SAKSGANG GEBYR OG BETALINGSSATSAR 2014 SOLUND KOMMUNE ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK:

Transkript

1 SOLUND KOMMUNE Sakspapir Styre, utval, komite m.m. KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP SAKSGANG Saksnr. 84/13 Avgjerd av: Solund kommunestyre Møtedato Arkiv: K1-231 Objekt: Sakshandsamar KJEMON KJEMON Arkivsaknr 13/477 GEBYR OG BETALINGSSATSAR 214 SOLUND KOMMUNE ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Kommunale gebyr og betalingssatsar for 214 vert vedteke, slik som dei kjem fram av vedlegg til denne saka. Husleige på kommunale husvære vert auka med prisindeksen. Gebyrregulativet vert gjeldande frå

2 DOKUMENTLISTE: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 2 1 I I NGIR NGIR 6 X 5 X 4 X 1 I Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Statens landbruksforvltning 9 X Sentraladministrasjonen Økonomikontoret 8 X Sentraladministrasjonen Økonomikontoret 7 X 11 U Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Økonomikontoret VEDLEGG I SAKA: Nr T 1 I Dok.dato Avsendar/Mottakar NGIR 2 4 I X 5 X 6 X 7 X 8 X NGIR Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Sentraladministrasjonen Økonomikontoret 9 X Sentraladministrasjonen Økonomikontoret Tittel GEBYRSATSAR SLAM 214 GEBYRSATSAR RENOVASJON 214 UTREKNING AV GEBYR FOR AVLAUP 214 UTREKNING AV GEBYR FOR VATN 214 UTREKNING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 214 NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRÅ GEBYR FOR KOMMUNALE TENESTER 214 HANDSAMING AV REGULERINGSPLANAR FOR SOLUND KOMMUNE GEBYRREGULATIVET FOR HANDSAMING AV BYGGJEFRÅDELING OG UTSLEPPSSAKER JORDLOVA M.V. 214 UTREKNING AV GEBYR ETTER MATRIKKELLOVA 214 GEBYR OG BETALINGSSATSAR 214 Tittel GEBYRSATSAR RENOVASJON 214 GEBYRSATSAR SLAM 214 UTREKNING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 214 UTREKNING AV GEBYR FOR VATN 214 UTREKNING AV GEBYR FOR AVLAUP 214 UTREKNING AV GEBYR ETTER MATRIKKELLOVA 214 GEBYRREGULATIVET FOR HANDSAMING AV BYGGJEFRÅDELING OG UTSLEPPSSAKER JORDLOVA M.V. 214 GEBYR FOR KOMMUNALE TENESTER 214 HANDSAMING AV REGULERINGSPLANAR FOR

3 SOLUND KOMMUNE 1 I Statens landbruksforvltning 11 U Økonomikontoret NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRÅ GEBYR OG BETALINGSSATSAR 214 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: KVA SAKA GJELD: Gebyrregulativet for Solund kommune i 214. SAKSUTGREIING: Det er ikkje gjort store endringar i gebyrregulativet for 214. Men i budsjettsaka vert det lagt opp til at alle gebyr og brukarbetalingar i kommunen skal aukast med minimum det som vert fastsett som deflator (gjennomsnittleg løns- og prisvekst) for kommunesektoren. Deflatoren er i tilleggsproposisjonen frå regjeringa til det framlagte statsbudsjettet er fastsett til 3,1%. Denne veksten er lagt inn på dei fleste satsane med avrunding. Herunder foreldrebetaling v/barnehagen, sidan den nye regjeringa har lagt eit nytt maksimalpris Avvik frå deflatorveksten: Dei endringane som er gjort er på sjølvkostfinansierte inntekter som får ein mindre vekst. I tillegg er det nokre avvikande endringar etter ny forskrift til konsesjonslov gebyrregulativ for sakshandsaming etter jordlova. Dert vert her også vist til gebyrregulativ for bygge- frådeling og utsleppsaker etter plan og bygningslova, forureiningsforskrifta, jordlova, m.m. Det vert vist til vedlegg nr. 8, knytt til desse nemnde endringane. Endringar i smågebyr på porto og kopiering, leige av møterom, m.m., vert justert uavhengig av prisveksten. Her er satsane stort sett auka med om lag 1%. VURDERING: Det er viktig å sjå dei kommunale gebyra og betalingssatsane i samanheng. Dette gjev ei oversikt over kva for moglegheiter kommunen har for inntekter. Dette er også viktig for å danne seg eit heilskapleg bilde over betalingsbelastninga for innbyggarar og næringsliv. ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL: NGIR, Kjevikdalen, 5956 VÅGSEIDET

4

5

6

7

8

9 SOLUND KOMMUNE NOTAT UTREKNING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 214 Føresetnader: Forventa driftskostnader for feiing og tilsyn i 214: kr Årskostnaden vert fordelt på 32 normalabonnement. Utrekning av årsgebyret: Årsgebyret 214 for feiing og tilsyn vert kr.153.9,-/32 abonnentar For bueiningar med ekstra røykløp skal det betalast 5% tillegg For husstander som ikkje har eldstad skal det betalast ½ gebyr Utvikling i høve til 213: Gebyr 213: Auke i gebyr: Gebyret for 214 er auka med 3,44% kr. 481,- kr. 24,5,kr. kr. 465,16,- I ein 4.års periode skal det utførast fylgjande: Eitt brannsyn feiing etter behov Gebyret vert kravd inn kvart år jfr. K-sak 14/8 Solund kommune, plan og utvikling den Terje Drengenes Einingsleiar Adresse: 6924 HARDBAKKKE May-Sissel T. Strand Sakshandsamar Telefon: Bankgiro: E-post: Post@solund.kommune.no

10 SOLUND KOMMUNE NOTAT UTREKNING AV GEBYR FOR VATN 214 Føresetnader: Netto kapitalkostnad forinvesteringar er utrekna til kr ,- Tilknytingsgebyr for 1nye abonnent i 214 kr 15.,- Forventa driftskostnader for dei kom. vassverka Ytrøy og Hardbakke kr. 575.,- Årskostnaden som skal fordelast vert for år 214 kr ,- Årskostnaden vert fordelt på 197 normalabonnement. Utrekning av årsgebyr for 214: Årsgebyr 214 vert kr. pr. normalabonnement eks. mva. Pr. m³ utgjer dette årsgebyret kr. 13,63 (2,7 m³ pr m² for 12m²) kr 4.417,- Utvikling i høve til 213: Årsgebyr 213: Auke i gebyr: Gebyret for 214 er auka med 1,54% kr. 4.35,kr 67,- Solund kommune, plan og utvikling den Terje Drengenes Einingsleiar Adresse: 6924 HARDBAKKKE May-Sissel T. Strand Sakshandsamar Telefon: Bankgiro: E-post: Post@solund.kommune.no

11 SOLUND KOMMUNE NOTAT UTREKNING AV GEBYR FOR AVLAUP 214 Føresetnader: Netto kapitalkostnad 214 for investeringar er utrekna til kr ,- Tilknyting for 1 nytt abonnent i 214 gjev tilknytingsgebyr kr. 15.,- Forventa driftskostnader for den kommunale kloakken i 214: kr. 522.,- Årskostnaden som skal fordelast vert for 214vert avrunda kr ,- Årskostnaden vert for delt på 196 normalabonnement. Utrekning av årsgebyret: Årsgebyret 214 vert kr ,-/196 abonnentar Pr. m³ utgjer dette årsgebyret kr9,94. (2,7m³ pr. m²) Utvikling i høve til 213: Gebyr 213 Auke i gebyr: Gebyret for 214 er auka med 1,41% kr. 3221,- kr ,kr. 45,- Solund kommune, plan og utvikling den Terje Drengenes Einingsleiar Adresse: 6924 HARDBAKKKE May-Sissel T. Strand Sakshandsamar Telefon: Bankgiro: E-post: Post@solund.kommune.no

12 SOLUND KOMMUNE NOTAT Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkellova 214 Postboks 73.: Telefon: HARDBAKKKE Telefaks: Bankgiro: E-post: Post@solund.kom mune.no

13 Gebyrer Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 2 m² areal fra 21 m² auking pr. påbegynt da. kr 2.67,Kr 1.97,- Oppretting av punktfeste kr ,- Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn areal fra 2 m² areal fra 21 m² auking pr. påbegynt da. kr Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 2 m² areal fra 21 m² økning pr. påbegynt da. kr Kr 1.97,- Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 2 m³ volum fra 21 m³ økning pr. påbegynt 1m ,63,- kr 2.67,kr 1.97,- Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterande jordsameie fakturerast etter medgått tid. Oppretting av matrikkeleinnheit utan fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka blir trekt før den er fullført, må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller av andre grunner ikkje kan fullførast, setjast til 1/3 av gebyrsatsane etter 6.1 og 6.2 Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomens areal. (maksimalgrensa er sett til 5 m²). En eigedom kan imidlertid ikkje avgje areal som i sum overstig 2 % av eigedomens areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneformøremål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 5 m² kr 1.335,-

14 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomensvolum, men den maksimale grensa setjast til 1 m³ volum fra 1 m³ kr 1.335,- Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjelder ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 2m² kr 2.67.arealoverføring pr. nytt påbegynt 5 m² medfører ei auking av gebyret på. kr 1.97,Anleggseiendom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleinheit til ei anna, - ikkje være registrert på ein tredje matrikkeleinheit. Volum kan berre overførast til ein - matrikkeleinheit dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleinheita skal utgjere eit samanhengande volum. volum fra 25 m³ kr 1.335,volumoverføring pr. nytt påbegynt 5 m³ medfører ei auking av gebyret på. kr 1.97,Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 5.17,kr 1.29,- Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheiter For alt arbeid og klargjering av rettar vert gebyr faktureret etter medgått tid. Privat grenseavtale For arbeid vert gebyr fakturert etter medgått tid Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsetje eit passande gebyr. Fullmaktshaver kan under same forutsetningar og med bakgrunn i grunngjeve søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetje eit redusert gebyr. Betalingstidspunkt Gebyret skal betalast inn forskotsvis. Forandringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka: Gjer rekvirenten under sakas gong forandringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka, opprettheld ein likevel gebyret. Utsteding av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 1 sider Matrikkelbrev over 1 sider kr 2,kr 4,-

15 Gebyr etter medgått tid Gebyr pr. time kontorareid Timesats for markarbeid inklusiv transport, utstyr og materiell Minimum pr. oppdrag kr. 88,kr. 1.29,kr. 5.17,- Produksjon av digitale kartdata Kopiering A4 A3 A2 A1 kr. kr. kr. kr. Gebyra er regulert med den kommunale deflatoren på 3,1% avrunda til næraste 1kr. 1,15,29,39,-

