AV SABA KOM DE KONGER TRE SKAL MHS FUSJONERE?

Transkript

1 Vi har arbeidet med en «mulighetsstudie», hvor vi har sett på hva vi kan få til bedre sammen enn hver for oss. Misjonsmarka 5: AV SABA KOM DE KONGER TRE SKAL MHS FUSJONERE? Rektor Bård Mæland svarer

2 MISJONSMARKA LEDER MISJONSMARKA INNHOLD LEDER MISJON I ET ENDRET Det snakkes for tiden mye om kristen misjon som flytter fokus fra det globale Nord til det globale Sør. I Kirkenes Verdensråd snakkes det for eksempel om misjon fra «marginene» eller misjon fra «periferien». Tradisjonelt har vi satt spissen på misjonspasseren i byer som Stavanger, London, Berlin, Basel eller Chicago, for å la karbonspissen treffe land hvor vi gjennom nærmere to hundre år har etablert og drevet misjon: Sør-Afrika, Madagaskar, Kina, Kamerun, Tanzania, Etiopia, og så videre. Med vår 171-årige historie har Misjonshøgskolen vært en markant del av denne historien. Selv om norsk misjon fortsatt er synlig til stede i Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika, er bildet i forandring. Endringen viser seg stadig sterkere på våre breddegrader. Det er som med tidevannet: Når man nærmer seg den grunneste fjæra, så snur det først, før det flør med stadig sterkere kraft. Ett konkret eksempel: Til Norge, og i særlig grad til Rogaland, kommer høyt kvalifisert personell fra alle verdenshjørner, også fra kontinenter hvor norsk misjon har vært aktive gjennom generasjoner. Mange av disse arbeidsmigrantene er kristne, og virker som pastorer i sine migrantmenigheter (over 300 i Norge!), ofte med et sterkt misjonsfokus. Noen av disse, når de blir spurt, sier følgende om motivasjonen for å være ansatt i private eller offentlige virksomheter: Vi er her som misjonærer! INNHOLD S.4 SKAL MHS FUSJONERE? Rektor Bård Mæland svarer nærmere på spørsmål knyttet til samarbeid eller fusjon med andre høgskoler. S.8 AV SABA KOM DE KONGER TRE Var dei tre staselege kongane i julesongen eigentleg kongar, spør professor Magnar Kartveit. S.10 JULEN ER JESUS Rivoniaina Razakandriana er konsulent for programmet evangelisering og menighetsbygging i Det Norske Misjonsselskap. Som forskningsinstitusjon er MHS opptatt av å beskrive og forstå det som nå skjer. Derfor prioriterer vi også ressurser til dette. Som kirke kalles vi til å være godt vertskap for kristne søstre og brødre som kommer til oss med evangeliet om Jesus Kristus. Ikke bare det, vi må også spørre våre gjester hvordan våre kirkerom og menighetsfellesskap kan åpnes på en slik måte at vi sammen kan forene krefter for Guds rike og Guds misjon i Norge. Mens mange frikirker har lykkes i å åpne opp sine kirker for kristne immigranter og «Misjon fra Sør», henger vår egen kirke etter. Kanskje er det vår kulturelle og etniske fordomsfullhet som utfordres? Tidligere erkebiskop i den anglikanske kirken, Rowan Williams, definerte en gang misjon slik: «Å finne ut hvor Den Hellige Ånd er virksom, for så å bli med» («finding out where the Holy Spirit is at work, and joining in»). Det er både godt og utfordrende formulert! Vi lever i spennende tider og forsøker å følge med på hvordan tidevannet beveger seg. S.11 HVA GJØR DU NÅ? Kristine Brunvathne Aanestad har mastergrad i globale studier fra MHS. Nå jobber hun som fritidsleder i Stavanger kommune. S.12 MHS NYTT Les om studietur til Istanbul, nyansettelser og doktordisputas. S.14 SR-SIDEN 14 oktober arrangerte vi noe nytt på Misjonshøgskolen, nemlig Community Lunch. Rektor Bård Mæland WEB: Ansvarlig redaktør: Kristin Fjelde Tjelle Grafisk design: Georg Tveitane Redaksjon: Magnar Kartveit, Karina Sanni, Gerd Marie Ådna Forsidefoto: Ikon av Marit Kartveit Telefon: Adresse: Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger E-post: misjonsmarka@mhs.no Opplag: 2300, 5 nr per år Trykk: Gunnarshaug trykkeri Årgang: 40 Bankgiro: /3

