FLYKTER FRA VOLDEN I LATIN- AMERIKA

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 4 FLYKTER FRA VOLDEN I LATIN- AMERIKA Nye former for vold, naturkatastrofer, rovdrift på naturressurser og fattigdom tvinger stadig flere til å forlate sine hjem. Side 10 21

2 På flukt Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Stavanger: stavanger@kluge.no Oslo: oslo@kluge.no Bergen: bergen@kluge.no

3 Innhold 0414 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 26 PROFILEN Den australske legen og fistulaspesialisten Catherine Hamlin (90) viet livet sitt til å hjelpe fattige etiopiske kvinner. I år er det 40 år siden sykehuset, som har forandret livet til over kvinner, åpnet. Hamlin opererte hver dag helt frem til sin 90-årsdag i januar i år SØR-AFRIKA Tuberkulose (TB) er tilbake for fullt. Hvert år dør hundretusener verden over, og sykdommen lar seg ikke lenger stoppe av medisiner. Sør- Afrika er et av landene med høyest andel TB. 40 FOTOREPORTASJEN Den 8. november 2013 traff tyfonen Haiyan en av de sterkeste tropiske syklonene noen gang registret kysten av det sentrale Filippinene. Tusenvis er fortsatt hjemløse etter tyfonen herjinger KARELEN Under andre verdenskrig måtte mer enn finske innbyggere forlate Karelen etter at området ble avstått til Sovjetunionen. Det er den største folkeforflytningen i Norden i moderne tid. KAMBODSJA I uminnelige tider har Mekongelven gitt liv til dyr og mennesker. Nå truer nye damanlegg med å forstyrre den livgivende balansen. 10 LATIN-AMERIKA 30 år etter Cartagena-avtalen, om beskyttelse av flyktninger, driver nye voldsbølger stadig flere på flukt i Latin-Amerika. Foto: NTB/Scanpix NR PERSPEKTIV 003 3

4 Som bed i 140 lan globalt o Samfunn virksom er solid. hva sam På denn tjeneste både på Ernst & Yo rådgivning på felles ve og samfun Leder SYRERE PÅ FLUKT MØTER STENGTE GRENSER n Den snart fire år lange borgerkrigen i Syria har skapt enorme ødeleggelser og en humanitær katastrofe: Mer enn mennesker er drept, de aller fleste sivile, og mange barn. Siden inngangen til dette året er to nye millioner syrere fordrevet fra sine hjem. Nær halvparten av landets 22 millioner innbyggere er nå på flukt. Manglende internasjonal solidaritet og hjelp fører nå til at nabolandene stenger sine grenser. n Libanon, Tyrkia, Jordan og Irak har sjenerøst tatt imot mer enn tre millioner flyktninger fra Syria. Samtidig har det internasjonale samfunnet ikke evnet å gi den nødvendige støtten, og bare halvparten av den humanitære appellen for å hjelpe flyktningene i vertslandene er finansiert. Dette fører til store gap i den hjelpen som blir gitt de fordrevne familiene og bidrar til økt press på vertssamfunnenes økonomier og offentlige tjenester, som skoler og helseinstitusjoner. n Stadig flere syriske flyktninger møter nå stengte grenser. En fersk rapport fra Flyktninghjelpen og International Rescue Committee (IRC) viser at sivile som forsøker å unnslippe den brutale krigen i Syria risikerer å bli sendt tilbake ved grensen, og antallet flyktninger som finner trygghet utenfor Syrias grenser har sunket dramatisk det siste halve året. n I møte med begrenset internasjonal støtte og enorme økonomiske belastninger, gjør Syrias naboland det vanskeligere for flyktninger å unnslippe krigen i Syria. Libanon kunngjorde i oktober at landet stenger grensen for syriske flyktninger. I oktober ble seks av ti syriske flyktninger avvist ved den libanesiske grensen. I Jordan er antallet nyankomne syriske flyktninger redusert fra per måned i fjor, til rundt per måned første halvår i år. I tillegg ser vi at flere flyktninger som har klart å krysse grensen til nabolandene velger å reise tilbake til Syria, fordi de ikke får den hjelpen de trenger for å overleve. I valget mellom to onder velger de heller usikkerheten i det krigsherjede hjemlandet. n PERSPEKTIV og flere humanitære organisasjoner har gjentatte ganger advart mot at kapasiteten til vertssamfunnene har blitt strukket til det ytterste, og argumentert for en bedre internasjonal byrdefordeling. Det vi er vitne til nå er resultatet av vår manglende evne til å levere den nødvendige hjelpen til regionen. Norge og andre vestlige land er heller ikke villige til å ta imot syriske flyktninger av en slik størrelsesorden at det virkelig monner. Mindre enn to prosent av de registrerte syriske flyktningene har fått innvilget gjenbosetting i tredjeland. n Syriske flyktninger møter også stengte grenser i Europa. Å skaffe seg visum til europeiske land er så å si umulig. Mange ser ikke noe annet alternativ enn å legge livet og fremtiden i hendene til kyniske menneskesmuglere. Antallet flyktninger og migranter som har druknet i Middelhavet dette året har for lengst passert Blant disse var mange på flukt fra krigen i Syria. n Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen treffer hodet på spikeren, når han omtaler situasjonen som «en total kollaps av internasjonal solidaritet med millioner av syriske sivile» Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 148, Sentrum 0102 Oslo Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Jordheim Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tlf Design Teft Design as Trykk PRINTALL Opplag Forsidefoto: NTB/Scanpix Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. Siste oppdatert 20. november Miljømerket Trykksak Vi v 0 4 PERSPEKTIV NR