16 SOLUND KOMMUNE NOTAT FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR SAKSHANDSAMING AV BYGGE- FRÅDELINGOG UTSLEPPSSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA, FORUREININGSFORSKRIFTA, JORDLOVA MM. 214 Vedteke i Solund kommunestyre i møte sak xxx/13 med heimel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling 33-1 og Lov om vern mot forurensning og om avfall, samt Forskrift om begrensning av forureining Adresse: 6924 HARDBAKKKE Telefon: Bankgiro: E-post: Post@solund.kommune.no

17 Forskrift om gebyrregulativ for handsaming av saker etter Plan- og bygningslova, Forureiningsforskrift m.m. Ny byggesaksdel i Plan- og bygningslova (pbl) vart gjort gjeldane I samband med dette må gebyrregulativet tilpassast nytt regelverk og det vert fremja forslag til ny gebyrforskrift for handsaming av saker etter pbl. Vidare at eksisterande forskrift/regulativ for handsaming av t.d. utleppssaker (avlaupsvatn), tiltak på/ved offentleg veg (kommunale vegar), m.m. vert teke inn i ny forskrift/regulativ. Kommunen har med heimel i pbl 33-1 høve til å ta gebyr inntil sjølvkost for kommunen sine direkte og indirekte kostnader med handsaming av tiltak innanfor lova. Ein vil såleis sette kommunen i stand til å ha ei forsvarleg handsaming av tiltaka i tråd med regelverket. VURDERING I framlegg til ny gebyrforskrift har ein nytta same mal for gebyrregulativ, som dei fleste kommunane i HAFS-område og Sunnfjord nyttar. I tillegg inneheld (som nemnt ovanfor) føreslegne regulativ, satsar for handsaming av utsleppsaker, vegsaker m.m. Gebyra i byggjesaker vert fastsett ut frå tiltakstype (kva som skal byggast), og tiltaksklasse (kompleksitet og vanskeleggrad). I forslag til nytt regulativ er det føretek framskriving av endringar/justeringar av satsane med 3,1%. Satsane i regulativet skal m.a. dekke kostnadane med å føreta tilsyn i tråd med ny pbl. Slike tilsyn må, truleg grunna resursar/kapasitet, skje som eit samarbeid med andre kommunar - interkommunalt tilsynssamarbeid Forskrift om gebyr for handsaming av konsesjons- og delingssaker etter jordlova vart fastsett av Statens Landbruksforvaltning 14.desember 211 med heimel i lov av 1.februar 1967.Det er gjort framlegg frå administrasjonssjefen om å ha gradert gebyr for handsaming av konsesjons- og delingssaker etter jordlova, jfr. 2 i forskrifta.. Gebyret er teke inn i pkt 23 i regulativet. Framlegg til ny gebyrforskrift må kunngjerast og leggast ut til offentleg ettersyn i samsvar med Forvaltningslova. Forskrifta må vedtakast av kommunestyret. Ein tek sikte på at forskrifta kan gjerast gjeldande frå

18 1 Gebyret omfattar Gebyret omfattar sakshandsaming, godkjenning av ansvarsrett, første gongs førehandskonferanse, dokumentkontroll, nødvendige attestar og tilsyn, samt administrasjonskostnader knytt til søknad om tiltak etter Plan- og bygningslova og Forureiningsforskrifta. 2. Betalingsplikt. Alle som får utført tenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret vert sendt tiltakshavar. 3. Tidspunkt for avrekning av gebyr. Gebyret vert utrekna i høve til det regulativ som gjeld når fullstendig søknad er motteke av kommunen. 4. Tidspunkt for fakturering. Gebyr for tiltak etter regulativet skal fakturerast når kommunen har motteke ein komplett søknad. 5. Trinnvis søknadar. Ved to-trinns byggesøknad skal basisgebyr fakturerast. Ved søknad om igangsettingsløyve vert det fakturert eit gebyr på 25 % av basisgebyret. I tillegg kjem 1 % av basisgebyr pr. igangsettingsløyve utover det første. 6. Elektronisk innsendt søknad Alle byggesøknader som vert levert inn komplett via det elektroniske byggsøk-systemet, får ein reduksjon i basisgebyret på 1 %. For å bli rekna som komplett innlevert sak, skal alle nødvendige vedlegg i saka følgje søknaden i byggsøk-systemet og vere i pdf-format. 7. Kombinerte bygningar. Har bygningen fleire funksjonar, vert gebyret rekna etter høgaste gebyrklasse. 8. Tiltak som kjem inn under fleire tiltaksklassar. Ved tiltak som kjem inn under fleire tiltaksklassar reknast gebyret etter høgaste tiltaksklasse. 9. Mellombelse bygningar. Ved mellombelse bygningar og konstruksjonar og anlegg skal det betalast fullt gebyr etter den kategori bygget/konstruksjonen fell inn under. 1. Dispensasjon Dispensasjonsgebyret kjem i tillegg til gebyr for søknad om tiltak. 11. Bruksendring Ved bruksendringar der det ikkje vert gjort ombygging skal det betalast 25 % av basisgebyret. Ved bruksendring der det vert gjort ombygging, skal det betalast etter satsane for ombygging for den kategori bygget skal nyttast til. 12. Anna arbeid. For anna arbeid der det ikkje er faste gebyr og for arbeid som skal godkjennast etter medgått tid, skal det brukast ein timesats på kr 8.

19 13. Utvida kontroll. Kommunen kan engasjere særskilt organ til kontroll av: prosjektering, utføring eller kontroll av statiske berekningar, ventilasjonsanlegg, branndokumentasjon m.m. Slik kontroll må tiltakshavar betale direkte til utførande etter medgåtte utgifter. Desse utgiftene kjem i tillegg til satsane i dette regulativet. 14. Tilsyn Gebyr for tilsyn i medhald av Plan- og bygningslova er innrekna med 15% i betalingssatsane. 15. Tiltak som er ulovleg sett i gang Dersom tiltak vert sett i gang utan at løyve er gitt eller før søknad er sendt inn, skal det betalast dobbelt gebyr. Det vert og rekna dobbelt gebyr av gebyrsatsen for eventuelle dispensasjonar. 16. Ekstraarbeid ved pålegg om retting. Ved pålegg om retting etter Plan- og bygningslova 32, vert sakshandsaming fakturert etter medgått tid. Gebyret vert fakturert adressat for pålegget. 17. Urimeleg gebyr. Om storleiken på gebyret vert klart urimeleg i høve til det arbeid og dei kostnader kommunen har hatt med saka, eller gebyret er urimeleg av andre grunnar, kan kommunen fastsette passande gebyr. Gebyrregulativet kan berre fråvikast ved spesielle høve. 18. Klage Storleik av gebyra (gebyrregulativet) vert fastsett av kommunestyret som forskrift og kan ikkje påklagast, jf. Kap VII i Forvaltningslova Kommunen si avgjer i søknad om reduksjon av gebyr er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i Forvaltningslova kap V. 19. Meirverdiavgift Det skal ikkje betalast meirverdiavgift i tillegg til gebyr for tenester etter gebyrregulativet eller for gebyr for medgått tid. 2. Regulering av gebyrsatsane Endring av gebyrsatsane i medhald av denne forskrifta vert fastsett av kommunestyret i samband med årleg budsjettvedtak. Justering skal skje med verknad frå 1. januar kvart år. Satsane skal avrundast til næraste kr. 1, Gebyrsatsar Gebyrsatsane for sakshandsaming av bygge- frådeling- og utsleppssaker mm. framgår av vedlagde tabell. 22. Ikraftsetting Forskrifta trer i kraft med verknad frå

20 Gebyrregulativ for sakshandsaming av bygge- frådeling- og utsleppssaker Tiltak som handsamast etter søknad 1. BUSTADER (bygningskodar i Matrikkel i parantes) Basisgebyr: a) Einebustad/våningshus ( bygningstype 111, 113) b) Einebustad med hybel/sokkelhusvære (112) c) Tomannsbustad, vertikaldelt og horisontaldelt ( ) d) Rekkehus, einebustad i kjede, terrassehus, andre ( ) pr eining e) Bygning på to etg. med fire eller fl. bueiningar, pr eining (141) f) Andre bustadbygg g) Tilbygg, påbygg og ombygging < 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal. Gjeld pkt. a -f. h) Tilbygg, påbygg og ombygging > 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal Gjeld pkt. a- f. i) Store bustadbygg ( ) j) Tilbygg og påbygg < 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal, pkt.i. k) Tilbygg og påbygg > 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal, pkt.i l) Ombygging < 5 % av totalt areal, pkt. i. m) Ombygging > 5 % av totalt areal (hovedombygging), pkt. i. 2.ANDRE TILTAK PÅ BUSTAD-, FRITIDS/NÆRINGSEIGEDOM a) Fasadeendring/skifting av vindauge (pr. fasade) b) Støttemurar c) Innhegning/gjerde/støyskjerm d) Mindre kaier m/kaifront inntil 8m./ flytebrygger, Pbl 2-1 og Lov om havner og farvann e) Vesentlege terrenginngrep, graving, fylling, sprenging, veg og pplass m.m. f) Skilt/reklame. g) Større skiltplan h) Basseng, brønn og dam. i) Bygningstekniske installasjonar 3. ANDRE NYBYGG Basisgebyr: a) Garasjer/uthus/naust mm. ( ) inntil 3 m2bruttoareal eller samla bruksareal, utan ansvar. 2-2 Pbl b) Garasjer/uthus/naust mm ( ) inntil 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal, utan ansvar. 2-2 Pbl Tiltaksklasse kl.1 kl.2 kl kl. 1 kl.2 kl