3 MISJONSMARKA INTERVJUET MISJONSMARKA INTERVJUET Tekst Kristin Fjelde Tjelle Foto: Elin Eike Worren I oktober var det flere oppslag i pressen om kristne høgskoler som samtaler om sammenslåing. En av de aktuelle skolene var MHS. Rektor Bård Mæland svarer her nærmere på spørsmål knyttet til samarbeid eller fusjon med andre. I januar i år undertegnet MHS og Diakonhjemmet høgskole en ambisiøs samarbeidsavtale. Kort tid etter ble det klart for oss at vi like gjerne kunne utforske fordeler og ulemper med å utvikle et enda tettere samarbeid, eventuelt sammenslåing. Ikke lenge etter dette, kom også Kunnskapsministeren på banen med klare oppfordringer til å vurdere sammenslåinger blant statlige institusjoner, for å bygge et solid fundament for å møte fremtiden. MHS har vurdert det slik at de trendene som utfordrer statlige institusjoner, virker enda sterkere på private institusjoner. Vi har derfor vært positive til å vurdere Kunnskapsministerens oppfordring, og var altså i god gang med dette, uavhengig av hans utspill i mai i år. 4/5 SKAL MHS FUSJONERE? MULIGHETSSTUDIE Siden sommeren har vi derfor arbeidet med en såkalt «mulighetsstudie» hvor vi har sett på administrasjon, utdanning og forskning, og hva vi kan få til bedre sammen enn hver for oss, fortsetter Mæland. Utover høsten har også Haraldsplass Diakonale Høgskole og Høgskolen Betanien, begge i Bergen, blitt med i denne prosessen. Det vi ser, er at det ligger mange positive muligheter i utvidet samarbeid, og særlig ved å slå sammen virksomhetene. Noe av styrken ved at disse institusjonene snakker sammen, er at man til sammen har en stor bredde i fagområder teologi, misjon, diakoni, helse og sosialt arbeid. For MHS del er det jo veldig interessant om vi kunne styrke den diakonale profilen, særlig innen internasjonal diakoni. De tre diakonale høgskolene vil på sin side være interessert i å få del i den internasjonale profilen og det globale nettverket som MHS er kjent for, og som vi har tilgang til gjennom våre partnere innenfor NMS-nettverket.

4 MISJONSMARKA INTERVJUET MISJONSMARKA MHS JUBEL SAMARBEID REGIONALT En annen ting som gjør denne prosessen interessant, er jo det faktum at også Diakonhjemmet høgskole har et institutt i Sandnes. Dette gir regionale muligheter i Rogaland, som vi har sett på, for eksempel gjennom en fremtidig samlokalisering av studenter og ansatte. Som man hører, er det altså på dette tidspunktet først og fremst mange muligheter vi ser i dette. MHS er landets eldste private høgskole, stiftet i Hva skjer med skolens historiske identitet som en misjonærutdannende og misjonærutsendende institusjon? Vil ikke den forsvinne? 4/5 6/7 Hvis en først skal tenke regionalt, hvorfor da ikke fusjon med Universitetet i Stavanger (UiS)? Frem til i dag har UiS vært vår viktigste samarbeidspartner, både gjennom felles undervisningstilbud og felles forskningsprogram. Vi hadde imidlertid større ambisjoner for dette samarbeidet for noen år siden, men den prosessen brøt sammen. Noe av lærdommen er nok at det er krevende å skulle krysse skillet mellom statlig og privat del av utdannings- og forskningssektoren, i tillegg til at selve størrelsesforskjellen fort kan marginalisere MHS. Når det er sagt, registrerer jeg at UiS ved gjentatte anledninger har uttrykt ønske om å fusjonere med MHS, senest i Stavanger Aftenblad lørdag 1. november. Denne velviljen ønsker vi gjerne å svare på ved å fortsette å utvikle et godt samarbeid med regionens viktigste utdanningsinstitusjon. DET GLOBALE ENGASJEMENTET ER MHS SIN STYRKE Hvorfor dette ønsket om å bli større? Sies det ikke ofte at «small is beautiful»? Vi har lenge sagt akkurat dette: MHS har fått til imponerende mye som en relativt liten høgskole. Dette gjelder særlig innen forskning og publisering, noe som både henger sammen med en høy andel ansatte med doktorgrad og professorkompetanse, faktisk landets høyeste prosent på disse områdene. Slik går det en linje tilbake generalforsamlingsvedtaket til NMS i 1975, hvor man besluttet å oppgradere Misjonsskolen til høgskole på universitetsnivå. Som liten høgskole, kan vi manøvrere oss raskt, ta nye og riktige initiativ, og slik posisjonere oss godt i forhold til studenter og samarbeidspartnere i kirke, misjon og samfunn. I tillegg har vi utviklet en sterk prestasjonskultur hos oss. Vi har likevel en tydelig erkjennelse etter mange år med effektivisering og økt aktivitet, som til sammen har gitt MHS-skuta både god fart og retning, at alt dette krever i overkant mye av administrasjon og stab. Helt konkret vil for eksempel mange av våre administrativt ansatte være nødt til å beherske mange fagområder og fagsystemer, mens man bedre kan fordele dette på en større