5 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial Krigen i afghanistan har satt både på kort og lang sikt. sikkerheten i PaKistan På spill. nå trappes KonfliKten opp. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se ISSN land Nord-Korea mer enn raketter ISSN Profilen fotoreportasje Thorvald Hellas Stoltenberg et tøft møte fredskrigeren med Europa Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2009 kr. 79 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2009 kr. 79 nyhet Profilen fotoreportasjen Oljefondet Johan Galtung Øst-Timor kritiseres fredsrabulist muligheter i Vest-Sahara i 50 år og håp PERSPEKTIV NR ISSN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. ISSN KLIMA PROFILEN Hva skjer etter Afghanistans København? ansikt i Norge ISSN RETUR UKE Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. AKTUELT Skjebneår for Irak Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2010 kr. 79 GULL GULL BESTE COVER BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 NANSEN 150 ÅR ISSN RETUR UKE 24 THORBJØRN ET UTENRIKSMAGASIN JAGLAND FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2012 kr. 79 Aviser kritikken mot Nobelkomiteen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 03/2012 kr. 79 REPORTASJEN PROFILEN SYRIA GRENSEKONTROLL 02 Et utenriksmagasin fra flyktninghjelpen 04/2012 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2013 KR. 79 JUBILEUM ROMFOLKET ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2013 kr PERSPEKTIV NR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2013 KR PERSPEKTIV NR OG NÅ...UTENRIKS Vi vil gjøre en forskjell Krigen mot taliban Illustrasjon: Arild Sæther VeIen MOT Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FReD Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) NORGES SKYGGESIDE MIDT- DET NYE ØSTENS KINA Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. NYE ANSIKT Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. Var også en humanitær konge Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? HVA NÅ MYANMAR? «Vi skyter for å drepe» Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen byttes ut med hammer og murerskje. Presidentkandidaten ARABISk VInTeR Eva Joly I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. KUN 299,- I ÅRET RETUR UKE 39 ISSN Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. På tide med nye asylregler? SOMALIA I STØPESKJEEN RETUR UKE 50 ISSN VERDENS 65 år KVINNER siden 2013 del ingen av India 100 ÅRS KAMP Europas FOR utstøtte KVINNERS RETTIGHETER RETUR UKE 50 ISSN RETUR UKE 24 ISSN år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER OSLO- AVTALEN 20 ÅR I FRIHETENS LÆRE FOR LIVET SKYGGE HVA VAR DET SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2013 kr år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. MYANMAR Fra generaler til glamour SUDAN Den usynlige krigen ISSN RETUR UKE 39 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2014 KR. 79 RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg ISSN RETUR UKE 04 TEMA: RUSSISK FRANCESCA BORRI Rapport HOMOFOBI fra Aleppo ISSN SYRIA Skolegang redder liv Hvert minutt drives en ny familie på flukt. SLÅR TRUER DEMOKRATI, ALARM Flyktningkrise MENNESKERETTIGHETER i nabolandene OG OL I SOTSJI. LIVSFARLIG FLUKT Risikerer livet på vei til Europa BARNA RAMMES Syria er verdens verste land for barn på flukt RETUR UKE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2014 KR. 79 ISSN RETUR UKE 39 ISSN ABONNER I DAG Send en e-post til perspektiv@nrc.no Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. NR PERSPEKTIV 0 5

6 Kronikk JAN EGELAND er generalsekretær i Flyktninghjelpen. CARTAGENA+30: LATIN-AMERIKAS FORDREVNE ørste gang jeg kom til Latin-Amerika var det som en F 19 år gammel frivillig i en katolsk hjelpeorganisasjon i krigens Colombia. Jeg ble allerede den gangen slått av de voldsomme kontrastene på dette kontinentet: Den ekstreme volden og urettferdigheten på den ene siden og den rike tradisjonen med sivilsamfunn og solidaritet på den andre. Tvungen fordrivelse av sårbare grupper forårsaket av militære, gerilja, paramilitære gjenger og narkotikakarteller eksisterer side om side med banebrytende kontinentale tiltak for beskyttelse og ivaretagelse av de fordrevne. Cartagena-erklæringen av 1984 var et slikt uttrykk for solidaritet med de fordrevne i Latin-Amerika. På dette tidspunktet var mange av statene på vei ut av tiår med militærstyre. Flertallet av statene hadde allerede signert Flyktningkonvensjonen av 1951 og tilleggsprotokollen av 1967, men gode latinamerikanske krefter så at de eksisterende internasjonale avtalene ikke var tilstrekkelige for å møte de akutte behovene til de fordrevne. Erklæringen anbefalte å utvide definisjonen av en flyktning til også å inkludere mennesker truet av generell kriminell vold, utenlandsk aggresjon, interne konflikter og omfattende brudd på menneskerettighetene. SIVILSAMFUNNETS MAKT Viljen til å tilpasse seg nye humanitære utfordringer fortsatte med Den meksikanske handlingsplanen av Møtet i Brasilia i desember, som har fått navnet Cartagena +30 tar sikte på å supplere verktøykassen og tilpasse erklæringen fra 1984 til dagens virkelighet. En av de sterkeste drivkreftene for endring og handling er sivilsamfunnets organisasjoner. Hver gang jeg har vendt tilbake til Colombia og andre latinamerikanske land blir jeg imponert over det store engasjementet i og kapasiteten til disse modige ikke-statlige organisasjonene. Det neste tiåret vil forhåpentligvis sørge for at de virkemidlene vi har for hånden vil være tilstrekkelige til å møte beskyttelsesbehovene hos sårbare grupper. På vegne av UN- HCR har vi i Flyktninghjelpen i mange måneder organisert, konsultert og lyttet til rådslag med våre kolleger i sivilsamfunnet. Latinamerikanske aktivister har eksempelvis pekt på det rekordhøye tallet på mennesker med beskyttelsesbehov i Colombia og advart mot nye mørke krefter som fordriver mennesker i regionen, som narkotikarelatert vold, naturkatastrofer og store bygge- og utviklingsprosjekter. NY OG GAMMEL VOLD Med mer enn seks millioner internt fordrevne, etter mange år med konflikt, har Colombia det høyeste antallet internt fordrevne i verden, nest etter Syria colombianere har beskyttelsesbehov utenfor landets grenser. Vi applauderer forsøkene til den colombianske regjeringen på å komme fram til en fredsavtale med FARC, men vi må erkjenne at det finnes andre væpnede grupper i Colombia som fortsatt utgjør en alvorlig trussel for sivilbefolkningen. Samtidig er situasjonen i noen områder av det nordlige triangelet i Sentral-Amerika sammenlignbart med en krigssone med ekstrem vold og kriminalitet, seksuelle overgrep, kidnappinger, tvangsrekruttering til væpnede grupper og begrenset bevegelsesfrihet. Dette har tvunget store deler av befolkningen på flukt i eget land. Andre søker asyl i eller irregulær migrasjon til andre land. Naturkatastrofer rammer også hardt: En studie av ti land i Sentral-Amerika og Karibia anslår at det hvert år kan være så mange som fordrevne som følge av naturkatastrofer, i hovedsak i landene Haiti, Mexico og Guatemala. n n Vi utfordrer nå latinamerikanske regjeringer å bruke de ressursene som finnes i kontinentets modige organisasjoner og sivilsamfunn. KOORDINERT RESPONS Det er åpenbart at ulike lands regjeringer kan og må gjør mer, både nasjonalt og regionalt. Landene må identifisere årsakene til fordrivelse i sine territorier og sette i verk koordinerte tiltak med nabolandene. Cartagena +30 må utvikle felles løsninger for beskyttelse av migranter, flyktninger, statsløse personer og enslige mindreårige. Gjennom de mange sub-regionale konsultasjonene som Flyktninghjelpen har vært med å organisere, har lokale organisasjoner fremmet anbefalinger for å styrke regional handling. Vi utfordrer nå de ulike lands regjeringer til å bruke de forslag og ressurser som finnes i frivillige organisasjoner og å etablere nasjonale og sub-regionale mekanismer for å overvåke disse forpliktelsene. Dette vil gjøre det mulig for Cartagena +30 å finne tilbake til den eksepsjonelle solidariteten fra den første Cartagena-erklæringen og møte dagens utfordringer. n 0 6 PERSPEKTIV NR