21 c) Garasjer/uthus/naust mm. ( ) inntil 7 m2bruttoareal eller samla bruksareal, utan ansvar. 2-2 Pbl d) Garasje/uthus/naust mm. ( ) under 7 m2bruttoareal eller samla bruksareal, med ansvar. 2-1 Pbl e) Garasje/uthus/naust mm. ( ) over 7 m2bruttoareal eller samla bruksareal, med ansvar. 2-1 Pbl f) Fritidsbustad/camping-/utleigehytte ( , 524) g) Anneks/mindre overnattingsbygg, inntil 2 m2i tilknytning til bustad og fritidshus, med ansvar. h) Seterhus, sel, skogs- og utmarskoie (171,172) i) Tilbygg og påbygg < 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal, pkt. a g j) Tilbygg og påbygg > 5 m2bruttoareal eller samla bruksareal, pkt. a -g k) Varige konstruksjonar og anlegg, større kaier, molo m.m. etter pbl 2-1og lov om havner og farvann PRODUKTSJONSBYGG FOR VERKSTAD OG INDUSTRI Basisgebyr: a) Fabrikkbygning, Verkstadbygning, Lagerhall, kjøle- og fryselager (211,212, ) < 2 m² b) Overskytande areal, tilegg for kvar påbegynt 1 m2 c) Tilbygg, påbygg og ombygging < 1 m2, pkt. a - > 1 m2<5 m 2 - > 5 m2 5. KONTOR-, FORRETNINGS- ELLER ANDRE NÆRINGSBYGG Basisgebyr: a) Kontorbygg og administrasjonsbygg, varehus og andre butikkbygg, ekspedisjonsbygg, terminalar og andre næringsbygg (311313,321,322,329,33, ) < 2 m² b) Overskytande areal, tilegg for kvar påbegynt 1 m2 c) Lagerbygg og garasjebygg < 1 m² d) Lagerbygg og garasjebygg > 1 m² e) Anna bygg for kontor, forretning eller samferdsle (319, 419) f) Tilbygg og påbygg < 1 m2, pkt. a - e > 1 m2<5 m 2 > 5 m2 g) ombygging < 5 % av totalt areal h) ombygging > 5 % av totalt areal (hovedombygging) 6. HOTELL OG RESTAURANTBYGG Basisgebyr: a) Hotell, motell, Andre bygg for overnatting, Restaurant, kafebygning (511, 512, ) < 2 m² b) Overskytande areal, tilegg for kvar påbegynt 1 m2 c) Tilbygg og påbygg < 1 m2, pkt. a c > 1 m2<5 m 2 > 5 m kl. 1 kl.2 kl

22 d) Ombygging < 5 % av bygningen e) Ombygging > 5 % av bygningen (hovedombygging) 8. BYGG FOR OFFENTLEGE OG PRIVATE TENESTER Basisgebyr: a) Bygg for undervisning/forskning, Barnehagar ( ,611, 612) b) Alders- og sjukeheim, bu- og behandlingssenter, kyrkjer, samfunnshus, forsamlingshus/bedehus teater/kinobygg, idrettsbygg, garderobebygg, helsestudio( , ,662,671) c) Overskytande areal, tilegg for kvar påbegynt 1 m2 d) Tilbygg og påbygg < 1 m2, pkt. a c > 1 m2<5 m 2 > 5 m2 e) ombygging < 5 % av totalt areal f) ombygging > 5 % av totalt areal BYGG FOR JORDBRUK FISKE OG FANGST Basisgebyr: a) Driftsbygning hus for dyr/landbrukslager/silo (241) b) Andre (landbruksgarasje og liknande) inntil 7 m, sjå gebyr for 3.Andre Nybygg a-c Andre (landbruksgarasje o.l) over 7 m c) Tilbygg og påbygg < 1 m2bruttoareal eller samla bruksareal, pkt a- b > 1 m2< 1 m > 1 m d) ombygging < 5 % av totalt areal e) ombygging > 5 % av totalt areal REVIDERTE TEIKNINGAR OG TILLEGGSSØKNADER (mindre endringar) Basisgebyr: Det skal bereknast gebyr tilsvarande 2 % basisgebyr for den enkelte bygningstypen og tiltaksklassen, men ikkje mindre enn 75, FORNYING AV BYGGELØYVE Fornying av løyve skal reknast som ny sak 12. RIVING Gebyr pr. bygning 13. FØREHANDSKONFERANSE 1. gangs førehandskonferanse er med i basisgebyret 2. gangs og seinare førehandskonferanse 14. GODKJENNING AV FØRETAK FOR ANSVARSRETT: Søknad om sentral og lokal godkjenning Sjølvbyggar - kun eigen bustad/fritidshus/garasje/uthus m.m på eigen eigedom. 15. OVERTREDELSESGEBYR 213 kl kl kl.3 32

23 Gebyr vert fastsett i samsvar med kap 16 i Forskrift om byggesak (SAK1) 16. FRÅDELING etter Plan- og bygningslova 2-1 m) Handsaming av søknadar som er i samsvar med plan DISPENSASJON Dispensasjon etter Plan- og bygningslova Dispensasjon for mindre tiltak i strandsona som flytebryggje, kai, 57 sjøhus ol. i tiltknytning til eksisterande kai- og sjøhusmiljø. Dispensasjon for mindre tiltak på bebygd fritids og bustadseigedom i 266 LNF område og etter Pbl 1-8, opptil 15 m2 Dispensasjon frå byggegrensa mot kommunal veg, kryssing av 277 kommunal veg og løyve til avkøyrsle kommunal veg Gebyret gjeld handsaming av ein søknad, kan gjelde fleire tiltak og dispensasjon frå fleire forhold Dispensasjon for større tiltak som ikkje krev reguleringsplan t.d. vindkraftverk, etter medgått tid jf. Føresegnene UTSLEPPSAKER Søknad om utsleppsløyve, anlegg < 5 pe ( kap 12 i Forurensingsforskrifta) Søknad om utsleppsløyve, anlegg for to eller fleire bustader/fritidshus < 5 pe ( kap 12 i Forurensingsforskrifta) Søknad om utsleppsløyve, anlegg > 5 pe ( kap 13 i Forurensingsforskrifta) 19. AKVAKULTUR Dispensasjon frå overordna plan i sjø Endringar på eksisterande anlegg i tråd med plan PYROTEKNISKE VARER Handsaming av søknad om sal av pyroteknisk varer ELDSTAD Handsaming av søknad om oppføring av ny røykpipe Handsaming av søknad om rehablitering av eksisterande røykpipe EIGEDOMSOPPLYSNINGAR For opplysningar om eigedom i høve omsetning JORDLOVA Forskrift om gebyr for handsaming av konsesjons- og delingssaker fastsett av Statens landbruksforvaltning 14.desember 211 Konsesjonssøknader kurante saker Andre konsesjonssaker Gebyr for delingssaker går inn i gebyret for byggjesakshandsaming 15 4

24 FORKORTINGAR/DEFINISJONAR PBL er forkorting for plan- og bygningslova. Tiltaksklasse 1 omfattar enkle tiltak av liten vanskeleggrad der manglar eller feil ved tiltaket berre fører til mindre konsekvensar for helse, miljø og tryggleik. Tiltaksklasse 2 omfattar - tiltak av liten vanskeleggrad, men der manglar eller feil kan føre til frå middels til store konsekvensar for helse, miljø og tryggleik. - tiltak av middels vanskeleggrad, men der manglar og feil kan føre til frå små til middels konsekvensar for helse, miljø og tryggleik. Tiltaksklasse 3 omfattar - tiltak av middels vanskeleggrad, men der manglar eller feil kan føre til store konsekvensar for helse, miljø og tryggleik. - tiltak av stor vanskeleggrad

25 SOLUND KOMMUNE NOTAT Gebyr for kommunale tenester 214 i handsaming av reguleringsplanar for Solund kommune. Vedteke i Solund kommunestyre sak XXXX, gjeldande frå I medhald av plan- og bygningslova 33-1 kan kommunen fastsette lokal forskrift om gebyr for handsaming av plansaker. Det kan krevjast gebyr frå den som fremjer eit privat framlegg til detaljregulering og frå den som søkjer om dispensasjon frå arealplan. Ny plandel av plan- og bygningslova trådde i kraft 1. juli 29. I samband med dette må forskrift om gebyr for handsaming av plansaker tilpassast nytt regelverk. Kommunen sitt sakshandsamingsgebyr i plansaker skal dekke kommunen sine kostnader, både direkte og indirekte kostnader, og soleis sette kommunen i stand til å føreta ei forsvarleg handsaming av sakene. Jfr 33-1 i ny plan- og bygningslova heiter det: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Administrasjonen har utarbeidd eit framlegg til gebyrforskrift. Den lokale forskrifta skal handsamast i samsvar med forvaltningslova kap. VII Om forskrifter. Framlegget til ny forskrift må leggast ut til offentleg ettersyn i ein månad. Kommunestyret må vedta forskrifta. Vurdering: Hovudprinsipp i framlegget er at reguleringsplanar er inndelt i gebyrklasser etter kor kompliserte dei er planfagleg/planteknisk og iht. arealbrukskonfliktar. Gjeldande gebyrføresegner er delt inn i klassar etter kor store planane er i arealutstrekning. Administrasjonen meiner det er lite samanheng mellom kor stor ein plan er i areal og kor mykje konfliktar/sakshandsamingstid det er. Kommunen bør difor nytte eit system som skil både iht. kompleksitetsgrad og arealstorleik. Solund kommune har ein ny vedteken overordna arealplan. Generelt bør det difor vere ein låg terskel for å utarbeide arealplanar, slik at ein unngår tilfeldig dispensasjonspraksis. FORSKRIFT OM HANDSAMING AV PLANSAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA 1. Føremål Forskrifta gjeld betaling for tenester som kommunen skal syte for vert utførte i medhald av plan- og bygningslova kap. 12 om reguleringsplanar og kap. 19 om dispensasjon. Gebyra kan dekke kommunen sine kostnader med tenesta (sjølvkostprinsipp). Adresse: 6924 HARDBAKKKE Telefon: Bankgiro: E-post: Post@solund.kommune.no

26 2. Betalingsplikt. Alle som får utført tenester etter denne forskrifta skal betale gebyr. Faktura vert sendt til tiltakshavar/forslagsstillar. 3. Reguleringsplan For privat framlegg til reguleringsplan (detaljregulering), jfr. pbl 12-3 og 12-11, og endring av reguleringsplan, jfr. pbl 12-14, 1. ledd, skal det betalast gebyr som følgjer: Ny reguleringsplan inntil 1 daa: Enkel plan kr 26.62,- Vanleg plan kr ,- Komplisert plan kr ,- Tillegg for areal over 1 daa, enkel plan, vanleg plan og komplisert plan: Tillegg frå 1-15 daa kr 165,Tillegg frå 15-2 daa kr 165,Tillegg frå 2-5 daa kr 165,Tillegg frå 5-1 daa kr 165,Endring av Reguleringsplan kr kr ,- kr Gebyrsatsen for endring av reguleringsplan føreset at dei fleste avklaringar allereie er gjort i vedteken plan, og at hovudtrekka i planframlegget er som i vedteken plan. Dersom endringsframlegget føreset avklaringar på lik line med handsaminga av ein ny plan, skal gebyrsatsen for ny reguleringsplan nyttast. Kommunen fastset plantype/sats som skal nyttast i samsvar med definisjonane under. 1. Enkel plan: Planframlegg i samsvar med overordna plan, og med få og små uavklarte tilhøve og konfliktar iht. gjeldande plan(ar), natur, landskap, kulturminne, friluftsliv eller nabotilhøve. Mindre reguleringsplan, jfr. pbl 12-12, 2. ledd, går inn under dette. 2. Vanleg plan: Planframlegg med ein del uavklarte tilhøve/konfliktar, gjennomsnittsplan gjennomsnittleg planfagleg/planteknisk vanskegrad. Planframlegg som ikkje går inn under enkel plan eller komplisert plan går inn under dette. 3. Komplisert plan: Planframlegg som medfører krav om planprogram/konsekvensutgreiing, jfr. pbl 4-1 og 4-2, dvs. framlegg i strid med overordna regelverk, plan eller offentleg vedtak, planframlegg med mange samansette arealkonflikter og behov for avklaringar. 4. Mindre reguleringsendring For mindre endring av reguleringsplan, jfr. pbl , 2. ledd, skal det betalast eit gebyr tilsvarande kr. 6 39,-. 5. Forlenging av planvedtak For forlenging av planvedtak med inntil 2 år om gangen, jfr. pbl 12-4, skal det betalast eit gebyr tilsvarande kr Oppstartmøte/råd om regulering I saker der oppstartmøte vert halde, jfr. pbl 12-8, men det ikkje kjem inn planforslag til handsaming innan rimeleg tid, vert det fakturert kr. kr. 3 72,- for avhelde oppstartmøte m.m. Med rimeleg tid vert rekna om lag eitt år frå kommunen har gjeve signal om at dei ikkje har merknader til at planarbeidet vert sett i gang.