institusjon, og dermed oppnå større grad av konsentrasjon og profesjonalitet. Det har jeg liten tro på. MHS sin styrke er det globale engasjementet, noe som viser seg konkret i våre utdanningsprogrammer og hva vi velger å forske på. Vi ser det også gjennom den strømmen av master- og doktorgradsstudenter som kommer til oss fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Høgskolestyret ved MHS har videre bestemt at vi skal bli en enda sterkere global aktør i neste strategiperiode, og min opplevelse er at de tre andre høgskolene nettopp har sans for denne historiske bagasjen. Misjon og den globale kirke, både i historisk og aktuelt perspektiv, er dessuten vekstområder innen forskning. Denne utviklingen kan etter min mening bli enda sterkere dersom vårt faglige fokus kobles sammen med diakoni, helse og sosialt arbeid. Ikke minst NMS og andre misjonsorganisasjoner vil trolig ha stor nytte av kompetansen ved en slik institusjon. EIERNE AVGJØR Hvem skal til slutt ta en avgjørelse i denne saken? I løpet av november vil våre anbefalinger i mulighetsstudien bli forberedt for høgskolestyrene ved de fire institusjonene. Disse styrene vil da ta stilling til den videre prosessen i desember basert på våre anbefalinger. Dersom det blir gitt et positivt signal, hvor man for eksempel ber om at vi arbeider videre for en fusjon, så er dette en anbefaling som igjen eierne må ta stilling til i de første månedene i 2015, før konkrete planer utformes. Først etter dette kan man utarbeide avtaler mellom institusjonenes eiere. I vårt tilfelle gjelder dette NMS landsstyre. Det er derfor også på eiernivå, altså Landsstyret for NMS og styrene for de tre diakonale stiftelsene, hvor en siste beslutning vil måtte tas. Hva tenker studentene og de ansatte om prosessen som pågår? Så langt har både ansatte og representanter for studentene vært godt orientert, selv om det har vært en prosess som naturlig nok har vært ledet fra høgskolenes ledelsesnivå. Mitt inntrykk er at det har vært tillit til prosessen, og at man lett ser hvilke muligheter et utvidet samarbeid eller sammenslåing kan gi. Slik sett er man positivt avventende. Vi må likevel påregne at det er mange krevende spørsmål som vil dukke opp fremover, og som må håndteres for å finne gode løsninger. Min vurdering er at vi gjennom flere møter med Landsstyret og tett kontakt med ledelsen i NMS er i godt inngrep med slike spørsmål. Så får tiden vise hvorvidt det er klokt av MHS å søke denne typen forpliktende samarbeid eller sammenslåing. MHS JUBEL Den 10. september feiret MHS bygningsjubileum. Vi feiret at det eldste bygget vårt, Marie Føreids hus («Trebygget») er 150 år, at Hans Rabeonys hus («Murbygget») er 100 år og at Otto Christian Dahls hus (Biblioteket) er 50 år. I tillegg feiret vi også at fakultetsbygget, Henny Dons hus, stod ferdig for 31 år siden. Feiringen ble en jubeldag hvor tidligere MHS-ansatte, støttespillere og representanter for ulike samarbeidspartnere var invitert. Torstein Jørgensen og Kristin Fjelde Tjelle, begge MHS, formidlet skolens og bygningenes historie i ord og bilder. Gunnar Skadberg, lærer og forfatter, med oppvekst på «Misjonsmarka» i Stavanger, tegnet et levende og underholdende bilde av en fargerik og spennende barndom midt blant misjonsstudenter, generalsekretærer, hjemkomne misjonærer og internasjonale gjester. Helge Ole Bergesen, Universitetet i Stavanger, tok oss med til Stavanger på 1800-tallet, og med utgangspunkt i egen familiehistorie ble linjene mellom haugianisme og handel, misjon og shipping trukket. Vi vil benytte anledningen til å si TUSEN TAKK for alle gavene vi har mottatt i forbindelse med jubileet! Disse benyttes nå til å ruste opp aulaen med nytt alter og ny lesepult. RETTELSER, MISJONSMARKA I jubileumsnummeret er det noen feil i teksten, som vi ønsker å rette opp: SIDE 4: De første MHS-studentene bodde en kort periode i John Haugvaldstads hus i Østervåg (ikke Hillevåg). SIDE 13: MHS-studenten helt til høyre på bildet heter Jon H. Pedersen (ikke Helge Norrud). SIDE 13: Grunnsteinen for biblioteket ble lagt ned 9. mai 1959, men dette var da 100 års jubileet for andre gangs opprettelse av MHS i SIDE 15: Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) ble etablert i 1991 (ikke 1996).

