag gik de tre mil til Fredriksstad og tilbage igjen søndag aften.»

13 Haldenmagasinet mai postlenes hester Konfirmantenes dagsmarsjer Også ungene gikk langt. Skoleveien kunne ta både én og to timer. For mange ble veien enda lengre når man kom til året før konfirmasjonen. Konfirmantundervisningen foregikk på prestegårdene. I Idd lå prestegården på Iddesletta. For de som bodde lengst sør i Enningdalen og i traktene rundt Kornsjøen, innebar dette en fottur på opptil 25 kilometer hver vei. Mange syntes det ble for langt å gå fram og tilbake på dagen, så de overnattet underveis. Det kunne være hos kjente, eller de fikk husly under et låvetak. Enkelte tok seg tjeneste på gårdene i Idd for å være i nærheten av presten. Svend Solougsten bodde sør i Enningdalen og var ordfører i Idd på 1870-tallet. Han skrev brev til departementet eller som det het: «Til Kongen»! I brevet beklager Svend seg over den lange veien for konfirmantene, som ofte på grunn av svensker og andre veifarende måtte søke nattely langt til skogs. Hvis det var dårlig vær, måtte de overnatte i sine våte klær, og når de kom fram til presten, var de ofte så trøtte at de knapt kunne holde seg våkne. Svend hevdet at det kunne ta dager før konfirmantene kom til hektene etter en slik utferd, og mange var blitt alvorlig syke. Han bad derfor om at det måtte bli konfirmantundervisning også i anneks-sognet. Sogneprest Hannestad var ikke begeistret for ideen. I svarbrevet skriver han at «de som have denne vei at gaa, ere saa lette, raske og tilvante at gaa lange strækninger, at de nok ikke føle denne vandring som nogen synderlig byrde.» Og med det ble det i hvert fall fram til Hannestad ble pensjonist et par år senere. Fra 1879 ble det konfirmantundervisning også på Prestebakke, mot at presten fikk «skyssog natteholdsgodtgjørelse». Fra gammelt av hadde gutter og jenter konfirmasjonsundervisning på hver sine dager, ifølge sogneprest Hannestad «baade med hensyn til opmerksomhed i undervisningstiden, og til orden og sømmelighet paa veien til og fra kirken.» På tur med Ivar Aasen Det er mange som har vandret gjennom Halden-distriktet. Christian Lofthus og Johan Herman Wessel har passert til fots på vei til København, og predikanten Hans Nielsen Hauge har vandret mens han samtidig brukte tiden til å strikke strømper. Nynorskens far, Ivar Aasen, har etterlatt seg dagbok. I 1853 var han på samlerferd i Østfold, på jakt etter det norske språket. Han tok dampbåt fra Oslo, mens reisen gjennom Østfold gikk til fots. I Halden besøkte han sogneprest Landstad, før han gikk til auditør Dahl på «Veveren». Deretter gikk han til Degernes og Rakkestad, videre til Sarpsborg, Eidsberg, Spydeberg, Askim og Trøgstad alt i løpet av en drøy måned. Dagboka bærer preg av at Ivar Aasen må ha vært hypokonder, for hver dag forteller han om «Sygdom og Ildebefindende», «Sygelig indvortes», «Atter sygelig i Maven», «Forkjølet», «Ikke frisk, Meget omsvæv for at faae Natteherberge, og omsider faaet Liggested i en Hølade.» Men ikke ett ord om gnagsår og støle ben!

