Nansenskolen august

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nansenskolen 10. 14. august"

Transkript

1 Nansenskolen august

2 Innhold Forord Er du ung, medlem i et tros- eller livssynssamfunn, eller i en organisasjon, der arbeid med tro og livssyn er viktig? Da ønsker vi å få deg engasjert i tros- og livssynsdialog for og med ungdom. Vi tror nemlig det er viktig å etablere flere møteplasser for tros- og livssynsengasjert ungdom der vi kan lære å snakke om felles eller ulike verdier og bygge felles skap som kan motvirke fordommer og stereotyper om annerledes troende. Vi tror dessuten at et slikt felles skap kan samarbeide om visjoner eller utfordringer i det flerreligiøse Norge, slik disse oppleves for unge mennesker. Heftet som du holder i hånden gir et bilde av hvor viktig og meningsfull dialog på tvers av tro og livssyn kan være. Heft et er nemlig resultat av dialogsamlingen Dialogtreff09 på Nansenskolen august. Dette var den første store dialog samlingen for ungdom. Her var blant annet utfordringer og visjoner for fremtidens tros- og livssynsmangfold tema. Oslo, 1. desember 2009 Anders Huuse Kartzow, koordinator stl Heftet forteller litt om det som skjedde i løpet av disse fire dagene og gir noen verktøy til hvordan din orga n i sasjon kan drive dialogarbeid. Som tema for Dialogtreff09 antyder er heftet også en visjon for fremtida. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (stl) og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (lnu) vil gjerne invitere tros- og livssynsorganisasjoner for barn og ungdom til å bygge et forpliktende samarbeid mellom ungdom på tvers av tros- og livssynsgrenser. Vi håper dette heftet kan være begynnelsen på en fortelling om hvordan du og din organisasjon ble engasjert i tros- og livssynsdialogen. Vi takker Kultur- og kirkedepartementet og Integreringsog mangfoldsdirektoratet for å ha gitt støtte til Dialogtreff09! Ragnar Eggesvik, nasjonal konsulent lnu MØTEPLASS FOR TROS- OG LIVSSYNSENGASJERT UNGDOM 4 Hvorfor mener du dialogtreff er viktig? 8 Hva er det viktigste du har fått ut av Dialogtreff09? 9 DAGBØKER FRA DIALOGTREFF09 10 En lærerik dag 11 Møte med Michael og alt som kan gå ille i dialogsammenheng 12 Endelig kulturkveld 14 Takk for en flott uke 16 Brobyggende dialogforum 17 DELTAKERE DIALOGTREFF09 18 VERKTØYKASSE MED METODER FRA DIALOGTREFF09 25 Organisasjonsskole 26 Fremtidsverksted 28 Menneskerettigheter 30 Veiledning til en god dialog 32 VISJONER FOR FREMTIDA 36 UngDialog

3 Møteplass for tros- og livssynsengasjert ungdom «Vår visjon med dialogtreffet var å skape en arena for dialog mellom ungdom der ulike og felles utfordringene kunne løftes frem på en måte som kan skape respekt og forståelse for forskjeller og erfaringer av fellesskap.» Tros- og livssynsdialog for og med ungdom er ikke noe nytt, men til nå har dialogene vært prosjekter med en begynnelse og en slutt. Hvor deltakerne i disse prosjektene går med sine ideer og visjoner etter at prosjektet er avsluttet vet vi lite om. I forbindelse med stls satsning på lokale dialoger (www.trooglivssyn.no/dialog) har en av målsetningene vært å jobbe mer målrettet og langsiktig med ungdomsdialog. Gjennom samarbeidet med lnu og Nansenskolen, som begge har erfaring med dialog og ungdom, fant vi gode allierte til å arrangere det første store dialogtreff for ungdom som kanskje kunne munne ut i noe mer. Dialogtreff09 på Nansenskolen var i første omgang en fire-dagers mønstring med nesten 40 ungdom med ulik tros- og livssynsbakgrunn. For mange var tros- og livssynsdialogen noe nytt og spennende og kanskje litt skummelt, og mange visste ikke helt hvilke forventninger de hadde til den dialogen som forhåp entligvis skulle finne sted. Tilbakemeldingene fra deltakerne etter endt dialogtreff var blant annet ønske om flere møteplasser for dialog. Det tar vi som et godt tegn. Vi tror slike møteplasser er viktig for å skape et godt klima for religion og livssyn i fremtidens Norge. Dagens debatt viser at religion og livssyn har blitt et stadig vanskeligere tema å håndtere i integreringsarbeidet. Mediedekningen av religion og integrering har vist tendenser til at det tegnes et negativt bilde av noen religioner; religioner som ikke passer inn i «det norske». Når ulike deler av vår religiøse eller livssynsmessige identitet blir gjort til et problem blir vi mer sårbare, en sårbarhet som både kan utløse mer frykt og konflikt, men også angst og isolasjon. Dialogtreff09 var et forsøk på å møte disse utfordringene med utgangspunkt i neste generasjons dialog arbeidere. Det er nemlig de unges religiøse eller livssynsmessige identitet og praksis fremtidens Norge må håndtere. Vår visjon med dialogtreffet var å skape en arena for dialog mellom ungdom der ulike og felles utfordringene kunne løftes frem på en måte som kan skape respekt og forståelse for forskjeller og erfaringer av fellesskap. Dialogtreffets visjon var derfor å bidra til å: Bedre holdninger og skape større forståelse for trosog livssynsmangfold blant barn og unge i Norge. Styrke ungdomsnettverk og bidra til organisering av ungdom i tros- og livssynssamfunn i Norge. Bidra til dialog og respekt mellom ulike tros- og livssynssamfunn i Norge. Gi ungdom tilknyttet tros- og livssynssamfunn en sterkere identitet og verktøy for å skape forståelse for tro og livssyn i samfunnet og skape gode rom for samhandling og utvikling. 4 5

