Dagsorden Årsmøte ORE. 3. juni 2013

Transkript

1 1

2 2

3 Dagsorden Årsmøte ORE 3. juni 2013 Sak 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 2 Valg av møteleder Sak 3 Årsberetning 2012 Sak 4 Regnskap for 2012 Sak 5 ORE s nye strategi Sak 6 Gjennomgang av Lovutvalgets vedtektsforslag Sak 7 Budsjett 2013 Sak 8 Handlingsplan for 2013 Sak 9 Valg Møteavslutning

4 Sak 1 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til dagsorden med innkalling til årsmøte i ORE den ble sendt medlemmene den Forslag til vedtak Årsmøtet i ORE er samlet til møte i Brussel og godkjenner innkalling til årsmøte i Foreningen Osloregionens Europakontor med forslag til dagsorden. 4

5 Sak 2 Valg av møteleder Forslag til vedtak Styreleder Stian Berge Røsland blir valgt til møteleder for årsmøtet

6 Sak 3 Årsberetning 2011 (Vedlegg 1) Årsberetningen for 2012 viser en forening med stor aktivitet. Det er arrangert en rekke seminarer og kurs innen kontorets fokusområder. Det har vært arrangert seminarer og kurs både i Brussel og i Norge. Kontoret har i perioden hatt 8 hospitanter og holdt mer enn 60 foredrag i ulike sammenheng. Kontoret jobber for å strømlinjeforme aktivitetene noe for å få frigjort litt mer kapasitet til medlemmene og ORE merker spesielt økt pågang på ønske rundt hjelp ved studieturer og om tettere bistand og oppfølging rundt prosjektutvikling. Forslag til vedtak Årsmøtet godkjenner Foreningen Osloregionens Europakontor sin årsberetning

7 Sak 4 Regnskap 2012 (vedlegg 2) Revisor har gjennomgått og godkjent regnskapet for Regnskapet for 2012 viser et driftsresultat som er bedre enn budsjettert. Kontoret har kjørt en stram linje og klart å dekke utgiftene ved evalueringen innenfor årets budsjett uten å ta av egenkapitalen. Overskuddet på vil bli overført til Forslag til vedtak Årsmøtet tar regnskapet for 2012 til etterretning. 7

8 Sak 5 ORE s nye strategi (vedlegg 3) Behandling av OREs strategi. Torsdag ble OREs strategi sendt ut til våre medlemsorganisasjoner for behandling. Pr. skrivende stund har vi mottatt kommentarer tilbake fra Oppland, Hedmark og Østfold Fylkeskommuner. Flere av medlemmene har fortsatt strategien til behandling. Frist for innspill er satt til 10. mai. 15. mai sender vi så ut et samlet dokument som viser forslag til endringer som vil bli lagt frem for årsmøtet 3. juni. 8

9 Sak 6 Gjennomgang av Vedtektsendringer ved lovutvalget (vedlegg 4) Til: Årsmøtet i Osloregionens Europakontor Fra: Stian Berger Røsland, Byrådsleder i Oslo Nils Aage Jegstad, Fylkesordfører i Akershus Nils A. Røhne, Ordfører i Stange kommune Kristin Ormen Johnsen, Rektor ved Høgskolen i Buskerud Anbefaling fra OREs Lovutvalg til endringer i foreningens beslutningsstruktur. Utgangspunkt Vurdering av en ny beslutningsmodell har sin bakgrunn i evalueringene av ORE som ble foretatt våren ORE s beslutningsmodell har vært den samme siden opprettelsen i Styret er stort og kan ikke hensiktsmessig behandle saker av sensitiv karakter. I tillegg kommer at det er uklarheter i strukturen knyttet til hvilke oppgaver som sorterer på politisk og administrativt nivå. Styremøtet 25. Februar besluttet å oppnevne et lovutvalg, bestående av Stian Berger Røsland (Oslo), Nils-Aage Jegstad (Akershus), Nils A. Røhne (Stange) og Kristin Ormen Johnsen (Høgskolen i Buskerud). Hensikten med utvalget var å; 1. Gjennomgå OREs nåværende beslutningsstruktur, herunder styresammensetning - og komme med forslag til profesjonalisering. 2. Se på ansvarsdeling mellom styret, OREs administrasjon og koordineringsgruppen 3. Fremme forslag til endringer av vedtektene Lovutvalget har hatt flere møter på mail, telefon og fysiske møter hvor ulike modeller har vært vurdert. Etter grundige vurderinger velger et enstemmig lovutvalg å anbefale årsmøtet å gjøre omfattende endringer i OREs beslutningsstruktur. Forutsetninger Lovutvalget har basert sitt arbeid på tre grunnleggende forutsetninger; Behovet for bred medlemsforankring. ORE er en medlemsforening. Det er en forutsetning for å lykkes at foreningens medlemmer føler seg godt ivaretatt, at man har god informasjonstilgang og at man opplever at man lett kan påvirke beslutninger og delta i debatt rundt utviklingen av organisasjonen. Man må derfor sikre en beslutningsstruktur som ivaretar bredden i medlemsmassen. Behovet for ryddige beslutningsstrukturer Alle organisasjoner bør tilstrebe ryddighet i beslutningsprosessene. Det er grunnleggende at de som tar beslutningene må kunne stilles til ansvar for de beslutningene de tar. Dagens organisasjonsmodell har svakheter da den har både et politisk besluttende styre, en rådgivende koordineringsgruppe og OREs egen administrasjon, uten at det eksisterer formelle retningslinjer eller mandat for administrativt nivå. I tillegg kommer at dagens styre er for stort til å kunne skjøte sitt arbeidsgiveransvar for direktør og behandle saker av personellmessig karakter. Det er også en utfordring å sitte tett nok på de løpende økonomiske disposisjonene i et så stort forum som dagens styre er. Ønske om økt produktivitet Foreningen bruker i dag for mye tid på overordnet ledelse av foreningen. Foreningen bør settes i stand til å ha økt fokus på å levere resultater direkte opp mot medlemmene, heller enn å forberede diskusjoner sentralt. Lovutvalget ønsker derfor å foreslå en ny modell for beslutningsstruktur i Osloregionens Europakontor. Hvor hovedstrukturen er som følger; 9

10 Årsmøtet er foreningens øverste organ. Det opprettes et representantskap bestående av en stemmeberettiget representant per medlem, som møtes to ganger i året. Det opprettes et styre på 7 syv personer bestående av et representativt utvalg fra medlemsmassen. I tillegg anbefales det å opprette arbeidsgrupper innen foreningens viktigste områder for å styrke det faglige arbeidet i foreningen og skape nettverksarenaer for medlemmene. Ny beslutningsmodell: Beskrivelse av ny beslutningsmodell; Årsmøtet Er foreningens øverste organ. Årsmøtet har ansvar for å vedta regnskap og budsjett, vedta årsberetning samt velge styre og behandle andre saker styret velger å fremlegge til beslutning. Årsmøtet oppnevner en valgkomité som jobber frem forslag til styresammensetning. Alle medlemmer har rett til å møte med en stemmeberettiget på årsmøtet. Representantskap Er foreningens øverste myndighet mellom årsmøtene og innstiller til årsmøte på budsjett. Representantskapet behandler saker av strategisk karakter og andre saker styret velger å fremlegge til beslutning i hele medlemsmassen. Alle medlemmer har anledning til å møte med en stemmeberettiget i representantskapet. Styre Årsmøte velger et styre bestående av et representativt utvalg av foreningens medlemmer. Styret består av syv personer, inkludert leder. Styret settes sammen slik at tre fylkeskommuner, tre 10

11 kommuner og en høyskole er representert i styret. I tillegg oppnevnes personlige varamenn til hver styrerepresentant. Administrativ forankring For ORE er det viktig å ivareta og utvikle en administrativ forankring. Det handler om å videreformidle informasjon effektivt ut i organisasjonene, styrke det faglige samarbeidet innen spesifikke fagområder og stimulere til å utvikle og gjennomføre prosjektaktiviteter. En måte å gjøre dette på er å jobbe i arbeidsgrupper som speiler OREs hovedarbeidsområder og hvor en fra OREs administrasjon er ansvarlig for oppfølging av gruppen, koordinert av direktør. Dette vil kunne gi både faglig og prosjektrettet fokus innen de viktigste områdene for medlemmene. Lovutvalget i ORE foreslår videre følgende vedtektsendringer; Endringsforslag 1: Forrige årsmøte vedtok at det skal gjøres særskilt valg på nestleder. Det foreslås innarbeidet i vedtektenes 7 Årsmøtets oppgaver. Dagens formulering; Punkt g) Velge styreleder, styre og revisor Endres til; 7 Årsmøtets oppgaver Punkt g) Velge styreleder, nestleder, styre og revisor. Endringsforslag 2: Endringer knyttet til ny modell; Det opprettes en ny 10 Representantskap a) Representantskapet er foreningens øverste besluttende organ mellom årsmøtet og består av inntil to representanter fra hvert medlem. Hvert medlem har imidlertid kun én stemme ved avstemninger. b) Representantskapet innstiller budsjett ovenfor årsmøtet og behandler saker av strategisk karakter eller andre saker styret velger å legge frem for representantskapet. c) Etter forslag fra styret velger representantskapet en møteleder av og blant medlemmene. d) Representantskapet avholdes to ganger per år, enten i Norge eller Brussel. e) Møte- og talerett ved representantskapet har, i tillegg til foreningens medlemmer, styrets medlemmer og daglig leder. f) Innkalling til representantskapet skal inneholde tid og sted for møtet og forslag til dagsorden. g) Innkalling til representantskapet skal sendes ut til medlemmene minimum 4 uker før møtedatoen. h) Det føres protokoll fra representantskapet og protokollen skrives under av referent og møteleder, og skal sendes ut til medlemmene, styre og revisor senest 2 uker etter møtet. Styret gis fullmakt til å godkjenne protokollen fra representantskapet. 11

12 Endringsforslag 3; Dagens STYRET a) Foreningen ledes av et styre, som er foreningens høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, forvalte og føre kontroll med foreningens økonomi, samt representere foreningen utad. b) Fylkeskommunene, inkludert Oslo kommune, får en representant hver i Foreningen Osloregionens Europakontors styre, mens kommunene får en representant per regionråd som har medlemmer i Europakontoret. c) Styret har instruksjonsmyndighet over daglig leder, og alle styrevedtak er forpliktende for daglig leders virksomhet. d) Styret velges av årsmøtet, og sitter for en periode på to år, dog slik at ikke alle styremedlemmer byttes ut samtidig. Styrets leder og nestleder velges ved særskilt valg på årsmøtet. e) Styret bør reflektere den geografiske spredningen av medlemmene. Oslo kommune skal ha minst ett medlem i styret. f) Styret møtes etter behov, det vil si etter styreleders innkalling, eller hvis en tredjedel av styrets medlemmer krever det. g) Styret er beslutningsdyktig hvis over halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller styreleders stemme dobbelt. h) Styret har personalansvar for Europakontorets daglige leder, og har fullmakt til å ansette denne, mens daglig leder har personalansvar for de øvrige ansatte. i) Det føres protokoll fra styremøter, og disse signeres av referent og styreleder og sendes ut til styrets medlemmer innen 2 uker. Protokollen godkjennes av styret ved påfølgende styremøte. j) Daglig leder stiller på styrets møter med talerett. Daglig leder deltar ikke under behandling av personalsaker som angår daglig leder. 10 som omhandler styret blir ny 11 og endres til; 2 11 STYRET a) Foreningen ledes av et styre. Styret skal iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, forvalte og føre kontroll med foreningens økonomi, samt representere foreningen utad. b) Styret består av syv personer, inkludert styreleder og settes sammen av et representativt utvalg av foreningens medlemmer slik at tre fylkeskommuner, tre kommuner og en kunnskapsinstitusjon er representert. Det oppnevnes personlige vararepresentanter til hvert styremedlem innen samme medlemskategori. c) Styret har instruksjonsmyndighet over daglig leder, og alle styrevedtak er forpliktende for daglig leders virksomhet. d) Styret velges av årsmøtet, og sitter for en periode på to år, dog slik at ikke alle styremedlemmer byttes ut samtidig. Styrets leder og nestleder velges ved særskilt valg på årsmøtet. e) Styret bør reflektere den geografiske spredningen av medlemmene. Oslo kommune skal ha minst ett medlem i styret. f) Styret møtes etter behov, det vil si etter styreleders innkalling, eller hvis en tredjedel av styrets medlemmer krever det. g) Styret er beslutningsdyktig hvis over halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller styreleders stemme dobbelt. h) Styret har personalansvar for Europakontorets daglige leder, og har fullmakt til å ansette denne, mens daglig leder har personalansvar for de øvrige ansatte. i) Det føres protokoll fra styremøter, og disse signeres av referent og styreleder og sendes ut til styrets medlemmer innen 2 uker. Protokollen godkjennes av styret ved påfølgende styremøte. 12