14 14 Betydelig påkostet enebolig med panoramautsikt over Halden og festningen Adresse: Kjærlighetsstien 4D Bta/Boa: 268/215 kvm. Byggeår: 1953 Tomt : Eiet på 1680 kvm. Prisant.: kr ,- + omk. Visning: Mandag 11/5-09 kl Eiendommen ligger innerst i en blindvei i et etablert og rolig boligområde. Panoramautsikt over byen og Fredriksten festning. 1 etg.: Vindfang, gang, bad/wc, TV-stue, stue med peis og spisestue med tilknytning til kjøkken. 2 etg.: Kontorplass, 3 soverom og bad/wc med boblebad. Lagring i kott og på loft. Kjeller: Fyrrom/vaskerom og to lagringsrom. U.etg.: Vindfang, stue med kjøkken, soverom og bad/wc. Er i dag utleid for kr ,- med egen strømmåler (skattefri inntekt). Sydvendt og meget solrikt beliggende. Opparbeidet med uteplasser, plen, busker og trær. Ellers naturtomt. Tomten har eget bassengområde. Gangavstand til skoler, barnehager og sentrum med alle fasiliteter. Ta kontakt for en hyggelig boligprat. Vi finnes her for deg! Bjørn André og Eva Torild, begge eiendomsmeglere, samt Bente og Marianne Festningsgt. 29, 1767 Halden Tlf MAI-tilbud: Kvikkvask kun kr. 119,- Vaskeautomat med Turtle produkter To selvvaskehaller -stasjon på Brødløs Tidligere Shell-stasjon Samme tjenester samme folkene STATOIL-KORT og AGRICARD egne rabatter. COOP-KORT 30 øre Eva og Ragnar Andersen Fra 12. januar 2009 skiftet vi driv stoffleverandør. Vi representerer nå Statoil. Dette gir deg som kortkunde nye fordeler. Blant annet gir Statoilkortet deg rabatt på pumpepris, ikke listepris som tidligere. Vi håper du opplever at vår service er like god nå som før konverteringen. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid! Gatekjøkken Driv sstoff Oljeskift Dekkskift Bilutleie Hengerutleie NAF-KORT 30 øre direkte på pumpe Innlevering av søknad på person/bedriftskunder hos oss gir GRATIS på bilvask (første gang). Brødløs Busterudkleiva 45, tlf Man-fre 07 23, lør 08 23, søn 09 23

15 Haldenmagasinet mai Siri M. Dalnoki, tekst. Runar Drønen, foto Berit Lindstrøm og John Erik Eriksen var i Kenya i påsken, blant annet for å besøke en pikeskole i Chelelemuk. Foto: Siri M. Dalnoki Kenya Fargerik reiseopplevelse i Masaiene gjeter dyrene sine på slettene i Masai Mara-området, men de må holde seg utenfor nasjonalparkgrensen. Det er problematisk når varme og tørke har gjort slutt på de siste gresstustene. De var flotte, høyreiste og fargerike. Masaiene i Masai Mara. De kunne oppdage ville dyr lenge før vi fikk øye på dem. Og møtte de en løve på nært hold, vek de aldri unna. Det var en uskreven regel.

16 16 Jentene ved Chelelemuk jenteskole syntes utforske Yvonne, en ekte «mzungu» en h Masai Mara er et av verdens mest dyrerike områder. Man kommer tett innpå mange av dyrene, som bryr seg lite om mennesker i bil. Masaiene tapper og drikker blodet fra kyr. B erit Lindstrøm og John Erik Eriksen fra Halden fikk oppleve Kenya fra innsiden på deres fjorten dager lange reise i det afrikanske landet. Dette takket være Safia Abdi Haase, som bor i Halden og har sine røtter i Kenya og Somalia. Et reisefølge på tretten mennesker var med på turen. Det ble en uforglemmelig opplevelse. Sjiraffhoder Foruten Berit Lindstrøm, John Erik Eriksen, Safia Abdi Haase og hennes mann Michael Abdi Haase, var haldenserne Gunn Mona Ekornes, Runar Drønen, Julie Drønen Ekornes og Inka Burckhardt med på turen. Knut og Randi Hamli, deres barn Henriette og Kim, og svigerdatter Yvonne fra Oslo var også med. Turen kunne ikke realiseres uten Safia Abdi, sier John Erik Eriksen og Berit Lindstrøm, tilbake i hjemmet sitt i Øvre Bankegate etter en opplevelsesrik tur hvor forskjellen mellom fattig og rik var overveldende. Det er vanskelig å beskrive en slik tur. Det er nye inntrykk hele tiden, forteller Berit Lindstrøm, godt kjent i Halden gjennom mange år som SV-politiker og rektor på Folkvang skole. Sentrum i landsbyen Angurai, der Chelelemuk Girls Primary School ligger. Turen startet 4. april i hovedstaden Nairobi. Derfra reiste følget med småfly til Masai Mara, et naturreservat sørvest i Kenya, på