4 Program Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Hva er dialog? Hvordan dialog? Dag Hareide (rektor Nansenskolen) innleder om hva er dialog og hvordan? Vi øver oss i dialog i mindre grupper og reflekterer over hva er dialog, hvorfor dialog og hvordan. Refleksjonsgrupper (30 min): Hvordan går Dialogtreff09? Parallellsesjoner: Fremtidsverksted: Vi lager visjoner for tro og livssyn i Norge i Hvor vil vi? Vi deler inn i tre grupper, som jobber parallelt med sine visjoner. Plenum og gruppearbeid: Religion og menneskerettigheter. Med: Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Senter for menneskeret tigheter. Plenum og gruppearbeid: Organisasjonsskole med: Bjarne Dehli, leder i lnu. Plenum og grupper: Oppsummering fremtidsverksted. Hva kan vi arbeide videre med? Evaluering: Hva var bra og hva var dårlig. Muntlig, skriftlig evaluering. Formålet med Dialogtreff09 var at prosjektet skulle munne ut i noe som kunne være bærekraftig utover selve arrangementet. Ved siden av viktige målsetninger som å skape «forståelse og respekt» og bygge «kompetanse og motivasjon» for dialog var vi enige om at prosjektet måtte «bidra til at det skapes et sterkere inter-religiøst nettverk blant ungdom i Norge, og motivere for at dette nettverket kan arbeide for ungdommers med bestemmelse og likeverdige deltakelse i tros- og livssynssamfunnene og tros- og livssyns dialogen». I arbeidet med dialogtreffet ble det derfor etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe med tros- og livssynsengasjert ungdom, både fra tros- og livssynsorganisasjoner og andre barne og ungdomsorganisasjoner. Programmet for dialogtreffet ble utarbeidet i samarbeid med arbeidsgruppa, som også deltok som arrangørkorps og tilretteleggere på dialogtreffet. Tanken bak dette var at det var viktig å forankre ideen om et dialogtreff og målsetningene med et slikt treff tidlig hos målgruppa. Vi tror ungdommene og deres organisasjoner er de viktigste redskapene for å følge opp noen av innspillene som ungdommene hadde til fremtidens dialogarbeid. Et av disse innspillene var å lage en organisasjon for tros- og livssynsengasjert ungdom. Dette er spennende! Arbeidsgruppa for tro- og livssyn i lnu vil arbeide videre med dette. I denne arbeidsgruppa er alle som var med på Dialogtreff09, eller deltok i planlegginga, invitert til å være med. Vi vil gjerne også ha med deg og din tros- eller livssynsorganisasjon i dette arbeidet. Du kan lese mer om visjonen for en møteplass for tros- og livssynsengasjert ungdom lengre bak i rapporten. Vi har også samlet noen tips til hvordan du kan arbeide med å engasjere ungdom i ditt eget tros- eller livssynssamfunn. Vi tror nemlig dette hører sammen: Ungdom som organiserer seg i eget tros- eller livssynssamfunn, gir større mulighet til å realisere et like verdig samarbeide for tros- og livssynsengasjert ungdom. «Vi tror ungdommene og deres organisasjoner er de viktigste redskapene for å følge opp noen av innspillene som ungdommene hadde til fremtidens dialogarbeid.» Avreise Oslo kl Oppmøte Oslo S sjø siden kl Registrering kl Middag kl Fra Åpning ved arrangørene: Bli kjent! Vi bryter isen med hverandre. Forventninger til dialogtreffet. Vi deler oss i refleksjonsgrupper. Dramaworkshop med Wolf and Water. Gjennom ulike typer rollespill reflekterer vi over hvordan vi bidrar i ulike type gruppeprosesser. Vi deler inn i to grupper. For gruppen som har fri fra W+W blir det ekskursjon til Maihaugen. Fremtidsverksted: Hva er fremtidsverksted og hvorfor? Tro- og livssyn i Norge i Vi samler dystopiske forestillinger om tro og livssyn i 2019 (dystopi = motsatt av utopi). Fremtidsverksted forts. Frikveld (deltakerne kan gjøre det de vil). Vi kan tilby blant annet: Kino i Lillehammer by, leke i Nansenhagen, surfe på nettet og bading i Mjøsa. Fremtidsverkstedene møter politikere, forskere, religionsledere. Sammen samtaler vi om hvordan vi kan realisere visjoner for tro- og livssyn i 2019 og hva er hindringene? Med bl.a.: Tor B. Jørgensen (dnk), Kristin Mile (hef), Egil Lothe (Buddhistforbundet), Shoaib Sultan (irn), Hadia Tajik (politisk rådgiver i aid), Anne Solsvik (uv), Eskil Pedersen (auf), Trond Enger (lnu), Hilde Ekeberg (krfu). Kulturkveld: Vi planlegger en flott fest med vernissasje, kunstneriske innslag, spill og lek osv. Avreise Lillehammer. 6 7

5 Hvorfor mener du dialogtreff er viktig? Hva er det viktigste du har fått ut av Dialogtreff09? «Dialogtreff er et sted der mennesker med ulik bakgrunn, tro og livssyn møtes, og dette er viktig for at vi skal klare å lære mer om hverandres tro og livssyn.» «Trene oss på å møte andres tro og livssyn med et mer åpent, respektfullt og likeverdig språk.» «Viktig fordi man MÅ kjenne hverandre for å være mer forståelsesfulle, for å for- hindre unødvendige konflikter i samfunnet. For å bli sterkere påvirke norsk politikk.» med et mer åpent, respektfullt og «Troen på at vi her har skapt grunnlaget for et godt fremtidig arbeid.» «Å møte andre som interesserer seg for tro og livssyn, og som faktisk ønsker å lære om andre og kan samarbeide om å utvikle atmosfæren for diskusjon om tro og livssyn i fremtiden.» «Dialogtreffet er viktig fordi det er nødvendig og essensielt i den tiden vi lever i. Vi lever med mye fordommer om hverdre og dialog er den eneste måten å forebygge disse fordommene og skape forståelse og vennskap mellom ulike grupper med ulik tro og livssyn, bakgrunn osv.» «Personlig var det nyttig å møte en deltagergjeng som hver på sin måte representerte sitt personlige tro- og livssyn; dermed viste de likheter og ulikheter som er universelle.» «Mange gode venner og minner som jeg alltid vil ha glede av, og nye tanker som skal reflekteres over.» «Møtene med folk med helt annen bakgrunn og merke det store engasjementet for denne type arbeid.» 8 9

6 En lærerik dag av Jawid Kohnadi Dagbøker fra Dialogtreff09 På den første dagen av Dialogtreff09 fikk alle deltakerne sin pers onlige refleksjonsbok. Boken skulle følge deltakerne gjennom hele treffet. I forkant eller etterkant av våre fellessamlinger satt vi av tid slik at deltakerne kunne skrive ned noen av sine refleksjoner, i stillhet eller med god musikk i bakgrunn. I sin bok kunne deltakerne skrive ut sine frustrasjoner eller spennende og litt hemmelige erfaringer, uten å måtte dele med de andre deltakerne. Vi ba noen deltakere dele sine personlige erfaringer med dere. Her er noen smakebiter fra de ikke altfor hemmelige skribleriene til noen av deltakerne. Mandag den tiende august var ikke som andre mandager. Det var en spesiell dag. Jeg skulle på dialogtreff. [ ] Det var mange tanker [ ] i hodet mitt. Jeg lurte på hvordan seminaret ville bli. Hvem var de andre deltakerne, hvor kom de fra og hva tenkte de? Hva slags holdninger ville de ha? Hva er deres tro og livssyn og hva syns de om Islam? Vi ankom Nansenskolen etter to timer med buss mens jeg fortsatt var i dype tanker. Etter den smakfulle middagen, samlet vi oss på et stort rom hvor vi fikk en varm velkomst av arrangørene. [ ] Etter at isen var smeltet bort og det ble varmere atmosfære blant deltakerne, ble vi delt inn i ulike grupper. Hver gruppe bestod av 4 til 6 personer. Gruppenes oppgave var å skrive om sine forventninger, hva de ønsker og hva de frykter de dagene de skal være på seminaret. Etter diskusjon i grupper, samlet vi oss igjen i den store salen og presenterte det vi hadde skrevet ned. Etter at alle var ferdige, fikk jeg en følelse av at vi har veldig mye til felles. Vi var ikke så forskjellig som jeg hadde trodd på bussen. De fleste hadde de samme forventningene, ønsker og frykter som jeg hadde. Følelsen av enighet og felleskap ga meg mer glede, styrke og håp om at i morgen ville det bli en vakker, morsom og lærerik dag. «Vi var ikke så forskjellig som jeg hadde trodd på bussen.» 10 11

7 «Vi traff også den mest avskyelig mannen jeg noen gang har hatt den ulykke å komme utfor, vi kalte ham Michael, og han var alt som kunne gå ille i dialogsammenheng.» Møte med Michael og alt som kan gå ille i dialogsammenheng av Torkild Balog En god start på den mer seriøse delen av programmet hvor Dag (rektor Nansenskolen red.anm.) snakket om identitet, og hvordan dialog handler om å bli kjent med andre mennesker som personer, og ikke bare deres meninger eller gruppetilhørighet. Dernest gikk vi i små grupper som skulle dele med hverandre våre tros- og tvilshistorier. Det som slo meg i min dialoggruppe var at alle vi som var der i stor grad mente at vi selv hadde eierskap til våre egne meninger [ ]. Etterpå hadde vi en lang sekvens med Wolf and Water en dramagruppe som spesialiserer seg på læring gjennom drama. Jeg skal ikke gå i detalj på hva deres opplegg var i tilfelle noen som leser dette skal jobbe med dem senere (anbefales), men det som gjorde mest inntrykk på meg var at det var lett å holde seg til en løsning, og det er først når den er tydelig uaktuell at man bruker kreativiteten sin til å finne nye måter å løse problemene på. Vi traff også den mest avskyelig mannen jeg noen gang har hatt den ulykke å komme utfor, vi kalte ham Michael, og han var alt som kunne gå ille i dialogsammenheng. Det var utrolig vrient å nå frem til ham på noe vis som helst, og jeg tror fortsatt ikke jeg vet hvordan [ ]

8 Endelig kulturkveld av Hero Karimi Etter en hektisk uke med et spekkfullt program var det veldig avslappende med en kulturkveld der vi kunne bli bedre kjent gjennom aktiviteter som gikk på våre interesser og humor. De som valgte å fremføre dans, sang eller andre innslag ble godt mottatt av et engasjert publikum. Det var utrolig spennende å kunne dele våre interesser med hverandre, og det ble en kveld hvor alle kunne være seg selv. Vernissasjen som ble holdt tidligere på dagen var også gøy å få ta del i, der kunne vi beskue de ulike aktivitetene vi hadde bedrevet med denne uken, og det var mange komplimenter å få for våre tegninger og andre oppslag. Unge humanister synger «Din tanke er fri»

9 Takk for en flott uke av Gunhild Grande Stærk Brobyggende dialogforum av Mahwash Ajaz Da jeg kom på Dialogtreff09 var jeg litt usikker på hvordan stemningen ville være. Ville samtalene flyte bra så lenge ikke den enkeltes tro ble nevnt? Ville jeg bli stilt til ansvar for valg andre kristne har tatt opp gjennom tidene? Ville andres oppfatning av hva det vil si å være kristen, hvor enn korrekt eller ukorrekt, gjøre det mindre interessant å finne ut hvem JEG var? Da jeg dro fra Dialogtreff 09 hadde jeg opplevd noe nytt: Jeg hadde erfart en religions- og livssynsnøytral arena der det florerte av ulike meninger om det store og eksistensielle ved livet, og som samtidig tillot dette mangfoldet. Jeg opplevde at samtalene rundt den enkeltes tro og livssyn, alle bar preg av respekt, frihet til å mene noe den andre var imot, og et ønske om å bli kjent med den enkeltes møte med sin lære. En slik arena er viktig for å virkelig bli kjent med andre mennesker og hva som driver dem, men også fordi så mange valg tas på grunnlag av tros- eller livssynsoverbevisning. Ofte overses dette grunnlaget, men skal vi leve sammen og bygge et godt samfunn må vi begynne med forståelse og innsikt, også på dette området. Takk for en flott uke! Jeg hadde lenge planlagt å delta på Dialogtreff09 for unge som er engasjert i tro og livssyn. Jeg opplevde treffet som en veldig fin blanding av mennesker; med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn, der alle var engasjert i bli kjent med og lære av hverandre. Personlig har jeg vokst mye bare i løpet av en uke. Dette er noe jeg absolutt vil anbefale annen ungdom [ ]. Jeg tror at slike forum er særdeles viktige fordi de bidrar til brobygging mellom mennesker med ulik bakgrunn

10 Deltakere Dialogtreff09 Mahwash Ajaz Tom-Neri Brager Aleksander R. Rødner Irene Incerti Eva-Margrethe Brager Lars Hellerdal Haje Keli Lars-Petter Helgestad Mari-Kristine Morberg Vilde Haugsnes 18 19

11 Isabell Kaewduang Su Mon Myat Jawid Kohandi Hero Karimi Abdullah Alsabeehg Arnlaug Høgås Skjæveland Dulanjaya C. Perera Sopisa Benjakul Andersen Dehlia Eide Bjarne Dæhli 22 23

12 Verktøykasse med metoder fra Dialogtreff09 Under har vi samlet noen metoder fra Dialogtreff09. Dette er bare noen smakebiter, så vi henviser derfor også til noen relevante nettsteder som dere kan benytte hvis dere vil ha mer informasjon. Ønsker du råd eller tips om hvordan du bruker disse metodene ta kontakt med lnu, stl eller Nansenskolen. Vi kan også hjelpe til med å tilrettelegge for bruken av noen disse metodene i din organisasjon

13 Organisasjonsskole Her er noen nyttige nettsteder: Her er noen tips dersom dere har lyst til å organisere et barne- og ungdomsarbeid i ditt tros- eller livssynssamfunn: 1. Søk penger til et prosjekt Støtteordningen Frifond barn- og unge (www.frifond.no) er en lavterskel støtteordning dersom dere trenger pengestøtte til et arrangement, en aktivitet eller et kurs. Ønsker din tros- eller livssynsorganisasjon å samarbeide om et prosjekt med en annen tros- og livssynsorganisasjon har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn støtteordningen Lokale dialoger (www.trooglivssyn.no/dialog). 2. Dersom dere vil organisere barne- og ungdomsarbeidet og kanskje opprette en organisasjon kan dere vurdere følgende framgangsmåte: a) Vurder nøye hvorfor dere ønsker å starte en organisasjon og hvilket formål denne skal fylle. Har dere engasjerte deltakere kan dere invitere til et stiftelsesmøte der dere blir enig om organisasjonens regler (vedtekter), velger et styre og avtaler hvilke aktiviteter dere vil sette i gang i den første perioden. b) Lag en strategi for hvordan dere vil utvikle organisasjonen, hvordan vil dere at den skal være om 1 år, om 3 år og om 5 år. Her kan dere gjerne bruke metoden fremtidsverksted som beskrevet lenger ned i verktøykassen. Hvordan ser dere for dere at organisasjonen kan vokse i antall medlemmer og eventuelle lokallag? c) Registrer organisasjonen i frivillighetsregisteret og sett dere inn i informasjon om ulike støtteordninger dere kan søke fra. Her er det lurt å kontakte etablerte organisasjoner for å få gode tips. d) Opprett gode rutiner for å skrive ned og dokumentere alt dere gjør slik at nye i organisasjonen raskt kan sette seg inn i hva som er gjort tidligere og hvilke datoer som er viktig gjennom året. Dette sikrer kontinuitet i organisasjonen og at andre kan overta dersom dere slutter. Det kan også være lurt å knytte seg til en paraplyorganisasjon som for eksempel lnu for å kunne delta på kurs og hente informasjon utenfra. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn: Hvordan starte en organisasjon: Registrering i frivillighetsregisteret: Støtteordninger for nystartede grupper og små organisasjoner:

14 Fremtidsverksted Metoden er forankret i deltakernes erfaringer der de blir sosiale arkitekter og bygger konkrete visjoner og handlingsplaner for fremtiden. Verkstedet består av følgende tre faser: 1) Kritikkfase Fasen innledes av en problemstilling. Hvilken situasjon er vi utilfreds med eller kan være et worst-case scenario for fremtiden? Workshopleder oppfordrer alle til å komme med sin kritikk og skriver det ned i stikkord eller korte setninger på store flipoverark som henges på veggen. Etter at alle stikkordene er skrevet opp skal deltakerne fordele tre poeng hver på stikkordene de mener utgjør tyngdepunktene i kritikken. Kritikkfasen kan avsluttes med en oppsummering av hvilke stikkord som har fått flest poeng og gjerne at deltakere i mindre grupper, uten ord, forsøker å visualisere et fryst bilde av gruppen i en situasjon som beskriver kritikken. De andre deltakerne skal gjette eller tolke visualiseringen før gruppen avslører tanken bak. 2) Utopifase Nye veggaviser henges opp, men nå skal deltakerne idémyldre ut fra reglen om at alt kan la seg gjøre, alt er mulig. En utopi er en visjon, en ønsketilstand som man vil strekke seg etter. Wokshopleder noterer opp stikkord etterhvert som de kommer inn. Deltakerne gir til slutt poeng på samme måte som i kritikkfasen. Basert på de utopiene som får flest stikkord skal gruppene jobbe videre med å visualisere utopitemaet som er valgt slik at de andre deltakerne lettere kan oppdage ulike aspekter ved utopien. Også i dette gruppe arbeidet gjelder regelen om at alt er mulig. 3) Virkeliggjøringsfase Denne fasen innledes av at deltakerne fungerer som «djev el ens advokat» og gir konstruktiv kritikk av utopiene. Gruppene skal ikke forsvare sin utopi, men la seg inspirere av de andres konstruktive kritikk og deretter jobbe videre med å finpusse utopien. Neste del av virkeliggjøringsfasen innebærer å lage en liste av mulige handlingsplaner som beskriver hvilke skritt som må tas på veien, hvilke hindringer man vil støte på. Verkstedet avsluttes med en prioritering i handlingsplanene og en fordeling av hvem som gjør hva, til hvilken tid og hvordan handlingene koordineres og følges opp. Les mer om fremtidsverksted her:

15 Dersom du har lyst til å lære mer eller holde kurs om tema som er tilknyttet menneske rettighetene kan du finne informasjon og kompetansehefter på disse sidene: Norsk senter for Menneskerettigheter: Oslokoalisjonen, et internasjonalt nettverk av representanter fra tros- og livssynssamfunn, organisasjoner og forskere for å fremme frihet for tro og religion: Kursmateriell for ungdom om menneskerettigheter: Menneskebibliotek: Menneskerettigheter Den europeiske menneskerettskonvensjon (emk), artikkel 9: Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: «Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» Ingvild Plesner fra Senter for menneskerettigheter holdt en sesjon på Dialogtreff09 om menneskerettigheter

16 Tretten råd for en god dialog av Inge Eidsvåg 1) Inviter deltakerne til planlegging av dialogen. Dialog er et felles prosjekt og tåler ingen skjult agenda. Alle som deltar må inviteres til å være med og bestemme både målsetting, tema, arbeidsmåter og tidsplaner. Det skaper trygghet hos deltakerne og gir eierskap til prosjektet. Forsøk på manipulering undergraver tillit og er ødeleggende for enhver dialog. Åpenhet og gjennomsiktighet må gjelde fra første dag. 3) Skap likeverd. Den gode dialogen forutsetter ikke like, men likeverdige deltakere. Det blir ingen god dialog mellom herren og hans trell, hvis herren insisterer på å være herre og trellen aksepterer å være trell. Der forskjellene mellom deltakerne er store når det gjelder utdanning, kunnskaper og status, der må man etablere menneskelig likeverd. Bordet må være rundt, titlene må strykes, taletiden må være lik, respekten må være den samme. I samtalens løp kan det vise seg at tjenerens menneskelige kvaliteter langt overgår herrens, og at den fattigste har den rikeste fantasi og oppfinnsomhet. Da kan dialogen gi de stemmeløse en mulighet for å bli hørt og de mektiges monolog kan bli brutt. 5) Lytt aktivt. Enhver dialog forutsetter vilje og evne til å lytte. Hvis ingen lytter, er alt som blir sagt til ingen nytte. Å bli overhørt kjennes alltid sårt og nedverdigende. Dialogen fordrer en innlevende lytting for å kunne forstå de andre. Ikke bare deres synspunkter, men også deres interesser og eksistensielle situasjon. Vi lever i en kultur der det å snakke lenge og godt har høy status. Det gir også makt. I dialogrommet er den gode lytter minst like viktig. Her gjelder det å lytte fram det prøvende, det usikre, det uferdige. Å være en god lytter betyr å bekjempe uoppmerksomhet, utålmodighet og selvopptatthet. Den gode lytter bruker både ører, øyne og hjerte. Fortsetter på neste side. 2) Bruk god tid til å bli kjent med hverandre. Begynn ikke dialogen med standpunktene og argumentene. Begynn med ansiktene, måltidsfellesskapet, livshistoriene, de små fortellingene. For vi er noe mer enn våre synspunkter og argumenter. Og vi har alle noe felles: Vi deler erfaringer om hva det vil si å være menneske. Vi har foreldre og søsken, ektefeller og barn, arbeid og interesser. Vi har opplevd sorger og gleder. Vi har kanskje besøkt de samme stedene, lest de samme bøkene, lyttet til den samme musikken. Tusen tynne tråder binder oss sammen. Det er viktig at vi ser disse, før vi stirrer oss blinde på det som skiller. Slik skaper vi en atmosfære av fellesskap og trygghet. I dialogen møtes vi ansikt til ansikt. Ansikter er sårbare. Vi begynner derfor ikke dialogen med å fornærme den vi møter eller ved å harselere med det den andre holder for hellig. Når vi er gjester i hverandres sinn, skal vi trå varsomt. Hvordan ville vi selv ønske å bli møtt av noen med et helt annet ståsted? 4) Begynn med de enkleste temaene. Kliv over gjerdet der det er lavest. Det gir tro på at det også er mulig å komme over høyere hindre. Stigen vi bruker heter tillit. Den må være gjensidig, slik ordet «tillit» er det samme enten vi leser det forlengs eller baklengs. 6) Still gode spørsmål. Den som tror han vet alt, har ingenting å spørre om. Å «spørre» henger språklig sammen med å «spore, oppspore». En aktiv lytter er ikke taus, men stiller spørsmål. Gode spørsmål setter oss på sporet av noe vi ikke vet, men som vi vil og bør vite. De er ofte åpne og kan ikke besvares bare med et ja eller nei. Hva? Hvordan? Hvorfor? Man tolker det den andre sier i beste mening. Uklarheter oppklares. Så det var det du mente! Man spør og svarer, gir og tar. Men det finnes også andre typer spørsmål: de alt for nærgående og grafsende; de inkvisitoriske, som blir et giftig våpen; spørsmålene i politiforhøret, som bryter den mistenkte ned og får ham til å tilstå, selv når han kanskje er uskyldig. Disse spørsmålene kan ikke brukes i dialogens tjeneste, der hensikten er å skape forståelse og bygge tillit. 33

17 7) Tving ingen til å tenke som deg selv. Hensikten med dialogen er ikke å tvinge eller lokke andre til å forandre seg. Det er propagandaens virkemåte. Verdier som forsøkes presset på en utenfra, har ofte den stikk motsatte effekt. «I love to be moved, I hate to be pushed» sa T.S. Eliot en gang. Det kan mange underskrive på. Dialogen kjenner ingen annen tvang enn den som ligger i dialogens vesen. Den består i å lytte, lære og selv kanskje forandres. Man kan ikke endre et annet mennesker, hvis man selv ikke er åpen for å bli endret av det samme menneske. 9) Sammenlign egne idealer med samtalepartnernes og egen praksis med deres. Ofte sammenligner vi våre egne blankpussete idealer med deres forgåelser. Når vi stiller oss selv over brøkstreken, kommer regnestykket alltid ut til vår fordel. (La oss huske at kristendommen gjennom mange århundrer ble sett på som uforenelig med trosfrihet, demokrati og kvinners likeverd. Inkvisisjonen og korstogene var en «kristen» oppfinnelse, og slaveriet ble forsvart med «skriftens klare ord». Det var i en tid da islam av mange ble sett på som toleransens religion.) Vi bør derfor sammenligne våre idealer med deres idealer, vår praksis med deres praksis, våre forbrytelser med deres osv. 11) Vær åpen og ærlig, men sett også grenser for hva du vil snakke om. Åpenhjertighet er ikke det samme som løsmunnethet. Vi snakker ikke med andre mennesker om hva som helst. Visse ting i livet skal vi kunne holde unna innsyn og innblanding. Det private skal kunne forbli privat. Den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrup ( ) ber oss om å ha respekt for den andres «urørlighedssone». Det er et godt ord. Urørlighetssonene er livets svalganger, de verner det innerste indre og mykeste myke mot støvletramp og skamløse blikk. Hva vi ønsker å beskytte kan være forskjellig fra menneske til menneske. Etter en krig eller andre overgrep er kanskje noen tema også så vanskelige eller ømtålige at vi ikke orker å snakke om det. Kanskje senere en gang, men ikke nå. Dette må respekteres. 8) Tillegg ingen synspunkter de ikke har. Ingen skal snakke på vegne av andre enn seg selv. Alle skal få tid og anledning til å forklare og begrunne sine egne synspunkter. Ingen skal måtte sprelle i andres definisjonsnett. («Dere muslimer mener jo») Ingen skal være nødt til å forsvare synspunkter en ikke har, men som andre i ens politiske, religiøse eller etniske organisasjon kanskje har hevdet. 10) Godta ikke ukritisk andres argumenter. Jeg anstrenger meg for å forstå de andres tenkemåte. Ikke for ukritisk å overta den, men for å få et sannere bilde av verden. Toleranse betyr at vi skal tåle, men ikke nødvendigvis godta det de andre sier. Vi skal åpent utfordre synspunkter vi ikke skjønner eller kan akseptere. Det er å ta de andre på alvor. Tydelighet skaper trygghet. Men det er meningene ikke menneskene vi tar avstand fra. Gandhi formulerte dette slik: «Du skal behandle tyven, som om når lyset slås på, du oppdager at det er din egen far». Å delta i en dialog betyr derfor ikke det samme som lettvint relativisme. Vi går ikke rundt forkledd som hverandre. Jeg oppgir ikke det jeg holder for sant og rett, hvis ikke sterke grunner overbeviser meg. 12) Aksepter og gi rom for følelser. Vi kommer til dialogen som hele mennesker med både tanker og følelser. Selv om dialogrommet ikke er et terapirom, må det kunne være rom for å vise både glede, frustrasjon, latter, sinne og gråt. Å vise følelser er også en måte å kommunisere på. Vi senker visiret. Et smil, en håndbevegelse, et hevet øyebryn, en skjelvende stemme, tårer alt dette viser hvem vi er. 13) Dialogen kan alltid fortsette. Når dialogen stanser, er vi nesten alltid villige til å fortsette ved en senere anledning. Da kan også andre tema tas opp, nye mennesker bli med, og rammene kanskje være anner ledes. Fordi dialogen handler om gjensidig forståelse, er det sjelden vi kan si til hverandre at vi har skjønt nok. Selv etter den beste dialog vil det alltid være en restfaktor av ubegripelighet igjen. Og vi sier til hverandre: «Dette må vi snakke mer om. Senere.» 34 35

18 Hvordan ønsker du å engasjere deg i det videre arbeidet? «Ønsker å bidra til at stl Ung/UngDialog startes opp og synes i norsk politikk.» Politikere, forskere og religiøse ledere tar imot ungdommenes visjoner. «Ta del i flere seminarer, dialogtreffer og andre mulige arrangemanger som kan hjelpe til videre fremover.» Visjoner for fremtida På Dialogtreff09 hadde vi satt av halvannen dag til å arbeide med fremtidsverksted. Fremtidsverksted er en metode der deltakerne bruker sin fantasi for å skape nye ideer eller visjoner for en bedre fremtid; for seg selv, sitt lokalmiljø, trossamfunn eller lignende (se verktøykassa). Arbeidet med visjonene for Dialogtreff09 hadde overskriften tro og livssyn i Noen av disse ideene håper vi å få med deg til å realisere. En av de konkrete visjonene som fremtidsverkstedet produserte er nemlig en organisasjon for tros- og livssynsengasjert ungdom. På side 38 finner du en skisse av ideen som «UngDialog», slik den ble presentert for et panel bestående av politikere, religiøse ledere og en forsker på Dialog treff09. Vi har også sakset noen av tilbakemeldingene fra deltakerne om hva de ønsker å bidra med i arbeidet med tros- og livssynsdialogen for ungdom. Kanskje du kan la deg inspirere til å delta du også! «Jeg vil gjerne hjelpe til der det trengs, for eksempel jobbe aktivt med å spre kunnskap om dialog, og religion.» «Ved å ta en del i UngDialog og være med på å fremme et godt samarbeid med de resterende deltagerne.» 36 37

19 UngDialog av Aleksander Rødner Etablering av UngDialog et nettverk for tros- og livssynsdialog blant unge Som en del av Dialogtreff09 benyttet deltagerne en metode kjent som fremtidsverksted. Målet var å finne visjoner for tros- og livssynsnorge i En av visjonene deltagerne kom frem til ble kalt UngDialog et nettverk for tros- og livssynsdialog for unge. Tanken var å ha et forum der ungdom og unge voksne med oppfatninger rundt tro, livssyn og verdispørsmål kunne møtes for å sammenligne hverandres syn og diskutere felles verdier. Funksjon En av funksjonene til nettverket er tenkt å være arbeidsgruppe for fremtidige dialogtreff for ungdom. En annen funksjon for UngDialog som ble foreslått var at nettverket kunne tjene som en rekrutteringsbase for fremtidige representanter i Samarbeidsrådet. Om ikke alle som deltar i UngDialog blir representanter i stl, vil det under alle omstendigheter være positivt at ungdom og unge voksne får skolering i tros- og livssynsdialog. Fordi det er tenkt som en rekrutteringsbase, er tanken at nettverket bør være en god del bredere i sin sammensetning enn stl. I sentrum ble det tenkt en arbeidsgruppe hvis sammensetning er tilnærmet lik stls. Utfordringer Problemstillingene og utfordringene som gruppen kom fram til var mange. Blant annet snakket vi om problematikken rundt hvorvidt de enkelte medlemmene av dialoggruppen skulle være representanter for sine respektive tros- eller livssynssamfunn. På den ene siden vil det være med å styrke representasjonen av et tros- eller livssyns samfunn, men det kan føre til at de enkelte representantene får lojalitetsproblemer i forhold til sitt tros- eller livssynssamfunn. Et alternativ gruppa kom fram til var at de enkelte medlemmene sitter som individuelle representanter for sin tro eller sitt livssyn. Respons fra panelet Da visjonen ble presentert for panelet, ble det stilt spørsmålstegn ved behovet for et slikt nettverk, og at det finnes flere slike nettverk allerede. Til svar på dette ble det påpekt at, til tross for at det finnes lignende nettverk, er det ingen som spesifikt henvender seg til ungdom og unge voksne og som har som mål å diskutere tro, livssyn og verdier. Steg: 1. Samarbeidspartnere 2. Etablere arbeidsgruppe 3. Avklare mandat Mål: forum for dialog, samtale, arrangere dialogtreff, megle Utfordring/dialogtema: Etablering, finansiering Innspill fra tros- og livssynsamfunn m.fl. Mer informasjon om dette arbeidet på: Design: En tredje funksjon for UngDialog kunne være et slags ungdom sråd, som kunne komme med uttalelser der stl ikke oppnår konsensus. Det var også tanken at UngDialog kunne komme med innspill til stl. I likhet med stl, ble det sett på som viktig at nettverket, når det skulle komme med uttalelser, gjorde det kun i de saker der man oppnår konsensus. «Tanken var å ha et forum der ungdom og unge voksne med oppfatninger rundt tro, livssyn og verdispørsmål kunne møtes for å sammenligne hverandres syn og diskutere felles verdier.» 38 39

20

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No 3 2008 Nordisk treff i Århus Reisereportasje: Trygghet til mangfold Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Kina en nasjon i utvikling

Detaljer

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Forord Denne veiledningen er laget av et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra LO Stat, YS-Spekter, SAN og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Utvalget

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog

Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Helge Svare Den gode samtalen Kunsten å skape dialog Under følger et utdrag av boka Den gode samtalen som ble utgitt på Pax Forlag første gang i 2006, og som pocketbok i 2008. Vil du kjøpe boka, er den

Detaljer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer Hvis konflikten trappes opp på arbeidsplassen - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2013 1. opplag 2013 Heftet er utarbeidet av danske Arbejdsmiljøsekretariatet

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Idé, tekst, oppgaver og illustrasjoner: Siv Lakou Noen tekster og fotos: IMDi Forord I perioden 1999-2001

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer»

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» Nordens barn Unge gjør en forskjell! Nordens Velferdssenter Inspirasjonshefte Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» 1 Nordens barn Unge gjør en forskjell! Utgiver: Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Denne rapporten er utgitt av KREM, Kreativt og Mangfoldig arbeidsliv Snipetorpgt. 31 N-3715 SKIEN www.krem-norge.no Rapport 2012/1 ISBN 978-82-93207-04-7

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Å gi av seg selv i relasjonen

Å gi av seg selv i relasjonen Å gi av seg selv i relasjonen Bacheloroppgave i Barnevern Av Fredrik Krunenes Eksamenskode: CBVU300 Barnevernutdanninga heltid, BVUH09H. Høgskolen i Oslo, Fakultet for Samfunnsfag, Bachelor i Barnevern.

Detaljer

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Januar 2012 FORORD Den norske kirke har siden 1996 hatt prosedyrer og retningslinjer for behandling av overgrepssaker, der den

Detaljer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer

Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer Vi har prøvd alt! Systemblikk på pedagogiske utfordringer En artikkelsamling om tilpasset opplæring, inkludering og atferd i skolen 1 Redaksjon: Elin Kragset Vold, redaktør, Lillegården kompetansesenter

Detaljer

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad:

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Hva skjer mellom oss? Vi er ikke alltid så avslappet som vi gir inntrykk av når vi møtes. Lenge før de åpne konfliktene kommer for dagen, har vi opplevd spenninger oss i mellom. Det er slike

Detaljer

Bruker Brukermedvirkning Bruker med virkning Tverrfaglig samarbeid Partnerskap

Bruker Brukermedvirkning Bruker med virkning Tverrfaglig samarbeid Partnerskap Bruker Brukermedvirkning Bruker med virkning Tverrfaglig samarbeid Partnerskap En brukermedvirkningsprosess i HUSK Forord I april 2008 var brukere fra alle HUSKene med på en bevisstgjøringsprosess sammen

Detaljer

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Oslo, August 1998 Caritas Norge 1998. Innholdsfortegnelse: Innledning Bruksanvisning Del I Guds rike, verden og Kirken Del II Å reflektere over troen Del

Detaljer