7 NR PERSPEKTIV 0 7

8 Brennpunkt ISRAEL/PALESTINA: Mot ny intifada 2 4 JEMEN: Nær sammenbrudd MEXICO: Protesterer mot vold DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: Volden fortsetter Foto: NTB/Scanpix JEMEN Nær sammenbrudd Foto: NTB/Scanpix ISRAEL/PALESTINA Mot ny intifada En eskalerende krangel over platået, kjent for jødene som Tempelhøyden og for muslimene som Haram al Sharif, har utløst en serie med gatesammenstøt i Jerusalem, og har ført til en rekke dødelige angrep. Mange mener at en tredje intifada er under oppseiling. Palestinerne ser på Øst-Jerusalem, som ble annektert av Israel i 1967, som hovedstaden i deres fremtidige stat, og utvidelsen av jødiske bosettinger i tradisjonelt arabiske deler av byen har bidratt til å sette sinnene i kok. USA og andre vestlige regjeringer har vært svært kritiske til Israels bygging utover den såkalte grønne linjen, pre-1967-grensen. Væpnede menn lojale mot den sjiamuslimske Houthi-bevegelsen bemanner en kontrollpost i hovedstaden Sana a. Houthiene, som har sine kjerneområder i avsidesliggende ørkenområder lengst nord i Jemen, har de siste månedene utvidet sitt operasjonsområde til store deler av landet. I september tok de kontroll over hovedstaden Sana a, og erobret flere områder i de sunnimuslimske områdene midt i landet og i sør. Jemen har vært preget av politisk uro, vold og krigshandlinger siden opprøret i 2012 førte til at president Ali Abdullah Saleh ble tvunget til å gi fra seg makten. 0 8 PERSPEKTIV NR

9 TUNISIA Etter at det sekulære partiet Nidda Tounes vant valget i Tunisia 30. oktober er håpet om en demokratisk utvikling styrket. Nidda Tounes vant 85 seter, mens det moderate islamistpartiet Ennahda kom på andreplass med 69 av de i alt 217 setene. BURKINA FASO Det vestafrikanske landet har vært i en limbo-tilstand siden 31. oktober, da store protester fra opposisjonen tvang president Blaise Compaoré til å gå av. De militære har overtatt styret, og har samlet seg rundt oberstløytnant Isaac Yacouba Zida. MEXICO Protesterer mot vold Foto: NTB/Scanpix Demonstranter setter biler i brann utenfor den lokale parlamentsbygningen i den sørvestlige delstaten Guerrero i protester mot massakren av 43 lærerstudenter. Korrupte politifolk og medlemmer av narkotikagjenger skal ha stått bak massakren. Voldelige demonstrasjoner har også rystet flere andre delstater. Sinnet mot myndighetene økte etter at statsadvokat Jesus Murillo fortalte media at de 43 savnede lærerstudenter ble bortført av korrupte politifolk, og senere drept av gangsterbander som samarbeider med politiet. Likene ble senere brent på en søppeldynge og asken kastet i en elv. Studentene ble bortført av politiet i september. DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK Volden fortsetter Volden i Den sentralafrikanske republikken fortsetter. 17. november blokkerte Seleka-opprørere to motorveier som går gjennom hovedstaden Bangui og utvekslet skudd med FNs fredsbevarende styrker (MINUSCA). Tilstedeværelsen av FN-soldater har ikke vært tilstrekkelig for å stoppe volden mellom ulike religiøse grupper. Dette har ført til at ytterligere flere muslimer har blitt fordrevet fra Bangui og andre områder i sør, til områder som kontrolleres av Seleka-opprørere nord og øst i landet. Foto: NTB/Scanpix NR PERSPEKTIV 0 9

10 Tusenvis flykter fra volden i Latin-Amerika NYE ÅRSAKER TIL FORDRIVELSE KREVER NYE REGIONALE TILTAK TEKST: Marianne Alfsen I 2014 er det ventet at enslige mindreårige latinamerikanere vil krysse grensen til USA. Den massive barneutvandringen har ført til heftig politisk debatt. Barna utgjør imidlertid bare toppen av isfjellet på en stadig økende humanitær krise i regionen. Det siste tiåret har vold i kjølvannet av hovedsakelig narkotikarelatert, organisert kriminalitet og gjengaktivitet drevet tusenvis av mennesker på flukt. Mange av dem krysser aldri en landegrense. I disse dager tar Latin-Amerika og Karibia felles grep for å hjelpe de fordrevne i regionen i tiåret som kommer. Nye årsaker til fordrivelse, som generell vold, naturkatastrofer og store utbyggingsprosjekter, er blant de mest kontroversielle spørsmålene i forhandlingene. 1 0 PERSPEKTIV NR