27

28

29

30 SOLUND KOMMUNE GEBYR FOR Merknad Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark 2, 1,5 1, 3,5 2,5 2, 3, 2, 1,5 5, 4, 3, 3, 2, 1,5 5, 3,5 3, 4, 3, 2, 8, 5, 2,5 2,5 2, 1,5 4, 3, 2,5 3,5 2,5 2, 6, 4,5 3,5 3,5 2,5 2, 6, 4, 3,5 4,5 3,5 2,5 9, 6, 3, Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark 6, 5, 12, 1, 7, 6, 13,5 11,5 Pr/ ark Pr/ ark 7, 1, 8, 11,5 Pr/ ark Pr/ ark Pr/ ark 18, 12, 6, 2, 13,5 7, Møte inntil 5 t. Møte over 5 t. Møte inntil 5 t. Møte over 5 t Administrasjon Prisar til private ved kopiering og laminering A4, svart/ kvit 1-sidig <1 A4, svart/ kvit 1-sidig >1 A4, svart/ kvit 1-sidig > 5 A4, farge 1-sidig <1 A4, farge 1-sidig >1 A4, farge 1-sidig > 5 A4, svart/ kvit 2-sidig <1 A4, svart/ kvit 2-sidig >1 A4, svart/ kvit 2-sidig > 5 A4, farge 2-sidig <1 A4, farge 2-sidig >1 A4, farge 2-sidig > 5 A3, svart/ kvit 1-sidig <1 A3, svart/ kvit 1-sidig >1 A3, svart/ kvit 1-sidig >5 A3, farge 1-sidig <1 A3, farge 1-sidig >1 A3, farge 1-sidig > 5 A3, svart/ kvit 2-sidig <1 A3, svart/ kvit 2-sidig >1 A3, svart/ kvit 2-sidig >5 A3, farge 2-sidig <1 A3, farge 2-sidig >1 A3, farge 2-sidig > 5 Tillegg for farga papir: kr.,5/ eks Hefter, spesialpapir: A5, svart/ kvit - 5 eksemplar A5, svart/ kvit 5- eksemplar A5, farge - 5 eksemplar A5, farge 5- eksemplar Laminering A4 A3 Kopiar utanom kart (teikningar m.m.) A A1 A2 Takst for leige av møterom i bankbygget: Frivillige lag organisasjonar/politiske organisasjonar Frivillige lag organisasjonar/politiske organisasjonar Andre Andre

31 Oppvekst Barnehage, full plass vert sett til Søskenmoderasjon, 1.søsken 3 % rabatt Søskenmoderasjon, 2.søsken 5 % rabatt Søskenmoderasjon, 3 søsken 5% rabatt SFO SFO, redusert plass Utskriving av duplikat Mat i barnehagen Språkopplæring framandspråklege Helse og omsorg Heimehjelp Under 2G makspris pr mnd. =kr 18,- jf. gjeldande forskrift Abb = betaling pr. mnd. Tryggleiksalarm Prisar på mat ved Solundheimen: Matprisar for bebuar: middag Matombringing frukost eller kvelds Matprisar for besøkande: middag Matprisar for besøkande: frukost eller kvelds Vaskeritenester ved Solundheimen: Vanlig husstand Ektepar Stor-forbrukar Pensjonistar, tørk Rulling av dukar Private, foreiningar og næringsliv Plan & utvikling Gebyr innan plan og bygningsloven Sjå eige vedlegg om gebyrregulativ for sakshandsaming av bygge- frådelings - og utsleppssaker. Gebyr 214 framgår av vedlegget. Reguleringssaker m.m. Sjå eige vedlegg om gebyr for handsaming av private reguleringsplanar 214 for Solund kommune. Gebyr 214 framgår av vedlegget. Hamneleige og straum i sommarsesongen: < - 3 fot 31-4 fot 41-5 fot 51- > Parkering Bubil Straum Hamneleige og straum: Pr. fot Det skal betalast for strøm etter forbruk, målt på måler. Minstegebyr for tilkopling kr. 25,- pr. år. Det kan gjerast separate avtalar med drivarar av skyssbåtar ved bruk av kommunale kaier. Renovasjon og slam *sjå vedlegg Restavfall kvar 4. Veke, 14 liter, utan heimekompostering Pr/ mnd. Pr/ mnd. Pr/ mnd. Pr/ mnd. Pr/ mnd. Pr/ mnd. Pr/ stk Pr/ mnd. Pr/ mnd Inntil 2G 2G- 3G 3G- 4G 4G- 5G Over 5G t.-abb t.-abb Pr/ måltid Pr/ måltid Pr/ måltid Pr/ måltid Pr/ veke Pr/ veke Pr/ veke Pr/ trommel Pr/ meter Pr/ kg Pr/ døgn Pr/ døgn Pr/ døgn Pr/ døgn Pr/ døgn Pr/døgn Pr/ mnd 1 1 Pr/ kwh 1,6 1, u/ mva Side 2 of 5

32 med heimekompostering Restavfall kvar 2. Veke, 14 liter, utan heimekompostering med heimekompostering Restavfall kvar 2, veke, 24 liter, utan heimekompostering med heimekompostering Hytterenovasjon, utan heimekompostering Gebyr septikslam private Gebyr per kubikk slam frå kommunale avskilarar. Vatn, avlaup og feiing. Vassgebyr Gebyr for kloakk Gebyr for feiing/tilsyn: 5 % tillegg for ekstra røyklaup i same bueining der eldstad er tilkopla For husstandar som ikkje har eldstad skal det betalast 1/2 gebyr Eigafråsegn om konsesjonsfritak - Samanslåing av eigedomar: Handsaming av søknader om konsesjonsfritak på erver av fast eigedom og samanslåing av eigedommar Handsaming av søknader der det har vore handsama frådelingssøknad. Gebyr pr. eigedom. Gebyr for arbeid etter matrikkellova ( 32, forskrift 16) fastset følgjande Oppretting av matrikkeleinheit; Oppretting av grunneigedom og festegrunn: areal frå - 2m2 areal frå 21 m2- auking pr. påbyrja da. Oppretting av punktfeste Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn: areal frå - 2 m2 areal frå 21 m2- auking pr. påbyrja da. Oppmåling av uteareal på eigarseksjon: areal frå - 2 m2 areal frå 21 m2- auking pr. påbyrja da. Oppretting av anleggseigedom: volum frå - 2 m3 volum frå 21 m3 - auking pr. påbyrja 1 m3 Registrering av jordsameige: Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige fakturerast etter medgått tid Oppretting av matrikkeleinheit utan fullført oppmålingsforretning; Viser til vedlegg 1. punkt 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4, I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka blir trukke før det er fullført, må avvises, ikkje lar seg matrikkelførast grunna endra hjemmelsforhold eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, blir det lagt til 1/3 av gebyrsatsane etter punkt 6.1. og 6.2. Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige: Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedommar justerast med inntil 5 % av eigedommen sitt areal. (maksgrense 5 m2). Ein eigedom kan imidlertid ikkje avgje areal som i sum overstiger 2 % av eigedommen sitt areal før justeringa. areal frå - 5 m u/ mva u/ mva u/ mva u/ mva u/ mva u/ mva u/ mva u/ mva 4417 u/mva 3221 u/mva 481 u/mva 24,5 u/mva 24,5 u/mva Side 3 of 5

33 Anleggseigedom: For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anl. -eigedommen sitt volum, med maksgrense er sett til 1 m3. volum få - 1 m3 Arealoverføring: Grunneigedom, festegrunn og jordsameige: Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål. areal frå - 2 m2 arealoverføring pr. nytt påbyrja 5 m2 medfører ei auking av gebyr på Anleggseigedom: For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ein matrikkeleinheit til ein anna, - ikkje vere registrert på ein tredje matrikkeleinheit. Volum kan kunn overførast til ein matrikkeleinheit dersom vilkåra for samanføying er til stede. Matrikkeleinheit volum frå - 25 m3 volumsoverføring pr. nytt påbyrja 5 m3 medfører ei auking av gebyret på Klarlegging av eksisterande grenser der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning: for inntil 2 punkter for overskytande grensepunkt, pr. punkt Klarlegging av eksisterande grenser der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt/ eller klarlegging av rettighitar: For alt arbeid og klargjering av rettar vert gebyr fakturert etter medgått tid. Privat grenseavtale: For arbeid vert gebyr fakturert etter medgått tid. Urimelege gebyr: Dersom gebyret openbart er urimeleg i høve dei prinsipp som er lagt til grunn, og det arbeidet og dei kostnadene kommunen har hatt, kan adm.sjefen eller den han/ ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak fastsette eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under Betalingstidspunkt Gebyret skal betalast forskotsvis Forandring i grunnlaget for matrikkelføring av saka: Gjer rekvirenten under saka si gang forandring i grunnlaget for matrikkelføring av saka, opprettheld likevel gebyret. Utsending av matrikkelbrev: Matrikkelbrev inntil 1 sider Matrikkelbrev over 1 sider Gebyr etter medgått tid Gebyr pr. time kontorarbeid Timesats for markarbeid inkl. transport, utstyr og materiell Minimum pr. oppdrag Produksjon av digitale kartdata Gebyr etter medgått tid Minstepris Kopiering A4 A3 A2 A1 pr. time Side 4 of 5

34 Økonomisjef Side 5 of 5

35 SOLUND KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Saksnr. Styre, utval, komite m.m. KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP 85/13 Avgjerd av: Solund kommunestyre Møtedato Arkiv: K1-153 Objekt: Sakshandsamar KJEMON KJEMON Arkivsaknr 13/254 BUDSJETTENDRING DESEMBER 213 ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Konto Ansvar Teneste Tekst / Kommentar: Frivillegsentral Bibliotek Avsetnad til disposisjonsfond Auka bustadtilskot Auka inntektsutjamning Auka skatteinntekt Avsetnad til disposisjonsfond 175 diverse Bibliotek 53 Auka utgift (+) Redusert utgift (-) Auka inntekt (-) Redusert inntekt (+)