13 j) Daglig leder stiller på styrets møter med talerett. Daglig leder deltar ikke under behandling av personalsaker som angår daglig leder. De påfølgende forskyves numerisk i tråd med denne endringen. 13

14 Sak 7 Budsjett 2012 (Vedlegg 5) Osloregionens Europakontor ønsker et balansert budsjett over tid og har nå satt opp en prognose frem til 2016 med de behovene kontoret ser at de trenger i kommende strategiperiode. Styret har gitt sin tilslutning til for å se på muligheten for å ansette en 50 % administrasjonskonsulent, og denne kostanden er lagt inn i budsjettet. Målet med å få en administrasjonskonsulent ved kontoret er for å få frigitt fagansatte og direktør for en del administrative oppgaver i tilknytning til mange besøksaktiviteter. Budsjettet før ekstraordinæreposter som legges frem viser derfor et underskudd i 2013 som tilsvarer en 50 % administrasjonskonsulent, men er ellers i balanse. Det generelle driftsbudsjettet til kontoret er bundet opp i mange faste kostnader og er derfor rigid. For å dekke inn underskuddet ser kontoret for seg to løsninger: 1. Reduksjon av kostnader ved kontoret d. Kutte i driftsutgifter e. Kutte i stillinger a) Ved en gjennomgang av driftsbudsjettet er det to kostnader man kan kutte i: Kompetanseheving for ansatte og pendlerstøtte til direktør. b) Kontoret kan velge å omprioritere på stillinger ved å ikke ansette en administrasjonskonsulent eller redusere i antall fagansatte. 2. Kontoret kan jobbe for økning av inntektene er en annen måte å få balansert budsjettet gjennom: a. En økning i kontingenten b. Rekruttere nye medlemmer c. Innføre betalingstjenester c) En økning på kontingenten pålydende NOK på grunnbeløpet vil gi kontoret ekstra og dekke inn stillingen. d) Kontoret kan se litt systematisk på rekruttering av nye medlemmer og se på noen utpekte regionen. I tillegg vil høgskolesammenslåingen av HiBu og HiVe gi en kontingentøkning pålydende NOK fra e) Som tidligere diskutert i styret kan man innføre betalingstjenester ved kontoret, og da spesielt i forbindelse med prosjektarbeid. På bakgrunn av tidligere styrevedtak har man satt av NOK av egenkapitalen for å oppgradere og få et helhetlig IT system for kontoret. Anbud er sendt ut og tre tilbydere har svart. Man er nå inne i prosessen rundt evaluering av de innkomne tilbudene, for så å konkludere på ny leverandør. Av regnskapstekniske årsaker må IT prosjektet som skal belastes egenkapitalen stå som et styrt underskudd i budsjettet. I budsjettet er overskuddet fra 2012 satt inn som en ekstra inntekt og registrer som en ekstra utgift i forbindelse med at kontoret vil få 2-3 nyansettelser i løpet av Forslag til modeller: 1. Årsmøtet velger å benytte dagens budsjettmodell uten administrasjonskonsulent 2. Årsmøtet velger å benytte noe av egenkapitalen til å finansiere opp en administrasjonskonsulent med dagens inntektsnivå. 3. Årsmøtet velger en budsjettmodell hvor kontorets inntekter økes for å dekke inn en administrasjonskonsulent. Forslag til vedtak Årsmøtet velger budsjettmodell X for perioden

15 Sak 8 Handlingsplanen for 2013 (vedlegg 6) I handlingsplanen for 2013 og våren 2014 har man prøvd å komme et steg nærmere en mer langsiktig plan for ORE. Det er ønskelig å legge frem handlingsplanene for medlemmene for 1,5 år, slik at temakurs og andre aktiviteter skal være enklere å delta på for medlemmene. Dette er blant annet gjort ved å legge frem en kursplan og et årshjul. Det er stor aktivitet ved kontoret og medlemmenes ønske om å hospitere samt benytte kontoret for studiebesøk er fortsatt stor. Forslag til vedtak Årsmøtet godkjenner handlingsplanen for

16 Sak 9 Valg Valgkomiteen er i gang med sitt arbeid med å identifisere styrekandidat. Forslag til innstilling sendes ut 15. mai. 16

17 Vedlegg1 ÅRSMELDING 2012 Osloregionens Europakontor 17

18 1. FORENINGENS ORGANISERING 1.1 Medlemmer 1.2 Styret 1.3 Revisor 1.4 Koordineringsgruppen 1.5 Sekretariatet 2. FORENINGENS VIRKSOMHET 2.1 Mandat 2.2 Fokusområder 3. FORENINGENS AKTIVITETER I forankring/bevisstgjøring 3.2 kompetanseheving 3.3 informasjonsformidling 3.4 prosjektinitiering 3.5 profilering/nettverksbygging 3.6 evaluering av ore 18

19 1. Foreningens organisering 1.1 Medlemmer Foreningen Osloregionens Europakontor har 23 medlemmer. Medlemmene er Høgskolen i Buskerud, og Høgskolen i Oslo og Akershus, fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold og kommunene Oslo, Drammen, Skedsmo Hamarregionens fire kommuner - Hamar, Ringsaker, Løten og Stange, samt Kongsbergregionens syv kommuner - Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Tinn og Nore og Uvdal kommune. 1.2 Styret Styret Styret har i 2012 hatt to styremøter og de har behandlet 14 saker. Styret har etter valget ved årsmøtet 19. mars 2012, hatt følgende sammensetning: Styrerepresentanter i 2012 STYRELEDER Stian Berge Røsland, Oslo kommune Vara: Hellstein Bjercke, Oslo kommune Styremedlem Christian Tynning Bjørnø, Telemark Vara: Lise Wiik, Telemark Styremedlem Nils Aage Jegstad, Fylkesordfører Akershus Vara: Lars Birger Salvesen, Akershus Styremedlem Elizabeth Skogrand, Buskerud Vara: Roger Ryberg Buskerud Styremedlem Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Vara: Tove Paule, Drammen kommune Styremedlem Nils A. Røhne, Stange kommune Vara: Anita Ihle Steen, Ringsaker kommune Styremedlem Vidar Lande, Kongsberg kommune Vara: Steinar Bergsland, Notodden kommune Styremedlem Sigmund Hagen, Oppland Vara: Jørand Ødegård Lunde, Oppland Styremedlem Boye Bjerkhold, Skedsmo kommune Vara: Ole Jacob Flæten, Skedsmo kommune Styremedlem Per-Eivind Johansen, Vestfold Vara: Hans Hilding Hønsvall, Vestfold Styremedlem Ole Haabet, Østfold Vara: Per Inge Bjerknes, Østfold Styremedlem Per-Gunnar Sveen, Hedmark Vara: Aasa Gjestvang, Hedmark 19

20 1.3 Revisor Statsautorisert revisor Hilde M. Sletteberg ble gjenvalgt som revisor for Foreningen Osloregionens Europakontor under årsmøte 28. mars Koordineringsgruppen Koordineringsgruppen har hatt tre møter, hvor ett av møtene hadde form av et planleggingsseminar over to dager på Holmen Fjordhotell i Asker i august I tillegg til forberedelse av styremøter og årsmøte, har gruppen holdt hverandre gjensidig orientert om sitt europeiske engasjement, koordinert OREs kontakt med medlemmene og vært den nærmeste samtalepartner for sekretariatet i foreningen. Koordineringsgruppen har i 2012 bestått av: Erna Ansnes, Oslo kommune, leder Mari Eike Nielsen (til februar 2012) Anita L. Trosdahl (fra februar 2012) Oslo kommune Astrid Bjerke (til august 2012), Rune Bakkevold (fra august 2012 ) Akershus fylkeskommune Gørill Trælstad, Buskerud fylkeskommune Steinar Valset, Drammen kommune Tore Nilsen, Hamar kommune Eva Lundin, Hedmark fylkeskommune Astrid Sommerstad (fra oktober 2011), Kongsbergregionen Turid Knutsen-løvik/Greta Juul Oppland fylkeskommune Anne Hellandsjø, Skedsmo kommune Bjørn Reisz (til august 2012), Lars Haukvik (fra august 2012), Telemark fylkeskommune Ivar Haug, Vestfold fylkeskommune Kjersti Garberg, Østfold fylkeskommune Heidi Tovsrud Knutsen/Hans Anton Stubberud, Høgskolen i Buskerud Vibeke Moe, Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Kari Thorsrud, Ringsaker kommune Fredrik Skjæret, Hamarregionen Oslo kommune ved Erna Ansnes har ledet møtene og ORE har forberedt sakene. 1.5 Sekretariatet Sekretariatet har i 2012 hatt følgende bemanning: Malin Stensønes, direktør ansatt fra mars 2012 Carina Hundhammer, konstituert direktør frem til mars 2012, assisterende direktør og senior Europarådgiver etter mars 2012 Eva Bjørk, senior Europarådgiver Fredrik Mjell, EU- og informasjonsrådgiver Ellen Mauritzen, Europarådgiver ansatt frem til august 2012 Irene Svarteng, Europarådgiver ansatt fra august

21 2. Foreningens virksomhet 2.1 Mandat Foreningen Osloregionens Europakontor er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for sine medlemmer i europeisk regionalt samarbeid. OREs hovedoppgave er å synliggjøre mulighetene EØS-avtalen gir for samarbeid, prosjektdeltakelse, og påvirkning. ORE formidler europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS informasjon. ORE er del av et stort nettverk av regionskontorer i Brussel som dekker hele EU/EØS-området. Kontoret har gode kontakter i alle EU institusjonene, interesseorganisasjonene og det norske EU-miljøet i Brussel. 2.2 Fokusområder På årsmøtet 19. mars 2012 vedtok foreningens medlemmer handlingsplanen for I handlingsplanen ble de fire tidligere prioriteringene opprettholdt innen regional utvikling: LEVEKÅR Levekår omfatter helse, arbeids- og sosiale forhold og rettferdighet. EUs medlemsland har ansvar for egen helsepolitikk, men EU vedtar en rekke lover knyttet til helse som implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen. Store deler av arbeids- og sosialpolitikken slik som arbeidsmarked, trygd og integrering har medlemslandene selv ansvar for. Likevel, i henhold til EØS-avtalen må Norge følge EU når det gjelder fri flyt av personer og bedring av arbeidstakernes leve- og arbeidsvilkår. Progressprogrammet er EUs satsing på sysselsetting og sosial solidaritet, mens Helseprogrammet har fokus på helsefremmende arbeid, helseberedskap og opplysning. Antivoldsprogrammet Daphne III og Narkotikaprogrammet er andre satsingområder. KULTUR EU startet sitt formelle kulturarbeid med Maastricht-avtalen. I artikkel 151 står det at Unionen skal bidra til utviklingen av medlemslandenes kulturer, respektere det nasjonale og regionale mangfoldet og samtidig fremme en felles kulturarv. Initiativ på EU-nivå skal i første omgang stimulere til samarbeid og bidra til å styrke det europeiske kulturmangfoldet. Hoveddelen av EUs aktivitet på kulturområdet knytter seg til Kultur- og Mediaprogrammene. Kulturprogrammet dekker områder som kulturarv, mobilitet og samarbeid innen visuell kunst, utøvende kunst og litteratur. Mediaprogrammene støtter den europeiske fjernsyns- og filmsektoren i konkurransen mot et internasjonalt marked. KOMPETANSE OG FoU EU landene har et felles mål om å bli verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi. Dette gjør kompetanse til et viktig satsningsområde. EUs medlemsland har ansvar for egen utdanningspolitikk og organisering av utdanningssystemet. EUs rolle er å bidra til å forbedre utdanningen ved mer samarbeid, mobilitet og gjensidig godkjenning av formell kompetanse. Satsingen på formell utdanning og opplæring skjer gjennom EUs program for livslang læring, mens Aktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell lærling. Norge er også fullverdig medlem av det 7. rammeprogram for forsking og utvikling (FP7), EUs viktigste finansielle redskap for å støtte oppunder innovasjons unionen og den Europeiske Forsknings Arenaen(ERA). Omlag 75 prosent av den norske kontingentinnbetalingen for programdeltakelse går til FP7. 21