11 KVINNEDRAP I GUATEMALA: Denne 15 år gamle jenta ble drept utenfor hjemmet sitt i Guatemala By. Hun ble skutt femten ganger. Kvinnedrap er en variant av latinamerikansk vold som i stor grad rammer Guatemala, som ligger på topp i regionen når det gjelder kvinnedrap. Kvinnedrap er ikke bare et resultat av partnervold og kjønnsbasert vold, men også av systematisk narkotika- og gjengvold. (Foto: Jon Lowenstein/Noor/Felix Features) NR PERSPEKTIV 1 1

12 10 år med eskalerende vold og fordrivelse De ventet på meg utenfor skolen. Det var fredag før påske, og jeg var på vei hjem. Gjengmedlemmene sa at hvis jeg dro tilbake til skolen, ville jeg ikke komme hjem i live. Alfonso (17) fra El Salvador er en av mange enslige mindreårige som har flyktet fra hjemlandet til USA de siste årene. Alfonsos historie er blitt så altfor dagligdags i flere latinamerikanske land: MS-18-gjengen kontrollerte skolen og nabolaget hans. De beskyldte Alfonso for å være medlem av den rivaliserende MS-13-gjengen. Gjengen hadde drept to ungdommer jeg gikk på skole med og jeg tenkte at jeg kanskje var nestemann. ( ) Hadde jeg ikke hatt disse problemene, ville jeg ikke kommet hit, sier han til UNHCR, i rapporten Barn på flukt. Den drastiske økningen av enslige mindreårige som tar seg til USA har ført til heftig debatt. I løpet av første halvdel av 2014 rapporterte media jevnlig om barnas vanskelige hverdag. I juni 2014 beskrev President Obama situasjonen som en «humanitær krise». TOPPEN AV ISFJELLET Det som ennå ikke er anerkjent, er at disse barna bare representerer toppen av isfjellet på en dypere og ny humanitær krise i regionen, sier David Cantor, direktør ved Refugee Law Initiative ved GJENGENS MERKE: Et medlem av MS-13 i Honduras, med ansikt og kropp dekket av de karakteristiske gjengtatoveringene. MS-13 har sin opprinnelse i det salvadoranske innvandrermiljøet i Los Angeles på 1970-tallet, og spredte seg til Mellom-Amerika ved hjelp av den amerikanske deportasjonspolitikken for innvandrere med et kriminelt rulleblad. Det er i hovedsak to gjenger i El Salvador, Honduras og Guatemala: Mara Salvatrucha/MS- 13 og Barrio 18/MS-18, som har fusjonert med og til en viss grad fortrengt lokale gjenger. (Foto: Piet den Blanken/Panos/ Felix Features) School of Advanced Study, Universitetet i London. I løpet av de siste ti årene har det vært et skifte fra fordrivelse på grunn av borgerkrig til en ny voldssituasjon i Latin-Amerika, fortsetter Cantor. Han sikter til vold utøvd av gjenger og narkotikakarteller, noen ganger omtalt som «andre voldssituasjoner» et begrep lansert av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), og som omfatter sivil uro, opptøyer, statlig undertrykkelse, vold etter valg, gjengvold, demonstrasjoner, osv. Konsekvensene av dette kan være vel så ødeleggende og dødelige som følgene av væpnet konflikt. 58 prosent av de mer enn 400 enslige mindreårige som ble intervjuet i USA av UNHCR oppga vold i hjemlandet som hovedårsaken til at de forlot landet. 48 prosent sa at de hadde personlig erfaring med vold begått av gjenger, narkotikakarteller og enkelte statlige aktører. Det de forteller om årsaker til flukten sier noe om den generelle fordrivelsessituasjonen. ØKT VOLDSNIVÅ På og 1990-tallet var Latin-Amerika i ferd med å legge bak seg tiår med militærstyre, borgerkrig og menneskerettighetsbrudd. Men volden avtok bare midlertidig. I senere år har volden økt i flere av landene, denne gangen utført av illegale væpnede grupper, gjenger, organiserte kriminelle, narkotikasmuglere og enkelte statlige aktører spesielt i de tre nordlige triangelstatene; Honduras, El Salvador og Guatemala. Honduras er rangert som verdens mest voldelige land. Der skjer rundt 90 drap per innbyggere i året, den høyeste drapsraten i verden noe som har gitt Honduras kallenavnet «mordhovedstaden». Honduras er tett etterfulgt av El Salvador, mens Guatemala ligger ikke langt bak. Noen områder i disse landene er de reneste krigssoner. En av hovedårsakene til den økte volden i de nordlige triangelstatene er endringer i narkotikasmuglerrutene, i følge en rapport fra Assessment Capacities Project (ACAPS), utgitt i MEXICOS NARKOTIKAKRIG Et svakt rettsvesen, svakt politi, nærhet til verdens største forbrukerøkonomi og oppløsningen av de colombianske narkotikakartellene på 1980-tallet, har over tid gjort 1 2 PERSPEKTIV NR