36 DOKUMENTLISTE: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 2 U Solund kommunestyre 3 I Solund sokneråd VEDLEGG I SAKA: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel VEDLEGG TIL SAK OM BUDSJETTENDRING TERTIAL NR. 1 ÅR 213 BUDSJETTENDRING 2. TERTIAL 213 Tittel AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: KVA SAKA GJELD: Solund kommune skal syte for å justere sitt budsjett for kjente inntekter og utgifter som oppstår i budsjettåret. Det har kome til nokre inntekter og det er trong for nokre justeringar mellom rammeområda på tampen av året SAKSUTGREIING: Auka skatt for kommunesektoren: Då tertialrapport nr. 2 vart skriven, var det gjeve signal i framlegg til statsbudsjett om at kommunesektoren ville få ein meirskattevekst i år 213, som dei ville få behalde. Summen vart gjennom tilleggsproposisjonen talfesta pr. kommune og den kan justerast inn i budsjettet. For Solund kommune er meirinntekta stipulert til 228, fordelt på statt og inntektsutjamning. Denne vert tilrådd avsett til disposisjonsfond i størst mogleg grad. Ekstraordinære skjønsmidlar: Etter søknad har kommunen fått tildelt 1, mill. i ekstraordinære skjønsmidlar. Denne summen kan justerast inn i budsjettet Det vart i tildelingsbrevet gjeve følgjande føringar frå Fylkesmannen: Tildelinga er meint som ein «buffer» framfor 214, saman med at kommunen sjølv har og skal gjennomføre tiltak for å tilpasse seg ramma for frie inntekter i 214. Summen vert tilrådd avsett til disposisjonsfond og nytta etter intensjonen komande budsjettår. Ekstra bustadtilskot: Det vart etter søknad tildelt eit ekstra bustadtilskot på 1, mill. til eit særskilt bustadtilpassingsføremål. Tilskotet får ingen resultateffekt, fordi midlane vert sett til bunde fond, inntil kommunen utbetaler dette ved tilsvarande bruk av bunde fond. Det vert gjort ei intern budsjettjustering i høve denne føringa.

37 Utgifter ført ved bibliotektenesta: Det har ikkje vore gjort ein justering av teneste 386 kommunale kulturbygg etter at flytteprosessen var ferdig. Det er trong for å reinhaldsutgiftene opp dette året med om lag 53. Årsverknaden er berre 28. Det vert tilrådd å styrkja ansvar 41 med 53 av dei ekstra skatteinntektsmidlane. Opphøyr intern overføring mellom bibliotek og frivillegsentral reinhald m.m. Det vart i si tid etablert ei intern overføring i budsjettet mellom bibliotek og frivillegsentral då dei drifta ved Næringsbygget. Denne ynskjer ein å fjerna ved å auka ramma på ansvar 42 med 3 mot ei tilsvarande minke på ansvar 41. Avsetnad til disposisjonsfond Det vart stipulert balanse ved årslutt i tertialrapport nr. 2 for år 213. Ein har fortsatt von om dette skal kunna skje; - og då utan å nytta desse ekstra midlane i drifta. Det vert såleis tilrådd at det vert sett av 1,175 mill. til disposisjonsfond VURDERING: Det er tronge rammer og der er usikkert om balanse vert oppnådd. Dersom årsresultatet vert negativt, vil frie avsetnader verta strokne først. Det er likevel meir forskriftsmessig korrekt at kommunestyret styrer dei kjende meirinntektene dit dei vil, enn at dei vert ein salderingspost i årsavslutninga. KONKLUSJON: Etter dette tilrår administrasjonssjefen budsjettjusteringa slik: Konto Ansvar Teneste Tekst / Kommentar: Frivillegsentral Bibliotek Avsetnad til disposisjonsfond Auka bustadtilskot Auka inntektsutjamning Auka skatteinntekt Avsetnad til disposisjonsfond 175 diverse Bibliotek 53 ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL: Auka utgift (+) Redusert utgift (-) Auka inntekt (-) Redusert inntekt (+)

38 SOLUND KOMMUNE Sakspapir Styre, utval, komite m.m. KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP Avgjerd av: Solund kommunestyre SAKSGANG Saksnr. 86/13 Møtedato Arkiv: K1-145 Objekt: Sakshandsamar KJEMON KJEMON Arkivsaknr 13/226 ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 214 ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: 1. Den totale driftsramma for budsjett 214, vert vedteke på kr for 214, i tråd med budsjettskjema 1A i saksutgreiinga 2. Fordeling til drift vert vedteke i tråd dei nettorammene som er lista opp i budsjettskjema 1B i saksutgreiinga, med følgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: Det totale finansieringsramma i kapitalbudsjettet for år 214 vert vedteke med kr , i tråd med budsjettskjema 2A i saksutgreiinga. 4. Fordelinga av investeringane vert vedteke i tråd med dei løyvingane som er lista opp i budsjettskjema 2B i saksutgreiinga, med følgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Prosjektnamn: Låneopptaket for år 214 vert fastsett til kr. 6,94.. Vekta avdragstid på låneopptak for 214 vert fastsett til 25 år 6. Målformuleringar som skal gjelda for drifta i år 214: Det vert gjennomført ein eigen målutviklingsprosess våren Administrasjonssjefen utarbeider detaljbudsjett og resterande lovfesta hovudoversiktar, med bakgrunn i dei vedtekne rammer

39 8. Marginavsetnaden vert fastsett til 11% 9. I medhald av eigedomsskattelova (eskl.) 2og 3 pkt. g) vert det skrive ut eigedomsskatt på «faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom» 1. Skattesatsen vert fastsett til 2, promille, etter eskl Det vert fastsett 2 terminar for betaling av eigedomsskatten etter eskl I medhald av eskl. vert det gjeve fritak for visse eigedomar etter: a. Eskl. 7 pkt. a) - bustader og eigedomar som tek sikte på å gagna ein kommune, stat eller fylke, som t.d. er eigd av ideelle stiftingar og bygningar som vert drivne av lag- og organisasjonar. Dette gjeld følgjande gnr./brnr.: b. gnr bnr Heimelshavar 1 3 Kystverket 2 11 David Lunds minne 8 22 Ytre Solund bygdehus 12 4 Trovåg Krins 23 4 Litle Færøy Kystkulturlag Solund bustadstifting Solund bustadstifting Solund Ungdomslag 26 3 Solund Ungdomslag 26 7 Solund bustadstifting Solund Sokn Solund bustadstifting Hardbakke båtlag Solund bustadstifting Solund bustadstifting 3 4 Strand grendahus 53 8 Oppsitjarane i Dumbefjorden krins Bygdelaget Jonsokblomen b) Eskl. 7 pkt. b)- bygningar som har historisk verdi: gnr bnr Bygningar 28 3 Råkeneset turisthytte freda bygning 55 7 Krambua på Hersvik driftsavtale m/sogelaget 19 2 Handelsstaden på Indrøy driftsavtale m/sogelaget c) Eskl. 7 pkt. c) - nyoppført bygning som heilt eller delvis vert nytta som bustad vert friteken for eigedomsskatt i 1 år. d) Det vert ikkje gjeve fritak etter Eskl. pkt. d) - einskilde lutar av kommunen Fritak for å betala eigedomsskatt under dette budsjettvedtak pkt. 12, gjeld berre inntil kommunestyret sjølv endrar eller opphevar fritaka.

40 DOKUMENTLISTE: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 1 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2 I 3 I 4 I U I I 7 I 9 I 1 S 11 I 15 I 12 S 14 I 16 I 17 U REVIDERT NASJONALBUDSJETT 213 OG KOMMUNEPROPOSISJONEN Det Kongelege kommunal og KOMMUNEPROPOSISJONEN 214 regionaldepartement OG REVIDERT NASJONALBUDSJETT Det Kongelege kommunal og KRITERIEDATA TIL regionaldepartement INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE Solund sokneråd BUDSJETT 214 OG ØKONOMIPLAN Solund kommunestyre FRAMLEGG STATSBUDSJETT KRYSS REVISJON REVISJONSHONORAR Fylkesmannen i Sogn og SKJØNNSMIDLAR MIDLAR Fjordane SOM IKKJE TIDLEGARE ER FORDELT SEKOM-sekreteriat OVERFØRING TILSKOT SEKOMSEKRETARIAT SEKOM Sekretariat KONTROLLUTVALET SI SAK 19/13 BUDSJETT 214 DRIFT AV KONTROLLUTVALET DRØFTINGSSAK ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT FAU v/solund barne- og INNSPEL TIL BUDSJETT 214 ungdomsskule REHABILITERING FAU v/solund barne- og INNSPEL TIL BUDSJETT 214 SFO ungdomsskule TILBOD INNSPEL TIL ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT Fylkesmannen i Sogn og HANDSAMING AV BUDSJETT OG Fjordane ØKONOMIPLAN HJÅ FYLKESMANNEN Helsedirektoratet KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALISTHELSETENESTA Solund kommunestyre ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT DETALJAR VEDLEGG I SAKA: Nr T 11 I 12 S 15 I 17 U Tittel Dok.dato Avsendar/Mottakar FAU v/solund barne- og ungdomsskule FAU v/solund barne- og ungdomsskule Solund kommunestyre Tittel INNSPEL TIL BUDSJETT 214 REHABILITERING INNSPEL TIL ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 214 INNSPEL TIL BUDSJETT 214 SFO TILBOD ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT DETALJAR

41 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER M.M.: 1. Saka gjeld: Årsbudsjettet skal vera realistisk og det skal innehalda tilstrekkeleg med midlar til å dekka kommunen sine løpande økonomiske forpliktingar. Kommunestyret har vedteke nokre overordna målsetjingar. Årsbudsjettet skal også leggast opp slik at vedtekne målsetjingar kan nåast. I samband med at budsjettet for 214 vert vedteke, vil også økonomiplanen for verta rullert. 2. Saksutgreiing og vurdering: I samband med utarbeiding av budsjett- og økonomiplanar dei siste åra, har det vorte gjort eit grundig arbeid med å finna fram til og dokumentera kommunen sitt forsvarlege driftsnivå. Det er gjort store grep, både strukturelle og økonomiske for å tilpassa drifta til stendig reduserte rammer. Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett for 214, og justeringane tilleggsproposisjonen frå den nye regjeringa, gjev kommunnen nye økonomiske utfordringar. Kommunen sin realnedgang i frie inntekter vert også denne gongen kompensert med ei ekstra tildeling av skjønsmidlar for 213. Desse midlane er meint nytta til å løysa utfordringane i 214. Dette legg administrasjonssjefen opp til å gjera i driftsåret Ein har i gjennom dette budsjett- og økonomiplanarbeidet lagt opp til å tilpassa drifta til signalisert rammenivå, samstundes som det vert forsøkt finna ein veg som gjev Solund kommune eit større økonomisk handlingsrom, utanom dei frie inntektene. Det vert også forsøkt å finna fram til satsingsområde som kan få Solund kommune til å framstå endå meir tidsriktig og framtidsretta. Dette ber årets budsjettframlegg preg av. Det vert vist til sjølve budsjettsaka for ytterlegare informasjon om drift og rammevilkår. På dei neste side følgjer dei lovpålagde budsjettskjemaene som skal følgja budsjettsaka. Desse oppstillingane gjev grunnlag for administrasjonssjefen si tilråding i denne saka.