22 INNOVASJON OG UTVIKLING Innenfor fokusområdet Innovasjon og utvikling er det lagt vekt på EUs innovasjonspolitikk og tilrettelegging for å skape flere arbeidsplasser og en bærekraftig økonomisk vekst i Europa i tråd med Vekst- og sysselsettingsstrategien (Growth and Jobs) og Gøteborgstrategien. Kravet til innovasjon er et gjennomgående tema i de fleste av EUs programmer, men hovedprogrammet og storsatsningen er rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Disse områdene har vært retningsgivende for hovedvekten av OREs arbeid i Fokusområdene har i all hovedsak vært rettet inn mot kontorets informasjonsvirksomhet, prosjektutvikling, kompetanseheving og nettverksbygging. Viktige saksområder for 2012 har vært Europa 2020-strategien, utviklingen av neste programperiode for , prosjektutvikling, EUs transport, energi og miljøpolitikk, Design og kreativitet, EUs kultur- og reiselivspolitikk, levekår samt deltakelse i Det europeiske året for aktiv aldring. 3. Foreningens aktiviteter i 2012 Selv om aktiviteten hos ORE er blitt preget endringer blant personalet, har aktiviteten vært stor og variert. De planlagte aktivitetene for 2012 er blitt gjennomført. Det har vært en jevn strøm av medlemshenvendelser til kontoret også dette året. Virksomheten i denne perisoden kan best synliggjøres under følgende overskrifter: 3.1 FORANKRING/BEVISSTGJØRING 3.2 KOMPETANSEHEVING 3.3 INFORMASJONSFORMIDLING 3.4 PROSJEKTINITIERING 3.5 PROFILERING/NETTVERKSBYGGING 3.6 EVALUERING AV ORE 3.1 Forankring/bevisstgjøring ORE har i 2012 opplevd stor etterspørsel av kontorets tjenester. Ansatte har deltatt på en rekke medlemsarrangementer, som for eksempel: Det lokale Open Days-arrangementet «offentlige EU kjøper inn for milliarder» i Porsgrunn 15. november. 2.1 Dagen hadde et fokus på økt innovasjon og kompetansen rundt offentlige innkjøp. I tillegg var leder av Europautredningen Fredrik Sejersted der og orienterte om rapporten «Innenfor&Utenfor - Hvordan påvirker EU norsk næringspolitikk og offentlige anskaffelser? 22

23 Høgskolen i Buskeruds EUs Prosjektledelse 2.2 Høgskolen i Buskerud (HiBu) tilbyr i samarbeid med Osloregionens Europakontor (ORE) et årsstudium innenfor EU-prosjektledelse. Studiet passer for de som trenger å øke sin EU/EØSkunnskap, samt lære hvordan man kan delta i EU-prosjekter. Studiet består av en teoretisk og praktisk del slik at deltagerne får en bred kompetanse innenfor EUs sektorprogrammer. Deltagerne av studiet får mulighet til å fordype seg i EUs historikk og ledelsesteorier, samtidig som de også får anledningen til å skrive et utkast til søknad om EU-midler for samarbeid og erfaringsutveksling med partnere i andre europeiske land. Studiet tilbyr på denne måten en omfattende kunnskap om Norges samhandling med EU/EØS. Høgskolen i Vestfolds Din døråpner til EUs innovasjonsprogrammer 2.3 Kurset ble arrangert av Høgskolen i Vestfold og Vestfold Fylkeskommune i samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge, NHO Vestfold og Osloregionens Europakontor. I 2014 kommer de første utlysningene i Horizon 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram for bedrifter og forskningsmiljø. Kurset hadde som mål å øke deltakernes kompetanse i å utvikle gode EU prosjekter og gjennomføre den praktiske søknadshåndteringen. Sekretariatet Ansatte på kontoret har hatt et ett- til to-ukers hospiteringsopphold i regionen. Dette er et ledd i arbeidet for å gi kontorets ansatte bedre kunnskap om medlemmenes behov og satsingsområder, etablere direkte og god kontakt mellom de ansatte og medlemmene, og samtidig spre kunnskap om ORE og dets tjenester. OREs informasjonsrådgiver Fredrik Mjell har hospitert ved fylkeskommunene i Vestfold og Østfold, mens assisterende direktør ved kontoret, Carina Hundhammer, har hospitert ved Akershus fylkeskommune. Medlemmene Siden ORE ble åpnet i Brussel januar 2004 har kontoret tatt imot 38 hospitanter fra medlemmene. Erfaringene med ordningen er overveiende positive. Hospitantordningen på kontoret i Brussel har vært et tilbud til medlemmene også i Kontoret har i løpet av 2012 tatt imot 8 hospitanter fra Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Hamar kommune, Skedsmo kommune og Høgskolen i Buskerud. Hospitantoppholdene har vart fra 2 uker til 2 måneder. Heidi Tovsrud, Høgskolen i Buskerud Lars Vangen, Østfold fylkeskommune Elin Johanne Tvete, Østfold fylkeskommune Amir Keyani, Skedsmo kommune Ayse B. Nordal, Undervisningsbygg Torgeir Berg, Akershus fylkeskommune Geir Cock, Hamar kommune Gunnar A. Leganger, Oslo kommune 23

24 3.2 KOMPETANSEHEVING I 2012 har ORE hatt ansvar for å utarbeide 16 skreddersydde to-tre dagers studieprogram/kurs for grupper på bestilling fra medlemmene. Totalt antall deltakere på studiebesøk i 2012: 198 personer Kontorets ansatte lager skreddersydde programmer på oppdrag fra medlemmene, holder foredrag eller skaffer foredragsholdere innenfor ønskede temaer. ORE har i 2012 laget studieprogram for 9 av sine medlemmer (Hamar kommune, Høgskolen i Buskerud, Hedmark fylkeskommune, Skedsmo kommune, Vestfold fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Oppland fylkeskommune og Oslo kommune). Gjennom kursene i Brussel og i regionen synliggjøres de mange mulighetene medlemmene har til å delta i blant annet EUs sektorprogrammer, og viktigheten av kunnskap om utviklingen i EU på EØSrelevante områder. Mye tyder på at deltagelse på kursene kan være starten på en prosjektutviklingsprosess. Tilbakemeldingen på kursene har vært overveldende positive. Antall forespørsler om skreddersydde seminarer i Brussel var høyere i 2012 enn tidligere år. Det er tydelig at den systematiske oppfølgingen av besøksvirksomheten overfor medlemmene bærer frukter. Kontoret opplever stor interesse for kompetanseheving i alt fra generell EU/EØSkunnskap til mer temabasert kunnskap og prosjektarbeid, og dette viser at behovet for kompetanseheving innenfor kontorets fokusområder er stort. Innføringskurs med tema EU/EØS i Brussel (tema EU/EØS). Totalt antall deltakere: 10 personer OREs innføringskurs ble arrangert juni og hadde som formål å gi deltakerne en grunnleggende innføring i EU/EØS. På programmet stod både EU/EØS struktur og oppbygning samt dets relevans for det regionale og lokale nivået. Temaer som EU/EØS institusjoner, oppbygning og beslutningsprosess, EU-programmer og regionalt samarbeid i Europa ble belyst. Aktiv Aldring var også i fokus under kurset. Prosjektutviklingskurs i Drammen. Totalt antall deltakere: 16 personer ORE gjennomførte et prosjektutviklingskurs i 2012 for å forberede medlemmene på de siste utlysningene i inneværende programperiode. Dette kurset gjennomføres i samarbeid med nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd. Fokuset for dagen er å hjelpe medlemmene å få en forståelse av hvordan de skal ta idéene sine videre og finne frem til rett program og forstå utlysningene, slik at de kan søke på de ulike sektorprogrammene. Vanligvis kjører kontoret to kurs, og det vil man gjøre igjen fra 2013, der fokus på kursene vil være den nye programperioden En studiereise med tema folkehelse. Totalt antall deltagere: 40 personer ORE og West Sweden arrangerte mars et seminar i Brussel om Folkehelseperspektivet i EUs politikk og programmer. På programmet stod presentasjoner fra nettverk, EU-institusjoner og 24

25 interesseorganisasjoner om helsefremmende tiltak, helse i skolen, aktiv aldring, hvordan man får helseperspektivet inn i andre sektorer mm. I tillegg til presentasjoner om aktuell politikk og relevante støtteordninger, ble deltakerne invitert til et studiebesøk i Flandern. Seminaret ble avsluttet med en prosjektworkshop, hvor deltakerne fra de to landene får mulighet til å diskutere felles utfordringer og prosjektideer. I løpet av 2012 har kontorets ansatte holdt over 60 foredrag for egne medlemmer og andre aktører, i Brussel og i Norge. Her kan nevnes Den europeiske unions delegasjon til Norge, besøksgrupper hos Den norske EU-delegasjonen og KS, det lokale Open Days-seminaret i Porsgrunn, Europabevegelsen, Norges Forskningsråd, FEM-prosjektet, KrD, osv. Kontoret har også deltatt i en paneldebatt om de nordiske regionskontorenes påvirkningsarbeid i Brussel for nordiske journalister. Det totale antallet besøkende på kontoret i Brussel og Norge, samt ved kontorets arrangementer og foredrag i løpet av året, ligger på nær 1000 personer. 3.3 INFORMASJONSFORMIDLING Nyhetsbrevet Kort fra Brussel og hjemmesiden er kontorets viktigste informasjonskanaler. Nyhetsbrevet kom ut elektronisk hver tredje uke og inneholdt relevante nyheter og informasjon om EU/EØS-policy med hovedfokus på kontorets prioriterte fagområder og EUs regionalpolitikk. Nyhetsbrevet har en egen plass for europeiske nyheter fra regionen som kan være av interesse for andre i det geografiske området ORE dekker. Gjennom den stadige overvåkingen av ulike relevante policyområder, prøver kontoret å sikre effektiv tilgang på ny og relevant informasjon for medlemmene. I tillegg til foredrag for egne medlemmer har kontorets ansatte i 2012 holdt nær 30 foredrag i Brussel og Norge, for til eksempel KS Bedrift, NHO, NRK, FYROM, ERRIN, norske regionskontorer i Brussel, osv. I 2012 ble det også arrangert tre informasjonsseminarer om EU-programmer i Oslo (med tema EUs Aktiv Aldrings år 2012, Innovasjon i offentlig sektor, og livslanglæring-programmet (LLP). Totalt antall deltakere: 100 personer 5. mars arrangerte ORE, i samarbeid med Senter for Seniorpolitikk og Den europeiske unions delegasjon til Norge et seminar om Det europeiske året for Aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene og europeiske prosjektmuligheter knyttet til temaet. Formålet med seminaret var å gi deltakerne økt kunnskap om europeiske programmer og europeisk samarbeid som kan bidra til utvikling av nye metoder, tekniske løsninger og europeisk samarbeid i arbeidet med eldre. 24. mai arrangerte ORE og Forskningsrådet et dialogseminar om innovasjon i offentlig sektor og sektorens muligheter for finansiering av utviklingsprosjekter gjennom EU programmer. Innovasjon i offentlig sektor er et fokusområde både i EU og for Forskningsrådet. Seminaret fant sted i Drammen. 14. november arrangerte Osloregionens Europakontor, EUs delegasjon til Norge og Oslo kommune et seminar om Livslang læring på Litteraturhuset i Oslo. Målet med seminaret var å vise mulighetene i dette programmet for rektorer og andre ledere ved skolene i Osloregionen. Seminaret ga det siste nytt fra EU på utdanningsfronten og informasjon om hvilke muligheter som finnes for norske skoler 25