grensen til Tanzania. Et yndet mål for safariturister med verdens tetteste bestand av de fem store; løve, bøffel, elefant, neshorn og leopard. Jeg hadde egentlig ingen forventninger til å dra på safari. Er det så moro å se på noen dyr, da? Tenkte Berit i forkant. Hun og John Erik ble imidlertid overrasket over hvor spennende det var å se noen sjiraffhoder stikke opp bak et skogholt, og se to løver som hadde tatt seg en sebra til frokost. Masailandsby Vi var så heldige at vi fikk se hele dyreboka i løpet av noen få dager. Da vi kom til Masai Mara på ettermiddagen, kjørte vi på kryss og tvers for å se på dyrelivet og få med oss solnedgangen. Vi tente bål mens tordenværet lyste opp himmelen i bakgrunnen, forteller Berit livlig. Safarien var ren luksus, med god mat og drikke. Alle bodde i egne, store telt med så godt som alle fasiliteter. Store senger, vannklosett og dusj. Og vakthold utenfor teltene for å beskytte gjestene mot villdyr. Søster Theresa driver et barnehjem og et sykehjem i Angurai. Masaiene holdt vakt utenfor teltene. Vi fikk ikke lov til å gå ut uten vakt etter mørkets frembrudd. Vi hørte løvene på utsiden av teltveggen. Men teltet var safe. Hadde ikke tanker om at det kunne være farlig, sier John Erik Eriksen. Selv velkjent haldenser med lang fartstid i det offentlige liv, både som ordfører, næringssjef og nå for tiden leder i Kvik Halden FK. Reisefølget så store flokker med sebraer, elefanter med unger, samt neshorn. Det vanket også besøk i en masailandsby. Kvinnene bygde hus av leire, kvister og kumøkk, såkalte «manyatta», mens menn tok seg av kveget. Masaiene har mye til felles med samene. Masaiene har sin rikdom i kveget, som samene har det i sine reinsdyr. Nyfødte dyr ble tatt vare på inne i samme hus som folk bodde i, men i egne rom. Mens vi er i ett av husene i landsbyen, ringer det plutselig i mobiltelefonen til en av masaiene, sier Berit. Teknologien har også innhentet nomadefolket i Kenya, til tross for at de fleste lever på tradisjonelt vis i landsbyene sine til beiteområdene er nedbeitet og de flytter på seg.

17 Haldenmagasinet mai det var spennende å vit person. Landsbybarna ville mer enn gjerne bli fotografert. I anledning besøket arrangerte skolen fest for rundt 800 barn og voksne. Her er matlagingen i full gang. Haldenserne fikk en varm velkomst på Chelelemuk Girls Primary School. Det var opptog og underholdning i form av sang, dans og opplesning. Pikeskole Bakgrunnen for reisen til Kenya var i utgangspunkt ikke for å dra på safari, men for å besøke pikeskolen i Chelelemuk i landsbyen Angurai lenger nord i Kenya, på grensen til Uganda. Der har Safia Abdi et hjelpeprosjekt gående. Vi kjørte i tretti mil på dårlige, humpete veier. I landsbyen visste de at vi skulle komme, så de planla en mottakelsesfest. Planen var å være der klokka to på dagen, men vi kom ikke fram før i titiden, sier John Erik, som fort forstod alvoret i begrepet «afrikansk tid». Kenyanere har et helt annet forhold til planlegging og organisering enn vi er vant til. Å komme for sent er heller regelen enn unntaket. Det var bekmørkt da vi kom fram. Men folk hadde ventet på oss hele dagen, og vi ble tatt imot av dansende og syngende afrikanere og «The Saving Army»-hornorkester. Vi gikk i tog med glade og blide folk inn til landsbyen. Vi møtte bare hyggelige og positive mennesker. Vi ble mottatt med smil og vennlighet overalt, smiler Berit. Reisefølget bodde hos søster Theresa, en tysk katolsk nonne som har opprettet et barnehjem og et sykehjem i landsbyen. Det hvite reisefølget fra Norge var gjenstand for mangt et nysgjerrig barn som ville ta på dem. De ville kjenne oss på huden og ta oss på håret. Mange av dem hadde aldri sett hvite mennesker før, sier Berit. Workshop I dagene som fulgte ble det delt ut gaver og overlevert penger til pikeskolen. Den norske bedriften Exense har i stedet for å gi sine ansatte julepresanger, spart opp penger til pikeskolen. Knut Hamli, som var med på turen, jobber i firmaet og overleverte pengene. Oppholdet ble