42 Budsjettskjema 1A Budsjett- og økonomiplan

43 R - 12 OB - 14 R B - 13 ØP - 15 ØP - 16 ØP - 17 Skjema 1 A - Drift Innbyggjartilskot Tilleggsproposisjon Utgiftsutjamning Tilleggsproposisjon Overgangsordningar (INGAR) Særskilte fordelingar Småkommunetilskot Fylkesmannen sitt skjønstilskot Ekstra skjøn - revidert inntektssystem Ekstra rev. Nasjonalbudsjett Tilleggsproposisjon Salderingspost - tusenavrunding Sum Rammetilskot Inntektsutjamning Revidert nasjonalbudsjett - tilleggsproposisjon Skatt på inntekt og formue Revidert nasjonalbudsjett - tilleggsproposisjon Sum skatt og inntektsutjamning Grunnskulereform Rentekompensasjon Sokneråd Rentekompensasjon Sokneråd ff. Rentekompensasjon rehabilitering skulebygg Rentekompensasjon rehabilitering skulebygg ff. Ombygging Solundheimen Bustadtilskot ført på ansvar 31 Ekstra "øyremerkt" bustadtilskot Tilskot Næringsfond ført på ansvar Eigedomsskatt Renteinntekter Renteinntekter ført på ansvar 4 Utbyte Nedjustering utbyte Renteutgfter m.m. Avdrag på lån Tusenavrunding Netto finansutgifter/inntekter Til disposisjonsfond Justert avsetnad Asetnad til disposisjonsfond (pensjon/premieavvik) Auka skatteinntekter til disposisjonsfond Skjønsmidlar m.m. til disposisjonsfond Avsetnad FK-tilskot Dalesund - Tangenes/Leirvika Til bundne fond Bruk av tidlegare års rekneskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -64 Bruk av skjønsmidlar Bruk av bundne avsetnader Netto avsetnader Til fordeling drift - før avsetnader Prosjektskjøn / e.o. skjønsmidlar (FM) Sum frie disponible inntekter Sum rammetilskot, skatt, inntektsutjamning Sum andre generelle statstilskot Eigedomsskatt til investering Bruk av eigedomsskatt - tilskot til kulturhus (overf. ansvar 8) Auka løyving kulturhus (overf. ansvar 8) Netto avdrag på utlån Til Eigenkapitalinnskot KLP Moms - Tilbakeført til investering Sum overført til investering TIL FORDELINGDRIFT Rekneskapsmessig resultat Budsjettskjema 1B Budsjett- og økonomiplan

44 OB 14 ØP 15 Tala er oppgjeve i heile 1 ØP - 16 ØP 17 1 Adminstrasjon, politikk, fellesutgifter m.m Rådgjevar skuleadministrasjon m.m Rådgjevar samferdsle, komm. bustader m.m Solund barne- og ungdomsskule Ytre Solund skule Solund barnehage NAV Solund 31 Helse- og sosial 312 Helsestasjonsteneste 315 PU- tenesta 36 Barnevern 37 Solundheimen, heimebaserte tenester, psykiatri m.m. 371 Avdelingsleiar Solundheimen 372 Avdelingsleiar heimebaserte tenester 373 Avdelingsleiar kjøken og vaskeri 4 Plan- og utvikling, byggesak, næringsfond, m.m. 41 Bibliotek 42 Frivillegsentral, voluntørteneste, gjenvruksbutikk 6 Plan- og utvikling, beredskap, oppmåling, VA m.m. 61 Plan- og utvikling, vaktmeister 62 Plan- og utvikling, bygg- og anlegg m.m. 8 Tilleggsløyvingar, Kommunestyre Tillegsløyvingar, Formannskap Tilleggsløyvingar, ordførar Tilleggsløyvingar, administrasjonssjef 899 Pensjon- og premieavvik 9 Solund Sokneråd Andre overordna inntekter, og utgifter Sum Forskriftsmessig justering Til fordeling drift Budsjettskjema 2A Kapitalbudsjett R Investeringar i anleggsmidlar Forskottert bruk av lånemidlar Utlån og forskotteringar Avdrag på lån Avsetningar Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsbudsjettet Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/ udisponert RB OB ØP ØP ØP For budsjettåret 214, utgjer bruk av rentekompensasjonslån 1,196 mill av 6,94 mill.. Budsjettskjema 2B Investeringsprosjekt

45 OB - 14 Oppgradering FØYS Kvalitetssystem - SYS IKT E-handel Mobiltelefoni Hersvik Fiberprosjekt Hardbakke ØP - 15 ØP - 16 ØP Arbeidsmiljøtiltak Omdøme- / Profilerings- Plan/ materiell Tettstadforming - investeringsdel Rehabilitering adm.hus Bibliotek / møtelokale IKT-skule kabling/ kjøp Leikeapparat - (etter pålegg) Rehabilitering skule - rentekompensasjon Byggeleiing rehabilitering Solund barne- og ungdomsskule 1 1 Uteområde barnehage 1 Klatrepark Skateboardpark (netto løyving) Uteområdet Solundheimen Nye omsorgsbustader (omsorgsplan 215) - netto Ny heis Solundheimen Utstyr Solundheimen (24-t.EKG / maskinpark vaskeri) El-installasjonar Solundheimen 1 25 Utvikling Hersvik Utvikling av næringsareal Eigedomsskatt Geovekstprosjekt Adresseprosjekt Brannsyn Utrykningskøyretøy Sløkkjeutstyr brannvern ENØK Oppgradering Hardbakke vassverk Stasjon for mellomlagring avfall Vegkryss Solneset Oppgradering kommunale vegar Oppgradering kaier Gangveg Hardbakke sentrum Felås veg Strand-Drengenes Felås Rassikring veg til Kverhella Trafikktryggingstiltak Forprosjekt Sjønesvegen Veg Skarnagel Veg Dalesund - Tangenes/ Leirvika Nytt bustadfelt Hardbakke - lån Bustadfelt Storehaugen Bustadfelt Ytrøygrend - sal eigedom Kunstgras Idrettsbane - nettoløyving Rassikring / grøfting Idrettsbane Investeringstilskot Solund Sokneråd Investeringstilskot - rentekompensasjon EK KLP Avdrag på utlån Sum investeringar

46 ETTER ENDELEG VEDTAK UTSKRIFT TIL:

47 FAU ved Solund Barne og Ungdomskule Solund 12/11-13 Solund Kommune Gjelder rehabilitering Solund Ungdomskule Innspel til neste års budsjett. Som sikkert dei fleste har lagt merke til er fasaden på ungdomskulen i sterkt forfall. Dette gjeld og ein del av leikeapparata på uteplassen rundt heile skulen. Vil med dette be om at det i neste års budsjett vert sett av penger til å få dette gjort. Mvh FAU ved Solund Skule Birgith Søreng (leiar)

48 FAU ved Solund Barne og Ungdomskule Solund Kommune 6921 Hardbakke Innspel til budsjett 214 Vil be om at det vert sett av midlar til utviding av SFO tilbodet ved Solund Barne og Ungdomskule. Sommaren 212 vart det halde ei undersøking blant brukarar og framtidige brukarar ang opningstid for SFO. Denne viste at det er eit stort behov for tidlegare opningstid, før skulen tek til. Det er mange arbeidsplassar som byrjar før skulen tek til. Kunnskapsdepartementet skriv på sine sider: Kommunen skal ha eit tilbod om skulefritidsordning (SFO) før og etter skuletid for årstrinn og for barn med særskilte behov for årstrinn Håper dette let seg ordne. Mvh Birgith Søreng Ytreøy 16/11-13

49 BUDSJETT 214 MED ØKONOMIPLAN Motiv frå opninga av Barnas Kunststi 213

50 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN INNHALD: Innleiing Endringar i dei økonomiske rammevilkåra frie inntekter 3 Om folketalsutvikling og inntektssystemet 6 Økonomiske konsekvensar av statsbudsjettet for Solund kommune 7 Særskilde utgiftsreduserande og inntektsaukande tiltak som allereie er gjort 11 Solund kommune sine målformuleringar 11 Solund kommune sine ekstra behov for utgiftsdekning for åra Hovudtrekk i korleis løyse utfordringane som ligg føre 16 Vidare gjennomgang av eksterne og interne rammeføresetnader 17 Eigedomsskatt 17 Sum frie disponible midlar 2 Lånegjeld, avdrag, finansutgifter- og inntekter 2 Avsetnader / bruk av avsetnader 22 Til fordeling drift 23 Korleis midlane er fordelt i drift 24 Ansvar 8 Tilleggsløyvingar 25 Til kommunestyret sin disposisjon Til formannskapet sin disposisjon Til ordføraren sin disposisjon Til administrasjonssjefen sin disposisjon Andre «låste» overordna løyvingar Ansvar 899 Avtalefesta tilskot frå og til kommunen Pensjon og premieavvik 26 Gjennomgang av drifta elles, med vekt på tilrådingar som er gjort 27 Investeringsplan 39 Finansiering av investeringane 43 Ansvar 9 Løyvingar til Solund Sokneråd Ansvar 1, 12, 13, 41 og 42 Administrasjon, stabs- og støttefunksjonar Ansvar 21, 211 Solund barne- og ungdomsskule Ansvar 271 Solund barnehage Ansvar 3 NAV Solund Ansvar 31, 312, 315, 36, 37, 371, 372 og 373 Helse- og omsorg Ansvar 4, 6, 61 og 62 Plan- og utvikling Sum alle ansvarsområde fordelt til drift side 2