13 Mexico til knutepunktet for et av verdens mest sofistikerte narkotikanettverk. I 2006 lanserte Mexicos tidligere president Felipe Calderón, i samarbeid med USA, en massiv militarisert aksjon mot narkotikakartellene. «Narkotikakrigen» har tatt livet av titusenvis av mennesker i Mexico. Og volden har spredd seg. Ettersom «arbeidsforholdene» i Mexico er blitt tøffere, har meksikanske narkotikakarteller utvidet forretningen til nabolandene, der lokale gjenger i økende grad veves inn i de hemmelige nettverkene. Lokale gjenger har på sin side økt voldsbruken mot lokalbefolkningene. De kontroller hele nabolag med utpressing, trusler, drap og tvangsrekruttering. I senere tid har disse gjengene blitt mer organiserte, kriminelle og brutale. En konsekvens er for eksempel at der gjengene tidligere primært pleide å presse forretningsdrivende for penger, har de i løpet av de siste par årene begynte å kreve penger fra lokale huseiere, forklarer Cantor. USAs deportasjoner av statsborgere fra de nordlige triangelstatene som har kriminelle rulleblad, og den undertrykkende «mano dura» eller «fast hånd» politikken som enkelte land har innført i møte med den økende volden, bidrar også negativt. Svake institusjoner, korrupsjon og mangelfulle rettssystemer forverrer situasjonen ytterligere. EN BØLGE AV FORDRIVELSE Det som ennå ikke er erkjent godt nok er at disse voldelige kriminelle dynamikkene genererer oppsiktsvekkende, og økende, nivåer av fordrivelse, sier Cantor, og legger til: De umiddelbare reflekstiltakene for å stanse barn som kommer til den amerikanske grensen tar ikke inn over seg det store bildet. Derfor er de dømt til å mislykkes. Det ville nesten helt sikkert vært en bedre bruk av penger å hjelpe regjeringer i Mellom-Amerika ved å gi humanitær hjelp til de mange familiene på flukt. For dem er overlevelse i de ressursfattige økonomiene i de nordlige triangelstatene en daglig kamp. Bare et fåtall av de fordrevne krysser faktisk grensen til USA. De fleste er internt fordrevet innad i sitt eget land, eller de flykter over grensen til nærmeste naboland. Antallet mennesker som søker tilflukt i USA blekner i forhold til denne nye virkeligheten i regionen, sier Cantor. ACAPS-rapporten konkluderer med at «statene responderer hverken effektivt eller hensiktsmessig» på behovene til de fordrevne. De er ekstremt sårbare og i praksis forsvarsløse på veien til det de håper er trygghet. De blir truet, ranet, seksuelt misbrukt, kidnappet eller drept av narkotikakarteller og kriminelle gjenger, og til og med av lokale beboere og politi. Ingen beskytter dem. Det verste registrerte tilfellet var torturen av og «VI ER ALLEREDE DØDE» Fabiola (7) og broren Luis (12) venter på å borde «Beistet» i Arriaga sør i Mexico, sammen med foreldrene José Luis og Angelica. De håper at det beryktede godstoget vil frakte dem vekk fra volden de har opplevd i hjemlandet Honduras. Gjengmedlemmer har truet med å drepe oss fire ganger. Den siste gangen kom de på ettermiddagen. Vi reiste morgenen etter, sier José Luis mens de venter ved skinnegangene. Familien brukte tre uker på reisen fra Honduras til Mexico, ved å haike med vennligsinnede fremmede. Jeg tror på at Gud kommer til å hjelpe oss, men om vi dør på veien så skjer det ingenting, fordi vi er allerede døde, sier José Luis. (Tekst: Lisbet Jære, Foto: Alfredo Durante) mennesker er så sårbar og forsvarsløs, holder mange seg under radaren, sier Visnes, og legger til at en omfattende behovsevaluering er nødvendig for kartlegge situasjonen skikkelig. Det blir hele tiden etablert nye barrierer for å hindre folk i å forlate hjemlann n Latin-Amerika bør heve stemmen som en modell for andre deler av verden. FNs høykommissær for flyktninger, ANTÓNIO GUTERRES, februar 2014, under den offisielle lanseringen av den såkalte Cartagena +30-prosessen i Genève drapene på 72 migranter som ble funnet i en massegrav i Mexico i 2010, forteller Christian Visnes, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia. Flyktninghjelpen har jobbet i Latin-Amerika siden 1981, og driver i dag prosjekter som bistår fordrevne colombianere i Colombia, Panama, Venezuela og Ecuador. Flyktninghjelpen driver også et aktivt talsmannsarbeid for å beskytte de som rammes av nye former for vold på hele det amerikanske kontinentet. Det er ekstremt vanskelig å få full oversikt over situasjonen. Fordi denne gruppen NR PERSPEKTIV 1 3

14 dene sine, spesielt i Mexico. Migranter og fordrevne som blir oppdaget av lokale myndigheter, blir summarisk deportert. Mexico har for eksempel inngått en avtale med Honduras, og får kjøre busslaster med deporterte rett over grensen, hvor de blir forlatt ofte etter en tøff reise, hvor de verken har fått ta dopauser eller får tilgang på drikkevann. Til «Coyotene» menneskesmuglerne betaler migrantene og de fordrevne en avgift som inkluderer tre forsøk. Det sier noe om hvor få som faktisk lykkes, fortsetter Visnes, og sier at vi vet enda mindre om dem som ikke krysser noen grense. Den siste studien fra Honduras indikerer at rundt mennesker er internt Barn på flukt I mai 2014 utga UNHCR rapporten «Barn på flukt», basert på intervjuer med 404 enslige mindreårige i El Salvador, Honduras og Guatemala som hadde krysset grensen til USA. Det de forteller om grunnen til at de flyktet sier noe om den generelle fordrivelsessituasjonen. 58 % 58 % av barna oppga vold som hovedårsaken til at de flyktet. 48 % 48 % av barna sa at de personlig hadde opplevd vold fra gjenger, narkotikakarteller og statlige aktører. 90, enslige barn er forventet å krysse grensen til USA i løpet av Hvor mange enslige mindreårige som er internt fordrevet av vold i hjemlandene er det ingen som vet. fordrevne på grunn av generell vold bare i Honduras. EN SOLIDARITETSTRADISJON I disse dager er Latin-Amerika og Karibia i ferd med å stake ut en ny kurs for beskyttelsen av regionens fordrevne for det neste tiåret. Regionen har en lang tradisjon for solidaritet og samarbeid i håndteringen av intern fordrivelse og fordrivelse over landegrenser. For 30 år siden ble Cartagena-erklæringen utviklet av Belize, Colombia, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama og Venezuela. Cartagena-erklæringen fra 1984, opprinnelig vedtatt av 10 land, er blitt hyllet som en fleksibel, pragmatisk og innovativ tilnærming til beskyttelsesbehov i lys av tvungen fordrivelse og som en modell for andre regioner. Erklæringen var et uttrykk for solidaritet med de fordrevne i Latin-Amerika, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. De fleste statene hadde allerede signert Flyktningkonvensjonen av 1951 og den valgfrie tilleggsprotokollen av 1967, men mange følte at de eksisterende internasjonale verktøyene ikke var tilstrekkelige for å håndtere de akutte behovene til dem som var fordrevet gjennom tiår med krig og uro innad i land, så vel som på tvers av landegrenser. UTVIDET DEFINISJON Cartagena-erklæringen anbefalte en utvidet definisjon av flyktningbegrepet til å inkludere mennesker truet av generell vold, utenlandsk aggresjon, interne konflikter, menneskerettighetsbrudd og andre forhold som forstyrrer offentlig ro og orden. I 2004 viste Latin-Amerika på ny vilje til å tilpasse seg endrede humanitære realiteter da ble Mexico-handlingsplanen vedtatt av 20 latinamerikanske regjeringer. De siste ti årene har denne handlingsplanen fungert som et felles strategisk rammeverk for regjeringer, UNHCR, sivilsamfunnet og det internasjonale samfunnet. Gjennom en ikke-bindende regional avtale, som riktig nok er ratifisert og implementert i varierende grad, har mange av målene som skulle forbedre livene til de utallige fordrevne blitt oppfylt, sier Egeland, og legger til: I tillegg er avtalen av mange ansett for å være et av de beste eksemplene på samarbeid, solidaritet og ansvarsfordeling i praksis når det kommer til beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne. CARTAGENA +30-PROSESSEN Når Cartagena-erklæringen nå feirer 30 år, er regionen rammet av nye beskyttelsesutfordringer. I hovedsak fordrivelse i kjølvannet av organisert kriminalitet og vold så vel som naturkatastrofer og klimaendringer, og store utbyggingsprosjekter. I tillegg til tvungen fordrivelse både internt og på tvers av landegrenser er det en sterk og økende trend at folk flytter frivillig av økonomiske årsaker eller på grunn av familiegjenforening. En blandet strøm av migranter og folk på flukt påvirker hele regionen. Det er med dette bakteppet at Latin-Amerika er i ferd med å stake ut sin nye kurs. Latin-Amerika bør heve stemmen og være en modell for andre deler av verden, sa FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, i februar 2014, da den såkalte Cartagena +30-prosessen ble offisielt lansert i Genève. Tilretteleggere av prosessen er UNHCR og Gruppen av latinamerikanske og karibiske land (GRULAC). Målet er å vedta en ny erklæring og handlingsplan under et ministermøte i Brasilia, Brasil, den 2. og 3. desember Et rammeverk som inkluderer en felles forståelse av den nåværende fordrivelsessituasjonen, beste praksis og konkrete virkemidler, i tillegg til standarder for beskyttelse og operasjonell respons. Nok en gang har Latin-Amerika og Kan n Regjeringene må identifisere årsakene til fordrivelse i eget land og iverksette tiltak for å løse dem. JAN EGELAND Generalsekretær, Flyktninghjelpen 1 4 PERSPEKTIV NR