5 MISJONSMARKA KONGAR FRÅ SABA MISJONSMARKA KONGAR FRÅ SABA AV SABA KOM DE Av Saba kom de konger tre, gull, røkels, myrra ofret de, syng me i jula. Tekst Magnar Kartveit Foto: Scanpix Dei er jo kjære figurar, og me ser for oss desse tre staselege kongane, der dei rir på stolte kamelar, dressa som statsmenn og pryda med krone og scepter. 4/5 8/9 Forteljinga om dei les me i Matteusevangeliet, kapittel 2. Dei kom til Jerusalem, naturleg nok, dei leita jo etter ein jødekonge, og han måtte finnast i hovudstaden. Der trefte dei kong Herodes, og han vart ikkje smigra av besøket, for det verste han kunne tenkja seg, var jo eit kongsbarn. For han var ein jødekonge ein konkurrent, og det ville han slett ikkje ha. VAR KONGANE KONGAR? Så blei dei styrde til Bethlehem, og der fann dei barnet, og bar fram gåvene sine, gull, røykjelse og myrra. Så for dei tre kongane heim att, ein annan veg, for ikkje å fortelja Herodes om barnet dei hadde funne. Men var dei i grunnen kongar? Og var dei tre i talet? Kom dei frå Saba? Matteus fortel ingenting om dette. Han seier dei var magoi, magikarar eller vismenn, ikkje kongar. Heller ikkje seier han kor mange dei var. Opphavet deira seier han er frå aust, anatolæ, der sola står opp. Så korleis visste Nikolai Fredrik Severin Grundtvig at Av Saba kom de konger tre når han ikkje kunne lesa det i Matteusevangeliet? KONGAR FRÅ UTLANDET I SALME 72 Grundtvig bygde på ein lang kyrkjeleg tradisjon frå Matteus og fram til 1871, då han skreiv Et barn er født i Bethlehem. Denne tradisjonen starta med eit enkelt spørsmål: Kan me lesa om dei vise menn andre stader i Bibelen? Svaret var enkelt for dei første kristne, for dei var vane me å lesa Det gamle testamentet om Jesus. Dei fann enkelttekstar som passa godt på Jesus, men i grunnen las dei heile Det gamle testamentet som ein tekst om han. Og i tråd med dette tolka dei også dei gamle salmane om Jesus. Opphavleg var mange av desse salmane tekstar om kongen i Jerusalem, men dei første kristne tolka dei om Jesus. Deriblant fann dei Salme 72, som tala om at kongar frå utlandet skulle kasta seg ned for kongen i Jerusalem og gi han gåver: Gull frå Saba. Dei vise menn kom jo med gull, og dermed var sambandet mellom Matteus 2 og Salme 72 sikra, og ein kunne vita meir om gjestene frå Austerland enn det Matteus røpa. Når evangelisten så fortel at det var tre gåver: gull, røykjelse og myrra, og Salme 72 talar om kongar i fleirtal, vart summen av dei to tekstane at det var tale om kongar, dei var tre og dei kom frå Saba. Kvar kom julesongens kongar frå? Dei kom frå Matteus, men like mykje frå Salme 72. Der fann Grundtvig dei, og slik varmar dei våre hjarte også i dag.