26 til å samarbeide med skoler andre steder i Europa. Det ble vist mange gode eksempler til inspirasjon fra skoler som allerede deltar i LLP-prosjekter og informasjon om de kommende utlysningene. 3.4 PROSJEKTINITIERING Prosjektveiledningen kontoret tilbyr sine medlemmer er en viktig måte å bidra til økt deltakelse i europeiske prosjekter og EUs programmer. Dette skjer i flere trinn; informasjon til medlemmene om ulike EU-programmer og frister (gjennom hjemmesidene, nyhetsbrevet, og ved møter med eller forelesninger for medlemmene), distribuering av partnersøk inn og ut av regionen og bistand i søk etter europeiske prosjektpartnere. De ansatte ved kontoret veileder aktører fra medlemmene i prosjektutviklingsprosessen og tilrettelegger for medlemmenes møter med fagfolk eller partnere i Brussel. Kontoret tilbyr seg å være vertskap for prosjektmøter mellom medlemmene og potensielle europeiske partnere. Ansatte i ORE holder også ofte enkeltmøter med medlemmer for å bistå i prosjektutviklingsfasen. ORE har vært involvert i flere EU-søknader i ulik grad, noen mer enn andre. Det kan allikevel nevnes å bistå Oslo Kommune med flere FP7 søknader, Vestfold Fylkeskommune sammen med Vestfold kunstsenter på et kulturprosjekt og Akershusfylkeskommune sammen med Kunnskapsbyen Lillestrøm med et FP7 Region of Knowledge prosjekt for å nevne noe. Det ble arrangert ett prosjektutviklingskurs i regionen i Totalt antall deltakere: 18 personer Kontorets praktiske prosjektkurs, EU-prosjekter - fra idè til søknad, som blir arrangert to ganger i året, er et sentralt verktøy for å bidra til økt deltagelse i EUs programmer. Kursene organiseres i regionen, og går over én dag. Det består av to hoveddeler, knyttet til henholdsvis idéutvikling og søknadsfasen, og det er lagt opp til en kombinasjon av teori og praktiske øvelser. Kontoret har samarbeidet med Norges Forskningsråd om utviklingen og gjennomføringen av kursene. Deltakerne på kursene har kommet fra hele regionen og representert ulike fagfelt. Kurset i 2012 fant sted 11. april på Papirbredden i Drammen 3.5 PROFILERING/NETTVERKSBYGGING NETTVERK Deltakelse i europeiske regionale nettverk er et viktig verktøy for kontoret, både med tanke på kompetanseheving, prosjektinitiering, og profilering. NASJONALE NETTVERK Østlandssamarbeidet - Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Fylkeskommunene har to særlige hovedmål for deltagelse i nettverket, felles påvirkning av eksterne beslutningsorganer og utnytte stordriftsfordeler og jobbe mer rasjonelt gjennom felles prosjekter- og utviklingsarbeider. Samarbeidsalliansen Osloregionen - Samarbeidsalliansen består av 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Målet for alliansen er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. 26

27 Høgskolenettverket - Nettverket bestående av alle statlige høgskoler på Østlandet samt Universitetet i Nordland. Forskningsrådet gjennom nasjonale kontaktpunkt (NCP) - I Norge er det nasjonale kontaktpunkt (NCP-er) innenfor Forskningsrådet. ORE samarbeider med Forskningsrådet gjennom disse. FFA - Forskningsinstituttenes fellesarena- FFA er en interesseorganisasjon for alle forskningsinstitutter som er underlagt Norges forskningsråds instituttpolitikk og er kvalifisert for tildeling av basisbevilgning. FFA omfatter de teknisk-industrielle instituttene, miljøinstituttene, samfunnsinstituttene, de regionale instituttene og primærnæringsinstituttene. EUROPEISKE NETTVERK ERRIN - European Regions Research and Innovation Network - Dette er kontorets viktigste nettverk. ERRIN samler 90 av EUs regioner i en felles struktur. Nettverket har et hovedfokus på Horisont 2020 strategien og dekker dermed våre viktigste fokusområder. ORE deltar i en rekke arbeidsgrupper og det er også ERRIN som står som arrangør av et av de viktigste årlige regionale initiativ i Brussel, nemlig Open Days. Open Days samler Europas regionale aktører årlig til et tre dagers arrangement i Brussel og hvor man diskuterer et bredt spekter av regionale utfordringer. ORE deltar aktiv i et av konglomeratene og tilrettelegger en rekke aktiviteter for medlemsmassen i forbindelse med Open Days. SIRG - Social Inclusion Regional Group - SIRG er en transnasjonal koalisjon av regionale og lokale aktører som ønsker å delta og engasjere seg i utfordringer knyttet til aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner. SIRG ble etablert som en respons til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i 2010, men på grunn av suksessen som nettverket oppnådde ble det besluttet å fortsette det viktige arbeidet innenfor sosial inkludering. ORE deltar her i en arbeidsgruppe innenfor helse. ENSA - European Network of Social Authorities - ENSA er et nettverk av europeiske byer og regioner som har som mål å promotere internasjonalt samarbeid innenfor sosialpolitikk. Nettverket arrangerer seminarer, konferanser og utvikler studiebesøks-programmer. Samarbeidet mellom partnerne i nettverket har ført til utvikling av en rekke prosjekter finansiert av Europakommisjonen. ENSA representerer på denne måten en unik mulighet for lokale og regionale myndigheter til å delta aktivt i utviklingen av europeisk politikk og europeiske programmer. OREs medlemmer har mulighet til å direkte delta i dette nettverket. EARTO - European Research and Technology Organisation- EARTO er et nettverk bestående av rundt 350 europeiske forskning- og teknologiorganisasjoner. Nettverket søker å promotere og forsvare interessene til medlemmene ved å være i stadig dialog med EUs institusjoner. Nettverket søker særlig å påvirke EUs programmer som går på forskning, utvikling og teknologi. AER - Assembly of European Regions - AER er et nettverk av regionale autoriteter, bestående av 250 regioner fra 35 land og 16 interregionale organisasjoner. Nettverket er et forum for 27

28 interregionalt samarbeid samt en lobbyist for regionale interesser på den europeiske arena. OREs medlemmer kan delta direkte i dette nettverket. ibsg - Informal Baltic Sea Group - hvor vi har hatt en rekke felles initiativ. EUROMONTANA - Euromontana er en europeisk multisektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling av fjellområder. Euromontanas formål er å promotere levende fjellområder med integrert og bærekraftig utvikling og livskvalitet for de som bor der. 72 organisasjoner fra 19 europeiske land er medlemmer i Euromontana, og inkluderer internasjonale, nasjonale og regionale organisasjoner samt territorielle områder. EuroCities - er nettverket av europeiske storbyer som arbeider for at EU-institusjoner og medlemsland i større grad skal inkorporere en storbydimensjon i sine politiske initiativ. Den overordnede målsetningen er å bedre livskvaliteten for alle borgere og organisasjonen legger vekt på nettverksarbeid, lobbying og kampanjer. Organisasjonen har vel 130 medlemmer og består av 6 tematiske fora innfor områdene miljø, kultur, sosial, transport og mobilitet, IKT, økonomisk utvikling samt arbeidsgrupper (sorterer under de ulike forumene for å gjøre spesielt arbeid). Oslo og Bergen er medlemmer fra norsk side. CEMR - Council of European Municipalities and Regions - er en paraplyorganisasjon for nasjonale kommune- og regionforbund (KS er). Organisasjonen har 46 medlemmer fra 32 land og er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for en samlet europeisk kommunesektor. CEMR er politisk styrt og arbeider gjennom komiteer/arbeidsgrupper på ulike saksfelt, både politikkutvikling og nytt EU-regelverk. Organisasjonen er en viktig aktør/lobbyorganisasjon inn mot EU-kommisjonen og EU Parlamentet, og arbeider gjennom uttalelser og posisjons-papirer. KS er medlem på vegne av en samlet norsk kommunesektor. BSSSC - Baltic Sea States Subregional Co-operation - BSSSC er et regionalt-samarbeid i det baltiske området. Målsettingen med samarbeidet er å bygge opp, og gjøre den baltiske regionen til en rollefigur for resten av Europa delta aktivt i utviklingen av Europa i forhold til å skape stabile forhold for fred, frihet, demokrati og velstand være et verktøy for å styrke desentraliseringsprosesser ved å støtte etableringen av sterke, effektive og demokratiske regionale myndigheter. Oslo kommune og fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold er med i dette nettverket. CPMR - Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe - Organisasjonen CPMR består av 149 regioner fra 27 land som alle er perifere maritime regioner i Europa. De har til felles at de har valgt å åpne seg internasjonalt og bli medlem av trans - nasjonale nettverk for å styrke sin konkurranseevne. CPMR ble grunnlagt i 1973 og regionene som er med i CPMR er delt inn i 6 ulike geografiske grupper: Atlantic Arc, Baltic Sea, Balkans/Black Sea, Inter-Mediterranean, Islands og North Sea. NSC - North Sea Commission - North Sea Commission ble grunnlagt i 1989 og har som formål å legge til rette for samarbeid mellom regionene rundt Nordsjøen. North Sea Commission er en av de 7 geografiske grupperinger under paraplyen CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). Hovedmålet for samarbeidet er å fremme Nordsjøområdet som et viktig økonomisk område i Europa ved å oppfordre til felles utviklingsprosjekter og politisk påvirking på EU nivå. 28

29 GO-Samarbeidet - Gøteborg-Oslo-samarbeidet - GO-samarbeidet ble etablert i 1995 gjennom en samarbeidsavtale mellom Oslo og Göteborg. I februar 2003 ble GO-samarbeidet utvidet til også å omfatte fylkeskommunene Akershus og Østfold på norsk side og Västra Götalandsregionen på svensk side. Den skandinaviske arena - Politikere fra Göteborg-Oslo-regionen og Öresundsregionen konstituerte i 2000 Den skandinaviske arena. Målsettingen er å bygge opp under den positive utviklingen i sørvestre Skandinavia som et attraktivt og konkurransedyktig område. Oslo kommune og fylkeskommunene Akershus og Østfold deltar i dette samarbeidet. PROFILERING ORE har i 2012 gjennomført flere arrangementer i Brussel for å profilere regionen og kontoret. SOCIAL INCLUSION REGIONAL GROUP - SIRG I forbindelse med Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene i 2012, arrangerte SIRG-nettverket en seminarrekke om Aktiv Aldring. I denne sammenheng arrangerte ORE i samarbeid med regionene i SIRG en konferanse om helse og forebyggende arbeid. På konferansen ble effektive tiltak for å fremme god helse og forebygge skjørhet og sykdom blant eldre diskutert. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ved Birgitta Langhammer, presenterte HiOAs arbeid rundt helsefremmende arbeid blant en aldrende befolkning. EUROPEAN SUSTAINABLE ENERGY WEEK - EUSEW ERRINs arbeidsgruppe på energi og klima, som ORE deltar i, arrangerte et seminar under EU Sustainable Energy Week (EUSEW). Seminaret fant sted på Scotland House 21. juni. og hadde som tema Implementation and Financing of Innovative Low Carbon Projects: Lessons Learned. Fra Osloregionen ble to prosjekter presentert, «CCS in the Skagerrak/Kattegat-region», der både Vestfold fylkeskommune og Telemark fylkeskommune deltok, samt Energiråd Innlandets prosjekt From plans to actions. DESIGN DAYS juni 2012 arrangerte ORE, i samarbeid med ERRIN-nettverket, en todagers konferanse med tema design. Konferansen strekte seg over to dager, hvor circa 230 deltakere og 77 talere fra 20 europeiske regioner deltok. Design Days fant sted i Brussel og hadde som mål å bringe designfaglige miljøer, lokale og regionale beslutningstakere og EU-institusjoner sammen. Under konferansen ble det både foredrag, debatt, kreative workshops og prosjektpresentasjoner. Det er første gang noensinne at europeiske regioner har samarbeidet for å sette fokuset på design i en europeisk regional kontekst. Konferansen besto av tre workshops, som munnet ut i skriftlige anbefalinger til Europakommisjonen. Fra regionen deltok Omsorgsbygg, Akershus fylkeskommune, og Høgskolen i Buskerud. OPEN DAYS 2012 For tiende år på rad ble EUs største regionalkonferanse «Open Days» arrangert i Brussel. Formålet med den regionale uken, som arrangeres av Europakommisjonen og Regionskomiteen, er å vise hvordan samarbeid på regionalt nivå i Europa kan bidra til vekst og sysselsetting. Nesten 6000 deltagere fra 46 land deltok for å lære om hverandres erfaringer og utviklingsarbeid. Rundt 40 av OREs medlemmer fra Akershus, Buskerud, Hamar, Hedmark, Oslo, Oppland, Telemark, Østfold og Vestfold kom ned til Brussel for å høre om hva andre regioner i Europa gjorde for å takle sine utfordringer. 29

30 På mandagen under Open Days uken arrangerte ORE et seminar for foreningens medlemmer. Tema var Aktiv Aldring- og Ungdomsledighetspolitikk i Norge og i Europa. Deltagerne fikk anledning til å diskutere disse temaene både med politikere fra Regionskomiteen og fra Europaparlamentet. 8. MARS For niende år på rad, markerte ORE den internasjonale kvinnedagen med et seminar for kontakter og kollegaer i Brussel. Tema for seminaret var trafficking og migrasjonsrelatert prostitusjon. Bjørg Norli, direktør ved ProSentret i Oslo kommune, delte sine erfaringer fra arbeid med trafficking-ofre, og stilte spørsmål til hvorvidt tiltakene som brukes til å bekjempe trafficking kunne vært mer effektive dersom de var basert på en bedre forståelse av personene man forsøker å hjelpe. Gert Bogers fra DG Home Affairs presenterte Europakommisjonens arbeid på feltet. Seminaret var fulltegnet og 50 personer deltok på seminaret og på den påfølgende nettverkslunsjen. NASJONALEKSPERTTREFF GRENSELØS AFTEN I november arrangerte ORE, sammen med sine kontornaboer i Brussel, (West Sweden (WS), Västra Götalandsregionen (VGR) og Göteborg stad), et uformelt juletreff for norske og svenske nasjonale eksperter i Europakommisjonen og andre EU-institusjoner. ORE og WS har arrangert lignende treff for nasjonale eksperter tidligere år og det er et av de mange områdene hvor de to regionkontorene samarbeider grenseløst. Arrangementet er en god måte å vise frem de fire regionskontorenes virksomheter, ønske nye velkommen til Brussel, bygge nettverk og fremme allerede eksisterende kontakter. Det er også en måte å takke våre nasjonale eksperter for det gode samarbeidet. 3.6 EVALUERING AV KONTORET I 2012 gjennomgikk ORE en evaluering av sin egen virksomhet. Evaluering inneholdt vurderinger av foreningens kontakt og samhandling, kvalitet og nytte, en benchmarking med andre organisasjoner i Brussel og en mottakerregion i hjemlandet. I tillegg ble grenseoppgangen til andre organisasjoner som Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen Osloregionen vurdert, og hvordan ORE kan utvikles videre som et strategisk verktøy for medlemmene. Evalueringen viste at medlemmene og brukerne av ORE i all hovedsak er godt fornøyd med kontorets tjenester som omfatter informasjonsformidling, kompetanseheving og prosjektinitiering. Samtidig pekte evalueringen på behovet for klarere strategiske prioriteringer og mål. Som en forlengelse av dette ble arbeidet med en ny strategi for ORE igangsatt høsten Det er forventet at strategien vil bli vedtatt på årsmøte i 2013, og gjelde for 4 år. 30

31 Vedlegg 2 Foreningens resultat

32 32

33 33

34 Fullstendighetserklæring: Hilde M.Sletteberg Christiania Revision Drammensvn. 126 a 0277 Oslo Dato, Dette brevet sendes i forbindelse med Deres revisjon av regnskapet for Osloregionens Europakontor for året som ble avsluttet den 31. desember 2012 med det formål å kunne konkludere om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige gir et rettvisende bilde i samsvar med Regnskapsloven og God Regnskapskikk. Vi bekrefter etter beste evne og overbevisning, og etter å ha foretatt de forespørsler vi har ansett som nødvendige for å innhente de nødvendige opplysninger at: Regnskap Vi har oppfylt vårt ansvar vedrørende utarbeidelsen av regnskapet som fastsatt i engasjementbrevet, og regnskapet gir et rettvisende bilde i samsvar med Regnskapsloven og God Regnskapskikk. Viktige forutsetninger som er brukt av oss ved utarbeidelsen av regnskapsestimater, herunder regnskapsestimater målt til virkelig verdi, er rimelige. Det er tatt tilstrekkelig hensyn til og opplyst om forhold til nærstående parter og transaksjoner med disse i overensstemmelse med kravene Regnskapsloven og God Regnskapskikk. Alle hendelser etter datoen for regnskapet og som ifølge Regnskapsloven og God Regnskapskikk medfører korrigering eller omtale, er korrigert eller omtalt. Virkningen av ikke-korrigert feilinformasjon er uvesentlig, både enkeltvis og samlet for regnskapet sett som helhet. En liste over ikke-korrigert feilinformasjon følger som vedlegg Opplysninger som er gitt Vi har gitt revisor: Tilgang til alle opplysninger, som vi har kjennskap til, som er relevante for utarbeidelsen av regnskapet, som regnskapsregistreringer, dokumentasjon og andre saker, tilleggsopplysninger som revisor har bedt om fra oss for revisjonsformål, og ubegrenset tilgang til personer i enheten som det etter revisors vurdering har vært nødvendig å innhente revisjonsbevis fra. Alle transaksjoner er registrert i regnskapsposter og reflektert i regnskapet. Vi har gitt revisor opplysninger om resultatene av vår vurdering av risikoen for at regnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter. Vi har gitt revisor alle opplysninger om eventuelle misligheter eller mistanker om misligheter som vi er kjent med og som kan ha påvirket enheten, og som involverer: ledelsen, ansatte som har en betydningsfull rolle i intern kontroll, eller andre hvor misligheten kunne ha hatt en vesentlig virkning på regnskapet. Vi har gitt revisor alle opplysninger om eventuelle påstander om misligheter eller mistanke om misligheter som kan ha påvirket enhetens regnskap og som er kommunisert av ansatte, tidligere ansatte, analytikere, tilsynsmyndigheter eller andre. 34

35 Vi har gitt revisor opplysninger om alle kjente tilfeller av manglende overholdelse eller mistanke om manglende overholdelse av lover og forskrifter som kan ha betydning for utarbeidelsen av regnskapet. Vi har gitt revisor opplysninger om identiteten til enhetens nærstående parter og alle forhold til nærstående parter og transaksjoner med disse som vi er kjent med. Styreleder Stian Berger Røsland Direktør Malin Stensønes 35

36 Vedlegg 3 Utkast til strategi sendt ut til medlemmene STRATEGI FOR OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR PERIODEN Osloregionens Europakontor (ORE) ble etablert 1. januar 2004, for å fremme Osloregionens fellesinteresser i Europa. ORE har i dag 22 medlemmer: syv fylkeskommuner (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold); fjorten kommuner (Oslo, Drammen, Skedsmo, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Kongsberg, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Tinn og Nore og Uvdal) og to kunnskapsinstitusjoner (Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Oslo og Akershus). Til sammen representerer Europakontorets medlemsmasse nærmere halvparten av Norges befolkning. 36

37 INNHOLD Kapittel 1 Innledning 3 Kapittel 2 Mål og delmål 4 Kapittel 3 Virkemidler 5 Kapittel 4 Tematisk fokus 8 Vedlegg: 1. Nettverksbygging Oversikt over relevante programmer 15 37

38 Kapittel 1: Innledning Norske fylker og kommuner berøres daglig av EØS-avtalen, noe som også understrekes i Europautredningen 1, avgitt i januar Av de lover og forordninger som dekkes av EØS-avtalen skal en stor andel implementeres på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. EØS-avtalen åpner for deltagelse i Europeiske samarbeidsprosjekter. Dette gir en enestående muligheter til å hente ny kunnskap, erfaringer og inspirasjon som styrker næringsutvikling, bidrar til by- og regional utvikling, bedrer kommunale tjenester og styrker forskning til gode for hele befolkningen i Osloregionen. Det lokale og regionale nivået påvirkes også av utviklingstrekk og arbeidsformer, som er et indirekte resultat av samarbeidet i EU/EØS. Styrkingen av det lokale og regionale nivået som en europapolitisk aktør er en tydelig trend i denne sammenheng. Regionale aktører er synlige i Brussel og det er både økt konkurranse mellom regioner og økt samarbeid mellom regioner som følge av langsiktig fokus på EUs politikk og programmer. Osloregionen må møte denne økte konkurransen og ta del av fellesskapet av regioner hvor alle har som mål å utvikle egne byer- og regioner og måle og forbedre tjenestetilbudet lokalt. For å ta aktiv del i dette fellesskapet trenger Osloregionen en tilstedeværelse og gode nettverk i Brussel. Osloregionen trenger kunnskap om politiske prosesser, regelverksutvikling, europeiske trender og EUs programmer og prosjektarbeid. Osloregionen må satse på aktiv deltakelse i fellesskapet av europeiske regioner og til å bidra aktivt til samfunnsutviklingen i Europa. Osloregionen må søke økt synlighet i Europa når det gjelder politikk, prosjekter og profilering av aktiviteter og miljøer i regionen. Osloregionens Europakontor er et sentralt virkemiddel for medlemmene i å oppnå disse målene. Osloregionens Europakontors internasjonale strategi har fokus på kontorets mål, virkemidler og tjenestetilbud. Den beskriver også kort tematiske fokus for kontoret. Strategien skal gjelde for perioden NOU 2012:2 Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU 38

39 Kapittel 2: Mål og delmål Overordnet mål: Osloregionens Europakontor skal jobbe for å knytte Osloregionen nærmere Europa og gjennom dette skape og utløse nye muligheter for innovasjon regional utvikling og verdiskaping hos medlemmene. Delmål Osloregionens Europakontor skal gjennom sitt arbeid bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet i europeiske prosesser. Kunnskap Gjennom Osloregionens Europakontor skal medlemmene få oppdatert og målrettet informasjonen om regionalt europeisk samarbeid, og kunnskap om relevant politikk- og regelverksutvikling i EU. Europakontoret skal bidra med kompetanse som gir medlemmene innsikt i EUs beslutningsprosesser og bedre forutsetninger for effektivt å benytte handlingsrom og påvirkningsmuligheter for å fremme Osloregionens interesser. Deltakelse Gjennom Osloregionens Europakontor skal medlemmene få tilgang til relevante nettverk og attraktive samarbeidspartnere på europeisk nivå. Europakontoret skal styrke arbeidet med prosjektrådgivning, og bistå medlemmene i å utvikle nødvendig kunnskap for å få størst mulig utbytte av slik prosjektdeltakelse. Synlighet Gjennom Osloregionens Europakontor skal Osloregionen og de enkelte medlemmer ha en arena for økt synlighet overfor aktuelle europeiske miljøer. Europakontoret skal gjennom sitt informasjonsarbeid bidra til økt kjennskap til den merverdi og de konkrete resultater som et aktivt regionalt samarbeid med EU gir. 39

40 Kapittel 3: Virkemidler Kompetanseheving Kompetanse om EUs politikk og innsikt i EUs beslutningsprosesser er en forutsetning for å effektivt benytte handlingsrom og påvirkningsmuligheter for å fremme Osloregionens interesser. Oppdatert og målrettet informasjon om regionalt europeisk samarbeid og relevante EU-programmer er avgjørende for at Europakontorets medlemmer skal kunne delta i EU-prosjekter. Osloregionens Europakontor er medlemmenes primære leverandør av EU-kompetanse. Europakontoret skal derfor tilby et variert sett av kompetansehevingstjenester innen områder som medlemmene etterspør og som dekkes av EUs sektorprogrammer. Tjenestetilbud: Kurs og seminarer som gir grunnleggende kunnskaper om EUs beslutningsprosesser, handlingsrom og påvirkningsmuligheter. Kurs og seminarer med fordypning innen utvalgte tematiske områder som regionalutvikling og innovasjon, kultur og reiseliv, levekår og folkehelse, kompetanse og FOU samt miljø og energi. Tilrettelegging av studieprogram i Brussel Policy-notater og analyser på relevante tema Hospitantordning for representanter fra medlemsorganisasjonene Praktikantordning for studenter fra Høgskolene. Foredragsholder Programinnsikt og prosjektrådgivning EØS-avtalen gir tilgang til en rekke av EUs forsknings- og sektorprogram. Europakontorets medlemmer ønsker å realisere flere EU- prosjekter. Deltakelse i EUprosjekter er viktig for å oppnå utvikling, innovasjon og tjenesteutvikling. Delfinansiering fra EU-programmer er en forutsetning for å utløse nye former for politisk og faglig samarbeid, nettverk, produkter og tjenester. Osloregionens Europakontor skal rådgi medlemmene når det gjelder å benytte seg av de muligheter som eksisterer innen EUs mangfold av programmer og prosjektmuligheter. Europakontoret skal ha oversikt over bredden av EU-program som er åpne for medlemmene og ha oppdatert informasjon om kommende utlysninger, kontaktpunkter og mulige partnere. Europakontoret skal kunne rådgi medlemmene i hele prosjektspekteret fra prosjektutvikling til evaluering (se faktaboks). Tjenestetilbud: Kurs på flere nivåer som styrker medlemmenes muligheter til å søke og få igjennom EU-prosjekter Prosjektrådgivning knyttet til konkrete prosjektforslag Hospitering av Europakontorets prosjektrådgivere hos medlemsorganisasjonene 40

41 for å bygge kunnskap, motivere og bistå fagetater og avdelinger i deres prosjektarbeid. Bygge relevant nettverk både i Brussel og Norge innen EUs ulike programområder. Formidling av partnersøk FAKTABOKS ORE har kompetanse til å rådgi i i hele prosjektspekteret fra fra prosjektutvikling til til evaluering. Rådgivningsspekteret; Identifisering Identifisering av prioriterte av prioriterte tematiske tematiske områder. områder. ORE ORE kan kan i i samarbeid med med medlemmene medlemmene vurdere vurdere aktuelle aktuelle tematiske tematiske områder områder man man ønsker ønsker prosjekter prosjekter innen innen og identifisere og prioriterte identifisere områder prioriterte å jobber videre områder med. å jobber videre med. Idegenerering og programoppfølging ORE kan gjennomføre miniseminarer hos medlemmene Idegenerering for å og generere programoppfølging ideer for å vurdere ORE kan om ideene gjennomføre passer inn miniseminarer i EU programmer hos og aktuelle medlemmene utlysningene. for å generere ideer og for å vurdere om ideene passer inn i EU Handlingsplan- programmer og aktuelle fra ide utlysningene. til søknad ORE kan bistå med å sette opp en handlingsplan for å få en idé fra begynnerfasen til søknadsprosess før fristen. Handlingsplan- Søknadsoppfølging fra ide til ORE søknad kan bistå ORE med kan søknadstekniske bistå med å sette utfordringer, opp en handlingsplan partnersøk, innhold for og å møter få en idé med fra mer. begynnerfasen til søknadsprosess før fristen. Levering av søknad ORE kan følge opp medlemmene frem til levering av Søknadsoppfølging ORE kan bistå med søknadstekniske utfordringer, partnersøk, søknaden og bistå i denne prosessen. innhold og møter med mer. Evaluering av søknader ORE kan lese igjennom søknader og komme med tilbakemeldinger Levering av søknad på disse ORE for kan medlemmene. følge opp medlemmene frem til levering av søknaden og Rapportering bistå i denne prosessen. og drifting ORE kan bistå ved spørsmål under drifting av prosjekter og ved finansiell og teknisk rapportering. Evaluering av søknader ORE kan lese igjennom søknader og komme med ti Nettverksbygging og påvirkning Europakontorets medlemmer ønsker å fremme sine og regionens interesser i Brussel. Europakontorets medlemmer ønsker videre å være synlige blant de mest relevante regionale nettverkene og aktørene i Brussel med tanke på informasjon, påvirkning, mulige prosjektdeltakelse og faglig samarbeid. En viktig del av europeisk tilstedeværelse er nettverksbygging. Europakontorets medlemmer ønsker kompetanse og kontaktnett slik at de er i stand til å delta i, dra nytte av og aktivt kunne påvirke agenda i de fora man ønsker deltagelse. Osloregionens Europakontor skal sørge for at medlemmene har tilgang til relevante regionale nettverk og aktører i Brussel. Europakontoret skal bidra som døråpner til EUs institusjoner og i det norske miljøet i Brussel. Europakontoret skal åpne opp for eller skape relevante møteplasser for medlemmene i Brussel. 41

42 Tjenestetilbud: Europakontoret deltar i egne nettverk og kan delta på vegne av medlemmene i deres ulike nettverk når det er ønskelig Skape mulighet for deltagelse og påvirkning i sentrale regionale nettverk i Brussel Bidra som døråpner og legge til rette for møter med EUs institusjoner og regionale aktører Videreformidle informasjon, analyser og utredninger foretatt av ulike nettverk Kurs, seminarer og studiebesøk i regi av nettverkene Politikkovervåking knyttet til Europakontorets utvalgte tema eller andre områder medlemmene ønsker særlig informasjon om. En liste over sentrale nettverk for Europakontoret og våre medlemmer ligger som vedlegg. Informasjonsformidling og profilering Europakontorets medlemmer har behov for målrettet og oppdatert informasjon om EUs politikk, EUs programmer og utlysninger og europeisk regionalt samarbeid. God informasjon er en forutsetning for at medlemmene skal oppnå målene i egne internasjonale strategier. Videre har aktørene i Osloregionen mål om å være synlige på en positiv og konstruktiv blant europeisk aktører. Osloregionens Europakontor skal bidra med aktiv informasjonsformidling slik at det skaper bevissthet, kunnskap, engasjement og motivasjon hos medlemmene. Europakontoret skal være medlemmenes servicekontor i Brussel og bruke ulike kanaler for informasjonsformidling. Europakontoret skal videre tilrettelegge for at medlemmene og deres interesser synliggjøres i Brussel. Tjenestetilbud: Relevant og målrettet informasjon gjennom et bredt sett av kanaler som kurs, konferanser, utarbeidelse av direkteinformasjon og gjennom nettsider. Nettsider og nyhetsbrev med et regionalt europeisk fokus. Utvikle nettportal for medlemmer hvor man gis mulighet til å gå i dybde på tematiske fokusområder og prosjektmuligheter Sikre tilstedeværelse for våre medlemmer i relevante europeiske arenaer. Sørge for profilering av politikk, prosjekter og aktiviteter hos medlemmene på ulike europeiske møteplasser, konferanser og seminarer 42

43 Kapittel 4: Tematisk fokus Regional utvikling og innovasjon er hovedprioriteringer for Europakontorets medlemmer i europaarbeidet. Målet med EUs regionalpolitikk er å utjevne regionale forskjeller i henhold til økonomisk utvikling og levekår, samt skape mer attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i Europa. Kravet til innovasjon er et gjennomgående tema i EUs ulike program. I tråd med prioriteringene i EUs neste programperiode ( ) har også Osloregionens Europakontor regional innovasjon og utvikling som hovedfokus. Europakontoret skal følge EUs politikkutforming generelt, men det er i tillegg valgt ut noen områder som vies særlig oppmerksomhet. Dette er områder som er viktige både for Europakontorets medlemmer og i EUs strategier. Innenfor de prioriterte tematiske områdene skal Europakontoret ha god generell kompetanse, ha innsikt i sentrale politiske initiativ, ha god oversikt over de sentrale aktørene og tilby målrettet kompetanseheving og informasjon. Kort om de ulike tematiske fokusområdene; Energi og miljø EUs energi- og miljøpolitikk handler om å tilrettelegge for en bærekraftig fremtid innenfor sektorene samferdsel, klima, bygg og maritime spørsmål. Området har et sterkt fokus på entreprenørskap og klyngeutvikling innenfor nevnte områder. Osloregionens Europakontors medlemmer og EU har sammenfallende interesser og utfordringer på mange områder innenfor energi- og klimatematikken. Klimaendringer og en intensivert kamp om verdens energikilder gjør at energispørsmål blir stadig 43

44 viktigere for samarbeidet i Europa. EUs energipolitikk har som mål å skape konkurransedyktige markeder, energisikkerhet og å fremme en bærekraftig miljøpolitikk. EU har som mål å redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 særlig ved å redusere energiforbruket og øke bruken av fornybare energikilder. EU investerer i programmer for å stimulere til utvikling av et lav-karbon samfunn. Strategien understreker Europakommisjonen på at involveringen av lokalt og regionalt nivå er sentralt for å oppnå full gjennomføring av målene. Europakontorets medlemmer har stort potensial for å delta i faglig samarbeid og utviklingsprosjekter på området. Europakontoret skal være en aktiv tilrettelegger for dette gjennom kompetanseheving, nettverksdeltagelse og prosjektsamarbeid. Kultur og reiseliv For mange av Osloregionens Europakontors medlemmer er kultur et viktig satsningsområde og et virkemiddel for samfunnsutvikling og økonomisk vekst. Østlandsfylkene har et lovfestet ansvar overfor kulturfeltet, og skal sørge for både kompetanse, virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Kommunene har ansvar for å utforme og forvalte kulturpolitikk på lokalt nivå. Et regionalt europeisk samarbeid på områder som kreativ økonomi, ikke-teknologisk innovasjon, mediekjennskap, reiseliv og kreative industrier, skal bidra til å løse felles utfordringer som både Europakontorets medlemmer og EU står overfor. EUs agenda for kultur er basert på tre hovedprinsipper; interkulturell dialog, kultur og kreativitet, og viktigheten av kultur i internasjonalt samarbeid. Kulturagendaen er tett knyttet opp til målsettingene i EUs 2020-strategi må betraktes som et ledd i EUs mål om å skape, utvikle og styrke vekst og sysselsetting i Europa. I denne sammenheng har EU blant annet identifisert kulturelle og kreative næringer som sentrale pådrivere for økonomisk fremgang. Sektoren sysselsetter mer enn 5 millioner personer og bidrar med 2,6 prosent av det europeiske BNP. Reiseliv er sentralt for regional utvikling og handler om verdiskaping gjennom næringsvirksomhet. Reiselivet er en sammensatt sektor med stort utviklingspotensial både i Norge og i EU og hvor samarbeid mellom lokal/regional næring og offentlige aktører spiller en fremtredende rolle. Mange av Europakontorets medlemmer spiller på denne måten en sentral rolle i reiselivsarbeidet, særlig på det regionale og lokale planet, med ansvar blant annet for koordinering, produktutvikling, markedsføring og informasjon, og står ovenfor de samme utfordringene knyttet til globalisering og økt internasjonal konkurranse som andre europeiske regioner. Levekår og folkehelse Levekår omfatter helse, arbeids- og sosialpolitikk. EUs medlemsland har ansvar for egen helsepolitikk, men EU vedtar en rekke lover knyttet til helse som implementeres i Norge. EU har også en rolle i helsepolitikken der denne har en europeisk dimensjon. Store deler av arbeids- og sosialpolitikken slik som arbeidsmarked, trygd og integrering har medlemslandene selv ansvar for. Likevel må Norge gjennom EØS-avtalen følge EU når det gjelder fri flyt av personer og bedring av arbeidstakernes leve- og arbeidsvilkår. Progressprogrammet er EUs satsing på sysselsetting og sosial solidaritet, mens 44

45 Helseprogrammet har fokus på helsefremmende arbeid, helseberedskap og opplysning. Osloregionens medlemmer og EU har sammenfallende utfordringer på mange områder innen for levekår og folkehelse. Både EU og Norge får en stadig eldre befolkning og dette får konsekvenser for sysselsetting, helsesektoren og pensjonsutbetaleringer. Drop-out problematikk dvs. frafall fra skolegang og ungdomsarbeidsledighet utgjør en stor utfordring både for lokalsamfunn, for nasjoner og for EU som fellesskap. Innen området levekår og folkehelse har Europakontorets medlemmer mye å hente på europeisk samarbeid om metodeutvikling, arbeidsmåter og utvikling av tjenester. En måte å jobbe sammen på for å utveksle erfaring og lære av hverandre er gjennom kompetanseheving, nettverksdeltagelse og prosjektsamarbeid hvor Europakontoret er en aktiv tilrettelegger. Kompetanse og FoU Osloregionens medlemmer er opptatt av kompetanse, FoU og innovasjon i mange ledd av sine ansvarsoppgaver. Dette vil gjelde uavhengig om det snakk om ulike skolesamarbeid og utveksling av elever og lærere, eller om det er energieffektivisering av bygg og tjenesteinnovasjon ved å gjøre det mulig for eldre å bo lengre hjemme. Osloregionens Europakontor kan bistå i tilrettelegging innenfor et bredt spekter av fagområder. Innen forskning, utvikling og innovasjon står EU for verdens største forskningssamarbeid gjennom sine rammeprogrammer. EUs mål er å bli verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi gjennom et bredt sett av virkemidler, blant annet ønsker man å få frem markeds nær, effektiv forskning og innovasjon inn i alle program. Innenfor temaene Forskning, Utvikling og innovasjon står EU for verdens største forskningssamarbeid gjennom sine rammeprogrammer. To av fem hovedmål for EU mot 2020 dekkes av ORE sitt fagområde kompetanse og FoU. Dette gjelder 3 prosent av BNP til forskning og utvikling, det andre målet er at minst 40 prosent av dagens unge skal ha høyere utdanning enn videregående skole. Innovasjon vil integreres mer og kobles tettere opp mot FoU i årene mot 2020 og fremover. EUs utdanningspolitikk har rolle er å bidra til å forbedre utdanningen ved mer samarbeid, mobilitet og gjensidig godkjenning av formell kompetanse. Erasmus for alle/yes Europe vil være gjennomgripende i unges formelle og uformelle læringsprosess. Osloregionens Europakontor vil bistå medlemmene til å benytte seg av EUs kompetanseprogram. 45

46 Vedlegg 1 Nettverksbygging Osloregionens Europakontor skal fortsette å drive aktiv nettverksbygging i tiden fremover. Kontoret skal være en døråpner inn mot andre regionskontor, EUinstitusjoner, og ulike fagnettverk som er relevante for våre medlemmer. Kontakten med norske nasjonale eksperter og det øvrige norske miljøet utgjør en viktig ressurs i nettverksbyggingen. Målet til kontoret på lengre sikt, er å etablere nettverk og finne mulige samarbeidspartnere for europeiske prosjekt i fremtiden. Sentrale nettverk for ORE: Nasjonale nettverk Østlandssamarbeidet - Østlandssamarbeidet er et frivillig nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Fylkeskommunene har to særlige hovedmål for deltagelse i nettverket, felles påvirkning av eksterne beslutningsorganer og utnytte stordriftsfordeler og jobbe mer rasjonelt gjennom felles prosjekter- og utviklingsarbeider. Samarbeidsalliansen Osloregionen - Samarbeidsalliansen består av 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Målet for alliansen er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Høgskolenettverket - Nettverket bestående av alle statlige høgskoler på Østlandet samt Universitetet i Nordland. Forskningsrådet gjennom nasjonale kontaktpunkt (NCP) - I Norge er det nasjonale kontaktpunkt (NCP-er) innenfor Forskningsrådet. ORE samarbeider med Forskningsrådet gjennom disse. FFA - Forskningsinstituttenes fellesarena- FFA er en interesseorganisasjon for alle forskningsinstitutter som er underlagt Norges forskningsråds instituttpolitikk og er kvalifisert for tildeling av basisbevilgning. FFA omfatter de teknisk-industrielle instituttene, miljøinstituttene, samfunnsinstituttene, de regionale instituttene og primærnæringsinstituttene. Europeiske nettverk ERRIN - European Regions Research and Innovation Network - Dette er kontorets viktigste nettverk. ERRIN samler 90 av EUs regioner i en felles struktur. Nettverket har et hovedfokus på Horisont 2020 strategien og dekker 46

47 dermed våre viktigste fokusområder. ORE deltar i en rekke arbeidsgrupper og det er også ERRIN som står som arrangør av et av de viktigste årlige regionale initiativ i Brussel, nemlig Open Days. Open Days samler Europas regionale aktører årlig til et tre dagers arrangement i Brussel og hvor man diskuterer et bredt spekter av regionale utfordringer. ORE deltar aktiv i et av konglomeratene og tilrettelegger en rekke aktiviteter for medlemsmassen i forbindelse med Open Days. SIRG - Social Inclusion Regional Group - SIRG er en transnasjonal koalisjon av regionale og lokale aktører som ønsker å delta og engasjere seg i utfordringer knyttet til aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner. SIRG ble etablert som en respons til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i 2010, men på grunn av suksessen som nettverket oppnådde ble det besluttet å fortsette det viktige arbeidet innenfor sosial inkludering. ORE deltar her i en arbeidsgruppe innenfor helse. ENSA - European Network of Social Authorities - ENSA er et nettverk av europeiske byer og regioner som har som mål å promotere internasjonalt samarbeid innenfor sosialpolitikk. Nettverket arrangerer seminarer, konferanser og utvikler studiebesøks-programmer. Samarbeidet mellom partnerne i nettverket har ført til utvikling av en rekke prosjekter finansiert av Europakommisjonen. ENSA representerer på denne måten en unik mulighet for lokale og regionale myndigheter til å delta aktivt i utviklingen av europeisk politikk og europeiske programmer. OREs medlemmer har mulighet til å direkte delta i dette nettverket. EARTO - European Research and Technology Organisation- EARTO er et nettverk bestående av rundt 350 europeiske forskning- og teknologiorganisasjoner. Nettverket søker å promotere og forsvare interessene til medlemmene ved å være i stadig dialog med EUs institusjoner. Nettverket søker særlig å påvirke EUs programmer som går på forskning, utvikling og teknologi. AER - Assembly of European Regions - AER er et nettverk av regionale autoriteter, bestående av 250 regioner fra 35 land og 16 interregionale organisasjoner. Nettverket er et forum for interregionalt samarbeid samt en lobbyist for regionale interesser på den europeiske arena. OREs medlemmer kan delta direkte i dette nettverket. ibsg - Informal Baltic Sea Group - hvor vi har hatt en rekke felles initiativ. 47

48 EUROMONTANA - Euromontana er en europeisk multisektoriell organisasjon for samarbeid og utvikling av fjellområder. Euromontanas formål er å promotere levende fjellområder med integrert og bærekraftig utvikling og livskvalitet for de som bor der. 72 organisasjoner fra 19 europeiske land er medlemmer i Euromontana, og inkluderer internasjonale, nasjonale og regionale organisasjoner samt territorielle områder. EuroCities - er nettverket av europeiske storbyer som arbeider for at EUinstitusjoner og medlemsland i større grad skal inkorporere en storbydimensjon i sine politiske initiativ. Den overordnede målsetningen er å bedre livskvaliteten for alle borgere og organisasjonen legger vekt på nettverksarbeid, lobbying og kampanjer. Organisasjonen har vel 130 medlemmer og består av 6 tematiske fora innfor områdene miljø, kultur, sosial, transport og mobilitet, IKT, økonomisk utvikling samt arbeidsgrupper (sorterer under de ulike forumene for å gjøre spesielt arbeid). Oslo og Bergen er medlemmer fra norsk side. CEMR - Council of European Municipalities and Regions - er en paraplyorganisasjon for nasjonale kommune- og regionforbund (KS er). Organisasjonen har 46 medlemmer fra 32 land og er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for en samlet europeisk kommunesektor. CEMR er politisk styrt og arbeider gjennom komiteer/arbeidsgrupper på ulike saksfelt, både politikkutvikling og nytt EU-regelverk. Organisasjonen er en viktig aktør/lobbyorganisasjon inn mot EU-kommisjonen og EU Parlamentet, og arbeider gjennom uttalelser og posisjons-papirer. KS er medlem på vegne av en samlet norsk kommunesektor. BSSSC - Baltic Sea States Subregional Co-operation - BSSSC er et regionaltsamarbeid i det baltiske området. Målsettingen med samarbeidet er å bygge opp, og gjøre den baltiske regionen til en rollefigur for resten av Europa delta aktivt i utviklingen av Europa i forhold til å skape stabile forhold for fred, frihet, demokrati og velstand være et verktøy for å styrke desentraliseringsprosesser ved å støtte etableringen av sterke, effektive og demokratiske regionale myndigheter. Oslo kommune og fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold er med i dette nettverket. CPMR - Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe - Organisasjonen CPMR består av 149 regioner fra 27 land som alle er perifere maritime regioner i Europa. De har til felles at de har valgt å åpne seg internasjonalt og bli medlem av trans - nasjonale nettverk for å styrke sin konkurranseevne. CPMR ble grunnlagt i 1973 og regionene som er med i CPMR er delt inn i 6 ulike geografiske grupper: Atlantic Arc, Baltic Sea, Balkans/Black Sea, Inter-Mediterranean, Islands og North Sea. NSC - North Sea Commission - North Sea Commission ble grunnlagt i 1989 og har som formål å legge til rette for samarbeid mellom regionene rundt Nordsjøen. North Sea Commission er en av de 7 geografiske grupperinger under paraplyen 48

49 CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). Hovedmålet for samarbeidet er å fremme Nordsjøområdet som et viktig økonomisk område i Europa ved å oppfordre til felles utviklingsprosjekter og politisk påvirking på EU nivå. GO-Samarbeidet - Gøteborg-Oslo-samarbeidet - GO-samarbeidet ble etablert i 1995 gjennom en samarbeidsavtale mellom Oslo og Göteborg. I februar 2003 ble GO-samarbeidet utvidet til også å omfatte fylkeskommunene Akershus og Østfold på norsk side og Västra Götalandsregionen på svensk side. Den skandinaviske arena - Politikere fra Göteborg-Oslo-regionen og Öresundsregionen konstituerte i 2000 Den skandinaviske arena. Målsettingen er å bygge opp under den positive utviklingen i sørvestre Skandinavia som et attraktivt og konkurransedyktig område. Oslo kommune og fylkeskommunene Akershus og Østfold deltar i dette samarbeidet. 49

50 Vedlegg 2 Oversikt over relevante programmer EØS-avtalen gir tilgang til en rekke av EUs forsknings- og sektorprogram. Dette gir OREs medlemmer muligheter for allsidig deltagelse. Grunnleggende for deltagelse i ulike programmer er kjennskap til de muligheter som faktisk finnes. ORE besitter oversikt over bredden av EUs ulike program og skal veilede våre medlemmer til relevante programmer. I tillegg skal ORE ha kompetanse til å kunne veilede og rådgi våre medlemmer i alle stadier av den prosess det er å søke et EU-prosjekt. Det vil si at vi skal ha kompetanse til å rådgi våre medlemmer i alle faser fra idéutvikling til partnersøk, i alt fra utforming av søknad og forhandlinger til evaluering og rapportering i etterkant. Sentrale program: Creative Europe Dette er en sammenslåing av EUs tidligere kulturprogram og mediaprogram. Det nye programmet skal i følge forslaget fra Europakommisjonen fordele mer enn 900 millioner Euro til film og audiovisuell sektor og nesten 500 millioner Euro til kulturområdet. Europakommisjonen foreslår også å avsette ca. 200 millioner Euro til en ny finansieringsordning som skal gi småbedrifter i disse sektorene mulighet for gode banklån, samt også å avsette 60 millioner Euro til kulturpolitisk samarbeid i Europa. Erasmus for all/ YES Europe (YES= Youth, Education and Sport) Vil være en sammenslåing av programmet for livslang læring som er EUs samarbeidsprogram for utdanning i Europa, aktiv ungdom som er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring samt Erasmus som er EUs program for samarbeid innenfor høyere utdanning. Horizon 2020 EUs største sektorprogram og EUs finansielle instrument for å implementere målet om en innovasjons union og målene satt i EU Programmet dekker FoU og innovasjon. COSME (Competitive small and medium size entreprises) EUs program for konkurranseevne for små og mellomstore bedrifter og som vil være etterfølgeren av CIP (Comeptitivnes and innovation program)programmet. Joint programme initative (JPI) EU landenes samarbeid rundt felles programutlysninger. Det er ti ulike initiativer som det arbeides rundt og Norge er hovedpartner i JPI en OCEAN. Helseprogrammet Helseopplysning, helsefremmende arbeid, og helseberedskap. 50

51 Narkotikaprogrammet forebyggende arbeid og skadereduksjon Daphne III EUs program for forebygging av vold mot barn og kvinner Progress Dette står for Programme for Employment and Social Solidarity, det vil si program for sysselsetting og sosial solidaritet. Programmet skal støtte opp om EUs politikk og fremme tiltak på de arbeidslivs- og sosialpolitiske områdene i løpet av perioden. Marco Polo programmet programmet har som mål å minske og/eller skifte den økende godstransporten bort fra Europas veier over til andre former for transport EØS-finansieringsordning - EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Midlene blir kanalisert til de 15 EU-land i Sentralog Sør-Europa. Interreg - Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid og består av mange ulike delprogrammer. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden

52 Vedlegg 4 Foreningens vedtekter oppdatert etter årsmøtet 2012 Osloregionens Europakontor Oppdatert årsmøte 2012 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar Vedtektene ble vedtatt i stiftelsesmøte 17. desember Sist endret på Årsmøte 28. mars NAVN Foreningens navn er Osloregionens Europakontor. 2 FORMÅL OG VIRKEMIDLER a) Foreningen opprettes med følgende formål: Å være et kompetansesenter i Brussel et offentlig regionalkontor som skal fremme fellesinteressene til Oslo-regionen i Europa. Å være et verktøy for å sikre økt deltagelse i fellesskapet av europeiske regioner, i prosjekter og i EU-programmer som denne regionen har anledning til å delta i. b) Europakontoret skal legge følgende til grunn for sitt arbeid: Å bistå med henvendelser til EUs organer, til å etablere kontakt med andre regionkontor og organisasjoner generelt, samt bistand i forbindelse med søknader til programmer/prosjekter innenfor EU/EØS. Å innhente og videreformidle informasjon til medlemmene som er av interesse for offentlige myndigheter, næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner mv. i deltakende fylkeskommuner og kommuner. Å bruke Brussel-miljøet til å synliggjøre Osloregionen og Østlandsfylkene som interessante samarbeidspartnere. Å yte bistand til å knytte internasjonale kontakter, for eksempel i forbindelse med medlemmenes ønsker om hospitering/møter/studiebesøk. c) Foreningen kan etablere et hjemmeapparat med sete i Oslo som er til felles bruk for alle foreningens medlemmer, og som er underlagt Europakontorets daglige leder. Hjemmeapparatets og kontorets dimensjonering besluttes av styret. 52

53 3 JURIDISK PERSON a) Foreningen er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. b) Foreningen registreres i Brønnøysundregisteret. Foreningens sete er i Oslo, hvis ikke annet bestemmes av årsmøtet. 4 MEDLEMSKAP a) Foreningen kan bestå av fylkeskommuner og kommuner innenfor Østlandsområdet, det vil si området som dekkes av følgende 8 fylker: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Alle disse har mulighet til å delta i foreningen under samme vilkår. b) Kunnskapsinstitusjoner eller andre regionale aktører på Østlandet kan av årsmøte tas opp som medlem av foreningen. c) Medlemmer som bryter vedtektene eller på annen måte motarbeider foreningens målsetting og felles beste kan utestenges fra foreningen hvis ¾ av foreningens medlemmer i årsmøte stemmer for et slikt forslag. 5 KONTINGENT a) Medlem i foreningen er fylkeskommuner, kommuner og kunnskapsinstitusjoner på Østlandet som skriftlig har meldt dette til styret, og betalt kontingent. b) Medlemmene har rett til å melde seg ut av foreningen med ett års varsel. Dette må meldes skriftlig til styret innen utløpet av 1. kvartal det ene året for å ha virkning fra og med påfølgende år. Kontingenten skal da betales ut det året da man har meldt sin uttreden til styret. c) Alle medlemmer skal betale den kontingent som årsmøtet har vedtatt. Kontingenten fastsettes som følger: - Alle kommuner og fylkeskommuner betaler et minstebeløp i bunnen på NOK Ny kontingentpris per innbygger er: NOK 1,68 for fylker og NOK 2,24 for kommuner - Kontingentnivået justeres rutinemessig hvert år tilsvarende den kommunale deflatoren - Kontingentsats for kunnskapsinstitusjoner endres ikke for 2011, men vil i det videre justeres tilsvarende den kommunale deflatoren som for øvrige medlemmer d) Kontingenten betales ut fra fjorårets befolkningstall, hvis ikke annet er bestemt av årsmøtet. e) Kontingenten betales hvert år innen utgangen av 1. kvartal det angjeldende året. f) Utover de midler som foreningen mottar gjennom kontingenten, kan kontoret ta seg betalt for spesielt arbeidskrevende tjenester selv om det er på oppdrag fra medlemmene. g) Medlemmer som ikke oppfyller sine økonomiske forpliktelser etter denne paragraf utestenges fra foreningen. 6 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste besluttende organ og består av inntil to representanter fra hvert medlem. Hvert medlem har imidlertid kun én stemme ved avstemninger. Etter forslag fra styret velger årsmøtet en møteleder av og blant medlemmene. Medlemmene utpeker selv sine to representanter til årsmøtet. Årsmøtet avholdes senest innen utgangen av 2. kvartal, enten i Norge eller Brussel. Møte- og talerett ved årsmøtet har, i tillegg til foreningens medlemmer, styrets medlemmer og daglig leder. Innkalling til årsmøtet skal inneholde tid og sted for møtet og forslag til dagsorden. Forslag som ikke er oppført på dagsorden kan ikke behandles med mindre ¾ av de fremmøtte stemmeberettigede krever det. 53

54 Innkalling til årsmøtet skal sendes ut til medlemmene minimum 4 uker før møtedatoen. Det føres protokoll fra årsmøtet og protokollen skrives under av referent og møteleder, og skal sendes ut til medlemmene, styre og revisor senest 2 uker etter møtet. Styret gis fullmakt til å godkjenne protokollen fra årsmøte, etter at årsmøtedeltakerne har hatt mulighet til å gi merknader. 7 ÅRSMØTETS OPPGAVER Årsmøtet skal: a) Behandle årsmelding b) Behandle revisorgodkjent regnskap c) Vedta handlingsplan og budsjett d) Fastsette kontingent e) Behandle innkomne forslag, herunder forslag til vedtektsendringer eller nye medlemmer, jfr. 4b. f) Velge valgkomité, som skal bestå av minst 3 medlemmer. Valgkomitéen velges for 2 år og skal legge frem forslag til: - leder - styremedlemmer - revisor g) Velge styreleder, styre og revisor. 8 STEMMEGIVNING PÅ ÅRSMØTET a) Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. b) Personvalg foregår skriftlig når det foreligger mer enn en kandidat til det enkelte verv. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemning, må stemmeseddelen inneholde det antall kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemning. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges forkastes. c) Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmene, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning. 9 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller når minst en tredel av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Det innkalles på samme måte som ordinært årsmøte, men med minst 14 dagers varsel. 54

55 3 10 STYRET k) Foreningen ledes av et styre, som er foreningens høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal iverksette årsmøtets vedtak og bestemmelser, forvalte og føre kontroll med foreningens økonomi, samt representere foreningen utad. l) Fylkeskommunene, inkludert Oslo kommune, får en representant hver i Foreningen Osloregionens Europakontors styre, mens kommunene får en representant per regionråd som har medlemmer i Europakontoret. m) Styret har instruksjonsmyndighet over daglig leder, og alle styrevedtak er forpliktende for daglig leders virksomhet. n) Styret velges av årsmøtet, og sitter for en periode på to år, dog slik at ikke alle styremedlemmer byttes ut samtidig. Styrets leder og nestleder velges ved særskilt valg på årsmøtet. o) Styret bør reflektere den geografiske spredningen av medlemmene. Oslo kommune skal ha minst ett medlem i styret. p) Styret møtes etter behov, det vil si etter styreleders innkalling, eller hvis en tredjedel av styrets medlemmer krever det. q) Styret er beslutningsdyktig hvis over halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller styreleders stemme dobbelt. r) Styret har personalansvar for Europakontorets daglige leder, og har fullmakt til å ansette denne, mens daglig leder har personalansvar for de øvrige ansatte. s) Det føres protokoll fra styremøter, og disse signeres av referent og styreleder og sendes ut til styrets medlemmer innen 2 uker. Protokollen godkjennes av styret ved påfølgende styremøte. t) Daglig leder stiller på styrets møter med talerett. Daglig leder deltar ikke under behandling av personalsaker som angår daglig leder. 11 VEDTEKTSENDRING Endring i disse vedtektene kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Endringen trer i kraft umiddelbart REVISJON På årsmøte skal det fremlegges et revisorgodkjent regnskap fra foregående år. Regnskapsåret sammenfaller med kalenderåret. Revisjonen skal skje i tråd med god regnskapsskikk. Foreningen skal til en hver tid gi fullt innsyn i alle deler av sin virksomhet på forespørsel fra en av medlemmene OPPLØSNING, SAMMENSLUTNING ELLER DELING AV FORENINGEN a) Foreningen kan oppløses, men ikke hvis to eller flere medlemmer ønsker å fortsette foreningens virksomhet. Dersom det vedtas at foreningen skal oppløses velges et avviklingsstyre. Det ordinære styret kan velges til avviklingsstyre. b) Ved oppløsning av foreningen vedtar årsmøte disponering av foreningens midler. c) Sammenslutning med andre foreninger eller deling av foreningen anses ikke som oppløsning. Vedtak om sammenslutning/deling og nødvendige vedtektsendringer i denne forbindelse treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring ( 11). Styret skal i denne forbindelse utarbeide en plan for sammenslutning/deling som årsmøtet skal stemme over. Ved sammenslutning eller deling skal det innhentes samtykke fra foreningens kreditorer. 55

56 Vedlegg 5 Budsjett for perioden med dagens nivå 56

57 Eksempel på budsjett for perioden med en inntektsøkning på NOK 57

58 Vedlegg 6 Handlingsplan for 2013 og våren 2014 Osloregionens Europakontor 58

59 59

60 1. Europakontorets formål Å være et kompetansesenter i Brussel et offentlig regionalkontor som skal fremme interessene til Osloregionens Europakontors medlemmer i Europa. Å være et verktøy for å sikre økt deltakelse i fellesskapet av europeiske regioner, i prosjekter og i EU-programmer som denne regionen har anledning til å delta i. 2. Europakontorets målgrupper Foreningens medlemmer og de som medlemmene bestemmer at Europakontoret skal bistå. 3. Målsetting for Europakontorets virksomhet Europakontoret skal bevisstgjøre medlemmene om de muligheter og tilbud kontoret representerer. Europakontoret skal aktivt bidra til en økt bevissthet og kunnskap hos medlemmene om utviklingen i EU/EØS og dennes betydning for virksomheten hos kontorets medlemmer. Europakontoret skal bidra til økt deltagelse hos medlemmene i europeisk samarbeid og prosjekter. Europakontoret skal være en døråpner og aktør for medlemmene til EUs organer, regioner, nettverk og organisasjoner. Europakontoret skal profilere Osloregionen i Brussel. 4. Fokusområder 2013 og våren 2014 Fokusområdene skal speile de ulike aktiviteter Europakontoret til enhver tid skal prioritere å arbeide med i forhold til informasjonsformidling, kompetanseheving, prosjektinitiering og nettverksbygging. På et overordnet nivå vil kontoret i neste handlingsplanperiode følge debatten om fremtidens regionalpolitikk i EU, og relevante tema for by- og regional utvikling innenfor kontorets fokusområder er et mellomår på mange måter og mye vil være nytt da det kommer til programutvikling, siden ny programperiode starter Administrasjonen vil derfor benytte mye av sin tid å sette seg inn i endringene som kommer og gjennomføre kompetansehevende tiltak på bakgrunn av dette. I slutten av 2013 og i starten av 2014 er det ventet nye utlysninger i de nye programmene, så kontoret vil holde seg oppdatert og jobbe sammen med medlemmene rundt dette. I samsvar med OREs nye overordnede strategi og EUs prioriteringer er det foretatt en justering av europakontorets fokusområder. 60

61 I 2013 og frem til sommeren 2014 skal Europakontorets fokusområder være: Regional innovasjon og utvikling Energi og miljø Kompetanse og FoU Kultur og reiseliv Levekår og folkehelse Målet med EUs regionalpolitikk er å utjevne regionale forskjeller i henhold til økonomisk utvikling og levekår, samt skape mer attraktive, innovative og konkurransedyktige regioner i Europa. Kravet til innovasjon er et gjennomgående tema i de fleste av EUs programmer, men hovedprogrammet og storsatsningen for EUs nye programperiode er Horizon I tråd med prioriteringene i EUs neste programperiode ( ) og OREs nye strategi vil arbeidet rettet mot regional innovasjon og utvikling være sentralt i 2013 og 2014, spesielt i tiden like før ny programperiode. Innovasjon og utvikling er gjeldene for alle politikkområdene, derfor vil dette være et overgripende tema for de aller fleste saker ORE vil jobbe med i den kommende handlingsplanperioden. Kompetanse og FoU Innunder fokusområdet kompetanse og FoU vil man følge med på endringene som skjer i 2013 og 2014 innenfor disse politikkområdene. EU sin satsning på områdene vil vises gjennom det nye langtidsbudsjettet, og dette følger administrasjonen med på. I Norge venter man på en ny forskingsmelding våren 2013 og dette blir spennende i form av å se hvordan de nasjonale programmene skal innrette seg etter de internasjonale, samt hvilke prioriteringer som blir lagt. Norges deltagelse inn i sektorprogrammene både gjennom 61