15 Andre årsaker til fordrivelse UTNYTTELSE AV NATURRESSURSER: Barn leker ved oljerørledninger i Amasonas i Ecuador. Utnyttelse av stadig knappere naturressurser kan potensielt forårsake økt fordrivelse i framtiden. For eksempel har Ecuador åpnet for oljeleting i den avsidesliggende nasjonalparken Yasuni i Amasonas, et av områdene med størst biologisk mangfold i verden. Området er også hjem for blant andre urbefolkningsgruppene Waorani og Kichwa, og letevirksomheten har skapt store protester. Leteprosjekter etter olje og gass i den peruanske delen av Amasonas er tilsvarende omstridte. (Foto: Karla Gachet/Panos/Felix Features) NATURKATASTROFER OG KLIMAENDRINGER Grøntområdene til Petionville Golfklubb i Port-au-Prince Haiti ble omgjort til en teltleir for internt fordrevne etter jordskjelvet i 2010, og huset minst mennesker. De siste årene har naturkatastrofer ført til fordrivelse i Latin-Amerika, særlig i Karibia og Mellom-Amerika. Klimarelaterte katastrofer som flom, tørke og storm forventes å øke i både intensitet og antall i årene som kommer. En studie utført av Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) i ti land i Mellom-Amerika og Karibia, anslår at naturkatastrofer fordriver så mange som mennesker årlig i hovedsak i Mexico, Guatemala og på Haiti. (Foto: Jeroen Oerlemans/Panos/Felix Features) ribia en mulighet til å bygge videre på sine tradisjoner for solidaritet og samarbeid, og komme sammen for å tette de nåværende hullene i beskyttelsen av fordrevne i regionen, sier Jan Egeland. KONTROVERSIELLE SPØRSMÅL Å finne en felles plattform for årene som kommer har vist seg å være vanskeligere enn tidligere. I krigssituasjoner er fordrivelse en forventet konsekvens. Når vi snakker om vold i sammenheng med organisert kriminalitet derimot, har det vært en utfordring for disse samfunnene å anerkjenne fordrivelse som en humanitær konsekvens, forklarer David Cantor. Fordrivelse i kjølvannet av generell vold er et av de mest kontroversielle spørsmålene når de latinamerikanske og karibiske landene nå går sammen for å skape rammeverket som skal beskytte fordrevne i hele regionen i det kommende tiåret. Slik vold har, historisk sett, blitt regnet som et internt anliggende i Latin-Amerika, og det er betydelig motstand mot å se på det som et felles problem hvis det i det hele tatt blir anerkjent. For eksempel var Honduras lenge det eneste landet i Mellom-Amerika som anerkjente at generell vold fører til intern fordrivelse, mens Guatemala avviste enhver forestilling om det samme, og El Salvador var vage. I opptakten til Brasilforhandlingene så vi at Guatemala og El Salvador anerkjente fordrivelse i forbindelse med generell vold. Det er en gledelig utvikling, sier Christian Visnes. Brasil har på sin side i årevis vært svært mottagelig for flyktninger, men avviser generell vold som en årsak til fordrivelse. Meksikanske myndigheter anerkjenner at vold driver mennesker på flukt i regionen, men avviser at det finnes internt fordrevne i eget land. BEDRE BESKYTTELSE David Cantor understreker at det er avgjørende at statene anerkjenner behovet for samarbeid om å løse utfordringene som oppstår når mennesker flykter fra generell vold. Cartagena +30 er viktig for å samle landene og håndtere de humanitære behovene til dagens fordrevne, sier Cantor. Han påpeker at uten støtte fra det bredere internasjonale samfunnet generelt, og fra USA og Canada spesielt, «vil situasjonen bli enda mer akutt». Da denne utgaven av Perspektiv gikk i trykken, var utfallet av Brasil-prosessen ennå ikke kjent. Alle landene opplever de nye utfordringene på kroppen, derfor må responsen være koordinert. Statene må utvikle felles løsninger for å tette hullene i beskyttelsen av migranter, flyktninger, internt fordrevne, statsløse og enslige mindreårige. Muligheten er nå. Løsningen er regional, sier Jan Egeland. n NR PERSPEKTIV 1 5

16 En åpen høringsprosess Sivilsamfunnet har spilt en avgjørende rolle i forberedelsene til Brasil-erklæringen og handlingsplanen. Deres rolle vil være like viktig i tiden som kommer. Statene er ikke involvert i det daglige livet til fordrevne, de ser ikke ansiktene deres. Sivilsamfunnet kjenner virkeligheten de lever i, sier Gabriela Cortina i Servicio Ecuménico para la Dignidad Humana (SEDHU) i Uruguay, som deltok på det sub-regionale MERCOSUR-møtet i Argentina. Statene må anerkjenne de nye årsakene bak fordrivelse i Latin-Amerika. Først når en slik forståelse og konsensus foreligger, kan vi begynner å jobbe med et beskyttelsesrammeverk. Sivilsamfunnet har vært avgjørende for å fremme en slik forståelse, legger Enrique Torrella Raymond til, Flyktninghjelpens landkoordinator i Panama. Han har ledet Flyktninghjelpens tilrettelegging av fire sub-regionale møter innenfor rammeverket av den UNHCR-ledede Cartagena +30-prosessen, der sivilsamfunnet var blant de inviterte. 150 organisasjoner har deltatt. Hvert sub-regionale møte har resultert i et sett anbefalinger til de deltagende regjeringene som et innspill til den videre RÅDSLAGING: Representanter for sivilsamfunnet, internasjonale organisasjoner og ulike lands regjeringer diskuterer dagens prekære behov for beskyttelse av internt fordrevne under et møte i Argentina i debatten om en ny erklæring og handlingsplan i Brasil i desember. Innspillene fra sivilsamfunnet har vært uvurderlige for forståelsen av den nåværende situasjonen, sier Torrella, og legger til at deres rolle vil være vel så viktig i tiden som kommer. Sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille, ikke bare for å sørge for at handlingsplanen blir gjennomført, men også for å overvåke hvordan statene omsetter kompromissene de festet til papiret til praktisk politikk, sier Gabriela Cortina. n n Vi utfordrer regjeringene til å bruke de ressursene som finnes i Latin-Amerikas sivilsamfunn. JAN EGELAND Generalsekretær, Flyktninghjelpen Hun tar til orde for å inkludere en formell overvåkningsmekanisme i handlingsplanen, der sivilsamfunn er involvert. Innspillet støttes av UNHCR. Da Perspektiv gikk i trykken, var det endelige utkastet til ny erklæring og handlingsplan ennå ikke klart. Jeg tror at vi vil få et fleksibelt dokument som representerer et felles minste minimum, som vi kan bygge videre på i tiden som kommer. Et dokument som gir legitimitet til nasjonale prosesser, og som presenterer ideer for fremtidig arbeid. Uansett hva partene kommer til enighet om i Brasil, vil den nye erklæringen og handlingsplanen kun få substans gjennom nasjonal implementering, sier Enrique Torrella, og legger til: Det er når partene forlater Brasil at det virkelige arbeidet begynner og der må sivilsamfunnet inkluderes. n n n Det er viktig at alle land slutter seg til den utvidede definisjonen i Cartagena-erklæringen og alle internasjonale avtaler om menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og internasjonal flyktningelovgivning, inkludert konvensjonen om statsløshet. VERA SAMUDIO Jesuit Refugee Services (SJR), Colombia n n Sivilsamfunnet har vært viktig i Cartagena +30-prosessen, fordi det som oftest er disse organisasjonene som er de første til å kartlegge mangler i juridisk eller offentlig politikk som hindrer tilgangen til beskyttelse og integrering. DIANA MARTINEZ Sin Fronteras (IAP), Mexico n n Jeg mener at sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille, ikke bare for å sørge for at handlingsplanen blir gjennomført, men også for å overvåke hvordan stater omsetter kompromissene på papiret til praktisk politikk. GABRIELA CORTINA, Servicio Ecuménico para la Dignidad Humana (SEDHU), Uruguay 1 6 PERSPEKTIV NR

17 Veien til Brasilia Fire sub-regionale møter har brolagt veien til Brasil-erklæringen og handlingsplanen tilrettelagt av Flyktninghjelpen, innenfor rammen av den UNHCR-ledede Cartagena +30-prosessen. Argentina, mars 2014: MER- COSUR (Søramerikansk økonomisk fellesskap) Ecuador, mai 2014: Andes Nicaragua, juli 2014: Mesoamerika Caymanøyene, september 2014: Karibia Deltakerne har inkludert stater, observatørstater, regionale og internasjonale organisasjoner, i tillegg til 150 organisasjoner fra det sivile samfunn. Alle innspillene er skrevet ned og overrakt de statlige aktørene som møtes i Brasil i desember NR PERSPEKTIV 1 7

18 Cartagena-kartet Det er gjort store framskritt siden Cartagena-erklæringen ble vedtatt i Handlingsplanen fra Mexico-møtet i 2004 var sentral, og den kommende erklæringen og handlingsplanen fra Brasil vil bygge videre på disse LAND HAR INKLUDERT CARTAGENA-ERKLÆRINGEN OG DENS FLYKTNINGDEFINISJON I SIN NASJONALE LOVGIVNING: Guatemala, Belize, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Colombia, Mexico, Peru, Bolivia, Paraguay, Brasil, Chile, Uruguay og Argentina. 3 3 LAND HAR ENNÅ TIL GODE Å INNLEMME CARTAGENA- ERKLÆRINGEN OG DENS DEFINISJON I SIN NASJONALE LOVGIVNING, 30 ÅR ETTER: Costa Rica, Panama og Venezuela. Nylig har Grunnlovsdomstolen i Ecuador signalisert at den planlegger å innlemme erklæringen og den regionale definisjon i det nasjonale lovverket. Mexico ,000 Guatemala ,000 Honduras ,000 Belize Cuba 8,555 El Salvador 20,919 Nicaragua Costa Rica Panama Haiti 43,832 Venezuela 9,548 Colombia ,700,000 Peru ,000 Ecuador Oransje = flyktninger (etter opprinnelsesland) Blå = internt fordrevne Kilde: IDMC og UNHCR (statistikk per 1 januar 2014) Enkelte land i Latin-Amerika og Karibia anerkjenner ikke forekomsten av intern fordrivelse, og det finnes dermed ikke offisiell statistikk. Brasil LAND HAR VEDTATT MEXICO-HANDLINGS- PLANEN: Guatemala, Belize, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Colombia, Mexico, Peru, Bolivia, Paraguay, Brasil, Chile, Uruguay Argentina, Costa Rica, Panama, Venezuela, Ecuador, Haiti, og Den dominikanske republikk. Bolivia 1 8 PERSPEKTIV NR