6 MISJONSMARKA ANDAKT MISJONSMARKA MHS ALUMNI HVA GJØR DU KRISTINE BRUNVATHNE AANESTAD ER JESUS «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh. 1:9). Tekst og foto: Karina Sanni Kristine Brunvathne Aanestad fulførte sin mastergrad i globale studier ved MHS i Nå jobber hun som fritidsleder i prosjekt under Ungdom og fritid, en seksjon i Stavanger kommune. 10/11 Jeg husker ennå den søndagen jeg ledet julegudstjeneste på Mangarano senter for spedalske på Madagaskar. Kirken var stappfull. Det kom folk fra landsbyen, og det kom spedalske. De var ikke smittefarlige lenger, men en del av dem hadde mistet nesen, ørene eller fingrene. Midt i kirken foran alteret sto det et juletre med levende lys, pyntet med gamle julekort fra Norge. Julaften ble feiret i kirken med juledrama, dikt og sanger. Det var rørende å høre på den flerstemte sangen. Da gudstjenesten var slutt, fikk alle på senteret utdelt drops i små pakker. De ble så glade at de jublet «Takk, og God Jul!» De var takknemlige for besøket av en prest på første juledag. Og de jublet i takk til Gud som ser alle, og som bryr seg om alle. FAKTA: Rivoniaina Razakandriana er konsulent for programmet evangelisering og menighetsbygging i Det Norske Misjonsselskap. Julen er mere enn krybben og stallen og leiet av halm Julen er mere enn klokkenes kallen og klingende malm Julen er Jesus, Guds sonofferlam, lammet som bærer vår synd og vår skam Julen er Jesus, julen er Jesus. Kristine skal med midler fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet starte opp en «Grønn kulturkafè» i Storhaug bydel. Kafeen er en kombinasjon av et kultur- og folkehelsetiltak med arbeidstrenings- og kvalifiseringstiltak for unge mennesker, forteller hun. Her skal det tilbys aktiviteter og kurs for og med ungdom, som vil fremme kompetanse og engasjement knyttet til helse og livsstil. Kafeen skal være et møtested for ungdom i bydelen, men er også åpen for naboer og alle andre. Storhaug er en stor og mangfoldig bydel med mange muligheter og enkelte utfordringer knyttet til levekår. Kafeen er ment å fungere som en mestringsarena for ungdom i bydelen, hvor vi vil ha fokus på positiv læring og opplevelser. KOORDINATOR FOR INTERNASJONAL UTVEKSLING Kristine er også koordinator for prosjektet European Voluntary Service (EVS) i Ungdom og Fritid. EVS er et prosjekt i EUs ungdomsprogram for uformell læring. Ungdom og Fritid i Stavanger er hvert år vertsorganisasjon for fire unge i alderen år fra ulike europeiske land, som jobber frivillig i organisasjonen i 12 måneder. Kristine koordinerer både innreisende og utreisende ungdommer som skal jobbe frivillig i et annet land. STUDENTENGASJEMENT ET PLUSS PÅ CV EN Kristine forteller at hun har fått god bruk for utdanningen fra MHS i sin nåværende stilling, spesielt i møtet med mennesker med ulik kulturell og erfaringsmessig bakgrunn. Hun under- streker at vervet som Studentrådsleder og andre verv ved MHS har vært gull verdt i arbeidslivet, og da spesielt med tanke på nettverksbygging og forståelsen av politiske strukturer. Hun vil derfor komme med en generell oppfordring til MHS-studentene: Engasjer dere i studentpolitikken! Det kan være alfa og omega i jobbsøkersituasjon, og ikke minst så er det utrolig kjekt og lærerikt. Engasjement smitter!