51 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Innleiing: Framlegg til statsbudsjett vart presentert medio oktober d.å. Dei økonomiske rammene i framlegget, vert vanlegvis kommunane sine rammer for planperioden. Sidan det har vore eit regjeringsskifte, er det grunn til å tru at det vert rammene i den nye regjeringa sin tilleggsproposisjon (nr. 1) til statsbudsjettet som vert gjeldande. Tilleggsproposisjonen ber ikkje bod om dramatiske endringar i rammevilkåra, samanlikna med opphavleg framlegg til budsjett. Den inneheld likevel signal om vesentlege endringar for kommunane i framtida, utan at det ved denne korsvegen er meir konkretisert i endra økonomiske føresetnader for kommunesektoren. Eit omfattande kommunereformarbeid skal startast opp, der resultatet av arbeidet vert presentert i kommuneproposisjonen våren 215. Tilleggsproposisjonen varslar ein del reduksjonar i frie inntekter, men inneheld også endringar på spesifikke programområde, som vil kunna kompensere noko for denne reduksjonen. Øyremerking mot rusomsorg, høve til å heve foreldrebetalinga i barnehagar og auka statleg finansiering av investeringar i omsorgsbustader og institusjon, er konkrete døme på dette. I det vidare forheld administrasjonssjefen seg fortrinnsvis til talmaterialet i den nye regjeringa sin tilleggsproposisjon. Endringar i dei økonomiske rammevilkåra frie inntekter: Om endringar som vedkjem år 213, vert det vist til eiga budsjettjusteringssak. Endringar som er foreslått for år 214, vert vidareført til år , med få endringar. Desse siste planåra vil nok få større fokus når inntektssystemet skal rullerast frå og med år 216, og kommunereforma gjerne skal iverksetjast frå same tidspunkt. Dei skeive fordelingsverknadane dagens inntektssystem gjev for Solund kommune, må ein difor leve med i nokre år til. Kommunesektoren får ein realvekst Av kommunesektoren sin samla frie inntektsvekst (4,1%) i år 214, utgjer realveksten for primærkommunane (ekskl. Fylkeskommunane) om lag 1,% (4,3 mrd.). Realvekst vil seie den økonomiske veksten kommunane har igjen, etter at løns- og prisveksten er dekka. Den gjennomsnittlege løns- og prisveksten for kommunesektoren (deflatoren) er i tilleggsproposisjonen rekna til 3,1% (,1% høgare enn i opphavleg framlegg til Statsbudsjett). Dei frie inntektene (4,3 mrd.) vert omfordelt i kommunesektoren i tråd med fordelingsnøklane i inntekts- og utgiftsutjamningssystemet for kommunesektoren. Endringar i inntektsnivået for ein kommune frå eit år til eit anna, vert stort sett styrt av utviklinga i demografien (folketal og folkesamansetnad), samt den nasjonale og lokale skatteinntektsveksten. Solund kommune sin realvekst = ein realreduksjon Etter at nye kriteriedata pr. 1.juli er lagt inn og omfordelinga i inntektssystemet er gjennomført, får side 3

52 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Solund kommune ein vekst i frie inntekter på 2,6%, Det er ein realreduksjon på -,5% i høve det som no er rekna som den kommunale deflatoren. Samanlikning med andre kommunar i fylket: Under følgjer ein tabell som syner kva Solund ville fått med ulike vekstparameter.. Som landsvekst = 63,54 mill. (4,1%) +,92 mill. Som fylkesveksten = 63,36 mill. (3,8%) +,75 mill. Som deflator = 62,93 mill. (3,1%) +,31 mill. Solund veksten = 62,62 mill. (2,6%) Tabellen syner at Solund har fått heile,9 mill. mindre i frie inntekter, enn det dei ville fått om realveksten hadde vore på landsgjennomsnittleg nivå. Det skal seiast at det er naturleg at dei frie inntektene og dermed utgiftsdekninga har gått ned, sidan dei demografiske endringane har vore vesentlege for Solund kommune, sidan førre kriteriedatautplukk (1.juli 212). Denne inntektsutviklinga er diverre ikkje eit eingongstilfelle for år 214, men symptomatisk for utviklinga i ei årrekkje. Realveksten skal også dekke: Følgjande satsingar ser det ut som det er tverrpolitisk semje om og som dermed er tatt omsyn til i framlegg til budsjett/økonomiplan. Styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta (,18 mrd. - oppfølgjing Folkehelsemeldinga) Etterutdanning av deltids brannpersonell (,36 mrd.) Opptrappingsplan valfag (heilårsverknad 9. trinn og halvårsverknad 1.trinn) Auka tilsyn med barn i fosterheimar Opplistinga er ikkje uttømmande og/eller endeleg. I tillegg til endringar som nemnt ovanfor kjem ein signalisert ekstra pensjonsvekst på 1,4 mrd. for heile kommunesektoren. side 4

53 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Nokre framlegg i tilleggsproposisjonen som har konsekvensar for kommunane: Tilleggsproposisjonen legg opp til ein del reverseringar / endringar i høve opphavleg framlegg som har betydning for kommunane sin realvekst; - både på eksisterande tiltak og i høve nye framlegg. Noko som kan gje grunnlag for å dempe kommunane sin realvekst noko. Framlegg om å oppheve frukt- og grønt ordninga i skulen Framlegg om å reversere reduksjon / nominell vidareføring maksimalpris i barnehagane Framlegg om å fjerne Bulyst-midlar Framlegg om å redusere regionale utviklingsmidlar, midlar til Verdiskapingsprogram i landskapsparkar og LUK-midlar (Lokal Utvikling Kommunar) Nytt framlegg om at utvida rett til barnehageplass frå sept/okt for 1-åringar går ut Likeverdig handsaming mellom private/offentlege barnehagar Nytt framlegg om å gje 1 gratis kulturskuletime i skule- eller SFO-tida på barnetrinnet går ut Framlegg om ytterlegare styrking av tilsyn med barnevernstiltak Nytt framlegg om å auka kommunal eigenfinansiering på barnevernstiltak går ut Framlegg om å flytta øyremerkt til tilskot til rusomsorg til rammefinansiering går ut Framlegg om å redusere skatteavhengige andelen i inntektssystemet med 1%, går ut I tillegg kjem det ein god del oppgåver og satsingar til, som anten må løysast innafor dei frie inntektene eller det kan vera midlar å hente i ulike departement. T.d. kan dette gjelda auka satsingar på kompetanseheving som lærarløfte vidareutdanning, samt tilskot til heildøgns omsorgsplassar, forsering av digitaliseringsprosessar i offentleg sektor, m.m. Opplistinga ovanfor er ikkje uttømmande og/eller endeleg. Betra finansieringsordning for investeringar i omsorgsbustader og institusjonsplassar: Det er vel verd å merka seg at finansieringsordninga for bygging av nye omsorgsbustader og utviding av institusjonsplassar, er foreslått vesentleg betra i tilleggsproposisjonen. Staten vil auka finansieringa til hhv. 45%/55% mot 35% tidlegare. Inkludert mva.komp.ordninga vert slike finansieringar finansiert med inntil 7% iflg. tilleggsproposisjonen. Taket på anleggskostnader vert samstundes auka frå 2,885 mill. til 3,3 mill. Her har Solund kommune høve til å legge inn min. 5%-7% ekstern finansiering, om det vert vedteke utbygging på dette område. Framlegget legg opp til ei satsing frå og med år 217 på dette område. side 5

54 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Om folketalsutviklinga og inntektssystemet: Det var 829 innbyggjarar i Solund pr. 1/7. Dette er teljetidspunktet for å fastsetje neste års frie inntekter. Solund og HAFS-kommunane si utvikling i folketal pr. 1/1 sidan år 2: Askvoll Fjaler Gulen Hyllestad Solund 25 Utjamningsssystemet og statsbudsjettet nyttar folketal pr. 1/7 som grunnlag for tildelinga neste år. Inntektene er såleis forutseiberre neste år i så måte. Det er stor forskjell i korleis inntektene vert påverka av befolkningsutviklinga på ulike aldersteg, der m.a. +9-gruppa utløyser om lag,5 mill. pr. innbyggjar, medan aldersgruppa i liten grad gjev utslag her. Dette skuldast korleis ein reknar at utgiftene pr. aldersgruppe kjem til i det kommunale tenestetilbodet. Grunnlaget for utrekningane av frie inntekter, har vore desse: side 6

55 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Folketal pr. 1/7-5år 6-15 år år år 8-89 år over 9 år Sum folketal Inntektsutjamningssystemet vert justert etter folketal pr. 1/1 i budsjettåret. Her er sjølvsagt dei yrkesaktive mest tungtvegande på å løyse ut skatteinntekter.. Vi er nyleg opplyst at folketalet etter 3. kvartal 213 er på 815 stk. Her vil både nasjonale og lokale skatteinntekter påverka utjamninga, men tommelfingerregelen er at komunen sin andel av tap/gevinst i høve skatteanslag er på 4%. Innbyggjartilskotet er det same pr. person uavhengig av alder. Økonomiske konsekvensar av statsbudsjettet for Solund kommune: I tabellane vidare vert det frå år , nytta 214-kroneverdiar. Det er vanskeleg å vurdera kor stor den reelle «veksten» vert for Solund kommune. Ved framskriving av «Sum rammetilskot, skatt,» for revidert budsjett RB-13 med 3,1% til 214kroner, så vert summen 62,9 mill.; - ergo ei underdekning i frie inntekter på,1 mill. Ved framskriving av kommuneproposisjonen frå gjeldande økonomiplan, vert tilsvarande underdekning på,3 mill. og det er denne underdekninga som må finnast dekning for i drifta. I tillegg er det lagt inn i drifta ein utgiftsvekst på om lag,4 mill. som følgje av dei tiltak som det ser ut som om det er semje om. R - 12 OB - 14 R B - 13 ØP - 15 ØP - 16 ØP - 17 Skjema 1 A - Drift Innbyggjartilskot Tilleggsproposisjon Utgiftsutjamning Tilleggsproposisjon Overgangsordningar (INGAR) Særskilte fordelingar Småkommunetilskot Fylkesmannen sitt skjønstilskot Ekstra skjøn - revidert inntektssystem Ekstra rev. Nasjonalbudsjett Tilleggsproposisjon Salderingspost - tusenavrunding Sum Rammetilskot Inntektsutjamning Revidert nasjonalbudsjett - tilleggsproposisjon Skatt på inntekt og formue Revidert nasjonalbudsjett - tilleggsproposisjon Sum skatt og inntektsutjamning Sum rammetilskot, skatt, inntektsutjamning side

56 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN I tabellen ovanfor er tala henta frå framlegg til Statsbudsjett (i 214-kroner) og dei gule felta syner reduksjon frie inntekter i tråd med tilleggsproposisjonen sine føringar. Om øyremerkt tilskot til rusomsorg vert vedteke oppretthalde, slik som foreslått av den nye regjeringa, så gjev dette truleg kompensasjon for delar av nedtrekket. I tillegg skal desse inntektene dekka,1% høgare deflator, noko som utgjer om lag,3 mill. ekstra utgifter for kommunen. Det vert vist til opplistinga av framlegg i tilleggsproposisjonen ovanfor, for vurdering ovanfor om kor mykje av denne utgiftsveksten ein kan rekne med vert kompensert gjennom dempa utgifter eller auka inntekter. Årsaka til auka nedtrekk for Årsaka til det ekstra nedtrekket på om lag,15 mill. i år , er at då slår nye kriteriedata inn for både innbyggjartilskotet og utgiftsutjamninga sin del, som følgje av foreslåtte endringar i tilleggsproposisjonen. Om skatteinntektene for kommunane i fylket Tabellen ovanfor syner at Solund ligg sånn midt i løypa i Fylket, når det gjeld skatteinngang pr. innbyggjar. Samanlikna med HAFS-kommunane bidreg nok Solund over gjennomsnittet til fellesskapet. Held ein utanom dei store industribygdene og byane, så ser bilete endå betre ut. Om INGAR (inntektsgarantiordning) og ordinære skjønsmidlar: I framlegg til statsbudsjett har INGAR slått inn med 799 for år 214. Dette er ein sikringsventil som skal hindra negative verknader på tenestetilbodet ved større og uforutsette tap av frie inntekter i inntektssystemet. Summen har administrasjonssjefen valgt å vidareføra i planperioden, sjølv om inntektsposten er noko usikker om vil halda fram. Årets ordinære skjønsmidlar har auka med,1 mill. trass i at Fylkesmannen hadde færre midlar i sin pott å tildele. Solund har såleis fått ein viss prioritet i skjønstildelingane på fylkesnivå. side 8

57 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Begge desse faktorane ovanfor, er med i vurderingane i avsnitta som omtalar Solund sin «realvekst» ovanfor. Om ekstra skjønsmidlar og prosjektskjønsmidlar: Ekstra skjønstildelingar er ikkje gjort. Vurderinga omkring desse, skjer vanlegvis på hausten. Etter særskilt søknad vart det primo november tildelt ekstra skjønsmidlar for år 213, stort 1, mill. Det vart i tildelingsbrevet gjeve følgjande føringar frå Fylkesmannen: Tildelinga er meint som ein «buffer» framfor 214, saman med at kommunen sjølv har og skal gjennomføre tiltak for å tilpasse seg ramma for frie inntekter i 214. Dette vil verta gjort, så framt det vert rom for å avsetja desse midlane i år 213. Det er i tillegg høve til å søkja om såkalla prosjektskjønsmidlar heile året. Prosjekta må vera gode og dei bør ha regional overføringsverdi eller tilsnitt. Søknad vil verta sendt om det vedtekne budsjett legg til rette for at ei satsing innafor søknadskriteria. Historisk utvikling i skjønsmidlar: Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. Skjønn til skattesvake kom i Sør-Norge (29) Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Ekstra skjønn tildelt av KRD Ekstra skjønn tildelt av KRD desember 211 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen Sum skjønsmidlar Ekstraordinære skjønsmidlar er kortsiktige midlar som er meint som kompensasjon for negative utslag ved systemendringar og reformar. Midlane skal fungere som overgangshjelp i nedskjerings- og omstillingsprosessar som må gjerast for å tilpassa drifta til rammeføresetnadane påfølgjande år. Som det går fram av tabellen ovanfor, så har både FM og Krd bidratt med vesentlege ekstra skjønsmidlar, og då med sitt høgdepunkt i år 21. Dette skjedde som følgje av at det vart sett stort trykk på å synleggjera kor ille det ordinære inntektssystemet har herja med Solund dei seinaste åra. Tilsvarande skjedde då same utvikling vart dokumentert i år 23/4. Dei mange og til dels store ekstra skjønstildelingane gjev uttrykk for- og er ei erkjenning av at inntektssystemet ikkje fungerer i høve Solund sine utfordringar. Det har vore difor vore arbeidd med å få synleggjort og gjort noko med det urettvise systemet. Førre kommunalminister uttrykte jamvel at Solund kjem svært dårleg ut i dagens inntektssystem og at noko måtte gjerast for å retta dette opp. Det er naturleg at dette i så fall vert gjort i samband med revisjonen av inntektssystemet i 216. Her må Solund vera aktiv i å følgje opp utsegnet opp mot den nye regjeringa. Mogleg årsak til at skjønstildelingar vert haldne nede: Tabellen under syner at Solund er på toppi Fylket når det gjeld inndekning av utgiftsbehova. Dette skuldast at rammeløyvinga vert høg, når den skal fordelast pr. innbyggjar. side 9

58 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Utgiftsdekning pr. innbygjar Det er ei pedagogisk utfordring å synleggjera at det er nøydd å bli slike indeksar for Solund, grunna det låge folketalet. Det er ikkje alltid like greitt å samanlikna «hummar og kanari» og når man gjer det, så vert inntektssystemet sjølvforsterkande negativt for Solund dersom folketalet fell. Konsekvensar ved årvisse reduksjonar i rammevilkåra: Sjølv med ekstra tildelingar år om anna, har skjønsmidlane gått ned med over 2,4 mill. sidan driftsåret 21. Saman med implementeringa av reduserte rammevilkår generelt, får dette får sjølvsagt konsekvensar for drifta og for utviklinga av Solund kommune. Solund er eit eige bu- og arbeidsområde, og fordi det er vanskeleg å bu i Solund og ha sitt daglege arbeid i andre kommunar (visse yrke er mogleg), så fører reduksjonane ikkje berre til ein endring av arbeidsplass, men også til direkte flytting av buplass. Inntektssystemet skaper såleis ein ekstra sjølvforsterkande negativ effekt for Solund kommune og dei som er samanliknberre. I Sogn og Fjordane og i Sør Norge, er Solund nærast unik i så måte. Trongen for eit kommunalt tenestetilbod er det same som for 5 år sidan; - riktignok med noko mindre utgiftsdekningsbehov enn tidlegare, sidan det er gjort vesentlege strukturelle endringar dei siste åra. Dette budsjettet legg opp til at ein vil forsøka bryta den negative sirkelen og har difor lagt opp ein del satsingar og prosjekt som set fokus på utvikling. Det er forsøkt avsett midlar som kan nyttast som matchingsmidlar i møte med Fylkesmannen sine prosjektskjønsmidlar og andre finansieringskjelder. Klarar ein å få til dette, så kan inntektssystemet verka sjølvforsterkande den andre vegen også. Konklusjon: Realreduksjonen i frie inntekter vert samla sett vurdert til å vera på om lag,7 mill. Som ei god hjelp i arbeidet med å tilpassa drifta til det nye driftsnivået, har Fylkesmannen tildelt 1, mill. i ekstra skjønsmidlar i år 213, som er meint nytta i komande budsjettår. side 1

59 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Særskilde utgiftsreduserande og inntektsaukande tiltak som allereie er gjennomført: Hausten 213 vart Ytre Solund skule samanslått med Hardbakke barne- og ungdomsskule. Solund kommune har no 1 skule ; - Solund barne- og ungdomsskule. Alt barnehagetilbodet er vorten samla på Hardbakke dei siste åra. Alt tenestetilbodet i pleie-, helse- og omsorg har sitt utgangspunkt i kommunesenteret og vert drifta frå eit kommunalt bygg. Vår helse- og omsorgsleiar har dei siste åra gjort eit omfattande omstillingsarbeid, der m.a. ressursbruken vert nytta på tvers av tradisjonelle tenesteområde. I skrivande stund pågår omstillingsarbeidet for fullt, men terskelen for å oppnå rasjonaliseringseffektar synast å allereie ha vorte nådd. Kommunestyret har også vedteke å innføra eigedomsskatt etter Esktl 3g, frå år 214. Jf. eige avsnitt omkring utskrivingsvedtaket for år 214 Administrasjonssjefen vurderer det slik at det ikkje lenger er vesentlege strukturelle grep å ta i Solund kommune, etter at dei ovanfor nemnde prosessane er gjennomført. Det står no att å få gjennomført eit normalt driftsår i både skule- og helsesektoren, før ein endeleg kan evaluera effektar som denne omstruktureringa har gitt, for både innbyggjarar, brukarar og tilsette. Den økonomiske effekten vil heller ikkje endeleg vurderast, før innkøyringsfasen er ferdig. Solund kommune sine målformuleringar Solund kommune sine overordna mål er formulert i samfunnsdelen av kommuneplanen. Desse bør vera retningsgjevande også for den kommunale organisasjonen å styre etter. Det er formulert konkrete mål for alle satsingsområda som er nemnt under: 3.1 Folketalsutvikling 3.2 Bumiljø, innbyggjarengasjement og trivsel 3.3 Næringsutvikling 3.4 Natur og kulturlandskap 3.5 Miljøvern og berekraftig utvikling 3.6 Kultur og identitet 3.7 Idrett og friluftsliv 3.8 Samferdsel og infrastruktur 3.9 Ung i Solund 3.1 Barnehage og skule 3.11 Helse og omsorg 3.12 Beredskap og tekniske tenester 3.13 Kommunen som organisasjon 3.14 Kommunen som arbeidsgjevar 3.15 Interkommunalt samarbeid 4. Arealforvaltning side 11

60 BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN Av alle målformuleringane som finst under kvart satsingsområde, bør kommunestyret trekke ut nokre prioriteringar som vert ledestjerna for administrasjonen og det kommunale tenesteapparatet frametter. Frå drøftingsmøte i F-skapet kom det fram at ulike formar for infrastruktur og busetnad hadde høgast prioritet med tanke på å snu folketalsutviklinga. Administrasjonssjefen tilrår at ein våren 214 køyrer ein prosess med fokus på målformuleringar. Det er her heilt naturleg at resultata av eit eventuelt omdøme- og profileringsarbeid vert tatt med i vurderingar og målformuleringar vidare. Ved å fastsetja både klåre effektmål (kva vi søkjer å oppnå) og resultatmål for den kommunale drifta, vil ein også i ettertid lettare kunna vurdera om måla vert nådd. For driftsåret 214 framstår det som viktigare enn nokon gong å setja folketalsvekst som eit av dei viktigaste overordna resultatmåla. I kommuneplanen er det sett eit vekstmål på 2%, For Solund kommune som organisasjon handlar det sjølvsagt om å ha sterk fokus det å oppretthaldaog utvikla vidare, eit godt tenestetilbod. I tillegg må ein forsøka å setja større fokus på tilrettelegging for utvikling av både eksisterande verksemder, så vel som for nyskapningar. Ein må forsøka saman å bryta den vonde sirkelen som har oppstår ved stadig å måtta tilpassa drift til reduserte økonomiske rammevilkår. Kva etterspør og styrer den jamne nordmann når den skal velje t.d. buplass? I samband med målfastsetjingar, er det viktig å finna ut kva som er trendane i etterspurnaden og marknaden sine behov. Det er forska på slik og nordmenn og folk i Norden er meir opptatt av det gode liv enn OECD-gjennomsnittet. Felles for alle er at arbeid, bustad og inntekt synast å vera mindre viktig. side 12