19 Cartagena-erklæringen og handlingsplanen fra Mexico har ført til en styrkning av de juridiske og operasjonelle rammeverkene for beskyttelse av fordrevne i regionen Flere land har innført migrasjonsprogrammer, inkludert: Argentina: Det nasjonale programmet for migrantdokumentasjon gir oppholdstillatelse til migranter fra medlemsland i MERCOSUR eller assosierte land dersom de var bosatt i Argentina før 17. april Brasil: Migrasjonsreguleringer rettet mot bolivianere og argentinere. Venezuela: Misión Identidad (2004), rettet mot regulering av landets utlendingspolitikk. Ecuador: Utvidet registrering (2009), et program som gir flyktningstatus til nesten colombianere. Panamá: Ulike program rettet mot colombianske flyktninger. Colombia: Ofrenes Lov (2011), den mest ambisiøse erstatningsloven for fordrevne i Colombias historie. Guatemala: Ofre for menneskehandel har, etter loven, rett til å søke om flyktningstatus. Flere land har anerkjent at det finnes migranter som ikke kvalifiserer som flyktninger, men som er sårbare og har behov for beskyttelse. Argentina, Brasil, Chile, Costa Rica, Honduras, Mexico og Panama har innført humanitært visum for denne gruppen, basert på kriterier som slektskap, sykdom og humanitære behov. felles, regionale strategier for varige løsninger Nesten alle landene har utviklet strategier for å styrke beskyttelsen av fordrevne i urbane strøk (gjennom Solidaritetsby-bestemmelsen i handlingsplanen) og i de sentrale grenseområdene (Solidaritetsgrensene) som styrker hjelpen til og lokal integrering av fordrevne. en styrkning av de Nasjonale flyktningkommisjonene (CONA- REs) Nesten alle landene i regionen har innført nasjonale mekanismer for bestemmelse av flyktningstatus. en styrkning av regionale og nasjonale beskyttelsesnettverk I gjennomføringen og oppfølgingen av handlingsplanen, er ulike beskyttelsesnettverk for asylsøkere, flyktninger og internt fordrevne, samt nasjonale institusjoner, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet blitt knyttet tettere sammen. Illustrasjoner: Freepik.com NR PERSPEKTIV 1 9

20 Ny fordrivelse i colombia Stadig flere av dem som er blitt fordrevet fra landsbygda til urbane strøk i Colombia blir nå fordrevet på ny i og mellom byer i kjølvannet av generell vold. Colombia topper fremdeles listen over tvungen fordrivelse på det amerikanske kontinentet. I løpet av det siste tiåret har fokuset i den regionale diskursen om fordrivelse vært på colombianernes situasjon, sier Christian Visnes, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia. Minst 6,1 millioner mennesker er fordrevet. 5,7 million av disse, eller omtrent 12 prosent av befolkningen, er internt fordrevet. Kun Syria har flere internt fordrevne. Minoriteter, urbefolkningen og afro-colombianere er hardest rammet. Som oftest forflytter de seg fra landsbygda til urbane strøk. Ingen av Colombias internt fordrevne bor i leire. Flesteparten bor i urbane slumområder, noe som gjør det vanskelig å finne dem og gi effektiv hjelp. FRED I SIKTE? Etter femti år med væpnet konflikt er Colombia nærmere fred enn noen gang. Fredsforhandlinger mellom FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen begynte i desember Måneder med forhandlinger har resultert i en rekke foreløpige avtaler, men en fullverdig fredsavtale gjenstår. Å komme fram til en fredsavtale, som både oppfyller internasjonale forpliktelser og får folkets legitimitet, vil bli utfordrende men optimismen råder. FORDRIVELSE ETTER FREDEN? Vi applauderer den colombianske regjeringens forsøk på å komme fram til en fredsavtale med FARC, men de må også anerkjenne at det finnes væpnede grupper i Colombia som vil fortsette å utgjøre en alvorlig trussel mot sivilbefolkningen også etter at en fredsavtale er signert og FARC demobiliserer, advarer Christian Visnes. Han mener at Colombia opplever en lignende situasjon som Mexico med fordrivelse i kjølvannet av statens kamp mot narkotikakarteller og gjenger. Denne trenden kan dessverre forsterkes i et Colombia etter krigen, fortsetter Visnes. Vi ser det samme skiftet i Colombia som vi har sett lengre nord på kontinentet; vol- JENTE PÅ FLUKT IGJEN Da hun var syv år gammel, i 2008, måtte María Nallelli flykte med familien fra den colombianske landsbygda til storbyen Tumaco. I 2013 tok en illegal væpnet gruppe kontroll over nabolaget deres i Tumaco. De trakk opp usynlige grenser og innførte sitt eget terrorvelde. Innbyggerne ble utsatt for portforbud, utpressing og vold. Mot slutten av året ble Marías bestevenninne, Alejandra, skutt og drept foran øynene hennes. De lekte i gaten på kveldstid, i strid med ordrene fra de kriminelle. I frykt for Marías sikkerhet, flyktet familien til et annet nabolag, hvor hun endelig kunne begynne på skolen igjen, fem år etter at hun først flyktet. María deltar i Flyktninghjelpens utdanningsprogram i Tumaco. (Foto: Sergio Mejía/NRC) n n Det gjør vondt når jeg tenker på den gale mannen med pistol som drepte venninnen min, bare fordi vi lekte i gaten på kvelden. MARÍA NALLELLI, 13, Colombia 2 0 PERSPEKTIV NR