7 MISJONSMARKA MHS NYTT MISJONSMARKA MHS NYTT Tekst: Kristin Fjelde Tjelle/Gerd Marie Ådna DOKTORDISPUTAS OM FORKYNNELSE Grete Tengsareid Søvik forsvarte 4. november sin doktorgradsavhandling. Tengsareid Søvik har i sin forskning analysert åtte prekener holdt på NRK P1 i kirkeåret Hva hun ønsket å undersøke, var hvordan frelse fra synd ble forkynt. Videre har hun analysert forholdet mellom forkynnelsen og narsissistiske trekk i vår kultur. NYTT Opponenter var professor Berrnice Sundkvist fra Åbo Akademi i Finland og professor Paul Otto Brunstad fra NLA Høgskolen. Kommisjonsarbeidet har vært koordinert av professor Knut Alfsvåg, MHS. NYE MEDARBEIDERE Terese Bue Kessel er tilsatt som førsteamanuensis i praktisk teologi ved MHS. Bue Kessel har sin primære kompetanse innenfor internasjonal diakoni, og disputerte tidligere i år over en avhandling om kvinnebevegelsen Femmes Pour Christ i den evangelisklutherske kirken i Kamerun. Hun var stipendiat i praktisk teologi ved MHS i perioden Bue Kessel er nå sykehjemsprest ved Tasta sykehjem. Hun har i to perioder vært misjonær for Det Norske Misjonsselskap i Japan. Hun tiltrer stillingen 15. april. Vi er veldig glad for denne tilsettingen, sier rektor Bård Mæland. Terese Bue Kessel vil bli en inspirerende lærer for kommende prester og andre kirkelige ansatte. Hun vil også styrke diakonifeltet ved den praktisk-teologiske utdanningen, samtidig som hennes internasjonalt orienterte forskning vil bidra til å utvikle vårt globale engasjement. Ragnhild Lunde er tilsatt som spesialbibliotekar ved MHS Bibliotek. Hun tiltrer stillingen i løpet av januar. Lunde har også tidligere arbeidet ved MHS, i vikariat som høgskolelektor i religionsvitenskap. De siste årene har hun arbeidet som lektor ved St. Svithun videregående skole i Stavanger. Lunde er cand.philol. med hovedfag i religionsvitenskap. For tiden er hun også deltidsstudent ved bibliotekutdanningen ved Universitetet i Agder. STUDIETUR TIL ISTANBUL OKTOBER 2015 Istanbul er møtestedet mellom øst og vest, nord og sør. Her har romerske keisere og ottomanske sultaner bygget og bodd. Her har jøder og kristne på flukt fått husvære. Herifra har hærtokter dratt mot Budapest og Wien. Istanbul er aldri stille. Midt i mellom Europa og Asia, mellom Marmarahavet, Det Gyldne Horn og Bosporos ligger kirker fra 400-tallet og moskéer bygd av Mimar Sinan. Kulturen og handelen blomstrer: det er det perfekte sted for ei studieuke om religions- og kulturmøter. Uken avsluttes på Prinseøyene i Marmarahavet. Der vil vi sykle og kjøre hestedrosje, besøke gresk-ortodokse kirker og tenke over alt det vi har sett og opplevd i metropolen Istanbul. RAVINALA organiserer turen. Førsteamanuensis i religionsvitenskap, Gerd Marie Ådna er turleder. Før og etter turen vil hun forelese noen kvelder på MHS. Det vil være mulig å ta et 10 poengs studieemne. Programdetaljer og pris kommer senere DOKTORDISPUTAS OM FORKYNNELSE Grete Tengsareid Søvik har skrevet doktorgradsavhandling om forholdet mellom norske presters forkynnelse og narsissisme i vår kultur. Foto: Karina Sanni STUDIETUR TIL ISTANBUL Gerd Marie Ådna skal lede spennende studietur til Istanbul i oktober Foto: Gerd Maria Ådna 12/13

8 MISJONSMARKA SR-SIDEN MISJONSMARKA MISJONSARKIVET Hans C. Kvåle Studentrådsleder MHS 2014 FRA MISJONSARKIVET Tekst: Gustav Steensland SIDEN COMMUNITY LUNCH 14. oktober arrangerte vi noe nytt på Misjonshøgskolen, nemlig Community Lunch. Vi har erfart at det er lite studenter til stede i kantinen på skolen, også under lunsjen. Dette opplevde vi som dumt og ønsket å gjøre noe med det. I den forbindelse tok vi i studentrådet fatt på å oppdatere noe av møblementet i kantina. Vi byttet ut noen av bordene og stolene med sofaer og lenestoler. Vi satte sammen to sittegrupper, med mulighet