preget av mange taler og tusenvis av inntrykk. Vi skulle også ha en workshop på skolen. Selv om det var påske og ungene egentlig hadde fri, kom barna likevel. Svært lite var organisert, så vi nærmest plukket med oss noen barn. Jeg holdt en workshop om barns rettigheter og FN-konvensjonen, og vi lagde plakater. Henriette Hamli og Julie Drønen Ekornes hadde en dans- og sanggruppe, mens Gunn Mona Ekornes malte påskeegg med barna på barnehjemmet, forteller Berit og legger til: De hadde så lite, barna på Chelelemuk. Jeg hadde med en tusj, og alle ville bruke den. Særlig på vei til landsbyen fikk vi se mye av fattigdommen og elendigheten som finnes i Kenya. Nye perspektiver Før reisen gikk tilbake til Norge og Halden var reisefølget innom Uganda og bodde i et luksushotell med utsikt over Nilens utløp fra Victoriasjøen. Senere reiste følget til Lake Nakuru for å se på flamingoer. En slik tur gir nye perspektiver på livet. Det vi sitter igjen med, er først og fremst hvor godt vi har det selv og hvor bortskjemte vi egentlig er. Rike mennesker i fattige land som Kenya må bure seg inn og bygge murer rundt husene sine. En spør seg selv hvordan vi kan hjelpe de fattige. I Kenya er det 150 forskjellige politiske partier, stor politisk uro, og samfunnet er dårlig organisert. Hvordan skal de komme seg opp og fram? spør Berit retorisk og fortsetter uavbrutt: Det er noe med ordtaket «Gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet». Utdannelse er den eneste rette veien. Og kvinnene bør gis bedre plass i samfunnet. Gir du penger til utdannelsen av en kvinne, utdanner du i praksis en hel familie, sier Berit.

18 18 Henning insisterer på å kalle meg Freddy Famous, men jeg vet ikke hvor klar jeg er for det? Freddy Holm (36), Haldens mest aktive profesjonelle musiker, sitter i godstolen i sitt eget hjemmestudio i en kjeller i Busterudkleva og filosoferer over det faktum at i musikkmiljøet i Halden sitter klengenavnene løst. tom skjeklesæther, tekst. siri m. dalnoki, foto FREDDY HOLM Haldens gita Freddy snur seg mot PCen, som antakelig er hjertet i teknologien som omgir gitaristen, ikke ulikt det vi er vant til å se fra rakettkontrollsenteret i Houston, Texas, trykker på noen knapper og sier: Hør på dette, det er det vi holder på med å spille inn i Athletic Sound om dagen, den nye plata til Hilde Heltberg. Det blir veldig bra, Hilde er en fantastisk sangerinne, sangene er kjempebra og vi, bandet, får lov til å involvere oss ordentlig. Bandet, som i motsetning til Freddy selv, er i behov av et navn, består også av bassist Terje Støldahl og trommeslager Tor Hauge. Vi er i ferd med å bli et svært godt sammensveiset lag, så bra at vi må skaffe oss et eget bandnavn, har du et godt forslag så si i fra. 20 år med gitar Det er temmelig nøyaktig tyve år siden Freddy Holms musikerkarriere startet. Sekstenåringen satt hjemme på gutterommet i Sponvika og plugget inn sin stjerneformede (!) gitar i en to etasjers Marshall-forsterker, en såkalt Marshall-vegg. Den unge Freddy Holm satt hjemme og øvet i stedet for å dra på fest med sine jevngamle. Freddy Unfamous var bitt av rockbasillen, Metallica var de store heltene og, antakelig til naboenes fortvilelse, foregikk øvelsene på volum 11. Allerede da var Freddy Holm klar for å gjøre det han ville gjøre, ordentlig. Tre år senere skulle denne målbevisstheten få konsekvenser av svært seriøs art. En dag på våren 92 var jeg på vei til skolen, til videregående på Porsnes. I det jeg nærmet meg skolen, bestemte jeg meg for ikke å gå inn, jeg gikk bare forbi, rett ned til det gamle Rockhuset på Saugbrugstomta. Det var en opplevelse som jeg ikke nøler med å kalle religiøs. Det var en korsvei, skulle jeg fortsette med musikken som hobby, eller satse hundre prosent på det jeg ville gjøre i livet? Det var noen lærere som ble ganske fortvila, men jeg fikk full støtte av foreldrene mine for valget mitt. Musikklinje Det ble med to og et halvt år på gymnaset. Den påfølgende høsten begynte jeg på musikklinja på Buskerud Folkehøyskole. Det var der jeg oppdaget jazzrock og fusionmusikk, gitaristen John McLaughlin og hans legendariske band The Mahavishnu Orchestra, Weather Report, denslags. Det dreide seg om å lære seg teknikk, om å øve og øve, for å spille fort og riktig. Etter året på folkehøyskolen var tyveåringen klar for virkelig å få luft under vingene. Han skaffet seg en plass på Musicians Institute of Technology i Los Angeles. Et utdanningssted som skulle vise seg å leve opp til navnet. Det var helt sinnssykt. Mange av dem som gikk på denne skolen var bare opptatt av å spille fort, av teknikk. Vi hadde noen av verdens beste musikere som instruktører, gitarister som Pat Metheny og Steve Vai. Men resultatet for min del var at jeg lærte meg hvordan jeg ikke skulle spille gitar! Jeg var vitne til gitarister som spilte så fort at de måtte få legehjelp. De fikk krampe i hånda. Om det kunstneriske/faglige utbyttet av oppholdet i Hollywood ikke ble helt det Freddy hadde håpet på, så var ikke året begivenhetsløst. Jeg fikk med meg et av de største jordskjelvene som Det var noen lærere som ble ganske fortvila, men jeg fikk full støtte av foreldrene mine for valget mitt. har rammet Los Angeles på mange år, 6,9 på Richters skala. Det merkes! Tilfeldighetene gjorde også at jeg ble vitne til et dødsfall som det fortsatt snakkes om i Hollywood. Jeg var på den legendariske rockklubben Whiskey A-Go Go, på Sunset Strip, der The Doors og The Byrds holdt til på 60-tallet. Jeg gikk ut på gata for å trekke frisk luft. Tvers over gata lå inneklubben The Viper Room, der alle de unge skuespillerkjendisene vanket. Der så jeg at det lå en kar på fortauet, som det åpenbart stod svært dårlig til med. Jeg var en av de første som nådde frem til ham, men rett etter meg kom det flere folk som ga seg i kast med å forsøke å få liv i fyren. Det viste seg å være skuespilleren River Phoenix, bror av Joaquin Phoenix (som blan annet spiller Johnny Cash i Walk The Line). River døde av en overdose der på fortauet, foran øynene på oss. Cornflakes Vel hjemme i Norge, i 1994, var Freddy klar for å sette ut i praksis det han hadde lært, både som musiker og låtskriver. Det tok ikke lang tid før Freddy og hans nye band, Cornflakes, fikk platekontrakt. Musikken var helt rett i tida, melodiøs fuzzpop, og ikke overraskende hadde Ole Evenrud, som på denne tida var talentspeider for PolyGram, platekontrakten klar. Mellom 1995 og 2000 ga Cornflakes ut tre plater og turnerte masse. Freddy Holm lærte seg å bli musiker på den tøffe, men effektive måten. Men alle eventyr har en slutt, og som ofte er tilfelle når man kommer oppover i tyveåra, dukker det

19 Haldenmagasinet mai rfører Haldenseren Freddy Holm er en høyt respektert musiker med internasjonalt snitt. Hjemme i Busterudkleva har han et helt arsenal av gitarer. opp noe som heter familie og barn. Exit Cornflakes. Ved årtusenskiftet var Freddy gitarlærer, demostudioprodusent i Halden og låtskriver med et aldri så lite Beatles-oppheng. Det er ikke nødvendigvis slik at det finnes den helt store forståelsen overalt i samfunnet for det å være musiker. Da jeg møtte opp på arbeidskontoret for å melde meg arbeidsledig, og fortalte at jeg var musiker, var tilbakemeldingen; Jo, jo, men hva driver du med egentlig? På denne tida traff han Ronald Prang og oppdaget at de hadde sammenfallende musikalske interesser i singer/songwriterfaget. Resultatet ble bandet Corazon, som har gledet både haldensere og musikkritikere med to flotte plater. Tom Pacheco I 2004 ble Freddy invitert til å være med amerikaneren Tom Pacheco i et nytt band, The Long Walk. Første gangen vi skulle øve, fortalte Tom meg at han også en gang tidligere hadde hatt en venstrehendt gitarist i bandet sitt. Jeg må innrømme at jeg svettet litt da det viste seg at gitaristen Tom trakk frem viste seg å være Jimi Hendrix. Han spilte med Toms band i Greenwich i New York sommeren før han dro til England og fikk sitt store gjennombrudd! På dette tidspunktet var ryktet om Freddys egenskaper som musiker begynt å løpe foran ham, og det var neppe en stor overraskelse da han ble en del av kretsen av musikere som spiller med Henning Kvitnes. Så langt har det blitt tre plater, Ut av Veggen (2006), Stemmer i Gresset (2007) og om tre uker, den helt ferske Tid For Latskap. Det hersker bred enighet om at samarbeidet mellom Henning og Freddy har vært gunstig for begge parter. Freddy har tilført Hennings sanger en ny musikalitet og stilmessig variasjon, og sammen har de fått oppleve at Henning har etablert seg som en av Norges mest respekterte og kommersielt fremgangsrike sangere/låtskrivere. Noe som selvfølgelig også fører til at Freddy Holms tjenester er i stigende etterspørsel. Han har jobbet på et sted mellom tyve og tretti plateproduksjoner de siste årene. Aldri ferdig utdannet Men Freddy Holm hviler ikke på laurbærene. Han er vel innforstått med at man aldri blir ferdigutdannet som musiker. Det har blant annet ført til at han har besøkt Nashville, The Guitar Town, ved to anledninger, sist for å delta på et seminar med verdens ledende dobrospillere (dobro er en akustisk gitar som spilles med instrumentet flatt på fanget, og der lyden styres ved hjelp av et glass eller metallstykke som dras over strengene). Der satt Freddy ringside og lyttet og lærte av blant andre Jerry Douglas (Alison Krauss), maestroen av verdens dobroister. Et eller annet sted underveis forstod jeg at jeg har talent for strengeinstrumenter. Så nå teller arsenalet gitarer, banjo, mandolin, pedal steel gitar og altså dobro. Jeg har gjort noen innspillinger av Beatles-sanger på dobro og lagt dem ut på nettet. Det har vakt en viss oppsikt. Dobro er jo først og fremst forbundet med bluegrass og country. Under alle omstendigheter har Freddy Holm foretatt en omfattende musikalsk reise over de siste to tiårene, vesentlig lenger enn avstanden mellom Sponvika og Nashville.

20 20 Frigjøringsdagen 8. mai markeres frigjøringsdagen med salutt fra festningen klokka mai 1945 var dagen da Tysklands militære styrker kapitulerte etter fem år med okkupasjon av Norge. Utover sommeren 1945 ble tyskerne sendt tilbake til hjemlandet. Humor på Ankergaarden På Ankergaarden i Halden blir det komikerkveld med Jonas Rønning på plakaten fredag 8. mai. Rønning er blant annet kjent fra musikalen «Olsenbanden Jr. På Sirkus» i Oslos Nye Teater. Han er også kjent fra flere underholdningsprogrammer på TV. I 2002 mottok Jonas Rønning «Stå opp-prisen» fra Stand Up Norge. Halden Fengsel Oppdragsgiver: Justisdepartementet. Byggested: Torpum, Halden. Brutto bygningsareal: Cirka kvadratmeter. Budsjett: I overkant av 1,3 milliarder kroner. Prosjektleder: Arnold Pedersen. Overlevering til Justisdepartementet: April (Kilde: Statsbygg) Fengselsrom Flower power i Tistedal 1. mai åpnet salgsutstillingen «where have all the flowers gone» i Fosseveien i Tistedal. Arrangør er Odd Dahle. Listen på utstillere er lang og består av navn som blant annet Håkon Lover loppekupp Marsjkonsert Borg fra Halden, Einar Bowitz fra Oslo og Ann-Karin Brustad fra Oslo. Utstillingen varer fram til 19. mai og er åpen hver eneste dag. Også i helgene. Halden Skolemusikkorps inviterer til loppemarked på Bergheim lørdag 9. og søndag 10. mai. Arrangøren tar gjerne imot enda flere lopper. Korpset lover at det blir mange fine ting å få tak i på årets marked og muligheter for å gjøre et skikkelig loppekupp. Fredag 15. mai holder Tistedalens Musikforening marsjkonsert på Overberget på Fredriksten festning. Noen av marsjene som skal spilles er «Florentiner Marsch» og «Bruremarsj», forteller foreningen på sin hjemmeside tistedalsmusikken.no. Indisk restaurant med kongelige retter 17. mai-meny fra kr 150,- Velkommen til hyggelig atmosfære Halden Sarpsborg Tollbugata 3 St. Mariegt.77 Tlf indiske@online.no Tlf Både straff og nytt håp for de innsatte står i fokus for det nye fengselet som reiser seg på Torpum i Halden. Prosjektsjef Arnold Pedersen er således glad for å bygge et fengsel som også skal gi dem som soner sine straffer, håp om bedre og meningsfylte tider når de slipper ut.