og ønske om å utvide til tre. Tanken bak var å invitere studenter til å tilbringe mer tid i kantina. Rett og slett gjøre kantina til det møtestedet det har potensiale til å være. Samtidig tok rektor Bård initiativ til å innføre Community Lunch. Det fungerer slik at én gang i måneden spanderer skolen lunsj på alle studenter og ansatte. Målet er å styrke fellesskapet og skape en felles møteplass rundt måltidet. Før vi spiser holdes det et 5-10 minutters innlegg om verdier. Ansvaret for dette veksler mellom de ansatte og studentene. I skrivende stund har vi gjennomført dette én gang. Det var en knallsuksess! Jeg klarte å telle rundt 100 personer som hadde møtt opp. Vi måtte også ta i bruk klasserom, da det ikke var plass til alle i selve kantinen. Misjonsarkivet ønsker å bevare mest mulig av de trykksaker de ulike arkivskapere har produsert og utgitt. Ved katalogisering vil egenproduserte trykksaker komme i en egen serie. Bladet Hellige Jul ble utgitt av NMS i årene , og flere kunstverk fikk plass i hver årgang. Vi gjengir her forsiden på utgaven fra Kunstneren er F. Wathne, dvs. Frank Ingvald Wathne ( ) fra Stavanger. Bladet ble trykt i Det Norske Missionsselskaps trykkeri, Stavanger med Klichéer fra Dreyers reproduktionsanstalt. Omslag, titelblad og gummitryk fra Dreyers graf. anst. Kilde: Misjonsarkivet, kode MHS/A-1045/Xh. 14/15 I møte med studentrådsledere fra andre skoler rundt om i regionen og landet, føler jeg meg alltid heldig som får gå på en skole som gjør disse tingene for studentene sine. Andre studentrådsledere misunner den gode kontakten vi MHS-studenter har med de ansatte på skolen. Og jeg får ikke satt ord på hvor takknemlig jeg er for de ansatte, som gang på gang tar ansvar for at miljøet og fellesskapet på skolen skal være bra. Community Lunch er en god ting som jeg håper blir værende i mange år. Det er et steg i riktig retning for å styrke fellesskapet! Og vi er allerede i gang med å planlegge nye tiltak. Misjonsarkivet har hatt sine lokaler ved MHS siden Dets målsetting er bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) og nærstående virksomheter, personer og steder. Som åpent forskningsarkiv er det tilgjengelig for brukere fra inn- og utland. Se

9 MHS tilbyr nå emnet Administrasjon og ledelse som kveldskurs. Emnet gir 10 studiepoeng. Dette kan tas som et frittstående emne, eller det kan inngå i bachelorgraden kristendom, ledelse og menighetsutvikling (KLM). Hvordan lykkes med utviklings- og endringsprosesser i egen organisasjon? Med tydeliggjøring av organisasjonens primære oppgave som utgangspunkt, vil også mer praktiske verktøy, som for eksempel prosjektledelse og økonomistyring, bli tematisert. STUDERE ADMINISTRASJON OG LEDELSE VED MHS? EMNET GIR KUNNSKAP OM OG FERDIGHETER I: GRUNNLEGGENDE ØKONOMISTYRING UTVIKLINGS- OG ENDRINGSPROSESSER PROSJEKTLEDELSE Å PLANLEGGE ET UTVIKLINGSTILTAK PERSPEKTIVER PÅ LEDELSE OG ORGANISERING I DEN NORSKE KIRKE Å GJENNOMFØRE LEDELSESSAMTALER BASERT PÅ LØSNINGSFOKUSERT TILNÆRMING FORELESERE: Anne Brit Hatleskog. Administrasjons- og økonomisjef ved MHS. Tidligere kirkeverge og Det Norske Misjonsselskaps stedlige representant i Thailand. Sigurd Haus. Organisasjonspsykolog og forsker ved Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK). DATOER FOR FORELESNINGENE: 11.2, 18.2, 11.3, 18.3, 8.4, 15.4 KLOKKEN: MER INFORMASJON: eller kontakt studieveileder Sissel Gjøvikli EPOST: sissel.gjovikli@mhs.no TEL: ET GLOBALT KNUTEPUNKT GLOBALT MILJØ MED STUDENTER FRA HELE VERDEN Misjonshøgskolen er en vitenskapelig høgskole med studietilbud i teologi, religion, kultur, samfunn og interkulturell kommunikasjon. Studentene våre kommer fra hele verden. Som student hos oss kan du ta deler av utdannelsen ved samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika.